Rørosnytts sommermagasin by Rørosnytt

RĂ¸rosnytts sommermagasin

RĂ¸rosnytt.no Nettavisen for RĂ¸ros

Denne sommeren satt langt inne. Det samme gjorde årets sommermagasin. Det var ikke det at snøen ble liggende lenge som skapte bekymring. Et nedstengt land gir ingen boltreplass, for hverken næringsliv eller kulturliv. Så løsnet det nesten like plutselig som landet ble stengt. Jeg er glad for at du nå sitter med et sommermagasin i hendene. Jeg er enda mer glad for at det ble mulig.

ALLSIDIG HUNDREÅRING

........................................14

RIKTIG UTSTYR ER VIKTIG

........................................26

VEIEN TIL KUNSTNERE PÅ RØROS

........................................36

SAMARBEID BLE SUKSESS

........................................53

SOMMERVERTSKAP FOR 11. GANG ........................................58

Nå strømmer norske turister til Røros, og snart får folk fra noen av nabolandene også komme hit. Det er sårt og trist at våre nærmeste naboer ikke får komme. Livet er ofte en kamp. Denne sommeren er det kanskje sofakampen som er den største kampen på våre kanter. Folk strømmer ut i marka, for å peile seg inn på postene som finnes. Poengene plukkes i stort tempo, og konkurransen om teten er knallhard. Håpet er at når sommeren er over, er mange kamper vunnet. Ikke alle går til topps i sofakampen, men alle har fine turopplevelser. Den viktigste seieren har vi også alle del i. Den er i ferd med å bli vunnet med dugnad.

e t s g i t k i v n e D n e r o t k a f r e somm Kjøp 2, få

30% Kjøp 3 eller flere, få

50%

God sommer! Tore Østby redaktør Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Anita Sivertsgård

Plukk og miks blant all solpleie Se flere tilbud hos Apotek 1 eller på apotek1.no

Tilbudene gjelder f.o.m. 17.06. t.o.m. 14.07.2020, så langt beholdningen rekker.

Apotek 1 Røros. Ysterhagaveien 4. Tlf. 72 41 22 00. Åpningstid: mandag-fredag 9.30-17, lørdag 10-14.

Ellen Kristine Grådal Prytz har drevet Lille Røffe i fem år.

Fem år med Lille Røffe

eg trivdes veldig godt med å jobbe her. Så skulle den forrige eieren gi seg, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe butikken. Det var skummelt, men jeg angrer ikke på at jeg slo til, sier Ellen Kristine, som har hatt stor interesse for klær helt siden barndommen. Hun lekte med Barbiedukker, som hun kledde opp og sydde klær til. Etterhvert sydde hun sine egne kjoler til juleball. Kreativ Ellen Kristine er ei kreativ dame. Hun har gått søm, er utdannet frisør, utdannet innen foto, og sertifisert farge- og stilkonsulent. Det er gode kombinasjoner, som hun nå bruker i jobben sin. Hun er opptatt av farger og snitt. Det har hun tatt med seg inn i butikken, som er blitt mer og mer kjent for at den har mye farger og forskjellige snitt, som passer det ulike damer. – Jeg har nok større utvalg, og mye mer farger enn det var når jeg tok over, jeg har satt mitt eget preg på butikken. Det er stadig utvikling, og blir aldri ferdig, sier Ellen Kristine.

Første mai var det fem år siden Ellen Kristine Grådal Prytz tok over Lille Røffe i Kjerkgata. Ellen Kristine begynte å jobbe hos Lille Røffe 2004, og kjente godt butikken som hun ble eier av. Tekst og foto: Tove Østby

Butikkeier Det var både spennende og skummelt å ta over Lille Røffe. I mange år jobbet hun som ekstrahjelp og ansatt, men det ble det en bratt læringskurve å være driver av butikken. Nå står alle avgjørelser på henne, blant annet å velge ut klærne som skal være i butikken, og ansette folk. Ellen Kristine er godt fornøyd med damene hun har ansatt. Coronastenging kom også til Lille Røffe. Butikken var stengt i fem uker i vår. RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 1

– Jeg kjente at da jeg gjorde det, så var det en viktig del som var borte. Det er både arbeidet mitt, hobbyen og lidenskapen. Det var ganske så tøft, sier Ellen Kristine. Under stengingen la hun ut mye på Facebook og Instagram, og solgte en del gjennom det. Det er kreative løsninger som hun har tenkt å fortsette med. – Da dørene var stengt, så sto jeg her selv og dro frem klær, tok bilder og sendte i vei. Snakket med folk over Facebook, i stedet for å ha kundemøter i butikk. Men det er det å treffe kundene i butikken som er triveligst. Det er det jeg lever for, og den kreative biten, sier hun. Dameklær Lille Røffe har dameklær i størrelser fra 34 til 52. Det er et bredt utvalg av merker, fra ei vanlig dongeribukse til noe mer unikt, som en spesiell kjole. Butikken er kjent for farger, og at den har noe som alle andre ikke har. Lille Røffe har også sko som matcher fargen til klærne. Ellen Kristine tar ut klærne til butikken selv. Da prøves alt på. Hun tar bilde av alt, ett og ett plagg, og lagrer i mapper på PC en. Deretter blar hun gjennom og finner hvilke farger hun skal ha på sko, som matcher inn mot klærne. Hun er opptatt av at man skal få helheten. Butikken har også mye naturkvaliteter, mye farger, mye forskjellige merker, nordiske merker og trivelige størrelser. Når man kommer inn i butikken, skal man få ei god op-

plevelse og føle seg oppløftet når man går ut igjen, og kanskje komme tilbake igjen senere. Det er mange voksne damer som besøker Lille Røffe, men enkelte unge jenter kommer også innom og handler. Ellen Kristine gleder seg til fortsettelsen med Lille Røffe. Butikken har ei stor fast kundegruppe, både fra Røros og rundt omkring i hele landet. Lille Røffe har kunder fra langt oppi nord, som er innom butikken kanskje en gang i året, men som også bestiller over nettet og telefon. Da er det frem med målebåndet, slik at det skal bli mest mulig rett. Ellen Kristine er glad i å hjelpe sine kunder og yte god service. Hun er også opptatt av at de som jobber hos henne skal ha lidenskap for det, og by på seg selv. Det er ikke bare å stå bak kassa og si hei og ha det, og ta imot betaling. Drømmesommer Drømmesommeren for Ellen Kristine er super omsetning, fornøyde kunder, full fart, godt vær, fornøyde ansatte og at riktig sommerhjelp er på plass. Sommeren har utrolig mye å si for resten av året. Om sommeren er butikken åpen sju dager i uka. Det blir mye jobbing på Ellen Kristine om sommeren, men hun skal ha to uker med ferie i månedsskiftet juni/juli.

Fargerikt hos Lille Røffe. Karin Bukkvoll og Ellen Kristine Grådal Prytz er klar til å hjelpe damene som kommer innom butikken.

R ØROSNY T T NR .2 2020

Bredbånd på hytta - ubegrenset bruk

Kundesenter: 72 41 48 60. post.digital@renroros.no

Fra kr 398,- mnd. Ta kontakt så sjekker vi hvilke muligheter det er hos deg.

Ta kontakt så sjekker vi hvilke muligheter det er hos deg. Fra kr 398,- mnd.

- ubegrenset bruk Bredbånd på hytta

Kundesenter: 72 41 48 60. post.digital@renroros.no RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 3

Unge jegere og fiskere

Ungdomsgruppa i Røros Jeger- og Fiskeforening (Røros JFF) består av ungdommer i alderen 14 – 26, som liker å holde på med jakt, fiske og friluftsliv. Tekst og foto: Tove Østby

ngdomsgruppa gjør at ungdommer får muligheter for å holde på med jakt og fiske, selv om de ikke har foreldre som holder på med det. Hva gruppa skal gjøre er litt opp til de ungdommene som er med, men det er jakt og fiske, turer og sosialt samvær som er aktivitetene. Leder Jørgen Bekkos er nyvalgt leder for ungdomsgruppa. Han har vært med i gruppa siden han var 14 år gammel. Jørgen tror det blir spennende å lede gruppa. Han har ingen spesielle nye planer. De kommer til å fortsette som tidligere. Den nyvalgte lederen setter pris på friluftslivet, å være ute, og opplevelsene som han får ved å være medlem i ungdomsgruppa. Jakt Jørgen liker godt å jakte. Han synes det er trivelig når mange samles på jakt. Hva som blir jaktet på, kommer an på når på året det foregår. Om vinteren blir det jaktet mye rev. 14 er det året man får lov til å prøve seg som jeger.. Gjen-

R ØROSNY T T NR .2 2020

Leder for Ungdomsgruppa i Røros Jeger og Fiskeforening, Jørgen Bekkos. nom Røros JFF har ungdommene mulighet til å ta jegerprøven. De har et samarbeid med jaktutvalget i hovedlaget på det. Det er jaktutvalget som er med ungdommene på opplæringsjakt. Ungdomsgruppa er avhengig av å ha med seg voksne. De som er under 16 år på småviltjakt, har ikke lov til å gå for seg selv. Før man kan jakte selvstendig må man ta jegerprøven, men man kan være med på opplæringsjakt uten prøven. Det er som regel noen fra hvert årskull som tar jegerprøven på Røros. Innsamling I vinter har ungdomsgruppa hatt innsamling gjennom Lokalverdi hos Rørosbanken. Formålet var havfisketur på Stjørdal. De har litt samarbeid med ungdomsgruppa i Stjørdal Jeger- og Fisk. Det er usikkert om turen blir i sommer eller neste sommer. – Gjennom ungdomsgruppa så får man litt sosialt i tillegg. Vi har turer sammen, sier Jørgen. Det er mest gutter i gruppa, men noen jenter er med innimellom.

Sesongbestemt Ungdomsgruppa er i aktivitet hele året. Det er litt sesongbestemt hva de holder på med. Om høsten og vinteren er det mest jakt. Om vinteren er det også litt isfiske. Om sommeren er det mest lerdueskyting på bane ute ved Kvitsanden. Det blir også noen fisketurer i løpet av en sommer. Gruppa møtes en gang i uka. Røros JFF har klubbhus ved klekkeriet, som ungdomsgruppa bruker. Om sommeren har de ikke så mange faste møter, da er det leirdueskyting hver tirsdag og torsdag. Jørgen tar gjerne imot nye medlemmer. – Det er veldig åpent for alle som har lyst. Det er bare å bli med. Det er ingen påmelding, og det koster ingenting å være med. Man er med på det som man har lyst til å være med på. Man må ikke være med på jakt. Man kan være med bare på fisketurene, eller omvendt, sier lederen. Røros JFF har utstyr som ungdomsgruppa kan bruke, blant annet telt, lavvo og kano.

Har du byggeplaner? Ta utgangspunkt i et av våre kataloghus eller -hytter, flytt en vegg, juster et vindu eller har du kanskje behov for et ekstra rom? Våre arkitekter hjelper deg med å gjøre disse ideene til en realitet. Vi bygger det du vil ha! Les om oss på norgeshus.no

Lundås Moderne BOLIG HYTTE REHAB

Ta kontakt for en uforpliktende prat! Bestill gratis hus- og hyttekatalog på www.norgeshus.no Norgeshus Fjellregionen, Langegga 1, 7374 Røros, tlf. 958 20 327

MILKSHAKE OG IS! L L

AGET PÅ AGET PÅ

is i

RØROS KULESTE KULESTE RØROS

Softis Softis kuleis kuleis

fløte

RØROS KULESTE

GD V EGL D I N VEL IN

UM GISK K JØLK PÅ E OLO GG ØK EN NGELEN V I ETB. 2001

FJELLBLÅ BLÅMUGGOST

Stasjonens

F A FV A V

RØROS KULESTE te

andag Blåm

A KA

Frappe Frappe Smoothie milkshake Smoothie milkshake ET t e A G ø t Pe Å fl

I VINGELE N STERI DSY

milkshake AGET PÅ

VÅRE EGNE FAVORITTBURGERE R GA

Softis kuleis

ek ek

Frappe Smoothie

te e t e f øl øt et fl

K BLÅMUGGOST L MJU AG ET

RØROS STØRSTE UTVALG PÅ

OR SM O R I TI TT ST M

0,3 0,3liter liter

liter 0,30,3 liter

VELG DIN FAVORITTSMAK

Alle priser oppgitt som ta med priser

Alle priser oppgitt som ta med priser Alle priser oppgitt som ta med priser

FAV

VELG DIN DIN FAVORITTSMAK FAVORITTSMAK VELG

FAV

Kaffeshake ...................................... 59

Kaffeshake ...................................... 59 Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Smoothie ......................................... 49 Smoothie ......................................... 49

sdy

g bur

G DIN

L G VDE VEL IN

Kaffeshake ...................................... ......................................59 59 Kaffeshake Frappekaramell, karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Frappe sjokolade, mocca .............. 49 Smoothie......................................... ......................................... 49 49 Smoothie

r e in

O R I TOTRS IMT T S M

Softisliten liten .......................................... 39 Softis .......................................... 39 Softisvanlig vanlig ........................................ 49 Softis ........................................ 49 Softis stor ............................................ 65 Softis stor ............................................ 65 Kuleis 1 kule ........................................ 29 SoftisKuleis liten .......................................... 39 1 kule ........................................ 29 Softis liten .......................................... 39 Kuleis 2 kuler ....................................... 45 SoftisKuleis vanlig ........................................ 49 kuler ....................................... 45 Softis vanlig 2........................................ 49 SoftisKuleis stor ............................................ 65 3 kuler ........................................ 55 Kuleis 3 kuler ........................................ 55 Softis stor ............................................ 65 Kuleis 1 kule ........................................ 29 Kuleis 1 kule ........................................ 29 Kuleis 2 kuler ....................................... 45 Kuleis 2 kuler ....................................... Kuleis 3 kuler ........................................ 55 45

Kuleis 3 kuler ........................................ 55

Alle priser oppgitt som ta med priser

R ØROS STA SJON

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 5

Suvenir og postkort Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Tekst og foto: Tove Østby

et er i gata turistene leter etter suvenirer. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer. Postkort I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort. – Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold. Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Fin-

R ØROSNY T T NR .2 2020

Postkort er populært som suvenir.

negården i en annen farge enn den har i dag. – Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir. Kladdebok Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros. Dialekttempen Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene.

Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger. – Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om unners te´håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen. Mat Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.

Samisk Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner. Garn Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros. Troll Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.

Gaver Suvernir Smått og stort

– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg. Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.

Ting og tang Krambu

Mona Mobæk Strømmevold og trollet på trappa til Amneusgården.

Kjerkgata 25, Røros

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 7

Driver av MIX Røros Stasjon, Ann Iren Evensen er klar til å servere is og milkshake i sommer.

Første is-sommer på Røros

I februar åpnet Ann Iren Evensen MIX Røros Stasjon. Ann Iren kommer fra Budal, men har bodd og jobbet i Trondheim i nesten 25 år. Nå bor hun på Røros, og hun fikk en meget tøff start for MIX-butikken sin.

Tekst og foto: Tove Østby

a husleiekontrakten gikk ut, ble den tidligere MIXen Ann Iren jobbet hos i Trondheim, stengt. To dager etter stengingen fikk hun telefon fra MIX, om at det var mulighet på Røros, på stasjonen, som de trodde hadde kjempepotensiale.

martnan hadde de begynt å lande etter oppstart. Rutinene var på plass, og de tenkte fremover. 5. – 8. mars var Ann Iren i Oslo på MIX-treff. Hun kommer kjempemotivert tilbake til Røros. Først gledet hun seg til Vinterfestspill i Bergstaden. Så ble arrangementet avlyst på grunn av koronasituasjonen.

– Jeg tente på ideen med en gang. Jeg har bestandig har lyst til å eie og drive noe selv. Jeg har trivdes så godt i MIX, og når Røros ble nevnt, sa det bare YES! Røros er en så fin plass. Jeg trives så godt her. Det er enorm til potensiale i forhold til lokale råvarer, og du kan gjøre mye selv. Det åpnet MIX for at du kan også. Du må ikke bare følge standard. Du kan gjøre litt lokalt, sier Ann Iren Evensen.

– Jeg tenkte jaja, får gjør det beste ut av det. Men så ble egentlig påsken også avlyst, sier hun.

Avlyst MIX Røros stasjon åpnet i nyoppussede lokaler til årets Rørosmartna. Ann Iren og hennes ansatte fikk en kjempestart med mange fornøyde martnasgjester. Etter 8

R ØROSNY T T NR .2 2020

Permitteringer Det verste for Ann Irene var at hun allerede etter en måneds drift måtte begynne å tenke på å permittere ansatte, og vite at de ble arbeidsledig. Det var tungt for henne. Hun fikk full forståelse fra de ansatte. En fattig trøst var at man ikke var for seg selv om dette. Det var sånn for «alle». I tillegg tenkte hun på smitte. Så kom tankene om hvordan dette skulle gå. Hva hvis noen ble smittet når de var innom MIX Røros Stasjon, eller at Ann Iren på en måte tok smitten med seg.

Ann Iren valgte å ha åpent under hele koronakrisen, med reduserte åpningstider. Hun jobbet så og si bare selv. – Det har vært fryktelig tungt. Alt var usikkert. Det var en heftig start å få med seg når det ble sånn. Men stå på, og få det til å gå det skal jeg, sier Ann Iren. Hun fokuserer på det positive. MIX Røros Stasjon har allerede fått en del faste kunder, som kommer innom, snakker og bryr seg oppriktig om hvordan det går. Under koronakrisen var omsetningen lav, men prosentvis ble det solgt mye is og milkshake. – Jeg må skryte av de lokale som var her og støttet opp. De har vært enestående. Jeg har nesten ikke opplevd at det har vært noe tull i forhold til smittevern. Folk har vært flinke og tatt hensyn, sier Ann Iren. Hun er klar for sin første is-sommer på Røros. At det oppfordres til Norgesferie, tror hun er positivt for Røros. Hun tenker mye på overnattingsbedriftene her, og håper virkelig at det blir bra for dem, og at det kommer en del tilreisende. Hun har også tro på at camping blir populært i sommer. Is-sommer MIX Røros Stasjon markerte seg tidlig som en isplass med milkshake, softis og kuleis. – Det er ikke alltid hvor mange grader det er ute som spiller inn. Det er litt med det at du er en destinasjon, at du er kjent for god is. Jeg håper det blir sånn, at når folk skal til Røros så må de på Stasjon å kjøpe seg milkshake eller is. Det tror jeg vi har god mulighet til, med utvalget vi har, sier Ann Iren. I ishjørnet har hun mye strø til softis og tilbehør, og mange varianter av milkshake. Det er bare fantasien som stopper. Man kan mikse og trikse som man vil. Milkshaken skal ikke være en tyntflytende sak, den skal være god og tykk med mye smak, krem og glasur, den skal se god ut og smake godt. Ann Iren synes det er ekstra artig at hun har litt RørosIs fra Galåvolden Gård. Tjukkmjølksis med blåbær er blitt veldig populær som milkshake. I tillegg har hun stort utvalg av kuleis, smoothie og frappe.

vært med like lenge som henne, og det kommer til nye. Et fantastisk miljø. 25 år Ann Iren synes det blir noe ekstra når man eier MIX-butikken selv. Kolleger og opplæring av ansatte, og det å få til et team, er en drivkraft. Gjennom de 25 årene som Ann Iren har jobbet hos MIX har det vært stor utvikling. Da hun startet, var MIX den store godteributikken. Det var store godteriøyer med kjærlighet på pinne, tyggegummi og «lekegodteri». Etterhvert kom dagligvaren og tok over mye av godterisalget. Tidligere var MIX også stor på DVD og videoutleie. MIX begynte å satse mer på mat, is og drikke. Kvaliteten på det de solgte ble hevet, og ofte er det sitteplasser inne i butikken. Nå er det hamburger som kjeden satser på. Ann Iren er glad for at hun på menyen har reinsdyrburgeren fra Stensaas reinsdyrslakteri. Tipping Tipping er en varegruppe som er på tur ned. Folk tipper på nettet. Ann Iren tror ikke at folk er klar over at når de gjør det, mister kommisjonærene omsetning. Blad og bøker er en varegruppe som bare har rast. MIX har måttet finne på andre ting, ta grep for å klare å leve videre. Ann Iren var 20 år gammel da hun begynte å jobbe i MIX. Hun begynte gjennom Manpower som hadde ledig stilling i Trondheim. Blant annet har hun jobbet i åtte år hos MIX Byhaven. – Det var en heftig start for en budaling å komme til byen med nattåpent kiosk og fullt liv på byen. Jeg har bestandig trivdes med det. Klart, litt negativt kan det være innimellom, men det er dette jeg trives med. Det er bestandig noe positivt å ta med seg, og hverdagen går fort, sier hun. Ann Iren er glad for måten hun er blitt tatt imot på, på Røros. Den støtten hun fikk under koronakrisen betyr mye for henne.

– Det artigste jeg gjør, er å ordne milkshake og gi den fra meg. Det samme gjelder for barn. Å gi fra meg isen som er pyntet, å se det ansiktet! Det er så verdt det, sier Ann Iren. Hun har jobbet i MIX i snart 25 år, og trives veldig godt med å treffe kunder og kolleger. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg, følge tiden og tilpasse der man er. Hun kjenner mange innen MIX-miljøet som har RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 9

Henning Irgens hadde renessansehage i Mølmannsdalen.

Renessansehagen i Mølmannsdalen

en første eieren man kjenner til, var Torgeir Haaeli fra Kvikne. Gårdsnavnet var Haaeli eller Dall. Direktør ved Røros Kobberverk, Henning Irgens, tok over bygselen på Haaeli i 1654. Irgens brukte den som seter under Rørosgård. Sønnen Johannes fikk skjøte på gården i 1671. Henning Irgens anla en renessansehage på Mølmannsdalsgården. I 1694 ga Christian Gartner ut den første hageboken i Norge. Boken het «Horticultura», og omtaler Irgens sin hage. Christian Gartner beskriver hagen som en ”liden smuck Have i Absetz mod Soelen”. Hagen inneholdt nesten alle slags urter og stauder som kommer fra løk, frø og knoller. Restene av hagen ligger terrassert i skråningen mellom tunet og en liten innsjø. I følge beskrivelsen hadde hagen også et lite lysthus. Før Gartner kom til Trondheim i 1670 hadde han arbeidet ved kongelige og fyrstelige hageanlegg både i Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike.

Et populært turmål om sommeren, er Mølmannsdalsgården. Både rørosinger og turister tar turen til dit, på sykkel eller til fots. I 1647 ble gården nevnt for første gang i skattemanntallet, men den kan være eldre enn det. Tekst og foto: Tove Østby 10

R ØROSNY T T NR .2 2020

Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i Firenze, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa. I Norden gjør renessansen seg hovedsakelig gjeldende på 1500- og 1600-tallet. Renessanse (italiensk Rinascimento) betyr gjenfødelse og viser til en ny interesse i antikkens kultur, filosofi og kunst. Man så til antikken med beundring og ønsket samtidig å distansere seg fra den umiddelbare fortiden. Dermed ble tiden mellom antikken og renessansen kalt middelalderen.

Viktige navn fra epoken er kunstnerne Leonardo da Vinci, Rafael og Michelangelo, ingeniøren og arkitekten Filippo Brunelleschi samt filosofene Marsilio Ficino og Giovanni Pico della Mirandola. Sogneprest Jochum Angell overtok gården i 1697, og Haaeli ble prestegårdseter. Angell døde i 1726, da ble eiendommen kjøpt av Bernt Mølmann. Gården fikk navnet Mølmannsdalen. Senere ble gården overtatt av sønnen Theodorus. En gang han var på vei ut til gården, falt han av hesten og døde. Gården ble overført til hans forlovede Catharina Borchgrevink. Partisipantene i Røros Kobberverk kjøpte gården etter Catharina sin død i 1772. Gården ble da brukt som landsted for direktørene ved kobberverket. I Røros herred var Mølmannsdalsgården en av de største jordeiendommene. Det var 5600 mål med furuskog og 3600 mål med bjørkeskog. Flere gårder som i dag er selvstendige bruk, lå i sin tid under Mølmannsdalen. Stabburet som trolig er bygd rundt 1750 er det eldste huset på gården.

Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek. Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

Kilder: Museum24.no og artikkelen Renessansehagen – utforming og hagekunstneriske motiver av Ingebjørg Hage. Styve, Per Sigurd Tveitevåg; Bjerkestrand, Nils E.: renessansen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. mai 2020 fra https://snl.no/renessansen

Bruk strømmen hjemme og på hytta smartere. Spar penger! Ta kontakt så ser vi på mulighetene for styring av lys og varme.

