Jakob Semb Aasmundsen: «Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid»

Tinder-­meldinger unna, og i jakten på kjærligheten stiller vi skyhøye krav til hverandre. For å komme først i køen bryter vi egne grenser, sulter oss syke og forsøker å operere bort dårlig selvtillit. Vi ønsker å ha kontroll over egne kropper, men isteden reduserer vi oss selv til begjærs­ objekter. Likevel har vi mindre sex enn før, og flere av oss ender opp ensomme.

foto : lukas lehner

Jakob Semb Aasmundsen (f. 1996)

Denne boken handler om hvordan dagens seksuelle lenker skapes og oppleves, og enda viktigere, om hvordan de kan oppheves.

Fanget i en seksuelt frigjort tid

er en norsk journalist, foredragsholder og aktivist. Han startet den frivillige organisasjonen World Against Prejudice (WAP) i 2014, som jobber med å rette søkelyset mot og å bryte ned fordommer.

For sitt engasjement og arbeid for bekjempelsen av fordommer mottok Aasmundsen Mangfoldprisen 2015 og Årets Homotopp 2016. Han jobber i dag som redaktør for Aftenposten Si ;D.

Fri?

I Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid viser Jakob Semb ­Aasmundsen hvordan sosiale medier, datingapper og porno har gjort tiden vi lever i til en seksuelt frustrert tid ­preget av overfladiskhet og usikkerhet. Meningsmylderet fra influencere, politikere og religioner gjør dessuten at ­seksualiteten vår er under press fra alle kanter.

Jakob Semb Aasmundsen

I dag er «alt» lov. Sex og kjærlighet er kun et par

isbn 978-82-430-1210-3

www.spartacus.no

2020

Jakob Semb Aasmundsen

Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid

«Dette er boka om vår tids største løgn: at vi er seksuelt frigjorte.

Etter år med håpløs kjærlighetsjakt, flauhet over edlere deler, forvirring omkring egen legning, pornoavhengighet, og ikke minst angst for at det hele ikke har noen mening, har jeg skjønt hvor lite frie vi egentlig er.»

Jakob Semb Aasmundsen

jakob semb aasmundsen

Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid

Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid © Spartacus Forlag AS, 2020 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. Utgivelsen er støttet av Fritt Ord. Omslagsdesign: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester AS Omslagsfoto: Bjørnar K. Bekkevard Sats: Punktum forlagstjenester AS Satt med: Garamond Premier Pro 11/14 Papir: Enso Luxcream 70 g Trykk: Scandbook Printed in EU ISBN 978-82-430-1210-3

Det må ikke kopieres fra denne bok, i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

Spartacus Forlag AS Pb. 6673 St. Olavs plass 0129 Oslo www.spartacus.no

Innhold Forord 7 Prolog Sannheten om sex 9 Del 1 Tinderalderens jernbur Kapittel 1 De nye spillereglene

27

Kapittel 2 Frihet, lyver du?

47

Kapittel 3 Fra selvrealisering til selvseksualisering

59

Kapittel 4 Elsk meg, men ikke i morgen

83

Del 2 Den relasjonelle revolusjonen Kapittel 5 Ja, takk. Begge deler?

101

Kapittel 6 Ă… penetrere eller ĂĽ bli penetrert?

117

Kapittel 7 Kjønnet mitt er ditt

143

Kapittel 8 De nye taperne?

157

Kapittel 9 Tomhet i Tokyo: Den sexløse tosomheten

171

Kapittel 10 Ekstrem nytelse i samtykkets samfunn

189

Kapittel 11 Monogamiets motgang

203

Epilog I mitt bilde

219

Noter 233 Litteraturliste 255

Til Tønsbergs Blad For at dere tidlig lot meg avkle meg selv og andre

Forord

Unnskyld, mormor!

Da jeg fortalte familien min at jeg skulle skrive bok om seksualitet, ble jeg møtt med begeistring og skepsis. Foreldrene og besteforeldrene mine var enige om at det var et viktig tema, som gjennom historien har vært kilde til både personlig frustrasjon og politisk konflikt. De mente dessuten det var bra at jeg ønsket å diskutere seksualitet fra et ungt perspektiv. «Bare ikke skriv så detaljert», var min kjære mormors bønn en dag vi satt og drakk traktekaffe i stua hennes. Hvis praten blir eksplisitt, altså hvis det er snakk om hva en faktisk gjør på soverommet (eller andre mer kreative plasser, for den saks skyld), blir det raskt for mye for henne. Hun nærmer seg 90 år og tilhører en generasjon som har hysjet ned slikt. For min generasjon er det helt annerledes.

