FORBEREDELSER TIL ECOTRAIL
FIKSEFEST FOR FOTTØY TERRENGSKOGUIDE
Utforsk skogen
gjennom blikket til Bjørnar Eidsmo
Tread lightly on trails with the trail runner built to take you a step further. merrell.com/se
FloatPro® foam midsole for a lightweight ride that lasts 100% recycled laces
Vibram® EcoDura for great grip and is 30% recycled rubber
Joachim jobber på Löplabbet Ullevaal Finn din nærmeste butikk på loplabbet.no
VI PÅ LÖPLABBET tar ikke lett på å anbefale sko, det er tross alt det vi brenner for. Vi vil vite hva slags løper du er, om treningsvanene dine, og om du har vært skadet. Vi tester deg på speilkasse og tredemølle for å se på på helheten - hva som skjer fra hoften og ned, og hvordan hele løpesteget ditt er - for at du får sko som er riktige til dine føtter.
VI JOBBER KONTINUERLIG med å holde oss oppdatert på utstyr, trening, og skader for løpere på alle nivåer. Vi inngår ingen kompromisser på kvalitet - vårt skosortiment er nøye testet og vurdert for å tilby et optimalt utvalg til våre kunder. For deg betyr det mer enn bare et par nye løpesko. Det betyr trygg treningsglede.
LØPERNE
Mathilde Arneberg skrev gjennom hele 2020 om reisen mot en maraton som ikke ble helt som tenkt. Fra og med neste utgave gjør Mathilde comeback som spaltist, men denne gangen er det noe ganske annet hun skal skrive om, selv om ”prosjektet” sikkert på mange områder kan sammenlignes med en maraton. Det er bare å glede seg til å følge henne på veien. Bildet er fra en stitur med venninnene Ida Holmberg og Shora Rezaie i Lillomarka i fjor.
UNDERLAGET
Apropos stier, en fyr som har god peiling på dem er Bjørnar Eidsmo. Vent med å bla til side 28 til du vet du kan hoppe rett i terrengskoene og stikke ut på et sidespor.
STEDET
Lillomarka, en favoritt blant stiglade løpere i Oslo.
FOTOGRAFEN
Tonje Lien Wold @toliwo
8 Leder Änglamarken
10 RW Sosial
Løpere og det som skjer – her og nå.
16 RW-stafetten
Alle løpere har sin historie. Denne etappen skrives av Nils Wiig.
18 Ultra uten filter
Simen Holvik om livet som ultraløper.
24 Miljømosjonisten
Thomas Bedin om bærekraftig løping.
OMSLAGET
Løper: Bjørnar Eidsmo
Fotograf: Tonje Lien Wold
28 Fugleperspektiv Opplev naturen gjennom Bjørnar Eidsmos utforskende blikk.
32 Det grønnes i løpeverdenen Kan vi si at miljøvennlige tiltak i sportsverdenen begynner å ligne noe som faktisk nytter?
38 Finn flyten på stiene Vi har testet fire spennende terrengsko og presenterer i tillegg et par nyheter som nettopp er lansert.
42 Løpere fra nord Sverre Benjaminsen er daglig leder for Tromsø Skyrace og har opparbeidet seg en stor respekt for fjellene.
46 Stå opp mot stillesitting Timevis med potetsekk-sitting på hjemmekontoret kan ha overraskende negative konsekvenser for helsen vår – selv om vi løper ei mil på ettermiddagen.
50 Hør hør! Vi har testet fem trådløse øreplugger som egner seg til løping.
56 Tips fra treneren Martin Kornelius Lager gir deg tipsene til en skadefri vårsesong.
58 Idrettsvitenskapelig hjørne Askild Vatnbakk Larsen presenterer fem terrengøkter utenfor boksen.
62 Lyng i lyngen Abelone Lyng tar deg med ut i terrenget.
64 Smart om mat Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser syv ernæringsmyter.
66 Idas løpemat Ida Bergsløkken presenterer bær med granolalokk.
REDAKSJON
Sara Skarabot Pedersen (Ansvarlig redaktør) sara@runnersworld.no
Tonje Lien Wold (Journalist) tonje.wold@runnersworld.no
SKRIBENTER Hilde Aders
GRAFISK PRODUKSJON: Medievekst AS Verksgata 28, 0566 Oslo postboks 424 Sentrum kontakt@mediadigital.no
Tlf: 21 62 78 00
SPALTISTER Abelone Lyng
Askild Vatnbakk Larsen Silje Fjørtoft Ida Bergsløkken
Simen Holvik
Thomas Bedin
HEARST MAGAZINES INTERNATIONAL
Debi Chirichella President, HearstMagazines
Kim St. Clair Bodden SVP/Editorial & BrandDirector
Chloe O’Brien Deputy BrandsDirector
MARKED OG ANNONSER
Kent Gasmann
Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no
NESTE UTGAVE
Kommer ut i uke 18
ABONNEMENT
Returadresse:
Runner’s World c/o Medievekst AS Postboks 424, Sentrum 0103 OSLO
Epost: rw@aboservice.no
Telefon: 67 21 79 71
ADRESSE
Runner’s World Nydalsveien 36a 0484 Oslo
TRYKK
V-TAB Vimmerby
Australia, China, France, Germany, Hungary, Italy, Korea, Netherlands, Norway, Poland, South Africa, Spain, Sweden, UK , US
RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
ADRESSE:
Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no
Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill, dette arvegodset av et ufattelig stort kaliber vi har fått i favnen. Arvegods er jo gjerne noe som ligger nederst i skatollet, som pusses omhyggelig en gang i året og kun brukes til spesielle anledninger. Sånn burde det kanskje vært med jorden vi ärvde og lunden den gröna også, men akkurat dette klenodiet har vi fart litt mer framfusende med.
Hver vår, i flere år nå, har Runner’s World valgt å vie litt ekstra spalteplass til skogen, naturen, miljøet. Sistnevnte er noe som angår oss alle, enten vi vil eller ei, og de aller fleste av oss har et forhold til naturen. I tillegg vil vi tru at mange løpere kanskje føler seg ekstra tilknytta naturen generelt og kanskje skogen spesielt. Vi liker å løpe dels fordi vi liker å oppholde oss ute – i naturen, i frisk luft, i fine, naturlige omgivelser, enten det er langs vannet, på fjellet eller i skogen.
Det er ingen nyhet at akkurat disse omgivelsene er bra for oss. Massevis av
forskning tilsier at både huet og kroppen har godt av det grønne. Når Evert Taube skriver «låt de få leva, dem er ju så sköna», mente han visstnok blant annet at Sveriges nasjonalelv Vindelelven skulle reddes fra vannkraftsutbygging, men uansett om det gjelder elv, villrosor eller utmark, så står budskapet fortsatt ved lag i dag.
Fra 1996 til 2006 gikk grøntarealer tilsvarende 640 fotballbaner tapt i Oslo-området, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Urban Forestry & Urban Greening.
På den annen side ble det i fjor publisert en studie i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS. Studien viste at danske barn som bodde nære grøntområder de første ti leveåra hadde betydelig mindre risiko for å rammes av psykisk uhelse senere i livet, sammenligna med barn som ikke hadde samme tilgang på grøntområder i nærheten.
Etter et år med pandemi og mye tid tilbragt inne og hjemme, ser vi at folk tyr til stiene i større grad enn før. En gruppe forskere ved NINA har analysert Strava-data fra brukere i Oslo som viser at det har vært en enorm økning i alle former for utendørsaktiviteter under pandemien, nærmere 300 prosent økning, faktisk. Den største økninga så de på avsidesliggende stier rundt byen, ifølge forskning.no.
Vi dras med andre ord ut. Du har kanskje kjent det sjøl også, etter timevis inne på hjemmekontoret, at du må ut, helst ut av byen, der himmelen åpner seg og skogen begynner. Vi får stelle pent med både oss sjøl og arvegodset, både denne våren og i åra framover, og prise oss lykkelige over at det beste treningssenteret alltid er åpent.
Det finnes mye vitenskap som bekrefter at naturen både er beroligende og helsefremmende. For eksempel er det bevist at det å oppholde seg i naturen kan senke både blodtrykk og puls, og beskytte mot både depresjon og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det positivt for stresshåndtering og fungerer som mental restitusjon. Altså. For ei gavepakke denne skogen er!
timer i uka
I 2019 ble det publisert en stor britisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports
Der hadde 20 000 deltakere fått rapportere hvordan de hadde det, sin opplevde helse samt hvor mye tid de hadde tilbragt i naturen i foregående uke. Forskerne så at de som tilbragte minst to timer i naturen følte seg generelt friskere.
Løperen Markus Torgeby flytta for 20 år sida ut i den jämtlandske villmarka og levde fire år ute i skogen, denne historien kan du lese om i hans første bok (oversatt på norsk), Løperens hjerte. For to år sida ga han ut en ny bok, Sova ute: om att finna sitt lugn i naturen. Her får du både fine refleksjoner over livet tett på naturen og håndfaste råd: Hvorfor er reinsdyrskinn bedre enn liggeunderlag? Hvordan tørker man raskest et par bløte sokker? Hvilken grastype er best når man har … gått på do i det grønne?
… som ikke er avlyst i skrivende stund. Skal ikke stå på konkurranseiveren, i hvert fall. Vi krysser fingrene for at vi får lufta karantenekroppen denne våren.
Flyplassløpet
14. april, Bergen
Flatt gateløp med distansene 5 og 10 km som arrangeres rett ved Flesland flyplass.
Strandpromenaden halvmaraton
17. april, Trondheim
Skilter med å være Trondheims raskeste løype.
Nettsiden nestelop.no har lansert “min profil”, hvor du enkelt kan lagre dine favorittløp og lage deg en plan for sesongen. Hendig!
– Vi gjør dette for å gi løpere muligheten til en bedre brukeropplevelse, forteller daglig leder i nestelop.no, Carl-Otto Karlengen.
– Veldig kjekt å kunne lagre løp man er interessert i, da er det lettere å lage seg en plan, sier Julie Rafoss som allerede har tatt i bruk tjenesten.
Fevik Halvmaraton
24. april, Grimstad Flott løype på grus og asfalt.
Perseløpet
18. april og 25. april, Eidsvoll 5 kilometer flatt og fort.
H3 Hamar Vårløp
25. april, Hamar
5- eller 10-kilometer langs Mjøsas bredd på grus og asfalt.
Den norske sportsernæringsprodusenten Fuel of Norway har til nå tilbudt en rekke gels og sportsdrikker med perfeksjonert innhold og frisk smak. Nå har de lansert sin første energibar, og det ryktes at flere er på vei!
– For Fuel of Norway er det viktig at utøvernes faktiske behov blir tatt til følge. Under aktivitet enten det er langtur, fjelltur, konkurranse eller restitusjon har man et behov for energi via karbohydrater. I en slik bar er det da viktig med en god sammensetning av denne energien, salt og proteiner, forteller daglig leder i Fuel of Norway, Morten Andersen.
Baren er trukket med mørk sjokolade og har havre- og kakaocrisp i midten. Den inneholder 34 gram karbohydrater og 6,6 gram proteiner, og passer både under og etter aktivitet.
Forbered kroppen på den økte belastningen ved hjelp av disse syv bakkeøktene. Du finner dem på runnersworld.no
DANSK TEMPOTRENING
Test 10-20-30-metoden! Egner seg til både nybegynnere og supermosjonister, skapt av en dansk professor. Les mer på runnersworld.no
GLUTEUS MEDIUS
Fire øvelser for denne undervurderte, oversette muskelen finner du på runnersworld.no
Hvordan tilvenne seg farten som kreves for å prestere bra på vårens 10-kilometere? Svarene får du på runnersworld.no
INTRODUCING THE GLYCERIN 19, OUR SOFTEST SHOE YET, PACKED WITH CUSHIONING TO HELP YOU FORGET YOUR FEET AND FREE YOUR MIND—REACHING A STATE WE CALL RUNFULNESS.
Vi utvider løpefamilien vår, og i 2021 gir vi deg muligheten til å bli trener for Runner’s World. Første runde ble utsolgt, og nå kjører vi på med nytt kurs i april. Her får du teoretisk og praktisk input – og mulighet til å bli sertifisert som en fremtidig Runners’ World Coach, slik at du kan holde løpekurs i ditt nærmiljø.
Kurset er digitalt og går over to kvelder, den 13. og 15. april fra 19.00–21.00 begge kvelder. RW-spaltist og løpetrener Askild Vatnbakk Larsen er kursholder. På kurset går vi gjennom tema som løpeteknikk, intervalløkter, intensitetsstyring, hvordan vi skal unngå skader og hvordan vi gjennomfører engasjerende og lærerike fellestreninger.
– Deltakerne vil få solid faglig teoretisk og praktisk info fra meg og dere som deltar på kurset vil kunne komme med innspill og spørsmål underveis. I tillegg blir det satt av tid til diskusjon og en workshop om løpetrening og hvordan vi lager gode gruppetreninger, forteller Askild.
IDRETTSVITENSKAPSSPALTIST og trener Askild Vatnbakk Larsen er kursholder for RW Coach.
Målet vårt er å sammen med dere spre gleden vi får gjennom løping og aktivitet og lære så mange som mulig hvordan de kan trene løping smart for å nå sine mål, uansett hva det målet skulle være. Vi trenger aktivitet og engasjement nå kanskje mer enn noen gang, og vi vil ha med deg på laget. Du kan melde deg på helt frem til første kursdag. Se runnersworldshop.no for info og påmelding.
De første RW-coachene er klare for å holde løpekurs
Deltakerne som gjennomførte første runde av RW Coach er nå sertifiserte og klare til å holde løpekurs i sitt nærmiljø. Første dato er 8. april, og vi krysser tær og fingre for at vi får til å gjennomføre. I første omgang er det seks forskjellige trenere som holder kurs på sitt hjemsted, alt fra Kristiansund til Kongsberg er representert. Kurset tar for seg intervalltrening og intensitetsstyring, og økta er utformet slik at du vil lære om god intensitetsstyring i praksis gjennom en morsom progressiv intervalløkt. I tillegg vil du få kunnskap om hvordan du kan designe ulike typer smarte intervalløkter, og lære om hvordan riktig intensitetsstyring kan bidra til at du får mest mulig ut av treningen din. Sjekk ut runnersworldshop.no for påmelding og for å se hvilke steder kurset holdes.
Et sitat om løping fra en skjønnlitterær bok som ikke handler om løping.
Vi i RW-redaksjonen liker å lese romaner når vi ikke løper eller skriver om løping. Og som løpere flest biter vi oss merke i sekvenser som omhandler løping, selv når det i den store sammenhengen er irrelevant. I denne minispalten presenterer vi sitater som inneholder løping, fra kjente og mindre kjente skjønnlitterære verker. Kanskje kan det bidra til både økt lese- og løpelyst.
Dr. Lund snur seg mot Jesper igjen.
– Ett stykke av den kaken betyr to og en halv runde på Frogner stadion.
Hvor langt må du løpe hvis du spiser to?
– Fem runder.
– Og fem runder er 2000 meter. Da tar vi like gjerne to og en halv til og løper en 3000. Blir du med?
Jesper trekker på skuldrene.
– E’kke sulten, sier han.
Fra Byens spor, Maj av Lars Saabye Christensen, 2018.
Persefest og vårfølelse om dagen! Merk bildene dine med og følg både konto og emneknagg #runnersworldnor / @runnersworldnor for å få og gi inspirasjon!
Ok, jeg ga det et forsøk. Et forsøk på å løpe den raskeste 10 km på mølla. For snaue 2 uker siden satte jeg ny pers på 10 km ute med 52.50. Ikke løpt siden lørdagsmorgen, så da var det på tide å ta en ny økt. Og dagens forsøk på mølla ga overraskende resultat. 51.13 og ny personlig rekord. Det er jo helt FANTASTISK! Hadde noen sagt til meg for 10 år siden at når du er 48 år, så løper du 10 km på nesten 50 min, så hadde jeg spurt om vedkommende hadde fått slag. Men det går an for oss gamle menn å prestere også, om man bare har innstillingen og fokus på det man gjør.
Nydelig løpevær og det begynner å bli bart langs løypene. Etter mange år med løping testet jeg ut en ny teknikk i dag, og det ser ut til at den ga gode resultater. Ikke bare ble det årets raskeste tur, jeg satte ny pers på denne løypa og en mengde med PB på Strava. Og det mest utrolige av alt, beina var helt nydelige hele veien, og ved ankomst 2A var det ingen følelse av melkesyre i føttene. Dette krever ytterligere testing!
Var SÅ heldig med været på dagens langtur!
Kjenner lukta av vår og det kribler i hele kroppen. Hadde ikke lagt noen plan, men med en så fin fridag kunne jeg ikke la muligheten gli forbi. Ble 30 gode kilometer med @motivasjonspreik & @prestasjonsprat på øret, og noe godt i sekken. Er takknemlig for en kropp som kan. Det er overhodet ingen selvfølge. Hva som venter rundt neste sving vet vi aldri, men enn så lenge nyter jeg hver meter.
Vi har sendt ut en verbal stafettpinne der vi oppfordrer løpere til å dele sin historie. For eksempel historien om hvordan du ble en løper, eller fortellingen om en løpsopplevelse som har satt spor.
Denne etappen av RW-stafetten skrives av Nils Wiig. På gjenkjennelig vis reflekterer han over hvordan mosjonister lar seg prege av jakten på perser, og hvordan vi har godt av en øyeåpner en gang i blant.
Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!
Jeg er mosjonist, hverken mer eller mindre – og sånn har det vært hele mitt voksne liv. Men mine holdninger til mosjonsidrett har endret seg etter et møte med en jevngammel person noen år tilbake. Han satte i gang en tankeprosess hos meg som jeg gjerne vil dele med dere.
