STOFF #38

bergen

•

a p r i l 2020

•

n r 38

•

å r ga n g 6

år musikktips fra sigrid

•

a m e r i k a n s k s t u d i e gj e l d

•

ensomhet

•

klimastudier

innholdsstoff

4

LEDER

5

TRE KULE

7

UNG OG UOPPLYST

9

NYHETSJUNKIES OG ANDRE IDIOTER

7

11

STOFF 5 ÅR

14

KOMMENTAR: SETT KLIMA PÅ LÆREPLANEN

16

SOLARPUNK

18

STUDIEGJELD I USA

20

LØST GJENFORTALT

22

ARTSVERN: RØDLISTEN

24

HVA SKJEDDE MED EMOKIDSA?

27

MÅNEDENS DEBUTANT: LINDSJØRN

28

MUSIKKTIPS FRA SIGRID

29

BROSTEINSTELEGRAFEN

30

DANSKER I TSARSLEKTEN

34

OM ENSOMHET

36

FOTOSTOFF

40

NOVELLE

42

QUIZ

44

LESERINNLEGG: POLITIKERFORAKT

46

LESERINNLEGG: Å FORTELLE NOEN AT DE LUKTER

47

TEGNESERIE

50

SE OG HØR, HER OG NÅ

51

KULTURELL FØRSTEHJELP

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Martin Lie-Nielsen Hans Magnus Støp Meland Sanne Funden Nygaard

fotoredaktør

Maiken Larsen Solholmvik

nettredaktør

Søkes!

illustrasjonsansvarlig art director

Zilvinas Andriuskevicius Sigurd Vikene

24

18

28

34 foto/illustrasjon Aleidis Skua, Ida Neverdahl,

Camilla Louadah Hermansen, Ådne Sandvik Dyrnesli

grafikere Ane Martine Tømmeraas,

Mimi Hemsett, Silje Fugleberg, Tuva Taasen Petersen

daglig leder Natalie Preminger styreleder Jógvan Helge Gardar forside Sigurd Vikene

redaksjonen Amanda Schøyen, Andreas Gjøsæther, publikasjonsdato 21.04.2020 Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Erik Peralta Løvaas, Hallvard Øvstebø, Helene Pedersen, Ida Otilde Haugland, Ida Giske, Ingrid Kallestad, Mats Vederhus, Mimi Hemsett, Natalie Preminger, Simen Peder Aksnes Aarli, Synnøve Reitan, Åsalinn Arntzen Dale

lederstoff

FAEN TA DAGBLADET Etter oljen skal vi leve av frykt.

Jeg er lei av mediehverdagen vår. Og i det følgende vil jeg fortelle hvorfor, samtidig som jeg spår Dagbladets død.

Desperanten Mange av de innvendingene jeg har mot Dagbladets synder er flere andre mediehus minst like skyldige i. For øvrig mener jeg at folk gjerne kan printe ut TV2.no istedenfor å hamstre dopapir på butikken, men det er en annen leder.

Grunnen til at jeg velger et korstog mot Dagbladet er siden de for meg fremstår som selve ureksemplet på hvorfor journalistikken er døende. Sakene deres er misvisende, uærlige, uviktige og noen ganger direkte skadelige. En fin test du kan gjøre er å åpne Dagbladet og finne fram et gruppebilde av kjendiser på rød løper der overskriften er noe sånt som «Jeg vil henge meg».

Du kan kjenne på den sitrende spenningen og tenke: «Jeg gleder meg til å finne ut hvem av kjendisene på bildet som vil henge seg. Kanskje får jeg også vite hvorfor Dagbladet har valgt et gruppebilde for å illustrere saken sin, selv om kjendisen saken omtaler er kanskje en av verdens 100 enkleste personer å finne et portrettfoto av».

Det ovenstående eksempelet er først og fremst plagsomt.

Problemet er mye verre når denne sluheten er rettet mot en følelse som styrer oss mer enn interesse for kjendisers velvære. Jeg snakker om frykten. Dagbladet livnærer seg på – og fortærer deg ved hjelp av frykten din. Frykt for egen og andres helse. Frykt for krig. Frykt for kriser.

Alt dette bruker Dagbladet til å suge fra deg livsgleden, få deg til å føle avmakt og – ikke minst – få deg til å klikke på saken: «Mann (38) spilte fotball med datteren.

Timer senere var han død». Dagbladet er en desperant fra Harry Potter-universet.

En annen fantasifigur En annen ting jeg i skadefryd har lagt merke til når jeg leser Dagbladet i ny og ne, er hvordan overskriftene deres er blåst ut av alle formater. Det er åpenbart at overskriften «Erna strammer inn» skal ha større plass på nettsiden enn «Dette var utrolig pinlig». Likevel er sistnevnte overskrift blåst såpass stor, at dersom saken om Erna skal overgå det må den presenteres med skriftstørrelse 174 og så stort at «Er-na» må stå i to linjer.

Dagbladet har også begynt med farger på overskriften for å utheve at «dette er særdeles viktig». Ofte med blinkende ikoner eller en «akkurat nå, akkurat nå, akkurat nå» som suser over skjermen. Dette diskoteket av overskrifter om frykt og falske forventninger, uten noe faktisk innhold til å bidra i det offentlige ordskiftet, har gjort at jeg tror Dagbladet en gang vil være skyld i sin egen undergang. Forsiden blir en eneste stor blinkende D i alle tenkelige farger og fasonger, som til slutt vil eksplodere, kræsje internett og blåse oss tilbake til 1980.

Litt som J.R.R. Tolkiens fryktelige edderkoppskikkelse Ungolianth er Dagbladet alltid sulten, og denne sulten stilles ved å sluke alt som er levende, og alt lys på jorden.

Helt til den en dag, av samme sult, ender opp med å fortære seg selv.

Vi i Stoff skulle ønske at journalistikk var bedre, mer kritisk og rollebevisst. At det som betegnes som en egen statsmakt verner om idealene for offentlig debatt, kunnskapsformidling og ytringsfrihet, og ikke snur bakenden til disse med manipulasjon og falskhet. Stoff ble dannet for fem år siden med et ønske om å dyrke en uavhengig og rollebevisst presse. Derfor bryr vi oss fortsatt om de nevnte idealene og har skrevet om temaet nyheter i store deler av denne utgaven. Gratulerer med fem år med god journalistikk til alle som har bidratt med å lage Stoff. Husk å brenne Dagbladet mens den ennå utgis i papirformat.

Martin Lie-Nielsen ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 stoff

april 2020

k o m m e n ta r s t o f f

Foto: Gry Dahl

Foto: Fredrik Geving Bedsvaag

Foto: Gry Dahl

fem kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Anna Eitrem, ansvarlig redaktør, Stoff (2015-2016)

Varg Lukas Folkman, ansvarlig redaktør, Stoff (2016-2017)

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, ansvarlig redaktør, Stoff (2017-2018)

For fire år siden sluttet jeg å spise kjøtt, og det var utrolig lett. Som regel sier jeg at folk må spise det som passer for dem. Men det var ikke slik denne spalten ble skapt.

Hva må gjøres?

Det er en jævlig lite kul periode vi er inne i.

Siden hele verden er som en slags merkelig film for tiden, starter jeg like godt med en klisjé: Velg den gylne middelvei.

Her er seks grunner til at du skal teste vegetarisk kosthold i en måned.

1. Det er ikke så radikalt som du tror. Jeg husker første gang Ellen på kullet mitt fortalte meg at hun var vegetarianer i 2012.

Jeg kunne ikke fatte at det gikk an, og syntes det hørtes sært ut. I 2016, da jeg plutselig innså at jeg ikke hadde spist kjøtt på en måned, ble jeg overrasket over hvor lett det egentlig var. Bare google favorittretten din + vegetar, og følg oppskriften, liksom.

2. Alle vet at industriell kjøttproduksjon er helt jævlig. Personlig er jeg ikke imot jakt eller kjøtt fra bønder som tar godt vare på dyrene sine. Problemet er bare at få spiser det i hverdagen.

3. Det er BILLIG. Dyre oster og egg er mye billigere enn dyrt kjøtt.

4. Klima. Åpenbart.

5. Happyfoodstories.com. Jeg har fått mer energi fordi jeg spiser sunnere og mer enn før.

Hanna har PhD i ernæring og komponerer oppskrifter slik at du får i deg næringsstoffene du trenger. Slik styrer vegetar-noobs unna kaloriunderskudd og tynt hår.

På et eller annet tidspunkt kommer vi til å krype ut av kjellerne vi gjemmer oss i under koronakrisen. Med blodskutte øyne kommer vil til å stirre mot solen og en vanlig hverdag.

Når den tid kommer vil vi også måtte gjøre regnskap for de foregående månedene tilbragt i karantene. Hvem var du uten rutiner og vanlig hverdag rundt deg? Hva fikk du gjort, og enda viktigere, ikke gjort?

Du kommer til å bli fortalt om og om igjen at det viktigste under karantenen er å ivareta helsen – både fysisk og mentalt. At det ikke er så viktig om du ikke leste Camus’ Pesten eller falt litt bakpå studiemessig.

Men i stille stunder kommer tanken likevel snikende: Kanskje jeg skulle ha gjort litt … mer? Av et eller annet. Økonomene snakker allerede om at vi kan ende opp som en tapt generasjon. Litt som unge grekere, spanjoler og portugisere etter eurokrisen. Så kanskje det ikke er tiden for å synke ned i ørkesløsheten.

Kanskje det er tiden for å lese litt hardere og å jobbe litt lenger. Hverdagen kommer brått, og evig eies kun det tapte.

Ikke vær en karantenebrytende idiot som smitter tilfeldige mennesker. Men, like viktig, ikke lid av Dunning-Kruger-effekten og hamre på tastaturet med en egenpåført status som koronaens Jesus – frelseren over alle frelsere med den altruistiske pekefingeren.

Pass på deg selv! Overgangen til kollektivistisk tankegang har gjort det klart at Norge lett hadde blitt et diktatur om de som roper høyest fikk sjansen.

Føl det du føler. Drit i hva andre forteller deg at du skal føle nå. Du har frihet til å føle akkurat det du vil. Det kan ikke engang den norske stat ta fra deg. Ikke vær en som slenger whataboutism rundt deg. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Ikke prøv å bli en bedre versjon av deg selv. Det gikk et unisont sus gjennom det norske folk i begynnelsen av dette. Nå skal du lese haugen med bøker og lære deg å lage gourmetmat. Du skal dyrke ditt indre, bli en bedre versjon av Homo sapiens. Jeg tror vi alle nå har skjønt at det kan være nok å stå opp til «hverdagen». Fokuser på å få gjort akkurat det du må gjøre – og litt mer om du har overskudd og lyst til å gjøre det.

Og viktigst av alt, ta vare på hverandre, så ses vi på den andre siden!

6. Koronatid. Mer fritid og mindre penger er et fantastisk utgangspunkt for å bli vegetarianer.

april 2020

stoff 05

k o m m e n ta r s t o f f

Foto: Privat

Amalie Halle Christensen, ansvarlig redaktør, Stoff (2018)

Sol Sandvik, ansvarlig redaktør, Stoff (2019)

I disse dager er det mye snakk om at vi som nasjon bør være selvforsynte. Dette rådet har jeg tatt litt for seriøst, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme. Hvordan? Etabler en kjøkkenhage!

Vi vet aldri hva som kommer.

April er den perfekte måneden for å plante noen hjemmedyrkede godbiter. Se det for deg.

Det er juli, og du har god samvittighet. Du tar den lange turen fra sofaen til hagen. Lar gresset kile de barbente føttene dine, dersom du liker slikt. Du stryker hendene over bladverket, trekker inn pusten og kjenner duften av en frodig basilikumplante og litt pollen.

Kanskje sosial distansering egentlig ikke er noe for deg heller. Skulle du nå et slags bristepunkt, så tror jeg faktisk at en kjøkkenhage kan være til hjelp. «Self care» kan nemlig både være å skrubbe leggene i badekaret, så vel som å kjærlig binde opp en agurkplante. Personlig har jeg svært god erfaring med å gi plantene mine ømme klemmer når ingen ser på.

En kjøkkenhage er også svært internettvennlig. Lese bok? Kjedelig. Lese bok i en kjøkkenhage? Da er du kul. Skapet fylt av hamstret hermetikk? Blæh, samfunnssnylter. Hagen full av lekre, frodige vekster?

Masse likes! Med en kjøkkenhage kan du sammenlikne størrelsen på squashen din med vennene dine på Instagram. Da mener jeg altså vennene dine sine squasher, dersom de også har noen. En gang ble squashen min like stor som hunden min, som dog er av det mindre slaget. Slå den!

06 stoff

Foto: Privat

Hva enn som skjer har du enorm makt over hvordan du har det. Over hvordan livet ditt blir. Kanskje ikke hvilke pandemier som herjer, hva andre gjør eller genetisk arv og tidlig miljø.

Det du har kontroll over og bestemmer, er hvordan du reagerer – hvordan du tar det.

Som til syvende og sist avgjør hvordan du har det. Det er jo ikke andres jobb å sørge for at du føler deg bra. Det er opp til deg. Mens du går gjennom alle disse tingene du ikke har kontroll over.

Og det, det er dødsfett.

Ellers: Ikke overvann plantene dine. Støtt lokalt næringsliv. Vær deg selv, men ikke bruk det som en unnskyldning. Helse > Kropp.

Tenk på andre, eller vær ærlig om at du ikke gjør det. Spill Ori. Husk vikeplikt for buss i 60-sone. Vær raus, også med deg selv. Vask hendene. Kos deg. Ikke tro at du «må» noe.

Gjør det du vil. Om du vil, da.

En gang vant jeg i pantelotteriet med en flaske jeg fant utenfor Kiwi.

En annen gang tråkket jeg på en rake og slo meg selv bevisstløs.

Heldigvis vet vi aldri hva som kommer.

Ta godt imot det ukjente.

april 2020

samfunnsstoff

UNG OG UOPPLYST Nyhetsvanene til unge voksne kan føre til store problemer for mediehusene i årene som kommer.

Tekst Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Ida Neverdahl

Mens avishusenes inntekter fra annonser og papir stadig blir mindre, blir inntektene fra avisenes digitale innhold viktigere med årene som kommer. Vil avisene klare å få unge voksne til å betale for innholdet de produserer?

Bekymret for unge voksne – Tradisjonelle medier sliter med å nå ut til unge voksne. Medieforskere og journalister har lenge vært bekymret for nyhetsbruken deres, sier Hallvard Moe. Moe er professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen, og forsker på medienes rolle i demokratiet, publikumsstudier og mediepolitikk.

Han understreker betydningen av å utvikle nyhetsvaner i tidlig alder og at avisene derfor er avhengige av å nå ut til unge.

– Når de som er unge blir eldre er det veldig viktig at de har nyhetsvanene på plass. Det er viktig å bygge relasjoner til fremtidige nyhetslesere, og at man rekrutterer tidlig, sier Moe. Samtidig må de bygge merkevarelojalitet over tid. Dette er noe som

april 2020

er mye vanskeligere enn før, med dagens individuelle nyhetsbruk.

– Før tenkte man at det å bli sosialisert som nyhetsleser var noe som skjedde hjemme, fordi nyhetsbruken var en sosial greie.

Når far leste avisen var det noe barna så, og når foreldre så på nyheter på tv, var det også noe som barna plukket opp. Spørsmålet man stiller seg er gjerne om sosialiseringen skjer i samme grad nå, sier han.

En generasjon digitalt innfødte Dagens unge voksne tilhører generasjonen som har vokst opp med digitale mediers øyeblikkelige tilfredsstillelse. De er vant med at innhold er lett tilgjengelig på internett, og i tillegg gratis, lovlig eller ei.

Over tid har de blitt vant til plattformer som Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og Snapchat.

Samtidig som de blir underholdt, får de gratis nyhetsstoff med på kjøpet.

Dette er algoritmestyrte kanaler som skreddersyr innhold til dem, i motsetning til nettavisenes statiske forsider. Unge voksne stiller høye krav til at apper og nettsider er sømløse og bekvemmelige å bruke. Når mesteparten av nyhetsbruken skjer på smarttelefon, en plattform der de store teknologiselskapene stiller med sterke kort, er konkurransen om brukernes oppmerksomhet beinhard.

Medieforskning peker på at unge voksne leser færre nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv enn resten av befolkningen, og har et overfladisk konsum av dette innholdet. Samtidig har de Hallvard Moe, foto: Thor Brødreskift. mindre kunnskap om saker fra

dette nyhetsbildet enn andre aldersgrupper. Dette kan enten forklares som et trekk ved generasjonen, eller som del av en livsfase.

– Det er det store spørsmålet. Når unge voksne etablerer seg, får jobb og barn – endrer de nyhetsbruken? sier Moe. Hvis man går ut fra livsfase som forklaring, forventer man at unge voksnes interesse for harde nyheter vil øke med alderen. Forklarer man det som et trekk ved generasjonen, forventer man at dagens unge vil være mindre interessert i harde nyheter også i fremtiden. Dette synet støtter seg på en forklaring hvor sosiale medier og lett tilgjengelig underholdning vil bli valgt fremfor nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv. Dermed kan det bli vanskelig å få unge voksne til å betale for redaksjonelt innhold.

Finner andre veier til nyheter Funnene i en fersk rapport fra Reuters Institute for the Study of Journalism understreker at etablerte nyhetsmedier sliter med å fange

stoff 07

samfunnsstoff

«hvis man ikke får påfyll av aldersgruppene under 30, er det klart at vi i etablerte medier har et gigantisk problem.»

oppmerksomheten til unge voksne.

Rapporten hevder at nyhetsvanene til unge voksne beveger seg i en retning hvor disse mediene blir mindre relevante. Årsaken er at personer i alderen 18-34 år oftere finner andre veier til nyheter, i økende grad gjennom sosiale medier.

Rapporten påpeker at selv om unge voksne synes det er viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer rundt dem, anser de ikke nødvendigvis etablerte nyhetsmedier som den beste eller eneste måten å følge med i verden på. Nyhetsmediene konkurrerer mot en haug av andre distraksjoner, og det er et høyt nivå av indirekte eksponering for nyheter gjennom sosiale medier, dokumentarer og TV-programmer. Mange opplever derfor at de ikke trenger å oppsøke nyhetene, fordi nyhetene kommer til dem.

Morgendagens nyhetslesere De siste årene har inntektsgrunnlaget til avisene endret seg betraktelig.

Der annonser i lang tid har vært den største inntektskilden til avisene, kommer mesteparten av avisenes inntekt i dag fra leserne. Den økonomiske utviklingen de siste årene tyder på at disse inntektene blir enda viktigere i årene som kommer.

