Stoff #1 2015

bergen

•

f r e dag 20. m a r s 2015

•

n r 1

•

å r ga n g 1

Jomfru

og ekstremist

e u r o pa i k r i s e

•

menn styrer studentbergen

•

k l a n g ko l l e k t i v e t

•

lov l i g h a sj f r e d

Foto: colourbox.com

Annonse

Pyxis fingervibrator 549,-

Hver tredje norske kvinne eier en vibrator!

Det er ikke alltid like lett å finne veien til en kvinnes orgasme. Kanskje er klitoris her, eller g-punktet der? Noen kvinner blir så rådville i jakten på et klimaks at de blir fristet til å fake hele orgasmen, og der blir hun stående fast.

Skrevet av: Plapre for Kondomeriet.

Med 25 års erfaring og orgasmegaranti på alt som vibrerer vet Kondomeriet hvordan de skal få norske kvinner og menn til å komme i mål. Over 90 prosent av kvinner trenger stimuli av klitoris når de onanerer for å få orgasme, og nettopp det har Kondomeriet basert sitt produktvalg på.

Gir følelse av lykke og velvære Det å få orgasme har en positiv effekt på selvfølelsen, men også på intimiteten med partneren.

En orgasme er ikke bare et deilig øyeblikk, den frigjør også hormonet dopamin i kroppen. Noe som gir en følelse av lykke og velvære. Orgasmen reduserer stress, øker energinivået og styrker hjerte og kretsløp. Orgasme er sunt for kropp og sinn!

– Alle har godt av litt krydder i hverdagen, sier Maria K. Ebbestad. Hun er nettredaktør og presseansvarlig for Kondomeriet og hun forteller at en av tre norske kvinner eier en vibrator.

Derfor har Kondomeriet orgasmegaranti – Får du ikke orgasme innen 30 dager etter å ha handlet hos oss, er du hjertelig velkommen til å ta med deg kvittering og levere vibratoren tilbake, i bytte mot en ny. Vi har en tett dialog med våre kunder for å kunne tilby riktig produkt og tar dette veldig seriøst. Det er derfor vi kan tilby orgasmegaranti, sier Maria.

Kondomeriet har et bredt utvalg av sexleketøy og det som selger mest er vibratorer. En vibrator er et vibrerende sexleketøy som finnes i mange spennende varianter, farger og design. De kommer i forskjellige størrelser og enten de vibrerer, roterer eller pulserer har de alle samme mål : å gi deg seksuell nytelse.

– Det som er så morsomt er at den eldste dildoen vi kjenner til er fra år 500 f.kr, sier Maria.

Både for deg og partneren din Det er med andre ord ikke noe nytt at mennesker søker orgasme. En vibrator er et perfekt leketøy for deg som ønsker å onanere, men er også fantastisk å bruke sammen med en partner.

Om du er usikker på hva som er riktig for deg kan du trygt spørre i butikken og på nett.

– Ansatte på Kondomeriet gjennomgår en omfattende opplæring fra sexologer og leverandører slik at de med riktig kunnskap kan hjelpe kundene sine. Våre ansatte har gode tips til forskjellige metoder man kan få orgasme på, både alene og med partner, sier Maria.

Flere og flere blir nysgjerrige på å leke seksuelt og i fjor benyttet 40 prosent av befolkningen leketøy. Dette er altså ikke kun for de spesielt interesserte, men noe for alle og enhver.

– Sett sex på timeplanen din, avslutter Maria.

innholdstoff

14–19 4

leder

5

Dette bør du gjøre

6–9

Eurokrisen: Norge og Hellas har et alvorlig problem

10–11

Menn styrer studentbergen

13

Forskere: Lovlig marihuana betyr mindre vold

14–19

Sex, makt og terror

20–21

Smalltalkens hersketeknikker

24–25

Silja Sol: Ny bergensstjerne

26

fremdeles klang

28

dra på Balkanfest

30

Bergen Revels

30

kulturflyktningen Boska

31

Deltar du på Life Hour? Ta deg sammen!

24–25

06–09

13

10–11

26 ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Håkon Block Vagle redaktør Mathias Juell Johnsen foto redaktør Hans Sebastian Haram art director Silje Langøy

redaksjonen Olve Wold, Shaghayegh Yousefi, Anders Lager, Aida Vardanyan Eivind Langdal, Vilde Nadheim, Øyvind Halsøy, Truc Nguyen, Petter Reinem, Kristoffer Samdal, Haakon Resaland, Joachim Bacha, Rakel Haugen Strand

trykkeri Schibsted Trykk

lederstoff

ansikt til ansikt I stykket En folkefiende kommer Ibsen med en skremmende avsløring. Hovedpersonen doktor Stockmann oppdager at «sunnhetsbadet» er alvorlig forgiftet. Badet er byens turistmagnet ­ og viktigste inntektskilde. Mange har alt å tape på at sannheten blir kjent. Når dette demrer for befolkningen, løser de problemet ved å kjeppjage doktoren fra byen.

– Flertallet i verden er uopplyste. Skal de dumme herske over de kloke, brøler Stig Amdam som den bitre og venneløse Stockmann på Den Nationale Scene. En folkefiende er en tragisk komedie fra 1882, men gransker et evig aktuelt problem.

Hvor går grensen for flertallets makt? Når flertallet skal styre, hvordan hindrer man at flertallet undertrykker mindretallet?

Med «den kompakte majoritet», referer ­ Ibsen

ikke bare til politisk undertrykkelse, men til den klamme likhetstrangen som oppstår i et fellesskap.

Den kan være et like potent makt­middel. Situasjonen blir kritisk når mennesket slutter å tenke selvstendig, men isteden velger å føle i grupper.

Hannah Arendt kalte det for ondskapens banalitet. Vanlige mennesker kan settes i stand til å utføre ekstreme handlinger. Det ­handler bare om å normalisere det utenkelige. Det gjelder også i små kretser.

I denne utgaven skriver vi om miljøer der dette skjer. Gutter fra Bærum som reiser til Syria og dør for verdens mest fryktede terrororganisasjon.

Lukkede internettforum, der menn fra samfunnets randsone finner sammen for å dyrke drømmen om at kvinner bør undertrykkes. I Norge eksisterer det en rekke ekkokamre, der ekstreme ideer syder og koker.

Løsningen er ikke å late som at tankene ikke eksisterer. Som med syriafarerne kan isolerte miljøer få en kritisk temperatur der de blir farlige for resten av samfunnet. Heller ikke kjeppjaging vil hindre problemet. Det vil tvinge de mest ekstreme enda dypere under jorden.

Løsningen er å nekte dem å isolere seg. Ekstreme ideer har innflytelse, og disse må bringes ut av mørket og inn i samfunnsdebatten. Der må ideene giljotineres og oppløses med kraften av det bedre argument. De verste fanatikerne vil neppe la seg overbevise. Men vi kan finne dem. Og vi kan ta fra dem makten de har over andre.

Formålet med Stoff er å få folk til å tenke. Vi vil stille vanskelige og noen ganger provoserende spørsmål, uten å hevde at vi sitter med svarene.

Vi gjør det, fordi vi tror det gjør samfunnet bedre.

Redaksjonen

Noen bilder fortjener kanskje mer enn 15 minutters oppmerksomhet.

Les mer om historiene bak bildene i avisene, og Leger Uten Grensers arbeid på www.legerutengrenser.no

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Tren for å kunne drikke

Thomas Seltzer Kombiner fyll og trening: Når man, som meg, er glad i å svinge begeret (evt. fyll inn hvilken som helst annen alkismetafor for drikking her) så er det viktig å kompensere med å trene. Ikke samtidig, men tren minst like mange kvelder i uka som man drikker.

Når man drikker svir man bort serotonin, man blir deppa og slapp og dermed lite skikket til å begynne med jovial begersvingning igjen allerede samme kvelden. Min filosofi er å trene for å drikke, som i korthet går ut på at man for å kunne rive ned det tempelet som kroppen i varierende grad er bør man bygge det opp igjen så snart som mulig. Det er mye mas om trening for tiden, men det er alltid kosmetiske motiver bak, dvs. det mye omtalte kroppspresset. Jeg på min side drømmer om en ny tid, en tid der man flytter fokus vekk fra det farlige magefettet og over mot den farlige kjedsomheten, et nytt treningsparadigme der man setter festpragmatikken i høysetet.

Just Don’t It. Vi dør så sakte at vi tror vi Live Strong TM. Hilsen 45-åring.

Ikke sug på første date

Sigrid Bonde Tusvik Husk å hate, hisse deg opp og blande deg opp i andres saker. Blir det for ille kan det være lurt å slenge øl i ansiktet på folk for å komme

fredag 20. mars 2015

seg ut av situasjonen. For så å legge deg helt flat igjen dagen etter, men likevel hisse deg opp over det samme i en evig ring av irritasjon.

Også må man aldri, aldri suge folk på første date. Det er det ingen som fortjener. Tenk som et oljebarn og vit at et er din nytelse som bør stå i fokus, ikke den andres. Hver mann og kvinne, sin orgasme, som det så fint heter.

Det siste tipset du skal få av meg er å huske på at du aldri ser så bra ut som du gjør akkurat NÅ. Bare se på de gamle folka i familien din, det er ikke sånn at han i 50-årskrisa som begynner å jogge, ser BEDRE ut enn en utslitt, stram 25-åring. Så husk å slutte å tenke på at du skal prøve å bli en annen, for det er nå du er på ditt fresheste.

Dropp ut av skolen og skaff deg en jobb

Mímir Kristjánsson Da jeg var 18 år gammel begynte jeg på universitetet. Jeg vet enda ikke hvorfor, jeg gjorde det mest fordi alle sa til meg at jeg burde gjøre det. Valget falt på samfunnsøkonomi. Hvorfor det ble akkurat dette faget vet jeg heller ikke, men jeg mistenker at det høye karaktersnittet var med på å vekke interessen.

for meg på universitetet. Ikke fordi det var vanskelig, men fordi det var guds­jammerlig kjedelig. I stedet for å studere begynte jeg å jobbe. Først i organisasjon, så som sivil­ arbeider, deretter med å dra rundt på skoler for å snakke om bøker og til slutt som journalist. I motsetning til på universitetet fikk jeg utrettet noe. Og i motsetning til universitetet lærte jeg en hel masse.

Jeg sier ikke at alle bør slutte på universitetet. Men jeg tror mange flere bør gjøre det.

Alternativet til en mastergrad er ikke å drive dank på sofaen, det er fem år i arbeidslivet.

Fem år med praktisk kompetanse, fem år med nettverks­bygging og ikke minst fem år med skikkelig lønn. Dessuten bygger det karakteren. I stedet for å sløve på lesesalen må man faktisk jobbe for føden.

Mitt råd er å droppe ut av skolen og få seg en jobb. I alle fall dersom du bare surrer rundt på universitetet fordi du ikke har noe bedre å gjøre. Det er ikke noe enkelt å bli voksen.

Men enten man vil eller ikke, så må man faktisk. Og veien inn i voksenlivet går faktisk gjennom arbeidslivet.

Det jeg derimot vet sikkert, er hvorfor jeg droppet ut. Etter tjue studiepoeng var det slutt

stoff 05

krisen i europa kryper mot norge Norge, Spania og Hellas har et felles problem. Vi bare ser det ikke enn책.

Tekst H책kon Block Vagle Foto Jan Slagen

stoff

– Tolvåringer sluttet på skolen for å begynne som byggearbeidere. Et barn kunne tjene åtte tusen kroner i måneden. Det er veldig mye her nede, sier Raúl Gutiérrez Días (26).

Han er student, og forteller om vennene som lot seg friste av raske penger før finanskrisen. 26-åringen kommer fra Andalucía, Spanias sydligste provins. Før krisen hadde økende turisme og en boligboble gitt økonomien turbofart i ti år. Fem millioner spanjoler hadde fått jobber i byggebransjen og turistindustrien – arbeid som plutselig var godt betalt, uten å kreve mye forkunnskaper.

– Ungdommer, som ellers hadde få muligheter, kunne starte små miniselskaper og tjene mye penger, forteller Días.

Et tapt paradis Det er ikke vanskelig å se hvorfor.

I hjembyen Granada ligger palasser med utsikt til de snødekte Sierra-Nevada-fjellene. Byen er et kulturhistorisk eldorado der det er mulig å kombinere middelhav og skiferie.

Området var en gang spydspissen i europeisk sivilisasjon, der de siste kopiene av Aristoteles’ skrifter ble oppbevart og reddet. Hvite strender, luftige villaer og mil på mil med oliventrær har en magnetisk virkning på mennesker fra hele verden.

For innbyggerne er situasjonen langt mindre paradisisk. Provinsen er Spanias fattigste, og er hardt rammet av krise. Syv år etter finanskrisen lever nesten halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er over 50 prosent for personer under 30 år. Spanske forskere snakker om en tapt generasjon.

– De som droppet ut for å jobbe, har i mange år stått på bar bakke. De begynner å se at de ikke har noen fremtid, sier Días.