Det var en mandag for noen år siden. Jeg er kjent som en humørspreder på jobb, men denne dagen var jeg mutt og innesluttet. Det jeg hadde opplevd dagen før, det holdt jeg for meg selv – men jeg var tydelig preget.
Rødbetejuice, kompresjonsstrømper og likes
Hvilken katastrofe var det som hadde rammet meg? Vel, jeg hadde meldt meg på det årets utgave av Sentrumsløpet, og det er jo løpernes 17. mai for de som bor på Østlandet. Jeg var en av rundt 10 000 løpere som etter en lang vinter skulle få vist meg frem, vist hva jeg var god for.
Formen var spisset, nye sko var kjøpt inn, selvsagt en lite slitesterk utgave en konkurransesko, ny tights og singlet, pannebånd og kompresjonsstrømper. Jeg hadde også investert i nytt pulsbelte med sensorer som registrerer alt av bevegelse og puls. Heldig for meg var jeg også ferdig med årets runde hos min naprapat grunnet feilbelastning og overtrening. De nye spesiallagede sålene kom sikkert til å gjøre susen.
Kroppen var fylt til randen av alt det en løper drømmer om til frokost en løpedag: havregrøt og rødbetejuice. Magnesium var inntatt i god tid, kramper skulle ikke få ødelegge et perfekt timet løp. I det hele tatt, løypa var gått igjennom på video, skjema med passeringstider var vitenskapelig satt opp.
Hele familien var med på tur til hovedstaden, en sånn begivenhet må den nære slekta få med seg, om ikke annet for min egen del.
Kona sørget for optimistiske bilder av meg før start, det var tommel opp og smil. Straks lå bildene på Facebook, her var det bare å «like» – ja hvis man i det hele tatt vil bevare vennskapet i etterkant av løpet. Selvsagt bryr jeg meg ikke om «likes» – så lenge jeg får flere enn i fjor.
Uten smil
Så nærmer starten seg, og jeg forsvinner inn i min glassboble. Eller rettere sagt, inn på urinalen. Ja, når det står om deltakelse og personlige resultater på selveste Sentrumsløpet, da er det ikke rart av nervene er på høykant. Det blir derfor flere besøk på samme sted før man stiller opp til start.
Endelig går startskuddet, men flokken foran beveger seg litt for sakte for en ambisiøs mosjonist med en klar målsetting. Heldigvis blir det muligheter for å styre sitt eget tempo etter 2–3 kilometer, og her er det bare å gi jernet. Halvveis i løpet ser jeg at jeg ligger litt foran skjema og gleder meg over det.
Så begynner det å skje noe med kroppen, kvalmen kommer sigende og beina begynner å bli tunge. Det går saktere, men jeg kan da ikke gi opp? Jeg som har snakket så høyt og mye om dette til mine kollegaer og andre, jeg må jo vise hva jeg er god for. Jeg kjemper meg videre og etter litt for mange minutter skimter jeg målflagget. Med tunga som slips kommer jeg meg over målstreken og tar i mot deltakermedaljen uten et smil. Dette var bare grusomt. Og det verste: Jeg klarte ikke
målsettingen min som var å løpe mila ett minutt raskere enn i fjor.
Perspektivet
Så denne mandagen på jobb. Dagen etter Sentrumsløpet var humøret preget av at jeg følte meg mislykket. Min jobb var da å ta blodprøver av inneliggende pasienter på lokalsykehuset. Jeg kommer inn på et tomannsrom og skal ta blodprøver av en mann på min alder. Han var overlykkelig og glad, og smilte fra øre til øre.
Han sa rett ut: I dag er jeg så glad og stolt! Jeg har nemlig klart å gå fra senga og helt ut på badet uten hjelp!
Han hadde blitt operert for sin prolaps og var så fornøyd. Jeg valgte å ikke dele min opplevelse fra Sentrumsløpet med ham, men ønsket ham lykke til med videre opptrening. En dag vil han nok sikkert klare å gå en tur i skogen, i eget tempo –uten pulsklokke.
Perser og plasseringer
Møtet med denne mannen har fått meg til å tenke på hva som driver mosjonister (noen i hvert fall) til å hele tiden jage seg selv mot klokka og perser og plasseringer. Hvis man demper ambisjonene noe, er det lettere å oppleve mestring. En mer tilpasset treningsmengde gir sikkert også mindre risiko for skader enn om man presser seg til det ytterste. Selv har jeg i det siste valgt å trene sammen med noen som stort sett har en overordnet ambisjon, det å ha det gøy sammen.
PS: De fleste har vel fått med seg at årets Sentrumsløp er flyttet til 28. august. Det er klokt og passer i grunnen perfekt, da har jeg jo hele sommeren på å fi npusse formen på nytt – for i år da skal jeg virkelig sette ny pers på mila og løpe naboen i senk – han må ikke tro at han er noe bedre enn meg, bare fordi han kjører Tesla ...
Å LØPE VELDIG LANGT, OG GJERNE MED LITE
NÆRING SOM PRESSER KROPPEN INN ET DYP. KJENNE PÅ SULT OG TOMHET. DERETTER INN I VARMEN OG DRIKKE ØL, SPISE KAKER, FRÅTSE I GODSAKER. OG SÅ PRATE OM REISEN, RÅTT OG BRUTALT UT TIL HELE VERDEN. ULTRA UTEN FILTER. DISSE KONTRASTENE ELSKER JEG. DET ER HELT SIKKERT IKKE SUNT, MEN JEG FØLER AT JEG LEVER.
Jeg satte meg ned i en stol. Lyset var stilt inn. Mørke tepper hang ned. Høyt under taket. To kameraer stirret mot meg. En kameramann og en intervjuer. Begge var fremmede for meg.
Første handling
Vi pratet litt om løst og fast for å bli kjent. Vi snakket, peilet oss inn. På «My story». Om alt. Jeg sa at jeg var litt ferdig. Litt lei av meg selv og min historie. Hadde kommet meg videre, og ikke lenger hadde samme behov for å snakke om døden og livet. Og kreft. Og alt det der. Nå løp jeg fordi det ga meg frihet. Og jeg løp for å vinne.
Men da jeg satt meg ned i et hav av metallisk blått og filmen begynte å rulle, kom vi oss ikke videre. Ikke skikkelig i gang med løpingen. Det ble kunstig. Falt ikke naturlig. For platt. Måtte ta det fra begynnelsen. Måtte snakke om de store tingene likevel. Livet og døden. Det som virkelig betyr noe. Og dette «hvorfor?»
Det ble tøft og det ble tungt for alle tre. Tøffere enn jeg selv hadde tenkt. Mente selv at jeg var ferdig med disse temaene, men ordene som kom ut av meg tydet på noe helt annet. Vi satt der helt stille. Og ordene vendte stadig tilbake til kreft, om livet, døden, å ta vare på hverandre. De gamle tunge tankene.
Målet var å lage en promo video for «Norge På Langs» prosjektet, men det ble tungt. Tungt å innse at der var så mye igjen.
Det viste at løpingen er mindre viktig, bare en liten del av prosjektet.
Annen handling
Jeg kom meg ut av det sorte rommet. Ut av det blå lyset. En befrielse med frisk luft. På med sekken, og begynte å løpe. Herlig. Fri-
het. Foran meg lå ni timer med asfalt. Bare meg. På venstre siden av riksvei 9. Biler suste forbi. Tung trafikk. Høy fart. Øyekontakt. Hva tenkte de på? Timene gikk. Herlig. Kom mer og mer tilbake til meg selv.
Men hvorfor var jeg her? Fredag ettermiddag. Februar. Solen skinte. Klar himmel. Hadde fått for meg at jeg «måtte gjøre noe». Følte en uro. Måtte ut på veien. Løpe. Løpe langt. Hvorfor ikke bare løpe hjem fra Kristiansand? Noen spurte om jeg kunne komme innom hytta deres i Sirdal på hjemveien – og så formet turen seg selv. Satte opp en rute på 300 kilometer. To overnattinger.
Elsker slike prosjekter. Å bare løpe en oppsatt rute med trackere, så alle kan se hvor jeg er. Kanskje noen dukker opp? Tekstmeldinger kommer inn. Folk følger med. Mørket kom. Ble kaldt. Skikkelig kaldt.
Det er noe selvmotsigende med disse løpeturene. Elsker friheten. Elsker å løpe alene. Fra alt og alle. Opplever allikevel en trygghet og varme av å vite at noen der ute følger mine skritt i en blå prikk som beveger seg på et kart. Mange som er med meg på turen.
Det er kaldt. Og mørkt. Har tatt av fra riksvei 9, til mindre fylkesveier. Bare lys fra hodelykta. Færre biler suser forbi og blender meg i noen sekunder. Løper litt feil. Får litt panikk. Hva om lyset går? Da blir det bekmørke. Eller om jeg faller og brekker noe. Og blir liggende. Hva skjer da? Helt stille og langt fra folk. Dette er frihet. Men frihet er også skummelt.
Tredje handling
Endelig framme. Over elleve. Et koselig hotell i Eiken. På utsiden sto tre biler med frontlysene på. De hilste velkommen. Hadde fulgt med og ventet på meg. Inne i resepsjonen var det herlig å se mennesker igjen. To smilende damer venta på meg. De hadde fulgt med meg hele dagen via trackeren. De var spente. Om jeg kom meg igjennom kulden. Alt var timet. Da jeg kom inn døren sto de klar med nystekt pizza og noen kalde øl. Fantastisk.
Ble geleidet til den største suiten og ønsket god natt. Mengder med kaker og andre godsaker i kjøleskapet. Kjente at jeg var høy.
Det er en egen følelse. Etter en tøff tur. Ni timer. Sliten. Veldig kald. Setter meg ned, tar første ølen. Magisk. Startet Instagram TV, og en livesending. (Må begrense meg, ikke bli for høy og tippe over). Men jeg elsker dette, og tror andre også liker det. Å snakke om dagen. Debriefing etter løpet. Går igjennom utstyr og sekken. Litt mer øl, og mer snakk. En viktig del av turen. Gi tilbake og også få. Blir alltid overrasket over at mange ser på livesnuttene mine.
Tok en skål med en svenske. Klokken ble tolv og ett. Burde for lengst vært i senga. Men rett og slett en god kveld.
Det er dette jeg liker mest med løpingen. Å løpe veldig langt, og gjerne med lite næring som presser kroppen inn et dyp. Og kjenne på sult og tomhet. Og deretter inn i varmen og drikke øl. Spise kaker. Fråtse i godsaker. Og så prate om reisen. Rått og brutalt ut til hele verden. Ultra uten filter. Disse kontrastene elsker jeg. Denne dramatikken. Helt sikkert ikke sunt. Men føler at jeg lever. Nesten litt bibelsk. Mine dødssynder.
Fjerde handling
Lørdag morgen. Venstre legg verket. Veldig. Hadde glemt det under gårsdagens fest. Hadde det ikke bra da jeg begynte på andre etappe. Var rett og slett veldig rart å løpe. Venstre legg fungerte ikke. Følte at noe var på gang. Noe som ikke var bra. Veldig kaldt. På vei videre opp i høyden. Gikk greit, men det var vondt. Hyttefolk ropte og veivet med flagg. Lenger opp i bakken sto det en kar som ville løpe med meg. Husker ikke navnet. En fin gjeng vi er. Alle løpere. Som hiver seg med. Vi er en fin rase.
Etter syv timer kom Tonstad. Inn på et bakeri og kjøpte mat, og det de hadde av klær og lue. Jeg frøs og beina var stive. Over minus ti grader og jeg skulle nå ta ferden opp og over til Sinnes. Altså bare oppover og oppover.
Drakk kakaoen, spiste rundstykket og tok på alle klærne. Satte på min spilleliste med 80-tallsmetal. Candlemass, Slayer, Accept, Y&T, Agent Steel. Stengte ute verden, og kastet meg ut på veien. Smalere og smalere veier. Mer og mer snø. Balanserte på skeive brøytekanter og passet meg for bilene. Det var mørkt. Visste at jeg måtte holde tempo og beina i gang. Høyere og høyere, og større og større brøytekanter.
Kjempet meg fremover. (Frivillig. Hvorfor?) Jeg elsker jo dette. Friheten. Og å sloss mot naturen. Kjempe mot kulden, mot tørsten og sulten. Føltes godt å være en fighter. Anthrax sin «Stand or Fall» fra 1985 surret i bakgrunnen.
Som en skadet soldat kriget jeg meg frem. Leggen kjente jeg nesten ikke. Måtte nærmest dra den med meg. Dette var ikke bra. Etter nesten elleve timer, var jeg fremme. Dag to var ferdig. Kom meg inn i en varm hytte. Inn i gangen. Har ikke vært så sliten på veldig, veldig lenge.
Femte handling Igjen. Disse kontrastene. Denne dramatikken. Da jeg kom inn i hytta i Sirdal var jeg så frossen som jeg aldri før har vært. Var visstnok mer enn minus 20 grader utenfor og kroppen hadde gått
i forsvarsmodus. Fikk tatt av meg klærne, tok en dusj og det bar rett i en sofa. Fikk en fantastisk rødvin, hjemmelaget pizza. Fant roen. Det var fyr på peisen. Til dessert ble det en sjokoladefondant med vaniljeis. Og mer rødvin.
Begynte å komme i vater. Fikk varmen i meg. Fra det ene ytterpunktet til det andre. For en tur.
Men min venstre legg min var ikke bra. Den så ikke bra ut. Ekstremt hoven og vond å gå på. Sendte bildet til min far, min naprapat og min coach. Alle tre var alle samstemte. Dette kan ødelegge sommerens eventyr, Norge på Langs. De anbefalte meg sterkt å ikke begi meg ut på dag tre med 100 kilometer.
Etter noen ekstra glass med rødvin kastet jeg inn håndkleet. Det gjorde vondt et sted inni meg. Har aldri brutt et løp før. Men dette var bare et eventyr. Et påfunnet løp for å komme meg hjem fra Kristiansand.
Det ble ingen dag tre. Etter en god natt søvn reiste jeg hjem med vennene, i et bilsete. Hjemme ventet ungene og farmor med nystekte fastelavensboller. Rakk det akkurat som lovet.
Dette livet. Fullt av kontraster.
Epilog
Mandag bar det rett til fysioterapaut. Så ikke bra ut. Ble sendt til fastlegen. Urinprøve og mange blodprøver. Ble sendt direkte til sykehuset og ultralyd. De fryktet blodpropp. Deretter røntgen og MR. Var det et brudd i leggen, ville det bety dødsstøtet for «Norge på Langs».
I skrivende stund er det tre uker siden. Jeg var enormt heldig. Ikke var det blodpropp, ikke var det brudd, og alle prøvene så bra ut. Hevelsen har gått ned, og jeg har begynt å trene etter en nøye planlagt belastningsplan.
Legens teori var en mindre variant av rabdomyolyse (nedbrytning av muskelceller) på grunn av den ekstremt lave temperaturen som medførte at blodet trakk seg innover – og som igjen førte til at det ble for lite oksygen i muskelen.
ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (44) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253,355 kilometer på 24-timersløp. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på ni og elleve år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet.
@simenholvik
Naturen er heldigvis alltid åpen, og nå som våren endelig er her, er det enda mer fristende å komme seg ut i det grønne. Vi som løper har ofte et nært forhold til naturen, vi ferdes i de samme sporene uansett årstid og ser hvordan grøftekantene ligger nedsnødd i januar, hvordan de livner til i april, men også hvordan de forsøples – hele året. De neste sidene er ment som en slags hyllest til all den fine naturen vi har rundt oss, og som en oppfordring til å fortsette å løpe rundt i den, og også ta vare på den.
Elsker du den følelsen du får når du kjøper nye sko? Hva med å teste ut følelsen du får av å reparere skoene dine? Vi garanterer fest både for deg, bankkontoen din og miljøet!
TEKST: THOMAS BEDIN
Vi kjenner alle igjen følelsen vi får etter å ha kjøpt et par nye sko: lykkelig, motivert og lettet. Ikke så rart. Hjernen har skjønt at den skal sende ut en kaskade av dopaminer og endorfi ner hver gang vi står med et par flunkende nye løpesko i hånda. Dette er ikke helt ulikt den følelsen vi får når vi får likes på Instagram eller når vi er forelska. Ikke det at jeg mener de to siste har så veldig mye med hverandre å gjøre. Men, det er den samme lykke-cocktailen som er i sving i alle tilfeller.
Kortvarig glede?
Det som er litt dumt er at godfølelsen vi får når vi taster pin-koden for å bekrefte den nye investeringa, er nokså kortvarig. Kanskje den varer til vi kommer hjem, eller kanskje helt til vi har rukket å ta et par løpeturer. Den svinner hen relativt fort. Sikkert like greit at det er sånn. Skulle tatt seg ut om alle gikk rundt og var lykkelige til enhver tid!
Bare så det er klart: Det er ikke et problem at vi blir lykkelige av å kjøpe sko, men kanskje vi kan lure hjernen vår til å gi oss endorfi nbelønning for andre ting også! Kanskje det å ta vare på løpeskoene så lenge som mulig, forsøke å reparere dem hvis de blir slitt og på denne måten la det gå sport i å utsette nyskokjøpet så lenge som mulig, kan være det gir en liten lykke-boost? Det er lov å være skeptisk, men ikke før du har lest og testa ut selv.
