Stoff #27 by Stoff

•

BERGEN

T I R S DAG 23. O K TO B E R 2018

•

N R 27

•

Å R GA N G 4

MYK UTENPÅ – HØYREEKSTREM INNI

E K KO

•

B R E S M E LT I N G

•

MANNEN MED MASKEN

•

URBEX

INNHOLDSTOFF

LEDER

TRE KULE

6-10 11

THE FUR RIGHT NY DETEKTIV - KJENT KONSEPT

12-13

PSYKOSEMYSTERIET

14-15

KLODENS KANARIFUGLER

ALLE HUSKER FISKEN. FISKEN HUSKER INGEN

18-21

URBEX

22-23

KRIMINELT NORSK

EKKO NR. 15

FINANSIELL FØRSTEHJELP

28-29

LØST GJENFORTALT

ALT TIL SIN PRIS

LEV MER BÆREKRAFTIG - PÅ STUDENTBUDSJETT

32-36

11 28-29

FOTOSTOFF

FRA TRANG TIL TRENDY

38-39

MANNEN MED MASKEN

HIMMELSK PIZZA I ET TRANGT LOKALE

QUIZ

42-45

6-10

18-21

TEGNESERIER

SE OG HØR HER OG NÅ

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør kulturreaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

Amalie Halle Christensen Oscar Remø Fugelsnes Sol Sandvik Ola Olsen Lysgaard

art direktor

Katarina Nergaard

redaksjonen

Anna Nordahl Carlsen, Christine Hausken Kjærandsen, Henrik Moberg, Ingeborg Katie Åtland, Ingvild Kristine Hoel, Ida Otilde Haugland, Jonatan Seeman, Mai Eide Rydningen, Martin Hjelle, Natalie Preminger, Olve Hagen Wold, Øystein Evenstad, Øystein Flø Baste.

38-39 foto/illustrasjon Aleidis Skua, Ida Smiseth, Ingeborg Katie Åtland, Julian Schlicht, Ola Olsen Lysgaard, Tonje Boge, Zilvinas Andriuskevicius, Karl Nygård

grafikere Ida Woldsund, Ingrid

Kroken, Kine Mentzoni, Susanna Strand, Tina Athari

daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud nettredaktør Marcus Lauritsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Smiseth

LEDERSTOFF

VIRKELIGHETENS SKREKKHISTORIER Det er mye å være redd for som ung. Ikke bare lusker fremtiden rundt hjørnet – det gjør også den kommende klimakrisen og høyreekstreme subkulturer. Enkelte problemstillinger har vokst seg så store at man ikke orker å angripe detaljene, mens andre ulmer i det stille. Resultatet kan bli en følelse av maktesløshet, med tilhørende ansvarsfraskrivelse. Derfor har vi denne gangen tatt for oss store, skumle emner, og gjort dem overkommelige. Vi har hatt som mål å se forbi politisk korrekthet, latterliggjøring og agendaer. Forhåpentligvis har vi lykkes. Det finnes enkelte ting man skulle ønske ikke eksisterte. Ett eksempel er faren for katastrofale klimaendringer. Som individ er det vanskelig å se for seg hvordan ens egen innsats teller i det store bildet. Heldigvis trenger en ikke ta omfattende grep for å bidra i positiv retning. I denne månedens utgave av Stoff kan du lese hvordan du kan ta tak i hverdagen, i vår guide til å leve et mer bærekraftig liv som Bergensstudent. Global oppvarming er forhåpentligvis allmennkunnskap, men det finnes også ting du kanskje ikke er klar over at eksisterer. Og det med god grunn. Virkeligheten kan være like morbid som den er håpløs. Når høyreekstremismen finner veien inn i selv de mest tolerante og alternative kretser, og attpåtil manifesterer seg som en symbiose mellom fargeglade dyrekostymer og nazistisk symbolikk, er det god grunn til ettertanke. Balansen mellom å belyse et alvorlig tema og gi en radikal gruppe et talerør kan være vanskelig å finne, og vi håper å gi et nyansert bilde. Et litt mer lokalt eksempel, som en Bergensstudent kanskje er kjent med, er tomme lokaler i sentrum. Tomme

04 STOFF

lokaler er et samfunnsproblem som mange mener ødelegger bybildet, men som få føler ansvar for. På den ene siden utnytter vi ikke byens fulle kapasitet, og lar det gå ut over boligpriser og hjemløse. På den andre siden kan det være interessant å utforske dem. I artikkelen vår kan vi tilby både refleksjoner og spenning i form av urban exploring. Vær ikke blåøyd i ditt syn på omverdenen. Lev ikke i ignoranse. Vær bevisst. Ta ansvar for det du mener. Og så videre. Når det er sagt, kan vi ikke la frykt og bekymringer gå ut over hverdagen. Enkelte problemer er større enn vi makter å forstå, og da trenger man hjelp. For eksempel fra de flinke journalistene i Stoff. Nyt utgaven, kjære lesere!

Amalie Halle Christensen ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Foto Privat

Foto Sólveig Samon

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv. Runa Fjellanger Forfatter og journalist i VG

Torkel Eikevik Aktuell i NRK-serien «Jeg mot meg»

Erlend Klette DJ og booker for Trevarefest

Ikke vær en pingle. Ta deg litt sammen og gjør flere ting du er redd for. Det går som oftest bra, og ingenting er verre enn å aldri drite seg ut. Gjør du ikke det, kommer du til å kjede deg resten av livet. Det er bedre å få hjertet sitt knust enn å aldri få pult. Prøv å ikke angre på dumme ligg, det blir garantert en god historie. Det er bedre å ligge først og date etterpå, enn å tilbringe timesvis med noen du er morsommere enn for så å gå alene hjem. Drikk øl på date, ikke kaffe. Klem vennene dine, men bare hvis de liker det. Vær sårbar overfor folk rundt deg. Prøv nye ting, men vær åpen om at du ikke har gjort det før. Spesielt når det gjelder dop, sex og jobb. Gi opp studiet ditt hvis du ikke liker det, og velg noe nytt eller få deg en jobb. Husk at den beste måten å bli sugd på oftere er å være en entusiastisk mottaker. Ikke skyld på de som vil ha bekreftelse i et samfunn som er så rigga for at det skal være nærmest et primærbehov, men det er lov til å bli sur på de som tjener penger på det. Det er bra å lese bøker, men folk som leser er ikke noe bedre enn de som ikke gjør det. Ikke gi opp bare fordi du får litt motstand, det er da det blir mest morsomt.

No skal ikkje eg komme her å fortelle deg kva du bør gjere, men eg tenker å gjere det likevel. Eg kjenner ikkje deg, og du kjenner kanskje ikkje meg, men det er ikkje relevant sidan tipsa og visdommen eg her skal meddele, utan å ta betalt vel og merke, er universal. Det første du må gjere er å rydde i kjøleskapet, aldri kjekt å finne ein grønn tomatpuré når du leitar etter ølen. Drikk øl med måte, ellers kan du drikke på deg angst og byrje med angstdempande medisin, som er kjempedigg, og kjempefarlig. Ikkje tenk så mykje på korleis andre ser ut og gjer deg sjølv usikker og sjalu. Ikkje prøv for hardt å finne deg sjølv, la heller identiteten din finne deg. Wow. Men seriøst, ikkje stress sånn med å ha ein “identitet” som du på død og liv skal forhalde deg til heile tida. Sjølv skiftar eg personlegheit kvar veke. Delta på kulturelle arrangement for å byggje opp kulturell kapital, og bli kjent med eliten i Bergen (Vi henger for det meste på viccen). Lev hardt for å bli rik på erfaringar, møt deg sjølv i døra, snu, lev hardt vidare, gå til døra igjen, ta kampen og bli ein anstendig person. Dette kan skje når du er 25, 35, eller 60 år men helst før du er 60, då du mest sannsynlegvis anten er dau eller avhengig av narkotika. Høyr på alt som blir utgitt av full effekt records, og ikkje vær redd for å prate med mamma og pappa, eller ein nær venn, om at ting er vanskeleg. Livet er tross alt ein kamp der du alltid, alltid ligg under, og mest sannsynleg aldri kjem til å vinne. Vi skal alle tre inn i dødens nådelause dal, einsame og stusselege, klynkande og angrande på alt vi ikkje fikk tid til, og vennane vi aldri tok på alvor.

Jeg vil si, en viktig ting å ha, når en forholder seg til den norske kulturjungelen, er evnen til å se forskjellen på det som er “Kult” og det som er “Godt”. Det virker kanskje som en truisme – en evne enhver idiot besitter, men en behøver ikke ta altfor mange skråblikk på popkulturen før en innser at det ikke er så åpenbart. For hva er egentlig kult – og da mener jeg ikke hva som gjør noe kult – men hvordan fungerer kulhet? Kulhet kan sies å være noe internt – noe en må forstå; noe påtatt komplisert. Det kule er også flyktig; det er momentant – et her-og-nå fenomen – som åpenbares i at en sier noe er “inn” eller i vogue. Poenget mitt er at jaget etter kulhet er et evighetsprosjekt – da målestokken er i konstant flux.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

En burde heller ønske å oppsøke eller skape noe som kjennes godt. Noe godt, på sin side, kan sies å være transparent; noe gud og hvermann kan forstå fordelen ved. Selvsagt kan ting være både godt og kult, men undersøk hva som kommer først. Gode ideer og kulturelle fenomener som vedvarer, gjør det nettopp fordi folk skjønner “greia”. Personlig anvender jeg et alkometer for å bedømme hvorvidt et kulturprosjekt er henholdsvis kult eller godt, ved å spørre meg selv: kunne jeg forklart dette til bestemor? Så neste gang du støter på et populært konsept det ligger en slags enigma over, kan du forsøke å pitche det til bestemoren din, og se om hun skjønner “greia”.

STOFF 05

SAMFUNNSTOFF

Foto: Foxler

THE FUR RIGHT Hvordan en gjeng nazister i dyrekostymer terroriserer furrymiljøet, og hvorvidt du bør være redd for dem. Tekst Jonatan Seemann og Øystein Evenstad Illustrasjon Karl Nygård, Wormwood Foto Foxler

06 STOFF

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

SAMFUNNSTOFF

I USA plasserer de fleste furries seg solid på venstresiden av politikken. Furries er med andre ord kjent for å være inkluderende. Og med det har vi ankommet sakens kjerne. Høyreekstreme strømninger Hvordan bør medlemmene av en subkultur, hvis kjerne i stor grad er basert på toleranse, liberale synspunkter og åpenhet for fantasi og legning, reagere når de står ansikt til ansikt med en høyreekstrem og intolerant invasjon? Alt-furries, også kjent som The Fur Right, er en skjønn (eventuelt grufull) forening av furries og USAs ytre høyre, the alt-right. Det som angivelig skal ha startet som en spøk på Twitter, har siden eksplodert i kontrovers over voldelige trusler, raseretorikk og nazistisk symbolikk – bizarro har herved inntatt virkeligheten.

Store. Hårete. Fargeglade, og med et manisk, evigvarende glis. Det kan hende du vet hva furries er og kun ønsker sakens saftigste detaljer. Men, i tilfelle du er uvitende – la oss dra på en kort, overordnet reise gjennom en av den vide verdens mest spicy subkulturer. Hva er en furry? Furries er fans. Mer spesifikt er de fans av antropomorfe dyr – altså dyr som oppfører seg menneskelig. Mikke Mus er et kjent, og muligens kjært, eksempel på en antropomorf karakter. Zootopia ble også en stor hit innenfor furrymiljøet nettopp fordi dyrene i filmen ble tillagt menneskelige karaktertrekk. Bortsett fra fetisjisme, vil mange kanskje få assosiasjoner til de forseggjorte og tegneserieaktige dyrekostymene forbundet med furries. Disse kostymene er viktige subkulturelle uttrykk, sammen med visuell kunst, rollespill og konferanser.

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

Furries må ikke forveksles med otherkins, som opplever en tilknytning mellom eget selv og en dyresjel. Likevel vil de fleste furries ha en såkalt fursona – en avatar som brukes til å kommunisere innenfor subkulturen, og som typisk består av en eller flere dyrearter, et navn og et sett med personlige karakteristikker. Ronny fra Trosterud kan med andre ord representere seg som Lucy, den neonrosa snøleopard-tiger-hybriden med magiske evner og en teft for kriminalsaker. Kun fantasien setter grenser. Demografisk sett faller furries i hovedsak inn under gruppen menn i tenåringsalder til midten av tyveårene. I følge Psychology Today har medlemmene omtrent femti prosent større sannsynlighet for å rapportere å ha blitt mobbet i løpet av oppveksten. Samtidig karakteriseres furries ofte som åpne og tolerante overfor de som er annerledes, og de har bånd til LGBTQ+-bevegelsen.

