PRAKTISK: Vårpuss

Vårpuss I FORKANT

Når vårpussen står for døren, er det alltid hektisk. Det skal vaskes, poleres og smøres bunnsto . Og så er det alt det andre; kalesje som skal vaskes og impregneres, tau som skal stelles, fendere som skal gjøres fi ne. Mye av vårpussen kan du gjøre allerede nå, så får du mer tid på sjøen når den tid kommer.

MYE Å GJØRE: Noen har mer arbeid enn andre for å komme seg gjennom vårpussen. MOTOR: Arbeid med motor kan gjerne gjøres i forkant av vårpussen. Man kan blant annet skifte olje, oljefi lter og drivstoffi lter. Dette er arbeid mange gjør selv.

GLØDEPLUGG: Glødeplugg eller glødestift (varierer fra modell til modell) og glødegitter kan ha mye sotavleiringer og bør byttes i alle fall hvert andre år. Om ikke kan varmeren røyke mye. Du kan gjøre dette selv. Her vist brukt og ny glødepugg til Eberspächer D5, samt glødegitter.

MOTOR Oljeskift og bytte av ltre (olje og drivsto ), kan du like godt gjøre i forkant av sesongen. Ideelt sett kan dette gjøres allerede på høsten, slik at motoren har frisk og ren olje gjennom hele vinteren. • Når du er i motorrommet, sjekk impelleren til og bytt om den er slitt. • Dersom du bruker fagfolk til å ta service på motor og annet teknisk, er det smart å få gjort dette før vårpuss. Da skal plutselig alle ha service og det kan bli lang venteliste på slike tjenester. DIESELVARMER: Varmeren trenger omsorg og stell, og en del vedlikehold. Det er lurt å gjøre det i forkant av sesongen. Sjekk spesielt at det ikke er lekkasje på eksosen fra varmeren.

DIESELVARMER Dieselvarmer har de este i en bobåt, og den trenger vedlikehold. Spesielt er det glødeplugg/glødestift som trenger stell eller å bli byttet. Også ltre i drivsto tilførsel bør byttes. Dette er arbeid som like greit kan utføres før sesongen tar til. Du kan gjøre det selv, eller du kan levere inn brenneren for service. Som med motorvedlikehold er det smart å levere inn når det er rolig på verkstedet, ikke midt i tiden for vårpuss.

TOALETTSYSTEM: Det er ikke hyggelig om det oppstår lekkasjer i toalettsystemet. Bruk sitronsyre eller eddik til rengjøring av toalettsystem. Eventuelt også spesialmidler.

TOALETTSYSTEMET Det er veldig irriterende å oppleve at toalettet ikke fungerer ordentlig når du er på tur. Med litt enkelt vedlikehold kan du spare deg for ergrelser.

• Alle pumpetoaletter har en tilbakeslagsventil, en såkalt jokerventil, som sitter i pumpehuset. Er det avleiringer eller skade på denne, vil det bli tilbakeslag i toalettskålen. Denne må rengjøres eller byttes hvert år, du gjør det enkelt selv.

Bruk gjerne eddik eller sitronsyre for å ta bort kalkavleiringer. • Ha litt hvitvinseddik i doskålen og pump dette gjennom systemet. Da får du bort mye av kalkavleiringene i systemet. • Slangene i toalettsystemet bør byttes cirka hvert femte år, og det kan eventuelt gjøres før sesongen. Bruk gasstette septikslanger, som blant annet hindrer ammoniakklukt som kommer fra urinen.

Andre slanger er gjerne vanntette, men ikke lukt-tette. Husk doble slangeklemmer i hele systemet. • Septiktanken kan rengjøres med spesialmidler eller sitronsyre/eddik (ikke aluminiumstanker) og rikelige mengder ferskvann.

SPYLES: Etter vask skylles kalesjen grundig med ferskvann. Såperester kan gjøre at impregneringen blir dårlig. STELL AV KALESJEN Av egen erfaring vet vi at dersom vi ikke har stelt kalesjen før sesongen tar til, er det ikke sikkert det blir gjort i det hele tatt. Kalesjen bør uansett ikke stå på båten om vinteren. Det kan føre til jordslag og frost kan sprenge sømmene. • Sjekk kalesjen visuelt, både selve kalesjen og bøyler. Se at sømmene er hele og at det ikke er skade på vindusfolier. Bytt kalesjestrammere og strikk som er dårlig. • Vask kalesjen med egnet vaskemiddel, enten spesialprodukter eller Biotex. Legg den gjerne i bløt i badekar i lunkent vann.