I dag er det mer oppmerksomhet rettet mot seksualiteten vår enn noen gang, og det er nettopp dette fokuset som gjør det mulig for meg å skrive denne boka, som nesten tvinger meg til å gjøre det. I dag når «alt er lov», og sex og kjærlighet kun er et par Tinder-meldinger unna, er det mye som tyder på at vi setter høyere krav til hverandre og at vi bryter egne grenser. Mange av oss ender opp usikre, forvirrede og ensomme. Seksualiteten vår er vanskelig å forholde seg til, og jeg er uenig i at dette må forbli

7

bak lukkede dører. «Det personlige er politisk», hoiet feministene på 60- og 70-tallet i kampen for kvinners eierskap over egen kropp. I dag, 50 år senere, er det personlige og det private mer politisk enn noen gang, og i denne boka ønsker jeg derfor å være helt ærlig og ikke minst – beklager igjen, mormor – detaljert.

Prolog

Sannheten om sex

Alt i verden handler om sex, bortsett fra sex.

Sex handler om makt.

Oscar Wilde

Jomfru Jakob Sommeren 2013, 17 år – Oslo, Norge Kun et tastetrykk unna. Bak skjermglasset, men likevel i min hule hånd. Én berøring, og så er det gjort. Dagen etter står jeg med høy puls foran svingdørene til Hotel Bristol.

Det er varmt i lufta, men vinden herjer. Det kjennes som om den dytter meg mot inngangen, som om den ønsker at jeg skal gå inn. Jeg bestemmer meg for å ta trappa så jeg får mer tid til å tenke, til å forberede meg. Føttene mine småjogger likevel utålmodig oppover det knirkete treverket, og idet jeg når toppetasjen, presterer jeg å snuble i det siste trinnet. Jeg setter musikken i øret på pause.

9

«I’m a Sinner» av Madonna har fått meg så langt, men siste etappe må jeg gjøre på egenhånd. Jeg trekker pusten og kikker på romskiltet. Rom 669. Tre lette slag. Pulsen stiger ytterligere, og jeg kjenner til min forferdelse at jeg har svettet gjennom T-skjorta. Mens jeg lukter meg under armen, åpnes døra, og jeg møtes av en sterk røyklukt, en bar overkropp og et sleskt smil. Han ser ikke ut som på bildene. Fyren ignorerer armhuleluktingen, tar et skritt mot meg og kysser meg – med tunge. Jeg skvetter, men prøver å skjule hvor amatør jeg er. «Er du klar, kjekken?»

Jeg rødmer med en gang jeg sier det. Så patetisk.

Han smiler og sier at han må en tur på toalettet først.

Når han forsvinner inn på badet, setter jeg meg forsiktig på den gotiske dobbeltsenga som dekker halve hotellrommet. Lakenet og putene er kritthvite, oppredde. Urørte.

Romstørrelsen tyder på at fyren ikke er rik, men valget av hotell indikerer at han vil imponere. Det er et gammelt gråblått teppe under meg, og jeg ser en lenestol, et salongbord og et stort speil. Speilbildet mitt skuffer; leppene mine ser ikke fyldige nok ut. Jeg tar på et lag med leppepomade og gransker meg selv igjen. Det hjelper litt. En åpen sekk står lent inntil TV-bordet, og jeg kan se at den kun inneholder undertøy, en T-skjorte og toalettmappe.

Alt en trenger for et kort opphold. Jeg innser plutselig at jeg ikke er full, og får panikk. Jeg kan ikke være edru til dette. Kanskje han vil tilby meg litt vin? Eller kanskje til og med champagne? Er ikke det vanlig i slike situasjoner?

Fyren kommer tilbake fra toalettet, og nå har han kun på seg et håndkle. Det ser ut som om penisen hans prøver å bryte seg fri. Jeg kan se den vokse. Jeg svetter, og det gjør han òg. «Det der ser litt varmt ut», sier han og nikker mot shortsen jeg har på. «Har du alkohol?», plumper

10

det ut av meg. Han ler som om han synes jeg er søt. Det er jeg definitivt ikke. «Ja», sier han og graver i sekken.

