STOFF #35 by Stoff

BERGEN

•

V I N T E R 2019

•

N R 35

•

Å R GA N G 5

HENRETTET PÅ HØYDEN

SØRSIDEN

•

BYSERIE: PLANTEROMMET

•

R E VO LU SJ O N E N I L I B A N O N

•

KRENK IT UP

INNHOLDSSTOFF

LEDER

TRE KULE

VIRKELIG VALGFRIE EMNER

HJELPESTIKKEFONDET

DEN DIGITALE VENSTRESIDEN

LØST GJENFORTALT

BYSERIE: PLANTEROMMET

KRENKEKULTUREN I NORGE

REVOLUSJONENS BRØST

RAKKERHAUGEN

TLC OG SØPPEL-TV

TEATERANMELDELSE

MÅNEDENS DEBUTANT

FOTOSTOFF

HVILKET SPIRIT ANIMAL ER DU?

QUIZ

TEGNESERIE

SE OG HØR, HER OG NÅ

KULTURELITEN

28 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Sol Sandvik Andreas Gjøsæther Sanne Funder Nygaard

fotoredaktør

Simen Peder Aksnes Aarli

nettredaktør

Ann Edvartsen

illustrasjonsansvarlig redaksjonen

Zilvinas Andriuskevicius Anna Nordahl Carlsen, Anne Sofie Mevold Tysland, Christine Hausken Kjærandsen, Erik Peralta Løvaas, Ida Giske, Ida Otilde Haugland, Ingrid Kallestad, Jonatan Seemann, Karl Anders Bondø, Maren Rønning Fjærli, Martin Lie-Nielsen, Mats Vederhus, Natalie Preminger, Pia Vagle, Sofie Bratt, Synnøve Reitan, Øystein Flø Baste, Åsalinn Arntzen Dale

foto/illustrasjon Aleidis Skua, Ida Neverdahl, Maiken Larsen Solholmvik, Mimi Hemsett

grafikere Ane Martine Tømmeraas, Sigurd Vikene, Silje Fugleberg, Tuva Taasen Petersen

daglig leder Øystein Flø Baste styreleder Rania Broud trykkeri Schibsted Trykk forsidebilde Simen Peder Aksnes Aarli, Zilvinas Andriuskevicius

LEDERSTOFF

JAKTEN PÅ K JÆRLIGHETEN I en førjulstid full av forventninger og romantiske komedier, er det lett å gå seg vill i lengselen etter en spesiell «noen». Kvinner og menn slår seg nå parvis sammen for å dele gløgg og lune tepper i møte med vinteren. Det er offisielt «cuffing»-sesong. T’is the season Cuffing-sesongen foregår i tidsrommet hvor nettene blir lange og dagene grå. Fra oktober og frem til mars, litt avhengig av hvor i landet en befinner seg. De som er i langvarige forhold får neppe med seg fenomenet. Det gjør imidlertid de andre, de som vanligvis lever sitt glade singelliv. Brått føler en på samfunnsnormene og søker kjæreste. Koste hva det koste vil.

Med all denne murringen og julehyggen kan selv den sterkeste ungkar havne i cuffing-fellen, og velge parforhold ut fra drømmen om glansbildet fremfor hva et forhold faktisk er. En kan få en følelse av at en ikke har valgt riktig. Selvutvikling, karriere, vennskap og alt annet som har verdi uavhengig av sivilstatus blir plutselig tilsidesatt. Først eller best Det finnes bedre grunner til å søke kjærligheten enn å strekke seg mot et sesongpreget samfunnsideal. Enn å fylle sengen og planlegge hvem du kysser på nyttårsaften – mye fordi alle andre tilsynelatende gjør det. Ikke forkle «den første og beste» som «den rette» fordi adventslysene tennes og stresset når deg.

« TINDER ÅPNES, OG

Også den som tenkte at er det fint å være to. det var nok med eksamen, STANDARDEN SENKES FRA Visst Delt glede er dobbel glede, julebord, ekstravakter og og romanser har noe eget gavehandel, kjenner på RIMELIG TIL RAUS som vennskap ikke tilbyr. tomrommet. Så feil kunne Romantikken, og fraværet man altså ta. Har du bare venner? Pføy! Reklamene med smilende par ler deg i av den, må bare ikke gå på bekostning av andre ting. ansiktet. Det er bare å ta tak. Lykken er tydeligvis på den andre siden. Og du vet, det er jo sesong. Tinder Om en fortsatt står uten svigermor når julen ringes åpnes, og standarden senkes fra «rimelig» til «raus». inn, er det heldigvis godt nytt å melde: Det er åpen påmelding til Love Island for tiden, og gløgg smaker også godt alene. Å være to Tosomhet, kjærester og ekteskap feires. Det møtes med glede og gratulasjoner. Feirer vi dem som ikke senker standarden idet samfunnet spør hvorfor de fortsatt er alene? Nei. Og det trenger vi heller ikke, men et velment «du vil også finne noen» til en 25-åring som trives i livet er å gå i motsatt retning. Og det kommer, mistenkelig nok, ofte fra de i par.

“

”

“

”»

Sol Sandvik ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 STOFF

VINTER 2019

K O M M E N TA R S T O F F

Foto: Universitetet i Bergen

Foto: Henrik Flataas

Foto: Line Lyngstadaas

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Jørn Øyrehagen Sunde, Professor i rettsvitenskap ved UiB

Martin Slaatto, Kunstner og tedeist

Jon Vatne, Filmregissør og produsent

Kva du bør gjera? Du bør gå bort til nokon du trur er annleis enn deg sjølv og gje vedkomande ein klem. For det vil redda verda. I alle høve vil det vera eit lite bidrag. Det er alt ein kan be nokon om. Og det er nok. Gå difor bort å gje ein klem til nokon som du trur er annleis.

Vi er alle Tedeister – Transporteringsdansere på vei mot graven! Og på hele denne reisen vil vi være med på leken, merke at hjertet slår. At vi kan sjangle, åpne armene, gå baklengs, sprelle, falle, hoppse, krabbe og kjenne etter. Vi venter ikke lenger. Ikke på bussen, ikke på dansen. Vi bare gyver løs og tar en jafs nå. Sprer ut kortene våre.

Time is money, men ikke når man studerer. Vi vet alle at tid er dyrebart, men det blir så mye mer tydelig når du er ferdig med studenttilværelsen. Bruk derfor tiden. Tiden din, og andres tid.

Vi har gått frå å halda til i den lokale til den globale landsbyen. Det er enorm storleiksforskjell på dei to landsbyane. Storleiksforskjellen gjer at vi ikkje lenger treng å halda oss til dei som ikkje er som oss sjølve. Det er så godt å i staden bruka tida på folk som ein likar, som har same interesserer, perspektiv og verdiar. Problemet er at dei fleste av dei som vi møter på vår veg gjennom livet vert ein framand. Dei vert umogelege å forstå fordi vi aldri er saman med dei. Når vi snevrar vår daglege omgangskrins inn, så vert vi til slutt ein baron von Münchhausen som må løfta seg sjølv etter håret for å utvida eigen horisont nok til å sjå seg sjølv, for ikkje å snakka om andre. Eg likar ikkje populistar. Eg likar ikkje rasistar. Eg likar ikkje fundamentalistar. Nei, faktisk hatar eg dei. Difor vil eg gje ein populist, ein rasist og ein fundamentalist ein klem. Men kva med deg? Kanskje er det meg du skal gje ein klem?

VINTER 2019

Transporteringsdans-kortene. Ut over dagen, ned trappen, på Kiwi, hos svigermor. Jeg tror veldig på små turer. Turer du kan legge ut på fra kjøkkenet til baderommet. Eller ta en mini-mini der du sitter: La blyanten tegne små åttetall, først myke og så med mye kraft. Kjenn at hoften er med! Ta en stor pinne neste gang og tegn i sanden! Endelig stiller vi opp og lar gutten og jenta som opplevde livet med hele seg, med armer og ben, ta over styringen!

Penger er en ressurs man ikke har for mye av som student, og sånn er det. Men tid er også en meget ettertraktet ressurs, i hvert fall for meg og mine kolleger. Og selvfølgelig er studenttilværelsen travel og hektisk, men tro det eller ei, tid er noe du og dine medstudenter har mer av enn oss andre. Du og de rundt deg er innstilt på å oppleve nye ting. Nye opplevelser, nye erfaringer, nye konstellasjoner, nye prosjekter, nye skills. Dere er innstilt på å investere tid. Finn disse erfaringene sammen med andre. Lag en film, dra på konsert, arranger en festival, bygg en trehytte, eller noe annet du har litt eller veldig lyst til. Og gjør det av hele ditt hjerte, og gjør det sammen! Ved endte studier, ikke se tilbake og tenkt at du skulle ha gjort flere filmer, flere trehytter eller flere festivaler. Vit at du maksa ut tiden din, og at du gjorde det med andre. For når man er ferdig med å studere er ikke bare din tid dyrebar, men definitivt også andres tid dyrebar. Da kan du begynne å snakke om at time is money, men fram til da: Bruk tiden!

STOFF 05

KS OA MM MFEUNNTA NR ST SO TO FF F

AKADEMISK KREATIVITET De valgfrie emnene strekker ikke til. Kan praktiske fag gi en mer meningsfull og motiverende studiehverdag? Tekst Åsalinn Arntzen Dale Illustrasjon Mimi Hemsett

Nytt studie, nye muligheter – nye utfordringer. Semesteret jeg trodde skulle by på tjue studiepoeng og et deilig pust i bakken måtte fylles opp med enda ti studiepoeng for fullt lån og stipend. Det skal visst ikke lønne seg å ha ex.phil. i bagasjen. Veilederen scroller nedover UiB sin emneliste, og et overveldende antall emnekoder slår mot meg. 2904, for å være presis. «Bare velg noe du interesserer deg for», sier han og dytter meg vennlig ut av rommet. Det mest innbydende er samfunnsvitenskapelig fakultet, men samtlige fag er eksklusive eller krasjer fullstendig med timeplanen. Med halen mellom bena søker jeg husrom hos eksfakultetet, det humanistiske. Etter timer med sammenligning av timeplan, oppmøteregler, eksamensform, antall poeng, og interesse, finner jeg ett emne som kan passe: ALLV100, Innføringsemne i litteraturvitenskap. Et par uker senere går det opp for meg at tidligere språk- og litteraturfag har gitt meg avsmak på analyse og akademisk skriving. Jeg kan allerede avsløre at det ikke ble noe Shakespeare og Södergran på meg dette semesteret.

Varierte læringsformer Får man nødvendigvis så mye ut av enda et teoritungt analysefag? Læringspyramiden fremstiller læringseffekten av lesing, lytting, praktisering (å gjøre selv), og formidling (å lære bort til andre). Læringsformene er plassert i en pyramideformet modell, hvor praktisering og formidling representerer størst utbytte. De senere årene har modellen blitt kritisert for å ha manglende grunnlag i empirisk forskning. Forskerne som legger arbeid i å avsløre «myten» nevner imidlertid ingen empiri som motsier modellen. Selv om jeg ikke støtter prosentandelen modellen legger opp til, med for eksempel ti prosent lesing, syns jeg læringspyramiden kan brukes til å illustrere hvordan variert og aktiverende undervisning kan, og bør, være tilstede i enhver læresituasjon. Det er ingen hemmelighet at læringsstrategier som lesing og lytting prioriteres i akademia. Dyktige forelesere og pensumbøker med godt formidlet teori er noe universitetet bør etterstrebe – men det er også på tide å fornye fagene i retning mer frittenkende og skapende arbeid.

Andre alternativ Når jeg bruker begrepet skapende arbeid, tenker du kanskje på malekoster, sandpapir og eurytmi. Selv om kunst, håndverk og fysisk aktivitet bidrar til mer effektivitet, struktur og motivasjon til teoretisk arbeid, er ikke dette tema nå. Det er imidlertid en rekke andre former for kreativt og skapende arbeid som kan inkluderes i akademia. Studenter og fagansvarlige kan, i samarbeid, utvikle emner som legger opp til mappevurdering, seminarmodeller eller dokumentert arbeidspraksis. Her er noen forslag til inspirasjon:

Frigjort organisasjonstid: Mange studenter vier ukentlig titalls timer til organisasjonsarbeid. Er ikke kunnskapen vi opparbeider oss i denne typen ulønnet arbeid verdt mer enn et sidenotat i CV’en? Eksempelvis kunne engasjement i en relevant organisasjon vurderes av veiledende faglærer. Da etter dokumentert arbeid gjennom mappevurdering. Etter planen skal faktisk et slikt fag underlagt administrasjon- og organisasjonsvitenskap starte høsten 2020, men ha inntakskriterier slik at studenter fra alle fakulteter kan søke plass (jf. Utdanningsutvalget ved UiB).