Brennmerking For noen blir nederlaget for tungt å

fredag 20. mars 2015

a­utomatisk fra fabrikken for å lagres i høyden. En robot gjør hele arbeidet. Tårnene er et symbol på Tysklands styrke, men også landets største svakhet. I Wolfsburg har Tyskland sluttet å investere. Slik har det vært i mer enn ti år.

bære. Selvmord er blitt den vanligste dødsårsaken for unge menn. For det store flertallet som klarer seg, kan konsekvensene likevel bli alvorlige.

Unge mennesker som har gått arbeidsledige i lang tid, får ofte store problemer med å komme tilbake i jobb når krisen er over. De får lavere levestandard enn jevnaldrende som klarte å stå i arbeid. De har dårligere helse og er mer ulykkelige. Økonomene snakker om «brenn­ merking». Effekten vil vare i inntil 20 år, og kan i verste fall føre til en massiv økning i sosial ulikhet, viser en IMF-rapport.

Røtter til Norge Hvorfor fikk vennene til Raúl plutselig så mye penger mellom hendene? Hvordan kunne et halvt kontinent gå fra massiv velstandsvekst til syv år med dyp krise?

– I ti år fikk Sør-Europa låne enorme summer. Dessverre brukte de det på boliger, og det ga ikke bærekraftig vekst. Det er begrenset hvor lenge du kan leve av å bygge hus. Men det virkelig interessante spørsmålet, det er hvor disse pengene kom fra, sier Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi ved NHH. For å finne svaret, må vi grave dypt.

Finanskrisen avdekket et skjult problem, med røtter som går gjennom hele Europa, helt opp til Norge, ifølge Norman. Detektivreisen begynner i Tyskland, nærmere bestemt i den ganske ukjente byen Wolfsburg.

Turister finner sjelden veien dit.

Hvis noen likevel gjør det, er tre enorme, neonbelyste skorsteiner det første de får se. Byen ble grunnlagt av Hitler i 1938, og er i dag hjertet i Tysklands hypereffektive industriproduksjon. Om lag halvparten av de 120.000 innbyggerene jobber i Volkswagens megafabrikk.

En av hovedattraksjonene er to seksti meter høye biltårn i glass og galvanisert stål. Hit flyttes bilene

«hele europa hadde et skjult omstillingsbehov før krisen.»

«økonomien har sviktet, fordi vi ikke vet hva vi skal leve av i fremtiden. det gjelder enda sterkere i nord enn i sør.»

To megatrender – Årsaken er globalisering. Selv om industrien er svært effektiv, er det ikke lenger lønnsomt for tyske selskaper å investere i Tyskland. Selv Volkswagen, som alltid har sagt at de skal være et tysk selskap, investerer nå mest i Asia. Det betyr at de planlegger at store deler av produksjonen enten skal flyttes eller legges ned, sier Norman.

På samme tid begynte en annen megatrend å gjøre seg gjeldende, nemlig aldring. Folk i midten av førtiårene er blitt den største aldersgruppen i Nord-Europa. Disse menneskene vet at pensjonsalderen nærmer seg, og har et sterkt behov for å spare.

– Dermed fantes det masse sparepenger, men få muligheter for å investere dem hjemme. Disse pengene havnet i steden i Sør-Europa, sier Norman. Problemet var bare at Sør-Europa var enda hardere rammet av globaliseringen. Heller ikke i sør fantes det konkurransedyktige næringer å investere i.

– Portugal og Spania var Europas Kina før Kina kom. Nesten hele industrien deres ble utslettet da Kina inntok verdensmarkedet, sier Norman, som trekker en knusende konklusjon.

– Hele Europa hadde et skjult omstillingsbehov før krisen. Vi har ikke bare en midlertidig svikt. Økonomien har sviktet, fordi vi ikke vet hva vi skal leve av i fremtiden. Det gjelder enda sterkere i nord enn i sør. Vi er bare ikke like hardt rammet ennå, sier professoren.

«Euroen må ofres» Problemet er felles, men løsningen vil variere sterkt fra land til land.

stoff 07

stoff

«norge er på vei inn i en situasFørst skritt må være å avvikle euroen, ifølge Norman.

– Landene i sør må få i gang industriproduksjon. Da trenger de all hjelp de kan få til å senke prisene.

En viktig mekanisme er egen valuta.

Den vil raskt falle i verdi, slik at varene deres blir mye billigere på verdensmarkedet.

Uten hjelpen fra en nasjonal valuta, vil det være umulig for søreuropeiske land å gjenreise industriproduksjonen, mener Norman. De må også gjennomføre smertefulle reformer, som å heve pensjonsalderen, kutte i trygder og gjøre det lettere å si opp ansatte. Det vil gjøre at landene klarer å etablere ny industri.

08 stoff

jon som ligner på mediebransjen.

vi mister inntekter, uten at vi har

fått til en ny forretningsmodell.» victor norman, professor

– Så kan vi også ha en støttende politikk for å holde hjulene i gang, men vi må passe på at det ikke hindrer omstillingen, sier Norman.

vei inn i en situasjon som ligner på mediebransjen. Vi mister inntekter, uten at vi har fått til en ny forretningsmodell, sier professoren.

For Nord-Europa finnes det ikke noen enkel løsning. På lang sikt er det vi som risikerer de største problemene.

Nye spanjoler Bergen, 18. februar. En av hovedsakene i avisen Studvest er studentene som har tatt master i energi.

To av tre har ikke fått jobb, til tross for at utdanningen ble opprettet i 2012. Målet med programmet var å utdanne kandidater til næringslivet.

– Vi skal leve av kunnskap. Det har vi sagt i tyve år, men foreløpig vet vi ikke hva det innebærer. Norge er på

Næringslivet mener utdanningen ikke er relevant.

– Et symptom på at Norge ikke klarer omstillingen, er at gevinsten ved høyere utdanning faller. Vi får et press nedover i samfunnet, der folk med universitetsutdannelse tar til takke med dårligere jobber. Da presser de ut dem som tidligere tok disse jobbene, de som ikke har utdannelse, sier Norman.

På nabokontoret sitter Gernot Doppelhofer. Den østerrikske professoren er om mulig enda mer kritisk.

– Det er ikke en naturlov at Norge skal være et rikt land. Veien til Spania og Hellas er ikke så veldig lang.

fredag 20. mars 2015

stoff

I

– ikke kutt , bruk mer

80 år har ideene hans skapt hissige krangler blant politikere og økonomer. John Maynard Keynes arbeidet under den store depresjonen på 30-tallet, men fortsetter å sette dagsorden. Det eneste alle er enige om, er at påvirkningen hans har vært enorm.

Keynes er blitt kalt økonomiens Einstein fordi han gjorde tre ting.

Han skapte en helt ny måte å forstå økonomi, han viste hvordan staten kan stoppe en krise – og han hevdet at statlig håndtering til og med ville betale seg selv. Dersom Keynes har rett, er en økonomisk krise ikke bare unødvendig, men ekstremt umoralsk. Krise betyr at vi tvinger mennesker ut i fattigdom med vilje.

Slikt skaper bråk.

Økonomiens ABC For å forstå hvordan vi kan bekjempe en økonomisk krise, må vi først forstå forstå hvordan økonomien i et land henger sammen. Økonomi kan være komplisert nok i en familie eller i en bedrift. Hvordan skal vi tenke på økonomien i et helt samfunn? Det som er din inntekt, er jo en utgift for noen andre. Og når du betaler regninger, er jo det noen andres inntekt. Før Keynes klødde økonomene seg i hodet over dette. Å regne ut samfunnsøkonomien fra bunn var en umulig oppgave.

Keynes’ løsning, som fortsatt brukes i dag, var å se på økonomien oven-

fredag 20. mars 2015

Kan vi utrydde fattigdom ved å kose oss mer?

Flere økonomer mener det. fra og ned. Vi tenker oss at vi kikker ned på hele økonomien. Da vil vi se at den har to sider. På den ene siden har vi produksjon av varer og tjenester. På den andre siden har vi bruk av varer og tjenester. Bruken kan vi dele opp i fire deler: Sparing, privat forbruk, offentlige utgifter og handel med utlandet.

«Kundene styrer» Produksjonen i et land kan ikke brukes til noe annet enn dette. Enten må vi spare den, forbruke den eller bytte den mot andre ting i utlandet.

Ingenting annet er mulig. Dette virker kanskje banalt, men har revolusjonert økonomisk tenkning.

Keynes’ neste innsikt var like avgjørende: Kan produksjonen av varer og tjenester være større enn bruken? Nei. Varer kan muligens legges på lager, men hvis ingen vil kjøpe, vil produksjonen raskt stoppe opp.

Keynes’ påstand var derfor at etterspørselen styrte størrelsen på økonomien. Hvor mye vi produserer, styres av hvor mye vi forbruker, sparer og handler med utlandet. Dersom vi etterspør mindre, vil produksjonen bli mindre. Dermed blir økonomien mindre. Er det problematisk? Vel, når produksjonen krymper, betyr det at folk mister jobben.

Mennesker uten arbeid vil forbruke og spare mindre. Dermed ­risikerer samfunnet en snøballeffekt: Økonomien krymper, slik at flere blir arbeidsledige, noe som gjør at økonomien krymper ytterligere. Et sjokk som påvirker produksjonen kan derfor bli mangedoblet. Dette er den farlige, selvforsterkende fattigdomsfellen som forklarer hvorfor millioner raskt mister jobben.

Dette bringer oss til Keynes’ mest omstridte argument: Hvis et negativt sjokk kan mangedobles og gjøre millioner arbeidsløse, vil ikke et positivt sjokk kunne få millioner tilbake i arbeid?

Hvis staten øker sin pengebruk så lenge sjokket varer, vil det veie opp for mindre handel, sparing og privat forbruk. Dermed stoppes krisen før den bryter ut. Hvis krisen allerede har oppstått, vil snøballeffekten mangedoble virkningen av offentlig pengebruk. Da vil skatteinntektene øke, kanskje så mye at hjelpepakken betaler seg selv.

Kos som hjelp For Europas del trenger det ikke en gang være en hjelpepakke. Rike land som Norge og Tyskland kan lage gavepakker til sine egne inn­

byggere. Innbyggerne vil da reise mer på ferie, drikke mer spansk vin og økte importen Sør-Europa. Økt handel vil stimulere økonomien deres gjennom snøballeffekten. Med andre ord trenger vi ikke gi nødhjelp. Det holder at vi koser oss mer.

Synet har støtte av flere fremtredende økonomer, blant annet nobelprisvinner Paul Krugman og Martin Wolf, sjefskommentator i Financial Times, økonomenes favorittavis.

For de fleste er argumentet likevel sterkt provoserende. Vi kan vel ikke hjelpe uten å ofre noe? Og hva hvis Keynes tar feil?

Teorien til Keynes har enorm sprengkraft. Dersom han har rett, vil SørEuropa være fanget i fattigdom uten økonomisk hjelp. Nord-Europa vil ha mye å tjene på å gi hjelpen.

Dersom teorien er feil, risikerer vi å gjøre situasjonen verre og kanskje havne i økonomisk uføre selv.

Professor Victor Norman har stor sans for Keynes, men mener teorien må nyanseres.

– Argumentet er riktig. Men det forutsetter at økonomien bare er midlertidig svekket. Det er ikke tilfellet her, sier Norman. Dersom svekkelsen er permanent, vil ikke landene kunne erstatte svakheten med statlig pengebruk. Selv ikke stater kan gå med store og økende underskudd for alltid.

stoff 09

nyhet stoff

menn styrer studentbergen

Hele to av tre ledere de siste fem årene har vært menn, til tross for at over halvparten av studentene er kvinner. – Skjevheten kan få konsekvenser for kvinnene senere i livet, mener forsker.

Tekst Shaghayegh Yousefi, Anders Lager Foto Hans Sebastian Haram

Kritisk Ida Torkjellsdatter Storehaug er tidligere leder i Studentersamfunnet. Hun etterlyser flere kvinner i lederposisjoner.

– I fjor hadde vi et møte om dameblader. Det satt bare fem menn i salen, resten var kvinner. Alle fem mennene tok ordet, og det var flere menn enn kvinner som snakket. Det er litt symptomatisk for studentkulturen, sier Ida Torkjellsdatter Storehaug. Hun er tidligere leder i Studentersamfunnet i Bergen.

Det tause flertall Kvinnelige ledere har lenge vært en mangelvare både i akademia, politikk og næringslivet.

Aftenposten skrev nylig at det ikke fantes en eneste kvinnelig administrerende direktør i de 60 største selskapene på Oslo Børs.

Studentorganisasjonene i Bergen sliter også med kjønnsfordelingen blant sine ledere. Stoff har gått gjennom lederne i 22 av de mest sentrale studentorganisasjonene i Bergen (se faktaboks) de siste fem årene. I disse organisasjonene har to av tre ledere vært menn. I samme periode har det vært en klar overvekt av kvinnelige studenter i Bergen. På Universitetet

10 stoff

i Bergen, som er byens største institusjon, er nesten seksti prosent av studentene kvinner.

– Man skulle tro den høye kvinneandelen ville manifestere seg i flere kvinnelige ledere og aktive studenter, men det gjør den ikke. I Studentersamfunnet har det lenge vært en overvekt av kvinner. På tross av dette har vi ikke slitt med å få menn inn i ledelsen, forteller Storehaug.

