TOPPTURER OG NEDTURER

Til tross for at hun stort sett beveger seg enten oppover eller nedover, har Stine Haustreis funnet den perfekte balansen mellom randonee og løping.

TEKST: HILDE ADERS FOTO: PRIVAT

Opp og ned Tromsøs fjellsider enten løpende, syklende eller på ski. Stine Haustreis er ikke redd for utfordringer i kupert terreng utendørs – uansett åstid.

En ukjent idrett

Stine har bestandig vært aktiv. Foreldrene tok henne og søsknene med på turer ut i Troforsnaturen, og hun var aktiv innenfor mange idretter i barneog ungdomsårene. Fra hun var 18 ble fokuset mer rettet mot løping. Samtidig flyttet hun til Tromsø for å studere, og der ble hun introdusert for konseptet topptur. Om du en klar vinterkveld retter blikket fra Tromsøya og over mot toppene på Kvaløya kan du se flere hodelykter på tur nedover de snøkledte fjellsidene. Å sette fellene på skiene, fi nne seg en topp å klatre opp mot, for så å sette utfor glitrende pudder har i lengre tid vært populært for både familier og de som satser mer aktivt på idretten. Stine ble fort en av dem som tok skiturene et hakk videre.

– At det fantes en idrett som heter randonee visste jeg ikke før det skulle være NM i Tromsø på Blåtind i 2011. Jeg hadde veldig lyst til å stille, men var i tvil siden jeg hadde vanlig turutsyr som veier en del mer enn de lettere skiene som blir brukt i konkurranser.

Med oppbakking fra samboeren endte det likevel med at hun stilte til start. Stine likte konseptet og sporten passet henne bra.

– Jeg er nok litt seig, og lange distanser er mer min styrke enn kortere distanser.

Etter hvert investerte hun i lettere utstyr og begynte å konkurrere i den årlige Norgescupen.

En variert sport

De siste årene har Stine også vært en del av landslaget og deltatt på flere verdenscuprenn. I randonee er det ulike typer disipliner. Det varierer fra sprint, rene motbakkekonkurranser, (en parallell til vertikalløpene som man finner om sommeren i skyraceserien) til lengre løp hvor man skal opp og ned over flere fjellsider og hvor man må beherske ulike typer terreng og snøforhold. Noen partier må man også ta skiene på ryggen og løpe i skisko, såkalt booting. Enkelte konkurranser arrangeres også for team på to personer og går over flere dager. For Stines del er det de individuelle konkurransene med variert terreng som har vært favoritten. Som løper er det også på de lengre distansene og i utholdenhet hun har sin styrke, og dette er noe hun har tatt med seg i tilværelsen som randoneeutøver.

– Både i løping og randonee arbeider jeg med å bygge aerob kapasitet for å forbedre utholdenheten. Det meste av løpinga mi på sommeren foregår i fjellterreng hvor jeg får både stigninger og nedoverløping. På den måten får jeg trent både beinstyrke og løpt i terreng

STINE HAUSTREIS

Alder: 33

Bor: Tromsø (Oppvokst i Trofors)

Yrke: Farmasøyt

Meritter: 2 NM-gull randonee, 2 NM-sølv randonee, vinner Norgescup randonee 2017, deltatt i VM 2017, EM 2018 og VM 2019.

Beste mørketidstreningstips: God hodelykt! Utnytte det fine mørketidslyset på dagtid i helgene.

Beste midnattsolstreningstips: som er sammenlignbart med det jeg skal konkurrere i på vinteren.

Ta en rolig treningsøkt i fjellet på kvelden. Nyt at du ikke trenger å tenke på når det blir mørkt, det er en fantastisk følelse.

Helårsutøver Sesongoppkjøringen starter i mai. Da er beina ofte veldig tunge og seige etter mange måneder på ski. Stine starter derfor med litt kortere turer og øker gradvis løpsmengden til hun kjenner at beina er vant til løping igjen. Gjennom sommeren legges det inn ekstra styrketrening på beina slik at overgangen til ski og skikjøring skal bli lettere. Utpå høsten blir løpsøktene enda mer spesifisert inn mot randonee og hun løper med staver og går i motbakker med vekter på beina. De fleste av intervallene kan sammenlignes med langrennsløpernes elghufsøkter og foregår også med staver i motbakke.

