Robotene kommer
Robotene kommer.indd 1
17/06/2021 15:30
Robotene kommer.indd 2
17/06/2021 15:30
Magnus Holm
ROBOTENE KOMMER
Robotene kommer.indd 3
17/06/2021 15:30
Robotene kommer © Spartacus Forlag AS, 2021 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslagsdesign: Kjetil Waren Johnsen / Wisuell Design Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 11/14 Papir: Holmen Book Cream 80 g Trykk: Scandbook Printed in EU ISBN 978-82-430-1315-5
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO
spartacus.no
Robotene kommer.indd 4
17/06/2021 15:30
Innhold 7
Innledning
13
Hva er en robot?
31
Hva er kunstig intelligens?
45
Trygg trafikk
69
I fugleperspektiv
95
Krig og fred
111
Menneske og maskin
141
Intelligentsiaen
167
Arbeiderne kommer
183
Venner eller fiender?
189
Anbefalt litteratur Noter og kilder
Robotene kommer.indd 5
191
17/06/2021 15:30
Robotene kommer.indd 6
17/06/2021 15:30
Innledning
Innledning
Robotene kommer! Igjen og igjen har forskere og forfattere, dommedagsprofeter og datapionerer gjentatt dette mantraet. Gang på gang har både skeptikere og entusiaster varsla at robotene var rett rundt hjørnet. At det var en revolusjon på gang. At teknologien sto foran sitt endelig gjennombrudd, og at robotene brått og brutalt ville snu opp ned på både arbeidsliv og fritid, krig og fred, og endre verden slik vi kjente den. Og gang på gang har de tatt feil. Robotene kom ikke. I hvert fall ikke på den måten mange hadde sett for seg. Teknologiutviklinga gikk langsommere enn antatt, og veien fra teori til praksis ble for lang. Det dukka opp nye og ukjente skjær i sjøen. Robotrevolusjonen lot vente på seg. Nå har både robotelskere og -skeptikere tatt opp det gamle mantraet igjen. Har de rett denne gangen? Ikke helt. Likevel er alt annerledes denne gangen. Robotene kommer ikke. De er nemlig her allerede! De har kommet for lenge siden. Ikke med brask og bram og pauker og basuner, men langsomt, gradvis og umerkelig. Stille og beskjedent. Det er ikke nødvendigvis sånn at noen har forsøkt å snike dem inn bakdøra. De har bare kommet så gradvis og over så lang tid at de færreste har lagt merke til dem. Vi fikk ikke noen brå og plutselig robotrevolusjon. Kanskje gir det mer mening å snakke om en robotevolusjon. For den teknologiske
7
Robotene kommer.indd 7
17/06/2021 15:30
robotene kommer
utviklinga har på ingen måte stått stille. Robotene har hele tida blitt bedre og bedre. Dermed har de også gjort sitt inntog på felt etter felt. Lenge var de først og fremst å finne i fabrikkene. Men de siste tiårene har roboter inntatt industri etter industri, og gjort seg gjeldende på stadig flere samfunnsområder. Og nå er de altså her. Ja, her. I Norge. I Sandefjord og Sykkylven. Og i resten av verden. I lufta over oss, nede i havdypet og under sofaen hjemme. Robotene er allerede så å si overalt. Det er fortsatt mulig å leve et langt og meningsfullt liv uten å se en eneste robot. I hvert fall uten å tenke over at det er en robot du ser. Likevel er vi omgitt av roboter på alle kanter. I fabrikker og skipsverft. I fjøs og bibliotek. På skoler og sykehus. Og selv om du kanskje ikke ser dem, spiller de en stadig viktigere rolle i livene våre. De bygger bilene våre. De syr sofaene vi sitter i. De melker kuene våre, sorterer bøkene våre og pakker varene vi kjøper på internett. Allerede i 2007 begynte komplett.no bygginga av det som skulle bli et av Europas mest moderne robotlagre.1 Her suser selvstyrte robotbiler rundt på et rutenett oppunder taket og plukker varer i et forrykende tempo. Systemet er levert av selskapet AutoStore fra Vindafjord i Rogaland. I 2020 valgte selveste FBI samme selskap da de trengte 140 roboter til å håndtere to milliarder sider med gamle dokumenter i et gigantisk lager.2 Selv om robotene allerede er her, er det likevel ikke helt feil å si at robotene kommer. Upresist, kanskje. Men ikke fullstendig uriktig. Robotene kommer nemlig fortsatt. Fortere og fortere. Flere og flere. De siste to tiårene har det skjedd ei rivende teknologisk utvikling innen robotikk og kunstig intelligens. På kort tid har robotene blitt langt bedre og billigere. Og denne utviklinga pågår fortsatt. Robotene blir hele tida smartere, raskere og mer tilpasningsdyktige. Dermed blir de også stadig mer nyttige. Det gjør at vi tar dem i bruk på stadig flere områder. Robotene inntar for eksempel stadig flere arbeidsplasser, fra lagerhaller og fiskeforedlingsfabrikker til sykehjem og forsknings institusjoner. Hvis du ikke allerede jobber sammen med en eller flere roboter, er det slett ikke utenkelig at du snart får en ny robotkollega. Vi har også for lengst invitert robotene hjem, i form av alt fra trauste støvsugere og gressklippere til artige hunder og hamstere.
