STOFF #66 by Stoff

BERGEN

•

N OV E M B E R 2023

•

N R 66

•

Å R GA N G 9

S U R

H VO R DA N S K AT T E H A SJ

•

FYLLAMELDINGER

•

RUS OG ULIKHET

•

FO R D R U K N E S T U D E N T E R

VIL DU VÆRE MED I ? Vi søker:

Grafisk ansvarlig Some-ansvarlig Medlemmer av somegruppa Send en søknad til

red@stoffmagasin.no Søknadsfrist 30. november

INNHOLDSSTOFF

LEDER

TRE KULE

WILLY PEDERSEN OM RUS OG SOSIALE FORSKJELLER

KOKAIN PÅ BYEN

ALKOHOLISERTE STUDENTER

BIFF

LIVET SOM AVHOLDS

FOTOSTOFF: PERNILLE SANDBERG

SPRÅK- OG RUSBRUK

FØRSTEHJELPSKURS I FYLLAMELDINGER

TEKNISK OM LEGALISERING

RUS I LITTERATUREN

DIKT: VI SYNGER I KOR

LYKKEHORMONENE

NOVELLE: TANKERUS

KULTURELL FØRSTEHJELP

COLASPILLET

STOFFKVISS

SE OG HØR, HER OG NÅ

SIDEN SIST

ansvarlig redaktør

Borghild Rangnes Homlong

samfunnsredaktør

Hallvard Hegland Øvstebø

kulturredaktør fotoredaktør grafisk ansvarlig illustrasjonsansvarlig nettredaktør some-ansvarlig

9 41 redaksjonen

Astri Nyaas, Elise Brudevoll Skjekkeland, Hauk Fevang, Hermann Stange Jenssen, Håkon Sætran Blom, Kamilla Ellingsen, Maja Elfrida Reseland, Mari Evjen, Marie Gjøsund Kleppen, Ole Ones, Sunniva Myklebust Asbjørnsen, Åse Stefansen, Jørgen Stinessønn Sjeggestad, Max Weiby, Simen Tomren Grip, Oskar Haltbrekken Tveitdal

foto

Benjamin Wittemann, Daniel Jin Heggelund, Jonas Johannessen Eian, Mads Bertelsen Reis, Max Weiby, Nina Stamnes Søyland, Paul Mattias Hallan-Wolff, Pooyan Jalilvand, Terkel William Eikemo, Thea Victoria Mendez Okkelmo

illustrasjon

Alice Piatek, Kais Chaouch, Kari Orvik Olsson, Maria Hanset Demdal, Marie Leonie Reike, Sigrid Agnete Hole, Tirill Tiller

grafikere

Anna Bjørn Viderø, Anya Røng Skatvedt, Daniela Lipcika, Josefine Johansen, Julia Jagemann, Haruna Inagaki

Hedda Nord Meland Ada Harboe Marie Leonie Reike Haruna Inagaki Nike Sager Nina Thuestad Forus

daglig leder styreleder forside

Mari Evjen Julie Strand Klausen Max Weiby

publiseringsdato

14.11.23

trykkedato

13.11.23

trykkeri

Schibsted Trykk

LEDERSTOFF

RIS OG RUS I februar i år vedtok tidligere byråd i Oslo en lokal rusreform, der de blant annet gikk inn for at «bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk ikke skal straffes, men bli møtt med alternative reaksjonsformer, rådgivning og helsehjelp». Dette ble imidlertid først avslått av politiet i Oslo, og senere av justisminister Emilie Enger Mehl. For to uker siden tok et nytt Oslobyråd, bestående av Høyre og Venstre, til orde for det samme. Denne reformen kunne ha vært en form for plaster på såret etter at AP og SP dolka alle rusmiddelbrukere i ryggen og stemte nei til nasjonal rusreform i 2021. Lokal rusreform kunne også ha representert en slags trygg sone for mennesker med rusproblematikk. Svaret fra justisminister Mehl var imidlertid fortsatt et klokkeklart nei, etterfulgt av utsagnet: «Narkotika er og skal fortsatt være forbudt, både i Oslo og andre steder i Norge.» Det er fascinerende at justisministeren to år etter å ha bidratt til å hindre rusreform, fremdeles har et så lite konstruktivt syn på debatten. Man kan spørre seg hvorfor et mål om en human behandling av mennesker med rusmiddelavhengighet, blir sett på som helt uaktuelt. Som student startet du kanskje studietida med høylytt festing og rølp i Nygårdsparken. Det er lett å glemme at denne parken tidligere var tilholdssted for mange rusmiddelbrukere, noe som opphørte etter renovasjonen i 2014. Eller blir det egentlig riktig å si det på den måten? Bergen kommune har jo på mange måter byttet ut én

form for aktiv, offentlig rus med en annen, fra heroin til Grevens pærecider og Kalinka. Forskjellen er bare at den første brukergruppen også er en av samfunnets mest utsatte grupper, som dermed mistet et viktig tilholdssted. Renovasjonen av parken huskes i dag av de fleste som et positivt prosjekt, hvor byen tok tilbake et grøntområde. I realiteten innebar det utestenging og fordrivelse av en utsatt gruppe. Vi har valgt å vie semesterets temautgave til rusfeltet. Foruten en fiffig språklig kobling til eget magasinnavn, ligger valget også i et ønske om å rette søkelys mot et felt som rammer oss alle, på ulikt vis og i ulik grad. Gjennom et variert utvalg av tekster knyttet til rus vil vi sette fokus på samfunnsstrukturelle og alvorstunge områder, samtidig som det skal være stoff du som student kan kjenne deg igjen i. I dette ligger det også et ønske om å fremme flere aspekter ved rusmiddelbruk innenfor noenlunde samme rammer. Det er selvfølgelig ikke til å legge skjul på at tung heroinbruk og en studenthverdag drevet av hyppig alkoholinntak er to vidt forskjellige ting. Samtidig er det verdt å merke seg at de begge representerer sider ved rusfeltet, og at skillet mellom dem i stor grad er preget av klassetilhørighet og sosial status. Det er nok ikke Stoff magasin som kommer til å endre rusmiddelavhengiges vilkår i Norge. Men vi håper du lærer noe i denne utgaven, både om deg selv og andre.

Borghild Rangnes Homlong ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 STOFF

NOVEMBER 2023

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FRA ERLIKBERGEN FORTELLER DEG HVA DU BØR GJØRE I tilfelle du skulle ha problemer med å finne det ut selv. Wibecke Lill Olsen ErlikBergen-selger Foto: Privat

Morten Sommerbakk Erfaringskonsulent, ErlikBergen og Huset Foto: Torill Kjelland

Frode Watnøy ErlikBergen-selger Foto: Morten Sommerbakk

For all del, lenge leve utviklingen Men av og til går det litt for fort i svingene Skulle jeg ha gitt meg selv et råd for 40 år siden Så ville jeg ha sagt: Ha tålmodighet Alt vil ordne seg med velvilje og hardt arbeid – alt med god holdning

Vær raus, vær inkluderende. Gi kjærlighet og varme til de som er havnet på «feil side i livet» i stedet for å forbanne og irritere deg over de som allerede har det vondt. Ikke bruk energien din på alt som du ikke får til eller mestrer. Gled deg over de små tingene, i stedet for å bruke så mye tid på å klage over alt som er galt. Slå av telefon og tv, kom deg ut i frisk natur, nyt alt det vakre som er rundt oss. Løft blikket fra skjermen og del et smil med mennesker du møter, si noe hyggelig til dem som sier noe dumt om deg, slik kan du vende virkeligheten og verden. Ikke bry deg om hva andre tenker og mener om deg, vær genuin og ekte, våg å vær litt rar, husk at det engelske ordet «rare» betyr sjeldent, du skal ikke være som alle andre, vær deg selv, det er det du er best på. Sikt mot det som gir deg glede fremfor det som gir mest penger. Trives du ikke med det du gjør på, ikke klag, finn noe annet å gjøre, du kan alltid skifte kurs i livet, det er aldri for sent. Og kjøp en = julebord av våre selgere og vær med på å løfte dem ut av fattigdom, 2 halvlitere mindre og du har gitt håp, varme og muligheter til en som sliter... Det skal ikke alltid så mye til. Gi dem et smil, en hilsen, det betyr så mye. I et samfunn der vi alltid er så vanvittig travle, slapp av, trekk pusten, og lev. Lev som om hver dag var den siste. Ikke sitt i en hage av bugnende frukttrær og klag over nøttene på bakken du ikke klarer knekke.. Livet er en kort reise selv om veien virker lang og hard noen ganger.. Tenn et lys i stedet for å forbanne mørket..

Jeg synes folk virkelig burde tenke godt på dette. Jeg bor i et gammelt Bergenshus, og har det ganske okei nå. Men her om dagen gikk jeg ut på kjøkkenet om natten (kjøkkenet er et påbygg fra 1970), der er det ikke isolert. Fy faderen så kaldt det var blitt nå, tenkte jeg. Nå er det på tide å få isolert den veggen. Og da kom tankene på alle de, som enten bare går rundt hele natten, alle de som sover ute, søker ly i en garasje, ikke fordi de vil det men de må det. For i Bergen i dag, er det kun 6 senger som folk står i kø om. De 6 heldige personene som står først får sengeplass, de andre som står i køen må forberede seg på en ny natt ute i kulden. Spesielt når jeg vet noe så dumt som at Bergen kommune har klart å bruke millioner av kroner på å bygge Strakshuset. Her ble store deler av huset bygget, slik at færre folk måtte sove ute om natten. Denne delen står helt klar til bruk, men er dessverre helt tom, etter at døgntilbudet ble lagt ned. Helt alvorlig folkens! Tenk at det finnes plasser som Huset, som har tom etasje. Der folk ønsker å få bygget om, slik at det er færre folk som må gå ute om natten. Du kan jo prøve å gjøre det selv en ukes tid, og føle hvordan det føles på kroppen. Jeg har gjort det selv, og det er absolutt ikke noe jeg kan anbefale.

Skulle jeg gitt et råd Til de unge lovende Så måtte det blitt noe sånt som Stol på magefølelsen, vær aldri redd For å gi beskjed, uansett hva Om noe opptar deg

NOVEMBER 2023

STOFF 05

SAMFUNNSSTOFF

06 STOFF

NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

RUSENS UJEVNE UTSLAG Konsekvensene av rusbruk fordeler seg ujevnt i befolkningen. Ruspolitikken rammer også visse grupper mer enn andre. Stoff møter sosiolog Willy Pedersen for å forstå mer om hvorfor noen er mer utsatt for å ta større skade av rusmiddelbruk, og hvordan Norges ruspolitikk kan gi ujevne utslag. Tekst Åse Stefansen Illustrasjon Haruna Inagaki

Alkoholens virkemidler er velkjente. Vi drikker skummende pils i godt lag og kjenner oss lettere i takt med den stigende rusen. Å lene seg inn for et kyss virker spennende, avvisningen lettere å tåle, og å slå av en vits som ikke funker er ikke like farlig. Skyggesidene vi forbinder med «gråsonen», som festovergrep eller alkoholisme, ligger likevel og murrer i bakgrunnen. På den måten er rusen både søt og bitter. Illegale rusmidler, fra hasj til heroin, farges av den samme dobbeltheten. Stoff møter Willy Pedersen, sosiolog og forfatter av boka Bittersøtt, for å forstå mer om farene ved å eksperimentere med rus, hvordan sosial bakgrunn er en faktor for ulikt skadeomfang av rusmiddelbruk i Norge, og hvilke konsekvenser fraværet av en rusreform har for de som allerede er mest utsatt. For selv om mange eksperimenterer med ulike rusmidler, er det ikke slik at alle som drikker mye, røyker hasj eller eksperimenterer med psykedelika, tar lik skade av rusbruken, forteller Pedersen. Skadeomfanget av rusbruken knyttes nemlig til større sosiale strukturer og ressursfordelingen i samfunnet for øvrig. Rusens søte og bitre sider Pedersen har lang fartstid som sosiolog, der hovedområdet for forskningen hans har vært ungdom og rus. I samtale med Pedersen blir det raskt klart at dette er et bredt forskningsfelt og at det finnes mange

NOVEMBER 2023

ulike innfallsvinkler. Likevel er svaret nokså entydig når vi spør Pedersen om hva de største konsekvensene ved rusmiddelbruken i Norge er: – For ungdom er det de akutte russkadene. For samfunnet som helhet er det mye lidelse, mye smerte, hos brukeren selv og omgivelsene. Men det er også store kostnader ved fravær fra jobb og utdanning, store utgifter for helsevesen, mye sykdom og tidlig død, forteller Pedersen. Konsekvensene av rusmiddelbruken er med andre ord «bitter». Den vonde ettersmaken ligger igjen på tunga utover samtalen med Pedersen, og vi blir stadig minnet på hvordan konsekvensene av rusmiddelbruk fordeles ulikt i de ulike sosiale lagene i Norge. Det er imidlertid viktig å huske på hva det er med rusen som gjør den så forlokkende, presiserer Pedersen. – Rusmidlene kommer med en masse kostnader og problemer, men de har også en søt side – de får samværet til å gli, du blir kanskje mindre sjenert, mer selvsikker, og det kan bli mye enklere å prøve seg frem med sjekking. Skadeomfangets paradoks Det er ikke til å stikke under en stol at moderat alkoholinntak og alvorlig bruk av illegale rusmidler er to ulike ting. Noen er også mer utsatt for å havne i dyp avhengighet enn andre. Ifølge Pedersen henger dette sammen med både sosiale og individuelle faktorer.

STOFF 07

K U LT U R S T O F F

– Risikofaktorer som å være en del av et «fuktig miljø», med mye alkohol, mye rus og enkel tilgang. Individuell sårbarhet, genetikk og traumer er også utslagsgivende. Et eksempel på et slikt traume er festovergrep, forteller han. Fuktige miljøer hvor det eksperimenteres mye med rus, finnes det mange av. Studentmiljøet er et av

er også utsatt for å ta størst skade av høyt alkoholkonsum eller bruk av illegale rusmidler. Pedersen nevner alkoholskadeparadokset som et eksempel på dette: Statistisk sett er det de med høyest utdanning og mest penger som konsumerer mest alkohol, sammenlignet med resten av samfunnet. Paradokset er at de på

«– ALKOHOLSKADEPARADOKSET INNEBÆRER AT DE «HØYT PÅ STRÅ» DRIKKER MER, MENS DE LAVERE PÅ RANGSTIGEN MYE OFTERE OPPLEVER PROBLEMER.»

dem. Kultursfæren et annet. Likevel er det ikke slik at alle som havner i miljøer hvor bruk av rusmidler og høyt alkoholkonsum er vanlig, tar like stor skade av rusbruken. Ikke alle rammes likt av ruspolitikken heller. Det som skiller de «høyt på strå» fra sosiale grupper med færre ressurser, er tilgangen på en form for sikkerhetsnett. De på «toppen» har nemlig mer som beskytter dem mot trøbbel, også når trøbbelet relateres til rusmiddelbruk. Store nettverk, penger og flere kulturelle og sosiale ressurser er beskyttende faktorer. Det gjør som kjent mindre vondt å falle på en fløyelspute enn på bar bakke.

toppen likevel ikke er de som tar størst skade av alkoholbruken. – Alkoholskadeparadokset innebærer at de «høyt på strå» drikker mer, mens de lavere på rangstigen mye oftere opplever problemer, skader og avhengighet, presiserer Pedersen. Når vi spør Pedersen om grunnen til hvorfor «rikingene» drikker mest, forteller han at det hovedsakelig handler om spredningen av liberale normer og bedre økonomi. I tillegg knyttes det ofte alkohol til sosiale begivenheter, og det drikkes dyr vin i godt lag oftere. Skadeomfanget ved bruk av illegale rusmidler følger samme mønster. De på toppen er

«RUSREFORMUTVALGET KONKLUDERTE MED AT NORGE BØR AVKRIMINALISERE SELVE BRUKEN AV ILLEGALE RUSMIDLER FORDI STRAFF MEDFØRER TILSIKTET LIDELSE OG STØRRE SKADEOMFANG ENN SELVE BRUKEN.»

