bergen
•
t i r s dag 26. ja n u a r 2016
•
n r 7
•
å r ga n g 2
NÅR VENNER VOLDTAR
h i p p på b u d sj e t t
•
s i l ja s o l
•
s m i l d e g t i l o r ga s m e
•
d r e p d e g s e lv
k u lt u r s t o f f
innholdstoff 4
LEDER
5
DETTE BØR DU GJØRE
6–7
NÅR VENNER VOLDTAR
8
SEKSUELL TRAKASSERING
9
STUDVEST KUTTER
11
SMIL DEG TIL ORGASME
12-13
LØST GJENFORTALT
14-15
HIPP PÅ BUDSJETT
16-17
DREP DEG SELV
19
KRIGEN I SYRIA
20-21
ALWYNN PRITCHARD
22-23
SILJA SOL
24-25
NY TEATERFESTIVAL!
26-27
FORVIRRENDE FILMER
28-29
TEGNESERIESTOFF
30
SINGEL
31
BERGEN REVELS
ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Mathias Juell Johnsen kulturredaktør Varg Lukas Folkman fotoredaktør Hans Sebastian Haram illustrasjonsansvarlig Ola Lysgaard art director Katarina Neergaard redaksjonen Tellef Solbakk Raabe, Torkel Eikevik, Shaghayegh Yousefi, Håkon Block Vagle, Rania Broud, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Sigrid Solbakk Raabe, Oda Sund, Vilde Østerbø Lorentzen, Aslak Syversen Waage, Olve Hagen Wold
22–23
31 12–13
24–25
8-9 foto/illustrasjon Nikita Solenov, Ola Lysgaard, Ida Neverdahl, Chris Velosa Nygaard
grafikere June Kristin Aarseth, Mari Selnes, Maren Borgan
daglig leder Gudrun Rossebø Kringlebotn økonomi Anders A. Lager marked Marte Sigvaldsen nettredaktør Eirik Berger web-ansvarlig Maria Seidel trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Chris Velosa Nygaard
14–15
lederstoff
KOMPISVOLDTEKT I denne utgaven av Stoff skriver vi om seksuelle overgrep mot kvinner. Vi skriver ikke om overgrep slik som i Köln eller Helsinki, men om jenter som har blitt misbrukt av noen de stolte på. Vi skriver om overgrep fra venner. Da vi jobbet med å finne personer til saken, ble vi veldig overrasket. Alle vi kontaktet hadde en historie om seksuell trakassering. Alle. Fra en fremmed hånd som bryter intimgrenser på byen, sjikanerende kommentarer, sovevoldtekter, hender som plutselig holdt fast og fingre på steder de ikke var ønsket. Kompisen som sov på sofaen og kom på besøk midt på natten. Vennen som plutselig presset deg inn til veggen da klokken bikket halv fire.
Jeg har selv reagert med å flytte hender, vri meg unna eller gå hjem. For man kan bli helt satt ut når noen plutselig bryter alle intimgrensene dine med den største selvfølgelighet. Spesielt hvis det er venner du stoler på. I retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde sagt det rett ut: «Det er nedverdigende at du tror at du kan ta på meg på den måten. Det er patetisk og det er ynkelig. Og jeg forventer at dette aldri skjer igjen». Det er ikke greit å klå på noen bare fordi du er full. Det er ikke greit å putte hånden sin forsiktig ned i buksen til noen, eller å kysse noen som sover. Selv om du ikke får et nei skreket i ansiktet, burde du skamme deg.
« alle vi kontaktet hadde en
historie om seksuell trakassering. alle
»
Det er ingen grunn til å tro at disse historiene ikke er representative. Det er derimot større grunn til å tro at seksuell trakassering og kompisvoldtekter, eller forsøk på kompisvoldtekter, er svært utbredt. Skam deg, kamerat Mange kvinner synes det er verre å varsle enn å glemme eller fortrenge. Personene vi snakket med brukte tid på å tenke over om det kanskje var noe galt i deres egen oppførsel. Samtidig ville de ikke lage «dårlig stemning», eller «være kjipe». Overgrepene skjedde under påvirkning av alkohol, «og han hadde jo ikke gjort det hvis han var edru». Kombinasjonen av dette gjorde at de valgte å ikke si ifra.
04 stoff
Anna Eitrem, ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no
tirsdag 26. januar 2016
k o m m e n ta r s t o f f
tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv. Henning Warloe Politiker I utganspunktet burde kanskje mitt råd til deg være å ikke lytte til råd fra folk over 50. Men når først så galt har skjedd at jeg skal bidra til denne spalten ble det plutselig mer seriøst enn planlagt. Så les og ta til deg følgende visdomsord fra en gammel mann: Det er bedre å være rik og frisk, enn fattig og syk: Benytt alle muligheter til å jobbe litt, tjen pengene før du bruker dem, kjøp kvalitet og invester i en utdanning du kan leve av. Ta vare på din egen helse. Det er bedre å være spesiell enn generell: Dyrk dine interesser og talenter (alle har noen). Verden blir stadig mer spesialisert, så bygg din egen spesialkompetanse. Siden det er lettere å lære mye om noe du er interessert i, ta utgangspunkt i det. Det er bedre å bli husket enn å bli glemt: Stå for noe, utrett noe, skap noe, og gjør en forskjell. Om ikke annet er det bra for selvfølelsen. Vær din egen beste venn: De fleste er så opptatt av sine venner at de glemmer seg selv. Snakk med deg selv, gi oppmuntringer, ros og trøst. Mange er så ambisiøse og selvkritiske at de psyker seg selv ut. Slutt med det. Det er viktig å ha det bra: Min bestemor (som ble 90) sa alltid at “det viktigste er å ha det kjekt”. Oversatt til moderne norsk blir det kanskje: “Det viktigste er å ha det fett!”
tirsdag 26. januar 2016
Silje Halstensen - Bendik Artist Først og fremst: Skaff deg en psykolog. En du trives med. For på et eller annet tidspunkt gir ikke livet ditt mening. Du innser at du kan bli hva som helst, du kan få til anything og at du allerede er kul, men likevel singel. Eller kanskje i et ræva forhold. Du er drittlei av å være singel, så du bare går for det med den første du liker litt som liker deg godt tilbake. Han er snill, flink, og kanskje til og med kjekk, men du finner deg selv liggende i fosterstilling på badegulvet i krampegråt og skjønner ikke hvorfor du er ulykkelig. Vel. Du er ulykkelig fordi du er feig. Min unnskyldning var at «jeg kunne like gjerne ha det vondt for å bli inspirert og skrive musikk». Hva er din? Ihvertfall - slutt med det. Jeg ofret en del livsglede for å komme gjennom studiene, men det var faen så verdt det. Jeg kaldsvettet og gråt om hverandre på veien hjem i tre kjipe bachelorår, men gikk ut med A på oppgaven og en karriere på gli. Enda jeg er utdannet musikkteknolog liksom utropstegn. Så da lurer du kanskje på hvorfor jeg holdt ut? Jeg holdt ut fordi jeg hadde en fantastisk fastlege på Byåsen og et gratis studio jeg kunne bruke døgnet rundt. I livet må du velge bort støy. Noe støy blir det uansett, du får uvenner, du sliter med humøret og hater skolen - men det er bare opp til deg hva du skal gidde å tåle og hvorfor. Ambisjoner og selvinnsikt er det mest sexy som fins. Kjøp deg en sjokkis og senk skuldrene.
Sofie Frøysaa Blogger Jeg tenker en del på dødsangst (og livsangst, for den saks skyld). Jeg blir til stadighet overmannet og lammet av tanken på at vi bare har ett liv (tror du noe annet er jeg oppriktig misunnelig). Jeg tar selvfølgelig forbehold om at dette bare gjelder meg, men jeg tror det handler mye om tiden vi lever i. Vi er Generasjon Alvor, Generasjon Perfeksjon - kjært barn har mange navn. Vi lever i en tid hvor det å finne seg selv, er viktigere enn noensinne (herregud, jeg merker selv at dette er litt wannabe Per Fuggeli, men plz: Ikke gi meg opp helt ennå). Vi lever i en tid hvor alt er mulig: Vi vet at vi kan bli hva vi vil, gjøre hva vi vil, reise hvor vi vil. Men vi vet også alle farene: Vi vet at vi ikke må bli utbrente, at vi ikke må bli for flinke piker og flinke gutter. Og det er ikke som at vi ikke snakker om det. Det skrives kronikker om psykisk helse, det lages TV-serier om det å være ung i dag, eksperter gir råd om alt fra karakterpress til hvordan få maks energi gjennom å spise dritsunne smoothies, trene nok, sove nok, elske nok. Og du, kjære student, står midt oppi det. Det er som at alt dette deilige presset er konsentrert i én herlig pakke: Du har valgt retning, du skal jobbe hardt for å oppnå det du ønsker, du skal være sosial, du skal være voksen, selv om du på ingen måte føler deg voksen nok. Så, hva er moralen oppi alt dette? Jeg har litt lyst til å be deg «gi mer faen», selv om det blir litt for mye «flink pike slår seg løs etter noen drinker på byen og hun innser at verden ligger for hennes føtter» over det. Jeg har lyst til å minne deg på at noen ganger er veien selve målet [insert ironisk distanse her om du ønsker det]. Fortsett å jobbe hardt, men det er ikke noe galt med skippertak. Det går bra om du forsover deg, og husk: Skoleoppgaver blir bedre med litt rødvin innabords.
stoff 05
nyhetstoff
– HAN HADDE ALDRI GJORT DET
HVIS HAN VAR EDRU Tre studenter forteller om voldtekt, trakassering og taushet. Hvorfor bærer kvinner skammen for menns ugjerninger? Tekst Anna Eitrem, Mathias Juell Johnsen, Tellef Solbakk Raabe
– Jeg ville ikke gjøre det kleint. «Marie» (22) våknet av at en kamerat hadde samleie med henne. Hun skulle sove over hos en venninne som hadde fest. Da hun våknet var venninnen borte, og en mann hun kjente, stønnet over henne. – Det var jo ikke greit. Men jeg var ung og ganske usikker. Der og da husker jeg at jeg tenkte at jeg hadde jo vært full og flørtet med han tidligere på kvelden. Så det var kanskje ikke så rart at han trodde at jeg ville, forteller hun. Da hun senere møtte mannen, latet «Marie» som ingenting. Han var jo egentlig en skikkelig trivelig fyr. Og han hadde jo ikke gjort det hvis han var edru.
