STOFF #61

BERGEN • MARS 2023 • NR 61 • ÅRGANG 9

VIL DU VÆRE MED I STOFF?

ansvarlig redaktør Oskar Haltbrekken Tveitdal

samfunnsredaktør Jørgen Sjeggestad

kulturredaktør Borghild Rangnes Homlong

fotoredaktør Martin Archer Dreyer

nettredaktør Nike Söderström Sager

illustrasjonsansvarlig Søkes!

art director Marie Leonie Reike

some-ansvarlig

Nike Söderström Sager

Mads Bertelsen Reis

Simen Tomren Grip

foto Ada Harboe, Daniel Jin Heggelund, Paul Mattias Hallan-Wolff, Pooyan Jalilvand, Terkel Eikemo, Jonas Johannessen Eian, Mads Bertelsen Reis

grafikere/ illustrasjon Anna-Lena Frosch, Haruna Inagaki, Kais Chaouch, Kristine Sundsdal, Maria Hanset Demdal, Nadja Asghar, Seth Norton

daglig leder Joakim Jenssen

styreleder Nina Thuestad Forus

forside Nadja Asghar, Nina Thuestad Forus

publiseringsdato 28.03.2023

trykkedato 27.03.2023

trykkeri Schibsted trykk

STYRK YRKESFAGENE.

Ifølge Statistisk sentralbyrå står vi i fare for å mangle opp mot 100 000 fagarbeidere innen 2035. Dette er en trussel mot en fortsatt levedyktig velferdsstat og realismen i et forhåpentligvis nært forestående grønt skifte. Da er det jo ganske kjipt at effektfulle tiltak lar vente på seg. Og det til tross for lovnader og bred politisk enighet om at noe bør gjøres.

Grunnene til den fryktede mangelen er mange. Ennå vegrer man seg for å lovfeste retten til lærlingplass. Per nå står én av tre under yrkesfaglig utdanning uten. Å lokke unge i yrkesfaglig retning forblir dermed litt hyklersk. For hvordan kan man oppfordre noen til å begynne på noe de ikke nødvendigvis får mulighet til å fullføre?

Videre mangler elever fremdeles tilstrekkelig utstyr og råvarer for å opprettholde undervisningen de har krav på. Og ennå må lærerne ta til takke med en lønn som er 200 000 kr lavere enn den næringslivet tilbyr. Da er det kjipt at de i tillegg har usikre jobber så lenge yrkesfaglige utdanninger trues med nedleggelse. Man har nemlig funnet ut at det er lurt å basere en skoles levedyktighet på søkertall, heller enn behov.

Dette er imidlertid problemer det egentlig ikke skulle være så vanskelig å løse. Det trengs bare litt politisk vilje.

Men selv om en slik vilje ville være til stor hjelp, gjenstår en utfordring: Lav status. Den er litt mer vrien. De yrkesfaglige utdanningenes lave status har lenge blitt pekt på som en av de største grunnene til for lave søkertall. Det er utfordrende å peke på én plausibel forklaring, og dermed vanskeligere å gjøre noe med.

For hva gir en utdanning status? Utsikter til høy lønn? Samfunnsnytten? Kanskje lengde og tilgjengelighet? Det er ikke lett og si. Trolig en kombinasjon. Og trolig ligger det noe i det evinnelige fokuset på akademia og boklig kunnskap som synes å prioriteres over den praktiske.

Hva er løsningen her? Vi vet ikke. Og det tror vi få egentlig gjør. Kanskje man for en gangs skyld klarer å utvikle en suksessfull holdningskampanje? Ellers er en større satsning på kjønnsbalanse heller ikke så dumt.

Selv har jeg le et en stund med tanken på å droppe ut og gjøre noe helt annet; bli snekker. Du har kanskje vært inne på tanken selv? Kanskje har vi pådratt oss «akademisk selvforakt» og synes ideen om sjølproletarisering egentlig er litt røff, eller så er vi bare luta lei knoting på lesesal og tror vi trives best i praktisk arbeid.

Uansett grunn byr regjeringens forslag til ny opplæringslov, som ble lagt frem i forrige uke, på gode nyheter. Den åpner for omskolering, selv etter fullført studieforberedende videregående.

En større satsning på omskolering av universitetsstudenter er nok ikke blant de viktigste løsningsningsforslagene. Men hvem vet? Plutselig er vi en haug med folk som etter ere år med knoting på lesesal har skjønt at de helst vil drive med noe annet, og da helst med henda.

Oskar Haltbrekken Tveitdal ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

TRE KULE VÆRFOLK FORTELLER DEG

HVA DU SKAL GJØRE

Emili Carin Rønning Meteorologistudent

Foto: privat

Ingen vet hva fremtiden bringer; selv ikke værmeldingene vi hyppig leser før vi tar en avgjørelse eller lager planer. «Det du savner mest, er det du ikke pakket - så pakk alltid regntøy!» sier bestandig min mor. Det kan være vanskelig å holde seg motivert når det er varslet dager med regn, vind og kulde. Men solen skinner igjen en gang. Det er viktig å føle på solskinnsdagene, men hvordan du velger å gripe dem er opp til deg. Bergenserne skal alltid være så aktive når solen skinner; høytrykk er lik høyt trykk. Dette stammer kanskje fra de få soldagene her i Bergen, så det merkes på humøret og motivasjonen. Lite føles imidlertid verre enn å sitte inne og lese til eksamen når det er sol, så det er litt nt at det regner og.

Man kan forberede seg og planlegge masse, men av og til er det beste å bare ligge på et teppe (som er litt fuktig fordi bakken er våt, da det regnet for ikke så lenge siden) og nyte en kald øl i sola. Det siste jeg vil nevne er at man alltid kan danse, uansett vær.

Foto: NRK

Følg drømmen hvis det er noe du virkelig har lyst til å bli. Hvis man jobber med noe man er interessert i, blir arbeidshverdagen bedre. Jobben er en stor del av livet ditt i mange år fremover, så selv om studiet kan være litt hardt innimellom, er det verdt det.

Si ofte ja til ting du egentlig synes er litt skummelt. Ved å utfordre seg selv, blir man bedre til å takle ulike situasjoner. Det meste blir mindre skummelt når man har gjort det noen ganger.

Bruk kroppen og hold deg i form. Finn en eller ere aktiviteter du liker. Det har du garantert mye glede av videre i livet. God kondis skal ikke undervurderes.

Nyt eksibiliteten og friheten du har som student. Ta en god pause ute i solskinnet, eller skravle lenge med noen medstudenter. Skap gode minner du kan ha med deg videre.

Skaff deg en deltidsjobb hvis du kan. Da har du mer penger til opplevelser og gøy! Den første jobben trenger slett ikke være relevant for hva du skal jobbe med senere, men gir en nyttig erfaring likevel.

Opplev verden utenfor Norge! Interrail er en fantastisk måte å oppleve mye nt rundt i hele Europa, og samtidig være miljøvennlig.

Eli Kari Gjengedal Redaksjonssjef for været på TV2 Foto: TV2

Ha gode folk rundt deg! Det er mitt aller beste råd. Gjer ein durabel innsats i å få deg nye studentvener. Det er så viktig å vite at ein har folk rundt seg som vil ein vel. Hugs at vener kan du velje. Mange tenkjer at det er ikkje berre berre å få vener, og det er det ikkje heller. Det er derfor superviktig å legge ned ein innsats i å bli kjende med kvarandre. Sjølv om du kanskje er litt sjenert eller synes det er energikrevjande å mingle, så skal du tvinge deg sjølv til å gjere det. Det er nett som å berre bestemme seg for å hoppe frå ei badebrygge og ned i kaldt vatn. Ein må berre gjere det, sjølv om det er litt vondt eller er skummelt.

Å ha eit nettverk kor ein kan halde på med ulike ting ein interesserer seg for gjev eit meir rikt studentliv. Ein kjem også borti folk som kan inspirere og hjelpe til med å nne, ikkje berre seg sjølv, men også kva ein trivst med. For hugs at når du skal velje utdanning som du skal bruke vidare i karriera di så er det aller viktigaste trivsel. Folk skapar folk, blir det sagt. Studentar skapar studentar og eit godt studentliv.

Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Terje Allsvik Walløe Statsmeteorolog i NRK

VITTIG , VIKTIG , WIKI .

I hvilken grad kan man - med æren i behold - stole på Wikipedia?

Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Marie Leonie Reike

Jeg må innrømme det: Jeg elsker Wikipedia. Ingen kjedelig forelesning nytes bedre enn når jeg kan forsvinne ned i et kaninhull av nisje artikler. Humøret løftes og sola skinner når jeg sitter på lesesalen og nner ut at temaet jeg må lese kronglete fagartikler om, har en egen Wikipedia-side. Enhver lm jeg ikke orker å se på kino kan jeg oppleve personlig gjennom den fengslende gjenfortellingen under «Plot»-seksjonen. Og ikke minst: Jeg stoler (med en viss skam) blindt på det jeg nner.

Men når jeg forsøker å spre det glade budskap, blir jeg som regel møtt med skeptiske blikk. Gjennom skolegangen har nemlig Wikipedia fått et ganske dårlig rykte hos de este. Skal man tro den jevne ungdomsskolelærer, styres Wikipedia av lugubre mennesker som utelukkende har som mål å drive med tull og fanteri for å lure godtroende elever trill rundt.

Er det sant? Som ubøyelig Wikipedia-forsvarer har jeg alltid holdt fast ved at det ikke stemmer. Men for å være på den sikre siden har jeg bestemt meg for å gå på den andre siden av sløret og snakke med en vaskeekte bidragsyter.

Marius Vassnes kan skilte med rundt 24 000 Wikipedia-bidrag. Han er én av administratorene for norsk Wikipedia, og er vara til styret i Wikimedia Norge, en frivillig organisasjon med mål om å bidra til at kunnskap skal bli tilgjengelig for alle – blant annet på Wikipedia.

Vassnes forklarer at han kk «Wikidilla» for et par år siden:

Hva gjorde at du kk det?

– Jeg oppdaget en skrivefeil på Wikipedia og tenkte jeg likså greit kunne kse den. Da jeg først oppdaget hvor enkelt det var å redigere, gikk det ikke lang tid før

jeg publiserte min neste endring. Etter hvert som jeg forstod mer av hvordan det fungerer, og begynte med mer avanserte redigeringer – artikkelskriving og så videre – ble det enda mer underholdende.

Vassnes forteller at han gjennom Wikipedia dessuten møter mange hyggelige folk, og får muligheten til å oppleve spennende ting, som Wikitreff både digitalt og i virkeligheten. Wikitreff er organiserte møter mellom «wikipedianere» – alt fra åpne samtaler om hver enkelts «prosjekt» på Wikipedia, til foredrag og kurs, middager

Hvorfor trenger vi Wikipedia når vi har oppslagsverk som for eksempel Store norske leksikon?

– Som med andre ting i samfunnet, er det bra med ulike tilbud. Wikipedia skiller seg fra andre oppslagsverk på den måten at det er et stort samarbeidsprosjekt. Jeg opplever Wikipedia som mer levende enn SNL. SNL har mye fagstoff, men jeg opplever at det ofte mangler artikler om ulike tema jeg forventer å nne i et leksikon, for eksempel om artister eller andre kjente personer.

I tillegg forklarer Vassnes at det er lettere å bli bidragsyter på

« SKAL MAN TRO DEN JEVNE

UNGDOMSSKOLELÆRER , STYRES

WIKIPEDIA AV LUGUBRE MENNESKER

SOM UTELUKKENDE HAR SOM MÅL Å

DRIVE MED TULL OG FANTERI FOR Å

LURE GODTROENDE ELEVER TRILL RUNDT .»

eller omvisninger på relevante steder, forklarer han. Vassnes har selv holdt lynkurs i Wikidata – en database som støtter Wikimediaprosjekter.

Bruker du selv Wikipedia som ditt primære oppslagsverk?

– Ja, stort sett. Jeg besøker som regel Wikipedia først. Det gir ofte en kort, men grundig innføring i emnet, i tillegg til at jeg kan besøke referansene og litteraturen som er brukt i artikkelen for å fordype meg. Men jeg bruker aldri en Wikipediaartikkel som kilde. Wikipedia er en «sekundærkilde» – en samling av stoff fra ere kilder.

Wikipedia. Lettere tilgang på ere personer med ulike interesseområder betyr ere gode artikler, ifølge ham.

– På samme måte som ere dagligvarekjeder kan holde matvareprisene nede gjennom konkurranse, kan kanskje et oppslagsverk strebe etter å være like godt som de andre oppslagsverkene.

Hvordan er Wikipedias system for faktasjekking av bidrag?

– Bidrag fra uregistrerte brukere og brukere som ikke manuelt er godkjent som seriøse og troverdige, blir automatisk agget, slik at

frivillige patruljører eventuelt kan markere aggede redigeringer som godkjente.

Vassnes forklarer at patruljørene er bidragsytere som har litt fartstid på prosjektet og som har fått noen ekstra verktøy for å tilbakestille endringer, eller nettopp merke « aggede» redigeringer som «godkjent». Han fortsetter:

– Artikler som utsettes for svært mye vandalisme – tulleredigeringer –kan bli låst av administratorer for uregistrerte brukere. Brukere som enten ødelegger for andre, legger inn tulleredigeringer, eller har en uønsket agenda – som for eksempel å publisere reklame eller å skrive subjektive artikler med fokus på kun én side av saken – kan bli blokkert fra å bidra. Først i kortere perioder, men om det fortsetter kan brukeren eller IP-adressen bli blokkert fra å redigere på Wikipedia på ubestemt tid – potensielt for alltid.

Vassnes legger til at stygge ord automatisk blir agget og vist tydelig i en overvåkningsliste.

Likevel har Wikipedia rykte på seg for å være et oppslagsverk hvis informasjon må tas med en klype salt – synes du dette ryktet er ufortjent?

– Wikipedia har et ufortjent rykte for å være særlig useriøst. Dette mener jeg er feil. Men fordi innholdet kan skrives av hvem som helst, og ikke blir kvalitetssikret umiddelbart etter publisering, bør man nok ta innholdet med en klype salt. Hvem som helst kan som nevnt redigere – også helt anonymt.

Vassnes medgir at dette gjør det lettere for personer med en agenda å bidra. Han nevner at enkelte for eksempel kan ha ønske om å sette andre i et dårlig lys.

– Noen klarer dessuten å vandalisere

artikler der vandalismen er vanskelig å oppdage. Dette kan være å nevne én side av en sak, med tilhørende kilder, men la være å nevne motsiden, slik at emnet blir skjevt fremstilt. Siden det er så enkelt å bidra til Wikipedia, er det også mange som bruker det som en måte å reklamere for seg selv, bedriften sin eller et produkt.

Vassnes forteller at erfarne bidragsytere ofte må bruke tid på å forklare at Wikipedia ikke skal brukes til sånne ting. Dette er tid som bidragsyterne i utgangspunktet heller kunne brukt på å forbedre de relevante artiklene.

Er det ting du skulle ønske var annerledes med plattformen?

– Wikipedia har per nå over 600 000 artikler, men mange av disse har et sårt behov for vedlikehold og kilder. Dessuten trenger kanskje en del av dem også en diskusjon om det er nødvendig å ha dem på encyklopedien.

Vassnes mener likevel at løsningen ligger i ere bidragsytere, og ønsker nybegynnere velkommen:

– Jeg ønsker at det blir enda enklere for nye brukere å bidra. Det jobbes aktivt med å utvikle nybegynnerfunksjoner, få på plass en ordentlig fadderordning, og i tillegg arrangerer Wikimedia Norge starthjelp i form av et digitalt oppstartskurs første onsdag hver måned. Men jeg håper vi nner enda bedre løsninger for å få med ere brukere.

Leksikonet er, ifølge Vassnes, avhengig av både nye og erfarne bidragsytere. Han peker på at Wikipedia stadig vokser, og at ere artikler vil trenge oppdateringer og vedlikehold.

– Uten bidragsytere støver Wikipedia

sakte, men sikkert ned. Wikipedias mål er å samle summen av all menneskelig kunnskap i en webbasert encyklopedi med fritt innhold. Du kan hjelpe til med å nå dette målet ved å bidra til Wikipedia!

