Stoff #3

bergen

•

t i r s dag 01. s e p t e m b e r 2015

•

n r 3

•

å r ga n g 1

Studentene sover

jo nesbø

•

va lg

•

fa d d e r u k e

•

ca r t e b l a n c h e

Enten

99,Helg papir

Eller

99,Heluke digital

Studenttilbud.

En pris. To muligheter.

DN digital hele uken eller helgeabonnement levert på døra. 99,- pr mnd. Bestill på dn.no/student

Prisen forutsetter gyldig studentbevis ut over videregående skole. Gjelder studenter til og med 30 år.

innholdstoff

6–7 4

LEDER

5

DETTE BØR DU GJØRE

6–7 8–12

VALG 2015 UNIVERSITETETS ­UNDERGANG

14–15

FADDERUKEHELVETE

16–18

PSYKOPATLANDET

19

25

8–12

QUIZ

20-21

MR FOX DARLING MØTER JO NESBØ

22-23

CARTE BLANCHE-DUO

24

BERGENSALFABETET

25

BIBLIOTEKETS INNOVATIVE ROLLE

26

ANMELDELSE VERDENSROMMET

27

BERGEN REVELS

26

20–21

22-23 ansvarlig redaktør Anna Eitrem fri redaktør Håkon Block Vagle økonomi og Mathias Juell Johnsen samfunnredaktør kulturredaktør Ove Wold foto redaktør Hans Sebastian Haram art director Katarina Neergaard

redaksjonen Petter Reinem, Audun Brendbekken, Shaghayegh Yousefi, Oda Sund, Kristoffer Samdal, Varg Lukas Folkman, Anna Nordahl Carlsen

foto/illustrasjon Ola Lysgaard, Mathias Juell Johnsen, Nikita Solenov, Mr Fox Darling

daglig leder Anders Arildsønn Lager org.sek Gudrun Rossebø Kringlebotn marked Judith Wetteland, Marte Sigvaldsen

trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ola Lysgaard

lederstoff

vurdert å flytte til bergen?

Kan du nevne tre saker som engasjerer deg i lokalvalget?

Bra. Gjelder de Bergen eller hjemkommunen din?

at student­ene skal bli lyttet til må vi være en stor nok gruppe til at politikerne har en grunn til å høre på oss.

Bare én av tre studenter har stemmerett i Bergen, selv om de tilbringer minst ti måneder av året her. Enda færre bruker stemmeretten til å påvirke byen. Det gjør at studentene har mindre makt enn elever i videregående skole, ifølge professor Frank Aarebrot. Det bør være vondt å svelge.

Når bussen du skal ta er overfylt, du mangler et sted å bo, koser deg med lang skjenketid, puster inn skitten luft, gleder deg over kulturlivet, eller havner på legevakten, får du merke lokalpolitikernes prioriteringer direkte på kroppen. Studenter flest vil derfor være tjent med å stemme der de bor, ikke der de reiser hjem på ferie.

Når politikerne vet at studentene ikke stemmer har de også lite grunn til å høre på dem. Før stortingsvalget lovte flere av partiene 11 måneders studiestøtte, men ingen­ ting har skjedd. Bergen skriker etter flere studentboliger, men det bygges ikke mange nok. Det slås opp i media, alle vil ha det, men det skjer ingenting.

Lovnadene er mange, men studentene taper. Det hjelper det lite med frokostmøter hvor studentene skal fortelle politikerne hva de ønsker. I et valg teller stemmer, og for

Du kan alltids bytte bostedsadresse hvis du flytter hjem igjen.

Anna Eitrem

Helt seriøst: Hvem må vi egentlig ligge med for å få prosjekt­støtte i denne byen?

hva er stoff?

Vi søker:

• økonomisjef • kulturredaktør • nettredaktør • arrangement­ansvarlig Dersom du er interessert, send en e-post til ­ red@stoffmagasin.no

I STOFF finner du saker om politikk, kultur, økonomi og samfunn – skrevet for unge mennesker, ofte i en utradisjonell innpakning. STOFF er en av de yngste studentorganisasjonene i Bergen. Første utgave ble sluppet 20. mars 2015, og utgaven du holder i hånden er den tredje avisen vi har laget.

Gjennom de første to utgavene har STOFF skapt debatt, og laget opplysende og under­ holdende journal­istikk for studentene i Bergen. Høsten 2015 vil STOFF bli utgitt i fire utgaver samtidig som avisen er aktiv på nett.

k o m m e n ta r s t o f f

Foto: Lisa Lindøe

Foto: Linn Heidi Stokkedal

Foto: Eirik Kjøs Usterud

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Meg selv særest Kaja Gunnufsen Musiker

Jeg er sær. Arrangert sosialt samvær gir meg en smak i munnen verre enn tran. Det er få ting som gjør meg mer ukomfortabel. Det er som om jeg mister meg selv fullstendig når jeg står brisen i bunaden og synger «Ja, vi ­elsker», og når jeg sitter i parken med fadder­gruppa og tvangsdrikker til diverse drikke­leker. Og jeg mistet i hvert fall meg selv da jeg måtte gå rundt i en rød snekkerbukse i 17 dager, og oppføre meg som om jeg var hjernedød.

Da jeg var yngre hadde jeg et sterkere ønske om å passe inn. Jeg ville ikke gå glipp av noe, og stilte derfor opp på det som var forventet å være med på. Jeg husker særlig godt den indre kampen jeg hadde i russetiden. Egentlig ville jeg bare flykte vekk, men bestemte meg for å heller bli med vennene mine på russe­ landstreff i Stavanger. Det var helt jævlig!

Jeg opplevde en hjemlengsel sterkere enn da jeg var på leirskolen i 7.klasse. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ta av russebuksa, for å aldri ta den på igjen. Etterhvert som jeg har blitt eldre, har jeg ikke bare godtatt, men til og med omfanet det faktum at jeg er sær. Dropper fadderuker, julebord og 17.mai­frokoster. Forrige uke gikk jeg forbi St.Hanshaugen og ble vitne til en gruppe sykepleierstudenter på fadderuke. De hadde en drikkelek som inkluderte at de skulle kle av seg. Det hele var så mørkt at jeg ble nødt til å gå. Jeg kan umulig tenke meg at alle studentene synes denne leken var særlig kul, men at de var med av den enkle grunn fordi alle andre var med. Frykten for å være utenfor og gå glipp av noe er for mange sterkere enn frykten for å miste all integritet midt på dagen i Oslo sentrum. Lenge leve saueflokkmentaliteten!

tirsdag 01. september 2015

Jeg tror det finnes mange ufrie særinger der ute som later som at de digger å være med på alle disse sosiale greiene, men som egentlig hater det. Mitt råd til dere er: Tørr å gi litt faen. VÆR SÆR!

Følg disse syv Eline Lund Fjæren Forfatter

1. Får du ikke sove? Bla gjennom den lille glansbildesamlingen av menn på Tinder. Litt som å telle sauer, bare mer effektivt.

2. Spis gluten – fullkorn er sjukt bra for deg så lenge du ikke har cøliaki (98% prosent av dere har IKKE cøliaki.) Hvis du er på en «gluten­fri diett» mens du leser dette, innse at du er et offer for GLATT markedsføring.

Du har bare vondt i magen fordi livet er dritt.

Dyre produkter i pene forpakninger kommer ikke til å redde deg.

3. Ikke prøv å imponere foreldrene dine. Det går ikke. De forstår ingenting.

4. Har du dårlig selvtillit? Tenk på at du i det minste ikke er Asbjørn Slettemark. Tenk på at du ikke henger så mye på Garage. Du bruker ikke mesteparten av livet ditt på å intellektualisere underholdningslitteratur, og du er bare på Garage når det virkelig er krise.

5. Det er lov å snakke nedsettende om ting du ikke har kjennskap til. Fifty Shades of Grey, for eksempel. Man trenger heller ikke smake på jord for å skjønne at det ikke er digg.

6. Hvis jeg var deg, noe jeg er, siden dette «deg-et» jeg refererer til er unge studenter, så ville jeg ha drukket litt mindre alkohol og tatt litt mer drugs. Ikke heroin liksom, men MDMA eller noe. Gjør noe SJUKT. Ligg med

en venn av faren din. Men også: bli inne. Det beste stedet i verden er hjemme. Det skjer egentlig ingenting der ute som ikke har skjedd før. Du har endelig flyttet for deg selv og kan i realiteten leve som i Home Alone-filmene hver eneste dag, minus skurkene.

7. Hvis du ikke går på HF, drit i å sitte på HFbiblioteket. You can’t sit with us.

Isoler deg selv

Eirik Kjøs Usterud aka ­ @BeastieJoyce Skri­bent og internettkjendis Det er om å gjøre å bli aller mest avstumpet og å ta aller mest mulig avstand fra ting vanlige folk driver med. Hold deg i senga. Øv inn en døgnrytme bestående av å være våken 24 til 48 timer og deretter sove til du våkner. Hør på Boys of Summer og Hotel California på repeat (prøv å FØLE hvordan det er å være Don Henley og ville dø), samt synthmusikk om Hevn (Blue Monday er en perle) og autotunerap om Sorg. Se på eksperimentelle voldsfilmer. Tenk ut hva som hadde vært den feteste måten å ta selvmord. Se hvor lenge du kan gå uten å spise. Livnær deg på pulver­ kaffe og sigaretter. Les lange forumtråder om temaer du ikke er så veldig interessert i engang. Lag memes. Spill videospill til du kan dem utenat. Lær deg vanntempelet utenat; vit nøyaktig hvor nøklene er og når du må skru vannet opp og ned. Finn unødvendig kompliserte måter å onanere på. Sett deg inn i anime og black metal. Skriv manifestet du ville skrevet hvis du skulle blitt massemorder. Ta selfies. Klar deg uten D-vitaminer. Sitt stille.

Prøv å finne ut hvorfor folk verdsetter livet og gi opp før du klarer det. DEHUMANIZE YOURSELF AND FACE TO BLOODSHED. Snu noen kalde. Og ikke minst, ha en god helg!

stoff 05

samfunnstoff

– studentene oppfører seg som barn

Studentene har mindre makt enn elever i videregående skole, mener professor Frank Aarebrot.

Tekst Håkon Block Vagle Foto William Glansberger

Kun én av tre studenter har stemme­ rett i Bergen, ifølge menings­målingen STOFF tok opp på NHH i forrige uke. Frank Aarebrot, professor i sammen­lignende politikk ved UiB, mener tallet er representativt for hele Student-Bergen.

Det får professoren til å rase. Aare­ brot mener studentene taper kampen om ressurser i Bergen, fordi de ikke melder flytting og avgir stemme i byen.

– Kjøttvekten rår. Politikerne vet at svært få studenter har stemmerett.

Derfor har politikerne heller ingen grunn til å prioritere studentene som gruppe, sier professoren.

Selvforskyldt bolimangel Aarebrot trekker blant annet frem boligmangelen i byen. Dersom stu­ dentene i større grad hadde deltatt i lokalvalgene, ville Bergen hatt flere studentboliger, mener professoren.

– Isteden er de giddalause og har bostedadresse hos mamma og pappa. Studentene oppfører seg som småbarn, sier Aarebrot.