Lag ditt eget pensum: Har du en spesiell interesse innen ditt fagfelt som du ønsker å sette av tid til å studere nærmere? Lag en leseliste med relevant pensum og skriv en artikkel eller hold et foredrag om emnet. Selvstendig oppgaveskriving er nyttig til større gradsoppgaver senere i studiet.

Praktisk akademiker: Profesjonsstudier har gjerne innlagt praksis i studieløpet, men for flere er denne tiden for knapp. Om for eksempel lærerstudenter får mulighet til å jobbe praksis i skole en dag i uka, får de forberede seg til arbeidslivet og utforsket lærerrollen, på et ellers fagrettet læringssted som universitetet.

Språk til bruk: Universitetet tilbyr en rekke språkfag som kan kombineres med andre studier, men fagene fokuserer nesten utelukkende på grammatikk og skriftspråk. Et alternativ er å gi studentene mulighet til å avtale timer for språkutveksling med utvekslingsstudenter, eller lage kollokvier for filmvisning og samtaler.

Får man nødvendigvis så mye ut av enda et teoritungt analysefag?

06 STOFF

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF

GÅTEFULL VELDEDIGHET Et majestetisk furutre henger over en innsjø, solnedgangen farger etiketten rød og gul. «5 øre» pryder solen. Hvor går pengene? Tekst Karl Anders Bondø Illustrasjon Ida Neverdahl

Eksamenskjøret er like rundt hjørnet, du drikker dagens fjerde kopp med te. Du trodde i grunn ikke at du var så glad i det, men nå siger lukten av Earl Grey så vidt gjennom en tett nese. Et par minutters refleksjon rundt din nye te-entusiasme som et tegn på selvutvikling, sklir gradvis ut i at dette nok er prokrastinering på sitt beste. Du skal

åpne boken snart da, bare seks minutter til – du lovte jo deg selv å begynne klokken seks. Du finner en fyrstikkeske og tenner et kubbelys fra Nille. Ting som vanligvis går deg hus forbi er plutselig bemerkelsesverdige. Hvorfor er etiketten på fyrstikkesken så interessant? Det slår

deg at motivet ligner på det japanske solflagget. Så vakkert. Så harmonisk. «Fem øre per eske går til Hjelpestikkefondet!» står det nederst. Hva er Hjelpestikkefondet? Du er nysgjerrig og motivert, som den aller beste av studenter. Dessverre skal du ikke ha eksamen om fyrstikker.

Hjelpestikkefondet sitt eget vendepunkt. De åpner porten for nye formål, og nå blir også eldre og funksjonshemmede tildelt penger.

Dette ble opprettholdt frem til 1992. Nyhetene i dette tidsrommet høres heldigvis litt mindre ut som dommedag. Fjernsynsapparatene, som på den tiden Fabrikken ved elvebredden var større i dybde enn i bredde, viser ekGoogle leder vei til midten av 1800-tal- sperter som klør seg i hodet og prøver å let i Christiania, hvor industrien langs spekulere seg frem til hvordan Danmark Akerselva blomstrer og fabrikker vant EM i fotball. Vi spekulerer ennå. kniver om plassene. Elven som frakter tømmer gjennom Oslo sørger for alt en Tradisjon og monopol raskt voksende by krever av ressurser I dag skjer produksjonen i Sverige, og jobber. Mye av treverket som blir 1600 ansatte er blitt til 150, og industil overs gjør det beleilig med fyrstik- tribyggene langs Akerselva står som et kproduksjon i samme område, som portrett av våre forfedre. De minner fører til at det i 1875 er atten(!) forbipasserende om hvor byen ble født. fyrstikkfabrikker som konkurrerer i Produksjon av tømmer og spiker er byen. blitt erstattet med lerret og maling, et kulturelt knutepunkt for kunstnere og Forekomsten av branner i byer som artister. Bergen sprer frykt for at lignende skal skje i Christiania. Dette gjør at Premien på 500 000 kroner blir mange av fabrikkene velger å stenge. delt ut på nesten samme måte som En av de få gjenværende, den gang Nobels fredspris – man nominerer Nitedals Tændstikfabrik, velger i 1925 hvem man mener bør motta penger å bemerke seg ved å donere ett øre per fra Hjelpestikkefondet, og et mystisk solgte eske til deres nye veldedighetsor- panel bestemmer hvor veien går derfra. ganisasjon, Hjelpestikkefondet. Fondet Siden fondet åpnet opp for nominasdonerte årlig pengene til et veldedig joner har premien blitt delt ut til over formål: Å hjelpe blinde barn. tyve forskjellige organisasjoner, hvor de fleste fortsatt er rettet mot barn, og Spol frem til året 1941. Winston mennesker med psykiske og fysiske Churchill ber i en verdensdekkende utviklingshemninger. radiosending USA om militærressurser, et enormt vendepunkt i andre verden- Et kjøp av hjelpestikker gir fem øre til skrig. Til tross for denne melankolske, noen det betyr noe for, om det er sykeforvirrende tiden under Tysklands ok- husklovner eller førerhundskoler. For kupasjon av Norge samme år, finner en aktør som nå har tilnærmet monopol i markedet, er det en hyggelig tradisjon å bevare. Fem øre er ikke mye, men det kan bli det.

VINTER 2019

STOFF 7

SAMFUNNSTOFF

Harry Brewis, innehaver av kanalen Hbomberguy, poserer med spillet han har blitt kjent for å streame.

DEN DIGITALE

Venstresiden

Eller: Hvordan jeg oppdaget at fankulturen rundt mine favoritt-Youtubere er problematisk.

Tekst Andreas Gjøsæther Foto Skjermdump I januar 2019 arrangerte Harry Brewis, innehaver av den velkjente Youtube-kanalen «Hbomberguy», en 57 timer lang livestream av Nintendo-spillet Donkey Kong 64. Det endte med 340 000 dollar i donasjoner til Mermaids, en støtteorganisasjon for ungdommer som opplever kjønnsdysfori. Under hvilke vilkår kan en britisk spillentusiast ha motivert til slikt engasjement? Fandom og folkebevegelse Brewis er del av en større gruppe internett-skapere som går under navnet «Breadtube». Om du anser deg selv som «svært på nett», er det kanskje ikke overraskende at mange opplever internettsamfunn på den politiske venstresiden som snevre og ekskluderende. Fra Twitter til besynderlige, lukkede Facebook-samfunn er det bred enighet om at energien disponeres best en annen plass, men lytter vi? Selv har jeg vært del av disse miljøene siden jeg var tenåring. Siden den gang har mitt forhold til dem båret preg av en voksende uro. I sin selvpåførte isolasjon har den digitale venstresiden falt inn i

08 STOFF

tankemønstre som tenderer mot det fanatiske – ikke i en politisk, men i en sosial forstand. Rundt våre Youtubere har det nemlig vokst frem en forrykende fankultur. Men hva betyr egentlig «Breadtube»? Navnet er i seg selv en referanse til den anarkistiske teoretikeren Pjotr Kropotkins bok, «Erobringen av brødet». Videoer fra dette løst organiserte internettsamfunnet har også visse overordnede sjangertrekk. Lange videoessay med iøynefallende produksjonsverdier og en akademisk tilnærming er normen. At Breadtube også er et ordspill på et kjent pornonettsted sier sitt om den uhøytidelige tonen som er å finne i mange av videoene. I 2016 kom skaperne for alvor på banen. Contrapoints lanserte sin kanal, mens Hbomberguy og Philosophy Tube begynte å lansere videoer om alt fra TV-serien Sherlock til hegeliansk dialektikk. Breadtubes hellige treenighet har siden den gang sanket mange hundre tusen abonnenter. De får også til sammen like under tjue tusen individuelle donasjoner på mellom to og ti amerikanske dollar i måneden fra sine seere.

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF Kontrollert kaos Av de omdiskuterte sidene ved disse skaperne, er det at de får betalt for arbeidet sitt ikke så interessant for meg. Men det har satt seere i en kinkig situasjon, hvor et ønske om å ikke opphøye enkeltindivider som gjør stor suksess innenfor en kapitalistisk modell og god gammeldags fankultur havner i konflikt. Mange har fått sin politiske oppvåkning ved å se på disse videoene, og da følger det høye moralske krav. Og ikke minst, kontrovers. Natalie Wynn, som lanserte sin kanal etter å ha forlatt en stipendiatstilling i filosofi, omtales i visse kretser som «internettets dronning». Men hun er ikke uten sine motstandere i miljøet. Noen har kalt henne fordomsfull mot mennesker med ikke-binære kjønnsidentiteter, på bakgrunn av uheldige tweets og å ha assosiert seg med «feil folk».

«My Transformers Midlife Crisis» til «Sherlock is Garbage and Here’s Why», er listen over teite titler lang. I sine videoer latterliggjør han alt fra den hvite nasjonalismens skjøre ikonografi til selvhøytidelige pick-up artister. Det som fenger meg mest ved videoene er hans maniske energi. Både Wynn og Olly Thorn som drifter Philosophy Tube-kanalen legger stor vekt på produksjonsverdi og estetikk. Videoene fra Hbomberguy er også sterkt stiliserte, men bærer preg av å være noe mer «hjemmelaget». Han er altså ikke spesielt selvhøytidelig. I en video vrir han seg i glidemiddel på bakken etter å ha presentert et tankevekkende poeng for sitt publikum: at våre negative tanker om et kunstverk ikke nødvendigvis har så mye med dets kvalitet å gjøre. Det kan også hende at det reflekterer noe ved oss selv vi ikke enda er villige til å ta stilling til.

Hun har uttrykt sorg for å ikke ha levd opp til sine seeres forventninger, men føler samtidig at adferden hennes konsekvent har vært tolket i verste mening. Situasjonen er sammensatt og litt tvetydig. Alle har vi våre forståelseshorisonter, og Wynn har ikke i egenskap av å være binær transperson nødvendigvis innsikt i opplevelsene til en ikke-binær person. Det har iallfall ikke jeg som er cis-mann. Noen saker er forøvrig mindre tvetydige enn andre. I høst har videoessayisten Lindsay Ellis gjort det til sitt oppdrag å latterliggjøre komikeren Ricky Gervais for hans bruk av transfobiske vitser på Twitter. I denne sammenheng parodierte hun en typisk Ricky-tweet ved å skrive at hun selv identifiserte seg som Ricky Gervais. Det er ikke en spesielt morsom vits, men det er også poenget. Den påfølgende fordømmelsen fra hennes meningsfeller kan derfor sies å være uheldig. Selv med berettiget kritikk trenger man ikke å helle barnet ut med badevannet.

Mitt utgangspunkt for å skrive denne artikkelen var egentlig et ønske om å belyse noe Harry Brewis hadde gjort. Tidlig i 2019 brukte han nemlig plattformen sin til å gjøre et imponerende stykke arbeid for vanskeligstilt transkjønnet ungdom. Streamen hans var gjestet av den amerikanske varsleren Chelsea Manning, representant Alexandria Ocasio-Cortez og et utall andre kjendiser og profiler på venstresiden. Han så også sitt snitt til å ta et steg tilbake, spille dataspill og la transpersoner definere sine egne opplevelser. I arbeidet hans ligger det kreativ bildebruk, uforbeholden lekenhet og en intellektuell ærlighet som er forfriskende. I et foredrag Brewis holdt under XOXO-festivalen innrømmer han selv at stuntet i utgangspunktet var gjort på trass. I møte med et velvillig publikum ble streamen et uttrykk for positivitet og solidaritet. Bak den ironiske fasaden ligger en stor varme. Jeg husker godt at han i 2018 delte en beskjed med sitt publikum jeg syns var spesielt billedlig: At vi alle har ett eller annet rart vi er opphengt i. Livet er en prosess i å finne mennesker som velger å henge seg opp i de rette tingene. For han selv er det Star Wars Episode I, II og III. Det er leit at så mange andre velger hat.

Stil og substans Men hva er det da som fenger oss med Breadtubeskaperne? Hbomb, som hans tilhengere kjenner han, har en humor som kan beskrives som banal. Iallfall om alt du ser på er titlene hans. Fra

Natalie Wynn, også kjent under navnet Contrapoints, kalles «dronningen av internett» av en grunn.

