Rørosnytts julemagasin by Rørosnytt

RĂ¸rosnytts julemagasin

RĂ¸rosnytt.no Nettavisen for RĂ¸ros

Jul feires i nesten hele verden. I midtøsten ligger alle stedene der begivenhetene fant sted, som gjør at verden feirer jul. Slik sett er julen mest deres. Jeg våger likevel påstanden om at ingen steder er det mer jul enn på Røros. Når snøen ligger i gatene og lysene kommer på åpenbares selve bildet på hva jul er. Midt i den mørkeste tida på året lyser Bergstaden opp. Man kan stå i gatene på Røros og se 100 postkort i minuttet. Her trenger vi ikke å lete etter julestemningen. Nå er det ikke bare idyll knyttet til julen heller. Julen er en del av livet, og en del av livet foregår i julen også. Julen er ikke fritatt for hverken tragedier eller tunge minner. Julen er ikke fritatt for stress, kjedsomhet eller ensomhet heller. Noe er kanskje vanskeligere i jula enn ellers. I jula gjør det ekstra vondt å ikke strekke til. Det svir i sjela når man ikke kan kjøpe gavene man ønsker, når man ikke kan kjøpe fin julemat, fine juleklær eller gå på fine julefester. Blant oss er det noen som tar tak i dette. De besøker ensomme, inviterer på middag og gratis fest. De er julens helter. Jeg mistenker at de kanskje har best jul av alle. Rørosnytt gikk ved årets start over til å abonnement. Vi har sett at det var et riktig valg, og at Rørosnytt har blitt mer levedyktig. Derfor er det ekstra hyggelig å sende ut et gratis magasin til alle nå før jul. Takk til alle abonnenter, og hjertelig velkommen til alle nye som kommer til. Dere gjør det mulig for Rørosnytt å eksistere. Vårt håp er at du skal kose deg med Rørosnytts julemagasin. Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Galleri Galåen

Røro

snyt

Netta

visen

t.no

for

Røro

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Du kan lese mer om sakene i julemagasinet på rorosnytt.no i førjulstiden og i romjulen. Riktig god jul fra alle oss i Rørosnytt!

JUL HOS LILLE RØROS

........................................02

KULISSEBYEN RØROS

........................................14

KLENODIUM I KASSER

........................................22

GLEDER SEG TIL JULEHANDELEN ........................................40 MILJØNISSER PÅ JULEMARKED

........................................52

JORDMOR, TANNTREKKER OG JUNGELDOKTOR

........................................56

EKSLUSIVT Å VÆRE I BREKKEN

RØROSHYTTA SATSER FRISKT

Nissen som mistet trua på seg sjøl

Under Julemarkedet viser SommerRohde forestillingen “Nissen som mistet trua på seg sjøl”. Forestillingen vises i Bentgården på Flanderborg 7. og 8. desember. Tekst og foto: Tove Østby

issen som mistet trua på seg sjøl har blitt vist i Bentgården i desember to år tidligere; i 2016 og 2017. I november i fjor var forestillingen på turné med Den Kulturelle Skolesekken. Men i år er nissene altså tilbake på Røros. I Bentgården bor det en liten fjøsnisse med grå kofte og bukse, grå votter og rød topplue, som heter Bentgårdsnissen. Han har mista trua på seg sjøl som nisse. Han hører ofte at flere og flere mennesker ikke tror på nisser, og når ikke menneskene tror på de begynner nissene å forsvinne. Han lukker øynene, og i det han åpner dem igjen står det ei nissejente foran ham. Hun vil hjelpe ham med å få tilbake trua på seg sjøl og på nisseslaget sitt. Vil nissen klare å å tilbake trua på seg sjøl? Og vil menneskene begynne tro på ham igjen?

Karianna Sommero og Åsmund Lockert Rohde er SommerRohde

stykket som vi håper kan bli med på å gi julestemning til barn og voksne, sier Karianna Sommero. «Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Med på forestillingen er det nesten

den samme gjengen som tidligere år. Det er Karianna Sommero som Nissejenta, Åsmund Lockert Rohde som Bentgårdsnissen og Lars Anda Berg på piano. I år har de fått med seg Einar Kjensmo Fuglerud på gitar. Kostymene er laget av Liv Lockert. - Vi spiller kun på Røros i år, så hvis man vil få det med seg, så er det lurt å bestille billetter, sier Karianna. Hun legger til at dette er en utendørs forestilling. Det kan være lurt å ta med seg godt med klær.

- I år har vi i enda større grad enn før, fokus på sang og musikk. Derfor er det skrevet en ny sang til RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 1

Ragnhild Bjerkan i julekroken sin hos Lille Røros.

Jul hos Lille Røros Tekst og foto: Tove Østby

river av Lille Røros, billedkunstner Ragnhild Bjerkan, er klar for den første julen i Skjerdingstadgården. Lille Røros er en galleributikk som har litt av hvert som fint kan brukes til gaver. Ragnhild har gledet seg til førjulstiden lenge, de første juletingene kom på plass i butikken i oktober. Høner Lille Røros åpnet til påske i år. Bjerkan fant fort ut at det måtte være mer for salg i galleributikken, enn egne malerier og produkter med hennes egne motiv. Da butikken åpnet til påske, var det blant annet med høner og haner i flere farger og flere størrelser. Dette er produkter som er populære hele året, og nå blir det julehøner. I tillegg er det kjøpt inn mange interiørartikler. Før jul er hyllene bl.a. fylt opp med håndlagde nisser, og julesåper med Blåfjellmotiv. Ragnhild samarbeider med Såpeheksa på Hitra, som lager såper hjemme på kjøkkenbordet. Såpene er veldig populære hos Lille Røros. Brett I vår satte Ragnhild serveringsbrett med selvmalte Rørosmotiv i produksjon. Brettene har vært en bestselger fra dag en. Brettene finnes i tre størrelser, små frokostbrett og to typer store brett. Noen av brettene har julemotiv som huggubuvær på Flanderborg, lys og granbar, Trygstad Bakeri og konditori og Fjellpryd, som ligger litt lenger ned i Kjerkgata enn Lille Røros. Juletreet er på plass og er med på å skape god jules-

R ØROSNY T T NR .3 2019

temning i galleributikken, med pakker under treet. Julestemning skaper også kjelkene som det finnes et visst antall av. Selvproduserte islykter pynter opp utenfor butikken. - Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i vinteren, men akkurat når jeg er på Røros så elsker jeg vinteren, for her synes jeg den passer så godt, sier Ragnhild Bjerkan. I sommer hadde Lille Røros besøk av mange som var lei seg for at det ikke var salg av juleting om sommeren på Røros. Nå har Ragnhild laget en helårs julekrok innerst i butikken. Her er det bl.a lykter, engler og nisser. Innpakningspapir Ragnhild har et eget innpakningspapir med sine motiv på; Rørospapiret. Hos Lille Røros er det flere julegavetips. Butikken har kjøpt opp restlageret av Rørosspillet. Kunstkalenderen 2020 har et antall på 500 stk. Både Rørosspillet og Kunstkalenderen kan fås ferdig innpakket i Rørospapiret. Ragnhild er veldig glad i julen. I årene hun har jobbet som kunstner har hun aldri fått tid til å pynte hjemme. Hun pynter til moren sin når hun kommer dit, men med Lille Røros får hun glede seg med jul og julepynt hele veien før jul. Det passer henne utmerket, dette synes hun er koselig. - Jeg kunne egentlig ha bodd her, for jeg trives så godt i butikken min, sier Ragnhild, som hver dag får hyggelige tilbakemeldinger på Lille Røros.

RÃ&#x2DC; RO S NY TT NR. 3 2 019 3

Gruvklokka ringte julen inn Klokken 17.00 på julaften, ringte Johan Falkberget i sin tid julen inn med gruvklokka fra Mugg. Den står fortsatt på tunet på Ratvolden. Åse Berg og Jon Ryen tok opp igjen denne tradisjonen på julaften for noen år siden.

Gruvklokka på Ratvolden

Tekst og foto: Tove Østby

1936 fikk Johan fraktet klokka ned til Ratvolden. For å ta vare på den. Senere fikk han klokka av Røros Kobberverk. Ved starten av Gruvrennet den 29. mars i 1936 brukte Johan gruvklokka for første gang. I alle år etterpå ringte Falkberget

julen inn med gruvklokka fra Muggruva. Folket i bygda kunne på julaften gå ut på trappen og høre julen bli ringt inn på Ratvolden. Ihvertfall dersom været stod riktig vei. Det var et godt stykke til nærmeste kirke. Gruvklokka ble også brukt på nyttårsaften. Ved midnatt ringte

Johan inn det nye året med gruvklokka. Når det kom spesielle gjester til Ratvolden ble de ønsket velkommen med ringing fra gruvklokka. Kilde: falkbergets-rike.no. Artikkelen Jul i Falkbergets rike.

Vinterens snørydding ble plutselig morsomt!

Få med gratis

universal brøyteskjær ved bestilling i 2019!

Pris fra 56 990,Besøk oss på autotomta eller ring tlf 46 53 25 25 4

R ØROSNY T T NR .3 2019

18 BUTIKKER

KAFETERIA

APOTEK

VINMONOPOL

ÅPENT 9-19(18) • MEGA 8-20 (18)

Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 72 41 13 82

Tlf: 91 81 03 35

Tlf: 94 85 95 04

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 72 41 10 15

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 04 560

Tlf: 94 86 23 79

Tlf: 72 41 33 60

Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Tlf: 94 86 83 74

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 92 89

Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopsenter.no • tlf.: 40 00 12 90

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 5

Linda Loktu og Stein Vidar Kommandantvold med trofeet som viser at de har vunnet VM i Rørospols tre ganger.

Dansegleden er viktigst

ansehelg på Vauldalen med VM i Rørospols er et arrangement videreført fra “Brekkendagan”, som ble arrangert frem til midten av 1990-tallet. Dansehelga har mer fokus på dans enn det Brekkendagan hadde, selv om VM i Rørospols bare er en liten del av dansehelga. I høst ble dansehelga arrangert for 13. gang. Arrangementet er et samarbeid mellom Vauldalen Fjellhotell og Brekken Spell- og Danselag. Det betyr mye for Linda og Stein Vidar å ha fått trofeet. - Vi har nådd et mål, sier Stein Vidar Kommandantvold.

I høst vant Linda Loktu og Stein Vidar Kommandantvold VM i Rørospols for 3. gang, og dermed fikk de vandretrofeet til odel og eie. Trofeet, som er laget av keramiker Per Sverre Dahl, har fått fast plass i kjøkkenet på Kommandantvollen. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .3 2019

- Vi konkurrerer mot gode dansere. Grovt sett danser vi mot de samme, som vi danser mot om vi er med på kappleik og tevler. Litt prestisje er det jo, sier Linda Loktu. Hun legger til at det er fint at trofeet havner på Røros. Hun mener det er helt rett at det har kommet hjem til Stein Vidar, som har danset mye og som har lært seg dansen i tradisjon. Generasjoner Polsdansen har gått i generasjoner på gården Kommandantvollen. Da Stein Vidar var tenåring lærte han å danse av sin mor på det gamle fjøsgolvet. Moren hadde lært pols på samme måten av sin mor, i såmmårstuggu på gården. Linda lærte Rørospols på kurs hos Bondeungdomslaget (BUL) i Nidaros tidlig på 1990-tallet.

- Da var veien kort til Røros for oss unge studenter som var fri og frank, og ble bitt av basillen. Polsen er som ei gift i blodet. Du blir ikke fri den, sier Linda.

Du blir ikke profet i eget land. Det ødelegger ikke for oss. Vi har voldsomt glede av dansen. Det er vel det folk som kommer og skryter ser, sier Linda.

Det ble turer til Røros på Rørosmartnan, Brekkendagan og Rørosleken. Landsfestivalen ble arrangert på Røros i 1994, og der var Linda med.

Rørospols Som så mye annet kom Rørospolsen til Røros med gruvedriften. Det er flere teorier om hvordan dansen oppsto, men den skal ha tilknytning til polsk dans. Dansen er beslektet med polskan i Sverige som også dyrkes den dag i dag. Polsen oppsto på Røros men den kom hit via innflyttere. Dansen slo rot og ble dyrket bredt og slo an. Dansen har holdt seg helt til vår tid i tradisjon.

- Polsen har ikke sluppet taket siden. Det nytter jo ikke, sier hun. Linda var borte fra miljøet i 14 år mens hennes fire barn vokste opp. Men etterhvert måtte hun tilbake til polsen. Polsen er som et drivstoff og ikke noe annet kan måle seg med den. Det blir ikke det samme å danse en swing. - Vi har danset såpass mye og blir aldri lei. Man blir varm og svett, men man blir ikke “klar”, sier danseparet. Linda synes det er en ære å få følge polsdansen videre. Det er en forpliktelse og en glede. Det er ikke statuer og premier, men dansegleden som er viktigst for Linda og Stein Vidar, og de ønsker at flere unge skal rekrutteres til dansen og føre tradisjonen videre til nye generasjoner. Fem år Linda og Stein Vidar har danset sammen i fem år. Det gikk ikke lang tid fra de begynte å danse sammen til de vant sitt første VM i Rørospols, i 2015. Deretter er de blitt verdensmestere i 2017 og 2019. I tillegg har de vunnet Trøndelagskappleiken i sin klasse et år, og en seier og en andre plass på Landskappleiken i B-puljen. - Vi danser godt sammen, og har enorm danseglede. Drivkraften ligger ikke i det å vise seg frem, men i selve dansegleden. Vi får veldig mye skryt når vi er på festival eller på kappleik, vi blir “nedrent” av folk fordi de synes vi danser så godt sammen. Flere har sagt at de reiser til Røromartnan bare for å se oss danse i Sangerhuset. Men det sitter litt lenger inn å få skryt fra Rørosingene.

Jul og dans på lokalet hørte sammen tidligere, dette er en juletradisjon som er blitt delvis borte de siste årene. - For 20 - 25 år siden var det dans i julen på alle lokalene. Da var det stort sett mye gammeldans rundt omkring. Sjette-dagen var det liv i de fleste lokalene, sier Stein Vidar. Kommandantvollen Linda og Stein Vidar bor og feirer jul på Kommandantvollen. Gården er sporet tilbake til 1688. Dengang het gården Fiskervollen. I Rørosboka står det at gården fikk navnet Kommandantvollen da den kom i Familien Commendants eie en gang på 1700-tallet. Stein Vidar er 11. generasjon Kommandantvold, han tok over gården etter sine besteforeldre. Gården er en gammel ferdasgård. Under Rørosmartnan kommer forbøndene gjennom tunet. Den gamle ferdasveien har gått rett igjennom gården i flere hundre år. - Det er en fin seanse. Vi sto her i fjor da Tydalingene kom, sier Stein Vidar. Linda og Stein henter juletre fra egen tomt. Treet blir pyntet med lys fra svunnen tid. Et år var det bare levende lys på treet, lys fra barndommen til Stein Vidar sin mor. Begge to er glad i julen, og det er lett å få til god julestemning på en gammel gård. Det pyntes med fakler, nisser, slede og granbar ute.