Reparer eller dø! OK, kanskje å ta litt hardt i, men det trengs sterke virkemidler hvis vi skal klare å lure hjernen vår. Vi tar en tur tilbake i tid: På 80- og 90-tallet var det å gå med (synlig) reparerte klær ikke noe du gjorde hvis du ikke var helt nødt, det vil si når mora di sa det. På 80- og 90-tallet sa tilfeldigvis mødre det ganske ofte, og på den tida hørte alle på mødrene sine. (Unntaket er kanskje den famøse Jens i den odontologiske thrilleren Karius og Baktus). Generelt ble ord som “brukt”
og “reparert” aldri brukt i kombinasjon med “kul”, “smart” og “moderne”.
I dag er heldigvis situasjonen en helt annen. De kule handler i bruktbutikker og det florerer av “gjør det selv”-programmer og fi kse-spalter. (Jeg er klar over at den siste setningen her også rammer denne spalten). Flere har blitt opptatt av å ikke eie så mange ting, og flere ser verdien i å ta vare på de tingene man har så lenge som mulig.
Hvor kommer hjernen inn i alt dette?
Jo, i tillegg til at du kommer til å øke din sosiale status når du går rundt med ting du har reparert selv, så er det rett og slett gøy å fi kse ting! Du gjør kanskje noe du aldri har gjort før og du risikerer å få en utrolig god mestringsfølelse. Dette må du bare prøve! Hvis du har et par løpesko som du vil teste dette ut på, så har jeg samlet noen tips om skoreparasjon her. Ellers er det en god idé å fi nne videoer på YouTube og nettsider som er dedikert til reparasjon og vedlikehold. De er nok mer detaljert enn det jeg rekker å være her.
Sko kan ha mange problemer, og listen under er på ingen måte uttømmende. Ta kontakt med din lokale skomaker hvis du mistenker alvorlige lidelser.
Løs undersåle
Løs undersåle er en klassiker som gjerne inntreffer foran på skoen. Kanskje ikke så rart med tanke på all medfarten dette området er utsatt for. Den gode nyheten er at dette trolig er det letteste å gjøre noe med, og her er det tre ting som gjelder: Superlim. Superlim. Superlim.
Ujevn slitasje av sålen
Hvis du har en eller annen form for pronasjon (jeg husker aldri forskjellen på de ulike pronasjonene, så jeg tør ikke å gå nærmere inn på det her) vil du før eller siden oppleve at sålen blir ujevnt slitt (hvis du ikke har perfekt tilpassede sko). Dette vil før eller siden framtvinge et nyskokjøp.
Du lurer kanskje på om det er det mulig å behandle denne slitasjeskaden, eller om løpet er kjørt nå? Den gode nyheten er at det fi nnes produkter som kan hjelpe deg. De markedsføres under fancy navn som Shoo Goo, Liquisole, Rubberfi x og andre. Dette er reparasjonmasse som gjør at du kan bygge opp det området som er nedslitt, slik at du kommer i vater igjen. (Hvis du har HOKA-sko kan du jo ta en pussemaskin og pusse ned sålen slik at den blir helt jevn igjen. Det er jo som kjent MYE såle å ta av på denne skotypen).
Hull og rifter
Som ellers i livet, her er det lurt å gjøre noe med problemene før de blir for store. (Hvis ikke, kan du risikere at du kommer hjem etter jobb en dag og fi nner et brev fra skoene dine om at de har reist til moren sin for å tenke. Nå er det mulig jeg blander sammen litt her, men rådet om å gjøre noe før det er for seint står ved lag). Hvis du ikke tar tak kan nemlig skadene bli så store at de ikke lar seg fi kse. Jeg er ikke noe godt eksempel i så måte: Skoene på bildet er mine absolutte favorittsko, men allikevel klarte jeg ikke å ta tak i de begynnende hullene før det var for seint. Eller var det forsatt håp?
Jeg søkte etter «repair running shoe» på YouTube og fant et tips som
«Det er ikke alltid resultatet blir en fryd for øyet, men det er uansett gøy å se hvor mange kilometer ekstra du klarer å skvise ut av skoene.»
jeg synes var verdt å prøve ut. Der ble det brukt en type reparasjonsutstyr beregnet for kite-skjermer. En kite får utrolig hard medfart, så hvis du skal reparere et hull i en slik en, så må være bra saker. Fordi skoen min hadde røket akkurat i kanten der sålen starter, ble det en krevende redningsaksjon: Jeg startet med å dekke til hullet med en slags fibernetting og kjørte på med en heftig type lim som holdt det hele sammen og ble både hardt og elastisk
Her er et par gode sider med tips til reparasjon og vedlikehold:
www.tavarepaadetduhar.no
www.finn.no/bap/artikler/vis/ta-vare-pa-tingene-dine
dem. Det fi nnes mange typer kraftig lim å få kjøpt. Fordi å reparere ting har blitt så “hot” er det flere produsenter som markedsfører lim som såkalt “reparasjonslim”, “hobbylim” eller «gorilla glue» (tidligere het det sånt som “plastlim” og “epoxylim”, men alle skjønner at slike navn ikke er så sexy i 2021). Fordelen med syntetiske materialer er at de er ganske lette å lime sammen, sammenlignet med bomull og ull.
Hvis du virkelig har sømmer som går opp, så fi nnes det små reparasjonssett du kan bruke. Vanlig nål og tråd kommer du nok ikke så langt med, her trengs det kraftigere saker. Det kan være vel verdt å få hjelp fra din lokale skomaker (hvis du har en sånn) eller levere skoen til en av disse småbutikkene som reparerer alt mellom himmel og jord (ja, jeg mener de nøkkelfi lingsbutikkene).
Pigger
Hvis du har piggsko har du kanskje opplevd at piggene etter hvert blir utslitt eller at de løsner og faller av. Icebug er store på piggsko, og sender gratis reservepigger til deg hvis du spør. Piggene er lette å montere selv. Det eneste du trenger er en tang og et godt lim.
Såler
Sålen inni skoen (innleggssålen) er det ikke mange som ofrer en tanke. De som følger med skoen når du kjøper den er bare en tynn plate av skumplast, men det finnes såler som både gir god demping og støtte. Kanskje noe å vurdere hvis skoene dine begynner å miste futten litt og du vil gi dem liten boost slik at du kan beholde dem noen hundre kilometer til.
Du må prøve!
når det størknet. Det var flere gøye farger å velge mellom, så her fi kk jeg gitt skoene en liten ansiktsløfting også, eller satt et personlig preg på den i alle fall.
Søm
At sømmen går opp, er ikke det vanligste problemet på løpesko. Ikke så rart siden det er relativt få sømmer, de ulike delene blir ofte limt sammen i stedet. Det er på én måte bra, fordi det er mye lettere å lime sammen sko enn så sy
Da er det din tur. Jeg utfordrer deg til å prøve å reparere ett av de parene med løpesko du har liggende i stabilt sideleie, klare for å dø, på skohylla di. Finn noen gode tips og slå deg løs med lim og fantasi. Det er ikke alltid resultatet blir en fryd for øyet, men det er uansett gøy å se hvor mange kilometer ekstra du klarer å skvise ut av skoene. Uansett, gjør deg klar til å ta imot beundrende blikk på løpeturen din. Ingen kan motstå en reparatør!
Lykke til!
Stier leder fremover, sidespor fører utover, lyder trekker oppover. Bjørnar Eidsmo kjenner dem alle.
BJØRNAR deler mye av kunnskapen og engasjementet sitt på nettsiden han driver sidespor.net. Der vil du hoppe fra et sidespor til det neste i mylderet av tips, turer og steder du vil få lyst til å undersøke.
sidespor starter gjerne med et spørsmål. Sånn beskriver Bjørnar det som tar han til forskjellige stier, nye opplevelser og ukjente steder.
– Hva kan jeg oppleve her jeg er nå? Eller hva er på andre siden av den åsen? spør han.
Bjørnar Eidsmo er tilstedeværende. Han er ufattelig oppmerksom og evner å blande fugleperspektiv med bakkekontakt. Å forsere terreng handler ikke om fortest mulig fra A til Å, men hva han kan oppdage ved alle bokstavene imellom.
– For å fi nne ut hvilken fugl man hører så har jeg lært at du følger lyden til du fi nner fuglen, og så har du lært en ny fugl, forteller han om skogens lydspor.
Det ligger en nysgjerrighet til bunn som gir denne lekne tilnærmingen til trening, og for hva kroppen er i stand til. Bjørnar løper langt, og fort nok til å prestere i ultraløp (inkludert UTMB), men det mest fascinerende er kanskje alt han får med seg på disse distansene.
Født til å leke
Solen står opp over Grefsenåsen i Oslo, Bjørnars bakgård. Herfra starter han mange turer, som nå, tidlig i sesongen når disse mindre brukte stiene får vårens første solstråler. Han lager runder i furuskogen som aldri er helt like. Hele tiden velger han nye linjer og fi nner nye sidespor. Et av spørsmålene han kan stille seg er hvor i nærområdet han aldri har vært, og det er utrolig hvor mye han oppdager rundt seg. Han stopper og hører på lydene, ansiktet vendt mot tretoppene. En favoritt er å studere ekorn som løper fra tre til tre. Plutselig fi nner han en bøyle i metall som ikke har noe i skogen å gjøre, og han legger den ned så han kan ta den med seg senere før han balanserer over en trestokk.
– Når det gjelder trening ønsker jeg å trene slik at jeg når som helst kan bevege meg så raskt og effektivt som mulig gjennom all slags terreng, sier han.
I det siste har boken «Født til å være helt» av Christopher McDougall gjort inntrykk på ham, en oppfølger til den mer kjente «Født til å løpe».
– Det var ikke det at boka var så veldig god, men det var deler av den jeg likte, spesielt der den forteller om styrken ved å trene kroppen gjennom såkalt naturlig trening. Har du hørt om det? spør han nysgjerrig med et åpent blikk.
Mellom bakkar og berg
Naturlig trening tilrettelegger for at bakgården kan brukes til det fulle.
– Det handler om å trene styrke, kondisjon og bevegelighet gjennom å bruke og gjenskape elementer og utfordringer i naturen, forteller Bjørnar.
Samtidig viser han hva dette i praksis innebærer, og bruker hele kroppen mens han klyver, klatrer og krabber seg opp bakker og over berg.
– Det mest spennende er når dette i boka fortelles gjennom hvordan gjetere på Kypros klarte å lure tyskere under 2. verdenskrig. Mange av de lokale menneskene der har gjennom historien vært ekstremt gode på å bevege seg effektivt i vanskelig terreng over lang tid.
Bjørnar formidler en glede og nys-
FAKTA
• Oppvokst i Sauland i Telemark
• Bor på Lofthus i Oslo med Lillomarka som nabo
• Er en del av løpegruppa Sky Blazers
• Konkurrerer i stiløp, fjelløp og ultraløp fra 10 km til 100 miles (160 km+)
• Redaktør for nettsiden sidespor.net med historier, turtips, utstyrstester og guide over Norges beste terrengløp
• Administrator for facebookgruppen Stiløperbanden med over 2000 medlemmer
• Jobber som digital rådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
sidesporbjornar
gjerrighet som nesten er suggererende. Han får ikke bare sidespor til å virke tilgjengelig, han får det til å virke enkelt, naturlig.
– Sidespor handler for meg om å være nysgjerrig, om å se hva som skjer når jeg oppsøker det ukjente, om å velge smalere stier, bevege meg i terreng utenfor stiene og om å ta meg tid til å være til stede gjennom å stoppe opp, gå, observere og lytte. Alene, eller sammen med andre. Underveis får jeg nye erfa-
«– Sidespor handler om å ta meg tid til å være til stede gjennom å
stoppe opp, gå, observere og lytte.»NATUREN GIR flere perspektiver, også nedenfra. OM BJØRNAR EIDSMO
TOPP 5:
1. Utsiktspunkt
2. Stier som går langs vann, kyst, bekker og elver, samt over ås- og fjellrygger
3. Attraksjoner som eventyrskog, kulturminner, huler, fosser, stup, juv og tårn (hoppbakker og branntårn)
4. Områder med vern som naturreservat, landskapsvernområder og nasjonalparker
5. Serveringssteder med godt bakverk
ringer, nye tanker, møter nye mennesker, blir bedre kjent med meg selv, de jeg kjenner og alt som lever i naturen.
Synliggjøring
I jobben som digital rådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bruker han sin formidlingsevne til å gjøre informasjon synlig, tydelig og verdifull for organisasjonens medlemsbedrifter gjennom nettsider, nyhetsbrev og sosiale medier. Med andre ord, nøyaktig det samme han gjør på fritiden: Engasjementet for natur og terrengløping kommer til syne på nettsiden Sidespor.net og i historiefortelling i sosiale medier. Apropos ter-
Hvor er din nærmeste sti? Finn den, start der, prøv deg frem og se hva du finner.
1. Øv deg på lettløpte stier. De finner du blant annet i flatere terreng, langs kysten, i løvskog og furuskog. På våren forsvinner isen først på solsidene, lavt i høyde og der det har vært færrest folk og tråkket ned snøen.
2. Ta første etappe på sykkel dersom du bor langt fra stiene.
3. Lag en avtale om stiløping med en løpevenn eller to en fast dag i uka. Spør en venn, en kollega, en i familien, naboen eller finn noen gjennom sosiale medier.
4. Bruk kart og få oversikt over fine stier og attraksjoner i naturen nær deg. Kjøp et papirkart for ditt nærområde med en målestokk som får frem mange stier. Heng det opp på veggen hjemme. Studer papirkartet og bruk det sammen med digitale kart. Hvilke steder virker spennende å oppsøke? Hvor finnes det stier? Hva slags runder kan du lage?
5. Terrengløpesko er er en fordel om det er glatt, vått eller løst underlag. Er det tørt underlag går det fint å bruke løpesko for vei også på sti.
APPER OG DIGITALE KARTTJENESTER FOR Å PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE LØPETURER I NATUREN
TjenesteEgenskaperPris
Gaia GPS
• App og desktopversjon
• Oppdag ruter
• Ofte best på å synliggjøre stier da den viser stier brukere selv legger inn
• Velg mellom ulike kartlag
• Kan brukes til å lage ruter og GPX-filer
• Synliggjør attraksjoner
• Last ned offline kart. (krever medlemskap)
• Lag egne kart for dine aktiviteter (premium)
Tre valg: Gratis Medlemskap fra $17 pr år.
Premium fra $36 pr år
Ut.no - kart
• App og desktopversjon
• Se hvor det er merkede stier
• Oversikt over hytter med og uten servering
• Mobilversjonen viser flere stier
Gratis
Strava route builder
Fatmap
Norgeskart friluftsliv
• Finn inspirasjon ved å se hvor andre løper
• Planlegg og lag ruter
• Laste ned GPX-filer for opplasting til GPSklokke
• App og desktopversjon
• Geniale 3D kart - gjør deg kjent med terrenget ved følge det fra bakkenivå eller fra lufta
• Nyttig før gjennomføring av konkurranser
• Last ned offline kart (krever medlemskap)
• Først og fremst en app, men har også desktopversjon
• Premiumversjon gir offlinekart, flere kartlag og turforslag
• Viser ikke like mange stier som de andre tjenestene
Rutebyggeren krever premium abonnement til 649 kr pr år.
To valg:
Gratis
Medlemskap til $30 pr år.
To valg: Gratis Premium: 59 kr pr år
• 1. mai: Skogvokteren Ultra, Grenland - 80 km
• 4. juni: Lofoten Ultra Trail - 100 miles
• 10. juli: Sans Senja Skyrace - 26 km
• 4. september: Ultra-Trail Faroe Island, en del av Átjan Wild Islands Festival på Færøyene - 63 km
(Vurderer å delta på flere løp i 2021
Skyrunner Series NORWAY, som 1851
OppNed Norddal Skyrace, Stranda Fjord Skyrace og Kårvatn Skyrace).
rengløp, om du googler det ordet (innlagt søkepause) så kommer Bjørnar sine tips opp øverst. Sidespor.net er kilde til alt som får stier og terreng til å føles litt nærmere selv om egen bakgård er en bygård.
– Nysgjerrigheten for å utforske naturen startet da jeg vokste opp i Sauland i Telemark. Vi lekte mye i skogen og søkte stadig lenger vekk fra huset vi bodde i. Pappa tok oss med på turer der vi skulle fi nne noe som var markert på kartet med en sirkel. Det betydde at der var det noe annerledes. Det kunne være en diger maurtue, et naturlig søkk eller et gammelt skjul, beskriver Bjørnar.
– I Sauland er det også mange elver. Disse saumfarte vi etter kulper å bade i, smiler han.
Spenningen fra å utforske naturen i barndommen er noe Bjørnar har tatt med seg videre i livet, og å lære om alt som lever i naturen har blitt en sterkere drivkraft de siste årene. Denne nysgjerrigheten og eventyrlysten vil han gjerne bidra til å vekke hos både barn, unge og voksne. Han gleder seg til snart å kunne ta med flere på oppdagelsesferd igjen; vise dem hvor mye som ligger for deres føtter.
Bakkekontakt
Som liten elsket Bjørnar å klatre overalt. Han klatret ut av lekegrinda før han kunne gå, og til morens fortvilelse kunne han plutselig jobbe seg oppover i en bokhylle på besøk hos andre. Et av hans første minner er at han som fireåring klatret så
høyt opp i et bjørketre at han så ned på et stabbur ved siden av. Da han stolt fortalte sine foreldre om dagens eventyr fikk han streng beskjed om at det var farlig.
– Jeg forstår ikke hvorfor dere ikke klatrer mer, dere som er voksne og og får lov til alt, forteller mamma at jeg svarte da.
