Stoff #2 2015

bergen

•

l ø r dag 18. a p r i l 2015

•

n r 2

•

å r ga n g 1

Norges største

bankraner dy r e n e l i d e r i s k j u l

•

a m e r i ca n p syc h o s

•

ly k k e l i g f r i h a n d e l

•

c h a i n wa l l e t

Advokatfirmaet

JUDICIUM DA www.judicium.no Telefon 55 21 01 50

innholdstoff

6–9 4

leder

5

Dette bør du gjøre

6–9

MARTIN PEDERSEN – NORGES STØRSTE BANKRANER

10–11

ABSURDE PRESIDENTKANDIDATER

12–19

HVERKEN LOVLIG, ETISK ELLER BÆREKRAFTIG

20–21

SMALLTALKERNES HERSKETEKNIKKER

22–23

FRIHANDEL ER ALLTID BRA

25

DEBATT

27

CHAIN WALLET – BERGENSBANDET SOM IKKE VIL VÆRE BERGENSBAND

28

MØT THE MEGAPHONIC THIRFT

29

HARDE HJERTESLAG

30

ANMELDELSER

31

BERGEN REVELS

29

12–19

28

10–11

27

ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Olve Wold redaktør Mathias Juell Johnsen fri redaktør Håkon Block Vagle fotoredaktør Hans Sebastian Haram art director Silje Langøy redaksjonen Shaghayegh Yousefi, Petter Reinem, Audun Brendbekken, Haakon Resaland, Oda Sund, Mari Anvik Berg, Joachim Bacha, Rakel Haugen Strand, Eivind Langdal, Eirik Berger, Kristoffer Samdal, Susanne Klungtveit

grafisk Vilde Nadheim, Daniel Hundvin Kårbø, Kenneth Austrått

foto/illustrasjon Ola Olsen Lysgaard, Julian Schlicht, Nikita Solenov, Aida Vardanyan, Marthe Oline Snørteland

daglig leder Anders Arildsønn Lager markedsansvarlig Marte Sigvaldsen arrangement Jenny Heradstveit trykkeri Schibsted Trykk forsidebilde NTB scanpix

lederstoff

det er ikke nok å være snill – Den som ikke liker å gjøre gode handlinger, er ikke et godt menneske.

Ordene tilhører Aristoteles, og har overlevd på et forelesningsnotat fra 300-tallet. Da den kjente filosofen underviste, insisterte han på å spasere rundt på gangveiene i Athen. Studentene måtte traske med. Sannsynligvis var det en ivrig student som skriblet ned utsagnet under en av turene. Visstnok havnet noen notater til slutt i en muggen kjeller i dagens Tyrkia, før de mange år senere ble samlet på ti papyrusruller. Slik oppsto Etikken, et av de viktigste verkene i vestlig filosofi.

En av ideene i boken har fortsatt stor innflytelse: For å gjøre en god handling, må du ønske å være god. Det er intensjonen som er det viktige, og bare bevisste handlinger kan klandres eller roses.

Det er tanken som teller, kort fortalt.

Koblingen mellom intensjon og godhet er over 2000 år gammel, men er fortsatt en utbredt måte å tenke og argumentere på: Et uhell betraktes sjelden som en ond gjerning, fordi intensjonen ikke var ond.

ville han berolige en kvinnelig ansatt.

– Ta det rolig, frue, dette er bare et bankran. Det er ikke noe å være redd for, sa han til damen. Om uttalelsen hjalp en bankansatt med et maskingevær rettet mot seg, er tvilsomt.

Tankegangen er overraskende robust i dagliglivet. Å gjøre det rette er langt på vei et spørsmål om vilje, så lenge problemet er enkelt. Samtidig finnes det viktige unntak. Det vil alltid være noen mennesker som ikke klarer skille mellom rett og galt.

Når dømmekraften svikter, hjelper det ikke å handle i beste mening.

Godhetsparadigmet kan også være farlig i komplekse samfunnsspørsmål. I dagliglivet fungerer godhet, fordi konsekvensene er små og dårlige utfall kan justeres. I politikk er et dårlig utfall ofte irreversibelt, og mange mennesker risikerer å bli skadelidende. Da er gode intensjoner ingen trøst.

I denne utgaven har Stoff intervjuet Martin Pedersen, norgeshistoriens største bankraner. Som 21-åring begynte han sin kriminelle karriere med å stjele fem Munch-litografier. Han lot tre stå igjen, fordi han syntes synd på eieren og ville være en gentlemanstyv. Under et væpnet ran i Østfold

Studentene som spaserte med Aristoteles, ville innvendt at grekernes ord for godhet også innebar å være dugelig. En bueskyter er ikke god hvis han bommer, og det samme gjelder en politiker. 2300 år senere virker det som at denne innsikten er tapt for mange.

Håkon Block Vagle

kvinner som elsker drittmenn Psykisk vold er sexy, og snille menn er ut. Hvorfor dyrker vi mannsidealer fra steinalderen?

Tekst Anna Eitrem Fantasien om mannen med det harde ytre, som endrer seg for sin store kjærlighet, er ikke ny. Den er blitt fortalt i ulike versjoner siden slutten av 1700-tallet. Mannen som er sine omgivelser totalt overlegen,

og som ikke bryr seg om noen andre før han møter henne. Hun som endrer alt. Plutselig slår fasaden sprekker og han blir myk og omsorgsfull. Og det er en fin fantasi.

Dessverre kombinerer dagens populærkultur den harde mannen med svake kvinner og et ekstremt skjevt maktforhold dem imellom. Mannen er intellektuelt, finansielt og fysisk totalt overlegen den kvinnelige motspilleren. Han har i tillegg et ekstremt kontrollbehov og en voldelig fortid som ikke problematiseres overhodet. For han skal jo endre seg – i kjærlighetens navn.

I virkeligheten er det få mennesker som legger fra seg sine mørkeste sider ved inngåelse av et nytt forhold – enten det er utroskap, sjalusi eller vold de har med seg i bagasjen. Det at mannen sitter på enormt mye mer makt enn kvinnen, degraderer henne til et sårt objekt. Å skjønnmale de undertrykkende egenskapene som mange av de mannlige idolene viser, er et hån mot kvinner som selv har kjent dette på kroppen. Det er ikke romantisk med menn som overvåker og kontrollerer kjæresten sin, og det er ikke romantisk med menn som har en voldelig fortid.

I et samfunn der vi forventer likestilling, gjensidig respekt og tillit er det oppsiktsvekkende at vi samtidig dyrker mannsidealer fra steinalderen. Vi kan ikke opphøye disse mannlige karakterene og samtidig forvente at dette ikke kan påvirke mennene rundt oss. Ideen om at en mann vil gå fra å være en drittsekk til å bli en drømmeprins, er urealistisk. Kanskje er det nettopp dette som er kjernen i denne forestillingen. Når sannsynligheten for endring er så liten, holder den kun til bruk i eventyr og romaner.

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

La pølsen gjøre jobben!

Vågard Unstad – A-laget Når man er ung, og ikke har så mye xp, er det vanskelig å sørge for et balansert inntak av god næring. Du trenger god næring for å fungere godt, og for å ha det godt. Det gikk mange pakker med nudler før jeg skjønte det. Problemet er at du har ikke tid til å lage mat. Du jobber og studerer og henger og fester og danser og lever. Selvfølgelig har du ikke tid til å lage mat. Nå er jeg snart tredve år, og jeg har endelig skjønt trikset – la pøslen gjøre jobben! Den moderne pølsen – Leiv Vidar & co. sitt MUK-makkverk er en av illuminatis ondeste måter å drepe oss sakte på, men de siste årene har de fleste velassorterte dagligvarebutikker begynt å føre ekte slakterpølser. Det vil si pølser med høyt kjøttinnhold – ekte kjøtt – og masse godt krydder. Alt du trenger er å steike de grønnsakene du liker best, koke ris/potet/nudler/ bulgur, kutte pølsene opp i små biter, steike dem, hive på litt godt salt, litt sitron og litt olivenolje – VOILA – så har du et herremåltid. Du kan bruke en uant mengde variasjoner over samme tema, for å få forskjellige smaker, men du slipper å tenke på å marinere, krydre og steike kjøttet perfekt. Kok noe pasta og la pølsen gjøre jobben!

uten å ta et par hundre strategiske valg. Her er tre utbroderte tips, med et fjerde på slep:

#SoMe, smisking og gratis ting Bjørn Asgeirsson – komiker Jeg anser meg selv for å være en rimelig kul kis, men veien dit har vært lang, ensom og ukul. En islending med skjør selvtillit, dårlig hukommelse som lett blir solbrent blir ikke festens midtpunkt

Ett siste tips: Følg med på humornieu.no, da holder du deg oppdatert på hva alle innenfor Ring 3 i Oslo går og loller av og kan henge med på sjargongen og bare «Hva er det?»

lørdag 18. april 2015

Det første du må gjøre er å bli rå på sosiale medier. Da får folk enorme forventninger til deg og tror du er like rå i virkeligheten som du er når du har gått og tenkt på en slengbemerkning en hel dag og bruker hele kvelden til å skrive den ut på nettet. Husk: Bruk tid på rettskrivning.

Det andre du må gjøre er å bli kjent med noen kjendiser. Jeg begynte med å smiske med Morten Ramm. Bare lika alle de lange historiene hans på Instagram og han visste jo ikke at jeg ikke gadd å lese all den dritten der. Får du en like eller en retweet tilbake, så vet du at du er inne i varmen.

Vær til stede når en kjendis føler at dette var et øyeblikk som var verdt å dele og vær gærnest på bildet. Husk: Krev å bli tagget.

Det tredje du må gjøre er å skaffe deg kule ting gratis. Klærne kan du kjøpe, men du må late som du har fått dem. Se på Stian Blipp. «Big S/O til Fixie Frisør som klippa meg i dag.» Da skjønner folk at han har fått det gratis fordi han er kul.

Husk: Lat som du får ting gratis.

Dyrekjøpte erfaringer jeg har gjort for deg: Else Kåss Furuseth – Komiker • Ikke vær gnien: Kryss av ja på skadeforsikring når du leier bil selv om det koster, det er mindre dyrt enn det forbrukslånet du må ta opp for å rette eventuell bulk.

• Om du skulker og har sagt at du er sjuk, notér ned hvor du sa du hadde vondt i tilfelle noen lurer på hvordan det går med deg neste dag.

• Du blir ikke mindre solbrent selv om du bruker selftan.

• Prioriter ryggesensor foran skinnsete på bil, se tips om skadeforsikring.

• Om du kan droppe treningsselfies, dropp det.

• Gå til psykolog dersom du får tilbud.

• Du kan bare glemme å holde igjen på smileys, når du har bikka tredve elsker du emotikons.

• Det er lov å takke nei til Tupperware party.

• Vent med alkohol til etter kl. 16 på julaften.

• Ikke hør på dem som sier at det beste stedet å sjekke er i fjellheimen, å gå fra hytte til hytte.

(Det er litt sånn: «Det var ikke noen her, nei.

Nei, nei. Bare to mil til neste da.»)

• Ikke tro på alle dietter, spesielt ikke den hvor du en dag i uka bare skal spise kokosboller.

• Bruk balsam.

• Når venninner dumper kjæresten, vent et kvarter med drittslenginga, mest sannsynlig blir de sammen igjen – også står du der da, med skjegget i postkassa.

• Ikke vær redd for å si til dine nærmeste at du elsker dem.

• Jobb med folk som er flinkere enn deg sjøl.

• Sist, men ikke minst: Ikke vær redd for å være som du er.

stoff 05

portrettstoff

– ta detdette rolig frue , er bare et bankran En sossegutt fra Tønsberg med et sjeldent skuespillertalent ranet nitten banker på Østlandet mellom 1974 og 1980. Dette er historien om Martin Pedersen.

Tekst Anna Eitrem Foto Marthe Oline Snørteland En gjeng med smågutter leker cowboy og indianer på en idrettsbane i Tønsberg. Året er 1957. Guttene har lest i bøkene om indianeren Hjortefot at det ofte oppstår branner ute på prærien. Hvem av dem som tenner fyrstikken er usikkert, men «præriebrannen» ved Gamle Idretten i Tønsberg blir dramatisk.

Tilbake står guttene med bortsvidde øyenbryn og trusler fra politi og brannmenn om at neste gang, da blir de sendt rett til Bastøy – den beryktede øyen i Oslofjorden med internatskole for uoppdragne gutter.

Martin Pedersen, den snilleste gutten i barnehagen, møter ikke politiet igjen før fjorten år senere. Da blir han dømt til tolv års i fengsel for nitten væpnede ran.

06 stoff

Småbarnsfar og bankraner Hvordan er det å sitte hjemme i egen stue og observere Dagsrevyens dekning av ran på Østlandet sammen med sin kone – som ikke har noen anelse om sin manns dobbeltliv? Martin Pedersen levde i over seks år et liv som «vellykket kunsthandler» i Tønsberg. Flere stusset over hans oppsiktsvekkende pengebruk, men at han sto bak de uoppklarte væpnede ranene som preget Østlandet gjennom 1970-tallet, var det ingen som ante. Utkledd som blant annet fisker, lege og narkoman, og med ulike dialekter og språk lurte han politiet og myndighetene gjennom flere år. En gang kjørte han rett forbi politiets sperringer utkledd som dame. En dame

med knallrød leppestift som sendte slengkyss til politiet da «hun» gled forbi. Pengene ble gjemt i barnevogner, i kjellere, nedgravd i kister og andre usannsynlige steder. I en tid der arbeidsgivere betalte de ansatte i kontanter, og nettbank var science fiction, var bankranerbransjen inne i en gullalder.

Det første ranet 20. september 1974, raner 22 år gamle Martin Pedersen sin første bank. Utkledd som svensk offiser og utstyrt med et AG3-gevær han har stjålet fra Trandum militærleir, går han inn i Sem Sparebank rett før stengetid. Banken ligger i Semsbyen i indre Vestfold. Pedersen har planlagt både maskering og reiserute i

over flere måneder, og han har flere generalprøver med seg selv. Under hele ranet prater han svensk.

– Dette er et væpnet ran. Jeg skyter hvis dere ikke adlyder, skriker han idet han går inn i banken.

Han truer også med at hans fiktive medhjelper, som han forteller står utenfor ved fluktbilen, vil sprenge hele stedet i luften om noen finner på å varsle under ranet. Vettskremte ansatte putter tusenlapper på tusenlapper ned i poser. Pedersen kjører av gårde i all hast i en fluktbil, som han har stålet fra en bilforhandler, og parkerer den på et busstopp i nærheten av fergeavgangen mellom Horten og Sverige. Dette sender pol-

portrettstoff get, og han har bodd her og drevet kafé siden. Navnet, Munchs Café, er en smule påfallende, ettersom hans første tyveri nettopp var fem Munch-litografier.