VINTER 2019

Olly Thorn drifter Youtube-kanalen Philosophy Tube, og kom i videoen dette bildet er tatt fra ut som bifil.

STOFF 09

VIL DU VÆRE MED I STOFF? STOFF SØKER NY REDAKTØR

– OG ANDRE KREATIVE SJELER! VI SØKER

Samfunnsredaktør Fotoredaktør Grafikere Webmaster Sosiale medier-ansvarlig Styremedlemmer Styreleder VIL DU VÆRE MED Å FORME MAGASINET VIDERE? SEND SØKNAD TIL RED@STOFFMAGASIN.NO

SAMFUNNSTOFF

Et skilsmisseeventyr O, jul med din glede og barnlige lyst. Løst gjenfortalt. Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Mimi Hemsett

November betyr eksamen, piskende regn, sosial overvintring, sesongbasert depresjon. Netter som blir lange og kulde som setter inn. Stipendet på konto som sakte forsvinner i ferdigmaten du trøstespiser for å overleve. Å dra på lesesal før det lysner og å sluntre hjemover i skumringen. Det er høst, og det eneste lyspunktet i enden av tunnelen er juleferie. Fra starten av oktober har tanken på lilla stearinlys og pepperkaker med Non Stop gitt litt ekstra varme i brystet. Nå, rett før siste eksamen, er det din største motivasjon for å stå opp om morgenen. Du gleder deg, selv om det skal være din første jul som skilsmissebarn etter at mor og far skilte lag i mars. Det blir deilig uten all kranglingen, og du er jo VINTER 2019

voksen og fornuftig nok til å vite at de begge har det bedre nå. Med mot i brystet gjør du semesterets siste innspurt.

da du hadde oppmøtekravets kniv på strupen. Du skal spille Mario Kart med søsknene, drikke gløgg, kjøpe julegaver med mor. Du skal

«DETTE ER MITT ROM. BANK PÅ, FOR FAEN» Hem att tel sult Stress, angst, vinterdepresjon og en eksamen som gikk til helvete fordufter i det du setter deg på toget østover og drømmer deg bort i alt du har foran deg. Du skal krølle deg opp i sofaen med en god bok. Du skal sove helt ut, slik som du ikke har gjort siden starten av september,

spise. Gud, som du skal spise. Og du skal slippe å vaske opp alt for hånd etterpå. Når du går av toget på en liten, stille stasjon utenfor Oslo, snør det. Du ser etter mor i en rød Opel, men hun er ingen steder å se og svarer ikke på telefonen. Du er ved godt

mot, og setter deg på venterommet. Det er stålbenker, en narkoman som sover i hjørnet og magen din rumler, men mor skal møte deg med en klem, en beklagelse og nybakte berlinerkranser. En halvtime senere ringer hun endelig opp – hun glemte at du kom i dag. Førtifem minutter senere er hun hverken klemmende eller beklagende, men svært gretten, som om din ankomst var enda et kjipt gjøremål i julestria. Hun gir deg en skrukkete gulrot og meddeler at dere må på Meny på veien hjem, for ingen har tenkt på middag. Trusevisa Vel hjemme og mett på skuffende fiskepinner, går du inn på ditt eget rom kun for å finne en stebror

STOFF 11

SAMFUNNSTOFF

på elleve henslengt på sengen din med Nintendo Switch. Rommet er fylt av en prompelukt som bare elleveåringer kan produsere. Det er ostepop over alt, selv på de dyre LP-platene dine, som har forlatt den alfabetiske hylleplasseringen til fordel for gulvet. Hylleplassen har en mengde lekesoldater overtatt. – Dette er mitt rom. Bank på, for faen, sier han og raper høyt. Han smeller døren igjen, og du rygger, snubler over egen koffert og havner på rompen i gangen. Du klatrer molefonkent opp på loftet, som Harry Potter til sitt kott, forvist av Dudleif. Det er støvete og kaldt, men det er vel best å forholde seg noe diplomatisk til nye familiemedlemmer. Du forstår raskt at jul ikke er helt det samme som før, du som er vant til å bli dullet med, få klærne vasket og brettet, syv sorter servert i sofaen, å ikke løfte en finger. Du «jobber jo så hardt i Bergen», nå fortjener du ferie. Med ekte barn i huset anses du som voksen. Det var du ikke forberedt på. Plutselig forventes det at du står opp om morgenen, rydder opp etter deg selv og andre og bidrar til juleforberedelsene.

bare falskt, men på engelsk, som de ikke kan. Det er ingen fine sanger igjen etter at rektoren tok bort alle med kristne referanser. Under den obligatoriske minglingen havner du i en ukomfortabel generasjonskløft mellom 5. klassinger og foreldrene deres, uten å forstå hvilken gruppe du hører mest hjemme i. En eksistensiell krise du ikke forutså. Det forventes at du kjøper håndverket deres til inntekt for klassens fadderbarn i Malawi. Mens du åpner Vipps tenker du at barn ikke burde lures til å tro at en dorull med tusjstreker og dårlig klippet filt er verdt tretti kr. Det er uetisk. I siste sekund bestemmer du deg for å droppe det, og skal til å avbryte overføringen. I stedet trykker du på null, og får en kvittering på 300 overført. Stas.

Du ligger i hulen din og råtner med ti sjokoladekalendere fra Europris’ førjulssalg, fjorårets Tomtegløgg og SoMe-oppdateringer av kjernefamilier som ser på Love Actually. Du brekker deg regelmessig, uvisst av hvilken faktor, og bitterheten vokser i deg. En familie utenfor huset synger Deilig er jorden tostemt, mens de drar minstemann på akebrett bortover gaten. Det er dråpen. De får fem egg kastet etter seg fra loftsvinduet. Ett treffer femåringen i ryggen. Romjulsdrøm I et forsøk på å gi deg litt glede på lille julaften, tar bestemor deg med på Kurt Nilsens lokale julekonsert. Hun spør om du ikke kunne tenke deg noen romjulsdager hos henne og bestefar. Alle de voksne helsøsknene kan komme, og så kan du endelig få litt ferie, «du som jobber så hardt i Bergen.»

«DU TILBRINGER MER OG MER TID

Ilden blusser i deg på ny. Søte, snille bestemor og bestefar – de eneste som fortsatt behandler deg som nurket du er. Et julemirakel! Du er blid som en lerke hele julaften, selv om du tvinges til å bli med stefar i kirken, må ta hele oppvasken og får en elektrisk tannbørste som eneste gave. For dagen etter drar du til paradis. Bestemor lager kakao og tapper varmt badevann for deg, bestefar fyrer i peisen og blir med på Mario Kart med flokken. Dere prater, drikker juleøl, det er riskrem, fryd og gammen. Bare kjentfolk, bare kjærlighet. Julesangene gir plutselig mening igjen.

PÅ LOFTET MED EDDERKOPPER OG SNUS»

Du grønne, grufulle tre Du må være med å hugge tre og lurer på hvorfor man ikke benytter seg av godene ved å bo i et industrialisert land. Vet ikke folk over femti at et flott, importert tre kan kjøpes på Plantasjen, ferdig hugget av underbetalte østeuropeere, i en praktisk nettingstrømpe, uten snø, svette og nålestikk?

I nostalgiens naivitet falt det deg ikke inn at noen må grave frem all julepynten fra innerst i den mugne kjelleren. Gulv må vaskes. Innkjørsler må måkes. Alt legges på deg, som «har så lang ferie», og ingen andre unnskyldninger enn eksamens-PTSD.

Himmel på jord, skuffelse stor Julekvelden nærmer seg, og tilværelsen som myndig skilsmissebarn er mørk og utakknemlig. Du tvinges til å bli kjent med en helt ny slekt, som er like kjip som din egen, uten at du engang får gaver fra dem. Dine ekte søsken er vanskelige å spille Mario Kart med når den ene er hos far, du hos mor og den siste hos kjærestens familie på Geilo. Mor er mer opptatt av å imponere den nye mannen enn å dra på juleshopping med deg, og far har bestemt seg for å jobbe julen gjennom. Du tilbringer mer og mer tid på loftet med edderkopper og snus, når du ikke tvinges til å gjøre alle ærendene som var usynlige i fjor.

I tillegg må du dra på den uspiselige elleveåringens juleavslutning. Det du husker fra din egen barndom som vakkert og koselig – julesanger, barn i nisseluer, hjemmelagde kort på julemarked – er kjipere enn selv det tørreste exphil-seminar. De synger ikke

Selv ikke spaserturer på torget, med lyslenker i trærne og Sissel Kyrkjebø på ørene kan muntre deg opp. Julestemningen som flammet i deg i oktober har svunnet hen og dødd som plantene i ditt forlatte kollektiv.

12 STOFF

Mens du vemodig pakker sakene dine for returen til et nytt semester i regnet, spør du om dere ikke kan gjenta suksessen til neste år. Bestemor snur seg mot deg med et langt, trist blikk. Dårlige nyheter på vei.

– Jeg og bestefar har funnet ut at det er best for oss å skille lag nå, forstår du. Men kanskje vi finner oss noen nye, så blir familien enda større til neste år! FAEN.

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF

PLANTEROMMET

Tekst Synnøve Reitan og Pia Vagle Foto Maiken Larsen Solholmvik

En grønn

lysning i asfaltjungelen

VINTER 2019

STOFF 13

SAMFUNNSTOFF

Planterommet er en grønn oase i en hyggelig, men litt grå gågate. Når man kommer innenfor døren, blir man møtt av planter i alle mulige fasonger og størrelser.. Luften er frisk, og de grønne omgivelsene gir en følelse av at rommet lever. Ser man opp får man også øye på discokulen midt i rommet. Den står i sterk kontrast til omgivelsene, som prikken over i-en. Og bak kassen, der står den smilende innehaveren, Lilli Jane Lønning. Hun startet opp Planterommet med et ønske om å gjøre noe kreativt, og som en fredelig protest mot etablerte blomsterkjeder. Heller planter enn tall Det var ikke alltid en selvfølge at Lønning skulle drive plantebutikk. Nå har hun hatt sitt virke i Strandgaten siden slutten av november 2018. – Egentlig var jeg økonom, men i det fagfeltet kjente jeg virkelig savnet etter å gjøre noe kreativt. I perioden jeg bestemte meg for å starte opp, var jeg veldig aktiv på Instagram og Pinterest, og jeg oppdaget hvor mye kult som fantes der ute. Når jeg etterpå gikk og lette i etablerte plantebutikker, ble jeg skuffet over utvalget. Savnet etter et bedre sortiment førte til at Lønning, gjennom Planterommet, ønsket å gi ny giv til en bransje som hun syntes hadde blitt stillestående. Ved å starte denne butikken har hun fått utløp for det kreative. Samtidig er Lønning klar på at det har vært nyttig å ha økonomikunnskapene i bakhånd. Det grønne i fokus Innredningen i butikken er ulik de fleste andre butikker, med hyller og disker i tre. Lønning har valgt å utelukkende bruke naturmaterialer i innredningen. Dette myker opp uttrykket, og gjør at rommet føles mer levende, selv om stålbenker hadde vært mer praktisk med tanke på vanning. Nå bruker hun nesten en hel dag på å vanne alt. Butikken er full av grønne planter, så vi lurer på hva Lønning mener om den blomstrende sorten.

14 STOFF

Hun ler. – Jeg er ikke så glad i dem nei, jeg syns det fort kan bli rotete. Det som er så fint med grønne planter er at man kan ha veldig mange av dem uten at det krasjer for mye. Lønning beskriver mangfoldet i grønne planter, med utallige variasjoner i tekstur og fargetoner som kan kombineres med hverandre. Hun merker et spesielt engasjement blant kundene for blader med spennende mønstre. – Men jeg sier ikke nei takk til blomster! Jeg selger jo buketter i helgene, som jeg setter opp selv. På hjemmefronten Hun peker mot discokulen som henger over oss. – Den discokulen brukte jeg og mannen min i bryllupet vårt. Vi har også en liten kule hjemme. Det har liksom bare blitt en greie. Hjemme har Lønning nesten bare grønne planter. På grunn av de dårlige lysforholdene i leiligheten hennes har hun riktignok ikke plass til alle plantene hun ønsker seg. Dette er noe flere kanskje kan kjenne seg igjen i. – Jeg vil ikke ofre alt for å ha mange planter. Jeg er ikke særlig glad i plantelamper, så jeg bruker heller den plassen jeg har tilgjengelig. Nå har jeg funnet en grei balanse, og har akkurat passe mange. Apropos lys. Det er egentlig litt lite av det i butikken også. Lønning forklarer at dette bekymret henne mye i begynnelsen. Men hun fant en løsning på det, og viser oss hvordan mange av plantenes plassering i lokalet går på rotasjon. Importregler og tollsatser Fra hun åpnet butikken for et år siden, har ikke dagslys til plantene vært den eneste utfordringen Lønning har støtt på. Arbeidsmengden er stor, og hun har ingen ansatte å delegere til. Å drive plantebutikk byr forøvrig på noen helt spesielle utfordringer.