Paradoksalt nok har elevene i byens­ videregående skoler større gjennom­

06 stoff

slagskraft enn studentene, mener pro­ fessoren. Det skyldes at de har stem­ merett lokalt.

– Politikerne får større uttelling ved å gjøre noe for skoleelever enn stu­ denter. Det bør være en kraftig vek­ ker, sier Aarebrot.

Humankapital avgjør Ragnhild Stolt-Nielsen, tidligere byrådsleder og student i sammen­ lignende politikk, er helt uenig med sin gamle læremester. Hun startet sin politiske løpebane i byen som student i 1988. Stolt-Nielsen mener studentene er en attraktiv gruppe, selv uten stemmerett.

– Jeg opplever at politikere flest ser verdien av å legge til rette for stu­ denter. Både Trondheim, Bergen og Stavanger kniver om å være gode studentbyer, sier Stolt-Nielsen.

Miste fordeler Rasmus Haugen Sandvik er leder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, og har hatt flere lederstillinger i stu­ dentparlamentet til HiB. Han fortel­ ler at studentpolitikerne har opp­ fordret studentene til å melde flytting til byen, men at det sitter langt inne for mange.

– Vi får ofte som svar at det er økon­ omiske fordeler å ha adresse hos foreldrene. Det gjelder blant annet forsikring, sier Sandvik.

Han opplever at mange lokalpoli­ tikere er positive til studentene. Men at når det kommer til harde priori­ teringer, har studentene tapt, mener Sandvik.

– Bergen kommunes studentmelding fra 2009 hadde mange fine mål, men lite ble gjennomført. Det mener jeg er et godt eksempel på manglende makt, sier Sandvik.

byråkratisk rot på hib og uib

Den tidligere byrådslederen trek­ ker ­ frem­humankapital som en avgjørende årsak.

STOFF mener det er viktig å sette studentenes meninger på dagsorden.

Vi ba derfor Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole om å få gjennom­ føre den politiske meningsmålingen du ser nå. Handelshøyskolen sa ja samme dag.

– Ved å legge til rette for studenter, tiltrekker du deg de beste hodene. Det betyr mye for byens fremtid, og det vet politikerne, sier Stolt-Nielsen.

Høgskolen og Universitetet bruk­ te først en uke på å si nei. STOFF tok da kontakt med institusjonenes saksbehandlere, og informerte dem

om gjeldende norsk rett. I henhold til offentlighetsloven er utdannings­ institusjonene pliktet til å utlevere informasjonen som kreves for at vi skal kunne gjennomføre en slik under­søkelse. Mer enn to uker etter­ at vi først tok kontakt, besluttet høg­skolen å snu og nå si ja til hen­ vendelsen. Det var for sent til at meningsmålingen kunne gjennom­ føres før avisen gikk til trykken. UiB behandler fremdeles henvendelsen.

tirsdag 01. september 2015

samfunnstoff

lite hjelp fra høyre-bastion Tekst Håkon Block Vagle

NHH-studentene stemmer fortsatt Høyre, og det borgerlige flertallet er solid. Dersom NHH-studentene hadde utpekt bystyret, ville høyres­ iden fått to av tre bystyreplasser.

Høyre ville havnet i ønskeposis­ jonen, der partiet kunne danne fler­ tallsbyråd med enten Venstre, KrF eller Frp. Helt frikoblet er studentene like­ vel ikke. Sammenlignet med valget i 2013, har Høyre mistet 10 prosentpoeng i oppslutning på han­ delshøyskolen. Det er like mye som i resten av Bergen.

Mens hver tredje høyrevelger i Bergen sitter på gjerdet, er derimot høyreungdommen på NHH mobil­ isert. 80 prosent av studentene opp­ lyser at de planlegger å bruke stem­ meretten. Det vil imidlertid ha lite å si for byrådsleder Martin SmithSivertsen (H).

Det store flertallet av NHH-stu­ dentene skal nemlig stemme i sin hjemkommune. Kun 28 prosent sier at de skal stemme i Bergen, og kun 34 prosent sier de har stemmer­ ett i byen. Dermed er Bergens mest borgerlige bastion til liten hjelp for en hardt presset byrådsleder.

Høyres strateger bør merke seg tallene. I det norske valgsystemet kan selv et mindre antall stemmer bli avgjørende når mandatene til by­ styre og Storting fordeles. Dersom Høyre kan få studentene på NHH til å melde flytting før neste valg, kan de bli tungen på vektskålen som gir partiet et ekstra mandat.

fakta:

• Meningsmålingen er tatt opp 25.-28. august. Den ble sendt ut på e-post til 2500 norske NHHstudenter.

• 287 studenter deltok i målingen.

• Feilmarginen er 3,4% til 5,3%.

H

NHHs bystyre: Dersom bare NHH-studentene hadde stemt i lokal­valget, ville Bergen bystyre hatt solid borgerlig flertall. Høyre får 29 mandater, og kan danne flertall med enten Frp (5) , Krf (4) eller Venstre (7). Ap får 13 mandater. SV får tre mandater. Rødt får ett og Miljøpartiet fire.

Beregningen er gjort på pollofpolls.no.

STEMMER IKKE

UBESTEMT

V SV

SP

R

MDG

KRF

FRP

AP

Ja, i Bergen

Målingen: Høyre er største parti med 40 prosent oppslutning, fulgt av Ap med 18 prosent. Tredje største parti er Venstre, som får ni prosent.

tirsdag 01. september 2015

Ja, på mitt hjemsted Nei Usikker

Stemmer hjemme: Bare 28 prosent av NHH-studentene planlegger å stemme i Bergen, mens det store flertallet stemmer i en annen kommune. 34 prosent opplyser at de har stemmerett i byen. ­­ Spørsmålet var: «Planlegger du å stemme ved lokalvalget?»

stoff 07

samfunnstoff

universitetets undergang Det er vanskelig å si hva nyliberalisme egentlig er, men mange mener at det truer studentdemokratiet og universitetets idealer.

Tekst Anna Nordahl Carlsen og Audun Brendbekken Illustrasjon Ola Lysgaard

Det er onsdag og vi er 56 dager inn i året 2015. En gruppe nederlandske studenter har nettopp sparket inn dørene til Maagdenhuis, Universitetet i Amsterdams administrasjonsbygg. Nasjonale medier rapporterer om over 1000 sinte opprørere på campus. Frustrasjonen bygger på en følelse av at universitetsdemokratiet og nødvendige akademiske ressurser renner vekk som sand mellom fingrene til studentene. Ledelsen har gjentatte ganger ignorert deres innvendinger om budsjettkutt og ansvarsfraskrivelse. Samtidig er det gravstille blant de norske studentmassene – men noen engasjerte sjeler i Trondheim jobber for endring.

Ballen ruller – NTNU er et eksempel, som vi kan hente empiri fra, når det gjelder en snikende nyliberalistisk tankegang omkring universitet og utdanning i Norge, sier Silje Andresen.

På Dragefjellet i Trondheim er de akademiske blokkene tømt for sommeren, og doktorgradsstipendiatene Silje og Thomas har Geologisk Institutt for seg selv. Den overhengende stillheten står i sterk kontrast til et semester fylt til randen med debatt og diskusjon ved NTNU. Over de siste åtte månedene har Silje Andresen, Thomas Jakobsen, Levon Empremian og Hilde Refstie bygget gruppen New University Nor-

08 stoff

way (NUN), med mål om å være en kritisk røst og synlig aktør i debatten om høyere utdanning i Norge.

I kjølvannet av Stortingsmelding 18 (2014-15), Strukturmeldingen, kom forslaget om sammenslåing av institutter og fakulteter internt ved NTNU fra universitetsledelsen. Stipendiatene forteller selv at det var her engasjementet startet.

– Vi mente begrunnelsen for sammenslåing ikke var god nok, og prøvde å engasjere til motstand.

Gjennom en engelsk artikkel tilgjengeliggjorde vi problemstillingen for alle de fremmedspråklige ved instituttet, og et påfølgende arbeidsmøte viste at folk var misfornøyd og stemte imot dekanen.

Den interne sammenslåingen er nå lagt på is, sier Thomas Jakobsen.

– Slik begynte ballen å rulle. Vi satte oss inn i historisk utvikling av universitetet og ble mer kritiske. Nå spør vi oss selv om ting som: Hva skjer egentlig med kunnskapen vår om 20 år, når man ikke lenger har støtte eller incentiver til å drive med forskning som tar lengre tid? spør Andresen.

Radikale røtter Selv om NUN arbeider alene i Norge, behøver man ikke dra langt for å finne sympatisører. De Nieuwe Universiteit (DNU), som er etablert ved Universiteit van Amsterdam

(UvA), har i over et år kjempet mot strukturreformer på universitetsnivå. Bevegelsen ble først virkelig kjent i februar i år, da den okkuperte to universitetsbygninger.

Facebook-siden til DNU hadde den gang bare 50 likes, til sammenligning med de over 10 000 som i dag følger dem. Siden mye av arbeidet deres baserer seg på sivil ulydighet, ønsker intervjuobjektene å forbli anonyme i samtale med Stoff. Ledelsen ved UvA har samarbeidet med nederlandsk politi for å stoppe oppviglere, og ikke alle er like vennlig innstilt til den nye vinden som blåser inn over de hollandske diker.

– DNUs mål er å bryte ned den hierarkiske ledelsesstrukturen og den økende nyliberaliseringen av universitetet.

Så hva er egentlig denne nyliberaliseringen? Det er uklart. Ingen identifiserer seg som nyliberalister.

Begrepet har heller blitt en samlebetegnelse på alt som har gått galt med verden de siste 30 årene. Privatisering, liberalisering, globalisering, skattelette og miljøødeleggelser.

Busemenn som Milton Friedman, Margareth Thatcher, Ronald Reagan, Kåre Willoch og kapitalister generelt. Hvis man skal prøve å legge noe mer konkret i det, kan man kanskje si at det handler om å spre markedstenkning som tidligere har vært politisk styrt. For akademia in-

nebærer dette at næringslivet gis økt innflytelse på måten universitetene driftes på, og at utdanning og forskning styres mot det som er økonomisk lønnsomt på kort sikt.

Det er ikke bare studentene som er bekymret for universitetets fremtid i Nederland. Ansatte ved UvA har startet diskusjonsforumet Rethink UvA, og gruppen Reform Dutch Universities er allerede to år gammel. Begge gruppene deler mye av DNUs kritiske blikk på moderne høyere utdanning.

– Vi så at de mange problemene ved forskjellige fakulteter hadde felles opprinnelse: forvitringen av studenter og ansattes makt til fordel for markedsmakt.

Universitetsstyret ved UvA presenterte 10. mars en 10-punktsplan, som skal adressere bekymringer frembrakt under okkupasjonene og den påfølgende debatten mellom styret, ansatte og studenter.

London faller Tvers over den britiske kanal fra DNU, har Matt Clayton hendene fulle med å styrte systemet. Etter endt utdannelse ved Cambridge, ledet han The National Campaign Against Fees and Cuts, før han i vår var med å starte opp The Free University of London. Sistnevnte bevegelse har røtter i den mer kjente

tirsdag 01. september 2015

f e at u r e s t o f f

lørdag 18. april 2015

stoff 13

samfunnstoff

protestgruppen Occupy LSE (London School of Economics). Årets 43 dager lange okkupasjon av adminstrasjonslokalene ved LSE var mye omtalt i britiske medier. Okkupasjonen og påfølgende dialog endte med at Occupy LSE fikk innvilget ni krav fra universitetsledelsen.