8
Robotene kommer.indd 8
17/06/2021 15:30
Innledning
For ni år siden ga jeg ut min første sakprosabok for barn. Boka het Nysgjerrig på roboter (Mangschou 2012), og tok for seg noen av de mange spennende, rare, skumle, nyttige og fascinerende robotene rundt oss. Allerede den gangen var det mange å velge mellom. Altfor mange til at de fikk plass mellom to permer. Ni år er lang tid. Særlig innen forskning på og utvikling av roboter og kunstig intelligens. Siden 2012 har det skjedd store teknologiske framskritt. Dermed har robotene fått stadig større plass, både i samfunnet og i samfunnsdebatten. I 2012 var det ikke så mange som snakka noe særlig om alle de robotene vi allerede omga oss med. Det var lite seriøs diskusjon om hvilken rolle roboter skal spille i samfunnet vårt. Om hva vi ønsker å bruke dem til. Hva de absolutt ikke bør brukes til. Og hvem som skal bygge, bruke, eie og programmere dem. I dag går diskusjonen høyt om roboter, og kanskje særlig om kunstig intelligens. Ironisk nok kan følelsene fort ta overhånd når man diskuterer noe så kaldt, teknisk og følelsesløst. Roboter er et tema som vekker sterke følelser blant teknologientusiaster, politikere og folk flest. Angst, frykt og usikkerhet hos noen, entusiasme hos andre. Slike diskusjoner har derfor en tendens til å bli ganske polariserte. Ofte havner folk i en av flere mer eller mindre ekstreme ytterposisjoner. Noen mener hele diskusjonen er latterlig, siden de mener at roboter og kunstig intelligens aldri vil bli verken veldig farlig eller veldig utbredt. Enkelte teknologientusiaster ser ut til å mene at enhver teknologisk utvikling er av det gode, og at det bare er å ta imot med åpne armer. Mange skeptikere går i motsatt skyttergrav, og frykter at stadig mer selvstendige roboter og overmenneskelig kunstig intelligens om relativt kort tid vil bli den største trusselen menneskeheten har stått overfor. Personlig har jeg alltid tenkt at sannheten antakelig ligger et sted mellom disse ekstreme posisjonene. At robotene verken er løsninga på alle våre problemer eller slutten på verden slik vi kjenner den. Litt mer presist og seriøst formulert, tror jeg robotteknologien har potensial til å endre tilværelsen radikalt, enten på godt eller vondt. Eller begge deler samtidig. Roboter kommer i alle former og fasonger, og i størrelser fra noen
9
Robotene kommer.indd 9
17/06/2021 15:30
robotene kommer
få millimeter til mange titalls meter. De kan være morsomme og lattervekkende eller dypt frastøtende. Nyttige eller ubrukelige. Mens noen virker nesten skremmende smarte, er andre åpenbart latterlig dumme. Mens noen er lagd for å bygge, reparere og beskytte, er andre lagd for å ødelegge eller rive ned. Roboter kan skape arbeidsplasser eller ta jobbene våre. De redder allerede menneskeliv, både i krig og fred. Men de kan også ta liv, enten i ulykker eller i planlagte attentater eller militære angrep. Det er nettopp denne dobbeltheten som gjør at robotene ofte oppleves som både dypt fascinerende og ganske skremmende. De firebeinte robotene fra selskapet Boston Dynamics kan virke morsomme, ufrivillig komiske og rett og slett ganske søte. Flere av dem kan unektelig være ganske nyttige også. Robothunden Spot skal for eksempel testes på oljeplattformen Skarv, langt ute i Norskehavet. Ifølge Aftenposten er den utstyrt med sensorer og kameraer som blant annet kan oppdage branner og gasslekkasjer.3 Aker BP ønsker å t este hvordan roboter kan gjøre offshore-operasjoner tryggere og mer effek tive.4 Dette er unektelig et godt formål. Likevel kan nok roboten virke ganske skremmende for alle som har sett den episoden av science fiction-serien «Black Mirror» som har fått tittelen «Metalhead». I denne episoden, som nettopp var inspirert av tidligere Boston Dynamics-roboter, må hovedpersonen rømme for livet, forfulgt av en gjeng nådeløse robothunder. Sjøl har jeg lenge vært fascinert av roboter. De første robotene jeg stifta bekjentskap med som barn, var alle fiktive skapninger. Den vennlige og vimsete roboten Matilda fra bøkene til Philip Newth, for eksempel. Robotradarparet C-3PO og R2-D2 fra «Star Wars»-fi lmene. I voksen alder har jeg gradvis blitt klar over at det finnes stadig flere spennende, morsomme og skremmende roboter også i virkeligheten. Jeg har latt meg imponere av alt fra robotbiler på Mars, via slangeroboter i havdypet til avansert robotlego for små og store. Framskritt innen proteseteknologi og medisinsk robotikk gjør meg glad og håpefull, mens tanken på væpnede militære roboter og konstant droneovervåkning kan holde meg våken om natta. Siden jeg leste den første boka om roboten Matilda, har teknologi
10
Robotene kommer.indd 10
17/06/2021 15:30
Innledning
som framsto som rein science fiction på 1980-tallet, påvirka så å si alle aspekter av livene våre så mye at man kan si at norske barn i dag vokser opp i en helt annen virkelighet enn jeg gjorde. I løpet av disse årene har også robotteknologien gradvis gjort stadig større framskritt. Jeg tror ikke bare det er mulig, men også sannsynlig at robotene vil sette sitt preg på tilværelsen i enda større grad framover – hvis vi lar dem gjøre det. Om endringa blir til det verre eller til det bedre, er opp til oss. Den offentlige robotdebatten er ofte prega av det man kan kalle «teknologisk determinisme» på begge sider. Enten folk frykter robotene eller ønsker dem velkommen, virker det som om mange tror at den teknologiske utviklinga er uunngåelig, ustyrlig og upåvirkelig. At den vil følge sin egen retning mot et gitt mål, upåvirka av kulturelle og økonomiske forhold. På en måte har de kanskje rett. I hvert fall litt. For robotene kommer. Det har de gjort lenge. Selv om vi skulle ønske å stoppe dem, er det allerede for seint. Likevel tror jeg denne tankegangen er like feilaktig som den er farlig. Selv om det antakelig verken er mulig eller ønskelig å stoppe utviklinga, er det ikke bare mulig, men helt nødvendig å styre den. Vi mennesker vil uunngåelig påvirke alt fra tempoet i utviklinga til retninga den tar. Enten bevisst eller ubevisst. Det er tross alt mennesker som utvikler, designer, bygger og programmerer robotene. Det er mennesker som kjøper og installerer, trener og bruker dem. Og det er til syvende og sist vi mennesker som velger hvilke roboter vi ønsker å omgi oss med, og hva vi skal bruke dem til. Jeg har lenge følt at dette perspektivet, denne mellomposisjonen, ofte mangler i robotdebatten. Selv om det har skjedd mye innen robotikk de siste årene, finnes det nemlig fortsatt deprimerende lite allmenn populærvitenskapelig litteratur om dette stadig viktigere fagfeltet. Særlig på norsk. De siste årene har det blitt skrevet en god del om kunstig intelligens, også her i landet, men det er fortsatt få bøker som tar for seg de fysiske robotene. I denne boka ønsker jeg å gjøre nettopp det. Særlig de siste årene har robotikk og kunstig intelligens blitt så tett sammenvevde fagfelt at det vil være umulig ikke å skrive om begge to, men denne boka skal først og fremst handle om roboter av alle slag. Jeg vil i hovedsak
11
Robotene kommer.indd 11
17/06/2021 15:30
fokusere på noen av de utallige robotene som allerede er i bruk, men kommer også inn på ny og spennende teknologi som fortsatt er under utvikling. Robotikk er i høyeste grad en internasjonal bransje. Det jobbes iherdig med nye oppfinnelser og spennende forskning over hele kloden. Norge er kanskje ikke robotikkens episenter, men det skjer mye også her til lands, både når det gjelder forskning, utvikling og ikke minst nye måter å ta robotene i bruk på. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i den norske virkeligheten, selv om det også blir mange avstikkere til det store utland. Også i denne boka vil det handle mye om selve teknologien. Om maskiner og programvare. Sensorer og servoer, droner og selvkjørende biler. Jeg vil forsøke å gi et overblikk over hvordan robotene fungerer, hva de brukes til i dag og hva vi kan bruke dem til i nær framtid. Men jeg vil også se nærmere på samspillet mellom maskin og menneske. Hva gjør vi egentlig med alle disse robotene? Og hva gjør de med oss? Med samfunnet vårt? Hvordan skal vi forholde oss til stadig smartere maskiner? Og hvordan skal de forholde seg til oss? Akkurat som i barneboka jeg skrev for ni år siden, vil mye dreie seg om hvor spennende, fascinerende og nyttig teknologien er. Om hvilke problemer den kan løse, og hvordan robotene kan hjelpe oss med små og store utfordringer. Men vi voksne kan dessverre ikke nøye oss med å fryde oss over teknologien. Vi må også ta stilling til de mer problematiske sidene ved den. Derfor vil jeg også se nærmere på noen av problemene knytta til roboter og kunstig intelligens. Hvilke utfordringer fører den nye teknologien med seg? Hvilke problemer forårsaker den, for Norge og for menneskeheten? Hvordan løser vi dem? Og hvordan kan vi utnytte teknologien til fulle, samtidig som vi unngår de mest alvorlige fallgruvene?
