STOFF #20

bergen

k at e p e n d r y

•

•

t i r s dag 17. o k to b e r 2017

n o r s k e m c - gj e n g e r

•

•

n r 20

•

sja n g e r l ø s e s h i ko s w e

å r ga n g 3

•

fa s t l e g e o r d n i n g e n

innholdstoff

8-10 4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-7 8-10 12-15 16

VIL HA TO FASTLEGER MISFORNØYD MED MILLIARDBYGGET ENGLER OG BANDITTER UNDER BELTESTEDET

18-19

LØST GJENFORTALT

20-22

KATE PENDRY; EN KUNSTNERS DEMONER

23

6-7

QUIZ

24-25

DIAMOND CLUB

26-27

INTERVJU MED SHIKOWSE

28

POSTERBOY

30

MÅNEDENS DEBUTANT

31-35

FOTOSTOFF

36-37

TEGNESERIE

38

SE OG HØR HER OG NÅ

39

BERGEN REVELS

18-19

12-15

20-22 ansvarlig redaktør kulturreaktør samfunnsredaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan Tobias Apeland Salomonsen Maiken Larsen Solholmvik Ida Neverdahl

art director

Tove Huldén

redaksjonen

Audun Brendbekken, Ingeborg Katie Åtland, Mats Vederhus, Anna Eitrem, Olve Hagen Wold, Ola Olsen Lysgaard, Torbjørn Sandmo, Marin Hjelle.

foto/illustrasjon Gry Dahl, Fredrik Geving Bedsvaag, Ola Lysgaard, Henrik Follesø Egeland, Petter Lysgaard

grafikere Ida Woldsund, Tove Huldén, Frida Strømme

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl

lederstoff

BEVAR GRATIS RETTSHJELP Gratis rettshjelp fra jusstudenter er et tilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status og bosted. På denne måten sørger de for at mennesker med lav inntekt kan sikre rettighetene sine gjennom bistand og juridisk rådgivning. Dette er et unikt tilbud til de svakeste og mest utsatte gruppene i samfunnet, de som har rettigheter på papir, men ikke mulighet til å beskytte seg selv i praksis. Inn under denne gruppen faller mennesker som går på sosialstønad, innvandrere, aleneforsørgere, - og i noen tilfeller, studenter.

Det foreslåtte statsbudsjettet viser klart hvilke verdier de blå-blå stiller seg bak når de vil kutte i gratis rettshjelp, men støtte skremselspropganda som kan føre til et giftig syn på en mangfoldig hvor går du hvis huseier gruppe som ikke burde, eller kan, trekkes under bryter kontrakten en kam.

Hvor går du hvis huseier bryter kontrakten? Hvor går du hvis du ikke er fagorganisert men sjefen på deltidsjobben bryter loven?

Har du noen tusen ekstra å bruke på rettshjelp hvis du noen gang skulle havne i en juridisk krise?

«

vår samtid». Dette er et «prosjekt» som har møtt sterk kritikk fra flere hold, også innad i regjeringen. Aftenposten skrev i forrige uke at Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for å kutte statsstøtten til HRS. Når de likevel får penger er det på grunnlaget av at de er et «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet».

Vil kutte støtten Det foreslåtte Statsbudsjettet 2018 skulle vise seg å være like kaldt som fargen på regjeringen. Her foreslås det å kutte støtten til frivillig rettshjelp med 15 millioner kroner. Dette har store konsekvenser for studentrettshjelpstiltakene som Jusshjelpa i Nord-Norge, Jussbuss, Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i MidtNorge og Jussformidlingen i Bergen.

Man kan få fri rettshjelp dekket av staten, men bare i visse tilfeller som for eksempel gratis bistandsadvokat etter et overgrep. Hos organisasjonene som står i fare for å miste økonomisk støtte kan alle spørsmål stilles, og terskelen for å gå den muligens tunge veien for å be om hjelp, kan virke mer overkommelig.

?»

President i Norges Juristforbund, Curt A. Lier, sier på nettsiden til forbundet at ettersom rettshjelptiltakene er basert på frivillig og gratis arbeid, så sparer det samfunnet for store utgifter. Han mener også det er paradoksalt at regjeringen velger å kutte i bevilgningene til tiltak som kommer utsatte og sårbare grupper til gode.

Det gir ingen mening at det skal kuttes i et lavterskeltilbud som beskytter de svakeste i samfunnet og i et sosioøkonomisk perspektiv lønner seg, mens et integreringstiltak som potensielt skaper fremmedfrykt fremfor forståelse får 1,8 millioner kroner. Hva Solberg & Co håper å utrette med denne prioriteringen har enda ikke blitt forklart, men det skal godt gjøres å legitimere et kutt som tar fra de svakeste mens de gir til propaganda.

I tillegg til å være et tilbud for oss studenter, møter menneskene i disse organisasjonene mange i utsatte posisjoner som behøver noen som kan snakke for seg. Et menneske med midlertidig opphold i Norge som havner på sykehus vet for eksempel ikke automatisk hvilke rettigheter hun eller han har. Nå vil de i maktens korridorer fjerne noen av de få plassene slike utsatte grupper i samfunnet kan få hjelp.

Klart verdivalg Regjeringen velger på den andre siden å videreføre sin årlige millionstøtte til Human Rights Service (HRS) som tidligere denne måneden oppfordret lesere til å fotografere og sende inn bilder av muslimer i bybildet for å, slik Hege Storhaug selv forklarer det, «dokumentere

04 stoff

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 17. oktober 2017

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Pressefoto/Tove Lise Mossestad

Foto Kim Erlandsen/NRK

Foto Fredrik Geving Bredsvaag

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Fredrik Saroea Vokalist og gitarist i Datarock Det du skal gjøre er å huske på å lage ripsbærgelé før det er for sent. Hager uten ripsbærbusk er ikke ordentlige hager – og har du ikke tilgang på en ordentlig hage så er det bare å finne en der eierne ikke plukker selv, spørre pent eller stjele det røde gullet. Veldig lett å lage, og digg å føles som sin egen bestemor. Utstyret koster ingenting – det tar ikke særlig tid – og gjør du dette kan du kose deg med søt og syrlig, kortreist godis på frokosten gjennom hele høsten og vinteren. Lager du nok kan du til og med glede medstudentene dine med tidenes beste hjemmelagde gull på glass! Dropp med andre ord ølbryggingen og konsentrer deg heller om ripsbærgelé; øl er det nok av folk som prøver seg på, men kun ripsbærgelé blir ALLTID digg.

Når ripsbærgeléen er på plass blir neste pri å orientere seg i hva det alternative kulturlivet har å by på - ofte nesten gratis. Det er ufattelig mye mer som skjer i denne byen enn UKEN, Bergenfest, NattJazz og Festspillene serru – så i høst skal du ta en tur på Oktoberdans, EKKOfestivalen, og Bergen Design Festival – og over nyttår skal du huske på både Borealis og Beyond The Gates. Det er dessuten crazy hvem som kommer innom både Landmark og Østre – så følg med året gjennom.

Kjeder du deg likevel så er det viktig å av og til ta bybanen til Flesland og komme seg bort en tur. Med 35 ordinære, internasjonale direkteruter finner du alltid en rimelig billett – og det er alltid bedre med en billig tur til Køben enn en dyr, ny bukse.

tirsdag 17. oktober 2017

Gisle A. Gjevestad Agledahl Programleder for NRK-serien «Jævla homo»

Asbjørg Breines Dj under navnet DJ Pika, administrerer Konsept X

Jeg synes du skal legge inn en innsats for å oppleve absolutt alt du kan, for da blir livet ditt litt lenger.

Du er ikke bare student.

I det siste har jeg blitt så redd for at livet bare raser forbi mens jeg sitter på mobilen. Men visste du at opplevelsen av tid er elastisk?

Det er ikke egentlig så overraskende – tida flyr i godt lag, sier de jo, men når mobilen er tom for batteri og Ruter later som det er fire minutter til bussen kommer, da snegler den seg avgårde. Det er visst bevist at også nye inntrykk og minner gjør at det føles som tida går litt saktere. Men på en god måte, da.

Derfor skal du fylle livet ditt med opplevelser og aldri takke nei til mulighetene som faller i fanget ditt: Ta mikrofonen når hun irriterende kollegaen din fra HR har bestilt karaoke-taxi og dytter den opp i ansiktet ditt. Bli med han hjem selv om du har discotiss og egentlig må sjukt tidlig opp i morgen. Hiv innpå når amerikaneren ved siden av deg på flyet tilbyr deg noe reseptbelagt. Tusj deg i ansiktet og vær med på den dumme, dumme fadderuka. Bli med på leken når hun med den hjemmelagde veska på studiet vil spå deg i tarotkort. Og løp opp på scenen når den triste standupkomikeren peker deg ut i publikum.

Studenttiden kan være altoppslukende og spennende, full av nye opplevelser og erfaringer du tar med deg livet ut. For mange er det den beste tiden i livet. Denne perioden skal nytes, men den bør ikke være fullstendig avgjørende for hvem du er. Som student opplever man oppturer og nedturer, og jeg har selv opplevd at disse erfaringene har en tendens til å definere hvor vellykket, og ikke minst hvor mislykket man føler seg som person.

Derfor er mitt råd til deg at du bør finne noe betydningsfullt du kan ha ved siden av, helst noe som ikke har en relasjon til studiet ditt. En interesse eller hobby som kan gi deg relasjoner som ikke blir sittende å snakke om neste eksamen, tidligere resultater eller hvor kjekk foreleseren er. Det å være student er ikke alt du er. Vær et menneske med lidenskaper ved siden av.

Stay cool, og ta deg en tur på tirsdags-terapi på Klubb Kok midt i uken, det går fint.

Poenget er: Si ja til alt universet byr deg på uten så mange forbehold. Maks ut livet ditt.

Du må kanskje ta noen sjanser på veien, men det verste som kan skje er aldri så ille. Å scrolle seg gjennom livet og så dø er mye, mye verre.

stoff 05

samfunnstoff

vil ha to fastleger Studenter bor ofte på to steder, men har kun tilgang på én fastlege av gangen. Norsk Medisinstudentforening krever bedre oppfølging av studenters helse, men Helse- og omsorgsdepartementet setter seg på bakbeina.

Tekst Audun Brendbekken Foto Petter Lysgaard

– Studenter har et potensial for å gå mer til fastlegen. Det er leit, fordi fastlegen er jo et sted å gå når man har helseplager. Det er et lavterskeltilbud, og flere opplever dette som enklere å oppsøke enn for eksempel Studentenes Psykiske Helsetjeneste eller legevakten, sier Eivind Valestrand, leder i Norsk Medisinstudentforening (Nmf).

Et lavterskeltilbud Studenter, som særegen gruppe, har ofte to bopæler i løpet av året. Siden fastlegeordningen i Norge tilsier at man kun skal ha én fastlege som er

fastlege, og ønsker ikke å bytte. I tillegg er mange studenter hjemme flere ganger i året, og kan møte fastlegen sin da. Men, det betyr også at de ikke har denne tilgangen på studiestedet ved behov, sier han.

Det er ikke bare studenter som mangler fastleger. Det siste halvåret har den nasjonale mangelen på fastleger vært debattert hyppig i media. Leder av Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA), fastlege Petter Brelin, er opptatt av hva en todeling av fastlegeordningen

« studenthelse i dag er litt tilfeldig og dårlig organisert ansvarlig for oppfølging av helse, må studenter i dag velge mellom å ha denne tilgangen hjemme eller i studiebyen. Valestrand mener at studenter må tilbys en ekstra fastlege på studiestedet.

Eivind Valestrand leder i Norsk medinsinstudentforening

06 stoff

– Mange har et godt forhold til sin

»

vil gjøre med kvaliteten på helsetjenestene.

– Studenthelse er i dag litt tilfeldig og dårlig organisert. Vi bør revidere strukturen, men å gi to fastleger på forskjellige steder felles hovedansvar for oppfølging av studentens

tirsdag 17. oktober 2017

samfunnstoff

helse, innbyr til kommunikasjonsproblemer mellom de ansvarlige legene som kan gå ut over studenten.

studenter sliter psykisk. Det er dobbelt så mange som for resten av befolkningen.

tiltakene for studenters helse, sier han.

Norsk Studentorganisasjon (NSO)

Statssekretæren i Helseog Omsorgsdepartementet, Frode G. Hestnes, viser til at regjeringen har jobbet for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Antallet kommunale psykologer er mer enn doblet under Solberg I, og 5 millioner ble bevilget arbeid for studenters psykiske helse i statsbudsjettet 2016.

– Regjeringen ser på måter å bedre fastlegeordningen på nå.

Det er viktig at studenter benytter seg av fastlegen der de bor, og de som flytter bør derfor vurdere å bytte fastlege. En ny ordning hvor studenter skal ha to fastleger er ikke et tiltak vi vurderer nå, sier Hestnes.