Clayton forteller om et England der incentivene til å ta høyere utdanning blir færre og færre for arbeiderklassen. Den gjenvalgte konservative regjeringen har fortsatt sin innstrammingspolitikk, og finansminister George Osbornes budsjettforslag fra juni innebar blant annet at tidligere stipend for studenter med økonomisk svakerestilt bakgrunn nå blir omgjort til lån. Universitetene vil også tillates å justere skolepengene for inflasjon. Dagens maksimale - og vanligste beløp - ligger på £9,000 i året.

Tross harde budsjettinnstramninger, har 2015 brakt mye positivt, mener Clayton. Universitetet i Warwick vedtok i juli å trekke seg fullstendig ut av fossil energi, etter langvarig press fra studenter ved universitetet. Det er ikke uvanlig for utdan-

14 stoff

ningsinstitusjoner å plassere studiepenger i aksjer eller fond.

i det nederlandske tidsskriftet Crisis i høst.

– Et universitet som spekulerer med studiemidlene i uholdbare sektorer, er ikke et fritt universitet, sier Clayton.

I artikkelen argumenterer Andresen for at mange små og tilsynelatende fornuftige endringer, samlet fører til mer sentralisering og byråkratisering av norske universiteter. Hun mener dette kan bidra til å forklare hvorfor reformene har møtt så lite motstand her.

Våren har også gitt liv til initiativer som går imot kommersialisering av utdanning i blant annet Sheffield, York, Manchester og Oxford. Clayton er overbevist om hvor engasjementet kommer fra.

– Flere gnister har ledet til dette, men Amsterdam har definitivt vært en katalysator. Det er inspirerende å se hva de gjør, og det forandrer horisonten vår for hva som er mulig.

Tåken som brer seg I Trondheim har gjengen i NUN brukt våren på å analysere lovverket, i et forsøk på å forstå hvordan 70-tallets representativt demokratiske universitetet kunne endres til dagens modell. Funnene har blitt sammenfattet i artikkelen “Fighting the Fog - The Case of Creeping Neoliberalism and Weakening University Democracy”, som utkommer

Det første store innhugget i universitetsdemokratiet stammer fra en norsk offentlig utredning: (NOU) fra 1993:13. Denne foreslo ansettelse av eksterne representanter til styrer på alle organisatoriske nivå.

Dette skulle sikre at universitetet fikk tilstrekkelig innspill fra næringsliv, sivilsamfunn og andre eksterne aktører. Majoriteten skulle fortsatt være valgte, interne representanter. I 1995 åpnet en lovendring blant annet for ansatte administrerende direktører, med ansvar for daglig drift.

Så, i en ny NOU, NOU 2000:14, Mjøs-utvalget, ble sammensetningen av universitetsstyrene foreslått endret igjen. Denne gangen skulle majoriteten være eksterne repre-

sentanter, for å sikre tilstrekkelig erfaring og ekspertise. Gjennom den nye universitets- og høyskoleloven av 2005 ble det bestemt at universitetene skulle få rett til å bestemme selv om de ønsket en oppnevnt eller demokratisk valgt rektor. I modellen med tilsatt rektor skulle rektor ikke være styreleder, men styrets sekretær. Rektor overtar da også ansvaret for den daglige driften fra administrerende direktør. Det har også vært en utvikling der dekanene i stor grad er tilsatt heller enn valgt.

– Noe av grunnen til mangelen på motstand, mener vi ligger i at nedbyggingen av universitetsdemokratiet har vært en gradvis prosess, hvor det har vært vanskelig å se detaljene underveis, sier Thomas Jakobsen i NUN. Maktesløs motstandskamp 30 år med reformer har så klart ikke gått upåaktet hen. Endringer og budsjettkutt underveis har alltid møtt motstand og debatt. Men hvor er debatten i dag?

NTNU har i dag tilsatt rektor og ekstern styreleder. Da det tidligere

lørdag 18. april 2015

samfunnstoff

i år ble vedtatt i NTNUs styre og senere ved kongelig resolusjon at høgskolen i Gjøvik, Ålesund og SørTrøndelag skulle bli en del NTNU, gikk prosessen lynkjapt. Saken fikk nesten ingen allmenn oppmerksomhet før avgjørelsen var så godt som tatt. De fem representantene for de ansatte i NTNU-styret stemte imot sammenslåingen; de to studentrepresentantene stemte for. Men da saken ble tatt opp i NTNU-studentenes egne organer, stemte et klart flertall imot. 60 mot fire. Silje Andresen i NUN beskriver studentenes deltagelse som en rent kosmetisk form for medvirkning.

– Når du gang på gang overkjøres i såkalte medvirkningsprosesser, sosialiseres du inn i et system der du forstår at din stemme har veldig lite å si. Under sammenslåingsdebatten ved NTNU ble vi altfor ofte møtt med kommentarer som «dette kommer til å skje uansett,» sier hun.

Er debatten rundt universitetets fremtid ikke verdt skrike opp om før du vet at den vil påvirke deg? Empiri tyder på at man da går glipp av debatten om hva som skal skje, men

lørdag 18. april 2015

sitter igjen med hvordan endringer skal utføres. Er agendaen mindre påvirkelig her i landet enn på kontinentet, eller har vi det rett og slett for godt til å gidde å engasjere oss?

– Dagens standardiserte artikkelformat skaper en strømlinjeforming av artikler. Selv om de er skrevet sjangermessig riktig, bidrar de lite til ny kunnskap, sier Tjora.

2012 er mer sitert enn artikler fra den foregående fireårsperioden, og er nå circa 130 prosent mer sitert enn den gjennomsnittlige artikkelen i verden, sier Haugstad.

Pervertert publiseringssyke En annen kjepphest for dem som frykter den snikende nyliberalistiske tåken, er det såkalte tellekantsystemet. Dette ble innført i 2006, og innebærer at universiteter og høyskoler får poeng når de får publisert artikler i anerkjente tidsskrifter. Poengene er igjen knyttet til den økonomiske støtten utdanningsinstitusjonene mottar. Forsvarerne beskriver det som et godt system for å incentivere til mer og bedre forskning. Kritikerne kaller det en skadelig kommersialisering.

Professor i historie Knut Kjelstadli ved UiO er enig i at systemet skaper gale incentiver. Han peker på at den delen av det akademiske arbeidet som skjer utenfor tidsskriftene ikke blir belønnet.

Fra samfunnsøkonomisk fakultet på UiB kom Sigve Tjøtta med en kontrabeskjed: Det er for lite liberalisme i skolen. Tellekantsystemet minner mer om sovietisk planøkonomi enn nyliberalisme, et ord han forøvrig mener er uten innhold. Han foreslo også et system der fagene prises etter etterspørsel, og studentene utstyres med bonger de kan bruke på å kjøpe seg undervisningsplass.

– Hva med formidling? Forskning blir meningsfull dersom den når ut til, og blir gjort interessant for, det store flertallet i samfunnet, ikke om 137 spesialister leser funnene, sier han.

– Det blir en pervertering av systemet, hvor man teller publikasjoner, og hvor de er publisert, snarere enn å ta stilling til hvorvidt dette er forskning av betydning, sier Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU.

Kunnskapsdepartementet (KD) ved­­ kjenner seg ikke kritikken. Stats­ sekretær Bjørn Haugstad svarer ved å henvise oss til en undersøkelse gjort ved Universitetet i Århus som evaluerte systemet. Han er tidligere forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo fra 2009–2013.

Han sammenligner tellekantsystemet med en slags valuta, der publikasjoner byttes mot akademiske stillinger.

– Deres rapport viser at kvaliteten på forskningen ikke har sunket.

Norske artikler fra perioden 2009-

Da Stoff forsøkte å få uttalelser om kritikken mot tellekantsystemet fra en ikke navngitt, bebrillet superprofessor på Norges Handelshøyskole i Bergen, nektet han først og fremst å uttale seg, før han avfeide kritkken som ikke bare grunnløs, men preget av de nevnte forskernes sosialistiske paradigme og egeninteresse. Med andre ord at de som klager på tellekantsystemet er dårlige forskere som ikke klarer å få ting publisert.

stoff 15

samfunnstoff Snikende lovendring Neste steg mot en helprofesjonalisert akademisk sektor er allerede tatt. Denne våren ble en ny ledelsesmodell for universitets- og høyskolesektoren foreslått, med høring midt i sommerferien og korte svarfrister sammenliknet med normal prosedyre. Ansatt rektor skal nå bli normen. Det er blant annet Fagforbundet sterkt kritisk til.

– Ordningen med valgt rektor styrker studentene og de ansattes medbestemmelse i styret av utdanningsinstitusjonene, og bidrar til å styrke den akademiske friheten, uttaler nestleder Sissel M. Skoghaug på Fagforbundets nettsider.

Også professor Kristian Gundersen, fast vitenskapelig ansatt i Universitetsstyret ved UiO, stiller seg skeptisk til det nye forslaget. Særlig er han kritisk til måten det blir presentert på.

– Det er snikinnføring fra departementets side. Lovforslaget innebærer større endringer enn hva som tilsynelatende står i det. Jeg kaller det lureridemokrati, sier Gundersen.

Den korte høringsfristen var i strid med utredningsinstruksen. Siden departementet hadde ferie midt under prosessen, fikk ikke folk gitt kommentar til forslaget som ble lagt frem. Statssekretær Haugstad er enig i at det ideelt sett burde vært lengre høringsfrist, men mener samtidig at innholdet i forslaget har vært kjent lenge, og at det dermed ikke bør komme som en overraskelse på institusjonene.

– Det ble diskutert, debattert og konkludert om med et bredt flertall i Stortinget i vår. At ny hovedmodell blir ansatt rektor, og at styrene kan vedta dette selv med simpelt flertall, har vært grundig debattert i offentligheten, sier Haugstad Kunnskapsdepartentet begrunner at prosessens hurtighet var med hensyn til utdanningssektoren.

– Vi skal ha flere nye høyskolestyrer før 1. januar 2016. Da var det et poeng å få denne lovendringen på plass så ny lov kan gjelde. For å rekke det måtte vi ha en slik høringsfrist, sier Haugstad.

Første tilsatte rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, var ekstern. Han kom fra en fra en professorstilling ved Universitetet i Tromsø. Rice tiltrådde den 1. august

12 stoff

«det blir en pervertering av systemet» –(aksel tjora, professor i sosiologi ved ntnu) og har stor tiltro til ordningen som gav ham den prestisjefylte jobben.

– Dette gir et bredere rekrutteringsgrunnlag enn hva et valgsystem gjør.

Dersom du ønsker å bli en eksternt valgt rektor ved å søke jobb hos en institusjon, er det mye som skal til for å kunne klare det gjennom et internt valg, sier han.

Han mener motstanden lovforslaget har blitt møtt med er nærmest uspiselig, da det likevel vil finnes en sikring av demokratiet.

– Om det er valgt eller tilsatt leder, så må de ha engasjerte ansatte som deltar i offentlig diskusjon og som gir tilbakemelding til lederen. Det krever ikke mer enn et flertall mot

til å være en målsetting kunnskapsdepartementet har lagt stor vekt på.

