STOFF #67

•

BERGEN

•

D E S E M B E R 2023

N R 67

•

Å R GA N G 9

BERGENS BOMBEROM

VO K S E N V E N N S K A P

•

ÅRETS VERSTE

•

PUBGUIDE

•

M Ø B E LT R I A N G E L E T

VIL DU VÆRE MED I ?

Vi søker:

Grafisk ansvarlig Some-ansvarlig Kulturredaktør Samfunnsredaktør Fotoredaktør Send en søknad til

red@stoffmagasin.no Søknadsfrist 31. januar

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

BOMBEROMCRAWL

10

VOKSENVENNSKAP

13

PUBCRAWL

16

FOTBALLREPORTASJE

19

FOTOSTOFF: THOMAS KLUNGLAND

24

ÅRETS BESTE ALBUM

26

ÅRETS VERSTE-KÅRING

27

BAMSEGUTT

30

FOR MYE SKJERMTID

32

BERMUDA-MØBEL-TRIANGELET

34

DIKT: CARE

35

KULTURELL FØRSTEHJELP

36

KONDOMSPILLET

37

KVISS

38

SE OG HØR, HER OG NÅ

39

SIDEN SIST

6 19

32

34 ansvarlig redaktør

Borghild Rangnes Homlong

samfunnsredaktør

Hallvard Hegland Øvstebø

kulturredaktør

Hedda Nord Meland

fotoredaktør

Ada Harboe

nettredaktør

Nike Sager

grafisk ansvarlig illustrasjonsansvarlig some-ansvarlig

Marie Leonie Reike Haruna Inagaki Nina Thuestad Forus

redaksjonen Astri Nyaas, Elise Brudevoll Skjekkeland, Hauk

Fevang, Hermann Stange Jenssen, Kamilla Ellingsen, Mari Evjen, Marie Gjøsund Kleppen, Ole Ones, Sunniva Myklebust Asbjørnsen, Åse Stefansen, Max Weiby, Oskar Haltbrekken Tveitdal, Astri Nyaas, Erika Hagen Mathiesen, Nina Thuestad Forus, Julie Strand Klausen

foto Benjamin Wittemann, Daniel Jin Heggelund, Mads

Bertelsen Reis, Max Weiby, Nina Stamnes Søyland, Pooyan Jalilvand, Terkel William Eikemo, Thea Victoria Mendez Okkelmo

illustrasjon Kais Chaouch, Kari Orvik Olsson, Marie Leonie Reike, Anna Bjørn Viderø, Anya Røng Skatvedt, Daniela

grafikere Lipcika, Josefine Johansen, Julia Jagemann, Haruna Inagaki, Tomine Rønningen Haug

daglig leder Mari Evjen styreleder Julie Strand Klausen forside Benjamin Wittemann publiseringsdato 12.12.2023 trykkedato 11.12.2023 trykkeri Schibsted trykk

LEDERSTOFF

BOIKOTT EUROVISON I forrige uke kunne Eurovison Song Contest sin offisielle nettside opplyse om at Israel får bli værende i verdens største musikkonkurranse. Underholdningsredaktør i NRK, Charlo Halvorsen, sier at de per nå stiller seg bak retningslinjene til den europeiske kringkastingsunionen, som samlet har gått inn for å la Israel forbli i konkurransen. Statskanalen vil dermed fortsette å sende konkurransen. Israels deltagelse har vært omdiskutert helt siden de ble en del av konkurransen i 1973. Ikke bare fordi landet ligger i Asia, men også fordi de har stått for langvarig systematisk undertrykkelse av Palestina.

aksjon, er ikke bare umusikalsk, det er direkte skadelig.

Man skulle trodd det ikke var mulig å bli feigere enn det den norske regjeringen har vist seg å være i møte med et dokumentert folkemord. Da Stortinget 16. november stemte ned forslaget om umiddelbar anerkjennelse av Palestina som stat, i tillegg til en boikott av israelske varer, kunne det kjennes som om bunnen var nådd. Ikke ett eneste standpunkt blir tatt for å utrette en faktisk forskjell i møte med en millitærmakts systematiske undertrykkelse. Israel har i lang tid blitt betegnet som et apartheidregime av FN, og står nå også for en utslettelse av over 16 000 mennesker, der gjennomsnittsalderen på de drepte er 5 år. I et Europa der Israel-velviljen blir stadig tydeligere, kunne Norge valgt å lede an med en tydelig støtte til Palestina. I stedet fortsetter vi å lire av oss tomme fraser om viktigheten av diplomati og langsiktig samarbeid.

Lidelsene på Gaza er for store til å begripe, og vissheten om at hele verden er vitne til dem gjennom nøye dokumentasjon, er så hjerteskjærende at en ikke vet hvor en skal gjøre av seg. Selv om boikott av Eurovision på ingen måte kan bøte på dette, er det nettopp det å spille på lag med nasjonen bak, som blir utilgivelig, uansett arena. Når det også er snakk om en av verdens største, mest pengetunge offentlige begivenheter, er det ikke et apolitisk spørsmål.

Selvfølgelig er ikke dette avgjørende for krigens gang.

Ikke en sjel i Gaza bryr seg om Norges forestående Eurovison-planer. Likevel er feigheten utvist av både NRK og den norske regjeringen slående. Da Russland invaderte Ukraina i fjor, bar det på hodet ut av konkurransen i løpet av ett døgn. Den vestlige dobbeltmoralen står fjellstøtt. Ifølge NRKs underholdningsredaktør er imidlertid situasjonen en annen i denne omgang, fordi angrepet fra Israel, i motsetning til Russlands, var en «provosert aksjon». Å implisere at en atommakts pågående folkemord er en legitim forsvars-

Å godta Israels bidrag i Eurovision fremstår som glasuren på den norske feighetskransekaka. Det er ondskapsfullt, nedrig og usolidarisk. Om ikke annet har hver enkelt NRK-seer fremdeles mulighet til personlig boikott, for å sende et tydelig signal til statskanalen om uetisk dekning. Såpass må vi klare.

Åpenbart kan ikke Norge stenge Israel ute fra konkurransen alene. Samtidig er det ingen som hindrer oss i å boikotte hele greia, noe vi faktisk gjorde i 1970.

Grunnlaget for boikotten den gangen var at fire land delte seieren året før. Utrolig nok er altså den eneste gangen vi som nasjon har satt oss på bakbeina, ikke vært begrunnet politisk, men et resultat av surmuling over gjennomføringen. Det at vi i 2023 med rak rygg velger å stille oss bak israelsk deltakelse, er så nedrig at det gjør vondt.

Palestina-Israel-konflikten er, som vi i etterhvert har blitt smertelig klar over, ikke en konflikt som startet 7. oktober. Når vi nå for alvor er vitne til konsekvensene av over 75 års undertrykkelse og okkupasjon, er det et under at vi ikke benytter sjansen til å ta et tydelig standpunkt, en gang for alle.

Borghild Rangnes Homlong ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 STOFF

DESEMBER 2023

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Luna Palmer (Jenny Sandmo Ellefsen) Kunsthistoriker og dragartist Foto: Celina Christoffersen for Oslo Drag Festival Det er to ting som henger sammen, selv om du kanskje ikke tror de gjør det. Den første er å være åpen for nye inntrykk. Den andre er å stole på din egen stemme.

Både dagjobben min som kunstformidler, og nattjobben min som dragartist, handler om disse to tingene. Å hjelpe folk med å dra ut mening fra kunst handler som regel om å få dem til å innse at de allerede har mange av verktøyene de trenger for å tolke det de ser, og å gi dem et trygt rom til å stille spørsmål og si meningene sine høyt.

Etter dragshows møter jeg alltid folk som aldri har sett drag før. De tar en sjanse og gjør noe nytt. Veldig ofte møter jeg unge folk som vil prøve seg i drag selv, men som er usikre på om de har lov, eller er skeive nok, eller gode nok.

Du er velkommen, og du er god nok.

Cecilie Kvamme Kaptein på Brann Foto: Sportsklubben Brann

Richard Max Gitarist i Gangar Foto: Chris Caspersen

Vis at du bryr deg. Send en melding til en det er lenge siden du har snakket med, si hei til dine medelever, eller gi et smil til en fremmed. Det koster så lite for deg, men kan bety så mye for noen andre.

Vær din egen bestevenn. Stå litt på utsiden av deg selv og se hva du kan tilrettelegge for deg som den gode vennen du er! Ikke la uvanene dine definere deg, det ville du aldri gjort med dine nærmeste heller. Gi deg selv litt rom og bygg på styrkene dine.

Tiden går veldig fort. Faktisk fortere og fortere for hvert år som går. Husk å ha det gøy og nyte tiden mellom forelesninger og eksamener. Bruk tiden din på det DU vil bruke tiden din på.

Livet går opp og ned. Det er helt normalt.

Men jeg tenker at enten så går det bra eller så går det over. Og oppturene er enda større når de kommer etter en nedtur.

PS: Det nærmer seg jul, en høytid som for noen kan være ekstra krevende. Vis at du bryr deg.

Denne tiden er avgjørende for hva slags fremtid du byr på deg selv. Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan den ser ut, men vi kan antyde hvilken kvalitet livet vil få basert på handlingene vi gjør i dag. Finn de aktivitetene og folkene som får fram de beste kvalitetene i deg, slik at fremtidens utfordringer blir mer overkommelig takket være dine styrkede evner.

Feir dine seiere. Noen seire kan virke små og trivielle, men det er verdt å markere.

Det er alle disse små og store seirene som resulterer i din bragd. Mange bekker små gjør en stor å. Noen dager er tøffe, og da må du være sterk. Knytt nevene og hold ut til neste. Du er fantastisk og rå, vis verden hva du er i stand til!

Så ta en sjanse på noe nytt! Det trenger ikke være drag, men det er veldig gøy altså.

DESEMBER 2023

STOFF 05

SAMFUNNSSTOFF

STORFRYKT I TILFLUKTSROM Vi tok turen innom tre av Bergens tilfluktsrom for å sjekke forholdene.

Her følger beretningen.

Tekst Oskar Haltbrekken Tveitdal Foto Benjamin Wittemann

Langt er livet, og det er mange frykter å hanskes med.

Småfrykter. Husket jeg å låse døra?

Kommer jeg for tidlig til festen?

Eller kanskje alt for seint?

Storfrykter. Krig, teknologi, multinasjonale selskaper som skyr få midler.

Dommedagsklokka på Universitetet i Chicago som

06 STOFF

stadig tikker nærmere midnatt. Også klimaendringer da. Det vi stadig blir påminnet om at bør være den største.

«Dere tror dette er fryktinngytende?

Bare vent til klimaendringene trår til for fullt! Da skal dere få se da!», sier alvorsnedtyngede forskere. Og forskere veit hva de snakker om. Særlig de alvorsnedtyngede.

Og atomkrigfrykten. Man skal ikke

kimse av den. Da Russland invaderte Ukraina økte Google-søk på «tilfluktsrom» med over 1000 % flere steder i verden.

Av de to fryktene er småfrykten absolutt å foretrekke. Den kan nemlig slumpe til å omvendes og bli sin rake motsetning. Rent utsøkt er følelsen når du finner nøklene når du tror du har mistet dem. Storfrykten derimot,

er for jævlig. Tung, og skummel i all sin uhåndgripelighet.

Den kan riktignok dempes.

Klokketro på at staten og makthavere har ting under kontroll virker for noen. På motsatt hold finner vi mistroiske dommedagspreppere.

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

«ET TILFLUKTSROM VISER SEG Å SE UT SOM FORESTILT. SOM EN ENESTE STOR GUSSEN GYMGARDEROBE.»

Preppere og byråkrater Man kan si mye om dommedagsprepperne. De er rare, konspiratoriske.

Flere bedriver det sikkert nærmest utelukkende for å kunne samles om et endeløst skingrende «Ah! Hva var det vi sa!», den dagen uhellet er ute. For så oppblåste er mange av dem. Det tør jeg påstå. Et stort snev av egoisme runger i alle som sterkt mistror staten. Men godt forberedt, det er de.

Selv er jeg blant dem med klokketro på statsapparatet. Ikke alle statsapparater, diktaturer og slikt er dumt. Men det norske demokratiet har jeg klokketro på. Den er så grovt gjennomtenkt, den norske staten. Så mange instanser, så mange byråkrater.

Og det er med denne troen jeg har satt meg fore å dempe deler av denne storfrykten vi kjenner på. Først ut er

DESEMBER 2023

atomkrigfrykten. Om det skulle tilta et realt bomberegn her i byen er vi vel godt rusta?

Gussne gymgarderober Følgende står å lese på hjemmesiden til Bergen kommune: «Rommene er ikke beregnet på øyeblikkelig bruk, og standarden vil variere.» Det var jo leit, men er nok tilforlatelig.

Direktoratet for samfunnssikkerhet anslår at ett av fire rom ikke oppfyller kravene. Det var også leit. Men direktoratet er en del av staten, så de ansvarlige er nok godt underretta og alt i gang med oppgraderingen der den trengs. Vi får sjekke. For sikkerhets skyld.

Vi ringer kommunen og ber om en omvisning. Det er de gledelig med på.

Fotograf og jeg trapper opp ved Rothaugen skole. Klokka er grytidlig og kommunens utsendte er sene. Selvsagt helt greit. De har vel en litt vrien oppgradering å stri med.

Så kommer de. To aldrende menn.

Den ene heller pen i tøyet, den andre iført arbeidsklær.

«Så det er hit vi kommer om det blir krig?» utbryter jeg. Den halvkeitete åpningen viser seg mislykket som isbryter og avblåses kontant.

«E nok bedre å dra opp på vidden dersom det skulle skje noe her», mumles det frem på slurvete bergensk.

Så begynner vi omvisningen. Vi skal ta for oss tre tilfluktsom. Alle er angivelig i tilstrekkelig stand.

Et tilfluktsrom viser seg å se ut som forestilt. Som en eneste stor gussen gymgarderobe. Det er utstyrt med de nødvendige artikler for å holde en anselig gruppe noenlunde tilfreds i seks timer. Vann, do, ventilasjon og strøm fra aggregat.

Vi tusler rundt en stund uten å si stort. Føler meg litt til bry. Man skal ikke oppholde viktigperer som dette uten særskilt grunn. Kjenner storfrykten komme krypende. Om den bare kunne vendes til sin rake motsetning som sin lillebror. Det har den faktisk vist seg å kunne.