Skjønnhet og velvære midt i hjertet av Røros

UNN DEG SELV ET EUFORISK ØYEBLIKK FRISØR HUDPLEIE FOTPLEIE MASSASJE MAKEUP

www.elektropunkt.no

Sollihagaen 8, 7374 Røros | Epost: post@elektropunkt.no | Tlf: 72 41 20 00

BRUDESTYLING

WWW.EUFORIASPA.NO // TLF. 73 10 91 00 BERGMANNSGATA 32, 7374 RØROS

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 11

18 BUTIKKER

KAFETERIA

APOTEK

VINMONOPOL

ÅPENT 9-19(18) • MEGA 8-20 (18)

Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 72 41 13 82

Tlf: 91 81 03 35

Tlf: 94 85 95 04

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 72 41 10 15

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 23 97 26 40

Tlf: 94 86 23 79

Tlf: 72 41 33 60

Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Tlf: 94 86 83 74

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 94 87 92 89

Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! 12

R ØROSNY T T NR .2 2020

www.domuskjopsenter.no • tlf.: 40 00 12 90

Glade sommerdager HOS COOP

Vi på Coop Mega Røros ønsker velkommen til årets sommerbutikk. Våre ferskvaredisker bugner nå av alskens herligheter. Vi gjør spesielt oppmerksom på vårt gigantisk utvalg av lokalmat! GODT HUMØR

DYKTIGE MEDARBEIDER

ALT TIL GRILLEN MASSE LOKALMAT

FRUKTORG

GIGANTISK FERSKVAREDISK

Åpningstider: Mand - fred. . kl. 08-20 Lørdag . . . . . . . . kl. 08-18

Røros

Åpningstider: Mand. - fred. . kl. 08-21 Lørdag. . . . . . . . kl. 8-20 Søndag. . . . . . . . kl. 10-20

Røros

Brekken

Åpningstider:

Mand. - fred . . kl. 09-20 Lørdag. . . . . . . . kl. 09-18 Søndag stengt

Mand. - fred . .kl. 09-20 Lørdag. . . . . . . . . kl. 09-18 Søndag stengt

Glåmos

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 13

Allsidig hundreåring

I år fyller eiendommen «Øgle» 100 år. Huset ble bygd av Gustav Engzelius i 1920 Tekst og foto: Tove Østby

Øgle i 2020.

årenes løp har bygget blitt brukt til mye forskjellig, som blant annet bilverksted, folkebad, veveri for Røros Tweed, butikklokale for Princess, lokale for Gjensidige Forsikring, eiendomsmegling, torvutsalg som solgte grønnsaker og blomster, og lager. Både kulturskolen og videregående skole har vært i Øgle. I 1952 ble bygningen kjøpt av Røros Meieri, og senere solgt til Arbeidets Rett i 1970. Fjell-Ljom har også hatt tilhold i Øgle. I jubileumsåret rommer Øgle ti topp moderne leiligheter.

Renovering Øgle Eiendom AS kjøpte huset i 2014/2015. De har totalt renovert bygget, og fått på plass ti leiligheter. Øgle Eiendom engasjerte Lusparken Arkitekter AS i Trondheim, og gjennom Lusparken ble det brukt ulike konsulenter for at huset skulle bli i moderne stand. Huset skulle ikke forandres noe særlig utvendig. Men bygget har tre etasjer, fire med kjelleren og lagrene under, derfor var det ønske om å få på plass et heishus. Det kom reaksjoner på heishuset før det ble bygd, noen som mislikte plan og ide om et moderne heishus som tilbygg.

– Vi fikk en del kommentarer på at det var fælt med det glasshuset. Og så kommer de samme etterpå og sier at du verden hvor fint det ble, sier Edel Kristine Aspaas i Øgle Eiendom AS. Under restaureringen ble det funnet utrolig fint tømmer i veggene. Det var nesten vondt å kle inn det fine tømmeret, men det måtte jo isoleres, sier Edel Aspaas. Meieri Det har vært leilighet i Øgle tidligere også. Da Meieriet var der hadde meieribestyrer Breigutu med familie leilighet i 2. etasjen, og også rom i 3. etasje. Edel husker godt meieriutsalget.

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no 14

R ØROSNY T T NR .2 2020

Folkebad I kjelleren til Øgle var det folkebad. Edel var og badet der noen ganger, da hun var lita jente. Hun ser fortsatt for seg hvordan det var der. – Der var vi og badet. Vi hadde ikke noe badekar og dusj hjemme, sier Edel. Hun minnes at det var mange dusjer i båser bortover i badet. Edel og ei venninne ble redde da de var der, fordi vannet var så varmt. Det var de ikke vant med. Inngangen til badet var med ei trapp på hjørnet mot den gamle drosjeholdeplassen, der som Destinasjon Røros er i dag. Kulturhistorie – Det var skikkelig kulturhistorie med det huset. Når man tenker på starten og frem til nå, så er det utrolig mye det har rommet. Hva det ikke har vært tenker jeg, sier Edel. Hun er glad for at huset nå har fine leiligheter, der beboerne trives godt. Edel får mange gode tilbakemeldinger fra de som bor der. De trives fordi de bor så lettvint, i tillegg er det helt nytt. Det er også en trygghet å bo mange sammen, i hver sin leilighet. Ni av leilighetene er solgt. Leiligheten som ikke er solgt har hele tiden vært utleid, så det har bodd folk der hele tiden. Noen av de som flytter inn i Øgle er opptatt av historien, men ikke alle.

Form til fjells

– Det var fint. Man kom inn der med spann, man skulle ha melk eller fløte, sier hun.

Tre råd for en trygg sommer i Røros Vask hender og hold avstand

Bli hjemme hvis du er syk

Nyt sommeren og la de lange lyse dagene fylle deg med energi Hva gjør du hvis du blir syk i sommer? Får du feber, hoste, kortpustethet eller nedsatt allmenntilstand? Da skal du ta koronatest i den kommunen du er når du blir syk. Er du på Røros? Ring Røros legesenter på 72 41 94 80. Vi ønsker alle en riktig fin sommer! www.roros.kommune.no

Edel Kristine Aspaas i Øgle Eiendom AS. RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 15

Svensvollen

Historiske vegger på Svensvollen

en gamle delen er restaurert, slik at det nå er sengeplasser til fem stykker der. I tillegg er det et lite kjøkken nede, og bad og toalett i andre etasjen. Bygget er modernisert samtidig som det gamle er beholdt. – Jeg har prøvd da, men det er ikke så enkelt, sier Stein Mortensen. Steinhelle På kjøkkenet er det et spesielt gulv. Framfor kjøkkenbenken ligger ei stor steinhelle, på fire-fem kvadrat. Det ser ut som gulvet en gang i tiden ble bygd rundt steinhella. Etter restaureringen er veggene malt i samme farger som de var malt i før i tiden. Setervoll Opprinnelig var Svensvollen en setervoll, som etterhvert ble en «verksgård». Kvinnene var hjemme og passet barn og dyr. Gubbene var oppå gruven. Det var mye ukependling.

Stein Mortensen er eier av Svensvollen i Viken. Vollen begynte som seter, trolig så langt tilbake som på 1700-tallet. Hovedhuset består av to deler. Man kan se på tømringen at den eldste delen har vært en bygning, og at den andre delen er påbygd. Tekst og foto: Tove Østby 16

R ØROSNY T T NR .2 2020

Det bodde folk og var gårdsdrift på Svensvollen frem til første halvdel på 1960-tallet. Da ble gården fraflyttet, og sto tom i flere år. Først på 1970-tallet kom gården inn i Stein sin slekt. Da kjøpte hans far eiendommen som tilleggsjord. For å få lov til å bygge fjøs, måtte han ha mer jord. Utleie Faren begynte å ha litt utleie slik som det var på Svensvollen, men det var hverken strøm eller brukbart vann inn. Det var utedo i uthuset. Stein tok over hjemgården i 1987, og begynte å restaurere Svensvollen på 1990-tallet.

Da ble det lagt inn strøm, kloakk, og laget to leiligheter med bad og klosett.

tillegg er taket restaurert og vinduer skiftet. Nå blir Svensvollen leid ut både om sommers- og vintertid.

Vegger – Jeg har prøvd å bevare så mye som mulig av den gamle stilen oppå her, sier Stein. Da han restaurerte stua, på den påbygde delen, kom det frem en veldig spennende panel. Stein visste ikke hva det var for panel, men han hadde med seg Kjell Prytz på Svensvollen. Kjell var nesten sikker på dette måtte være panel som ble kjøpt på auksjon etter gammel kirka på Røros.

Gruveområdet Svensvollen ligger midt i gruveområdene. Det er mange gruver på eiendommen. Det var gruvedrift i området fra slutten på 1640. Det var også prøvedrift først på 1900-tallet.

– Da er den nok ganske gammel, dersom det stemmer, sier Stein. Da er det snakk om panel fra 1600-tallet. Fargene er prøvd bevart også her. Veggen består av veldig breie underliggere, som ikke er like breie oppe og nede. Det er frest slik at det er not og fjær på dem.

– Jeg tror ikke det er noen som er blitt rik på gruvedriften her, ettersom de sier. Det er ikke så store forekomster, sier Mortensen. På eiendommen er det også et steinfjøs, og et sommerfjøs. Tidligere hadde steinfjøset en etasje til. Det var i så dårlig stand at det er blitt tatt ned. For å bevare steinkassen ble det lagt på bølgeblikktak.

- Det er ganske mye håndarbeid for å få til det der, sier Stein. Han har også tatt frem igjen noen tømmervegger. I

Stein vet ikke hvilken gård Svensvollen var seter under, men hjemgården hans var seter under Tyskgården på Røros. I gamle dager var hele Viken et seterområde. Det var mange gårder i Ålen som hadde seter der.

Eier av Svensvollen, Stein Mortensen.

Gammel dør på Svensvollen.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 17

Brått rammet av koronastenging

Tina Ingeborg Marie Sjøvold er eier og daglig leder av Glød Frisør Røros. Tina er Brekkenjente, men flyttet til Røros i 2014. I 2018 tok hun over Sagen Hårprofil i Kjerkgata.

Tekst og foto: Tove Østby

mars fikk Tina noen spesielle dager, da frisørsalongen ble stengt på kort varsel under koronapandemien.

Frisør Tina utdannet seg som frisør på Røros Videregående skole. 17 år gammel flyttet hun til Trondheim, og begynte som lærling. Hun var lærling i to år hos Skanches hårpleie. Der møtte hun Liv Kulvik som var hennes sjef da. Den store bybrannen i Trondheim førte til at salongen måtte bytte lokaler. De flyttet til Kam Kam. Der jobbet Rørosjenta Charlotte Hicks. Tina ble godt kjent med Charlotte mens de jobbet sammen der. En dag spurte Liv Kulvik om Tina var interessert i å starte en helt ny salong i Trondheim. Sammen startet de Athina Frisør & Velvære, som Tina drev i 10 år før hun valgte å flytte tilbake til hjemkommunen Røros. Athina Frisør & Velvære finnes fortsatt i Trondheim, det er Tina så glad for. Hun har også fortsatt kjempegod kontakt med Liv. 18

R ØROSNY T T NR .2 2020

Driver og eier av Glød, Tina Ingeborg Marie Sjøvold er i full gang igjen etter at salongen har vært koronastengt.

I nesten to år jobbet Tina hos Euforia. Så ringte Dag Sagen, og lurte på om han kunne få en prat. Dag lurte på om hun ville kjøpe Sagen Hårprofil, og ta over der. – Jeg trengte ikke å tenke noe mye på det. Jeg er ikke noe redd. Jeg hopper i ting. Ettersom jeg hadde drevet ti år før også, så var det ikke noe ukjent for meg, sier Tina. Det var en mindre salong hun drev i Trondheim. Der var det kun Tina, Liv og ei til, en læring som senere ble ansatt. Nå har Tina seks ansatte på Røros. Ny salong Etter at Tina tok over Sagen Hårprofil ble salongen pusset litt opp, slik at den på en måte ble litt mer hennes. Etter hvert kom det også navneskifte til Glød Frisør Røros. Salongen hadde vært drevet bra i 30 år, derfor var det trygt og godt å ta over. Salongen har kunder i alle aldre. Det er Tina veldig glad for. Om sommeren er det drop-insalong. Det er mange som tar turen

innom frisøren mens de er på ferie, særlig karer og barn, som ikke rakk å klippe seg før ferieturen. – Særlig hytteturistene sier at det er koselig å gå til frisøren her. Da har de bedre tid selv. De føler på en helt annen ro her, sier Tina. Stengt I mars ble Glød Frisør brått rammet av koronastenging. Tina fikk beskjed litt før klokken 16 torsdag 12. mars, at salongen måtte stenge klokken 18 samme kveld. Da måtte hun permittere hele gjengen. De ble stengt ned av Staten, og hadde ikke noe valg. – Jeg kommer på at jeg ble litt paff, fikk ikke frem mange ord. Jeg var akkurat på vei til å dra hjem. Jeg var ferdig for dagen. Jeg sa til mine ansatte at vi snakkes i kveld, jeg skal hjem og prøve å forstå hva som har skjedd, sa Tina til dem. Hun måtte hive seg rundt og permittere. Salongen var stengt fra fredag 13. mars til 27. april. Det haglet inn med meldinger fra kundene. Folk lurte på om det ble time eller ikke.

