Finnes det noe som kan kalle diakonalt lederskap?

Af Sigrid Flaata, Seniorrådgiver i afdelingen for diakoni og samfund

Ingress

Hva er forholdet mellom diakoni og ledelse, hvordan påvirker de hverandre og hvordan kommer diakonien til uttrykk i ledelsen? Finnes det noe som kan kalle diakonalt lederskap? Kan man lede på en diakonal måte? I så fall, hva innebærer det?

Diakoni og ledelse er store temaer som i økende grad er gjenstand for både forskning og fagutvikling både i Norge og internasjonalt. Denne artikkelen belyser noen elementer innen diakoni og ledelse, på en praksisnær måte. Utgangspunktet er diakoni i menighet og konteksten er Den norske kirke.

Af Sigrid Flaata, Seniorrådgiver i afdelingen for diakoni og samfund

En diakonal kirke

I en utadrettet samfunnsengasjert menighet, vil diakonale tema og spørsmål komme i spill. Pandemien er et eksempel på det. Pandemien viste at kirken må være noe mer enn gudstjenester, kultur og trosopplæring. I pandemien brøt de vante samfunnsstrukturene for fellesskap sammen, og det var ikke mulig å møtes på de vanlige arenaene som før. Det skjedde også i kirken. Men hva er kirken når man ikke kan møtes til kirkelige handlinger, kultur-arrangementer og undervisning? Hvem er kirken når behovene for relasjon i lokalsamfunnet er uendret, ja til og med forsterket i denne globalen krisen?

Pandemien førte i Norge til en erkjennelse av behovet for nytenkning omkring kirkens rolle i møte med medlemmer og samfunnet ellers. Det var som om kirken gjenoppdaget sitt diakonale oppdrag. Det at kirken har en ekstra fot å stå på ved siden av kirkelige handlinger, kultur og trosopplæring– den diakonale.

Når kirken svikter sitt diakonale oppdrag, blir den automatisk irrelevant for mennesker og samfunn. Ritualer og kirkelige handlinger mister sin verdi, hvis ikke den diakonale dimensjonen er til stede. Kirkens tilstedeværelse og aktiviteter i et lokalsamfunn kan komme til å utøves i et tomrom, hvis ikke de er forankret i diakonale verdier. Det kan føre til både veldedighet og i verste fall maktmisbruk fra kirkens side.

Kort om diakoni

Er alle kirkelige fellesskap diakonale? Et kirkelig fellesskap i seg selv er ikke automatisk det. Tvert i mot – det kan til og med være ekskluderende. For at fellesskapet skal være diakonalt, må det ha visse kriterier: de må være inkluderende og båret oppe av nestekjærlighet både som mål og i metode. Diakonale fellesskap skal være i samspill med naturen og alltid på vakt for brudd på menneskers rettigheter.

Diakoni er både identitet, mål, oppdrag og verktøy. Det er en holdning og det er aktiv handling. Det er verdier man kan lede etter og konkrete tiltak og aktiviteter. Derfor kan man ikke snakke om diakoni i kirka uten å snakke om ledelse. Men hva er forholdet mellom disse to?

Diakonal ledelse

Før vi kan forstå mer av forholdet mellom diakoni og ledelse, kan det være nyttig å se på selve ledelsesbegrepet. Hva er ledelse? En kort og populær definisjon er at ledelse er å skape resultater gjennom andre. Ledelse handler blant annet om makt, styring og autoritet. Ut fra et adferdsperspektiv, kan ledelse handle om å være oppgavestyrt eller relasjonsstyrt. Det ene handler om å bry seg om at oppgavene blir utført. Det andre handler om å bry seg om folk trives og utvikles.

Disse står ikke mot hverandre. Innenfor relasjonell ledelse, finner man retninger som tillits-og relasjonsbasert ledelse og verdibasert ledelse. Verdibasert ledelse er et prosessuelt verktøy som tar utgangspunkt i organisasjonens mål. Ansatte og frivillige ledes i et strukturert verdiarbeid for å påvirke holdninger, atferd og ambisjoner i forhold til disse målene.