Jeg velger å tolke det som en spøk.

En intern sjargong jeg ikke er innforstått med. Humor har det jo med å dempe storfrykt.

STOFF 07

SAMFUNNSSTOFF

Kolbjørn Adolfsen og megastorfrykten I 1995, på Andøya, skulle en uanmeldt forskningsrakett nesten kaste verden utfor en atomkrig. Det var duket for storstilt datainnsamling av nordlyset over Svalbard.

Innsamlingen gikk smud for seg.

Lykkelig uvitende om de potensielt hinsides katastrofale konsekvensene satte sjefsforsker, Kolbjørn Adolfsen, i gang med andre gjøremål for dagen.

Over landegrensen, i Russland, ble det derimot et svare oppstuss da det på en radarstasjon ble oppdaget en uanmeldt rakett med bane over Barentshavet. Militæret ble satt i beredskap og den berømte atomkofferten brakt til Boris Jeltsin.

Beredskapen ble imidlertid avblåst åtte minutter senere.

08 STOFF

Oppstusset skyldtes informasjonssvikt i egne rekker. En radaroperatør hadde feilsortert varselet. Adolfsen og hans medsammensvorne hadde sitt på det rene. Den norske stat har det med å ha det nemlig.

Tenk den storfrykten til Adolfsen og den russiske radaropperatøren!

Og tenk den forløsende følelsen da det hele ble klarert. Det er finnenøklene-når-man-tror-de-er-borte opphøyd i tusen. Kanskje en million til og med. Nesten så hele oppstyret var verdt det, liksom.

Teknisk prat og aggregat Inne på aggregatrommet brytes tausheten. «Den her er bra dere!» sier han i arbeidsklær, og lirer av seg en masse teknisk prat vi ikke forstår snurten av. Men det er med en ro vi lytter. Man bør som regel gjøre det når folk snakker uforståelig. Da har

de peiling og alt er fint. Han snakker lenge og lidenskapelig. Men så må vi plutselig videre. Travle er mennene.

De har tross alt viktigere ting å ta seg til.

Neste ut er tilfluktsrommet i enden av Nygårdsparken. Det er temmelig likt det forrige. Vi tusler igjen i taushet. Frykten for å være til bry melder seg igjen, men nå akkompagnert av en småfrykt for den kleine stillheten.

Frykt er rart. Den har vært der siden tidenes morgen. Selv de tilsynelatende primitive huleboerne fryktet.

De storfryktet for om de ville overleve den kalde vinteren og om jakten ville brødfø nok. De småfryktet også. «Er naboens hulemaleri kanskje langt mer nyskapende og malt med en større intensitet enn først antatt? Er mitt blitt passé?»

Andre igjen, kulturelt mindre kapable, småfryktet for om de virket i overkant despe og tradisjonstunge der de trasket rundt og insisterte på spydspiss i tre, og motsatte seg teknologioptimistenes stein- og senere jernspiss.

Tankerekka brytes i det vi kommer inn på aggregatrommet. Aggregatet her er nyere, og igjen fortelles det lidenskapelig. Den uforståelige veltalenheten sprer en viss sinnsro i rommet. Alt skal gå fint liksom.

Men så må vi videre.

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

«JEG ER HER I BEROLIGHETENS TJENESTE. AT TING IKKE ER OPTIMALT BETYR IKKE AT TING IKKE ER UNDER KONTROLL.»

I berolighetens tjeneste Tilfluktsrommet ved Haukeland står for tur.

er her i berolighetens tjeneste. At ting ikke er optimalt betyr ikke at ting ikke er under kontroll.

«Skal du ikke stille litt kritiske spørsmål», spør fotografen, «det står jo egentlig ikke så bra til med disse tilfluktsrommene.» Jeg rister oppgitt på hodet. Jeg har vært kritisk før, til kloakkanleggene her i byen. Det bar ikke akkurat frukter.

Og kontroll har vår aggregatlidenskaplige omviser. Han oser av det.

Før vi går inn i det siste tilfluktsrommet stopper han opp ved inngangsdøren. En svær og massiv jerndør. «Denne er gasstett», sier han stolt. Jeg titter bort på fotografen med et bebreidende «hva-var-det jeg-sa-blikk». Kritisk du liksom. Her er alt i skjønneste orden. Like innenfor døra er til og med en dusj installert for å vaske av seg radioaktivitet.

Denne gangen skal jeg spille på lag.

Forøvrig er det produsert en masse kritiske innlegg om manglende bevilgninger og utdaterte prosedyrer.

Men direktoratet for samfunnssikkerhet er jo fullt ut underrettet. Jeg

DESEMBER 2023

Deler av Haukeland-tilfluktsrommet anvendes som garasje for de ansatte ved sykehuset. Ugunstig? Hvordan skal et rom fylt av biler stå klart til bruk på 72 timer? Det er fristende å spørre. Men det er nok som med det andre. Velregulert og gjennomtenkt.

Som garasje benyttes rommet daglig. Slik blir fort mangler og skader oppdaget.

Alt på stell?

Ute av tilfluktsrommet igjen takker vi pent for oss. Nå har vi med egne øyne sett at ting er på stell.

Omviserne har det travelt og må komme seg avgårde. Men før de drar sier aggregatmannen noe: «Jo

ja. Det e jo ille nå. Putin. Og han presidenten i USA virker ikke helt oppesen.»

Og med det runger storfrykten igjen. Skjønt, ikke like ille som før.

Likevel er det noe ekkelt som ulmer på veien hjem. Atomkrig.

Dommedagsklokke. Men det skal bli verre. For når jeg kommer hjem finner jeg ikke nøklene. Eller jo, der var de ja!

Eufori.

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

VENNSKAP, ENSOMHET OG ALTERNATIVE BOMULIGHETER Ensomhet blir gjerne omtalt som Norges nye folkesykdom – bør vi bekymre oss for livet etter den glade studenttilværelsen?

Tekst Marie Gjøsund Kleppen Foto Ada Harboe

Vi blir stadig servert oppbrukte floskler av typen «studietida er den beste tida i livet». Og da kan din sosiale fremtid etter endt studietid føles stor og tom. Planen er allerede satt for deg – den norske velferdsmodellen er lagt opp slik at alle skal finne seg en partner, kjøpe et hus, og få noen unger til å fylle opp rommene. Hverdagen fylles opp med aktiviteter som sentrerer seg rundt ungene, og det er jobben og partneren som er din hovedkilde til sosial omgang. Det sier seg selv at en slik livsstil vil være svært sårbar.

Men det finnes heldigvis en måte å unngå å havne i ensomhetens onde spiral. Den er enkel, men akk så mye lettere sagt enn gjort. Det er å aktivt gå inn for å dyrke sine vennskap.

Men hva slags vennskap, lurer du kanskje på? Kvantitet eller kvalitet?

Stoff har undersøkt for deg. Vi har vært på besøk hos sameiet i Cort Piil-smauet, som siden 1986 har vært et bofellesskap for alle typer folk i alle aldre. Her bor det til enhver tid mellom 15 og 19 barn, studenter, middelaldrende eller godt voksne.

Et kollektiv for voksne Undertegnede og fotograf blir tatt

10 STOFF

varmt imot inne hos Susanne Urban (64) og Sondof Rabbe (74). Vi blir tilbudt kaffe og croissant, samt et par tøfler hver. Susanne og Sondof har vært gift i mange år, og bor nå i kollektiv med to studenter på 24 og 25, som også blir med i samtalen. I tillegg til kollektivet finnes det seks andre leiligheter i Cort Piil-smauet, og alle deler hage og fellesarealer.

Susanne var en av fire unge arkitekter som kjøpte opp husene og startet sameiet i Cort-Piil smauet i 1986.

Sondof flyttet inn senere.

– Vi var fire arkitekter som hadde startet kontor her i Bergen. Men vi bodde på Askøy, og det ble flere og flere netter vi måtte sove under pulten på kontoret. Så vi bladde i avisen, og så at det skulle være visning her nede i Cort Piil-smauet.

Da vi kom inn porten, og så at det var noe grønt, fikk jeg en voldsom hjertebank. Det var så fint, forteller Susanne.

trenger du ikke alltid å avtale. Vi har ikke nødvendigvis så mye til felles med de andre, men vi blir alltid glade for å treffe på dem. Vi har også hatt mange dugnader opp gjennom årene. Du blir ekstra spleiset med folk når dere er nødt til å jobbe sammen mot noe, sier Susanne.

– Er man nødt til å være ekstrovert for å kunne bo sammen på denne måten?

– Jeg tenker at uansett hvor du bor så må du forholde deg til folk. Hvis du bor i en leilighet i en bygård i Oslo så har du felles plass i midten med grønt. Man deler jo uansett, skyter en av studentene i kollektivet inn.

– Du legger beslag på mye felles areal med parkering. Så med Bildeleringen har man spart cirka 2500 parkeringsplasser. Nå har det blitt populært, både blant alle brukerne og kommunen, forteller Sondof.

Men først og fremst mener paret man bør være mer åpne for å dele bolig. En mulighet for å løse boligmangelen for studenter, kan være at voksne åpner opp hjemmene sine etter at ungene har flyttet ut.

Herfra bygget de om to hus som ikke hadde blitt rørt på 100 år. De to husene er sammenbundet med felles inngang og vindfang.

– Det er greit å dele på kakene. Du greier ikke spise en hel selv, men du har lyst til å smake på begge, sier Susanne.

– Den norske samfunnsmodellen er i altfor stor grad basert på private løsninger med boliger for familier. Men når barna flytter ut, sliter folk med altfor stor bolig og lite fellesskap. Politikken knyttet til boligbygging har gått ut på at man satset på kjernefamilien og enkeltstående leiligheter uten deling.

Men vi trenger mer fellesskap og mulighet for endring i familiestruktur. Den norske boligmassen er ikke tilpasset at livssituasjonen i familien endrer seg. Så det er viktig å gripe fatt i, mener Sondof.

– Det er et sted hvor du møter folk tilfeldig og uforpliktende. Her

Derfor startet de også Bildeleringen i Bergen i 1995.

– Det er mye mangel på boliger for studenter. Likevel er det alltid par

Verdien av deling Delingsideologien har vært viktig for Susanne og Sondof siden de var studenter, både i et bærekraftig og sosialt perspektiv.

opp

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

eller familier som bor i sentrum der barna har flyttet ut, og de har gjerne noen rom ledig. Jeg skjønner at det føles rart at det er et fremmed menneske som skal bo der, men jeg tror man i stor grad hadde løst boligmangelen hvis folk hadde leid ut de ekstra rommene de har. Jeg synes i hvert fall det er veldig fint å bo her. Dere er så trygge, forteller en av studentene.

Ulike typer vennskap Ifølge gjengen i Cort Piil-smauet kan altså en boligmodell som legger opp til tettere kontakt mellom mennesker være en bærekraftig løsning på både boligmangelen og denne folkesykdommen vi kaller ensomhet. Men hva gjør vennskap og nærhet egentlig med psyken? Og hvor dårlig står det til med den gjennomsnittlige nordmann? Professor og spesialist i klinisk psykologi, Per-Einar Binder, har noen av svarene.

– Ingen andre arter er sosiale på samme måte som oss, og vi trives veldig godt med jevnbyrdige relasjoner. Hvis du ser på urfolk så kan de sosiale strukturene deres ofte være flate, og da kan du si at det her er snakk om vennskap. Når det kommer til større samfunn så har man gudekonger, disputer og alt mulig rart, men folk har jo aldri likt disse typene her. De man liker er de man er jevnbyrdige med.

Binder har forsket på identitet og nære relasjoner, og har mye kunnskap om ulike typer vennskap. Han forteller at de fleste relasjoner spiller inn på hvordan en har det – både de fjerne og nære.

– Man ser at bekjente betyr mye. Selv de man bare sier hei og smiler til i forbifarten, er med å påvirke livskvaliteten din positivt. I tillegg har vi aktivitetsbaserte vennskap, disse er mer situasjonsbestemt. Også har vi en litt skummel kategori – og det er alliansepartnere.

La oss si at en skal jobbe mot et felles mål, da vil en få alliansepartnere. Dette kan oppleves veldig intimt. Men med det samme kampen er vunnet eller tapt, kan det forvitre. Og så har vi kategorien langvarige vennskap, for eksempel barndomsvenner. Man kan være forskjellige, og trenger ikke nødvendigvis være nære venner, men det blir nesten litt som familie. Det er en nydelig ting, egentlig.

DESEMBER 2023

Sameiet i Cort Piil-smauet har vært bofellesskap siden 1986.

«– DU BLIR EKSTRA SPLEISET MED FOLK NÅR DERE ER NØDT TIL Å JOBBE SAMMEN MOT NOE.»

STOFF 11

SAMFUNNSSTOFF

Susanne Urban (64) og Sondof Rabbe (74) trives godt i kollektiv.

Likevel forteller Binder at den viktigste typen vennskap er nære venner.

– Det er veldig viktig å alltid ha mer enn én nær venn. Det kan bli veldig sårbart ellers. For eksempel er det noen menn som gir litt slipp på nære venner når de etablerer seg, og deres eneste nære venn blir deres kone.

Vi må ha noen nære venner, men ikke veldig mange. For vi har ikke kapasitet til å ha den nærheten med flere. Her er det viktig med gjensidig sårbarhet og lojalitet. Forskjellen på menn og kvinner er ofte at menn har mer aktivitetsbaserte vennskap.

– Så damer drikker vin, og menn spiller frisbeegolf?

– Av og til. Og det er helt ok. For det kan være en veldig nærhet mellom menn selv om de driver med aktivitet sammen.

Mindre ensom med årene?

– Har du noen tips til hvordan man

kan finne disse nære vennskapene?

– Hvordan går det opp?

– Jeg har tro på en del ritualer, og at man aktivt prioriterer dette. Man kan for eksempel ha jevnlige sammenkomster med vennepar, eller å ofte gå turer med en kompis. Men det står faktisk ikke så veldig galt til med Norges befolkning. De det er verst for er aleneboende under 35, der har man sett en økning. Og det økte jo naturlig nok på gjennom koronatiden. Så noen av de minst ensomme er folk på min alder, altså midt i 50-årene.

– Det er rett og slett seriemonogami. Noen menn blir gjenbrukt, for å si det sånn. Som oftest de med høy utdanning. Så det er gjerne menn med lav utdanning og dårlig økonomi som blir de mest ensomme.