I Strukturmeldingen er dette blitt nevnt 29 ganger.

– Hvordan vi kan hoppe opp i den internasjonale rangstigen ser ut til å være hovedformålet i strukturmeldingen. Dette neglisjerer spørsmålet: Hva trenger vi for å forstå og vite om utfordringene samfunnet står ovenfor? sier Knut Kjelstadli, historieprofessoren fra UiO. Under debatten om ansatte rektorer, startet han og noen kolleger ved UiO en underskriftskampanje for å bevare rektorvalg. De fikk inn over 2600 underskrifter på én uke. Kjelstadli mener at orienteringen mot marked og konkurranse har liten

«skal man få gjennom u­populære endringer, på tvers av de ansattes skepsis, så må man ha en sterk led­ else, noe en ansatt rektor vil ha» – (knut kjelstadli, professor ­ i historie ved uio) ordningen, for at en enkelt institusjon kan endre ledelsesmodell fra tilsatt til valgt igjen, argumenterer Rice.

Rice forteller at dette er en ren profesjonalisering av institusjonene, og er hva som er normalt internasjonalt. Den nordnorsk-snakkende amerikaneren mener ordningen med valgt rektor vi har her i Norge er en særegen ordning.

Forskernes arena forvitrer Om det er universitetene utenfor våre egne landegrenser vi hele tiden skal sammenligne oss med hvordan vil fremtiden til høyere utdannelse i landet se ut? Å kunne hevde seg i internasjonale sammenhenger, ser ut

støtte blant universitetsansatte; det store flertallet er skeptiske til reformene.

– Skal man få gjennom upopulære endringer, på tvers av de ansattes skepsis, så må man ha en sterk ledelse, noe en ansatt rektor vil ha. Vi får en maktkonsentrasjon utenfra og en styring ovenfra av vitenskapelige institusjoner, sier han.

Dette bekymrer også professor Kristian Gundersen. Han krever en generell diskusjon omkring styring og ledelse på universitetsnivået. Han frykter at regjeringen er i ferd med å ødelegge en modell han mener har vist seg bærekraftig over 800 år.

– Vi kan ikke fortsette å umyndiggjøre forskerne. Historisk sett har universitetet vært en forskningsarena styrt av forskere. Det skal være en selvfornyende, kreativitetsforsterkende arena som er uavhengig av statsmakt. Disse særtrekkene krever annen ledelse enn hierarkiske linjeorganisasjoner, uttrykker han.

Utdanning som vare Det nye lovforslaget kan gjøre at det eksterne styreflertallet vil fornye seg selv i all fremtid, og de ansattes representasjon kan bli lavere enn hva man for eksempel har i aksjeselskaper, i følge Gundersen.

– Det bekymrer meg at vi kan få tilfeldighet i sammensetningen av styre, med dårlig faglig representasjon. Det skal bare noen få villfarne stemmer til, før vi risikerer å marginalisere de ansattes makt ytterligere, uttrykker han.

I følge kritikerne kan altså den internasjonale høyden departementet tar sikte på koste oss det norske utdanningssystemet sin særegenhet.

Den kan føre oss et steg nærmere en akademisk kapitalisme, hvor utdannelse opptrer som en vare, fremfor en samfunnsressurs og et mål i seg selv.

Den nye vinden I England er 66 år gamle Jeremy Corbyn i ferd med bli Labours neste leder. Han vil blant annet avskaffe studieavgiften, og skeptikerne anser ham som for radikal til å lede Storbritannias nest største politiske parti. Matt Clayton derimot, er selvfølgelig ekstatisk.

I korridorene på UvA synes den revolusjonære ånden å være alt annet enn død. Trass inngåtte avtaler med universitetsledelsen advarer DNU studentbevegelsen mot å forvitre gjennom svake kompromisser og tomme løfter. Noen mener DNU er blitt for institusjonalisert til å fortsette revolusjonen, og vil skille ut en faksjon for å lede opprøret videre.

Innover Trondheimsfjorden er den radikale vinden mer en flau bris.

NUN vil skape debatt, men studentopprørene og okkupasjoner av universitetsbygg uteblir foreløpig.

Dagens studenter er mer opptatt av egne karakterer og nettverksbygging enn den politiske styringen av utdanningssektoren. Er kampen mot markedskreftene en kamp mot vindmøller, eller er vi alle i ferd med å bli lullet inn i en nyliberal tåke?

tirsdag 01. september 2015

lørdag 18. april 2015

stoff 17

samfunnstoff

En uke i samfunnets rennestein, løst gjenfortalt.

Tekst Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen

Langstrakt på bordet ligger det som tidligere på kvelden slo deg som en noe beskjeden 96-er med opprevet t-skjorte, mens en av fadderne - en forholdsvis ekkel betegnelse på en ung mann som påtar seg en ansvarsrolle overfor nye studenter i håp om å knulle dem - shotter brennevin fra navlen hennes.

Det har gått fire timer siden dere begynte å drikke på tredje dagen, solen steker gjennom vinduet i en studenthybel med for dårlig ventilasjon, og samtalen med han fyren ved siden av deg som nå har pågått i en halvtime uten å interessere deg begynner å tære på staminaen. Du tusler bort til kjøkkenet, hiver i deg et stykke grandis, havner i et par ufrivillige smalltalks på vei til dass, og ser deg selv i speilet. Du er påtvunget et fargespekket og latterlig antrekk, og ser utifra ditt eget ansiktsuttrykk at du slett ikke har det bra. Ganske jævlig faktisk.

Ambivalens «Si hva du vil om det folk kaller Livets harde skole i sosiale medier-CV’en sin, men de slipper ihvertfall FADDERUKE» Ordene tilhører riksloller Happytomoslo, og står sterkt i kontrast til utdanningsinstitusjonenes egen proklamering av fadderuka som en helt optimal start på studietiden. Halvveis inn i en gjennomført døll navnelek vurderer du hvem du lytter til. Skal du gå inn i uka med en skamløs satserussebuss-mentalitet, eller ville det passe personligheten din bedre å heller forholde seg ironisk distansert til det hele? Du kjenner på den indre uroen en slik ambivalent situasjon skaper. Er du egentlig street smart nok for dette?

Sosialt kladdføre Du beveger deg gjennom byens gater i takt med din tilfeldig

14 stoff

sammensatte gjeng på vei til dagens opplegg. Du passerer vanlige folk, ikledd vanlige klær, og kjenner den uungåelige følelsen av skam over egen oppførsel boble under overflaten.

Dette er en moderne gapestokk. Det gaules rivaliserende fylleviser i det en passerer en faddergruppe fra et annet fakultet, som du halvhjertet tar del i mens skammen jobber seg dypt inn i hjerteroten. Det eneste du klarer å tenke på er at du i en alder av én og tyve år er alt for gammel for dette.

Han fadderen med tæn og store biceps, som fra starten av uka har fremstått som en uempatisk douche, har plantet armen godt rundt en av gruppens smukkere kvinnelige deltakere. Etter promilleinntaket fronter hun en utagerende oppførsel og er akkurat passe YOLO til ikke å mislike oppmerksomheten. Du konkluderer med at de kommer til å ha seg senere på kvelden, mens du reflekterer rundt din egen manglende evne til å oppnå ønsket oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Du er jo for faen kulere enn douchebagen med biceps?

Jeg, et jævlig menneske På pubcrawl begynner du å gi litt mer faen. Gruppa blir gitt varierende arbeidsoppgaver der fellesnevneren er skamløs oppførsel, med ytterligere alkoholinntak og en lovnad om heftige premier til den gruppen som inkasserer mest poeng i et mildt sagt kaotisk poengsystem. I et hjørne står en gjeng og jubler rundt en førstekullsgutt som stripper foran sin kvinnelige fadder. Et sted ute på dansegulvet står fadderdouchen og kliner med fadderbarnet sitt, mens hans klemmer rumpeballene hennes med klamme, kåte hender. Det er lyst ute, men inne i utelivsbransjens mulm og mørke begynner å den tåkelagte dømmekraften å resultere i handling. Ja, visst faen

tirsdag 01. september 2015

samfunnstoff

kan du spørre alle jentene på utestedet om et kyss for å få poeng, du liker jo å kline. Oi, hun sa nei. Å ja, hun var ikke med på konkurransen. Samme faen.

Hadde du observert deg selv fra utsiden på nåværende tidspunkt, hadde du endt opp med en kombinasjon av PTSD og eksistensiell krise. For det er faen ikke deg selv som raver rundt og gjør helt fucka ting akkurat nå; det er en nitrogenlysinfusert festløve med et tvilsomt handlingsmønster på grensen til legemsfornærmende overfor det motsatte kjønn. En fuckings ekling som startet kvelden på sin moralske høye hest, men som etter litt eksponering for fadderukens lavkultur har blitt et helt jævlig menneske.

Klikka mentol Du trenger en luftepause. Du er svett som faen, har litt klaus.

Det begynner å demre for deg at du ikke klarer å holde koken.

Det var rett og slett for jævlig da hun digge tredjekullisten fra styret i studentforeningen avviste deg da du ba om et kyss.

Angst. Du stikker ut i en bakgård og fyrer opp en klikksigg med mentol. Langs en vegg står en krokbøyd fyr og spyr, mens en jente sitter ved siden av ham og ser tomt ut i luften. Ingen bryr seg. Du tenker igjen på Thomas Seltzer, og skulle ønske du heller valgte utdanning på Livets Harde Skole, en skole blottet for fadderuke.

Men du har da for faen aldri slitt med å være i kontakt med andre mennesker, du? Nå er du satt i sosialt sjakk matt. Flekker opp mobilen og tar deg selv i å google sosial angst fremfor å scrolle Insta-feeden. På Store Norske Leksikon leser du at “Hovedsymptomet er angst i situasjoner der en er utsatt for ukjente mennesker eller for mulig granskning av andre. Personen er redd for at han skal opptre på en måte som vil være ydmykende eller pinlig.” Jammen i helvete? Har du nettopp selvdiagnoisert deg med sosial angst? Tankeinfernoet brenner videre. Kan det hende at du ha hatt iboende sosial angst hele livet, men at den har vært fraværende fordi du kun har hengt med barneskolevennene hele oppveksten? Du klikker i gang en ny sigg.

Alt er snudd på hodet. Det som skal være ukult er blitt kult.

Jævlig oppførsel er en god ting. Overfladiske samtaler, roping og mannsjåvinistisk adferd er foretrukne fritidssysler. Det er sant. Dette er som russetiden. Bare komprimert inn i en uke, hvor du er blitt gammel og oppegående nok til å dedusere deg frem til hvor forjævlig skammelig det hele er. Ressursterke unge studenter som setter standarden for akseptabel oppførsel rekordlavt. En jævlig bra start på tiden som student.

Ny dag, toga På vei hjem møter du en søt jente. Hadde du ikke vært så forjævlig full og motløs hadde du kanskje klart å få henne med hjem. Men det får du aldri vite nå. Du kysset henne på busstoppet, men i det hun kjente svettelukten og kebabånden sa hun at hun måtte gå med vennene sine. Ansiktet hennes vaskes gradvis ut i ditt overskyede sinn, mens du omsider kommer deg hjem, setter en grandis i ovnen, sovner, og nesten dreper deg sjæl og hele nabolaget med ildspåsettelse.

punkt på en lavpunktsnotert uke. Som om ikke selvtilliten hadde nådd bunnen dagen i forveien, så blir du beordret i et hvitt sengetøy fra KID i tro om at man skal ligne mannlige borgere fra gamle Roma. Du mistenker at det er douchebagen med bicepsene som står bak utkledningsideen og kjenner hatet vokser ytterligere. Hatet? Har du blitt en hater, nå? Har du begynt å hate fordi de andre klarer seg bedre sosialt enn deg?

