STOFF #29 by Stoff

bergen

•

f e b r u a r 2019

•

n r 29

•

å r ga n g 4

ISOLASJONS-

HELVETE I NORSKE FENGSLER

b æ r e k r a f t o g m ot e

•

h e d da ga b l e r

•

b y s e r i e : a n to n i o s ta s i

•

keiserens nye kunst

innholdstoff

LEDER

TRE KULE

6-7 8 9-13

DETTE SKJER I 2019 DETTE SKJEDDE I 2018

14-15

BÆREKRAFT OG MOTE

16-17

BYSERIE: ANTONIO STASI

18-20

KAN DEMOKRATIET TAKLE DE EKSTREME?

KEISERENS NYE KUNST

22-23

KOLLEKTIVET

24-25

BYROPS FØRSTE BRØL

34-35

OSCARS OSCAR

27-28

WONDER THE BOY

30-31

TEATERANMELDELSE: HEDDA GABLER

SUBREDDIT OF THE MONTH

HØRT OM JENS?

34-35

LØST GJENFORTALT

36-40

FOTOSTOFF

QUIZ

MÅNEDENS DEBUTANT

43-45

9-13

INNESPERRET, PSYK OG ALENE

16-17

TEGNESERIER

SE OG HØR, HER OG NÅ

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Sol Sandvik Jonatan Seemann Natalie Preminger

fotoredaktør

Simen Peder Aksnes Årli

illustrasjonsansvarlig

Zilvinas Andriuskevicius

redaksjonen

Amanda Schøyen, Audun Brendbekken, Christine Hausken Kjærandsen, Henrik Moberg, Hieu Tran, Ida Otilde Haugland, Ingeborg Katie Åtland, Mari Hansen Ingleson, Olve Hagen Wold, Oscar Remø Fugelsnes, Sara Soraya Eriksen, Sofie Bratt, Tron-Petter Nilsen Aunaas, Åsalinn Arntzen Dale, Øystein Evenstad, Øystein Flø Baste

36-40 foto/illustrasjon Aleidis Skua, Ida Nev-

erdahl, Maiken Larsen Solholmvik, Marthe Hagelien, Zilvinas Andriuskevicius

grafikere Anton Dommasnes, Ma-

ria Irgens Blakstad, Sigurd Vikene, Susanna Strand

daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud nettredaktør Marcus Lauritsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

lederstoff

ORDET ER DITT Det er lett å tenke at de som tar ordet er de som kan det: De som vet best, de som er flinke til å formulere seg og de som har det som trengs. Vi andre har også meninger, det er ikke det.

ene i Norge er gode nok – og for første gang: Jakt ned et av Amnesty-menneskene før de finner deg. Når du først er informert om hva som skjer, og finner ut av hvilke saker som betyr mest for deg, er det vanskelig å ikke bry seg. Still opp. Still spørsmål. Det er lov å prøve seg, og det er lov å ta feil.

Likevel sitter vi med tastaturet under fingrene og tenker at vi gjerne skulle skrevet et leserinnlegg, men at noen andre ville skrevet det bedre. Hvem er vel vi til å ytre oss, Ved å selv delta i diskusjonene med kunnskapen og vi som ikke engang har en mastergrad til å underbygge innsikten vi har – uten å være feilfri i hverken taleevne påstanden vår? Vi som ikke har vært elevrådsledere, eller nyansering – vil vi bidra til å senke terskelen i et vi som skyr unna de verste politiske debattene på fest. ordskifte altfor få føler seg hjemme i. Vi skal være åpne Visst er det generasjon prestasjon som ser sitt snitt til å for konstruktiv kritikk og bidra til den selv, mens vi åptre frem i oss ved å få oss til å tvile på egen kunnskap ner for at det uperfekte kan være vel så verdifullt. og formidling. Men det ødelegger ikke bare for oss selv på personlig plan – for hvor blir det av debattene, sakPS: Stoff tar i mot leserinnlegg. ene og de verdifulle skråblikkene, som også de uten en gryende politisk karriere og grenseløs taletrang det er lov å prøve seg sitter inne med?

, og det er lov å ta feil. »

Det koster å delta i samfunnsdebatten. Det er ubehagelig å stå for det man mener i en tid der ethvert utsagn vil bli vridd og vendt på i både kommentarfelt og motsvar. Det er ubehagelig å ha en kontroversiell mening i en verden der sosiale medier passer på at det du sier, og det som sies som motsvar, vil eksistere kun et tastetrykk unna i all evighet. Ikke minst er det ubehagelig, spesielt for ekstra utsatte marginaliserte grupper, å motta grove, trakasserende og truende kommentarer som refererer til alt annet enn saken selv.

Du har likevel all grunn til å ta del i det offentlige ordskiftet. Og om du ikke har kronikken klar: Les aviser, diskuter med den mest oppdaterte du kjenner og spør de samfunnsengasjerte hva som motiverer og frustrerer dem. Få med deg tyngden i regjeringsforhandlingene, og dann dine egne meninger om hvorvidt fengselsforhold-

04 stoff

Sol S. Sandvik ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 12. februar 2019

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Nacho González Oramas

Foto Linn Heidi Stokkedal

Foto Privat

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Herodes Falsk Komiker, aktuell med En gang Herodes Falsk alltid Herodes Falsk på Lille Ole Bull

Tora Sanden Døskeland Lyrikkdebutant, 2018

Erik Bucher Johannessen Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin

•

Reis ut!

DRIKK ØL - Nok væske i kroppen er viktig, også i helga! Alle er enige om at øl er menneskehetens mest betydningsfulle oppfinnelse. Noen påstår at hjulet også er viktig, men alle som har kunnet velge mellom et hjul og en øl, vet hvor dum den påstanden er.

•

Ligg med folk. Kos deg med orgasmer og nakenhet. Se overstående punkt.

•

Sov masse – og fortell deg selv at det er en stille protest mot produktivitetshelvetet og evig vekst-paradigmet. Når du sover, forbruker du ikke. Miljøvennlig treat, og en liten protest som kan utøves hjemme.

•

Bli sint på systemet. Små, fattige enkeltmennesker prøver så godt de kan. Vegetarvennen din er ikke hykler med forklaringsbehov etter en boks makrell i tomat. Gi litt slack til menneskene og litt press til big corp.

•

Drit i å beholde barnsligheten. Trenger vi virkelig flere smilende gründertyper med evig nysgjerrighet uten evne til å forplikte seg til noe som helst. Det er ok å være voksen selv om man er under tredve. Voksenrollen kan flexes. Mitt indre barn klatret ikke i trær, det satt på en stein og chillet.

•

Kutt opp grønnsaker. Det er avslappende. Bad i saltvann så ofte som overhode mulig.

•

Snakk med vennene dine. Ring dem. Skriv en mail. Plei fellesskapet over BSU-kontoen. Alltid.

En ting jeg aldri blir lei av når det gjelder øl, er evnen til å gjøre selv de mest kjedelige mennesker interessante. Jeg elsker øl og jeg drikker øl hele dagen. De fleste studenter ville antakeligvis gjort det samme om det ikke hadde vært for at øldrikking får deg til å løpe på do hvert tiende minutt. Som hjemmeværende forfatter er ikke dette noe problem – men for studenter, taxisjåfører, fotballspillere, kirurger, brannmenn, piloter og jordmødre er det verre. Jeg vil derfor oppfordre alle studenter til å velge et yrke som kan utføres på do. Øl skal drikkes som vann. Nok væske i kroppen er viktig, og øl hjelper deg med det så lenge du heller innpå mer enn du pisser ut. Hvis jeg ønsker å bli full, drikker jeg blank, kanarisk rom – og jeg drikker den bar. Jeg lærte å drikke rom av Alberto, naboen min. Han og jeg drakk to helflasker i bursdagen hans, og etterpå kjørte han meg hjem i en trillebår. Da jeg dagen etterpå spurte hvorfor han klarte å gå, og ikke jeg, svarte han: «Du satt og drakk, mens jeg stod oppreist. Du kan ikke sitte og drikke bart brennevin!» Det er litt hardt å innrømme, men jeg ble over femti år før jeg skjønte hvorfor bardisker er konstruert slik at du må stå oppreist og drikke. tirsdag 12. februar 2019

Finn frem ditt indre joviale selv. Mørk og mystisk er så ut. Litt normal høflighet overfor menneskene rundt deg og ærlighet varer lengst. Gråting er også alltid innafor.

Du som leser denne teksten er sannsynligvis et sted i 20-årene. Du er kanskje student, og verden ligger for dine føtter. Vil du gjøre verden til et litt bedre sted? Benytt deg av mulighetene for utveksling skolen din tilbyr, og reis ut i verden. Det er kanskje den beste medisinen vi har mot fordommer og fremmedfrykt. Og det eneste du trenger å gjøre, er å være åpen overfor andre mennesker. Kanskje lærer du ikke like mye av studiene ute, men du vil lære desto mer av menneskene og kulturene du møter på. Unngå den norske boblen. Gå ut av komfortsonen din. Heng med mennesker fra ulike land, og du vil få nye perspektiver – og kanskje lære litt mer om deg selv. Du vil oppdage at andre folk egentlig ikke er så forskjellige fra oss nordmenn. De har de samme drømmene og ønskene for livet. Hvis ikke dette er grunner nok til å dra ut – tenk på de mer åpenbare oppsidene: billigere øl og bedre vær. Du slipper å regne bort i Europas våteste by for et semester.

stoff 05

samfunnstoff

DETTE SKJER I 2019 Tekst Olve Hagen Wold og Natalie Preminger Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Brexit blir avlyst, Ivanka får sparken og sebra blir den nye leoparden i året som kommer, skal vi tro kommentatorer og eksperter Stoff har intervjuet. – Jeg er programforpliktet til å si dette, men jeg tror Solskjær får tilbud om å fortsette som United-trener. Finnmarxistene bryter ut Aftenpostenjournalist og forfatter Ingeborg Senneset velger seg norsk samfunnslivs kanskje minst kontroversielle tema for å åpne Stoffs faste spalte om hva som vil skje det kommende året. Heldigvis følger hun det opp med en litt mer risikabel påstand om engelskmennene. – Britene blir faktisk værende i EU i 2019. Jusstudent, Røyst- og Klassekampenskribent og rabiat kommunist Tarjei Røsvoll er uenig. – Storbritannia kommer til å forlate EU. I tillegg kommer Finnmark til bryte ut og bli en uavhengig sosialistisk stat. Eivind Trædal skriver tre bøker. Høyresiden fortsetter å være livredde for studenter. Studenter

06 stoff

fortsetter å være en tafatt og uorganisert gjeng som ikke får til en dritt, sier Røsvoll. Han legger til at vi kommer til å få enten en ny finanskrise i 2019 eller opptaktene til en.

– Det er ikke noe interessant å få alle til å fylle ut hver sin tippekupong og så se hvem som traff best. Jeg vet at jeg ikke vet om det blir brexit, for eksempel. Jeg prøver å anslå sannsynlighetsfordelingen for de ulike alternativene.

Vekstratene faller Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i Sparebank 1 Markets, spår en mindre turbulent fremtid enn jusstudenten. Han har, for fjerde år på rad, sagt ja til å spå verdensøkonomien.

Per nå anslår han at sannsynligheten for at britene blir værende har økt til rundt en tredjedel, og at en kompromissløsning er mer sannsynlig enn hard brexit. Vi venter i spenning på konfidensintervallet.

– Den gode vekstperioden går mot slutten. Det er sannsynlig at vekstratene vil falle til to prosent eller lavere over de to neste årene. Jeg tror det er mest sannsynlig at handelskonfliktene blir trappet ned. Jeg tror ikke risikoen for en ny finanskrise er så høy.

Valg og konverteringer En som imidlertid synes det er interessant å få alle til å fylle ut hver sin tippekupong og så se hvem som traff best er Morgenbladets Sigve Indregard, som er ansvarlig for deres årlige spåkulespalte. Han melder en mørk fremtid.

På oppfordring om mer konkrete spådommer, svarer Andreassen med drepende kritikk av denne spalten.

– Dette blir året for demokratikritikk. Tradisjonelle medier som Wall Street Journal og Klassekampen vil

begynne å skrive om at den kinesiske samfunnsmodellen kanskje er å foretrekke. På spørsmål om norsk politikk, spår Indregard regjeringstrøbbel. – KrF går inn i regjering, men den flåten vil ha vann til langt over sperregrensen. Enten KrF eller FrP går ut av regjering etter valget. Han tror at ingen partier egentlig kommer til å “vinne” kommunevalget i høst. – De partiene som gjorde det bra i stortingsvalget, går litt tilbake, mens de som nå gjør det bedre enn stortingsvalget vil fortsatt gjøre det dårlig sammenlignet med forrige kommunevalg. Viktigst av alt mener Indregard at 2019 blir året der Per Sandberg konverterer til islam.

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff

Sebra, snekkerbukser og tiedye Hva vil skje på motefronten? MinMoteleder Elise Alexandra Gulbrandsen spår mer mangfold i hudfarger og størrelser hos de store merkene, samt økt fokus på bærekraftig mote. Ikke særlig kontroversielt, kanskje (håper vi). I tillegg mener Gulbrandsen det er rom for nye dyremønstre på paletten. – Etter at det har vært mye leopard i år, vil sebramønster komme sterkt inn i 2019. Jeg tror også vi vil se mer tiedye og andre 70-tallstrender mot sommeren. Og veskene vil bli større. Svære. Gulbrandsen mener også at athleisure-trenden vil fases ut (endelig!). Workwear-trenden, derimot, bestående av snekkerbukser, store lommer, vide bukser og frakker, vil bli mer populær. Blir ikke svensk regjering før neste advent Lars Glomnes fra Aftenpostens podcast Aftenpodden har den fjerne hovedstad som utgangspunkt i sine spådommer når Stoff intervjuer ham i midten av desember. – I 2019 vil det være uforholdsmessig mye prat om parkeringsregler i Oslo, Lan Marie Berg vil fortsette å være bilistenes hovedfiende og Sp vil

tirsdag 12.FEBRUAR 2019

snakke hver dag opp mot valget om den store, stygge makta i Oslo og hvordan resten av Norge skal opponere mot den. Og Listhaug vil drive valgkamp både for og mot regjeringen, sier Glomnes. Han nevner også Sverige, og mener at de på et eller annet tidspunkt vil få en regjering, kanskje nærmere desember. – Men hvem som skal være med i den er det hundre prosent umulig å spå, sier Glomnes. Stoff kan melde at Sverige har fått en ny regjering per 21.januar. Glomnes legger til noen saftige påstander om Norges it-couple Per Sandberg og Bahareh Letnes, blant annet at Letnes vil delta i et realityprogram og at Sandberg dessverre ikke vil bli rik av å selge vinterdekk til Iran. Hans subjektivt sikreste spådom er at de begge vil bli spurt om å delta i Skal Vi Danse, noe Stoff dessverre ikke er i stand til å faktasjekke. Ivanka får sparken På spørsmål om hva slags spillopper som vil komme fra vår alles kjære dramaqueen i Washington det kommende året, svarer Glomnes at det

vil være akkurat som før. – Trump vil gjøre noe nytt og helt vanvittig hver uke som så er glemt igjen om ti minutter. Kommentator i Dagbladet Marie Simonsen er ikke enig. – Han kommer til å gå enda mer bananas enn det han har gjort hittil. Likevel mener Simonsen at president Trump ikke vil stilles for riksrett, men at han like fullt vil få et enda vanskeligere år i 2019 med grundigere undersøkelser av ham og hans nærmeste, samt den påbegynte bølgen av folk som ikke vil jobbe for ham lenger.

2019, hvilket vil skape bølger i kommentariatet, at Mads Hansen vinner Skal Vi Danse og at Putin investerer tungt i Facebook (eller det blir avslørt at han allerede har gjort det). Solberg inn i historiebøkene Som Aftenpoddens Lars Glomnes, nevner Dagbladets Marie Simonsen også nabolandets regjeringskrise, og spår at det vil komme en stor, svensk debatt om å få til et nytt parlamentarisk system for at ikke det samme skal skje igjen. På hjemmebane melder hun at Solberg vil bli den største Høyrelederen noensinne når flertallsregjeringen er et faktum.

– Og selv om han selv ikke stilles for retten, vil dette kanskje skje med familiemedlemmer eller firmaene hans, sier Simonsen.

– Solberg vil gå oppover i statsministerrankingen som en av de virkelig store ved siden av Gerhardsen, Brundtland og Stoltenberg, sier Simonsen.

Aftenpostens Ingeborg øker innsatsen:

Hun legger til at FrP fortsatt vil sutre og bære seg i prosessen.

Senneset

– Ivanka Trump får sparken. Hun blir beskyldt for et eller annet, og selv om alle forventer at faren skal ta henne i forsvar, kaster han henne i stedet under bussen.

Da vet vi det.

