Sommermagasinet 2021 by Rørosnytt

Rørosnytts sommermagasin

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Trygghet i hvert stikk I den pandemiske berg og dalbanen, går det i skrivende stund rett vei med det meste. Smittetallene er synkende og vaksinetallene er økende. Sammenhengen er innlysende. Norske myndigheter har satt foten ned for noen av vaksinene, fordi de i sjeldne tilfeller gir fatale bivirkninger. Statistisk vil også de vaksinene redde flere, enn de dreper, men det er et godt prinsipp at det skal være trygghet i hvert stikk. Det er også en god forsikring om at det er trygt å vaksinere seg. Det vil alltid være slik at båter tar inn vann, når noen insisterer på å ha et hull i båt-delen sin. Vaksineringen har to hensikter, og når noen sier nei til vaksine oppnås bare den ene. Vaksinen beskytter den som har tatt vaksinen mot sykdom, og vaksinene gjør det umulig for viruset å leve blant menneskene. Om alle slutter opp, kan covid 19 utryddes som menneskesykdom. Så lenge noen insisterer på å gi viruset yngleplass i sin kropp, vil ikke det være mulig. Det er en sunn skepsis å ikke la alt mulig innføres i kroppen med nåler, men en helhetlig vurdering har mer for seg. Det er satt inn enorme ressurser på å forske seg fram til disse vaksinene, og det brukes enorme midler på å få det ut til alle. Ikke la sinnsyke konspirasjonsteorier lure deg til å sabotere dette arbeidet. Det er bedre å få to stikk i armen, enn å stikke kjepper i hjulene! Han en strålende og smittefri sommer, og kos deg med alt vår vakre del av verden har å by på! God sommer! Tore Østby redaktør

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Tom Gustavsen Takk til Aud Tove og Kjell Eide for lån av oppkjørselen til forsidebilde. Takk også til bryggerne i Havsjøveien for at de stilte opp på photoshoot. Håper alle lesere koser seg med rakrygga brygg i sommer.

NATUR OG KULTUR HÅND I HÅND

........................................07

HISTORISK REISE PÅ FEMUNDEN

........................................10

OPPFYLLER FOLKS BOLIGDRØMMER I ITALIA ........................................14 KJERRINGDAUEN

........................................34

SOMMERHANDEL

........................................42

GOD FJELLBREEZE BLÅSER OVER LANDET

........................................44

GØY Å FÅ SPILLE ELLEN

TANNLEGE-TRIVSEL I AALUMGÅRDEN

Rakubrenning på hytta på Rugldalen

Kunstvandring i Nordgruvefeltet

Kunst blir til, og skal stilles ut i Nordgruvefeltet i sommer

deen om kunstvandringen, fikk Bente for 20 år siden. I mai i fjor ble ideen tatt frem igjen, da det ble litt begrensede muligheter for folk. Man måtte ha Norgesferie, og kunne ikke gå tett i tett i museer. Det var bedre å være ute, og holde avstand til hverandre. – Vi tenkte at en kunstvandring oppi fjellheimen måtte være utmerket. Kongens gruver, oppå toppen der, og gå den fire kilometer lange veien inn til Røsjøen og tilbake. Med kunstverk som blir plassert med passe mellomrom oppigjennom på begge sider, sier kunstner Bente M. Strømmen. Bente og Arve tok kontakt med Røros kommune og grunneiere om tillatelse til å gjennomføre prosjektet. Tilbakemeldingene på kunstvandringen i fjor var veldig bra.

Fra 1. juli blir det mulighet til å oppleve kunstvandring i Nordgruvefeltet, på stien fra Kongens til Rødalsgruva. Langs stien blir det plassert ut rundt 30 kunstverk. Kunsten er laget av Bente M. Strømmen, og hennes mann, Arve G. Lønnum, har skrevet små tekster. Dette er andre året de har kunstvandring i gruveområdet.

Nye gjenstander Til årets kunstvandring har Bente laget nye gjenstander, som er blitt til i verkstedet i hytta på Rugldalen. Siste helga i mai var det rakubrenning. Da ble kunsten som skal settes ut i sommer, brent. Bente forteller at folk i år kan se både små og store gjenstander. Det er planlagt å sette gjenstandene mer ut i grupper, slik at folk kan se flere ting på samme plass. Større ting skal stå for seg selv. Arve skal skrive titlene, og om gjenstandene, på plater. I år blir det mer informasjon nede på Kongens. – Vi kommer til å lage en kasse som skal stå nede på Kongens på parkeringsplassen, og der kommer vi til å legge vår kunstbok, som forteller om brenneprosessen og mange bilder. Den er da til salgs. Det blir mest sannsynlig mulighet for guiding to helger i sommer, sier Bente. Kunstvandringen skal stå til 31. august.

Tekst: Tove Østby Foto: Vibeke C. Strømmen RØ RO S NY TT NR.1 2 021 1

Martin Herrmann og Sophie Gjesdahl Noach ved taubanebukken på Kølplanken

Målet er kjøring av taubanen Den 1400 meter lange taubanen på Storwartz minner oss om ei tid som var. Banen ble flyttet fra Muggruva i 1947. I dag står den på Storwartz, fra Olavsgruva til flotasjonsanlegget på Nedre Storwartz. Banen var i drift frem til Olavsgruva ble stengt i 1972.

Tekst og foto: Tove Østby

ergverksdirektør ved Røros Kobberverk, Emil Knudsen, var en mann som tenkte fremover. Han jobbet for at den første elektriske taubanen i Norge ble bygd. På grunn av Kuråsfossen kraftstasjon, som sto ferdig i 1896, kom det strøm veldig tidlig. Derfor hadde man muligheten til å bygge taubanen allerede i 1899. Da gikk den fra Muggruva i Nordgruvefeltet til Tyvold stasjon. Banen var da 1800 meter lang. Omsorg Taubanebukkene ved Storwartz trenger omsorg. Dette er en instanssettingsjobb, som det er nødvendig å gjøre. Bukk en og fire ble restaurert for tre år siden. Bukkene blir restaurert i en laftehall i Stamphusveien om vinteren, så blir de satt opp igjen når sommeren kommer. Det siste året har taubanebukk to og tre også blitt restaurert. Dermed er fire bukker satt i stand, og står i taubanelinjen igjen. Den nye taubanebukken blir reist 2

R ØROSNY T T NR .1 2021

rett på oppsiden eller nedsiden av den gamle bukken. Slik ble det også gjort tidligere, og det sees på gamle fundamenter. Da reiste to mann en taubanebukk i løpet av ei natt. De hadde ikke slike maskiner som man har i dag, til å hjelpe seg med. Hvordan de fikk det til, vet man ikke i dag. Til å få på plass igjen en taubanebukk nå, brukes det betraktelig lenger tid enn ei natt. Det finnes to fundamenter alle steder, slik at bukken ble reist først, slik at de kunne hempe vaierne over. Så ble bukken som skulle ut av drift revet, og taubanen var ute av drift så kort tid som mulig. Emil Knudsen Bergverksdirektør Emil Knudsen (1856 – 1945) spilte inn på byggingen av Kuråsfossen kraftstasjon, og fikk bygget taubanen på Mugg. Emil ble kalt for Stor-Knudsen. Han hadde studert kjemi ved Den tekniske høgskolen i München. Deretter studerte han på Bergakademiet i Freiberg i Sachsen. Etter studiene begynte han først ved Kongsberg Sølvverk.

18 BUTIKKER

KAFETERIA

APOTEK

VINMONOPOL

ÅPENT 9-19(18) • MEGA 8-20 (18)

Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 72 41 13 82

Tlf: 91 81 03 35

Tlf: 94 85 95 04

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 72 41 10 15

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 23 97 26 40

Tlf: 94 86 23 79

Tlf: 72 41 33 60

Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Tlf: 94 86 83 74

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 94 87 92 89

Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopsenter.no • tlf.: 40 00 12 90 RØ RO S NY TT NR.1 2 021 3

Emil var ansatt ved Røros Kobberverk i perioden 1890 – 1897. Han startet som overstiger ved verket, de to siste årene var han direktør. Det var Knudsen sin fortjeneste at den første elektrifiserte taubanen i Norge ble bygd. Han regnet seg frem til at, ved å elektrifisere Mugg, Kongens og Storwarts gruver, så kunne Røros Kobberverk spare 191 mann og 58,5 hester. Kuråsfossen kraftstasjon sto ferdig i 1896. Det var en forutsetning for at gruvene og taubanen kunne elektrifiseres, og Emil var en ivrig pådriver for utbyggingen av kraftverket. Emil var også musikkbegavet, han både dirigerte og komponerte. Blant annet startet han et orkester på Røros. Til kobberverkets 250-årsjubileum i 1894, komponerte han musikken til en kantate med tekst av Sigvald Skavland. Kjøring I 2007 ble banen igjen innviet, og kunne kjøres. Men forfallet går fort, og det er ikke forsvarlig å kjøre den lenger nå. Bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret, Sophie Gjesdahl Noach, vet ikke om taubanen kommer til å bli kjørt igjen. Målet er å få til å kjøre den igjen, men det tar tid med restaurering av bukkene.

Strammebukk Taubanen har en styreline og en trekkline i runde, slik at det er fire liner ved hver bukk. På det høyeste punktet, midt på, møtes de i strammebukken. Sophie forklarer at det er et veldig enkelt system fordi alle linene møtes i den ene bukken. Som lodd henger det kasser med stein i. Strammebukken er litt annerledes enn de andre bukkene i banen. Totalt er det 14 bukker i taubanen. Tegninger Det finnes gamle tegninger av bukkene, men de er fra et annet system, enn det som ble brukt på slutten. Så når bukkene blir restaurert, lages nye bukker, med orginalbukkene som står ute i feltet som mal. Men taubanebukkene er også tidligere blitt satt i stand, og det blir derfor en kopi av en kopi, som de jobber med nå. I seg selv er det en spennende sak som kan innebære mye kunnskap og historikk forteller, Martin Herrmann, som er bygningsantikvar og arbeidsleder ved Bygningsvernsenteret hos Rørosmuseet. Det er viktig å lese konstruksjonen og få mest mulig kunnskap ut av den. Det er mye råte på bukkene. Da taubanebukkene ble satt i stand, ble det brukt de beste materialene som de hadde, og det ble gjort på en veldig bra måte.

Tilbudene varer t..o.m. 31. august

I år ble en taubanebukk satt opp igjen før våren kom for fullt, slik at snøen og spekt bakke kunne utnyttes til å kjøre ut med store maskiner. Det er forskjellige størrelser på bukkene. Fra under to meter og opp til 16 meter som er den høyeste.

Banen ble også restaurert på 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet. Bukkene hadde i sin tid gått igjennom en omfattende restaurering. Utfordringene nå er røffere vær og kanskje litt dårligere materiale. Hele taubanen må restaureres for å få den opp å kjøre igjen.

Gjør et sommerkupp! Det starter hos Bygger’n

2 590,-

3 990,- 998,-

3 490,- 990,54456655

43712302

DEWALT Drill XR 18V, 2 x 3,0Ah batterier DCB187, lader og TSTAK-koffert

KÄRCHER Høytrykkspyler K5 Power Control Flex • 145 bar

SUNWIND Gassgrill Karn Familiegrill med 4 brennere

BOSCH Elektrisk gressklipper Rotak 32 1200 W

53629100

57292877

JOTUN TREBITT Oljebeis 9 liter

Bygger’n Røros Telefon 72 41 29 80 • e-post:info@roros.byggern.no 4

R ØROSNY T T NR .1 2021

Vaier Vaieren er blitt skiftet tidligere. Den eldste vaieren ligger i terrenget oppe på Storwartz. Det er et kulturminne. Man ser det blant annet når man går mot strammebukken, og mot nedre Storwartz. Der ligger en hovedvaier på bakken. Det er andre eller tredje gangs vaier, som er på taubanen nå. På hengebrua på Stormoen er det gjenbrukt hovedvaier fra taubanen. I følge Martin ser man hvilken vaier det er, dersom man ser nøye etter. Man kan se om det er utgående fra gruva med malm i kibbene eller om det var tom kibbe. En kibb veide 200 kg da den var fylt. Kibbene hadde en fart på 10 kilometer i timen. Det kunne være 25 – 30 kibber på banen samtidig. På et døgn ble det transportert 70 – 100 tonn malm på et skift, og ca. 300 tonn pr. døgn.

Samspill Martin synes det var fint samspill mellom alle involverte, da den nyeste taubanebukken ble satt opp i vinter. Det var et samarbeid mellom Røros kommune, Politiet, Jan Tamnes, Skott Maskin og Johan Kjellmark AS. Bukken ble transportert hel opp til Olavsgruva. Hele oppsetningen ble filmet med drone, som gir god dokumentasjon på jobben. Restaureringsprosjektet sysselsetter Bygningsvernsenterets håndverkere om vinteren. Det gikk også en taubane fra Nedre Storwartz og inn til Smelthytta på Røros. Banen var 13 kilometer lang. Fortsatt kan man se spor etter banen i terrenget. Banen ble bygd i 1903, og var i drift frem til 1960. På Kølplanken står fortsatt en av taubanebukkene.

