Stoff #5

bergen

•

t i r s dag 20. o k to b e r 2015

•

n r 5

•

å r ga n g 1

studerer seg syke

den mannlige studentkroppen

•

malin kulseth

•

u n d e r g r u n n s k lu b b

•

m e t e o r f e s t i va l e n

innholdstoff

4

LEDER

5

DETTE BØR DU GJØRE

6–8

STUDERER SEG SYKE

10–11

DEN MANNLIGE STUDENTKROPPEN

12–14

LØST GJENFORTALT: DE GÆRNE FOLKA

15

12–14

QUIZ

16–17

MR FOX DARLING: MALIN KULSETH

18–19

ULOVLIG UNDERGRUNNSKLUBB

20–22

HVEM ER DU, LUKE ELLIOT

23

24–25

20–22

18–19

FIRE LÅTER DU BØR HØRE

24–25

ET HELVETES PROSJEKT

26-27

METEORFESTIVALEN

28-29

TEGNESERIER

30

ANMELDELSE: BOW TO EACH OTHER

31

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Mathias Juell Johnsen fotoredaktør Hans Sebastian Haram illustrasjonsansvarlig Ola Lysgaard

10–11

16-17 foto/illustrasjon Nikita Solenov, Ola Lysgaard, Ida Neverdahl

grafikere June Kristin Aarseth, Mari Selnes, Maren Borgan

daglig leder Anders Arildsønn Lager

art director Katarina Neergaard

org.sek Gudrun Rossebø Kringlebotn

redaksjonen Håkon Block Vagle, Olve

marked Marte Sigvaldsen,

Hagen Wold, Kristoffer Samdal, Audun Brendbekken, Petter Lindheim Reinem, Oda Sund, Varg Lukas Folkman, Rania Broud, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Haley Shea, Sigrid Raabe

Marthe Johannessen

trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ola Lysgaard webansvarlig Maria Seidel

lederstoff

EKSAMENSDEPRESJONEN Det går mot eksamenstid, og Norges nest største by er aldri mørkere og dystrere enn i november og desember.

Pensum er stort, og føles ofte større jo mer man leser.

Det blir mindre tid til sosiale aktiviteter, utenomfaglig arbeid og trening, og det er mye alenetid på lesesalen.

Det gjør hverdagen vanskelig for mange.

I denne utgaven av Stoff har vi møtt to studenter som står frem med sine historier om angst og prestasjons­ press. De er ikke alene. En femtedel av norske studenter sliter med psyken. Angsten for å ikke prestere godt nok, og inntrykket av at alle andre får det til, er blant forklaringene studentene kommer med.

Det er ikke bare studentene som sliter med psyken.

Aldersmessig er de en del av generasjon perfekt, den mest deprimerte og medisinerte generasjonen i norges­ historien.

Studentene vi har snakket med oppsøkte hjelp i tide, og fortalte venner og familie at de hadde et problem. Det har ført til at de begge har det bedre i dag. Ingen i Norge har bedre psykologtilbud enn studentene i Bergen og Tromsø. Fra du kontakter studentskipnaden til du får konsultasjonstime tar det bare to uker. Og timen er helt gratis. Du trenger ikke si at du er psykisk syk, det holder å si at du trenger noen å snakke med.

Anna Eitrem

Studietiden er den tiden i livet der man har minst for­ pliktelser og ansvar overfor andre enn seg selv. Du er aldri så fri, og du kan aldri være så egoistisk. Mange synes likevel det er vanskelig når de faste rammene for­ svinner, og man selv må ta ansvar. Samtidig kan presset og forventningene fra familie, medstudenter og fremtidige arbeidstakere virke større en noen gang tidligere.

HELT ÆRLIG: VI HÅPER AT BERGENS STUDENTER BRYR SEG OM MER ENN HVEM SOM RUNKER HVEM PÅ STUDENTSENTERET.

SIDEN SIST: STUDENTPOLITIKKEN I BERGEN Siden forrige utgave av Stoff gikk i trykken har det skjedd mye gøy i studentpolitkken. Her er en oppsummering. For utdypende informasjon, se Studvest.

Tirsdag 6. oktober var det møte i Velferdstinget, student­ demokratiets øverste organ. Referat: Direktør for SiB Bolig informerte om at planavdelingen i B ­ ergen kommune har lang behandlingstid. Vedtak: Ingen. Tid: 1 time. Det ble foretatt en rekke vedtektsendringer uten praktiske implikasjoner. Vedtak: Enstemmig. Tid: 3 timer. Resolusjonen «Nei til Turbostipend». Vedtak: Enstemmig, med unntak av de fire blåskjortene. Tid: 1 time. Studentradioen i Bergen vil ha livesendinger i kantinen på Studentsenteret. Lyttertallene vil forhåpentligvis­ gå opp. Vedtak: Enstemmig. Tid: 30 minutter.

Studvest melder at de 14 andre søkerne er misfornøyde.

Vedtak: Fattes 7. november. Tid: 2 døgn.

Integreringsprisen utdeles i regi av Velferdstinget for første gang 17. november, til den studentorganisasjonen som er best på å integrere Fantoft-ghettoen. Det ryktes at budsjettet for festen er omtrent like stort som pengepremien på 20.000kr.

SiB-styret har vært på studietur til Manchester. Der har de blant annet oversatt ordet «employability» til «tilsettbarheit». Hot.

Ellers har Budsjettkomiteen lagt fram sitt forslag til fordeling av semesteravgiften for 2016. Kulturstyret­ SIB-katten har det bra. ble den eneste organisasjonen som er innstilt til å bli tildelt hele søknadssummen. Både SriB og Nå må vel alle være fornøyde?

04 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

Ulrikke Lund Student og tidligere moteblogger Isolasjon går en lang vei i ukedagene, ikke ta telefonen, men fordyp deg i musikk, litteratur, kunst og alt fint. Kvaliteten holdes i hevd lik­ som. Men når det er tors/fredag er det HELT OK å gå inn i en voksen jente/gutts erfarings­ verden, der skillet mellom psykedeliske helger­ og rutinepregede trygge studie­ hverdager er minimalt. Les: Ikke vær redd for å prøve nye ting når du bryter ut av isolasjonen. Smak på livets søte sider, nå er du jo fri som du aldri har vært og aldri vil bli igjen. Prøv gjerne drugs av samtiden som mdma, men ikke bli avhengig. Forankre deg selv i nysgjerrighet og håp, ikke planer om en såkalt «trygg fremtid». Bruk stipendet på gourmetmidd­ ager og bøker, studietiden er IKKE til for å være økonomisk bærekraftig. Har du brukt tyveårene dine på å fylle opp BSU har du gjort noe katastrofalt feil åhh herreguuuuud du vil angre senere når alle du kjenner har blitt kulere enn deg og du er den lameste de kjen­ ner, men med størst hus! Om du er avhengig av luksus, finn gjerne en kjæreste som kan ta deg med på fancy middager og ferier så du kan opprettholde livsgnisten, mot at du lover han å forbli tynn og snill. Vær cocky i stedet for falskt ydmyk, hot i stedet for not osv. Om ting blir for mye for deg i din søken etter mening utenfor hjemmets fire vegger er det bare positivt å gå til psykolog og kanskje ta opp noen nye hobbyer. Sist men ikke minst, ­interesser deg, menneske!

Sven Åge Birkeland Teatersjef, BiT Teatergarasjen For det første: Inngå en pakt med framtiden, som andre gjør det med djevelen. Forutsatt noen kjøreregler er det en pakt som er relativt­ enkel å holde: Den forplikter en til ikke å la noe være uprøvd. Den krever troskap mot ideer snarere enn realiteter. Den fordrer vilje og evne til å feste blikket på det som skal komme, ikke alene på det som er. Da sier det seg selv at man risikerer å friste et liv i uvisse.

Den statistiske sannsynlighet tilsier da at mye må mislykkes. Det er vel bare i dyreriket at den nyfødte kalven alltid kommer seg opp å stå. I kunsten som i livet ellers er fiaskoen suksessens forutsetning.

For det andre: Kom deg på flere arrangementer­ som inneholder scenekunst. Vi har inngått overnevnte pakt og slik lever vi. Vi våger gang på gang. Vi slipper både de solide og de dristige til. Poenget er at om det nye, det helt nye, kan vi ikke vite noe sikkert. Noen gan­ ger, såre ofte, kjennes det hjelpeløst, latterlig, som kalven på glattisen. Men så, plutselig, det ufattelige...DET NYE - sublimt og bevegende som livet selv... og da er vi tilbake til.. ja net­ topp, et liv, ditt liv. Ta deg tid til å fucke opp ting, feile og passere komfortgrensen. Hvor­ for pensjonere seg som 25-åring?

Mira Berggrav Refsum Rapper i KUUK Det finnes nok ingen fasit for hva folk bør gjøre med livene sine, men jeg tror at det er viktig å ikke planlegge alt for mye. Om du i en alder av nitten år bestemmer deg for hva du har lyst til å gjøre med livet ditt så er det ikke så rart om du har ombestemt deg i en alder av 21. Når man er så ung så har man jo en tendens til å forandre seg helt dust mye! Så jeg tror det er viktig å huske å evaluere livet sitt innimellom, tenke på om man egentlig­ fortsatt drømmer om det man trodde man drømte om. Gjerne dropp ut og finn på noe annet en stund. Jeg er sjukt glad for at jeg gjorde det, hvis ikke hadde jeg jo ikke vært white girl rapper! Også er det viktig å gi litt faen, husk at det er ditt helt egne liv, og siden vi bor i Norge så er det veldig mange av oss som er så heldige at vi ikke har noen som er avhengige av at vi gjør noe fornuftig. Ikke bare heng med andre studenter på student­ barer, snooooork!

Så kan man spørre seg; virker en slik pakt?

For min egen del; Ja så absolutt! Videre: Hvor går man videre? Det er jo det man ikke vet.

Og det er det som er det vidunderlige - og mindre får ikke ordet være. Har man en pakt med fremtiden er det den som bestemmer.

Pakten er altså en forutsetning.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 05

nyhetstoff

Én av fem studenter oppgir at de har alvorlige psykiske helseplager. For mange er eksamenstiden ekstra tung.

Tekst Håkon Block Vagle og Audun Brendbekken

– Jeg satt alene på hybelen og gråt. Jeg turte ikke snakke med noen andre, sier Julie (23).

noen andre. Alle hun har blitt kjent med på NHH virker vellykkede og hardtarbeidende.

I denne utgaven av STOFF forteller to studenter om hvordan de gikk på veggen i eksamenstiden. En av dem ble innlagt på sykehus. I dag er begge friske. Den ene har en mastergrad og er nettopp kommet i jobb. Den andre er i ferd med å fullføre studiet. Begge forteller sin i historie, mot at deres virkelige identitet holdes skjult. De to håper at deres erfaring kan hjelpe andre.

