STOFF #30 by Stoff

BERGEN

BORGERLØNN

•

M A R S 2019

JA K T E N PÅ E N LY K K E L I G S LU T T

•

N R 30

•

Å R GA N G 4

B L Å S K J E L L PÅ B U D SJ E T T

•

B Y S E R I E : FOT I H O S E N

INNHOLDSSTOFF

LEDER

TRE KULE

GUFS FRA AMERIKA

LØST GJENFORTALT

OM BORGERLØNN

JAKTEN PÅ EN LYKKELIG SLUTT

BYSERIE: FOT I HOSEN

OM IDENTITET OG POLITIKK

PROFESJONELL SOVEROMSPOP

BAK FASADEN

BYROP: KJØPESENTRENE TAR OVER

BLÅSKJELL PÅ BUDSJETT

FEMINISME FOR PROFITT

MÅNEDENS SUBREDDIT

FOTOSTOFF

MÅNEDENS DEBUTANT

QUIZ

TEGNESERIE

SE OG HØR, HER OG NÅ

BERGEN REVELS

40 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig redaksjonen

Sol Sandvik Jonatan Seemann Natalie Preminger Simen Peder Aksnes Aarli

foto/illustrasjon Camilla Louadah

Hermansen, Embla Sunde Myrva, Ida Neverdahl, Maiken Larsen Solholmvik, Runar Gåsterud, Zilvinas Andriuskevicius

grafikere Sigurd Vikene, Susanna Strand

Zilvinas Andriuskevicius Amanda Schøyen, Anna Nordahl Carlsen, Audun Brendbekken, Christine Hausken Kjærandsen, Hieu Tran, Martin Lie-Nilsen, Mari Hansen Ingleson, Olve Hagen Wold, Oscar Remø Fugelsnes, Sara Soraya Eriksen, Sofie Bratt, Tron-Petter Nilsen Aunaas, Øystein Evenstad, Øystein Flø Baste, Åsalinn Arntzen Dale

daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud nettside Marcus Lauritsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl

LEDERSTOFF

S T E M ! M E N PÅ H VA O G H V E M ? 18. til 25. mars er det studentvalg ved Universitetet i Bergen, og alle studenter ved institusjonen har stemmerett. Et nytt studentparlament skal velges, og to studenter skal stemmes inn i Universitetsstyret.

Dette er for dårlig. Riktignok har kandidatene opprettet egne Facebooksider der de deler mer om sine fanesaker, men dette blir en arena forbeholdt venner og engasjerte, og er ingen god måte å nå ut til de resterende 80% på.

Med en oppslutning på 19,6% ved forrige studentvalg på universitetet, en nedgang på nesten tre prosent fra året før, er det tydelig at få av de over 17 000 studentene er engasjert i studentdemokratiet og dets representanter. Er dette fordi studentene ikke bryr seg? Eller vet de ikke hva studentvalget er, og da heller ikke hva de vil stemme frem?

Et studentdemokrati for alle Et åpent og tilgjengelig studentpolitisk miljø som formidler slik at studenter forstår demokratiet de både er en del av og kan bidra til, er viktig. At strukturen og prosessene i studentdemokratiet er vanskelige å forstå for de som selv ikke er, eller har vært, deltakende i det, er et hinder for engasjement rundt både valg og saker.

Mangelfull informasjon det er enkelt å forstå at fire DET ER ENKELT Å FORSTÅ For Opprinnelig var planen min av fem studenter ikke deltar i å skrive en brennhet lederDet er uklart AT FIRE AV FEM STUDENTER studentvalget. artikkel om viktigheten av hvordan valget er relevant studentvalg og -representasjon. for den enkelte, og det krever IKKE DELTAR I VALGET Informasjon om valget og hva mye å sette seg inn i mer enn de ulike organene driver med punkter og slagord. Med inforog hvordan, viste seg imidlertid å være vanskelig å finne. masjon så godt gjemt, eller så kraftig forenklet, er det Et bilag til Studvest (6.mars) er tilsynelatende det som er uklart om studentvalg og -demokrati faktisk er viktig for tilgjengelig for alle per 11. mars. Det er rikelig illustrert studentmassen. Ansvaret her er ikke studentenes alene. med bilder og slagord, men gjør en knapt klokere.

.»

For hvilke saker behandler Universitetsstyret, hva har Studentparlamentet utrettet dette året, og hvordan påvirker representantene? Studentvalg.no, som det er lenket til i informasjonsbilaget, er ennå ikke tilgjengelig, og Studentparlamentets nettsider har vært nede siden april 2018. I tillegg har vi UiBs egen informasjonsside: «Denne siden er avpublisert.» I forarbeidet til min opprinnelige leder søkte jeg aktivt på Google, leste studentvalg-bilaget flere ganger, sjekket nettsider i hytt og pine, spurte valgkandidater om hvor jeg fant mer informasjon, saumfarte Mitt UiB, og i et aller siste forsøk fulgte jeg domenet i en e-postadresse oppgitt på Toalettavisen. Det var nemlig dit du skulle sende e-post om du ville stille til dette valget jeg nå ønsket å vite mer om. Det ledet til valgstyret.no, der jeg fant info om NTNU sitt styrevalg. Igjen sitter jeg uten god, relevant informasjon. Det er syv dager til valget starter.

Ny nettside til Studentparlamentet skal være klar i uke 11, og det samme gjelder studentvalg.no. Det er bedre sent enn aldri, men er det godt nok for dette valget? Jeg krysser fingrene.

Sol S. Sandvik ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 STOFF

MARS 2019

K O M M E N TA R S T O F F

Foto Christina Ulriksen

Foto Xin Li

Foto Privat

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Sigve Indregard Journalist i Morgenbladet

Nora Shikoswe Hougsnæs Musiker

Trond Torsvik Eier av James Trond, jurist, artist og gangster

Hva kan du egentlig ikke gjøre? Du kan klare alt. Bare himmelen er grensen. Bortsett fra det som er ulovlig da, for eksempel å kle deg ut som en katt og legge deg på et varmt fang på bussen for å bli klødd. Det kan du ikke gjøre. Det er ikke lov. Og så er det de tingene som er umulige på grunn av naturfagelitens tyranni, som å gjenopplive en tyrannosaurus eller stoppe klimaendringene. Det må du heller ikke gjøre.

Det kan være litt tricky å fortelle andre hva de skal gjøre, men selv har jeg skikkelig lyst til å få til denne vanen her: å fokusere på å gjøre en ting om gangen. Det gir meg merkbart mer overskudd å være i det som skjer mens det skjer, i stedet for at tankene mine går fram og tilbake mellom flere potensielle sider ved noe jeg har gjort eller kanskje kommer til å gjøre, samtidig som jeg egentlig gjør noe annet.

Jeg møtte en sellout klisjé av en middelaldrende mann, en sånn fyr man ikke vil erkjenne at man har ærefrykt for.

Bortsett fra det, er det i grunn fritt frem. Jeg trenger vel egentlig ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Du skal, som du vet, gjøre skam på forventningene, kål på begrensningene, vann til vin og gift til medisin. Du skal gjøre narr av makta og gjøre opp om fakta. Du skal gjøre godt. Du bør gjøre best. Du kan greie alt. Om du kan greie alt, og du kan greie alt, så er det også din feil at det er noe igjen å gjøre. Gjør mer, tenk mindre. Gjøring gjør fri. Hei, stopp, hvorfor krøller du deg bare sammen her, du skal ut og gjøre… Hvorfor er du så… myk? Hva er det du har på deg? Pels? Nei, nei, ikke gni deg mot meg, og slutt med den malingen. Hører du!

Man må øve på det hver dag, for alltid, tror jeg (for å bli ordentlig zen), så jeg anbefaler det til folk som kjeder seg ofte, på en måte som gjør at de føler seg rastløse/tunge/tomme. Og ellers så tror jeg ikke det er usunt for folk som ikke liker å danse foran andre å danse når de er alene.

Han hadde mansjettknapper, dyr dress, matlevering hjemme og jobbet med investeringer for utbyttets skyld. Jeg hadde caps, hjemmelagde klær, mat fra bosset, og studerte juss fordi jeg hatet snut og elsket ulovlig graffiti. Han sa at han også likte å være kreativ – spesielt likte han å spille coverlåter på gitar. Dessuten hadde han byttet ut HOME-bokstavene i stuen med ny gatekunst fra IKEA. Han ble min mentor. Denne mannen, som trodde at han var noe, dro ned selvsikkerheten min. Han fortalte meg hva jeg ikke kunne gjøre. Han sa: Du kan ikke vurdere andre etter dine egne suksesskriterier, for det går jo ikke an. Siden jeg gadd å lytte, ga han meg litt av sitt eget utbytte. Vi ble kjent og jeg ble rik. Han ga meg innsikt i min rake motsetning. Min selvsikkerhet minsket for hver nye kunnskap jeg tilegnet meg, heldigvis. Før var jeg nemlig sikker på at du skulle gjøre som meg.

MARS 2019

STOFF 05

SAMFUNNSTOFF

FRELSE FRA AMERIKA Presbyterianerne inntar norsk sokkel. Hva betyr det for LHBT-miljøet?

Tekst Anna Nordahl Carlsen og Øystein Flø Baste Foto Privat Illustrasjon Ida Neverdahl

06 STOFF

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

«NORSKE TROENDE ER SOM EN SAUEFLOKK UTEN GJETERE.»

Stoff fikk nylig en bekymringsmelding om at et konservativt kirkesamfunn, Den Presbyterianske Kirken i Amerika (PCA), planlegger å etablere en kirke i Stavanger. Ifølge Human Rights Campaign, USAs største LHBTorganisasjon, forsøker dette kirkesamfunnet å «transformere» sine LHBT-medlemmer gjennom evangeliets kraft og Den Hellige Ånd, heller enn å godta legningen deres. Med hensyn til religionsfriheten, er det uproblematisk at PCA etablerer seg i Norge. Likevel er det grunn til å være skeptisk til organisasjoner som potensielt vil forsøke å forfekte LHBT-fiendtlige holdninger. Spredning av slike holdninger kan i verste fall føre til konflikt mellom religionsfrihet på den ene siden, og ytringsfrihet på den andre. Tidløse normer? PCA har omkring 1700 menigheter, og bortimot 400 000 medlemmer i Nord-Amerika. Selv om kirken er basert på den reformerte tro, kan verken kvinner eller LHBT-personer ordineres. Ifølge Human Rights Campaign anerkjenner ikke PCA likekjønnet ekteskap. Ekteskapet er og forblir mellom mann og kvinne, et syn som den norske majoriteten nå kan sies å ha forlatt. Presbyterianerne har selv uttalt at deres tro er basert på de «tidløse etiske og moralske normene som åpenbares i Bibelen». Likevel valgte

MARS 2019

trossamfunnet for få år siden å ta et oppgjør med sin egen fortid, som blant annet var preget av rasistiske holdninger. Personer ble nektet medlemskap på grunn av rase, og kirken forkynte at inngåelse av ekteskap på tvers av etniske grupper stred mot det hellige budskap. I tillegg sluttet trossamfunnet opp om organisasjoner grunnlagt på hvit nasjonalisme (her i betydning white supremacy). Man kan stille spørsmål ved om disse holdningene også var basert på «tidløse normer». Herrens hyrder «Norske troende er som en saueflokk uten gjetere». Slik lyder de presbyterianske misjonærenes ord. Livssynsbeitet i Norge er tilsynelatende dominert av ateister og hedninger, og en gren av PCA har derfor fått som kall å «lede nordmenn ut av et spirituelt mørke» ved å etablere et nettverk av kirker i Norges største regioner. We Go In Faith er navnet på prosjektet som har til hensikt å dekke landets behov for religiøse gjetere. Pastor og firebarnsfar Matt Stanghelle er prosjektets leder. Han ønsker å etablere den første norske presbyterianske kirken i Stavanger. Da Stoff kontakter Stanghelle over mail, virker han for travel til å la seg intervjues. Han fremstår også noe nervøs når vi velger å ta kontakt per telefon. – Min tippoldefar emigrerte fra Norge. Jeg har stor kjærlighet til

landet, og jeg håper nå å få dra tilbake for å følge i mine forfedres spor, forteller han. Ifølge prosjektets hjemmeside wegoinfaith.org, har Norge et behov for å beplantes med «sunne kirker». I tillegg kritiseres de norske kirkesamfunnene for å ikke å preke nok om helvete og synd. Samtidig står det over hundre nedslitte kirker rundt om i det ganske land, som brukes sjeldnere enn en gang i måneden. Hva er det som skal lokke folk til den nye presbyterianske menigheten? – Det er mange internasjonale folk i Stavanger. Vi satser blant annet på å være en internasjonal menighet, som vil inkludere innvandrere, soldater og nordmenn, sier Stanghelle. En anonym kilde som Stoff har vært i kontakt med har fortalt at kirkeforeningen forsøker å unngå å offentlig uttrykke sine holdninger til alternative legninger. Stanghelle svarer kort og kontrollert når vi legger frem spørsmål om kirkens syn på homofili. – Vi er en standard evangelisk kirke. Vi forkynner det som Bibelen forkynner. Alle mennesker, uansett hvem de er, er syndere. Men det finnes frelse, sier Stanghelle.

bibelsk kirke, svarer Stanghelle. Det viser seg å være vanskelig å få kartlagt kirkens holdninger utover dette synet. Stanghelles svar dreier kategorisk rundt imperativet om at de «følger Bibelens ord». Avslutningsvis spør pastoren om han kan få lese over artikkelen før den publiseres. Menighet mot mangfold Stanghelle er overbevist om at Stavanger kommer til å ta kirken godt i mot. Selv mener han at de vil bli «en velsignelse for samfunnet». Når vi tar kontakt med Daniel Rayner, sentralstyremedlem og tidligere medlem i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, avdeling Rogaland – uttrykker han imidlertid tydelig frustrasjon over presbyterianernes inntog. – Med tanke på hva vi vet om denne kirken, og ikke minst hva de mener om oss [LHBT-personer, red anm.] som gruppe, synes jeg det er kjempekjipt. Deres religiøse lære strider tydelig mot våre verdier, forteller Rayner over telefon fra Homomuseet i Berlin.

Mener dere at homofili er en synd?

– Ved å understreke at det er en synd å leve som homofil, etablerer de restriksjoner for hvordan man kan leve. Slik skal det ikke være, sier Rayner.

