28
K L I M A O G BÆ REK RAF T
Kulturarv for en grønnere fremtid KULTURMILJØSEKTOREN SPILLER EN VIKTIG ROLLE I ARBEIDET MED Å BEGRENSE KLIMAGASSUTSLIPP, BÅDE NASJONALT OG INTERNASJONALT. EN ANNEN FELLES UTFORDRING ER Å BESKYTTE KULTURMINNER MOT ET KLIMA I ENDRING. RIKSANTIKVAREN PRESENTERTE I 2021 SIN FØRSTE KLIMASTRATEGI.
TEKST
Redaksjonen
– Kulturmiljøene våre er sårbare, sier riksantikvar Hanna Geiran. – I et endret klima er det nødvendig å gjøre tiltak for å sikre dem mot å bli ødelagt. Den gode nyheten er at kulturmiljøfeltet også kan være med på å redusere klimagassutslippene. Her har vi verdifull kunnskap og spisskompetanse, og vi vil bidra i dette viktige arbeidet og være en tydelig stemme i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning 2021–2030 har flere målsettinger for hvordan kulturmiljøforvaltningen skal håndtere klimautfordringene samfunnet står overfor. Mer ekstremvær, varme og fukt de neste tiårene vil true utsatte og verdifulle kulturminner i Norge. I tillegg er det viktig å senke klimagassutslippene raskt. Gjenbruk av eldre bygninger fremfor å rive og bygge nytt, kan bidra betydelig til å redusere utslippene. Det viste for eksempel rapporten Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede (2020), som ble utarbeidet av SINTEF på oppdrag fra Riksantikvaren. Klimatilpasning og reduksjon av utslipp Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljø forvaltning består av to deler. Første del dreier seg om hvordan bevaring og gjenbruk av bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Andre del har som tema hvordan vi kan beskytte utsatte kulturminner mot et klima i endring, redusere skader og i noen tilfeller gå til det skritt å dokumentere det som vil gå tapt. Klimastrategien har flere mål og anbefalinger for kulturmiljøforvaltningen, og mer spesifiserte satsninger og eksempler.
Klimaendringene gjør at kulturmiljø blir utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øker risikoen for skade. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser. Bygningenes levetid Byggsektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien, og potensialet for økt sirkularitet i næringen er stort når vi skal omstille til et lavutslippssamfunn. Tiltak som forlenger levetiden til bygg, og dermed sikrer at ressursene i byggene brukes lengst mulig, er viktige tiltak i en sirkulær økonomi. Kulturmiljøforvaltning står for sirkulær økonomiske prinsipper, og har gjort det i alle år. Jevnlig vedlikehold, god håndverkkompetanse og bruk av materialer med høy kvalitet gjør at bygninger og kulturmiljø kan brukes lenge. – Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klima utfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.