Jeg gleder meg allerede til den bedøvende smaken av vin.

«Her», sier han. Absolut Vodka. Faen. Jeg tar flaska og hiver i meg fire store slurker. Mens jeg kler av meg, skjuler jeg brekningene.

Han kysser meg hardt og biter meg i leppene. Tunga hans tar brått rennafart og hopper ned i halsen min. Jeg er usikker på hvor jeg skal plassere min egen. Skal jeg stikke den inn ved siden av hans? Det ender opp i en heftig og ukoordinert pardans. Vi følger ingen trinn, alt går klønete for seg, men jeg er kåt og brisen, så det føles greit.

Han stryker meg over bokseren. «Blått, det matcher jo øynene dine», hadde venninnen min sagt tidligere i dag.

Fyren drar bokseren målrettet av meg, og den lander på puta ved siden av hodet mitt. «Made in Cambodge», står det skrevet på den lille, hvite lappen. Fyren legger meg på magen og begynner å tukle med rumpa mi. Der nede er det glattbarbert – han hadde gitt streng beskjed om at han likte det «smooth». Først etter et google-søk forstod jeg hva det betydde, men å bli hårløs var lettere sagt enn gjort med et aldri så lite kratt nedentil. Jeg kjøpte likevel både intimhøvel og hårfjerningskrem, og nå ser det nokså ryddig ut. Det svir, men penisen er fri og frank og rumpa bar: myk som en barnerumpe.

Fingrene hans prøver å penetrere meg. Det kjennes ubehagelig, så jeg snur meg og setter meg oppå han. Jeg begynner å kysse brystkassa hans, og mens jeg jobber meg bestemt nedover veiviseren, prøver jeg å huske hva jeg har sett bli gjort i porno alle disse årene. Jeg tar tak i den stive penisen som gradvis blir enda hardere. Den er liten, så jeg får den inn i munnen uten større problemer. Det smaker

11

salt – salt og svette. I pornofilmene runker de alltid penisen samtidig, så jeg prøver på det. Det er vanskelig å gjøre to ting på en gang, men jeg greier meg bra så langt. Han stønner. Det er et godt tegn, ikke sant? Av en eller annen grunn stønner jeg bekreftende jeg òg. Jeg tar gode drag og øker tempoet. Opp og ned. Inn og ut. Overraskende nok kommer en stolthetsfølelse over meg der jeg ligger med munnen rundt en fremmed manns penis. Se på meg, tenker jeg. Her ligger jeg og har sex for første gang. Hvem skulle trodd? Vi møttes kanskje på nettet, på en ganske sexorientert datingside, men han var da i det minste generøs nok til å spandere hotell. Ikke noe busk eller bakgate på denne karen! Han viste seg heller ikke å være den kjekkeste i dating-skuffen, men om jeg legger godviljen til, greier jeg å late som at det er en ung Barack Obama som knuller meg. Brått drar han penisen ut av munnen min, og jeg kjenner noe varmt treffe kinnene mine. Så stikker det plutselig veldig i mitt venstre øyeeple. Obama har kommet. I øyet mitt. Føkk.

Noen minutter senere ligger jeg i fyrens hårete armkrok og føler meg veldig malplassert. Øyevippene på det ene øyet har klistret seg sammen, og det lukter kvalmende, litt som klor, bare sterkere og søtere. Jeg føler meg naken, og så kommer jeg på at det er nettopp det jeg er. Den blå bokseren er noen meter bortenfor på teppegulvet. Om den bare var litt nærmere. Fyren reiser seg og sier at han skal ut og hente mat. Han vil ha kebab, og spør om jeg er sulten. Jeg takker pent nei. Idet han forlater rommet, skyller en rar fornemmelse over meg. Sakte, men sikkert forstår jeg hva jeg nettopp har gjort. I noen lange øyeblikk ligger jeg uten å bevege meg og stirrer på det hvite lakenet som er slengt på gulvet. Det er krøllete og fuktig; jeg kan

12

lukte at det er fullt av svette og sprit. Jeg strekker meg bort til nattbordskuffen og får tak i mobilen min. «Runde 1 er ferdig. Sykt deilig», skriver jeg til bestevennene mine.