I spisestuen henger syv litografier av Munch. Han stjeler fem av dem.

Delvis fordi han synes litt synd på eierne og delvis fordi han ønsker å fremstå som en gentlemanstyv.

fyrstikker som min mor brukte til å tenne i peisen. Det fins en bok som heter Den fødte forbryter, og det er litt festlig, for der tente også hovedpersonen et bål bak sofaen.

Den unge Pedersen var flink på sko- Pedersen ruller sammen trykkene og len, plukket opp kunnskap raskt og sniker seg ut av huset. Vel ute blir hadde en kreativitet utenom det van- han bekymret. Tenk om det kommer lige. Hans iboende skuespillertalent noen «ordentlige tyver» og stjeler gjorde at han opptrådte i oppsetnin- alt familien eier? Han har jo tross ger for Sommerrevyen i Tønsberg og alt latt inngangsdøren stå åpen. Han har lyst til å for Tønsberg ringe anonAmatørteater. jeg stjal jo ymt og tipse Det blir sagt politiet, men er at han hadde bare fem av de syv redd for at de parodier og skal ta samtalsketsjer så munch trykkene en opp på lygode at pubdbånd.

Han likum falt av ringer heller lokalavisen Tønsbergs stolene i latter.

Blad og tipser dem om at det ser ut Ekteskap og praktiske hensyn førte til å ha vært et innbrudd i villaen. til at Pedersen begynte på den lokale 21-åringen forteller ingen om tyvlærerskolen etter et år i militæret. eriet og gjemmer litografiene under Han drømte om å bli skuespiller el- en seng hjemme hos sin mor. ler advokat, men fikk lite støtte for dette. Disse studiene ville medføre at Dette er begynnelsen på Marhan måtte forlate Tønsberg, der han tin Pedersens dobbeltliv som ung allerede hadde giftet seg. Jussen i småbarnsfar og kriminell.

Norge hadde åpent inntak på 1960og 70-tallet, mens kravene var høye Dobbeltlivet for å komme inn på lærerskolen. Midt på syttitallet kjøpte Pedersen På denne tiden var det akademiske en stor villa i et pent strøk på Nøtmiljøet sterkt preget av AKP (m-l), terøy. Vennene undret på hvor han Arbeidernes kommunistparti. Selv fikk pengene fra, men så drev han jo mener Pedersen at valget om lær- med denne kunsthandelen. Pederserskolen ble avgjørende for utviklin- ens nye villa ble innredet med nye møbler i tre etasjer, samt badebasgen hans som kriminell. seng. En bekjent som var på besøk – Det var da det skar ut. Jeg passet forteller at han reagerte på hvor lik ikke inn. Alle var radikale den gan- villaen var en møbelbutikk. At det gen. Det var «Væpna revolusjon», hele var fint og flott, men mer som Pol Pot og Maos Lille Røde på in- et utstillingsvindu enn et hjem. Lignnerlommen. Jeg mente det hele var ingsvesenet på Nøtterøy undret seg hykleri. Jeg ville bryte ut av miljøet over Pedersens enorme pengeforog realisere meg selv. For å gjøre det bruk og lave inntekt. Ryktene gikk om at han drev med skattesnusk. trengte jeg penger.

Pedersen lener seg tilbake i en overdådig Chesterfield-salong, en sofagruppe i burgunder skinn som du finner på herreklubber i England.

Leiligheten hans ligger i samme

Debuterte med Munchtyveri Påskeaften 1974. Den 21 år gamle Martin Pedersen borrer hull i vinduet på en stor villa på Solvang i Tønsberg. Han fomler fælt med

«

-

itiet ut på sin første av flere kostbare leteaksjoner, totalt villedet av Pedersen. Selv tar ransmannen på seg en joggedress, graver ned pengene i skogen og jogger rolig tilbake til Tønsberg. Utbyttet henter han dagen etter i sin egen bil.

Pedersen kommer unna med 233 000 kroner i kontanter. Med dette ranet befinner han seg plutselig på toppen av ransstatistikken i Norge.

Fra gode kår Martin Pedersen ble født i Tønsberg i 1952 som den yngste av tre søsken. Familien hadde god råd.

Faren var grosserer, og moren var hjemmeværende. Barnehagetantene beskriver han som en rolig og snill gutt, men enkelte opptrinn gjorde at han skilte seg ut; som fireåring tente lille Martin et bål bak sofaen i familiens store stue.

– Jeg har nok alltid vært litt røveraktig. Vi hadde slike lange, fine

lørdag 18. april 2015

«jeg ble rolig etter hvert. de første to ranene mine var helt forferdelige. jeg tror jeg var mer redd enn dem som ble ranet.»

bygg som kafeen han i dag driver og eier i Edvard Munchs sommerby, Åsgårdstrand i Vestfold. Leiligheten er innredet med persiske tepper og store malerier. Noen år etter at han slapp ut av Ila fengsel i 1990, overtalte han sin mor til å kjøpe byg-

å komme seg inn og adrenalinet pumper. Han har forlatt sin gravide kone og noen venner på en påskefest under unnskyldningen at han er syk. Martin har aldri begått er tyveri før. Han vet at solvangfamilien er på påskeferie og at huset er tomt.

»

Pedersen brukte mye penger, og trengte mer. Planen om å reise vekk hadde han lagt fra seg, og pengene ble brukt på overdådige dekorasjoner til villaen og et enormt privat forbruk. Pedersen hadde alltid ønsket å skli inn i de finere kretser i Tønsberg, og opptrådte nå som om han hadde stor formue. Han trengte stadig mer penger for å opprettholde livsstil og investeringsprosjekter, og hverdagen kjedet ham. En gang ranet han en bank i Larvik for å få råd til flotte julegaver.

– Var du nervøs i etterkant av ranene?

– Nei, da var det bare deilig. Da visste du jo at du hadde klart deg. Men underveis risikerer du jævla mye.

stoff 07

portrettstoff Jeg hadde jo barn og familie.

rettet mot seg, er mer usikkert.

Badet i penger Pedersen utførte de fjorten første ranene alene. På de fem siste hadde han med seg en medhjelper som han delte utbyttet med. Etter ranene trengte Pedersen å veksle inn flere millioner kroner i nye sedler. For å gjøre slike transaksjoner kunne ikke pengene se nye ut.

Rykteflom Fem år etter sitt første tyveri, og nå som erfaren ransmann, stiller Pedersen ut Munch-litografiene til salgs i et galleri han nettopp har åpnet i Tønsberg sentrum: Galleri Athene.

Galleriet ligger snaut to kilometer unna villaen der han stjal Munchlitografiene.

Så hva gjør du når du når du sitter på flere hundre tusen sedler som skal se ut som de har blitt brukt?

– Disse litografiene av Munch kom så tidlig at det ikke var trykknummer på dem. Munch gjorde mange trykk, så det var ingen beviser på at det tilhørte dem. Men de kunne for så vidt si at det lignet. Det er sant.

Fakket Etter nitten bankran hadde Pedersen fått nok. Å holde på hemmeligheten var slitsomt, barna ble eldre, og stadig flere begynte å sette spørsmål-

Disse bankene ranet han:

Pedersen fylte opp badekar og svømmebasseng og badet bokstavelig talt i pengene. Han svømte, krøllet og tråkket på dem.

1974: Sem Sparebank, Semsbyen: 233 000 kroner

– Det var ganske festlig. Det ble jo fotavtrykk på noen av tusenlappene.

Jeg fikk noen rare blikk da jeg skulle veksle dem inn.

1976: Mislykket forsøk på ran av Tjølling Sparebank

Det var også under et slikt pengebad at hans kone oppdaget hva han drev med. Mot slutten av hans ranskarriere gikk hun ved et uhell inn på badet i parets villa. Badet var luksuriøst innredet med søyler og marmor, og hadde et stort badekar, som på dette tidspunktet var fylt til randen av tusenlapper. Han tilstå så alt til henne.

Pedersen forteller at ranene ble en slags vane. At han fikk et blasert forhold til det hele. Etter de første to ranene var nervøsiteten forsvunnet, og det var heller adrenalinet og en evig risikosøken som slo inn.

Under et ran i Skien løp Pedersen inn i en dame på vei ut av banken.

Hun hadde sett hva som foregikk gjennom de store glassvinduene, og sto og noterte registreringsnummeret på bilen – som selvfølgelig var stjålet. Pedersen var selv utkledd som narkoman, og på veien til bilen lente han seg inntil henne og leverte følgende linje: Do you want my telephone number, darling?

– Hun skvatt ganske godt da.

Pedersen flirer.

Under et ran i Østfold merket han at de ansatte var fryktelig redde. Han ville roe dem ned og snudde seg mot en av kvinnene i skranken og uttalte: – Ta det rolig frue, dette er bare et bankran. Det er ikke noe å være redd for.

Om det var informasjon som hjalp en bankansatt med et maskingevær

08 stoff

1975: Tjøme Sparebank, Tjøme: 390 000 kroner 1976: Dikemark postkontor, Dikemark: 230 000 kroner

1977: Sandsvær Sparebank, Hvittingfoss: 40 000 kroner 1977: Dikemark Sparebank: ukjent utbytte 1978: Eiker Sparebank: 90 000 kroner 1978: Drammen Sparebank, Åssiden: 140 000 kroner 1977: Sparbanken i Langesund: 80 000 kroner 1978: Bærum Sparebank, Jar: 150 000 kroner 1978: Vestby Sparebank, Vestby: 130 000 kroner 1978: DnC-filial, Porsgrunn: 30 000 kroner 1979: Rygge Sparebank: 250 000 kroner 1979: DnC-filial, Oslo: 10 000 kroner 1979: Rygge/Våler Sparebank: 80 000 kroner 1979: Eidsvoll Sparebank-filial, Råholt: 383 000 kroner 1979: Sarpsborg: ukjent utbytte 1980: Sem Sparebank, Slagen: 80 000 kroner 1980: Norges Bank, pengetransport i Drammen: 10,5 millioner kroner Oversikten er hentet fra Aftenposten 11. november 1981 Lokale rykter i Tønsberg skal ha det til at en av kjøperne av et av de stjålne litografiene hang bildet opp i stuen hjemme hos seg selv. Hans kone var visstnok i samme syklubb som hun som hadde blitt frastjålet sine fem Munch-trykk seks år tidligere. På et symøte skal hun ha uttrykt at det nye litografiet til venninnen lignet forskrekkelig mye på det de selv hadde blitt frastjålet.

– Var ikke utstilling av tyvegods nærmest i nabohuset ekstremt risikabelt?

Pedersen ser overrasket ut.

stegn til hvor pengene hans kom fra. Det siste ranet ble et postkontor i Drammen sentrum 19. mai 1980.

Ranet var nøye planlagt, og ble satt igang nøyaktig klokken 15.15.

Målet var en pengetransport fra Norges Bank til postkontoret. Under dette ranet avfyrte Pedersen et skudd da han kom i et basketak med politiet. Skuddet sneiet hodet til den ene politimannen. Dette skjerpet alvorlighetsgraden til ranet betydelig.

Politimannen som ble skutt etter har i ettertid slitt med alvorlige psykiske problemer.

Utbytte fra drammensranet var på 4,5 millioner kroner i kontanter, og 6 millioner i sjekker. Sjekkene brant han. Likevel, 4,5 millioner kroner på slutten av 70-tallet tilsvarer i dagens pengeverdi minst fem ganger så mye. Beløpet var stort nok til at det kunne gjøre Pedersen til en svært velstående mann i lang tid. Han kastet alt han eide av parykker, kostymer og løsskjegg på sjøen. Livet som bankraner var over. Problemet nå var å hvitvaske pengene slik at han kunne bruke dem i Norge. Han la en plan om å ta dem med til Sveits, få dem vekslet inn, og så overføre dem tilbake til Norge. Dette skulle bli hans siste kriminelle gjerning.

Pedersen kledde seg ut som prest, la bibelen på hattehyllen og stappet bilen full av sedler. Bak veggene, under setene og alle andre steder han fikk dyttet dem inn.

Etter mye frem og tilbake fikk Pedersen overtalt direktøren i en bank i Liechtenstein til å la ham opprette et firma hvor han kunne sette inn pengene. Dette skulle vise seg å være hendelsen som førte til at han ble avslørt. Sedlene han vekslet inn var nye, nummererte, og ble sporet tilbake til Norge som ransutbyttet fra Drammen. Pedersen var riktignok utkledd som prest på vei ut av Norge, men da han var i Sveits hadde han gått fra bank til bank som seg selv.

Uten noen form for forkledning.

Politiet fikk laget en fantomtegning fra observasjonene til bankansatte, og denne ble trykket på forsiden av blant annet Dagbladet og VG. Politiet mottok om lag åtti tips fra ulike kilder, der én av tipsene var den mystiske kunsthandleren i Tønsberg med den ekstravagante livsstilen.

Politiet søkte opp alle passfotoene til personene som var blitt tipset inn og gikk fra bank til bank i Sveits for å få bekreftelse på hvem det kunne være. Pedersen ble utpekt.

15. november 1981, 29 år gammel, ble han pågrepet for valutasmugling.

Pedersen ble plassert i det han beskriver som en «bitte liten, klaustrofobisk celle». Da han kom ut og skulle avhøres fikk politiet seg mildt sagt en overraskelse. Pedersen innrømmet plutselig at han sto bak alle de nitten uoppklarte ranene som var blitt utført på Østlandet de siste syv årene. Politiet trodde ikke på ham.

Det gikk så langt at Pedersen måtte bevise at han faktisk sto bak ranene.

– Jeg innrømmet alt. Hver eneste

portrettstoff

lille filleting. Jeg orket ikke mer av det livet. Jeg ville gjøre tiden min og bli ferdig med det, sier han i dag.

«Begavet, men med mangelfullt utviklede sjelsevner», sa rettspsykiaterne under rettssaken. Da vitnene fra de ulike ranene kom inn i salen brøt Pedersen tidvis sammen. Det ble hevdet av flere at det ikke virket som om han forsto alvoret av handlingene sine. Saken skapte enorm interesse fra media, og Martin Pedersen ble kriminell kjendis. 17. juni 1982 ble han dømt til tolv års fengsel i Eidsivating lagmannsrett. Han sonet åtte år i det som nå heter Ila fengsel og forvaringsanstalt – sammen med blant annet Arne Treholt.

hos gjenopptakelseskommisjonen.

Pedersen selv mener han sitter på flere bevis på at han ble uskyldig dømt, og at det snart er mange som vil bli tvunget til å endre mening om han.

– Det er helt håpløst. Uansett hva jeg gjør i dag, så holder folk dette med ranene imot meg. Jeg blir aldri fri for dette. Men i denne saken har det blitt begått feil, og det skal jeg

Blir film Skaperne bak Gåten Ragnarok og Fritt Vilt planlegger nå å lage film om livet til Norges største bank-

«mitt største forbilde må være nelson mandela.» bevise.