Dette lover jo godt for fremtidsangsten! Det er altså i studietida man er mest ensom.

– Unge slår seg ofte ikke til ro, og mange bytter studier og studiesteder.

Men de fleste forblir jo ikke single og barnløse. Men der er det jo litt flere menn enn kvinner som ender slik.

– Så det er kanskje ikke den typiske Stoff-leseren det står verst til med?

Vi er jo både menn og kvinner på vei mot høy utdanning.

– Det pleier å gå bra med sånne som dere. Og de mannlige Stoff-leserne er jo av de mennene som ender med å bli valgt. Her er det imidlertid andre grupper av menn som vi skal bekymre oss mer for hvordan det går med.

Alternativer til rekkehus Den er altså ikke nødvendigvis ubegrunnet, denne eksistensielle angsten man har rundt det å ende opp som ensom. Men vi er da ikke helt

«– NOEN AV DE MINST ENSOMME ER FOLK PÅ MIN ALDER, ALTSÅ MIDT I 50-ÅRENE.» 12 STOFF

tiltaksløse heller? Som mennesker er vi jo bare summen av valgene vi tar, og de har vi full råderett over. Det virker som, på både Per-Einar Binder og gjengen i Cort Piil-smauet, at det finnes flust av muligheter og gode strategier for å utvikle gode, trygge vennskap. Dessuten taler statistikken i vår favør – jo eldre vi blir, desto mindre kjenner vi på ensomhet. Og heldigvis er vi heller ikke skjebnebestemt til å ende opp i rekkehus med ektefelle og barn, vi har all verdens muligheter til å velge oss kreative løsninger for bolig, samme hvor gamle vi blir.

Professor i klinisk psykologi Per-Einar Binder.

Foto: Privat

DESEMBER 2023

kulturstoff

DEN E BRUN! Din guide til brune puber – eller reportasje av redaksjonens pubcrawl, alt ettersom.

Tekst Sunniva Myklebust Asbjørnsen og Hedda Nord Meland Foto Benjamin Wittemann

For noen uker siden satt vi en onsdag kveld på uteserveringen på Folk og Røvere for å nyte en avslappende øl i godt selskap etter en lang og kjedelig dag på lesesalen. Kvelden begynte hyggelig nok, særlig da vi kom i prat med et amerikansk par som var på utkikk etter sveler og lurte på om vi hadde noen tips. Det hele tok imidlertid en mer dramatisk retning da fire vektere plutselig kavet med en sprellende mann som

egentlig en brun pub? Et Google-søk resulterte i følgende definisjon fra Vårt Oslo: Brunt lokale, noe slitent, i mahogni eller annet mørkt treverk.

På Kvinneguiden kan imidlertid bruker Gjest Bellatrix fortelle oss at en brun pub har «løs stemning, stamkunder og øldrikkere». Vi valgte å gå for en løs blanding av disse kriteriene, og håper leseren legger godviljen til i vurderingen av vårt utvalg.

«DERMED BLE VI

Hvorfor er denne guiden relevant for deg, spør du kanskje. Hvis du ikke er fan av Ricks, er lei av å skvise deg inn på Legal, eller helst vil unngå å møte eksen, seminarlederen og personen du sendte ti ubesvarte meldinger til forrige helg, er du på rett sted.

KONFRONTERT MED SPØRSMÅLET: HVA ER EGENTLIG EN BRUN PUB?» de hadde i hodelås. Vi lot oss imponere da den fulle mannen tok en uno reverse og kjørte samme manøver på en av vekterne. Basketaket varte i gode 15 minutter før politiet endelig kom og avløste vekterne.

Besøket ga åpenbart mersmak, og vi bestemte oss derfor for å lage en guide til brune barer i Bergen. Dermed ble vi konfrontert med spørsmålet: Hva er

DESEMBER 2023

Huset Pub – 90 kr for Hansa 0,5 l Da resten av redaksjonen fikk nyss om at vi skulle på pubcrawl, ble deres engasjement for journalistisk metode vekket. Det var derfor en hel gjeng som travet inn på Huset Pub i syvtiden en onsdagskveld.

Til tross for et godt synlig skilt ved trappene opp til Johanneskirken, var den uoppdaget for de to undertegnede før trofaste Google Maps ledet oss dit. Det første som slo oss, var at dette er den perfekte fotballpub. Med fire skjermer på hver vegg som viser ulike fotballkamper, er

Huset pub

STOFF 13

kulturstoff

nemlig dette et godt alternativ for å se ditt favorittlag. Du kan til og med få med deg flere kamper samtidig.

En anonym kilde med mer erfaring innenfor fotballbeskuing har imidlertid opplyst oss om at vinkelen til skjermene egentlig ikke er optimal fra flere av bordene. Det gjelder derfor å plassere seg strategisk. Vi, som er amatører, lot oss uansett imponere av oppsettet.

Av øvrige observasjoner kan vi blant annet informere om et variert utvalg av øl. Vi ble fortalt at fem av ølene var nærmest unike for Huset, og måtte selvfølgelig kjøre en smakstest. Meningene våre om ølen var like blandede som utvalget, og flere av smakene fremkalte noen rynkete neser. Likevel er det alltid gøy å teste nye ting. Hvem vet, kanskje tuttifrutti-kiwi-øl er noe for deg?

Stemningen kan vi trygt beskrive som rolig, så rolig at fotografen ikke turte å ta bilde med blits. Vi så blant annet en fyr som så ut til å

Kråken

14 STOFF

få unnagjort litt jobb på PC-en sin.

Likevel skal det poengteres at det fortsatt var tidlig på kvelden. Om det klikker på Huset i tolvtiden, har vi derfor ikke grunnlag for å si noe om.

Skipperstuen – 90 kr for en 0.5 l før kl 18, 110 kr etter kl 18 (stivt!)

Skipperstuen er for mange et landemerke i Bergen, og er vanligvis preget av meget god stemning til alle døgnets tider. Da vi var her rundt åttetiden var det i likhet med Huset likevel fortsatt rolig stemning med unntak av en relativt rølpete gjeng som satt på bordene ute.

Dette samsvarer med våre tidligere observasjoner av uteserveringen på Skipperstuen.

Også her ble det vist fotballkamp på storskjerm, og det så ut som de fleste bordene hadde god sikt. Ellers var det pyntet til jul, og vi bemerket oss at juletreet sto meget godt til det overraskende flotte møblementet.

Det var nemlig en blanding av brune møbler og stoler i det vi uten nevneverdig ekspertise velger å kalle rokokkostil. På grunn av en blanding av god musikk, gode samtaler og god tilgang på Champions Leaguekamper, ble vi sittende lenge på Skipperstuen før vi så oss nødt til å dra videre på grunn av et noe trangt tidsskjema.

«ELLERS VAR DET PYNTET TIL JUL, OG VI BEMERKET OSS AT JULETREET STO MEGET GODT TIL DET OVERRASKENDE FLOTTE MØBLEMENTET.»

Da vi senere tok turen hjemover etter en lang og vellykket crawl, og passerte Skipperstuen rundt halv tre-tiden, var det plutselig full fest med swing og live musikk. Vi lot oss rive med av festlighetene og måtte stoppe for å vrikke litt på hoftene utenfor puben. Dessverre skulle Skipperstuen snart stenge, og selv om festen fortsatte inne, begynte vekteren sakte å dra ned persiennene mens han stirret oss inn i øynene.

Mulig dette ikke hadde noe med oss å gjøre, men med mange øl innabords, fremsto det som et direkte angrep. Denne episoden burde likevel ikke ta vekk fra det svært positive helhetsinntrykket av stedet.

Kråken – studentpris: 76 kr for en 0,4 l Da vi i halv ti-tiden sto samlet i en liten ring og lurte på hvor turen skulle gå videre , var det biljardbordet på Kråken som ble den avgjørende faktoren. Her kan du nemlig booke bordet for 20 kroner og sikre at kvelden blir bra selv hvis samtalene er dårlige. Da vi selv skulle i gang med spillet, var trekanten til kulene forsvunnet, hvorpå bartenderen kunne fortelle oss at «en knarker har stjålet den». Heldigvis er ikke trekanten et sentralt moment i biljard. Spillet ledet som forventet til meget god stemning, og etter litt overdreven tramping fra visse, fikk vi høre fra en dame som vi antar

jobbet der at det hørtes ut som at huset kom til å rase ned. Dette var ifølge henne imidlertid ikke ment som kritikk, og vi ble oppfordret til å kose oss.

Kråken er ikke nevneverdig innbydende fra gaten, med sin noe skjulte inngang og mørke trapp. En sentkommende deltaker av pubcrawlen kommenterte på litt høy puls da han ble nødt til å ankomme Kråken alene, særlig fordi han måtte gå forbi en mann ved inngangen som ropte «jeg så en rotte gå inn der!», og håpe det ikke var han selv det var snakk om. Det ble også diskutert rundt biljardbordet hvorvidt Kråken egentlig er mer svart enn brun. På Facebook beskriver de seg for øvrig som en cocktailbar. Når du først har kommet inn vil du imidlertid bli møtt med bra musikk, god stemning, kul kunst og mest sannsynlig en veldig god opplevelse.

Ellers kan vi anbefale å ta med studentbevis om du skal nyte en øl på Kråken, for her sjekker de nemlig nøye. 76 kr er en grei pris for 0.4, og den vanlige prisen husket vi dessverre ikke å sjekke.

Folk og Røvere – 92 kr for 0.5 l Da vi gikk inn på Folk og Røvere i halv tolv-draget var det god stemning og helt fullt inne. Vi måtte derfor sette oss ute til tross for at det var minus tre grader. Dette viste seg heldigvis å være uproblematisk fordi vi kunne slå oss ned under varmelampene med tepper og puter. Som tidligere erfart var det lett å komme i prat med folk ettersom det var flere kontaktsøkende mennesker der som hadde mye på hjertet. For eksempel ble vår tidligere nevnte sentkommende deltaker sittende lenge i prat med en tilfeldig besøkende, og rapporterte i etterkant en meget hyggelig samtale om samfunnsvitenskapens mangler som fagfelt. En forbipasserende kvinne lurte også på om vi hadde rullepapir, noe vi måtte si nei til, hvorpå kvinnen uttrykte i frustrasjon «er det ingen som røyker med rullepapir lenger?».

Kanskje ikke? Folk og Røvere fremstår altså som et slags fristed fra de noe restriktive norske normene, og det forventes en viss jovialitet fra deg som besøkende.

Til tross for gode varmelamper begynte kulden etterhvert å sige inn, og

DESEMBER 2023

kulturstoff

Folk og røvere

vi måtte ture videre. Det er likevel en egen sjarm med å sitte ute i vinternatten og hutre, drikke øl med votter, og krype nærmere vennene dine.

Definitivt et godt alternativ hvis du er på date og trenger en god unnskyldning til å sitte litt tett. Alt i alt en meget hyggelig opplevelse.

Finnegans – 99 kr for 0.4 l Finnegans ble kveldens siste pub (foruten en helt unødvendig avslutningspils tilbake på Kråken på tampen av kvelden), og var en verdig avslutning på en respektabel crawl. Det føltes først litt som en reprise av den første delen av kvelden, som kanskje skyldtes at de viste en faktisk reprise av en av fotballkampene som hadde gått tidligere, i tillegg til at det var biljardbord og julestemning. Finnegans var ikke overraskende preget av en

irsk stil, noe som ga mye sjarm, men også førte til at flere deltakere på et tidspunkt befant seg på feil toalett fordi dørene var markert på det vi antar er gælisk. Vi anbefaler å gå på do med varsomhet.

som på utsiden. Blant annet rommer Finnegans gratis shuffleboard (hvertfall gratis i ett-tiden på en onsdag), som framsto som en egen form for magi på dette tidspunktet på kvelden. Vårt svært positive

«VÅRT SVÆRT POSITIVE INNTRYKK AV FINNEGANS KAN MULIGENS VÆRE FARGET AV AT VI BÅDE VAR VELDIG GODE I GASSEN OG VELDIG GODE I SHUFFLEBOARD.» Vi ble møtt av et hovedsakelig tomt lokale, som var mye større enn forventet. Det minnet derfor om det magiske teltet i Harry Potter, som rommer mye mer enn det virker

inntrykk av Finnegans kan muligens være farget av at vi både var veldig gode i gassen og veldig gode i shuffleboard. Likevel tør vi påstå at Finnegans er et sted hvor det

absolutt er verdt å ta turen.

Etter en vellykket kveld ute i felten tillater vi oss nå å gjøre et forsøk på vår egen definisjon av hva en brun pub egentlig er, med de følgende kriteriene: Et noe slitent interiør som fremstår uendret fra da puben åpnet, større sjanse for å få servert en ekte halvliter, og stor sannsynlighet for å finne et eller annet form for stående bordspill. En heller vid definisjon. Den viktigste fellesnevneren er likevel kanskje at det kan være en viss terskel for å skulle begi seg inn i noen av de nevnte bulene, særlig når selve dørterskelen er godt gjemt. Men ikke la dette stoppe deg.

Som vår fotograf så klokt sa om et vanskelig biljardskudd: «Med litt selvtillit og flaks, kan du klare det.»

Finnegans

DESEMBER 2023

STOFF 15

K U LT U R S T O F F

TIDENES BEST DOKUMENTERTE 6. DIVISJONSKAMP I et forsøk på å skrive en guide til Bergens fotballbaner, ramlet vi inn på det som skulle vise seg å bli en særdeles innholdsrik fotballkamp. Under følger beretningen om møtet mellom Djerv 2 og Sædalen 2, og hvordan vi havnet der.

Tekst Ole Erdal Ones og Nina Thuestad Forus Foto Mads Bertelsen Reis De befinner seg begge midt på tabellen og har ingen sjanse til å rykke opp eller ned. Her står det kun om heder og ære. Med andre ord: Det ligger ikke an til et fyrverkeri av en fotballkamp på Møhlenpris.

Og det blir det heller ikke. Knapt én eneste sjanse blir skapt i den første omgangen. Det betyr riktignok ikke at det ikke er underholdende å se på. I de laveste divisjonene finner man ofte fotballspillere i det øvre alderssjiktet, som medfører flere tøffe dueller og færre vakre spillkombinasjoner.