«Snart klar for ny omgang.» Tre utropstegn og send. *** Til tross for Absolut Vodka og gjenklistrede øyelokk angret jeg ikke på min første gang. Tvert imot, jeg var egentlig lettet over å få det overstått. Da jeg gikk på videregående, var det enkelt å få inntrykk av at alle hadde hatt sex, og selv om det selvfølgelig ikke var sant, var de fleste gode løgnere. Under drikkeleken «jeg har aldri», ble det lagt ut om hooking på byen, knulling på hjemmefester, suging på offentlige toaletter, trekant med barndomsvenner eller roting med noen en hadde møtt over nettet, og det ble utdelt både annerkjennelse og status. Hooke-historier var en sosial valuta som du kunne veksle inn for å være interes­ sant, enten du hadde sånne historier eller ikke. Seksualitet var en konkurranse, selv om du ikke hadde meldt deg på. Temaet utgjorde likevel et minefelt, og for å få poeng måtte en trå varsomt: Gutta fortalte om erobringer, uten å fremstå som voldtektsmenn (denne grensen var likevel ofte uklar – spesielt når historien inneholdt mye alkohol), mens jentene la ut om hvordan gutta så inderlig hadde villet ha dem, og at de – etter mye om og men – hadde latt seg begeistre, selv om de selvsagt hadde alt under kontroll. Sterke, selvstendige kvinner var de jo. Gutta fortalte også om struttende pupper og stramme rumper, samtidig som de understreket at hun hadde vært søt og uskyldig, mens jentene fortalte, med pålagt beskjedenhet, om høye k­ ropper, brede skuldre og store peniser. I tillegg – selvfølgelig – til at han hadde virket som en skikkelig snill og god gutt. Smart hadde han visst også vært.

13

Selv om jeg visste hvor tåpelig det hele var, og egentlig ­skulle ønske at livet kunne handle om noe annet, lot jeg meg rive med. Jeg følte meg likevel ille til mote for at jeg ikke kunne bidra – i hvert fall ikke med ekte historier. Det nærmeste jeg ­hadde kommet sex, var de utallige affærene i Frustrerte fruer og Grey’s Anatomy som hadde opphisset meg siden jeg var åtte, den ekstreme pornoen jeg hadde kost meg med siden jeg var tretten, eller Kardashian-familiens rumpe-, silikon- og restylane-sprengte sosiale medier-profiler som hadde fascinert meg gjennom hele ungdomstiden. Jeg satt med en stor frykt for å tape – for å bli en av dem som ble valgt bort – og da jeg var 17 år, følte jeg at det hadde gått altfor lang tid. Jeg hadde nesten passert gjennomsnittsalderen for å debutere seksuelt, og som med de fleste andre prestasjoner nektet jeg også her å være dårligere enn gjennomsnittet. Mantraet fra velmenende foreldre, lærere og helsesøstre om at «bare du bestemmer når du har lyst og er klar», ble konsekvent ignorert.

Under fire øyne vil nok mange innrømme at de har kjent på liknende følelser. Selv om ikke alle føler et press om å «gjøre det» så tidlig som mulig, er det et akseptert faktum at sexverdenens startgrop er fylt med forvirring. Man er nervøs for hva som venter, og stiller spørsmål ved alt fra egen kropp og sjarm til hva og hvem en er tiltrukket av. Det vi imidlertid sjeldnere innrømmer, er at disse følelsene av usikkerhet ikke gir seg med det første. Til tross for alle nyheter om Donald Trump, global oppvarming og Brexit i verden lar vi ofte kropp, sex og kjærlighet dominere listen vår over bekymringer. Det er ikke noe annet som gjør oss mindre, hisser oss mer opp eller provoserer fram like smålige valg. Det er i hvert fall ingen ting som får oss til å lyve mer for oss selv og andre. I dag virker det som om det er blitt enda vanskeligere å orientere seg i det seksuelle landskapet: Det er mye som tyder på at vi ikke bare er veldig usikre på kroppene våre,1

14

men også mer ensomme.2 Dessuten ser det ut til at vi faktisk har mindre sex enn før.3 Dagens konkurransesamfunn, i møte med sosiale medier, datingapper, porno og andre plattformer for både sex og selvseksualisering (publisering av trenings-, b­ ikiniog andre ekstremt utseendefokuserte bilder), har gjort tiden vi lever i til en seksuelt frustrert tid preget av overfladiskhet, selvopptatthet og usikkerhet, og mylderet av ulike holdninger og definisjoner forfektet av influencere, politikere, organisasjoner og religioner gjør at seksualiteten vår er under press fra flere kanter enn noen gang – et press som gjør det håpløst å vite hva vi selv egentlig ønsker og trenger.