– Vi lærer at alle er syndere. Vi graderer ikke synd, og vi har heller ingen spesiell agenda. Vi er bare en simpel,

Det skuffer ham at PCA på sin hjemmeside trekker frem mangfoldet i Stavanger som en av byens

STOFF 07

SAMFUNNSTOFF

Jonas og Patty Stava planlegger å flytte til Stavanger til høsten for å jobbe for Norges første presbyterianske kirke.

kvaliteter, samtidig som menigheten fremmer verdier som står i direkte kontrast til mangfold og aksept. Skeivå Stavanger – Jeg ville vært bekymret for friheten til menneskene innenfor det presbyterianske miljøet, dersom de kommer hit til Stavanger. Det Stavanger jeg bor i representerer ikke de samme holdningene som disse menneskene uttrykker. Jeg elsker denne byen. Her bor det folk med ulike etnisiteter, tro, livssyn, seksualitet og kjønn, sier Rayner. Han poengterer at Stavanger i nå 20 år på rad har arrangert LHBTfestivalen Stavanger på Skeivå. Festivalen har vært med på å fremme byen som et åpent og inkluderende sted. – Mange tenker på Rogaland og Stavanger som bibelbeltet. Det er riktignok mange trossamfunn og bedehus her, men det ville ikke vært mulig å arrangere en så stor Pridefestival om det ikke hadde vært rom for åpenhet og solidaritet. Mitt Rogaland kjemper for disse [LHBTpersonene], uttrykker Rayner stolt. Likevel er det fortsatt rom for forbedring. Rayner viser blant annet til at det finnes undersøkelser som tyder på at Sørlandet og Vestlandet

08 STOFF

huser mindre tolerante holdninger mot LHBT-personer enn andre steder i Norge. Han mener at Stavanger fortsatt er sårbar for impulser som går i retning av mindre toleranse, og er spesielt bekymret for de lett påvirkelige. – Spesielt er jeg bekymret for barna som skal vokse opp under kirkens innflytelse. Hvordan skal de få lært at man kan være seg selv, hvis de hele veien får høre at følelsene deres er en synd? Rayner understreker at det i Rogaland jobbes hardt for å bekjempe diskriminering av LHBTpersoner, og at han håper at den positive utviklingen ikke vil reverseres av gammeldagse holdninger. – Jeg ønsker ikke å forhåndsdømme denne kirken fullstendig. Likevel er ikke bare historien deres homofiendtlig, de har også bakstreverske oppfatninger om kvinners rådighet over egen kropp. Dette er holdninger jeg er glad for vi har kommet oss vekk fra, sier Rayner. Utvikling på hjemmebane Spørsmålet om homofili har preget den kirkelige debatten i Norge i lang tid. Den Norske Kirke har tydelig uttrykt at det er utenfor deres rammer å avvise og fordømme homofile

og lesbiske i møte med menighetsliv og kirke. – Den Norske Kirke har tatt store skritt for å modernisere seg. I dag har homofile rett til å gifte seg i kirken gjennom egen-liturgien. Ideelt sett skulle dette vært en fellesliturgi, men det får bli en annen sak, sier Rayner. Likevel skriver Den Norske Kirke på sin nettside at synet på homofili fortsatt er noe todelt. Kirkens medlemmer er enige om at Bibelen, på den tiden den ble skrevet, var mot homofilt samliv. Man er uenige om hva dette skal bety i dagens samfunn. – Presbyterianerne bør se på hvordan samfunnet vårt ser ut i dag. Jeg synes de kan ta lærdom av hvordan Den Norske Kirke forholder seg til spørsmålet om legning. Kirken jeg tilhører har plass til alle. Presbyterianerne derimot, sier at du ikke er god nok som du er, mener Rayner. Fra verdensvev til kirkenettverk På hjemmesiden til PCA kan man lese om rogalendingen Jonas Stava. De skriver at han har et hjerte for misjon og apologetikk, som er en teologisk disiplin med fokus på å forsvare og begrunne kristendommen som den sanne religion. I tillegg

skrives det at Stava «har grundig kunnskap om det sekulære norske sinn». Nå spiller han en sentral rolle i etableringen av den presbyterianske kirken i Norge. Over nett har Stava gjort seg bedre kjent med Stoff. Når vi omsider kommer i samtale, undres han over hvorfor en studentavis som tilsynelatende ikke er interessert i religion, har engasjert seg i etableringen av en presbyteriansk kirke. Vi begynner med å spørre Stava om hvordan kirken hans skiller seg ut rent organisatorisk. – Vi ligger nært det lutherske, men har blant annet en annen måte å rangere ledere på. Vi har for eksempel eldste [tilsvarende prest, red anm.] og diakoner, forklarer Stava. Eldste-rollen er forbeholdt menn. Kvinner kan kun bli diakoner, som er en administrativ rolle med ansvar for økonomi. Stava legger vekt på at kvinnen har spilt, og fortsatt spiller en viktig rolle i samfunnet. Kan homofile bli eldste? – PCA mener at det ikke er noe galt i å være homofil, men at det er i strid med Guds vilje å leve ut dette seksuelt. Derfor ordinerer vi folk med homofil legning, men ikke de som

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

«GUD ELSKER OSS SÅNN SOM VI ER, MEN IKKE SÅ MYE AT VI FORBLIR SLIK.»

lever i et homofilt samliv, forteller Stava. Han understreker at homofile har de samme mulighetene som heterofile, så lenge de bærer «sølibatets kors». Homofile oppfordres med andre ord til å akseptere sin legning, men resignere sin seksualitet. På bibelsk grunn Stava legger vekt på at PCA har sitt fokus på Guds kjærlighet. Da vi spør om Guds kjærlighet er forbeholdt dem med riktig legning, kommer svaret kontant. – Du blir ikke spurt hva slags legning du har når du kommer til oss. Du blir ikke påtvunget noe som helst hos oss. Svaret til Stava står i kontrast til hans tidligere uttalelse om at homofile må gi avkall på seksuell aktivitet for å bli ordinert. Vi har heller ikke blitt særlig mye klokere hva gjelder Guds kjærlighet. Stava følger opp med et ikke ukjent mantra: – Vi står på bibelsk grunn. Ekteskap har det vært stor enighet om. Vi stiller oss bak det Bibelen har undervist i de siste to tusen årene.

legning, når kirken ikke anerkjenner homofilt samliv, svarer Stava at det å være kristen er et fritt valg. – Man må ta et valg som individ. Folk vurderes som individer, ikke grupper. Alle påstander om seksualitet vil komme til å diskriminere en eller annen, sier han. På spørsmål om dette ikke kan oppfattes som et stråmannsargument, svarer Stava at vi lever i et samfunn med mye forbud og fobi, og at all lovgivning egentlig er en form for diskriminering. Og, som han sier, «i Norge diskriminerer vi jo også mot polygami». Norge i minoritet Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i 1961. Stava peker imidlertid på at ordinering av kvinner ikke er normalt for majoriteten av kristelige trossamfunn. – Det er jo faktisk slik at Den Norske Kirke utgjør en minoritet på internasjonal basis. Det interessante er at bekjennelsene deres ikke er veldig forskjellige fra våre, men forskjellen er at vi følger disse bekjennelsene. Mitt inntrykk er at folk flest ikke alltid tar bekjennelsene på alvor, sier han.

Da vi spør ham om hvordan unge homofile kan være ærlige om sin

MARS 2019

Dokumentaren God Loves Uganda fra 2013 følger den amerikanske evangeliske bevegelsen i Uganda, og deres forsøk på å utradere seksuell synd. Blant annet er man vitne til de evangeliske ledernes forsøk på å etablere lovgivning som kriminaliserer homofili. I tillegg til å legge press på politikerne, vet man at religiøse ledere har bidratt til å nøre opp under hat mot homofili blant folket. Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, forklarer: – Det er godt dokumentert at homohatet i enkelte land i Øst-Afrika henger tett sammen med etableringen av Pinsebevegelsen. Som konsekvens har seksuell orientering blitt til grunnlag for systematisk forfølgelse, blant annet i Uganda.

det religiøse miljøet i Stavanger, er det ikke mulig å si noe definitivt om. Likevel tyder uttalelsene til den kristne LHBT-aktivisten Daniel Rayner på at ikke alle er like entusiastiske til det presbyterianske prosjektet. Når vi forteller Jonas Stava at Rayner er bekymret for hvordan We Go in Faith vil påvirke Stavanger, er reaksjonen hans full av nestekjærlighet. – Å, er han det? Det er trist at han synes. Jeg vil gjerne treffe ham over en kopp kaffe. Jeg spanderer! Vi mener at dette er en positiv ting, og vi ønsker å vise folk kjærlighet, sier Stava. Spesielt bekymret er Rayner for de unge som befinner seg i en sårbar fase, og som kanskje ikke vil føle seg aksepterte. – Til det vil jeg si at Gud elsker oss sånn som vi er, men ikke så mye at vi forblir slik. Derfor vil man prøve å forbedre seg, ved å følge Guds ord. Vi håper at kaffen smaker.

Videre forteller Stava at det finnes flere afrikanske kirkesamfunn som ikke er så begeistret for at vestlige syn på blant annet homofili presses på dem.

Det må understrekes at PCA ikke kan sammenlignes med de amerikanske evangelistene som har operert i Uganda. Amerikanske misjonskirker kan ikke skjæres over en kam, og derfor er det viktig å synliggjøre standpunktene deres gjennom debatt. Slik skaper man et utgangspunkt for å argumentere mot meninger man oppfatter som uakseptable.

– For afrikanerne kan dette noen ganger oppleves som en form for liberal ny-kolonisering, sier han.

Kaffe og forsoning Hvorvidt en konservativ kirke fra Amerika kan komme til å påvirke

Ville du viet et homofilt par? – Jeg ville ikke viet et homofilt par, nei. Men jeg vil understreke at vi er ikke opptatt av seksuell identitet, men heller identiteten som alle har i Kristus, svarer Stava.

Det ugandiske skrekkeksempelet I lys av Stavas kommentar om ny-kolonisering, kan vi se til en historie fra Uganda. Den bidrar til å belyse de potensielt inngripende konsekvensene av misjonering fra utlandet.

STOFF 09

K U LT U R S T O F F

SAMFUNNSTOFF

k s i g o l o t p y l l Kr a f e d n $y En mislykket klassereise til internettets kloakk. Løst gjenfortalt.

Tekst Audun Brendbekken og Øystein Evenstad Illustrasjon Ida Neverdahl

Du har alltid visst at du fortjener bedre. Helt siden smørFredrik glupset i seg brødskivene sine med både brunost og bringebærsyltetøy i fjerde klasse, har du bannet på at du en dag skal vise verden hvem som egentlig er sjefen. Du har alltid sett ned på proletariatet, på hjulene i maskineriet. Men nå er det du som lager spillereglene. Du er tatt opp i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole. Du smører endelig din egen matpakke, og du skal opp og frem i verden. Andre skoledag investerer du i en babyblå hesteskjorte som skal bli ditt glidemiddel inn i bærumssosietetens forlokkende lag. Det er med stor skuffelse du får avskjed på grått aksjepapir når alle undergrunnsklubbene på skolen stenger sine dører for deg etter en i overkant drøy trusevits på koropptaket. Den sosiale fiaskoen bringer de små grå tilbake til et materielt markeringsbehov fra barndommen. Synsnerven overkjøres av flashbacks til smør-Fredrik med syltetøytruten som presser hodet ditt ned i doskåla. Det kan ikke bli sånn igjen. Et fuktig møte med store B Du har hørt noen rykter om at Kapitalistisk Rikfolkeparti (KrF) prioriterer opptak etter lommebokstørrelse over evnen til å innta pungshots på Jacob Aall. Her kan du endelig spise

MARS 2019

bringebær med de store. Du må bare bli rik først, og det fort som fy. Tankene dine streifer innom både aksjer og obligasjoner, men det virkelige gullet finner du etter en fuktig lørdagskveld med kjøttbanking foran skjermen. Jasmin på live-cam er kåt og vil kle av seg for akkurat deg, men hun tar ikke Vipps. Ditt første møte med kryptovaluta ender i en pulserende runkesamvittighet og en bunnsolid forretningsidé. Selv om du anser deg selv som dreven på økonomi, står det dårligere til med datakunnskapene dine enn i Fiskeridepartementet. Du har en erindring om den gangen Trude-Britt fra zumbatimen skrøt av sin kolleksjon av nå utdødde dyrearter kjøpt i nettets mørkeste rennestein. Hun svøper deg i blokkjedens krybbe, og innvier deg i kryptovalutaens forgylte verden. Til tross for din ensomme tilværelse, vet du med deg selv at du er et flokkdyr. Du har ikke baller eller nerver til å bli Gordon Cyber-Gekko uten en medsammensvoren. Valget faller på din mildt nevrotiske og lett påvirkelige romkamerat. Vennskapet har tatt en vending i feil retning etter at han begynte å frekventere norsk Fur-Forum. Krypto kan være sårt

STOFF 11

SAMFUNNSTOFF trengt næring for bromancen deres, samt en kostnadseffektiv sosialiseringsplattform, da det ligger en åpenbar gevinst i alle pengene dere skal tjene på bitcoins sammen. BitBender De første dagene tenker du ikke så mye på at du er tjue ganger innom for å sjekke valutakursen, men fastlegen din noterer en uvanlig rykning i det høyre øyet ditt. Du setter XE Valuta Converter på auto-oppdatering og jubler inni deg hver gang Trump truer Rocket Man, siden frykt for dommedag er positivt korrelert med siffrene på saldobalansen din. Du setter opp abonnement på både BitBender og Blockchains&whips, og trekker deg lengre inn i skallet ditt.

Lenge peker pilene i riktig retning, og du justerer pengebruken etter forventet fremtidig inntekt, slik du har lært på NHH. Med dagens kursutvikling er det rimelig å anta at du vil ha 150 millioner kroner innen atten måneder, så du blir den mest spandable distributøren av femtilapper i svette rompesprekker på Bergen Gentlemen’s Club. Det er livssyklushypotesen satt i system. Men du trenger mer dineros, og er illikvid for øyeblikket. Løsningen får du servert på sølvfat av Hollywood, når mamma tvinger deg med for å se «The Big Short» på kino. Kryptovalutaen har i løpet av dagen falt like brått i kurs som toppolitikere etter #metoo, og du skjønner at det er lurt å selge før bunnen er nådd. Kompisen din ber deg ha is i magen, men som økonomistudent vet du best. Jævla hodler. Du selger alt sporenstreks, så slipper du å tenke mer på det. Bitcoin er ute. Du har oppdaget en ny kryptomyntenhet som i følge en anmeldelse på Yelp skal ha «stort potensiale», og i tillegg er det en søt hund på den. Du investerer alt du eier i dogecoin. Brennende misantropi Tre måneder senere er ikke hunden like søt, og du selger deg ut med et mindre tap. Kompensatorisk forteller du familien at du ikke kommer til å kjøpe julegaver til dem i år, fordi du er en nobel ridder som ikke vil gi bort barnearbeid og miljøgifter til dine kjære i høytiden.