Öppet

HÄRJEDALENS FJÄLLMUSEUM

21 dec - 23 dec 25 dec - 30 april Se fjallmuseet.se för detaljer! RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 7

Elon har blitt større Elon Røros utvidet lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpnet ny butikk den 8. november. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper. Tekst: Iver Lillegjære

De ansatte gleder seg over ny butikk. Foto: Iver Lillegjære

et var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop MidtNorge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros. Brende sier at de på sikt skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke være helt konkret på hva slags varegrupper det dreier seg om enda. - Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han. Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flinke til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker kundene har. - Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han. Brende sier at juleutstillingen kom på plass samtidig med nyåpningen den 8. november. - Vi markerte åpningen i november med juleutstillingen og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

R ØROSNY T T NR .3 2019

Elon Røros har en egen avdeling med gamingutstyr. Foto: Eirik Dalseg

VELKOMMEN HJEM TIL OSS! ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 9

Går et spennende år i møte

Aina Haugom Nordfjell er 24 år gammel og er født og oppvokst på Røros, i en reindriftsfamilie i Gåebrien sïjte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt). Hun har hatt skolegangen sin på Røros og har de tre siste årene tatt en bachelor i Tromsø. Nå er Aina tilbake på Røros og i år er hun å se på Norge Rundt hvor hun viser reindriftas hverdag, samtidig som hun er en samisk veiviser. Tekst og foto: Jenny-Krihke Dagsten Bendiksen

eg bor for tiden i en koffert. Delvis i Kautokeino, delvis på Røros og litt overalt egentlig, sier Aina mens hun humrer litt. Aina sier at selv om det å reise og oppleve nye ting står høyt på lista, så er nok “heme på fjella” den plassen som står Ainas hjerte nærmest. - Jeg er glad i å være ute i naturen på fritida. Jeg liker å gå turer i skog og mark både alene, med hundene eller med venner, forteller Aina. Kultur står også Aina nært, og som Aina selv sier så - liker jeg å se på meg selv som en kulturkræsj, hvor jeg har fått litt av hvert gjennom oppveksten min. Jeg er et produkt av den samiske kulturen i møte med den norske. Aina sier hun er takknemlig som har fått tatt del i begge kulturene og hun identifiserer seg derfor ikke som bare det ene eller det andre, for må man egentlig velge?, spør Aina seg. 10

R ØROSNY T T NR .3 2019

- Jeg tenker at å være litt av begge deler er en berikelse, og at jeg ikke trenger å være så kronisk samisk eller kronisk norsk. Det viktigste er at jeg er kronisk meg selv. At det er viktig å være sin egen utgave ved å være seg selv, har Aina helt rett i. Er det noe som er viktig for Aina, så er det båatsoe (reindrift). - Jeg er jo oppvokst med båatsoe og den er på mange måter mitt viktigste bånd til min samiske identitet, sier Aina. Dette gjenspeiler seg også i TV-programmet Norge Rundt som følger Aina og hennes liv med båatsoe. - Båatsoe er hjertesaken min, og det å formidle og vise fram hva båatsoe handler om synes jeg er så viktig. For det er så mye uvitenhet, myter og fordommer om båatsoe. Og den eneste måten å motbygge det på, er å ta dem inn og vise dem hvordan det egentlig fungerer, forklarer Aina.

Aina har i de tre siste årene tatt en bachelor i Ledelse, innovasjon og marked i Tromsø. Derfor har hun ikke hatt mulighet til å vært med på fulltid i den daglige driften selv. Derfor har Aina også et ønske om at Norge Rundtsatsingen skal bidra til å utvikle sine perspektiver når det kommer til båatsoe. - Det er en læringsprosess som jeg tenker er bra for min del, men som også andre kan ha godt av å se. For man får ikke det ordentlige innblikket i båatsoe ved å for eksempel bare lese om det i avisa. Men jeg vil vise det fra vår side, om hvordan vi opplever ting, og ikke minst hvordan jeg som jente opplever ting. Aina sier det finnes mye uvitenhet om samer, og hun tror at alle samer i dag er en liten “veiviser” som må undervise andre om sin egen identitet og kultur. - Dette er noe jeg også har følt på. På ungdomsskolen så husker jeg at jeg hadde undervisning for klassen min om saepmie, samisk språk, samiske næringer og så videre, forteller Aina. Hun synes det er viktig å bryte denne uvitenheten, og i løpet av dette skoleåret så gjør Aina nettopp det. I løpet av dette skoleåret er Aina en samisk veiviser, som går ut på at samiske ungdommer reiser rundt til skoler og andre arenaer for å informere om samisk kultur og samfunnsforhold. - Det som er så utrolig viktig med denne ordningen er

at vi får reise rundt i Norge og fortelle historier fra vårt ståsted og slik vi har opplevd den, sier Aina. I forhold til at Aina både er samisk veiviser og aktiv i Norge Rundt, så sier Aina at hun tror dette blir et veldig hektisk år. Aina sier det kan bli en utfordring, med tanke på at hun kommer til å få mange nye inntrykk som både veiviser og aktiv i Norge Rundt. - Det kan bli utfordrende, men samtidig så tror jeg det kan bli innholdsrikt. Jeg forventer en slags personlig vekst når dette året er over. Jeg forventer å se mye, oppleve mye og være borti mange forskjellige situasjoner, og komme ut av det som en mer erfaren person, sier Aina. Hun er usikker på hva framtiden bringer, men hun sier hun ønsker å jobbe med næringslivet og med folk. Aina sier også at hun ønsker å bruke dette året på å tenke over om hun skal ta over driftsenheten i båatsoe eller ikke. - Jeg vil at barna mine skal få vokse opp med båatsoe slik som jeg har gjort. For det har virkelig vært en fantastisk oppvekst som ga meg perspektiv på livet og naturen, som jeg ikke ville fått ellers. Aina sier hun gleder seg til å se hvordan dette året går, og det gjenstår å se hva fremtiden bringer.

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 11

å Vi henter p er alle adress for deg!

Varetaxi

Vi kjører daglig mellom Røros - Trondheim - Røros - Tynset Vi tar alle oppdrag for private og bedrifter

R ØROSNY T T NR .3 2019

VI TAR ALLE BILMERKER PRØV OSS PÅ PRIS

Verksted: EU-kontroll og service Tlf: 48 50 60 30

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 13

Kulissebyen Røros Røros er et populært sted for film og TV-innspillinger. I mars i år ble julelysene tent i gata, da det skulle spilles inn scener til Netflixserien, Hjem til Jul. Det er en orginalserie fra Netflix. Tekst: Tove Østby

tillegg til julepyntet gate ble det plassert et stort juletre nederst i gata, og ved Plattingen ble det rigget til julemarked.

En av hovedpersonene i Netflixserien, Hjem til Jul som ble innspilt på Røros i mars 2019. Foto Netflix

Utmark I september foregikk det opptak til TV-serien “Utmark” i området rundt Øvre Storwartz. Utmark er en ukonvensjonell dramakomedie som finner sted i en liten norsk bygd, litt nord for ingenmannsland.

En friluftelskende spritsmugler, en konfliktsky lensmann, en alkoholisert sauebonde, en gudsforaktende pastor, en sørgende hallik… alle kjenner alle i dette lille, isolerte hjørnet av landet. En optimistisk skolelærer flytter til bygda, og ser frem til en ny start i livet. Men stemningen er merkelig og vill her oppe i nord. Og på et lite sted, går det ikke alltid bra for utenforstående…

En sau er bitt i hjel på beite. En hund har rømt. En kone forlater sin mann. Slik begynner hevnspiralen, som omfatter en hel bygd.

Serien i åtte deler er skapt og skrevet av danske Kim Fupz Aakeson (En ganske snill mann, Kraftidioten) og regissert av is-

Den beste gaven til den du er glad i!

GAVEKORT Bergmannsgata 32, Røros - Tlf: 73 10 91 00 14

R ØROSNY T T NR .3 2019

landske Dagur Kári (Voksne mennesker, The Good Heart, Historien om den sjenerte giganten). Utmark er produsert av Finn Gjerdrum og Stein Kvae fra Paradox og er en originalproduksjon fra HBO Europe. Eli Sjursdotter Røros har ved flere innspillinger blitt brukt som kulisser. “Eli Sjursdotter”, en svart/hvit-film etter en roman av Johan Falkberget ble spilt inn i 1938. 31.oktober samme år hadde filmen norsk premiere på Eldorado kino i Oslo. Eli Sjursdotter ble spilt av den norsk/svenske skuespillerinnen Sonja Wigert. Hun spilte inn over 30 spillefilmer i perioden 1934 til 1960. Under 2.verdenskrig var hun spion. Fra 1941 samarbeidet hun med motstandsbevegelsen og fra 1942 var hun svensk spion med dekknavnet “Bill”. Målet hennes var å frigi faren fra Grini, og sikre utreisetillatelse for broren Knut Wigert som gjorde tjeneste i Kompani Linge. Det har vært flere innspillinger i Røros av Johan Falkbergets romaner. “Den fjerde nattevakt” ble spilt

Veil 250,stjernemønster i angora/ull • Størrelse: one size • Farge: sort Pulsvarmere (par) • Størrelse: one size

199,199,JULEKAMPANJE

Pulsvarmere (par) Veil 250,-

Stabil tøffel i ullfilt

inn for Fjernsynsteateret i 1960. “An-Magritt” med Liv Ullmann i hovedrollen ble spilt inn i 1969. Pippi Langstrømpe I 1968 ble de første episodene av Pippi Langstrømpe feirer jul spilt inn på Røros. Vinterscener ble spilt inn bl.a. i Sleggveien og på Flanderborg. Mange har nok barndomsminner om den store snøballen som Pippi sende i vei etter tyvene nedover Sleggveien. Den første Pippi-episoden ble vist på Svensk TV 8. februar 1969. Jul i Blåfjell Adventskalenderen “Jul i Blåfjell” ble filmet på Røros i 1999, serien ble sendt første gang før jul samme året. Veien til Blefjell gikk opp Sleggveien. Under Gullruten 2000 ble serien kåret til beste TV-drama. I tillegg fikk et album med musikk fra serien Spellemannprisen for 1999. Dette ble en populær adventsserie og ble sendt på NRK før jul flere ganger. Skuespillere som spilte i serien var bl.a. Monna Tandberg - Dronning

Fjellrose, Espen Skjønberg - Erke, Ekko-Ekko - Nils Ole Oftebro, Blåfar - Paul Ottar Haga, Turte - Suzanne Paalgård, Tvilling - Mikkel Gaup, Mjøltyt - Jon Skolmen, Molte - Erik Hivju, Kåre Eyolf Olsen Jr. - Geir Kvarme, Mamsen - Grete Kausland og Lillegutt - Johannes Joner. Andre innspillinger som har vært i Røros er bl.a: 1970 - “En dag i Ivan Densovitsj´liv”. Basert på boken “En dag i Ivan Densovitsj´liv” av Alexander Isajevitsj Solsjenitsyn. En “fangeleir” som ble bygd ute på myra ved Storwartz skulle forestille Sibir. 1973 - “Et Dukkehjem” av Henrik Ibsen. Jane Fonda hadde rollen som Nora.

Veil 250,-

699,699,-199,• God åpning, enkel å ta på med Pulsvarmere og pannebånd • Praktisk borrelås Veil 899,-

• God åpning, enkel å ta på Stabil tøffel i ullfilt Gi en julegave som varmerVeil 899,-Pannebånd • Innersåle med sauepels • Innersåle med sauepels Veil 250,stjernemønster i angora/ull • Farge: sort, lys beige, rød • Praktisk borrelås Farge: sort • Størrelse: 35-46 • Farge: sort,one lyssize beige, rød Størrelse: Pulsvarmere (par) • Størrelse: 35-46

199,Veil 250,-

PUTEKRIG - gi en Tempurpute i julegave • Riktig tøffel pute bedrer sovestillingen Stabil PUTEKRIG - gii ullfilt en Tempurpute i julegave

699,-

og Godnattesøvnen åpning, enkel sovestillingen å ta på • Riktig pute bedrer •• Våkn opp med uthviltsauepels og klar Veil 899,Innersåle og nattesøvnen Praktisk • Våkn oppborrelås uthvilt og klar • Farge: sort, lys beige, rød • Størrelse: 35-46

-25% -25%

Gjelder alle soveputer

alle soveputer Vikingsalve - beskytterGjelder og pleier huden •Vikingsalve Unik sammensetning islandske urter - beskytter og pleier huden PUTEKRIG - gi en Tempurpute i julegave •• Kan på: sår/tørrislandske hud, Unikbrukes sammensetning urter Riktig pute bedrer sovestillingen eksem, kviser, innsektsbitt, 199,• og Kannattesøvnen brukes på: sår/tørr hud, munnsår m.m.innsektsbitt, Veil 259,• Våkn oppkviser, uthvilt og klar eksem, 199,• Antiseptisk og lindrende munnsår m.m. Veil 259,•• For hele familien, også dyrene Antiseptisk og lindrende -25% 60 ml

• For hele familien, også dyrene

60 ml Gjelder alle soveputer

Følg oss på vår nettbutikk: Kampanjeprisene gjelder til 24.12.2019 BANDA - OFFENTLIGBesøk GODKJENT HELSEFAGHANDEL Facebook/bandakjeden www.banda.no Følg oss på Facebook/bandakjeden

Besøk vår nettbutikk: www.banda.no

1997 - TV-produksjonen “Disney Time” 1998 - “Siberia”, komedie.

nederlandsk

Nå kan du

Vikingsalve - beskytter og pleier huden Nå kan du bestille dine • Unik sammensetning islandske urter bestille dine reseptvarer • Kan brukes på: sår/tørr hud, eksem, kviser, innsektsbitt, på banda.no 199,- reseptvarer munnsår m.m. Veil 259,på banda.no • Antiseptisk og lindrende BANDA - OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL • For hele familien, også dyrene 60 ml

Kampanjeprisene gjelder til 24.12.2019

Nå kan du bestille dine reseptvarer på banda.no

BANDA - OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL Følg oss på Facebook/bandakjeden

Besøk vår nettbutikk: www.banda.no

Kampanjeprisene gjelder til 24.12.2019

Historisk kilde: Artikkelen “Film og TV” på www.bergstaden.org.

God jul og godt nytt år! Julegavene får du hos oss! Spennende praktiske matgaver i alle prisklasser!

Ragnhild Bjerkan har Pippi Langstrømpe på veggen i butikken sin Lille Røros. Foto: Tove Østby

post@galaavolden.no RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 15

Feirer 50 år

Røros snøscooterklubb har 50-årsjubileum i år. Klubben ble stiftet 16.februar 1969, og er Norges eldste snøscooterklubb på fastlandet.

Tekst og foto: Tove Østby

løpet av disse 50 årene har det vært forandringer for klubben. I begynnelsen var det ikke restriksjoner på noe, før Motorferdselloven kom i 1977. Formål På årsmøtet i mai i stiftelsesåret ble det vedtatt at formålet til klubben var å være interesseklubb for snøscootereiere og snøscooterinteresserte i Rørosdistriktet. Klubben skal - arbeide for en fornuftig bruk av snøscooteren i balanse med natur, dyre og planteliv, grunneierinteresser og samfunnsinteresser, - arbeide for tilrettelegging av snøscooterbruk i fastlagte løyper og på lukkede områder, og medvirke til lovlydighet gjennom informasjon, opplæring og holdningspåvirkning. Klubbens medlemmer stiller seg selv til disposisjon med snøscooter for samfunnsnyttige redningsog ettersøkningsoppdrag. Likeså til humanitære transporttjenester for eldre, handikappede, lag og foreninger. Klubbens formann og styre fatter avgjørelse når oppdrag skal utføres i klubbens regi.

Arnfinn Sorken, Kjell Ove Bonde, Rolf Selliseth og Kristian Tiller Bukkvoll trives i snøvær Buer Tidligere hadde snøscooterklubben ulike oppdrag. Blant annet kjørte de material til buer, og kalket sure vann i fjellet. Ei av buene det ble kjørt material til, er Roastbua ved Øvre Roasten i Femundsmarka. Bua hadde ligget nede i mange år. Stokkene ble kjørt innover og bearbeidet der. Det ble kjørt material til flere buer i Flensmarka og Femundsmarka, som Furubakkbua, Langmyrbua, Gubbtjønnbua, Grunnhåbua og Revsjøbua. Flere av buene ble brukt under skogsarbeid i sin tid. Lorthølbua ved Nordviken var et restaureringsprosjekt som gikk over flere år. Områdekart Sammen med Politiet og Redningstjenesten laget Røros

snøscooterklubb på 1990-tallet et områdekart. Kartet ble laget for at man kunne søke i marka dersom noe skjedde. Røros kommune ble delt inn i roder. Det ble plukket ut personer som bodde i området og som hadde scooter. Maks 5 personer fikk være med ut dersom det hadde skjedd noe, det var en fra Politiet, en med scooter, en fra Fjellstyret, en fra Røde kors og en kjentmannen. Planen var at det også skulle kjøres noen øvelser, men det ble det ikke noe av. Det ble gjort en kjentmannsrunde. Tur for eldre og uføre I mange år arrangerte snøscooterklubbene tur for eldre og uføre på senvinteren. Den første turen ble arrangert i 1989, deretter ble det kjørt turer i 29 år. 2019 var første året det ikke ble kjørt tur.

