STOFF #39

bergen

•

m a i 2020

•

n r 39

•

å r ga n g 6

SKAMDIGG SCAMPI d i g i ta l k l i m a s t r e i k

•

d u n g e o n s & d r ag o n s

•

v e s t s o m t r e n d p l ag g

•

s va r t e l i s t e n

innholdsstoff

4

LEDER

5

TRE KULE

6

KOMMENTAR: JEG ELSKER NOU-ER

8

SOLNEDGANG I STUEN

10

VEST ER BEST

11

SCAMPI = SKAMDIGG

16

MANNEN SOM UFRIVILLIG SKAPTE EN KULT

18

LØST GJENFORTALT

20

ARTSDATABANKEN: SVARTELISTEN

22

AKTIVISME BAK TASTATURET

24

BROSTEINSTELEGRAFEN

25

MÅNEDENS DEBUTANT: MAGIC MIRROR

26

GATESELGER OM DAGEN, SKUESPILLER OM KVELDEN

30

DRAGER OG FANGEHULL

33

DERFOR GÅR VI PÅ KAFÉ

34

FOTOSTOFF

39

TEGNESERIESKAPEREN SOM SNUBLET INN I SKODESIGN

40

QUIZ

42

TEGNESERIE

46

SE OG HØR, HER OG NÅ

47

KULTURELL FØRSTEHJELP

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

22

Hans Magnus Støp Meland Sanne Funder Nygaard Maiken Larsen Solholmvik

nettredaktør

Søkes!

25

26

Martin Lie-Nielsen

fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

10

Zilvinas Andriuskevicius

art director

Sigurd Vikene

redaksjonen

Amanda Schøyen, Andreas Gjøsæther, August Simonsen, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Erik Peralta Løvaas, Helene Gammelmark Pedersen, Ida Giske, Ida Otilde Haugland, Ingrid Kallestad, Karl Anders Bondø, Mats Vederhus, Natalie Preminger, Simen Peder Aksnes Aarli, Synnøve Reitan, Åsalinn Arntzen Dale

33 foto/illustrasjon Aleidis Skua, Ida Never-

dahl, Camilla Louadah Hermansen, Ådne Sandvik

grafikere Ane Martine Tømmeraas, Mimi Hemsett, Silje Fugleberg, Tuva Taasen Petersen

daglig leder Natalie Preminger styreleder Jògvan Helge Gardar forsidefoto Simen Peder Aksnes Aarli og Mimi Hemsett

publiseringsdato 12.05.2020

lederstoff

JULEKONSERT I GRIEGHALLEN Der navn drar for å bli glemt.

Jeg blir opphengt i ting. Jeg låser meg fast i konsepter, temaer, fortellinger, og bruker usunt mye tankekapasitet på disse over lengre tid. Den siste tiden har det vært en rørlegger fra Arna som har fanget oppmerksomheten min. Kurt Nilsen er nesten det eneste jeg har tenkt på i flere uker.

«Du synger som en gud, men ser ut som en hobbit.»

Det er romjulen 2003. Ordene er nettopp ytret av den australske dommeren Ian Dickson under den første og eneste avviklingen av World Idol. Noen minutter senere går de norske kommentatorene Thomas «Nummis» Numme og Harald «Rønnis» Rønneberg av hengslene – for Kurt Nilsen fra Arna er kåret til verdens aller største pop-idol.

Det går halvannet år etter triumfen, og bakoversveisen til Kelly Clarkson og Simon Cowell har enda ikke lagt seg.

Nilsen har derimot funnet seg en ny jaktmark, og turnerer landet rundt i rollen som trekkplaster i kvartetten De nye gitarkameratene. Han planlegger å bygge seg en hytte på Hardangervidden formet som en noe klumpete gitar, og norsk presse gnir seg i agurkhendene sine.

Plutselig skjer ting. Og det veldig fort. Etter et antiklimatisk brudd med Alejandro Fuentes og co, samt noen lite nevneverdige soloalbum, er han borte fra offentligheten som ånden i en fillehaug. Han er fortsatt aktiv, men nå kun to enkle måneder i året. Økonomiske utfordringer og den norske befolkningens manglende interesse for sjangerkrysningen mellom country og pop-rock har drevet ham inn i skyggelandet av norsk musikkindustri.

Inn i det mørkeste mørket.

På disse dunkle, steile stiene har andre artister vandret i flere år. De har gått inn på disse stiene med sine navn og evner i behold, men i porten må man gjøre et blodig offer til gudene. På alteret må du sløye din egen

idérikdom, skaperkraft og all driv som får deg til å ville lage ny musikk. Først når blodet fra din aborterte kreativitet drypper varmt mot marken kan du tre inn, og endelig kan du spille julekonsert i Grieghallen.

Den økonomiske gevinsten av å spille julekonserter er ikke til å kimse av. Likevel er det spennende å leke med tanken på hva Kurt Nilsen, Sissel Kyrkjebø, Jørn Hoel og Halvdan Sivertsen gjør resten av året. Hva gjør man som artist når man har nådd dette punktet, hvor alt stopper opp og blir en monoton syklus? Kanskje man endelig har tid til seg selv?

Grunnen til at jeg finner Kurt Nilsen sin karriere så interessant, er at han har reist den samme reisen som de største av de største innenfor norsk musikk. Men denne reisen, som tok Sissel Kyrkjebø halve livet, fra gudegitt stemme på nasjonal TV til soundtracket i Titanic og feature med Warren G, og så tilbake til Grieghallen, tok Kurt Nilsen kun et drøyt tiår. Han kom, han vant, han forsvant. Og nå mens Jorunn Stiansen gjør reklamer for postkodelotteriet, og Alejandro Fuentes sykler for Foodora i Kristiansand – ja, virkelig – befinner Kurt seg i artisthimmelen med Sissel, Odd og Jørn. En stabil inntekt med minimale krav til tid og innsats.

Jeg er uendelig fascinert av hobbitrørleggeren fra Arna.

Selv om han forsvinner ut og inn av rampelyset, er han der alltid. Sementert og boltet fast i den norske nasjonalsjelen. Du kan le av tennene hans, ironisere over den kortlevde populariteten, tulle med gitarhytten, og likevel vil gåsehuden stå som en stålbørste når du hører stemmen stryke øregangene fra toppen av Olympusfjellet der han hører hjemme.

Kurt Nilsen er en diagnose. Jeg blir aldri friskmeldt.

Tror jeg.

Martin Lie-Nielsen ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 stoff

mai 2020

k o m m e n ta r s t o f f

Foto: Fredrik Arff

Foto: Astrid Snipsøyr

Foto: Odin Drønen

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

mai 2020

Knut Nærum, forfatter og satiriker

Henrik Øxnevad, forfatter

Selma Joner, ansvarlig redaktør i Universitas

En del ting jeg har hatt glede av å gjøre, og som kan fungere for andre: Lese mye.

Tro at folk som er uenig med meg, ikke nødvendigvis er onde. Si ja før jeg rekker å tenke på grunner til å si nei. Sykle. Gå til fots dit jeg skal hvis jeg har tid. Sørge for å ha tid.

Bruke solkrem. Dra til deler av Norge hvor jeg ikke har vært før. Lære meg å spille gitar, i hvert fall litt. Alltid ha med noe å skrive på.

Ikke bli så jordnær at jeg ikke kan sette pris på pinsettmat. Tåle at andre er flinkere. Bli eldre uten å ta det som en personlig fornærmelse.

Ikke drikke alkohol hver dag. Forsøke å svare når noen spør. Ikke krangle med fremmede på Internett. Ikke klikke på nettavistitler som «Dette får nettet til å koke». Late som om jeg har tenkt å se alle de seriene folk anbefaler.

Heller bruke tida på en av verdens beste filmer gjennom tidene enn to–tre episoder av en helt grei serie. Bruke tanntråd.

Du skal løpe, inn i skauen eller opp et fjell, eller ut på ei brygge. Løp, eller gå eller svøm. Sykle om du vil, poenget er at du skal reise bort fra folk. Også må du ha med deg headphones, eller propper, for du skal høre på en låt, en sang, som du kan ordentlig godt.

Syng med, brøl teksten, dans så du veiver med armene og slå tørre pinner inn i svære stein så pinnene sprenger, men gjør det til musikken.

Det du skal gjøre er å ta den dagen på sofaen.

Noen ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men som det ikke er for sent å gjøre: Lære meg å sjonglere. Danse mer. Tegne mer.

Gjøre noe mer for andre. Lese mer. Lese ut Forbrytelse og straff.

Du skal finnes, en dag i måneden, skal du, bare du, finnes.

Det du skal gjøre er å si ja. Du skal si ja selv når bedragersyndromet er så akutt at det virker til å spise opp både innvoller og nattesøvn. Plutselig åpnes en dør her og et vindu der, og du havner på en overraskende vei som kan vise seg å være helt riktig.

Og så skal du la livet gå videre.

Og! Du skal selvfølgelig alltid bruke solkrem.

Mens du er her, aleine, så skal du drite i leksene. Drit i hele skoleopplegget. Om du vil tenke på skolen seinere så er det helt i orden, men skubb bort ansvaret mens du er her, for her er det bare deg og musikken. Vit at det er okei å hate den ene læreren, og at det ikke er noe i veien med å føle seg helt på bunn og full av dritt. Slå de der følelsene bort med de tørre pinnene, eller enda bedre, slå dem enda nærmere og inn i deg selv, la dem finnes.

Du skal ikke banke deg selv opp for at ting går treigt, for at du ikke leste Faust under koronakrisen. Du skal ikke bli engstelig for at du ikke utnytter deg av solskinn, står opp til samme rigide tid hver dag, eller svikter på 30 day Yoga challenge with Adriene. Du skal gjøre det som gjør hodet litt lettere, det være seg «Love Island UK» eller «Urix på lørdag».

For å sitere en klok mann som vet hva han driver med, Thomas Hylland Eriksen. Det du skal gjøre er «å studere spennende fag på universitetet uten at du helt vet hva du skal bruke dem til. Det gjør at du får et rikere liv».

stoff 05

samfunnsstoff

JEG ELSKER

NOU-ER Politikere fra alle fløyer liker å smykke seg med at politikken deres er kunnskapsbasert.

Likevel går mange ekspertanbefalinger rett fra printeren til makuleringsmaskinen.

Tekst August Simonsen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

«Kunnskapsbasert politikk» har lenge vært buzzord i norsk politikk.

Politikere fra alle fløyer liker å slå i bordet med at deres standpunkter støttes av forskning og fakta. Dette er et godt prinsipp og stort sett er toppolitikerne våre flinke til å lytte til faglige råd. Men de senere årene har vi sett en rekke eksempler på det motsatte. Det syndes over hele det politiske spekteret.

Den uovertrufne utredningsinstruksen En viktig forutsetning for at norsk politikk skal være faktabasert er den såkalte utredningsinstruksen, som går ut på at fagfolk undersøker hvordan politiske ideer best mulig kan settes ut i praksis. Hensikten er bedre vedtak og mer effektiv pengebruk. Før politikerne vedtar nye reformer, lovendringer og investeringer, skal vi få svar på en rekke spørsmål. Blant annet hva problemet er, hva som skal oppnås, hvilke tiltak som er relevante og hvilke tiltak som

06 stoff

anbefales. Når disse spørsmålene er besvart har vi et mye bedre grunnlag for å fatte beslutninger.

For å få denne kunnskapen setter regjeringen gjerne ned ekspertutvalg. I disse utvalgene sitter diverse eksperter, og de ledes ofte av en professor på området. Etter ett eller to år leverer utvalget en rapport hvor de går gjennom forskningen på feltet og argumenter for og mot ulike politiske tiltak. Utvalget kommer også med sine anbefalinger til konkrete tiltak. En slik utredning kalles for en NOU, som står for en norsk offentlig utredning.

Søndagsstengte butikker og skattefri laks Norske politikere bør bli flinkere til å lytte til anbefalingene som kommer i NOU-ene. I mine øyne er en god beslutningstaker en person som har evne og vilje til revurdere sine standpunkter når hun blir presentert med nye argumenter og fakta.

Dessverre har vi den siste tiden sett eksempler på sentrale politikere som legger disse utredningene i skuffen med én gang de kommer ut, eller til og med før de er kommet ut.

To av de tydeligste eksemplene er behandlingen av NOU-en om søndagsåpne butikker og NOU-en om lakseskatt.

Rett før jul i 2017 la et ekspertutvalg frem NOU-en «På ein søndag?», hvor de hadde foreslått en rekke endringer for regelverket knyttet til søndagshandel. Før saken skulle behandles i Stortinget bestemte Sp, Ap, SV og KrF seg for at det var uaktuelt å debattere reglene for søndagsåpne butikker. De nektet i praksis å ta saken opp til behandling i Stortinget.

Stortinget hadde altså muligheten til å utbedre noen av hullene i denne sveitserosten av et lovverk, men de lot være. Her burde de lyttet mer til ekspertrådene.

Selv hardbarkede motstandere av

søndagsåpne butikker bør kunne se at dagens regelverk har klare paradoksale og ulogiske sider. For eksempel kan en dagligvarebutikk bare holde søndagsåpent om den er under 100 kvm, mens en bensinstasjon kan holde åpent selv om den er 150 kvm. Og en 101 kvm stor kiosk må holde søndagsstengt, så lenge den ikke er tilknyttet en campingplass. Man kan søndagshandle nye hagestoler og kullgrill på hagesenteret, men ikke på møbelbutikken eller jernvarehandelen. Her er vanskelig å se noen prinsipiell linje.

Partiene på borgerlig side er ikke noe bedre. Et talende eksempel er debatten rundt lakseskatten, formelt kjent som havbruksskatten. Sagaen begynte i 2018, da venstresiden fikk KrF (som på det tidspunktet ikke var en del av regjeringen) med på et forslag om at en ny havbruksskatt måtte utredes.

Dermed var det flertall på Stortinget for å nedsette et slikt ekspertutvalg, noe regjeringen Solberg gjorde.

mai 2020

Våren 2019 valgte da Venstres, Høyres og Frps landsmøter å fatte vedtak som uttrykte motstand mot en slik skatt. I praksis sa de nei til en slik skatt allerede et halvt år før ekspertutvalget hadde lagt frem sine anbefalinger.

Avveiningen mellom næringslivets interesser og statens behov for inntekter er ikke alltid enkel. Men å si nei til alle former for havbruksskatt, allerede et halvt år før ekspertutvalget hadde lagt frem sine anbefalinger, er uheldig. Da benytter man seg ikke av kompetansen til fagfolkene i utvalget. Hva er poenget med å fullføre en utredning om den uansett skal gå rett fra printeren til makuleringsmaskinen?

En negativ spiral Det er særlig to grunner til hvorfor dette er et samfunnsproblem. For det første fører det til dårligere avgjørelser og mindre effektive politiske vedtak. For det andre risikerer vi

mai 2020

at færre fagfolk gidder å stille opp i disse utvalgene. I dag anses det fremdeles som viktig og prestisjefylt å få sitte i et slikt ekspertutvalg, men det er ikke gitt at det fortsetter slik

til NOU-ene, noe som igjen kan føre til enda dårligere rekruttering.

