Stoff #8

bergen

•

t i r s dag 23. f e b r u a r 2016

•

n r 8

•

å r ga n g 2

arif om porno og netthets

d e r fo r b l i r d u k r i m i n e l l

•

j e h ova s f i t n e s s

•

d r ø y e s t u d e n t fo r e n i n g e r

•

hvit norsk film

k u lt u r s t o f f

14 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

innholdstoff 4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6

INGEN REDUKSJON I VENTETIDEN

7

DERFOR BLIR DU KRIMINELL

8-11

JEHOVAS FITNESS

12-13

LØST GJENFORTALT

14-15

BERGENS DRØYESTE STUDENTGRUPPER

16-17

ANMELDELSE: PORNO

18

MUSIKKQUIZ

19

FANT IKKE KVINNER

20-21

REALITY PÅ SPEED

22-23

MR FOX DARLING

24-25

BLENDAHVIT FILM

26-27

DUM OG LYKKELIG

28-29

TEGNESERIESTOFF

30

SINGEL

31

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Mathias Juell Johnsen kulturredaktør Varg Lukas Folkman fotoredaktør Hans Sebastian Haram illustrasjonsansvarlig Ida Neverdahl art director Katarina Neergaard redaksjonen Tellef Solbakk Raabe, Maria Seidel, Olve Hagen Wold, Petter Lindheim Reinem, Kristoffer Samdal, Andrada Munteanu, Håkon Block Vagle, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Sigrid Solbakk Raabe, Oda Sund, Vilde Østerbø Lorentzen, Johannes Holtmon

22–23

31

16–17

24–25

8-11 foto/illustrasjon Nikita Solenov, Fredrik Geving Bedsvaag, Ola Lysgaard

grafikere June Kristin Aarseth, Mari Selnes, Maren Borgan

daglig leder Gudrun Rossebø Kringlebotn styreleder Håkon Block Vagle økonomi Anders A. Lager nettredaktør Eirik Berger web-ansvarlig Maria Seidel trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Mr Fox Darling

14–15

lederstoff

TOMME LØFTER Om du sliter psykisk og trenger hjelp fra SiB, må du belage deg på å bli satt i kø.

Ventetiden er nå fem uker.

I 2014 gikk alarmen: 1 av 5 studenter slet med alvor­ lige psykiske helseproblemer.

Politikerne lovet ressurser, student­­politikerne lovet å jobbe for mer ressurser og SiB sa at dette var noe de ønsket å prioritere. Bevilgningene til psykisk helse har økt, men nesten to år senere er det van­ skelig å se noen endring.

Verdiløs resolusjon?

I mai 2015 vedtok Velferds­ tinget (VT) en resolusjon om å kutte ventetiden hos SiBs psykologtilbud til to uker.

Resolusjonen ble feiret som

en viktig seier. Over et halvt år senere må studenter med al­ vorlige psykiske plager vente i over en måned før de får hjelp.

Uavhengig om det er snakk om depresjon, nedstemthet el­ ler alvorlige traumer. Var reso­ lusjonen bare symbolpolitikk?

I resolusjonen foreslo VT å hente pengene fra over­ skuddet i andre SiB-seksjoner.

Dette var et forslag de visste SiB aldri ville gå med på. VTs resolusjon hadde store ambi­ sjoner, men manglet en trover­ dig plan for finansiering. Eller, som VTs representanter kaller det, den «sendte et signal».

Det hjelper ikke at student­ politikerne vedtar en resolu­ sjon om to ukers ventetid, om

dette ikke er mulig å gjennom­ føre i praksis.

Ingen refusjon Hvis du som student har mer enn 500 kroner i egenandel i lege, tannlege eller fysio­ terapeut, refunderer SiB ut­ giftene. Denne refusjonsordn­ ingen inklu­derer ikke utgifter knyttet til psykisk helse. Stu­ dentskipnaden viser til at de har et eget gratistilbud for studentene. Men her er køene for lange. Burde ikke SiB opp­ fordre studenter til å søke hjelp utenfor sitt eget sprengte tilbud, slik de gjør med vanlig lege? Det kunne i såfall ha fått ned køene.

Denne lederen føyer seg inn i en nærmest uendelig rekke

Følg @stoffmagasin på

av innlegg om studenters psykiske helse. Temaet er så utslitt at man blir sliten av å prate om det. Men det er fremdeles studenter som ikke får den hjelpen de trenger.

Det er på tide at SiB sidestiller psykisk helse med fysisk helse.

Anna Eitrem, ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Helt ærlig: Snart er vi Bergens­ tykkeste studentavis.

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

Sebastian Ulstad Olsen Vokalist, Death By Unga Bonga Hvis du føler at du mangler noe i livet ditt, spill i band. Det er alt for mange med store talenter som sitter hjemme med gitaren, bassen, keyboardet, eller trommene sine og aldri får ut fingeren til å spille med andre.

Det er helt umulig å få like stor glede av å terpe Maiden-soloer som å lage musikk med andre.

Ha lave skuldre i starten. Spill for å ha det moro. Starter dere med veldig høye ambisjoner og vil få til store ting med en gang er det bare å gi opp, for dere kommer til å suge skikkelig hardt Dere kommer også til å suge hvis dere prøver å blande alle mulige sjangere. Det finnes ikke et klarere varselstegn enn når folk sier at «man ikke kan sette musikken i bås».

For det kan man nemlig. Dritt heter det.

Når dere har fått bandet opp på beina er det på tide å lage låter. Gjerne hør på plater dere digger for inspirasjon. Å stjele gamle riff for så å gjøre om på de er det eldste trikset i boka. Bare hør på Death By Unga Bunga.

Hvis dere får booka noen konserter bør dere unngå å spille coverlåter. En av de første som hadde troen på oss utenfor Østfold sa at det er ingenting som er kjedeligere enn et ungt og sultent band som gjør versjoner av gamle Sonics-låter. Vis hvem dere er.

Ikke hvor like dere kan være andre.

Ha det fett. Det er sykt moro å spille med andre og dra på turné. Er dere like heldige som oss får dere venner over hele verden og minner for livet.

tirsdag 23. februar 2016

Bjarte DePresno Borthen Musiker Da jeg ble spurt om å skrive i denne spalten ble jeg først og fremst overrasket over at noen synes jeg er kul! Takk. Jeg begynte naturlig nok også å fundere på hvilke hemmelig skatt i en av de lokale smauene jeg skulle legge ut om. Hvor det er billig øl og god kok etc, men jeg endte til slutt opp med oppfatningen av at alle Bergens «hemmelig gems» ikke er så hemmelige lenger. Derfor vil jeg heller tipse dere om noe annet kult dere bør gjøre: å sitte!

Nærmere bestemt på benker.

Vår kjære by kryr av benker som mer eller mindre alltid er ledig, kanskje med unntak av bussholdeplassene. Jeg har for eksempel en favorittbenk. En søt, liten grønn benk plassert bak en busk på en haug i «Gamle Bergen» med utsikt over alle som vandrer langs andedammene. Alle burde ha en favorittbenk.

Funker utmerket til alle mulige gjøremål og kan attpåtil fungere som sjekkereplikk! (Har ingen bevis bak den siste påstanden, men prøv gjerne).

For de som ikke vet hvem jeg er driver jeg altså med musikk. I den forbindelse skal jeg innrømme at mange av sangene mine har tatt inspirasjon fra mine stunder sittende på benk.

Blant annet en gang da jeg valgte en benk midt i sentrum tok jeg meg i å tyvlytte til en samtale på nabobenken. Har fortsatt en liten notatblokk fylt med gode ord og uttrykk fra den samtalen.

Det jeg prøver å si er altså: sett deg ned på en benk av og til. Se deg rundt, lukt litt, bruk sansene. Men for all del, se opp for musikere med lange ører!

Frank Årebrot Professor og rikssynser Studenter må fortsette å studere det de er interessert i å studere. Alt for mange er opptatt av «matnyttig kunnskap» og statusstudier.

Om du jobber med noe som ikke interesserer deg er sannsynligheten stor for at du ikke vil trives, eller bli spesielt dyktig. Dersom du studerer eller jobber med noe som interesserer deg vil derimot kreativiteten blomstre. Kreativitet fostrer gründervirksomhet, og nye arbeidsplasser. Vi kan ikke ha et samfunn hvor folk er lønnsslaver, og dermed mer opptatt av fritiden enn jobben sin. Studenter burde høre mindre på økonomer og arbeidsgiverforeninger og alt mulig annet rart som forteller dem hvordan fremtidens arbeidsmarked ser ut. Det økonomer tror er fremtiden er nåtiden. Kalkulerer du fremtiden kalkulerer du feil. Egentlig burde jeg legge til at studenter ikke burde høre på eldre menn som meg selv, men jeg har livserfaring nok til å dele raust av. I sin hadde jeg gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet, og det var jo mange som ville at jeg skulle bli lege, men jeg var rett og slett ikke interessert i medisin.

Derfor valgte jeg statsvitenskap i stedet, og det har jeg aldri angret på.

I tillegg til å studere er det viktig å ta del i et heterogent sosialt miljø. Studentersamfunnet i Bergen er etter min mening den mest vitale studentgruppen i Bergen. Her møtes man på tvers av fagdisipliner, religioner og partitilhørighet til både dannet og udannet konversasjon. Om man bare omgir seg dem som studerer det samme som deg, blir du et kjedelig menneske.

stoff 05

nyhetstoff

ingen reduksjon i ventetiden Til tross for mer oppmerksomhet og økte tilskudd, må studenter fremdeles vente i over en måned på time hos psykolog.

Tekst Olve Hagen Wold Foto Fredrik Geving Bedsvaag

I mai i fjor vedtok Velferdstinget (VT) i Bergen at SiB burde redusere ventetiden hos Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Ventetiden var da i gjennomsnitt tre uker, og varierte mellom én og fem uker avhengig av pågang. VT mente en student skulle måtte vente maksi­ malt to uker. Likevel må studenter som kontakter SPH nå vente i over en måned før de får snakke med en psykolog.

henvendelser økte med 12 prosent.

Stor pågangsøkning Leder i VT, Linnea Reitan Jensen, sier det har det vært en god dialog mellom VT og SiB hele veien. Ifølge henne er partene enige om å pri­ oritere psykisk helse og om målet om to uker. Hun forteller at de har samarbeidet med SiB om en stor gjennomgang av hele seksjonen for helse og veiledning for å se hvordan ressurser kan frigjøres til SPH.

Hvor kommer pengene fra?

VT-resolusjonen foreslo kryss­ finansiering som et mulig tiltak for å øke tilskuddene til SPH. Det vil si at overskudd fra andre avdelinger i SiB, som bolig og trening, kan brukes til å dekke et underskudd fra psykologtjenestene. SiB bruker ikke kryssfinansiering i dag. Styreleder i SiB, Tor Sivertsen Prestegard, sier dette heller ikke er noe de ønsker.

«Vi har et overordnet prinsipp om selvfinansiering. For eksempel skal ikke de som bor i studentboligene finansiere treningstilbudet, psykiske helsetjenester, og så videre,» sier han.

Hege Råkil, direktør for SiB Helse og rådgivning, bekrefter at til­ skuddene til SPH har blitt økt. De økte midlene har primært gått til å leie tjenester fra andre psykologer på kveldstid. Fra 2014 til 2015 ble gjennomsnittlig ventetid redusert fra 3 til 2.8 uker, selv om antall

06 stoff

I januar mottok SPH 196 nye hen­ vendelser. Det er fem flere enn i januar i fjor. Råkil sier SPH i størst mulig grad prioriterer ressurser der det erfaringsmessig har vært størst pågang. Hun vil ikke svare direkte på om pågangen har pleid å være ekstra stor ved semesterstart, eller om en større andel av ressursene burde vært satt inn da.

finansiere økte tilskudd til SPH, og at kryssfinansiering er et alt­ernativ dersom SPH ikke lykkes med å redusere ventetiden. Hun mener imi­ dlertid det er viktigere at staten må ta en større del av regningen. «Det holder ikke at bare SiB jobber med dette. Vi må være flere,» sier hun.