Røros snøscooterklubb på tur. Foto: Privat 16

R ØROSNY T T NR .3 2019

Italiensk pizza - Kebaretter Pasta - Burger - Kjøttretter

RING OG BESTILL PÅ TLF: 988 38 162

VI HAR PAKKER MED: KRANSEKAKE STENGER SKRIVERFRUENS TYSKE SKIVER FYRSTEKAKE KROMKAKE PJALT

Peder Hiortsgate 6 - Røros Tlf: 932 39 040

JULEMATBUFFET MAN - FRE: 12 - 18 SØN 8. OG 15 DESEMBER: 12 - 18 PRIS 249,Pinnekjøtt fra Røroskjøtt Stenovnsbakt ribbe Medisterpølse Medisterkake Hjemmelaget tilbehør BAKERIET PÅ RØROS

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 17

A BETTER VIIEW OF THE WORLD

Meop pta a Optika HD D •

8x42 og 10x42

EUROPEAN OPTICS since 1933

A . FR 0 KR 375 R K

Importør: Vaabenhuset Nygaard AS www.vaabenhuset.no Tlf: 72 41 77 60

M P MeoP Pro o Optika 6 Alle med 30 mm m rør og lysretikkel. • 1-6x24 6x24 RD D SFP • 2,5-14x44 RD SFP • 3-18x56 RD SFP • 6 3-18x50 RD SFP • 5-30x56 FFD DT

VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET

A . FR 5 K R 615 R K

www.meopta.com

Norská Inzerce.indd 1

26.03.19 12:07

God gammeldags nostalgisk jul, med bare egne design. Gammelnissen , Vinterbarn, Vintria og Tarandro Besøk oss i Kjerkgata 9 Røros | Mobil: 907 23 562 | Epost: grethe-solemio@live.no

HELE FUNÄSFJÄLLENS FISKEBUTIKK MITT IMOT SHELL FUNÄSDALEN 0046 684 29100

SOMMARFISKE VI SPOLAR PÅ FIRELINELINA 18

R ØROSNY T T NR .3 2019

FISKEKORT MASK OCH MAGGOT

Suksess i tekstilbransjen I snart 50 år har Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk jobbet som kunstner. I det siste har hun tatt steget inn i tekstilbransjen og designet gardiner og puter som er inspirert av Røros og julen. Tekst og foto: Tove Østby

o nye serier som har blitt produsert i Sverige, kom på markedet i hele Norden på førjulsvinteren. Seriene heter “Tarando” som betyr reinsdyr på latinsk, og “Vintria” som er en nostalgisk juleserie. I seriene er det gardiner og puter. De lengste gardinene i Vintria er 2,5 meter. Det har folk spurt etter, så Grethe er glad for å ha fått produsert de gardinene. I tillegg finnes gardinene i metervare, og kanalsydde kappegardiner i både Tarando og Vintria. Dessverre rakk ikke Grethe å få til 2,5 meters gardiner med reinsdyr til jul i år. Grethe selger de to seriene i butikken sin i Kjerkgata. Det er bare hun som selger dem på Røros. Men ellers finnes produktene flere steder i Norden. - Er du i Helsingfors på julemarked kan det være at du kommer bor-

Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk har designet gardiner, puter og lys som skal pynte opp hjemmet i julen. ti tingene mine. Du vet aldri, sier Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk, som synes dette er spennende. Hun har ønsket at det skulle bli slik en dag. I Sverige og Finland har folk nærmest hamstret, og det var jeg som fikk de siste. Jeg trodde det var en selvfølge at jeg som designer fikk dem, men så enkelt var det ikke, så jeg har fått et begrenset parti. Tror nok at jeg blir utsolgt tidlig i desember, men jeg skal legge av slik at jeg har til julemarkedet, sier hun. Grethe er også er kjent for to meget populære juleserier de siste årene, “Vinterbarn” og “Gammelnissen”. Disse har hun selvfølgelig i butikken sin. Her er det også supplert med nye motiver i år. Julelys Grethe har også laget egne led julelys. Hun ønsket å være unik også på det. Siden Grethe bor på Røros med kobber-historien, har hun tatt

med pigmenter med jernoksider som ruster. Grethe har funnet ut hvordan hun skal gjøre dette på lys sammen med et fint julemotiv. Lysene finnes i tre størrelser. - Jeg tror at jeg er en av de få som har markedsført Røros, Røros kirka og motiv fra Røros over så mange land som jeg gjør i hele Norden. Motivene mine er på Color Line, Stena Line og Hurtigrutene. Folk sier at det har jeg sett der, og det har jeg sett der. Er det du som lager de fine Rørosmotivene? Det synes jeg er litt stas, sier kunstneren, som nå er kommet litt lenger ut i verden enn bare Røros. Juleposene til Grethe finnes også over hele Norden. De som kjøper puter og gardiner hos henne i butikken på Røros kan få med en julepose signert av kunstneren.

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 19

Veterantog til julemarkedet

Lørdag 7.desember kommer Norsk jernbanemuseums stålvogntog på dagstur til Julemarkedet på Røros. Tekst: Iver Lillegjære Foto: Mette Larsen

ette er Norsk Jernbanemuseums Stålvogntog som vi kjører i samarbeide med museet og Jernbanemuseets Venner. Turen starter i Hamar lørdag 7. desember og går via Elverum til Røros, sier Mette Larsen markeds- & arrangementsansvarlig hos Norsk Jernbanemuseum. På spørsmål hvorfor de arrangerer slike turer, sier Larsen at det er viktig med slike turer for å holde veterantoget i god stand, og at Røros er en passende dagstur fra Hamar. - Vel, vi må kjøre med toget for å holde det i god stand. Vi er alltid på jakt etter gode utfluktsmål, som fint kan nås fra Hamar på en lang dagsreise (tur/retur). Siden museet er på Hamar, har også toget sin base her, sier hun. Togturen starter på Hamar stasjon og trekkraften er den legendariske diesellokomottypen Di3(Nohab). D i3er en diesellokomotivtype som ble brukt av NSB mellom 1954 og 2000. Lokomotivene av denne typen var de vanligste på baner som ikke var elektrifisert og gikk mot slutten av driftstiden på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Meråker-

R ØROSNY T T NR .3 2019

banen, Solørbanen og Raumabanen. Disse lokomotivene har oppnådd nærmest en kultstatus, og årlig kommer jernbaneentusiaster fra mange land, blant annet Tyskland for å oppleve D i3 i Norge. - Den typiske passasjeren til julemarkedet har vi ikke all verden med innsyn i, men inntrykket av fjorårets tur er at dette er i stor grad jule-og handleglade damer/venninnegjenger, som gjør en utflukt i førjulstiden. Men det er også mange voksne par med, og ikke mange barnefamilier, sier Mette Larsen. For mange er det eksotisk å bare kjøre med et gammelt tog. - Dessuten etterspørres også turer, hvor ikke nødvendigvis endestasjonen er målet med reisen, men det å reise med et gammelt, nostalgisk tog, og spesielt med akkurat denne lokomotivtypen. Vi har ofte med oss utenlandske gjester fra Europa som kommer enkomst til Hamar for å være med på turen. Jeg vet at det vil komme engelske gjester med toget når vi kommer den 7. desember, som bare kommer for å kjøre med oss. Men også norske togentusiaster vil være med bare for å kunne kjøre med toget. Hvor vi skal betyr ikke så mye for dem, sier Larsen.

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 21

Klenodium i kasser På loftet i Glåmos kirke ligger et klenodium i kasser, og venter på å bli pakket ut igjen og satt i stand. nylig avgått leder i menighetsrådet, Oddmar Haugsbak, viser fram de elegante orgelpipene i tre. Orgelet bærer på en fengslende historie fra en tid med et annet navn på kirken, som kanskje sto bedre til orgelet. Tekst og foto: Tore Østby

a orgelet ble montert, het den nybygde kirken Jensvold kirke. Året var 1926. 20 år tidligere var det etablert en “hjelpekirkegård” på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. NSB hadde for vane å gi stasjonene sine navn etter den nærmeste gården. Fem år før kirka ble bygd kom et lite navneskifte, da Jensvold ble til Jensvoll. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim fengselskirke. De tenkte kanskje at det passet bra med et Jensenorgel i Jensvoll kirke. 22

R ØROSNY T T NR .3 2019

Oddmar Haugsbak håper å få det gamle Jensenorgelet på plass igjen i Glåmos kirke Trondheim fengselskirke lå vegg i vegg med det gamle tukthuset, og ble nedlagt da lokalene skulle gi plass for Frostating Lagmannsrett i 1921. Orgel og alterbilde lå på lager i fem år, før det ble fraktet oppover Gauldalen. Nå er sterke krefter i sving for å hente Jensenorgelet fram fra lager igjen. Jensenorgel er legendariske musikkinstrumenter, som finnes i flere norske kirker. Mannen som lagde instrumentene het Claus. Han ble født i 1817 i Schleswig-Holstein, som er den nordligste provinsen i Tyskland. Dette området var da Claus ble født, en del av Danmark. Selv om Danmark hadde skilt lag med Norge tre år før Claus Jensen ble født, skulle han bli Norges mest betydelige orgelbygger.

Han kom til Norge rundt 1837, og bygde sitt første orgel for Korskirken i Bergen. Senere bygde han orgler til et stort antall norske kirker, hvorav mange fortsatt er i bruk, f.eks. i Brønnøy kirke i Brønnøysund, Trefoldighetskirken i Oslo, Ilen kirke i Trondheim (1889), Bjorbekk kirke i Arendal (1876), Tromsø domkirke og Veum kirke i Fyresdal. Orgelet som ligger på loftet i Glåmos kirke var altså ett av to han bygde i Trondheim på slutten av 1880-årene. For musikkkjennere kan vi fortelle at Jensen bygde pipeorgel i den «symfoniske» tradisjonen, en type som er knyttet til romantikken. (Om orgelet blir restaurert kan det kanskje være på sin plass å innvie det i forbindelse med et bryllup.)

I 1939 skiftet Jensvoll navn til Glåmos, og ikke mange år senere, ble Jensenorgelet nedmontert og lagt på lager. Da ble det erstattet av et Jørgensenorgel. Nå er ikke Jørgensenorgelet brukbart lengre, musikken i gudstjenestene på Glåmos kommer fra høyttalerne knyttet til et el-orgel.

som de er nye. Eksperter har sett på orgelet, sier alle delene er på plass, og konklusjonen er at det skal være fullt mulig å sette det i stand og ta det i bruk igjen. Arbeidet er kostnadsberegnet til om lag 1 million kroner.

- Å få orgelet opp og få lyd i det ville vært stort. Det tror jeg vi skal få til, men det er nødvendig at flere drar sammen. Finansieringen må være på plass før vi kan starte arbeidet. Jeg håper det nye menighetsrådet gjør virkelighet av dette, sier Oddmar Haugsbak til julemagasinet.

LAGERET

Oddmar Haugsbak mener tiden er inne for å hente fram igjen det eldste orgelet. Det første initiativet til dette kom i 1984. Det ble gjort en grundig jobb da orgelet ble pakket ned. Alle delene ser nesten ut

OPPTIL

40%

Jensenorgelet er lagret på loftet i Glåmos kirke. Alle delene skal være inntakt.

30%

Jensvold gravplass ble tatt i bruk 20 år før kirken ble bygd. Fotografen Iver Olsen har foreviget en begravelse der.

50%

Ta julehandelen hos oss på Intersport Røros

RABATT Søndagsåpent

8. & 15. desember

11-16

22. desember

11-18

Røros RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 23

Jørgen, Langeng, Per Grindstad, Frank Norvik, Dag Ådne Sandbakken, Jan Kåre Lillekroken, Morten Hermo og Jones Mikkelsen

Brygger rakrygga

Røros Bryggeri er i medvind, etter å ha gjennomgått et skikkelig hamskifte. Siden mai i år har omsetningen økt med 50% hver måned, og målet i 2020 er å minst doble omsetningen fra 2018. Nå brygges det rakrygga, og pilene peker oppover. Tekst: Tore Østby Foto: Privat

nuoperasjonen startet i 2017, og har endt opp i helt nye produkter, og med helt nye etiketter i en ny produksjonslinje. Det har gått fra glassflasker til boks, og fra Falkbergetinspirerte etiketter til mer moderne etiketter, med rendyrking av Røros i imaget, og små tekster med engelsk humor, kombinert med dialektuttrykk fra Røros.

hadde ideene til satsingen og med seg på laget fikk de Ådne Sandbakken, Røros Invest og Ingulf Galåen. Frank Norvik kom til noen år senere.

Dagens drivere har reist Europa rundt og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øl-tradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.

Det ble hele tiden gjort fremskritt, men investorene har blødd i starten. De første årene tapte virksomheten penger hele tiden. Vinteren 2017/2018 kunne det ha gått helt galt med mat og bryggerisatsingen, men en dristig plan og med en god partner i Rørosbanken så berget firmaet. Da kom det inn ny aksjekapital, og hamskiftet ble satt i gang. Dag Ådne Sandbakken gikk inn med penger, slik at firmaet fikk god egenkapital. Alle ansatte ble med på snuoperasjonen, og signalene fra dem var at de ønsket å bli kjent for god kvalitet.

I 2009 startet det med mikrobryggeri i Ramkjelleren ved Vertshuset. Spell-Ola, Johannes konstknekt og Hovistuten, kalte de øltypene, som var ment å være bare hos Vertshuset. Ølet ble populært, og det inspirerte til videre satsing, og etter hvert bygging av bryggeri i Havsjøveien. Da var det Mikael Forselius og Lars Eric Granqvist som

- Alle medarbeiderene skal ha stor ære for suksessen vi har i dag. De har “stått rakrygga” i en vanskelig periode, og de har vist stor lojalitet og stor arbeidsmoral gjennom de to-tre siste årene. Vi kunne heller ikke gjennomført dette uten tilliten og troen Dag Ådne hadde på oss og prosjektet. Dette har fulgt oss i alt vi har gjort

R ØROSNY T T NR .3 2019

videre. Derfor kaller vi det vi gjør, å brygge rakrygga. “Kvalitet i alt, for alle, alltid” har blitt vårt mantra. Vi skal gjøre ting ordentlig. Vi skal aldri levere ut noe som ikke er bra nok. Produksjon av den første julebrusen i år ble ikke bra nok. Den ble ikke karbonisert riktig. Da holdt vi igjen det partiet. Det koster mye penger, men vi må tenke langsiktig. Vi vil bli forbundet med topp kvalitet, sier Frank Norvik til Rørosnytts julemagasin.

“crispie” rene ølet vi leverer nå, sier Norvik.

Det kom mange slags tilbakemeldinger, da bryggeriet fullstendig skiftet design.

Familiefirmaet ble kjøpt opp av E.C. Dahls i 1987. Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Den største eieren i dag, Dag Ådne Sandbakken er oldebarn av Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre.

- Det var helt nødvendig. Vi var faktisk nødt til å starte på nytt. Vi måtte løfte oss både i kvalitet og uttrykk. Alt vi hadde produsert tidligere ble analysert og evaluert, og det endte med at bare Bayerølet slapp igjennom nåløyet og fikk være med videre. Det er også forandret noe, for å få bedre kvalitet. Det har fått mere malt, og er filtrert for å få renere øl. Bayeren har fått nytt navn og ny etikett. Den nye bayeren heter “The Bayer and the Beast”. Resten av de gamle øltypene ble vraket.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen «Brus-Oliver» som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Nå brygges det også på en annen måte enn tidligere. Staben har vært på studiereiser i Sverige og Tsjekkia. I Tsjekkia fikk ølet de laget før nådeløs kritikk. - Det smaker våt hund sa de. Dere brygger ikke riktig. Vi fikk være med i hele bryggeprosessen ved et bryggeri i nordøst, og der lærte vi utrolig mye. Turen til Tsjekkia ble vår “pilegrimsreise”, og vi lærte å brygge det

Alkoholfritt øl fra Røros Bryggeri

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 25

Sveriges nye byggvarehandel

Hus eller hytte, stort eller lite prosjekt! Grensehandelen, når den er som best, gjør du på K-Bygg Fresks i Funäsdalen. Et bredt utvalg og personlig service fra vårt kyndige og engasjerte personale gjør opplevelsen og resultatet optimalt.

Velkommen til oss i Funäsdalen! Rörosvägen 80 840 95 Funäsdalen Telefon +46 684-66 87 80 Åpningstider man-fre 6.45-17.00 • lør 10.00-13.00

Osloveien 14 - 7374 Røros Telefon 72 41 26 26 - Mobil 479 72 132 E-mail: post@rorosren.no

• Rundvask • Hyttevask • Byggrengjøring • Vindusvask • Helgevask • Matteservice • Vaktmestertjenester - GULLENDE RENT -

KAMPANJE HOS NORGES STØRSTE BYGGEVAREKJEDE FREM TIL 24. DESEMBER

699,-

1999,-

DRILL 18V BDCDD186KB

• 2 gir • Fjærbelastet batterisystem for raskt og enkelt batteribytte • Leveres i koffert med 2x1,5 Ah batterier og lader

FISKARS STOR SNØRYDDER Montér Røros

TAKSNØMÅKE AVALNACHE

Osloveien 40, 7374 Røros • Tlf: 72 41 29 80 Mandag – fredag: 07.00 – 16.30 Lørdag: 09.00 – 14.00

k-bygg.se/fresks

R ØROSNY T T NR .3 2019

Med piano som hobby Liv Olaug Fevik Prøsch (16) har spilt piano siden hun var 7 år gammel. Det var ganske naturlig for henne å begynne og spille piano, siden familien hadde piano hjemme. Tekst og foto: Tove Østby

lere i familien og bakover i slekta hennes har spilt piano, så det var nesten «obligatorisk».