Bilde: Butikkinnehaver Lilli Jane Lønning

– Plantebransjen er egentlig litt konservativ, og jeg må ofte jobbe mot systemet. Et eksempel er i møte med importørene. Jeg må kjempe litt for å få tak i de plantene jeg vil ha, som gjerne er ting de ikke har tenkt på tidligere. Importørene kommer alltid bare med det samme om og om igjen. Det er ikke bare importørenes manglende kreativitet som gjør Lønnings arbeid vanskelig. Spesielt når det kommer til planter med litt strenge importregler møter hun på problemer. Da er det ganske frustrerende å se at de ressurssterke kjedebutikkene, som Ikea og Plantasjen, har varer som hun ikke får. – Jeg har prøvd å importere selv en gang, og det er dritskummelt. Da må alt stå i karantene, og man må sjekke alt med lupe for å se etter skadedyr. Men det er nok veien å gå for meg, hvis jeg vil få tak i flere interessante planter. En annen ting er toll! I jakten på eksotiske planter, har Lønning fått kjenne på hvordan tollreglene kan skape trøbbel. Hun var inne på tanken om å importere fra Asia, og hadde en leverandør på gang der. Men da hun oppdaget at man må betale hele 70 prosent toll på planter som importeres fra land utenfor Europa, stoppet hun opp. Lettere enn man tror Borte ved disken bakerst i lokalet bugner det av tørkede blomster, som står i kontrast til den ellers friske looken. Lønning forteller at disse har blitt veldig populære. Ikke bare fordi de er veldig dekorative, men også fordi de ikke trenger stell i det hele tatt. Akkurat det siste opplever butikkinnehaveren at det er stort fokus på blant kjøpere. – De fleste som kommer innom og spør om hjelp vil ha en lettstelt plante, noe de ikke kan ta livet av. Når jeg spør om de kan vanne en gang i uken, svarer de fleste at de kan få til det. Lønning forteller at nesten alle plantene i butikken klarer seg med vann en gang i uken. Hvis man klarer det, så har man plutselig mye mer å velge i enn de få artene som overlever i et guttekollektiv. – Folk undervurderer seg selv når det kommer til stell av planter, jeg tror ikke de skjønner hvor lett det er. Folk bør være modigere, for i de aller fleste tilfeller går det bra.

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF

VINTER 2019

STOFF 15

SAMFUNNSTOFF

Tekst Jonatan Seemann Foto Skjermdump fra Grell, Angst, Azeroth, Firemaw

Krænk It Up Jeg er ikke krenket, og det er nok ikke du heller. Tekst Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Ida Neverdahl og Lars Bjørgo

Den sensasjonelle krenkelsen Du åpner nettavisen, skumleser overskriftene i en rasende fart og registrerer at Trump fremdeles ikke har blitt stilt for riksrett. Ved siden av saken om at Martin Ødegaard hylles fordi han har slått noen gode pasninger foran femti tusen talentspeidere, kan nettavisen opplyse deg om at en amerikansk superstjerne føler seg krenket. Du klikker inn på saken for å lodde stemningen – det er tross alt noe innbydende ved den – og etablerer fort en oversikt over situasjonens ulike momenter: Hvem, hva, hvor, og ikke minst den krenkede, den påståtte krenkelsen og den som krenker. Du oppdager at det er noe som ikke stemmer. I saken er det ingenting som tyder på at den amerikanske superstjernen faktisk har blitt krenket. Superstjernen beskriver at noen har sagt noe som gjør at hun føler et ubehag. Hun har ikke blitt harselert med, men rett og slett blitt utsatt for streng kritikk. Er dette det samme som å bli krenket?

16 STOFF

Her ser vi konturene av en todelt problematikk. Den første delen av problemet adresseres jevnlig i både leserinnlegg og kronikker i norske aviser, nemlig at vi er ømfintlige for friksjon og ikke tåler en dritt. Den andre delen er mindre åpenbar, og henger til dels sammen med den første. Begrepet krenking

og krenketyranni veggimellom. Mediene forvalter ordets betydning på feilaktig vis, og bidrar til at nyansene i språket forsvinner. Krenkelsens kretsløp Når noen roses eller anerkjennes blir det lagt frem som en hyllest, mens når et utsagn gjør at noen

«MEDIENE FORVALTER ORDETS BETYDNING PÅ FEILAKTIG VIS, OG BIDRAR TIL AT NYANSENE I SPRÅKET FORSVINNER» har sklidd ut i sensasjonalismens navn. Man omtaler hendelser og uttalelser som krenking uten at de egentlig er det. I det offentlige ordskiftet slenges hersketekniske ord av typen krenkehysteri, krenkekultur

føler det minste ubehag, presenteres det som en krenkelse. Variasjonene i språket er til for å beskrive virkelighetens nyanser. Uten evnen til dette står man i fare for å blande krenkelser med det som i realiteten

er korrigeringer, irettesettelser og kritikk. Terskelen for å bruke ordet er for lav, og derfor har det gått inflasjon i krenkelser. Det er på høy tid å rydde opp i begrepene. Hensikten med å definere ord er å sette grenser for ordets betydning. På samme måte finnes det en grense for hvilke ord som kan virke krenkende og hvilke som ikke kan det. Det er nettopp denne grensen som gjør at begrepet kan være vanskelig å forholde seg til. Alt tyder på at krenkelse bærer preg av å være mer alvorlig enn et utsagn som gjør deg brydd. Derfor skal det aldri forveksles med uberettiget eller berettiget kritikk som du takler dårlig fordi det gjør deg ubekvem. Ordboken oppgir at en krenkelse er en ydmykelse, og er synonymt med et slag i ansiktet, violasjon, forseelse og overgrep. Ordet kommer fra det norrøne ordet krenkja, som betyr «å gjøre syk», eller «svekke», som igjen stammer fra det germanske ordet

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF

«ALT TYDER PÅ AT EN KRENKELSE BÆRER PREG AV Å VÆRE MER ALVORLIG ENN ET UTSAGN SOM GJØR DEG BRYDD»

for å «gjøre krum». En krenkelse er en grov fornærmelse, intet mer og intet mindre. Krenkelsens kontekst Når noen føler seg krenket er det åpenbart viktig å lytte til dem og forstå hvorfor de er det. I noen situasjoner er det helt åpenbart at noen med rette har blitt krenket, mens i andre hersker det større tvil. Det er tvilstilfellene som er de mest interessante. Et rykende ferskt eksempel kan hjelpe oss på vei. Nylig gjorde Tore Sagen et satirisk innslag i Radioresepsjonen i forbindelse med spalten flauhetskonkurransen. Målet var å gjøre de andre i redaksjonen, samt lytterne, så flaue som overhodet mulig. Bidraget til Sagen var å lese opp «et internt notat som aldri skulle vært publisert». Det begynner med at han fornekter klimaendringer, hevder at Greta Thunberg har Aspergers syndrom og bør beskyttes mot seg selv. Deretter går han over til å snakke nedsettende om mørke, akkompagnert av n-ordet og avslutter med apelignende lyder. To dager etter episoden publiseres kommer reaksjonene. Før mediene plukker

SEPTEMBER 2019

det opp er komiker Jonis Josef på ballen og påpeker i et innlegg at han ikke synes noe om innslaget. Han har lagt ved et kort utdrag av den mest ekstreme passasjen fra innslaget, riktignok uten noen informasjon om kontekst. Det tar kort tid før kommentarfeltet koker over og kritikken hagler mot Tore Sagen. Hjelp, noen har blitt krenket. Her er det ingen tvil. Utsagnet i seg selv er åpenbart krenkende og langt over streken. Heldigvis for Sagen har vi en kontekst å forholde oss til når vi fortolker budskapet hans. Toneleiet, de overdrevne påstandene og bare det faktum at dette er et køddent satirisk radioprogram hjelper oss med å forstå at dette er en parodisk fremstilling av noen med forkastelige holdninger. Sagen gjør narr av holdningene og personer med disse holdningene. Det hele er satt på spissen, og hensikten er at folk skal synes det er så ubehagelig å høre slike utsagn at man blir flau. Det er provoserende, slik satire har en tendens til å være. Det er kanskje ubehagelig for noen, men det er ikke det samme

som å bli krenket. Problemet med dette innslaget, satire, og den type humor som Radioresepsjonen driver med, er at hvis den løsrives fra kontekst, vil den hverken gi mening eller være stueren. Folk ble støtt, krenket og fornærmet av dette, men de fleste ble det på feil grunnlag. Fordi deres første møte med den krenkende uttalelsen var løsrevet fra kontekst, og dermed ble grunnleggende misforstått.

vise seg å bli det. Vi kan ende opp med et polarisert språk som legger vekt på motsetninger, hvor all variasjon som befinner seg på spekteret innimellom, overkjøres av ytterpunktene.

Krenkelsens kontekst er ekstremt sensitiv. Å være bevisst på språkets nyanser er essensielt i en tid hvor all kommunikasjon skjer i stor skala. Symptomet fremstår ikke veldig problematisk, men som del av et større problem kan det fort

STOFF 17

SAMFUNNSTOFF

Revolusjonens brøst Det protesteres over hele kloden, fra Hong Kong til Algerie. Men få bevegelser har vært så håpefulle og humørfylte som Libanons oktoberrevolusjon. Tekst Anna Nordahl Carlsen og Ida Neverdahl Foto Revolusjonære

Beiruts gater er for fjerde uke på rad fylt med mennesker, samlet i protest. Mellom store moskéer, kirker og bygninger destruert under borgerkrigen, fyller folk gatene med kjærlighet, håp og ambisjoner om en ny fremtid. Opprøret skjer ikke bare i hovedstaden, men overalt i landet, selv i de mest konservative byene. Den digre diaspora På grunn av landets tunge tilstand lever det flere libanesere utenfor landegrensen enn innenfor. Mange flyktet under den blodige borgerkrigen som herjet landet fra 1975 til 1990. Andre har i senere tid flyttet fra sitt hjemland på jakt etter lysere fremtidsutsikter. Av den enorme diasporaen på rundt 16 millioner mennesker returnerer flere nå for å delta i landets første revolusjon som går på tvers av regioner og sekterisk tilhørighet. Med musikk og dans samles folk over hele landet for å protestere mot en regjering som råder over en knapt fungerende stat. Libaneserne har en særegen humoristisk sans selv i mørke og kaotiske stunder, og med en god dose galgenhumor kaller de seg selv for «det gladeste deprimerte folket i verden». De roper nå i kor for å felle regjeringen.

Protest-Perla Perla er en unik kvinne med en sterk personlighet, og en enda sterkere stemme. Dette har hun tidligere demonstrert med sin sensuelle sangstemme som artist, og nå også som appellant på de improviserte scenene under demonstrasjonene. Perla forteller at de siste ukene har vært hennes livs mest intense, noe hennes reduserte stemmeleie bekrefter. – Vi vil skille politikk fra religion, og først og fremst samle oss som mennesker. Jeg er dritt lei det sekteriske systemet.

om å gjøre opprør, blant annet de ekstreme skogbrannene som viste at regjeringen ikke håndterer jobben sin. Paralyserte politikere Noen dager før opprøret brøt massive skogbranner ut i store deler av landet. De tre nødflyene som regjeringen hadde brukt flere millioner på, sto uforberedte på bakken. Skoger kunne vært reddet, men millionene var mildt sagt svakt administrert. – Denne situasjonen viste at regjeringen ikke bryr seg om landet vårt, når de ikke engang gidder å redde trærne våre, vår moder jord. Da regjeringen noen dager senere valgte å implementere en skatt på kommunikasjonstjenesten Whatsapp, rant det allerede sprengfulle glasset over, og folk tok til gatene i protest.