– Jeg så at mange satt og leste hele tiden. Derfor måtte jeg også gjøre det. Jeg måtte sitte lenger enn dem, og jeg snakket bare om eksamen, forteller Julie.

Oktober 2012 En slank kvinne med mørkt, velstelt hår spaserer ned til en fabrikkbygning i Breiviken. Noen NHH-studenter mente de ennå kunne kjenne lukten av ull i det gamle Merino-spinneriet.

Her lå handelshøyskolens lesesal, i tillegg til et høyt antall smuldrende korridorer og avlukker.

– Det ble bare verre og verre. Jeg opplevde at andre pugget på vei ned til eksamenslokalet. Jeg ble stadig mer opptatt av hva alle andre gjorde, sier Julie

Julie går inn og blir sittende i tolv timer.

Det gjør hun i flere uker.

Hun får også fysiske reaksjoner. På eksamensdagene er hun syk, men tvinger seg selv til å gå.

«jeg hadde angst. jeg hadde lyst å spy. jeg var så kvalm at jeg skalv. det var helt jævlig »

– Jeg hadde angst. Jeg hadde lyst å spy. Jeg var så kvalm at jeg skalv. Det var helt jævlig.

– Da jeg begynte på NHH, hadde jeg det helt fantastisk. Det var veldig sosialt og jeg fikk mange gode venner. Eksamensperioden var derimot et sjokk, forteller 23-åringen.

Til sykehus Noen hundre meter fra NHH ligger Sandviken sykehus, en psykiatrisk klinikk. Jens (25) ble pasient der, samtidig som han var student.

På videregående var hun klassens flinkeste. Høsten 2012 sliter hun med fagene. Selv om hun jobber mye, går det dårlig.

På eksamensdagen får hun jernteppe.

Også 25-åringen hadde et tøft møte med fagene. Han var ikke lenger skoleflink. Istedenfor å fokusere mye på studiene, valgte han å engasjere seg i studentforeningen. Der hadde han fremtredende verv.

– For første gang i livet følte jeg at jeg hadde feilet totalt. Er jeg så flink som jeg har trodd jeg har vært? Var det en løgn?

Omgitt av vinnere Julie går hjem og gråter. Hun skjelver og tør ikke snakke med

06 stoff

Natten før neste eksamen får hun ikke sove. Hun står opp om natten og leser. Folk i kollektivet banker på soveromsdøren og spør hva hun holder på med.

– Jeg tok på meg flere og flere oppgaver. Jeg søkte tilflukt i det utenomfaglige, sier Jens.

Taktikken virket ikke i lengden. 25-åringen forteller han ble

tirsdag 20. oktober 2015

nyhetstoff

« natten før eksamen sto jeg opp og leste. folk banket på døren min og spurte hva jeg drev med »

utbrent. Han ønsker ikke å gå i detalj om den tunge tiden, men forteller hva som ble veien ut.

– Jeg tok kontakt med min familie og sa jeg måtte få hjelp.

Jeg sa jeg burde bli lagt inn på sykehus.

Hun trekker frem at studenter som sliter psykisk bruker lengre tid på studiene og har større sannsynlighet for å falle fra.

Det var aldri snakk om selvmord, legger han til.

– Spørsmålet bør ikke være om vi har råd til å gjøre noe.

Spørsmålet bør være om vi har råd til å la være, sier studentlederen.

50.000 studenter kan ha alvorlige plager De to er ikke alene om å ha slitt psykisk i studietiden. For ett år siden ble Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse ­offentliggjort. I underkant av 14.000 studenter deltok.

– Tungt og tabubelagt For Jens ble oppholdet på sykehus et vendepunkt. Etter at han ble utskrevet, har han vært frisk og fullført studiet. Å legge seg selv inn var imidlertid en vanskelig avgjørelse.

I undersøkelsen oppgav én av fem at de har alvorlige – Det er tungt og tabubelagt å søke hjelp. Slik burde det ikke psykiske helseplager. Det tilsvarer 50.000 studenter. Plagene være. Har du angst eller vondt i en tann, burde det være like kan være lettere former for angst, depresjon og alkoholmis- lett å snakke om det, sier 25-åringen. bruk, men også fysiske reaksjoner som utmatFor Julie tok det er jeg så flink som jeg har telse og hjertebank. lengre tid å overvinne Andelen med plager er eksamensangsten.

Et trodd jeg har vært var høyere enn i resten av eksamens­­mestrings­­kurs befolkningen. hjalp henne å innse at det en løgn hun var blitt sin egen Mange opplyser i unverste fiende. dersøkelen at problemene er knyttet til eksamenstiden. To av av fem studenter oppgir at de har eksamensangst.

– Problemet var ikke at jeg jobbet for lite. Problemet var at angsten min tok helt overhånd, sier hun.

NHH-leder: – Ikke fulgt opp Embla Belsvik, en av NHHs studentledere, har hatt psykisk De to ønsker større åpenhet om psykiske problemer, og håper helse som kampsak siden hun stilte til valg i studentforenin- flere vil snakke om ting som er vondt. gen. Hun mener undersøkelsen ikke er blitt fulgt opp.

– Folk forsøker å fremstille seg så bra som mulig hele tiden.

– Alle snakker om hvor alvorlig det er, men man kommer Jeg har ingenting imot ambisjoner, men det bør være mulig ikke med gode nok tiltak, hverken lokalt eller nasjonalt, sier å snakke om de vanskelige tingene også. I virkeligheten sliter Belsvik. de fleste med noe. Det burde vi være mer åpne om, sier Julie.

«

?

?»

Hun ønsker seg midler til studenthelse over statsbudsjettet.

Det vil være en god investering for samfunnet, mener Belsvik.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 07

nyhetstoff

gullmedaljens

bakside Da han var ferdig på NHH, bestemte Einar Blix seg for å ta et oppgjør med vinnerkulturen.

Tekst Håkon Block Vagle Foto Privat

Du skrev en lang Facebook-post om å slite, som siden ble trykket i Aftenposten. Hvorfor gjorde du det?

– Jeg følte det var viktig at noen sa fra til mine venner. Det må være lov å vise hele følelsesregisteret. Man må ikke være glad hele tiden. Det er umenneskelig å møte alle med et smil hver eneste dag. Det gjør at vi får en overfladisk relasjon til hverandre. Vi blir usikre.

Hvorfor oppfører vi oss slik?

– Det er flinkis-syndromet. Vi opplever mange krav. Det er sterke forventninger til hvordan man bør og skal være. Det tror jeg er den viktigste forklaringen.

Når folk ikke når opp, opplever mange dårlig selvfølelse og stress i hverdagen.

For noen går det kanskje så langt som depresjon og angst.

Hvor kommer kravene og forventningene fra?

– Kulturen på NHH er bygget opp sånn. Sosiale medier er også en faktor.

Der skal du til enhver tid vise deg på ditt beste. Da ser man at andre tilsynelatende har det veldig bra, og føler man må klare det samme.

Du forteller at mange er flinke til å holde fasaden. Hvordan kan man oppdage

08 stoff

at venner sliter?

– Det viktigste er å være direkte. Særlig til folk du er trygg på. Snakke om vanskelige ting. Spørre rett ut når dere er på tomannshånd: «Går det greit med deg?

Gi meg et ærlig svar.»

Er det mer tabu blant menn å snakke om egne problemer?

– Mange kvinner går mer med følelser utenpå seg. For menn er det lite rom for å vise negative følelser. Da blir man oppfattet som mindre maskulin. Det tror jeg skaper et stort skille.

i Aftenposten, tok en veldig nær venn kontakt og fortalte at han ville snakke om noe som er vanskelig for ham.

Hvordan var studietiden for deg?

– Absolutt. Man kunne starte med et arrangement der alle NHH-studenter må gå i joggebukse, for å vise at det er greit.

– Veldig fin. Jeg synes det var utrolig morsomt å gå på NHH. Det er enkelte sider ved skolen som er negative, blant annet kulturen. Men jeg ville valgt NHH igjen, fordi det er så sosialt, interessant og morsomt.

[Latter].

Har du selv opplevd å slite?

– En fremtrende person i studentforeningen kunne også stått frem og fortalt at det er greit å ha tunge perioder. Til de nye studentene tror jeg det er viktig å fortelle at det er greit å bryte normene. Det hjelper å få være seg selv.

Ja. Jeg har aldri hatt depresjoner eller store problemer, men jeg har hatt situasjoner i livet som har vært tungt.

Hva mener du med mindre maskulin?

Hva var det verste med å slite?

– Det er fortsatt en forventning at menn skal skape sikkerhet. Hvis man gir utløp for noe man sliter med, kan gi inntrykk av at man ikke kan ta vare på seg selv. Hvordan kan du da ta vare på andre? Det er ikke en attraktiv egenskap å slite, å føle at man ikke er god nok.

Hvordan kan vi skape større åpenhet?

– De siste årene har jeg forsøkt å ta opp vanskelige ting. Et sted å starte er først å snakke selv. Å vise at man tør å ta det første steget. Da tror jeg det er enklere for andre å følge etter. For eksempel: Etter at jeg skrev innlegget

At det er litt skamfult. At andre kanskje vil dømme deg.

Dømme?

– Jeg føler det går på skolekultur. Det er en kultur i forhold til klær og enkelte andre ting. Man blir lagt merke til om man er litt annerledes. Som ny student, i en ny by, på et nytt sted, prøver man også veldig hardt å passe inn. Dette gjør det vanskeligere for folk å stikke seg ut.

Hvis kulturen er problemet, er det noe studentforeningen kan gjøre?

Tidligere NHH-student: Einar Blix

tirsdag 20. oktober 2015

samfunnstoff

den mannlige studentkroppen En naken mannekropp! Du husker ikke så mye om han fra kvelden tidligere, annet enn at du samtykket til samleie. Vi forteller deg hvem han er og hva han gjør, så du vet om du skal bli til frokost eller ikke.

Tekst Kristoffer Samdal Illustrasjon Ida Neverdahl

BOLERDUDEN Tett kropp, brede skuldre, kraftig bryst, sløvt blikk og kort sveis.

Studiested: BI, NHH, HIB og Mat.Nat Kroppshår: Glattbarbert eller motivfrisert.

Ingen fortalte ham at mannepupper er konsekvensen av å spise minst fire kyllingbryst hver dag, men så er det heller ingen av gutta som er bedre til å holde seg til makrodietten. Syntes at bulkingen var vanskelig i starten, men har for lenge siden begynt å se på kvalmen som belønning. No pain no gain.

Har bestemt seg for å ta sin første tatovering når han klarer å benke 130.

Må bare finne en som de andre gutta på iTrain ikke har fra før. Det må være noe som ser bra ut når han makser benk, og noe som ser bra ut under en alt for trang skjorte.

AKADEMIKER-SPIREN Høy, tynn, lange lemmer, smale skuldre og krusete hår.

Studiested: HF og SV. Kroppshår: Det har ikke kommet så mye enda.

