STOFF #28

bergen

•

n ov e m b e r 2018

•

n r 28

•

å r ga n g 4

å gå solo

bergenske bier

•

ghosting

•

b o h e m i a n r h a p s o dy

•

v e r a lu n d e

innholdstoff

6-9

4

LEDER

5

TRE KULE

6-9

PORTRETT

10-11

EKSKLUSIVITETENS FALL

12-14

BIRØKT

15

FINANSIELL FØRSTEHJELP

17

SATIRE

18-19

FILMANMELDELSE

20-22

LØST GJENFORTALT

23

10-11

SUBREDDIT OF THE MONTH

24-25

GHOSTING

26-31

FOTOSTOFF

32-33

QUIZ

34-37

TEGNESERIER

38

SE OG HØR HER OG NÅ

39

BERGEN REVELS

18-19

23 ansvarlig redaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig redaksjonen

Amalie Halle Christensen Sol Sandvik Zilvinas Andriuskevicius Anna Nordahl Carlsen, Christine Hausken Kjærandsen, Ingeborg Katie Åtland, Ida Otilde Haugland, Jonatan Seeman, Martin Hjelle, Natalie Preminger, Olve Hagen Wold, Øystein Evenstad, Øystein Flø Baste

foto/illustrasjon Aleidis Skua, Karl

Nygård, Ola Olsen ­Lysgaard, Zilvinas ­Andriuskevicius

grafikere Kine Mentzoni, Sigurd Vikene

daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsidebilde Cameron Daravi

lederstoff

REGJERINGEN ER DOBBELTMORALSK Regjeringen vurderer å innskrenke paragraf 2c i abortloven. Denne vurderingen reagerer jeg, og mange med meg, sterkt på.

Paragraf 2c tar for seg muligheten til å velge abort etter 12. uke dersom det er fare for at fosteret kan utvikle en alvorlig sykdom. I forhandlingene med regjeringen ønsker Kristelig Folkeparti (KrF) å endre bestemmelsene slik at adgangen innskrenkes.

Tusenvis rundt om i Norge deltok i demonstrasjoner mot forhandlingene denne helgen, ifølge NRK. Jeg er stolt over at vi kan stå sammen mot det som utfordrer rettighetene våre. Noen ganger er det kun illsint protest som kan skape endring, og nå er vi forbanna. Forhåpentligvis sender demonstrasjonene sterke nok signaler til at regjeringen revurderer å bruke kvinnekroppen i sitt politiske spill.

Når det er sagt, er jeg skuffet over at vi i dag ikke kan ta abortloven for gitt. Det skremmer meg at abortspørsmålet reduseres til et forhandlingskort i en maktkamp mellom de politiske partiene. Å bestemme over sin egen kropp bør være en selvfølge, men når regjeringen ikke respekterer dette er min tillit til dem ytterligere svekket. Jeg kan ikke lenger tro på at de setter folk først, når det er kvinner – og norske familier forøvrig – denne radikale endringen potensielt går ut over, skulle KrF få gjennomslag.

Når regjeringen direkte kutter støtten til de med alvorlig syke barn, skapes det i realiteten en større kløft i samfunnet mellom de ressurssterke og de ressurssvake. Bent Høie fører en politikk som gjør Norge til et kaldere sted å være. Når regjeringen vurderer å gjøre endringer i abortloven burde de i det minste lagt større fokus på å legge til rette for foreldre med alvorlig syke barn, for eksempel i form av en klar beskjed om at det finnes tilbud for oppfølging. Med en i utgangspunktet velutviklet velferdsstat burde Norge fokusert på å tre frem i verden som et godt eksempel som et samfunn med rom for alle. Dette inkluderer et lovverk, et helsevesen og en økonomisk politikk som ivaretar både de som ønsker å

04 stoff

avbryte og de som ønsker å gjennomføre et svangerskap med et alvorlig sykt barn.

Nå kaster vi oss i stedet på den høyrevridde bølgen med skitten kompiskapitalisme som skyller over Europa og Amerika. For feministene har brukt flere tiår, om ikke hundre år, på å skape et såpass likestilt samfunn som vi har i dag. I det store og hele blir regjeringens uklare standpunkt rundt paragraf 2c en tilsynelatende liten problemstilling. Tilsynelatende, fordi jeg mener at kjernen i denne debatten har blitt dysset ned og fordreid med retoriske avsporinger som «sorteringssamfunnet» og «Downsparagrafen».

I realiteten opplever kvinnekampen et tilbakeslag.

Forhandlingene er et resultat av utdaterte holdninger, og vi er i ferd med å miste det vi har jobbet for, bit for bit. Regjeringen beviser at vi ikke kan ta retten til å bestemme over egen kropp og familie for gitt. Hvis paragraf 2c endres, hvilken blir da den neste?

Amalie Halle Christensen ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 20. november 2018

Foto Milena Nowak

Foto Privat

Foto Martin Koch

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Muna Jibril Student, redaksjonsmedlem i tidsskriftet FETT og spaltist i Klassekampen Bli med på revolusjon. Seriøst. Legg fra deg liberalistiske, markedskapitalistiske ambisjoner og bli med i morgen for å spise de rike. Noe av det verste som har skjedd menneskeheten er konseptet «profitt». I løpet av knappe 400 år har vi klart å destruere jorda vi lever på i kapitalismens navn. Den moderne homo sapiens har eksistert i mellom 200 000 og 150 000 år. Regn på det. Jeg kan ikke matte.

I Japan er det en bragd å sovne på jobben i diverse fast-pace, high-paying yrker, og mange gjør det uten å være trøtte. Alt dette for å bevise at man har jobbet for mye og for hardt.

Også her i Norge handler alt om å produsere så mye som mulig, tjene, akkumulere – koste hva det koste vil. Du får være syk fem ganger i året. Håper du har planlagt året ditt godt. I andre deler av verden dør arbeidere med oss stående på ryggene deres.

Uansett hvilken religiøs retning du tilhører – tror du virkelig at du på mirakuløst vis havnet her for å jobbe deg i hjel? Bli med og knus korporasjoner, urimelig arbeidsmoral gjeldende kun for arbeiderklassen og aksjemarkedet (seriøst, hva ER aksjer). Legg ned NHH. Take a chill pill, redd miljøet, utjevn økonomiske forskjeller globalt og la automatiseringen av arbeidslivet gagne arbeiderklassen med noe fortjent fritid.

Jógvan Helge Gardar Leiar av Studentersamfunnet

Jacob Lysgaard Designer og musiker

Rekk opp handa.

Jeg synes alle skal lage et hælvetes bråk. Om ikke for å forsvare demokratiet eller abortloven, så for å få alle som sitter hjemme og later som om Netflix telles som lekser til å se opp og bli inspirert til å ta noen dårlige beslutninger. Spill støgg musikk skikkelig høyt. Bli med ut og tægge! Bruk 20 minutter på å tenke ut et alternativ til Facebook.

Sammenlign notater med sidemannen. Skal vi gjøre Underskog til en greie igjen? Nettby 2.0? Trenger egentlig bare Fortnite-chatten en event-funksjon?

Ikkje vent til rett tid, ikkje vent til rett situasjon. Ikkje sit i mengda og sjå om det dukkar opp eit emne du verkeleg kjenner. Ikkje la deg skremme av at andre veit meir. Det gjer dei sjeldan uansett.

Ikkje tenk så mykje på kva du skal seie. Ikkje formulér utsegna dine på førehand. Ikkje la deg lure av at andre har fleire argument enn deg. Det tyder berre at dei har hatt denne praten før.

Ikkje tru at du finn alt i pensum. Ikkje legg frå deg alle andre interesser for studia dine. Ikkje steng deg sjølv inne på lesesalen. Det er ikkje der det skjer.

Ikkje gløym kva det vil seie å vere student. Ikkje la deg overtyde om at livet kun skal vere samansett av førelesingar og dårleg mat. Ikkje føl deg skuldig. Det er ditt val.

Ikkje vent til det er for seint, ikkje la sjansen gå frå deg. Ikkje bli sitjande med noko usagt.

Om ikkje du seier det, kjem ingen andre til å gjere det.

Nei, rekk opp handa no. Det er no det er viktig.

I mellomtiden er jeg glad for at SoMe-hegemoniets fall har gjort plakater til et relevant medium igjen. Så bli med: Finn det største stykket med papir du finner (pizza-eske?) og mal det styggeste du vet. Heng det på veggen overfor Kafé Spesial på Vektertorget for eksempel, sett deg på kebabsjappen og finn ut av hvordan en edru kebab faktisk føles mens du tar bilder av ansiktsuttrykkene til folkene som ser kunsten din. Spis mindre kjøtt og mer ost. Gjør noe flaut. Geip til folk som er dust.

Hvis du ennå er ung og lovende, så spiller Lekende Lett og Mato Polo på Østre med fri alder den 22. november. Hvis du synes det hørtes sykt slitsomt ut og fnyser av alle magetoppene på byen for tiden, så pell deg heller på Evans Jazzklubb den 21. november når Living Space spiller og Kjetil Møster & Co. prøver å vekke Coltrane fra de døde.

Sist, men ikke minst: Husk å se musikaler når alt dette blir for deprimerende.

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

stoff 05

intervjustoff

lokoy Fra ni til fire er han bassist i Sløtface. På si har Lasse Lokøy lekt med ulike sjangere som soloartist i sin ferske debut-EP. Tekst Ingeborg Katie Åtland Foto August Fossmark, Otilie Brubæk Stokseth

06 stoff

tirsdag 20. november 2018

intervjustoff

«ikke for å høres ut som en pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.»