Det ble et travelt døgn. Hun brukte Facebook mye og forklarte mye der, og hengte opp lapp på døra. Dagen etter møttes alle på salongen, og hjalp hverandre med å fylle ut på NAV at de var arbeidssøkende og søkte på dagpenger. Tina laget god kveldsmat til sine ansatte slik at de fikk en fin avslutning. Det var usikkert hvor lenge denne situasjonen kom til å vare. Det var 14 dagers intervaller. Det ble mye gjetting frisørene imellom om når de fikk åpne salongen igjen. De snakket også en del med andre frisører på Røros, om hva de gjorde, og hvordan de tenkte og følte. Åpning Så kom 27. april, og salongen kunne endelig åpne igjen, det ble en hektisk dag. Det var en mandag, og Tina hadde egentlig fri, men hun var der og tok telefoner. Det ringte i ett sett. Klokken 16 torsdagen før, fikk hun beskjed om at salongen fikk åpne mandag 27. Det var hektisk før åpningen, alle tiltakene som de måtte ha for å kunne åpne igjen måtte på plass. – Vi var veldig spent på hvor mye verneutstyr vi selv måtte bruke. Det hadde blitt sagt at vi måtte

klippe med hansker og skjold foran ansiktet. Vi slapp heldigvis mye av det da, sier Tina. Kundene hadde fått med seg at salongen kunne åpne igjen. De satt på vent. Men før timebestillingen ble åpnet tok alle ansatte og Tina og ringte til de kundene som hadde time 14 dager etter stengingen, og satte de opp på nye timer. Det er retningslinjer på hvor mange som får være i salongen, derfor måtte det settes opp nye arbeidstider for når ansatte jobbet, slik at de ikke blir for mange samtidig i salongen. – Alle mine ansatte har vært så snille og behjelpelige med det, sier Tina. Når nettbestillingene åpnet, satt de og fulgte med. Alle sammen har timelistene sin hjemme gjennom nett. – Det var helt sykt. Det bare fylte seg opp, hele mai var full på nesten under en time. Det var så artig å se, sier Tina. Det var mange koronasveiser som kom til salongen. Men folk hadde vært kjempeflinke, det var ikke mye hjemmefarging og hjemmeklipping. Så frisørene trengte ikke å rette opp så mye. Det var lange ettervekster og mange lange hår som kom inn i salongen.

Positivt – Jeg tenker at det kanskje er positivt å ta en lite pause med alt egentlig. Jeg tror at vi kanskje hadde litt godt av denne bråbremsen, sier Tina, som ser positivt på sommeren 2020. De er mindre folk på jobb, så de får ikke produsert like mye. Tina vet at om sommeren så kunne de godt ha vært en ansatt til i juli og august. Men det er det ikke plass til. Hun gruer seg til å si mye nei til turister som spør om time. – Jeg ser frem til sommeren. Jeg tror ikke det blir lockdown noe mer, sier hun. Tina legger til at sett i ettertid, var det usikkerheten som var verst. Det endret seg time for time, dag for dag. Måtte hele tiden følge med og se og høre. Hun er medlem i Norsk frisør-og velværeforbund, og de var gode å ha under koronapandemien. De var flinke til å gi beskjed når det var noe nytt. Da salongene kunne åpne igjen, hadde de ordnet alle plakatene om smittevern, som var bare å skrive ut. Medlemmene fikk sjekkliste på alt som måtte gjøres for å kunne starte igjen. Tina sin plan for sommeren var en sydentur som nå er avlyst. I sommer blir det hytteliv og hjemmesommer med familien. Det blir også en del jobbing i salongen. Hun håper det blir fint vær i sommer.

Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og vi har hentet vår arkitektoniske inspirasjon fra vårt eget nærområde. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildet over viser Sigismund, en av våre visningshytter.

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 19

Beate Warholm ønsker å lage musikkteater for barn.

Barneteater og opera

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma. Tekst og foto: Tove Østby

25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet. Logoped Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen. Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage 20

R ØROSNY T T NR .2 2020

musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke. – Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm. Heks Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser. Dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

Nattåpent - 10. juli

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger et nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen. Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv. – Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.

Kveldsåpent - 31. juli

Alle butikker åpent til 24.00

Alle butikker åpent til 21.00

Sommeråpent - 6. juli til 8. august Man - fre 10 - 18 Lør 10 - 16 Domus kjøpesenter: Man - lør 09 - 19 Enkelte butikker kan ha andre åpningstider

God sommer! www.roroshandel.no

A BETTER VIIEW OF THE WORLD

Op ptik ka HD Avtagbar øyemusling for lettere renhold Meoptas annerkjente linsecoating • EUROPEAN OPTICS since 1933

A . FR 0 KR 376

8x42 og 10x42

Importør: Vaabenhuset Nygaard AS Tlf: 72 41 77 60 www.vaabenhuset.no

Norská Inzerce 2020.indd 1

Op ptik ka 6

. A FR 0 KR 628

Alle med 30 mm rør og lysretikkel Lysgjennomgang 91 % Meoptas annerkjente linsecoating Nullstilling og Zero stop på utvalgte modeller • 3-18x56 • 1-6x24 • 4,5-27x50 • 2,5-15x44 • 5-30x56 (34 mm rør) • 3-18x50

VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 21

06.03.2020 10:23

In the of Røros

Velkommen til

Trygstads Kaffehus i Tufta Trygstads isbar v/plattingen Trygstads Bakeri i Kjerkgata

Vi har produsert bakervarer til Rørosinger, hyttfolk og tilreisende siden 1906. Nå kan du besøke oss i 3 avdelinger. Bestilling av kaker, catering og pjalt/brødvarer kan gjøres gjennom vår nettside eller på tlf: 72 41 10 29

R ØROSNY T T NR .2 2020

Åpningstider: Trygstad Bakeri i Kjerkgata

Man - fre: kl 07.30 | Lør kl 9 | Søn kl 11

Trygstads Kaffehus i Tufta Man - lør: 11.00 - 17.00

Trygstads isbar

Man - søn fra kl 12.00 | Lørdager fra kl 11.00

Nora spiller lille Gölin

Nora Rian (9) skal spille lille Gölin i Falkberget-forestillingen på Sextus i sommer. Årets forestilling i gruveruinene er «Lille Gölins saga», som er hentet fra Johan Falkbergets «Christianus Sextus»-trilogi. Tekst og foto: Tove Østby

istorien handler om lille Gölin, hennes gamle bestefar den svenske dragon Tol Olofsson og den enbeinte drukkenbolten Brodde. Vi følger deres strabasiøse flukt fra hungersnøden i Jämtland, en farefull ferd over kjølen, via karolinergraven ved Essandsjøen, til Christianus Sextus og Røros for å søke lykken. Reisen skal vise seg å bli skjebnesvanger for alle tre.

Nora Rian skal spille lille Gölin. svensk, og jeg skal kanskje synge en svensk sang, men det er gøy, sier den unge skuespilleren. Nora skal bruke sommeren til å forberede seg til forestillingen, med å øve mye, og finne ut hva hun skal gjøre på scena. Hun skal ha på et tidsriktig kostyme for den tiden hun spiller i.

Skuespiller er en av de tingene Nora kan tenke seg å bli som voksen. Hun synes det er artig å være skuespiller fordi man kan være så mye på scena, gjøre forskjellige ting, og man kan gjøre ting man ikke er vant til å gjøre. Årets forestillinger på Christianus Sextus er fredag 31. juli, lørdag 1. og søndag 2. august.

Nora går på teater ved Røros Kulturskole. Hennes teaterlærer Rulle Smit kjenner kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud. -Teaterlæreren min, Rulle kjenner Lasse. Det var Rulle som spurte meg, sier Nora, som synes det er morsomt og spennende å være skuespiller. - Jeg gruer meg litt fordi det er på

Gruveruinene på Christianus Sextus. RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 23

Historisk

vandrerute Malmveien

I løpet av 2020 skal Den historiske vandreruten «Malmveien» ferdigstilles. Det var planlagt at ruta skulle åpne i september 2020, men på grunn av koronasituasjonen er åpningen utsatt til juni 2021. Tekst og foto: Tove Østby

almveien skal si noe om det som har foregått i området i forhold til bergverksdrifta. Ruta i seg selv er ikke en gammel malmvei, men ruta fra Røros til Langen vil gi et bilde av hva som foregikk med industrihistorien som bakteppe. Malmveien Ei historisk vandrerute må ikke tilpasses det rutenettet som DNT har i området, men det ble slik på Røros. Ruta vil gå fra Småsetran til Marenvollen, som er ei DNT selvbetjent hytte. Deretter går den videre til Fjølburøsta. På Fjølburøsta blir det muligheter for overnatting, som et selvbetjeningsopplegg som på Marenvollen. Siste dagen går ruta fra Fjølburøsta til Langen Gjestegård. Der kan man eventuelt overnatte og få litt infor-

R ØROSNY T T NR .2 2020

På jubileumsmarkeringen i Småsetran i fjor høst fortalte Riksantikvar Hanna Geiran at det skulle bli historisk vandrerute i området.

masjon om området, eller ta retur til Røros og avslutte der. Den naturlige begynnelsen til Malmveien er på Småsetran, der skal det komme opp ei informasjonstavle som sier litt om den historiske vandreruten. Det blir ei tilsvarende informasjonstavle på Langen. Det er også mulig å gå motsatt vei. Malmveien er ei sommerrute. Samarbeid DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter. Begge organisasjonene ønsker å løfte frem opplevelsene som man får når man er ute på tur. De utvalgte rutene gir flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med spennende kulturarv. En tur langs en Historisk vandrerute varer fra en til fem dager, og det er mulig å overnatte i DNT-hyt-

ter eller andre overnattingssteder underveis. Ruta, som er godt merket og skiltet, er knyttet til et bestemt historisk tema. Langs rutene er det mange ulike kulturminner, og turgåere skal før og under turen kunne lære om rutas opprinnelse og historie. I arbeidet med rutene har både kjente og glemte historier og kulturminner blitt samlet inn og gjort tilgjengelige på informasjonstavler langs rutene. I tillegg kan man lære om kulturminner og andre severdigheter underveis på Riksantikvarens Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki og i DNTs SjekkUT-app. Kilde: Intervju med Siri Storrøsten som er områdekontakt for DNT Oslo og omegn for Femundsmarka og prosjektkoordinator for Historiske vandreruter fra Røros til Femundsmarka, og brosjyren Historiske vandreruter.

Bergmannsgata 13, 7374 Røros | Tlf 72 41 12 18

Røros største sportsbutikk over 3 etasjer! Sykkelutleie Sykkelverksted Skiutleie Skiverksted Fiskekort Kano & Kajakkutleie Våpen & ammunisjonsforhandler Levende mark

Åpningstider: Man - fre: 09 - 17 Lør: 09 - 16 Sommeråpent uke 28 - 32: Man - fre: 09 - 19 Lør: 09 - 16

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 25

Røros Sport har alt du trenger til turen

Riktig utstyr er viktig

- Det er mange som kommer innom for å leie sykkel, kano og kajakk. Det er ikke mange Rørosinger som benytter seg av dette, men det er veldig populært blant turistene. Håper at Rørosingene også skal oppdage denne spennende muligheten, sier Jørn Engzelius til Sommermagasinet. Annonsørinnhold

R ØROSNY T T NR .2 2020

ette kan bli sommeren der innbyggerne i Røros kommune oppdager alle mulighetene vi har i egen kommune. Hvert år reiser folk langt for å feriere her, og koser seg med alle attraksjonene som finnes. Røros har et enormt edderkoppnett av stier og veier, fra historisk tid, og nyere tid. Lett å nå, lett å gå og lett å sykle. – Jeg håper flere skal oppdage den skatten vi er omgitt av, og ut å få de fine turopplevelsene. Det er ikke nødvendig å legge ut på ekstremt lange og strabasiøse turer for å få den gode turopplevelsen. Korte turer kan gi mye, og det er helt ok å sette seg ned på fine steder og bare nyte turmaten og omgivelsene. Vi har alt som trengs til all slags turer. Riktig utstyr er viktig. Det har mye å si for opplevelsen man sitter igjen med.

En av skattene er kanoturer på Hådalselva og i tømmerrennene. Bygget for å frakte tømmer til Kobberverkets drift. Det er mange som leier seg kano og legger ut på kanoturer i Hådalselva. – Turistene har supre opplevelser med dette, og jeg håper flere fra lokalbefolkningen også får øynene opp for denne muligheten som finnes rett utenfor stuevinduene, sier Jørn Engzelius. Området rundt Røros er full av fine teltplasser. Det er også mange som dropper teltet og velger hengekøye i stedet. Hengekøyer finnes i mange varianter. Det finnes hengekøyer som fortoner seg som hengende telt, og en myggnetting er å anbefale når man skal sove under åpen himmel. Hengekøyer er lette å ha med seg, og to solide trær i riktig avstand er det man trenger for å ligge godt. Fiske Fiskemulighetene er store i Røros kommune. Det er fiskekort som gir tilgang over alt, og forskjellige fiskekort på forskjellige vann. På I-natur er det mulig å kjøpe et fiskekort som gjelder for hele Femundsmarka. En annen løsning som gir store muligheter, er Statskogkortet. G-sport Røros har stort utvalg i fiskeutstyr.Det skorter heller ikke på kunnskap om fiske lokalt, og det er gode råd å få med på handelen. Dette gjelder både valg av utstyr og hvor det er best å fiske. G-sport skaffer også det som trengs av fiskekort.