Etter 19 år med foreldre uten hovedfag og venner som ikke vet hvem Wittgenstein er, har han endelig klar for å innta Høyden. Etter rask gjennomlesning av ex.phil.-kapittelet om Bourdieu og første bind av “På sporet av den tapte tid” er han klar. Klar for loppemarkedsfrakk, for å være mystisk på kafé og abonnement på Morgenbladet. Drikker store mengder kaffe, og røyker en pakke dagen. Man blir ikke feit av sånt. Han er alltid klar for dype, lange samtaler om strukturalisme og postmoderne fremmedgjøring – gjerne over et glass rødvin.

Ligger hovedsakelig med jenter som lar seg sjarmere av hvordan han kan relatere alt til Sartre.

10 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

samfunnstoff

ØLFEIT KVARTERETMANN Ølmage, utrimmet skjegg, tilfeldig sveis og «normale» lemmer.

Studiested: HF, HIB og SV Kroppshår: Ukontrollert.

Tre år i Bergen og like mange påbegynte bachelorgrader. Det er lenge siden han mistet tellingen på hvor mange forelesninger som har måttet vike for sene barskift, eller sene barkvelder med de andre fra barskiftet. Han har begynt å merke at det tar på. Ikke bare har bakfyll blitt erstattet med periodisk knitring i leveren, men han som kom til Bergen tynnfeit har sakte blitt godlubben. Ikke at det ser ut til å bekymre ham. Har lenge hatt en plan om å komme i form, men først etter neste hyttetur med ASF. Ingen kan drikke flere tamme glass med lunken Hansa og ingen i omgangskretsen kan brygge en mer komplisert IPA.

CHILL HØYRE-MANN Tynn, lett definerte muskler, sleik og rundt 1,80m.

Studiested: NHH, BI og Juss Kroppshår: Nada.

Lever i evig kamp mellom romaskinen og fylla på Jacob Aal. Har selvfølelig B-snitt, og synes det er lættis å se hvem som kan henge lengst på salen og hvem som kan mingle hardest med gutta på bed.press. Halvmaraton?

Fett det. Starter å bekymre seg for sommerkroppen så snart utskeielsene i fadderuken er over. Spiser sjelden andre karbohydrater til middag enn fullkornspasta, og tar gjerne et stort beger mager cottage cheese til lunsj.

Fordøyelsen går som en drøm.

Danser om han må, og det blir aldri fest uten at noen setter på Kursiv (ref.

Trang Fødsel). Har aldri pult noen som ikke har perleøredobber. Synes det er helt ok å være på Metro.

LANDMARK-HIPSTEREN Høy, tynn, bart, smale hofter og tatoveringer.

Studiested: BAS, KHIB, HF, SV, Griegakademiet Kroppshår: Velfrisert.

Med rester av lysbrent, spesial-sourcet Chemex-kaffe i barten finner du ham på Legal natt til onsdag. Han har lenge tenkt å dra på pilegrimsreise til Kreuzberg, men så langt har reisekassen forsvunnet i dyr kaffe og 7 Fjell.

Dropper ofte små hint om at han har prøvd emma mer enn en gang, og ligger utelukkende med damer fra KHIB og BAS. Har en fugl tatovert over navnet til eksen.

Har startet eget DJ-konsept men har fortsatt ikke funnet et utested som vil la ham spille. Han håper på å en dag bli et lite tannhjul i indiemusikkmaskinen. Det er nok trening å danse hardt på Landmark hver lørdag.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 11

samfunnstoff

de gærne folka Hva gjør egentlig PR-bransjen? En vanlig jobbsøkerprosess hos Geelmuyden Kiese. Løst gjenfortalt.

Tekst Hans Sebastian Haram, Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ola Lysgaard

«Nærmere makten kommer du ikke», kan Geelmuyden Kiese friste deg med på stillingsannonsen sin. Samtidig slår de fast at «Det vanskelige er ofte det beste». Javel, du setter deg ned for å sende avgårde en jobbsøknad, selv om du egentlig ikke vet hva et slikt selskap driver med, eller er spesielt glad i vanske­lige ting.

Du vet riktignok hva selskapet er ute etter: Mennesker som tenker utenfor boksen. Mennesker som utfordrer vedtatte sannheter. Det er du klar over fordi du kom over et blogg­ innlegg på hjemmesiden deres, kalt «The Crazy Ones», ført i pennen av selskapets administrerende direktør.

I GK ser alle våre 125 unike mennesker på seg selv som crazy ones. De som tenker dramatisk annerledes. De setter handling­foran holdning.

Stillingsannonsen ber deg svare på et knippe spørsmål. Gitt blogginnlegget, forstår du at du må svare kreativt. Forsøke å differensiere deg fra andre søkere. Ærlighet, tenker du. Det er det ikke mange som satser på.

Vi er storydoere og skaper vår egen historie. Den kan ingen ta fra oss. Vi skal aldri slutte å være The Crazy Ones!

Første spørsmål: Beskriv to mål du har oppnådd de siste årene. Betalte husleien til fristen hver måned i hele 2014.

Sparte nok penger til å dra på Tomorrowland med gutta. Du blir så oppfordret til å beskrive deg selv. Du skriver at du ikke ønsker å svare på dette, av jantelov-hensyn. Forutsigbart nok kommer også spørsmålet om hvorfor du søker jobb i akkurat GK. Du må jo være ærlig, kan ikke skrive at du er spesielt interessert i PR-bransjen. For det første ville det vært en løgn, du vet jo knapt hva de driver med, og for det andre skriver sikkert alle andre nettopp det. Tenk annerledes! Så du skriver det som det er, du søker faktisk på samtlige studie­ relevante jobber du kommer over, og tar det du måtte få.

Det siste spørsmålet går ut formidle et kortfattet budskap til en norsk regjeringsminister i postkost-format.

12 stoff

Kjære minister, All PR-bransje er døv PR-bransje. Du er makta og nærmere deg kommer jeg ikke.

Høy puls Månedene passerer, og du sliter med å holde maska i det du strever deg gjennom et massivt mastergradspensum, om­ ringet av smilende medelever, som egentlig, på innsiden, sliter med psyken i så stor grad at studentmediene slår det opp på forsiden.

Du blir litt glad, litt redd, og rett etterpå ganske apatisk, i det du får beskjed om at, joda, det var litt annerledes å selge inn sine karakterfeil for å vekke gjenkjennelse hos mottaker, og at du er hjertelig velkommen på intervju om en måneds tid.

Drittlivet spoler seg frem. Du trapper opp i det åpne kontor­ landskapet til GK. Etter en kjapp sondering av terrenget og den oppmøtte konkurransen er intervjuet plutselig i gang.

– Hva tenker du om ærlighet?

Eh. – Du er ganske ærlig i tekstene, kan du fortelle om en gang du anså det som nødvendig å være uærlig i en profesjonell setting?

Altså. Du har jo aldri vært i en profesjonell setting?

– Du er kanskje litt for ærlig, men det kan kanskje være­ positivt?­ Forklar.

Spørsmålene fra andre siden av bordet hagler fra alle kanter, og du stammer ut det du klarer å hente fra de skadeskutte comebackene som ligger strødd utenfor den metaforiske ­boksen din.

– Syntes du dette gikk bra? rundes det av, før du uten å få ­muligheten til å svare dyttes videre inn et helhvitt rom. I

tirsdag 20. oktober 2015

samfunnstoff

midten av den kvadratiske gulvflaten står det en MacBook plassert på toppen av en minimalistisk pult.

– Den hypotetisk nyvalgte statsministeren fra Miljøpartiet De Grønne skal holde en tale der hun på en mest mulig skånsom måte introduserer de fundamentale omveltningene i sam­ funnet som nå må finne sted. Skriv de første tre setningene av denne talen, gjaller det over en interkom som henger i taket.

Det er vel bare å gjøre sitt beste. Noe om at det er vanskelig å være miljøvennlig, kanskje? Men at det vanskeligste ofte er det beste?

– Tenk annerledes og utenfor boksen!, kommer det fra intercommen.

Herregud, du prøver å fokusere, men bakgrunnsstem­ men hamrer inn GK-holdningene som et provoserende forstyrrelsesmoment.

– UTFORDRE VEDTATTE SANNHETER! VÆR EN STORYDOER! HANDLING FORAN ORD! I det et førsteutkast er tastet inn i Word, går skjermen i svart, og du får beskjed om å bevege deg videre.

Utenfor inne i boksen Du blir møtt av en kvinnelig GK-ansatt, som med påtatt positiv,­ultrajovial og sceneglad holdning, forteller deg at hun har inntatt rollen som Erna Solberg. Din oppgave er å rådslå henne i hvordan hun skal te seg i en reklamefilm som har noe med å pante flasker å gjøre, og hele Oslos befolkning skal tasse rundt henne med bøtter på hodet.

Du er stum. Utenfor boksen, OK, men hvor man befinner seg nå, det er faen ikke lett å si. Etter at du har forsøkt så godt du kan, bestemmer hun seg for å snu det hele litt på hodet.

– Nå er jeg Lene Alexandra, så nå må du rådslå henne også.

Samme reklamefilm, men så annerledes! Så stort spenn! Så

tirsdag 20. oktober 2015

spennende og totalt crazy! roper hun, mens du du febrilsk tweeker scenariomaskinen din til å gå fra statsminister til eks-glamourmodell.

For den neste oppgaven, plasseres du i en lenestol i det som ser ut til å være et TV-studio. I flombelysningen klarer du så vidt å skimte de andre håpefulle oppmøtte applikantene, som har inntatt de andre stolene i lokalet. Du prøver å se etter for­ virring i øynene deres. Redsel. Håpløshet. Du ser ingenting.

Bare den marerittaktige påtattheten. Du får en lapp som ber deg om å argumentere “iherdig for at midlertidig ansettelser er avgjørende for å kunne gi næringslivet den fleksibiliteten de trenger for å komme seg gjennom den økonomiske krisen.

På Tromsø-dialekt”.

Gul elefant Etter det som må være et flere timers langt rollespill for­svinner brått lyset. Du er utmattet, hjernen føles kortsluttet. Visvaset av stemmer som om hverandre nå debattere løsninger på fly­ kningsstrømmen, papiravisens død, hva Norge skal leve av etter olje og korrupsjon i FIFA, forsvinner samtidig. Du føler en lettelse over at debatten nå ser ut til å bli satt på vent.

– ER DERE SLITNE?!

Hæ?! Det er selvsagt. Du gidder faktisk ikke mer. Du har faen meg sittet en hel dag og blitt påtvunget en påtatt utenfor boksen-tenking. Du bestemmer deg for å få be om å gå.

– DET SITTER I HODET! Ja selvfølgelig gjør det det. Du ser deg forvirret rundt, men det er bekmørkt, hvem ER dette?

– UTMATTELSE ER EN ILLUSJON! Et spakt spotlight kommer på. Du følger lyset med blikket, fra lyskilden i taket og ned til gulvet, der du får øye på konturene av en mann. Nærmere bestemt en dresskledd Bertrand Larsen.

