Drit i det!
sarah knight
DRIT I DET! Hvordan slutte ĂĽ bruke tid du ikke har pĂĽ folk du ikke liker og ting du dypest sett driter i
Oversatt av Aleksander Melli
Originalens tittel: The Life-Changing Magic of not giving a F*CK This edition published by arrangement with Little, Brown and Company, New York, USA through Ulf Thöregård Agency. All rights reserved. Drit i det! © Spartacus Forlag, 2019 Sats: Punktum forlagstjenester AS Satt med Garamond Premier Pro 11/14 Trykk: Nørhaven Printed in Denmark ISBN 978-82-430-1259-2
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass 0129 Oslo www.spartacus.no
Innhold Oversetterens anmerkninger Forfatterens forbehold Introduksjon Dritten i skuffen Kunsten å rydde i mental dritt Drit i det – en magisk følelse
Å drite i det eller ikke drite i det, det er spørsmålet
Hvorfor gidde å bry seg? Å drite i det – i grunntrekk Hvem er disse mytiske menneskene som klarer å bare drite i ting? Barn Drittsekker De opplyste Hvordan kan jeg bli ett av de menneskene? Drit i hva andre mennesker synes! Følelser kontra oppfatninger Å sette opp et drittbudsjett Hva med folk som ikke klarer å drite i hva du velger å drite i? En liten oppsummering En visualiseringsøvelse
11 13 15 16 19 23
25 28 30
31 31 32 33 34 35 38 44 46 47 50
Drit i det – det indre valget
Din indre låve Drittsortering Ting Hva slags ting er det jeg driter i, eventuelt aldri ville finne på å drite i? Ti ting jeg personlig driter en lang i Et par ting til Arbeid Møter Telefonkonferanser Kleskoder Meningsløst papirarbeid Isbjørner og halvmaratoner Løse rykter Dette er ikke meningsløst papirarbeid Noen ord om vanskelighetsgrad Venner, bekjente og fremmede Grensesetting Innsamlinger, donasjoner og lån, for noe dritt! Prinsipper Ting man gjerne kan være prinsipiell motstander av Et nei er et nei Den bitte lille elefanten i rommet Ting til og med foreldre driter i: Noen ganger er det helt OK å såre folk Noen scenarioer der det er i orden å drite i følelsene til et menneske du ikke kjenner Men ... har jeg noen venner igjen nå? Familie Når en sigar ikke bare er en sigar, og en tekopp ikke bare er en tekopp
53 56 58 61
62 63 66 71 73 74 76 78 79 81 82 83 85 85 88 92 94 95 96 99 102 103 106 107 109
Forskning viser ... 6) Vårt felles DNA – når de bruker det til å prøve å overtale meg til noe 5) Tvungent samvær med alle familiemedlemmer, også dem du ikke kan fordra 4) Gruppebilder 3) Gammel bagasje 2) Ferier og andre tradisjoner som har utspilt sin rolle Og til slutt ... trommevirvler, takk ... toppresponsen på «Nevn en ting ved familien din som du lengter etter å drite i»! 1) Religiøse og politiske forskjeller Er jeg min brors vokter? Stem ja til å drite i det! Drit i skammen! Ferier: en prinsippsak Svigerforeldre Oppløpssiden Konsolidering av listene Ikke undervurder hvor tappende sporadisk dritt kan være Investeringer i glede
Rett og slett bare drite i det
Drittens hellige treenighet: tid, energi og penger Et lite skritt om gangen Gult farenivå: ting det er lett å drite i Oransje farenivå: ting det er litt vanskeligere å drite i Rødt farenivå: når det sitter langt inne å drite i det En liten peptalk Festen ingen vil gå på
110 111 111 111 112 112 113 113 114 115 116 117 118 120 122 123 124
125 128 131 132 133 134 135 136
Ærlighet: en glidende skala Eksempler på situasjoner der ærlighet muligens kan tones ned et par hakk Ulike nivåer av dritt, samme prinsipp La oss starte med kategori 1: ting Kategori 2: arbeid Kategori 3: venner, bekjente og fremmede Ah, endelig går vi løs på brylluper! Gammel dritt, ny dritt, lånt dritt, blå dritt Bryllup i en langhelg Utenbys utdrikning Brunsj dagen derpå Kalde føtter? Finn fram prinsippene dine igjen Kategori 4: familie Gi deg selv en bonus! DASS (De alltid stilte spørsmål) Få mer ut av drittbudsjettet ditt
Drit i det – den magiske livsendringen Nettogevinster ved drittreduksjon Drittbalansen i kropp, sinn og sjel Kropp Sinn Sjel Drit i det: din indre stemme Drit i det – en karmakur Drit i det du fint klarer deg uten Ting du kanskje gjør klokt i å ikke drite i
137 138 139 139 144 151 151 153 155 157 161 163 163 164 166 168
169
172 176 177 178 178 179 180 181 182
Gjør din egen greie Drit i drittslengerne Om ü bli opplyst Etterord Forfatteren takker Æresgalleriet for dem som rett og slett bare driter i det Om forfatteren Register
184 186 186 188 193 193 196 197