Det virker kanskje ikke direkte sjokkerende i 2018 å finne mindre grupper på internett, utstyrt med ekkokamre og edgy memes, som kommer med det man i alminnelighet vil anse som groteske ytringer. Kanskje har vi til og med enkelte politikere som kan passe i denne kategorien. Saken rundt alt-furries har likevel blåst opp i nyere tid, særlig etter at konferansen Rocky Mountain Fur Con 2017 ble avlyst som et resultat av at en påstått nynazist-furry twitret om å ta med seg skytevåpen. Det var visst ikke noen trøst at de snille også ville hatt pistol. Surrealistisk suppe I tråd med prinsipper for mesterlig utført journalistikk, vil vi konstruere en oversikt over det som best kan beskrives som en grumsete suppe av surrealisme, med innslag av rasehat og identitetspolitikk. Først og fremst må det presiseres at det her er snakk om furries som lener seg i retning alt-right, og ikke omvendt. Richard Spencer, hvit nasjonalist (her i betydning white supremacist) og skaperen av uttrykket alt-right, har fornektet furries som en del av sin bevegelse. Dermed må vi skille mellom ulike motivasjoner innenfor The Fur Right, som altså er en subkultur innenfor subkulturen. Right. På den ene siden har vi furries som simpelthen identifiserer seg med the alt-right. Den antropomorfe hjorten Ayala, intervjuet av Huffington Post tidligere i år, hevder at disse alltid har eksistert, men at de har

mobilisert seg i etterkant av Trumps inntog i politikken. På den andre siden har vi de som ønsker å rense furry-miljøet for liberalisme og det de anser som degenererte individer og holdninger. Virker det greit så langt? Vel, vi er ikke ferdige. På venstre flanke finner vi Nazi Furs, en gruppe furries som på tross av navnet og sin hyppige bruk av nazi-uniformer, overhodet ikke identifiserer seg med ideologien og kun liker å spille rollen som «the bad guys». Enkelte kan ha en generell interesse for andre verdenskrig, mens andre blir kåte av å kle seg i SS-uniformer. Det finnes til og med erotisk nazi-fetisjistisk litteratur innenfor denne kategorien, og boken The Furred Reich er et eksempel på dette. Boken omhandler en verden av furries som blir angrepet av troll-lignende skapninger – disse skapningene forsøker å voldta de forsvarsløse furryene for å spre arten sin. Heldigvis får furryene hjelp av nazister som teleporterer seg til deres verden for å bekjempe trollene, men det er en annen historie. På høyre flanke finner vi statlige russiske Tumblr-profiler som har gått undercover på furry-forumer for å stimulere den hatefulle grobunnen. All ære til Putin for å fokusere på de virkelig viktige tingene. Og sist, men ikke minst, og i orkanens øye, finner vi Foxler, en antropomorfisk rev med et bånd rundt armen som er tilnærmet likt swastika-båndet nazistene bruker. Hakekorset er byttet ut med et poteavtrykk. God bless America. Historien om Foxler Foxler, som er grunnleggeren av den kontroversielle gruppen Furry Raiders, har i tidligere kommentarer skrevet at han hater svarte mennesker. Han har også uttrykt sympati med Ku Klux Klan. Men hvor mye av dette er egentlig sant? Foxler har i ettertid uttalt at det her kun er snakk om trolling og ironi, et forsvar som ikke er uvanlig innenfor altright-bevegelsen generelt. I denne grøten av sarkasme og selvmotsigelser blir det etterhvert vanskelig å navigere. Det blir heller ikke lettere å forstå når vi kontakter Foxler og får høre hans versjon av det hele. Foxler forteller at han vokste opp i isolasjon og ensomhet i fjellene i Montana,

STOFF 07

SAMFUNNSTOFF

Foto: Foxler

08 STOFF

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

SAMFUNNSTOFF

og at han derfor tilbrakte sitt unge liv sammen med andre furries på onlinespillet Second Life. Han hevder at han, på grunn av sine lærevansker, aldri tilegnet seg kunnskap om hverken nazister, andre verdenskrig eller det politiske spekteret. – Det hele handler vel om at jeg er underutdannet og ikke klarte å trekke nazi-parallellen. Jeg valgte dette båndet av rent estetiske årsaker, og skjønte først i ettertid at det kunne oppfattes som et høyreekstremt symbol. Hm. Foxler sier også at navnet hans slett ikke er en kombinasjon av «fox» og «Hitler» som mange påstår, men at det tar utgangspunkt i hans eget navn, Miller. Han forteller at ja, han har tidligere søkt seg til både nazistgrupper og alt-right-grupper, men at det var en reaksjon mot anklagene han fikk mot seg og fordi han ikke forstod hva gruppene stod for. I etterkant fant Foxler ut at alt-furryene i større grad enn andre aksepterte han som den han var. Det hele fremstår som en historie om en utstøtt ung mann som ble radikalisert ved et uhell – i mangel av forståelse på begge sider ble han drevet mot ytre høyre gjennom et ønske om å få være seg selv.

Det er fristende å relatere dette konseptet til konstruksjonen av en fursona - forskjellen er at den første er bygd på fremmedhat og en trang til å bortforklare personlige mangler og problemer, mens den andre er bygd på utfoldelsen av fantasi og en forkjærlighet for dyr og antropomorfe karakterer. Hvordan kan det da ha seg at enkelte medlemmer av sistnevnte gruppe føler en dragning mot hatefull, selvsentrert fiksjon? Sammenhengen mellom furries og de høyreekstreme Dr. Courtney Plante, professor i psykologi og ekspert på relasjonen mellom furries, fantasi og identitet, har uttalt til Stoff at alt-rightbevegelsen innad i furry-miljøet eksisterer på tross av, og ikke på grunn av subkulturens karakteristikker. Plantes forskning viser nemlig, som nevnt tidligere, at furries i all

hovedsak har bena godt plantet til venstre på det politiske spekteret. Er det dermed naturlig å konkludere med at fenomenet er en tilfeldig blanding av uvanlige interesser? Lederen for The Fur Right, en som kaller seg Qu Qu og identifiserer seg som en pooka, et irsk fabeldyr, har en annen oppfatning. Qu Qu forteller til Stoff at bevegelsen ble startet som en motbrann – at venstrevridde «sosiale terrorister» og seksuelt fordervede kreaturer var i ferd med å mobilisere subkulturen til sine egne seksuelle- og politiske formål, og at The Fur Right ble etablert for å brenne opp ethvert politisk sinne før de sosiale terroristene kunne begynne. På spørsmål om det har fungert, forteller Qu Qu at The Fur Right har nådd målet sitt om å skape en reaksjon. Han legger til:

– As far as further goals than that, that’s classified. Gjemmer seg bak ironi Det er lett å spørre seg selv om man bør ta dette seriøst, eller om det i for stor grad grenser over til det absurde. Eller kanskje det er hele poenget? Høyreekstreme grupperinger begynte allerede på 60-tallet å eksperimentere med alternativer til den direkte hatefulle retorikken de er kjent for. Ved å benytte humor, ironi og bevisst overdramatisering, er det mulig å dekke hatefulle budskap med et lag av tvetydighet. Slik blir det enkelt å forsvare eller ufarliggjøre problematiske ytringer. I følge Deo, den tasmanske djevelen, bruker miljøer som The Fur Right memes som propaganda – de sprer seg raskt, og de normaliserer hvit nasjonalisme. Hun mener at humor er et mektig våpen som også gjør det

Rekruttering av sårbare individer Den selv-identifiserte tasmanske djevelen Deo tilbrakte seks måneder med å infiltrere diverse alt-right-grupper. Siden har hun relatert disse gruppenes rekruttering til det hun omtaler som «internet nerd culture». Deo hevder at isolerte, usikre og bitre unge menn er enkle å rekruttere fordi de føler seg urettferdig behandlet av samfunnet. Ved å tilby disse individene et narrativ der de er spesielle og verdifulle fordi de for eksempel tilhører den hvite rase, undergraves de øvrige problemene de kan ha med seg selv. Ekstreme grupper etablerer en myte om rekruttene som viktige helter i en edel kamp mot fiendene utenfor. Rekruttene blir tilbudt å få vite sannheten, understøttet av enkle svar på hvorfor de ikke føler seg inkludert i samfunnet. Resultatet er en tilværelse som best kan beskrives som en selvsentrert fanfiction, der alt kan snus og vendes på for å plassere seg selv i en mer beleilig virkelighet.

Qu Qu aka “SS-Pooka” Illustrasjon: Wormwood TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

STOFF 09

SAMFUNNSTOFF

enklere for nye medlemmer å bidra aktivt til gruppekulturen uten å føle seg for ekstreme. På spørsmål fra Stoff om The Fur Right er unike i den forstand at de kamuflerer budskapene sine i surrealisme og ironi, svarer professor Courtney Plante at man bør betrakte alt-furries som lite annet enn høyreekstreme individer med en spesifikk interesse for antropomorfe karakterer. Dette er med andre ord ikke en taktikk som er unik for The Fur Right. Da vi spurte Qu Qu om vi bør betrakte hans bevegelse som seriøs, en form for tilsiktet trolling eller noe midt i mellom, fikk vi følgende svar: – Yes.

subkultur de selv anser som fullstendig separat fra alt som heter politikk og ekstremisme. Det er i utgangspunktet forståelig - interessen for antropomorfe dyr har få paralleller til hvit nasjonalisme. På den andre siden kan det argumenteres for at det er nødvendig med en motreaksjon. Det finnes tross alt en sfære med radikale furries der ute som har en annen oppfatning, og som definitivt lar stemmen sin bli hørt. Det hjelper nok ikke at enkelte medier er med på å spre det glade budskap – selvfølgelig uten onde intensjoner.

Dobbel marginalisering Uansett om våre pelskledde, høyreekstreme og rasistiske venner fortjener å bli tatt på alvor eller ikke; uansett om man ønsker å se dem i sammenheng med sin noe uvanlige og dyriske hobby eller ikke – det er liten tvil om at de tar sitt eget budskap alvorlig. Dr. Courtney Plante understreker at alt-furryene selv er marginaliserte, og ikke bare av sine motparter i furry-samfunnet. Tatt i betraktning at de også er utstøtte av alt-right-bevegelsen, er det vanskelig å forestille seg at det standpunktet de har tatt ikke er definerende for identitetene deres. Dette er en gruppe som må hente styrke i sin posisjon som forhatte på alle kanter. I tråd med den tidligere nevnte høyreekstreme dynamikken, vendes deres eget hat utad i en selverklært edel kamp mot samfunnets fiendtlige komplott. Reisen gjennom tvetydig, hårete ekstremisme Det som for oss startet som en sprø idé om nazister i dyrekostymer, endte opp med denne tvetydige suppen av sosial isolasjon, fanatisk ekstremisme, sårbare individer og søkt humor som leseren nettopp har vært gjennom. Det er ikke lett å navigere i et miljø som i såpass stor grad er preget av identitetskvaler, konspirasjoner og åtte lag med ironi. Det er også vanskelig å vite hvor stort eller seriøst The Fur Right egentlig er, og det gjøres ikke enklere av at det har vært vanskelig å få uttalelser fra det norske furry-miljøet. Disse ønsket ikke å politisere en

10 STOFF

Illustrasjon: Karl Nygård

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

SAMFUNNSTOFF

NY DETEKTIV – KJENT KONSEPT Anne Holts En grav for to byr ikke på mange overraskelser, men er en jevnt god kriminalroman. Tekst Ida Otilde Haugland Foto Pressefoto

Det var knyttet mye spenning til krimgrevinnen Anne Holts nyeste bok da den ble utgitt i høst. Med en splitter ny krimhelt og en historie inspirert av Johaugs dopingsak skulle man tro at boken kom til å bli en ny favoritt. Boken er god, men faller også i noen klassiske krimfeller. Inspirert av Johaug En grav for to handler om Selma Falck som må oppklare en dopingsak i langrennsmiljøet samtidig som hun står på bar bakke etter en privat skandale. Etterhvert står hun overfor både lyssky forbindelser og gamle synder, som kulminerer i mord og fiendskap. Det er et smart trekk å legge handlingen til Norges langrenns-

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

landslag, da dette er et konsept de aller fleste kjenner til. Dermed blir det ekstra spennende å dykke ned i hva som rører seg i dette miljøet, og hva som kan ligge bak en dopingskandale. I tillegg har dopingskandalen i boken tydelige fellestrekk med Therese Johaugsaken. På Gyldendals lansering av boken var Holt klar på at hun hadde hentet inspirasjon fra nettopp denne. Lite spenning Når det er sagt, så er ikke handlingen veldig nifs. Selve teksten er god, men det er få hendelser som kommer overraskende på leseren. Slutten lever heller ikke opp til resten av handlingen. Den henger ikke sammen med, og har lite å gjøre med, historien ellers

Holts måte å skrive på hever derimot bokens nivå flere hakk. Teksten flyter godt, og et lett språk gjør boken enkel å lese. Oppsettet med flere parallellhistorier løser opp og gir leseren ulike perspektiver. Likevel er det en del elementer som virker forstyrrende i en ellers god krim. Dette gjelder spesielt måten tekniske fakta legges frem på. I stedet for at disse fakta blir en naturlig del av samtalen, stopper teksten opp, og karakteren som snakker blir stående og forklare leksikalsk informasjon på en kunstig måte. Bruddene i teksten er unødvendige og gjør boken litt kjedelig og oppramsende. Klassisk krimopplevelse Holts nye etterforsker Selma Falck er en klassisk detektiv etter den skandinaviske påskekrimtypen. Hun

har personlige problemer, lugubre venner og skaffer seg opplysninger på mer eller mindre hederlige måter. Kort sagt: vi har lest det før. Falck er ikke en ny type etterforsker, men hun er en detektivtype som er kjent og kjær for leseren og som fungerer. Holts nye bok føyer seg inn i rekken av skandinaviske krimbøker uten å være banebrytende. Med andre ord er den å regne som en helt jevnt god krim. Likevel vil jeg nettopp derfor anbefale boken til den som ønsker seg litt lett underholdning en høstkveld. I tillegg til å være skrevet godt, gir boken en god, gammeldags krimopplevelse: den er litt skummel, har god flyt, og er lettlest.

STOFF 11

SAMFUNNSTOFF

PSYKOSEMYSTERIET Det finnes en rekke skumle historier om rusbruk som utløser psykose. Folks oppfatning av sammenhengen mellom rusbruk og potensielle konsekvenser spriker. Hva er rusutløst psykose?