På plass fra høsten Jensen forteller at det foreløpig ikke er etablert så mye kontakt mellom VT og staten, men at dette er noe de skal begynne å jobbe med etter helgen.­Hun har alt vært i møter med kommunen.

«Kommunen henger litt bakpå. De er ikke så villige til å bidra, men det skal vi klare å endre på,» sier hun.

Jensen sier hun håper SiB vil nå målet om maksimalt to ukers ventetid til høsten. «Dette skal vi få til. Men det krever litt,» sier hun. SiB-styreleder Tor Sivertsen Prestegard sier to ukers­ventetid ikke er noe de kan garan­ tere. «Vi jobber kontinuerlig for at ventetiden skal være så lav som mulig. Vi håper ekstra midler kan bidra til å sikre det.»

Dette er partene: Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH): Tilbyr psykologtimer og annen psykisk helsehjelp til studenter. Timene er gratis og det kreves ingen legehenvisning. Til­ budet er kortvarig, og SPH har ikke akuttjenester. SPH holder til på Studentsenteret.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB): Organisasjon med ansvar for studentvelferd i Ber­ gen. Finansieres primært gjen­ nom semesteravgiften. Tilbyr tjenester innen trening, bolig, servering, helse og rådgivning.

Studenter er i flertall i styret.

Velferdstinget (VT) i Bergen: Organ med representanter fra alle studentdemokratiene ved alle undervisningsinstitusjonene tilknyttet SiB, med formål å gi studentene en felles stemme i studentvelferdssaker. Avgjør fo­r­­­ delingen av den delen av semes­ teravgiften som går til kultur, me­ dia og idrett. Stoff mottar støtte fra VT.

VT-leder, Linnea Reitan Jensen, sier­­SiB bør se på andre måter å

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

derfor blir du kriminell Mennesker gjør dårlige valg uten at de er klar over det selv, og spesielt når vi er slitne eller del av sterke sosiale miljøer.

Tekst Kyrre Kjellevold Illustrasjon Ida Neverdahl Forskning viser at det er en rekke situasjoner som øker sannsynligheten for at vi lyver, er utro, stjeler og jukser. For å kunne reflektere over etiske valg må du først være klar over at du velger mellom gode og dårlige moralske alternativer. Det har vist seg at mennesker ofte blir blinde til den etiske dimensjonen i valg­ situasjoner, spesielt hvis de er slitne etter konsentrasjonstungt arbeid eller i stressede situasjoner.

Når selvkontrollen er utslitt er det altså lett å overse stoppskiltene.

Virkeligheten er også sjeldent svart/ hvitt, og når ting ser grått og ambivalent ut, er det vanskelig for de fleste av oss å oppfatte at det er en etisk situasjon man står overfor. Da blir ikke enkelt å avgjøre hva som er rett og galt.

Eksempler på situasjoner som både­er grå og vanlige vil være føring av overtidsbetaling på jobb, CV-pynting og parkering på handikapplasser. Det kan være lett å føre overtid som man ifølge reglementet ikke har krav på, hvis man har slitt seg ut etter en lang dag på jobb.

Handikapparkeringer er ofte okkupert av folk i tidsklemmer. Spør man folk om de vil ta etiske valg i konkrete fremtidige situasjoner, vil de svare i tråd med det moralske

tirsdag 23. februar 2016

selvbildet de har i dag. Imidlertid blir vi rammet av en overoptimisme i slike situasjoner, og undervurderer konsekvensene den konkrete situa­ sjonen vil ha på beslutningene våre.

Dette gjør det svært krevende å forutsi om folk vil handle etisk.

Det er også lettere å strekke den etiske strikken gradvis, og du er ikke nødvendigvis klar over at du gjør noe galt når det til slutt ryker og du har havnet i uføret. Det er nok av eksempler på bedriftsledere som pyntet på regnskapet i vanskeligere tider, og fortsatte selv når situasjonen var «reddet». På samme tid har vi store problemer med å regne inn resultater av dårlige valg som kan være usikre eller komme langt inn i fremtiden. Dette følger av et kjent kognitiv bias, der en negativ konsekvens føles mindre virkelig dess lenger inn i fremtiden den kommer.

Gråsonene blir ikke enklere å håndtere av at det moralske kompasset vårt er svært åpen for påvirkning fra andre. Hva som er rett og gal atferd lærer vi gjennom sosiali­ sering fra barnsben av, og senere vil arbeids­ plassen, familie og venner ha en konstant påvirkning på oss. Raskt kan vi føle at den sosiale gruppen vi

er del av fortjener mer ressurser enn andre grupper, og sannsynligheten øker for at vi selv vil begå uetiske handlinger om noen i sosial nærhet til oss gjør det. Flere studier viser til og med at beslutningene våre kan påvirkes av noen som kun deler samme fødselsdato som oss. Det skal må altså ikke være sterke ­sosiale bånd på plass før vi lærer dårlig atferd av andre. Vi har også en slags «Robin Hood-hjerne», for det er langt lettere å jukse eller stjele når det tjener flere enn oss selv. Sterke autoriteter og sosialt press kan også få de moralske varsellampene våre til å stoppe å blinke.

Når vi vet hvor strevsomt det kan være å ta etiske valg, er det grunn til å tone ned karakteristikken av gode og onde mennesker. Problemet er at vi selv altfor ofte mener vi er gode mennesker, og er flinke til å rasjonalisere kritikkverdige valg for å hindre det ubehaget som oppstår når det moralske selvbildet vårt har fått sprekker. Vi kan også gjøre bot gjennom positive handlinger, og det viser seg at mange gode gjerninger på rad øker sannsynligheten for at man gjør noe galt, såkalt «moralsk lisensiering». Det å be om til­givelse fra høyere makter eller de vi har såret, kan også være en effektiv

mekanisme for å sikre det moralske selvbildet. De som hevder at med kristendommens fall i Norge blir vi mer umoralske, har ikke nød­ vendigvis rett. Noen er også i stand til å «glemme» moralske regler eller omdefinere etiske situasjoner, for å fjerne det moralske elementet i det de har gjort eller skal gjøre. Slike strategier som nevnt ovenfor, gjør at vi greier å bevare vår moralske identitet og samtidig fortsette den uetiske atferden vår. Det blir opp til omverdenen å rope ut hykleriet.

Det vi vet i dag om etiske beslutninger bør få oss til å stille spørsmålstegn ved om studenter får nok undervisning i hvordan de skal takle hverdagens små og store etiske utfordringer. Tåken av grå beslutningslandskap man møter på arbeidsplassen vil ikke lette med det første.

Skrevet av Kyrre Kjellevold, ­mas­t­er­­student­­ i regnskap og revisjon, og stipendiat ved Norges Handelshøyskole fra høsten 2016.

Artikkelen er basert på forskning fra blant annet atferdsøkonomer som Dan Ariely, Max Bazerman og Francesca Gino.

stoff 07

samfunnstoff

jehovas fitness Hypotese: Crossfit er en sosial, altoppslukende og potensielt skadelig hobby.

Tekst Oda Sund og Petter Lindheim Reinem Foto Nikita Solenov

08 stoff

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

– Jeg kan jo skjønne hvorfor dere er her.

en t-skjorte med påskriften «unfuckwithable» hjelper jo også litt.

I IKEAs gamle hentelager i Åsane finner man i dag et gigantisk crossfitsenter. I et forsøk på å undersøke nevnte hypotese, er vi kommet i snakk med crossfit-utøver Mia Hellesen.

Hun deltok i The Athlete Games i London tidligere i år, Europas største crossfit-konkurranse.

– Treningen har nok definert meg, for jeg hadde jo ikke vært den jeg er nå uten crossfit, forteller Mia Hellesen.

– Det kan vel se skummelt og voldsomt ut for mange. Man ser bilder av store kropper som løfter vekter, og danner seg et inntrykk av crossfit basert på det.

Selv på ferie er hun på konstant utkikk etter gjenstander som kan brukes for trening. Det kan være

– Når du velger bort fester og bursdager til fordel for trening, blir det nødvendigvis slik.

nypensjonert crossfitutøver og tidligere VM-deltaker. Hennes hverdag har i de siste årene i stor grad basert seg rundt trening, med to treningsøkter om dagen. Nevnte vi at Anne er alenemor til fire? Nei, det gjorde vi ikke, men hun er det. Når vi møter henne har hun nettopp fullført nok en økt.

– Det er absolutt en idrett som for mange blir en del av livet ditt. Ikke i den grad at du forsvinner fra livet, slik det kanskje kan se ut fra utsiden, men heller at det er det som opptar

– Prosessen avhenger av flere faktorer, som hva miljøet rundt en vektlegger, egen personlighet, og den kulturen man befinner seg i.

En meme viser for eksempel to av Jehovas vitner som banker på en boligdør. Teksten lyder «Unnskyld meg, men vi ønsker å prate med deg om crossfit», og spiller på cross­fiternes trang til å snakke om nettopp det at de driver med crossfit.

En annen­meme som spiller på det samme, viser en skolegutt med en særdeles anstrengt mine. Blodårene buler ut . Teksten? «Når du driver med crossfit, men ikke har fortalt det til noen på fem minutter».

Det er altså en forskjell på å si du trener crossfit, og å være en crossfiter. Stenseng skiller også ­mellom harmonisk og tvangspreget lidenskap.

– Harmonisk lidenskap er en motivasjon for aktiviteten som er lystbetont, mens tvangspreget lidenskap er motivasjon som i større grad er knyttet til en følelse av å bare «må gjøre» aktivteten, enten grunnet et indre press, eller et sosialt press og forventninger utenfra.

Men altså, dette er bare fra Internett, og der simpelthen elsker man å kødde.

Når det derimot kommer til å få kritiske uttalelser mot crossfit fra autoriteten i idretts-Norge, blir det stille. Norges idrettsforbund ønsket merkelig nok ikke å kommentere saken, men informerte om at crossfit var hjertelig velkommen til å søke om godkjennelse som særforbund på linje med alle andre. OK!

tirsdag 23. februar 2016

Å være Hvorfor er Mia og Anne så oppslukt i Crossfit? Vi oppsøker Frode Stenseng, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, for å få svar.

Han har nettopp skrevet en forsk­ ningsrapport om motivasjon for trening.

– Når en aktivitet går fra å være noe man gjør til noe man «er», så har aktiviteten blitt en identitetsmarkør.

Et eksempel er når man går fra å si at man springer maraton til å være en maratonløper, forteller han. I psykologien kaller man dette for en internaliseringsprosess.

Fra interweben Bruker dere – i likhet med oss – mye tid på å se på memes, vet dere antageligvis at crossfitere får gjennomgå. Det er en kult, påstås det.

De kalles trimmens scientologer.

5132 livsstil På crossfitsenteret i Åsane er det – fordommene tatt i betrakning – forbausende langt mellom motivasjonssitater og t-skjorter med breiale budskap. Ikke engang EDM og Kari Jaquesson-stemning.

Forventningene blir så vidt holdt i live av en stay sharp or stay hometrøye, og en salgsautomat som utelukkende tilbyr produkter med høyt proteininnhold. En type ikledd

crossfit, men samtidig får man gode venninner gjennom crossfit-miljøet.

Det blir en forsterkende effekt, gode venner gjør det enda lettere å henge her.

For Stenseng handler også trening om rus.

stolper eller trær. Dessuten drikker­ hun ikke, og vedgår at utenfor jobben­tar crossfit mesteparten av tiden. Selv på jobben er crossfit til stede. Hun jobber nemlig med mennesker med rusrelaterte problemer, og tar med disse på crossfit-trening.