Unnskylder du deg med at folk oppfører seg fucka fordi du ikke passer inn? Er det egentlig ikke noe galt med de andre, men med deg? Faen, ass. Du løfter forsiktig på rompeballene og krysser fingrene for at fisen du skal slippe ikke inneholder viskos romperemulade da du ligger på ditt eneste laken. Halv­ annen time til vors. Hvor lenge kan dette helvete vare?

Motsetning Ikke for alltid. Første skoledag. Du aner ikke hva du skal forvente deg etter en sammenhengende uke med dekadanse og halvveis inngåtte vennskap du ikke aner om det egentlig ligger noen ting i. I det du trapper opp på skolen er det hovedsaklig fyllesyke, angst og ensomhet som fyller opp ranselen din. Du har ingen å gå til, ingen å prate med, og ingen retningslinjer for hvordan du skal oppføre deg. Fadderuken tatt i betrakning kan du anta at den sosial kodeksen fremover kommer til å være en brautende og shabby YOLO-mentalitet. Likevel opplever du en helt annet verden nå. Du kjenner igjen de samme fjesene, men konteksten er ulik, således er oppførselen. Hun 96eren som lot seg bodyshotte på stuebordet er å finne skolerett med blyantskjørt og pensumbøkene under armen. Du funderer på hvordan hun allerede nå har skaffet seg bøkene, hun som reserverte hele forrige uke til å drite seg ut.

Det later til at alle har funnet sin plass, der de står gruppevis og fremstår som om de har gått på skole sammen i mange år. Du, derimot, vimser utilpass rundt alene og later som du skriver et par meldinger på mobilen. Jammen faen da, du blir stadig mer forbløffet over de motsetningsfulle scenene du har vært vitne til. Halvannet døgn tilbake tronet du øverst av det sosiale hierarkiet dersom du ga mest faen, var mest høylyt, hadde den løseste stilen. De samme folka virker fortsatt til å trone øverst, men denne gangen nærmest kvelt av den «uptighte» stilen. Er det dette det vil si å være student i Norge? Helgedekadent og hverdagsstreit? Du setter deg på bakerste rad i introforelesningen og får servert tips som at man bør starte med pensum tidlig og at det kan være lurt å ta notater, samtidig som du registrer at de foran deg flittig noterer selvfølgelighetene som blir formidlet. Du kjenner på mindreverdighetskompleksene.

Disse folka kommer streit ut av fadderuken. Best på skolen, best på fest. Work hard, play hard, konkluderer du, fulgt opp av umiddelbar selvforrakt over at det drittmottoet i det hele tatt kunne streife tankene dine. Du vil ikke bli som dem, du er bedre enn dem. Håper du i alle fall.

FAEN.

Det er ikke referert til virkelige personer i teksten.

Ny dag. Myten om nye muligheter blir umiddelbart knust idet du innser at fadderne har planlagt togafest som et siste høyde­

tirsdag 01. september 2015

stoff 15

samfunnstoff

empatistan

Jeg føler at den største trusselen mot sivilisasjonen ikke er ­ekstremisme, men narsissisme og emosjonell entropi.

Tekst og illustrasjon Mathias Juell Johnsen

På trammen på Føynland familie­ camping sitter en ung kvinne med navn Lara Rashid. Hun prøver å forklare meg hvordan hun har hatt det de siste årene, slik at hun kan få tankene ned på papir. Lara er på Nøtterøy i anledning en sommer­ jobb der formålet er å ta fra de rike, med samtykke, og gi det til de som nesten ikke har noen ting. Hver dag går hun og ti andre kollegaer fra dør til dør, i håp om at mennesker i verd­ ens mest priviligerte land skal innse at de har noe å avse til de i nød. I vårt tilfelle penger til medisiner,­ u­tstyr og personell til å drive med akutt medisinsk nødhjelp i 63 land.

Freden. Roen.

Lara skal også dele noe med de privili­ gerte. En uke senere skal hennes erfaringer på trykk i lan­ dets største avis, i anledning fireårs­ jubileet til nasjonens største mareritt i moderne tid. Lara overlevde en massakre hun mistet sin egen søster, Bano, til. Hvordan har hennes med­ mennesker stått til prøven det var å ta hånd om en henne i etterkant?

Ikke nødvendigvis med glans. Men hvordan kunne de det? Folk flest kan ikke relatere seg til de grusom­ hetene hun har gjennomgått som en kurdisk krigsflyktning, som etter at hun endelig fikk oppholdstillatelse, ble offer for én enkeltmanns hatfulle feltog. De har ikke noe å samm­en­ ligne det med. Derfor var det kan­ skje best å late som ingenting. Ikke behandle henne annerledes enn de

16 stoff

andre. La henne få den freden og roen hun trengte for å selv komme over tapet, marerittene, frykten, depresjonene og angsten.

Hjernen er alene I Douglas Adams «Haikerens Guide til Galaksen» kommer hoved­ karakterene over et spesielt våpen.

Et synspunktgevær som, dersom det brukes mot et annet individ, setter den beskutte personen i stand til å se ting fra skytterens ståsted. Med følelser og det hele. Menneskets største feilslutning er muligens vår

dette geværet, og dersom hun hadde brukt det, hadde de rundt henne forstått at hun ikke trengte fred og ro. Hun trengte ikke å bli be­handlet som alle de andre. Hun ville ikke at folk skulle late som ingenting og vente på at hun tok opp temaet. Hun ville, og vil fortsatt at folk skal aner­ kjenne hennes situasjon. Ta tak i henne og si «jeg ser deg», med et op­ priktig ønske om at det som tynger tankene hennes skal deles med dem, slik at de kan være med å bære en del av byrden. På den måten hadde hun sluppet å føle at hun var til bry

«vi forteller om det vi driver

med for å gjøre oss selv interessante, men til ingen nytte, for

­samtalepartneren lytter ikke. de sitter bare der og brenner inne med de skal si om seg selv.»

manglende evne til å føle andre mennesker. Hjernen er alene, og det er i prinsippet en fysisk umulighet å virkelig sette seg inn i sitt med­ menneskes situasjon. Vi kan prate med hverandre, ta på hverandre og opp­leve ting sammen, men vi kan aldri fullt ut forstå hverandre ved å ­oppleve hvordan det er å være noen andre enn oss selv.

Hadde Lara vært i besittelse av

hver gang nettene ble u­ utholdelig ensomme og skremmende.

I gruppen på elleve mer eller min­ dre tilfeldig sammensatte unge, samfunnsengasjerte kollegaer, har rundt halvparten det som kan klass­ ifiseres som traumatiske opplevelser i ­bagasjen. Det er ikke Lara alene om. To av jentene har hatt voldelige kjærester, den ene med to på­følgende drapsforsøk. To har hatt en trøblete­

oppvekst. En annens mor tok sitt eget liv den samme sommeren som Lara flyktet fra kuleregnet. De er alle enige. Det å unngå følelsene relatert til deres opplevelser hjelper dem ikke å håndtere dem. Sånn sett er ikke nødvendigvis verdens beste land å bo i, det beste stedet for dem.

Implosjon Dette er hva jeg føler. Jeg føler, at til tross for det mirakelet ­sosialdemokratiet og den nordiske modellen­ utgjør, er vi dårlige på å være medmennesker. Vi kan gå forbi en sykebil som plukker opp en rusmisbruker som har kollapset på gaten og utbryte ting som «bortkastet bruk av ressurser!», uten å ha den ringeste anelse om personens h ­ istorie (ja, du som gikk forbi meg utenfor Grieghallen i Nygårdsgaten en gang i våres. Jeg håper dama di har funnet­ seg en mer empatisk partner). Vi antar at det norske samfunnet tar så jævla godt vare på oss, at dersom vi klarer å ende opp på gata, så har vi fortjent det. Vi skal ikke trenge å ta vare på hverandre, vi betaler jo skatt!

Jeg føler at når jeg går gjennom gatene,­når jeg snakker med kjente og ukjente folk, når jeg leser avis­ en, og når jeg blar gjennom det vi produ­serer av innhold i sosiale me­ dier, så ser jeg bunnløs egoisme. Når vi møtes, så kommuniserer vi ikke.

Vi forteller om det vi driver med for å gjøre oss selv interessante, men til ingen nytte, for samtalepartneren lytter ikke. De sitter bare der og

tirsdag 01. september 2015

samfunnstoff

brenner inne med de skal si om seg selv. Og sånn skader vi hverandres egoer. Vi føler oss ikke anerkjent, og kan enten synke ned i fortvilelse, ­eller jobbe iherdig for å gjøre oss selv enda mer interessante. Pleie egoet.

På den måten sitter vi i bunn og grunn og snakker med oss selv. På den måten kommer marerittene.

Marerittene om en ensom tilværelse i en dystopi der alle er kalde og selviske. Et sant, rent, realistisk hel­ vete, der ingen bryr seg om hveran­ dre. ­Der de empatiske heltene over­ døves, og ikke får muligheten til å spre følelsene, varmen og sorgen sin til verden. Lysene av håp kveles og bukker under fordi ingen innser hvor mye de trenger dem. Ensom og forrådt vandrer empatien inn i skogen,­utfor stupet og ned i havet for så å bli glemt. Glemt av et sam­ funn som imploderer i sin egen ego­ isme i et evig akselererende tempo.

Emigrerende følelser Er vi nordboere kalde individualis­ ter av natur, kultur og arv? En inn­ flytter og kollega som selv har bodd i en rekke land gjennom ­ arbeidet forklarte det til meg på denne måten: «Det er naturlig at man kan oppleves som kaldere jo lenger nord man kommer. Det er jo kaldere!» Vi har historisk brukt mye mer tid inne i husene våre, og det har vært lenger mellom tomtene.

Men Norge er ikke som det en gang var. Byene blir større, vi bor tettere, og vi utsettes mer og mer for sosial omgang med andre kulturer enn vår egen. Og er det én ting som ikke skal neglisjeres, så er det innflytteres opplevelse av nordmenn. De er en moderne form for kollektive sosial­ antropologer, som dersom de slipper­ til, kan gi oss verdifulle innsyn i ­ hvordan vårt eget samfunn henger sammen, eller rakner, i sømmene.

Og mange av dem, da ikke basert på empiri, men mine egne erfaringer,

18 stoff

sier altså at nordmenn er kalde. For noen blir det så ille at de flytter­ut.

Det er få ting som gjør meg mer trist enn å tenke på det at ressurssterke innflyttere forlater oss, verdens angi­ velig beste land å bo i, fordi de ikke føler seg velkomne ­eller inkludert.