Forebyggende fastlege Et problem ved todeling av fastlegetjenesten per i dag er at pasientjournaler ikke er tilgjengelig mellom de forskjellige sykehusene.

Dataene hører hjemme på sykehuset, og en student fra Stavanger kan ikke avgi sine journalopplysninger direkte ved innleggelse på Haukeland.

– Jeg anbefaler studenter å bytte fastlege så fort de har flyttet. Gjort på en riktig måte kan denne være et holdepunkt for unge folk på nytt sted. Fastlegen skal ikke ordne alt, men hjelper deg med å finne frem, sier Brelin.

Det er mange ting som skal falle på plass på et nytt sted, og Studenters Helse- og Trivselundersøkelsen (SHoT) 2014 viste at én av fem

tirsdag 17. oktober 2017

« i samfunnet har det ikke skjedd nok for å ivareta studenters helse de siste årene

– Det er ingen” quick fix” for at en av fem studenter sliter psykisk. Det er derfor vi trenger bedre tiltak for å forebygge og hjelpe tidlig i sykdomsforløpet. Enklere tilgang til fastlegen kan for eksempel bidra til at lettere helseplager ikke utvikler seg til alvorlige depresjoner, sier Valestrand.

Studenthelsemelding SHoT 2014 så ikke på fastlegeordningen spesifikt. De viktigste forklaringsvariablene for dårlig psykisk helse var knyttet til lav stabilitet i personlighet, samt sosial ensomhet, skadelig alkoholatferd og negativt selvbilde. Foruten SHoT, som gjøres hvert fjerde år, finnes det lite informasjon om studentenes helse på nasjonal basis. Nmf krever en bredere utredning av studenters psykiske og fysiske helse fra Helse- og Omsorgsdepartementet, forklarer Valestrand.

– I samfunnet har det ikke skjedd nok for å ivareta studenters helse de siste årene. Vi behøver en nasjonal studenthelsemelding for å identifisere de gode og viktige

»

vedtok i april 2016 en resolusjon om krav på en nasjonal studenthelsemelding. Her argumenteres det for at studenthelse må defineres som et eget område innen folkehelsen, og at studenter må ha tilgang på helsetjenester både på hjemstedet og studiestedet.

– Vi vet at mange studenter vegrer seg for å bytte fastlege, og heller bruker kommunal legevakt. Det ville vært positivt med en ekstra fastlege, som også kunne avlastet kommunen. Studenten ville vært tjent med en timeavtale hos fastlegen heller enn å vente timesvis på legevakten, sier Mats Johansen Beldo, leder i NSO. I Helse- og Omsorgsdepartementet anses funnene fra SHoT som såpass viktige at det settes av midler til gjentakelse av undersøkelsen innenfor tilskuddet til studenters psykiske helse. Hestnes mener derimot ikke at det er behov for noen større utredning av studenthelse i dag.

utdanning en viktig faktor for god helse senere i livet. I tillegg er flertallet av studentene blant gruppene i Norge med best helse, og vi har derfor ikke på nåværende tids-punkt planer om å lage en egen stortingsmelding om studenthelse, sier Hestnes.

SHoT 2018 skal inkludere spørsmål til norske studenter i inn- og utland om deres tilgang på og bruk av fastlege i studiebyen sin.

Faktaboks • Fastlegebytte kan foretas to ganger i året på helsenorge. no, såfremt det er plass på listen til den nye legen.

• I 2015 bodde kun 13% av studentene hjemme.

• Foruten Studenters Helse og Trivsel (SHoT)- og Ungdata-undersøkelsene, finnes det lite nasjonal informasjon om studenters helse og trivsel. SHoT gjennomføres hvert fjerde år, og Ungdata årlig.

• Kjernejournal med kritisk pasientinformasjon som allergier og medisiner er åpen på tvers av helseforetak. Den mer omfattende pasientjournalen er låst til hovedansvarlig sykehus.

– Selv om studenter melder om en utfordrende hverdag, er høyere

stoff 07

samfunnstoff

MISFORNØYD MED MILLIARDBYGGET Studentene i det nye bygget for Fakultet for kunst, musikk og design føler at de ikke har nok plass. – I prosessen ble bygget nedjustert fra 24.000 til 15.000 kvm på grunn av det økonomiske aspektet, sier Leder for fakultetets studentutvalg, Fridtjof Wesseltoft.

Tekst Ingeborg Katie Åtland Foto Henrik Follesø Egeland

08 stoff

tirsdag 17. oktober 2017

samfunnstoff

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Ola Lysgaard

Bildetekst: Bildetekst

– Mange føler at bygget ikke er for dem, men at dette er en eneste stor show-off!, sier kunststudent Bea Bolstad.

UiB sitt nye fakultet for kunst, musikk og design, tidligere Kunst og Designhøgskolen og Griegakademiet, inviterte i august studenter inn i nytt skolebygg på Møllendal. Dette skal erstatte de seks separate lokalene fakultetet tidligere har leid rundt om i byen.

Alle studentene skal under samme tak, men mange er misfornøyde.

Infrastrukturen er et av problemene.

– Bygget er utrolig stort, men studentene har det trangt. Vi sitter nærmest oppå hverandre og jobber.

Det er vanskelig å tilpasse seg et bygg man ikke føler noe tilhørighet til, sier Bolstad.

Hun forklarer det med at inngangspartiet og resepsjonen er tildelt store åpne saler mens

tirsdag 17. oktober 2017

studentene er stuet vekk på det hun mener er radikalt mindre områder enn før.

verkstedsrelaterte rom, men infra­ strukturen er ikke ennå på plass, sier Wesseltoft.

– Distribusjonen merkelig, sier hun.

Han hevder også at flere av de som jobber for å få verkstedene ferdig er overarbeidet og at det ikke virker som om noen har noen idé om når det skal være ferdig. Han kan også bekrefte at plassmangelen er en realitet.

av

plass

er

Jobber mot original planløsning I tillegg står flere av rommene i bygget halvferdige og ytterlige verksteder er helt avgrenset for bruk.

Sen bestilling av verktøy fører til en ufullstendig infrastruktur, der studentene står uten nødvendig utstyr. Dette har ført til at flere masterstudenter flyttet tilbake til deres tidligere lokaler i Vaskerelven, men her går leiekontrakten ut til jul. Leder for fakultetets student­ utvalg, Fridtjof Wesseltoft skriver i en e-post til STOFF at de har fått flere fantastiske verksteder, men at det ikke finnes noen deadline for når disse skal være tilgjengelig for studentene.

– Bygget inneholder (32 red.adm.)

– I prosessen ble bygget nedjustert fra 24.000 til 15.000 kvm på grunn av det økonomiske aspektet. Skolen ble tegnet for en mindre antall studenter enn det vi er i dag, sier Wesseltoft.

– Det er også før man legger til stipend­ iatene vi må ta i mot som en del av universitetet. Det er ikke å feie under teppet at vi har mindre plass enn det vi ønsket og for mange er dette et problem. Det er trist at det tidligere dekanatet ikke så disse utfordringene.

Wesseltoft forteller at studentene nå jobber med å finne fungerende løsninger som går ut over byggets originale planløsning og rom­ fordeling på egenhånd. Et eksempel er at flere av maler­ studentene har tatt i bruk prosjektrom for maleri som sitt eget klasserom. Dette er et verksted som ikke egentlig skal brukes til dette formålet.

Masterstudentene har også flyttet ut i nabobygget som til vanlig fungerer som lager.

Menneskefiendtlig bygg Det er ikke bare infrastrukturen som kritiseres, men også andre utfordringer som påvirker studentenes evne til å tilpasse seg.

Kunststudent Thor Tao føler seg ubekvem med å bruke prosjekt­ hallen som han mener er ekstremt vanskelig og dyr å vedlikeholde.

– Jeg jobber mye her. Når folk søler maling på gulvet kommer det

stoff 09

samfunnstoff

« plassmangelen er en realitet »

Kunststudent Bea Bolstad fagfolk og sliper flekkene vekk.

Hva koster dette? Jeg ønsker ikke å bruke skolens penger, samtidig må jeg jobbe, forteller han.

Det at forskjellige rom i bygget ikke er helt ferdig mener Tao er greit nok, men det er tilretteleggingen av bygget som gjør han og andre studenter mest frustrert.

– Det er ergerlig at det er blitt et så menneskefiendtlig bygg som er så lite tilrettelagt for kunstproduksjon.

Det føles som vi er puttet inn i et maskineri der å slukke lys, åpne vinduer og å trekke ned solskjerming er utenfor egen makt. Jeg har enda ikke møtt noen som kan slukke lysene, forteller han.

En annen ting Tao trekker frem som problem er at man trenger nøkkel­ kort for all ferdsel i bygget.

– Jeg må bruke det fire ganger bare for å komme meg fra eget studio til kafeteriaen. Det er utrolig plagsomt, sier han.

Redd for å stå frem Det var det anerkjente arkitektselskapet Snøhetta som vant anbudet Statsbygg lyste ut for tolv år siden.

Bygget vi ser i Møllendalsveien i dag er likevel ikke det samme som ble presentert i arkitektkonkurransen 2005. Taket var vingeformet og bygget betraktelig mindre. Det fikk da kritikk fra flere politikere

10 stoff

og arkitekter for å være kjedelig.

Prislappen på bygget er en milliard kroner.

STOFF har pratet med flere studenter som ikke ønsker å stå frem i media fordi de er redde for å kritisere et så kostbart prosjekt, men som bekrefter Bolstad og Taos uttalelser: bygget i seg selv virker stort, men de plassene man primært oppholder seg er små og upraktiske.

uoversiktlig prosess. Vi erfarer at det er vanskelig å ta høyder for alle eventuelle utfordringer som oppstår.

Vi trenger åpenbart tid for å flytte inn i bygget på en effektiv måte, sier Thorsen.

Han poengterer at nybygget er et helt annet type bygg enn det student­ ene er vant til og mener det ikke kan sammenlignes med situasjonene i tidligere lokaler.

Dekanen innrømmer problemet – Vi er klar over at det er studenter som har problemer med å finne seg tilrette, sier Frode Thorsen, Dekan ved KMD.

– Vi er nå i prøvedrift fram til mars. Dette innebærer at vi gjør oss erfaringer og tilpasninger, og må muligens bygge om noen av lokalene etterhvert.

– Hva skjer når leiekontrakten på lokalet i vaskerelven der mange studenter er flyttet tilbake til går ut til jul?

Fulgt opp behovene fra KMD Snøhettas prosjektleder Astrid Renata Van Veen sier til STOFF at de har fulgt opp plass-programmet utgitt av KMD.

– En gruppe studenter fikk problemer med å forholde seg til de nye arealene, og flyttet tilbake til lokaler de hadde før innflytting.

Dette for at de ikke skal få kraftige brudd med arbeidet de jobbet med.

I høst og vinter skal vi vurdere hvordan vi kan tilpasse oss bedre.

– Dette er senere bearbeidet og optimalisert i samarbeid med Statsbygg og KMD, sier hun.

– Hvorfor sa dere opp leie­ kontraktene og flyttet inn et bygg som ikke var klart for studentene?

Prosjekthallen i andre etasje har, som kunststudent Tao nevner, et kubbegulv bestående av 100.000 furuklosser lagt for hånd. Tao forteller at det har vært diskusjon hvorvidt dette er passende for et arbeidsområde.

– Det man visste var at det ville være prøvedrift. Det å flytte inn i nytt bygg er en omfattende og

Veen stiller seg uforstående til kritikken om at gulvet ikke fungerer som arbeidsplass og at det må slipes

av fagfolk hver gang man søler.

– Alle byggets rom er arbeidsrom, og materialene tilrettelagt tung på­ kjenning. Det må være greit om det blir flekker og hull omkring. Det er ikke til pynt, sier Veen.

Det store kubbegulvet kaller Veen for hjertet av bygget. Her skal de seks avdelingene møtes og dele på en felles flate.

Fremover På omvisning arrangert NIL Bergensgruppen og Snøhetta geleides STOFF gjennom det nye bygget.

– Nå har studentene vært her en måned. Det er en smertefull overgang, men vi begynner å lande.

Til jul er jeg sikker på at mye er veldig annerledes, sier Ellen Lien, seniorkonsulent ved KMD, til de oppmøtte.

Kunststudent Bea Bolstad er også positiv til fremtiden på tross av problemene de står ovenfor nå.

– Etter åpningen, når Statsbygg og Snøhetta er ferdig å vise seg frem, tror jeg skolen kommer til å se radikalt annerledes ut. Studentene kommer omsider til å ta den plassen de trenger, sier hun.

tirsdag 17. oktober 2017

samfunnstoff

engler & banditter Politiet utpeker dem som samfunnsfiende nummer ĂŠn.