Stoff får tak i Lasse Lokøy over telefonen en lavmælt søndag etter­ middag. Han har nettopp sett en hel sesong av serien Maniac på Netflix.

Akkurat det han trengte, i følge han selv.

Lokøy er i dag bassist i punkkollek­ tivet Sløtface, og har vært med i gruppen siden de startet opp for fem år siden. Nå har den lovende ­musikeren gått videre med et solo­ prosjekt som låtskriver, produsent og musiker under artistnavn Lokoy.

– Det som har endret seg er ikke at jeg produserer musikk til solo­ prosjekter, men at jeg publiserer det jeg skriver, forklarer Lokøy.

Forbeholdt studio Som bandmedlem i Sløtface er Lokøy glad i å både skrive tekster og produsere musikk. Han forklarer at noe av musikken han skriver p ­ asser bra inn i Sløtface sitt musikalske bilde. Resten av musikken skapte behovet for Lokoy.

– De låtene som ikke passer inn i Sløtface sin verden er ofte musikk jeg ønsker å jobbe videre med og vise frem.

I begynnelsen vil Lokoy bli forbe­ holdt studioets lydtette vegger. Han ønsker ikke spille konserter som soloartist enda, noe han begrunner med en slags sceneskrekk.

– Ikke for å høres ut som en ­pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.

Han forklarer at det maks er fem bass-nerder som følger med på det

tirsdag 20. november 2018

han gjør når han spiller som bassist for Sløtface. Vokalist Hailey stikker som regel av med hovedfokuset når Sløtface spiller konserter, noe han er veldig komfortabel med.

– Når det er sagt er det deilig å se at folk hører på musikken min, sam­ tidig som at at hverdagen holdes relativt lik.

Ikke en pakkedeal Lokoy fungerer i dag som et ­sideprosjekt, mens hverdagens ni til fire er forbeholdt Sløtface. Ettersom medlemmene jobber tett sammen i arbeidsdagene blir de godt kjent.

Noen ganger kanskje litt for godt.

– Man blir litt lei av hverandre i lengden, slik man blir lei av søsken, ler Lokøy.

Fem år med punksjangeren har også påvirket Lokoy sin nye EP. De fire l­åtene virker å sprike i ulike ­retninger, ingen er særlig ­tilknyttet punken. De har har hver sine musi­ kalske karaktertrekk, og det blir vanskelig å tildele EP-en bare én sjanger.

– Jeg tror at trangen til å vise fram ­musikken jeg har skrevet er en mot­ reaksjon av å være tilknyttet punk så lenge. Jeg har alltid trodd at jeg kunne lage musikk i andre sjangere også.

Lokøy sier at han ikke ønsker å låse seg fast til en konkret stil, men at han fremover ønsker å bevege seg sjangerfritt og smake på ulike ting.

– Som artist er dette kanskje merke­ lig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne selge en slags

pakke­deal. For øyeblikket kommer ikke det til å funke for meg.

som er viktig for låten. de gir hel­ ler en følelse som jeg sakte bygger videre på, -ødelegger og bygger opp igjen.

Startet som et lydopptak på mobilen Den første låta på plata har Lokøy kalt Malibu, og den er produsert i samarbeid med Marie Ulven i Girl in Red. Den presenterer et drivende lydbilde med nok myke trekk til å minne om sommerhalvåret. Den ­andre låta, Unfortunate, trekker mer mot popsjangeren.

Når Lokøy skal bruke lydopptakene i musikken sin jobber han for­ siktig med elementene, og er veldig omtenksom med hva som legges inn. Særlig er han glad i å krydre låtene sine med detaljer a­llerede i ­ begynnelsen av den kreative prosessen, selv om andre kanskje ­ legger på detaljene til sist.

«som artist er dette kanskje merkelig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne

– På den måten ender jeg alltid opp fornøyd.

selge en slags pakkedeal. for øyeblikket kommer ikke

Fikk fanart I likhet med låtene det til å er musikkvideoen til Malibu et egen­ produsert verk. Det hele startet da en god venn ­ hadde spurt Lokøy sin kjæreste, Ingrid, om hun ville lære ham å danse. Da han ikke hadde noe bedre å ta seg til ble Lokøy selv ble med for å se på, og endte opp med å filme hele økten.

funke for meg.»

Siste låt heter Hide Your Art, og den ble skrevet for fem år siden som et skoleprosjekt på videregående. På det fem år gamle opptaket han tok som en del av prosjektet kan man høre Solå, en artist fra Stavanger, synge. Dette har han lagt inn som en del av låta.

– Personlig synes jeg Malibu er den kuleste låten på EPen. Lokøy mener nemlig at hans beste låter ofte starter med et mobil­ opptak av noe rundt han eller av en rar lyd han har funnet på internett.

For eks­empel startet Malibu som et opptak av en flymotor.

– Jeg bruker ikke nødvendigvis lyder

– Filene lå på harddisken et halvt år, uten at jeg visste hva jeg skulle gjøre med dem, sier han.

Originalt var det en annen idé som skulle brukes til musikkvideoen.

Denne rant ut i lite tid og penger, og å bruke videoklippet av danseøkten ble en plan B. – Videoen ble en DIY-løsning som jeg står helt inne for. Etter at jeg slapp låta fikk jeg min første

stoff 07

intervjustoff

«jeg bruker ikke nødvendigvis lyder som er viktig for låten. de gir heller en følelse som jeg sakte bygger videre på,

­ødelegger og bygger opp igjen.»

fan­art. Jeg husker jeg syntes det var ­merkelig at folk tok tekstene mine på alvor, sier han.

Lokoy + Ulven Sløtface og Lokoy er begge signert og gir ut musikk under plateselskap Propeller Recordings.

– Lokoy er et hendig visittkort som viser frem hva jeg er i stand til å produsere. Samtidig får jeg et mer avslappet forhold til det å gi ut ulik musikk.

Lokøy mener selv at artister i oppstartsfasen bør ha så få admin­ ­ istrative ledd som mulig.

Han trekker frem flere e­ksempler ­ på ­ artister som ikke trenger management, blant ­ annet hans samarbeidspartner, Marie Ulven. ­ Uten plateselskap eller ­­ PR har hun prestert å få hele fire m ­ illioner streams.

08 stoff

– Om internett er på din side, og om man treffer algoritmene og bygger videre på dem, så kan man få mye gratis, sier Lokøy.

Ulven er også et godt eksempel på en artist som har klart å resonnere hos en mengde mennesker, særlig yngre. Lokøy stiller seg usikker på om han selv har disse kvalitetene.

Selv om han er glad i å gjøre mye på egenhånd er han enig i at det kan være en fordel å delegere arbeid.

Lokøy mener nøkkelen ligger i det å jobbe med folk som er flinkere enn seg selv.

– Da kan jeg få tilbake noe jeg liker, helst noe jeg ikke hadde fått til selv.

Axident Heldigvis har Lokøy truffet på flere dyktige musikere. Nylig har han vært på hyttetur med Andreas

Schuller, også kjent som Axident.

Han har blant annet skrevet låter for Justin Bieber, Pitbull og Jason Derulo. Selv om Lokoy ikke faller inn i samme sjangerkategori, synes han likevel Schuller har mye å lære han.

– Schuller er en skikkelig hitmaskin.

Det kom mye visdom ut av munnen hans, sier Lokøy inspirert.

På hytteturen hadde Axident holdt låtskriverkurs for Lokøy og elleve andre. Der fikk han flere gode råd om å skrive sammen med andre og for andre, noe Lokøy ønsker å gjøre i tiden framover.

en Bachelor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Når jeg har fullført den så flytter jeg nok til Oslo. Helst neste høst, sier han.

Ikke minst jobber Lokøy med siste finpuss på EP-en Can We All Go To Bed Now under label Propeller Recordings. Slippdatoen, 23. nov­ ember, er rett rundt hjørnet. Lokøy får en hektisk tid fremover med en kalender pakket full med musisering og yrende spenning rundt slippet av EP-en.

Can We All Go To Bed Now Lokøy er bosatt i Bergen, men til­ bringer mye tid i Oslo, hvor Sløtface har base. De er nå er i ferd med å spille inn sin andre plate. På toppen av det hele ønsker Lokøy å fullføre

tirsdag 20. november 2018

intervjustoff

tirsdag 20. november 2018

stoff 09

samfunnstoff

eksklusivitetens fall Et tidligere eksklusivt plagg har blitt tilgjengelig for mannen i gaten. Har genseren med kleshenger blitt et offer for bruk-og-kast-samfunnet?

Tekst Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Ved et kjapt søk på gjenbruksapplikasjoner som Tise eller Finn, vil man få opp utallige klesplagg, i varierende fasonger og ­ størrelser.

De siste årene ser man også at spesifikke plagg dukker hyppigere ­ opp enn andre. Dette er gjerne plagg som kommer fra kjente merker, og som har fått mye publisitet i s­ osiale medier. Et kroneksempel er det norske merket Holzweiler. Merket startet produksjonen i 2012, med luksuriøse skjerf, både i kasjmir, ­ ull og silke. Skjerfene hadde ulike mønstre, men var lett g­ jenkjennelige for det motebevisste øyet. På mange måter overtok Holzweiler det ­svenske Acne-skjerfets posisjon, og ble snart allemannseie til tross for den stive prislappen. Holzweiler utviklet seg videre fra suksessen, og lanserte i 2014 en egen kles­ kolleksjon. Klærne har enkle snitt, er elegante, og gjøres interessante ved bruk av fargerike prints.