Pedersen og andre forskere har funnet empiriske sammenhenger mellom skadeomfang av rusmiddelbruk, og utdanningsnivå og inntekt. De som er mest utsatte i samfunnet fra før,

08 STOFF

mindre utsatt for å havne i dyp avhengighet eller annet «trøbbel» enn andre. Det skal nevnes at de færreste som

eksperimenterer med rus, uavhengig av sosialt miljø og ressurstilgang, blir avhengige og tar skade av rusmidlene. Vi tar utgangspunkt i en situasjon hvor rusmiddelbruken er alvorlig og skadelig. Hovedpoenget er at sannsynligheten for å ta skade av rusmiddelbruk er større hvis man allerede står i en sårbar situasjon.

Mangler vi en rusreform? Pedersen antyder ikke at noen personer er skjebnebestemt til å havne «på kjøret» grunnet skadelig rusmiddelbruk. Samtidig viser forskning på feltet hvordan ikke bare skadeomfanget av rusbruk rammer ulikt i ulike sosiale lag i Norge; også ruspolitikken rammer personer ulikt. I Norge har vi en streng ruspolitikk, og siden Stortinget stemte nei til rusreform i 2021, straffes

opp mot skadene for brukerne. Konklusjonen fra utvalget ble levert i den norske offentlige utredningen Rusreform – fra straff til hjelp i 2019. De konkluderte med at Norge bør avkriminalisere selve bruken av illegale rusmidler fordi straff medfører tilsiktet lidelse og større skadeomfang enn selve bruken. Pedersen forteller at konklusjonen er et brudd med den norske ruspolitikken, selv om den følger de ruspolitiske strømningene i Europa. Hvor står vi nå? Forskningen som fremmer avkriminalisering har ikke blitt løftet like tydelig fram i den norske politikken som da rusreformutvalget la fram sin konklusjon. Reformen ble likevel stemt ned i Stortinget for to år siden. Konsekvensene av dette er ifølge Pedersen at sårbare grupper har færre muligheter til å få hjelp

«DET GJØR SOM KJENT MINDRE VONDT Å FALLE PÅ EN FLØYELSPUTE ENN PÅ BAR BAKKE»

man fremdeles for besittelse av brukerdoser. I artikkelen Nederlag for rusreformen? skriver Pedersen om forskningen på rusfeltet og dens påvirkning, eller manglende påvirkning, i den norske politiske debatten om rusreform. Pedersen løfter fram forskning som viser at kriminalisering av narkotikabesittelse er stigmatiserende for sårbare grupper og kan virke ulikhetsskapende i seg selv. De ruspolitiske strømningene i Europa etter 2000-tallet følger en annen linje enn den vi har fulgt i Norge. Flere land har avkriminalisert bruken av narkotika. Debatten om en mer human ruspolitikk har også kommet til Norge, og i 2018 ble det satt ned et rusreformutvalg av Solbergregjeringen. Utvalget var satt sammen av en rekke ulike forskere, representanter fra brukerorganisasjoner og påtalemyndighetene. Utvalgets oppgave var å analysere den norske ruspolitikken, og det ble gjort ved å vekte kriminaliseringen av narkotika

med rusmiddelbruk. Dette relateres til problematikken nevnt ovenfor – sannsynligheten for å havne i trøbbel og dyp avhengighet er større for de sårbare gruppene enn de som er ressurssterke fra før. Pedersen sier det ikke selv, men for den intetanende virker det som den norske ruspolitikken er et lite paradoks i seg selv: Henger du høyt på strå kan du eksperimentere i vei, har du mindre støtte i ryggen kan det være lurt å passe litt på hvor du trår.

Willy Pedersen. Foto: privat

NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

– SKAL VI TA EN NØKKEL? Undersøkelser viser at flere unge tar kokain, uten at jeg har fått bli med på bølgen. Er det jeg som er helt nørd? Sosiolog og rusforsker Marit EdlandGryt har en annen forklaring. Tekst Ole Ones Foto Synne Dahl Illustrasjon Marie Leonie Reike

Det siste året har det vært umulig å ikke få det med seg: Kokain er in. Gjennom oppslag i media kan det virke som at omtrent alle unge ruser seg på kokain for tiden. Etter hva jeg har hørt må visst tissetrengte folk stå i lengre og lengre dokøer på utesteder rundt i byen fordi toalettene er okkupert av kokainsniffere. Utestedene svarer på problemet med å fjerne dolokk og henge opp skilt hvor det står «Please don’t do coke in the bathroom». Uten særlig god effekt, vil jeg tippe. Så da sitter jeg igjen med det åpenbare spørsmålet: Hvorfor er det ingen som har tilbudt meg noe kokain? Jeg er jo ute på byen i ny og ne, men har hverken sett eller hørt noe om kokainbruk hos de rundt meg. Den eneste kokainen jeg noen gang har sett er den på film, og det er sikkert ikke ekte kokain en gang. Er det bare jeg som er helt lame? – Det er veldig interessant at du sier akkurat det, for det tror jeg er veldig mange unge voksne sin opplevelse. Det sier Marit Edland-Gryt. Hun er sosiolog, jobber for Folkehelseinstituttet avdeling for rusmidler og tobakk, og har forsket på kokainbruk i utelivet. Hun har sammen med et forskerteam huket tak i personer utenfor utesteder,

NOVEMBER 2023

bedt dem om å gjennomføre et spørreskjema og ta en spyttprøve i munnen. Noen dager senere gjorde hun intervjuer med de som oppga å ha tatt illegale rusmidler det siste året. Basert på funnene hennes, mener Edland-Gryt at det ikke er så rart at jeg ikke har oppdaget en økning i kokainbruk, fordi normaliseringen skjer innenfor det hun kaller for «sosiale lommer». – La oss si at du brukte kokain på byen, så vet du at det er ganske mange som ikke vil tenke at det er helt okei. Derfor forteller du det bare til de du gjør det sammen med, og på den måten har du mange venner som ikke vet at du sniffer kokain når du er med en annen gjeng. Mens i den andre gjengen der du sniffer kokain på fest – der gjør «alle» det. Det fører til at det er ganske mange som tenker «ja, men jeg har jo aldri sett noen ta MDMA eller kokain», men de har kanskje venner som bare tar det med andre personer. – Så bruken blir usynlig da? – Ja, på en måte kan du si at det blir usynlig. Samtidig kan du si at det blir veldig vanlig i andre settinger. Det kan være sosiale sammenhenger hvor det blir såpass vanlig at det blir vanskelig å være der uten å ta det.

Okei, så har jeg kanskje bare unngått å havne i en av disse sosiale lommene hvor kokainbruk har blitt vanlig. Dette til tross for at Rusundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå kan tyde på at disse sosiale lommene har vokst seg større i det siste. Når man spør personer mellom 16 og 30 år om de har brukt kokain det siste året, viser tallene fra 2013 til 2021 et gjennomsnitt på 2.4 prosent. I 2022 var resultatet på 4.7 prosent. Det kan jo høres mye ut, men Edland-Gryt er opptatt av at man ikke må overdrive dramatikken bak tallene. Hun påpeker også at det er usikkerhet knyttet til estimatene for de ulike årene, og at man dermed må se på utvikling over tid. – Hvis 4.7 prosent i aldersgruppen 16 til 30 år sier at de har brukt kokain det siste året, så er det jo fortsatt over 95 prosent i den befolkningen som ikke har brukt kokain det siste året. Det er med andre ord ingen grunn til å føle seg ekskludert om ikke du heller ble med på kokainbølgen i år. Ikke bare et dop for de rike Så hvem består denne kokaingjengen av, egentlig? Edland-Gryt forteller at bildet fra media og populærkulturen av en mann i dress og med stresskoffert som

sniffer i seg pulveret gjennom en skitten seddel, ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Ifølge henne er det større variasjon blant kokainbrukere enn det man kanskje ser for seg, og man trenger ikke nødvendigvis å være Exit-rik for å ha råd til en stripe på byen. – Jeg mener at det er en liten misforståelse rundt hvor dyrt det er. Helt rent kokain er selvfølgelig veldig dyrt, men mye av den kokainen som de jeg intervjuet kjøpte på vei til nachspiel var utblandet, og det visste de. Da er det mye billigere. Det koster jo også mye å drikke så mange øl som mange av de jeg intervjuet gjorde. Sånn sett er det ikke så mye dyrere med kokain. – Så det er ikke et sånt rikmannsdop som man gjerne ser for seg da? – Ikke nødvendigvis, men jeg tenker at det kan gjerne være det også. Poenget mitt er bare å vise at brukergruppen er mer heterogen, altså det er flere typer som bruker kokain. Det er ikke bare menn og det er ikke bare de som er rike. Det er en mye mer sammensatt gruppe som bruker kokain, og de gjør det av ulike grunner. Hun forteller nemlig at kokainbruken i seg selv ikke er

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

Bildetekst: Bildetekst

selve målet med kvelden for mange av brukerne. Istedenfor fortalte

eller mer. Da brukes kokain som et supplement til alkoholen.

«– DERFOR LO DE JEG SNAKKET MED MYE AV AT NOEN UTESTEDER HAR VALGT Å TA VEKK DOLOKKET, FOR DET VAR TOPPEN AV IDIOTI.

HVEM ER DET SOM SNIFFER PÅ DOLOKKET, LIKSOM? DET ER JO UTROLIG EKKELT.» mange at kokainen blir brukt som en del av en slags intensivert festing, hvor man istedenfor å drikke femseks øl heller drikker det dobbelte

10 STOFF

– Det er tydelig at kokain blir brukt som en måte å moderere helgefylla på. Og det er ganske annerledes enn det bildet som tegnes i media og i

populærkulturen, som ofte er preget av den spesielle highen av kokain. Når man drikker så mye øl som denne gruppen gjør, blir kokain altså brukt som et middel for å holde festen gående. – De snakket om hvordan de brukte kokain som en måte å holde seg mer klar i toppen når de drakk mye. Og da var de typisk opptatt av at de kunne være på fest lenge, være ute på byen og komme seg inn på et nytt utested og sjekke opp den damen eller mannen de var interessert i å sjekke opp, uten å være for full.

En drømmesituasjon for utesteder? Gjester som klarer å drikke dobbelt så mye øl etter en stripe – er ikke det bare en drømmesituasjon for

utesteder, da? Jeg spør EdlandGryt om noen utesteder rett og slett ikke gjør så mye for å stoppe kokainbruken fordi de da vet at gjestene legger igjen mer penger. – Noen av deltakerne i studien mente jo det. De mente at noen utesteder ser helt gjennom fingrene på det, fordi de tjener på at folk tar kokain og kjøper mer alkohol. Noen mente også at det fantes bartendere og dørvakter som solgte. Da er det kanskje ikke så rart at tiltakene mot kokainbruk hos utestedene kan virke lite gjennomtenkte. Et eksempel på et slikt tiltak er som nevnt å fjerne dolokket på toalettene. Dette ble latterliggjort av mange av brukerne i intervjuene.

NOVEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

– De var opptatt av hygiene. De ville ikke ha sniffet det på et toalettlokk eller på vasken. Derfor lo de mye av at noen utesteder har valgt å ta vekk dolokket, for det var toppen av idioti. Hvem er det som sniffer på dolokket, liksom? Det er jo utrolig ekkelt. Skal vi ta en nøkkel? Til tross for at utestedene ikke gjør mye for å hindre kokainbruk, fortalte respondentene om sine egne ritualer for å skjule bruken. EdlandGryt forteller at en vanlig del av ritualet rundt kokainbruk er å bruke husnøkkelen sin. Dette er fordi det både er praktisk og hygienisk. – Da kunne de snakke om en nøkkel istedenfor å snakke om kokain eller coke eller sniffing. Alle disse ordene her er så velkjent, så det er vanskelig

NOVEMBER 2023

å komme unna med det hvis du er på et utested og sier «skal vi gå å sniffe litt» eller «skal vi ta litt coke». Da sa de bare «skal vi ta en nøkkel?» Det gjorde at de kunne sitte i baren og bare ta nøkkelen ned i posen mens de satt der. – Så dette nøkkeltrikset er noe man lærer seg om man skal ta kokain? – Ja, men når jeg snakker om dette, så sier jeg alltid at dette ikke er ment å være en reklameplakat for kokain. Mange av de jeg snakket med var opptatt av skadevirkningene. Både av potensialet for avhengighet og av risikoen for å få problemer med hjertet. Dessuten forteller Edland-Gryt at det også er en fare for å havne i økonomiske problemer. Mange

havner i stor gjeld, og én av respondentene fortalte at hun brukte alle pengene sine på kokain og MDMA, til tross for at hun var i full jobb. Jeg er nok ikke helt lame som ikke har fått med meg kokainbruken på byen. Å ta kokain er sikkert ganske likt som å ta alkohol: Det er gøyest når det er en del av et rituale man

deler med venner. Enn så lenge klarer jeg meg riktignok fint med mine alkohol-ritualer. Men neste gang jeg hører noen på nabobordet spørre om de skal ta seg en nøkkel, så vet jeg i hvert fall hva de snakker om.