Men hvor farlige er egentlig de norske MC-gjengene?

Tekst Anne Aase Rokkan & Olve Hagen Wold Foto Scanbike/Arkivfoto/Pressefoto

12 stoff

tirsdag 17. oktober 2017

samfunnstoff

Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er en landsdekkende interesse­ organisasjon for motor­syklister, med omlag 14 000 medlemmer. De representerer de såkalte 99 prosentene: de lovlydige motorsykkelentusiastene.

lenge de ikke er involvert i volds­ handlinger, står de friere til å drive med narkotika og torpedo­ virksomhet. Politiet gidder ikke ta tak i det så lenge det ikke blir bråk i det offentlige rom, sier han.

Det såkalte 1 %-miljøet er resten – de lovløse. Hells Angels. Bandidos.

Outlaws. Coffin Cheaters. Gjenger politiet mener er skalkeskjul for organisert kriminalitet.

I 2013 ble interesseorganisasjonen Payback stiftet. Ifølge dem selv er de en klubbuavhengig bikerpolitisk organisasjon som jobber mot diskriminering av motorsyklister.

Ifølge andre er de et forsøk på renvasking, med nære bånd til kriminelle organisasjoner.

Stoff kontaktet Bjørn Magnussen, daglig leder i NMCU. Han ville ikke uttale seg.

Så kontaktet vi Morten Hansen, general­ sekretær i samme organisasjon. Han ville heller ikke uttale seg.

Vi får til slutt en generell uttalelse fra styre­leder i NMCU, Odd Terje Døvik: – Vi tar gjensidig avstand fra hverandre. De ønsker ikke å være medlemmer hos oss, og vi ønsker ikke å representere dem.

Petter Gottschalk, professor i ledelse på BI Alle tre henviser oss til et presse­ skriv fra 2013, der det blant annet står: «Det er vel ingen i det norske samfunnet som lenger tror på 1 %-organisasjonenes forsikringer om at de er «helt alminnelige MCklubber for voksne menn med interesse for amerikanske motor­ sykler». Det står også at NMCU støtter samfunnets kamp mot organisert kriminalitet.

Skrivet er likevel forsiktig. Det gjør et nummer av at ingen av klubbene

er dømt for organisert kriminalitet, og argumenterer imot en forbuds­ linje. Ingen fra NMCU ønsker å si noe utover dette. Alle virker tydelig stresset når vi snakker med dem.

Levde med politibeskyttelse Det har vært lite oppmerksomhet om MC-gjengene de siste årene.

Ifølge Petter Gottschalk, professor i ledelse på BI, er dette grunn til bekymring.

– MC-gjengene skjønner at så

Gottschalk mener Payback har vært mislykket i Norge.

– De har ikke klart å renvaske 1%-miljøets rykte, sier han.

Han hevder Payback ved flere anledninger har delt bilder av ham og andre, som en påminnelse om at de skal «tas». Han kaller det amatør­messige forsøk på å true ham til taushet.

– Overdrivelser og myter Payback frontes av Atle Jørgensen,

Fra fylleopptøyer til internasjonal kriminalitet Begrepet «1 %» stammer fra hendelsen som har blitt kalt Hollister-opptøyene, som skjedde i California i 1947. Småbyen Hollister var reisemål for American Motorcycle Associations (AMA) årlige 4. juli-«gypsy tour», der motorsyklister fra hele landet møttes på samme sted for å sosialisere, kjøre om kapp og feste.

politistyrke bevæpnet med tåregass, for å roe situasjonen.

Feiringen kom raskt ut av kontroll.

Rundt 4000 motorsyklister møtte opp, langt flere enn forventet, og nesten like mange som det bodde i Hollister fra før. Småbyen eksploderte i vold, hærverk og fyll. Rundt 60 personer ble skadet, flere alvorlig. Pressen beskrev hendelsene som en «invasjon», og at motorsyklister hadde «tatt over» Hollister. Det tok flere dager, unntakstilstand, og en ekstern

Begrepet har likevel festet seg.

Både som en nøytral betegnelse brukt av politi og kommentatorer, og som en sentral del av hvordan klubbene markedsfører seg selv.

Blant medlemmer er det vanlig å ha et 1 %-merke på vesten. Symbolet er klistret over hele hjemmesiden til Bandidos, sammen med blant annet «Expect No Mercy» og en trussel om at hvis du stjeler fra din bror, «... your Brother will do you».

tirsdag 17. oktober 2017

Etter opptøyene skal AMA angivelig ha skrevet en uttalelse om at 99 prosent av motorsyklistene er lov­ lydige borgere. Sitatet er sann­ synligvis oppdiktet. Det finnes ingen samtidig dokumentasjon, og AMA hevder selv at de aldri har sagt det.

Hvis dette er klubber for lovlydige Harley Davidson-entusiaster, gjør de en solid innsats for å overbevise oss om det motsatte.

1 milliard i ulovlige inntekter Ifølge FBI er 1 %-klubbene inter­ nasjonale kriminelle organisasjoner.

De livnærer seg primært på narkotikasalg, heleri og torpedovirksomhet.

Samlet drar de inn over én milliard dollar årlig på kriminell aktivitet.

Hells Angels MC var den første 1 %-klubben som etablerte seg i Norge, i 1992, og er frem­deles den største og mest beryktede klubben både i Norge og inter­ nasjonalt.

Klubben har i dag avdelinger i Oslo, Trondheim, Hamar, Skien, Stavanger, Tromsø og Drammen, og i 2011 ble Bergen MC Norway tatt opp i moderorganisasjonen som

Hells Angels MC Bergen.

De andre store og eldre 1 %-klubbene i Norge er Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters. I tillegg til disse fire store, har andre internasjonale klubber, som Mongols, Gladiators og Gremium, etablert seg i Norge de senere årene.

I tillegg har flere av klubbene etablert supportergrupper og gatecrews – klubber som er assosiert med en av de store klubbene uten å være en del av dem. Ifølge Kripos brukes disse klubbene til å utføre kriminell aktivitet, som gatesalg og torpedovirksomhet, for moderorganisasjonene.

stoff 13

samfunnstoff

tidligere MC-medlem og mangeårig redaktør i magasinet Scanbike. Han sier han kan garantere at utspillene Gottschalk sikter til ikke kommer fra noen av Paybacks representanter, og at det er noe Payback tar avstand fra.

– Petter Gottschalk har ikke noen høy stjerne hos oss, men han har faktisk ikke det hos politiet heller.

Han slenger ut påstander til høyre og til venstre, og folk i de fleste leirer rister oppgitt på hodet, sier Jørgensen.

sier han.

Bikerne slår tilbake I 2013 arrangerte Payback en demonstrasjon foran Stortinget.

Mellom 300 og 400 bikere møtte opp for å protestere mot det de kaller stigmatisering.

Med seg hadde de advokat John Christian Elden, og en rød mappe med strafferegistrene til alle straffe­ dømte MC-medlemmer i Norge.

samlet inn er det ikke hold i at det er overrepresentasjon av kriminelle i MC-klubbene, uttalte Elden til NRK. Atle Jørgensen hevder det riktige tallet er nærmere 25 prosent, og det inkluderer fartsoverskridelser.

I NRKs sak fra 2013 står det at strafferegistrene skulle bli offentliggjort. Det har likevel ikke vært mulig for Stoff å få tak i

14 stoff

– Sterkt overdrevet trusselbilde I 2012 lekket TV2 en intern Kriposrapport om Hells Angels. Rapporten går gjennom strafferegistrene til de kjente medlemmene av klubben, og av supporterklubber og street crews.

Ifølge rapporten er rundt 90 prosent av medlemmene tidligere straffedømte. Dette inkluderer tyveri, ran, narkotikasalg, heleri og voldtekt. Rapporten registrerer 585 brudd på straffeloven, i tillegg til en rekke andre lovbrudd, fordelt på 175 medlemmer.

Ifølge Jørgensen er MC-klubbene utsatt for flere former for grov diskriminering. Han trekker frem forbud mot klubbvester, inndragelse av våpenlisenser, og tilfeldige ransakelser. Han peker også på at politiet i mange tilfeller har oppfordret utesteder til å nekte folk med klubbvester adgang, og hevder at dette er å oppfordre til lovbrudd.

–­ Måten deler av politi og media fremstil­ler MC-klubbene på, vil jeg karakterisere som overdrivelser, stigmatisering og mytebaserte uttalelser som ikke har rot i virkeligheten. Mennesker tilknyttet MC-klubber er først og fremst mennesker med en genuin interesse for motorsykler. Som ellers i samfunnet finnes det råtne epler, men det er urimelig å stemple hele miljøet som kriminelt av den grunn,

hvis vi vil vite noe mer konkret.

Når vi spør John Christian Elden, sier ham at MC-miljøet ikke er mer kriminelle enn andre menn på samme alder, men vil ikke legge frem dokumentasjon for dette.

Paul Larsson, professor i kriminologi på Politihøgskolen, er svært kritisk til måten Kripos bruker tallene i rapporten.

Ifølge Atle Jørgensen i Payback slår mappen beina under Kripos’ påstand om at nærmere 90 prosent av medlemmene i MC-klubbene er domfelt.

– Ut i fra det materialet vi har

hverken kopier av dokumentene eller konkret informasjon om hva de inneholder.

Når vi spør Atle Jørgensen, sier han at informasjonen er konfidensiell, og at vi må snakke med hans advokat

– Alle vet at enkelte i Hells Angels er kriminelle, så det er å sparke inn åpne dører. Utover det er det vanskelig å bruke rapporten til noe, sier han.

Larsson kritiserer flere aspekter ved metodebruken. Rapporten gjør ingen tidsavgrensning, og samler inn all kontakt medlemmene har hatt med politiet, inkludert pågripelser,

tirsdag 17. oktober 2017

samfunnstoff

siktelser som ikke førte til dom og trafikkbøter, siden 1973.

Larsson kritiserer også sammen­ ligningsgrunnlaget, eller rettere sagt mangelen på sammenligning. For at rapporten skal kunne gi informasjon om hvor mye av kriminaliteten som spesifikt skyldes Hells Angels, må den sammenligne med hvor mye kriminalitet som begås av andre menn i samme alder og økonomiske situasjon, og med samme bakgrunn.

Rapporten forsøker ikke å gjøre en slik sammenligning.

– Hvis du sammenligner Hells Angels med en golfklubb, kommer de selvfølgelig dårligere ut. Hvis du sammenligner med andre kriminelle miljøer, tror jeg de kommer godt ut, sier Larsson.

At det har vært relativt stille de siste årene, tar Larsson til inntekt for at situasjonen har bedret seg.

– Jeg tror mange av disse gutta begynner å bli ganske gamle, og ikke er så aktive lenger. De liker å feste, og mange er mer enn gjennom­ snittlig glade i å bruke hasj og speed, men det er bare et fåtall som driver butikk, sier han.

kjøre for fort og å bruke speed, gjør de det vanskelig for seg. Det er nesten umulig for lekpersoner å få innsikt i miljøene. Det er veldig vanskelig å finne konkret informasjon om­noe så elementært som hvilke klubber som er aktive i Norge og hvor mange medlemmer de har. Det er langt vanskeligere å få kontakt med selve klubbene.

– Ingen kommentar Hvis MC-klubbene faktisk er festglade motorsyklister som stort sett ikke begår verre lovbrudd enn å

Stoff har forsøkt å kontakte Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters for en uttalelse.

Ingen av organisasjonene oppgir en

pressekontakt vi kan kontakte direkte, men vi har kontaktet epostene deres og bedt om et intervju. Vi har også gjort oppmerksom på at denne saken inneholder flere påstander de har rett til å svare på.

Ingen av klubbene har svart på henvendelsene våre. Epostadressen til Coffin Cheaters er ikke engang gyldig.

Via Payback, har vi imidlertid fått kontakt med Egil Holmefjord, angivelig den offisielle talspersonen for Hells Angels Bergen. Etter å ha tatt det opp «i plenum», svarte han blankt nei til å stille til intervju.

Vi har ikke fått noe svar på videre henvendelser.

en historie om vold Det er lenge siden 90-tallets gjengkriger, men MC-miljøet er fortsatt væpnet til tennene.

Det mest dramatiske i det norske MC-miljøets historie skjedde mellom 1994 og 1997. Hells Angels og Bandidos, samt enkelte mindre klubber, utkjempet det som har blitt kalt den store nordiske MCkrigen: en blodig krig om kontroll over narkotikamarkedene i flere skandinaviske byer.

Klubbene angrep hverandre med skytevåpen, bomber og anti-tankvåpen. 12 personer ble drept og 96 ble skadet. Flertallet av hendelsene skjedde utenfor Norge, men også her var det flere angrep.