Forklaringene svikter Kjønnsforskjellene hos ledere forklares ofte på den perioden hvor kvinner er ute av arbeidslivet grunnet barnefødsel og barselspermisjon.

Dette er en periode som er trukket frem som særlig vanskelig å overkomme, og mange kvinnelige ledere faller fra i denne perioden.

Professor Morten Huse er overrasket over at det finnes et skille allerede i studietiden.

– Slik trodde jeg ikke det var. Jeg ser for meg at det er mange aktive, hardtarbeidende kvinner i den al-

deren, og at det først er senere man får det store kjønnskillet, sier Huse, som arbeider med ledelse for Handelshøyskolen BI. Huse mener man må finne nye forklaringsmodeller, dersom skjevfordelingen er utberedt allerede på et så tidlig tidspunkt.

– Det kan godt tenkes at leder­ posisjonene besittes av menn, men at kvinner går inn i andre styreposisjoner. Om det er tilfellet er det interessant å se om det er forskjeller på mennene og kvinnene som studenter. Det kan for eksempel tenkes at menn tar studiene mindre alvorlig, og dermed har mer tid. Eller at mennene går på andre typer studier enn kvinnene, sier Huse.

Tar mer plass Storehaug har vært én av tre kvinnelige leder for Studentersamfunnet i Bergen de siste fem årene. Der opplevde hun at menn tok mer plass, og hevet stemmen, selv om de var i klart mindretall. Også når man hadde åpne spørsmålsrunder i etter-

kant av foredrag og møter, var det som oftest menn som tok ordet.

– Menn er mer synlige og frittalende, og tar generelt opp mer plass.

Kvinner har ofte problemer med å se seg selv som ledere, og folkene rundt har ofte problemer med å annerkjenne kvinner som ledere selv når de leder i samme stil som menn, sier Storehaug.

Ofte fortelles kvinner at de må være flinkere til å ta ordet og dytte seg frem i offentligheten. Dette mener Storehaug er misforstått.

– Vi har en tendens til å skylde på enkeltkvinner, og be dem rekke opp hånden, sier Storehaug.

Kan følge kvinnene senere Professor Huse tror forskjeller i studietiden kan sementere forskjeller senere i livet. Kvinner er i dag overrepresentert i de fleste topputdannelsene. Huse påpeker at det kan være en avveining mellom faglig dyktighet og sosiale egenskaper. Ofte vil ledelsesposisjonen gå på bekostning

fredag 20. mars 2015

nyhet stoff Norge tar ikke imot flyktninger Norge ga nylig 512 millioner kroner til nødhjelp øremerket krigsofre og fordrevne syrere i og utenfor Syria. Det tilsvarer circa 1 prosent av fjorårets julehandel eller circa 28 kroner per syrier. Sverige har tatt imot 56.285 syriske flyktninger og Tyskland har tatt imot 59.529. Norge har tatt imot 3.987.

• • • • • • • • • • •

Velferdstinget SiB-styret Realistforeningen Kvarteret Kulturstyret SP UiB NHHI HIBI SP NLA BISI SP HiB

av tid til å bygge seg opp faglig.

– Kvinner kan posisjonere seg, selv om de ikke sitter på toppen. Men det er viktig ikke å undervurdere at lederstillinger ofte har mye med sosiale nettverk og sosial nettverksbygging å gjøre. Det kan gjøre at mennene lettere kan posisjonere seg for å få lederstillinger i arbeidslivet umiddelbart, mens jentene vil måtte vente på å bli oppdaget. Man kan komme tettere inn i bestemte nettverk som leder.

• Studentersamfunnet i Bergen • NHHS • ASF • Studvest • K7 Bulletin • Uken • Bis Bergen • NHH Symposiet • BSI • BC • SRIB

Også Inger Stensaker, professor i ledelse ved NHH, tror skjevfordelingen kan følge studentene inn i fremtiden.

– Jeg vil tro at de studentene som tar på seg lederposisjoner i studentorganisasjoner gjerne vil være attraktive for både offentlige institusjoner og næringslivet senere. I tillegg vil de nok også senere ha lettere for å oppsøke erfaringer.

– En av tre ledere er kvinner, og det er jo veldig bra. Det er alltid positivt å ha balanse kjønnsmessig, men jeg syns ikke én av tre er så ille, sier Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget.

fredag 20. mars 2015

Universitetet i Bergen har vært avvisende til en fusjon med Høgskolen. Milliardær Trond Mohn er ikke enig, og mener institusjonene bør slås sammen av hensyn til samfunnet, ifølge NRK. Mohn er storgiver til forskning i Bergen.

Snus og dus Snus gjør Norge sunnere, konkluderte SIRIUS-forsker Karl Erik Lund. Tirsdag skal han forsvare forskningen sin i Studentersamfunnet. Møtet finner sted på Kvarteret kl. 18.

97 prosent vil tro på dette Folk har mye lettere for å tro deg om du viser dem en graf. Eksperimentet ble gjennomført av forskere ved Cornell i USA, og tok for seg en medisin mot forkjølelse. Hele 97 prosent av som fikk lese om medisinen og se en meningsløs graf, trodde medisinen var effektiv. Av dem som kun leste teksten, trodde 68 prosent at medisinen ville virke.

Fra kattebilder til o ­ ljeprisen Den betyr ekstremt mye for Norge. Likevel, ingen vet egentlig hva som vil skje med oljeprisen. Dette vil et amerikansk selskap endre på. Ideen er å kombinere satellitter med bildeteknologien Google bruker til å gjenkjenne katter og andre motiver på internett. Selskapet vil overvåke siloer som lagrer råolje. De fleste har tak som flyter på toppen, slik at det er mulig å se om lagrene fylles opp eller tømmes.

Fornøyd med situasjonen Langt fra alle lederne i studentbergen mener kjønnsfordelingen er problematisk.

Mohn: – UiB og HiB bør slås sammen

Hun trekker frem at mange kvinner engasjerer seg i studentorganisasjonene, selv om det ikke alltid er i lederstillingene.

Menn om feminisme I forbindelse med kvinnedagen hadde både K7 Bulletin og Studvest dekket dagen ved å la en mannlig kommentator i hver avis få uttrykke sin frusterasjon over feminismen. Mens K7 Bulletin hadde overskriften «Feminismen må vike», karakteriserte kommentatoren i Studvest feministene som «sutrete» og «selvmedlidende».

– Det virker som studentorganisasjonene drives godt, så jeg mener ikke dette er noe stort problem.

stoff 11

50%

p책 alle abonnement

DIGITAL

HELG

KOMPLETT

KUN

KUN

KUN

99,50 / MND

Bestill p책 bt.no/student

129,50 / MND

164,50 / MND

stoff

Økonomer Floris Zoutman og Eveline Gavrilova har forsket på marihuana ved Norges Handelshøyskole.

mer marihuana, mindre mas Forskere kan påvise at medisinsk legalisering fører til mindre kriminalitet og vold.

Narkotikabaronene blir utkonkurrert av småprodusenter.

Tekst Eivind Langdal Foto Hans Sebastian Haram – Myndighetene bygde et høyt gjerde mellom USA og Mexico for å gjøre det vanskeligere å smugle narkotika over grensen. Da svarte kartellene med å slynge varene over med katapulter. Man prøver å bruke avanserte virkemidler, og de svarer med å bruke flere hundre år gammel teknologi.

NHH-forsker Floris Zoutman ler, åpenbart fascinert over kartellenes overlevelsesevne. Marihuana­ debatten har i mange år vært en arena for usakligheter og en overraskende mangel på forskning.

Zoutman skal ikke snakke om helseeffektene av ta seg en tjall, men heller effekten av en legalisering av substansen. Han har sammen to kolleger, Eveline Gavrilova og Takuma Kamada, forsket på om legalisering av medisinsk marihuana påvirket voldskriminaliteten i USA. David mot Goliat Zoutman og Gavrilova er gift og begge økonomer; hun med fokus på krimi-

fredag 20. mars 2015

nalitet, han på offentlig økonomi.

– Kartellene er årsaken til mye vold i både Mexico og USA. Vi har funnet ut at det er blitt mindre kriminalitet i amerikanske grensestater som tillater medisinsk marihuana. Årsaken er at kartellene mister markeds­ andeler, sier Zoutmann.

– Det er en grasrotbevegelse mot de store de store kartellene, sier Gavrilova, med henvisning til de lovelige hasjdyrkerne som nå utkonkurrerer narkotikabaronene.

Når hvem som helst kan snekre sammen UV-lamper og dyrke planter, mister kartellene monopolet og dermed de enorme inntektene.

Full forvirring Debatten om narkotika går ofte i en del fallgruver, og begrep som dekriminalisering og legalisering brukes ofte om hverandre. Dekriminalisering innebærer at folk kan røyke marihuana uten å bli arrest-

ert for det, men risikerer bøter for å opp­bevare mer enn et visst kvantum. Med medisinsk legalisering som i Colorado, kan personer produsere og røyke marihuana hvis de har resept fra en lege.

hardere midler i bruk for å bekjempe kartellene. Det har ikke fungert, mener de to forskerne. I 2013 mistet over 20.000 mennesker livet i Mexico i forbindelse med kampen mellom myndighetene og kartellene.

– Er det ikke slik at legalisering ikke forhindrer kriminalitet, men heller bare flytter det? At de kriminelle går inn i et nytt marked i stedet?

– Hva med Norge. Bør vi legalisere narkotika?

– Det har kommet påstander om det, blant annet at kartellene går over til salg av opium eller menneskesmugling, men vi har ingen klare tall, sier Gavrilova.

– Vi ser klart at kriminaliteten daler, noe som ikke stemmer med hypotesen om at kartellene skifter beite, legger Zoutman til.

Anbefaler prøveprosjekt Siden USAs president Richard Nixon erklærte krig mot narkotika i 1971, har de fleste land tatt stadig

– Jeg ville aldri svart på det spørsmålet. Men jeg ville anbefalt myndighetene å starte et pilotprosjekt slik at man kunne testet effektene. Så kan man ta et valg basert på de funnene det gir, sier Zoutmann.

Om det også finnes negative konsekvenser av legalisering, kan ikke forskerne svare på.

– Vi vet ikke, for vi har bare sett på kriminalitet. Kanskje er det blitt flere som røyker marihuana, og det kan jo være negativt, men våre data gir oss ikke grunnlag til å si noe om det, sier Gavrilova og Zoutman.

stoff 13

blå baller,

blod i gatene Fører unge menns seksuelle frustrasjon til voldtekt, selvmord og hellig krig i Syria? Det er på tide å snakke om guttene som ikke får pult.

Tekst Mathias Juell Johnsen og Olve Hagen Wold

Når vi leser om den Islamske stats (IS) nådeløse felttog i Syria og Irak, virker det hele naturligvis en smule fjernt. Men selv som etniske nordmenn, født og oppvokst i rikmannskommunene Asker og Bærum, skal vi ikke langt ut i omgangskretsen for å finne folk som kjenner Syria-farere. Vår kilde, som av åpenbare grunner ønsker å forbli anonym, vokste opp med mange av dem. Én er kommet tilbake til Norge. To døde i Syria.

Drabantby til Kalifat Midt mellom kystbyen Sandvika og grensen mellom Akershus og Buskerud, ligger scenen der det hele startet: drabantbyen Rykkin og den tilhørende videregående skolen på Dønski. På tross av at ingen av guttene kom herfra, var det her de skapte sitt ekstremistmiljø. Innvandrermiljøet på Rykkin er lenge blitt uglesett av resten av Bærum. Plassert vest i kommunen, nær fylkesgrensen, har plassen opparbeidet seg et rykte for alt fra slåssing på hjemmefester til blind vold i den beryktede Bjørnebærstien og drap. De fleste lærer seg i løpet av oppveksten at man ikke engang skal se på visse folk på 151-bussen hvis man vil unngå trusler om å få trynet sitt knust. Skilt fra sossene av en massiv fjellvegg fra en antatt tidligere vulkan, har Rykkin gjort Bærum vest til ekvivalenten til Oslo øst.

Hva driver unge norske menn i sekulære Norge til å dø for en tusen år gammel fantasi om et totalitært kalifat? Tankene streifer til de senere års skyteepisoder på amerikanske skoler, og vårt eget mareritt sommeren 2011. Vår kilde forteller at guttene som dro, aldri følte at de hørte til i det norske samfunnet. De var utstøtt av familien, skolen og nærmiljøet. Det gjaldt også forholdet til det motsatte kjønn.

Radikaliseringsprosessen Mange av guttene i miljøet, inkludert vår kilde, opplevde at norske jenter viste interesse, men holdt det skjult. De ville ikke bli stemplet som «pakkishore» av venner og familie. Det gjorde oppveksten vanskeligere.

For en av de døde syriafarerne, som til slutt ble en slags lederfigur i Bærums-gjengen, var det enda verre, ifølge kilden.

Fra jenter opplevde han aldri annet enn å bli gjort narr av. Til tross for at han var en skarp og intelligent fyr, ble han stående utenfor. Han var en taper og en «fritidsklubb-utlending».