«DE ROPER NÅ I KOR FOR Å FELLE REGJERINGEN »

Lidelsens Libanon I flere tiår har folket akkumulert misnøye mot myndighetens manglende evne til å få landet på rett kjøl. Libanons liste over lidelser er lang. Lave lønninger, skyhøye priser, daglige strømbrudd, manglende infrastruktur, elendig vannkvalitet og luftforurensing gjør det vanskelig for libanesere å få endene til å møtes. Selv om landet lenge har hatt mye å demonstrere mot, har libaneserne vegret seg for å kreve systemforandring. En forklaring kan være frykten for ettervirkninger, slik som andre arabiske stater har lidd sårt av. I dag står de fulle av mot. – Regjeringen har fått oss til å føle at vi kjemper for vår overlevelse, sier demonstranten Perla Joa Maalouli (27) til oss over Facetime.

18 STOFF

For å danne oss et mer oversiktlig bilde av revolusjonens komplekse natur, har vi tatt kontakt med en libanesisk revolusjonær som har deltatt med kropp og sjel siden de første demonstrasjonene brøt ut.

Perla refererer til landets seksten offisielt anerkjente sekter, eller religiøse grupperinger. De sekteriske motsetningene har tradisjonelt sett gjennomsyret det libanesiske samfunnslivet. For oss utenforstående er det ikke enkelt å få tak på betydningen av de sekteriske motsetningene. Det politiske systemet har i alle år bidratt til å opprettholde polariserende skillelinjer i samfunnet. Det unike ved dagens demonstrasjoner er at de går på tvers av bakgrunn, sekter og tilhørighet til politiske partier – folket står for første gang samlet under det libanesiske flagget i rødt og hvitt. Perlas aktive instagramprofil tyder på at hun er intet mindre enn en av revolusjonens influencere. Hun dukker stadig opp i andre revolusjonære sine kanaler, med sitt krøllete hår, intense blikk og sin nådeløse knyttneve. – Alle har sin egen versjon av revolusjonen å fortelle. Det er flere hendelser som har ført til et ønske

Massedemonstrasjonene ledet til at regjeringen raskt trakk tilbake skatten, men snøballen av sinne hadde allerede begynt å rulle. Protestene gjaldt ikke lenger skatteøkningen, men en misnøye mot landets høye arbeidsløshet, ustabile økonomi og de kronisk korrupte politikerne. Perla forteller at første dagen var preget av sammenstøt mellom mannlige demonstranter og politi. Hun bestemte seg derfor for å hente inn forsterkninger. – Jeg gikk til en moské og ba kvinner om å slutte seg til demonstrasjonene. Til slutt var vi hundrevis av kvinner fra ulike bakgrunner som sammen dannet et skjold i fronten av blokaden. Vi stod mellom politiet og resten av demonstrantene, våre menn og brødre.

Feminine fredsforhandlere Kvinnene i revolusjonen er blitt ikoner for det som er blitt navngitt Oktoberrevolusjonen i Libanon. På frontlinjen av blokadene står de sammen, skulder til skulder og hånd i hånd, og beskytter sine brødre, barn og medborgere.

VINTER 2019

SAMFUNNSTOFF

– Kvinner har skapt en ømhet i protestene. De gir blomster til politiet, de synger og de gråter. Det er så vakkert, så vakkert, forteller Perla entusiastisk. Kvinnenes tilstedeværelse i protestene har skapt et tryggere miljø og bidratt til å redusere risikoen for voldelige sammenstøt. Demonstrasjonene har hittil gått relativt fredfullt for seg sammenlignet med sammenstøtene i resten av regionen. – I nasjonalsangen står det at «Det er i våre daler og fjell at våre sterke menn er født» (red.an oversatt). Nå synger vi «det er i våre daler og fjell at våre sterke kvinner er født.» Demonstrasjonene har gitt kvinner et rom for å snakke ut om sine rettigheter. De kjemper mot lovgivning som ikke tilstrekkelig beskytter kvinner mot vold og diskriminering, samt gamle patriarkalske strukturer. I dag kan libanesiske kvinner for eksempel ikke overføre statsborgerskap til sine barn eller ektefeller. Dette kan kun menn i dagens Libanon.

Videre forteller Perla at folk som selv har opplevd revolusjonen under borgerkrigen, tidligere har tenkt at en revolusjon forutsetter vold og blodsutgytelse. Kvinnene har så langt motbevist dette. – Denne revolusjonen er skapt av kjærlighet! Hun forteller at den eldre generasjonen føler de har lagt en tung byrde på skuldrene til de yngre generasjoner, og ønsker nå å gjøre opp for sin tidligere likegyldige holdning ved å engasjere seg i demonstrasjonene. Dette er oppløftende å høre i en verden hvor selvrettferdige og likegyldige «boomers» står i veien for forandring. «The revolution will not be televised» De moderne mediekanalene har vært et svært viktig formidlingsverktøy for libaneserne, forteller Perla. – Sosiale medier er det viktigste verktøyet i revolusjonen. Hun forteller at de tradisjonelle mediene intervjuer

mennesker som gjerne ikke har peiling, noe som skaper et forvridd bilde av hva som foregår i gatene. – Media prøver å fremstille det som at vi slåss i gatene. Gjennom sosiale medier prøver vi å tydeliggjøre at vi kjemper for å fjerne korrupsjon og få etablert grunnleggende menneskerettigheter. Demonstrantene har delt seg opp i grupper på ulike lokasjoner i landet, hvor de gjennom sosiale medier sprer oppmerksomhet rundt saken, og gjør folk bevisste på rettighetene sine, lovene og revolusjonens utvikling. – På et tidspunkt var vi redde for at regjeringen skulle legge ned internettet. Da lastet vi opp en app som funker over bluetooth. Hvis det ikke var for sosiale medier ville ikke revolusjonen ha gått så langt som den har gjort. Hadet, Hariri Tretten dager etter demonstrasjonenes utbrudd valgte statsminister Saad Hariri å tre av. Det er første gang i historien at en leder har blitt avsatt på så kort tid, noe som i seg selv er en seier – samt symbolsk. Perla understreker at det er viktig å beholde utholdenheten. Revolusjonen er ingen sprint, men et maraton. – Selv om det var en liten seier, så er det viktig å holde motet oppe. Vi kan ikke bare feire. Det er fortsatt en lang vei å gå. Systemendringer er målet, ikke Hariri. Med demonstrasjonene ønsker folket at et midlertidig teknokratisk styre skal etableres. Sakte men sikkert skal foreldede skillelinjer viskes ut, og demokratiet bygges på nytt. Samtidig males vegger fulle av kulehull fra borgerkrigen over med revolusjonær gatekunst. – Borgerkrigen er over nå. Kom legg din hånd i min, bror, sier Perla.

VINTER 2019

STOFF 19

K U LT U R S T O F F

VÅR STOLTE HISTORIE Nyåpnede Naturhistorisk museum er et samlingspunkt for fred og harmoni. Eller?

Tekst Ida Giske Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

20 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

Ah, endelig har naturhistorisk museum åpnet igjen. Vi bobler over av kunnskapslyst. Aldri har vi vært mer interesserte i å se på gråstein med forstørrelsesglass, eller på utstoppede kadavre. For ikke å glemme plasthvalen. Vi må aldri glemme plasthvalen. Køen rekker ut til Muséplassen, vår kronjuvel. Stedet har imidlertid ikke alltid vært like barnevennlig. La meg ta dere med på en reise til en svunnen tid. En enklere tid. Sånn ca. 1660. Heng med! Henrettelser & chill Storslått museumsbygning, vakker muséhage og en 150 år gammel statue av museumsstifter Wilhelm Frimann Christie. Slik har det ikke alltid vært. På 1600-tallet var det en haug her, kalt Rakkerhaugen.

VINTER 2019

Midt på haugen står det en fyr i ferd med å bli halshugget. Jepp, langs din vanlige rute til spinningtime på Studentsenteret pleide våre forfedre å henrette folk. Og alle digget det. Publikum kunne ikke få nok. Den siste gangen noen ble henrettet her var det nesten som 17. mai. Året var 1803. Anders Lysne hadde nektet militærtjeneste og skulle selvfølgelig halshugges for dette. Prester messet, korgutter sang. Publikum måtte holdes styr på av nittiseks mann i en ring rundt retterstedet. Hipp, hipp hurra! Mens resten av Europa hadde latt seg inspirere av opplysningsfilosofenes humanisme, fortsatte Norge med offentlige henrettelser frem til 1887. I likhet med resten av Europa skjønner jeg ikke helt hypen. Hva er det

som er så appellerende med å se andre dø? Kanskje er dette et rituale som sikrer en sosialt akseptert oppfyllelse av menneskets tabubelagte behov for aggresjon? Eller kanskje jeg har lest for mye Freud. Offentlige henrettelser blir uansett en slags instrumentell aggresjon satt i (et noe tvilsomt) system: Vanlige folk måtte så klart se mordere bli drept for sine forbrytelser. Hvordan skulle de ellers forstå hvor galt det er å drepe? Flotte omgivelser for halshugging Navnet Rakkerhaugen kommer av ordet «rakker». Rakkeren var bøddelens medhjelper, som vanligvis ryddet opp etter henrettelsen, gravde ned lik og satt hoder på staker hvis det skulle være behov for det. Dette var urent, ugudelig arbeid, og rakkerne var av absolutt laveste rang. Samfunnets tapere, forhatt av alle. «Hvilke sinnssyke typer er det som frivillig tar på seg denne jobben!?», tenker du. På denne tiden ble man født inn i sitt sosiale lag,

og der ble man. Derav ordet «rakkerunge». I 2019 liker vi å tro at vi har alle verdens muligheter, uansett hva foreldrene våre jobber med. Den amerikanske drømmen lever i Norge også, selv om Marx og hans trofaste følgerskare på SV-fakultetet kanskje ville hatt det annerledes. Med sin fine utsikt, sin gode plass til tilskuere og et vindfullt, kjølig preg var Rakkerhaugen et ypperlig sted for henrettelser. I dag bruker vi den til å feire studiestart på UiB. Uklart hva som gir mest glede. Tidligere hadde det vært galge på Nordnes, men denne ble flyttet i 1640. En levende by i stadig utvikling trenger da også en levende galge. Gjennom tidene varierte henrettelsesmetoden mellom henging, halshugging og god gammeldags brenning på bål. Etter hvert begynte noen kloke hoder å tenke at hengning og brenning kanskje var i overkant barbarisk, så den eneste lovlige henrettelsesmetoden på 1800-tallet ble halshugging. Mye mindre barbarisk, det. Muligens

STOFF 21

K U LT U R S T O F F

var vi litt flaue over vår omfattende heksebrenning de tre foregående århundrene. Hekseri i logikkens gullalder Mellom 1560 og 1710 vet vi at det foregikk tjuetre hekseprosesser i Bergen. Kafka-prosess er kanskje et bedre ord. Disse gikk ut på å anklage den mistenkte for å være heks, og uansett hva vedkommende gjorde for å forsvare seg, ville det bekrefte mistanken. Ved ett tilfelle ble dommen gitt fordi en kjøpmann fikk litt vondt i ryggen da han skulle bøye seg ned for å plukke opp noen penger kunden hadde mistet. Det hadde seg slik at kunden var en mistenkt heks, så den eneste sannsynlige forklaringen for ryggsmerten var at hun hadde kastet en forbannelse over ham. Deretter ventet tortur i fangehullet, datidens glattcelle. Tortur medførte vanligvis tilståelse. Dessverre kom ikke forskningen på menneskets bekreftelsestendens før i 1960.

