10 minute read
Hovedsaken
JAKTEN PÅ STJERNENE
Ny teknologi, ny kompetanse, nye markeder og nye miljøkrav. Det er en tid med raske endringer, og kampen om arbeidskraften er tøff.
Advertisement
TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Illustrasjon: Santima studio/iStock
Eiril Eliassen Weidemann har skrevet masteroppgave om hva som gjør at nyutdannede bosetter seg der de gjør. K ristiansand har et litt dårlig rykte når det gjelder jobbmuligheter. Dessverre, sier tidligere UiA-student Eiril Eliassen Weidemann. Hun leverte tidligere i år masteroppgaven «Hvor skal jeg bo?». Med Kristiansand som utgangspunkt undersøkte hun hvilke faktorer som påvirker unge voksnes valg av bosted. Weidemann intervjuet 12 personer i alderen 25–35 år, med ulik tilknytning til byen. – Spesielt sisteårsstudentene så mørkt på å få jobb i Kristiansand. De opplevde at det lå få jobber ute, men også at det som var utlyst krevde mange års erfaring. Det stemmer godt med min egen erfaring, sier Weidemann. – Noen bedrifter er «på», og tilbyr plasser til nyutdannede, kanskje spesielt innen tekniske fagfelt. Men vi trenger flere som tenker sånn. Og ansvaret ligger like mye hos utdanningsinstitusjonene. Det må gå begge veier, sier hun. Og mener samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv i byen bør bli bedre om man skal holde kompetansen i regionen.
Møtested for de under 40. – Mange studenter begynner tidlig med å se seg om etter jobb. Og mange av disse glipper fordi andre regioner lyser ut stillinger tidligere.
Det sier Maiken Græsli McNeill, til daglig markedssjef i SmartOrg og nå også leder for ressursgruppen i nettverket U40, som ble lansert i Kristiansand i september. – Vi har en del bedrifter som kanskje ikke forventer at man søker jobb før man har fullført utdanning. Om de begynner å tenke et halvt år frem i tid, kan de kapre mange av
Maiken Græsli McNeill
– Maiken Græsli McNeill
de unge stjernene som flytter dit hvor jobbene er, sier McNeill.
Hun mener regionen må bli flinkere til å tydeliggjøre hvilke muligheter som finnes i landsdelen, og at det faktisk ikke er sånn at en må å flytte til Oslo for å få fart på karrieren. – Man kan gjøre det bra i en storby, men dersom man er flink i Kristiansand kan man bli en stjerne. Byen har perfekt størrelse når man skal inn i arbeidslivet. Her er stort nok til å ha masse spennende muligheter og mennesker, men ikke større enn at man kan markere seg. Dessuten ligger vi foran når det gjelder mange spennende felt, for eksempel havvind og reiseliv. Mange har ambisjoner, og prøver å få det til før andre klarer det, mener hun.
Nettverket U40 skal være de unges talerstol og kommunisere hva som bør gjøres for å skape en attraktiv region for unge arbeidstakere. Én måned etter lansering var det allerede 130 medlemmer. – Det er ikke så mange unge arbeidstakere som er synlig i næringslivet i regionen. Vi ønsker å lage en arena hvor de kan bli kjent med likesinnede og utvikle seg videre. Vi vil at studentene skal bli her, og at utflyttede sørlendinger skal se at det skjer mye på Sørlandet, sier hun, og påpeker viktigheten av at næringslivet ser til utdanningsinstitusjonene som finnes i regionen. – Bedriftene er positive til det vi skaper her og ser mulighetene som ligger i det. Mange mellomledere og ledere har nok vært i samme situasjon som dagens unge, og kjent på at de kunne trengt et slikt nettverk, sier McNeill.
Vil vise frem bredden. Tilbake til Weidemann og hennes undersøkelser. Et av de viktigste poengene som trekkes frem er viktigheten av møtesteder for unge. Og her kommer Kristiansand dårlig ut, i alle fall sammenlignet med hovedstadens restauranter, kafeer og utesteder. – Nesten alle informantene hadde et forhold til Oslo, og savnet variasjonen og de unike stedene der, forteller Weidemann. Som legger til at mange til en viss grad oppfatter Kristiansand som en litt treg, konservativ sørlandsby. – Mange sier at vi ikke kan sammenligne oss med Oslo, og det er jo sant. Men det er viktig å ta dette seriøst, og faktisk tenke på at vi konkurrerer med Oslo i å tiltrekke kompetanse. Muligheten for kule, urbane møtesteder samt et godt kulturtilbud var det mange av informantene som trakk frem. En del savnet steder som var tilpasset deres alder, sier Weidemann.