Kjøp og videresalg Mange har nok lagt merke til logoen som er formet som en m ­ inimalistisk kleshenger. Da denne først kom virket den revolusjonerende. Den var liten, ikke for fremtredende, men så utrolig kul. Den dukket opp på gensere, t-skjorter, på Gigi Hadid, og på Instagram.

Genserne ble s­luppet i små ­opplag.

En svart, en gul, en lilla. Ulike ­farger ­basert på de ulike ­sesongene.

10 stoff

Stadig nye. Freshe. Eksklusive. De var fortsatt ikke tilgjengelig for ­mainstream-kulturen. Så ble l­ ogoene forstørret, og ­genserne enklere å få tak i. Etterhvert som genserne flyttet inn i stadig flere hjem dukket disse, etter engangsbruk, opp på Tise. Prisen: en tusing. Ordinær pris: 1500 kroner. «Pent brukt. Ingen skader. Fremstår som ny.»

Men hva får folk til å betale i underkant av 2000 kroner, for så å selge plagget etter én gangs bruk? Har vi kanskje blitt så påvirket av sosiale medier, at det holder å poste ett bilde av en genser før man blir lei, og streber etter noe nytt? Dette gjør at Tise i stor grad bidrar til kjøpog-kast-samfunnet vårt. Virker ikke applikasjonen da mot sin originale hensikt, som er å gjøre verden litt mer bærekraftig og grønn? Ikke bare blir det lettere å gjøre et «feilkjøp», men denne usunne trenden ødelegger også for merkevaren. Når en vare blir altfor tilgjengelig så forsvinner eksklusiviteten. Etterspørselen faller, og plagget blir basic. Mainstream.

Også det danske merket Ganni har blitt offer for engangsbruket, og man finner en rekke av omslags­ kjolene deres på applikasjonen.

enhver jente på videregående skole.

Avisoppslagene om luksusvesker kontra skolesekker. Allerede i 2015 ble det fastslått at varemerket hadde mistet statusen som et av verdens kuleste merker. Grunnen?

Overeksponering hos ­allmennheten.

Man ønsker ikke å møte på ti a­ ndre med akkurat samme veske eller genser. Et annet problem var k ­ nyttet til pris: Michael Kors h ­adde en rekke underkategorier, som solgte ­ rimeligere produkter. Dette gjorde merket enda mer tilgjengelig, og er også prisklassen Holzweilers produkter ligger i. Som et r­esultat av sin strategi møter Michael Kors i dag på en rekke utfordringer. De norske butikkene går med stort ­underskudd, og generelt i Europa er salgstallene lave.

oppmuntre til å kjøpe mer, er de miljømessige konsekvensene langt verre med Burberrys praksis. En løsning for å redusere forbruket ­ vårt, vil være å fokusere mer på å skape sin egen «capsule wardrobe».

Dette er en slags basisgarderobe, som baserer seg på ens personlige stil. Dette gjør at man i mindre grad kaster seg på trender, men heller bygger opp en garderobe med plagg man kan bruke sesong etter sesong.

Og om du virkelig ønsker deg en genser fra Holzweiler, så tenk deg godt om. Vil du fortsatt bruke denne om ett år? Hvis ikke, la være å kjøpe den.

En annen taktikk Britiske Burberry står i kontrast til merkene over, og bruker en helt spesiell taktikk for å beskytte merkevaren. Overskuddsprodukter, klær og parfyme, brennes i stedet for å bli solgt til redusert pris. På denne måten opprettholder merket en viss eksklusivitet ved at varene ikke havner på salg, samtidig som det blir vanskeligere å få tak i, da produktene kun er tilgjengelig i en gitt periode.

Stort underskudd Dere husker Michael Kors? ­­ Og­ veskene som alle ville ha. De Men selv om Tise gjør det lettere å ­ som hang over skuldrene til selge klesplagg videre, og dette kan

tirsdag 20. november 2018

samfunnstoff

tirsdag 20. november 2018

stoff 11

samfunnstoff

SMAK AV HONNING En symbiose mellom insekt og menneske.

Om birøkt, insektsdemokrati og mirakelmedisin.

Tekst Øystein Flø Baste Foto Tonje Boge

En lørdag formiddag i november besøker Stoff 22 år gamle Johannes Gudolv Irgens og hans bikuber i Ytre Sandviken. Det blinker i gamle Jahn Teigen-CD-er som er hengt opp for å skremme kjøttmeisen bort fra kubene. Irgens er en hobbybirøkter som for tiden jobber fire dager i uken på et larveklekkeri på Voss. Men det sistnevnte får vi ta en annen gang.

12 stoff

Grunn til alarm?

De siste årene har man sett en kraftig nedgang i den ville biebestanden.

En tredjedel av de norske bieartene står på Rødlisten over utrydningstruede arter. Birøktere verden over opplever at bestanden av domestiserte honningbier har sunket kraftig.

For noen uker siden sa David Attenborough i et intervju med

den britiske søndagsavisen The Observer at overdreven og gjentatt poengtering av eksisterende miljøog klimautfordringer er turn off.

Det er klart at det sjeldent vil være et godt virkemiddel å ty til alarmisme dersom man ønsker å endre holdninger over lengre tid. Samtidig kan man ikke skygge unna faktaene knyttet til menneskelig aktivitet og

konsekvensene av disse. Sannheten må fram.

Biene spiller en essensiell rolle i pollineringen av en rekke plantearter, og er dermed en forutsetning for disse artenes videre eksistens. Følgelig vil en redusert biebestand ha store konsekvenser for både botanisk og biologisk mangfold. Birøkt har med dette blitt svært aktuelt.

tirsdag 20. november 2018

samfunnstoff

Den spede begynnelse Til tross for det kalde været og begrenset tilgang på nektar og pollen er noen av biene til Irgens ute og flyr.

Han forteller imidlertid at dette ikke er en god ting - biene skal helst være inne og spare krefter på denne tiden av året. Irgens har høstet honningen, som er bienes egentlige vinterfôr, og erstattet denne med sukker. Aller helst skal bikubene stå urørt om vinteren, men dersom biene er for aktive på høsten og vinteren må birøkteren passe på å fylle på med mer sukker slik at biene ikke sulter i hjel.

Det er mange ting å passe på for Irgens, som er inne i sin første sesong som birøkter. Men de 12 kiloene han har produsert i år har allerede funnet veien til glassene, og blitt solgt til familie og venner.

Monarkens rolle Idet Stoffs utsendte fotograf fester objektivet til fotoapparatet, forviller en bie seg inn i håret hennes. Det febrilske forsøket på å vifte bien vekk blir besvart med et stikk. Det er tilfredsstillende å se biene og naturen få sin hevn over menneskeheten.

tirsdag 20. november 2018

Irgens forteller at biene blir påvirket av stressnivået til mennesker som er i nærheten av kuben. I begynnelsen brukte han hansker da han åpnet og jobbet i kubene. Nå er han erfaren nok til å arbeide uten hansker.

Irgens har blitt ett med bienes følelser. Men ledelsesstil har også mye å si: Tidligere i sesongen byttet Irgens ut en aggressiv dronning. I løpet av ukene etter byttet, samtidig som den nye dronningens første generasjon vokste opp, ble biene i kuben umiddelbart mer harmoniske.

I bikubene er arbeidsfordelingen tydelig. Dronningen legger egg, hunnbiene samler nektar og pollen, og dronene, hannbiene, lever et bedagelig liv før noen få utvalgte får lov til å pare seg med dronningen. Hvorfor arbeidsfordelingen er slik forblir foreløpig en av bielivets mange mysterier.

Inntil nylig har man trodd at dronningen er kubens overhode.

Imidlertid viser ferske studier at dronningen på sommertid legger en mengde egg hver dag som

overgår hennes egen kroppsvekt.

Implikasjonen er at hun da ikke har kapasitet til å samtidig administrere livet i bikuben, hvor det under sommerhalvåret befinner seg flere titusener av bier. Enkelte forskere har foreslått at det eksisterer et slags internt demokrati i kuben.

Det er dokumentert at dersom bifolket ikke er fornøyd med dronningen, byttes hun ganske enkelt ut i et blodig kupp. Naturens svar på mistillitsforslag?

EU har på sin side vist seg å være progressive når det gjelder regulering av plantevernmidler som brukes i landbruket. Selv om markedskreftene er sterke og det brukes store summer på lobbyvirksomhet, vedtok EU i vår å forby bruken av flere plantevernmidler som antas å ha de største negative konsekvensene for biene. Det var likevel et skår i gleden da Trump-administrasjonen i august opphevet et tilsvarende forbud i USA. Alt for å holde kullgruvene i gang.

Sprøytemidler - Det er klart at den utstrakte bruken av enkelte plantevernmidler påvirker biene negativt, sier Irgens.

Mulig mirakelkur Bienes hovedprodukt, honning, har i flerfoldige år blitt brukt i naturmedisin. At den har antiseptiske og bakteriedrepende effekter er utvilsomt. Honning kan bekjempe forkjølelser, og selv om det er mye sukker i honning vil de bakteriedrepende egenskapene kan ha positive konsekvenser for tannhelsen.

Det er konsensus blant forskerne om at noen plantevernmidler påvirker bienes nervesystem og setter navigasjonsevnen ut av spill. Store multinasjonale selskaper som Monsanto, en skyteskive blant miljøaktivister, er beryktet for å pushe disse produktene på bøndene.

Monsanto ble imidlertid nylig kjøpte av det tyske konsernet Bayer og det ryktes at en navneendring i grønnvaskingsøyemed er i gjære.

Følg med!