Overgangen fra papir til digitale plattformer har tatt av de siste årene, og stadig flere betaler for redaksjonelt innhold digitalt. Likevel kan 74

08 stoff

prosent av de totale driftsinntektene til norske aviser fremdeles knyttes til papiravisene. Når papiropplaget synker for hvert år som går, er avisene avhengige av å tiltrekke seg nye brukere som vil betale for digitalt redaksjonelt innhold. Da er det naturlig å se til dagens unge voksne – morgendagens nyhetslesere.

Nyhetsredaktør i Bergens Tidende, Trond Olav Skrunes, fremhever viktigheten av å tiltrekke seg unge nyhetslesere for avisenes økonomiske fremtid.

– Hvis man ikke får påfyll av aldersgruppene under 30, er det klart at vi i etablerte medier har et gigantisk problem, sier Skrunes.

Målgruppe som strategi Hva gjør redaksjonene for å nå de unge voksne? Skrunes påpeker at målgrupper som unge voksne og pensjonister tradisjonelt sett ikke har vært en klar del av strategien til mediehusene. Bergens Tidende opererer normalt med målgrupper som for eksempel Bergen og Vestlandet. Dette har endret seg de siste årene, hvor man ser forsøk på å nå en yngre målgruppe.

Andre forsøk har vært enda mer radikale.

– Da jeg jobbet i VG lagde man en Snapchat-gruppe som var tydelig rettet mot å engasjere ungdom og unge voksne. Ønsket var å nå en yngre gruppe og klare å etablere et forhold mellom yngre folk og VG tidlig. Man ønsket å møte dem på en plattform de var vant med, som også fikk følger for hvordan man presenterte og formidlet stoffet, sier Skrunes.

Den største utfordringen er å bygge relasjoner til de yngre i et medie- Trond Olav Skrunes, foto: privat. landskap som hele tiden er i endring, og derfor vite hva som skal til for å nå dem.

– Spørsmålet vi må stille oss er i hvor stor grad vi skal bruke nye flater, eller om vi klarer å gjøre det gjennom de tradisjonelle flatene ved å endre journalistikken, sier Skrunes.

– Det har vært ulike forsøk på å nå ut til de yngre, for eksempel BT Junior, som er for barn og unge i alderen 7 til 15 år. Da vi startet BT Junior var det en klart definert målgruppetankegang, sier Skrunes.

april 2020

samfunnsstoff

NYHETSJUNKIES OG ANDRE IDIOTER

Må man lese nyheter for å være en god samfunnsborger?

Tekst Åsalinn Arntzen Dale Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Er du nyhetsavhengig? Da leser du kanskje papiravisen ved frokostbordet, hører på podkast på vei til skole eller jobb, og etter middag saumfarer du nettet for oppdateringer. Muligens scroller du deg gjennom nettaviser på mobilen som et fast ritual før du legger deg og griper mobilen så snart du våkner igjen. Eller er du kanskje en av nyhetsunnvikerene, som bevisst eller ubevisst støter fra seg det daglige nyhetsbildet? De gamle grekerne kalte dem idioter, altså «personer som ikke er interessert i politikk». Også i dag mener mange at politikk og nyheter er kilden til innsikt og deltagelse i samfunnet. Men er det slik at man blir en velfungerende demokratisk samfunnsborger bare ved å være oppdatert på nyhetsbildet?

Den informerte borger I 2016 vakte det oppsikt da en forskningsrapport på oppdrag fra Regjeringens Mediemangfoldsutvalg konkluderte med at «Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring […]».

Utvalget var bekymret for samfunnsdeltakelsen blant de ti prosentene som oppga at de ikke var interessert i harde nyheter, og mente de kan utgjøre en trussel for demokratiet.

Forskerne bak den nye boka Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati ser ikke like dystert på resultatene. De mener idealet om den informerte borger, som følger med på nyhetene for å kunne ta et veloverveid valg ved stemmeurnene, er problematisk.

Gjennom forskning på nordmenns offentlige tilknytning har de funnet

april 2020

ut at ikke bare nyheter, men også kultur og mediebruk i en vid forstand er mulige veier til offentlig forståelse og deltakelse.

Nyhetsunnvikeren i lazybag La oss gå litt nærmere inn på folkegruppen nyhetsunnvikere. Hvem er de egentlig? I forsøk på å finne en ekte nyhetsunnviker kom jeg fram til debatten «Interesserer meg ikke for samfunnet» satt i gang av Irie Jamann på diskusjonsforumet freak.no. Her lufter Irie Jamann sine personlige meninger angående samfunnsengasjement hos individer, inkludert sin egen livsstil, som en «20 år gammel egoist» som nyter livet i sin egen lille boble.

Irie Jamann forteller at han i sosiale situasjoner av og til blir konfrontert med sin uvitenhet om det amerikanske valget eller ikke kan plassere kjente land på verdenskartet. Det monner ikke å forklare at historie, nyheter og politikk som ikke angår ham selv, er utenfor hans interessefelt. Irie Jamann anser seg som en logisk resonnert person, men ser at han kan bli oppfattet som dum i slike situasjoner. Så kommer Irie Jamanns spørsmål: «Hvorfor er det viktig å vite hva som har skjedd, skjer nå, eller kommer til å skje i verden?»

Etropi er blant de mest aktive deltakerne i diskusjonen og mener at verden greier seg uten at alle holder seg like oppdaterte. Likevel er det ikke greit å kun være opptatt av det som angår deg selv. Det går an å være et godt menneske som bidrar med mye positivt til samfunnet selv om man ikke har mye å komme med i politiske

diskusjoner. Om ikke verdenspolitikk er av din interesse, bør du engasjere seg i det lokale samfunnet – for eksempel på arbeidsplassen, men også helst ved å bruke stemmeretten i byen eller bygden du bor i. Sitat Etropi: «[…] det finnes mange nivåer å engasjere seg på.»

Irie Jamann er takknemlige for mange svar, og ser det som interessant lesning. I skrivende stund ligger han i sin lazybag i skogen, har nettopp spist en banan og undret seg over dens konsistens. Han har ingen problemer med å gruble over livets store spørsmål, men forklarer at de sjelden «popper innom». Til tross for at han føler seg mer reflektert etter diskusjonen, er han fortsatt i tvil om han skal anstrenge seg for å følge med på nyheter.

«Venner påvirker meg mer enn resten av samfunnet,» skriver Irie Jamann, og forklarer at han handler basert på ønsket om å være god mot de som betyr noe i livet hans. Så avslutter han med en hilsning, etterfulgt av en joint-emoji.

Kultur på lur Nå lurer du kanskje på hva hensikten var med å dra deg inn i en navlebeskuende livsnyters synsvinkel av denne saken. Lett koronatidsfordrivelse kan det kanskje kalles, men å lese en reflektert og fornuftig debatt om offentlig tilknytning ga meg på en merkelig måte håp. Sosiale nettverk, i fysisk eller digital forstand, kan danne grunnlag for gode diskusjoner. Og en debatt rundt engasjement er nettopp det vi trenger – ikke bare rundt nyhetsunnvikerne, men også rundt de som unnviker andre former for informasjon.

stoff 09

samfunnsstoff

Nyhetsformidling er en viktig del av arbeidet for å få folk til å avgi gjennomtenkte stemmer ved demokratiske valg. Man kan argumentere for at Irie Jamann fra diskusjonsforumet burde ta seg sammen og se litt på verden utenfor sin egen lazybag. Jeg tror det likevel er viktig å prøve å forstå hvorfor en gruppe mennesker vender ryggen mot viktige informasjonskanaler. Harde nyheter skal i sin reneste form informere om viktige saker innen politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Harde nyheter gir imidlertid kun harde fakta. Ofte presenteres hva, men ikke hvorfor noe er som det er.

Dette har man ikke tid til i et forhastet nyhetsbilde. Nyheter setter saker på dagsorden. For å bidra til oppmerksomhet, og for å sette i gang egen handlekraft, trengs inntrykk fra kultur og sosiale nettverk.

Det er verdt å spørre seg om det er viktigere å følge med på ti nye drap, sju trafikkulykker og tre terrorangrep, om man ikke gjør seg noen

10 stoff

tanker om hvordan slik problematikk kan løses. Vi har nok av eksempler på offentlige personligheter som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, men heller frykter at landet skal invaderes av fundamentalister.

Leser ikke Carl I. Hagen & Co nyheter? Sannsynligvis er det noe annet grunnleggende de mangler. Det er her kultur kommer inn i bildet – veier til offentligheten som er helt avgjørende for vår forståelse av samfunnet.

Engasjement ved frokostbordet Det hadde vært interessant å se noen forske på samfunnets totale kunnskap, der sosial- og kulturell opplysthet blir vektlagt. Kulturunnvikere kunne blitt et nytt begrep. Forskere hadde uttalt seg om kritisk lavt kulturengasjement og skadene det påfører samfunnet. For hva gjør nyhetene med oss, om vi i verst tenkelig scenario kun leser harde fakta om kriger, drap og katastrofer?

Klimakrisen og flyktningkrisen er eksempler på hvordan nyhetene kan skape frykt, bekymring, passivitet

eller fornektelse. Når nyhetene er utklipp fra virkeligheten, tatt ut av sin helhet, kan podkaster, dokumentarer, filmer og skjønnlitteratur skape sammenheng.

Det er viktig å stille krav til borgernes engasjement og deltakelse i samfunnet – men lav deltakelse har ikke utelukkende med manglende interesse for nyheter å gjøre. Istedenfor – eller i tillegg til – å bekymre deg over nyhetsunnvikerene, kan du med like stor grunn frykte lavt kulturengasjement. For å få befolkningen til å engasjere seg kreves god tilgjengelighet til nyheter, kultur og sosiale nettverk. Særlig nå, når korona tvinger de fleste av oss til å holde seg hjemme, bør du ta deg tid til langstrakte diskusjoner ved frokostbordet, til å finne den riktig gode filmen og til å oppdage nye artister, forfattere og kunstnere.

Ikke minst finnes det et mangfold av nyhetskanaler du burde ta deg tid til å utforske.

april 2020

samfunnsstoff

5 ÅR MED STOFF •

bergen

•

t i r s dag 20. o k to b e r 2015

•

nr 5

å r ga n g 1

•

den mannlige studentkroppen

•

bergen

•

t i r s dag 23. f e b r u a r 2016

•

nr 8

•

bergen

å r ga n g 2

t i r s dag 05. a p r i l 2016

•

•

•

•

nr 9

å r ga n g 2

•

bergen

•

t i r s dag 23. a u g u s t 2016

•

n r 10

å r ga n g 2

•

bergen

t i r s dag 20. s e p t e m b e r 2016

•

•

n r 11

å r ga n g 2

•

bergen

•

malin kulseth

t i r s dag 18. o k to b e r 2016

u n d e r g r u n n s k lu b b

•

•

n r 12

•

•

bergen

studerer seg syke

m e t e o r f e s t i va l e n

•

t i r s dag 10. n ov e m b e r 2015

•

nr 6

•

bergen

å r ga n g 1

all narkotika blir lovlig

•

t i r s dag 26. Ja n u a r 2016

•

nr 7

å r ga n g 2

NÅR VENNER VOLDTAR

og andre spådommer for 2016

•

den kvinnelige studentkroppen

å r ga n g 2

•

bergen

•

t h o m a s s e lt z e r

t i r s dag 15. n ov e m b e r 2016

f i t t e e r fo r b r u k

•

n r 13

•

•

•

H i p p på b u d sJ e t t

a n ja e l e n a v i k e n

å r ga n g 2

•

bergen

•

s i l Ja s o l

•

s m i l d e g t i l o r ga s m e

•

t i r s dag 7. f e b r u a r 2017

•

n r 14

d r e p d e g s e lv

å r ga n g 2

arif om porno og netthets

voldtatt og forsøkt kvalt •

d e r fo r b l i r d u k r i m i n e l l

•

j e h ova s f i t n e s s

d r ø y e s t u d e n t fo r e n i n g e r

•

s t yg g e n på b r yg g e n

hvit norsk film

h v i t b ac k pac k i n g

•

v e ga n b ø lg e

m a r i e a m da m

fa d d e r u k e n gj e n fo r ta lt

•

•

bergensguide

axel vindenes

•

velferdskuppet

•

b i f f 2016

student i skapet

d o p f e s t i va l i p o r t u ga l

•

vo l dt e k t s b lu e s

•

bergen

•

t i r s dag 7. m a r s 2016

•

n r 15

å r ga n g 2

•

bergen

•

t i r s dag 04. a p r i l 2017

•

n r 16

å r ga n g 2

•

bergen

t i r s dag 02. m a i 2017

•

n r 17

•

å r ga n g 3

•

bergen

t i r s dag 22. a u g u s t 2017

•

•

n r 18

å r ga n g 3

•

bergen

•

m e ga r e k s i

•

n o r s k m ot e

•

t i r s dag 19. s e p t e m b e r 2017

n r 19

•

UNG OG PEDOFIL d e t t e s k j e r i 2017

då r l i g va n e

å r ga n g 3

•

plantepenetrering

•

bergen

•

•

a n d r é b r at t e n

•

t i r s dag 17. o k to b e r 2017

n r 20

•

b e r g e n s b ø lg e n a t i l å

d i t t fø r s t e l i g g

å r ga n g 3

bergen

•

•

fa r v e l , p e p p e r

•

•

leo ajkic

t i r s dag 14. n ov e m b e r 2017

•

n r 21

•

d e n n y e ø l ja

å r ga n g 3

Fra nach til runway

Kamelen

en Korrupsjonssafari i Ukraina •

i k k e r å d t i l o s lo ?

•

techno i bergen

bergen

•

ko r r u p sj o n l ø n n e r s e g

•

t i r s dag 06. f e b r u a r 2018

•

n r 22

•

h e n n i n g wa r lo e

•

s t u r l a h a u g s gj e r d

å r ga n g 3

bergen

•

•

borealis

•

e i r i k h av n e s

t i r s dag 06. m a r s 2018

•

n r 23

•

s m a k s s o s i o lo g i

å r ga n g 3

shia labeouf

•

bergen

•

•

aksel braanen sterri

t i r s dag 10. a p r i l 2018

•

•

pa r i s

n r 24

•

på s k e e l i t e n

å r ga n g 3

Mannlig prevensjon •

bergensguiden

russisk og homofil

bergen

•

•

liker du rimming?

t i r s dag 08. m a i 2018

•

•

n r 25

•

ruset og trist

å r ga n g 4

ko n s e p t x

•

bergen

•

f r a n k a a r e b r ot

•

k at e p e n d r y

e t g r ø n t va lg n e d e r l ag

•

t i r s dag 25. s e p t e m b e r 2018

n r 26

•

•

å r ga n g 4

n o r s k e m c - gj e n g e r

•

bergen

personal space invader

•

•

sja n g e r l ø s e s h i ko s w e

t i r s dag 23. o k to b e r 2018

•

n r 27

•

fa s t l e g e o r d n i n g e n

s på d o m m e r fo r 2018

å r ga n g 4

myk utenpå – høyreekstrem inni

•

bergen

•

n o r d - ko r e a

•

n ov e m b e r 2018

n r 28

•

m ac h o m ay n e

•

å r ga n g 4

å gå solo

Prostitusjon i kunsten f y l l a h a r a l d r i s k y l da

•

bergen

•

pikk og politikk

•

f e b r u a r 2019

•

n å r gat e k u n s t ko l l i d e r e r

•

n r 29

crispr

å r ga n g 4

•

n s o - va lg

bergen

•

•

i ta l i e n s k m ot e i n d u s t r i

m a r s 2019

•

n r 30

•

•

halie

•

lille stine

å r ga n g 4

p o l a r i s e r e n d e gat e k u n s t

bergen

•

a p r i l 2019

•

•

n r 31

t h e m e ga p h o n i c t h r i f t

•

m ato s k j ø k k e n

•

å r ga n g 4

s k e i v h i s to r i e

bergen

•

•

m a i 2019

n h h - d e b at t e n

•

n r 32

•

•

f e s t i va l e n u n d e r b r o e n

biff

bergen

å r ga n g 5

•

•

v i l da n d e n

•

s e p t e m b e r 2019

pyramidespill

•

n r 33

•

•

xin li

e k ko

å r ga n g 5

•

b r e s m e lt i n g

bergen

•

•

mannen med masken

o k to b e r 2019

•

n r 34

•

•

urbex

bergenske bier

å r ga n g 5

•

bergen

ghosting

•

•

b o h e m i a n r h a p s o dy

v i n t e r 2019

•

n r 35

•

•

v e r a lu n d e

å r ga n g 5

HENRETTET PÅ HØYDEN

ISOLASJONS-

HELVETE

dePresno

I NORSKE FENGSLER

b æ r e k r a f t o g m ot e

•

h e d da ga b l e r

bergen

•

•

b y s e r i e : a n to n i o s ta s i

f e b r u a r 2020

•

n r 36

•

•

DRØMMER I FARGER

keiserens nye kunst

borgerlønn

•

•

ja k t e n på e n ly k k e l i g s lu t t

bergen

å r ga n g 5

•

m a r s 2020

b l å s k j e l l på b u d sj e t t

•

n r 37

•

•

b y s e r i e : fot i h o s e n

larveriet

•

tre unge gründere

•

ø l o g yo ga

•

afrosurrealisme

m a r i n fo r s ø p l i n g

•

s k i p e t d e z e e p lo e g

•

f e s t i va l s o m m e r e n

•

a lt e r n at i v m e s s e n

og alle oss andre

wo r l d o f wa r c r a f t c l a s s i c

•

to g , t i l h v i l k e n p r i s ?

•

d u e r h va d u gå r i

•

b y s e r i e : a p o l lo n

tegnehanne

•

b Æ r e k r a f t s o m s a lg s t e k n i k k

•

skJespikkingskurs

•

klimasØksmålet

sørsiden

•

byserie: planterommet

•

r e vo lu sj o n e n i l i b a n o n

•

krenk it up

å r ga n g 5

EN HEKS I BERGEN

iran og usa

•

o m m u s i k k b r a n sj e n

•

k l i m a f e s t i va l e n

april 2020

•

b a r n e l i t t e r at u r

muslimer i india

•

a k a d e m i a av ta l e n

•

ko r e a n s k k u lt u r

•

a n m e l d e l s e : ca b a r e t

stoff 11

samfunnsstoff

FRA PUNGSHOTS TIL STUDENTAVIS

Stoff fyller fem år. Av hensyn til samfunnsdebatten og medienes rolle finner vi mange grunner til å gjenfortelle avisens opprinnelseshistorie.

Tekst Martin Lie-Nielsen Siden april 1964 har studentene ved Norges Handelshøyskole kunne holde seg oppdatert på alt som skjer ved institusjonen deres gjennom avisen K7 Bulletin – eller som de kaller den på NHH-lingo: bare «Bulle». En skjebnesvanger høst i 2014 skjedde ting internt i avisen og studentforeningen ved NHH som skulle endre alt. Resultatet er magasinet du nå holder i din renvaskede hånd. (evt. på skjermen).