Store mørketall «Marie» sin historie er ikke unik. Da #jegharopplevdkampanjen raste på sosiale medier i 2014 kom det i følge analysenettstedet Topsy 11 000 tweets med emneknaggen på under ett døgn. Mange av disse dreide seg nettopp om venner som gikk over streken. Etter nyttår har vi lest om grov seksuell trakassering i Køln, Helsinki og Stockholm. Store grupper menn, flere med bakgrunn som asylsøkere, antastet kvinner på åpen gate. Da Harald Eia nylig kommenterte saken hos NRK Ytring, tok han til orde for at menn må avskrekkes med straff for å ikke ta seg til rette med kvinner.
I Norge tilsier tallene at brorparten av den seksuelle – Han ville aldri trakasseringen er av skadet noen, det en annen karakter jeg har jo den holdningen at menn enn den som har funvet jeg. Men hadde jeg stått på net sted i Tyskland. ikke kan stoles på utsiden og sett at Politiets statistikk fra det hadde skjedd 2014 slår blant annet med noen andre, ville jeg sagt fra med en gang. Det var jo fast at de fleste voldtekter skjer på fest, og at overgriperen er voldtekt. Der og da tenkte jeg bare at jeg ikke ville være en etnisk norsk bekjent av vedkommende. Tallene er basert vanskelig, sier «Marie». Det er flere år siden voldtekten. I dag på anmeldte saker, og forfatterene av rapporten gir uttrykk er hun student ved en eliteinstitusjon. Hun forteller at hvis for at mørketallene trolig er store. Med andre ord ties det om noe lignende hadde skjedd i dag, hadde hun reagert veldig overgrep. annerledes. Fremdeles «kompis» – Jeg har blitt tøffere desto eldre jeg har blitt. Jeg har også – Vi var på vors, og hele venngjengen var der. Alle hadde fått større respekt for min egen kropp. Hverken voldtekt eller drukket ganske mye. Jeg sto å pratet med en kompis da han seksuell trakassering skal bagatelliseres. Jeg skulle selvfølgelig plutselig lente seg inntil meg og puttet den ene hånden oppi ønske at jeg alltid hadde vært like trygg, forteller hun. buksen min. Rett ned, helt uten forvarsel, forteller «Ida» (21).
«
Sovevoldtekten og andre tilfeller av seksuell trakassering i tenårene har preget forholdet hun har til menn i dag. – Jeg har, som de fleste kvinner, blitt utsatt for seksuell trakassering hele livet. Jeg har jo den holdningen at menn ikke kan stoles på. Jeg tenker at alle menn kan gå over streken når de blir fulle.
06 stoff
»
– Jeg ble fryktelig satt ut, snudde meg vekk med en gang, og gikk. Jeg tok det ikke opp med han dagen etter, fordi jeg ikke ville lage dårlig stemning. Forhåpentligvis hadde han glemt det, og jeg tenkte at det også var det lettere for meg å glemme det om jeg ikke tok det opp, sier hun. «Ida» er fremdeles venn med kameraten som antastet henne. Hendelsen har de aldri snakket om i ettertid.
tirsdag 26. januar 2016
nyhetstoff
– Jeg har tenkt mye på om jeg skal si fra. Hadde det skjedd i dag hadde jeg gjort det med en gang. Men jeg ble så overrasket. Jeg tror mange jenter må oppleve en hendelse med trakassering før de klarer å si ifra ordentlig neste gang. Det er helt idiotisk at det er slik. Forskes for lite – Det forskes for tiden lite på seksuell trakassering, og særlig i Norge, sier Morten Birkeland Nielsen, forsker hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt og UiB. Han påpeker at det er for få fagmiljøer som forsker på arbeidsmiljø, og at de miljøene som finnes, har andre temaer som hovedinteresse. Han etterlyser en innsats fra flere, gjerne unge forskere. – Kvinnelige arbeidstakere som er utsatt for seksuell trakassering har dobbelt så stor sannsynlighet for å rapportere nye tilfeller av psykiske plager to år senere, sammenlignet med kvinnelige kolleger som ikke er trakassert, opplyser Nielsen. Forskningsgruppen har ikke funnet en tilsvarende sammenheng hos menn, til tross for at menn rapporterer nært like mange tilfeller av seksuell trakassering som kvinner. – Vi vet nok – Det kan alltid forskes mer på alt. Det er ikke sånn at vi trenger å vente med tiltak, sier psykolog Peder Kjøs. Han mener at likestillingen i Norge kan bli bedre, og at en utvikling her vil være synonymt med bedre overgrepsstatistikk.
aldri når vi er edru, så jeg har latt det ligge. Vi har det kult som kompiser. Og han gjør det jo bare fordi han er full. Ond sirkel – Ofrene føler et integritetsbrudd. De blir fratatt kontroll og styring av noen med onde hensikter. For noen endrer det deres forventning av hvordan folk er, sier Kjøs om de psykologiske konsekvensene av overgrep. Han mener at offerets fortrenging av hva som har skjedd kan skape en aksept, som avler senere overgrep. Både fordi offeret selv normaliserer trakassering, men også fordi overgriperen ikke opplever represalier. – Vi ser ofte at ofre for trakassering og voldtekt har vært utsatt for overgrep før, kanskje også som barn. De har blitt påført en slags illusjon om at «sånn skal det være» når det kommer til menns oppførsel. Kjøs opplever at disse personene ofte har en lengre vei å gå terapeutisk enn de som kun har vært utsatt for ett enkeltstående tilfelle. Få gråsoner – Finnes det en ukultur i Norge? – Lovene og reglene våre sier at det ikke er lov, og kulturen vår sier at det ikke er greit. Hva er det da med dem som voldtar og trakasserer?, spør Kjøs.
– I mellomtiden må vi være eksplisitte når vi forklarer at denne typen oppførsel ikke er OK, og iverksette tiltak gjen- Bortsett fra at det kan oppstå uklare grenser i noen ungdomsnom lovverk og interesseorganisasjoner som motvirker miljøer, mener han at vi som nordmenn bør ha det ganske overgrep og trakasserklart for oss hva som er ing, sier Kjøs. Han greit eller ikke. forteller at alle reagerjeg synes det er bra å lage er forskjellig, men at – Det blir som med tausheten vi møter hos kriminalitet. Det er dårlig stemning kildene våre, er vanlig. ikke godtatt, men det skjer. Dette er et stort – De skammer seg, og føler at det som har skjedd skitner dem tema, hvor det er vanskelig å si noe generelt. til, selv om det ikke er de som har gjort noe galt. For kvinner som opplever voldtekt, er rådene hans klare: Ynkelig Oppsøk støtte og hjelp så fort som mulig, og kom deg til et – Jeg var ute med en god kamerat. Da vi skulle hjem spurte voldtektsmottak. Slik er det større sjanse for at den skyldige han om han kunne sove over på sofaen min. Jeg svarte at det tas. Men hva med de som opplever tafsing? selvfølgelig var greit, forteller «Siri» (23). – Dersom man ikke orker en konfrontasjon med personen – Midt på natten våknet jeg av at han la seg ned i sengen min det gjelder, burde man snakke med andre om det. For å få og strøk meg på innsiden av lårene, oppover mot underlivet støtte, og for å advare om personens væremåte. mitt. Jeg vridde på meg, og dro dynen rundt meg. Da ga han seg. Dagen etter latet vi begge som ingenting. Det var let- Dersom en tror en er kapabel til å ta opp hendelsen med den test, sier hun. I følge «Siri», prøvde vedkommen ofte å spille det gjelder, oppfordrer Kjøs til konfrontasjon. sympatikortet i håp om å oppnå sex. – Jeg synes det er bra å lage «dårlig stemning». Det er viktig – Han blir ynkelig og sårbar når han er full. Han har tidligere at holdningen i et miljø er at trakassering er uakseptabelt. prøvd å tvinge seg på med et bedende blikk. Han gjør det jo Klapser du noen på rumpa på fest, så bør du kastes ut.
«
tirsdag 26. januar 2016
»
stoff 07
nyhetstoff
– blir
heller sinna på meg selv «Seksuell trakassering har sterke røtter i norsk kultur», skriver Mira Berggrav Refsum. Tekst Tellef Solbakk Raabe Foto Maria Gossé
Allsidig: Mira Berggrav Refsum rapper om hor og skriver om trakassering.
– Hva tenker du om at kvinner ikke sier fra om seksuell trakassering og voldtekt, «fordi han aldri ville gjort det hvis han var edru»? – En viktig grunn er nok at alle som har vært fulle er gruelig klare over hvor kjip man kan oppføre seg når man drikker, uten at det egentlig er en unnskyldning. Hvis man selv har vært beruset når hendelsen fant sted kan man være redd for å ha glemt små detaljer fra det som har skjedd. Tenk om man har glemt at man i søvne har tatt på fyren som man senere våkner av at ligger over en og stønner? Uansett er det
08 stoff
et overgrep, men mange blir nok livredd av tanken på at man selv kan ha gjort noe «feil» og dermed skape trøbbel for overgriperen på feil grunnlag. Det er viktig å huske på at et nei, eller å være bevisstløs, er nok. Man trenger ikke å bli banka for å bli voldtatt, selv om ordet er misvisende.
– Tror du det er knyttet skam til å ikke si ifra om seksuell trakassering? – Ja, det er nok det, men personlig driter jeg i skammen og blir heller sinna på meg selv. Det er så mange ganger jeg ikke har orket eller klart å si fra, og det er klart det føles litt patetisk å ta sin egen kropp så for gitt.
at menn, siden de ofte er opplært til å tro at de ikke kan bli utsatt for seksuell trakassering, ikke gjen kjenner det når det skjer med de selv. Når det kommer til voldtekt derimot så tror jeg nok det er helvetes mye skam ute å går blant gutta.