Personlig lar jeg meg overbevise like lett av en bidragsyter til Wikipedia som en artikkel på nettsiden deres, men vi har for ordens skyld også fått inn et annet perspektiv på saken. Dette kommer fra Hanne Lauvstad, som er leksikograf og hovedredaktør i Det Norske Akademis Ordbok (NAOB). Hun fatter seg i korthet, men overrasker endog i sitt svar på mitt første spørsmål:

Hva er ditt forhold til Wikipedia?

– Jeg bruker Wikipedia iblant, særlig

som kilde til fakta om utenlandske forhold. Hovedredaktøren i NAOB tar med andre ord mindre forbehold enn bidragsyter Vassnes, som aldri bruker Wikipedia som kilde – vær så god bli gæren! Lauvstad er riktignok ikke så ukritisk som en først kan få inntrykk av:

Hva er svakhetene ved et oppslagsverk som Wikipedia?

– Svakheten er at kvaliteten er ujevn. Et problem er at spesielle interessegrupper kan dreie innholdet i bestemte retninger. Et annet er at domener, for eksempel norsk historie og kultur, blir dårlig dekket i forhold til innhold som gjelder internasjonale saker.

Ser du noen styrker ved Wikipedia?

skeptisk til troverdigheten.

Avslutningsvis er det ikke annet enn passende å høre fra protagonisten i denne fortellingen, nemlig Wikipedia selv. Under «ofte stilte spørsmål» på nettsiden nner vi spørsmålet «Kan jeg stole på Wikipedia?»:

– Nei. Påstander på Wikipedia er nesten uten unntak sanne, men en tilfeldig valgt påstand i en tilfeldig valgt artikkel er ikke garantert sann. Som leser bør du sjekke kildene artikkelen refererer til for å kunne være sikker på at påstandene du nner er sanne, forklarer Wikipedia.

Nei vel. Denne informasjonen skal dog ikke hindre meg i å lete meg omstendelig gjennom Wikipedia for å få (muligens tvilsomme) svar på alle livets spørsmål. God lesning!

HERRESPAGATEN

Det er på tide at menn også møter kjønnsdebatten i døra. Maskulinitet kan være så mye annet enn giftig

Tekst Hauk Fevang

Foto Ada Harboe

Illustrasjon Marie Leonie Reike

rekrutteringen av nye medlemmer til mannosfæren.

Allmennheten må akseptere at maskuline reaksjoner på mental friksjon kan ha noe for seg, selv om de ikke nødvendigvis er spesielt progressive. Ekstreme varianter er

kjennes det effektfullt for andre. I hvert fall om din reaksjon på motgang er sinne, heller enn tristhet, noe som nok er vanligere hos menn. Å snu denne vanskelige følelsen til handlekraft er et eksempel på noe man vil kunne omtale som positiv maskulinitet.

UATTRAKTIVE , LIKEVEL OPPFORDRER

SAMFUNNET DENNE GRUPPEN TIL Å

Guttene som nå blir menn, står med en fot plantet i feminine verdier de har blitt eksponert for i løpet av oppveksten. Den andre leter etter fotfeste i arven etter gamle maskuline idealer. Samtidig opplever mange menn at de utsettes for tvetydige forventninger i romantiske og familiære relasjoner. Dette er en akrobatisk positur de ikke mestrer.

Framveksten av typisk feminine verdier, som emosjonell åpenhet og omtenksomhet, har gjort mye for å fremme mangfoldet av menn. Problemet er at når maskulinitet i dag belyses, handler det stort sett om at den er giftig. Dette er uheldig. For det første ender unge menn opp med å forsøke å bygge en moderne maskulin identitet uten et forhold til hvilke idealer som fortsatt har noe for seg. Dette gir oss en splittelse som vil resultere i to typer menn, på hver sin ende av femi/macho-spekteret. For det andre løper giftig-begrepet hare for det som er misforstått maskulinitet i internetts avhengighetsskapende algoritmer. Kritikken av mannskultur som toksisk, brukes aktivt i

selvsagt unntaket. I en kommentar i Subjekt fra januar i år, kritiserer spaltist Pål-Henrik Hagen at behov og ønsker hos unge menn stemples som skadelige av samfunnet. Det er på tide at vi innser at «å snakke mer om følelser ikke løser unge menns problemer», insisterer han. Det å åpne seg for en god kompis har åpenbart kommet for å bli, men å blåse ut med noe decline benkpress bør ikke stemples som giftig. Selv om denne atferden virker fremmed for mange,

Få aspekter ved livet kommer med like mange forventninger og roller som dating. I februar i år skrev NRK en artikkel om

« OVEREMOSJONELLE MENN ER

Stavang forteller videre at «gutter (…) får høre av jenter at needy er det verste de kan være» og at guttene dermed spiller uinteresserte. Det virker som om overemosjonelle menn er uattraktive, likevel oppfordrer samfunnet denne gruppen til å åpne seg.

Om mannen får til det helt store og stifter familie, medfører dette et nytt sett med forventninger, tvetydigheter og spagater. Undertegnede er ikke en familiefar i starten av 40-årene selv om teksten kanskje får det til å virke slik. I lmen Turist av Ruben Östlund, derimot, er det akkurat denne typen vi møter på. Tomas og Ebba er på

Likevel er det en sannhet i at disse rollene trer fram om en krise skulle oppstå. Det kan være så mangt, snøskred eller krig, men å være helt påkoblet egne følelser kan hemme handlekraft i en kritisk situasjon. Da må man kanskje akseptere at menn, også til hverdags, har en annerledes følelsesmessig tilnærming. Noe kjønnsfordeling kommer vi trolig heller ikke unna. Det virker det i hvert fall som om naturen har tilrettelagt for.

Et annet aspekt ved dating som bør nevnes i denne sammenhengen, er forventningen om at mannen skal betale regningen på restauranter. Det er en gammeldags rollefordeling som fremdeles har oppsetninger landet rundt. Mange menn har trolig få problemer med å spandere middagen. Dette får likevel seleksjonen av patriarkalske tradisjoner vi velger å beholde, til å fremstå partisk.

skiferie i Alpene med sine to barn når de plutselig havner i en nesten-ulykke med et snøskred. Tomas får panikk og spurter vekk fra familien, mens barna roper etter «pappa» i snøfokket. Resten av ferien blir en ubehagelig opplevelse. Kone og barn er rystet fordi far i huset tilsynelatende ikke kan passe på dem om en krise oppstår.

Krise-kortet er et argument

Andrew Tate liker å bruke for å rettferdiggjøre kvinnediskriminering. Siden han som mann må stille opp for dama si, for eksempel ved å forsvare henne fra raner, mener Tate at han har krav på ekstrem underdanighet av kvinner ellers. En uakseptabel form for undertrykking. Videre skal man være forsiktig med krise-kortet. Nettopp fordi man ved å fremstille verden som et sted fullt av trusler, gjør den til et endtlig sted enn den egentlig er.

Dersom maskulinitet stues bort i et hjørne risikerer vi, som tidligere nevnt, å ende opp med to typer menn. Den ene omfavner helhjertet de feminine verdiene som fargelegger samfunnet. Den andre avskriver denne felles bevisstheten fordi han opplever allmennhetens syn på maskulinitet som unyansert – som en motkraft til det han anser som gode verdier. I kommentaren til Hagen døper han førstnevnte NRK-mannen, siden denne typen deler det samme verdiliberale synet som statskanalen.

NRK-mannen er en ittig student, trener kardio og har et sosialt nettverk. Han sliter derimot med å få seg damer siden han har lett for å være needy. Den andre typen har ikke det samme problemet. Hans monokrome selvtillit er ettertraktet hos damene. Selvtilliten outsourcer han fra radikale in uensere på internett som distribuerer en misforstått form for maskulinitet. Konsekvensen er at han drifter for langt fra sin feminine side, og dermed ikke blir en balansert og kjærlig far. Av den grunn kan det kalles misforstått maskulinitet.

Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å redusere tradisjonell maskulinitet til intet annet enn patriarkalsk og giftig. Unge menn be nner seg i en spagat mellom inntoget av feminine verdier og en brasiliansk voksing av gamle maskuline idealer. Dette er i det store og hele et tegn på at vi er på vei mot et likestilt samfunn, men vi kan ikke glemme at akrobatikk avhenger av både eksibilitet og styrke.

« Å FORSØKE BYGGE EN MODERNE MASKULIN IDENTITET UTEN ET FORHOLD TIL HVILKE IDEALER SOM

FORTSATT HAR NOE FOR SEG .»

HVA DØDEN KAN FORTELLE OSS OM LIVET

Kristin Bloms Noeforegårisjelenfortiden og Ellen Løvhaug Harrisons Søv berre når du søv viser at døden fortsatt lever i beste velgående.

En dag skal vi alle dø. Hele livet vårt og alle vi bryr oss om skal slutte å eksistere, og alt vi har gjort skal glemmes. Det er det eneste vi vet med sikkerhet om livet. Naturens gang er uunngåelig, men glemmes ofte i den moderne verdenen der ungdommelighet hylles og alderdommens tegn helst bør viskes vekk. Heldigvis nnes det alltid rom for døden i litteraturen, og denne våren er det ere bøker du kan lese om du lengter etter å re ektere over livets gang.

Søv berre når du søv av Ellen

Løvhaug Harrison

I Harrisons debutbok, gitt ut av Samlaget, følger vi jeg-ets gjennomgang av gamle videoopptak, fotoalbum og utgraving i egen bevissthet. Hun er på leting etter noe, eller kanskje mer presist noen.

Hun henviser seg hele tiden til et du, som vi raskt skjønner er hennes far, som hun gjennom gamle minner forsøker å vekke et bilde av.

I de gamle opptakene blir vi kjent med en far som fremstår som omsorgsfull, engasjert og full av kjærlighet mot både døtrene sine og deres mor. Han hogger ved, leker i skogen rundt tomten deres og tegner opp planer for huset og livet de skal bygge. Men slik blir det ikke. I mellom de gamle minnene hinter Harrison om at denne kjærlige faren på et tidspunkt forsvant.

var det då da to små brune augne såg deg eller to blå visste du at du ikkje skulle få det til då

Protagonisten er ikke anklagende, heller søkende. Hun leter etter svarene faren ikke lenger kan gi henne. Det er ikke sinne, men nostalgi og savn som ligger i Harrisons ord.

Hun tegner opp en verden, den vesle kjernefamiliens lille verden, som er full av hverdagslykke, fremtidshåp og kjærlighet. Parallelt med minnene som ruller og tidvis avbrytes av svart/hvitt- imring, deler protagonisten sine re eksjoner og henvender seg til faren. Som leser er det umulig å ikke bli beveget av en datters ord til en far som ikke lever lenger.

Som omsorgen i forsikringene hun gir han om at de har det bra, selv om livet ikke ble som de trodde. Alt hun husker om han, og alt hun har

glemt, men som vekkes til live av å se de gamle opptakene om og om igjen.

Harrison er en dyktig historieforteller, og gjør ere smarte grep for å få leseren dit hun vil. Boken er lavmælt, og kaster ikke om seg med klisjeer om liv og død. De får leseren frihet til å komme på helt av seg selv. Hun gir oss et intimt innblikk i tilsynelatende uviktige og hverdagslige minner. Boken utforsker gamle videoopptak og fotoalbum, og små øyeblikk som virket ubetydelige da livet enda var en selvfølgelighet. I reprise får disse klippene og hendelsene en ny betydning - nå som hverdagen ikke lenger kan tas for gitt.

Boken preges til tider av en litt ujevn stil. Men temposkiftene

Tekst Josefine Gjerde Foto Emma Sukalic, Pernille Marie Walvik

Ellen Løvhaug Harrison

Foto: Emma Sukalic

gjennom boken, særlig mot slutten, bidrar likevel til å få tydelig frem protagonistens sinnsstemning og drar leseren med henne. Når hun ikke lenger klarer å holde igjen følelsene og det ommer over, forstår vi hvorfor, og vi er der sammen med henne.

Med små, nesten ubetydelige bemerkninger setter Harrison gjennom hele boken ord på hvordan det føles å miste noen. Hvordan de nnes i alt, som sangene man nynner på, de små vanene man lærte av dem, eller i omgivelsene de fantes eller steder som likner. Alle spørsmålene man ikke innser er viktige før de ikke lenger kan besvares.

Søv berre når du søv er en rørende og god debut som sitter i kroppen lenge etter siste side. Poesien føles hverken utilgjengelig eller for klisjefullt og enkel, noe som er langt fra en selvfølge. Likevel er den til tider mer sjangeroverskridende og prosaliknende enn en ren diktsamling og som poetisk verk er det derfor kanskje ikke full pott. Men akkurat hvor man kategoriserer boken er ikke så viktig. Søv berre når du søv er en vakker bok om savn og sorg som vil fenge mange.

Noe foregår i sjelen for tiden av Kirsti Blom

I Bloms tredje diktsamling, Noe foregår i sjelen for tiden, gitt ut av Oktober forlag, beskriver hun et liv fra fødsel til død. En jente fødes en vårdag mens bregnehodene rulles ut, opplever kjærlighet og tap før hun slenges til evig hvile i kirkegårdens skravlehjørne.

Blom har en nurlig måte å ordlegge seg på, og språket tar ofte overraskende vendinger. I motsetning til Harrison er det ikke så mange emosjonelle høydetopper og daler, men bokens store kvalitet er språkets originalitet og hennes evne til å gjøre det alminnelige vakkert. Nettopp som om hun vil vise oss viktigheten av det vanlige.

Allerede på første side spør hun: Hvordan dikte døden om jeg ikke skriver øyeblikkenes og småtterienes lykke?

For det eneste vi kan vite med sikkerhet er at vi alle skal dø, likevel oppfører vi oss ofte som om det er livet som er en selvfølge. Døden er som regel bare et tema etter ekstraordinære hendelser, og ofte re ekterer vi ikke over døden før den kommer som lyn fra klar himmel.

Da kommer dødsbudskapet som en påminner om hvor skjørt livet er, og hvor raskt alle selvfølgeligheter kan bli til savn.

Derfor er Bloms måte å forholde seg til døden på, som om det er den mest naturlige og udramatiske ting i verden, forfriskende. For eksempel i beskrivelsen av hennes eksistens som “dødsleiet hun skal ligge på resten av livet”.

Livet er på mange måter ikke noe annet enn et forspill til døden. Det er en tanke som er uvant i en tid hvor aldringstegn skal viskes ut og hvor vi har latt oss forlede til å tro at teknologiske og medisinske fremskritt har gjort oss udødelige. For de aller este av oss, med enkelte tragiske unntak, vil døden bli en av de minst begivenhetsrike opplevelsene i livet.

Som Bloms skildring av jeg-ets mors død:

så udramatisk mellom hovedretten og dessert

jeg hører de siste hjerteslagene hennes

og et innpust uten utpust

Boken gir også plass til de store, loso ske spørsmålene om liv, død og eksistens. Hvor blir selvet av når vi dør, med alle sorger, erfaringer og bekymringer vi har båret med oss hele livet. Kan det bare opphøre? Det er jo nesten en betryggende tanke.

I tillegg strekker Bloms tidslinje for eksistens seg forbi tiden mellom liv og død. Allerede før hun ble født tegner faren henne frem, gjennom kjærlige ord skrevet til hennes mor. Slik eksisterte hun i dem før hun fantes i denne verden, som de fortsetter å eksistere i henne etter de gikk bort. At mennesker kan leve videre, om så bare manet frem gjennom ord og minner, kan jo være en mager trøst gitt dødens uunngåelighet.

Bloms Noe foregår i sjelen for tiden er en glimrende diktsamling. Hun har et levende språk som både er lekent og estetisk. Det er en tankefull samling, som ikke kommer med de store følelsene, men gir desto mer plass til å re ektere over tema som mange i vår tid møter med en viss berøringsangst.