+47 72 41 20 00 Døgnåpen vakttelefon

Sollihagaen 8, 7374 Røros | Epost: post@elektropunkt.no | www.elektropunkt.no Nytt elektrisk anlegg, utvidelser og service. Vi hjelper deg gjerne! Elektropunkt skal gi deg som kunde god service og oppfølging gjennom hele prosessen fra vi mottar din forespørsel til oppdraget er utført. Trenger du utbedring eller oppgradering, kan vi gi deg en status på ditt elektriske anlegg.

10 års jubileum!

Vi har god kompetanse på service, rehabilitering og vedlikehold av elektriske anlegg om det gjelder bolig/fritidsbolig, landbruk eller industri. Vi er opptatt av kundens sikkerhet, spør oss gjerne om komfyrvakt, overspenningsvern, overvåking og andre løsninger knyttet til elsikkerhet. RØ RO S NY TT NR.1 2 021 5

Jubileumsprogram Jubileumsprogram Jubileumsprogram Jubileumsprogram

Hvor og når

Arrangement

Sesongstart for rutebåten Fæmund II

5. juni Synnervika Hvor og når/ Elgå

Arrangement

12.juni juni kl. 10.00 5. Feragsdammen Synnervika / Elgå

I sporene frafortidligere tider Sesongstart rutebåten Fæmund II – steinalderboplasser til tømmerfløting

Guidet tur i Langtjønna 12. juni kl. 10.00 I sporene fra tidligere tider Hvor og når Feragsdammen –Et steinalderboplasser til tømmerfløting 19. juni, kl. 12.15 historisk Arrangement tilbakeblikk - 50 år med nasjonalpark Hvor og når nasjonalpark, Elgå Arrangement Guidet tur i Langtjønna Besøkssenter • Foredrag: Kampen om 5. juni Sesongstart forFemundsmarka rutebåten Fæmund II Synnervika / Elgå • Arrangement Åpning for av historisk utstilling og årets fotokonkurranse 5.Hvor juni og når Sesongstart rutebåten Fæmund 19. juni, kl. 12.15 Et historisk tilbakeblikk - 50 år medIInasjonalpark Synnervika / Elgå 12. juni kl. 10.00 I sporene fra tidligere tider 5. juni Sesongstart for rutebåten Fæmund II Besøkssenter nasjonalpark, Elgå • Foredrag: Kampen om Monsen Femundsmarka 22. juni – 23. juni Feragsdammen Ungdomsleir med Lars – steinalderboplasser til tømmerfløting Synnervika / Elgå • Åpning av historisk utstilling og årets fotokonkurranse Elgå Overleve i naturen uten å sette spor 12. juni kl. 10.00 I sporene fra tidligere Guidet tur i tider Langtjønna Feragsdammen – steinalderboplasser til tømmerfløting 22. juni – kl. 23. juni 19. juni, kl. 12.15 Ungdomsleir med Monsen juni 10.00 I sporene fraLars tidligere historisk tilbakeblikk 50 år medvandring nasjonalpark 3.12. juli, kl. 10.00 I sporene til Et Carl von Linné –tider en -botanisk Guidet turi inaturen Langtjønna Elgå Overleve uten å sette spor Besøkssenter Elgå Foredrag: Kampen Femundsmarka Feragsdammen – steinalderboplasser tilom tømmerfløting Besøkssenter nasjonalpark, Elgånasjonalpark, Guidet tur med •botaniker Åpning av historisk utstilling og årets fotokonkurranse 19. juni, kl. 12.15 Guidet tilbakeblikk tur •i Langtjønna Et historisk - 50 år med nasjonalpark 3. I Røavassdraget sporene til Carl von Linné –Lars ensitt botanisk 10.juli, juli,kl.kl.10.00 09.00 22. juni –Elgå 23. juni Besøkssenter nasjonalpark, Monsen – I Stor Hans rike vandring • Foredrag: Ungdomsleir Kampen om med Femundsmarka Besøkssenter nasjonalpark, Elgå Guidet tur med botaniker Elgå Overleve i naturen uten å sette spor Brygga • Åpning av historisk utstilling og- 50 årets fotokonkurranse Guidet langs Røa 19. juni,i Synnervika kl. 12.15 /Røosen Et tur historisk tilbakeblikk år med nasjonalpark

Besøkssenter nasjonalpark, Elgå • Foredrag: Kampen om Femundsmarka 10. 09.00 3. juli, kl. 10.00 I Synnervika sporene tilMonsen Carl von Røavassdraget – I Lars Stor Hans sittLinné rike– en botanisk vandring 22. juni –kl.23. juni - 17.30 Ungdomsleir 10. juli, juli, kl. 14.30 Familiedag imed •i naturen Åpning avturhistorisk utstilling og årets fotokonkurranse Besøkssenter nasjonalpark, Elgå tur Guidet med botaniker Brygga i Synnervika /Røosen Guidet langs Røa Elgå Overleve uten å sette spor Gapahuken i Synnervika

Røavassdraget – I Stor Hans sitt rike 22.juli, juni –14.30 23. juni 10. juli, kl. 09.00 Ungdomsleir med Lars Monsen 10. i Carl Synnervika 3. 17.juli, juli,kl.kl. kl.10.00 10.00 - 17.30 IFamiliedag sporene von Linné – en botanisk vandring Historisktilvandring vognveien i sporene til malmkjørerne Brygga i Synnervika /Røosen Guidet turlangs langs Røa Elgå Overleve i naturen uten å sette spor Gapahuken i Synnervika Besøkssenter nasjonalpark, Elgå Langen gjestegård Guidet botaniker Guidettur turmed til Nordvika 10. juli, kl. 14.30 - 17.30

Familiedag i Synnervika

17.3.juli, Historisk vandring langsvon vognveien–i en sporene til malmkjørerne juli,kl.kl.10.00 10.00 Gapahuken i SynnervikaRøavassdraget I sporene Carl botanisk vandring 10. 09.00 –tilI Stor Hans Linné sitt rike 31. juli, juli, kl. kl. 12.00 Åpen tur dagtilpå Svukuriset Langen gjestegård Guidet Nordvika Besøkssenter nasjonalpark, Elgå Guidet tur med botaniker Brygga i Synnervika /Røosen Guidet tur langs Røa 17. juli, kl. 10.00 Historisk vandring langs vognveien i sporene til malmkjørerne DNT-hytta på Svukuriset Langen gjestegård Guidet tur til Nordvika 31. juli, kl.kl. 12.00 Åpen dag på Svukuriset 10. 14.30 - 17.30 Familiedag i Synnervika juli, 7.10. august, kl.09.00 09.00 Røavassdraget – I Hans Stor sitt Hans sitt rike Røavassdraget – I Stor rike DNT-hytta Svukuriset Gapahuken i Synnervika 31.Røosen juli, kl. 12.00 Åpen dag på Svukuriset Brygga Guidet tur langs Røa Bryggai Synnervika/ i på Synnervika /Røosen

Guidet tur langs Røa 7. august, kl. 09.00 Røavassdraget – I Stor sitt rikei sporene til malmkjørerne 17. juli, kl. 10.00 Historisk vandring langsHans vognveien august, kl. 09.00 Røavassdraget – I Stor Hans sitt rike 10.august: juli,igjestegård kl. 14.30 - 7.17.30 Familiedag Brygga Synnervika/ Røosen Guidet tur til langs Røai Synnervika Langen 21. Hovedmarkering i Elgå og Synnervika Guidet tur Nordvika Brygga i Synnervika/ Røosen Guidet tur langs Røa Gapahuken i Synnervika Markering i Elgå kl. 11.00-15.00 21. august: Hovedmarkering i Elgå og Åpen Synnervika 31. kl.kl. 12.00 på Hovedmarkering idag Elgå og Svukuriset Synnervika 17.juli, juli, 10.00 21. august: Historisk vandring langs vognveien i sporene til malmkjørerne Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest DNT-hytta på Svukuriset Langen gjestegård Guidet tur til Nordvika i Elgå kl. 11.00-15.00 Markering i Elgå kl.Markering 11.00-15.00 Markering Synnervika 15.00 -18.00 Jubileumsarrangement med kulturinnslag –– taler – matservering folkefest 7. august, kl. i09.00 Røavassdraget I Stor sittogrike Jubileumsarrangement medkl.kulturinnslag – taler – matservering ogHans folkefest Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler –langs matservering og folkefest Brygga i Synnervika/ Røosen Guidet tur Røa 31. juli, kl. 12.00 Markering i Synnervika kl. 15.00 Åpen dag på Svukuriset -18.00 Markering kl. 15.00 -18.00 Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest DNT-hyttai Synnervika på Svukuriset Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest 21. august: Hovedmarkering i Elgå og Synnervika 7. august, kl. 09.00 Røavassdraget – I Stor Hans sitt rike Markering i Elgå kl. 11.00-15.00 Brygga i Synnervika/ Røosen Guidet tur langs Røa

Femundsmarka ble vernet i 1971, og er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. I år er nasjonalparken 50 år. Femundsmarka vernet i 1971, Gjennom heleble året blir det en og rekke er en av de eldsteHovedmarkeringen nasjonalparkene i av arrangement. Norge. I år er nasjonalparken jubileet den 21. august. 50 år. Gjennom hele året blir det en rekke arrangement. Hovedmarkeringen av jubileet er den 21. august. Femundsmarka ble vernet i 1971, og Femundsmarka blenasjonalparkene vernet i 1971,i og er en av de eldste Følg pånasjonalparkene Ide årmed er nasjonalparken 50 år.ble ivernet er Norge. en av eldste Femundsmarka Gjennom året blir det en rekke www.femundsmarka.no, vår Norge. I århele er nasjonalparken 50 år. er en av de eldste nasjona arrangement. Hovedmarkeringen av Facebookside og Instagram for Gjennom hele året blir det en rekke Norge. I år er nasjonalpark Følg med jubileet er denpå 21. august. mer informasjon om arrangement. Hovedmarkeringen av Gjennom hele vår året blir det www.femundsmarka.no, jubileet er den 21. august. arrangementene.

arrangement. Hovedmarke Facebookside og Instagram for er den 21. august. merDet informasjon om er etjubileet begrenset antall Følg med på arrangementene. plasser på de guidede turene, så www.femundsmarka.no, vår lønner seg å være ute Facebookside for Detdet er et begrenset antalltidlig Følg med på og Instagram med påmelding! mer informasjon om plasser på de guidede turene, så www.femundsmarka.no, vår arrangementene. det lønner seg å være ute Følg medtidlig på for Facebookside og Instagram Feragen Detinformasjon er et begrenset med påmelding! mer omantall www.femundsmarka.n plasser på de guidede turene, så arrangementene. det lønner segFacebookside å være tidlig ute og Insta

med mer informasjon om Feragsdammen Det erpåmelding! et begrenset antall arrangementene. plasser på de guidede turene, så Langen Feragen Gjestegård det lønner seg å være tidlig ute Feragsdammen Det er et begrenset an Synnervika med påmelding! Feragen

Langen

Feragen Langen Synnervika

Gjestegård

Synnervika Røros

DNT-hytta på Svukuriset

Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest

Markering i Synnervika kl. 15.00 -18.00 21. august: Hovedmarkering i Elgå og Synnervika

plasser på de guidede det lønner seg å være Femundsmarka med påmelding! nasjonalpark

Feragsdammen Gjestegård

Femundsmarka

Feragen nasjonalpark Femundsmarka nasjonalpark

Feragsdammen Røros

Røros

Langen Gjestegård Svukuriset Synnervika

Feragsdammen Svukuriset

Svukuriset

Elgå

Langen

Besøkssenter Femundsmarka Gjestegård nasjonalpark

nasjonalpark Synnervika

Elgå

Røros

Elgå Besøkssenter

Besøkssenter nasjonalpark nasjonalpark

Gutulia nasjonalpark

Svukuriset

Femun nasjo

Gutulia nasjonalpark

Gutulisetra

Drevsjø

Åpen seter Gutulia

Røros

Drevsjø

Gutulisetranasjonalpark Åpen seter

Elgå

Besøkssenter nasjonalpark

Drevsjø

Gutulisetra

Åpen seter

Svukuriset

Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest

Markering i Elgå kl. 11.00-15.00

Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest

Markering i Synnervika kl. 15.00 -18.00

Jubileumsarrangement med kulturinnslag – taler – matservering og folkefest

Elgå

Gutulia nasjonalpark

Drevsjø

Besøkssenter nasjonalpark

Gutulisetra

Åpen seter

Drevsjø

R ØROSNY T T NR .1 2021

Røavassdraget. Foto: Tom Gustavsen

Natur og kultur hånd i hånd

I år er det 50 år siden Femundsmarka Nasjonalpark ble etablert. Femundsmarka er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. Den første nasjonalparken kom i 1962. Femundsmarka ble vernet i 1971, og i sommer er det klart for markering av 50-årsjubileet.