Hvorfor tror du kvinner lager unnskyldninger for menns oppførsel? – Gjelder dette også for menn?
– Hva synes du om innlegget til Harald Eia hos NRK Ytring? Er det bare trussel om straff som gjør at menn ikke trakasserer?
– Fordi vi ikke vil skape konflikter. Sånn er nok mange av oss oppdratt på en eller annen måte, enten det er foreldrene våre, andre kids, lærere eller media.
– Jeg tror ikke egentlig på at menn er styrt av indre, medfødte drifter som gjør at de vil seksuelt trakassere, utøve vold og undertrykke kvinner.
– Helt sikkert. Det samme gjelder som regel for begge kjønn når det kommer til de fleste ting, tenker jeg. Så kan det selvfølgelig hende
tirsdag 26. januar 2016
nyhetstoff
Et eller annet sted startet det hele, men jeg mener at dette først og fremst kommer fra at kvinner har blitt systematisk undertrykt i evigheter. Dette er holdninger som er innprinta i enkelte menn, i noen kulturer mer enn andre, som vi må snakke om for å få bort. Jeg er altså uenig med Eia i at menn trenger å bli skremt vekk fra å begå overgrep, jeg tror mange menn trenger å bli opplært i å ikke begå overgrep. – Hvilke tiltak mener du burde iverksettes for å forbedre hold ningeneblant dagens ungdom?
Studvest kutter papiravisen Nye Studvest skal bare komme ut hver 14. dag. «Vi vil ikke produsere egne nyheter for avisen, men vil satse fult på nett,» sier redaktøren. Tekst Håkon Block Vagle, Shaghayegh Yousefi Foto Hans Sebastian Haram
– Det er helt sinnsykt at vi enda ikke har fått obligatorisk, grundig seksualundervisning fra kompetente, eksterne organisasjoner. Det burde bli satt av noen dager hvert eneste skoleår, allerede fra sjette klasse, til å diskutere kjønnsroller og sex. Denne undervisningen burde ikke være læreren sitt ansvar fordi deres engasjement for feltet uten tvil er varierende. Sex burde ikke være tabu, man burde bli opplært i å snakke om det og i å ikke begå overgrep. – Bandet ditt KUUK harselerer blant annet med menn og mannsroller. Trenger Norge KUUK for å skape balanse? – Jeg syns egentlig ikke at vi harselerermed menn og mannsroller, jeg syns heller at vi rapper om en kvinnelig virkelighet og seksualitet som man ikke nødvendigvis er så vant til å høre om, og det syns jeg er viktig. Kvinner kan være dritkåte, vulgære og ekle, akkurat som menn, og det er jo en blessing for oss alle. – Tror du hard skyts fra/mot begge kjønn fører til bedre holdninger? – På en eller annen måte så gjør det jo sikkert det, det er jo veldig viktigat man vet at det å pushe folk sine seksuelle grenser er straff bart. Likevel tror jeg at det er enda mer preventivt å sørge for å skape gode holdninger blant begge kjønn i tidlig alder. Vi må sørge for at unge mennesker lærer seg at seksualiteten deres er viktig, at sex skal være fint og digg og at man ikke skal tåle noe dritt. Da vil man automatisk også forstå at man heller ikke skal pushe andre sine grenser.
tirsdag 26. januar 2016
på nett og papir. Derfor måtte papiravisen vike, forteller Arnesen. Han håper samtidig at endringene vil gi Studvest bedre økonomi. I 2015 gikk avisen med underskudd. I fremtiden skal Studvest gå med overskudd, forteller Arnesen.
Ny redaktør: Mats Arnesen
Studentavisen vil dermed kutte utgivelsene fra 33 til 16 utgaver i året. «Papiravisen blir nå det sekundære, slik som i andre mediehus. Den blir en samling av de beste nettsakene våre,» sier Mats Arnesen. Han er ny ansvarlig redaktør i Studvest. Sparer halv million Arnesen forteller at beslut ningen ble tatt etter en periode med annonsefall. Kuttet i papiravisen vil spare avisen for om lag 500.000 kroner i trykkekostnader. Samtidig fører kuttet til mindre annonse inntekter, fordi avisen kommer sjeldnere. I sum blir innsparingen derfor liten, ifølge redaktøren. «Målet er å gå i null,» sier Arnesen. Han forteller at hovedmålet ikke er å spare penger, men å frigjøre journalister til nettsatsingen. Arnesenforteller at det har vært svært arbeidskrevende å produsere en ukentlig papiravis. Studvest har ikke hatt kapasitet til å levere både
Mer profesjonelt Ifølge redaktøren har omleggingen blitt tatt godt imot blant avisens journalister. Arnesen tror nett satsingen vil gjøre dem mer attrak tive for andre mediehus. «Det var viktig å understreke at vi skulle jobbe tettest mulig opp mot en proff redaksjon. Det ville gjøre det til et mindre sprang å gå over til større aviser,» sier redaktøren. Fornøyd eier Arnesen tror avgjørelsen vil bli godt tatt imot av Velferdstinget, som er Studvests eier. «Studentaviser er kantinekultur. Folk har et nostalgisk forhold til det. Samtidig ser vi at vi får mange aviser tilbake. Folk leser oss mer på nett enn tidligere,» sier redaktøren. Leder i Velferdstinget i Bergen, LinneaReitan Jensen, er positiv til endringen. «Det er positivt at Studvest tør å ta høyde for forandringene de ser i markedet. Det virker som om Stud vest har utarbeidet en god plan for videre utvikling,» sier Jensen.
stoff 09
k u lt u r s t o f f
14 stoff
tirsdag 20. oktober 2015
samfunnstoff
smil deg til orgasme Når verdens største sjekkested proklamerer at flere emojis gir mer sex, orgasmer og giftermål, er det kanskje på tide å legge fra seg aversjoner mot smiljefjes. Tekst Torkel Eikevik Illustrasjon Ola Lysgaard «De har ikke bare mer sex, de går på flere dater, og har i dobbelt så mange tilfeller et ønske om å bli gift». Dette sa dr. Helen Fisher, ekspert på biologisk antropologi, til Time da hun la frem den årlige singelstudien, gjennomført for dating-nettstedet Match.com. Hun proklamerte at 1 av 2 av amerikanere som anvendte emojis i 2014 hadde sex månedlig, sammenlignet med kun 1 av 3 av dem som ikke gjorde det. Jo flere emojis de brukte, desto mer sex hadde de. Dette gjaldt for aldersgruppene 20, 30, og 40 år. Enklere orgasmer Og fordelene stoppet ikke der. Studien viser også en positiv sammen h eng mellom kvinners bruk av kysserelaterte emojis og hvor lett det var for dem å oppnå orgasme med en kjent partner. Ifølge Fisher handler dette om at kvinner som sender mye smilefjes, oftere ender opp med partnere som ser på kommunikasjonevne som et ønsket personlighetstrekk. «Man personliggjør samtalen i mye høyere grad, og emojis gjør det enk lere å uttrykke følelser enn ellers. Det er et virkemiddel som lar en si det en vil, og på den måten man vil at det skal bli oppfattet», avsluttet hun, og solgte samtidig inn bildetegnene som et virkemiddel som har reddet oss fra den notorisk emosjonelt u leselige skriftlige kommunikasjonen. Diskutabelt Torkel Guttormsen, forfatteren av boken Attraksjonskoden, har bred erfaring både når det kommer til nettdating og vanlig dating. Han mener at studiene kan være noe misvisende.
tirsdag 26. januar 2016
«Det er sprikende meninger rundt bruken av emojis, og man ser svært ulike vaner basert på alder og geografi. Tenåringer bruker mye mer emojis enn for eksempel en som er fra midten av tjueårene til førtiårene. Det er også mindre vanlig å bruke emojis på slutten av en melding i USA enn det er i Norge», sier Guttormsen. Han tror det er en annen grunn til at bruken av emojis kan ha en sammen heng med hvor mye sex man har. «Det vanskelig å si noe sikkert om kausalitet. Jeg tror ikke at bruken av emojis nødvendigvis gjør oss mer attraktive, det er heller at vi bruker flere emojis når vi er tiltrukket av noen.» Emojitips Guttormsen har selvfølgelig noen egne tips for hvordan du burde bruke emojis. «Det mest taktiske ser ut til å være å etterligne den andre partens bruk. Om jenta du chatter med bruker mange emojis, så kan du matche det med antallet du bruker. Om hun ikke bruker noen er det like greit å la være selv også», påpeker han. Om bildetegn er bra for språket vårt eller ikke, er en helt annen debatt. De er i alle fall ikke utbredt i aviser eller litteraturen helt enda. Frem til da får vi sette pris at de som ønsker å unngå dem kan gjøre det der, og at folk fortsatt klikker seg inn på saker om misvisende deskriptiv statistikk, frontet av PR-kåte forskere, trykket av medierpreget av oppsigelser, tids press og mangel på inntekter.