Robotene kommer.indd 12
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
Dette kan virke som et enkelt spørsmål. Et spørsmål du vet svaret på allerede før det er stilt, og som det strengt tatt burde være unødvendig å stille. Men som både politikere, forskere og småbarnsforeldre vet: De enkleste spørsmålene er ofte de vanskeligste å svare på. Sånn er det med roboter også. For hva er egentlig en robot? Med mindre du faktisk jobber med dem, har du antakelig aldri tenkt ordentlig over hva en robot egentlig er for noe. Likevel har du sannsynligvis ei oppfatning av hva ordet viser til. Eller i hvert fall av hvordan en robot ser ut. Og høyst sannsynlig er den oppfatninga i stor grad basert på fiksjon. Science fiction-filmer. Tegneserier. Dataspill. Dikt og forbannet løgn, altså. Det er kanskje ikke så rart. Vi mennesker har tross alt omgitt oss med fiktive roboter i flerfoldige årtier – fra lenge før de første virkelige robotene så dagens lys. Selv ordet «robot» kommer fra fiksjonens verden, nærmere bestemt fra teaterscenen. Den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek introduserte ordet i teaterstykket R.U.R. i 1920. Čapeks roboter var kunstige fabrikkarbeidere. En slags konstruerte nesten-mennesker.
13
Robotene kommer.indd 13
17/06/2021 15:30
robotene kommer
Skapt i vårt bilde Tanken om kunstige mennesker er naturligvis langt eldre enn Čapek. I hundrevis av år har folk over hele kloden fortalt hverandre historier om kunstige menneskeskikkelser av alt fra leire til intelligent, flytende metall. I norrøn mytologi lagde jotnene en kunstig jotun av leire som skulle hjelpe jotnen Rungne i kampen mot guden Tor. Den digre leirjotnen fikk navnet Mokkurkalve. Jotnene satte inn hjertet fra en hest i brystet på leirskapningen, og sang magiske sanger over den for å gi den liv. I europeisk jødisk tradisjon brukes ordet «golem» om et kunstig menneske. Ifølge gamle sagn og fortellinger var også golemer lagd av leire. De fikk gjerne liv ved at man leste bestemte bibelvers over dem, eller plasserte en lapp med Guds navn i munnen deres. Den kanskje aller mest berømte fortellingen om et forsøk på å skape et kunstig menneske ble skrevet av Mary Shelley i 1818. I dag er historien om Frankenstein kjent over hele verden, og ironisk nok er det navnløse monsteret langt mer berømt enn skaperen selv, den ulykkelige vitenskapsmannen Victor Frankenstein. Ingen av disse fortellingene ender særlig godt. Mokkurkalve blir ødelagt av Tors tjener Tjalve. Golemene har en lei tendens til å bli voldelige og vende seg mot sine skapere. Det gjør også Čapeks roboter, for ikke å snakke om Frankensteins monster, som til slutt har drept omtrent alle den stakkars vitenskapsmannen noen gang har vært glad i. Dette har imidlertid ikke lagt noen demper på verken drømmene, forestillingene eller fortellingene om kunstige mennesker. Derfor er det gode sjanser for at du ser for deg nettopp en slik skikkelse når du leser ordet «robot». En menneskeetterligning. Et maskinmenneske. Eller en menneskelignende maskin. Men virkelighetens roboter ligner sjelden særlig mye på sine skapere. Ordentlige roboter kan nemlig se ut som nesten hva som helst. Biler, for eksempel. Helikoptre. Grasklippere. Eller hele hus. Ikke fordi de kan skifte form, kamuflere seg eller forvandle seg, som en slags virkelighetens Transformers. Det er det nemlig svært få av dem som kan. Nei, rett og slett fordi det finnes så utrolig mange forskjellige roboter. Det finnes roboter i alle størrelser og
14
Robotene kommer.indd 14
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
fasonger. Til alle slags bruksområder. Og nesten ingen av dem ligner på mennesker. Selvfølgelig finnes det roboter som ligner på oss, også. Etter årevis med mareritt og ønskedrømmer om maskinmenneskenes inntog ville det vært merkelig om vi mennesker ikke hadde forsøkt å skape roboter i vårt bilde. Imidlertid er det fryktelig vanskelig å lage en ordentlig menneskelignende robot. I hvert fall hvis den også skal kunne oppføre seg omtrent som et menneske. Bare det å få en robot til å stå og gå på to bein er en fryktelig vanskelig oppgave, selv for garva robotkonstruktører og programmerere. Det er heller ikke gitt at menneskelignende roboter ville vært særlig praktiske. Mange roboter er konstruert for å løse oppgaver vi mennesker er ganske dårlige til. Oppgaver vi løser på ineffektive måter, og som krever helt andre egenskaper enn vi mennesker er utstyrt med. Eller som rett og slett ville vært for farlige for de relativt skrøpelige kroppene våre. Da sier det seg selv at menneskekroppen ikke nødvendigvis er den beste modellen for robotene vi trenger.