I kirkelig setting er de diakonale verdiene viktige deler av dette arbeidet. Hvordan kan diakonale verdier prege hverdagen, både i aktiviteter, arbeidet, ansatte og frivillige så alle som møter kirken og deltar i det kirkelige fellesskapet merker det?

Lederen Jesus som forbilde

Diakoniens forbilde er Jesus, både i måten han ledet på og de verdiene han forfektet. Jesus ledet ved selv å være et forbilde. Ett eksempel er at han vasket disiplenes føtter. Når man ser nærmere på elementer fra Jesu lederskap, finner man elementer av det som innen ledelsesfaget kalles transformasjonsledelse. Det er en bestemt måte å lede på, som består i å bidra til at mennesker engasjeres i verdier og mål som organisasjonen har: Jesus møtte mennesker med høy grad av tillit. Jesus stimulerte intellektuelt ved å engasjere de han møtte i samtale og la opp til egnerefleksjon. Jesus så det unike i hvert enkelt menneske han møtte, han motiverte ved at folk fikk tro på forandring.

Verdibasert diakonalt lederskap handler om å implementere denne måten å møte mennesker, frivillige og ansatte på, både i og utenfor kirken.

Tar man utgangspunkt i det som kalles horisontal ledelse og legger den diakonale verdien gjensidighet til grunn, vil ansatte og frivillige kunne skifte på å lede, ut fra hvilke kvalifikasjoner eller evner og interesser den enkelte

Diakonale profesjonsutøvere og fagledelse

Hvordan ser diakoni og ledelse ut ifra et menighetsperspektiv? Det betyr minst to ting i norsk konktekst. Det ene er å se på hvem som er ledere og deres kvalifikasjoner og hvilke rammer det gir for lederskap. Hvordan utøver de sitt lederskap? Hvilken kompetanse og verktøy ligger til grunn?

I den norske kirke er det fire profesjoner. Disse er vigslede tjenester og de driver fagledelse; diakon, prest, kantor og kateket. Alle profesjonene driver autonom fagledelse innenfor rammene av vigslingsløftet og tjenesteordningen. De fire profesjonene har hver sine tjenesteordninger, som legger føringer og rammer for tjenesten. Frivillighetsledelse ligger som premiss i alle de fire tjenesteordningene.

I menigheter med diakon, er diakonen leder for diakonitjenesten. Hen driver med fagledelse av fagområdet diakoni, og for å kunne gjøre det, må diakonen ha ”dobbel kompetanse”; bachelor i helse, sosial eller pedagogiske fag og en master i diakoni med fag innen teologi og diakonivitenskap. Det legger også føringer og rammer for hvordan diakonen utøver sitt lederskap, sammen med yrkesetiske retningslinjer for diakontjenesten.

Profesjonsledelse

Hvem leder så profesjonene? I Den norske kirke er det to arbeidsgiverlinjer som driver profesjonsledelse: Prester ledes i embedslinja, med prost som nærmeste leder og biskop på toppen. De andre profesjonene ledes av daglig leder eller kirkeverge. Sistnevnte er i fellesrådslinja, som sammen med embedslinja utgjør de to arbeidsgiverlinjene i Den norske kirke. Daglige ledere og kirkeverger leder også andre medarbeidere i kirka. Det kan være diakonimedarbeidere, trosopplærere, ungdomsarbeidere, sekretærer, kirkegårdsarbeidere og kirketjenere. Disse er ikke profesjonsbaserte, men likevel viktige utøvere av kirkens oppdrag i samfunnet.