Kirsti Blom

Foto: Pernille Marie Walvik

ER DET MULIG Å FÅ SEG

Halvliteren har blitt mangelvare i Bergens uteliv. vi spør utestedene, bryggeriene og noen øldrikkere om hva de har å si om utviklingen.

Har du noensinne kost deg i godt lag på en av Bergens otte utesteder, og tenkt «Det hadde jaggu meg smakt godt med en øl»? Noe nervøs for status på brukskontoen marsjerer du opp til baren og spør hø ig: «Er det mulig å få en halvliter, er du snill?»

Etter et anerkjennende nikk fra bartenderen setter hen i gang med å tappe. Du følger forventningsfullt med på glasset som sakte fylles opp med lysebrunt gull.

Men! Når du endelig får glasset i hånda er det noe som ikke stemmer. Det mangler en desiliter i halvliteren din!

Drar du ut for å kjøpe en pils i Bergen er sannsynligheten stor for

på tross av at de este barene i oversikten serverte 0.4.

Den krympende ølen Hva er det som egentlig har skjedd med den gode, gamle halvliteren? Hvorfor er det så langt mellom utesteder som serverer øl på halvlitersglass i Bergen?

I følge grunnlegger av Bergensbryggeriet 7 Fjell, Jens Ekeset, var dette en utvikling som startet på tidlig 2000-tallet:

– 0.4 ble den foretrukne serveringsstørrelsen over hele landet tidlig på 2000-tallet, da det ble ramaskrik når halvliteren bikket femtilappen. 0.6 ble innført i stor stil på samme tid for de som synes 0.4 var for lite, og med den fordelen for serveringsstedene at det ble

INNFØRINGEN AV 0.4 VAR ET TIDLIG

UTSLAG AV DET SOM I DAG KALLES

KRYMPFLASJON .»

at du får ølen din i et 0.4-glass. Det er ikke bare i Bergen at halvliteren har blitt sjelden vare i utelivet –nettavisen Byas skrev i 2017 om at halvliteren i stor grad hadde forsvunnet fra Stavanger og Sandnes, og i fjor lagde Adresseavisas trd. by en oversikt over hvor i byen du kunne nne den billigste halvliteren,

vanskeligere for folket å regne literpris.

Ekeset mener altså at utestedene, som opplevde økte kostnader, valgte å la være å øke prisene sine, og heller krympe varene sine i stedet for. Høres kjent ut?

– Du kan gjerne si at innføringen av 0.4 var et tidlig utslag av det som i dag kalles krymp asjon, slår Ekeset fast.

Krymp asjon er når mengden i en vare krymper, men prisen forblir den samme. Det ble kåret til årets ord i 2022, da alt ble sinnsykt dyrt litt plutselig. Interessant nok har faktisk alkoholholdige drikker bare økt prisene med halvparten så mye som mat og alkoholfrie drikker har.

7 Fjell, som er et lokalt og uavhengig bryggeri, har verken 0.5 eller 0.4 som standardstørrelse, men 0.35. Ekeset, som helt sikkert har veldig god peiling på øl, forklarer det slik:

– Vi har 0.35 som standardstørrelse, da våre spesialøl gjerne er noe mer krevende for ganen enn industrielt fremstilt sutlavatn. Men vi tilbyr våre kunder 0.5L glass i tillegg.

Det er ikke alle som er like fornøyde med den krympende utepilsen. I novemberutgaven av Stoff kunne man lese om indiebandet Fangst. Vokalisten i bandet er født og oppvokst på Minde i Bergen, men bor og lever livet sitt i hovedstaden. Dette er det han hadde å si da han sammenlignet de to byene:

– Ølen er større og bedre her enn i Bergen, det er fakta.

Oslo – halvliterens by?

Stina Kiledal-Jensen, kommunikasjonsansvarlig i Hansa, forteller at det er vanskelig å forklare dette skillet mellom hovedstaden og resten av landet.

– En av grunnene kan være at det i Bergen er få aktører som de nerer normer og regler seg imellom. Markedet i Oslo er mye større og mer fragmentert, noe som bidrar til at standarder lever lenger.

Men selv om 0.4-pilsen har spredd seg fortere i Bergen enn kjønnssykdommer på NHH, kan kommunikasjonsansvarlig i Ringnes, Nicolay Bruusgaard (Ringnes lager jo ikke bare øl), berolige med at det fortsatt er mulig å oppdrive en god, gammeldags halvliter:

– Det er fortsatt mange som tilbyr 0.5. Spesielt de klassiske pubene.

Bruusgaards kollega fra Vestlandet, Christian Gunderssen, understreker det samme poenget om hovedstadens pilstilbud:

– Det er fortsatt mange steder i Norge som selger halvlitere, spesielt blant steder som selger mye øl. Selv om 0.4 har blitt vanlig i Oslo også, er det særlig mange steder på Grünerløkka og Oslo Øst som fortsatt selger halvlitere.

Det kan med andre ord tenkes at grunnen til at halvliteren tilsynelatende er vanligere i Oslo, har med at den brune pubarven står sterkere.

Halvliterens siste skanse

Det er vanskelig å si hvor mange steder i Bergen som fortsatt serverer halvlitere. I en kommentar i Dagbladet fra 2018 kunne innsenderen fortelle at han kun fant re steder som fortsatt serverte halvlitere. En av dem

Tekst Simen Tomren Grip

Foto Borghild Rangnes Homlong og Simen Tomren Grip

«– DU KAN GJERNE SI AT

EN HALVLITER ?

Som et tilleggsspørsmål lurte vi litt på hva folk egentlig synes om Mango IPA. Vi har nemlig en hypotese om at den har blitt litt corny (les: Ay Mango IPA, hell det rett ned i pipa). Dessverre måtte både Ringnes og Hansa flexe kommunikasjonsmusklene sine, med svar som: «Hansa Mango IPA fikk en formidabel mottakelse i markedet da ølet ble lansert» og «I Norge er bryggerier flinke med både pils og nyheter på spesialøl, og både Mango IPA og spesielt Frydenlund Juicy selger ekstremt godt. Det er ikke harry, og salget av IPA og hveteøl vokser.»

Javel. Vi synes Vetle fra Ad Fontes svarte godt for seg:

– Hmm. Ja okei, det er harry. Men det er ikke så harry at det gjør noe!

er Folk & Røvere i Skostredet.

– Da vi åpet var vi skjønt enige om at det skulle være Hansa, og det skulle være halvlitere. På den tiden, for 14-15 år siden, var det nok vanligere også, selv om en del

– Jeg kan for så vidt forstå det. Spesielt på nystartede steder, for man selger sannsynligvis mer øl og tjener mer på det. I følge vår leverandør er dette en teori i hvert fall.

seg ned og drikke den; det var på en måte målet med besøket. Nå opplever vi at kundene våre, enten de er kafégjester eller er her for å klubbe, foretrekker mindre enheter. Har du en halvliter blir den fort tam og død når du kommer til den siste desiliteren. Da passer det bedre med 0.4.

Den andre grunnen har med prisen å gjøre:

– Hvis man skal servere halvlitere så kommer prislappen på over hundrelappen, og det kan være litt

Fontes hva de egentlig synes om utviklingen. Responsen var blandet.

Flere sa at det ikke er så viktig hvor mye øl de får i glasset, så lenge prisen er den samme. Men andre hadde litt sterkere følelser for halvliteren:

– Det er nt å ha en halvliter. Det føles nt med et rundt tall! Også føles det som utestedene er litt kyniske, at de prøver å lure oss når de serverer 0.4.

Det sier Vetle, idet han nyter en god øl (usikkert hvilken størrelse).

«– HVORFOR VI FORTSATTE MED

steder hadde gått over til 0.4, forteller Kristian Standal, daglig leder.

Han er tydelig fan av pilsmengden.

– Hvorfor vi fortsatte med det? Vi føler vel at en halvliter er et perfekt format for pils.

Videre er han negativ til innføringen av 0.4, eller tofemtedelsliterpilsen som man eventuelt kan begynne å kalle det (ruller ikke like lett av tungen!).

– Såklart har vi tenkt tanken på 0.4, men aldri seriøst vurdert det. Det blir jo et erkeeksempel på krymp asjon, og det er vi så klart negative til.

Selv om Standal er kritisk til innføringen av tofemtedelsliteren, forstår han hvorfor mange utesteder velger å servere den.

Den moderne pilsen

Et av utestedene som har fjernet den siste desiliteren er Café Opera. Utestedet, som har vært en institusjon i Bergens uteliv siden 1984, har ikke alltid hatt pils-petit på menyen:

– Da vi startet i 84 serverte vi halvlitere. Det var de nitivt det vanligste i Bergen på den tiden.

Det forteller daglig leder Erkan Mutlu.

Byttet kom sommeren 2013. Da var det ikke mulig å få en halvliter lenger, og gjestene måtte nøye seg med 0.4. Hvorfor valgte de å bytte? Mutlu forteller at det er to hovedgrunner:

– Det første er at halvlitere ikke passer helt til drikkekulturen. Før var det kanskje vanligere at folk skulle ha en halvliter for å sette

DET ? VI FØLER VEL AT EN

HALVLITER ER ET PERFEKT FORMAT FOR PILS .»

dyrt for mange. Vi opplever at folk er mer fornøyd med en litt mindre og litt billigere enhet.

Gunderssen fra Ringnes deler Mutlus syn:

– Det har selvfølgelig med prisen å gjøre, men det er også det at litt mindre enheter rett og slett holder seg bedre.

Hvem bryr seg? Det virker som utestedene velger 0.4 fordi det rett og slett funker bedre. De selger ere enheter, og folk er mer fornøyd med prisene. Vi spurte et par tilfeldige øldrikkere på Ad

Utvekslingseleven Enora forteller at hun synes 0.4-enheten er underlig.

– Det er veldig merkelig. Av alle stedene jeg har vært i Europa, er Norge det eneste stedet jeg har sett det bli servert 0.4.

Om halvliteren kommer til å forsvinne for godt, eller om den består (dog i mindre kvanta) er vanskelig å si. Uansett anbefales det å komme seg ut og få kjøpt en duggfrisk halvliter. Eller en 0.4. Det gjør nok susen det også!

« 0.4- PILSEN HAR SPREDD SEG FORTERE ENN KJØNNSSYKDOMMER

PÅ NHH .»

LAVT BUDSJETT, SKYHØYE AMBISJONER

Siden januar i år har guttegjengen på fem laget filmer under navnet Skyhøy film. Målet deres er å få filmene med på Bergen internasjonale filmfestival.

– Alt begynte i januar i fjor da jeg og Peik var ute og tok en sigg, og han sa til meg at vi burde lage lm, sier Sondre Gjerstad Myklebust.

Gjengen tar oss godt imot på Landås hjemme hos foreldrene til Peik Dyvi-Ulveseth, som selv er på jobb. Vi setter oss ned i stuen hvor de byr på brownies, melk og god stemning.

– Selv om jeg var helt med fra starten av, visste vi ikke hvordan vi skulle gå frem. Det var en veldig stor oppgave og vi hadde ingen erfaring. Men så fant vi Hans Olav, som foreløpig har hjulpet oss med å gjøre drømmen til virkelighet, fortsetter Myklebust.

Og Grove var ikke vond å be.

– En dag ringer Peik meg mens jeg ligger på et skikkelig lite hostelrom i Hamburg og sier at han har en «business proposal», forteller Grove.

Etter en påspandert øl og videre forklaring av prosjektet var Grove ombord.

Resten av lmkollektivet består av Jone Holmelid, Hans Olav R. Grove og Damian Agic. Alle er i alderen 19-21 år. Noen av guttene har jobbet sammen før, men ellers er de noe usikre på hvordan de ble en gjeng.

– Vi har jo alle møttes ere ganger før vi begynte lmprosjektet, så egentlig var vi en god gjeng fra før av, sier Holmelid.

– Nei, ikke fra før av, skyter Grove inn.

– Altså, alle var liksom i samme miljø, men det var lmen som gjorde at vi kom ordentlig sammen. Likevel skal det sies at hvis jeg hadde hatt en fest før vi begynte prosjektet hadde alle her vært invitert, fortsetter Holmelid.

Nå er de i gang med å lage fem kortlmer om ungdomslivet i Bergen, og virker greit entusiastiske når vi spør om de kan fortelle om prosjektet.

Filmene tar opp temaer som vennskap, kjærlighet, rus og familieproblemer. Selv om de re første lmene har hvert sitt tydelige tema og hver sin tydelige hovedperson,

er intensjonen at den siste lmen skal knytte sammen alle temaene og karakterene.

– Du kan på en måte sammenligne det med Marvel- lmene, der du har Thor først, så Captain America og så til slutt Avengers der alle karakterene og temaene kommer sammen, sier Grove.

Utløp for kreativiteten

– For oss som har friår, og for så vidt også for de som studerer, er det litt kjedelig å bare holde på med jobb. Man må liksom bruke tiden på noe mer enn bare det. Vi er jo alle glad i å bare ha det gøy og å lage ting, forteller Holmelid.

Agic legger til at ere av dem manglet noe å bruke kreativiteten sin på etter at de var ferdige på videregående. Derfor tenkte de at å lage lm kunne være en god idé.

Tekst Hedda Terjesen Mossin Foto Jonas Johannessen Eian

« VI ER JO ALLE GLAD I Å BARE HA

DET GØY OG Å LAGE TING .»

Mens Grove står for lmingen, spiller resten av guttene selv de ulike hovedrollene. Ellers bidrar alle der de kan, og de beskriver fordelingen av arbeidsoppgaver som relativt ytende. Resten av de involverte består stort sett av venner og bekjente, men også av folk som de har castet gjennom Instagram.

De vil at lmene skal være av ungdom og for ungdom, og noe mange kan relatere til. Derfor er det viktig for dem at rollene spilles av ungdommer som kan sette seg inn i livene til de ulike karakterene. Likevel poengterer de at målgruppen ikke kun er ungdommer, men også alle andre som kan synes det er interessant å se realistiske lmer om ungdomsmiljøet i Bergen.

Alt skal være gratis Ettersom lmprosjektet er noe guttene har startet helt på egenhånd, er det viktig at alt er

gratis. Alle involverte jobber derfor frivillig. Utstyr har de ordnet selv, enten ved å bruke egne penger, få hjelp av foreldre eller låne fra diverse organisasjoner.

– Det er ingen som får betalt. Vi vurderte en gang å hyre inn en lydmann, siden det er vanskelig å skaffe, men gikk ifra det. Det går jo imot prosjektet vårt – at alle jobber frivillig, forteller Holmelid.

Guttene forteller også at de har forsøkt å søke om støtte, men at det ikke har vært lett ettersom de ulike støtteordningene har kompliserte innsendingsskjema som har vært tidkrevende å sette seg inn i.

Likevel virker det som om de har klart å samle inn både kunnskapene og ressursene de trenger for å kunne lage lmene.

Målet er BIFF

Å få lmene med på BIFF har vært målet siden starten. Ellers tenker de å høre med ulike distributører. De jobber også med å lage sin egen nettside, hvor de eventuelt kan distribuere lmene selv.

– Vi må lme og redigere litt mer, og så blowe det opp på sosiale medier og få det lansert etter hvert, sier Myklebust.

Uansett har de lyst til å arrangere en premiere for lmene på for eksempel Verftet eller Cinemateket. Der vil de gjerne også prøve å få med noen av artistene som har bidratt til lmene, blant annet Hester V75, MC Magnus, GABIFUEGO og Lillemy.

– Alle artistene er folk fra vårt nettverk, så vi trekker altså fram mange vi kjenner, og tenker også å lage litt musikk selv. Vi har ikke fått

helt tid til det ennå, men vi har lyst, så vi kommer nok til å gjøre det, sier Holmelid.

En ambisiøs gjeng

Det er ingen tvil om at gjengen selv har troen på prosjektet, og når vi spør dem om andre også har troen på dem er svaret klinkende klart:

– Hundre prosent, sier Agic.

Målet er å være ferdig å lme i slutten av juni, slik at de får klippet og redigert alt før innsendingsfristen til BIFF i august.

« VI MÅ FILME OG REDIGERE LITT MER , OG

SÅ « BLOWE DET OPP »

PÅ SOSIALE MEDIER OG

FÅ DET LANSERT ETTER HVERT .»

