BARFOTLØPERNE

Det er mange år siden barfot-bølgen skylte over landet. Trenden har dabbet av, men Lars Bjørbæk og Kristian Thomassen sverger fortsatt til løping barbeint.

TEKST: HANNE HELLEVIK

I2009 har et forhold til: Born to run av Christopher McDougall. Til tross for at boka ble kritisert for å være lite objektiv, ble mange – om ikke overbevist – så i det minste nysgjerrige på denne naturlige formen for løping, enten i form av superminimalistiske sko, sandaler som Tarahumara-folket, eller rett og slett helt barføtt. Nesten like mange gikk på en smell kort tid etter forsøket, og etter måneder med beinhinnebetennelse var de tilbake i joggeskoene. Men noen få klarte kunsten å komme seg over kneika, og løper barbeint den dag i dag, elleve år etter barfotbølgen skyldte over løpemiljøet.

Lars Bjørbæk er en av disse. Han har løpt barbeint i, ja nettopp, rundt elleve år.

– Jeg startet å løpe barfot fordi jeg slet med smerter i kneet, så leste jeg om det på nettet. Kneet ble bedre og jeg bare fortsatte, sier han.

Lars tror at barfot-bølgen dabbet av fordi folk ikke brukte nok tid på tilvenning. Selv brukte han rundt et halvt år for å bli vant med å løpe barfot.

– Bølgen kom nok mye på grunn av boka Born to run. Det var mange som ble opphengt i det. Men så ble folk skadet på grunn av at de løp like langt barfot som med sko. De løp for mye og for fort. Man må være veldig forsiktig. Hvis man er vant med å løpe på sko er overgang stor.

Helsegevinst

Lars mener at helsegevinstene ved å løpe barbeint er så store at han anbefaler alle å legge inn litt barfotløping i treningen.

– Å løpe barfot gir mindre belasting fordi man løper på en annen måte og har flere løpesteg, og man får automatisk bedre løpeteknikk. Jeg anbefaler å starte veldig forsiktig, gå gradene og være tålmodig. Man kan for eksempel begynne med hundre meters gåtur uten sko. Eller man kan legge barfot-trening til oppvarming, og ta resten med sko. Eventuelt kan man veksle på å løpe med sko og barbeint, annenhver gang. Men ikke start med samme løpemengde barfot som med sko, anbefaler han.

– Ved å legge inn litt barfotløping i treningen vil du få bedre løpsteknikk og mindre risiko for skade. Du vil kunne løpe mer og lengre, mener Lars som påpeker at forskning også har funnet at man får bedre balanse av å løpe og gå barfot.

Et hjelpemiddel

Slik Lars ser det, er skoen kun et hjelpemiddel i og med at den ikke er en naturlig del av oss. Dermed mener han at hvis man er frisk, og ikke har problemer, så trenger man ikke sko.

– Folk kjøper dyre sko, men de gir kanskje mer problemer enn at det fører til noe positivt. Sko vil hjelpe deg med å løpe fortere, men vil ikke gjøre deg sterkere, mener Bjørbæk.

Videre mener han at mange er enige i at det er best å gå eller løpe barfot, men at man kvier seg fordi det er tabubelagt å være uten sko. For barn er det innafor, men for voksne aksepteres det ikke i like stor grad.

– Dette er noe vi har skapt, og folk vil gjøre som normene sier, hevder Lars som selv fi kk mange reaksjoner når han først startet å løpe barfot.

– Jeg sier ikke at det er feil å bruke sko, men man burde kombinere litt. Hvis du er i et farlig område eller skal i bryllup så er det helt greit å bruke sko.

LARS BJØRBÆK har løpt flere maraton barbeint, men bruker sandaler når det er for tøft å løpe barfot i ultraløp og snø. Lars er også medlem av den spanske klubben Jeronimo Barefoot Club, som eneste norske aktive utøver. Klubben har over 17000 medlemmer. Foto: privat

Men jeg anbefaler ikke sko hele tiden. På sommeren burde man gå så mye barfot man kan. Moderne sko er et verktøy, det burde brukes med omhu.

Sandaler

Når Lars ikke løper barfot, bruker han sandaler.