Sånn er det imidlertid ikke denne lørdagen. Det er nemlig ungdommer som møter hverandre på Møhlenpris. På begge lag finner man en god blanding av studenter og lovende juniorspillere, alle med ambisjoner om å holde ballen langs bakken. Det gjør at det blir en mer spillende kamp enn det som er vanlig i 6. divisjon.

Gode intensjoner En kald, men solfylt lørdag sent i oktober setter tre fotballinteresserte medlemmer av redaksjonen seg på bybanen retning Bergen lufthavn.

Klokken er kvart på tolv, og et par U-noe lag er i ferd med å avslutte en kamp på Rautjern kunstgress.

Det er (ved en sjelden tilfeldighet?) nærmest vindstille, opphold, og sol på himmelen – kort sagt perfekte forhold for å se fotballkamp.

Planen vår er ikke helt klar, men ideen er omtrent som følger: Å få med oss flest mulig studentfotballkamper på én helg. På lørdag: kvinner. På søndag: herrer. Vi har fått tak i en oversikt over hvor og når det spilles, så dette må jo gå bra.

16 STOFF

Klokken passerer tolv der vi står på Rautjern kunstgress. Banen er tom med unntak av oss tre. Har de avlyst kampen? Det slår enkelte av oss at vi ikke aner hvordan man får greie på sånt, uten å kjenne noen på laget personlig.

godt i gang idet vi kommer og det føles ikke som et godt sted å starte.

Turen går videre, og vi nærmer oss Krohnsminde. På idrettsplassen er et par lag ute på banen, men de har allerede begynt å spille. Faen.

Hva gjør vi nå?

Etter kjapp rådføring begynner vi å bevege oss mot sentrum, ruten går via Nymark kunstgress og Krohnsminde idrettsplass. Har vi litt hell med oss, spilles det kanskje kamp der. Kanskje til og med i studentligaen?

Så snur lykken. Fotografen vår får en melding fra en venn av seg som skal se en kamp på Møhlenpris klokken ett. Vi er omtrent et kvarters gange unna, og forter oss avgårde. Kampen det er snakk om, er hjemmelaget Djerv mot bortelaget Sædalen. Vi kommer hastende omtrent ti minutter etter avspark.

Den gang ei. Når vi har tråkket oss bort til Nymark ser vi at det pågår en kamp, men den virker alt for

Første omgang Kampen mellom Djerv 2 og Sædalen 2 er uviktig for begge lag.

Dette kampbildet er det Sædalen som mestrer best. De tar styringen i kampen og triller ballen mye de første 45 minuttene, men sliter likevel med å finne ut av hvordan de skal bryte gjennom et godt organisert Djerv-forsvar. Hjemmelaget stopper de aller fleste angrepene som kommer fra Sædalen, og de få gangene Sædalen kommer til avslutning blir de stoppet av en virkelig god Djerv-keeper.

Det er riktignok ikke bare Djerv sin keeper som får vist seg frem. Djerv har ikke ballen like mye som bortelaget, men er til gjengjeld et godt kontringslag. Dette fører til gode målsjanser for hjemmelaget utover i omgangen, og Sædalen-keeper

DESEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

Marcus Borchsenius må varte opp med noen imponerende redninger før pause. Med to så gode keepere kan det se ut til at det går mot et målløst oppgjør. Det er i hvert fall 0-0 til pause, og vi gleder oss til kaffe.

Pause Vi tar oss en tur bort på Bergen Kaffebrenneri for å få noe varmt mellom hendene, mens fotografen slår av en prat med sine venner på tribunen. I et lokale som virker ganske dårlig isolert (jeg sikter her til de store glassveggene med utsikt mot BI-stranden), kjenner vi en velkommen varme. Vi tråkker opp til kassen for å bestille en kakao og en vanlig kaffe (med melk, hvis dere har?

Helmelk er supert, det. Takk!), og våger oss på å spørre om de tilfeldigvis har klippekort på kaffe. Det har de ikke. Sånn, så slipper du å leve i håpet, kjære leser. Når vi kommer tilbake er det folksomt på fotballbanen: Det vi antar at er storebrødre til noen av spillerne, har utnyttet den ledige gressbanen til å gi noen hunder fritt spillerom. Fotografen hopper (ikke egentlig, det er minst tre meter) ned fra tribunen for å dokumentere pauseinnslaget.

I mangel på annet å prate om, blir

DESEMBER 2023

det fort en diskusjon rundt hva som er de beste strategiene for å holde varmen. Når du, kjære leser, plukker opp dette magasinet i det vi antar vil være et nedsnødd Bergen, virker det kanskje ikke særlig imponerende å holde varmen på en oktoberdag i fem grader pluss. Vi ber likevel

inkluderer fotografens venn, har vært forutseende nok til å ta med seg et ullteppe og en termos. Vi er imponerte.

De varme drikkene vi håpet ville stå imot den kalde luften, blir fort lunkne og triste, og trekker tvert

«KAMPEN MELLOM DJERV 2 OG SÆDALEN 2 ER UVIKTIG FOR BEGGE

LAG. DE BEFINNER SEG BEGGE MIDT PÅ TABELLEN OG HAR INGEN SJANSE TIL Å RYKKE OPP ELLER NED.»

om forståelse for at det føles mye kaldere når man sitter stille på en tribune av stein, og at dere ikke vil bebreide oss for pysete oppførsel.

Vi noterer høy frekvens på tribunen av dun-/boblejakker, luer og votter – fotballpublikummets uniform, i den grad det finnes en. Merkning: Her ser vi åpenbart bort fra lagdrakter, inkludert skjerf og lignende i lagets farger. En gjeng, som for øvrig

imot varmen vekk fra hendene våre.

Nederlaget er stort, men kortvarig: Andre omgang er i ferd med å starte.

Andre omgang Ingen av lagene slår seg visst helt til ro med 0-0, for oppgjøret blir mer ampert utovr i den andre omgangen. Taklingene blir flere og tøffere, men dommer Mats Frisk-Olsen har stålkontroll. Med autoritet og stoisk ro dømmer han frispark og deler ut

gule kort i alle retninger. Han kan likevel gjøre lite når det bikker over i slåsskamp på tribunen. To tilskuere barker sammen, med ytterligere to tilskuere som forsøker å roe gemyttene. Det resulterer i at fire personer ruller kaotisk over setene, noe som tar fokuset fullstendig vekk fra fotballen i noen sekunder. Slåsskampen fremstår urelatert til kampen, men det at de velger å ta konflikten der, skaper likevel en litt kul ramme som jeg tror både vi og spillerne setter pris på.

Djerv står godt imot Sædalenangriperne gjennom nesten hele kampen, men etter en drøy time glipper det bakover hos hjemmelaget. Sædalen sin lynkjappe angriper, med det klingende navnet Benjamin Baxter, blir spilt fri i bakrommet.

Djerv-forsvarer Simen Håvåg ser ingen annen løsning enn å legge ham i bakken for å unngå scoring imot.

Dermed blir han utvist og Sædalen kan avslutte kampen med én spiller mer på banen.

Utvisningen gjør at Djerv får store problemer med å forsvare seg mot farten til Baxter. Nok en gang blir han spilt gjennom i bakrommet, og denne gangen setter han ballen sikkert i mål. Ledelsen dobles bare noen

STOFF 17

K U LT U R S T O F F

minutter senere, når Sædalen-spiller Magnus Heimdal vinner ballen høyt i banen og setter den millimeterpresist ned i hjørnet. Plutselig står det 2-0 til Sædalen.

Hjemmelaget rakner fullstendig og lager straffe like før slutt.

jubler begeistret for Sædalen-seier idet kampen blåses av.

eller back, så det var jo litt rart å spille spiss, men det var gøy.

øyeblikk at kampen klokken 13:00.

Etterspillet Rett etter kampen huker vi tak i de to målscorerne, Baxter og Heimdal. De stiller velvillig opp og forteller om en selvsikker gjeng på Møhlenpris

Back – er det ikke der de dårligste pleier å spille?

Målscorerne forteller om scoringene deres og om sine to forbilder på fotballbanen, Raphaël Varane og Virgil Van Dijk. Nå tenker vi at selvtilliten bør være på topp, og vi stiller dem det åpenbare spørsmålet: Har de noen ambisjoner som fotballspillere? Svaret kommer fort, nærmest i kor:

«DET VISER SEG AT INGEN AV DEM HAR FOR VANE Å SCORE MÅL.» Sædalen-supporterne vi har funnet på tribunen gjør seg klare til å juble for kampens tredje mål, men Djerv-keeperen redder mesterlig.

Straffebommen blir etterfulgt av knuffing mellom spillerne, en hel haug med gule kort og blussing på tribunen. Elleville scener på Møhlenpris! Vi blir fullstendig revet med av stemningen, glemmer at vi skal være objektive journalister, og

18 STOFF

– Jo, det er faktisk det. Det er det.

Heimdal forteller at han også pleier å spille midtstopper, noe som bringer Baxter til følgende konklusjon: – Det er midtstoppernes aften i dag, sier han stolt, og glemmer dermed et

ble

spilt

– Nei.

før kampstart i dag.

– Vi følte at vi kom til å vinne i dag, sier Baxter.

Det viser seg at ingen av dem har for vane å score mål. Baxter løp fra hele Djerv-laget i kampen, men pleier egentlig å løpe opp motstandere fremfor å løpe fra dem.

– Jeg pleier å spille enten midtstoper

DESEMBER 2023

FOTOSTOFF

Å LA SEG BEGEISTRE Tekst Ada Harboe Foto Thomas Klungland

Thomas Klungland er 27 år gammal og kjem frå Etne i Sunnhordaland. Klungland fortel at han interesserte seg for film før han interesserte seg for foto. Det var først på vidaregåande at Klungland begynte med fotografering.

Hans første kamera kom som eit resultat av ein kortfilmkonkurranse i Haugesund, kor han og ein kamerat vann førsteplassen. Premien var Klunglands første kamera.

Klungland driv mest med digitalt foto, men finn óg mykje glede i å ta analoge bilete. Han meiner óg at når eit bilete først heng på veggen, er det uinteressant om det er teke digitalt eller på film.

– Eg meiner at å bruke analogt eller digitalt kamera berre påverkar eins eigen prosess, og ikkje bør ha nokon betydning for eit fotografi sin verdi. Joda, det er jo interessant å sjå uvanlege format som våtplatefoto eller storfotmatpolaroid, men det er likevel ikkje slik at eit foto blir interessant i seg sjølv berre på grunn av verktøyet som blei brukt for å ta det.

Kva for nokre kameraer føretrekk du å jobbe med?

– Eg har brukt mange fine kamera, blant anna Fujifilm, Leica, Rolleiflex og Hasselblad. Eg synes utvilsomt kameradesign har gått nedover dei siste femti åra, og det er tydeleg at dei fleste moderne kamera er designa med fokus på funksjon foran form. Dette er eg imot.

Begeistring for foto og kamera, deira funksjoner og kvaliteter skin tydeleg gjennom i Klunglands bilete. Han fortel at han føretrekkjer dokumentarfoto.

– Eg forsøker stort sett å fotografere motiv slik eg naturleg ser dei. Med det meinar eg å halde det slik ein naturleg ser ting frå augehøgd. I tillegg likar eg best å bruke ei naturleg brennvidde mellom 35 mm og 50 mm. Akkurat no har eg berre eitt objektiv, og det er ein 40 mm. Eg liker ikkje sterk vidvinkel eller telefoto.

Thomas Klungland. Fotograf: Brit Elin Solheim

DESEMBER 2023

STOFF 19

FOTOSTOFF

«– NÅR DET GJELD STEMNINGAR HAR EG OFTE EI DRAGNING MOT DET

MELANKOLSKE, BÅDE I FOTOGRAFERING OG MUSIKK.»

20 STOFF

DESEMBER 2023

FOTOSTOFF

DESEMBER 2023

STOFF 21

FOTOSTOFF

Har du nokon preferansar når det kjem til komposisjon, uttrykk eller stemningar?

Eg er ekstra tiltrekt av skumringa når himmelen endrar farge, lyset går mot mørkre, og omgivnadane blir belyst av lampar heller enn solskin. Det var faktisk fargar i analogt foto som først fekk meg til å ville prøve det ut. Fargefoto er på mange måtar meir utfordrande enn svart/kvit, fordi det introduserer mykje meir visuell informasjon ein skal beherske.

For tida jobbar Klungland med eit multimedieprosjekt om skog, der han gjennom fotografering og komponering av musikk vil formidle dei ulike stemningane skogen gir.

Vil du seie at din erfaring som arkitekt har påverka ditt uttrykk eller stil som fotograf?

– Ja, eg har blitt meir observant på å sjå etter lys og skugge. I tillegg har eg blitt betre på å finne komposisjoner ved å trene evnen til å sjå. Alle arkitektar elskar spennande bruk av lys og skugge, fordi det er det som definerer, teiknar og pynter på rom. Som arkitekt øver ein seg på å sjå det vakre i romforløp, mellomrom, overlapp, kontraster og rytmer.

Er det noko du ønsker skal formidlast eller resonnere hos dei som ser bileta dine?

– Den same begeistringa eg kjente på som fekk meg til å ville ta biletet.

22 STOFF

DESEMBER 2023

FOTOSTOFF

«– EG ER NOK IKKJE EIN VELDIG AVANSERT FOTOGRAF. EG LIKER Å SJÅ DET FINE I TING SLIK DEI ER, OG BLI SÅ BEGEISTRA AV DET EG SER AT EG MÅ FANGE DET. DET HEILE HANDLAR OM Å LA SEG BEGEISTRE.» DESEMBER 2023

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

ÅRETS TI BESTE ALBUM Hverdagen er full av navlebeskuende Spotify-mikser som gjør oss late i jakten på ny musikk. Heldigvis har redaksjonen lyttet til albumene som kom ut i 2023 for deg, og funnet gull. Gjør opprør mot algoritmekjøret med Stoffs albumanbefaling.

Tekst Redaksjonen

Blómi - Susanne Sundfør Hvis man skal beskrive Sundførs nyeste album med ett ord, er valget enkelt: håp. Sjelden har en artist med så mange låter om kjærlighet og melankoli gjort en slik troverdig helomvending, en vending som både har smerte og anger som fundament.