Fra v.: Hans Olav R. Grove, Damian Agic, Jone Holmelid & Sondre Gjerstad Myklebust.

MENS VI VENTER PÅ VOGUE

Er du oppdatert på dagens trender? Vi har samlet noen av de mest fremtredende i dagens motebilde.

Helt siden jeg var liten har jeg lest motemagasiner med entusiasme og omhu. Jeg sjekket postkassen hver dag på vei hjem fra skolen, i håp om at neste nummer av Costume lå der. I voksen alder har dette utviklet seg til å bli en byrde: Ikke bare blir jeg fort oppfattet som mer over adisk enn mine billedkunstinteresserte likemenn; internett er nå så stort og så innholdspakket at det ikke er mulig å ta innover seg de nye trendene og silhuettene like godt lenger. Tidsånden er uforutsigbar og uoversiktlig. Men kan det ha seg slik at de allmektige designerne ikke har full kontroll lenger? Eller er de bare på kynisk jakt etter det som blir den neste store trenden?

Først må vi snakke om Gen Z I løpet av de siste årene har vi hørt

DIY OG LAYERING

stadig mer om generation Z, en generasjon som omfavner de som er født fra 1996 og utover. Det er kanskje ikke så rart, ettersom det er denne generasjonen som nå er de unge lovende i verden; trendsetterne. Det er nettopp denne generasjonen motebransjen prøver å markedsføre seg mot nå, ifølge en rapport fra Business of Fashion. De har selvsagt mange fellestrekk med tidligere unge generasjoner, men én ting skiller Z-generasjonen fra de andre: De har nemlig vokst opp med internett, og blir ofte kalt digitalt «innfødte»

Det er disse digitalt proffe kundene som nå skal nås - de opptar 25% av verdens befolkning. Det er knapt noe som kan kalles konvensjonelt med motebransjen

Det å lage sine egne plagg eller å personliggjøre antrekk, er en ting man ser stadig vekk på sosiale medier, og det er heller ikke et nytt fenomen. Heklede plagg nnes i både destruert og dekonstruert, moderne punkete Rick Owensstil, og i en mer delikat, klassisk stil á lá det italienske luksusmerket Miu Miu. Strikking er kult igjen. Pins, buttons, sikkerhetsnåler og hjemmelagde smykker er kult igjen. Det er ikke lenger en minimalistisk postsom i 2012, men faktisk slik at forskjellige farger, materialer og stiler hører sammen. Det er faktisk helt greit å se litt halvveis ut. Du har jo tross alt laget det selv, og det er det viktigste.

lenger; I dag oppstår og fordufter trender på nettet i løpet av en uke eller to. På internett kan man være hvem man vil, med kaotiske antrekk satt sammen av Fretex-funn og in uencer-merker, helstrikkede ensembler og #spons. I kommentarfeltene er det ust av folk som bemerker at de «ikke skjønner om antrekket er satire eller ei», og det nnes en person å følge for enhver smak. Ettersom moteindustrien beveger seg lenger bort fra sesongbaserte kolleksjoner og over i en konstant yt, kan vi komme til å se mer polarisering mellom kundegrupper. I et økosystem der hyperraske moteaktører som Shein blir satt opp mot de mer bærekraftsfokuserte motehusene, er det moraliserende å shoppe.

Y2K

Hvorfor skal vi bry oss? Den ikoniske tiraden til moteredaktør Miranda Priestly (Meryl Streep) i The Devil Wears Prada lever videre i hjernen til en generasjon med jenter oppdratt på lmens arv. Man kan ikke avskrive moteindustrien - det er den og ikke du som bestemmer hva du har på deg, kjøper, bruker og kaster, ned til fargevalg og skjørtelengde. Selv om dette er satt på spissen, er det mye sannhet i den ktive moteredaktørens utsagn om opphavet til enhver trend. Det er ikke lett å melde avbud på sosiale normer. Hvis det ikke går an å melde seg ut av moteverdenen, kan det være nyttig å vite hva som beveger seg. Vi ser nærmere på noen av dagens trender for å prøve å forstå dagens motebilde.

Trender kommer tilbake, det har vi alltid blitt fortalt. Det skjer både i et makro- og et mikroperspektiv, der makrotrender gjerne omfavner et tiår, og repeteres i et tjueårsmønster, mens mikrotrender er mer yktige. For tiden er det tidlige 2000-tallet å se i motebildet, blant annet i form av low-rise-bukser, bittesmå vesker lm og serier fra perioden blir hentet frem på ny, som i gjenopplivningen av Gossip Girl og Sex & the tid uten sosiale medier og strømmetjenester, Trumpisme og pandemi (som selvsagt ikke var bare enkel den heller). Ved hjelp av Shein har trenden blitt tilgjengelig for alle i mange varianter, og det er lett å gå i overkompenseringsfellen hvis man nanskrisen i 2008 , og

etter to år med varierende grad av koronatiltak og hjemmekontor er det lett å se hvorfor folk ønsker å kle seg maksimalistisk når de først har

Tekst og illustrasjon Julie Strand Klausen

BLING

I tillegg til at vi er lei av å gå i enkle hjemmekontorantrekk, er vi også klare for å ta frem glitter og paljetter. Med fare for gjentakelse – det er ikke uten grunn at vi snakker mye om ultrarask mote. Plagg med glitter og paljetter er ikke anvendbare hverdagsplagg. Med et antrekk for enhver anledning vokser garderoben uten at det re ekteres i økonomien, ettersom plaggene man får kjøpt hos ultraraske motehus ikke koster det en skjorte burde koste (kostnaden er det i realiteten noen andre som betaler).

For å kunne kopiere kjendisene på den røde løperen er det essensielt å glitre. Også kjente motehus som Paco Rabane og Bottega Veneta har gjenopplivet gamle kolleksjoner fra 60-tallet fulle av bling og miniskjørt. Det glade 20-tallet virker nært, og med klimakrise og krig er det ikke unaturlig å ville feste bort sorgene. Store smykker og ekstravagante kjoler og tilbehør hører til feststemning, og akkurat som på 20-tallet er vi blendet av glitter og glam.

UNDERTØY & BALLETCORE

Flere og ere delikate og korsettlignende topper og kjoler er å se i motebildet, noe som passer inn med Y2K- stilens feminine dreining, men som også har andre røtter. En del av toppene vi ser er enten inspirert

Det er vanskelig å beskrive denne stilen som noe annet enn praktisk. Tenk en krysning mellom Avril Lavigne på coveret av Sk8er Boi og Lars Monsen. Vi ser dette i capribukser, fjellsko, cargomateriale, ullgensere og regnjakker. Som med alle trendene vi ser nå, er det et jokerelement her også: særegenhet. Når en kombinerer den tradisjonelt androgyne stilen med sløyfer, skjørt, små skjerf, rosa og kitten heels er det som om gorpcore får en ny ham. På et vis kan man se på denne trenden som en motpol til det superfeminine Y2K-uttrykket. Men ser man nærmere, merker man mange av de samme silhuettene i omløp, men denne gangen er det hovedsakelig de maskuline silhuettene fra 2000-tallet vi ser. I en herlig miks av kjønnsuttrykk får vi altså en stil som forteller mer om dagens motebilde, enn om det fra tusenårsskiftet.

NÆRHET PÅ AVSTAND

dokumentarbilder fra 1960- og 1970-tallet. Hun ønsker å fange øyeblikkene når de kommer, heller enn å stille folk opp.

Røstum begynte med foto i ung alder, og har siden det utviklet en svært allsidig portefølje, med diverse portretter, landskapsbilder og mer kunstneriske prosjekter.

Tekst Ada Harboe Foto Helen Røstum

Helen Røstum er 24 år og studerer i Oslo. I 2018 gikk hun på fotolinjen ved Skogn folkehøyskole, der utviklet hun sin egen stil. Selv beskriver hun at hun ønsker å uttrykke en slags varme og hjertelighet med bildene sine, noe hun nner inspirasjon til gjennom

– Jeg vokste opp i nærheten av skogen, og gikk ofte ut og tok bilder. Å kunne ta bilder i naturen er som et pusterom, det er øde, men også inviterende. Når man er i byen skjer det ting hele tiden, derfor er det så nostalgisk for meg å komme tilbake til naturen.

– Jeg ønsker å gi et innblikk i det private liv, uten å være inngripende. Det er gøy å være kreativ innenfor stramme rammer. Jeg er en slags arbeidshest som er med på reisen til dem jeg tar bilde av.

– Fotogra ene jeg legger ut på Instagram er ikke bare mitt eget arbeid, men også et samarbeid. Det blir et slags privat galleri som andre kan besøke. Noen artister ønsker å fremstå som imøtekommende, samtidig som de har en persona. Det synes jeg er spennende. Jeg forsøker å vise hvem personen er gjennom komposisjon og posisjoner. Personlig trekkes jeg mot et uttrykk som vektlegger øynene.

Røstum har også utforsket mer intime fotogra er, blant annet av kjæresteparet Ada og Jonas. Her beskriver hun et ønske om å skape en fotoserie som i likhet med mange av de øvrige prosjektene fremhever det intime, uten å bli for nært.

KUNSTIG LITTERATUR ?

KI-algoritmer gjør det mulig å få logiske tekster basert på noen få ord spyttet ut på sekunder. Utgjør fremskritt innenfor kunstig intelligens en trussel for forfatteryrket?

Kunstig intelligens er i vinden som aldri før. Man kan knapt navigere seg gjennom det kuperte medielandskapet uten å snuble over en artikkel om hvordan kunstig intelligens er i ferd med å ta over verden, eller hvertfall deler av den. Amazon har nylig opplevd en eksplosjon av bøker med kunstig intelligens som medforfattere i tråd med utviklingen på chatbotfronten. Er vi vitne til forfatteryrkets solnedgang dersom følelsesløse roboter uten fagforeningsmedlemskap eller lønnskrav kan spy ut ere tusen siders samtidsromaner og rørende diktsamlinger på kommando? Eller ligger det noe mer i en bok skrevet av et ekte menneske?

Jeg har dykket dypt i algoritmenes verden og UiBs ansattlister for å nne svar. Der fant jeg Anne Beate Maurseth, professor i allmenn litteraturvitenskap, og Scott Rettberg, professor i digital kultur.

Først ut: Rettberg. Han har masse erfaring med bruk av KI, og er positivt innstilt til rollen de kan komme til å spille.

Først og fremst - hvordan klarer kunstig intelligens i det hele tatt å skrive hele tekststykker slik de gjør?

– Vel, det den egentlig gjør er sannsynlighetsbasert. Den antar,

basert på utrolig mye informasjon, hva det neste ordet i en rekke mest sannsynlig vil være. Ta ChatGPTnår du stiller den et spørsmål er det ingenting der som «tenker», den bare prosesserer informasjon. Om den ikke kan nne det rette svaret nner den på noe, litt på samme måte som, vel, ikke en lystløgner, men som noen som alltid prøver å tilfredsstille deg.

Hvis du spør ChatGPT nå om

roman er nok langt unna, og en god roman vil kanskje aldri komme. De mest interessante prosjektene jeg selv har gjort har vært et resultat av samtaler - samtaler og lek mellom mennesket og et system.

Rettberg løfter ned en stor, rektangulær bok fra hyllen. Den har en fargerik forside med et nurlig kunstverk av en dresskledd mann og en naken kvinne ved et restaurantbord. I svart tekst nederst på permen

« EN ROMAN ER NOK LANGT UNNA , OG EN GOD ROMAN VIL KANSKJE

ALDRI KOMME .»

den kan produsere en novelle for deg, får du kanskje 500 ord med klisjéfylt tekst. Men hvor langt unna er vi at KI kan produsere egne, ordentlige bøker?

– Spør du den om en roman nå vil den nok bare si nei. Spør du derimot om en 1800-tallsballade med tre dverger, en eventyrprinsesse og en drage, har du gitt den mer informasjon å lete etter. Da får du et mer interessant resultat. Men en

står det Republicans in Love. Texts by Scott Rettberg, Images by AI. Vi blar oss gjennom boken. Rettberg forklarer at han har gitt ledetekster til en KI som i retur har gitt ham kunstverk i stil av et titalls svært kjente kunstnere.

Kunstverkene står som illustrasjoner til humoristiske tekster om forelskede republikanere i forskjellige scenarioer. Samarbeidet mellom Rettberg og

KI har produsert et verk ingen av de kunne laget alene.

Vil du si det er mange fordeler med å bruke KI som skriveredskap?

– Ja. Selv om systemene har mangler, medfører det økt effektivitet i den kreative prosessen. Samtidig er det selvsagt noen problemer også. Det kan ses på som å snike seg rundt opphavsrett, eller å ta av andres åndsverk. Det er jo på en måte det disse maskinene gjør, de kopierer ting og så skaper de noe som kanskje ikke er helt likt, men som ligner.

Neste ut: Maurseth. Hun er også positivt innstilt til KI som et redskap for skriving, men på en litt annen måte enn Rettberg ser for seg.

– Selvfølgelig kan kunstig intelligens være både et nyttig og kreativt hjelpemiddel for forfattere. Forfattere kan la seg inspirere av mye og bruker alle muligheter de har tilgjengelig. Kunstig intelligens er jo bare ett av veldig mange muligheter, men i første omgang for inspirasjon, ikke som kildearbeid, slik som for eksempel Wikipedia til dels har fungert.

Tror du at kunstig intelligens kan utgjøre en trussel mot forfattere?

Tekst Ingeborg Håvarstein Andersen

– Foreløpig er nok ikke kunstig intelligens noen reell trussel mot forfattere, men den dagen kan komme da kunstig intelligens produserer et verk man vil vurdere som et litterært mesterverk.

menneskelige kreativiteten vil aldri tas ut av bildet. KI kan utgjøre en trussel mot skikkelig dårlig kiosklitteratur, for sjangerskriving er det de kommer til å bli gode på. Men interessant skjønnlitteratur kommer

forfattere og kunstig intelligens.

Så ingen av mine eksperter ser for seg en dyster fremtid hvor forfattere arbeidsløst traver rundt i verden på jakt etter mening etter at robotene har tatt over. Snarere kan det virke som om forfatterne kanskje vil bli hedret mer enn noen gang, som algoritmenes kreative overherrer og et symbol på det menneskelige og ekte kunstneriske.

Jeg kunne ikke avslutte saken uten å forhøre meg med elefanten i rommet selv - for hva syns egentlig ChatGPT om anklagene som kommer frem her?

Imidlertid tror jeg at KI vil kunne hjelpe forfattere med å utføre visse oppgaver mer effektivt og nøyaktig, og dermed frigjøre tid og kreativitet til å fokusere på mer komplekse og unike aspekter ved skrivingen. Jeg tror også at den menneskelige faktoren og kreativiteten som mennesker bringer til skrivingen, fortsatt vil være uunnværlig.

En god oppsummering og et meget diplomatisk svarakkurat den responsen man forventer fra en nesten allvitende, men ikke-tenkende maskin uten planer om verdensherredømme.

– Jeg tror at de beste tingene KI kommer til å produsere kommer til å være i samspill med mennesker. Den

alltid til å ha rom for ren menneskelig skriving, kanskje det til og med kommer til å bli tilegnet enda mer verdi enn nå. Mest av alt tror jeg vi kommer til å se noen skikkelig kule eksperimenter i samspillet mellom

– Selv om jeg som KI ikke har følelser, kan jeg forstå bekymringen noen forfattere har om at KIteknologi kan erstatte eller redusere behovet for menneskelige forfattere.

Jeg stiller Rettberg det samme spørsmålet.

« DE BESTE TINGENE KI KOMMER TIL Å PRODUSERE KOMMER TIL Å VÆRE I SAMSPILL MED MENNESKER .»

Foto: Eivind Senneset

Foto: privat

MÅNEDENS DEBUTANT : BRUSK

Vi

møtte bandet Brusk både på familiebordet på Statsraaden og på scenen på Victoria, og tok en prat om musikalsk frihet, grønn vinyl og tetris.