Til syvende og sist taper alle, siden viktige samfunnsavgjørelser vil bli fattet på dårligere grunnlag.

« hva er poenget med å fullføre en utredning om den uansett skal gå rett fra printeren til makuleringsmaskinen? i fremtiden. Det er lett å forstå hvis professorer og andre eksperter ikke vil bruke to år på å skrive en forskningsbasert anbefaling om denne uansett aldri blir tatt på alvor.

Dette kan starte en negativ spiral.

Når NOU-ene ikke blir lyttet til vil færre av våre skarpeste hoder ønske å delta i ekspertutvalgene. Dette vil igjen svekke nivået og troverdigheten

»

Forskning og ideologi At eksperter er viktige betyr imidlertid ikke at politikere er overflødige. Både ideologi og forskning spiller viktige roller i politikken, men de spiller ulike roller. Vi bør basere oss på forskning når vi skal finne ut hvordan vi skal oppnå et gitt mål, men vi kan ikke forske oss frem til hvilke mål vi skal strebe etter.

Skoleforskere kan for eksempel gi oss kunnskap om hvilke undervisningsmetoder som gir best resultater i matematikk, men de kan ikke gi oss svaret på om den siste milliarden i handlingsrommet på statsbudsjettet bør gå til å ansette flere lærere, til å bygge nye sykehus, eller til å rassikre farlige vestlandsveier.

Vi trenger politikere som setter seg store mål og som kommuniserer disse målene på en god måte, slik at forskjellen på partiene blir tydelig.

Men vi trenger ikke politikere som forelsker seg i konkrete virkemidler.

Politikerne bør være mer opptatt av hvor på kartet de vil føre oss enn hvilken vei vi skal ta dit.

(Skribenten er sentralstyremedlem i Unge Venstre og sitter i Bergen bystyre for Venstre.)

stoff 07

samfunnsstoff

solnedgang i stuen

Å manipulere lyset er en kunst, men du kan mestre den hjemme også.

Tekst Erik Peralta Løvaas Foto David A. Rios

I 2016 sto Hardanger Skyspace i Øystese ferdig etter fem års planlegging. Verket er verdens nordligste skyspace, en serie med installasjoner som viser hvordan både kunstig og naturlig lys kan påvirke oss. Det er et åttekantet byggverk i grå betong, inspirert av lokal kultur og kunst, men hva man møter innvendig er ikke like entydig. Kombinasjonen av fargede LED-lys og en åpen himmel gjør at opplevelsen aldri er helt den samme.

Det er allment kjent at lys kan endre humør og fremkalle assosiasjoner, bare se på Red Light Districts navngivende røde glød. Likevel lurer jeg på akkurat hvordan dette fungerer, og kanskje enda viktigere: hvordan vi kan utnytte lysets mange egenskaper til å løfte stemningen i de tusen hjem.

Lys som kunst James Turrell er en amerikansk kunstner som har blitt kjent for sine eksperimenter med lys, farge og rom. Han har hatt utstillinger ved kjente museer som Guggenheimmuseet i New York og Londons Tate Modern, og tiltrukket seg oppmerksomheten til kjente navn som Kanye West i prosessen. Det er Turrell som står bak Hardanger Skyspace og mange andre skyspaces

8 stoff

verden over. Hvordan skaper han lyskunst som resonnerer med mennesker verden over?

– Vi lever i en virkelighet vi selv skaper, og vi er i liten grad klar over hvordan vi skaper virkeligheten, sier Turrell i et intervju med Michael Govan, direktør ved Los Angeles County Museum of Art. Med en bakgrunn i persepsjonspsykologi og en livslang fascinasjon for lys lager han verk som utfordrer vår evne til å forstå det vi ser rundt oss.

I tillegg til farge eksperimenterer han også med gjennomsiktighet og gjennomtrengelighet.

– Fra avstand kan det (lyset, red.anm.) se veldig fast ut, men når man kommer nærmere begynner det å løse seg opp. Det får både fysiske og flyktige egenskaper.

Videre beskriver han et eksempel fra Roden Crater, et vulkankrater som Turrell siden 1977 har gjort om til en hybrid mellom et himmelobservatorium og en gigantisk kunstinstallasjon.

Hovedrommet i Roden Crater består av et lite, sirkelformet rom med en trapp som leder opp til en sirkelformet åpning. Gjennom denne kan man se himmelen slik den er i Arizonas ødemark.

– [...] tillater du seeren å bokstavelig talt punktere det runde, svarte sløret ved å gå opp en trapp og gå gjennom det tilsynelatende solide svarte taket inn i nattehimmelen mens stjernene og planetene kommer til syne, sier Govan.

Brikkene faller på plass, til tross for den svevende og bokstavelig talt utenomjordiske beskrivelsen.

I håp om å se ting enda tydeligere har jeg tatt en prat med en kunstner.

Ikke undervurder lysets retning og farge – Lyset bestemmer ikke bare hvilke ting vi ser, men påvirker også hvordan vi ser dem.

Intensiteten kan definere eller viske ut tingens form, fargetemperaturen kan fremkalle følelser av varme eller sterilitet og selve lyskilden og dens vinkel kan bedra oss til å misoppfatte objektet, sier kunstner David A. Rios.

Han er en kunstner som aktivt har benyttet mange av lysets egenskaper i kunsten sin.

Arbeidene hans har blitt utstilt i blant annet Canterbury, Kyoto, Leipzig og Oslo. Prosjektene Light Field og On the southern edge of the western table viser frem makten til lys på to vidt forskjellige måter. Med Light Field ønsker Rios

mai 2020

samfunnsstoff

å finne grensen for hvor mye lys vi behøver for å oppfatte hva vi ser, og tar bilder i mørke omgivelser med lang eksponeringstid.

– Jeg kunne tatt bildene i dagslys, men da forsvinner mange detaljer som man kun merker når informasjonen er så filtrert som den er.

Kanskje kan et av de beste belysningstiltakene være å redusere den på en målrettet måte? Et eksempel er å rette lyset mot taket, eller bevisst mørkelegge plakater for lite minneverdige arrangementer på Kvarteret.

nattelivet i Amsterdam, også veldig anvendbart. Fargen er den øynene slapper mest av i (tenk nattfilteret på mobilen) og er også den som enklest lar en rekalibrere synet.

David sier han benytter de beroligende egenskapene til rød belysning når han ser film. Nattfilteret på mobilen er spesielt nyttig fordi det filtrerer bort blått lys. Blått lys forteller hjernen at det er dag (tenk lyset i demringen). Men hvordan kan DU lyse opp din egen hjemmekino?

oppfatter omgivelsene dine. Å plassere en lyskilde bak et objekt, for eksempel en potteplante, vil framheve objektet. Dessuten brytes lyset, som derfor brer seg utover rommet på en begrenset og diffus måte. Man kan også kun belyse enkelte deler av rommet og bevisst dekke over andre. Slik kan man skape «flere rom i ett» ved å kun trykke på et par brytere. I hvert fall om man ignorerer det naturlige lyset som har en tendens til å slippe inn på dagtid.

Farger: Det er fullt mulig å la rombelysningen følge kroppens klokke. Skolearbeid mellom fire og åtte? Hvitt lys på full guffe. Litt rolig romanse med partneren på kveldstid?

Anbefaler en myk variant fra rødspekteret.

Et stort utvalg bestående av alt fra generiske budsjettløsninger til avanserte smartsystemer gjør fargelys tilgjengelig for de fleste.

Flesteparten finnes både som enkeltstående produkter, deriblant bordlamper og LEDstriper, og som lyspærer som passer det du

Bløthet og tekstur: Har du noen gang tenkt på hvordan lys endrer seg når det går gjennom bakepapir? Eksperimenter med bløtheten og teksturen til lys er lett å se bort ifra, men er nyttige verktøy.

Her kan man virkelig la sin indre Byggmester Ved siden av hvor lyset rettes, er fargene som beBob utfolde seg, og alt som er helt eller nyttes av betydning. Som han selv påpeker er Rios delvis gjennomsiktig kan i utgangspunktet verk i stor grad monokromatiske, så han bruker benyttes. Bakepapir kan gi et tåkelignende fjorårets Shadow of New Worlds til å illustrere. resultat. Du kan også stille vaser i farget SONW, som den offisielt forkortes, var en utstilling glass foran pæren, eller dekke over ved Bergen Kunsthall bestående med gjennomsiktig, farget papir. Men av blant annet et hologram, skal du prøve deg på sistnevnte anbestore tekstilskapninger og et egenkomponert lydspor. lyset bestemmer ikke bare hvilke ting faler jeg å kombinere papiret med en LED-pære. De er ikke så varme å ta på.

Utstillingens utenomjordiske vi ser men påvirker også hvordan vi ser uttrykk og helgrønne belysning er etter Davids oppfatning et dem eksempel på god fargebruk.

«

,

– Det grønne lyset ble brukt til å forsterke utstillingen og objektene i rommet. Da jeg var inni lokalet og så min egen hudfarge så den nesten sykelig ut. Resultatet er en utenomjordisk atmosfære som også gjør at tekstur og detaljer sees annerledes. Man kan ikke helt se hvilken farge skulpturene har. Det er også en måte å kontrollere hva vi ser og hvordan vi ser det.

Gjør det selv I tillegg til å endre atmosfære kan lys også brukes til rent praktiske formål. Det sies at sterkt, hvitt lys gir bedre konsentrasjon og høyere energinivå hos kontoransatte. Rødt lys er, tross assosiasjoner med mai 2020

»

skulle ha stående fra Ikea. Billigløsningene har gjerne et begrenset utvalg farger, mens mer påkostede løsninger som Philips Hue gir deg 16 millioner muligheter. Sistnevnte lar deg også programmere ditt helt eget lysstyringsprogram hvis du føler appen begrenser deg!

Plassering og vinkel: setter du opp lyskildene riktig kan du spille på synsbedrag og mørklegging til å radikalt endre hvordan du

stoff 9

samfunnsstoff

VEST ER BEST Stoffs moteguru er tilbake med de nyeste trendene – Denne gangen er strikkevesten i fokus.

Vesten ble erklært et trendplagg av Minmote den 24. april, samtidig som de inviterte til «veste-fest».

Selv streifet tanken meg allerede i november, da stadig flere av våre danske og svenske it-jenter ble observert i plagget. Straks startet leteaksjonen på Tise, Finn, og Fretex. Da disse ikke leverte, og fastfashion-butikkene enda ikke hadde rukket å produsere et estetisk/tilfredsstillende/trendy eksemplar, kom tanken om å lage en selv.

Funksjonell bestefar-mote Vesten er enkelt og greit et ermeløst klesplagg. Tradisjonelt har den nærmest vært et festplagg, i den forstand at den gjerne brukes i kombinasjon med flotte drakter eller under den klassiske dressen. Vesten har i stor grad variert fargemessig, men gjerne i mer silkeaktige stoffer – med eller uten broderier. Tidlig på 2000-tallet ble det imidlertid mote å bruke dress-vesten alene uten blazer.

Dette er en trend som moteguruen selv sterkt vil fraråde, men dersom det er din vibe bør du selvsagt stole på egen intuisjon.

Vesten som er tilbake i motebildet er strikkevesten, en strikket genser

10 stoff

uten ermer. Gjerne som tilbehør til sports-antrekk, men også til hverdags og fest – over løse skjorter, bluser eller jumpsuits. Strikkevesten ble mote for første gang på 1920tallet, men kom enda sterkere tilbake på 1970-tallet. Det er denne i som størst grad inspirerer de vi ser i dag. For som i alle andre sesonger, fornyes og gjenskapes 70-talls estetikken på moteukene: Nå både hos de store motehusene Prada, Gucci, Raf Simons, og Jil Sander.

Sistnevnte kjører dog en forfinet 90-talls variant i hvit, med ekstra høy hals stylet med en lav dott og stor ørepynt.

90-tallsvesten står i kontrast til bestefar/bestemor-estetikken, som i stor grad har dominert streetstyle-motebildet: Gjennom instragrambrukere som @gramparents, romantiseres beige bukser, funksjonelle sneakers, og sist men ikke minst: vesten.

Appellen med bestefar-mote er ikke bare de minimalistiske snittene, og den nøytrale fargeskalaen, men også funksjonaliteten det medfører. For oss frysepinner, kanskje spesielt i en by som Bergen hvor alle årstidene kommer på én og samme dag, er vesten gull. En alternativ

inspirasjonskilde til veste-mote, kan finnes i NRKs Vestavind fra 1994, som tar oss gjennom tidsperioden 1945-1972. Her kan også silkesjal i form av skaut spottes hyppig. Man kan jo undre om hele hipstereliten i Bergen har hentet inspirasjonen herfra?

Strikk den selv Når økonomien er trang, garnet billig, og man plutselig sitter igjen med ekstremt mye fritid, oppstår behovet for en ny hobby. I disse koronatider (jeg lovet meg selv å aldri benytte meg av det uttrykket men men) florerer Instagram med kvinnelige strikkegründere. Disse er nesten utelukkende danske: Men fortvil ikke – oppskriftene finnes også på norsk. Vestene finnes i pastellfarger, høy- eller v-hals, noen med striper, ruter eller bare ensfarget. Enkelte er i mohair, mens andre er i bomull eller tykt ull. Jeg er allerede i gang med mitt andre eksemplar i form av en stripete, v-hals variant i ulike nyanser av rosa og lilla. Men om ferdighetene ikke strekker til, sitter det trolig en bestemor (eller -far), som vil bli overlykkelig over et nytt prosjekt. Ellers kan man alltids finne en tutorial på Youtube.

Tekst Christine Hausken Kjærandsen Foto Ida Neverdahl

«90-tallsvesten står i kontrast til bestefar/bestemorestetikken, som i stor grad har dominert streetstyle-motebildet.»

mai 2020

samfunnstoff

Fra venstre: Sjur Øyen, Tarald Kleppa og Meryem Førli Ekerhovd.

Scampi = skamdigg Scampien vi spiser i Norge i dag kommer fra Asia og er skadelig for miljø, dyr og mennesker. To rekegründere på Møhlenpris i Bergen vil tilby kortreiste tropiske reker.

TEKST: Simen Peder Aksnes Aarli FOTO: Simen Peder Aksnes Aarli

Når hvitløksmarinert scampi er noe av det beste man kan få, er det trist at økosystemet betaler en høy pris for hver reke vi putter i kjeften.

Utstrakt bruk av antibiotika, sykdomsutbrudd, vannforurensing og ødeleggelse av verdifulle mangroveskoger er noen av de negative aspektene ved scampioppdrett. Nå satser Bergensbaserte ShrimpVi­ sion på kortreist og bærekraftig opp­drett av scampi i Norge.

På let etter noe nytt fant de den nyoppstartede sivilingeniør­linjen for havbruk og sjømat ved Universitetet i Bergen. Da de startet selskapet var de fremdeles studenter. Målet var å gjøre noe som ikke var gjort før.