Den danske Bandidos-toppen Jan Krogh Jensen ble skutt og drept på vei til Drammen, og et Hells Angels-medlem ble drept i et gjengjeldelsesangrep noen dager senere. I 1997 omkom en kvinne som tilfeldigvis kjørte forbi et bombeangrep mot Bandidosklubbhuset i Drammen.

Våpenbeslag og narkodommer Siden fredsavtalen mellom Bandidos

tirsdag 17. oktober 2017

og Hells Angels i 1997, har det vært relativt rolig. Relativt rolig betyr riktignok en jevn strøm av volds­ episoder, politirazziaer, pågripelser og dommer. Bare for Hells Angels finner vi bokstavelig talt hundrevis av episoder. For eksempel: • I 2011 ble Leif Ivar Kristiansen, ifølge politiet leder for Hells Angels i Norge, dømt til fem års fengsel. Kristiansen var tiltalt i to straffesaker, og ble samlet dømt for ran, trusler, narko­kriminalitet, heleri og skattesvik. I retten nektet han å svare på om han er president i Hells Angels i Norge, og uttalte kun: «Jeg er medlem av Hells Angels. Punktum».

• I 2013 tok politiet beslag i Hells Angels-hovedkvarteret på Alnabru, etter flere beslag av ulovlige våpen i 2010 og 2011. Femten våpen var blitt konfiskert. Flere var godt gjemt, blant annet i et hulrom ved en do, inni en forsterker i en tvbenk og i et skjult rom i en kjeller, ifølge TV2. Året etter avgjorde lagmannsretten at Hells Angels fikk beholde klubbhuset.

• I 2015 aksjonerte politiet mot et Hells Angels-lokale på Ringsaker, samt en bolig i nærheten.

To medlemmer ble pågrepet.

Ifølge Hamar Arbeiderblad konfiskerte politiet brukerutstyr for narkotika og et tosifret antall ulovlige våpen.

Ta Ringsaker-aksjonen som eksempel. Ifølge et presseskriv fra Hells Angels var “brukerutstyret” som ble beslaglagt rullepapir og en vannpipe som hadde stått der i mange år. Et av de to våpnene som ble beslaglagt i selve klubbhuset på eiendommen var en armbrøst.

• Samme år ble Ove Jørgersen Høyland, leder for Hells Angels i Tromsø, dømt til ni års fengsel for grov narkotikakriminalitet.

Ifølge påtalemyndighetene var Høyland involvert i et kriminelt nettverk som distribuerte store mengder hasj og metamfetamin.

Han og åtte andre ble idømt til sammen 49 års fengsel, seks av dem ble dømt etter den såkalte mafiaparagrafen.

Men saken illustrerer også et annet bilde: at politiets etterforskning av småkriminalitet i MC-miljøene har avdekket grov, organisert krimin­ alitet. Ett tilfelle førte til at et våpenlager med et tosifret antall våpen ble oppdaget. Hells Angels’ forklaring om at dette dreier seg om eiendommen til en bekjent av klubben, og at de ikke hadde noen kjennskap til våpnene, er ikke troverdig.

Kripos: Stort voldspotensial Riktignok rakner noe av det når vi ser nærmere etter. Noen av pågripelsene gjelder ulovlig oppsetning av overvåkningskameraer på Hells Angels-eiendommer, og langt flere gjelder beslag av mindre mengder hasj og amfetamin, så små at det er helt troverdig at det er snakk om brukerdoser.

Ifølge Kripos har flere av MCklubbene flere store våpenlagre rundt i landet. I rapporten fra 2012 anslår de at sannsynligheten for en ny, stor MC-krig er liten. Rapporten hevder likevel at historien viser at en gjengkonflikt kan blusse opp på relativt kort tid.

stoff 15

samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål.

Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl Hei Doktor Foktor!

Jeg kommer fra et isolert samfunn i selve beltespennen av bibelbeltet.

Barndommen var preget av søndagsskole og bordbønn. Noe jeg i mitt senere liv har tatt avstand fra. Trodde jeg. Frem til for et par måneder siden var bibelen lukket og beina åpne, men nå har jeg begynt å fantasere seksuelt om bedehus.

Jeg drømmer om de grønnmalte veggene, de falske plantene som Magnhild vanner med dåpsvann, og lukten av Birgits vafler i skjønn harmoni. Doktor Foktor, er jeg normal? Det eneste jeg sitter igjen med er klistremerker fra søndagsskolen. Men jeg vil ha så mye mer. Håper du kan hjelpe, Pøkekongen.

Varme bedehusklemmer, Bømlo-puma92.

de som ikke drømmer om å slikke vaffelrøre av hverandre. Men du skal ikke la andre definere din legning eller identitet for deg. I 2017 finnes det flere internettforum for entusiaster for den lavkirkelige lekmannsbevegelsen, og det kan hjelpe å snakke med likesinnede.

Del klistremerker, del tanker, og vift med vaffelen din! Vær stolt over å være deg selv fra topp til tå.

16 stoff

Hilsen Doktor Cocktor

Hilsen Doktoren Hei Doktor, Av og til får jeg ståpikk under upassende anledninger og steder.

Til tider kan det skje ofte, for eksempel under forelesninger, i middagsselskaper eller når jeg er på butikken. Er jeg underbevisst kåt hele tiden? Er det noe galt med meg?

Hilsen Tobyboy69

Hei Thelma!

Historisk sett har få bedehusbabes fått innpass i lokalsamfunnet etter de stod frem med vaffel- og bygningsfetisjene sine. Mange måtte stå vannprøven, og ble stemplet som hekser. Fjerde bind av Bestialitetens historie er dyster lesning selv for

transcendere til et samfunn basert på kunstig intelligens og Kylie Jenners instagram, så er menneskelig utvikling drevet av naturlig seleksjon. Ståtissen din er nettopp prov på at du kan få barn og videreføre dine obskøne gener. Så vær stolt, men ikke for stolt! Folk blir fort støtt, tro meg.

Hei Tobias!

For å ta det med Freud, visste du at gutter får sin første ståpikk allerede inne i livmoren? Kroppen må hele tiden teste funksjonen, for selv om vi er i ferd med å

Hei Doktor elskov, Forrige helg var jeg så heldig å hooke med den deiligste fyren på NHH. Jeg ble med han hjem, og vi elsket mellom alle flaskene med hans hjemmebrygget øl hele natten lang. Digg ass! Jeg dro hjem en orgasme rikere og veldig fornøyd. Noen dager etterpå derimot fikk jeg en melding om at ølbryggeren hadde klamma.

Kjære doktor foktor: jeg har ingen symptomer. Trenger jeg da å teste meg? Isåfall hvor?

Hilsen skogsmus Hei skogsmus!

Takk for et viktig spørsmål. Det er

trist å si, men selv de mest skinnende peniser kan skjule de mørkeste hemmeligheter. Og har du hatt ubeskyttet sex med en ukjent kis, kan sykdommen smyge seg frem som en stille fis. For klamydia og gonoré er det typisk at sykdommen forløper uten særlige symptomer.

Slik blir den lett gitt videre også, og særlig klamydia er årsak til mye ufrivillig barnløshet i Norge.

Gonoré er også i økning her i Norge, og utvikler resistens mot antibiotika.

Heldigvis arrangerer Medisinernes Seksualopplysning Klamydiadag på Studentsenteret, torsdag 19.

Oktober! Kom innom og sjekk deg, da vel!

Hilsen doktor69

Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

tirsdag 17. oktober 2017

PROSJEKTSTØTTE SISTE FRIST FOR Å SØKE OM PROSJEKTSTØTTE FOR 2017 6. NOVEMBER

SØKNAD OG SPØRSMÅL KAN SENDES TIL KULTURSTYRET@KULTURSTYRET.NO

Kommer 24. november

k u lt u r s t o f f

cuatro fire meses måneders de emsomhet soledad Utveksling et sted i Syden. Løst gjenfortalt.

Tekst Anna Eitrem Illustrasjon Ida Neverdahl

«Hvordan er det der nede i varmen a? Herregud, så heldig du er. I Bergen har det regna i 20 dager i strekk», sier de.

«Det er utrolig deilig her! Drikker vin og soler meg hele tiden», sier du.

Samtale over.

en 300 grams jumbosjokolade bestående av mørk, lys og hvit sjokolade, en 1,5 liters Cola (Zero, for å ikke skeie fullstendig ut), og en pose eksotisk potetgull med en smakstilsetning du ikke forstår. Hurra, da lærer du noe nytt om spansk mat­ kultur i dag også. Du vet at du i det minste hadde forsøkt å oppføre deg annerledes på Kiwi i Skostredet. Men hvem bryr seg. Du skal ikke se et kjent menneske på tre måneder uansett.

Du er usikker på om du skal gå ut av leiligheten i dag.

Forelesning eller ikke, du tror faktisk ikke at du orker å høre På vei tilbake til rommet ditt møter du den spanske jenta på en spansk bestefar lese opp teksten fra overhead-slides på du bor sammen med, som knapt snakker engelsk, og som en type spansk som ikke høres ut som spansk. Du setter på du i tillegg er overbevist om at sliter med alvorlige spise­ vekkerklokken igjen. forstyrrelser. Du, som Om dagen skal til90 prosent av alle jenter endelig venner vennskap bringes hjemme med av din generasjon, kjenlesing kan du like ner igjen tegnene. Hun instagram gjerne ta en powerser på fangsten du har nap. Klokken 13.03. i armene. «Eh, oh. I am going to run», sier hun Triolade blues og ser på deg med store øyne. Du smiler, og tenker at det Du våkner igjen halv tre og det er på tide med lunsj − ett er like greit. Da kan du se på film uten å måtte plugge inn av dagens tre høydepunkt. Men du orker ikke lage noe i headsetet. dag heller. Det er for varmt, og du skulle ønske du hadde brukt sommerlønnen på en leilighet med aircondition. Bra de Erasmus-helvete selger Milkasjokolade på kinasjappa borti gaten. Det får bli Du hadde egentlig tenkt at du skulle møte verdens beste venkombinert lunsj og middag. ner på utveksling. Altså sånn ganske nøyaktig de samme som vennegjengen din hjemme, bare enda kulere, penere og morDet kinesiske paret bak kassen ser bekymret på deg. Du vet sommere. Noen som skulle ta seg godt ut på Instagrammen hvorfor. Du har på deg de samme joggebuksene som du alltid din, og vise alle hjemme hvor sykt fett du hadde det her. har på når du er innom. Altså hver dag de siste to månedene. Men det hadde holdt med et arrangement med utvekslings­ De vet jo ikke at du faktisk bytter undertøy. programmet Erasmus, før du løp hjem til leiligheten med halen mellom beina og binge-watchet to sesonger «Orange is Du plukker raskt med deg en såkalt Milka «Triolade», altså the New Black». Og deretter «Mad Men».

«

18 stoff

!

. .»

.

tirsdag 17. oktober 2017

k u lt u r s t o f f

«This is going to be the best time of your life», hadde to idioter med ESN-tskjorter skreket fra scenen mens de viste peacetegn og hoppet opp og ned. Auditoriet som var altfor lite hadde luktet svette. Du så deg rundt etter noen andre som synes de var for kule for dette. Var det noe normcore her, noen uten sminke eller med ryggsekk? Noen store Adidaslogoer? Ikke bare var du et hode høyere enn de andre jentene, du følte deg plutselig som en mann i den formløse svarte kjolen og Birkenstock. Men du hadde følt deg så fin i Bergen?

De av samme kjønn var utelukkende babes med høye heler og korte kjoler.

Deretter hadde dere blitt shufflet inn på store busser som skulle ta dere til et vors. På bussen sang alle på Call me mabye, og du mimret tilbake til da du spydde til samme sangen i fadderuken på NHH i 2012. Vel fremme helte du ned all tinto de verano du klarte. Da festen ble flyttet til en ny klubb, hadde du fremdeles ikke gjort noe mer enn å smile til folk. Du var blondine i syden, nysingel, og hadde ikke blitt sjekket opp én eneste gang i landet som er kjent for at man faktisk blir sjekket opp. Etter 30 minutter som en svær kjempe som stampet rundt på dansegulvet, dro du hjem. For å dermed avskrive alle Erasmus-arrangementer med stor avsky for alltid.

Norwegian ecstasy I det ene finansfaget ditt var det tre andre utvekslings­studenter.