Pungshots og pupper Gnisningene mellom studentforeningen NHHS og K7-redaksjonen startet som seg hør og bør under NHHs fadderuke – et slags mekka for guttunger som leker Exit og lever etter læresetningen «what would Harvey Weinstein do?». Som resultat av ukultur i fadderuken publiserte Bulle en sak med tittelen «Sugde sprit fra pung og slikket krem». Saken avdekket svært bekymringsfulle tilstander, der de ferske studentene ble oppfordret til å ta såkalte «pungshots» (la fantasien bestemme hva dette er. Red.anm.), vise brystene sine og simulere sex i en pub-til-pub-runde. Det var også gode holdepunkter for å mene at tilstandene var muliggjort av svært dårlig regulering fra ledelsen ved studentforeningen.

Saken eskalerte raskt fra et internt anliggende i studentBergen til en nasjonal nyhet. Likevel gikk det hardest for seg på selve skolen. Det raste i sosiale medier, kantinepraten og studentorganisasjoner, men ikke mot fadderukens ansvarlige og NHHS. De aller fleste syntes å stille seg kritisk til Bulle-redaksjonen, som ble kalt tabloide og anklaget for å skape «dårlig stemning» på institusjonen.

Den kritiske journalistikken i 2014 førte i hvert fall til at en mer føyelig ansvarlig redaktør ble valgt av NHHS til å lede Bulle fra vårsemesteret 2015.

Valgtaper Anna Eitrem, og resten av den gamle redaksjonen fant døren og bestemte seg for å lage ny avis – en avis som ikke bare formelt sett var uavhengig, men også reelt sett.

En folkefiende Stiftelsen av Stoff var et faktum, og et omfattende arbeid med å få i gang en ny avis ble påbegynt. Med Anna Eitrem som første ansvarlige redaktør og en solid PR-dekning i ryggen, klarte man å raske sammen nok penger til 5000 utgaver. Siden den gang har Stoff vært en publikumsfavoritt i avishyllene – liker vi i hvert fall å tro.

Fredag 20. mars 2015 utgis den første utgaven av Stoff, skrevet med redaksjonsmøter i medlemmenes egne hybler. Journalistikken var modig, klar, tørrvittig og ikke minst – endelig uavhengig.

Denne første utgaven åpner med en referanse til Dr. Stockmann fra Henrik Ibsens drama En folkefiende. I stykket oppdager Dr. Stockmann at det offentlige folkebadet i Kristiania er forgiftet, og ser det som sin plikt å advare folket. Men folket nekter å høre, pressen nekter å trykke, maktinnehaverne nekter å handle. Stockmann, som har rett i sin påstand, får hele befolkningen mot seg og jages fra byen. Hvorfor følte man seg som Dr. Stockmann i den første redaksjonen?

Man skal ikke svartmale alle studenter ved institusjonen, men det kan påpekes at det er betimelig hvor godt vernet NHH-kulturen er i noen kretser – på godt og vondt. Se gjerne oppblåsingen rundt kronikken «Et nikkedukkehjem» for noen år tilbake, dersom man husker det.

Kanskje var det fordi at man i jakten på å ta opp viktige spørsmål ikke ble belønnet med ros, men møtt med kritikk. Kanskje var det fordi man ønsket å ta opp en debatt ingen brydde seg om, eller en ubehagelig sannhet de fleste kjente til, men nektet å innse. Kanskje var det til og med fordi man ønsket, selv som et lite studentmedium, å gjøre samfunnet, moralen og virkeligheten, bittelitt bedre.

Uansett – det ble flere saker i senere utgaver av Bulle den høsten som gjaldt pungshots-avsløringen og andre problemer knyttet til organiseringen av NHHS. Det ble blant annet fremhevet at Bulle var styrt av NHHS gjennom valg av redaktører, noe som var svært problematisk for en avis som bør kunne avdekke kritikkverdige forhold ved organisasjonen, som f.eks. manglende nulltoleranse for sexpress og trakassering i fadderuken. Siden 2016 har NHHS sin instruks for K7-Bulletin endret seg og avisen holder interne redaktørvalg.

Vi håper historien om Stoffs opprinnelse kan fungere som læresetning for hvor viktig journalistikk faktisk er. Vi vil gratulere alle som har jobbet med å holde denne lille drittavisen gående i et halvt tiår. Formålet med Stoff er nemlig fortsatt å få folk til å tenke. Vi vil stille vanskelige og noen ganger provoserende spørsmål, uten å hevde at vi sitter med svarene. Vi gjør det, fordi vi tror det gjør samfunnet bedre.

«JOURNALISTIKKEN VAR MODIG, KLAR, TØRRVITTIG OG IKKE MINST – ENDELIG UAVHENGIG»

HVA ER STUDENTMEDIENES VIKTIGSTE ROLLE? 12 stoff

Håvard Finnseth, kulturredaktør, Studvest – Jeg tenker det aller viktigste er å fungere som et talerør og ei vaktbikkje for studentene, og å sørge for at studentenes sak blir talt. Som kulturredaktør er det min jobb å sørge for at kritikkverdige forhold i student-Bergens kulturliv kommer frem, men det er også viktig å ikke glemme underholdningsaspektet – at vi skal vise frem spennende sider av studentlivet, og på den måten bidra til å skape engasjement.

april 2020

Det hele startet en regntung dag i Bergen. Med påtakelig fyllesyke hadde det demret for oss at vårt eneste faste holdepunkt i en ellers flyktig og monoton hverdag ved Norges streiteste høyskole hadde blitt røvet fra oss av det vi i siste utgave kalte en “PR-kåt kor-kis og kompisgjengen hans”. Altså, det var egentlig ikke berøvet. Vi kunne alle fortsette i K7 Bulletin dersom vi ønsket, men ikke faen om vi skulle ydmyke oss selv ved å skrive en reklameblekke for NHHS. “Hva er det Bulle har? Hvilke assets har avisen egentlig?” spør en av den tidligere redaksjonens mer aktive og erfarne bidragsytere. Spørsmålet var retorisk, for han svarte selv rett etterpå, i en sedvanlig dramatisk balur. “Folkene! Og vi er folkene!”. Deretter fulgte en tale som for oss som hadde hørt den et par timer tidligere på nachspiel, fremstod en smule påtatt og klein. Men det holdt. Vi bestemte for å starte en egen avis. Eller et magasin. Eller noe i den duren.

Resten av historien handler om en noe rotete prosess som har akkumulert i det produktet du nå holder i hånda, og den semipompøse teksten som i lederen forklarer målsettingen for blekka vår. Alt fra dystre fremtidsutsikter, besserwisseri, og ganske jævla bra saker, til helhjertede forsøk på å være morsommere enn det vi er. Også noe å kose seg med til fredagspilsen. For la det være klart: Stoff kan godt leses på fylla.

SISTE SIDE FRA FØRSTE UTGAVE AV STOFF, 20.03.2015

Ragnild Tiller, magasinredaktør, K7 Bulletin – Det handler om å formidle det som foregår.

Så mye! Som beveger seg innad i et fellesskap!

Jeg kjenner på et fellesskap med alle studenter.

Studentmedienes oppgave må være å belyse, fra alle synspunkter som finnes, det som dreier omkring der inne. Finne det. Tørre å ta i det.

Rette stoffet mot meg, studenten, så det treffer.

april 2020

Emilie Flønes, samfunnsredaktør, Samviten – Studentmediene kommer i mange ulike format, men fellesnevneren er at først og fremst er studentmediene av og for studenter, og hovedoppgaven er å formidle nyheter, historier og diskusjoner som er tilknyttet den utrolig fine og innholdsrike tiden man har mens man tar utdanning.

Ida-Kristin Tvedt, nyhets- og sportsredaktør, Bergen Student-tv – Det må være å være raskt ute med de viktigste nyhetene for studentene. Mange store nyhetsmedier fokuserer ofte ikke så mye på studenter, og dermed blir studentmediene en viktig kanal for å informere studentene hva som skjer på de universitetene og høyskolene i Bergen.

stoff 13

k o m m e n ta r s t o f f

SETT KLIMA PÅ LÆREPLANEN Tekst: August Simonsen Illustrasjon: Aleidis Marie Rosa Skua

Jeg utfordrer UiB til å opprette et årsstudium i tverrfaglige klimastudier.

Tar du utfordringen, rektor?

«FOR UIB ER DETTE EN SJELDENT GOD MULIGHET TIL Å TREFFE TIDSÅNDEN NÅ SOM EN GENERASJON AV KLIMASTREIKERE SKAL INNTA LANDETS UNIVERSITETER.» Hvilke konsekvenser får klimakrisen for verdens dyre- og planteliv? Hvordan kan man bruke markedsmekanismer til å kutte klimagass­utslipp? Hvilke moralske forpliktelser har vi overfor fremtidige generasjoner? Hvordan bør vi snakke om klima­ endringer for å unngå følelsen av maktesløshet?

Klimakrisen reiser store, viktige og vanskelige spørsmål.

For å besvare disse må vi blant annet se til naturvitenskapen, samfunnsøkonomien, filosofien og psykologien. Klimakrisens kompleksitet gjør at vi ikke kan besvare alle spørsmålene ved hjelp av én fagdisiplin alene. I stedet trenger trenger vi kunnskap fra en ­rekke forskjellige fagområder.

Hvem tenker på helheten?

Klimaperspektiver må i større grad inn i de enkelte studie­ programmene. Ulike yrkesgrupper har forskjellig kompetanse de kan bidra med i klimakampen. UiB har et viktig ansvar når det gjelder å gjøre studentene bevisste på hvordan vi kan bruke vår kompetanse til å løse vår generasjons største utfordring, uavhengig av om de studerer teknologi, biologi, sosiologi eller noe helt annet.

Samtidig trenger vi også at noen kan koordinere spesialistenes innsats – noen som ser på komplekse klimaproblemstillinger i et helhetlig perspektiv. Her trenger vi at de høyere utdannings­ institusjonene spiller en viktig rolle. Jeg har derfor følgende konkrete forslag til UiB: Start opp et studieprogram i tverrfaglige klimastudier! Begynn med et årsstudium, som senere kan utvides til en bachelorgrad. Årsstudiene som tilbys ved UiB i dag er i tråd med norsk akademia-tradisjon alle rettet mot ett enkelt fagområde, for eksempel tysk, kunsthistorie eller samfunnsøkonomi. Men strukturen på ­års­studiene bør ikke være hugget i stein. Studier må ikke være ­bygget opp rundt en fagdisiplin. En kan også tenke seg seg et ­studium som er bygget opp rundt en bestemt samfunnsutfordring.

14 stoff

Flere av verdens mest prestisjetunge universiteter, for eksempel Yale i USA og Oxford i Storbritannia, har lange tradisjoner med å tilby tverrfaglige studieprogrammer. Den meste kjente er den klass­iske PPE-graden (Politics, Philosophy and Economics), som gir studentene en bred grunnutdannelse og en anledning til å ut­forske viktige samfunnsspørsmål med ulike perspektiver. Fra høsten av skal også UiO tilby en slik grad. Kjernen i fellesundervisningen for det første kullet på dette studieprogrammet skal være dagens klima­situasjon. Her bør UiB la seg inspirere.

Koster lite, men mye å tjene UiB har et godt grunnlag for å starte opp et klimaårsstudium uten å opprette noen nye fag, ettersom de allerede tilbyr en rekke klima- og miljøfag. Dermed trenger ikke oppstarten av et klimarelatert årsstudium å kreve mye ressurser. Her er et forslag til studieplan, basert på fag som allerede tilbys.

Høstsemesteret: Ex.phil ECON116 - Miljø- og ressursøkonomi ENERGI101 - Introduksjon til energikjelder og forbruk Vårsemesteret: FIL106 - Innføring i miljøetikk PSYK116 - Miljøpsykologi AORG108 - Systems of Governance and the Global Challenges of Energy and Climate For UiB er dette en sjeldent god mulighet til å treffe tidsånden nå som en generasjon av klimastreikere skal innta landets uni­ versiteter. Et tverrfaglig studieprogram i klimastudier kan bli populært blant søkerne, etterspurt på arbeidsmarkedet og ikke minst svært samfunnsnyttig. Min spådom er at et slikt årsstudium kan bli UiBs mest populære innen kort tid.

april 2020

vil du være med i stoff? vi søker

Ansvarlig redaktør 2020-2021 Økonomiansvarlig Nettredaktør Webmaster

vil du være med å forme magasinet videre? ta kontakt: red@stoffmagasin.no

samfunnsstoff

Solarpunk: GULL OG GRØNNE SKOGER En gruppe miljøbevisste internettrebeller hevder de har funnet nøkkelen til en grønn utopi.

Tekst Erik Peralta Løvaas Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Jeg savner tiden da det kun var klimakrisen som fikk meg til å revurdere å stifte familie. En infeksjon hvis-navn-må-være-unevnt brer seg blant verdensbefolkningen, med eksistensiell krise hos undertegnede som én av mange direkte konsekvenser. Men det er likevel ikke helt bekmørkt. Solen er tilbake over Beijing, og memes om hvor mye man savner bestekompisene sprer seg som ild i tørt gress. Drevet av et behov for sjelefred lette jeg febrilsk etter et lys i enden av sykdomstunnelen. En lys og fargerik bevegelse som tar til motmæle mot menneskelig overforbruk og egoisme ble svaret på mine bønner. Solarpunk, scenen er din.

Spådommer om en grønn utopi I 2014 publiserte Adam Flynn «Solarpunk: Notes Towards a Manifesto» i samarbeid med

16 stoff

Arizona State University. I teksten presenterer Flynn et fremtidsbilde fylt med gull og grønne skoger.

Bokstavelig talt. Forfatteren ble aldri et stort navn, og teksten ligger på en lite tillitsvekkende nettside.

Det er heller ikke lett å finne informasjon om forfatteren, som foruten en aktiv Twitter-konto er svært vanskelig å oppspore. Likevel har dette blitt et viktig og samlende verk for solarpunk-bevegelsen, som på utgivelsestidspunktet baserte seg på idéer fra halvferdige blogger på Wordpress og Tumblr.

I solarpunkens fremtidsscenario er de globale klimautfordringene for lengst løst. Byene framstår som en blanding av futuristiske utopier og botaniske hager. Parallelt kan en skimte bygninger og infrastruktur fra det 21. århundret, mye resirkulert i ekte «gjør det selv»-stil og drevet av solkraft eller andre fornybare energikilder. Kontrastene til anarko-primitivismen fortsetter med høyteknologien. Den har ikke bare blitt mer avansert, men også enklere i bruk, mer tilbakelent og mindre synlig enn den er i dag.

cyberpunk, en science fiction-variant som i likhet med solarpunk viser misnøye med nåtiden. Cyberpunk stiller seg kritisk til fenomener som seksuell frigjøring, moderne dopkultur og teknologiens økende innflytelse i hverdagen. Til forskjell fra den tradisjonelle punken benytter cyberpunken seg av dystopiske fremtidsfortellinger, hvor de tegner et mørkt bilde av hvordan tilværelsen kan utvikle seg om vi ikke er forsiktige. Hvordan passer solarpunken inn i resten av punkverdenen?

Solarpunk springer ut fra en tanke om at forurensing og overforbruk er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Bevegelsen har altså et sterkt negativt syn på samtiden, men er også optimistisk i den forstand at den ser et lys i enden av tunnelen.

Røde hanekammer, sexroboter og vindkraft Punkermiljøet på sekstitallet kritiserte samfunnet slik det var da, og oppfordret tilhørerne sine til å ta ansvaret for samfunnsendring i egne hender. «Punk»-endelsen finner man også igjen i blant annet

Tradisjonell punk, cyberpunk og solarpunk har det samme dystopiske synet på samtiden. Punken vil rive ned all autoritet, og cyber- og solarpunken advarer henholdsvis mot en kommende «AI-pocalypse» og miljøkatastrofer. Men der punkerne ser ut til å ha gitt opp og

april 2020

samfunnsstoff

cyberpunkerne etter min mening stiller seg nølende, tar sistnevnte gruppen med miljøaktivister et tydelig og positivt standpunkt til hvordan de vil forme fremtiden.

Som Flynn skriver: «Alternativene er fornektelse og fortapelse».

Glansbildet i den andre enden Flynns manifest presiserer at menneskeheten kan og må kvitte seg med onder som egoisme og likegyldighet overfor klodens fremtid.

Alternativet? Et samfunn hvor vi har satt veksthysteriet på evig vent og lagt begrensninger på vår egen ressursbruk. Ved hjelp av god, gammeldags oppfinnsomhet finner vi nyskapende løsninger som gjør det beste ut av situasjonen.

Solarpunkerne vil flytte fokuset fra materialisme til menneskelige relasjoner og kreativitet. Igjen står det visstnok en utopi.

april 2020

Til tross for sitt kritiske perspektiv på nåtiden er solarpunken i bunn og grunn en svært positivt innstilt bevegelse. Positiv til at vi fortsatt kan leve lykkelige liv på jorden i flere hundre år fra nå, og til at vi kan klare å karre oss dit i fellesskap.

presentert, men jeg er fortsatt skeptisk til realismen bak det hele.

Vi velger veien videre Er det holdbart å styre skuten slik vi gjør nå – både overfor planeten og oss selv? Om vi skal høre på

« byene framstår som en blanding av futuristiske utopier og botaniske hager.

«Solarpunk-visjonen» viser lykkelige og jordnære fremtidsborgere, malt med smil om munnen og i omgivelser i en frisk fargepalett.

Ville et slikt idealsamfunn basert seg på radikale samfunnsendringer? Ja, det er det ingen tvil om. Jeg er både fascinert og smittet av håpet jeg blir

»

Dommedagsprofeter, høyerestående politikere og skråsikre journalister er alle enige om at vi vil stå ovenfor et veiskille etter koronapandemien.

Vi har sett at det er mulig å få ned utslipp og tenke litt mer på de rundt oss – om enn på bekostning av økonomien. På samme måte som USA aldri ble det samme etter terrorhendelsene 11. september 2001, vil nok det globale samfunnet aldri gå tilbake til slik det var pre-korona.

Men det betyr slettes ikke at vi må kravle ut av dette skiftet. I hvert fall ikke i følge en liten, solcelle-evangeliserende gjeng på internett.

Flynn og hans medsammensvorne: absolutt ikke. Kompost i hagen, vintage-shopping i Skostredet og mobilfrie soner er alle gode begynnelser. Men underveis i denne research-fasen har jeg personlig blitt mer og mer overbevist om at det er nettopp det de er: begynnelser.

stoff 17

økonomistoff

Den amerikanske studiegjelden er doblet siden 2008.

Et forslag er å slette hele gjelden. Er det en god idé?