Dine høye tanker om din etiske overlegenhet får deg til å glemme kryptovaluta. Du finner roen i gløgg og krampaktig «familiehygge». Telenor har ikke bygget ut 3G i den lille dalen der du bor sammen med dommedagssekten din, og det er ikke før du fet og blid vender grisesnuten tilbake til storbyen at du oppdager at selvfølelsen din ikke er det eneste som har steget i løpet av desember. Tilbake i Bergen har kompisen din solgt seg ut av dyr krypto med dundrende overskudd og begynt å skrive kryptologiske selvhjelpsbøker til stødig inntekt. Det vil alltid være etterspørsel fra desperate mennesker på jakt etter rask lykke og sosial anerkjennelse, forklarer han. Du smiler og gratulerer ham, men merker at du egentlig hater fyren, og at du hater deg selv for at du ikke klarer å unne ham suksessen. Selvhatet ditt driver deg dypere inn i en misantropisk spiral. Alt du vet er at han må brytes ned. Stykke for stykke. Du skal lage åtte desimaler av selvbildet hans og selge det til svette menn på det mørke nettet. Du informerer ham om at bitcoin-gruvedrift er en miljøkatastrofe, og at han gjennom å eie bitcoins direkte bidrar til å proppe uskyldige norske tenåringer fulle av syntetisk heroin. Han gjentar at han har solgt seg ut, og et eller annet med at noen må ta jobben med å dra krypto frem i lyset, og at han dessuten donerer penger til Røde Kors. Han er tydeligvis helt blåst. En stygg Leonardo DiCaprio Dagene går. Vinter blir til vår, og slapsen legger seg både i gatene og sinnet ditt. Du drømmer om trusekanter bugnende av 50-lapper og Teslaen du aldri fikk kjøpt. Det personlige nummerskiltet ditt med «THX BTC» støver vekk i hjørnet av rommet, under en stadig stigende sjø av forkrøplet toalettpapir. Jasmin vil ikke snakke med deg, og kompisen din er rett som det er på furry-konvensjoner med koalabjørnkostymet sitt og en fet, to-faktor-kodet lommebok. Det kan ikke slutte her.

12 STOFF

Du tar opp et forbrukslån og bestemmer deg for å gå inn én siste gang. Kurvene peker jo bare oppover, og alternativkostnaden spytter deg daglig i trynet. Men i det du kjøper, skjer det noe helt utrolig. Folk skriker boble, bankene slår seg i brystet, og Rocket Man skal plutselig bli fredsprisvinner! Dagen etter investeringen din, forstår du at du har satt alle pengene dine på et synkende skip. Du ser din koloni av lånte midler krympe raskere enn dollarpølsa di i kaldt badevann, og drømmer om en plass i skoene til personen som senket KMS Helge Ingstad. Bitcoins har truffet et isberg, og skotte etter skotte fylles med realitetssjekk og håpløshet. Boblen har sprukket. Satoshi Nakamoto står på broen og gjør honnør mens orkesteret spiller Alexander Rybaks «Fairytale» i prestissimo. Céline Dion fyller hjernebarken din med bly, mens du fortvilt klamrer deg fast til et isflak som stadig krymper som følge av strømforbruket til kinesiske bitcoin-gravemaskiner. Du strekker en fortvilet hånd til kompisen din og trygler om en gresk krisepakke, men señor dinero har ingen sympati for det du har blitt: atter et medlem av proletariatet. Du synker stadig lengre ned i maskinoljen, mens erindringen av en klassereise som gikk feil vei manifesterer seg foran øynene dine. Du har kjøpt på topp, men havnet på bunn. FAEN. MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

EN FREMTID UTEN ARBEID Våre finske naboer har testet ut inntekt uten betingelser. Er borgerlønn en god idé? Tekst Mari Hansen Ingleson Foto Pressefoto

Hva ville du gjort dersom du var sikret en minimumsinntekt uansett hva du brukte tiden din på? Ville du satt deg ned i sofaen og blitt sittende, eller ville du fortsatt med å gå på jobb? Det har finnene forsøkt å finne ut av. Finland har i løpet av de siste to årene gjennomført forsøk med borgerlønn. Borgerlønn er en universell utbetaling til hele befolkningen, for å sikre at alle har midler nok til å dekke sine grunnleggende behov. Det stilles ingen krav til deg, og eventuell lønn fra arbeid blir lagt på toppen av borgerlønnen. Ikke la lønnen definere jobben For noen kan borgerlønn høres ut som et liv i sus og dus, uten bekymringer. Dersom resten fortsetter med å bygge landet, kan vel alle fortsatt vinne? Idealet om at slit og hardt arbeid har en verdi i seg selv er kanskje utdatert? For om økonomien vokser og landet seiler fremover, er det det vel ikke et problem at noen av oss sitter på rumpa? Anja Askeland er leder for Bien Norge, en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som ble stiftet for å fremme informasjon om borgerlønn i Norge. Hun peker på at det er noe rart med hvordan vi definerer arbeid. Dersom en hjemmehjelp tar vare på en eldre dame, regnes dette som arbeid. Men dersom mannen hennes gjør den samme jobben, anser man det ikke som arbeid.

MARS 2019

Slikt arbeid gir ikke rett til pensjon, det betaler ikke lønn, og det inngår ikke i målene våre på økonomiens størrelse og vekst. – Vi må slutte å definere arbeid ut fra en pengetrans aksjon, sier Askeland. Anja Askeland, leder for Bien Norge Askeland mener at det kun er frie mennesker som kan kvalifisere som reelle deltakere i demokratiet, og at borgerlønnen vil sikre den friheten. Hun tror også vi vil kunne se mer kreativ virksomhet dersom vi ikke lar lønnen definere jobben, og at omsorg vil få en høyere verdi. – Vi trenger et varmere samfunn med mer rom for kunst og kreativitet, sier Askeland. Vil gi folk makt over egen tid I teorien kan man argumentere for borgerlønn både fra venstresiden og fra høyresiden i politikken. Fra venstre kan man si det er en måte å sikre et permanent finansielt sikkerhetsnett på. Fra høyre kan man si borgerlønn er en god idé

fordi den kan brukes til å krympe velferdsstaten. Ved å samle en rekke byråkratiske velferdstjenester i en enkel og universell utbetaling, vil man kunne redusere utgiftene til administrasjon. – Når du får utbetalt borgerlønn er du fri, fordi den er helt betingelsesløs. Din verdi blir anerkjent uavhengig av hva du gjør. Da vil alle kunne være ansvarlig for sitt eget liv, sier Askeland. Hun forklarer at med borgerlønn vil alle få makt over sin egen tid. – Folk vil ikke lenger si «jeg må på jobb», de vil si «jeg vil på jobb». Mathilde Fasting jobber i Civita. Hun trekker frem at de som mottar trygdeytelser i dag utgjør et spekter av mennesker i ulike situasjoner. Hun mener at man med universell borgerlønn lettere vil kunne utnytte arbeidsevnen til disse menneskene. Universelle ordninger sikrer oss

Mathilde Fasting, Civita

STOFF 13

SAMFUNNSTOFF

NÅR DU FÅR UTBETALT BORGERLØNN ER DU FRI,

FORDI DEN ER HELT BETINGELSESLØS. DIN VERDI

BLIR ANERKJENT UAVHENGIG AV HVA DU GJØR. DA VIL ALLE KUNNE VÆRE ANSVARLIG FOR SITT EGET LIV.

mot trygdefeller, fordi man ikke mister stønaden selv om man får seg jobb. Slik vil det lønne seg for alle å gå ut i arbeid. Teknologien stjeler jobbene våre Ny teknologi vil trolig øke levestandarden vår, men det kan også føre til store utfordringer på arbeidsmarkedet. I et globalt perspektiv ser vi at flere jobber i den moderne økonomien ikke betaler levedyktige lønninger. Et kanskje enda større problem er at mange av disse jobbene snart kan forsvinne. Borgerlønnen kan bidra til å løse begge disse problemene. – Mekaniseringen av samfunnet vil fristille oss. Men, vi må sikre at vi deler overskuddet, sier Anja Askeland. Fasting er enig i at fremtidens arbeidsmarked vil kunne gjøre det aktuelt med borgerlønn. Med økonomisk vekst som ikke skaper nok arbeidsplasser, kan det hende vi må se etter nye måter å organisere arbeidslivet på. Hun legger imidlertid til at denne utviklingen fortsatt befinner seg langt frem i tid, og at det i så fall vil være en dramatisk omveltning.

– Alt i alt kan det bli slik at like mange vil gå arbeidsledige som nå. Dette er noe man også har sett i forbindelse med tidligere bølger med teknologisk omveltning, sier Salvanes. Går folk på jobb? Det finske eksperimentet har tatt utgangspunkt i de arbeidsledige. Mens en gruppe har mottatt borgerlønn, har kontrollgruppen fått vanlig arbeidsledighetstrygd i samme periode. Etter ett år viser dataene ingen forskjeller på sysselsettingen i de to gruppene. Dermed kan man ikke konkludere med at borgerlønn vil føre til at folk setter seg i sofaen og blir sittende. Samtidig kan man heller ikke konkludere med at borgerlønn gjør det lettere å komme ut i arbeid, sammenlignet med vanlig arbeidsledighetstrygd. Fasting i Civita peker på at det ville vært interessant å se hvordan sysselsettingen hadde blitt påvirket over en lengre tidsperiode. Hun mener at finnene ikke burde ha avsluttet eksperimentet så tidlig, da man kunne fått tydeligere svar. – Jeg tror ikke argumentet om at borgerlønn er pasifiserende holder, sier Fasting.

Kjell Gunnar Salvanes, Professor Salvanes sier seg enig i professor i arbeidsat eksperimentet var for kortvarig, markedsøkonomi ved NHH men er ikke like sikker på konseptet som Fasting. Han forklarer at en innføring av borgerlønn kan få flere til å trekke Kjell Gunnar Salvanes, professor i arbeids- seg fra arbeidsmarkedet, fordi man er sikret en markedsøkonomi ved NHH, mener det er grunn grunnleggende inntekt selv om man ikke jobber. til å tro at mange kan miste jobben som et resultat På den andre siden peker han på at borgerlønn av robotisering. Men i likhet med Fasting peker kunne stimulert til entreprenørskap, da den potensielle fallhøyden ikke ville vært like stor. han på at det også vil oppstå mange nye jobber. – Jeg tror nok vi vil fortsette i vanlige jobber i flere år fremover, sier Fasting.

14 STOFF

Finnene har det bedre Ett av funnene i det finske eksperimentet er imidlertid at gruppen som mottok borgerlønn meldte om økt livskvalitet og en mindre stressende hverdag. Det er likevel ikke klart om dette er tilstrekkelig for å forsvare en dyr universell ordning. Fasting i Civita mener at dersom dette er eneste effekt av å innføre borgerlønn, er det vanskelig å argumentere for ordningen. Borgerlønn kan i så tilfelle ikke forsvares. Salvanes er enig, og understreker i tillegg at effekten på livskvalitet var relativ liten. Hadde norsk borgerlønn blitt for dyrt? Askeland poengterer at forskjellene i samfunnet øker. Hun mener vi ser en utvikling der pengene finner veien til stadig færre hender. – Dette er et stort og globalt problem. Pengene fortsetter å gå oppover. For å få økonomien til å fungere, må vi få pengene lengre ned i systemet, sier Askeland. Fasting ser utfordringene Askeland peker på, men understreker at en borgerlønn som kunne konkurrert med eksisterende ordninger ville blitt svært dyr. Hun tar derfor heller til orde for harmonisering av de ulike behovsprøvde ytelsene. Hun ser ingen grunn til at det skal være så store forskjeller mellom å motta sosialstønad, uføretrygd eller sykepenger. – Da ville vi nærmet oss noe. Ikke en universell ordning, men mindre kategorisering av mennesker. Det ville vært mer oversiktlig, og ført til mindre administrasjonskostnader.

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

JAKTEN PÅ EN LYKKELIG SLUTT Tekst Jonatan Seemann Foto Simen Peder Aksnes Aarli

En gravende journalist i verdensklasse avdekker den brutale sexindustrien i Bergen sentrum.

«OG RETT FØR HENDENE TIL THAIDAMA REKKER Å GRIPE RUNDT PENISSKAFTET MITT, VIL JEG FEIE HENNE UNNA I ET ENESTE STORT, RETTSKAFFENT “AHA!”»