Motviljen mot å ta inn flyktninger fra konfliktområdene i midtøsten står som et slående ­ eksempel på hvor lite medmenneskelige vi kan være. Flyktningene som krysser middelhavet i overfylte båter flykter ikke bare fra krig og elendighet, men en klimaendring vi alle bærer felles ansvar for. Å hjelpe dem der de er er ikke nødvendigvis en bedre løsning­ når det ikke er vann og dyrkbar mark der de tidligere har bodd. Da innser man fort at dette handler om

a­ nnerledes fordi vi har Instagram og Tinder, så er det fordi disse appene avslører vår sanne natur, snarere enn å forandre oss. Men etter å ha følt litt på det, er jeg ikke lenger så sikker. Kanskje blir narsi­ ssismen og egoismen i oss dyrket fram av fokuset på ditt «offentlige jeg». Er det ikke en gjennomgående faktor­ at de som når målet om masse oppmerksomhet rundt egen person ikke nød­vendigvis er de hyggeligste folka? At de i alle fall er en smule eksentriske og uempatiske? Det som kanskje blir glemt, er at dette er symptomer som sammenfaller med psykologiske lidelser langs det autist­ iske spekteret. Egoisme og mangel på empati er altså symp­ tomer med negative konnotasjoner,

«vi dyrker egoene våre gjennom sosiale medier!», er blitt vår tids største klisjé av et opprop mot tingenes tilstand.»

pur egoisme, det å ikke ville dele sin egen lille granskog, og ikke logiske bistandsargumenter.

Hvorfor kan ikke noen av de få komme hit? Kanskje fordi vi er in­ dividualister som gjennom mors­ melka implisitt har blitt fortalt at vi skal kutte ut negativiteten fra livene våre. Ikke å la folk med problemer komme innpå deg. På den måten kan vi fokusere på å realisere oss selv. Få toppkarakterer, tobbjobber og masse anerkjennende dobbel­ trykk på instagram.

Egotripen «Vi dyrker egoene våre gjennom sosiale medier!», er blitt vår tids største klisjé av et opprop mot tingenes tilstand. Tidligere har jeg vært av den oppfatningen at det å skylde på teknologien er feil. Vi er de vi er, og hvis vi oppfører oss

likevel så dyrker vi de fram gjennom populærkulturen.

Gjennom individualismen og et sam­ funn der alle higer etter å være noen som er bedre enn de som omringer en, så forsvinner idealene om deling og omtanke. Mens det i den norske kulturen er fokus på å komplimen­ tere folk for hvor fine ting de har, og vi som nordmenn sier tusen takk, er det i andre kulturer vanligere å si «du kan få den/det hvis du vil». An­ dre steder hopper en ganske enkelt over det hele og begynner med «gi meg den».

selv at folk skal gi deg «fred og ro», når en psykopat har drept­­søsteren din, og forsøkt å drepe deg? Det siste som hjelper for å døyve sorgen en psykopat uten empati har påført ens medmennesker, er å vise en ­mangel på nettopp empati.

Din tur Hvis Lara hadde hatt syns­ pynktgeværet, så hadde folk fått kjenne det. Ensomheten i det å bli tvunget til å bli voksen i en alder av 16 år, for så å få «fred og ro» for å hanskes med det. Hvordan det føles at folk snur situasjonen til å handle om dem selv. Plutselig snakker man om hvor vanskelig det var for dem og ha en venninne som opplevde det hun gjorde. Slik ble hun bare enda en historie som kunne toppe ­andres historier rundt bordet en fuktig kveld på byen. Lara ble voksen fort.

Hun skjønte at brorparten av de hun kalte venner, egentlig ikke var venner i ordets rette forstand.

Det later til å gå bra med Lara. Hun går på skole i England, har fått seg kjæreste og har hatt en sommer­ jobb hun er stolt av. Men det betyr ikke nødvendigvis at hun har det bra. Det betyr ikke at hun ikke vil snakke om de ensomme nettene.

Det betyr ikke at det holder med en markering i året, der hun overøses av støtteerklæringer, når de glimter med sitt fravær de resterende 364 dagene. Lara er sint. Og det med god grunn. Nå er hun bevæpnet med synspunktgeværet. Stå med rak rygg og la sorgen hennes strømme gjennom kroppen din

Men det gjelder også følelsene. «Gi meg sorgen din». Det er vanskelig å være med mennesker som har det vondt, men sett deg selv i deres situasjon. Det kalles empati. Det å bruke fantasien og ens egne følelser til å imitere hva andre føler. Vil du

tirsdag 01. september 2015

samfunnstoff

ting du burde vite,

men sannsynligvis ikke vet-quiz.

9. 14. september

trussel enn konvensjonell mat

2. Hva var terrorgruppen Den islamske stat/IS/ISIS/ISIL kjent som før

den skiftet navn?

10. Lurespørsmål. Ingen vet dette

­­­1. Hva heter presidenten i Kina, altså VERDENS STØRSTE LAND?

8. Nei, det er en bred vitenskapelig konsensus om at genmodifisert mat ikke utgjør en større 6. Høyre FALL IKKE SOLEN)

2. Al Qaida i Irak; det er altså DEN SAMME gjengen som USA kriget mot under Irak-krigen

8. Er genmodifisert mat farlig?

3. Ja

7. Når var første verdenskrig?

4. Dissosiativ personlighetsforstyrrelse, IKKE schizofreni

6. På hvilken side av magen sitter blindtarmen?

5. Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun. (Ikke Pluto og I HVERT

5. Hva heter planetene i vårt solsystem, i rekkefølge?

4. Hva kalles lidelsen der en person har to eller flere separate personligheter?

7. 1914 – 1918

3. Kan man bli gravid når man har sex når man har mensen?

1. Xi Jinping. Xi er forresten etternavnet

10. Hvem er fiskeriminister i Norge?

fasit:

9. Når er valget?

k u lt u r s t o f f

intervju med

jo nesbø Tekst og bilde Mr Fox Darling

Hva var din siste store kulturopplevelse?

Alt du skriver blir populært, omtalt og lest. Hvorfor det?

Å se Toy Story 3. For andre gang.

Jeg skriver ikke for å nå et bestemt publikum, snarere ønsker jeg å invitere publikum inn i mitt univers. Uansett hvilket kulturuttrykk det er snakk om kan en ikke oppsøke et publikum, publikum må oppsøke deg. Uttrykket må være oppriktig, selv om det gjerne kan være kommersielt og ha bred appell. Jeg kan bare anta at de har lest noe de har likt, og så er de nysgjerrige på å lese mer. Men det er en tid for alt, og det vil nok oppstå en metthet. Jeg mistenker at folk vil gå lei av å lese meg før jeg går lei av å skrive.

Hva var din første betydelige kulturopplevelse?

Da jeg som tiåring så Muddy Waters under Moldejazz. Konserten var i en kinosal, og i utgangspunktet trodde jeg at det ville bli vanskelig å toppe Tarzan-filmen jeg hadde sett der uken før.

Hva er den beste norske samtidsromanen?

Hvilke ting må du ha i nærheten når du skriver?

Det utgis bøker i Norge hver eneste dag, og jeg er en langsom leser. Den som kommer først til hodet er «Seierherrene» av Roy Jacobsen.

Kaffe og musikk.

Hører du på musikk med vokal når du skriver?

Hva bør alle lese?

«Lolita» av Vladimir Nabokov. Det er en bok som inviterer leseren inn med et poetisk språk, samtidig som en tvinges til å forholde seg til svært problematisk innhold. Det er en frastøtende kjærlighetsroman som både er vanskelig å lese og lett å lese. Det er litt som Hamsun, man føler et ubehag og et velbehag på en gang. Formen er nytelsen og innholdet er lidelsen.

Ja, i aller høyeste grad. For tiden hører jeg mye på War on Drugs, Tame Impala og Highasakite.

Noe du ikke kan ha i nærheten når du skriver?

Jeg kan skrive stort sett hvor som helst, enten det er på tog, flyplass eller en kafé. Jeg foretrekker distraksjoner.

Drama eller krim?

Hvilket album bør alle ha hørt?

Drama.

Om man ønsker å være et dannet menneske, i den forstand at man er informert om hva resten av verden forholder seg til, må man ha hørt «Revolver» (Beatles), «Rubber Soul» (Beatles) og «Exile On Main St.» (Rolling Stones). Mitt personlige favorittalbum er Kind of Blue (Miles Davis). Det føles som en forelskelse hver gang jeg skrur det på.

Hvis drama – hvorfor?

Om en har 20 sekunder til å velge en bok i en bokhandel, er sjansene større for at en velger en god bok fra dramaavdelingen enn fra krimavdelingen.

Tekst eller melodi?

Finnes det en nordisk krimsjanger?

Det viktigste likhetstrekket er geografi, men det finnes nok en nordisk krimtradisjon som for eksempel Jon Michelet og ­Karin Fossum holder seg innenfor. Det er en sosialt kommenterende tradisjon, som bragte den skandinaviske krimromanen fra ­kioskene til de seriøse bokforhandlerne. Bøkene hadde ofte en politisk agenda, og fikk dermed en unik kommentator­rolle for sosiale og politiske forhold.

20 stoff

Melodi. De trenger ingen tolkning, går ikke via hodet, treffer deg umiddelbart.

Hva gjorde deg interessert i musikk?

Min fem år eldre brors platesamling. Hovedsakelig engelsk progrock fra 1970-tallet.

tirsdag 01. september 2015

k u lt u r s t o f f

Lager du fremdeles musikk?

En låt i året.

tydelig definert fag, som juss, medisin, historie eller sosial­ økonomi. Jeg ville for eksempel ikke studert litteratur for å skrive ved siden av.

Maleri eller fotografi?

Vil du først og fremst definere deg selv som forfatter?

Ingen preferanser.

Nei, det har jeg problemer med. Jeg er først og fremst en historie­­­ forteller, «en som finner på ting». Noen av mine favoritt­­forfattere, som Sigurd Hoel og Johan Borgen, skrev heller ikke på fulltid. Det å skrive skal først og fremst være en lek. Som Bruce Springsteen sa: «I’ve been paid a king’s ransom for doing what comes naturally».

Talent innenfor en av delene?

Jeg har rykte på meg for å være en svært dårlig fotograf. Det visuelle er ikke noe for meg.

Folk kjenner til deg som en vellykket forfatter og artist, og det er stort sett dette mediene skriver om. Hvorfor vet vi ikke mer om deg?

Bergen eller Oslo?

Fordi jeg ikke snakker om det. Det er en distraksjon. Om folk har et for sterkt forhold til hvem avsenderen er, står det i veien for fortellingen.

Bergen er en mye mer urban by enn Oslo, den er mer internasjonal, den vender seg mot utlandet. Samtidig vokste jeg opp i Oslo, og har bodd der mesteparten av mitt voksne liv. Jeg har et sentimentalt forhold til begge byer, og klarer meg ikke uten noen av dem.

Ville du valgt NHH igjen?

Realisme eller surrealisme?

Ja. Jeg ville i det minste valgt å studere et typisk hardt og

Livet trenger begge deler.

tirsdag 01. september 2015

stoff 21

k u lt u r s t o f f

mer enn blod, svette og tårer De har danset fra før de kunne gå, satset alt på kunsten og er i dag samboere og dansere i Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche.

Tekst Anna Eitrem Foto Nikita Solenov

Første gang Ole Martin Meland sto på en scene var i en gymsal i samfunns­ huset på Hurumlandet, et tett­ sted en time utenfor Oslo. ­Lærerne hadde hengt opp tepper over ribbeveggene og bygget opp en liten scene. Meland var ni år, og skulle opptre med jazzballeten.