– Jeg bruker sandaler når det er for tøft å løpe barfot i ultraløp, snø og for å beskytte foten for underlaget. Teknikken er den samme som når man løper barfot, men man har litt mindre bakkekontakt, sier han.

Første maraton Lars løp var Oslo Maraton, og da brukte han fivefi ngers. Det første løpet han løp barfot var også Oslo Maraton for rundt ni år siden.

– Det var mer behagelig og en positiv opplevelse. Jeg fikk noen blemmer i starten. Men etter at jeg løp litt mer barfot ble løpesteget bedre og det ble mindre friksjon. Når du løper barfot er det hjernen som bestemmer. Mener hjernen at noe er feil, gir den beskjed ved at det gjør vondt. Så endrer man det, eller man avslutter før det blir verre. Løper man med sko, får man ikke disse signalene, mener han.

Tvinges til å lande på forfot

Kristian Thomassen er en annen løper som har kastet joggeskoene til fordel for å løpe barfot og med sandaler. Han forteller at han brukte en sommer på å venne seg til å løpe barbeint.

– Jeg gjør det for å herde føttene, og for å trene på teknikk. Når man løper barbeint, tvinger man seg til å lande på forfot, i tillegg til at man må ta kortere steg. Dette gjør at man skåner knærne

KRISTIAN THOMASSEN har løpt Sommerløpet i Kristiansand flere år på rad. Ulikt antrekk, men fottøyet – eller mangelen på sådan – er det samme. Foto: privat mer, og man kan holde et jevnt tempo over litt lengre tid. Jeg er ingen ultraløper, men kan holde ganske lenge på samme skrittfrekvens, forteller Kristian om hvorfor han ofte trener barfot.

Kristian har blant annet løpt sommerløpet i Kristiansand barbeint, to ganger.

– Det var ti kilometer på asfalt og grus. Jeg liker å utfordre meg litt, og kanskje på litt rare ting. Å komme opp i mye høyere fart er ikke en ambisjon, men å pushe meg på andre ting kan være gøy. Jeg ville egentlig bare se om jeg klarte det, og om det kunne gå sånn passe fort. Det ble ingen personlig rekord, men jeg kom i mål på rundt 48 minutter, og det er jeg egentlig fornøyd med, ettersom jeg fi kk et lite kutt i tåen etter seks kilometer, forteller han om løpet i forfjor.

Han sier at han mest sannsynligvis kommer til å løpe flere løp barbeint, men ikke sentrumsløp i Kristiansand.

– Det er rett og slett for mye knuste flasker og søppel, dessverre, sier han.

På spørsmål om hvordan hans opple- velse er med å løpe barbeint, sier Kristian: – Det er veldig behagelig. Spesielt når man har herdet føttene litt. Men man skal også være obs på at det fi nnes skarpe gjenstander, og det er ikke noe særlig. Jeg har selv tråkket på glasskår, og det kan være farlig hvis såret infi seres.

Oppmerksomhet

Sammen med barfotløpingen har det også kommet en del oppmerksomhet.

– Det er nok ikke alle som ser ned på føttene, men det kommer stadig kom- mentarer i løypa og de er utelukkende positive. Noen mener jeg er gal, mens andre er litt nysgjerrige. Noen løpere i samme konkurranse kan bli litt demotiverte, akkurat som jeg ble da jeg blir forbi løpt av en i kaninkostyme i en maraton. Da jeg løp Sommerløpet barbeint for noen år siden, husker jeg at jeg løp forbi en person. Da var kommentaren «BARBEINT?! Nei, jeg gir opp!». Man vil jo andre vel, men jeg må innrømme at det var bittelitt gøy å høre, ler Kristian. Han vil absolutt anbefaler andre til å prøve å løpe barbeint.

– Det er mye mer behagelig enn folk tror. Det er krevende i starten, men etter en periode er det helt fantastisk, sier Kristian.

Bedre holdbarhet enn sko Når han ikke løper barbeint, bruker Kristian, i likhet med Lars Bjørbæk, sandaler.