De var fra universitetet i Manchester, og elsket livet, utveksling og selvbruning. I tillegg snakket de mye bedre spansk enn deg og festet tilsynelatende hver dag. Etter fire forelesninger alene på bakerste rad, overkom du den sosiale angsten du av en eller annen grunn hadde pådratt deg, og tok kontakt etter forelesning. «Yes, Norway is cool. Si, Kygo is cool».

tirsdag 17. oktober 2017

Du følte at dere hadde blitt venner. Det viste seg raskt at dine partysøstre, Jessie, Sarah og Masie, faktisk skulle på fest i kveld også, og du ble invitert på vors. Som den nordmannen du er, bestemte du deg for å ta med en liten gave fra Norge, en liten conversation piece av nikotin, slik at du hadde enda en anledning til å fortelle om det lille hjemlandet ditt, om samtalen plutselig gikk trått. Det ble imidlertid ikke nød­ vendig ettersom cavaen gikk rett i hodet på dere alle sammen, og dere fant ut at dere delte interessen for å skrike tekstene til Taylor Swift til hverandre med aggressive blikk.

Etter å ha ramlet frem til en klubb seende ut som noe tatt ut av en lavbudsjettsfilm fra Texas, med svingdører og rodeo-okse, sto du der – midt på dansegulvet med dine nye venner. De var kanskje ikke hippe, interessert i det norske sosialdemokratiet eller forståelsesfulle for din fascinasjon for menn med lange, tynne bein, men det var ikke så farlig. Du trakk høytidelig opp snusboksen fra lommen og fortalte hemmelighetsfullt at du hadde med noe spesielt fra Norge som du ville dele med dem. Og så sto dere der og holdt rundt hverandre, akkurat som de norske håndballjentene. Endelig. Venner. Vennskap.

Instagram. Så puttet Jessie, Sarah og Masie synkront hver sin snus i munnen, og svelget fullstendig ukritisk.

«E from Norway is strong», sa Jessie, og skar en grimase.

Du skjønte at vennskapet var over, og at det var tre og en halv måned igjen av utvekslingssemesteret.

FAEN.

stoff 19

k u lt u r s t o f f

en kunstners

demoner I biografien Demonologi gir kunstner Kate Pendry et innblikk i en virkelighet som man ikke ville påført sin verste fiende.

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Maiken Larsen Solholmvik

– Jeg ligger fortsatt våken om natten og forsøker å balansere ut det som skjedde – det er tross alt moren og faren min det er snakk om, forteller Kate Pendry.

det å snakke om mor og far var også utrolig vanskelig. Målet med boken var å være ærlig – så langt man kan være ærlig. Jeg tror ikke det er så vanlig i dag, sier Pendry.

Pendry er en britiskfødt performancekunstner, dramatiker og skuespiller som siden 1995 har spredt både fascinasjon og forskrekkelse blant det norske folk med verkene sine. Media har merket henne som kontroversiell og provoserende, men hun ble også tildelt Norges eneste dramatikerpris, Ibsenprisen, i 2010 for teaterstykket Erasmus Tyrannus Rex. Kunsten hennes strekker seg mellom flere sjangre og kan omtales som like mangfoldig som reaksjonene de skaper, men få har har hørt hele historien hennes.

– Ikke et barns verden I biografien får vi innblikk i samtaler som har pågått siden 2010 mellom

I biografien Demonologi – Kate Pendrys liv og kunst, følger vi journalist og fofatter Marie Laland Ekelis søken etter den nakne sannheten om Pendry og hvorfor hun er blitt den kunstneren hun er i dag.

– Det vanskeligste å snakke om, har jeg ikke puttet inn i biografien. Men

20 stoff

Det er likevel viktig for Pendry at det kommer frem at foreldrene var mye mer enn bare rusmisbrukere.

– Min far var gullmedaljevinner på Slade School of Art og min mor var en høyt utdannet psykiatrisk sykepleier, forteller hun.

« moren forandret seg over natten og lot fortvilelsen gå ut over et fire år gammelt barn

kunstneren og Ekeli. I den første delen av Demonologi forteller Pendry om et liv et fattig barn av arbeiderklassen i England på slutten av 60-tallet. Forholdet mellom Pendry og moren ble ødelagt som følge av alkoholmisbruk og omsorgssvikt. Faren var heroinist og hun så ikke så mye til ham før han døde da hun var femten.

»

Ifølge Pendry var de også morsomme og samfunnsengasjerte mennesker som gav henne politisk innsikt og forståelse for poesi.

I boken forteller hun om de store bohemske selskapene moren arrangerte i løpet av syttitallet med eksentriske gjester, mat og drikkevarer.

Hun påpeker at man må se på de

samfunnsmessige forholdene på denne tiden når man snakker om barndommen hennes. Kulturen blomstret i etterkrigs-England og heroin hadde ikke det samme sosiale stigmaet.

– Det var en annen narkotikapolitikk på sekstitallet hvor det var mulig å få heroin på resept og til en viss grad kunne noen ressurssterke heroinavhengige fungere i samfunnet.

Noen av de jeg kjente var til og med lærere, for eksempel. Det hele gikk selvfølgelig i en nedadgående spiral på syttitallet, sier Pendry.

Opplevelsene av det hun så og gikk gjennom i oppveksten mener hun likevel ikke hadde mye å gjøre med et barns verden. Men den mørkeste familiehemmeligheten hadde ikke noe med rusmidler å gjøre.

Drapet Frem til hun var fire, beskriver hun moren som kjærlig. En dag kommer morens bror på besøk fra Sveits.

Pendry har alltid visst at han døde ung, men hun hadde blitt fortalt at han tok livet av seg selv. Ved en tilfeldighet fant hun på nittitallet

tirsdag 17. oktober 2017

k u lt u r s t o f f ut at faren hadde drept ham og begravd liket i bakgården.

Det er denne hendelsen hun knytter til at moren forandret seg over natten og lot fortvilelsen gå ut over et fire år gammelt barn.

sparker alltid oppover til autoriteter og ikoner med mer makt og innflytelse enn henne. I et av stykkene sine portretterte hun Anders Behring Breivik, i et annet prinsesse Diana som et grufullt menneske oppstått fra de døde.

Det var en barndom med mye mørke, hemmeligheter og mistro og Pendry beskriver frykt og skyldfølelse som en del av hverdagen.

– Det med raseriet i ungdomsårene mine og det å snakke makten imot kommer nok mye fra barndommen, sier hun.

– For meg er jo dette normalt for det er alt jeg noensinne visste om. Jeg tror dette er sant for alle som hadde denne typen «fucked up» barndom som jeg hadde, og det er egentlig den tristeste tingen, sier hun.

– Tror du kunsten din er påvirket mye av oppveksten du hadde?

Pendry fant trøst i alle bøkene som fløt rundt i morens leilighet. Som et mobbeoffer på skolen og mangel på omsorgspersoner rømte hun inn i en verden av Shakespeare, Brecht, Marvel-tegneserier og Ibsen.

– Det var alltid bøker tilgjengelig.

Tro det eller ei så var det beste foreldrene mine gav meg en forkjærlighet for språk. Det hjalp meg å overleve alle de andre tingene de gjorde mot meg, sier Pendry.

Bulimien og skuespillerdrømmen Som nittenåring utviklet hun alvorlig bulimi etter å ha arvet noen penger fra avdød familie. Selv beskriver hun dette som en reaksjon på å alltid ha vært sulten, men så plutselig ha mulighet til å leve i overflod.

Samtidig jaktet hun på drømmen om å bli skuespiller, men det var vanskelig når hun oppfattet seg selv som «den store lubne jenta».

Tjueto år gammel begynte hun på teaterskolen Mountview. Dette skulle også skulle være en av grunnene til at hun havnet i Norge.

Etter hun var ferdig utdannet ble hun oppringt med et tilbud om å være med som skuespiller på regilinjen. Her møtte hun nordmannen som på begynnelsen av 90-tallet inviterte henne til å være med i et teaterstykke som skulle på turné i Norge.

Hun beskriver kunstmiljøet i Norge på den tiden som «fantastisk, fritt og uten fordommer». Det var også her kunstneren Pendry ble født.

Kunsten og frykten Når man snakker med Pendry kan hun virke streng og kritisk. Alle verkene hennes inneholder en form for samfunnskritikk, noen ganger ned på individuelt nivå. Men hun

tirsdag 17. oktober 2017

– Vi er produkter av miljøet rundt oss. Jeg tror traumer i barndommen gjør deg mer sensitiv, så radaren min er veldig åpen. Jeg filtrerer ingenting, så jeg får mye informasjon fra samfunnet rundt meg som jeg velger å bruke.

– Tror du kunsten din hadde vært annerledes om du ikke hadde en traumatisk barndom?

– Hvis jeg hadde vært i mindre smerte, hadde jeg laget dårlig kunst? Ærlig talt kan jeg ikke tenke meg at jeg kunne blitt den kunstneren jeg er i dag om jeg hadde en stabil barndom.

Vil ikke opprøre I 2004 smalt det for første gang. I stykket «Tales from a wicked child» undersøkte hun hvordan samfunnet forholder seg til myten om den uskyldige barndommen. Her stilte hun ut femti barnebilder av blant annet Anne Frank, Adolf Hitler og bilder av en av ofrene og en av morderne i Barneheiasaken fra 2000. Så ba hun publikum respondere til instinktet sitt om barnet vokste opp til å bli berømt, normalt, godt eller ondt. Det ble trykt opp i media som en skandale. I 2008 skjedde det igjen. Teaterstykket «Pornography» vakte store reaksjoner etter det havnet på forsiden av VG fordi et stykke som handlet om porno fikk økonomisk støtte av Kulturdepartementet. Kritikken lot ikke vente på seg.

– Du sier du er sensitiv for kritikk. Hvorfor velger du likevel å provosere?

– Det har alltid overrasket meg når folk reagerer på denne måten, sier Pendry.

såkalt kontroversiell kunst, som mange kaller det, er at jeg rett og slett kanaliserer samtaler jeg har med mennesker rundt meg. Det er ofte en splitt i publikummet mitt, noen vil elske det de ser, mens noen vil hate det. Men det har aldri vært intensjonen min å opprøre mennesker, da måtte jeg ha vært en psykopat, sier Pendry.

Mye av de negative reaksjonene rundt kunsten hennes mener hun skyldes sensasjonsjournalistikk som blåser opp forsider med forenklede fremstillinger av hva hun prøver å formidle. Likevel sier hun at man ikke kan lage meningsfull kunst om man sensurerer seg selv. Ifølge henne selv ligger det mye ironi i alt hun produserer som man må ta i betraktning.

– Jeg tror det er det som gjør meg mest lei meg. Jeg har på en måte blitt beskrevet som en slags kontroversiell kunstner som bare serverer oppgulp og ikke tenker nøye gjennom hva jeg gjør. Men mye av det jeg lager er mer komplisert enn det man først oppfatter, sier Pendry.

– Det jeg ofte gjør når jeg lager

Pendry er ikke redd for å dele meninger om man spør. Kritikken mot Fremskrittspartiet og det digitale samfunnet, politisk korrekthet og rike menns privilegier sitter løst. Dette er ting som gjør henne forbannet.

– Det virker ikke som du er redd for å si hva du mener.

– Men jeg er det, jeg er livredd, sier Pendry.

– Det koster så mye. Ni av ti ganger sier jeg ikke det jeg tenker fordi jeg er livredd for effekten av det.

Jeg tror ikke jeg er tøff, da tror jeg heller det er andre mennesker som er svake og redd, men det er jeg og. “Og så er vi så gudsjammerlig lysredde alle sammen” som Ibsen skriver i Gjengangere. Jeg sier aldri hva jeg syntes hvis jeg ikke tror det er absolutt nødvendig.

Hun er spesielt redd for hva publikumet som kommer og ser på produksjonene hennes syntes.

Pendry har aldri følt at hun er en offentlig person i Norge. I boken beskriver hun en lang periode hvor hun spilte i teaterstykker som fikk strålende kritikk i aviser, men som ingen kom for å se.

stoff 21

k u lt u r s t o f f

Det hun egentlig alltid har hatt lyst til er heller ikke å stå på scenen, men å skrive. Men biografien om seg selv kunne hun aldri ha skrevet.

faktiske diagnoser.

Etter en spesifikk utredelse fikk hun diagnosen kompleks posttraumatisk stressyndrom.

– Jeg hadde aldri vært så ærlig. Det blir for traumatisk og smertefullt på egenhånd, så det måtte skrives som en samtale.

– Etter det nervøse sammenbruddet mitt og selvmordsforsøket er målet

anerkjennelse?

– Her må vi trå litt forsiktig, for det er sagt med en stor porsjon ironi.

Jeg trodde store deler av livet at jeg jaktet på anerkjennelse, men jeg jaktet berømmelse. Det var en tung erkjennelse, sier Pendry.

Hun tror ikke planeten kommer til å være til stede så mye lengre uansett, så hvorfor snakke om hundre år frem i tid? Det hun egentlig har lyst til nå er å slippe å slite.

Publikum er alt – Skal du tre av scenen?