«– NOEN AV DELTAKERNE I STUDIEN MENTE AT NOEN UTESTEDER SER

HELT GJENNOM FINGRENE PÅ DET, FORDI DE TJENER PÅ AT FOLK TAR

KOKAIN OG KJØPER MER ALKOHOL.» STOFF 11

SAMFUNNSSTOFF

NÅR FEST BLIR ALKOHOLISME Ni av ti studenter drikker alkohol, ifølge SHOT-undersøkelsen 2022. Studiehverdagen består av mange alkoholrelaterte sammenkomster. Vi har stilt samtaleterapeut Tine Blomfeldt spørsmålet vi alle lurer på: Er vi alkoholavhengige? Tekst Elise Skjekkeland

Student eller alkoholiker? Det er essensielt når vi sosialiserer, og vi er sosiale dyr. Samtalene blir lettere og vi blir mer åpne. Onsdagskvissen blir bedre med noen øl, og til torsdagskonserten trenger vi åpenbart en pils i hånden. Hva ellers skal man gjøre med hendene mens man svinger seg til musikken? Fredagen tilbringes med vennegjengen, og alle diskusjoner er morsommere etter noen glass rødvin. På lørdagen drar alle ut. Man må jo bli med, ellers sitter man med både hendene og FOMO i fanget. Når det gryr av dag søndag morgen må vi likevel betale den endelige boten. Vi forbanner våre uvaner, men vi gjør det igjen. Og igjen. Da er det kanskje ikke rart at over halvparten av norske studenter rapporterer at det drikkes for mye i studentmiljøet. Har vi et problem? Burde vi egentlig bli med i en AAforening alle mann? For å komme til bunns i dette tok Stoffs utsendte en prat med Tine Øverseth Blomfeldt over en pils på Folk & Røvere. Blomfeldt er tidligere prosjektleder for Lykkepromille, som driver rusmiddelforebyggende arbeid for studenter. I dag arbeider

12 STOFF

hun som rådgiver og samtaleterapeut for Sammen. – Drikker vi studenter for mye? – Det kommer an på hvem du spør. Ifølge Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHOT), Helsedirektoratet og nasjonale retningslinjer: Ja.

«ALKOHOLBRUK KAN SAMMENLIGNES MED RISIKOEN VED Å FERDES I TRAFIKKEN. VI VET AT DEN

ER DER, MEN VI GJØR DET LIKEVEL.»

En lovende start her, altså. Men hva er egentlig for mye? Blomfeldt forteller at det er vanskelig å gi et konkret svar basert på forskning, fordi mye forskning viser at alt inntak av alkohol er forbundet med risiko. Alkoholbruk kan sammenlignes med risikoen ved å ferdes i trafikken. Vi vet at den er der, men vi gjør det likevel. De nyeste nordiske ernæringsanbefalingene forteller oss at det ikke er noen trygg terskel for alkoholbruk. Man burde drikke minimalt, om i det hele tatt. Dette strider med realiteten i høyeste grad. Ifølge Blomfeldt vil anbefalingene mye lettere avfeies dersom utgangspunktet er så langt fra målet, til tross for at budskapet kommer av omsorg for folks ve og vel.

Hvilke studenter drikker mest? Ifølge SHOT-undersøkelsen rapporterer 47% av studentene i Vest-Norge drikkevaner som blir kategorisert som «risikofylt» eller «skadelig». Kanskje vestlandsværet gir oss litt ekstra insentiv? De fleste underrapporterer riktignok mengden de konsumerer, så her må man regne med en viss feilmargin. Men hvem er den typiske studenten som drikker mest? Blomfeldt forteller at undersøkelsen er basert på hvor mye man drikker og hvor ofte. Dersom du nylig har flyttet hjemmefra eller er singel, er det større sjanse for at du faller innenfor statistikken for høyt konsum. Et verv i en studentorganisasjon vil

også være en pådriver for økt alkoholforbruk. Undersøkelsen viser også at de yngste drikker mest. Likevel drikker de eldre studentene oftere, men i mindre mengde. Blomfeldt forteller at mange drikker store mengder særlig i begynnelsen av studiet og ved semesterstart. Ettersom tiden går trapper de aller fleste ned, men så er det en liten gruppe som vedblir disse vanene. De fortsetter å drikke ganske ofte, og her er det en overrepresentasjon av gutter. Guttastemning er altså ikke bare reservert helga. Hun forteller videre at kun 5% av NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

Tine Øverseth Blomfeldt. Foto: Benjamin Wittemann.

studenter avsto fra drikkekulturen da hun var student, noe som er halvparten av det som blir rapportert nå. Tallene viser at vi drikker mindre i dag. For noen vil edruelighet være helsefremmende. Andre derimot, vil oppleve avhold som primus motor for å forsvinne fra det sosiale livet. Alkohol som en sosial kontrakt Har vi som studenter utnyttet studenttida godt, har vi kanskje også opparbeidet noen gode relasjoner. Alkoholen kan gi oss det lille ekstra i sosiale situasjoner - det funker kanskje som et «sosialt lim»? Blomfeldt skildrer nordmenn som et forknytt folkeslag med minuspromille, som febrilsk søker etter en anledning til å endelig kunne bli litt splitter pine. Vi benytter oss derfor av alkoholen for å slå oss etterlengtet løs. – Alkoholen i den norske kulturen er som en slags sosial kontrakt. Når vi drikker får vi lov til å være litt

NOVEMBER 2023

«VI FÅR LOV TIL Å SJANGLE LITT. VI FÅR LOV TIL Å RØLPE LITT. VI FÅR LOV TIL Å SYNGE LANGS TORGALLMENNINGEN OG SLENGE ARMENE RUNDT HVERANDRE.»

annerledes, og får lov til å gjøre de tingene vi ellers ikke gjør. Da er det lov å prate litt annerledes og flørte litt, forteller Blomfeldt. Hun sier at norske studenter skiller seg ut internasjonalt her. Vi «bælmer» nedpå som om det var vår aller siste dag. Blomfeldt hinter til en forklaring i den norske folkesjelen: at vi gjør det skikkelig når vi først gjør det. Kanskje er det typisk norsk å være full? Når promillen først treffer, er vår siste bekymring hvordan vi ter oss. – Det finner du ikke nødvendigvis i andre land. Vi får lov til å sjangle litt. Vi får lov til å rølpe litt. Vi får lov til å synge langs Torgallmenningen og

slenge armene rundt hverandre. Blomfeldt innrømmer å være litt «ullen» når hun snakker om konsekvensene av studenters høye alkoholforbruk, ettersom hun er klar over at det sosiale og alkohol er vevet sammen for mange studenter. – La oss si at du drikker tre øl. Da får du litt dårlige leververdier, men du får kanskje også bedre relasjoner. Du får nære venner du kan lene deg på om du har en dårlig dag. Dette kan igjen styrke helsen din, forteller hun. Vi drikker ikke alene, og vi drikker i takt Blomfeldt refererer videre til Willy

Pedersens teori om at vi drikker i takt. For å ikke falle ut av gruppen og opprettholde konformiteten, er det sentralt å være like beruset som de andre. Du skal verken drikke for mye eller for lite. – Om du kommer litt sent på et vorspiel får du med en gang noe å drikke på for å ta igjen resten. Eller om du er litt fullere enn de andre, så bremser du litt, sier hun. Hun legger til at dette kan føre til at inntaket baseres mer på hva de rundt oss drikker, enn det vi nødvendigvis ønsker selv. Den beste promillen, den såkalte «lykkepromillen», hvor dopaminproduksjonen når toppen, er ifølge Blomfeldt rundt 0.6. Her er punktet hvor vi er på vårt mest fnisete og alt er litt gøyere, samtidig som sløvheten ennå ikke har gjort sitt inntog. Den normerte oppskriften for å nå «lykkepromillen» er to glass vin eller to små øl for kvinner, eller tre til fire for menn. For å opprettholde

STOFF 13

SAMFUNNSSTOFF

Foto: Borghild Rangnes Homlong.

promillenivået behøves én enhet i timen. – Nå virker det hensiktsmessig å holde seg innenfor den «beste promillen». Kan det likevel være moraliserende å be studenter, altså voksne folk, om å begrense seg? – Ja. Etter at jeg jobbet med Lykkepromillen, har jeg blitt mer og mer allergisk mot helsemoralisering. Målgruppen er dem som selv ønsker å kutte ned av personlige grunner, eller dem som synes det er vanskelig å ikke «følge takten» i en gruppe. Blomfeldt sier at hun ikke føler noen rett til å påtvinge noen noe, og innrømmer at noe av det som også føles godt med alkoholen, er å kunne slippe litt av kontrollen. Forskning viser at det er en u-kurve, som tilsier at de som drikker mest og minst har ganske lik livskvalitet. Samtidig som de som drikker i moderate mengder, er de som rapporterer best livskvalitet. Drikker vi for mye? Når vi vender tilbake til åpnings-

14 STOFF

spørsmålet, forteller Blomfeldtat både avhengighetsforskning og psykologer som arbeider med avhengighet, argumenterer for at studenter har en buffer mot avhengighet: Nemlig studenttilværelsen i seg selv. Hun sier at studenter skiller seg ut i forskningen. Om man følger dem som oppfyller kriteriene for avhengighet noen år etter endt studietid, viser det seg at veldig mange har unnsluppet avhengigheten uten å måtte gjennomgå behandling. – Dersom det sosiale man gjør er å drikke sammen, er konsekvensen at man drikker mer enn det man egentlig ville gjort ellers. Studenter drikker i veldig sjelden grad alene. Den generaliserte alkoholikeratferden, det gjør ikke studenter så mye, forteller Blomfeldt.

arbeidsliv. De fleste av oss kjører heller ikke bil. En edruelighet blir ikke en nødvendighet. Hadde vi hatt et reelt alkoholproblem, dersom vi var i en annen livssituasjon? – Ja, den måten mange studenter drikker på er forbundet med et risikofylt forbruk, ifølge Blomfeldt. Bekymringen er at drikkemønsteret man etablerer som student, er lett å ta opp i senere livskriser. Hvis man for eksempel skiller seg, noe som er realiteten for cirka femti prosent av dem som gifter seg, sier hun.

Vi kan lovprise vår rustning mot avhengighet som student. Den tåler åpenbart veldig mye. Spørsmålet er om vi bør skåne oss mot en fremtidig avgrunn. Kanskje det bare får bære eller briste. Vi får heller passe på å ikke havne i en livskrise senere. Om det likevel skjer – blir vi i alle fall alkoholikere med en grad i lommen.

«DEN GENERALISERTE ALKOHOLIKER-ATFERDEN, DET GJØR IKKE STUDENTER SÅ MYE.»

Svaret er kanskje at studenttilværelsen, med det tilhørende alkoholforbruket, er avgrenset til kun denne tiden. Den fleksible hverdagen åpner opp for vaner ekskludert et normalt

NOVEMBER 2023

kulturstoff

I ETTERKANT AV

BIFF

To satirer, et iransk drama og en finsk rom-com. BIFF er for lengst forbi, men disse filmene er det ikke for sent å få med seg. Tekst Thea Victoria Mendez Okkelmo og Hauk Fevang Foto BIFF

Rulleteksten Bergens største kilde til film-rus gikk av stabelen i slutten av oktober. For de av oss som også var på BIFF i fjor, føltes det hakket vanskeligere å få tak i billetter til de største filmene på årets plakat. Det tyder på at Bergens beste festival fremdeles er vital.

Flere av filmene på BIFF som ble kjappest utsolgt har allerede fått dekning i større medier. Blant annet festivalens avslutning, som var en førpremiere på Hayao Miyazakis og Studio Ghiblis nyeste mesterverk, Gutten og Hegren. Denne filmen er på kino fra og med

24. november. Etter nyttår kan du få med deg gullpalme-vinneren fra Cannes, nemlig Fritt Fall, som kommer på kino 5. januar. En uke senere kan man også se Poor Things på kino i Bergen; en surrealistisk sci-fi film full av kjente skuespillere.

Nå banker nok hjertet ditt tungt, men pust lettet ut! Stoff er ikke et massemedium, og denne teksten skal ikke bryte forventningskontrakten med dere lesere. Her kommer derfor et knippe anmeldelser av filmer som er litt indie, og fortjener mer omtale.

til å filme i Iran. I motsetning til Holy Spider, som ble spilt inn i Jordan, valgte Ali Ahmadzadeh å trosse disse restriksjonene. Denne filmen ble spilt inn i smug i selveste Teheran. At innspillingen krevde diskresjon og medførte et element av stress, kler handlingen godt. Filmen dreier seg nemlig om doplangeren Amir som kjører rundt i Teheran på nattestid med en mangfoldig og lyssky gjøremålsliste. Filmens dramaturgi eskalerer fint i takt med oppgavene Amir utfører og menneskene han møter – som seer blir man sittende

med hevede øyenbryn. Mot slutten av filmen får også Amir en noe annerledes rolle. Dette er trolig for å kontekstualisere hans funksjon og nødvendighet i et samfunn der staten ikke strekker til for sine innbyggere. Samtidig kunne produksjonen med fordel skapt en avslutning som brøt enda tydeligere med resten av fortellingen. Dette ville i større grad forankret en sanseopplevelse som ellers domineres av motorlyder, grå asfalt og closeups av forstyrrede mennesker. Har du ikke sett en film fra den iranske underverdenen er det på tide du

kjenner på følelsen av å rase gjennom en iransk storby på nattestid i en skranglete bensinbil. Stemningen er sertifisert! Critical Zone er spennende og autentisk. Med det autoritære regimet i bakhodet er den også viktig.

Critical Zone Det teokratiske regimet i Iran har stått under hard kritikk fra egne innbyggere og iranere i eksil de siste årene. På fjorårets BIFF var regime-kritiske Holy Spider – en film bannlyst av de iranske myndighetene – en av de mest prisvinnende filmene på plakaten. Også i år fikk publikum se en stemningstung, iransk spillefilm, som skildrer underverdenen i en autoritær stat, hvor mørke krefter får sitt påtrengende utløp. Nemlig Critical Zone, regissert av Ali Ahmadzadeh. Verken Holy Spider- eller Critical Zone-produksjonene fikk tillatelse NOVEMBER 2023

Stoffs vurdering: Medium. Denne filmen kan sees 19. november på Cinemateket i Oslo, men kommer forhåpentligvis på strømmetjenester i løpet av nyåret.

STOFF 15

kulturstoff

«SOM ALICE I EVENTYRLAND DRAR LILIAN PÅ MAGISK VIS FRA DET ENE EKSTREME MILJØET TIL DET ANDRE LANGS USAS ØSTKYST.»

The Sweet East The Sweet East er regidebuten til den anerkjente filmfotografen Sean Price Williams, og mottok mye ros da den ble vist på Cannes i år. På en bransjetung filmfestival som dette kan dynamikkene til tider minne om Landmark – man forsøker å skille seg ut i en mengde mennesker som forsøker å skille seg ut i mengden. Med det sagt er The Sweet East en fantastisk filmopplevelse om man tenker på Cannes-palmen som et kvalitetsstempel og ikke tror den er en miljømerking. Hovedpersonen i filmen er

tenåringen Lilian som er på klassetur til Washington D.C. i 2016. Klassen havner på feil sted til feil tid og blir innblandet i gisseldramaet Pizzagate. Derfra legger Lilian på flukt, etterfulgt av en mer eller mindre frivillig, og ikke minst surrealistisk, reise. Som Alice i Eventyrland drar Lilian på magisk vis fra det ene ekstreme miljøet til det andre langs USAs østkyst. Akkurat hvem hun møter får du ikke høre her, men karakterene representerer ulike politiske overbevisninger. At grupperingene har rot i

virkeligheten gjorde at filmens mørke humor – til å begynne med – ikke kilte BIFF-publikumet på de rette stedene. I hvert fall på den ene visningen tok det litt tid før folk forstod at «aha, jeg skal le av dette», men de som da lettet på slipset, hørte man deretter skratte hyppig. Satiren er gjennomtenkt, og alle får passet sitt påskrevet. Ikke minst skal skuespillerne ha kudos for at filmen er såpass morsom. Med Williams’ bakgrunn er en estetisk film å forvente, og det er The Sweet East så absolutt! Kameraet

er sånn kornete og digg, og flotte fargepaletter veksler i takt med at historien utfolder seg. Dessuten harseleres det med triks og normer innen filmproduksjon, et grep som bidrar til at filmen har en kreativt frigjort undertone. The Sweet East er ikke en film for dem opptatt av politisk korrekthet, men for alle andre er det en sabla god opplevelse. Stoffs vurdering: Well done. The Sweet East kommer på kino i Bergen 26. januar 2024.