Flyttet Før Liv Olaug startet med piano gikk hun et år på blokkfløyte og notelæring, som de fleste jentene i klassen hennes gjorde. Da bodde familien i Vanylven på Sunnmøre. Liv Olaug og familien flyttet til Røros da hun gikk i 6. klasse. - Jeg synes det var fint å flytte til Røros. Trives veldig godt her. Pappa kommer fra Røros, sier Liv Olaug Fevik Prøsch. Til daglig går Liv Olaug på studiespesialisering ved Røros Videregående skole. I tillegg til å spille

Liv Olaug Fevik Prøsch bak pianoet hjemme piano, går fritiden med til trening og venner. Klassisk Liv Olaug spiller mest klassisk, men det blir noen andre genrer også. Hun liker godt klassisk fordi det er mye melodi. Hun spiller bl.a. Frédéric Chopin, Claude Debussy og noen gamle stykker av Fredrik Christopher Prøsch komponert på 1700-tallet. I andre genrer blir det bl.a. “Bohemian Rhapsody” av Queen. Liv Olaug har opptrådt på ulike arrangement. Spesielt inspirerende var det å få lov å spille firhendig sammen med Tor Espen Aspaas på Vinterfestspillene. Hun liker godt å opptre, men hun har ingen spesiell drøm inn i musikken. Hun ønsker å

ha det som hobby nå, men tror sikkert at hun kommer til å forsette å spille i fremtiden. Hun er elev ved Røros kulturskole, der har hun en time i uken, i tillegg er det av og til timer med samspill. Lærer er Lester A. Goodwine. Tidligere hadde hun Monica Andersson. - Det er veldig forskjell på hvor mye jeg øver. Det spørs om det er mye på skolen. Av og til blir det nesten ingenting, og av og til spiller jeg et par timer om dagen eller noe imellom der. Det spørs veldig, sier hun. Alltid før jul spiller hun en del julesanger. Har spilt de fleste kjente julesangene. Ofte er det opptredener før jul.

Ved et besøk i Funäsdalen, ta en pause fra hektisk julehandel og nyt en juletallerken i tradisjonsrike

Café loftet

www.cafeloftet.se eller gilla oss på Facebook

Adress: Rörosvägen 18 Telefon +46 68429149, mobil +46 702914430 RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 27

Edel Urstad trives godt i Bergmannsgata

Trives godt i Bergmannsgata 2 Driver av Edel Design, Edel Urstad, synes hun har vært kjempeheldig, som har lokalet nederst i Bergmannsgata. Det er drømmelokalet. Edel er blitt spurt flere ganger om å flytte til Kjerkgata, men det har hun takket konsekvent nei til det. Hun vil helst være i lokalet i Bergmannsgata. Det er helt perfekt for Edel Design med sine 120 kvadrat og 6 store utstillingsvindu.

Tekst og foto: Tove Østby

utikken ligger litt for seg selv på hjørnet. Det trives vi med, sier Edel Urstad.

I butikken lar hun klærne få komme frem uten at det blir overfylt slik at hvert plagg blir vist skikkelig. Det synes hun er viktig i og med at de ikke masseproduserer noe som helst. Klær i rene naturmaterialer er Edel sin lekegrind, og den lekegrinda har hun gjort ganske så smal. Alt hun designer er i enten ull, hamp, lin eller silke. Aldri bomull fordi det er en miljøversting. Ull er favoritten å jobbe med. Målet er å ha klær til alle anledninger, og i alle fasonger, alle størrelser og til alle årstider. - Jeg vil at klærne mine skal være langtlevde og overleve de dumme og kortsiktige trendbølgene, sier hun.

Edel Design blir sydd i Norge, på Nes midt i Mjøsa, der Edel bor. Der har hun et helårsåpent designgalleri med bare egendesignede klær, og det er også der alt blir sydd. Syatelieret har tre faste skreddere. Edel Urstad designer alt selv. Nye ting kommer til hele tiden med jevne og ujevne mellomrom. Hun vil heller være fri til å komme med nyheter når det passer slik, og ikke være bundet til vår-, sommer-, eller vinterkolleksjon.

Dersom det trengs, sys det etter mål. Det er ingen som er for liten eller for stor, for lang eller for kort.

- Det er ikke alle som vet at ull er et helårsmateriale. De fleste tror at det bare er varmt. Ulla får ofte skylda når noe blir for varmt. Men ofte er det en kombinasjon med bomull innerst eller ytterst, og da blir det fryktelig tett og varmt. Ull + Bomull = kok! Men dersom man har ren og tynn nok ull, og den får lov til å puste slik som den skal gjøre, så er det det beste du kan ha selv når det er styggvarmt. Ren tynn helårsull svaler når det er varmt, og varmer når det er kaldt. Denne ulla har vi i både kjoler, jakker, cardigans, og topper. Alt i fra brudekjoler til turtøy, sier Edel.

- Vi syr ofte på mål, for folk er så forskjellige. Jeg syns det er veldig fint å kunne tilby dette, og det kan jo vi gjøre som syr i Norge, sier hun.

Jule-Pols Edel har gledet seg veldig til å pynte butikken til jul i år. Jul i butikken betyr det lille ekstra. Edel er en estetiker, hun

R ØROSNY T T NR .3 2019

liker at øyet behages. Hun er glad i blomster og hun vil at det skal være fint der hun er. Jul betyr å gjøre det ekstra koselig. Det skal lukte godt i butikken, det skal være ekstra trivelig å komme inn, det skal være godt og varmt og mye lys. - Lille juleaften ringer det som regel minst to eller tre menn som skal ha tilsendt, med ekspress (!) gave til kona si eller kjæresten sin. Dette skjer uten unntak. Så vi vet at de kommer, og de er like stresset hvert år, ler Edel. Edel Design har også herreklær, sjølv om disse ikke markedsføres like mye som de feminine powerplaggene – som Edel kaller klærne hun lager. Edel gleder seg oppriktig til Julemarkedet på Røros. Det er utrolig koselige dager! En kveld under julemarkedet i fjor, ryddet de butikken og hadde dans der. Da ble det danset pols en hel kveld. Det var veldig trivelig så kanskje gjør de det i år også. - Plutselig så folk gjennom vinduene at det ble danset folkedans i butikken. Det var mange som kom inn som ville prøve å danse selv, og det var mange som stod utenfor å heiet, jublet og klappet. Det var artig både for musikerne og for oss som danset. Hun legger til at man får det ikke mer artig enn det man gjør sjøl, det er bånnlinje liksom.

Tollef Bredals vei 13, 7374 RØROS Tlf: 928 85 246 www.revisorkonsult.no

Galleri Gnuttu Allsidig utvalg av originalkunst. Mange kjente kunstnere Maleri, akvarell og grafikk i utsøkte kvalitetsrammer. All slags innramming på bestilling. Vi selger også gavekort. Flanderborg Rammer og Kunst Nedre Flanderborg 5, 7374 Røros

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 29

Frost en unik suksess Siden Anna, Frank, Svein Inge og Birgitte startet Frost 654 m.o.h AS i februar 2005, har mye skjedd. Annonsørinnhold

amilien Norvik flyttet til Røros vinteren 2005. Vi skulle egentlig bare bo her i ett år, men vi trivdes så godt at vi bestemte oss for å flytte hit, forteller Anna Norvik. Etter det har vi aldri sett oss tilbake, og aldri angret et sekund på at vi flyttet, fullfører ektemannen Frank Norvik. Nå begynner barna å bli store og de har hatt en fantastisk oppvekst på Røros. Vi får ikke lovprist Rørosskolen, lærerne, kulturlivet og idrettsmiljøet godt nok på Røros, vi er svært takknemlige som har fått oppleve dette, sier ekteparet Norvik. Røros er unik med sin urbanitet, verdensarv, næringsliv med alt fra storindustri til et dynamisk lokalmatmiljø og nærhet til natur som daglig kan ta pusten fra deg, sier Frank, og alle værtyper har sin sjarm, fra late julidager til blikkstille frostkalde desemberdager. Arbeid og tilflytting Begge jobbet de første månedene på Erszcheidergården hos Franks mor, Elin Norvik, men det unge paret fant fort ut at det var ugunstig at begge jobbet i hotell- og restaurantbransjen da de også hadde sin dat-

R ØROSNY T T NR .3 2019

Rikke Lolk Norvik, Frank Norvik og Anna Norvik. Foto: Eirik Dalseg ter Sara på 1 ½ år med på flyttelasset. En klesbutikk kom til salgs og Frank og Anna så muligheten til å skape sin egen arbeidsplass. Frank har lang erfaring fra motebransjen, og var en av gründerne til de kjente motebutikkene Retro i Trondheim, der Anna også jobbet i administrasjonen. Butikken på Røros ble kjøpt, og de fikk med seg vennene, ekteparet Svein Inge og Birgitte Sølvik som også flyttet opp fra Trondheim. Svein Inge og Birgitte har nå solgt seg ut og flyttet hjem til Oppegård. Skjær i sjøen Et skjær i sjøen ble det like rundt oppkjøpstider, Anna fant ut at hun var gravid med sitt andre barn, og dette passet dårlig inn i oppstart som ville kreve mye. Men medeierne Svein Inge og Birgitte tok dette fint og kom til Røros likevel. 5 måneder etter oppstart ble yngstegutten Jesper født, Jesper er nå 13 ½ år. Eldstedatteren til Anna og Frank Sara er nå 16 år og bor på hybel i Trondheim, men hun er hjemme hver helg og jobber på Frost Dame, noe hun har gjort siden hun var 13 år.

Familiebedrift og ny medeier Ny på laget sammen med Anna og Frank Norvik er Rikke Lolk Norvik, niesen til Frank. Rikke er 26 år og kommer fra Vinje i Telemark og har bodd på Røros i snart 6 år. Hun begynte som deltidshjelp på Frost dame samtidig som hun jobbet på Erzscheidergården. Da muligheten til å kjøpe seg inn bød seg for snart 4 år siden slo hun til. Rikke er butikksjef på Frost Herre i tillegg til at hun er leder i Handelsstanden på Røros. Jeg trives veldig godt på Røros og har fått mange gode venner her, forteller Rikke. Rikke har høyt aktivitetsnivå og er ekstrem sosial og hun er bla. meget aktiv i Røroscrew, en gjeng med mange ungdommer, både Rørosinger og tilflyttere, over 40 stk. Her arrangeres det sammenkomster av mange slag og mange mener at Røroscrew har blitt en svært viktig del av integreringen av unge tilflyttere til Røros, bla. for alle «Trainee`ene» som årlig kommer til Røros. Stor omsetningsvekst De tre siste årene har Frostbutikkene i Kjekgata økt omsetningen med godt over tre millioner, noe som er

unikt i et tekstilmarked som har stagnert nasjonalt. I tillegg til å omsette godt, leverer Frost gode resultater, og de tror 2019 blir et rekordår. Vi har lyktes godt på flere arenaer sier daglig leder Anna Norvik. I vår pusset vi opp damebutikken og dette ble en suksess med det samme. I tillegg til bra handel i butikken så lykkes Frost svært godt på nett om dagen, deres portal www.frostroros. no har blitt en kjempesuksess, og i oktober solgte de dame og herrevarer for over 600 000,- i nettbutikken, noe som er ny rekord for en måned for oss, forteller Anna Norvik. Jeg har også lyst til å berømme våre dyktige og lojale medarbeidere, sier Anna. De jobber hardt og mye, og de stiller opp når det er behøvelig. Uten alle de dyktige folkene hadde vi aldri vært der vi er i dag. Høyt aktivitetsnivå I tillegg er Frosteierne og ansatte flinke til å skape aktiviteter. Det siste halve året har de arrangert stor fest i butikken, «Byggeplassfest» med et av Sveriges mest kjente coverband «Patricks Combo» og nesten 200 gjester. For en stund tilbake var det det besøk av det kjente norske motemerket «Holzweiler» med kveldsåpent i damebutikken med servering av både lokalmat og god drikke fra Røros Bryggeri. I starten på November pakket Rikke en storbil med herreklær og dro til Vinje hvor hun hadde «Pop-Up»-butikk og moteshow med stor suksess. Det er viktig å ha stort aktivitetsnivå sier Rikke og Anna i kor, mye av vår omsetning kommer på aktiviteter utenom vanlig åpningstid, supplerer Frank. En ting er omsetningen man skaper på aktivitetene, men like viktig er synligheten og markedseffekten av disse «stuntene».

Høyt ambisjonsnivå Fremtiden for den klassiske butikken er mer usikker enn noen gang og man skal følge med i timen for å kunne tjene penger i fremtiden. Netthandelen rammer Røros like hardt som alle andre steder i verden. Frost har tenkt å ligge i forkant av denne utviklingen. Detaljhandelen er i forandring, og det har den vel egentlig alltid vært, slik som alle andre bransjer også er, sier Frank. Han forteller at Frost ønsker å være i forkant av utfordringene som kommer, og at de pr dags dato jobber konkret med to nye prosjekter for å sikre utvikling i fremtiden. Ett av prosjektene innebærer bruk av ny teknologi, og etter hvert teknologi som ikke en gang er oppfunnet ennå, supplerer Norvik. Det er ambisjonen. Det er ingen grunn til at vi ikke kan skape en stor og bærekraftig bedrift med enda flere arbeidsplasser på Røros som bruker fremtidens teknologi, sier Anna. Gleder seg til jul Det er hardt arbeid å drive butikker på Røros, både Anna og Rikke jobber minimum 3 av 4 lørdager pr måned og de er aldri hjemme før nærmere kl. 18.00 på ukedagen og da kommer juleferien godt med.

Rikke skal i år ha 14 dagers juleferie hvor turen først går til Vinje og mamma og pappas gode hjem med masse hjemmelaget mat. I mellomjula drar hun og noen venninner til Belgia og feirer nyttår der. Jeg gleder meg veldig til jul og nyttår, sier Rikke, etter en lang og arbeidskrevende høst skal det bli godt å komme hjem til mamma og pappa, men nyttårsaften i Belgia blir nok veldig gøy, sier en oppstemt Rikke Lolk Norvik. Vi feirer julen hjemme med huset fult av folk, sier Anna. Det blir både familiebesøk fra fjern og nær og gode naboer rundt middagsbordet på julaften forteller Anna. Frank er kokk og lager pinnekjøtt fra både Røroskjøtt og Rørosrein sammen med nydelig kålrotstappe med mye Rørossmør. 1. juledag drar vi fire i familien på hytta og nyter noen rolige dager sammen med masse alpint, langrenn og god mat, forteller Anna med stjerner i øynene. Jula er årets høydepunkt for alle oss i familien, da har vi endelig mye tid til hverandre. Både Frank og jeg kjører inn til Røros noen dager for å jobbe, men vi tilbringer hele mellomjula og nyttår på hytta. På nyttårsaften bruker vi få besøk av gode venner fra Røros og Sverige og da spiser vi en stor kalkun, åååå som jeg gleder meg avslutter Anna.

Det er særlig på dame at omsetningsveksten er stor, i år ligger vi godt an til å øke fra fjorårets rekordår med ca 15 %, men også herrebutikken fortsetter økningen i 2019, forteller daglig leder Anna Norvik. RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 31

Gaver som smaker Gavesett kaffe & sjokolade

15990

Julegodt fra

4990

Kvernsett 3 stk.

25990

Sennep

6990

Spekesett

25990 Tilbudene gjelder t.o.m. 24.12.2019 eller så langt beholdningen rekker.

Apotek 1 Røros – Ysterhagaveien 4. Tlf.: Tlf 72 41 22 00 Åpningstid: mandag–fredag: 09–16, lørdag 10-13 32

R ØROSNY T T NR .3 2019

Vaida Banceviciene har åpnet apotek på Øverhagaen.

Apotekdrømmen gikk i oppfyllelse

et var ikke lett for Vaida å få til apotekdrømmen. I første runde sa politikerne i Røros nei. Begrunnelsen var en politisk vedtatt målsetting om at detaljhandel på Røros skal foregå i sentrumsgatene. Vaida klaget på det første vedtaket, og klagen ble tatt til følge. I debatten ble det lagt vekt på den sterke helsesatsingen som er på Hagaen. - Jeg hadde mange forskjellige følelser. Når det var så mye bråk i prosessen, så tenkte jeg: Herre Gud! Hvorfor er det sånn? Men det gikk bra tilslutt, sier Vaida Banceviciene. Hun hadde troen hele veien på at apotekdrømmen skulle bli virkelig til slutt. - Jeg hadde trua. Dersom jeg ikke hadde hatt det, så hadde jeg ikke begynt med prosjektet i hele tatt, sier hun. Apoteket åpnet 28. november.