– Blir aldri fri for dette Under fengselsoppholdet tok Pedersen juridisk embetseksamen, og fikk gode karakterer. Han kunne selvfølgelig aldri bli praktiserende advokat, men ble faktisk ansatt som sakfører hos advokaten Olav Hestnes, som hadde vært hans egen advokat under rettssaken. I dag driver han som sagt en kafé i en liten by på Østlandet.

Pedersen viser til elleve mapper som ligger på kjøkkenbordet hjemme hos han selv.

I 2001 ble Pedersen dømt for grov vold. Denne dommen ligger nå inne

– Sammenligner du deg selv med Nelson Mandela?

lørdag 18. april 2015

– Han var jo en slags terrorist. Han gjorde feil han også. Og så ble han et godt menneske. Jeg kan ikke gå å gråte over dette her resten av livet.

Jeg gjør ikke noe sånt igjen, og angrer på det. Men jeg kan ikke gå og grave hodet ned i sanden.

– Har du noe forbilde?

– Nelson Mandela. Han synes jeg var fantastisk. Han tok ikke hevn da han kom ut av Robben Island.

Det synes jeg var beundringsverdig.

Livet går opp og ned for alle.

raner. Manusforfatteren til filmen er Harald Rosenløw-Eeg. Det har allerede blitt hentet inn flere millioner til prosjektet, men filmselskapet søker fremdeles etter mer penger.

At Pedersens historie skal gjøres om til underholdning, har vakt sterke reaksjoner. Historien er utvilsomt fascinerende, men den har mange ofre. Flere av dem som ble utsatt for Pedersens forbrytelser har slitt med posttraumatisk stress og andre plager. Privatlivet til Pedersen og de nærmeste rundt han har også blitt sterkt preget av hendelsene. I dag har han tre ekteskap bak seg. Hans

to eldste sønner fra første ekteskap ønsker ikke at filmen skal bli noe av.

Selv har Pedersen uttalt at han håper det kan bli en Catch Me If You Canaktig film.

– Historien min er jo spesiell. Jeg tror det kan bli en underholdende film. Jeg har aldri sett på meg selv som noen forbryter. Jeg har gjort forbryterske ting, men jeg ønsket aldri å skade noen. Det håper jeg kan komme frem i filmen.

Overraskende nok er det få unge i dag som kjenner til Martin Pedersen.

De to bøkene som har blitt skrevet om han har så å si har blitt boikottet av norsk offentlighet. Selvbiografien hans Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist er nesten umulig å få tak i, både på nett og i bokhandel. Ingen av de store bibliotekene har den heller – med unntak av der det hele startet, Tønsberg bibliotek.

stoff 09

stoff

hvem skal

møte hillary?

Nå som Hillary Clinton, bedre kjent som den nest mest berømte kvinnen Bill Clinton har hatt seksuell omgang med, har annonsert sitt kandidatur, er den demokratiske nominasjonskampen så godt som avgjort. Dermed blir det mer interessant å se nærmere på hvilken samling kreasjonister, fanatikere, og generelt tilbakestående mennesker republikanerne har hostet opp.

Tekst Haakon Resaland

Som en trafikkulykke eller en episode av Paradise Hotel er det republikanske nominasjonsvalget noe forferdelig du likevel ikke greier å se vekk fra. Med kun halvannet år igjen til presidentvalget i USA har kandidatene på den republikanske siden begynte å stille seg i kø for å kysse babyer og holde taler om sosialist-ekstremist-ateisten Hussein Obama. Det kommer også til å være mye prising av deres to guder: Ronald Reagan og Jesus. Den kommende listen hadde vært svært underholdende hvis ikke disse faktisk hadde stor mulighet for å være leder for verdens største supermakt om under to år.

Jeb Bush Tidligere guvernør av Florida Bror til George W. Bush og sønn av George H.W. Bush

jeb bush

Galskapsnivå: Tror han kan vinne valget ved å være ærlig

10 stoff

Jeb har muligheten til å bli den beste Bush-presidenten på over 20 år. Med stor støtte i «The Establishment» -fløyen i det republikanske partiet har han også mulighet til å etablere et nytt, arvelig dynasti i USA. Bush-familien blir ofte sett på som den republikanske versjonen av Kennedy-familien, bare uten sjarm eller gode politikere. Nå kan de bli den første familien med tre i samme kjernefamilie som ødelegger USAs rykte i utlandet. Det blir interessant å følge med på om Jeb kommer til å opprettholde familietradisjonen med å invadere Irak.

På tross av alt dette er Jeb Bush en av de fremste, og antageligvis beste, kandidatene.

selge livshistorien sin til Francis Ford Coppola.

Som guvernør av en demokratisk stat er han muligens litt for moderat for republikanerne i primærvalget, men han kan bli en hard konkurrent for Clinton hvis han vinner nominasjonene. Som guvernør gjorde han det ulovlig å sende barn til «gay convertion»terapi, noe s o m

Chris Christie Guvernør av New Jersey Galskapsnivå: Har sagt et snilt ord om Obama, så for GOP er han gal chris christie Guvernøren i USAs mest korrupte delstat er som snytt ut av en HBO-serie. For Christie, som er til forveksling lik Bobby Bachala fra The Sopranos, virker de eneste karrieremulighetene som mafiaen og politikken. Han valgte det mest kriminelle. At han i fjor også ble anklaget for å stenge en bro av politiske grunner, noe han riktig nok har blitt frikjent for senere, gjør at hvis han blir president, kan han

k o m mer til å gjøre ham upopulær blant kristenfundamentalistene. Også kalt valgbasen til det republikanske partiet.

Rand Paul Senator fra Kentucky Sønn av tidligere kongressmann, presidentkandidat og libertariansk profet Ron Paul Galskapsnivå: Ayn Rand

rand paul M e d karisma o g nesten logisk tankegang har Rand Paul, en mer pragmatisk versjon av sin far Ron, greid å bli en av de ledende kandidatene for nominasjonen. Som libertarianer har han gjort seg upopulær blant den mer militante delen av partiet som mener det beste språket for diplomati er bomber. Det blir interessant å se om Paul greier å dra andre enn collegestudenter som «prøver å finne» seg selv, slik hans far ofte gjorde. Paul har også fått mye oppmerksomhet rundt et utsagn om hvordan høy skatt på sigaretter kan føre til at politiet kveler uskyldige minoriteter. Hvis det er sant, finnes store mørketall i Norge.

Ted Cruz Senator fra Texas Født i Canada Galskapsnivå: Hører Gjøkeredet

hjemme

i

Ted Cruz er muligens den mest ekstreme av favorittene. Etter å stått i spissen for shutdownen av de føderale myndighetene i 2013,

lørdag 18. april 2015

stoff

prøver han nå å få til en mer permanent nedleggelse av staten.

Cruz er halvt cubansk, men imot innvandring. Han er født på et sykehus i Canada, men imot helsereformen. President Cruz er enhver komikers drøm og alle andres mareritt. Heldigvis er det liten sannsynlighet for at han vinner valget hvis han får nomimarco rubio nasjonen. Han burde heller stilt tidlig på 1900-tallet. Som satiresproblem er at han kan framstå som iden The Onion skriver om ham: Hans største fiende er fem sekunder rasjonell og gjennomtenkt, noe som med gransking. I et intervju tidligere vanligvis er positivt i selve valgi år brukte han samme argument kampen, men kan forvirre og skape fiender i nominasjonsvalget. Kan få problemer med erkerepublikanere for å ha hevdet at illegale innvandrer er mennesker og fortjener å bli behandlet innenfor grensene i Genèvekonvensjonen.

Scott Walker Guvernør i Wisconsin Galskapsnivå: Maggie Thatcher

ted cruz

som Senator Inhofs brukte på talerstolen i Kongressen: at siden det er snø om vinteren, er global oppvarming en løgn. Harvard og Princeton, hvor han tok utdannelsen sin, må være stolte. Cruz sto i fronten for liberalisering av våpenlovene; neste steg er at alle amerikanere skal få utdelt gratis maskingevær, med unntak av muslimer, latinoer, homofile, liberale, demokrater og svarte. Denne planen skal finansieres ved å legge ned det lille som er igjen av velferdsstaten og invasjon av et oljerikt land som ikke er bestemt ennå, muligens Norge.

Marco Rubio Senator fra Florida Galskapsnivå: Splittet personlighet; kan nesten virke moderat til tider Rubio er den andre mulige latinamerikanske kandidaten, som kan tyde på at cubanere er den ene gruppen latinoer republikanere aksepterer. Rubio er blant de mer pragmatiske kandidatene, og en av dem det er mest realistisk at kan vinne selve presidentvalget. Hans største

lørdag 18. april 2015

Scott Walker er en blanding av en moderat kandidat til å være republikaner – Wisconsin er vanligvis en demokratisk stat – og en fanatisk antifagforeningskorsfarer. Hans motstand mot fagforeningene er så sterk at FBI nå etterforsker om 47-åringen kan ha hatt

scott walker

e n finger med i spillet i fagforeningsleder Jimmy Hoffas forsvinning fra 1975. Walker har sterk støtte blant konservative, samtidig som han er guvernør i en stat som ikke er erkekonservativ. Dette kan gi Walker gode muligheter både i nominasjons- og i presidentvalget. Walker er kanskje den kandidaten som har blitt gransket minst så langt, men med andreplass i flere meningsmålinger kommer dette til å forandre seg.

Rick Perry Guvernør i Texas Galskapsnivå: Dement

Primærvalget I USA er det to valgrunder i presidentvalget. Først velger hvert parti sin kandidat, og så stiller de kandidatene mot hverandre. Alle stater deltar i primærvalget, men valgordningen varierer mellom statene. Noen stater lar alle stemme, mens andre bare lar medlemmer av et politisk parti velge dets kandidat. Det er også et fåtalls stater som driver med caucus-valg istedenfor primærvalg. Nominasjonen avgjøres da av små folkemøter i småbygder hvor saker blir drøftet og forsamlingen som helhet stemmer på en kandidat.

Dette er en mindre demokratisk måte å gjøre det på, men det ligner mye på valgordningen i USA.

Rick Perry er den andre republikanske kandidatene som prøver å kapre George Bush Jr.-stemmene.

Cowboyen med den brede Texasaksenten som ikke husker sine politiske planer eller klarer å for-

rick perry

mulere fullstendige setninger er på mange måter skremmende lik sin forgjenger som guvernør i Texas.

Perry stilte også i 2012, men kampanjen fikk dessverre en brå slutt etter at han i en tv-debatt glemte hvilke tre departementer han hadde lovet å legge ned hvis han ble valgt.

Perry prøver nå igjen, denne gangen med nye briller, som har gitt ham et sårt tiltrengt intellektuelt utsende.

Uheldigvis for Perry forsvinner dette inntrykket ganske raskt i en debatt.

Resten: Det mange flere potensielle kandidater som kommer til å bidra i dette sirkuset. Mike Huckabee kan muligens stille for tredje gang for å spre nyheten om at homofili er en synd. Han har bare en mikroskopisk sjanse til å vinne selve valget, men kan tjene mye penger på å promotere boken sin God, Guns, Grits and Gravy. Ja, det er det faktiske navnet på hans nye bok. Helt seriøst. Rick Santorum kan muligens stille igjen og vise ungdommen nå til dags hva reaksjonære mennesker mente tidlig på femtitallet. Bobby Jindal er en av de mer moderate kandidatene, og angivelig lynende intelligent. Han studerte ved Oxford med et Rhodesstipend, som er regnet som det mest prestisjefulle i verden. Dette gjør ham antageligvis for elitistisk for de republikanske kjernevelgerne.

stoff 11

f e at u r e s t o f f

ikke spis Aldri har nordmenn spist mer kjøtt, og aldri har vi vært mer distansert fra dyrene som havner på middagsbordet. Et samlet dyrevernnorge hevder produksjonen verken er etisk, lovlig eller bærekraftig. Alle har skylden, og alle nekter for det.

Tekst Mathias Juell Johnsen og Audun Brendbekken Foto Ola Olsen Lysgaard

– Det er bare å slå fast at dyreholdet i Norge i dag ikke – i alle fall ikke fullt ut – er etisk forsvarlig.

Ordene tilhører Kristian Bjørkdahl, filosof og fagetisk medlem i Rådet for Dyreetikk, oppnevnt av landbruks- og matdepartementet.

Kjøttkonsumet til nordmenn øker, og det samme gjør distansen vi har til dyrene. Småbrukene legges ned til fordel for stordrift, og miljøvernerne varsler om konsekvensene kjøttkonsumet har for klimaet. Midt oppi det hele kommer spørsmålet om dyrenes velferd. Har ribben, fårikålkjøttet og grillpølsene dine det bra før de slaktes?

Gass og blod Hva ligger egentlig bak det magre og billige svine- og kyllingkjøttet nordmenn konsumerer? Nortura, Norges største kjøttforedlingsbedrift, har ikke anledning til å ta oss med på slakt, men henviser til videoer på deres nettside. Disse viser hendelsesforløpet fra fødsel til slakt. Nortura legger ikke skjul på hva som må til. De akkompagnerer det heller med munter musikk og tilsynelatende omsorgsfulle, dyreglade og smilende bondefamilier.

Dyrene ankommer gården i varierende antall, dusinvis dersom det er snakk om gris, titusenvis hvis det er kylling, og er der i henholdsvis

12 stoff

fire og én måned. I denne perioden er de aldri ute. De holdes inne i strengt kontrollerte områder for å unngå sykdom og skader. Så er deres dager talte. Dyretransporten til slakteriet ankommer, og dyrene dyttes inn i bilen. Til beins for grisens vedkommende, i trange kasser stablet i høyden for kyllingen. Ord som skånsomt og smertefritt nevnes i det grisene grynter og stanger inn i hverandre i det som for dem er en helt ukjent situasjon, og kyllingene kastes inn i esker og faller om hverandre. Bilen kjøres inn på slakteriet, hvor det loves kjapp prosess, og minimalt med stress. De dyttes inn i gasskamre eller CO2-felle for narkose, for så å henges opp etter bena og få strupen kuttet.

Dyrene blør ihjel. For et utrent øye virker ikke det hele spesielt skånsomt.

Det er altså denne prosessen Bjørkdahl ser på som uetisk. Hvor mye hensyn og skånsom behandling må til for at vi kan spise kjøttet med god samvittighet? Og varierer det fra art til art?

– Det er et rart spørsmål, synes jeg, for det er jo ikke sånn at det er skrevet i stjernene et sted, akkurat hvor mye respekt vi skal ha for dyr.

I stedet for å svare på hvor mye

f e at u r e s t o f f

kjøtt

lørdag 18. april 2015

«det er en villet uvitenhet fra forbrukerens side.»

stoff 13

f e at u r e s t o f f

velferd som er bra nok, stiller han heller problematikken på hodet, og grer alle dyrene under en kam.