Senneset melder også at lille Marius kommer ut av skapet som ateist i

stoff 07

samfunnstoff

RIKSSYNSERNES 2018 Slik gikk det da Norges mest synlige eksperter skulle spå 2018. Tekst Olve Hagen Wold

2019 begynte med en mottakelse i Det hvite hus der Trump serverte fastfood-hamburgere, som han måtte betale for selv fordi han hadde stengt driften av de føderale myndighetene. Etterpå løy han om hvor mange hamburgere han serverte. Det var en passende oppsummering av den bisarre, alternative virkeligheten vi har levd i i 2018. Og det er få lyspunkter. Trump ble selvfølgelig sittende, og republikanerne beholdt flertallet i senatet, slik USA-ekspert Hilmar Mjelde spådde. For 2019 spår vi at Trump kommer til å slippe unna med mord på åpen gate. Stoff lærte at vi må skaffe oss nye musikkeksperter. 2018 ble ikke året der band og fysiske instrumenter kom på moten igjen, slik anmelderlegenden Engelen i BT meldte, snarere tvert imot. Cezinando rappet ikke et eneste vers, og Lilian Halima fikk ikke det store gjennombruddet sitt, slik Hilde Sandvik trodde. Vågard fikk teknisk sett rett i at Angelo Reira ble den største nye bergensrapperen, men det er litt som å si at Kim Jong-un hadde den beste hårsveisen i Nord-Korea.

richterskalaen og ingen omkomne er kanskje ikke så dramatisk, men hun sa ingenting om hvor kraftig det kom til å være. Hun hadde også rett i at Sverigedemokratene kom til å gjøre et bra valg, selv om noe annet dessverre hadde vært langt mer oppsiktsvekkende. Maren Fuchsia Celius-Blix fikk rett i at en statsråd måtte gå av, men hvem hadde trodd at det skulle bli selveste ekskluderingsminister Sylvi Listhaug? Og ikke bare det, vi fikk le av at hun prøvde å fremstille det som en frivillig beslutning. Det veier nesten opp for at Hege Storhaug og Human Rights Service fikk 1.4 millioner i statsstøtte. MinMote-redaktør Elise Gulbrandsen hadde som vanlig sjekket hva som var kult i utlandet i 2017, og spådde perfekt om det norske motebildet i 2018. Det ingen spådde var at alle landets aviser skulle ta i bruk tulleordet “influenser”. Eller at hele den norske offentligheten skulle gå amok over noen ukontroversielle setninger i et leksikon. Vi håper folk tar seg sammen i 2019. Men vi tør ikke spå det.

Sandvik traff også blink med årets tryggeste spådom om at det ville bli jordskjelv i Tyrkia. 5.1 på

Full oversikt over barometerne finnes på stoffmagasin.no!

08 stoff

Den største politiske saken i USA blir skattereform. Hilmar Mjelde En statsråd må gå, men det vil bli fremstilt som en frivillig beslutning. Maren Fuchsia Celius-Blix Knallrøde plagg fortsetter å være gjeldende. Elise Alexandra Gulbrandsen Band og elektrisk gitar kommer skikkelig på moten igjen. Einar «Engelen» Engelstad Sverigedemokratene vil gjøre et brakvalg. Hilde Sandvik

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff

INNESPERRET, PSYK OG ALENE Vi liker å tro at norsk kriminalomsorg er i verdensklasse. I virkeligheten har vi en praksis som gjør vondt verre for psykisk syke innsatte. Tekst Sofie Bratt og Øystein F. Baste Foto Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Den europeiske torturforebyggingskomiteen og Sivilombudsmannen publiserte i januar flere rapporter fra besøk i norske fengsler. I rapportene er dagens isolasjonspraksis og behandlingen av psykisk syke gjenstand for krass kritikk. Dermed har debatten om bruk av isolasjon blitt satt på dagsorden, men for enkelte har tematikken vært til stede i bevisstheten lenge.

tirsdag 12. februar 2019

Kjemper for de vanskeligstilte Isabelle Aarvik studerer juss ved Universitetet i Bergen, og har interessert seg for livene til vanskeligstilte personer siden hun gikk på barneskolen. Da Aarvik begynte på studiene, var utgangspunktet et ønske om å hjelpe de som hadde havnet på kant med loven. Dermed ble timene på lesesalen fort byttet ut med timer i felten - først gjennom

arbeid for Foreningen Tryggere Ruspolitikk, og senere i forbindelse med arbeid i WayBack, som hjelper innsatte i overgangen til livet utenfor murene. For å bli bedre kjent med rusmiljøet, valgte Aarvik å bruke sommeren 2017 blant rusmisbrukere i området rundt Brugata i Oslo. Nå skriver Aarvik mastergrad om

psykisk helse og bruk av isolasjon i norske fengsler. Avgjørende for valget av oppgaveemne, var en historie fra en av Aarviks bekjente som selv ble utsatt for en høyst kritikkverdig bruk av isolasjon. Historien er gjengitt i anonymisert form under. 42 timer i belteseng Den domfelte ble først sendt til en psykiatrisk institusjon, ettersom

stoff 09

samfunnstoff

vedkommende var for syk til å være i fengsel. Siden ble personen returnert til fengselet som følge av et selvmordsforsøk. Her skal vedkommende ha uttrykt et ønske om å avslutte livet – et ønske som av kriminalomsorgen ble besvart med en beskjed om å roe seg ned. Den innsatte gjentok ønsket sitt, og skal ha vært urolig, opprørt og redd. Dermed valgte fengselspersonalet å treffe et vedtak om bruk av sikkerhetscelle, som er en celle uten annet inventar enn en madrass på gulvet. Begrunnelsen var risiko for selvmord. Den innsatte skal siden ha dunket hodet gjentatte ganger mot veggen, og ble dermed plassert i sikker-

ikke engang klarte å se på tv eller å lese bøker. Jeg begynte etterhvert å få voldsfantasier. Jeg ønsket å drepe, skade og torturere. Uttalelsen kommer fra en venn av Aarvik, som gjennom engasjementet sitt har blitt kjent med en rekke sterke historier. Denne personen satt på isolasjon i to uker. – Det var et helvete på jord. Ikke fordi det var noen som var direkte stygg med meg under oppholdet, men på grunn av hva isolasjonen gjorde med meg. Jeg har aldri tidligere ønsket å gjøre noen vondt, men disse to ukene i isolasjon rokket ved noe av det mest grunnleggende i meg – menneskeligheten min.

«92% av de innsatte viste tegn på en psykisk lidelse.» hetsseng. Her blir vedkommende liggende naken de neste 42 timene. Under denne perioden avstår personen fra å spise av frykt for å måtte på do. I så tilfelle ville reimene på sengen blitt løsnet akkurat så mye at den fastbundne kunne gjort sitt fornødne. Den innsatte får omsider tilsyn av lege, og ytrer et ønske om å få komme i kontakt med advokaten sin. Kriminalomsorgen sier at innsatte må vente, noe som begrunnes med at det må legges inn i systemet først. Etter 42 timer i belter føres vedkommende på nytt tilbake til sikkerhetscellen, og blir holdt der det påfølgende døgnet.

Får ikke behandlingen de trenger I 2014 publiserte Victoria Cramer ved Oslo Universitetssykehus en rapport om den psykiske helsen til et representativt utvalg på 857 domfelte kvinner og menn i norske fengsler. 92% av de innsatte viste tegn på en psykisk lidelse. 73% hadde personlighetsforstyrrelse, sammenlignet med en forekomst på 13% blant Oslos øvrige befolkning. I tillegg rapporterte 51% om problemer med avhengighet og narkotika. Fengselspopulasjonen har med andre ord et større behov for å få behandling for psykiske lidelser enn befolkningen ellers.

Det er en utbredt oppfatning at selv kortvarige isolasjonsopphold kan påføre psykiske skader på den innsatte. Dette er blant annet anerkjent av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som gjentatte ganger har vurdert tilfeller av isolasjon opp mot forbudet mot nedverdigende og umenneskelig behandling. Isolasjonsbruk svekker impulskontroll, gir økt risiko for selvmord, og kan fremprovosere økt aggresjon. Dette bekreftes i Sivilombudmannens rapport fra Bergen fengsel i 2018.

Til tross for dette er det dårlig oppfølging av psykisk syke i norske fengsler. Aarvik forteller at selv om de innsatte i teorien har den samme lovfestede retten til helsehjelp som befolkningen forøvrig, mangler i praksis over halvparten av norske fengsler en psykolog og tilbud om annen psykiatrisk behandling. Samtidig medfører dette, i følge Adele Mestad, direktør for Norges Institusjon for Menneskerettigheter, at isolasjon av de innsatte blir ekstra problematisk.

Hva isolasjon gjør med et menneske – Jeg hadde ingen å snakke med. Jeg hadde ingenting å gjøre, annet enn å tenke. Da jeg lå inne på cellen, var påkjenningen av manglende kontakt med andre mennesker så stor at jeg

Omfattende bruk av isolasjon Utgangspunktet i norske fengsler er at soning skal skje i fellesskap. Frihetsberøvelsen skal ikke være mer inngripende enn det som er nødvendig på grunn av sikkerhetsmessige hensyn. Med andre ord - isolasjon

10 stoff

skal kun brukes unntaksvis. Likevel er en hverdag med isolasjon dessverre virkeligheten for mange i norske fengsler. Den europeiske torturforebyggingskomiteen har blant annet, i sitt brev til norske myndigheter, pekt på at de innsatte ble satt på isolasjon på grunn av bygnings- og bemanningsmessige forhold.

Bergens Tidende har det siste halvåret gjennomgått tusenvis av sider med vedtak, protokoller og tvangslogger fra flere av landets fengsler. De har avdekket at omfattende og langvarig bruk av glattcelle forekommer uten tilstrekkelig rettslig grunnlag. Det forekommer blant annet at innsatte blir sittende på isolasjon uten at det treffes et formelt

«jeg har aldri tidligere ønsket å gjøre noen vondt, men disse to ukene i isolasjon rokket ved noe av det mest grunnleggende i meg menneskeligheten min.»

For å få en oversikt over omfanget av isolasjonsbruk i norske fengsler, har Sivilombudsmannen utført en rekke dagsmålinger. Den juridiske forståelsen av isolasjon er uklar, men essensen ligger likevel i den folkelige forståelsen av ordet - å være fratatt muligheten til menneskelig kontakt. I dag tilbringer omtrent 200 av 3200 innsatte i norske fengsler 22 av døgnets 24 timer i cellen sin. Omtrent 800 innsatte tilbringer 16 timer eller mer i cellen sin per døgn.

–

vedtak. Hvordan kan det ha seg at praksisen som vi har beskrevet over er såpass utbredt? Neglisjeres av politikerne I Sivilombudsmannens rapport fra besøket i Bergen fengsel i 2018 fremkommer det at 24% av vedtakene om bruk av sikkerhetscelle som faktisk ble fattet, ble gjort for å forhindre selvskading og selvmord. Dette fremstår som paradoksalt. Hvorfor benyttes isolasjon av de

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff innsatte til å forhindre selvmord når vi samtidig vet at denne praksisen medfører økt selvmordsrisiko? Dette er altså et forsøk på å håndtere akutte og vanskelige situasjoner som samtidig forsterker forekomsten av disse. I tillegg finnes det flere praktiske grunner til at isolasjon er så utbredt som det er. Kriminalomsorgen peker blant annet på at den uutholdelige praksisen skyldes manglende bemanning og psykologisk kompetanse i fengslene. Dersom man har et tilstrekkelig antall helsepersonell til stede, vil soningen til de innsatte kunne tilpasses deres behov, samtidig som man kan tilby dem nødvendig behandling for psykiske lidelser. Hvorfor bevilger ikke politikerne mer penger til å redusere omfanget av en praksis som øker risikoen for selvmord? Lederen for Sosialistisk Ungdom, Andreas Unneland, mener at de innsatte i norske fengsler i lang tid har blitt neglisjert av samfunnet. Aarvik er enig: – Politiske valg vil sjelden vinnes ved å gå i bresjen for saker tilknyttet fengselspopulasjonen, forklarer hun. Selv om politikere i opposisjon ofte forsøker å løfte frem stemmer som sjeldent høres, glemmes disse stemmene når de samme politikerne inntar regjeringslokalene. Psykiater Bjørn Østberg, som lenge har arbeidet med isolasjonsproblematikken i norske fengsler, oppsummerer det slik: – Da nåværende helseminister Bent Høie satt i opposisjonen, ble vi kontaktet flere ganger i måneden for

tirsdag 12. februar 2019

innspill. Men, i det øyeblikket politikerne kommer i posisjon, blir de på en besynderlig måte utilgjengelige for innspill fra oss som arbeider i felten. Verktøykassen slankes «Regjeringen vil redusere bruken av isolasjon, og legger til grunn at bruken av isolasjon kan være skadelig for den innsatte.» Dette står i den såkalte Granavoldenplattformen, som den borgerlige regjeringen ble enig om i januar. Det er en ordrett videreføring av formuleringen som ble brukt i den foregående Jeløya-plattformen. Regjeringen har vist til denne plattformen flere ganger når de har fått spørsmål om ressursbruk til behandling av psykisk syke i fengsel. Samtidig ser vi at kriminalomsorgen må gjennomføre regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som innebærer årlige ostehøvelkutt i hele den offentlige sektoren. Klassekampen skrev 4. oktober om bemanningssituasjonen i Bergen fengsel. På grunn av ABE-reformen, har fengselsledelsen sett seg tvunget til å kutte i kveldsvaktene, noe som igjen fører til økt isolasjon blant de innsatte. Samtidig har Kriminalomsorgsdirektoratet gjentatte ganger uttalt at manglende økonomiske overføringer hindrer dem i å ansette psykologer og annet kompetent personell som kan gi de innsatte den behandlingen de trenger. Dette er stikk i strid med regjeringens programerklæring. Et fengsel i verdensklasse Kritikken mot norsk isolasjonspraksis er ikke ny. Den europeiske torturkomiteen har siden

1993 gjennomført seks besøk i norske fengsler, der samtlige besøk har resultert i kritiske bemerkninger knyttet til bruken av isolasjon. Samtidig har man fremstilt behandlingen av innsatte i norske fengsler som den ultimate oppskriften på rehabilitering - senest i den amerikanske filmskaperen Michael Moores dokumentar Where to Invade Next (2015). Slike fremstillinger bidrar til formingen av selvbildet vårt, og gir folket en rosenrød oppfatning av norsk straffegjennomføring. Faren er at man overser de sidene ved straffegjennomføringen som burde vært endret. Isabelle Aarvik utdyper: – Best i klassen-stempelet har i lang tid fungert som en hvilepute for norske politikere. Behandlingen av psykisk syke i fengsel må imidlertid diskuteres ut fra våre velferdsforutsetninger. Vi sammenligner tross alt ikke helsevesenet vårt med den offentlige sykehusdriften i land som ikke har en fungerende velferdsstat. At behandling av innsatte i Norge er langt bedre enn i andre land, gir ikke grunn til å nedprioritere en sårbar gruppe i samfunnet vårt. Grunn til optimisme? I mai 2018 viste NRK dokumentaren Fengslet og forlatt, som til nå er sett av over en halv million mennesker. Dokumentaren skildrer sterke scener fra hverdagen til de aller sykeste innsatte på Ila fengsel. Her fortviler fengselsdirektøren over manglende midler og kompetanse til å imøtekomme de innsattes behov for behandling. Praksisen svarer dårlig til selvbildet vårt om en straffegjennomføring i verdensklasse. Dette satte folks sinn i kok, og har siden tvunget frem politisk

handling. I statsbudsjettet for 2019 ble 18,3 millioner kroner øremerket opprettelsen av en ny avdeling for de aller sykeste og farligste innsatte ved Ila fengsel. Bevilgningen vil i beste fall gi seks nye plasser ved kun ett av Norges mange fengsler. Likevel understreker det viktigheten av å løfte denne saken frem i offentligheten, dersom man håper å bedre situasjonen. I 2001 ble det opprettet et tilsynsråd som skal påse at fengslene følger loven. Ordningen har vært kritisert mange ganger, blant annet for at mandatet har vært så uspesifisert at rådets medlemmer ikke har visst hva de skulle gjøre. Etter lengre tid med press fra media og de ansatte, varslet imidlertid Kriminalomsorgsdirektoratet i slutten av januar i år at tilsynsordningen nå skal gjennomgå revisjon. Aarvik er forsiktig optimistisk, samtidig som hun understreker faren for at at historien kan komme til å gjenta seg: – Vi ser nå at den siste tids oppmerksomhet knyttet til de innsattes psykiske helse har fremtvunget politisk handling. Likevel har vi, siden den første rapporten kom i 1993, observert et mønster der problematikken får litt oppmerksomhet, før saken tilsynelatende forsvinner fra politikernes og medias bevissthet. Nå må vi sørge for at dette ikke bare blir nok et blaff.

stoff 11

samfunnstoff

Ungdomspartiene om morgendagens isolasjonspraksis Etter at SV la frem et representantforslag til Stortinget i mai 2018, har tiltak for å korrigere isolasjonspraksisen stått på agendaen. Vi kastet ballen til de unge og håpefulle, og stilte dem følgende spørsmål: 1) Siden 1993 har den europeiske torturforebyggingskomiteen rettet knallhard kritikk mot norsk isolasjonsbruk. Hvorfor er kritikken fortsatt like aktuell i 2019? 2) Hva vil ditt parti gjøre for å bedre situasjonen for psykisk syke i fengsel?