Planverk

I tillegg har kirken planverk som legger føringer og rammer inn tjenestene. De strekker seg fra nasjonale planer vedtatt av. Kirkerådet, til lokale planer vedtatt av menighetsråd. De regionale bispedømmeråd og fellesråd har også planer som legger føringer for kirkens arbeid. Plan for diakoni i Den norske kirke er en nasjonal rammeplan, som er utgangspunktet for å utforme lokale planer for diakoni. Et godt diakonalt arbeid kjennetegnes av en planmessig prosess, som skaper eierskap. Det er viktig. Mangler menigheten en plan, får den ikke et eierskap og en retning på arbeidet som skal gjøres. Omtrent halvparten av norske menigheter har lokale planer for diakoni. Disse setter retning for hvordan diakonen utøver sin fagledelse i menigheter som har diakon. Under 30 % av norske menigheter har ikke diakon. Der ledes diakonitjenesten ofte av et diakoniutvalg. De er underutvalg under menighetsrådet, og består av frivillige medarbeidere.

Verdibasert diakonal ledelse

I en diakonal kirke kan diakonale verdier fungere som styringsverktøy. Skal diakonale verdier gjennomsyre enhver aktivitet i menigheten, må menigheten ledes i en systematisk prosess som bidrar til det.

Det er de diakonale verdiene nestekjærlighet, inkludering, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet som arbeidet skal måles etter. Samtidig kan det være nyttig å sortere tiltak under de fire verdiene være en nyttig øvelse, selv om det ikke alltid er lett å plassere en aktivitet i en kategori. Det hjelper til med å strukturere arbeidet.

Det får konsekvenser for ledelsen i menigheten, om lederen er menighetsrådet, presten, kirkemusikeren, kateketen, kirkeverge eller diakonen. Prosessen handler om å utforske hvordan diakonale verdier synliggjøres i menigheten: Hvordan legges det til rette for dåp, vigsel og begravelser? Får diakonale verdier konsekvenser for hvilke tjenester og produkter menigheten kjøper inn? Får det konsekvenser for hvordan ansatte og frivillige organiseres? Får det konsekvenser for hvilke tilbud og aktiviteter menigheten satser på?

Hvordan ser diakoni og ledelse ut ifra et menighetsperspektiv?

Det betyr minst to ting i norsk konktekst. Det ene er å se på hvem som er ledere og deres kvalifikasjoner og hvilke rammer det gir for lederskap.

Hvordan ser diakoni og ledelse ut ifra et menighetsperspektiv? Det betyr minst to ting i norsk konktekst. Det ene er å se på hvem som er ledere og deres kvalifikasjoner og hvilke rammer det gir for lederskap.

Diakonal frivillighetsledelse

Hvordan man leder prosessen, har også mye å si. Diakonale verdier skal prege diakonen eller den kirkelige ansatte i deres lederskap. Det kommer til uttrykk for eksempel i frivillighetsledelse. Gjensidighet er også en diakonal verdi. Tar man utgangspunkt i det som kalles horisontal ledelse og legger den diakonale verdien gjensidighet til grunn, vil ansatte og frivillige kunne skifte på å lede, ut fra hvilke kvalifikasjoner eller evner og interesser den enkelte har. Organisk frivillighet kan vokse frem, parallellt med organisert frivillighet.

Diakoni er nemlig mer enn stillinger. I likhet med prinsippet om det allmenne prestedømme, kan man snakke om den allmenne diakonien. Alle troende er diakoner. Derfor bør alle troende i menigheten ha et aktivt eierskap til diakoni. Begrepet må fylles med tidsrelevant innhold; Hva er diakoni i dag?

Mer om diakonale verdier

Diakonien tar utgangspunkt i at alle menneske er unike og har uendelig verdi som skapt i Guds bilde. Den grunnleggende holdningen i diakonien, er den samme som Jesus i møte med den blinde mannen: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? (Lukas kapittel 18, vers 35-43). All diakonal omsorg bygger på gjensidighet, likeverd og respekt for den andre, står det i Plan for diakoni for den norske kirke.

Lemmer på legeme

I 1.korinterbrev kapittel 12 beskrives det diakonale fellesskapet som én kropp med mange forskjellige lemmer. Og som kroppens lemmer, har alle mennesker forskjellige funksjoner, men hver og én har en avgjørende plass i kirkens frivillighet. Og som i lignelsen om den bortkomne sauen i Lukas kapittel 15, vers 1, kan ikke kirken miste en eneste én.