Tekst Øystein Flø Baste Illustrasjon Julian Schlicht

Rus er et ømfintlig tema. Da Gordon Brown var statsminister i England på slutten av 2000-tallet, ledet rusforskeren David Nutt et rådgivningsorgan om rusmisbruk. Nutt fikk imidlertid sparken etter at han uttalte at risikoen for skade ved sprangridning er langt høyere enn skaderisikoen ved bruk av ecstasy. I dag er rusbruk av mange ansett for å være en moralsk lavverdig aktivitet. Som kjent har en rekke land avkriminalisert og/eller legalisert cannabis de siste årene – utviklingen bejubles blant noen, og vekker sterk avsky blant andre. Rusdebatten har alltid vært tilspisset. Dessverre har moraliserende argumentasjon ofte stått i veien for en nyansert diskusjon som holder empiri og emosjoner adskilt. Dette er forsøk på et konstruktivt bidrag til diskusjonen. Et sammensatt og komplisert begrep Oss lekmenn har sjelden en klar idé om hva som ligger i psykosebegrepet. I følge Svein Skjøtskift, overlege, psykiater og spesialist i

12 STOFF

rus- og avhengighetsmedisin ved Haukeland sykehus, innebærer en psykose enkelt forklart at man har en grunnleggende forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen. Dette kalles gjerne en primær psykose, en psykosesykdom eller psykoselidelse. Slik sykdom kjennetegnes ved ulike symptomer som varer over tid. Noen vanlige symptomer er hallusinasjoner for syn, hørsel eller berøringssans, eller vrangforestillinger som storhetsideer, forfølgelse eller skyld. Tilbaketrekning og likegyldighet forekommer også ofte. Det er mulig å oppleve psykosesymptomer uten å ha en primær psykose, for eksempel i forbindelse med bruken av rusmidler som cannabis, amfetamin eller metamfetamin. Årsak til innleggelser Andreas Landsnes, overlege i psykiatri ved Sandviken sykehus, forteller at antallet innleggelser som følge av rusutløste psykosesymptomer har økt dramatisk de siste tjue årene. Den vanligste årsaken til disse

innleggelsene er bruk av amfetamin og metamfetamin. Bruk av disse stoffene kan føre til paranoide vrangforestillinger, hvor man opplever at noen er ute etter en eller at noen vil en vondt. Landsnes understreker at innleggelsene har sammenheng med måten disse rusmidlene ofte brukes på. Typisk ruser brukeren seg flere ganger daglig, over flere dager og med påfølgende søvnmangel. Psykosesymptomene forsvinner vanligvis kort tid etter at rusen har gått ut av kroppen. Imidlertid påpeker Landsnes at i tilfeller der personer har hatt gjentatte rusutløste psykosesymptomer, kan tilstanden gå over i en permanent psykose. Hallusinogene stoffer som LSD og fleinsopp vil under rusen kunne gi sterke hallusinasjoner som vanligvis forsvinner idet rusen går ut av kroppen. Disse stoffene er relativt lite utbredt. Skjøtskift forteller at det derfor er vanskelig å undersøke årsakssammenhengen mellom bruk av slike psykedeliske stoffer og utvikling av primære psykoser. Han

legger også til at andre risikofaktorer, som vanskelige oppvekstforhold og sterkt traumatiserende opplevelser, må tas med i betraktningen. Forvirrende cannabisforskning – Det er få personer som blir lagt inn hos oss som følge av rusutløst psykose etter å ha brukt cannabis, forteller Landsnes. Enkelte forskere peker på at risikoen for utvikling av psykosesymptomer er forholdsvis lav, og ovennevnte David Nutt er en av disse. Han har i sine forskningsprosjekter konkludert med at man for å unngå én rusutløst psykose som følge av cannabisbruk, må hindre at 7000 menn eller 5000 kvinner bruker cannabis. Kan man legge denne risikoen til grunn? Landsnes understreker at det er svært omdiskutert i hvilken grad cannabisbruk medfører økt risiko for å utløse psykoser. Han forteller samtidig at det antas at rundt 2% av befolkningen er disponert for å

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

SAMFUNNSTOFF

kunne utvikle psykoser ved bruk av stoffet. I en nylig publisert litteraturgjennomgang av Robin Murray og Marco Colizzi ved King´s College i London, slås det fast at tyngre cannabisbruk over tid markant øker sjansene for å utvikle psykosesymptomer. Cannabisforbruket i Norge har holdt seg noenlunde stabilt de siste 20 årene. Imidlertid inneholder cannabis nå mer THC enn tidligere, et stoff som bidrar til å fremkalle psykosesymptomer. Murray og Colizzi peker på at sannsynligheten for å utvikle psykosesymptomer er høyere ved bruk av cannabis med økt THC-innhold og syntetisk cannabis. Fra sitt kliniske arbeid erfarer Skjøtskift at psykosesymptomer som følge av cannabisbruk nå forekommer hyppigere enn tidligere. Som oftest avtar slike symptomer når pasienten slutter å bruke cannabis, men dette kan ta flere uker. Ved gjentatte episoder med rusutløste psykosesymptomer, er det

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

økt risiko for å utvikle en kronisk psykosesykdom. Dette gjelder også ved bruk av andre rusmidler, særlig amfetamin og metamfetamin. Det er knyttet stor usikkerhet til betydningen rusbruk har for utvikling av psykoser. Forskningen gir foreløpig ikke entydige svar. At forekomsten av rusutløste psykoser blant annet avhenger av rusmiddelet og måten det brukes på, synes å være klart. Likevel kan ikke forsiktighet med tanke på valg av rusmiddel og bruk, eliminere risikoen for å utvikle psykosesymptomer.

STOFF 13

SAMFUNNSTOFF

KLODENS KANARIFUGLER Økt temperatur gjør at breene våre smelter. Det er skummelt. Tekst Natalie Preminger Foto Privat Illustrasjon Ida Neverdahl

Stoff har gjort et dypdykk inn i et av fenomenene som påvirkes av klimaendringene: bresmelting. Hva er det? Hvordan funker det? Hva er konsekvensene? Gled deg til å kunne imponere på nach!

oss utviklingen i global oppvarming. Breer reagerer på lange trender og ikke på hvordan været er fra sesong til sesong. Altså kan kartlegging av hvordan breene forandrer seg varsle om større farer.

Klimaendringer ramses ofte opp som et sammensurium av informasjon om hvordan vi ødelegger verden. Men å vite hva man faktisk snakker om når man prøver å overtale bestemor til å begynne å resirkulere er ikke alltid like lett når man er en stakkars student, uten minst en halv grad fra MatematiskNaturvitenskapelig fakultet i ryggen. Vi har snakket med professor ved Geofysisk Institutt Jostein Bakke for å faktisk forstå hva som er greia.

På sommeren smelter en del av breens overflate, og på vinteren bygges den opp igjen. I hvor stor grad dette skjer avhenger av temperatur, vær og vind. Varmere vær over lengre tid resulterer naturligvis i økt smelting. Og det kan ha store konsekvenser. Enorm fraflytting i fremtiden – Siden breene smelter over hele verden, også på Grønland og i Antarktis, bidrar det til at havnivået stiger. Det mange ikke vet er at denne stigningen ikke er jevn over hele kloden, sier Bakke. På grunn av gravitasjon og landskap vil havnivået noen steder stige veldig, og ikke så mye andre steder. Bakke trekker frem Bangladesh og USAs østkyst som noen av de mest utsatte områdene. – Her vil det nok være enorm fraflytting når havet stiger.

Jostein Bakke Foto: Privat

Globale utfordringer – Før hadde man kanarifugler i gruvene som døde når nivået av visse gasser ble for høyt, slik at arbeiderne kunne komme seg ut. Breene er på en måte klimaendringenes kanarifugler, sier klimaforsker Jostein Bakke. Han forklarer hvordan breene viser

14 STOFF

I tillegg beskriver han faren for flom og andre farlige situasjoner. Demninger risikerer brist og oversvømmelse. Allerede bygges tunneler som skal styre vannet ut i havet, men når brekanten flytter seg og smeltevannet øker vil det dannes nye elveløp som går utover de naturlige elveløpene ned langs fjellet, slik at vannet ikke føres dit vi forventer. Lokale konsekvenser I tillegg til at smeltevannet tar uønskede veier, forsvinner det også fra

veiene det tidligere har tatt. I Norge er det en del kraftverk som utvinner energi fra brevann. At brevannet tar andre veier kan føre til ustabilitet i energiforsyningen. I tillegg kan det føre til endringer i økologien der man driver fiskeoppdrett. – Selv den norske turistnæringen kan lide av bresmeltingen, da mange turister kommer for å se nettopp breene, sier Bakke. Altså kan bresmeltingen gå utover flere av næringene man snakker om at Norge kan leve av etter oljen – turisme, fiskeindustrien og fornybar energi. – Ja, det finnes ingen annen forklaring på tendensen vi i dag ser på verdensbasis. Skylden ligger hos økt CO2 i atmosfæren, og dermed hos oss mennesker. Naturlige klimaendringer Dette betyr ikke at klimaet, og dermed breene, er konstant uten menneskelig påvirkning. Naturen er dynamisk. – For eksempel ble Folgefonna, Norges tredje største bre, borte for cirka ti tusen år siden og kom tilbake for circa seks tusen år siden. Grunnen er at temperaturen var to grader høyere enn i dag, og grunnen til det er jordens forhold til solen. Både aksen rundt solen og hvilken side av jorden som er rettet mot solen varierer – ikke bare gjennom den årslange syklusen rundt solen, sier Bakke. Han beskriver et fenomen som kalles Milankovicsyklusen, som blant annet går ut på at jordens bane rundt solen varierer mellom hvor oval/

sirkulær den er. Denne syklusen tar cirka hundre tusen år fra start til slutt. Da Folgefonna smeltet bort var jorden på syklusens toppunkt (altså nærmere solen enn vanlig). I teorien skulle breene i Skandinavia i 2018 vært i vekst, men pga. økt CO2 i atmosfæren øker den globale temperaturen. Breene vokser ikke, de krymper. Ingen enkle løsninger Kan man stoppe bresmeltingen? Ifølge Bakke er den eneste måten å gjøre dette på å stoppe den globale temperaturøkningen. – Det man kan gjøre, er å prøve å forutse akkurat hvordan breene kommer til å utvikle seg fremover, og møte de konkrete konsekvensene der de kommer. Det vi driver med nå er å kartlegge hvordan de har endret seg i flere tusen år fram til nå og hvordan landskapet ser ut under breene, sier Bakke. Likevel mener han at det å spå nøyaktig hvordan breene vil se ut i fremtiden, eller når de vil forsvinne, ikke er en like presis vitenskap som kartleggingen, siden man ikke vet hvordan CO2-utviklingen vil se ut fremover. – Om vi klarer å nå FNs klimapanels mål om å stoppe temperaturøkningen på 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid kan nok mange breer overleve, men smeltevannet må håndteres uansett. For å takle utfordringene økt smeltevann fører med seg, kreves det nye og kreative løsninger, og det er jo det skumleste av alt: Det er vår generasjon som må finne dem.

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

SAMFUNNSTOFF

Smeltevannet renner ned i fjorden. Når brekanten trekker seg bakover, kan smeltevannet renne ned på andre sider av fjellet, der det kanskje finnes tettsteder eller andre ting vi vil verne om. Slik vi løser problemet i dag er ved å bygge tunneller som går i nedoverbakke gjennom fjellet slik at det renner ut i fjorden igjen, men vi kan ikke fortsette å bygge tunneler hver gang brekanten trekker seg tilbake, det vil bli svært dyrt i lengden. Når dette skjer flere steder over hele landet med økt hastighet, må man snart tenke nytt. Smeltingen vil endre infrastrukturen vår.

TIRSDAG 25. SEPTEMBER 2018

STOFF 15

K O M M E N TA R S T O F F

ALLE HUSKER FISKEN. FISKEN HUSKER INGEN. Tekst Ingvild Kristine Hoel

USAs nyeste Høyesterettsdommer: En teatralsk løgner eller en ustabil og upåregnelig alkoholiker? Det har vært mye oppstyr rundt Brett Kavanaugh i det siste. Hans nominasjon til den ledige posisjonen i USAs Høyesterett ble møtt fra flere hold med anklager om seksuelle overgrep. En av anklagene, fra professor Christine Basley Ford, endte i høring foran Senatet. Under høringen avga Kavanaugh et høyst merkverdig vitnesbyrd. Han motsa først seg selv da han nektet for at han og Ford tilhørte samme vennegjeng, men en kalender han la frem viser at han omgikk de samme personene som henne. Ei heller husket Kavanaugh å noensinne ha vært på en rolig fest hjemme med venner, og han har visstnok aldri vært så full at han har lidd minnetap. Han snakket også forbausende mye om sin kjærlighet til øl, og ble gråtkvalt av noe så alminnelig som å ramse opp navn på gamle venninner, Det samme gjaldt da han snakket om kalenderen faren hadde ført. Hvordan kan dette være sant? Kan en selvproklamert øl-fanatiker hevde å aldri ha drukket seg ned i grøfta? Kan en mann som ofte var på mindre vennefester, virkelig ha unngått å noensinne ha møtt Christine Ford, et fast innslag i omgangskretsen? Hvorfor var Brett Kavanaugh på gråten da han mimret om farens vakre kalender? Her står vi overfor et ekte mysterium.

16 STOFF

Den florerende tesen er en påstand om at vitnesbyrdet var fylt til randen med løgn og teaterkunster, hvilket er svært illevarslende når det gjelder en nå vedtatt Høyesterettsdommer. Tesen bygger på at de fleste amerikanere anser det å dele venner som å være i samme omgangskrets; at de hyppig har små fester hos venner, og at nesten alle har opplevd grøftefylla mer enn én gang. De færreste finner venners navn eller foreldres kalendere å være emosjonelle tema. Det er også heller sjeldent å legge ut i det vide og brede om hvor digg øl er, med mindre du skriver en countrylåt. Dermed er tesen absolutt plausibel, men jeg vil gjerne fremheve en alternativ mulighet. Det er nemlig ikke utenkelig at Kavanaugh vitnesbyrd var helt ærlig, både i ord og følelsesmessige uttrykk. Umiddelbart høres dette nokså usannsynlig ut, men jeg vil i det følgende legge frem en logisk forklaring på hele sirkuset. Påstand: Brett Kavanaugh lider av en arvelig sykdom, kalt Gullfisksyndromet, som gir ham forferdelig dårlig hukommelse. Resonnement: Hovedgrunnlaget for min teori er kalender-saken. Basert på det faktum at han hele livet har ført utrolig detaljerte kalendere, at faren pleide å samle familien i julen

og lese høyt fra kalenderen for året som gikk, og at han griner over familiens kalendere, er «arvelig hukommelsessykdom» en ganske rimelig forklaring. I Kavanaugh-slekten må de føre nøyaktige kalendere, for de har ingen hukommelse som kan gi bakgrunnsinformasjon om for eksempel hvem de skulle på «cafe-date» med førstkommende onsdag. ”Høytlesning av fars kalender” høres kanskje ut som tidenes verste familieaktivitet for resten av oss, men for Kavanaughene var det julehygge. Høytlesningen fra Den Hellige Minneboken var den eneste måten å vite hva som faktisk hadde skjedd i løpet av året, da brorparten av opplevelsene deres forsvant inn i Den Massive Glemmeboken i løpet av tre sekunder. Den Hellige Minneboken holder enorm sentimental verdi, og Kavanaugh sin følelsesmessige reaksjon da han snakket om den er dermed helt naturlig. Følelsene forbundet med opplistingen av navn på gamle venninner er med dette også forklart. Brett gråt av glede over at han klarte å huske navnet på flere av dem. Det var et stort øyeblikk for en sart sjel. Minnene om flere av vennene hans og små festene de holdt er forbeholdt Den Massive Glemmeboken, så det er godt mulig at han svarte etter beste evne på disse punktene også.