– For å holde ut i de lengre konkurransene legger jeg også inn langturer på 3–5 timer. Noen av langturene tar jeg på sykkel for at belastningen på beina ikke skal bli for stor. Fra november til april blir det lite løping, men jeg prøver å få inn 1-2 økter i uka slik at overgangen til barmark ikke skal bli for stor. Inn mot konkurransesesongen kutter jeg ned på mengden og kjører kortere og hardere intervaller, samt at jeg prøver å samle overskudd med å få nok restitusjon mellom øktene.

Utstyrskrevende

Tromsø har som regel gode treningsforhold for randonee. Det er kort vei til fjellene, mange fi ne fjell å velge mellom, lang vinter og etter hvert også et stort treningsmiljø som også innbefatter en nyoppstartet ungdomssatsning. Det arrangeres også flere konkurranser i nærområdet. Men skal man delta på Norgescup eller internasjonale konkurranser blir det ofte lange og dyre reiser. Å drive med randonee krever også en del utstyr som ski, feller, briller, hjelm, staver, skredsøker, sekk og bekledning.

Om man skal ha det letteste utstyret for å prestere i på topp internasjonalt, blir det ofte flere tusenlapper som må investeres. Man må også beherske utstyret for å ikke miste dyrebare sekunder i konkurransesammenheng.

– Inn mot konkurranser må jeg være sikker på at jeg har det tekniske på plass: teknikk i utforkjøringer, vendinger i motbakke, fellebytte og å kunne feste skiene kjapt på sekken hvis det skal springes over steinkledte partier.

Ellers er oppkjøringen ganske lik sammenlignet med løpskonkurranser. Noen dager i forveien prøver jeg å kjøre en kort økt med noen korte intervalldrag for å vekke kroppen. I tillegg passer jeg på å spise og drikke godt og jeg prøver å få nok søvn.

Oppturer og nedturer

Fra den første deltakelsen på Blåtind i Tromsø til i dag har det blitt mange ulike konkurranser på Stine. Hun har gått sine mil i både Vestlandsfjellene, Alpene og Pyrineene. Mer eksotisk var kanskje EM i 2018 som ble arrangert på vulkanen Etna i utfordrende snøforhold. Hun har også deltatt på Pierra Menta som er en tomannslagkonkurranse i Frankrike som går over fi re dager og hvor man forserer totalt 10 000 høydemeter og 100 km.

– Å gjennomføre Pierra Menta var en fantastisk følelse. Hver dag var en utfordring, og som team har man ikke opp- og nedturene på samme tidspunkt og må virkelig jobbe sammen for at begge skal komme seg gjennom alle konkurransedagene. Det var fantastisk å krysse mållinjen og ha klart dette sammen. Slike øyeblikk tar man vare på, især når det butter imot.

Under VM i Sveits i fjor klarte Stine gjennom et fall i høy fart å pådra seg et åpent brudd i albuen. Hun skjønte ikke først alvoret, men det endte med helikoptertur til sykehus og en påfølgende

STINES TOPP TRE operasjon hvor hun mistet mye blod. Etter det slet hun en stund med lave blodverdier og det tok lang tid å komme i gang med treninga. I starten var det heller ikke mye mer å gjøre enn å trene opp bevegeligheten i armen.

Skikonkurranser i fjellet vinterstid kan være en god avveksling fra løpesesongen. Om du har lyst til å prøve deg har Stine tre favorittkonkurranser hun kan anbefale: Tromsø Arctic Skimo, Pierra Menta (Grande Course) og Romsdalen Rando.

– Det er da man tenker tilbake på godfølelsen fra konkurranser man har lyktes i. I høst har det heldigvis kjentes bedre og i tillegg har albuen blitt mer og mer funksjonell slik at jeg nå er klar for en ny konkurransesesong.