Han ler en klar latter som preger lydbildet i skogen like mye som fuglekvitteret. Barnet han beskriver er seg selv helt lik. Han leter fortsatt etter nye gøyale steder å bade, om det er i skogen eller mer bynært, og når han løper ned tekniske partier på stien slipper det ut glade «hooiii». Han slår deg ikke som en som kjeder seg, heller en som bruker tid på å observere, og på den måten passer Bjørnar både inn i og på naturen. Nå høres det kanskje ut som at det eneste Bjørnar gjør i skogen er å titte på fugler og balansere over stokker, men tvert imot. Det er heller kanskje disse egenskapene og kjennskapen han får til naturen som gjør at han kan bevege seg desto fortere. Han kjenner stien, skogen og sidesporene, og plasserer føttene trygt i et lett steg mens han flyr bortover.
30. juni og 3.
Sans Senja 10. juli26 km, 44 km og 100 kmDu finner knapt flottere natur om du er glad i kombinasjonen av hav og fjell.
Blefjells beste 24. juli21 km og 56 kmFlott rundløype med variert natur og flott utsikt. Jovial stemning der start og mål er på hytta til arrangørene.
Stranda Fjord Trail Race 7. august25 km, 48 km og 100 kmFantastiske stier i vakker natur. Fjordutsikt om været er fint.
Oppdal Fjellmaraton 28. august11 km, 22 km og 42 kmOpplev Trollheimen på flytsti og i høyfjellsterreng
«Det er disse egenskapene som gjør at han kan bevege seg desto fortere.»
Disse skoene vil du aldri kunne få til odel og eie. On må ha dem tilbake. Hvorfor? Fordi de er resirkulerbare.
sveitsiske merket On lanserer nå et skoabo-
Det
Den grønne bølgen har på ingen måte skylt i land og trukket seg tilbake i det store (plastbefengte) havet, den bare fortsetter å skylle og skylle, og godt er det.
Men, bølgen har fått en mer filtrert form, om vi kan kalle det det. Slik vi i Runner’s World oppfatter det, har bærekraftig tematikk nå gått fra å være en trend til
å bli noe selvsagt, og det innbefatter at sportsverdenen i større grad har gått fra ord til handling.
Ien tidligere fase så vi at “alle” kunne huke av for miljøvennlighet, enten det dreide seg om løpsarrangører eller tekstilprodusenter. Grønnvasking ble fort et velbrukt uttrykk, og man har, etter noen år, tydeligere kunnet skille klinten fra hveten. Takket være et stadig økende fokus på miljø og bærekraft, innser vi som forbrukere at et løp ikke er nevneverdig miljøvennlig bare fordi de bytter ut plastflaskene på drikkestasjonene med pappkrus. Det krever en større innsats enn som så. Som løpsarrangør – særlig for de større løpene – må man både se det store bildet og gjøre store strukturelle endringer, samtidig
som man må passe på at alle de små detaljene også imøtekommer en grønn standard. Alt fra næringen som serveres på matstasjonene til utslippene rundt produksjonen av medaljene blir viktige puslespillbrikker.
Vi ser også at åpenheten og gjennomsiktigheten fra tekstil- og skoprodusenter er blitt bedre. Det er lettere for oss som forbrukere å fi nne ut av hvor produktene vi ønsker å kjøpe kommer fra og hva de er laget av.
På disse sidene har vi samlet noen av de grønne nyhetene som har preget sportsverdenen i det siste. Det vitner om kreativitet, nytenkning og at vi er i ferd med å ta dette på alvor og gjøre
grep som faktisk har en verdi, fremfor at det bare ser verdifullt ut på papiret. Samtidig er det opp til oss som forbrukere å ta de rette valgene. Norge er det landet i verden som per kapita bruker mest penger på sportsutstyr. I 2019 var totalen 15 milliarder. Vi har ikke klart å fi nne eksakte tall for fjoråret, men ifølge statistikk fra Klarna økte netthandelen av sports- og friluftsutstyr på sommerhalvåret i fjor med 90 prosent sammenlignet med samme periode året før.
Gjør litt research før du kjøper ditt neste plagg, og tenk gjerne over hvorvidt du egentlig trenger plagget – eller skoene – før du klikker det hjem.
Norges friidrettsforbund har i år signert med to nye samarbeidspartnere og viser med det at de tar et bærekraftig standpunkt.
En undersøkelse i regi av Norges idrettsforbund fra desember 2020 viste at 93 prosent av de spurte mente at det er viktig med gjenbruk av sportsutstyr. Nå skal Friidrettsforbundet gjøre gjenbruk enklere ved å samarbeide med Helthjem, som henter og leverer pakker fra hjem til hjem over hele landet.
NIF uttalte i desember at “resultatene fra undersøkelsen er meget oppløftende for norsk idrett – særlig i en tid hvor utstyrsjag og økte kostnader i barne- og ungdomsidretten har vært en bekymring hos mange”.
– Vi har tatt denne rapporten på alvor og innså at vi ikke gjorde nok for å etterleve tilretteleggelsen av gjenbruk, sier Steffen Aabel fra friidrettsforundet.
Nå skal Helthjem og Friidrettsforbundet skape et område for hvor man kan selge, bytte og kjøpe brukt, for å øke andelen gjenbruk.
– Økt gjenbruk er miljøvennlig og senker økonomi som barriere for å delta i den organiserte friidretten. Vi må aldri komme dit at vi skaper et miljø med unødvendig utstyrspress og økte kostnader. Nå går vi foran og skaper en digital møteplass for gjenbruk, sier han.
Tidligere i år ble det også klart at friidrettsforbundet signerer med renovasjonsselskapet Ragn-Sells AS, som nå blir en av forbundets hovedsponsorer. En ren verden og en ren idrett skal altså gå hånd i hånd.
–Vi har allerede begynt å se på konkrete samarbeidsprosjekter og tenker da primært i retning av prosjekter som kan være med på å knytte folkehelse og Ragn-Sells kjerneområde, gjenvinning og forsøplingsbekjempelse, tettere sammen, sier friidrettsforbundets markedssjef Fredrik Samuelsen i en pressemelding.
Scandinavian Outdoor Group delte tidligere i år ut sine høythengende priser. Det som trekkes frem som en av de mest prestisjetunge er prisen for bærekraft, som i år gikk til Icebug og konseptet Follow the Footprints.
Follow the Footprints handler om transparens og muligheten til å både spore og måle klimabelastningen på alle skoene fra Icebug. Konseptet er et samarbeid mellom den svenske skoprodusenten Icebug og sporingssystemet TrusTrace, også fra Sverige. Og måten de gjør det på er helt ny. Ved å scanne en QR-kode som vil finnes på alle skoeskene fra Icebug, og forhåpentlig også etter hvert i butikken hvor du kjøper skoene, vil du kunne få opp informasjon om CO 2-fotavtrykket, andelen resirkulerte materialer og andelen biobaserte materialer som brukes i produktet. Det viser også produktets reise.
I sin begrunnelse sier juryen blant annet at Icebug her har tatt et nytt steg mot å spore bærekraftskravene, og håper at denne utviklingen vil bli kopiert av mange flere produsenter.
Fjällräven lanserer denne våren en kolleksjon laget av restemateriale – et kreativt tiltak vi håper flere i sportsbransjen lar seg inspirere av.
Bærekraft og innovasjon har alltid utgjort kjernen av Fjällräven. I 1964 stuet grunnleggeren Åke Nordin vekk en rull med stoff som ikke ble med i utviklingen av hans banebrytende Thermo
Tent. Noen få år senere brukte han den samme stoffrullen til å lage den første Greenland Jacket, et etter hvert svært så ikonisk plagg. Denne våren henter Fjällräven frem igjen Nordins gjenbruksfilosofi ved å introdusere kolleksjonen Samlaren, laget av restemateriale fra tidligere plagg. Dette har ført til en fargerik og unik liten kolleksjon av utvalgte produkter.
Vår teori er at de fleste løpere ville verdsatt lappeteppe-plagg og -sko over dyre, nye produkter i trendfarger. Funksjon og mindre svinn fremfor “riktige” farger.
Treningstøy av ull – miljøvennlig helårsplagg for løpere. Vi ser fortsatt at det dukker opp fra tid til annen, enten det er i løpefora på sosiale medier eller andre plattformer: indikasjoner på at ull er forbeholdt vinteren. Spørsmål som “hva bør man ha under løpejakka nå om våren? Er redd det blir for varmt med ull …”
OK, la oss ta dette en gang for alle: Ull er temperaturregulerende og kan brukes året rundt. Det finnes selvfølgelig mange forskjellige typer ullplagg, så vi skal ikke skjære all ull over én kam, men ta for eksempel merinoull, som ofte forekommer i tynne, nydelige løpetrøyer – den er svært hydrofil. Det betyr at den absorberer eller slipper ut fuktighet, alt ettersom hva du trenger. Med andre ord: ulla varmer deg når det er kaldt og føles avkjølende når det er varmt. En annen funfact er at ull kan bære hele 35 prosent av egen vekt i fuktighet – uten å virke vått. Det vil si at en trøye bestående av 100 prosent merinoull kan suge opp fuktighet tilsvarende 35 prosent av plaggets egenvekt, uten at trøya blir klam og klistrer seg til kroppen.
Så hvis du er av dem som har tenkt “synd jeg ikke får brukt den miljøvennlige ulla året rundt”, så kan du altså tenke om igjen. For ja – miljøvennlig er den! Null mikroplast, slitesterk og holdbar, og antibakteriell, som gjør at den lukter mindre enn syntetiske plagg og dermed ikke trengs å vaskes like ofte – hvilket igjen gjør at plagget lever lengre.
Ull, altså! Og her er de norske produsentene naturlig nok gode – vi løfter fram Ulvang, Aclima, Norrøna, Northern Playground og Devold som alle har ypperlige ullplagg for løping og et bevisst forhold til naturen og miljøet.
Å skape holdbare, naturlige plagg er selve grunnmuren til Devold. De har derfor utviklet en komplett løpekolleksjon, som gjør at du kan løpe så langt du vil med ull fra innerst til ytterst.
www.devold.com
og naturen. I dag bruker vi et fåtall
Siden vi hyller naturen og skogen i denne utgaven er det naturlig nok på sin plass å vie et par sider til skotøyet som gjør opplevelsen i terrenget best mulig. Vi har testet fire spennende terrengsko, og presenterer også et par nyheter vi ikke har rukket å teste ennå. Så er det bare for deg å finne flyten og skogens ro utover våren.
ON CLOUDULTRA
Vekt: 295 g (herre), 245 g (dame) Drop: 8 mm, Pris: ca. 2200 kr
Som navnet indikerer, er denne modellen ment for å takle alt det underlaget du kan støte på under de virkelig lange ultraløpene – alt fra asfaltpartier til grus, sti, fjell, steinur og gjørme. Samtidig som dempingen også skal stå distansen.
On har tidligere fått medfart for såleutformingen sin i terrenget, da det har hopet seg opp en del stein og kvist mellom Cloud-elementene. Nå er dette løst ved at mellomsåla består av to lag Cloud-elementer i Helion-skum, og dette fungerer bra. Cloudultra byr på overraskende god bakkekontakt til tross for mye komfort og demping.
Yttersåla er strategisk utformet med ulike knotter i ulikt mønster og dybde på forskjellige steder under skoen, og gir et trygt grep på de fleste underlag. Godt feste i frasparket –skoen glir ikke ut bak deg. Overdelen i resirkulert polyester sitter som limt inntil hele foten og føles som en sokk når man tar den på (skohorn anbefales). Luftige partier rundt mellomfoten og ekstra forsterkinger rundt tærne og hælen.
I starten føles skoen noe stiv, men den myker opp allerede etter seks-sju kilometer. Noen vil nok mene at modellen er litt smal i tåboksen, og vil sette pris på funksjonen FlipRelease –en “flip” i snøresystemet som gir deg mer plass, opprinnelig tiltenkt litt uti ultraløpet når føttene dine har hovnet opp. God stabilitet takket være bred sålebase, og en god balanse mellom stivhet og demping – responsiv på hardere partier, ikke for myk på myke partier. Dette er skoen for lange, ikke alt for tekniske løp. Jeg tipper denne vil være ypperlig til for eksempel Ecotrail, som har variert, lettløpt terreng med innslag av asfalt mot slutten. G.J.
BROOKS CATAMOUNT
Vekt: 263 g (herre), 249 g (dame), Drop: 6 mm, Pris: ca. 1500 kr
Catamount kan kalles terrengvarianten av Brooks Hyperion Tempo, og ble designet for eliteløperne i Western States 100 (traseen er stiplet opp på skoen). Men med mindre du er elite-terrengløper, ville vi ikke tatt 100 miles i ett jafs i denne skoen. For de fleste terrengløpere vil dette være en rask treningssko som du kan kose deg på stiene med til hverdags og i kortere løp på variert underlag. Catamount gir deg raust med beskyttelse mot steiner og spisse røtter, takket være en Ballistic Rock Shield som ligger inne i den nitrogen-infuserte mellomsåla. Til tross for merkbar beskyttelse, og greit med demping fra Brooks’ mellomsålemateriale DNA Flash, er skoen likevel fleksibel. Du merker det bare du går med skoen på, at her er det god snert og dytt i frasparket. Du formelig pushes framover i steget, og responsen kommer særlig til sin rett på litt hardere underlag. Tyngre løpere eller mindre erfarne løpere vil nok foretrekke mer demping på de lengre løpene, men for de raske øktene og kortere konkurransene er dette en vinner. Passformen er tight og komfortabel for løpere med smale/normale føtter, men ikke plenty med plass for full tå-utspredelse i forfoten. Overdelen er i digg mesh med såkalt precision fit. Yttersåla har ganske grunne knotter, men gummiblandingen sitter godt på steinete partier, både tørt og vått berg og tørre stier. Vi er også imponert over slitestyrken på skoen. Oppsummert: En nydelig sko for fartsfylt stimoro over mange, mange kilometer! S.S.
SALOMON SENSE RIDE 4
Vekt: 290 g (herre), 235 g (dame), Drop: 8 mm, Pris: 1350 kr
Forrige versjon av Sense Ride var utrolig komfortabel, pålitelig og slitesterk for hverdags-terrengløping og konkurranser. Hvis du kjenner til modellen fra før av, kan du se at silhuetten er tilnærmet uforandret, så Salomon har skjønt at de ikke bør rote til noe som fungerer så bra. Oppdateringene i Sense Ride 4 dreier seg primært om passform og komfort i overdelen, i tillegg til at skoen har fått en liten vektreduksjon. Vårt favorittelement er fortsatt grepet – fire millimeter tykke diamantformede knotter biter seg fast i gjørme og jord, men takket være det sticky rubber-materialet sitter den godt på tørrere flater som berg også. En av testløperne fikk nyvunnen selvtillit i nedoverbakkene: “Jeg kunne kjøre på nedover uten å bekymre meg, de satt godt på steiner og sleipe blader.” Den myke mesh-overdelen er fortsatt ganske så friksjonsfri med lite sømmer, og pløsen omslutter mellomfoten på en måte som Salomon-fans liker. Tåboksen har fått litt mer forsterking foran for beskyttelse av tærne. Hældelen er blitt litt tynnere, men på innsiden finner du puter som holder foten din godt på plass nede i skoen og reduserer uønsket vingling når du løper på skrå eller i bratta. P.H.
Vekt: 318 g (herre), 260 g (dame), Drop: 0 mm, Pris: 1700 kr
Selv om den er tyngre enn den raske Superior, tilbyr Lone Peak mer beskyttelse for steinete og spisst underlag, og et pålitelig grep på gjørmete stier. Altra har gitt denne femte versjonen en ny Ego-mellomsåle – tidligere hadde modellen to lag av EVA. Dette skiftet er en velsignelse for løpere som vil ha mer demping uten at det går utover skoens vekt. “Den nye mellomsåla la til rette for mange smilemil på tekniske stier. Det er akkurat passe mengde demping, skoen føles ikke klumpete og klønete på foten”, forteller en av testerne. De robuste knottene og den grepa yttersåla i gummi satt som støpt mot gjørmete stier med halvsmeltet snø. Lone Peak 5 er med andre ord en sånn type sko som takler det terrenget du tar den med ut i, enten det er flytstier eller teknisk steinur. Overdelen har små hull i tåboksen for god ventilering. Noen av testerne opplevde at de måtte knote litt med knytingen – du må stramme til ganske så godt for at foten skal sitte godt på plass i hælen, så har du veldig smale føtter, er kanskje en annen modell å foretrekke hvis du vil at skoen skal sitte tight og godt. Oppsummert kan vi kalle Lone Peak 5 en slitesterk, robust og pålitelig terrengkompis som takler det du tar den med på av eventyr. A.F.
INOV-8 MED SPENNENDE NYHET
THE NORTH FACE FLIGHT VECTIV
Den amerikanske outdoor-spesialisten har nylig lansert sin første terrengsko for løpere, og presenterer Flight Vectiv – verdens første trailsko med karbonfiberplate. The North Face lover stabilitet, grep, respons og en slitesterk, lett overdel. Tipper mange er nysgjerrige på denne!
NVII CRAZY LITE F2
Finske Nvii klinker til med en superlett konkurransemodell som ifølge produsenten har den letteste overdelen på markedet. Passformen er tight og god takket være Precision Fit og yttersåla i gummi gir et aggresivt grep. Passer godt til OCR-konkurranser eller terrengløpkonkurranser for den erfarne løperen. Den nette vekten er på 199 gram i størrelse 42.