Ei heller kan Kavanaugh forventes å vite at han noensinne har vært blackout-full. Man finner tross alt ut at man har hatt blackout gjennom å våkne dagen etter med hull i hukommelsen, men det er jo dagligdags for den stakkars Kavanaugh-slekten. Med litt godvilje kan også ølbesettelsen finne sin begrunnelse i Gullfisk-syndromet. Kavanaugh har antakeligvis selvmedisinert seg med øl for å formilde den følelsesmessige belastningen av å være tilnærmet dement. Øl fjerner sorgene, øl får Brett til å føle seg bedre. Hans kjærlighet for trøsteflasken er åpenbar, og hvem blir vel ikke litt emosjonell av alkohol? Konklusjon: Som vist over, er det fullt mulig at Kavanaugh var sannferdig i både ord og handling under høringen – forutsatt at han er en sensitiv og lettere alkoholisert gullfisk. Uheldigvis for USAs borgere er ikke dette et særlig betryggende personlighetstrekk for mannen som nå skal fylle en av landets aller viktigste maktposisjoner, der evnen til å holde seg objektiv og avbalansert er en essensiell del av stillingen. I så forstand er Kavanaugh virkelig et djevelens triangel. Løgn eller sannhet, fyren burde holdes langt unna dommersiden av en rettssal, men der er han. Og der blir han. På. Livstid. Grøss og gru!

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

SAMFUNNSTOFF

URBEX For hver høydemeter vi klatrer blir panoramautsikten bedre, men samtidig synker sjansen for å stikke av. Skal det ikke gå av en alarm snart? Tekst/foto Ingeborg Katie Åtland

I solsteiken tidlig juli, den sommeren høyere makter velsignet oss med godt vær, blir Stoff bedt om å sjekke ut Freakforum. Dette er en chatte-arena om alt fra politikk, rusmidler, programmering, pyroprat og urban exploring. Vi er ute etter sistnevnte. En kjede av klikk fører oss til fanen UrbEX Bergen. Vi skumleser gjennom engasjert gutteprat om pornoblader funnet i en gammel bolig, forfalne industribygg og tunneler som går tvers gjennom bykjernen. Brukernavnet Preben_den_Kule tipser resten

18 STOFF

av undertråden om at naboen til sentralbadet i lengre tid har hatt åpne dører. Fra verftets vannkant kan vi nærmest se høyblokken vinke. Vi rasker sammen solbriller, pølsebrød og setter kurs sør-øst, mot sentrum. Tomme lokaler Design og Arkitektur Norge (DOGA), har de siste to årene vært aktuell med prosjektet Levende lokaler. Flere norske byer viser tendenser til at handel trekkes inn i kjøpesentre, offentlig virksomhet

flyttes ut av byen og kontorer klynges sammen. Dette resulterer i tomme lokaler og sentrumsdød. Thomas Cook, bylivskoordinator og rådgiver hos byarkitekten, setter egne ord til situasjonen i debattinnlegget «Fyll de tomme lokalene med liv!» i Bergens Tidende 6. september 2018. Han tydeliggjør ansvaret som ligger på bygningers første etasjer. Fotgjengeren burde føle seg som en deltaker i byrommet, ikke vandre blant tildekkede fasader. Cook har sammen med arkitekt Knut Andreas

Knutsen og Christine Hvidsten fra Plan- og bygningsetaten kartlagt og dokumentert tomme næringslokaler i Bergen sentrum. I dokumentasjon pekes Komediebakken 11 ut som et av de tomme næringslokalene. Det svære bygget runder hjørnet ved Komediebakken og Baneveien. Drøye syv etasjer av betong og glass speiler seg i glansen av en av byens mer sentrale beliggenheter. Tross dette har bygget stått tomt de siste ti årene. Eieren, Ole Jan

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

SAMFUNNSTOFF

«BERGEN HAR IKKE EN DØENDE BYKJERNE. LIKEVEL VILLE VI TA PROBLEMSTILLINGEN PÅ ALVOR OG SJEKKE OM DEN ER AKTUELL I EGEN BY.»

Strønen, forsøkte for fem-seks år tilbake å renovere om til hotellbruk. Planene gikk i grus, og lokalet har de siste årene fungert til diverse korttidsutleie, ellers tomme vinduer. Tvilen følger meg opp til inngangspartiet og vi blir overrasket når døren gir etter. Vi smetter inn. Alt inventar er røsket ut, og elektronikken tyter ut av betongen. Ryktene tilsier at kjelleren er blitt brukt til rave i tide og utide. Den ser for mørk ut til å virke forlokkende. Vi trasker videre oppover. Øyeblikksbilde 2018 DOGAs prosjekt tar for seg tre pilotkommuner, Arendal, Lærdal og Tromsø, med inngrep for å skape liv i tomme lokaler og revitalisere sentrumsområder – Bergen har ikke en døende bykjerne, slik pilotkommunene i prosjektet Levende lokaler viser tendenser til. Likevel ville vi ta problemstillingen

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

på alvor og sjekke om den er aktuell i egen by, sier Cook. Dokumentasjonen viser et øyeblikksbilde fra sommeren 2018, av situasjonen i byens mest sentrale strøk. Avgrensingen går fra Strømgaten i sør, Nygårdsgaten i vest, Strandkaien i øst og Teatergaten i nord. Det ble da dokumentert 40 tomme lokaler. – Når man finner 40 tomme lokaler midt i smørøyet, så kan man anta at det er mellom 150 og 200 i resten av sentrum. Det neste steget ville vært å kartlegge større deler av Bergen sentrum, Sandviken, Nordnes, Møhlenpris og Danmarksplass. Vi har bare pirket i overflaten, sier Cook. DOGA og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har etter to år lykkes med å fylle alle tomme lokaler i de tre kommunene. Ved å tilføye nye impulser, fra grendehus,

til verksteder, arbeidsplasser, butikker og drivhus, igangsettes aktiviteter og nytt liv i gatene. Finn.no/kulelokaler DOGA sin vandreutstilling Levende Lokaler! Fra sentrumsdød til sentrumsglød har, sammen med dokumentasjonen av Bergen s tomme næringslokaler, stått utstilt i byarkitektens kontor flere uker. Etter et par åpne møter og debattinnlegget i Bergens Tidende forteller Cook om et svært engasjement. – Vi har samlet en liste med mange, mange mennesker som er interessert i å bidra videre på et eller annet vis, sier Cook. I etterkant av utstillingen har byantikvaren, byarkitekten og flere arkitektkontor arbeidet sammen

med problemstillingen. Bergen næringsråd har også sett prosjektet som svært aktuelt for sitt nettverk. Det samme gjelder en rekke kunstnere og ulike kulturelle aktører. – Resultatet av kartleggingen vil mest av alt fungere pedagogisk. Hovedbudskapet skal være å belyse hvor mye som står tomt og kartlegge de ubrukte ressursene, sier Thomas Cook. Det er fortsatt uklart hvilken vei prosjektet tar herfra. Om det er byarkitekten som skal være et mellomledd, eller om ansvaret flyttes over til en interessegruppe, er uavgjort. Det å formidle kontakt mellom de som ønsker å gjøre noe og de som eier lokalene er likevel noe Cook tydeliggjør at bør settes i system.

STOFF 19

SAMFUNNSTOFF

– Det er ikke vår oppgave å være finn.no for kule lokaler. Vi driver med offentlig forvaltning, og kan ikke samtidig være en aktør for næringsutleie.

I Bergens Tidende peker Kristoffersen på utfordringen av å drive butikk andre steder enn Torgallmenningen.

– Det bygget har stått tomt i omtrent ti år. Da jeg var 18 år jobbet jeg der i femte etasje som telefonselger. Siden den gang har det ikke vært noe fast bruk av bygget, sier Cook.

– Jo lenger bort fra Torgallmenningen man kommer, jo vanskeligere er det. Vågsbunnen trekkes av mange frem som et eksempel på et område hvor man har lykkes å drive butikk. Det er ikke tilfellet, for det står tomme lokaler der overalt. Det samme gjelder Nøstet, sier Kristoffersen til Bergens Tidende i deres artikkel «41 butikklokaler står helt tomme», fra september 2014.

41 til 40 på 4 år Tilbake i 2014 uttrykket sentrumsleder Steinar Kristoffersen seg om mangelen på levende lokaler i Bergens sentrale gater. Det ble telt 41 tomme butikklokaler i de typiske handelsområdene i Bergen sentrum. Tellingen ble utført av Eiendomsmagasinet.

Dette er tanker med like sterk relevans den dag i dag. Kristoffersen nevner også problematikken relatert til kjøpesentre plassert utenfor byen. Dette tvinger butikker, og derfor mennesker, ut av bysentrum, og resultert i en utfordring for de mindre butikkene i sentrum. Dette er samme tendenser DOGA har

Stoff forteller Cook om Komediebakken 11, naboen til Sentralbadet.

20 STOFF

jobbet med de siste to årene for å motvirke sentrumsdød. Alternativ bruk At lokaler står tomme er ikke bare tap av byliv i egen bygningskropp, men smitter ofte over på naboer og omkringliggende forhold. Et tomt lokale blir fort to, som blir til fire. Cook legger vekt på at aktivitet i byggene skaper tilhørighet og ikke minst inspirasjon til å gå i byen. Aktivitet i første etasjer er også kriminalitetsforebyggende, ved at man har flere øyne som passer på hva som skjer ute på gaten. Det å åpne opp for korttidsutleie kan være en løsning for å holde liv i lokaler som står tomt i bestemt eller ubestemt tid. Matmarkedet Papirøen i København er et godt eksempel på hvordan man kan utnytte ventetiden i en byggeprosess. Området

er regulert til utbygging av bolig og næring, en prosess som ofte tar opp mot ti år å få lov å starte. Ved å plusse på fem år ekstra, har arealet blitt disponert til matmarked, der millioner har kommet for å spise streetfood. Dette tjener ikke bare initiativtakerne, men også utbyggerne. Det skapes gode assosiasjoner og en relasjon til plassen allerede før byggestart. Sofar Sounds og Bit Teatergarasjen Prøverommet er begge eksempler på nomadiske konsepter. Begge benytter seg av ulike lokaler, der man gjerne innfører en annerledes bruk. Sofar Sounds tar i bruk utradisjonelle steder som konsertlokale, gjerne hjemme i noens stue. Bit Teatergarasjen Prøverommet presenterer musikk, performance, teater, film og lignende i ulike visningsrom.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

SAMFUNNSTOFF

Husokkupanter Eiendomsinvestor Ole Jan Strønen eier Komediebakken 11 og Baneveien 16 samt hele Jonsvollskvartalet. Sistnevnte stod tomt i lengre tid og ble gjentatte ganger okkupert av boligaktivister i perioden 2003-2005. Aktivistene beskrev husokkupasjon som en sikkerhetsventil og nødrett for boligløse, som på den tiden talte over to tusen mennesker. De mente de tomme byggene symboliserte neglisjeringen av bydelen Nøstet, og å bosette husene var en måte å ta vare på nærmiljøet. Juni 2005 ble et av husene i Jonsvoll

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Kvarterer okkupert av 10-15 ungdommer fra Boligaksjonen. En liten uke senere ble de fjernet av politiet, før de natten etter okkuperte huset nok en gang. Politiet kom igjen for å kaste ut aksjonistene, siden fem av dem måtte heises ned fra taket ved hjelp av brannbil. Plakater med teksten «Det skal bo folk i husene» dekorerte fasaden til bygget. Strønen endte opp med å rive bygningene i Jonsvollskvartalet, og solgte arealet til Sparebanken Vest i mai 2007. Strønen eier Hotell Oleana på Øvre Ole bulls plass, som ble åpnet i 2015.

Knappe to år tidligere åpnet han Hotell No. 13 på Torgallmenningen. Komediebakken 11 og Baneveien 16 skal nå bygges om til hotell. – Jeg har fått rammetillatelse. Foreløpig er det uklart hvem som skal drive hotellet. Planen er 130 hotellrom, sier Strønen til Bergens Tidende i deres artikkel «– Vi kjører på! Her er planene for 1000 nye hotellrom i Bergen 2019/20», fra mars 2018. Komediebakken 11 Det er tydelig at Komediebakken 11 med sin åpne inngangsdør har

forlokket flere. Tomme ølbokser, grafitti og spraybokser ligger henslengt i de ulike etasjene. Resten av dørene er også åpne. Det samme gjelder flere takluker. Så der sitter vi, på taket av bygget som konkurrerer om å rekke høyest på tå i sentrumskjernen. Vi kjenner igjen utsikten fra en av musikkvideoene til Hester V75. Sentralbadet i sidesynet, fjorden i front. Alle de små trehusene ligner legoklosser fra syvende etasje. Det samme gjelder strekmenn som passerer oss tjue og noen meter ned.

STOFF 21

K U LT U R S T O F F

KRIMINELT NORSK Det er høst. Ute pisker regnet mot ruten. Du har laget kakao og bestemt deg for ikke å se Netflix i kveld igjen. Hva gjør du da? Du leser krim.

Foto: Ramdan Authentic

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Ramdan Authentic

og leste krim. Hvorfor leser jeg dette og ikke noe annet?