I tillegg til honning produserer biene flere andre stoffer. Utenpå knopper og skudd danner plantene en slimete, beskyttende hinne som på en måte fungerer som plantenes immunforsvar. Biene samler dette stoffet og

stoff 13

samfunnstoff

«- Folk sier at jeg med på å redde verden. Biene gjør utvilsomt en viktig jobb. Birøkterne tildeles ofte heltestatus, men det betyr ikke at selve birøkten er fri for etiske dilemmaer.»

omdanner det til propolis som siden brukes til lim i kuben. Propolis kan samles, løses opp i alkohol og dryppes på tungen. Middelet har ikke noen påviste medisinske effekter, og er for naturmedisin å regne. Likevel ryktes det at mange sverger til propolis for å kurere alt fra forkjølelse til kreft. Et annet rykte sier at de uunngåelige bistikkene medfører lavere forekomst av svulst hos birøkterne. Høres ut som et fint, dog lite vitenskapelig, plaster på såret dersom man går rundt og blir stukket av insekter hele dagen.

Kritiske innvendinger - Folk sier at jeg med på å redde verden. Biene gjør utvilsomt en viktig jobb. Birøkterne tildeles ofte heltestatus, men det betyr ikke at selve birøkten er fri for etiske dilemmaer, sier Irgens.

Og sannelig - birøkt utsettes også for kritikk. Ett eksempel er veganerbevegelsen som er prinsipielt imot bruk av alle animalske produkter.

Ifølge organisasjonen The Vegan Society er det etisk problematisk å spise honning, blant annet fordi man utnytter bienes arbeid. Dette er Irgens forsåvidt enig i.

14 stoff

- På en måte stjeler vi fra biene. Men vi skal ikke styre over dem - kun legge til rette.

Og det er faktisk helt essensielt at man legger til rette for honningbiene i Norge. Som nevnt erstatter birøkterne honningen i kuben med sukker. Dersom honningen i stedet blir værende i kuben over vinteren, og biene livnærer seg på denne, må de fly ut og kvitte seg med enkelte avfallsstoffer. Er været kaldt nok, vil biene dø på denne tissepausen. Men med kun sukker i kuben trenger ikke biene å fly ut. Dermed er birøkternes innsprøytning av sukker en nødvendig betingelse for at honningbiene kan leve i Norge, og spørsmålet blir da om det er bedre å eksistere som Ompa-Lompa i Sjokoladefabrikken enn å ikke eksistere i det hele tatt.

Muligens like vanskelig for en bie å svare på som for et menneske.

Et siste kontroversielt tema søkelyset særlig har vært rettet mot er såkalt vingeklipping. Dette er en metode der dronningens vinger klippes for å hindre at hun forlater kuben.

Dersom dronningen drar fra kuben vil nemlig hele kolonien følge etter.

I følge Irgens er det en feiloppfatning at birøktere flest klipper dronningens vinger, og at dette i Norge forekommer ytterst sjelden.

Ung og uavhengig Irgens er en uavhengig birøkter. Han er ikke tilknyttet andelslaget Honningcentralen, som er birøkternes svar på Tine. Salg og promotering gjør han selv. I år har han blant annet malt etiketter med akvarell, spesialtilpasset hver enkelt kunde. Neste sesong forventer Irgens å produsere mellom 200 og 300 kilo honning dersom alt går etter planen. Birøktens suksess avhenger dog av en rekke faktorer.

Det er i utgangspunktet naturlig at biebestanden synker om vinteren.

Det kan imidlertid oppstå komplikasjoner forbundet med midd, som allerede har tatt livet av en av Irgens sine ti kuber. Faren for sykdomsutbrudd er også alltid tilstede.

Birøkt reguleres strengt av norske myndigheter. Birøkterne er

ansvarlige for å overholde en myriade av regler og Mattilsynet kommer jevnlig på besøk til birøktere som ikke er sertifiserte av Norges Birøkterlag.

- Vi ser mot andre land og grøsser.

Birøkt i andre land er industrialisert, og foregår ofte i storskalaproduksjon. Profittmotivet får hovedfokus og det lar seg vanskelig forene med hensynet til bienes velferd, sier Irgens.

Foreløpig er birøkten en hobby for Irgens. Men han utelukker ikke at dette er noe han kunne tenkt seg å leve av i fremtiden. Gjennom en regional tilskuddsordning har Irgens mottatt etableringsstipend slik at han blant annet frikjøpes tid til å delta på kurs.

- Det er mye spennende man kan jobbe med uten å studere, og mye man kan lære seg uten å gå på universitetet. Man må huske på at det finnes mange muligheter, sier Irgens.

tirsdag 20. november 2018

økonomistoff

FINANSIELL FØRSTEHJELP En guide til billig jul Tekst: Øystein Evenstad Illustrasjoner: Aleidis Skua, Ola Olsen Lysgaard

Kjenner du panikken spre seg i brystet når den drita naboen gauler bjelleklang av full hals, samtidig som pengepungen krymper i kulden? Den rødeste av de røde datoer nærmer seg med stormskritt.

Kommunistfarger og familiært samvær kan skremme selv de tøffeste av oss. Men frykt ikke, du er ikke alene.

kjøre en Clinton-strategi der du skylder på russiske hackere. Her er det mange muligheter, og man må bare bruke fantasien.

Krisemaksimering av profitt Gavekrisen kan også angripes fra finansieringssiden. Nå som verden går til helvete, dukker det opp mange nye, spennende muligheter.

Den amerikanske handelsblokaden av Iran gjør det spesielt attraktivt å satse på piggdekkeksport og salg av statshemmeligheter og ekte kjærlighet.

Hva er det første man tenker på når man hører ordet jul? Bortkasta spenn. Frelseren Arne Sandmo mottok allerede i 1979 et kall som forklarte han hvordan julegaver alltid vil innebære et effektivitetstap da man ikke kjenner hverandres preferanser. Men sauene nekter å få opp øynene for hyrden. I dag bruker en gjennomsnittlig nordmann om lag 11 000 kroner på julegaver, penger som heller kunne blitt brukt på aksjer og sesongkort hos Jacob Aall. Det er til å grine av.

For oss med hodet på lånekassens hoggestabbe kan det være ekstra vanskelig å finansiere gavene. Her har du et par tips til hvordan du på en mest mulig smertefri måte kan komme deg gjennom konsumkavalkaden uten å begå ritualdrap på lommeboken.

Sirkulær økonomi Det mest åpenbare alternativet er videresending av gaver. Man kan spare mye arbeid ved simpelthen å sette en ny klistrelapp på pakkene og shippe dem videre. Dette er sirkulær økonomi på sitt beste.

I tillegg å redde kloden sparer du også penger. Du slipper til og med å pakke inn gavene, siden dette allerede er gjort. Merk dere at denne taktikken potensielt kan slå tilbake.

Det er flaut når julefreden har senket seg og bestemor pakker opp det bensindrevne monsterdildoen «Anal Warrior IV» som bestevennen din ga til deg i et forgjeves forsøk på å erklære sin kjærlighet. Et lurt triks kan tirsdag 20. november 2018

I Brasil har en fascist inntatt presidentsetet, og siden han har lovet å liberalisere våpenlovgivningen samt åpne opp for mer industri i Amazonas, kan dette være et bra tidspunkt for å investere i mahognyeller våpenaksjer. Og når du først har tatt den veien, kan du også selge airconditionere i helvete. For alt jeg vet feirer de ikke jul der nede, og da slipper du unna gavekjøret først som sist.

Til slutt noen oppløftende ord: Julen har også en inntektsside. Billig ribbe, halv skatt (for de som jobber) og gaver på mottakersiden. Hvis du følger rådene i denne spalten, kan du sørge for at julens tall blir svarte og ikke røde. Følg med videre for flere tips.

være å pakke opp og kontrollere gaver fra folk du vet er skada i hodet før du gir de til nær familie. Og nei, det blir aldri oss.

Kryptobonanza En åpenbar svakhet med gaverotasjon er at den forutsetter at du faktisk mottar gaver. Da dette ikke er tilfellet for alle, må vi ha en plan

b. Man kan for eksempel hive seg på kryptobonanzaen. Selv en verdiløs valuta kan ha mange nuller! Dette er en ypperlig gave til besteforeldre, da det er lite sannsynlig at disse er i stand til å sjekke hvor mye valutaen faktisk er verdt. Eventuelt kan du opprette en konto for dem med et passord som du selv lagrer, tømme kontoen etter noen måneder og

Øystein Evenstad er masterstudent i samfunnsøkonomi på NHH. Hans spesialfelt er penger og konspirasjonsteorier.

stoff 15

samfunnstoff

AVISEN ER DØD Og det er sannsynligvis din feil.

Tekst Jonatan Seemann Illustrasjon Aleidis Skua

Stryk det. Det er definitivt din feil.

Du så overskriften, og du lot deg friste. Som Judas før deg, og Eva før det igjen. Riktignok kan det hende at du så overskriften som en referanse til den ikoniske forsiden i kjølvannet av Hitlers død. Jeg må innrømme at det er en god overskrift dersom en er intellektuell nok til å se forbi ordenes kontante betydning. Men, la oss ikke velte omkring i løgn – det er du ikke. Du er en slave av visse typer visuell stimuli. Du smiler nesten umerkelig idet du oppdager et blikkfang. Du slikker deg om leppene ettersom du kan bekrefte at ja, her står du overfor et polariserende budskap. Du stønner mykt mens blokkbokstavene hyler sine hatske, indignerte, spottende beskjeder. Du runker om kapp med avisens død.