Han ble aldri invitert på fest og fikk seg aldri napp på byen.

For en annen venn av kilden, som nå er tilknyttet den ekstreme gruppen Profetens Ummah, var problemet det samme.

Han var «liten» av seg, og turte aldri å tilnærme seg de norske jentene. Dette uroet vår kilde, som mente han utviklet et mindreverdighetskompleks. Han begynte å forkynne et gryende hat mot norske jenter og den norske kulturen.

For de to andre var situasjonen annerledes. Mannen som vendte tilbake, beskrives av vår kilde som rundbrenner, som alltid hadde damer på gang. Ekstremismen hang tettere sammen med en voldelig og aggressiv far. Vår kilde forteller at han først ikke var interessert i omgangskretsens islamisme, men at også han valgte å konvertere etter flere år med press og familiekonflikter. Han tok med seg farens voldelige tendenser. Vi skal ikke beskrive hva har gjort.

For den siste mannen, som døde i Syria, var problemet fremmedgjøring fra samfunnet generelt og en voldelig natur, forteller kilden. Han satt på et tidspunkt inne for mordforsøk. Etter å ha blitt angrepet av en mann, endte han angivelig opp med å kutte mannens strupe. Miljøet snakket om hvordan han kom til å drepe eller å bli drept. De fikk rett.

Etter videregående gikk radikaliseringsprosessen hånd i hånd med småkriminell adferd. Gjengen dealet hasj, plyndret spilleautomater og sto bak en rekke innbrudd i rikmannsområder. Samtidig begynte de å interessere seg for konspirasjonsteorier. Sentralbankens historiene. Frimurerlosjen.

Rothschild-familen. Jødene. De oppdaget det muslimske konspirasjonsmiljøet og begynte å lese Koranen. Etterhvert

e ss ay s to f f

«etter å ha blitt angrepet av en mann, endte han angivelig opp med å kutte mannens strupe.»

kom de i kontakt med radikale sheiker fra England, og de ble en del av miljøet rundt Arfan Bhatti.

Vår kilde forteller om hvordan han flere ganger ble forsøkt rekruttert, omringet av vennene og deres medsammensvorne.

«Det var på tide» at også han skulle bli muslim, og praktisere sharia. Han bukket aldri under for presset. Noen år senere var guttene i gjengen døde, i fengsel eller i myndighetenes søkelys.

Historien om hvordan vanlige innvandrerungdommer fra Bærum endte opp som støttespillere og frontkjempere for verdens mest ekstreme terrororganisasjon, er en historie om fremmedgjøring og utenforskap. Var det også en historie om avvisning? Ble de fristet av ideen om total kontroll over en kone i et arrangert ekteskap i IS’ drømmestat? Kan seksuell frustrasjon og et påfølgende mindreverdighetskompleks være en medvirkende årsak til hellig krig i Syria?

Skolerett maktknulling I Norge finnes det kun én fagbok om mannlig seksualitet.

Den heter passende nok Menns seksualitet, og er skrevet av legen Haakon Aars. Han velger å ikke svare på spørsmål om hvilken effekt seksuell frustrasjon har på menn, og om det er rimelig å anta at det spiller en viktig rolle i ekstremifiseringen av unge gutter. Det blir for omfattende, og han vil ikke si noe om det før han har satt seg grundig inn i temaet.

Kanskje kommer det en ny fagbok i fremtiden. I mellomtiden må vi lete andre steder etter svar. Den ikke fullt så medieskye psykologen Peder Kjøs stiller villig opp.

Han mener det er liten forskjell på menns og kvinners seksualitet. Menn er kåte; kvinner er kåte. Noen ganger puler de for kjærlighet. Andre ganger for å tilfredsstille lyster.

Han mener oppfatningen om at menn vil ha tilfeldig sex med mange partnere mens kvinner ønsker monogam romanse, har liten grobunn i virkeligheten. Til det er ulikhetene mellom kjønnene for små, og variasjonene innad for store.

fredag 20. mars 2015

Generelt er det imidlertid mye man kan si om seksuell frustrasjon. Kjøs påpeker at vi som mennesker har en tendens til å sammenligne oss med et ideal. Avviker vi for mye fra dette, vil det påvirke selvbildet. Selv om det ikke påvirker kroppen i noen spesielt fysisk grad, er psyken skadelidende. Kjøs sier seksuell frustrasjon absolutt kan føre til depresjon, «enten man har mindre eller mer sex enn man ønsker seg, eller om den foregår på måter man ikke liker». På spørsmål om det også kan være en pådriver for de ekstreme handlingsmønstrene, som voldtekt og radikalisering, får vi et bekreftende ja. Hva gjelder hovedmotivasjon for gjennomføringen av handlingene, mer spesifikt voldtekt, fremhever Kjøs å markere makt gjennom å fornedre andre som hovedårsak.

– De fleste som blir voldtatt, blir voldtatt av kjæresten sin eller en annen som vil markere makten sin. Men motivasjonen er selvfølgelig også ofte seksuell, som ved partyvoldtekter og sovevoldtekter.

Kjøs mener likestillingen har gjort det verre å være en lite seksuelt ettertraktet mann. Flere menn er single fordi kvinner har større mulighet til selv å velge hvem de vil knulle, og derfor stiller høyere krav. Dette gjenspeiles i sjekkemarkedet, hvor menn tyr til stadig mer desperate metoder.

Hvor kommer frustrasjonen fra? Er det biologien, samfunnet, eller begge deler? Selvfølgelig er det begge deler.

– Seksualdriften er en biologisk drift, og det er naturlig å føle frustrasjon hvis den ikke får det utløpet man ønsker seg.

Men det er også slik at samfunnet og kulturen skaper forventninger som mange blir frustrert over at det er vanskelig å realisere, forteller Kjøs.

Herlig forutsigbart. Fra miljøsiden er det ifølge ham inntrykket av at kvinner i dagens samfunn er veldig seksuelt frigjort som gjør at menn tror det er lettere å «få sex» enn de

stoff 15

e ss ay s to f f

vil erfare i virkelighetens sjekkemarked. Vi bombarderes av tits og ass over en lav sko, og kan se på så mye gratisporno vi vil på internett. Hvis en likevel ikke får pult, fremstår de sexlystne, vakre kvinnene som nære, men akk så fjerne.

Samfunnet skaper altså forventninger vi ikke kan leve opp til.

Dersom du opplever en altoppslukende trang til å få det du ikke klarer å anskaffe, nemlig sex, har heldigvis Kjøs råd som ikke innebærer å voldta, drepe eller la deg rekrutteres til IS. De innebærer å tenke på hvordan du selv fremstår, fremfor å kreve at kvinner skal senke standardene, og å lære deg sosiale ferdigheter. Rådene virker som med målet: nære, men likevel fjerne. Kjøs trøster også med at utseendet spiller en mindre rolle enn det som er oppfatningen. Bare slutt å prøve å syte og klage deg til sex. Sutring er en veldig utbredt, men utrolig dårlig taktikk, ifølge ham.

takelige for barnesykdommer, men en stor del av avviket kan tilskrives voldelig adferd og krig.

Hva er det i selve fysiologien vår som fører til dette? Testosteronnivået er som de fleste vet høyere hos menn enn hos kvinner. Det gir oss pikk, muskelmasse og sexlyst. Til tross for at det er pensum i seksualundervisningen på barneskolen, er det derimot vanskelig å gjøre klinisk forskning på testosteronets påvirkning på for eksempel vold og kriminalitet.

For å få en nøyaktig måling må det nemlig gjennomføres en spinalvæsketapping, som i de fleste land er ulovlig dersom det ikke er snakk om en medisinsk nødvendighet. Målinger utført av blod- og spyttprøver er lite pålitelige. Den empirien vi likevel har, korrelerer høyt testosteronnivå med suksess, ikke vold og ugagn. Lavt testosteronnivå er derimot forbundet med en rekke negative effekter på generell helse og tilfredshet, samt voldelig adferd. Problemet er ikke for mye, men for lite av det som gjør oss maskuline. Og få ting er så demaskuliniserende, og har så stor innvirkning på testosteronnivået, som ufrivillig sølibat.

En historie om vold Menn topper alt fra IQ-statistikker til mord- og voldtektstatistikker. Menn tar livet av seg selv oftere, kjører seg oftere ihjel og utøver mest vold. Over en tredjedel av verdens kvinner har opplevd seksuelle eller voldelige overgrep fra det mot- Rent evolusjonært har ikke mennesket utviklet seg nevnevsatte kjønn, ifølge WHO. Menn er generelt ganske jævlige erdig de siste 200.000 årene. Hvis vi menn fysiologisk var både mot hverandre og spesielt kvinner. Menn har generelt disponert for å være voldsutøvere og kvinneundertrykkere i mye større risiko for å ende opp som avvik fra samfunnets urtiden, er vi det også i dag. Likevel ser vi at tallene tilsier noe aksepterte rammer. Er vi som gutter dømt til å leve i faresonen annet. Antall dødsfall som følge av vold- og krigshandlinger har minket kraftig i de for å ende opp som voldsenere år. Ifølge den tektsmenn, ekstremister anerkjente Harvardog voldsutøvere? sjekkemiljøet har fått et professoren og evoMenneskets, og da spsterkere innslag av antifeminisme lusjonspsykologen Steven Pinker, er det esielt menns, voldelige fordi kulturen har natur, har lenge vært og kvinnefiendtlighet kraftigere innvirknoppe til diskusjon. Den ing på oss enn våre klassiske debatten mellom filosofene Hobbes og Rousseau er et eksempel. Først- evolusjonære trekk. Derfor vil du veldig sjelden oppleve at nevnte så mennesket som en naturlig voldsutøver, mens naboen uanmeldt kommer brasende inn døren din, slår deg sistnevnte mente at vi i utgangspunktet er født gode. Fra et bevisstløs med en stutt gjenstand, voldtar konen din og forshistorisk perspektiv, later Hobbes til å ha rett. Vold er, og har vinner i din nyanskaffede stasjonsvogn. Rett og slett fordi det alltid vært, en svært vanlig dødsårsak. Utgravninger av lik ikke er ansett som en OK ting å gjøre i Norge. viser unaturlige skader som følge av slag med våpen så langt tilbake som til Homo sapiens sapiens’ opprinnelse. Krig, En annen ting som kan ha bidratt til å dempe menns voldhellig eller ei, er derimot et nytt begrep. Den vanlige formen elige natur økt likestilling i samfunnet, som gjenspeiles i opfor vold har oppstått i sammenheng med plyndring av andre pdragelsen til barn. En stor metastudie som nylig ble utført, stammer. En flokk bestemte seg for at de ville ha det en annen konkluderer med at narsissistiske handlingsmønstre historisk flokk hadde, for så å prøve å ta det fra dem. Verdisakene var har sett vært klart overrepresentert hos menn, men at trenden er avtagende. Kvinner oppfordres i økende grad til å tenke redskaper, landområdet og selvfølgelig kvinner. på seg selv og å realisere sine ambisjoner, mens gutter får Også fødselsratene tilsier at vold er en naturlig del av man- beskjed om å vise hensyn. Det samme gjelder dem som besitnens tilværelse. Det fødes flere menn enn kvinner, men hos ter det såkalte «mordergenet», som har blitt koblet til manvoksne er kjønnsfordelingen ganske jevn. Hvor blir resten glende impulskontroll og ekstrem vold. Forskning har vist av mennene av? Noe skyldes at guttespedbarn er mer mot- at 30 prosent av den mannlige befolkningen besitter genet,

«

.»

16 stoff

fredag 20. mars 2015

e ss ay s to f f

men at det nesten utelukkende er de som selv opplever vold i barndommen som ender opp med å utføre voldshandlingene selv. Her vil en god oppvekst være forebyggende. Gjennom kulturell raffinering og sosiale milesteiner fjerner vi oss altså fra den voldelige og primitive fortiden, samtidig som vår fysiologi er uendret. Vil slutten på undertrykkelse bety stadig økende undertrykking av menns natur? Og hvor er kulturen som styrer oss på vei?

om miljøet. Bjørkelo har studert radikale og antifeministiske miljøer på internett nøye, og jobber for tiden med en lengre artikkel om sjekkemiljøet for tidsskriftet Humanist. Han forteller at slik Breiviks og Fjordmans kontrajihadisme er en del av et bredere antiislamistisk miljø, som også inkluderer moderate og fornuftige stemmer, hører MRA-miljøet til en bredere mannsbevegelse.

