14
For å undersøke kroppens ekleste lukter samlet Ludwig sammen bæsj fra en gruppe friske mennesker. Så blandet han den ekle smørja med kjemikalier og kokte hele greia. I blandingen fant han flere illeluktende stoffer som var kjente fra før. Men han oppdaget også et helt nytt stoff, som han gav navnet skatol (som betyr gjødsel). Skatol er et stoff med merkelige egenskaper. Det stinker aldeles motbydelig i store
FLER
mengder, men i bitte små mengder lukter det faktisk blomster! Duften finnes blant annet i blomster som jasmin og kala. Skatol har blitt et viktig stoff i parfyme fordi det hindrer dufter i å fordampe med en gang. Slik kan parfymens deilige duft vare lenger. Men bæsjeforskeren som oppdaget skatol, luktet nok ikke mye parfyme når han kom hjem etter en dag på jobben.
ES
NÅ
LE
Bæsjelukten skatol er bare én av mange rare ingredienser som blir brukt i parfyme. En annen rar ingrediens er hvalspy, som også har et litt finere navn: ambra.
IN G EN SE R I P A REDI R FY
Man vet ikke akkurat hvilken nytte hvalene selv har av dette stoffet, men man tror at ambra er et stoff som finnes i fordøyelsessystemet deres. Kanskje finnes det der for å beskytte tarmene deres mot de harde nebbene til kjempeblekkspruter, spermhvalenes yndlingsmat? Etter at hvalen har spyttet ut ambra, kan man finne stoffet flytende på havet eller skylt i land som en hard klump på ei strand. Lukten av fersk ambra minner visstnok litt om bæsj, men etter hvert som den blir eldre, får den en søtlig lukt som gjør den perfekt til parfyme.
AT K L E O P R AS VEL D
Ludwig Brieger hadde nok aldri i livet forestilt seg at arbeidet hans skulle bli viktig for parfymebransjen. Den tyske vitenskapsmannen hadde nemlig en av verdens mest illeluktende jobber: å finne ut nøyaktig hvilke stoffer det er som gjør at bæsj lukter så vondt.
TE
N
IP
Dronning Kleopatra er kjent for at hun hersket over Egypt for over 2000 år siden, men også for å ha vært usedvanlig glad i parfyme.
UF
BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT
SK DE
Hun duftet ikke bare godt selv, men skal også ha hatt parfymerte skip. I alle fall finnes det historier om at hun beordret undersåttene sine til å dynke seilene på skipene sine med parfymen cyprinum, som er laget av blant annet kanel og kardemomme. Dette var spesielt viktig en gang Kleopatra ville gjøre inntrykk på den romerske generalen Markus Antonius. Dette virket tydeligvis veldig bra. Historien forteller nemlig også at Kleopatra og Markus Antonius fikk tre barn sammen.
15
M
E