Fotvasking

Lignelsen om den barmhjertige samaritan legger føringer for hvem som er vår neste. I Markus kapittel 9 vers 33 beskriver Jesus lederrollen slik: (…)Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. Jesus demonstrerte såkalt omvendt ledelse gjennom betydningen av Jesu handling da han vasket disiplenes føtter skjærtorsdag. Fotvasking har for mange diakoner en sakramental dimensjon. Fotvasking setter standarden for menneskelig relasjon og diakonalt lederskap som nestekjærlighet i handling.

Diakonal kvalitetsikring

De diakonale verdiene kan brukes som et kvalitetsikringsverktøy i arbeidet. Menigheten kan stille seg følgende spørsmål: Er våre fellesskap og aktiviteter inkluderende? Det neste spørsmålet vil da være Hva er inkludering? Og hva er inkluderende for oss? Det setter i gang en nødvendig samtale om diakonale verdier i menigheten.

Likeledes kan man spørre i trosopplæring: Er måten vi gjennomfører dette trosopplæringstiltaket klimavennlig? Hvor stort klimaavtrykk gir måten vi organiserer tiltaket på? Det bør sette i gang en prosess for å finne verktøy til å kunne måle nettopp dette.

Globale utfordringer er blitt lokale. Menneskehandel er ett eksempel. Kirken er kalt til å utfordre urettferdighet og maktmisbruk, står det i den nasjonale Plan for diakoni. Hvordan kan dette komme til uttrykk lokalt i menigheten? La oss ta gudstjenesten: Får det konsekvenser for hva som prekes fra prekestolen? For hvilke bønner som bes i forbønnsdelen? Hvilke salmer som synges? En ting er å påpeke urettferdighet som skjer i verden. Noe annet er å utfordre hvordan hver enkelt av oss velger å etterprøve hvordan varer og tjenester vi kjøper er produsert og levert? Sjekker vi arbeidbetingelsene der vi leverer bilen til vask? På denne måten kan diakonale verdier ha en praktisk funksjon i det å være kirke lokalt.

Diakoni og ledelse fremover

Fremtidens kirke henter inspirasjon til diakononale praksiser både fra samfunn og kirke, nasjonalt og internasjonalt: De globalt forankrede bærekraftsmålene sørger for at kirkens diakoni kan formidles i sekulær språkdrakt. Diakonale verdier og bærekraftsmålene møtes i en felles agenda for menneskeheten og jorda. Dermed har samfunnsaktører, myndigheter og kirken et felles språk og mulighet for å etablere felles forståelse å samarbeide ut ifra.

Samskaping som metode har styrket diakoniens muligheter til å arbeide sammen med andre gode krefter, i møte med sammensatte utfordringer i lokalsamfunnet. Eksempler på kirkelige trender, er Use your talents, et verktøy utviklet i den gassisk lutherske kirke. Se - bedømme-handle er et verktøy fra Kirkenes Verdensråd og conviviality, som er utviklet av Det lutherske verdensforbund. Alle disse er eksempler på nyere måter å praktisere diakonalt lederskap på.

Det er ikke kirka som er målet, men menneskenes frihet, som kan tre fram der kirka trer tilbake, hevder den norske teologiprofessoren Trygve Wyller. Hans radikale budskap om heterotopisk diakoni, kobler sekulære praksiser til kirkens oppdrag. Wyller mener fremtidens diakoni fordrer en kirke som ikke er et mål i seg selv. Det er menneskers frihet som er målet. Det trer frem når kirken trer tilbake:

The paradox is that the vanishing church might be the start of the dogmatically important ecclesiology: The last shall be the first, I shall vanish, he shall rise, etc. The most radical of this is that the heterotopic ecclesiology is formatted through absolutely secular social practices […](Heterotopic Ecclesiology.Critical Reflections on what the Church on the Margins Might Mean.Trygve Wyller, Pietermaritzburg / Oslo)

De diakonale verdiene kan brukes som et kvalitetsikringsverktøy i arbeidet. Menigheten kan stille seg følgende spørsmål: Er våre fellesskap og aktiviteter inkluderende?