#24

bergen

lille stine

•

•

t i r s dag 10. a p r i l 2018

•

p o l a r i s e r e n d e gat e k u n s t

n r 24

•

•

å r ga n g 3

t h e m e ga p h o n i c t h r i f t

innholdstoff

10-13

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

7-9

KJÆRLIGHET I PULEDUKKENS TID

10-13

ADFERDSØKONOMI

14-15

ER VI MER MORALSKE ENN FØR?

16-17

REAKSJONER PÅ PROSJEKT GATEKUNST

18-19

UNDER BELTESTEDET #10

21

QUIZ

22-23

THE MEGAPHONIC THRIFT

24-25

NYREALISME I HOLLYWOOD

26

MÅNEDENS DEBUTANT

27

DIAMOND CLUB

28-29

FILMVÅREN

30-31

AFK SKAPER POLARISERING

32-34

LØST GJENFORTALT

35

POSTERBOY

36-39

FOTOSTOFF

40-41

TEGNESERIER

42

SE OG HØR HER OG NÅ

43

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør fotoredaktør

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan Henrik Follesø Egeland

illustrasjonsansvarlig

Ida Neverdahl

art director

Ida Woldsund

redaksjonen

Pia Jonsson, Natalie Preminger, Audrun Brendebakken, Olve Wold Hagen, Oscar Fugelsnes, Henrik Moberg, Stian Økland, Ola Olsen Lysgaard, Martin Hjelle, Mats Vederhus, Ingeborg Katie Åtland

7-9 32-33 29 26-27

foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Fredrik Geving B ­ edsvaag, Gry Dahl, Ola Olsen ­Lysgaard

grafikere Frida Strømme daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettutvikler Marcus F. Lauritsen nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl

lederstoff

VELG ELLER SVELG Den siste tiden har det blitt klart at Norges befolkning er mer splittet enn på lenge. Hvem som har skapt denne splittelsen, er det mange forskjellige meninger om: Det pekes både til høyre og til venstre over partigrensene, det pekes på eliten og «mannen i gata», det pekes på ­innvandrere, høyreekstreme og visse politikere.

stemme. Jeg oppfordrer også alle til å snakke med ­forskjellige ­kandidater fra de forskjellige listene, stille de ­konstruktive spørsmål om hvordan de kan gjøre hver­ dagen bedre for deg som student, og tenke over hvorfor de fortjener din stemme. Debattene kommer nok ikke til å slå like hardt som det har gjort mellom veggene på Stortinget den siste tiden, men det kommer nok til vil de ha oppmerksomhet å bli debatt rundt visse ting både i studentmedia og lokalavisene. skal de fortjene den

Det er dette siste punktet som er problemet. Politikere skal ikke være til stede som en splittende makt. Dette ble også gjort veldig klart at var størsteparten av regjeringens mening, da ­ justis­minister Sylvi Listhaug måtte gå av, på grunn av det omstridte innlegget hun la ut på Facebook, hvor hun fremstilte Arbeiderpartiet som landssvikere.

«

Skittent spill Nå har fiskeriminister og vikarierende j­ustisminister Per Sandberg gått ut og sagt at han takker nei til fast stilling som j­ustisminister, fordi han mener den offent­ lige d ­ebatten er ødelagt av mobbing og useriøse debatt­ innlegg. Sandberg kaster stein i glasshus med disse u ­tsagnene etter­ som han selv aktivt har bidratt til å p ­ olarisere d ­ ebatten, blant annet fra talestolen på Stortinget der han sier at Arbeiderpartiet så til de grader har spilt offer etter 22.juli. At dette kunne tolkes som at han beskyldte Arbeiderpartiet for å spille offer, beklaget han til TV2 dagen etter.

»

,

Jeg vil oppfordre deg til å stemme på ­ kandidatene som, ikke bare present­erer sakene som er viktige for deg, men også de som håndterer det offent­lige ordskiftet godt. Vi studenter vil ikke ha det samme mediesirkuset som har foregått nasjonalt i Norge den siste tiden, vi vil ikke ha drittslenging i kommentarfeltet eller kandidater som går til personangrep for å få frem poengene sine. Vil de ha oppmerksomhet, skal de fortjene den.

Godt valg!

Selv om Sandberg burde feie for egen dør før han ­beskylder andre for forsøpling, er dette likevel en ­debatt vi studenter burde legge merke til, og lære av. Det er tross alt vi som skal overta roret når de som sitter i ­maktens korridorer går av med den feite pensjonen sin.