Utforbakken På slutten av Demonologi begynner Kates liv å smuldre opp. I 2014 ble hun truet med å bli begjært konkurs av den norske stat og måtte møte i retten. For å overleve og betale ned gjelden tok hun flere strøjobber.

Kombinert med en heftig slankekur, celleforandringer i livmoren, et ødelagt spiserør og nedtrappingen av antidepressiva gikk det dårlig. I en samtale med Ekeli skildrer hun forandringene hun gikk gjennom som et forsøk på å fikse seg selv før hun fylte femti. Hun var midt i et psykisk sammenbrudd.

I 2015 skriver hun seg inn på psykiatrisk legevakt med alvorlige selvmordstanker. I epikrisen fra sykehuset står det at de psykiske lidelsen hun oppfyller kravene til, heller kaster lys over «mestringsstrategier hun benytter seg av for å skape orden i indre kaos» enn

22 stoff

« i sine mørkeste stunder tenker hun at hun må få seg en

‘skikkelig jobb’ »

mitt å leve et ærlig liv. Intellektuelt, spirituelt, men uten å skade meg selv eller andre mennesker. Du går inn i et slags landskap hvor du vil si hva du tenker om ting, men ikke være en pretensiøs drittsekk, sier Pendry.

I sine mørkeste stunder tenker hun at hun må få seg en «skikkelig jobb».

– Kunst og administrasjon for eksempel. Men den tanken varer bare i sånn 30 sekunder.

– Du sier på et tidspunkt i boken at du vil ha berømmelse, ikke

Berømmelse er noe alle jakter i dag, mener hun. Ingen er lengre fornøyd med å stå på scenen, men vil være filmskuespiller i Amerika.

– Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg var fornøyd med å dø i anonymitet, for jeg har verken familie eller barn.

Jeg er fortsatt «needy». Alt jeg har er egentlig kunsten. Dette kommer nok til å se dårlig ut på trykk, men hvorfor er jeg så redd for å si det egentlig? Jeg tror jeg er en respektert artist hos mange jeg selv respekterer.

Men selvfølgelig ikke alle.

– Hvis ingen gir meg jobb, så jeg har ikke så mye valg. Jeg tror likevel ikke det å stå på scenen er nok lengre. Jeg vil utforske andre medier. Publikum er alt, og det er på andre medium de er. Hvis du ikke når ut er det ikke vits.

Pendry håper Demonologi kanskje kan kaste lys over problematikken rundt traumeopplevelser hos barn som vokser opp med dysfunksjonelle foreldre. Da har hun muligens ført til noe godt ved å fortelle historien sin.

– Jeg tror det må snakkes om. Jeg blir sint når jeg hører så mye snakk om human narkotikapolitikk, men det er aldri noen snakk om barna deres, alkoholikerne og rusmisbrukeren, og de forferdelige tingene de barnene går gjennom. Vi må være enig om at det finnes.

tirsdag 17. oktober 2017

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 23

1. Det er en gren av moderne filosofi som konsentrerer seg om språkrelaterte spørsmål, sånn som: Hvordan bruker mennesker språk til å kommunisere? Hva vil det si at en setning har mening? Hvordan kan et begrenset antall lyder og symboler gi opphav til uendelig mange meningsfulle setninger? Hva er relasjonen mellom språk, tanker og bevissthet? Hva er relasjonen mellom proposisjoner i språket og den virkelige verden? 2. Jo. 3.

Nei, da ville du ikke forstått setninger som refererte til fiktive objekter, og en setning som «Brian Hugh Warner er Marilyn Manson» ville ikke uttrykt noe meningsfullt. 4. Nei. 5. Det finnes minst én Espen Ottosen, og det finnes ikke mer enn én Espen Ottosen, og hva enn som er Espen Ottosen er en klovn. I logisk notasjon: (x)Wx (x)(Ex (y)(Ex x=y)) (x)(Ex Kx) , der E er «er Espen Ottosen» og K er «er en klovn». 6. Han argumenterte for at ord i tillegg til en referanse også har en mening («Sinn»), som uttrykker noe som står over objektet ordet refererer til. To ord som har samme referanse kan ha forskjellig mening, og ikke-refererende begreper kan fortsatt ha mening. 7. Ikke egentlig. Frege argumenterer godt for at mening må være mer enn referanse, men han forklarer ikke hva dette andre er. Kan du tenke deg noen mulige utbedringer som kan redde teorien? 8. Begreper som har samme referent i alle mulige verdener. 9. Det virker lite plausibelt at et språkfilosofisk argument kan fungere som et slags bevis for mange verdener-tolkningen av kvantefysikk. Men gir Kripkes teori i det hele tatt mening hvis laget for å drepe, er setninger verktøy for å uttrykke. Selv om vi aksepterer at språk må forstås som handlinger, gjenstår spørsmålet om hvordan vi kan bruke språk til å uttrykke noe det bare finnes én verden?

Drøft! 10. Knapt. Det er åpenbart sant at mennesker uttrykker ting, men slik våpen er verktøy spesielt som helst. 11. Det er umiddelbart veldig appellerende, men hvordan forklarer man da komposisjonalitet? Videre, sjakk er et eksempel på et spill som minner om Wittgensteins «språkspill», men du ville ikke sagt at å flytte en brikke i sjakk har «mening» på samme måte som en setning har. Hva gjør språk spesielt? 12. Det finnes mange tolkninger, og Wittgenstein var selv kritisk til å lage en autoritativ fremstilling av tankene hans. Hva mener du? 13. Fordi alle filosofiske ideer om temaer som epistemologi og metafysikk nødvendigvis må uttrykkes som proposisjoner i språket. Men hvordan kan vi forstå disse temaene hvis vi ikke forstår hva en proposisjon er, eller hva det vil si at en proposisjon har en sannhetsverdi?

14. Diskuter med sidemannen din. 15. Som ellers, sannsynligvis ja.

Hva mente Kripke med «rigide betegnelser»?

Er denne løsningen tilfredsstillende?

Hvordan løste Frege problemet med referanse?

Hva mente Russel var den underliggende logiske formen til setningen «Espen Ottosen er en klovn»?

Er logisk positivisme sant?

Har ord mening fordi de refererer til ting i den virkelige verden?

Mikke Mus var en sentral figur i kyborgkrigen i 2091. Setningen foran er ikke sann, og termene refererer ikke til virkelige entiteter, men likevel hadde du ingen problemer med å skjønne hva jeg skrev. Er ikke det fascinerende?

Hva er språkfilosofi?

Jeg leste nettopp en fascinerende lærebok om språkfilosofi (Lycan 2008).

Hva tenker du om temaet? Gavagai!

Kan pragmatisme løse problemet med motstridende og tilsynelatende selvmotsigende språkdata?

Er du overbevist?

Hvorfor er språkfilosofi så utrolig viktig for moderne filosofi?

Er dette er en rimelig fremstilling av Wittgensteins syn?

Wittgenstein mente at språk ikke har noen mening i seg selv, men at språkbruk må forstås som handlinger som inngår i sosiale interaksjoner. Disse interaksjonene mener han styres etter intersubjektive «spilleregler», som han sammenligner med andre typer spill.

Er dette plausibelt?

Brukseteoretikere sier som NRA at setninger ikke uttrykker noe, mennesker uttrykker ting (med setninger). Er de mer overbevisende enn våpenlobbyen?

Har Kripkes teori om referanse noen nødvendige metafysiske implikasjoner?

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

s p r å kf i lo s o f iq u iz quizstoff

k u lt u r s t o f f

SINGELKLUBBEN Brilliance Records gir ut sin hundrede singel under konseptet Diamond Club.

Nå skal selskapet starte opp i London.

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Fredrik Geving Bedsvaag

– Jeg ser helst etter et prosjekt som er helt uberørt og ingen har hørt om.

Det er det som er gøy – å oppdage noe nytt, sier Ruben Nesse, direktør i Brilliance.

– Noen ganger kan det være vanskelig å finne den rette låten. I dette tilfellet var det svært krevende, men den falt på plass i siste liten, sier Nesse.

klubbene de eier i London til å starte et eget klubbkonsept. Ellers vil det være mye av det samme Nesse gjør i Norge, bare at det nå skal søkes etter britiske band.

Siden 2010 har han drevet plateselskapet og bookingbyrået som fører konseptet Diamond Club.

Her forsøker Nesse å slippe to singler i måneden, gjerne fra ferske band som ikke har blitt oppdaget ennå. På merittlisten står blant annet debutsingelen til Kid Astray, Kaja Gunnufsen, Silja Sol, Strange Hellos, HesterV75 og Klangstoff.

I oktober slipper konseptet sin hundrede singel.

Starter opp i England Singelslippet blir feiret på en ganske så grandios måte.

– Det blir litt annerledes. Det er for eksempel ikke like lett å få de britiske inn på nasjonal radio som i Norge.

Heldigvis finnes det andre måter du kan skape oppmerksomhet på, som gjennom Spotify, reklame og slikt.

24 stoff

– Jeg har nådd en slags milepæl, så neste år starter jeg og Andrew Roads Diamond club UK i London. Jeg har lekt med tanken på å gjøre dette i andre land lenge, forteller Nesse.

Foreløpig har de landet en avtale med Vice Magasin om å bruke en av

Utvidelsen markeres med slipp av singel nummer hundre på konsertscenen til Landmark 27.oktober, og konsert i Oslo.

Topper listene – Ligger det noen penger i dette?

– Ja, overraskende nok. Etterhvert som jeg holdt på ble jeg kjent med NRK p3 og hva de er ute etter. Etter jeg startet Diamond Club har en tredjedel av singlene vært topplistet på nasjonal radio. Det er det penger i for både artist og plateselskap.

Han forteller at det er lettere å gi ut singler enn fulle album i dag. På den måten kan han følge band som ennå ikke har spilt inn noe gjennom første tiden i studio og gi tilbakemelding. Halvparten av utgivelsene på Diamond Club er det første

tirsdag 17. oktober 2017

k u lt u r s t o f f bandene har gitt ut. Han mener satsingen på singler har blitt vanligere enn det var for fem år siden.

– Jeg kom litt i forkjøpet. Nå er det singler folk satser på ettersom det passer bra inn på Spotify og andre strømmetjenester. Før var det vanlig å gi ut EP og album på plateselskap, men ikke singler. Diamond Club er på den måten litt unikt i norsk sammenheng i og med at det var en ren singelklubb fra starten av.

– Hva betyr dette for albumet og EPen? – Jeg tror kanskje albumet er døende. Det er bruk og kast. En låt ligger i en spilleliste på Spotify, så kommer en ny singel og blir det neste. Det er litt trist. Jeg digget album da jeg vokste opp.

tirsdag 17. oktober 2017

« etter jeg startet diamond club har en tredjedel av singlene vært topplistet på nasjonal radio Satser på sære ting Den siste tiden innrømmer Nesse at det har blitt vanskeligere å være først ute med å finne prosjekt ingen har hørt om.

– Det er mange om benet og det er inflasjon i enkelte typer artister.

Jeg tror folk ser litt etter noe som stikker seg ut. Vi kan ikke ha fem Astrid S’er, så de store selskapene satser på litt mer sære ting.

Han forteller at folk er veldig ivrige, og at det nærmest har blitt en kamp

»

– Nå er det hip-hop, EDM og popprinsessene som regjererer. Men det kan hende at det bare er en periode. Jeg håper folk finner en CD eller en Vinyl hos besteforeldrene og bestemmer seg for å starte band og at det kommer på moten igjen om fem år.

om å signere artister, gjerne før de har gitt ut noe.

– Men hadde du sagt ja til å gi ut en singel med for eksempel Kygo?

– Før opererte små og store selskaper på forskjellige felt, nå står jeg ved siden av Sony Music på konserter. Nye og ukjente prosjekter gjør det veldig bra for tiden og genererer mye på streaming.

– Jeg hadde nok sagt ja til å gi ut en demo. Jeg står for hele sjangerspekteret; hip hop, shoegaze, hardcore, rock og EDM.

En tendens Nesse ser i musikkmiljøet er at det blir færre band og flere solo-prosjekter.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

Shikoswe

SJANGERLØSE

Nora Shikowse Hougsnæs gikk lenge rundt i København og ruget på låter.

Nå lever hun livet som litteraturstudent i Bergen og lover et album om ikke så lenge.

Tekst Torbjørn Sandmo Foto Henrik Follesø Egeland

STOFF møter Shikoswe på Doktor Wiesner en søndagskveld. Det lille åttekantede murhuset er en oase av varmelamper i oktobermørket. Et vannhull om du vil. Bokstavelig talt, for dette var opprinnelig et folkebad, oppkalt etter doktor Joachim Wiesner, fastlegen til bl.a. Ole Bull.

Kanskje håper Shikoswe at musikerlegens ånd fremdeles vandrer langs murveggene her, fordi: – Jeg ble syk rett etter Vill Vill Vest.