Det er nesten magisk oppløftende å høre på låtene «alyosha» og «leikara ljóðs», og musikken på dette albumet bærer stadig preg av gospel og lovsang, noe akkordene og koringen forsterker. Den gjentagende blandingen av vokal og piano som hovedinstrumenter vekker følelsen av at Sundfør har gått tilbake til sine røtter, og flere av låtene minner om debutalbumet hennes, blant annet tittelsporet «blómi» og rolige «náttsongr». Med lyder fra naturen og titler på norrønt, er det noe mytisk med hele albumet. Noen ganger er Sundfør heks, noen ganger frelser – men i de fleste låtene på blómi viser hun først og fremst at hun er en av landets fremste låtskapere, ved å slippe håpet inn i selve strukturen av verket.

Ny Person - Vepsestikk Indiescenen kan være krevende å navigere i. Det er lett å gå seg bort i mylderet av undergrunnsdjer og folkemusikkhipstere med et nærmest desperat behov for å låte som noe du aldri har hørt før. Et band som skiller seg positivt ut blant «åja, har du aldri hørt om de før, jeg tror de spiller på Øya neste år»artistene i år, er Vepsestikk. På deres debut-EP Ny person, får du seks til åtte minutter lange sanger med uanstrengt, Razika-inspirert jazzpunk-progrock. Perfekt når du skal tusle gjennom byen med headset og den nye, brukte skinnjakken din. De enkle tekstene står i fin kontrast til et tidvis komplekst lydbilde, hvor jazztrompet harmonerer fint med indierockgitar og punkete refrenger.

Knall.

– Hallvard Hegland Øvstebø

Endling - Kvelertak Kvelertak teaset oss først med noen singler, før de i september ga ut trolig sitt beste album noensinne.

Banger på banger på banger. Ikonisk uten like. Her er jeg åpenbart objektiv! Albumet Endling passer perfekt inn i deres allerede eksisterende diskografi, og føles som å fullføre et puslespill du har holdt på med altfor lenge. I albumets første sang «Krøterveg Te Helvete» slår de oss i trynet med teksten: «Det er vel snart på tide me blir oppløyste?», noe jeg absolutt ikke er parat for. Endling er sammensatt, tungt, groovy og rett og slett gøyalt som faen. Kvelertak eksperimenterer og drar til og med inn en banjo i «Døgeniktens Kvad».

Ikke for å være helt Engelen her, men dette er den fullstendige motsetningen til russebussmusikk på valium.

Jeg hadde lett gått fra Bergen til Stavanger for å se disse gutta spille live enda en gang. Da skal jeg høre enda bedre på musikken og ikke bare simpe etter bassisten.

Desire, I want to turn into you - Caroline Polachek Blod, smør, kaniner og ferieparadis er et lite knippe av hva Caroline Polachek kan tilby på sitt 2023-album Desire, I want to turn into you.

Med tekster som «Bunny is a rider, satellite can’t find her» eller «Your body has the body power» inviterer Polacheck oss til sin absurde verden, hvor kjærlighet, begjær og forelskelse regjerer. Så beklager til deg som elsker logiske eller sammenhengende tekster, for det finner du ikke her! For deg som derimot liker å skryte på deg å elske Björk og Imogen Heap: Gratulerer! Da kan du òg føye dette albumet på listen. Lydbildet kan minne om det vi liker å slumpe sammen i den presise betegnelsen alternativ. Med elementer fra elektronika, pop og flamenco sammen med Polacheks eksperimentelle vokaler, er dette intet mindre enn et av årets mest fengende album.

– Ada Harboe

– Elise Skjekkeland

– Julie Strand Klausen

24 STOFF

DESEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

The Land is Inhospitable and So Are We - Mitski Mitski meddelte dette året at hun vurderte å legge musikkarrieren på hyllen. Derfor ble hennes nye album The Land Is Inhospitable and So Are We en velkommen overraskelse, i det minste for meg. Her kommer Mitski frem i sin fulle Mitski-het. Albumet er kanskje et av hennes mest personlige, med låter som «I Don’t Like My Mind», og «Bug Like an Angel» med i flere av låtene. Låter som «My Love Mine All Mine» og «Heaven» hinter til søken etter fellesskap, håp og

kjærlighet, men såklart drysset med dystre beskrivelser om ensomhet og nihilisme i klassisk Mitski-stil. Alt i alt er albumet som et varmt bad av selvmedlidenhet: nitrist, men òg varmt og vakkert. Vi priser oss lykkelig for at Mitski ikke setter musikkarrieren på hyllen helt ennå!

Solen var bättre där - Ævestaden Etter strålende kritikker på debutalbumet Ingen Mere Gråter fra 2021, har den norsk-svenske trioen endelig sluppet album nummer to.

Dypt forankra i folkemusikken, men med et tidvis svevende, elektronisk lydbilde, gir plata rom både for dyp refleksjon og enkle, absurde tekster.

Trioen trakterer til sammen to feler, tre lyrer og én munnharpe, og helt sikkert mange andre instrumenter jeg ikke kan navnet på. I tillegg synger alle tre så vakkert at man griner, og formidler sangtekster som skjærer i hjertet. Jeg skulle gjerne sitert hele greia, men nøyer meg med dette utdraget fra «Motorbåt», som handler om et avstandsforhold: «Men hadde jag en motorbåt – En egen en, som gikk superfort – Då skulle jag komma til deg». Sjelden har noe så absurd føltes nærere. Om du ikke hører denne på repeat er du en kald faen.

Javelin - Sufjan Stevens Dette er deilig musikk. Stevens’ album er selvgranskende og lyrisk, samtidig som det på ingen måte krever noe av lytteren. Det kan til tider være vanskelig å balansere kristen folk og fet musikk. Stevens klarer det uten like, og det nyeste albumet er intet unntak. Det slukes rått, og har blitt en slags følgesvenn gjennom eksamensperioden.

Har du hørt mye på Sufjan Stevens kan selve akkompagnementet virke kjent. Det føles tidvis som en gjenlytting av partier fra tidligere album, bare satt sammen på en ny måte. Jeg digger det. Men synes du det virker litt kjedelig, vil jeg bare anbefale å sette på albumet en gang til. «Shit talk» er desidert den sterkeste låta på albumet, og jeg har bare tre ting å si: soft instrumentasjon, noe elektronisk, og digg stemme. Trenger man no’ mer da?

– Ada Harboe

– Åse Stefansen – Borghild Rangnes Homlong

Alt jeg ikke har - Klossmajor Knapt et år etter fjorårets albumoversikt, har vi igjen Klossmajor på radaren. Det er det gode grunner til. «Faen!» er startskuddet – og et lovende som sådan – som gir oss inngangen til første spor. «Det er jo bare kødd» har et godt tempo, som holdes oppe i «Alt jeg ikke har».

Høydepunktet er likevel «Venn med meg selv i kveld», hvor absolutt alt sitter. Dialogen mellom vokal og besetning utspiller seg smertefritt og med stor eleganse. Midt i sporlisten finner vi «Råd»: Et lite pust i bakken,

av den inderlige sorten. Denne litt sårere siden kommer til syne i flere av tekstene på albumet, blant annet i «Sjåfør». Du kan trygt lene deg tilbake og la disse låtene skylle over deg. Klossmajor holder på humoren og den noe ironisk overlegne stilen fra debutalbumet. Bandet, likesom vokalistene, har full kontroll med lekne tekster, sterke pop-arrangement og en selvtillit man bare må la seg imponere av.

Volcano - Jungle Det elektroniske musikkprosjektet Jungle, (hovedsakelig) bestående av Josh Lloyd-Watson og Tom MacFarland, slapp sitt fjerde album i august i år. Du har vel kanskje hørt «Back on 74», som raskt ble populær etter albumet kom ut (og som jeg personlig nekter å innse at begynner å bli noe overspilt), men Volcano er også fullt av andre blinkskudd. Personlig har jeg hørt mye på «I’ve Been in Love», en gledesfylt hyllest til forelskelsen, «Only Good at Breaking Hearts», som er preget av anger og melankoli, og «Palm Trees», som handler om palmetrær (tror jeg). Jungle dekker altså hele spekteret av følelser. Det som også løfter musikken deres et hakk er noen utrolig fete one-shot musikkvideoer, regissert av Josh Lloyd-Watson, altså et av bandets medlemmer. Denne gangen har de i tillegg gitt ut en hel film som heter Volcano, The Motion Picture. Jungle skaper ikke bare musikk, de går for den helhetlige opplevelsen. Len deg tilbake og nyt!

I inside the old year dying - P J Harvey Mørk og magisk, krevende og kreativ, skingrende og slitsom og alternativ og altoppslukende er noen av ordene jeg hadde brukt til å beskrive I Inside the Old Year Dying av PJ Harvey. Albumet krever aktiv lytting for å ikke kun oppfattes som slitsom bakgrunnsstøy, men hvis man er villig til å høre på sangene konsentrert, har det potensialet til å bli en helt unik lytteropplevelse. I albumet er det mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten din, og det er lett å bli transportert inn i PJ Harveys mystiske univers kun ved å la seg forføre av selve musikken i folkrock-stil. Likevel oppfordrer jeg til å følge med på teksten. Albumet er inspirert av PJ Harveys diktbok, Orlam, som skildrer hennes oppvekst i Dorset i England. I tillegg er sangene fulle av referanser til kristendommen, Shakespeare og Elvis. Helheten gjør albumet til et veldig interessant prosjekt.

– Nina Thuestad Forus

– Sunniva Myklebust Asbjørnsen – Hedda Nord Meland DESEMBER 2023

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

DET VERSTE FRA

2023 Et år består ikke bare av gode øyeblikk.

Tekst Max Weiby Illustrasjon Haruna Inagaki

Når nyåret nærmer seg er det naturlig å trekke inn i seg selv og reflektere over året som har passert.

2023 har som alle andre år vært fylt av oppturer og nedturer. La oss ta en titt på noen av bunnpunktene. Dette er et lite knippe av noen av de verste tingene vi har lagt bak oss i år. Årets verste booking: Sissel Kyrkjebø på Palmesus Personlig har jeg hverken hørt på Sissel Kyrkjebø eller vært på Palmesus, men selv jeg skjønner at dette er to ting som ikke hører sammen. Festivalen avsluttes vanligvis med et overraskelsesnummer, og i år falt valget på (påstått) nasjonalskatt Sissel Kyrkjebø. At den gjennomsnittlige publikummer på Palmesus ikke setter pris på poppete folkemusikk og salmer fra en sanger som hadde sin storhetstid samtidig som sist det var OL i Norge, er nok selvinnlysende for de fleste. Med et lite unntak: Palmesus sin bookingansvarlig.

Det vedkommende dessverre ikke har skjønt er, at hadde man tegnet opp et venndiagram bestående av sirkelen Sissel Kyrkjebø-fans og sirkelen Palmesusdeltagere, hadde disse to sirklene ikke overlappet. Sirklene hadde til og med stått et lite stykke fra hverandre, i ren avsky. Et dødelig sitat fra en TV2 artikkel om hendelsen taler for seg selv: – Det var ikke det jeg betalte for. Jeg forventet enten Tix eller Ballinciaga, men så er det en pensjonist som kommer på scenen og skal avslutte hele Palmesus. Årets verste dikt: «The Other» av Utdanningsdirektoratet Videregåendeelever som kom opp i engelskeksamen i vår, fikk i oppgave å analysere diktet «The Other», et dikt så dårlig at bare en byråkrat kunne skrevet det. Det rike utvalget

26 STOFF

av engelsk litteratur ble i år for lite for Utdanningsdirektoratet, som i stedet valgte å schmelle sammen et dikt bak pseudonymet Amanda K. Amandason. Om det er en litterær spire i Udir som er hentet fram fra et bortgjemt kontor eller om dette diktet er AI-generert er noe uvisst.

Uavhengig er diktet så smertefullt å lese at jeg vil rådgi direktoratet å enten legge ned, eller kjøre en rebrand à la Vy, for å unngå skammen de neste årene. Vedlagt er et lite utdrag.

So, shamefully, I fail to see you You fail, shamefully, to see me How can we bridge this gap between us?

How can I see you And how can you see me?

Utdanningsdirektoratet får karakteren 2 i engelsk. Ingen mulighet for vippeprøve. Årets verste ansettelse: Sandra Borch som forsknings- og høyere utdanningsminister I kjølvannet av at Ola Borten Moe ble tatt på fersken for å leke seg med våpenaksjer, fikk vi i sommer en ny forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch. At valget falt på akkurat Borch er interessant, da det virker som det eneste hun vet om forskning er at hun er uenig i det meste av det. Borch har i 2023 utmerket seg som en kritiker av alt fra offisielle kostråd til den etablerte vitenskapen rundt fugleinfluensa.

Dama virker å ha en vendetta mot vitenskapen. Fra et utvalg på femmillionerfemhundre-og-trettitretusenfemhundre-og-åttitre personer, greide man å lande på SANDRA BORCH som overhodet til hele landets forskning og utdanning. Broren min Jonas, HVA?

Årets verste restaurant: Digg Pizza Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, og Pizza-kjeden «Digg» kom til Bergen i 2023. Mesterhjernen bak er Askeladden-konsernet, som blant annet står bak konsepter som «Cutters» og «Kopp». «Digg» er siste ledd i konsernets utspekulerte plan om å utslette alt som minner om sjel fra Norges store byer, og slå hver og en av landets uavhengige butikker, restauranter og kaféer konkurs. Konseptet er så kjipt og navnet så enormt teit, at det er irrelevant hva pizzaen i seg selv faktisk smaker. Lar vi Askeladdenbedrifter florere i byene våre, vil det i ytterste konsekvens ende med et dystopisk samfunn hvor alt av butikker og spisesteder har lignende generiske logoer og samme usjarmerende interiør. Resultatet er

en by hvor alle kebabsjappene heter «Nattmat», apotekene heter «Kur», og alle asiatiske restauranter heter «Spisepinne». Årets verste løfte: Christine Meyer om bybanen «Ingen omkamp om bybanen» lød det fra Christine Meyer under årets valgkamp, bare sekunder før det ble omkamp om bybanen. Meyer måtte nemlig ta en kjapp 180 for å sikre flertall med et drøss av partier du aldri har hørt om. Bystyret består nå av så mange partier at de fleste har mistet telling, og stakkarene ute i Åsane er på ubestemt tid dømt til å tilbringe livet på Horisont og IKEA. Når skal vi få disse menneskene inn til byen, Christine Meyer? Mange av dem har helt glemt hvordan bryggen ser ut. Lærdommen er uansett: aldri stol på noen!