Til og med masteroppgaven hennes omhandlet crossfit.

På crossfitsenteret møter vi også Anne Waage, en 44 år gammel

tankene dine og det man prater om.

Og da blir det også slik at det ikke er noe man bare gjør, men snarere noe man er.

– Åja, så «it´s not a hobby, it´s a lifestyle»?!

– Når du er i fulltidsjobb og trener to ganger om dagen, så må du jo nødvendigvis ofre mye. For eksempel har det blitt lite sosialt utenom

– Fellesnevneren med tradisjonell rus er hovedsakelig det psyko­ logiske. At man flytter fokus fra fortid og fremtid, og mer i retning «nuet». Begge typer rus er dessuten knyttet til bestemte ritualer, og ikke minst sosiale forventninger.

På denne måten kan hardtrening fungere som en slags virkelighetsflukt.

– De fleste treningsaktiviteter er såpass krevende at man må være fullt konsentrert på aktiviteten, noe som gjør at man i mindre grad tenker på andre deler av livet, eller andre opp­ levelser enn akkurat det som skjer i øyeblikket.

stoff 09

samfunnstoff

Mens treningsmotivasjonen i en personlighet er mer stabil, er virkelighets­ flukten i større grad avhengig av livssituasjonen til personer, forklarer Stenseng.

Spy og rabdomyolyse For Espen Hellesøy, en annen konkurranseutøver vi treffer på Crossfitsenteret, ligger crossfit i bakhodet hele tiden. Han tok åttendeplassen i nevnte Athlete Games, og trener crossfit seks ganger i uka.

Han jobber som crossfitinstruktør, og sitter ofte ved frokostbordet i helgene og ser på crossfit-videoer på Youtube. Likevel er han bevisst på å ikke være en crossfit-stereotypi. En som prakker crossfit på andre utenfor miljøet.

– Det skal ikke ta opp all fritid. Og jeg går ikke rundt og snakker om det til venner som ikke driver med dette.

Bak oss, malt oppover betongveggenen på crossfitsenterets ene langside, er det en usedvanlig ripped klovneskikkelse som holder en bøtte med grønn gugge. Vi spør hva som er greia.

– Det er en uoffisiell maskot i crossfit-miljøet , forklarer Hellesøy.

Pukie the Clown. En klovn som trener seg til oppkast. Det er i alle fall slik han blir illustrert. Om det er ment som et ideal eller en advarsel er uvisst. Det kommer vel an på øyet som ser. De siste årene har riktig­ nok Pukie the Clown fått selskap av Uncle Rhabdo, en klovn med sykdommen rabdomyolyse. Han er skapt for å gjøre utøvere oppmerksom på sykdommen som kan oppstå når store mengder muskelceller raskt brytes ned.

10 stoff

Det uoppnåelige Hvorfor trener folk seg til opp­ kast og sykdom? Mari Kristin Sisjord, idrettssosiolog ved Norges Idrettshøyskole, legger i likhet med Frode Stenseng vekt på velbehaget man kan oppleve ved å trene hardt.

– Fra langdistanseløping kjenner vi begrepet «runners high», som viser til en følelse av velvære etter en viss tid med en viss intensitet, som forklares med frigjøring av endorfiner.

Hun mener også at miljøet er en viktig faktor. Tilhørighet og aksept innad i miljøet gjør at man identi­ fi­ serer seg mer med idretten, og bruker mer tid og krefter på den.

Hvem du er i utgangspunktet, samt dine preferanser, er avgjørende for hvilke idretter du tiltrekkes av.

– Media spiller en viktig rolle som formidlere av hva som anses som riktig og galt, inn eller ut når det kommer til trening. Personer som er mer ytre styrt, vil lettere påvirkes av slik reklame og ytre trender, forteller Sisjord.

– Dagens fokus på kropp, samt en massiv markedsføring, bidrar til en ekspansjon av treningssentre. Det er en omfattende og kommersialisert bransje.

Hun avslutter med å belyse hva dette kan lede til i de ekstreme tilfellene.

– For noen kan det nærmest bli en besettelse etter den perfekte kroppen. Det er et uttrykk i dag, «somatopi», som assosierer til en utopi, det uoppnåelige. En ønsker å oppnå den perfekte kroppen, gjennom trening eller plastiske kirurgi.

Ni til fem Tilbake på crossfitsenteret får vi etter­hvert Anne Waage til å fortelle om det hun selv kaller «en smell».

Selv om hun har vært opptatt av å få i seg sunn mat, har hun aldri vært en sånn som måler mengden hun spiser og teller kalorier. Men hard trening over tid krever at du må passe på at du får i deg det nødvendige . Etter å ha følt seg slapp og dårlig en periode, dro Waage til lege og fikk påvist en fettprosent på ti, noe hun selv uttaler «ikke er bra for en jente». En normal fettprosent hos kvinner skal ligge mellom 20-30 prosent. Kuren?

– Å ha med mandler på trening og tilsette olje i proteinshaken i en periode.

Smellen var ikke nok til å trappe ned på treningen. Det skal imidlertid nevnes at hun mener hun aldri har trent på grunn av ytre press eller kropp. Det handler om at hun liker det hun gjør. At hun rett og slett er glad i det.

– Det er ikke lenger enn seks måneder siden jeg kunne sitte hele dagen og bare tenke trening, trening, trening. Det var i hovedsak tanker om hvilke øvelser jeg skulle ta neste økt.

Om kvelden kunne jeg sitte og lage treningsopplegg og bli så ivrig at det opplegget jeg lagde var ubrukelig.

Hun forteller hvordan treningen har vært altomfattende, med dårlig samvittighet de dagene hun ikke hadde anledning til å trene. Og hele dager som har vært diktert etter treningstider; legge seg 21.00 for å stå opp 04:50.

– Jeg hoppet over alt for å kunne trene. I helgene måtte jeg ut før ungene våknet for å trene, men jeg har

alltid stått opp med et smil.

Rehabilitering Smil til tross, treningen kostet.

– Det er klart jeg har ofret mye tid hjemme. Og når jeg har trent så mye som jeg har gjort så har familien blitt bekymret, spesielt foreldre.

Dette førte til at jeg unngikk å fortelle dem hvor mye jeg trente, men jeg løy aldri.

Waage har roet ned på treningsmengden nå, men innrømmer at det ikke var lett. Litt som avrusning, nevner hun.

– Det var veldig hardt for meg å ikke trene. Jeg har trappet ned nå, men jeg brukte ett år fra jeg bestemte meg for å trappe ned hardkjøret, til jeg faktisk klarte det.

Anne Waage ser at hennes bakgrunn og personlighetstrekk gjør henne mer tilbøyelig for å bli oppslukt av crossfit. Hun elsker trening og har fra barndommen av vært helt avhengig av å være i aktivitet.

– Når du på toppen av dette har en personlighet med et sterkt konkurranseinstinkt, og dessuten har noen av dine beste venner i crossfitmiljøet, så er man vel mer disponert for at idretten definerer deg, at det blir en viktig del av din identitet.

– Og nå har jo datteren min begynt med crossfit.

– Hæ, barnet ditt?!

– Hun er nitten.

– Åja.

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

tirsdag 23. februar 2016

stoff 11

samfunnstoff

verdens beste

jentevors Løst gjenfortalt.

Tekst Maria Seidel, Sigrid Solbakk Raabe og Anna Eitrem Illustrasjon Ida Neverdahl

– Jellyshots!

Venninnen din, som du ikke har snakket med på flere måneder,­ river opp døren og kaster seg rundt halsen din. Vorset begynte syv, og den lille gangen er allerede fylt opp til randen av ankelstøvletter når du ankommer en time senere. Du tar imot den guggete, rosa spriten, og smiler til de fjesene i sofaen du ikke har sett på flere måneder. Faen. På verdens beste jentevors drikkes det bobler og sprit - og til nøds en skogsbærcider.

Du føler allerede på skammen over å bære ølen din. Simpel Hansa. Det skal aldri være pant etter jentevors.

Ti blendahvite smil. Nok en klein hilserunde på de nye fjesene som har kommet til siden sist gang dere møttes. Alle er enige om at det er «hyggelig». Ingen ledige plasser i sofaen.

Faen. Du går på kjøkkenet og henter en klappstol fra Ikea, og prøver diskret å melde deg inn i samtalen, mens stolen blir stående å vippe mellom parketten og det lodne stue­ teppet. Du setter deg ned midt i en diskusjon om hvorvidt Fotballfrue er et godt forbilde eller ikke. Du har ingenting å bidra med her. Sist du flippet innom bloggen var det for å sjekke ut graviditets­magen som ikke lenger var en graviditetsmage. Det begynner å bli en stund siden. Når du plukker opp telefonen for å smugtitte på bloggen, blir du møtt med et barneansikt som i hvert fall må være to år gammelt. Har hun fått en unge til?

Du lar blikket gli vekk fra de engasjerte ansiktene og over på det obligatoriske stuespeilet. Du pleide å rette håret før du flyttet til Bergen, men etter tre år med regn og helvete er

12 stoff

det lenge siden du tok i et stylingjern fra GHD. Du ser på jentene i sofaen. Hårspray. Glans. Mindreverdighetsfølelse.

Antrekket du selv trodde var passelig sexy oppleves som noe fra Husfliden sammenlignet med de uniforme, trange og svarte kjolene som omgir deg. I denne sekken du har kledd på deg er du hverken tits eller ass, bare gruppefyll. Du ser på klokken. Men i helvete da. Det har ikke gått mer enn en time og en halvliter, og du har ikke kommet lenger enn til enden av hjørnesofaen. Fanget mellom to Missoniputer begynner samtalen å kjede deg så kraftig at du må vurdere muligheten for en pustepause. Du sonderer terrenget for mulige røykepartnere, men på dette vorset finnes selvfølgelig bare Skruf slim fresh white. Sannsynligheten er liten for at noen vil ofre kortvarig nikotinlykke mot sosial status blant de andre deltakerne.

– Jenteeeeer!

– Fellesbildeeee!

Det er klart for vorsets viktigste del. Nå skal vi vise verden hvem Verdens Beste Jenter™ er.

Pupper presses frem, kinn suges inn og rygger bøyes til optimal Insta-holdning. Du prøver å komme så langt bak i bildet som mulig. Fishmouth eller duckface? Opp med glasset.

Iphoneblitz. Nytt forsøk. Noen fjerner diskret Hansaen din fra utsnittet. Iphoneblitz. My story. Filter. Instagram.

Heismusikken som til nå har måttet vike for overhyggelige

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

stemmer, blir skrudd opp til maks volum. På tide å bli drita, og det på like premisser. Enda flere jellyshots deles ut, og alle må få. Du blir med på en selfie med en søt jente fra jussen.

– Jeg trodde faktisk vi datet. Også ligger han med en annen.

Dilemma. Du har valget mellom å delta i sorgprosessen til Silje, eller å brette ut privatlivet ditt via drikkeleker. Etter å ha hørt hvor mange ganger Heidi har hatt sex på en dag, kjenner du det er på tide å være en god støtte for sørgende Silje. Du har jo tross alt opplevd noe lignende selv en gang.

Du befinner deg plutselig på badet med en mascara-marinert overarm godt plassert rundt en du ikke kjenner så godt.

Motorikken er ikke lenger på topp. Humøret er derimot ­betydelig bedre enn det var for et par timer siden. Tilbake i stuen oppdager du at Chipsen i CHIPS-skålen og dippen i DIPP-skålen fremdeles står urørt. Så blir den første biten tatt.

En forsiktig hånd strekker seg varsomt mot chipsskålen og nøyer seg med ett enslig flak. Og så er det i gang. Alle hiver seg over maten. Dette må være øyeblikket alle har ventet på siden de kom. I takt med spisingen, øker alkoholinntaket. Du hører Mø rope ut «all we need is somebody to lean on», og du tenker at det eneste du har lent deg på så langt denne kvelden er alkohol. Du gjør som de andre, og heller nedpå med Cava, Prosecco, skogsbærcider, hvitvin og jellyshots.