Fint at festival og forkjølelse kom i den rekkefølgen.

Album i emning Nora Shikoswe Hougsnæs har hatt en travel høst så langt, men har ingen planer om å roe ned selv om kroppen kremter lett i protest. Jeg snapper etter festivaltråden som dingles foran meg, og intervjuet er i gang.

26 stoff

– Hvordan var Vill Vill Vest?

– Det er en stor tidsramme.

– Det var kult! Spesielt BT-lydsjekk i bakgården på Apollon på torsdagen var gøy. Greit å bli litt varm i trøya dagen før dagen. Men selve Vill Vill Vest var også en skikkelig god opp­levelse. Lydmannen var spesielt dyktig og det kom mye folk, så ja: kult!

– Til våren da. Tipper jeg. Jeg spiller også på Victoria 2. november. Fikk streng beskjed av manageren min om å nevne det, sier hun og ler.

– Og det går rykter om at flere store ting er på vei?

– Skal i studio de neste ukene ja.

Planen er å spille inn en del låter, se hvilke som fungerer godt sammen og så gi ut en helhetlig samling på bakgrunn av det. Er der jeg har fokuset mitt akkurat nå.

– Når slippes dette til massene?

– En gang i løpet av neste år?

Fikk øynene opp i København Dronningen i Kong Oscars gate var den første scenen Shikoswe spilte på i Bergen, i forbindelse med at hun slapp EP-en The Hour of the Body. Sondre Lerche digget det.

Musikknorge digget det. NRK p3 kåret Nora til Ukas Urørt.

– Jeg hadde gått rundt i København og ruget på de låtene lenge. Til slutt måtte jeg bare spille dem inn og få dem ut. Det er en utrolig deilig følelse å gi låtene fra seg, sånn at andre også kan få et forhold til dem.

– Hva slags forhold har du selv til låtene dine?

– Jeg har ikke hørt på dem siden de ble sluppet, bortsett fra at jeg av og til spiller dem på konsert, sier hun og ler.

– Du nevnte København?

– Ja, jeg flyttet til Danmark etter videregående for å gå på høyskole der. Jeg fikk dansk kjæreste, som utviklet seg til samboer, så da ble jeg boende i København en stund.

Laget musikk, jobbet og hadde det bra. Ikke et vondt ord om Ås der jeg vokste opp, men det er ikke så mye som skjer i musikkmiljøet der. Det var først da jeg kom til København at jeg fikk øynene opp for at det finnes helt vanlige folk som lever av musikk.

– Det høres sykt pretensiøst ut – Og nå bor du i Bergen og studerer litteratur­vitenskap. Eller?

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

Nora Shikowse Hougsnæs under konserten på Vill Vill Vest 2017.

– Hmm ja i teorien. Studielånet behandles kanskje litt som kultur­ stipend. Man kan vel si at jeg har tatt et valg i forhold til studiet, i og med at jeg legger så mye av tiden og energien min i musikken.

musikksjanger. Så der er du kanskje litt pretensiøs?

– Haha, jeg er egentlig imot sånn sjangerfetisj, ja. Man begrenser litt muligheten til å uttrykke seg selv

fortsetter:

oven. Jeg får rom til å være meg selv, og det setter jeg veldig stor pris på.

– Vi er jo de samme folkene som jobber sammen på låtene, så det er uunngåelig at det høres ut som oss.

Det viktigste er likevel at vi liker å

– Hvorfor tror du det har blitt sånn?

– Mest fordi det føles godt egentlig.

Musikk oppleves som et naturlig tidsfordriv, og skader jo ikke andre. Jeg er helt klar over at jeg er en del av et fellesskap der alle må bidra, men jeg tror egentlig mange undervurderer verdien av ting som musikk.

Det blir stille et øyeblikk.

– Det hørtes sikkert sykt pretensiøst ut, smiler hun.

– Ikke egentlig. Men jeg har lest at du ikke identifiserer deg med en

tirsdag 04. april 2017

Det begynner å bli sent, og hostene kommer tettere og tettere etter ekstensiv stemmebruk.

– Helt til slutt: Hva betyr Shikoswe?

« man begrenser muligheten til å uttrykke seg selv med en gang man binder seg til en sjanger

med en gang man binder seg til en sjanger eller et årti. Jeg begynner gjerne med teksten, og så bygger vi musikken rundt den følelsen teksten prøver å fange. Gir det mening?

Jeg nikker bekreftende, og hun

»

spille sammen og at vi liker det vi spiller, ikke at det stemmer med retningslinjer vi har gitt oss selv på forhånd. Der er jeg også veldig heldig med managementet mitt. Jeg tror mange artister får et trendy image tredd over hodet på seg fra

– Det er et stedsnavn, der moren min kommer fra i Zambia. Foreldrene mine møttes da pappa jobbet i fredskorpset. Vi bodde i Zambia frem til jeg var to-tre år gammel, da vi flyttet til Ås. Vi pleide å dra til Zambia noen måneder ca. annethvert år da, men nå er det lenge siden sist. Handler nok mest om at jeg har blitt voksen og må betale flybilletten selv. Til neste år kanskje.

stoff 27

k u lt u r s t o f f

posterboy Hva er bybildets beste plakater?

Tekst Ola Lysgaard

Plakater Margrethe Pedersen, Georgina Terragni, Emmelie Salomonsson, Camilla Gjerde Lund, Birgithe Cecilie Solstrand, Daniel Bekken Et gigantisk bomberom med konsertscene, dansegulv og barer, driftet av frivillige studenter i snart 70 år. Hulen er unik på mange fronter, og det strekker seg også til hvordan de lager plakater. Jeg var selv designer for dette bomberommet 2014-15, men “plakatbergen” er såpass mikroskopisk at jeg nesten ikke kan ekskludere alle aktørene jeg har vært innom fra denne spalten.

Særlig ikke når Hulen har hatt en stor utvikling siden da.

28 stoff

Med tre arrangementer nesten hver uke har Hulen mange plakater som må produseres fort. Små band, som gjerne ikke har noe promomateriale, gjør at plakatene ofte må lages helt fra bunnen av. Her blir det ferdige uttrykket naturlig nok påvirket av designerens egen visjon av hvordan bandet burde se ut. Det er ikke vanlig for en konsertarrangør å ta rollen som designer for bandene i den grad Hulen gjør det, men det er noe Bergens plakatflora vokser mye på, samtidig som de gir mange ferske designere og

illustratører en unik lekegrind som bare blir proffere og proffere.

Hulens nåværende designsjef Camilla Gjerde Lund har tydelig pushet standarden enda et nivå høyere. Dette er spesielt tydelig på typografi og på konsertplakatene, samt sort trykk på gult papir som en stadig større del av profilen.

Ingen andre i Bergen bruker farget papir i profileringen, og ingen kunne kledd det bedre enn Hulen, som passer godt til noe enkelt og effektfullt. De andre plakatene er

trykket på vanlig kopimaskin, men gjør mye ut av sine mange begrensninger. Sterke illustrasjoner og tekst tydelig laget fra bunnen av for akkurat disse plakatene.

Om tre nye år er sikkert alle Hulens designere byttet ut igjen.

Slik er det med frivillige studentorganisasjoner. Om den stigende kurven på kvaliteten overlever er vanskelig å si, men akkurat nå gir de Bergen mye, og det fortjener de skryt for.

tirsdag 17. oktober 2017

Sondre Lerche 17. november

Satyricon

29. november Mer informasjon pĂĽ hulen.no

Valentourettes 2. desember

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Charlie Mandelid debuterte i oktober med fotoutstillingen «Charlie Worldwide». Her presenterte han bilder fra sin seks måneder lange reise gjennom Latin-Amerika.

Tekst Anne Aase Rokkan Foto Henrik Follesø Egeland

– Gratulerer med utstilling! Du er ikke tilknyttet noen skole eller galleri, så hvordan ble denne til?

– Disse bildene tok jeg for å dokumentere reisen for min egen del, og det var egentlig aldri ment å bli noen utstilling. En venn jeg besøkte da jeg avsluttet reisen i Chicago fikk se noen bilder, digget det og mente jeg burde stille de ut. Jeg hadde over 500 bilder, mye landskapsbilder, så med de 17 som til slutt ble stilt ut forsøkte jeg å vise litt andre ting også. Slik som mennesker jeg har møtt og ting som skjedde. Da jeg kom tilbake til Bergen viste jeg noen av bildene til et par kompiser i plate­ selskapet Vibbefanger, og de hjalp meg å komme i gang med ut­stillingen. Det viste seg at Bergen Kjøtt hadde én ledig helg, to uker etter at vi spurte, så vi måtte hive oss rundt og få ting på stell.

del av et kreativt kollektiv. Vi var alt fra fotografer, musikere, kokker, web-designere også videre. I tillegg til å arrengere fester drev vi kafé, diskusjonskvelder, filmvisninger og egentlig alt vi ville. Et slikt kollektiv gir grunnlag for å drive med det meste, og det er alltid greit å ha noen i ryggen.

– Har du tatt bilder lenge?

– Ikke i det hele tatt. Det kameraet jeg tok med på tur kjøpte jeg på et loppemarked i Wien for 8 euro i 2012. Det er et Ricoh KR-5, og jeg visste ikke engang om det virket.

Jeg begynte etter hvert å leke litt med det, før jeg brukte det aktivt gjennom hele reisen. Men jeg har ingen utdanning eller spesiell kunnskap om foto, og kan knapt bruke et speilreflekskamera.

– Hvor har du reist egentlig?

– Hvordan Vibbefanger?

ble

du

tilknyttet

– Mange av de er barndomsvenner av meg, så resten har fulgt naturlig.

Det er veldig givende å omgås en slik gruppe unge kreative utøvere.

Det legger ting mye mer til rette for å starte selv også, som nå med denne utstillingen. Jeg bodde en periode i Shanghai, og der var jeg også en

30 stoff

– Jeg tok først en bachelorgrad i Kina, før jeg studerte i Buenos Aires et semester. Jeg likte ikke opplegget der i det hele tatt og bestemte meg heller for å reise. Jeg dro over til Uruguay, opp til Brasil, tvers gjennom Bolivia og Peru, opp til Amazonas og til Colombia, før jeg fløy til Chicago. Så jeg fikk dekket en del på seks måneder, kan du si.

– Høres ut som litt av en tur! Noen spesielle opplevelser du vil dele?

– Vel, et høydepunkt på turen var å ta mescalin på Machu Picchu. Det er en tørket kaktus som er et naturlig hallusinogen, og helt lovlig i Peru.

Vi kom dit tidlig om morgenen, og fikk med oss soloppgangen og skyene som sakte avslørte de fantastiske fjellene. Ellers var det også fett å sykle Death Row-veien i Bolivia, Dekmantel-festivalen i Sao Paulo var sinnsykt gøy, karneval i Rio… Mye gode minner altså.

– Det ble ikke noe ayahuasca? Den sagnomsuste sjaman-teen som er sterkt hallusinerende?

– Hehe, jo, og det var veldig interessant. Vi kom i snakk med en lokal fyr som tok oss med til familien sin, langt inn i Amazonas.

Faren viste seg å være sjaman, fra en stamme mellom Peru og Ecuador, hvor det ikke er vanlig å følge med på hvor gamle folk er. De mente han var mellom 70 og 90, men så ut som han var minst hundre og skåret ut av tre. Jeg og to kompiser satt sammen med ham under trippen, inne i hytten hans med åpne vinduer.

Selve rusen var veldig drømmeaktig, og uten å være religiøs, er dette helt klart det mest spirituelle jeg har

vært med på. På forhånd avstod vi fra kjøtt, alkohol, sex også videre i to uker for å rense kroppen, og etter opplevelsen sluttet jeg faktiskt å røyke sigaretter.

– Hva er planen nå som du er hjemme igjen etter flere år i utlandet?

– Nei si det! Jeg var ganske økonomisk skrapt da jeg kom hjem, så har først og fremst fokusert på å komme meg litt på fote igjen. Ellers har jeg en del Dj-ing fremover, på Landmark og på Østre, og faktisk en modell-shoot etterpå. Når man bor lenge i utlandet kan det føles litt som et nederlag å omsider flytte hjem, men etter tre måneder i Bergen merker jeg at jeg har det veldig bra.

Gode venner og familien er fint å ha rundt seg, og det er jo mange ting å gjøre her også.

– Blir det flere utstillinger?

– Jeg tar ikke like mye bilder nå som jeg er hjemme merker jeg, så ikke med det første. Men jeg er blitt veldig glad i å ta bilder, så noen må nesten foreslå en ny tur! Jeg er ikke vond å be.