MARS 2019

STOFF 15

SAMFUNNSTOFF

Etter mørkets frembrudd tør spøkelsene endelig å begi seg ut i byrommet. Jeg er helt overbevist om at det skjer skitne ting bak kulissene i denne tilsynelatende dritkjedelige byen. Greit, så finnes det noen narkomane her, og det skal visst nok være ganske fattigslig og trist der borte i Fyllingsdalen, og vi har et politivesen som gledelig deduserer selvmord blant åtteåringer. Likevel tørster jeg etter litt spenning, noe profittmaksimerende og umoralsk, et komplott, et ordentlig mysterium! Jeg nekter simpelthen å innfinne meg med at sniking på bussen skal være min eneste kilde til adrenalin i dette utopiske vestlandshelvetet av en by. Så jeg forhørte meg litt rundt. Seksuelle kreftsvulster Rettere sagt, jeg snøvlet rundt i fylla inntil noen ble irriterte nok til å bite på. Og bortsett fra en konspirasjonsteori om at Kamelen i hemmelighet står bak all kokaindistribusjon i Bergen, var det historiene om sexarbeid og thaimassasje som virket mest spennende, om enn ikke særlig overraskende. For hvem i all verden er det egentlig som holder disse stedene i live? Særlig tatt i betraktning hvor ugudelig mange det er av dem, der de ligger med de samme psykedeliske og tungt retusjerte plakatene av solbrune hvite kvinner med restylane i leppene og svart hår, toppløse på en seng med sjokkrosa lotusblomster svevende rundt dem i lufta. Massasjebulene ligger gjerne litt nøkternt på et hjørne, med neonlys og tunge gardiner i vinduene og åpningstider lengre enn Bergen–Bangkok for 399. Særlig at de tjener ærlig til livets opphold! Dermed sitter detektivlua klistret til issen, og det første jeg gjør som etterforsker er å registrere at de fleste massasjestedene ligger rundt Nordnes og

16 STOFF

Danmarksplass. Dessverre er jeg for uintelligent til å formulere en hypotese om hvorfor, men jeg vet bedre enn å krysse over Nygårdsbroen til der hvor alle knivstikker hverandre. Uansett oppdager jeg, etter å ha snoket litt nonsjalant rundt på Nordnes, at det ligger så mange som fem massasjesjapper i en nesten nøyaktig rett linje mellom Buekorpsmuseet og Nøstekaia. Dette kan kanskje forklares med at det er gravd hemmelige tunneler her, som brukes til menneskesmugling og frakt av nyvaskede penger. Vi får se. Jeg prøvde for øvrig å spørre en av uteliggerne som lå utenfor et av massasjestedene om han visste noe, men han begynte bare å klage og be meg om penger i stedet, så jeg måtte gi opp. Det er nok siste gang jeg bryter regelen om blikkontakt. Prostitusjonen lever Kjøp av sex ble forbudt i 2009. Siden den gang har Vest politidistrikt forsøkt å få en slutt på snusk, fusk og grovt utnyttende menneskehandel. Senest for to år siden aksjonerte de mot 16 massasjesjapper i sentrum, og siktet da åtte personer for hallikvirksomhet. Mon tro om det har blitt noe bedre? Etter fem minutter på det store verdensnettet kan mye tyde på at svaret er nei. Inne på eskorteforum går praten lystig blant bergensere og tilreisende om «champagne til eplene» og god «berøring av dalstrøkene innenfor». Flere massasjesteder har annonser i de største prostitusjonskatalogene. Dermed gjør jeg det enhver samvittighetsfull samfunnsborger ville gjort. Jeg ringer politiet. Etter omtrent fire henvisninger ender jeg opp i samtale med en fra enheten for menneskehandel. Om det fortsatt selges seksuelle tjenester i forbindelse med thaimassasje i sentrum? Det kunne man ikke

svare på direkte, men man var likevel så elskverdig at man forfattet en e-post til noen såkalte «høye herrer», formodentlig med autoriteten til å uttale seg om slikt. Om jeg kunne forvente svar med det første? Tja, det kunne visst ta både vinter og vår. Med andre ord: Plan B. En god etterforsker er ikke redd for å skitne til hendene sine. På den andre siden tror jeg ikke en god etterforsker ville mottatt ulovlige seksuelle tjenester i sakens navn heller, og jeg er derfor nødt til å satse på en mellomting. Tenk To Catch a Predator, bare at de desperate pedofile mennene er byttet ut med middelaldrende thaidamer, og at man istedenfor Chris Hansen bruker en hengslete guttevalp med angst, som samtidig skal fungere som agn. Og rett før hendene til thaidama rekker å gripe rundt penisskaftet mitt, vil jeg feie henne unna i et eneste stort, rettskaffent «AHA!» God journalistikk behøver ikke være vanskelig. Førse akt – Forspill i løvens hule Jeg bestemmer meg altså for å oppsøke en av de mer beryktede sjappene. Bak de snirklete, lotusbefengte bokstavene på vinduet ser jeg en dame i trettiårene ligge som et slakt på sofaen. Hun er ikledd en slags nattkjole og kanintøfler, og hun holder en Ipad med Netflix over seg sånn som man gjør når man kjeder seg fordervet. Klokken er 15:47. Vel inne i lokalet oppdager jeg at det egentlig bare er en liten provisorisk leilighet, med kjøkken, stue, soverom og to små, mørke, udekorerte, kalde og lite innbydende rom uten mye annet innhold enn en seng i midten. Det er altså her jeg skal eltes og knasW. Men først må lommeboka til pers. Jeg forsøker å forhøre meg om menyen, og får som svar at jeg

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF kan velge mellom tretti og seksti minutter, hele kroppen, og at det er «hot massasje». Jeg kan dermed ikke annet enn å bla opp. Ellers virker damen, som jeg fra nå av vil kalle for «Solveig», lite innstilt på smalltalk. Hverken norsk eller engelsk ser ut til å være Solveigs største styrker, men til gjengjeld vedder jeg på at massasjen hennes er magisk. Hun lurer på om jeg har lyst til å ta en dusj først. Jeg svarer som seg hør og bør for en pubertal drittunge at jeg allerede har dusjet i dag, og at jeg ikke pleier å svette så mye. Deretter blir jeg dyttet inn på «massasjerommet».

Den blå timen signaliserer startskuddet for kriminell aktivitet.

Omkranset av fire blanke gipsvegger og en mild eim av desinfeksjonsmidler, stilles jeg overfor mitt første dilemma. Da jeg var inne og leste på eskorteforum, kunne de fleste karene fortelle at de pleide å kle seg nakne til massasjen. På denne måten gjorde de det klart hva de var ute etter, samtidig som det likevel er kutyme-ish. Mitt problem er imidlertid at jeg hverken har blitt tildelt slåbrok, håndkle eller andre artikler som kan brukes til å midlertidig skjule kjønnsorganet mitt for omverdenen. Hva om det slett ikke er kutyme? Hva om jeg fremstår som en overgriper? Er jeg modig nok til å stå der i gipscella med hendene på to nakne hoftekammer når Solveig kommer inn? Nope. Jeg feiger ut. Hva hadde du forventet? Solveig kommer inn med steinansiktet sitt og signaliserer at jeg skal legge meg på magen på senga. Det hersker en ukomfortabel stillhet i rommet, så jeg, som det passer seg for en klein skandinaver, spør om hun ikke har lyst til å sette på litt musikk. Det har Solveig lyst til, og snart strømmer nydelige piano-covere av poplåter fra tidlig 2000-tallet ut fra mobilhøyttalerne hennes. Deretter begynner seansen.

« PÅ ET TIDSPUNKT

KLATRER HUN OPP PÅ MEG, OG JEG KJENNER DE STIVE KJØNNSHÅRENE HENNES STIKKE MEG PÅ BAKSIDEN AV LÅRET.

Andre akt – Implikasjonen Massasjen er selvfølgelig grusom. Solveig er ikke den flinkeste skjeen i skapet, og hun spruter altfor mye olje på ryggen min. Splatt, splatt, kliss og klass. Så gnikker og gnukker og dytter hun på meg. Noen ganger gjør det litt vondt, andre ganger ikke. På et tidspunkt klatrer hun opp på meg, og jeg kjenner de stive kjønnshårene hennes stikke meg på baksiden av låret. Æsj. Mer olje, splæsj, splæsj. Snu deg rundt, sier Solveig. Og så begynner den beryktede lyskemassasjen. Solveig har lange fingre. Når hun stryker meg på lårene, passer hun på å dytte opp kanten på boksershortsen litt etter litt. Snart er hun inne i den og fikler. På dette tidspunktet står jeg overfor dilemma nummer to. Skal jeg forsøke å tenke erotiske og pirrende tanker, for på den måten å signalisere til kroppen at den skal sende blod inn

MARS 2019

i det svamplegemet som befinner seg mellom bena mine, slik at Solveig vil tolke det som implisitt samtykke til en rykende kjapp og meget ulovlig håndjager, og dermed bekrefte min nøye uttenkte hypotese? Nope. Jeg feiger ut igjen. Som forventet. Solveig stopper opp, og ser på meg en lang stund, kanskje ti-femten sekunder, med de uutgrunnelige øynene sine. Jeg lurer på hva hun tenker. Her kommer det en stake av en unggutt på døra midt på formiddagen og betaler seks hundre kroner for å bli gnukket på og nedsølt med olje, også klarer han ikke gi samtykke til det han tilsynelatende egentlig er ute etter? Mon tro om han er impotent? Eller kanskje bare homo? Uansett hva Solveig måtte tenke, synes hun visst at situasjonen er ganske morsom, for hun bryter ut i latter. Lenge. Så spør

hun meg om hvor gammel jeg er. Maktkampen er over. Solveig har vunnet. Etter en slik opplevelse, og som etterforsker, må man spørre seg selv om hva man egentlig har kommet fram til. På den ene siden mislykkes jeg i å finne konkret, eksplisitt bevis for at enkelte kvinner i denne byen tilbyr seksuelle tjenester bak lotusdekorerte skalkeskjul. På den andre siden tror jeg leseren kan dedusere at det skjer ting bak disse gipsveggene som strekker seg utover intetsigende kroppspleie og kommunikasjonsvansker. Så ikke fortvil, du som ikke har følt nærhet på årevis, og som lurer på om det kan virke skadelig på blodomløpet å sette seg på armen til den sovner slik at det føles ut som om det er noen andre som polerer smultringstativet ditt. Det finnes en hel ulovlig og utnyttende verden der ute!

STOFF 17

SAMFUNNSTOFF

FOT I HOSEN Etter 41 år har en av de eldste skomakerne i Bergen lagt skopussen på hylla, og slipper nå til en ny spire for å videreføre tradisjonen. Tekst Oscar Fugelsnes Foto Simen Peder Aksnes Aarli

18 STOFF

Stoff fortsetter denne måneden med å besøke de lidenskapelige sjelene som fyller Bergens butikklokaler. I disse dager er det mye fokus på gjenbruk. Likevel er det nok mange som kjenner seg igjen i å kjøpe et par sko, for så å bruke dem nesten hver dag til det ikke er sosialt eller helsemessig akseptabelt å bruke dem mer. Deretter kaster man dem bort og kjøper et nytt par. I våre gjenbrukstider er det viktig å huske at det finnes personer som kan ta i mot våre sårede fotsoldater og vekke dem til live.

fylt med skopuss, koster og sprayer, omkranset av et nostalgisk, vintage møblement. Bak disken finner vi Cathinke Hosen. Hun er skomaker, og åpnet sitt eget verksted for et halvt år siden, i en alder av 27.

Hos Hosen Stoff møter skomakeren i sin lille butikk og verksted i Vestre Torggate. Når vi entrer lokalet, blir vi møtt med en klassisk liten bjelle som varsler om vår ankomst. Butikkhyllene er

– Jeg gikk på design og tekstil-linja på videregående, og begynte senere å studere visuell kommunikasjon i Bergen. Etter nesten to år droppet jeg ut, og fant så tilfeldigvis en stilling som skomaker.

Det tar ikke lang tid før man skjønner at man snakker med en som brenner for yrket sitt. Når vi spør om hvordan man finner ut at man vil bli skomaker i våre tider, forteller Cathinke at hun alltid har vært interessert i kreativt arbeid:

Cathinke forteller at hun aldri hadde sett for seg at hun ville ende opp i dette yrket, men at kjærligheten har blomstret opp gjennom arbeidet. – En skomaker holder jo på med mye mer enn bare sko. Jeg fikser jakker, sekker, gitarkasser og alt imellom. Jeg reparerer veldig mye forskjellig for folk, og det er en utrolig god følelse å se at det gir en så øyeblikkelig effekt. Store sko å fylle Cathinke tok over verkstedet fra skomakerveteranen Svein Åge Moldestad, som har holdt på i Vestre Torggate i 41 år. Hun anerkjenner at det foreligger en forventning om å fortsette den gode tradisjonen som er bygd opp, samt å tilby stamkundene den samme gode servicen og litt til.

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

Cathinke konkurrerer nemlig også med to andre skomakere i Bergen sentrum. Hun forteller at hun skulle ønske det var litt bedre samhold mellom dem. – Vi er en liten gruppe, men har ikke mye med hverandre å gjøre. Jeg har lyst til å gjøre noe med det, men også å bygge samhold med andre typer lokalbedrifter. I følge Cathinke reparerer de tre skomakerne opp mot 25 000 par sko hver i året, slik at det absolutt er et stort marked for dette i Bergen. Videre forteller hun at hun legger merke til flere og flere unge som oppsøker tjenestene hennes, nå da det er blitt større kultur for å ta vare på tingene sine. Man skal heller ikke være redd for å ta med seg hullete Adidassko, legger Cathinke til. Det foregår store endringer innen skoteknologi, og dagens skomakere må holde seg hyppig oppdaterte på sosiale medier for å få med seg de nyeste endringene, slik at de kan hjelpe de unge med sine utslitte sneaks.

MARS 2019

Sure føtter Cathinke elsker det meste med jobben sin, men mener at folk må bli flinkere med hygiene når de skal overlevere skoene sine til butikken. Det er ikke sjeldent hun får inn gjørmete fjellsko og utsvettede fotballsko. – Bare stikk en støvsuger ned i skoene en gang i blant, sier Cathinke og dunker en sko ned i disken. Fra skoen drysser det ned en liten haug med døde hudceller. Dette er bare småting, sier hun fort, og forteller at de fleste er flinke. Hun vet at det er lett for folk å glemme at sko er et plagg som et hvilket som helst annet. De må vaskes og luftes i blant, de også. – Det gøyeste med jobben må være når jeg får veldig utfordrende prosjekter der jeg må gjøre en skikkelig innsats, for så å kunne gi skoene tilbake til kunden og si at jeg virkelig er fornøyd med arbeidet mitt. Det er veldig gøy å se når de blir overrasket over resultatet.

Skor seg for fremtiden Det er tydelig at Cathinke Hosen brenner for skomakeri. Bare i løpet av vårt korte besøk fikk vi en haug med råd om hva man bør gjøre for å passe på skoene sine, og det ble klarere for hvert minutt som gikk hvor mye kunnskap Cathinke bærer på. Det er nok mange som kan ha godt av å reise en tur innom sin lokale skomaker for en samtale. Før vi drar fra den lille butikken, en sko-deodorant rikere, forteller Cathinke at hun er spent på hva fremtiden vil bringe. Butikken er fortsatt veldig fersk, og hun vet ikke om hun skal følge tradisjonen med å gjøre yrket sitt livsvarig, sånn som mange skomakere har gjort før henne. Men sånn det ser ut nå koser hun seg, og hun gleder seg til å se hvordan det nye skomaker-kapittelet i livet hennes vil utspilles.

STOFF 19

SAMFUNNSTOFF

HINSIDES ORDEN OG KAOS:

IDENTITET OG POLARISERING Den offentlige debatten blir mer og mer splittende. Hva er psykologien bak, og hva kan vi gjøre nå?