1 600 000 000 000 Tekst Hans Magnus Støp Meland Illustrasjon Ida Neverdahl

Amerikansk studiegjeld har aldri vært høyere. Den ligger nå på 1,6 billioner (norsk betydning) dollar og er fordelt på 45 millioner amerikanere.

De skylder i gjennomsnitt ca. 32 000 dollar hver.

Amerikanere over 60 år står for 85 milliarder dollar av beløpet.

Drop out-problem Mark Kantrowitz er en av USAs ledende eksperter på studentøkonomi og har flere ganger vitnet for Kongressen om temaet.

Hvorfor er det en studiegjeldskrise i USA?

DOLLAR I MINUS

enn de gjorde før. Selv om antall dollar øker, har beløpet per student gått ned når man tar hensyn til inflasjonen. Dette er delvis på grunn av at antallet studenter har økt og at flere av dem trenger økonomisk støtte. Dette fører til at man enten velger å studere ved en billigere institusjon, eller tar opp mer lån, forklarer Kantrowitz.

Han har i flere tiår arbeidet med økonomisk rådgivning for studenter og deres familier. Han har skrevet for blant annet The New York Times, Wall Street Journal, Washington Post og Time Magazine.

– Selve drivkraften bak økningen av gjelden er at stipendene ikke holder følge med økningen av kostnadene for å ta høyere utdanning. Faktisk får studentene mindre stipend i dag

– Dette er like så mye en drop out-krise som en studiegjeldskrise. Studenter som ikke fullfører graden sin har fire ganger større sjanse for å misligholde låneavtaler enn de som fullfører. De som dropper ut står ofte uten jobb og mulighet til å betale tilbake lånet, utdyper Kantrowitz.

Han understreker at denne gruppen studenter representerer to tredjedeler av de som sliter med å betale tilbake studielån.

En av de heldige Cole Mccormick (21) studerer bachelor i økonomi ved University of Minnesota. Han har beregnet at han i løpet av fire år vil ende opp med en studiegjeld på over 40 000 dollar, altså nær en halv million norske kroner.

– Studiegjeld er en byrde for meg og mange av mine venner. Heldigvis har jeg skaffet meg et internship i sommer. Dette kan være en mulig vei inn i arbeidslivet, så det letter på bekymringene for å stå uten jobb etter endt utdanning, sier han.

Mccormick forteller at han gjennom jobb og god økonomisk støtte fra familien allerede har fått betalt ned noe av gjelden.

– Jeg har derimot venner som konstant bekymrer seg over hvor mye studiegjeld de vil ende opp med.

Vi prøver alle å forhindre at gjelden blir høyere enn den trenger, men det er vanskelig når utdanning stadig blir dyrere, påpeker han.

Mark Kantrowitz

18 stoff

april 2020

økonomistoff

«STUDENTER SOM STREVER MED Å TILBAKEBETALE GJELD SKAL FÅ HJELP.» Hvordan slette en regning på 1,6 billioner dollar Den økende gjelden har lenge vært et problem, og ikke bare for de som sliter med å betale. Mark Kantrowitz forteller at av presidentkandidatene hadde Bernie Sanders den mest radikale løsningen: å slette hele gjelden.

Hva er hovedargumentene for å slette studiegjelden?

– Det legges stor vekt på at det vil stimulere økonomien i landet. Mye forskning er blitt gjort og resultater viser at 100 milliarder dollar hvert år vil kunne bli brukt på andre ting enn å betale ned studiegjeld. Men når denne summen kun tilsvarer 0,04 prosent av brutto nasjonalprodukt anser jeg dette argumentet som svakt, forteller Kantrowitz.

Eksperten forklarer at et annet argument for å slette gjelden er at tiltaket vil hjelpe folk ut av økonomiske vansker. Mange amerikanere er i lavtlønnede jobber som gjør det vanskelig å betale ned gjelden, og mange anser derfor sletting som det moralsk riktige å gjøre.

Og hva er argumentene mot å slette den?

– Statistikk viser at folk som er ferdig utdannet og i jobb stort sett klarer å betale ned gjelden sin uten problemer.

Mange mener at man derfor heller bør bruke penger på å redusere skolepenger og øke stipendet til studentene, og på denne måten gjøre høyere utdanning

april 2020

mer rimelig og redusere behovet for å ta opp studielån, forklarer han.

Kantrowitz forteller at en del ser på sletting av gjeld som urettferdig.

– Det er mange som ikke vil tjene på tiltaket. De har allerede betalt ned studielånet eller spart penger til utdanning i forkant. Mange mener at å ta studielån er et valg du tar, og derfor er det ditt eget ansvar – skattebetalere skal derfor ikke betale for lånet du har tatt opp, sier han.

Kantrowitz mener at de som har mest å tjene på dette er folk med høyt studielån.

– Og de har som regel godt betalte jobber! Dermed kan de mer velstående ha størst fordel av å slette studiegjelden, legger han til.

– Noe må gjøres Kantrowitz forklarer at det er her løsningene til senatorene Elizabeth Warren og Bernie Sanders er forskjellige. Warren mener at man skal få slettet studiegjelden om man befinner seg under et visst inntektsnivå.

Sanders mener alle skal få slettet studiegjelden, uansett inntektsnivå.

– Både Sanders og Warren er eksempler på politikere som i tillegg til å slette studiegjelden også vil ha gratis skolegang i USA. Men for å få til det må to lover vedtas i Kongressen. Det er lite sannsynlig at noen av dem vil bli vedtatt. En potensiell president som støtter ideene må ikke bare overbevise

republikanere – men også demokrater – om at dette er den riktige løsningen, forklarer han.

Kantrowitz legger til at et problem med at sletting av studiegjeld har blitt et hett tema, er at mange studenter tar høyere lån fordi de tror at lånet vil bli slettet. Han mener selv at noe må gjøres med gjelden, men han ser for seg at det heller vil komme flere alternativer med kortsiktige økonomiske lettelser, i stedet for å slette alt.

– Jeg mener vi burde slette gjeld på et mer målrettet grunnlag. Studenter som strever med å tilbakebetale gjeld skal få hjelp. Jeg ønsker at høyere utdanning skal bli gratis slik at flere kan ta utdanning. Det vil også hjelpe økonomien mye. Det er simpelthen ingen annen investering som er bedre enn å investere i utdanning, forteller han.

8. april kom meldingen om at Bernie Sanders trakk seg fra demokratenes nominasjonsvalg i USA. Det ser altså ut til at Joe Biden blir Donald Trumps utfordrer ved valget i slutten av 2020. Biden ønsker en mer målrettet sletting av studiegjeld. Han vil slette skolepenge-relatert gjeld for lavtlønnede personer som tok høyere utdanning ved en offentlig institusjon.

På grunn av koronakrisen har Trump satt tilbakebetalinger av studentlån på vent frem til slutten av september. Hva som vil skje med studiegjelden etter det er usikkert, men han har lovet å «fikse problemet».

stoff 19

samfunnsstoff

tjuefire timer i helvete Når verden byttes ut med eksamen i ett døgn.

Løst gjenfortalt.

Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Du trodde du hadde opplevd krise i ditt liv. Brent pizzaen på nach så hele gården måtte evakuere.

Mistet flyet så du gikk glipp av begravelsen til bestemor. Du har blitt sparket fra sommerjobb, sølt kaffe over romkameratens Mac og prompet høyt og stinkende på første date. Likevel kan ingenting måle seg med det samfunnet nå står overfor, og som har tvunget deg til å anerkjenne hvor lite dine personlige flauser egentlig betyr.

Du er fullt klar over at helsepersonell sliter seg gjennom nettene, at verdensøkonomien er i flystyrt, at hundretusener er døde, og at du burde holde kjeft og ikke tvinge verden til å zoome inn på dine nanopartikler av ubehageligheter. Likevel klarer du ikke å sette ting i perspektiv, for du er blitt tvunget til å gjennomgå ditt verste mareritt: hjemmeeksamen.

bestått eller stryk. Foreleseren har gjort det tydelig at D er stryk, og ingen av oppgavene kan ha et nivå under C for å bestå hele eksamen.

En forbannelse for en som har vippet grasiøst mellom C, D og E de siste to årene.

Du setter på kaffen, finner fram pensum og plasserer alt du trenger pyntelig på kjøkkenbordet. Penn og papir, druer og nøtter, lader og leppepomade. Av gammel vane henter du fram studentkortet også. Ingen eksamen uten!

08:55 Du sitter klar som et egg. Optimistisk. Årvåken.

Du har lest mye mindre enn du pleier, men slik

kjøkkenet. Dere slår av en prat. Praten blir til en yogaøkt i stuen. Fysisk aktivitet er jo bra for hjernen.

11:23 Yogaøkten ble visst til en liten spasertur, du trengte uansett en yoghurt på butikken.

Egentlig ganske deilig å slippe stresset med en skoleeksamen, tenker du, og tar en dusj. Best å føle seg ren og frisk når man tar fatt på oppgaven igjen. Og så må du jo ha lunsj, man kan ikke skrive sitt livs arbeid på tom mage. En pastasalat hadde vært godt. Du har jo tid. Mens du spiser ringer en venninne. Hun er sikkert ensom, lyver du for deg selv, og tar telefonen av rent altruistiske årsaker.

«der ligger du, alene på gulvet i ditt eget spy. en akademisk taper»

08:30 Det er første gang på seks uker at du er oppe før elleve. Som alle andre har du gått i koronahi – bakt brød, sett på videoforelesninger og støvsugd bak komfyren til alle døgnets tider. Det er ingen som forventer at du møter opp noe sted til noen tid. Altså er det ingen grunn til å avbryte automatisk avspilling på kvelden og ingen grunn til å ikke slumre evig neste morgen.

I dag er det grunn. En kort og effektiv skoleeksamen på tre timer er byttet ut med tjuefire timers langdryg, smertefull hjemmeeksamen, og en regnbue av bokstavkarakterer til svart-hvitt

20 stoff

er det vel for alle. I en siste forberedelse teller du stabelen av bøker og artikler bak PCen mot pensumlisten, og finner at du mangler innføringsboken i faget. Alt derfra ble gjennomgått i starten av semesteret, så du droppet å kjøpe den og lånte den et par ganger av en studiekamerat. Det kan vel ikke være viktig nå?

Eksamen åpner. Fem oppgaver. Ok. Den første er på 500 ord, og du kjenner igjen problemstillingen fra et seminar. Ok! Du vet hvor du skal finne informasjonen. Dette går bra. Din ene romkamerat har våknet og kommer ut på

15:48 Omsider setter du deg ved kjøkkenbordet. Faen, det ble litt lenger enn tenkt, men det går fint. Du skriver en disposisjon, og leter i notatene dine etter en teori du vet ligger der et sted. En time senere leter du fortsatt. Du har bladd gjennom notatboken to ganger, og sjekket alt du kommer på av andre steder du kan ha skriblet det ned, det foreleseren sa som ikke sto på Powerpointen. Du klarer ikke finne ut av det, og løfter mobilen for å kontakte kollokvien når du husker oppgaveteksten: Samarbeid er forbudt og plagiatkontroller gjennomføres. Du har sett nok Le Bureau til å vite at mobilen din er et lett bytte for universitetets hackere, og legger den rolig ned igjen.

april 2020

e

samfunnsstoff

Du bestemmer deg for å ta fatt på neste oppgave. Med bare fem oppgaver har du nok av tid. Oppgave 2 er verre. Den krever at du leser en artikkel som ser ut å være smurt inn med gjørme før den ble skannet. Samtidig bestemmer romkameraten seg for å støvsuge leiligheten til øredøvende svensk pop. Konsentrasjonen ryker momentant. Dere har pardanset til hele ABBA: Greatest Hits før du kommer på at du bare kunne fortsatt med en oppgave som krever mindre fokus. Skyldbevisst åpner du eksamensfanen og tredje oppgave. 500 ord med refleksjoner rundt et kasus. Refleksjon betyr ingen fasit, og kreativiteten blomstrer.

19:03 Du er endelig kommet i en god flyt, lykkelig uvitende om hvor mye svada du har rablet ned.

Men du merker sulten gnage, og setter noen middagsrester du ikke helt husker hva er i mikroen. Tallerkenen dynkes i sweet chilli-saus og slukes på få minutter. Ingenting skal stoppe deg nå. Merkelig nok slutter ikke magen å rumle etter at du har spist opp. Du prøver å overse det, men etter en stund er rumlingen erstattet av overveldende kvalme.

Krøket over doskålen velter oppkastet ut av deg, med klumper av yoghurt, banan og det som må være godt over to uker gammel

lapskaus med chillisaus. For en idiot du er. Hodet banker og svetten spruter, og nå har tårene også kommet. Romkameratene banker forsiktig på døren og spør om de kan hjelpe. «Hva faen kan dere gjøre,» hulker du melodramatisk gjennom døren. De lusker tilbake på rommene sine, og der ligger du. En akademisk taper, alene på gulvet i sitt eget spy. Du har i det minste varmekablene.

04:45 Du våkner med et rykk. I noen sekunder er verden et sted der du er matforgiftet og stakkarslig og skal rett til sengs med varmeflaske og film. Så husker du at det ligger en under halvferdig hjemmeeksamen på kjøkkenbordet.

Bånnski en Redbull, så åpner du oppgave 4.

500 ord om noe dere hadde første uken. Gråten veller opp i deg igjen, men det nytter ikke. Du må gjennomføre, og du trenger innføringsboken.

I ditt overtrøtte og irrasjonelle hode er den eneste løsningen å ta den med makt.

Du er en kriger, tenker du, og med Griegs «Morgenstemning» på ørene og en gudegitt viljestyrke jogger du fra Sandviken til studiekameratens hybel på Laksevåg. Krigsrop uler i demringen, og du kaster småsteiner på vinduet hans til han åpner det. Den siste stenen treffer ham i pannen. Når han slipper deg inn –

forvirret, redd og med blod rennende nedover ansiktet – rasker du med deg boken som ligger oppslått på pulten og snur igjen, uten et ord, og løper hele veien tilbake. Redbullen kommer opp igjen på Fisketorget.

06:56 Du er tilbake ved kjøkkenbordet, og du er klar.

Klar for å krige til siste slutt. Du åpner boken og jobber som du aldri har jobbet før. Grieg spiller på høyttalerne og du lar ham styre tastetempoet ditt. I innføringsboken finner du diagrammet du trenger til oppgave 1, og i crescendoet på «I Dovregubbens hall» fører du det inn i teksten din med puls på 200. Oppgavene gjennomføres en etter en, til du bare har oppgave 5 igjen. Én uåpnet oppgave, 500 ord, en halv time igjen.

08:32 Du åpner den siste oppgaven med et stolt smil.

Den viser seg å være et drøftende essay på 2500 ord.

FAEN.

«når han slipper deg inn – forvirret,

redd og med blod rennende nedover ansiktet – rasker du med deg boken som ligger oppslått på pulten og snur igjen, uten et ord»

april 2020

stoff 21

samfunnsstoff

Artsdatabanken:

RØDLISTEN Innsendt spalte i to deler om hvordan vi forvalter dyrelivet i Norge.

Tekst Oda Lien, jusstudent Illustrasjon Ida Neverdahl

Vi er inne i en periode som mange forskere omtaler som den sjette masseutryddelsen. FNs nyopprettede naturpanel slår fast at arter utryddes i et tempo som er mellom ti og hundre tusen ganger fortere enn noensinne. Ifølge World Wildlife Fund har verden mistet 60 prosent av alt (dokumentert) dyreliv siden 70-tallet. Tendensen er ikke forbeholdt regnskogene – også her i Norge taper vi biologisk mangfold. Alle arter som risikerer utryddelse på norsk jord er registrert i Norsk Rødliste (rødlisten).

I forbindelse med oppdateringen av rødlisten i 2015 ble 20 915 arter vurdert, hvorav 2 355 ble regnet som truet.

Disse er igjen rangert som enten kritisk truet, sterkt truet og sårbar. De tre artene fra rødlista som jeg har valgt å presentere er alle listet som kritisk truet. Snart vil de være historie. Snart vil de være glemt.

DRAGEHODE (Dracocephalum ruyschiana) Orkideen har siden oppføringen på rødlisten i 2005 vært langt mer effektiv enn miljøbevegelsen i å stanse byggeprosjekter. Fylkesmannen har, med fare for å tråkke på et dragehode, satt foten ned for flere prosjekter på Østlandet.

Planten har sin egen forskrift hvor den er merket som «prioritert art», hvilket betyr at enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse er forbudt. Dersom det oppdages at noen enten har plukket, tråkket på eller på andre måter ødelagt et dragehode, risikerer man bøter eller fengsel inntil ett år. Planten er registeret i 20 land i Europa og er rødlistet i 15 av disse. Den store utbredelsen indikerer at det ikke er nødvendig å være så streng i Norge dersom en skikkelig viktig parkeringsplass skal bygges ut. Likevel er sannheten at man ved å redde dragehodet i realiteten redder to arter. For det norske dragehodet vokter over en annen art – langt sjeldnere enn seg selv. En art som bare er funnet i Norge og av den grunn lyder det latinske navnet Meligethes norvegicus. Dragehodeglansbillen legger egg i blomsterknoppene og larven lever kun i dragehodets dypblå begre. Glem brunost og lusekofte, mer «typisk norsk» enn denne billen blir det ikke.

22 stoff

april 2020

samfunnsstoff

EREMITT (Osmoderma eremita) Eremitten er en stor svart bille som lever et tilbaketrukket liv inne i hule løvtrær. Det er få trær som egner seg som hjem for eremitten, og arten er registrert som utrydningstruet i hele Europa. Lenge trodde man at arten var utryddet i Norge, inntil det ble oppdaget et eksemplar på en gravstøtte på en kirkegård i Tønsberg, juli 2008.

Måneden etter ble vertstreet raidet og ribbet for både biller og larver – antagelig av samlere. I håp om å sikre eremittens overlevelse ble tre hunner og tre hanner satt ut, eller inn, i Berg fengsel i Tønsberg. Fengselets eikehage fungerer nå som rekreasjonsareal for kriminelle og en kamparena for eremittens overlevelse i Norge. Vi får bare håpe at samlerne ikke ble fengslet for sitt eremitt-raid i 2008. Eller at andre innsatte er klar over at eremitten er en del av skarabidefamilien og har sett hvordan Aladdin åpner hulen han er fanget i.

HORTULAN (Emberiza hortulana) Denne lille spurvefuglen har de siste femti årene hatt en dramatisk nedgang i antall, og er registrert som kritisk truet på rødlisten. Delvis skyldes nedgangen at vi frem til 1990 brukte kvikksølvbeiset såkorn, som førte til forgiftning av de fuglene som forsynte seg av korn under såingen.