Inov-8 lover en skorevolusjon med en trailblazing nyhet som lanseres i slutten av mars (etter at denne utgaven har gått i trykken). Det britiske merket har tidligere brukt materialet grafén i utviklingen av sko – med suksess. Nå har de tatt dette et steg videre, og implementert grafén i mellomsåleskummet. Grafén er 200 ganger sterkere enn stål, og verdens tynneste materiale. I tillegg er det svært fleksibelt. Så dette lover godt!
Vi på Icebug er av den bestemte overbevisningen at løping alltid er morsomst i skogen. Der hvor luften er full av oksygen, skaderisikoen minimal og løpeturen blir en opplevelse for alle sansene. Vi deler gjerne med oss av vår kunnskap om hvordan du kommer i gang med trail-løping, og har et stort utvalg av sko som passer for alle slags løpere og underlag. Dessuten har vi etter mange års arbeide lært oss hvordan man lager sko med så lite klimapåvirkning som mulig.
Les mer om vårt arbeid, og se den nye vårkolleksjonen på Icebug.no OUTRUN
Tromsø – byen i isødet som vet å gi enhver løper en ekstra utfordring gjennom mørketidsvinteren. Byen har de siste årene til tross for dette levert løpsresultater på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i en rekke aldersklasser og ulike løpsdisipliner. I denne serien skal vi bli bedre kjent med løpere fra nord og hvordan de trener mot sine mål.
Tromsø Skyrace er et løp med stor internasjonal oppmerksomhet. Sverre Benjaminsen er en av dem som har stått bak arrangementet fra første testløp i 2014 og til dagens utgave. Underveis i utviklingen har han brukt både egne erfaringer som løper, lært gjennom å besøke andre arrangementer i Skyrunning World Series og høstet kunnskap fra initiativtakere til Tromsø Skyrace, Emelie Forsberg og Kilian Jornet.
TEKST: HILDE ADERS FOTO: PRIVAT
arrangere et av verdens mest populære skyrace krever lokal kunnskap, evne til grundig risikoanalyse samt en stor dose engasjement og iver. Det har Sverre Benjaminsen. Men veien inn i løpemiljøet startet med et spark bak
fra kona og et påtroppende mesterskap i en helt annen idrett.
Løping som formtopping mot VM i seiling Sverre hadde ingen erfaring med løping før han i 2008 skulle delta i VM i storbåtseiling (IMS). Vekta hadde passert
0,1 tonn og han fi kk da beskjed fra kona om at skulle han delta så måtte det tas tak. Sverre startet derfor med gå-, jogge- og fjellturer for å bedre formen mot mesterskapet. – Jeg husker at jeg etter noen måneder var stolt som klarte å løpe over fem
kilometer uten pauser. I hodet har jeg alltid vært konkurransemann, så jeg begynte tidlig å logge fart og distanse, og har alltid satt tydelige mål for treningen min, forteller han.
I Sverres konkurransedebut var målet under 50 minutter på mila i Mørketidsløpet 2009.
– Det klarte jeg ikke! Neste løp jeg husker var Oslo Maraton samme år hvor jeg heller ikke klarte målet mitt om å løpe under 1.40 på halvmaraton. Jeg meldte meg derfor inn i Tromsø Løpeklubb for å få mer kvalitet og struktur på treningene. Der dannet jeg baktroppen. Jeg så de andre stort sett på oppvarmingen, og husker treneren sa til meg på «spøk»: Det er slike som deg, Sverre, som skaper vinnere – da har de andre noen å slå.
Minner og mestring
Likevel var det i Tromsø Løpeklubb Sverre ble bitt av løpsbasillen. I 2010 solgte han seilbåten og kunne bruke enda mer tid på løpingen. Det ble starten på et eventyr med mange opplevelser både på trening og konkurranser i innog utland.
– Jeg husker spesielt debuten på maraton i Berlin 2012. Jeg hadde forberedt meg så godt jeg kunne og satt meg mål om å løpe under 3.15. Maraton er langt, så etter opp- og nedturer underveis fant jeg ut ved 40 kilometer at hvis jeg holdt
samme fart til mål så ville jeg klare målet mitt. Jeg droppet drikke, holdt beina i gang og kom i mål på 3:14:56. Dette er gravert inn i medaljen som min debut.
En annen god opplevelse var da han satte personlig rekord på halvmaraton i Berlin i 2014. Da hadde Sverre nettopp vært sammen med gode løpevenner for første (og eneste) gang på «treningsleir» i Fuerteventura. 220 kilometer var blitt løpt på én uke, og de siste to gjenværende ukene før Berlin traff han godt med spissing av formen. Resultatet ble pers med over to minutter.
– Det er alltid en god følelse å få betalt for treningen man legger ned. Sverre har også løpt Tromsø Mountain Ultra 50 km tre ganger. Selv om han ikke anser seg selv som en fjelløper liker han godt å løpe i fjellene rundt byen på sommerhalvåret.
– En kjempefi n tur er «Tønsviktriangelen» som vi løpere kaller stiløypa fra Tønsvika–Nonsbu–Blåkollkoia–Tønsvika, en tur på 21 kilometer.
Variert treningshverdag
For Sverre har løpingen blitt en naturlig del av hverdagen. De siste 10–12 årene har han trent sammen med Tromsø Løpeklubb som i grove trekk har en kortintervall, en langintervall og en rolig langtur i uka. Om målsettingen er en maraton endres noe av strukturen, og det blir også løpt mer progressivt på noen av langturene.
– Den viktigste motivasjonen er kanskje at jeg kan spise og drikke hva jeg vil. Ellers så er det jo følelsen av at du har en kropp som er i god form. Du kan delta og gjøre hva du vil av skiturer, fjellturer, løpeturer uten å tenke på om du er i form til å klare å gjennomføre. Og så er det selvfølgelig miljøet i og rundt løpingen – alt det sosiale på trening og reiser til løpskonkurranser. Det er motiverende å trene sammen til et felles løp i løpeklubben.
De siste årene har han også begynt å trene mer styrke gjennom tre økter med Crossfit i uka, og merker at styrken bedres i hele kroppen. I tillegg har han lagt inn bevegelighetstrening av hofter, rygg og skuldre i forkant av styrkeøktene.
«Det er slike som deg, Sverre, som skaper vinnere –da har de andre noen å slå.»
– Det er ikke sikkert at jeg blir en bedre løper av dette, men jeg blir i hvert fall ikke dårligere. Jeg tror styrke er et viktig moment å ta vare på i min alder.
Etableringen av Tromsø Skyrace
Utenom selve treningene har Sverre også involvert seg i driften av Tromsø Løpeklubb, og det var som leder i klubben at han ble engasjert i arbeidet med Tromsø Skyrace. I arrangementet inngår fjellene Blåmann, Tromsdalstinden og Hamperokken, fjell som ikke alle ved første øyekast tenker på som løpbare. Det var fjelløperparet Kilian Jornet og Emelie Forsberg som tok initiativ til løpet og som sammen med Tor André
Skjelbakken diskutere mulighetene for å arrangere et skyrace i Tromsø-området. Tor André tok kontakt med Tromsø Løpeklubb hvor Sverre da var leder.
Løpeklubben virket ikke så veldig gira på å gjøre så mye, men Sverre syntes dette var veldig spennende og ville veldig gjerne bidra. Han påtok seg ansvaret som teknisk ansvarlig for påmelding, tidtaking, resultater med mer.
I 2014 og 2015 ble skyracet arrangert med start og mål oppe på Fjellheisen. Et tak for maksimum antall løpere på hver distanse ble satt, og det ble umiddelbart fulltallig, og slik har det fortsatt – påmeldingsserveren har gått ned for telling flere år på rad.
Respektere naturen
Løp i skyraceserien er ekstremt populære, og det ble etter hvert vanskelig å arrangere det fra Fjellheisen. I 2016 flyttet de løpet ned til hotellet The Egde og fikk mye bedre forhold å jobbe under som arrangør. Kilian og Emelie har mange prosjekter, og valgte i 2016 å trekke seg litt ut som arrangører. – Jeg overtok da som race manager mens de fortsatte som ambassadører. Løpet arrangeres fortsatt i deres «ånd» med fokus på opplevelsen i fjellene, og ikke i start- og målområdet med salgsstands og lignende. Det handler om å «travel light» og å respektere naturen og fjellene.
Tromsø skyrace har sakte, men sikkert økt antall deltakere etter hvert som
arrangørene har fått mer og mer erfaring. I 2019 var totalen rundt 1200 løpere fordelt på fire løp: Blåmann vertikal og skyracene Bønntuva 18 km, Tromsdalstinden 33 km og Hamperokken 55 km.
Sikkerhet i en rå natur Å arrangere løp i Tromsøs fjell krever god kjennskap til lokale forhold og stiller store krav når det gjelder å ivareta sikkerhet. Løperne forserer mange høydemeter i ulendt og urete terreng. Særlig eggen opp mot Hamperokken, hvor det går mange meter rett ned på hver side, er et av de mest kritiske partiene. Første gang løpet ble arrangert var det i slutten av september med is på toppen av Ham-
perokken, men også andre værforhold har gitt arrangørene utfordringer.
– Sikkerheten under løpene, og da spesielt Hamperokken, har hatt veldig stort fokus. Her fi kk vi en veldig bratt læringskurve da det de tre første årene var tett tåke slik at vi måtte merke veldig godt. Siden har vi holdt på å ha en veldig godt merket løype. Det skal alltid være mulig å se neste merke, selv i tett tåke.
I 2017 hadde vi en alvorlig ulykke da en av løperne ramlet ned fra eggen opp mot Hamperokken. Heldigvis gikk det bra, og løperen var tilbake og fullførte samme distanse 2019. Etter denne hendelsen gjorde vi en ny sikkerhetsvurdering av løypa med noen små tilpasninger. I tillegg satte vi ut flere sikkerhetsfolk og representanter fra Røde Kors på alle kritiske steder i løypa, forteller Sverre. Det er også laget en egen risikoanalyse av hele løypa som brukes aktivt i forbindelse med merking.
Vill og unik natur
Selv om de karrige og værutsatte fjellene har sine lumske sider, er det nettopp disse fjellene og naturen rundt som gjør Tromsø Skyrace unikt. Ellers i verden må man opp i høyden og ganske langt fra havet for å fi nne fi ne fjelltopper. I Tromsø går starten ved havnivå og deretter rett opp i snødekte fjell. Dette gir fi ne farger og særegne naturopplevelser for løperne. På Blåmann Vertikal kan man starte med skoen i blæretang og saltvann mens målgang 2,7 kilometer og 1044 høydemeter senere befi nner seg på et steindekt platå.
– Jeg har i 2018 og 2019 vært til stede på Limone Skyrace som har vært avslutningen på Skyraceserien. Det er helt spesielt å komme dit med Tromsø Skyrace-jakke. Alle vil prate og fortelle om
sine opplevelser med løpet, hvor fantastisk det er. Og de som ikke enda har vært i Tromsø har planer om å delta en eller annen gang. Tromsø har en veldig høy stjerne i skyracemiljøet. Jeg vil anbefale de som ikke har sett bilder og video fra løpet om å gå på YouTube og søke opp de offi sielle videoene fra Tromsø Skyrace. Da vil du nok skjønne hvorfor alle vil komme og løpe her oppe i nord.
Kilder: - skyrunnerworldseries.com/the-skyrunner-worldseries-announces-2021-race-calendar - tromsoskyrace.com
SVERRE BENJAMINSEN
Alder: 50 år i juni
Bor: Tromsø
Yrke: Kommersiell direktør
På fritida: Daglig leder Tromsø Skyrace
Meritter/perser:
10 km: 38:46, Halvmaraton: 1:26:04, Maraton: 3:12:32
«Det handler om å «travel light» og å respektere naturen og fjellene.»
For mye stillesitting er en av pandemiens konsekvenser for mange av oss. Det kan få negativ innvirkning på helsen vår på sikt – selv om vi løper. Å bevege seg ofte er en nøkkel for å motvirke dette.
Å sitte for mye er fort gjort, særlig i disse tider. Mange av oss tilbringer dag etter dag sittende på en kontorstol, kjøkkenstol eller i sofaen. Resultatet?
– Et alt for stillesittende liv kan forårsake flere tidlige dødsfall enn tobakk, sier David Alter, forskningssjef innen kardiovaskulær og metabol helse ved UHN Toronto Rehabilitation Institute i Canada.
Og dessverre er ikke løpetrening et frikort. Forskning viser at mennesker som tilbringer mange timer sittende daglig, dør tidligere enn de som sitter mindre – selv om de trener.
Problemet er ikke bare selve sittingen i seg selv, men de lange periodene uten noen form for bevegelse.
– En tilværelse med lange perioder uten muskelstimulering har flere negative effekter på den metabole helsen, sier David Alter.
Fraværet av bevegelse påvirker alt fra hvordan kroppen din prosesserer sukker (glukose) til hvordan hormonene reguleres og mitokondriene fungerer. Dette igjen kan øke risikoen for hjerteog karsykdommer. Alt dette påvirker helsen din negativt på lang sikt.
Men heldigvis fi nnes det relativt enkle måeter å motvirke dette på. Kroppen din trenger å bevege seg selv om du har løpt en tur før frokost – og det ofte – for at både kroppen og toppen skal ha det bra og fungere optimalt. Så still deg opp, gå rundt noen minutter før du setter deg ned igjen og leser resten.
Tips! Sett en timer på mobilen, klokka eller datamaskinen som minner deg på å bevege deg hver time.I studier gjort før pandemien er det estimert at vi tilbringer i snitt ni–ti timer daglig sittende på rumpa – et tall som trolig er enda høyere nå for de som har hatt hjemmekontor det siste året.
En så stor andel stillesitting øker risikoen for å rammes av opptil 35 ulike negative helsetilstander – hvorav en del av dem kan være livsforkortende. Man tror at årsaken dels skyldes at bevegelse blant annet har betydning for evnen vår til å regulere protein, gener og andre systemer som reduserer risikoen for sykdom. Her er noen av stillesittingens effekter på kroppen og helsen din.
Ifølge en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Mental Health and Physical Activity øker risikoen for depresjon og angst jo mer du sitter – selv om du trener. Samtidig viser annen forskning at jo mer du beveger på deg på dagtid, desto lykkeligere blir du.
Et stillesittende liv innebærer naturlig nok at du forbrenner færre kalorier. Men det fører også til at insulinets evne til å flytte blodsukker fra blodet til cellene svekkes. Andre negative effekter er at kolesterolnivåene og markører for betennelser kan øke, og at evnen din til å omsette fett svekkes – på samme måte som hjerte- og karfunksjonene. Forskning viser at dette kan føre til en fordoblet risiko for å utvikle diabetes, og at risikoen for hjerte- og karsykdom kan øke med 14 prosent.
Rygg- og nakkesmerte Å sitte i fire timer kan føre til at skiver i nedre del av ryggen komprimeres, hvilket øker risikoen for ryggproblemer og smerte. En dårlig arbeidsposisjon på en stol kan også føre til nakkeproblemer.
Blodpropp
Kreft
Risikoen for å rammes av tykktarmskreft og livmorhalskreft øker ved langvarig stillesitting, selv om man trener. Dette kan komme av inflammasjoner, vektøkning og andre faktorer. I en oversiktsstudie publisert i Journal of the National Cancer Institute fant forskerne at risikoen for tykktarmskreft øker med åtte prosent og risikoen for livmorhalskreft øker med ti prosent for hver totimersøkt stillesittende på rumpa hver dag.
Skjørt skjelett
Å belaste skjelettet med vektbærende aktiviteter som å stå, gå eller løpe, gjør skjelettet tettere og sterkere. Men hvis du sitter for mye får ikke skjelettet denne nødvendige belastningen, hvilket på sikt fører til et skjørere skjelett – særlig når du blir eldre.
Et stillesittende liv kan resultere i dårligere blodsirkulasjon i bena, og lavere nivåer av proppforebyggende proteiner, hvilket da øker risikoen for blodpropp. Det mener forskerne bak en studie som ble publisert i British Medical Journal. De så at kvinner som satt mer enn 40 timer i uka hadde dobbelt så høy risiko for å få blodpropp i lungene, sammenlignet med de som satt mindre enn 10 timer i uka.
Mye stillesitting kan ikke bare gi oss helseproblemer på sikt, men det kan også føre til mer akutte rygg- og nakkesmerter. For å unngå den typen problematikk har trening av kjernemuskulaturen lenge vært anbefalt. Men nå mener eksperter at vi kanskje har gjort oss selv en bjørnetjeneste.
TEKST: SAM RIDERDe siste tiårenes fokus på kjernemuskulaturens betydning har fått flere forskere og eksperter til å fundere på om vi ikke gjør oss selv en bjørnetjeneste. Å hele tiden løpe, gå, sitte eller stå som en spent fjær innebærer nemlig et konstant stress på kroppene våre. Legg til trangen til å hele tiden se slank ut, som gjør at mange av oss mer eller mindre ubevisst går rundt og holder inn magen, eller strammer magemusklene, retter oss opp – alt for å ikke bli assosiert med en potetsekk. Latterlig, men dessverre sant. Legg til treningsopplegg som fokuserer på å aktivere og styrke disse muskelgruppene, så har vi en perfekt grobunn for muskelskader, mener forskerne.
Dette konstante stresset vi utsetter kroppen for kan få langvarige konsekvenser for helsen vår. Ulike typer av stressrelaterte problemer koblet til skjelettmuskulaturen vår, som ryggsmerte og nakkeproblemer, er en av de absolutt vanligste årsakene til langtidssykemeldinger i dag.
Denne typen problemer har mange lenge forsøkt å forebygge og behandle ved å korrigere ubalanser og styrke svake muskler. Men fi kseringen på en sterk kjerne og en perfekt holdning i kombinasjon med et generelt høyt stressnivå er kanskje snarere en del av problemet?