Jakt – Jeg tror ikke det finnes noen andre plasser, som er så heldig som Røros når det kommer til jakt. Jakt er en mulighet for alle som bor i kommunen. Det er ingen begrensning på hvor mange kort som selges til innebygdsboende. Et jaktkort på Røros er utrolig billig. Det koster 200 kroner for sesongen. Det er like mye som mange betaler for en dags jakt andre steder. Det er en forutsetning for jakt, at man har betalt jegerlisensen. Det jaktes både rype, orrfugl og storfugl. Jakta er regulert, for å holde bestandene opp. Dette følges kontinuerlig, og skulle det bli nødvendig stoppes jakta. Røros Sport har også utstyret som trengs til jakt, i ei egen jaktavdeling i kjellere. Der finnes det våpen, ammunisjon og alt annet jaktutstyr.

– Alle Rørosinger burde hatt statskogkortet. Det gir utrolig store muligheter, både i Femundsmarka, Røros vestre med hele området mot Storwartz og Fjellkirka samt det meste av Håelva.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 27

Bergmannsgata 13, 7374 Røros | Tlf 72 41 12 18

Åpningstider: Man - fre: 09 - 17 Lør: 09 - 16 Sommeråpent uke 28 - 32: Man - fre: 09 - 19 Lør: 09 - 16

R ØROSNY T T NR .2 2020

Inger Klæboe har designet en kleskolleksjon som er sydd på Zanzibar.

Inspirert av Afrika

olleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også. Design Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet. – Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer, er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden. Systue Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt. – Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Tekst og foto: Tove Østby

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 29

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve. Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet. Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

Vipps-nummer

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.

Her kan du betale med 531067 Vipps-nummer

Inger på jakt etter stoffer til kleskolleksjonen sin. Foto: Bjørn Salvesen

Sommertilbud! Tren for kun

599,-

i hele sommer Vi har også gode priser på lengre medlemskap!

1) Betal drop-in med Vipps 2) Send bekreftelse til 90 89 23 43 3) Få tilsendt nøkkelkode! = Tilgang til ekte treningsglede i osloveien 16A! Du kan også bestille på nett: www.rorosgym.no

R ØROSNY T T NR .2 2020

Turist i egen by i sommer? Nå har du endelig tid til å oppfylle drømmen om å lære mer om verdensarven på Røros! Omvisning i Olavsgruva fire ganger daglig. Påmelding, se: rorosmuseet.no/olavsgruva Guidet Bergstadvadring tre ganger daglig. Påmelding, se: rorosmuseet.no/bergstadvandring Smelthytta holder åpent 10-18 alle dager. Utstillinger om verdensarven, drakttradisjoner, bergverkshistorie. I tillegg vises utstillinga Hellig Jord med malerier av Håkon Gullvåg. Doktortjønna er et paradis for familier og barn i alle aldre, med aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv! Åpent hver dag 11-16.30

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 31

- en minnerik opplevelse og din innfallsport til Femundsmarka. Velkommen om bord!

For rutetider og billettbestilling sjekk ut www.femund.no Fæmund AS • Postboks 58, 7361 Røros • Tlf. 936 92 017

Reis kollektivt til

Synnervika og Femund Linje 540 tar deg fra Røros til Synnervika. Nyt Femundsmarka på egenhånd eller gå rett om bord i båten M/S Fæmund II som viser deg naturskjønne reisemål. Les mer på atb.no/synnervika.

Planlegg reisen og kjøp billett Reisen planlegger du i appen AtB Reise.

Kjøp billett i appen AtB Mobillett eller via SMS. Av smittevernhensyn er det ingen billettering om bord. Pris voksen 40 kr, barn/honnør 20 kr. Spørsmål? Kontakt vårt kundesenter på tlf. 02820

R ØROSNY T T NR .2 2020

God sommer!

Gallerist Ellen Kristine Klemmetvold ved bilder laget av Eli Wintervold.

Kunst og Kaos stiller ut Eli

Kunstgalleriet Kunst og Kaos holder til i den gamle Finborudgården i Mørkstugata. Galleriet blir drevet av Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold. For de to galleristene er galleriet en lidenskap ved siden av fulltidsjobb. Tekst og foto: Tove Østby

i driver fordi at det gir oss energi og glede, sier Ellen Kristine.

Seks år Galleriet Kunst og Kaos har eksistert i seks år. Det startet som pop-up, og hadde pop-up utstillinger, før det ble fast galleri i Trevarefabrikken. I fjor sommer flyttet Kunst og Kaos inn Finborudgården. I forbindelse med utstillingsåpninger er det ofte en sosial sammenkomst i bakgården. - Vi har verdens beste huseiere. De er helt fantastiske, som selv er kulturinteressert. Det samarbeidet er heilt unikt, sier Ellen Kristine. Kunstgalleri Etter at Kunst og Kaos flyttet inn i Finborudgården har de hatt konserter, foredrag og barneverksted. De prøver å få til litt forskjellig.

Kunst og Kaos er et kunstgalleri med en butikkdel med masse god kvalitetsdesign. De har håndplukket ting som ingen andre har. Noe av det som Kunst og Kaos har er det ikke andre som fører i Norge heller. De har knyttet til seg små leverandører. Kunstmessig er det norske nålevende kunstnere galleriet presenterer. Der har Ellen Kristine og Sigrid knyttet til seg flere. De har fått godt omdømme. Galleriet blir ukentlig kontaktet av folk som ønsker å være representert i galleriet. Eli Wintervold Røroskunstneren Eli Wintervold er en av de største kunstnerne Kunst og Kaos har, og den kunstneren som de har samarbeidet lengst med. 18. juli åpner sommerutstillingen til Eli i galleriet, i Finborudgården.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 33

- Maleriene jeg jobber med nå er oljemalerier med motiv fra Røros, og som alltid prøver jeg å fange det spesielle lyset vi finner her oppe, sier Wintervold. Nettopp dette lyset er det mange forbinder med hennes malerier. - Jeg er spesielt glad i høsten på Røros, så det kan tenkes at det kommer noen naturmalerier med høstfarger med på utstillinga, sier hun. Forrige separatutstilling Eli hadde var i 2018 på Kunst og kaos. Da ble hun tildelt Bergstadstipendet for arbeidet med serien «Backstage Røros». Wintervold sier hun alltid synes det er nervepirrende å skulle stille ut det hun har jobbet med, men at hun gleder seg til å vise frem verkene. - Jeg håper å se mange kunstglade mennesker på utstillingsåpningen. Det er alltid stas med vernissasje på Kunst og Kaos, Ellen og Sigrid er virkelig gode på arrangement og sørger for hyggelige åpninger med kunst, servering og underholdning. Det er ordfører Isak Veierud Busch som står for det offisielle åpninga av utstillingen. Fra 18. juli er galleri Kunst og Kaos i Bergmannsgata åpen alle dager hele sommeren.

Åpningstider Røros gjenvinningsstasjon Havsjøveien Næringspark

Mandag kl. 11-19 Onsdag kl. 14-18 Torsdag kl. 11-19 Lørdagene 4/7, 1/8, 5/9 og 3/10 kl. 11 -14

Bruktbutikk

Kompostjord Tlf.: 62 49 48 00 www.fias.no

God sommer! www.renroros.no/blogg/

R ØROSNY T T NR .2 2020

DIN LOKALE SPORTSBUTIKK MED STORT PRODUKTUTVALG OG FAGKUNNSKAP! ÅPNINGSTIDER: MANDAG - FREDAG 09-19, LØRDAG 09-18

RØROS

post.roros@intersport.no

Tlf: 94 86 28 31

www.domuskjopesenter.no RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 35

Veien til kunstnere på Røros Thomasgården Thomasgårdens historie strekker seg tilbake til slutten av 1600-tallet, som bolig for gruve- og hyttearbeidere. Stedet har huset kunstnere som Ela Monsen, Henry Solli og Torgeir Henriksen. I sommer er det utstilling med kunsteren Ivar Vaa. På Thomasgården kan man kose seg med godsaker fra kafeen hvor det finnes både varme og kalde retter. Kontaktinfo: Thomasgården, Kjerkgata. 48 Mob.nr. 452 79 289 | E-post: fjelljentan@gmail.com

Kuns og kaos Kunst og kaos selger malerier, grafikk og skulpturer av norske nålevende kunstnere. I galleriet finner du også design- og interiørartikler fra skandinaviske designere og håndverkere. God design, unike produkter og bærekraftig produksjon vektlegges ved valg av leverandører og produkter. Årets sommerutstilling er med røroskunstneren Eli Wintervold. Kontaktinfo: Finborudgården, Mørkstugata 3, 7374 Røros Mob.nr. 98 60 10 01 | E- post: sigrid@kunstogkaos.no

Potteriet Røros Potteriet Røros i Brødrene Krogs Ullvarefabrikk viderefører de trønderske keramikktradisjonene gjennom en kolleksjon med reproduksjoner og serviser av eget design. Verkstedutsalget ligger vegg i vegg på vårt keramikkateliér og bugner av keramikk og andre gaveideer. Vi forteller gjerne om trøndersk keramikktradisjon og hvorfor det er sør-europeisk kulturhistorie her på Røros. Kontaktinfo: Potteriet Røros, Fargarveien.4 Mob.nr. 98 69 06 79 | E-post: post@potteriet-roros.no

Lykkens portal Galleri Trine I galleriet kan man møte kunstneren Trine som både selger malerier og trykk. Hun har også eget design på Røros Tweed pledd og sitteunderlag. Her kan man også få kjøpt seg kaffe, vafler, kaker og sodd. Kontaktinfo: Lykkens portal Galleri Trine, Kjerkgata 7 Mob.nr. 992 32 614 | E-post: trinl@online.no 36

R ØROSNY T T NR .2 2020

Røros kunstformidling Velkommen til Galleriet nederst i Kjergata! Stort og variert utvalg av norske kunstnere i de fleste prisklasser Wienerbrød og kaffe hver søndag fra 11 - 15 Kontaktinfo: Rolf Ericson, Kjerkgata 1 Mob.nr. 915 15 153 | E-post: post@roroskunst.no

Lysstråle Galleri og kunsthåndtverk Røros myntverk: slå din egen Røros skilling eller skaff deg den unike Rørosdaleren i ekte kobber. Lysstråle galleri: avtal egen visning og få med deg de spennende historiene til bildene av AE Helld. Røros grafikkverksted: møt kunstner Randi Beck og se og lære hvordan hun arbeider. I den trivelige bakgården til senterets kafe kan du nyte god mat/drikke i rolige omgivelser. Kontaktinfo: Bergmannsgata 24/26 Mob.nr. 951 27 543 | E-post: lysstraale@roros.net

1: Thomasgården 2: Kunst og kaos 3: Potteriet Røros 4: Lykkens portal Galleri Trine 5: Røros kunstformidling 6: Lysstråle

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 37

Rolf Ericson, Edel Aspaas og Elisabeth Schrødter ønsker velkommen til galleriet nederst i Kjerkgata.

Fremmer norske kunstnere

Røros Kunstformidling oppsto som en spin-off fra Kunst i Bergstaden. I starten var det pop-up utstillinger på forskjellige plasser i Midt-Norge, og det ble etablert fast utstilling i Amneusgården i 2017. Fra februar 2019 er det det store kunstgalleriet, som er det første folk møter, når de går inn i sentrumsgatene på Røros nedenfra. Tekst og foto: Tore Østby

alleriet er godt besøkt i sesongene, og 40% av omsetningen er til folk bosatt på Røros.

– Det er veldig hyggelig, og litt overraskende. Det er kanskje naturlig også, for det å kjøpe et bilde tar gjerne litt tid. Om det er flere i huset, skal det gjerne vurderes litt og tas mål av vegger også. Vi er veldig glad for så mange Rørosinger finner bilder de vil ha hos oss, sier Rolf Ericson til Rørosnytts Sommermagasin. Det er bilder laget av mange kjente norsk kunstnere i lokalene. Det er utstilling i flere rom. Også i kjelleren henger det bilder i det som tidligere var lagerrom. Bilder av kjente kunstnere kommer på løpende bånd. Håkon Gullvåg, Håkon Bleken, Mari Follinglo, Therese Myran, Astrid Grue og Øystein Dolmen er alle representert. Det er mange bilder laget av Puschwagner. Kunstneren, som ble døpt Terje Brofos men tok Puschwagner som sitt kunstnernavn, døde i 2018.

R ØROSNY T T NR .2 2020

– Han er en stor kunstner for oss, fordi han er veldig populær i Norge, har mange gode motiver. Han er veldig populær blant de unge, og foreldre og besteforeldre er flinke til å kjøpe det de ønsker seg i gaver. Våre kunder er ikke de unge slik direkte, men det er en kjensgjerning at veldig mye kunst kjøpes til de unge, og slik er de våre viktigste kunder likevel, sier Rolf Ericson. Til venstre i bildet øverst i artikkelen henger tre bilder av Tore Hogstvedt. Blåfargen i de tre bildene kan gi assosiasjoner til Weidemann, men det er helt tydelig Monet, som har vært hans store forbilde. Tore Hogstvedt har vært rundt i verden med kunstverkene sine, og har hatt utstillinger blant annet i India og Sri Lanka.