Se et utvalg av Mandelids bilder på de neste sidene.

tirsdag 17. oktober 2017

fotostoff

Flamingo flu

charlie worldwide Foto: Charlie Mandelid

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 31

fotostoff

Saltørkenen

32 stoff

tirsdag 17. oktober 2017

fotostoff

Abuelita y su bananas

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 33

fotostoff

Space

34 stoff

tirsdag 17. oktober 2017

fotostoff

Amazonas

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 35

k u lt u r s t o f f Tegneserier Ida Neverdahl

36 stoff

tirsdag 17. oktober 2017

k u lt u r s t o f f

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 37

k u lt u r s t o f f

MUSIKK: Whalesharkattacks - Whaleshark­ attacks Whalesharkattacks er soloprosjektet til Viviana Vega og det knallsterke debutalbumet heter også Whalesharkattacks. Det er snakk om en slags RnB, men tungt, mørkt og massivt, med like tydelige innflytelser fra krautrock, synthpop og industrial. Det ligner litt på musikksjangeren Hevn Rock, bare at det er bra.

MUSIKK: XXXTentacion - 17 Du bør kanskje ha bodd i Nord-Korea for ikke å ha fått med deg bråket rundt XXXTentacions debutalbum. Likevel tar jeg det med, fordi sannsynligheten er stor for at du ennå ikke har hørt albumet. Og hvis historiene om artistens sadistiske voldshandlinger gjør det for ubehagelig, forstår jeg det, men samtidig er det å la deg rane for en eksepsjonelt sterk musikkopplevelse.

For albumet er rett og slett fantastisk.

XXXTentacion rapper knapt på noen av låtene, og lydbildet er langt fra den aggressive lowfi-trapen han slo gjennom med. Albumet er heller en samling av enkle popballader, med emotekster om selvskading og depresjon. Det er umodent. Men det er nydelig. Ta avstand fra mannen, men albumet er årets fineste.

BOK: How Markets Fail: The Logic of Economic Calamities av John Cassidy Det meste av kritikk av økonomifaget virker som om det faller i én av to feller: Enten blander det sammen fagkritikk og generell kritikk av «nyliberalisme» eller «kapitalisme»; eller så overdriver det betydningen av atferdsøkonomi, som at homo economicus er en forenklet modell og ikke finnes i virkeligheten, er banebrytende ny innsikt og ikke noe alle økonomer har visst siden for alltid. How Markets Fail er skrevet med både innsikt og forkjærlighet for økonomifaget.

Cassidy forklarer fremveksten av generell likevekt, velferdsteoremene og effisiente markeder – som han kaller utopisk økonomi – og hvordan disse teoriene ble dominerende for økonomers politiske anbefalinger; men han gjør det uten å underminere fremskrittene disse teoriene utgjorde, eller at alternativene – som han kaller virkelighetsbasert økonomi – bygger på de samme verktøyene som ble utviklet av Marshall, Hicks og Samuelson.

38 stoff

Tekst Olve Hagen Wold Foto Maiken Larsen Solholmvik

BRETTSPILL: Twilight Struggle: The Cold War, 1945-1989 Twilight Struggle er et av de beste brettspillene som er laget. Hvis jeg ikke er tillitsvekkende nok, ta det fra BoardGameGeek, hjemsted for den definitive rangeringen av alle de per nå 94.116 brettspillene som noen gang er utgitt, som hadde Twilight Struggle som nummer én fra 2010 til 2016, og fortsatt lister det opp som nummer tre. Twilight Struggle er et kortspill der to spillere kjemper om verdensherredømme, som henholdsvis USA og Sovjetunionen.

Hvert kort har både en poengverdi – som kan brukes til generelle handlinger som å spre innflytelse, kuppe stater, og utvikle romfart – og en historisk hendelse, og på din tur må du prioritere hvilken som er mest gunstig for deg.

Det er bare én hake: Hvis hendelsen er gunstig for motstanderen, skjer den uansett. Dere kjemper om innflytelse på alle verdensdelene, og du kan lett tape hvis du mister kontrollen over bare én av dem. Det er alltid hundre ting du vil gjøre, men du kan bare gjøre noen få av dem. Du presser deg selv og motstanderen helt til kanten, og det skal bare en liten feil til før det du trodde var en solid power move ender opp med å utløse atomkrig – og gjør at du taper spillet. Twilight Struggle er enkelt nok til at hvem som helst kan spille det, og komplekst nok til at du kan spille det resten av livet. PS: Hvis du ikke finner noen til å spille over bordet med, finnes det en utmerket, og mye billigere, digital versjon på Steam.

tirsdag 17. oktober 2017

k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels Mer trengs vel ikke, en grå uke i oktober?

Horisontale regnbyger, rester av tropestormer, og dugg på de fleste kafévinduer; HØSTEN er (endelig) her! Undertegnede har til og med kjøpt støvler, etter 25 år i trass fornektelse. Og som en bekjent sa i kantinen i dag: Nå er det tid for svart galle og melankoli! Om du ikke tror på Hippokrates eller humoralpatologien, så trenger vi nok alle en ekstra dose med hygge, venner og underholdning for å komme oss trygt gjennom den neste måneden.

23. Oktober er det tid for selvransakelse.

Norges kritikkverdige behandling av mindreårige, enslige asylsøkere skal under lupen, når REDD BARNA, LO, NORSK FOLKEHJELP og PRESS BERGEN inviterer til politisk debatt på Litteraturhuset. Kjernen i saken er den økte bruken av midlertidig oppholdstillatelse for denne gruppen flyktninger, det økte antallet rømlinger fra mottakene, og bekymringsmeldinger fra eksperter og fagpersoner som jobber med disse barna. Representanter fra KRF, HØYRE og SV stiller for å diskutere hvordan de ønsker å løse disse utfordringene i tiden fremover. Vel møtt!

Dagen derpå er det verdens rikeste som skal få høre det. Den franske økonomen og forfatteren bak den oppsitsvekkende boken SKJULT RIKDOM, GABRIEL ZUCMANN tar nemlig turen til Verden i Bergen for å diskutere og forklare hvordan de 0.1% rikeste i verden snylter på skatten og forblir enda rikere, mens du og jeg tar støyten. Med seg har han professor i økonomi og korrupsjonsforsker fra NHH, TINA SØREIDE.

menneskerettigheter i de to indiske delstatene Kashmir og Jammu. Konferansen er gratis, og finner sted i Universitetsaulaen ved UiB. Jeg fantaserer ofte over det harde, fysiske arbeidet, og hvor godt det er å miste seg selv og ens egen tilhørelse i våre overurbaniserte liv gjennom en enklere, men hardere livsstil på landet. Det er akkurat dette ANDERS BAASMO CHRISTENSEN gjør i filmen HOGGEREN (dog med et mer dystert utgangspunkt), som Filmklubben HUFF viser mandag 6. November. Få på deg flanellskjorta og nyt!

KROPPEN FOR VOKSNE på er tilbake, og denne gangen har legekjendis TROND-VIGGO TORGERSEN med seg kollega THOMAS MILDESTVEDT. Temaet er trening og inaktivitet.

Er det slik at avstanden mellom de trente og de utrente blir større? Er det farlig å trene for mye?

Er det farlig å ikke trene i det hele tatt? Dette og mye mer vil bli forsøkt besvart onsdag 8.

November på Litteraturhuset.

Menn topper fortsatt både lønnsstatistikken og lederstatistikken, dog er de tilsynelatende I disse sunnhetstider med (overdrevent) fokus skoletapere og i større grad enslige enn sine på trening, ernæring og dietter skulle man Hvordan skal det gå med oss etter oljen? Hva «bedre”«halvdeler, skal vi tro nyere forskning kanskje tro at vi var kvitt mangeltilstander og skal vi leve av? Hvordan skal vi skaffe energi i både inn og utland. Hva kommer dette av? annet snusk et ensidig kosthold fører Naturlig variasjon over tid? Eller at det med seg (sic). Tro om igjen! Ifølge skandinaviske samfunnet er tuftet på det blir en uke fylt med forskningssjef ved Folkehelsefeministiske verdier, som en utenlandsk instituttet, HELLE MARGRETE kollega en gang sa? Og er det skadelig? eksperimentell elektronisk MELTZER, er vi på full fart inn Hvordan kan det eventuelt endres? i en ny epoke med JODMANGEL DIALOGISK CAFÉ prøver gjennom foremusikk og STRUMA, spesielt blant unge kvindraget MENN SOM INGEN TRENGER å ner og gravide. Mulige syndebukker og belyse temaet, og har invitert et knippe et historisk perspektiv vil bli diskutert onsdag til den stadig voksende befolkningen på aktuelle og spennende gjester. For å finne ut av 18. Oktober på Litteraturhuset. Husk en klype kloden? Dette er noen av spørsmålene forskerne hvem og hva, møt opp på Litteraturhuset onsdag (jodberiket) salt!

JOSEFIN WANGEL og KEVIN ANDERSON 15. November. skal prøve å svare på i foredraget SYKKEL-VM er for lengst over, dog ser det ut til BEYOND OIL: MOBILIZING ALTERNATIVE Bergens selverklærte leverandør av kvalitetsat regningen vil plage mang en arrangør fremover. FUTURES på Litteraturhuset onsdag 25. musikk, PERFECT SOUNDS FOREVER, smeller til Hvordan ble det slik? BA og Spørretimen stiller Oktober. Funfact: Kina er visstnok verdens- med konsert fredag 17. November. Denne gangen arrangementsansvarlig HELGE STORMOEN og ledende på solceller allerede… er det legendariske ELECTRIC EYE som inntar finansbyråd DAG INGE ULSTEIN “til veggs” 19.

Rasmus Meyers Allé Nr. 5 i anledning sitt tredje Oktober, når folkefesten skal oppsummeres.

Forfatteren bak 2000-tallets kanskje kuleste studioalbum, FROM THE POISONOUS TREE. trilogi, MATIAS FALDBAKKEN, trer inn igjen Dette blir vel ikke annet enn uforglemmelig, så Er du mer interessert i bøker enn sykler, anbefaler i bokhyllene etter flere år in absentia. Mye har her gjelder det å være tidlig ute. Det gledes! jeg å ta turen til Bergen Kunsthall, hvor BERGEN skjedd på de ni årene som har gått siden han ARTBOOK FAIR åpner samme dag. Her blir det avsluttet SKANDINAVISK MISANTROPI, til Månedens bokanbefaling er ÉDOUARD LEVÉs en fire dager lang bokfest med workshops, zines, høsten romanutgivelse THE HILLS. Torsdag 02. SELVPORTRETT. utstillinger og annet gøy! Ekstravagante gjester i November møter han Vagant-redaktør AUDUN år inkluderer blant annet danske SPACE POETRY. LINDHOLM til samtale på Litthuset. Vel møtt!

Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen.

Han har tidligere vært radiovert i SRiB og del­ Lørdag 21. Oktober går startskuddet for EKKO- To dager senere er det tid for RAFTO- aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer FESTIVAL NR. 14! Det blir en uke fylt med eks- KONFERANSEN, i anledning årets tildeling av medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ perimentell elektronisk musikk fra både innland RAFTOPRISEN, som gikk til Parveena Ahangar fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og og utland. Samtidskunst byr de visstnok også på. og Imroz Parvez, for sitt årelange arbeid med døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

«

»

tirsdag 17. oktober 2017

stoff 39

I BERGEN!

ker gratis!

Prøv avisa tre u 3167 til 1960 Send SMS: ABO

I oktober åpner Klassekampen eget kontor i Bergen, og i den anledning presenterer vi:

HØSTPROGRAM Musikkmagasinets popquiz, Apollon 23/10, kl. 20:

Klassekampen og Apollon inviterer til quizaften. Ta med vennegjengen og bli med på musikkquiz hvor laget ditt kan vinne gavekort på plater og billetter til Perfect Sounds Forever. Quizmaster: Eirik Blegeberg, journalist i Musikkmagasinet.

TUNG TIDS TALE Bokmagasinet-samtale med Olaug Nilssen, Litteraturhuset i Bergen 25/10, Kl. 19: Bokmagasinets hovedanmelder Tom Egil Hverven møter forfatter Olaug Nilssen til samtale om hennes nyeste bok "Tung tids tale", som handler om å være foreldre til et autistisk barn.

AVISFROKOST Media City Bergen 2/11, kl. 08.30:

Hva gjør en avis troverdig?

Klassekampen og Bergensavisen (BA) inviterer til åpent frokostmøte. Hva styrker og hva svekker tilliten til mediene?

Med Sigvald Sveinbjørnsson, sjefredaktør i BA, Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen og Eirik Knudsen, medieforsker UiB.

INNFLYTNINGSFEST! Cornerteatret 2/11, kl. 18: Klassekampen inviterer lesere, bidragsytere, nye og gamle venner og bekjente til innflytningsfest. Lettere servering til de første som kommer. Feststemning til alle!