Tekst: Tove Østby

et var en ganske lang kamp, og strid med flere involverte, for å få på plass vernevedtaket. Det henger tett sammen med det som kom to år etterpå, da Femundsvassdraget ble vernet mot vannkraftutbygging. Det er to sider av samme sak. Villmark Mye villmark kjennetegner Femundsmarka. Det som vi i dag kaller uberørt natur. Sammen med ganske store områder i Sverige, like over andre siden av grensa, er dette et av de virkelig store villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Det er ganske unikt dersom man ser Norge og Sverige under ett. Femundsmarka Nasjonalpark er rundt 500 kvadratkilometer stor. Den ligger i Røros og Engerdal kommuner, og i fylkene Trøndelag og Innlandet. I tillegg til selve nasjonalparken, er det to landskapsvernområder; Langtjønna som ligger i Røros kommune, og Femundslia i Engerdal kommune. Det er også et naturreservat

som nasjonalparkstyret forvalter. Jubileum 50-årsjubileet er en begivenhet som skal markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har. Bildene som kom inn til en jubileumsfoto-konkurranse, blir i sommer utstilt på nasjonalparksenteret. Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. Blant annet guidet tur til Langtjønna og langs Røa, og det skal være familiedag i Synnervika. RØ RO S NY TT NR.1 2 021 7

Langtjønnbua. Foto: Kjartan Trana Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis. – Et viktig mål, er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute. Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene, og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter. Næringsaktivitet Femundsmarka er et område som har vært brukt mye lenger enn 50 år. Det er et område som kjennetegner å ha vært i bruk i mange år ved at det brukes av mange. Sørsamisk reindrift er en viktig bruker av hele nasjonalparken både på sommer og vinterstid. Det er ei viktig gruppe for nasjonalparkstyret å ha et godt samarbeid med og god dialog med. I gjennom mange, mange år

R ØROSNY T T NR .1 2021

har Femundsmarka vært nært knyttet til næringsaktivitet rundt i regionen. – Det er jo en nasjonalpark og et område der natur og kultur ofte går hånd i hånd, sier Christian. Et godt eksempel på dette er tømmermennene, med bruken som har vært igjennom mange år. Skogbruk, hogging av tømmer var stort i lang tid. I de senere tiårene er turisme og folk som bruker Femundsmarka til friluftsliv, fiske og jakt, noe av det viktigste. Besøk Femundsmarka er en av nasjonalparkene i Norge som har veldig stort besøk. Fra nordmenn, men også mange fra andre land og da spesielt Sverige. – Det er noe som vi i Nasjonalparkstyret er opptatt av. Vi skal på den ene siden legge til rette for at folk kan bruke nasjonalparken. Men siden dette er en nasjonalpark er den selvsagt underlagt et vern, så må dette skje på en god og fornuftig måte. Det jobber vi med i nær dialog med andre instanser. Vi har et nært samarbeid med andre instanser når det gjelder å legge til rette i nasjonalparken. Blant annet er de to kommunene Røros og Engerdal viktig. I tillegg er det instanser som Miljødirektoratet, to Statsforvaltere, Statens naturoppsyn, Statskog, fjellstyrene og så videre. Till sammen er det ganske mange som står for formidling av det nasjonalparken har, sier Elgaaen.

Når man besøker Femundsmarka Nasjonalpark, skal man først og fremt oppføre seg slik som man ville ha gjort når man ellers er på tur, men ettersom dette er nasjonalpark er det noen ekstra ting å passe på. Det er spesielt viktig med sporløs ferdsel. Når man har vært på tur skal det vises så lite som mulig. Helst ingenting. All vegetasjon er i utgangspunktet vernet. Det betyr at man ikke kan sage ned tre. Man kan heller ikke ta døde tre og for eksempel bruke til bål. Det er noen forutsetninger i en nasjonalpark, som man må være oppmerksom på. Det har brukere av parken et ansvar for å sette seg inn i, før man går inn i nasjonalparken. Christian opplever at veldig mange er opptatt av å følge forskriftene og reglene. – Informasjon og kommunikasjon på en fornuftig måte; det kan det kanskje aldri bli nok av. Det er noe vi jobber med hele tiden. Der er blant annet nasjonalparksenteret en viktig samarbeidspartner. I tillegg har vi nå fått oss nye nettsider, Femundsmarka.no, der er det mye god informasjon om nasjonalparken, om bruk og historikk, og ikke minst er det mange fine bilder, sier Christian.

Femundsmarka blir brukt av ei bred målgruppe. Det er fra folk som tar Fæmundsbåten og går en dagstur, til folk som er i området i mange dager og uker. Mange liker å fiske. Mange liker å ligge i telt. Mange bruker de åpne buene, og turisthyttene i parken. Mange liker å padle. Femundsmarka er en park som har en del fast bosetting, som ikke nødvendigvis har helårsvei. Det er mange som bruker parken, eller som har et eller annet forhold til Femundsmarka. Bålforbud og båndtvang er viktige tiltak som gjelder generelt, men i en en nasjonalpark er det særdeles viktig. Det med bål er ganske essensielt. Mange liker å tenne opp et bål, når man er ute å ferdes. I nasjonalparken er trærne fredet mot skader og ødeleggelse. Dette gjelder også de tørre og gamle furuene. Det er tillatt å benytte små kvister på trær, men først og fremst kvist på bakken. Mange liker å telte i Femundsmarka. Det er en bestemmelse om at det ikke er lov å telte på øyer i vassdragene, som det er en del av i sjøene og tjønnene.

Reis kollektivt til

Synnervika og Femund Røros - Synnervika

Linje 540 tar deg til Synnervika fra 5. juni til 8. august. Nyt Femundsmarka på egenhånd eller gå rett om bord i båten M/S Fæmund II som viser deg naturskjønne reisemål.

Flere turistlinjer Vi har flere linjer som tar deg til populære reisemål i Trøndelag. Les mer på atb.no/turist.

Planlegg reisen og kjøp billett Reisen planlegger du i appen AtB eller på atb.no. Kjøp billett i appen AtB eller SMS. Av smittevernhensyn er det ingen billettering om bord. Pris voksen 40 kr, barn/honnør 20 kr. Les mer på atb.no/billett.

Spørsmål? Kontakt vårt kundesenter på tlf. 02820. Andreas Kokkvoll. Foto: Daniel Oaland RØ RO S NY TT NR.1 2 021 9

Fotograf Skancke

Historisk reise på Femunden

Dampskipsselskapet AS Fæmund ble stiftet i 1886. Den første Fæmund-båten ble innkjøpt året etter stiftelsen av selskapet. Båten fikk navnet Fæmund, og senere ble den også kalt for Fæmund I. Tekst: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2021

1905 kom Fæmund II etter at den første båten ble for liten. Fæmund II er den fjerde båten som er bygd ved Ørens Mekaniske Verksted i Trondheim. På en plakett på båten, står byggested og byggeår. Fæmund II ble først bygd ved verftet i Trondheim. I stykker og biter ble den fraktet til Røros med tog. Deretter ble delene kjørt til Synnervika med hest, der båten ble montert. Det største kolliet som ble fraktet, var dampkjelen. Den var 10 – 12 tonn, og ble dratt av 12 hester. Begge båtene ble brukt frem til 1911 eller 1912. Da ble Fæmund, som var bygd av tre hugget opp. Fæmund II er en stålbåt, og seiler fortsatt på Femunden hver sommer. Uten vei AS Fæmund ble dannet fordi det var veiløst rundt Femunden. Det var også veiløst i den andre enden, og i Älvdalen i Sverige. Båten ble bygd som en lastebåt for å frakte varer over Femunden, og varer som skulle til Sverige, Drevsjø og bygdene rundt. Det var flere i handelsstanden på Røros, som hadde filialer på Drevsjø på den tiden. Blant andre Engzelius, Holden og Finborud. AS Fæmund var fra starten et initiativ fra handelsstanden på Røros. I mange år hadde båten en spesiell oppgave som slepebåt, som slepte tømmer på Femunden. Avhengig av hvor det skulle leveres, om det var nordover eller sørover, så ble det slept til Nordvika eller til Femundsenden. Fæmund II Fæmund II var på sjøen første gang i 1905. I starten hadde båten de samme oppgavene som forgjengeren.

Men allerede rundt 1900 hadde de begynt å tenke på turisttrafikk. Den gang var Fæmund II innredet med 1. og 2. klasse. Aktersalongen tilhørte 1. klasse mens baugen på båten var for 2. klasse. På 2. klasse var det litt mer spartansk. Det var nok folk som skulle på tur ut i marka på den tiden også, men i tillegg var det noen «finere» personer som var ute å reiste. Atle Fæmundshytten er oppvokst med, og på Fæmund II. Hans far var skipper på båten halve livet, og som ungdom jobbet Atle ombord. Senere har han vært styreleder for AS Fæmund. I dag er han styremedlem i selskapet. Han har vært med i forskjellige roller knyttet til Fæmund II i nesten hele sitt liv. – Litt av målet, er å holde båten i hevd og i drift. Det er ganske mye infrastruktur, som det må holdes orden på. Blant annet kaier forfaller med tiden, og det er kostbart. AS Fæmund er ingen millionbedrift, sier Atle. Han minnes at det var stor forskjell på innredningen på akter og foran i båten. Fortsatt sto skiltene om 1. og 2. klasse, selv om det ikke lenger var i bruk. Båten var også transporten for folk som bodde rundt sjøen. Om folk skulle sørover eller nordover, så startet de med båten, og buss videre fra Femundsenden eller fra Synnervika til Røros. Den gang gikk båten en morgen fra Synnervika til Femundsenden. Neste dag gikk den fra Femundsenden og opp igjen til Synnervika. Båten gikk hele sjøen en vei hver dag. Det er mange i dag som ønsker båten helt tilbake til Femundsenden, men kjøringen til Femundsenden ble kuttet på 1960-tallet. Da ble det bygd vei mellom Femundsenden og Tufsingdalen. Dermed ble det veiforbindelse til blant annet Sømådalen og Buvika. Da ble kjøringen ut til den søndre delen av sjøen lagt ned. Mye av årsaken til det, var at trafikkgrunnlaget ble borte. Det kan bli kjøring til Femundsenden igjen, hvis de finner trafikkgrunnlag.

modernisert, men båten i sin helhet, selve skroget er det samme gamle. Overbygningen er forandret. Driftskonseptet er noe det samme, selv om båten nå lever som en ren turistattraksjon. Men samtidig så er Fæmund II den beste til å frakte turister inn til for eksempel nasjonalparken. Skippere Det var fire skippere på Fæmund II før Thomas Nyland begynte i 1927. Han var kaptein på båten frem til 1963. Da tok far til Atle, Kristen Fæmundshytten, over. Han var skipper frem til rundt 1990. Deretter tok Odd Kjøsnes over jobben. Da han skulle pensjonere seg, sa Atle til Odd at han ikke burde gjøre det før 2027, for da hadde Fæmund II hatt tre skippere over ei 100-års periode. – Det ble 90 år. Det er ikke så verst det heller, sier Fæmundshytten. Fjellsjø Femunden er en fjellsjø, så været påvirker mye, og været kan de ikke gjøre noe med. Men skal man seile på en fjellsjø, skal man ikke bry seg om været. Det kan være en stor opplevelse å være med Fæmund II i litt ruskevær også. Det har vært veldig lite innstillinger av Fæmund II på grunn av dårlig vær. Men i noen tilfeller har de måttet gi opp og komme til kaia, men det er ikke mange gangene i historien de har vært nødt til å gjøre det. I de mer enn 30 årene far til Atle var skipper, var det bare en gang de måtte snu på grunn av dårlig vær, og kjøre tilbake til Synnervika. Mannskap Båten er pålagt å ha to dekksmannskap, i tillegg er det en som styrer byssa. Det er de samme kravene som stilles til båtdrift på Femunden, som på Skagerak eller hvor som helst på havet. De er underlagt de samme sikkerhetsreglene og skipskontroll. Sikkerhetskravene er de samme. Mannskapet må ha sikkerhetskurs og krisehåndteringskurs.