Dette mener blant annet Peter O’Sullivan på Curtin University i Perth, Australia. Han er professor i fysioterapi med skjelettmuskulatur som spesialitet, og vil nå ut med et nytt budskap rundt hvordan man behandler og forebygger muskelsmerte. O’Sullivan hevder blant annet at forestillingen om at en sterk kjerne er avgjørende for prestasjonsevnen spiller en viktig rolle for problematikken. Han mener at nesten all forskning som ble publisert om temaet for 15 år siden førte til at man foreskrev nettopp kjernestyrkende trening til alle pasienter med langvarige ryggsmerter. Pasientene fi kk instruksjoner om å spenne kjernemuskulaturen, og å særlig styrke de dyptgående og tverrgående magemusklene gjennom statiske øvelser som planken. Det fungerte for noen, men opprettholdt snarere problemet for andre, ifølge O’Sullivan. Han påstår at han i de siste årene har gransket bevisene og mener nå å ha identifi sert kjernen(!) av problemet.
– En økt aktivering av bukmuskulaturen fører til at også musklene rundt ryggraden aktiveres i større grad. Dette resulterer i at hele området risikerer å låse seg, sier O’Sullivan.
O’Sullivans studier innenfor emnet har også ført til en revurdering av synet på hva “god holdning” innebærer – en
revurdering som har fått gjennomslag. I en studie, publisert i Manual Therapy, fi kk 295 fysioterapeuter blant annet angi hva de anser å være en god holdning eller en nøytral posisjonering av ryggraden i sittende stilling. Den eneste sittestillingen som alle var enige i at var verdt å strebe etter, var den som “matchet ryggradens naturlige form og som er komfortabel og/eller avslappet uten at alt for mye muskelspenning kreves.”
En overdreven fokusering på å jobbe med stadig spent muskulature for å opprettholde en viss holdning gjør at man risikerer å jobbe mot kroppens naturlige evner.
– De fleste akutte ryggproblemer pleier å gå over av seg selv etter seks til åtte uker, ettersom ryggraden er såpass sterk. Å stadig spenne magen eller strebe etter en rak holdning er derfor ikke nødvendig – og i verste fall kan det gjøre mer skade.
Økte nivåer av stress og angst kan forverre situasjonen ytterligere, ettersom det ofte fører til muskelspenninger. Men tross omfattende forskning er det fortsatt uklart eksakt hvorfor spente muskler forårsaker smerte. En teori handler om at smerten skapes i det sentrale nervesystemet som en reaksjon på stresset, hvilket gjør at man opplever det som at muskulaturen rundt det rammede området verker. Det skulle kunne forklare at avslapping, som er en prosess koblet til nervesystemet, kan redusere opplevelsen av smerte i muskulaturen.
Flere eksperter mener nå derfor at det er bedre å fokusere på de musklene du faktisk trenger for din bevegelse i den aktuelle situasjonen og å tillempe et mer holistisk syn på kroppen
og stresshåndteringen – i stedet for å hele tiden gå rundt og overaktivere kjernemuskulaturen.
– Hvis både søvnen og treningen påvirkes negativt i kombinasjon med at stressnivåene høynes, er risikoen større for at du rammes av muskelspenninger og smerte. Det hender de fleste av oss. Men vi vet nå at kroppen – inkludert ryggen – er mer robust enn hva vi tidligere har trodd, sier Freddie Murray, fysioterapeut i London som jobber med flere eliteutøvere.
Også han er for et mer avslappet forhold til dette med holdning.
Sitt mindre … Erstatt minst to timer sittende per dag med oppbrudd i form av bevegelse.
– Selv små pauser gjør en forskjell på sikt. Sprer du ut to timer med bevegelse på de 16 timene du er våken per døgn, så blir det bare syv og et halvt minutt per time, sier David Alter.
En så liten forandring har dessuten store effekter på helsen, ifølge en studie publisert i European Heart Journal. Forskerne bak studien konstaterte blant annet at BMI-en ble redusert med elleve prosent og at det skadelige blodfettet triglycerider ble redusert med 14 prosent.
– Muskler er som lysbrytere, de skal enten være av eller på. Det er deres naturlige tilstand. Lar man dem arbeide i bakgrunnen hele tiden, så blir det fort tomt for energi, og vi blir utslitte i stedet. Da er det en sjanse for økte muskelspenninger og smerte, hvilket etter hvert kan føre til skader, mener Murray.
Selv har han revurdert eget syn på både søvn og treningsinnhold.
– Ja, nå tar jeg et varmt bad hver kveld for å roe ned og kunne sove bedre. jeg trener også mer variert siden det er lurt for helsen – både fysisk og mentalt.
samtidig så man en høyere andel av det gode HDL-kolesterolet, mindre fett rundt midjen og en bedre blodsukkerregulering.
… Tren mer!
Verdens helseorganisasjon (WHO) sine seneste retningslinjer for fysisk aktivitet anbefaler 150–300 minutter moderat kondisjonstrening per uke (eller 75–150 minutter høyintensiv kondisjonstrening per uke). Har du mulighet til å øke treningstiden til en time daglig på moderat intensitet, er helsegevisntene store. Det mener forskerne bak en stor studie publisert i det anerkjente vitenskapelige tisskriftet The Lancet, der man analyserte data fra over en million voksne. Forskerne så at 60–75 minutter moderat kondisjonstrening per dag kan motvirke de risikoene for for tidlig død som mye stillesitting kan føre til.
«Muskler er som lysbrytere, de skal enten være av eller på. Lar man dem jobbe i bakgrunnen, blir det fort tomt for energi.»
74 prosent av respondentene i RWs store løperundersøkelse fra 2020
svarer at de løper med øreplugger. Vi har testet fem trådløse varianter – noen splitter nye, andre eldre travere med nye oppgraderinger.
I RESEARCHEN til denne guiden, tittet vi på en sammenlignende stor test vi gjorde i 2018, hvor hele ni hodetelefoner var representert. Det som slår oss, etter testperioden av disse fem modellene, er hvordan utviklingen raser av gårde med tanke på hendige funksjoner, perfeksjonering av små detaljer, støyreduksjon, lydkvalitet og tilpasningsmuligheter i tilhørende apper.
Det beste med dette – i hvert fall for løpere som liker å holde det enkelt – er at til tross for fancy funksjoner, så blir brukervennligheten også bare bedre og bedre. Det er med andre ord både sømløst og trådløst, men om det er tidløst gjenstår å se. Kanskje vi om to-tre år kan se tilbake på disse modellene og tenke “oj, for noen gammeldagse greier”. Det er vanskelig å forestille seg nå, i alle fall. Vi håper du finner en favoritt – vi har funnet opptil flere!
En storfavoritt blant mange løpere –nå oppgradert med ANC og trådløs lading.
Design
Både etuiet og selve ørepluggene er nette og stilrene. Lokket på etuiet er blitt enklere å betjene og holdes på plass av en solid magnet. Magnetene som holder fast pluggene er kraftigere enn på forgjengeren og man trenger ikke være redd for at pluggene skal falle ut dersom lokket åpnes utilsiktet i lomma eller veska. Det er også en smart funksjon at det er plassert magneter i selve pluggene. Dette gjør at pluggene finner hverandre dersom man for eksempel har dem liggende løst i en jakkelomme.
Komfort og passform
I tidligere tester har vi trukket fram passformen som et stort pluss hos Jabra, og den er om mulig blitt enda bedre her. Jabra har redusert størrelsen på Elite Active 75t med 20 % sammenlignet med Elite Active 65t. Dette gjør pluggene meget nette og når vekten per plugg også er redusert med nesten 30 %, så sitter man igjen med øreplugger som sitter som støpt i øret. Vekten per plugg er på nette 5,5 gram.
Funksjoner og brukervennlighet
Ørepluggene kontrolleres ved hjelp av to knapper, én knapp på hver plugg. Knappene er lette å betjene med pekefingertuppene og gir tydelig respons når man trykker dem inn, og det er ikke nødvendig å trykke pluggene «inn i øret» for at man skal få respons. I Jabras strømlinjeformede og smakfulle app, Sound+ tilpasser du lydbildet etter egne preferanser og setter opp aktiv støykansellering (ANC) slik du vil ha den.
Lyd
Et høydepunkt ved disse ørepluggene er lyden. Umulig å ikke bli revet med av den krystallklare lydgjengivelsen og engasje-
IPX6 PRIS: 1199 kr
IP-KLASSIFISERING: IP57 PRIS: 1999 kr
rende bassen. Enten du hører pop, rock, house, akustisk, eller podkast, så er lyden veldig god. I Jabra-appen kan man også velge mellom flere ulike lydprofiler eller opprette egne, slik at lydopplevelsen kan skreddersys etter personlige preferanser.
Batteritid
Uten ANC er totalkapasitet på 28 timer. Hver øreplugg varer i 7,5 timer samt at det er ytterligere 20,5 timer i ladeetuiet. Med ANC er tallene 24 timer totalt (5,5 timer per plugg og 18,5 timer i etuiet). 15 minutter lading gir én time spilletid.
Konklusjon
Her får du alt du ønsker deg – god lyd, god passform, alle funksjoner er nøye gjennomtenkt og fungerer perfekt. Prisen er litt stiv, men vi drister oss til å si at det er verdt det!
MIIEGO MIIBUDS ACTION
Fantastisk lyd og batteritid for en rimelig penge. Ikke noe dill, bare dansk kvalitet.
Design
De største ørepluggene i denne guiden, og dermed også det største ladeetuiet. Men vi snakker ikke monstrøst, liksom. Esken får plass i håndflata di, og gjør det lettere å finne den i sekken, så det har sine fordeler også. Apropos det å lete etter ting: Hendig at ladekabelen kan festes til etuiet!
Komfort og passsform
Silikon-opplegget som skal festes rundt øret kan se stort, stivt og avskrekkende ut, men så fort du får dem på skjønner du at dette er digge, lette og komfortable saker (én plugg veier 8 gram). For mange vil det også være et pluss å ha sikkerheten fra festet over øret – her trenger du i hvert fall ikke å bekymre deg for at de faller ut. Disse egner seg best uten stramt pannebånd over, men en romsligere lue på de kaldere dagene funker fint. Sitter svært godt i øret umiddelbart, og også etter mange kilometer.
Funksjoner og brukervennlighet
Her er det i grunn lite å si, for alt er så enkelt, intuitivt og greit. Den taktile knappen på hver plugg responderer svært bra på et lett trykk, og det er enkelt å både pause, bytte sang og justere volumet.
Lyd
Lyden oppleves som svært god og helhetlig med standardinnstillingene. Her er det ingen medfølgende app hvor du kan justere og endre lydbildet. Du får det du får – og det du får er utrolig bra! Selve proppen er laget av COMPLY, et minneskum som tilpasser seg øregangen og blokkerer ut eksternt støy, noe som fungerer like godt som de en hvilken som helst annen type støykansellering. Løper man i trafikkerte områder og må
SAMSUNG GALAXY BUDS PRO
Drøssevis av fancy funksjoner, men også en komfortabel løpekompis. Den beste ANC-en når du dunker løs på mølla.
Design og etui
Designet for å synes, ikke for å merkes, som Samsung selv sier det. Men de finnes i sort og sølv også, altså, i tillegg til “livfull lilla”, som minner om deilig tyggis og techno fra 90-tallet. Nette og lette, én plugg veier 6,3 gram. Etuiet har en kraftig magnet som gjør at den ikke åpner seg av seg selv.
Komfort og passform
De sitter så lett at du tror de ikke sitter på plass, men det gjør de. Denne “lette” passformen gjør at de er utrolig behagelige å ha i øret, selv over lang tid.
Funksjoner og brukervennlighet
få med seg mer av omgivelsene, kan én plugg fjernes – lydbildet er godt med bare en plugg også.
Batteritid
Opptil 90 timer! Hver lading i ladeetuiet gir deg 6 timer spilletid per plugg, og du kan lade opp til 14 ganger før selve etuiet må plugges til laderen.
Konklusjon
Det er lite å utsette på MiiBUDS ACTION. Miiego vet hva de driver med, og disse ørepluggene er enkle, gode, relativt rimelige med tanke på lyden og batterikapasiteten de leverer. Ikke de mest diskrete i klassen, men som utseendet signaliserer er dette til gjengjeld solide saker. Passer for den distré som ikke orker å lete etter både plugger, etui og ladekabel.
Helt nydelig å kunne løpe på i sin egen verden. Støykanselleringen er såkalt intelligent, og skrus automatisk av når den hører stemmen din.
Andre hendige funksjoner er Wind Shield som takket være design og teknologi filtrerer vekk forstyrrende lyd fra vinden. Monolyd gjør at du enkelt kan bruke kun én plugg om gangen og fortsatt få et komplett lydbilde. En annen ting er at pluggene gir fra seg en ringelyd hvis du har rota dem bort.
Samsungs wearable-app er ikke lenger tilgjengelig for apple-telefoner. Dette gjør at du må ha en android-enhet for å oppdatere pluggene eller tilpasse lyden.
Lyd
Lydbildet oppleves som svært godt. En dyp og deilig lyd, uansett musikksjanger eller podkast. Merk at du må ha android-telefon for å kunne gjøre justeringer i lybildet.
Batteritid Med ANC aktivert har du 18 timer til rådighet, fordelt på 5 timer per plugg samt 13 timer i etuiet. Slår du av ANC får du 28 timer totalt. Fem minutter lading gir én time spilletid. Kan lades trådløst mot Samsung Galaxy-telefoner på farten.
Konklusjon
gg,j
Touchfunksjon er ikke alltid helt kompatibelt med tøffe treningsøkter. Pannebånd eller lue over ørepluggene kan gjøre at du pauser og bytter sang litt i hytt og vær. Må du justere pluggene underveis i en økt er det også en viss sjanse for at du plutselig ender opp med å justere volum eller bytte sang i samme slengen. Fingerspitzgefülen er liksom ikke like intakt i høy fart og med høy puls. På riktig svette mølleøkter kan kombinasjonen av svette fingre, svette øreganger og glatt design være litt, ja ... svett.
Men apropos mølleøkter – alle som har løpt på treningsstudio gjennom vinteren vet at dette kan være en bråkete aff rushtiden. Med ANC-funksjonen fra Buds
Men mølleøkter – alle som har g jennom vinteren vet at være en affære i rushtiden. Med Buds
Pro hører du INGEN TING av dunkingen fra nabomøllene eller senterets spilleliste.
Pro hører du INGEN TING av fra nabomøllene eller sentterets
IP-KLASSIFISERING: IPX7
PRIS: 2499 kr
Dette er øreplugger som vil prestere på mange flere områder enn bare løping, men som også er en god treningskamerat. Tenker du mer helhetlig og vil ha plugger til både hjemmekontor og løpeturer, er du android-bruker og og er på utkikk etter en skikkelig god ANC til støyende økter på treningsstudio, bør Galaxy Buds Pro vurderes.
Brukbar treningskamerat for den tålmodige. God batteritid.
Design
Kan minne opp Apple sine AirPods, men disse er hakket større og stikker mer ut av øret. Kommer i hendig ladeetui som dessverre har en tendens til å åpne seg hvis det ligger løst i sekken.
Komfort og passform
Sitter fint i øret hvor de holder seg greit på plass. Som med alle andre øreplugger følger propper i ulike størrelser med, slik at du kan tilpasse til dine ører. Delte meninger blant testerne om komforten på lang sikt – noen mente de var helt suverene, andre følte de ble litt slitne i øret.
Funksjoner og brukervennlighet
Funksjonen Solo Mode har sine fordeler og ulemper. Du kan fint lytte til én og én plugg om gangen, men det klundrer også til pare-prosessen, for hver plugg ønsker å koble seg til telefonen separat, hvilket gjorde det overraskende vanskelig å få lyd ut av begge øreplugger samtidig. På sjette forsøk gikk det endelig. Det at brukermanualen kommer med en egen “pairing help” på åtte steg sier sitt. På alle andre øreplugger i denne testen har denne prosessen vært uproblematisk, ja faktisk ikke-eksisterende – det bare skjer, mens her måtte flere av testerne jobbe aktivt jobbe for det.
Fordelene med Solo Mode er at du kan forlenge batteritiden ved å kun bruke én plugg om gangen. Ønsker du å ha i begge plugger og samtidig høre omgivelsene rundt deg, kan du aktivere Ambient Mode. Å få til det er et lite kunststykke i seg selv. Her er det touch-funksjon, så kommandoene består av ulike avanserte kombinasjoner av trykk og hold. Aktivering av Ambient Mode består av ett trykk og to sekunder hold – dette forvirrer ørepluggene ni av ti ganger, noe som resulterer i at du enten pauser musikken eller hopper til neste spor i stedet. Dette er øreplugger for den tålmodige. Men når du er blitt venner med dine Indy Evo, funker de fint.
Et pluss er at ørepluggene fra Skullcandy har innebygget Tile-teknologi, hvilket gjør at du enkelt kan spore og finne igjen ørepluggene dine ved hjelp av en app.
Lyd
Lyden oppleves som god, og du kan velge mellom film-, podkast- og musikk-modus i den tilhørende appen. I appen kan du også (på en enklere måte) veksle til Ambient Mode.
Batteritid
God batterikapasitet med opp til 30 timer. 10 minutter lading gir deg spilletid på to timer.
Konklusjon
Absolutt gode øreplugger og et solid produkt. Men de krever en del tålmodighet av deg i startfasen, samt at taktile knapper er å foretrekke på løpetur. Sammenlignet med for eksempel Miiego i samme prisklasse er valget enkelt.
JAYBIRD VISTA
Passform, slitestyrke og funksjonalitet for løperen.