AUF Astrid Hoem, nestleder i AUF 1) Dagens utfordring er at Høyre og Fremskrittspartiet står i spissen for regjeringen. De har i flere år nedprioritert kriminalomsorgen – både i form av penger og tiltak. 2) I forbindelse med den pågående stortingsdebatten har Arbeiderpartiet to forslag. Disse støttes av AUF. Ett av forslagene er en handlingsplan som blant annet oppfordrer til økt kompetanse og ressursbruk. Målet er å styrke psykiatriens kapasitet og fengslenes behandlingstilbud. Som et tiltak for å bedre de fengsledes psykiske helse, ønsker vi også å legge vekt på ruspolitikken. Heller enn å ilegge straff for bruk og besittelse, bør man tilby behandling. FpU Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU 1) Norge har hatt åtte ulike regjeringer siden 1993, så dette er en tverrpolitisk utfordring. Likevel meldes det om fremgang i den siste rapporten til den europeiske torturforebyggingskomiteen. Flere tiltak har blitt gjort, som for eksempel styrking av tilsynsordningen og bevilgninger til etablering av fellesskapsavdeling på Ila. 2) Fengselsstraff er noe som sones av kriminelle lovbrytere. Når det er sagt, er FpU opptatt av at ferdigsonede skal tilbake til samfunnet som gode samfunnsborgere. Derfor må kriminalomsorgen legge til rette for psykisk syke, og her er dommerens valg av reaksjonsform sentral. De sykeste skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. KrFU Martine Tønnessen, leder i KrFU 1) Det er vanskelig å gi et klart svar på hvorfor praksisen ikke har endret seg. Den politiske viljen har åpenbart ikke vært stor nok, og behandlingen av psykisk syke har kommet langt ned på prioriteringslisten til politikerne. Dessverre. 2) Behandlingen av psykisk syke, i fengsel og i samfunnet generelt, er en sak som må løftes høyt. KrFU vil utfordre KrF for å få regjeringen til å fokusere på denne problematikken. I første omgang bør vi fokusere på kunnskapsformidling om situasjonen i norske fengsler. Videre må vi samarbeide med kriminalomsorgen og Sivilombudsmannen for å gjøre noe med behandlingen, som bør prioriteres over bygging av nye fengselsplasser. Rød Ungdom Tobias Drevland Lund, leder i Rød Ungdom 1) Årsaken er nok at kritikken gjelder en samfunnsgruppe som ikke får mye oppmerksomhet. 2) Vi er generelt for en kraftig økonomisk oppgradering av kriminalomsorgen, slik at behandlingstilbudet kan utbedres. Vi ønsker også å stanse den overdrevne bruken av isolasjon overfor psykisk syke i fengsel. Under den pågående stortingsdebatten vil Rødt stemme for de forslagene som innebærer grundig og rask endring. Disse dreier seg i hovedsak om å hindre isolasjon av psykisk syke, samt å prioritere innleggelse i det psykiske helsevern for denne gruppen.

12 stoff

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff

Senterungdommen Torleik Svelle, politisk nestleder i Senterungdommen 1) Budsjettene for kriminalomsorgen har vært svært trange under denne regjeringen. Det har gått ut over både innsatte og ansatte. 2) Senterungdommen viser til handlingsplanen som Senterpartiet foreslo under den aktuelle stortingsdebatten. Denne har som hensikt å bedre kunne følge opp alvorlig psykisk syke, både i kriminalomsorgen og i psykisk helsevern. SP vil at alvorlig psykisk syke skal tilbys hjelp på lik linje med andre. Vi ønsker formelle målsetninger om å redusere bruken av isolasjon, å fullstendig avvikle langvarig isolasjon, samt å stoppe bruken av isolasjon helt overfor psykisk syke. Sosialistisk Ungdom Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk Ungdom 1) Viljen til å ta tak i disse sakene har lenge vært fraværende. Isolerte fengslede er en gruppe mennesker som blir neglisjert av samfunnet fordi det ikke gir politisk gevinst å løfte saken deres. 2) SU viser til SVs forslag i forbindelse med den pågående stortingsdebatten. Blant annet skal psykiatriens kapasitet til å håndtere og behandle alvorlig psykisk syke straffedømte økes. Andre forslag tar sikte på å redusere bruken av isolasjon overfor psykisk syke, gjennom å prioritere ressurser til økt bemanning i både psykiatrien og fengslene.

Unge Høyre Amalie Gunnufsen, sentralstyremedlem i Unge Høyre 1) Enigheten om å bedre situasjonen er stor, og vi ser en positiv utvikling. Blant annet blir færre plassert på glattcelle i over 48 timer, og det etableres også flere og bedre fengselsplasser. 2) Fengslene må tilby bedre psykisk helsehjelp, men samtidig må man tørre å tenke nytt. Mulige løsninger er å tilby livslang rett til videregående utdanning i fengsel, samt å la flere sone elektronisk og på institusjoner. Videre er noe av det viktigste for oss å sette fokus på fengslede kvinner. Soningsforholdene er dårligere for kvinner enn menn, hvilket vil kunne gå ut over deres psykiske helse. Dette ønsker vi å ta tak i, for eksempel gjennom bygging av flere kvinnefengsler. Unge Venstre Konstanse Løfors, nestleder i Unge Venstre 1) Delvis handler dette om økonomiske prioriteringer. Siden 2015 har det blitt bevilget flere millioner til oppfølging av innsatte med psykiske lidelser, men isolasjonsbruken er fremdeles uholdbar. De økonomiske tiltakene må derfor bli mer målrettede. 2) Vi vil få spesialisthelsetjenesten inn i fengselet, da alvorlig psykisk syke på isolasjon opplever å bli kasteball mellom fengsel og spesialisthelsetjenesten. Vi foreslår også bevilgninger til oppussing av fengsler som trenger det. Det skal bli lettere å aktivisere innsatte, uten at det går på bekostning av sikkerhetshensyn.

I beste fall en oppfordring Debatten på Stortinget som ble igangsatt av SVs representantforslag, og som flere av ungdomspartiene referer til, vil ende i et stortingvedtak den 5. mars. Da skal voksenpolitikerne avgi sine stemmer. Likevel vil nok ikke resultatet av stortingsdebatten alene være tilstrekkelig for å løse den langvarige isolasjonsfloken, da forslagene formelt kun kan regnes som oppfordringer til regjeringen. Trolig må stortingspolitikerne åpne pengesekken og bruke sin lovgivende makt. Hvorvidt vi igjen får se et såkalt blaff, eller faktisk handlekraft, vil kun fremtiden vise.

tirsdag 12. februar 2019

stoff 13

samfunnstoff

less is

more (money)

Kan minimalisme være løsningen på moteindustriens bruk-og-kast-mentalitet, eller er det vår tids statussymbol for de rike og privilegerte?

Tekst Amanda Schøyen & Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Ida Neverdahl

I en verden viet til massekonsum både kjøper og kaster vi flere klær raskere enn noensinne. For å imøtekomme den enorme etterspørselen etter trendriktige plagg til lavest mulig pris, produseres de ofte av billige, syntetiske materialer som forurenser mye. Bare produksjonen av én enkelt t-skjorte krever 1 400 liter vann, i følge Nordisk Ministerråd. Industrien kalles fast fashion grunnet den korte avstanden fra catwalk til billige kopier og videre i søpla. Når kloden lider under overforbruket, hvordan begrenser man det intense higet etter konstant fornyelse? Hva skal til for å sette pris på det vi allerede har? Lokal nullutslippsvintage I vintagebutikken Slit’an, som åpnet i Håkonsgaten 9 i 2018, gjøres det et forsøk på å veie opp for miljøpåkjenningene fra fast fashion. Etter syv år i motebransjen som modell, ønsket innehaver Enok Groven å tilby et grønnere alternativ. Til forskjell fra de internasjonale merkene Groven har gått på catwalken for, driver han butikken etter prinsipper om

14 stoff

gjenbruk, bærekraft og gjensidighet. – Det går jo til helvete med verden hvis folk ikke gjør noe, understreker Groven. Slit’an markedsfører seg som en nullutslippsbutikk, da både mye av salgsvarene og alt interiøret er gjenbrukt søppel. Groven mener at søppelet er verdifullt og må brukes, fremfor å bidra til IKEA-samfunnet vi lever i, der både gjenstander og klær er billige, dårlige og kastes etter én gangs bruk. Ettersom Groven har byttet til seg mange av produktene han selger, kjenner han historien bak hvordan nesten alle plaggene har funnet veien til nettopp hans butikk. Likevel ville mye av det han selger blitt ansett som boss, hadde det ikke fått merkelappen “vintage”. Begrepet vintage har de seneste årene blitt synonymt med unike og eksklusive klær, i motsetning til den mer nøkterne betegnelsen «brukt». – Vintage har blitt populært fordi det ser kult ut, ikke nødvendigvis fordi det er bærekraftig, påpeker Groven.

Jeans vs. jorden Et kostnadsbesparende og miljøvennlig alternativ til trendtyrranniet er konseptet «capsule wardrobe». Begrepet ble først introdusert i 2015, og er i bunn og grunn en slags basisgarderobe, bestående av kun det aller mest nødvendige – klesplagg som er tidløse, og som kan anvendes til det meste av sesonger og situasjoner. Dette er klær man føler seg komfortabel i, og som varer. Med færre plagg i skapet blir man nødt til å være mer kritisk til hva slags materialer plaggene er laget av, fordi det har mye å si for hvordan de vil holde seg etter vask. Bedre kvalitet på stoffet betyr ikke nødvendigvis mindre utslipp eller vannforbruk, men når det går lengre tid før plagget blir slitt og må erstattes, reduseres totalmengden. I følge Nordisk Ministerråd eier nordmenn i dag gjennomsnitt 359 plagg hver, og hvert femte blir sjelden eller aldri bruk. Selv om statistikken er mørk, er det faktisk mulig å kombinere ønsket om en unik stil med miljøbevissthet. Marie Kondo, den

tirsdag 20. november 2018

samfunnstoff

japanske kvinnen bak KonMari, en ryddeteknikk basert på zen-buddhistiske verdier om minimalisme, satte for alvor forbruksvaner på agendaen da Netflixprogrammet Opprydding med Marie Kondo ble sluppet på nyåret. Kondos slagord «Does this item spark joy?» har for lengst blitt punchlinen til utallige memes, men foruten å være emblematisk for hennes hjertevarme framtoning setter den ord på hvordan man kan forene personlig stil med miljøhensyn. Kondo har uttalt at hun elsker rot – fordi det betyr at hun kan rydde det opp. Det er nettopp denne mentaliteten konseptet capsule wardrobe også omfavner. Framfor å renske klesskapet, handler det om å fylle det med klær du elsker. For elsker du noe, kommer du til å bruke det. Minimalisme – løsning eller problem? Umiddelbart fremstår Kondo som Grovens motsetning. Men til tross for den eklektiske stilen som råder inne på Slit’an, deler de det samme nøysomme tankesettet rundt klær. Enok hadde i utgangspunktet planlagt å starte en butikk med et langt mer minimalistisk uttrykk. Han sier at filosofien som ligger bak minimalisme – å kvitte seg med livets overflødigheter slik at man kan fokusere på andre ting enn de rent materielle – er noe han kan stille seg

tirsdag 20. november 2018

bak. Det er heller de kjemisk rene overflatene og den visuelle «strøkenheten» man gjerne forbinder med minimalisme, som gjorde at han valgte en mer organisk tilnærming.

innleggene deres fluktuerer mellom minimalisme og gjenbruk og store, kommersielle samarbeid med fast fashion-kjeder. Til tross for at influenserne kun er en liten gruppe,

« nordmenn i dag har i gjennomsnitt 359 plagg hver, og hvert femte blir sjelden eller aldri brukt» For Groven, som for mange andre, framstår minimalisme som et prosjekt som krever ekstrem disiplin og dedikasjon, mer enn en livsstil som gir økt frihet. Det er nettopp dette aspektet ved minimalisme som er avskrekkende for mange. Et nøye organisert klesskap kan virke uoppnåelig i det lange løp, og virker ofte heller, unnskyld ordspillet, som ren overflate. Framfor å være et nobelt forsøk på å redde kloden, hevder mange at nedskalering av garderoben og fenomener som «no makeup-makeup» heller er statusmarkører. Minimalisme blir en måte å kommunisere til omverdenen at man er bemidlet nok til å kunne velge bort billige ting til fordel for få, men dyre eiendeler. Bloggerne vet best Influensere er blant de som omfavner bærekrafttrenden, men

har de svært stor påvirkningskraft, som gjerne brukes til å oppfordre til overforbruk. Kjendiser og trendikoner har alltid hatt enorme garderober, men der vanlige mennesker før bare kunne drømme om å ha Paris Hiltons personlige utvalg, er Sophie Elises nye kjole bare en annonselenke og 200 kroner unna. At bærekraft for influenserne handler om trend fremfor verdi, blir spesielt tydelig på gjenbruksapper som Tise, hvor nesten ubrukte plagg legges ut daglig. Den ene dagen ser man en influenser posere i ny glitterjumpsuit fra Nelly, og neste dag ligger den ute på Tise med teksten «fremstår som ny». Videresalg av så og si ubrukte plagg rettferdiggjør en utskiftning av klær som om de var engangsbestikk. Lenge leve dobbeltmoralen! Man kan etter influensernes eksempel smykke seg med merkelappen miljøbevisst så

lenge man legger til en Fretexsafari etter å ha stukket innom H&M, Brandy Melville og Bik Bok på handleturen. Utviklingen er skremmende når man tenker på de store miljøbelastningene moteindustrien står for. Kvalitet over kvantitet Nedskalering og økt bevissthet rundt egne forbruksvaner er helt nødvendig for klodens framtid. Minimalisme må gå fra å være ensbetydende med estetikk til et tankesett som har langt flere fordeler enn rent utseendemessige. I stedet for å slenge seg på trender bør man kanskje investere i en solid basisgarderobe, og supplere med unike plagg og tilbehør fra vintagebutikker. Det er dette som er kvalitet foran kvantitet-prinsippet. Det handler ikke om at man må leve et utslippsnøytralt liv før man kan kalle seg miljøbevisst, men de fleste hadde hatt godt av et mer reflektert forhold til eget konsum. En heldig bieffekt blir at man får distansert seg fra trendjaget og influensernes enorme påvirkningskraft. Kanskje en capsule wardrobe er nettopp det vi trenger – en terapeutisk form for selvransakelse, i en verden som tilsynelatende er i ferd med å rakne i sømmene.

stoff 15

samfunnstoff

Antonio Stasi har eit stort utval av analoge kamera.

analog kjærleik Kva er fellesnemnaren til ein Oscar-vinnande regissør og Lille Øvregaten? Tekst Sara Soraya Eriksen Foto Marthe Hagelien

Full av sjel, ekte og autentisk: Bergen er for mange synonymt med lokale og unike bedrifter bak trange gatehjørner i brusteinslagte gater. Stoff tar denne våren ein prat med menneske som har starta opp noko eige, og lykkast med det. Felles for dei alle? Eit ønske om å formidle ein lidenskap på sin måte. Du har kanskje hasta deg gjennom Lille Øvregaten og lagt merke til eit butikkvindauge med tallause analoge kamera peikande mot deg? Om du er av den nysgjerrige sorten, har du kanskje tatt steget innanfor inngangsdøra og oppdaga tidsmaskina som gøymer seg i nummer fire. Butikken ”Antonio Stasi”

16 stoff

er eit varmt og tidlaust univers med vegger og bord kledd av kamera i alle fasongar og størrelsar. Bak det heile? Ein mann som brenn for å vidareføre lidenskapen sin. Stoff har tatt ein prat med mannen som får fotografi-elskande sjeler til å måpe, og Hollywood-produsentar til å reise jorda rundt. Lidenskap – Eg kom til Bergen i 1992. Eg pakka ned alt frå leilegheita mi i Italia og kom opp hit med ein 13 kubikkmeters lastebil full av kamera, bøker og musikk. Det var ikkje akkurat ei lita veske eg hadde med meg, nei! Smilerynkene kjem til syne når Stasi mimrar tilbake til byrjinga for 27 år sidan. – Kjærasten min var bergensar, og ettersom det var vanskeleg for ho å

få jobb i Italia, valte vi å flytte hit. Italienaren, som opphavleg er utdanna arkitekt, har vore interessert i fotografi så lenge han kan hugse. – Eg kjøpte mitt første manuelle kamera i -75, og på 80-tallet jobba eg mykje som freelancer. Men spranget frå å drive med fotografi sjølv, til å starte opp butikk, var stort. Eg fekk mykje kritikk – særleg frå økonomar og venner. ”Du er gal!”, sa dei alle, og påstod at det var umogleg å omsetje analoge kamera. Den solbrune 60-åringen ler litt i det han folder armane i kors over den varme ullgenseren sin. Han rettar litt på brillene og lenar seg mot disken, vel vitande om at dei tvilande tok feil. – Eg var aldri i tvil sjølv. Eg hadde trua på at det kom til å gå bra. Det handlar om å drive med noko ein

har peiling på, også må du like det du driv. Elles kjem du ingen veg. Kaffelaurdag På spørsmål om kva som er det beste med jobben hans, kjem svaret umiddelbart. – Folka. Menneska. Her treff eg dei mest interessante menneska i verda. Alle som er innom butikken min legg igjen eit spor. Uansett om dei er viktige, eller mindre viktige. Det spelar inga rolle. Dei er menneske alle saman, sant.. I staden for å spørje om å få kjøpe noko, begynner mange å snakke om fotografi og andre ting, også sit dei her i fleire timar og preikar. Det er veldig hyggeleg, men eg kan ikkje sitte og snakke heile dagen. Eg må jo jobbe litt også, spøkar Stasi som óg kan krone seg

tirsdag 04. april 2017

samfunnstoff

Stille før stormen. Snart kjem kundane.

