Svensen, Hessen, Kristiansen, Samset, Østli, Kleiven (red.)
Isfritt Populærvitenskap som angår deg
Isfritt. Populærvitenskap som angår deg. © Spartacus Forlag AS og forfatterne 2014 Omslag og sats: Punktum forlagstjenester Omslagsfoto: Hans Strand Trykk: Bookwell Printed in Finland ISBN:
978-82-430-0834-2
Boken er utgitt med støtte fra Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og Institusjonen Fritt Ord.
Spartacus Forlag AS Pb. 6673 St. Olavs plass 0129 OSLO www.spartacus.no
Innhold
Eksperimentet Henrik H. Svensen og Dag O. Hessen
9
Isbryter Camilla Svensen
12
Skip gjennom isen Ole Mathismoen
15
Mindre is, større utslipp Bjørn Hallvard Samset
16
Menneske inn i klimamodellane Hanna Kvamsås
20
Klimaforandringer i Arktis: overmot, desperasjon eller håp Paul Wassmann
26
Øglegraverne Erik Tunstad
30
Flisespikkeri vs. magefølelse Ingebjørn Bleidvin
41
Folgefonna i hardt vær Jostein Bakke
44
Trærne forteller Henrik H. Svensen
48
Naturens blikk Freddy Fjellheim
50
Den levande snøen Borgar Aamaas
53
Gammel mose Ole Mathismoen
55
Hvordan fange en måke? Mari Løseth
56
En historie skrevet i breslam Kristian Vasskog og Øyvind Paasche
61
Verdien av det ubetalelige Dag O. Hessen
64
Sjå til sola Eva Holthe Enoksen
66
Sjøisen i Arktis. En personlig erfaring Lars H. Smedsrud
70
Hva du tenker på når du stirrer på stein Henrik H. Svensen
74
Du slipper ikke unna Ole Mathismoen
78
Mot normalt? Jan M. Nordbotten
79
Herfra til månen Kamilla Simonnes
81
Albedo – og et grønnere Arktis Dag O. Hessen
93
Når snøen smelter avdekkes unike funn Idun Haugan
96
Ein klimaforskar kryssar sine spor Gudmund Skjeldal
99
Fysikk med fraspark Arnfinn Christensen
105
Storm om Arktis Bjørn H. Samset
109
Kunsten å lese på linjene Rolv Nøtvik Jakobsen
111
Arktis som arkiv Kjetil A. Jakobsen
114
Her er verdens første forskningsstasjon på ski Jannicke Nilsen
120
Issmelting på Grønland sett fra rommet Terje Wahl
123
Is som økosystem Dag O. Hessen
126
Fra Nuuk til Bergen Hanne Østli Jakobsen
130
Slik blir værvarslet til Odd Richard Valmot
140
Da en ny istid truet Reidar Müller
143
Tilbake til fortida Kjersti Blehr Lånkan
148
Stadig varmere A-magasinet
151
Viktigere enn håp Arne Johan Vetlesen
152
Kilder
160
Eksperimentet
Henrik H. Svensen og Dag O. Hessen
Det laver ned ute. Terrassen er i ferd med å dekkes til med snø og sludd igjen, den var bar i morges. Kalenderen viser 1. mars i dette året da alle, på et eller annet tidspunkt, har spurt seg om hva som skjer. Hyttene på fjellet er nedsnødde til mønet, der er vinteren hvit og kolonnekjøring dagligdags, men i lavlandet spirer det allerede i mange hager, det er isfritt på fjorden. Kyststrøkene har vært snøfrie, brannene mange og dramatiske. Grå himmel er blitt en vane, for solen har ikke vært å se her på Østlandet mer enn noen få dager siden jul. Man søker trøst på yr.no, leter etter sol, men den neste uken spås like trøstesløs som de foregående. I hjemkommunen til en av oss, rett sør for Oslo, har temperaturen ligget over det gjennomsnittlige siden slutten av oktober i fjor. På Svalbard var februar måned 15 grader over normalen. Vær er noe annet enn klima, det vet vi, men mange tar likevel det rare været som tegn på hva vi har i vente i en varmere verden. Midt oppe i dette, i den altfor tidlige avsmeltningen av vinteren, i vinteren
som aldri helt ble vinter, jobber vi med tekstene til denne antologien. Vi kan kalle det for et eksperiment. Vi har samlet ingredienser, altså tekster, og satt dem sammen i en ny kontekst. Isfritt handler om verden slik vi kjenner den, med veldefinerte årstider, med fem eller seks måneder vinter i nordområdene. Isfritt handler om snø og is, den naturvitenskapelige forskningen på vann, klima og organismer, men også om hvordan de pågående klimaendringene diskuteres og tolkes av forskere. Hva vil skje hvis den unormale vinteren er kommet for å bli? Dette er ikke først og fremst en klimabok. Inspirasjonskilden til
9
isfritt