stoff 11
e ss ay s to f f
å spise sin egen penis En identitetskrise. Løst gjenfortalt. Tekst Torkel Eikevik Illustrasjon Ola Lysgaard
Det begynte da du gikk på videregående og løy om at The Royal Tenenbaums var favorittfilmen din til en jente med nesering. Du forgudet Wes Anderson. «Cinemagrofien er liksom så gjennomtenkt og abstrakt», sa du, og håpte at cinemagrofien var et ord. Siden den gang har du skamløst fortsatt å fortelle folk det du tror de vil høre. Du har blitt en lystløgner av dimensjoner, en sosial kameleon, og din største utfordring er at du faktisk ikke har en fjerneste anelse om hvem du egentlig er. For hvem faen liker vel egentlig Wes Anderson? Luke Wilson, kanskje. Skjegget han hadde i The Royal Tenenbaums er jo blitt ganske in om dagen. Du prøvde å tvinge frem noe lignende, selv om det så mer ut som om du livnærte deg av containere, enn at du var en britisk modell. Til frisøren gikk du også. Målet var å få en sånn avslappet «jeg ligger med eksen din» sleik, med kortklipte sider. «Litt sånn som dette? Så dette bra ut?», smilte hun. «Ja, kjempetøft», svarte du og døde, før du forlot lokalet seendes ut som en blanding av Bart Simpson og Pauly D. Du har kjent på det lenge nå. I mange år. Den hippe fyren som bor inni deg vil ut. Han vil etablere seg. Han vil formere seg. Du hater hippe folk, men alt du vil her i livet, er å være en av dem. En blåhval av et paradoks. Det preger filmsmaken din, ølen din, og maten din. På Tinder skriver du at du elsker kamskjell, men egentlig synes du det smaker sånn som pen isen din lukter. Og selv om det sikkert ligger et eller annet absurd freudiansk behov langt inni deg om å ville spise din egen penis, så klarer du utrolig nok å avstå. Etterhvert som trendbabyen inni deg tar form (les; Alien, 1979), blir også handleturene dine en påkjenning. Du hand ler tacoen din i puljer, på ulike butikker. Taco er liksom så sykt lite kultivert tenker du, og hater deg selv mens du vasser i slafset mot neste butikk for å kjøpe det gjenstående til behøret. Du mangler tortillalefse, mais og rømme. Samtidig moser du to ugler i en smekk, og legger ved en boks makrell i tomat og en ydmyk brunost. Du er jo, tross alt, en sunn niste spisende nissenordmann. Når du kommer frem til kassen ser det ut som du skal hjem å lage taco med rømme, brunost,
12 stoff
mais og makrell i tomat. Faen. Hun i kassen smiler til deg. For å eliminere muligheten for at hun faktisk tror du er dir ekte sinnsyk, konstanterer du høyt og nervøst «Hehe, jeg har knekkebrød hjemme skjønner du». Hun var søt, hun i kassen. Du tenker at du kunne spurt henne med på en øl, men så kom du på at du aldri før har prata med et ukjent menneske uten promille. Det kjipe er at du faktisk er en relativt kjekk fyr. Du ligner til og med litt på Luke Wilson. Så har du såklart lest The Game. Bra bok, om du er en usikker sosial fiasko uten hårfeste. «Gjør deg selv utilgjengelig», sier Neil Strauss. «Ok», sier du og isolerer deg selv i kjelleren til foreldrene dine i tre år. Hadde du vært hipp nok hadde disse dame-greiene gått helt fint, tenker du. Eller rapper. I helvete så mange damer de rapperene drar. Dromedaren, som slo til random folk med brostein, burde investere i en snorkel med tanke på hvor mye pussyjuice han svømmer i, og han er i fuckings fengsel. Knut Arild Hareide ble kåret til Norges mest sexy mann i 2004, og han hadde sikkert fått juling av sin egen skygge. Store kontraster her altså. Knut Arild og Kamelen? Hva faen feiler det dere, jenter? I psykologien prates det om noe som heter Bonnie and Clyde-syndromet. Enkelte jenter tiltrekkes av farlige menn, og farlige situasjoner. For herregud så gøy det virker å være mishandlet alenemor. «Han er jo egentlig en hyggelig fyr»; nei, han er jo ikke det. Han er ikke egentlig en hyggelig fyr. Når alt kommer til alt handler det nok ikke om farlige menn og situasjoner. Det handler om Adidas-jakker og kokain. Du drar en helomvending. Fuck drømmen om å være trendy. Rapperen i deg vil ut. Rapperen i deg vil formere seg. Du sett er deg ned og skriver noen linjer om at du elsker linjer. «Jeg sniffer linjene, jeg krysser dem ikke», sier du. Adidas-jakka kommer i posten om 5-6 dager, og du har hørt at en kompis av en som ikke er vennen din kan skaffe noe snø. Han kan skaffe deg et gram. «Fett tjommi, peace out mann», sier du, og demonstrerer hvor jævlig på bølgelengde dere er, før du gir han en naiv tusing.
tirsdag 26. januar 2016
e ss ay s to f f
« du er jo, tross alt, en sunn nistespisende nissenordmann »
Etter en uke uten kokaintilbakemelding skjønner du at du har blitt hustla, men du synes egentlig det er ok. Du gjorde i alle fall nesten en farlig dophandel. Du tok nesten kule drugs. Så kommer den eksistensielle angsten på uanmeldt besøk igjen. Hvem faen er du, egentlig? Hva er det du driver med? Du tenker på mamma og pappa. Du tenker på den lille kina putten av en kid du var for tjue år siden. En liten gutt, som var halvdårlig i fotball, men god i kjeften. En gutt med am bisjoner, drømmer, venner, og verdighet. Nå er du bare en fyr som prøver litt hardt. En angstklump som ikke vet om han hater musikken han liker, eller om han liker musikken han hater. Du er feig. Du er redd.
tirsdag 26. januar 2016
Du befinner deg på badet. Elliott Smith durer ut fra mobil høytaleren. Du tar barbermaskinen fatt, og begynner smått å drepe håret ditt. Gradvis ser du mindre ut som Pauly D, og mer ut som om du har kreft. Du barberer også alt håret du har på pikken og i trynet (i den rekkefølgen) mens du først er i gang. Skjegget ditt snurrer livløst ned i sluken. Du ser deg selv i speilet. Dette er deg. En seksten år gammel pelikan. Du har ikke vært glattbarbert siden du var atten, så det at du hadde to haker var helt nytt for deg. Kisen i speilet stirrer tomt tilbake. Så smiler han. «I’m going to kill myself tomor row», hvisker han. Meg og deg, Luke. For alltid. Faen som jeg digger den filmen. FAEN.
stoff 13
samfunnstoff
hipp på budsjett Som vi har påpekt ved flere anledninger; det er dyrt å være kul. Tekst Ingrid Marie Sandvik, Amon Göth Illustrasjon Ola Lysgaard
24 stoff
tirsdag 26. januar 2016
samfunnstoff
Kaffe Som de fleste studenter er du kaffetørst 24/7. Er du blant de som foretrekker kakao, blir du aldri hipp uansett. Dessverre nøyer ikke de kuleste kidsa seg med oppkoket til SiB i stygge oransje krus. De slentrer til Blom for å bruke hele forelesningspausen på å stå i kø. Deretter betaler de 33 kr for svart traktekaffe. Gjenta sekvensen daglig i et helt semester, og du har den Mastercard-regningen som aldri blir nedbetalt. Trikset er å kjøpe inn minimalistiske pappkopper med tilhørende plastlokk, slik at du alltid bærer på den hippeste kaffen i byen. Ingen ser at det er pulverkaffe fra Coop du har på termosen i sekken, som du diskret heller over i pappkruset hver gang du går på do i kjelleren på fakultetet. Tatovering Bergen, denne forunderlige byen som ingen forlater før hen har fått merker av den. Vi snakker selvsagt om tatoveringer, og de er ikke gratis. Dyre fullsleeves er heldigvis like ut som burgunderrøde Acne-skjerf, men også minimalistiske trekanter (og firkanter, og sirkler) på underarmen koster flesk. Vi anbefaler at du ser deg ut boysa med flest tatoveringer i ansiktet, og følger med på nachspiel. Som regel hentes blekket frem når klokken har bikket fire og promillet bikket to. At kunstverket som skal prege kroppen din resten av livet ble litt vindskeivt, styrker bare dets autentisitet. Dessuten blir det en crazylol historie å fortelle hver gang noen lar blikket fallet på skribleriet. Hver gang. Resten av livet. Mote Moteblader koster raskt tre krølla lapper, og moteblogger finnes det så mange av at det er vanskelig å vite hvilke man skal følge. Hvis du vil spare tid og penger, kopierer du heller stilen til den saftige ONSen du plukket opp fra Østres dansegulv forrige helg. Sørg for at hen ikke får nyss om at du i hemmelighet går innom Instaen hens d aglig for tips til dagens outfit. Om du er gutt eller jente har ikke så mye å si. Er ikke «hen» det feteste begrepet trykket i ordboka for tiden uansett? Om du er en skikkelig frekke fant, kan det hende at du med et uhell tok med deg feil ullgenser hjem. For å unngå konflikt, legg igjen noe slik at dere begge to er skyldig i å holde hverandres eiendeler som gissel. Forsøk også å gjøre natten så klein som mulig. Da er det større sannsynlighet for at du aldri vil bli spurt om å returnere kashmirplagget igjen. Noen sinne.
tirsdag 26. januar 2016
Øl Dette punktet er muligens det største pengesluket på listen. Når du har trykket «interessert» på alle arrangementene Facebook har å by på, må du faktisk dukke opp på noen. Når du er der, må du drikke øl. Dersom vi hadde levd på Renbergs tid hadde Hulens tappetårn vært mer enn nok, men i tråd med tidsånden er industripils for mainstream. Egentlig synes du at Hansa er helt ålreit, og egentlig trenger du bare litt nervegift for å roe ned den sosiale angsten. Dessverre må du investere noen ekstra lapper for å se kul ut mens du ruser deg. Heldigvis finnes det en løsning!Kjøp vanlig Hansa, men spør om å få den servert i et meterlangt glass fra Ægir. Les deg opp på “Bøyla Blond Ale”, som i konsistens ligner mye, og fortell alle rundt deg nøyaktig hvordan gjæringsprosessen har skapt smaken som stimulerer dine sensitive smaksløker. Konserter Det er dyrt å ha god musikksmak. Merk at “god” her er ensbetydende med spesiell og interessant. Acquired taste, om du vil. Det er dog kjipt å bruke 250 kroner på å høflignikke med hodet til et band du knapt har hørt om ellerpå. Heldigvis har de fleste studentorganisasjonene i byen noen gjestelisteplasser å dele bort. Mest gunstig er Kulturstyret, som har listeplasser til nært alle student arrangementer. Som intern på Kvarteret kan du også snikedeg til gratisbilletter, men der må du faktisk jobbe for det. Om du tenker at studentmediene er en god kilde til gratis inngang, kan du bare glemme det. Da må du faktisk anmelde konserter, og det suger. Helse Det er ikke hipt å trene, og du har heller ikke tid eller penger til å prioritere det. I tidsklemmen mellom frivillig arbeid, fulltidsstudium og øldrikking, blir likevel kroppen for dvask for din egen forfenglighet. Det overflødige mage fettet må bort, og løsningen er å være kronisk forsinket.Legg opp tiden slik at du ikke har annet valg enn å sprinte til forelesninger og kaffeavtaler med hjertet i halsen. Kosthold er like viktig for å holde seg mystisk slank. Det er hipt å være veganer, og kjøtt er dyrt. Det er dessverre også tofu, så sats på fruktarianisme og knask mandler i løsvekt med god samvittighet.