Det er en kjent sak at vi nordmenn elsker krim. Det finnes vel knapt noen andre folkeslag som til de grader krøller seg sammen med mord, blod og våpen når de skal kose seg. Men hvorfor er det slik? Dette spørsmålet slo meg da jeg selv satt foran peisen (les: radiatoren på hybelen) i ullsokker og fleeceteppe

Vikingblod Min første innskytelse var at dette måtte ha noe med historien vår å gjøre. Kanskje en etterlevning fra vikingtiden. Den tiden da nordmenn var forbundet med nettopp mord, blod og våpen. Kanskje vi lengter etter å være like voldelige og blodtørstige som vi en gang var,

22 STOFF

før alle ble glutenallergikere og begynte med melk i kaffen. Krim blir en fin balansegang mellom det å være voldelig og kriminell og å bo i dagens fredelige Norge. Vi lever adskilt fra frykten og vi har det godt. Ingenting er ubehagelig og alt går fint. Kanskje vi har lullet oss så til de grader inn i det innerste av eneboligområdet med kakao, varme og komfort at vi må ha noe som gjør tilværelsen litt mer spennende. Med

krim får vi det litt mer forferdelig under teppet, men beholder likevel en distanse til den faktiske volden. Lett tilgjengelig At vi leser krim kan også ha noe med tiden vi lever i å gjøre: Når vi hele tiden tvangsoppdateres av ulike mediekanaler, tror jeg det gjør noe med bøkene vi leser. Krim er enkelt, straight to the point og utfordrer oss ikke for mye. Når vi ikke har

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

tid eller god nok konsentrasjon og oppmerksomhet til å lese en rolig bok om idyllen på landet, blir det lett å ty til action og spenning. Man er kanskje ikke helt i form for den siste boken om nordisk bondeliv av Jon Fosse. Krim derimot – midt i blinken. Tradisjon Har man først begynt å lese krim tar det ikke lang tid før snøballen begynner å rulle. Og en handling skal ikke gjentas så mange ganger eller gjøres av så mange før vi plutselig står overfor en ny, norsk tradisjon. At krim står sterkt kan ligge nettopp i en slik tradisjon. Det kan jo godt være at vi leser krim rett og slett fordi vi vet at nordmenn leser krim.

Nordmenn elsker tradisjoner. Hytta betyr appelsin, Kvikk Lunsj og krim. Dermed basta. Krimhelten Når vi er inne på det typisk norske, så tror jeg også at vi faller for den klassiske, skandinaviske krimhelten. Den litt avmålte fyren som jobber alene, gjerne etter å ha blitt kastet ut av politiet, barnevernet eller en annen statlig institusjon. Ispedd litt personlighets- og samlivsproblemer løser han kriminalsaker i norsk, røff natur, eller i kalde og grå byer. Vi liker nok å tro at dette er en særskandinavisk type, formet av omgivelsene i det ugjestmilde og barske nord. Vi bøyer oss ikke for autoriteter. Helten er en person som

autoritetene ikke har tiltro til, men som likevel ender opp med å løse saken. Det blir fristende å trekke linjer til janteloven. Det er de som ikke er så høye på seg selv som ender opp med å glimte til. True crime At leseren enkelt relaterer til “den skandinavisk detektiven” kan også være en forklaring på hvorfor krim er så populært. I takt med nordmenns ønsker om det ekte og ærlige, har true crime-sjangeren økt i popularitet. Med en skandinavisk krimhelt blir historien mer levende og troverdig for det norske publikummet. Når persongalleri og miljø er kjent for leserne, blir forholdet til selve detektivarbeidet tettere. Og det

Helt oppdatert til halv pris.

at vi selv elsker å være detektiv og finne ut av sannheten, gir krimboken en helt spesiell stilling i Norge. Kanskje svaret på hvorfor vi leser krim er en kombinasjon av disse faktorene. Kanskje vi kjenner oss litt igjen i antihelten, og kanskje vi merker at det sitrer litt i gammelt vikingblod når det første mordet i boken blir begått. Kanskje det har noe å gjøre med tradisjon eller kontrasten til hverdagen. Det viktigste er nok ikke hvorfor vi leser, men at vi faktisk leser og nærer sjelen med litteratur, om det er Hamsun eller Fossum, Fosse eller Nesbø. Og om kriminallitteraturen er noe som gjør nordmenn til nordmenn, får vi vel bare fortsette å lese krim.

Digital

-50%

Fast halvpris for deg under 30 år. TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

EKKO NR.15 STOFF ANBEFALER

Vestlandets feteste festival for elektronisk musikk er tilbake. Her er en ikke-utfyllende liste over det du bør sjekke ut. Tekst Øystein Evenstad Foto Linn Heidi Stokkedal

Ekko-festivalen er rett rundt hjørnet, og det er duket for en heftig kavalkade med dundrende bass og sene kvelder. Årets festival er den femtende i rekken, og Ekko har etterhvert rukket å bli en solid aktør innenfor elektronisk musikk både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet ble festivalen i år inkludert på Resident Advisors liste over anbefalte festivaler i Europa. Her kommer Stoff sine anbefalinger til hva du må få med deg!

funk og breakbeat blandes sammen til dansbar suppe som må smakes. Dette kommer til å bli helt rått. Han holder også en «artist talk» dagen etter åpningsfesten for de interesserte.

Lørdag 27. november Legowelt er en nederlandsk legende med øre for Chicago House og Acid. Se opp for romvesener og intergalaktisk kok. Elementer fra

Den tidligere gigoloen Jamal Moss, aka Hieroglyphic Being, kommer hele veien fra Chicago for å levere lo-fi, funky greier som garantert setter dansefoten i bevegelse.

En annen hollender som spiller denne kvelden er Panorama Bar-resident Steffi. Hun befinner seg i et musikalsk landskap ikke så alt for langt fra Legowelt, men med en større grad av «no-bullshit»-faktor.

I tillegg må vi ikke glemme de lokale heltene. Alle som har et forhold til bergenstechno bør vite hvem Thomas Urv er. Grunnleggeren av plateselskapet Ploink har satt Østre i fyr og flamme nok ganger til at vi vet at dette blir fett. Med seg har han med-ploinker Christian Tilt. Begge tilhører listen over de som har vært privilegerte nok til å spinne plater i technoens aller helligste, Berghain. En annen lokal DJ vi kan anbefale er Trym, et ungt talent som spiller utenomjordiske set med høy faktor av «acid». Onsdag 31. oktober På selveste Halloween spiller den norske musikeren Kaada. Han er kjent for å gi fullstendig blanke i sjanger og form, og har laget musikk til en rekke internasjonale filmer. Nøyaktig hva vi kommer til å få høre er umulig å forutse, men det kan fort bli magisk. Torsdag 1. november Når vi først er inne på det eksperimentelle og rare, kan vi også anbefale Visible Cloaks. Den amerikanske duoen fra Portland spiller melodisk og vakker musikk som fort kan gi gåsehud når du hører det over byens beste lydanlegg. Vilde Tuv skal også levere et bestillingsverk denne dagen. Hennes minimalistiske og til tider naive musikk har fått mye oppmerksomhet i den siste tiden, og vi ser frem til å høre hva hun har kokt ihop på bestilling fra Ekko.

Fredag 2. november Den København-baserte (men norske) duoen Smerz leverer en minimalistisk blanding av R&B, pop og en rekke andre sjangere, ispedd vokalprestasjoner av høy klasse. Dette er en gruppe vi kommer til å høre mer av fremover. Maria Davidson fra Canada har to hakk mer house i blandingen sin. Det er også en betydelig grad av minimalisme over lydbildet, og mange av låtene hennes trekker klare assosiasjoner til 80-talls synth-pop der trommemaskiner og arpeggios får kjøre sitt eget løp. Lørdag 3. november Den tunisiske DJen og produsenten Deena Abdelwashed tilbyr en alternativ og nyskapende tolkning av elektronisk musikk. Hun blander elementer fra den orientalske sjangeren dabke med industrielle rytmer og til tider jazz. Forvent deg heftig perkusjon og høy fløytefaktor. Ejeca tar turen fra Nord-Irland og leverer pure down-to-earth techno og house. Dette er stilren, leken og dansbar musikk. Ingen store overraskelser her. Du vet hva du får, og det du får er bra. Kort oppsummert er årets program solid. Er du av typen som irriterer deg over latterlig korte åpningstider kan vi informere om at både åpnings- og avslutningsfesten varer i åtte timer hver. Hvis du kun har muligheten til å dra én dag, dra på åpningsfesten.

Vilde Tuv. Foto: Linn Heidi Stokkedal TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 25

ØKONOMISTOFF

FINANSIELL FØRSTEHJELP Hvordan skvise mest mulig ut av studenttilværelsen? Tekst: Øystein Evenstad Illustrasjon: Ola Lysgaard

I forrige utgave etablerte vi at man egentlig bør droppe ut av studiet og heller begynne med pyramidespill. Men noen mennesker er irrasjonelle og risikoaverse. Og for disse må vi ha en plan B.

Hvis ikke dette umiddelbart gjør deg søkkrik, kan du skrive en selvhjelpsbok basert på forskningsmessig tvilsomme teorier. Deretter kan du finne på en intervjuteknikk der du stiller en rekke spørsmål til folk, og anbefaler videre behandling uavhengig av svarene du får. Fortell de stakkars intervjuobjektene at de egentlig har det dritkjipt, og at du holder nøkkelen til deres åndelige helbredelse. Det kan være lurt å adaptere en heroinselger-strategi der første time er gratis, mens videre behandling koster skjorta. Du skal jo bli rik. Nå som Martha Louise har lagt ned engleskolen, kan man si at det har oppstått er religiøst vakuum for pengesterke new-agevrak. Dette bør absolutt utnyttes.

Lånekassen sover i timen Studenttilværelsen er for mange preget av at det er vanskelig å få endene til å møtes. Utbetalingene fra Statens Lånekasse reflekterer ikke prisstigningen på syv-retters middag med vinpakke på Colonialen, og avkastningen på big-pharma-aksjene dine går i feil retning. For å bøte på dette kan det være en fordel å skaffe seg en tilleggsinntekt. Det er mange måter å gjøre dette på, men jeg vil anbefale en religiøs tilnærming. Hvis du trodde at religiøs overbevisning og klingende mynt ikke kan kombineres, har du ikke fulgt med i timen. Faktisk er tro ei melkeku uten like. Før gikk det i avlatsbrev, men sektoren har modernisert seg kraftig. I USA mottar kirker og menigheter rundt 950 milliarder kroner i året av private givere. Dette er mye penger, og det er bare å melke gullkalven mens man kan. I Brasil ligger lederne for de evangeliske menighetene milevis forran oss her i nisselue-Norge når det gjelder å brenne fattiges penger på luksusbiler og caipirinha. Jeg mener bestemt at vi kan lære av disse. Bruk bibelen Et godt argument for å få folk til å løsne på lommebøkene er å rett og slett konstatere at alle som ikke bidrar til Herrens bunnlinje går raka vegen te hælvete. Man kan sitere bibelen: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Markus 10:25). Gi de rike muligheten til å bli fattige her og nå gjennom å donere penger til deg! Klassisk vinn-vinn.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Bruk kjendiser For å sørge for at religionen holder et hipt image, kan det også være lurt å få med seg A, B og C-kjendiser. Tom Cruise, John Travolta og Hank Von Helvete skal visstnok være mottakelige for det meste. Hvis de ikke blir med frivillig, er det bare å grave opp noe dritt som du kan bruke som materiale for utpressing. Sørg også for å oppnå offisiell status som religion av rent skattemessige årsaker. Trekk deg tilbake på en flåte av luksuriøse yachter med alle de kule gutta som utgjør kirkens høyeste råd og seil verden rundt til syflisen tar deg. Viva la vida!

I og med at de evangeliske kirkene tilhører protestantismen, skulle man nesten tro at slikt var uhørt. Én av Martin Luthers sterkeste kritikker mot den katolske kirken var nettopp retten til å kjøpe seg en plass i himmelen. Men alt er relativt, og en enkel måte å takle historien på kan være å simpelthen ikke forholde seg til den. Så finn fram din mest

karismatiske side, les litt i bibelen (strengt tatt ikke nødvendig) og lær deg portugisisk (UiB tilbyr kurs).

Jeg håper disse tipsene hjelper deg å komme deg gjennom studietiden uten å bli klemt ihjel av trange kår. Følg med videre for flere tips om personlig økonomi!

Sci-fi og selvhjelp Hvis du synes det er litt kjedelig å forholde seg til etablerte religioner, er det også rom for å være litt kreativ. Du kan for eksempel starte opp som Science-Fiction-forfatter.

Øystein Evenstad er masterstudent i samfunnsøkonomi på NHH. Hans spesialfelt er penger og konspirasjonsteorier.

