Ok boomer by Forente Forlag

Ok boomer!

Nora J. Heyerdahl

OK BOOMER! OG ANDRE TING DU KAN SI TIL ONKELEN DIN OM KLIMA

Ok boomer! og andre ting du kan si til onkelen din om klima © Spartacus Forlag AS, 2021 Omslagsfoto: Also Known As Omslagsdesign: Also Known As Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 11/14 Papir: Munken Premium Cream 100 g Trykk: Scandbook Printed in Sweden ISBN 978-82-430-1351-3 Boken er skrevet med støtte fra Det faglitterære fond og Institusjonen Fritt Ord. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no

Innhold Om klima og generasjoner

Kjøtt

Olje

Fly og tog

Bil og bompenger

Forbruk og tingene vi kjøper i butikken

Hersketeknikker

113

Lav kompetanse gjør folk skråsikre

127

Lykke til!

131

Takk

137

Litteratur

139

Noter

147

Til Rauand og Hulda

Om klima og generasjoner

Det lukter sprit, bål og rullings. «Iver» har rukket å bli godt brisen der han sitter på en saueskinnsfell sammen med fatter’n, onkel og noen andre menn fra bygda rundt en bålpanne. Gutta synger, forteller historier og ler. Noen slenger på en kubbe med ved og begynner å snakke om været. For det har vært jævlig tørt hele sommeren. Derfor har ikke bøndene nok fôr til dyra sine. Noens fetter har måttet slakte ned dyr. Alle går i minus i år. Onkelen til Iver forteller at han nesten har måttet slå seg konkurs. Stemninga rundt bålet er trykket. Langt inne i seg et sted vet Iver at det han snart skal gjøre, vil føre til bråk. Han vet at det enkleste ville vært å holde kjeft, jatte med eller gå hjem og legge seg i fred og ro. Men det er en viktig ting han ikke har snakket med familien om. Iver er ikke homo, han har ikke kreft og han skal ikke sone i fengsel. Iver er opptatt av klimakrisen. Og nå klarer han ikke å holde det inne lenger. Ordene renner ut som badevannet i et badekar når man tar ut proppen. «Tørken og de dårlige avlingene, det er menneskenes feil. Det tørre været i sommer er en 9

del av en trend, som skyldes at klimaet blir varmere.» Det blir helt stille rundt bålet. «Vi må gjøre noe med klimaendringene. Vi må fly mindre, vi må spise mindre kjøtt og vi må stemme på folk som tar klimaet på alvor.» Iver vet at disse gutta merker at naturen forandrer seg. De er mye tettere på den enn ham, som sitter mest inne på pc-en. Likevel holder han pusten. Bålet knatrer videre, og Iver kan høre den tunge, trege pusten til onkel. Stemningen snur. «Det er det dummeste jeg har hørt. Spise mindre kjøtt? Da mister jeg levegrunnlaget mitt», smeller det fra ham.

En onkel i familieselskapet ditt Har du en onkel du krangler med i familieselskap? Når jeg spør folk om det, ler de ofte høyt først. Så sukker de, og så begynner de å fortelle. Som Iver over, som fortalte meg om hvordan han prøvde å omvende jaktlaget til faren i 2018. Folk forteller om onkler som mener at klimaendringene er en konspirasjonsteori, at kjøttproduksjon er klimavennlig, at elbiler forurenser mer enn bensinbiler og så videre. Mange onkler stoler ikke på forskere. Andre tar unødvendig klimafiendtlige valg på pur faen, latterliggjør klimaaktivister eller gjør narr av nieser, nevøer og andre som prøver å gjøre klimasmarte valg. Det er ofte ikke meningene til onkelen som er verst. Det er ikke så ille at han tar dårlige klimavalg eller har teite meninger. Det som er slitsomt, er latterliggjøring, kverulering og hersketeknikker vi møter når vi snakker om klima. Det er selvfølgelig mange onkler som gjør mye bra for klimaet og som behandler nieser og nevøer utmerket i diskusjoner. Mange «klimaonkler» er også tanter. Kanskje er din «klimaonkel» en pappa, bestemor, sjef på jobben eller fotballtrener. 10