stoff 25
drep deg selv
Det er det eneste alternativet til å drepe andre. Tekst og illustrasjon Mathias Juell Johnsen
Ikke gjør det uanmeldt og brått. Ikke i en dyp depresjon. Ikke fordi du ikke søkte hjelp i tide. Ikke med en lapp til dine nærmeste som sitter sønderknuste igjen i januarmørket. Men gjør det sakte. Litt hver eneste dag. Et stille selvmord, som går uanmeldt hen, uten at noen merker forskjellen fra uke til uke. Ikke før du ved en anledning sitter ansikt til ansikt med en gammel venn, som påpeker at du, over de siste årene, har forandret deg fra den personen hen kjente.
din daglige pendlerute sitter en gammel og svak man. Hver dag slår du, og mange andre, ham med en teskje. Lett og forsiktig. Bare for gøy. Det vil ta fryktelig lang tid før han dør av dette, men når han til slutt gjør det, ville du ikke følt deg medskyldig? Hadde det kanskje vært bedre å slå din egen personlighet med teskjeen? Skrellet vekk dine usympatiske trekk, langsomt, men sikkert. Du er en ubeleilighet.
Kanskje begynner hen å spekulere. Fylle ut tomrommene i hens oppfattede fortelling om ditt liv. Fordele skyld. Hvorfor er du ikke lenger hens foretrukne versjon av deg selv, personen hen delte russetiden med? Har kjæresten din formet deg? Hen vil du skal dyrke egoet ditt. Være en mer hensynsløs variant av deg selv. En som følger drømmer og lyster uten å være bundet av relasjoner. Det er mye bedre i hens øyne. Selv er du veldig glad for at du ikke lenger identifiserer deg nevneverdig med den personen og det handlingsmønsteret det er snakk om. Ditt gamle jeg. I hens øyne har du mistet din egen identitet.
Når du kjører bil til jobben, når du flyr på ferie og når du spiser Angus fra Argentina, så bidrar du til å skape lidelse. I form av rushtrafikk som gjør at folk kommer for sent på jobben. I form av luftforurensning som river i lungene til beboerne på Danmarksplass. I form av drivhusgasser som vi er ganske så sikre på at forverrer levevilkårene for hele menneskeheten. I form av et tapt dyreliv, som aldri ønsket fangenskap og en tidlig død. Og det er det det hele bunner ut i. Død. Vi dreper hverandre. Vi skaper nytelse for oss selv på bekostning av andres liv, og gjemmer oss bak det faktum at alle andre gjør det.
Og du er ikke deg. Cellene dine har skiftet seg ut. Du er i grunn aldri noe annet enn en videreutviklet kopi av ditt gamle jeg. Et blueprint for fremtiden. Du faller inn og ut av bevissthet hver eneste dag, og mister deg selv i drømmer om vekselvis apokalypse og eufori. Og når du våkner, så er du ikke lenger akkurat den samme. Du har dødd litt. Så hvem vil du være? Vil du være en som dreper andre, eller en som dreper seg selv? Se for deg at det på
16 stoff
Det er fangens dilemma. Almenningens tragedie. Ingen er tjent med at vi dreper hverandre. Men ingen er tjent med å la være i en verden der en ikke er sikker på at tjenesten blir gjengjeldt. Men så enkle er vi ikke. 195 nasjoner kan bli enige om å drepe hverandre litt mindre, og heller drepe seg selv litt mer. Drepe vanene til nasjoner som er blitt vant til salg hele året, billige flybilletter og kjøttdeig
tirsdag 26. januar 2016
e ss ay s to f f
« vi burde gråte mer for flere skjebner. ikke fordi det føles så bra, men fordi det er nødvendig »
til prisen av et halvt brød. Et samfunn der det å vise hensyn overfor sine medmennesker er dysset ned av en individualisme som frontes gjennom de nye forbildene. Materialistiske SOME-tryner som lever drømmen om grenseløs egoisme, gjort mulig av alle de egoistiske drømmerne som gir dem den oppmerksomheten som trengs for å få hjulene på egotoget til å gå rundt.
bort-priserpå ribbekjøtt, når overdrevet kjøttkonsum er en av de mest ødeleggendetingene man kan gjøre mot verden? Uavhengig om man faktisk syntes synd på grisen eller ikke.
Men da er du en morder.
Gråt når du ser søte hunder. Gråt av å se babyer i kjeledress. Gråt av å tenke på alle de tingene du kunne gjort annerledes opp i gjennom årene som har gått. Alle personene du kunne ha behandlet bedre. Gråt over det massive sporet av død du har etterlatt deg ved å kjøpe kebab hver gang du var full og keen på noe digg, og kyllingfilet hver gang du hadde trent og var overbevist om at kroppen din trengte et helt latterlig høyt proteininntak. Gråt av hvor vakkert det er å se samboerendin bevege seg rundt i leiligheten deres. Riste på putene. Trekke et teppe over kroppen. Gråt av å tenke på blader som rasler i vinden, og en vennegjeng som nyter hverandres samvær. En vennegjeng som ser hverandre, og påvirker hverandre positivt.
Og vi burde syntes synd på grisen.
Vi burde gråte for dens grusomme skjebne. Vi burde gråte mer for flere skjebner. Mennesker på flukt. Arter på randen av Og på veien gjør de seg selv til mordere. De avler en generasjon utryddelse. Ikke fordi det føles så bra, men fordi det er nødav mennesker som er overbevist om at livet burde handle om vendig. La verdens elendighet synke inn. Tenk på alle tårene dem selv. At suksess er oppmerksomhet rundt egen person. som har blitt felt over slavehandel, apartheid og folkemord. Å kunne være et rasshøl på byen uten konsekvenser. Å bare Tenk på alle de fremtidige tårene vi kan spare oss selv dersom gi faen. vi starter griningen i dag i stedet for i morgen.
Når du sniker i køen. Når du pisser på dasslokket. Når du kaster søppelet ditt på gaten. Når du driter i å kildesortere. Når du kjører SUV i stedet for å ta buss og bane. Da slår du den gamle svake mannen i panna med teskjeen din, og undergraver arbeidet til millioner av mennesker som tror på en bedre verden. De som lever livene sine i tråd med idealer om omtanke og hensyn. Det å lage et så lite fotavtrykk som mulig, så ting kan fortsette å vokse i den veien de tok i livet. Hvorfor skal normen være at det er greit å indirekte drepe hverandre? Det er ingen som vil hevde at overlagt drap er oppfattet som OK av folk flest. Men hva er egentlig forskjellen? Hvorfor skal det være allment akseptert å spise kjøtt hver eneste dag, til hvert eneste måltid, men jævlig provoserende med misjonerende veganere? Hvorfor er det greit at Sylvi Listhaug på død og liv skal forsvare gi
tirsdag 26. januar 2016
Og drep deg selv. Litt hver dag.
stoff 17
k u lt u r s t o f f
tirsdag 26. januar 2016
stoff 19
Fasit: 1. I mars eller juli 2011, avhengig av om du teller fra da Assad begynte å skyte på demonstrantene eller fra da de begynte å skyte tilbake 2. Abu Bakr al-Baghdadi 3. Jabhat al-Nusra, eventuelt Nusra-fronten 4. 1999 5. Al-Qaida i Irak 6. Jo, MEN LÆRTE DU, KANSKJE? 7. Bashar al-Assad og den syriske regjeringen, uten tvil 8. Tallene er usikre, men Syrian Observatory for Human Rights anslo mellom 250 000 og 340 000 i oktober. Mer enn i Irak, altså 9. Den andre kongokrigen, med mellom 2.7 og 5.4 millioner dødsfall. Og dette skjedde i din levetid. Og vet du hva, den pågår fortsatt. Selv om selve krigen er regnet for avsluttet, er det fortsatt væpnede kamper, fortsatt millitsgrupper som kontrollerer store deler av territoriet, fortsatt barnesoldater, ødeleggelse av landsbyer og voldtekt brukt som våpen, fortsatt en korrupt regjering og en statshær som ikke er stort bedre enn opprørerne, fortsatt nød, ekstrem fattigdom, vold, sykdom og død 10. Den syriske regjeringen, Den frie syriske hær, IS, Islamsk front, Nusra-fronten, Rojava (syrisk Kurdistan), Russland, Iran, Hezbollah, USA, Frankrike, Storbritannia og utallige andre mindre syriske opprørsgrupper, islamistgrupper og pro-regjeringsmillitser 11. Syria virker fubar for meg. Det er så komplekst, så mange parter, så mye ødeleggelse og så mye lidelse. Jeg vet ikke om det er mulig å danne en seirende koalisjon, eller i det hele tatt hvem jeg vil at skal ha makten. Jeg tror kanskje ikke landet Syria eksisterer lenger, annet enn på kart.
01 02 03 04 05 06
Har jeg ikke spurt om dette i en tidligere quiz? Hva var IS kjent som i årene før den skiftet navn? Når ble IS grunnlagt? Hva heter den andre store islamistiske opprørsgruppen som er al-Qaidas offisielle representanter i Syria? Hva heter den selverklærte kalifen i Den islamske stat? Når begynte borgerkrigen i Syria?
07 08 09 10 11
Bør at Assad skal gå av fortsatt være et absolutt krav før forhandlinger om en eventuell varig løsning i Syria? Hvilken parter deltar aktivt, altså med egne styrker, i borgerkrigen i Syria? Hvilken krig har vært den dødeligste siden vietnamkrigen? Hvor mange dødsfall har det vært totalt? Hvilken av partene i Syria-krigen har stått for flest dødsfall?