STOFF 27

K U LT U R S T O F F

MENTALT TRAPPEFALL Det er ikke målet, men reisen som skaper hodebry. Løst gjenfortalt. Tekst Amalie Halle Christensen Illustrasjon Aleidis Skua

Det hele starter fordi du ikke gidder å stikke på butikken. Det er søndag, du er litt for godt plantet i sofaen for å «studere», og du trenger en pakke linser til middag. Tilfeldigvis har romkameraten din nettopp en pakke linser. Kostnadseffektiv som du er sparer du tid og energi ved å tekste henne om at du spiser hennes og kjøper en ny pakke til henne neste dag. Problem løst. Og naturen går sin gang Rettere sagt er det kortsiktige problemet løst. Generell manglende konsekvenstenkning har sin pris, for dagen etter har du et nattfly til Amsterdam å rekke. På grunn av den intense studieøkta du hadde i sofaen har du enda ikke pakket. I full hast sprinter du til butikken for å kjøpe den forbanna pakken med linser slik du har lovet. På vei hjem fra butikken får du et særdeles personlig forhold til det typisk våte Bergensværet når de friksjonsløse skoene mister fotfeste i trappen du løper ned. En kort aketur og en jævlig smerte følger, og du ligger knocket ut på gulvet i et par minutter. Slik du lærte i løpet av de tre Krav Maga-timene du tok ruller du deg på siden for å reise deg minst mulig smertefullt, og på mirakuløst vis klarer du å halte hjem og inn i leiligheten. Den forbannede pakken med gudsforlatte linser blir pælma inn i romkameraten sitt matskap, og du ruster deg selv for å måtte eksaminere skadene. Skjelven av tanken på å se en arm i nitti grader feil vinkel tar du en titt. Heldigvis sitter kroppen som den skal, med unntak av at rumpen og underarmen er litt hovne. Ettersom du er en proff trappefaller som har skadet seg hardere før, tenker du at dette skal gå bra. Ren idioti. Kaffe lindrer alle smerter Kofferten blir omsider pakket ferdig, og tilfreds med deg selv stiller du vekkerklokka til å ringe kvart over ett. Ja, på natta. For å strø det obligatoriske saltet i såret sier rumpa ifra med

28 STOFF

en intens svie hver gang du beveger deg. Det er vondt å ligge på ryggen. Det er vondt å ligge på høyre side. Det er vondt å ligge på venstre side. Det er vondt å leve, kommer du frem til, og denne konklusjonen står uendret når vekkerklokka fra helvete ringer klokka rasshøl. Du sleper deg ut av senga med kaffe som eneste motivasjon og legger deg i sofaen for å «hvile litt». To av fem kaffekopper senere plinger mobilen. Uheldigvis er de eneste som ikke er døde for verden deg og flyselskapet, og flyselskapet kan meddele at flyet ditt er fem og en halv time forsinket. Forsinkelser suger, men dette er krise. Du skal nemlig møte orkesteret ditt i Amsterdam og ta bussen sammen med dem til Düsseldorf. Uten dem sitter du fast i feil land. Brist i kropp og sjel Adrenalinkicket slår inn omtrent samtidig som koffeinkicket. På under ti minutter har du googlet deg frem til alle mulige tilbydere av buss og tog mellom Amsterdam og Düsseldorf. Kaffen inhaleres og en plan klekkes. Tog fra Schiphol til Sloterdijk. Buss fra Sloterdijk til Düsseldorf. Dropp orkesterøvelsen og ta bussen til vertsfamilien. Du er voksen, selvstendig og ressurssterk. Dette skal du klare.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

Midt oppi dette innser du at du har en flybuss å rekke. Du sørger over den tapte søvnen du kunne tatt igjen, heller i deg restene av siste kaffekopp, og forbereder deg på å springe ut døra. Det er i dette øyeblikket du får en ny melding fra ditt nære og kjære flyselskap. Prank! Det viser seg at flyet går til vanlig tid allikevel. Selv med en cello på størrelse med et menneske på ryggen tar kappgangen deg heldigvis frem til flybussen i tide. En morgengretten (nattgretten?) sjåfør lemper kofferten inn i bussen og du er klar til avgang. Stresset tar av når du endelig kan sette deg ned og lene deg tilbake, og du innser hvor jævlig du egentlig har det. Aldri søk opp symptomene Du vet noe er galt når venstre rumpeball kjennes dobbelt så stor som høyre. Trøsten er at du får en grunn til å føle deg som Kim Kardashian, i alle fall halvveis. Etter å ha trillet en tolv kilo tung koffert bak deg i ti minutter oppdager du at følelsen i armen kommer og går. Ekstremt gretten som du er glemmer du nesten å være takknemlig for at du faktisk kommer til å rekke flyet, selv om du vil være nødt til å løpe manisk gjennom Flesland før solen i det hele tatt har stått opp. Du ankommer flyplassen akkurat i tide til å presse celloen gjennom metalldetektoren i sikkerhetskontrollen, kjøpe et slapt smørbrød og spurte til gaten. «Håhå, det var et stort instrument. Men du vet sikkert hva du gjør,» sier en flyvertinne med et blunk idet du spenner ditt trofaste instrument fast i flysetet ved siden av deg.

har hatt flere brudd i kroppen. Uansett, nå sitter du her, og du må tilbringe den to timer lange flyturen på kun én rumpeball. Det første du gjør når du er på bakken er selvfølgelig å ringe mamma. Hun er også fastlege, og du er veldig klar for en spontan diagnose over telefon. «Du skulle lagt armen på is,» sier hun.

Du smiler, nikker og overgir din ukontrollerbare tilværelse til kapteinen av flyet. Du klarte det, og skal til å gi deg selv en high-five når du merker at bare den ene armen vil respondere.

Ingen sympati å få der, altså. Videre kommer mamma frem til at armen mest sannsynlig ikke er brukket. Hoftekammer er det verre med.

Det skal ganske mye til for å få deg til å gråte, men troen på at armen og/eller hoftekammen potensielt er brukket kombinert med søvnmangel og en timelang emosjonell ping-pong-kamp holder tydeligvis i massevis. Med flere stygge og spastiske grimaser unngår du å skape en scene, og i selvmedlidenhet søker du opp symptomene.

Skammens haltende gang «Det er egentlig det samme om hoftekammen er brukket eller ikke, du kan ikke gjøre noe med det uansett,» er mors siste ord.

«I praksis alle underarmsbrudd blir operert,» forteller internett deg. I panikk sjekker du hva som skjer dersom du flyr med et beinbrudd.

Klokka er åtte på morgenen, øynene dine er røde, du er klam av svette og du er blek av stress. Vill i blikket halter du gjennom flyplassen som en utsultet deltaker fra Robinsonekspedisjonen, bare med en cello på ryggen. Du er for sliten til å bry deg om hvilket land du er i. Folk stirrer.

«Jente døde av blodpropp på fly,» er alt du rekker å lese før flymodus må på. Mamma Som et skadet dyr holder du forsiktig rundt armen mens flyet letter. Du biter tennene sammen, og i et forsøk på å muntre deg opp forteller du deg selv at du er skikkelig tøff som har kommet så langt. Innerst inne vet du at du bare er utrolig dum som har løpt rundt med bagasje selv om du potensielt

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Men, selv om sinnet er totalt nedbrutt så er celloen der, ryggsekken er der, og kroppen din er halvveis intakt. Til og med orkesteret du skal møte er der. Selv med frykten for at du kanskje ikke kan spille med dem i bakhodet lurer du deg selv til å tro at selve reisen kanskje var vellykket. Igjen, ren idioti. Det viser seg at den innsjekkede bagasjen er forsvunnet. FAEN.

STOFF 29

K U LT U R S T O F F

ALT TIL SIN PRIS Stoff har nylig oppdaget arbitrasjemuligheter i det norske kunstmarkedet, og tar i samme slengen en nærmere titt på de største auksjonshendelsene fra den siste perioden. Tekst: Henrik Moberg Illustrasjon: Zilvinas Andriuskevicius

Kunstauksjoner har preget mediebildet de siste månedene, både lokalt og internasjonalt. Enten det er snakk om svimlende summer for gatekunstneren AFK sitt kunstverk som viser en korsfestet Sylvi Listhaug, eller artikler om hvilke kjendiser som kjøper hva, så engasjerer det. Selv om de fleste verkene på auksjon aldri vil oppnå tilsvarende verdi stopper ikke det de bemidlede fra å delta, og i disse gode tider har gjenkjennelig kunst blitt et statussymbol like utbredt som vesker fra Louis Vuitton. Hvis du ønsker å vise verden hvilken kunstnersjel du er kan du selvfølgelig også få en veske fra Louis Vuitton utpreget med kunst fra Takashi Murakami, Japans Andy Warhol. «Love is in the bin» Leseren har trolig fått med seg at Banksy

nylig halvveis makulerte sitt eget kunstverk som ble auksjonert bort på auksjonshuset Sotheby’s under deres Contemporary Art Evening Auction. Rett etter at hammerslaget hadde falt på summen 11,2 millioner kroner gikk en alarm i rammen, og halve kunstverket ble umiddelbart makulert. Ser vi en kommersiell gatekunstner som protesterer mot spekulering i kunstmarkedet? Hvis Banksy ikke hadde solgt alt han lager og hatt tydelige interessekonflikter ville dette vært et spark oppover, men dette kan i stedet fremstå som et rent pressestunt – dog et genialt et. Sotheby’s som seriøs aktør inspiserer alltid verket uten rammen for å se på tilstanden til verket, og kan tvilsomt ha oversett en makuleringsmaskin. Fantastisk PR er det likevel, så teamet rundt Banksy kan nok vente seg en e-post fra Geelmuyden Kiese med tilbud om internship. Det hører med til historien at verket nå har blitt titulert Love is in the Bin av Banksy sitt offisielle verifikasjonskontor Pest Control, og kjøperen har valgt å beholde verket slik det er ettersom det har blitt en del av kunsthistorien. Auksjoner pleier å spare det beste til slutt, og Love

30 STOFF

is in the Bin var det sistet verket som ble auksjonert vekk. Like før dette ble det for øvrig solgt et maleri til 11 millioner kroner av kunstneren KAWS hvor motivet var et close-up av svampebobs ansikt. «Jeg vet ikke så mye om kunst, men jeg vet hvor mye det koster» På samme kveldsauksjon satt også den eksentriske japanske kunstsamleren og milliardæren Yusaku Maezawa som våren 2017 kjøpte en Basquiat for 900 millioner kroner. Han har nå inngått en avtale med Elon Musk, og skal være den første turisten i verdensrommet med Spacex. Med seg på turen skal han ha flere kunstnere, slik at de kan bli inspirert av reisen og bruke dette til å skape nye verker når de kommer hjem. Hvis du har lyst å holde deg oppdatert kan du følge han på Twitter under brukernavnet @ yousuck2020. Vårt lille land Hvis man ser på det norske auksjonsmarkedet er det totalt ulikt det man ser i utlandet. I stedet for at de store auksjonshusene blir arenaer for budrunder og spekulering, ser man på auksjonsresultatene til Blomqvist, norges største auksjonshus, at kunstverk relativt ofte blir solgt under utsalgspris fra gallerier og priser på det private markedet. Dette betyr at det ofte åpnes for arbitrasjemuligheter til å kjøpe kunst til en rimelig penge, selv når man tar hensyn til hammerpåslaget, et påslag som inkluderer salær,

merverdiavgift og kunstavgift. Hos Blomqvist er hammerpåslaget 25%. For eksempel fra Blomqvists auksjon Samtid, Moderne & Klassisk fra 19. juni i år ser man at 21 fargeserigrafi fra serien En dag i familien Manns liv av Pushwagner fikk en salgspris på 300 000 kroner. Ved å inkludere hammerpåslaget blir det da totalt 375 000 kroner, som gir en stykkpris per trykk på like under 18 000 kroner. På det private markedet går disse fra tjuefem til femti tusen, så kjøperen fikk nok en fin profitt. Hva med en unik tegning av Bjarne Melgaard for 25 000 kroner? Eller et verk av Fredrik Værslev som nå har en soloutstilling på Astrup Fearnley-Museet til 26 000 kroner? Det frie marked Kunstverdenen består av utallige forskjellige sfærer, og det er ikke enkelt å få oversikt. Da er det greit å se på auksjonsmarkedet for å få en pekepinn på hva kunst egentlig er verdt, og bruke det som et referansepunkt. Ikke bare ut fra det som blir solgt til rekordpriser, men også alt som forblir usolgt. Det er klart at man skal støtte levende kunstnere direkte, men når galleriet vanligvis skal ha halvparten i provisjon fører det til høye priser. Neste gang du vurderer å kjøpe deg et trykk fra en ukjent gatekunster i opplag på tre hundre for flere tusen kroner, se heller hva du kan kjøpe fra etablerte kunstnere på auksjon.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

LEV MER BÆREKRAFTIG

–

PÅ STUDENTBUDSJETT Det er på tide at vi bryter den imaginære terskelen som sier at det å leve miljøvennlig er uoppnåelig.

Tekst Anna Nordahl Carlsen

Den siste rapporten fra FNs klimapanel informerte oss om at individuell innsats faktisk kan gjøre en forskjell i kampen mot klimaendringene. Ser du litt lyst på det, betyr det at du er mer enn bare én dråpe i havet! Føler du deg trigget til å ta del i moder jords viktigste dugnad, men vet ikke helt hvor du bør begynne? Begynn her, med våre tips til å leve miljøvennlig uten at studentbudsjettet sprenger. Nå kan du trygt la klima-klokken slutte å slumre, for det å spare både penger og miljø samtidig er mulig! 1. Fra holdning til handling med gjenbruk Noe av det første som må til er å innse at hver og en av oss kan gjøre en forskjell i hverdagen – i de daglige valgene – hver gang vi handler. Start med enkle bytter som gjenbruksposer fremfor engangsposer, bambus-tannbørste fremfor plast-tannbørste og gjenbruksflaske fremfor flaskevann fra butikken. Prokrastiner ikke lenger, bare gjør det – og se hvor givende det kan være!

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

2. Kjøp etter behov og kjøp brukt Dagens kjølige konsummønster holder kjøperne distansert fra kilden til produktene. Litt mer fundering og litt mindre shopping gir større rom for opplevelser, tid, penger og energi. Spør deg selv: trenger jeg dette? Nordmenn handler mer enn 15 kg klær i året, og ressursbruken i industrien er enorm. Til produksjonen av én bomullsgenser går det ca 10 000 liter med vann. På loppemarked, appen Tise, finn.no og gjenbruksbutikker som Second Love, kan du finne mye fint til en brøkdel av butikkprisen. Et nytt handlemønster kan virkelig gjøre en forskjell! 3. Kvalitet fremfor kvantitet Ansvarlig konsum og produksjon er bærekraftsmålet vi scorer lavest på i Norge, og en nordmann produserer i gjennomsnitt 430 kg søppel i året. Å kjøpe det første og billigste er sjeldent lønnsomt i lengden. Ved å investere i ting som varer, kan du spare både penger og miljø. Bytt ut halogener med LED-pærer, den forsettlige bruk-og-kast- barberhøvelen

med en evigvarende barberhøvel i stål og engangs kaffefilter med flerbruks kaffefilter. Til dere blødende damer, bruk tøybind eller menskopp. Den er miljøvennlig og kan brukes i tolv timer uten problemer. 4. Unngå å kaste ved å kjøpe akkurat det du trenger En tredjedel av maten vår havner i søpla, og vi kjøper ofte dobbelt opp. Hva med å ta et bilde av det du har i kjøleskapet før du handler så du vet hva du har? Videre er det omtrent én million enslige her i Norge, og mye av maten kommer i familieforpakninger. Ved å kjøpe i løsvekt/akkurat det du trenger kan du unngå råtne og utgåtte varer i kjøleskapet . I tillegg kutter du emballering og bidrar til å redusere etterspørsel og bruk av engangsplast og -papp. I Bergen kan du kjøpe varer i løsvekt hos zero waste-kolonialene Råvarene og Reindyrka. 5. Spis med hodet 18% av klimautslippene kommer fra jordbruk der en stor del av arealet går til kjøttproduksjon.

