![](https://assets.isu.pub/document-structure/210326134047-ba2fc370b8e804371fc0c42007c0350b/v1/c97053a2b78f9d2542294a373f7adbd4.jpg?width=720&quality=85%2C50)
9 minute read
BRANSJEPROFILEN: Per Jørgen Røgeberg
PER JØRGEN RØGEBERG har 50 års erfaring med påhengsmotorer.
55 ÅR
MED OUTBOARD
Det ligger kanskje i kortene å bli båtinteressert når barndomshjemmet har strandtomt med stor brygge til Holtekilen i Bærum, og utsikt rett over til Auto Supply`s Evinrude Marina. Det var et spennende sted å søke til for gryende båtinteresserte, unge menn den gang på sekstitallet. Men at dette også skulle bli til en livslang yrkeskarriere er kanskje litt mer spesielt. For en som har vært mer tro mot sin bransje og arbeidsgivere enn Per Jørgen Røgeberg tror jeg ikke du fi nner så lett.
AV EINAR SCHIE
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210326134047-ba2fc370b8e804371fc0c42007c0350b/v1/c97053a2b78f9d2542294a373f7adbd4.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Når ble båtinteressen
vekket?
Vannet var jo nærmeste nabo, så vi kjøpte en Selco Selungen i 1958 og den ble utrustet med en 3 hk. Evinrude
Lightwin. Da var jeg allerede i gang med
A-jolleseiling og sjøspeiding.
Og ditt første besøk på den legendariske
Evinrude-marinaen?
Det var Auto Supply AS som hadde agenturet for Evinrude og Gale den gang.
Trauste, gode motorer som hostet og omga seg med blålig eksos, gjerne montert bak på de første passbåtene i glass ber med wirestyring og løse bensintanker. Sommerbasen ble Evinrude-marinaen på Oksenøya, hvor det også var verksted og delelager.
Motorene ble ferskvannskjørt og lagt på enkle hyller bak glisne bølgeblikkplater om høsten, ble ettersett i løpet av vinteren og med ny girolje og nye plugger var de klare for en ny sesong. Hovedkonkurrentene var
Weswitco som hadde Johnson, og Sørensen og Balchen som hadde Mercury.
Den brummende sjefen Svein «Knap»
Basberg, og båtmekanikere fra Odalen?
Mekanikerne på marinaen var fra innlandet og Odalen, men hadde praktisk sans og var gode til å skru. Sjefen sjøl hadde ikke passbåt, bare en Askeladd med årer, men parolen var at det ville være nok uansett. Basberg, som var gammel turner, ville ro fra deg hva slags båt du enn hadde. Jeg kk min første sommerjobb på marinaen, og hadde masse ledig tid til mye forskjellig marinaarbeid. Marinaen lå på den andre siden av Holtekilen, rett overfor huset vårt, men veien rundt vannet var lang, så da isen la seg om høsten, og ble til en råtten sørpe råtten om våren, løp jeg over med en Paddilac-jolle på slep som jeg kunne kaste meg oppi om isen brast, men det slapp jeg heldigvis.
Isen i Holtekilen var spesiell for båtfolket?
Ja, isen ble synlig dårlig og mer og mer råtten utover våren, så vi kunne se når den var i ferd med å forsvinne. Da inviterte vi til fest kvelden før, gjerne til musikk med Lill
Lindfors. Morgenen etter var isen borte og båtsesongen rett rundt hjørnet.
Etter hvert ble det ingeniørutdannelse i
Trondheim og bedre kunnskaper om motorer, for motorer har alltid interessert deg.
Hvordan ble yrkeslivet etter utdannelsen?
Jeg ble ansatt som verksmester hos Auto
Supply AS etter utdannelsen i 1972. I 1976 gikk OMC inn som egen importør for
Evinrude og Johnson, men ledelsen i Auto
Supply kk agenturet for Mariner. Mariner nådde en markedsandel på over 20 % med den trauste skeren i Sydvest som
PÅ VEI TIL SEIER i nordisk mesterskap i off shore 3Z, 1972.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210326134047-ba2fc370b8e804371fc0c42007c0350b/v1/d71fab2a36b7b263839730cf36ac94b9.jpg?width=720&quality=85%2C50)
logo. I 1978 kk Auto Supply problemer med en annen avdeling, selskapet ble restrukturert og båtavdelingen nedlagt. Men avdelingssjefen Lars Holø kk med seg Brunswick på å etablere import av Mercury og Mariner under Marine Power Intl. i 1978. Den avtalen ble undertegnet i USA på lille julaften, og rmaet Marine Power Intl. ble etablert i 1979. Der var jeg servicesjef med ansvar for Norden. Senere ble det mer salg og markedsføring. Jeg var også med å etablere Wave-kjeden. Mariner ble faset ut ved overgangen til 4- og 2-taktere med injection i 2006. Etter det ble det bare Mercury.