«du er gal! sa dei alle» med fleire kjendisbesøk. – Her om dagen var det ein Hollywood-produsent innom faktisk. Giuseppe Tornatore har også vore på besøk. Har du høyrt om han? Ein Oscar-vinnande regissør, fortel Stasi stolt. Ein slitt sofa langs veggen er eit synleg bevis på menneska som har vore innom butikken. Som bestilt klingar bjella over inngangsdøra, og inn frå kulda stig ein jamnaldrande mann. Det tar ikkje mange sekund før ein innser at dette er eit av menneska Stasi nettopp har beskrive: ein mann som har gjort inntrykk på han. «Hallo, Reidar!», helsar Stasi. Reidar nikkar, smilar tilbake og lenar seg tolmodig mot eit arbeidsbord fult av gamle analoge kamera brukt som reservedelar. Om du skulle beskrive kundane dine, dei som kjem innom her, med eit ord – kva ville det vore? Stasi myser ut i lufta. – Åh det er eit vanskeleg spørsmål, men det er snakk om vennskap, sant. Det er alt det handlar om til slutt, vennskap.

tirsdag 04. april 2017

Kunden som nettopp har entra butikken smilar og bryt ut i lett latter av svaret til Stasi.

saman alle mann. Ja det blir fort litt sånn når ein blir kjent. Bergensar i sjela

– Ja, berre sjå på Reidar. Står der og ler, glisar Stasi. Reidar tørkar av seg gliset. Han puttar henda i lommene og tar eit par steg bort mot vindauget som slepp sollys inn i det sjarmerande lokalet. Skodande ut av vindauget, på dei travle menneska som hastar forbi i kulda, bekreftar han Stasi sitt utsegn. – Det er rett det som du fortel, det er vennskap det handlar om til slutt. Det er derfor ein til sjuande og sist har lyst å komme inn hit. Du følar ei tilknyting? Til Antonio og plassen? – Ja, absolutt. – Faktisk, for inntil fem-seks år sidan hadde vi fast kaffe på laurdagar, skyt Stasi inn. Då kom mange av dei gamle kundane mine innom, dei satt her frå klokka 11-14 og berre prata tull, også drakk vi kaffe

Trur du at du blir buande her i Bergen, eller har du tankar om å flytte tilbake til Italia? – Vel... Om ein reknar litt på det har eg vore her i 27 år no. Eg har budd mange plassar i livet mitt. Italia, Tyskland, Sveits, farta rundt om kring og fram og tilbake i Europa. Ein kunne nesten skrive ein roman om det, men etter 27 år? Då er det heilt naturleg at ein blir litt bergensar. Sjølv om eg har røtter der nede, høyrar eg til her oppe.

– Eg skal halde på i alle fall seks år til. Problemet med framtida er at eg ikkje har møtt nokon som er aktuelle for å overta og drive butikken vidare. Det krevjast enormt med erfaring. Det som er sikkert er at eg skal halde på i nokre år til, også får vi sjå kva framtida bringer. Kanskje eg blir reisande litt fram og tilbake mellom Italia og Bergen? Eg veit ikkje heilt endå. Men å forlate Bergen for godt? Det blir ikkje aktuelt, for å seie det sånn.

Du er rett og slett bergensar i sjela di? – Ja, det kan du seie. Men om nokon spør, så er eg først og fremst frå Lille Øvregaten. Eg berre elskar denne gata. Eg kunne faktisk ha slåst for denne plassen, spøkar Stasi. Latteren sit laust, men blir fort erstatta av seriøse blikk når vi kjem inn på framtida for Stasi og butikken.

stoff 17

samfunnstoff

KAN DEMOKRATIET TAKLE DE EKSTREME? Vi undersøker hvordan svenskene har forholdt seg til innvandringsfiendtlighet, og hvordan vi nordmenn har forholdt oss til abort.

STILLSTAND I SVERIGE Bør vi holde rasistene utenfor? Tekst Jonatan Seeman

Den 21. januar, etter 131 dager med regjeringsforhandlinger, kunne statsminister Stefan Löfven presentere Sveriges nye regjering. Det tok tid. Hva skjedde? Boikottet rasistene Sveriges politiske handlingslammelse skyldtes de øvrige partienes uvillighet til å godta at Sverigedemokratene ble tildelt makt og innflytelse. Sverigedemokratene (SD) fikk 17,5% oppslutning, og ble dermed satt ut i kulda til tross for at de er Sveriges tredje største parti. Boikott var svenskenes strategi for å takle en gruppe som, blant annet på grunn av sine nynazistiske røtter, anses for å være ekstrem. Og det er tross alt ikke mer enn drøyt tjue år siden partimedlemmene måtte forbys å trekke i uniform. Kan boikotten dermed forsvares? Nei. Ihvertfall ikke på lang sikt, skal vi tro Anders Ravik Jupskås, statsviter og forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Han har uttalt til forskning.no at det bare er et spørsmål om tid før Sverigedemokratene blir stuerene på samme måte som Fremskrittspartiet ble det i Norge. SD har blitt mer moderate med tiden, og folk trenger et innvandringsfiendtlig parti å stemme på. På den andre siden er det ikke selvsagt at vi bør anse innvandringsfiendtlighet og rasebiologisk

18 stoff

retorikk som akseptable politiske holdninger. La oss se nærmere på alternativene.

bekjempe at de velger å danne en bred koalisjon. Demokratisk sett er dette uproblematisk.

Kan gjøre saken verre I et parlamentarisk demokrati skal regjeringsmakten springe ut fra representantene som folket velger til nasjonalforsamlingen. Det er et grunnleggende prinsipp. Hva så da med en nasjonalforsamling som ikke makter å gi landet en regjering?

Om det er politisk klokt, er en annen sak. Gloppen forklarer at det her er snakk om en avveining; å boikotte er det samme som å trekke en linje i sanden mellom hvilke holdninger som er akseptable og ikke. Dette kan hindre at de uakseptable holdningene sprer seg. Samtidig utvider det kløften mellom den ekskluderte gruppen og resten. Det er ikke helt bra.

Tanken er jo først og fremst at valget skal fremstille et representativt tverrsnitt av folkets oppfatninger. Dessverre lider denne tanken av det samme problemet som gjennomsnittet - den kan forskyves kraftig av ekstreme grupper. Og da er ikke alle sånn omtrent like uenige lenger. Dersom Sverigedemokratenes fremmedfiendtlighet anses for å være milevis unna resten av velgermassens oppfatninger, kan en forstå at resten av politikerne ikke har lyst til å samarbeide med dem. Likevel bør vi spørre oss om de har rett til å nekte. – Det er ikke noe problem, hevder Siri Gloppen, professor i sammenlignende politikk og ledende forsker på forholdet mellom juss og politikk. – Her er det snakk om holdninger som et flertall synes så viktig å

valg, eller i det minste holde seg unna fake news? Bjorvatn mener, ikke uventet, at det er etisk uforsvarlig å forsøke å påvirke hvordan folk stemmer - med mindre man tar utgangspunkt i allment aksepterte sannheter. Det vil med andre ord ikke være aktuelt å sabotere Sverigedemokratenes hjertesaker. Bjorvatn forklarer at man heller bør overlate til de politiske partiene å knive om folkeopinionen, da de i praksis utgjør et marked for nettopp denne. – I utgangspunktet er det opp til de enkelte partiene å sørge for at andre partier ikke får spredt feilinformasjon. Dette er de, som aktører i det politiske markedet, kraftig insentivert til å gjøre. Dessverre ser man Den 21. januar, etter 131 dager med regjeringsforhandlinger, kunne statsminister Stefan Löfven presentere Sveriges nye regjering. Det tok tid. Hva skjedde? Boikottet rasistene Sveriges politiske handlingslammelse skyldtes de øvrige partienes uvillighet til å godta at Sverigedemokratene ble tildelt makt og innflytelse. Sverigedemokratene (SD) fikk 17,5% oppslutning, og ble dermed satt ut i kulda til tross for at de er Sveriges tredje største parti. Boikott var svenskenes strategi for

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff

Illustrasjon Ida Neverdahl

å takle en gruppe som, blant annet på grunn av sine nynazistiske røtter, anses for å være ekstrem. Og det er tross alt ikke mer enn drøyt tjue år siden partimedlemmene måtte forbys å trekke i uniform. Kan boikotten dermed forsvares? Nei. Ihvertfall ikke på lang sikt, skal vi tro Anders Ravik Jupskås, statsviter og forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Han har uttalt til forskning.no at det bare er et spørsmål om tid før Sverigedemokratene blir stuerene på samme måte som Fremskrittspartiet ble det i Norge. SD har blitt mer moderate med tiden, og folk trenger et innvandringsfiendtlig parti å stemme på. På den andre siden er det ikke selvsagt at vi bør anse innvandringsfiendtlighet og rasebiologisk retorikk som akseptable politiske holdninger. La oss se nærmere på alternativene. Kan gjøre saken verre I et parlamentarisk demokrati skal regjeringsmakten springe ut fra representantene som folket velger til nasjonalforsamlingen. Det er et grunnleggende prinsipp. Hva så da med en nasjonalforsamling som ikke makter å gi landet en regjering? Tanken er jo først og fremst at valget skal fremstille et representativt tverrsnitt av folkets oppfatninger.

tirsdag 12. februar 2019

Dessverre lider denne tanken av det samme problemet som gjennomsnittet - den kan forskyves kraftig av ekstreme grupper. Og da er ikke alle sånn omtrent like uenige lenger. Dersom Sverigedemokratenes fremmedfiendtlighet anses for å være milevis unna resten av velgermassens oppfatninger, kan en forstå at resten av politikerne ikke har lyst til å samarbeide med dem. Likevel bør vi spørre oss om de har rett til å nekte. – Det er ikke noe problem, hevder Siri Gloppen, professor i sammenlignende politikk og ledende forsker på forholdet mellom juss og politikk. – Her er det snakk om holdninger som et flertall synes så viktig å bekjempe at de velger å danne en bred koalisjon. Demokratisk sett er dette uproblematisk. Om det er politisk klokt, er en annen sak. Gloppen forklarer at det her er snakk om en avveining; å boikotte er det samme som å trekke en linje i sanden mellom hvilke holdninger som er akseptable og ikke. Dette kan hindre at de uakseptable holdningene sprer seg. Samtidig utvider det kløften mellom den ekskluderte gruppen og resten. Det er ikke helt bra.

– Polariseringen kan øke, du vil kunne få flere radikaliserte grupper, og med det vil faren for vold bli større, advarer Gloppen. Svenskene har altså valgt en risikabel strategi. Kunne de valgt annerledes? Saboter dem! Det er neppe særlig kontroversielt å hevde at det finnes objektivt feilaktige oppfatninger i enhver velgermasse. Det interessante er imidlertid hvordan man kan unngå at disse manifesteres som politisk innflytelse, uten å risikere konsekvensene som Siri Gloppen advarer mot. Vi snakket med Kjetil Bjorvatn, professor ved NHH og spesialist innenfor politisk økonomi. Kan man designe insentivstrukturer som får folk til å ta bedre politiske valg, eller i det minste holde seg unna fake news? Bjorvatn mener, ikke uventet, at det er etisk uforsvarlig å forsøke å påvirke hvordan folk stemmer - med mindre man tar utgangspunkt i allment aksepterte sannheter. Det vil med andre ord ikke være aktuelt å sabotere Sverigedemokratenes hjertesaker. Bjorvatn forklarer at man heller bør overlate til de politiske partiene å knive om folkeopinionen, da de i praksis utgjør et marked for nettopp denne.

– I utgangspunktet er det opp til de enkelte partiene å sørge for at andre partier ikke får spredt feilinformasjon. Dette er de, som aktører i det politiske markedet, kraftig insentivert til å gjøre. Dessverre ser man at de etablerte partiene hittil ikke har klart å håndtere den populistiske bølgen. Gi dem makt! Når vi spør Bjorvatn om hvordan den populistiske bølgen kan håndteres, drar han oss i en ny retning. – Kanskje det beste ville vært å slippe populistene til makten og på den måten ansvarliggjøre dem. Desto mer man boikotter Sverigedemokratene, desto mer fremstår de som ofre. Ved å slippe dem til i et regjeringssamarbeid, kunne man isteden avkledd dem denne profilen som åpenbart appellerer til de svenske velgerne, sier Bjorvatn. Siri Gloppen er imidlertid ikke helt enig. Hun påpeker at vi forsøkte akkurat dette i Norge med Fremskrittspartiet, og at selv om det modererte FrP, ble det politiske landskapet flyttet langt i innvandringskritisk retning. Videre frykter hun at ytre høyre uansett vil beholde retorikken om «oss mot alle andre», slik at den tydeligste effekten av å inkludere dem blir at de endelig faktisk får gjennomslag for sakene sine.

stoff 19

samfunnstoff

Vi vet med andre ord ikke hva vi skal gjøre. Gi dem lillefingeren, og de terraformer det politiske landskapet til en ugjenkjennelig og ondskapsfull dystopi. Kapp av dem hånda, og de fester en sylskarp krok til armstumpen. Kan vi virkelig ikke hindre objektivt feilaktige holdninger fra å manifesteres i politisk innflytelse uten å gjøre dem enda mer ekstreme?

Jo, skal vi tro Jonas Linde, også professor i sammenliknende politikk.

det betente innvandringsspørsmålet høyest på sin agenda, sier Linde.

Åpen debatt, regnbuer og roser – Politikerne er nødt til å lytte til og bry seg om den uroen mange går rundt og kjenner på. En av de viktigste grunnene til at man stemmer på et radikalt parti er at man ikke føler seg hørt. Folk stemmer ikke nødvendigvis på Sverigedemokratene som en protest, men fordi partiet har

Han oppfordrer med andre ord til åpen debatt. Og har du sett, på dette punktet er også Siri Gloppen og Kjetil Bjorvatn enige! Kan vi tilbakevise dumme påstander, berolige de engstelige og ta de politisk ukorrekte på alvor, kan vi kanskje også kneble de ekstreme partiene? Sikkert. På den andre siden er det litt som å si

at løsningen på seksuell trakassering og overgrep er en hashtag på twitter. Det er håpefullt. Likevel, og som vi snart skal lære av abortsaken i vårt eget hjemland, finnes det flere grunner til å sette sin lit til åpen debatt for å bekjempe de ekstreme. Det kan i hvert fall umulig være mindre hensiktsmessig enn å holde kjeft.