Oversetterens anmerkninger De fleste som leser denne boken, vil ha fått med seg at originalen heter The Life-Changing Magic of Not Giving a Fuck. Den handler om kunsten å gi faen, noe som for så vidt kunne ha vært en fin tittel på den norske oversettelsen. Men så enkelt er det ikke. På norsk gir man faen med positivt fortegn, mens fucks er noe man unnlater å gi. Å gi en fuck betyr å bry seg – det motsatte av å gi faen. Dette viste seg å by på litt av en oversetternøtt. Fuck er et morsomt og anvendelig ord på engelsk, og i Sarah Knights kloke selvhjelpsbok brukes en fuck som en slags tenkt måleenhet for hvor mye vi gidder å bry oss om noe. En av nøklene til et lykkeligere liv er at vi slutter å strø så raust rundt oss med våre fucks – altså slutter å bry oss om ting vi egentlig burde gi faen i – og da sier det kanskje seg selv at «gi faen!» ville blitt et nokså kjedelig gjennomgangsmotiv i den norske utgaven av boken. Hvordan ivareta forfatterens livsendrende råd samtidig som den uhøytidelige humoren hennes får komme til sin rett? Uansett hvordan man vrir og vender på det norske språket, er det fuckings umulig å gjengi mange av ordspillene og de amerikanske konnotasjonene i originalen. Ikke nok med det, sex er i sin natur mye gøyere enn faenskap, og det norske språket mangler dessverre et seksualisert uttrykk for bokens filosofiske hovedanliggende: betydningen av å gi faen. Jeg vred hjernen for å finne en løsning, i samarbeid med forlaget, helt til vi endte opp med å gi faen i våre oppheng i hvordan en
oversetterens anmerkninger
11
trofast oversettelse skal være, – og valgte en nokså radikal vri, som kanskje kan kalles en gjendiktning mer enn en oversettelse. Den eneste tilnærmet tilfredsstillende løsningen var å bruke det norske uttrykket «å drite i det», og tilpasse deler av humoren i teksten slik at forfatterens grunnleggende intensjon ble ivaretatt. Visst er det noe dritt ikke å kunne ta vare på originalens muntre fucks, men Sarah Knight har i det minste gitt sin velsignelse til gjendiktningen – enten fordi humoren er i hennes ånd, eller fordi hun driter i det. Kjernen i budskapet hennes forblir uansett uendret: Det finnes mennesker, ting og tanker det er sunt å slutte å bruke krefter på, for at vi skal kunne konsentrere oss bedre om de viktigste tingene i livet. Jeg hadde stor glede av å oversette boken og håper at du også får glede og nytte av den. Men ta det gjerne som en blid bekreftelse på bokens livsendrende kraft at jeg i bunn og grunn driter i det.
Aleksander Melli
12
drit i det!
Forfatterens forbehold Dette er en trinnvis innføring i kunsten å drite i ting. For å presentere en praktisk oversikt over metodene mine har jeg vært helt åpen om hvordan jeg i årenes løp har kvittet meg med en lang rekke gjenstander, forestillinger, arrangementer, aktiviteter og mennesker i mitt eget liv. Du vil kanskje ikke være enig i alle valgene mine. Det er helt greit. Du vil kanskje til og med føle deg truffet – særlig hvis du er småbarnsforelder, karaokeentusiast, eventuelt en venn, familiemedlem eller tidligere kollega av meg. I så fall har du enten rett i å føle deg truffet, eller du er fullstendig på bærtur. Uansett: Blir du fornærmet av noe av det jeg har skrevet, er denne boken virkelig noe for deg. Da bør du bla rett fram til side 35: «Drit i hva andre mennesker synes!» Merk også: Jeg kunne godt ha prøvd å få denne parodien forhåndsklarert og godkjent av Marie Kondo og forleggerne hennes. Men det dreit jeg fullstendig i. Sarah Knight
forfatterens forbehold
13
Introduksjon
Er du slik jeg en gang var, har du ikke lett for å bare drite i ting. Livet tynger deg ned, og du smører deg altfor tynt. Hverdagens forpliktelser fyller deg med stress, angst, kanskje til og med panikk. Drit i det! er boken for alle oss som jobber for mye, leker for lite og aldri har nok tid til overs til menneskene og tingene som virkelig gjør oss lykkelige. Jeg var nesten tretti år gammel da det begynte å gå opp for meg at det var mulig å drite langt mer i ting – men nesten førti da jeg skjønte hvordan jeg skulle få det til i virkelig stor stil. Denne boken er et kompendium av alt jeg har lært meg om rett og slett bare å drite i det, et vitnesbyrd om gleden det har gitt meg, og en trinnvis guide til deg som vil slutte å bry deg om masse unødvendig dritt og kvitte deg med en stor byrde i jakten på et sunnere, lykkeligere liv. Hvis du synes det er noe kjent med bokens undertittel – «Praktisk introduksjon til en livsendrende kraft»* – så grattis! Det betyr at du følger med i tiden, for boken Magisk opprydding (på engelsk: 1
* Originalbokas undertittel lot seg ikke bruke i denne norske utgaven, så vi 1
dreit i det. (Red. anm.)