Et definisjonsspørsmål Fiksjonskartet stemmer altså heller dårlig med virkelighetens terreng. Det mentale bildet ligner lite på virkelighetens roboter. Og robotene ligner lite på hverandre. Derfor er det ikke nødvendigvis sånn at du vil kjenne igjen en robot om du ser den. Ikke engang om du møter den ansikt til … hva den nå enn måtte være utstyrt med. Som så ofte ellers i livet er det altså en dårlig idé å basere seg på utseende og visuelle førsteinntrykk. Hva en robot egentlig er, blir derfor i stor grad et definisjonsspørsmål. Akkurat som det finnes roboter av alle slag, finnes det også et mangfold av mer eller mindre gode robotdefinisjoner. Mens noen er svært spesifikke, er noen så vide at de omfatter nesten alle slags maskiner. Bokmålsordboka definerer en robot som en «maskin som kan utføre rutinearbeid».5
15
Robotene kommer.indd 15
17/06/2021 15:30
robotene kommer
Forfatterne av norske Wikipedias robotartikkel er inne på det samme sporet når de skriver at en robot er «en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker».6 Det er naturligvis vanskelig å hevde at noen av disse definisjonene er direkte gale. Roboter er ganske riktig maskiner. På et eller annet nivå er de selvfølgelig programmert. Og veldig mange av dem utfører rutinearbeid – for å hjelpe mennesker. Alt dette gjelder så å si alle roboter. Men det gjelder i stor grad en hel masse andre maskiner også – maskiner de færreste av oss vil kalle roboter. Vaskemaskiner, kjøkkenmaskiner og andre hvitevarer, for eksempel. Hvis vi vil skille roboter fra andre maskiner, trenger vi altså en snevrere og mer spesifikk definisjon. En som omfatter flest mulig roboter, men minst mulig annet. Store norske leksikon (SNL) kommer ganske nær dette målet i sin definisjon. Ifølge det ærverdige norske oppslagsverket er en robot: «En datastyrt enhet som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til forhåndsprogrammerte regler.»7 Denne definisjonen sier ganske mye om roboter og hvordan de fungerer. Samtidig utelukker den en god del mer primitive maskiner, som alminnelige stekeovner og kjøkkenmaskiner. Likevel er det fortsatt rom for forbedringer. Begrepet «enhet» er for eksempel ganske ullent. Faktisk så ullent at det ikke trenger å dreie seg om et konkret fysisk objekt engang. Når det gjelder roboter, er dette faktisk et viktig poeng. De aller fleste vil kanskje være enige om at en robot er en fysisk maskin, men fullt så enkelt er det ikke. Ordet «robot» brukes nemlig med forskjellige betydninger i forskjellige fagmiljøer. For å skille ordentlige, fysiske roboter fra reine programvareagenter – såkalte «software robots», eller bare «bots» – kan det være greit å bytte ut det altomfattende begrepet «enhet» med det mer spesifikke ordet «maskin». Også begrepet «forhåndsprogrammerte regler» kan skape forvirring. Det kan gi inntrykk av at en robot er noe du programmerer en gang for alle – på forhånd. Det er ikke nødvendigvis riktig. Selv
16
Robotene kommer.indd 16
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
om det finnes roboter som fungerer på denne måten, er en av de store fordelene med roboter at de kan omprogrammeres. Dette er en av grunnene til at roboter har blitt så populære i industrien. Så populære at det finnes egne internasjonale standarder for dem. Ifølge standarden ISO 8373 er en industrirobot en automatisk, reprogrammerbar flerbruksmanipulator til bruk innen industriell automasjon.8 Slike roboter kan stå fast på ett sted, eller de kan være mobile, og de kan programmeres til å bevege seg langs tre eller flere akser. Hvis vi forsøker å ta vare på programmerbarheten og bake den inn i SNLs definisjon sammen med maskinbegrepet, får vi noe i retning av dette: En robot er en datastyrt og programmerbar maskin som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til programmerte regler. Les denne setninga et par ganger. Det er nemlig ei fryktelig lang, tung og vanskelig setning. Ei setning det kan være litt vanskelig å forstå. Spesielt god norsk prosa er det altså ikke. Derimot er det en ganske brukbar definisjon av et begrep det kan være vanskelig å få tak på.
Styrt av data Den oppmerksomme leser har antakelig allerede merka seg at ordet «datastyrt» kan ha minst to betydninger. På moderne norsk kan det naturligvis bety at noe er styrt av en eller flere datamaskiner. Imidlertid kan det også vise til at noe styres av data, altså av informasjon eller fakta. Når det gjelder roboter, er begge deler riktig. En ordentlig, moderne robot er naturligvis styrt av en eller flere datamaskiner. Disse datamaskinene kan være av mange slag, og kommer i alle størrelser, fra de enkle databrikkene som styrer minidroner og elektroniske lekehamstere til kraftige, avanserte spesialdatamaskiner som lar store skip styre seg sjøl. Og mens mange roboter kan kontrolleres av én enkelt prosessor, styres andre av hele nettverk bestående av mange maskiner. Maskinen(e) trenger heller ikke nødvendigvis være bygd inn i selve roboten. En eller flere flyvende droner kan for
17
Robotene kommer.indd 17
17/06/2021 15:30
robotene kommer
eksempel fjernstyres via radiosignaler fra en datamaskin som står trygt nede på bakken. Likevel kan du gå ut fra at alle ordentlige roboter er styrt og kontrollert av minst én datamaskin. I motsetning til de fleste andre maskiner er roboter også styrt av data i betydninga «informasjon». Noe informasjon er som regel skrevet inn i programmene som styrer robotene. Det gjelder ofte informasjon om roboten sjøl, hvordan den kan bevege seg og hvilke oppgaver den skal utføre. En støvsugerrobot kan for eksempel ha flere forhåndsprogrammerte bevegelsesmønstre, og være utstyrt med egne programmer som for eksempel håndterer særlig skitne områder, eller sender roboten tilbake til ladestasjonen. Mange roboter kan også være programmert til å unngå spesielle områder eller situasjoner. En industrirobot kan være programmert til å holde seg unna området naboroboten beveger seg i, og robotgressklippere er programmert til å holde seg innafor tråden som markerer kanten av plenen. Mange roboter får også informasjon fra menneskelige operatører om hvilke oppgaver de skal utføre, eller hvilke mål de skal forsøke å oppnå. Som Wikipedia-forfatterne påpekte i sin definisjon, er de fleste roboter lagd for å hjelpe oss mennesker. Derfor har vi ofte behov for å styre og korrigere robotene våre. Det kan vi blant annet gjøre ved å gi dem informasjon om hvilke områder de skal operere i – og hvilke de absolutt skal unngå. Ordentlige roboter er også i stand til å innhente informasjon på egen hånd. De er nemlig utstyrt med sensorer. Mange roboter bruker gyroskoper og akselerometre. Disse instrumentene forteller roboten hvordan og hvor fort den beveger seg. Mange roboter har også kameraer, radarer, sonarer eller lasersensorer. Alle disse instrumentene gir robotene informasjon om alt fra hvor de befinner seg, til hva de har rundt seg. En alminnelig robotstøvsuger kan for eksempel være utstyrt med infrarøde sensorer som forteller den hvor skittent gulvet er, eller hvordan den skal unngå å falle ned trappa. Så var det dette med handlinger, da. Ifølge definisjonen ovenfor holder det ikke at en maskin passivt samler inn informasjon for at den skal kunne kalles en robot. Nei, det må handling til. En ordentlig robot reagerer på informasjonen den samler inn ved å iverksette
18
Robotene kommer.indd 18
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
handlinger. En støvsugerrobot som kommer til en vegg, reagerer med å snu og kjøre en annen vei. En melkerobot som oppdager at det er lenge siden Dagros ble melka, reagerer med å iverksette melking.