Røros Kino har åpent hver dag i sommer uansett vær. Programmet finner du på www.roroskino.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 39

Avdelingsleder for Domus Cafeen Røros, Nadja Mujkanovic

En viktig møteplass Domus Cafeen har vært en møteplass på Røros i mange år. Kafeen har rundt 90 sitteplasser, fordelt både inne og ute. Tekst og foto: Tove Østby

et er planer om at kafeen etterhvert skal pusses opp, men på grunn av koronakrisen er det litt usikkert når det blir. Nadja Mujkanovic, som er avdelingsleder for Domus Cafeen Røros, håper kafeen blir «freshet» opp, og blir lun og trivelig. Slik kafeen er i dag har den vært en tid. Møteplass – Kafeen er absolutt en møteplass. Det er de samme som kommer hit og møtes. Det er veldig trivelig å sjå at folk kommer hit og samles. Det er det store høydepunktet til mange. De kom hit etter at vi åpnet igjen etter koronastengingen, og var så glade, sier Nadja Mujkanovic. Stamgjestene samles til middag, og de samles til morgenkaffen. Nadja synes det er veldig trivelig å se at de kommer tilbake. Mange av de som besøker kafeen er pensjonister. Men 40

R ØROSNY T T NR .2 2020

Nadja ser at det begynner å komme mer familier og yngre også. I tillegg tar en del turister turen innom. Før korona og grensen til Sverige ble stengt, var det mange svensker som tok turen innom Domus Cafeen når de besøkte Røros. Unge – Vi prøver å henge litt med i tiden, og ha litt mer av det som unge vil ha. Vi prøver alltid å få noe nytt innenfor middag. Vi ønsker så klart mer middagsfolk. Vi har mye å velge i, og prøver å forbedre oss hele tiden, sier Nadja. Hun legger til at blant annet lunsjretter og is, tror hun vil bli populært hos de unge. Hun ønsker at kafeen kan bli et sted ungdommen stikker innom etter skoletid. Domus Cafeen har fem fast ansatte, i tillegg har de flinke ekstrahjelper som hjelper til etter skoletid og i helgene. Nadja begynte selv å jobbe i kafeen som ekstrahjelp, da hun var 17 år. Hun skulle ta et friår fra skolen.

RÃ&#x2DC; RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 41

Nadja trivdes veldig godt, og fikk etterhvert tilbud om jobb. Det takket hun ja til. For tre år siden fikk hun tilbud om å bli avdelingsleder. – Jeg tenkte; hvorfor ikke? Man må jo prøve. Jeg trives veldig godt med det, sier Nadja. Lokalmat Kafeen skal bli enda flinkere til å bruke lokalmat. Men allerede i dag har de brusen til Røros Bryggeri, og snart står Rørosburgeren fra Røroskjøtt på menyen. Nesten alle kafeens brødvarer og de fleste kakene kommer fra Bakeriet på Røros. – Vi er veldig opptatt av å øke kvaliteten, og de har jo

Røro

snyt

Netta

visen

t.no

for

Røros

innmari fine varer, sier Nadja. Hun tror at det har hjulpet kafeen med å få inn litt andre folk, og at de ser at det er mye av det samme både her og der. Buffet Til vanlig er middagsbuffeten hos Domus Cafeen populær. Etter at de åpnet opp igjen etter koronastengingen har det ikke vært lov til å ha buffet. Dette har Nadja og hennes ansatte løst med å tenke nytt. De har blant annet laget mer sauser selv. Brukt mindre ferdigmat, og laget retter som soppstuing og kålstuing. Det er blitt servert saltbakt potet i stedet for vanlig kokt potet som de ellers har i buffeten. Maten blir ferdig servert på tallerken.

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Last ned vår nyhetsapp! Få push på de viktigste nyhetene

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

R ØROSNY T T NR .2 2020

Tollef Bredals vei 13, 7374 RØROS Tlf: 928 85 246 www.revisorkonsult.no

VI UTFØRER ALLE TYPER BYGGEARBEID

Tollef Bredals vei 13, 7374 Røros Telefon: 41 51 98 82 - Kristoffer

Telefon: 95 12 14 60 - Ivar

befkristoffer@icloud.com befivar@icloud.com

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 43

Velg en lokalkjent megler En dyktig megler er avgjørende for å sikre et best mulig boligsalg. Men har størrelsen på meglerforetaket og lokalkjennskap noe å si? Ja, mener vi – la oss gi deg tre gode grunner: 1

Selger man mye i et område, er man i tett dialog med ferske interessenter.

Våre lokalkjente meglere kjenner ikke bare boligmarkedet der du bor, men

Vi selger flere boliger i området. Dette gjør at vi kjenner prisnivået

En budgiver som nettopp har tapt en budrunde, kan være en perfekt kjøper

i hele vårt nærområde. Dette gjør at megler, på f.eks visning, kan svare

og kan sette riktig pris på boligen – viktig både for selger og kjøper.

på din bolig.

på hvordan det er å bo akkurat her.

Mange kommer til å besøke Rørosregionen gjennom sommeren. Sitter du på en fritidseiendom som er lite i bruk kan tiden framover være veldig gunstig for å sette i gang et salg. I takt med at «alle» skal på Norgesferie ser vi at etterspørselen etter fritidseiendommer har økt. Ta kontakt dersom du har en fritidseiendom du vurderer å selge.

Tommy Nyrud, Avdelingsleder/Eiendomsmegler Mobil: 984 05 032 tommy.nyrud@em1.no 44

R ØROSNY T T NR .2 2020

RÃ&#x2DC; RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 45

Det moderne uterommet Stadig flere vil tilbringe mest mulig tid utendĂ¸rs, og vi Ă¸nsker oss en utvidelse av kjĂ¸kkenet og stua til hagen vĂĽr. Vi flytter bĂĽde sosialt samvĂŚr med gode middager og prat rundt bordet, og avslapping med tilbakelente aktiviteter, ut i hagen. Mer fritid og mindre vedlikehold Tiden utendĂ¸rs skal helst nytes. Vi er opptatt av minst mulig vedlikehold og mest mulig hygge. Det er flere som velger ĂĽ legge terrasse i hagen sin, fremfor ĂĽ sette av uterommet til gressplen. Vi velger i stedet ĂĽ pynte opp terrassen med innebygde blomsterkasser eller plante blomster og nyttevekster i potter i ulik stĂ¸rrelse. Lyst og lett Vi vil ha rene linjer, lyse farger og moderne former. NĂĽ er det naturnĂŚre farger som gjelder pĂĽ dekke i uterommet, som vi ikke kan bytte ut hver sesong. Disse Ă¸nsker vi at skal vĂŚre tidlĂ¸se. Vi overlater de mer sterke fargene til interiĂ¸ret i uterommet. Ser man pĂĽ blomster er ĂĽrets farger grĂ¸nt og gult, forteller Lene Smestu ved Fjellpryd.

Velkommen til en blomstrende oase pĂĽ fjellet! Ă&#x2026;pningstider: Man - fre: 09.00 - 16.30 LĂ¸rdag: 10.00 - 15.00

R Ă&#x2DC;ROSNY T T NR .2 2020

Epost: fjellpryd.blomster@interflora.no FĂ¸lg oss pĂĽ sosiale medier

Nostalgi i Mørkstugata Sundrønningsgården er en av de eldste gårdene på Røros. Røros Brukt & Antik har i dag tilhold i gården som som ligger øverst i Bergmannsgata, nederst Mørkstubakken. Her finnes det nostalgi og minner i hver krik og krok. Butikken til Gunn Heidi Kvernrød har varer fra sist på 1800-tallet til godt ut i 1970-tallet. -Det går veldig i bølger. Noen vil ha nostalgisk stil, noen vil ha retro og noe vil ha teak. Vi har litt av hvert her for å dekke forespørselen, sier en sommerglad driver av “Bruktn”. Det er nesten som å komme inn på et museum når man går inn porten på Sundrønningsgården. Minner fra glade dager hos mormor finner man i butikken med bl.a. gamle kaffekanner, serveringsfat og skåler med blomster og gullkant. Bakgården Gunn Heidi bruker også den store bakgården til aktiviteter og opplevelser. Det blir aktivitet i sommer også, men med noen små endringer i forhold til smittevern. - Vi lover både kaffe og muligheten for en is fra Galåvolden gård blant skrotnissene her, sier Gunn Heidi, som er klar for en nostalgisk-sommer.

En sjarmerende bruktbutikk i den eldste delen av vårt verdensarvsted Røros. Butikken ligger i 1.etg i Sundrønningsgården, som er en av de eldste og er meget godt bevart.. Et besøk i seg selv.. Velkommen til store og små skrotnisser..

Åpningstider: Fredag: 12.00 - 17.00 Lørdag: 11.00 - 15.00 Mørkstugata 9 Tlf: 917 97 101

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 47

Hos Frøyas hus henger rømmegrøten på sola Ellen Ludvigsdatter Thoens første besøk på Røros var sommeren 1961. Lite visste hun da, at hun 59 år senere var eier av en bygård på Røros: Aalengården fra 1742.

Tekst og foto: Tove Østby

ården var i familien Aalens eie fra 1894. Ole E. Aalen var den siste markscheider i Røros Kobberverk. Døtrene Elisabeth og Kristine levde hele sitt liv i gården. Med fem kuer fikk «Aalenjentan» ut 5890 liter melk og 100 kg smør på det beste. Bankkunde Ellen bodde i Oslo, og ble kunde i Rørosbanken i 1999. I august 2000 var hun på Røros for å ha en hyggelig helg, og for å hilse på de hyggelige «bankfolka». Hun ble spurt om hun hadde kjente eller familie her, siden hun valgte Rørosbanken.

– Andre kommer kanskje hjem med et fint Rørospledd, smiler Ellen. Opplevelse Etterhvert hadde Ellen én tanke med gården. Å skape et sted som vil gi folk en opplevelse. Hun bestemte seg ved påsketider i 2004 å starte kafé og rom til overnatting. Kommunen ga rask og god behandling av formalia. Mange raske og gode håndverkere, og Ellen kunne åpne Frøyas hus 1. juli samme år.

– Nei, jeg bare synes det er så fint her, var svaret fra Ellen. Hun ble da anbefalt å se på en fin gammel gård, oppi gata som var til salgs.

Det er to små sjarmerende rom. Gjester kan ligge i sengen og se opp på kjerka fra rommet mot bakgården. Det er delt bad på gangen og mulighet for enkelt selvhushold. Folk liker å bo litt annerledes og enkelt, og gjerne gammelt og skjevt. Det er noe eksotisk over det.

Da hun kom inn portrommet, og så kjerka strekke seg opp over fjøstaket, hadde hun én klar tanke, sier hun. «Dette klarer jeg ikke å ikke gjøre noe med».

Eplekake Det mest populære Frøyas hus serverer er «Verdens beste» Eplekake. I løpet av 17 år har ingen sagt seg uenig.

Under 24 timer senere, og en telefon til Rørosbanken stod Ellen med en stor gammel nøkkel til en 1700-talls gård, med boplikt på Røros.

– En gang kom et par og spurte om det er her det er så god eplekake? De hadde blitt stoppet av noen nede i gaten, forteller Ellen.

R ØROSNY T T NR .2 2020

De hadde jo alle opplevd dette. Jeg stakk hodet opp dit og ropte hallo!! Da hørte vi alle 5-6 tydelige skritt. Og så ble det stille, forteller Ellen.

Det er nostalgi i rabarbra for mange, så Rabarbrakaken er et fint sommerinnslag. – Så til Rømmegrøten, sier Ellen og smiler. Nordmenn og rømmegrøt er et eget fenomen.

Ellers har det bl.a. snurret kaffekopper på gulvet, og vært iskalde områder i huset. Men så langt kan Ellen fint leve med dette. Det var aldri noen gjester når disse tingene skjedde.

– Rømmegrøten henger på sola. Jo mer sol, jo mer rømmegrøt serverer vi. Det er jo eksotisk når gjester kan sitte på en skinnfell i et fjøs på Røros, og spise rømmegrøt og Reinsdyrpølse fra Stensaas, sier hun.

Odin og bestefar For noen somre siden kom det en eldre mann til Frøyas hus, som hadde vært på Røros som barn. Han fortalte Ellen om barnebarnet Odin på 6 år, og deres tette vennskap, og felles interesse for bl.a. historie.

Samtale Noe av det første Ellen gjorde da hun flyttet inn i gården, var å ha en samtale med dem som antagelig allerede «bodde her» Hun gikk fra rom til rom, og med tydelig stemme sa at nå var dette hennes hjem. Og «dere» er velkommen til være her, men lov å ikke gi meg følelsen av å være utrygg.

En sommer kunne Odin velge tur til Badeland i Telemark, eller en reise til Røros. Odin valgte Røros. Året etter kom Odin og bestefar. Bestefar spurte pent om å få rispe inn, et usjenert sted at Odin hadde vært her.