Mathias Stoltenberg var ni år da han sto på sin første scene. Den gang på Nasjonal­teateret, midt i Oslo sentrum, med over tyve lys rettet mot seg og kulisser til flere hundre tusen som sta­tist i Reisen til Julestjernen. Scenedebuten for de to var svært ulik, men begge ble grepet av det samme. Lysene, kulissene og publikum.

Annerledes Både Stoltenberg og Me­land var «han

22 stoff

ene gutten» i danseklassen. Han ene blant ­alle jentene. Fore­stillingen de nå begge er aktuell med, Birth­mark, handler om kjønn, feminisme og om å bryte ned kjønnsroller. Noen vil kanskje hevde at det er nettopp dette mannlige ballett­dansere gjør. Meland ble mobbet for at han danset­i perioder i oppveksten – de andre guttene spilte jo fotball.

– Jeg er veldig opptatt av å ikke skulle pushe så mye på at dans skal være så kult og macho. Dans skal være et åpent rom for kjønn.

Stoltenberg hadde en ganske anner­ ledes­opplevelse. Født og oppvokst i hovedstanden, med bakgrunn fra Steinerskolen, ble det ikke stilt spørsmålstegn til hans interesse for dans.

– Dansen var en så viktig del av identiteten min at det var helt unaturlig å ta det bort, bare fordi andre synes det var rart.

– Det eneste nedsiden ved å være «han ene gutten» var vel at jeg fikk så mye oppmerksomhet og ble hauset veldig opp. Da er det lett å bli veldig høy på seg selv.

Samtidig var han heller ikke opptatt av å passe inn i et typisk «guttamiljø», og identifiserte seg mer med jentene uansett.

Det harde yrket Å være danser blir ofte beskrevet som et hardt liv. Dansen er alt­ oppslukende, og karrieren kort

og usikker. Pensjonsalder er som regel 35 – eller tidligere. Yrket utsetter­kroppen­for slitasje, det er utradisjon­ elle arbeidstider, ofte­ ­dårlig betalt og mye reising. Meland og Stoltenberg mener danseyrket fakta:

• Hvem: Mathias Stolten­ berg (26) og Ole Martin Meland (31) • Utdannelse: Kunst­ høgskolen i Oslo, avd. ­Statens Balletthøgskole.

• Yrke: Dansere i Carte Blanche, Norges ­nasjonale dansekompani for samtidsdans som ligger i Bergen.

tirsdag 01. september 2015

k u lt u r s t o f f har fått et ufortjent dårlig rykte, og ­ønsker å avskaffe myten om at en karriere som danser bare er blod svette og tårer.

– Mange tenker nok at det å velge å bli danser er et stort offer, men myten om at man må satse alt kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er ikke slik at jeg hele tiden har forsaket så mye i livet mitt for dette her, for­ teller Meland.

Han har aldri sett for seg å skulle bli noe annet enn danser heller. Han hadde aldri noen «plan B».

– Jeg har bare pushet på med dette, uten å tenke på hva jeg skulle gjøre hvis det ikke gikk. Det er på mange måter litt skremmende, og det er jo ikke selvsagt at det går og at det kan bli et levebrød, sier Meland.

Dansekroppen Som danser lever man av kroppen sin. Det eneste verktøyet du hele tiden har med deg. Stoltenberg mener at det uforutsigbare i dansen også er noe av det mest fascinerende.

– Alt man kan er flyktig. Man finner aldri noen svar man kan holde seg til hele tiden, og kroppen forandrer seg.

Meland er enig. Og beskriver kroppen som en evig kilde av inspirasjon man kan finne nye ting i, og som hele tiden går inn i nye faser.

– Jeg oppdager stadig nye ting i dansen. Det blir som din evige

«–

Fordommene mot dansen er mange, og filmer om sultende ballerinaer og oppslag om spiseforstyrrelser preger omdømme til yrket. Både Meland og Stoltenberg har opplevd at medstudenter har falt fra på grunn av spiseforstyrrelser. Likevel mener de begge at det ligger noe annet bak enn dansen. De tror heller ikke at det er noe sterkere press på kvinnelige dansere enn mannlige.

jeg er veldig opptatt av å

ikke skulle pushe så mye på at dans skal være så kult og macho.» bestevenn. Som en livsledsager som alltid er der, og som du alltid velger på nytt og forholder deg til på nye måter. Måten jeg tenkte på faget var helt annerledes da jeg var 15-16 i forhold til hvordan det er i dag.

– Det er jo naturlig nok mye kroppsfokus innen dansen. Man finspikker jo fysikken sin hele tiden. Det kommer jo også an på hvilken form for dans man utfører. Jeg tror det er hardere innenfor for eksempel ballett enn i samtidsdans, tilføyer Meland.

Internasjonalt kompani Omlag halvparten av danserne i Carte Blanche er utenlandske. Av den grunn stiller danserne med svært ulik bakgrunn. Mange av Meland og Stoltenbergs kollegaer flyttet hjemme­fra svært tidlig for å satse alt på dansen, og har siden reist rundt langt fra hjemlandet. Nordmennene har derimot den klassiske, norske utdannelsen innenfor dans med Kunsthøyskolen i Oslo og avdelingen for Statens­ Ballett­høyskole.

– Vi norske har typisk gått musikk, dans og drama og så kunsthøyskolen og bodd hjemme. Vi ble heller ikke utsatt for prestasjonspress for tidlig, og har blitt tatt godt vare på hele veien. Vi er et produkt av den norske måten å gjøre det på, avslutter Meland.

Birthmark settes opp i Bergen 16. september.

Hadde aldri en plan B: Ole Martin Meland (til venstre) og Mathias Stoltenberg

tirsdag 01. september 2015

stoff 23

k u lt u r s t o f f

BERGENSALFABETET Ny i byen? STOFF er her for deg, her er Bergens ABC. Tekst Kristoffer Samdal

A – Allværsjakke. Kast om du har. H

O – Olav Vs plass. Stedet hvor den

Kjøp deg en regnjakke.

Blå Steinen ligger.

B

– Buekorps/bauekorps. Dukker opp hver eneste vår og kommer ikke til å slutte å tromme uansett hvor mye du klager på at sånt finnes ikke i Oslo eller andre provinsbyer.

– Hansa. Et helt ok øl. Følg strømmen, drikk det, alltid. Gjør det til en del av din nye bergensidentitet.

Du får ikke tak i noe annet på byen uansett.

C – Chagall. Bak vaffeljakke-gjerdet J – Jordal. En av mange bergensere utenfor Calibar finner du et utested fylt med Jarle Klepp look alikes og slippfester med gutter som alle skulle ønske de var Morrissey.

D – Drevland. Ordfører i Bergen og beste grunn for å stemme Høyre ved valget. Glad i både ordførerkjede og cruisebåter, helst sammen.

som dyrker kunsten gjennom å dyrke seg selv.

K – Kvarteret. Studenthus, konserthus, debattarena, teaterscene, restaurant og hjem til Helhus, men mest av alt Grøndahls. Rockebaren med billig øl og sjokkerende mye Dire Straits i helgene.

E – Ekko. Festival for elektronisk L – Legal. Stedet for deg som alltid musikk. Ganske smal, ganske pretensiøs, men den mest spennende festivalen denne høsten.

P – Pepper. Klesbutikk du kler deg X – Xhibition. Kjøpesenter uten en opp for å handle på.

I – Inside. Den kjipeste burgeren du Q – Quiz. Overalt alt. Hele tiden. får i Bergen.

har lurt på hvor du skal sjekke opp Razika eller andre fra kultursfæren i byen.

R - Robotbutikken. Galleri, trykkeri og platebutikk. Sporadiske DJ-sets.

Bra vinylutvalg.

S – Skostredet. Bergens Brooklyn, Kreuzberg og Grünerløkka. En liten gate fylt med bruktbutikker, graffiti og barer.

T – T-Michael. Den eneste bergensbaserte designeren folk utenfor Bergen har hørt om. Har butikk i Bergens Brooklyn. Verdt et besøk bare for å se skoene i utstillingsvinduet.

U – Utlandet. Det mange bergensere

F – Fløyen. Ambisiøst søndagspros- M – Møhlenpris. Stedet du flytter

kaller alt som ikke er Bergen. (U)sjarmerende lokalpatriotisme.

jekt som resten av uken bør overlates til turister. Finn deg et ordentlig fjell å gå på.

V

G – Garage. Stedet for å krampedrikke to øl etter at Legal har stengt for kvelden.

24 stoff

når du er klar for å bli voksen på liksom.

N

– NMG/GHUSET. Gjengen bak­John Olav Nilsen og gjengen, Fjorden Baby, Store P og Lars Vaular.

markerer grensen mellom Sandviken og sentrum.

eneste butikk du vil handle i. Fælt sted. Hold deg unna.

Y – Ylvis. Trenger en pause.

Z – Zachen. Eksempelet på hvor ille det kan gå når bergensere prøver å gjenskape fordums prakt. De verste utestedene i byen samlet under ett tak.

Æ – Ære. Forsvant under fadderuken.

Ø – Østre. Hipt dansegulv og konsertscene, huser Ekkofestivalen. Se opp for hipsterjenter som er for unge for deg.

Å

– Åsane. Besøker du forhåpentligvis bare en gang i løpet av studie­ tiden.

– Vågsbunnen. Et av de eldste strøkene i Bergen. Også det strøket de narkomane dro etter at Nygårdsparken ble stengt.

W – Dr. Wiesener. Bydelspub som tirsdag 01. september 2015

k u lt u r s t o f f

når bøkene inviterer til fest på statens regning Regjeringen ønsker at norske bibliotek skal bli mer som kulturog litteraturhus. STOFF tok en prat med Charlotte Myrbråten, ­arrangementansvarlig hos Bergens offentlige bibliotek.

Tekst Oda Sund Foto Hans Haram

Biblioteket, en gigantisk boksamling til låns. Byggets vegger og bøkenes permer rommer en form for kollektiv hukommelse eid av alle. Men tallene er dystre. Stadig færre tar turen innom bibliotekenes dører. For å lokke oss inn vil den nye nasjonale bibliotekstrategien styrke folkebibliotekenes rolle som møteplass, kultur- og debattarena.

Den nasjonale bibliotekstrategien som ble lagt fram 12. august vil gjøre det lettere for bibliotekene å søke prosjekt­ midler. Charlotte Myrbråten setter pris på at det bevilges flere statlige midler til utvikling av bibli­ oteket som møteplass. Hun håper også at kommunene vil bevilge mer penger til bibliotekene når støtten tar slutt om fire år. Kulturminister Thorhild Widveys utsagn om at bibliotekene skal bli mer som litteraturhus, er Myrbråthen skeptisk til. Hun mener at biblioteket og Litteraturhuset i Bergen har helt særegne roller.

– Vi har ulike programmer, og vi jobber også nokså ulikt. Bibliotekets ­arbeid er mer tidløst, og vi behøver ikke nødvendigvis å være dagsaktuelle. ­ tirsdag 01. september 2015

– Bibliotek er et hedersnavn Daglig leder av Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, er også glad på bibliotekets vegne, men legger til at det skal bli spennende å se om kommunen tar over når de statlige midlene om fire år tar slutt.