– Vi startet høsten 2018. Da oppdaget vi Studententrepenørskaps­ ordningen til Norges forskningsråd, hvor studenter kan få 1 000 – Dagens oppdrett har en del utfordringer som vi ønsker å løse, sier 000 kroner til å realisere en forretningsidé, sier Øyen.

Sjur Øyen.

De kom seg gjennom nåløyet, og fikk tildelingen på én million i Øyen stiftet ShrimpVision sammen med Tarald Kleppa Øvrebø, som september 2019. Noen få dager etterpå deltok de i konkurransen nå er daglig leder. Meryem Førli Ekerhovd er praktikant.

Gründerhub. I tøff konkurranse med andre oppstartsbedrifter gikk ShrimpVision til finalen og vant premien på 300 000 kroner. Øyen og Kleppa jobbet i oljebransjen frem til krisen i 2015. O ­ ljeprisen var i fritt fall og tusenvis av arbeidsplasser forsvant. Øyen og Kleppa – Vi har brukt pengene på å realisere et anlegg som mer eller mindre ble sagt opp. er tegnet fra scratch. Vi har fått lov til å klø oss i hodet over alle mai 2020

stoff 11

samfunnstoff løsningene som har fungert godt på papiret, men som deretter dukker opp med sine utfor­ dringer, sier han.

kostnadene av transport over halve jordkloden små sammen­ lignet med de andre ulempene med asiatisk scampioppdrett.

I dag er det lille oppdrettsan­ legget fremdeles i testfasen. De har begynt i liten skala for ikke å påvirke for mange reker hvis noe skulle gå galt.

Sjømatnæringens palmeolje Scampioppdretten er en klima­ versting med både lokale og globale konsekvenser. Omtrent halvparten av oppdrettsanleg­ gene for tropiske reker finner vi i tidevannsbeltet i asiatiske land, hvor mesteparten ligger på grunnen til nedhuggede mangro­ veskoger. Mangroveskoger er busker og trær som vokser langs kyster, elver og elvemun­ ninger i tropiske og subtropiske områder.

Mangrovene kan lagre opptil femti ganger så mye karbon som andre tropiske skoger, noe som gjør dem nyttige for karbonfangst. I tillegg består de av et unikt dyre- og planteliv, og fungerer som en barriere som

– Dette første trinnet er for å bli kjent med organismen, for biologien har alltid en overras­ kelse på lur. Det neste trinnet er å etablere et pilotanlegg, for å skalere dette opp slik at vi utgjør en god porsjon av det norske markedet. Videre er planen å eksportere reker til Europa, sier Øyen.

Populær reke

Scampi er den norske samle­ betegnelsen på tropiske reker.

«Mangrovene kan lagre opptil femti ganger så mye karbon som andre tropiske skoger, noe som gjør dem nyttige for karbonfangst.»

Siden rekene liker seg i tropiske og subtropiske farvann, kalles de gjerne varmtvannsreker.

Etterspørselen etter tropiske reker har økt betraktelig de siste tredve årene. Rekene som impor­ teres til Norge i dag kommer langveisfra – i all hovedsak fra Sørøst-Asia.

– Hvis du kjøper scampi fra frysedisken i dag kan jeg nesten garantere deg at de er fra Vietnam, sier Øyen.

I Europa importeres det omtrent 287 000 tonn varmtvannsreker hvert år, mens det i Norge ligger på et sted rundt 2 000 tonn. ShrimpVision skal produ­ sere knappe femti kilo i første omgang. Øyen påpeker at det ikke selges fersk scampi i Norge.

Dette vil selskapet gjøre noe med.

– Vi kutter en transporttid som de færreste tenker over. En scampi du plukker ut av fryse­ disken på Meny eller Rema ble sannsynligvis høstet for to år siden, sier Øyen.

Likevel 12 stoff

er

de

miljømessige

beskytter det lavtliggende fast­ landet mot hard sjø.

Verdens naturfond anslår at mer enn 35 prosent av verdens mangroveskoger har gått tapt.

I Sørøst-Asia regner man med at en langt større del har blitt hugget ned, nærmere 70 prosent.

Dette henger tett sammen med den store rekeproduksjonen i området de siste tretti årene.

– Setter man det på spissen, kan man si at scampi har vært sjømatnæringens svar på palme­ olje. Man har tatt områder med høy grad av biologisk mangfold og som har fungert godt til å binde karbon, og heller brukt det til rekeoppdrett, sier Øyen.

I første omgang hugger man ned mangroveskogene for å få plass til oppdrettsanleggene. Deretter graver man ut kanaler som forsyner anleggene med store mengder salt- og ferskvann.

Dette forandrer mangrovesko­ genes naturlige tilstrømming av vann, som holder økosystemet i balanse. Hvis trærne får for lite ferskvann, dør de.

«Setter man det på spissen, kan man si at scampi har vært sjømatnæringens svar på palmeolje.»

Saltvannet i kanalene som legges innover land ødelegger også dyrkbar jord og grunnvann i området. Det ubehandlede avfallsvannet fra oppdrettsan­ leggene forurenser nærliggende sjø og landområder. Avfallet er en blanding av kjemikalier og antibiotika – som skal holde rekene friske for sykdommer – og det organiske avfallet rekene etterlater seg. Når vannet i oppdrettsanlegget er tilstrekkelig skadet, må oppdretten flyttes til et nytt område. Prosessen er beskrevet i mange vitenskapelige artikler, deriblant forsknings­ artikkelen «Mangroves in the global climate and environ­ mental mix» fra University of Texas.

Rekevelferd

– Overfiske og bruk av antibio­ tika og kjemikalier er negative sider ved scampioppdrett, men dyrevelferd er også veldig viktig for oss. Tarald og Sjur gjør alt de kan for at rekene skal ha det så bra som mulig, sier Ekerhovd, praktikant i selskapet. Øyen forteller om eyestalk ablation, en utbredt og uetisk fremgangsmåte for at oppdretten skal gå fortere.

et stort garn langs havbunnen.

Dette skader habitater på sjøbunnen og ødelegger korallrev. I tillegg har reketrå­ ling den største bifangsten av alle typer kommersiell fiskeri.

Bifangst er når garnene tar med seg andre arter enn de de fisker etter. Bifangst knyttet til reketrå­ ling i tropiske farvann tar livet av mer enn 1,8 millioner tonn marint dyreliv hvert år, deriblant skilpadder, skate og hai. Meste­ parten av bifangsten, enten død eller døende, kastes over bord.

Bifangst i form av død fiskeyngel får trålerne lite penger for. Dette ender opp som fôr til oppdretts­ næringen.

Sertifiseringer løser ikke alt

Altså er begge fangstmetodene for scampi like kontroversielle.

Rapporter om dårlige arbeids­ forhold og lavtlønnede arbeidere bidrar til scampinæringens dystre bilde.

Med økt fokus på etisk forsvarlig og bærekraftig oppdrett og fangst av scampi de siste årene, har man fått på plass ulike serti­ fiseringsordninger. I Vietnam får scampioppdrettere som tar vare på mangroveskogene hjelp til å sertifisere produktene sine, som

«Mange utenlandske oppdrettsanlegg klipper av det ene øyet på rekene for at de skal bli kjønnsmodne raskere.»

– Mange utenlandske oppdretts­ anlegg klipper av det ene øyet på rekene for at de skal bli kjønnsmodne raskere. Da kan scampiene produsere rekeegg for neste generasjon tidligere. Dette er helt uaktuelt å gjøre i Norge, sier han.

Rundt halvparten av all scampi på markedet er oppdrettet, resten kommer fra villfangst.

Villfangsten foregår ved hjelp av bunntråling, hvor man sleper

dermed kan selges for en høyere pris.

Mesteparten av scampien som selges i Norge er sertifisert. Serti­ fisering av produkter er et steg i riktig retning, men forskere og miljøorganisasjoner er skep­ tiske. Ian Bryceson, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har forsket på scampi i over 25 år. Han er blant dem som er kritiske til Verdens naturfonds mai 2020

samfunnstoff noe eget. Kanskje få kjenne på noe liknende som laksepione­ rene da de startet, for i norsk sammenheng er dette helt nytt.

Det er en annen konkurrent i Rogaland, og så finnes det et par initiativer i Nordland, sier Øyen.

Siden scampi er en fremmed art i norsk fauna, er det flere restriksjoner på å drive oppdrett av den. Etter en lang prosess med mye byråkrati kunne de endelig la rekene svømme fritt i bassenget på Marineholmen.

– 24. januar i år kom endelig rekene til Norge. De dukket opp som fem milligram såkalte postlarver, omtrent like store som den ytterste delen av en lillefingernegl, og er gjennom­ siktige, sier Øyen.

Tarald sjekker at rekene i oppdrettsanlegget har det bra.

tette samarbeid med oppdretts­ anleggene, og mener det er en form for grønnvasking – at produktene markedsføres som mer bærekraftige enn det de egentlig er.

Avfallsvann og pris

Professor Bryceson er generelt skeptisk til scampioppdrett som en monokultur av organismer som er langt oppe i nærings­ kjeden. Hvorvidt ShrimpVision vil lykkes eller ikke, vil ifølge ham være et spørsmål om pris.

de jobber med. Målet er at oppdrettsanlegget skal ta i bruk resirkuleringsteknologi som lakseindustrien er langt fremme på å benytte seg av. Slik kan de minimere vannforbruket og ta vare på avfallsstoffene rekene produserer, så de inngår som innsatsfaktor i biogassproduk­ sjon.

– Her kan vi benytte oss av en steinrøys i Norge hvor det er lav biodiversitet og koble oss

til et smelteverk som har mye spillvarme og bruke teknologien som laksenæringen har vært med å bygge opp, for å kunne produsere et alternativ til rekene som importeres fra Sørøst-Asia, sier Øyen.

Tropiske reker på Marineholmen

I Norge er det foreløpig få som har begitt seg ut på scampie­ ventyr.

– Motivasjonen vår var å skape

Det tar tre til fem måneder før rekene er i spiseklar størrelse.

Etter planen er det første partiet med reker klare mot slutten av mai.

– Vi startet med et parti på 2000 rekelarver importert fra Florida. Vi har holdt en oversikt på hvor mange reker som dør underveis, så skal det bli spen­ nende å se når vi kommer til avslutningen av prosjektet. Én ting er det teoretiske, og det er noe helt annet å faktisk stå der med rekene i hånden, sier Øyen.

– Hvis folk er villige til å betale enda mer enn for rekene vi importerer fra Asia, kan det fungere. Men jeg er litt skeptisk.

Det er luksusmat for rike folk i et rikt land. Hvis produksjonen til ShrimpVision er i såpass liten skala, vil miljøkonsekvensene også forhåpentligvis være av liten skala, sier Bryceson.

Han legger vekt på at vannet i oppdrettsanlegget, og hva man skal gjøre med det, er en av de store utfordringene til Shrimp­ Vision.

– Det jeg er mest bekymret for er utløpsvann, og hva de vil gjøre med avfallsvannet, fordi 100% resirkulering er lite sannsynlig.

Utslipp av ammoniakk, nitritt og nitrat kan føre til eutrofisering og oppblomstring av rasktvok­ sende mikroskopiske alger som kan være giftige, sier Bryceson. Øyen påpeker at dette er noe mai 2020

En av tigerrekene fra anlegget til ShrimpVision.

stoff 13

samfunnstoff

Professor Ian Bryceson i Malaysia da han forsket på miljøkonsekvenser av rekeoppdretten i området. Pressefoto: Mohammed Zambri.

Det er mange uforutsette utfordringer i lukkede oppdretts­ basseng. Heldigvis kan selskapet dra nytte av teknologi og kompetanse på akvakultur man har bygget opp lokalt.

– Bergen er virkelig langt fremme på akvakultur i Norge og verden, og vi er heldige som sitter midt i smørøyet. Her på Marineholmen har vi verdens fremste eksperter på feltet som vi kan gå og rådføre oss med over en kaffekopp, legger han til.

Rekevisjonens vei videre

ShrimpVision har store ambisjoner. De legger allerede planer for oppskalert produksjon i form av et landanlegg. Om det skal ligge ved en fjordtarm eller storby, er ennå usikkert.

– Vi er i dialog med flere som er interesserte og har områder til disposisjon. Hvis vi kommer opp med et godt konsept, vil det nok være en del politiske krefter involvert. Lokalprodu­ serte akvatiske proteiner er det mange som har interesse av, sier Kleppa.

For å varme opp vannet til oppdrettsanlegget vil de bruke termisk energi som går til spille fra smelteverk eller andre industrianlegg.

– Eksempelvis i aluminiumsproduksjon er det mye spill­ varme. Vi mener at det er smartere å bruke denne varmen til rekeproduksjon, enn at den går rett i sjøen, sier Øyen.

Får de det til, håper ShrimpVision på å bli en etablert merke­ vare, en bærekraftig og kortreist proteinkilde. De vil at de norskoppdrettede kongerekene skal bli et reelt alternativ til de utenlandske.

– Om alt går som planlagt ønsker vi å kunne servere fersk scampi i 2021. I motsetning til fisk som trenger to eller fire år krever ikke rekene mer enn seks måneder, sier Øyen.

FAKTABOKS • SCAMPI BRUKES FEIL I NORGE • I Norge bruker vi betegnelsen «scampi» om det som er tropiske reker, mens scampi-navnet opprinnelig tilhører sjøkreps. Det som selges som scampi i Norge er tigerreker eller kongereker, som begge er tropiske reker.

• Tropiske reker foretrekker varme deler av Atlanterhavet og Stillehavet, og kalles ofte varmtvannsreker.

• I Norge kommer over halvparten av de tropiske rekene fra Vietnam.

• Tropiske reker har blitt en av verdens mest verdifulle sjømat det siste tiåret, og utgjør 20 % av den totale markedsverdien av all internasjonal handel med sjømat.

• Tropiske reker er en viktig eksportvare for mange utviklingsland som ofte har liten kontroll på hvordan rekene fanges eller oppdrettes.

• Halvparten av tropiske reker på verdensmarkedet kommer fra oppdrett, resten kommer fra villfangst.

• Sykdomsutbrudd, antibiotikabruk, nedhugging av mangroveskog og forurensing av sjø- og landområder er blant konsekvensene ved oppdrett.

• Overfiske, bifangst og ødeleggelse av habitater på sjøbunnen er blant konsekvensene ved villfangst.

Rapporter viser at både villfangst og oppdrett kan knyttes til dårlige arbeidsforhold og lavltlønnede arbeidere.

Selv om det har gått fort for selskapet, gjenstår det å se om vi kan spise kortreist, tilnærmet fersk, hvitløksmarinert scampi om et par år, og om vi har råd til den.

14 stoff

mai 2020

vil du være med i stoff? vi søker

Ansvarlig redaktør 2020-2021 Økonomiansvarlig Nettredaktør Webmaster

vil du være med å forme magasinet videre? ta kontakt: red@stoffmagasin.no

samfunnsstoff

mannen som ufrivillig skapte en kult I et parallelt univers ble Godfrey Daniels heller hjemme den kvelden. Han ble aldri tildelt Wig-Out Magazine, og han ble ihvertfall aldri besatt av en telefonkiosk.