– Gjør som toppidrettsutøverne. Gjenta et mantra i hodet

stoff 13

samfunnstoff

for å konsentrere dere. Tenk på et ord om og om igjen. Gul ­elefant! Gul elefant! Gul elefant!

Hva er dette? Omvendt prestasjonspsykologi eller lignende nisjepsykologi-shit som Birken-samfunnet dessverre har skapt et marked for og som middelaldrende sjarlataner kan kapitalisere på?

– Det handler om å ha tankene på rett plass. Jeg er leid inn som fasilitator av prosjektleveranse og vil innlede med å nevne det viktigste ved prestasjonsklimaet: Helhet, selvforståelse, forankringspunkt, gruppedynamikk og individualitet.

Forkortet HSFGI. Han reiser seg langsomt, den krampeaktig autoritære måten gjør det hele lettere komisk. Dette har nådd et punkt hvor du forbereder deg på at han amfetamin-hypre programlederen fra Lurt av Karlsen skal entre rommet med kamerateamet sitt og innrømme at det hele er en absurd skjult kamera-spøk som ble dratt alt for langt. Du faller av ressonementet om hvor forbanna mye instillingen har å si for sluttresultater og bunnlinjen, men våkner til live igjen i det han sier han skal ta oss med på det han kaller en prestasjonsreise.

Bertrand leder dere ut av rommet og inn i en lang gang. Der står Hans Geelmuyden i egen person med et krokete smil.

I det han poengterer at mer privatisering og lavere skatter er veien å gå for å skape mindre ulikheter i verden, lurer du på hvorfor ingen skjønner at han egentlig er en vaskekte Disney-skurk.

– Uenigheter er uendelig viktig, det er ingen uenige med meg i! Forresten er jeg for kvinnelige ledere. Men noen kvinner er nok mer ledere enn mødre. Barna til Kristin Skogen Lund har det nok helt jævlig, hehe!

Etter at alle har trasket rundt i det som virker å være et ende­ løst gangkompleks og vært enige i at det er bra å være uenig, føles det ut som du begynner å hallusinere. Gangen strekker seg utover og innover, utover og innover, og Geelmuydens frimelding får en lite kledelig ekkofunksjon. Du vandrer du ut av bevisstheten, og inn i mørket.

En gal verden Du våkner i en komfortabel seng, og skulle ønske at «det var bare en drøm»-endingene fra barneskoleleksene dine kunne vært en vei ut av situasjonen, men skjønner med en gang at du ikke er tilbake på gutterommet hos foreldrene i et av hovedstatens forsteder. Nei. Du befinner deg i en fancy ny­oppusset leilighet.

Hjertet ditt stopper nærmest i det Geelmuyden gjør entré inn på soverommet med frokost som han serverer deg på sengen.

– GUL ELEFANT, GUL ELEFANT, GUL ELEFANT! roper­ Bertrand og peker mot tinningen før han gir ordet til – Velkommen til makten, gliser han.

Geelmuyden, som introduserer seg selv, og setter i gang et foredrag om sin egen CV på sedvanlig selvforherligende vis.

Men hæh? Nei? Ikke faen om du er med på dette mer. Du slår frokostbrettet ut av sengen så grapefruit-juicen spruter Like ulikheter oppover veggene, og løper mot døra.

– Alt for mange går etter strømmen. Da jeg var ung satt jeg ikke på lesesalen. Jeg ville løse verdens problemer.

– DET ER EN GAL VERDEN, OG VI ER DE GÆRNE FOLKA! roper Geelmuyden etter deg, mens du, kun ikledd Han spankulerer nedover gangene. undertøy, sprinter ut i gangen til leilighetskomplekset.

Heisknappene responderer ikke, og døra til trappeoppgangen – Derfor startet jeg et PR-byrå. Vår oppgave er å undergrave er låst. Geelmuyden kommer spradende ut i gangen. den fjerde statsmakt. Vi trener de som skal holdes under oppsyn av media til å villede. Vi går stille i maktens korridorer og – Du ville nærmest mulig makta. Det er her det. I gangene. henter inn tjenester. Bygger nettverk.

Statsministerens kontor og regjeringskvartalet er i den enden, og riksavisene i den andre. Her har du en GK-all access key, I et øyeblikk av sjelden mot, bestemmer du deg for å trosse sier han, og kaster kortet i din retning. Han smiler lurt.

Geelmuyden og den nikkende folkemengden. Du spør om han er helt sikker på at det ikke er akkurat slike aktiviteter - Nærmere avmakten kommer du ikke. som er med på å undergrave demokratiet og en bedre verden.

FAEN. – HELT SIKKER! roper han, mens hele reisefølget nikker febrilsk.

– GÅ I GANGENE! I SCRATCH YOUR BACK, YOU SCRATCH MINE!

14 stoff

fredag 20. mars 2015

k u lt u r s t o f f

Du er på et utested i Bergen, men du vet ikke hvor. Match bekledningen med riktig vannhull.

1

Han: Bøttehatt og Adidasjakke.

Hun: Fletter, grå collagegenser og slengbukser.

2

hvor er duquiz?

Han: Tommy Hilfiger-skjorte, skinnende beltespenne og steinvaskede jeans.

Hun: Leppekort kjole og for høye pumps.

3

Han: Svart Fred Perry t-skjorte, mørke jeans og langt hår.

Hun: Svarte DrDenimjeans, øreringer og svart olajakke.

4

Han: Hugo Boss-blazer, skinnsko fra et eller annet italiensk merke, sleik og poloskjorte.

Hun: Svart blyantskjørt, statementsmykke, bluse og nykrøllet/rettet-hår.

5

Han: Band-tskjorte, svarte Levis-jeans og Converse.

Hun: Skinnjakke, pannelugg, dyp utringning og blond ettervekst.

6

Han: Mariusgenser, cordbukser og hår uten voks.

Hun: Cardigan, skjørt og ullstrømpebukser.

7

Han: Caps, bart, semsket skinnjakke og joggesko.

Hun: Helsvart, med høyhalset genser, rød leppestift, utslått hår og øreringer.

8

Han: Overdimensjonert rød sløyfe, stråhatt og uten undertøy.

Hun: Svart kjole, kårbånd og medaljer.

9

Han: Stramme bukser, paljetter og for mye accessorize.

Hun: Komfortable sko, tatoveringer og oppbrettede armer.

10

Han: Svart hettegenser med stor, gul logo på ryggen.

Hun: Svart hettegenser med stor, gul logo på ryggen.

Klubben på NHH 9. Fincken 10. Hulen.

Fasit: 1. Østre 2. Tidi/Brukbar 3. Victoria. 4. Jacob Aal/Metro 5. Garage 6. Ad Fontes 7. Legal 8. tirsdag 20.OKTOBER 2015

stoff 15

k u lt u r s t o f f

MR FOX DARLING MØTER

malin kulseth

Mr Fox Darling er en verdensomreisende ringrev som har vendt tilbake til røttene for å gjøre intervjuer for Stoff. Han kjenner alle, har vært over alt og vet alt. @mrfoxdarling_

Kult med det nye programmet ditt! Men hva skjer med at du er på fornavn med gjestene dine? Vet alle hvem Martin Bjørnersen er?

Det står jo «Martin Bjørnersen, musikkjournalist» i liten skrift på skjermen hver gang han snakker. Men ja, det er nok noe vi kommer til å gjøre annerledes. Det er egentlig det ­eneste folk har reagert på.

Hvordan er det å jobbe med Joacim Lund, som du har vært redaktør for en lang serie med mobbeartikler om? Er det kleint når dere møtes?

Vi sitter faktisk ved siden av hverandre på kontoret, og vi har blitt perlevenner.

Du disser folk på vei opp, og så blir du venn med dem med én gang du begynner å jobbe i voksenmedia!

jeg kommer til å si noen gang. Jeg skjønner godt at noen reagerer på veldig ensporet feminisme. Sånne ting høres jo helt tåpelige ut når man trekker dem frem på den måten.

Men egentlig betyr det at likestillingen har kommet ganske langt. Når man kan gå så i detalj at man er opptatt av hvor mange jenter det er som jobber med rus-spaning, liksom.

Det burde være null, det, forsåvidt. Men det er lenge siden jeg har hørt noe fra deg i kjønnsdebatten. Er det også noe man slutter med når man begynner å jobbe i voksenmedia?

Jeg har ikke trukket meg helt tilbake, men jeg har ikke hatt så mye tid til det etter at jeg begynte å jobbe fulltid, og det har kommet mange andre på banen som jobber aktivt med dette.

Men det er musikkekspert du er. Hva er din analyse av hvorfor det er hvite middelklassekids som lager den beste svarte musikken i Norge? Lars Vaular, Stargate, Kygo ...

I Natt og dag er det liksom litt av oppdraget. Det er det jo ikke nå.

Kygo er ikke svart musikk!

Er du redd for å bli for rund i kantene?

House er jo svart musikk.

Da jeg begynte å skrive den musikkspalten i Aftenposten, var jeg veldig opptatt av at jeg skulle være positiv hele tiden. Men etter hvert skjønte jeg at jeg måtte ha inn noe som var mer meg. Jeg kan være ganske frekk. Og det er nok flere ord som aldri har vært på trykk i Aftenposten før.

Man kan si at house er svart musikk, men Kygo sin musikk har ikke røtter i svart kultur. Det svarteste er panfløyten, og den er ikke spesielt svart.

Som «glufse»! Er det diskriminering at det er så mange flere ord for det mannlige enn det kvinnelige kjønns­ organet?

Den er vel mer peruviansk. Likevel, det er bare to stjerner­ appere i Norge og begge er hvite.

Hvem er den andre?

OnklP. Er han ikke det?

Det er faktisk en kampanje flere steder for å få folk til å bruke flere ord for vagina. En sånn «cancer awareness»-greie. Jeg kjøpte nettopp en t-skjorte hvor det bare er en stor trekant og så står det «lady garden».

Jo, greit.

Så hvite barn leker best?

Du vet sånne svenske gærningfeminister som Kjetil Hvite barn får mest tilskudd. Hvite barn har flest til støtte ­Rolness ­liker å trekke frem. Nå var det noen som klaget­ dem. Flest til å skrive søknader. over at det var for få kvinnelige narkospanere. Og så leste jeg i et diskusjonsforum at noen mente det var for få Flest kjærester i musikkpressen. ­kvinner PÅ BEGGE SIDER av krigen mot terror.

Men Karpe er de eneste norske rapperne som har solgt ut «Vi trenger flere kvinnelige terrorister!» Det tror jeg ikke Spektrum.

16 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

Jeg har hørt at det er en trend blant kjendiskulturmenn å ta med seg damer tidlig hjem fra byen for å se på klipp av seg selv på Skavlan og Nytt for nytt, og musikkvideoer og sånt. Har Lars noen gang gjort det med deg?

Apropos nørd: Er det sant at du skrev din første kronikk da du var elleve?