Det er vi som skal sette standarden i debatten i årene fremover, og vi kan jo starte allerede der vi er, her og nå.

Start med deg selv, student 9.april starter valgperioden for hvem som skal representere oss studenter i Studentparlamentet. ­ Du ­visste det kanskje ikke? Nå vet du det, og du må

04 stoff

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 10. april 2018

Foto pressefoto

Foto pressefoto

Foto Kim Dürbeck

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Skatebård DJ og medlem av Side Brok

Nancy Herz Medforfatter av boken Skamløse jenter

Xin Li Fotograf

Ikke arbeid på deg en smell, da får du ihvertfall ikke gjort noe. Ta ting i ditt eget tempo.

Jeg studerte det jeg var god til, ikke det jeg var interessert i. Til slutt måtte jeg hoppe av når Side Brok ble populært, og endte opp med masse lån og ingen grad, men angrer ikke. ­Ingenting i livet er bortkastet.

Engasjer deg!

Pust dypere. Sett bedre pris på mammaen din.

Ta backup på bildene dine(!!!). Hør mer på Nujabes. Ditch dårlige venner. Demp bak­ rusen på Nobel Bopel på søndager. Slett ­Tinder. Ta med paraplyen selv om det ikke ser ut som det kommer til å regne – det kommer til å regne. Ikke gidd å ta imot «eksponering» eller «symbolsk sum» som lønn. (Seriøst).

Vær støttende når kompisen din sier han vil flytte til Montenegro for å få en mer holistisk livs­stil. Invester i bra sengetøy. Bruk BSUpengene på noe annet enn leilighet. Slipp folk av bybanen før du går på. Flash kvalitet, ikke logo. Ikke snakk om bitcoin på vors. Ikke drikk vin med sugerør. Vær egoistisk når det trengs. Si ja til å dra på billig ferie til Berlin med venninnen din selv om du hater couchsurfing. Gå på høylytte konserter med ørepropper. Ikke ta forbrukslån i en alder av 23 for å kjøpe et par Balenciaga Triple S. Bruk setebelte. Vær en hoe på Instagram om det er den du føler du egentlig er. Gå på feil utested med rette folk. Vær en god samtalepartner – det skal høres ut som en dialog, ikke et jævla intervju. Spis MSG. Si unnskyld. Si fuck deg.

Utnytt tiden mens du fortsatt kan kalles ung og dum, vær dum.

Mange studenter er egentlig ganske fårete, så jeg sier som det gamle FrP-slagordet – bryt ut av saueflokken! Søk etter ting som er litt utenfor den oppgåtte sti. Spis på digge steder, for eksempel Lysverket og Allmuen. Finn musikk på Bandcamp og Soundcloud, ikke hør på P3, det spiller de på 7-Eleven. Forøvrig anbefaler jeg å være solidarisk. Du kan for eksempel godt stemme Rødt, et helt selvmotsigende parti, men en herlig korrigering fra siden.

Nyt livet og ikke stress for mye, bare litt. Og prøv å ikke skamme deg over deg selv, det trenger du ikke.

Finn den saken som gjør deg glad, trist, ­engasjert, forbanna, en smule sint eller rett og slett oppgitt. Hold fast ved den følelsen, og finn en organisasjon som jobber med denne saken. Meld deg på som frivillig, og vær med på å gjøre noe for andre. Å gjøre noe for andre, det gjør noe med deg.

Det gjør deg lykkeligere, friskere og mindre ensom. Å gjøre noe som frivillig betyr at du kan bruke dine interesser og ressurser på en konstruktiv måte.

Gå inn på Frivillig.no, søk på der du bor eller noe du brenner for, og hopp i det! Tør å ta det første møtet, og by på deg selv. Det finnes tusenvis av organisasjoner i Norge som har plass til akkurat deg, med akkurat de egenskapene og interessene du har. Frivilligheten har plass til både leksehjelpere, kaffekokere og festivalvakter. Og mye mer!

Ikke vær redd for ikke å passe inn, for det er en plass for akkurat deg også.

Engasjer deg ut fra interesse, ikke ut fra hva andre sier er lurt. Gjør noe du har lyst til, da orker du å engasjere deg mye lenger. Finn ut hva du brenner for. Da fyller du livet og ikke minst studietida med mening, og det å gjøre noe for andre det gjør noe med dem også.