– Hvor mye respekt kan vi yte dyr? Hvorfor kan vi ikke yte mer?

Hvorfor driver vi hele tiden og bortforklarer at vi ikke yter dem mer respekt? Hvorfor lener vi oss på en dobbeltmoral der vi, for eksempel i loven, sier mange flotte ting, som vi ikke klarer, eller ikke engang har til hensikt, å etterleve i praksis? Hva kan vi gjøre, hva kan vi endre på, for å klare å yte dyr større respekt?

Informasjonssjef i Nortura Ellen Flø Skagen, mener at kjøttproduksjonen i Norge foregår under etisk forsvarlige rammer.

– Vi opererer innenfor de rammer som politikere og storsamfunnet har blitt enige om. Vi mener det er fullt mulig å drive godt innenfor disse rammene, både etisk og forretningsmessig.

Hun nevner at det ved alle slakteriene utføres et årlig “etisk regnskap”, gjennomført av Animalia, hvor det kun er toppkarakterene A og B som er godkjent av Nortura.

Her skal alle leddene i verdikjeden inspiseres, og Nortura sikrer gode resultater med dyrevernsansvarlige på alle slakteriene. I tillegg skal alle de ansatte være glade i dyr. En deb-

14 stoff

att rundt praksisen er de heller ikke fremmed for.

– Det er en selvfølge med åpenhet rundt vår produksjon slik at vi får gode og meningsfulle diskusjoner og kan bygge tillit. Det er ikke minst viktig når det gjelder dyrevelferd.

Ulovlige lidelser Bjørkdahl mener at vi dag har fått mye kunnskap om dyrs smerte,

artstypiske og individuelle behov, herunder mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd» og at «Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel».

– Problemet er at formuleringene i loven bare er tull. Da loven ble lansert sa landbruksmyndighetene at den ikke skulle tolkes på den måten at «vanlig dyrehold», slik det drives

«nordmenn flest ønsker bedre dyrevelferd, men har altfor stor tillit til at myndighetene tar ansvar.»

intelligens og behov for sosiale strukturer, og at dagens praksis hverken tar hensyn til dette, eller til dyrevelferdsloven. Loven er imidlertid god, presiserer han. Den sier for eksempel at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker», og at de skal «beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».

I tillegg finnes formuleringen om at dyr skal gis «god velferd ut fra

i Norge i dag, skulle sees som ulovlig. Det kan man ærlig talt stille noen alvorlige spørsmål ved, slår Bjørkdahl fast.

dagens praksis er uforsvarlig, når de sier at dersom en vil ha bedre dyrevelferd, må forbrukerne være villig til å betale mer for kjøtt, egg og melk.

– Det er jo omtrent det samme å si at de kan lage kjøtt på en mer etisk forsvarlig måte, men at det er praktiske forhold som står i veien for det. Men da er vi tilbake til loven, slik jeg ser det, for dette er ikke å «beskytte dyr mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».

Kaja Ringnes Efskind, informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen, brenner naturlig nok også sterkt for dyrenes velvære. Hun er noe mer positiv til dyrevelferdsloven.

– Her er vi inne i gråsoner. Loven om dyrevelferd har bidratt til å styrke dyrs rettigheter på mange punkter, men vi er enige i at håndhevelsen av loven ikke er god nok. Ut ifra adferdsbehov er dyr i norsk kjøttproduksjon sviktet av myndighetene. Vårt fokus er å bedre forholdene for produksjonsdyrene, som er blant de svakeste og mest usynlige i samfunnet.

– Formuleringene i loven kan, slik jeg ser det, ikke tolkes på annen måte enn at mye dyrehold i Norge i dag bør anses som ulovlig.

Efskind har klare hovedmistenkte når det kommer til hvem som må stå til rette for tingenes tilstand.

Han mener at bønder selv ofte kommer ganske nære i å innrømme at

– Nordmenn flest ønsker bedre dyrevelferd, men har altfor stor tillit

f e at u r e s t o f f

til at myndighetene tar ansvar.

Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH, en organisasjon som ønsker å ende all utnytting av dyr, er enig.

– Et kjent sitat fra Paul McCartney lyder: ”Hvis slakteriet hadde glassvegger hadde alle vært vegetarianere.” De fleste ønsker ikke at dyr skal lide, og ser derfor for seg husdyrhold og slakt som noe helt annet enn det er. Det er ikke uvanlig å høre at folk tror dyrene ikke stresses eller er redde på slakteriet, eller at de tror griser og kyllinger lever et liv der de “har det godt”.

– For en forbruker som virkelig ønsker å vite, lar det seg fint gjøre. Det er villet uvitenhet fra forbrukerens side.

griser på mange måter er ganske like. Vi er altetende pattedyr som er utsatt for å bli feite og smittet av influensa.

Så hvem sitter egentlig med skylden?

Lider vi som nasjon av ansvarspulverisering når det kommer til dyrevelferd? Bjørkdahl er ikke nådig.

Griser er også smarte. De kan spille enkle former for videospill, løse oppgaver og lure hverandre. De er gode til å observere omgivelsene og har en flokkultur på lik linje med elefanter. Griser er også flinke til å kommunisere og leve sammen med mennesker. Spør besteforeldrene dine. Mange av dem har vokst opp på gård med nærhet til dyreholdet.

Mange av dem som ikke gjorde det, hadde likevel med jevne mellomrom en gris boende hos seg fra vår til sen høst, da den skulle slaktes og spises til jul. Mange steder var dette vanlig praksis. Man fikk tak i en griseunge eller to, sto for oppdretten, og fikk en slakter til å komme på besøk når tiden var inne. Grisene gikk gjerne fritt i hager eller rundt på gården, lekte med barna, og spiste restemat og røtter i potetåkrene. Barna gråt på grisens slaktedag, men spiste den likevel. Det var ikke ofte man kunne ta seg råd til å spise godt kjøtt.

– Jeg mener det er mer hykleri enn det er ansvarspulverisering. Alle er opptatt av å være «god mot dyrene», men veldig få gidder å faktisk gjøre noe for det.

– Hvor mye ansvar har vi som kunder i kjøttdisken?

Martinsen sier at disse forestillingen også bygges opp av myndigheter som sier at det i Norge er “god dyrevelferd” – og i samme slengen tilslører problemene, slik som at kyllinger ved fire ukers alder har vanskeligheter med å bevege seg.

– Kan jeg svare «veldig stort»?

Hvorfor skulle man ikke ha stort ansvar? Det er jo dyr, på mange måter som oss, som lider om de ikke får det de trenger for å ha det bra.

Ifølge Bjørkdahl er konsumentene også skyldig. Det at de ikke lenger vet hvordan dyr holdes, behandler og drepes, skyldes en dobbeltmoral.

Fordi de ikke vet så mye om hvordan kjøttproduksjonen skjer, blir det lettere for dem å glemme det helt, og samtidig etterspørre billigere varer, som igjen fører til at produksjonen blir tvilsom. Det er ikke en god unnskyldning, mener han.

Grisgrendte strøk Da George Orwell i Animal Farm hevdet at grisen var det dyret som lignet mennesket mest, hadde han på mange måter rett. Grisen er et av de dyrene vi spiser mest av. Det er også et dyr hvis hjerter snart kan ende opp med å brukes til transplantasjon hos mennesker. Modifiserte grisehjerter har allerede med hell blitt transplantert til levende bavianer. Dette fungerer fordi menneskelignende aper, mennesker, og

lørdag 18. april 2015

Slik er det ikke i dag. Grisen kjøpes ferdig slaktet, partert og pakket, og det til lave priser. En kilo nakkekoteletter kan anskaffes på din nærmeste lavprisbutikk for rundt 30 kroner.

– Det er uheldig hvis det skapes et bilde av at kjøttmat er billigere enn det faktisk er, noe vi nok har sett flere eksempler på de siste årene – ikke minst gjennom priskrigen på ribbe, sier Ellen Flø Skagen fra Nortura.

Marte Munkeli, leder i Norsk vegansamfunn, er også krass mot den lave prisingen.

– Vi mener det er åpenbart at kjøtt og andre animalske produkter sterkt subsidiert og dermed fremstår for forbruker som svært billig. De reelle kostnadene ved produksjonen, som belastningen på dyr og miljø, reflekteres overhodet ikke i prisen. I tillegg brukes dyreprodukter ofte som kampanjevarer og lokkepriser i butikkjedene, noe som ytterligere er med å nedjustere verdien av dyr i samfunnet.

Lavprisverstingen Rema 1000, representert av Havva Kara, sjef for miljø og ansvarlige innkjøp, svarer ikke direkte på anklagen om at kjøtt selges til for lav pris. Hun poengterer heller bedriftens grunnleggende bedriftsmodell.

– Rema 1000 skal alltid ha de laveste prisene og vi tilpasser oss konkurransesituasjonen i markedet, også på ribbe og fårikålkjøtt.

stoff 15

f e at u r e s t o f f

Kara poengterer at tre for to kampanjer på grillkjøtt er en saga blott.

Dessuten gjelder de lave prisene alle varer, ikke bare kjøtt. Noe direkte svar på anklagen om at de nedjusterer verdien av dyrene, får vi i imidlertid ikke.

Ingrid Solberg Gundersen, kommunikasjonsrådgiver i NorgesGruppen, svarer heller ikke på anklagen. Hun skylder på mekanismene i markedet.

– Matprisene avhenger av tilbud og etterspørsel, det vil si at de tilpasses konkurransesituasjonen i markedet og varierer også med de ulike sesongene.

Hun henviser oss til en noe intetsigende informasjonsside på nett når vi spør hvorfor kjøttdeig er billigere enn brød.

– Siden matprisene avhenger av flere faktorer avhengig av type, så kan man ikke sammenligne helt forskjellige varegrupper som brød og kjøtt.

Det er altså markedskreftene som rår. Både Rema 1000 og NorgesGruppen neglisjerer kritikken rettet mot selve produksjonen, og stiller seg bak Norturas påstand om at norsk kjøttproduksjon tar særdeles

16 stoff

godt vare på dyrene. Det er med andre ord ingenting ting de kan stilles til ansvar for.

I-landsproblemet Vi spiser dobbelt så mye kjøtt som på 60-tallet. Ifølge Fremtiden i våre hender tilsvarer en gjennomsnittlig nordmanns kjøttkonsum 1375 dyr i løpet av livet. Ved å visualisere dette i eget hode, dannes fort et bilde av mennesket som en massemorder med et enormt biologisk fotavtrykk. En morder som ikke lenger tar seg bryet med å se byttet i øynene.

Ingrid Fredriksen, leder av Fremtiden i våre hender Bergen, mener aktivistorganisasjonene må hjelpe forbrukerne å ta ansvar i kjøttdisken. ”Kjøttfri Mandag” er et slikt initiativ. Hun påpeker at dersom alle nordmenn adopterte dette, ville det utgjøre en reduksjon av karbonutslipp tilsvarende 200.000 biler i året.

Kjøttkonsumet henger for øvrig sammen med inntektsnivå. De rike spiser mer, og de fattige spiser mindre. USA spiser selvfølgelig mest.

Også Sør-Amerika kommer ille ut. I fattigere land og i de fremvoksende økonomiene er konsumet langt min-

dre. Konsumet er også kraftig voksende ifølge WHO. Implikasjonene er potensielt enorme. Ikke bare for dyrenes velferd, men også miljøet.

Kjøttindustrien er en klimaversting.

FN estimerer at rundt 15 prosent av klimagassutslippene i verden skyldes dyrehold. Økt etterspørsel på kjøtt i Norge bidrar til storskalering av landbruket. For å møte de høye produksjonskravene, bruker norske bønder kraftfôr. Jordbruk er hovedårsaken til regnskoghogst, og denne akselereres gjennom behovet for soyabasert kraftfôr. Gjennom sitt kjøttforbruk spiser nordmenn 4 kvadratmeter regnskog i året.

– Det er et paradoks at Norge vil fremstå som regnskogbeskyttere når kjøttkulturen bidrar såpass til nedhogging, sier Fredriksen.

Vredens dyrehold – At det norske landbruket industrialiseres, er utfordrende for dyrene sin del. Det er helt kvalmt at kylling kun regnes i tonn, sier Aina Bartmann, politisk rådgiver i Oikos Økologisk Norge.

I 2003 så Bondens marked dagens lys med Bartmann som leder.

Bodene med kortreist mat var et initiativ for å skape kontakt mellom forbruker og bonde, vise frem produkt og verdikjede for hva det var. Hun er skeptisk til hvor lite innflytelse forbrukere og bønder levnes i dagens landbruk.

– Det er ikke tvil om at det er en maktkonsentrasjon. Første bud for å få bukt med dette er å få på plass en lov om god handelsskikk, og deretter en oppsplitting av de store aktørene er berettiget. NorgesGruppen har for eksempel i dag tilnærmet monopol på distribusjon.

Ingrid Solberg Gundersen, kommunikasjonsrådgiver i NorgesGruppen, mener konkurransesituasjonen er god.

– Vi opplever at konkurransesituasjonen er sterk og at den kommer forbruker til gode. Vi konkurrerer ikke bare med Rema og Coop, det er også hard konkurranse mellom kjedene i NorgesGruppen.

Maktkonsentrasjon påvirker også bonden, mener Bartmann. Billig kjøtt og priskrig gjør at valget å være bonde ofte må kombineres med ekstra arbeid, og sjeldent blir forenlig med A4 familieidyll.

f e at u r e s t o f f

Anders Habberstad, landbruksrådgiver i Eidsvoll kommune, satte melkeprodusentstøvlene på hylla i januar. Fulltidsstilling, familieliv, og snekkerarbeid på siden av ville blitt en håndfull for de fleste selv uten 50 timer i samdriftsfjøset annenhver uke på toppen. Og ut ifra Habberstads fortellinger kan det virke som om slikt er regelen snarere enn unntaket. Nå gir han lokale bønder faglig og økonomisk veiledning på det kommunale kontoret. Ha mener maktkonsentrasjonen går utover bonden, siden det blir så få aktører å selge kjøttet til.

– Bønder må finne fornuften andre steder enn i lønningsposen. Å være bonde er nok for mange dessverre mer et verdivalg enn noe annet.

Siden Habberstad begynte å jobbe i kommunen i 1998 har 75 prosent av melkeproduksjonsenhetene forsvunnet. Feiringsbygda i Eidsvoll er på mange måter et erkeeksempel på utviklingen i norsk landbruk. “Østlandets Hardanger” var velrenommert for sin omfattende gårdsdrift.