Per-Einar Binder har nylig gitt ut en bok om identitet. Tekst Hieu Tran Foto Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius Dagens debatt rundt temaer som kjønn, innvandring og klima er preget av steile fronter. I midten står figurer som Jordan Peterson, som blant annet har nektet å akseptere bruken av flere enn to kjønnskategorier, samt kommet med skråsikre påstander om kjønnsforskjellenes biologiske fundament. Han representerer på mange måter et konservativt verdisyn som tidligere ikke har fått så mye plass i media, men som nå er med på å tilspisse debattene. I Europa ser vi også tendensen til politisk polarisering, blant annet reflektert

20 STOFF

i Brexit og fremveksten av sterk innvandringsskepsis i land som Ungarn og Polen, som ikke ønsker å ta del i felles europeiske humanitære prosjekter. Det er selvfølgelig en sammensatt og kompleks årsaksforklaring til at vi observerer økt politisk polarisering i dagens offentlige debatt. Blant annet har de algoritmestyrte mediene Facebook, Twitter og Youtube i større grad tatt over som nyhetskilder. Likevel er det en side ved polariseringen som er underbelyst: Vi mangler forståelse for hvorfor verdigrunnlagene våre er forskjellige – verdigrunnlag som kommer til uttrykk gjennom måten vi forholder oss til eksistensielle spørsmål på. Er det meta nok for deg, ennå?

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

Globalisten og den stedsbundne Det første vi må gjøre for å forstå polarisering, er å akseptere at vi er forskjellige. Det er nettopp disse forskjellene som gjør at diskusjoner i det hele tatt kan skape den uenigheten, motstanden og konflikten vi ser. David Goodhart har i sin bok The Road to Somewhere utviklet et nyttig skille mellom to typer mennesker: globalisten og den stedsbundne. Globalistens identitet er knyttet til verdier som mangfold, åpenhet, toleranse og multikulturalisme, og hun anser verden som sitt hjemsted. Den stedsbundne, derimot, identifiserer seg mer med hjemstedet, tradisjoner og stabilitet, og har behov for tydelige felles normer og verdier. Goodharts mennesketyper, som er et forsøk på å kartlegge politiske forskjeller, har sine røtter i psykologien. I sin nyeste bok Hvem er jeg? har professor i psykologi ved UiB, Per-Einar Binder, skrevet om de fortellingene vi lager om oss selv, og som skaper opplevelsen av sammenheng i livene våre – identitet. Binder støtter Goodharts mennesketyper, og forteller at avstanden mellom dem har økt i nyere tid. – Vi har blitt hyperpolarisert på en rekke områder. Ennå er det ikke så ekstremt i Norge, men i statene er det til å ta og føle på. Storbritannia er også et land der man ser disse spenningene veldig tydelig. Det er rett og slett nifst, sier Binder. Det underliggende psykologiske ved dette skillet har sine røtter i et sett med grunnleggende spørsmål. Spørsmålene som driver oss Som mennesker har vi til felles de eksistensielle utfordringene som livet serverer oss. En av de mest sentrale er usikkerheten rundt hva som vil skje med oss i fremtiden. Hvordan skal vi forholde oss til tradisjonene som våre forfedre har gitt oss, hvilke av disse tradisjonene bør endres, og ikke minst, hvordan skal vi møte døden? Disse tidløse spørsmålene gjelder både for oss som individer, og for oss som art. Noen av oss ligner kanskje mest på globalisten, som er søkende, liberal og åpen for endring. Andre ligner mer på

MARS 2019

den stedsbundne, som er mer konservativ. Det som kanskje ikke er like opplagt, er at de to utfyller hverandre. Binder forklarer: – Den konservatives styrke er at hun er mer sensitiv på ustabilitet som kan forrykke et samfunn. Noe ustabilitet er bra, fordi det betyr at vi er i endring. Dette kan være endring som vekst og økt toleranse. Likevel kan den liberale venstresiden ta for lett på negative endringer, som de konservative er bedre skikket til å oppfatte som trusler. Et eksempel på dette er måten Europas liberale forholdt seg til nazismen da den dukket opp. Mens Chamberlain håpet at nazismen ville forsvinne av seg selv, så den erkekonservative Churchill det foreliggende potensialet for kaos og ondskap. Globalisten og den stedsbudne har altså grunnleggende forskjellige måter å møte de eksistensielle utfordringene på. Vi har de stedsbundne og konservative på den ene siden, som lettere kan oppfatte trusler mot orden, men som risikerer å se trusler som ikke finnes. Og på den andre siden har vi de liberale, som i større grad omfavner kaos, og dermed risikerer å se vekk fra virkelige trusler mot samfunnsordenen. Disse forskjellene kommer også til uttrykk på et personlig plan. Forskningen på personlighet tyder på at konservative skårer høyere på ordenssans, og at liberale skårer høyere på åpenhet.

« NOEN AV OSS LIGNER KANSKJE MEST PÅ GLOBALISTEN, SOM ER SØKENDE OG LIBERAL. ANDRE LIGNER MER PÅ

DEN STEDSBUNDNE, SOM ER MER KONSERVATIV.

DE TO UTFYLLER HVERANDRE.

STOFF 21

SAMFUNNSTOFF

Forskjellene reflekteres også i Jordan Petersons kanskje mest kjente konservative anbefaling – «rydd rommet ditt». I sin populære bok hevder han å ha tolv regler for god livsførsel. Han appellerer også til myter, jungiansk teori og forskning på evolusjonspsykologi for å begrunne at kjønnsforskjellene er uomtvistelige. Petersons synspunkter kan bidra til å skape sammenheng i livene våre, men det kan også tenkes at han fjerner seg fra virkeligheten fordi han er så opptatt av å organisere. På det politiske plan kan det føre til en forståelse av mennesket som sementerer tanken om at det foreligger udiskutable forskjeller mellom kulturer eller kjønn.

vi sender til de vi er uenige med. Moralpsykologen Jonathan Haidt viser for eksempel til at globalistene har en tendens til å sende sterke signaler om at de støtter åpne grenser og mindre makt til nasjonalstaten – verden er jo tross alt deres hjem. Dette skaper en uunngåelig motreaksjon blant de stedsbundne, som vil tolke dette som en trussel mot deres levemåte og behov for orden. Haidt peker på flyktningkrisen i 2015 som stjerneeksempelet på denne eksaleringen. Mange stedsbundne vurderte da situasjonen som så alvorlig at flere gikk over til å stemme på høyreradikale partier.

Oppslutningen rundt høyreradikale partier blir ofte Onde debattsirkler OPPSLUTNINGEN RUNDT tolket som et uttrykk for raEt annet viktig aspekt ved sisme, men dette er kanskje polariseringen handler om HØYRERADIKALE PARTIER en overforenkling. Karen måten vi snakker sammen Stenner hevder i sin bok på. Det er en sentral innsikt BLIR OFTE TOLKET SOM ET The Authoritarian Dynamic fra identitetsforskningen at hypertoleransen blant de at kontakten med andre er UTTRYKK FOR RASISME vestlige liberale er med på å avgjørende for vår identitet, skape hyperautoritære tenpå godt og vondt. Derfor vil samhandling også være avgjørende for hvordan vi forholder denser. Det er nok ikke slik at intoleranse og fastholdelse av oss til politikk. Et eksempel er dynamikken som oppstår mel- tradisjoner kun er historiske størrelser som vil forsvinne, slik lom en provokatør og den provoserte. Binder forklarer det Francis Fukuyama trodde etter Berlinmurens fall. I stedet er det iboende i oss en trang til å opprettholde orden for å sikre på følgende måte: kontinuitet i møtet med fremtiden. – På høyresiden har man en karakter som man kan kalle for «provokatøren». Når provokatøren sier forferdelige og Vi må møtes på halvveien vanvittige ting, reagerer mange instinktivt med å ville sette Løsningen på problemet kan tenkes å ligge i genuin aksept grenser for hva som er akseptabelt å ytre. Dette kan dessverre for andres verdisystem. Vi er nødt til å møtes på halvveien for virke mot sin hensikt, ettersom provokatøren da vil rope å finne en balanse mellom ytterpunktene. enda høyere. For å få mennesker som er uenige til å snakke sammen, har Denne dynamikken illustrerer at det er avgjørende hvordan Morgenbladet, Dagens Næringsliv og NRK startet prosjektet man gir uttrykk for uenighet. Ved å gi uttrykk for at man Hele Norge snakker. Likevel vil slike prosjekter være nytteløse fornekter den andres meninger, vil den andre være tilbøyelig dersom diskusjonen ikke etableres på bakgrunn av andre bettil å bli mer ekstrem. Det er derfor viktig å være klar over at ingelser enn de som har vært med på å styrke polariseringen. velmente tiltak som for eksempel no-platforming, som går ut Binder oppsummerer det slik: på å nekte plass til ekstreme meninger i aviser og debatter, – Vi har alle et behov for orden og struktur. Men vi har også kan virke mot sin hensikt. behov for en viss grad av uorden i livet, fordi dette gjør det I innvandringsdebatten kan det fort oppstå en slik eskalerende mulig å oppdage nye ting. Som Friedrich Nietzsche beskrev dynamikk, fordi vi ikke er klar over virkningen av signalene det: kaos og orden som verdens to store motkrefter.

.»

22 STOFF

TIRSDAG 23. FEBRUAR 2015

INTERVJUSTOFF

Profesjonell soveromspop Iris fra Arna kommer med debut-EP 10. april, men før det skal hun varme opp for en av Norges største artister.

MARS 2019

STOFF 23

– Når angsten inntreffer prøver jeg å huske at jeg driver med musikk fordi det er det eneste jeg har lyst til å gjøre, sier Iris.

INTERVJUSTOFF Ulike mønstre, stoffer, farger og snitt oppå hverandre. Forskjellige øredobber i hvert øre, glitterarmbånd og gamle ringer. Som musikken hennes er det mildt og hardt på samme tid, eksentrisk, samtidig som det oppleves påfallende naturlig. Som om det egentlig alltid var meningen å bruke et silkeskjørt som minner om en 50-talls nattkjole sammen med en dyremønstret høyhalset og en grovstrikket ullgenser over. Fra Indre Arna og 22 år gammel, Vilde Iris Hartveit Kolltveit, eller iris, er Made Managements nye komet. Nå skal hun varme opp for Aurora i Oslo den 22. og 23. mars og i Bergen 28. og 29. mars. Det blir hennes første konsert for et publikum på den størrelsen. – Da jeg fikk vite det, tenkte jeg «holy fuck, det er sykt». Men det er virkelig en drøm, og jeg er så takknemlig for at jeg får sjansen, sier Iris.

Tekst Natalie Preminger Foto Maiken Larsen Solholmvik, Camilla Louadah Hermansen

Rått, ærlig, mykt, sårt Selv beskriver Iris seg som en vandrende klisjé. Etter å ha møtt henne har jeg vanskelig for å være enig. Bare klesstilen kan best beskrives som en herlig symfoni av matchende mismatch. Hun sier selv at mye er arvet, noe som kanskje ikke er så overraskende da hun har fire eldre søsken. Det er sjeldent hun kjøper nytt. – Jeg har ikke så mye penger for tiden, heller, sier Iris. Nå bor hun hjemme for å spare. Alle pengene som kommer inn fra musikken, investeres foreløpig i nye prosjekter. Hun har sluttet i deltidsjobbene på Kiwi og i bofellesskap for å kunne vie tiden til musikken og alt som følger med. Debut-EPen kommer 10. april, men to av låtene er allerede sluppet: From inside a car og Hanging around you/crackers. Musikken kan minne om sjangerfenomenet «bedroom pop», kjennetegnet ved artister uten hverken produsent- eller industritilknytning som spiller inn låtene på soverommet sitt. Musikken til Iris har et mer profesjonelt preg, men med samme sjarm og sensitivitet i tekst og melodi. Det er rått, ærlig, mykt og sårt.

MARS 2019

plateselskapet Made Records, opprettet som et samarbeid mellom Made Management og Universal. Dermed blir det ikke bare studiotid i Bergen, men også i London og Paris. – Der går jeg gatelangs og elsker livet. I Paris kjøpte jeg til og med sånne tynne sigaretter, selv om jeg ikke røyker, bare fordi jeg synes de ser så kule ut. Hjemme i Arna går mye av tiden med til ulike former for kreativt utløp. – Jeg er absolutt et A-menneske, og jeg våkner av meg selv i sekstiden. Jeg prøver å gå tur så ofte som mulig. Og så blir det mye piano, musikk, låtskriving og novelleskriving. Jeg blir veldig inspirert av ting som er ekte, som når folk rødmer eller blir brydd. Eller av andre kunstnere som tør å legge frem alt de føler. – Kan ikke la angsten stoppe meg Musikkinteressen kommer hjemmefra, der både far og fire storesøsken har spilt diverse instrumenter, samt inspirert ved å dra på konserter og festivaler. Selv begynte Iris å synge i kor og skrive egne sanger da hun gikk på barneskolen. – Brødrene mine pleide å mobbe meg for de rare lydene jeg lagde, sånne som Christina Aguilera pleide å lage. Jeg endte opp med å slutte med det, takk gud, men jeg fortsatte å synge og skrive låter. Interessen for musikk økte i løpet av ungdomsårene, men ikke uten utfordringer. – Jeg ville gjerne opptre, men jeg hadde veldig sterk sceneskrekk. Samtidig tenkte jeg at dette er jo det jeg vil gjøre, og da får jeg bare gjøre det. Derfor sa jeg til publikum at hvis jeg skulle spille, måtte alle lukke øynene. Og det gjorde de. Og jeg spilte. Skrekken holdt tak i henne en stund. På bursdager, da vennene til Iris ba henne spille, måtte de lukke øynene. Hvis hun spilte feil, avbrøt hun sangen for å unnskylde seg. Fortsatt sliter hun med intens angst før hun skal opp på scenen.

– Jeg prøver å være så ærlig som jeg tør, sier Iris.

– Men jeg kan bare ikke la det stoppe meg. Det har jeg bestemt meg for.

Mye av hverdagen tilbringes i studio. Iris er den første artisten i

Når angsten inntreffer er det viktig å gå inn i seg selv, mener Iris.