Vask grundig med svamp. Bruk myk børste på inngrodd smuss og grønske.

Mot jordslag nnes det spesialmidler.

Syntetiske vaskemidler, som for eksempel

Zalo, nøytraliserer impregneringen og gjør det vanskelig å få den til å sitte. Bruk av høytrykksspyler kan skade duken. • Skyll kalesjen grundig i ferskvann for å få ut såperester. Kalesjen tørkes før impregnering. Unngå hurtigtørking i høy temperatur, da kan kalesjen krympe. • Bruk et impregneringsmidler som trekker godt inn i duk og sømmer og ikke bare legger seg som et belegg på over aten.

De este midler påføres mest e ektivt med pensel, liten rulle eller svamp. • Gå også over glidelåser (smøres) og vindusfolier, som enkelt kan vaskes med vanlig vindusspray og tørkes med mykt papir. • Om du ikke ønsker å gjøre kalesjearbeidet selv, kan du få en kalesjemaker eller seilmaker til å gjøre jobben – alt fra vask og stell, til reparasjoner og omsøm.

Sømmer holder normalt 5-7 år, duken dobbelt så lenge. Det koster ikke mye å få lagt nye sømmer eller å få byttet vindusfolie i kalesjen. På våren har seilmakerne det travelt og ventetiden er lang.

IMPREGNERING: Etter vask skal kalesjen tørkes og så impregneres. Så er den klar for ny sesong. JOKERVENTILEN: Det er spesielt viktig at tilbakeslagsventilen i toalettet, den såkalte jokerventilen, rengjøres og eventuelt byttes. Om ikke er det stor fare for tilbakeslag i skålen. Det er ofte mye kalkavleiringer i systemet, ernes med sitronsyre/eddik.

SKIKKELIG SKITNE: Tau som er veldig skitne og full av grønske kan skrubbes med børste før vask i vaskemaskin. Da blir de som nye. RENE FENDERE: Til vask av fendere kan man bruke spesialmidler, men husholdningsmidler som Jif fungerer også godt.

EFFEKTIVT: Det fi nnes massevis av spesialmidler for jollevask, men også her fungerer Extreme Universal Cleaner veldig bra. Spray på, bruk svamp og skyll godt.

• Det lønner seg å være tidlig ute. • Har du seilbåt, kan du gjøre tilsvarende arbeid med lazybag og bomtrekk.

TID FOR TAU Å starte båtsesongen med rene og nyoverhalte tau gir en god følelse. Vi bør også gå over tauverket av sikkerhetsmessige grunner. Bruddstyrken og egenskapene vil bli bevart lengre ved vask og stell, og tauene vil også få lengre levetid. Om båten ikke er i bruk om vinteren anbefaler vi at du tar hjem alt du har av tauverk for vask og vedlikehold.

• Det enkleste er å bruke vaskemaskinen.

Legge tauverket i en tett, lukket pose – for eksempel et putetrekk eller dynetrekk med knute foran åpningen. Du kan bruke vanlig vaskemiddel og kjøre maskinen på 40 grader nvask. • Om tauene er veldig skitne kan du legge dem i bløt i en stamp med vaskemiddel, for eksempel Biotex eller grønnsåpe, før du vasker dem i vaskemaskin. • Dersom du har ankerline med blykjerne bør dette ikke kjøres i vaskemaskin og i alle fall ikke sentrifugeres. Legg det i bløt og gå over med skrubb. Et rengjort ankertau sitter mye bedre i ankervinsjen enn et som er skittent og sleipt. • Tauverket bør lufttørkes og ikke tørkes i tørketrommel. Etter at det er tørket kveiler du tauene pent opp. • Småskader på tau kan du utbedre med krympestrømpe eller elektroteip. Om det er større skader bør du skrote det eller kutte bort den skadde delen og lage småtau av uskadde rester. • Når du holder på kan du benytte anledningen til å sjekke endene, at de ikke er opp iset. Det enkleste er å låse endene med teip eller krympestrømpe, men du kan også gi deg id med å lage ne taklinger på tauendene.

Husk at spesielt de oppblåsbare redningsvestene krever vedlikehold og stell

FINE FENDERE • Som med tauverk er det kjekt å starte sesongen med rene og pene fendere. Det tar seg dårlig ut med skitne fendere på en nypolert båt. Dersom du har båten på land, ta alle fendere med hjem for vask og stell. • Bruk et egnet middel for rengjøring av fendere. Vi har prøvd en mengde spesialprodukter og få av dem har vært bedre enn rimelige husholdningsprodukter som Jif og Ajax. God erfaring har vi med

Maritim sin Fendrerrens og Extreme

Universal Cleaner. • Vask også fendertauene. Bytt dem om de er dårlig. Dersom du bruker fendertrekk, vask dem også.