«DAMEN VED SIDEN AV MEG

BESKREV DEN KANSKJE GODT, IDET HUN GAFLET I SEG POPCORN, FOR SÅ Å SOVNE.»

Club Zero Den finske mesteren Aki Kaurismäki har laget rundt 20 filmer, og den romantiske komedien Høstgule blader sies å bli hans siste. Filmen er en naivistisk perle om to ensomme mennesker i arbeiderklassen som finner, mister og finner hverandre igjen. Pun intended. Like tørr er filmens humor, men på den gode måten.

til flaska. De møtes på karaokebar, og etter knapt å ha vekslet et ord, oppstår en introvert attraksjon. Når de tilfeldigvis møtes igjen og går på kino, klarer Holappa å miste lappen med telefonnummeret til Ansa. Heldigvis oppsøker de begge kinoen igjen gjentatte ganger i håp om å finne hverandre, selv om komplikasjonene ikke skal ende der.

Ansa mister jobben på supermarkedet idet hun putter en utgått yoghurt i veska i stedet for i søpla. Den alkoholiserte arbeideren Holappa skal på sin side miste flere jobber

Handlingen er satt til nåtid, men det eneste som indikerer dette er radioen som stadig sender nyheter fra krigen i Ukraina. Filmen virker ellers som den kunne utspilt seg mange

16 STOFF

tiår tilbake i tid, noe som gjør at en mistet lapp kan true med tapt kjærlighet. Det passer godt til en film om mennesker som velger å gi kjærligheten en sjanse uten å ha noen påfallende kjemi, hvor det naive illustrerer et slags håp i motsats til samtidens kriger og komplikasjoner. Det hele gjør det til en svært komfortabel, om enn litt melankolsk, verden å være i, hvor gråtoner er varme. Det enkle formidles med storhet, selv om slutten kanskje er litt vel enkel. Høstgule blader er en håpefull virkelighetsflukt som

trygt kan anbefales, men som best kan sees uten forventninger om en nyskapende og spektakulær opplevelse. Stoffs vurdering: Rare. Litt uklart når denne blir tilgjengelig, men Bergen Kino spår at den kommer i januar.

NOVEMBER 2023

kulturstoff

Høstgule blader Den finske mesteren Aki Kaurismäki har laget rundt 20 filmer, og den romantiske komedien Høstgule blader sies å bli hans siste. Filmen er en naivistisk perle om to ensomme mennesker i arbeiderklassen som finner, mister og finner hverandre igjen. Pun intended. Like tørr er filmens humor, men på den gode måten.

Ansa mister jobben på supermarkedet idet hun putter en utgått yoghurt i veska i stedet for i søpla. Den alkoholiserte arbeideren Holappa skal på sin side miste flere jobber

Handlingen er satt til nåtid, men det eneste som indikerer dette er radioen som stadig sender nyheter fra krigen i Ukraina. Filmen virker ellers som den kunne utspilt seg mange

NOVEMBER 2023

trygt kan anbefales, men som best kan sees uten forventninger om en nyskapende og spektakulær opplevelse.

Det hele gjør det til en svært komfortabel, om enn litt melankolsk, verden å være i, hvor gråtoner er varme. Det enkle formidles med storhet, selv om slutten kanskje er litt vel enkel. Høstgule blader er en håpefull virkelighetsflukt som

Hvis du er fysen på enda flere anmeldelser fra årets BIFF, finner du det på Stoff sin hjemmeside.

Stoffs vurdering: Well done. Kommer på kino 25. desember.

STOFF 17

SAMFUNNSSTOFF

RUSA PÅ LIVET Stoff-redaksjonen har lenge lurt på hva som ligger bak dette eksotiske valget: å avstå fra alkohol. Hvem er vel bedre å spørre enn selve kongen av avholdenhet, styreleder i Juvente, André Thomassen Haugen.

Tekst Marie Gjøsund Kleppen

– Hvem er du da, André? – Ja! Jeg heter André Thomassen Haugen. Jeg er 26 år og er bosatt i Kristiansand, og er Juventes styreleder. – Hva er Juvente, og hva gjør dere? – Juvente er en organisasjon for ungdom og studenter mellom 12 og 30 år som jobber for å redusere drikkepress og gjøre det enklere for folk å ta egne valg i livet.

– Mener dere virkelig at fullstendig alkoholavholdenhet ville vært det beste for samfunnet og enkeltindividet? – Godt spørsmål. Jeg tror at dersom vi hadde lansert alkohol i dag, ville det aldri blitt tillatt. Slik er det jo med andre rusmidler. Personlig er jeg ikke den som vil gå ut med pekefingeren, og det vil heller ikke Juvente. Det er store kostnader knyttet til alkoholforbruk i dag, så konsumet må ned. Men først og fremst jobber vi for at folk skal kunne ta egne valg. Så kan man stille spørsmålet på nytt når man ser at alkoholforbruket har gått langt nok ned. – Tidligere har man hørt om kampanjen »Skjenkekontrollen«, der aktivister fra Juvente under 18 år reiser rundt i dagligvarebutikker og prøver å kjøpe øl. Det er jo litt morsomt.

Foto: Juvente

18 STOFF

– Målet med kampanjen var å undersøke om mindreårige fikk kjøpt alkohol,

i tillegg til å øke bevisstheten rundt det ansvaret butikkene har. Det er ikke lov å selge alkohol til mindreårige. Kampanjen fikk mye medieoppmerksomhet. Vi la den ned i fjor, siden vi så at butikkene har blitt oppmerksomme, og begynte å skjønne tegninga. Det tror jeg kampanjen vår har bidratt til. Nå prøver vi heller å jobbe direkte inn mot politikerne på de store tingene. – Synes du ikke det er litt historieløst å avskrive konsum av alkohol helt? Hva ville Italia vært uten rødvin, liksom? Og i Norge har vi jo mjød, som man drakk i vikingtida og sånt. Hva tenker du om det? Kan man ikke dyrke egen kulturarv? – Jo, det er interessant at du tar det opp. Jeg var i Brussel på en konferanse, og der lærte vi hvordan det har vært å få gjennom lover rundt alkohol i EU. Da gikk det mye på dette. Italia har jo sin historie med vin, og hvis man prøver å gjøre noe der, fornærmer du hele Italia som nasjon. Men i Norge er det jo mange andre deler av kulturen vi kan ta vare på. Man skal kjenne historien sin, men kanskje alkoholen ikke er det vi skal ta med oss videre.

– Alkoholfritt mjød kan kanskje slå an. – Ja. Det er mange gode alternativer til alkohol! – Jeg vil gjerne høre mer om deg personlig. Hva gjør du en lørdagskveld med vennegjengen? Er det bare mozell og ticket to ride, eller? – Jeg har en veldig fin vennegjeng på fem stykker. Når vi møtes er det aldri alkohol, og det er utrolig deilig. Og jeg har levd etter den filosofien hele livet egentlig, at man kan ha det like gøy uten alkohol. Vi sitter som regel og drikker brus, mozell eller alkoholfri champagne. Så koser vi oss og spiller spill, og har det rett og slett veldig gøy. Eller så kan vi høre på musikk og danse. Vi gjør alle de morsomme tingene som de som drikker alkohol også gjør, men vi gjør dem i edru tilstand. Jeg er ofte den som kan være oppe sist, og den som har det mest gøy på fest, selv om jeg ikke drikker alkohol. – Det er det ikke mange som kan skryte på seg! Men du er jo en ung og hipp… student? – Ikke student, nei. Jeg jobber fulltid som styreleder i Juvente.

NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

Foto: Ada Harboe

– Nettopp. Ung og hipp, i hvert fall. Har du opplevd mye stigma rundt det å avstå fra alkohol? Har du noen gode historier rundt dette? – Jeg har jo vært på fest med folk som har sagt: «Har du aldri smakt en dråpe alkohol? Neivel, nå må du det!». Så heller de tre-fire dråper alkohol i glasset mitt. Men heldigvis så avstår jeg fra det. Drikkepresset i samfunnet er jo enormt, både bevisst og ubevisst. Men jeg føler egentlig at den eldre garde er mer dømmende enn de yngre overfor de som ikke drikker, i hvert fall de jeg har møtt. Så man ser en holdningsendring blant den yngre generasjonen. – Alkohol genererer jo selvfølgelig mer vold og farlige situasjoner, jeg ser jo den. Men hva med andre rusmidler, som hasj? Jeg har aldri hørt om noen som blir voldelige i hasjrus, de blir jo bare daffe og kjedelige, liksom. Hva skjer med retten til å styre over eget liv, så lenge det ikke går utover andre? Har ikke Kardemommeloven noen nytteverdi i juventisk ideologi? – Retten til å ta egne valg er jo det vi brenner mest for. Men slik som med alkohol så er narkotika farlige rusmidler.

NOVEMBER 2023

Mange av de som ruser seg, ser ikke skaden selv. Faren min har jobbet i fengsel, så jeg har lært mye om dette. Det er veldig få av de som bruker lettere rusmidler som holder seg på det nivået. Jeg tror at dersom hasj skulle ha blitt legalisert, så ville terskelen for å bruke sterkere rusmidler blitt lavere. Med alkohol er det ikke så farlig å ta ett glass til jul

der som alkoholen kanskje kunne ha fylt, tror du? – Jeg tar meg en fest og synger karaoke, og har det like gøy uten alkohol. Jeg føler ikke noe på behovet. Sånn jeg ser det, så er det én fordel med å drikke alkohol: Hvis du legger deg dritings på en lørdag, så blir du bedre utover søndagen. De

«JEG ER OFTE DEN SOM KAN VÆRE OPPE SIST, OG DEN SOM HAR DET MEST GØY PÅ FEST, SELV OM JEG IKKE DRIKKER ALKOHOL.» og ett glass til nyttår. Vi er jo mot legalisering av hasj, men samtidig så tenker jeg på at det er ingenting som er svart-hvitt i samfunnet. Det må man bare leve med. – Den ligger jo dypt forankret i menneskets natur, denne trangen til å ruse seg. For deler av befolkningen så er livets alkoholfrie alternativer, som sex, kaffe og tur i skogen godt nok. Men likevel, hvordan greier dere som er avholds å ikke føle på en slags tomhet? Finnes det et hull

som ikke drikker alkohol, beholder jo samme formen. – Så du tenker at den eneste fordelen med alkohol er det øyeblikket man blir bra igjen på søndagen? – Ja. Eller nei. Det er jo bare en joke, da. Men ulempen, derimot, er at alkoholkonsum koster samfunnet 80-100 milliarder i året. Og illegalt rusbruk koster ca 35.8 milliarder kroner. Det er andre tiltak man kan bruke pengene på, som psykisk helse.

Jeg tror ikke folk tenker over hvor mye penger 80-100 milliarder kroner faktisk er. Så hvorfor gjør vi det da? Samfunnet kunne sikkert vært like gøyalt uten alkohol, om ikke enda mer gøyalt. – Helt til slutt – hva er ditt endelige budskap til Stoffs lesere, som til tider tar seg én pils for mye, én gang for mye i uka? – Jeg vil ikke være noen pekefinger overfor dem som tar én eller to pils innimellom. Man må ta valget selv. Men hvis du ønsker å gå ned på alkoholkonsumet, eller lurer på hvordan det er å være avholds, skal du vite at det er veldig mange i samfunnet som går gjennom det samme som deg. Det finnes mange rusfrie fellesskap. Jeg tror rett og slett at det er flere der ute som ikke drikker, men som ikke tør å si det offentlig. Så du er ikke alene. Men hvis du liker å ta det ene glasset eller to for mye, så er det ditt valg. Men man kan jo sette det litt i perspektiv. Hva er fordelene? Er du mer tjent uten? Det er vanskelig å komme med et konkret råd. Men om du kjenner på at det er deilig å være rusfri så er du ikke alene. Mulighetene er mange, og helsefordelene er enda flere.

STOFF 19

FOTOSTOFF

DEN SKJØRE LINJEN Foto Pernille Sandberg Tekst Ada Harboe

Pernille Sandberg er 29 år gammel og kommer fra København. Med en far som er naturfotograf forteller hun om en oppvekst med et kamera i hånden. Hun droppet ut av videregående etter å ha søkt fotoskolen Fatamorgana i København i hemmelighet. Sandberg tok på denne tiden hovedsakelig motefotografi, samtidig som hun beskriver en sterk dragning mot å arbeide med fotografi på et høyere plan. Sandberg jobber i dag med flere prosjekter, de seneste årene mest med portretter, kunst, dokumentar og filminstruksjon. – Jeg er stærkt optaget af ikke at sætte grænser for mig selv og være åben for alle genrer og formater så længe jeg har hjertet med i det. Sandberg jobber derfor både analogt og digitalt, og forteller at hun synes det kan være like spennende å stå på et mørkerom som å se bildet umiddelbart på en digital skjerm. Selv om mange av bildene til Sandberg er i svart-hvitt, sier hun at dette ikke er en regel hun har satt for seg selv. Det er snarere noe som har passet til hennes motiver. Samtidig bærer ikke bildene hennes preg av at dette går på bekostning av det kreative uttrykket. Hun beskriver seg selv som rastløs i den mest positive forstand, med en nysgjerrighet og søken etter følelser som preger fotografiene hennes. Sandberg trekker frem autentisitet som viktig i hennes fotografier – bildene må gi inntrykk av å komme fra et ekte og følelsesmessig rom. – Jeg håber at dem som ser mine billeder oplever et øjeblik af indre reflektion, og at de finder en skønhed i det mørke som findes i os. Allsidigheten som preger Sandbergs arbeidsprosess, med en nysgjerrighet, autensitet og respekt for den som portretteres, er noe som kommer tydelig frem i prosjektet Straff Skader. – Projektet Straff Skader blev igangsat af Foreningen Tryggere Ruspolitikk, og jeg føler mig utrolig heldig, at jeg blev inviteret med på rejsen. Kampagnen udviklede sig derefter til også at bestå af to kunstudstillinger i henholdsvis Oslo og Bergen og blev omtalt i nationale og internationale medier. Denne udvikling havde ikke været mulig uden den uvurderlige hjælp og støtte fra Ferd, Shoot Gallery, Grieghallen og Trude Vaaga. Prosjektet var i utgangspunktet en offentlig kampanje hvor bilder og tekst skulle, ifølge Sandberg, forklare hvorfor den mye omtalte rusreformen i 2021 var nødvendig og essensiell for å redde liv. Hvert bilde illustrerer derfor én av åtte fortellinger om ekte mennesker og rus. – Gennem min ungdom og voksne liv har jeg oplevet venner forsvinde fra mig, og følelsen af at se et menneske krakelere uden at kunne hjælpe har efterladt spor i mig. Derfor har jeg gjort mit bedste for at tilnærme mig tematikken med den stærkeste respekt, omsorg og forståelse. Ingen mennesker har valgt at leve et liv fuldt af ængstelse.