Men etter nanskrisen ble det norske selskapet bare en del av det nordiske samarbeidet, og sjefen satt i Finland?
Ja, i en periode fram til 2011 hadde vi et nært nordisk samarbeid, men det stoppet oss ikke i å nne gode felles løsninger for de nordiske lands markeder, som egentlig er ganske forskjellige. Det europeiske hovedkontoret i Belgia lytter til oss, for om vi ikke er så mange mennesker, er vi et stort og viktig marked for båter og motorer.
Båtbransjen er kjent for høy sjø og store markedsmessige svingninger. Men, du blir ikke sjøsyk?
Neida, det har jeg aldri vært. Utfordringen med de store svingningene i markedet er å kunne bruke statistikk, trender og erfaring for å beregne produksjonsvolumet vi trenger for å tilfredsstille behovet her hjemme.
Bransjeengasjement har du også hatt? Og bransjen har satt pris på arbeidet du har gjort.
Ja, engasjementet har jo vært der i til sammen snart 50 år. Som styremedlem og styreformann i Motor Importørenes Landsforening i ere perioder og mange år. Jeg har også sittet i styret for Sjøen for Alle, Norges Båtbransjeforbund og Norboat i lange perioder i mange år, og også vært president i Norboat. Det var jo veldig hyggelig å få anerkjennelsen «Båtbransjens vandrepris», Den gyldne propell i 2008, for «Fortjenestefullt bransjearbeid gjennom nærmere 40 år», og på orårets generalforsamling i Motor Importørenes Landsforening ble jeg utnevnt til Æresmedlem. Det er jo alltid hyggelig å få en slik klapp på skulderen.
Hvor viktig er Norboat nå? Det er vel litt ille at båtmessene blir avlyst?
Norboat har gjort mye for å tilrettelegge båtbransjens utvikling både internt og utad og vil fortsette å gjøre det. De samordner og ivaretar bransjens forskjellige interesser og er talerør overfor faginstanser, brukere og myndigheter. Det er jo synd at pandemien «avlyser» båtmessene, men båtlivet handler om mye mer enn produkter. Det er mye følelser involvert og både Sjøen for Alle og Båter i Sjøen har vært et viktig samlingspunkt og er dypt savnet av både kunder og bransje, og vil forhåpentligvis komme tilbake.
Båtracing har du også drevet med?
Ja, i Norge, både på rundbane og o shore. Vi deltok i 6-timersløpet i Berlin to ganger med en ombygget Dalla Pieta, som hadde et dekk med store vinger som skulle gi ekstra løft, og en trimmet Evinrude GT V4. Folk som lå og badet i Holtekilen påsto de kunne se Strand Restaurant under bunnen på båten når vi øy forbi. Vi var også i Cowes på Isle of Wight og kjørte «Round the Island» racet, men der var sjøen, og særlig strømsjøene helt syd så voldsomme at vi var sjanseløse. Men, det ble seier i Nordisk mesterskap i O shore klasse Z, eller 3 liter, i et Oslo orden Rundt utvidet til Hankø. Den gang løsnet forresten dekket fra skroget, og min co-driver benyttet sjansen til å få bedre tak i toppen av skutesiden for å holde seg fast, men holdt på å få klippet av seg ere ngre.
Du kk en viss erfaring med å bytte sprukne stempler i din Volvo B30…?
Jada. Motoren var for lang og kjølingen sviktet på de bakerste sylindrene. Et ikke ukjent problem for eldre hardt belastede rekkeseksere og V12`ere. Bare spør Ferrari! Men vår erfaring gjorde at Volvo gikk over til å bruke smidde Mahle-stempler i racingmotorene, og de holdt!
Og så bygget du deg egen selvbyggerbåt hjemme i hagen? En Scand 29 Baltic?