NORSK ABORTOMKAMP Bør vi gi små partier store gjennomslag? Tekst Mari Hansen Ingleson

Midt i det norske politiske landskapet ligger et lite kristendemokratisk parti. De fronter verdier som nestekjærlighet, familie og fellesskap. Samtidig er dette et parti som bryter med konsensus i spørsmål knyttet til ekteskap, abort og kristendommens plass i samfunnet vårt. De siste månedene har KrF fått lufte et ekstremt syn på abort. Er det greit å gi plass til et ytterliggående standpunkt for å samle en flertallsregjering til høyre for sentrum? Lokket med abort I Norge har vi valgt å bytte vetoretten knyttet til kvinners reproduktive helse mot en samlet flertallsregjering. Det var en historisk mulighet til å endre dagens abortlov Erna la på bordet da hun inviterte KrF til forhandlinger. Med det har abortdebatten gjenoppstått. På den ene siden står Kjell Ingolf Ropstad, og på den andre siden står kvinnebevegelsen ikledd røde kapper. – Det er skummelt at et lite parti skal kunne ta så store beslutninger på vegne av kvinner, sier Anette Arneberg, leder for Venstrealliansen på UiB. At politikk bygger på kompromisser er en selvfølge i vårt demokratiske system. Den regjeringen som klarer å samle et flertall for sin politikk,

20 stoff

får bestemme retningen i samfunnet. Det har gjort Høyre og Fremskrittspartiet avhengige av to små partier for å gi den blåblå regjeringen flertall. Dermed har Venstre og KrF fått relativt store gjennomslag i forhold til partienes størrelse. Beate Husa representerer KrF i Hordaland fylkesting, og er andrekandidat for KrF til bystyret i valget til høsten. Hun har forståelse for utfordringene Arneberg peker på. – Nå er det fire ulike partier som er i regjering, og alle skal ha sine seire. Da får forholdsvis små partier også store gjennomslag. Det er ikke et demokratisk problem, men jeg kan se at det i noen saker kan være en utfordring. Brennbar debatt Abortdebatten har de siste månedene vist at å ytre seg kan komme til en pris. En har sett karakteristikker som «mørkemann», og de aller fleste har fått med seg Ropstad sin uheldige uttalelse «klarer du å bære frem én, klarer du to». – Kjell Ingolf Ropstad har turt å løfte abortdebatten, og det er en god ting. Jeg mener at vi som samfunn har godt av å diskutere etiske problemstillinger. Det er ikke lett, fordi man i en slik debatt så fort blir ilagt meninger en ikke har. Dersom den

som løfter abortdebatten blir beskyldt for å være fra forrige århundre, skjer det en stempling som gjør at vi går glipp av en viktig debatt, forteller Husa. Likevel har hun forståelse for at det kan være ubehagelig å være den som stiller slike spørsmål i offentligheten: – Av og til er jeg veldig glad for at jeg slipper å sitte i TV-debattene og snakke om etisk krevende saker. Det er mye lettere å snakke om det en vet en har flertallet av tilhørerne med seg på. Dersom politikere blir for opptatte av den politiske kostnaden ved å ytre seg, har vi et problem. Vi ønsker oss politikere som diskuterer løsninger på viktige problemstillinger, ikke politikere som skygger unna upopulære beslutninger og spørsmål. Husa sier seg enig. – Abortloven er 40 år gammel, og den teknologiske utviklingen har vært stor i denne perioden. Dette er et symptom på at politikerne sliter litt med å løfte etisk betente saker, forteller hun. Arneberg ser utfordringene Husa peker på. Likevel mener Arneberg at akkurat denne saken er noe mer problematisk. Når et flertall på Stortinget egentlig er enige, er det ikke problemfritt at et lite mindretall

vinner frem. Særlig når det er snakk om en så etisk krevende sak. – Jeg mener at det skal være rom for å diskutere alt. Det er uheldig når det blir lagt veldig sterk symbolsk kraft i enkelte saker. Men akkurat i denne saken synes jeg man har vært i overkant pragmatisk. I denne saken synes jeg man har ignorert symbolkraften forbundet med abortrettigheter og kvinners reproduktive helse, sier Arneberg i Venstrealliansen. Erna må ta ansvar Arneberg peker på at i en flertallsregjering med fire partier, må også de store partiene svare for det gjennomslaget de har gitt de mindre partiene. Det er Høyre som gir KrF muligheten til å være toneangivende i saker knyttet til bioteknologi og abort. – Jeg synes det er på tide at Erna Solberg blir gjort ansvarlig for den politikken regjeringen fører, også når det kommer til fosterreduksjon og bioteknologi. Dette er en sak Høyre har vært villig til å forhandle om, og da må de også være villige til å svare for den. Der har Erna Solberg en jobb å gjøre, avslutter hun.

tirsdag 12. februar 2019

k o m m e n ta r s t o f f

keiserens

nye kunst Stoff punkterer den høytsvevende kunstboblen.

Tekst Henrik Moberg

I denne teksten ønsker jeg å sammensette fortiden og nåtiden, og på den måten appellere til et publikum av lesere i et spesifikt teosofisk samfunn med den hensikt å øke plattformen til disse samfunnene. Selv om teksten bare fremstår som tekst ved første øyekast, setter den et premiss for kunstkritikk sammenslått med det egalitære mandatet til modernismen i en postmodernistisk tid. Henger du fortsatt med? Dette pseudovitenskapelige kunstspråket må du lære deg for å kunne lese presseskriv der hvert ord er fylt med holdninger og påskudd. Mest synlig er dette i kunstanmeldelser som ofte er en gjenfortelling av det uforståelige presseskrivet, utformet av en overkvalifisert kunsthistoriker som prøver å legitimere kunsten (og seg selv). Glasstaket Kunst kunne nådd frem til og blitt støttet av flere mennesker hvis man gjorde kunst lettere tilgjengelig og forståelig. Dette innebærer å ikke bruke et overkomplisert kunstspråk som ingen forstår. Det å øke tilgjengeligheten er ikke bare et etisk mål i seg selv, men ville også bidratt til kunstneres stabilitet. En fjerdedel

tirsdag 12. februar 2019

av norske kunstnere som jobber med visuell kunst tjener mindre enn 159 000 kr i året brutto, og 41% av inntekten kommer fra stipender, i følge Astrid Hauge Rambøl, forfatter av boken Å leve av kunsten. Et større publikum ville også frigjort kunstnerne fra å måtte lage kunst tilpasset en liten kjøpergruppe bestående av konservative samlere og deres smak. Et av argumentene mot å åpne opp for at kunst skal få et bredere publikum er at kunstnere er bekymret for at publikum ikke vil forstå hva kunsten deres handler om. Dette er morsomt ettersom selv den relativt lille gruppen som aktivt kjøper kunst ofte er like uvitende til verkene de har på veggene sine som folk flest er til verkene som henger på museum. Når man har pengene til å betale er tydeligvis ikke riktig tolkning avgjørende. En annen utfordring er at antipopulistiske kunstkjennere ofte skaper en falsk ekvivalens mellom en kunstners popularitet og kvaliteten på verket deres. «Dolk er populær, ergo må kunst være enkel å forstå for å trenge gjennom til populærkulturen.» Dette er helt feil slutning å trekke ettersom det både finnes gode eksempler på

kunstnere høyt oppe i kunstsfæren med “simple” verker, i tillegg til at det generelt i kulturlivet finnes mange eksempler på bøker, filmer og lignende som har vist at man ikke trenger å gå på akkord med kunstnerens integritet for å oppnå suksess. Hva er løsningen? Begynnelsen på å endre kunstmiljøet til det bedre er å innse at et pseudovitenskapelig internasjonalt kunstspråk var en dårlig idé. Det som opprinnelig var en akademisk malejobb over kunstens bohemske identitet, har i senere tid blitt til et overkomplisert og stort sett meningsløst språk. Dette hindrer kunst fra å bli forstått av et stort publikum og andre kunstnerkolleger. Hvis kunstneren ikke kan forklare kunsten sin på en forståelig måte er det fordi hen snakker på en måte som er ubegripelig, eller fordi kunstneren simpelthen lager kunst som ikke handler om noe. Kunstnere må også i større grad tørre å selge direkte til publikum, prise lavere og gå rett til markedet uten representasjon. Foreløpig er det få anerkjente kunstnere som gjør dette, og mange har grodd fast i luksusøkonomien med et fåtall kjøpere, lite publikum og liten kulturell relevans.

stoff 21

samfunnstoff

kollekt Tekst og foto Ingeborg Katie Åtland

Man forbinder gjerne kollektivet med en sparsommelig boform, særlig utbredt blant studenter og unge. Skitne kjøkken, små soverom og sene netter. Tross dette ser man en økende interesse for kollektivet ikke bare som boligformat, men også i overført form i arbeidslivet. Kollektivet kan ivareta en rekke sosiale, økonomiske, samfunnsmessig og praktise funksjoner. Når et av hovedmålene for boligutvikling i Bergen er å bo tett, er kollektivet en aktuell modell for boligproduksjonen i framtida. Så dersom du tenkte kollektivlivet var over sammen med masteren, kan jeg ikke annet enn å si meg uenig. Kollektivet med vil riktignok ikles andre aspekter enn nudler og seidel med tiden, men konseptet består. Her er et knippe av byens bokollektiv.

Kollektiv 01, Husbåt

Kollektiv 02, Søskenbo

Beboere: Khalid (20) er student ved Handelshøyskolen BI, Nils (52) er pensjonert lydtekniker og Mike (40) jobber som kokk. Sammen bor de under dekk i en 75 år gammel tysk tankbåt som ligger til kai ved Damsgårdsveien. Underetasjen rommer fire lugarer. Guttene venter på at fjerdemann, Santiago (42), skal returnere fra en sykkeltur i Sibir. De har leid her siden august i fjor.

Beboere: Paul (24) studerer arkitektur og Augustina (21) studerer ved Handelshøyskolen BI. De bor i en leilighet i Johannes Bruns gate. Her har søsknene leid siden november 2017.

Deler: Bysse, dusj i stål, bad, stue med fire sofaer og to kjøleskap, dekk. Deler ikke: Lugarene. Fordel(er): Plassering, pris og opplevelse. Ulempe(r): Varmepumpen er utslitt, og når stormen kommer fra fjorden kan det vugge godt, sier Nils. Det er ingen vinduer, bare små sirkulære kuøyer, da kollektivet ligger halvveis under vann.

22 stoff

Deler: Alt i stuen er allemannseie. Deler ikke: Sko og venner. Fordel(er): Det er fint å være over gaten og ikke i den, sier Augustina om leiligheten i fjerde etasje. Søsknene har bodd sammen siden de flyttet ut fra familiens hjem på Voss. Det fungerer godt, sier Paul. Ulempe(r): Åpningsfunksjonen til ytterdøren fungerer ikke. Det er godt og vel 80 trappetrinn fra første etasje og opp. Soveromsdøren til Paul falt av hengslene sist uke.

tirsdag 12. februar 2018

samfunnstoff

tivet Kollektiv 03, Skuteviksbod

Kollektiv 04, Alrek

Kollektiv 05, Blomehagen

Beboere: Malin (21) studerer biologi, Martin (22) studerer arkitektur, Ola (22) og Erlend (21) studerer jus og Ida (25) studerer folkehelse. Alle bor de i en av skuteviksbodene langs Sjøgaten. De har leid her siden august 2017.

Beboere: Alvar (23, norsk) studerer arkitektur, Helene (29, norsk) studerer Global Development, Sergiy (21, ukrainsk), Niklas (27, svensk) og Paula (26, portugisisk) studerer økonomi og administrasjon, Arthur (20, fransk) studerer Social Sciences, og Mohammad (30, syrisk) studerer petroleumsteknologi. Sammen har de leid i Alrek studenthus ved Haukeland siden august 2016/2018.

Beboere: Birgitte (27) jobber som visual merchandiser for Ikea, Carolina (26) studerer radiografi, Karl (26) studerer fysikk, Sven (29) studerer matematikk og Anders (31) studerer biomedisin. Sammen bor de i en leilighet i Olaf Ryes vei. Første innflytter var høsten 2011, deretter flyttet resten inn de senere årene.

Deler: Gjengen kjøper ofte felles mat for hele uken på mandager, og lager i gjennomsnitt fire middager sammen hver uke. Deler ikke: Rommene er private. Badene er kjønnsfordelt, med ett jentebad og ett guttebad. Fordel(er): Hele bygget deler en kai på vestsiden av huset. Ett av vinduene mot fjorden strekker seg fra gulv til tak. Før det ble satt opp rekkverk her, sprang de fra gangen gjennom kjøkkenet, og kunne stupe ut i vannet fra fjerde etasje. Ulempe(r): Tørkestativene tar opp store deler av fellesarealet. Det er ingen taklamper i fellesrommene. Kjøkkenet er ikke beregnet for fem personer, noe som må bøtes på ved å lage fellesmiddager.

tirsdag 12. februar 2018

Deler: Kjøkken, toalett og dusj, sauna, klubb-Alrek, fellesrom med ping-pong bord og en lesesal i kjelleren. Deler ikke: Private rom og egne hyller på kjøkkenet. Fordel(er): Det er en billig boplass og strømregningen er alltid flat. Beboerne består som regel av en svært mangfoldig gruppe mennesker. Særlig internasjonale studenter. Ulempe(r): Det har vært en del tyveri på kjøkkenene, da ytterdøren ofte står åpen. Stedet har kraftige institusjonsvibber, og består av lange ganger med direkte tilgang til private rom og kjøkken. Ventilasjonen er så som så, og hver etasje preges av sin egen lukt. Det er hyppig utskifting av beboerne, siden mange bor der under utveksling. Man betaler 10 kroner for å vaske klær, og 15 kroner for å tørke dem.

Deler: På søndager ser kollektivet på Blue Planet II og Planet Earth II. Sporadisk sykler de på tur til Loddefjord før skolen. Om sommeren bader de ofte, gjerne i lesepausene. Dagen derpå deler de lidelse. Deler ikke: Mat. Fordel(er): Leiligheten ligger nær botanisk hage og svømmehallen. Store deler av leilighetsarealet er forbeholdt fellesrommene, med separat kjøkken og en stor stue. Det er lav terskel for å henge sammen, sier Birgitte. Man blir tvunget til å være sosial, sier Karl. Ulempe(r): Alt man eier må oppbevares på soverommene, da det ikke er mye lagringsplass i leiligheten. Det er kaldt og lytt mellom veggene. Man trenger en tang for å skru på mikrobølgeovnen.

stoff 23

samfunnstoff

sitt første brøl Det kom som ein fjert i nordavind, ein aprilmorgon på kaia til Bergen Arkitekthøgskule. Tekst Martin J. Bengtsson Illustrasjon Bjørnar Haveland

April 2018: For BT sin fotograf stod tre studentar og poserte som den mest opplagde trekløveren sidan Egon, Benny og Kjell. Ein hadde grandiose planar, ein var open for nye perspektiv, medan sistemann var hemmeleg skeptikar med skjelv i buksa. «Den offentlege debatten kring byutvikling i Bergen er sterkt hemma. Rike menn som bikkar 50 nyttar sentrumsnære tomter som høgrentekonto, utan omtanke for verken historie eller borgarane sitt ve og vel. Borgarane riv seg i håret over firkanta kubar i glas og metall med flate tak, og hevdar det er arkitektane som øydelegg byen. Og arkitektane? Dei er knebla fordi dei ikkje vil kome på kant med oppdragsgjevarane.» Omtrent slik var det vi nett hadde ordlagt oss for journalisten. No skulle vi som arkitektstudentar sjølve ta grep, og lage ei tabloid gratisavis om byutvikling for utsending til alle byens husstandar. Kva den skulle heite? Drittbyen.

24 stoff

Ei veke tidlegare: Over fem dagar ville BAS la studentar frå ulike trinn kome saman i ei rekke workshops med ulike lærarar, eit såkalla tverrkurs. Det var også moglegheit for studentar å ta initiativ til eigne prosjekt i denne perioden. Vi i too cool for schoolsenbanden ville under arbeidstittelen Rebell Magazine stake ut vårt eige tverrkurs mot etablissementet. Provokasjon og oppvigleri i tabloidformat – «ka feilar denne drittbyen?». Men for ordens skuld ville vi først undersøkje om hypotesa vår stemde: at arkitektar i Bergen har eit problem med ytringsfridom. Ei liste over alle arkitektkontor registrert i Bergen og omegn vart framskaffa, og det var berre å sette i gang. Vi bad audmjukt våre framtidige arbeidsgjevarar om eit lite telefonintervju, og stilte nokre spørsmål om samfunnsansvar og maktforhold mellom arkitekt og utbyggar. Dei fleste løfta på røret. Nokre løfta også på augebryna, det er slikt ein

høyrer. Ingen heva stemma, men ein del verka noko unnvikande. Somme hadde ikkje tenkt over det, eller dei skulda på dårleg tid, medan somme kunne bekrefte at det nok faktisk kunne vere ei sanning i påstanden. I eit lite miljø vil ein fort kunne merke seg ut som ei kritisk røyst. Sidan spamma vi mailboksen til alle tilsette med ei anonym spørjeundersøking som ein kunne fylle ut når høvet gav seg. Her fekk vi nokre utdjupingar. Knapt nokon meina det var gjennomgåande god kvalitet på ny arkitektur i Bergen. Dei fleste meinte kvaliteten på nybygg dei seinaste åra var reint ut dårleg. Men kvifor snakkar dei ikkje om det? Ein fjerdedel var redd for å miste kundar, og nok ein fjerdedel meinte dei kunne få problem med arbeidsgjevaren ved å dele meiningane sine offentleg. Diverre kjenner vi eksempel på begge deler. Vi fekk ikkje biletet vårt i BT. Fjerten blåste bort i vinden, og avisa Drittbyen havna i jorda. Der har den mellombels gitt god næring til

Byrop, som ei utviding av den opprinnelege trekløveren stifta tidleg forrige haust. Byrop skal vere ein plattform for open diskusjon rundt byutvikling i Bergen. Vi ynskjer både tverrfaglegheit og ufaglært innhald, men også målbundne arkitektar er velkomne til å dele sine sorger med oss. Saman kan vi omforme det til eit konstruktivt innlegg i debatten.

Byrop Plattform for åpen diskusjon omkring byutvikling i Bergen. Stiftet høsten 2018. Du finner oss på Byrop.no & Facebook

tirsdag 12. februar 2019

samfunnstoff

byguide

dissen på gamle bergen Tekst Maria Irgens Blakstad Foto Stillbilde fra musikkvideoen “Seventeen” av Wang Yuan Mitt yndlingssted i Gamle Bergen røper jeg aldri, men jeg skal gi deg ett som nesten er like bra. Ved de historiske trehusene ligger haugen over Elsesro bad, og her finner du en kjempedisse. Disse er forresten et bergensk ord for huske. I et gammelt vakkert eiketre henger den, og rammer inn en fantastisk utsikt over sjøen mot Bergen og Askøy. Den kinesiske sangeren Wang Yuan har spottet denne lille perlen, og besøker den i musikkvideoen til Seventeen. Han nærmer seg dissen i sakte film, og i et lite sekund dingler han der, i vakker vintersol, mens fuglene kvitrer rundt ham. Bak ham skimtes Bergen og lysthuset hvor Edvard Grieg skrev deler av musikken til Peer Gynt. Videoen er sett 20

millioner ganger på nettstedet Sina Weibo, Kinas svar på Facebook. Da er det vel også på tide at flere bergensere får øynene opp for den. Dissen har potensiale. Det er et romantisk sted om kvelden, når man ser utover havet og de glitrende lysene fra byen. Et fint sted å sitte om sommeren, er man er lei overfylte parker i byen. Og så er det jo rett ved Elsero bad, slik at man kan disse seg tørr etter en svømmetur. Et langt tau gir også mye fart og lite styring, så har du ikke råd til karusellene på «tivoli» den 17. mai, er dette et billig og mye mer nasjonalromantisk alternativ.