Stoppesteder Stoppestedene har stort sett vært de samme som i dag, men det har også vært stoppested ved Sorken. I dag er det ikke noe igjen av kaia der, annet enn rester på bunnen. Atle var med siste gang Fæmund II la til kai ved Sorken. Det var på 1970-tallet. Da ble en Stortingsdelegasjon hentet, i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken. Blant andre Gro Harlem Brundtland var med den gangen. Da var Atle 15 år gammel. 135 år AS Fæmund er ett av de eldste selskapene i Røros kommune i dag, og har hatt sammenhengende drift i 135 år. I løpet av årene er det en del som er forandret. Det er ikke dampmaskin og stimkjele lenger. En del er

Styremedlem i AS Fæmund, Atle Fæmundshytten. Foto: Tove Østby

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 11

Sommerminne Det er mange som tar en tur med Fæmund II år etter år. Mange sier at det blir ikke riktig sommer, uten en tur på Femunden. Det oppfordrer Atle alle til å ha som et sommerminne hver sommer. Fæmund II startet årets sesong 5. juni. Også denne sommeren er det noen begrensninger i forhold til koronasituasjonen. Antallet passasjerer er halvert, fra 100 til 50, men det varierer litt etter hvordan været er. Så lenge det er mulig å holde nok avstand, og de fleste er på dekk, kan det være litt flere ombord. På en regnværsdag, når alle må være inne i salongen, er maksimalt antall personer 50. Ny skipper Fæmund II har ung kraft som ny skipper i år, i Svend Andreas Schie. I opplæringsfasen har han hatt god hjelp av tidligere skipper, Odd Kjøsnes, som har vært skipper på Fæmund II i nærmere 25 år. I løpet av en tur er båten innom flere stoppesteder: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå. I tillegg blir det kjørt utvidet rute til Buvika på tirsdager, torsdager og lørdager i en periode. Det går buss fra Røros stasjon til Synnervika hver morgen. Avgangen til båten er som den har vært i alle år, klokken 09.00. Atle håper at de i sommer igjen skal nå 8000 passasjerer. Fæmund II er et populært tilbud til folk som har lyst til og ut på sjøen en finværsdag. Noen skal gå i marka og går ofte til destinasjoner som Røa, Haugen, Revlingen og Femundshytten.

Foto: Marte Thoresen

Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og vi har hentet vår arkitektoniske inspirasjon fra vårt eget nærområde. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildet over viser Sigismund, en av våre visningshytter.

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

R ØROSNY T T NR .1 2021

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør

Røros

cleororos

Egen pensjonskonto er her!

Foto: Tom Gustavsen . Utforming: Form til fjells.

Pensjonskontoen er en samlekonto for tjenestepensjon i privat sektor fra tidligere og nåværende arbeidsforhold, som vil følge deg gjennom hele arbeidslivet. Ta kontakt med Ann Kristin eller Hege, så hjelper de deg! Ann-Kristin T: 469 49 109 akf@rorosbanken.no

”Din

e tre ffsik pens re lo kale jonsr ådgi vere” An n Kris

tin &

Hege

Hege T: 468 79 750 hmb@rorosbanken.no

Offentlig ansatte og pensjonister omfattes pr. nå ikke av den nye ordningen med egen pensjonskonto.

72 40 90 00

firmapost@rorosbanken.no RØ RO S NY TT NR.1 2 021 13

Oppfyller folks boligdrømmer i Italia Eli Anne Langen er født og oppvokst på Røros. Hun flyttet fra Røros 19 år gammel, for å studere logistikk på Distriktshøgskolen i Molde. Tekst: Tove Østby Foto: Privat

eretter ble det Oslo, der hun jobbet med logistikk, transport og lageradministrasjon. For 19 år siden fant hun og mannen, Frode V. Refstad, ut at rotteracet i Oslo ikke var noe for dem. De ønsket å gjøre noe helt annet, da ble det vingård i Italia. – I all hovedsak så hadde vi lyst til å forandre livene våre. Vi begynte å bli lei de ukentlige rutinene, og fikk lyst til å ha mer styring over vårt eget liv. Vi hadde begge gode jobber, og vi hadde fin leilighet. Vi hadde egentlig ikke noe å klage over, bortsett fra at vi følte at all tiden vårt gikk bort til å være sammen med andre, eller gjøre noe for andre, sier Eli Anne Langen. Mat og vin Hun og mannen ønsket å gjøre noe for seg selv. En felles interesse er mat og vin. Da kom tanken om å flytte til et land der de kunne jobbe mer med det. Dette var på den tiden man kunne ta tre ukers ferie og ikke hadde telefonen med seg. De var på ferietur til Frankrike, og da kom tanken om å kjøpe en vingård. De hadde ikke peiling på hvor mye en vingård kostet eller hva det gikk ut på. Men de begynte å besøke vinprodusenter og synes at det så gøy ut. Året etterpå gikk turen til Italia, 14

R ØROSNY T T NR .1 2021

Eli Anne Langen jobberØgle med ieiendomsmegling i Piemonte 2020.

og da hadde de kommet så langt i tankeprosessen at de hadde bestilt visning på et par vingårder. Derfra rullet ballen utrolig fort. – Vi satt der nede på ferie og tenkte at dette er det vakreste stedet i verden. Det var midt i innhøstingen så druene hang på rankene sine og solen skinte, minnes Eli Anne. De bestemte seg for å kjøpe vingården, og tok kontakt med Rørosbanken, som var positive til ideen. Så reiste de tilbake til Norge, og begynte å se på hva de egentlig hadde gitt seg ut på. Det var selvsagt mye tøffere, mye dyrere og vanskeligere enn det de hadde tenkt, men de hadde bestemt seg for flytte og prøve livet med vingård. I verste fall ville de flytte tilbake til Norge. Vingården Vingården som de kjøpte den gang, solgt de i 2015 fordi den ble for stor for dem. Gården var 1,5 hektar da de kjøpte den. De etablerte to utleieleiligheter og kjøpte et par hektar til med vinmark. Eli Anne begynte å jobbe som eiendomsmegler, og det ballet også på seg, slik at det ble en 100 + stilling. Frode synes ikke det var så artig å drive vingård alene lenger, ihvertfall ikke med fem hektar. Gården ble solgt til en norsk

konsultasjon, som fremdeles driver gården som feriested og produserer vin. Eiendomsmegler Eli Anne og Frode kjøpte et mindre sted, slik at Eli Anne kunne konsentrere seg om eiendomdsmeglerdelen, uten å ha dårlig samvittighet for at mannen hadde for mye å gjøre hjemme. Nå er han en vinprodusent som lager nesten 5000 flasker, mens hun er fulltids eiendomsmegler. De har fått seg importør i Norge, så før jul kan vinen til Eli Anne og Frode bli å få kjøpt på Vinmonopolet. Huset som de har bygd, har de planer om å bo i resten av livet.

Eli Anne på vingården

Hun synes det er skikkelig gøy å jobbe som eiendomsmegler. Det var en jobb som kom litt seilende på ei fjøl. De hadde de to utleieleilighetene. Piemonte var et litt ukjent område for 20 år siden. Så kom Torino-OL i 2006, og det hjalp en del. Folk begynte se at her var det flott. Det var ingen meglere som snakket engelsk. Ingen hadde erfaring med utlendinger. Eli Anne startet med å følge utenlandske kunder rundt, fungerte som tolk, og hjalp dem med å finne steder. Nettsider eksisterte ikke. Folk var takknemlige, og de var der for å få oppfylt en drøm. – Klart at når du kan vært med på å se gleden i folk, og entusiasmen, så er dette noe jeg har lyst til å drive mer med. Slik smått om sen jobbet jeg med et par lokale meglere her, ja, men jeg måtte prøve å ta lisensen selv, sier Eli Anne. Hun meldte seg opp på kurs, og tok lisensen sin i 2007. Hun jobber i all hovedsak mot det utenlandske markedet. Hun synes det er veldig

Frode V. Refstad på vingård i Italia

hyggelig å jobbe med å oppfylle folks boligdrømmer.

er over 3000 meter, og mange som er under. Det er en time til kysten.

Korona Det kom kjedelige dager også for Eli Anne og Frode da korona kom til Italia. Det ble full stopp i mars i fjor. Det har vært reiseforbud til og med ut av kommunen. To måneder på våren satt de inne og fikk ikke lov til å gå ut av døren. Det var heftige tider. Nå ser de lysning, og håper at de tiltakene som er gjort, sørger for at det ikke kommer en ny runde til høsten.

– Du har alt. I tillegg har du Italias beste viner, og fantastisk god mat. Landskapet er vakkert. Du ser bakkene med vinmarker over alt. Nesten alle landsbyene ligger på en topp. Du kan sykle eller gå fra topp til topp. Det er masse små vinprodusenter. Det har alt. sier Eli Anne.

Piemonte Piemonte er det fineste området i hele verden, synes Eli Anne. Piemonte ligger veldig sentralt til fra hele Europa. Det er kort vei til Tyskland, Østerrike, Sveits og lenger ned i Italia. Det er lett å komme seg over alt med fly. Det er også kurant å kjøre ned fra Norge og Sverige. I følge Eli Anne er det lett å komme seg til andre steder, når man har en base der. Piemonte betyr ved foten av fjellene. Det er et fantastisk område å gå tur. Det er 40 topper som

Røros På grunn av koronapandemien har Eli Anne ikke vært på Røros på to år. Hun har foreldrene sine her, og prøver å få til besøk på hjemplassen innimellom.

– Det er lett å selge drømmehus på et drømmested, sier hun.

– Røros er også fantastisk vakkert. Jeg kommer så snart det er mulig, sier Eli Anne. Hun legger til at det blir færre og færre turer til Norge, for de i Norge kommer nedover og besøker dem. Det er kjempehyggelig synes hun.

Piemonte i Italia RØ RO S NY TT NR.1 2 021 15

Litjtrøa er et kulturminne i Røros kommune

Kulturminnet Litjtrøa

I Røros kommune er det mange kulturminner. Ett av dem er Litjtrøa på Sundet. Kulturminneplanen i Røros kommune presenterer stedet slik: Landstedet slik det står i dag, ble anlagt av doktor Brostrup, Marius Muller omkring 1880. I 1915 ble dette anlegget kjøpt av familien Engzelius. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2021

nlegget består av en rekke bygninger, deriblant hovedbygning i sveitserstil, drengstuebygning, sommerfjøs, vaskehus, høylaue og sommerfjøs. I tilknytning til gårdstunet var det tilrettelagt en mindre «naturpark» hvor hestene gikk på beite. Det var trolig noen stier gjennom parken og det var demt opp en liten dam. Det skal det ikke ha vært plantet ut blomster eller andre prydvekster i parken. Hovedbygningen gjennomgikk trolig en modernisering etter at Engzelius kjøpte anlegget i 1915. Interiøret er preget av ny-barokk, mens eksteriøret minner om nyklassisisme. Interiørene skriver seg i all hovedsak fra ombyggingen i 1915 og er i det store og hele svært godt bevart, noe som er sjeldent i Norge når det kommer til interiører fra denne perioden. Flere av bygningene på Litjtrøa har behov for istandsetting. I 2018 ble anlegget fredet etter kulturminneloven.

DIN LOKALE SPORTSBUTIKK MED STORT PRODUKTUTVALG OG FAGKUNNSKAP! ÅPNINGSTIDER: MANDAG - FREDAG 09-19, LØRDAG 09-18

RØROS

post.roros@intersport.no

Tlf: 94 86 28 31

www.domuskjopesenter.no RØ RO S NY TT NR.1 2 021 17

Sammen gjør vi Fjellregionen avfallsfri

Doktortjønna Åpen hver dag 19.06.-08.08. 11.00 - 16.30

Takk for at du tar med deg avfallet hjem fra turen

Aktiviteter for små og store i alle aldre. Åpen butikk og kafe!

Smelthytta Åpen hver dag 20.06.-15.08. Røroshistorien for barn Bergstadvandring

10.00 - 18.00 13.00 11.00, 13.00, 15.00

Olavsgruva Åpen hver dag 20.06.-15.08. Omvisning i Olavsgruva Olavsgruva Kafe

01.07.-08.08.

08.30 - 15.00 09.00, 11.00, 13.00, 15.00 10.00 - 15.00

Søppelkonge?

Sommervandringer Bli med på våre historiske vandringer. Vi skal blant annet innom Falkbergets Ratvolden, Nørdalen, Småsetran og M/S Fæmund II. fias.no

Les mer om vårt sommerprogram på www.rorosmuseet.no

Frøyas Hus Kafé

”Verdens beste” Eplekake Røroskake Rabarbrakake Rømmegrøt m/spekemat

Kakao-meny Mørkstugata 4

R ØROSNY T T NR .1 2021

Tlf 92 88 35 30

15 år på Flanderborg Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttu har hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn. Tekst: Tove Østby

pptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet. -Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen. Etter sju år ble det aktuelt å flytte

Tor Omar Tronsmoen. Foto Tore Østby ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til minst 80 – 90 bilder. Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg. Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse. -Vi lager kun beste sort syrefri og

støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.