24. mars slapp Brusk sitt debutalbum «Boundaries». Litt undrende på hva vi møter og litt for sent ute haster vi mot Statsraaden i sidelengs regn med våte sko. Til tross for at klokken er halv seks på en tirsdag ettermiddag, er det brukbart med mennesker tilstede i lokalet. Det er tydelig at klokken nettopp har dreid fra kaffe til øl, så vi helgarderer og kjøper begge deler. En hyggelig overraskelse er at hele bandet har møtt opp. Stemningen er behagelig, og i tråd med den tjomslige stemningen setter vi oss ned på det store familiebordet plassert innerst i lokalet.

Det første spørsmålet som blir stilt etter at hele gjengen har satt seg ned er det ikke vi som står for, men bandet selv.

– Hvordan skal dette intervjuet foregå egentlig?

Vi gir til deres store lettelse beskjed om at det ikke blir noe formelt eller standard opplegg. Til tross for at Brusk bare har stått for re singler før denne utgivelsen, er det ikke en lite rutinert gjeng vi møter på. De er akkurat like lei av alle standard musikkintervjuspørsmål som alle andre musikere som har

holdt på en stund, så initiativet til en mer fri samtale om stort og smått slår umiddelbart an.

Når det er sagt så har alle teite musikkintervjuer noen faste innslag, så vi beveger oss rett ut på tynn is og spør dem hva som er greien med bandnavnet. Frontmann Ståle Kranz Bruland tar ordet.

– Navnet Brusk er et slags anagram på navnet mitt. Jeg hadde en tanke

bassist og synthist Sondre Fagernes Thuen og Lars-Andreas Forthun fant tonen gjennom andre felles prosjekter. Øvrige medlemmer er Gunnar Thune og Didrik von Hanno Kjersem.

Noen av låtene går helt tilbake til 2007 da Bruland kom hjem fra England, men de ble liggende i skuffen lenge. I starten var prosessen stort sett lagt opp rundt det å få prosjekter arrangert av Ståle på PC,

«– VI PRØVER ALLE Å FINNE UT

HVILKEN TETRISBIT VI ER OG HVOR VI KAN PASSE

om å begynne med 3D-design, og navnet var tiltenkt bedriftsnavn til dette. Etter hvert som jeg tenkte mer på navnet så passet det jo bedre og bedre som bandnavn. Man må ha Brusk for å kunne danse, ikke sant?

Bruland forklarer videre at Brusk startet som hans soloprosjekt i 2018, men ble til et band da

tilpasset og endret til et mer livefokusert format.

– Jeg har store begrensninger, og er helt avhengig av denne gjengen for å få det til å låte. Jeg har jo skapt utgangspunktet til disse låtene digitalt, men det høres jo plastisk, stivt og kjipt ut. Når jeg da kan lene meg på disse folkene, så blir

sluttproduktet bra. Og nå er vi i en rivende utvikling der disse otte menneskene får mer og mer å si for selve låtideene også. Nå nner vi hverandre. Planen er at dette skal bli et band, og vi er på vei i den retningen, fortsetter Bruland.

Thuen fortsetter:

– Prosessen med å få alt over i et live-format har vært en formativ greie for oss. Vi startet jo med mye tracks. Vi føler at vi har vokst mye.

Av andre prosjekter denne gjengen har stått for kan man blant annet nevne The Hiveminds, Romskip, St. Thomas, Syntax TerrOrkester og The Essential Ether. Det er en eklektisk gjeng vi møter, og musikken er ikke noe annerledes. Det er noe søkende over musikken, og det bekreftes til gangs av dem selv. Når vi spør dem hvilke knagger man skal henge musikken på, så får vi raskt et spørsmål fra bassist Thuen tilbake.

– Hvor mange knagger har du?

Vokalist Bruland følger opp:

– Dette er et eksperiment. Vi prøver fortsatt ut ting. Vi er fortsatt helt

Tekst Christian Midthun

»

(Fra v.) Gunnar Thune, Ståle Kranz Bruland, Sondre Fagernes Thuen Foto: Tore Abrahamsen.

fersk som gruppe og prøver å nne ut av hva vi er selv. Platen som har kommet nå er det første vi har gjort sammen, og det kan man nok høre.

senter for Brusk er at det ikke skal være noen regler for hva man skal og ikke skal kunne gjøre musikalsk innenfor dette prosjektet. En viktig

«– DET SKULLE BARE MANGLE , JEG HADDE DEG I MUSIKK PÅ

UNGDOMSSKOLEN . S ERIØST , JEG VAR MUSIKKLÆREREN HANS »

Det er mye inn ytelse fra britisk musikk, men det er vanskelig å trekke frem enkelte band.

Trommis Kjersem kommer også med et aldri så lite gullkorn om dette.

– Vi prøver alle å nne ut hvilken tetrisbit vi er og hvor vi kan passe.

Det som i følge bandet selv står i

inspirasjonskilde som fort nevnes av bandet med tanke på dette er Gorillaz.

Forthun begynner og Thuen følger opp:

– Fra vi samlet oss i studio og jobbet med prosjektet i forkant, så føler vi at vi har beveget oss mer og mer i en retning vi ikke helt vet hva er. Det er åpnere enn det noensinne

har vært. Vi har blitt friere med tanke på hva vi kan og ikke kan gjøre med de ideene vi har.

– Og det var veldig fritt i utgangspunktet. Det som står i senter for Brusk er frihet, både når det kommer til sjanger, utførelse og alle andre parametre. Alt er lov. Det er derfor musikken har blitt så eklektisk. Det er dette som står i senter for Gorillaz også, og det var der meg og Ståle fant hverandre til å begynne med.

Når vi nevner at vi syns det var jævlig smart å ha to separate slippdatoer med en måneds mellomrom for albumet digitalt og fysisk, merker vi at gjengen rundt bordet smiler. Bruland setter ord på det:

– Det gir oss to separate anledninger til å promotere platen og generere interesse, og det gir en eksklusivitet rundt slippet av den fysiske platen. Det er jo ingen hemmelighet at vi håper

at dette gjør at vi selger ere plater.

På tampen av samtalen blir vi dratt inn i en litt for lang sekvens om hvor fett det er med grønn vinylplate. Det som vekker størst latter i løpet av tiden vi sitter rundt bordet skjer rett etterpå, når Thuen roser Thune for hans musikalitet, og får tilsvar:

– Det skulle bare mangle, jeg hadde deg i musikk på ungdomsskolen. Seriøst, jeg var musikklæreren hans.

Når vi noen dager senere tar turen innom releasekonserten på Victoria, skapes det noen ere inntrykk. Brusk høres ut som det det er, musikalsk frihet, om enn en litt skranglete en. Armert med et selvironisk mål om verdensherredømme blir det spennende å se hva bandet får til videre.

– Vi kommer bare til å bli bedre og nne hverandre mer, og vi gleder oss til å se hvor vi havner, avslutter Bruland.

Ståle Kranz Bruland Foto: Tore Abrahamsen.

Stoff har slått av en prat med to som konkurrerer om å retten til å kalle seg Norges sterkeste, Ole Martin Hansen og Kikki Berli-Johnsen. Hva driver dem, og hvorfor er ikke sporten større her til lands?

Konkurransen som startet alt Siden 1977 har menn konkurrert om å bli den sterkeste av dem alle i konkurransen «Verdens sterkeste mann» Til tross for den staselige tittelen har sporten lenge hatt en smal gruppe fans og utøvere. Heller ikke da konkurransen om å bli verdens sterkeste kvinne ble etablert, kk grenen mye oppmerksomhet.

Men ingenting setter en sport på kartet som når en idrettsutøver får gurere som Dronning Cerseis dritsterke og brutale høyre hånd. På toppen av sin karriere som profesjonell Strongman kk Hafthor Björnsson, giganten fra Island, rollen som Gregor «The Mountain» Clegane i TV-serien Game of Thrones, og skaffet med det sporten mange nye fans og utøvere over hele verden.

«

- JEG HAR EN BOK JEG SKREV I DA

JEG VAR 7 ÅR DER VAR DET ET

SPØRSMÅL OM HVA JEG SKULLE BLI NÅR

JEG BLE VOKSEN , OG DA SKREV JEG “ VEKTLØFTER ”.

Selv har jeg drevet med styrketrening mer eller mindre seriøst siden 2012, men det var ikke før VSM’ eksplosive vekst i kjølvannet av Game of Thrones at jeg kk en mening og retning med det jeg drev på med: jeg ville bli som dem på TV! En av dem som slapp ut adrenalinbrøl mens de dro passasjer y med hender og føtter, løftet 450 kg fra bakken og bar mengder av bikinikledde damer rundt i en sirkel.

Ekshibisjonisme

Strongman har alltid vært en sport med en forkjærlighet for ekshibisjonisme. Selv om grenen de senere årene har forsøkt å bli en seriøs sport, er røttene helt tydelige: performancekunst utført av menn i bar overkropp på sirkus og karneval som bøyer stekepanner med bare nevene.

Et godt eksempel er da Brian Shaw,

som har forsvart tittelen Verdens sterkeste mann re ganger, bestemte seg for at han i konkurransen Shaw Classic i fjor skulle innføre en ny disiplin: benpress med bil. Fans og utøvere selger og kjøper også klistremerker med påskriften «Keep Strongman Weird» på nettet.

Den sterkeste av oss

Men tilbake til VSM, konkurransen som startet det hele. Ole Martin Hansen (42) fra Drammen har vunnet «Norges sterkeste mann» hele re ganger, og er en av få nordmenn som har deltatt i VSM.

Hansen tror selv at han hadde en medfødt fascinasjon for muskler og styrke.

– Jeg mener at jeg var rundt tre år gammel da jeg ble interessert. Jeg

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Marie Leonie Reike

»

har en bok jeg skrev i da jeg var 7 år, der det var det et spørsmål om hva jeg skulle bli når jeg ble voksen. Der skrev jeg «vektløfter».

Selv om han var noe sterkere enn jevnaldrende, var han ikke unormalt sterk. Det var først da han meldte seg inn på treningssenter sammen med vennene sine, at han oppdaget at musklene kom lettere for ham enn for de andre.

– Vi fulgte noen treningsprogram Arnold Schwarzenegger hadde skrevet. Da merket jeg raskt at jeg ble sterkere enn de andre selv om vi gjorde akkurat det samme.

Bitt av basillen

Men det var ikke Schwarzenegger som var først ute med å inspirere. Selv oppdaget han Strongman på tv-skjermen, der han ble inspirert av han som da var Norges sterkeste mann, og den eneste nordmannen som noen gang har vunnet VSM, Svend Karlsen.

– På midten av 90-tallet gikk det Strongman på Eurosport som jeg så sammen med bestefaren min. Vi syntes dette var veldig moro å se på.

Alle vennene til Ole Martin visste hvem Karlsen var fra før.

– Så det er mine første minner fra Strongman, men det var ikke noe jeg trodde jeg skulle begynne med den gangen.

Så så Hansen forbildet sitt løfte 370

kg markløft for første gang.

– Det var utrolig imponerende. Jeg kommer aldri til å glemme det inntrykket jeg satt igjen med etter å ha vært vitne til det. Folk må huske at det var lenge før YouTube, så slike løft var ikke noe en så daglig på nettet, slik som i dag.

Åtte år senere var han publikum på Norges sterkeste mann for første gang, og tenkte: Dette kan jeg også klare. Videre gikk veien til trening i Lørenskoghallen der han ble bitt av basillen, og trente seg hele veien til VSM.

– Jeg føler meg heldig som har hatt muligheten til å være med på VSM, og andre store internasjonale konkurranser.

Reiste seg etter skade Hansens beste minne fra en konkurranse er da han vant Norges sterkeste mann for første gang.

– Det var en både rar og utrolig god følelse at det jeg trodde på, faktisk var mulig.

Likevel har konkurransen til tider bydd på utfordringer.

– Mitt verste minne er fra tre uker før Norges sterkeste mann 2010. Jeg var i kjempeform, men kk en avrivning i høyre legg på dekkvelt. Jeg kk deltatt i konkurransen, men formen var blitt mye dårligere. Jeg er sikker på at jeg hadde vunnet

« - VI MÅ ALLE VÅGE Å VÆRE

LITT MER PETTER NORTHUG OG OLAF TUFTE . »

hvis marginene hadde vært på min side. Men jeg ga ikke opp, og det resulterte i re NSM-seiere på rad.

Hansen har nå of sielt pensjonert seg fra Strongman, men som han selv sier:

– Jeg kommer til å trene så lenge jeg er på denne siden av jordskorpen.

Strongwoman

I senere år har også kvinner begynt å konkurrere i sporten. Den sterkeste kvinnen i Norge for øyeblikket er Kikki Berli-Johnsen (55). Hennes personlige rekord i lastebiltrekking er 22 tonn.

Berli-Johnsen begynte med sporten sent i livet. Faktisk så sent som 36-åring.

– Før det hadde jeg ikke holdt på med noen form for sport over lengre tid. Jeg kan ikke huske å ha hatt noen spesiell fascinasjon for styrke fra barndommen, annet enn at jeg i ere år som ung hadde ei dille på fribryting. Jeg var kjempefan av Hulk Hogan, og så vel alle kampene hans, innrømmer hun.

I løpet av livet har hun vært innom en rekke sporter, men aldri helhjertet og dedikert.

– Jeg har aldri vært nevneverdig interessert i sport, så det at jeg skulle forelske meg så inderlig, overrasket nok både meg selv og de som kjente meg.

Hun tror nok ikke hun var sterkere enn andre jenter i barndommen, hun hadde veldig få jenter å sammenligne seg med.

– Jeg vokste opp på landet, i ei bygd hvor jeg var den eneste jenta. Derfor lekte jeg bare med gutter, og ble dermed litt mindre redd for å ta i enn andre jenter. Jeg klatra i trær, besteg svære fjell og slikt, akkurat som gutta gjorde.

Som Hansen oppdaget også hun Strongman på grunn av Svend Karlsen. Kvinnelige forbilder tok det derimot litt lenger tid før hun oppdaget.

– Jeg visste hva Strongman var fordi jeg visste hvem Svend var, men jeg ante ikke at kvinner holdt på med dette. Et par år etter at jeg hadde begynt å trene leste jeg en artikkel om Norges sterkeste kvinne, som den gangen var Anne Sonesen. Jeg husker jeg løp opp til mannen min og fortalte ham at dette ville jeg også teste. Noen dager seinere kom han hjem med et par Jerrykanner som han fylte med sand, og slik startet karrieren.

Hansen er enig i at det er en utbredt bruk av doping.

– Men om det ene kjønnet bruker mer enn det andre vet jeg ikke. Jeg er mer bekymret for alle unge som bruker dop på grunn av kroppspress og ønske om raskest mulig resultat.

Foto: Privat

Foto: Aryn Lockhart

Kjærlighet ved første velt En av tingene som skiller Strongman fra andre styrkeidretter er at utøverne må mestre mange ulike disipliner. Av disse er helt klart dekkvelt Berli-Johnsens favoritt

– Jeg pleier å si at det var kjærlighet ved første velt. Det var denne øvelsen som gjorde at jeg totalt forelsket meg i sporten. Maken til kick som det var å mestre det dekket skal man lete lenge etter.

Kjærlighet til sporten til tross, går det ikke alltid som utøveren ønsker seg i konkurransen om å bli verdens sterkeste.

– Jeg har vært blant topp ti i alle år siden 2017, med unntak av i 2022. Da kom jeg på en fryktelig sur 13. plass. Jeg har ingen god forklaring på hva som skjedde, annet enn at jeg manglet gnisten på konkurransedagen.

Selv om Berli-Johnsen ikke kk plasseringen hun hadde ønsket seg i fjor, er hun fortsatt klar for å fortsette å konkurrere blant verdens sterkeste kvinner.

– Jeg må bare kvali sere meg først. Det er nytt og annerledes, for tidligere har jeg alltid fått en invitasjon, enten på bakgrunn av nasjonal tittel eller at jeg har

plassert meg topp 10 året før. Men, jeg skal kvali sere meg, og plassere meg mye bedre enn i 2022!