Fylla, kom og ta meg.

Det siste ritualet av verdens beste jentevors skal nå begynne. Girlpower. Noen skrur på Spice Girls, og nå skal vi

tirsdag 23. februar 2016

alle minnes hva vi har til felles. Du kan bevegelsene, du kan teksten og du synger med. Herregud, så fint det er å ha en jentegjeng. Du lukker øynene og svaier fra side til side. Tenk at du hadde glemt hvor fint det er å synge at «tonight’s gonna be a good night!». Dere skal nå forlate vorset til fordel for Jacob Aals blazerkledde økonomigutter med store brystmuskler.

Alle hastedrikker, inkludert deg selv. Noen skrur på Fem fine frøkner. Plutselig står hele vorset samlet, i all sin prakt og holder rundt hverandre. Dette er ekte samhold, tenker du.

Du vakler mot utgangen med armene rundt verten og jussvenninnen. Plutselig bobler angsten oppover halsen i takt med kvalmen. Det er noe som ikke stemmer. Og så slår det deg. Hvorfor ble du invitert via en PM på Facebook dagen før vorset? Er det en Facebook-gruppe du ikke vet om? Et arrangement som har gått deg hus forbi, eller som du ikke er invitert til i det hele tatt? Hvorfor er du invitert? Og hvorfor møter du opp? Du blir sikkert ikke invitert neste gang gjengen samles, for hva har du egentlig bidratt med? Dette var kanskje virkelig og ekte samhold for de andre, men ikke for deg. Du er fremdeles outsideren. Alt du sitter igjen med er fire knekte pils og et uheldig bilde av deg selv på noen andres Instagram. Og litt dårligere selvtillit.

Du leter desperat etter en utvei, men det eneste blikket ditt møter er fire bokstaver i vinduskarmen. H, O, M og E. Du skyver jentene fra deg, kaster deg fremover og spyr i Kähler-vasen.

FAEN.

stoff 13

samfunnstoff

bergens drøyeste studentgrupper Ting du ikke visste, og ikke ville vite, om Bergens studentkultur.

Tekst Tellef Solbakk Raabe og Kristoffer Samdal Illustrasjon Ida Neverdahl

SVÆVERU’ NHH er det nærmeste man kommer en amerikansk high school i Norge.

Babes spiller softball, hunks bærer lacrosse-køllene med stolthet, de kritiske nerdene er med i studentavisen, mens de Kuleste Guttene er med i mannskoret Svæveru’. For utenforstående kan dette minne om et mindre talent­fult guttekor med mye sjarme og stygge uniformer. Bak fasaden finner du et brorskap som prøver å kontrollere studentforeningen (NHHS). Svæveru’ er til en hver tid representert i Kjernestyret, Hytteutvalget og Uken-styret. Husker du «Pungshotskandalen» fra høsten 2014? Da redaksjonen i studentavisen K7 Bulletin ble kastet, var det til fordel for en blokk som skulle være «mindre kritisk». Den nyvalgte redaktøren var selvsagt Svæverist.

Det er nok ingen «kjellergruppe» som drikker mer enn Svæveru’, og sannsynligvis er det ikke noen som får pult mer heller. Selv om koret har en uttalt strategi om å opptre som drittsekker i plenum, kan en korist på tomannshånd være svært sjarmerende. Vær dog obs på at det i alle fall tidligere har vært praksis med «knullerunden» hver mandag. Helgens fangst skal beskrives i detalj i plenum. Hvordan var titsa?

BITCH CLUB KHiB I følge Bitch Club selv, er de en «gruppe for alle på Kunsthøyskolen i Bergen som definerer seg som kvinne». Likevel må man bli invitert personlig både muntlig og skriftlig før man får tilgang til deres private og topp­hemmelige Facebook-gruppe. Lite vites egentlig om denne klubben, utover at teksten «Den kvinnelige studentkroppen» traff litt for godt. I motsetning til ­Susanne Sundførs holdninger er de «først og fremst kvinner», deretter kunstnere.

Planlagte geriljaaksjoner om å tagge vaginaer rundtom i byen og å sende hatpost til involverte journalister har tilsynelatende blitt skrinlagt, men STOFF-redaksjonen venter fremdeles i spenning. Flaks at vi ikke har redaksjonslokaler å ramponere!

HULEN­ Under Nygårdshøyden finner sosialantropologistudenter Bergens mest ­interessante stammesamfunn, Huleboerne. Du gjenkjenner dem enkelt på avstand, da de alltid er ikledd sorte hettegensere med gul logo. Å infiltrere stammen er nærmest umulig, med mindre du klarer å snike deg inn på internaften­eller «Hulebord». Du vil da møte en gjeng med snittpromille på Rune Rudberg-nivå, som utøver ritualer som «Synkron fistpumping til Killing­in the Name», og «Dans med juletre».

Hulen ble stiftet 17. mai 1969, og siden har Huleboerne lagt stolthet i å på denne dag holde Møhlenpris våken fra midnatt til midnatt. Armert med skarptrommer og slitne gitarforsterkere toger de gjennom bydelens gater, til sjenanse for seg selv og andre. Hulen kan også skryte på seg å eie den eneste backstagesofaen i verden hvor konsertarrangørene har pult mer enn artistene. Se ellers opp for mugg og kalk.

14 stoff

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

MEDISINERENS SEKSUALOPPLYSNING (MSO) Sammen med kleine naturfaglærere og Pornhub, er MSO Norges viktigste seksualopplysningstilbud for unge kommende. I tillegg arrangerer de hvert semester Klamydiadagen, hvor studenter enkelt får bekreftet hva som svir.

Medlemmene i Bergens lokallag er stort sett fra første og andre kull, og disse kan særlig glede seg over to årlige arrangementer. Det ene er den myteom­ spunnede hytteturen, hvor alt som skjer skal «forbli mellom hyttens fire vegger». Likevel lekker det hvert år sladder, som skaper sårt tiltrengt drama i en ellers døll studiehverdag.

Et annet høydepunkt er «Gutt-jente-festen», som er en slags «Pimp-hoeparty» med vri. Jentene finner frem sin indre slut, og velger klær og sminke deretter. Guttene, hold dere fast, har på seg vanlige klær. Vi undrer oss over hvor mange pikker Kari Jaquesson hadde bedt MSO om å suge. Om man klatrer oppover i hierarkiet, blir man invitert med på landsseminar på Geilo.

Her ryktes det om goodiebags med sexleketøy, og generelt drøye tilstander.

Likevel opplyser sikre kilder at flere i MSO fremdeles har til gode å «prøve sex selv».

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN Eldre enn Universitetet selv; «Samfunnet» er en institusjon med rik historie.­ Organisasjonen teller mer enn hundre medlemmer, og kan dermed ikke betegnes som sekt. Likevel, det er noe spesielt å tilbe et pinnsvin. Samfunnets høye beskytter heter Erinaceus Rex, eller Hans Majestet Pinnsvinet, på folke­ munne. Det finnes fire ulike byster av hans skikkelse, alle «uvurderlige».­ Organisasjonen har et innviklet hierarki som består av komiteer, styre, råd, et utvidet råd, et ordenskanselleri, Bergen Nachspielforening og ikke minst Ceremonimesteren; Pontifex Maximus. Selv om organisasjonen er for­ holdsvis åpen, vil onde tunger hevde at det er en elitistisk tenketank. Flere fremstående akademikere og politikere har sin bakgrunn fra Samfunnet.

Men åh, det er vel en gang slik at ingen stormer frem fra et vakuum.

Blant Norges politiske elite er Studentersamfunnet mest kjent for sine leg­ endariske nachspiel, avholdt på ærverdige Knut Fægris Hus. Her har blant annet en sentral NRK-personlighet blitt observert urinerende fra byggets veranda, mens han sang høylytt. Rektoratet er til en hver tid representert, og ofte har de med seg «noe ekstra godt i glasset» som de villig deler med tørste studenter. Det er på disse festene landets unge stortingspolitikere finner seg et ligg. Du skjønner, i Studentersamfunnet ligger man seg ikke oppover i organisasjonen, men i samfunnet med liten «s».

CAPITALISTISK FOLKEPARTI Som nevnt er NHH en amerikansk high school i miniatyr. Mens bare ut­ vekslingsstudenter eier UiB-hoodie, har enhver NHH-student med respekt for seg selv gruppeidentiteten sin påklistret både mage og rygg. Unntaket er den hemmelige guttegjengen Capitalistisk Folkeparti, skolens kleine kopi av Skull and Bones. Dette er en middagsklubb for gutter som blir kåte av idéen om at de tilhører eliten.

For å underbygge myten om at de er en kul og eksklusiv klubb, kommer de spankulerende inn i forelesningene til førstekullister ikledd smoking og finlands­hetter for å vise frem sitt kongeblå banner. Om du er viktig nok til å bli innviet, følger en serie forferdelige innvielsesritualer. Mest kritik­ kverdig er at stakkarene blir tvunget til å høre på Espen Lind, med en papirpose tredd over hodet. C$F møtes omtrent en gang i måneden over deilige middager­i ærverdige selskapslokaler. Her kan du konversere om Adam Smith, eller spørre på tøysenorsk om du kan gå på do. Du får også posere uten bukser på julekortet en gang i året. Utover dette gjør gruppen ingenting av betydning, bortsett fra å få trykket uredigerte leserinnlegg om å knuse arbeiderklassen på kommentarplass i skoleblekka K7 Bulletin.

tirsdag 23. februar 2016

stoff 15

samfunnstoff

munnpuling og dårlig smak De kvinnelige redaksjonsmedlemmene i Stoff anmeldte topplisten på Pornhub en tilfeldig onsdag.

Tekst Redaksjonens bedre halvdel Illustrasjon Ida Neverdahl

Fantasyhd - Christiana Cinn Cums and squirts multiple times Denne toppfilmen hadde høy rating, og dreide seg om hvor mange orgasmer Christiana kunne oppnå.

Tilsynelatende naturlige pupper, rolig musikk og rytmiske bevegelser.

Vi synes det var kjedelig at vi så så lite til mannen. Kameravinkelen er fra hans perspektiv, så vi ser ikke så mye mer til ham enn penisen hans.

Men hey, sannsynligvis er filmen laget for menn. Sexen er ganske rolig, og hun stønner og skriker overbevisende, men herregud, så kommer hun. Masse. Ifølge halvberegnelige kilder på Internett kan en kvinne omtrent sprute et shotteglass. Kvinneguiden bygger oppunder dette. Uansett, Christiana gjør dem alle til skam. I videoen spruter hun nok til å fylle et ølglass.

Og det i slow motion. Forståelsen er stor for at menn tenner på kvinnelige sprutorgasmer. Det er

16 stoff

er sexy med menn som vasker. God moral. Vaskingen var nok forspill.

Etter tre sekunder kyssing begynner han å pule henne hardt. Og derfra og ut går det nedover. Det er voldsomt, men likevel kjedelig å se på.

en bekreftelse på at det faktisk er noe hun ikke faker i den nedre regionen. Men realiteten er nok at menn sannsynligvis aldri vil oppleve at dama spruter en fontene. Filmen avslutter med at Christiana får sæd i ansiktet og smiler fornøyd. Vi ble ikke kåte av å se på, men det så ut som om hun elsket sex. Og det var bra.

Abella Danger My Sister the Cheerleader Det hele ble dessverre ganske trist da vi sjekket ut film nummer to. I

hovedrollen her fant vi James Deen, bedre kjent som pornokongen. Deen, som tidligere har blitt hyllet som en feministisk pornomann, er for tiden i hardt vær grunnet anklager om voldtekt og mishandling av tidligere medskuespillere og ekskjæreste.