Wang Yuan på vei mot dissen.

arkitektur anmeldelse

nøsteveggen Tekst Bjørnar Haveland Illustrasjon Maja Norheim og Bjørnar Haveland

Boligprosjektet Nøstet Panorama er et prosjekt som gjør alt feil.

Kommer du med Hurtigruten inn Puddefjorden ser du tre blokker som hermer etter barcode, og om du kommer tuslende bortover mot Verftet blir utsikten til sjøen brått fjernet av en lang, grå vegg. Byggene forholder seg overhode ikke til bergenshusene rundt. Disse er lave og smale med varierte og fargerike fasader. I motsetning er Nøstet Panorama et monotont strekk, med en materialpalett som strekker seg fra mørkegrå murpuss

tirsdag 12. februar 2019

til grått metall. Det virker absurd med en ni etasjers høy vegg mellom sjøen og den gamle trebebyggelsen. Nøstet Panorama fjerner ironisk nok sjøpanoramaet fra nabolaget i bakkant. Nøsteveggen ville kanskje vært et mer passende navn. En stor Bunnpris kobler to av blokkene sammen på bakkeplan. Det kutter koblingen til sjøen, og sementerer følelsen av at dette er en lang vegg. Bryggen bak er derimot offentlig, og har noen av sentrums beste solforhold. Derfor er det trist at det ikke finnes en eneste benk, og at man heller ikke kan sitte langs veggen fordi et betimelig plassert

beslag stikker deg i ryggen. Heller ingen bosspann. Selv ved høyvann er det såpass langt ned til sjøen at det for mange vil by på en utfordring å ta seg et bad. Hostile Urbanism eller defensive architecture er begrepene som brukes når slike grep bevisst brukes for å holde folk unna. Andre typiske eksempler på dette er skrånende benker og pigger på kanten av blomsterbed. «Sjøfronten skal være attraktiv og tilgjengelig for alle,» heter det i kommunens strategi for Bergens sjøfront. At bryggen her har vært stappfull av folk i hele sommer er til tross for, ikke på grunn av arkitekturen, som

gjør alt den kan for at folk skal holde seg unna. Bryggen kunne lett blitt byens fineste badested. Det er vanskelig å bygge nye boliger på dyre tomter i historiske omgivelser. Hvorfor? Flere sentrumsnære boliger krever visse kompromisser. Nøsteveggen er en fin påminnelse om hvordan det ikke bør gjøres. Et minimumskrav bør være åpninger til sjøen, variasjon og et ærlig forsøk på å tilrettelegge for bruk av en av sentrums mest solrike bryggekanter. Og fargen? Er ikke Bergen grå nok?

stoff 25

k u lt u r s t o f f

oscars

OSCAR Mens artistene venter på sine kjøpte, støpte og korrupte priser 24. februar, kan dere kose dere med Stoff sin egen Oscar, som selvfølgelig bare gis til de som virkelig fortjener den. Tekst Oscar Fugelsnes llustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Filmene vi koste oss med gjennom 2018 er nå nominert og skal kåres til vinnere av den gjeveste prisen i den vestlige verden. Det er selvfølgelig Oscarprisen jeg snakker om, og da det var et sterkt filmår må det være vanskelig for komiteen å velge. Derfor er jeg her med mine to år med filmstudie på Høyskolen Kristiania for å hjelpe til. Hvem passer vel ikke bedre til å gi en Oscar enn mannen selv? Beste film Jeg må si jeg er veldig fornøyd med årets nominasjoner til denne prisen. Med filmer som Bohemian Rhapsody, Green Book, Vice, A Star is Born og ikke minst Roma, er det vanskelig å velge én vinner. Det er dog et sjokkerende medlem på denne listen, som er en av årets desidert kjedeligste actionfilmer: Black Panther. Disneys mas med å lage kliss like superheltfilmer de siste ti årene kom altså til slutt gjennom akademiets dører. Black Panther er ikke en dårlig film om man trenger hjerteløs action og uinspirerende komedie, men det er trist at den tar opp plassen til noen som fortjener prisen mer, eksempelvis Suspiria, en original nytolkning av den gamle skrekklassikeren, med både fantastiske skuespillerprestasjoner og cinematografi. Gravity-regissør Alfonso Cuarón fortjener etter min mening prisen for det storslåtte dramaet Roma. Balansekunsten Cuarón presterer med sin fortelling om livet til Cleo og de kaotiske virkningene av den kalde krigen i Mexico er rett og slett imponerende. Beste skuespiller Min skuespillerpris har ingen biroller eller hovedroller, jeg elsker alle like mye. Mange er nok enig med meg når jeg sier at Lady Gaga fortjener sin første Oscar her for nyinnspillingen av A Star Is Born. Hun gjennomfører en modernisering av rollen jeg ikke kan sett for meg noen andre gjøre, som om artistkarrieren har vært et eneste stort pokerfjes foran hennes egentlige kall. Vi har en del typiske Oscar-roller som sannsynligvis vinner prisen for beste mannlige skuespiller, for eksempel Rami Malek for Bohemian Rhapsody og Christian Bale for Vice. Undertegnede velger derimot mannen, legenden, Willem Dafoe. Som en eldre Van Gogh viser

26 stoff

veteranen hva vi vet han er god for i At Eternity’s Gate. Om jeg kunne valgt en til ville jeg valgt Christian Bale, og det gjør jeg, for her styrer jeg reglene. Selv om det er en typisk Oscar-rolle gjør Bale en rå jobb med å portrettere den ondskapsfulle visepresidenten Dick Cheney i denne dramakomedien. Men da kan vi også slenge på Amy Adams for samme film, hvor hun spiller Lynne Cheney. Adams har enda ikke vunnet en Oscar, men hun får en fra meg. . Beste animasjon For et år det har vært i det virtuelle riket med filmer som The Incredibles 2, Spider-man: Into the Spider-Verse, Mirai, og Isle of Dogs. Sistnevnte vinner prisen for beste animasjonsfilm fra meg. Det er noe spesielt med å se en film hvor hver bevegelse er animert for hånd, og når du legger på en fantastisk rollebesetning og Wes Anderson som regisserer det hele, er det umulig å slå feil. … Og de andre Prisene vi har vært gjennom nå er nok de som får mest oppmerksomhet, men det er flere viktige priser. Siden det ikke er tid til å gå gjennom alle, vil jeg avslutte med å gi en siste pris til det imponerende elementet i filmskaping som blir viktigere og viktigere i vår tid: Prisen for beste visuelle effekter. Her har CGIgiganten Disney blitt nominert til to priser for Solo: A Star Wars Story, og Avengers: Infinity War. Dette er to filmer som virkelig viser hvor langt vi har kommet teknologisk i filmverdenen. Jeg velger likevel å gi min pris til Ready Player One. Spielbergs kreative bruk av mediet som portretteres, videospill, imponerer stort. Den har ikke det beste narrativet, men det er ikke det vi vurderer her. Den har en sekvens hvor den setter karakterene inn i Stanley Kubricks The Shining, og den sekvensen alene fortjener en Oscar. Jeg hører hva du sier, «Oscar, hva snakker du om? Hva med scenen hvor Thanos kjemper på Titan, eller når han skaffer seg soul-steinen?». Og til det svarer jeg; ja, du har helt rett, den fortjener en Oscar den også, så jeg gir en ekstra Oscar til Avengers.

tirsdag 12. februar 2019

intervjustoff

møt norges beste rapper Wonder The Boy er ikke beskjeden. Men han er ærlig. Tekst Jonatan Seemann Foto Simen Peder Aksnes Aarli

Wonder The Boy slapp sitt første prosjekt da han var femten år. Snart blir han atten. Diskografien spriker fra melodisk emo-rap, til skandinavisk krakilsk-optimistisk pop-rap, til knallharde trapbangers. Felles for dem alle er den myke, umodne og lett blærete stemmen til Markus Røe. Riktignok på perfekt engelsk, med intrikat flow og en overraskende bred vokal rekkevidde. Og litt autotune. Vi møtes i forbindelse med Indian Summer-konserten hans på Østre. Han smiler fra øre til øre, og ser litt ut som en pimp. Ambivalent monomani Om oppstartsfasen kan Wonder fortelle at han lot seg inspirere av oppmerksomheten han som

tirsdag 12. februar 2019

fjortenåring fikk fra jentene i klassen etter en skolekonsert. I løpet av de ti påfølgende månedene satt han fem timer i studio hver dag og pugget rap. Resultatet var den kritikerroste Wonderland. – Jeg har alltid vært en person som lar meg oppsluke fullstendig. Da jeg var ti år, gjorde jeg noe tilsvarende. Den gangen ville jeg bli forfatter, og skrev ut femti romaner før jeg gikk lei. Monomanien har imidlertid sin pris. – Det gikk mye ut over skolen og det sosiale. Jeg snakket omtrent ikke med andre mennesker i løpet av den perioden, og kom ut dypt deprimert på andre siden. Da jeg begynte med musikken var jeg veldig sjenert og

stengt inne i mitt eget hode. Jeg likte ikke folk noe særlig, de likte ikke meg noe særlig, og det kan man høre på Wonderland.

vanlig å gå uironisk ut med slike uttalelser i Norge. Jeg hører et opprørt skrik fra min indre Jante, men velger å ta ham på ordet.

Siden har Markus beveget seg inn og ut av tilsvarende faser, og mener selv at denne ambivalensen reflekteres i musikken han lager. På sine to nyeste prosjekter beveger han seg imidlertid mot mer aggressiv og tradisjonell rap, en uttrykksform han behersker med stor selvtillit:

Hva er det som gjør deg til Norges beste rapper? – Evnene mine som tekstforfatter og flowen min gjør meg til Norges beste rapper. I tillegg er jeg allsidig, selvsikker og ærlig.

– Jeg vet at jeg er Norges beste rapper, kommer det kort og kontant fra syttenåringen.

Videre mener Markus at ærligheten er nødvendig for å kunne etablere seg som egen artist, og på den måten unnslippe å alltid skulle bli sammenlignet med andre.

Ærlighet varer lengst Det kan være vanskelig å ta Wonder The Boy på alvor når han sier at han er Norges beste rapper. Det er ikke

– I begynnelsen kunne jeg bli ganske irritert over sammenligningene. For eksempel da jeg ble kalt «den Norske Yung Lean» fordi jeg også

stoff 27

intervjustoff

«folk i norge setter ikke pris på ordentlig rap.»

var kortklipt og tjukk. I Norge har man kultur for å fremstille alt som den norske ditt og norske datt. Man er ikke så glad i å la artister være seg selv, og særlig ikke hvis de rapper på engelsk sånn som meg. Droppet ut av videregående Wonder The Boy har selv sagt at det ikke finnes noen plan B. Nylig ble han nødt til å droppe ut av videregående fordi han ikke fikk godkjent fraværet som fulgte av konsertene hans rundt om i det ganske land. Hvilke tanker har du rundt der du er akkurat nå, og hvor du har lyst til å ende opp? – Akkurat nå er jeg veldig fornøyd. Jeg jobber på Carlings. Senere vil jeg komme meg til utlandet. Musikken min er internasjonal, og ikke av den typen som blir stor i Norge. Det sier sitt at den største låten min er en poplåt – folk i Norge setter ikke pris på ordentlig rap.

28 stoff

Burde man ikke fullføre videregående, egentlig? – Hvis de kan gi skiløpere gyldig fravær, men ikke kan gi det til meg fordi det er vanskelig å definere rapartist som karriere, så kan de dra til helvete. Når det er sagt, har jeg fortsatt muligheten til å ta opp videregående i framtiden. Jeg skulle faktisk gjerne studert film.

utvikler seg rask til en samtale om mental helse.

På spørsmål om Markus er redd for hva berømmelsen kan komme til å gjøre med ham, smiler han og holder skuldrene senket. Han forteller at han er flink med mennesker, og at det er lett å skille de ekte fra de falske:

Når jeg spør Markus om hans egen psyke, forteller han at han har vært mye deprimert, men at det også svinger mye.

– Jeg kan snakke om mental helse på en måte som treffer en viktig gruppe. Unge gutter og jenter får en trygghetsfølelse ved at jeg forteller dem at de ikke er de eneste. Det er altfor få talspersoner for mental helse i Norge, og særlig på min alder.

– Kaller du meg Markus er du cool. Hvis du konsekvent kaller meg Wonder, da fakker jeg ikke med deg.

– Hjernen min er nok litt merkelig skrudd sammen, for med en gang det skjer noe kjipt, da tenker jeg bare ok, da kan jeg bare drepe meg selv. Sånn er det alltid, det er noe jeg kommer tilbake til.

Snakker ut om mental helse Her tar samtalen en drastisk vending. Det som egentlig var ment som et spørsmål om hva som gjør musikken til Wonder The Boy unik,

Hvordan håndterer du det? – Jeg har ikke funnet nøkkelen til mental helse, men jeg vet at det er viktig å snakke om det. Når jeg er ærlig om det, kommer andre til å

være ærlige tilbake, og da føler ingen av oss seg alene lenger. Folk trenger ikke råd, de trenger at noen er der med dem og føler på det samme som de føler. Er smerte en viktig ingrediens i kunsten? – Du må ikke ha følt smerte for å være kunstner. Men, dersom du har følt smerte, da trenger du kunsten mer. Det betyr mer for deg, og du jobber hardere for det. Jeg tror det kan treffe hardere fra en slik person, enn fra en person som bare lager kunst for gøy. Det handler om å formidle et følelsesregister.

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f

GOD, MEN BERGTAR IKKE DNS’ oppsetning av Hedda Gabler er god, men forestillingen mangler det lille ekstra. Tekst Ida Otilde Haugland Foto Thor Brødreskift

GABLER OG TESMAN: Makt og kjærlighet. Foto: Thor Brødreskift

Hvem er Hedda Gabler? Hva er det med Heddas indre som driver karakteren til det ytterste og gjør at hun handler som hun gjør? Spørsmålet har vært stilt helt siden Henrik Ibsen første gang presenterte oss for dette psykologiske dramaet i 1890.

Det er stor kontrast mellom Julle og Tesmann, naive og koselige, og det arrige og ville i Hedda Gablers karakter. Det blir tydelig at Hedda ikke passer inn. Maktesløs og kjærlighetsløs gjør hun grusomme ting for å forsøke å gi livet mening.

Ekteparet Hedda Gabler og Jørgen Tesman kommer hjem fra en kombinert bryllups- og studiereise. De får besøk av Jørgens tante Juliane, kalt Julle. Fra første stund er det klart av Hedda ikke har mye til overs for damen.

Når Ejlert Løvborg, Heddas tidligere flamme, og Thea Elvsted, som står ham nær, kommer til byen, begynner ting å skje. Det blir tydelig at Hedda er en kvinne som ikke elsker og som ikke bryr seg om sine omgivelser. På jakt etter makt som hun aldri kan få, står hun til slutt på randen av sammenbrudd.

30 stoff

Innestengt og klaustrofobisk Fargene er holdt mørke. Selve scenen er gjort mindre ved en enkel vegg som står langt fremme og danner bakteppet til stuen stykket foregår i. Den kraftig innskrenkete spilleflaten gir publikum en følelse av den klaustrofobien som Heddas situasjon er preget av. Stemningen kunne vært enda mer trykkende dersom den ble satt opp på en av DNS’ mindre scener, likevel passer stykket til å bli spilt på Store Scene - kontrasten mellom størrelsen på sal og scene gjør at en virkelig kan føle på den anspente stemningen.

Ønsket om å skape en Hedda Gabler som er lite bundet til en spesiell tid kommer tydelig frem både gjennom kostymene og den enkle scenen. De lykkes absolutt på dette punktet. Scenebildet er strippet, og man har bevart kun det mest nødvendige av rekvisitter: Noen stoler, puter, en sjeselong, bøker og blomster. Hedda er kledd i hvitt, som står i kontrast til den ellers dunkle scenen. Det er tydelig at hun skiller seg ut fra sine omgivelser. Dette er bare ett av flere elementer som kan illustrere hennes dualistiske forhold til virkeligheten: kjolen er både en brudekjole og et liksvøp, de hvite blomstene vitner

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f

UNG: Stine Robin i rollen som Hedda Gabler. Foto: Thor Brødreskift

om både bryllup og begravelse. Dette reiser spørsmålet om betydningen av Tesman og Gablers bryllup. Markerte overgangen fra Hedda Gabler til Hedda Tesman begynnelsen på slutten for Hedda? Stine Robin, som spiller Hedda, har uttalt at dette er hennes drømmerolle. Med sine 29 år er hun en relativt ung skuespiller til å besette en så krevende rolle, og hun klarer ikke helt å bære det tunge ansvaret. Stine Robin er en god skuespiller, og hun spiller absolutt overbevisende, men Hedda Gabler er en kompleks karakter med et bredt spekter av følelser og stemninger, og de mange undertonene settes ikke sammen til en hel karakter. I stedet for å være frekk og ironisk høflig, fremstår hun likegyldig. Heller enn at hun er på randen av mentalt sammenbrudd, virker det som om hun kjeder seg i et litt tamt ekteskap. Mye av “magien” forsvinner, og man står igjen med en karakter hvor det ikke er mye igjen av mystikk og tolkningsmuligheter. Når det er sagt, er det flere positive elementer i Stine Robins tolkning av Hedda. Hun får frem den barnslige holdningen til livet, og den kyniske

tirsdag 12. februar 2019

«Hedda er kledd i hvitt, som står i kontrast til den ellers dunkle scenen.