Gjemme seg bak jantelov Har du kommet deg hit og lurer på hvorfor du ikke har lest mer om strongman eller -women i norske medier, så er det ikke så rart. Sporten er fortsatt liten her hjemme, særlig sammenliknet med oppmerksomheten den får andre steder i verden. Berli-Johnsen er tydelig i sine antagelser om hvorfor det er blitt slik.

– Jeg skulle gjerne sagt tv-dekning og slikt, men med få unntak så er ikke sporten på TV i så veldig mange land. Dermed tror jeg ikke at tv-dekning ene og alene har skylda for at sporten tilsynelatende er større i utlandet enn her hjemme. Jeg risikerer å tråkke på noen tær med det jeg svarer nå, men det får jeg heller tåle. Jeg mistenker nemlig at vi her på berget er litt satte og ikke vil vise oss så mye frem. Dermed blir det litt vanskeligere for potensielle fans å oppdage sporten.

Det er få som byr på seg selv her i Norge, mener Berli-Johnsen.

– Flere norske utøvere må våge å gå utenfor komfortsona si og faktisk konkurrere internasjonalt. Det er

en fantastisk måte å få sporten til å bli oppdaget på. Folk synes det er veldig kult at man konkurrerer internasjonalt, og det kunne også vært med på å heve nivået her hjemme.Vi må alle våge å være litt mer Petter Northug og Olaf Tufte.

Aldri sterk nok Som utøver har Berli-Johnsen tips til nye, kvinnelige utøvere som kunne tenkt seg å begynne med sporten.

– Ikke vær redd for å begynne! Synes du det ser spennende ut, nn ut hvem som holder på med sporten i nærheten av der du bor og ta kontakt med disse. Jeg kan love deg at du vil bli godt tatt imot, for vi liker at folk har lyst til å prøve sporten vår. ´

Hun kommer også med et betryggende råd for alle sveklinger som drømmer om å bli verdens sterkeste.

– Du trenger heller ikke å vente på å bli «sterk nok». Man blir aldri sterk nok, og skal man vente på å bli det så vil man ende opp med å aldri teste sporten eller delta i en konkurranse.

Som en utøver i verdenseliten har Berli-Johnsen også noen tanker om hva som skal til for å bli verdens sterkeste kvinne.

– Det krever det samme som for å bli verdens sterkeste mann; ekstrem dedikasjon og fysiske og atletiske fordeler som resten av befolkningen ikke har, samt et talent for styrke og eksplosivitet som er langt utenfor det normale.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men Berli-Johnsen fremhever at det krever vanvittige mengder med trening, en vilje til å gi slipp på goder vi vanlige dødelige har, og en evne til å takle all dritten man vil få fordi man er så dedikert og i følge mange «ensporet». Hun kan også avsløre en ikke så skjult hemmelighet:

– Det er ingen hemmelighet at det i forskjellige styrkesporter er utbredt bruk av doping. På høyt internasjonalt nivå innen Strongman er det veldig få som greier å eksistere uten denne kjemiske prestasjonsforbedringen, men det nnes enkelte eksempler på utøvere som har nok naturlige fysiske fordeler til at doping ikke er en del av deres suksess. På kvinnesiden ser vi kanskje est av disse eksemplene.

Foto: Silje Stellander

Foto: Silje Stellander

BLABLA - LAND

Trenger vi enda en film om Hollywood?

Tekst Hallvard Hegland Øvstebø Illustrasjon Kais Chaouch

I 2016 kom regissøren Damien Chazelle med La La Land; en hyllest til lmen, jazzen og Hollywoods uendelige muligheter. Den ble også hyllet av anmelderne, og i ca. 30 sekunder trodde mange at det var det ypperste som var blitt utviklet innen lmkunst det året. Tildelingen av prisen for best picture under Oscar-seremonien viste seg imidlertid å være en tabbe. Hollywood- lmen om Hollywood kk ikke den gjeveste utmerkelsen i Hollywood fra Hollywood likevel. Like greit, mente nok mange. You can´t ght the Moonlight.

(2020), Licorice Pizza (2021) og The Fablemans (2022). De siste 3 årene er dette altså mer enn én produksjon i året. Det er påfallende. Og mer enn nok.

Innvendingen min mot disse lmene er ikke at de er dårlige. Tvert imot. De holder alle en høy standard når det kommer til både manus, regi og skuespillerprestasjoner. Det er tydelig at det ligger mye arbeid bak alle ledd i produksjonen. Problemet er ikke kvaliteten, men kvantiteten. For hva tilfører egentlig den sjette Hollywood lm- lmen?

« HOLLYWOOD - FILMEN OM HOLLYWOOD FIKK IKKE DEN GJEVESTE UTMERKELSEN I HOLLYWOOD FRA HOLLYWOOD LIKEVEL .»

Nederlaget i 2016 må ha vært et metaforisk slag i trynet for Chazelle. Men han gav ikke opp. Etter å ha laget den noe forglemmelige First Man i 2018 (som ironisk nok handler om månelandingen), returnerte han til Oscar-seremonien i år med nok en lm. Om Hollywood. Han vant ikke Oscar denne gangen heller, men blir stående som eksempel på en interessant trend i Hollywood de siste årene.

Chazelle er nemlig ikke alene om sin Hollywoodbesettelse. Siden La La Land har det kommet minst 5 store produksjoner som kan omtales som et slags «kjærlighetsbrev» til lmparadiset og kamerakunsten. I tillegg til Chazelles Babylon fra 2022 har vi følgende: Once Upon a time in Hollywood (2019), Mank

Det er ingen hemmelighet at Hollywood ikke er helt det samme som før. Tidligere var de premissleverandøren for lm og populærkultur. Nå får de stadig større konkurranse fra strømmetjenester og Tiktok i kampen om talenter og publikums dyrebare oppmerksomhet. Kinoen, som tidligere har vært Hollywoods hellige tempel, har heller ikke den samme kulturelle statusen som før. Kinosalen samler ikke folk på samme måte som tidligere. Rent fysisk er vi fremdeles til stede (Avatar The Way of Water er den tredje mest innbringende lmen noensinne). Men «hypen» og den kollektive interessen drukner i strømmen av serier, podcaster og siste ukes parbytte på Love Island UK.

Hollywoods reaksjon på sitt eget

kulturelle forfall kan minne litt om onkel Roar når dere har hørt Emma Steinbakkens versjon av «Floden» for fjerde gang på P1: Han trekker frem den ene 70-tallscd-en etter den andre, og gråter mens han gauler med til «Wish you were here». Alt var tross alt bedre før alle skulle covre Bjørn Eidsvåg. På samme måten sitter Hollywoodprodusentene med tårer i øynene mens de lmer nostalgiske «bakom kamera- lmer» som Mank og Once Upon a Time in Hollywood. Det markedsføres gjerne av bransjen og anmelderne som «kjærlighet til lmen». Mangel på kjærlighet er det ikke, men i motsetning til hos onkel Roar er ikke følelsene rettet mot kunsten selv. Det hele fremstår snarere som en narsissistisk fornektelse av at fortiden er forbi og at Hollywood er et døende symbol.

Når et dynasti forfaller, er det vanlig å ty til nostalgien. Det kan være vanskelig å venne seg til en ny

bruker kunsten som en slags måte å bearbeide sitt eget statusfall. Det har kanskje en form for terapeutisk verdi for produsentene selv. Men i lengden har det liten spenningsverdi for alle oss andre.

Det er riktignok ikke alle disse lmene som kun handler om å lage lm. La La Land og Licorice Pizza bruker Hollywood mer som et bakteppe for andre narrativ. Likevel er det noe irriterende over Hollywoods insisterende nærvær i sine egne lmer. Det er som om de er redd for at vi glemmer dem dersom de ikke legger handlingen til sin egen bakgård. Kanskje vi ikke forstår at det er de som har laget dette, dersom vi ikke har det opplyste skiltet deres i bakgrunnen i 120 minutter?

Noen ganger kan det være greit å gi seg og akseptere realitetene, selv om man ikke er helt på topp lenger. Metagrep vil sannsynligvis ikke

« PÅ SAMME MÅTEN SITTER

HOLLYWOODPRODUSENTENE MED TÅRER I ØYNENE MENS DE FILMER

NOSTALGISKE “ BAKOM KAMERAFILMER ” SOM MANK OG ONCE PON A

TIME IN HOLLYWOOD .»

virkelighet hvor man ikke har den samme statusen som tidligere. Dette får også gjenklang i kunsten. Bare se til litteraturen og alle mennene som plutselig begynte å skrive om hvor vanskelig det er blitt å være mann. Eller menn som skriver om menn som skriver om hvor vanskelig det er å være mann. Det ligger et metagrep her som minner litt om det som foregår i Hollywood. Man

redde deg. Dette burde være smertelig klart for alle som så Alexander Rybak forsøke seg på et comeback i MGP. «That’s How You Write a Song» burde bli sendt til Hollywood som et eksempel til skrekk og advarsel. Eventyret er kanskje over, men de kan ennå redde sitt eget rykte.

ET LÅNT BLIKK

Tekst Maja Elfrida Reseland Illustrasjon Kristine Sundsdal

Jeg er et brillebærende vesen. Og en tanke kommer ofte snikende. At slik jeg ser verden, er et lånt blikk. At egentlig er ikke det jeg ser med briller slik jeg er ment å se dem.

Det slo meg en vinterkveld i gatene i Bergen at jeg aldri hadde sett byen uten briller. Og at jeg ikke lenger visste hvordan verden så ut for meg på avstand uten hjelp.

Så jeg tok av meg brillene.

Det første som skjedde var at jeg ble sjokkert over hvor dårlig jeg så. Det var verre enn jeg trodde. Byen ble forvandlet til et fremmed og utydelig lyshav - Tra kklys, lyktestolper og vinduer var like. Bladene på trærne forsvant, ble ett med nattehimmelen. Vei og fortau skled sammen.

Men så endret det seg. Vinden blåste uvant mot øynene, og de begynte å

renne. Og i det tårene skled foran pupillen, ble alle de uklare lyspunktene forvandlet til kaleidoskoper i seg selv, heksagoner av glødende streker lyste hvor enn jeg så. Med det samme tok jeg opp mobilen for å ta bilde av det. Men det kunne jeg jo ikke. For blikket mitt er bare mitt. Og den verdenen, den hemmelige verdenen, skjult også for meg bak brillene, kan jeg aldri vise fram.

Jeg kan ikke lenger se meg selv tydelig i speilet uten briller. Utydelige konturer av et ansikt ser tilbake på meg, som trær speiler seg i krusninger på vannet. Bare med brillene, som tilsynelatende forminsker øynene mine da jeg er et nærsynt menneske, kan jeg se et bilde som minner om slik andre ser meg. Men hvordan ser jeg egentlig ut?

Da pandemien brøt ut kk jeg meg

fotoapparat og begynte aktivt å ta bilder som skulle speile verdenen jeg så. Selvportrettene ble mange, da verden ble stengt av. I begynnelsen ble ansiktet mitt alltid forvrengt til noe ukjent, og jeg antok dette skeive ansiktet med ulik øyestørrelse og skrå kjeve var slik andre så meg. Det tok en stund før jeg innså at det ikke egentlig var ansiktet eller kameraet det var noe galt med. Jeg var bare ikke vant til å se meg selv uten å være speilvendt.

Da jeg ble vant til å se meg selv med blikket til en utenfra, klarte jeg å ta bilder som minnet om personen jeg så i speilet. Men da kom stadig kommentaren - Det ser ikke ut som deg. Og jeg fortsetter å lete etter en middelvei. Et menneske både jeg og andre kan kjenne igjen.

Jeg antar vi alle ligger litt tåkelagt for hverandre. Vi ser hverandre

gjennom briller, gjennom linser og objektiver av hva vi har sett før, hva vi vet om den andre, av håp og drømmer, forelskelser og krangler. Og det vi ser, kan vi ikke gjøre annet enn å fortelle om, fortelle om kaleidoskopene vi besitter, som vrir omgivelsene til nye, for andre ugjenkjennelige former.

Jeg pleide å synes det var skummelt at det ikke nnes én konkret verden vi alle ser. At vi ikke vet om fargene vi ser er like de andre oppfatter. Nå kan jeg synes det er en påminnelse om at vi skaper våre omgivelser.At hjernen har en uendelig tolkningsevne som den villig deler, så sant en er villig til å lytte.

PØLSESPILLET

Klokka er 02:00. Etter en fuktig kveld på byen sjangler du sveiseblind inn på nærmeste kiosk for nattmat. Ta noen dype pust, senk skuldrene og prøv å lokalisere pølsene som ligger på grillen.

pølse.

Spillutvikler Oskar Haltbrekken Tveitdal

Illustrasjon Marie Leonie Reike

Vinneren av baguettespillet i utgave 60 er Julie Ødegård.

Vi gratulerer! Baguetten kan hentes på Stoffs slippfest på

Café Opera 29. mars kl. 21:00.

STOFFEN

Trolldom kan de evne til manipulering av usynlige makter i den hensikt å skade og ødelegge. Det kunne være skade som ble påført mennesker, dyr, eller samfunn. På 1600-tallet trodde lek og lærd at trolldom var mulig å utføre, og at noen mennesker hadde makt til å utføre trolldom.

Trolldomsprosessene i Europa var en forfølgelse av antatte trolldomsutøvere. Det var snakk om rettssaker, kriminalsaker, der forbrytelsen var utøvelse av trolldom. Denne forfølgelsen gikk for seg i perioden 1450-1750. Trolldomsprosessene startet i Sentral-Europa, i Sveits. Både protestantiske og katolske områder var involvert. Slutten av 1500-tallet og 1600-tallet var den mest intense periode i Nord-Europa. Omtrent 50 000 mennesker ble henrettet under trolldomsprosessene i Europa. De land i Europa som hadde strengest trolldomsforfølgelse, var Sveits, Tyskland og Skottland. Ser man på områder, var Finnmark det området i Europa som hadde den strengeste forfølgelsen av antatte trollfolk.

To trolldomsbegreper

To trolldomsbegreper kommer fram under rettssakene: Det ene er tradisjonell trolldom – male cium, som kjennetegnes av en persons iboende trolldomskraft og individuell utøvelse av trolldom. Denne forståelsen av trolldom har vært vanlig i alle land og til alle tider. Tradisjonell trolldom ble utøvd i de este land både før, under, og etter trolldomsprosessene. Til denne typen trolldom, skadevoldende trolldom, der man ønsker å kaste ondt over mennesker eller dyr, forestilte man seg noen ganger at remedier ble tatt i bruk. Et velkjent eksempel over hele Europa er å stjele melk fra andre folks kyr; en trollkvinne kunne ved hjelp av en øks melke den ene bøtten etter den andre av naboens ku, til slutt kom det blod ut og kua falt død om.

Det andre begrepet om trolldom er basert på en lærd doktrine kalt

Djevelen overfører trolldomsmakt til den personen som inngår pakten.

Den demonologiske doktrine er formet som et narrativ, en fortellende tekst. Djevelen kommer ere ganger for å friste en kvinne til paktinngåelse, gir løfter om penger eller annet ønskelig. Til slutt gir kvinnen etter og inngår en pakt med djevelen. Det er i særdeles grad snakk om en kvinne-djevel-relasjon. Det demonologiske tankegodset viser sterk kvinneforakt: kvinner er svake, faller lett for djevelens fristelser, og er tilbøyelige til det onde. Den demonologiske doktrine spredte seg hurtig i Europa gjennom bøker, mest kjent er Malleus Male caruim eller Heksehammeren fra 1486.

Ideen om trolldomssamling ble skjebnesvanger i alle land der trolldomsprosesser forekom. Etter at en anklaget person under forhør avla tilståelse om deltakelse på en trolldomssamling, kom alltid dette spørsmålet: Hvem andre var til stede på samlingen? Nye navn kom opp, og nye mistenkte ble dratt inn i rettssaker som var forbundet med hverandre, kjedeprosesser.

Demonologiske ideer er koblet til kvinner. Kvinner var i majoritet i de este land i Europa: middeltall 80 % kvinner. I Skottland var 84 % av de anklagede kvinner. I Finnmark var 82 % av de anklagede kvinner.