Gratulerer. Et helt avsnitt. Litt som den første joggeturen etter tjue-x år i nedadgående spiral mot morbid fedme. Forresten så skal vi bevege oss i retning av sakens kjerne, og det er selvfølgelig Ivar Aasen. Hva forventet du? Det forbannede lille trollet, som står igjen i vår kollektive bevissthet som en slags autistisk messiasskikkelse – det er klart at Ivar Aasen er svaret på det vi nå drøfter. Ivar, som var så sykelig opptatt av ord at selv huleboere langt inne i svarteste norske ødemarka, som hadde fått selv Isak Sellanraa til å fremstå aldri så lite quiche, måtte innrømme at joda, han Ivar var da en litt merkelig fyr. Forresten så kan ikke Ivar Aasen være svaret, på samme måte som Eva ikke kan

tirsdag 23.

04. oktober april 20172018

ha vært menneskenes først synder.

At det var en kvinne er imidlertid selvsagt. Hvorfor ville vi ellers hatet dem i minst to tusen år. Men vi er ikke idioter, vi tolker ikke bibelen bokstavelig. Judas er selvfølgelig en metafor for homo economicus.

Nei, svaret må befinne seg lengre tilbake i tid. Mer spesifikt må det befinne seg ved sakens begynnelse.

Indoeuropeerne.

Vi tar et avsnitt til, så får du hvilt de såre øynene dine litt. Indoeuropeerne var genier. De er ansvarlige for det vidunderlige språket vi besitter i dag. Det samme vidunderet som du etser i stykker med din sykelige avhengighet. Men akk, indoeuropeerne var også en gjeng ukultiverte villmenn uten sans for prosa. Har du lest Gilgamesh? Søppel. Det er imidlertid ikke klart om det hadde havnet på vår samtids dynge. Hver dag klikker halve Norge seg inn på VG for å titte på bjørnunger som sklir på snøen og lettskremte katter og hvordan du mest effektivt kan putte penis i partner og kreft i strupehodet og terningkast på sjokomelk. Talte er dagene der dypsindige intellektuelle hadde samfunnet svøpt i sannhet og utfordrende ideer. Fordi du ikke klarer å lese mer enn sex ord. Din bavian. Vi er overlatt til markedskreftene nå. Ikke engang indignerte mesterverk kan dra publikum vekk fra den saktegående, degenererte fordervelsen. Avisen er død. Og det er ikke takket være meg.

stoff 17

k u lt u r s t o f f

bohemian rhapsody will rock you Som blodfan av Queen var skepsisen stor når det skulle lages en en biopic om det verdenskjente bandet. Jeg ble ikke skuffet.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Pressefoto

Filmen om Queen har vært et langt og langtekkelig prosjekt. Det har gått mange år siden ­originalmedlemmene Roger Taylor og Brian May begynte å snakke om å lage film, til det ferdige produktet hadde premiere på norske kinoer den 2. november i år.

Genial casting Bohemian Rhapsody følger Queen fra den spede begynnelsen som bandet Smile sent på 60-tallet, til den massive suksessen med Live Aid-konserten i 1985. Vi får ta del i sceneversjonen av Queen så vel som menneskene bak musikken, med krangler, uenigheter og samhold.

Castingen er genial. Ikke bare ligner skuespillerne, og da særlig spesielt Gwilym Lee som er tilnærmet identisk med gitarist Brian May.

18 stoff

Filmskaperne har også truffet spikeren på hodet når det kommer til kostymer, fremtreden og hår fra de ulike tidsperiodene. Rami Malek, kjent fra blant annet Natt på m ­ useet og Mr. Robot, gjør et glitrende portrett av Mercury. Han klarer å fange intensiteten og larger than life-personaen, samtidig som han lar Mecurys privatliv få plass. Uttrykk, mimikk og scenebevegelser er spot on. Vi bøyer oss i støvet.

distanseres Mercury til tider litt for mye fra bandet. Fremstillingen gjør at Mercury blir stående som en outsider, mens de andre tre er en sammensatt gruppe. Dermed fremstår det noe ironisk når bandet til stadighet gjentar at de «er familie» – selv om dette også kan være et bevisst valg for å få publikum til å reflektere over Mercurys hold­ ning til Queen og tilværelsen som rockestjerne.

Rammes inn av Live Aid Bohemian Rhapsody kretser ikke uventet rundt gruppens mest ikon­ iske medlem. Vi følger frontmann Freddie Mercury og hans reise fra usikker kunststudent til musikk­ legende. Fremstillingen er god og viser mange sider av Mercury. Selv om dette er en god fremstilling,

Handlingen flyter godt, med få, om noen, dødpunkter. Disse dødpunktene skjer gjerne når det spilles flere hele sanger etter ­ hverandre.

Det driver ikke historien frem­ over, men skaper kjempegod stemning. Dynamikken mellom band­ medlemmene, samt det som skjer privat, er spennende å følge. Vi

får se flere sider av alle medlemmene og får et inntrykk av de ulike personlighetene i bandet. Det hele ­ bygges opp til og rammes inn av den legendariske opptredenen på Live Aid. Avslutningen bryter hverken med historien eller stemningen som filmen har bygget opp. Mercurys tragiske død behandles verdig, og blir en naturlig slutt på historien.

Små detaljer I en dokumentarisk film vil det alltid være ting som er endret ­eller utelatt for å gi filmen flyt og driv.

Det gjelder selvfølgelig også for Bohemian Rhapsody. Den mest fremtredende endringen er at Queen fremfører enkelte sanger flere år før de originalt ble skrevet. De fleste andre endringene er så små at de er vanskelige å legge merke til, selv for

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

den mest lidenskapelige Queen-fan.

Disse oppveies uansett av den store mengden små detaljer som filmen har klart å inkludere. Det er herlig å se at små karakteristiske b ­ evegelser, sceneopptredener og en mengde ­andre særtrekk har fått plass, og at de har blitt behandlet med omhu.

Som tidligere nevnt, har Queenmedlemmene Roger Taylor og Brian May begge vært d ­elaktige i Bohemian Rhapsody som produsenter. På den ene siden ­ danner dette et solid historisk fundament, og er sannsynligvis en ­ av grunnene til at filmen er så rik

tirsdag 20. november 2018

på detaljer som den er. På den andre siden kan dette ha gjort at man har sydd sammen historien for å få til en mer positiv fremstilling av bandet.

Når det er sagt er det viktig å huske at Bohemian Rhapsody ikke er en dokumentar, men en spillefilm. Når filmen legger opp til at publikum heier på bandet gjennom filmen og skaper en fellesskapsstemning med kjente sanger, føles det naturlig og helt greit at filmen blir en feiring av Queen.

Kinovennlig Dersom du planlegger å se Bohemian Rhapsody, gjør det på

kino. Det musikalske er filmens sentrum, hvilket gjør opplevelsen ­ en helt annen med god kinolyd. Det skapes også et slags samhold i salen, siden publikum kjenner sangene og gleder seg sammen når det går godt for bandet.

av Queen kjenner godt, kan man ikke si annet enn at dette er en kjempe­bra film. Den har godt driv og hold i virkelig­ heten, og skaper garantert god stemning for både fans og folk som bare vil kose seg.

Det bør nevnes igjen at dette er en anmeldelse skrevet av en Queenfan. Likevel mener jeg at Bohemian Rhapsody er en film som også andre vil like og glede seg over ­ minst like mye som jeg har gjort.

Med en spennende handling som viser medlemmenes utvikling kombinert med musikken som alle fans

stoff 19

k u lt u r s t o f f

strøken selvforakt Eksamensperioden for studenter med sviktende selvkontroll. Løst gjenfortalt.

Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Studentlivet smaker generelt sett søtt. Du er fri og uten ansvar, du drikker hver dag, du kan sove lenge og bruke resten av dagen på tur i byfjellene, idealistiske studentorganisasjoner og sex. Såfremt du blankt overser at du faktisk må prestere faglig på et tidspunkt, selvfølgelig. Det er likevel strategien du har valgt, og nå, mot slutten av november, må du se deg selv i speilet og kvele vrangforestillingene. Tiden er kommet for å ta eksamen på alvor.

Du har ti dager. Bøkene ligger støvete på pulten, stive i ryggen alle som én. Bare synet av dem gir deg høy puls og svette armhuler. Du kan ikke stryke denne gangen, det er siste kontemulighet og fremtiden står på spill. Du kan ikke la drømmen om utveksling i Sydney ryke. Du kan ikke la stipendet bli til lån. Det blir hardt, men du kommer ikke utenom. Det blir skippertak i år igjen.

10 dager Du har bare vært i tre og en halv forelesning og husker ikke hva faget heter. Men du kommer deg på lesesalen med mot i brøstet, hvorpå medstudentene ser overrasket opp fra fulle notatbøker og meddeler at de trodde du hadde sluttet. De er glade for å se deg, da. Men du kjenner det på auraen at de ikke har tenkt å dele notater med deg. Deprimert av tanken på de kommende dagene drar du for å pilse.

9 dager Pils ble til vors som ble til byen som ble til nach – og i dag må du ta skammens gang gjennom lesesalen når du sluntrer inn rett etter lunsj. Du burde skjønt det på de tusen paraplyene som står i gangen og stråler arroganse. Her er det ikke plass, sier de.

Gummistøvlene knirker mot laminatgulvet. Hver gang du går forbi en rad ser de opp. Streberne. Motstanderne dine i den nådeløse normalfordelingen. De dømmer deg opp og

20 stoff

ned. Rynker på nesen. Trodde du at du skulle få plass etter ­klokken ti når det er mindre enn to uker til advent? Tro om igjen, din taper. Du går hjemover. Regnet kamuflerer tårene dine.