– Jeg merket at jeg stadig fikk blemmer og blå negler da jeg løp lange distanser med sko for flere år siden. Når jeg bruker sandaler, slipper jeg alt dette. Tærne og føttene er helt fri, og siden jeg løper på forfot merker jeg heller ikke mye til at det er kraftig mye mindre demping enn med sko, sier Thomassen og påpeker at han har brukt de samme sandalene i fem år og at holdbarheten er helt rå.

Med sandaler har han løpt flere løp på ti kilometer og halvmaraton, og har med dem satt flere personlige rekorder.

– Jeg husker naturligvis best da jeg slo to personlige rekorder i samme løp, på Sommerløpet i Kristiansand i 2015. Da løp jeg halvmaraton på 1:31:39, og ti kilometer på 41:41. Dette var jo en halvmaraton, men det gikk fortere enn alle 10-kilometersløpene jeg har hatt tidligere. Og etter, for så vidt, forteller Thomassen.

På spørsmål om hvilke negative og positive sider det er ved å løpe med san- daler etter hans mening, svarer Kristian:

– Det krever veldig mye tilvenning og teknikk å løpe med sandaler. Hvis ikke kan man fort bli skadet. Veldig få sandaler har noe demping i det hele tatt, og det kan være skadelig med feil teknikk. Jeg tror heller ikke at det er noe for elitenivå. Det positive er at det skåner føttene mye mer. Det er min erfaring, i hvert fall. Men det krever at man er reflektert på teknikk og tar seg tid til å trene i lavt tempo til å begynne med. Man slipper å ha noe som presser på beina, og man slipper unna med færre blå negler og færre vann- og blodblemmer.

Man tenker kanskje at sandaler er et sesongbasert skovalg, men det fi nnes selvfølgelig løsninger for slikt. Kristian ønsker å bruke sandalene så lenge som mulig nå som vinteren kommer.

– Jeg bruker sandaler så lenge jeg kan, og har enten tå-sokker eller poser på føttene. Jeg kjøpte egne poser som hører til sandalene, og som holder godt på varmen. På det aller kaldeste må jeg nok hente fram et par sko, men da går jeg for lavt drop og lite demping, avslutter Kristian.

Mindre belastning på knær og hofter Leif Inge Tjelta, dosent ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett- og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger sier at fordelen med å løpe barbeint er at løperen får mindre masse på foten.

– Dette krever litt mindre energi. Jo tyngre sko, desto mer energi må du løperen bruke. Foten har også en utrolig evne til å dempe støtene mot underlaget, sier han.

Han forteller også at barfotløping har noen ulemper:

– Det er en stor belastning på leggene, men mindre belastning på knær og hofter. På grunn av belastningen på leggene krever barbeintløping lang

BARFOTFAKTA:

1. En studie gjort av Evolusjonsbiologen Daniel Lieberman ved Harvard university viser at barfotløping gir et mykere møte med underlaget på grunn av en annerledes fotbevegelse.

2. Etiopiske Abebe Bikila løp barbeint da han tok OL-gull i maraton i Roma i 1960. Han satte ny verdensrekord på 2.15.16. Han vant også OL i Tokyo fire år senere, men brukte da sko.

3. Boka Born to run er skrevet av amerikanske Christopher McDougall. Han skriver blant annet om Tarahumara-folket – en stor inspirasjon for sandalog barfotløpere.

4. En studie fra Universitetet i Valencia fant ut at 32 prosent av mosjonister som vanligvis bruker joggesko byttet ikke om til å lande på forfoten da de løp barbeint for første gang. De fortsatte å løpe med hælen først. Det gir et høyere risiko for skader enn å løpe med sko, konkluderer de spanske forskerne.

Kilde: forskning.no, Aftenposten.no tilvenning. I tillegg er det selvsagt risiko forbundet med faren for å få sår og kuttskader på grunn av steiner og andre ting en kan tråkke på. For dem som ønsker å starte med å løpe barfot, har han ett tips: – Ha en gradvis tilvenning. Start med litt løping på gras eller mølle.

Fra En Vinners Perspektiv

Som Erlend Loe skrev i romanen Naiv. Super: “Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.” Fra en vinners perspektiv er en artikkelserie som tar for seg nettop vinnerens personlige opplevelse av løpet.