Flanderborg Rammer og Kunst/Galleri Gnuttu Tor Omar Tronsmoen har drevet sin virksomhet på Flanderborg i 15 år. Verkstedet i første etasje har et stort utvalg av rammelister for alle behov. Vi rammer inn både malerier, grafikk, foto, tegninger og gjenstander. Bevarende innramming betyr at den er støvtett og syrefri, har glass med UV- sperre og redusert refleks. Galleriet i 2. etg. består av fem rom med plass til minst 100 bilder, medregnet trappeoppgangen. For tida er om lag 20 kunstnere representert. Besøk: Flanderborg Rammer og Kunst, nedre Flanderborg 5, 7374 Røros Mob. nr. 97129363. E-post: flanderborg@roros.net.

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 19

Tiril Sophie Randen Ramberg gleder seg til å spille Ellen

Gøy å få spille Ellen Tiril Sophie Randen Ramberg (19) har en av hovedrollene i årets Elden. Hun er nettopp ferdig med siste året på Stange Videregående skole, der hun har gått på drama. Tiril har bodd på Røros i mange år, og nå bor hun på Tynset. Sommeren skal hun igjen tilbringe ved Slegghaugan på Røros. Tekst og foto: Tove Østby

ørste gang Tiril var med i Elden var i 2008. Da var hun seks år gammel. Men hun var på spelplassen også hele sommeren året før, da hennes far var med som teknisk sjef. Tiril var ikke med på scena, men hun satt pal å så på forestillingen hver kveld. Foreldrene prøvde å få henne med hjem i pausen. Tiril tror de greide det maks tre ganger.

– Det er litt gøy å ha gjort det store hoppet dit, sier Tiril.

– Helt siden jeg oppdaget Elden har den vært med i hjertet mitt, sier Tiril Sophie Randen Ramberg.

Kjærlighet Elden handler om kjærlighetshistorien mellom Ellen og Kalle. De to er kjærester i Sverige. Alt er fint, men så må Kalle ut i krigen. Noe som er veldig trist. Ellen blir igjen i Sverige som den lengtende kjæresten som har mistet kjæresten sin til krigen. Hun drømmer om å få han tilbake. I forestillingen følger man hans reise der han drømmer om Ellen underveis. At hun blir gravid og venter på at han skal komme hjem. Noe han da dessverre ikke gjør.

Lille Ellen I 2008 fikk hun spørsmål om hun hadde lyst til å være med i Elden, men nei, det skulle hun ikke. De spurte hvorfor ikke det da? Tiril hadde kjempelyst, men hun skulle ikke være med, for da fikk hun ikke sett på forestillingen. Løsningen ble at hun byttet på rollen som Lille Ellen med en annen. Etter det har Tiril ikke sett en eneste forestilling, hun har vært på scenen på hver forestilling. Dette var starten på hennes reise med teater, og som gjorde at hun falt for det å være skuespiller. Tiril sin første rolle Lille Ellen er en rolle som ikke er med i Elden lenger. I årets forestilling skal Tiril spille voksenutgaven av Ellen. 20

R ØROSNY T T NR .1 2021

I årenes løp har hun hatt ulike roller. Med Paul Ottar Haga som regissør i 2015 spilte Tiril Rakel, i 2015 og 2016. Da Catrine Telle kom som regissør dro Tiril på audition igjen, og hun fikk rollen som Kristine i to år. I sommer blir første året som Ellen.

Tiril synes det er veldig, veldig gøy å spille Ellen. – Helt siden jeg og vennene mine var små, var det Ellen man ville være. Når vi lekte Elden ville jeg alltid være Ellen og det er utrolig gøy at jeg nå skal få muligheten til å gjøre det på ekte, sier Tiril. Hun legger til at hun har blitt veldig glad i Kristine-rollen som har betydd mye for henne, men gleder seg til nye utfordringer.

Øvinger Øvingene til årets Elden starter på spelplassen 10. juli. Først blir det sang og taleroller, så kommer resten av ensemblet 17. juli. Årets Elden blir litt preget av pandemien, det blir blant annet fokus på å holde avstand og holde seg i kohorter. Det blir flere skuespiller-telt enn tidligere. Elden ble avlyst i fjor på grunn av pandemien. Tiril er utrolig glad for at de får til å gjennomføre i sommer.

Åpningstider

– Nå klør det i fingrene etter å komme igang igjen. Hver gang Elden er ferdig går man bare og venter på neste runde. Nå har jeg ventet i to år, så nå gleder jeg meg mye til å komme igang igjen, sier den ivrige Elden-skuespilleren.

Stort utvalg av påsmurt, kaker og småbakst

Mandag - Lørdag 08.00 - 19.00 (18.00)

Drømmen Drømmen til Tiril er å bli skuespiller. Til høsten begynner hun på folkehøgskole på Ringerike, der skal hun gå musikal. Deretter skal hun søke seg videre til høyere utdanning innen teater. – Jeg har jo en drøm om å få lov til å holde på med teater og musikaler, sier Tiril. Hennes store drøm er å få jobbe med skuespill, at det blir jobben hennes. Hun ønsker å få stå på masse forskjellige scener fra Trøndelag Teater til scener i London.

Softis, milkshake & frappe A La Carte

Middags buffe Mandag-fredag 13.00-18.00

– Jeg drømmer stort, sier Tiril.

Velkommen til Apotek 1 Røros

Husk at du kan reservere varene dine på nett og hente hos oss innen en time!

Hent ut reseptene dine raskt og enkelt, velg blant et stort utvalg hygiene- og velværeprodukter – og sjekk ut gode tilbud hver eneste uke! Hos oss kan du alltid være trygg på at du får riktige produkter og råd tilpasset dine behov. Vi gleder oss til å se deg! Hilsen oss på Apotek 1 Røros

Velkommen til o ss!

Apotek 1 Røros. Ysterhagaveien 4. Tlf.: 72 41 22 00. Åpningstider: mandag-fredag: 9.30-17, lørdag: 10-14 RØ RO S NY TT NR.1 2 021 21

Sterk vekst for Rørosmat Lokalmatprodusentenes salgsorganisasjon Rørosmat har fått ny sjef. Hilde Sorken startet i jobben første mars, og kom inn midt i det som var en tid for omstilling på grunn av pandemi. Tekst og foto: Tore Østby

en nye lederen har fått en god start, og hun gir mye av æren for det til sin forgjenger og arbeidet som er gjort tidligere. Rørosmat har jobbet godt i mange år for å gjøre seg gjeldende som det fyrtårnet vi er innenfor lokalmat i Norge – så det var med en dose ydmykhet jeg takket ja til jobben. Det har vært veldig hyggelig å bli kjent med så mange flinke mennesker. De ansatte i Rørosmat er en gjeng herlige damer med skikkelig stå-på-vilje og godt humør! Og for en matglad person som meg er det jo fantastisk å bli kjent med, og jobbe med så mange dyktige matentusiaster som vi har blant de 27 medlemmene til Rørosmat, sier Hilde Sorken til Rørosnytts sommarmagasin. Lokalmat har styrket sin posisjon i Norge under pandemien. Det var mange, også blant lokalmatprodusentene i Rørosmat, som var svært bekymret for fremtiden en periode. De brettet opp ermene,

R ØROSNY T T NR .1 2021

Daglig leder i Rørosmat Hilde Sorken og flere av dem slo igjennom i nye markeder. – Rørosmat har hatt en fantastisk vekst gjennom annerledesåret 2020, og vi fortsetter med gode tall hittil i år. Omsetningsveksten fra 2019 til 2020 var på hele 25%. Dagligvarehandelen i Norge hadde en generell vekst på 17%, mens Rørosmat økte dagligvaresalget med hele 40%. Hos medlemmene har nok det siste året slått litt ulikt ut. Noen har hatt HORECA som sin primærmålgruppe, og det er klart at det kan bli vanskelig når flesteparten av kundene må stenge ned. Men mange av medlemmene har benyttet anledningen til å tenke nytt og satse mer på dagligvarehandelen, sier Sorken. Gjennom året har det kommet en rekke nye produkter. I dette er de de store produsentene som leder an. Det er mange nyheter fra mange gode produsenter i år. Røros Bryggeri satser videre på konseptet

Fjellbreeze, og kom med en ny smaksvariant i mai – Ingefær, som allerede har blitt en storselger. Galåvolden Gård har hatt kjempesuksess med marengs; store og små bunner i tillegg til søte pikekyss. Ellers har Røroskjøtt kommet med en serie med ferskt pålegg – her kan det bli litt konkurranse for noen av de litt større leverandørene. Stensaas har lansert tre typer tørket kjøtt, elg, rein og hjort – produkter som skapt for kos. Rørosrein har utviklet to saftige grillpølser og én middagspølse – spesialpølser som er perfekt på grillen gjennom hele sommeren, sier Hilde Sorken. Hilde Sorken har sterk tro på fremtiden, og mener lokalmatprodusentene og Rørosmat har mye å by på, og at det er ei bærekraftig satsing. – Jeg er stolt, og ikke minst ydmyk, av å jobbe for så mange dyktige lokale matfolk. Røros står virkelig frem som en kulinarisk region, og er et fyrtårn innenfor lokalmat.

Foto: Tom Gustavsen

Mat fra Røros-traktene Mangfold, samarbeid, natur, historie, tradisjon, kultur, bærekraft og renhet.

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 23

A BETTER VIIEW OF THE WORLD

Op ptik ka HD Avtagbar øyemusling for lettere renhold Meoptas annerkjente linsecoating • EUROPEAN OPTICS since 1933

8x42 og 10x42

Importør: Vaabenhuset Nygaard AS Tlf: 72 41 77 60 www.vaabenhuset.no

Norská Inzerce 2020.indd 1

FRA R. 4125 K

R ØROSNY T T NR .1 2021

Op ptik ka 6

FRA R. 6900 K

Alle med 30 mm rør og lysretikkel Lysgjennomgang 91 % Meoptas annerkjente linsecoating Nullstilling og Zero stop på utvalgte modeller • 3-18x56 • 1-6x24 • 4,5-27x50 • 2,5-15x44 • 5-30x56 (34 mm rør) • 3-18x50

VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET

06.03.2020 10:23

Den første sten

De siste par årene har Arnfinn Strømmevold jobbet med et nytt historisk teaterstykke, som har fått navnet «Den første sten». Tekst og foto: Tove Østby

tre små akter skildres møter mellom malmfinner Hans Olsen Aasen og den første direktøren ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Vi er tilbake i 1644, og er med karene på jakt etter «gullet» vårt, kobberen og malmen som ligger i fjellet rundt Røros. Lortenz Lossius hadde søkt etter kobber på Rauhåmmåren i lengre tid. Så møtte han veidemannen Hans Olsen Aasen.

Arnfinn har bygget historien derfra, og satt det sammen til et historisk skuespill. På scenen har han med seg Vegar Dahl som Lorenz Lossius. Selv spiller Arnfinn malmfinneren Hans Olsen Aasen. Håpet er å få til ei forestilling i Røros kirke i løpet av sommeren. Forestillingen kan også vises i bakgårder i en enklere utgave. Forestillingen varer i rundt 40 minutter. Det er ikke mye musikk, men det er litt i mellom aktene. Ikke noe direkte sangnummer. Regissør for forestillingen er Unni Ryen.

Arnfinn Strømmevold har skrevet nytt teaterstykke om Røroshistorien. I hånden holder han en feisel fra Ålen, som har fått plass i stykket. For å få til teaterstykket har Arnfinn blant annet lest om kobberverkets historie, også forfatter Johan Falkberget har skrevet om temaet. Det er et par år siden Arnfinn begynte å jobbe med prosjektet, men da var det så vidløftig og stort. Nå har han barbert det ned, og håper det faller i smak hos publikum.

– Det finnes mye historie på Røros som kan dramatiseres, sier Strømmevold. Bilde: Arnfinn Strømmevold har skrevet nytt teaterstykke om Røroshistorien. I hånden holder han en feisel fra Ålen, som har fått plass i stykket.

Kunstner Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. En figur av Hans Olsen Aasen og en av Lortenz Lossius. – De skulle vært i full størrelse. Det har ikke vært noe mye Røros, slik som vi har det i dag uten de to. Malmen hadde de vel funnet, men historien hadde blitt annerledes, sier Arnfinn Strømmevold. Den første sten er et stykke som Arnfinn kan bygge videre på. Han har tenkt å ta for seg hvert århundre, først 1600-tallet. Neste sommer kan det bli fortsettelse med 1700-tallet, og så videre.

Kunstner Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen.

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 25

Hesteslipp på Elensetra. Foto: Privat

Tradisjonell sommer på Elensetra

il hesteslippet kommer det hester fra forskjellige kanter av landet. Antallet varierer fra år til år, men stort sett ligger det på åtte – ti stk. Tidligere var det en person som leide hele havningen. Da var det over 20 hingster der hver sommer i fem år. Eier av Elensetra, Jan Morten Sandnes ønsker så mange hester som mulig, men har ei grense på rundt 20 stk. Hele sommeren går hestene på et 1000 mål stort inngjerdet område. – Dette er et bra ferietilbud, sier Jan Morten Sandnes.