DEN STORE QUIZEN OM BORGERKRIGEN I SYRIA Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard
quizstoff
k u lt u r s t o f f
s k r u av m u s ik k e n Den moderne musikk-konsument får hard medfart av påtroppende BIT20-leder, Alwynne Pritchard.
Tekst Varg Lukas Folkman Foto Thor Brødreskift
– Vi entrer en sonisk boble hvor vi ikke trenger å engasjere oss i omverdenen. Vi bruker musikken som et emosjonelt skudd. Litt som en junkie. Alwynne Pritchard er for den gjengse bergensstudent et ukjent navn. Det burde det ikke være. Med lang fartstid innenfor klassisk-, samtids-, og kunstmusikk har hun rukket å opparbeide seg et solid rykte som musiker. Samt en unik innsikt i hvordan vi konsumerer og forholder oss til musikken rundt oss. Så satt hun der, påtroppende leder for den elitistiske samtidsmusikkens høyborg, BIT20. De som forventer seg en gråhåret kvinne med stram
20 stoff
overleppe og dirigentstav i baklomma, vil bli skuffet. Pritchard satt foran meg uten hår, fargerikt kledd og med et avvæpnende smil. For å få renset luften begynte jeg like godt med å spørre om eimen av elitisme som for de fleste henger tykt rundt begrepet og miljøet samtidsmusikk. – Jeg har aldri jobbet med det elitistiske som utgangspunkt. Det finnes mange institusjoner rundt samtidsmusikken som nok rettmessig oppfattes som både elitistiske og snevre, men det er ikke BIT20, og det var heller ikke Borealis. Borealis er en bergensbasert festival for eksperimentell musikk, hvor Pritchard var kunstnerisk leder
mellom 2008 og 2014. I forkant av intervjuet ble jeg klar over de noe uvanlige lokasjonene for konserter som ble brukt under Pritchards ledelse. For om du ser for deg strykeog blåserekker i et fasjonabelt lokale som samtidsmusikkens domene tar du smertelig feil. Konserter ble spilt i alt fra krypter til rettssaler. Et forsøk på å aktivt oppsøke nye publikum, ifølge Pritchard. Skru av Spotify – Man må benytte seg av musikkens evig forandrende egenskap til å trekke mennesker sammen. Man må gjøre uventede ting på uventede steder. Der en rekke faktorer kan spille inn. Sitter man eller står man? Hva er temperaturen? Hvordan er
akustikken? Man må benytte seg av alle aspekter av opplevelsen for å gjøre nettopp denne, levende. Akkurat disse faktorene er for Pritchard særdeles viktige for hvordan vi opplever musikken hennes. For programmeringen av en konsert, som hun kaller det, er nøkkelen til om et stykke blir ved publikum, eller om det fordamper etter at siste tone er spilt. Som så mange av sine samtidige er da heller ikke Pritchard overmåte glad i innspilt musikk. Et elsk/hat-forhold, sier hun. – Det har en verdi. For enkelte stykker vil jeg høre om og om igjen, men om samtidsmusikk er helt nytt
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f
Alwynne Pritchard er ny kunstnerisk leder i samtidsorkesteret BIT20
for deg, er det noe helt annet å høre det live. Live lar du dirigenten eller musikerne ta deg med på en reise inn i aspekter av musikken du kanskje ikke var klar over at eksisterte da du lyttet på Spotify. For meg er det også noe forfriskende klart ved å høre musikk i konteksten den var tiltenkt fra starten av, fremfor den evige og nummende støyen vi til daglig går rundt med på ørene.
Musikalske junkier Akkurat dette er et viktig aspekt av Pritchards musikalske filosofi. Hangen vi har mot å benytte oss av musikk som bakgrunnsstøy fremfor
tirsdag 21. januar 2016
å være aktivt engasjert i det vi hører. For vi tenker ikke over det vi hører på. Vi tenker ikke over hvordan lyd faktisk fungerer og påvirker oss. Vi har bokklubber hvor vi snakker om bøker ned til deres minste detalj, men det samme finnes i stor grad ikke når det kommer til musikk. – Jeg vet hvorfor. Det er mye vanskeligere. Vi antar at lyd, og hvordan den fungerer er noe for eksperter. Ord og språk bruker vi daglig. På et eller annet nivå burde vi forsøke å forstå musikken. Vi burde lære oss å høre på musikk på en mye mer kompleks, fascinerende og dyp måte. En dypere og kanskje hakket mer variert måte. I et tidligere essay
utforsket Pritchard vår tendens til å trekke mot det selvdestruktive og det mørke når det kommer til musikken vi skriver og lytter til. For min egen del kan jeg knapt huske sist jeg lyttet til en sang som ikke sentrerte seg rundt faenskap på en eller annen måte. Vi tapper inn i det mørke for ikke bare et musikalsk, men også et emosjonelt skudd. – Vi er som møll mot ilden. Vi blir født inn i kulturer og familier som ikke gir oss motet til å gjøre vår egen greie. Det virker som om vi har et indre dragning mot noe apokalyptisk. Musikken er en veldig trygg måte å bade i disse følelsene.
av musikk rundt oss inn. For når vi til enhver tid er utsatt for musikk blir den normalisert og mindre akutt. Hvorfor vi i det hele tatt spiller så mye musikk i det offentlige rom er et spørsmål verdt å stille. – Er det en ting jeg skulle ha gjort så var det å starte, eller ta del i en bevegelse for å få skrudd av all musikken i det offentlige rom. Om jeg sitter på fly og de skrur på musikk ber jeg dem om skru den av. Folk tror jeg er gal, men det er fordi man ikke snakker om dette temaet i det hele tatt.
Her spiller igjen den evige strømmen
stoff 21
k u lt u r s t o f f
i toppen av trærene Alle i Bergen bør vite hvem Silja Sol er nå. Hennes nye album Væremeh ble sluppet 22. januar og har allerede blitt en kritikersuksess. Tekst Anna Eitrem Foto Nikita Solenov
Aktuell: Silja Sol (25) var allerede i gang med andrealbumet Væremeh, da Stoff møtte henne i fjor.
22 stoff
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f
« jeg blir jo mer selvbevist fordi flere følger med »
Landets største medier har alle rulletfemmere, akkompagnert av noen av årets minst innovative overskrifter: Bare Sol, Sol ute, Sol og tåke, Strålende Sol, Soltanker og Solstrålende. Kompromissløst Korjenta til Sondre Lerche og Aurora slapp albumet På Hjertet i 2014. Det mottok gode anmeldelser, Spellemann-nominasjon og plass iUrørt-finalen. Etter spillejobber på blant annet by:Larm og Øya festivalen, kom andreplaten. – Jeg gjør ikke dette for oppmerksomhet. Det er snø ute, og Sol sitter inne (!) på Marg og Bein med en kopp kaffe i hendene. Litt forsinket, hun måtte ta buss i tjue minutter for å komme seg fra Nesttun til sentrum. – Jeg har alltid skrevet mye tekst. Dette er min kunst. Det er det det har handlet om for meg. Heldigvis har jeg veldig frie tøyler både når jeg skriver nytt materiale og når jeg jobber i studio. Alt er veldig Silja. For Sol mener det ikke står et helt bransjeapparat, «tusen folk», bak henne og forteller henne hva som
tirsdag 26. januar 2016
er riktig eller galt. Heldigvis for bransjeapparatet funker Sols eget kompromissløse uttrykk strålende (!) godt.
forfengelig tror jeg. Ellers har jeg kanskje blitt roligere. Jeg vet bedre hva jeg liker, og hva jeg vil bruke tiden min på.
Viktig bakkekontakt Bergen blir fort en liten by hvis du blir lagt merke til på musikkscenen. Låten Trærene handler blant annet om å ikke miste bakkkontakten selv om ting går veldig bra.
Hissig Sol mener hun er mer opptatt av å beskrive stemninger og rare situa sjoner som fascinerer henne fremfor egne opplevelser. Noen låter er like vel mer selvbiografiske enn andre.
« jeg hadde et veldig sterkt temperament da jeg var yngre, og jeg kan være litt hissig » – Jeg blir jo mer selvbevist fordi flere følger med. Låtene er ganske nakne og personlige. Men oppmerksomheten synes jeg bare har vært positiv. Sol jobber fremdeles på Bergen kino, der hun ofte blir gjenkjent. – Har du forandret deg? – Jeg går som regel ut av huset som et vrak, med håret til alle kanter og har dårlig tid. Jeg har ikke blitt mer
– Da jeg spilte Trærene for mamma første gangen sa hun «Åh, Silja». Hun synes den var veldig meg. – «Når jeg blir sint, så mister jeg all kontroll?» – Jeg hadde et veldig sterkt temperament da jeg var yngre, og jeg kan være litt hissig. Også er jeg er ikke så tålmodig. Minst tålmodig er jeg med meg selv.
– Du har et image som er veldig tøft. – Jeg tror alle mennesker har en iboende usikkerhet. Hvor mye skal man tilpasse seg andre, og når skal man sette ned foten. Jeg kan være bestemt, men jeg er alltid interessert i andre og nye synspunkter. Forandringen Da Sol jobbet med førsteplaten spilte hun låtene flere ganger for sine nærmeste. Hun var veldig opptatt av hva de fikk ut av teksten og hvilke stemninger låtene satte i gang. – I andreplaten har jeg vært enda mer bestemt på hvordan jeg vil ha det. Men jeg er alltid glad i råd og konstruktiv tilbakemelding. Hvis ikke kan man ikke utvikle seg. – Hva handler de nye låtene dine om? – Jeg skal nok gi ut en EP til høsten. Det er noen gamle skisser jeg har gjort med blant annet Casiokids. Blir nok noe nålt. Det er litt elektroniske vibber. Jeg har et mål om å lage en kjempelang sang.
stoff 23
by:LARM
for scenekunst Hvis du hater alle former for teater trenger du ikke dra på Frontlosjefestivalen. Tekst og foto Rania Broud
Festivalarrangøren Ragnhild G jefsen har sammen med prosjektleder Ingrid Saltvik Faanes drevet bloggen Frontlosjen som de beskriver som en supporterblogg for scenekunst. 18. 20. februar blir bloggen til festival hos Cornerteateret på Møhlenpris. Kompaniene festivalen viser er for profesjonelle til å kalles amatører og for ukjente til at de har klart å etablere seg. Gjefsen forteller at minifestivalen på denne måten gir rom for scenekunstnere som faller mellom to stoler. På vei opp Med fire kompanier i etableringsfasen vises det to danseforestillinger og to teaterforestillinger under Frontlosjefestivalen. – Vi i Frontlosjen har alltid vært interessert i de nye og mindre kjente
24 stoff
scenekunsttiltakene, forteller Saltvik Faanes.