Vaida Banceviciene har etablert nytt apotek på Røros. Med etableringen har hun fullført drømmen som hun har hatt lenge om å etablere apotek. Vaida kommer fra Litauen. Sin apotekerutdannelse har hun fra hjemlandet. Først kom Vaida til Ålen, der hun jobbet som avisbud i fire år. Etter hvert søkte hun jobb på apoteket på Røros. Hun hadde praksis hos Vitusapotek og jobbet der i åtte år. Så sa hun opp sin stilling, og begynte prosjektet med å etablere Apotek 1 på Øverhagaen. Tekst og foto: Tove Østby

Apotek 1 - Apotek 1 og Vitusapotek er to ulike apotekkjeder med hver sin grossist. Vi har f. eks. ulike varer i hudpleiesortiment, og vi kan få tak i forskjellige ting i forhold til handelsvarer, i selvvalget. På legemidler er vi like. Vi har stort sett akkurat det samme, men det kan være ulike leverandører på enkelte legemidler. Dersom Vitusapotek ikke har, så kanskje Apotek 1 har eller motsatt, sier Vaida. Apoteket har lokaler i samme bygget som Fagmøbler Røros. Hovedinngangen til apoteket er den samme som inn til Fagmøbler. Vaida gledet seg veldig til å åpne apoteket. Apotek 1 er den største kjeden som driver apotek i Norge. Kjeden finnes over hele landet, og har rundt 400 apotek. Kjernen for deres virksomhet er kompetanse og kvalitet. Deres ambisjon er å leve opp til sitt slagord ”Vår kunnskap – din trygghet”, i alle deres kundemøter. Apotek 1 sine medarbeidere skal gjennom sin rådgivning og oppfølging skape bedre helse og økt velvære for kundene. RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 33

Janne Herje jobber som fysioterapeut både i Brekken og på Røros.

Eksklusivt å være i Brekken

Janne Herje (42) jobber som fysioterapeut. Hun er trebarnsmamma, bor i Bruksvallarna i Sverige, men kommer opprinnelig fra Melhus. Janne møtte mannen sin i Trondheim, der de bodde i fire år. Da Janne ble gravid med barn nummer to og skulle være hjemme et år med barnet, bestemte paret seg for å bygge et hus i Sverige for å se om de trivdes eller ikke. Dersom de ikke trivdes skulle familien ha huset som hytte. De ble boende i Sverige og flyttet aldri tilbake til Trondheim. Tekst og foto: Tove Østby

a Janne hadde vært hjemme et år med det mellomste barnet, sa hun opp jobben i Trondheim, og begynte som sommervikar på Røros Rehabiliteringssenter. Dette var i 2009. Hun rakk bare å være noen måneder på rehaben, før hun hoppet rett inn i et vikariat som fysioterapeut i Brekken. På den tiden var dette en fulltids stilling. Etter et år gikk Janne ut i ny svangerskapspermisjon. Etter noen år ble stillingen i Brekken utlyst. Janne søkte og fikk jobben, så nå er hun igjen på plass i Brekken. Hun har kontor i lokalene til Brekken oppvekst- og lokalsenter. Nå er det ikke lenger en fulltidsstilling, men 40% stilling. Janne jobber som privat fysioterapeut, og har et driftstilskudd på 80% som innebærer at hun har ei avtale med Røros kommune om at hun jobber 40% i Brekken

R ØROSNY T T NR .3 2019

og 40% på Røros. I tillegg har hun en 20% kommunal stilling som rideterapeut, som er en fysioterapeut som driver med rideterapi. På Røros har Janne kontor hos fysikalsk avdeling på sykehjemmet. Hun er også utdannet psykomotorisk fysioterapeut. Janne har kontor på Brekken oppvekst- og lokalsenter, der hun har to fulle dager i uken; tirsdager og fredager. På tirsdager er det en eldregruppe på Pensjonisthuset. Det er et tilbud for de som gjerne vil få hjelp med treningen. Etter trening drikker de kaffe sammen. - Det er veldig trivelig å få være i Brekken. Det er det. Det er ikke noe mindre trivelig på Røros altså, men man kjenner liksom at det er litt eksklusivt å være her. Brekkingene er veldig flinke til å benytte tilbudet sitt. Det gjør at man føler seg veldig vel på jobb, når man

vet at folk synes man er en viktig del av tilbudet, sier Janne Herje.

- Når man har tre barn er det ekstra stas med jula for dem, sier Janne.

Fotball Janne er fotballmamma, og har to gutter som spiller for Brekken IL. En spiller på G14 og en på G16. To ganger i uken er guttene til Brekken på trening, i tillegg er det kamper. Foreldrene til de svenske spillerne kjører på rundgang. Sønnene trives godt som Brekken-spillere. G16-laget har denne sesongen bestått av spillere fra Brekken, Funäsdalen og Røros.

Selv om Janne og familien bor i Sverige har familien beholdt de norske juletradisjonene med norsk julemat, juletre og julegaver.

Belastningslidelser Janne behandler mye belastningslidelser, som ikke nødvendigvis kommer av at man har jobbet veldig hardt. Det kan være at man rører seg for lite, sitter fremfor pc, eller sitter med mobilen. Det blir for ensidige oppgaver i mange timer etter hverandre. - Kroppen er ikke sterk nok for å håndtere det, sier hun. Det viktigste for Janne som fysioterapeut er å høre på pasienten, få tak i hva problemet er og løse det. Norsk julemat Janne er glad i julehøytiden. For henne er det ei tid for hygge sammen med nære og kjære. Desember og juleforberedelsene med pepperkaker og Luciaboller synes hun er like hyggelig som selve julen.

- Juletre og julegaver har svenskene også, men julematen er annerledes, så jeg holder en knapp på den norske, sier Janne. Familien spiser ribbe på juleaften, og pinnekjøtt 1. juledag. Janne synes også det er trivelig med lange gode frokoster i julen. I Sverige har hun en stall med hester i, og det går litt julemat der også - Stallen og julen er også noe spesielt. Ta vare på dyrene litt ekstra. Julegrøt i stallen. Det er hyggelig, sier Janne. Som fysioterapeut møter hun pasienter som gruer seg til jul. En del er ensomme. En del har mistet noen. En del har juleminner som ikke er spesielt gode. For en del personer kan det være ei tid for mer angst og anspenthet. - Så jobbmessig er det ikke noe mindre omkring jul, sier fysioterapauten.

PRØV VÅR INTERIØRDESIGNER Vårt mål er å bistå med: • • • •

Gode og praktiske romløsninger Materialvalg og farger Tekstiler, belysning og møbler Møbleringsplan

Som et starttilbud så tilbyr vi en time gratis befaring. Ta kontakt for mer informasjon og booking. Spør etter Karin eller Endre Fagmøbler Røros Telefon: 72 41 12 20 E-post: roros@fagmobler.no

Fagmøbler Røros, Ysterhagaveien 4, 7374 Røros, Tlf: 72411220 Besøk oss også på fagmobler.no

Ysterhagaveien 4, 7374 Røros

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 35

Ved disken står den gamle papirrull-holderen, som trolig er fra tiden da butikken ble startet opp

God gammeldags Krambu Amneus Boghandel kom hjem til nattåpent nå i sommer. Skiltet over døra er vernet, og har fått henge selv om lokalene har vært fylt med andre ting siden bokhandelen flyttet til Domussenteret. I nye Amneus Boghandel i gata er mye av det gamle hentet fram, og Røros har fått ei god gammeldags Krambu. Amneus Boghandel er Norges eldste bokhandel med sammenhengende drift i 180 år. I 1839 ble Amneus Boghandel etablert på Røros av Carl Zacharias Amneus. Tekst og foto: Tove Østby

agens drivere av butikken, Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold, har sett på gamle bilder og tatt frem igjen gammel innredning gjennom 180 år. De ønsker å gjenskape noe av den gamle boghandelen som hadde alt fra bøker, bilder, gaver, leker, inventar og sild til suvenir, vin og mjød. En god gammeldags krambu. Larskroken Butikken har en hyggelig kaffekrok som har fått navnet “Larskroken”. Kroken har fått navnet etter Knut sin bestefar som hette Lars, og som kom inn i historien til bokhandelen for rundt 100 år siden, og Knut sin bror Lars, som var sjef for butikken tidligere. - Larsbror var veldig glad i å sitte og prate med folk med en kaffekopp, så dette passet godt, sier Mona Mobæk Strømmevold. Butikkinnredning I butikken er det god gammeldags butikkinnredning. De har plukket frem igjen innredning fra 180 års historie. Det er tatt inn presser fra tiden det var bokbinderi i bedriften. Ei annonse som stod i Fjeld-Posten i 1886 inspirer til mye av vareutvalget hos krambua i Amneusgården. Det skal også undersøkes hva som kan gjøres for å ta inn f.eks sild og fisk, som det stod i annonsen at butikken hadde i 1886.

FUNÄSDALENS GATUKÖK

ÖPPET ALLA DAGAR 11.00 - 20.00 GOD MAT | BARNMENY MYCKET ATT VÄLJA MALLAN LÅGA PRISER

VÄLKOMNA! TEL: +46 (0) 684 29 210 RÖROSVÄGEN 31, FUNÄSDALEN (BREDVID SYSTEMBOLAGET) 36

R ØROSNY T T NR .3 2019

Besøk Trygstad Bakeri i Kjerkgata og Tufta Julekjeks Kransekaker Pjalt Sirupskaker Julemarsipan

Alt produsert i vårt bakgårdsbakeri midt i av Røros Følg oss på facebook angående åpningstider og arrangementer

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 37

Bergmannsgata 13, 7374 Røros | Tlf 72 41 12 18

Årets julegavetips fra Røros Sport Til herrene:

Hägløfs Barrier Neo Hood

Devold Ullundertøy

Northug Hansker

Devold Nibba ulljakke

Pulsklokke

Twentyfour Finse Anorakk

Johaug

Til damene:

Johaug hansker

Ullundertøy Kari Traa

Northug Hansker

Til familien:

Hodelampe

Akebrett

Felleski

Spark: Dame, Herre, Junior & Barn alltid på tilbud Vi har også Gavekortene til G-sport og Røros Handelstand Åpningstider: Man - fre: 09 - 17 | Lør: 09 - 16 | Søn: 11 - 16 Julaften: 09 - 12 | 3. 4. & 6. juledag: 10 - 16 | Nyttårsaften 10 - 16 Følg oss i sosiale medier 38

R ØROSNY T T NR .3 2019

Northug briller

Første jul som butikkleder Jørn Engzelius (29) er klar for sin første jul som daglig leder for Røros Sport i Bergmannsgata. Han ble leder for Nye Røros Sport as på Kvinnedagen i år. I tillegg til å drive butikk er Jørn en ivrig golfspiller i sommerhalvåret. Dataspill er avkobling, og han trener litt fotball. Annonsørinnhold

øros Sport er en stor sportsbutikk som går over tre plan. I kjelleren er avdelingen for ski, sykkel og fjellutstyr snart pusset opp, slik at Ole Haralds verksted blir en integrert del av det hyggelige lokalet. I førsteetasjen, vår hovedetasje, har vi sko og all slags sportsklær, fra ull innerst til dun ytterst – klær som matcher en lett treningstur, en tur til urbane strøk eller på hytta. Og i tredje etasje har vi for tiden en masse gode tilbud på mengder av merkevarer – i tillegg til utstyr for litt tøffere turer, blant annet fjellsko, sekker og soveposer. Reinsdyr og julenissen Blant folk flest er vi bare kjent som «Sporten». Vi har en lang historie som sportsbutikk. Turister og hyttefolk er en viktig kundegruppe for oss sammen med rørosingene. Vi må ofte fungere som «reiseguider» på kartet for folk som skal innover i Femundsmarka.

Jørn Engzelius er daglig leder i Nye Røros Sport AS. Foto: Tove Østby

Barna vil til oss før jul for å se på den tradisjonsrike juleutstillingen vår – julenissen i sleden trukket av reinsdyr som henger fra taket midt i butikken. Det er koselig å henge opp alt vi har av pynt og gjøre butikken juleklar, sier Jørn. Julegavetips Når det er noe som skjer på Røros, supertilbud i butikkene er folk skikkelig i handlemodus. Og er innom for å kikke etter julegaver. Jørn sitt julegavetips i år er Northug skihansker. Det tror han er ei gave som kan slå an skikkelig bra til karene. Damene ønsker nyeste ullundertøyet fra Kari Traa og Therese Johaug, tror han. Men det er også mulig å slå på stortromma med det råeste av anorakk for høyfjell, eller de nyeste felleskia.

programmet. Han synes det er koselig å gå i dress på arbeid denne dagen, og ikke i vanlige arbeidsklær. Se litt staselig ut. Damene kommer i kjole på jobb. Første gang Jørn skulle jobbe på julaften trodde han at det skulle føles uvant og rart, men han har funnet ut at det er en av de fineste dagene å jobbe på i løpet av hele året. De få som kommer innom skal som regel ha skikkelig fine gaver, da er det trivelig å hjelpe dem, og de er i godt humør. Førjulstiden hos Røros sport er fin. Butikken er åpen alle søndager i hele juleperioden. Julemarkedet er en skikkelig stor hendelse som er blitt like stor som martnan på dagsbasis. God Jul og Godt Nytt År fra oss i butikken.

Julefeiring Jørn jobber på julaften, det synes han er bare trivelig. Før klokken 12 er det ikke så mye som er viktig på RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 39

Henriette Dahl er klar for sin første jul som senterleder for Domus Kjøpesenter.

Gleder seg til julehandelen I høst startet Henriette Dahl som senterleder for Domus Kjøpesenter på Røros. Henriette er født og oppvokst på Røros, og bodde her til hun var 18 år. Etter at hun flyttet fra Røros har hun bodd bl.a. i Molde, Stavanger, Trondheim, og vært et par turer innom Sør-Spania. I Trondheim fant hun sin samboer, og paret flyttet tilbake til Røros for 10 år siden. Det har ikke Henriette angret på. Hun og samboeren har tre barn på ett, åtte og ti år.

Tekst og foto: Tove Østby

2013 startet Henriette som økonomisjef i Coop Røros. Det ble fem år med jobb for Coop, før hun gikk ut i svangerskapspermisjon. Da hun kom tilbake fra permisjonen i høst, gikk hun inn i ny jobb som senterleder for Domus Kjøpesenter på Røros. Henriette synes Coop Midt-Norge er en veldig spennende organisasjon. Hun ville gjerne fortsette her, selv om hennes stilling som økonomisjef forsvant. Det lå i kortene da det ble fusjon mellom Coop Røros og Coop Midt-Norge. Det åpnet seg en ny dør for henne. Hun var spent på hva som skjulte seg bak døra, men var ikke bekymret. - Jeg tok det rolig. Det var skissert ulike alternativer for hva jeg kunne jobbe med. Da denne muligheten bydde seg, ville jeg gjerne ta den. Det er en type jobb som jeg liker. Jeg har mange ulike oppgaver og treffer mye folk. Det er en god dynamikk i stillingen. Jeg tror det passer meg, sier Henriette Dahl. Todelt jobb Den nye jobben til Henriette er delt i to. En del er senterleder, der hun har ansvaret for senteret og ledelsen av senteret. Det inkluderer både interne og

R ØROSNY T T NR .3 2019

eksterne leietakere. Den andre delen i stillingen er driftssjefstillingen for faghandelsbutikkene i Coop MidtNorge region Røros. Der er det 10 butikker som befinner seg på senteret på Røros. Det er: Bergstadbuketten, Cleo, Trend, Princess, Skin Tonic, Eurosko, Buddy leker, Kreativ, Intersport og Kitch’n. Domus Caféen og Coop Mega eies også av Coop Midt-Norge, men der er det ikke Henriette som har driftsansvaret. De andre butikkene på senteret er eksterne leietakere. Det er: Elon, Gullsmed Skjervagen, Nille, Fjell-Ljom, Røros Bandasje, Vinmonopolet, Vitus Apotek, Klipperiet og Amneus Boghandel. Totalt er det 21 leietakere i senteret. - Det er en god mix på senteret, og det kreves også for at vi skal kunne tilby det som kunden etterspør og oppsøker oss for, sier Henriette. Hun legger til at senteret er et tilskudd til handelsnæringen på Røros, og at de ikke hadde klart seg uten butikkene i gata på Røros. - Desto flere butikker og tilbydere vi har på Røros, desto mer attraktive blir vi for besøkende, for hytteeiere og for oss som bor her, sier hun.

