Spaltisten

Har tiden tid?

… og hvorfor har vi alltid for lite av den?

«Jeg føler at andre får tid til alt». «Det skulle jeg gjerne sagt ja til, men jeg har ikke tid». «Tiden strekker ikke til, og jeg er snart helt utslitt». «Jeg får aldri tid til å gjøre alt det jeg hadde tenkt». «Det er kjøring, henting og bringing døgnet rundt». «Jeg er opptatt med så mye annet, så det har jeg ikke tid til å være med på». «Jeg har sagt ja til alt for mye, så nå er alt bare blitt et ork». «Jeg blir stresset over at det alltid skal skje noe».

Jeg tror mange av oss kan kjenne seg igjen i noen av disse uttalelsene. De fleste er i alle fall enig om at tiden går altfor fort, og man lurer støtt og stadig på hvor den ble av. Og hva bruker vi egentlig tiden vår til? Og hvorfor er det blitt sånn at vi nesten alltid har dårlig tid?

«Hvis du ønsker at noe skal bli gjort, må du spørre en mann eller ei dame som har veldig mye å gjøre», sier et gammelt ordtak. Det er mye sant i det, men er det sånn det bør være? Kanskje de mest opptatte heller burde ha brukt den lille tiden de har til overs til noe annet?

«Tiden er en av de få viktige tingene vi har igjen», sa Salvador Dalí, den kjente spanske billedkunstneren. Og han hadde selvfølgelig helt rett. Det er ikke som i fotballkamper der det som regel blir tilleggstid. I livet må vi bruke den tilmålte tiden på en mest mulig fornuftig måte.

I Kenya «lar de tiden komme», og jeg liker det ordtaket. Selv om planlegging er viktig, hadde det vært veldig godt om ikke kalenderen alltid var fullbooket.

I sangen «Tidå har tid» av livet ditt ved hvert valg du gjør». De ordene burde jeg lese mye oftere, for altfor mange av de valgene jeg gjør er egoistiske og tidstyver.

Håper du har hatt tid til å lese «Spaltisten», og at du synes det var en fornuftig og riktig bruk av tiden din.

Ta deg tid til å nyte førjulstiden!

«På kjøkkenet vårt henger det noen visdomsord: ‘Du skaper livet ditt ved hvert valg du gjør’. De ordene burde jeg lese mye oftere».

Sigvart Dagsland står det noen bevingede ord om tid:

Når skrittå mine måles i sekunder, så alt eg flyr forbi blir liga grått. Når eg fyge fort, så ingen ser et spor, på veien eg har gått. Når eg bøyes ner i stadig lengsel, itte alt eg aldri ska få te. Når eg tenke på, folk eg ikkje ser, og aldri ska få se. Då komme någen og hviske te meg: Du får tid. Tidå har tid, tidå har tid, min venn! Når du trodde alt va slutt, vente tidå på deg der du står igjen.

På kjøkkenet vårt henger det noen visdomsord: «Du skaper

PAUL «TÅA» RICHARDSEN