Programstyring For oss mennesker kan det være vanskelig å forstå hvorfor roboter handler og reagerer som de gjør. Særlig når de ikke oppfører seg som folk, eller slik vi skulle ønske de gjorde. For en lekmann kan det av og til virke som om de handler helt på måfå. Det gjør de naturligvis ikke – tvert imot. De handler «i henhold til forhåndsprogram merte regler». Akkurat som datamaskinen jeg skriver denne boka på, smarttelefonen i lomma mi eller spillkonsollen i stua. I vår stadig mer digitale hverdag er vi omgitt av ei lang rekke programmerbare duppeditter, alle sammen styrt av programmer og regler skrevet på forskjellige programmeringsspråk. Dette gjelder også for alle moderne roboter. Det betyr ikke nødvendigvis at alt de gjør er forhåndsprogrammert. Det er naturligvis tilfelle for noen enkle roboter, som mange industri- og leketøysroboter. Andre roboter er imidlertid langt mer selvstendige. Likevel følger de forhåndsprogrammerte regler. Det kan være alt fra overordna instrukser om hvilke mål de skal forsøke å oppnå, til relativt detaljerte beskrivelser av hvordan de skal bevege seg og hva de skal foreta seg i gitte situasjoner. Som nevnt kan mange roboter omprogrammeres. Reglene kan endres. Når roboten er omprogrammert, vil den naturligvis handle i henhold til de nye reglene. Stadig flere roboter er også i økende grad i stand til å lage, endre eller tilpasse sine egne regler, algoritmer og programmer ved hjelp av såkalt maskinlæring. Likevel må også disse maskinene fortsatt ha noen forhåndsprogrammerte regler, systemer eller instrukser i bunnen. Kort oppsummert kan vi altså si at alle ordentlige roboter på et eller annet nivå er programmert av menneskelige programmerere. I hvert fall foreløpig.
19
Robotene kommer.indd 19
17/06/2021 15:30
robotene kommer
Roboter i gråsonen Det er viktig å nevne at definisjonen jeg har kommet fram til i arbeidet med denne boka, er min egen private definisjon. Selv om jeg håper og tror at den vil være akseptabel for mange forskere, ingeniører, teknikere, utviklere og andre i robotbransjen, er den verken offisiell eller universell. Som nevnt opererer et utall andre bøker, forfattere, forskere og fagfolk med sine egne definisjoner. Noen av dem stemmer ganske godt overens med min, mens andre i større eller mindre grad skiller seg fra den. Og selv med en nøyaktig og spesifikk definisjon er det ikke alltid like lett å fastslå helt entydig hva som faktisk er roboter, og hva som bare ligner. Hvis en maskin oppfyller alle kriteriene i definisjonen, vil nok de aller fleste være enige i at det faktisk er en robot. Og hvis den ikke oppfyller noen av dem, vil det være ganske uproblematisk å slå fast at det ikke dreier seg om noen ordentlig robot. Men når noe oppfyller bare noen av kriteriene, blir det straks vanskeligere. Er en maskin for eksempel en robot hvis den oppfyller alle de andre kriteriene, men ikke kan (om)programmeres? I slike tilfeller er det vanskelig å være for bombastisk. Det er antakelig bare å akseptere at verden sjelden er bare svart og hvit. Det finnes gråsoner – også når det gjelder roboter.
Fra automata til automatisering Hvis man skal forholde seg strengt til definisjonen over, dukka ikke de første ordentlige robotene opp før rundt midten av forrige århundre. Likevel kan det være både nyttig, interessant og ikke minst morsomt å ta en titt på de moderne robotenes forløpere. I mange hundre år har oppfinnere over hele verden sysla med mer eller mindre automatiske mekaniske maskiner som ser ut som, etterligner eller oppfører seg som levende mennesker eller dyr. Disse innretningene kalles ofte automata. Noen av de enkleste og mest utbredte kan fremdeles både ses og høres over hele verden. Helt siden
20
Robotene kommer.indd 20
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
middelalderen har mange klokketårn vært utstyrt med mekaniske menneskefigurer som kalles jaquemarter. Disse bevegelige statuene finnes i alle størrelser, fra de helt små til nesten full menneskestørrelse. Nøyaktig hvordan de fungerer og hvordan de beveger seg, varierer fra klokketårn til klokketårn, men funksjonen er den samme: å angi tidspunktet ved å slå på ei klokke, for eksempel med en hammer eller ei klubbe. Men automaton-historien verken begynner eller slutter med klokketårn. Både kinesisk og gresk mytologi forteller om voldsomt imponerende mekaniske mennesker og dyr, som vandrende menneskefigurer eller flyvende mekaniske duer. Det kan nok være lurt å ta disse historiene med ei klype salt. Antakelig er mange av dem reine sagn, myter eller eventyr. Opp gjennom middelalderen og renessansen finnes det imidlertid flere godt dokumenterte eksempler på nokså avanserte automata. Noen er bevart, som jaquemartene fra klokketårnet i den belgiske byen Kortrijk. Andre har vi bare skriftlig bevis for. Det siste gjelder blant annet Leonardo da Vincis berømte mekaniske ridder. I notatene hans finnes det beskrivelser av en avansert mekanisk menneskefigur. Den ser ut som en ridder i rustning, og skal ha kunnet bevege både armer og bein ved hjelp av et sinnrikt system av vaiere, taljer og tannhjul. Det finnes ikke bevis for at Leonardo faktisk bygde ridderen sin. Men et par hundre år seinere, i 1739, både konstruerte og bygde den franske oppfinneren Jacques de Vaucanson en minst like imponerende – og langt mer bisarr – automaton. De Vaucansons mest berømte oppfinnelse ble kalt le Canard Digérateur – «den fordøyende anda». Denne mekaniske anda besto av mange hundre bevegelige deler og var lagd av forgylt kobber. Mange av de bevegelige delene var synlige gjennom åpninger i metallkroppen. Anda var montert på en diger sokkel, og mye av mekanismen var skjult i denne kassa. Den mekaniske anda kunne både sitte, stå, flakse med vingene, drikke vann, sluke korn – og bæsje. De Vaucanson påsto at den var i stand til å fordøye kornet gjennom en kjemisk prosess. Fullt så fantastisk var nok ikke oppfinnelsen hans i virkeligheten. Sannheten var at kornet havna i én beholder, mens den kunstige fugleskitten kom fra en annen.