Det å være en heks var ensbetydende med diabolisme, altså å ha inngått en pakt med djevelen. Den eneste kuren var å rense vekk hekseriet med ild. Ilden kunne også rense bort forhekselsen til den syke, som i Synnøve Spåkones tilfelle. Hun ble brent 25. september 1662 på Rakkerhaugen, dømt for trolldom mot en fjorten år gammel gutt som hadde kastet opp noe skrot. Planen var å brenne henne levende, men dessverre rakk hun å ta sitt eget liv i fangehullet mens hun ventet på henrettelsen. «Søren heller», tenkte Bergen, «Vi rakk ikke å torturere». Jaja, ildens rensende egenskaper vil i det minste få has på hekseriet. Gutten skal også ha blitt kurert ved synet av hennes brennende lik. Han sluttet altså å kaste opp skrot. Det var jo helt utenkelig at noe kunne ha kommet seg ned i magesekken hans på noen annen måte enn ved magi. Bergen 1662, logikkens gullalder. På Rakkerhaugen var det også

en dam. Du vet, den fine og koselige vannliljedammen ved siden av deg i Muséhagen der du ligger i solen og leser en hyggelig bok. Dette er sannsynligvis restene av Rakkerdammen. Her ble det gjort mange såkalte vannprøver for å avsløre mistenkte hekser. Hekser var smidd av djevelen og ville følgelig flyte i vann. Hvis hun derimot sank, var hun uskyldig. De aller færreste besto prøven. Logikken blomstrer fortsatt. Jeg lurer litt på hvordan folk badet på denne tiden. Fra søppelfylling til museum I 1803 ble retterstedet flyttet tilbake til Nordnes, og Rakkerhaugen ble lite brukt når det ikke lenger var show der. Folk gadd ikke å henge på et gammelt, antatt hjemsøkt rettersted. Dermed ble Rakkerhaugen fort til byens søppelfylling. En passende lokasjon for et museum, tenkte W.K. Christie, og grunnla Bergen Museum i 1825. Naturhistoriske samlinger åpnet på Rakkerhaugen

i 1865. Etter hvert fant en ukjent, men lur type ut at det kanskje var på tide å endre navnet på museumstomten – for å fjerne den dystre assosiasjonen til død og fordervelse. Muséplassen er ikke det mest kreative navnet i verden, men det passer bedre til den skjønne økosystemiske harmoni som strømmer ut fra naturhistorisk samling og inn i våre hjerter. Endringen har fungert som bare rakker’n. I 2019 er historien om Rakkerhaugen nærmest glemt, og det eneste som ofres her er forbipasserendes bekymringstanker om ledige plasser i Sammen-kantinen eller på HF. Jeg tenker likevel på Synnøve Spåkone iblant. I solidaritet med henne rusler jeg opp Christies gate, over Muséplassen og inn på museet. Jeg nyter at jeg lever, og at fjorten år gamle gutter rundt meg kan kaste opp hva enn de ønsker uten at det har noe med meg å gjøre.

K U LT U R S T O F F

TLC FOR EN SLITEN STUDENTKROPP Hva gjør man når eksamen er på horisonten? Jo, man prokrastinerer! Med TV-guide i bakhånd anbefaler Stoff det ypperste innen søppel-TV. Tekst Christine H. Kjærandsen og Mimi Hemsett

Amerika – et magisk sted der alle kjendiser bor. Du kommer vel ikke nærmere kulturen enn ved å se på TLC. Derfor har vi laget en hendig guide til det beste av det verste TV-kanalen har å tilby. Du kommer til å føle deg så vellykket og normal til sammenligning. Ikke bare «lærdomskanal» Tro det eller ei, men TLC sto en gang for «The Learning Channel». Joda, vi føler jo egentlig selv at vi lærer ganske mye. Men så er det jo så jævlig underholdende også. For eksempel er kanskje TLCs største varemerke «Here Comes Honey Boo Boo», som selv er en spin-off av «Toddlers and Tiaras». Her følger vi Alana Shannon (6 år) som deltar i missekonkurranser, hennes mor, Mama June, og resten av familien. Det hoppes rundt på scenen og styrtes energidrikker på bakrommet. Serien byr på tenåringsfødsler, fedme og glamour. Kan det bli mer harry?

Dette programmet byr på noen helt absurde situasjoner. Nicole og Azan fra «90 Day Fiancé» møttes på en dating-app (som alle andre). Flørting over chat ble etterhvert for kjedelig, så Nicole bestemte seg for å etterlate sin 2 år gamle datter i USA, og ta en fem-ukers tur til Marokko for å møte sin potensielle ektefelle. Der ble hun imidlertid møtt av en litt skuffet Azan, som fortalte henne at hun var «big… A little bit big», men dette stoppet ikke romansen fra å blomstre. Overgangen fra USA til Marokko gikk heller ikke knirkefritt: I møte med en ny kultur ble Nicole frustrert over mangel på offentlig tafsing og kyssing. Løsningen: Utroskap. Azan frir likevel, men han nekter å konvertere til kristendommen. Og Nicole nekter å konvertere til islam. Dette, i tillegg til økonomiske problemer, gjør at et eventuelt bryllup er satt på vent.

Nicole og Azan er fortsatt sammen, men bor på hvert sitt kontinent. T(ender) L(oving) C(are) Hva gjør egentlig et «90 Day Fiancé»-maraton med oss? Vi elsker de håpløse situasjonene, men reflekterer vi over i hvilken grad dette er ekte? Trives vi litt for godt med å se andre mennesker faile? Tilsynelatende får deltakerne ingenting positivt ut av deltakelsen, foruten en liten heiagjeng på Instagram, og forhåpentligvis midler til å komme seg på beina igjen. For er det virkelig tilfellet at disse menneskene ønsker å gjøre TV-opptredenen så flau som overhodet mulig? Eller er det oss det er noe galt med, vi som klikker oss inn på TLC hver jævla gang? Ene og alene for å sjokkeres. Den som ler sist ler best?

På TLC er det dessuten stort fokus på vektnedgang. Foruten Mama June sitt eget program, kan vi ikke glemme «My 600lb Life» med Dr. Now, som for øvrig er redaktørens favoritt. Her får man innblikk i hvordan det er å være sykelig overvektig i USA. Det er her snakk om noen ordentlig triste skjebner, men så er det jo også fint å se at folk får hjelp. La oss håpe at vi ikke ser noen kjente ansikt fra «Here Comes Honey Boo Boo» i neste sesong. Din på nitti dager «90 Day Fiancé» er vår favoritt-realityserie på TLC. Her møter vi par som har søkt om K1-visum: Dette gir en utenlandsk partner 90 dagers oppholdstillatelse i USA for å gifte seg. Selv om noen par ser ut til å være stormende forelsket, er det også andre som får oss til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det her er snakk om jakten på kjærligheten (sorry, not sorry), eller om de bare er ute etter et såkalt green card.

VINTER 2019

Nicole & Azan fra 90 Day Fiance.

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

UROLIG STEMNING, MEN LITE ANNET

Sørsiden presenterer en familie i absurde omgivelser, og skaper flere spørsmål enn svar.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Magnus Skrede Fredrik Brattberg, som er en av de mest spilte norske dramatikerne i utlandet, har skrevet Sørsiden – et drama om familie og relasjoner, som nylig hadde urpremiere på Den Nationale Scenes Lille Scene. Alt fra første stund er det tydelig at stykket vi skal se ikke er av den realistiske sorten. Scenen er dekket av et teppe, som blir til et stormfullt hav, og som så trekkes tilbake av en jente i barneskolealder, spilt av Evelina Rygg. Til lyden av hennes måkeaktige skrik våkner en familie til live – jentens foreldre og besteforeldre.

24 STOFF

Etter at teppet er trukket tilbake er scenen dekket av sand og objekter skjult under filler. Foregår handlingen på en sandstrand? I en ørken? Svaret forblir uklart. Stykket består av gjentakende hendelser hvor små nyanser hinter om at tiden går og forholdet mellom menneskene på scenen forandrer seg. Dette er en snedig måte å bygge det opp på, som skaper spenning og forventning om noe kommer til å skje. En blir også ekstra var på de små variasjonene i replikker og reaksjoner. I begynnelsen fremstår de som en vanlig familie som endelig skal feriere på hytten sammen. Så begynner uroen å

bre seg. Hvorfor vil faren på død og liv til Sørsiden og forlate familieidyllen? Hvor er det, og hva skjuler seg der? Morgenstunden mellom besteforeldrene går fra å være idyllisk og rolig til angstpreget. Er det en grunn til at de kun ønsker å vekke moren til jenten? En verden av ting Når fillene over objektene på scenen fjernes, kommer hverdagslige ting til syne i monstrøse proporsjoner – en svær leverposteiboks, en sekk med plass til et menneske i og en smørboks som brukes som dobbeltseng. De unaturlige størrelsene gir et marerittaktig preg. Kanskje det

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

hele er minnet til den lille jenten, fra en sommer for lenge siden? Gjenstandene skaper både latter og undring hos publikum, men heller ikke her gir Sørsiden svar på hvorfor scenebildet er laget på denne måten. Alle skuespillerne er overbevisende i sine roller. Delvis dekket i sand og

kledd i blasse farger klarer de likevel å etablere et scenerom med gjenkjennbare omgivelser – man skjønner at gråsteinene er to kaffekopper og en radio. Sverre Røssummoen og Sissel Ingri Tank-Nielsen leker seg i rollen som besteforeldre. Foreldrene, spilt av Knut Erik Engemoen og Sunniva Du Mond Nordal, er det

derimot vanskeligere å få grep om. Det er ikke klart hvilket forhold de har, eller hvorfor de oppfører seg og reagerer som de gjør. Av personene på scenen er det særlig jenten, spilt av Evelina Rygg, som briljerer som gjennomgangsfigur i stykket. Hun er, som eneste karakter, kledd i farger, og har en viss distanse til de andre karakterene. På mange måter minner hun om den klassiske barnekarakteren i moderne drama. Hun sier lite og opptrer i avstand til handlingen, men er omdreiningspunktet for handling og de andre karakterenes fokus. Selv om karakteren er virkningsfull, føler jeg at jeg har sett det før. Uklarhetens forbannelse Det jeg savner i dette stykket, er den ene replikken. Det lille hintet som gjør at den bakenforliggende meningen åpenbarer seg for publikum. I Sørsiden blir stykket hengende, uten å by på en løsning. I og for

VINTER 2019

seg er det virkningsfullt, ettersom den understreker stemningen i det urolige og fremmede universet som skildres. Publikum har muligheten til selv å danne seg sin egen mening om hva som ligger bak de gjentakende og tilsynelatende uforståelige handlingene. Men valget gjør likevel at publikum faller litt av og heller mot å bli passive tilskuere som ikke berøres/inkluderes nevneverdig. Det inviteres ikke til tolkning, men blir et stykke for forestillingens skyld. Det er dette som skiller Sørsiden fra stykker av Fosse og Beckett, som Bratteberg åpenbart er inspirert av. Av og til må teaterstykker sees flere ganger for at man skal forstå dem. Kanskje det vil tydeliggjøre hva teksten søker å formidle, og hva som egentlig skjer med karakterene. Men jeg opplever at dette stykket ikke inviterer til tolkning – til det mangler det lille ekstra som pirrer publikums nysgjerrighet.

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

Gründerne: (Bak, fra venstre) Beate Helle, Kjetil Almelid. (Foran, fra venstre) Einar Valur Bjarnason Maack og May Huseth-Kehr.

MÅNEDENS DEBUTANT:

Forfatternes Heim Poesi er kanskje ikke det du forbinder med Bergen? Det har fire gründere tenkt å gjøre noe med.

Tekst og foto Mats Vederhus En hund hviler i vinduskarmen i første etasje når jeg en kjølig mandag morgen står utenfor Steinkjellergaten 9 og banker på. Snart åpner nemlig en bokhandel her, med fokus på poesi og såkalte indieforfattere – forfattere som ikke utgir bøker gjennom de store forlagene. Døren åpnes av Beate Helle, en av fire gründere bak Heim. Nøye gjennomtenkt Her vil de sammen skape et samlingspunkt for folk som skriver

STOFF

og folk som leser, med fokus på indieforfattere og poesi. Navnet Heim er ikke tilfeldig.

hvorvidt indieforfattere og poeter i Bergen faktisk er interessert i et konsept som dette.

– Hvor finner du bøkene til indieforfatterne, da? Det er kanskje hundrevis av mennesker i byen som interesserer seg for det, men de er nærmest umulig å finne. Vi vil prøve å bli en heim for dem her, sier Helle.

– Ja. Jeg skriver jo selv, kjenner en del folk, og så har jeg lenge vært med i skrivegrupper på nett. I tillegg kommer vi til å ta inn engelsk poesi, som kan være vanskelig å finne, og litteratur fra resten av landet.