20 STOFF

Pernille Sandberg. Fotograf: Ole Dyrseth

«JEG HÅBER AT DEM SOM SER MINE BILLEDER OPLEVER ET ØJEBLIK

AF INDRE REFLEKTION, OG AT DE FINDER EN SKØNHED I DET MØRKE SOM FINDES I OS. »

NOVEMBER 2023

FOTOSTOFF

Tekst fra kampanjen Straff Skader: Anders (22) brukte rusmidler for å takle angsten. Etter at han ble straffet, ble rusproblemet verre. NOVEMBER 2023

STOFF 21

FOTOSTOFF

Tekst fra kampanjen Straff Skader: Kjæresten ringte ikke 113 da Leo (22) ble psykotisk. Han var redd politiet skulle finne stoff og sende Leo ut av landet.

22 STOFF

NOVEMBER 2023

FOTOSTOFF

Tekst fra kampanjen Straff Skader: Sofie (20) turte ikke anmelde voldtekten. Hun var redd for å bli straffet for narkotikabruk.

Var det noen spesielle motiv eller fremstillinger du ville vektlegge eller unngå med fotografiene? – Vi var et tæt team af foreningen, designgruppen Alkemist og jeg, som i fællesskab udviklede motiverne til billederne, diskuterede symbolik og psykologiske grænser. Det var meget vigtigt at kampagnen ikke krænkede eller sårede, men i stedet inviterede beskueren til at forstå problemstillingen igennem fotografi og tekst, hvor alvoren af ofrenes skæbne blev understreget.

NOVEMBER 2023

Sandberg forteller at det var viktig at bildene ikke skulle trigge angst eller traumer. De valgte derfor å ikke inkludere for eksempel bilder av barn, fengselsceller, stoffer eller gjenkjennelige ansikter. – I stedet måtte vi udtænke analogiske motiver som formidlede universelle følelser og frembragte en medfølelse for ofrene. Der er en meget skrøbelig linje imellem psykologisk at inkludere og frastøde når det gælder et så potent emne som ruspolitik.

STOFF 23

FOTOSTOFF

Tekst fra kampanjen Straff Skader: Emilie (17) døde av ecstasy på festival. Hun svelget alle pillene sine i panikk da hun så politiet.

24 STOFF

NOVEMBER 2023

FOTOSTOFF

«GENNEM MIN UNGDOM OG VOKSNE LIV HAR JEG OPLEVET VENNER FORSVINDE FRA MIG, OG FØLELSEN AF AT SE ET MENNESKE KRAKELERE UDEN AT KUNNE HJÆLPE HAR

EFTERLADT SPOR I MIG. DERFOR HAR JEG GJORT MIT BEDSTE FOR AT TILNÆRME MIG TEMATIKKEN MED DEN STÆRKESTE

RESPEKT, OMSORG OG FORSTÅELSE. INGEN MENNESKER HAR VALGT AT LEVE ET LIV FULDT AF ÆNGSTELSE.

Hvordan opplevde du arbeidsprosessen rundt Straff Skader? – Alle arbejdsprocesser er forskellige fra hinanden baseret på teamet, opgaven, lokationen og formålet, men denne proces var noget helt særligt. Processen omhandlede ægte historier og rummede uendeligt med samtaler om traumer, dødsfald, pårørendes udfordringer og politik. Vi havde rigtig meget dokumentation på katastrofale skæbner, som vi måtte samle i repræsentative budskaber som forklarede problematikken og alvoren kort og letforståeligt. I omkring et halvt år op til udgivelsen handlede mit liv ikke om andet. Når jeg ser tilbage på det nu, indser jeg den boble, jeg forsvandt ind i, hvordan det påvirkede mit sind og min hverdag – en dedikation jeg til syvende og sidst er stolt af, men som tog mig lang tid at bearbejde i tiden efter.

Historiene hvert bilde illustrerer kan leses mer om her: https://straffskader.no

Tekst fra kampanjen Straff Skader: Ingen ringte 113 da Emil (19) tok en overdose. Vennene var rusa og fryktet politiet ville komme.

NOVEMBER 2023

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

FYLLAMELDING-GUIDEN Når uhellet først er ute og fyllameldingen har blitt sendt, er det bare én ting som kan redde deg: En Stoffguide.

Tekst Redaksjonen Illustrasjon Haruna Inagaki

Det kan skje selv den beste av oss. En fuktig kveld på byen og en mobil som burde blitt liggende i lomma. Så våkner man dagen derpå, og innser at katastrofen er et faktum: Du har sendt en melding, på slaget 02.48, adressert til målet for din ikkegjengjeldte interesse. Og ikke nok med det: Meldingen er åpnet, og fremdeles ubesvart. Om du nå skal klare å redde verdigheten gjelder det å holde hodet kaldt og tenke raskt. I dette tilfellet er du imidlertid ikke alene – Stoff er her for å hjelpe deg. Vi har samlet et utvalg av de meldingene vi anser som de hyppigste i Bergens natteliv, og kommet med en løsning for hver og en av dem, som sømløst lar deg navigere forbi din lille bommert. Gjør deg klar for et førstehjelpskurs i fyllameldinger.

En klassiker – enkel, men samtidig effektiv. Her finnes det flere mulige løsninger. Først og fremst er det fullt mulig å akseptere tapet og vifte med det hvite flagget.

Lol, var visst litt fullere enn jeg trodde i går! Sorry, bare ignorer meldingen!:) Dersom du imidlertid er av typen som hater å tape ansikt, kan vi tilby en fiffig liten melding som garantert lar deg slippe unna med verdigheten i behold. Her er det sentralt å tilby så mange detaljer som mulig, da blir det nemlig mer troverdig.

Man må tross alt være litt ærlig her i livet.

28 STOFF

Hei. Beklager litt rar melding. Du skjønner, hunden min Fu rømte i går, og vi har fortsatt ikke klart å finne ham. Noen tipset meg om at du hadde sett ham? Om du ser noe til ham, er det supert om du gir en lyd! Han er ikke vant til å være alene, og har fått en lei øyekatarr i det siste, så han trenger snarlig tilsyn. Det er vanligvis en innehund, men han rømte fra Loddefjord hundeutstilling (der han forøvrig tok en andreplass). Vi er veldig bekymret. På forhånd takk.

NOVEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

Skjønt emosjonell tilgjengelighet vanligvis anses for å være et tegn på modenhet og dermed et grønt flagg, finnes det også noe som heter litt for tilgjengelig. Veien til en slik pinlig sårbarhet er dessverre kort i fylla. Dermed er det sentralt å sette opp noen relativt solide vegger dagen derpå, for å kansellere gårsdagens glipp. Her er angrep uten tvil det beste forsvar.

Dette er egentlig døden. Omtrent alt er bedre enn en slettet melding, da er det bedre å la det stå til. Om du likevel har fått panikk og trykka slett, kan du prøve deg på følgende:

Hei! Nå lurer du sikkert på hva jeg sletta i går. Jeg klarte nemlig å sende deg hele personnummeret mitt, bankkoden og CVC-koden min, i et forsøk på å betale på BooztOutlet.com. Jeg går så mye på tur om dagen at jeg har klart å slite ut alle skoene mine. Jeg gikk vidden fire ganger på tre timer. Anbefales!

Oi! Denne gikk til feil person, sorry! Den skulle til min nye flamme, Alejandro, som er mye diggere enn deg. Mine beste ønsker til deg, håper du en gang kan komme deg over oss. Eller:

Hei! Fikk ikke utdypt denne i går! Jeg savnet deg på markering for Palestina, hvor var du? Skuffet. Eller:

Denne anser vi egentlig for å være relativt uskyldig – du skulle jo bare ha en oversikt over hvor folk befant seg i går. Dersom angsten likevel skulle sette seg i fingrene, kan du ta fatt i mobilen og sende avgårde en liten oppfølgingsmelding:

Skulle bare gi beskjed om at det var en fantastisk måne ute i går.

Hei! Nå lurer du sikkert på hva jeg slettet i går. Jeg var nemlig på do på Legal og klarte å sende deg et bilde der litt av penisen min syntes (anslår ca 5%, om jeg måtte ha gjettet). Tenkte jeg skulle spare deg for det synet, ble veldig kornete.

2:48

Eventuelt kan du gå litt mer offensivt ut:

For jeg føler du er ute hver dag nå, og det bekymrer meg. Jeg synes vi må snakke litt om drikkevanene dine. Det kan være du synes det er gøy nå, men dersom du fortsetter slik kan du utvikle et alvorlig alkoholproblem. Alkohol er faktisk et av de mest skadelige rusmidlene vi har, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene er enorme. Synes du bør revurdere hvor mye og ofte du drikker.

NOVEMBER 2023

Heisann, en talemelding! Her har du tapt. Ikke hør på den. Slett alle sosiale medier. Flytt fra Bergen. Avslutningsvis vil Stoff gjerne presisere at en ubesvart melding er som en Matrix-film – den gjør seg best alene. Den beste løsningen er derfor alltid å stå i ubehaget og la meldingen henge i lufta. Så kan mottakeren heller få lov til å føle seg litt ekstra selvtilfreds dagen derpå.

STOFF 29

SAMFUNNSSTOFF

HVORDAN SKATTE HASJ? Hvor mye kan staten tjene på å selge cannabis? Og hvor dyrt skal det være? Stoff har spurt økonom Anne Rokkan om de økonomiske sidene ved legalisering. Tekst Max Weiby Illustrasjon Sigrid Hole

I Tyskland tar de i disse dager de første stegene mot legalisering av cannabis, og trer med det inn i rekken av land som har åpnet døren for legalisering de siste årene. Selv om debatten ikke har kommet like langt i Norge, kan man fortsatt være forberedt på at legalisering av cannabis en dag kan bli et faktum også her. Debatten rommer mye, men noe som ofte blir oversett er det økonomiske aspektet dersom legalisering blir en realitet. For dypere innsikt i disse spørsmålene, tok Stoff en prat med økonom og kommentator i Dagens Næringsliv, Anne Rokkan. Det er lite overraskende at Rokkan har mye kunnskap om økonomi. Noe mer overraskende er det kanskje at hun kan mye om hasj. Masteroppgaven hennes, «Pot i butikk», om skattlegging av cannabis ved eventuell legalisering i Norge, dannet bakgrunn for en samtale om blant annet hasjpriser, verdikjeder og skatteformer. Hasjmonopolet Rokkan ser for seg at eventuelt

30 STOFF

cannabissalg skal følge en lignende modell som vinmonopolet, men hun er tydelig på at det bør være to separate utsalgssteder. – Det er to ulike produkter som krever hver sin ekspertise. Det er også en dårlig idé at du kan gå inn i en butikk for å kjøpe ett gram cannabis, og så tar du med deg en flaske sprit når du først er der, sier Rokkan. Løsningen er altså et separat utsalgssted for hasj, et hasjmonopol om du vil. Velger vi å legalisere cannabis i Norge gjennom en slik monopolmodell, blir et av de viktigste spørsmålene hvor mye cannabis skal koste.

og tobakk skal skattlegges med en 25 prosent merverdiavgift, og at det i tillegg skal legges på det man i økonomifaget kaller en «Pigou-skatt» på 25 prosent. Dette er en type skatt man kan legge

mener Rokkan at man i prinsippet sluker hele det illegale markedet. − Jeg tar for gitt i oppgaven at hvis hasjprisen i et monopol er akkurat det samme som på det illegale

«– DEN PRISEN SOM SETTES BØR HANDLE OM HVORDAN MAN FÅR DE BESTE SOSIALE KONSEKVENSENE.»

− Prisen bør settes såpass lavt at brukerne ikke går til en billigere illegal forhandler, men ikke så lavt at en del som ikke tidligere har brukt cannabis nå gjør det fordi det har blitt så billig, sier Rokkan.

på produkter som har negative konsekvenser for samfunnet. Idéen er at skatten gjør produktet dyrere slik at det konsumeres i mindre grad, i tillegg til at man kan bruke skatteinntektene for å veie opp for de negative helseeffektene ved cannabiskonsum.

Ett gram til 150 kroner Skattemodellen Rokkan har brukt i sin oppgave er veldig lik den vi har på alkohol. Hun ser for seg at cannabis i likhet med alkohol

Med disse to skattene lander Rokkans totale hasjpris på 150 kroner grammet, som ifølge henne er omtrent det gateprisen ligger på jevnt over landet. Med en slik pris

markedet, vil alle handle på det lovlige utsalgsstedet. Dette fordi man vil slippe risikoen for straff, man får bedre kvalitet, og fordi man vet hva produktet inneholder. Alle skal ha betalt Hvordan er det mulig at dette hypotetiske hasjmonopolet kan tilby samme pris som det ulovlige markedet og samtidig dra inn skatteinntekter? Ifølge Rokkan handler det om hvordan det ulovlige markedet har en verdikjede full

NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

av tap og mellommenn som alle skal ha betalt for risikoen de tar. Det som starter med en veldig lav produksjonskostnad, stiger for hvert eneste ledd. Rokkan beskriver prisen som havner på det ulovlige markedet som en ekte markedspris.

størrelsen på det illegale cannabismarkedet, som også gjør det vanskelig å beregne de potensielle skatteinntektene ved legalisering. Med en pris på 150 kroner grammet, kommer Rokkan fram til at legalisering vil gi 650 millioner

«− DETTE ER EN UBESKATTET OG UREGULERT ØKONOMI. DET ER ET EKTE KAPITALISTISK MARKED.» − Dette er en ubeskattet og uregulert økonomi. Det er et ekte kapitalistisk marked. Prisen er den laveste selgerne er villige til å ta, og likevel føle at det er verdt det. Kunne de tatt høyere pris og tjent enda mer, hadde de gjort det, men det gjør de ikke. Da hadde det gått utover omsettningen. 650 millioner i statskassa Det er svært vanskelig å beregne

NOVEMBER 2023

kroner i statskassa hvert år, men hun understreker at disse tallene er svært usikre. Sammenlignet med salg av alkohol, tobakk og piller som gir skatteinntekter på 20 milliarder i året, er dette lave tall. − Samtidig er ikke poenget med legaliseringen at staten skal tjene penger, men at vi skal gjøre det tryggest mulig for de som bruker

cannabis. Den prisen som settes bør handle om hvordan man får de beste sosiale konsekvensene, sier hun. Positiv til legalisering Rokkan synes debatten rundt rusreformen i Norge har vært interessant, men mener det er problematiske aspekter ved avkriminalisering. Å avkriminalisere betyr i prinsippet at det ikke lenger vil være straffbart å konsumere narkotiske stoffer, men det vil ikke finnes lovlige utsalgssteder slik som det vil gjøre ved legalisering. Rokkan mener at avkriminalisering er bedre enn ingenting og skulle ønske at rusreformen hadde fått flertall, men det er legalisering hun ser på som den beste løsningen.

dette. Men det er en dårlig idé å bare legalisere litt, sier hun. Rokkan forteller at ved å avkriminalisere velsigner man på mange måter bruken, og skaper bedre markedsforhold for det illegale markedet. Man vil dermed ikke oppnå alle de sosiale fordelene man får ved legalisering. − Avkriminalisering er egentlig en ganske dårlig og halvveis løsning. Skal vi først gjøre dette, er det faktisk et poeng å gjøre det ordentlig.