I dag står fire fulltidsproduksjonsenheter igjen fra det en gang så livlige landbruket. Grunnene blir bare færre og færre for å være heltidsbonde på Østlandet.

lørdag 18. april 2015

– Den gjennomsnittlige gårdbrukeren har forsvunnet litt, han som drev dyr om sommeren og styrte i skogen på vinterstid. Det er generell misnøye med å ekspandere kun for størrelsens skyld, men vi skal ikke unngå å drive formålstjenlig heller.

Mange bønder går ikke engang i null.

høyt når det ikke koster noe særlig.

Norske forbrukeres skrik etter billig mat har skapt en strømlinjeformet produksjon. Det er så enkelt som at forbrukermakten setter premissene for markedet, ergo har de ansvar for dyrenes velferd i kjøttmarkedet.

Flasketuten peker på Svein Aage Christoffersen, pro-

«formuleringene i loven kan, slik jeg ser det, ikke tolkes på annen måte enn at mye dyrehold i norge i dag bør anses som ulovlig.»

Habberstad mener at vi har gode etiske retningslinjer i Norge, men at krav om billigere produksjon gjør det vanskelig å følge disse.

Ribbekrigen og dens medsammensvorne skaper problemer for bonden, som må produsere nok til å dekke utgiftene sine før han betrakter dyrevelferd.

– Moral og etikk kan man flagge

fessor i etikk og religionsfilosofi ved UiO, mener at man i dag har redusert dyr til produksjonsenheter.

Han sier at vi fra tidlig alder er emosjonelt avstumpet i vårt forhold til dyrene. Har det moderne mennesket blitt så travelt at hverdagens mange inntrykk rett og slett ikke levner tid til å betrakte vesenet bak middagstallerkenen?

Dagens høye norske kjøttkonsum og lite bærekraftige livsstil relaterer professoren til den høye levestandarden og rikdommen som har fulgt som konsekvenser av det norske oljeeventyret.

– Rikdom fører som regel til selvopptatthet og navlebeskuelse. Men jeg er skeptisk til lovregulering av norske kostholdsvaner. Derimot har jeg tro på opplysning og på at det stilles strenge krav til dyrevelferd.

Igjen står ansvarsdebatten, bondens rolle og forbrukermakten. Både professor Christoffersen og landbruksrådgiver Habberstad virker bestemte på at makten ligger hos forbrukermassen. Andre, som Efskind i Dyrevernalliansen, Martinsen i NOAH, og filosofen Kristian Bjørkdahl skylder på stat og industri. Fra slike utsagn kan man få inntrykk av at bøndene mangler frihet i arbeidet, men Havva Kara og Rema 1000 sier seg ikke enig i dette.

– Norske gårdsbruk er i dag blant de minste i verden, men samtidig er Norge i verdensklasse både med tanke på dyrevelferd og kvalitet. Så det å påstå at bøndene blir presset til å produsere store kvanta og å neglisjere dyrevelferd, kjenner vi oss ikke

stoff 17

f e at u r e s t o f f

igjen i.

Lars Joakim Hanssen, politisk rådgiver i Landbruksdepartementet, ikke enig i kritikken om dårlig oppfølging av loven om dyrevelferd fra statens side. Han sier det har vært en prioritert oppgave for sittende regjering å styrke dyrevelferden. Det vises til at Mattilsynet har gjennomført 20 prosent flere tilsyn i 2014, og at et pilotprosjekt med dyrepoliti er i etableringsfasen. At staten har overordnet ansvar vil han heller ikke være med på.

– Det er dyreholder som har hovedansvaret for velferden til sine dyr, og har den direkte og daglige påvirkning på forholdene dyrene lever under. Myndighetene har det overordnede politiske og forvaltningsmessige ansvaret for dyrenes velferd. Dette ansvaret utøves gjennom utforming av regelverk og offentlig tilsyn, samt gjennom rammebetingelser.

Minoritetens minoritet Noen har valgt å ta avstand fra det hele. Det er lite tall på vegetarianere i Norge, men i 2002 anslo en SIFO-undersøkelse at de utgjør to til fire prosent av befolkningen.

For å finne ut hvor mange av disse som er veganere, altså folk som avstår fra dyreprodukter totalt, må vi helt tilbake til 90-tallet. En intern undersøkelse gjennomført av Norsk

18 stoff

Vegetarforening tilsa at én av elleve vegetarianere var veganere.

De er altså en minoritet innenfor en minoritet. Munkeli i Norsk vegansamfunn belyser valget til disse individene.

– Veganere mener at dyrs interesser og ønske om å leve bør respekteres, og at det i det minste bør bety at vi ikke påfører dem smerte, skader eller død så lenge det kan unngås og

veganer. Utnyttingen av dyr skjer i flere bransjer. I en ideell veganerverden er det altså ikke kyr og sauer på gårdene, hverken til kjøtt, ull eller melkeproduksjon.

Videre poengterer hun at det er feil å si at dyrene “gir” oss ressurser, da det antyder at vi lever i en slags symbiose. Dyrene har ingen bestemmelsesmakt over deres eget liv, og er sånn sett som en ren eiendom å

«det er et paradoks at norge vil fremstå som regnskogbeskyttere når kjøttkulturen bidrar såpass til nedhogging.»

vi har alternativer som ikke bidrar til dette.

regne. Den samme logikken lå bak slavehandelen.

Munkeli forklarer at det å velge bort dyreprodukter i kostholdet vårt er en åpenbar måte å ivareta dyrenes interesser på. Ganske enkelt fordi vi kan. Med et variert kosthold og nødvendige kosttilskudd er det ikke skadelig for mennesker å avstå fra kjøtt, fisk og meieriprodukter. Også innenfor klær og kosmetikk må man holde tungen rett i munn som

I boken Animal Liberation fra 1975 argumenterte den kjente filosofen og utilitaristen Peter Singer (utilitarisme: Det gode er det som maksimerer summen av lykke, red. anm.) for at det er lite grunnlag for å i det hele tatt ha et klassifisert skille mellom mennesker og dyr.

Konsekvensene blir at dyrenes nytte også må tas med i det utilitaristiske

regnestykket, og at moderne dyrehold blir som en makaber slavehandel å regne. Hans argumentasjon har dannet grunnlaget for synet til mange av dagens ledere innenfor dyrevern. Kanskje vil vi i fremtiden se tilbake på kjøttproduksjonen i det tjuende og tjueførste århundre som en skamplett på menneskets historie på lik linje med slavehandel, fascisme og apartheid.

Utskjelte hverdagshelter At noen ikke spiser kjøtt, kommer på et aggregert nivå alle andre til gagns. Likevel opplever veganere og vegetarianere en tilsynelatende endeløs skepsis fra sine medborgere.

Til tider også regelrett mobbing.

Munkeli fra Norsk veganforening meddeler at det er vanlig at veganere møter motstand fra folk som er bevist konfronterende og provoserende.

– Å ta avstand fra en handling som er så vanlig i samfunnet, som å spise kjøtt er, kan av andre oppleves som et angrep på ens egen måte å leve på – selv når veganeren ikke uttrykker noen annen mening enn å fortelle at han eller hun er veganer.

Veganer og bergenser Sunniva Rødne kjenner seg igjen i Munkelis påstand. Hun forteller om bønder fra hjembygden som tok dyrevennstandpunktet som et personangrep, men også om støttende familie og

f e at u r e s t o f f

vennekrets. Historiene hun har møtt i diverse internettfora er likevel ikke alltid rosenrøde.

– Det er verst for veganske foreldre: Folk tar helt av så fort det snakk om å oppdra unger på vegansk diett.

Det sammenlignes med barnemishandling, og man får høre at barnevernet må overta ansvarsretten.

Fellesnevneren blant kritikerne er ideen om at veganisme er usunt.

Mennesket er av natur rovdyr, og ergo er det unaturlig og usunt å avstå fra kjøttkonsumet. Forskningen går derimot begge veier. En omfattende studie gjennomført ved Universitet i Graz i februar 2014 viste at blant annet kreft, psykiske lidelser og allergier var overrepresentert i det vegetarianske og veganske utvalget.

I konklusjon var det er et behov for mer forskning på emnet. Likevel ble det foreslått at bedre kunnskap om næringssubstitutter og tilgjengeliggjøring av disse kunne motvirke den negative effekten. I motpolen konkluderte The China Study, en av de bestselgende ernæringsbøkene i USA noensinne, at all mat med mer enn null milligram kolesterol medførte en økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, brystkreft og diabetes. Sannheten ligger nok et sted mellom ytterpunktene. Å kutte ut kjøtt kan lett føre til mangler på for eksempel jern, vi-

lørdag 18. april 2015

tamin B12, omega 3 og ikke minst proteiner. Men det er fullt mulig å dekke behovet for disse næringsstoffene med ikke-animalske produkter.

Rødne tror mangelen på substitutter i dagligvarehandelen kan ha noe med utfallet av studien i Østerrike å gjøre.

– Med en gang man skal ha noe litt spesielt, for eksempel proteinrike substitutter for kjøtt, kan man ikke gå på butikken. Og i spesialforretningene er det dritdyrt.

Dette gjør det vanskelig å ta gode og dyrevennlige valg i butikken, mener Munkeli fra Norsk vegansamfunn.

Hun oppfordrer dagligvarebransjen til å satse på vegansk ferdigmat, oppskrifter og produkter for å gjøre det lettere å velge vegansk.

– I dag er et plantebasert kosthold noe som krever en dedikert innsats hvor man selv må lete opp alternativene.

Selv om redningen kanskje ikke er rett rundt hjørnet, virker det som det er lys i tunnelen også for minoriteten. Ifølge Ingrid Solberg Gundersen vil NorgesGruppen tilby et bedre utvalg vegetarmat i fremtiden, da det er tydelig økning i etterspørselen etter dette. Havva Kara forklarer at Rema 1000 kontinuerlig forsøker å spre matglede gjennom oppskrifter, og ofte innbefatter

dette vegetarmat. Hun utelukker ikke en utvidet satsing på vegetarmat i fremtiden.

man behandler dyret før avlivning, og hvordan man behandler kjøttet det første døgnet etter avlivning.

Makt og rett Noen steinkast utenfor Voss gjør bonde Lars Selheim klart til ukens slakt. I 2008 fikk Selheim Gård tillatelse til å drive gårdsslakt, som ga bønder i Hordaland muligheten til å gi dyrene sine en kortere siste reise enn den til Nortura i Rogaland.

Det er med andre ord en vinn-vinnsituasjon. Maten smaker bedre når dyrene har det bedre. Kjøper man kortreist mat, er man ifølge Selheim, og resten av dyrevernnorge, en forbruker med mer omtanke for de livene som går tapt for å gi oss føde.

Storaktørene mener dog de har sitt på det rene, og bagatelliserer kritikken.

Prosessen er også noe annerledes enn hos Nortura. Å sørge for transport ut til Selheim selv er litt dyrere og mer tidkrevende enn å overlate det til slakteriets lastebilsjåfører. Men bonden får se dyr som er lykkelige uvitende til siste øyeblikk. Selheim og hans ansatte losjer dyrene én og én om gangen inn til bedøvelse, før hovedpulsåren kuttes og foredlingsprosessen iverksettes. Kanskje går kjøttet til Matkollektivet i Bergen, kanskje bonden driver utsalg på egen gård, eller kanskje han har avtale med en lokal restaurant eller forretning. Lars Selheim registrerer med glede at flere fatter interesse for kortreist mat. Når vi spør hvilken smakspåvirkning dette har, ler Selheim litt før han siterer en annen vestlending, matattaché hos Fylkesmannen i Hordaland Gunnar Nagell Dahl.

– Om lag 80 prosent av kjøttkvaliteten bestemmes av hvordan

Martinsen fra NOAH stiller avslutningsvis noen fundamentale spørsmål.

– Er det etisk forsvarlig å avle opp dyr med utelukkende hensikt om slakt når vi kan leve godt uten kjøtt, samtidig som dette gir gevinst for miljø, klima, global matforsyning og egen helse? Vi mennesker har makt til å utsette dyr for påkjenninger og død. Vil vi virkelig at makt skal gi rett?

Vi tyr igjen til filosofen Bjørkdahl.

Hva er konsensus blant yrkestenkerene?

– Det er etisk sett et trøblete område, hvor folk er radikalt uenige, og det argumenteres fortløpende.

Men man er ikke like sikker på om det er greit lenger.

stoff 19

stoff

Smalltalk BIG 2:

Hvordan være riktig?

Gjør mindre av det du gjør, og mer av dette.

Tekst Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Mathias Juell Johnsen Det viktigste i livet er SELVREALISERING. For mange betyr dette «muligheten til å ha en relevant karrière som innebærer å jobbe med reelle cases for reelle bedrifter» i et konsulentselskap i Oslo. Men skal man selvrealiseres, er man nødt til å bli oppfattet som riktig av sine kollegaer samt medstudenter i studentforeningen.

Nedenfor kommer en rekke tips som vil sende deg rett opp til partnerstilling eller hva nå enn du strekker deg etter, og som etterlater tilskuerne måpende i beundring på sidelinjen.

CV og søknad For å være en riktig fyr, er det nødvendig med den riktige jobben, så da gjelder det jo å få denne. Avisene bugner i tips om hvordan du skal naile jobbintervjuer, og du blir til stadighet servert selvfølgeligheter som «vær forberedt», «snakk tydelig» og «gi et godt inntrykk». Naturligvis er dette nyttige tips å dra med seg i en intervjusetting, men tipsene er ikke flinke nok til å kommunisere at formen på et jobbintervju er temmelig forutsigbar. Den standardiserte malen på et jobbintervju er at du starter med å introdusere deg selv. Kjønn, alder, oppvekststed, hobbyer etc. Kanskje et par oppfølgingsspørsmål, før du må svare på dine tre beste og verste egenskaper. Ingen vanskeligheter med dine tre beste egenskaper. Du kommer tross alt ALLTID på tiden, du er SOSIAL og UTADVENDT og tar enhver NYE UTFORDRING på strak arm!

Plankekjøring.

Men det er herifra du kan – for å sitere alle landets aviser – «skille deg ut i søknadsbunken». Nå skal du nevne tre negative egenskaper. Dette skal du si: utålmodig: Du er utålmodig! Så fort

20 stoff

dette er nevnt, vri det om til skamløs snikskryt over at nettopp denne egenskapen er en drivkraft bak det arbeidsbeistet som du er.

du haster fra Viktig punkt A til Viktig punkt B, gjerne med et stykke arbeidsverktøy eller rapport i hånden. Tid er penger, epp, epp! La folk få høre det.

– Verste egenskap? Jeg er vel kanskje litt veeeel utålmodig. Klarer ikke å vente, trives bedre med å få ting gjort!

Haha, stakkars kollegene mine ... Er hele tiden på saken. Kjøre på, livet er for kort for pauser og forsinkelser!

Epp, epp!

– Du, jeg har fryktelig dårlig tid, jeg skal [sett inn viktig ting å gjøre] og så må jeg [sett inn sted du må innom].