antologien er «The Best American Science and Nature Writing»-serien fra USA. Det er en årlig antologi med tekster med naturvitenskapelig tematikk, utgitt med tanke på aktualitet og gode leseropplevelser. Serien er blitt svært populær. Den viser at gode tekster er etterspurt, og at antologiformatet er en velegnet formidlingskanal. Forskningsformidlingen er organisert på en annen måte i USA enn i Norge, og leserne er flere. I USA finnes et stort antall profesjonelle «science writers», det er en bransje med ambisiøse aktører, og mange universiteter tilbyr utdannelse innen faglitterært forfatterskap og forskningsjournalistikk. I tillegg har man selvfølgelig forskere som skriver godt for det generelle publikum. Kan noe lignende slå an i Norge? I USA er det ofte kjente forfattere og gnistrende forskningsjournalister som står bak tekstene i «The Best American …»-serien – og tekstene er ofte skrevet som essays eller featureartikler. Disse sjangrene egner seg godt i bokformat. Spørsmålet er om tilsiget av formidlere, journalister og forfattere i Norge er stort nok til at man kan skaffe substans omkring et gitt naturvitenskapelig tema. Man kan også spørre seg om det finnes mange nok lesere til at en utgivelse vil
10
lønne seg. Vi satser, med økonomisk ryggdekning fra MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo og Fritt Ord. Det har lenge vært en uttalt bekymring at realfagsmiljøene har en altfor introvert posisjon, i et samfunn som i stadig større grad etterspør naturfaglig kunnskap. Mer forskning burde vært tilgjengelig i form av sakprosa for det generelle markedet. På den annen side er det stadig flere som skriver sakprosa, og nivået heves. Kanalene er mange og formatene varierte. Vi hører med til de som lenge har ment at mediene undervurderer sine lesere. Folk vil ha mer enn brød og sirkus. Likevel vil vi påpeke at misnøyen over at forskningsformidling er nedprioritert, som var til å ta og føle på for bare et tiår siden, er i ferd med å blåse bort. En ny generasjon formidlere og journalister har tatt saken i egne hender: De skriver essays, i magasiner og på blogger,– og selv den trauste kronikken, som tidligere var professorstandens sjanger, har fått en renessanse med et vell av nye stemmer og uttrykksmåter. Aviser som Morgenbladet og Aftenposten satser bevisst på forskningsstoff – og det forskningsjournalistiske flaggskipet forskning.no har rundet ti år. Med Isfritt vil vi vise bredden innen realfaglig formidling – ikke bare fra forskerne selv, men fra alle som
Eksperimentet
skriver relevante og gode tekster. Målsettingen er at boken skal bidra til større bevissthet om sakprosa og naturvitenskap – og ikke minst til samfunnsdeltakelse og debatt. Vi er begge fagansvarlige for et nytt formidlingskurs ved Universitetet i Oslo, der ett av målene er å hjelpe frem nye forskningsformidlere. Derfor er vi stolte av å ha med en tekst skrevet av en av studentene på det første kullet fra 2013. Vi kommer ikke unna den klassiske kritikken som vanligvis rettes mot antologier, for også denne vil fremstå som en heterogen tekstsamling. For vårt vedkommende har nettopp mangfoldet av stemmer, teksttyper og formidlingsmåter vært et sentralt poeng. Vi ønsker å vise bredden og mangfoldet i det som skrives. Fellesnevneren er temaet vi har valgt oss, «isfritt», og at alle tekstene er skrevet for et generelt publikum. I «Isfritt» serverer vi tekster på tvers av sjangrene: alt fra korte nyhetsoppdateringer, via bloggtekster og reportasjejournalistikk, til lange essays. Her skriver forskere, journalister, studenter og forfattere. Vi har hentet tekster fra aviser, magasiner, blogger og nettaviser. Med unntak av fem nyskrevne tekster er alle publisert tidligere, de fleste i 2013.
Den engelskspråklige verden har i løpet av de siste par tiårene sett en rekke glimrende fagformidlere. De har spredd kunnskap til mange som i utgangspunktet lå langt utenfor menigheten. Det er et sprang fra den gjennomsnittlige, norske fagformidlingsteksten, til hvordan Richard Dawkins, Stephen Jay Gould og Bill Bryson får frem sitt budskap. Vi håper at denne utgivelsen vil inspirere flere i Norge, både studenter og forskere, til å formidle mer av lyst enn av plikt. Man må bort fra den klassiske formidlingsmåten, den tørre, akademiske, strengt faktaorienterte artikkelen, der man aner følelsen av pliktløp kombinert med angst for kollegers kritiske blikk overfor alle forenklinger. Det som ofte mangler, er fortellerglede, drivende narrativer og personlige betraktninger om hva som foregår i fagfeltene. Det må også være lov å håpe på mer featurejournalistikk om forskning i norske aviser og magasiner. Med Isfritt ønsker vi å vise gode eksempler på hvordan forskningsformidlingen gjøres akkurat nå. I bokform vil tekstene forhåpentlig nå nye lesere og få en ny relevans. På vegne av redaksjonskomiteen håper vi at du som leser vil verdsette eksperimentet – ja, kanskje få lyst til å bidra selv ved neste korsvei.
11