En annen grunn er myndighetenes omfattende arbeid for bedre brannsikkerhet – hortulanen liker seg nemlig best på svartbrent mark. Hortulanens største fiende er franske Michelin-kokker. Hortulanen er en fransk delikatesse som består av å stikke ut øynene til fuglen, fete den opp, drukne den i Armagnac-brandy, fjerne fjærene og føttene, steke den og deretter innta den med bein og innvoller intakt. I tråd med fransk tradisjon skal den som spiser dekke ansiktet med en serviett. Det er for å maksimere smaksutbyttet og samtidig skjule nytelsen for Gud. Til tross for at franske myndigheter fredet hortulanen i 1999 serveres fremdeles fuglen til de som har råd og samvittighet til det.

Foreløpig har vi ikke sett tegn til noen masseflukt over til de svartbrente markene i Australia. Kvikksølvforgiftning, det å få øynene stukket ut og drukningsdøden er vel uansett bedre enn det australske asylsystemet.

april 2020

stoff 23

K U LT U R S T O F F

Tekst Amanda Schøyen og Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Ida Neverdahl

HHva skjedde med emokidsa?

2000-tallets emokultur så lenge ut til å ligge brakk, men har fått en 2000-tallets emokultur så lengetwenties» ut til å ligge brakk, renessanse på Tik Tok. Er «the rawring tiåret hvor men emo har fått en renessanse påendelig Tik Tok.blir Er mainstream? «the rawring twenties» tiåret hvor emo endelig blir mainstream?

Du husker dem sikkert, emoene. På ungdomsskolen pleide de å sitte i et hjørne innerst i kantinen, med hodene nikkende i takt til en sang av My Chemical Romance som en av dem hadde lastet ned på Ipod Nanoen sin. Surmulende, svartkledde, bleke sjeler. Om du ikke kastet nysgjerrige blikk mot dem, var du kanskje en av dem.

og hullete jeans. Håret ble farget svart og tupert så høyt som overhodet mulig, ofte med innslag av røde eller rosa striper i luggen. Her hadde alle skrålugg og tykk eyeliner – inkludert guttene.

Begrepet emo er i seg selv en forkortelse for «emosjonell», og er avledet av musikksjangeren

klassekamerater «umulig ville forstå». Artister som My Chemical Romance, Tokio Hotel, Fall Out Boy, My Bloody Valentine og Evanescence satte ord på tenåringsangst samtidig som likesinnede fans samlet seg rundt deres helt distinkte musikk- og klesstil.

Det mest spesielle med emo-kulturen var likevel innslagene av overdrevent søte elementer som Hello Kitty, anime og Pokemon – i bunn og grunn alt som kunne kategoriseres som «kawaii», uttrykket som viser til japansk «culture of cuteness». De barnslige trekkene ble ytterligere forsterket gjennom overdreven bruk av emojis, men ikke av typen som ligger inne på Iphonen. Noen personlige favoritter er n_n, XD, UwU, men først og

«det virket som om de hatet alt og alle – men kanskJe mest av alt seg selv»

Emosjonell, sint og usikker Emo var både en subkultur og en mørkkledd identitet, en livsstil og et symbol for tenåringsopprør på 2000-tallet.

Emokidsa passet ikke inn. Det virket som om de hatet alt og alle – men kanskje mest av alt seg selv.

Den dystre fremtoningen var inspirert av gothkulturen, som også var dominerende i samme periode. Vi snakker mørke klær, band-t-skjorter

«emotional rock» på 1980-tallet. Emoenes turbulente følelsesliv kom gjerne til uttrykk gjennom depressive quotes og reposting av selvskading på Tumblr. Musikk ble på samme måte brukt til å få utløp for følelser som foreldre eller

emo Sminke: Mye og dramatisk sminke. Gjerne svart eyeliner, løsvipper og mye øyenskygge.

Dette kombineres med likblek hud, og minimalt med bronzer og contouring.

Hår: Tupert høyt hår, gjerne med skrålugg og innslag av ulike farger. Gjerne en svart eller hvit base med farger på tuppene av håret eller i form av striper.

Klesstil: Band-t-skjorter kombinert med skinny jeans eller korte skolejenteskjørt. En kombo av rocka, « prøver-å-være-sexy », hello kitty-estetikk.

Musikk: My Chemical Romance, My Bloody Valentine, Tokio Hotel, generelt rocka skrikemusikk :-))<33

24 STOFF

april 2020

k u lt u r s t o f f

«emoene dyrket imaget som outsidere, samtidig som emo-fellesskapet ga en følelse av tilhørighet» fremst uttrykket «rawr», som etter sigende skal bety jeg elsker deg på dinosaurspråk og har blitt symbolsk for emoenes tendens til å gjøre alt, selv staving, til uttrykk for hvor annerledes og random de er.

Misforståtte outsidere For utenforstående framsto emoene som avvikere.

Foreldre uttrykte sin bekymring når barna deres debuterte sin nye irrgrønne frisyre eller fylte hele huset med skrikemusikk. For mange symboliserte de svartkledde skikkelsene et slags moralsk avvik. Og kanskje var det nettopp det som tiltrakk rebelske ungdommer som ikke kunne relatere seg til den bekymringsløse popmusikken som herjet hitlistene. Emoene dyrket imaget som utenforstående, samtidig som emo-fellesskapet ga en følelse av tilhørighet.

Veggen emoene satte opp mot omverdenen skjulte i virkeligheten et emosjonelt, følelsesladet indre.

Musikken, moten og det relativt nye fenomenet cyberspace skapte en form for fellesskap og forståelse emoene seg i mellom. For ungdommer i en fase av livet preget av usikkerhet og identitetssøking bød emokulturen på svar og støtte fra millioner av virtuelle venner som gikk gjennom det samme.

Tikk takk, Tik Tok Emo er synonymt med det forrige tiåret, da man enda hang på MySpace eller blogget på Piczo.

Emoene chattet på Nettby, repostet innlegg på Tumblr og skrev fanfiction på GoSuperModel.

Nå er vi inne i 2020, og en helt ny type teknologi muliggjør utviklingen av nye subkulturer.

Videodelingsplatformen Tik Tok har på kort tid rukket å fostre en ny type ungdomskultur: e-girls og e-boys.

Karakterisert av sitt pastellfargede hår, bruk av kjettinger og sikkerhetsnåler som tilbehør og hang til det melankolske er de på mange måter en ny

utgave av emoene. De har stil og er “annerledes”, dog med ironisk distanse og overlegg. De bryr seg ikke om konvensjonelle kjønnsnormer, gutter sees like gjerne i den samme overdrevne sminken som jenter, og de er åpne om mental helse. Som med emoene er det et reaksjonært aspekt ved dem. Der emoene eksisterte parallelt med de Juicy Couturekledde, populære jentene (tenk Paris Hilton) tidlig på 2000-tallet, står e-girls som motsetningen til polerte instababes som samler kulturell kapital ved å poste feriebilder fra Nice.

Mer enn noe annet er likevel e-boys og e-girls kjennetegnet av sin sterke tilstedeværelse online.

De vet hvordan de opererer med sosiale medier, holder seg oppdatert på memes og internettslang, har en nøye kuratert instagramfeed og ~aesthetic~, og ikke minst er de på Tik Tok. Videoappen har åpnet for en form for selveksponering Myspace og Tumblr kan se langt etter. Gjennom korte flimklipp kan brukere se, høre og kommunisere med

e-girl Sminke: MASSE blush, både i kinnene og på nesen. Svarte hjerter under øynene, sirlig tegnet med eyeliner. Pastellfarget hår. Ofte er luggen og resten av håret farget i to ulike farger, og vanligvis stylet i musefletter.

Klesstil: 90-tallsinspirert.

E-girls er woke og kjøper gjerne klærne sine brukt.

Nettingstrømpebukser og korte foldeskjørt, t-skjorter med diverse ironiske trykk eller bandnavn over høyhalset genser er gjennomgående.

Enkelte henter inspirasjon fra streetwear og skatekultur, andre fra BDSM – e-girls kan sees i både eksklusive joggesko og lærchokere. Og, ikke minst, inspireres de av emoene.

Musikk: Soveromspop-landskapet og Billie Eilish. I det hele tatt alt som markedsføres som indie.

april 2020

stoff 25

k u lt u r s t o f f

«der emoene var introverte og lyssky, er man en e-girl i kraft av å eksponere seg selv, stilen sin og musikksmaken sin for andre over internett» hverandre på mer umiddelbare og personlige måter enn på andre sosiale medier. Enda viktigere, men ikke unikt for Tik Tok, er muligheten for iscenesettelse. Sosiale medier gir unge muligheten til å skape virtuelle personligheter. Som et resultat har e-girls og e-boys som @ loveleo.o, @eve.frsr og @xepherwolf anmasset hundretusenvis av følgere og skapt personlighetskulter rundt seg selv i rekordfart.

En større kulturell bevegelse?

Også utenfor Tik Tok begynner e-begrepet å få fotfeste.

Sangeren Doja Cat har gjort karriere av å ha sangene sine på Tik Tok og har blitt et symbol på e-girls verden over med sine tilsiktede våsete sangtekster, blushtunge sminke og synlighet på sosiale medier. På Youtube er det flust av videoer av typen «transforming myself into an e-girl». Det er tydeligvis noe misunnelsesverdig ved disse virtuelle jentene. Selv i Bergen finnes de. I forelesningene på kjønnsstudier skal det etter ryktene være mulig å få øye på e-girls utenfor rammene av telefonskjermen. Hva er det som gjør dem til de kulturelle

24 stoff

tastemakerne de er?

I motsetning til sine stilmessige forgjengere, ønsker ikke e-girls å gjemme seg på tenåringsrommet hylgråtende av å ikke få se Tokio Hotels Bill Kaulitz spille live i 2008.

De vil snarere erobre verden med sine edgy antrekk og særegne musikksmak. Der emoene var introverte og lyssky, er man en e-girl i kraft av å eksponere seg selv, stilen sin og musikksmaken sin for andre over internett. Prefikset «e» står tross alt for «electronic» – ikke emosjonell.

drikker «e-girl juice» eller sendes gjennom en «e-girl factory» og kommer ut på andre siden med nettingstrømper, vintage band-t-skjorter og bleket pannelugg.

Likevel er det kanskje bare et spørsmål om tid før også e-girls og e-boys blir en ting fra fortiden. Når oppskriften på originalitet allerede ligger ute på internettet, går det i det hele tatt an å kalle dem en subkultur av og for outsidere? Sikkert er i hvert fall at mye av ungdomskulturen sentrert rundt «alternativitet» og innflytelse på sosiale medier, har alt å takke de opprinnelige outsiderene, emoene, for.

The rise and fall of emo Da H&M begynte selge slips a la Avril Lavigne, og til og med Jonas Brothers dukket opp med skrålugg på Camp Rock, var det umulig å ta emo seriøst lenger.

Selvhøytideligheten og den overdrevne dramatikken i sangtekster som «I write sins not tragedies» ble til slutt en parodi på seg selv. E-girls og e-boys derimot, dyrker ironien. På Tik Tok florerer et videoformat der diverse personer, fra Peppa Gris til intetanende lillebrødre,

februar 2020

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS DEBUTANT

lindsjørn Lindsjørn er et navn å merke seg først som sist. Med lovende ord fra P3 Urørt og et forfriskende lydbilde er mange interesserte i hva som er i vente av 22-åringen.

Tekst Karl Anders Bondø Foto Tobias Hole Aasgaarden

Lindsjørn fanget raskt oppmerksomheten til musikk-Norge med sitt unike lydbilde av sterke basslinjer og funky melodier toppet med en kraftig vokal. Debutalbumet er like rundt hjørnet, og Stoff har derfor tatt en prat med henne.

– Det er tolv spor, og jeg har valgt å benytte meg av skits for å sy sammen albumet på en god måte. Jeg føler at det ofte gir prosjekter mer «puste-rom» mellom sangene. Jeg har funnet mye inspirasjon i beats og loopbaserte melodier sammen med min faste produsent Birk Gjermundbo.

Hvem er du og hva gjør du?

– Jeg heter Ingvild, født i Hønefoss, bor nå i Oslo, og jobber som frilansvokalist. Jeg har jobbet med debutalbumet mitt «Flying High» siden desember 2018, som nå står klart 22. mai.

Hva slags musikk har du vokst opp med?

– Jeg vokste opp med mye old school hip hop, typ The College Dropout og Late Registration av Kanye West, en del Outkast og diverse gospel.

Hip hop og neosoul er det som fortsatt påvirker meg i dag.

Hva kan vi forvente av albumet?

april 2020

Hva har du brukt innetiden på i det siste?

– Jeg har vært mest hos familien min i Hønefoss. Det er litt koseligere enn å være alene i leiligheten i Oslo. Har også lært meg «Forelska i læreren» på bass.

Hvilke karantenehobbyer anbefaler du?

– For de som ikke har gjort det enda anbefaler jeg å plukke opp strikking eller hekling. Eller lære «Forelska i læreren» på bass.

Hva synes du om å spille de nye livestreamkonsert-formatene?

– Jeg ble faktisk veldig nervøs før jeg skulle gjøre det. Det er litt rart å ikke skulle ha noe publikum der man spiller. Jeg føler at det demper nervøsiteten å se folk, det blir en uvant dynamikk i forhold til en vanlig konsert. Etter låtene er ferdig sitter man litt med den følelsen «Klapper de nå, eller hva er det som skjer nå?». Men mest av alt så er det veldig gøy å være i kontakt med publikum på en ny måte.

å skrive tekster på engelsk fremfor norsk?

Hvilke artister har du hørt på i det siste?

Hvis du kunne «laste ned» et språk, hvilket og hvorfor?

– Jeg blir lett slukt av NPR Tiny Desk Concerts på Youtube. Favorittene mine er Anderson Paak, Tank and the Bangas, Mac Miller, Noname, Tyler the Creator og Chika.

– Spansk, jeg synes det er et veldig kult språk å høre på, i så fall ville jeg benyttet meg mer av alle spansktalende steder i verden og reist rundt.

Har du et favorittalbum?

– Ja! Channel Orange av Frank Ocean.

– Sjangermessig så føles det riktig.

Jeg føler at engelsk kler bedre den type musikk enn det man får frem på norsk. Jeg har ikke skrevet låter på norsk ennnå, men det er veldig naturlig for meg at den type musikk er på engelsk. Norsk kan til tider bli litt for «nært», med tanke på utlevering.

Hva ser du frem til å gjøre etter at korona er over?

– Klemme de jeg er glad i, besøke bestemor, og enkle friheter som å sette seg ned på en kafé og skrive.

Føler du at du får noe annet ut av

stoff 27

k u lt u r s t o f f

Rosalía – Dolerme Familien Solbakk Raabes store oppvåkning for spanskspråklig musikk skjedde julen 2015 da storesøster Johanne tok med seg Madrid-livet sitt hjem til stua i Ålesund i form av J Balvin og dansing en neppe vil se på Landmark, typ ever. Det tok litt tid før vi skjønte greia, men året etter ringte Feliz Navidad jula inn, og siden har det vært fast tradisjon. Med Rosalías lo-fi surfe-poplåt på spansk om en kjip eks er veien kort til perreo og Bad Bunny. ¡Ay vamos!

Jade Bird – I Get No Joy Hvem sa rock og råning var forbeholdt gutta? Reiseruta Ørsta Rådhus-Wales er ganske lang, men med I Get No Joy skulle en nesten trodd Jade Bird var oppfostret på hjemmebrent, Amfi storsenter og eksos.

Bare sjekk ut musikkvideoen der Bird slentrer rundt som en krysning mellom Alyssa i “The End of the F***ing World” og en stagedivende Sløtface-Haley på Øya. Noe å sende til niesen din på 10 år sammen med et Nemi-blad og VHS-utgaven av A Nightmare Before Christmas – for oppdragelsens skyld, naturligvis.

singel Tekst Sigrid Solbakk Raabe Foto Jonathan Vivaas Kise

Long time no see, folkens. Sist gang jeg skrev denne spalten satt jeg i kollektivet i Parkveien 18 på Nygårdshøyden, småstressa over å ha droppet ut av SamPol-studiet på UiB for å følge drømmen om å føle litt på følelsene mine ved el-pianoet under den fuktskadede vinduskarmen i et soverom som minnet mer om en lugar på Danskebåten enn et kollektiv-rom på land (akkurat det ble ikke med i musikkvideoen til Plot Twist). Jeg hadde i det minste god tid til å bli forkjølet i 2016, totalt uvitende om at jeg de neste årene kom til å turnere verden rundt med låter skrevet om loftsvinduet på Nordnes, baren til Lysverket, benken ved Lille Lungegårdsvann og den kvelden utenfor Legal.

Jeg har blitt litt mer storkar siden sist (nå kan jeg for eksempel ha ullsokker på rideren eller oppgradere til SAS Plus/Pussy med Eurobonus-poeng ved gaten, så ikke tenk på det), men den skamløse trangen til å pushe min musikksmak på andre kommer nok aldri til å forsvinne helt. Flaks for meg (og deg?) at Stoff ga meg en helside i anledning femårsjubileet.

Amalie Holt Kleive – Usynlig Bergen unite! Jeg kjenner PFU puste meg i nakken, og godt mulig jeg er litt inhabil – men Bergens musikkmiljø har vel aldri vært noe annet enn en svær, liten, fin klikk. Usynlig sier alle de tingene en hater å innrømme, om enn i en litt mer spiselig innpakning med Amalies eteriske stemme og futuristiske co-produksjon sammen med min bandkompis Peder Kolsung.

Sébastien Tellier – La Ritournelle Er det én ting jeg savner som Bergensutflytter så er det den aller første høsten i byen der hvert hjørne betyr en ny bar, en ny fest alltid byr på et nytt og interessant fjes og en tilfeldig konsert leder til et framtidig favorittband. Vi kan klage over været så mye vi vil, og vi kan til og med få nok og flytte derfra, men det er lite som slår å traske hjem fra fest i motbakke opp Nygårdshøyden i pissregn på vei hjem til #vb kollektiv. Godt at det scenarioet enda eksisterer, bare i form av en turnébuss og en venue i et fremmed land – og godt at Sébastien Tellier kan minne meg på det.

Nyt Bergen!

For mitt lille spaltist-comeback har jeg lest meg opp på tidligere Singel-utgaver, og det skal jeg ærlig innrømme var nesten like cringe som å se gjennom gamle og smått aggressive Don’t Kill My Vibe-fremføringer med høy knyttneveføring og undertrykt nervøsitet. All selvransakelse til side: her kommer noen singelutgivelser jeg håper du vil sende til den du crusher på, høre på for å komme over noen eller gi til en litt pjusk venn. Stay cool.

Blunkefjes.

28 stoff

april 2020

SK AU MLT F UUNRNSST TOOFFFF

BROSTEINSTELEGRAFEN I denne nye spalten tar Stoff et skjønnlitterært dypdykk inn i helt vanlige øyeblikk.