SAMFUNNSSTOFF

INGEN ELSKER BAMSEGUTT, ALLE ELSKER EN UNDERDOG En skjøtet tidslinje hva som faktisk har skjedd, og hvor absurd norsk offentlighet kunne blitt etter Bamsegutt-sagaen.

Tekst Hauk Fevang

Ingen elsker Bamsegutt hadde premiere på NRK 15. november.

Dokumentarserien stimulerte umiddelbart urettferdighetssansen til tusenvis av nordmenn. Deretter snudde vimpelen helt, og en uke senere bestemte kringkastingssjefen at serien aldri skulle vises igjen. Dette ble likevel ikke slutten på kontroversene. Den siste måneden har rommet en rekke absurde begivenheter i den norske offentligheten – et hundeveddeløp der alle tenker de har satt penga på underdogen. Det er på sin plass å etablere en tidslinje i tråd med god norsk pseudojournalistikk. En tidslinje basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

Siden kun et mindretall av befolkningen rakk å få med seg serien, er det behov for en oppsummering av handlingen. Ingen elsker Bamsegutt dreier seg om en uføretrygdet nordmann og hans familie som mot sin vilje bodde på Filippinene. Familien havnet for mange år siden i en glitch i velferdssystemet som gjorde at de fikk stønad fra staten, men aldri nok til å kunne kjøpe flybilletter hjem igjen. Bamsegutt er kallenavnet mannen selv ønsker å bli tiltalt med.

Selveste Tore «på sporet» Strømøy er programleder i Ingen elsker Bamsegutt. Tore er et ikon innen norsk familiegjenforening, men denne produksjonen skilte seg fra hans tidligere verk. Serien var nemlig aktivistisk og kritiserte hvordan velferdssystemet vårt svikter ressurssvake mennesker som Bamsegutt.

Imidlertid unnlot NRK å nevne at Bamsegutt ble dømt for seksuelle overgrep mot barn på 90-tallet. Noe de utrolig nok satset på at ikke ville komme ut i offentligheten – så fjernsynt går det an å være.

DESEMBER 2023

Et par dager etter Ingen elsker Bamsegutt først ble vist på TV, ble det publisert en post på Facebooksiden til organisasjonen Nabovarsel.

En organisasjon med agendaen «å bevisstgjøre folk i Norge hvilke typer mennesker som lever i nærmiljøet vårt». I denne posten kom det frem at Bamsegutt ble dømt for overgrep mot barn på 90-tallet. Dette endret totalt på mange nordmenns syn på Bamsegutt-saken, og førte til at Kringkastingsrådet mottok over to hundre klager. Marienlyst responderte 19. november med å midlertidig fryse publiseringen, og serien ble utilgjengelig på nett-TV.

Etter premieren var sympatien med Bamsegutt stor blant seerne.

Såpass stor at en dame i Stavanger opprettet en spleis i den hensikt å betale for flybilletter til Norge.

Sedelighetsdommen var på dette tidspunktet ukjent, men likevel hadde serien allerede kritikere. En kommentator i Aftenposten kritiserte NRK for det reduserende narrativet de valgte å skape om en mann med intellektuell funksjonsnedsettelse.

22. november kalte kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen inn til pressekonferanse. Her fortalte hun at NRK hadde valgt å avpublisere Ingen elsker Bamsegutt, ettersom dokumentarserien i retrospekt viste seg å ikke holde pressestandardene til NRK. Hun utdypet at den ikke kom til å bli republisert, og en intern kontrollkomité kom senere til å bli oppnevnt for å finne ut hva som gikk galt.

NRK havnet altså under press, og hvem er vel bedre egnet til å virkelig mørbanke NRKs mellomledere enn Fredrik Solvang? I underkant av en uke etter dokumentarserien kom ut var det duket for Debatten med Ingen elsker Bamsegutt som tema. Her fikk blant annet etikkredaktøren til NRK anledning til å oppklare at det var en dårlig beslutning å lansere serien i det formatet de gjorde. En annen gjest, et av Bamsegutts overgrepsofre, fortalte at ofrene i forkant av lanseringen ble kontaktet av NRK og til dels varslet om hva som ville komme. Imidlertid var det i hans øyne galt å utelate dommen når serien ikke bare handlet om trøbbelet med velferdssystemet, men også i så stor grad om hele livet til Bamsegutt.

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF

I et annet hjørne av norsk offentlighet fortsatte spleisen å vokse, og over 16 000 nordmenn hadde samlet inn totalt 4 millioner kroner til Bamsegutt og hans familie. Disse spleiserne var opptatt av etterlengtet rettferdighet for et individ som den norske stat hadde sviktet. 4 millioner kroner er nok til flybilletter fra Filippinene til Norge, og 25. november kunne VG rapportere at Bamsegutt og familien hadde kommet hjem.

NRK håpet nok at stormen snart skulle blåse over. TV2 derimot, intervjuet noen dager senere et av de andre ofrene for overgrepene på 90-tallet.

Den anonyme kvinnen kritiserte NRK for å avpublisere serien og sa hun synes de burde lage en oppdatert utgave der dommen ble nevnt. Nå hadde Tore uansett gjenforent offer og traume.

28 STOFF

Samme kveld arrangerte Nabovarsel et fakkeltog på Karl Johan i protest mot NRK sin avpublisering som de mente var neddyssing av alvorlige overgrep. De var imidlertid ikke alene, og møtte på et pro-palestinsk flaggtog på vei motsatt retning opp Karl Johan. Det ble som sild i tønne, og voksne menn som ropte «Vi har sett deg på TV / pedofile er problemet» mens de med uhell satte fyr på palestinske flagg var ikke en good look.

Slik endte vi opp med to meningsmotstandere – spleiserne versus naboene.

Begge høres forførende solidariske ut, men i dette tilfellet var det ikke noe godt naboskap. Spleiserne ble påkoblet saken som følge av urettferdigheten Bamsegutt hadde opplevd.

De var sterkt emosjonelt investert, og for å ikke miste ansikt valgte de også å påta seg holdningen at «etter sonet dom har man gjort opp for seg».

Dette førte til at Kriminalomsorgen tok kontakt med Spleis.no for å inngå et partnerskap, noe som kulminerte i en førjulskampanje til støtte for innsatte dømt for skattekriminalitet.

Oppstarteren av spleisen, den tidligere nevnte damen fra Stavanger, rantet på egen Facebook-side mot disse «naboene» som gikk i fakkeltog i hovedstaden. Hun synes de var «forbanna fjols» som drev med sosial sanksjonering av utdaterte hendelser, og oppfordret folk til å donere mer til spleisen i motprotest.

På den andre siden mente naboene at de var ansvarlig for å ta statskanalen på fersken i å skjule alvorlig informasjon. De følte at NRK i utgangspunktet hadde sensurert informasjon som ellers ville fått serien sensurert – altså en dårlig beslutning. At en pedo satt fast i utlandet var mindre viktig for naboene.

Aller størst oppslutning hadde de på Jan Mayen, for der hadde satellittsystemet vært nede de fire dagene dokumentarserien var tilgjengelig på NRK og de kjente på FOMO. Selv om begge parter hadde forståelige argumenter, kom det for deres del enten til å bli seier eller tap. Akkurat hva som kom til å kåre en eventuell vinner var utydelig. Derfor var det desto viktigere å formidle hvem den egentlige underdogen var.

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

Heldigvis for Norges del er det alltid noen som klarer å holde hodet hevet over vannoverflaten. Denne gangen var det NRKs etikkredaktør som hadde perspektivet intakt. I et portrettintervju i A-magasinet titulert «Etikkdetektiven», ble han spurt om de ulike koalisjonene i saken. «Å tenke at egen mening må vinne på bekostning av motparten» mente han var feil fokus i en sak der systemfeil var det underliggende problemet. Av den grunn hadde han startet opp en spleis til finansiell støtte for velferdsstaten.

Til tross for å ha entret norsk offentlighet med høy tilfart trakk Bamsegutt seg tilbake etter at dokumentaren kom på TV. Så når Lindmo første helg i advent inviterte ham på sitt talkshow, dukket advokaten hans opp som stedfortreder. Lindmo forhørte seg om spleisen som på dette tidspunktet hadde vokst til utrolige 12 millioner kroner! Advokaten kunne avsløre at Bamsegutt hadde ambisjoner om å kjøpe rettighetene til sin egen dokumentar for å republisere den. Dessuten var de allerede i samtale med flere distribusjonsselskaper. Medgjesten Ramón bemerket at slike ting ofte kan ta litt tid, før han gikk opp på scenen og fremførte sin ferskeste singel.

DESEMBER 2023

Man skal ikke bare SMILE PENT, STÅ I RO, som debutskiva til Ramón heter. Sosialt engasjement er essensielt for et fungerende samfunn. Til gjengjeld er det farer forbundet med at koalisjoner oppstår slik det har gjort rundt Bamsegutt-saken. For det er enkelt å tenke at spørsmålet er analytisk – en uenighet om hvem som fortjener mest sympati, hvem som er underdogen. Dette er en forhastet forenkling når det er ofre på begge sider.

Et sårt behov for sammenheng i møtet med kompleksitet. Lik Bamsegutt selv i møtet med NAV-apparatet, men han var ikke i en situasjon til å sitte stille i båten. Oss andre, derimot, som strengt tatt er tilskuere fra varmen i våre egne hjem, må tåle limboen. Vi har funksjon som en buffer når komplekse konflikter eskalerer. Hvis alle er investert i én side er det ingen igjen til å mediere konflikten. Er det ikke mulig å være engasjert og nyansert?

I begynnelsen av desember begynte mediene å skrive mindre om Bamsegutt. Det norske folk var mettet. Avslutningsvis hadde NRK en pressekonferanse 8. desember. Der kunne kringkastingssjefen kringkaste resultatet av den interne kontrollkomiteens arbeid. Komiteen kom fram til at ingenting ble gjort galt forut lanseringen av Ingen elsker Bamsegutt – men at Tore Strømøy kom til å gå av med pensjon.

STOFF 29

SAMFUNNSSTOFF

USKJERMERENDE Du har antagelig for mye skjermtid i hverdagen – er det på tide å ta et oppgjør?

Tekst og Illustrasjon Julie Strand Klausen Skjermtid: Betegnelsen som uten å diskriminere feier sammen både produktive timer og endeløs scrolling. Jeg bruker alt for mye tid på ting jeg aldri kommer til å huske eller tenke på igjen, og som jeg ikke engang får noe særlig glede av. Hvordan havnet jeg her? I en skjermtung hverdag, hvordan skal man bryte løs og få timene tilbake?

Hvorfor ender vi i scrolle-hullet?

Du har sikkert hørt det mange ganger før, men appene våre er faktisk designet for å være avhengighetsdannende.

Tenk litt på hva det betyr. Ikke bare er mobilen kjempetilgjengelig, den er også proppfull av mulige dopamintilskudd som ligger og venter hele tiden. I hele menneskehetens eksistens har vi aldri hatt de mulighetene vi har nå: Underholdning og informasjon, tilgjengelig 24 timer i døgnet med ett touch. Det er mulig å ta inn informasjon mens du venter på bussen, mens du lager mat, mens du er på toalettet. Egentlig er det rart at vi i det hele tatt legger den fra oss, så hypnotiserende som content-kraften kan være. Er dette her så lurt? Overstimuli kan gjøre oss stresset, rastløse og mindre oppmerksomme på tingene rundt oss. Om du har følt på det, kan det være at det er på tide å ta et oppgjør med vanene dine.

Ikke vær den vennen …som er mer opptatt av å være et annet sted enn her – men vær heller ikke den vennen som gjør ting for å legge det ut på sosiale medier. Da er problemet dypere enn selve timene på mobilen, da har selv den skjermfrie tiden blitt infiltrert av tanken om å være et annet sted enn du er – en slags avatar av deg selv. Og selv om Avatar er en fet låt av TØFL, er det ikke så kult å ikke være menneske. Det er kanskje på tide å gå litt i deg selv for å finne ut hvorfor du måler din egen suksess i hvordan mennesker oppfatter den digitale deg.

Finn en ordentlig hobby Og med det mener jeg at du skal finne en hobby du liker.

Liker du å lese Dostojevskij og Camus på støvete papir er det flott, men det er like lov å like å gå tur, strikke, tegne, prate med venner, lukke øynene og meditere, fotografere eller sitte stille med en kopp te og høre på podkast. Verdien ligger ikke i hvilke ting du gjør, men at du selv liker det. Hvis du ønsker å redusere skjermtiden din, må det også være fornøyelig å gjøre det. Jada, vi kunne alle blitt litt mer produktive på studiet og på jobb med en Nokia 105, men dette handler mest av alt om å ta igjen de timene som er dine, som du vil bruke til noe annet enn den lille blå firkanten.

Gjem bort mobilen Hvis man legger mobilen i et annet rom er det mye mer ork å finne den frem uten god nok grunn. Vi er late, late vesener, og i denne sammenhengen må vi bruke det til vår fordel. Skru av alle varslinger du ikke må ha – så er du klar for å ta del i den virkelige verden.

En annen måte å «gjemme bort» innholdet på mobilen kan være å installere et sort-hvitt-filter, slik at innholdet blir betydelig kjedeligere. Drastisk? Ja, absolutt. Men du leser tross alt denne teksten.

Bruk tiden godt Det er ikke sånn at det er et svakt øyeblikk om du sjekker Facebook eller Instagram én gang for mye. Men det går an å snevre inn feltet: Tenk om det kun var det du faktisk brydde deg om som kom opp? Avfølg influenserne (som du uansett har vært irritert på i et halvår) og kanskje også folk fra ungdomsskolen. For kynisk å kutte ut folk? Da kan du heller slette alle spillene på telefonen, så får du pleie relasjonene dine slik du vil. Det viktigste er at det funker for deg.

Skru på låser Lettere sagt enn gjort – å lukke Instagram-appen når man har kommet i god flyt. Men dette kan faktisk mobilen din hjelpe deg med! Du setter en tidsgrense på appen, for eksempel en time, og så forteller mobilen din deg at du har brukt opp dagens SoMe-tid. Om du imidlertid ikke liker at folk forteller deg hva du skal gjøre og misliker autoritet, er ikke dette noe for deg. Det er nemlig ganske lett å overstyre denne låsen uten at det får noen konsekvenser. Om ikke annet kan en slik lås være en påminnelse om hvor mye tid man har brukt på forskjellige apper, enten du velger å stoppe eller ikke.