8 dager I dag er du tidligere ute. Du er heldig – en som har sittet siden fem på morgenen skal dra, så du kaprer en vindusplass.

Du har kaffe på termos og en matpakke med noen mystiske middag­srester som en av romkameratene sikkert ikke ­kommer til å savne. Du knekker leddene, setter opp håret, finner fram litteraturlisten og 35 artikler slår deg i trynet – du som trodde det bare var den ene boken?

Resten av dagen går med til å finne ut hvordan Pullprint ­funker, da du de siste to årene konsekvent har funnet måter å unngå det. IT svarer verken på telefon eller den nye, toppmoderne chattetjenesten. Så avvist har du ikke følt deg siden du spilte kanonball i syvende klasse og selv han med gips og krykker ble valgt før deg. Grøss. Du drar til Jussen hvor de skal ha en IT-vakt på jobb, men blir møtt med låst dør og henvisning til telefon og chattetjeneste. Du prøver SV med samme resultat. Klokken bikker 18 før det slår deg at du kan lese artikler digitalt i PDF-format. Med selvfølelse på ­størrelse med en rosin drar du på fylla igjen.

7 dager Du våkner på en sofa i et kollektiv du ikke kjenner igjen av at en fremmed i bokser tar en svidd Grandiosa ut av ovnen.

Seriøst? Dette er lavmål, selv for deg. Skammen veller opp i deg. Nei, vent, det var oppkast.

6 dager Nå må du faen deg ta deg sammen. Det eneste du trenger er en liten dytt i ryggen, litt sosial støtte fra dine medstudenter som også befinner seg i eksamensmørket. Du møter gjengen

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 20. november 2018

stoff 21

k u lt u r s t o f f

i kantina, og det er faktisk veldig hyggelig. Samtalen durer med klaging over vage læreplanmål, diskusjon om hva som egentlig er den beste vurderingsformen og «de kan jo ikke stryke alle, så da må det vel gå greit». Selv med vissheten om at de ikke trenger å stryke alle, bare deg, er det hyggelig. Helt til det refereres til en seminaroppgave du ikke visste fantes.

Pulsen stiger. En ukjent fyr med kleshenger-logo og lue som går vannrett over ørene meddeler med et arrogant nikk at dere er i samme gruppe. De har skrevet en 25 siders obligatorisk oppgave og venter på at du skal skrive konklusjonen.

Selvforakten for alt du makter å gå glipp av får blodet til å koke. På spørsmål om hvorfor de ikke har kontaktet deg sier de at «det har vi jo, sjekker du ikke studentmail?» Du kan ikke noe for det. Du slår til ham.

5 dager Høyrehånden ble forstuet i slaget, og skriving i dag er dermed uaktuelt. På legevakten fikk du i tillegg skrevet ut noe deilig smertestillende, og en sykepleier som minnet svært om bestemor (hold meg og fortell meg at alt kommer til å gå bra plis) forteller deg at det ikke er bra å stresse så mye. Ergo har du fått for deg at det er på tide med litt etterlengtet self care. Det viktigste er jo tross alt å ta vare på selvet, både kroppslig, mentalt og spirituelt.

Du tenner Voluspalys, drikker pinot noir i badekaret, leser Trygve Skaug og hører på bølgeskvulp på Spotify. Du drar på yoga på Studentsenteret, og kjører på med stretch i tillegg.

Om du dør av eksamen har du i det minste reinkarnasjon, tenker du. Kanskje du kan gjenfødes til noe som ikke krever så mye innsats. Bananflue? Høy som en skyskraper og med nytt perspektiv på livet legger du deg klokken 21 og sovner som et barn.

4 dager Du våkner klokken syv og føler deg uthvilt for første gang siden sommerferien. Kanskje det endelig har løsnet? Fire dager er akkurat nok til å få oversikt over det aller viktigste.

Dusj, kaffe, frokost, lesesal. Du åpner boken og leser en god time før du helt ubevisst har åpnet pc-en og Youtube. Og mistet deg selv til automatisk avspilling.

2 dager Du våkner i kaldsvette etter mareritt om pensjonerte z­ ombier som nekter deg å gå på do og tvinger deg til å danse naken i Fantofthallen. Når du innser at dette er en relativt ­realistisk spådom begynner du å hyperventilere og ringer mamma.

Etter ti minutter med tårer, hiksting og jamrende hjemlengsel sier hun: «Men er det så farlig om du stryker, da? Du kan jo alltids komme hjem til bygda og hjelpe til på gården!» Du kaster mobilen ut av vinduet i protest. Resten av dagen tilbringer du under dynen i pendel mellom panikk og depresjon.

1 dag Klokken har bikket midnatt, og du klarer ikke skru av grublingen. Må du egentlig ta eksamen? Vil du ha den graden i det hele tatt? Man burde jo egentlig jobbe med noe man ­faktisk finner interessant? Du tenker over ting du liker å gjøre. Netflix, Sims 4, Civilization VI. Ikke mye cash der. Man kan jo alltids nave. Eller?

Nei, det er dette du vil, for faen! Du kan ikke la 15 lusne studiepoeng knekke deg! Du kan ikke la Sydney-drømmen dø! Du står opp selv om klokken er tre, drikker fire Redbull på rappen, tar tre snus i leppa og setter i gang.

Morgenen, ettermiddagen og kvelden går uten at du våger å se opp. Du bruker sammendrag, PowerPointer, tankekart, hver eneste studieteknikk du har lært fra artikler på sol.no, og når klokken nærmer seg midnatt ser du stjerner, planeter, diagrammer og Salad Fingers som mater deg yoghurt med en rusten skje. Yogainstruktøren som danser naken på sengen din mens hun kaster varm kaffe på deg. En seminaroppgave med lue rullet opp over ørene som ler manisk mens den gir deg papirkutt. Du prøver å skrike, men overdøves av gummi­ støvler som knirker på laminatgulv i akselererende tempo.

0 dager Du våkner med et rykk ved pulten. Klokka er 10:12. FAEN.

Du kan ikke motstå la deg frakte videre, og videre, og v­ idere inn i det psykedeliske universet av hunder og katter som er venner, X-faktor, mukbang og musikkvideoen til sangen fra Robot Unicorn Attack. Hver gang du skyldbevisst titter ned på boken, er den kald og avvisende. Internett er absurd, fascinerende og innbydende. Neste gang du ser på klokken er den 19:03 og du ser på Salad Fingers.

3 dager Du merker at tiden renner ut, men klarer ikke gjøre noe med det. Bortsett fra å gjøre alt annet. Du lever i desperat fornektelse, og trykker den virkelige verden så langt ned i underbevisstheten at freudianske barndomstraumer er ­lettere tilgjengelig. Du rydder rommet, vasker klær og skifter s­engetøy. Støvtørker lister og gjør rent bak komfyren. Tiden går så fort, plutselig er dagen over, det ble ikke tid, faen, sånn er livet, du suger, men det går bra. Du måtte jo faktisk gjøre rent. Og lage lasagne. Og bruke tre og en halv time på å plukke nupper av kåpen din.

22 stoff

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

subreddit of the month

r/dimensionjumping Misfornøyd med livet? Hopp til en annen dimensjon, da vel!

Tekst Jonatan Seemann Foto Zilvinas Andriuskevicius

Kjære leser. Velkommen til denne utgavens Subreddit of the Month.

Dersom dette ikke er en kjent, kjær og tradisjonsrik spalte for deg – kan det være fordi sjelen din nylig vandret fra én dimensjon til en annen? Kanskje. I motsatt tilfelle bør det forklares at dette er en spalte der vi utforsker spennende, sære og lett obskure samfunn på nettstedet Reddit. Denne måneden tar vi en titt på mulighetene for å hoppe mellom dimensjoner i multiverset. Kunne vært kult å kunne.

«Hva er dimensjonshopping?

Er det bokstavelig talt at vi flytt­ er bevisstheten vår til en annen virkelighet?

Er det en placebo-effekt som gjør oss mer effektive i vår virksomhet?

Er det en slags bønn til universet, som enkelte ganger besvares?

Er det en form for virkelighets­ fordreiende magi?»

Gode spørsmål, Reddit-bruker u/ therudyshow! La oss kalle vedkommende for Rudy og bestemme oss for hankjønn (statistisk sett lurt).

Rudy forteller at han ikke har svaret på disse spørsmålene, men at evnen til å dimensjonshoppe får ham til å føle seg både oppspilt og velsignet. Rudy henviser så til en av de mest tried-and-true metodene for dimensjonshopping – en metode ­ som anbefales av flere brukere, og som de kaller «kopp-metoden».

Kopp-metoden går ut på følgende:

den andre skriver du motsetningen til dette negative aspektet. Rudy skrev «fortreffelighet». Siden fyller du den negative koppen med vann, heller det over i den positive koppen og drikker det. Boom, baby.

For Rudy ble hoppet til en ny dimensjon etterfulgt av ny ild ­ i brystet. Mange benytter seg imidlertid av dimensjonshopping ­ til å oppnå mer håndgripelige ting.

Som for eks­ empel et jobbintervju, eller et ene­rom på college. Metodene varierer fra «uglemetoden», der du tegner en ugle på tv-skjermen din og siden ser ugler overalt, til «speil­ metoden», der målet er å bytte plass med skikkelsen i speilet. Én bruker rapporterer til og med å ha foretatt et hopp gjennom et strengt regime bestående av meditasjon, lucid dreaming og hallusinogenet Psilocybin. Felles for alle metodene er at man fullt og helt må tro på muligheten og konseptet.