Filmen starter med at han skal vaske vekk en «flekk» på stesøsterens cheerleading-kostyme. Hun har dårlig tid fordi hun skal rekke en viktig cheerleading-konkurranse.­ ­At han vasker den tørre, flekkete trøyen hennes med en tørr serviett gjør henne så kåt at de må ha sex. Det

Han tvinger pikken ned i halsen hennes mens hun brekker seg. «Does this make you happy?» spør han.

«Yes», svarer hun, og det er umulig å tro på. Om hun spiller uengasjert med vilje vet vi ikke, metaporno er visst en greie. Det ender med at hun «kommer», men det ser ut som om hverken hun eller han synes er spesielt spennende. Når han senere kommer i ansiktet hennes stirrer de triste, tomme øynene hennes inn i kamera. At noen kan tenne på det her har vi problemer med å skjønne.

18 year old blonde gets it from behind Overskriften løy, hun var 19. Ikke at

tirsdag 23. februar 2016

samfunnstoff

det rettferdiggjør noe. Av alle filmene vi så, var det denne som var minst sexy. Før seansen starter får vi et dybdeintervju med hovedpersonen selv, hvor hun forteller at hun på en skala fra én til ti liker sex sånn cirka åtte. Eller, etter å ha sett på kameramannen, og tenkt seg litt om endrer hun til ti. Videre forteller hun at hun gjør denne filmen fordi hun trenger penger. Ikke at det kom som noen stor overraskelse, men hvordan setter dette stemningen for noens runking?

Etter bli-kjent-intervjuet kommer mange minutter med kjedelig og uengasjert sex, der partene hverken ser eller tar på hverandre, annet enn gjennom penetrering. Så får vi fem minutter der hun prøver å se ut som hun setter pris på å onanere.

Problemet er at hun er knusktørr.

Etter den obligatoriske cumshoten i slutten av videoen får vi nok et

tirsdag 23. februar 2016

frakoblet blikk og triste øyne. Vi nekter å tro at dette er blikket menn vil ha fra en kvinne etter at de har hatt sex. Det blir bare verre når fyren med kameraet følger etter henne inn i dusjen hvor hun forsøker så godt hun kan å gjemme seg bak dusjforhenget. Hva i? Er dette virkelig sexy? Uavhengig om hun spiller en rolle eller ikke. Dette var bare trist.

forutse. Et hysterisk manus med alle de store pornoklisjéene levert av en nisse med cockney-dialekt gjør det bare enda bedre. For å gi et lite eksempel; «Santa think he’s gonna get a heart attack», hvorpå de energiske alvene svarer «Santa’s gonna empty his sack!». Vi skjønner ikke helt hvorfor det foregår i en taxi, men de gjør det beste ute av kulissene. Dette var lol.

Two Christmas Anal Elves Gets it From Big Dick Santa in Moving Taxi Innimellom all elendigheten, støtte vi på et lyspunkt; to julealver som elsker analtrekant med en nisse i en taxi. Her var det mye engasjement.

Vi trodde faktisk på at anal-alvene hadde lyst på nissefar. Det var fint.

At to jenter i alvekostymer som får den opp i nummer to av en fyr i nissekostyme skulle være vår felles favoritt, var det ingen som kunne

Sunny Leone - Shower HardCore Vi rundet av kvelden med en ivrig dame og en halvdopet mann med kveldens slappeste penis. Videoen starter i dusjen hvor hun koser seg alene med dusjhodet. Det skjærer seg fullstendig da motparten nærmest snubler inn i dusjen. Fyren ser ut som om han har tatt alt for mye av et eller annet. Dette bekreftes av at han ikke klarer å få ereksjon til tross for iherdige forsøk fra den hundre ganger mer engasjerte kvinnen. Det

er ikke mer sexy å se en kåt kvinne pule en avkoblet mann, enn motsatt.

Det mest tragiske punktet kommer når hun setter seg på han i reversed cowgirl, og han brekker seg. Ja, det ser faktisk ut som om han skal til å spy utover hele dusjen. En pornovideo der mannen ser ut som et offer, var ikke noe vi forventet å finne på topplisten. Og vi kan ikke se for oss at noen vil fantasere om å være ham.

Vil du også sjekke ut dårlig (og populær) porno? Søk opp titlene selv eller gå til www.stoffmagasin.no

stoff 17

Hvilket amerikansk band utga albumet The Seer i 2012?

02

Karen O fra bandet Yeah Yeah Yeahs, mest kjent for «Heads Will Roll», bidro med gjestevokal på låten «The Warrior».

Hvilket album er denne fra?

03

Hva er Verdens Beste Band?

04

Hvilken musiker er eneste permanente medlem av og vokalist, gitarist, låtskriver, grunnlegger og primus motor for Swans?

05

I hvilken sjanger spiller egentlig Swans?

06

Swans ble dannet i 1982 i New York, oppløst i 1997 og gjenforent i 2010.

Hvilke album har de gitt ut?

07

Hvilket er best?

08

Hvem var det andre kjernemedlemmet av og kvinnelig vokalist i Swans mellom 1984 og 1997?

09

Hvor gammel er Jarboe?

10

Hva heter sideprosjektet til Gira og Jarboe?

11

Er Swans egentlig bra for din mentale helse?

tirsdag 23. februar 2016

Fasit: 1. Swans 2. The Seer av Swans 3. Noen vil holde en knapp på band som The Beatles, Led Zeppelin og Pink Floyd. Selv holder jeg en knapp på det amerikanske rockebandet Swans 4. Michael Gira 5. Vi vet alle hvor jævlig prétensieux og nørd det er med musikere som sier at musikken deres ikke kan klassifiseres i en sjanger, men Swans er et av de få bandene som er så genuint grenseoverskridende at de er sin egen sjanger. Bredt kan det klassifiseres som rock og postpunk, dog ikke som metall, som mange sikkert tror, siden det kommer fra meg, men skal jeg være mer spesifikk, må jeg gå mye mer i detalj. Hvilket jeg skal.

Swans startet med å spille noe som best klassifiseres som no wave, tidlig industriell rock eller støyrock: Ekstremt repetitiv, klaustrofobisk og ikke-melodisk musikk drevet av tung perkusjon, dissonante gitarer og Giras lavmælte brøling.

Senere begynte de å eksperimentere og blande inn mer melodiøse sjangere; de fikk inn den kvinnelige vokalisten Jarboe, hentet inspirasjon fra postpunk, jazz, folk, ambient og pop, og fikk et mykere og mer tilgjengelig lydbilde.

Utviklingen fortsatte frem til deres mest tilgjengelige plate, The Great Annihilator, som er bra, men som nesten høres mer ut som konvensjonell alternativ rock enn Swans. Bandet ble oppløst noen få år senere. Da Swans ble gjenforent var det med en sound som overskrider alt. De begynte med grovt undervurderte My Father Will Guide Me up a Rope to the Sky og fant virkelig formen med The Seer, kanskje den beste platen noensinne. Det var som om alt de hadde gjort gjennom hele karrièren til da smeltet sammen i et monumentalt, komplekst og uendelig rikt lydbilde; de begynte å bryte ned konvensjonell låtskriving, med enkeltlåter som varte opptil en halvtime, som svingte mellom perkussiv tidlig-Swans, jazzaktig jamming, lange postrock-inspirerte partier, BRUTAL rock, akustisk pop og avantgardebråk.

Det er ubehagelig, intenst, utfordrende og nydelig. The Seer kan nesten ikke beskrives med ord, bare oppleves 6. Filth (1983), Cop (1984), Greed (1986), Holy Money (1986), Children of God (1987), The Burning World (1989), White Light from the Mouth of Infinity (1991), Love of Life (1992), The Great Annihilator (1995), Soundtracks for the Blind (1996), My Father Will Guide Me up a Rope to the Sky (2010), The Seer (2012) og To Be Kind (2014) 7. Nå bare tester jeg at du følger med 8. Jarboe 9. Vet ikke! Hun har nesten ikke avslørt noen informasjon om privatlivet sitt 10. World of Skin. De utga tre plater mellom 1987 og 1990, med en mykere og mer melodisk sound enn Swans. Senere Swans kan ses som en slags blanding av begge prosjektene Ikke egentlig. Særlig ikke tidlig Swans, og spesielt ikke mesterverket Body to Body, Job to Job, den musikalske ekvivalenten til å være bundet fast i en mørk kjeller mens Gira slår og sparker og spytter og river deg i håret og brøler at du er verdiløs, du er dritt, du er mislykket og kommer aldri til å oppnå noe, det er ingen som liker deg, de bare later som, og du kan prøve hardere og gå til psykolog og ta piller og skifte miljø, men det kommer aldri til å bli bra igjen, for det er du som er problemet, alle hadde hatt det bedre hvis du var død, og hvis du har troen på selvskading kan du kanskje fremme et tilsvarende argument om at Swans lar deg eksternalisere smerten, eller kanskje du bare liker å føle deg død innvendig 11. Du kan like Swans, men Swans liker ikke deg

18 stoff

01

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

MUSIKKQUIZ quizstoff

k u lt u r s t o f f

fa nt ik ke k v inne r Kun to kvinner spiller under Uken. Det er greit, mener bookingsjef Oscar Skulberg.

Tekst Varg Lukas Folkman Foto Fredrik Geving Bedsvaag

– Hva har vært hovedfilosofien bak bookingen til Uken i år?

– Å treffe så bredt som mulig. Vi er jo en studentfestival, og studentene i Bergen er en stor mengde mennesker som liker vidt forskjellige ting. Så vi vil tilby alt fra det store til det små for å prøve å treffe bredt hva sjangere angår.

– Dere skal ha skryt for å ha hatt ørene retta fremover med artister som Ary og Gundelach. Har det vært en prioritet å booke mindre kjente artister?

– For meg har det vært veldig viktig. Jeg er veldig opptatt av å vise frem artister som er nye og i vinden.

Som Ary som hele Norge har troen på. Gundelach spilte jo nettopp på Trondheim Calling og er også en folk er engasjerte for. Så traff vi jo godt på Anderson Paak nå også.

Albumet hans er et av årets beste spør du meg.

– Det er få kvinnelige artister. Bare to av tretten. Synes du dette er problematisk?

19 stoff

– Det er jo som Susanne Sundfør selv sa da hun en gang vant pris. Jeg synes ikke man skal måle i menn og kvinner. Det er viktig å ha med kvinner også. Vi har Ary og Fay Wildhagen som er fantastiske kvinnelige artister. Store norske kvinnelige artister spiller jo i byen i den perioden, så det gjør at det er enda færre for oss å booke sånn sett.

– Det er heller ikke så mange ber­ gensbaserte artister. Dere har Sony Alven, men Bergen er jo viden kjent som en kulturby. Hadde det vært et poeng å booke flere herfra i fremtiden?

– Vi hadde jo Kygo ifjor. Så det er ikke som om jeg prøver å unngå bergensartister. Jeg vil heller tenke på å få et bra program musikalsk, og så får heller det regionale komme etter.

– En ting vi lurer fryktelig på: Hva er greia med DDE? – Med DDE er det jo en fest rett og slett. Det er allsang som treffer studenter veldig godt. Engelen har jo kritisert line upen siden DDE spiller,

men det blir jo veldig feil å fokusere på en artist når vi har et mangfold av artister. DDE er en tradisjonsgreie som funker, og er utsolgt årene de er booket.

– For den gjengse bergensstudent kan det bli seende litt ut som et fest­ innslag for halvironiske NHHere?

– Det er greit å kritisere det bare for å kritisere det, men jeg synes man skal se på hele musikkprogrammet.

Så får heller de som ikke vil dra på DDE, ikke dra. Jeg tror det kommer til å bli veldig morsomt.

– Hva var tankegangen bak book­ ingene gjort til festivaldagen?