Syndefallet For meg startet løgnene med erkjennelsen av en sannhet. Da jeg begynte på ungdomsskolen, bar jeg nemlig på en hemmelighet.

En hemmelighet som fikk meg til å føle meg ensom, selv om jeg hadde mange venner, og ulykkelig, til tross for at jeg hadde alle forutsetninger for å være glad. Jeg husker godt da jeg endelig delte den med noen. Det skjedde en vinterkveld, noen uker ­etter jeg hadde fylt 15 år, på vei hjem fra en usedvanlig ubehagelig konfirmasjonsundervisningstime i kirken «min» i Tønsberg.

Den kvelden hadde det vært duket for temaet vi alle hadde gruet oss til (især kirken selv): sex. For anledningen hadde vi blitt delt opp i jente- og guttegrupper, og i guttegruppa ble det holdt et foredrag av en av de yngre mannlige «jeg forsøker å være hipp og kul, selv om holdningene mine ikke er det»-prestene som fortalte at det hadde vært «dødsrått» om vi ventet med samleie til etter at vi var gift. «Hva er det basert på?» spurte en av de eplekjekke i gruppa. «Guds ord», fortalte presten og smilte. «Hvordan vet vi hva Gud mente, da?» spurte han igjen.

15

«Bibelen, selvfølgelig. Det vet du jo», svarte mannen og lo som om dette var et dumt spørsmål. «Men ble ikke Bibelen skrevet av mennesker?» Presten virket irritert av denne gravingen. «I kristendommen handler det ikke om å vite, men om å tro», slo han fast. Det var ikke rom for flere spørsmål.

Veien hjemover fra konfirmasjonsundervisningen gikk gjennom et lite skogholt, og denne kvelden hadde jeg selskap av en lysende fullmåne, kjølig vind og en munter venninne ved navn Maria. Det gnagde noe forferdelig i magen min denne kvelden.

Jeg hadde hatt lyst til å fortelle henne det i flere måneder – år, kanskje – men ikke turt. Vi stanset som vanlig foran veikrysset hvor vi skiltes for å gå hvert til vårt. Da vi skulle gi hverandre en godnattklem, greide jeg ikke å holde meg lenger. «Jeg må si deg noe», sa jeg lavt. Jeg kjente den kalde vinden stryke meg over kinnet. Ordene var fanget i strupen min. «Jeg tror vi må telle ned fra ti», stotret jeg. Maria smilte, og vi satte i gang å telle.

Pulsen steg, hjertet banket og vinden ulte idet vi kom nærmere de nederste tallene.

«3, 2, 1 … Jeg tror jeg er forelsket i en gutt.»

Jeg kjente at det rant svette gjennom tre lag med vinterplagg, og ansiktet mitt ble rødere enn det noen gang hadde vært. I noen lange øyeblikk var det kun lyden av vaiende trær og en og annen rasling fra uidentifiserte dyr som lød i vår del av skogholtet. Det så ut som Maria famlet etter de riktige ordene. De fant hun ikke, og jeg måtte derfor nøye meg med en klem. Den var til gjengjeld lang og varm. Jeg tillot meg selv å puste for første gang på det som kjentes som flere minutter, og merket rødmingen gradvis forsvinne fra kinnene. Jeg fortalte at fyren og jeg trente på s­ amme volleyballag, men at det lenge hadde vært vanskelig å vite om han likte meg tilbake. I det ene øyeblikket trodde jeg at han flørtet, og i det andre tenkte jeg at han kanskje bare var sosialt klumsete. Da jeg fortalte Maria om ham, visste jeg allerede

16

at det ikke kom til å bli noe mer mellom oss. Han hadde holdt meg på pinebenken lenge, men jeg hadde skjønt at han ikke likte meg tilbake. Jeg visste ikke om han likte gutter engang. Maria trøstet meg og sa at det ikke var noe å stresse med. «Er det én, finnes det flere», konkluderte hun.