Tekst Sanne Funder Nygaard Illustrasjon Aleidis Marie Rosa Skua

«Midlertidig stengt». Butikkvinduenes budskap er umulig å misforstå. Gaten er tom og luften er kald og fuktig. Jeg gjemmer meg under paraplyen idet jeg nesten kolliderer med et skilt. «Rebel Whopper,» står det. Jeg blir stående og stirre på det en stund før jeg klønete tar tak i det burger-formede håndtaket med albuen. I sidesynet registrerer jeg at de kun tilbyr take away.

En mann skvetter til når døren går opp. Han ser på meg som om jeg gjør noe ulovlig, og skammen i blikket hans avslører at han er medskyldig. «Hold to meters avstand» står det skrevet på gulvet. Det er ikke mer enn seks kunder i lokalet, og de fleste av dem står plantet på de røde markørene som pryder den brune parketten. «En dobbel cheese-

blir umulig å holde to meters avstand. Kundene foran meg kaster seg panisk til venstre og trykker seg inntil de tomme bordene, og jeg kan ikke annet enn å gjøre det samme. Mannen med dobbel cheese trasker rolig forbi, som for å konstatere at han ikke er redd. Han dytter det burger-formede håndtaket med bar hånd. Jeg snur meg mot kundene som fremdeles står limt inntil de tomme bordene. I forakt ser de på ryggen hans, som beveger seg ut i regnet.

– Ja. – Det må bli til å ta med, sier han unaturlig høyt og ser bort på damen som har satt seg ved et bord.

Hun stirrer ned i telefonen og det er åpenbart at hun ikke registrerer den passiv-aggressive bemerkningen eller oppmerksomheten som følger. Jeg rygger usikkert tilbake, og ender opp med å lene meg inntil en vegg ved den stengte trappeoppgangen. Før jeg får tenkt meg om hoster jeg kort. Kundene i køen ser på

«En stor Whopper-meny,» roper den samme stemmen fra kassen. Den er helt idenMANNEN MED DOBBEL CHEESE TRASKER tisk hver gang, til tross for at ROLIG FORBI SOM FOR Å KONSTATERE AT ordene byttes ut. Vi beveger oss rutinemessig til neste røde HAN IKKE ER REDD markør. Et par kommer inn døren.

Alle snur seg HAN SER PÅ MEG SOM OM JEG GJØR med en skeptisk mine, og vender meg. Faen. En dame som nå står fremst er blek, hun oppmerksomheten tilbake idet de stirrer rett frem mens hun trekker seg rolig i motsatt NOE ULOVLIG OG SKAMMEN I BLIKKET hører den monotone røsten bak retning av meg. Mannen bak kassen er uberørt, og HANS AVSLØRER AT HAN ER kassen. Paret snakker dempet slipper friesen ned i papirposen. «En medium Rebel mens de studerer menyen. Hun Whopper-meny,» sier han med samme tonefall. Jeg MEDSKYLDIG setter seg ned ved et bord. «Det er går i sikksakk rundt de ventende kundene, nå må ikke lov til å sette seg ned,» hveser det være rundt ti mennesker her inne. Jeg snapper han og møter nervøst de fordoms- til meg posen og alle venter på mitt neste trekk. Når burger,» hører jeg mannen i kassen halvveis rope på fulle blikkene til kundene på de røde markørene. jeg velger den lange veien kjenner jeg lettelsen bre rutinepreget vis. En kunde snapper til seg posen og Hun ignorerer ham. «Jeg vil ha fries,» sier hun. seg i rommet. Jeg dytter døren demonstrativt med vender seg uredd i retning av døren. Lyden fra var- Han sender henne er oppgitt blikk og stiller seg på skulderen, og vender tilbake til den tomme, regnfulle gaten. meanlegget og konstante bip bip bip fra kjøkkenet markøren bakerst i køen. er det eneste som redder oss fra total stillhet. Alle – Neste, roper mannen i kassen og vinker på meg vender oppmerksomheten mot mannen med dobbel med en hodebevegelse. cheese. Han holder posen nonchalant i hånden og – En Rebel Whopper-meny, sier jeg. skal forlate lokalet mellom bordene og køen. Det – Medium?

«

,

»

«

,

»

k u lt u r s t o f f

En dansk-russisk tragedie Da den siste russiske tsar, Nikolas II, ble myrdet den 17. juli 1918, forsvant over tre hundre år med russisk monark-slekt med ham. Det mange ikke vet er at en del av dansk kongeslekt samtidig døde ut.

Tekst Mats Vederhus & Helene Gammelmark Pedersen

Noen ytterst få som opplevde kongefamilien på nært hold, var så heldige at de overlevde massakren i 1918 – de fleste av dem fordi de ikke het Romanov til etternavn. En av dem som kunne fortelle sin historie het Theodora Krarup.

Hun returnerte til Danmark etter revolusjonen og ga ut boken 42 år i Czarriget og Sovjet.

Et nytt liv i Russland Krarup var utdannet maler i Paris, og likte å reise. Lei av Danmark og full av eventyrlyst dro hun, en kald desemberdag i 1896, fra Helsinki med tog til St. Petersburg – Russlands daværende hovedstad. Da hun ankom var det julaften. Noe av det første Krarup gjorde i St. Petersburg var å få en audiens med enkekeiserinnen (tsaritsaen) Dagmar.

Ifølge Krarup hadde keiserinnen en dyp og litt hes stemme, med en rar aksent. Enkekeiserinne Dagmar, tidligere prinsesse av Danmark, var mor til Nikolas II – Russlands siste tsar. Maleren presenterte seg for keiserinnen, og nedtegnet følgende dialog fra første møte: – Jeg tror du er kompetent, og hvis du vil kan du få male et bilde for meg av min avdøde mann, Aleksander III. Tror du at du kan gjøre det?, spurte Dagmar.

– Ja, jeg er ganske sikker på at jeg kan gjøre det.

– Godt. Da vil jeg hente smoking-jakken hans. Du kan putte den på en mannekeng. Jeg antar at du vet hvordan han så ut fra fotografier.

Theodora Krarup endte opp med å male en rekke bilder for Dagmar.

Keiserinnen hadde blitt oppdratt av sin mor, dronning Louise, til å snu på kjolene sine når de begynte å bli gamle – hun var altså sparsommelig i sine vaner. Derfor ville hun alltid vite hva Krarup brukte pengene til, slik at hun visste at de ikke gikk til spille.

30 stoff

april 2020

k u lt u r s t o f f

Den siste tsar Nikolas II og keiserinne Alexandra med deres sønn Aleksej og fire døtre. Alle ble drept av bolsjevikere under revolusjonen.

Dagmar hadde blitt giftet bort til Aleksander II, av sin far Christian IX som ble senere kjent som «Europas svigerfar» på grunn av alle landene hans barn ble herskere over. Men spør man den danske professor i russisk historie, Erik Kulavig, påpeker han at det neppe var av stor betydning. Likevel medgir han at det muligens vil ha kunnet hjulpet noen få forretningsmenn. Kulavig forklarer at Aleksander II mente at det var på tide å finne den kommende keiserinnen utenfor Tyskland, hvor man tradisjonelt hadde hentet dem.

Valget falt dermed på Danmark. Han sendte sin eldste sønn til København for å fri til Dagmar.

– Dessverre døde han et år senere, men på dødsleiet ba han Dagmar om å gifte seg med hans yngre bror, den senere Aleksander III. For å kunne gifte seg inn i den russiske tsarfamilien kreves det et religiøst grunnlag. Dette førte til at Dagmar konverterte fra Lutheranisme til RussiskOrtodoksisme og endret navn til Maria Feodorvna. Ifølge Kulavig er det normalt å skifte navn i denne anledning.

Aleksander IIIs død Dagmars andre mann, Aleksander III, døde i 1894. Ifølge Krarup, skrev engelske aviser på denne tiden at Dagmar ikke ønsket sin eldste sønn Nikolas som tsar. Han var veik, og hun foretrakk den yngre Mikhail, som var intelligent og elsket av alle. I etterpåklokskapens lys hadde hun antakelig rett. Aleksander døde da han var 49 år gammel, og fikk derfor aldri tid til å oppdra Nikolas i rollen som tsar.

Som om ikke dette var nok, hadde Nikolas bestemt seg for å forlove seg med prinsesse Alix av Hesse, som var kjent som maktsyk og smålig. Hun kom aldri overens med sin svigermor, og bidro med dette til et vedvarende dårlig forhold mellom det gamle og det nye hoffet. Disse elementene var med på å påvirke tragedien som skulle utspille seg videre.

april 2020

Likevel, Nikolas utnevnte Mikhail som tsar etter sin abdikasjon i 1917, fordi han ville at sønnen Aleksej skulle forbli i hans og Alix’ varetekt. En av historiens mange ironier som utspilte seg under de russiske revolusjonene var altså at Dagmar endelig fikk sin drøm oppfylt, 23 år senere. Mikhail ble, i likhet med Nikolas, til slutt også drept. Kroppen hans ble tatt med til en stålfabrikk og kastet i ovnen.

Rasputin En av de ytterst få som kom tett innpå den nye tsar-familien til Nikolas var Gregorij Efimovitsj Rasputin, vanligvis bare kjent ved etternavnet.

Som så mange andre ble Theodora Krarup fascinert av den lange og hengslete helbrederen fra Sibir. Han hadde kommet til det unge kongeparet via felles bekjente som hadde anbefalt ham for Aleksej, tronarvingen født med blødersykdommen hemofili.

Rasputin hadde rukket å bli såpass kjent i St. Petersburg at Theodora måtte stå i kø for å få audiens med ham. Han var kledd i en hvit silkeskjorte med broderte motiv, og ba henne ta plass. I boken 42 år i Czarriget og Sovjet beskriver hun sitt første møte med ham: «Mitt inntrykk av ham var ikke slik at jeg umiddelbart falt på knærne mine, noe jeg senere så at mange kvinner gjorde, selv de mest utmerkede og stolte.

Men jeg kan ikke nekte for at fra hans person utstrålte stor, man kunne faktisk si, dominerende kraft. Håret og fullskjegget var en slags mørkebrun.

– Hva er navnet ditt, spurte Rasputin etter at jeg hadde hilst på ham.

– Theodora Ferdinandovna – en malerinne, svarte jeg».

Etter denne samtalen gikk Theodora gladelig med på å male Rasputin for 300 rubler.

stoff 31

k u lt u r s t o f f

En reproduksjon av en av Theodora Krarups portretter av Rasputin. Kikker man godt etter ser man underskriften i høyre hjørne.

På grunn av sine, angivelig, helbredende evner og hans evne til å få kvinner til å kaste seg på knærne for ham, er det kanskje ikke så rart at det etter hvert begynte å spre seg et rykte om at tsar Nikolais kone, Alix, var utro med Rasputin…

– En del historikere mener at ryktene om at Rasputin hadde adgang til keiserinnens soveværelse, og at tsaren ble gjort til hanrei, spilte en større rolle for tsardynastiets sammenbrudd enn noe annet, sier Kulavig.

Ikke minst fordi både Nikolai og Alix insisterte på den aller høyeste diskresjon om sønnen Aleksejs hemofili. Hvis det kom ut at tronarvingen til Romanov-tronen led av en potensielt dødelig sykdom, tenkte de at det ville være en enorm skandale. Ingen visste derfor den sanne grunn til Rasputins tilstedeværelse.

Ironisk nok førte all denne diskresjonen nettopp til at Alix, som allerede var upopulær blant folket, ble enda mer upopulær. Hennes omgang med Rasputin ble derfor plutselig mer bensin på bålet for de som ville ha revolusjon i Russland.

Til Theodora Krarup sa Rasputin at ryktet bare var nettopp det – et rykte.

Han ville først og fremst hjelpe den lille Aleksej, og støtte moren og faren med hjelp og råd når de ba ham om det. Rasputin ble til slutt drept av blant andre Feliks Jusupov, en russisk aristokrat, en sen desembernatt i 1916.

Jusupov-slekten var adel i Russland, og nære venner av tsar-familien. De var av den oppfatning at Rasputins innblanding i keiserlige affærer til slutt ville ødelegge hele Romanov-slekten. De hadde ingen anelse om hvor rett de skulle få. Det er de som mener at Rasputin og ryktene rundt ham var avgjørende for hvor blodig massakren av tsarfamilien ble. Da urokråken ble

32 stoff

Theodora Krarup som ung.

myrdet, befant Theodora Krarup seg i huset hans, hvor hun ventet på at han skulle komme tilbake fra en tur på byen.

Revolusjonens start Bare noen måneder etter attentatet på Rasputin begynte kaoset i Russland for alvor å ta form. Første verdenskrig hadde brutt ut i 1915, og tsarens tap mot Japan i krigen fra 1904-1905 var fortsatt friskt i minne hos den jevne russer. Da innenriksminister Aleksander Bulygin allerede på den tiden, foreslo at politiske konsesjoner kanskje var på sin plass, svarte tsaren: «En skulle tro De var redd for at en revolusjon ville bryte ut!». Bulygin påpekte da at revolusjonen allerede hadde startet. Tsaren hadde, hverken politisk eller sosialt, råd til å være på den tapende side i denne nye krigen.

På tross av at Tyskland skulle komme til å tape første verdenskrig, endte de opp med å vinne mot Russland, ved at de satte betydelige summer inn for å sende Vladimir Lenin tilbake til Russland fra eksil og hjelpe ham økonomisk. Da tsaren etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble tvunget til å abdisere, ble han og hans familie etter hvert forflyttet til Tobolsk, og til slutt til Ekaterinburg med tog. På dette tidspunktet hadde Dagmar allerede kommet seg i sikkerhet i Kiev.

– Etter en krangel med sin svigerdatter, Alix og sin sønn om Rasputin – som hun ville ha fjernet fra hoffet fordi hun mente han ødela Russland – forlot hun hovedstaden og bosatte seg i Kiev. Der ble hun boende til 1919, hvor hun motvillig lot seg evakuere fra Krim på et engelsk krigsskip, sier Kulavig.

Da 300 års tsarslekt forsvant Theodora fortsatte å ha kontakt med tsar-familien via brev. I Tobolsk savnet Alix en engelsk marmelade som hun pleide å spise, noe Theodora laget til

april 2020

k u lt u r s t o f f

Romanov-slekten Den siste familiegren av det over tre hundre år gamle russiske tsardynastiet.

Nikolas II 1868 - 1918. Sønn av tsar Aleksander III. og tsarina Maria Feodorovna (tidl. Dagmar). Gift med Alexandra av Hessen – sammen fikk de fem barn. Han abdiserte i 1917. Myrdet av Bolsjevikerne sammen med familien sin.

Rasputin fotografert av Theodora Krarup selv.

henne og sendte i posten. I retur fikk hun en mengde varer som var blitt nesten umulige å få tak i: Makaroni, mel, smør, te, kaffe og lignende.

Nikolas og Alix ble etter hvert flyttet sammen med barna til Ekaterinburg, hvor de skulle møte sitt endelikt.

Da Nikolas og Alix ble skutt på ordre fra Moskva den 17. juli 1918, forsvant over tre hundre år med russisk monarkslekt med dem. Da Dagmar døde 80 år gammel den 13. oktober på Klampenborg utenfor København, hadde hun på merkverdig vis klart å overleve sin mann og to sønner. Hennes eneste datter hadde klart å flykte til England, og døde i 1960 utenfor kommunistenes klør.

På tross av, eller kanskje på grunn av, den nærmest totale utslettelse av romanovene, gikk det rykter om at den dansk-russiske monarkslekten hadde overlevd. Nesten fra dag én ble det fortalt at tsarens yngste datter, Anastasia, på en eller annen måte skal ha overlevd. I 1991 ble kroppen hennes funnet nedgravd i skogene utenfor Ekaterinburg sammen med sin familie. DNA og bilder ble brukt for å identifisere kroppene, selv om man først trodde at Anastasias kropp egentlig var Marias. Problemet var bare at det manglet to kropper.

Kroppene ble funnet i 2007, og antatt å være Maria og Aleksej. Men dette bestrides av den russisk-ortodokse kirken den dag i dag, som nekter å gjøre kroppene til helgener og begrave dem sammen med resten av familien. Over hundre år etter at tsar Nikolas II ble skutt, er spørsmålet om den danske og russiske monarkslektens overlevelse derfor fortsatt et åpent mysterium.

april 2020

Dagmar 1847 - 1928. Prinsesse Dagmar ble født den 26. november 1847 i Det Gule Palass i Amaliegade 18 i Danmark, ved siden av Amalienborg slott. Faren var kong Christian IX av Danmark, moren var Louise von Hessen-Kassel fra Hessen i Tyskland. Dagmar ble giftet bort til Aleksander II av sin far. Christian IX ble kjent som “Europas svigerfar” på grunn av alle landene hans barn ble herskere over. Flyktet i 1919 fra Russland og bodde resten av sitt liv i Danmark.

Rasputin 1869-1916. Gregorij Efimovitsj Rasputin var religiøs mystiker og helbreder. Arbeidet som keiserlig rådgiver og helbreder på initiativ av Alexandra av Hessen, hvor han fokuserte på Aleksejs hemofili. Myrdet av adelsfolk, blant andre Felix Jusupov, en sen desembernatt i 1916.

Theodora Krarup 1862-1941. Dansk maler og journalist, utdannet i København, Berlin og Paris.

Hun bodde i Russland fra 1896-1938. Malte flere ganger tsarfamilien samt Rasputin. Forholdt seg politisk nøytral under og etter revolusjonen men ble i 1938 tvunget til å velge mellom russisk statsborgerskap eller utvisning. Hun døde i Danmark i 1941.

Alix 1872-1918. Alexandra Feodorovna (tdl.

Av Hessen-Darmstadt) gift med Nikolas II. Mor til fem barn, deriblant Aleksej, den siste russiske tronfølger. Ryktes å ha hatt en affære med Rasputin. Myrdet av Bolsjevikerne sammen med den øvrige tsarfamilien.

Aleksej 1904-1918. Sønn av Nikolas II og Alexandra av Hessen og russisk tronfølger. Led av blødersykdommen hemofili. Ble myrdet av Bolsjevikerne sammen med den øvrige tsarfamilie.

stoff 33

k u lt u r s t o f f

ENSOMHET Har du prøvet at være ensom? Det har jeg. Og statistisk set er der en god chance for at du også har haft følelsen.

Tekst Helene Gammelmark Pedersen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

34 stoff

april 2020

k u lt u r s t o f f

Har du prøvet at føle dig ensom? I Norge er det op mod hver tredje student der oplever at føle sig ensom. Ironisk set er vi altså ikke alene om at føle os alene. Følelsen kan selvfølgelig være forskellig fra person til person. For mig var det en blanding af tomhed, skam og ulykkelighed. Jeg følte at der var noget galt med mig. På studiet virkede det som om alle andre var blevet venner, bare ikke med mig.