Tekst og illustrasjon Ingrid Kallestad

Hva har Joe Pesci, Grunge og telefonkiosker til felles? Du vet det egentlig: De peaket på 90-tallet. I USA var det rundt to og en halv million telefonkiosker på denne tiden, og Dr. Who var ikke alene om å benytte seg av dem. Etterhvert som mobiltelefonene tok over, forduftet telefonkioskene én etter én. Det er riktignok et par tusen som fortsatt klamrer seg til asfalten i NYC – men de har definitivt passert sin storhetstid. Det er imidlertid ingen regel uten unntak: Daniels fikk nyss om en mystisk telefonkiosk midt i Californias dypeste ørken. Han ble besatt av den, og verden arvet hans besettelse.

Fikseringen fødes Vi befinner oss i Phoenix, og året er 1997. Daniels har vært på konsert, og tildeles et eksemplar av et indie-magasin. Han blar litt i det på veien hjem, og plutselig tar han seg selv i å måpe på t-banen.

Han snubler over en liten tekst i magasinet, kun et beskjedent avsnitt, om en telefonkiosk milevis unna noe som helst. Og som om ikke det var nok, lyser en rekke tall opp hans måpende ansikt: telefonnummeret.

Tenk hvis Spoler vi litt fremover, finner vi Daniels godt grepet av klørne til en muligens eksisterende telefonkiosk midt i en ørken. «Jeg ble besatt,» sa han til radioprogrammet Snap Judgement.

– Det var noe forlokkende ved tanken på å få en telefon til å ringe midt i ingenmannsland, hvor sannsynligvis ingen kunne høre det, kanskje med unntak av et par prærieulver. Likevel var alltid den barnslige undringen der, de beskjedne, men krystallklare ordene: Tenk hvis. Tenk hvis noen vandrer forbi. Hvem kunne det vært, hva hadde blitt sagt?

På baderomsveggen til Daniels hang det en Post it-lapp – et håndgripelig bevis på at det hadde klikket for ham.

Stemmen Tre ganger om dagen ble til én gang i timen. Det var ingen vei tilbake. Til slutt kom det skjebnesvangre øyeblikket: Noen løftet røret på den andre siden. Noen løftet på røret midt i en ørken på 124 000 kvadratkilometer. Og det beste? Det historiske øyeblikket finnes på opptak. Utrolig nok hadde Daniels aldri tenkt gjennom hva han faktisk skulle si dersom et menneske noen gang svarte. Samtalen åpner slik: – Hallo?

– H..Hallo? Er du i Mojaveørkenen nå!?

– Ja.

– Det stod bare: «Har du husket å ringe Mojaveørkenen i dag?» Den var i grunnen overflødig. Jeg ringte allerede flere ganger hver dag, sa Daniels.

«fra alle verdens kontinenter bega mennesker seg ut på pilegrimsreiser til en simpel telefonkiosk.»

16 stoff

mai 2020

samfunnstoff – Mener du det? Wow. Ehh, men hvorfor i alle dager er du der?

– Jeg bare tar noen telefonsamtaler, jeg.

Samtalen fortsetter. Daniels har aldri opplevd noe lignende. Kvinnen på den andre siden heter Lorene, og hun innrømmer at hun aldri har hørt telefonen ringe før. De prater, og Daniels får tidenes kick. Et kick så kraftig at han setter seg i bilen med en kompis. Det er tid for en roadtrip – en roadtrip til ingensteds.

Mirakelet i mørket Det er bekmørkt ute. Det lyner, det tordner, og det er selvsagt ingen dekning. De innser at om noe dramatisk skulle skje, har de ingen annen nødtelefon enn den i telefonkiosken de så febrilsk forsøker å finne. Hvor lenge kan de holde på? De stopper bilen og sperrer opp øynene – frontlysene skinner på et mirakel. Det er selveste Mojave telefonkiosk.

– Det var et minneverdig syn. Altså, telefonkiosken var egentlig ganske skrøpelig og ødelagt, men i mine øyne var den bare, ja, den var nydelig, sa han til Snap Judgement.

Daniels gripes av en intens trang til å ringe telefonkiosken foran ham, bare for å høre lyden han selv har forårsaket utallige ganger frem til dette øyeblikket. Han taster nummeret og venter spent. Desibelstrømmen fra telefonkiosken fyller ham straks med en overveldende lykke.

– For meg var det selve øyeblikket. Det var alt jeg hadde drømt om da jeg ringte.

mai 2020

Fanatikere fra alle verdens kanter Det var Daniels og hans elskede telefonkiosk.

Dem mot resten av verden. En liten stund. Han gjorde nemlig noe som kanskje ikke virket så risikabelt i 1997, men som en nå vet at kan by på fatale konsekvenser. Han ga telefonkiosken en egen nettside.

– Det spredte seg som ild i tørt gress. Jeg forventet ikke det, sa han.

Daniels og kompisen returnerte til Mojaveørkenen året etter. Telefonen, som Lorene fortalte at hun aldri hadde hørt ringe, bråkte konstant.

Det var folk fra Vietnam. Folk fra Sverige. Ikke et øyeblikks stillhet. På spørsmål om hvor mange telefonsamtaler som ble tatt disse dagene har Daniels gitt et anslag på flere hundre, hver dag.

Forandringer i ferieplaner og kall fra Gud Umettelige som vi mennesker kan være, nøyde ikke folk seg med bare å ringe. Nei, de dro på besøk. Fra alle verdens kontinenter bega mennesker seg ut på pilegrimsreiser til en simpel telefonkiosk. Alt gikk av hengslene. 51 år gamle Rick Karr påstod at han hadde fått et hellig kall om at han måtte snakke med alle som ringte. Han slo leir ved telefonkiosken i over en måned, og besvarte utallige telefonsamtaler.

The Last Tea Party Mojave telefonkiosk ble forvandlet til en tikkende bombe. Det var bare et spørsmål om tid.

En mai-dag i 2000 svarte Lorenes bror telefonen, og pratet med et hyggelig, engelsk par som ville ha ham på linjen for å delta i teselskapet deres.

Han returnerte dagen etterpå i håp om å gjenta suksessen. Men det var ingen telefonkiosk der.

National Park Services hadde vurdert at telefonkiosken måtte fjernes. Den stod nemlig på et nasjonalt landemerke, men hadde aldri vært et problem inntil tonnevis av mennesker omringet den i tide og utide. Mojave telefonkiosk fikk en gravstein. Og tro det eller ei, folk besøkte den også. Pilegrimsreisene varte og rakk helt til gravsteinen også måtte fjernes.

Fenomenets far forblir quirky Daniels fortsatte å ringe, noe som i grunnen er det underligste av alt. Det var ingen telefonkiosk i ørkenen lenger, ikke engang en gravstein – men han ringte hver dag.

– Bare det å høre ringelyden. Det er som å høre en sang som betyr noe for meg, sa han Telefonkiosken som knytter vennskapsbånd?

I nyere tid har det imidlertid hendt noe spennende. En gruppe hackere har ordnet det slik at dersom du ringer, blir du koblet til en gruppesamtale. Du taster telefonnummeret, og deretter et nummer mellom en og ni, og plutselig snakker du med en mann i Alaska eller tre ungdommer i Sveits. Den eneste fellesnevneren dere i utgangspunktet har, er at dere kjenner til historien om Mojave telefonkiosk.

Pirres nysgjerrigheten din? Jeg skal befri deg fra pinebenkens iskalde sete: +1(760) 733-9969

stoff 17

samfunnsstoff

Ikke gjør dette hjemme Sosial distansering: en fortelling om sosioemosjonell blue balls og grenseløs desperasjon. Løst gjenfortalt.

Tekst Ida Giske Illustrasjon Ida Neverdahl Du våkner svett med krampe i armen. Du har klamret deg til hodepute nummer to i natt også.

Den puten som egentlig er ment for noen andre.

Der ligger den og håner deg. Du har vurdert å fjerne den for å slippe skuffelsen hver morgen, men du kan ikke. Den har blitt din eneste kilde til noe som minner om nærhet.

Det er rart hvordan sosiale behov blir ekstra tydelige når de ikke dekkes. I det siste har du lært dette på den harde måten. Som følge av den gode samfunnsborgeren du er, har du utviklet en slags sosioemosjonell blue balls. I tillegg til vanlig blue balls, da. Det nærmeste du har kommet nærkontakt med et annet menneske de siste månedene skjedde da Jørn, narkisen på hjørnet, tørket snørret sitt på armen din her om dagen.

Du kunne kjenne den varme, kriblende følelsen av fingre mot underarm, selv gjennom den tynne jakken din. Hvis du konsentrerer deg dypt om det øyeblikket kan det nesten kjennes som noen stryker deg på armen her og nå. Det gjør du ofte.

Du har blitt ganske god på det, faktisk. Kanskje du skal gå samme vei i dag, tenker d- Nei, dette går ikke. Om du har en grense, så går den faktisk ved fantasier om snørret til hjørne-Jørn.

Fingeren er ute Du kjenner at grep må tas. Kanskje Tinder er redningen? Desperasjonens høysete i appform må vel kunne hjelpe deg her. Kun én «par søker jente til trekant» i dag, hm. Du blir litt skuffet da det ikke blir match. Det hadde jo vært fint å bli vurdert i det minste, tenker du og sveiper videre med økende hastighet. Er det bare tomrommet inni deg som snakker, eller begynner barisbilder i speilet å bli litt attraktivt? De er jo sikkert hyggelige innerst inne da, disse treningsgutta.

Før du vet ordet av det, er Crossfit-Ole (27) i full gang med å uttrykke sin fortvilelse over å ikke

18 stoff

kunne ligge med deg på grunn av restriksjonene.

Du skulle bare visst, Ole, tenker du, mens du vurderer det åpenbare forslaget. Problemet er bare at et simpelt ligg er altfor kortvarig til å kunne dekke din inderlige lengsel etter menneskelig kontakt. Det du trenger er en klem, som helst varer i et år. Eller resten av ditt liv. På dette punktet vurderer du litt å gifte deg med Crossfit-Ole, men du orker faktisk ikke å bruke resten av ditt liv på å høre om optimalt antall repetisjoner for bygging av muskelmasse.

Nye forsøk, nye nederlag På butikken får du øyekontakt med en utrolig attraktiv medkunde. Du blir umiddelbart forelsket. Endelig! Dette er sjansen din. For noen øyne, for et perfekt proporsjonert ansikt! Er dette den som omsider skal oppfylle din lengsel? Du forsøker deg på et forsiktig smil. Det gjengjeldes.

Det smilet der kunne du gjerne ha våknet til resten av ditt liv, tenker du. Du dagdrømmer om armene hans rundt deg. Øyekontakten fortsetter.

Du lurer på hvordan barna deres kommer til å se ut. Sikkert helt nydelige. Du håper de arver hans utseende. Og personlighet. Han virker som en god far også. Måten han holder den handlekurven tyder på det. Godt og tydelig tak, men sensitiv på samme tid, liksom.

Nå må du snart si noe. Hva er den beste måten å si at du elsker noen uten å skremme dem bort?

Idet du åpner munnen sier han: «Unnskyld, du blokkerer veien litt her, hehe..» Du innser at denne stakkars fyren hele tiden bare har prøvd å komme seg forbi deg mellom de trange butikkhyllene uten å bryte énmetersregelen.

Du stormer ut av butikken i et kaos av sorg og selvforakt. Gratulerer med dagen, du har nådd bunnen. På vei inn døren hjemme tar du i en siste krampetrekning opp igjen kontakten med Crossfit-Ole. Velkommen til avgrunnen «Du ser litt sliten ut. Går det bra?», sier han etter en klein fot-high five utenfor baren dere har avtalt å møtes på. Omsorgsevne! Dette virker lovende. Etter et par minutters samtale forstår du at Ole er en idiot. «Regjeringen kan ikke bestemme over mitt liv. Dessuten har vi for mange gamle uansett,» sier han og chugger resten av ølen sin. Du misliker ham mer og mer for hvert sekund, men du driter i det. Det eneste du tenker på nå er hvor myke og gode armene hans ser ut. Fem øl senere er du full nok til å falle for fristelsen, og Ole blir med deg hjem.

Neste morgen er det ikke deg og puten, men Ole som klamrer seg fast i deg. Du tenker med et grøss på nattens seanse, og armene hans forvandles fra myke skyer til kvelende mursteiner. Ikke bare har du brutt absolutt alle statens retningslinjer, men for hva? Fire minutters jokking og et «takk, det var digg». Du klarte ikke engang å lukke øynene og late som det var fyren fra butikken, fordi Ole aldri holdt kjeft. Tomrommet virker større enn noensinne. Du kaster Ole ut under påskudd om eksamenslesing. Hele veien til døren får du tips om mulige forbedringer til kostholdet ditt.

Fem dager senere våkner du med feber og intens hoste.

FAEN.

Hjertet ditt knuser. Tusen biter strøs rundt deg til lyden av It must have been love av Roxette.

Du kjemper en tapende kamp mot tårene. Fyren ser litt redd ut nå, men du får det ikke med deg.

mai 2020

samfunnsstoff

ÂŤer det bare tomrommet inni deg som

snakker, eller begynner barisbilder i speilet ĂĽ bli litt attraktivt?Âť mai 2020

stoff 19

samfunnsstoff

Artsdatabanken:

SVARTELISTEN Siste del av innsendt spalte om hvordan vi forvalter dyre- og planteliv.

Tekst Oda Lien, jusstudent Illustrasjon Ida Neverdahl

I forbindelse med fremmedartlisten (svartelisten) har det blitt benyttet retorikk vi ikke har hørt siden andre verdenskrig. Svartelisten inneholder nemlig de arter norske forvaltningsmyndigheter ønsker utryddet så snart og så effektivt som mulig. Mange av fremmedartene har funnet veien hit som blindpassasjerer på importerte hageplanter, enkelte er bevisst satt ut, og noen krysser grensen på eget initiativ. Artene hører ikke hjemme i vår norske flora og fauna, og har derfor ingen naturlige fiender.

Bekymringsfritt tar de over arealene på bekostning av de som naturlig hører hjemme her. Fremmede arter som kom til Norge før 1800-tallet regnes ikke som fremmede, men som «norske». Det skyldes at vi ikke hadde så god oversikt over artsmangfoldet vårt før dette tidspunktet.

Nå er det nye tider. Verken EØS- eller Schengen-avtalen kan redde dem nå!

SITKAGRAN (Picea sitchensis) Mon tro om det var sitkagranen som var inspirasjonskilden til Gert Nygårdshaug da han skrev de tre siste bøkene i bokserien som startet med Mengele Zoo. Nygårdshaug skildrer miljøaktivister som sår så hurtigvoksende trær at hele verden risikerer å dekkes av skog.