Det blir en tradisjonell sommer på Elensetra med hesteslipp, og konsert med McHaggis. Rundt St. Hans er det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden. Tekst: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2021

Hesteslipp Årets hesteslipp var det 21. i rekken. Hvert år møter folk opp og ser på slippet. Det har vært hester fra langt nedi Vestfold og langt oppi Nord-Norge som har hatt sitt sommereventyr på Elensetra. Nå er det hester stort sett fra Trøndelag og nedover Hedmarken. Hestene blir kjørt en bit for å komme på feriekoloni i Sandneset. På dagen for hesteslippet blir alle hestene sluppet samtidig på setervollen. Da blir det litt løping og kamp om hvem som skal være sjefen. Som regel blir de ikke ferdig med det første dagen. Er det mange hester så kan det bli to grupperinger. Det har skjedd, men stort sett er det en hest som styrer. Han som blir sjef passer på hestene. Kommer de bort så er han i vei og henter dem tilbake. Stort

Foto: Tom Gustavsen

sett hører de på sjefen sin, men det kan bli noen basketak senere på sommeren, det er ikke alle som er enig hele tiden, forteller Sandnes. Tilskuere Hesteslippet er fint å se på. Det pleier å være 70 – 80 tilskuere. – Det er virkelig et fint syn når de får begynne å boltre seg rundt på setervollen. De er stort sett oppå der de første dagene. De gjør kanskje noen runder og utforsker terrenget litt, men stort sett så holder de seg i nærområdet oppå der til å begynne med, sier Sandnes. Jan Morten har tilsyn med hestene hele sommeren. – Jeg observerer dem. De har jo tilgang helt ned til veien, så det hender jeg treffer på dem der også. Skjemmer dem bort litt med noen godbiter, sier han. Godbitene er tørket brødskalker Hestene er på Elensetra nesten frem til elgjakta starter. Konsert Hver sommer de siste fem årene har det vært konsert med McHaggis på Elensetra i august. Konsert blir det i sommer også. McHaggis spiller irsk musikk. I tillegg til bandet er det også en del andre musikkinnslag. Dette er et familiearrangement med salg av mat og drikke. Til arrangementet har Jan Morten med seg noen ungdommer fra Trondheim som medhjelpere. De stiller opp både på hesteslepp og konsert. Det var ikke så mye folk på konserten det første året, det var dårlig vær og det har det ifølge Sandnes stort sett vært hvert år. Men det har blitt flere publikummere i løpet av årene. I fjor var det 100 betalende. Det er Jan Morten veldig godt fornøyd med. Mesteparten av publikum er hyttefolk, men også en del folk fra nærområdet tar turen til Elensetra på konsert.

Bla om og se hva som ligger bak nyheten Røros Yoghurt Blåbær. Prøv vår nye økologiske yoghurt med blåbær. En populær og familievennlig smak. Den er selvfølgelig laget på norsk melk, med ordentlige blåbær. Naturlig, søt og full av naturens egne smaker.

Jan Morten Sandnes er klar for en ny sommer med hesteslipp og konsert på Elensetra. Foto: Willy Nordre RØ RO S NY TT NR.1 2 021 27

Foto: Marius Rua

Veteranbuss Et populært innslag er veteranbussen til Sigmund Harsjøen. For de som ønsker det, kan de få skyss med veteranbussen til setra. Bussen er en Chevrolet 1946-modell. En lastebil med busshus på platten. Det blir tatt mange bilder av bussen i løpet av arrangementet.

Se hvordan de forskjellige produktene blir til

Hør om historien og fremgangsmåten

Veteranbussen. Foto: Willy Nordre

Bli med på aktiviteter

Setervoll Elensetra er en gammel setervoll. Jan Morten husker at de hersjet der, men han minnes ikke at det var dyr der. Men han vet at det var dyr der. De gamle seterhusene er borte. De har falt ned. I en periode ble det ikke tatt vare på slike ting. Nå har Jan Morten satt opp et par andre små buer der. Han er ikke i tvil om at setervollen er flere hundre år gammel. Kanskje har det vært to setervoller på stedet fordi det er så mange gamle murer. Han husker at det stod ei løe, masstuggu, og fjøs til kyr og sau på setervollen. Jan Morten har bygd plattinger og ei scene i tillegg til kiosk og ei varmebod. Den ene bua blir brukt til privat opphold. Før koronapandemien var det også åpen kiosk på Elensetra i påsken.

Smak på produktene

Nye opplevelser på Rørosmeieriet. God mat er en opplevelse på mange måter. Nå kan du besøke Rørosmeieriet og se, prøve, lytte og smake hvordan produktene våre blir til i takt med naturen. Les mer om hva du kan oppleve på rorosmeieriet.no

R ØROSNY T T NR .1 2021

Tollef Bredals vei 13, 7374 RØROS Tlf: 928 85 246 www.revisorkonsult.no

VELKOMMEN HJEM!

ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 29

R ØROSNY T T NR .1 2021

Parkeringstilbud som folkehelsetiltak

Røros Idrettslag har de siste årene hatt et parkeringstilbud for mobile boenheter på Øra. Dette er et parkeringstilbud for bobiler og campingvogner, der det også er mulighet for å sette opp telt. Tekst og foto: Tove Østby

D budet.

et er 50 plasser med strøm. I høysesongen kan det være opptil 100 plasser, litt pluss minus ut ifra størrelsen på bil og campingvogn. Tilgang på dusj og toalett er inkludert i parkeringstil-

Idrettsanlegg Parkeringen er like I nærheten av et idrettsanlegg, som blant annet har kunstgressbane og tre volleyballbaner. Tilbudet blir utvidet i sommer med blant annet en RCbane, som er en bane for radiostyrt bil, bocciabane, bordtennis, frisbeegolf og en liten buldrevegg. Det er også flere andre aktiviteter som er i gangavstand fra bobilparkeringen. På gjettjønna blir det i sommer ei badebrygge. Leder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind håper at bobilparkeringen skal være en fin plass for barnefamilier å stoppe på ei natt eller tre.

Leder for Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind håper det kommer mange bobiler til Øra i sommer.

Er hyttevannet trygt å drikke?

Enkel analysepakke Kimtall, koliforme bakterier, E.coli Pris 875,- inkl. mva

Utvidet analysepakke Kimtall, koliforme bakterier, E.coli, pH, hardhet, jern, mangan Pris 1975,- inkl. mva

Er krav om internkontroll og risikovurdering av kilden din oppfylt? Vi kan hjelpe deg!

-Vi satser på at det blir en aktivitetspark med et bredt spekter av tilbud, sier Vidar. Havsjøveien 309 | 7374 Røros | Tlf. 45 23 51 30 E-post: post@matrad.no | www.matrad.no RØ RO S NY TT NR.1 2 021 31

Kjell E. Midthun og Bjørn Brænd signerer nisseboka «Røros» hos oss i julemarkedet.

Gaver | Suvernir | Smått og stort | Krambu Kjerkgata 25, Røros

Vi utfører:

• Gravearbeider • Fjellmeisling • Vegbygging

• Snørydding - som f.eks. gjenåpning av veger • Opparbeiding av hageanlegg og utearealer • Fremføring av vann og avløpsanlegg

, Sundveien 110, 7374 Røros | Tlf: 911 07 080 www.evavoldsmaskin.no | post@evavoldsmaskin.no

R ØROSNY T T NR .1 2021

Turisme På Øra-området har det blitt drevet med turisme siden 1950-tallet. Bobilparkeringen har vært med i fire-fem år. Røros Idrettslag satser på å utvikle tilbudet forløpende. I år håper de å få på plass en tømmestasjon, til septiktømming. For grovvann og septikk er det en tømmestasjon ved Circle K. Men det er ønske om å få et tilbud for kassettene på Øra. Litjmoen Det gamle bolighuset, Litjmoen oppfyller ikke dagens standard. Idrettslaget har søkt om å rive eller flytte huset. De har fått gladmelding fra Røros kommune om at huset kan rives eller flyttes. Det er en løsning med drikkevann ved Litjmoen som campingturistene bruker.

i orden. -Vi ser jo det at å få praktisk erfaring på CVen i ung alder vil kunne hjelpe yngre medlemmer til å kunne utvikle videre karriere eller jobb senere. Det er et av målene med Øra-prosjektet og bobilparkeringen, sier Kojan Grind. Overskudd Overskuddet av bobilparkeringen går tilbake til idretten. -Det vi sitter igjen med vil gå tilbake til lokalsamfunnet, idretten og idrettslaget. Litt vil selvfølgelig gå til å utvikle området og bobilparkeringstilbudet slik at vi får løftet standarden der, sier Vidar.

Folkehelsetiltak Parkeringstilbudet er et folkehelsetiltak, som er i gangavstand fra sentrum. Det er også i tilknytning til mange gang- og sykkelstier. En av flere fine runder er fra Øra – opp til Skistuggu – ned Håneset og tilbake til Øra. Øra-prosjektet jobber med flere hovedmål, der et av hovedmålene er å få et aktivitetstilbud for de mellom 0 – 100 år. Det blir også flere sosiale samlingsplasser. Sommerjobb Erfaringsvis fra i fjor sommer kommer det mange gjester til bobilparkeringen. Idrettslaget ønsker at de skal få god mottakelse. Derfor er yngre medlemmer i idrettslaget i sommer ansatt som bobilverter. Vertene skal ta vare på de som kommer på besøk, og jobbe med å holde området ryddig og

Velkommen til bobilparkering på Øra

Derfor skal du velge Standard Gulv: Åpen bunnpanne-patent gir problemfri avriming Spesielt utviklet for det nordiske klimaet Kan monteres under et vindu Perfekt for gulvkalde hus BESTILL GRATIS BEFARING

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 33

Stedet der Gjertrud Larsdatter Opdal døde i 1803.

Kjerringdauen

Et minnesmerke i Røros kommune er Kjerringdauen. Minnesmerket står et par kilometer nordvest for Rørosgård. Gjertrud Larsdatter Opdal døde der 20. juni i 1803. Gjertrud var ugift, hun ble 72 år gammel. Tekst og foto: Tove Østby

enne junidagen hadde hun gått fra hjemmet sitt i Sleggveien til Rødalen for å samle skjeftegras til skurebørster. Hun var innom sin søster, som var gift med Peder Eriksen Bakken på Nypladsen.

Gjertrud var tynnkledd, og på veien hjemover ble hun overrasket av snøvær og kulde. På hjemveien kom hun ikke innom søsteren slik som det var avtalt. Søstera derfor dro ut for å lete etter Gjertrud, men fant henne ikke. Men dagen etter ble hun funnet død ved Svartåsen av ungkarl Jochum Pedersen Selboe, og mennene Jens Bonde, Ole Ditlevsen og Lorentz Ellingsen Spell. Til minne om ulykken ble det reist en liten steinvarde, og stedet har i ettertid fått navnet Kjerringdauen. Høsten 2015 ble det reist et minnesmerke på stedet. På ei tavle er det mulighet til å lese om den tragiske hendelsen som skjedde en junidag for over 200 år siden. Kilder: Minnesmerket ved Kjerringdauen og nettsiden til Røros Museums- og Historielag. 34

R ØROSNY T T NR .1 2021

TUREN STARTER HOS

RØROS SPORT!

799,-

749,TICKET TO THE MOON: ORIGINAL HAMMOCK

TICKET TO THE MOON: MYGGNETTING

VI HJELPER DEG MED ALT DU TRENGER TIL DIN TUR!

1999,LA SPORTIVA: ULTRA RAPTOR GTX. FØR 2499,-

UTLEIE KANO OG KAJAKK:

450,- Første dag 300,- Påfølgende dager

BESØK SYKKELGUTTA I KJELLEREN! Fullt utstyrt sykkelveksted Sykkelutleie: Hybrid - MTB El-sykkel

HVERDAGER: 09 - 17 (gjelder fra 5. juli) 09 - 19 LØRDAG:

09 - 16

599,NORHEIM GRANITT TURBUKSE. FØR 999,-

BERGMANNSGATA 13 72 41 12 18 RØ RO S NY TT NR.1 2 021 35

dig

inna kvali g o rim

n gi t ve r m i n

sols

kje

ig d n ve t e t !

Din leverandør på:

Solskjerming Varmepumper Kjøl/frys

Nå!

Kampanje på utvendig solskjerming og aircondition! Kontakt oss på tlf 458 54 865

R ØROSNY T T NR .1 2021

Kunstneren Tulle Ruth har utstilling i Doktortjønna i sommer.