De har blant annet hentet inspirasjon fra en uavhengig butikk i Haugesund, som gjør det bra. Miljøet i Norge er likevel begrenset. Jeg lurer på om hun vet

Alle gründerne skriver poesi, men hun påpeker at dette ikke er drivkraften bak prosjektet. – Jeg så på nettet og i de store

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

bokhandlerne, og det var vanskelig å finne indielitteratur. Det var til og med vanskelig å finne poesi, noveller eller noe som ikke var krim. Jeg tenkte «dette må vi gjøre noe med» – dermed skapte vi dette konseptet. Håper på snarlig åpning For en nyåpnet butikk er plasseringen viktig. Initiativtakerne bak Heim tror at Steinkjellergaten er riktig sted å være. – Det er noe med beliggenhet. Det som gjør denne gaten spennende for oss er at de holder på å skape et miljø av uavhengige små butikker og restauranter her – altså det Skostredet forsøkte å gjøre før de ble en ren restaurantgate. – Skostredet er en veldig koselig gate, poengterer Helle, men de fikk ikke til blandingen av små kafeer, restauranter og butikker. I Steinkjellergaten prøver de likevel på det samme. Åpningen av Heim er tentativt satt til midten av november, da de fortsatt venter på håndverkere. Og akkurat det er utenfor deres kontroll. Poesi på veien Helle mener at det er nødvendig å være tro mot sitt eget konsept. Blant tingene som vil gjøre dem unike nevner hun blant annet

en barneavdeling, åpen scene, kurs i fremføring av tekster og skrivekurs. – Vi er ikke nødvendigvis så nyskapende, men vi er de eneste som fokuserer på poesi. Det tror jeg er unikt med oss, og med det utvider vi konseptet. Du skal kunne sette deg ned, ta en kaffe, slappe av, og kanskje snakke med forfatterne som sitter her og skriver den dagen, sier hun. I tillegg til bokhandelen viser det seg at de også har en bokbuss, den har bare ikke kommet ut på veien ennå. – Heim-konseptet handler om å få poesi og litteratur ut til folket. Når butikkene ble mainstream etterlot de seg et tomrom. Vi vil fylle det tomrommet. Det gjør vi gjennom å skape et konsept der vi har Heim her, med mulighet til å flytte på oss i poesibussen, slik at vi kan få indielitteraturen ut til folket. Medeier Maack involverer seg i samtalen, og legger til at dette vil bli en slags mini popup-kafé med boksalong. Mange bekker små I tillegg til alt dette skal de også opprette en egen stiftelse. De ser for seg at en kunstner lager en

vandrepokal som deles ut til en byskald hvert år. Vinneren vil få en pengepremie på 20 000 kroner og et opphold på skrivestue i Toscana, etter planen. For det er bare en plan ennå, understreker Helle. Jeg lurer på hvor pengene kommer fra. – Det er private midler. De er ikke stjålet, de er ærlig tjent, spøker Helle. Poesi er kanskje ikke kommersielt nok for de store bokhandlerne, spør jeg. – Nei, det er nok riktig, sier hun. Og vi tror jo heller ikke at vi kan leve av å selge poesi her, men vi tror vi kan leve av et konsept med flere bein. Vi har budsjettert med at mange bekker små kan gjøre konseptet levedyktig. Hun understreker at det er opp til forfatterne selv om Heim bokhandel skal fungere – det beror på om de vil støtte opp om dette. Maack forklarer at poesi er en essensiell del av alle kulturer, og avslutter med et retorisk spørsmål. – Vårt indre er oppbevart i poesien, og hvis vi mister poesien ut av vårt indre, hva blir igjen av oss som art?

«Einarma banditt Han ga ei hjelpande hand men fekk ho aldri attende Stig Erlend Midtgård, uke 41»

VINTER 2019

STOFF 27

FOTOSTOFF

JOHN PATRICK Tekst Simen Peder Aksnes Aarli Foto John Patrick Habiyaremye Når jeg kontakter John Patrick for et kort intervju til denne spalten, har han tilsynelatende forduftet fra jordens overflate. Etter å ha forhørt meg med vennekretsen finner jeg omsider ut at han er på øvelse med Heimevernet, ikke har med seg telefon, men snart er hjemme igjen. Vel hjemme kan han fortelle at fotointeressen tok til på utveksling i USA, med tanke på å ivareta minnene derfra. Interessen fortsatte, og tok seg for alvor opp da han dro ut i verden igjen. Først til USA og deretter til Belfast. I dag er kameraet med hvor enn han går: I li og fjell, ved festlige anledninger eller med kamerater på Nordnes en varm sommerdag. Hadde jeg spurt ham for et år siden, ville han sagt at fotografering var en hobby, men i dag er det noe han er innstilt på å satse mer på. I 2019 har han blant annet tatt bilder i bryllup, for Dragefjellet Minifestival og Vill Vill Vest.

28 STOFF

VINTER 2019

FOTOSTOFF

VINTER 2019

STOFF 29

FOTOSTOFF

30 STOFF

VINTER 2019

FOTOSTOFF

VINTER 2019

STOFF 31

FOTOSTOFF

32 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

Test deg selv

HVILKET SPIRIT ANIMAL ER DU? Som etablert i forrige utgave av Stoff har alle et «spirit animal». Dersom du sliter med å finne fram til ditt, trenger du ikke å fortvile. Dette er nemlig en guide til å finne ut hvilket dyr som passer for akkurat deg.

1 2 3 4 6 5 Tekst Martin Lie-Nielsen (Kaptein på laget Quiztiano Ronaldo) Illustrasjon Ida Neverdahl

Hvilket element føler du deg mest hjemme i? a. Havet. b. Jungelen. c. Asfaltjungelen. d. Søppeldyngen. e. Føler meg ikke hjemme noe sted. f. En harry bar med afterski-tema.

Folk som ikke kjenner deg, vil beskrive deg som… a. Kul, men litt skummel. b. Fryktløs. c. Tiltrekkende og mystisk. d. Hysterisk morsom. e. Fargerik, men litt usynlig. f. Relatable.

Folk som kjenner deg godt, vil beskrive deg som…

a. Veldig snill. b. Uinformert og sta. c. Kanskje litt kjedelig. d. Plagsom og kranglete. e. Superspennende å være rundt. f. Enda mer relatable.

Din drømmehelg inneholder...

Når du møter utfordringer pleier du å…

a. Spille dum og la andre ta seg av jobben. b. Gi totalt faen i samarbeid. Dette løses kun på din måte! c. Rolig spankulere bort fra situasjonen. d. Gå løs på oppgaven med full innsats. Noe annet ville vært patetisk. e. Jobbe for det du tror er riktig. Dersom du blir oversett kan du alltids ombestemme deg. f. Gi opp, og sutre over at i et stort nok perspektiv er alle utfordringer meningsløse.

34 STOFF

a. En helt va(n)nvittig tur til badeland med vennegjengen. b. En fire timers drakamp i kommentarfeltet til Nettavisen mot en meningsmotstander. c. En rolig kveld på sofaen. Helst uten andre. d. En kveld på byn. Dette er alltid kjekt, men du vet ikke helt hvorfor. e. En sexfest der alle konvensjoner blir lagt igjen på dørmatten! f. En reparasjonssøndag der du angrer på absolutt alt av egne valg tatt natten før.

Lukk øynene og kjenn etter. Hvilken planet kjenner du at din astrale kraft strømmer fra? a. Neptun (fineste fargen). b. Mars (gutta, gutta). c. Jupiter (helt konge). d. Saturn (jeg tror den ser kulest ut?). e. Pluto (er dette fortsatt en planet?). f. Uranus (hehe).

VINTER

2019

K U LT U R S T O F F

Flest a-er? Ditt spirit animal er Hvalen Hvaldimir Du er hyggelig, veloppdragen og imøtekommende. Selv om dette kan fremstå som positive egenskaper, lider du hardt under den norske jantelovens tyranni. Folk vil umiddelbart respondere på dine gode kvaliteter med skepsis, og du kan fort pådra deg et stempel som russisk spion. Heldigvis vil de som kjenner deg bedre forstå at du bare er kontaktsøkende og opptatt av at de rundt deg skal synes at du er flink og veldig søt mot alle.

Flest b-er? Ditt spirit animal er Tigeren Aljosja Du lar deg ikke prege av allmennoppfatninger, vitenskap, sunn fornuft eller annet som «mainstream media» forteller deg. Med naturlig skepsis og et overbevisende ytre skrider du til verks. Kanskje kompenserer du for en usikkerhet som sitter dypt i deg, men først og fremst har du en utstråling som skriker «tøff og bestemt». Som følge av disse egenskapene er ikke venner det du har mest av, men du har det i hvert fall bra med deg selv. Eller har du det?

Flest c-er? Ditt spirit animal er En feit katt på Nordnes som nekter å hilse på deg Stolt. Du er veldig stolt. Det har du all grunn til, og det er noe menneskene rundt deg tiltrekkes av. Muligens burde du kanskje latt andre slippe til litt oftere og ikke være så opptatt av dine egne self care-metoder og din tilbakelente holdning til alt. Du bruker usunt mye tid på deg selv og lar andre styre på med sine sosiale spill og lignende kavete sysler. Fortsett å være som du er, men for guds skyld la andre mennesker få litt kjærlighet fra deg.

Flest d-er? Dine spirit animals er To måker som krangler om søppel utenfor McDonalds Gratulerer, du har en spaltet men samlet personlighet. Dette betyr at du alltid vet hva du vil, men ofte ikke ender opp med det som følge av indre debatter og idiotisk irrasjonalitet. Du er engasjert i mye, men det overrasker deg hvor lite dette har å si i det store og det hele. Kanskje synes mange av vennene dine at du er kul, dette på tross av hvor irriterende det er å være rundt deg.

Flest e-er? Ditt spirit animal er En utrydningstruet leppefisk uten rettssikkerhet Du hørte riktig. I det norske rettssystemet er ditt spirit animal i bunn og grunn oversett. Dette er overførbart til din personlighet da du ofte misforstås og sliter med å finne din plass i kretsene du vanker i. Du vet ikke hva du vil, og før du vet ordet av det har ditt harem av andre hunkjønnede leppefisker mistet en hannfisk å parre seg med. Dette gjør at du som den sterkeste fisken naturligvis må bytte kjønn. Kjipt. Men i det minste lærte du noe kult om naturens gang.

Flest f-er? Ditt spirit animal er En sliten rotte som spooner en våt, halvspist kebab kl. 03.40 natt til søndag Kanskje tittelen på dette dyret beskriver din indre sinnstilstand bedre enn det jeg klarer å få frem med andre ord her. Tror ikke jeg trenger å si så mye mer. Håper du får det bedre etter hvert!

VINTER

2019

STOFF 35

QUIZSTOFF

L IV SQ U IZ Høstmørket er over oss. Kanskje er jeg også selv i livets høst, da jeg har havnet på akutten på Haukeland og venter på svar om hvor lenge jeg har igjen. Jeg kom meg aldri etter Thailandsturen og det gikk til slutt veldig, veldig galt. Nå spør jeg – kanskje for siste gang: Hva er meningen med det hele? Tekst Martin Lie-Nielsen (kaptein på laget Quiztiano Ronaldo) Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

01 02

03 36 STOFF

Uansett hvilket spirit animal du har, eller hvilke krystaller du trenger for å holde energinivået oppe, har vi alle minst to ting til felles: Vi har blitt født. Vi skal dø. I vår protesterte en gruppe aktivister mot sentraliseringen av fødeavdelinger over hele landet. Hva kalte disse demonstrantene seg?

Jeg trives ikke her på sykehuset. Maten er vond, og legene utviser særs dårlig kompetanse innenfor healing og andre nødvendige tiltak. I astral samtale med mitt eget spirit animal, tigeren Aljosja, fikk jeg imidlertid klar beskjed om at jeg i hvert fall skulle la dem undersøke meg for å se hvor mye tid jeg har igjen på jorden. I sykesengen får jeg heldigvis tid til å friske opp i James Bond-kunnskapene. I hvilken 007-film tar vår helt endelig knekken på sin bitreste fiende, katteelsker og leder for organisasjonen Spectre? Navn på film og nemesis, to poeng.

Magesmertene gjør mitt tredje øye ute av stand til å se hva fremtiden bærer med seg. Kanskje er ikke dette slutten, men bare begynnelsen på noe nytt. Det er mange spørsmål utover quiz-interessen min som jeg gjerne skulle hatt svar på akkurat nå. I populærkultur fremstilles ofte inngangen til himmelen som en perleport voktet av en bibelsk figur. Hvem vokter inngangen til himmelen, og hvordan døde han? To poeng kan hentes her.

04 05

Meningen med livet er ikke lett å finne frem til. I Douglas Adams’ roman «Haikerens guide til galaksen» blir svaret på dette kalkulert til å være 42. Denne boken og dens oppfølgere tar åpenbart ikke de store spørsmålene på alvor, og har jevnt over en absurd tilnærming til tall. Hvor mange bøker består «Haikerens guide til galaksen»?