U40 vil også ha fokus på det sosiale aspektet, forteller Maiken Græsli McNeill.
VISSTE DU AT?
U40 er et nettverk for unge arbeidstakere uavhengig av kjønn, legning, livssyn eller nasjonalitet. Du finner dem blant annet på Facebook.
U40-nettverket ble lansert på Kick Scene i september.
VISSTE DU AT?
Innen 2025 skal PwC vokse med over tusen nye ansatte i Norge.
Caroline Benham
– Det er opp til kafeene og utestedene å gjøre seg attraktive som møtested for målgruppen, men vi skal undersøke om vi sammen med medlemmene og virksomheter i byen kan bidra til dette. Til en viss grad tror jeg at det handler om å gjøre tilbudet mer kjent. Det skjer veldig mye bra og spennende i byen når man bare vet hvilke steder man bør oppsøke. Vi må bli flinkere å vise frem bredden i det Kristiansand har å tilby, sier hun.
Stiller nye krav. I Gravane i Kristiansand ligger kompetansehuset PwC, som rommer en rekke ulike fagfelt. Her jobber teknologer, revisorer, rådgivere og advokater side om side, og innen 2025 skal selskapet vokse med over tusen nye ansatte i Norge. Det betyr mange nye arbeidsplasser også i Agder. – Det er allerede en kamp om de beste hodene, og arbeidssøkere i dag stiller andre og nye kriterier til arbeidsgiver. For eksempel ser vi et økt fokus på bærekraft, selskapets verdier, kontinuerlig læring, coachende ledelse og balanse mellom jobb og fritid, sier manager i PwC i Kristiansand, Caroline Benham.
Hun forteller at kompetansehuset samarbeider med studentorganisasjoner, og regelmessig har studentarrangementer for å nå ut til de unge. – Tidligere har vi hatt for mye fokus på tradisjonelle bedriftspresentasjoner med PowerPoint, og mindre på de spennende prosjektene vi faktisk jobber med. I høst hadde vi en studentkveld på Teateret, hvor vi satte ledere og nye medarbeidere sammen på scenen for å snakke om hvordan vi jobber sammen i det daglige. I fjor gjennomførte vi for første gang studenthospitering i samarbeid med UiA, og i år har vi lansert en egen serie hvor syv nyutdannede deler sine erfaringer om å være ny i arbeidslivet og i PwC, forteller Benham.
Raske omstillingsbehov gjør at det kreves et mangfold av medarbeidere, som evner å tenke nytt. Derfor har PwC også satt mangfold og inkludering høyt på agendaen. – Nå trener vi alle våre ledergrupper i mangfoldsledelse. Fordi vi trenger ledere som er nysgjerrige på det unike hver enkelt medarbeider bringer inn, er bevisste egne blindsoner og evner å bygge psykologisk trygghet, sier Benham.
Arbeidstakers marked. Janne Siri Horne jobber hver eneste dag med å finne de rette menneskene til de rette bedriftene. Hun er partner i rekrutteringsselskapet Headvisor, og slår fast at det har vært store endringer i arbeidsmarkedet de siste årene. – Det er arbeidstakers marked, og et krevende marked å rekruttere i. Det er vanskeligere å få de gode kandidatene til å søke på jobber enn tidligere. Folk har det travelt, de har fokus på det de holder på med, og de har det gjerne bra der de er. Det blir viktigere og viktigere for oss som hodejegerselskap å ta initiativ overfor kandidater. I tillegg er nordmenn blitt mye mer digitale, og derfor har vi også langt større fleksibilitet for å gå i dialog på kryss og tvers av regioner, sier hun.