SPOR – en utendørs lydinstallasjon om rein

utstillingen ved Doktortjønna, kan publikum oppleve reinens kommunikasjon fra 16 ulike lydspor og en komposisjon som forflytter lydene over jordoverflaten. Publikum kan finne lydsporene ved å føle seg fram til vibrasjon med hender og/eller føtter og ved å lytte tett på jorden. Hvorfor reinen knitrer med beina er det ikke mange som vet noe om. Det at vi ikke vet, åpner opp for forestillinger og historier, som SPOR ønsker å skape et rom for. For å drive lydinstallasjonen, har SPOR eget solcellepanel og vindmølle til å produsere strøm. Tulle Ruth retter en stor takk til Inge Even Danielsen og Gåebrien Sijte. Kunstner Tulle Ruth utdyper: SPOR er et undersøkende feltarbeid hos sørsamene i området rundt Brekken for å finne ut hvorfor reinen lager en særegen, knitrende klikkelyd med bakbeina. I to år har jeg fulgt reinen og tatt opp lyd, og jeg fortsetter med det.

En nyhet i Doktortjønna Friluftspark i sommer er utstillingen «SPOR», laget av kunstneren Tulle Ruth. SPOR handler om den knitrende lyden reinen lager med bakbeina. Den har kunstneren Tulle Ruth undersøkt gjennom flere år med lydopptak hos Gåebrien Sijte. Tekst og foto: Tove Østby

– Lyd er en kroppslig og sanselig opplevelse av vibrasjoner, berører det taktile og er naturligvis auditiv, dvs kan høres. Denne kroppslige, sanselige audio-taktile formen har i mange år opptatt meg, og den prøves ut i utstillingen på ulike måter. I SPOR forsøker jeg å rendyrke lyd uten visuelle elementer, både for å unngå unødig eksponering av sørsamene, og for å la lyd være det lyd er: usynlig og en annen berørende kunstnerisk opplevelse, sier Tulle. Kunstneren har mottatt støtte fra: KORO, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Kulturrådet Fond for Lyd og Bilde, og Røros kommune. RØ RO S NY TT NR.1 2 021 37

Tannlege Magne Hofstad (i tannlegstolen) og tannlege Edvin Grådal sammen med sine tannlegesekretærer Berit Sakrisvoll og Hilde Østgårdsgjelten

Tannlege-trivsel i Aalumgården

Tannlegene Edvin Grådal og Magne Hofstad holder til å i Aalumgården i Bergmannsgata. I det samme huset er også Røros Fysikalske Institutt. Tannlegene holder til i andre etasjen i bygget som tidligere blant annet har rommet Rørosbanken. Tekst og foto: Tove Østby

dvin er den eldste på tannlegekontoret. Han har jobbet som tannlege i 39 år. Han har blant annet jobbet på Ørland og Trondheim før han fikk muligheten til å flytte hjem til Røros i 1998. Da tok han over praksisen etter Kjell Randen. Edvin jobbet sammen med Bjørn Amundsen til han gikk bort. Like etterpå fikk han med seg Magne Hofstad, og siden 2004 har de vært kompanjonger i Aalumgården. Magne er utdannet i Oslo. Han var ferdig utdannet tannlege i 1993, og jobbet 1,5 år i Nord-Trøndelag. Magne er gift med Berit Estenstad som er tannlege i Ålen. Begge to fikk jobb i Rørosområdet, og kom tilbake til Røros høsten 1994. Da begynte Magne på Os. Der jobbet han i 10 år. Da gikk hans forgjenger bort og Magne kom inn og kjøpte Bjørn sin andel. Siden har Magne vært der på fulltid. Magne og Edvin driver vanlig allmennpraksis stort sett på voksne. De har pasienter fra et stort område: Langt inn i Sverige, fra Alvdal og Folldal, vestover til Singsås og Budal, nordover til Tydal, og sørover til Femundsenden og

R ØROSNY T T NR .1 2021

Drevsjø. Hyttefolk er også ei vesentlig kundegruppe. -Vi har et ganske romslig forhold på å slippe inn folk her. Alle som vil og som trenger hjelp får komme, sier Magne Hofstad. Priser Folk setter pris på at de kan få hjelp når de er på hytta. En annen ting som spiller inn er at tannlegene på Røros og i Fjellregionen fortsatt har fornuftige priser. En undersøkelse som ble gjort for noen år siden viste det. Det gjør at svenskene gjerne kjører til Røros, da prisene her ikke er høyere enn i Sverige. I følge Magne og Edvin er det ikke for mange tannleger i fjellregionen. Tynset er preget av at de har hatt et generasjonsskifte på tannleger. Det har ført til at det har blitt et trykk på tannlegene på oppover til Røros. Under pandemien er det unntakstilstand også for tannlegene.

I en lang periode i fjor vår var det bortimot nedstenging, og det førte til forsinkelser. Heldigvis er folk er tålmodige og det går rimelig bra. Tannregulering Ungdommer med tannregulering har de siste 10 årene måtte reist til Trondheim eller Elverum på kontroll. Nå har en tannlege på Tynset bestemt seg for å bli tannregulerings tannlege. Det synes Magne og Edvin er positivt. Tynset og Røros er i samme region, og dette tilbudet på Tynset kommer til å bli en besparelse med reising for de som har regulering. Minst 10 – 15 % av hvert kull med barn får tannregulering. I snitt går hver ungdom til 20 – 40 konsultasjoner. Det blir mange turer opp og ned fra Trondheim og Elverum. På grunn av personvern kan man ikke ha samkjøring. Spesialiseringen tar tre år, så det går tre år før tannregulerings tannlegen er på plass på Tynset. Utdannelse Edvin er født og oppvokst på Røros. Lenge var han, som han selv sier litt slarkete på skolen, men plutselig fant han ut at han ønsket seg jobb på Røros. På 1970-tallet var det mye gjennomtrekk blant tannlegene i det offentlige her, så han tenkte at tannlege kunne han bli. I tillegg hadde han bestandig likt å holde på med praktiske ting og jobbe med hendene.

-Jeg var så heldig at jeg hadde en lærer på gymnaset som motiverte meg til å komme helskinnet gjennom der, så da søkte jeg og begynte i Bergen i 1978. Jeg jobbet et år i Braathens Safe, på flyplassen. Det var spennende jobb for en ungdom, som fikk lov til å reise og treffe jevnaldringer. Da fikk jeg permisjon i et år før jeg begynte på studiene, sier Edvin. Han synes fortsatt det er veldig artig å gå på jobb, og at det er en kjempejobb. Han treffer mange trivelige folk. At Magne ble tannlege er litt tilfeldig. Han var et år i militæret, så tok han grunnfag i pedagogikk og hadde ikke peiling på hva han skulle bli. Ved en tilfeldighet kom han inn på tannlegehøyskolen. Og der trivdes han med en gang. Trivsel Tannleger er en av yrkesgruppene i Norge som har lengst levetid, og den yrkesgruppen i Norge som har minst uføretrygd og tidlig uføretrygd. De står lengst i sitt yrke. Magne tror det er noe med totalpakken med trivsel. Man må selvsagt holde seg skjerpet hele tiden, det er et krav at man er fysisk, ser og hører slik at man klarer å holde seg oppdatert.

VELKOMMEN TIL VERTSHUSET RØROS Lunsj hver dag 12.00 - 16.00 Middag hver dag 17.00 - 22.00 For bordreservasjon til middag ta kontakt med oss på telefon 72 41 11 94 eller på epost resepsjon@vertshusetroros.no Nyt et godt måltid basert på sesongens beste råvarer i våre koselige lokaler eller i vår trivelige bakgård. Vi har alle rettigheter. Vi ser frem til å ønske dere velkommen til Vertshuset, midt i hjertet av Bergstaden Røros!

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 39

Det er hyggelig å treffe 10 – 20 personer hver dag. Man får et tillitsforhold ganske fort. En del av jobben er fyllingen som er mistet eller den vonde tanna, men tannlegen blir involvert i den personens liv. Tannlegen følger dem ofte i veldig mange år. Kanskje fra en yrkestilværelse, over i en pensjonisttilværelse og kanskje til og med til de går bort. Kanskje møter tannlegen igjen andre deler av familien etterpå. Tannlegen er like mye omsorgsperson på andre måter enn å pusse ei fylling eller ordne ei fin tann. Det er den tekniske biten av jobben, det prates bort slik at pasienten i minst mulig grad oppfatter at de gjør det. Både privat og offentlig tannhelsetjeneste i Norge skårer stort på tilitsbarometeret.

siden hadde alle pasienter på et sykehjem gebiss. Nå har de fleste en god del av sine egne tenner, så den tekniske biten har forandret seg. Men det blir aldri hjemmekontor for en tannlege.

Tannlegesekretærene Det er ikke gjennomtrekk på tannlegesekretærer hos Magne og Edvin. Det er godt at pasientene møter samme stemmen, og de samme folkene år etter år. Sekretærene er tannlegene sitt ansikt utad. Den viktigste oppgaven til tannlegesekretærene er å administrere. De har blant annet ansvaret for timebok, bilag og økonomi, sjekker at alt er i orden.

Aalumgården i Bergmannsgata

-Vi får alt bare lagt i hendene vi. Det er luksus å ha selvgående folk, sier Edvin. Han legger til at det hadde vært umulig å jobbe som tannlege uten dem. Tannlegesekretærene er Hilde Østgårdsgjelten fra Os i Østerdalen og Berit Sakrisvoll fra Brekken. Hilde har jobbet på tannlegekontoret i åtte år, mens Berit har vært der i seks år. Hilde har jobbet i tannhelsetjenesten i snart 40 år. Utdannelsen tok hun i Trondheim. Hun har også jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten både på Os og Røros. Magne jobbet sammen med Hilde på Os i mange år. Berit fikk jobbtilbud fra Magne mens hun satt på Kokkvollen og solgte bingobonger. Et tilbud hun sa raskt ja til. Berit jobbet tidligere i den offentlige tannhelsetjenesten på Røros. Utdannelsen ble tatt i Tromsø. Tannlegesekretærene bytter på hvilken tannlege de jobber for hver uke. Begge tannlegesekretærene har i vår begynt å sykle på jobb. De sykler da fra Brekken og Os. Utstyr På utstyrsfronten har yrket forandret seg i løpet av 40 år. Amalgam er borte. Data er kommet inn i jobben, men det er vanskelig å digitalisere dette yrket. Det vil for alltid være et håndverk, man kommer aldri unna den mekaniske håndverks biten som på en måte utfyller det meste av tiden selv om materialene er der. Digital røntgen, journalføring og alle tilleggsfunksjonene som er rundt, men selve jobben er et håndverk. Da Magne begynte å jobbe som tannlege for snart 30 år

R ØROSNY T T NR .1 2021

Aalumgården Tannlegene Edvin og Magne har vært i Aalumgården i alle år. Men huset er også en del av historien til Rørosbanken, som var i hele første etasjen fra 1880 og i nesten 100 år. Så kom Rørosbygdenes Brannkasse inn, som etterhvert ble Gjensidige. Huset ble seksjonert rundt 1985. På den tiden var det tre leger, fysioterapeuter, tannleger og advokat Storeng bygget. K.E.S. Lund og kona bodde i ei leilighet i huset. I dag er fysioterapeutene i første etasjen. Tannlegene hadde nok ikke fått tillatelse til å begynne med tannlegekontor i andre etasjen i dag, med ei bratt trapp opp til kontoret. Men det er historiske grunner til at Magne og Edvin fortsatt er der. Tannlegene er et viktig bidrag til aktivitet i Bergmannsgata. De har 4000 – 5000 konsultasjoner i løpet av et år. Pasientene betaler parkering, kanskje de kjøper en tippekupong, handler og er på Trygstad og kjøper seg en kaffekopp. Dersom tannlegene flytter til et moderne næringsbygg vil den aktiviteten i gata bli borte. Tannlegene trekker rundt 30 personer inn i gata hver dag. Tannlegene synes det er sjarmerende å holde til i gata og bidra til den lille ekstra aktiviteten i gata. Dersom de hadde flyttet ut hadde kanskje kontoret blitt til en fritidseiendom. De har undersøkt om det er mulig å få til heis, men det er ikke mulig. Det foreligger ingen konkrete planer om flytting for tannlegene. Huset er ei klassisk gammel tømmerkasse. I kjelleren er det gamle velvet til Rørosbanken. Huset er en del av en gård, det er fjøs og stabbur i bakgården. Tannlegekontoret har ganske mye sosial kontakt med fysioterapeutene i første etasjen. De drikker kaffe sammen nesten hver dag, og det er felles lunsj hver torsdag. Det er også felles sommeravslutning med tur og julebord. Det er ikke sykefravær på tannlegekontoret.

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 41

Sommerhandel

Etter en tid med lite turister og mye fokus på korona, er Røros Handelsstand klar for en sommer med mye handel. Sommeren 2021 er lagt opp likt som mange andre somrer med trivsel i Røros sentrum. Tekst og foto: Tove Østby

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik

andelsstanden skal ha sine klassiske arrangement. Fredag 9. juli blir det Nattåpent, og Kveldsåpent blir arrangert fredag 30. juli.