En kamp om kroppen Hvordan fikk vi et samfunn hvor noen skammer seg over seksualiteten sin? I motsetning til det mange tror, var det faktisk grekerne og romerne i antikken (1000 fvt.–500 evt.) som først lagde stramme rammer for sex her i Vesten. Når jeg tenker tilbake på den tiden, ser jeg for meg store orgier og mye svett og heftig puling (ting som hadde gitt høy status på min videre­ gående), og det var det også ganske mye av. Men etter lang tid med fråtsing i mat, materialistiske goder og sex – både heterofil og homofil – utviklet de stoiske filosofene en moral som handlet om selvkontroll.4 De mente likevel ikke at sex skulle unngås fullstendig. Dette var det kristendommen med sine mannlige, maktglade disipler som senere fikk gjennomslag for, da den kom på banen.5 De lot seg inspirere av senantikkens ideal, og gjorde den mer ekstrem: Flere steder, blant annet i Skandinavia, ble seksuell omgang før og utenfor ekteskapet straffet hardt – noen ganger med døden.6 Det var kristendommens konservative verdier som gjorde meg litt bekymret da jeg skulle fortelle om seksualiteten min til familien. Mamma og pappa er begge oppvokst i kristne hjem, og selv om de har lagt fra seg barnetroen, går fremdeles mammas foreldre – mormor og bestefar – i kirken hver søndag. Jeg husker fremdeles hvor vondt det var å føle på avskyen store deler av Kristen-Norge viste da norske likekjønnede par fikk lov til å gifte

17

seg og adoptere i 2009 (to år før jeg kom ut). Jeg hørte Kristelig Folkeparti-politikerne på radio og TV spy ut ting som at den nye loven var «en hån og en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning», og at «det er viktig at alle barn vokser opp i en trygg ramme»,7 Til deres forsvar er det ikke så rart at man er imot homofili hvis en leser Bibelen bokstavelig. Ikke bare er den veldig klar på at unionen mellom mann og kvinne er hellig (for eksempel i historien om Adam og Eva),8 i Tredje Mosebok sier til og med Gud: «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø.

Deres eget blod kommer over dem.»9 I kapittel 19 i Første Mose­ bok blir dessuten Gud rasende på innbyggerne i byene Sodoma og Gomorra fordi mennene der har sex med hverandre. Når to mannlige engler kommer for å undersøke om de virkelig har begått denne «ugjerningen», ønsker mennene å ha sex også med dem. Abrahams nevø Lot prøver å komme dem til unnsetning ved heller å tilby dem døtrene sine: «Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil.»10 Mennene takker nei, og som straff for å ikke nøye seg med voldtekt av unge jomfrukvinner, dreper Gud mennene og alle andre innbyggere i både Sodoma og Gomorra. Denne bibelhistorien ga grunnlag for ordet sodomi, som har blitt brukt om enten «syndig» seksuell aktivitet generelt eller homofili spesielt.11 Mange kristne mener i dag at homofobien er basert på gammeltestamentlige lover og at Jesus opphevde disse, mens andre påpeker at selv om dødsstraff kanskje ikke bør innføres, er Guds ord fremdeles homofobiske, uansett hvor mye Jesus led på korset.

Da jeg fortalte familien min at jeg liker gutter, tok de det likevel helt fint – alle som en. En slik åpenhet, eller nestekjærlighet som jeg liker å kalle det, har røtter tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet, hvor datidens sneversynte kristenmoral opplevde sitt

18

til da største angrep.12 Kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn var fremdeles uglesett, men det utviklet seg en mer frisinnet kultur i Europa. På grunn av industrialiseringen strømte folk til byene og arbeidsmulighetene som ventet der, og på kjøpet fikk de tilgang til en ny verden av utsvevende seksualitet i form av bordeller og sexfester.13 Det var imidlertid for det meste mennene som hadde glede av denne utviklingen. Industriali­ seringens klassesamfunn opprettholdt mannens sjefsposisjon i politikken, og familien var også betraktelig mer tolerant overfor hans utskeielser. Denne mentaliteten lever videre i dag: Jenter som tar initiativ, blir ofte kalt horer, mens «fuckboys» (mannlige rundbrennere) blir som regel ansett som helter.