– Det har jo vært mye snakket om dette i Studvest og overalt før, men vi ville skape festivalstemningen i form av at man er på et spillsted en hel dag. Vi er ikke Øya. Det er ikke 20 forskjelle artister på 20 forskjellige scener. Det er en scene, og da var det å finne en pakke som funka og som ikke minst kunne selge billetter.

litt preg av å virke som en pakke.

For med OMVR, Arif og Karpe så vil det jo unektelig fremstå som to på support for en hovedattraksjon.

Hva er det egentlig som skiller dette fra en vanlig konsert?

– Det som var tanken var jo å skape følelsen av festival. Da sitter du kanskje på en scene på Slottsfjell eller Øya og så er det ulike band utover dagen. Da er det jo naturlig at det største bandet spiller til slutt, og at de andre bygger opp til det. Så har vi sånt som BMI som skal gi det en litt annen dynamikk.

– Når det først er en festivaldag.

Hadde det ikke vært naturlig å booke fra en rekke forskjellige sjan­ gere, så det hadde blitt litt for alle?

– Det et er bare en dag med totalt fire innslag, så det var jo et valg om man skulle ha et bredt spekter av sjangere eller om man skulle knytte det sammen med en rød tråd. Jeg føler det appellerer bedre når man ikke har mange forskjellige sjangere.

Så det ikke blir kræsj.

– Som du selv sier, så bærer det jo

tirsdag 26. februar 2016

k u lt u r s t o f f

reality på speed Hvorfor finne faren sin på egenhånd når du kan gjøre det i et reality-show?

Tekst Kristoffer Samdal Foto Ida Neverdahl

Det sikreste vårtegnet er en ny sesong «Paradise Hotel». I år ­ akk­ ompagnert av et helt jævlig soundtrack med påfølgende pute foran ansiktet-musikkvideo av Sandra Lyng. At programmet har klart å overleve åtte sesonger er imponerende. Først og fremst fordi åtte sesonger er lang tid på luften for et hvilket som helst program, men også på grunn av mengden tv produsentene har klart å skvise ut av en gjeng unge voksne som er inne­ låst på et resort i x antall måneder.

Tenk tilbake på sist gang du var fanget på familieferie i Syden. Hvor mye hadde det vært å lage tv av?

Tenk tilbake til gutteturen til Maga.

Hvor mye nytt skjedde det hver dag?

20 stoff

Konseptet er, som all annen norsk reality, ganske tamt. Det verste som skjer er at noen av deltagere har sex (hva trodde du om til å skje?), eller at videoklippingen får folk til å fremstå i overkant dumme. Beveger vi oss utenfor landegrensene finner vi programmer som går mye lenger.

Nazi-Farmen Tsjekkias versjon av Farmen er satt til en okkupert gård under andre verdenskrig. Her deltar riktignok familier sammen, og ingen blir sendt hjem, men ellers er det mange likheter. Deltagerne må jobbe sammen mot datidens utfordringer som lite mat, plagsomme naboer som angir dem til Gestapo og soldater som gjennomfører razzia midt på natten. Mentor inntar rollen som

SS-offiser og gir oppgaver, som for eksempel å melke en ku. Jo bedre de er på ukeoppdragene jo mer penger får de når det hele er over.

tvist: Hva om vi et stykke ut i sesongen introduserer noen nye deltagere, nemlig kvinner med normal høyde? Enda mer hysterisk.

Ungkaren Deluxe Ungkarenkonseptet finnes også i utallige versjoner. Den originale versjonen er ganske rett frem. En ungkar dater femten jenter samtidig for å finne den rette. Dette grunnkonseptet kan remikses i det uendelige. «Ungkaren» hvor en homofil mann skal finne den rette, bare at halvparten av de potensielle partnerne ikke er homofile. Disse bare later som de er homo. Om de klarer å lure ungkaren, og han velger dem, vinner de penger. H ­ ysterisk.

Det finnes også «Ungkaren» for kort­ vokste, med påfølgende plot-

Farsrollen Ungkarenkonseptet kan også tas videre til andre ting en dating.

Som om en dritings Tore Strømøy var reality-­ produsent, sendes for eksempel en kvinne på jakt etter sin biologiske far. Finner hun sin far blant femten menn, vinner hun penger. Velger hun en av mennene som utgir seg for å være hennes far vinner de penger. Litt som med homo-ungkaren. Bare med større sjanse for å binde seg til en vilt fremmed, som utgir seg for å være en person som bryr seg om deg.

tirsdag 23. februar 2016

k u lt u r s t o f f

Apropos farskap, på verdens verste­ talkshow «The Maury Povich Show» er en av hovedatraskjonene farskapstester. Har du ikke råd til å finne ut hvem barnefaren er? Hvor­ for ikke gjøre det på tv? Se for deg tre menn og en kvinne. En er faren.

Jerry Springer står med en brun konvolutt og leser opp «Jamal, you are not the father». Jamal blir glad, tar en liten dans. Springer fort­setter «DeShawn, you are the ­ Father».

Tredjemann roper ut i glede, DeShawn legger hodet i hendene. ­ Barnemor reagerer med vantro.

En gjennomgangstema på «Maury» er utroskap, og selv om to kort­ vokste kvinner i slåsskamp på scenen er gøy er det ikke like gjen­ nomgående fælt som «Cheaters».

tirsdag 23. februar 2016

Som tittelen tilsier handler dette programmet om menn og kvinner velger seg ny partner uten å si noen til den gamle. I første del av pro­ grammet forteller mistenksomme partnere om påstått utroskap før teamet begynner å forfølge og spionere på den mistenkte parten.

Når vi har uomtvistelig bevis på utroskap konfronteres den sky­ ldige. I beste «Dog the Bounty Hunter»-stil stormer programleder og forsmådd partner stedet der utroskapet foregår.

En bedre deg Selvforbedringsprogrammer er en annen populær sjanger. Finn deg ny stil, bli et bedre menneske. Slank deg, bli et bedre menneske. Men hvorfor bare ta en ting om gangen?

Tidlig på 2000-tallet gikk program­ met «The Swan» på amerikansk tv.

I hver episode får vi se to kvinners transformasjon fra stygg andunge til svane. På slutten av programmet kåres en vinner som får mulighet til å delta i en skjønnhetskonkurranse for å kåre den vakreste svanen.

Men hva er transformasjonen? For det meste plastisk kirurgi, en stram diett og en kjole med dyp utringing.

Viktigst er operasjonene. En vanlig prosedyre for å gjøre andunger til svaner består av operere brystene, nesen, ansiktsløftning, operasjon på leppene, ørene, omfattende kosme­ tiske tannoperasjoner, fettsuging på mage, legger, ankler og, avhengig av utgangspunktet, rumpen.

Kjedelig norskt Så når du om noen uker leser at disse­to hadde sex på paradisehotellet, ikke klikk. Lukk VG og finn frem Youtube. Søk opp best of Maury. Finn noe som er spenstig, som tar sjangeren videre. Se på de som virkelig utnytter mennesker, og som gjør livet til deltagerne verre.

Le av problemer og hvordan med­ iemakt brukes til å kle mennesker som trenger hjelp, nakne. Bli im­ ponert av hvordan ørten operasjon­ er fikser ekteskap og hvor hardt to kortvokste kan slå hverandre. Vir­ keligheten er jævlig. Det er du også.

stoff 21

k u lt u r s t o f f

MR FOX DARLING MØTER

arif

Hvis musikkarrieren går til helvete, kan Arif regissere hipsterporno.

Tekst og illustrasjon Mr Fox Darling

Chill at du inviterte meg opp på hotellrommet ditt for ­å­ Nordstoga. Sånne folk vinner hele tiden. se på Idol.

Ja, det var originalt.

Skjønner ikke Idol ass.

Lars er helt vill på skriving. Han vet jeg er fan.

Kunne du blitt TV2-dommer hvis karrièren kom på hell, slik som andre norske, middelaldrende musikere?

Vaular har jo blitt hipster. Det må være en kjip overgang på konsertpublikum ass.

Det kan hende ass. Jeg hater ikke Idol. Jeg bare skjønner ikke konseptet med at det bare skal være konkurranse.

Ja, hipsterne bare står helt stille. Når vi har konsert stagediver vi og sånn. De som møter opp på konsertene Sondre Lerche var jo en kredibel indiemusiker fram til ­han våre er klin gærne og går hardt som faen - da blir vi også ble dommer i X-faktor. gira. Jeg har kastet opp mange ganger etter konsert, fordi jeg bare «åå, jeg klarer ikke mer», men så drikker vi litt, Synes folk han solgte sjela si da? Folk kan være slemme. og så går vi på nachspiel. Sånn skal det være. På våre konserter hvert fall.

For man blir ikke akkurat «filthy rich» i norsk musikk­ bransje. Men du er Phil T. Rich på Frogner?

Og så viser dere porno.

Ja, ass. Mama, I made it! Neida, det var det eneste stedet som hadde plass til meg og kompisene mine. Hadde jeg eid leiligheten på Frogner hadde jeg vært rik. Hadde jeg eid den hadde jeg bedt folk som booket meg om å skrive «Arif – Filthy rich». Er det ikke flere rappere som bor på Frogner?

Det var ikke porno! Det var art. Skal jeg vise deg? Jeg skal prøve å finne frem videoen nå, så kan du bedømme om det var porno eller ikke.

Neei.

Nei, takk Gud for det. Jeg er vestkantrapper by default.

Stillbildene er ikke representative. Det kunstneren, Marco Brambilla, har gjort er at han har tatt masse klipp, og delt dem i 21 bilder i sekundet. Du ser poenget når du ser det.

Må du ha gullklokke for å være rapper?

Dette er ikke kjedelig sex.

Nei, men jeg synes den er fin mot hudfargen min. Sølv blir litt rart. Men gull anbefales ikke for alle. Til de som klarer å bære det er det kult. Er ikke sølv tingen nå? Du har sølv?

Ja, du skjønner jo godt hva som skjer. Men altså, teksten på låta som heter Gal er jo hundre ganger verre, spør du meg.

Skulle jeg fått tyn for noe så skulle det jo være det.

Ja, det er hipt. Apropos hipp. Du digger Lars Vaular, og ser opp til han. Hvordan var det å slå han i Spellemann?

Mange hipsterdamer ble sure.

Vet ikke om jeg slo han akkurat. Det var litt rart, det må jeg ærlig innrømme. Jeg synes jeg fortjente den prisen, men jeg synes han ble snytt på tekstforfatterprisen. Der vant Odd

22 stoff

Jeg har sett stillbilder. Det så ganske porno ut.

Ja, det var kjipt. Mange av dem er ganske pene. Jeg er ikke slem! Men jeg fikk en hyggelig melding fra en dame i Ottar som sa hun likte noe av musikken min – og noe ikke så mye.

Vi hadde en hyggelig samtale.

tirsdag 23. februar 2016

k u lt u r s t o f f

Ser ikke hipstere på porno?

De ser på kjip porno. Jeg ser bare på bra porno. Eller, jeg gjør det ikke lengre ass. Gjorde det mye når jeg var yngre.

Hva er kjip porno?

Det er en dude som spiller på gitar i skogen. Og så går det forbi en dame, som bare tar seg en liten skogstur helt naken, og så bare sier han sånn, «Hey there, girl», og så synger han en liten trall. Teksten er bare sånn «Oh, my soul is so vacant, and my heart is so foggy», og så sier hun sånn «omg dude, whyyy, oh my God!». Og så har de sånn kjedelig sex. Jeg tror det er sånn de ser på.

Ikke sånn sex som du viste på Slottsfjell.

Nei, det er riktig! Det er riktig sex. Men jeg ble anmeldt og folk ble sinte. Jeg var dum og gikk inn på kommentarfeltet på Dagbladet etterpå.

Det må du ikke gjøre.