Design og etui Vista-etuiet er svært lett, minimalistisk og har en matt finish. Selve ørepluggene har et elegant design og stikker ikke for mye ut av øret.
Komfort og passform Ørepluggene til Jaybird Vista er i motsetning til mange andre øreplugger utformet slik at putene og vingene henger sammen. Dette kan gjøre det vanskelig å finne en skreddersydd passform til dine ører, men selv de av testløperne som har slitt med å få ørepropper til å sitte tidligere, mente de satt som et skudd. Vingene er myke og sitter godt, men noen av testerne opplevde at de ble litt sliten/sår i øregangene etter de første treningsøktene. Takket være den lette vekten (6 gram), faller de ikke ut.
Funksjoner og brukervennlighet
Jaybird Vista kommer med bare én knapp, og hvilke funksjoner du ønsker at knappen skal ha, bestemmer du i Jaybird-appen. Ved noen tilfeller kunne man ønske at det var flere knapper og dermed flere valgmuligheter, men de fungerer utmerket til manges hovedformål; musikk under løping. Det er deilig å kunne løpe med trådløse ørepropper og være sikker på at de sitter i ørene hele økta. At de tåler vann og svette er gunstig for svette hardøkter i all slags vær.
Lyd
Lyden kan justeres i Jaybird-appen slik at lydbildet tilpasses din preferanse. Vår mening er at originalinnstillingene gjør lyden ganske flat. I appen kan du finne forhåndsinnstillinger som ¨Bring the bass¨ og ¨Warmth¨, og du kan i tillegg lage dine egne forhåndsinnstillinger basert på type musikk og om du skal høre på podkast. Lydkvaliteten er god, og øreproppene gjør en bra jobb med å blokkere ut unødvendig støy. De få gangene vi har brukt dem til å ringe, er inntrykket at de plukker opp en del av bakgrunnsstøyen, slik at de i den andre enden kan ha problemer med å høre hva som blir sagt.
Batteritid
Fulladet varer batteriet i øreproppene i 6 timer, i tillegg til at du har 10 timer i etuiet. Det tar cirka 2 timer å lade til fullt batteri, men har du dårlig tid kan fem minutter hurtiglading gi deg en time spilletid. For de som skal løpe både langt og lenge, kan du få opptil 32 timers batteritid ved å bare bruke én ørepropp om gangen.
Konklusjon
Jaybird Vista får god score på passform og funksjonalitet. Her har du en solid treningskamerat som er enkel og praktisk i bruk og som tåler mye.
IP-KLASSIFISERING: IPX7 VEIL. PRIS: 1899 kr IP-KLASSIFISERING: IP55 PRIS: 1099 kr
Et friskt skjelett med god bentetthet er viktig for å forebygge overbelastningsskader som stressfrakturer hos løpere. Nå viser ny forskning fra University of Bristol i England at høyintensiv fysisk aktivitet i ung alder kan gi et sterkere skjelett og en redusert sjanse for benskjørhet når man blir eldre.
Forskerne analyserte data fra 2569 barn og så at de som brukte tid på moderat og intensiv fysisk aktivitet ved 12-årsalderen hadde et sterkere skjelett som 25-åringer.
– Resultatet viser at høyintensiv trening i de tidlige ungdomsårene kan være av betydning for hvordan skjeletthelsen utvikles senere i livet, sier Ahmed Elhakeem, hovedforfatteren bak studien.
Tilbragte du oppveksten bak en skjerm eller en bok? Det er aldri for sent å styrke skjelettet. På de neste sidene i treningsseksjonen får du flere gode øktforslag som er av det utfordrende slaget. Eller så har du altså nok en god grunn til å begynne med litt tung styrketrening.
LØPING ER NOE AV DET ENKLESTE Å STARTE MED. DU TRENGER I UTGANGSPUNKTET
BARE ET PAR JOGGESKO OG DU ER I GANG. EN ANNEN TING SOM ER ENKELT I LØPING: Å FÅ BELASTNINGSSKADER. HER ER HVORDAN DU UNNGÅR DE KLASSISKE VÅR-FEILENE.
Asfalten lokker og startkontingenten for et par løp er kanskje allerede betalt. Men, etter en lang vinter med mye skigåing og rolig løping er det fort gjort å gå på en smell. Her er noen forslag til hvordan du kan finne balanse i treningen, uten å få belastningsskader.
Progresjon i mengde
Det grunnleggende tiltaket for å holde seg skadefri er å ha en fornuftig progresjon. Ikke øke for raskt i treningsmengde, nytt underlag eller hastighet. En fin tommelfingerregel er å ikke øke mer enn ti prosent i distanse hver uke. Hvis økningen er høyere fordi du bevisst ønsker å ha en tøff uke, kan det være lurt å gå ned igjen på mengden uken etter.
En annen måte å bruke "10 %-regelen" på, er å ikke øke mer enn ti prosent på én økt. Det vil si at om du for eksempel hver uke har en hurtig langkjøring på programmet, så skal ikke lengden på denne økta øke med mer enn ti prosent fra en uke til neste.
Det å ha en fornuftig progresjon kan være frustrerende i perioder hvor løpegleden er stor. Ligger du og flyter på en bølge av godøkter, så er det fort gjort å bli ivrig. Ønsket om å bare "gønne" på etter lystens grenser melder seg. Da håper jeg at du kan forsøke å være fornøyd med alle godøktene du har hatt, og huske på dette: Kanskje grunnen til at du er der du er i dag, nettopp er fordi du har klart å ha en fornuftig progresjon og holdt deg skadefri. Ikke misforstå meg, det er ikke bare lett å holde igjen. Kanskje er det derfor mange velger å ha en løpecoach de kan sparre med og som er med på å holde litt igjen.
Gradvis overgang
Prinsippet med å ha god progresjon gjelder også løping på asfalt kontra sti/grusvei/tredemølle. Ved å variere underlaget gjør du overgangen fra vinter til vår noe snillere. Belastningen er større på asfalt enn de andre underlagene, og derfor er det smart å vende seg gradvis til asfaltløpingen om du er vant til å benytte andre underlag. Målet ditt er kanskje å løpe et halvmaraton på asfalt, men kanskje løper du mest på grus til vanlig?
Da er det lurt å venne seg til asfalten gradvis. Et eksempel på hvordan du kan gjøre det er å dele opp langturen din i både asfalt og grus/sti. Dette kan gjøres ved at du i løpet av turen er innom asfalt og at andelen øker for hver tur.
Fra langrenn til løping Vinteren byr på veldig gode muligheter for alternativ trening som skigåing. Kanskje du er av de som nesten kutter ut løping i perioder når skiføret er som best, og kanskje du trener mot et eller skirenn i løpet av vinteren.
Jeg er en stor forkjemper for alternativ trening, noe jeg kommer tilbake til lenger ned, og derfor syntes jeg skigåing er ypperlig for løpere. Det du skal huske på er at du tåler mye mengde på ski uten å belaste knær, legger, hofte, rygg på samme måte som ved løping. Nettopp derfor er det en genial treningsform ved siden av løpingen.
Men når snøen smelter, asfalten blir bar og vårsola titter frem er det viktig å huske på at selv om formen kan være – unnskyld utrykket – dritgod, så har du ikke løpt så mye i det siste. Formen tilsier at du tåler både høy mengde og høy intensitet, men Mr. Beinhinne og vennene hans – plantar fascitt, runner’s knee, jumper’s knee, hofte og rygg – er kanskje ikke like enige når du går fra ski til løp.
Progresjonen er da viktig. En måte å gjøre denne overgangen snillere på, er å holde på en intervalløkt i uka på mølle. Mølleløping er med på å opprettholde snerten i steget under vinterhalvåret, men jeg vil faktisk argumentere for å kjøre en intervalløkt i uka på mølle gjennom sommerhalvåret også, selv om det er fint å løpe ute. Det er en form for variasjon det og. Ellers blir det å øke mengden med løping gradvis, og gjerne holde på en rulleskiøkt i uka som alternativ trening.
Variasjon Kroppen har godt av variasjon for å få maksimal fremgang. Av og til kan det gi effekt å bytte litt om på treningen i perioder før du går tilbake til den røde tråd. Variasjon kan være så mangt. For eksempel kan man variere intensiteten, lengden, underlaget, pausene mellom intervalldrag, treningsform, eller variere mellom harde og lette uker. Det er fort gjort å komme inn i ett spor og bli der. Da kan det være effektivt å bryte ut av mønsteret og forandre på en liten del av treningsprogrammet.
Alternativ trening for løperen kan være rulleski, sykkel, svømming, ellipsemaskin aquajogg, generell styrketrening, løpedrill, løpespesifikk styrketrening eller spenst. I tillegg bør du, som jeg har nevnt tidligere, variere underlaget litt. Legger du til trening i programmet ditt som belaster fysiske faktorer
positivt uten å belaste kroppen på samme måte som ved løping er det kjempebra! I tillegg kan du kjøre økter med styrke og spenst som kan gi deg et sterkere løpesteg. Typiske områder du bør fokusere på når du trener styrke for løperen er legger, bein, rumpe, hofte, mage og rygg.
Gode løpesko er også en faktor du ikke må glemme. Jeg råder ofte utøvere til å ha flere sko å veksle mellom. Med flere par så mener jeg ulike modeller, og ikke flere par av samme type sko. Dette fordi foten og muskulaturen brukes litt annerledes
• Gradvis overgang fra rolig løping til mer intensitet, fra mølle til asfalt, fra ski til løping.
• Progresjon
• Styrketrening
• Hold på en mølleøkt i uka
• Variasjon i treningen
• Gode sko/forskjellige sko
• Om du er i tvil – heller en–to dager fri/alternativ trening enn 2–3 uker skadet
med forskjellige sko, som igjen er skadeforebyggende. Jeg har selv to par lettvektssko til intervaller, en litt tyngre lettvektssko til hurtige langturer og to mengdetreningssko med bedre demping. Dette er ikke nødvendigvis en fasit – du klarer deg fint med to forskjellige par.
Føre var
Til slutt: Hvis du er i tvil angående en treningsøkt, hvorvidt du skal gjennomføre den eller ikke, så ville jeg lyttet til kroppen og tvilen, og heller utsatt denne økta til du syntes det føles riktig. Det er veldig kjedelig om én økt ødelegger to–tre uker med trening, og på ingen måte verdt det. Da er det mye mer lønnsomt –både for form og humør – å utsette økta eller trene alternativt, fremfor å risikere skade eller sykdom.
MARTIN KORNELIUS LAGER er en erfaren trener
og Performance Coach som til daglig jobber ved Magnat Center i Oslo. I tillegg er han trener for friidrettsklubben IK Tjalve. Han har en bachelor i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole og en rekke sertifiseringer og kurs. Martin er aktiv løper selv, og naturlig nok er spesialfeltet hans kondisjons- og utholdenhetstrening.
Selv om det er manko på konkurranser lar ikke diskusjonene om løpetrening seg stoppe. Et av de heteste temaene er fortsatt hvordan kvalitetsøktene, også kalt nøkkeløktene, bør designes og gjennomføres.
Varighet og distanse samt intensitet på intervaller og kontinuerlige intensive innsatser er en gjenganger. Diskusjonene i sosiale medier er ofte høyst opplysende og produktive, og er med på å hjelpe mange som er nye i løpemiljøet.
Men er en økt en kvalitetsøkt kun hvis den har en viss intensitet og/eller x antall intervalldrag? Hvis vi kun definerer kvalitet som hastighet, antall kilometer og antall intervaller kan treningen bli veldig mekanisk. Finnes det andre kvaliteter ved en økt som vi har glemt å ta vare på? Sosiale, kreative og uforutsigbare kvaliteter som kan være med på å gi oss et nytt løft i form av løpeglede og et stimuli vi ikke har påført kroppen før? Ta en titt på disse øktforslagene, kanskje får løpingen din en ny vår i vår.
1. Uforutsigbare, naturlige intervaller – partempo
Til denne økta trenger du en venn som er rundt ditt eget nivå og et stinett å løpe i. Varm opp sammen og bli enige om totalva-
righeten på intervallene dere skal kjøre. Vi anbefaler cirka 20 minutter totalt dragtid for begynneren og opp mot 50 minutter for eksperten. Reglene for økta er som følger.
Dere bytter å ha ansvaret for å bestemme lengden på annethvert intervalldrag.
Draglengden skal fortelles til den andre kun få sekunder før draget starter.
Den som bestemmer drag-lengden skal ligge i front og styre tempo og valg av rute.
Den som ligger på hjul bestemmer pauselengden før neste intervalldrag (kan også bestemme at det ikke blir noen pause)
Denne økta innbyr til sosial løping, spenning og uforutsigbarhet. Den totale draglengden dere blir enige om på oppvarmingen legger naturlig føringer på intensiteten det er mulig å holde underveis. Ved å ha rammer på total varighet, men gå bort fra en eksakt draglengde og intensitet får vi med flere elementer vi går glipp av dersom vi kjører en mer rigid økt. De som trener mot en konkurranse får øvd på å holde hodet kaldt i en uforutsigbar situasjon og reagere på tempoøkninger og forandringer i terreng, noe du uungåelig også vil møte i en konkurransesituasjon. Trener du uten at du har en konkurranse som mål kan en slik type økt være med på å bringe leken og det sosiale aspektet tilbake i løpetreningen din. Det blir fort et konkurransepreg på denne økta, så ha i bakhodet at hardere ikke alltid er bedre. Spar den aller hardeste knivinga til de to–tre siste dragene.
2. Progressiv gå-intervall i bratt bakke
Til denne økta trenger du en bratt bakke (helst mellom 75–150 høydemeter). Bakken skal være så bratt at det skal lønne seg å gå fremfor å løpe, og du skal ha mulighet til å komme opp i de høyeste pulssonene uten å løpe et eneste steg. Utformingen av økta er enkel:
Start på samme sted hvert intervalldrag.
Gå til toppen av bakken (eller et bestemt sluttpunkt).
Jogg rolig ned igjen, og start neste drag umiddelbart.
Du får to poeng for hvert intervalldrag som er raskere enn det forrige.
Hvor mange drag/høydemeter du går avhenger av nivå og treningsgrunnlag. For begynnere anbefales rundt 20 minutter total innsatstid og for de virkelig erfarne opp mot 50 minutter. Gå kontrollert på det første intervalldraget, se hvor lang tid det tar, og bestem deg for antall drag. For eksempel vil det for en medium erfaren løper som går første intervalldraget på fem minutter være naturlig å bestemme seg for å gå sju intervalldrag totalt (35 minutter total innsatstid).
Denne typen økt er gull verdt for de som ønsker å konkurrere i bratte fjell til sesongen. Selv om det heter fjelløp er det for de aller fleste (også de på ypperste nivå) mer energieffektivt å gå i de bratteste bakkene. Gange i bratt bakke er fundamentalt forskjellig fra å løpe, og skal vi bli gode på det må det trenes på.
En annen fordel med å ha denne økta i arsenalet er at den kan bli en veldig god venn i en eventuell skadeperiode. Om du kan gjennomføre økta avhenger av type skade og alvorlighetsgrad, men i mange tilfeller vil du kunne gjennomføre denne økta selv om du er ute av stand til å løpe (bytt gjerne ut jogg med gange også nedover). Sjekk med fysio/helsepersonell og spør om din eventuelle skade tåler denne økta.
Overgangsøkter
Overgangsøktene henter inspirasjon fra triatlon. Triatleter bytter mellom bevegelsesform i konkurranse, og har naturlig nok skjønt at dette også må trenes på. Vi sti- og fjelløpere bytter ikke utstyr på samme måte i løpet av en konkurranse. Men fordi gange og løp er en fundamentalt forskjellig bevegelsesform bør overgangen mellom gange i bratt bakke og løping i flatere terreng behandles på samme måte. Her er to alternativer til overgangsøkter.
3. Bakkeintervall med varierende stigning og fl ytpause
Til denne økta trenger du en bakke på 75–150 høydemeter med varierende stigning. Bakken bør inneholde partier som er så bratte at du må gå, helt flate partier og løpbare motbakkepartier. For å sette prikken over i-en trenger du en venn på cirka samme nivå som deg, men med andre kvaliteter enn deg selv (for eksempel bedre til å klyve bratte bakker, men svakere i flatt terreng/ nedover).
Start og slutt hvert intervalldrag på samme sted. (Ta gjerne forskjellige ruter ned igjen om mulig).
Den som er sterkest i det aktuelle terrenget drar i front og styrer tempo. (Eks: kompisen drar i bratte gå-partier).
Når terrenget endrer seg (eks: det flater ut) er det bakerste persons ansvar å komme seg opp i front og sette tempo.
Sjekk tiden når dere kommer til sluttpunktet, men ikke bli stående. Bytt på annenhver intervall å holde flyttempo i alternative ruter ned til start.
To poeng for hver intervall som går raskere enn den forrige.
På denne økta har du ekstra fokus på hvordan du takler overgangen fra gange til løp. Eksperimenter med ulike løsninger. Som en tommelfingerregel er det smart å starte med korte raske steg og øke tempoet gradvis til du kommer deg inn i en god rytme. Se
på hva treningspartneren din gjør, og se om du har noe å lære. Jobb med å holde så høy hastighet som mulig nedover samtidig som du klarer å hente deg inn til neste intervall.
4. Fra fjell til lavland
Til denne økta trenger du en bratt bakke på mellom 100–200 høydemeter. Bakken bør være så bratt at det lønner seg å gå hele veien. Du trenger også et langt flatt strekke på asfalt eller grus i nærheten av bakken. Har du en venn rundt ditt nivå som er bedre enn deg i enten bakker eller flatt terreng tar du med ham/henne også.