Men hvad gør man så, når man føler sig som den eneste der ikke er med på laget?

For mig har det vigtigste været at tale om det.

Ensomhed skal ikke være et tabu. Når jeg har fortalt det til folk så viser det sig ofte at jeg ikke er alene om denne følelse, og det er du heller ikke. Selvom du måske føler dig som den eneste, så er du, statistisk set, ikke alene.

« i norge er det op mod hver tredje student der oplever

at føle sig ensom. ironisk set er vi altså ikke alene om at føle os alene.

»

B-liste kendis Da jeg i september valgte at jeg skulle på udveksling var det faktisk en frygt for at disse følelser skulle komme tilbage, at jeg lige pludselig øjnede muligheden for et halvt år i Bergen. Efter en virkelig god sommerferie sammen med familie og venner, var udsigten til to år mere i ensomhed skræmmende. Hvis jeg tog til Bergen, ville jeg kunne starte på nytt.

Da jeg lander i Bergen en regnvejrsdag i januar er jeg derfor fyldt med store forhåbninger til mit nye liv. Men frygten for ensomhed lurer stadigvæk og kan ikke lade være med være på vakt i mit baghoved, og i panik melder jeg mig ind i alle de socialefacebook-grupper i Bergen jeg kan finde.

De første dage gjorde jeg en indsats for at hilse på alt og alle. Jeg la min sjenerthed på hylden og sagde ja tak til alle sociale muligheder. Jeg ender på fjeldture og til fester med helt nye mennesker, til redaktionsmøde hos Stoff og spinning med studiekammerater. Jeg tog ofte alene til arrangementer, hvor jeg håbede på at der i det mindste var bare én anden der havde lyst til at snakke med mig. Det er der som regel. For at være dansker i Norge er usandsynligt eksotisk. Til tider føler jeg mig næsten som en eller anden b-list kendis.

april 2020

Jeg maser derfor på, selvom det er grænseover­ skridende og til tider trættende hele tiden at skulle introducere sig selv på ny. Men frygten for ensomheden lurer i mit baghoved og bliver ved med at skubbe mig frem mod det ukendte.

Heldigvis lønner mit hårde arbejde sig. På studiet har jeg fået venner, og når jeg går en tur i byen er der næsten altid en at hilse på. Jeg er i det hele taget glad og stolt af det liv jeg har kæmpet mig til i Bergen.

Korona lukker verden ned Det rammer derfor ekstra hårdt, da hverdagen fra den ene dag til den anden forandrer sig. Korona lukker hele verden ned. Jeg holder af Norge og af min hverdag i Bergen – af undervisningen sammen med mine studiekammerater, af redaktionsmøderne om onsdagen og af fjeldturene i weekenden.

Alligevel er jeg endt med at tage tilbage til Danmark. For selvom jeg stadigvæk godt ville kunne gå ture med de folk jeg kender en gang imellem, så ville størstedelen af min tid skulle tilbringes på mit 12 kvm hybel. Jeg frygter ensomheden og usikkerheden for fremtiden bliver for stor. Derfor sidder jeg nu i Danmark, i en form for limbo. Jeg må indrømme at jeg efter seks ugers konstant sol og med min familie omkring mig, er godt tilfreds med mit valg. Alligevel drømmer jeg mig til tider tilbage til Bergen, og overvejer om jeg skulle have valgt anderledes. At tage hjem føles lidt som et nederlag hvor jeg lod min frygt vinde.

På den anden side, så har frygten måske reddet mig fra flere måneders ensomhed. Også selvom jeg stadigvæk godt kan få FOMO og føle mig som den eneste, der ikke har en skype & vin aftale fredag aften...

«ensomhed skal ikke være et tabu. » Ud af ensomheden Ensomhed er reelt og seriøst. Heldigvis har Danmark en studenterrådgivning der hjalp mig da jeg havde brug for det. I har det samme.

Sammen. Er du ensom? Uanset om det skyldes korona eller om den var der før det, så ved jeg at du kan ringe og snakke med nogen der står klar til at hjælpe dig. Selvom jeg fik hjælp, så forsvandt ikke ensomheden ved et trylleslag.

Det er krævende, men jeg ved at hvis jeg vil ud af ensomheden, så er det mig selv der skal lægge en indsats og gøre det hårde arbejde. Og det i forhold til mit liv i Bergen, så har det virket!

stoff 35

fotostoff

våre fotografer

Tekst Martin Lie-Nielsen Kurator Maiken Larsen Solholmvik Foto Fotoredaksjonen

Siden Stoff ble opprettet for fem år siden har redaksjonen huset noen av studentbyens beste fotografer. Det er skremmende å tenke seg hvor nakent, kjedelig og trist magasinet vårt hadde vært uten de som virkelig fanger lyset, stedene og øyeblikkene vi skriver om. Når vi nå feirer fem år med Stoff feirer vi også fem år med fotografer som alltid strekker seg, ikke bare for å heve tekster, men for å la oss trykke ekstremt kule bilder.

Fotografene som har bidratt til Fotostoff i denne utgaven har valgt å åpne sine egne minnekort for publikum. Maiken Larsen Solholmvik, Simen Peder Aksnes Aarli, Ådne Dyrnesli Sandvik og Ane Martine Tømmeraas har alle lang erfaring med foto, og brenner hetere for faget enn blitsen fra kameraene sine. Her presenterer vi noen utdrag fra den private katalogen til de dyktige fotografene våre.

MAIKEN LARSEN SOLHOLMVIK

36 stoff

april 2020

fotostoff

SIMEN PEDER AKSNES AARLI

april 2020

stoff 37

fotostoff

Ã&#x2026;DNE DYRNESLI SANDVIK

38 stoff

april 2020

fotostoff

ANE MARTINE TÃ&#x2DC;MMERAAS

april 2020

stoff 39

k u lt u r s t o f f

Novelle: Hjem igjen Båten gjør en siste manøver før den legger til kai med en dump lyd.

Utenfor vinduet regner det, og av de få menneskene som har møtt opp for å møte noen, sitter de fleste i bilene sine med vindusviskerne på.

Idet landgangen senkes samler jeg sammen papirene jeg har ­liggende foran meg. Pensumlister og forelesningsnotater om filosofi og ­litteraturteori, verk som sikkert aldri før har befunnet seg på en gård i Sogndal. Jeg har ingen hast med å komme meg ut i regnet, eller i ­Sogndal for den saks skyld, og jeg er blant de siste som går i land.

Idet jeg går av får jeg øye på mammas gamle beige Mercedes. Den er parkert ganske langt unna, på parkeringsplassen til Rema på andre siden av hovedveien. Hun har den samme hjemmepermanenten og de samme colabunn-brillene som sist gang jeg så henne, for et år siden.

Akkurat sånn har hun sett ut så lenge jeg har kjent henne. Da hun får øye på meg, hever hun hånden halvveis til en hilsen og slår på t­ enn-­­ ingen mens jeg nærmer meg bilen.

et

,b a

f i nt?

et

a, d

40 stoff

d

so m b lit

oe jeg s

eg j r « Ha

lik ar

Den morgenen jeg fortalte mamma at jeg hadde bestemt meg for å f­ lytte til Oslo for å studere, reagerte hun akkurat slik jeg hadde forutsett.

Hun vek blikket mitt og ble stille. «Ja», sa hun til slutt. «Det var vel slik det måtte gå». Jeg kunne høre at hun hadde en klump i halsen som hun prøvde å svelge unna. Fingrene hvitnet om keramikkoppen hun holdt rundt med begge hender. Den koppen hadde jeg laget på sløyden en gang. Men hun kunne ikke holde meg fast, der jeg stod i gangen med to bager og en sekk på ryggen. Jeg hadde ikke hatt hjerte til å spørre om hun kunne gi meg skyss ned til kaien. Hun fulgte ikke etter da jeg ­krysset veien mot busstoppet. Hun ble stående i døren. Da jeg snudde meg for å se mot huset en siste gang, var hun ute på tunet. Hun så ikke i min retning, men utover den lille gårdsplassen som strakte seg mot skogen bak huset. På alt hun hadde sett for seg at jeg skulle ta

tn

Det v

Jeg husker hvor glad jeg var sist jeg tok båten denne strekningen.

Den andre veien, fra Sogndal til Oslo. Endelig skulle jeg komme bort fra alt det jeg kjente fra barndommen. Vekk fra kjedelig fjord og d ­ epri­merende fjell, tåke og regnvær som lå tett rundt hus og ­mennesker. Tafatte mennesker som sa «jau» og «da e no så» til alt.

På butikken stod de samme folkene, som ikke hadde behov for noe mer i livet enn strikking, kaffe og seg selv, år ut og år inn. De som knapt nok hadde tatt turen til Bergen. Mamma var av samme typen.

For dem var verden huset, tunet, noen sauer, tre høns og Lotto hver lørdag. «Nei, det ble ikke noen premie på oss denne gangen heller».

Man vant aldri i Lotto i Sogndal.

Da jeg har lagt bagen i baksetet, setter jeg meg inn foran. Jeg lener meg mot mamma og gir henne en kort klem. I min familie klemmer man ikke. Man klemmer ikke i Sogndal. Det er noe jeg begynte med i Oslo. Jeg vet at jeg har lagt om dialekten også. Jeg har til og med ­begynt å skrive bokmål. Da jeg flyttet fra Sogndal sørget jeg for å viske vekk de fleste kjennetegnene på at jeg kom utenfra. Oslo var verdt det, hadde jeg tenkt. Oslo var svaret på alle drømmene mine. Det var alltid der det var meldt sol og 20 grader på værmeldingen. Muligheter for jobb og kort vei til utlandet. Jeg hadde alt et år før jeg reiste begynt å drømme meg bort på universitetet sine hjemmesider. Kanskje lektor­ utdanningen kunne vært noe for meg? Eller en bachelor i fransk?

Og hvor mye kostet det egentlig å leie en hybel med delt kjøkken og bad i Gamlebyen?

ra’» b re

k de r m ed ’tak

april 2020

,t

er

hu s et

, tunet, noen

over og drive videre når hun ikke lenger kunne. Etter at jeg hadde gått jordbruks­linjen på Voss, slik hun hadde ønsket jeg skulle gjøre neste år.

Det siste jeg så før bussen kom var hvordan hun snudde og gikk sakte inn igjen i huset, før døren gikk igjen bak henne.

«Hvordan går det i Oslo», spør mamma til slutt da vi svinger inn den smale veien som fører opp mot gårdene. Vi hadde sittet i stillhet i flere minutter. «Bra», sier jeg lavt. «Jeg har det fint».

Har jeg det fint? Det var liksom blitt noe jeg sa, det der med «takk, bare bra». Jeg har jo fulgt drømmen, jeg burde være glad. Da jeg kom til Oslo hadde alt virket så annerledes, så stort og fremmed. Den grå betongblokken som skulle bli mitt nye hjem lå i skyggen, uten sol og uten utsikt til mer enn en identisk blokk på andre siden av gaten. Det var langt fra sentrum og universitetet. Jeg har fremdeles ikke klart å lære meg navnet eller ansiktene på de 8 jeg delte kjøkken og bad med. De hilser knapt på meg.

Jeg hadde sett for meg at det skulle bli mye å lese på studiet, men det å sitte alene på en 15 kvadratmeter stor hybel og lese var ikke den hver­ dagen jeg hadde sett for meg i storbyen. Allerede på første fore­lesning hadde jeg angret litt. Hadde jeg valgt feil studium? Det virket som de fleste kjente hverandre allerede. Praksis, teorier og justerende muntlig eksamen. Men jeg ignorerte klumpen i magen. For jeg hadde jo valgt det selv. Selv om jeg fikk både D’er og E’er hadde jeg smilt og tenkt at det sikkert kom til å ordne seg, bare jeg kom litt inn i det.

u sa

otto hve r

ag»

var ver den

n ø h

L s og

rd lø

r dem o «F

re

k u lt u r s t o f f

Så kom korona, og plutselig var alt lagt øde. På én uke var all under­ visning blitt avlyst og eksamen flyttet. De som bodde i blokken min hadde reist hjem. Jeg hadde fått en e-post av utleier om at vi måtte flytte ut midlertidig for at de skulle kunne vaske ned bygningen. «Beklager, og håper du får en fin påske». Jeg tok med meg det jeg fikk plass til, og sendte en melding til mamma om at jeg kom hjem til påsken likevel.

Jeg gruet meg, hele veien. Tilbake til alt det jeg hadde forlatt. Men når vi har kjørt en stund, kjente jeg hvordan noe slapp taket. Klumpen i magen har løst seg opp. Det er som om alt er ­kommet i balanse igjen. Det er her jeg hører hjemme. Jeg vil ikke, skal ikke, t­ ilbake til Oslo. Jeg skal bo hjemme hos mamma og s­ kogen og hønsene. Jeg skal se på mamma drikke fornøyd av koppen jeg har ­laget på sløyden, uten at hun trenger å tviholde i den med begge ­hender.

«De snakker om at korona kommer til å vare lenger enn påske», sier mamma. Vi er kommet inn på tunet og har parkert. Jeg kan høre et lite håp i stemmen hennes, men hun prøver å holde tilbake. Hun vil ikke gi meg dårlig samvittighet hvis jeg vil dra «hjem igjen» til Oslo. Vi smeller bildørene igjen på likt og går mot inngangsdøren. Jeg er stille, og blir plutselig oppmerksom på at jeg smiler. Mamma nøler før hun for første gang siden kaien møter blikket mitt. «Så jeg har kjøpt en ­syv-ukers-kupong i Lotto. Kanskje vi vinner, nå når du er kommet hjem?»

Jeg snur meg mot mamma. «Jau», sier jeg på sognemål. «Eg skal ingen stader. Sjølv om me ikkje vinn».

Tekst: Ida Otilde Haugland

april 2020

stoff 41

quizstoff

rebusquiz Ingen quiz uten Harry Potter når jeg får bestemme. For øvrig har rebus blitt min nye erstatning for sosial interaksjon.

Tekst Ida Giske Illustrasjon Ida Neverdahl

01 02 03

42 stoff

Hvilken politiker: Færøyenes nasjonalfugl + Innegolf + Brølplass

Stokk om bokstavene i «Vivian Limo Dragelus», og du får en trylleformel som er nesten like vanskelig å utføre som det er å lage anagrammer.

Hvilken realitykjendis: Skeivskanks stripete artsfrende + Monark

04 05 06

Ja, jeg måtte ha det med. Når vi likevel er inne på dette sporet, hvilken artist er dette: Kvinne som matet tigere med mannen sin + Fremragende karakter

Enda en politiker: Stålspiss + Flertallspronomen + Pros and cons + Dynge

Etternavnet til en lærer på Galtvort: Tåler ikke salt + Instrument

april 2020

quizstoff

07

Latterlig rik amerikansk bedrift: Bærende konstruksjon + Kvinnenavn ÷ e

08

Semi-aktuell høytid + Flyplass i Chicago er hvilken fiktive figur?

09

En spinnvill fyr: Bekreftende utrop + Fanta

10

Anagrammet «Rauk filmer modell» skal bli til enda en lærer på Galtvort.

11

Hvilket dansk firma: Onomatopoetikon + Nordnorsk revyfigur + sønn av

12 13 14

«Dr. Snile B. Hvalsnop» er et anagram for en meget sentral skikkelse ett av årene i Harry Potter-serien.

Hvilket år?

Anagrammet «trenbro» gir navnet på en skapning som er en nasjonalitet + Greieinstrument + Kjør baklengs

Til slutt noe litt annerledes. Her skal vi frem til et land. Følgende nøkkelord settes ikke sammen til et ord, men fungerer som hint: Humlesnurrs føniks, 2010, ikke kaldt.

Fasit: 1) Kjell Ingolf Ropstad. 2) Vingardium Leviosa. 3) Tiger King. 4) Carola. 5) Sylvi Listhaug. 6) Snilehorn. 7) Walmart. 8) Påskeharen. 9) Joe Exotic. 10) Rakel Rummelfiold. 11) Bang & Olufsen.

12) 6. skoleår (Halvblodsprinsen). 13) Norbert (Norsk kamrygg). 14) Island. april 2020

stoff 43

k o m m e n ta r s t o f f

leserinnlegg

er politikerne en av oss, eller over oss?

Tekst Emilie Flønes, Sammenliknende politikk-student Foto Privat

Er det mulig for en politiker å representere velgernes interesser når dens egne privilegerte posisjon er så ulik alle andres?

I skrivende stund befinner vi oss i en unntakstilstand som ikke bare krever mye av folket, men også av politikerne. De folkevalgte er nå ansvarlige for at koronavirusets inntog i landet ikke skal få for store konsekvenser, og det er unektelig at dette medfører en stor byrde å bære – på tross av partitilhørighet. Dog, slik som med alt annet, skal politikken også tilbake til normalen etter hvert, og da er det uhyre viktig å ikke glemme hvilken klagestorm flere regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter sto i rett før landet stengte ned.

Hele formålet med å ha politikere kan forklares ved hjelp av prinsipal-agent-teorien. Et demokrati kjennetegnes av at folket skal styre, og deres ønsker som prinsipal skal reflekteres i hvordan landet ser ut. I en ideell verden skal man som borger kunne bestemme akkurat hva som skal skje, men dette har sine praktiske utfordringer. I stedet for direkte folkestyre, som vil kreve ressurser, tid og kapasitet man ikke har, velger man å delegere styring til noen andre: en agent. Dette enkle prinsippet er grunnen til at vi foretar valg i Norge hvert andre år. Jeg vil tro at i hvert fall en betydelig andel av de som avlegger stemme, gjør dette med et ønske om at nettopp deres ønsker skal bli ivaretatt av den som stemmeseddelen deres går til. Dette er likevel ikke helt problemfritt ettersom agenten kan handle i interesse, i strid med prinsipalens interesser. Dette kan være på grunn av manglende kunnskap om hva prinsipalen ønsker, eller avvik med agentens preferanser.

Norges politiske system er heldigvis rustet for å takle slike problemer. Regjeringen kan ikke handle uten støtte fra et folkevalgt Storting, og Regjeringen og Stortinget kan ikke handle i strid med Norges lover uten å få domstolen på nakken. Hvis de folkevalgte handler i strid med velgermassens ønsker, vil de som en potensiell konsekvens bli stemt ut av maktembetet ved neste valg.

Det som derimot kan påvirke denne prosessen er det norske folks hukommelse. I fare for at politikernes tilsynelatende suksessfulle respons på koronakrisen vil skygge over alle andre saker som er moden for kritikk, er det på tide med en liten mimrestund.