For enkelhets skyld kommer jeg til å snakke mest om «onkler» i denne boken. Når jeg gjør det, er det for å beskrive to tendenser. Den første er at unge er mer opptatt av klima, mer endringsvillige og i større grad tror på klimaendringer enn det godt voksne gjør. Den andre er at menn er mindre opptatt av klima enn kvinner. Dette er godt dokumentert. Ifølge Klimaundersøkelsen 2019 fra Cicero anser menn klimaendringer i mindre grad som menneskeskapte, er mindre bekymret, er mindre opptatt av å endre egen adferd og er mindre villige til å støtte klimapolitikk enn det kvinner er. Det er også flest menn som fornekter klimaendringene, og det er vanligere jo eldre de blir. Den svenske forskeren Martin Hultman forsker på menns holdninger til klimakrisen. Ifølge Hultman kan en forklaring på forskjellene handle om makt og jobber. Mennene som motarbeider klimabevegelsen, har det Hultmann kaller en «industrimoderne» identitet. Disse mennene har lyktes i 1900-tallets industriøkonomi, der naturen er en ressurs som mennesker har rett til å utnytte til sin fordel. De har interesse av at verden skal fortsette som før, siden det er en verden de mestrer. Det gjelder på tvers av samfunnsklasser. Både sjefer for oljeselskaper, finansfolk og andre som har hatt en fossilbasert jobb, som kullarbeidere, yrkessjåfører og industriarbeidere, kan ha en interesse av at økonomien forblir som den er. Den industrimoderne identiteten kan også være knyttet til å være opptatt av bil eller å like å spise kjøtt. Vi vet altså godt at denne gruppen systematisk driter mest i klima. Upraktisk nok er også godt voksne menn den gruppen i samfunnet som har mest makt. Hvis alle klarer å hjelpe en onkel til å bli litt mer grønn, kan vi flytte fjell. Det handler resten av denne boken om. I de neste kapitlene forsøker jeg å gjøre deg litt tryggere på klimaargumentasjonen din, sånn at du kan stå rakrygget i neste familieselskap. 11

Klimakrisen er en generasjonskonflikt Iver og onkelen hans er typiske for norske familier. Viljen til å endre politikken og eget liv er størst hos oss unge, og blir mindre jo eldre folk er. Unge vil endre kosthold, vaner og politikken for å snu klimakrisen. Det er ikke så rart at det er sånn. Forskningen viser at vi som skal leve lengst, kommer til å måtte leve på en klode i kaos, med ekstremvær, tørke, flyktningstrømmer og krigene disse endringene vil føre med seg.1 Det er rasjonelt av oss å ville unngå farlige klimaendringer. Det er ikke snakk om en langsom utvikling som kommer snikende. Mer enn halvparten av klimagassutslippene har kommet de siste 30 årene.2 Smak på den. Det betyr at siden premieren på Seinfeld har menneskeheten gjort like mye skade som vi rakk å gjøre i hele menneskehetens historie før det. I 1990 var det ingen tvil om at klimakrisen var reell. Den første rapporten fra FNs klimapanel kom det året. Den konkluderte med to viktige ting3: 1. Jorda var allerede blitt varmet opp av drivhuseffekten. 2. Endringene var menneskeskapte. Politikere, næringsliv og folk kunne ha endret kurs. Den gangen hadde det vært mye enklere å kutte nok utslipp hvert år for å holde oppvarmingen under to grader, enn det det er i dag. Hvor gammel var onkelen din i 1990? Hvis han er litt over 50 i dag, var han på vei inn i voksenlivet rundt 1990. I løpet av tidsrommet som utgjør hans voksne liv, har vi altså sluppet ut like mye klimagasser som alle generasjoner før ham. Jeg er veldig glad i mamma, pappa, besteforeldrene mine, 12

tanter, onkler og mange andre voksne. Men jeg tilgir dem ikke at de lot dette skje. De har holdt på med andre ting, levd sine liv og vært produkter av sin tid. De kunne tatt konsekvensene av informasjonen de satt på. De kunne stemt på grønne politikere. De kunne demonstrert. For dem hadde det vært relativt overkommelig å snu skuta. De kunne ha stilt fossilselskapene til ansvar. Men de gjorde ikke nok. Det er lett å forstå, men vanskelig å tilgi. I dag er jorda rundt én grad varmere enn den var i førindustriell tid. Den oppgaven jeg og dere andre i min generasjon nå står overfor, er overveldende, vond, kvalmende og nesten umulig. Vi unge blir ofte beskrevet som lydige. En snill «generasjon prestasjon» som drikker mindre, gjør mer lekser og respekterer foreldrene våre. Illusjonen om at vi ikke har noe generasjonsoppgjør, ble brutt i 2019. Da streiket 40 000 ungdommer i Norge for klimaet. Vi har ikke tid til å bli ferdig på skolen, skaffe oss høyere utdanning og kjempe oss til maktposisjoner i arbeidslivet eller politikken for å stanse klimaendringene. Dagens politikere må gjøre det for oss nå. Politikerne vet hva som skal til for å få ned utslippene. Men det går veldig tregt. I 2018 ventet de på klimarisikoutvalgets rapport, året etter ventet de på klimakur-rapporten og i skrivende stund, høsten 2020, venter de på en ny stortingsmelding. Jeg er sikker på at de venter på noe når du leser dette også. For dagens politikere er det alltid en rapport rett rundt hjørnet som de må vente på før de kan handle. Det går ikke lenger. Derfor skulker vi skolen, demonstrerer og organiserer oss. Over hele verden stiller unge klimastreikere til valg for å få opp farten i klimakampen. Og mens vi gjør det, sukker vi høyt over boomers og klimaonkler som har svikta.