Overføring av ideer om trolldom Demonologiske ideer ble overført fra den sørvestlige del av Europa til Nord-Europa. Det var sent 1500-tall og 1600-tall som var den viktigste perioden for forfølgelse av antatte trolldomsutøvere i Nord-Europa. Ved å undersøke når demonologiske ideer første gang kom til syne i

disse ideene spredte seg. I Trier i sørvestlige Tyskland hadde man demonologiske trolldomssaker fra 1585 og utover. I Skottland kom demonologiske ideer til syne for første gang i North Berwick-sakene (1590-1591). I Finnmark kom demonologiske ideer for første gang til syne i 1620-1621. Den personlige faktor har hatt betydning for tilsynekomst av demonologiske trolldomssaker, eksempelvis den skotske kong James VI for sakene i Skottland og en lensherre ved navn John Cunningham for sakene i Finnmark.

Staten kom til å spille en viktig rolle gjennom rettssystem og kirke. Demonologiske ideer kom inn i lovens bokstav og dermed inn i rettslokaler. Trolldom var crimen exceptum, unntaksvis forbrytelse, derfor var indisiebevis nødvendig. Eksempel på indisiebevis var vannprøven. Den anklagede ble sett på som skyldig dersom vedkommende øt. Hvis den som ble prøvd med vannprøven sank, ble vedkommende dratt inn til land med er tau som var festet rundt livet. Tanken bak vannprøven var at vannet som hellig element frastøtte seg ondskap. Et annet eksempel på indisiebevis er hekseprikking, brukt i Skottland og England, der en offentlig ansatt hekseprikker prikket mennesker over hele kroppen for å nne en ufølsom ekk som ikke blødde, et antatt tegn på djevelens berøring ved inngåelse av djevlepakt. Det skjedde en mangfoldig overføring demonologiske ideer om trolldom, skriftlig og muntlig: gjennom demonologiske verker,

statlig korrespondanse, reisende personer, rettssaker og kirkens prediken. Skriftlig foregikk overføringen gjennom bøker og dokumenter. Demonologiske ideer kom inn i juridiske verker samt i religiøse skrifter og i kirkens forkynnelse. En mektig djevel ble fremstilt, så mektig at han kunne kjempe med Gud om herredømmet over menneskers sjeler. Muntlig ble demonologiske ideer overført gjennom fortelling fra munn til munn, der overføringen gikk lett på grunn av den demonologiske doktrines narrative språklige strukturer.

Tortur, tilståelser, frykt

Tortur ble utstrakt brukt under trolldomsprosessene: Pinebenk, svovel på brystet, brenning med glødende jern, fastspenning til fengselsveggen med hals- hånd- og fotjern.Trolldomsforbrytelsen kunne ikke bevises, derfor var tortur nødvendig for å få presset fram en tilståelse fra den anklagede selv. Etter tortur kom tilståelsene.

Frykt gjennomsyret disse prosessene på alle nivåer. De trolldomsanklagede fryktet rettssaken. Lokalsamfunnenes innbyggere fryktet å få kastet mistanke over seg. Rettsmyndighetene fryktet farlige trollfolk. Kirkens menn fryktet Djevelen og hva han kunne utrette gjennom sine allierte Å bli brent levende på et bål var gruvekkende, nettopp den tilstrebede effekt. Mennesker skulle ikke la seg lure inn i Djevelens snarer. Renselse ved ild nødvendig for trollfolk, så sterk var deres ondskap. Den dømte kk sakramentet før henrettelse og dermed håp om salighet.

Liv Helene Willumsen er professor emerita i historie ved UiT - Universitetet i Tromsø. Hun har forsket på trolldomsprosesser siden 1980-tallet. Hun har PhD i historie om trolldomsprosesser i Skottland og Finnmark fra University of Edinburgh (2008).

Tekst Liv Helene Willumsen Illustrasjon

SPIRITUELL KULTURELL FØRSTEHJELP

Tekst Fay Arentz-Hansen

Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Væren 21. mar - 19. apr

Denne måneden vil bringe med seg mye rart og nytt. Endelig er det april og for halvparten av dere betyr det bursdagsmåned. Det må feires! Det beste å gjøre for væren er å ikke ta livet for seriøst og passe på å drikke mest mulig. Derfor anbefaler de store kosmosene deg å dra på Bobbletorsdag på Bar 3, 6. april.

Tyren 20. april - 20. mai

Bursdagsmåned for dere også, woho! Og siden dere tyrer er kjent for å være dovne (ifølge nettsiden babyverden.no), men også arbeidsomme, sender Stoffs kosmiske avdeling dere ut til Bergen Art Bookfair på Bergens Kunsthall 14 – 16 april for å utvikle deres kreative evner. Kosmosene ønsker at dere bruker denne måneden på å lære.

Tvilling 21. mai - 20. juni

Madison Beer sa det best: «All you ever wanna do is lie. Why you always such a Gemini?» Det har vært noen vanskelige år som tvilling, men stjernene dømmer ingen. Det gjør ikke vi heller. Stjernene viser oss at tvillingen kan føle seg overveldet i april. Derfor skal tvillingen kun tenke på seg selv og sin fremtid. Av den grunn anbefaler vi at du skaffer nasjonalt ID-kort, kjipt å miste passet igjen. Også er det lite som hjelper mer på selvrealiseringsfronten enn å få bekreftet hvem du er, svart på hvitt.

Krepsen 21. jun – 22. jul

Krepsen er fødte menneskekjennere. Da bør du kanskje bli bedre kjent med deg selv? Den Internasjonale Romstasjonen melder om underlige formasjoner av stjernestøv som peker deg inn på en spirituell reise til Fana kulturhus på Bergen Yogafestival 21 april – 23 april.

Løven 23. jul - 22. aug

Løven må komme i sitt rette element igjen etter en lang og tung vinter. Kosmosen spår at løven kanskje har følt seg litt sliten, litt kald og en smule vinterdeppa? Denne måneden er altså tiden for å bjuda på seg selv. Derfor sender stjernene deg, kjære løve, til jam-night og open mic på Stereo den 9.april.

Jomfruen 22. aug - 21. sep

Jomfruen har en tendens til å gjøre alt perfekt, men nobody’s perfect. Jomfruen begynner å overveldes av eksamenens sakte, men sikre, fremmarsj. I stedet for mer pugging foreslår vi å heller ha det gøy og å være spontan. 10. april sparker Brann sesongen igang med hjemmekamp mot Haugesund. Dra dit og få ut aggresjon.

E du sleten i planeten?

23. sep - 22. okt

Vekten er en kløpper på å balansere begge sider av en sak, men planetenes posisjon viser at du er i ubalanse. Andre horoskoper ville kanskje sendt deg på yogafestival med krepsen for å nne en indre balanse, men hvorfor ikke miste balansen helt på Kvarterets tønnetorsdag 6. april?

Skorpionen 23. okt - 21. nov Skorpionen er lidenskapelig og intens, men kan denne måneden nne det utfordrende å kontrollere sine følelser. Her gjelder det å ta fem skritt tilbake og puste ut. You’re not you when you’re hungry, og derfor burde du den 27. april dra ned til Fisketorget for Food Truck Festival. Vi håper disse aktivitetene kan gi skorpionene en velfortjent pause fra følelseskjøret.

Skytten 22. nov - 21. des

Skytten er kjent for sin optimisme og eventyrlyst, og nå er tiden inne for å ville dra på nye eventyr. Dette støtter vi 110%, og tenker å gi deg litt inspirasjon. Utnytt tiden godt før Merkur går inn i retrograd 21. april (retrograd er forøvrig ikke en vintage russisk by, men har noe med planetenes bane å gjøre. Tror vi?). 20. april sender universets glødende gassballer deg på Arabisk lmfestival. Ikke vær redd for å ta noen sjanser og utforske nye områder av livet ditt. Her spår stjernene at lm er et utmerket medium for nettopp dette.

Steinbukken 22. des - 19. jan

Denne måneden vil preges av frihet og eventyrlyst. Glem alle forpliktelser og ta deg tid til å utforske verden rundt deg. På en dagstur inn i vårt lokale sorte hull snublet vi over en parallell virkelighet. Her oppdaget vi noen uregelmessigheter i de elektromagnetiske strømningene. Disse kan enten tyde på at april avsluttes med at jorden slukes av en supernova, eller av at du koser deg gløgg på Halvøyen 29. april. Vi krysser ngrene for det siste, for hvilken bedre måte å avslutte måneden på enn med en minifestival?

Vannmannen 20. jan - 18. feb

Vannmannen er vanligvis hardtarbeidende og målbevisst, og denne måneden er ikke et unntak. Men husk å ta vare på deg selv og ikke bli overveldet av alt du har å gjøre. Sett av tid til å slappe av. Hva er vel bedre enn mat og underholdning? Onsdag 19. april kommer Martin Ørnes Sleipnes, Morten Bror Ramm og Ole Fuckings Soo til Bergen med sin stand-up-rutine MED matbuffet! Midt i blinken for vannmannen.

Fiskene 19. feb - 20. mar

Følg med alle sker! Denne måneden kan bli litt tung for deg, og du kan til tider føle deg som en sk på land. For å åpne sinnet kan vi lese av den tette opphopningen av metan i Jupiters gasslag at du kan dra på Kvarterets alternativmesse: tro, håp og healing 19. april.

Våren er her for fullt, og som vi alle vet har Saturn beveget seg inn i fiskene. Dette betyr endring, men hva betyr det for deg? Det betyr at du må komme deg opp å frem, og fylle dagene med tant og fjas.

For noen år siden hadde jeg en foreleser som var opptatt av å poengtere at mange av verkene som anses som høykulturelle i dag, en gang i tiden har vært enkel underholdning for enkle masser.

TID FOR TRASH

Dette fanget oppmerksomheten min, da jeg på daværende tidspunkt leste i snitt én middelmådig krimroman i året, og ikke hadde sett en teaterforestilling utenom skolesammenheng siden da jeg var i målgruppen for Plutti-Plutti-Plott.

Dette var ny informasjon. Shakespeare hadde for eksempel først og fremst vært en showbuiss-mann, en som disket opp med dramatikk til intrige-tørste masser.

Til og med Shakespeare?

Mest av alt Shakespeare!

Ja, mann! (eller Sir, alt etter som)

På teateret hvor Shakespeare jobbet måtte de rett og slett forholde seg til hard kamp om publikum. Det var ikke så enkelt.

Se vår sinte dobbermann rive Fido i llebiter kl 8 i kveld!

En generasjons underholdning, er en senere generasjons høykultur!

enn det det har i dag. Det lå utenfor bykjernen, med bordeller og arenaer for hundeslagsmål som

Om jeg likte stykket? Ja, det var svært tankevekkende.

Stykket? Ja det var lættis, men dårlig med tits på hun Julie. Visste du at det er horer på halv pris over gata?

Her gjaldt det å ha teft for hva som fanget folks oppmerksomhet.

Rall! Hehe

Sexy skjørtelengde på 1500-tallet

Londons mest gjestfrieønsker“taverna“ alle gjester velkommen!varmt

Men sir! Hvordan skal vi klare å konkurrere mot det der?

Hmm, ... vi trenger mer dreping av fetteresverd!med ..mer dreping generelt!

Men hva med bordellene da? Vi tillater jo ikke engang kvinner på scenen.

Vi trenger ere feminine menn i strømpebukser, og vi trenger dem nå!

Tekst og Illustrasjon Astri Nyaas

Kanskje var det også derfor jeg overraskende ofte snublet over vitser sentrert rundt mannlige kjønnsorgan, da jeg skulle se nærmere på fotnoteforklaringer av uforståelige replikker som karakterene i Romeo og Julie slengte etter hverandre (500 år gammel engelsk er jo litt kvaklete å lese).

Teateret den gangen tjente altså ikke en særlig opplysende og kultiverende hensikt. Kanskje minnet dets rolle mer om kinoens i dag? Stykkene ble også skrevet i et raskt tempo. De skulle møte forventningene til et utålmodig publikum som stadig ønsket ny underholdning. I vår tid hadde det blitt litt som om Bergen Kino bare skulle ha vist lmer som de ansatte hadde laget selv –

Men hvorfor står du her i kiosken?

Du skal jo spille inn den doble selvmords-scenen med Lisa?

Enda en??

Så selv om Shakespeares verker regnes som noen av tidenes største i dag, er det ikke sikkert at han selv tenkte på det han lagde som stor kunst. Han pensjonerte seg for eksempel i det sekundet han hadde tjent nok til å livnære seg på eiendom. Deretter bar det straka vegen tilbake til Stratford, hvor han ikke skrev et eneste selvstendig verk siden.

Men sir! Hva med kunsten?

Shit! Er det nå?

Lisahvem?

Lisa vel! Hun som pleier å vaske på sal 3 og 4. Hvor lang tid kommer dette til å ta egentlig? Skal stå i billettluka om 20.

Det setter jo ting litt i perspektiv. Kanskje kan det også tenkes at ting vi i dag aldri ville drømt om å plassere på en høykulturell pidestall, vil få en helt annen status i fremtiden.

Vi i Bergen lmklubb er stolte over å presentere åpnings lmen for året 2523, moderne tids mest toneangivende kjærlighetshistorie: Twilight Sagaen!

«meN SiR! hVa meD KuNsTen?»

Kanskje kommer også fremtidens pubsamtaler til å høres helt annerledes ut?

Nei, jeg har egentlig sluttet med VR – opplevelser. Det gir meg mer tid til Bingewatching.

Hva da med «kunsten»??

I 2523 har også macrame-smykkene gjort sitt 17. trendcomeback

Ja, jeg synes liksom at det er et mye mer autentisk format.

Ja virkelig! Skulle ønske jeg var bedre til å binge-watche. Ei jeg kjenner har som mål å binge 52 serier i år. veldig imponerende.

2523 er året denim-tightsen endelig klarer å karre seg tilbake inn i motebildet. Moonbots er fortsatt trendy, dessverre

Det er rart, men kanskje også litt hyggelig å tenke på. Hvem vet, kanskje du ikke er så trashy som du tror du er? Kanskje du bare er litt forut for din tid?

Love island om det skulle være noen tvil.

This week: a hot new bombshell enters the villa!

Ooh!Så spennende..

DEN HELT

HALVSERIØSE PÅSKEKVISSEN

Ta deg en prell, knekk en kald en og ta et dypdykk ned i høykulturen med Stoffs påskekviss.