Tror du kanskje du kunne håndtere dette selv?

klarer ikke legge fra deg ar-

beid: UFF DA! Alltid jobben i bak-

hodet. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Det er kun snakk om en inngangstaktikk for skryt.

– Jeg har store problemer med å legge fra meg arbeid. Aldri hjemme, alltid på jobben for å fullføre! Du kommer nok aldri til å se meg dra hjem med ugjort arbeid, nei. Neida, her skal alt være unnagjort før en tar kvelden! Aldri en ferie med ubesvart mail, tapt anrop eller beskjed på svarer’n. kan bli for sjefete:

– Kan for bli litt sjefete om jeg ser at ingenting bli gjort. I sånne tilfeller skjærer jeg igjennom og tar ansvar. Delegere arbeid, veilede, ta kontroll. Til slutt skal du nå se at folk begynner å gjøre ting, ja … Uff, typisk meg! :-( Når jobben er din er det på tide å begynne å herske i den riktige hverdagen på kontoret og klatre oppover jobbhierarkiet.

1.

Framstå travel En ting som er klinkende klart når det gjelder deg er at tiden din er presset og ekstremt verdifull.

Du er alltid på farten, ses kun i rask gange i sidesynet til dine kollegaer i det

Alle trenger din hjelp, men du kan ikke hjelpe alle. Virk smått irritert når du får henvendelser, men avfei dem som tar kontakt med høflige fraser med et snev av sarkasme og en nedlatende holdning. Avslutt med følgende mens du klapper dem på skulderen: – Det er jo lov å tenke selv av og til også, [sett inn navn], hehe!

Når du skal fortelle folk om hvor presset du er på tid, benytt sjansen til å få inn litt skryt av alt du har gjort den dagen.

– I går måtte jeg rekke å trene før jeg skulle være [sett inn et viktig sted] [sett inn et forbanna tidlig tidspunkt], før jeg måtte [sett inn oppramsing av lang rekke viktige ærender]. Tror du ikke jeg hadde avtalt middag med kona på [sett inn navn på fancy restaurant] her hjemme i Oslo på kvelden også? Gikk som smurt det! Som blå Swix på kaldt Birkenføre!

Referer til mental trening med Bertrand Larssen når du skal forklare hvordan det er føkkings mulig å være så tvers gjennom flink.

2.

Irettesett folk Det skjer hver dag, noen mener noe stuerent om et eller annet. Det er da du som en riktig motherføkker rynker på pannen,

plasserer begge håndflatene på bakhodet i det du lener deg tilbake og avfeier med et «nei», før du åpner opp den utømmelige argumentskuffen din og plukker ut noen velegnede argumenter.

– Der tar du feil, [sett inn navn]. *nedlatende tone* [Sett inn navn på emne] handler egentlig om noe helt annet.

[Sett inn argumenter fra argumentskuffen som gir inntrykk at du har en enorm kunnskap om emnet].

Resultatet? Gjenta tilstrekkelig antall ganger og ingen kommer til å tørre å mene en dritt foran deg igjen. Kongen på meningshaugen!

3.

Synes ting er lett Folk syter og klager mye. De har problemer med alt mulig rart, men ikke du. Tvert imot. Du er faktisk ikke redd for å si fra heller. Kollegaen din sliter litt med å stå opp om morgenen og syntes det er slitsomt å trene, og deler det med deg? Vær klar!

– Synes du det er vanskelig? Synes det er lett, jeg. Det han handler om det riktige mindsettet. Hoppe ut av sengen, inn i treningstøyet og løpe en liten mil.

Så er du klar for dagen!

Kollegaen måper. Senere kommer en eller annen fyr tilbake fra noe som krever en rutinemessig oppgave. Kanskje en rapport? Han klager litt, han også. Det gjør aldri du.

– Synes du det er kjipt? Plager ikke meg. Det er jo lett. Bare å sette seg ned og få det gjort. Brett opp ermene!

Shit, til og med det som er repetitive og kjedelig plager deg ikke? Hva er du laget av egentlig? Pur rutinert faenskap?

Er ganske tydelig for det fleste at du er på vei til toppen.

lørdag 18. april 2015

stoff

Med disse trumfkortene av noen tips i ermet er det uunngåelig å ikke klatre kjapt oppover karrièrestigen som på sedvanlig vis står lent vertikalt opp mot jobbhierarkiet, helt frem til du når øverste nivå og selve målet: LEDELSEN. Hva så når du kommer hit? Jo, du må ansette de riktige folkene. Hvordan?

Lett.

4.

Bruk sosiale medier!

Det ser ikke ut til at store bedrifter klarer å se noen grenser for potensialet til bruken av sosiale medier for å nå ut til jobbsøkere.

Det er nærliggende å tenke at ledelsen i bedrifter sitter i møter og brainstormer HVORDAN de skal nå ut til ung-

lørdag 18. april 2015

dommen. Det diskuteres litt frem og tilbake, før de selvsagt lander på det opplagte svaret, når du minner dem på det: sosiale medier. Ah, sosiale medier!

Endelig et medie med uendelig rekkevidde. Selve linken mellom de ansatte i bedriften, som gjerne er eldre, og de yngre jobbsøkerne. Unge jobbsøkere vil unektelig sette bedriften i bås, og den båsen har navn «ungdommelig og riktig».

– Vi begynner med to pene, unge mennesker. De er pene, og ser på kameraet og smiler!

NÅ SNAKKER VI!!! Bedriftene setter så i gang ultraoriginale markedsføringskampanjer, blant annet konkurranser på premisset at målgruppa må

legge ut heldøve bilder under en kjip emneknagg som blant annet inneholder bedriftens navn. De unge jobbsøkerne kan da ikke annet enn å TENKE «UNG OG INNOVATIVT» og «DYNAMISK ARBEIDSMILJØ».

5.

Driv med den nye olja!

Hva Norge AS skal levva av etter olja har vi ennå ikke funnet ut av, men samme det, benytt likevel muligheten til å lage et slagord som får frem at nettopp det bedriften din driver med er den nye olja. Følg denne malen: – [Sett inn valgfri ressurs] er den nye olja. Vi kan ikke leve av [sett inn valgfri tjenestevirksomhet].

Driver firmaet ditt med IT? Da er data den nye olja. Er dere et kommunikasjonsrådgivningsselskap? Bra, for da er kommunikasjon den nye olja.

Høyskole som tilbyr utdanning innen kreative fag? Fint, for kreativitet er jo den nye olja! Kunnskapsbedrift? Herlig, kunnskap er jo den nye olja!! En gjeng med engasjerte byline-kåte samfunnsdebattanter? PERFEKT, kronikker om hva vi skal leve av etter olja er den nye olja!!!

Hva gjelder den tjenestvirksomheten vi ikke kan leve av, er det bare å innta en arrogant og nedlatende holdning til lavstatusyrker.

– Data er den nye olja. Vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre.

stoff 21

stoff

Hvorfor debatten om frihandel ikke burde være en debatt.

I pose og sekk Tekst Olve Wold Illustrasjon Aida Vardanyan

N

oen debatter er til å bli helt matt av. Som dem om vaksiner, klimaendringer, genmodifisering, mobilstråling og evolusjon. En viss vitenskapelig uenighet er alltid positivt, men i disse debattene uttaler en uopplyst opposisjon seg mot et helt fagfelts bedre vitende. Den offentlige debatten blir en skinndebatt som ikke reflekterer reelle akademiske motsetninger. Debatten om frihandel er en slik debatt.

Dette virker kanskje litt hardt å melde fra en som studerer økonomi, for mitt fagfelt er ikke særlig populært for tiden. Ikke klarte vi å forutse finanskrisen, og ikke har vi klart å løse den. Samtidig er selve fundamentet for økonomifaget, enkle mikroøkonomiske modeller med perfekt rasjonelle og perfekt egoistiske beslutningstakere med perfekt informasjon, under angrep fra ny forskning som viser at det slett ikke er slik ekte mennesker er. I tillegg

22 stoff

oppfatter store deler av befolkningen oss som en markedsfundamentalistisk hær av blåruss som er for lavere skatter for de rikeste og en uregulert finansnæring. Sannheten er at økonomer knapt klarer å bli enige om noe som helst.

Det er fordi økonomifaget beskriver store systemer med komplekse interaksjoner mellom mange variabler, og vi har veldig begrenset mulighet til å undersøke variablene isolert gjennom eksperimenter. Økonomi er et vanskelig fag. Men det gjelder ikke alle økonomiske spørsmål. Noen spørsmål er enklere å undersøke, og her har man også mye større grad av konsensus mellom økonomer. Rett og slett fordi svarene den økonomiske teorien gir oss er riktige. Økt pris gir redusert etterspørsel. Markeder med perfekt konkurranse og perfekt informasjon er effektive. Uregulerte monopoler er skadelige.

Og frihandel er alltid positivt. Selv marxistiske økonomer er enige i det.

Vi bør fjerne alle toller og handelsrestriksjoner. Umiddelbart. Det gjelder uansett om du er rød eller blå, nasjonalist eller internasjonalist, glad i Jarlsberg eller glad i gruyère, monetarist eller keynesianer, miljøverner eller klimafornekter.

Grunnen er todelt. For det første får et land alltid en nettogevinst fra handel. Denne gevinsten vil bestå av både økt overskudd for bedrifter og reduserte kjøpsutgifter for konsumenter. Da mener jeg ikke at dette i praksis stort sett gjelder; det er en nødvendig sammenheng som kan bevises matematisk. Så lenge det er forskjell i de relative produksjonskostnadene mellom land, vil den totale verdiskapningen i et land nødvendigvis være større hvis det tillater internasjonal handel enn hvis det stenger grensene. Dette er kjent som teorien om komparative fortrinn.

Handelsgevinsten trenger imidlertid ikke være rettferdig fordelt.

Man kan for eksempel tenke seg at frihandel var noe rike bedriftseiere tjente masse på, samtidig som vanlige arbeidstakere fikk lavere lønn og færre jobber. Da ville det være en mager trøst at nettogevinsten er positiv. Men det er mulig å omfordele inntekten. Vi kan skattlegge bedriftseierne og bruke pengene til å subsidiere arbeiderne som blir rammet. Dette er den andre delen av argumentet. Vi kan omfordele inntekt slik at alle har nøyaktig like mye som de hadde før vi åpnet grensene, samtidig som vi har en handelsgevinst vi kan fordele som vi vil. Vi kan derfor nødvendigvis skape en situasjon som er minst like bra som før handelsliberaliseringen.

Mer generelt kan man alltid bruke skatter, avgifter, subsidier og reguleringer til å oppnå samme resultat som ved handelsrestriksjoner, samtidig som man får et handelsover-

lørdag 18. april 2015

stoff

skudd. Ta et potent eksempel: landbrukspolitikken. Det er to leirer: En for dem som er for både landbrukssubsidier og tollvern, og en for dem som er imot begge deler. Men det er helt ulogisk! De som mener vi må ta vare på landbruket burde være for subsidier og imot toll. Vi kan oppnå nøyaktig den samme inntektsfordelingen med bare subsidier, samtidig som vi vil få et handelsoverskudd og et større utvalg i matbutikkene.

Men vi kan ikke vokse inn i himmelen, vil noen kanskje innvende.

Det kan være helt riktig at frihandel alltid gir vekst, men mer vekst er ikke bærekraftig. Dessuten fører mer internasjonal handel til større klimagassutslipp fra transportsektoren. Dette blir feil av to grunner.

For det første trenger ikke verdiskapningen være økt vareproduksjon; det kan også være tjenester og andre immaterielle goder. For det andre

lørdag 18. april 2015

går det an å legge avgifter på vareproduksjon og transportsektoren.

For ikke å nevne å innføre radikalt mye høyere og mer omfattende CO2-avgifter, subsidiere forskning på grønn energi, bygge sykkelveier og la oljen ligge. Klimaendringene er vår tids største utfordring, men ved å bruke andre, direkte tiltak kan vi oppnå det samme resultatet som med handelsrestriksjoner, samtidig som vi har et overskudd vi eventuelt kan bruke på enda større utslippsreduksjoner. Med frihandel kan vi alltid få i både pose og sekk.

Hvorfor har da ikke frihandel større støtte? Man kan litt kynisk svare at det er enkelt å få folk til å være imot det. Det er vanskelig å få gjennomslag for enda større landbrukssubsidier, eller overføringer til folk som mister jobben på grunn av globaliseringen, men lett å forene folk imot internasjonale selskaper og kapitalisme. Men jeg tror det er

«frihandel er alltid positivt. selv marxister er enige i det.»

minst like viktig at folk rett og slett kan for lite om økonomi. Økonomi er ikke allmennkunnskap. Mens sosiologi, statsvitenskap, sammenlignende politikk, kriminologi og sosialantropologi alle har en naturlig plass i skolen, er markedskryss, samfunnsøkonomisk overskudd og optimal prising ukjente begreper for de fleste. Det mangler også en presse som kan formidle økonomiske sammenhenger til folk flest, fordi pressen ikke kan økonomi de heller.

Dermed får vi ikke frem skillet mellom hva i økonomifaget vi er sikre på og hva det fremdeles er stor usikkerhet om. Det er grunn til å ta mye økonomer sier med en stor klype salt, men det gjelder ikke frihandel.

Er du for toll og handelsrestriksjoner, uttrykker du ikke en subjektiv mening. For å bruke Tina og Bettinas udødelige ord: Da benekter du fakta.

stoff 23

d e b at t s t o f f

å måtte pule en ekstremist Kommentar: Elise Løvereide, masterstudent i sammenliknende politikk og skribent hos Samviten og på Underarbeid.com. Stian Buhagen, filmviter og skribent.

Det kan være greit å ta hensyn til den andre halvdelen av befolkningen når man merker at ens ufrivillige sølibat blir til en radikal selvoffer-ideologi.

Den lange og svært temadelte artikkelen «Jomfru og ekstremist», skrevet av Mathias Johnsen og Olve Wold i første nummer av Stoff, tar opp antifeministisk argumentasjon.

De spør: «Fører unge menns seksuelle frustrasjon til voldtekt, selvmord og hellig krig i Syria? Det er på tide å snakke om guttene som ikke får pult.» Gjennom eksemplene Anders Behring Breivik, Elliot Rodger og unge menns rekruttering til IS forsøker forfatterne å forklare menns vold, ekstremisme og drap med deres forhold til og syn på kvinner. Forståelsen for disse fenomenene reduseres til et freudiansk seksualitetssyn. Så vidt oss bekjent levde verken Hitler, Mussolini eller bin Laden i sølibat. Antifeministisk retorikk er heller ikke ufarlig. Den bidrar til en tolkning av at kvinner er kilden til menns vold, og legitimerer dermed skyldplassering hos andre enn voldsutøver.