Kalkuleringer viser at en 300 grams biff i uka har et større karbonavtrykk enn en flytur mellom Oslo og Trondheim. Ved å velge mer lokalt, vegetarisk eller vegansk får du ikke bare god samvittighet, men også tilgang til fantastisk god og næringsrik mat som gjør kroppen godt. Husk at hovedpoenget ikke nødvendigvis er å bli hundre prosent veganer, men å holde et bevisst og balansert kosthold som gagner både sinn og samfunn. 6. Inspirer, og la deg bli inspirert Selv om du alene ikke har makt til å fikse klimaendringene, så har du muligheten til å påvirke menneskene i livet ditt. Du kan for eksempel dulte folk til å ta mer miljøvennlig valg ved å gi dem en utfordring. Har du funnet et miljøvennlig produkt du tror venner kan like? Del dine funn! Skulle du selv trenge litt inspirasjon så er zerowastenorge. no, gronarekvardag.no og spisoppmatendin.no eksempler på bloggere som viser at det kan være enkelt å gjøre en forskjell.

STOFF 31

FOTOSTOFF

BLIKKET Simen Peder Aksnes Aarli (1993) er født og oppvokst i Bergen, nærmere sagt Dokken. De siste årene har han brukt på å studere retorikk og økonomi, selge spisestuemøbler på Ikea og dyrke venner og hobbyer. Motivene portretterer sistnevnte. Simen begynte å fotografere som fjortenåring, og tar fortsatt bilder med samme kamera som han fikk til konfirmasjonen. Han er kollektivet Jungelen sin go-to fotograf, for ikke å snakke om koreografen bak en rekke bandbilder, Hvitmalt Gjerde og Living for å nevne noen. Han fotograferer både analogt og digitalt, men innrømmer at magien befinner seg i det analoge. Foto Simen Peder Aksnes Aarli Tekst Ingeborg Katie Åtland

32 STOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

FOTOSTOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 33

FOTOSTOFF

34 STOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

FOTOSTOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 35

FOTOSTOFF

36 STOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

FRA TRANG TIL TRENDY Motebildet er i endring, og stadig flere velger å droppe sine trofaste skinnyjeans. Tekst Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Stadig oftere ser man bukser med vide ben. High waist og wide leg jeans. 90s fit, mom jeans. De fremhever rumpen, gir en illusjon av lange ben, og står som en kontrast til skinnyjeansen som overeksponerer alt man ellers ville skjult. De løse buksene finnes ikke lenger bare i lukkede hipster-miljøer og blant influencere, men er nå blitt en del av normalen. Dette skjedde nærmest over natten. Nå kan man se dem overalt, spesielt i kjedebutikker, men også hos tradisjonelle merker som rebrander seg selv. Man kan lure på om skinnyjeansen er på vei ut av motebildet, og om denne trenden har blitt påvirket av det økte fokuset på androgynitet og inspirert av normcore, en trend som favoriserer det styggpene. Men er det virkelig de vide buksene som er styggpene, eller er det egentlig skinnyjeansen? Kanskje motebildet, og ikke buksenes fasong, definerer hvilke bukser som er styggpene? Den eldre generasjonen skal jo visstnok nylig ha lagt sin elsk på skinnyjeansen mens den yngre garde utforsker nye, retroinspirerte trender. Androgynitet Begrepet «androgyn» stammer fra

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

det greske ordet for delvis mann og delvis kvinne, og brukes gjerne for å beskrive tvekjønnethet. I denne sammenhengen bruker vi ordet for å beskrive en trend som har blitt dominerende i det skandinaviske motebildet. Kvinner og menn har begynt å bruke de samme silhuettene, og klær er oftere merket med «unisex». Det har faktisk gått så langt at en Tinder-date tidligere i år spurte om han kunne prøve på buksene mine. Det er ikke lenger tabu å gå innom avdelingen originalt skapt for det motsatte kjønn for å finne de perfekte t-skjortene eller jeansene, det blir heller sett på som moteriktig. Man kler seg nå i løsere, mer tidløse klær, som minner litt om silhuettene fra 80- og 90-tallet. Denim-bukser i dag er rette, har et middels høyt liv, og passer enhver. En hyppig observert modell er for eksempel «Levis 501», som passer kvinner vel så godt som menn. De gir den perfekte rumpen, og ser ekstra kule ut med en trimmet kant. Normcore Normcore ble først anerkjent i 2014 i New York Magazine, og favoriserer en minimalistisk, styggpen stil. Morgenbladets Estetikeren

beskriver normcore i deres artikkel Er Normcore fortsatt trendy? som «Ikke bare høylivede 501s, men store og litt bumsete bukser uten merke. [...] Triste joggesko. En bøttehatt». Videre beskrives stilen som et brudd, en anti-mote, fremfor 90-tallsironi. Men hvorfor har denne trenden blitt så dominerende? Er det normcore, og alles ønske om å være unike, som har ført oss mot denne buksetrenden? Er det minimalismens dominans? Eller har vi begynt å prioritere komfort over stil? De løsere buksene er både komfortable og fasjonable. Snittet er mer interessant og gir en mer klassisk look, da de gjerne fremstår som mer pyntet og mindre hverdagslige enn skinnyjeans. De løse buksene er muligens også et resultat av den styggpene normcore-stilens økte popularitet. En annen faktor er knyttet til skinnyjeansens originale hensikt: Å gi de høye og slanke mer former. Men overeksponeringen av denne type bukser har ført til en viss avsmak, etter litt for mange utvaskede bukser og mindre flatterende bruksmåter. Tross alt tok på et tidspunkt den

svarte skinnyjeansen over alt. De ble akseptert som hverdagskost, men også brukt på fest. Man har rett og slett gått lei, og vil ikke lenger assosieres med den stereotypiske skinnyjeans-forbrukeren. Polarisering mellom generasjonene? Når den yngre generasjonen går over til løse bukser hentet ut fra 80- og 90-talls filmer virker det samtidig som at stadig flere eldre menn og kvinner velger det motsatte. Det kan virke som om de eldre endelig har akseptert det 21. århundre, men vi andre beveger oss bak i tid. Vil generasjonene bli enda mer polariserte? Eller vil vi en gang enes om samme type bukser? Er skinnyjeansen egentlig på vei ut av motebildet? Dersom du er litt interessert i mote, tør jeg påstå at du, og de fleste rundt deg, innen kort tid vil eie minst ett par løse jeans. Med dagens motebilde kan de løfte et antrekk uten at man egentlig legger inn så stor innsats. Hvor de er kjøpt gjenstår å se, men trenden har kommet for å bli så lenge normcore, minimalisme og androgynitet er influerende faktorer.

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

MANNEN MED MASKEN Historien om rapverdenens enigmatiske superskurk. Tekst Jonatan Seemann Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Endelig har vi ankommet vår offisielle måned dedikert til alt som heter skumle gjenferd, skremmende skjeletter, glupske levende døde og bestialske monstre. Endelig er søkelyset rettet mot de utstøtte, de misforståtte og de grusomme. Det finnes med andre ord intet mer passende tidspunkt for en hyllest til verdens ubestridte superskurk: Mannen med masken. Favorittrapperen til favorittrapperen din. Herskeren av underground. Vi snakker selvfølgelig om Daniel Dumile, bedre kjent som MF DOOM. Skadeskutt superskurk DOOM er et enigmatisk produkt av science fiction og tegneserier, en mengde personaer, og skarp estetikk. Skjult bak en uhyggelig metallmaske har Dumile svøpt artisteriet sitt i ikonisk anonymitet. Lite er kjent om mannen bak masken etter at han dukket opp på åpne scener i New York i 1997. Likevel har DOOM, som seg hør og bør for en superskurk, en bakgrunnshistorie som

38 STOFF

forklarer transformasjonen fra helt til antihelt. Som de mest forførende superskurkene, opererer DOOM med sympatisk overbevisning så vel som med skitne triks. Daniel Dumile ble født i London, men vokste opp i New York. Etter oppfostring på musikk, tegneserier og dataspill dannet Dumile, da under navnet Zev Love X, og broren Subroc gruppen Kausing Much Damage (KMD) i 1988. Gruppen hadde et utpreget fokus på marginaliseringen av det afroamerikanske samfunnet, hvilket skulle vise seg å bli utgangspunktet for dens undergang. Albumet Black Bastards ble sluppet i 1993 som en klar motsetning til den tidligere, mer lystige sounden som hadde brakt brødrene moderat suksess. Albumcoveret viste «Sambo», en karikert svart mann, hengende i en galge, og KMD ble droppet av plateselskapet Elektra Records kort tid etter. Dette var spikeren i kista for Dumile, hvis bror Subroc på tragisk vis ble påkjørt og drept tidligere

samme året. Zev Love X stod igjen som en utstøtt fra musikkindustrien, emosjonelt ødelagt og uten penger. Hevnen er søt Dermed er scenen satt for den mystiske skikkelsen MF DOOM – en mann som tilsynelatende hadde mistet alt, drevet av bitterhet overfor musikkindustrien som sparket ham mens han lå nede. DOOM slipper albumet Operation: Doomsday i 1999. Den melodiske og afrosentriske tonen er byttet ut med en raspete stemme, en mer intrikat flow, dystrere tematikk og illevarslende og mer abstrakt lyrikk. For ikke å snakke om masken av skinnende metall – en fysisk representasjon av rap-artistenes metaforiske maske og et opprør mot musikkindustriens persondyrking. Og det er kanskje på tide å snakke om DOOMs musikk, som av mange regnes blant det absolutt beste under sub-sjangeren underground rap. Mannen konstruerer sine beats på samme måte som en superskurk ville

konstruert en mesterplan – et solid fundament av soul-samples spekket med innfløkte detaljer, uslepne og Dilla-esque rytmer, uforutsigbare overganger og stormannsgale monologer fra gamle superhelttegnefilmer. Tekstene er mettet med komplekse rim-ordninger – DOOM slår deg ofte i bakken med en rekke perfekt konstruerte bars, der hvert rim treffer som presise hammerslag. Abstrakt møter konkret i en vidunderlig kombinasjon av doble eller triple betydninger, innfløkte metaforer, humoristiske sammenligninger og brudd på forventninger. For eksempel, fra låten Rhinestone Cowboy på albumet Madvillainy: «Last wish: I wish I had two more wishes // And I wish they fixed the door to the matrix, there’s mad glitches // Spit so many verses sometimes my jaw twitches // One thing this party could use is more… Booze»

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

Et liv i skyggene DOOM har utgitt prosjekter sammen med noen av hiphops største legender, fra produsenten Madlib til den eklektiske rapperen Ghostface Killah. Men, han har fortsatt å være konsistent i sitt ønske om å holde seg ute av samfunnets søkelys. Som en ultimat «fuck you» til omverdenen, sender DOOM ut bedragere – eller såkalte «Doombots» etter den beryktede Dr. Doom fra Marvels Fantastic Four – for å mime hele konserter i hans sted.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Selv ikke DOOM sine fans slipper unna superskurkens utspekulerte planer. For Dumile er det en logisk forlengelse av ikonet han har skapt for å møte en kynisk omverden. Det begynner å bli en stund siden DOOMs siste soloalbum, Born Like This, utgitt i 2009. Siden da har han vært involvert i en rekke samarbeidsprosjekter, og lever for øyeblikket i fødebyen London etter å ha blitt nektet inngang til statene – Dumile dro på utenlandsturné på

tross av at han aldri fikk amerikansk statsborgerskap. En skulle kanskje tro at grusom hevn lå i kortene, men ryktene sier at DOOM, på tross av at mannen angivelig sitter på en rekke nær fullførte album, ikke lenger er sitt gamle, målrettede jeg.

I desember i fjor fikk fans den sorgtunge beskjeden om at Dumiles 14 år gamle sønn hadde omkommet. Det ser ikke ut til at tragedien har forlatt mannen med metallmasken. Mon tro om han kan reise seg igjen.

«He wears a mask just to cover the raw flesh // A rather ugly brother with flows that’s gorgeous» Fra låten Beef Rap på albumet Mm.. Food

STOFF 39

K U LT U R S T O F F

HIMMELSK PIZZA I ET TRANGT LOKALE Om du vet hva du skal ha, og det du skal ha er pizza, så er du på rett sted. Ellers har Kafé Spesial litt å gå på.

Tekst Mai Rydningen Foto Tonje Boge

En mørk trappeoppgang tar deg inn i et åpent lokale. Det er trangt om plassene, og pizzaene flyr over hodet på deg. Når du setter deg vil du helst ikke reise deg igjen før du skal gå, og det bringer frem en nysgjerrighet som får deg til å se deg rundt. Store, fascinerende lampeskjermer som er laget av noe som minner plastposer henger ned fra taket. Inne på det åpne og lyse kjøkkenet er det et yrende liv. Bergens beste pizza På Kafé Spesial kan du forvente deg litt kø når du skal bestille. I den fristende menyen finner vi forslag til ekstra topping. Pizzaene selger nok godt, og det med god grunn. Bunnen er tynn og sprø, og smakskombinasjonene er en fulltreffer hver gang. Den kan fort bli regnet som den beste pizzaen i Bergen, og kokkene viser at de vet godt

40 STOFF

hvordan man lager en skikkelig pizza. Med klassikere som margherita-, pepperoni- og skinkepizza følger en anbefaling om gode oppgraderinger. Det er også mulig å velge en enkel variant og kjøre på med ekstra topping tilpasset dine behov. Forretten med hummus og pitabrød er å anbefale. Hummusen er fløyelsmyk, dandert med friske korianderblad, hele kikerter, olivenolje og et dryss paprikapulver. Pitabrødet er nystekt og luftig, mykt inni og med en sprø stekeskorpe. Skuffende hovedretter Utenom småretter, forretter og pizza er det ikke mye annet på menyen som slår an. Confiteringen av kyllinglår skuffer. Ja, den er mør og smelter i munnen, men lovnaden om at den har trukket til seg urtene den er marinert i svikter med første

bit. Den kommer med en overdreven mengde poteter og en vassen salat. Kyllinglåret minner mer om en kyllingvinge. Det er lite og metter ikke, og tallerkenen består i hovedsak av tilbehør. Også lammeburgeren er kritikkverdig. Den er tørr og det mangler en del på smak. Heldigvis byr baren på et stort utvalg av drikkevarer som juice, øl og noe vin som gjør at burgeren glir litt lettere ned. Take Away De fleste som velger å ta veien til Kafé Spesial går etter kort tid, om de ikke på forhånd har bestemt seg for å ta med seg maten for å spise den hjemme. Man føler ingen trang til å tilbringe mer tid enn nødvendig her, og støyen som kommer av det trange lokalet gjør at man sliter med å henge med i samtalen til de man

sitter med. Målet om å presse flest folk inn på minst mulig plass gjør bordsettingen trang, og det merkes på gjestene. Etter en skuffende middag for de som ikke bestilte pizza, og en rekke «hæ?» siden man ikke hører hva de du sitter med sier, tok vi veien for å spise desserten en annen plass. Det lar seg gjøre å nyte en middag og en hyggelig samtale, men da anbefales det å ta turen dit tidlig. Selv om en enkel pizza med tomatsaus og ost koster 70 kroner, kommer man fort opp i 150-200 kroner når man oppgraderer dem med kjøtt, grønnsaker og annet tilbehør. Selv for en kresen pizzaelsker er Kafé Spesial plassen for Bergens beste pizza, men vi vil anbefale å ta den med hjem for å kunne nyte den i fred og ro.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 41