Det er nemlig ingen andre arter i den norske floraen som kan måle seg med sitkagranen når det gjelder vekst og volum. Tresorten som opprinnelig kommer fra NordAmerika er ikke innført ved en feiltakelse, men er et utslag av bevisst og ønsket politikk. I etterkrigstiden oppfordret myndighetene (både med ord og penger) alle til å bidra i prosessen med å bekle Vestlands- og Nordlandskysten med importert skog. Ordtaket «ikke se skogen for bare trær» har ikke lenger noe innhold på Vestlandet, for det er jo bare trær! Nederlaget for miljøaktivistene er imidlertid en seier for klimaaktivistene, for det viser seg at sitkagranen er langt mer effektiv enn vanlig gran når det gjelder å binde opp CO2. Det er da i alle fall noe.

20 stoff

mai 2020

samfunnsstoff

IBERIASKOGSNEGLEN (Arion lusitanicus) Aldri har fremmedartfrykten vært større enn da brunsneglen i rask sneglefart ålte seg inn i vår norske fauna.

Hysteriet som fulgte gjorde vanlige hageeiere til massemordere. Bestemødre som skrøt av å ha drept tusenvis av snegler ble bejublet av andre vanlige folk, eksperter og myndigheter. Kampen mot invasjonen forente det norske folk på tvers av kommunegrenser og politisk overbevisning. De eneste vi ikke så noe til i opptøyene var folk som bor i blokk. Saken klarte ikke å forene på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer og appellerte kun til det velbemidlede hagefolket. Hadde vi bare klart å overbevise overklassen om at de giftige sneglene fungerte godt hvitløksmarinert, kunne vi ha blitt kvitt et annet problem i samme slengen.

KONGEKRABBE (Paralithodes camtschaticus) Kongekrabbens inntreden i norsk havfauna kan best betegnes som en russisk invasjon. Ikke fordi krabben naturlig er russisk–kongekrabben hører opprinnelig til i stillehavsområdet ved Japan, men fordi det var sovjetiske forskere som på 60-tallet satte krabben ut i Barentshavet utenfor Murmansk. Det er observert krabber som har vandret opptil 13 km per døgn. Det tok derfor ikke mange år før den royale krabben nådde vårt monarki.

Krabbens hurtighet, reproduksjonsevne og mangel på fiender har ført til en enorm økning i krabbens bestand og utbredelse. De nordnorske fjordene har siden 90-tallet opplevd en grotesk reduksjon i antallet arter og individer som lever på fjordbunnen, og det antas at enkelte særnordnorske arter kan være borte for godt. Pussig er det da at Fisketorget i Bergen har prissatt kongekrabben til kr 1000 per kilo. Jeg foreslår at man gjør krabben til husmannskost, reduserer prisene og omdøper udyret til det mer folkelige navnet «proletarkrabben». Har de ikke brød, la dem spise krabbe!

mai 2020

stoff 21

samfunnsstoff

Aktivisme bak tastaturet

Tekst Sanne Funder Nygaard Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Verden har stoppet opp som følge av korona, men klimastreiken fortsetter online.

Miljøbevegelsen har ingen planer om å utsette aktivismen og avholder det de kaller «digital skolestreik».

– Vi har ikke råd til å sette klimakrisen på vent, sier klimaaktivist Idunn Rindedal.

Streiker foran skjermen Fredag 24. april deltok hun på global-digital klimastreik, direktesendt på Natur og Ungdom sin Facebookside. Denne dagen var det over 1200 små klimastreiker spredt utover landet, og det ble holdt konserter og virtuelle appeller i nærmere to timer.

– Noen fortsetter streiken hele dagen, sånn som meg, sier Rindedal.

andre plantet bievennelige blomster, reparerte sykler eller gikk tur.

– Klimastreik handler om å ofre noe som er viktig for seg selv, nemlig skolegang, for å heller bruke tiden på å markere krav til politikerne om klimahandling, sier Woie.

Global aktivisme på nett Greta Thunberg startet «Fridays for future»-bevegelsen for to år siden, og oppfordrer nå følgerne sine til å fortsette streiken til tross for covid-19. Digital klimastreik går ut på mye av det samme som tradisjonell streik, forteller Ridnedal, men i stedet for å ta til gatene, stilles klimabevegelsens krav nå i digitale ytringsrom.

viktig i sentrumskjernene i storbyene – hvor de vanligvis roper høyest og får medias oppmerksomhet.

– Jeg tror politikerne kjenner på presset av at store mengder ungdom er sinte og utålmodige, selv om vi ikke kan samles til store folkemengder foran Stortinget og rådhus rundt omkring. sier Woie.

Klimaaktivist Idunn Rindedal engasjerer seg i den digitale skolestreiken. Foto: Privat

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom, og forteller om engasjement landet over. Noen var alene hjemme og tok bilder med sine budskap på plakater, mens

22 stoff

– Vi er fortsatt like engstelige Klimatoppmøtet i høst er utsatt på ubestemt tid, som ifølge Woie gjør det desto viktigere at Norge tar ansvar når forhandlingene fortsetter.

Hun trekker frem paradokset i at planlegging av nye bilveier gjennom verdifull natur og matjord fortsetter, og at det tildeles nye tillatelser til å bore etter mer olje og gass parallelt med stillstanden ellers i samfunnet.

– Samtidig som verden og den politiske debatten om andre ting enn korona står stille, stanser ikke politikken som er dårlig for klima og miljø, sier hun.

– Vi erstatter rop med kommentarer i caps lock. Internettet er intimt på sin egen måte, sier klimaaktivisten.

Men hva er hensikten med å fortsette klimastreiken nå som politikerne har en annen krise som de umiddelbart må håndtere?

hvis vi fortsetter å utsette dette så kommer det til å kreve enda raskere, dyrere, større, mer inngripende og upopulære tiltak, forteller Woie.

Klimaengasjementet fortsetter til tross for koronakrisen, noe Rindedal mener er nødvendig.

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom. Foto: Natur og Ungdom

– Koronapandemien tar ikke bare politikernes fokus, den krever også mange ressurser. Økonomien er i krise, og det svekker mange lands evne til å bruke penger på å kutte utslipp, forteller Woie.

Hun forteller at de drastiske effektene av klimaendringene vil treffe oss enda hardere dersom vi ikke kutter verdens klimagassutslipp fort nok, og mener at dette ikke har blitt mindre dramatisk nå enn hva det var før koronapandemien.

Woie tror at det er viktig å fortsette kampen, og mener at effekten av et digitalt klimaopprør kan være stor.

Den kan blant annet være med på å synliggjøre at klima ikke bare er

– Norge har 10 år på å halvere utslippene sine, så det er nå det gjelder for politikerne å lage planen for hvordan vi skal oppnå det. Det kommer til å kreve store tiltak, men

– Vi er fortsatt like engstelige, og like oppgitte over regjeringen når det kommer til deres håndtering av klimakrisen. De skal få vite at vi er skuffet over deres dårlige handlekraft.

Grunn til optimisme Klimaforskeren Tore Furevik mener ungdommens evne til å fortsette klimakampen, selv i krisetider, lover godt for klimasaken.

mai 2020

samfunnsstoff

«samtidig som verden og den politiske debatten om andre ting enn korona står stille, stanser ikke politikken som er dårlig for klima og miljø.»

– Den store mobiliseringen som vi ser nå, spesielt blant de yngre, er én av de tingene som har gjort meg glad og optimistisk med tanke på fremtiden.

– Dette, samt at majoriteten faktisk aksepterer tiltakene, gir oss grunn til optimisme. Det viser oss at folk kan ta grep så lenge de føler at krisen er stor nok.

Furevik er direktør på Bjerknessenteret for klimaforsking, som er et av de største klimaforskningsmiljøene i Europa. De arbeider med å forstå hvordan klimaet har variert gjennom historien, hvordan det varierer nå, samt forholdet mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner.

Mindre synlig enn koronapandemien Furevik forteller at klimakrisen er en mer stillegående og langvarig krise enn covid-19. Tiltakene regjeringen har innført på bare to måneder i forbindelse med koronapandemien er langt mer omfattende og inngripende enn klimatiltakene vi har sett de siste tretti årene.

– De siste årene har vi fokusert på hvorvidt menneskene klarer å redusere klimagassutslippene, og i hvilken grad de fortsetter å vokse, forklarer han.

Klimaforsker Tore Furevik er positiv til at klimastreiken fortsetter på nett. Foto: Bjerknessenteret.

Furevik mener at politikerne har vist sin handlekraft gjennom håndteringen av koronapandemien.

mai 2020

– Tidshorisonten er annerledes, men krisen er vel så stor. Antakeligvis kan du si at den er større.

Luftforurensning tar for eksempel livet av mer enn en halv million europeere hvert år. Vilkårene for alt liv på jorden blir veldig mye dårligere i en fremtid med høyere temperatur.

på målinger. En annen grunn til at konsekvensene av klimaendringene er mindre synlige kan være hvem det rammer.

– Koronaviruset kan ramme alle, enten du er rik eller fattig.

Klimaendringene rammer derimot de svakeste og fattigste. Så lenge du har penger er du i veldig mye mindre grad utsatt.

Klimaendringene fortsetter Utslippene våre har varmet opp kloden med litt mer enn én grad.

Denne økningen vil fortsette dersom vi baserer energiforbruket vårt på fossil energi. Nedstengingen av samfunnet den siste måneden har ført til at utslippene har gått kraftig ned.

– Det er antakeligvis den støtste utslippsreduksjonen i menneskets historie, sier Furevik.

Konsekvensene av klimaendringene er store, men går enklere under radaren enn andre, mer akutte utfordringer. Furevik mener derfor at det er interessant å sammenlikne pandemien med klimakrisen.

Han forklarer videre at det ikke har stor effekt i forhold til de totale utslippene, men at reduksjonen vi nå ser på fem til seks prosent likevel er langt større enn under finanskrisen i 2008.

– Koronakrisen krever stor innsats fra helsefagarbeiderne, og er lett gjenkjennelig. Under en hetebølge vil de i risikogruppene derimot dø alene hjemme i leiligheten, uten at vi umiddelbart vet den nøyaktige årsaken, sier han.

Men hva har dette å si for klimaet?

Følgene av klimaendringene kan også fort bli usynlige da det tar lang tid for forskere å få klare resultater

Effektene koronakrisen har på klimaet kan sammenlignes med å tappe vann i et badekar, forklarer

– Det har veldig lite å si om vi slipper ut 40 milliarder tonn eller 38 milliarder tonn. Det som betyr noe for klimaet er den totale mengden av CO2 i atmosfæren.

Furevik.

– Du har tappet vann i badekaret i en halvtime, og det siste minuttet skrur du ned på vanntilførselen.

Dette siste minuttet har ikke mye å si for den totale vannmengden. Så om vi reduserer utslippene med fem eller ti prosent i år har det lite å si.

Vi forventer altså ikke en temperatureffekt i år.

En kompromissløs klimabevegelse Woie mener at klimabevegelsen nå er mer kompromissløs enn hva den har turt å være tidligere. Hun tror at mange klimaforkjempere har følt at de har måttet kunne alle fakta i klimasaken for å møte opp til streik eller skrive noe på sosiale medier for å være klar til debatt.

– Nå har forskningen blitt mye mer tydelig. Klimahandling haster, og med klimastreikene har man rett og slett kunne sagt rett ut: Forskerne sier at klimaendringene truer fremtiden vår, og at politikerne har gjort altfor lite for å fikse det, sier hun.

Natur og Ungdom har lagt frem fire krav som Norge må oppfylle for å ta sitt ansvar i den globale klimadugnaden. Woie håper at dette også kan gjøre det lettere for klimaaktivister å engasjere deg.

– Nå har vi dårlig tid, og vi krever at politikerne tar ansvar. Når alle kan markere kravene på sin egen måte hjemmefra og digitalt, kan terskelen bli enda lavere for å delta.

stoff 23

SK AU MLT F UUNRNSST TOOFFFF

BROSTEINSTELEGRAFEN Et skjønnlitterært blikk på hva man kan glemme i hverdagen.

Tekst Martin Lie-Nielsen Illustrasjon Aleidis Marie Rosa Skua

Regnet har akkurat gitt seg. Etter en flere dagers diagonal skur dukker solen endelig opp mellom de grå skyene. Tiden står stille. Den har fryst i denne brå overgangen mellom to virkeligheter. De eneste lydene man hører er de lavmælte dryppene fra takrenner og våte, nakne trær. En nylig ansamlet vanndam øverst i Nygårdsparken har fått et uventet besøk. En langnebbet fugl med svart og hvit fjærdrakt spreller og bader seg i det grisete vannet. Den kvitrer ikke. Det er som om den lar plaskene og vingekastene synge for seg.

Tjelden er ikke en sangfugl. Den kurrer ikke som duene eller hyler som måkene. Den flakser fortvilt rundt på havet eller vader rolig gjennom tangen i fjæresteinen. Hva som har gjort at akkurat denne befinner seg i en liten dam i en grøft i Parkveien, er vanskelig å si. Kanskje har den ved en tilfeldighet funnet Nygårdsparken etter en kort flukt over Puddefjorden – og siden slått seg ned her blant ender, smittevernsbrytere, duer og bjørkefink.

Hva som har ført denne tjelden til en vanndam i grøften er virkelig et mysterium. Den ser ikke ut til å reflektere noe over dette selv.

Den plasker bare lystig, men bestemt, videre under de stadig lettende skyene.

Idet sjøfuglen får øye på meg stopper den brått. Den fryser til is og fremstår nå naken og vaktsom midt i en plaskebevegelse. Vi måler hverandre med blikket i flere sekunder før den sakte vender nebbet bort fra meg og plasker videre. Måten fuglen gir meg denne kalde skulderen er smått provoserende. I det stivfrosne blikket vi delte, talte øynene dens klart og tydelig: «Gi faen. La meg bade i fred».

Fuglen skjønte sikkert at jeg hadde stått og glodd på den unormalt lenge. På samme måte som verden stoppet i takt med regnet, stoppet jeg opp med synet av fuglen. Pur undring var det som stanset meg her, noen meter unna dammen med den fremmede fuglen.

Etter hvert går fuglen lei av dammen. Den trasker bedagelig gjennom jerngjerdet som skiller by fra park, og forsvinner inn i en busk.

Gjennom bladverket kan den så vidt synes, der den spidder jorden med det lange, oransje nebbet, igjen og igjen. En dame på sykkel triller forbi på gaten, og to måker dukker opp over kanten på et hustak.

«I DET STIVFROSNE BLIKKET VI DELTE, TALTE ØYNENE DENS KLART OG TYDELIG…»

Tjelden napper grådig i jorden og forsvinner lengre inn i busken. Nå er den bare en hvit og svart flekk som danser rolig bak de grønne bladene. En bildør smeller i en nabogate, og et jernrør klinger mot asfalten. Så er plutselig fuglen fra fjæren helt borte i busken.

Badedammen er blitt til nok en sølepytt i grøften. Og verden har begynt å snurre igjen. Regnet er over og solen kommer frem for fullt, men tjelden har forsvunnet inn i parken.

Jeg står en god stund til og betrakter den grumsete dammen med undring, før jeg brått kommer på at det var noe jeg skulle rekke.

k u lt u r s t o f f

Magic Mirror på videointervju.