I learned the hard way. Jeg fikk jo kommentarer på at jeg burde sendes hjem i bur. Det var et par fans som jeg ikke kjenner, men som jeg har sett på konserter og sånn som forsvarte meg, det var skikkelig fint. Men mange var gærne ass. Tror mange synes det er greit å kommentere på rap.

Det er en svarting på scenen liksom, skumle greier. Det er jo litt utafor det vi omtaler som vanlig folkeskikk. Det kan vi ikke ha noe av. Trussel for ungdommen.

Blir det noen bra filmer på Uken?

Ja, såklart blir det det. Det blir alltids noen filmer. Det er stor scene og skjerm bak meg.

Har du hørt om pungshotting?

bra. Men, jeg vet ikke om dette er en av dem. Nei, nei nei.

Skikkelig college dude ting.

Så vi kan si at NHH-studentene tåler litt porno.

Vet ikke om filmene er i helt samme kaliber. Nei, det blir ikke visuell, fysisk eller psykisk pungshotting. Hva faen, gjør folk det liksom? Hvorfor? I min tid var det jelly shots.

Men igjen, whatever floats their boats.

En Bergensrapper sa en gang at rapper du om sex, så bader du i pussy. Stemmer det?

De bergensgutta ass. Når de rapper om sex gjør de det grundig. Det har vært sex i litt setninger her og der i mine låter. Men ikke så crazy som i Bergen. Det har ikke falt meg naturlig.

Så ikke mer damer?

Jeg vet ikke om rap har hjulpet meg til å få mer sex. Tror det slår ut begge veier ass. Noen jenter sier sånn, «ÆSJ!!

Hvorfor er han så jævlig nasty, hvorfor sier han sånne ting?» Men andre jenter bare, «oh, shit, han vet ass!»

Du får ikke akkurat penger av å vinne Spellemann. Og hvis ikke man får damer, hva får man da?

Nå har det gått noen uker og jeg har ikke fått en dritt. Livet er akkurat slik det var før Spellemann. Det er oppskrytt, kids. Kanskje synker Spellemann-juicen inn på mandag.

Da blir jeg Mr. Spellemann. Og så drar jeg på verdensturne på tirsdag. Coachella, here I come.

Mr Fox Darling er en verdensomreisende ringrev som har vendt tilbake til røttene for å gjøre intervjuer for Stoff. Han kjenner alle, har vært over alt og vet alle hemmeligheter.

Instagram: @mrfoxdarling_

Hæ, har de ikke råd til glass? Kan de ikke drikke fra flaske?

Slutt med det der ass. Det er mange bromance ting som er

tirsdag 23. februar 2016

stoff 23

k u lt u r s t o f f

Blendahvit

filmindustri Norsk filmindustri styres av hvite menn under femti.

Tekst Varg Lukas Folkman og Andrada Munteanu

Hashtagen «OscarsSoWhite»­spredde seg som ild i tørt gress direkte etter offentliggjøringen av årets Oscar-­ nominasjoner. Dette kommer åpenbart av den skrikende mangelen på mangfold hva de ­Oscar­-­­nominerte­ angår. I de mest sentrale kategoriene i år, er de hvite.

Er det noe bedre her hjemme i det langstrakte land?

Ved første øyekast vil svaret være nei. Det nærmeste vi kommer Oscar i Norge, Amandaprisen, nominerer og utgir særdeles få priser til nord­ menn med minoritetsbakgrunn (1 nominasjon i 2015). Dette er problematisk, men dog ikke det store problemet. For som det raskt ble satt fingeren på i USA; hvordan skal man nominere filmer som ikke ­lages?­­ ­ For man kan skrike så mye man ønsker om mangelen på mangfold ved utdelelse av prestisjetunge priser.

Men om ikke prosjekter med, av og om mennesker med minoritetsbakgrunner blir gitt grønt lys, så er det heller ingen filmer å nominere.­ Hvite menn fra Oslo vest I 2012 leverte et utvalg nedsatt av tidligere kultur­­­minister Anniken Huitfeldt et innspillsnotat om mang-­ fold­i norsk film til daværende kulturminister Hadia Tajik. Utvalget som besto av alt fra regissørene Iram Haq og Ulrik Imtiaz Rolfsen til daværende FpU leder Himanshu Gulati, ble nedsatt for å se på myter av typen «Norsk film lages av hvite

24 stoff

menn fra Oslo vest».

Konklusjonen de la frem i notatet lar det være liten tvil om hva som var tilfellet i norsk film. De kom frem til at brorparten av norsk film skrives, produseres og regisseres av hvite menn under 50 år.

De aller fleste rollene er også fylt av den samme gruppen. Som de selv treffende konkluderer: «Dette betyr­at den siterte myten bærer en stor grad av sannhetsgehalt.» I konklusjonen ble det også lagt vekt på en mangel av - blant andre historier­om og med mennesker med minoritetsbakgrunn.

brukt av utvalget i 2012 kom vi frem til 7 flerkulturelle roller. Av disse var dog de aller fleste mindre roller.

At situasjonen er som den beskrevet over er trist. Det gjør norsk film vesentlig fattigere og fører til at en rekke viktige, rørende og opplysende historier aldri blir fortalt. Film er et medium de aller fleste har et forhold til. Når store, nye norske filmer lanseres svermer nordmenn til kinosaler over hele landet. Dette er en unik mulighet til å opplyse seerne om miljøer de ellers mest sannsynlig aldri vil oppleve.

prosjekter som skal gjennomføres eller ei. Det er naturlig å tro at produsenter velger filmer de har troen på kommer til å lykkes, samt være lette å tilskaffe finansiering.

Det de vil velge da er historier de har kjennskap til og kan leve seg inn i. Dette er tydeligvis ikke historier med flerkulturelle røtter.

Videre er det viktig å få på plass gode incentiver som i større grad gjør det attraktivt for unge nordmenn­med flerkulturell bak­­grunn­å lage film. Som også utvalget foreslår kan det være en løsning å gi øremerkede midler til Gruppen baserte denne konklu­ Når norsk film er så homogen som­ prosjekter med flerkulturelle sjonen­på statistikk de selv hadde den er fører det til at vi mister et uvur- fortellinger. Noen vil kanskje jobbet frem. Selv om notatet ble­ derlig vindu inn i ukjente kulturer.­ hevde at en ikke burde styre kunst­ levert i 2012, planlegges film­ Om man hadde benyttet­seg av de en, men det er forskjell på industri produksjon i god nok tid til at de­ mulighetene man har gjennom­film og kunst. Om den første ikke klarer også fikk med data frem til 2014. kunne en undergravd stereotypier­ å se hvilken vei samfunnet går, så er Mellom 2010 og 2014 var det i og kilder til fremmedfrykt­ . Dette det best for alle med et bestemt dytt følge deres data av totalt 88 filmer skjer ikke i dag. i riktig retning. kun 9 regissert av regissører med minoritetsbakgrunn, og 6 flerkul- Hva kan gjøres?

Filmindustrien må følge med nåturelle roller.­ Det førnevnte utvalget la i sitt tidens samfunnsendringer. Siden film notat frem flere forslag til tiltak hevder å forholde seg til seerenes som om de ble gjennomført, kunne virkeligheter, oppfattes det som Sørgelig statistikk føre til et bedre mangfold i norsk naturlig at aktuell, flerkulturell Notatet ble som nevnt overlevert til film. Det viktigste av disse er nok problematikk som flyktning­ Hadia Tajik i 2012. Har industrien et økt fokus på rekruttering av krisen i større grad skal tatt til seg rådene som ble gitt? flerkulturelle produsenter. få en plass på skjermen. Da også bragt til I korte trekk: Nei. Her har de også et utrolig viktig lerretet av de samme menpoeng.­For selv om det er regissørene­ neskene som har kjent det på Av de 17 filmer vi gikk gjennom og skuespillerne man hører mest om, kroppen. fra 2015 var ingen regissert av så er det produsentene som til sist regissører med minoritetsbakgrunn. står med fingeren på avtrekkeren.­ Med et litt bredere nett enn det For det er de som bestemmer hvilke

tirsdag 23. februar 2016

k u lt u r s t o f f

« filmindustrien må

følge med nåtidens samfunnsendringer »

tirsdag 23. februar 2015

stoff 15

e ss ay s to f f

dum og

lykkelig

Lykkelig eller ulykkelig - Et spørsmål om originalitet

Tekst Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ida Neverdahl

Den slo innover meg for rundt to år siden. Bølgen av mørk ulykkelighet. Jeg kan peke på det eksakte øyeblikket da den med et massivt melankolsk momentum slo luften ut av meg.

Det var rundt kl 03 og det var stummende mørkt rundt meg treffende nok. Jeg lå søvnløs og funderte over de siste dagers hendelser. Jeg hadde nettopp begynt på universitetet, og nye mennesker og impulser svermet rundt meg.

Det var da jeg lå og lot de siste dagers inntrykk fordøye at det slo meg - jeg er ufattelig uoriginal. Ja, så uoriginal at nærmest alt det jeg til da hadde tenkt og ytret kunne spores tilbake til en eller annen kilde innenfor litteratur, film eller et kobbel andre utspring. Det var fryktelig! Hadde jeg ikke tenkt en eneste original tanke hele mitt liv? Jeg hadde blitt advart av en god venn. Alt en skaper er mer eller mindre ubevisst satt sammen av fragmenter fra tidligere erfarte uttrykk, sa han.

Jeg var uenig. Jeg ønsket å tro på originaliteten.

Det gjør jeg fortsatt. For det finnes enkelte originale mennesker der ute. Disse skiller seg dog nok fra meg og deg til at de med en gang lar seg gjøre til kjenne i vår moderne verden. Vær også sikker; når jeg snakker om meg og deg, så mener jeg deg og meg. For ingen ting skulle tilsi at du er en av de få heldige.

Nei. Det må korrigeres.

For det kan hende du er heldig. Bare ikke på den måten du

26 stoff

så gjerne skulle ønske. For om du ikke innser din egen akutte mangel på originalitet, så er det høyst sannsynlig fordi du er dum nok til å tro at de flotte tankene som oppstår i hodet ditt - de er dine egne originale kreasjoner.

Akk. Hadde jeg bare vært der. Her må dere virkelig ta meg på mitt ord. For jeg ønsker virkelig at jeg blindt skulle kunne kjøpe mine innfall fremfor å konstant stille spørsmål ved dem. Det er ikke et forsøk på å fremstå som videre intelligent - det er et skrik mot skyene.

For når man først står her nede under dem, hvor mye enklere hadde det ikke vært å ikke måtte stille spørsmål ved alt en gjør? Det er det som gjør meg virkelig ulykkelig. Usikkerheten som naturlig følger ved å alltid være klar over at en selger en annens mening som sin egen.

Her er det også et poeng å trekke frem. For er vi ikke alle litt for raske til å vri av oss en eller annen smart linje eller anekdote som vi er fullt bevisst ikke stammer fra vår egen vidunderlige fantasi? Jo, for vi ser deg nok. Der du nervøst lar øynene flakke fra blikk til blikk før du lar en analyse Gore Vidal verdig, fylle rommet som din egen.

Ja, for det er alltid de der som har lest den sammen boken som deg. De som har sett den samme dokumentaren, og den samme filmanalysen - YouTube er åpent for alle, og mindre enn man skulle tro. Når du plutselig står med buksene

tirsdag 23. februar 2016

e ss ay s to f f

nede - om det blir uttalt eller ei - vil du angre så bittert. Så fryktelig, fryktelig bittert. Jeg snakker med en stemme rasp av hardkjøpt erfaring.

kommentar som nå antageligvis vil være glemt, men den nyoppdagede opplevelsen av et helt liv levd i selvbedrag.

Om du så skulle være så heldig at de rundt deg i rommet utviser nok takt til ikke å åpenlyst ta deg i ditt bedrag, så vil ikke fallet bli noe mindre dramatisk av den grunn. Om tilhørerne er stille, gjør de deg en massiv bjørnetjeneste. Dette uten å snakke om hvor dypt du i tyngende stillhet faller i rang hos den du lot den «snedige» kommentaren falle for.