Bevegelsen har ingen ledere, ingen tydelige grenser og intet program. De som trekkes mot den er gjerne opptatt av saker som Mindreverdighetskomplekset Elliot Rodger ble bare tjueto år gammel. En vårdag i fjor motstand mot kvotering og andre ordninger som favoriserer knivstakk han tre romkamerater mens de sov. Han kjørte så til kvinner. Saker som å være en stemme for menn som utsettes Alpha Phi-huset ved University of California, Santa Barbara, for vold og voldtekt av kvinner, og å gi dem støtte og oppreisning; falske voldtektsanklager; motstand og banket på. Da han ikke slapp inn, mot mannlig omskjæring; legalisering skjøt han tre studiner som satt utenfor av prostitusjon; og fars rettigheter ved og et par som gikk forbi. Han satte seg i et annet blog ufrivillige graviditet og skilsmisser. i bilen, råkjørte gjennom byen, kjørte ned flere personer, og skjøt etter fotginnlegg beskriver Det blir først farlig når det tipper over gjengere og politiet. Da bilen kræsjet, i konspirasjonsteorier og gruppetenskjøt han seg selv i hodet. Seks drepte. han voldtekt som kning. For noen blir forholdet mellom Fjorten skadede. Rodger var fortsatt kjønnene en kamp om tilgang til sex, jomfru da han døde. en slags skatt på der kvinnene har overtaket. Bloggeren Før han begynte å skyte, lastet Rodger erotisk kapital sex Eivind Berge fra Bergen er en som har fått mye oppmerksomhet for sitt eksopp en video på Youtube. Han forteller treme antifeministiske tankegods. Han om hvordan livet har vært en endeløs er en ressurs kvin har også vært åpen om at det i stor rekke med avvisninger og skuffelser. grad har vært mangel på sex som har Om hvordan han har prøvd alt for å få ner har og menn drevet ham. Berge ble tiltalt for trusler jenters oppmerksomhet. Om hvordan da han skrev at han planla å drepe en han ikke kan begripe at hans undermangler mener politimann på Torgalmenningen, men legne negerkompis får pule når han, ble frikjent. Ikke fordi det ikke var en som er halvt hvit og den perfekte genhan trussel, men fordi internett ennå ikke tleman, ikke får det. Om hvordan han ble vurdert som offentlig i straffeloven. skal ta hevn for alt jenter har tatt fra ham. Sammen med videoen, lastet han også opp et «manifest» I et annet blogginnlegg beskriver han voldtekt som en slags skatt på erotisk kapital. Sex er en ressurs kvinner har og menn der han forteller hele sin – i sitt hode – tragiske livsfortelling. mangler, mener han. Når vi aksepterer tvungen utjevning på Se videoen. Les manifestet. Der er rart at Elliot Rodger aldri andre områder, bør menn ha rett til å ta sex med makt. debuterte. Han er ikke Rino i Fatso. Nei, han er ikke noen fotomodell, og ser liten og uutviklet ut for alderen, men han Bjørkelo tror holdninger som Berges er i et mindretall selv i er slank og fit og har rene, symmetriske ansiktstrekk. Helt MRA-miljøet. Mens mange er litt sinte, er det færre som mebrukbar. Han uttrykker seg presist, velartikulert og elegant. ner vi lever i et «feminaziregime», en feministisk konspirasjon Han skriver godt, i blant vakkert. Han tar vare på utseendet som undertrykker og knebler menn. De færreste er voldelige. sitt. Han har rike Hollywood-foreldre og kjører en dyr bil.

Det betyr ikke at meningene ikke er langt ute. GjenHva mer kan jenter be om? nomgående for hele MRA-miljøet er ideen om at feminismen Rodger har sitt ideologiske bakteppe i det antifeministiske har gått for langt, og at det er menn som er undertrykket i daMRA-miljøet, som står for Men’s Right Activism, som i likhet gens samfunn. Bjørkelo mener bevegelsen er grunnleggende med andre radikale miljøer har laget sine egne ekkokamre på reaksjonær. Spesielt påfallende er synet på voldtekt. Falske nettet. Du finner dem blant annet på Reddit-foraene TheRed- voldtektsanklager er definitivt et reelt problem for dem det Pill og PUAHate, Rodgers foretrukne lekeplass. Vi snakket gjelder, men MRAene forsøker å skyve på grensene for hva med Kristian Bjørkelo, folklorist ved UiB, for å få vite mer som utgjør et overgrep.Ifølge Bjørkelo er det utbredt med

«

-

.

-

, .»

fredag 20. mars 2015

stoff 17

e ss ay s to f f

tivet. Mads Larsen ville ikke la seg intervjue til denne saken, og vi fikk derfor ikke spurt ham om han mener Christians handlinger er forståelige, og om han ser likheten mellom Christian og Elliot Rodger. Men budskapet i boken virker å Bjørkelo peker på to sentrale drivkrefter for antifeminismen: være omtrent dette: Christian og jenta han voldtar er begge Seksuell frustrasjon og avvisning på individnivå, og en op- ofre, på et vis. De er ofre for et sjekke- og kjønnsrollemønster plevelse av at likestillingen fratar menn muligheter og privil- som gjør både menn og kvinner seksuelt ufrie. På grunn av egier på samfunnsnivå. «Kvinner har fremdeles den erotiske feminismen og den seksuelle frigjøringen, er ikke menn på kapitalen, mens menn i større grad opplever at de ikke helt samme måte sikret sex som før. Kvinner har fått all makvet hva de kan veksle inn i erotisk kapital. Det skaper en ten i det seksuelle markedet. Samtidig er det fortsatt tabu for følelse av avmakt. Og blå baller.» I hvilken grad seksuell frus- kvinner å stå for sjekkingen, eller å ligge med for mange og med for lite motstand. Retrasjon er en årsak til vold er sultatet er at all sexen tilBjørkelo mindre skråsikker faller noen få sjarmerende på. Terrorister som Rodger, på grunn av feminismen og drittsekker, som bruker og som selv sier de gjorde det kaster jenter. Jentene sitde gjorde på grunn av manden seksuelle frigjøringen ter igjen knust, og guttene gel på sex, er i et klart mindmed blå baller. retall. Men det er på det rene er ikke menn på samme måte at mannsmiljøet kan knyttes Hva løsningen er, fremtil flere voldshandlinger, og sikret sex som før står i boken som langt at antifeministisk tankegods mer ullent. Jenter burde ta er et sentralt element i flere radikale, særlig høyreekstreme, miljøer. Det utgjør blant an- en mer aktiv rolle i sjekkemarkedet. De burde ligge mindre net en betydelig del av Breiviks manifest. Bjørkelo vil ikke med de sjarmerende drittsekkene og mer med de snille gutsi sikkert at Breivik var plaget av seksuell frustrasjon, men tene. Men det er ikke en løsning. Det er, om noe, en probmener kombinasjonen av aggressiv antifeminisme, forsøk på lembeskrivelse. Hva som faktisk kan gjøres for å endre det fremstille seg selv som en kvinnebedårer, og mangel på kilder Larsen mener er undertrykkende kjønnsroller, sier boken fint lite om. Det eneste tiltaket som nevnes er når Christian til å understøtte det, kan gi det inntrykket. foreslår at alle jenter alltid bør si ja. Vi mener ikke å si at Larsen står for samme type holdninger som man finner på Jakten på fitte Spol tilbake til elleve år før Elliot Rodgers massedrap og du MRA-foraene. Boken er en skildring av situasjonen som gir finner påfallende likhet mellom «the virgin killer» og ro- grobunn for kvinnehat, ikke en proponent for det. Men det mankarakterer Christian i Mads Larsens roman Pornopung. er definitivt gjenklang her.

Boken er kanskje den mestselgende, og en av de mest kontroversielle, norske debutbøkene de siste tiårene. Selv om mange Et par år senere ble taket blåst av pick-up artist-miljøet av dagens unge og kåte ikke engang var gamle nok til å ta (PUA). I boken The Game beskriver journalisten Neil Strauss på seg selv da den kom ut, er det fremdeles en av de beste hvordan han transformerte seg til sjekkeguruen Style, og skildringene av mannlig seksuell frustrasjon som er skrevet. hvordan det har dannet seg en millionindustri, og en hel subChristian, med sine fire sexpartnere, flytter inn i et kollektiv kultur, av nettsider, blogger, selvhjelpsbøker, kurs og seminmed Carl, som akkurat har nedlagt bytte nummer hundre, arer som skal lære usikre gutter å manipulere jenter til å ligge og den notorisk utro kokaingjøken Leo. Hverdagen blir en med dem. Guruene bruker navn som Mystery, Roosh V, Tyler oppholdsfri jakt på fitte. Og jo, han får pult et par ganger, Durden, Papa og Sickboy, og fester, holder kurs og sjekker og får til og med kjæreste, men mens Carl stadig fyller ut nye damer på heltid. Dette er ikke casanovaene. Det er ikke Hank sider i svarteboka, blir Christian mer og mer desperat. Han Moodyene. Dette er ikke guttene med så mye sjarm og utslår opp med kjæresten, kjøper en hore og blir til slutt med en stråling at de kan plukke opp hvem de vil. Disse faker. Dette gjeng jugoslaver for å gruppevoldta en norsk blondine. Han er de frustrerte, usikre, sosialt utilpassede og bitre nørdene som har pugget juksekodene. blir aldri avslørt. holdninger som at å ha sex med jenter som er for fulle til ikke å gjøre motstand ikke er voldtekt, eller at jenta selv har ansvaret hvis hun kledde seg utfordrende.

«

,

.»

Som Christian sier selv når han blir konfrontert med sutringen sin: Nei, han har ikke krav på sex. Men det er legitimt å ønske seg et sexliv. Og det er legitimt å være skuffet og sint når alle andre puler rundt, men man selv ikke har det alterna-

18 stoff

Noen eksempler: Peacocking, å ta på seg noe ellevilt, som cowboyhatter, pelskåper og bokstavelige fjær, for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Puggede åpningslinjer, ikke av den slibrige «Gjorde det vondt da du ble angrepet av en

fredag 20. mars 2015

e ss ay s to f f

isbjørn?»-typen, men subtile «Hei, jeg har sprayet to forskjellige parfymer på håndleddene mine; kan du lukte på dem og fortelle meg hvilken du liker best?»-varianter. Negging, å fornærme jenter på en tilsynelatende uskyldig måte for å senke selvtilliten deres og få dem til å søke bekreftelse fra deg. Å ignorere jenta man prøver seg på mens man vinner gruppens oppmerksomhet. «Cocky and funny». Takeaway, å forsvinne i flere minutter eller for den saks skyld timer, komme tilbake og fortsette der man slapp. Nevrolingvistisk programmering, en type pseudovitenskapelig light-hypnose.

Tarotkort, livlinjelesing og «The Cube», siden damer digger spiritualisme og sånt.

Det er selvfølgelig bullshit. Samtidig funker det. Ikke fordi selve teknikkene virker, men fordi de gjør det lettere å gjøre de tingene som faktisk virker. De gjør det lettere å bygge rapport. Å være en interessant og observant samtalepartner. Å vise interesse uten å virke desperat, og å tørre å eskalere kroppskontakten uten å være creepy. Ikke minst er det lettere å tørre å ta kontakt med jenter når man har planlagt hva man skal si, og når man har gjort det før. Teknikkene virker fordi øvelse virker. Det skader heller ikke at PUAene sikter seg ut de fulleste og mest usikre jentene.

Sjekkehjelpen har en viktig funksjon. Selv om den seksuelle frigjøringen har gitt jenter det meste av makten i sjekkemarkedet, er det fortsatt forventet at mannen skal initiere kontakt og stå for forføringen. PUA-teknikkene jevner ut oddsene. Det gir menn som er usikre og nervøse muligheten til å komme forbi introfasen og bli kjent med jenter. Det er en bra ting. Det er også kvalmende. PUA-manualene fremstiller jenter som vandrende pupper og rumper uten individualitet, integritet eller positive karaktertrekk. De er som masseproduserte Rubiks kuber, som alle kan løses hvis du har den riktige oppskriften. De er horer som avviser de snille og velmenende guttene, men villig sprer bena for sjekkeartister med den rette kombinasjonen av negs og freeze-outs. PUAenes mål er å sjekke opp jenter de ikke respekterer, eller ser noen grunn til å like. Det er en undertone av misogyni i hele bevegelsen.

Kristian Bjørkelo forteller at MRA- og PUA-miljøet tradisjonelt har vært bitre fiender. Kvinnehatere og kvinneelskere.

Noe har imidlertid endret seg de siste årene. Sjekkemiljøet har fått et sterkere innslag av antifeminisme og kvinnefiendtlighet. På foraene finner du den samme terminologien, og gjerne de samme personene. Julien Blanc, mannen bak dating coach-selskapet Real Social Dynamics, ble nylig nektet innreise til Storbritannia og Australia etter anklager om at kursopplegget hans promoterer overgrep og seksuell trakassering.

Roosh V, som har skrevet bestselgere som Bang Lithuania: How To Sleep With Lithuanian Women In Lithuania, Bang Iceland: How To Sleep With Icelandic Women In Iceland og

fredag 20. mars 2015

Don’t Bang Denmark: How To Sleep With Danish Women In Denmark (If You Must), skrev nylig på bloggen sin at voldtekt burde være lovlig så lenge det skjer på privat eiendom. Jenter ville lære seg å passe på kroppen sin slik de passer på mobilen og vesken sin. De ville ikke drikke seg drita og bli med menn hjem hvis de ikke stolte helt på dem. Ganske påfallende fra en som har gjort det til sitt levebrød å jakte på nettopp disse jentene, og som har tilstått date-voldtekt tidligere.