Julehandel Henriette gleder seg til julehandelen. Da blir det fullt trøkk. Senteret ble pyntet midten av november med juletre, julelys, julekuler og girlandere.

ved senteret. På driftssiden handler det om utviklingen til den enkelte butikk, hvordan den kan gjøres enda bedre for kundene, og for enda flere kunder. Det er ønske om å gjøre noe med Domus Kjøpesenter med tanke på fornying, og planene er helt i startgropen. Senterlederen gleder seg til å være med i den prosessen. Eksterne og interne leietakere skal involveres for å få et best mulig senter.

- Jeg håper at man kjenner at det er trivelig å komme hit når man skal handle julegaver og andre julevarer, sier senterlederen. Julehandelen er alfa og omega for senteret. Det er flere viktige perioder i løpet av året, men julehandelen er en av de største. Omsetningsmessig er det juli, august og desember som er størst.

Henriette synes de blir godt ivaretatt som arbeidstakere i Coop Midt-Norge. Det var spennende med tanke på fusjonen og det var skepsis hos noen. - Jeg synes det har gått over all forventning. Det har vært bra for oss, både for organisasjonen, Domus Kjøpesenter og for Røros ellers. Det ser ut som Coop Midt-Norge finner sin posisjon på Røros, sier Henriette.

Godt ivaretatt Det er mye som Henriette har lyst til å gjøre og få utrettet

Julegavetips!

Røros Sport

Julegrantenning i Bergmannsgata lørdag 30. november kl. 16.00 Musikk - Nissebesøk

Julemarked

5.-8. desember

Åpningstider desember 2019 Søndagsåpent Julaften Mellomjula/Nyttårsaften Domussenteret: Søndagsåpent 23. desember Julaften Mellomjula Nyttårsaften

10 - 18 (11 - 16)

(Enkelte medlemmer kan ha egne åpningstider)

11 - 16 9 - 12 10 - 15

8. 15. & 22. desember

(Enkelte butikker kan ha egne åpningstider)

11 - 16 9 - 19 9 - 13 10 - 17 9 - 15

8. 15. & 22. desember

Ha ei rik�g god førjuls�d og ei rik�g god jul! www.roroshandel.no

Kjell E. Midthun og Bjørn Brænd signerer nisseboka «Røros» hos oss i julemarkedet.

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 41

Silje, Anne Siri og de åtte dyrene I et hus på Bergan i Glåmos bor Anne Siri Borgos (33) og Silje Gimse Bølien (29), og deres åtte dyr. Til daglig jobber Anne Siri i Røros kommune i TFF, og Silje jobber som personlig assistent. Tekst og foto: Tove Østby

Anne Siri Borgos og Silje Gimse Bølien er ivrige skotthyll kastere og de er veldig glad i dyr.

nne Siri og Silje er begge ivrige skotthyll kastere for Glåmos skotthyllklubb. Fire ganger har de blitt Norgesmestere for lag, og Silje ble Norgesmester individuelt i år. Hun tok et steg opp på pallen i år, etter at hun tok sølv i fjor. Siden 2013 har de vært med i NM, det har blitt medalje 6 ganger, fire gull, en sølv og en bronse. Bare første året, i 2013, ble det ikke medalje. Silje så på en del skotthyll som barn. Både bestefar, onkler og moren spilte. Glåmos Skotthyllklubb har spilt i 1.divisjon i år. De kom langt ned på tabellen, men berget plassen og skal spille i 1.divisjon også i 2020. Det er den øverste divisjonen i skotthyll. Klubben har også deltatt i Norgescupen ute, og kom på fjerdeplass. Glåmos skotthyllklubb arrangerte Gauldalsmesterskap i år. Der deltok klubbene som tilhører Gauldalen. Hvert år er det klubbmesterskap innad i Glåmos skotthyllklubb. - Skotthyll er sosialt. Det er den største grunnen til å være med på NM egentlig, sier Silje Gimse Bølien. Det er rundt 400 kastere fra junior til veteran som deltar på NM. Idretten er godt sentrert i Trøndelag. Men det er også noen klubber ved Porsgrunn, og Møre. Den norske klubben Gran Canaria har et lag. Det er pensjonister som har flyttet nedover til Spania. Laget bruker å komme oppover til NM. Skotthyll er en helårssport. Om vinteren spilles inneserie med to kamper hver uke i skotthyllhallen på Tiller. Anne Siri og Silje er glad for sponsorene som sponser klub-

R ØROSNY T T NR .3 2019

ben. De hadde ikke fått til å gjøre alt dersom det ikke hadde vært for dem. Sponsorene er Monter Bergstaden Trelast, A.J. Sandnes Bygg, RørosBanken og Røros E-Verk. - Stor takk til dem, sier skotthyllkasterne. Julestemning Jul for Anne Siri og Silje har de siste årene vært jobb. I mange år har Silje manglet julestemning, så i år skal hun og Anne Siri feire jul hos Silje sin mor, sammen med søsteren til Silje og barna. De reiser på lille julaften for å prøve å få litt julestemning. - Prøver på det, når jeg får være hos mamma over natten, så kanskje, sier Silje. Julen blir litt amputert dersom man skal på jobb lillejulaften eller julaften. De synes det er veldig koselig å jobbe i jula, men det er noe annet å være hjemme, og gjøre det man gjorde når man var barn. Få med seg det som går på TVen og få litt julestemning av det. Silje gleder seg til å stå opp juleaften og sette seg i pysjen og se TV. Hun synes det er så koselig. Begge to jobbet på julaften i fjor, så i år har de fri. Det prøver de å samkjøre. - Når jeg hører ordet jul så tenker jeg at man er inne, det er litt lunt, godt og varmt. Man er med familien eller dem man er mest glad i, og det er tett snø ute, sier Anne Siri.

Kjæledyr Anne Siri og Silje er veldig glad i kjæledyr. De har fire hunder, alle sammen er mops. I tillegg har de ei katte og tre rotter. Når de reiser på juleferie skal rottene være igjen hjemme. De klarer seg noen dager når de har mat og drikke. Kan ikke ha med rottene over alt. Det er ikke alle som ønsker rottene velkommen. Katta blir også hjemme. Katta og rottene kan være igjen hjemme sammen. Katta er redd for rottene.

ØKOLOGISKE NYHETER!

Rotter blir maks to år gamle. De får ofte alvorlige sykdommer, som lungebetennelse, ørebetennelse, slag og kreft, Anne Siri og Silje har dessverre mistet mange rotter. Rottene de har i dag heter Jona, Lilly og Luna. Rotter er flokkdyr som ikke liker å være alene, da blir de ensomme. De sørger mye dersom de mister kameraten sin. Derfor er det viktig at man har minimum to stykker. Rotter er aktive og beveger seg mye, derfor krever de mye plass. Buret som Anne Siri og Silje har rottene i er to etasjer. Det er viktig at de kan være i aktivitet, dersom rottene blir for rolige blir de fort tykke. - Rottene er tamme og søte, sier Silje. Anne Siri legger til at rotter er undervurdert. Når man hører rotter så tenker man skadedyr, men de har stor personlighet og veldig intelligente og sosiale dyr, sier hun. Anne Siri og Silje har hatt flere dyr, som skilpadde, og fisker i akvarium. Nå holder de seg til dyr med pels, og det er satt kjøpestopp for flere dyr. Dyrene skal tas vare på, i tillegg koster det en del å ha dyr. Men de to kommer bestandig til å ha dyr. Anne Siri kommer fra gård og er vant til å ha dyr. - Det blir veldig tomt dersom man ikke har dyr. Selv om man blir bundet, gir det veldig mye glede, sier hun. Familie For Anne Siri og Silje består livet av jobb, familie, dyr og skotthyll. De kommer fra store familier begge to. Begge har sju søsken. De synes det er koselig å ta vare på tantebarn. Anne Siri har sine nærmest, men det er ikke så langt til Silje sin søster som bor i Haltdalen. Familien er viktig for dem. - Når man blir eldre blir man mer oppmerksom på at man ikke vet noe om morgendagen, og du er veldig takknemlig for det du har. Så da synes jeg det er litt viktig å ta vare på familien så lenge man har dem, sier Anne Siri.

I takt med naturen Rørosmeieriet er tuftet på engasjementet vårt for lokalmat, økologi og bærekraft, matglede, lokal verdiskapning og en stor dose pågangsmot. Vårt mål er å være Norges fremst økologiske meieri.

rorosmeieriet.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 43

Startet som komponist fire år gammel

Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. I andre etasjen i huset har han laget sitt eget studio og mikrofonverksted. Tekst og foto: Tove Østby

ent er født i Ebeltoft i Danmark. Han vokst opp med musikk, og gjorde sin første komposisjon bare fire år gammel. Låten het “Sjøens sang”. Bent hadde glemt den, men da hans mor gikk bort, fant han ut at moren hadde tatt vare på den. - Jeg ble helt rørt da jeg så at hun hadde tatt vare på den i sin notesamling, sier Bent. Musikk har han hatt i blodet nesten siden han ble født. Han ble fortalt av moren at han sang egne låter tre år gammel. Det husker han ikke selv, men han har bestandig hatt musikk i kroppen. Skihopping Da han var 13 ble Bent lei og sluttet med all musikk. På den tiden var han pianist. 9-10 år gammel var han innom Norge en liten periode. Da bodde han i Åmot i Buskerud. 17 år gammel flyttet Bent til Norge for godt, og begynte med skihopping. Årsaken til at han ble i Norge var mye på grunn av skihoppingen. Han var utrolig glad i ski. Han hadde aldri gått på ski tidligere. Første

R ØROSNY T T NR .3 2019

Bent Helgren Jacobsen i studioet i 2.etasjen.

gang han hadde ski på beina var i hoppbakken i Heradsbygd, i en 30-meters bakke. Søsteren hans var med. Hun ble nesten sjokkert, for Bent ramlet før han kom ned på hoppkanten. Så gikk han opp igjen og prøvde på nytt, og denne gangen stod han hele veien ned. Da var det gjort. Det ble mye hopping første og andre året i Norge. Han gjorde ganske rask karriere. Det var meningen at han skulle hoppe i Holmenkollen det tredje året, men så ble han skadet i forbindelse med stuping i svømming. Det var noen flotte damer som lå å solte seg, og Bent og to andre gutter skulle imponere dem med å stupe fra et 10-meters stupetårn, lengst inn mot damene. Bent kom lengst inn, men gikk rett i sandbanken og fikk brudd i nakken. Det satte en stopper for hoppkarrieren. Bent var topptrent på den tiden. Han trente bl.a. sammen med hopplegenden Johan Sætre, som gikk skole på Elverum. De gamle hoppskiene sine fikk Bent av Johan. Skiene har han fortsatt.

Hallingdans Så kom Bent veldig tilbake til musikken. Han begynte med hallingdans, og ble aktiv hallingdanser. Via Sverre Halbakken kom Bent inn på musikken igjen. Etter hvert begynte han med folkemusikk. Først var det fele. Han for rundt å lærte hos de gamle spelemennene rundt om i Østerdalen. Han var også mye oppi Blæsterdalen i Folldal. Gården til Gudlaug Blæsterdalen var hans andre hjem. Der begynte han å spille til dans. Etterhvert gikk Bent over til å spille trekkspill. I 1978-1980 gikk han på Toneheim Folkehøgskole. Planen var at han skulle gå videre, men han hadde så mye spilling, at det ikke ble videre utdannelse på høyskole. Dalakopa Bent begynte å spille sammen med Jens Nygård i Dalagutta i 1980, og i 1984 ble Dalakopa startet opp. Bent ble leder for gruppen og har vært det siden. Titanofestivalen vant Dalakopa tre ganger, og ble dermed Norgesmestere i gammeldansmusikk. Første gangen var i 1986 i Åsnes.

Velkommen til Soloppgangen og Juleloftet 2.etg. Vi ønsker deg pp på velkommen o ss, og Juleloftet til o ing. god julestemn

Soloppgangen - din beste kaffe- og tebutikk. Julekaffen og Nissens Gløggte er et must, og en nyttig gave. Kom innom og finn dine favoritter.

t e s u kr s Røro

Dette er årets beste julegave! Røroskruset har Soloppgangen laget sammen med Porsgrunn Porselensfabrikk. Veldig gode å drikke av, flott motiv av kirka og de gamle husene. Fin hjemme, på hytta og til alle som har Røros i sitt hjerte.

Nyhet i år

Lakris vodka, bare hærlig god !

De gode godsakene finner du hos Soloppgangen. Og ikke glem all den gode lakrisen fra Bulow.

Soloppgangen ønsker alle en god førjulstid. Husk å vær snille mot hverandre! RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 45

- Da kom vi som en kule. Vi manglet bassist og måtte huke tak i en bassist nedi der, og hadde litt problemer, minnes Bent Helgren Jacobsen. Det var mange deltakere på festivalen, 436 orkester var med. Det var kvartfinaler, semifinaler og finale. Dalakopa prøvde å hinke seg til semifinalen. Det gikk greit. Så kom de til finalen, og slapp alle nervene. I semifinalen var det rundt 130 orkester, og noen og 50 i finalen. - Men at vi skulle gå hen å vinne, det var helt uforståelig. Det er den største opplevelsen jeg har hatt, tror jeg. Hvis man sammenligner med Spellemannspris og alle de andre prisene så er den første der, sier Bent. Det største problemet for nykommerne var å takle pressen. Det var 30 - 40 pressefolk som skulle håndteres, og det var ikke så enkelt. Neste dag var Dalakopa på alle avisforsider. - Vi var ikke forberedt på noen ting. Men man lærer etterhvert, sier kapellmesteren. I 1990 og 1991 ble det to nye NM-titler på Titanofestivalen. I tillegg vant Dalakopa Nordisk Mesterskap og Spellemannprisen. Det er fortsatt mye oppmerksomhet rundt Dalakopa. I fjor kom de inn i Hall of fame. Tidligere i år fikk gruppa Gofot-prisen, og for kort tid siden ble gruppa tildelt Vågåfatet. - De største planene for Dalakopa fremover, er å holde helsa ved like. Vi sliter litt nå her og der. Så lenge vi klarer oss der, så kommer vi nok til å spille, men ingen vet hvor lenge. Noen er langt over 70 år nå. Man må ta det som det er. Kvaliteten er der fortsatt, vi trekker fulle hus. Så det er tydelig at folk 46

R ØROSNY T T NR .3 2019

liker det vi holder på med. Det synes jeg er svært, sier Bent. Da Bent flyttet til Røros i 1980 ble han med kvartetten Fossegrimen. Etter at det ble slutt med Fossegrimen, ble Terje Elven (bass) og Arnfinn Sundt (gitar), som spilte der, med over til Dalagutta. Bent hadde en plan med Dalakopa som bl.a. gikk ut på å få inn fløyte. Heldigvis hadde Mary Barthelemy flyttet til Røros og ble med på fløyte. Oline Sofie Bakkom (fele) kom med, og ganske kjapt ble også Ole Anders Feragen (gitar) med. Med to damer på laget måtte de skifte navn fra Dalagutta til Dalakopa. - Jeg har formet gruppen. Det er vel kanskje det som gjør at vi får de prisene; at vi har en egen sound. Vi kom med en helt ny stil som de ikke var vant med. Jeg har gått i lære hos de gamle spellemenn i Østerdalen. Gått den gamle linja, og hentet inspirasjon fra de forskjellige. Funnet en egen måte å gjøre det på komposisjonsmessig. Helt i starten var jeg veldig hysterisk på at det skulle spilles slik som jeg hadde lært. Samspillet der er litt unikt, sier Bent I løpet av årene har Bent samarbeidet med andre artister også, som Astrid Holøien, Åge Aleksandersen, Henning Sommero, The Brazz Brothers, Hans Rotmo og en mengde med svenske artister. Han har også hjulpet Jon Henrik Fjällgren i vei med sin karriere. - Det har gått over all forventing, sier Bent, som ikke har tall på hvor mange komposisjoner han har laget i årenes løp, men det er mange. Han synes det er artig at alle komposisjonene er blitt veldig kjent. Bent er veldig nøye med hva som kommer ut til publikum. - Jeg er ikke den typen som strør ut med hundre låter, heller en god låt. Jeg liker at det håndverksmessig er godt. Jeg er veldig glad i melodisk

Kaffe, Bullar, Tårtor, Lättare… Lunch Vi bakar allt från grunden med väl valda ingredienser Öppet alla söndagar i advent och alla dagar under julen!

www.nyajonssons.se Tel +46 72 7034672 Rörosvägen 10

God mat Rikholdig meny Rask levering Öppet alla dager Kl: 11:00 - 21:00, Telefon nr. 0046 684-29 129

og mektig musikk, kor og orkester, helst symfoniorkester, sier Bent. Noter Selv om Bent har drevet med musikk i mange år, kan han nesten ikke en note. Han liker best å bruke ørene. Det er det han er vant med. Når han er ferdig med en låt hører han hele arrangementet. Det ligger ferdig oppi hjernen. Det er stor etterspørsel etter noter til lå-

tene. Bent har lovet i to-tre år at han skal lage et notehefte. Han har nå kjøpt et note-program og skal prøve å lage heftet. Bent har i mange år drevet eget studio og plateproduksjoner. Han jobber ikke så mye der nå lenger, Olav Luksengård Mjelva har blitt med i studioet og holder på å læres opp. Bent synes det er flott at studioet blir brukt.