Ja, jeg kjøpte faktisk byggenummer 12 av denne suksessbåten, men byggingen tok nesten et år, for jeg ville ha den innredet litt annerledes, og bygget hele pentryet nede i cabin for å få bedre plass oppe. Etter ni sesonger på vannet kk båten plastpest og ble stående en sesong på land. Å slipe ned og bygge opp nytt bunnlaminat var en forferdelig jobb.
En Storø 36 hadde du også. Var begge båtene «feriebolig»?
Vi ferierte i båt i femten sesonger med Dyreparken i Kristiansand som hovedmål. Vi hadde otte opplevelser i utallige uthavner og barna storkoste seg ombord og i jolla «Spotty»på oppdagelsesferd, men alt har sin tid og etter hvert ble det å prioritere barnas forskjellige interesser. Det er vel en gjenganger hos oss om driver med båt hele året at vi ikke nødvendigvis driver med båt på fritiden og i ferier. Dessuten bor vi ved vannet, så om vi savner sjøen kan vi bare sette oss nede på brygga.
Hva gjør du nå?
Jeg har planer om å gi meg til våren. Det er vel noe de kaller å pensjonere seg, men for meg blir det nok mest å bytte arbeidsplass, jeg har veldig mye å gripe fatt i.
Hva tror du om framtiden for fritidsbåter og motorer, er utenbordsmotoren den store vinneren? Blir dieselmotorene borte, hva med el-motorer for båt?
Fritidsbåten representerer en meget viktig form for rekreasjon, og er på mange måter en livsform som har en naturgitt plass i landet vårt. Dette vil fortsette og rekruttering er nøkkelordet for å skape en ytterligere økning i båtlivet som fritidsengasjement.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210326134047-ba2fc370b8e804371fc0c42007c0350b/v1/b3311e95237f8b1f88b667a5f2effd58.jpg?width=720&quality=85%2C50)
V12 600HP VERADO ENGINE, Siste innskudd til Mercury-familien.
Nesten alle disse båtene skal ha en motor. I dag er utenbordsmotoren vinneren på bekostning av innenbords motorløsninger. Utslippskrav vil nok dirigere en del av denne utviklingen. Elmotorer vil nok komme i større grad når det legges til rette for det. Det er vanskelig å se denne utviklingen på kort sikt.
Forholdet til ladesteder ved båtbruk på sjøen er jo noe helt annet enn for biler langs veien.
Alle dine tidligere sjefer og kollegaer er vel mer eller mindre borte fra bransjen, og du selv er 72 år. Skal du bli «Den sjuende far i Marine Power Huset?
Mange vil vel påstå at jeg allerede er det! Jeg har vært så heldig å nne en jobb som har vært engasjerende og utfordrende, og har jobbet med båter og motorer hele livet og ikke minst hatt hyggelige, hardtarbeidende kollegaer i bransjen, men tiden går og interesser kan vel skifte litt, så vi får se. Helsa spiller også inn, men vi to er jevngamle og du selv har kjørt og skrevet om raske båter og biler hele livet, og gjør det ennå!
Du var kjent som «stålmannen» som yngre, mannen som aldri ga seg. Du har samme kone, samme barn og bor i samme hus. Er du et vanemenneske som ikke har så lett for å bryte opp?
Jeg står opp ved 5-tiden hver dag. Leser aviser og tar meg god tid til å komme igang før jeg kjører ut til jobben hvor jeg er på plass før klokka 7 for å sette på ka en og ha en rolig time til spesielle arbeidsoppgaver. Det er en n start på arbeidsdagen. Helsa er god, jeg løper og trener så ofte jeg kan og «matchvekten» fra militæret holder jeg ennå. Svaret på spørsmålet ditt er vel enkelt. Jeg har hatt og har det veldig bra og trives godt. Forandring for forandringens skyld gir jo ingen mening.
Du ville ikke være med oss i slalåmbakken i Sudndalen, men heller gå turer i ellet. For eksempel rundt foten av Hallingskarvet ere mil bort til Geilo, hvor vi måtte hente deg om kvelden? Hva gjør du nå?
Hele familien er glade i ordentlig vinter, så vi er på Trysil ellet jul og nyttår og har vært der i mange år. Der er det hvit jul og mye ski både bortover og nedover. På oss ble det som vanlig mye n skigåing i ott vinternatur. Mange mil på turski de dagene vi var der. Kall det gjerne en ott julepresang til hele familien. Du skal ikke se bort fra at bruk av den otte naturen som omgir oss også vil ta en større del av tiden fremover.