Konsentrere seg, puste dypt, og drikke vann. – I tillegg prøver jeg å huske at jeg driver med musikk fordi det er det eneste jeg har lyst til å gjøre. Det handler ikke om å gjøre det perfekt. Løy til kommunen På videregående hadde Iris lyst på en gitar. Gitarer er dyre, så hun sendte mail til kommunen for hjelp. – Jeg løy og sa at jeg spilte i et band. Og det funket fett, jeg fikk gitaren min. Men så sendte de mail etter en måneds tid og spurte hvordan det gikk med bandet, og om vi kunne varme opp for Store P. Faen, tenkte jeg. Dermed sendte Iris melding til venninnen Veronika Heilund og ga klar beskjed: De måtte lage band. Og sånn ble duoen Hage til. Deres første gig var å varme opp for Store P. Etter hvert ble det naturlig å skille lag, og Iris fortsatte på egen hånd, med sin egen stil. – Jeg er veldig fan av Taylor Swift. Jeg har hørt masse på henne, og masse på Radiohead og Metallica og litt hardere ting. Så da jeg begynte å skrive selv, ble det en slags mørk mellomting mellom dem. Relasjoner som rød tråd For Iris er det viktigste å klare å formidle noe som andre kjenner seg igjen i. Når hun står på scenen, ønsker hun å møte blikket til en i publikum som virkelig føler tilhørighet til ordene og melodien. I den nye EP-en er det relasjoner som er den røde tråden. – Hele EP-en handler om meg og folk. Folk jeg har vært forelsket i, folk jeg har vokst fra. Jeg vil bruke EP-en til å knyttes til andre mennesker. Få noen til å kjenne seg igjen i det jeg føler. Fremover blir det flere konserter, samt tid til å skrive og produsere flere låter. Hun er uansett bestemt på at det er musikk hun vil fortsette med. Hun legger til: – Jeg kommer til å gjøre dette uansett om det er én eller ti som hører på. Men både på USF Verftet og Sentrum Scene i Oslo er det plass til litt flere enn ti.

STOFF 25

SAMFUNNSTOFF

BAK FASADEN Hvordan gi illusjonen av et ekstravagant liv på Instagram med bare brødsmuler i lommeboken.

Tekst Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsker influensere. Dessverre er deres livsstil forbeholdt de få, de som har mer enn stipendet til å fylle lommeboken. Eliten. Selv om deres situasjon er ulik min egen har jeg tydeligvis latt meg inspirere. Jeg har rett og slett blitt influenset. Etter en grundig kikk i speilet kan jeg presentere mine funn. Vil du vite hvordan jeg får både venner og fiender til å tro at jeg har det bedre enn det som sant er? Hør her!

Mitt beste tips for en luksuriøs frokost er å lage den helt selv. Med hjemmelagde rundstykker og granola fremstår jeg som et godt husmoremne som stiller venner med brødskiver i dårlig lys. En enslig, velplassert agurkskive er alt jeg trenger for å vise at både estetisk sans og helsefokus er på plass. Sannheten er at jeg kun baker rundstykker fordi det er det billigste alternativet. Det vet ikke de, og det er i grunn det viktigste. Husk også å dandere det hele på en pen fjøl, ellers blir det bare stusselig.

26 STOFF

Nytt stipend betyr nytt kafébesøk! Jeg tropper opp i fotovennlig dagslys for å dokumentere mitt perfekt kvadratiske stykke napoleonskake på Lie Nielsen. Vinkel, filter, beskjeden bildetekst - publiser! Ingen trenger å vite at jeg delte kaken med en venninne. Hva er vel bedre enn Vipps? Visst kan du se min siste transaksjon i nettbanken, men ellers etterlater jeg ingen spor. Når en innbilt kleskrise rammer meg, eller jeg blir hodestups forelsket i et klesplagg, drar jeg på Fretex-safari. Det holder meg unna luksusfellen, og overpriset vintage. Lagunen og Åsane har i motsetning til sentrumskjernen et utvalg som ikke allerede er ribbet av hipstere som har helt lik stil som meg/deg/resten. Tilbud skal ikke kimses av! Studentens, og dermed også min, beste venn er 2 for 1-tilbudet på apoteket, som betyr at jeg kan kjøpe fransk håndkrem hvis merkenavn ikke kan uttales, til halv pris. 1 for ½ hadde så klart vært det aller beste, men hvis jeg allierer meg med en venn, gir tilbudet faktisk gevinst!

MARS 2019

Det triste vinterværet hjelper ikke akkurat på gløden. Huden er uttørket og fargen har ikke vært der siden siste soldag i august. Fortvil ikke! Instagram-sponsede helseeksperter har løsningen. Av de har jeg lært at jeg kan lage min egen ansiktsmaske av havregryn og honning, eller hva med en skrubb av kokosolje og kaffegrut eller avokado og acai? Det er grisete og ser ikke pent ut, men førstnevnte etterlater ansiktet ditt med en mild honningduft. Hva er vel bedre? Min filosofi er å aldri gå ut uten et gjennomført antrekk. Selv svett og stinkende etter trening finner du oss trendsettere i kåpe eller blazer. Jeg minnes MinMotes Trendguide som prøvde å gjøre treningstights trendy. Det funket dessverre dårlig. Knips i stedet bildet fra livet og opp. Hettegenser er jo fortsatt kult (så lenge den er knyttet i halsen) og kameraet lukter heldigvis ingenting. Når jeg vil ta det perfekte Instagram-bildet, men mangler en fin bakgrunn, er inngangen til Høyer stedet å gå. Her finner jeg heldekkende vegger i hvit marmor, og kan posere i en hel halvtime før personalet ber meg dra NÅR PENGENE (FAKTISK) TAR HELT SLUTT:

På tide å reise hjem til far og mor og gripe muligheten til å plukke i kjøkkenskapene deres! Jeg kan ikke huske sist jeg brukte egne penger på ost, som betyr mer penger til delte kakestykker. Prioriteringer. Du er ditt eget fremkomstmiddel! Jeg reiser ikke kollektivt, men går heller overalt. For om jeg saumfarer ethvert smau, som Bergen har så mange av, jo flere er mulighetene til blinkskudd av pittoreske vinduer og fotogene katter. Hvem liker vel ikke søte kattebilder? De fantastiske Fretex-skattene kan selges videre på Tise. Jeg sjekker hva lignende plagg ligger ute for. Kanskje kan jeg få en beskjeden profitt? Plagget bør merkes «fremstår som ny» og #vintage – unngå «brukt»-betegnelsen, og prisen kan dobles! Frokoster og åpninger er den hellige gral for den blakke Instagrambruker. Dette gir illusjonen av både engasjement og popularitet, men viktigst gir det tilgang til gratis mat. Jeg og en venninne spiste gratis frokost på Godt Brød for noen måneder siden. Kaffe, juice og påsmurt. Her får du også et gratis Instagrambilde med på kjøpet. Man må bare melde seg på fire uker i forveien, ta bussen til Lagunen klokken seks om morgenen og selge sjelen sin!

Når alle tips er benyttet, kontoen tom, kreativiteten vridd som en klut, alle filtre oppbrukt og jeg likevel ikke føler livet fremstår perfekt nok på Instagram, gir jeg ikke opp. Dette er den gyldne muligheten til å ta bilde av et regntungt vindu og en kopp te, og brette ut om at presset er for stort, samt at det er usunt å sammenligne seg med andre. For alle har jo vanskelige tider, økonomisk og psykisk, meg selv inkludert. Jeg håper jeg har blitt et selvoppofrende forbilde og inspirert til åpenhet rundt psykisk helse. Klapper meg selv på skulderen etter ny likesrekord.

MARS 2019

29.-30. mars 2019

SAMFUNNSTOFF

PRIVATISERT FELLESKAP Kjøpesentrene har stjålet rollen som sentrum for lokalmiljøet i bydelene.

Tekst Bjørnar Skaar Haveland Illustrasjon Janine el Khawand

Byrop Plattform for åpen diskusjon omkring byutvikling i Bergen. Stiftet høsten 2018. Du finner oss på Byrop.no & Facebook

Til tross for at Bryggen og Fløyen er symbolene på Bergen, bor de aller fleste bergensere langt fra sentrum. Bergen er bydelenes by, og her er det kjøpesenteret som er sjefen. Hver bydel har sitt eget bydelssenter, et kjøpesenter som også er tett integrert med kollektivtransport, bibliotek, legesenter og mange andre offentlige tjenester. På Lagunen kan man gå tørrskodd fra bybanen til både kino og et massivt handlemekka. Horisont, et nytt senter i Åsane, tilbyr noe enda nærmere nirvana: Med 170 leiligheter på toppen kan du bokstavelig talt bo på et kjøpesenter. Trengselsidealet Det er paradoksalt at de bilbaserte kjøpesentrene vokser på bekostning av sentrum, samtidig som kommunen utøver en aggressiv fortetningspolitikk. Det kan være fordi det ikke er lett å definere «byen» som konsept. Når kjøpesenteret har fått så mange ekstrafunksjoner faller det lett innenfor kriteriene for et bysentrum. Byarkitekten i Bergen kommune, Maria Molden, trekker ofte frem

28 STOFF

«aktive førsteetasjer» når god byutvikling skal kokes ned til tabloide formuleringer. Det handler om at man på bakkeplan skal ha butikker, kontorer og serveringssteder: alt som skaper aktivitet og liv. På toppen skal folk bo. Kontinuerlig tilstedeværelse av mennesker hele døgnet sørger for at gatene er trygge og føles kjekke å være i. Slik kan det virke som Horisont møter alle kommunens krav til en god by. Så enkelt er det imidlertid ikke. Den toneangivende nederlandske arkitekten Rem Koolhaas forherliger kaoset og travelheten i byen, «trengselens kultur» (culture of congestion), som metropolets mest grunnleggende kvalitet og det som bidrar til dets enestående evne til å stimulere kultur og innovasjon. Trengsel kan oppleves både på kjøpesenteret og i byen, men på forskjellige måter. I byen pakkes du sammen med mange mennesker som ser forskjellige ut, lukter forskjellig og oppfører seg forskjellig. Byens trengsel handler om å bli utsatt for det rare og uforutsette. Da skapes nye problemer, som avler frem nye løsninger. På kjøpesenteret er det motsatt, trengselen kommer av for mange mennesker som skal det samme. De andre blir som en refleksjon av deg selv og de egenskapene du helst ikke vil se. Ditt egne konsuminduserte stress multipliseres eksponensielt av alle de andre flinke forbrukerne.

Kanskje er det mangelen på overordnet kontroll over hva og hvordan ting skjer som markerer forskjellen mellom by og senter. Strippeklubben Dreams klorer seg fast bare noen meter fra Bergens flotteste hotell, og trosser alle myndigheters forsøk på å legge den ned. Gjennom et virvar av aktører med ulike interesser, oppstår uforutsette friksjoner og spennende løsninger. Slike motsetninger kan aldri oppstå på senteret fordi det bare er én aktør som både utformer omgivelsene, kurerer innholdet og bestemmer reglene. Å eie sitt eget byrom Maktmonopolet på kjøpesenteret har flere uheldige konsekvenser når det også skal fungere som bydelssenter. At det private eierskapet utvides til å gjelde alle fellesarealene, er ikke alltid kompatibelt med å være et best mulig samlingspunkt for nabolaget. Når vi krangler om bybanen og tar til gaten for å forhindre navnebytte av Jernbanestasjonen, gjør vi det fordi vi er glade i Bergen. Et bydelssentrum bør kunne inspirere til den samme lokale entusiasmen. Til tross for at vi som vokste opp i Fyllingsdalen brukte mer tid på Oasen Senter (vårt bydelssenter) enn i sentrum, vil Oasen aldri virkelig tilhøre oss.

og ytringsfriheten legger opp til at grensene kan pushes. Slik er det ikke på senteret. Å synge, spille musikk, ja, til og med for mye latter kan være nok til å bli kastet ut. De strenge reglene skaper en forutsigbarhet som gjør at alt som er uventet føles desto mer utrygt. Byhistoriker Lewis Mumford beskriver byen som vårt viktigste og mest levende historiske arkiv. Lag på lag av veier, butikker, institusjoner, kunst, industri og monumenter skaper en levende historiefortelling i konstant endring. Uten lokal tilhørighet og medbestemmelse, vil bydelssenteret aldri kunne fungere slik. Når Oasen faktisk er blitt en viktig møteplass for lokalmiljøet, er det ikke problematisk at stedet ikke tolererer noen form for fritt uttrykk? At en 14-åring som blir tatt i å naske risikerer å bli utestengt fra lokalsamfunnets møteplass, eller at du blir fotfulgt av vektere dersom du ser litt «shady» ut, er et demokratisk problem. Ingen burde ha rett til å stenge deg ute fra offentligheten eller overvåke deg uten god grunn. Der har du det. Forskjellen mellom byen og shoppingsenteret er demokrati.

Forestill deg å skulle organisere en demonstrasjon inne på senteret. Det virker nærmest utenkelig. I offentlige rom er det slingringsmonn for hva som er akseptabel oppførsel,

MARS 2019

SAMFUNNSTOFF

BYGUIDE NORDNES BRYGGE

Tekst og foto Rasmus Lygre Gulbrandsen

Det er tidlig mars i Bergen. Våren titter forsiktig frem. Du hører fuglesang, ser knopper på trærne, og alle vakre mennesker kryper ut fra vinterhiene sine. Du pakker sekken med mat, kaffe, pils og en god bok. Tar på deg sneakers og solbriller – dette her er faen meg din dag! I parken setter du deg ned og skjenker i en kopp kaffe. Solen treffer deg i ansiktet, og du lukker øynene. Endelig, det etterlengtede øyeblikket når solen treffer ansiktet ditt! Helt til de første dråpene treffer. Det kommer et kaldt gufs, og du åpner øynene. Noen kullsvarte skyer har tatt turen fra Mordor og dekker for solen. Stemningen skifter brått, slik den ofte gjør i Bergen på denne tiden av året. Var du litt naiv i dag, kanskje? Tok du våren på forskudd? Det virker som om høljregnet har kommet for å bli.

Men hvor kan man sitte ute under tak i Bergen uten å måtte betale for det? Kafé og bibliotek er utelukket, dette skulle jo være en utedag. Neste alternativ er de omfavnende takene utenfor kjøpesentrene. Ved Torgalmenningen er det lange glass-arkader langs hele plassen. Men steinklossene som søylene lander i, de opplagte sitteplassene, er våte. Finner du et takutstikk på Gyldenpris eller Nøstet, sitter du fort rett utenfor noens leilighet. Og i Sandviken og på Nordnes setter de gjerne frem potteplanter slik at du føler deg som på privat område. De mindre privatiserte stedene hvor du kan finne små overbygg i denne byen, er utstikkerne så høye og smale at det regner inn ved selv det minste vindpust. Og hvis det er benker der, kan du vedde på at de er plassert rett utenfor taket, slik at de alltid er våte. Overalt hvor det finnes ny, staselig arkitektur som liksom

forteller deg at «her er det fint å være», sier den samtidig: «Men du er ikke invitert.» På østsiden av Nordnes har jeg funnet den ultimate by-hacken. Det er ingen benker der heller. Likevel finnes det sitteplasser under tak, og med et fantastisk skue. På forsiden av bygget med luksuriøse leiligheter i

C. Sundtsgate, med Bunnpris i første etasje, har man nemlig konstruert en trebrygge rundt noen flotte bjelker fra den gamle bryggen. Her kan man sitte i fred og ro, og nyte utsikten mot Vågen og byfjellene. Nyt stedet. Og rydd opp etter deg.