Så sitter du der. Uten lengre å kunne beholde troen på din sjels form som et helt spesielt og vakkert snøflak. Etterhvert inntar du din posisjon som enda et tannhjul i en metafor sønderslitt av bruk. Du lever livet dit ut med mer eller mindre materiell suksess. Til du til slutt ligger på dødsleiet i en sjelemessig tilstand av eksistensiell angst. Tar et siste blikk på din like uoriginale ektefelle og utånder et siste uoriginalt sukk.

For en bjørnetjeneste er det virkelig du har motatt. Du går kanskje dagen ut lykkelig i troen om at du har gjort et dypt inntrykk på ditt publikum med din underfundige kommentar an­ gående den menneskelige tilstand. Kanskje går du ut uken med troen på din egen overveldende intelligens. Kanskje lever du livet ut i fred og fordragelighet. Om så er du heldig - dessverre også dum.

Det hele går virkelig over stokk og stein. For er ikke hele dette essayet bare et halvfordøyd oppgulp, frekt - men ikke freidig - knabbet fra en rekke nokså åpenbare kilder? Jo. Jeg vedkjenner meg det. Jeg er skyldig! Skyldig i intellektuell uærlighet. Jeg er del av den gemene hop - mengden. Vi som selger tankegods som vårt eget uten å stille spørsmål ved eventuelle lytteres evne til å fakke oss.

Går det derimot opp for deg etter en gitt periode tid at du kanskje ikke var helt redelig i din fremstilling av ditt utsagn.

Ja, da har du vært intellektuelt uredelig, og du vil ende opp ulykkelig. Som meg. For etterhvert vil det tynge på deg - som et drap forsøkt glemt. Tanken på ikke bare den ene

Hadde det bare ikke vært så gøy - så pirrende - å forsøke å selge sitt intellekt som noe mer enn det det er? Hadde vi ikke bare blitt oppfordret til det på et daglig basis.

« jeg er skyldig! skyldig i intellektuell uærlighet »

tirsdag 23. februar 2016

stoff 27

k u lt u r s t o f f GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

28 stoff

tirsdag 23. februar 2016

k u lt u r s t o f f

tirsdag 23. februar 2016

stoff 29

k u lt u r s t o f f

EKSPORTERT

singel Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

I denne utgaven måtte jeg grave dypt i mine gamle Wimp-spillelister for å finne litt god gammeldags inspo. Og herregud, for et syn. Jeg har vært innom de fleste sjangere, men Trains «Hey, Soul Sister» står kanskje igjen som den største overraskelsen hittil i min Wimp-karriere.

I 2011 gikk jeg på ungdomsskolen og jobbet ubetalt deltid (les: samtlige friminutter) som selvutnevnt musikkanbefaler. Dette året gjorde jeg tydeligvis ikke annet enn å høre på flanellskjorte-musikk, noe som gikk utover mine medelever. S/O til dere som faktisk sjekket ut låtene jeg skrev ned på lappene jeg la i penalhusene deres. Siden da har jeg profesjonalisert virksomheten,­og nå har jeg et motherfåkkings A4-ark å boltre meg på. Så her kommer noen singelutgivelser du burde sjekke ut. Stay cool. Blunkefjes.

Sjekk ut alle låtene på soundcloud.com/stoffmagasin

Jim Bergsted - Mental Lover (feat. Frida Amundsen) I fare for å oppleves like dramatisk som en av mange sjelsettende Star Wars-scener, må jeg si: dette øyeblikket har jeg ventet lenge på. ENDELIG er det noen som har klart å skrive et refreng som befinner seg bare et par gater bortenfor Briskebys ultimate hit «Propaganda» (hvis du ikke har hørt den låta, har du ikke hørt ekte pop). Jim Bergsted og Frida Amundsen­ sine stemmer er som skapt for hverandre - dette er ren magi. Smakfull produksjon også. Jeg gir meg ende over!

Alexander von Mehren - La Chanson de Douche Har du også lurt på hvordan det høres ut når en bergenser­synger på fransk? Vel, det er like nydelig som den ene dagen i året det er over 12 grader i Bergen.­ Etter noen svært sjarmerende franske sekunder, sniker det seg inn en frekk rhodessolo.

Feisty! Videre kan du forvente deg en drøy pianosolo, skifting av toneart (ikke MGP-style, selv om det også ville vært totalt innafor) og et trommebrekk som vil få deg til å stoppe opp på gaten. Bare sett på låta og gå en tur ut i Norges Paris. Ish.

IMPORTERT LISS - Try Disse gutta er så hippe at selv den mest erfarne Østre-gjenger­må se seg slått på det de trodde var hjemmebane.­Heldigvis er ikke danskene i LISS hipstere­på heltid - de lager også veldig bra musikk.

Første gang jeg hørte «Try» tenkte jeg at vokalist Søren Holm enten hadde seriøse uttalelsesproblemer­ eller bare ekstremt grøtete vokal. Nå er det nettopp­ denne særegne stemmen som utgjør hele LISS. I tillegg til en funky basslinje og store 80-tallstrommer,­er det ikke overraskende at låta setter seg.

Tipper den gjør det samme med deg.

Flume - Never Be Like You (feat. Kai) Flume er kanskje mest kjent for sin drøyt kule remiks­av Disclosures «You & Me.» Den over gjennomsnittet­hunkete australieren har ikke blitt noe dårligere siden, og imponerer på ny med denne fine tingen. Ville også holdt et øye med gjestevokalist­ Kai - sånn i tilfelle hun blir superstar neste år og du vil kunne si at jo, du hørte også på henne før hun ble kul. Deres låt «Never Be Like You» starter med Kais Haim-lignende popvokal, før du dras inn i det velkjente suggerende universet til Flume og blir der helt til det er over. Vanvittig deilig med andre ord.

30 stoff

tirsdag 23. februar 2016

k u lt u r s t o f f

bergenREVELS Tekst Eline Lund Fjæren Illustrasjon Ola Lysgaard

Musikk Se her, ja. Her er det mange spellemenn!!

FAY WILDHAGEN spiller på Det Såkalte Akademiske­ Kvarter 29. februar. Ung og lovende kan du være sjæl! Fay Wildhagen er utrolig dyk­ tig, dessuten er hun snill med dyr.

Det er flere grunner til at jeg flyttet til Bergen for tre år siden, men en av dem er at jeg som seksten­ åring fridde til SUSANNE SUNDFØR utenfor Badstu­gata i Oslo. Jeg husker ikke hva hun svarte. Det er ikke utenkelig at jeg er forlovet med Susanne den dag i dag. Den gangen ble jeg forelsket fordi hun var så sur hele tiden. Dessuten lager hun jo ikke akkurat dårlig musikk? Eller?

Spør noen som har peiling. Hun spiller i hvert fall på USF Verftet 4. mars.

Denne gangen blir det mye musikk på dere! Byens hobbymusikanter var ikke akkurat fornøyd med min forrige spalte, hvor jeg ga dere en velmenende resept på litteraturarrangementer. Her sitter jeg på min høye hest og påstår at det eneste som gir mening er toner på ARKET! Det var naivt av meg å tenke at musikerne hadde nok musikkvenner som kunne anbefale dem en konsert å gå på. Det er rett og slett behov for at JEG gjør det. Det skal jeg selvsagt ta på alvor. Men tilgi meg for at jeg begynner i feil ende: Alt-lit. Haha, neida. Litteratur.

AKA who gives a shit:

En av Norges vakreste menn, THOMAS DYBDAHL,­ spiller i Grieghallen 6. mars. Mildt sagt «inter­ essert» på Facebook, for å si det sånn.

Svenske ANNA TERNHEIM kommer til Bergen, nærmeste bestemt på Ole Bull Scene, på selveste kvinnedagen! Den datoen skal du få pønske ut sjøl.

« jeg elsker maria mena. det må faen meg være lov »

Arrangementet med det ube­­­­hage­ lige navnet POESIDIGG får besøk av svenske ANN JÄDERLUND på Café Opera 24. februar. Kom for å drikke øl eller­ prøve hatten til poesiarrangementets Tande-P, Henning Bergsvåg.

10. mars kan du høre om litteratur av den ikke fullt så navlebeskuende typen, nemlig den som på ulike måter tar for seg KLASSE. Vänsterpartietbabe, journalist og forfatter ÅSA LINDERBORG holder foredrag på Bergen Offentlige Bibliotek om samtidens klassekamp og verdien av klasse­ begrepet. Fett?

tirsdag 23.februar 2016

MY LIFE WITHOUT ME vises på Bergen Offentlige Bibliotek 7. mars (gratis!). Jeg har ikke sett denne heller, men tittelen ga meg en varm følelse. Som biblioteket selv skriver om filmen på sine nettsid­ er: «Å gjenfortelle historien i Mitt liv uten meg er umulig uten at filmen høres ut som en melodram­ atisk gråtefilm for unge jenter.» Flaks for deg og meg at vi digger både melodramatiske gråtefilmer og unge jenter!

DIV arrangementer du kan oppsøke for å bli et bedre menneske: 2 og 3. mars kan du gå på seminar om henhold­ svis LIVET og DØDEN i Egget på Studentsenteret kl. 19, begge kvelder. Fint å ha rundet både ­eksistens og ikke-eksistens før helgen kommer.

3. mars kan du omsider få satt deg inn i hva ­SYRIA-KONFLIKTEN egentlig handler om, på Bergen Offentlige Bibliotek. Den syriske for­ fatteren Hassan Hassan vil gi et foredrag om de ­ historiske hendelsene som har ledet frem til dagens situasjon, og hvordan problem­et med IS kan løses.

På søndagene kan du oppsøke SØNDAGSMARKED i Skostredet eller på Møhlenpris.

Ta et kveldskurs i ITALIENSK på Bjørgvin VGS i Strandgaten.

MARIA MENA spiller på USF Verftet 10. mars. Jeg elsker Maria Mena. Det må faen meg være lov.

Film

Dagen etter kan du pleie fylleangsten din ved å høre om noen som har hatt det verre enn deg; på Litteraturhuset skal det nemlig handle om den poetiske utvekslingen mellom ekteparet SYLVIA PLATH og TED HUGHES. Få hodet ut av ovnen og møt opp!

Har dere forresten lagt merke til hvordan filmer og bøker med såkalt STERKE historier, ofte har usedvanlig dølle navn? For eksempel: Drage­ løperen, Ulvesommer...

Cinemateket kjører seg opp på KILL BILL-filmene denne måneden. 24. februar kan du se begge på rappen på USF Verftet. Hvis du ikke allerede var klar over det, er Kill Bill et firetimers hevndrama regissert og skrevet av ADHD-Tarantino, med Uma Thurman i hovedrollen. I gul kondomdrakt.

SKILPADDER KAN FLY på USF Verftet 24. februar.­ Hehe, saklig. Ikke se denne hvis du skal på date.

Den er ikke søt. Ikke at jeg har sett den, men fra anmeldelsene har jeg forstått at den har med krig å gjøre. Hvis du er opptatt av verden og av andre mennesker, er den nok anbefalelsesverdig.­

Lær deg å lage KERAMIKK på Bryggen.

Du skulle ikke ha bestilt en time hos tannlegen også? Det har jeg glemt, nemlig. Gjør det nå da.

Kanskje du skal melde deg inn i et treningssenter?

Nei, ikke jeg heller, men jeg liker tanken på at mennesker jeg åpenbart ikke har noe til felles med oppholder seg på samme sted.

Viktigst av alt: Er du blakk er det alltids lov å gi blaffen i alt sammen. Sett deg på visakortet og mekk litt gin&first price-juice in the comfort of your home.

stoff 31

Følg @stoffmagasin på