Skjermbilde fra Zoom.

månedens debutant :

magic mirror

Tekst Natalie Preminger Foto Martin Stuve Strøm

De er mer opptatt av prosessen enn produktet.

Likevel ble det produkt.

Magic Mirror elsker improvisasjon og hater perfeksjonisme. Den Oslobaserte indierockkvartetten består av Ingvald Vassbø på trommer, Herman Wildhagen på bass, Magnus Skaug på gitar og Håkon Brunborg Kjenstad på gitar, synth og vokal. 22. mai kommer debut-EPen Magic Mirror fra det nyoppstartede labelet GEMS. Gratulerer med EP! Har dere jobbet lenge med den?

– Siden i fjor en gang. Vi jobbet med Bergenbaserte Jørgen Træen på Duper Studio, vi ville jobbe med ham siden han har laget så mye bra, for eksempel med Megathronic Thrift og Kaizers Orchestra.

– Ja. Det er jo mye moderne EDM og sånt som er veldig stramt og rigid, vi foretrekker det mer jordnære. Å høre at folk tar med feilslag eller sure toner i produksjonen, heller enn å spille inn på nytt, synes vi er fint. Menneskelig.

forskjellige folk inn og ut. Etter omtrent tre år ble det et band. Vi kjente til hverandre på forhånd, musikkmiljøet i Trondheim er ikke så stort. Navnet Magic Mirror kommer fra (Sandy) Alex G’s låt med samme navn.

Er det noen feil på deres EP?

Så dere møttes som studenter?

– Ja, ikke store ting, men noen små imperfeksjoner. Vi er ikke redde for å gjøre feil. Vi liker ikke at ting ikke høres overprodusert ut. Det skal være skeivt, spontant og annerledes hver gang. Den spontaniteten blir deilig når vi en vakker dag skal spille Europa-turneer med konserter hver kveld.

– Ja, vi har gått forskjellige musikkstudier på NTNU: jazzlinjen, musikkteknologi og musikkvitenskap. Vi bor i Oslo, og alle er herfra utenom Ingvald, som er fra Egersund. Vi er gode venner, så skillet mellom øving og henging er ikke alltid så lett å trekke.

Hva slags musikk lager dere?

Er Europa-turneene langt unna?

Og hvordan ble deres produksjon?

– Det var mye improvisasjon. Det er en viktig metode for oss, vi har jo alle erfaring med improvisert musikk fra tidligere. Vi håper EP-en bærer et sonisk preg av at vi har kost oss og at man kan høre at prosessen bak har vært intuitiv. Det er ikke så jævlig spennende å bestemme seg på forhånd for hva som er kul musikk og hva vi skal gjøre i studio.

Dere omfavner spontaniteten?

mai 2020

– Ambisjonen vår er å nå ut til så mange som mulig med fet musikk, og kose oss i prosessen. Målet er ikke nødvendigvis å leve av Magic Mirror, men det hadde jo vært fint å kunne leve litt av det. Indiemusikk er kanskje ikke det mest kommersielle, uansett, med mindre du er The Killers.

Hvordan ble Magic Mirror til?

– Det startet som et slags soveromspop-prosjekt for Håkon, med

– Upretensiøs, jordnær indiepop og -rock. Vi prøver å lage musikk som er lett å forstå, men som allikevel har flere lag. Menneskelig, relaterbar og uperfekt.

Hvem hører dere på for inspirasjon?

– Vi hører på mye forskjellig, men er alle ganske utforskende. Big Thief og Robyn på Øya 2019 var fantastisk. Vi liker også low-fi indierock fra 90-tallet som My Bloody Valentine, støyete musikk med vakre melodier. Ellers: Sasami, Mother

Earth’s Plantasia, The Beatles, Loose Fur, Sonic Youth. Og mye mer.

Hva med tekstene deres, hva handler de om?

– Det er Håkon som skriver sangtekstene. Han er mer opptatt av at ordene skal klinge fint enn at tekstene skal ha en veldig tydelig logisk sammenheng. Vibbene man får av å høre tekstene og melodiene er viktigere enn historiene. Vi vil at folk skal føle det i kroppen, og at låtene skal appellere til forskjellige følelser.

Hvordan er dere live?

– Det er rom for at ting kan skje spontant. Det er deilig å kjenne etter en konsert at det skjedde noe friskt og nytt. Den beste konsertopplevelsen vår var på Hulen i november 2019. Vi fikk sykt bra respons.

Planer for EP-slippet?

– Vi skulle ha konsert, men det blir vel utsatt. Kanskje vi gjør noe digitalt? Vi håper uansett folk drar masse på konsert etter korona, med oss eller andre.

Skal dere spille i Bergen igjen?

– Ja, selvsagt. Vi elsker Bergen.

stoff 25

samfunnsstoff

gateselger om dagen, skuespiller om kvelden En marrokansk scenekunstners berettelser om urettferdige arbeidsforhold, korrupsjon og fattigdom i landets teaterbransje.

Tekst Rania Broud Foto Rania Broud/Privat

26 stoff

mai 2020

samfunnsstoff

Marokko, 2018: Grunnen til forsinkelsen var at servitøren jaget ham bort. Fordi han parkerte en sliten sykkel foran Café Théâtre. Mannen som ble jaget bort er skuespilleren Abdelaziz Ouahmani.

Fire dager tidligere spilte han på Théâthre Royal i Marrakech vis à vis kafeen. Inne er temperaturen behagelig takket være air condition. Ute stiger varmegradene for hvert minutt. I løpet av intervjuet når temperaturen 43 grader.

rolig stemme i røykpausen går han bort til servitøren og forteller ham at han holdt på å jage bort en skuespiller fra en teaterkafé.

– I grunn er det ikke rart. Jeg har aldri vært på denne kafeen før. Det har jeg ikke råd til. Men folk som ham undervurderer andre på grunn av status og utseende. Om jeg så var en tigger, er det grunn nok til å jage meg vekk?

æresattester ble delt ut. Etter forestillingen fikk jeg ikke med meg noe hjem. Ære og rykte er viktig i den marokkanske kulturen. Derfor vil en gest, der representanter fra kommunen som deler ut ærespris og innrammede attester foran et publikum, være betydningsfull for skuespillerne. Men prisen for fasaden blir for stor i lengden.

– Hva skal jeg med en æresbevilgning, spise det?

Fire dager tidligere spilte han i stykket Cherjane Noe å bevise Hommane som karakteren Monsieur Jacques.

Abdelaziz Ouahmani snakker på inn- og utpust.

I følge Abdelaziz distribueres tilskuddsmidler Forestillingen var en del av en teaterfestival, fremHan kommer forberedt og har med mange bilder. til ulike prosjekter på urettferdig vis. Politikere ført av Nujoom Al Wafa-kompaniet. Den dagen Plutselig ligger de spredt rundt på bordet. Til legger sin del i egen lomme, andre ledere i underintervjuet jeg et par av skuespillerne. I løpet av og med kortet som beviser at han er folkeregisholdningsbransjen trert som scenekunstner har i sine. Selv har han tatt med seg. Slitt og ikke Abdelaziz fått godt brukt. Kredibiliteten honoraret sitt for kortet beviser har nok blitt det var kun foran publikum at innrammede mange tidligere brukt som et skjold mang æresattester ble delt ut etter forestillingen spilleoppdrag. De en gang. Innimellom stopper gangene han motAbdelaziz midt i en setning fikk jeg ikke med meg noe hjem tar honorar er det for å spørre om jeg har fobeskjedent. Verre er tografert et bilde han holder det for samtlige av for hånd. Jeg fotograferer hans kvinnelige kolbildene og kortet som om de leger. Når økonomien er trang, ser han gjennom dagen ble jeg kjent med flere marokkanske skuevar bevis. For det virker som om det er det han fingrene. spillere. Da jeg stilte de mest kritiske spørsmålene, gjør. Han har noe å bevise. Særlig etter at en sersom for eksempel hvordan det var å være kvinvitør forveksler ham for en tigger.

– Jeg har til og med spilt i filmer der navnet mitt nelig skuespiller og hvordan skuespillerhonoraret ikke engang ble nevnt i rulleteksten. var, var det mange som ikke ønsket å bli intervjuet.

Abdelaziz Ouahmani er både film- og teaterskueEn kvinnelig skuespiller sa til og med at hun ikke spiller. Han har blant annet hatt flere statistroller kunne uttale seg om situasjonen, men det var i Hollywood-filmer i løpet av karrieren, slik som Sier du ikke ifra om det? tydelig at problemene var mange. Flere foreslo at Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark. jeg skulle ta en prat med Abdelaziz. Før forestill– Det er ikke noe å gjøre med det. Dessuten kan ingen begynte ble innrammede attester delt ut til – Ser du. Her er bildet fra innspillingen. jeg bli straffet hvis jeg sier noe som helst. Da får medlemmene av kompaniet. I følge Abdelaziz var jeg neppe spilt noen steder. det et propagandastunt.

Bilder fra innspillingen legger Abdelaziz fort frem og sier at han ikke lyver. Implisitt at han heller Til tross for maktmisbruket som preger – Det var kun foran publikum at innrammede ikke vil lyve om det han snart vil fortelle. Med

«

mai 2020

.

.»

stoff 27

samfunnsstoff

karriere. Blant annet er dette noe som medlemmene underholdningsbransjen har Abdelaziz likevel en Fordi Abdelaziz er religiøs tror han på at hans av Théâtre Aqarium også fortalte om under sitt innyrkesstolthet for skuespilleryrket sitt, men det som rettferdighet vil belønnes av Gud i livet etter døden. legg i Ibsenfestivalen 2017. Det er lidenskapen for brødfør ham og hans familie er salg av blant annet Det er det som trøster ham i motgang. Derfor bærer den skapende kunsten som blir plasteret på såret for vindusnaler han har bærende med seg i en sort pose. han ikke nag over den urettferdighet som han blir Abdelaziz.

Planen hans er å selge til forbipasserende bilister etrammet. Han er ikke redd for å tigge i gaten om det ter intervjuet. Om man vil leve av skuespilleryrket blir nødvendig.

Rettigheter i teorien. Ikke i praksis blir man nødt til å avlyse alt som heter muslimsk I 1976 tjenestegjorde Abdelaziz i Vest-Sahara-krigen sømmelighet. Det går på akkord med den religiøse – Når det kommer til kunsten er det ikke pengene (1975-1991) i fire år. Allerede der startet problemet mannen som også er Abdelaziz. Mange av dem som er viktigst for meg. Det er å skape noe som er med urettferdig lønnsoppgjør for utført arbeid. Han som klatrer til topps betaler under bordet, ifølge bra. Formidle en historie med mening. En histohar søkt om kompensasjon for sin militærtjeneste, Abdelaziz. Oftest handler det om å ha bekjente rie som viser hvilken fattigdom og urettferdighet som han har krav på, og kun endt opp med å få en eller familiemedlemmer i bransjen som gir en fot folk lever i. Hvem bryr seg om historien om rikmånedlig sum på 50 dirham (tilsvarende 60 NOK). innafor. Kvinnelige skuespillere blir ofte utnyttet mannskaren? Jeg er selektiv når seksuelt. Noe som kom frem et par dagdet kommer til prosjektene jeg er tidligere da en kvinnelig marokkansk takker ja til. skuespiller, som i denne sammenhengen skal forbli anonym, fortalte om både jeg har til og med spilt i filmer der Abdelaziz har kjent på urekontraktbrudd, seksuelle trakasseringer, ttferdighet hele sitt liv. Jeg spør og det faktum at hun og flere ikke fikk navnet mitt ikke engang ble nevnt i Abdelaziz når han begynte med betalt for spilleperioder. Vedkommende rulleteksten skuespill. Han senker hodet og ønsket ikke gå ut med navn og bilde, i blir tungsint. Deretter forteller motsetning til Abdelaziz. han med en mindre lystig stemme om en vond barndom.

Hva er det som får deg til å snakke nå Både den daværende kongen, Hassan II, og den med fullt navn og bilde? nåværende kongen Mohammen VI muliggjorde en – Hele livet. Siden barndommen av. pensjon for veteranene à 2500 dirham i måneden.

– Jeg ønsker at folk skal vite hva som foregår bak Etter at loven om veteranpensjon trådde i kraft har kulissene. Altfor mange er redde for å fortelle sanLivet mitt er et skuespill, sier han.

Abdelaziz søkt tre ganger for å be om sin del. Det nheten. Da får de ikke jobbe. Jeg frykter ingen. Bare ble møtt med motstand fra militærledelsen.

Gud. I 2011 fant han ut at han som syvåring ble kidnappet fra sine biologiske foreldre. Moren hans tok – Da jeg banket på dørene og spurte hvorfor, sa de Kvinnenes situasjon i teater- og filmmiljøet i ham med til sykehuset fordi han var syk. Et ektepar at jeg ikke fortjener pensjon. Da jeg hørte det fikk Marokko er prekær, og man ser tendenser der mange som ikke kunne få barn tok han med seg hjem. jeg lyst til å ta livet av meg. Jeg har ingen rettigheter skuespillerinner gifter seg med en regissør som en i dette landet. måte å skjerme seg selv på, både privat og som sk– De jeg kalte for mor og far kunne jeg merke på uespiller. Man unngår trakassering og sikrer seg en

«

»

28 stoff

mai 2020

samfunnsstoff

filmskaperne, bevisst. Overskuddet i budsjettet beholder de selv. Eksempelvis at man er lovet 4000 dirham per dag med innspilling. I realiteten anslår Abdelaziz at det er budsjettert med 10 000 dirham dagen av oppdragsgiveren. 6000 dirham beholder mellomleddet i tillegg til at de mottar et avtalt honorar fra oppdragsgiveren som kan være europeiske eller amerikanske filmskapere. Som oftest fungerer disse bedriftene som tolk og kontaktpersoner

kroppen ikke var mine biologiske foreldre.

I dag har han kontakt med sin biologiske mor og forteller at han tilhører urbefolkningen Rif. – Nå fikk du en blandet historie av mitt personlige og profesjonelle liv. På et vis er det vevet sammen. Å overleve i Marokko er en kamp uansett bransje du velger deg. I hvertfall hvis du kommer fra ingenting. Det er en kjent sak.

har fått er stor nok til å hyre inn en scenograf.

Mange av skuespillerne har doble roller som f.eks. sminkør, rekvisitør, kostymør osv. På den måten kan man spare penger, uten at de medvirkende går opp i lønn.

Et kunstnerliv Tilbake i Café Théâtre. Kafeen som Abdelaziz aldri hadde vært i før. Kafeen som ligger tvers over gaten for teateret han pleier å spille på.