− Avkriminalisering vil spare oss for kostbare og unyttige rettsprosesser og politiarbeid, og samtidig fjerne sosialt stigma for mange brukere som ikke trenger den belastningen. Debatten om avkriminalisering var et viktig steg på veien, fordi vi trenger å spre kunnskap og starte en konstruktiv offentlig samtale om

STOFF 31

K U LT U R S T O F F

LITTERATUR OG RUSKULTUR Kunst og rus har historisk sett vært tett tilknyttet. Hvordan portretteres rusen i forskjellige litterære verk?. Tekst Julie Strand Klausen Foto Ola Lysgaard Forfattere har en egen evne til å beskrive kulturen vår og bevare den som tidsvitne, i novellen og i romanen, i lyrikk, poesi og i skuespill. Ruskulturen er noe som gjerne farger et verk. I bøkene til Fitzgerald og Hemingway drikker man i sosietetssammenheng, som en del av det å være høyt oppe på rangstigen. For Bukowski, Berlin og vår egen Skram er alkohol og andre stoffer en del av det som holder deg nede, en del av din identitet som underklasse. Hos Thompson og Kerouac er det heller en form for hedonistisk frihet å kunne ta hva som helst, når som helst. Alkoholen, sigaretten, marihuanaen – flere forfattere har selv oppgitt rusmidler som viktige kilder til sine verk og som næring til kreativiteten. I mange tilfeller har dette vært en romantisering vi i stor grad kjøper som normalen for kreative mennesker. Det er en eldgammel trope at kunstnere er plagede mennesker som sliter med å balansere den indre og ytre verden. I noen tilfeller kan det føles som at vi blir mer kreative selv etter et par glass vin – som om vi slipper fri noe som har vært stengt inne i oss. Allikevel er det med varsomhet at kunsten og rusen settes i sammenheng, siden det så alt for mange ganger har gått galt med kunstnere med et usunt forhold til rus. Båndet mellom dem eksisterer likevel unektelig, noe som kommer til syne i måten de følgende fire forfattere beskriver rus i sine verk.

Hunter Thompson, Fear and Loathing in Las Vegas Romanen handler om en journalist som drar til Vegas for å dekke et bilkappløp. Detaljene om arrangementet er ikke veldig viktige her, og boken minner mer om en rusdagbok enn et stykke journalistikk. Det kan jo tenkes at det var meningen. Ruskulturen som skildres er ekstrem. Alle er helt ute av det, hele tiden. Tenk deg Exit, bare ikke fullt så sentrert rundt pengene. Noe slikt er denne bokens fundament. De to hovedpersonene i boken lar ikke en eneste type dop stå igjen uprøvd. På mange måter er boken en god beskrivelse av hva man ikke bør prøve dersom man ønsker å beholde forstanden: meskalin, eter, LSD, adrenokrom og selvfølgelig store mengder alkohol. Så er spørsmålet: Er dette ment å være en realistisk skildring av kunstneres forhold til narkotika og alkohol? Kanskje er det en kul gonzo-reportasje (som har fått navnet etter hovedpersonen Gonzo i boken) som tilfeldigvis ble en bestselger, eller skal det være en helt ekte dag i noens liv i 1971? På samme måte som Kerouacs On the Road, har Fear and Loathing in Las Vegas blitt en såkalt kultklassiker som beskriver ting som historiebøkene ikke klarer å sette ord på. Om det er objektiv sannhet eller nostalgi får man kanskje aldri vite.

32 STOFF

F. Scott Fitzgerald, The Great Gatsby Fitzgerald skriver med utgangspunkt i de glade 20-årene, samtidig som forfatterskapet hans rommer beskrivelser av krigen, psykiske lidelser og desperasjon, for å nevne noe. Rusen er mest glamorøs og uproblematisk i The Great Gatsby og The Beautiful and Damned, der store fester med sosietetens øverste var dagligdags – drinker som Sidecar og Manhattan var synonymt med middag. Forbudstid var bare en mange lover som ikke gjaldt for overklassen. Samtidig er denne kulturen brukt i The Great Gatsby for å vise hvor overfladisk Amerika var i mellomkrigstiden; en gjeng med flåsete bankmenn som gjemte seg bak store villaer på Long Island. Det er verdt å nevne at Fitzgerald møter seg selv i døra i noen av sine senere verk, når han selv begynner å merke effektene av sin egen drikking, og lar det blø over i karakterene. De blir stadig mer nedslåtte og mislykkede drankere jo senere i karrieren hans vi kommer. Det glamorøse begeret fylt med gyllen sjampanje blir etterhvert til hard sprit, inntatt alene, uten noen festlig anledning.

NOVEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

Patti Smith, Just Kids Just Kids er et memoar om Smiths liv tidlig i karrieren, og om det åpne rusmiljøet i musikk- og kulturbransjen fra 60-tallet og utover. Patti Smith har vært tett på avhengige, også daværende kjæreste Robert Mapplethorpe hadde rusproblemer. Ikke bare er alle rundt henne med på å bygge opp om ruskulturen på Chelsea Hotel – blant annet Jimi Hendrix, Janis Joplin, Sam Shepherd, Andy Warhol og William Burroughs – men den tilslørte måten det tidvis beskrives på er med på å normalisere det vi leser om. På et sted mellom Beat-generasjonen og moralismen på 80-tallet har Smith landet i en idealistisk lomme av tid i amerikansk kunsthistorie. En tid der man bare kunne let loose, man. Smith beskriver også livsstilen til de rundt seg som både fattigslig og storslagen på samme tid. Dette kan være en indikator på at vi beveger oss mot et samfunnssyn der bruk er godtatt, men misbruk er svakt og nedverdigende. Smiths musikk er mer kjent enn bøkene, og også der kan man føle på de samme elementene som i Just Kids: en omsvevende verden, et uoversiktlig liv, en brytningstid.

NOVEMBER 2023

Lucia Berlin, A Manual for Cleaning Ladies Lucia Berlin skildrer et skittent og fattig liv i flere av sine noveller. Mange av dem dreier seg om avhengighet, der det i hennes verk er de sosialt utenforstående som ruser seg. Lucia Berlin har en gripende måte å skrive om rasisme på. Både urfolk, meksikanere og andre latinamerikanere blir skildret med enkelhet og ærlighet i sine dagligdagse liv. Slagsiden til rus blir så åpenbar at man blir både sint og lei seg på vegne av karakterene og deres fortvilelse, med utrygge boforhold, blind vold, heroinoverdoser og overnatting på gulvet i fremmedes hus. Berlin har imidlertid plass til små glimt av varme og medmenneskelighet innimellom den bitende kulda som er den amerikanske arbeiderklassen. Berlin var selv alkoholavhengig og slet mye på grunn av det. Mange av novellene har rot i virkeligheten, og i motsetning til Fitzgerald fantes det ikke noen store fester med lysekroner og bobler i hennes verden. I mange tilfeller var det misbruk, sinne og avmakt som lå nærmest rusen. I Lucia Berlins verden er det få ting å feire – allikevel inntar rusen en like sterk rolle, om enn en rolle av en ganske annen karakter, her som i de bøkene som handler om en gledelig fest.

STOFF 33

SKJØNNSTOFF

VI SYNGER I KOR Tekst Maja Elfrida Reseland Illustrasjon Haruna Inagaki

Blei sendt på datakurs fra Tyrili gikk dit i dress og hvordan gikk det spurte dama vel jeg banka på og åpna døra og der satt alle streitingene i verden i blazer foran pc-skjermer og snudde seg i kor sånne som spiser taco på fredag som en keiser og henter unga i hagen kl. 15 presis og alle alle alle hadde blikket retta på meg og alle visste det stod tatovert i blokkbokstaver i panna RUSMISBRUKER Leif, det gjør jo ikke det jeg er’ke som dem jeg er’ke en streit jævel jeg passer faen ikke inn vil du prøve igjen? KAN JEG FÅ SIGGE I FRED FOR HÆLVETTE Jeg sitter på kne som en fuckings Akilles drukna i barndom, mor dytta meg i Styx en skulle jo tro jeg var rede for alt men denne jævla hælen jeg knuser den selv og tingen med akilles når den ryker så smeller det som faen det smeller og smeller skjønner du ikke det, Lise det smeller og jeg veit jeg ryker den igjen og igjen og igjen, men jeg klarer faen ikke slutte når jeg ligger der og ser stjerna passere røttene mine skjønner ikke lenger jord fra luft jeg stopper opp men de klarer aldri trekke ned var en stund jeg trodde jeg dytta den steinen som en fuckings Sisyfos men jeg skjønner jo det jeg skjønner jo det den ruller meg jeg knuser min akilles og vi ruller utfor Leif, skal vi prøve det datakurset jeg skal faen ikke på noe nytt jævla datakurs vi satte deg opp på jobb med nasjonalballetten hente kaffe, sette rekvisitter de sa du hjalp så mye til du har alle ressurser i verden Men nå går det utfor kunne faen ikke si jeg jobba med tutuhomoer til gutta så jeg rana en bensinstasjon i stedet jeg er konge på haugen hufsa har’ke no’ på meg skjønner du det skjønner du det! jeg buldrer gjennom byen som et fuckings uvær alle veit hvem jeg er det er vel sånn det går når en legger sprøytespisser i kors var et barn med drømmer men ingen skal faen meg høre meg si jeg angrer ingen skal si jeg ikke levde hver millimeter liv og hver eneste menneskelige følelse har passert gjennom dette mørbanka hjertet

34 STOFF

NOVEMBER 2023

SKJØNNSTOFF

Tro da faen ikke jeg ikke så muren falle jeg sov i slottsparken da Eli Hagen rygga ned trappa og 2000 kroner dagen fikk jeg skaffa bøtter av slam livet er hiv og hepatitt og alt er en sekk med dritt det regna inn i den jakka da de delte ut klær, frelsesarmeen gud signe, jeg tok den styggeste jakka for når jeg går i den der, rosa 80-talls og fæl, kan jeg tenke Faen – ingen skal finne meg dæv i den her Jeg skal faen aldri høre en skitt om at du veit hva det vil si å leve har du følt det første skuddet på lenge har du sett himmelen gå amok jeg har sett engler og gud jeg er gatas profet og jeg veit alle lever på underskudd av opplevelser og hjertevarme jeg drikker rett fra livets ekte mugge stod på Riksen på en stol da alt skulle ende og stirra og stirra opp i taklampa oppi der fant jeg Jesus, i den 20 watts pæra, jeg blei’kke blind, og han stirra tilbake jeg har stirra døden i hvitøye flere ganger enn noen har tale og sagt ikke i dag din skurkejævel, finn din egen jævla krakk han sitter på gatehjørnene og ingen ser det, men han og jeg, vi ser han har faen meg å passe på alle som gikk før god bless og helvete erre for mye for langt å be om å få bruke toalett, å dø i varme og ikke ute i eksossnøen Er’ke noen fuckings pike med svovelstikk når jeg forlater denne kalde jord skal jeg rasle i alle nabolag, jeg skal ljome i gatene hufsa har ingenting på meg ser du ikke det allerede, de kjernefamiliemummitrolla viker fra meg I kaldsvette og våte joggesko i skitten 80-talls treningsjakke og med tretten tenner skal jeg stå her og jage døden mot dem som ikke skjønner folk har’ke sett sorg har’ke sett død har’ke sett livet for oppkast, diaré og død død død nedpissa stinkende, blåleppa, skummende, siklende død Hva veit du om meg Hva veit du om oss Du står og snakker som det aldri kunne vært deg Du står og snakker som jeg ikke hører Du står og snakker som var jeg blind, døv, lam og ikke-eksisterende de sier ungdommen doper seg mer enn noensinne mor ropte meg aldri inn mor min jævla linedanserinne balanserte på line mellom flaskeskår og restene av en jobb og stemmen hennes hadde ingenting å bære ut i natta rope et barn inn med Leif, du hadde tidenes mulighet og jeg veit det jeg veit at jeg fucka opp men jeg kommer ikke fra det i panna står det skrevet rusmisbruker og alle som en de ser det

NOVEMBER 2023

STOFF 35

samfunnsstoff

MØT LYKKEHORMONENE! Du har sannsynligvis opplevd å få det som kalles «lykkerus». Den er et resultat av at hormonene Dopamin, Endorfin, Serotonin og Oksytocin utløses. Heldigvis for meg er alle disse lykkehormonene å finne i Bergen, og jeg har fått eksklusive intervjuer for å bli bedre kjent med dem, og finne ut hva som kan lokke dem frem.

Tekst Sunniva Myklebust Asbjørnsen Illustrasjon Maria Hanset Demdal

Dopamin – Belønningshormonet Dopamin er kroppens belønningsog motivasjonshormon. Hormonet stimuleres av produktivitet, og dukker gjerne opp hvis du har en effektiv dag på lesesal eller vasker leiligheten. Men hun stimuleres også av aktiviteter som, i hvert fall tradisjonelt, ikke anses som like produktive, som å scrolle på sosiale medier, binge en sitcom eller spise godteri. Inspirert av utilitarismens far, Jeremy Bentham, kan vi dermed karakterisere Dopamin som en slags hedonistisk og amoralsk lykkekalkyle som ikke diskriminerer om du fullfører Krig og fred eller Bridgerton. Dopamin sitter foran meg i et cheerleaderantrekk, og forteller at dette antrekket er standard prosedyre, i tilfelle noen skulle trenge litt ekstra motivasjon.

men for et rush! – Hva gjør du for å kose deg? – Folk tenker kanskje av og til at jeg er kjedelig og pliktoppfyllende, og gjør alt etter boka, men jeg elsker å kose meg og ha det gøy! Jeg kan gjerne ta meg åtte øl på byen eller spise en hel Toro brownie. Skeie helt ut liksom! – Hva er favorittmaten din? – Jeg elsker kaffe, mandler og sjokolade. Generelt er jeg veldig glad i mat. Hvis ingen stopper meg kan jeg fort finne på å sluke en hel pose potetgull på en kveld. Men da kan jeg av og til bli litt slapp etterpå. – Hva er favorittfilmen din? å male, skrive eller høre på musikk. – Har du noen favorittaktiviteter?