Hvilken norsk kunstner og realitydeltaker uttalte i forkant av en utstilling i Bergen at «Bergen er jo overhodet ikke en kulturby, så det er jo litt katastrofe kanskje, å stille ut der»? (1 poeng)

På Bergen Kunsthall kan man oppleve fantastisk samtidskunst, men for mange er det heller øl og dans som trekker dem til lokalet. Hvor mye koster en pils på Landmark? (1 poeng)

I 2017 ble et maleri auksjonert bort for 450.3 millioner dollar og ble dermed det dyreste maleriet solgt noensinne. Hva heter verket, og hvem var kunstneren? (2 poeng)

Ifølge «The bohemian index», i hvilken kommune bor det flest kunstneriske mennesker per innbygger? (1 poeng)

I 2004 stemte 500 kunsteksperter frem et verk av Marcel Duchamp som det mest innflytelsesrike kunstverket i det 20. århundre. Hva er dette banebrytende verket? (1 poeng)

I Fosswinckels gate dukket det i 2018 opp et veggmaleri av en kjent norsk politiker. Siden ble bildet solgt av noen studenter for over 260 000 kr. Hvilken politiker var malt på dette bildet? (1 poeng)

Et Banksy-verk som i 2018 ble auksjonert for 1.4 millioner dollar, ble tre år senere solgt på nytt for svimlende 25.4 millioner dollar. Hva var årsaken til denne enorme prisøkningen? (1 poeng) 07

Med motiver som varierer fra dagligvarer til Hollywoodstjerner, hva kalles kunststilen Andy Warhole er kjent for? (1 poeng) 08

Selv om mjød ofte blir sett på som et vikingøl, er det teknisk sett ikke øl. Hva er de tre hovedingrediensene i mjød? Her må alle ingrediensene være med for poeng. (1 poeng)

Ølvarianten IPA er mang en pretensiøs øleksperts foretrukne eleksir. Hva står IPA for, og hvordan fikk ølet navnet sitt? (2 poeng)

IPA er sikkert bra det, men i Norge er det pils som er den mest populære ølvarianten. Hvilket land kommer pilsen fra? (1 poeng) 03

Hvor mange millioner liter øl ble det omsatt for i Norge i 2021? Slingringsmonn på 20 millioner liter. (1 poeng)

08

Fra hvilket land kommer verdens mest solgte øl? (1 poeng)

Hvor mange desiliter øl er det i en murer, en pint og i et snitt? (3 poeng)

Det er ikke bare USA som kan smykke seg med tidligere forbudstid. Tidlig på 1900-tallet var det også forbudt med salg av brennevin i Norge. Hvor mange år holdt vi ut forbudet? Slingringsmonn på tre år. (1 poeng)

Det er ingen tvil om at logoen til Hansa bryggeri er inspirert av de hanseatiske kjøpmennenes tid her i byen, men hva er egentlig motivet til våpenskjoldet vi ser på ølboksen? (1 poeng)

Tekst Martin Archer Dreyer

Illustrasjon Marie Hanset Demdal

LITTERATUR

Monsteret i Mary Shellys Frankenstein er i populærkulturen kjent for sin grønne farge. Hvilken farge har, ifølge boken, Frankensteins monster egentlig? (1 poeng)

Hvilken norsk roman begynner slik: Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania... ? (1 poeng)

Antikrigsromanen All quiet on the Western front av Erich Maria Remarque ble i 2022 atter en gang filmatisert. Hvor mange priser vant filmen under årets Oscar-utdeling? (1 poeng)

Konspirasjonsteoretikere helt tilbake til 1800-tallet skal ha det til at William Shakespeare ikke er den faktiske skaperen av hverken dramaene eller diktene han er så kjent for. Hvilken annen historisk person peker teoretikerne på som den sanne skaper? (1 poeng)

SNUS OG TOBAKK

I takt med at sigarettens popularitet står for fall, øker forbruket av snus. Hvor stor andel av den norske befolkningen (16-74 år) snuser daglig? (1 poeng)

Røykeloven innskrenket røykemulighetene betraktelig da den ble innført i 1988. I hvilket år ble den utvidet til å omfatte innendørs røyking på serveringssteder? (1 poeng)

Hva betyr disse ordene: snusfornuftig, snusmale og snushane? (3 poeng)

Snusmumrikken har nok ikke fått navnet sitt etter sitt foretrukne beroligende stimuli, ettersom han jo røyker pipe. Hvilken annen sentral karakter fra Mummiuniverset er Snusmumrikken i familie med? (1 poeng) 04

08

Den Norske forfatteren Matias Faldbakken er i dag kjent for bøker som Vi er fem og Stakkar. Under hvilket pseudonym debuterte forfatteren med romantrilogien Skandinavisk Misantropi? (1 poeng)

Hvilken bok er, med unntak av Bibelen, verdens mest solgte bok? (1 poeng)

Hvilken bok var den mest solgte i Norge i 2022? (1 poeng)

Overgangen fra blogger til anerkjent forfatter er sømløs. Hvilken av disse bloggerne har ikke gitt ut en bok: Sophie Elise Isachsen, Isabel Raad, Emilie Voe Nereng, Anna Rasmussen (Mammatilmichelle), Julianne Nygård (Pilotfrue), Linnéa Myhre, Kristin Gjelsvik, Anniken Jørgensen (Annijor), Marna Haugen (tidligere Komikerfrue) eller Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue)? (1 poeng)

Kombinasjonen lepper og snus er en dynamisk duo, men hvordan ble forgjengeren til snus originalt konsumert? Her må det presiseres at det ikke er snakk om den såkalte skråtobakken/tyggetobakken. (1 poeng)

Den gusjegrønne pantonefargen 448C preger i dag alle tobakkartikler i landet. I hvilket år ble dette standardiserte designet innført i Norge? (1 poeng)

Nikotin utvinnes som regel fra tobakksplanten, men den er langt fra den eneste planten som inneholder nikotin. Hvilke av disse plantene inneholder ikke nikotin? Potet, aubergine, tomat, mais eller blomkål? (1 poeng)

I 2015 gjennomførte Radioresepsjonen en snustest for å kåre verdens beste snus. Hvilken av disse snusvariantene stakk av med seieren: Skruf Fresh White Slim, Byron Portion, Lundgrens Slim Fresh, Thunder Extra StrongFeelin’ the thunder, General Original Portion eller Original Jakobsson’s Dynamite Extra Strong? (1 poeng)

Den ble sniffet. Den franske dronningen Katharina de’ Medici sniffet nesesnusen mot migrene, siden spredte trenden seg til resten av Europa. 6. Fra 1. juli 2018 var det ikke lenger lov å selge snus eller sigarettpakker med originalt design. 7. Mais, de andre plantene inneholder faktisk nikotin, 10 kg aubergin tilsvarer visstnok 1 sigarett.

er

Banksy hadde installert en makulator inni rammen som ødela bildet rett etter det ble solgt. Dessverre overlevde verket prosessen og prisen skjøt til værs. 8. Pop art. FASIT ØL:1. Vann, gjær og honning. 2. India Pale Ale, opprinnelsen til navnet kommer av transporten til India. Varmen og vuggingen på skipet under den fire måneder lange reisen modnet ølet raskere. 3. Navnet pils kommer fra byen Pilsen (Plze ) som i dag ligger i Tsjekkia, tidligere i Böhmen. 4. 292 millioner liter eller 65,2 liter per person! 5. Kina, ølet heter «Snow». 6. 7 dl i en murer, 5.68 dl i en Pint og 2.5 dl i et snitt (Her godkjenner vi også 2 dl som snitt, siden krympflasjonen i ølmengde har gjort Bergen-snittet noe lavere). 7. 1916-1927, vi holdt altså ut i 11 år. 8. En ørn og en torsk med krone. FASIT LITTERATUR: 1. Gul. 2. Sult av Knut Hamsun. 3. 4 (beste internasjonale film, beste foto, beste produksjonsdesign, beste musikk) 4. Sir Francis Bacon. 5. Abo Rasul. 6. Don Quixote av Miguel de Cervantes. 7. Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin. 8. Marna Haugen. FASIT SNUS OG TOBAKK 1. Rundt 15% av befolkningen. 2. 2004. 3. Snusfornuftig er en barnslig fornuft, snusmale betyr å male pulver svært finkornet, snushane er en nysgjerrigper.

Sylvi Listhaug.

av Leonardo da Vinci. 4. Nesodden hvor 3.34% av befolkningen er «bohemer». 5. “The Fountain” er et porselensurinal.

84

Nerdrum.

FASIT KUNST 1. Øde

2.

kr. 3. Salvator Mundi

6.

7.

4. Lille My, Snusmumrikken

hennes halvbror. 5.

8. Byron Portion.

BOK :

Om kjærlighet av Erich Fromm

Om kjærlighet ble gitt ut allerede i 1956, men er desto mer relevant i dagens kommodi serte samfunn.

I boka angriper Erich Fromm vår tendens til å ville gjøre oss selv elskverdige, og forståelsen av kjærligheten som noe lekende lett, såfremt vi møter det rette kjærlighetsobjektet. Istedet argumenterer han for at kjærligheten er en kunstform som krever like mye dedikasjon, konsentrasjon og hardt arbeid som å male eller synge. Den krever at vi gir slipp på vår narsissisme, selvhøytidelighet og trang til å bli forstått, men heller prøve å forstå andre. Bare tenk deg om - hvem rundt deg er gode til å elske? Hva er det som gjør at du føler deg så bra sammen med dem? Med forord av psykolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Aslak Hjeltnes.

SANG :

«Milk» av Moderat

Å analysere følelsene våre har ofte en dempende effekt på dem. Det er hvertfall min opplevelse. Andre ganger opplever jeg derimot at analysen kan koble på landskap som forsterker og differensierer følelsen vi opprinnelig satt med. Slik var det for meg med Milk. Denne monotone og endeløse sangen skildrer det forevige forholdet mellom hverdagens kjedsomheter og håpet på bedre prospekter. Albumets bevissthetsskikkelse, som vi kan se på coveret, takler ikke denne hverdagen, og blir for håpefull. Fra det tredje minuttet spruter melankolien i alle kanter, og til og med de spennende, rytmiske endringene kan ikke mette den stakkarslige skikkelsen. Mot slutten av sangen imploderer personens psyke til en eneste singularitet (søk opp «sound of a black hole på youtube», og hør den skremmende likheten). Som den neste sangen på albumet sikter til, kreves det «Therapy».

TEGNESERIE : Zofies Verden.

Det er sjeldent jeg ler høyt når jeg leser blader. Jeg kan trekke på smilebåndet, relatere til innholdet, eller bli akkurat så underholdt at det er bedre enn å gjøre ingenting. Zo es Verden får meg derimot til å skrattle. Humoren er frekk, absurd, og best av alt: misantropisk. Skapere Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven har en sjelden evne til å nne menneskets smålige dumheter, og smelle det i trynet ditt i de merkeligste kontekster en komistripe kan tillatte. Stripene er laget av eldre tegneserier, som her er retusjert, fargelagt og tillagt ny tekst. Disse originale tegneseriene som har blitt brukt portretterer ofte mer tradisjonelle kjønnsroller og eldre klesstiler, som tillagt moderne slang gjør stripene enda mer absurde. Zo es Verden ble gikk ut i Pondus mellom 2006 og 2012, så nner du en versjon slengende bør du gripe sjansen. Eller kjøpe en av samlingene.

AKTIVITET : Ingenting.

Ingenting er noe verdt å gjøre. Slik følte jeg det i går. I dag gleder jeg meg derimot over kaffen jeg slurper i meg, den smaker godt. Annet enn en følelse er nihilismen også en populær, ubevisst folketro disse dager, hvertfall om vi tar utgangspunkt i deler av bylivet lørdag kveld, hvor sjelens iboende tomhet feires. Men den er også fryktelig uunngåelig når du begynner å traske nedover stien vi kaller livet. Til og med de gladkristne har vanskeligheter med å overbevise meg om noe annet, for hva faen skal jeg gjøre i himmelen? Ha det bra?

Men dette skulle derimot være en anbefaling, og mange har sikkert sett det tvetydige i utsagnet allerede. Ingenting er noe verdt å gjøre. Altså, å ikke gjøre noe som helst - en gang iblant, det er rådet mitt. Det passer både for de spirituelle der ute, som vil nyte tingene i seg selv, men også for de av oss som forsøker å passe inn i dagens samfunn, hvor vi vil konsumere og produsere mest mulig. For etter rundt 15 minutter med forferdelig kjedsomhet og indre uro, legger det seg en stillhet over oss. Og jo lengre man venter, desto mer åpner verden seg opp for oss når vi vender tilbake; en totalsum som trolig er større enn den hvor du foretok deg noe. Å gjøre ingenting blir dermed et invertert rusmiddel, hvor man gjennomgår noe ubehagelig før du endelig føler du har kontroll over nevrosene dine. Og slike ting er veldig ofte noe verdt å gjøre.

Tekst Hermann Stange Jenssen Foto Paul Mattias Hallan-Wolff Illustrasjon Marie Haugen

FYLL TOMROMMET MED NOE !

SIDEN SIST

Saudi-Arabia og Iran har blitt BFFs med hjelp fra Kina

En populær fredsmegler og sportsentusiast. Tenker du også på Xi Jinping? For et par uker siden ble Jinping på ny gjenvalgt, og nå megler han fram fred verden rundt.

Saudi-Arabia og Iran la forrige uke fra seg sin årelange beef takket være kinesisk involvering. Jinpings neste altruistiske ambisjon er å megle fram fred mellom Russland og Ukraina.

Men la oss ikke glemme at dette er mannen som i utgangspunktet ba Putin utsette invasjonen til etter fjorårets olympiske vinterleker i Beijing var gjennomført. Ildsjelen Jinping hadde garantert kvart nalene i kortbaneløp på skøyter i tankene. En brutal invasjon ville nok hindret dette i å dekke forsidene til nettaviser verden over.

Fosen-saken

Er vi ennå ikke ferdig med systematisk undertrykkelse av samene? Skulle trodd det etter århundrer med fornorsking, tvangssterilisering og diskriminering. Men neida!

Høyesterett anerkjente i 2021 at vindmøllene på Fosen utgjorde et brudd på menneskerettighetene, da de hindrer reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Da har man på ny måttet børste støv av lenkene og

vrenge koftene. Protesterende har hittil høstet lite annet enn spede beklagelser. Selv med hjelp fra klimakampens sterkeste avenger, captain Greta. En unnskyldning blir nok et stusselig plaster på et åpent beinbrudd. Dommen sier heller ikke noe om hvorvidt disse vindmøllene må fjernes eller hva staten skal gjøre. Hittil har de fått en frokost med bigmantings-Jonas da, hurra.

Haaland har scoret mål! Igjen.

Streik mot pensjonsreform i

Frankrike

Franske pensjonister brenner biler og lager kaos i landets gater. Eller ikke pensjonister da, hvert fall ikke ennå, for nå skal pensjonsalderen heves. Hvis ikke dette rettferdiggjør brannstiftelse i Bordeaux rådhus, så vet ikke vi! Landets eldre garde har løftet kastearmen. Nå hagler det botcha-kuler, kamferdrops og sinte gloser gjennom luften. Alle som har gledet seg til å sitte på fortauskafé med kryssord og croissant ved fylte 62, må nemlig tynes gjennom arbeidslivet to år til.

Kanskje de føler seg forrådt av sine egne? President Macron har tross alt selv intim kjennskap til fransk alderdom. Noen vil kanskje argumentere for at hans kone har

gått til sengs med enden.

Tiktok i hardt vær! 23. mars ble Tiktoks konsernsjef Shou Zi Chew pasteurisert av den amerikanske kongressen. Det har lenge vært snakk om forbud mot den kinesiske appen. Chew har avvist at appen på noen som helst måte fungerer som spion for kinesiske myndigheter. Da han ble kritisert for appens personvern slo han tilbake med Facebook. Påpek ikke isen i din brors øye, før du ser Cambridge Analytica-skandalen i ditt eget. Kanskje tech-USA er sjalu for at Kina har funnet overvåkningsplattformer som er mer populære blant ungdommen?

Uteservering på Torgallmenningen MDG vil omgjøre Torgallmenningen til en form for italiensk piazza. Det er uklart hva som er mest fascinerende: at dette forslaget ikke er fremmet av FRP eller at byens skiferkledde hjerte kanskje er det stedet på Vestlandet som minner minst om en sydlandsk piazza.

Forslaget er blitt møtt med store protester fra de som mener det ville være å kommersialisere offentligheten. Og hvor skal nå buekorpsene og amatørdanserne oppholde seg dersom det blir fri yt av pizza og pils på skiferen?

Man har faktisk gått så langt som å anklage forslaget som et «angrep på byens og bergensernes sjel». Nå må vi kanskje roe pæra litt? Om Torgallmenningen er byens sjel, er det stusselige tider for vestlandshovedstaden. Likevel kan man jo lure på om vi egentlig er tjent med å måtte vandre gjennom et pandemonium av fulle NHH-bros, oppkast og rotter også på dagtid.

Dragshows forbys i ere stater i USA Årsaken er blant annet at det skal være skadelig for barn å bli lest eventyr for på bibliotekene av drag-artister. Artister som slay-er i parykker og glitrende kjoler er selvfølgelig mye mer bekymringsverdig enn de 16.4 millioner skytevåpnene som ble solgt i USA bare i løpet av 2022. Hva er noen automatri er på megasalg mot FJÆRBOAER i fri vigør? Godt at landets politikere vet å prioritere de viktigste aspektene hva angår barns sikkerhet.

Alle disse nyheter som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet.

Tekst Nike Söderström Sager Illustrasjon Kais Chaouch