Første helga i november urfremførte Bent sin nye komposisjon, en ny konsertvals sammen med Dalakopa i forbindelse med at gruppa ble tildelt Vågåfatet. Bent har hatt en roligere periode i det siste på grunn av sykdom. Men han håper å komme i gang nå med flere ny komposisjoner. Han har et par låter til i bakhodet.

Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek. Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 47

Hjertebarnet

Rørosrypan har vært hjertebarnet til Elise Engesvold Grønli siden hun tok over butikken for fire år siden. Klesbutikken for damer har eksistert i mange, mange år. Tekst og foto: Tove Østby

utikkens målgruppe er 35+. Butikken har endret seg mye siden Elise tok over i forhold til merker og målgruppe. Men hun har beholdt noen av de merkene som tidligere eier var kjent for å ha. I tillegg har Elise krydret med sitt eget. - Det er nå dameklær vi satser på. Det er det største markedet oppå her da, sier Elise Engesvold Grønli. Jul Julehandelen er veldig viktig for

R ØROSNY T T NR .3 2019

Elise Engesvold Grønli håper folk koser seg på julehandel

Rørosrypan, men Elise har aldri helt hengt seg opp i den. Hun er en julete person som bare koser seg maks når desember kommer med Julemarkedet. Hun nyter å kunne være på Røros, og jobbe på Røros når folk kommer hit og ser den fantastiske julebyen vår, og ser at folk stråler fordi de har det så fint her. Det synes Elise er det artigste med å ha butikk på Røros i desember. Men det er klart julen er ei viktig tid. På Røros er det perioder som er bedre enn andre.

- Det er takket være slike fantastiske arrangement som Julemarkedet, martnan og alt det som foregår oppå her hele tiden, at vi kan være så mange butikker, sier Elise. Hun gjør litt ekstra rundt julen slik at når folk går i gatene, snøen daler, det er lys i alle vindu og lykter, så skal man få den samme stemningen når de kommer inn i butikken. - Man skal kose seg med julehandelen, det er viktig. Nyt den! Sier Elise.

! s s Ye

Velkommen til en hyggelig julehandel!

NÅ SER JEG PERFEKT Sjekk synet du også

BYGGE NYTT, BYGGE PÅ - ELLER PUSSE OPP?

Enten du skal bygge ny enebolig, garasje, uthus eller hytte - eller kanskje bygge på - kan vi hjelpe deg med å få det akkurat slik du vil ha det. Vi tilbyr også rehabilitering som å bytte vinduer, tak og bordkledning i tillegg til flis- og murerarbeid. Bruk en Mesterhusbedrift - det blir som avtalt!

Stamphusveien 7 - 7374 Røros Tlf: 72 41 25 40 - E-post: post@sandnesbygg.no www.sandnesbygg.no RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 49

Tommy Gjersvold, Bent Ove Kjelsberg, Inge Aspås, Rune Høistad og Frode Paulsby

Røroshytta satser friskt De nærmeste månedene kommer Røroshytta med flere nye hus og hyttemodeller. Det er ventet en betydelig vekst for den tradisjonsrike hytteprodusenten, som nå har 13 ansatte. AJ Sandnes Bygg står klar til å sette opp Røroshytter i Rørosområdet. Tekst: Tore Østby Foto: Iver Lillegjære/Tore Østby

Røroshytta så dagens lys i begynnelsen av sekstitallet. Det startet med handlaft og bindeverkshytter. Nå er det industriell produksjon av laftehytter. Røros er med å gi Røroshytta et godt renomé. Hyttene lages av varige byggematerialer. Tømmeret spaltes opp og settes sammen, slik at innsida kommer ytterst. Det gjør at tømmeret ikke sprekker. Røroshytta er markedsleder i tetthet, og leverer en helt unik tømmerkvalitet. Dette gjør også at tømmeret ikke trekker til seg så mye beis eller maling. Også ubehandlet lever tømmeret lenge. - At det er så mange gamle tømmerhus på Røros, gjør det lettere å selge inn budskapet om det, sier daglig leder Rune Høistad til Julemagasinet. Røroshytta har gjennomgående god oppfølging av kundene. Kromtappen i det, er dyktige fagfolk som setter opp hyttene ute på byggeplassene. Røroshytta er eid 50

R ØROSNY T T NR .3 2019

av Mestergruppen, som er Norges største aktør innen byggevarer og bygg. Mestergruppen eier blant andre husleverandørene Mesterhus, Systemhus, Blinkhus og Saltdalshytta samt byggvarebutikker som XL-bygg, byggtorget og byggeriet. Røroshytta setter ikke opp hytter selv. Det er fagfolk innenfor Mestergruppen som står for å sette opp byggene. På Røros er det AJ Sandnes Bygg som setter opp Røroshytta. Slik har det vært i mange år, og firmaet har satt opp et stort antall Røroshytter. All fabrikkprodusjon for Røroshytta foregår på Røros. Bent Ove Kjelsberg, Tommy Gjersvold og Frode Paulsby i produksjonen og produksjonskoordinator Inge Aspås produserer laftetømmer skreddersydd til hver enkelt hytte. Bent Ove Kjelsberg er ringreven i laget. Han har jobbet 40 år i firmaet. Røroshytta har levert et vidt spekter av hytter. Lenge ble det levert 100 - 150 hytter i relativt små størrelser i året. Røroshytta har trolig levert oppunder 3000 hytter de 60 årene firmaet har eksister.

Ved jul kommer flere nye hyttemodeller, og det er forventet at det vil gi en betydelig vekst. Nå er det store hytter, som er i størst vekst. Hyttene som levers nå, er 130 - 150 kvadratmeter. Prislappen for ferdig hytte med tomt kommer ofte opp i 5 - 7 millioner kroner. AJ Sandnes Bygg har satt opp de aller fleste Røroshyttene på Røros. Firmaet gjør alt fra grunnarbeider til ferdig bygg. På menyen står alt fra boliger til garasjer og påbygg. - Vi kan være behjelpelig med å skaffe tomt, gjøre grunnarbeidene og reise huset. Vi har også nært samarbeid med andre leverandører og samarbeider godt med lokale aktører innenfor graving, samt rørleggere, elektriker, maler og flisleggere. Vi behersker både bindingsverk og tømmer, og synes det er stor stas å sette opp de flotte Røroshyttene, sier Joar Sandnes til Rørosnytt.

Andreas Østgårdsgjelten og Runar Brynhildsvoll er ute på byggeplass

Bent Ove Kjelsberg har jobbet i 40 år for Røroshytta

Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og vi har hentet vår arkitektoniske inspirasjon fra vårt eget nærområde. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildet over viser Sigismund, en av våre visningshytter.

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør

Røros beste burger! Ditt lokale bilverksted Røros

EU kontroll - Propan - Bilvask Telefon: 72 41 24 30

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 51

Miljønisser på Julemarkedet

Årets Julemarked har mer fokus på miljø enn tidligere. I sommer fikk Julemarkedet og Rørosmartnan et tilskudd på 250.000,- fra Rørosbankens næringsfond til å satse mer på miljø. Tekst og foto: Tove Østby

e to vinterarrangementene har en del å gå på når det gjelder avfallshåndtering. Under årets julemarked blir det flere og mer synlige avfallsdunker. Miljønisser En miljønissepatrulje er engasjert under Julemarkedet for å hjelpe til med å ta vare på miljøet. På Røros er det fjøsnisser. Det har det vært, og det skal det være. Her skal nissen gå rundt i strikka kofte og rauhuve. Fjøsnissene bor over alt i stabbur og portrom. Men det er mindre fjøs på Røros enn det har vært, så fjøsnissen har ikke hatt så mye å gjøre i det siste. Derfor har Lillian Sandnes som er leder for Julemarkedet engasjert en del fjøsnisser til å ta vare på miljøet vårt, spre det glade budskap om miljø, og være ekstra serviceverter til utstillerne. Passe på at de kaster søplet dit det skal, og sortering. Miljønissene kommer til å være godt synlig i gatebildet under hele Julemarkedet. De skal også hjelpe

R ØROSNY T T NR .3 2019

Leder for Julemarkedet på Røros, Lillian Sandnes har mer fokus på miljøet under årets arrangement og veilede publikum. Nissene kan f.eks. ta imot panteflaskene. Det er unge nisser som er miljønisser. Nisser og Røros hører sammen. I tillegg til miljønissepatruljen vil publikum se en del smånisser. Selveste nissefar er noen timer på Julemarkedet hver dag. Julemarkedet har et eget nisseorkester. Det er Røros Janitsjarorkester som er nisseorkesteret, og de har vært med i alle år. Julemarkedet startet med Nissekveld som Røros Handelsstand arrangerte 2. fredag i advent i mange år. Nisseorkesteret

spilte alltid på Nissekvelden. Boder Bodsalget er kun i Bergmannsgata, men hele Røros er et stort julemarked. Handelsstanden med butikkene er med. Det er gågate i begge gater, og mulighet til å besøke et julepyntet Domussenter. I tillegg til butikker er det åpne bakgårder i Solnøkkelgården og Skjerdingstadgården, i Bentgården skal det være nisseforestillinger. Det blir hest og slede fra Malmplassen, som er flyttet fra sentrum av sikkerhetsmessige hensyn.

Husk reinsdyrkjøtt til jul! WWW.ROROSREIN.NO

TLF: 97 97 49 66

Velkommen til utstillingen

Hellig jord med verker av

Håkon Gullvåg Rørosmuseet Smelthytta 30. november 2019 - 15. april 2020

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 53

Oppfyller folks bolig og hyttedrømmer Tommy Nyrud er født og oppvokst på Røros, og han bodde her i 19 år frem til han gikk ut videregående. Tommy tok eiendomsmeglerutdanning på BI i Trondheim, og bodde i Trondheim i 9 år, før han flyttet hjem ved årsskiftet 2016/2017. Tekst: Tove Østby Foto: Tove Østby og Privat

Tommy jobber for Eiendomsmegler 1 på Røros, som er ett av 29 kontor spredd i Trøndelag og Møre- og Romsdal. De er eid av Sparebank 1 Midt-Norge, Sparebank 1 Nordvest og Sparebank 1 Søre Sunnmøre. Tommy har jobbet som eiendomsmegler i snart 10 år. Han har samboer og et barn. I tillegg til å være født og oppvokst på Røros, er mor til Tommy ålbygg og samboeren er fra Haltdalen. Dermed har han god kontroll på området som han selger eiendom i. - Kjennskap til områdene, og kjennskap til folket er både trivelig, nyttig og bra. Folk som kommer på visning, spør ofte om nærområdet. Da man jobbet i Trondheim ble man bare overfladisk kjent. Oppå her merker man det aller best på hyttesiden og med innflyttere. Folk er opptatt av turområdene. Det er litt mer pondus når man har vært der mange ganger selv, og faktisk har opplevd det. Det er kanskje det jeg ser på som den største fordelen med å være født og oppvokst her, at man har vært på alle plass54

R ØROSNY T T NR .3 2019

ene og kjenner til dem, sier Tommy Nyrud. Startet i Trondheim Tommy begynte som eiendomsmegler i Trondheim. Da han flyttet hjem til Røros, ble det en overgang til å jobbe i et mindre marked, både geografisk og med færre innbyggere. Det bygges ikke voldsomt mye nytt på Røros, men det er en jevn sirkulasjon. Det varierer mer på mindre plasser som Os og Ålen, der går det mer i rykk og napp. Røros er kjent, og på hyttesiden selger Rørosnavnet en del. Det merket Tommy allerede da han jobbet i Trondheim. Folk har gode assosiasjoner til Røros. Det synes han er artig. - Det er noe solid over Rørosnavnet. Solid og kvalitet - det tror jeg folk tenker. Den største konkurrenten til kollegaen på Oppdal er Røros. Oppdal har alpinbakkene, Røros har mer å tilby av ting som skjer, levende sentrum, kulturliv og er kanskje et litt roligere sted, sier Tommy

Eiendomsmegler 1 Eiendomsmegler 1 var tidlig ute på det å spesialisere seg, og etablere seg i distriktet. I Trondheim har de åtte kontorer, med spesialister i hver bydel. De årene Tommy jobbet i Trondheim tok han ikke på seg oppdrag på Røros. - Man må være en del av dagliglivet, jungeltelegrafen er sterk. Ryktebørsen er viktig når man skal omsette eiendom. Da må man være i det nærområdet man selger i. Den konsekvensen har Eiendomsmegler 1 tatt tidlig, og det ser man har lønt seg over alt der de er tilstede, sier han. Tommy samarbeider godt med Eiendomsmegler 1 Innlandet på Tynset. Der justerer de litt etter kapasitet. Dersom Tommy har kunder som skal selge på Os, Tufsingdalen eller Tolga, og han føler at han ikke har kapasitet til det ringer han Tynset kontoret, og motsatt dersom de har mye en periode, så ringer de Tommy. - Man får også sett en del plasser som man ikke har vært på før. Det er mange seterveier rundt omkring inn til der det ikke er naturlig å ta en søndagstur, dersom du ikke vet om det. Man merker ofte når man kommer dit, at dette har jeg hørt snakk om i en eller annen sammenheng, men aldri vært der. Sjarmen er variasjonen. Det blir ikke kjedelig, sier han. Møbler Tommy anbefaler de aller fleste å ha møblene stående når bildene til salgsprospektet skal tas, slik at det ser ut som et hjem. Det blir lettere for folk som skal kjøpe å forestille seg hvordan de kan ha det. Så langt det praktisk lar seg gjøre, anbefales det altså å selge møblert. Eiendomsmegler 1 Røros har et godt samarbeid med Fagmøbler Røros som møblerer dersom det som skal selges ønsker andre typer møbler eller allerede er flyttet ut. Fagmøbler har utdannet interiørkonsulent som kan møblering og som har kapasitet til å gjøre den jobben. Senker skuldrene Rundt juletider er det ofte ei roligere tid i markedet. Hovedsakelig flytter folk fordi behovene endres, ofte i forbindelse med sommerferie, skolestart med inn og utflytting

der. Det selges mest bolighus før og etter sommeren. - Jul er nok en periode vi meglerne får senket skuldrene litt, og hentet oss litt inn igjen. Da har det stort sett vært jobbing de fleste ukedager og helger siden sommerferien. Men sitter man på en eiendom som man skal selge, trenger det ikke være noen dum tid for konkurransen er mindre. Det er færre objekter ute både på bolig- og på hyttesiden. Det trenger ikke å være dumt å gå mot strømmen, sier Tommy. Drømmeboligen Det er forskjellig hva folk går etter når de skal finne drømmeboligen sin. Mange unge tilflyttere havner i Gjøsvika. Det tror Tommy har med at bygningsmassen er nyere. Når man er usikker på perspektivet, er det praktisk å kjøpe en nyere brukt bolig. For om du blir på Røros i 2, 5 eller 10 år, vil boligen kun ha behov for normalt vedlikehold og man trenger ikke å gjøre noen store oppgraderinger. Selv om inngangsbilletten er dyrere på en nyere bolig, så gjør det at månedskostnaden er forutsigbar. Samfunnsutbytte Eiendomsmegler 1 Midt-Norge er som sagt eid av ulike Sparebank 1-banker, som igjen er eid av folket. Tommy synes det er artig at de er en del av et konsern som gir et stort årlig samfunnsutbytte, og er med å støtte opp mye lokalt, til lag og foreninger som ønsker å få til noe. Der ønsker de å være en bidragsyter. Banken har bra med midler som deles ut, også lokalt. Tommy oppfordrer alle til å følge med når det kommer nye søknadsrunder, og legge inn en søknad. - Jeg synes det er artig som lokal megler og som lokalbank, å få gi tilbake igjen til de som bor her, og som er flinke til å prøve å få til ting, sier Tommy. Eiendomsmegler 1 sitter samlokalisert med Sparebank 1 som har 6 rådgivere lokalt på Røros og i Holtålen. Kollegaene i Sparebank 1 Regnskapshuset er også en stor aktør. Innenfor konsernet tilbys altså både megling, bank og regnskap. Det er to ansatte i Eiendomsmegler 1 på Røros, men de har ca 290 kollegaer i Midt-Norge.