– Hvor stor andel av publikum vil være fra vennegjengen?
På denne måten skiller de seg fra de større festivalene som Meteor og Festspillene. Disse har flere visninger om dagen over lengre tid fra etablerte aktører med store navn fra hele verden.
– Ganske stor egentlig. Scenekunst miljøet i Bergen er jo en stor vennegjeng for det er så lite, sier Saltvik Faanes.
Arena for brobygging En av festivalens visjoner er å forene krefter mellom kompanier som er i etableringsfasen. Blant annet tilbyr de et faglig program i form av seminar, workshop og lukkede samtaler for å gi kompaniene tilbake meldinger på stykkene som fremføres. Formålet er at festivalen skal bidra til kompanienes kunstneriske utvikling såvel som å gi dem en arena å spille på.
Hovedmålet med festivalen er ikke å nå ut til et nytt eller større publikum. Kompanienes nettverk og nettverket til festivalarrangørene tas i bruk for å få publikum til å dukke opp. Gjefsen mener det ikke er et neder lag at de besøkende i større grad vil være bekjente. Prosjektlederen håper likevel at Frontlosjefestivalen kan være et sted hvor de ukjente kompaniene blir sett av større arrangører.
Frontlosjefestivalen. Med mindre du gjør det for å kaste tomater, og det er sikkert gøy, sier Gjefsen. Administrativ leder og bidragsyter til festivalen, Marie Kallevik Straume i kompaniet Hennes Majestet, stiller seg positiv til bloggernes initiativ. Hun sier at at det er en utfordring å jobbe alene og mener at det unge scenekunstmiljøet kan styrkes ved hjelp av samarbeid. – Er det nødvendig med en slik festival? – Det kan få øynene opp for aktørene som er med og det er fint for oss. Festivalen gir mer oppmerksomhet som er rettet mot oss mindre kjente, forteller Kallevik Straume.
– Hvis du hater alle former for teater så må du ikke komme på
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f
Hensikten med bloggen er å aktivt støtte og synligjøre bredden i scenekunstfeltet. For bloggerne Ingrid Saltvik Faanes t.v. og Ragnhild Gjefsen t.h. er det en livsstil å gå på teater.
danseforestilling
teaterforestilling
18.02.16
20.02.16
20:00
18:00
Danseren Jennifer Dubreil Houthemann, kjent fra danseensembelet Carte Blanche, er først ut på festival ens premieredag med soloprosjektet ZOE. En dans om Zoe, en 93 år gammel kvinne, og hennes universelle nostalgi om livets ulike faser.
Svein Hofseth Hovland sitt regidebut med fore stillingen Å GJØRE HEL tar for seg tema som integrering og fellesskap. Medvirkende har han med seg utøverne Lise Aagaard Knudsen, Magnhild Marie Krog, Ingvild J. Våge og Bjarne Liland.
danseforestilling
teaterforestilling
19.02.16
20.02.16
20:00
20:00
Den lokale dansekunstneren Lisa Colette Bysheim viser danseforestillingen med komponist og perkusjonist Frederick Schjeldrup Fugue – Fju:g/. Med referanse til barokkmusikken av samme navn er dette en danseforestilling om møtet mellom to kunstnere fra forskjellige felt som følger fugens strenge regler.
tirsdag 26. januar 2016
Festivalen avsluttes med det snart to år gamle bergens baserte kompaniet Hennes Majestet. Med teaterforestillingen Drømmen tar de tempen på samfunnetog setter søkerlyset på velferdsdrømmen.
stoff 25
k u lt u r s t o f f
forvirra som faen Er det alltid meningen at man skal forst책 film? Tekst Varg Lukas Folkmann Illustrasjon Ola Lysgaard
Last Year At Marienbad Regi: Alain Resnais
26 stoff
Upstream Color Regi: Shane Carruth
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f Film trenger ikke alltid å være lett underholdning. Selv om Sandlerfilmenebåde er tilgjengelige og lettspiselige, så finnes det filmer der ute som fremfor å aktivt drepe hjernecellene dine - faktisk medvirker til skapelsen av flere. Upstream Color og Last Year At Marienbad er slike filmer. De er ikke lett tilgjengelige hva historiene de forteller angår. Ja, ofte er de på grensen til uforståelige, men i det ligger det noe både fascinerende og pirrende. Å forklare som i tidligere utgaver akkurat hva filmene dreier seg om er her av åpenbare grunner vanskelig. De vender og vrir seg i en takt ofte vanskelig å følge. Samtidig introduserer de elementer og idéer jeg strengt tatt ikke har kapasitet til å forstå helt ut. Et hotell og en åker Når dette er sagt må et forsøk gjøres på å forklare filmene. Som utgangs punkt begynner jeg med den eldste, Last Year At Marienbad. Allerede fra anslaget er det klart at dette ikke er tv3s førstevalg hva søndagsfilm angår. En lengre sekvens hvor vi ledes gjennom gangene av et fransk slott omgjort til hotell sparker igang en ofte hypnotiskfilm. Vi introduseres for en av filmens tre navn gitte karakterer, M (Sacha Pitoëff), i det han forlater et avslutt ende teaterstykke. Videre møter vi kvinnen A (Delphine Seyrige) og det vi senere får vite er hennes ekte mann, X (Giorgio Albertazzi). M hevder han møtte A året før i Friedrichbad. Hun nekter. Han sier de hadde bestemt seg for å rømme det påfølgende året. Hun hevder hun ikke husker noe av noen avtale - langt mindre M.
Etter denne innledende seansen tar filmen en brå sving ut av det forståelige felt. I drømmende sekvenser blir vi dratt gjennom iscenesettelse etter iscenesettelse av det M mener skjedde året før. I en scene er A kledd i sort, så i hvitt, så ligger hun gråtende i en bar. I en av de mer dramatiske vendingene av beret ningen hevder M at A døde. Skutt av X. Så ombestemmer han seg. Hun kan jo ikke være død? Det er forvirrende, men fortryllende.
Etter noen timer kommer hun til seg selv alene i en bil på en motorvei uten å vite hva faen som skjer. Klam synsing Som tydeliggjort i avsnittene over er de nevnte filmene vanskelige å få grepet om. Kris møter etterhvert Jeff (Shane Carruth). Et møte som totalt får filmen til å skifte gir. For han kan ha opplevd det samme som henne, kanskje. Etterhvert som deres forhold utvikler seg som i en tåke blir det klart at det også
« i can loose. but i always win »
Upstream Color på sin side åpner med en helt annen tone. Vi møter Kris (Amy Seimetz) som like etterstart overfalles og tvinges til å inhalere en ukjent form for larve. Som et narkotisk stoff av en eller annen sort gjør den inhalerte larven henne overmåte motagelig for ekstern påvirkning. Overfallsmannen benyt ter seg av tilstanden han har satt henne i til å rane henne, sulte henne og samtidig tvinge henne til å lære Henry David Thoreaus bok Walden utenatt. Bisart … Når overfallsmannen etter dette forsvinner blir filmen virkelig rar. Kris blir en natt trukket som i søvne av en dundrende bass mot en åker på et ubestemt sted. Her opereres hun av en mann som tilsynelatende er grisebonde. Han gir henne en blod overføring fra en gris som så etter dette deler bevisthet med henne.
oppstårelementer av delt bevisthet og hukommelse mellom dem. Her går også filmen fra å være vanskelig til å bli direkte utfordrende. For det Kris og Jeff opplever sammen er vanskelig å skjønne - for ikke å snakkeom å sette ord på.
Jeg er ikke sikker hva som er men ingen, den helt sentrale handlingen, eller allegoriske betydningen til noen av filmene. Det er er mer enn hva jeg klarer å prosessere. Ikke at det ødelegger opplevelsen av noen av filmene. For som representanter for et visuelt medie er de strålende. Spesielt Upstream Color er en nydelig film. I en drømmende stil lagt til alltid tilstedeværende ambient musikk drar den oss fremover i et avmålt tempo. Last Year At Marienbad på sin side brillierer med nydelig iscenesatte bilder (ref. bildet over) og lek med størrelser og skygger. Det er ikke uten grunn at jeg trekker inn disse kvalitetene heller. For i det som er sanselige opplevelser fra start til slutt lar en seg alt for lett lokke til å synse bort scene etter scene. Det er synd. For som kjent er ofte tolk ning intellektets hevn på skuffende sanseopplevelser.
I Last Year At Marienbad blir det på samme måte vanskeligere og vanske ligere å se noen rød tråd. Greske statuer og medfølgende myter trekkes inn. Spill umulige å vinne spilles gjennomgående, og A blir mer og mer urolig. Da filmen kom ut skapte den stor oppstandelse. Den har etterhvert blitt en ofte oppdratt referanse når det kommer til filmer en ikke er sikker på om er dypt underfundige, eller bare grenseløst pretensiøse. Enkelte hevder en må lese Claude Lévi-Strauss for å forstå handlingen. Andre mener det hele bare er tull.
Varg Lukas Folkman er kulturredaktør i Stoff, og lidenskapelig opptatt av film. En barndom preget av finske filmer innspilt på fransk ødela raskt hva hans syn på hva en god og normal film var. På godt og vondt har dette sendt han hodestups ut i et univers av bisarre og fantastiske filmer som han her skal prøve å overbevise deg om å se.
tirsdag 26. januar 2016
stoff 27
k u lt u r s t o f f
OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com
GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com
Noia av Eirik Andreas Vik - facebook.com/noiacomic
De Andre av Johann Grimstvedt - onyxdesign.no
28 stoff
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f
Grønn Ball (21) av @ganske_intens
tirsdag 26. januar 2016
stoff 29
k u lt u r s t o f f
singel Nytt år, nye muligheter. Ikke bare på lesesalen, i senga, på dansegulvet eller menyen til Kafé Spesial - også på musikkfronten.
Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard
Du har kanskje oppdaget den nyeste Spotify-oppdateringen som lar deg pine/nyte deg gjennom listen over låter du har hørt mest på dette året. Eventuelt sett deg lei alle Spotify-vennene dine som deler sine “Year In Music” der 1. plassen enten tilhører nær slekt eller en halvbekjent fløtepus fra ungdomsskolen. Og så har du de som i mars 2015 oppdaget et band så hipt at det fremdeles ikke har nådd mer enn 20 plays på Soundcloud.
Sannsynligheten er stor for at du (og jeg) faller inn under samtlige kate gorier. Likevel nekter jeg å tro at det ikke har sneket seg inn en og annen Downstairs-banger på listen din. Det er på tide med en musikalsk utskiftning. Vi er inne i 2016 og jeg synes fremdeles jeg har rimelig god musikksmak (ref. Justin Biebers Sorry som troner min liste over årets beste låter). Jeg er din personlige TV2 Hjelper Deg, så her kommer noen singelutgivelser du burde ha hørt. Stay cool. Blunkefjes.
EKSPORTERT
IMPORTERT
Kakkmaddafakka - Young You Kakkmaddafakka er kanskje det mest unorske norske bandet jeg vet om. Kombinasjonen nordisk melankoli og Sør-Europeisk lekenhet er slående. Den velkjente nordiske synthen er byttet ut med et pianoriff sendt fra himmelen, og den grøtete vokalen er erstattet med en tydelig og sår stemme. Young You er som tatt straight outta en eller annen bortgjemt spansk steinstrand ikke dumt for en værsyk bergensborger som deg selv. Du er etter all sannsynlighet stuck i Bergensslaps frem til s omm e ren grunnet trang studentøkonomi, så da er det bare å glede seg til den etterlengtede familie ferien. Young you.
30 stoff
Dagny - Backbeat Dagny har selv uttalt at det skal være litt trøkk i god pop. Dette kunne fort endt opp som en kvinnelig Åge Aleksandersen, men hun henter seg inn med vanvittig god popteft. Det er nemlig aldri feil å starte låten din med et allsangvennlig hook. Heller ikke å introdusere et Don’t Stop Believin’lignende pianoriff akkompagnert av publikumsvennlige claps allerede før du har begynt å synge. Resten av låta er bare topp (festival)stemning. Dagnys Backbeat teaser, roer ned og tar av på alle de naturlige stoppe stedene i låta. Jeg kan allerede se for meg blomsterkransene på første rad.
Tobias Jesso Jr. - True Love Etter et par LA-år som bassist, flyttetden 28-årige Tobias Jesso Jr. hjem til mor og far i Vancouver. Ved siden av det som må være en rimelig traurig jobb (flyttebyrå) lærte han seg å spille piano. Og ble etter sigende en god låtskriver. Har du prøvd (med varierende hell) å nå de samme tonene som Adele på When We Were Young i det siste? Denne gullgutten skrev låta sammen med henne. Grei oppsving i livet der, ja. Når det er sagt, hans egen True Love er en nydelig låt. Jesso Jr. er som den pianospillende nevøen til Bob D ylan, og akkurat det er jo ganske forfriskende i våre tropiske synthdager.
CHVRCHES - Leave A Trace Jeg har aldri vært noen stor CHVRCHES-fan, men denne låta rørte noe i pophjertet mitt. 4 real. Kanskje var det den nesten syntetiske vokalen, den enkle trommebeaten eller den usannsynlig catchy melodien. Med et fuck you-refreng som kan få enhver sosial sammenkomst til å nynne med, er du garantert suksess om du melder deg som kveldens Spotify-ansvarlig. Om jeg tar feil får du heller, i ekte Kvinneguiden-ånd, ta kommentarfeltet i bruk.
tirsdag 26. januar 2016
k u lt u r s t o f f
bergenREVELS Tekst Eline Lund Fjæren Illustrasjon Ola Lysgaard
står for historietimen, og vil dessuten lese utvalgte stykker fra sentrale forfattere av erotisk litteratur opp gjennom tidene. Rødmz. Lørdag inviterer NATT&DAG til prisutdeling og fest på Østre. Husk for all del å gå inn på N&Ds nettsider og stem på musikk, utesteder og restauranterdu har hatt the time of your life med/ på/til i 2015! Hvem vet, kanskje Natt&Dag kan bidra til å gjøre byen bedre? Hehe. Tenk litt på det, du.
Vinteren kom sent, volkens. Trøst: Vår felles sugardaddy «Lånekassen» har i disse dager trolig slengten ganske pen sum din vei, full stendig uvitendeom at du er en av de på HF som går med flosshatt og dessuten bruker mesteparten av tiden på å drikke deigete øl fra meterlange beger på Ad Fontes. Donald-samtiden ruller videre, men du kan i det minste gjøre en INNSATS for å holde deg selv gående i kulda, nå som økonomien din når en flyktig topp. Her kommer noen inderlige tips.
Fredag 5. februar spiller dette drømmelaget på Landmark: JENNY HVAL, CARMEN VILLAIN og OKAY KAYA. Ikke hørt om noen av dem? Her-regud, på tide at noen tar seg en megasvær glutenbolle! Følg med! Legg fra deg Bukowski og Hemingway én kveld da. Du er i ferd med å bli en rimelig døll utgave av Den Mannlige Studenten™. Tirsdag 9. februar finner årets første KRITISK KVARTETT sted på Litteraturhuset, der folk som vet noe om litteraturkritiserer og roser fire utvalgte bøker. Om du bare er ute etter å hvile øynene på kjekke og mørke professorer eller genuint interesserer deg for samtidslitteratur, så er begge deler helt greit for meg.
Selv om snøflakene i Natt&Dag ga NRK-serien ganske hard medfart i en sur anmeldelse i høst, skapte UNGE LOVENDE enorm begeistring blant anmeldere og publikum. Mandag 15. februarkommer serieskaper SIRI SELJESETH til Litteraturhuset for å snakke om hvordan serien ble til. Jeg går nesten aldri på konsert. Jeg hører pinlig lite på musikk. Jeg går på konsert og blir irritert over at det skjer noe på scenen. Men samtidig vet jeg at dere andre er helt gærne etter sånt. Det skjer et par ting på Kvarteret i den sammenheng: HONNINGBARNA spiller mandag 18. februar, og SILJA SOL spiller kvelden etter, 19. februar. Jeg tar sjansen på å anbefale dette. Gå på eget ansvar. Norge trenger KUUK. Spesielt vi i Bergen, som har hengt så mye på Litteraturhuset i det siste. Rap-duoen opptrer på Hulen 19. februar, som vanlig i trange badedrakter og med tekster om å drive hor, spise kebab og om å elske sine egne kjønnsorganer. Som de sier det selv i en av låtene: KUUK er allsang over grensen.
Men denne grenseovergangen kommer kanskje for brått på? Har du befølt flere kettlebells en pupper i det siste? Varm opp med nok et BERGEN FILMKLUBB slipper sitt arrangementom erotisk litteratur program for våren, fredag 29. først, da vel! Professor PER BUVIK januar. Det er derimot ikke den kommer til Litteraturhuset - hvor eneste grunnen til å starte helgen i et du for alvor begynner å bli godt jeg har ikke lest fifty shades of mørkt lokale på Kvarteret; det blir kjent - for å snakke om Marquis i tillegg visning av Joachim Triers grey og kommer trolig aldri til å gjøre de Sades verk Filosofi på kammerLOUDER THAN BOMBS fra 2015, set. Etter du har hørt Buvik snakke og dessuten et par av regissørens det man trenger ikke å smake på jord om sadismens opphavsmann, er du mindre kjente kort filmer. Spør rustet til å ta imot noen eksplosive du meg er filmen et løft fra hans linjer fra jentene i KUUK på Hulen for å skjønne at det ikke er digg tidligere Oslo-overfokuserte filmer, en time senere. Ses på dansegulvet! hvor kritikerroste de enn er. Har sett meg rimelig lei på 24 år gamle Tellef Raabe gir stafettpinnen gutter som bare eeelsker REPRISE. videre til forfatter og student, På høy tid at dere trår ut av den gjørma der, boys. Apropos samtidslitteratur… Torsdag 11. februar Eline Lund Fjæren. I BERGEN REVELS gir hun Kom på visning av en litt mer kompleks Trier-film foreslår jeg at du går ut og lufter det dårlige velmente råd om hvilke arrangementer du bør få og noter deg samtidig programmet til BFK. humøret ditt. Aggresjon er visstnok det som med deg, samt unngå, i denne såkalte kulturbyen. forener tre bokdebutanter á 2015, og de møtes Selv foretrekker hun å bli hjemme. Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey og kommer for samtale om dette på Litteraturhuset, som en trolig aldri til å gjøre det. Man trenger ikke å del av vårens arrangementrekke DEBUTANTsmake på jord for å skjønne at det ikke er digg. TRIPP. Gjestene er Mari Tveita Stagrim, Berit Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes god Hedemann og Bjørn Vatne. FUN FACT: Visste erotisk litteratur der ute. Litteraturhuset har i du at Eivind Tjønneland, professor i litteratur vår en arrangementrekke om erotisk og porno- ved UiB, la Harald Eia i bakken på Blindern på grafisk litteratur. Det første arrangementet finner 90-tallet? Tjønneland skal visstnok ha ropt til Eia sted fredag 29. januar og handler om den erotiske i gjerningsøyeblikket: «Det er én ting ironi ikke litteraturens historie, fra Ovid til nevnte Fifty biter på OG DET ER VOLD!!!» Shades. Forfatter CARL-MICHAEL EDENBORG
«
.
tirsdag 26.januar 2016
»
stoff 31
Vi søker nye medarbeidere for 2016 nyhetsredaktør nettredaktør arrangementansvarlig journalister fotografer annonseselgere Dersom du er interessert, send en e-post til red@stoffmagasin.no