– I teorien er det stor forskjell mellom kvinnesynet til de to grupperingene, siden PUA-gjengen i større grader setter kvinnen på en pidestall, mens MRA-gjengen bare er dritsure. I praksis er forskjellen mindre, sier Bjørkelo. Den største forskjellen er kanskje at PUAene iblant får pult. Og at de prøver å finne ut hvordan de skal få pult.

– MRA-folkene vil bare avskrive kvinnene som avviser dem som ødelagt av feminismen. Men frustrasjon over å bli avvist er drivstoffet i begge miljøene.

Slave av natur Tilbake i Bærum vest står drabantbyen fortsatt, uten sharia og voldelig religiøs revolusjon. Det lokale kjøpesenteret er fortsatt fylt med butikker i kategorien haram. Det besøkes fortsatt mest av de unge som skal stilne kjøttlysten på kebabsjappen «Pizza Mile» en fyllesyk søndag med ditto haram forestående lørdagskveld. Men ikke alle fikk være med på festen. Noen sitter hjemme og fantaserer om kalasjnikover og hellig krigføring. Eller hevn på de som tok fra dem det de ville ha: oppmerksomhet og sex. Menn vil ha suksess, og når de ikke får det, må noen ta skylden. Dem selv, jentene eller samfunnet.

Mennene som trakasserer, voldtar, slår og dreper er aldri ofre.

Det er ikke synd på dem. Men det hjelper ikke å bagatellisere. Å videreføre genene våre er vår viktigste evolusjonære drivkraft. Biologisk sett er det selve meningen med livet. Sex gjennomsyrer alt i samfunnet. Da er det vanskelig å selge at man kan være vellykket uten å få pult. Samfunnet har endret seg. Sex ikke lenger for alle, samtidig som det blir stadig mer av det. Sex er ikke en rettighet, men et privilegium. Dersom du ikke får pult, må du endre din atferd. Dersom det ikke fungerer, må du leve med det. Men det er ikke alltid like lett dersom du er en fremmedgjort, ung mann med en rasende ereksjon som ingen andre enn deg selv har lyst til å gjøre noe med.

stoff 19

stoff

Smalltalk BIG:

Hvordan være en CHILL type Si mindre av det du sier, og mer av dette.

Tekst Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Truc Nguyen

E

tter en årelang debatt om «usunt popularitetspress blant unge» kan vi egentlig fastslå at roten til problemet er at folk er fuckings biologisk disponert til å være opptatt av hva andre synes om dem. Hvordan unge faktisk skal bli de lune personene de dagdrømmer om å være, er derimot udebattert mark.

Så vær så god. Her er et knippe triks på hvordan du skal håndtere klamme sosiale situasjoner og bli det du vil være: POPULÆR.

1.

Kaffepraten For å fremstå chill gjelder det å glorifisere den oppkvikkende effekten av koffein. Få frem at du absolutt ikke klarer å våkne uten kaffe. Å skryte av eget enorme kaffekonsum til medstudenter skal være like rituelt som selve kaffekoppen til frokost. Og husk der du står ved kaffemaskinen på skolen og ser deg nødt til å småprate: Få for GUDS SKYLD frem at du ikke er på første koppen.

Uavhengig av tid, altså.

Ta føring. Her er en troverdig dialog ved kaffeautomaten klokka 08.15: – Halla!

– Hei! – Jasså, morrakaffen? Hehe.

– Jepp!

ikke våkne uten kaffe! Burde kanskje bare tatt morradusjen i kaffe? Denne automaten spytter ut svart gull! *Samtalepartner blir taus av beundring* historien faktisk er HELT ordinær.

På dette tidspunktet kan du forlate samtalen som en rimelig chill person, men viderekomne chillere drar det lenger. Du står overfor et valg: Enten kan du nevne at du ønsker deg den vekkerklokken fra 9Gag som automatisk setter i gang en kaffetrakter på nattbordet når alarmen utløses, eller så kan du poengtere at det burde være mulig å få kaffe intravenøst. Chill!

Alternativt kan du angripe situasjonen med en annen tilnærming. Det har seg jo slik at du har konsumert (PS: ekstra fett å bruke ordet konsumert i stedet for drukket) så mye kaffe opp gjennom at du har utviklet en ikke akkurat lav toleranse for koffeinens effekt.

– Har blitt immun mot koffein, ass.

Drikker det bare for smakens skyld nå.

WOAW. Uansett hvilken tilnærming du velger, er det bare lene seg tilbake og nyte tilværelsen som chill.

Bonus: Si følgende: – Blir bra å drikke kaffe uten Baileys for en gangs skyld!

Damn.

Her kunne det ebbet ut, og du ville risikert at samtalen dreies mot trivialiteter som regnet i Bergen. Men du er en chill person, så du har en annen agenda: – Er på tredje koppen allerede. Klarer

20 stoff

2.

Storytop Det skjer hver dag. Folk i omgangskretsen forteller en tilsynelatende kul historie. Ikke la det gå forbi i stillhet; her skal du inn og kaste lys over hvorfor akkurat denne

– Kul historie, [navn på historieforteller], det minner meg om den gangen jeg [historie om da du gjorde akkurat det samme, bare på mye kulere/ekstrem/morsom måte].

Noen var på fest i Hemsedal i helgen, og folka klarer ikke holde kjeft om hvor vilt det var på afterski?

Hmm, har ikke du litt erfaring fra afterskiens hjemland du kan dele, kanskje? (Jo, selvfølgelig har du det.)

– Altså, det virket kanskje fullt inne på Stavkroa for et utrent øye, men det var INGENTING sammenlignet med hvordan tilstandene var på afterski i Bad Garstein! Det kan jeg bare si dere. DER var det fullt, hehe!

Jævlig kult, mann.

3.

Utenlandsk perspektiv «Borte bra, men hjemme … FEIL!» stadfester du, og gir nasjonen vår merkelappen pottit-Norge.

Du er en globetrotter, og har ergo et privilegert, utvidet perspektiv på verden. Benytt enhver anledning til å påpeke alt som er bedre i utlandet enn lille Oslo eller Bergen. HERREGUD, så befriende det er å komme seg bort fra det snevre, norske perspektivet.

Men kulturen opplever du ikke på de stedene hvor folk pleier å reise.

– Ikke kjøp deg en turistguide når du reiser! Den leder deg bare bort fra det som gjør et sted til det det er, det som former identiteten til stedet. Kast kartet! Bare vandre rundt i gatene, snakk med folk, føl vibbene.

For å sitere meg selv: «Lokalbefolkningen er det beste kompasset!» På den måten har jeg møtt jeg masse folk som sier til meg: «Hei, faen så kult at du kommer hit, det gjør aldri turistene, du er kul fyr.»

Anbefal gjerne et par steder du vet folk aldri kommer finne frem til og nyt følelsen av økende popularitet.

4.

Maten i utlandet Scenario: Målgruppen din flekker opp en alminnelig brødskive med norsk gulost. Du slår til: – Altså, i Norge er liksom ost ost, men da jeg bodde i Italia, så var det HELT andre tilstander. Jeg kunne ta turen bort på det lokale markedet på torget og plukke med meg oster du ikke kan drømme om i Norge en gang! Gorgonzola, for eksempel, en eksklusiv ost her til lands, helt vanlig for meg nå.

Det som er uvanlig er heelt vanlig for deg! Utgrei hemningsløst, helst med en gestikulering du har adoptert fra den italienske kulturen, om hvor fantastisk maten i utlandet er sammenlignet med landet du er så uheldig å komme fra, før du legger over i en lang tirade om norsk «taco».

fredag 20. mars 2015

stoff

OBS! Her er det veldig viktig at du faktisk lager gåseøyne med hendene som et hjelpemiddel for å distansere deg fra det den alminnelige nordmannen legger i begrepet taco. Du har jo vært i Mexico, og der fikk du servert taco uten gåsetegn.

– Altså, det du får servert på Rema, hva det nå enn er, det er IKKE taco!

Det smaker jo bare tull! Santa Maria har klart å lure hele NordEuropa om at de spiser ekte meksikansk mat, og så er det jo noe helt annet og ugjenkjennelig. Jeg lærte meg et par oppskrifter i utlandet, og da jeg serverte det til venna mine, sa de «jammen dette ække taco, dette smaker jo godt!

Nice!

Noen bestilte «a beer» på bar i Edinbourgh? Alarmen går!

– Neineinei! Ikke gå til baren i Edinbourgh og bestill «a beer» eller et glass «whisky». Hallo?! Det er hundrevis av sorter å velge mellom, du må sette deg inn i emnet og vær mer spesifikk. Prøv skotsk «ale»! Menyen ække til pynt, vettu.

5.

Bruk english words i norske setninger Få ting former inntrykket andre får av deg mer enn måten du formulerer deg på. Dra nytte av det.

Med det menes: Overdriv bruken av engelske ord i dagligtalen. Eksempel:

fredag 20. mars 2015

– Ja, men det handler om å ha litt fun in life. Ikke bare ta alt so, so serious.

Du lever jo bare én gang, am I right?.

ELSK sterk mat: – EN COLA UTEN ROM, OG EN JÆVLA STERK KEBAB, TAKK!!!

6.

grimaser av sterkhetsgraden. Du, derimot, trekker lett på skuldrene og himler tilgjort med øynene og kan virkelig ikke forstå deg på de andre.

Dette gjør for det første at du høres jevnt over lun ut, og for det andre etterlater du et inntrykk av deg som et menneske som er såpass bereist at selv norske dagligtaleord er gått i glemmeboken. Men det holder ikke kun å erstatte engelske ord med norske: Du må tørre å være skamløs.

Gjennomfør setningene på en måte som får det til å se ut som om du forgjeves prøver å finne det norske ordet, men at du bare må gi opp og gå for det engelske. Himle oppgitt med øynene over egen tilkortkommenhet, og omgivelsene vil sitte igjen med et forestilling av deg som C-H-I-L-L. Jo mer trivielle og hverdagslige norske ord du erstatter med engelsk, jo bedre.

Høres ikke dette kjent ut, har du latt et læreboktriks gå fra deg. Men uansett, neste gang du er på restaurantbesøk, lag en scene ut av du skal ha sterk mat. Med sterk mat menes sterkeste rett på menyen.

Og sørg for at alle får det med seg.

Let deg målbevisst frem til menyens sterkeste rett, for deretter å påkalle betjeningens oppmerksomhet og få forsikring om at den aktuelle retten faktisk er menyens sterkeste. Ikke vær redd for å spørre om de ikke kan lage den litt sterkere for deg, og la blikket gli henslengt over ansiktene på bordet, som om sterk mat var normalen, i «hva er det?»-stil.

Gi dem et blikk som uttrykker «Jaja, alle er ikke like, eller hva?» og la chill-person-barometeret gå varmt.

Men du stopper ikke her!

Legg gjerne igjen et slikt inntrykk for nye mennesker allerede når du introduserer deg, for eksempel ved å si «la meg introdouche myself».

PASSENDE! Bonus: Bruk ord fra fransk, tysk, spansk, italiensk og latin. Du trenger ikke kunne språkene; bare bland inn nok ord til å virke sofistikert og verdensvant. Ta for eksempel en slurk kald saison og si: «Ah, cerveza, ass!

Selve min raison d’être.»

Hold på hatten! Dette landet er for lite for deg.

Serveringen er kommet, og du uttrykker skuffelse og presiserer – med påtatt mine – at dette ikke var sterk mat.

– Skuffa … Og DETTE skulle liksom være sterkt? ;-)

7.

Dra ut på hverdager Lite imponerende i seg selv, for som du pleier å si: – Torsdag er det nye lørdag ;) Men altså, for å være en virkelig kul person gjelder det å utnytte sjansene du har i møte med perifere venner på skolen dagen derpå.

Se for deg situasjonen hvor du får spørsmål om hva du gjorde kvelden før. Nei, du var jo ute, da. Ting eskalerte. Du forteller noen historier.

Sier du bare husker bruddstykker.

Gjentar stadig godfraser som «god stemning» og «ække feil». Og så: BOOM! Du skulle jo bare ta ÉN øl med gutta! Ah, IGJEN! ALLTID! Så føkka typisk deg! Utvilsomt lar din(e) samtalepartner(e) seg imponere, og kommer til å sitte igjen med inntrykket av deg som grensesprengende spontan og læx person.

LA ALLE FÅ VITE AT DU IKKE SYNES DET ER STERKT!!!

Tilby de andre smaksprøver, i visshet om at de kommer til å synes det er ubehagelig sterkt. Nøyaktig etter boken vil dine bordpartnere skjære

stoff 21

LØRDAG 2.MAI 2015 MOTBAKKELØP FRA BERGEN SENTRUM FLOYENOPP.NO

k u lt u r s t o f f

visepop - pønk

To år etter albumet På hjertet var ferdig fikk spellemannsnominerte Silja Sol sitt gjennombrudd. En hektisk festivalsommer og ny plate står nå for tur.

Tekst Haakon Resaland Foto Homegrown Diamonds

– Det var først da jeg ble 22 at jeg innså at det å skrive på norsk var fett, forteller Sol. Hun sitter fremoverlent i en sofa i Kunsthallen. Det kan nevnes at vårsolen for én gang skyld skinner på regnbyen, uten at det skal brukes i ordspill med artistens navn i alt for stor grad. På samme kav Bergensdialekt som brukes i musikken, går hun gjennom hvorfor hun, som de fleste andre artister, først skrev på engelsk. Det var selvfølgelig Kaizers som fikk henne tilbake til morsmålet.