Ønsker alle nye og gamle kunder en god jul og et godt nytt år! Hilsen Tommy Nyrud. Avdelingsleder/eiendomsmegler Mobil 98 40 50 32 - epost tommy.nyrud@em1.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 55

Jordmor, tanntrekker og jungeldoktor For 50 år siden reiste Gunvor Westgård ut som misjonær for første gang. I årenes løp har det blitt mange turer til Paraguay. Tekst og foto: Tove Østby

un jobbet også mange år som jordmor på Røros. Gunvor er født og oppvokst i Øversjødalen. Der bodde hun hele sin barndom. - Vi var ikke så mye utenom bygda der. Dro til Tolga til tannlegen, og en sjelden gang var det en skoletur. Mor var fra Røros, og vi hadde sommerturer hit - kanskje ikke hvert år men. Jeg husker flere turer til bestemor på Orvos, sier Gunvor Westgård. Skole Etter hvert reiste hun ut for å begynne på skole. Gunvor var ikke fylt 19, da hun begynte på Røde Kors sykepleierskole i Elverum. Der var hun i fire år. Deretter jobbet hun på Tynset sykehus i fire år, før hun reiste til Oslo på jordmorskolen, som den gang var på Rikshospitalet. Etter et år i Oslo reiste hun videre til Nord-Norge til en Røde Korssykestue i Finnsnes. Etter et par år ble det Finnmark, nærmere bestemt Alta på en institusjon hvor det var frivillig arbeid. De jobbet for kost og losji. Det var psykiatrisk sykehjem, sykehjem og barnehjem. Gunvor jobbet med alt mulig der. Hun var blant annet sjåfør for Alma

R ØROSNY T T NR .3 2019

Gunvor Westgård sitter hjemme i stua på Røros, og ser på minner i fotoalbumet. Halsø fra Sunnmøre, som var daglig leder. Alma hadde bygd et barnehjem i Alta før krigen. Under krigen ble alle barna evakuert. Etter krigen reiste de tilbake og bygde opp igjen barnehjemmet. Gunvor var med i teamet i et par år, før hun reiste til Paraguay som misjonær. Jordmor Gunvor var hjemme igjen fra Paraguay i perioder. Da hadde hun jordmorvikariat på forskjellige sykehus. Da hun kom hjem fra Paraguay i 1982, var moren hennes blitt syk, og Gunvor skjønte at hun måtte være her. Da passet det veldig bra at det var jobb å få som jordmor på Røros. Hun ble her, men fikk to års permisjon fra jobben flere ganger. Det var arbeidsgiver pålagt. Når

NYHET!

noen ville ut i tjeneste, fikk de permisjon uten lønn. Den kommunale leiligheten fikk hun igjen når hun kom tilbake til Røros. Hun oppbevarte tingene sine i kjelleren, mens hun var ute i tjeneste. Det var egentlig i 1983 Gunvor skulle begynne som jordmor på Røros, men allerede før jul 1982 tok hun imot det første barnet. Da hun startet som jordmor, var det fødeavdeling på Røros sykehus. Det var ei ordentlig avdelingen med gynekolog. Det kom folk fra traktene rundt for keisersnitt. Gunvor hadde sett ultralyd på privatklinikker i Paraguay. Det var mange som ikke hadde sett ultralyd her enda. Fødeavdelingen ved Røros sykehus ble lagt ned i 1988.

Med spareappen Smartspar er det enkelt å starte sparing til barnet ditt, og invitere andre til å bidra.

YARIS GR SPORT HYBRID EN SPORTY HYBRID MED SMAK AV RACING Gjennom vår motorsportsatsning Gazoo Racing har vi opp gjennom årene satt mange standarder for hva en sportsbil kan og skal levere. Yaris er en av modellene som har vært med på denne reisen, og nå kan du få noe av denne følelsen selv! Yaris GR SPORT Hybrid leveres med sportsratt, sportsseter, senket understell, Sachs Performance støtdempere og sorte 17” aluminiumsfelger. YARIS GR SPORT HYBRID fra 273 900,-* Privatleie 2 727,-/md.

*Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Startleie/etabl.gebyr 21 000,-. 4 års bindingstid. Total kjørelengde 60 000 km. Toyota Yaris Hybrid forbruk/CO2/NOx: fra 0,37 l/mil, fra 84 g/km, fra 4,7 mg/km. RØ RO S NY TT Avbildet bil kan ha påmontert ekstra utstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

NR. 3 2 019 57

I ei overgangsordning fulgte jordmødrene på Røros den fødende til Tynset og tok imot barnet der. Men det varte ikke så lenge før alle førstegangsfødende skulle til Trondheim. Gunvor har sett i ettertid at det ikke var liv laga for ei fødeavdeling på Røros, med så få fødsler som det har vært. Det hadde ikke gått an å ha full bemanning. Et år ble det født tre ganger så mange barn som det blir født nå. Hun var hele tiden ansatt som kommunejordmor, men jobbet på sykehuset på fødeavdelingen. Kontrollene var på helsestasjonen. Det var først på 1980-tallet at kommunene ble pålagt å ha jordmor. Etterhvert ble de to jordmødre. Gunvor var noen måneder først ut, så kom Målfrid Rossebø. Det var nødvendig å være to for de hadde vakt døgnet rundt. - Gikk med callingen, men det var dårlig dekning. Skulle jeg på ski så måtte jeg ikke gå bakenfor noen haug, sier Gunvor. Hun sluttet som jordmor i 2001. Da reiste hun til Paraguay på KLP-pensjon. Etter at hun kom hjem igjen, var hun sommervikar i sin egen jobb i to måneder. Så reiste hun ut igjen i et år. Hun begynte å nærme seg 70 årsalderen. Etter det har periodene i Paraguay vært på tre måneder. I 1985 hadde hun permisjon et år fra jordmorjobben på Røros. Hun fikk forespørsel om å avløse foreldrene på et barnehjem, som misjonær i Paraguay. Hun ble der bare i et år. Faren hadde blitt alene og hun synes ikke at hun kunne være borte lenger enn det året. 50 år I 1969 reiste Gunvor til Paraguay første gangen. Da reiste hun med båt, en reise som varte i tre uker, 58

R ØROSNY T T NR .3 2019

fra Norge til Brasil. 19.mars i 1969 gikk de i land i Santors. Der kom det norske misjonærer fra Paraguay, som hentet henne med bil. Totalt har Gunvor vært 16 år i Paraguay. Den første turen var en periode på over fire år. Gunvor reiste ut til ei nyopprettet sykestue med fødestue, poliklinikk og tanntrekkningskontor, i landsbyen Àtira. De to som hadde bygd opp sykestuen, måtte på grunn av sykdom være i Norge i et år. Under båtreisen tok Gunvor Lingaphone kurs. En paraguayer som var ombord på båten hørte henne i lekser, og lærte henne uttale. - Han var nok ikke tilfeldig på båten, men plassert der for å hjelpe meg, sier Gunvor. Mens Gunvor var i Kautokeino, følte hun at tiden snart var inne for at hun skulle reise ut. Mens hun var i Alta, hadde hun vært i Sverige på bibelskole i et par måneder. Kvinnen som hadde opprettet barnehjemmet i Alta, synes ikke at noe hus skulle stå ledig, hvor det var kristne som kunne arbeide. Kvinnen synes Gunvor skulle være på et gjestehus om sommeren, og ta imot gjester, og få litt inntekt. Det kom en del turister over fra Finnland. Der var Gunvor om høsten. Da følte hun på seg at det måtte skje noe snart. Så fikk hun oppringning fra en som hun hadde gått på bibelskole sammen med. Han spurte om hun ville reise til Paraguay. Gunvor reise til Paraguay alene. En ung sykepleier fra Halden som hadde vært noen år i Chile, ble lånt ut for å lære opp Gunvor til å bli jungeldoktor, tanntrekker og i språkundervisning. Etter et halvt år måtte hun tilbake til sitt arbeid i Chile, og Gunvor måtte klare seg alene. Hun måtte kunne spansk såpass at hun greide seg uten tolk. Hun ble også alene med søndagss-

kolen. Torsdag formiddag var det tanntrekking, fra tidlig om morgenen var det kø. - Det var harde bud, men det gikk greit, sier Gunvor. Fotoalbum Gunvor har et svart/hvitt fotoalbum fra den første turen. Der er det blant annet bilde av båten hun kom med til Paraguay, den første pasienten hun behandlet, og den første babyen hun tok imot. Minner som hun ser tilbake på i dag. Da Gunvor reiste måtte hun ha med seg alle eiendeler, personlige ting og minner. Det var ikke sikkert hun kom til Norge igjen. Det sa de rett ut, så hun var forberedt på det. Det var ikke bilveier. Både pasienter og fødende ble fraktet i oksekjerre. Nå er landsbyen Àtyra den reneste byen i Paraguay. Det er mye lærindustri der. I flere år etterpå ble klinikken brukt til skole for norske misjonærbarn. Det ble bygd sykehus i byen, og da ble klinikken overflødig. Verden er ikke så stor. Ei jente, som Gunvor tok imot da hun var på sykestua på Finnsnes, møtte Gunvor i Argentina. Foreldrene er misjonærer i Argentina. Gunvor har kontakt med sine venner i Paraguay på Facebook. Slik kontakt kunne hun ikke hatt dersom Facebook ikke hadde vært oppfunnet. Gunvor er glad for at hun har lært seg å bruke Facebook. Heldigvis fikk hun begynt med PC i jobben, og ble vant med det. Bryllup Sist gang Gunvor var i Paraguay var i bryllup. Mor til bruden fikk Gunvor som baby i fanget første gang hun var i landet. Babyen var lagt på veien. Gunvor er bestemor i den familien. Hun har bildene av familien stående fremme i stua. Mor og far til bruden var på Rørosbesøk i sommer.

Røros nye totalentreprenør! Vi utfører oppdrag innen:

- Gravearbeid - Grunnarbeid - Fundament - Nybygg - Rehabilitering

- Tilbygg - Vedlikeholdsarbeid - Byggesøknader - Prosjektering - Tegning

Vi koordinerer alle involverte faggrupper i alle prosjekt.

post@rorosentreprenor.no Tlf: 40 47 66 88 www.rorosentreprenor.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 019 59

Ola på loftet

De fleste har gjort seg ferdige med lunsjen, og det er roligere på Cafe loftet, når Ola Hanneryd kommer inn døren. Han er i godt humør, og vi aner at noe er i gjære. Når eplekake med vaniljekrem kommer på bordet, får vi vite at det er romantikk i luften, men at det er gradert informasjon. Tekst og foto: Tore Østby

te er det 10 minusgrader og snøen laver ned. Vi stoler på at brøytebilene går både til Bruksvallarna og over grensen til Røros. Ola er museichef och kommunantikvarie i Härjedalens kommun. Huset rommer Fjällmuseet, der Ola er sjef, og Destinasjon Funäsdalen med Turisbyrån. Nå har kommunen kuttet bevilgningene til Turistbyrån, som derfor er stengt. - Det ær førstås allvarligt. Museet och destinationens turistbyrå har haft ett långtgående samarbete nær det gæller øppethållande, och det innebær att vår tillgænglighet førsæmras betydligt, sier Ola Hanneryd. Dialekten røper at Ola ikke alltid har bodd i vestre Härjedalen, men den er ikke så lett å plassere. Han ble født i Västerås. Familien kom dit på 60-tallet, da det var stor folkevandring til området i den store svenske industrielle blomstringen på den tiden. I 1976 flyttet familien nordover til Hernösand. Ola studerte i Göteborg, og kom deretter tilbake til Hernösand, der han jobbet fem år i byggebransjen fra 1994. Det var uvanlig med privatansatte antikvarer, og Ola likte seg godt både på jobben, og i hjembyen, som er oppkalt etter den nordiske fruktbarhetsgudinnen.

R ØROSNY T T NR .3 2019

I 1999 flyttet han til Östersund, der han arbeidet for Länsstyrelsen, som biträdande länsantikvarie. Der ble han i 15 år. Jobben der ga mange muligheter for spennende prosjekter. Länsstyreøsen satt på pengesekken og tok beslutninger. Mye av arbeidet på Jamtli handlet om å løfte tømmermannskunst og til å fortelle historien til reisende og romfolk. I 2013 kom han til fjällmuseet i Funäsdalen som museichef og kommunantikvarie i Härjedalens kommun. Det betydde at han gikk tilbake fra ansettelse i det offentlige, til et aksjeselskap. Fjällmuseet eies av Härjedalens kommun, Jamtli og Hembygdsforeningen. Ola har et tydelig oppdrag om å drive museet i balanse. Inngangspenger, kafé og butikk gir inntektene. Ola har et mål med sitt arbeid, som går godt sammen med kravet om inntjening. Det er å rive ned murer og sprenge grenser. I hans tid som sjef har utstillingene på museet skapt debatt. Det har gitt flere besøkende, og dermed penger i kassa. Mer debatt gir større engasjement, og flere besøkende. Samtidig knuses tabuer, og viktige problemer får fokus. Dette er lagt merke til utenfor Härjedalen. I 2019 var Fjällmuset blant de tre nominerte i kåringen av Sveriges beste museum. Kakefatene og kaffekoppene er tomme. Det har sluttet å snø. Ola Hanneryd går nedover bakken utenfor Cafe loftet med lette steg. Vi kunne skrevet mer om det, men det er som kjent gradert informasjon..

je i massas å p % 0 ! 3 sember e d e l e h

Vi tilbyr også: - Konsultasjonstimer fysioterapeut - Triggerpunkt massasje - Ernæringsfysiolog - Veiledningstimer - Gruppetimer - PT timer Timebestilling: 90 89 23 43

Julegavetips! Kjøp gavekort med helsegevinst til noen du er glad i, her kan du f.eks velge mellom: Julepakkepris 1 1 PT-time og 1 mnd trening til kun 890,Julepakkepris 2 Klippekort/10 klipp, 1 veiledningstime til kun 890,Velkommen innom for en hyggelig julehandel hos oss på Røros Gym! Husk at vi også har et eget hytteabonnement til kun 249,- pr mnd, som gjelder for hele hytta!

YARIS GR GR SPORT HYBRID YARIS SPORT HYBRID EN SPORTY HYBRID MEDMED SMAK AVAV RACING EN SPORTY HYBRID SMAK RACING Gjennom vĂĽr motorsportsatsning Gazoo Racing oppgjennom gjennom ĂĽrene mange standarder for hva Gjennom vĂĽr motorsportsatsning Gazoo Racing harhar vi vi opp ĂĽrenesatt satt mange standarder forenhva en sportsbil kanlevere. og skal levere. Yaris av modellene som harvĂŚrt vĂŚrt med med pĂĽ reisen, og nĂĽ fĂĽ du noefĂĽ noe sportsbil kan og skal Yaris er ener avenmodellene som har pĂĽdenne denne reisen, ogkan nĂĽdu kan av denne fĂ¸lelsen selv! Yaris GR SPORT Hybrid leveres med sportsratt, sportsseter, senket understell, Sachs av denne fĂ¸lelsen selv! Yaris GR SPORT Hybrid leveres med sportsratt, sportsseter, senket understell, Sachs Performance stĂ¸tdempere og sorte 17â&#x20AC;? aluminiumsfelger. VĂĽre dyktige spesialister har17â&#x20AC;? tilaluminiumsfelger. sammen over 40 ĂĽrs erfaring. Og sĂĽ har de kjĂŚrlighet Performance stĂ¸tdempere og sorte

Toyota Slettum Bil har egen karosseri- og lakkavdeling.

YARIS GR SPORT HYBRID fra 273 900,-* Privatleie 2 727,-/md. til kvalitet. Det er derfor er det lurt ĂĽ komme til oss nĂĽr du har fĂĽtt noen riper i lakken. <$5,6 *5 63257 +<%5,' IUD 3ULYDWOHLH PG

*Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Startleie/etabl.gebyr 21 000,-. 4 ĂĽrs bindingstid. Total kjĂ¸relengde 60 000 km. Toyota Yaris Hybrid forbruk/CO2/NOx: fra 0,37 l/mil, fra 84 g/km, fra 4,7 mg/km. Avbildet bil kan ha pĂĽmontert ekstra utstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Rørosnytts julemagasin

Articles inside

KLENODIUM I KASSER

KULISSEBYEN RØROS

JORDMOR, TANNTREKKER OG JUNGELDOKTOR

MILJØNISSER PÅ JULEMARKED

GLEDER SEG TIL JULEHANDELEN

JUL HOS LILLE RØROS