Få en venn til å gjøre det samme. Fortell dem om frivilligheten, og hvor meningsfullt det å engasjere seg er. Du kommer raskt til å finne ut hvor godt det er å være frivillig, og når vi som engasjerer oss har det så bra så må vi vel dele den gleden med andre?

tirsdag 10. april 2018

stoff 05

e ss ay s to f f

kjærlighet i puledukkas tid Tekst Johanna Holt Kleive Illustrasjon Ida Neverdahl

I påsken fikk jeg en melding av en fortvilet kompis, som har flyttet til Barcelona for å søke lykken: – Hei Johanna! Trenger råd!

noen sekunder å stirre fortumlet ut i lufta. Hva slags råd skulle jeg gi? David var forsåvidt giret på å fortsette r­ omansen med sin håndplukkede fiken, men konkluderte med at lang­ distanse ikke ville fungere, og at han måtte komme seg videre her i livet.

– Kom med det, svarte jeg.

– Du liker henne jo. Kan du ikke – Jeg møtte en dame for tre uker sånn sett er onanisten bare gi det et forsøk? spurte jeg. siden, og det var så sykt bra hele greia. Kort romanse, men det fullkomne uttrykket – Nei, svarte David. veldig intens. Hun er fortsatt veldig gira, og det er forsåvidt – Den veien jeg har tatt i livet for kjærligheten anno jeg også, men jeg vet at langbaserer jeg ikke på en romandistanse ikke funker. Jeg er gira tisk forestilling om at blir en på å avslutte hele greia. Må gå lykkelig slutt. videre i livet. Har du en måte en kan si det på, slik at det blir tatt godt imot uten drama, masse Nåvel. David har åpenbart forstått en god del ting her i livet. ringing, meldinger? Du har jo fått en avvisning i fleisen selv.

Visst har han det. Han har drømt om den store kjærligheten i tenårene, men innsett bedraget. I lange tider har verden lovet Den håpløse romantikeren Kleive til tjeneste. Jeg ble ­sittende unge mennesker gull, grønne skoger og en hengiven make

«

2018 »

tirsdag 10. april 2018

stoff 07

e ss ay s to f f

attpåtil. Men det stemmer ikke. Det er tross alt en grunn til at Shakespeare lar sin Romeo og Julie dø før de får h ­ verandre, det er en grunn til at eventyrene slutter med snipp snapp snute. Den voksne David har forstått at den lykkelige kjærlig­ heten ikke er vedvarende. Hvorfor kaste bort tiden på noe som ikke har en framtid?

David er selve kroneksempelet på generasjonen vår: Vi har slutta å være romantiske.

I Japan har de faktisk gått så langt som å slutte å date hverandre. Man har innsett at det er fullt mulig å tilfredsstille seksuelle behov uten å måtte dele en drink med det annet kjønn først. Det produseres mengdevis av silikondukker som den gjengse borger kan ta med seg hjem og pule litt på når det passer. Dukkene er selvsagt skreddersydd etter egne prefe­ r­anser og behov. Dukken kan til og se ut som filmstjernen du siklet etter i tenårene! Hvilken oppfinnelse! I Japan trenger man ikke lenger å forholde seg til et annet menneske.

Sånn sett er onanisten det fullkomne uttrykket for

08 stoff

kjærligheten anno 2018: Visst er han ynkelig, men han lurer iallefall ikke seg selv.

Men hva er det for et liv da?

Gode, gamle Platon viet hele sitt liv til å forstå kjærligheten.

Den utskjelte, konservative tenkeren var en av de få som ­faktisk anså kjærligheten som det viktigste her i livet. I ­verket Symposion slår en av gjestene under et middagsselskap ­ironisk fast at han har lest en lovsang over saltet, men aldri noe om Eros. Og fordi Eros ikke er et anerkjent samtaleemne, bestemmer det lille selskapet seg for å ta det opp som et tema rundt bordet. Hver og en av og dem skal bringe kjærlighets­ guden deres hyllest. Og så går det lille selskapet fra venstre til høyre: Alle gjestene skal brette ut om kjærlighetens ­affærer.

Det er som om en gruppe intellektuelle i dag skulle gå imot strømmen og diskutere kjærlighet, ikke politikk. Begjær i seksualiteten, ikke behov i samfunnet. Den lille gruppen ­ rundt bordet leter etter en definisjon på kjærligheten: De vil gripe kjærlighetens vesen ved å hylle den, eller lovprise den ved å si hva den er.

tirsdag 10. april 2018

e ss ay s to f f

Vakkert, hva?