Før 1800-tallet hadde alt ved den seksuelle verden vært regnet som synd, men gjennom det fagfeltet vi i dag kaller sexologi, ble evnen vår til kåtskap og følelser definert som seksualitet.14 Vi sier derfor ofte at seksualitet ble «oppfunnet» på 1800-tallet.

Begrepene homoseksualitet og heteroseksualitet ble brukt for første gang i 1869 av skribenten Karl Maria Kertbeny, og disse ble lånt og gjort kjent av sexologen Richard von Krafft-Ebing.15 Det fantes også forskere som mente at seksualitet ikke kun avhenger av biologi, men også sosiale og psykiske forhold. Sigmund Freud påstod at seksualiteten vår ikke er et gitt, naturlig instinkt, men heller en drivkraft («libido») som blir utviklet i barndommen.

Som filosofen Michel Foucault understreker i firebindsverket Seksualitetens historie, var det først gjennom denne forskningen at ulike seksuelle preferanser begynte å bli ansett som et resultat av biologi.16 Før 1800-tallet hadde tiltrekningen min til volleyballfyren på ungdomskolen, og senere natten min på Hotel Bristol, blitt sett på som gjerninger «alle» (hvis de var umoralske nok) kunne ha tillatt seg å begå.

«Hvorfor har du ikke sagt det før?» var min søster Martes umiddelbare respons da jeg kom ut av skapet. Hun mente hun

19

hadde skjønt det lenge, og sa hun hadde blitt såret over at jeg ikke hadde fortalt det tidligere. Det hadde likevel ikke vært så åpenbart for meg. Det er riktignok sant at jeg allerede på starten av barneskolen utforsket seksuelt med en gutt. Før jeg i det hele tatt hadde fått hår på tissen, ble jeg sammen med en klassekamerat, men til slutt tok skammen overhånd, og vi lovet hverandre å ALDRI fortelle om det til noen andre, noen gang (OBS!). Etter det likte jeg flere jenter. Jeg forelsket meg i en jente så sent som på ungdomsskolen, men – for å strø litt grovt salt i mine allerede forvirrede seksualitetssår – hun ble sammen med fyren jeg hadde eksperimentert med på barneskolen. Det var disse motstridende følelsene som gjorde at jeg ikke fortalte om seksualiteten min tidligere. Og da jeg stod fram, kom jeg faktisk ut som bifil. Jeg hadde jo likt både gutter og jenter. Likevel tok det ikke mer enn et år før jeg gikk over til å beskrive meg selv som «helt homofil». Det passet liksom bedre ut fra forventningene til folk rundt meg. Jeg kunne ikke like jenter når jeg hadde knekk i håndleddet, så på Frustrerte fruer og likte å danse – kunne jeg? Da jeg spurte en eldre homofil aktivist om det var mulig at jeg var bifil, fikk jeg som svar at det mest sannsynlig bare hadde vært en fase. «Hva om jeg var bifil og nå er blitt homofil, da?» forsøkte jeg. «Du kan ikke bli homo. Du er født sånn», svarte han tydelig irritert. «Bare vær deg selv», la han bestemt til.

Starten på utviklingen mot den seksuelle verden jeg vokste opp i, kom på slutten av 60-tallet. Nye tolkninger av sex og seksualitet utfordret kirkens fremdeles stramme grep rundt folks moral og banet vei for et gigantisk opprør: den seksuelle revolusjonen. Mange lot seg inspirere av mannen som i 1930 skrev boka The Sexual Revolution: psykiateren Wilhelm Reich.

Han argumenterte for at sex er en naturlig og positiv kraft som blir holdt i sjakk av overklassen og kapitalismen, og ønsket et

20

samfunn der sexen skulle settes fri og bli betingelsesløs.17 På 60-tallet, da den opprørske hippietiden fikk fotfeste, passet Reichs banebrytende ideer om undertrykt seksualitet inn blant de andre fanesakene på den tiden: protestene mot amerikansk imperialisme og tradisjonelle institusjoner og verdier (i form av for eksempel konservativ klesstil og motstand mot narkotika).

Opprøret begynte i Frankrike, da studenter over hele landet tok til gatene og streiket i protest mot både den dårlige og mangelfulle universitetsundervisningen, Vietnamkrigen og det strenge kjønnsskillet på de franske studenthjemmene. Protestene i 1968 spredde seg over landegrensene og påvirket både sex-, klasse- og kvinnekamp i hele Vesten.