Jeg tror selvsagt på reinkarnasjon, og har snakket med Aljosja om hva vi tror jeg kommer til å bli gjenfødt som. Han mener at det var et dårlig trekk av meg å markedsføre giftig te som kur mot kreft i forrige utgave av Stoff, og at jeg må bøte for dette i mitt neste liv. Neste spørsmål er til dere som med hånden på hjertet kan kalle dere ekte Stoff-quiz fans. Hvilken plante laget jeg te av og solgte for magre kr 39 per desiliter i forrige utgave av denne quizen?

VINTER

2019

QUIZSTOFF

06 07 08

Tidlaus er en annen ekstremt giftig plante, som også kalles for høstkrokus. Den er svært vakker, men er i motsetning til planten i min te, dødelig selv ved mikroskopisk inntak. Merkelig nok vokser denne faktisk blant de spiselige plantene i muséhagen. Hvilket lett pirrende navn er det vanligste for denne blomsten?

Karma er et regnestykke jeg sliter en del med nå. Man gjør ting man ikke burde gjort, og gjør ikke alt man burde gjort. Midt oppi dette ser man plutselig at man har brydd seg for mye om bompenger, og glemt å passe på om andre mennesker har det bra. Jeg har gjort en del ting jeg angrer på opp gjennom årene. Hardt. Apropos anger av typen hard: Hvilke ti kommuner (før sammenslåing) har kystlinje mot Hardangerfjorden? Ett poeng for hver du kan.

Jeg vil ikke dø. Jeg tror ikke at jeg kommer til å bli gjenfødt som noe bra. Når jeg tenker over det har livet mitt til nå ikke vært så bra heller. Jeg ligger her og ser på James Bond uten at noen vil besøke meg. Vennene mine forkastet jeg da de nektet å diskutere alternativ medisin med meg, noe som her og nå lett faller inn i rekken av handlinger jeg angrer hardt på. Hvilken Friendskarakter – utenom de i selve vennegjengen – er med i flest episoder (146 faktisk)?

Karen jeg deler – eller DELTE – rom med strøk med for bare noen timer siden. På brutalt vis hostet han opp lungene sine midt i Die Another Day. Legene sier at han hadde lungepest. En sjelden variant av svartedauden som oftere forekommer i form av byller. Mannen med ljåen er verden over et symbol på sykdom og brå død. Men hvilken kappekledd figur besøkte, i følge folketro gårder rundt om i Norge, som en manifestasjon av svartedauden? Bonuspoeng hvis du husker hvilken kunstner som populariserte den grufulle fremstillingen av den mørkkledde kvinnen.

Siste spørsmål stilles mens overlegen banker på døren. Før jeg slipper ham inn vil jeg innrømme overfor dere quiz-entusiaster at jeg egentlig ikke er så glad i trivia og funfacts som jeg gir uttrykk for. Jeg kompenserer bare for et hull jeg alltid har hatt inni meg. Når sant skal sies hater jeg egentlig quiz og dens lettbeinte forhold til fakta. Dette er det siste spørsmål jeg stiller. Kanskje noensinne. Hvilken quizelskende sjakkspiller, forfatter, SV-politiker og stolt skattebetaler står bak titler som Maurtuemordene og Haimennesket?

1. Bunadsgeriljaen. 2. For Your Eyes Only, Ernst Stavro Blofeld. 3. Sankt Peter, ble korsfestet opp-ned. 4. 5+1 bøker. 5. Kjempebjørnekjeks. 6. Naken jomfru. 7. Stord, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Ullensvang, Granvin, Odda, Ulvik og Eidfjord. 8. Gunther. 9. Pesta, Theodor Kittelsen. 10. Hans Olav Lahlum. Fasit: VINTER

2019

STOFF 37

K U LT U R S T O F F Tegneserie Karl NygÃ¥rd

38 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

VINTER 2019

STOFF 39

K U LT U R S T O F F

40 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

VINTER 2019

STOFF 41

K U LT U R S T O F F Tegneserie Karl NygÃ¥rd

42 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

VINTER 2019

STOFF 43

K U LT U R S T O F F

44 STOFF

VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

VINTER 2019

STOFF 45

K U LT U R S T O F F

ALBUM: Con Todo El Mundo - Khruangbin (2018) Bass, el-gitar og trommer. Det er alt den amerikanske trioen Khruangbin trenger for å lage et deilig, beroligende og lekent album. Med et verdensomspennende lydbilde, blant annet inspirert fra Spania og Midtøsten, er musikken tro mot albumtittelen. Med sine psykedeliske vibber, blander de funk, soul og rock sømløst sammen. En god kur mot stress, med andre ord. Tidligere i år kom bandet også ut med det mer dansbare albumet «Hasta el Cielo», som er en dub-versjon av forgjengeren «Con Todo el Mundo». Det nyeste albumet er sterkt, men min favoritt i høstmørket er uten tvil fjorårets. For hva passer vel bedre i eksamenstiden, enn å svøpe seg i varmende og behagelige toner? Len deg tilbake, sett på «August 10» og nyt.

SE OG HØR

er H og

MÅNEDENS STRESSLINDRENDE FAV O R I T T E R

LÅT:

You and I - Jakob Ogawa (2019) Det er lite som demper stress bedre enn noen glass rødt, sammen med gode venner. I godt lag er det viktig med bra musikk, og her er den perfekte indielåten til slike sammenkomster. Med fløyelsmyk vokal byr den Oslobaserte artisten Jakob Ogawa på deilig soveromspop. Den muntre låten, med elementer fra diskosjangeren, ble nylig utgitt som en del av EPen «April». Hold øyne og ører åpne, for dette er en artist vi kommer til å høre mye bra fra fremover.

TV-SERIE:

Girls Skrevet og regissert av Lena Dunham, som også er hovedrolleinnehaveren i humorserien på hele seks sesonger. Vi følger de unge venninnene Hannah, Marnie, Jessa og Shoshanna på deres reise inn i det kompliserte voksenlivet. En ærlig, virkelighetsnær og tidvis ubehagelig pinlig serie fylt med drama, sex og menneskelig ufullkommenhet. Hvis du likte NRK-produksjonen «Unge lovende», er dette garantert en serie som vil falle i smak.

YOUTUBE: BOK:

La meg synge deg stille sanger Linda Olsson (2003) En vakker bok om et uvanlig vennskap. Den unge forfatteren, Veronika, flytter til en liten svensk bygd for å skrive ferdig boken sin. I nabohuset bor en gammel og tilbaketrukket dame. Kvinnene bærer begge på tunge sorger. Gjennom korte setningsutvekslinger og små gester finner de to naboene støtte i hverandre og danner et uventet, men nært vennskap. Den hårfine balansen mellom melankoli og hverdagslige gleder gjør dette til rørende lesning. En fin måte å prokrastinere eksamenspuggingen med god samvittighet.

46 STOFF

Tekst Anne Sofie Mevold Tysland Foto Simen Peder Aksnes Aarli

Gibi ASMR Husker du da du var liten, og moren din børstet håret ditt? Savner du den avslappende, kilende følelsen det ga deg? I så fall er YouTube-fenomenet ASMR noe for deg. Videoene skal ha en avslappende effekt og gi deg såkalte «tingles». Gjennom både syns- og hørselsinntrykk gir ASMR deg altså en kriblende følelse i bakhodet og nedover ryggen. Min personlige favorittkanal er «Gibi ASMR», som har videoer spesialtilpasset til ulike triggere som «tapping» og «brushing». Som mange andre utforsket jeg først fenomenet med ironisk distanse. Jeg gikk fra å synes at konseptet var ekstremt rart, til å ikke klare å sovne uten Gibi på ørene. Det er dessverre ikke alle som får gleden av å oppnå disse hjerneorgasmene, men gi det en sjanse og finn ut hva som beroliger deg. Sjekk for eksempel ut «The Top 10 triggers for ASMR + sleep». OBS!! Bruk gode hodetelefoner. VINTER 2019

K U LT U R S T O F F

kultureliten

Kunnskap og kunst, kake og kokain – Byen under skyen har mye å by på. Stoff presenterer månedens utvalgte perler.

Tekst Sanne Funder Nygaard Illustrasjon Ida Neverdahl Vinterdepresjonen nærmer seg, og du gjør alt du kan for å snike deg unna. Du sliter med å slepe den tunge kroppen ut av sengen etter litt for mange øl på nok et sånn halvveis julebord. Kultureliten har ryggen din, min venn. Her er neste måneds beste lysglimt. Det er onsdag 13.november og Stoff-måneden får en pangstart når Litteraturhuset serverer MODERNISMEN I SEKS STEG: PAUL CEZANNE. Picasso er blant de som hentet inspirasjon fra den kontroversielle kunstneren, kanskje du blir den neste? Dagen etter kan du dra til idylliske Bergendal Gård for FIKSELAUG! hvor Bergendal husflidslag gir gratis sykurs. Da starter også REANIMA FESTIVAL, en animasjonskunst-festival som varer til søndag, på Bergen Offentlige Bibliotek. Helgen er her, og ateliergruppen UTSTILLIBERGEN feirer 10 år med en utstilling som åpner på Verftet fredag 15. november. Dagen etter åpner verdens største PEPPERKAKEBY, som holder åpent ut desember. Senere på kvelden kan du returnere til Verftet og svinge deg for «hele Norges tjommi», når Ka2 byr på sin elektroniske dansemusikk. Lørdag kan du velge mellom BRETTSPILLBYTTEDAG på Kvarteret og deilig konsert med MAJA SVISDAHL på BarBarista. En hektisk helg betyr for mange intensiv eksamenslesing i ukene som kommer. Første avbrekk blir VEGANSK MANDAG på Bonanza Kafé Kollektiv. Svipp innom Focus sin HØSTUTSTILLING som varer frem til 30. november, og hvis du ikke har sjekket ut Munch på KODE er det på høy tid. Kunst er alltid en god ide, iallfall dersom du ønsker å være en del av eliten. Fredag 22. november lokker dansk rap når PATTESUTTER inntar scenen på Underlig.

VINTER 2019

Slipp ut din indre danske. Dagen etter er Bergensjulen offisielt i gang når LYSFESTEN går av stabelen rundt lille Lungegårdsvann. Fyrverkeri, fakler, pepperkaker og «Deilig er jorden» er kun stikkord. Vær der klokken 16! På søndag feirer plateselskapet Hubro 10 år på Landmark, og bandet SKARBØ SKULEKORPS spiller opp til dans (ikke vær redd, dette er langt ifra svett gymsal og falske toner). Uke 48 er GJENBRUKSUKE, og tirsdag 26. november går turen til Impact Hub for en innføring i HVORDAN LEVE MER MED MINDRE. Helgen er nær, og det er bare å holde seg fast – det blir nemlig konsert-bonanza. Torsdag 28. november er dagen for sugar-coated punk med POM POKO på Østre, fredag blir det solskinnsmusikk fra SOFT RIDE på Landmark, mens du på lørdag kan se det sinnsyke livebandet BROEN på Hulen.

Foretrekker du konspirasjonsteorier fremfor konsensusbasert forskning? Perfekt. Da er liveshowet til KONSPIRASJONSPODDEN 8. desember noe for deg. Avslutt Stoff-måneden med å finne frem studentbeviset, for 11. desember arrangeres det STUDENTKINO på Bergen Kino, hvor du nå kan ta deg en øl mens du glefser i deg baconsnacks og popkorn..Arrangementsmåneden er ferdig og du kan runde av med å lete frem din indre jule-zen før det kapitalistiske julegave-helvetet tar deg. GOD JUL!

Vi har kommet til FØRSTE SØNDAG I ADVENT, tenn et lys og unn deg den boksen med pepperkaker som du har siklet etter i snart tre måneder. Tiden er inne for å bekrefte eller avkrefte populærkulturelle om vikinger, for mandag 2. desember blir det ÅPEN OMVISNING AV VIKINGSKIP på Sjøfartsmuseet. Er du blant dem som snakker deg vekk når noen spør hvilke fjell du har besøkt? Se her! Dagen etter blir det nemlig TURPROGRAMSLIPP med DNT Ung. Onsdag 4. desember kan du lære mer om hvorfor tomater ser mer røde ut i butikkene når akademisk lunsj inviterer til SLIK SER JEG DET! OM FARGESYNETS FYSIKK. Vi går mot slutten av årets siste kulturmåned, og 7. desember spiller Bergens mest anerkjente fengselsfugl, KAMELEN, på Verftet (for de av oss som får tak i billetter).

STOFF 47

STOFFMAGASIN . NO STOFFMAGASIN PÃ&#x2026; FACEBOOK OG INSTAGRAM