introduksjon
15
The Life-Changing Magic of Tidying Up) av den japanske ryddeeksperten Marie Kondo har gått sin seiersgang over hele verden de siste årene. Millioner av mennesker har oppdaget hennes totrinns KonMari-metode, kvittet seg med ting som ikke «gir glede» og deretter organisert tingene de sitter igjen med. Resultatet er et rent, fredelig hjem som ifølge Marie Kondo bidrar til livsendring også utenfor husets fire vegger. Så hva har en japansk bok om ryddesjau å gjøre med mitt manifest om å drite i det? Jeg trodde du aldri skulle spørre! For selv om det ikke er noen tvil om at Marie Kondo byr på pen og pyntelig, effektiv hjelp til å organisere det fysiske rotet rundt deg, har du noe ganske annet i vente hos meg ...
Dritten i skuffen Sommeren 2015 sa jeg opp jobben min i et stort forlag, en karriere jeg hadde brukt femten år av livet mitt på, og startet for meg selv som frilans redaktør og forfatter. Den dagen jeg endelig forlot skyskraperen der forlaget holdt til – gled ned rulletrappen raskere enn en stripper glir ned stangen når hun tar siste dans for natten – føltes det som om jeg endelig klarte å drite i en hel kategori av ting jeg tidligere hadde brukt enormt mye krefter på: sjefene mine, kollegaene, pendlingen, garderoben, vekkerklokken og mye mer. Plutselig kunne jeg drite i salgskonferanser. Plutselig kunne jeg drite i jobbantrekk og teambuilding. Plutselig kunne jeg slutte å føre oversikt over feriedagene mine som en fange som merker av soningsdager på celleveggen ... Så snart jeg hadde frigjort meg fra kontorarbeiderens kjedsommelige åk, fikk jeg naturlig nok en del ekstra tid til rådighet – og
16
drit i det!
friheten til å bruke den som jeg ville. Jeg sov til jeg endelig gadd å stå opp, spiste lunsj med mannen min, puslet med ulike frilansoppdrag (eventuelt tok en tur på stranden i stedet) og unngikk New Yorks T-banesystem så mye som menneskelig mulig. Jeg leste også Magisk opprydding av Marie Kondo. Som det generelt ganske ryddige mennesket jeg er, følte jeg at jeg egentlig ikke hadde så stort behov for den godeste Kondos råd. Men jeg er alltid på jakt etter tips for å få leiligheten min til å likne mest mulig på et oppslag i minimalismebibelen Real Simple – og hallo, nå kunne jeg endelig selv bestemme hva jeg skulle bruke tiden min på, enten det var å jobbe, ta en siesta eller stelle og stulle i huset. Og tro meg, den lille boken fungerer slik reklamen tilser. Effekten var ... magisk, kan man vel nesten si. I løpet av noen få timer hadde jeg kjørt en full KonMari på sokkeskuffen til mannen min, hvilket altså går ut på at du kvitter deg med sokker du ikke liker eller aldri bruker (eller i dette tilfellet, sokker jeg visste at han ikke likte og aldri brukte), og deretter brette resten på nytt slik at de ser ut som små soldater på geledd, og slik at du får oversikt over alle sokkene med ett blikk neste gang du åpner skuffen. Da jeg ba ham inspisere resultatene, ble mannen min – som først trodde det hadde rablet for meg – fullstendig frelst. Allerede neste dag gikk han løs på de andre skuffene sine og hele klesskapet sitt. Hvis du ikke har lest Marie Kondos bok, la meg forklare hvorfor vi ble så motivert til å gå løs på oppgaven. I tillegg til at vi har kvittet oss med klesplagg vi ikke lenger trenger eller har glede av (og få en hyggelig aha-opplevelse når vi ser alle valgmulighetene vi sitter igjen med), har vi kuttet ned på tiden vi bruker på å finne ut hva vi skal ha på oss (siden ett blikk er nok til å få oversikt over hele innholdet i skuffen). Dessuten «forsvinner»
introduksjon
17