Start med å gå intervalldrag i bakken. Hver intervall starter/ slutter samme sted og dere jogger rolig ned til start i pausen.
Den som er svakest i bakker setter tempo første halvdel av draget – den sterkeste setter tempo siste halvdel.
Antall totale høydemeter avhenger av nivå. Nybegynner = 150 hm. Ekspert = 600 hm. Bestem antall intervalldrag ut ifra ditt nivå og høyden på bakken.
Etter siste intervalldrag i bakken jogger dere rolig ned og løper umiddelbart til flatt asfalt/grusstrekke.
Gjennomfør en progressiv kontinuerlig innsats på 15 til 40 minutter avhengig av ditt nivå.
Den som er svakest i flatt terreng setter tempo første halvdel –den som er sterkest setter tempo siste halvdel.
To poeng for hvert drag i bakke som går raskere enn det forrige, og to poeng om siste halvdel i flatt terreng er raskere enn første halvdel.
På denne økta får du virkelig øvd på overgangen til raskere løping etter seige steg i bratt bakke. Det er noe helt annet å holde en høy flytfart i løpbart terreng når lårene har fått kjørt seg både bratt oppover og nedover. Vær derfor ekstra bevisst på stegfrekvensen din når du starter den flate innsatsen for å komme inn i en fornuftig rytme. Å komme så raskt som mulig i gang med en god rytme og flyt når du endrer fra gange til løp (eller motsatt) er en av nøklene til å prestere godt i både korte og lange kuperte sti- og fjelløp.
5. Rolige økter – legg inn “stuff ” Rolige turer på sti og i variert terreng utgjør den største andelen av treningen for en terrengløper. Ofte gjennomføres turene rolig hele veien, uten noe mer mål enn å sanke et visst antall timer kilometer eller høydemeter. Det er helt fint, og økta har sin plass og hensikt i det totale treningsopplegget.
Likevel går vi ofte glipp av muligheten til å trene litt ekstra på tekniske ferdigheter dersom hele turen foregår i samme tralt.
Baneløpere og gateløpere er ofte flinke på å legge inn elementer som stigningsløp og bakkespurter i rolige økter. Målet er å utvikle både teknikk og styrke uten at det tar for mye krefter. Her har vi stiløpere noe å lære. For å utvikle koordinasjon, balanse, styrke og tekniske ferdigheter på stien er det lurt å legge inn raske innsatser i all slags terreng. Neste gang du trener rolig på stien, forsøk å legge inn en eller to av disse elementene:
Hurtighetsdrag på flat sti:
4–10 x 20–30 sek innsats (85 % av maksfart).
Start med enkel teknisk vanskelighetsgrad, og gå videre til mer teknisk sti når du blir komfortabel.
Fokus på å få blikket frem på stien og utfordre din tekniske komfortgrense.
Bakkespurt med fart over toppen:
4–10 x 15–20 sek.
90 % av maksfart.
Start spurten slik at du når toppen innen 10 sekunder, fortsett i ytterligere 10 sekunder videre på flat sti (eller slakt nedover).
Finn din komfortgrense nedover:
Sett opp tempoet drastisk i en medium bratt nedoverbakke
på sti, og utfordre din tekniske komfortgrense.
3–6 x 1 min innsats.
Gjenta gjerne samme nedoverbakke og se om du blir raskere etterhvert som du blir mer komfortabel og finner bedre veivalg.
Målet med denne typen innsatser er å utvikle teknikken, ikke å bli sliten og utmattet. Ha derfor gode pauser mellom innsatsene (minimum to minutter), og porsjoner innsatsene utover i hele økta med rolig løping mellom. Tommelfingerregelen på alle typer innsatser er at du skal løpe så raskt du kan, mens du fortsatt klarer å ha en avslappet holdning og kontroll på teknikken.
Kreativt og sosialt
Bruk disse økteksemplene som inspirasjon. Velg ut den økta du synes virker ekstra morsom, ta en videochat med en venn og avtal når dere kan sette av et par timer til å gjennomføre økta sammen. Ikke vær redd for å legge til egne idéer til økta. Nå er det ikke lenge til isen smelter fra stiene. Da smeller det!
ASKILD VATNBAKK LARSEN er en aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges Idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet.
@askildvatnbakk
DET ER VÅR I LUFTA OG DA ER OGSÅ ECOTRAIL OSLO RETT RUNDT HJØRNET. ER DU EN AV DEM
SOM SKAL LØPE ECOTRAIL FOR FØRSTE GANG I ÅR? KANSKJE ER DET DITT ALLER FØRSTE TERRENGLØP NOENSINNE? ELLER HAR DU LØPT LØPET TIDLIGERE OG SKAL PRØVE DEG PÅ EN
LENGRE DISTANSE I ÅR? HER ER MINE TIPS TIL HVA DU KAN GJØRE FOR Å FORBEREDE DEG TIL VÅRENS STORE TERRENGLØPSFEST.
1
Bor du i Oslo-området er det aller beste å gjøre seg kjent med traseen på forhånd ved å løpe igjennom løypa i forkant av løpet. Har du valgt en av de lengste traseene kan du dele opp og løpe igjennom etappevis. Traseen er på ingen måte veldig krevende teknisk, men om du har løpt igjennom på forhånd slipper du å bli overasket over at et og annet parti krever at du er litt ekstra fokusert.
Om du ikke bor i Oslo, så gjør deg godt kjent med løypeprofilen. Det kan være verdt å bite seg merke i at blant annet strek-
ningen langs Lysakerelven kan bli bra sleip om det har vært mye nedbør de siste dagene. 2
Ecotrail byr på mat og drikke underveis, men mat- og drikkestasjonene kommer ikke tett nok til at du kan belage deg på å kun fylle på energi på matstasjonene. Ha derfor med deg fuel som fungerer for deg. Har du tenkt til å løpe 31 kilometer på under 3 timer holder det kanskje med noen gels og en bar i sekken, men løper du 80 kilometer og tror du vil bruke over
12 timer, så ta med deg en skikkelig matpakke i tillegg til gelsene. En hel dag med bare gels og barer anbefaler jeg ikke, og faren for at du ikke har lyst på skikkelig mat når du løper inn til en av matstasjonene vil alltid være til stede under et langt ultraløp. Og sørg for å ha et drikkesystem med plass til nok væske til at du kommer deg fra drikkestasjon til drikkestasjon. Om du ikke er godt kjent med traseen er det ikke alltid lett å finne steder å fylle flasken utenom drikkestasjonene.
3
Sørg for å ha alt utstyr i orden i god tid før løpet. Sett deg inn i den obligatoriske utstyrslisten. Test ut sko, klær og sekk som skal brukes under løpet på noen langturer og helst i terreng som ligner det du møter underveis på Ecotrail Oslo. Om du skal ha med deg fuel i form av gels og barer bør du ha testet ut disse på forhånd også. Gels og barer er like forskjellige som folks mager og smak er. Finn produkter som passer deg og ditt behov.
4
Det kan bli bråvarmt i slutten av mai, og Ecotrail Oslo har hatt noen skikkelig heite editions. Etter en lang og kald vinter kjennes 27 grader ekstra varmt, og uten akklimatisering er det lett å gå på en smell. Da lønner det seg å holde seg til skyggen der det er mulig. Når anledningen byr seg på veien, så ta deg en liten dukkert. Du løper forbi flere fine badevann på veien. Caps på hodet, luftige klær og en våt buff rundt håndleddet er også lurt å ha. Og ikke glem å få i deg nok væske og elektrolytter. Ha heller med en softflaske for mye enn en for lite og tilfør kroppen elektrolytter fra start.
5
Tren på å løpe i bakker og på sti. Om du i all hovedsak løper på asfalt, grus eller mølle kan du bli overasket over hvor mye tyngre det er å løpe i terrenget. Det går gjerne også en del tregere, så forbered deg mentalt på at kilometertidene dine neppe kommer i nærheten den gangen du perset på 10-kilometeren under Oslo Maraton. Husk også at noen av stiene er smale og at det er hyggelig om du slipper løpere som kommer bak deg i et høyere tempo forbi. (Du tar sikkert igjen sti-entusiasten på neste flate asfaltstrekke). 6
Ta det med ro i starten og i oppoverbakkene. Selv om Ecotrail er relativt snill når det kommer til høydemetre, så lønner det seg ikke å bruke opp kruttet på de to første oppoverbakkene. Flere av Ecotrail Oslo sine oppoverbakker er lange og seige og kan stjele mye energi om du lar deg rive med av de raskeste løperne på løpsdagen. Tro meg, det er mye morsommere å surfe forbi dem som løp for hardt ut i starten når dere kommer til Bygdøy.
ABELONE LYNG startet med løping for bare fire år siden, men har raskt etablert seg som en dyktig terrengultraløper med erfaring fra en mengde løp i variert og krevende terreng. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi.
@abelonely
DET ER FÅ FAGFELT SOM ER LIKE PREGET AV MYTER SOM ERNÆRINGSFELTET. OG DET ER IKKE SÅ RART. KOSTHOLD OG ERNÆRING ER FOR DET FØRSTE NOE SOM ANGÅR OSS ALLE, OG FOR DET ANDRE ER DET I TILLEGG SVÆRT KOMPLEKST. TO PERFEKTE INGREDIENSER I FORVIRRINGSLAPSKAUSEN. HER TAR VI ET OPPGJØR MED SYV ERNÆRINGSMYTER.
Er det riktig at å spise ofte øker forbrenningen? Og hva er best for klimaet av lokalt storfekjøtt og importert avokado? Vi tar en titt på syv spørsmål og problemstillinger som muligens har blitt diskutert over middagsbordet – eventuelt for å sikre matroen for fremtidige middager.
MYTE: “Naturlig” og “ren mat” er bedre Det er lett å tenke at mat som er merket som naturlig er sunnere. Men hva betyr det egentlig at en matvare er naturlig? Naturlig gir som regel bare positive assosiasjoner, mens syntetisk eller kunstig oppfattes som farlig og usunt.
Naturlig mat reklameres ofte som fri for tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er E-stoffer som er godkjent for bruk i matvarer i EU. Noen finnes naturlig i matvarer, andre blir kunstig fremstilt. De blir brukt for å gi bedre holdbarhet og forenkle bruken av visse matvarer. Kort oppsummert skal de ha en effekt på maten, ikke på deg som forbruker.
At en matvare er naturlig garanterer ikke at den er sunn.
MYTE: Økologisk mat er bedre
Ifølge en systematisk sammenfatning fra 2020 er det per dags dato ikke et godt nok evidensgrunnlag til å fastslå at økologisk mat gir bedre helse, det trengs flere studier som ser på effekten av et økologisk kosthold over lengre tid for å finne ut om det har en målbar helsefremmende effekt.
Det er likevel helsefremmede grunner som gjør at folk velger økologisk. Studier viser også at mange undervurderer kaloriinnholdet i økologisk mat og ser på det som synonymt med sunt.
MYTE: Du bør detoxe kroppen din
Juicing og detox-kurer kan være fristende. Teorien bak slike kurer er at de skal hjelpe kroppen vår å bli kvitt giftstoffer som vi får gjennom kostholdet og miljøet rundt oss, eller hjelpe oss å gå ned i vekt. Det er ingen forskning som støtter at det er mulig å fjerne giftstoffer eller få bedre helse gjennom slike detox-kurer. Kroppen vår klarer denne oppgaven helt på egenhånd: nyrene, tarmen og leveren eliminerer giftstoffer. Med mindre vi er syke og disse ikke fungerer som de skal, trenger vi ikke en juice eller detox-kur for å rense kroppen.
Noen opplever likevel at slike kurer fungerer, men effekten skyldes ofte at de bytter ut et kosthold med mye fett og raske karbohydrater med mer frukt og grønnsaker. Ved å spise hele frukten eller grønnsaken istedenfor å juice den får du en bedre metthetsfølelse i tillegg til at du får i deg fiber som er godt for tarmfloraen.
MYTE: Å spise ofte øker forbrenningen din Det er det totale energiinntaket som påvirker forbrenningen, ikke hvor mange måltider du har i løpet av dagen. Spiser du mindre energi enn kroppen har behov for, vil forbrenningen gå ned, over tid. Finn heller en gunstig måltidsrytme som passer deg og din hverdag.
For utøvere er timingen av energiinntaket og hvor mye en spiser av de ulike næringsstoffene viktig for å fremme restitusjon, vevsreparasjon og øke muskelproteinsyntesen.
MYTE: Et plantebasert kosthold har ikke nok protein Proteinbehovet er høyere for aktive løpere enn folk flest. Selv om de som følger et plantebasert kosthold har et lavere proteininntak enn de som er altetende, møter det gjennomsnittlige inntaket likevel anbefalingene. Derimot er det ikke bare mengde protein som er viktig, men også kvaliteten på proteinet en inntar. Protein fra kjøtt eller meieriprodukter er komplette proteiner, det vil si at de inneholder alle de essensielle aminosyrene. Veganske proteinkilder som korn, frø, bønner og nøtter er kategorisert som ufullstendige proteinkilder fordi de mangler én eller flere av de essensielle aminosyrene.
Korn inneholder for eksempel ikke de essensielle aminosyrene leucine og isoleucine, mens linser og bønner inneholder tilstrekkelige mengder av nettopp disse to aminosyrene. Det er ikke slik at ett måltid må inneholde alle de essensielle aminosyrene, det viktige er å sikre at en får dekket behovet i løpet av dagen.
MYTE: Det er bedre for miljøet å spise lokalt storfekjøtt enn avokado importert fra Chile
Det er lett å tro at matvarer som er produsert i Norge og ikke minst lokalt er bedre for miljøet enn en avokado dyrket og transportert helt fra Chile. Ifølge de ledende miljøene for forskning på landbruk og klima gir en kilo lokalt rødt storfekjøtt et utslipp på rundt 15 kilo klimagasser. En kilo avokado kjøpt i Norge vil gi omtrent 1,3 kilo utslipp, så selv om avokadoen fraktes rundt halve kloden, er det altså en del mer klimavennlig å spise sammenlignet med lokalprodusert storfekjøtt.
Kilder:
• A Systematic Review of Organic Versus Conventional Food Consumption: Is There a Measurable Benefit on Human Health? (2020)
• NHI.no
• Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016)
MYTE: Søtpotet er sunnere enn vanlig potet. Næringsinnholdet i søtpotet og potet er tilnærmet likt. Søtpoteter inneholder 82 kcal/100g, og poteter inneholder 80 kcal. Noe av det som skiller de fra hverandre er innholdet av betakaroten og vitamin A i søtpoteten, og innholdet av vitamin C i poteten. I tillegg har søtpoteten et noe høyere innhold av kalium og fiber.
Kort oppsummert, spis variert så sikrer du at næringsbehovet blir dekket.
SILJE FJØRTOFT, er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. I tillegg har hun en bachelor i idrettsfysiologi fra Southern Methodist University i Texas. Silje er selv aktiv løper og har figurert i Norgestoppen i en årrekke. Hun har NM-gull på både 3000 meter hinder, 5000 og 10 000 meter, og har representert Norge i flere internasjonale mesterskap. Ved siden av satsningen jobber hun blant annet som personlig coach i treningsappen Ikseed.
yt Uniurert både r
«Det er ikke slik at ett måltid må inneholde alle de essensielle aminosyrene, det viktige er å sikre at en får dekket behovet i løpet av dagen.»
Denne er enkel å smelle sammen, og passer perfekt som en hverdagsdessert sammen med litt valgfri type yoghurt. Chiafrøene sørger for at bærblandingen ikke blir for flytende, og er i tillegg en god kilde til blant annet fiber og sunne fettsyrer.
Ingredienser
Til en form på 12 × 18 cm
Granolalokk
• 40 g gresskarkjerner
• 20 g solsikkekjerner
• 60 g havregryn
• 2 ss lønnesirup
• 2 ss kokosolje
• Liten pinch havsalt
• ½ ts malt ingefær
2 ts kanel
• ½ ts kardemomme
Bærblanding
• 400 g frossen skogsbærblanding eller andre bær
• 2 ss chiafrø
• Revet sitronskall (Dersom du ønsker den søtere kan du legge til 1 ss lønnesirup eller honning)
Fremgangsmåte
1. Ha bær i en kjele og sett på middels varme slik at bærblandingen tiner. Ha i chiafrø + litt revet skall fra en sitron og rør godt.
2. Ta av plata og la det svelle i minst 30 minutter.
3. Imens lager du granolalokket. Ha alle ingrediensene i en foodprosessor og kjør til det blir litt mer “crumbly”.
4. Sett ovnen på 180 grader og ha bærblandingen i en ildfast form. Topp med granolablandingen og sett i ovnen i cirka 25–30 minutter. Du må følge med mot slutten og se når lokket har fått en svak brunfarge (kan variere litt fra ovn til ovn hvor lenge den må stå inne).
La den avkjøle seg litt før du serverer med valgfri yoghurt eller lignende.
IDA er performance nutritionist og en habil langdistanseløper. Hun har jobbet som performance chef for det britiske langrennslandslaget og for det norske skiskytterlandslaget. Hun har løpt maraton på 2:43:28 og halvmaraton på 1:14:35.
Ida elsker å jobbe med idrettsutøvere og å optimalisere kostholdet for best mulig prestasjon. Hun hjelper deg gjerne med å bli en bedre løper, samt ernæringsoppfølging gjennom sin onlinecoaching på www.smartmatraskebein.no.
@idabergslokken
IDA BERGSLØKKEN
Challenge yourself and push your limits with this technical and cushioned trail runner for long distances Take a run - Agility Peak 4 merrell.com/se