– Det kan jo tenkes at ordningen gir bibliotekene den oppmerksomheten de fortjener, og dermed vil føre til at politikerne vil prioritere denne delen av kulturlivet, sier hun.

– Bibliotek er et hedersnavn; de behøver ikke kalle seg litteraturhus, for de har jo alltid drevet med litteratur.

Det finnes jo bare tre litteraturhus i Norge som er aktive daglig, og selv de er forskjellig fra hverandre. Så da kan det jo være litt uklart hva de mener med å ligne på et litteraturhus. De ligner jo på et bibliotek.

musikk, er det veldig naturlig for oss å lage musikkarrangementer, forteller Myrbråten.

Gjennom arrangementserien Huslyden, får bibliotekets musikksamling runge fritt mellom bokhyllene. Her tørker unge musikere støvet av musikksamlingen ved å gjøre sine egne tolkninger.

– Vi vurderte å slutte med arrangementet, men musikere har selv tatt kontakt og bedt om å få holde konserter. Til høsten blir det bli arrangert tre nye runder.

Mer åpent Biblioteket i Bergen er også landets eldste musikkbibliotek, med tradisjon for å bevege seg utenfor boksen.

Som det offentlige godet biblioteket er, er det en viktig del av kjernevirksomheten at flest mulig benytter seg av tilbudet, men også at huset blir tatt i bruk og nye tilbud skapes. I vår inngikk biblioteket et samarbeid med Festspillene, noe som resulterte i et nattåpent bibliotek med Röyksopp feat. Kafka-fest. Biblioteket var fylt til randen av feststemte mennesker, og nervøse bibliotekarer.

– Når ikke folk lenger låner CDer, men fortsatt ønsker å snakke om

– En skulle tro slike fester førte til en del søl, men vi opplevde at gjestene

våre hadde nærmest en ærefrykt for bøkene, men ikke at den ærefrykten sto i veien for en god fest, forteller Myrbråten.

program biblioteket fremover:

• Arbeid-lek. Om kunst og immaterielt arbeid: ­ 5. september Helle Helle og Trude Marstein i samtale: 29. september • Frokostdebatt i regi av biblioteket og Studentersamfunnet: 22. september • Den gode samtalen med Marie Adam og Sondre Torbjørnsen: 14. September • Huslyden #1 Übertøs gjør Kjøtt: 24. september

stoff 25

k u lt u r s t o f f

7. september hver dag Tekst Olve Wold Foto Pressebilde Jeg hadde aldri hørt om Verdens­ rommet før. Det burde jeg ha gjort.

Skiensbandet blir nevnt i inter­ nasjonal musikkpresse i samme sammen­heng som band som Young Dreams, Razika og The Megaphonic Thrift. Sondre Lerche, som de har varmet opp for flere ganger, kaller dem et av sine favorittband. Det er det god grunn til. Debuten er knall­ bra.

26 stoff

Den er også annerledes enn det meste annet jeg har hørt. Musikken ligger et sted mellom trip-hop og hip-hop/ RnB, samtidig som de også trekker­ på sjangere som indierock og jazz.

De fleste låtene er bygget opp av dempede, nesten ambient-aktige ­ melodier på synth og gitar, lavmælte beats og uanstrengt og jazzete bariton­vokal. Sounden er konsistent.

Låtene ligner nok på hverandre til at platen blir en sterk helhet, samti­ dig som de er varierte nok til at det ikke blir kjedelig. Særlig «Frem og tilbake» skiller seg ut; her er det et

mer rockete mellomparti der de drar opp tempoet og har en herlig frijazz­ saksofonsolo. Ellers har de fått med gjestespor av bergensrapperne Lars Vaular og den mindre kjente Verk, som begge løfter låtene uten å bli for dominerende.

Verdensrommet er i det hele tatt ekstremt­behagelig å høre på. Låtene er fine og interessante nok til å sette seg. Særlig «Meg de alle så på» kom­ mer til å gå på repeat en stund frem­ over. Verdensrommet er et perfekt soundtrack til en rolig høstkveld.

med lesing på sofaen.

Verdensrommet LP / digitalt Nabovarsel

tirsdag 01. september 2015

k u lt u r s t o f f

bergen REVELS Tekst Tellef Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

ansikts­ løftning over sommeren, og kafeen Amalies­Hage er et velkomment tilskudd. Torsdag­ kveld kommer blant annet GEIR ­GULLIKSEN på besøk for å diskutere hva som kjenne­tegner en god bok. Den forrige boken jeg leste var «Reisen til nattens ende» av Loius-Ferdinand Céline, og den var god, så jeg foreslår at du plukker med deg den på vei ut. Fredag starter BERGEN ØL­ FESTIVAL, og du har dermed en helt unik mu­ lighet til å være brisen på Bryggen på dagtid.

Det er vel strengt tatt en helt unik mulighet til å besøke Bryggen i det hele tatt. Fisketorget og Bryggen er et kroneksempel på elendig byplanleg­ ging. Det eneste som er verdt å oppsøke i området er kunstgalleriet Stiftelsen 3,14, som kvelden før åpnet utstillingen 22 WOMEN. Fredag kveld er det konsert med ELEPHANT9 på Hulen, KODE åpner høstens hovedutstilling KUNST I KAMP, litteratur-/musikk-konseptet FERDIGSNAKKA inntar Landmark, KLUBBMISJONEN leverer som alltid kvalitet på Café Opera og tøysekoppene i YOGUTTENE spiller på Kvarteret. Puh.

Hei, Bergen. Er du ny her? Kanskje du har kommet­ fra det innerste hullet på bibelbeltet, og aldri har besøkt en skitten rockehule (sic) før. Kanskje du kommer fra Oslo og aldri har vært på en feita Som du sikkert skjønner, kjære nybegynner, skjer klubbkonsert, fordi alle de feita klubbene der har det latterlig mye kjekt i Bergen hver eneste uke.

23-årsgrense. Kanskje du ikke vet hva feita betyr? Det er ikke lett for deg å få med seg alt, og det er Kanskje du fikk nok pungshots i fadderuken? Kan­ umulig for meg å skrive om halvparten. Som med skje du ikke ER optimist? Velkommen­til Norges oversikt over bydelene, må du skaffe deg oversikt kulturelle hovedstad, i alle fall. Bergen­boltrer seg i over hvor de sentrale kulturinstitusjonene holder et like utømmelig kulturtilbud som Kvarterets tappe­­­­kraner, og denne spalten er en slags fremtidsdagbok.

Det gir vel mening? det er også meget sannsynlig

vis vil gjøre sin beste gig så langt. Klarer du å se hvem i bandet­som studerer hva? Tips: Medisin, psykologi, ­litteratur, sosialantropologi og NHH er representert.

Mandag 14. september kommer, og du har­selvsagt­ ­h usket å stemme. STUDENTERSAMFUNNET­­ ­arrangerer valgvake på Kvarteret, hvor du­­garantert finner bezzerwizzere å kverulere med. Tirsdag kommer HANS OLAV BRENNER til ­Litteraturhuset for å intervjue KARL OVE KNAUSGÅRD. Skjegg er virkelig ikke moteriktig lenger, men de kan jo være interessante å høre på likevel. Onsdag får du en ny sjanse til å oppleve et av FESTSPILLENE IB ­ ERGENs absolutte høyde­punkter, danseforest­ illingen BIRTHMARK. Bergen bør være takknem­ lige over å kunne huse Norges ­nasjonale kompani for samtidsdans, CARTE BLANCHE, som (enn så lenge) holder til i Studio Bergen. Så er det helg og tid for FEST! ­Syvende utgave av DEN ELLEVILLE FESTEN arrangeres på USF Verftet lørdag, og høydepunktene er mange. Selv har jeg enorme ­forventninger til et bestillingsverk satt sammen av mitt favorittband THE MEGAPHONIC THRIFT (ref. navnet på spalten), min favorittprodusent NJÅL PAULSBERG (inhabil) og Oslo-legenden EMIL NIKOLAISEN. Se opp for unge bøttehatthipstere med fake leg.

Onsdag 23. september starter ­BERGEN INTERNASJONALE FILM­ FESTIVAL ­(BIFF), og dermed også at du kinomørketiden. Skal du skulke­ noen forelesninger, er det denne Selv om kunsten å leve et vilt og uken. Se film 14 timer i strekk, vil komme over personen du kommer poetisk liv består av mer enn å gå, og pass på å inkludere LOVE AND til å elske med den kvelden kan det være en god start. Du er MERCY, filmen om Beach Boys-leg­ nemlig avhengig av å gå for å bli enden Brian Wilson. Nå, utforsk! kjent med byen din. O ­ nsdag 2.

Lykke til! Husk at sjansen er større september er det meldt fint vær, og for å finne likesinnede i en student­ som du snart vil lære må solskinn utnyttes. Med til og hva de tilbyr. Følg med på sosiale medier,­ organisasjon enn i faddergruppen din. en rykende fersk utgave av STOFF i hånden går og du vil etter all sannsynlighet komme over du opp svingene som leder til et av Bergens ikke- arrange­menter du ikke ante at du kom til å elske. fjell, Fløyen. Det er litt flaut å stå mellom russiske Det er også meget sannsynlig at du vil komme turister å speide ned på Bergen med Google Maps over personen du kommer til å elske [med, den Tellef Raabe er musiker, leder av Kulturstyret, i hånden, men du må faktisk vite hvor Gylden­ kvelden]. student og skribent. I BERGEN REVELS synser pris, Damsgård, Danmarksplass, Møhlenpris, han om hvordan du skal bruke tiden din på noe Nygårdshøyden, Nordnes, Marken, Skuteviken Digresjoner til side, lørdag 5. september burde du annet enn Netflix, mosjon og onani, tre aktivog Sandviken ligger. Med utsikten memorert, kan ta en rolig kveld. Jeg vil definere rolig som et besøk iteter han selv er glad i. du trygt spankulere ned til sentrumsgryten. Spis i Gamle Bergen Kretsfengsel, der ­PERFORMANCE vegetarpizza på Kafé Spesial, før du hører HVIT­ ART BERGEN arrangerer fes­tival.­­ Halvparten MALT GJERDE åpne Universitetsaulaen. Kvelden av publikumet og samtlige av kunstnerne hadde avsluttes på Landmark, der eminente PERFECT hatt godt av å bli låst inne. Du er med andre­ord SOUNDS FOREVER har booket britiske ANNA B i godt selskap. Onsdag skal du tilbake til LandSAVAGE og canadiske OWEN PALLETT. Husk at mark. «Ung og lovende»-stempelet begynner å det er lov å kjøpe en Johnny Low 2,5% IPA, slik at bli like utdatert og kleint som et Tidi-stempel på det blir litt lettere å få med seg den o ­ bligatoriske håndleddet, men det må poengteres at irske SOAK, seminargruppen dagen derpå. signert til legendariske Rough Trade, er født i ‘97.

Føler du deg gammel nå? Lørdag går igjen turen Bergen Offentlige Bibliotek har fått en real til Landmark, der CHAIN WALLET sannsynlig­

«

[

tirsdag 01. september 2015

,

]»

stoff 27

Vi søker medarbeidere Har du lyst å være med på å bygge opp et helt nytt magasin for studenter? Stoff søker journalister, fotografer, sideprodusenter og flere kreative hoder.

Dersom du er interessert, send en e-post red@stoffmagasin.no