Det er tydelig

at hun skiller seg ut fra sine omgivelser.» holdningen til andre mennesker. Det er heller ingenting å si på innlevelse og intensitet i Stines spillestil. Hun er alltid på og hun tar ikke et skritt uten at det er bevisst handling. De andre rollene Av de andre rollene er det spesielt Gerald Pettersen, som spiller den eldre beileren og familievennen assessor Brack, som i sine scener får ut det beste i Stine Robins Hedda. Han er ikke redd for å spille ut, og har tiltro til sin egen karakter. Rollen som Thea Elvsted spilles av Kamilla Grønli Hartvig. Thea er Heddas motstykke i at hun kan elske andre mennesker. Rollen som Thea byr ikke på store utfordringer for Hartvig, som har spilt en lignende rolle som godtroende, troskyldig og

underdanig i Glassmenasjeriet som ble satt opp av DNS i 2017. Hartvig har en klar og tydelig diksjon som understreker inderligheten i Theas replikker, men den blir fort en slags Barne-TV-stemme. Det hadde vært fint å se henne i en mer krevende rolle med et bredere register. Kim J. Olsens tolkning av Heddas ektemann Tesman mangler tyngde. Hans ignoranse overfor Heddas frekkheter virker fordummende og altfor naiv. Han spiller overtydelig og fremkaller latter i salen i seriøse scener. Det virker som at han har vanskelig for å forsvare Tesmans handlinger og kjærlighet til Hedda.

kompakt. Replikkene faller naturlig for skuespillerne. Imidlertid blir den utstrakte bruken av dialekter et forstyrrende element i stykket. Dette er ikke fordi dialektbruken i seg selv er negativ, men fordi alle skuespillerne snakker brede og vidt forskjellige dialekter. Noen ganger trekker dette oppmerksomheten bort fra selve teksten som presenteres. Hedda Gabler er et over hundre år gammelt stykke som har blitt satt opp utallige ganger. Å komme med en ny og original tolkning av dramaet er vanskelig. Stykket DNS har satt opp er absolutt Hedda Gabler, men den mangler “det lille ekstra”, tyngden og betydningen. Det er likevel ikke sagt at dette er et dårlig stykke. Alle de nødvendige elementene er tilstede og det er tydelig at det er gjort et grundig forarbeid. Selv om det ikke er en særlig nyskapende tolkning, er det et et godt stykke. Det bergtar bare ikke. Redaksjonen har fått opplyst at stykket er vesentlig endret etter premieren.

Dialekter Dialogen i stykket er modernisert og stykket er gjort mer

stoff 31

k u lt u r s t o f f

subreddit of the month

r/tulpas Når ingen vil være venn med deg, og du tar saken i egne hender.

Tekst Jonatan Seemann Foto Zilvinas Andriuskevicius

Dersom du er som meg, er du vant til å måtte håndtere familieselskapets nådeløse rettergang. Senest i jula ble jeg minnet på hvor søte jeg og fantasivenninnen min Twigi-Twigi hadde pleid å være sammen, i en tid da ensomheten fortonet seg annerledes enn Youtube-binge og fosterstilling. Twigi-Twigi var inkarnasjonen av den lillesøsteren jeg drømte om å få, og for øvrig var hun en kvige. Dette er noe man har hatt det mye gøy med i min familie. Dersom du er som meg, skyr du imidlertid heller ingen midler for å beskytte din vaklende selvhøytidelighet. Og her er Reddit det perfekte våpen. På Reddit kan du være sikker på å finne en blodseriøs, pseudovitenskapelig subkultur dedikert til akkurat den sære greia du ble hetset for av onkel under multekremen. I mitt tilfelle ble r/tulpas redningen. Som du kanskje allerede har skjønt, er r/tulpas en subreddit dedikert til fantasivenner. Eller, som de selv beskriver det - intelligent companions imagined into existence. For en tulpa er mer ekstrem enn en fantasivenn. Den er en selvstendig bevissthet, skapt og designet av et menneske til å tjene som følgesvenn, rådgiver og muse. Den har med andre ord egne følelser og meninger,

32 stoff

slik at det blir omtrent som å ha en ekstra person bak pannebrasken. Hele tiden. Konseptet kan minne litt om et idiotisk forsøk på å pådra seg mindre hyggelige psykiske lidelser, slik som schizofreni eller dissosiativ identitetsforstyrrelse, men frykt ikke. FAQ-en forsikrer om at tulpaer er vennligsinnede, og at de tross alt ikke kan ta over kroppen din uten at dere har øvd på det i forkant. Med litt øvelse kan dere imidlertid bytte på å ha kontroll over kroppen, og du kan til og med gi dem kontroll over utvalgte lemmer. Det står ikke noe om det i FAQ-en, men her er det utvilsomt potensiale for å krydre onanien litt. Dersom det høres fristende ut. Jeg må understreke at dette er et fenomen som kanskje fortjener mer enn harselering og en innledende anekdote. Det kan for eksempel tenkes at en tulpa vil kunne være beskyttende for selvet, ved at den får deg til å føle deg spesiell og verdifull til tross for at du er ingen av delene. Ja, en skal ikke se bort ifra at selve skapelsesprosessen også kan være en stimulerende spirituell og fantasifull øvelse. Det var i hvertfall noe slikt jeg slang i trynet på onkelen min. Dessverre stoppet det ikke latteren.

tirsdag 12. februar 2019

intervjustoff

HØRT OM JENS?

Avbildet: en oter med prestisjetung platekontrakt

På Askøy utenfor Bergen bor Jens Solberg. Han er 23, studerer psykologi og har kontrakt med et av verdens største plateselskap. Tekst Natalie Preminger Foto Simen Peder Aksnes Aarli

– Jeg føler egentlig at jeg er en liten oter som har lukket øynene og bare flyter bortover elven. Med artistnavnet jens [sic] har han sluppet fire singler etter at han fikk kontrakt med Universal. Han er regelmessig i Oslo, Stockholm og andre nordiske byer for å skrive og spille inn musikk. I ukedagene tar han en bachelor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen. Kanskje ikke det de fleste ville beskrevet som å flyte bortover elven som en oter med lukkede øyne. – Jeg foretrekker å ha for mye å gjøre enn for lite å gjøre, og trives med både musikken og psykologien. Musikken må som oftest prioriteres, fordi det avhenger av de jeg skal jobbe med og sånn. Lesing kan jeg gjøre litt innimellom. Jeg tenker ikke på studiene som “noe å falle tilbake på”. Jeg har jo lyst til å få til musikken så bra som mulig, men det blir for drømmende for meg å satse fullt

tirsdag 12. februar 2019

på å bli verdenskjent. Fra Askøy til utlandet Solberg har holdt på med musikk siden han var liten. Ellers liker han å gå tur, har en særegen interesse for prærieulver og hører på musikk - alt fra death metal til country. Han spilte i bandet Going to Philly før han i april 2018 begynte som soloartist da han hadde lyst til å lage pop. – Jeg sendte en demo til Universal, som de likte veldig godt, og så bare fløt det derfra. Den siste singelen, “Any Other Way”, ble sluppet 4. januar og har blitt godt mottatt, spesielt i utlandet. Ifølge seg selv har ikke Solberg noe “ansikt” i Norge, og han har heller ikke opptrådt mye live. Fokuset ligger foreløpig på låtskriving. – Den største konserten min var åpningsshowet til Norway Cup,

da spilte jeg for alle knøttisene og foreldrene deres. Det var 15 000 mennesker, og TV-sendt! Her i Bergen har jeg aldri spilt live, bare med bandet. Bergen er kjent for sitt spindelvevnettverk av et musikkmiljø der det virker som at alle kjenner alle fra barnehagen. Solberg er ikke like innvevd, men har kontakt med flere musikere i Bergen som han også jobber med fra tid til annen. For hans del er det Universal som setter opp samarbeid, med hans input. – Jeg tror uansett det er fordeler og ulemper med å være en del av et sånt “kompisnettverk”. Det er spesielt positivt å få jobbe med veldig mange ulike folk, det gjør at man får oppleve forskjellige inntrykk, stiler og holdninger. Lite tabloid På spørsmål om albumplaner, forklarer Solberg at det er mer strategisk å slippe singler om man ikke

har en fast følgerskare som aktivt vil finne og høre hele albumet. – Om du ikke har en fast følgerskare og slipper album eller EP, vil kanskje én av sangene komme på en av Spotifys lister, og der vil folk høre den og legge den inn i egne lister. De andre sangene vil dermed gå i glemmeboka. Dette er uheldig, spesielt med tanke på alt arbeidet som ligger bak. Likevel skal ikke Solberg utelukke at det blir EP om ikke alt for lenge. Han er heller ikke skuffet over at den store, faste følgerskaren foreløpig har uteblitt. – Noen ganger på intervjuer spør de om jeg ikke er “lei meg for at jeg ikke har blitt større”, som Sigrid eller noe. Men av de som faktisk driver med musikk, så er det en promille som har en sånn stjerneskuddhistorie. Jeg har mer en byggekarriere, og den går oppover, men mye mer gradvis. Journalistene vil ikke høre det, de vil ha den store overskriften.

stoff 33

k u lt u r s t o f f

SNYT OG SYT Når kroppen starter revolusjon mot seg selv. Løst gjenfortalt.

Tekst Nathalie Preminger Illustrasjon Ida Neverdahl

Livet er fullt av bekymringer, skuffelser og nederlag. Det kan være å ikke rekke bussen, miste lommeboken på byen, glemme morsdagen eller å bli møtt med skeptiske, medfølende blikk heller enn latter når du prøver deg på en litt på kanten vits. Dager der du står opp med feil fot, og ikke klarer annet enn å snuble deg videre. Når du er blendet av slike hverdagslige og irriterende, men like fullt overkommelige bedritenheter, er det lett å glemme de virkelig store nederlagene som vi mennesker rammes av. Tsunamier og borgerkrig for eksempel. Du slipper i hvert fall å leve i slummen, og er frisk og rask. Eller? Det kommer når du minst venter det. Du våkner en mandagsmorgen med svak kiling i halsen og stiv rygg. Det kommer til å gå over, tenker du. Det er nok bare etterlevningene av en litt for beruset og søvnløs helg. Men utover dagen klarer du ikke unngå å legge merke til faresignalene som får troen til å vakle. Svak, pulserende hodepine ved lunsjtider. En ufrivillig lur i forelesningen. Genseren som må av og på annethvert kvarter. Du tar deg selv i å lete etter snytepapir i lommen på vei hjemover. Kanskje du ikke burde delt den sjette ølen med en kompis som hadde litt for blanke øyne og litt for hes stemme, men insisterte på at han var blitt frisk. Stafettpinnen er herved svært ufrivillig sendt videre.

34 stoff

Neste morgen er verden et nytt sted. Prating fra medbeboerne i kollektivet føles som høytrykksspyling i ørene. Leddene dine tilhører tilsynelatende en av pensjonistene som må bo på gamlehjem i en kommune som ikke styres av FrP. Dynen er en klam tvangstrøye, lakenet like iskaldt som bestemors avvisning da du kom ut av skapet, og noen fra IS har sneket seg opp neseborene i løpet av natten og sprengt seg selv i luften. Du prøver å stå opp uten å lykkes. Dagen tilbringes i patetisk selvmedlidenhet og overraskende likegyldighet fra medbeboerne, som hensynsløst fortsetter å leve sine liv som om ingenting har hendt. Dette tolker du som en komplett avvisning av ditt menneskeverd. Du hadde et svakt håp om at det ville bli en rask affære. Vel. Neste morgen våkner du i en pøl av ditt eget sikkel, ettersom nesen er så tett at ikke ett eneste oksygenmolekyl har sluppet gjennom til lungene. Resten av dagen fortsetter som en kamp mot dine egne kroppsvæsker. Det tyter ut fra alle åpninger. Hele deg er dekket av et centimetertykt lag med svette, slim og snørr. Og la oss ikke nevne hvordan fordøyelsessystemet takler feberen. Du vet du fortjener å nyte en liten pause fra hverdagen, for det er ikke ofte du kan ta deg en tirsdag med ti-tolv episoder av Modern Family uten å få dårlig samvittighet. Men selv ikke Phil klarer å muntre deg opp med sin overdrevent optimistiske livsfilosofi når hodet ditt er en overkokt potet.

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f

Tiden går sakte som syk og stakkarslig. Du forsøker alt du spennende ting å se, høre og tenke på. Til slutt tar du deg kommer på av selvmedisinering, men urteblandinger og selv i å vurdere å høre på Mannegruppa Ottars podkast, noe varme bad er til ingen nytte. Etterpå sjekker du Kvinneforum som effektivt tar knekken på det lille du hadde igjen av av for flere forslag. Du er ikke langt unna å prøve fotballmor_77s selvrespekt. mirakelkur: ingefærpuré i rektum. Dessverre er det ikke noe ingefær i skapet, og tanken på å gå alle de femti meterne til Etter en uke i helvete går du omsider ut døren, ikledd uhorvenærmeste utsalgssted gir deg tårer i øyekroken. Du presser i lige mengder klær og med nesespray og Repsils trygt pakket i stedet i deg enda en kopp med grønn te, men det gjør deg bare rumpetasken. Den friske luften river deg i ansiktet. Du er fri. kvalm. Det er sjanseløst å spise Du er gjenfødt. Du må fortsatt noe, alt smaker papp og svelgsnyte deg hvert tiende minutt, ing er tortur. Du gråter deg i men det må medstudenter og hele deg er dekket av søvn på baderomsgulvet, det venner bare finne seg i. Brystet er det eneste stedet i leiligheten et centimetertykt lag med er fortsatt litt varmere enn det med akseptabel temperatur. burde – dette velger du å tolke som en nytent livsgnist i hjertet. svette slim og snørr De rent kroppslige smertene akkompagneres av regelmesAldri igjen skal du ta helsen for sige mentale sammenbrudd, spesielt når du sjekker sosiale gitt. Livet er en gave, tenker du, mens du spaserer gjennom medier. Alle andre mennesker har glemt at du finnes, det er Bergens gater, 50 liter kroppsvæske lettere. Hverken den første gang på 207 dager at det ikke regner i Bergen, og du får beske fiskelukten ved Zachariasbryggen eller sjelløs tropisk ikke dratt på festen du visste crushet ditt skulle på. FOMO, house fra høyttalerne utenfor Carlings kan overskygge takeksistensiell angst og selvforakt snurrer om hverandre i et knemligheten du føler for at kropp og sinn endelig er tilbake stadig mørkere sinn. Du lengter sårt etter dagene da dine i harmoni med hverandre og verden. Du snur deg mot en største problemer var forsvunne nøkler og gjennomvåte jog- forbipasserende narkoman på Torgallmenningen for å gi en gesko i det bipolare vestlandsværet. oppmuntrende hilsen. I samme øyeblikk nyser han, og du kjenner spyttperlene lande på din egen tunge. De neste dagene fortsetter å tære på samtlige av kroppens indre organer, mens du i større og større grad lar ditt ytre FAEN. forfalle. Speil unngås til enhver pris. Samtidig går du tom for

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

.»

stoff 35

fotostoff

Tekst Simen Peder Aksnes Aarli Foto Isak Okkenhaug

ISAK OKKENHAUG For to og et halvt år siden begynte Isak Okkenhaug (26) å studere dokumentarfotografi på Høgskulen i Volda. Før den tid hadde han knapt tatt i et kamera. Nå frilanser han som fotograf, og tar promo- og pressebilder av artister for plateselskapet Eget Selskap. På listen over klienter finner vi artistene Sushi x Kobe, Great News, Hjerteslag, Verdensrommet, Amalie Holt Kleive og Solå. Når vi møtes på kafé jobber han med klipping av en kommende musikkvideo for Softcore Untd. Foruten å frilanse er det mulig du har sett han bak kranene på Legal, hvor han nå er barsjef. Det første fotooppdraget til Isak var å ta promobilder for bandet Hjerteslag. Han var bakfull, kaldsvettet i nakken, hadde feil minnekort, ante ikke hva han holdt på med og var dritnervøs. Selv hevder han at han ikke helt har funnet sin egen stil innenfor fotografi, men bildene hans vitner om noe annet. Isak fremkaller bildene sine hos Antonio Stasi og foretrekker fargefilmen Kodak Portra 400.