Kødder du med meg? Gjør noen det?

Samlivseksperten?

Vet i hvert fall om to—tre tilfeller.

Ja. Han mente stefedre burde holde seg litt på tilbudssiden.

Jeg har vokst opp med en stemor som har vært som en mor for meg. Det hadde vært latterlig hvis hun skulle være helt hands-off. Jeg skrev en rørende kronikk om at folk er ­forskjellige.

Nei, men vi har dratt hjem og hørt på musikken hans noen ganger.

For da du var i bursdagen til din beste venninne spilte du ikke bare én, men TO Lars Vaular-låter.

Ja, faktisk. Jeg kritiserte Frode Thuen.

Hvem hadde vært den beste barnevakten for barnet ditt: Kjetil Rolness eller Slim Kamel?

Det er jo musikk.

Det er din kjærestes musikk.

Men det var nye låter. Jeg setter ikke på låter fra 1999, liksom.­Men hvis jeg er litt full og det er en ny låt jeg synes er skikkelig bra, kan det hende jeg spiller den.

Jeg så nettopp en episode av det nakendatingprogrammet.

Det er det villeste jeg har sett! Hvor går grensen for hvor døve realitykonsepter du kan tåle at Lars er med på?

Jeg ville valgt Rolness, helt klart. Jeg føler jeg kjenner ham litt bedre. Kamel har jeg aldri møtt. Og han er kanskje litt ung.

Tror du Kjetil er en god barnevakt? Leser han høyt fra Hege Storhaugs nye bok, «Islam – den 11. landeplage» på ­sengekanten? Hvor ille kan han være, liksom?

Nei, han kan sikkert være en god barnevakt, han. Litt selvopptatt, kanskje.

Vi hadde faktisk en enorm krangel om dette. Han hadde blitt spurt om å være med på National Cypher, en sånn rapgreie der forskjellige rappere skal liksomfreestyle over en Tommy Tee-beat. Det er jævlig flaut.

Jeg tror Kjetil Rolness er den verste kommentatoren. Han mener ting BARE for å mene noe.

Det er verre enn nakingdating.

Det må være narsissisme.

Det hadde jeg liksom gjort narr av lenge, for jeg synes det er så utrolig nørd. Så fant jeg ut at Lars hadde sagt ja til å være med. Jeg ble så sint at han trakk seg.

Det er utrolig frustrerende. Han er som en voksen utgave av en tenåring som gråter fordi hun ikke får likes på Instagram.

Jeg skjønner bare ikke hva som er motivasjonen hans, jeg.

MALIN KULSETH: Musikkanmelder i Aftenposten og programleder for deres nye nett-tv-satsing Kultur. Tidligere musikkredaktør i Natt og dag og gift med bergensrapperen Lars Vaular.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 17

k u lt u r s t o f f

ULOVLIG UNDERGRUNNSKLUBB La oss være ærlige, alt som er undergrunn virker umiddelbart kult.

Tekst Oda Sund Illustrasjon Ola Lysgaard

Undergrunnsklubbing er ingen trend. D ­ et har eksistert lenge. Under radaren, parallelt med majoritetens A4-liv. I forlatte bygninger og gamle bunkere arrangeres klubber med strobelys og massive høyttalere.

Hvordan vet jeg dette? Førstehånds­ informasjon. Kilden ønsker å være anonym, men jeg kan si så mye som at han er en av de mest aktive arran­ gørene av undergrunn­ sk ­lubbing i regionen. Grunnen til at han ønsker å være anonym er enkel; det han driver med er ulovlig. I beste fall kan man plassere det i en røyklagt gråsone med strobelys.

Hva? Ulovlig undergrunnsklubbing. Ut av­­­­ ­sin egen lomme finansierer han undergrunnsklubber på ymse lokal­i­teter et par ganger i året. En dyr hobby kaller han det; rundt 15-25 000 kroner per arrangement.

18 stoff

Risikoen forbundet med å arrangere er i tillegg høy.

– En gang tok vi en litt for stor risk.

Vi arrangerte klubb i en bunker med en mer sentral beliggenhet enn hva vi vanligvis pleier. Vi forventet rundt 300 oppmøtte. Jeg vet ikke helt hvordan, men politiet fikk nyss om det. Da vi kom for å starte festen, ble vi møtt av politiet som bar ut utstyr. Folk ble anholdt og mistenkt for innbrudd.

Jeg graver videre, og ønsker å avdekke­­et Kamel-lignende forhold til politet, men nei.

– Altså, vi hadde ikke brutt oss inn, så alle ble sluppet etter ti minutter.

Alt vi har fått er parkeringsbøter.

Politiet vet vi tar våre forhånds­ regler, og vi har en god tone. Det har hendt at de har vært innom, kon­ statert at alt går greit for seg, for så å gå igjen.

Han fortsetter.

– Vi er glade i områdene vi bruker.

Derfor er det viktig for oss at det skal se bedre ut når vi er ferdige, enn hva det gjorde før vi kom.

Hæ? En miljøaktivist som er opptatt av HMS? Det var ikke helt det jeg så for meg. Ok, noen vil kanskje kalle det å være innstilt på å møte en fyr med neongult hår og glow­sticks på syretripp for fordomsfullt. La meg bare konstatere at kilden ikke har noen av delene.

Hvem?

Selv om arrangementene hans er hemmelige, er de ikke lukket ­ per se. Uten å referere til høyere makter forteller han at om er du ment å være der, havner du der.

Han referer ikke til skjebnen heller.

Det han mener er at det er et poeng for dem å forbli en arena for folk

med en genuin interesse for musikken. For at det skal skje må det ikke bli en trend, men forbli undergrunn.

Når jeg ber ham om å beskrive miljøet,­får jeg følgende svar: – Det er kanskje en smule klisjé, men PLUR. Altså, det vil si: peace, love, unity og respect.

Selv om alt som kan staves med hvite trebokstaver vanligvis kickstarter brekningsrefleksene mine, tar jeg det han sier på alvor. Han beskriver miljøet som varmt og inkluderende.

Beskriver det med et smil om munnen, mens jeg svelger nok en fordom.

Hvor?

– Jeg har sett muligheten for å ha det i nedlagte fabrikklokaler, men det blir fort vanskelig. Får du naboklager blir en stengt på sekundet. Vi arrangerer mest i bunkere fra andre verdenskrig.

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f Å arrangere i gamle bunkere handler ikke bare om at det er et fett sted å klubbe, forklarer han. Det handler også om å gå tilbake til technokulturens røtter. Ikke NaziTyskland, men i gamle, forlatte bygninger. Det er ikke til å stikke under en stol at politiet, loven, ja, samfunnet generelt har en fore­stil­ ling om at elektronisk musikk og dop går hånd i hånd. Nettopp derfor trekker de bokstavelig talt under jorden. Ikke for å skjule det de gjør, men for å gjøre det i fred.

– Techno er uansett ikke noe en forbinder med barer. Akkurat som bunkeren, er techno industriell og tung. Musikken har så mye med beat, rytme og bass å gjøre. En skal kjenne den på kroppen. Sånn sett er bunkeren en eminent plattform å presentere techno på.

Hvordan? Å arrangere er som nevnt ikke uten risiko. Hvordan de går fram varierer. En av metodene er at folk sender en mail med fullt navn til en mailadresse jeg ikke kan oppgi her.

Navnene sjekkes deretter opp. På den måten har han noenlunde kontroll over hvem som kommer. Én

tirsdag 20. oktober 2015

time før arrangementet starter, slipper de venue.

fordi technoen er enkel og ­repetativ.

Så mye for å være fordomsfri…

– Festene jeg arrangerer har ingen åpningstider. De kan vare i alt fra 12 timer til flere døgn. Jeg ønsker å skape et tilbud á la Berlin. Et supplement til det lovlige miljøet.

– Du kan godt kalle den for enkel og repetativ. Selv vil jeg heller si at den har et annet fokus. Musikken er dansbar, men styrer nødvendigvis ikke tankene i én bestemt retning.

Til forskjell fra populærmusikk, er det de små detaljene som gjelder.

Musikken gir sinnet frie tøyler.

Arrangementene er altså ingen reaksjon på det lovlige klubbmiljøet.

Arrangementene er mer en fest, enn de er en protest. Det virker rett og slett som det kun handler om å skape en arena for folk som er interessert i techno. Skape en atmosfære hvor folk kan nyte musikken sammen i historisk korrekte omgivelser.

Til slutt, når jeg tror alle mine fordommer om miljøet er knust, har jeg bare ett spørsmål igjen; Hvorfor techno?

Derfor – Personlig gir det meg mye. Å kunne trekke seg tilbake fra normer og regler en er tvunget til å forholde seg til i hverdagen. Det finnes ingen­ ting å miste individualismen sin til.

Jeg klarer ikke å holde igjen min subjektive mening, og spør om det er

Så der har dere grunns­­klubbing.

det,

Selv har jeg innsett hvor fordomsfull jeg selv er, samt funnet en ny respekt for fenomenet. Om den respekten innebærer at jeg skal ­ holde meg unna undergrunns­klubbing eller gi techno en ny sjanse, vet jeg ikke.

Men apropos syretripp...

– Vent! Fader!

Jeg glemte jo helt å…

under-­ – DERE BRUKER MA$$E DOP SANT?!?

«festene jeg arrangerer har ingen åpningstider. de kan vare i alt fra 12 timer til flere døgn» Det er bare å beklage, det ble ingen skandaløse historier. Ikke så mye som en ørliten syretripp. Håper dere fremdeles syns under­ grunnsklubbing virker fett.

For det tror jeg absolutt det er.

stoff 19

k u lt u r s t o f f

HVEM ER DU,

LUKE ELLIOT? Jeg har gått og ventet på gjennombruddet til bestevennen min i syv år. Vil det komme i form av en arbeiderklassegutt fra New Jersey?

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Hans Sebastian Haram

– Det gir mye mer mening å bare gi seg. Det å fortsette er egentlig et tegn på at man er gal.

I lobbyen på hotel Neptun sitter Luke Elliot henslengt og drikker te. Han har nettopp tatt seg en sigg (han ­sigger mye) og forklart meg at han lærte seg å drikke ansvarlig for tre år siden. Nå prater han om hvor forbanna­vanskelig det har vært å livnære seg av musikken.

– Det var et mareritt. Jeg har prøvd siden jeg var nitten år. Jeg har mistet penger. Jeg har mistet bandmedlemmer.­Jeg har spilt utallige konserter hvor kun et fåtall av venner og familie har dukket opp. Jeg har blitt fortalt at stilen min ikke passer tiden. At jeg aldri ville slå igjennom.

Nå sitter han altså i Bergen. Kvelden

20 stoff

i forveien spilte han for et fullsatt Lille Ole Bull Scene. Et arrangement som i forveien hadde 37 attending på Facebook. Hvor ofte drar man et sted for så å oppdage at nærmere seks ganger så mange som har sagt de skal komme faktisk kommer? I en by hvor det går sport i å trykke attending­på alle de kule arrangementene­ man føler at man kanskje burde vært på, ikke så veldig ofte. Den litt tilbaketrukne mannen har en digitalt tilbaketrukken tilhengerskare.