– Og mye har skjedd gjennom årene, men ikke i den grad jeg har ringt Åndenes Makt, sier Ellen.

– Jeg synes dette var så rørende så de fikk skjære inn «Odin 2016» godt tydelig på tømmervegg i portrommet. Odin kommer kanskje hit en gang med sitt barnebarn. Det får nok ikke jeg oppleve, men håper Frøyas hus fortsatt finnes sier Ellen.

Sist sommer var det en episode med høylytt romstering som flytting av stoler og bord oppe på fra Eldhusloftet, som er rett over kjøkkenet. Tre av hennes sommerhjelper trodde det var Ellen som ryddet oppe.

Frøyas hus er nå inne i sin 17. sommer, og Ellen ser frem til nye opplevelser, og ønsker alle velkommen.

– Da jeg sa jeg hadde vært i annen del av huset, og ikke hørt noe, var det tre likbleke jenter midt på kjøkkengulvet-

Frøyas Hus Kafé

”Verdens beste” Eplekake Røroskake Rømmegrøt m/spekemat

Kakao-meny Mørkstugata 4

Tlf 92 88 35 30 RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 49

Historiske Skottgården

I sommer utvides åpningstidene ved Skottgården. For første gang er gården åpen gjennom hele sommeren, og ikke bare for bestillinger. Gården som har vært i familien siden 1600-tallet, har en historie som strekker seg til lenge før Røros ble til. Det er tatt imot gjester der lenge også. Skottgården er en ferdasgård i vår tid. Tekst: Tore Østby Foto: Kathrine Sørgård

å gården finnes åtte rom i det gamle pensjonatet og gjestgiveriet. To av rommene er enkeltrom, og det er seks rom med dobbeltsenger.

– Enkeltrommene kan fungere som kjæresterom også. Sengene er 1,20 brede, og fine for de som er nyforelsket og vil ligge tett sammen, sier Ann-sofi Skott Svendsen. Rommene er slik de var på femtitallet, med servant på hvert rom, og bad i gangen som deles mellom to rom. Skottgården er en slektsgård, og generasjonene har bidratt med møbler som står i rommene. De gamle husene og alle de gamle møblene gir intim stemning og en helt spesiell ramme for mindre selskap. Det større lagene i området foregår på Vauldalen. Skottgården kom inn i familien, da to brødre på nabogården hadde bare en gård å arve. Den ene av brødrene kjøpte nabogården, og navnet Skottgården kom etter hvert som generasjoner med Skotter levde der. Gården fylte etter hvert mange roller i samfunnet. Det var poststasjon og telefonsentral der bussholdeplass 50

R ØROSNY T T NR .2 2020

og endestasjon. Det var også på Skottgården det første juletreet i Brekken ble satt opp. Oda Mari Skott Svendsen er dagens eier av Skottgården. Søsteren Ann-Sofi Skott Svendsen er assisterende daglig leder på Vauldalen. I driften av de to reiselivsbedriftene i Brekken og på Vauldalen, bidrar hele familien.

SKOTTGÅRDEN SOMMEREN 2020 DAG MENY I SKOTTGÅRDEN

FERSKE LAPPER HEMBAKT KAFFEBRØD SKJØROST &RØMME DAGENS VILTGRYTE

ÅPEN TORS-SØN 12.00-17.00 HELE JULI ÅPENT FOR FORHÅNDSBESTILT OVERNATTING HELE JULI

BUSKSPELL 18.07 GRILL MAT FRA 16.00 - 20.00 & BÅLKOS BRYGG &

BUSKSPELL 16.00 - 23.00

VAULDALEN 2020 72413100 WWW.VAULDALEN.NO POST@VAULDALEN.NO

VM I RØROS POLS 2 - 4 OKT

NM I RAKFISK 13 -15 NOV

KURS SELSKAP JULEBORD BURSDAGER PÅ BESTILLING

BIFF SØNDAG

21. JUN 16. AUG 13.00 15.00 & 17.00 BORDBESTILLING

Du får mer hos Kampanjen varer ut august

GJØR ET

299,-

SOMMERKUPP

TREBITT TERRASSEBEIS 3L

Spar 1500,-

1. SORTERING

pr.lm

TRYKKIMPREGNERT TERRASSEBORD FURU 28x120 MM KL 1

Kundeklubb

599,DRYGOLIN OLJEMALING / OLJEDEKKBEIS 10 L

649,SLANGEVOGN 25 M

6490,ROBOTKLIPPER ROB S600

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 51

Røros nye totalentreprenør! Vi utfører oppdrag innen:

- Gravearbeid - Grunnarbeid - Fundament - Nybygg - Rehabilitering

- Tilbygg - Vedlikeholdsarbeid - Byggesøknader - Prosjektering - Tegning

Vi koordinerer alle involverte faggrupper i alle prosjekt.

post@rorosen.no Tlf: 40 47 66 88 www.rorosen.no

R ØROSNY T T NR .2 2020

Samarbeid ble suksess

I 2018 startet snekkerne Steinar Tamnes, Rune Buraas og Amund Bromstad Røros Entreprenør AS sammen med gravemaskinentreprenør Morten Evavold. Tekst og foto: Tove Østby

idligere hadde de hatt hvert sitt enkeltpersonforetak. Det å satse sammen viste seg å bli en suksess.

Etablering Amund Bromstad hadde lengst fartstid som selvstendig. Han startet eget firma i 2007. Da gikk han fra å være ansatt, til å lage enkeltpersonforetak som snekker. Amund hadde samarbeid med flere andre enkeltpersonforetak. Det begynte å bli så stort, at etablering av firmaet var eneste utvei. Det måtte gjøres slik, for å få det i former etter lover og regler. I stedet for å sitte hver for seg med papirarbeid på kveldstid,

Amund Bromstad og Steinar Tamnes har mye å gjøre i sommer. var det bedre å ha en paraply for å samle opp alt. Steinar Tamnes har mesterbrev, det var naturlig at han ble daglig leder. Han skulle egentlig ut i feltet og jobbe 50%, men det skjedde ikke. Firmaet ekspanderte bare. Blant annet fikk de tak i Kristian Hustad Vaa som var nyutdannet byggingeniør. Da hadde bedriften allerede et prosjekt med ei egendesignet hytte, som de kaller «Dialoghytta». Bygget blir formet i samarbeid med kunden. Røros Entreprenør koordinerer alt sammen.

Kristian kommer inn først for å sette rammen for bygget, etter kundens ønsker. Han tegner et forslag, deretter blir det møte med kunden. Når kunden har godkjent forslaget, søker Kristian kommunen om byggetillatelse. Evavold Maskin graver, Røros Entreprenør har ansvaret for muring og snekkerarbeidet. De koordinerer også elektriker og rørlegger; er en totalentreprenør. Kunden kan komme til Røros Entreprenør, der tegneprogrammet blir tatt opp på storskjerm, og det tegnes sammen med kunden mens han er der.

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50 RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 53

Ansatte Det er 16 ansatte i Røros Entreprenør. Etter hvert skal de få inn designhjelp, som skal jobbe med fargevalg, møblering og smarte løsninger sammen med tegneren. En maler er også på vei inn i bedriften. Dermed kan de tilby maling av hus både innvendig og utvendig, samt legging av gulvbelegg. Røros Entreprenør har kjøpt en eiendom i Hånesåsen, slik at de snart har tomter til salgs. En av bedriftens ansatte kom på jobbintervju en torsdag. Han hadde kjørt fra Rogaland. Han var klar til å begynne neste dag, hadde sagt opp hus og hadde med hele flyttelasset i bilen som sto parkert utenfor. Dialoghytte Røros Entreprenør har stor fokus på kvalitet, og ønsker å bygge en sterk merkevare, samtidig som de skaper trygge arbeidsplasser for sine ansatte. De har utviklet et konsept som heter «Dialoghytte». Hytta til kunden har blitt til i dialog med Røros Entreprenør. God dialog med kunden fører alltid til et godt resultat. Røros Entreprenør ønsker å være en totalentreprenør som tilbyr kunden alt fra tegning, byggesak, grunnarbeid, trearbeid, forskaling/betongarbeid. Kunden slipper å tenke på alle små og store ting underveis. Det tar Røros Entreprenør seg av. Røros Entreprenør mener at det trenger ikke å være dyrere å skreddersy en hytte kontra det å bestille ei ferdighytte. Sommer Årets sommer er hektisk. Som alltid på Røros er sommeren kort. Vanligvis er de tre – fire første månedene i året rolige i byggebransjen, men for første kvartal har Røros Entreprenør hatt en stor omsetningsøkning i år, kontra i fjor. Dermed har de jevnt trøkk hele året. Røros er en hyttekommune. Det er mye oppdrag på fritidsboliger. I tillegg betjenes den lokale befolkningen med rehabilitering, oppussing og vedlikehold av hus, og bygginger av garasjer. Lokalbefolkningen har bestandig vært veldig viktig for Røros Entreprenør. De fleste oppdragene er i Røros kommune. I tillegg har det vært noen oppdrag ellers i Fjellregionen. Vyer fremover, er å utvide hyttedesignbiten. Det trenger ikke å skje på Røros. Røros Entreprenør kan godt levere ei hytte som settes opp av et annet byggelag i resten av Norge. Byggesaksavdeling Røros Entreprenør har ansatt en byggingeniør til, og skal lage en prosjektering- byggesaksavdeling. – Vi er etterhvert blitt gode på det med byggesak. Kanskje det er vanskelig for menigmann å få det til selv, derfor 54

R ØROSNY T T NR .2 2020

ser Røros Entreprenør et marked der de kan tilby hjelp til både private og entreprenører, sier Steinar Tamnes som er daglig leder i Røros Entreprenør. Tilflytting Bedriften bidrar med tilflytting til Røros. Fire-fem av deres ansatte, som er fra midten av 20-årene og opp til 40 år, har flyttet til Røros fordi de har fått jobb hos Røros Entreprenør. De har etablert seg på Røros med familie. Lærlinger Da bedriften startet opp tok de inn fire lærlinger. Noen av lærlingene er ferdige nå, og det blir tatt inn nye til høsten. – Lærlinger må vi ha, sier Amund Bromstad som snekker og medeier i Røros Entreprenør. Røros Entreprenør har god kontakt med Røros Videregående skole. Det er viktig å sjekke ut ungdommene mens de er på skolen. Hver gang det er utplassering har Røros Entreprenør to – tre ungdommer hos seg. – Dersom du skal bygge deg hytte på Røros, og velger ei hytte fra Røros Entreprenør så velger du lokalt. Du støtter lokalt næringsliv. Vi kjøper byggevarer lokalt. Når du er ferdig med å bygge hytta, og bor her, så er vi her fremdeles, sier Amund.

Gårdsbesøk - Smak vår populære RørosIs der den lages

Salg av ulik gårdsmat, kuleis og kaffe hele sommersesongen. Hils på småkalvene og høner på gårdstunet. Guiding på gården torsdager i juli og 6. aug kl 13, pris kr 120,(inkl kuleis og kaffe) Foto: Thomas Mortveit

Åpent hverdager: 9 - 15 Alle lørdager i juli: 11-15

ostrekultur

SOLSKJERMING

VARMEPUMPER TIL

KJØL & VARME GRATIS BEFARING!

Vi tilbyr gode finansieringsløsninger og rentefri nedbetaling. Tlf: 458 54 865 | www.tynsetvarmeservice.no

Os Trekultur AS - 2550 Os i Østerdalen - Tlf: 62 49 92 20

WWW.OSTREKULTUR.NO

Feriere i Norge og kanskje på Røros? RørosBanken ønsker gamle og nye kunder velkommen til å feriere på Røros i sommer. Hos oss kan du ordne det meste på nett, via mobilbanken eller nettbanken. Våre rådgivere er alltid klare til å finne gode løsninger for deg, om det gjelder sparing, finansiering, forsikring eller daglig bruk av banken. Kontakt oss på telefon 72409000 eller firmapost@rorosbanken.no RørosBanken - alltid ved din side.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 55

Henter energi fra omgivelsene

I disse dager starter arbeidet med å bygge en energisentral for Norbit. Tekst og foto: Tore Østby

Lufteanlegget på loftet gir hele banken frisk luft

et gjenvinnes varme fra produksjonen og fra berget under fabrikken. Ing. Arne Myran har spesialisert seg på å hente energi fra omgivelsene.

Ved Rørosbanken hentes varmen fra lufta. Varmeanleggene i Rørosbanken og Stengelgården er forbundet med rør under gata. Anlegget produserer ønsket innetemperatur. Oppvarming og nedkjøling skjer i samme løsningen. Anlegget er også varmekilden for alle installasjonene i bygget.

– Jeg har veldig fokus på valg av materialer, og vil at det skal se veldig bra ut når det står ferdig, sier Per Arne Myran til Sommermagasinet. Nå går selskapet fra å være en enkeltmannsforetak til å bli et AS. Det er seks faste ansatte, og i tillegg leies det inn samarbeidspartnere.

