HALLOI, HANOI

Vietnam er en yndet destinasjon for backpackere – kjent for en rikholdig kultur, blomstrende økonomi, og en undertrykkende leder.

Tekst Kjartan Kaatee Gjerde Foto Jonas Johannessen Eian Illustrasjon Marie Haugen

Enn så lenge er Vietnam en løsning på problemene vi har med Kina fremfor noen trussel mot vestlige interesser. Det er dårlig nytt for den undertrykte befolkningen i landet.

To av mine beste venner har foreldre som yktet fra Vietnam på 1970-tallet, da landet sto midt i en blodig borgerkrig. Totalt tok Norge imot rundt ti tusen personer på ukt fra Vietnamkrigen. Hadde de vendt tilbake i dag hadde de kommet til et Vietnam som nesten ikke er til å kjenne igjen.

Apple-eufori Få land har gjennomgått større endringer de siste 50 årene enn Vietnam. Etter Vietnamkrigen, den blodigste krigen siden andre verdenskrig, lå landet med brukket rygg og en sønderknust økonomi. Det førte to millioner mennesker på ukt.

Siden den gang har utviklingen vært bemerkelsesverdig. Andelen som lever i ekstrem fattigdom er redusert fra nesten seksti til under syv prosent siden 1992. Økonomien er en av verdens raskest voksende, og levestandarden i landet blir stadig bedre. Det står i sterk kontrast til situasjonen i landet etter borgerkrigen som herjet i atten år.

Investeringene verdens største selskap, Apple, gjør i Vietnam er et godt bevis på fremgangen i landet. Den siste tiden har den amerikanske giganten yttet mer og mer av produksjonen fra Kina til Vietnam, og starter i disse dager produksjonen av MacBooker i landet.

For landet, som tidligere stort sett produserte billige klær og joggesko for Nike og Adidas, er denne vendingen gode nyheter. Det er mer teknisk krevende å produsere avansert forbrukerelektronikk enn joggesko og tekstiler. Det er mer krevende å produsere, og landet får dermed et godt utgangspunkt for å satse på økt kompetanse. Den nye produksjonen betaler også betraktelig bedre, og kan dermed være med på å løfte levestandarden til en stadig økende andel av landets innbyggere.

Klimakrisen kommer

Også på den fornybare fronten skjer det mye.

Vietnam ligger i et av områdene i verden som er mest utsatt for tyfoner og ommer, som vil intensiveres ytterligere som følge av klimaendringene. Det gir landet mange gode grunner til å begrense global oppvarming.

Grønn og fornybar energi er et av områdene Vietnam virkelig satser på. For et år siden annonserte

landets statsminister full stans i utbyggingen av nye kullkraftverk, som et ledd i deres ambisjon om å nå netto null klimagassutslipp i 2050. Dette forsterkes av en tydelig satsing på fornybar energi. Fra 2017 til 2021 økte andelen solkraft i landets energimiks fra null til over elleve prosent. Innfasingen av fornybar energi er blant verdens raskeste, og i dag har landet en fornybarandel som er høyere enn utviklede land som Japan og Frankrike.

Shallabais, Shanghai

Vietnam opplever likevel ikke bare økonomisk vekst på grunn av utvikling internt i landet. En viktig grunn handler nemlig om Kina.

Kinas handelskrig med USA skaper et anspent geopolitisk bilde, som gjør det mindre attraktivt å drive forretninger i landet. I kombinasjon med ettervirkninger av koronapandemien i Kina, som står i sterk kontrast til utviklingen i Vietnam, gjør dette at stadig ere selskaper ytter produksjonen fra verdens mest folkerike land.

Legger du til at Vietnam får stadig bedre infrastruktur, og topper det med at vietnamesiske lønninger i snitt ligger førti prosent under kinesiske, har Vietnam et godt utgangspunkt for å kapre stadig ere markedsandeler fra Kina.

Se og lær

Ved første øyekast er dette gode nyheter for alle som ikke støtter etnisk rensing av Uigurer eller storskala overvåkning.

Ved nærmere åsyn er det likevel ikke

så gode nyheter som det først kan virke som. For selv om det er mye som skiller Vietnam fra sin nabo i nordøst, har de også mange likheter.

Vietnam er nemlig et land vi heller ikke liker å sammenligne oss med.

Når det gjelder politiske friheter og rettigheter skårer landet lavt. Freedom house, en stiftelse som forsker på demokrati og menneskerettigheter, plasserer dem i samme kategori som Syria, Nord-Korea og Kina. Slik har det vært siden Vietnamkrigen endte. Krigen, som ble utkjempet mellom Nord- og Sør-Vietnam, sluttet med nordvietnamesisk seier i 1975. Da kom det kommunistiske partiet til makten, som siden da har styrt Vietnam med jernhånd.

Kommunistpartiet i Vietnam er ikke fremmed for å lære noen

triks fra sine kinesiske kolleger. Dette inkluderer fengsling av journalister, kraftig innskrenkning av internettfriheter, begrensing av forsamlingsfrihet, undertrykkelse av all politisk opposisjon, og fullstendig fravær av reell maktfordeling.

Nylig tok kommunistpartiets og landets de facto leder, Nguyen Phu Trong, gjenvalg for sin tredje periode. Det bryter med lang praksis i partiet, både fordi han overtok presidentvervet da den daværende presidenten døde i 2018, og fordi normen til nå har vært to perioder på toppen av kommunistpartiet. Det gir ham et stadig sterkere grep om både kommunistpartiet, og Vietnam. Man kan spørre seg om han har hentet inspirasjon fra sin yrkesbror i nordøst – Kinas president Xi Jinping – som er en foregangs gur når det gjelder undertrykkelse av egen befolkning og akkumulering av makt.

Pasi smens gullalder

Det skjer mye bra i Vietnam om dagen. Fattigdom er snart utryddet, og landet er et foregangsland i regionen innen grønn energi. Fremgangen kommer likevel med en bismak.

At vesten forsøker å svekke Kina skyldes ikke primært undertrykkelsen av egen befolkning, men først og fremst landets militære fremgang og økende aggressivitet. Trusselen mot vestlige interesser.

Om Vietnam hadde hatt et militær på størrelse med Kina hadde vesten muligens arbeidet hardere for endring i regimet. Det holder ikke bare med en undertrykkende stat. Enn så lenge er Vietnam en løsning på problemene Vesten har med Kina, fremfor noen trussel mot vestlige interesser. Det er dårlig nytt for landets undertrykte befolkning.