Stoff anbefaler alle med trang til virkelighetsflukt å sjekke ut r/ DimensionJumping. Men, vær forsiktige – som alltid har medaljen en bakside. En ønsker for eksempel ikke å ende opp som brukeren u/calvodemier. Mannen våknet opp etter et hopp, og oppdaget til sin store skrekk at hans kone og barn var byttet ut med mennesker han aldri hadde sett før. Ikke optimalt.

Du setter to tomme kopper på­ ­kjøkkenbenken. På den ene skriver du en frase som definerer et negativt aspekt ved din nåværende d ­ imensjon.

Rudy skrev «middelmådighet». På

tirsdag 20. november 2018

stoff 23

k u lt u r s t o f f

FORDUFTET Kanskje har dere møttes, kanskje ligger det kun en spenning i luften. Dere er i hvert fall godt i gang med å skape noe vakkert over Snapchat eller Tinder. Plutselig tar det slutt, og kun et spøkelse henger igjen.

Tekst Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Ghosting er et fenomen der man slutter å svare noen, ignorerer dem og forsvinner. Dette fungerer som en taktikk for de som ikke har mot nok til å si «jeg er faktisk ikke så interessert». Ghosting kan skje når som helst. Uavhengig av hvor hyggelig daten var, hvor mange ganger dere

24 stoff

møtte hverandre eller hvor inderlig dere chattet på Tinder.

Fenomenet har vokst fram parallelt med dagens datingkultur, der man gjerne møter folk man ikke kjenner gjennom apper og nettsteder. At dette er upersonlig gjør det kanskje enda lettere for en av partene å bare

forsvinne. Men den plutselige stillheten virker dramatisk, og i mange tilfeller rett ut slem. Å kutte kontakten fører med seg en rekke ubesvarte spørsmål. Det gjør oss usikre, sårbare og frustrerte. Hva har vi gjort galt?

Daten Dere møttes først for en kaffe, kanskje et par øl. Samtalen gikk lett.

Stemningen var fin. Dere avtalte å møtes igjen. Det skjedde. Det var hyggelig. Dere kysset. Tok farvel. Og så var det slutt.

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

Uroen begynte å vokse allerede dagen etter. Du fikk ingen melding, ingen snap. Så ble du utålmodig, og prøvde deg på en «tilfeldig» snap.

Smiler. Har det fint. Forventer at han svarer. Du legger mobilen vekk.

Først 10 minutter, så 15. Etter en time åpner du Snapchat. Ikke åpnet. Sjekker igjen etter to timer: Åpnet for 30 minutter siden. Du lar mobilen ligge en liten stund og bestemmer deg for å finne på noe.

Det funker ikke. Uroen fortsetter å vokse, og til slutt gir du etter.

– Hei, lyst til å ses igjen? Kanskje ta en kaffe?

Døgnet etter Det har nå gått ett døgn, og du befinner deg på et vors. Vennene dine spør om fyren, og du forklarer situasjonen. Etter litt frem og tilbake, hører du en klok stemme si: – Kanskje han ikke er så keen? Om han hadde vært det, så ville han vel svart?

Du vil ikke tro det, og prøver å forklare at han er opptatt, men innerst inne vet du at det er over. Du bestemmer deg for å gi det en siste sjanse. Så svarer han. Nøyaktig 23 timer og 30 minutter senere. Litt

unnvikende, men foreslår å ta det til helgen. Først blir du glad, du svarer. Det går enda en time, og med hjelp fra litt for mye Gin & Tonic, bestemmer du deg for å skrive at han bare må si ifra dersom han ikke er så keen. Og med det forsvinner alt presset. Avvisningen kommer en halvtime senere.

har lyst. Det er heller ikke rettferdig å bare slutte å svare når man mister interessen. Da er det bedre for den andre å bli såret med en gang, heller enn å sitte og vente på en melding de aldri får. Eller enda verre, å motta en melding lenge etter de forventet å få den, der vedkommende virker totalt uinteressert. Ikke vær en kødd.

Folkeskikk Selv om det virker hardt og frekt, er det ikke bedre å bare få det overstått? Det er ingenting galt med å ikke føle det samme. Man kan ikke være sammen med noen, eller date noen, kun fordi den andre parten

Helt oppdatert til halv pris.

Digital

-50%

Fast halvpris for deg under 30 år. tirsdag 23. OKTOBER 2018

stoff 25

fotostoff

NÆRLEIK Vera Lunde (f.1995) kjem frå Masfjorden, men er busett i Bergen kvar ho studerer litteratur. Ho er nestleiar i f­otokollektivet Mørkerommet og har i samband med dette publisert bilete i ei rekkje tidsskrift, blant anna Prosopopeia, Bøygen og Replikk.

Dei siste åra har ho veksla mellom fjord og by, arbeid på ­b ibliotek, reist og fotografert. Gjennom fotografi utforskar ho særskild intimitet og avstand, gjerne gjennom å portrettere sine fire systre, stadar ho har budd, kroppar i rørsle, arkitektur og nærleik. I straumen av foto og augeblikksbilete meinar Vera pusterommet og stilla i analogfoto og ­m ørkeromsarbeid ei god motgift. Vera tek utelukkande analoge bilete.

Foto Vera Lunde Tekst Ingeborg Katie Åtland

26 stoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

fotostoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

stoff 27

fotostoff

28 stoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

fotostoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

stoff 29

fotostoff

30 stoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

fotostoff

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

stoff 31

quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

fo l k ehelse q u iz Det er senhøst og sykdomssesong. Men visste du for eksempel at den milde infeksjonen forkjølelse ikke er det samme som den potensielt dødelige sykdommen influensa? Test deg her!

01

Hva er forkjølelse?

06

Er bakterier og virus det samme?

02

Hva er typiske forkjølelsessymptomer?

07

Hjelper antibiotika mot virusinfeksjoner?

03

Hva med feber?

08

Hva er influensa?

04

Hva forårsaker forkjølelse?

09

Er forkjølelse og influensa det samme?

05

Skyldes forkjølelse kulde?

10

Hva er mest vanlig av forkjølelse og influensa?

32 stoff

tirsdag 20. november 2018

tirsdag 20. november 2018

stoff 33

Fasit: 1. En mild virusinfeksjon i de øvre luftveiene, det vil si nesen og svelget. 2. Tett og rennende nese, sår hals, hoste, hodepine og frysninger, ubehag i bihulene og ørene, ømme muskler og dårlig appetitt. 3. Små barn får lett feber, men voksne får det sjeldent. 4. Virus. Over 200 virus forårsaker lignende symptomer. Rhinovirus står for rundt halvparten av tilfellene. 5. Nei, det er en virusinfeksjon. Forkjølelse og influensa er mer prevalent om vinteren, men årsaken er uavklart. 6. Nei, bakterier er en enorm gruppe med éncellede organismer. Titalls billiarder av dem lever i symbiose med deg. Noen kan forårsake sykdom, enten fordi de er fremmede eller den naturlige bakteriefloraen forstyrres. Virus er en liten p ­ artikkel av arvestoff og proteiner som kun kan formere seg ved å infisere celler, overta cellens indre maskineri og bruke det til å lage nye kopier av seg selv. 7. Nei. 8. En øvre luftveisinfeksjon forårsaket av influensavirus. 9. Nei, det er forskjellige sykdommer med forskjellige symptomer, årsaker og risikoprofiler. 10. Forkjølelse. En gjennomsnittsperson blir forkjølet et par ganger i året, men får influensa kun hvert tiende år. 11. Feber, hodepine, muskel- og leddsmerter, tett nese, sår hals, hoste, dårlig appetitt og ubehag i lungene. Noen får også magesmerter og oppkast, særlig barn. 12.

Symptomene overlapper ganske mye, men influensa er generelt en langt kraftigere sykdom med sterkere symptomer. 13. Feber og muskelsmerter er ganske sikre indikatorer på influensa. Med influensa vil du også generelt bli mye sykere. 14. Nei, det er virusinfeksjoner. Men antibiotika kan være nødvendig hvis sykdommen fører til en sekundær bakterieinfeksjon. 15. Nei, omtrent én femtedel av befolkningen får ingen symptomer, men er bærere. 16. Ja, begge deler kan forårsake sekundære bakterieinfeksjoner steder som i halsen, bihulene og ørene. For influensa er risikoen mye større. 17. Det er sjelden farlig for friske voksne, men kan være livstruende risikogrupper, som eldre, gravide, og personer med kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Influensa forårsaket 1 700 dødsfall i Norge i fjor. 18. Ja, influensa muterer hyppig, som er grunnen til at det ­dukker opp en ny ­influensavariant hver vinter. Noen varianter kan være langt farligere enn normalen, særlig når en virusvariant sprer seg fra andre pattedyr. ­Spanskesyken, som drepte mellom femti og hundre millioner fra 1918 til 1920, var en influensavariant. 19. Vaksine er anbefalt for alle i ­risikogruppene og alt helsepersonell. 20. Det finnes noen kurer mot influensa, men disse er kontroversielle. Ingenting virker mot forkjølelse, men flere midler er symptomdempende. Generelt anbefales ro, vann og hvile. 21. Overhodet ikke, hverken som behandling eller forebygging. 22. Vaske hendene.

11

Hvilke symptomer er typisk for influensa?

17

Hvor farlig er influensa?

12

Kan forkjølelse forveksles med influensa?

18

Men influensa kan mutere?

13

Jeg er syk. Hvordan vet jeg om det er forkjølelse eller influensa?