Firmaet Ing. Arne Myran er mest kjent for ventilasjon, og det var det det hele startet med. I løpet av 25 år, har det vært en betydelig utvikling. Automasjon – styring av alt tekniske i næringsbygg, ble en større del av porteføljen da sønnen Per Arne kom inn i bedriften. Han er utdannet i dette, og det var naturlig å implementere det i virksomheten. Norbit bygger ut fabrikken, og moderniserer samtidig energistyringen. Fabrikken har vært den tredje største strømkunden på Røros, så det er en del å hente. Tiltakene som gjøres nå, vil gi store besparelser på strømregningen. Maskinene som brukes i varmegjenvinningsanlegget lages i verkstedet hos Ing. Arne Myran i Veksthuset. Hele anlegget prefabrikkeres i en rigg, og gjøres ferdig for montering ved Norbit.

R ØROSNY T T NR .2 2020

Per Arne Myran i hjertet av anlegget som sørger for god energi forvaltning i begge bankens bygg i sentrum.

VI LEVERER TOTALE VARMEPUMPELØSNINGER BÅDE TIL NÆRINGSLIVET OG DET PRIVATE

ALT INNEN KJØLE- OG FRYSEANLEGG, KLIMA- OG MODNINGSROM, SERVICE OG TILSYNSAVTALER

DIN LOKALE TOTALLEVERANDØR AV TEKNISKE INSTALLASJONER VENTILASJON - KLIMAKJØLING - KULDEANLEGG - VARMEANLEGG - VARMEPUMPER - AUTOMASJON - ENERGIFORVALTNING

STYRESYSTEMER, SD-ANLEGG, OPTIMALISERING AV EKSISTERENDE ANLEGG OG ENERGIFORVALTNING

ALT INNEN VENTILASJON RENROM, BOLIGVENTILASJON, KLIMAKJØLING, ISVANN OG VARMELØSNINGER

TLF: 72 41 28 05 TOLLEF BREDALS VEI 13, 7374 RØROS WWW.ING-MYRAN.NO

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 57

Rausjødalen setermeieri. Foto: Ane Kuraas

Sommervertskap for 11. gang

Morten Kuraas og familien er i sommer vertskap på Rausjødalen setermeieri i Tolga, for 11. sommer på rad. Historien til setermeieriet startet i ei tid hvor Norge hadde så vidt begynt å bygge opp nasjonen sin. Tekst og foto: Tove Østby

a Norge slapp løs fra Danmark i 1814, fikk landet litt mer armslag i union med svenskene. Da gjaldt det å bygge nasjonen fra bunnen av. Norges Vel var veldig implementert i nasjonsbyggingen, og prøvde å få Norge litt mer selvberget på alle måter. Midt på 1850-tallet lå rundt 85 % av arbeidsplassene innenfor landbruket, og industrien var i emning. Bøndene måtte dyrke litt jord, skulle de ha litt å gi kua, i stedet for å reise rundt og samle på utmarksslåtter. Kua skulle berge over fra høsten til våren igjen. Det var sommeren som var produksjonstiden. Når bøndene fikk mer dreis på jorda kunne de ha litt mer ku. De kunne også produsere litt i vinterhalvåret, og det ble litt overskudd av melk. Hva skulle bøndene gjøre med det for å tjene penger på det? Det var selvhushold, og nesten alt de trengte ble laget hjemme. Sveitsere På denne tiden er det innleid en del sveitsere til Norge. En av dem hadde vært i Tolga-området i minst en sommer, og funnet ut at melka der ville passe veldig bra til å lage litt finere oster. Det blir bestemt at det skulle forsøkes å lage et meieri. I 1856 er den ideen så moden, at bønder fra Tolga og Os har kjøpt seg ei setertrakt i Tolga. Setra ble kjøpt, og Norges Vel skulle betale sveitseren. 40 58

R ØROSNY T T NR .2 2020

bønder gikk sammen i et andelslag. Målet var å ha 100 kyr på setermeieriet. Kvinner Dette var en ny tanke, og kvinnfolkene likte den veldig dårlig. Fjøset var deres domene. Ikke bare skulle kyrne dras inn i fjellet, men det var en kar som skulle yste. Yste det kunne kvinnenes selv, og forsto ikke hvorfor det skulle leies inn en utlending som skulle inn på deres område. Kvinnene synes setermeieriet var noe tull. Selv om karene var veldig for meieriet, var det ikke lett å få det til, men det ble bestemt i januar 1856 at de skulle prøve. Rausjødalen De hadde fått kjøpt Rausjødalen med beiterettigheter, men det var ingen bygninger som egnet seg til meieridrift. Det var hverken fjøs eller meieribygning. Bøndene måtte bygge, og de hadde bestemte seg for å starte allerede sommeren 1856. De hadde bare tiden og veien. Setra lå på 900 meter over havet, og folk lurte på om det var beite til 100 kyr der. Det var mye hvit mose og stein i området. I mai kom den sveitsiske fagmannen Caspar Hiestand, og en den danske agronomen Caspar Holten Jensenius, som ble ansatt i Norges Vel. Jon Simensen Grue, som var lærer og ordfører på Tolga, var sjef for prosjektet.

Sen vår På samme måte som våren 2020, var våren 1856 også fryktelig sen. Da de gikk innover der sist på mai, var det knapt bare flekker, og det var fortsatt mye snø. Likevel vurderte de det slik at det var beite i Rausjødalen. Rundt 10. juni dro de innover. Da var de mannsterke med 38 mann med 27 hester. Det ble bygging i amerikansk tempo. Et fjøs med plass til 100 melkekyr og et meieri ble bygd på tre uker. Rundt 10. juli 1856 sto det klart til bruk. Da kom de ganske umiddelbart med 89 kyr og to okser. 26 år gamle Ole Jonsen Berg kalt Bortistuen fra Dalsbygda, var sjef for byggingen. Problemer Til sammen var det ansatt ti personer inne i Rausjødalen. Det var meieristen, seks budeier, og eldre karer som hadde ansvar for å skaffe ved og en ung gutt som var litt dreng. Det var et stort problem at sveitseren ikke kunne norsk, han var heller ikke flink til å lære seg språket. Dette gikk utover autoriteten hans. Prosjektet hadde mange negative ting i seg, det gjorde det vanskelig. Det var et pionerprosjekt, så de måtte gå opp hele veien selv. Første uken hadde sveitseren problemer med å få til osten. Det gikk med mye tid til eksperimentering. Det viste seg at melka hadde for stor fettprosent. Det var årsaken til at de ikke fikk til ystingen. Etter en av melkingene, tok de av fløten, og da lyktes det etter hvert. I løpet av to sommermåneder ble det ystet to tonn sveitserost, i tillegg

ble det laget smør og brunost. Salg Sveitserosten skulle selges i Christiania. Utfordringen var å få osten inn på markedet der. Osten kjempet med den vanlige sveitserosten, som var velrenommert, og laget i Sveits. Osten fra Rausjødalen fikk god omtale. Morgenbladet skrev at det var en utmerket vare. Det var en fetere ost enn de andre ostene som var i salg. Sveitserosten ble kalt Kongen av oster, men var vanskelig å lage. Det som senere ble Tine, brukte 100 år på å få en sveitserost som var stabil. I Rausjødalen skulle de gjøre det på noen uker. De hadde enda ikke funnet ut at det var lurt å sette melka i kaldt vann, slik at den ikke skulle blir så fort sur. Om høsten ble osten kjørt frem til et lagerrom på Tolga, men hvordan osten skal modnes er veldig temperaturavhengig. De visste ikke hva som hadde innvirkning på modningen. De måtte bare prøve seg frem. Det var heller ikke uten problemer i arbeidsstokken. De seks pikene hadde en jobb som ikke var særlig attraktiv sett fra deres ståsted. I tillegg til melkingen skulle de gjete og holde styr på nesten 100 kyr. Kanskje det også var litt dårlig beite. Da de var ferdige med den andre sommeren hadde sveitseren fått nok, og skrev et brev i stokken over døra til melkebua.

Vi utfører arbeid innen: • Prosjektering • Oppføring av hytte og hus • Påbygg og ombygging • Restaurering Vi har salg av hyttetomter! Ring for en hyggelig og uforpliktende prat.

Forhandler av:

Sollihagan 17, 7374 Røros Epost: asorken@roros.net / rogsor@hotmail.com Tlf: 72 41 20 04 | Mobil: 977 10 586 / 951 89 261

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 0 59

Foto: Anita Sivertsgård På tysk hadde han skrevet “Jeg forlater dødsriket”. Han hadde egentlig kontrakt på fire år, men fikk slutte etter de to første årene. Hvileår Det var med en lærling som etter planen skulle ta over som meierist, men han fikk ikke en attest som var noe å banke i bordet med. Meieriet skulle ha et hvileår, men det ble med de to årene med drift. Det gikk for lang tid før bøndene fikk oppgjør. Hovedoppgjøret skulle de få når osten var solgt. Etter to år var det igjen mye ost etter første året. To av de som var med i Rausjødalen, startet opp et meieri i Dalsbygda inne i Såttåhaugen. Da bøndene hentet igjen kyrne om høsten, fikk de betalt for hver melkeliter der og da. Det ble også laget et meieri i Tynset i Magnilldalen, der også var det to stykker som gjorde det på samme måten. Det var enklere å drifte for to gårder enn for 34 forskjellige gårder. Andelsmeieri Rausjødalen har et historisk sus i veggene. Det var det første andelsmeieriet i Norge, og Nord Europa nord for Alpene. Dette var starten på Tine. På melkekartongene til Tine står det at de siden starten i 1856 har de levd av det som naturen gir, og tenkt miljø og dyrevelferd i alt de gjør. Prøveysting Det jobbes med å gjenskape den originale osten fra Rausjødalen setermeieri. Galåvolden Gård driver prøveysting. Etter den gamle oppskriften skal de prøve å lage osten, og få den ut på markedet. Til prosjektet har det kommet midler fra Innovasjon Norge og Tine. Vertskap Hele familien Kuraas er mer eller mindre engasjert i Rausjødalen setermeieri om sommeren. Datter Ane, som bor i Lofoten, bruker deler av sommeren til å være på Rausjødalen. Hennes forlovede, Andreas, blir også med på setermeieriet i nesten hele sommer. Til daglig jobber Morten som lærer på mellomtrinnet ved Røros skole. Om 60

R ØROSNY T T NR .2 2020

Arve Bjørnstad og Morten Kuraas planlegger en ny sommer på Rausjødalen setermeieri.. sommeren har han jobbferie på setermeieriet. Vertskapet sine oppgaver er guiding, pass og stell av dyrene, matservering og litt forefallende arbeid. På setermeieriet blir det servert rømmegrøt, spekemat, skjørost og rømme, tapas med Rausjødalsost i, vafler og kaffe. De har også Rausjødalsbrygg, som er et hjemmebrygget øl som eier og driver Arve Bjørnstad lager. Underholdning I løpet av sommeren er det også litt underholdning. Noen ganger er det planlagt og andre ganger tar de det mer på sparket. Morten og Arve har skrevet «Rausjødalssangen» etter Ivar Simastuen sin melodi «Gammel rallarsang». Dersom folk ønsker det, tar Morten gjerne sangen for gjestene. Dette er den 11. sommeren familien Kuraas skal være vertskap på setermeieriet. En av grunnene til at de tar på seg denne oppgaven år etter år er blant annet Arve, som er eier og driver. I følge Morten er han et veldig trivelig selskap. I tillegg er det ro i Rausjødalen. Det er ikke mobildekning der. Familien gjør mye sammen på fritiden, som fiske, går turer, spiller brettspill og kort, kaster hestesko og dart. Morten synes det er trivelig å være vertskap, på en veldig fin plass. Familien Kuraas søkte på jobben som vertskap. Dengang de startet var det halve juli de var der. Etterhvert er det blitt hele måneden. I sommer åpner setermeieriet 4. juli. Til tross for koronasituasjonen satses det på vanlig drift i sommer, med de samme tilbudene som har vært før, men med smittevernregler. Hver søndag er det en gratiskonsert. Kalver, geiter, høner og kaniner er populært for barnefamilier. Geita fikk tvillinger i vår. Kilder: Intervju med sommervert Morten Kuraas, og eier og driver Arve Bjørnstad.

VELKOMMEN HJEM!

ELON RÃ&#x2DC;ROS | TLF: 990 990 80

KJØP

GRASROT

ABONNEMENT Nå kan du abonnnere på Rørosnytt og samtidig støtte ditt lag eller din forening. Når du bestiller et grasrotabonnement velger du selv hvem som skal få 200,- kroner fra Rørosnytt. Abonnementet koster 990,- pr år, og gir tilgang til alle saker på Rørosnytt i ett år. Vi premierer det laget eller den foreningen som verver flest grasrotabonnent i 2020 med 5000,- kroner.