21
Robotene kommer.indd 21
17/06/2021 15:30
robotene kommer
De Vaucanson konstruerte også en mekanisk tamburinist og en fløytespiller som skal ha vært i stand til å spille tolv forskjellige sanger. Dette var en menneskefigur i full størrelse, lagd av tre, papp og lær. Også denne figuren var montert på en stor sokkel. Inne i sokkelen var det blant annet et system av belger som pumpa luft ut gjennom munnen til fløytespilleren. Hele mekanismen ble kontrollert av en stor tresylinder med utstikkende tapper. Den fungerte litt som sylinderen i ei spilledåse eller et mekanisk piano. Når sylinderen dreide rundt, kom tappene i kontakt med ei rekke forskjellige spaker. Via et system av kjeder og tråder kontrollerte disse spakene styrken på luftstrømmen, og bevegde både den kunstige tunga og leppene, samt de lærkledde trefingrene til fløytespilleren. Slik kunne de Vaucansons automaton spille melodier på ei alminnelig tverrfløyte. Vi vet med ganske stor sikkerhet at de Vaucanson faktisk bygde disse imponerende konstruksjonene. Både de Vaucanson sjøl og flere samtidige kilder har beskrevet dem, og selveste Goethe er blant øyenvitnene som skal ha sett dem. Dessverre gikk selve oppfinnelsene tapt i løpet av 1800-tallet, og det er derfor vanskelig å vite med sikkerhet nøyaktig hvordan og hvor godt de fungerte. Likevel er de Vaucanson sikra en plass i historien. Den franske oppfinneren kunne nemlig mer enn å bygge kompliserte mekaniske leketøy. I 1745 konstruerte han en automatisk vevstol som kunne programmeres til å veve forskjellige mønstre. På en alminnelig, manuell vev kan veveren lage forskjellige mønstre ved å løfte enkelte av trådene i renninga. Dermed vil innslagstråden gå over noen av trådene i renninga, og under andre. Dette danner mønsteret i det ferdige stoffet. I de Vaucansons vev ble renningstrådene løfta av kroker som var kobla til et sett lange pinner. Disse pinnene hvilte mot et tjukt papirark med et mønster av hull. Pinner som traff papiret, ble dytta framover og vred på krokene, slik at de ikke løfta trådene sine. Pinner som traff hullene, ble derimot ikke dytta på, og de korresponderende krokene løfta trådene. De Vaucanson lagde også en mekanisme som automatisk trakk papiret framover. Slik bestemte hullene i papiret hvilket mønster som ble vevd. Litt forenkla kan man kanskje si at hver rad med hull fungerte som en kommando eller ei linje med kode i en moderne datamaskin. I hvert fall var det
22
Robotene kommer.indd 22
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
perforerte papiret et slags program som styrte veven, og de Vaucansons vevstol var dermed en av de aller første virkelig programmerbare maskinene. Dersom veven ble drevet av trekkdyr eller et vannhjul, kunne den i prinsippet veve ganske avanserte mønstre nesten helt på egen hånd, uten at den måtte kontrolleres av en faglært menneskelig vever. Til tross for at de Vaucansons vev i prinsippet fungerte ganske bra, ble den aldri særlig populær, verken i Frankrike eller andre steder. Men et halvt århundre seinere bygde en annen franskmann, Joseph Marie Jacquard, videre på de Vaucansons ideer. Jacquards vev ble programmert ved hjelp av en serie hullkort i stedet for et sammenhengende papirark, og kunne veve mønstre det var umulig å få til på en alminnelig vev. I motsetning til de Vaucansons vev ble den raskt tatt i bruk i stor skala. Dermed fikk oppfinnelsen av jacquardveven store konsekvenser. Sammen med dampmaskinen og spinnemaskinen Spinning Jenny var den en av de viktigste oppfinnelsene i den industrielle revolusjonen. Slik førte de Vaucansons og Jacquards programmerbare mekaniske maskiner til store omveltninger både i tekstilindustrien og i samfunnet for øvrig. Også i robothistorien er de mekaniske vevene viktige. Det var fryktelig tungvint og tidkrevende å omprogrammere den kompliserte hullkortmekanismen. Så tungvint at de fleste jacquardvever bare ble programmert en eneste gang. Likevel demonstrerte disse vevene at det var mulig å programmere maskiner til å gjøre en nyttig jobb. Dermed ble de franske vevene starten på ei lang rekke programmerbare maskiner – og på det tidvis trøblete forholdet mellom mennesker og maskiner i industrien og på arbeidsmarkedet.
Elektrisitet og elektronikk I løpet av 1800-tallet gjorde elektrisiteten seg gjeldende, både i forskning og industri. Etter at de første ordentlige batteriene og generatorene kom på banen, ble det eksperimentert med elektriske maskiner og oppfinnelser av alle slag. Flere av dem kan ses som forløpere til dagens roboter.