Om du også har en hverdag som krever at du sitter mellom seks og ti timer foran en skjerm, er det lite du kan gjøre med den tiden. Men kanskje mobilen kan få hvile en time eller to etter dagens økt er over?

30 STOFF

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

Det tar tid å bryte vaner Paradoksalt nok anbefales en app for å begrense skjermtid.

Selv om den egentlig er ment for snus og røyk, er det mulig å bruke Slutta-appen til å telle dager uten mer enn to timer skjermtid, for eksempel. Det er ikke uten grunn at Tiktok er populært: Det er som dop for hjernen. Da passer det med en løsning for avhengighet også.

Belønn deg selv Istedenfor kvantitet, kan man velge kvalitet i skjermtiden sin.

En episode av en serie du elsker to ganger i uka, istedenfor tre om gangen hver kveld. Det er en grunn til at mange populære serier har gått tilbake til sakte-format: Det er ikke meningen at man skal sluke dem. Da har du noe å glede deg til, du følger bedre med, og du kan til og med høste god samvittighet i tillegg til en god seeropplevelse. For å øke effekten av klassisk betinging kan man også vurdere å planlegge en liten treat: Kakao og pepperkaker, kanskje? Vinn-vinn!

Tenk gjennom lommene med tid i dagen din Føler du at du har fått pustet og hatt en ordentlig pause etter lunsj hvis du tilbringer den med skjermen mellom deg og verden? Tenk over de pausene og små lommene med tid som finnes i en hverdag, og hva du selv ønsker å bruke dem til.

Hvis du ønsker å bruke bussturen til å løse dagens Wordle er det flott, men da er det hvertfall bevisst, og ikke scrolling for å få tiden til å gå. Kanskje du heller egentlig vil lese ti sider i en bok hver dag? Eller å høre på en lydbok i fred? Det handler om å bevisstgjøre vanene sine og skape pusterom for seg selv, enten det er Politisk Kvarter, ettermiddagskaffe eller tegneserier.

PS: Om du trives bedre som avatar enn som menneske, skal jeg selvfølgelig ikke stå i veien for det. Men skulle du få lyst til å prøve, så står veien forhåpentligvis mer åpen nå.

DESEMBER 2023

STOFF 31

SKJØNNSTOFF

TRIANGELET FOR FORSØMTE MØBLER I en by kan det være vrient å lokalisere gjenvinningsstasjoner for skrot og møbler. Løsningen for flere har blitt å dumpe det på gaten og late som ingenting. Det kan få uante følger.

Tekst Erika Hagen Mathiesen Foto Sigrid Hole

Hvis jeg skulle forsøkt å fastsette akkurat når det hele startet, så kunne jeg ikke sagt det noe mer presist enn at jeg plutselig levde et liv hvor bortimot hver gang jeg kom gående hjem mot leilighetsbygget mitt, hadde det blitt plassert et nytt møbel foran trappen til inngangsdøren. Stort sett av typen billig, litt slitent, kjedelig farget og kjøpt på IKEA for cirka tre og et halvt år siden. Stusselig sto møbelet der og så på meg. Det kunne være en bokhylle uten bøker, forvirret over hvorfor den var havnet her ute i kulden. Som et barn som hadde gått seg vill på – ja, IKEA. Jeg visste at dette ikke var noen unik opplevelse, da jeg fra tid til annen oppdaget lignende møbler strødd på fortauene rundt omkring

på Nygårdshøyden. Jeg tenkte på en episode fra serien How I Met Your Mother, hvor hovedpersonene, Ted og Marshall, har en teori om at fortauet foran bygget deres er magisk. Uansett hva de plasserer der av møbler eller annet skrot, fordufter det i løpet av korte øyeblikk.

De kaller fortauet for Bermudatriangelet – av åpenbare grunner. Alt de trenger å gjøre er å snu seg rundt og så er møbelet borte. Slik fungerte det også utenfor meg. Møblene dukket opp ut av intet og forsvant på uforklarlig vis.

Jeg lot meg fascinere av hva folk kan finne på å sette ut, og kanskje enda mer av hvordan de hadde greid å bære gjenstandene på plass og gå fra dem uten å skape oppmerksomhet rundt seg. Én ting er den

«DE KALLER FORTAUET FOR BERMUDA-TRIANGELET – AV ÅPENBARE GRUNNER.» 32 STOFF

«HVEM HADDE BESTEMT AT OMRÅDET FORAN INNGANGSPARTIET MITT SKULLE VÆRE DEN DESIGNERTE PLASSEN FOR FORSØMTE MØBLER?»

kjedelige kaffekannen eller den nesten gjennomstekte stekepannen jeg så i forrige uke. Mer imponerende var det brune stuebordet i fjor sommer eller den tre meter høye reolen for noen måneder siden. Hvor kom disse tingene fra? Jeg hadde aldri sett noen i bygget mitt bære ut noe av dette.

Hvem hadde bestemt at området foran inngangspartiet mitt skulle være den designerte plassen for forsømte møbler?

Mest forbauset ble jeg da jeg for rundt en måned siden oppdaget en hvit IKEA-spisestol foran inngangsdøren min. Den var identisk med de fire jeg hadde stående oppe i leiligheten. Nei, det kunne da ikke være jeg som hadde dratt med meg

stolen ut? Kunne jeg ha tatt feil av en søppelpose og spisestolen min, for så å ha dratt den med meg ut uten å oppdage forvekslingen? Jeg hadde jo ikke vært helt mentalt stabil i det siste, men det trodde jeg bare skyldtes at jeg var sliten.

Neida, da jeg kom opp igjen til leiligheten min, hadde jeg fortsatt alle de fire stolene mine trygt plassert rundt bordet. Det var nå enda godt.

Da hadde jeg ikke blitt koko enda.

Jeg hadde samtidig valgt å ikke bry meg alt for mye om denne situasjonen. Jeg tenkte at så lenge ting også forduftet, så gjorde det meg ikke så mye at disse møblene dukket opp. Dette til tross for at inngangspartiet tidvis så ut som en scene tatt ut fra Pixar-filmen WALL-E.

DESEMBER 2023

SKJØNNSTOFF

«DETTE TIL TROSS FOR AT INNGANGSPARTIET TIDVIS SÅ UT SOM EN SCENE

TATT UT FRA PIXARFILMEN WALL-E.»

Hva skulle jeg ha gjort uansett? Jeg hadde aldri sett noen legge fra seg ting der ute i de fire årene jeg hadde bodd her. Skulle jeg ha ringt politiet og sagt at det lå en stekepanne utenfor inngangsdøren min? Fortalt at jeg visste ikke hvem som hadde lagt den der, men at jeg syntes dette var en sak de burde tatt en nærmere titt på?

Men en dag skjedde det som skulle overgå alle tidligere situasjoner.

En hendelse som skulle overgå alle mine forventninger til hva mennesker var villige til å gjøre i desperate situasjoner.

Jeg kom gående hjem og stanset i umiddelbart sjokk. Flere skitne sengelaken lå strødd, og et høyt hvitt skap hadde falt og lå på tvers over asfalten. Levningene etter det som kunne se ut som et leketelt for barn lå dratt ut langs asfalten. Motiver av løver og sjiraffer tilskitnet av fotspor og grus. En massakre. Hva i huleste hadde skjedd her?

Jeg tok noen forsiktige skritt nærmere og forsøkte å forstå hva det var jeg så på. Jeg hadde ikke ord. Hvilken situasjon kunne ha inntruffet som hadde skapt denne reaksjonen? Men så fikk jeg øye på det. En liten hvit eske med en klistrelapp på. Det var en boks fra apoteket med resepten fortsatt festet på. Jeg leste det fulle og hele navnet til den med ett så eksponerte gjerningspersonen, og rett under sto det med store lysende bokstaver: «MOT SKABB».

Jeg befant meg med andre ord midt i et skabbreir. Umiddelbart kjente jeg at det klødde både her og der. Jeg tok bilder av bevisene og la på sprang.

Lenger borte i gaten fant jeg jaggu en boks til. I hodet mitt begynte jeg å se for meg denne herremannen. Kanskje hadde han fått en melding fra barnehagen om at det hadde utartet seg et skabbparty

DESEMBER 2023

blant ungene. I ren aggresjon og desperasjon hadde han smurt seg inn med kremen fra apoteket. Både han selv og sønnen. Så var det bare å dra tak i alt av gjenstander som krypene kunne ha festet seg på, komme seg til helvete ut og kaste det fra seg lenger borte i gaten. Hvilket sted kunne være bedre enn Bermuda-triangelet?

Det måtte jo sørge for at lakenene magisk forsvant? Forhåpentligvis sammen med traumene.

Men mine traumer forble.

Noen dager senere, da lakenene ikke hadde forsvunnet og leketeltet lå der enda, var det tydelig at det ikke var alt som kunne trylles vekk. Eller rettere sagt, folk er glad i gratis skrot, men det finnes da grenser.

Andre måtte ha reagert på avfallet og antakelig varslet kommunen, for da jeg en lørdag drev med min daglige «people-watching» ut av vinduet, dukket det opp en bil fra

nettopp bymiljøetaten. Mannen tok bilder fra alle vinkler som om det skulle tjene som bevis i en politietterforskning. Jeg måtte google hva straffen for dette kunne være.

Det viste seg at i lignende saker om forsøpling på offentlig sted hvor den skyldige var lokalisert, hadde vedkommende fått bot på 10 000 kroner.

En stund etter bymiljøetatens besøk begynte ting å gå tilbake til normalen. Og når jeg mener normalen, mener jeg altså utplasseringen av standardmøbler uten noen kjente sykdommer eller navnelapper. Jeg hadde blitt mer komfortabel med dette nå. Dette var jo hundre ganger bedre enn forrige situasjon. Derfor stusset jeg heller ikke da møblene etter hvert dukket opp, men ikke forsvant. Et bord, noen stoler. Neste uke, en sofa og en pute. Neste uke, en kjøkkenbenk og en kjele. Slik fortsatte det.

For å være helt ærlig så reagerte jeg ikke noe særlig før jeg en dag kom gående hjem og så at utenfor bygget mitt, satt en eldre mann i en sofa og leste avisen, mens en eldre kvinne sto og ordnet noe på kjøkkenbenken. En postkasse var plassert ved enden av sofaen, og en peis var fyrt opp. Forvirret tittet jeg inn på den tilsynelatende ferdig møblerte og fullt operative leiligheten foran inngangsdøren min. Damen snudde seg og kikket på meg.

«Foretrekker du en eller to suketter i teen din?».

«En holder», svarte jeg uten å tenke meg om. Mannen klappet hånden på sofaputen ved siden av seg. Jeg satt meg ned og fikk koppen med te. Riktig så hyggelig var det. Fra radioen på kjøkkenbenken kom melodien fra «Friday, I’m in love» av The Cure.

STOFF 33

SKJØNNSTOFF

CARE Tekst Hermann Stange Illustrasjon Haruna Inagaki

en øm balanse mellom ulike sannheter, men preferansen er allerede gitt av en tilslørt sender, en åpenbar beundrer som på et eller annet vis kom fram til deg

det alle blikk flakser til, er en varde

en svaksynt tømrer

i et ellers tåkelagt landskap,

med råd til kun tre

en form for skaper

vegger

med pilarene rettet mot senderen

som dytter tråd, forfalsker sjekker

du står der allikevel

sender leseren

34 STOFF

feil vei med uviljen sin

dytter vekk verden

spinner seg selv tynn

for å puste

i håp om at det en gang vil

men fryser snart til

resonnere

i ditt eget vakuum

DESEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

KULTURELL FØRSTEHJELP HEI HÅ, NO ER DET JUL IGJEN!

VI SKAL PÅ TEKNOTEKET PÅ ROMMET, MIN VENN

Eksamenstid er på hell, juletid kommt so schnell.

Tekst Mari Evjen Undseth Illustrasjon Kari Orvik Olsson

For nokre er tida full av eksamenar over, for nokre ikkje. Kondolerer til dei som enno sit forfrosne på lesesal og lengtar etter jul. Men alle treng nokre koselommer. Ein perfekt start er å ta Juletrikken frå trikkehallen på Møhlenpris 16. desember, i ein turné opp over Høyden og forbi Universitetsmuseet.

Fortsett kvelden din på Statsraaden bar, der Norma speler for første gong nokonsinne i Bergen by. Dei reiser frå Halden og tek med seg tonar frå americana-sjangeren. Har du ikkje fått nok av å rykke på dansefoten? Teknoteket på Rommet kan hjelpe deg med dette.

Etter ein lang kveld med tekno og americana (teknocana?) er det lurt å slappe av på søndag. Filmen Jul i Mummidalen blir vist på Cinemateket 17. desember klokka 13. Seinare på dagen kan du òg sjå klassikaren Livet er vidunderlig. Den går klokka 17. Double whammy.

DESEMBER 2023

21. desember er det duka for Champion’s League på Åsane Arena. Brann speler mot Lyon, og det blir banning og skarring i skjønn harmoni. Ikkje gå glipp av det!

I romjula har austlendingane og rogalendingane flykta byen, og endeleg kan de bergensarar sleppe dykk laus. Ein nærast årleg tradisjon i Bergen: Fjorden Baby! speler på Kulturhuset 27. desember. Eller ta deg En kveld med Sondre Lerche på Forum Scene 28. desember.

Ho ho ho! Eller skal vi sei ha ha ha? Nokre av Bergen sine komikarlegender samlar seg på showet Romjulsgøy på Ole Bull Scene 28. desember. Ole Soo, Martha Leivestad, Maria Stavang, Sjur Koppen og Magnus Devold lover ei etterlengta pause frå familiebesøk og julemat.

Har du ingen planar for nyttårsaften? Bryggen Nightclub og Ricks skal ha nyttårsfest.

Årets lengste fyllesjuke varar fram til 11. januar, då er det nemleg duka for Toril Moi-seminar på Litteraturhuset. Moi er ei legende innanfor litteraturforskning, og for å feire ho inviterer Litteraturhuset til eit heildagsseminar med nokre andre av Noreg sine fremste litteraturfolk.

Bandet Kanaan tek over Stereo tre kveldar på rad med eit konsept dei kallar «Three Nights in Space».

11.-13. januar har dei med seg tre ulike gjesteartistar og lover tre unike konsertar. Studentrabatt er det òg!