Filologen og filosofen Friedrich Nietzsche var også en liden­ skapens sjel. Han brydde seg ikke det fnugg om intriger, sport, sladreblader eller hunder. For ham var det lidenskapen, og den alene, som gav mening: «For meg eksisterer det en overordnet verdi, skriver Nietzsche, «Min kjærlighet. Jeg sier aldri til meg selv: «Hva skal det være godt for?» Jeg er ikke nihilist. Jeg spør aldri etter formålene. Det finnes aldri noe hvorfor i min monotone diskurs, om ikke dette ene, og alltid det samme: Men hvorfor elsker du meg ikke?»

bare holdt kjeft hele tiden». På en måte hadde han rett: Det er ikke særlig interessant med kjærlighet om kjærligheten aldri uttrykkes. Er ikke det litt av poenget med kjærligheten da?

Det finnes heldigvis håp. I påsken kom jeg over en dokumen­ tar om den omstridte litteraturteoretikeren Jaques Derrida. I en sekvens spør journalisten:

«If you were to watch a documentary about a philosopher – Heidegger, Kant or Hegel, what would you like to see in it?»

Derrida svarer: «Their sex lives ... If you want a quick answer.»

«Why?» «Because it’s something they don’t want to talk about. I´d Nietzsche spurte aldri et­ love to hear about something they ter formålene. Han bare refuse to speak about. Why do these hoppet i det, gang på gang. philosophers present themselves kjærlighetens språk For Nietzsche var ikke det asexually in their work? Why have levedyktige det gode – han they erased their private life from feies under bordet og ville at det skulle brenne! their work? Or never talked about something personal? ferdig med det Jeg vil tørre å påstå at det There is nothing more important in ikke finnes særlig mange their private life than love.» menn som bretter ut om sine intense lidenskaper rundt mid­ dagsbordet i dag. Å neida. Kjærlighetens språk feies under Jaques Derrida ble redningen for meg denne påsken. Han gav bordet, og ferdig med det. Mannen sier: Visst er jeg keen – meg troa på at det fremdeles finnes folk som vier plass til det men man må bare komme seg videre her i livet! Når jeg har ­vesentlige her i livet. Ikke alle er nødt til å gå til anskaffelse sett hvilke ødeleggelser kjærligheten gjør, er det bare å slutte av en sillikondukke. Jeg sukket lettet for meg selv og skrev en mens leken er god. siste melding til kompisen min i Barcelona:

«

Akk, så fornuftig! Men har du hørt noe så dørgende kjedelig?

Jeg gjesper høyt! Hvor er dristigheten, pågangsmotet, gnisten for livet? Hvor er kjærlighetsbrevene? Hvor er drømmene som gjør et latterlig liv hakket mer holdbart? Mayday ­mayday! WHERE IS THE LOVE?

, »

– Du får gjøre som du vil. Jeg har bare ett råd å gi deg, kjære venn. Ikke føkk med kjærligheten!

Etter samtalen med David ble jeg naturligvis litt småfurten.

Jeg tenkte for meg selv at han representerte et stort flertall av menn jeg har vært sammen med opp gjennom årene. Min første kjærlighet sa at jeg «fortjente bedre enn en kødd som

fotball

TV 2 får fotballmonopol i Noreg. | Side 8–9

miljø fri vekeavis for kultur og politikk

Glyfosat kan gje kreftfare, seier WHO. | side 8-9

utanriks fri vekeavis for kultur og politikk

a-avis kommentar

Dei norske rettane til Premier League, her ved Arsenal og Chelsea, nærmar seg no NRK-lisensen i samla verdi. Foto: NTB scanpix

miljø | side 4–5

Prøv DAG OG TID - den nynorske vekeavisa for kultur og politikk - gratis:

Farleg støv. Luftureining frå vegtrafikk kan hemme den kognitive utviklinga til barn, syner ein ny studie frå Spania. ukraina | side 10–11 Stillstand. I Donbass har tida stått stille i mange år, skriv Andrej Kurkov. No må ho snart kome i gang att.

| side 2–3

Gebyra for privatisteksamen er tredobla. Det er urettvist: Privatskulane gjer arbeidet den offentlege skulen ikkje lenger tilbyd, skriv Kaj Skagen.