23
Robotene kommer.indd 23
17/06/2021 15:30
robotene kommer
Noen av de enkleste og mest fascinerende av disse proto-robotene ble konstruert i England seint på 1940- og tidlig på 1950-tallet. Målet var egentlig ikke å bygge roboter eller andre avanserte maskiner, men å lære mer om hvordan hjernen fungerer. Nevrofysiologen William Grey Walter ville undersøke hvordan koblinger mellom bare noen få hjerneceller kunne styre avanserte handlinger og gi opphav til komplisert atferd.9 For å prøve ut dette i praksis konstruerte han et enkelt system med bare to kunstige «hjerneceller». En slags primitiv, elektrisk robot med tre hjul og to motorer. Grey Walter konstruerte flere versjoner av robotene sine. Alle var bygd over samme lest: en slags elektrisk trehjulssykkel skjult under et baljelignende skall. Den ene motoren drev roboten framover, mens den andre dreide på forhjulet og fikk roboten til å svinge. Uten impulser utenfra ville robotene bare ha kjørt omkring på måfå. Derfor utstyrte Grey Walter robotene med forskjellige enkle sensorer. Grey Walter kalte den første roboten ELMER, en slags forkortelse for ELectro-MEchanical Robot. ELMER var utstyrt med et heldekkende pleksiglass-skall som omslutta hele roboten og fikk den til å ligne ei slags kunstig skilpadde. I motsetning til et ekte skilpaddeskall skulle det ikke først og fremst beskytte roboten. Skallet til ELMER fungerte nemlig som en slags bryter eller sensor. Når roboten traff ei hindring, ble det bevegelige skallet dytta inn. Dette slutta en elektrisk krets som fikk ELMER til å endre retning. Omtrent som en moderne robotgressklipper. Grey Walter bygde også ei mer avansert skilpadde med to sensorer. I tillegg til skallet som fungerte som berøringssensor, var den også utstyrt med ei roterende fotocelle. Dermed kunne den ikke bare unngå hindringer, men også søke seg mot lyskilder. Slik kunne den blant annet finne veien tilbake til ladestasjonen sin. Grey Walter eksperimenterte også med å utstyre skilpaddene med lys. Det førte naturligvis til at de ble tiltrukket av hverandre. To skilpadder utstyrt med hvert sitt lys ville styre mot hverandre helt til skallene støtte sammen. Da fikk berøringssensorene dem til å svinge unna og kjøre et stykke bort, før de igjen vendte seg mot lyset og hverandre. Dette mønsteret gjentok seg igjen og igjen, nesten som en slags underlig, elektromekanisk dans.
24
Robotene kommer.indd 24
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
Den lyssensitive skilpadderoboten fikk navnet ELSIE – en forkortelse for Electro-mechanical robot, Light-Sensitive with Internal and External stability. ELSIE ble vist fram på Festival of Britain i 1951, og både den og Grey Walter ble en slags kjendiser. Grey Walter var imidlertid ikke særlig flink til å dokumentere eller publisere eksperimentene sine i skriftlig form. Derfor var det mange av forskerkollegene hans som ikke tok verken ham eller skilpaddene hans helt på alvor. På mange måter var Grey Walter forut for sin tid. I all sin primitive enkelhet var de elektriske skilpaddene et tidlig eksempel på koblinga mellom hjerneforskning og robotteknologi. De oppnådde ikke den store anerkjennelsen i vitenskapelige miljøer på 1950-tallet. Men m ange tiår senere kan de ses på som forløpere for store og viktige bevegelser innen både nevrovitenskap, robotikk og kunstig intelligens.
Datakraft ELMER og ELSIE demonstrerte tydelig hvordan komplisert atferd kunne springe ut av selv svært enkle mekanismer. Selv primitive konstruksjoner kunne gi inntrykk av å oppføre seg nesten som om de var levende. Eller som om de var avanserte moderne roboter. Men de elektromekaniske skilpaddene var fortsatt et godt stykke unna å oppfylle alle kriteriene i robotdefinisjonen i begynnelsen av dette kapittelet. De var riktignok utstyrt med sensorer, men de var ikke egentlig programmerbare. Og de var naturligvis ikke styrt av datamaskiner. Da ELSIE gjorde suksess på Festival of Britain, var datamaskinen fortsatt i sin spede barndom. Ikke slik å forstå at datamaskinene i seg selv var spede, snarere tvert imot. De første datamaskinene fylte store saler og veide flerfoldige tonn. Men digitale elektroniske datamaskiner var fortsatt noe helt nytt. Den første ordentlige elektroniske datamaskinen, ENIAC, var fortsatt i drift, fem år etter at den ble ferdigstilt. Utviklinga gikk imidlertid raskt, både når det gjaldt datamaskiner og roboter. De første datamaskinene var avhengige av tusenvis av store, sårbare og strømhungrige radiorør. I løpet av 1950-tallet tok mindre og mer robuste transistorer over. Mot slutten av tiåret gjorde også
25
Robotene kommer.indd 25
17/06/2021 15:30
robotene kommer
integrerte kretser sitt inntog. Sammen med andre framskritt innen både maskinvare og programmering gjorde disse oppfinnelsene det mulig å bygge stadig bedre, mindre og raskere datamaskiner. Dermed ble det også mulig å bruke dem til stadig flere formål. Roboter, for eksempel. I 1954 søkte amerikaneren George Devol om patent på en datastyrt og programmerbar robotarm. To år seinere grunnla Devol selskapet Unimation Inc. sammen med ingeniøren Joseph Engelberger. I 1960 ble selskapet kjøpt av Condec Corp. I 1961, ti år etter ELSIEs festivalsuksess, leverte Condec robotarmen Unimate til bilprodusenten General Motors. Den ble satt til å løfte og stable glovarme, nystøpte metalldeler i en bilfabrikk i New Jersey.10 Unimate var antakelig den første roboten som oppfyller alle kravene i definisjonen i begynnelsen av dette kapittelet. Dermed kan den kanskje kalles den første ordentlige, moderne roboten. Det hersker i hvert fall utbredt enighet om at den var den første ordentlige industriroboten. Men den ble på ingen måte den siste.