– Hvordan ser en perfekt dag ut for deg? – Godt spørsmål! Altså, hvis jeg får oppfylt alle målene mine på «to do» listen min er jeg veldig fornøyd. Jeg liker også godt å gjøre noe kreativt i løpet av dagen, som for eksempel

36 STOFF

står under «se på tiktok i 8 timer» og over «skrive ferdig bachelor».

– Jeg liker jo å føle meg produktiv. Forrige uke fullførte jeg Min Kamp av Knausgård, som ga meg en stor mestringsfølelse. Jeg er også veldig glad i å shoppe, og da særlig på nettet. Jeg har hørt fra andre at det kan gå litt hardt utover lommeboka,

– Jeg liker å se informative dokumentarer jeg kan lære noe av. Men Zoolander og Dum og Dummere er veldig morsomme, så jeg må nok si dem! Når Dopamin går ut av rommet ser jeg at hun sniker frem en liten notatblokk fra lommen og setter en stor hake ved siden av «intervju», som

Endorfin – Naturlig morfin Endorfin blir gjerne knyttet til en følelse av eufori, og fungerer som en naturlig smertestillende. Hun stimuleres særlig når man er fysisk aktiv, og er grunnen til at løpere opplever «runners high». I tillegg kan hormonet for eksempel produseres når man ler eller har sex. Jeg fikk klemt inn et møte med hormonet til tross for at hun er opptatt med å trene til Trollveggen triathlon i Bergen. Endorfin kommer inn i rommet i fullt treningsutstyr, med sykkelhjelmen på, og et par klatresko hengende bak på Nikesekken. Hun er svett og andpusten med en frisk rødfarge i kinnene, og et stort smil. – Hvordan ser en perfekt dag ut for deg? – Jeg begynner gjerne morgenen med en rolig fem mils joggetur, før jeg svømmer noen runder i bassenget eller trener styrke. Jeg liker å utfordre meg selv fysisk, for eksempel ved å isbade eller være med i

NOVEMBER 2023

samfunnsstoff

Oksytocin – Kjærlighetshormonet Oksytocin er kjent som kjærlighetshormonet, og hun kan bli stimulert av blant annet amming, fysisk kontakt, sosialisering og synging. Hormonet bidrar til å knytte sterke relasjoner. Oksytocin har på seg en rosa kjole med små hjerter, og en blomsterkrans. Hun kommer inn i rommet med nakenkatt i armene som hun stryker på ryggen. Hormonet har et kjærlig, men nokså intenst blikk.

konkurranser. Når jeg har trent ferdig liker jeg å ta meg et langt varmt bad og kanskje møte en venn jeg kan ha det lættis med. – Har du noen favorittaktiviteter? – Jeg driver med tennis, klatring, løping, svømming, squash, orientering og sykling. Og så elsker jeg å loggføre en 55 km løpetur på Strava. Jeg kan også få mye ut av å tilbringe natten med en kjekk gutt eller pen jente, hvis du skjønner hva jeg mener.

– Jeg liker laks, banan, bønner og belgfrukter. Også er jo østers, rødvin og sjokolade afrodisiaka. Selv om jeg ikke vet om det har noen bekreftet effekt, er det veldig romantisk mat. – Hva er favorittfilmen din? – Favorittfilmene mine er About Time, Before Sunrise, Call Me by Your Name, The Holiday, The Notebook og…

– Søndag er min favorittdag, det er virkelig dagen for å kose seg. Da liker jeg å ha rolige morgener med kjæresten min hvor vi kan ligge lenge i senga og kose. Jeg er også glad i intime middager med venner eller familie.

Oksytocin fortsetter å ramse opp romantiske filmer til vi må avbryte intervjuet for å få tid til neste hormon, men jeg ble lovet en ettersendt liste med topp 50 Hallmark-filmer.

– Har du noen favorittaktiviteter? – Jeg liker å kose med familie, venner, katter, hunder, babyer... Også liker jeg i likhet med Endorfin å ha sex, men jeg blir nok mye mer følelsesmessig involvert i partnerne mine enn henne, og knytter sterkere bånd til dem. Jeg elsker følelsen av å være forelsket, og skjønner godt at man kaller det en kjærlighetsrus! I tillegg er jeg selvfølgelig med i kor.

– Jeg er veldig glad i jordbær, avokadoer, nøtter og frø. Jeg liker også å unne meg litt rødvin og mørk sjokolade, men jeg tror nok ikke jeg er like glad i alkohol og godteri som Dopamin, ler Endorfin.

– Jeg elsker Mission Impossible. Da får jeg ofte besøk av adrenalin, et annet hormon som aktiverer meg veldig. 21 Jumpstreet er også veldig morsom, og jeg får mye ut av en god latter.

Mens vi snakker har Oksytocin sakte krøpet opp i fanget mitt, og begynt å puse meg kjærlig på

– Har du noen favorittaktiviteter? – Jeg gjør mye meditasjon og yoga for å oppnå en indre ro, en såkalt zen tilstand. Har du hørt om det? Å få nok sollys er veldig viktig for meg, så du skjønner kanskje hvorfor jeg trengte å komme meg vekk fra Bergen en stund. Du burde prøve det, du ser litt blek ut… Men nå blir det tilbake til den meningsløse, lange og mørke vinteren. Da hender det jeg går ned i noen ganske dype daler. Kanskje jeg skal kjøpe meg en lysterapilampe?

Serotonin – Det stabiliserende hormonet Serotonin er det hormonet som stabiliserer humøret. Han stimuleres for eksempel når man gjør yoga, sitter i solveggen eller mediterer. Serotonin har nettopp kommet hjem fra yogaretreat på Bali, og har en misunnelsesverdig glød som kun kan fås av et langvarig opphold på en tropisk strand. Uheldigvis har Serotonin også plukket opp en noe nedlatende og belærende tone om hvordan livet burde leves. Han har på seg løse yogabukser, en rumpetaske, og en tie-dye trøye a lá 2013 der det står Peace. – Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?

– Hva er favorittfilmen din?

NOVEMBER 2023

– Hva er favorittmaten din?

– Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?

– Hva er favorittmaten din?

Bare tanken på 21 Jump Street får Endorfin til å slenge hodet bakover i latterkrampe mens hun slår seg gjentatte ganger på låret.

armen. Hun blir værende der resten av intervjuet.

– På en perfekt dag har jeg fått en god natts søvn, og stått opp tidlig, gjerne i sekstiden. Jeg vil si jeg har en ganske rigid morgenrutine, uten å være helt Patrick Bateman heller. Hver dag gjør jeg en halvtime med yoga, og et kvarter med meditasjon, før jeg løper en tur. Jeg behandler definitivt kroppen min som et tempel. Så drikker jeg en kopp grønn te i solen på verandaen. Ni-til-fem hverdagen passer meg ikke så bra. Jeg får ganske klaus av å være inne på et kontor eller en lesesal, og vil mye heller være ute i naturen.

– Hva er favorittmaten din? – Jeg er glad i tofu, nøtter og fermentert mat. Det er viktig for meg å ha et balansert kosthold, og jeg prøver å ikke spise så mye sukker. Dette kan gi et ustabilt blodsukker. Har du snakket med Dopamin enda? Har du fortalt hvor mye sukker og alkohol kan forstyrre et stabilt humør? Jeg tror jeg må ta en alvorsprat med Dopamin snart. Nå er det jo snart jul også... Serotonin ser lettere nervøs ut. – Hva er favorittfilmen din? – Jeg liker Into the Wild. En mann i naturen med bare seg selv, noen bøker og en notatbok. Han er det perfekte bilde på lykke.

STOFF 37

SKJØNNSTOFF

IMMUN Tekst Hermann Stange Illustrasjon Tirill Tiller

videre foredle det som hadde blitt gitt til ham av innfall. At tankene en gang ville kunne hjelpe andre, og at han kunne redde dem, de stakkars, redde lammede. Men den enkleste forklaringen er ofte den beste; han gjorde det fordi det føltes godt, for ham selv. Ja, ikke nødvendigvis bare godt, disse tankene skapte noe i ham. Han ble varmet opp, kjølt ned, såret og helbredet, rommet av noe virkelig meningsfullt. Det var kanskje ikke tankene han elsket, men følelsens motkraft. På ett plan skjønte han at veien han gikk var problematisk. Han hadde til og med tenkt tanken at han kunne skru dem av, men ikke lenge etter ble han truffet av et lokkende lyn. Zap! sa det, og han tenkte; en til! Zap! Zap! Zap! Tankene fortsatte å treffe ham til han forsvant under overflaten i sin elektriske innsjø, inn i natten.

Foran den røde kirken flakset en due febrilsk i det tørre høstløvet. Den forsøkte å lande på bakken, men hver gang den nærmet seg måtte den vifte med vingene for å ta seg imot, dermed for løvet opp under den, noe som skremte duen. Slik gikk den opp og ned en stund, i frykt for konsekvensene av sine egne handlinger. Ved en tilfeldighet kom en mann løpende forbi fuglen, som flyktet i frykt og landet på bakken noen meter bortenfor, reddet ut av sin egen destruktive sirkel. Mannen enset ikke duen, han hadde blikket vendt opp mot den høye, røde kirken. Øynene var tomme, men likevel aktive, likesom de ikke bare fattet hva som var foran ham. Mannen satte seg ned på knærne, han var i ferd med å tenke sin aller

38 STOFF

siste tanke, en tanke som ville gjøre ham immun mot alt og alle, for all fremtid. Det er ikke klart om mannens tilstand var en han selv hadde valgt, eller hvilken vilje som hadde styrt ham hit. Heller ikke hvorvidt han var lykkelig eller hadde levd et godt liv. Uavhengig av dette hadde stien dit vært en uskyldig en, slik de tristeste skjebner ofte kan være. Allerede fra barndommen av hadde han elsket å tenke tankene; drømme og trekke ut hva enn som hadde oppstått i ham til sitt ytterste forsvinningspunkt. Han kunne rasjonalisere denne tilbøyeligheten med moral eller funksjon, at det ville være feil av ham å ikke

Som barn fikk denne tendensen foregå uten store konsekvenser, men jo eldre han ble, desto mer problematisk ble det for ham å fungere som en god borger. Livets uunngåelige valg ble sjelden tatt, for i hvert frø så han en uendelig forgreining av liv. Framfor å handle i den virkelige verden, gikk han heller opp hver indre sti som kunne fylle mer rom og sammenblandet tanken med handling. Virkeligheten ga ham uansett ikke den samme rusen: Samfunnets eviggående elv ble forutsigbar for ham, folks ord disharmonisk med hans indre bølger. Han forlangte mer av verden, og tegnet med lim på de ytre strukturene og drysset på med det glitteret han kunne finne. Alt for å skape de samme støtene i ham igjen. Trærne, som vanligvis sto der så nøkternt, vokste inn i himmelriket og bar søte frukter uten sten eller skall. Solen la seg aldri heller, men

lente seg nonsjalant inn i horisonten, asymptotisk mot det infrarøde. Menneskene hadde ingen steder de skulle, men danset barføtt rundt ham, fridde til fremmede – kledd bare i øyeblikket. Denne syntesen av hans indre og det ytre var vakker, men stadig gikk følelsens ekko over til metalliske blikkslag, tanken fikk toleranse. Han måtte bryte løs fra verdens sensoriske sjakler og bli fullstendig. Den unge mannen kunne sees i byen i fillete ragger, med skjegg og hår utgrodd og kinnbeinene gravd ut som fossiler, blikket vendt ned i forvirring. En dag søkte blikket oppover, og i horisonten fikk han øye på kirken som ravet høyt over resten av byen. Han løftet hodet enda lenger opp og så opp i himmelen – nå visste han det. Mannen skyndte seg bortover gaten og stormet opp kirketrappene med pusten i hælene. Han kastet seg ned og så opp mot kirkespiret, med armene i kors. Et glitrende lys for inn i ham, blikket stivnet og pupillene matnet. Munnen snurpet inn, ørene vokste igjen og huden fikk et lite, tynt lag med gull. Mannen hadde blitt hersker over sitt eget univers. Han hadde blitt fullstendig immun. Rundt ham gikk duen og hakket på bakken.

NOVEMBER 2023

K U LT U R S T O F F

KULTURELL FØRSTEHJELP JEG KAN AMME DEG MED KULTURMELKA MI, KAMERAT!

AHHH, JEG FIKK IKKE DEN KULTURELLE KAPITALEN INN MED MORSMELKA!

Tekst Kamilla Ellingsen Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Som illustrasjonen viser, lider du av mangel på kulturell kapital. Ikke forsøk å si meg imot. Budskapet får liksom ikke samme slagkraft dersom du setter deg på bakbeina. Bare forhold deg til det. Du er syk og trenger hjelp. Men ikke bli kvalm, du befinner deg i Stoffs trygge barm.

Dersom magasinet du holder i hendene er rykende ferskt, rekker du slippfesten i morgen, altså 15. november, på Café Opera! Ryktene sier at musikken vil bli usedvanlig god. Lær mer om rus i rusvennlige omgivelser. Et tankekors? Kom krypende til korset uansett!

La du merke til bruken av «kvalm»? Jeg vil på ingen måte si at kultur er kvalmt. Men mulig det er kvalmt at enkelte vil bevilge mindre til denne «ubrukelige» posten. Kulturelle arrangementer koster jo penger, og det har vi ikke råd til med rentehelvete og det som verre er. Statsbudsjettet vil neste år gjøre kraftige kutt i bevilgningene til for eksempel Litteraturhuset og KODE i Bergen.

Før slippfest kan du sette stemningen med 1700-tallets høykultur: Klassisk Mozart 15. november på Griegakademiet. Det var den draumen på Litteraturhuset er et alternativ. Her vil Erlend O. Nødtvedt og Nikolaj Frobenius puste liv i drømmer og mystikk. Og skjønnlitteratur, såklart.

Selvfølgelig kan vi ikke leve på luft og kultur. Likevel gir kulturelle opplevelser en annen næring enn det hverdagen kan by på. Kultur tar oss ut av hverdagen, navlebeskuende narrativer og våte sko, og lokker oss inn i det kollektive og sakrale.

NOVEMBER 2023

Når du forhåpentligvis har lest ferdig denne utgaven, er du sulten på mer. Da passer det perfekt at en 69 år gammel mann fra Sauda skal spille konsert i Grieghallen 18. november. Bjørn Eidsvåg, hvis det skulle være uklart. Eneste strek i regningen er at konserten er utsolgt. Du kan helt sikkert skaffe billetter på utradisjonelle måter.