Min venn, bassisten Jeg var faktisk nervøs for å dra. Jeg bryr meg så jævla mye om at det skal være turn up når en av mine aller beste venner, bassisten i bandet­til Elliot, Njål Uhre Kiese, skal spille i Bergen. Det hadde vært helt bedritent­ om 37 publikummere fant seg veien ned i kjelleren på Øvre Ole Bulls plass

3 den kvelden. Men da vi dukket opp så er det ikke en eneste sitteplass igjen­. Ja, du leste riktig. Sitteplasser.

Det hele har nok noe å gjøre med et gjennomsnittsalderen på publikumet nærmer seg femti.

Før vi går inn på demografien i ­tilhengerskaren, vil jeg fortelle litt om Njål. For å få ting på det rene.

Jeg hadde ikke skrevet om, eller inter­vjuet Elliot hvis det ikke var for ham. Vi er barndomsvenner. Da han var tolv, gikk han rundt i gangene på Lommedalen barneskole og slappet en fantombass konstant. Han kunne spille riffene til Flea i Red Hot Chili Peppers feilfritt. Nå om dagen går han mer i fotsporene til John Entwistle fra The Who. Jeg er hans største fan.

Jeg kom meg aldri inn i musikken,

men vi har fortsatt mye kontakt.

Via musikklinje, en rekke band og jazzlinjen på Sund folkehøgskole har han nå endt opp som bassist for Luke Elliot. Elliot beskriver ham som hans høyre hånd i et ungt band som har så mye talent og ideer at de er nødt til å tøyles en smule.

Gamlishypen Hvordan de endte opp der, kan du lese om i alle artiklene som er blitt skrevet om Elliot i norsk presse.

Ifølge ham er det nærmest det eneste han blir spurt om. Du kan skjønne at lokalavisen går amok og følger plateinnspillingen nøyere enn da Obama fikk fredsprisen i Oslo, når en vaskekte amerikaner spiller inn plate i byen. Hvordan endte han, en selger bosatt i New York, opp med å få gjennombruddet sitt fra et studio i

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

– markedet er overmettet av folk som vil drive med musikk

Halden? Jeg lovet Elliot å ikke stille spørmål om alt dette da vi over en øl etter konserten avtalte å møtes for et intervju den påfølgende morgenen.

Jeg trenger jo ikke det uansett. Jeg vet det jo.

perioden. Da Elliot ­etter plateinnspillingen og et par gigs trengte et nytt band, ble det dem.

Det låter bra på platen, og det låter bra live. Veldig bra faktisk. Så bra at så å si samtlige av landets aviser har Han kom tilfeldigvis over VG- gitt plata “Dressed For the Ocassion” kommentator Erik Mosveen under en terningkast fem og seks, og at den konsert i New York, og utifra hans på skrivende tidspunkt er den mest tekst “balladen om Luke Elliot” i VG+ solgte vinylen i Platekompaniets skjønner du hvor jævla begeistret­ nettbutikk. Det er med andre ord han ble. Og hvor vakker han syntes ikke så veldig rart folk dukket opp Elliot var, der han satt i dress og på konserten i Bergen likevel. Og fine sko midt i en undergrunnspub i det er kanskje ikke så veldig rart katakombene i City Winery i Soho. at demografien heller mot de litt Kortversjonen: Noen mailer hit og eldre, som faktisk kjøper plater og dit, og Elliot endte opp med å spille leser papirutgaven av Dagbladet og i Norge. På små scener, Norwegian VG. På Spotify har albumet et mer Wood, en eller annen privat hytte beskjedent antall lyttinger. utafor Oslo og i studio. I studioet i – Det var ikke sånn at jeg siktet meg Halden var tilfeldigvis Njål og gjen- inn på en demografi med musikgen og spilte inn musikk i den samme ken min, men det er mye førti pluss.

tirsdag 20. oktober 2015

Sangene minner dem vel om noe som tiltrekker dem. Men det er mye forskjellig publikum når jeg spiller, og det er det vi vil ha.

Død inspirasjon – Det er mitt navn på platen, men dette er en laginnsats.

Elliot beskriver et velfungerende team, ledet av Rihannas tidligere manager Christa Schaub. Hun ville aldri latt dem spille for tomme hus.

Njål og de andre gutta i bandet virker også fornøyd, og beskriver Elliot som en bra, dog noe tilbaketrukken fyr.

Det har skjedd store endringer i livet hans på kort tid. Han har mye å tenke på når de kjører rundt i vanen, fra og til opptredener.

I en tidsalder der alle kan være musikere på den digitale scenen,

fremstår det hele som en operasjon utført på gamlemåten. Gigs, platesalg og gratispromo i avisformat.

– Markedet er overmettet av folk som vil drive med musikk. Det gjør det vanskelig for de som mener alvor å faktisk tjene til livets opphold. Det her hadde aldri gått uten et helt lag som jobber dag ut og dag inn for å få det hele til å gå rundt.

Elliot har for første gang hodet over vannet. Hele kroppen faktisk. Han understreker gang på gang hvor takknemlig han er for å ha kommet dit han er, og hvor flott det er at jeg ville ta meg tiden til et intervju. Det er fortsatt uvant for ham. Han har jobbet siden han var elleve. Etter han bestemte seg for å satse på musikken, har han jobbet fulltid ved siden av å gjøre opptredener på kveldstid. Når

stoff 21

k u lt u r s t o f f

Fra venstre, manager Christa Shaub, gitarist Martin Miguel Almagro Tonne, trommeslager Aleksander Tidemann, Luke Elliot, pianist Alf Hulbækmo, fiolinist Hans P. Kjorstad, bassist Njål Uhre Kiese , Christa sin bror/roadie Michael Shaub

han prøver å tegne en tidslinje går det helt i surr, og han trenger hjelp av Schaub for å fortelle hva han har gjort i årene som ledet opp til gjennombruddet.

en musikksamling, plakater av Bob Dylan og en stor interesse for film.

Det han likevel er helt klar på, er at han har hatt en bra oppvekst. Selv om mange vil kalle New Jersey feil side av Hudsonelven, beskriver han et trygt nabolag. Schaub skyter inn at en del av historiene hans har beskrevet noe ganske annet, men Elliot avfeier det som en helt vanlig, guttete ungdomsstid.

- Det har så klart påvirket meg, men man blir også litt nummen av dødsfal­l i familien. Så det har kanskje ikke påvirket musikken så direkte.

Jeg tror det han gjorde da han var i live har påvirket meg mer.

Det var storebroren som gjorde Elliot interessert i musikk. Da moren ville at han skulle begynne å spille piano i en alder av åtte, sa han nei. Men da broren fortalte ham at piano faktisk var kult, gjorde han det likevel.

Den samme broren ble en kilde til

Har musikken hans noe annet budskap, politisk eller idealistisk?

22 stoff

Broren ble senere rusmisbruker, og døde av en overdose.

Sangen A prayer for Saint Rita handler likevel om brorens død.

– Det er bare musikk. Den har ingen agenda.

Sånn synes Elliot det skal være.

Alment tilgjengelig Så hva er greia med musikken til Elliot? Hvorfor liker foreldregenera­ sjonen den så godt? Og hvorfor er det ingen på min egen alder som har lagt merke til fyren?

Elliot er av den gamle skolen. Han spiller tradisjonell, melankolsk og melodisk amerikansk rock. Han minner om Tom Waits og Bob Dylan og har en bred appell. Musikken passer vel så godt til bælfeite trailersjåfører som brautende forteller deg at setet du prøver å sette deg ned på er opptatt, som en snobb fra kultureliten.

Og jeg digger det. Nå skal det skal sies at jeg digger alt som Njål er med på, men likevel. Det er jordnært, men samtidig maler musikken store bilder.

Tekstene, som Elliot har skrevet over mange år, er innholdsrike og fulle

av refereranser, og på ingen måte svulstige eller klisjéaktige. Bandet på plata, Henning Kvitnes’ backingband The Salmon Smokers, gjør en kjempejobb, og det nye bandet leverer en helt fantastisk live-fremføring av innholdet.

Elliot sier at han var på et mørkt sted da mye av musikken ble skrevet. Selv om jeg skjønner utifra innholdet at noe av det omhandler om tristesse, blir jeg ikke nevneverdig trist av å høre på det. Snarere oppstemt.

Er Elliot han som skal ta med min kompis til podiet på Grammy Awards? Planene er noenlunde lagt.

Han skal til Storbritannia først, og så tilbake til statene. Njål ser ut til å være inkludert i disse planene. Jeg krysser fingrene.

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

singelliv Det er alltid spennende med noe nytt. Ny by, ny fyr, nye interesser, nye venner og ny musikk. Kanskje hører du mest på Spotify Top 20 (det gjør jeg – and I’m proud of it), eller kanskje er du en av de som gjør det til en hobby å finne ny musikk før de andre (det gjør jeg også). Vel, her er noen singelslipp du bør få med deg. Stay cool. Blunkefjes.

EKSPORTERT Chain Wallet – Shade Det er vel strengt tatt ingen hemme­ lighet at jeg er Chain Wallets #1 fangirl på landsbasis. Med deres nye singel Shade er jeg dog forberedt på hard konkurranse. Denne gjengen kan dette med fengende melodier, om det så er i form av Stian Iversens­ vokal (ja, han som får deg til å danse skamløst til Fagernes Yacht Klubbs toner), resten av bandets­ ”ooh” og ”aah” eller catchy gitar­ riff. Shade gjør seg godt som ditt livs soundtrack, om det så er på vei til en av byens mange kaffe­ barer for å møte han kjekke sidissen fra seminar­ gruppen, dansende på vorspiel­med nye venner, eller spurt­ ende på vei inn i forelesningssalen vel vitende om at du burde trene mer. Ditt valg. Bare sjekk ut låta.

Du er en kald surpeis om Shade ikke treffer noe i deg.

tirsdag 20. oktober 2015

Dråpe – My Friend the Scientist Det er lett å drømme seg vekk i Dråpes pop-univers. Deres siste singel My friend the Scientist er i kjent Dråpe-stil både vakker og fengslende,­men langt mer døsig enn bandets forrige sommer-smash Pie in the Sky. Perfekt for late høst­dager, altså. Kjetil Myhres lyse vokal er som vanlig out of this world-bra, i stil med resten av lydbildet. Det ­gleder et pop-hjerte å høre slik gjennom­ ført, men spennende,­produksjon.

Om låten gir deg utenomjordiske vibber, må du sjekke ut den bok­ stavelig talt speisa musikkvideoen.

Og jaggu slapp de ikke plate 9. ­oktober også. Gledens!