Robotene er her! Også her i Norge gjorde industrirobotene sitt inntog på 1960-tallet. Oppfinneren og konstruktøren Ole Molaug på Bryne i Rogaland hadde lest om Unimate, og ville bygge sin egen industrirobot. Nils Underhaug, som eide trallefabrikken Trallfa, tente på ideen.11 I 1964 starta utviklinga av verdens første lakkeringsrobot. I 1966 – bare fem år etter Unimate – ble roboten tatt i bruk i Trallfas egen fabrikk. I 1969 begynte Trallfa å bygge og selge roboter til andre bedrifter, og industriroboter ble etter hvert bedriftens hovedprodukt. Midt på 1980-tallet hadde datterselskapet Trallfa Robot omtrent halvparten av verdensmarkedet for roboter til overflatebehandling. Trallfa Robot ble solgt til det svenske selskapet ASEA, senere ABB. Siden 2009 har robotene blitt produsert i Kina, men ABB Robotics har fortsatt utviklingsavdelinga si på Bryne.12 Industrirobotene ble fort populære, i hvert fall blant fabrikkeiere og industriherrer. Roboter kan gjøre mange jobber både raskere, bedre
26
Robotene kommer.indd 26
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
og billigere enn menneskelige arbeidere. I time etter time, og uten pauser. Dermed kan det ofte være økonomisk lønnsomt å investere i industriroboter, selv om de gjerne er svinedyre å kjøpe inn. Industrirobotene gjorde seg raskt gjeldende i både Europa, USA og Asia. I dag er Kina, Japan, USA, Sør-Korea og Tyskland de største markedene for industriroboter. Nesten 60 år etter at Unimate hadde sin første arbeidsdag, anslår International Federation of Robotics (IFR) at det finnes rundt 2,7 millioner industriroboter i verden. Og tallet øker stadig. Ifølge IFR ble det solgt 422 271 industriroboter bare i 2018.13 I 2019 var det for første gang på seks år en nedgang i salget, noe IFR tror skyldes den vanskelige situasjonen for bil- og elektronikkindustrien, samt handelskonflikten mellom USA og Kina. Dette året ble det solgt rundt 373 000 industriroboter.14 I 2020 feide koronapandemien over verden, og gjorde det usedvanlig vanskelig å spå om framtida, også for robotbransjen. Men dersom IFRs antakelser fra 2019 holder stikk, vil nesten fire millioner industriroboter være i bruk i fabrikker over hele verden i 2022. Fortsatt er bilindustrien den bransjen som anskaffer flest industriroboter, fulgt av elektronikk- og metallindustriene. Men robotene har for lengst gjort seg gjeldende innen alt fra netthandel og lager logistikk til matproduksjon og landbruk. I begynnelsen ble industrirobotene gjerne satt til å utføre oppgaver karakterisert som «dirty, dull and dangerous». Disse jobbene var enten for skitne eller kjedelige til at menneskelige arbeidere hadde lyst til å gjøre dem, eller for farlige til at det var forsvarlig å la mennesker utføre dem. Derfor ble mange tidlige industriroboter tatt godt imot, også av gutta på gølvet. Mens ledelsen så en mulighet til å spare penger og øke effektiviteten, var arbeiderne takknemlige for å slippe de verste drittjobbene. De første industrirobotene egna seg best til rutineprega, repetitive arbeidsoppgaver. Etter hvert som mer avanserte roboter kom på markedet, ble de imidlertid satt til nye oppgaver – både i industrien og andre steder. I dag brukes roboter i et utall forskjellige bransjer og på alle tenkelige og utenkelige steder. Fra forskning til forsvar, og fra luftrom til havrom. Og oppholdsrom. Etter hvert som robotene blir bedre,
27
Robotene kommer.indd 27
17/06/2021 15:30
robotene kommer
billigere og enklere å betjene, har stadig flere av oss skaffa oss roboter til hjemmebruk: roboter som vasker gulv og vinduer, renser takrenner og svømmebasseng, klipper plenen eller bare underholder oss.
Millioner av roboter Det er naturligvis vanskelig å vite sikkert hvor mange roboter det egentlig finnes i verden. Det totale antallet vil variere voldsomt av hengig av hvilken robotdefinisjon man legger til grunn, hva slags maskiner man skal inkludere, og hvilke man skal utelate. Mens markedet for industriroboter er nokså ryddig og oversiktlig, er det langt verre å skaffe seg et overblikk over alle de andre robotene som omgir oss, både på hjemmebane og på sykehus, flyplasser, bonde gårder, lagre og andre arbeidsplasser. Det er til en viss grad mulig å oppdrive brukbare tall på hvor mange roboter som er solgt innen et visst markedssegment. IFR oppgir for eksempel at det ble solgt mer enn 173 000 profesjonelle serviceroboter i 2019. IFR har ikke noen veldig god definisjon av hva en servicerobot er, men nøyer seg med å skrive at denne kategorien omfatter et bredt bruksområde og favner mange forskjellige typer roboter. 43 prosent av servicerobotene som ble solgt i 2019, var det IFR kaller logistikkroboter. Denne kategorien omfatter blant annet selvkjørende trucker, robottraller og andre mobile roboter til bruk på lagre, i fabrikker og andre steder hvor ting skal hentes, fraktes og bringes. Ellers kan serviceroboter være alt fra fjernstyrte kirurgiroboter og andre medisinske systemer, via vaske- og desinfeksjonsroboter til militære roboter og eksoskjeletter for mennesker.15 IFR oppgir også tall for privatmarkedet. Og disse tallene er langt større: I 2018 ble det solgt utrolige 16,3 millioner husholdnings- og underholdningsroboter. 11,6 millioner av disse var støvsugere og vaskeroboter. Resten var alt fra grasklippere til legobyggesett og andre lekeroboter.16 Året etter hadde salget av roboter til hjemmebruk økt til 18,6 millioner.17 Disse tallene er langt mer usikre enn de som handler om industriroboter. Og skal man prøve å finne ut hvor mange av disse
28
Robotene kommer.indd 28
17/06/2021 15:30
Hva er en robot?
servicerobotene som fortsatt er i drift, blir usikkerheten enda større. Hvor mange støvsugerroboter suger støv den dag i dag? Hvor mange støver ned i kott og kjellerboder, og hvor mange har havna på dynga? Det er altså nesten umulig å fastslå hvor mange roboter vi har i verden i dag. Men det er ingen tvil om at det er mange. Veldig mange. Millioner av roboter. Høyst sannsynlig flere titalls millioner. Det er enda vanskeligere å gjette hvor mange roboter vi kommer til å omgi oss med om et år eller ti. Men sannsynligvis kommer det til å være enda flere enn i dag. Mange av dem kommer til å være bedre, billigere og mer avanserte enn dagens roboter. Vi kommer til å bruke dem til stadig nye ting. Ting vi kanskje ikke engang har drømt om ennå. Dermed kommer vi ikke bare til å møte flere og flere roboter framover. Vi kommer til å møte dem på stadig nye steder, og på nye måter. Robotene kommer.
29
Robotene kommer.indd 29
17/06/2021 15:30