Ok boomer For noen år siden dukket det opp en meme som satte fyr på debatten om generasjoner i USA og resten av verden. Den memen går under navnet «Ok boomer». Boomer er navnet på generasjonen som ble født etter andre verdenskrig, de såkalte «babyboomerne». I dag er disse godt voksne. Trump, Erna Solberg og Bjørn Eidsvåg er eksempler på babyboomers. Memen dukket først opp i diskusjonstråder på nett, som en betegnelse på utdaterte folk som ikke hang med i tiden. I 2019 tok den av på Tiktok. Ungdommer reagerte på holdninger fra boomers, og tok frustrasjonen ut i små videosnutter. De klaget over alt fra voksne som har utdaterte holdninger til kjønn, til at voksne politikere ikke stanser klimaendringene. Oppsummert er «Ok boomer» en meme som strekker seg fra «whatever, ingen bryr seg om at du mener alt var bedre før» til «dere har ødelagt økonomien og klimaet, og nå må vi rydde opp». Enkelte godt voksne har følt seg krenket av memen, og ser det som en aldersdiskriminerende hersketeknikk. Sånn bør den selvfølgelig ikke brukes. For meg er «Ok boomer» det digitale motstykket til å himle med øynene over voksne. Og det er noe unge har gjort i alle generasjoner. Det er naturlig, helt greit og nødvendig for at hver generasjon skal forme samfunnet på sin måte. «Ok boomer» tok aller mest av i USA. Der mener unge at boomers har gitt dem høyere skolepenger på universitetene, et vanskeligere boligmarked, politisk polarisering, dårlige lønninger og ikke minst en enorm klimakrise. I Norge har vi heldigvis hatt relativt ansvarlige politikere. Vi som er unge i Norge, kan ta gratis høyere utdanning og mange av oss har jobber å gå til som betaler godt. Men når det gjelder klimapolitikken, har også norske politikere sviktet de unge. Uavhengig av hvilket land vi snakker om er klimakrisen det aller viktigste eksempelet på 14

at boomers har rotet det til for oss. Siden vi for alvor ble klar over at klimaendringene var menneskeskapte har boomers sittet med makten. Forskerne har advart om konsekvensene av klimaendringer helt siden de studerte eller var på vei ut i arbeidslivet. Å stanse klimakrisen kunne vært deres generasjonsprosjekt. De har hatt kunnskapen de trengte for å redde klimaet, men de har valgt annerledes. Denne frustrasjonen tok Chlöe Swarbrick inn i politikken i 2019. Chlöe er en ung grønn representant i parlamentet på New Zealand. Hun har kort brunt hår, et lurt smil og mange krenka boomers i innboksen. I november 2019 diskuterte parlamentet en ny klimaplan og nye klimamål. Mens Chlöe holdt sitt flammende innlegg om å redde jorda, var det en godt voksen fyr som ropte og forsøkte å avbryte henne. Hun så raskt opp fra manuset sitt, festet blikket i den eldre kollegaen og konstaterte kjølig «Ok, boomer», før hun fortsatte appellen sin. Episoden løftet memen fra Tiktok og inn i mainstreamen.4 I gamle dager snakket man om å løse klimakrisen for de framtidige generasjonene. Hvis man ikke løste den, ville framtidige generasjoner kjenne seg sviktet av de som hadde makten til å stoppe krisen. Jeg er den framtidige generasjonen som opplever klimakrisen. Og jeg føler meg sveket. Derfor mener jeg at når godt voksne mennesker forteller meg at jeg lider av klimahysteri, er jeg i min fulle rett til å svare «Ok, boomer».