ARKITEKTURANMELDELSE

VIKEN AMFI Tekst Byrop Foto Maja Gloppen Norheim

Stort og eklektisk, men overraskende menneskelig.

Fra vannet ser det kaotisk ut. Stort, eklektisk og skrikende. Det ser ut som det vi tenker på når vi snakker om store boligprosjekter vi ikke liker. Midt blant fasadens fargerike firkanter ligger et amfi: en stor, hvit trapp som går opp fra kaien, to etasjer høy. Trappen leder opp til et helt annerledes bygg. Et nabolag i en annen, mer menneskelig skala. Det som på avstand ser ut som tårn, blir til lave blokker og rekkehus når

MARS 2019

du kommer nærmere. Taket på den laveste delen av bygningskroppen blir en allmenning mellom boligene. Den strekker seg som en bro over bilveien under, og leder til gaten på andre siden. Allmenningen, som er en offentlig passasje til vannet, fungerer også som en utvendig oppgang. Den er møblert med benker og vegetasjon, og gir rom til private tun og inngangspartier for beboerne. I stedet for å skape et markant skille mellom det offentlige og det private, er det en glidende overgang. Små variasjoner skiller mellom tunene og skaper identitet. Det er et møte

mellom det offentlige og det private som også skaper rom for det i midten – det delte. Gjennom plantekasser, uteleker og hagemøbler, beveger det private seg ut i rom som er tilgjengelige, men ikke offentlige. Åpent, men ikke en gjennomgang for andre enn dem som bor der. Dette er rom som tilhører nabolaget mer enn byen, samtidig som de åpner opp og tilfører liv.

Det som er stort, eklektisk og skrikende på avstand, blir i Viken Amfi til variasjon, identitet og nabolagsfølelse på nært hold. Mellom, under og oppå store byggeklosser er det skapt plass til mennesker.

STOFF 29

K U LT U R S T O F F

Blåskjell på budsjett Bien-mogul Gard Haugland vil bidra til å gjøre festmat og kulinariske opplevelser oppnåelig også på studentkjøkkenet. Tekst Sofie Bratt Foto&Illustrasjon Runar Gåsterud & Embla Sunde Myrva

Jeg er ingen feinschmecker, men håper og vil at livet skal være mer enn bønner og tunfisk. I en ellers asketisk og måteholden studenttilværelse, trengs noen hedonistiske innslag, gjerne rundt ukeslutt. Men når bøkene lukkes en siste gang før helg, og kjøleskapet, lommeboken og hodet er blåst: hva og hvordan? Gard Haugland forteller deg hva han ville spist som student på en fredagskveld. Og mer. Nyåpnet i Kjøttbasaren Haugland har eierskap i både Bien og Legal. For to knappe måneder siden åpnet han, mangeårig kompanjong Petter Lidal og to andre den fjerde Bien-restauranten, Bien Basar. På menyen finner du «norsk mat servert på en spansk måte». Du kan samle en gjeng, ta deg et glass og dele flere retter. Eventuelt velge to-tre retter og få et fullverdig måltid. Både besøkstall og restaurantanmeldelser vitner om at Bien Basar er en verdig innflytter i lokalene til gamle kjøtthandler Rivelsrud. – Vi har aldri fått så gode tilbakemeldinger før. Jeg tror det skyldes maten, atmosfæren, rommet og interiøret. I tillegg har vi mer erfaring nå. Tenk på porsjonsprisen Et kjennetegn ved både Gard Hauglands og Biens matfilosofi er fokuset på råvarer av høy kvalitet.

30 STOFF

Selv om man er student, trenger man ikke spise det Haugland kaller «drit» – industrielt produsert mat, som Grandiosa og Fjordland til henholdsvis rundt 50 og 70 kroner. Et generelt tips til studenter som lager mat på budsjett er å bli mer bevisst på pris per porsjon. – For 90 kroner per kuvert kan du spise nesten hva som helst. Svin er latterlig billig, svinekoteletter får du for nesten 40 kroner kiloen. De kan man gjøre mye med, som å lage schnitzel. God kylling er også relativt rimelig. Du kan til og med spise et biffmåltid med en enkel salat til rundt 90 kroner porsjonen. Haugland synes likevel ikke man trenger å spise så mye oksekjøtt, og er mer opptatt av sjømat. Og da er det ikke oppdrettslaks som gjelder, han er nemlig generelt tilhenger av å velge det som er vilt fremfor det som er industrielt. – Avhengig av sesong kan du få god sjømat til litt over 100 kroner kiloen, som lyr, hyse, sei og makrell. Og ikke minst blåskjell. Å glede andre er å glede seg selv Gard Haugland er utdannet siviløkonom fra NHH. Men til tross for at han på papiret er blåruss, mener han selv at han aldri helt fikk det stereotypiske tankesettet.

– Noen tenker først på lønnsomhet. Som for alle Bien-restaurantene, er nøkkelen bak Bien Basar magefølelse. Jeg blir rett og slett fornærmet og lei meg hvis folk oppfatter meg som en rå, kynisk kapitalist. Haugland har vært glad i matlaging helt siden han var barn, og lot seg tidlig begeistre av store middagsbesøk hos mormor og grandtanter. Selv om han hadde en flørt med nudler og ketsjup under studietiden, satt han pris på å invitere venner og servere ordentlig mat. Det gjør han fortsatt. – Jeg endte som restauranteier først og fremst fordi jeg kom inn i serveringsbransjen. Og ble der. Nå vil jeg bare gjøre det beste ut av det og ha det bra. Jeg liker å ha det gøy, liker å være på fest og liker å lage fest for å glede andre. Det er litt det dette handler om.

30 gjester på hytten. Blåskjell kan tilberedes på flere måter avhengig av smaken du ønsker. En enkel, billig og mye brukt versjon er å koke dem i hvitvin og hvitløk. Følger du Gard Hauglands oppskrift, gir chorizoen skjellene et tydelig spansk preg. – Blåskjell vokser vilt og lett tilgjengelig. Hvis du først sjekker med blåskjelltelefonen kan du plukke flere hundretalls utenfor Bergen, helt gratis. Og så kan du kjøpe inn brød og aioli og spandere middag på folk. Og det er kult, veldig kult. Uansett om du plukker selv eller kjøper i butikken, er blåskjell en billig råvare. Retten gir en råkostpris på rundt 60 kroner per kuvert. Serveres med øl, hvitvin eller eplejuice.

Oppfordrer til blåskjellslang Gard Haugland trives ute i naturen og har plukket mye skjell selv. Han erkjenner at østers kanskje er det kuleste. Samtidig peker han på tradisjonene knyttet til blåskjell, som har blitt servert i hundrevis av år i middelhavslandene. Retten Haugland vil dele med oss studenter, er blåskjell med chorizo. Det er noe han selv kunne spist på en hvilken som helst fredagskveld, men ideelt ville han servert dette til

Gard Haugland, deleier av Bien Basar

MARS 2019

K U LT U R S T O F F OPPSKRIFT

Blåskjell med chorizo 1 middagsporsjon 1/2 nett blåskjell (ca. 500 g) 25 g chorizo 1 stk sjalottløk 2 fedd hvitløk 1 ts hele korianderfrø 1 ts hele fennikelfrø 1 knivsodd safran (valgfritt) 1/2 ts røkt paprika 1 stk laurbær 1 ss tomatpuré 1/2 dl hvitvin/eplesider 1/2 boks hakkede tomater Smak til med cayennepepper, sukker og salt Brød og aioli

Vask blåskjellene. Kast skjell som er ødelagte eller ikke lukker seg. Kutt chorizo i små terninger, surr i stekepanne, og sett til siden. Stek sjalottløk, hvitløk og krydder, ha i tomatpuré og surr et par minutter til. Tilsett deretter hvitvin og hakkede tomater. Kok sausen i 10–15 min og smak til med salt og ørlite sukker. Kjør sausen glatt med stavmikser. Ha blåskjell og chorizo i sausen. Blåskjellene er klare når de åpner seg (ca. 3–4 min). Ha gjerne urter på toppen, for eksempel koriander. Server med brød og aioli. TIRSDAG 23. FEBRUAR 2015

STOFF 31

K O M M E N TA R S T O F F

Selvelsk, med feminismen som følger med, står i fare for å bli nedgradert til et promoteringsverktøy. Tekst & illustrasjon Åsalinn Arntzen Dale

FEMINISME FOR PROFITT For et par år siden ble vi slått av en ny feministisk strømning. Det handlet om å elske seg selv, uten å måtte løfte en finger for å bli elsket av andre. Kall det gjerne self love, eller på godt norsk: selvelsk. Det var herlig å bli sugd inn i strømmen. Ingen flere svette mil, ingen flere sløve barberhøvler. Jeg var en dansende engel med glorie og gullhår der det passet seg. Jeg var en ekte feminist.

blotte nipler og muligens også vulva. Du skal presentere trynet ditt på blåmandag. Det er kanskje stygt, men det løftes likevel til en apatisk posering med nesa i sky. Ja, det skal faen meg være lov å være uflatterende. Antrekkene dine blir mer og mer utfordrende, uten at du vet hvem du egentlig utfordrer – motebransjen, de trofaste følgerne eller rett og slett deg selv.

Nips, knips, heder og ære La oss bare erkjenne at den virkelige verden ikke er spesielt raus. Det er her du får de stygge blikkene, og det er her det er vanskeligst å få oppmerksomhet. Som en konsekvens har vi fått møteplasser som Instagram og Facebook, hvor vi kan «SoMe» ut fra det virkelige sosiale helvetet. Istedenfor å måtte være utadvendt og svaie en halvmeter over menneskeheten på høye hæler, trenger du kun tommelmuskler og teknologisk intuisjon for å oppnå popularitet, heder og ære.

Fôret på likes Du skal anerkjenne deg selv, være fornøyd med deg selv, og du skal vise det til verden. Slik har den nye trenden vokst fram, der tøffe kvinner med fett hår og merkelig sminke flipper fingeren til moteindustrien. Likevel vet vi at selv de beste intensjoner kan drives for langt. Kan det være sånn at de som i utgangspunktet sto for et opprør mot kjønnsnormer og kroppsidealer, selv er i ferd med å ligne en herskende moteindustri? Selvelsk, med feminismen som følger med, står i fare for å bli nedgradert til et promoteringsverktøy for egen vinning. Vi kan få en ny elite, fôret på likes, som får bestemme hva som er ekte, behagelig og sexy.

Når sant skal sies er det ikke blitt noe lettere å bli populær i dag. Det krever faktisk stort mot. Du skal vise deg fra dine mest usexy vinkler,

32 STOFF

Men skjebnen trenger ikke å være så mørk. Jeg utfordrer deg til å jakte på gode forbilder. Og prøv gjerne å lete litt utenfor boksen. Det er ikke alltid de som blotter mest pupp som har de beste intensjonene. Heldigvis behøver du ikke lete lenge for å finne inspirasjon i det virkelige livet. Nå tenkte du kanskje på deg selv, men det var ikke helt dit jeg ville. Det er tøft å kunne være sitt eget forbilde, men det må tross alt starte et sted. Inspirasjon oppstår neppe i et vakuum. Vi kom tross alt til verden fra en livmor. Så hva med å slå et slag for en mors visdom? Min egen mor har båret fram sju unger. Hagelaget, Rasefjærfeklubben og Roseforeningen utgjør et knippe av det hun har holdt på med mellom alle fødslene. Hun har aldri latt seg vippe av pinnen, uansett hvor mye motbør hun har fått. Uten å skjemmes over det, soler hun seg gjerne toppløs. Men mora mi har ikke Instagram, så ingen får glede av hennes vågale opptredener. Interessant nok har hun aldri hatt behov for å promotere sin egen selvsikkerhet. Hun har aldri postet bilder av armhulehår, men hun har

vært tilstede, vist hvordan en kvinne ser ut, og hvordan en kvinne kan være. Uadressert reklame, nei takk Det blir et paradoks at man i sosiale medier-samfunnet trenger bekreftelse, eller kanskje heller tillatelse, til å elske seg selv. Er det i det hele tatt ekte selvelsk om det ikke kommer innenfra? Det er noe helt menneskelig å ønske bekreftelse for sin eksistens. Men om dobbeltklikk og hjerter skal styre oss i valg vi tar, er det noe som har gått for langt. Klarer vi å befri oss fra det onde, uten å forlate det sosiale medieriket? Jeg har troa. Styr bort fra forbilder som ikke gir deg noe mer enn uadressert reklame. Ikke slutt med å elske deg selv, men ta saken i egne hender! En dag skal du forhåpentligvis finne deg selv i å bare gjøre kvinnelige ting. Som å spre beina i en komfortabel sittestilling, uten å måtte knipse et bilde av det. Fake it to you make it. Men du må tørre å være kvinne på egne premisser, og stå for det.