36 stoff

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

fotostoff

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

stoff 37

fotostoff

38 stoff

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

fotostoff

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

stoff 39

fotostoff

40 stoff

tirsdag 12. FEBRUAR 2019

tirsdag 12. februar 2019

stoff 41

Fasit: 1. Lurespørsmål! Ingen av disse ingrediensene er riktige. 2. Stek guanciale i sitt eget fett. Bland egg, revet pecorino-ost og kvernet pepper. Kok spaghetti. Hell av vannet og rør sausen inn i pastaen sammen med guancialen. Sausen skal varmes, men helst ikke koagulere. Kan pyntes med ekstra ost og pepper. Hvis du vil være fancy, kan du servere med en hel eggeplomme i midten av tallerkenen. 3. Et kjøttprodukt laget av spekede svinekjever. Det er ikke røkt, og satt inn med kryddere og urter før det tørkes. 4. Fordi carbonara stammer fra Roma, og italienere er veldig opptatt av lokale råvarer. 5. Ha pastaen i mye fosskokende, godt saltet vann. Hell av vannet når pastaen er litt underkokt. Ha pastaen i sausen og la den koke ferdig. 6. NEI! Al dente, altså at pastaen har litt tyggemotstand, skal være sluttresultatet. Siden du koker pastaen ferdig i sausen, må du helle av vannet et par minutter før den er al dente. 7. Ja, ta vare på litt av pastavannet og ha det i sausen sammen med pastaen. Pastavannet inneholder stivelse som emulsifiserer sausen. Resultatet er en tykkere saus som henger mer sammen. 8. Definitivt. For det første er e-en på slutten av bolognese selvfølgelig ikke stum, siden dette er italiensk og ikke fransk. For det andre er retten en karikatur av den enormt mye bedre retten pasta al ragù alla bolognese, altså pasta med kjøttsaus fra Bologna. 9. Det er ikke så vanskelig, men det tar ganske lang tid. Start med å steke en soffritto, en finhakket blanding av løk, selleri og gulrot, på lav varme. Tilsett kjøtt. Når kjøttet har fått litt farge, tilsett en blanding av kjøttkraft, hvitvin, melk og litt tomatpuré. Kok under lokk på lav varme i fire timer eller mer, la gjerne sausen stå i kjøleskap over natten. 10. Det tradisjonelle valget er fersk tagliatelle, men andre typer som for eksempel fettucine og penne kan også brukes. Ikke bruk spaghetti. Som vanlig vil du la pastaen koke ferdig i sausen sammen med litt av pastavannet. Dropp ost. 11. Nei, ragù alla bolognese er en kraftig og minimalistisk kjøttsaus uten noe metaforisk eller bokstavelig dill som tar oppmerksomheten vekk fra kjøttsmaken. 12. NEI! Bruk hele kjøttstykker, som du kutter i små terninger. Det finnes ingen standard, men en blanding av storfe og svin, med noe speket kjøtt, er vanlig. Velg det du har lyst på, så lenge du ikke har lyst på kjøttdeig. 13. URGH NEI, lag noe annet!

01 02 03 04 05 06 07

Jeg har visst mye å lære. Har du noen flere gode pastakoketips? Så jeg skal koke til pastaen er al dente? ;)

12 13

Jeg er vegetarianer, kan jeg bruke ... Du spesifiserte ikke hvilket kjøtt jeg skal bruke, kan jeg bruke kjøttdeig?

Hvordan koker man pasta? Hvorfor er det viktig å bruke akkurat guanciale og pecorino romano? Hva er egentlig guanciale? Hva er den korrekte oppskriften? Bacon, parmesan, erter, fløte og hvitløk – hvilken av disse ingrediensene finner du ikke i en tradisjonell spaghetti alla carbonara?

08 09 10 11

Men har du ikke glemt hakkede tomater, hvitløk og ferske urter? Hvordan skal jeg servere sausen? Fortell, fortell, hvordan kan jeg lage denne myteomspunne sausen? Wow! Jeg er mest glad i spaghetti bolognese, bør jeg ta meg sammen? Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

Er det en tradisjon du bidrar til å bevare eller ødelegge? tradisjonelle oppskrifter slik islendingene verner om språket. Italienerne har verdens beste kjøkken. Men de verner også om

m atq u iz quizstoff

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT : SOSONONO Adrenalin, hjemmesnekra logo og et navn det er lett å huske. Tekst Åsalinn Arntzen Dale Foto Maiken Larsen Solholmvik

Stoff møtte bassist Andreas Schnitler Naustdal og trommis Per Elling Kobberstad på kafé. Vokalisten Kevin Maung Aye fikk vi på videosamtale fra Hongkong. 15. februar er de alle tre i Bergen, klare for å gi ut debutsingelen “Caution, Blind Me”. Hvorfor sosonono? – Det er lett å si og huske. Og så er det veldig greit å lage logo og design til. Sosonono er superundergrunn, det er Kevin som har lagd logo og design. Vi liker den linja, det er greit å gjøre ting selv. Hva gjør vokalisten i Hongkong rett før debutslipp? – Jeg har vært her et halvt år og jobbet som lærerassistent på et arkitektstudie. Det var et tilbud jeg fikk etter jeg var ferdig med bacheloren på Bergen Arkitekthøyskole. Men jeg er tilbake til debutslipp! Hvordan ble dere en gruppe? – Vi kan vel si at det startet i studioet på Bergen Kjøtt for omtrent to og et halvt år siden. Vi jammet på

42 stoff

noen låter som Kevin hadde lagd. Senere sendte Kevin oss låtene. Vi likte det, og så startet vi en gruppe. Hvordan jobber dere og hva jobber dere mot? – Det er Kevin som komponerer musikken i kjelleren sin. Han sender demoer, Per Elling og jeg hører på, og så møtes vi for å øve. Konserter er gode mål å øve mot. Vi spiller også inn musikk, men dette blir litt forskjellig fra konsertene, forklarer Andreas. Vi får altså høre en litt annerledes sosonono på scenen enn det vi finner av demoer på Soundcloud? – Ja, i innspillingene har vi mulighet til å eksperimentere mer, som å legge til mer synth og lyder. Da det blir det gjerne pop, indie, lo-fi og lignende. Plateselskapet deres, Tik Records, presenterte “Caution, Blind Me” som en jazzet poplåt. Liker dere å prøve ut ulike sjangere?

– “Caution, Blind Me” skiller seg

ut og er ganske annerledes fra det første vi spilte, for eksempel “I Was Made To Fade Here”, som var mer skranglete. Det Kevin lager er nokså variert. – Jeg kan bli inspirert av mye forskjellig. Med “Caution, Blind Me” var det Amy Winehouse, så den er litt jazza, legger Kevin til.

siden av. Da tenker man ikke for mye på at det skal gå bra eller dårlig med musikken, men at det er gøy. – I tillegg til å spille i band driver jeg er med utvikling av nettsider gjennom Netlife. Man har jo lyst at det skal gå bra, men musikkbransjen er lite forutsigbar med lønn og sånt. Hva er planene for sosonono videre?

Jeg må si at “Caution, Blind Me” er treffende som debutsingel. Kan dere gi leseren en liten avsløring på sangteksten?

– Spille inn mer og slippe ut musikk. Vi håper på flere konserter. Og så blir det kanskje et album etter hvert!

- Den handler om spenningen som er i lufta når du kommer til et veiskille og møter deg selv. Man får en adrenalinfølelse av den frykten, og det handler om å ville ha mer av det.

Neste gang du får muligheten til å høre sosonono live er på Tik Records Konsertbonanza 22. februar på Landmark.

Ønsker dere selv å satse på musikken? Kevin, Per Elling, Andreas? – Ja, ideelt sett ønsker jeg å leve av det. – Jeg har veldig lyst til å fortsette med musikk. Nå jobber jeg i barnehage, for det er fint å gjøre noe ved

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f Tegneserie av Ida Neverdahl

tirsdag 12. februar 2019

stoff 43

k u lt u r s t o f f

44 stoff

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f

tirsdag 12. februar 2019

stoff 45

k u lt u r s t o f f

album:

Milton Nascimento - Clube da Esquina Clube da Esquina var et kollektiv fra Minas Gerais i Brasil, ledet av Milton Nacimiento og Borgesbrødrene. Deres første album er selvtitulert og ble sluppet i 1972. Gruppens ulike musikalske referanser kommer til uttrykk gjennom en reise fra jazz til psykedelisk rock, med innslag av bossa nova og romantikk. Dette er et vakkert dobbeltalbum som fortjener å bli hørt på.

se og hør

er H

NA og

film:

Relatos Salvajes Denne svarte komedien fra 2014 består av seks uavhengige historier om mennesker på randen av sammenbrudd. Regissøren Damián Szifron fikk en hjelpende hånd av Pedro Almodóvar under innspillingen, og produksjonen inneholder flere av Argentinas største skuespillere. Filmen er til tider hysterisk morsom, samtidig som den løfter frem viktige temaer som utroskap, hevn, familierelasjoner og hvermannsens kamp mot systemet.

m å n e d e n s fav o r i t t e r

bok:

Haiene av Jens Bjørneboe I Jens Bjørneboes roman fra 1974 følger vi annenstyrmann Peder Jensens reise på skipet Neptun, som befinner seg på vei fra Manilla til Rio de Janeiro. Den ytre handling beskriver mannskapets strid med sine overordnede, og kampen mellom å beskytte seg selv eller de svakeste. Båten blir kontinuerlig forfulgt av haier, og boken blir av mange tolket som et symboltungt uttrykk for forfatterens politiske synspunkter. Undertrykkingen fra de med makt blir utfordret av samhold under ekstreme forhold, og bokens klimaks kommer når loggboken, symbolet på lover og regler, havner på havet og anarkiet er et faktum.

podcast:

Philosophize this! Stephen West gjennomgår filosofiens historie på et engasjerende og oversiktlig vis som gjør denne podcasten interessant samtidig som den er lett å fordøye. Vi blir tatt med på en reise fra antikkens giganter frem til dagens store tenkere, og moderne tematikk blir beskuet fra en rekke ulike filosofiske synspunkter.

mat:

Ceviche Unn deg denne sinnsykt digge retten fra Peru. Du kan spise ceviche på Munken Bistro eller lage den selv. Retten består av limemarinert fisk, rødløk, koriander og chili. Nytes best med søtpotet, mais og en pisco sour.

serie:

album:

Le Bureau des Légendes Dersom du enda ikke har sett denne serien, er det på tide at du gjør det. Spesielt enkelt er det med tanke på at den ligger tilgjengelig på nrk.no. Vi følger den franske e-tjenestens kamp mot autoritære regimer, dobbeltagenter, CIA og terrorister i en svært moderne og realistisk skildring av livet på innsiden av etterretningstjenesten. Det eneste problemet er at man risikerer å bli totalt avhengig og slite med separasjonsangst når serien en gang i fremtiden er over.

Supertramp - Crime of the Century

Tekst Øystein Evenstad

46 stoff

Mange tenker nok på Supertramp først og fremst som et popband, men deres tidlige albumer bærer mer preg av prog. Supertramp fikk sitt store gjennombrudd med Crime of the Century i 1974 etter to kommersielt feilslåtte albumer, og dette verket er etter min mening deres musikalske høydepunkt. De svært forskjellige musikalske personlighetene Rick Davies og Roger Hodgson hadde på dette tidspunktet enda ikke røket i tottene på hverandre, og de beste sangene er deres samproduksjoner. Spesielt vil jeg trekke frem låtene “School” og “Rudy”.

tirsdag 12. februar 2019

k u lt u r s t o f f

bergen

revels

musikkanmelder-Norge. Når konserten er ferdig kan du drikke en “Bedre føtter” på Muskedunder, der Stoff-gjengen feirer VÅRENS FØRSTE UTGAVE.

Tekst Audun Brendbekken Illustrasjon Ida Smiseth

Endelig. Snøen renner vekk raskere enn det forjettede storstipendet du husker fra semesterstart, og vi kan telle februar. Etter både inderlige og høflige gjensynspils er det tid for å tørke humleskummet fra kjakene og konsumere litt høykultur! Kong vinter ulmer fortsatt i gatene, men det er ingen grunn til å bare sitte inne og høre på Jokke.

Er du sliten enda? De neste dagene kan du trekke tilbake til Litteraturhuset, der årets LITTFEST foregår fra fredag 14. til søndag 17. februar. Få med deg herlige OLAUG NILSSEN, som skal snakke om å skrive livet, samt iranske ASIEH AMINI og saudiarabiske HISSA HILAL fortelle om poesi og livet som kvinnelig kunstner i Midtøsten. Lørdag kveld kan du snike deg over til naboen, når MAURICE FULTON spiller opp til eksperimentell house på lydhuset Østre.

skriver dette, altså). Når du kommer solbrun og blid tilbake etter helgen, proppet full av Instagramanerkjennelse, vil du kjenne på en indre uro i fraværet av intellektuell stimuli. Slutt å tenke, og kom deg ut av huset! STUDENTERSAMFUNNETS jubileumsuke starter 4. mars, og temaet er den frie tanken. Hvor tror du den flykter? Du kan i alle fall flykte ned på Kvarteret, der du blant annet kan utfordre HEIDI NORDBY LUNDE til RETORISK DUELL! Ukens møter vil poppe opp på hemmelige adresser, så følg med på internettet for mer informasjon.

Den 6. mars starter også BOREALISFESTIVALEN, som byr på et mangfold av eksperimentell musikk gjennom uken. Her kan du oppleve musikk som Ny uke, nye muligheter! Mandag 18. februar får du ikke visste at du likte, og som oppvarming kan vi et kjært gjensyn med Cronenberg-monstre når du lese «TO JOMFRUER BLIR GJENFØDT» fra da Stoff infiltrerte festivalen for to år siden. 7. mars kan du VARME OPP ong vinter ulmer fortsatt i TIL KVINNEDAGEN med «KNAUSgatene men det er ingen grunn til å GÅRD PÅ 90 MINUTTER», der LIV GULBRANDSEN saumfarer seksbindsverket MIN KAMP med femibare sitte inne og høre på okke nistiske lesebriller.

Om du ikke har vært der enda, så hadde Kode åpning av HELENE FRANKENTHALERS nye utstilling 8. februar, «WOODCUTS». Stikk innom, og ta med en termos med chai latte og noe gammel loff, så du i etterkant kan mate duene ved lillelungeren og tenke på livet.

«K

Hvis du vil rise eller rose Stoffs nye sistesideskjender, finner du meg blant publikum på Litteraturhusets «SAMHANDLING ELLER SAMLEBÅND» mandag 11. februar, oppslukt i samtale om helsevesenets fremtid. Spennende, sier du? Kom tilbake dagen derpå når det spørres: «ER AVKRIMINALISERING OG RUSFOREBYGGING FORENELIG?».

Etter to deilige dager på Litteraturhuset, er det på tide med PREMIEREBONANZA. Onsdag er du fryktløs nok til å troppe opp på «HVEM ER REDD FOR VIRGINIA WOOLF?», når tidenes nachspiel skal gjenskapes på DNS. Torsdag 14. februar kan du feire kjærligheten, som alle andre dager i året, såklart, på CARTE BLANCHES urpremiere på danseforestillingen «KNOW HOWS» på Studio Bergen, som handler om supermennesker og superhelter. Og er du et skikkelig supermenneske, kjære leser, så rekker du kanskje HAJK på Hulen etterpå, som nettopp har sluppet den tøffe andreplata til gode kritikker i et skrytevegrende

tirsdag 12. februar 2019

HUFF viser «THE FLY» på Georgernes Verft. På tirsdag eller onsdag kan du pakke med svømmetøyet til skolen, og stikke «UTI TIL LUNSJ» for en billig penge hos AdO Arena. På torsdag blir du med den fine gjengen i HELLO til Grieghallen for å se BEETHOVENS «EROICA» og få deg en venn fra et annet land. På fredag kan du ta med din nye kamerat til månedens fest når KODE 2 arrangerer STENERSENS VAREHUS. Vorset tar dere på treårsfesten til TIK RECORDS på Landmark. Dans hele natten, og om du ikke er utkjørt på lørdag, kan du «RAVE TO THE GRAVE» på Hulen med gjengen i SISTA LÅTEN. På søndag kan du slappe av med PARIS, TEXAS på Cinemateket. Mandag 25. februar går Bergen inn i vinterferien, så ta deg en pause og STIKK TIL FJELLS (det er ikke i mangel på innsikt om kule events at jeg

.»

Fredag, 8. mars. Trenger du virkelig et tips i dag? KOM DEG I TOG og støtt opp om kvinnefrigjøringen! Det blir etterfest på Cornerteateret med VENSTREALLIANSEN, og på kvelden kan du se MULATU ASTATKE på Bergen Jazzforum, også kalt «THE FATHER OF ETHIO-JAZZ». For en start på helgen! Lørdag 9. mars kan du feire STUDENTERSAMFUNNETS 85-ÅRSDAG i Grieghallen, og på søndag kan du drikke kaffe på Dromedar og glede deg til neste utgave av Stoff kommer.

Audun Brendbekken er internasjonalt anerkjent som menneske. Han studerer medisin i Bergen, og er tidligere sexguru i Stoff. På fritiden driver han et pikobryggeri, skyter zombier med kollektivet sitt og løper rundt i Bergen med madammen. Han er en typisk gemini.

stoff 47