-Det blir forhåpentligvis så likt som det har vært før, og kanskje med noen restriksjoner. Så får vi se hvordan det blir før arrangementene, om det er mulig å arrangere slik som vi har planlagt, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Handelsstanden har noen ekstra tiltak i år. Blant annet skal mange butikker ha søndagsåpent, slik at trafikken blir spredd utover, spesielt butikker i Kjerkgata og Bergmannsgata. Handelsstanden begynner med langåpent 5. juli. Første søndag med søndagsåpent blir 11. juli. Rikke håper mange tar sommerhandelen på Røros i år.

Gårdsbesøk - Smak vår populære RørosIs der den lages

Salg av ulik gårdsmat, kuleis og kaffe hele sommersesongen. Hils på småkalvene og høner på gårdstunet. Omvisning på gården torsdager fra 15. juli til 7. aug kl 13, se vår hjemmeside for mer info. Pris kr 140,(inkl kuleis og kaffe)

Røros

nytt.n

Nettav

isen

for

Røros

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Last ned vår nyhetsapp! Få push på de viktigste nyhetene

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

R ØROSNY T T NR .1 2021

Foto: Thomas Mortveit

Åpent hverdager: 9 - 15 Alle lørdager i juli: 11-15

Sommerhandel www.roroshandel.no

Fredag 9. juli

Handel til kl. 24.00. Aktiviteter i sentrum. Bergstaden Old Stars spiller på plattingen. Musikk utenfor Domussenteret.

Kveldsåpent

Fredag 30. juli

Handel til kl. 21.00. Aktiviteter i sentrum. Bergstadens Hotel inviterer til konsert med Stage Dolls (Billettsalg). Kjerkgata Det Gule Huset: Dameklær/tilbehør Frost Dame: Dameklær Frost Herre: Herreklær Fjellpryd blomster: Blomster Lanullva Røros: Ullklær Galleri Trine-Lykkens Portal: Kunst/håndtverk Glød Frisør Lille Røffe: Dameklær/sko/tilbehør Lille Røros: Kunst og gaver Mye Rart: T-skjorter, vinylplater mm. NY: Dameklær/tilbehør Røros kunstformidling: Kunst, pledd mm. Sport 1 Røros: Sportsklær/utstyr

Butikkene i Gata og Domusesenteret 5. juli - 7. august

Mandag - fredag: 10:00 - 18.00 Lørdag: 10.00 - 16.00 Søndag: 11.00 - 16.00 Domussenteret: 09.00 - 19.00 (18.00) Enkelte butikker har andre åpningstider.

Soloppgangen: Helsekost/gaveartikler Trygstad Bakeri: Bakeri/konditori Villmarka Røros: Turklær/utstyr Vidunderlig: Undertøy Bergmannsgata Euforia: Frisør/velvære Edel design: Dameklær Galleri Galåen: Fotograf/fotobutikk Husfliden: Husflid/garn Kunst og kaos: kunst og gaver Rørosbarn: Barneklær/hobby Røros Sport: Sportsutstyr/klær Røros Optikk: Optiker

Domussenteret Amneus Boghandel: Bøker, spill mm Coop Midt Norge: Kjøpesenter Elon: Elektrohandel Gullsmed Skjervagen Røros Bandasje: Syke og helseprodukter Vitus Apotek Røros Andre medlemmer Bergstadens Hotel/Skanckebua/Peder Hiort Mathus Bakeriet Røros Byggmakker Esso Bensin og servicesenter Fagmøbler Røros Hotell/Vertshuset/Kaffestuggu/ Erzscheidergården

KIWI Røros Rema 1000 Røros Rørosmeieriet RørosBanken Slettum Bil: Toyotaforhandler/verksted Thomasgaarden MEDIA Fjell-Ljom Arbeidets Rett Nea Radio Rørosnytt

HVORFOR SATSE PÅ KURS PÅ ARBEIDSPLASSEN? - Flere ansatte blir rustet til å ta fagbrev - Færre feil og mindre svinn - Bedre rapportering

Foto: Tom Gustavsen

UTVIDET ÅPNINGSTID

- Bedre forståelse av instrukser og rutiner - Mer selvgående og motiverte ansatte - Smidigere drift og bedre kundeservice

Skolert AS er godkjent tilbyder av Kompetansepluss kurs. Kontakt oss for å søke om midler til opplæring på din arbeidsplass! Røros: Eirik Dalseg Tlf: 950 41 454 Epost: eirik@skolert.no

Trondheim: Hanne Jørgensen Tlf: 915 11 684 Epost: hanne@skolert.no RØ RO S NY TT NR.1 2 021 43

God Fjellbreeze blåser over landet

Da pandemien slo til, vakte det bekymring om sammenbrudd for mange, og slik var det også i Røros Bryggeri. Tekst og foto: Tore Østby

a visste ingen at det var et gjennombrudd, og ikke et sammenbrudd som sto for døra. Mange hotell og restauranter og hoteller måtte stenge, og festivaler ble avlyst. Det var på disse arenaene Røros bryggeri hadde mye av sitt salg. Løsningen ble satsing på dagligvare, og der ble nedstengingen en venn i kampen. Stengte grenser og Harryhandel på pause, ga bryggerier det norske markedet tilbake, og det viste seg å være stort. Hos bryggerne i Havsjøveien er humøret på topp!

Fem glade bryggere

familien. Røros Bryggeri gikk nylig til topps i en «prestisjetung øltest». Kraftnytt har prøvesmakt og rangert norsk øl i 25 år. I år har Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk rangert “Summer of Pils” fra Røros bryggeri aller øverst. På andreplass følger «Heads in clouds» fra Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.

– Nå er vi i gang med juleøl. Vi lager to varianter, der den ene skal ut i butikk og den andre er sterkere, og skal selges på polet. For butikkene lager vi samme øl som i fjor, og så kommer vi med en ny juleøl for salg på polet, sier Jones Mikkelsen til Sommermagasinet.

Den som har ledet bryggingen er bryggerimester Jones Mikkelsen. Han er fornøyd med anerkjennelsen, men tar ikke av for det. Nå er fokus rettet framover mot nye oppgaver.

– Det er alltid god stemning hos oss. Vi har bra folk som lager bra varer, og nå er humøret ekstra godt. Det er gode grunner til det gode humøret på bryggeriet. Fjellbreeze er etablert som et populært produkt. Nå i mai lanserte bryggeriet Fjellbreeze med vodka og ingefær. Dermed har Fjellbreeze med tyttebær og gin og Fjellbreeze rabarbra og gin fått en ny suksess i 44

R ØROSNY T T NR .1 2021

Jones Mikkelsen Summer of Pils ble best i test i prestisjetung øltest.

gen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften. Per Grendstad Per Grendstad er den som står for innsalget av bryggeriets sine varer. En ekte ålbygg med talegaver kan være bra å ha med på laget. Grendstad er tydelig på at han trives med å selge bryggeriets produkter. – Det er enda triveligere nå enn før. Røros bryggeri er enda bedre ansett enn det har vært. Produktene faller i smak både på design og innhold. Vi får betalt for satsinga på renhet og ekthet, og får gode tilbakemeldinger hele veien, sier Grenstad.

Dagens drivere har reist Europa rundt, og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øl-tradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet. Daglig leder Robert Holm

Feragen maskin AS - alt av gravearbeid

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Lan-

Fadis

skredderverksted

Feragsveien 244 7374 Røros Tel: 992 97 045 Epost: leik.feragen@hotmail.com

Vi har åpen kafé hver dag fra 26. juni - 15. august 11-16

Reperasjon av klær Sliping av kniver Skomaker Tlf 48404773 |Kjerkgata 31 fadizidan237@gmail.com

Aursundveien 2248 7372 Glåmos RØ RO S NY TT NR.1 2 021 45

Sigrun Selboe er leder for Doktortjønna Friluftspark i sommer

Aktiviteter både på land og vann

Om sommeren, er det stor aktivitet i friluftsparken ved Doktortjønna. Parken er den store sommersatsingen til Rørosmuseet. Parken ligger bare en liten spasertur fra Røros sentrum, og er et fint sted for barnefamilier. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2021

et er lagt til rette for mange aktiviteter i området som små og store kan gjøre sammen. Det er blant annet besøke husdyra, fløte tømmerstokker, huske eller følge naturstiene opp til Kvitsanda landskapsvernområde eller rundt tjønna. På land På land er det tilrettelagt for ulike aktiviteter som spikking, lassokasting, insektjakt og snekring av humlekasser. Det er verter fra Rørosmuseet som leder aktivitetene. Det er en tradisjon at det er dyr på beite i friluftsparken om sommeren. Det er fokus på det historiske beitedyr, gamle tradisjonelle norske raser. I sommer er det Rørosku, griser, gjess, høner, kaniner og sau på beite i parken. På vannet Det er mange aktiviteter for det som er glad i å være nær vann. Spellflåten på Doktortjønna er en kopi av spellflåtene som ble brukt til å slepe tømmer over Femunden i kobberverkets tid. Det er også mulig å prøve fiskelykken. Hver vår setter Røros Jeger- og Fiskeforening ut fisk i Doktortjønna. Det er også mulig å ta en tur med robåt eller en kanotur. Sikkerhet I Doktortjønna Friluftspark tenkes det sikkerhet på alle vis. Det handler mye om sikkerhet i nærheten av vannet. Det lånes ut redningsvester til de som skal ut på vannet. Under koronapandemien er aktivitetene spredd utover dagen, for å unngå at mange samles på et sted samtidig.

Quintusvollen

På Storwartz er det mye gruvehistorie, og mange fine og historiske turmål.

Sommer på Quintusvollen på Storwartz

Tekst og foto: Tove Østby

kke langt fra Olavsgruva ligger Quintusvollen. Dette var en setervoll under gården Tyskvollen, nord for Olavsgruveområdet. På en oppdyrket jordteig, en haga, på nedsiden av Quintusgruva fikk Hans Jonson Knop sette opp seterhus i siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommen måtte han bygsle fra Røros Kobberverk. Til vollen hører seterstuggu og fjøs. Bygningene ble solgt til Olavsgruvas venner først på 1990-tallet. De restaurerte bygningen delvis i 2000. Tømmerkassen og reisverkdelen ble satt istand, og det ble lagt ei taktro med ei midlertidig tekking. Seterfjøset som også er oppført i siste halvdel av 1800-tallet er bygd av naturstein med saltak med torv. Steinfjøset er fra den tiden setervollen ble etablert. Innvendig har fjøset ett åpent rom med jordgulv.

Steinfjøset på Quintusvollen

Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting. Kilder: digitalmuseum.no og kulturpunkt.org

RØ RO S NY TT NR.1 2 021 47

40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet

13. juni i år var det 40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet i Olavsgruva. Tekst og foto: Tove Østby

llerede i mai 1979 ble Olavsgruva åpnet som besøksgruve. Det er Rørosmuseet som er ansvarlig for vedlikehold av gruva og står for formidlingen av gruvehistorien. Olavsgruva ligger i Storwartz-området der Røros Kobberverk drev mange gruver. I perioden 1937 – 1972, var Olavsgruva Røros Kobberverk sin hovedgruve, og var den siste gruva som var i drift i dette om-

Formidlingskonsulent hos Rørosmuseet, Ole Kristian Korssjøen

rådet. Det ble tatt ut 1,131 millioner tonn rågods med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 1,39 %, som ga 15720 tonn kobber. Taubanen transporterte malmen til flotasjonsverket på Nedre Storwartz. Der ble den bearbeidet til konsentrat og deretter sendt videre til Smelthytta på Røros. Da driften ved Olavsgruva stanset gikk gruva rundt 90 meter ned under bakken, og hadde et areal på 150 dekar. For å komme ned i Olavs-

gruva må man passere Nyberget gruve som var Røros Kobberverk en av eldste gruve. Den ble drevet fra 1650. Olavsgruva er sammendrevet med Nyberget gruve og med Nye Solskinnet gruve. De tre gruvene hadde store berghaller og til sammen mange kilometer med gruveganger. Flere av gangene viser spor etter både gamle og nye bergbrytingsmetoder.

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50 48

R ØROSNY T T NR .1 2021

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Bli abonnent på Rørosnytt du også! Månedsabonnement Kr 99,- /mnd Halvårsabonnement Kr 549,- /halvår Årsabonnement Kr 990,-/år www.rorosnytt.no/bliabonnent

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Returadresse: Rørosnytt AS, Finneveta 1, 7374 Røros

VARETAXI

RAG ALLE OPPD TE FOR PRIVA TER OG BEDRIF VI KJØRER OVER ALT

Havsjøveien 309, 7374 Røros | post@galaaen.no | www.galaaen.no