19

Hvem bør vaksinere seg mot sesonginfluensa?

20

Finnes det noen kur mot forkjølelse eller influensa?

15

Blir alle syke av influensa?

21

Har C-vitamin noen effekt mot forkjølelse?

16

Finnes det mulige komplikasjoner ved forkjølelse og/eller influensa?

22

Hva er det viktigste forebyggende tiltaket man kan gjøre for å beskytte seg mot forkjølelse og influensa?

14

Virker antibiotika mot influensa og/eller forkjølelse?

quizstoff

k u lt u r s t o f f Tegneserie Karl NygĂĽrd

34 stoff

STOFF beklager feil i akkreditering forrige utgave.

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 20. november 2018

stoff 35

k u lt u r s t o f f

36 stoff

tirsdag 20. november 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 20. november 2018

stoff 37

k u lt u r s t o f f

BOK: Skandinavisk Misantropi 1-3 – Abo Rasul Debut-triologien til Matias Faldbakken.

Norge anno tidlig 2000-tallet.

Dobbeltmoralen ligger som en ekkel biofilm over samfunnet. Gamle pamper og hierarkier får bestå, penger regjerer, og egentlig betyr ingenting noe, så lenge du følger normen. Første gang jeg leste disse verkene, måtte jeg tenke på min moralske følgesvenn, Hans Jæger og Kristiania-bohemen, og deres kamp mot de samme kreftene for drøye 100 år siden. Lite har dessverre forandret seg. Ei heller i 2018. Dog påpeker Faldbakken det med en svarthumoristisk brodd, som i hvert fall gjør miséren levelig. Mercí.

SERIE: TABOO Jeg liker Tom Hardy. Du liker Tom Hardy. Hvem liker ham ikke? Dette er en blanding av dårlige sanitærforhold anno tidlig 1800-tallet, en dæsj afrikansk sjamanisme, USAs løsrivelseskrig fra England og i sentrum av det hele, den tilbakevendte sønnen, James Keziah Delaney (Hardy). Mørk, merkelig, avhengighetsskapende. Nyt.

ALBUM: Quiet Is the New Loud – Kings of Convenience Å kalle debutalbumet til Kings of Convenience nostalgisk faller muligens ikke helt i god jord hos alle. Hver gang jeg setter det på får endog jeg tårer i øynene. Noe som er merkelig, da jeg ikke var mer enn 12 år gammel da de slapp det. Albumet hadde jeg ikke selv engang, det hadde pappa kjøpt. Til seg selv. Likevel er det noe med minnene som henger ved låtene. Bilturer om høsten, vinduet rullet ned, høstløvet i all sin prakt. En far og en sønn. Lyttende.

Tilfredse.

BOK: Uro – Finn Skårderud En glemt klassiker for alle oss som ikke studerer psykologi. Hvis du lurer på hvorfor vi har et morskompleks, eller hva som gjør det såkalte ungdomsopprøret så verdifullt, så er dette boken å pløye gjennom i løpet av juleferien.

Ikke akkurat av nyeste dato, likevel tror jeg det fortsatt er en del sannhet mellom permene her når det gjelder generelle livsregler. En såkalt norsk klassiker, muligens.

STED: Festningen Kanskje byens best bevarte solspot på varme dager. I hvert fall hvis du bor i Sandviken. Så og si aldri folk, 360-graders utsikt, butikk 3 minutter unna.

Eneste som mangler er svømmebasseng.

MAT: NOMA Er du nysgjerrig på Michelinrestauranter, og har en langhelg og litt lommepenger til overs? Frykt ikke, danskenes kulinariske høyborg, NOMA, lar studenter spise sin famøse tasting meny for skarve Munch-en, inkludert vinpakke. Før du spør: Ja, det er verdt det.

38 stoff

STED: Verftet Jeg er i skrivende stund mer eller mindre ferdig som student i Bergen. Etter et kvart århundre skal jeg med høy sannsynlighet forlate denne byen for godt. En av de tingene jeg kommer til å savne mest, er varme dager på Verftet med lunken Hansa-øl, kjip engangsgrill og sol langt uti de små grå. Gled dere til våren.

Tekst Martin Hjelle Foto Sol Sandvik

tirsdag 20. NOVEMBER 2018

k u lt u r s t o f f

bergen

revels Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Smiseth

Slutten av semesteret er for mange synonymt med seksuelt sølibat, edruelighet og en hverdag på lesesalen mer monoton enn en sort-hvittfilm fra månen. Da er det fint å bo i landets ­kulturhovedstad.

Det beste middel mot tristesse sies å være en god latter. I så fall bør du ta turen til Ricks fredag 23. november. Hit kommer nemlig landets kanskje morsomste mann, TORE SAGEN, samt en rekke andre stand-up-komikere for en fnisefylt aften av de sjeldne. F ­ REDAGSTACOEN får du på Nedre Nygaard i forkant. Lineær-TV er jo ut, så Gullrekka kan du bare streame en annen dag.

Torsdag 29. november er det tid for PERFECT SOUNDS FOREVER i Rasmus Meyers Allé #5.

Hit kommer ELECTRIC EYE i anledning sin nyutigtte EP LIVE AT BLÅ. Gjør deg klar for en aften med psykedelisk dronerock og space-jazz av de sjeldne. Personlig er jeg ferdig med min aller siste eksamen denne dagen, så dette blir gledens på alle mulige måter!

så her er det bare å få på seg danseskoene og et ekstra lag med deo, for dette blir svett. Om ikke det var motivasjon nok, så lages det ESPRESSO MARTINIS.

Hva er fint? Hvorfor er noe stygt? Hvem ­bestemmer egentlig hva som er god og dårlig smak?

Dette er noen av spørsmålene filosofene ­INGVILD ­TORSEN, ESPEN ­GAMLUND og ­STEINAR ­BØYUM skal prøve å besvare ­gjennom ­foredraget HVA VI SNAKKER OM NÅR VI ­SNAKKER OM SKJØNN­ HET? Onsdag 5. d ­ esember på Litteraturhuset.

Siste tirsdag før helligdagene kicker inn håper jeg personlig det blir LAST TUESDAY på Café Legal.

I så fall er det bare å glede seg til Alhambra-øl, Meskalin, digge snacks og smekkis stemning uti de små grå. Sees (forhåpentligvis) der.

Dagen derpå kan du se Norges (sannsynligvis) beste live-act, KAKKMADDAFAKKA, på USF ­Verftet. Mer enn det trengs vel ikke å sies.

IT’S SNOWING ON MY PIANO er landets kanskje mest solgte juleplate. År etter år forsvinner eksemplarene ut av butikkhyllene. ­ Mannen bak, jazzlegenden BUGGE her er det bare å få på seg WESSELTOFT, inkorporerer platen danseskoene og et ekstra lag med onsdag 19. desember i Grieghallen.

Julejazz av ypperste klasse.

«

Dagen derpå er det offisielt jul i B-byen. Få med deg noen hyggelige mennesker til Lille Lungegårdsvannet og ta del i LYSFESTEN. I­ngenting sier jul som noen timer med fakler, ­julesang og sludd, sammen med tusenvis av skarrende bergensere.

deo, for dette blir svett»

Mandager er synonymt med gjengen i FILM­ KLUBBEN HUFF. Den 26. november er således intet unntak. Denne kvelden vises klassikeren DO THE RIGHT THING av SPIKE LEE. Filmen kretser rundt temaene fattigdom, rasekonflikt og skjeve samfunnsstrukturer, og er tragisk nok like aktuell i 2018 som for nesten 30 år siden. En must see!

Ennå ikke gjort deg ferdig med julehandelen? På utkikk etter noe miljøvennlig og spesielt? E ­ ller fortsatt blakk student på slutten av s­emesteret uten en eneste julegave i boks? Lørdag 8. ­desember kan muligens alle dine julesorger være forbi. Da arrangeres det nemlig JULEMARKED på Det Akademiske Kvarteret i regi av Kunstog Designstudentene ved UiB. Som om ikke det var nok, kan du også stikke innom BERGEN ­FASHION ­MARKET på Østre.

Er du glad i bobler og brus? Da bør du ta turen innom Det Akademiske Kvarteret onsdag ­ 28. ­november for en brusende aften når nettopp årets siste BOBLER & BRUS arrangeres. Konseptet er enkelt: vinyler spinnes og leskende perler nytes.

Muligens akkurat det du trenger midtukes. Sees der!

Helgen før julaften er det vel verdt å forbli i Bergen for alle musikk og klubbinteresserte. ­ Fredag 14. desember er det klart for LANDMARK END OF THE YEAR PARTY. Om noe prematurt, så er det en finfin dj-liste de har snekret sammen denne kvelden. Hit kommer blant annet SIMON ALEJANDRO, DJ MULTITATI, og AGENTURET,

tirsdag 20. november 2018

Og med det er det jul!

Månedens bokanbefaling: MARCUS AURELIUS’ MEDITATIONS. En guide til livet, like god idag som for nesten 2000 år siden.

Epilog: Om en uke er jeg ferdig som student. I skrivende stund er jeg ferdig som skribent. I hvert fall i Stoff. Etter drøye to år med m ­ ånedlig rapportering fra landets kulturhovedstad går ­ turen østover, mot flate åser, solfylt klima og det som siden 1814 har vært maktens sentrum i denne tynntarmen av et land. Takk for meg!

Martin Hjelle er medisinstudent ved UiB. Han har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig i diverse studentorganisasjoner. Er ellers gründer av Trevarefabrikken i Henningsvær. Glad i ut­ veksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

stoff 39