Skyldplassering At kvinner får skylden for menns atferd, er ikke nytt. Under andre verdenskrig ble mødre klandret for at mennene var for «pusete» til å krige. Samtidig har kvinner konsekvent fått skyld for menns vold gjennom tidene. Et eksempel på det er den brede oppfatningen av at voldtekt er helt eller delvis offers skyld. Halvparten av alle mannlige respondenter svarte i en norsk undersøkelse at overgriper ikke er fullstendig ansvarlig for overgrepet.

Slike holdninger gjennomsyrer antifeminismens gruppetenkning, til å bli et slags forsvar for voldtekt. De mener deres behov og ønsker er viktigere enn kvinners rettigheter, rett og slett fordi de er menn.

Det er mange faktorer som forklarer vold, og artikkelen ser kun på én årsaksforklaring: Tilgang på sex, og jentenes manglende interesse. Tanken er at mannlig vold, radikalisering og drap skyldes jenter som «ikke gir etter». Budskapet blir da at jenters rett til samtykke bør undergraves gutters voldelige atferd. Som om jenter bør være seksuelt ettergivne

lørdag 18. april 2015

som et tiltak mot kriminalitet. Kvinners kropper er ingen andre enn deres egne, og fungerer ikke som et middel de må gi folk tilgang til, uten rett til samtykke.

Et kvinnelig perspektiv Artikkelen «Jomfru og ekstremist» mangler ikke bare den kulturelle, sosiale og strukturelle konteksten, men neglisjerer fullstendig det kvinnelige perspektivet. At jenter i de samme innvandrerkulturene lever under enda strengere seksuell kontroll enn guttene, er ikke nevnt. Hva med kvinnelig vold, og hva med alle de jentene som konsekvent blir avvist av gutter? Dette er ikke en enveis-greie, hvor jenter aldri opplever avvisning eller manglende interesse fra det motsatte kjønn. Til tross for at mange ser ut til å tro nettopp det, og spesielt i filmverdenen: Den eneste filmen vi kommer på hvor det er jenta som flørter uten å få respons, er i filmen «Dragetreneren 2».

Det er flott at artikkelforfatterne setter fokus på antifeminisme- bevegelsen og kvinnehat som destruktive og undertrykkende tankesett.

Men artikkelens narrativ marginaliserer også kvinner til det seksuelle.

Kvinnehat som ideologi er tatt opp i media flere ganger, og fellesnevner er menn som har oppkonstruert et kollektivt hat mot kvinner basert på egne møter. Alle andre enn dem selv er tilsynelatende skyldige i at de opplever avvisning. Premisset er at sex er noe kvinner gir menn, og ikke noe man gjør sammen. Videre hevder de at menn har rett til sex, og at mangel på tilgang er det samme som undertrykkelse av menn. Vi mistenker at de neppe ville ansett voldtekt mot menn som like akseptabel som den de proklamerer mot kvinner.

Psykologi og biologi Vi er enige med psykolog Peder Kjøs’ minimaldefinisjon på kjønn, og i hans utsagn om at kvinner og menn har samme behov. Men det er ulike spilleregler hos gutter og jenters seksuell atferd. Jenter er mye høyere i risikosonen for skamlegging og ryktestempling. Dette forårsakes av ulike sosiale og kulturelle forventninger til kjønn og kjønnsroller. Når man skal forsøke forklare voldelig atferd, er det nødvendig å se på de ulike måtene gutter og jenter lærer å oppføre seg på. Ifølge psykolog Per Are Løkke finnes det sosial aksept for menn i å vende raseri utover,

mens for jenter må sinnet tvinges innover. Dette fører til selvforakt, spiseforstyrrelse, depresjon, angst og selvmord blant jenter. Det er umulig å se på dette fenomenet uten å knytte det til sosiale betingelser.

Det er nemlig, ifølge biologer, ikke noe biologisk i menn som fører til dragning mot vold. Artikkelforfatterne påpeker dette, uten å diskutere alternative forklaringer.

Partnersøking «Menn topper alt fra IQ- statistikker til mord- og voldtektsstatistikker», skriver artikkelforfatterne. Ut fra intet kommer en setning som impliserer at menn er mer intelligente (som ikke stemmer), og som heller ikke settes i sammenheng med relevant innhold eller i konteksten vold.

Men skal man først snakke om intelligens, kan det være verdt å nevne at jenter generelt måler høyere sosial intelligens. Noe som nettopp kan ha sammenheng med det Wold og Johnson prøver å finne utav: At gutter som er sosialt klønete oftere vil avvises og vurderes som uaktuelle blant jenter. Men dette er ikke lurt å dvele for mye i. Folk har stort sett variert smak, og de fleste vil finne en partner hvis utseende reflekterer hva de selv føler de «fortjener». Det er ikke slik at jenter er en homogen gruppe hvor alle vil ha de samme, få drittsekkene. Heldigvis lever vi i en nyansert verden der folk har ulike preferanser og krav til hvilke egenskaper de definerer som attraktive.

Antifeministene, eller meninistene, mener at kvinner må «akseptere» alle menn, men ikke motsatt. De taler for at gutter, uansett utseende, skal ha «krav» på sex og på jenters interesse. Et enkelt poeng som illustrerer det, er når bilder av jenter med og uten sminke dukker opp på Facebook. Blant kommentarene finner man flere fra gutter som hevder at disse jentene lurer gutter, som om jenter er et produkt man liksom har kjøpt og kan reklamere på.

Vi har også sett kommentarer som dette: «Feminister krever å bli kalt sexsymboler uten å fikse på seg selv». Implisitt ligger et krav om at kvinner må fikse seg for menn -som et slags oppussingsobjekt- uten at dette kravet gjelder motsatt vei.

Uavhengig av feminisme; menn har aldri vært «sikret sex». På samme måte som kvinner ikke er det. Ingen er «sikret sex», med mindre man tv-

inger seg til det. Men igjen, da er det voldtekt, ikke sex.

Sosial interaksjon Et vesentlig poeng i at disse guttene ikke «får napp», som artikkelforfatterne artikulerer det, kan nettopp skyldes at deres nedlatende holdning overfor motsatt kjønn ikke oppfattes særlig attraktivt. Mange tror at jenter er et eget vesen, som de ikke forstår hvordan de skal tilnærme seg. Akkurat dette skriver David Cain om, i The Independent den 5. oktober, i sitt åpne brev til unge gutter: ”All young men will encounter the “seduction community” at some point. Beware. While there is some genuinely well-intentioned dating and self-improvement advice to be found there, so much of the discussion is absolutely riddled with misogyny. It isn’t always overt, but it’s always there. If you start referering to women as “targets”, you crossed the line a long time ago. Think of women as being just like you, rather than some other species. You don’t learn to approach women, you learn to talk to people. Those forums are filled with young men who never learnt how to talk to other people.” Å være kritisk til hat Cains oppfordring til å ta oppgjør med gamle stereotyper og idealet «hvordan være mann», kan ikke roses nok. Heldigvis konkluderer Wold og Johnson med at sex ikke er en rettighet, men et privilegium. Vi savnet dog en mer kritisk konklusjon. «Mennene som trakasserer, voldtar, slår og dreper er aldri ofre.

Det er ikke synd på dem. Men det hjelper ikke å bagatellisere. Å videreføre genene våre er vår viktigste evolusjonære drivkraft. Biologisk sett er det selve meningen med livet», skriver de. Reproduksjon er kun en liten del av våre kollektive sexliv, og voldtekt har sjeldent noe med sexlyst å gjøre. Snarere vet vi at voldtekt hovedsakelig skyldes makt, ofte i kombinasjon med kvinneforakt. Vi er så mye mer enn bare biologi. Jenters egenverd og kroppslige integritet må aldri ofres til fordel for «biologisk ustyrlige» menn. Å være kritisk til ekstremister og grupperinger som bygges på hat, bør være en selvfølge.

I hat fins det ingen rasjonell logikk.

stoff 25

ÅPENT 23-03 / 20 år

KLUBBKULTUR PÅ KOKEPUNKTET Christian Michelsensgate 4 / Gratis garderobe / www.klubbkok.no

k u lt u r s t o f f

frisk motvekt Chain Wallet mottok gode anmeldelser under by:Larm for sin surf-rock-inspirerte indiepop. Bergensbandet jobber med album og ønsker å lage musikk som skiller seg ut.

Tekst og foto Mari Anvik Berg

– Norsk musikk låter bra, men mye låter altfor norsk og likt. Kanskje er det litt vel mange som prøver å lage låter bare for å få de spilt på P3, sier Frode Bakken.

Han utgjør en tredjedel av Chain Wallet, som også består av Stian Iversen og Christian Line.

– Låter for kjedelig Elektronisk popmusikk briljerer på det kommersielle markedet, både i Norge og utlandet, sist bekreftet om man tar et tilbakeblikk på årets by: Larm-bookinger. Med digitale verktøy og programvare, har musikerne nå arbeidsstasjoner som fungerer både som instrument og som verktøy til innspilling og komposisjon.

Mer tradisjonelle instrument later til å være mindre populært, som for eksempel gitar.

– Kygo skal ha respekt for å ha nådd

lørdag 18. april 2015

en såpass stor folkegruppe, men det låter for kjedelig og jeg innser at jeg ikke er i målgruppen hans, forteller Iversen.

Chain Wallet ønsker å fylle et tomrom i norske musikkliv uten å nødvendigvis ta hensyn til hva radioprodusentene liker.

– Vi har ikke et kommersielt utgangspunkt, men heller et mål om å lage musikk som vi digger selv, sier Line.

Samtidig blir det viktig å spre musikken utenfor Norges grenser.

– Fra starten av prosjektet har vi alltid sett mot utlandet. Skrekken er å ende opp som et distriktsband, sier Iversen.

Løfter sounden i Skogen Trioen har i en lengre periode jobbet med debutalbumet, hvor de «tar en

Razika», som de selv kaller det, ved å spille inn to til tre låter av gangen.

Innspillingene foregår hos produsent Matias Tellez i Skogen Studio på Bergen Kjøtt.

– Vi bestemte oss tidlig for å ta prosjektet til Matias, fordi vi kjenner ham og han vet hvordan løfte låtene, forteller Iversen.

Tellez er musiker, produsent, tidligere urørtvinner, og mottok Spellemannspris for platen Between Places med bandet sitt Young Dreams.

I påskeuken var de på ny visitt hos Tellez, og fullførte innspillingen av enda to nye låter. Nå mangler de bare én, og de er ikke sjenert når det kommer til troen på egen musikk.

– Med Matias som produsent kicker vi på jævlig på låtene. Vi er super-

hvem/hva/hvor

Stian Iversen(27) fra Bergen, gitar og vokal, Frode Boris Bakken(26) synth og Christian Line(26) gitar, begge fra Stavanger. aktuelle:

Singelslipp: før sommeren Varnafestivalen 9-11 juli.

fornøyd, forteller Christian.

Etter en god mottakelse av singlene Stuck in the fall og Same Place, som kom høsten 2014, gleder de seg til å dele mer av sitt materiale. Debutalbumet kommer forhåpentligvis ved årsskiftet, men neste på listen er en ny singel.

– Den kommer før sommeren en gang, og vi har aldri hørt noe som låter så fett, sier Bakken.

stoff 27

k u lt u r s t o f f

The Megaphonic Thrift Linn Frøkedal (bass og vokal), Njål Clementsen (gitar), Fredrik Vogsborg (trommer) og Richard Myklebust (gitar og vokal).

melodien i støyen

Om du forbinder The Megaphonic Thrift med støy, er du et offer for gangstermentalitet.

Tekst Oda Sund Foto Julian Schlicht – Er deres nye album, Sun Stare Sound, mer pop enn de andre platene?

Richard: Når vi fire sitter i studio og skriver det vi vil kalle en poplåt, vil nok ikke publikum nødvendigvis være enig. Men i vårt univers er det pop.

Njål: Ja, du kan si at vi lager den type pop vi selv skulle ønske ble spilt på radioen.

Linn: Det har nok hele tiden vært poplinjer på bunn i musikken vår. Det har bare vært skjult bak en del støy.

Fredrik: Etter vi spilte på by:Larm var alle anmeldelsene av typen «face-melting inferno noice». Det er jo kult nok det. Tror bare pressen har hengt seg mer opp i støyelementet enn hva vi har.

Njål: Det er litt gangstermentalitet over det hele; Har du først banket noen, holder det bare å knipse dem i ansiktet etterpå.

– Vi har navngitt vår nye kulturspalte etter platens første singel: Bergen Revels. «To revel in» betyr å være svært glad, stolt eller å feire noe. Er dere bergenspatrioter?

28 stoff

Njål: En kan sikkert si at det skjer mer i Oslo og større byer, men i forhold til størrelsen på byen og hvor mange som bor her, er det ganske unikt. Det er så mye som skjer på kryss av kulturarenaene. Det er umulig å få med seg alt, og man føler at man går glipp av noe hver uke. Det er også utrolig mye kompetanse. Det henger nok sammen med at fagfolkene fra de ulike arenaene har sett at her er det mulig å utrette noe. At det finnes init-iativ, og at kommunen backer det.

– Hvordan har det at dere møttes i Bergen har formet dere som band?

Fredrik: Nei, konkurranse er det jo også, samtidig som folk backer og inspirerer hverandre. Det er en sunn sirkel.

– Dere har vært på hovedprogrammet til Roskilde, og har vært support for blant annet Band of Horses, Dinosaur Jr. og Stephen Malkmus & the Jicks. Hvordan gikk det til?

Fredrik: Vi har vært rimelig heldige i og med at de som har jobbet med oss har hatt gode kontakter rundt om i verden.

Linn: Akkurat europaturneen med

«vi har vært rimelig heldige i og med at de som har jobbet med oss har hatt gode kontrakter rundt om i verden.»

Richard: Vi reiste alle til Bergen på grunn av kulturmiljøet som finnes her.

Så det er samarbeid fremfor konkurranse?

Stephen Malkmus er en egen historie. Et par år tidligere hadde vi en avlysning mens vi var på turné. Avlysningen var i nærheten av Berlin, så da vi opp-

diskografi:

Sun Stare Sound (2015) The Megaphonic Thrift (2012) Decay Decoy (2010) A Thousand Years of Deconstruction (2009) aktuelle:

Oslo, Blå, 24. april Bergenfest, 12. juni Liverpool Psych Fest, 25. september daget at Stephen skulle spille i byen dagen etter, ringte vi byrået vårt og insisterte på at de skulle skaffe oss giggen som oppvarming for ham.

Det fikk vi, og noen år senere spurte han om vi ville være med som support under hele turneen.

Njål: Ja, det er ofte sånn at når noen har hørt oss live, vil de gjerne ha oss med. Vi har blitt håndplukket til flere av dem vi har vært support for.