44 stoff

Etter en runde medieoppslag, bestående av flere høytstående politikere sine forsøk på å skvise til seg enhver krone de kunne i etterlønn, toppet det seg i februar da fiskeriminister G ­ eir-Inge Sivertsen (H) måtte gå av etter å ha søkt og mottatt mer godtgjørelse enn han hadde krav på. Sivertsen betalte tilbake beløpet som overskred grensen, og mumlet noe om «en dårlig vurdering fra min side». Det er vel og bra at politikere innrømmer slike feil som gir grunnlag til grov mistillit fra velgerne, og at vedkommende må gå av. Det som imidlertid ikke bør hysjes ned, er den avgåtte fiskeriministeren sitt forsøk på å søke til seg ytterligere tre (!) måneder til med etterlønn. Statsministerens kontor innvilget kun en måned etterlønn, slik som er minstekrav ved m i n i s t e r­a v g a n g , sivertsen fikk en smekk på og Sivertsen kunne hånden men kunne likevel dermed få utbetalt 117 000 kr etter smile hele veien til banken å ha formelt vært regjeringsmedlem

«

,

.»

april 2020

ks oa mm mfeunnta nr st so to ff f

har du en mening om noe? red@stoffmagasin.no

i 39 dager. Dette er en sum hinsides lønnsnivået til de aller fleste arbeidere i landet her, og dessverre en sterk indikator på at politikere spiller med andre regler enn den gjengse nordmann.

Trygdemottakere ved NAV som gjør «en dårlig vurdering», eller bare er offer for saksbehandlingsfeil, havner i fengsel. Sivertsen fikk en smekk på hånden, men kunne likevel smile hele veien til banken.

i offentlig sektor får lov til. Dette medførte ikke varsellamper før mediene begynte å skrive om det, og mengden penger satt til aktiviteter utenom statlig styring ble redusert. Det er ikke til å forstå hvorfor i alle dager stortingspolitikere følte behov for å bli påspandert julebord og sommerfester til mangfoldige tusen per hode når de allerede har inntekt som er det dobbelte av landets gjennomsnitt.

«i fare for at politikernes tilsynelatende

I hele verden ser man tendenser til voksende politikerforakt, og populismens utbredelse i partipolitikken skaper resultater suksessfulle respons på koronakrisen vil man bare for et tiår tilbake trodde var skygge over alle andre saker som er moden uhørt. Mange statsvitere peker på dårlig økonomi, økende arbeidsløshet og mangel for kritikk er det på tide med en liten på utdanning som faktorer til at noen land lider politisk som aldri før. Trump, mimrestund Brexit og Ungarns demokratiske forfall er alle utviklinger vi i Norge har sett på med Som politiker er man i en unik samfunnsposisjon med både forskrekkelse, og vi er heldige som fremdeles har et høyt nivå av fordeler og ulemper. Statsråder kan risikere å miste jobben på tiltro til de som styrer landet vårt. Vi skal være takknemlige for dagen dersom det skjer utskiftninger, og ordførere kan fort stå de som sitter timesvis med sakspapirer og utredninger, og som på uten arbeidsplass dersom deres parti ikke samler nok valgstemmer rekordtid klarer å fatte vedtak som sikrer landets fremtid i en tid til å beholde makten. Det er derfor etablert ordninger, slik at man der ingenting kan sies for sikkert. Vi må likevel være oppmerksom ikke skal stå på bar bakke dersom det kommer en brå endring som på det som kan gi grobunn for misnøye blant folket, og som kan endrer politikeres jobbsituasjon over natten. Gjennomtrekken i skape dype splittelser på meningsmålingene. Politikere belønnes Solbergs regjeringer har hittil kostet rundt 20 millioner, og dette betydelig godt økonomisk for arbeidet sitt, men det er ikke tilfellet finansieres – som mye annet – gjennom skattepenger. Det er og for resten av befolkningen som utfører samfunnskritiske oppgaver. begrenset hvilke jobber man kan gå videre til etter endt opphold Sykepleiere, sjåfører, butikkmedarbeidere, renholdere og en rekke i regjeringen for at sensitiv informasjon ikke skal bli misbrukt. andre yrkesgrupper som regnes som avgjørende når landet er Derfor ilegges politikere karantene med ytterligere lønn dersom de stengt ned, bør ikke nøye seg med klapp fra balkongen og gode har ønsker om å arbeide med områder de også har vært tilknyttet ord fra landets ledelse. De fortjener at politikere representerer som regjeringsmedlem. Noen politikere har nærmest gjort sport i å dem og deres behov når avgjørelser skal tas. De fortjener høyere opprette egne selskaper rett etter avgang, der det oppgis ønske om lønn, og de fortjener at avtroppende regjeringsmedlemmer ikke «konsulentvirksomhet innen arbeidstematikk» og lignende, for så misbruker tilliten de har fått gjennom stemmeseddelen til å tilegne å motta seks måneder full lønn for å ikke jobbe. Disse selskapene seg summer de aldri skulle ha hatt i utgangspunktet. De fortjener har ofte null omsetning og avvikles etter utløpt karantenetid, og at politikerne handler i deres interesser, og representerer dem i tråd kan fort oppfattes som et smart triks for å få utbetalt over 600 med de mest grunnleggende demokratiske prinsipper. Politikernes 000 kr samtidig som man pusser opp hytta på Gol i fred og ro. fremste oppgave er å representere folket – ikke sikre seg selv goder som er hinsides all fornuft.

Politikere har også, i motsetning til de fleste andre arbeidende i landet, muligheten til å bestemme sin egen lønn. I 2018 vedtok Stortinget en lønnsøkning på 26 000 kr til sine medlemmer. Dette skjedde på tross av opposisjonspartienes advarsler om at dette politikere belønnes betydelig godt ville bidra til mer ulikhet mellom politikere og resten av landet.

De partiene som sikret forslaget flertall, og dermed ekstra penger økonomisk for arbeidet sitt men det er i lommeboka, følte ikke behov for å stille på talerstolen for å forsvare lønnsøkningen. Det kom også frem at flere partier har ikke tilfellet for resten av befolkningen storkost seg på det offentliges bankkort, både på fest og sosiale som utfører samfunnskritiske oppgaver sammenkomster. FrPs stortingsgruppe brukte i 2018 tjuetre ganger så mye penger på hygge og drikke enn den gjennomsnittlige ansatte

,

.»

«

,

.»

april 2020

stoff 45

ks oa mm mfeunnta nr st so to ff f

leserinnlegg

å fortelle noen at de lukter

har du en mening om noe? red@stoffmagasin.no

Tekst Sara Lien, student Foto Privat

Det er vanskelig og ubehagelig. Men kanskje bør du fortelle den du kjenner at det lukter svette.

De fleste kjenner nok til problemet. Du har en venn, en klassekamerat, en kollega eller et familie­ medlem som stadig vekk lukter svette.

Det er plagsomt, ubehagelig og ofte ganske pin­ lig. Du vet jo at du burde si ifra. Men hvordan i all verden skal man gjøre det? Man trenger vel egentlig ikke å si ifra med ord. Man kan bare gi dem en god såpe eller en fin deodorant i jule­ gave. Tar de ikke hintet da? Eller hvis man gir dem tips om klær som lufter bedre, lin eller ren bomull. Kanskje kan man si det til bestevennen eller ­moren til personen, så kan de si det videre.

Man kan jo alltids rett og slett unngå å være så mye med den svetteluktende personen. Men det fikser dessverre ikke selve problemet. Kanskje det er matvanene til denne personen. For mye hvitløk? Kanskje personen er veldig stresset og svetter mye av den grunn. Angst? I sosiale situa­ sjoner? Eller for mye mas på jobb? Masse lange trapper å gå opp til leiligheten kombinert med dårlig kondisjon? Skal man foreslå å begynne å trene sammen? Nei. Nei. Det er best å bare være helt direkte, ærlig og åpen. Vi får prøve å ta dette over en kaffe.

En iskaffe kunne vært passende. Noe avkjølende noe. Greit, så da sitter vi der da. Ved et lite kafé­ bord ute i svak vind. Han har kjøpt seg en digg sandwich med scampi og avocado. Vi begynner med å snakke om helt vanlige ting, sommerplan­ er. Er det noen festivaler eller fjellturer du skal på, eller? Du skal gå Besseggen, ja, ikke dårlig.

Og så skal dere reise til både Mexico i sommer og så til Japan en tur i høst, ja, så spennende, da.

Hvordan går det egentlig med samboeren din nå, da, jaså, hun har fått seg ny jobb nå! Du får hilse og gratulere fra meg. Jo, med meg går det som det pleier, vet du. Ikke så mye nytt å melde.

stoff 46

Men, du. Det er en ting jeg har tenkt på å sn­ akke med deg om. Det er litt vanskelig for meg å si, men jeg syns du fortjener at noen sier det til deg på en ordentlig måte. Det er egentlig ikke deg det er noe galt med, du kan ikke noe for dette.

Men faktisk, så ... Jo. Det er du som er prob­ lemet. Du må begynne å skjerpe deg. Tenk litt på de rundt deg. Tenk på barna dere kommer til å få når den tid kommer. Barnebarna. De skal overta denne jorden som vi etterlater oss. Tenk på naturen, du som er så glad i å reise rundt og oppleve den vakre verden. Ser du ikke hva du bidrar til å ødelegge? Ser du ikke hva du foru­ renser med stanken din? Det er lett å glemme, det er lett å tenke at man ikke har et ansvar. Jeg skjønner jo det. Det ­hender jo at jeg også glem­ mer meg, det er sikkert en del tilfeller du kan arrestere meg på. Det er i grunn ikke det som er poenget. Poenget er at man må slutte å late som ingen­ting. Slutte å leve uten en eneste bekymring.

Ikke knip øynene så hardt igjen, du vet det er på tide å våkne. Det er på tide å ta tak.

Vi kan ikke holde på å reise, spise, forbruke og utnytte som noen gærninger lenger. I hvert fall ikke uten å tenke et sekund over konsekvensene.

Det har gått langt over stokk og stein og skog og fjell nå. Du får ikke lov til å ikke bry deg.

Ikke hvis vi skal henge sammen noe mer. Jeg har fått nok. Jeg må komme meg videre jeg nå, så kan du tenke litt over det jeg har sagt. Men for­ resten, før jeg går. Du lukter svette. Jeg tror det er enda et problem du har som du ikke er klar over.

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det.

Det finnes mye verre egenskaper å ha. Du opp­ fører deg som et miljøsvin. Slutt med det.

«det er best å bare være helt direkte, ærlig og åpen.»

april 2020

k u lt u r s t o f f Tegneserie Karl NygĂĽrd

april 2020

stoff 47

k u lt u r s t o f f

48 stoff

april 2020

k u lt u r s t o f f

april 2020

stoff 49

k u lt u r s t o f f

se og hør

tv-serie: tiger king (2020)

Jeg pisker en allerede halv­ død hest og tar den uinnvidde med til Oklahoma. Det er lett å la seg forlede av tittelen og tro at dette handler om malplasserte eksotiske katter, her er det mer intriger enn tiger. Hovedpersonen, Joe Exotic, fornekter seg aldri og stiller til valg som president­ kandidat samtidig som han spiller inn countrysanger og over­ beviser unge rusavhengige gutter om at polyamorøse ekteskap med han alltid er en god ide. Joe ser kanskje ut som en avdanket pornostjerne fra 70-tallet, men oppfinnsomheten og intensiteten mangler rett og slett sidestykke. Og tåler øyenbrynsringen et minutt til med tyngdekraft? Våpen, dop og eksotiske dyr fenger alltid og dette er intet unntak!

er H

NA og

kjedelig i karantene? bruk tiden godt.

podkast: abels tårn

Selvtitulert som «ditt fyrtårn i den postfaktuelle tåka» og en frisk bris hvis man kjenner seg ekstra filosofisk tilbøyelig etter å ha tilbrakt x antall timer på sofaen.

I denne podkasten som er tilgjengelig på NRK Ekko sender lytterne inn sine spørsmål om alt mellom himmel og jord, som deretter besvares av et panel bestående av forskere fra forskjellige fagfelt. Podkasten for den vitebegjærlige, som ønsker svar på livets store og små spørsmål. Kan katter ha østfolddialekt eller kan dovendyr ha ADHD? Podkasten spilles inn live foran publikum ved realfagsbiblioteket på Blindern hver fredag og er muligens en noe oversett podkast som er verdt å få med seg. bok: station eleven (2014) Station Eleven er en bok som er dagsaktuell. Boken innledes med en skuespiller som dør på scenen mens han fremfører sitt livs rolle. Samtidig begynner et dødelig virus å spre seg, og verden blir aldri helt den samme. Man blir videre tatt med tjue år inn i fremtiden der en trupp fremfører Shakespeare i postapokalyptiske omgivelser og der en ny fare igjen truer bruddstykkene av verden som var. Emily St. John Mandel fikk i hvert fall meg til å reflektere over hvor viktig spesielt kunsten er i vanskelige tider.

Boken mesker seg aldri i dystopi, men trekker frem en menneskelig lengsel etter normalitet, som kunsten bidrar til. Skal du hive på deg støvete innfatninger og lese noe denne våren, er det denne prisvinnende romanen.

film: exit through the gift shop (2010)

artist: townes van zandt

Er man svak for kunst generelt og gate­­kunst spesielt er denne Banksy-produksjonen fra 2010 et must.

I filmen blir man introdusert for den eksentriske franskmannen Thierry Guetta, som stort sett filmer alt han kommer over. Guetta, eller «Mr. Brainwash», som han kaller seg, er bosatt i Los Angeles og blir oppslukt i gatekunstens verden når han følger fetteren sin, gatekunstneren «Invader», på nattlige tokter i englenes by. Han introduseres etterhvert for Banksy, som ender opp med å snu kameraet mot han. De satiriske undertonene er aldri langt unna og hvorvidt dette er skarp antikommersialisme eller et narsissistisk utstillingsvindu for en enten gal eller genial fransk kunstner, blir helt opp til den oppvakte seer å avgjøre.

Country er vanligvis en guilty pleasure, men dette kan høres uten skyldfølelse. Lovordene sitter løst i beskrivelsen av Van Zandt, for rent lyrisk er denne rennesteinspoeten på nivå med Bob Dylan.

Lengtende og sårt, resignert men samtidig håpefull i sine skildringer av rusmisbruk, streifende livsstil og kvinner. En skral psyke og avhengighet som dessverre førte til en altfor tidlig død, er nok noen av grunnene til at denne titanen fra Texas aldri fikk et like stort publikum som en viss androgyn kar med krøller og penselbart. Mannen som i desperasjon etter mette blodårer tilbydde rettighetene til alle sangene sine for 20 dollar burde ikke avskrives musikalsk til tross for tidvis melankolsk overbelastning.

50 stoff

Tekst Daniel Arnesen Sellami Foto Privat

april 2020

k u lt u r s t o f f

Kulturell førstehjelp Vaksinen mot brakkesyken er klar.

Tekst Simen Peder Aksnes Aari Illustrasjon Mimi Hemsett

Abid Raja avlyser det meste som er gøy frem til 15. juni. Hva gjenstår av kulturbyen Bergen når pandemien tar fra oss aktivitetene vi vanligvis krydrer livene våre med?

TUR OG EVENTYR Det finnes ikke bedre medisin mot brakkesyke enn tur. Når kulturtilbudet skranter er vi heldige som lever i byen mellom de syv fjell. Oppsøk fjellene du ennå ikke har vært på, hopp av stien og våg deg inn i skogen. Gå offroad. Kanaliserer din indre eventyrer. Hvis du ikke er velsignet med god stedsans kan du laste ned appen UT, som gir deg et kart over stiene i området. På de varme vårdagene kan du – som det friluftsmennesket du har blitt – vurdere å spise middagen utendørs for å maksimere avkastningen et stuebytte gir.

MUSIKK Konserter er musikkbransjens akilleshæl; uten dem stopper hjulene i bransjen å gå rundt. Derfor er direktesendte konserter så viktige. BRAKKESYKE 2020 er det største konseptet hittil, med nesten 60 000 likerklikk på Facebook siden midten av mars, mens konseptet VIERLIVE.NO har de største artistene. Det som en gang var Garage har blitt til Stereo, som ikke rakk å åpne før Norge stengte.

Nå samarbeider de med Apollon om den digitale konsertserien STEREOSESSIONS med lokale artister.

FILM OG NETTSERIER NRK la nettopp ut sesong fem av LE BUREAU, en av verdens beste spionserier. I serien følger vi den franske etterretningstjenestens kontor for dekkhistorier. Plottet, som er basert på tidligere spioners beretninger om hvordan etterretningen jobber, er like troverdig som det er aktuelt. I NRKs arkiver ligger det mye nedstøvet gull. Eventyr, dramatikk og død: I miniserien CANADA PÅ TVERS følger

april 2020

vi Lars Monsen på ekspedisjonen som tok tre år å fullføre og som gjorde ham til rikskjendis over natten. NETTKINO tilbyr utleie av nye, kortreiste filmer. Prisene er de samme som på kino, men det føles godt å vite at du i samme slengen støtter filmskapere som virkelig trenger det. Alt blir gøyere sammen med andre. Vær et ekte barn av Internett og SE FILM ELLER SERIER SAMMEN PÅ VIDEOCHAT. NETTBIBLIOTEKET Når biblioteket holder stengt er det på tide å sjekke ut tilbudet deres på nett, for det begynner å bli bra. Alle planlagte foredrag er avlyst, men nå har de filmet noen av dem og publisert dem på Facebook. De har nettopp lansert strømmetjenesten FILMOTEKET, som foreløpig ikke har det største utvalget av film. Med filmportalen FILMBIB får du derimot tilgang til en jungel av norske dokumentarer og kortfilmer. Her er det mange skjulte skatter. Alt du trenger er nummeret som står på lånekortet ditt. Med appen EBOKBIB kan du låne e-bøker til nettbrett eller smarttelefon, for dem som liker det.

KAFEER Med kniven på strupen har kafeene begynt å åpne igjen. Hos noen får du sitte ned med ekstra plass mellom bordene, mens andre tilbyr hjemlevering. Kaffen har aldri smakt bedre.

På NOBEL BOPEL har de åpnet mat- og kaffeserveringen med reduserte åpningstider og god plass. På KAFFEMISJONEN kan du ta kaffen med deg på farten, sitte ned eller bestille hjem.

Fra den splitter nye kiosken på Marineholmen tilbyr BERGEN KAFFEBRENNERI bakevarer og kaffe. Her kan du også bestille hjem på nett.

DET LILLE KAFFEKOMPANIET har satt opp et bord i inngangsdøren, men tar kun imot Vipps.

LØVETANN KAFFEBAR er også åpen.

stoff 51

STOFFMAGASIN.NO STOFFMAGASIN PÃ&#x2026; FACEBOOK OG INSTAGRAM