Fasit: 1. Dere har med noen kasser øl, en bærbar høyttaler, litt mat, noen rene klær og kondomer. Dere har ikke kart, kompass, lommekniv eller satelittelefon. 2. Langt vekk fra nærmeste sivilisasjon og/eller telefonmast. 3. ¯\_( )_/¯ 4. Nei, dere har allerede åpnet den første ølen og går rett forbi alle de urovekkende detaljene. 5. Fra dere kommer frem og ut blir det gradvis mindre lyst, samtidig som fargemetningsgraden halveres og det legges på et blått filter. 6. Jenta med lite klær, etter at hun av en eller annen grunn har strippet foran de andre turdeltakerne og dratt hunken med seg til en busk i skogen. 7. Ja, men dere tror dere hører gitarsoloen i Free Bird av Lynyrd Skynyrd. 8. Definitivt ikke, men det er for sent å snu nå. 9. Enten en katt eller en fugleflokk. 10. Innvandreren. 11. Fordi hvite kinogjengere ikke kan empatisere med ham. 12. Uklart, han bruker store, mørke og slitte klær. Maske ved behov. 13. Det er ikke så viktig, men det må være stort og rustent. 14. Det blir først forklart i den tiende oppfølgeren, der vi av uvisse og muligens kokainrelaterte grunner følger morderen som barn. 15. Ingen eller jenta med mye klær, avhengig av aldersgrensen.

01 02 03 04 05 06 07

Hører dere skrikene? Dere er fem ungdommer: en lacrossehunk, en jente med lite klær, en jente med mye klær, en slapp HF-type og en innvandrer. Hvem dør først? Hvordan ser det ut? Oppdager dere noe urovekkende når dere kommer frem? Har dere gitt beskjed om hvor dere skal? Hvor skal dere? Har dere husket å pakke alt dere trenger til hytteturen?

08 09 10 11 12 13 14 15

Hvem kommer levende fra det? Hvilket motiv har han? Hva slags våpen bruker han? Hvordan ser morderen ut? Hvorfor? Hvem er den neste til å dø? Hva var den høye og skremmende lyden? Er det noen poenger i denne quizen som ikke allerede er gjort langt bedre i Cabin in the Woods?

H YT T EQU IZ Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Olsen Lysgaard

QUIZSTOFF

K U LT U R S T O F F Tegneserie Ida Smiseth

42 STOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 43

K U LT U R S T O F F

44 STOFF

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

STOFF 45

K U LT U R S T O F F

MUSIKK: Okay Kaya Hele sommeren har jeg hørt på debutalbumet til Okay Kaya, og dette tar jeg med meg videre inn i høsten. Spesielt låten Vampire, som kanskje har et av mine favorittsitater, «[...] his hand cold smelled of garlic, but looked like a vampire. To be honest they were not that nice.» Dette har festet seg fullstendig, trolig fordi det tar meg tilbake til vampyr-fascinasjonen fra ungdomsskolen. Vil også anbefale låtene Habitual Love og IUD fra samme album.

FILM: Eyes Wide Shut (1999) med Tom Cruise og Nicole Kidman. Ressigert av Stanley Kubrick Kafeen Ambrosia, som ligger like ved Wergeland bybanestopp, har denne høsten Stanley Kubrick-tema på sin egen Trikkesløyfen Filmklubb. En av filmene som vises, Eyes Wide Shut, er en av mine personlige favoritter. Her spiller Tom Cruise en lege som oppdager at hans kone, kunstkuratoren spilt av Nicole Kidman, har fantasert om en annen mann. Dette fører til at han begir seg ut på en seksuell og moralsk reise. Filmen er preget av mystikk og hemmeligheter, og jeg har ikke annet å si enn at denne filmen passer perfekt nå som det begynner å bli mørkere.

MUSIKK: Yaeji Yaeji er enda en favoritt fra årets sommer, og en som virkelig utmerket seg på Øyafestivalen. Låta Raingurl, en av favorittene mine fra EPen, passer perfekt når du vandrer rundt i Bergens regnfulle gater, på vei til trening, fest, eller når du slår deg løs på dansegulvet.

SERIE: Maniac Etter utallige anbefalinger, anmeldelser og oppstyr, har også jeg begynt å se på Maniac. Den amerikanske nyskapningen tar oss med inn i en surrealistisk og farmasøytisk prøvetesting av et legemiddel, som lover å permanent løse alle problemer uten bivirkninger. De to hovedkarakterene dras inn i en fantasiverden, hvor de skal konfrontere sine egne traumer. Dette blir spesielt vanskelig for Owen, som allerede sliter med en rekke vrangforestillinger. Allerede etter å ha sjekket ut de første episodene, visste jeg at jeg måtte fortsette å se videre. Serien er visuelt estetisk, og bærer preg av symmetri, en rekke kule detaljer og har inspirasjonskilder som Stanley Kubrick og David Lynch. I etterkant sitter jeg igjen med en følelse av jeg vil se serien om igjen. Dersom du foretrekker en mer klassisk komiserie, ville jeg gått for den norske originalversjonen fra 2015.

46 STOFF

Tekst Christine Hausken Kjærandsen Foto Sol Sandvik

YOUTUBE-VIDEO: Halloweenkostyme: Bølgen fra «Bølgen» Høydepunktet med Halloween er når Youtubere lager såkalte «last minute halloween costume»-videoer. Nå har Norwaytwins, to tvillinger fra Moss som for tiden har blitt en av mine favorittkanaler på Youtube, laget et helt nydelig kostyme. I denne videoen ser vi 34 år gamle Guro sminke seg, klippe i stykker et stretchlaken, og så late som om hun er en bølge. Dette er selve høydepunktet i videoen, og du finner det fire minutter og trettisju sekunder ut i videoen.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

K U LT U R S T O F F

BERGEN

revels filosofene LARS FREDRIK SVENDSEN og KAJA MELSOM skal prøve å besvare i samtale med filosof ESPEN GAMLUND på Litteraturhuset.

Det er høysesong for depresjon, oversvømmelse og mørketid i Bergen om dagen. Demninger brister, brosteinen er glatt og støvlene ser ut som Jarlsberg. Hos undertegnede har til og med vinduene begynt å lekke. Da er det godt at B-byens kulturliv setter inn ekstra krefter for å forebygge kollektiv innleggelse på Sandviken. Ta på deg sydvesten og bli med!

Senere samme dag er det en annen frihetsforkjemper som inntar scenen på USF Verftet. BOMBINO har i tiår begeistret fans verden over med gitarspill sammenlignet med Jimi Hendrix og Mark Knopfler, samtidig som han har ført en frihetskamp for sitt hjemland Nigeria fra scenen. I anledning sitt sjette studioalbum, DERAN, er han å finne ytterst på Nordnes denne novemberkvelden.

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Smiseth

og dokumentarfilm signert Kyrre Lien om de mørkeste nettrollene. Mandag er vanligvis synonymt med gjengen i FILMKLUBBEN HUFF. Den 12. november er således intet unntak. Da vises NICOLAS REFNs debutfilm PUSHER på USF Verftet. Filmen tar for seg den voldelige russcenen i København, og skildrer menneskets selvdestruktivitet og mørke på en gripende måte. En vond klassiker med blant annet en ung MADS MIKKELSEN og KIM BODNIA i hovedrollene.

To dager senere er det ironisk nok fornuften som skal under lupen på Litteraturhuset. Det er nemlig tid for DIALOGISK CAFÉ med den artige tittelen FORNUFTEN - EN HJELPER ELLER EN KRANGLEFANT? Notorisk kranglefant og BA-spaltist ERLING GJELSVIK møter sosiolog ARNE SELVIK til det som forhåpentligvis blir en fruktbar debatt om dialog og fornuft vs. Startskuddet går fredag 26. oktober krangling som argumentasjonsteknikk. TA PÅ DEG SYDVESTEN OG BLI MED på Muskedunder. STOFF #27 er Om de ikke blir enige, så blir det i hvert ute og vi inviterer til SLIPPFEST. fall underholdende! Endelig kan du møte journalistene bak saker som Bergen er kjent for en rekke mat- og drikkeDickpicmysteriet, Snabelkompetane og Finansiell festivaler, dog har det aldri vært et fullverdig Hver og en av oss kaster ca. 500 kg søppel i året. Førstehjelp. Eventuelt bare ta deg en øl, lese den tilbud for veganere. Det er i det herrens Det er noe KRISTINE ULLALAND prøver å gjøre nyeste utgaven og ha det hyggelig. Det tenker vi. glade år 2018 i ferd med å endres, når byens noe med. Hun er leder for ZERO WASTE NORGE Sees der! første VEGANFESTIVAL åpner dørene på Det og GRØNNARE KVARDAG. Tirsdag 20. november Akademiske Kvarter, lørdag 03. november. Alle tar hun turen til Bergen Offentlige Bibliotek som Dagen derpå åpner EKKO-FESTIVALEN. Faktisk hjerter, planter og vår ene klode fryder seg!! et ledd i foredragsserien DITT GRØNNE SKIFTE, nummer 15 i rekken. EKKO er en musikkfestival for å hjelpe oss til å leve grønnere liv. Vel møtt! for elektronisk musikk utenom det vanlige. Hit På kvelden inntar Bergens kanskje gladeste kis kommer blant annet SMERZ, LEGOWELT og og diskoprins, ERLEND KLETTE, dj-boksen på Apropos klima: fredag 23. november slår DNT min personlige favoritt, VILDE TUV, i tillegg til Landmark sammen med norsk space diskos Ung og POW igjen et slag for miljøet og gjenbruk masse annet bra du ikke visste du kom til å elske. gudfar og muligens fremste eksportvare, BJØRN når de arrangerer GRØNN FREDAG. For de Herligheten varer til 03. november, og holder til TORSKE aka TORSKEFAR. Dette er første event uinnvidde er dette en motsats til den mer hysteriske på Østre. i KLETTEs nye musikkonsept TRØBBEL MED, Black Friday-bevegelsen. I en tid med kjøpehysteri, hvor han inviterer sine egne klubbhelter for svette overforbruk, bruk og kast-mentalitet, hvaler I år er det 50 år siden STANLEY KUBRICKS smått og rytmiske kvelder mellom velour på byens fulle av plast, og så videre (du tar tegningen), er legendariske 2001: A SPACE ODYSSEY så dagens fremste kulturhus. Det gledes! det godt med motpolarrangement som GRØNN lys. Dette må feires og i den anledning inviterer FREDAG. Enkelt forklart går konseptet ut på at Cinemateket i Bergen - som for øvrig selv er 25 Fredag 09. november åpner en av landets mest man kan bytte, selge og kjøpe brukt turutstyr fra år - til ekstraordinær visning av filmen i 70mm, omtalte kunstnere de senere årene, VANESSA vanlige folk som ikke lenger bruker det. søndag 28. oktober. En perfekt måte å avslutte BAIRD, utstillingen av verket YOU ARE SOMEhelgen på. Sted: USF Verftet. THING ELSE på Kode 2 . En reise gjennom det Novembers siste tirsdag blir med høy sannsynmoderne menneskets eksistens fordelt over 38 lighet tilbrakt på Café Legal og LAST TUESDAY. Tomrommet etter en langvarig depresjon. Eller stk. 5 meter høye tegninger fra tak til gulv. En Temaet er fortsatt uvisst, men vi satser på fet etter at noen har gått bort. Tomrommet kommer bombastisk, grotesk og treffende tolkning av musikk, digge snacks, Alhambra-øl og smekkis i mange forskjellige uttrykk og fasonger. TOM- tiden vi lever i. stemning ut i de små timer. Sees der! ROM er tema for månedens DEBUTANTTRIPP på Litteraturhuset, onsdag 31. oktober. Hit kommer Samme kveld starter MØRKEFESTIVALEN Månedens bokanbefaling: BEHOLD MEG av SUSANNE SKOGSTAD, ODA MALMIN og LARS på Bergen Offentlige Bibliotek. Det er BOBs TORA DØSKELAND. Fine ord om vonde ting. SVISDAL for å snakke om hvordan dette fraværet tredje festival og temaet denne gangen er de gjør seg gjeldende i deres litteratur. mørke sidene i samfunnet og litteraturen. Det Martin Hjelle er medisinstudent ved UiB. Han blir en festivalhelg spekket med foredrag om har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig i Torsdag 01. november er det FRIHET som står alt fra Norges dystre klimapolitikk, sjalusien i diverse studentorganisasjoner. Er ellers gründer i fokus. Hva er frihet? Og hvorfor trenger vi Amalie Skrams forfatterskap, til det muligens av Trevarefabrikken i Henningsvær. Glad i utdet? Sartre mente vi er dømt til å være frie, hva feilslåtte feministiske prosjektet. I tillegg blir det veksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe betyr det? Dette er noen av spørsmålene frihets- melankolske toner med blant annet Jens Lekman på polet.

TIRSDAG 23. OKTOBER 2018

Fredag 02. november er det RINGENES HERRE MARATON på Bergen Kino! Ergo en perfekt anledning for reunion med vennegjengen og litt god gammeldags «døyning». Eventuelt er du en av dem som synes alver, orker og ringer er døvt. Da kan du bli hjemme.

STOFF 47