IMPORTERT You’re Good But I’m Better – Kill J På jentevors er det alltid tid for gutte­ prat. Og det er alltid en av jentene som er pissed på en eller ­ ­annen teit fyr. Istedenfor ”sett på no Spice Girls daaaaaaa” kan You’re Good But I’m Better redde kvelden din. Dette er din tid til å kuppe spillekøen – dette er ditt alternative jentevors-anthem. Eventuelt klinelåt om kvelden utvikler seg i riktig retning. YOU GO, GIRL.

Skepta – Top Boy Synes du (også) at de bergenske gutteklikkene er noen pingler? Da er denne rykende ferske grimebangeren noe for deg. Skeptas lekne­ britiske aksent over harde beats gjør seg godt på dager du helst vil være tøffere enn det du egentlig er.

Foruten å se hella bra ut (ref. GQs liste over de 50 best kledde men­ nene i Storbritannia) er han også en rask rapper, der ingen briller kan matche hans tempo. Forresten, sjekk ut Skeptas supre cover av home­ boi Jamie XXs småkleine I Know There’s Gonna Be (Good Times).

stoff 23

k u lt u r s t o f f

et helvetes prosjekt Fitzcarraldo, filmhistoriens mest ­vanvittige prosjekt.

Tekst Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ola Lysgaard

Dette er to filmer en rett og slett må se sammen, eller hvert fall med korte intervaller. For de komplementerer hverandre på en måte som opphøyer­den samlede opplevelsen langt over hva de separat kan levere. Den første er historien om en ire som ved å selge gummi vil finansiere en opera i hjertet av jungelen. Den andre er en dokumentar om innspillingen av den førstnevnte filmen.

La oss begynne med Fitzcarraldo.

Dette er en film om galskap, vanvittige ambisjoner og bittersøte ned­ er­ lag. Vi møter Brian Sweeny Fitzgerald (Klaus Kinski) idet han­­panisk og forsinket entrer en opera­ oppsetning. Han hører den

24 stoff

verdenskjente tenoren Caruso synge og en drøm blir født. Han skal bygge en opera i det dype Amazonas og Caruso skal synge på åpningsfore­ stillingen. For å finansiere galskapen vil han oppdrive og selge rågummi fra til da uoppdagede elvearmer av Amazonas.

Historien bet regissør Herzog seg raskt merke i. Han så noe i fortellingen om den gale iren. Med dokumentarskaperen Les Blank på lasset, la han så blikket mot innspilling i Amazonas dype jungler. Burden of Dreams er hva Blank endte opp med. En historie om mani på gren­ sen til det spillefilmen selv skisserer.

Til knærne i gjørme For ingenting gikk som det skulle.

Produksjonens første innspillings­ sted havnet midt i et område av betente stammekonflikter. De to opp­ rinnelige ­hovedrolleinne­ha­verne, Jason Robards og Mick Jagger, forlot­settet av forskjellige årsaker.

Klaus Kinski kom inn som erstatning. Den legendariske skuespilleren hadde før dette filmet Aguirre: The Wrath of God med Herzog. Den ­eneste regissør han noensinne jobbet med mer enn en gang. Produksjonen ble så flyttet dypere inn i j­ungel­en­ og elveskip ble oppdrevet til innspillingen. Burden of Dreams doku­­ment­erer alt dette og mer.

Resultatet er to filmer ­ som ­spe­iler­­­ hverandre i oppbygging.

Fitzcarraldo farer opp elven i et voldsomt utbrudd av energi. Alltid balanserende på grensen til galskap leder han an et kobbel som blant ­ annet inkluderer en ravende full kokk og en svaksynt kaptein.

Herzog på sin side sees på flere punkter på kanten til sammenbrudd. I flere scenene ser vi han i intime intervjuer med Blank. I disse åpner han seg i ganske brutale observasjoner av situasjonen han befinner seg i. For presset på han var høyt og hans ellers modererte nihilistiske holdninger får komme uhindret til overflaten. I utbrudd av disse oppsummerer han treffende

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

Fitzcarraldo Regi: Werner Herzog

det miljøet han filmer i: “There is a harmony to the jungle. A harmony of overwhelming and collective murder.” Det hjelper heller ikke at han til enhver tid må stå til ansvar for den svært uberegnelige Kinskis handlinger.

En gal skuespiller i en gal rolle For har det noensinne funnes en skuespiller med mer intens tilstede­ værelse på skjermen enn Klaus Kinski? Han spiller Fitzgerald i en tilstand av psykose og ensrettet fokus. Bare ta scenen hvor han, etter å ha forstått at han ikke får finan­ siering av en lokal gummibaron, okkuperer byens klokketårn. Fra dette erklærer han så i delirium sine planer om å oppføre en opera for enhver som måtte høre etter. I Burden of Dreams får vi se opptak lenge trodd tapt, av Robards og Jagger i samme scene. Forskjellen er dramatisk.

Som så mange andre gjennom hi­ storien hadde dessverre Kinskis geni en ubehagelig bakside. Han var notorisk ukontrollerbar, og gjorde

Burden of Dreams Regi: Les Blank

ofte tilværelsene til de andre på settet til et levende helvete. De som hatet Kinski høyest var nemlig de innfødte statistene. På et tidspunkt tilbød de Herzog å ta livet av Kinski om dette var ønskelig. I en spesifikk scene hvor Fitzgerald er omringet av iltre innfødte kommer denne frust­ rasjonen klart til overflaten.

HMS hører ikke hjemme i kunst Man kan mene hva man vil om Kinski, men han spilte en avgjørende rolle i det som skulle vise seg å bli filmens mest omfattende og van­ vittige problem: Å frakte det flere hundre tonn tunge elveskipet opp en bratt skråning. Nettopp denne hendelsen var en av årsakene til

«there is a harmony to the jungle. a harmony of overwhelming and collective murder»

At de mente alvor er det liten tvil om. Under innspillingsperioden ble et medlem av filmcrewet drept av innfødte. Kort tid etter hendelsen står Herzog med pilen som gjen­ nomboret mannens hals i hendene.

Den skal han gi i gave til sin sønn i Tyskland.

at innspillingen varte i hele fem år.

For hvordan frakter man et slikt monster over en ås? Løsningen ble et intrikat system av vaiere, tau og utrøttelige innfødte.

Det som på filmen utgjør kun en kort tid av spilletiden, var i virkeligheten en oppgave en sjelden har sett ma­ ken til i moderne filmskapning. På

et punkt forlot også produksjonens brasilianske ingeniør settet i protest mot det han mente var et livsfarlig oppsett.

Men Herzog nektet å gi seg, og idet skipet omsider når toppen av skrenten, når filmen, og Fitzgeralds reise, et følelsesmessig klimaks av dimensjoner. Hadde det bare endt her.

For både dokumentaren og filmen fortsetter. Avslutningen befinner seg på et plan mellom en eksotisk raftingtur og snuff-film. En nær av­ kuttet tommel vitner om filmingen av en svært hasardiøs siste akt.

I det alle tråder omsider samles både i dokumentar og film, kan man ikke unngå å føle på den melankolien som oppstår ved enden av enhver ekstraordinær reise. Effekten av å se filmen i lys av dokumentaren, og dermed sette kunsten i kontekst, gjør dette øyeblikket til noe langt større enn det det noensinne kunne vært på egenhånd.

Varg er navnet jeg fikk av min mor, og av min far fikk jeg en liden­ skapelige interesse for film. Som en årelang fan av finske filmer innspilt på fransk ødela han raskt mitt syn på hva en god og normal film var. På godt og vondt har dette sendt meg hodestups ut i et univers av bisarre og fantastiske filmer jeg her skal prøve å overbevise nettopp deg om å se.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 25

s t o f f k u lt u r

Komprimert METEOR Annenhvert år arrangeres det teaterfestival i Bergen. Få med deg lysende og kraftig scenekunst på årets Meteorfestival.

Tekst Rania Broud

METEORen som gikk SO YOU CAN FEEL av Pieter Ampe Foto: Phile Deprez

Fra åpningsforestillingen KAZAK: widunderbaum av NONcompany til Pieter Ampe sin minnerike So you can feel. Sistnevnte var en soloforestilling ut av denne verden med Ampe som lapdanset for publikum, slengte seg i taktrosser, innsmurte sin nakne kropp i hvit maling og utfordret publikums følelses­ aspekter. Oppsummert - det var episk!

VISJONÆREN / MARTYRIUM 1:77 av De Utvalgte Foto: De Utvalgte

Tidenes mashup når det norske kompaniet De Utvalgte presenterte deres Visjonæren/ Martyrium 1:77. Forestillingen var både stemnings­ full og estetisk spennende med innslag av 3D-briller og dronestyrt sceno­ grafi. Visuellt spektakulært, men grunn­ leggende en kritikk av den verden og det samfunn vi lever i. Jeg ble sittende igjen med mange inntrykk og tanker. Et gjennomgående grep i Meteorfestivalen generelt. Den har også Ari Behn i hovedrollen. Spennende!

26 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

s t o f f k u lt u r

METEORen som er i vente SAMEDI DÉTENTE av Dorothée Munyaneza Foto: Laura Foquere

Dorothée Munyaneza, kjent for sangen Mama Ararira fra Hotel Rwanda, gir oss et scenisk gjensyn med filmens tematikk.Hun forteller i forestillingen Samedi détente om overgangen fra en trygg til et traumatisk barndom.

Munyaneza skildrer gater som gikk fra å være tomme, til å fylle av lik, blod og stillhet. Garantert sterkt! Spilles 20. - 21. oktober på Studio Bergen.

VEREIN ZUR AUFHEBUNG DES NOTWENDIGEN A HUNDRED WARS TO WORLD PEACE av Christophe Meierhans Foto: Christophe Meierhans

Dropp middagen og kom på Christophe Meierhans’ alternative middagsselskap maskert som teaterstykket Verein zur aufhebung des notwendigen - A hundred wars to world peace. Spilles 21. - 22. oktober på Studio USF.

WHAT A CLASSIC IS AND HOW IT PERFORMS IN (OUR) TIME. PAUL MCCARTHY, ROCKY, 1976 av Spreafico/Eckly Foto: Kristinn Gudlaugsson

What a classic is and how it performs in (our) time. Paul McCarthy, Rocky, 1976 av Spreafico/Eckly tar for seg tidens gang og hvordan den påvirker en forestilling. Det rykter om at forestillingen er både provo­ serende og akademisk. Spilles 22. - 23. oktober på Hordaland Kunstsenter.

KLASSIKERE FOR KIDS: FORBRYTELSE OG STRAFF av Hildur Kristindottir Foto: Andrea Spreafico

Hildur Kristindottir viser Dostojevskis “Forbrytelse og straff” fra 1866 i den kritikerroste Klassikere for Kids: Forbrytelse og straff. Er du tilfeldigvis barnevakt til helgen? Ta med barna og innvie dem i en verden av nydelige russiske navn. Anbefalt fra 13 år. Spilles 23. - 24. oktober på Røkeriet USF.