20. januar. Har du ikkje fått med deg kva greia med naturvin er? Kanskje på tide å gjere noko med det.

Etter stor suksess i fjor og tidlegare år, er det endeleg på tide med Jungelfest! Med konsertar og klubb over fire dagar (24.-28-januar) rundt omkring i byen er dette ei happening du ikkje kan oversjå.

Plutseleg er januar over, og takk gud for det. Start februar med guddommelege tonar frå Beharie på USF Verftet 1. februar.

Årabrot har 20-årsjubileum og speler på Hulen 18. januar som ein del av feiringa. Skandinavia sitt svar på Nico, Karin Park, er òg med.

Frå Årabrot til Aarebrotforelesningen 2024 21. januar. Forelesinga skjer på Det akademiske kvarter i år.

Kvelden før kan du smake deg brisen på naturvin. Bergen Kjøtt arrangerer Naturvinmessa lørdag

STOFF 35

KONDOMSTOFF

KONDOMSPILLET Julebordsesongen er her. Etter et år med heftig flørting ved vannautomaten, ligger forholdene endelig til rette for å legge inn støtet med Randi fra regnskap. Du har tatt på deg ditt beste syngende juleslips som blinker «pul meg» i morsekode, og er klar for å sjarmere festblazeren av henne. Kvelden går som planlagt, og etter noen innøvde morsomheter om konsumprisindeksen bærer det rett inn på kopirommet.

Plaggene går av raskere enn ministere i fredstid, og samtykket runger samstemt ut i festlokalets påbegynte juletregang.

Kan du tegne kondomer rundt 7 kjønnssykdommer du og Randi kan unngå dersom dere velger å fullbyrde denne hete seansen med et gummipreget samleie? Send dem inn til Stoffs instagramkonto og bli med i trekningen av et kondom.

Spillutvikler Hallvard Øvstebø Illustrasjon Marie Leonie Reike

Vinneren av Colaspillet i utgave 66 er Gjertine Elisabeth Wiegaard. Vi gratulerer!

Colaen kan hentes på Stoffs slippfest, 13. desember på Pappa Bar..

36 STOFF

DESEMBER 2023

KVISSSTOFF

V EN TE K VI SS Venter du på jul og nytt år – med mulighetene det medbringer?

Venter du på eksamensfri, eller på våren? Kanskje du venter på vennen din som alltid kommer litt for sent? La oss vente sammen med en kviss som gjør ventingen litt mer utholdelig.

Tekst Elise Skjekkeland Illustrasjon Inga Hestholm Rohde

01 02 03 04 05 06 07

Hvem venter landstrykerne Vladimir og Estragon på i det mest kjente stykket av Samuel Beckett?

I påvente av julaften og romjul, er vi mange som ser på julekalendere. I syvende episode av klassikeren Jul i Svingen setter Svingen-barna opp en teateroppsetning: Hva får Atif fra sin far i salen for å benytte i sitt trylletriks?

Dersom fisking er din hobby, har du nok erfaring med å vente. Tålmodighet er som kjent en dyd, også når du venter på napp fra en marulk. Fisken er også kjent under et annet navn, hvilket?

Hvor lenge må man vente før man kan (og bør) teste seg for kjønnssykdommer etter å ha hatt ubeskyttet sex?

I De tre bukkene Bruse venter trollet på bukkene etter tur. Vi venter jo alle så klart på den nye filmen Bukkene Bruse på badeland, som kommer på kino første juledag i år. Hvilken norsk artist synger den mest kjente sangen i filmen?

«Vent» er imperativformen for verbet «å vente», og det er også en luftventil på engelsk. Når vi først snakker om luft: Er det billigst å varme opp tørr luft eller fuktig luft?

Vent på meg er en ny bok av Santa Montefiore som kom ut i år. Her følger vi Florence rett etter andre verdenskrig. En annen kjent kvinne ved samme navn er skuespiller Florence Pugh. Hun har stemmen til karakteren Goldilocks i en ikonisk animasjonsfilm fra 2022, hvilken?

Fasit: 1. Godot. 2. En klokke. 3. Breiflabb. 4. To uker. 5. Kjartan Lauritzen (og DJ MøMø). 6. Tørr luft er billigst å varme opp. 7. Pus med støvler: Et siste ønske.

8. Tre minutter. 9. Bergen. 10. Ankomst. 11. Cirka 2.1 millioner boller. 12. 69 minutter. 13. Fredag 22. desember. 14. Stor.

DESEMBER 2023

08 09 10 11 12 13 14

Hvor lenge må du vente før du kan «dig in» etter at du har helt kokende vann i en kopp Mr. Lee nudler med Passe piffa chilikylling-smak?

Inger Hagerup har skrevet mange fiffige dikt, og «Ventedikt» er intet unntak. Hvilken by kommer den kjære dikteren vår fra?

Du har sikkert lært at advent betyr ventetid. Men hva betyr egentlig det latinske ordet adventus, som advent stammer fra?

Når man spiser luftsuppe, hører venteboller såklart med på menyen. Espaboller fra Bolleland blir omtalt som verdens beste boller, og de selger som flesk. De er Norges største bakeriutsalg, men hvor mange boller selger de gjennomsnittlig i året? (slingringsmonn på 100 000 boller) Dersom du må vente i 4140 sekunder, hvor mange minutter venter du da?

Nå nærmer vi oss den mørkeste tida, og vi venter utålmodig på hver solstråle vi kan nå. Vintersolverv er dagen med færrest timer dagslys på den nordlige halvkule, og altså den aller lengste natten. Hvilken dag faller vintersolverv på i år?

Nå har sikkert vennen din kommet, så nå er det nok snakk om å vente! Hvilken størrelse på kaffen får du på Starbucks om du bestiller en Venti?

Poeng: 1-4: Du er nok høylytt utålmodig — ta deg en Espabolle!

5-8: Smør deg litt med tålmodighet, så blir du ikke helt brent.

8-12: Du er helt middelmådig på å avvente begivenhetenes gang.

12-14: I en undersøkelse fra openpschychometrics.org fra 2019 kom det frem at Iroh fra Avatar: The Last Airbender er den mest tålmodige karakteren ut av 100 stk fra film og serier – så du må være ham, da. Joffrey Baratheon fra Game of Thrones toppet forresten andre siden av listen.

STOFF 37

K U LT U R S T O F F MAT:

Gourmetskive med fiskekake, majones og gul løk Ja da, det er jul og det er kjempekoselig, men la oss være ærlige: Det er ikke pinnekjøtt som står på menyen for de fleste av oss i eksamenstida. På en, to, tre, kan du likevel mekke en av de bedre gourmetskivene som finnes, nemlig skive med varm fiskekake, masse majones og gul løk. Perfekt for alle pescetarianere som fantaserer om karbonadesnitter, og perfekt for alle som bare har fem minutter å avse til middagslaginga dagen før eksamen. Jeg har da også hørt et sted at det er lurt å få i seg litt Omega 3 nå for tida, og jeg regner med at fiskekakene med minst mulig ekte fisk er stappfulle av nettopp det. Oppskrift trenger dere ikke, men jeg repeterer: Skive, varm fiskekake, majones og løk.

BOK: Wildlife av Richard Ford Wildlife er en av Richard Fords mindre anerkjente romaner. Likevel vil jeg anbefale den på det sterkeste. Romanen er kort og sår, og skildrer et ekteskap som går i grus fra seksten år gamle Joe Brinson sitt perspektiv. Familien Brinson flytter til Great Falls i Montana i håp om at vinden skal føre med seg lykken som de har hørt at venter der.

Men i stedet for lykke, fører vinden med seg brann. Det er i Great Falls, hvor prærien strekker seg så langt øyet ser, og en skogbrann herjer i vest, at ekteskapet til foreldrene til Joe faller fra hverandre. Faren til Joe melder seg til et brannmannskap for å bekjempe skogbrannen, kanskje i håp om å kunne kontrollere det ukontrollerbare. Men brannen temmes ikke, og moren til Joe begynner å ligge med en annen. Wildlife er en roman om oppløsning av kjærlighet, og en samtidig oppdagelse av hvor dypt motet og verdigheten trenger inn i oss når vi når bristepunktet.

ALBUM:

JUL:

Appelsin med nellikspiker Med jul kommer appelsiner, med jul kommer nellik, og med jul kommer selvfølgelig appelsin med nellikspiker.

Jeg oppfordrer alle til å gjenopplive den gamle julekalenderen og la rotete hybelrom fylles med duften av bestemors julestri. Har du glemt den gamle tradisjonen? Stikk 24 nellikspiker inn i en appelsin, så trekker du ut en nellikspiker for hver dag som går. Appelsinkalenderen slår kanskje ikke Kondomeriet sin, men jeg vil tro det er en lettelse å vite at vi har et alternativ på lur for alle dere som ikke orker tanken på den første desembermåneden uten en legokalender spandert av mamma og pappa.

38 STOFF

Tekst Åse Stefansen Foto Ada Harboe ILLUSTRASJON Sigrid Hole

Ingen hverdag av Valkyrien Allstars Ingen hverdag er Valkyriens tredje albumutgivelse og kom ut i 2011. Bandet har blandet sjangre siden 2007. Og trodde du den første plata med miks av tradisjonell folkemusikk og kontemporære musikkuttrykk først kom da Valkyrien slapp albumet slutte og byne (som for øvrig også er megafett), trodde du feil. Ingen hverdag er et album hvor Valkyrien, i tillegg til å lage egne sanger, har komponert musikk til norske dikt som «Det er den draumen» av Olav H. Hauge og «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo. Sleit du med å vekke interessen for norske dikt på ungdomsskolen, kan du bare slappe av, lene deg tilbake og la din indre litterære interesse vekkes av gjendiktinga til Valkyrien. På Ingen hverdag følger ikke tekstene eller sangene noen bestemt mal. Albumet har derfor en blanding av lekne, sinna og såre uttrykk, samtidig som både tekst og musikk holder et ekstremt høyt nivå. Jeg vil trekke fram «Jeg Tenker På Deg» som en av de absolutt beste, og en av de mer sårbare sangene på albumet, som kanskje kan bli din nye følgesvenn inn i vinterkulda.

DESEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST Herrelandslaget har ikke kvalifisert seg til EM, og du har ikke kvalifisert deg til Debatten. Det er en måned siden vår forrige utgave kom ut, og mye har skjedd siden den gang. Dette er vår oppsummering av hva som har skjedd siden sist.

INNENRIKS Trøbbel i Nasjonal sikkerhets myndighet (NSM).

Justisdepartementet melder til pressen at direktør Sofie Nystrøm går av fordi NSM har inngått en ulovlig låneavtale på 200 millioner kroner. Hva disse pengene skal ha blitt brukt til, har vi ikke helt klart for oss, men vi regner med at det gikk til en god sak.

Flertall på Stortinget for utvinning på havbunnen. Regjeringspartiene har med støtte fra Høyre og FrP sikret støtte for å utvinne mineraler på et 281 000 kvadratmeter stort område i Barents- og Grønlandshavet. Miljødirektoratet er bekymret for forslaget, og sier vi ikke har nok kunnskap til å gjøre dette på en forsvarlig måte. Vi derimot, ser bekymret på en svekket polarisering i det norske politiske landskapet.

Det spøkte for regjeringens presentasjon av statsbudsjettet for 2024.

Dette skulle komme på en mandag, men da resten av landets arbeidsføre (studenter utelukket) tok helg på

DESEMBER 2023

fredag ettermiddag, hadde regjeringspartiene og SV enda ikke blitt enige. De fikk til slutt skrapt sammen noen greier, og rakk fristen.

Det var da enda godt, for her kan de ikke ta konten neste semester.

Storslagent drama også i fotballens verden, da Eliteserien ble avsluttet søndag 3. desember. I siste runde risikerte fire lag å rykke ned til Obos-ligaen. I årets Eliteserie ble det spilt 480 kamper, fordelt på 30 runder. Det at noen orker å følge med på alt dette, er et like stort mysterium som å prøve å finne ut av hvordan det gikk på søndag. Vi har hvertfall gitt opp.

En annen som måtte gi opp er Jon Fosse. Etter at han hadde holdt sin nobelforelesning i Stockholm, var det så mange som ville ha autografen hans at han til slutt ble geleidet ut i snøværet. Som vanlig kom snøen overraskende på den norske befolkningen, også i år. Vi stiller oss undrende til dette. Folk som kjører ut i snøvær uten piggdekk, burde forøvrig også gi opp. Fy skam.

UTENRIKS Snøen har også ankommet kontinentet, hvor det på Tysklands togstrekninger blir ekstra mange forsinkelser, da det i tillegg er togførerstreik.

Passasjerer må belage seg på lange ventetider eller manglende avganger, mens fagforeningens uttalelse er at det «aldri passer med streik, fordi det alltid vil gå ut over kundene.» I det minste kan man trøste seg med at det blir hvit jul i Oktoberfestens hjemland.

Midlertidig våpenhvile mellom Hamas og Israel. Helt på tampen av november måned inngikk partene noen dagers stans i krigshandlinger, men det kom ikke i nærheten av nok nødhjelp inn i Gaza. Eksperter sier at dødstallene overgår all moderne krigføring. FN rapporterer på sine hjemmesider at Hamas-krigere drepte 1200 personer da de stormet inn i Israel. Israels militære reaksjon har ført til minst 16 000 drepte palestinere.

Protestmarkeringer i Italia. Litt over en uke før hun skulle uteksaminere seg i november ble Giulia Cecchettin

(22) drept, trolig av sin ekskjæreste.

Så langt i år har 106 kvinner blitt drept i landet, majoriteten av dem av partnere eller tidligere partnere. Til sammenligning er 182 kvinner (og 20 menn) blitt drept av partneren sin i Norge siden år 2000. Vi venter i spenning på hva landets første kvinnelige statsminister, Giorgia Meloni, kommer til å gjøre med saken.

FNs klimakonferanse i Dubai ble åpnet 30. november og varte til 12. desember. Vi håper Støre har kost seg blant skyskraperne, og at regjeringen ikke føler seg inspirert til å bygge like høyt her hjemme.

Helt på tampen vil vi nevne at fredsprisen for 2023 ble delt ut til Narges Mohammadi, som vant den for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran.

Tekst Nina Thuestad Forus Illustrasjon Kais Chaouch

STOFF 39

stoffmagasin.no @stoffmagasin