REN JOLLE • Det tar seg ikke godt ut om du har en nystriglet og n båt, men henger en skitten jolle på hekken. Rengjøring av den kan du ta hjemme, i garasjen eller der du har plass. • Det nnes mange spesialmidler for vask av joller, men vi har veldig god erfaring med Extreme Universal Cleaner, som vi i ere år har brukt til det meste av vask i båt. Middelet sprayes på og får virke en liten stund før man går over med svamp, gjerne melaminsvamp – såkalt mirakelsvamp.

• På vanskelig tilgjengelige steder, ved limkanter, fenderlist, på årefester og så videre kan du bruke tannbørste og en såkalt skebørste for å få bort smuss og grønske. Dette fungerer veldig bra. • Etter at gummibåten er spylt med ferskvann og tørket i solen, kan du gå over med Maritim sin Fendershine eller tilsvarende. Da får gummibåten tilbake mye av sin glans og en glattere over ate som er lett å holde ren. Ren lykke å ha den med seg.

POLERES: etter vask kan man bruke fendershine eller tilsvarende på gummibåten. Da ser den nesten ny ut og blir så glatt at smuss fester dårlig. FLYTEVEST: Sjekk alle redningsvester. Start med en visuell kontroll. Oppblåsbare fl ytevester blåses opp og bør kunne ligge til dagen etter uten at luften går ut. Bruk gjerne en pumpe for å blåse dem opp, så unngår du kondens på innsiden.

SIKKERHET Husk at spesielt de oppblåsbare redningsvestene krever vedlikehold og stell. Det er også noe som er lett å glemme når båtsesongen har tatt til. Kanskje tar du med deg en redningsvest som ikke fungerer. De ulike produsentene av vester bruker ulike deler, men det vanligste er utløsermekanismer er fra produsentene «Halkey Roberts» og «United Moulders». Prinsippet er det samme for begge modellene.

• Foreta en visuellsjekk av vesten for å se at det ikke er skade på den og at sømmene og webbånd er hele. Blås den gjerne opp gjennom munnstykke og la den ligge over natten. Da skal den fortsatt være godt fylt (men nok litt slappere). • Skru løs CO2-patronen og sjekk at den ikke er punktert. Vei den for å være sikker på at den er i orden. På patronen er det stemplet en nominell vekt. På en 33 grams patron er dette vanligvis 140 eller 141 gram. Bruk en nøyaktig kjøkkenvekt for å veie patronen. Det aksepteres et avvik på +/- 2 gram. En patron som er tom for CO2 veier cirka 107 gram (140 gram–33 gram=107 gram). Blir patronen veid og funnet for lett, må den byttes.

Det anbefales at man uansett bytter patronen ut hvert 5.-6. år. Patronen er stemplet med produksjonsdato. • De este vestene fungerer slik at det som gjerne kalles en salttablett utløser vesten om man faller i vannet. Denne salttabletten har en datostempling som må sjekkes. På United Moulders-utløserne er det stemplet en utløpsdato på beholderen (Cartridge), for eksempel «Expdate 0321». Det indikerer at den er holdbar til mars 2021. Er den gått ut på dato byttes beholderen, noe som er svært enkelt. På Halkey Roberts-mekanismen må du skru av plastdekselet i bunnen. Der nner du en rund, gul salttablett – kalt «bobbinen». Den er stemplet med en produksjonsdato. Tabletten er godkjent 3 år etter denne dato. Dersom salttablettene er utgått på dato risikerer du at de er blitt forsteinet, og at de derfor ikke vil fungere. Ha alltid liggende rearmering-sett til minst en vest i båten, slik at du kan sette i stand utløst vest.

SJEKK VEKTEN: Ved oppblåsbare vester skal du sjekke at CO2 patronen er i orden. Dette gjøres ved at den veies på en brevvekt og vekten skal da samsvare med det som er stemplet på patronen. Om de ikke holder vekten tyder det på at patronen er tom. SJEKK UTLØSEREN: Du skal blant annet sjekke utløsermekanismen for vesten hvert år. Når du sjekker mekanismen tar du av plastclipset og sjekker at stiften i utløsermekanismen kommer ut når du drar i den manuelle utløseren. Sett clipset på plass, enten den du tok av eller ny. Det fi nnes ulike systemer (Halkey Roberts og United Moulders).

2