BY HEART av Tiago Rodriges Foto: Magda Bizarro

Tiago Rodriges skal i By Heart bryte teaterets ‘fjerde vegg’. By Heart, som i betydningen utenat på norsk, viser viktigheten av å bevare en tekst i hukommelsen med lånte ord av bl.a.

William Shakespeare. Spilles 23. - 24. oktober på Studio USF.

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 27

k u lt u r s t o f f

OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com

GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

Noia av Eirik Andreas Vik - facebook.com/noiacomic

De Andre av Johann Grimstvedt - onyxdesign.no

28 stoff

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

Grønn Ball (21) av @ganske_intens

tirsdag 20. oktober 2015

stoff 29

k u lt u r s t o f f

Aktuelle med sin andre skive: Megan Kovacs og Gunhild Ramsay Kristoffersen

SVULSTIG TÅKEPOP Duoen Bow To Each Other sikter på stor kjærlighet, men treffer bare tidvis på sin andre plate.

Tekst Haley Shea Foto Urszula Tarasiewicz Den norsk-kanadiske duoen/ekteparet Megan Kovacs og Gunhild Ramsay Kristoffersen, som tidligere har uttalt til 730.no at å jage en mann gjennom et forlatt hus er en obligatorisk aktivitet for lesbiske par, er ute med sin andre skive, My Heart Is A Target.

Der forrige plate var produsert av Susanne Sundfør, Norges regjerende pop-mester, er denne innspillingen hovedsakelig produsert av Erlend Mokkelbost. Oslo-produsenten er nok best kjent som tidligere gitarist i Montèe og JR Ewing, men er på vei til å bli en av Norges stjerneprodusenter etter arbeid med artister som Jonas Alaska, The Cheaters og Rumble In Rhodos. Man lurer; hvordan låter Bow To Each Other når man erstatter popkongeligheten Sundfør med en av Norges topprodusenter?

30 stoff

Svaret er hovedsakelig at det låter stort, synthtungt og fortsatt litt som Susanne Sundfør. Åpningssporet trekker lytteren rett inn i et moderne take på 80-tallet der synthen, trommemaskinen og de grandiose følelsene er viktigst. Parets stemmer flyter sammen i glatte harmonier under et lappeteppe av digitale konstruksjoner.

Under alt dette store og noe robotiske blir det ofte usikkert hvilke følelser som faktisk ligger bak musikken. Tekstene handler om at paret “vil være den ene”, og at “hjertet er en målskive”, men det er vanskelig å pakke ut noe ektefølt.

Tekstinnholdet fremstår heller som repetativt og trygt enn storslagent og viktig i kontekst av musikken.

Duoen uttaler selv av dette er en plate de tror man kan både danse og grine til, og man hører at de forsøker å røre både ved hjertestrengene og dansefoten. Platen faller derimot

mellom dansestolen og grinestolen og det føles mest passende å nikke anerkjennende og litt søvnig i takt.

Spesielt på He’s a Beast kjenner man et lite danserykk, selv om det fort går over.

med mer sammenheng mellom tekst og komp. Man får som lytter et noe tåkete bilde av denne storslåtte kjærligheten duoen messer om.

Sporene I haven´t seen you og She`s beside me blir en svært positiv overraskelse ettersom man får et glimt av noe mer ekte. Disse, sammen med den akustiske versjonen av tittelsporet My heart is a target har et uttrykk som passer bedre sammen med tekstinnholdet og er platens virkelige styrker. Man kunne på en dårlig dag vært fristet til å grine av disse.

Dersom hjertene til Bow To Each Other er målskiver er de altså ganske godt skjult, bortsett fra i små, men sterke glimt. Synthen og det robotiske bryter med tekstinnholdet og gjør at duoens budskap føles mindre friskt enn det kunne gjort

Bow to Each Other – My Heart Is A Target, Jansen Plateproduksjon 16.10.2015

tirsdag 20. oktober 2015

k u lt u r s t o f f

bergen REVELS Tekst Tellef Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

Lørdag er en fin dag å bruke på å utforske Nordnes sammen med din utkårede. Endeløse sjarmerende smau er de perfekte kulissene for å leie hender og småkline når [du tror at] ingen ser på. I Bergen ser alle alt. Spis middag sammen på Kafé Spesial sånn som alle de andre forelskede og fattige parene, før dere går til Kvarteret og STUDENTTEATERET IMMATURUS sin uroppsetning FØR SØNDAGEN. I følge ryktene inne­ holder stykket både sex og narkotikum, men slapp av, det er ingen fare for passiv røyking!

Etter stykket passer det godt å se det nye, norske superbandet BAND OF GOLD på Landmark. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal forvente rent sonisk, men arrangør PERFECT SOUNDS FOREVER kan du alltid stole på. Bli i sengen hele søndag, det regner helt sikkert. På tur trenger man ofte kart, men det er mye utforsking som kan gjøres i 1:1-format.

Klining i en krok på Hulen, tonesatt av SEA CHANGE og THERESE AUNE, er et svært godt alternativ. Dere ender i alle tilfeller opp med å leke spøkelser under lakenene. Søndag tas forholdet til nye høyder når dere går Vidden sammen. That’s right, det er mer serious enn søndags­middag hos svigerbestemor. Ta med Ålesundsbrente kaffebønner fra Kenya på termosen, og pass på å ha med sportstape i tilfelle gnagsår. DET kaller jeg pretensiøs, postmoderne fjellvandring!

Tirsdag 3. november arrangerer Litteraturhuset debatt om MUSIKKRITIKK. ENO gjenoppstår, men bare i julegave-format. Hva driver bransjen i detta landet med resten av året? Skriver anmeldelser i gratisaviser? Møt opp for å treffe indiemusikere som er like sutrete i dagliglivet som i tekstuniversene sine. Torsdag starter norsk/ tyske FAVOURITES FILM FESTIVAL, fasilitert av ¡Hola Bergen! Vi er halvveis gjennom oktober, BERGEN FILMKLUBB. Åpningsfilmen JODORog dermed kan sesongen for eksamensangst og Tirsdag 27. oktober kommer Twitter-dingoen OWSKY’S DUNE har gått sin seirersgang på alle høstdepresjoner erklæres for åpnet. Flammende Anders Heger til Bergen Offentlige Bibliotek for de kredible filmfestivalene, og dersom daten din forelskelser og flyktige flørter kan fort gå utover å snakke om Agnar Mykle og Karl Ove Knaus- [også] blir kåt av sci-fi-univers passer den perfekt. eksamensprestasjonene, men sosial kontakt er gård. Håper at folk ikke blir lei av å snakke om Stikk i alle fall på festivalens åpningsfest på tross alt den viktigste støtdemperen for psykiske menn som utleverer eget sexliv gjennom kunst Chagall samme kveld, der undergrunnsfenomenet plager. Denne utgaven av BERGEN MOUNTAIN CLOTH og visesanger REVELS er derfor dedikert til KjærJOHANNES HOLTMON spiller. ligheten (ish). Mellom kulturtipsene Fredag spiller TELLEF RAABE på håper at folk ikke blir lei av å finner du inspirasjon til Den Perfekte Landmark. Ålesunderen, kjent for Daten med Den Perfekte Personen. sin dype stemme og ikke-ironiske snakke om menn som utleverer eget selvironi, gjør sin første Bergens­ Om du ikke har noen å be med på stemnemøte, møter du hen kanskje konsert med fullt band på lang tid. sexliv gjennom kunst med på...

CAMILO BELTRAN (CL) og LIVING (BR) spiller også, og med flere det første asss STOFF sin slippfest på Legal, tirsdag DJs innimellom blir dette en riktig 20. oktober. Dit kommer i alle fall festkveld! Mer produktplassering: DJ LARS FINBORUD, kjent for sin Lørdag spiller jazzbandene MODI uovertrufne melodiske teft, stødige gitarføring og med det første, asss. Onsdag er en latterlig dag. og SHAKAI på Chagall. Tradisjonen tro dukker sjarmerende presseskriv. La oss nå anta at du har EKKOFESTIVALEN sparkes igang med et bestill- hele Griegakademiet opp for å se på, og dermed møtt noen du har lyst til å date: ta hen med på ingsverk signert Bergens Beste Band™ THE MEG- kan du huke tak i en smukk jazzmusiker om du LANDMARK LOPPIS dagen derpå. Dansegulvet APHONIC THRIFT. Amerikanske HIGH ON FIRE ikke har en i buksen allerede. Søndag bør du omformes til et smakfult skattekammer du kan og MONOLITHIC (Stian Westerhus og Kenneth tilfredsstille post-BIFF-nervene på Kvarteret med tasse gjennom med en ingefærøl i hånden. Mon Kapstad) spiller på Hulen. STUDENTRADIOEN tre internasjonale publikumsfavoritter. Dersom tro om toalettet i hovedlokalet blir prøverom? arrangerer livesending på Chagall, der blant annet du ikke vet hva BIFF står for, kan det være det Torsdag er en slags relasjonell skjebnedag. Liker SIGRID RAABE og SLUTFACE opptrer. Kanskje samme. Nå, lykke til med å finne noen å varme din utkårede også mørk og beinhard musikk? du rett og slett skal be daten din om å velge hvor seg på!

Om det er tilfellet kan dere glede dere til å se dere skal? Du kommer til å bli fornøyd uansett, to av Skandinavias beste band på Hulen, nemlig og du slipper beskyldninger om nepotisme. Tors- Tellef Raabe er musiker, leder av Kulturstyret, ÅRABROT og LE CORBEAU. Kanskje du har lyst dag er det tid for nok et bestillingsverk på Østre, student og skribent. I BERGEN REVELS synser til å møte (les: ligge med) noen som liker mørk og denne gangen signert stjernelaget BOSKA, NJÅL han om hvordan du skal bruke tiden din på noe beinhard musikk? Allerede dagen etter får du en PAULSBERG og BIRK NYGAARD. Jeg er sikker på annet enn Netflix, mosjon og onani, tre aktivny sjanse til å IRL-matche med en hard­core-babe/ at det blir nok bromance på scenen til å sjarmere iteter han selv er glad i. dude. Du finner hen på Bergen Kaffe­brenneri, hele lokalet. Lørdag er det Allehelgensaften, og der BDIY arrangerer konsert. La søt musikk opp- du får dermed muligheten til å kle deg ut som stå under BARREN WOMBs kakofoni. Da har slutty vampire eller halvnaken pirat. Alternativt man i alle fall noe å prate om etter å ha fullbyrdet kan dere ha på Helt Vanlige Klær og danse til seksuelt samkvem første gang.

ANDRÉ BRATTEN og KINDNESS (UK) på Østre.

­

«

,

tirsdag 20. oktober 2015

»

stoff 31

Vi søker medarbeidere Har du lyst til å være med på å bygge opp et helt nytt magasin for studenter?

Stoff søker:

nyhetsredaktør arrangementansvarlig journalister Dersom du er interessert, send en e-post til red@stoffmagasin.no