Dersom du mot formodning ikke fikk sett mannen i Grieghallen, ville jeg spankulert bort til Cinemateket på Verftet. Den sagnomsuste Hollywood-filmen Kleopatra vises søndag 19. november. Lysfesten er ikke skrevet i første person entall uten grunn. Lørdag 25. november blir det tradisjon tro musikk, tenning av julegran og fyrverkeri over Smålungeren. DePresno, Jenny Kvamme, barnekor og innslag fra teaterstykket «Jul i svingen», er noe du kan glede deg til. Kaotiske barnefamilier og trengsel følger med. I den anledning ville jeg anbefalt stilongs, gode venner og noe varmt i en kopp. Alternativt kan du beundre fyrverkeriet mens du nyter freden på et valgfritt byfjell. Når du omsider ser deg lei av familiekos, kan du ta med deg barna til BIT teatergarasjen og avslutte kvelden med å traumatisere dem på Witch Club Satan.

Hjorth plasserer seg som en sentral forfatter. Mandag 27. november ankommer hun Litteraturhuset, i forbindelse med sin nyeste utgivelse Gjentakelsen. Vigdis Hjorth er blant flere som har latt seg inspirere av en viss dansk filosof. Kierkegaards betydning for Hjorth, og spesielt i denne romanen, blir sentralt for kvelden. Selv om Kierkegaards litteratur har hatt stor betydning, vil jeg minne om at han samtidig var en ordinær mann som valgte kunsten fremfor erfaringen. I motsetning til Kierkegaard, har Hjorth mye i bagasjen. Jeg vil tro det blir spennende å høre en klok dame snakke om en klok mann med forsvinnende lite erfaring. Forslagene til kulturell utfoldelse er mange, og som Kierkegaard selv skriver: «Ta et valg, du vil bli skuffet uansett».

Virkelighetslitteratur forblir en nervepirrende sjanger, der Vigdis

STOFF 39

COLASTOFF

COLASPILLET Juleferien er her! Etter et langt og regntungt semester i Bergen vender du nesa hjemover for etterlengtet familietid og håp om snø. Gutta har ikke vært samlet siden dimmefesten, og har børi nok ved til å fyre frem til nyttår. Det er bare ett problem: Lars «Snømannen» Johansen, som pleier å fikse greiene, har nemlig fått seg deltidsjobb på Bama, og må holde en lav profil fremover. Dermed blir det opp til deg å sørge for at gjengen får seg en hvit jul. Haken er at du ikke er helt kjent med lingoen på gata. Klarer du å tegne en stripe rundt 7 kule dekknavn på varen du må skaffe til kveldens fest? Send dem inn til Stoffs instagram-konto, og bli med i trekningen av en Cola.

Spillutvikler Hallvard Hegland Øvstebø Foto Maja Elfrida Reseland

Vinneren av Bildekkspillet i forrige utgave er Hanne Elgåen. Vi gratulerer! Bildekk kan hentes på Stoffs slippfest 15. november på Café Opera.

40 STOFF

NOVEMBER 2023

KVISSSTOFF

S TO FFK VI SS Åpen for nye opplevelser? Hypp på å føle et lite stikk av ekstase i en monoton hverdag? Null stress: Vi har det du trenger! Legg fra deg alle bekymringer og bryn deg på denne stoffkvissen. Tekst Jørgen Stinessønn Sjeggestad Illustrasjon Haruna Inagaki

01 02 03

Rus kan saktens være farlig – ikke bare for deg selv, men også for din potensielle bolle i ovnen. Hvilket rusmiddel skader fosteret mest ved moderat til høyt inntak under et svangerskap? A) Kokain B) Alkohol C) Cannabis, eller D) Koffein Hvor mye alkohol drakk nordmenn over 15 år i gjennomsnitt i 2022? Vi er ute etter svaret i antall halvlitere med pils, med et slingringsmonn på 10 halvlitere. Hvilken sang er følgende vers hentet fra? «Jeg kjenner snobber som jobber som håver inn flus Og folk som ikke jobber, som jobber med rus Det er mange joggedresser, men ingen av dem jogger Og folk som går på NAV, det er ingen av dem som jobber» Og hva heter artisten? (2 poeng)

04 05 06 07

Hva er aldersgrensen for å konsumere alkohol i Norge? A) 15 år B) 16 år C) 18 år, eller D) Ingen aldersgrense.

Hva er de to vanligste bestanddelene i en «speedball»? (2 poeng)

Hvor lagres virkestoffet THC ved jevnlig bruk av cannabis? Og hvor lenge kan det sitte i kroppen? (2 poeng)

Hvilke tre hovedkategorier er det vanlig å dele rusmidler inn i? (3 poeng)

08 09 10 11 12 13 14 15

Hvor stor andel av rusmiddelbrukere utvikler diagnosen «avhengighetssyndrom»? A) 0–5% B) 10–15% B) 20–25% C) 30–35%

Kan man oppleve rus av å sniffe bensin?

Vi er bare dyr vi også! Hva regnes som den mest typiske metoden å ruse seg på i dyreverden forøvrig?

Hva er LAR? Hint: R’en står for «rehabilitering»

Hvem spilte hovedpersonen Mark Renton i filmen Trainspotting fra 1996?

Hva har Sophie Elise Isachsen vært på avrusning for?

Hva gis ved alkoholavrusning for å unngå delirium?

Hva regnes som det farligste opiatet på gata?

POENGSCORE

1-6: Rusa? Eller bare er du sånn?

7-11: Hodet over vannet – 12-16: Du unngikk badtrippen og kan være såvidt. fornøyd med rusens virkning. Kos deg!.

17-21: La seiersrusen flomme! Riktignok er det her mistanke om inntak av én eller flere prestasjonsfremmende nikotintyggiser.

SVAR: 1. B) Alkohol 2. 300 halvlitere 3. «Halloi» av Smeke Reven 4. D) Ingen aldersgrense 5. Kokain og heroin 6. I fettvevet. Kan påvises opptil 3 måneder etter siste blås ved en «pissings» 7. Dempende (smertestillende), stimulerende (oppkvikkende) og hallusinogene 8. B) 10–15% 9. Ja (kan minne litt om alkoholrus, men er relativt kortvarig) 10. Å spise gjæret nedfallsfrukt 11. Legemiddelassistert rehabilitering 12. Ewan McGregor 13. Piller (nærmere bestemt Xanax) 14. Benzodiazepiner 15. Fentanyl NOVEMBER 2023

STOFF 41

K U LT U R S T O F F ALBUM: The Avalanches – Since I Left You Australierne i The Avalanches debuterte internasjonalt i 2001 med sitt debutalbum Since I Left You. Det er vanskelig å få ned på papir hvor spesielt dette albumet er. Gjennom bruk av sampling – nærmere bestemt 3500 samples – har det oppnådd legendestatus. På litt over en time tar albumet deg med på en musikalsk reise, hvor hvert spor flyter sømløst inn i det neste. Det er såpass mange detaljer som befinner seg i dette albumet at det vil kreve mange gjennomlyttinger før du greier å fange alle. Fra hestehylene på «Stay Another Season» til pratingen på «Diners Only» – dette albumet er rett og slett en liten gullgruve. Det virker som deres mantra består av å fange det meste de klarer av lyd rundt seg, om så vinyl, radio eller TV. Gjør deg selv en tjeneste og få det på ørene med en gang!

FILM:

All These Sleepless Nights I denne «coming of age»dokumentaren fra 2016 har regissør Michal Marczak fulgt de to unge voksne Krzysztof Baginski og Michal Huszezcha i et og et halvt år på deres endeløse eventyr i Warszawa. Hjemmefester, raves, forelskelse og sjalusi står i fokus, og filmen fanger oppturene og nedturene en kan oppleve som ung voksen i en storby. Filmen er sporadisk og uforutsigbar av natur, nettopp fordi det vi ser er ekte. Dette gjør at den ikke bare er vakker å se på, men gir den også en ungdommelig stemning som er vanskelig å fange. Med et fantastisk lydspor leder filmen deg fra fest til nachspiel i leiligheten, og videre gjennom de søvnløse nettene. Dessverre kan filmen vise seg vanskelig å finne på nett med mindre du er kjent med visse andre metoder. Arrgh!

YOUTUBER:

Jacob Geller Få anser YouTube som en plattform med innhold av kvalitet, men der vil jeg gjerne introdusere deg til den fantastiske verdenen av video-essays, hvor Jacob Geller er en sentral skaper. Gjennom lengre videoer diskuterer han videospill, med en nesten akademisk tilnærming, og knytter tema som filosofi, estetikk og kunst opp mot mediet. Han behandler det som en seriøs kunstform, noe som føles forfriskende. Med titler som «Staring into the Sun, and Other Ways of Capturing Transcendence» eller «How Can We Bear to Throw Anything Away?» er det vanskelig å vite nøyaktiv hva han skal ta for seg. Det eneste jeg kan si er at det er skyhøy kvalitet, at det aldri blir kjedelig, og at han på finurlig vis greier å knytte det opp mot videospill gang på gang.

MAT:

Sjokoladeboller Søt bakst, nærmere sagt sjokoladeboller, er noe av det herligste jeg kan fråtse i. Når jeg snakker om sjokoladeboller mener jeg så klart de man finner i matvarebutikken. Som en sjokoladebolle-entusiast ønsker jeg å bruke enhver anledning til å fremme sjokoladebollen. En gang spurte noen meg hvilken sjokoladebolle jeg liker best, og da svarte jeg «den nærmeste!». Hele poenget med sjokoladeboller fra butikken er at de er raske og billige. Det nærmeste jeg kan sammenligne det med er å kjøpe en greasy pizza på en sliten søndag. Du kunne gått for den litt finere italienske varianten, men et eller annet skriker inni deg «gå for det mindre appellerende». Det skjer sjelden at jeg ønsker meg sjokoladeboller fra bakeriet, men fra den lokale matvarekjeden? Ja takk!

SERIE:

Tekst Håkon Sætran Blom Foto Max Weiby Illustrasjon Alice Piatek

42 STOFF

One Piece (anime) I serien følger vi Monkey D. Luffy og hans mål om å bli piratkonge gjennom å finne en legendarisk skatt kjent som One Piece, etterlatt av den forrige piratkongen Gol D. Roger. I ung alder spiser han med et uhell en djevelfrukt, noe som gir han evnen til å strekke kroppen som gummi, men til gjengjeld tar vekk hans evne til å svømme. Reisen går fra havet East Blue hvor han sakte men sikkert begynner å bygge opp mannskapet sitt, til Grand Line hvor denne myteomspunnede skatten skal befinne seg. Serien tar seg selv lite høytidelig og kan være ekstremt komisk. Likevel har karakterene forhistorier og sider som viser seg å være komplekse. Foreløpig er jeg på episode 157. Jeg har omkring 925 episoder igjen å fryde meg med, noe jeg etter litt kjapp hoderegning anslår vil holde meg underholdt til slutten av min bachelorgrad.

NOVEMBER 2023

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST Alle disse nyheter som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet. Tekst Redaksjonen Illustrasjon Kais Chaouch

HER HJEMME Det koker for øyeblikket på Internett etter at det ble oppdaget at Rema 1000 selger avokadoer som markedsføres som om de er fra Peru, men ved nærmere titt egentlig er fra Israel. Rema 1000 akker og oier seg, riktignok ikke over hva som skjer på Gazastripen, men over at plakaten i butikken som indikerer opprinnelsesland ikke har vært oppdatert. Bama, som er leverandør av frukt og grønt for Rema 1000 og Norgesgruppen forøvrig, stiller seg i en beleilig nøytral posisjon og bemerker simpelthen at «Vi handler i tråd med de internasjonalt anerkjente grensene som eksisterte før 1967», ifølge VG. Ellers har arbeidsminister Tonje Brenna meldt om en trinnvis økning av pensjonsalderen fra 67 år slik vi har i dag. Først til 69 år, lol, for å gradvis følge med en befolkning som vil leve lengre og lengre. Dersom denne økningen fortsetter på ubestemt tid, frykter vi at vi selv ikke får lov til å gå av med pensjon før vi ser ut som en innskrumpa sviske med lesebriller og hvitt hår.

NOVEMBER 2023

Dette er muligens også en løsning på den kommende eldrebølgen – hvem trenger flere barn når 80-åringen kan ta vare på 100-åringen? DER UTE Det er varslet vulkanutbrudd på Island, og golfbanen i Grindavik ligger ubeleilig nok rett over en magmatunell, så vi melder nå om sydentilstander i dette området. Dersom du tidligere har spilt golf og slitt med å sende ballen i hullet, så kan du med selvtillit ta turen til Grindavik som nå er full av gigantiske sprikende hull. Vi håper forøvrig at det går bra med alle våre naboer i nord. Den italienske småbyen Ladispoli fikk seg nylig et avbrekk fra hverdagen, da en løve rømte fra et sirkus og ble observert på gåtur i byens gater. «Mamma mia, jeg visste ikke at katter kunne bli så store!» lød det antakelig fra flere italienere den ettermiddagen. Løven ble snarlig bedøvet og fanget, så ingen skade skjedd og alt er bra – bortsett fra sirkusindustrien og det faktum at den finnes.

Haaland skårer og skårer, men forleden dag var vi vitne til et særs grasiøst mål i en kamp mot Chelsea. Mannen sendte nemlig ballen i mål med sin ekstremt dumme toer, og har dermed endelig rundet fotball. Som fotballkommentatorene alltid sier: Det var elleville scener. Enda lengre der ute rapporteres det om en verktøyveske som nå går i bane rundt jorda etter at to NASAastronauter med litt løst håndgrep ved et uhell lot veska glippe da de skulle foreta seg en romvandring. Nå forventes det at den skal kretse rundt jorda i flere måneder, og den kan ifølge ryktene skimtes helt nede fra vår lille klinkekule. Neste gang du kikker opp på himmelen har du derfor en forklaring om det viser seg at Orions Belte plutselig har fire stjerner istedenfor tre. I KULTUREN Danby Choi, sjefredaktør i Subjekt, vordende mannemann og ytringsfrihetens nummer én fan gjør det stort med boka si «Kanseller meg hvis du kan». Det kunne man visst. Like etter utgivelsen av boka

bestemte han seg nemlig for å lage en kødden Tiktok med en av bergensgutta som ganske nylig ble dømt for voldtekt. Det er tøft når forfattere lever ut det de skriver. Bransjefestivalen Vill Vill Vest gikk av stabelen i Bergen forrige helg. Mye tyder på at musikknorge har mye godt i vente. Får håpe networkinga gikk greit for de fleste. Det er så synd når god musikk ikke når opp fordi artistene er sosialt inkompetente. Det O så store bandet The Beatles har sluppet ny låt. «Now and then» heter den. Den sugde. De burde ha lagt opp for lengst. Det som på den andre siden er en overraskende god låt er Maria Mena sitt cover av «The Fox», fremført under Bård Ylvisåkers begravelse nå ganske nylig. Bård Ylvisåker er for øvrig ikke død, men arrangerte sin egen begravelse av grunner som undertegnede har valgt å ikke sette seg inn i.

STOFF 43 15

stoffmagasin.no @stoffmagasin