Onkelmyter om klimakrisen Du som har plukket opp denne boken, vet godt at klimakrisen er farlig. Jeg tror ikke du trenger å høre det igjen, så jeg skal hoppe over detaljerte beskrivelser av alt som vil gå galt om jorda blir 1,5, 2, 3 eller 7 grader varmere. Men du vet kanskje ikke helt 15

hva du skal svare når onkelen din slenger ut en klimamyte? Her kommer noen forslag. «Klimaendringene skjer ikke.»

Jo, temperaturen stiger. I 2019 var gjennomsnittstemperaturen på jorda 1,1 °C høyere enn i førindustriell tid.5 Dette er et ubestridelig faktum, og hvis du ikke kan gå med på dette, så kommer vi ingen vei. Da må vi rett og slett snakke om noe annet. Kan du sende potetene? «Solen styrer klimaet. Vi har ingen makt over det.»

Det er sant at solen varmer opp jorda. Uten sola hadde vi ikke kunnet leve på jorda. Men hvis det bare var opp til sola, ville temperaturen på kloden gått ned nå. Solinnstrålingen til jorda har gått ned siden 50-/60-tallet.6 «Klimaendringene er ikke menneskeskapte.»

Forskerne er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Sjansen for at klimaendringene ikke er menneskeskapte, er 1 av 3,5 millioner.7 Men la oss si at du har rett og de ikke er det. Da ligger jo ingenting av dette i vår makt engang. Jeg tenker det er bra at endringene er menneskeskapt, for da kan de også bli stoppet av oss mennesker. «CO2 er livets gass! Mer av det er bare bra.»

I et drivhus med planter kan CO2 være bra for veksten. Men i klodens drivhus (atmosfæren) gjør mer CO2 dessverre skade, fordi temperaturen i atmosfæren øker og havet blir surere. Det 16

handler ikke om at CO2 i seg selv er dårlig, men at CO2-balansen på kloden rykkes ut av kontroll når vi brenner kull, olje og gass som har vært lagret i bakken. Kanskje du skal bli med meg i en naturfagstime, så kan vi gå gjennom dette fra start? «CO2-nivået svinger faktisk naturlig. Det er ingenting rart med det!»

Det er over tre millioner år siden atmosfæren inneholdt like mye CO2 som den gjør nå. Det er ikke det at det svinger, som er rart, men at det svinger så ufattelig raskt. Forskerne vet at endringen startet med den industrielle revolusjonen da vi begynte å brenne kull, olje og gass. Vi vet også at økningen av klimagasser som CO2 i atmosfæren varmer opp jorda.8 «Vi løser dette med karbonfangst og lagring (en teknologi som støvsuger CO2 ut av atmosfæren).»

De fleste klimascenarioer der vi holder oss under to graders oppvarming, legger denne teknologien til grunn. Og i tillegg viser scenarioene at vi må slutte med alle utslipp. Det er sant at vi trenger karbonfangst og -lagring, men det vil ikke redde oss uten at vi samtidig endrer samfunnet og kutter utslipp. «Det er for dyrt å stoppe klimakrisen.»

Har du tenkt på hva det koster å la være å stoppe klimakrisen? Ekstremvær, havstigning og tørke gir både flyktningstrømmer og usikkerhet. Det er dyrt, og det vil skade verdensøkonomien. Mye tyder på at det lønner seg økonomisk å nå 1,5-gradersmålet sammenliknet med 2-gradersmålet selv om det krever enorme investeringer i dag.9 17

«Det er bare fint hvis været blir litt varmere. Synes du ikke at det er kaldt i Norge, kanskje?» Det hjelper ikke å kunne sole seg i hagen hvis garasjen skylles vekk i flom dagen etter. Klimaendringene vil gi mer ekstremvær, også i Norge. Dessuten ødelegger varmen for plantene og dyra, som blir forvirret. Jeg som liker å stå på ski, er heller ikke så begeistret for at det blir varmere. Men for all del: Blir det varmere, så får du kose deg med det. «Jeg er ikke så opptatt av naturen, jeg. Det er selvfølgelig synd hvis vi mister noen isbjørner, men vi må ha økonomisk vekst for å hjelpe de fattige i verden.»