Horne mener vår region er meget godt rustet for ny teknologi og det grønne skiftet. – Det er ikke tvil om at det skjer mye her på næringslivssiden, som etableringen av batterifabrikken Morrow. Det skaper mye fokus og positivitet rundt ambisjonene på
DET ER EN GOD BREDDE I HVA SØRLANDET REPRESENTERER. DET BEGYNNER Å BLI VELDIG SYNLIG I ET NASJONALT PERSPEKTIV
– Janne Siri Horne
Sørlandet. Det gir positive ringvirkninger både for potensielle leverandører, kunder og tilstøtende typer virksomheter. I tillegg er regionen sterk på turistnæring, og det er en god bredde i hva Sørlandet representerer. Det begynner å komme veldig synlig fram i et nasjonalt perspektiv, sier hun.
Må tilby totalpakke. Horne mener to ting er avgjørende for at Sørlandet skal være attraktivt for de klokeste hodene. – Man må tørre å satse på nyutdannede og på mennesker med annen relevant kompetanse, og være villig til å bruke tid og penger på å utvikle dem. Vi må heller ikke glemme at hvis vi skal attrahere nye mennesker til regionen, må vi også ha skole- barnehage-, jobb- og fritidstilbud til resten av familien. Det er en totalpakke vi må vise at vi kan levere for å være en attraktiv region, sier hun.
I likhet med Benham i PwC opplever Horne at unge arbeidstakere nå ser etter mer enn bare en jobb. De velger også verdier de kan stå inne for. – Jeg tror Sørlandet er der vi skal være når det gjelder disse områdene. Nå handler det om å være tøff og tydelig – og ikke redd for å vise frem hva man kan tilby og hva man er god på. Det er viktig for å tiltrekke seg de gode hodene, sier hun.
Janne Siri Horne i Headvisor forteller om et arbeidsmarked i endring.
Snarvei inn i markedet
Et nytt pilotprosjekt skal gi studenter tilbud om relevante sommerjobber i regionale bedrifter.
Næringsforeningene i Grimstad og i Kristiansand, UiA, Studentorganisasjonen i Agder, Grimstad kommune og Kristiansand kommune står bak prosjektet. – På denne måten vil studentene få bli bedre kjent med regionens mangfold av kompetansearbeidsplasser, samtidig som næringslivet kommer tettere på studentene og UiA, forteller Hanne Gulbrandsen, daglig leder i Grimstad Næringsforening.
I piloten får deltakerbedriftene mulighet til å rekruttere studenter direkte. Disse blir da en del av et eget markedsføringsløp for studenter, med tilgang til felles møteplasser, oppfølging og et sosialt sommerprogram. – Ambisjonen er at piloten går over i et fast prosjekt som bidrar til verdiskaping og omdømmebygging for regionen, og som får flere til å velge Agder som arbeidssted etter endte studier, sier Gulbrandsen, som nå er på jakt etter ulike typer virksomheter til pilotprosjektet.
Initiativet er inspirert av et lignende prosjekt i Trondheim.
– WILLIAM THANOOTHONG SVENDSEN
– Erfaringene derfra er at dette har fungert godt, og det er grunnen til at vi har lyst til å få det til her nede i sør også, sier leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), William Thanoothong Svendsen. – Vi ser at mye av kompetansen forsvinner når folk er ferdig med utdanningen sin, så vi håper at vi med dette prosjektet kan bevare noe av kompetansen her. Dette vil bidra til at studentene får seg et jobbnettverk, som vil gjøre det enklere å komme inn på arbeidsmarkedet i Agder. Når bedriftene blir kjent med studentene gjennom sommerjobber er det også mer sannsynlig at de er villig til å gi dem en jobb etter studiene, sier han.
Svendsen kommer selv fra Hønefoss og tar for tiden en bachelorgrad i historie på UiA. I likhet med sisteårsstudentene i Eiril Weidemanns masteroppgave ønsker han å bli i sørlandshovedstaden. – Jeg har alt jeg trenger i Kristiansand, og blir værende hvis jeg får meg en jobb når jeg er ferdig i STA. Hvis ikke må jeg flytte, avslutter Svendsen. ■
FAKTA
Frem mot 2030 vil det på Agder være behov for 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor. Det viser NHOs bedriftsundersøkelse for 2022. Rekrutteringsproblemer er allerede i dag en realitet, melder bedriftene. I NAVs bedriftsundersøkelse (2022) kommer det frem at det totalt mangler 3164 stillinger i Agder. Søkere til høyere utdanning var i 2022 121 198 i Norge, ifølge tall fra Samordna opptak.