De åpent ørene hennes for «hvor

24 stoff

sykt det universet kunne være og hvor direkte alt blir på norsk». Det norske publikumet later til å synes det samme. Sols behagelige stemme og nære tekster fascinerer.

beskriver tekstene som muntlige og naive, men ønsker at musikken sammen med arrangementene rundt skal sette igang tanker i samspill med teksten.

Sen suksess Det tok to år fra platen ble spilt inn til suksessen kom. Mye måtte jobbes med selv om musikkdelen av albumet var ferdig. Med entusiasme og gestikulering forteller Sol om hva hun vil med musikken sin. Hun vil lage «humør», og formidle det rare i hverdagen med musikken, men ikke nødvendigvis «med teskje». Hun

– Jeg krysser litt sjangerelementer og henter inn litt forskjellige uttrykk.

Sol pleier å beskrive det som visepop med et innslag av pønk. Pønken kommer til uttrykk i den litt rå, ubehandlede måten hun skriver på, ikke nødvendigvis lydbildet. Heller identiteten til fortelleren som står på utsiden og ser inn i situasjoner, hvor

hun ikke føler at hun passer inn. Observatøren ser verden på en ensom, naiv og barnslig måte. Med et ønske om å skape humør er det kanskje passende at hennes sang «Stemning» ble Ukas Urørt. Etter at albumet På hjertet ble sluppet har det strømmet inn ros og god kritikk. Å få oppmerksomhet når du prøver å skille deg ut er ikke alltid lett, men med femmere fra både VG og Bergens Tidene har Silja Sol ­greid det. Det var mye arbeid frem til dette punktet.

2012 la Sol for første gang ut noe på norsk på Urørt.

fredag 20. mars 2015

k u lt u r s t o f f

– Det var vel i fjor det begynte å løsne. Da begynte jeg å spille med Aurora Aksnes. Dette var helt i starten av hennes greier. Plutselig er jeg med i Aurora, og så vil bassisten der være med meg på noen av mine ting, forklarer hun.

Sol forteller om selve gjennombruddet.

– Det var Auroras manager som kanskje ville gi ut platen min. Den var jo ferdig innspilt. Det gjorde jeg med en gang jeg fikk med meg produsenten min, Kato Ådland, som likte musikken min. I Bergensmiljøet er det så tett at det er mye som fort kan skje. Det kommer et punkt hvor det løsner hvis du vet hva du vil.

Hvis du har et godt produkt.

Som tidligere nevnt mener mange at Sol har akkurat det. Hun mener at prosessen med å selge seg inn var lærerik.

– Det er kult å finne litt ut hvem du er, før du selger deg inn. Å finne sin identitet.

Bergen-bound Med en far som har plateselskap,

fredag 20. mars 2015

vurderte Sol å gi ut platen på et faktisk datterselskap. Hun endte opp med noe annet.

– Jeg har sett litt på hva slags type folk jeg kan tenke meg å jobbe med tanke på hva jeg gjør. I dag har jeg funnet en produsent som vil jobbe med meg, og som jeg vil jobbe med, konstaterer hun.

Det var en prosess å komme seg dit.

Hun så mye på andre artister som hun kunne assosiere meg med, og bestemte seg først for at hun ville jobbe med Made. Hun så at artistene selskapet representerte skjøt fart.

– Jeg sendte platen minst tre ganger til Made før noen hørte på den. Da fikk jeg beskjed om at den var «fet».

Sol ville jobbe med Made fordi de er stasjonert i Bergen, noe som gjør det lettere å holde en dialog. De har også en del andre band i stallen som Sol har et godt forhold til. Det var snakk om å slippe albumet på et av Made sine plateselskaper, men det endte i steden med Eget Selskap. De har i dag tre band signert, Hjerteslag,

O.Martin (bassisten i Aurora) og Sol.

mange lovende artister herfra?

– Det synes jeg er fett. Et lite Indielabel, der ingen kommer og sier «lag radiohits».

– Det bobler i Bergen hele tiden. Selv om det er en liten by, er det plass til veldig mye kultur. Det tror jeg er litt tilfeldig. Det er musikere over alt, men her er det noe med hele systemet. Scenene er ikke så langt fra hverandre, sier hun.

Entusiasmen for det å gjøre noe eget og å være annerledes er fremtredende ved Sol. Hun lyser av engasjement for det hun driver med. For å komme opp til dette stadiet i sin karriere har hun også fått hjelp. Blant annet fra Brak, som driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk. Sol beskriver Brak som en «superviktig» partner i oppstarten. Hun fikk hjelp til å organisere seg, lære seg å skrive søknader, føre regnskap osv.

– Jeg har dem lagret på mobben som «Brak » og ringer alltid om jeg lurer på noe.

Bergensklikken Bergens Tidene beskrev Silja Sol som den nye stjernen i Bergensklikken. I Urørtfinalen var det tre av de fem nominerte som var fra Bergen.

Sol mener det er noe spesielt med denne byen. Hvorfor kommer det så

Etter et år med suksess er det fortsatt full rulle. Silja Sol skal spille på en rekke festivaler i sommer, blant annet Slottsfjell, Bergenfest og Øya, og er allerede i gang med ny plate.

– Nå har jeg skrevet mesteparten av låtene til plate nummer to, som jeg har begynt å spille inn. Jeg har en arbeidskisse til albumet som heter VÆREMEH. Det er en låt som skal få det navnet. Men først er det liveshow med band til festivalsommeren som står i fokus. Jeg vant Vestlandssatsning-prisen, der jeg fikk masse jobber. Det er mye som skjer, smiler hun.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

signert klangkollektivet

smal suksess

Klangkollektivet løfter frem musikken fra Bergens undergrunnsscene. – For oss har de betydd alt, sier by:Larm-aktuelle Línt.

Tekst Anna Eitrem Foto Hans Sebastian Haram

H

ar du frekventert Bergens musikkscener, har du helt sikkert sett henne. Ofte kledd i gult, alltid blid og i bevegelse. Solgunn Slåtto har vært Klangkollektivets fargerike leder fra dag én.

Høsten 2012 startet hun og fire andre studenter plateselskap og bookingbyrå.

Inspirasjonen til Klang­kollektivet kom fra noe Slåtto beskriver som et ganske smalt musikalsk uttrykk, med artister som eksperimenterte med pop- og rocksjangeren.

– Det var et musikkmiljø hvor bare de nærmeste kjente til bandene. Klangkollektivet ble til for å løfte frem denne litt alternative musikkscenen i Bergen og samle den, sier hun.

Pangstart Med ni band signert, og med artister som allerede sto klare med materiale, tok Klangkollektivet sats og slapp sitt første album. Deretter ga selskapet ut fem vinyl på fire måneder.

26 stoff

– I dag hadde vi kanskje tenkt oss om én gang til. Det tok mye tid og penger, men det lot oss gå inn i musikkbransjen med et smell. I dag har vi roet litt ned på utgivelsene, forteller Slåtto.

Línt og Electric Eye er de mest profilerte artistene Klangkollektivet jobber med i dag. Mens Electric Eye besto av erfarne musikere, var Línt helt ferske. Da de ble plukket opp av Klangkollektivet øvde de i en garasje og spilte Torsdagsrock på Hulen.

Nå spiller de på by:Larm for andre året på rad.

– For oss har Klangkollektivet betydd alt. De la merke til oss og turte å satse på oss til tross for at vi hadde en ganske annerledes type musikk. De har pushet oss og brukt mye tid på oss.

Det er et fint selskap med mye bra folk, forteller Eirik Marinius Sandvik, gitarist og backingvokalist i Línt.

Inn på Roskilde Nylig ble det offentligjort at Electric Eye er blant de få norske bandene som er booket til Roskilde.

– Det er den ultimate bookingen, så det er veldig gøy. Electric Eye er fremdeles ganske mye større ute enn de er her hjemme, sier Slåtto.

Kritikerfavoritten forblir likvel Alexander von Mehren, som etter en prosess på ti år slapp albumet sitt sensommeren 2013. Musikk­ anmelder i DN og tidligere Natt og Dag-redaktør Audun Vinger kalte Mehrens debut et av årets flotteste album i 2013. Økonomiske utfordringer Økonomisk går ikke driften av Klangkollektivet rundt. Med satsing på lite kommersielle artister og LP-format, kombinert med en musikkbransje som ikke akkurat

Línt Ekkolodd Monstereo Electric Eye The Sweetest Thrill Megaphonic Thrift Hypertext Alexander von Mehren Lovecult Krachmacher Lumikide The Big Almost

blomstrer økonomisk, har det vært utfordringer underveis. To år etter etableringen tar ingen i selskapet ut lønn.

– Støtten fra Bergen kommune har holdt selskapet igang. Uten dem hadde det ikke gått rundt, forteller Roger Lygre Solvang, PRansvarlig i Klangkollektivet.

Slåtto understreker at det er langt viktigere med kunstnerisk enn økonomisk suksess.

– De som opplever suksess i musikk­ bransjen, gjør det fordi de jobber hardt med ett uttrykk over tid. Det sier seg selv at det ikke handler om penger i vårt miljø. Her handler det om å utvikle musikken.

De neste utgivelsene fra Klangkollektivet singelslipp med Lumikide fredag 20. mars og Línt sitt debutalbum 17. april. Releasekonsert Línt på Hulen 23. april og Lumikide på Landmark 16.april

fredag 20. mars 2015

ÅPENT 23-03 / 20 år

KLUBBKULTUR PÅ KOKEPUNKTET Christian Michelsensgate 4 / Gratis garderobe / www.klubbkok.no

k u lt u r s t o f f

festivalguide 2015 Tekst Kristoffer Samdal Illustrasjon Mathias Juell Johnsen

Festival suger. Lunken pils, norsk sommer og en over­hengende sjanse for å ligge med noen med klamydia er høyt på listen over topp festivalminner. Om du likevel vil på festival, men ikke vil dra på Bergenfest eller Slottsfjell, har Stoff dykket ned i festivalmørket for deg for å finne sommerens syv mest levelige festivaler.

Eggstockfestivalen 3.–5. juni, Bergen Eggstockfestivalen er en talentkonkurranse for band du aldri har hørt om. Forskjellen fra andre talentkonkurranser som Norske talenter og Idol, er at vinnerne av Eggstokkfestivalen klarer å gjøre karrière som musikere. Artister og band som The New Wine, Thea Hjelmeland og Kakkmaddafakka har alle vunnet Eggstockfestivalen.

Hvem vet hva som kommer i år.

28 stoff

Sommerfesten på Giske 4. juli, Ålesund Det er ikke mange honnørord som klinger bedre enn «spleiselag». Sommerfesten på Giske er en spleisefestival. Med unntak av festivalpriset mat og drikke er det hele et eneste stort spleiselag. Kult for blakke studenter som trenger adspredning. Det ryktes også om sunnmørsk spleisekakebord. Bra for studenter som trenger næring.

Gatebiltreff på Rudskogen 10.–12. juli, Rudskogen Årets mest alternative festival er ikke Riddu Riddu. Gatebilfolket er det nærmeste vi har til en motkultur her på oljeberget. Dypt i Østfolds mørke kan du ta av nisseluen og gjøre noe som de vanligvis bare gjør over dammen: Ta deg en skikkelig fyllekule mens du beundrer det beste bensinstasjonskulturen kan tilby.

Nattjazz 28. mai – 6. juni, Bergen Husker du det ene året hvor det var så mye folk i Vågsbunnen? Nei? Det var i alle fall Nattjazzen som hadde et ettårsasyl før de dro tilbake til Verftet. Nattjazzen er den uken i året hvor Bergen slipper seg litt løs til alt fra impro med Reggie Watts til afrobeat.

Balkanfest Evanger 28.–30. august Norges eneste multikulturelle bygdefest byr på ekte norsk sigøynermusikk, faktisk sigøynermusikk fra Bosnia og sikkert en god dose kulturutveksling (les: «grøftefyll») med vossinger. Kanskje kommer Leo Ajkic? Ikke vet vi. Kanskje kommer det noen som ligner på Leo Ajkic?

Antageligvis.

Trænafestivalen 9.–11. juli, Træna Træna er et lite fiskevær tre timer med båt fra Sandnessjøen. Det er derfor imponerende at de har klart å lage en festival som er nesten like hypet som Øya. På Træna kan du høre resten av artistene på festivalsirkuset, bare med midnattssol og Lofotnatur i bakgrunnen, og ikke minst fortelle alle vennene at du faktisk klarte å komme deg dit. Øyafestivalen 11.–15. august, Oslo Øya er en kul festival. På Øya kommer kule folk for å høre på kul musikk. Her kan du få kult øl og kul mat i et kult strøk i Oslo. Når festivalområdet stenger klokken 23.00, kan du dra på kule klubber for å sjekke kule folk. Kult opplegg.