Når jeg tar farvel med Abdelaziz da jeg banket på dørene og spurte spør han en servitør om han kan Abdelaziz trekker sammenligsitte på terassen. Det får han lov ninger til Europa og Amerika, hvorfor sa de at jeg ikke fortjener til. I løpet av intervjuet har det og påpeker at forskjellen ligger i at man der kan stå på kravene pensjon da jeg hørte det fikk jeg lyst til å vært vaktskifte. Servitøren som tidligere jaget ham vekk har dratt. om sine rettigheter og faktisk få ta livet av meg Jeg overhører Abdelaziz ringe gjennomslag for det. At lover og noen og skryte over at han sitter regler utføres i praksis. på Café Théâtre. Han sitter og nyter en sigarett med utsikt over Du nevnte at du ikke får tildelt både teateret og den slitne kafeen rettferdig honorar av nasjonale han pleier å vanke til. Jeg gjør unna noen ærender mellom dem og de lokale innleide skuespillerne. og internasjonale filmskapere. Betyr ikke det at du i et par timer etter intervjuet og kjører forbi kafeen Abdelaziz jobber uten kontrakt på de fleste oppdrable lurt av for eksempel amerikanske filmskapere? på vei hjem. Den slitne sykkelen står fortsatt parkert gene. De gangene det finnes en kontrakt vet han at utenfor. Abdelaziz sitter der med et lite lurt smil om den er forfalsket.

– Utenlandske filmskapere tilknytter seg marokmunnen. kanske bedrifter som sørger for å hyre inn lokale – Jeg er likevel stolt over landet mitt og stolt over statister og skuespillere. Ansvaret for å honorere de Oversatt fra arabisk (marokkansk darija-dialekt) av å være marokkaner. Men vi fortjener bedre vilkår. lokale gis til disse bedriftene, som er grunnen til at vi Rania Broud. blir for lite lønnet. I visse tilfeller ulønnet.

I forestillingen Cherjane Hommane fungerte Abdelaziz både som scenograf i tillegg til å spille De marokkanske bedriftene det her er snakk Monsieur Jaques. Han vet at tilskuddet prosjektet om opplyser feil informasjon til skuespillerne og

«

.

mai 2020

,

»

stoff 29

k u lt u r s t o f f

Drager & fangehul Hvad er det med Dungeons & Dragons som gør at det er et såpas relevant spil?

Tekst Helene Gammelmark Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

«Okay, så er jeg indenfor range med min longbow, eller får jeg disadvantage?»

Jeg forstår ordene, men sætningen giver likevel ikke meget mening for mig. Det er min søster der spiller Dungeons & Dragons sammen med hendes venner. Online vel og mærke – de nye koronarestriktioner må overholdes.

For mange betyder korona ensomhed, men dette gælder ikke min søster. Da samfundet

30 stoff

lukkede ned og mine planer blev aflyst, druknet hun i aftaler om Dungeons & Dragons. Hendes venner øjnede en mulighed for at spille langt mere end vanligt.

Ikke bare for børn Når jeg har fortalt mine venner om mit projekt viser det sig at rigtig mange af dem, har spillet D&D da de var børn. I dag er det dog langt fra kun på SFO’en der spilles. I redaksjonen er der en fordom om at det hovedsageligt er tenåringsgutter i deres kjellere. På Outland i

Bergen tipper de dog at størstedelen er mellem 20 og 30, både kvinder og mænd. Her har de oplevet at «salget av D&D og rollespil generelt har eksplodert de siste fem til seks årene».

Ifølge Eir Haugsbø fra Outland i Bergen er min søster altså ikke den eneste der liker spillet. Men hvad er det egentligt for noget?

Dungeons & Dragons er et rollespil, der spilles rundt et bord. Pludselig er du ikke længere en del af den vanlige verden, men hovedperson i et

eventyr du selv er med til at skabe sammen. Jon Andreas Edland, spilleder for Dungeons & Dragons streamen Trolldom og Terninger, beskriver det som en fantastisk mulighed for at gøre akkurat det som han drømmer om. Har du en spirende forfatter i maven, kan du skabe et eventyr og en verden som dine venner kan udforske og indleve sig i.

– Om du er av den teatralske sorten, gir Dungeons & Dragons deg en plattform å

mai 2020

k u lt u r s t o f f

Faktaboks om DnD • Dungeons and Dragons er et «pen and paper» rollespil – dvs. et rollespil som spilles med papir og blyant (og terninger) siddende omkring et bord.

• Spillet blev første gang udgivet i USA i 1974 af firmaet TSR. I dag er det eget af Wizards of the Coast, som også står bag kortspillet Magic the Gathering.

• Den nuværende version af Dungeons and Dragons (5th edition) kom på hylderne i 2014 • Spillet består af tre regelbøger: The Players Handbook, The Dungeon Masters Guide og The Monster Manual.

drive med en ny form for improteater og lar deg skape interessante karakterer.

Dungeons & Dragons har altså lidt af det hele, og appellere til både kreative tænkere, store strateger og lader dig dyrke din nørdede side. Ifølge Edland har man mulighed for at udforske allverdens temaer og interesser samtidig som at du bare vil ha det gøy med venner eller helt ukjente mennesker.

mai 2020

Regelbøgerne skal ses som en guide til hvordan man sætter rammerne op for spillet.

• Dungeons and Dragons kan spilles af mindst to spillere, men fungerer bedst med 4 til 7 spillere • Ethvert spil Dungeons and Dragons har en Dungeon Master (også kaldet Game Master). Han/hun er en blanding af spillets dommer, fortæller og forfatter.

• Dungeons and Dragons er et fantasyrollespil, men der findes pen and paper rollespil i mange andre genrer og temaer som f.eks. Star Wars, Gotisk Horror, Cyberpunk, Western, og My Little Pony.

Cool at være nørd At Dungeons & Dragons er boomet i løbet af de sidste år er ingen tilfældighed. Det har sneget sig ind i mainstream kultur gjennom f.eks. Stranger Things. I følge Edland er det i dag langt mere accepteret og cool at give udtryk for sin nørdede side.

Verden over hitter online shows som Acquisitions Incorporated og Critical Role. Det kaldes et stream. Her følger man en gruppe af Dungeons &

Dragons spillere, der sammen udvikler deres eventyr, uge for uge. Et sådant stream er Edland selv spilleder i.

af interesse. Her arrangerede de ugentlige Dungeons & Dragons aftener i butikken, hvor alle er velkomne til at spille med.

– Vi ønsker å invitere til et fellesskap hvor man kan snakke sammen i chaten og kose seg med D&D, sier Edland.

Jeg har fået lov til at intervjue min søster Maiken og hendes veninde Anna. De har mødt hverandre og flere af deres bedste venner gennem Dungeons & Dragons. Jeg undre mig lidt over at man kan blive så gode venner. Godt nok spiller de tit sammen i flere timer, men de snakker jo ikke om sig selv.

Faktisk lever de sig så meget ind

Netop fællesskabet som dannes gennem Dungeons & Dragons mener Edland også er en af grundende til et markant øget salg, som fortæller at de i 2016 oplevede en eksplosiv stigning

stoff 31

k u lt u r s t o f f

i deres karakter, at det tendenserer et skuespil.

– Man skal på en eller anden måde skrue ned sin skamfølese, fortæller Anna da hun beskriver, hvordan man i starten af et nyt spil ofte kan føle sig sårbar.

At påtage sig en anden rolle kan være grænseoverskridende, de åbner op for sig selv med en tillid til de andre spillere rundt om bordet. Som Maiken fortæller, så er det som et lagspil, hvor spillet og den gode oplevelse skabes sammen.

Som fluen på væggen Det høres jo alt sammen vældig kult ud, men jeg har endnu ikke fundet ud af hvordan man egentligt spiller. Det skal der gøres noget med. Jeg har fået lov af min søster og hendes venner til at sidde med ved en af deres økter. Som fluen på væggen overvære jeg hvordan Dungeon Master gennemgår hvor de nåede til sidst. Dungeon Masteren er ifølge min søster den person, der styrer spillet.

Det er ham der har skabt det

32 stoff

scenarie de spiller i og ham som ved cirka hvad som kommer til at ske.

Da alle spillerne har fået lyden til at virke introducere han et primitivt kort over en bondegård hvor der er indtegnet 3 orkere sammen med min søster og hendes kammerater.

Dungeon Master er færdig og pludselig høres en intens stemningsmusik der signalere at de er klar til kamp.

Efter 30 min spørger jeg min søster om ikke det går meget langsomt? De har endnu kun overvundet én af de tre orker de bekriger. Det viser sig at jeg er havnet i et Combat spil, en koncentreret kampscene. Her er tiden gået i stå og da de efter en time har overvundet modstanderne, er der i spillets virkelighed kun gået seks sekunder. Musikken har ændret sig. Nu er den intense kamp over og den nye melodi indikere at vi er tilbage i middelalderen.

At min søster og hendes venner spiller online, er de ikke ene

om. På grunn av korona så er det mange som velger å spille over internett i stedet, og bruke verktøy som er spesielt designet for dette, forteller de.

Det viser sig også, at det kort min søster bruger, er udviklet til Dungeons & Dragons. Det kaldes virtual tabletops og Wizards of the coast, firmaet bag Dungeons & Dragons, har udgivet en masse gratis materiale som man kan bruge her.

Bevare identiteten i en svær tid At spille online er dog ikke det samme som at spille fysisk.

Både Anna og Maiken er med i flere forskellige spillegrupper og spillemåden er forskellig fra gruppe til gruppe. I deres fælles gruppe har de spillet i snart 3 år og har besluttet ikke at gå online.

Maiken fortæller at deres månedlige spil er et højdepunkt og at det er så stor en del af oplevelsen at sidde fysisk sammen, at de ikke vil være foruden.

Det er dog ikke alle deres spil

der er gået i dvale, og for Anna har spillet været en af de måder hun bedst har kunne socialisere sig på i denne tiden. Pludselig har de mulighed for at være sammen om noget som ikke handler om korona.

Maiken fortæller at på trods af at man ikke får samme sociale oplevelse af at spille online så er det enormt vigtigt for hende at holde ved.

– I en tid, hvor vi mister det liv, der gør os til dem vi er så kan jeg stadigvæk spille Dungeons & Dragons, det er en del af mig, at bevare den der identitet i det, det er vigtigt, sier hun.

Korona eller ej, så er Dungeons & Dragons for både Maiken og Anna, en stor del af deres identitet.

Ikke kun fordi de spiller, men fordi mange af deres venskaber er opstået omkring det. Er du også blevet nysgerrig på at spille og har lyst til at give det et forsøg, så findes der massere online muligheder og så håber vi det igen bliver muligt at mødes til et spil hjemme i stuen eller hos Outland i Bergen.

mai 2020

k u lt u r s t o f f

DERFOR GÅR VI PÅ KAFÉ En dobbel fellesskapuccino, takk!

Tekst Hans Magnus Støp Meland Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Kafeene har vært stengt en stund.

Det har nok ført til at mange savner baristaenes frapper, latter og cortadoer – men skal vi tro professor i sosiologi, Aksel Tjora, er det ikke bare kaffen vi savner.

Hvorfor har vi behov for å dra på kafé?

– Mange har behov for å være blant mennesker. Én ting er å være blant venner og kjente, men det å også omgås ukjente mennesker fører til at man opplever å være en del av det sosiale livet i lokalområdet, sier Aksel Tjora.

Tjora er professor ved NTNU og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

Han har blant annet forsket på ulike former for sosialitet og fellesskap på kaféer, festivaler og i sosiale medier.

– Flere og flere i Norge bor alene, og da blir det å være ute blant folk viktigere. Da er kafeene en god løsning. Inngangsbilletten er også lav, ettersom du bare trenger å kjøpe deg en kaffe for noen kroner og kan sitte der i timevis. Det er et lavterskeltilbud for å være sosial, forteller han.

mai 2020

Kafeenes funksjon som et fristed er en annen grunn til hvorfor man tar turen innom.

– Noe som gjorde kafeer, puber og te-salonger populært fra 1700-tallet og utover, var at disse sosiale arenaene var steder hvor man kunne ha samtaler og debatt uten kontroll fra kongelige og geistlige. I dag kan det fungere som et fristed fra jobb, sier professoren.

Deltaker i samfunnet Ifølge en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet opplever én av tre studenter ensomhet ofte eller svært ofte.

– Det kan nok forklare hvorfor så mange studenter liker å dra på kafé.

De fleste studenter er frikoplet fra arbeidsliv og andre forpliktelser. De er ikke avhengige av mange andre, samtidig som få er avhengige av dem. Dette kan føre til ensomhet, ettersom man opplever at ingen bryr seg om hva man gjør, sier Tjora.

Han forklarer at studenter i større grad enn andre grupper i samfunnet må skape sin egen sosiale arena og streve for å bli sett.

Koronastengt På grunn av koronaviruset har kafeene nå vært stengt en stund. Hva gjør det med oss?

– For mange, inkludert meg selv, så har det jo blitt færre steder å være, rett og slett. Man mister et av fellesskapene man kan være en del av.

Tjora trekker også frem tapet av kafeen som en viktig rutine, spesielt for studenter.

– Mange går jevnlig på kafé eller i kantina som en fast rutine, for eksempel som start på dagen sammen med andre. Uten dette blir hverdagen mer flytende. Studenter rammes nok ekstra hardt nå dersom kafeen fungerer som arbeidsplass.

Man mister motivasjon og blir fort mindre effektiv ettersom rutinene forsvinner, sier han. Å bli verdsatt som person I boken Vår Sosiale Virkelighet som Aksel Tjora er medforfatter av, nevnes flere sosiale prosesser som kommer til uttrykk i kafeer. De fungerer blant annet som en arena som skaper trygghet og tillit mellom

Aksel Tjora. Foto: Victor Kleive besøkende, og muliggjør tilfeldige møter eller situasjoner mellom folk.

Tjora påpeker at gjenkjennelse er en viktig sosial prosess. På kafé kan man fort kjenne igjen andre som også pleier å ta turen innom, samtidig som man selv kan bli gjenkjent.

– Det å bli gjenkjent kan for en person bli oppfattet som å bli verdsatt. Man kan tolke det å bli gjenkjent av ansatte ved kafeen som en forretningsmessig ting, ettersom de vil være hyggelige mot kundene sine for at kundene skal legge igjen mer penger og komme oftere. Men selv om dette kan ha en slik økonomisk side, er opplevelsen av å bli gjenkjent likevel reell. Det kan bety mye for mange, sier professoren.

stoff 33

fotostoff

IGNAT WIIG Ignat Wiig har en bachelor i idrett og bakgrunn som personlig trener, men lever nå 100 prosent av foto. Han liker best å jobbe dokumentarisk, og nevner sin mor og egen barndom som de største inspirasjonskildene. «Jeg vokste opp på et fattig drittsted i Russland, men alt jeg husker er sol, sommer og glede», forteller han. Morens tegninger av hender, eller håndkleturban på hodet etter dusjen, er minner fra barndommen som gir ham en nostalgisk driv i fotograferingen. Favorittmotivene er mennesker, men han nøler ikke dersom det er mulig å fange spesielle øyeblikk av andre motiv.

Ignat Wiig er usikker på om å leve av foto er noe han vil gjøre på lang sikt. «Jeg er alltid åpen for å drive med noe annet. Men jeg vil definitivt drive med noe innenfor kreative felt. Forhåpentligvis noe mote-relatert. Jeg er en ambisiøs person med store drømmer». Uten bekymring ser han fremtiden som en lys og spennende affære – noe som kommer frem i fotokatalogen hans.