– Linn, du er også med Low Frequency in Stereo, og Fredrik, du er med i Casiokids. Har dere The Megaphonic Thrift som førsteprioritet?

Linn: Akkurat nå har vi vel det alle sammen.

Fredrik: Det er litt periodisk det der.

Det er litt sånn med musikkmiljøet i Bergen – en god dose innavl og incest.

k u lt u r s t o f f

M OTELLET

for misfits Debutskiven om ikke å passe inn.

Tekst og foto Mari Anvik Berg

Litt for tidlig en søndags formiddag møter Stoff frontmann og vokalist i Hjerteslag, Robbie Lie Eidevik. Som et utspring fra punkrock miljøet i Bergen, startet han Hjerteslag sammen med bassist Ole Andre Hjelmås for fem år siden. Nå er de aktuelle med den kritikerroste poprock debutskiven Møhlenpris Motell.

sier Eidevik.

– Møhlenpris Motell er et fiktivt stoppested, med mange historier i forskjellige rom. Der det bor utbrytere og misfits. Det er historier om å føle seg annerledes og være annerledes, som jeg håper folk kan kjenne seg igjen i,

– Man tar jo utgangspunkt i de erfaringene man har, livet og historiene man kjenner til. Men jeg ønsker ikke å påberope meg rettighetene, for det kan være like mye din som min historie.

Loddefjordsmusikeren har han jobbet med de dyptgående tekstene i flere år, og kommer ikke utenom at det på sett og vis blir personlig. Selv om målet er at flest mulig skal kunne kjenne seg igjen i dem.

Selv har Eidevik opplevd flere utfordrende hendelser i livet, blant annet en episode hvor han ifølge nrkp3 skal ha blitt knivstukket på øving med eks-bandet, Dj-Kjipe, i forkant av by:Larm i 2010. Dette resulterte i hvert fall ikke i skrivesperre for artisten.

Debutalbumet har blitt jobbet med i lang tid. Noen av låtene ble skrevet for fem år siden, mens andre ble laget senest forrige sommer.

– Vi kunne ha gitt ut albumet tidligere, men nå er vi glade for at vi ikke gjorde det. Vi har blitt veldig fornøyde med resultatet.

– Det kom jo et par sanger ut av det, kommenterer han.

Noen bilder fortjener kanskje mer enn 15 minutters oppmerksomhet.

Les mer om historiene bak bildene i avisene, og Leger Uten Grensers arbeid på www.legerutengrenser.no

lørdag 18. april 2015

stoff 29

k u lt u r s t o f f

postrock-overdose Tekst Olve Wold Foto Pressefoto

Jeg skulle ønske jeg likte denne platen bedre. Jeg så Línt første gang da de spilte på NHH forrige vår. Bergenssekstettettens leverte en hypnotiserende og vakker konsert som fikk meg til å lengte etter mer. De plasserte seg trygt i postrock-sjangeren, samtidig som de hadde nok særpreg til å være interessante. Den flotte singelen «Polar» gjorde sitt for å øke forventningene. Debutplaten lever dessverre ikke helt opp til den.

Ikke at det ikke er mye å like.

Sounden er veldig god. Det velproduserte lydbildet er massivt og tett.

Línt bygger opp lag på lag med gitar, keyboard, strykere og elektronika.

Noen steder er det nesten så de setter en ny standard for «wall of sound».

Dynamikken er finfin. Noen partier er helt rolige, mens andre er tunge og intense.

Vokalist Mads Solberg, som høres litt ut som en blanding av Jónsi fra Sigur Rós og Jonas Bjerre, er glimrende, uten å bli for dominerende.

Línt lager absolutt veldig fin musikk.

Men dessverre blir det litt for kjedelig. Det går langsomt, det er for få melodiskifter, og melodiene er rett og slett ikke catchy nok. I likhet med storebrødrene Explosions In The Sky, mangler de låtskrivingsteften som får låtene til å feste seg.

Det blir tekstur uten substans. Noen låter skiller seg riktignok positivt ut. Mirkeldunkel er en stilig, liten

triphop-aktig låt. «Polar» er en fengende poplåt, samtidig som den er gjenkjennelig Línt. Og tittelsporet har et litt høyere tempo og en driv resten av albumet dessverre mangler.

tivt verdt å sjekke ut. De viser stort potensial. Til neste gang håper jeg imidlertid de kan sette opp tempoet, og at de kan legge mer vekt på melodien og mindre på innpakningen.

For dem som har hørt i stykker Sigur Rós og Godspeed You! Black Emperor-platene sine, er Línt defini-

Línt Then They Came for Us Klangkollektivet

VAKKER GALSKAP Tekst Olve Wold Foto Henriette Abbedissen

Immaturus’ 25-årsjubileumsforestilling utfordrer grensene for hva teater kan være. Stykket er en veldig løs adaptasjon av romanen ved samme navn, der handlingen er lagt til et mentalsykehus. Alice er pasient og karakterene hun møter underveis er ansatte ved sykehuset. Underveis brytes skillet mellom ansatt og pasient, og mellom fantasi og virkelighet, ned. De ansatte Alice møter i løpet av første akt, utvikler gradvis trekk fra romankarakterene, som gjennom kostymene og adferden blir sterkere gjennom forestillingen. Stemningen er merkelig og klaustrofobisk, godt hjulpet av et egenkomponert mørkt og ambientaktig lydspor og en surrealistisk videobakgrunn.

Publikum involveres fra starten. Vi må ha på hvite legefrakker, lik de ansatte i stykket, og skuespillerne interagerer med oss på forskjellige måter gjennom forestillingen. I andre akt er scenen fjernet og publikum sitter med skuespillerne rundt et stort bord. Forvandlingen er nå

30 stoff

alice i eventyrland

Regi Mira Nadina Mertens Manus Mira Nadina Mertens og Mari Nilsen Med Petronella Ibsen-Bømick, Daniel Haugen, Marijana Barbu, Gina Lindås Theodorsen, Sebastian Kjær, Jone Torheim Slettebak og Maud Monceyron Jonassen Spilles i Tivoli på Det akademiske kvarter frem til den 24. april.

total og vi er helt inne i Alices eventyrverden. Skuespillerne er spredt rundt bordet, der de småprater med og interagerer med publikum. Tilskuerne må veksle mellom å følge med på hovedhandlingen og alt det andre som skjer rundt bordet. Resultatet er kaotisk og intenst, og bidrar til å forsterke følelsen av forvirring og fremmedgjøring fra første akt.

Grepene som involverer radikalt nyskapende, men gerer godt, og føles aldri gimmick. I første akt føler

er ikke de funsom en jeg meg

som en kikker, og som om jeg observerer et slags eksperiment, særlig i scenene der noen av de ansatte står i bakgrunnen og observerer. Forestillingen blir ekstra intim av at den spilles for et lite publikum i et lite rom uten mikrofoner. Dialogen er stort sett god; replikkene i de første scene er litt stive, men etter det flyter den godt. Men det som virkelig gjør dette til en severdig forestilling er skuespillerne. Spesielt hvordan de bruker kroppsspråket til å formidle forvirring, redsel og frustrasjon er imponerende. Rollefigurene er gale,

men menneskelige, og de blir aldri rene parodier.

Alice i Eventyrland er kort oppsummert en veldig god forestilling. Det er medrivende, utfordrende og vakkert. For noen vil nok den eksperimentelle tilnærmingen og mangelen på en klar handling få stykket til å virke lite tilgjengelig. For min del er det imidlertid lenge siden jeg har sett et stykke som har fått meg til å føle så mye. Se det før det er for sent.

k u lt u r s t o f f

bergen revels Tekst Tellef Raabe Foto Stian Schløsser Møller, Julian Schlicht

Hei, Bergen, har du hvilt ut i ferien?

Spist påskesnop med palmeolje og tatt selfies med ski på beina? Bra. Da er du klar for annet kulturelt påfyll enn Poirot-repriser. Som vanlig er programmet tettpakket, og som vanlig finner du godbitene utenfor den preparerte løypen. Gjør en kulturell innspurt før eksamensperioden velter over deg. Du er jo våryr, tross alt.

Først og fremst håper jeg at du nå, lørdag 18. april, befinner deg på Landmark og STOFF #2-SLIPPFEST. I så fall vil du snart få oppleve en eksklusiv intimkonsert med THE MEGAPHONIC THRIFT. KLUBB SAFARI lager etterpå en ikke-metaforisk jungel i samme lokale, der du blant annet kan danse til tyske ROOSEVELT. Gråt dine bitre tårer om du leser dette søndag, og trøstespis brunsj på Nobel Bopel.

Etterpå besøker du Kunsthøgskolens masterutstilling DISCOUNT PARACHUTES i Bergen Kunsthall.

Du visste kanskje ikke at bygget ikke er en del av KODE-systemet, eller at kafeen/baren Landmark er oppkalt

etter arkitekten Ole Landmark, men nå gjør du det. Digresjoner til side, masterutstillingen fortjener et fokusert besøk utover vernissasjen, som tradisjonelt sett bare er Bergens hippeste kjøttmarked. Når mandagen kommer legger du deg selv inn på psykiatrisk avdeling. Seriøst, dette er en del av STUDENTTEATERET IMMATURUS’ jubileumsforestilling ALICE I EVENTYRLAND. Kvarteret har aldri vært mer kafkaesque enn nå. Dagen etter er jeg forpliktet til å anbefale den ferske sci-fi

lørdag 18. april 2015

thrilleren EX MACHINA, som er filmet på Sunnmøre. Ordinære kinovisninger er dyre (to øl) på studentbudsjett, men ærlig talt, Popcorn Time holder man seg for god for? Nachspieldiskusjon! Torsdag arrangerer Bergen Offentlige Bibliotek et foredrag om AGNAR MYKLE, som ville vært 100 år i år. Fremdeles er det like aktuelt å slå lasso rundt fru Luna, eller «synge» til røde rubiner. Senere på kvelden ser du enten visesangeren DANIEL KVAMMEN på Kvarteret eller postrockerne LÍNT på Hulen. Om det er «rubiner» du er interessert i,

finner du nok flest på Geiloguttens konsert. Forvent høyt skjegg- og hårvolum hos Klangkollektiv-bandet. Og så var det helg, da. Thank God It’s Friday, har jeg til og med hørt folk si. Ta turen til Chagall, det hemmelige lokalet som ligger ved siden av Elefanten og skrekkelige Calibar. Der har tidsskriftet RØYST slippfest for sitt tredje nummer, og det blir debatt, konsert og dansegulv. Temaet for utgaven er klasse, så du får garantert mulighet til å krangle med vennene dine over et par øl.

Lørdag synes jeg at du skal spasere til et ukjent strøk. Har du noensinne besøkt Landås? Bydelssafari er gøy.

På kveldstid tusler du i alle fall til eksotiske Nordnes og USF Verftet for å se den eksperimentelle forestillingen BLUE MOTELL. TEATERGARASJEN BIT beskriver den selv som en «krysning mellom et sjamanistisk innvielsesritual og en europeisk dannelsesreise». Dermed er du sannsynligvis så fylt av inntrykk at verken MDMA eller cola trengs for å utløse eufori under lysekronene på Strædet. Bergenshelten STOCKHAUS feirer nemlig ny plate! Du vet det blir bra når legenden BJØRN TORSKE er support. Samme kveld

står MAKSIMAL for Landmarks dansegulv, og WE ARE BORG har klubbkveld på Kvarteret. Det er umulig å få med seg alt i Bergen, så du får forsøke å nyttemaksimere.

Nå trodde du kanskje at helgen var ferdig, men byens beste konsertarrangør og viktigste kulturaktør PERFECT SOUNDS FOREVER har booket amerikanske GROUPER til Landmark. Liz Harris (som hun egentlig heter) ga ifølge Pitchfork ut fjorårets femte beste plate.

Jeg sier meg enig. Still deg i et hjørne og drøm deg bort.

MAAANDAG 27. april. Tungt. Det blir litt finere med PRØVEROMMET på Bergen Offentlige Bibliotek.

Kanskje det blir bra, kanskje det blir dårlig, det blir sannsynligvis rart og det er alltid verdt et besøk. Tirsdag må du tilbake til Landmark – herregud, som man går i sirkler. Tidenes første FILMMURERNE FILMKLUBB arrangeres nemlig der. Et kultur-

tryne (denne gangen: Fredrik Saroea fra Datarock) presenterer en av sine favorittfilmer (Talking Heads-dokumentaren STOP MAKING SENSE), med kulturinnslag både før og etter visningen. Tommel opp! Kinoformatet nyter godt av supplerende innhold. Onsdag må du på ny reise hele veien til USF Verftet, siden CINEMATEKET viser Joshua Oppenheimers THE LOOK OF SILENCE. Dette er oppfølgeren til THE ACT OF KILLING, som etter all sannsynlighet er den mest psykologisk utfordrende dokumentaren som har blitt laget. Sistnevnte anbefales særlig om du har planer om å ligge våken til langt på natt og filosofere over menneskelig ondskap, dumskap og tilgivelse. Allerede dagen derpå må du tilbake til CINEMATEKET; herregud, du må skaffe deg sykkel.

Den kuleste epoken i Hollywoods historie heter «New American Cinema», og den kuleste filmen fra perioden heter MIDNIGHT COWBOY. Siden jeg har sett den tre ganger allerede foreslår jeg Litteraturhusets LYRIKKSALONG med debutantene Veronika Erstad og Anne Helene Guddal. Etterpå må du se Bodøbandet COLD MAILMAN på Hulen. Og så var helgen her igjen. Det er fredag 1. mai, det er Arbeidernes Internasjonale Kampdag, og det er tid for EKSAMENSPERIODE. Det stemmer, skippertakene du lovte deg selv at du ikke skulle unngå dette semesteret må utføres. Seriøst, hvem forsøkte du å lure med nyttårsforsettene dine? Eksamen eller ei, selvsagt må du sette av tid til å se SWANS (US), THE AMAZING (SE), DRÅPE og EARTH (US) i mai. Dessuten arrangeres FESTSPILLENE, BRILLIANCE feirer fem år, ADVANCED LANGUAGE har slippkonsert, og faen – du innser at eksamensperioden nødvendigvis må bli kjekk likevel. Lykke til, kjære deg. Lad batteriene i sommer, vi snakkes til høsten.

Tellef Raabe er musiker, leder av Kulturstyret, student og skribent.

I BERGEN REVELS synser han om hvordan du skal bruke tiden din på noe annet enn Netflix, mosjon og onani: tre aktiviteter han selv er glad i.

stoff 31

Vi søker medarbeidere Har du lyst å være med på å bygge opp en helt ny avis for unge mennesker i Bergen?

Stoff søker journalister, fotografer, nettredaktør, sideprodusenter og flere kreative hoder. Vi trenger også medarbeidere i administrasjonen.

Dersom du er interessert, send en e-post til red@stoffmagasin.no.