ingenting i skuffen lenger (siden vi følger den godeste Kondos brettemetode), og sist, men ikke minst, slipper vi å vaske klær like ofte som før (siden vi ikke lenger lurer oss selv til å tro at vi har «gått tomme» for klær når de beste plaggene egentlig bare lå sammenkrøllet bakerst i kommoden, under buksene som ikke lenger passer). Med andre ord: Livet er betydelig bedre nå som vi kan se alle sokkene våre. Og jeg gikk rundt i mange uker og spredte det glade budskap til alle som ville høre på meg (og mange som ikke ville det). Plutselig, etter en opprydding både i arbeidslivet og i kommoden, var jeg i virkelig i siget når det gjaldt livsendrende grep! Det var ingen tvil om at synet av mitt usedvanlig ryddige hjem gjorde meg roligere til sinns. Jeg liker rene, tomme flater og et velorganisert kjøkkenskap. Men det var noe annet som virkelig fylte meg med glede: Friheten jeg følte etter å ha forlatt en jobb som ikke gjorde meg lykkelig – og det å være i stand til å ta menneskene og tingene og arrangementene og hobbyene som gjorde meg lykkelig, inn i livet igjen. Disse tingene var blitt skjøvet ut på sidelinjene i mange år, ikke av tjueto par sammenklumpede sokker, men av altfor mange forpliktelser og altfor mye mentalt rot. Det var da jeg skjønte det ... At det strengt tatt ikke handler om sokker. Misforstå meg rett: Jeg beundrer Marie Kondo for rydderevolusjonen hun startet, som gikk ut på å forenkle våre fysiske omgivelser for å få plass til mer glede i livet. Det fungerte for meg, og det fungerer åpenbart for millioner av mennesker over hele verden. Men som hun selv sier i boken sin: «Det er først når du får orden på huset ditt at livet virkelig begynner.» Vel, jeg fikk orden på huset mitt. Men den virkelig livsendrende magien begynte først da jeg fokuserte på dritten inni meg. La oss spole litt tilbake i tid.
18
drit i det!
Kunsten å rydde i mental dritt Jeg var den fødte flinkis. Kanskje er du også det. Som selverklært perfeksjonist med vyer om å prestere på høyt nivå led jeg gjennom hele barndommen og ungdommen av en manglende evne til å drite i ting. Jeg gikk løs på tallrike prosjekter, oppgaver og standardiserte tester for å bevise at jeg fortjente respekt og beundring fra familie, venner og til og med tilfeldige bekjente. Jeg sosialiserte med mennesker jeg ikke likte fordi jeg ville framstå som varm og raus. Jeg tok på meg jobber som var under min verdighet fordi jeg ville framstå som hjelpsom. Jeg spiste ting som gjorde meg kvalm fordi jeg ville virke imøtekommende. Kort sagt, i altfor mange år brukte jeg altfor mye energi på ting jeg dypest sett dreit i. Det var ingen god måte å leve på. Den første gangen jeg møtte en som valgte å bare drite i det, var jeg i begynnelsen av tjueårene. La oss kalle ham Jeff. Jeff, en suksessrik næringsdrivende med stor vennekrets, gadd ganske enkelt ikke å gjøre ting han ikke hadde lyst til å gjøre. Og likevel var han godt likt og vel ansett av de fleste. Han dukket ikke opp på danseoppvisningen til smårollingen din, han stilte ikke opp for å heie på deg under sentrumsløpet – men det var helt greit, for sånn var bare Jeff, det visste jo alle. Jeff var en tvers igjennom hyggelig, sosial og populær kar, men han valgte å drite i alt annet enn tingene som var spesielt viktige for ham: å ha et nært forhold til barna sine, å spille golf og å få med seg Jeopardy! hver eneste kveld. Alt det andre, da? Jo, det skal jeg si deg: Jeff. Dreit. En. Lang. I. Det. Og likevel virket han alltid så positiv, så fornøyd med livet sitt og så, ja – lykkelig! Hm, tenkte jeg ofte i mitt stille sinn etter å ha tilbrakt tid med ham, skulle ønske jeg kunne være mer som Jeff.
introduksjon
19