34 stoff

mai 2020

fotostoff

Foto Ignat Wiig Tekst Maiken Solholmvik Larsen

mai 2020

stoff 35

fotostoff

36 stoff

mai 2020

fotostoff

mai 2020

stoff 37

fotostoff

38 stoff

mai 2020

k u lt u r s t o f f

TEGNESERIESKAPEREN SOM SNUBLET INN I SKODESIGN. Hvem er Øyvind Lauvdahl?

TEKST: Karl Anders Bondø FOTO: @Lauvdahl, Instagram

Anonym kunstner Som ung mann, utplassert på sambandsskolen i Haakonsvern, finner Lauvdahl tegneserien «Cerebus» av Dave Sim og Gerhard i en butikkhylle. Serien traff ham rett i hjertet og ble pløyd gjennom på rekordtid. Den mørke estetikken skulle bli en stor inspirasjon til det som i senere tid skulle bli hans eget gjennombrudd.

Han kaller seg selv en «løsarbeidende tegner og tegneserieskaper», og gjør ikke mye ut av seg. Til å være en profil med 120.000 følgere på Instagram er det lite som kobler navn og ansikt. Det glimtet vi får er av en liten gutt som sitter med tegneblokken foran seg.

Men bildet sier nok, veteranen fra Mo i Rana har jobbet som illustratør og tegneserieskaper i over 20 år.

samling fragmenter. Etter en lang oppoverbakke har veien ledet til flere bøker, selvstendige utgivelser og sko-samarbeid med Tyler, the Creator.

En uventet invitasjon Veien til selvstendighet var lang.

Gjennom 2000-tallet illustrerte han for et bredt spekter tegneserier, bøker og magasiner. I tillegg har han vært innom spilldesign. Ofte hadde Lauvdahl jobber på siden for å finansiere prosjektene sine. Mens tiden gikk fikk han tydeligere definerte særegenheter, og fant sin nisje i havet av internettkunstnere. En dag får han en invitasjon til et spesielt prosjekt med Converse.

Hvordan kom du i kontakt med Tyler, the Creator og Wyatt Navarro, og hvordan var prosessen med å lage sneakers?

– Jeg ble invitert inn i prosjektet gjennom en Instagram-melding. Prosessen var hektisk og intens, og ble unnagjort i løpet av noen døgn. På dagen arbeidet jeg som lærervikar, og om natten jobbet jeg med designet.

«en dag får han en

Lærervikar?

– Midlertidig ansatt er vel den rette tittelen. Jeg har nesten alltid måttet arbeide med andre ting på siden i perioder for å kunne finansiere produksjonen.

– Siden jeg fremdeles holder på med dette er det nok rimelig å anta at jeg ikke har lært noe som helst.

«den relative suksessen akkurat dette prosjektet har hatt er tilsvarende

Fremmedgjøring og utenforskap

hvordan

Var det noen nye utfordringer som oppsto da illustrasjonene dine skulle overføres til sko?

en

– Hovedutfordringen var å produsere et design som utnyttet den spesifikke tredimensjonaliteten ved sneakersene.

Det var vesentlig for meg å kunne arbeide med selve formen, og ikke bare overflaten, i designprosessen. Dette, kombinert med en veldig kort tidsfrist, tvang prosessen inn i en intens og stort sett rent intuitivt styrt retning.

ikke går

klokke som likevel kan vise rett tid.»

Hva tror du gjør at mange kan relatere til kunsten din?

– Det eneste jeg vet er at hovedmotivene i arbeidet mitt er fremmedgjøring og utenforskap. Jeg opplever at den relative suksessen akkurat dette prosjektet har hatt, er tilsvarende hvordan en klokke som ikke går likevel kan vise rett tid.

Som 18-åring begynte han som bi- invitasjon til et spesielt dragsyter i tegneserien Larsons Gale Verden, og knappe to år senere had- prosjekt med converse.» Hva har du lært i løpet av tiden siden de han publisert sin første bok En du begynte?

mai 2020

stoff 39

quizstoff

HARRY POTTEROG DYREQUIZ Ingen quiz uten Harry Potter når jeg får bestemme.

For øvrig har jeg rundet Animal Planet.

Tekst Ida Giske Illustrasjon Ida Neverdahl

Har du noen gang tenkt på at trylleformler fra Harry Potter ligner ekstremt mye på de latinske navnene til ekte sykdommer? Selv for en ekte nørd kan de være vanskelige å skille fra hverandre. Lykke være med deg.

01 02 03

40 stoff

Sykdom eller trylleformel: Roseola Infantum

Orbis: sykdom eller trylleformel?

Pingviner er fine.

Hva heter den største av de 18 artene?

06

I sangen «Alle fugler små de er», nevnes fem fuglearter. Hvilke?

07

Lupus, sykdom eller trylleformel?

08

Sykdom eller trylleformel: Peskipiksi Pesternomi

04

Sykdom eller trylleformel: Retentio Testis

09

05

Impetigo.

Sykdom? Trylleformel?

10

Hva med Sonorus?

Hvilket dyr (fra den ekte verden) er «vulpes vulpes»?

mai 2020

quizstoff

11 12 13 14 15

Sykdom eller trylleformel: Otitis Externa

16

Fracto Strata?

Lumbago, da?

Det eksisterer sinnsykt mange slanger i verden. Ca. 3700 arter, ifølge mine kilder. Skal ikke spørre om alle, altså. Det hadde vært sykt å kunne. Det slanger kan gjøre med tungen sin er også ganske sykt å kunne. Hva er slangetungens hovedfunksjon?

Portus, sykdom eller trylleformel?

17 18 19 20

Komodovaranen er verdens største øgle og veier ca. det samme som en litt overvektig voksen mann. De kunne nok tatt over verden hvis de ville, men i stedet lever de utelukkende på hvilken indonesisk øy?

Sykdom eller trylleformel: Calvorio

Hvilken orden tilhører nebbdyret?

Sykdom eller trylleformel: Renibus Lapides

Er det flest mennesker eller isbjørn på Svalbard?

Fasit: 1) Sykdom (Fjerde barnesykdom). 2) Formel. 3) Keiserpingvin. 4) Sykdom (Mangelfull nedsenking av testiklene). 5) Sykdom (Brennkopper).

6) Gjøk, sisik, trost, stær og lerke. 7) Sykdom (Immunsystemet feilaktig angriper friske celler og vev). 8) Formel. 9) Formel. 10) Rødrev. 11) Sykdom (Ytre ørebetennelse). 12) Formel. 13) Sykdom (Hekseskudd). 14) Luktesans. 15) Formel. 16) Komodo. 17) Formel. 18) Kloakkdyr. 19) Sykdom (Nyrestein).

20) Mennesker. mai 2020

stoff 41

k u lt u r s t o f f

42 stoff

mai 2020

k u lt u r s t o f f

mai 2020

stoff 43

k u lt u r s t o f f

44 stoff

mai 2020

k u lt u r s t o f f

mai 2020

stoff 45

k u lt u r s t o f f

Matblogg: Vegetarbloggen Hei du! Ja, du som snuser litt på salatblader og havrelatte, men ikke vet hvor du skal begynne. Jeg var heller ingen ekspert da jeg startet. Kjøttbollene rullet bort, og igjen lå noen kokte poteter med brun saus. Jeg fikk meg selv til å si at «jeg elsker poteter!», for å ikke få andre – eller meg selv – til å tro at plantekost var en dårlig plan. Heldigvis gjorde jeg noen oppdagelser i ettertid som fikk meg ut av potetfellen og inn i et nytt matrike. Etter å ha funnet nettsider som Vegetarbloggen ble jeg frelst av hvor enkelt, billig og spennende det er med plantebasert kost. Kvinnen bak bloggen, Mari Hult, kan by på lasagne, burgere, smoothies, pannekaker, brownies og mye annet digg. Navnet på de to kokebøkene hennes oppsummerer oppskriftene: Sykt godt og Sykt enkelt.

Roman: Uten en tråd (1966) – Jens Bjørneboe Jens Bjørneboe var en mann med sterkt samfunnsengasjement og ønske om å forsvare enkeltindividet. Han er rett og slett en anbefaling som menneske.

Likevel er det først og fremst Bjørneboes romaner som har satt dype spor. Det er vanskelig å plukke ut én bok fra forfatterskapet, og noen vil kanskje synes det er merkelig å velge akkurat denne.

Uten en tråd er en eneste lang erotisk fortelling, der hovedpersonen begir seg ut på en reise i egen seksualitet. Men boka handler ikke kun om orgier og penetrering. På et høyere nivå belyser den undertrykkelsen av kvinners seksualitet. Selv mente forfatteren at den eneste seksualmoral som finnes, er den samme moralen som finnes på alle andre områder i livet. Denne er, uten å røpe for mye, à la kardemommeloven.

I sin tid ble Uten en tråd beslaglagt og Bjørneboe dømt for å ha skrevet og utgitt pornografi. Hva enn vi skal kalle denne typen litteratur, sier jeg ja takk til sunn pornografi.

Album: Lemon Jelly.ky (2000) – Lemon Jelly Mm, dette er en godbit som passer perfekt til matlaging, eksamensinnspurt eller self care i badekaret. Navnet kan forveksles med et portugisisk skomerke, men jeg refererer her til den britiske duoen Lemon Jelly. I dette albumet byr de på elementer fra Lo-Fi hip hop, soul, RnB, electronica og til tider leken jazz og funky overraskelser. Det er, som du skjønner, vanskelig å sette denne typen band til en merkevare eller innpakning, så jeg oppfordrer sterkt til å stikke hånda nedi godteposen og prøve selv.

PS: Selv om musikken i all hovedsak er avslappende: Vær oppmerksom på plutselige innslag av sjøelefanter og psykologspesialister.

46 stoff

Tekst Åsalinn Arntzen Dale Foto Maiken Larsen Solholmvik

Dikt: Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos (2015) – Gine Cornelia Pedersen Jeg tror jeg har blitt forelska i en bok.

Det kribler i hvert fall i magen når jeg leser Gine Cornelia Pedersens epos, eller roman, eller gjendiktning av Henrik Ibsens Peer Gynt. Referansene er mange til vår folkekjære og forhatte Peer, men samtidig er Pedersens heltedikt så selvstendig og egenartet at det er lett å glemme historiens opphav.

Solveig venter og venter, med barnet som vokser i magen. Peer er på rømmen for å finne seg selv. Men vi er ikke med på Peers reise. Vi er med på Solveigs sorg. Vi sørger med Solveig mens hun venter. River oss i håret med Solveig, mens hormonene river i henne, og kjærligheten spiser henne opp innenfra. Enten du er Peer eller Solveig eller bare er hungrig på en kjærlighetshistorie skrevet med røft og ærlig «bygdejente-som-elsker-byen»-språk, bør du lese den innbydende lille boka med glitterperm.

mai 2020

k u lt u r s t o f f

Kulturell førstehjelp Semesteret er snart over og eksamen er snart levert.

Hva skal vi finne på i mellomtiden?

Tekst Simen Peder Aksnes Aari Illustrasjon Mimi Hemsett

Ting begynner å skje! Jippi. Det er ikke mye å skryte av, men i en måned med eksamenslesning er det egentlig helt greit. Tappekranene åpner og vi skal heldigvis feire 17. mai. Husk at kampen mot pandemien ennå ikke er over, så vær sosial med måtehold.

17. MAI Selv om feiringen blir redusert skal nasjonaldagen markeres så godt det lar seg gjøre. Det blir ikke så tett mellom gjestene på proseccofrokosten som i fjor, men ikke la det sette en demper for dagen.

Bergen kommune har lagt ut programmet for 17. mai, hvor flere av de tradisjonsrike markeringene går som de skal. Festsalutten på Skansen skytes i gang kl. 07:00, mens miniprosesjonen på Koengen kl. 10:30 skal strømmes på nett. I tillegg blir det en nasjonalromantisk båtkortesje med overraskelser på Byfjorden. De begynner ved Gravdal kl. 12:00 og stopper mellom Nordnes og Skoltegrunnskaien. Kl. 13:00 drar båtene videre ut i Sandviken, mens hele Norge synger «Ja, vi elsker» på oppfordring fra kulturministeren. Like etter blir det taler på Koengen, som også strømmes på nett. Dagen avsluttes med fyrverkeri kl. 23:15.

FESTSPILLÅPNING OG KIND OF EICK Festspillene i Bergen blir ikke som de pleier, men 20. mai sparkes det hele i gang med en storslått åpningskonsert i Grieghallen. Programmet består av en

mai 2020

variert kunstnerisk meny med blant annet Bergen Filharmoniske Orkester og Leif Ove Andsnes på scenen, og taler fra dronningen, kronprinsen og statsministeren. Konserten direktesendes på NRK.

Når LEGAL åpner igjen lover de en fest som overgår alt de har gjort tidligere. Datoen er ennå uviss, men foreløpig har over 500 personer svart på arrangementet kalt GJENÅPNINGSBALL POST CORONA!

I fjor var det 60 år siden Miles Davis ga ut det legendariske albumet Kind of Blue. Mathias Eick fikk i oppgave å tolke låtene fra platen på nytt, og planen var at nytolkningen skulle fremføres på NattJazz i år. Festivalen ble avlyst, men 22. mai direktesendes Kind of Eick fra den staselige Håkonshallen.

DIVERSE ARRANGEMENTER

GRADVIS GJENÅPNING Onsdag 13. mai gjenåpner BERGEN KINO med en makskapasitet på 50 seter i de største salene. Da kan du få med deg filmene The Gentlemen, 1917 og Little Women. Både 14. og 15. mai er det også drive-in kino i Vestlandshallen. Programmet legges ut dagen før arrangementet starter på Facebook-arrangementet BERGEN KINO DRIVE-IN // VESTLANDSHALLEN. Gjenåpningen av barer og puber betyr også at quiz-arrangementene ruller og går igjen. Onsdag 13. mai er det quiz på både Løvetann Kaffebar og Vinyl Bar. Sistnevnte holder quizen ER DU SMARTERE ENN EN 10. KLASSING?, som for mange kan by på en innsiktsfull fasit. Cornerteateret inviterer til CORNER QUIZ, og på grunn av overveldende interesse kan du delta både 13. og 14. mai. Den koselige baren TRIKKEN på Nøstet holder torsdagsquiz.

Med arrangementene LITTHUS I DITTHUS fortsetter Litteraturhuset å komme hjem til deg. Flere av de planlagte foredragene for mai og juni strømmes på nett, blant annet den nye foredragsserien om håndtering av menneskehetens store og små kriser.

Fire vinduer, fire kunstnere. I hele mai stiller kunstgalleriet KRAFT ut verkene til avgangselever ved KMD. Kunstnerne formidler mening gjennom materialer på ulike måter.

Fremtidens underholdning er her: 23. mai inviterer Bergen Offentlige Bibliotek til LANDSDEKKENDE ONLINE BYGGEKONKURRANSE I MINECRAFT. Om du ikke er giret på å bli Norges beste Minecraft-bygger, kan du følge turneringen med kommentator på Twitch.

stoff 47

stoffmagasin . no stoffmagasin pĂĽ facebook og instagram