MARS 2019

K U LT U R S T O F F

MÅNEDENS SUBREDDIT

r/MyEvilPlan Hevn, rettferdighetsporno og utilslørt ondskap. Tekst Jonatan Seemann Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius Det tjueførste århundret skulle vise seg å være et drepende kjedelig svar på hva som skjer om man går til krig mot konflikt. Ordentlig konflikt, sånn som innebærer vold og smerte og tragedie og dyp, dyp urettferdighet og sånn. Riktignok føres denne krigen mot konflikt stort sett i områder som Sudbury i Massachusetts, Hestenesøyra i Sogn og Fjordane og Centre for World Peace and Health på Holy Isle i North Ayrshire i Skottland (anbefales). Den føres ikke i for eksempel Aleppo i Syria. Men der har du ikke vært uansett, og du kjeder deg. På tide å finne på noe arbitrær faenskap. Hvor skal du starte? Det var jo den gangen du puttet tegnestift på stolen til læreren, eller da du pælmet egg på huset til de drittfolkene som nektet å feire halloween. For ikke å glemme den gangen på ungdomsskolen da du lekent dyttet til crushet ditt og hun skled på isen og brakk armen. Eller var det kanskje bare meg? Uansett, du er altfor norsk,

34 STOFF

konfliktsky og sosialt dysfunksjonell til å komme opp med gode onde planer. Og det hjelper heller ikke å søke opp «pranks» på Youtube, der alt er fake og fylt til randen med seksuelle overtoner for å få tiåringene på kroken. Nok en gang må du se til ett av de få stedene på internett der folk er like ondskapsfulle og sære som deg. Helt spesifikt må du sjekke ut subredditen r/MyEvilPlan. Mye av det er halvflaut tull. Som en plan for å stjele ferske kjeks, eller å utradere bruken av uttrykket YOLO (heisann, 2012). Men der det finnes gråstein, finnes det gull. Jeg har for eksempel lært at bieferomoner kan brukes til å forvandle blant annet klær og motoriserte kjøretøy til dødsfeller. Bare pass på at vedkommende ikke er allergisk. Eller ikke, jeg vet ikke hvor ond du er. Jeg har også lært at avføringsmidler fungerer best som straff dersom du også stenger av vanntilførselen og fjerner alt av papir og håndklær. Og hvem skulle trodd at det fantes så mange forskjellige måter å drive

subtil, psykologisk terror på, med hensikt å bryte ned en persons virkelighetsoppfatning og erstatte den med et kaotisk helvete uten hverken forankringspunkter eller kilder til mental velvære! It’s just a prank, bro. Dersom du er ute etter tvilsom rettferdighetsporno, kan r/ MyEvilPlan tilfredsstille også denne higen. Prakteksempel: Mann (35) slår opp med kjæresten (32) etter å ha vært offer for vold i hjemmet. Klimakset involverer mannens ansikt og et knust ølglass. Politiet kontaktes, men kjæresten stikker av. En måned senere mottar mannen nyheter med bevis om at kvinnen er gravid. Hun ønsker å beholde barnet, og hun er på vei «hjem». Dette er hva vi kan kalle en intrikat situasjon. Og, skal det vise seg, en kilde til moralsk tvilsom inspirasjon.

om enn med en viss tidsforsinkelse. Hurra for USA. Siden igangsetter han en lang, innviklet og diabolsk manipulasjonsprosess der han foreslår giftemål, men samtidig hinter til ubeleiligheten og de sosialt uakseptable implikasjonene forbundet med et gravid bryllup. Kjæresten tar dermed selv initiativ til abort, med intensjon om en ny graviditet etter bryllupet (liberalisme på sitt aller beste). Aborten gjennomføres, og mannen gnir seg i hendene. Han har nemlig også anmeldt henne for voldsepisoden med ølglasset, samt framlagt bevis. Kvinnen arresteres, og står følgelig igjen uten baby, uten kjæreste, uten bosted og uten rent rulleblad. Men derimot med enorm gjeld. Suksess!

Mannen starter med å kansellere helseforsikringen hennes, slik at all fremtidig graviditetsrelatert behandling vil nedsylte henne i gjeld,

MARS 2019

FOTOSTOFF

BENDIK MARTINUS

Tekst Simen Peder Aksnes Aarli Foto Bendik Martinus Notøy

MARS 2019

Bendik Martinus Notøy er 22 år, mekaniker, portør på Haukeland sykehus og assistent ved Nordnes skole. Ved siden av jobb bruker han mye tid på fjellet og å jobbe med sine to større prosjekter: en Honda motorsykkel fra 1985 og en tresnekke fra 1959. Da Bendik var sytten år fikk han et valg av moren om å enten dra på ferie eller å få et digitalkamera. Valget var enkelt – han tok kameraet. Etter at han entret de analoge bilders verden med et kamera som kostet snaue 400 kroner, var det kun det som gjaldt. Kameraet har han alltid med i sekken, alltid parat til å ta bilder av det han møter på sin vei. Motivene er preget av venner, gater, byen og naturen. Som en ekte tjuagutt oppvokst på Møhlenpris, hevder han at hjembyen Bergen i fint lys er noe av det beste han vet. I perioder bor han på en liten øy «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», hvor han en gang i fremtiden skal starte et småbruk.

STOFF 35

FOTOSTOFF

36 STOFF

MARS 2019

FOTOSTOFF

TIRSDAG 23. FEBRUAR 2015

STOFF 37

FOTOSTOFF

38 STOFF

MARS 2019

FOTOSTOFF

MARS 2019

STOFF 39

K U LT U R S T O F F

40 STOFF

MARS 2019

STOFF 41

Fasit: 1. Adenin, cytocin, guanin og tymin. 2. Det kalles meiose. Det kjennetegnes av at kromosomparene rekombineres og så deles, slik at hver nye celle ender opp med ett nytt og unikt kromosom for hvert kromosompar. 3. RNA er enkelttrådet, «tråden» er laget av ribose istedenfor deoksyribose, og den fjerde basen er uracil istedenfor tymin. 4. Informasjon kan overføres fra DNA og RNA til proteiner, men ikke fra proteiner tilbake til RNA og DNA. Informasjon kan i spesielle tilfeller overføres fra RNA til DNA. 5. Ribosomer. 6. Fordi de produserer molekylet ATP, som driver nesten alle energikrevende prosesser i kroppen. 7. At den er nødvendig for å opprettholde kroppsfunksjoner, men ikke selv produseres i kroppen, og derfor må inntas gjennom mat. 8. Deoksyribonukleinsyre. (engelsk: deoxyribonucleic acid) 9. 46. 10. Fordi de ikke blir påvirket av meiose. Mitokondrier arves uendret fra moren, mens menn arver Y-kromosomet uendret fra faren. De kan derfor brukes til å kartlegge menneskers genetiske historie.

Hvorfor er mitokondrier så viktige?

Hva vil det si at en aminosyre er essensiell?

Hvilke tre egenskaper skiller RNA fra DNA?

Hva står DNA for?

Hva er det sentrale dogmet innenfor molekylærbiologi?

Hvor mange kromosomer har et vanlig menneske?

Hva kalles organellene der proteinsyntesen foregår?

Hvorfor er mitokondrier og Y-kromosomer spesielt viktige innenfor genetikk?

02 01

Hva kalles kjønnet celledeling, og hvordan skiller det seg fra vanlig celledeling? Hva kalles de fire basene i DNA?

Har du hatt naturfag på videregående? Hvis ikke, lykke til!

CEL L EQUIZ Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

QUIZSTOFF

K U LT U R S T O F F Tegneserie Karl Nygård

42 STOFF

MARS 2019

K U LT U R S T O F F

MARS 2019

STOFF 43

K U LT U R S T O F F

44 STOFF

MARS 2019

K U LT U R S T O F F

MARS 2019

STOFF 45

K U LT U R S T O F F

MUSIKK: Karpe - SAS PLUS/SAS PUSSY «Karpe er tilbake», er noe jeg har hørt mye de siste ukene, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg stiller meg bak det. Den nye platen Sas Plus/Sas Pussy er noe av det beste jeg har hørt fra duoen. Jeg var veldig redd for at de hadde malt seg opp i et hjørne med Heisann Montebello, og at de neste utgivelsene ville følge samme stil, men dette er et nytt Karpe. Platen har vært lydsporet til livet mitt siden slipp, ettersom jeg har hørt på den opptil flere ganger om dagen. Check. It. Out.

FILM:

SE OG HØR

er H og

M Å N E D E N S FAV O R I T T E R

Raw Det er ikke en hemmelighet at franskmenn er noen av de flinkeste i filmverdenen. De pumper ut klassikere år etter år. En film som fikk veldig mye oppmerksomhet rett før den ble sluppet, men forsvant litt i månedene etter, var Raw (originaltittel Grave). I Julia Docournaus regi forteller filmen historien om en jente som gjennom sitt første år på veterinærstudiet finner ut at hun er kannibal. Filmen er grotesk, men fantastisk vakker. Jeg har sett den om og om igjen, og blir aldri lei. Man føler seg også litt ekstra smart når man skrur opp volumet så naboene hører at du nyter god, fransk underholdning.

MUSIKK:

James Blake - Assume Form James Blake må være en av de største låtskriverne fra det siste tiåret. Alt han tar i blir til gull. Assume Form kom ut tidlig i år, og jeg kan allerede si at dette blir en av de ti – nei – fem beste platene i 2019. Med artister som André 3000 (ja, han som synger Hey ya!) og Rosalía lager han låter som passer inn i alle sinnsstemninger. Kule beats, deilige synther og Blakes fantastiske stemme. For å sitere RuPaul: «Slay, bitch»

SERIE:

Master of None Det er vanskelig å se gode serier hele tiden, av og til vil man bare slappe av og se noe ukomplisert. Master of None er en serie som treffer et sted mellom utrolig dyp grinefilm og enkel sosial humor. Serien er skrevet av Aziz Ansari, som også har hovedrollen, og forteller historien om Dev som prøver å bli skuespiller i New York, i tillegg til å finne kjærligheten. Jeg kan innrømme at jeg har grått så mye av denne serien at jeg måtte invitere ekstern hjelp for å trøste meg, for så å se den igjen og gråte sammen. Jeg hører hva du tenker: «Ansari? Er ikke det han travle typen fra Parks and Recreation?» Jo, men han gjør noe helt nytt her. Det er bra. Det er nært. Jeg lover.

ROMAN:

Nightflyers - George R.R. Martin Før A Song of Ice & Fire kom en av de beste science fiction-romanene noensinne skrevet. Jeg har hatt en svakhet for alt som er sci-fi siden jeg så Ridley Scotts Alien i tredje klasse på barneskolen. Nightflyers gir meg akkurat den samme følelsen. Et lite mannskap skal bo sammen på et skip med en kaptein som gjemmer seg bak lukkede dører. Hva er det de skal? Hvor er det de skal? Hvorfor skjer det skumle ting om nettene? Om du ikke er så glad i å lese kan du trøste deg med at boka har bilder.

46 STOFF

Tekst Oscar Fugelsnes Foto Simen Peder Aksnes Aarli

MARS 2019

K U LT U R S T O F F

BERGEN

Tekst Audun Brendbekken Illustrasjon Ida Neverdahl

revels «OG HVA ER VEL BEDRE ENN Å STARTE UKEN MED NAKENBADING I LANDÅSHALLEN?»

Endelig er det mars, og vi kan offisielt begynne å pakke vekk vinterdepresjonen og raggsokkene. Om du også har overdosert på langrenn og leppepomade de siste ukene, er de kommende dagene en fin anledning til å rette et skråblikk mot moderskipet Norge. KVINNEFESTIVALEN I BERGEN har allerede pågått en stund, og onsdag 13. mars arrangeres foredragene «ABORTKAMP – MAKTKAMP» og «LIKELØNN OG ØKONOMISK FEMINISME» på Bergen Offentlige Bibliotek. Dagen derpå arrangerer KLIMAOPPRØRET I BERGEN streik og demonstrasjon for klima! Skulk forelesningen du uansett ikke hadde tenkt deg på, og meld fra at det er ugreit å koke kloden. På ettermiddagen kan du ta aktivismen og favorittprosaen din til Bergen Kunsthall, der poeten EILEEN MYLES har radikal lesesirkel og stille skriveøvelse for alle interesserte. Etterpå viser UNGE KUNSTKJENNERE «THE SQUARE» på samme sted. Det blir snacks! Fredag 15. mars har CHAIN WALLET releasekonsert for andreplaten sin på Landmark. Dagen etterpå kan du gå på premieren av Massenets opera WERTHER i Grieghallen om du føler deg i det amorøse hjørnet, eller trekke inn i mørket på Østre hvor finske ALEKSI PERÄLÄ og DJ IDA NERBØ snurrer plater. Helgen avsluttes uansett i Universitetsaulaen på søndag, der BERGEN UNGE KAMMERORKESTER med solist FRODE SKAG STORHEIM spiller MOZART, ELGAR og FINZI. Det gledes! Endelig var det mandag igjen! Og hva er vel bedre enn å starte uken med nakenbading i Landåshallen? VESTLANDETS NATURISTFORENING holder hus her hver mandag, om du skulle få lyst til å svømme mer etter forrige måneds AdO-tips. Tirsdag 19. mars arrangerer SKEIVE STUDENTER åpen samling på Café Opera, og

MARS 2019

dagen etterpå kan du ta med favorittusjen din på AKKS-BINGO på Apollon. Ka-ching! Helgen kan du tilbringe på USF Verftet, der filmfestivalen CINE LATINO omsvøper deg i søramerikansk film. Se dokumentaren om den tidligere uruguayanske presidenten José «Pepe» Mujica, og prisbelønte ROMA og MONOS. Et steinkast unna arrangerer BIT TEATERGARASJEN samme helg både live podcast-lytting om, og visning av, forestillingen «DARK NUMBERS». TEA TUPAJIC inviterer her Srebrenica-veteraner til å snakke om et mørkt kapittel i Europas nyere historie. Vil du heller bevege deg i helgen, er det gode muligheter for å røre på seg når BJØRN TORSKE spiller opp til gammal house på Café Opera på lørdag.

Offentlige Bibliotek, der GISLE SELNES forteller om Dantes DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE. Lån med deg verket hjem etterpå! I helgen er det både SVØMMEFESTIVAL på AdO og ROCKEFESTIVAL på Viccen. Alternativt kan du ta sykkelen ut på Nordnes, og lese i din nylånte bok fra biblioteket. Mulighetene er endeløse, og neste Stoff er rett rundt hjørnet.

Etter en krevende helg for både sinn og lommebok, passer mandag 25. mars perfekt til å lene seg tilbake med gratisvisning av MULHOLLAND DRIVE hos HUFF på Georgernes Verft. Ta noen dager til å reflektere over David Lynchs forskrudde univers, så er du igjen klar til å dra ut når AIMING FOR ENRIKE inntar Hulen på torsdag. Hvis du hater musikk, kan du heller stikke på åpen dag på Brann Stadion denne torsdagen. GULLET SKA HEM! Helgen starter uansett hos DNS, der TEATERTJOMMI setter opp HENRIK IBSENS SAMLEDE VERKER PÅ 78 MINUTTER fredag kveld. Lørdag formiddag er det NEW AMIGOS LANGUAGE CAFÉ på Bergen Offentlige Bibliotek, der du kan friske opp skolespansken eller lære noen strofer arabisk. Så kan du gå på ARABISK FILMFEST på kvelden, som foregår hele helgen på USF Verftet. Mashallah! Første uken i april skjer det ingenting. Aprilsnarr! Det skjer masse, faktisk. Foruten å lure vennene dine, kan du på torsdag 4. april ta med sykkelen på FIKSEFEST hos Vel bevart og innvie våren. Deretter sykler du raskere enn Virgil til Bergen

Audun Brendbekken er internasjonalt anerkjent som menneske. Han studerer medisin i Bergen, og er tidligere sexguru i Stoff. På fritiden driver han et pikobryggeri, skyter zombier med kollektivet sitt og løper rundt i Bergen med madammen. Han er en typisk gemini.

STOFF 47