Den seksuelle revolusjonen la grunnsteinen for dagens holdninger til seksualitet og kjønn. For eksempel ble det mer akseptert og normalisert å ha sex for nytelsens skyld, og prevensjonsmidler og abort for kvinner ble legalisert. Dette var et resultatet av at kvinnekampen brøt ned grensene mellom det private og det offentlige rom. «Det personlige er politisk», ropte de og refererte til uønsket svangerskap, voldtekt, dårlig lønn, tvungent husarbeid, usynliggjøring, objektivering, latter­liggjøring og andre ting som begrenset kvinnens frihet.18 Som en mann som liker menn, er jeg spesielt takknemlig for hvordan den seksuelle revolusjonen røsket i tradisjonell moral og banet vei for kampen for seksuelle minoriteters rettigheter.

Mens min største bekymring første gang jeg skulle ha sex, var om jeg var glattbarbert nok, måtte homofile jomfruer før i tiden frykte for arrestasjon av politiet og ydmykelse blant venner og familie. Dragning mot noen av samme kjønn var regnet som en sykdom, og like­kjønnet sex var straffbart. På 70-tallet ble homofile imidlertid «friskmeldt» og homofili gjort lovlig i hele den vestlige verden (selv om mange fremdeles ikke tok imot oss med åpne armer).

21

Seierens lenker Da jeg som nyutsprungen fra skapet banket på døra til verdenen av sex, kropp og dating, forstod jeg likevel fort at jeg befant meg på et sted som minner lite om sekstiåtternes drøm. Presset om å ha sex så fort som mulig, jaget etter å tilfredsstille andre og behovet for å være så digg man kan for å unngå å bli valgt bort, var nok langt unna målet deres. Jeg håpet inderlig at kvelden på Hotel Bristol skulle få slutt på usikkerheten min, men møtet – det første av mange – introduserte meg for ny rådløshet. I dag, som 23-åring, lyver jeg mer enn noen gang. Jeg lyver om hvor ofte jeg har sex, om hvor lenge jeg har sex, om hva jeg tenner på. Jeg lyver om at jeg ikke tør å gå på date uten å ha barbert alt kroppshår. Jeg lyver om at jeg sender nakenbilder og om at jeg ser på porno nesten hver dag. Løgnene blir servert til venner, familie og dater. Noen ganger er det fordi jeg er redd for å miste ansikt, for at jeg skal fremstå på en uakseptabel måte. Andre ganger vet jeg rett og slett ikke hva jeg frykter.

Denne boka handler om vår tids største løgn: at vi er seksuelt frigjorte. Sekstiåtterne ønsket å frigjøre oss, men etter at jeg har tilbrakt mange år med håpløs jakt på kjærlighet, flauhet over edlere deler, forvirring omkring egen legning, pornoavhengighet, press om å krydre sex med kvelning, klasking eller ekstra personer, og ikke minst angst over hva i huleste meningen med det hele er, har jeg innsett at seksualiteten min styres av alle andre enn meg selv. I dag setter vi stadig høyere krav til hverandre, og for å stille sterkt i konkurransen om oppmerksomhet bryter vi egne grenser, sulter oss syke og forsøker å operere bort dårlig selvtillit. Mange av oss får et ambivalent forhold til egen seksualitet: Vi ønsker å ha kontroll over egne kropper, men ender isteden opp med å redusere oss selv til begjærsobjekter. I tillegg har vi altså mindre sex og er mer ensomme. Kroppene, hodene og

22

hjertene våre blir stadig lagt i nye lenker, og jeg ønsker å invitere deg med på min reise inn i dette fangehullet. Jeg skal ta deg med rundt i alle kriker, opp i alle kroker og inn i alle hull. Vi skal ta fatt på det overfladiske og tabloide, og vi skal konfrontere det dype og underlige: det som fremprovoserer alle løgnene, og som får oss til å føle oss frustrerte og sårbare. Til slutt vil vi kanskje være litt nærmere sannheten, først og fremst om hvordan dagens seksuelle lenker skapes og oppleves – men kanskje enda viktigere: sannheten om hvordan de kan oppheves.

23