Ta turen om du kul.

fredag 20. mars 2015

Fotografen

Vi søker medarbeidere Har du lyst å være med på å bygge opp et helt nytt magasin for studenter? Stoff søker journalister, fotografer, sideprodusenter og flere kreative hoder.

Dersom du er interessert, send en e-post til ansvarlig redaktør Anna Eitrem på annaeitrem@gmail.com.

k u lt u r s t o f f

bergen SOVE/LESE/JOBBE/ SPISE/TRENE/ONANERE/SOVE. Eller så kan du bruke tiden din annerledes. Bergen har et utømmelig kulturtilbud utover billig øl på Kvarteret. Livet er en fest, der du heldigvis kan velge både innhold og gjester selv. La meg leie deg i hånden fra slippfest til påskeferie.

Tekst Tellef Raabe Foto Stian Schløsser Møller

revels

Dersom du leser dette fredag 20. mars, er sannsynligheten stor for at du allerede befinner deg på KLUBB SAFARI / STOFF SLIPPFEST. Landmark er omformet til en dryppende svett tropisk jungel, hvor blant annet BOSKA tryller frem basstunge housebeats. Sjansen er også stor for at du sier og gjør ting du angrer på i løpet av kvelden. Derfor passer det godt at hele DET NYE TESTAMENTET leses opp høyt på Litteraturhuset dagen etter. Stikk innom en liten tur, lytt til to tusen år gamle ideer, og fly videre til Kaffemisjonen for å kurere

eksistensiell angst med en kopp svart kaffe. Føler du deg bedre? Om svaret er nei, kan du kjøpe noe fint hos Second Love eller Robotbutikken. Til tross for at du liker å tro at du bryr deg om «miljø og sånt», er du en konsument innerst inne. Kjøp i det minste brukt, e­ ller lokalt. Om du fremdeles føler deg som Sisyfos, kan du like gjerne slippe taket, flyte medstrøms, og ta turen til BIT Teatergarasjen på USF Verftet. O’ DEATH er en forestilling/installasjon som «med glimt i øyet forsøker å bevise at døden ikke finnes». Ambisiøst. Nå kan du med god samvittighet legge eksistensialismen på hyllen resten av kvelden. Klokken nærmer seg 22:22, lykkepromillen inntreffer, og du er klar for å hengi deg til hedonistiske helgeritualer.

Dans fra deg på Østre til islandske

BERNDSENs Kraftwerk-inspirerte, men futuristiske rytmer. Sjekk legg på piken/gutten før du tar hen med hjem. Husk formelen [(EGEN ALDER / 2) + 7]. SOV JÆVLIG LENGE på søndag, kjøp med deg kaffe fra BLOM, og gå promenade i Nygårdsparken.

Mandag 23. mars er det tid for PRØVEROMMET på Landmark, og sjansen er stor for at du oppdager nye aktører innen kunst, scenekunst, musikk og poesi. Forbered deg på WTF-øyeblikk med både positivt og negativt fortegn. Hvis du snuser sjekker du ut STUDENTERSAMFUNNETs arrangement «Et liv i snus og dus» (seriøs møtetittel) på Kvarteret tirsdag. Dagen etter kan du lytte til ANJA ELENA VIKENs tolkninger av Chet Baker på Bergen Offentlige Bibliotek. Eller du kan høre ELINE LUND FJÆREN prate om «Den vanskelige andreboken» (tydeligvis lett for henne) på Litteraturhuset. Fredag besøker du ut Stiftelsen 3,14 sin utstillingsåpning GHOST, før du ser Bergens Beste

Band™ på Kvarteret. THE MEGAPHONIC THRIFT har nemlig slippkonsert for sin glimrende plate «Sun Stare Sounds», med BAERTUR som support. Lørdag improviserer (!)

Pitchforkfavoritten PANDREAS og produksjonsmesterhjernen NJÅL PAULSBERG frem dansbare technolåter på Landmark. Konseptet heter KLIKK og er like drøyt som det høres ut som. Søndag rusler du til Cinemateket for å se THE MISFITS (1961). Manuset er skrevet at brilliante Arthur Miller, og du kan sikle til Marilyn Monroe eller Clark Gable, alt ettersom hva du foretrekker. Sliten? Kjøp deg sykkel og gjør deg klar for nye eventyr over påske.

Jesus fikk chille i tre dager; det kan du også unne deg.

Tellef Raabe er musiker, leder av Kulturstyret, student og skribent. I BERGEN REVELS synser han om hvordan du skal bruke tiden din på noe annet enn Netflix, mosjon og onani – tre aktiviteter han selv er glad i.

outsideren fra volda Den sunnmørske kulturflyktningen Boska har spilt på klubber over hele Europa.

Nå er han aktuell med singel på det Bergenske plateselskapet Balsa Wood.

Tekst Øyvind Halsøy Foto Petra Hermanová

I en tid hvor musikken i større grad er digital, blir den også mer global.

Musikere som er geografisk adskilt, men deler en slags subkulturell tilhørighet, får gjennom internett dannet egne mikrosjangre og uttrykk.

Jon-Eirik Boska, eller bare Boska, lager basstung elektronisk musikk som befinner seg i en slik globalisert sfære. Han bryr seg riktig nok ikke om sjangerkonvensjoner.

– Når jeg jobber med musikk, prøver jeg å droppe alle forventninger jeg og andre måtte ha til lyd­ bildet. Jeg er like glad i dype melodiske ting og abstrakt lyddesign som

30 stoff

brutale DJ-verktøy. For meg er det ingen motsetning, hverken estetisk eller kulturelt. Jeg er jo en outsider fra Volda. For meg er det bare snakk om ulike energinivå.

Droppet jazz Boska er utdannet trommeslager, og sjangerleken har sammenheng med hans fortid som selverklært «fauxjazzmusiker». Dette karriére­forsøket ble droppet etter at han gradvis ble mer besatt av elektronisk musikk.

– Jeg tror jeg var lei av endeløse øvinger og studio-sessions uten resultat, og som en konsekvens brukte jeg mer og mer energi på min musikk

alene. Jeg er likevel glad for å ha brukt mange år på å spille i band.

Det er fantastisk altoppslukende å spille trommer.

Boskas karriere skjøt fart i 2011 da han ble plukket ut til å være med på prestisjefylte «Red Bull Music Academy», en serie workshops for unge talentfulle musikere. Siden da har han blitt hyppig spilt av stjerneprodusenter som John Talabot, og fått låter utgitt av den svenske houseauteuren Axel Boman.

Tente på skisse Ruben Nesse, label-sjef i nyoppstartede Balsa Wood, forteller at han

har kjent til Boska lenge.

– Vi møttes på By:larm for noen år siden. Vi har lenge ønsket at han skulle komme til Bergen for å spille, og han sendte noen skisser som vi umiddelbart kicket på. Da fortsatte dialogen om å gi ut en plate på vår nye label.

– Boska er den første offisielle signeringen vår. Vi gleder oss til å få ut EP-en og spille den der ute, sier Nesse.

Balsa Wood gir ut singelen «Saviour» 20. mars og EP-en «Cascades» 22. mai.

fredag 20. mars 2015

k u lt u r s t o f f

skru på lyset , jævla klyse

Earth Hour er tøvete symbolpolitikk, men det er ikke det største problemet.

når Petter Stordalen deltar. Ufortjent god samvittighet er ikke noe som stimulerer til handling. Dessuten tar aksjonen oppmerksomheten vekk fra den egentlige løsningen på klimakrisen: Et globalt system for prising av drivhusgassutslipp.

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Aida Vardanyan

Enda verre er det at Earth Hour ikke engang er god symbolpolitikk. De kunne omtrent ikke valgt et verre symbol. Få oppfinnelser har gjort mer for å løfte mennesker ut av fattigdom og nød enn elektrisitet og lyspæren. Store deler av verdens befolkning er fortsatt avhengige av parafinlamper, som spiser opp inntekten, forgifter inneluften og slipper ut mye mer CO2 enn glødelamper gjør. Å skru av lyset symboliserer at teknologisk utvikling er problemet, heller enn løsningen. Det er både feil og en hån mot verdens fattige.

Neste lørdag er det Earth Hour.

Jordens time. Dagen da naive idealister, ubrukelige hippier, og folk som egentlig bare ser etter en unnskyldning for å kose seg med duftlys, kamomillete og varme pledd skrur av lyset i en time heller enn å gjøre noe for klimaet. Det er til å bli kvalm av.

Selvtilfredsheten over å late som om man gjør en innsats overgås bare av hvor idiotisk selve aksjonen er.

At Earth Hour er virkningsløs symbolpolitikk innrømmer endog tilhengerne. Selv hvis det skulle føre til en utslippsreduksjon, hvilket det ikke gjør, ville det vært en dråpe i havet. Kanskje kunne man sett vekk fra det hvis det virkelig kunne vekke klimaengasjementet. Men Earth Hour virker mer som en lynavleder enn en katalysator. Ingen politikere blir skremt av at folk skrur av lysene hjemme i en liten stund. Selv ikke

fredag 20. mars 2015

Earth Hour svekkes også av logoen til hovedarrangøren WWF, et dyr vi bruker helt usaklige summer på å holde kunstig i live. Denne surrealistiske latsabben av et bjørnedyr er en evolusjonær blindgate som burde blitt ledd av scenen for lenge siden.

Den nekter å ha sex, spiser utelukkende mat den ikke kan fordøye og formelig sitter på sine knær og trygler om å få lov til å dø ut. Men

heller ikke pandabjørnen er det aller dummeste med Earth Hour. Det aller dummeste er at det er dårlig for klimaet.­­­­­­­­­­­­ For det første har å skru av lysene i så kort tid null effekt på klimagassutslipp. Det er ikke hvor mye strøm som forbrukes som avgjør hvor store utslippene blir, men hvor mye som produseres. Det justeres ikke så nøyaktig at et marginalt fall i strømforbruket i en time tas hensyn til.

For det andre blir de aller færreste sittende i stummende mørke. De tenner stearinlys. Det må også tas med i klimaregnskapet. Både elektriske belysning og stearinlys gjør igrunn det samme: De frakter energi til huset og omgjør den til lys og varme.

Forskjellen er at veldig mye mer av energien i stearinlys går tapt under produksjon og transport. De er rett og slett uhyre ineffektive, og det betyr større klimagassutslipp. Ja, hvis man ikke bruker så veldig mange lys – en 40-watts lyspære lyser like sterkt som 40 stearinlys – vil man nok kunne få en nettoreduksjon i energiforbruket.

Men det ville vært bedre for klimaet å dimme ned lyset. Eller å installere lysdioder. Eller å skru ned termostaten et par grader resten av året.

For det tredje bor vi i Norge. På Vestlandet, faktisk. I andre land, der strømmen kommer fra å brenne olje og kull, kan å skru av lysene i det minste gi en utslippsreaksjon, selv om den er neglisjerbar. Men vår strøm kommer fra vannkraft. Den er fornybar, ren og utslippsfri. I motsetning til stearinlys. Det blir som å pisse i buksa for å redusere belastningen på verdens ferskvannsressurser: Det er helt meningsløst, og dersom det gjør noe, er det negativt. Å delta på Earth Hour er ikke bare verdiløs posering; det er å bidra direkte til mer global oppvarming.

Det bør være en for høy pris for falskt klimaengasjement.

Neste lørdag skal undertegnede finne frem dressen og møte likesinnede for å skru på alt vi kan finne av lys og elektrisk utstyr, drikke champagne og brenne en kosedyrpanda. Vi kaller det Life Hour. Fordi den menneskelige fremgangen, skaperevnen og kreativiteten som har gjort vår levestandard mulig fortjener å feires. Og fordi fuck pandaer.

Teksten har tidligere stått på trykk i K7 Bulletin.

stoff 31

Det hele startet en regntung dag i Bergen. Med påtakelig fyllesyke hadde det demret for oss at vårt eneste faste holdepunkt i en ellers flyktig og monoton hverdag ved Norges streiteste høyskole hadde blitt røvet fra oss av det vi i siste utgave kalte en «PR-kåt kor-kis og kompisgjengen hans». Altså, det var egentlig ikke berøvet. Vi kunne alle fortsette i K7 Bulletin dersom vi ønsket, men ikke faen om vi skulle ydmyke oss selv ved å skrive en reklameblekke for NHHS. «Hva er det Bulle har? Hvilke assets har avisen egentlig?» spør en av den tidligere redaksjonens mer aktive og erfarne bidragsytere. Spørsmålet var retorisk, for han svarte selv rett etterpå, i en sedvanlig dramatisk balur. «Folkene! Og vi er folkene!».

Deretter fulgte en tale som for oss som hadde hørt den et par timer tidligere på nachpiel, fremstod en smule påtatt og klein.

Men det holdt. Vi bestemte for å starte en egen avis. Eller et magasin. Eller noe i den duren.

Resten av historien handler om en noe rotete prosess som har akkumulert i det produktet du nå holder i hånda, og den semipompøse teksten som i lederen forklarer målsettingen for blekka vår. Alt fra dystre fremtidsutsikter, betterwisseri, og ganske jævla bra saker, til helhjertede forsøk på å være morsommere enn det vi er. Også noe å kose seg med til fredagspilsen. For la det være klart: Stoff kan godt leses på fylla.