Du skal få lov til å ikke være opptatt av naturen for naturens egen verdi. Men vi kommer ikke unna at vi er avhengig av økosystemene rundt oss. Vi trenger dem for å dyrke mat, puste og leve. Økonomien er avhengig av en sunn «naturkapital» for å utfolde seg. «Jeg tror ikke noe på disse dommedagsprofetiene. Se ut av vinduet, virker ikke verden ganske normal?»

Klimaendringene er ikke «normale» eller «dommedag». Forholdene for livet på jorda er et resultat av alle utslippene våre. Jo mer vi slipper ut, desto verre blir det. «Klimaendringene skjer sakte.»

Dette er en vanlig feiloppfatning om klimaendringene. Det settes nye varmerekorder hvert år, og naturen endrer seg så raskt at vi sliter med å tilpasse oss. Bare tenk på alle skogbrannene i California og Australia. 18

«Klimaendringene kan ikke skade meg.» Det kan du ikke vite sikkert. Klimaendringene kommer til å ramme oss alle sammen, men i forskjellig grad. Vi nordmenn er blant de aller heldigste. Men klimaendringene kommer til å forandre vår hverdag også. Kanskje huset ditt blir offer for den neste storflommen? Eller du mister jobben fordi verdensøkonomien kollapser som følge av krig og uro? «Kina kutter ingenting. Hvorfor skal vi kutte da?»

Alle land vil bli rammet av klimaendringene, og alle land må være med på å løse problemet. Hver og en av oss i Norge har fortsatt et høyere CO2-fotavtrykk enn hver av innbyggerne i Kina.10 Vi må ta ansvar for disse utslippene. Når vi kutter utslipp, utvikler vi smarte løsninger som andre land kan ta i bruk. Vi kan inspirere andre! Da er effekten større enn den som bare handler om våre utslipp. Nå tror jeg det er på tide at vi henter desserten. Skal noen ha kaffe?

Hvordan kan vi få de voksne til å ta klimaendringene på alvor? «Jeg er glad i deg, jeg synes du er herlig, men jeg synes også at klimaendringene er en viktig sak som du må revurdere standpunktet ditt til.» Beskjeden fra sønnen ble vendepunktet som skulle snu livet til den amerikanske republikaneren Bob Inglis på hodet. Kongressmannen var hellig overbevist om at klimaendringer var tull og tøys. Klimaendringer forbandt han bare med demokrater, liberale eliter og Al Gore. Det var ikke noe for ham som representerte Greenville County i Sør-Carolina, «det mest republikanske området i den mest republikanske staten vi har». 19

I dag reiser han rundt og holder foredrag om klimakrisen for andre konservative politikere. Det var sønnen Robert som først plantet tvil hos Inglis da han ble 18 og kunne stemme for første gang. Robert forklarte at han gledet seg til å stemme på faren. Men hvis han skulle gjøre det, måtte Inglis først ta miljøet og klimaet på alvor.11 Robert hadde akkurat studert et år på universitetet og lært om klimaendringene i et økonomifag. Han fikk faren til å dra på en kongresstur til Antarktis med forskere og en tur til Great Barrier Reef utenfor Australia. Det fikk Inglis til radikalt å skifte mening. Neste gang han stilte til valg, tok han til orde for en nasjonal karbonskatt for å redde klimaet. Han ble ikke gjenvalgt, men sønnen var fornøyd. Historien til Robert og Bob Inglis er ikke unik. Voksne hører på barn de er glad i. Kan det være at det er vi som sitter på nøkkelen til å overbevise onklene, foreldrene og besteforeldrene våre? En amerikansk studie fra 2019 undersøkte hvordan foreldre reagerte når barna deres lærte mer om klima på skolen.12 Forskerne delte inn elever i to grupper, og den ene fikk ekstra undervisning om klimaendringene. Etter to år målte de hvor mye mer bekymret elevene og foreldrene deres var blitt. De fant ut at foreldre blir påvirket når barna snakker med dem om klimaendringene. Når elevene ble mer bekymret, ble også foreldrene det. Konservative menn ble aller mest påvirket i retning av å bekymre seg mer for klimaendringer når barna deres ble det. Det er interessant, siden denne gruppen vanligvis blir minst påvirket av holdningskampanjer som har som mål å få folk til å bry seg om klima. Studien viste også at det var fedre som ble mest påvirket, og at døtre fikk voksne til å bry seg mer enn sønner. Mye tyder altså på at du som er barn i familien, kan få til noe som hverken aviskommentatorer, informasjonskampanjer fra miljøorganisasjoner eller dørbankere får til. Du har en viktig jobb å gjøre, og gode sjanser for å lykkes. 20