Roundup og andre ugrasmiddel med glyfosat er enormt populære. No meiner WHO at glyfosat truleg er kreftframkallande. Foto: NTB scanpix

DAG OG TID

DAG OG TID

Send SMS med kodeordet DT3V til 2007 og vent på svarmelding for å tinge tre gratis prøvenummer med automatisk stopp. Eller sjå www.dagogtid.no/DT3V

DAG OG TID Blar opp for Clinton

| side 11

nr. 11

nr. 16

nr. 18

13.–19. mars 2015 54. årgang kr 45,-

17.–23. april 2015 54. årgang kr 45,-

30. april–7. mai 2015 54. årgang kr 45,-

utanriks | side 10–11

reportasje | side 8–9

Atomavtale. Iranarane let seg ikkje stogge av økonomiske sanksjonar. Det aukar presset på USA for å få til ein avtale.

Låste lagnader. Dei fleste syriske flyktningane i Jordan bur i private heimar. Dei får ikkje arbeidsløyve, og gjelda deira veks og veks.

landbruk | side 14–15

arbeidsliv | side 12–13

Brutalt. Gudmund Harildstad vart oppsagd etter 22 år ved Universitetet i Oslo. – Kynisk av UiO, meiner professor John Peter Collett. intervju | side 22–23

«Me drog oss ut av Afghanistan for tidleg.»

Grønland; havet, fjellet, eventyret.» kim leine

Brit Aksnes

Anne-Cathrine Riebnitzsky

gjevmildt: Når Bill og Hillary bed om pengar, seier Noreg ja.

Norske regjeringar har i alt gjeve ein halv milliard kroner til prosjekta til Clinton-stiftinga. bistand | side 4–5

Foto: privat

Bianca Kronlöf spelar Dino i Svenskjævel.

tirsdag 10. april 2018

kommentar

Den britiske valordninga er utdatert. Ved siste parlamentsval gjekk over halvparten av røystene til kandidatar som ikkje vart valde, skriv Rune Kjempenes.

Dansar for Jesus: «Are you pumped?» ropar pastor Andreas Hasseløy frå scena. Pinsevenene essay i Intro | side 22–23 vil nå dei som aldri går i kyrkja. «Alt var jo her på reportasje | side 22–24

a-avis

kommentar | side 12–13

Jord. 1600 bønder er drepne i Brasil dei siste tretti åra. Landet er eitt av få som ikkje har omfordelt jorda sidan kolonitida.

Svenskjävel er både underhaldning og moralsk peikefinger.

fri vekeavis for kultur og politikk

Kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme samsvarar i målet om eit verdsomspennande rike styrt av ein ideologisk elite, skriv Kaj Skagen.

Hellas er tomme for euro. Eit pengepolitisk eksperiment utan like står for døra, skriv Jon Hustad. Foto: NTB scanpix

Funky frelse

film | side 20–21

Drakmen er på veg attende. | side 10–11

a-avis

finland | side 13

reportasje | side 26–28

Språk. Svensk skal vera obligatorisk språk i den finske skulen også i framtida, har den finske Riksdagen avgjort.

Cowgirl. Korleis kan ein skrive om ranchlivet utan å verke blenda av romantikk? Tina Åmodt har vitja Wyoming.

litteratur | side 14–15

litteratur | side 16–17

Hovding. Den store tyrkiske forfattaren Yasar Kemal døydde nyleg. Han var både landsfader og diktarhovding for Tyrkia.

Rastlaus sjel. – Har eg funne stilen min, så freistar eg å gå bort frå han, seier forfattaren Helle Helle.

ISSN 0803-3340

9

770803 334015

ISSN 0803-3340

11

Bilettekst Foto: Daniel Feidal, Intro

9

770803 334015

16

Osloproppen

Anne-Cathrine Riebnitzsky er dansk forfattar og ekssoldat.

politikk | side 7 Syrisk gåve. Ap-vedtaket om å ta imot 10.000 syriske flyktningar er ei julegåve til regjeringa, meiner Carl I. Hagen.

litteratur | side 18–19 kork: Stortinget har vedteke storstila Krigsroman. Dansk-norske Kim Leine kjem utbygging av tog og motorveg inn til Oslo. med roman frå den finske borgarkrigen.

Men i Oslo er det fullt, seier transportforskarane.

Danske meldarar er begeistra.

Fleire hundre milliardar kan bli kasta vekk. politikk | side 4–5

ISSN 0803-3340

stoff 09

18

Foto: Ståle 9 7 7Andersen 0 8 0 3 3 3 4/0 NTB 1 5 scanpix

Bilettekst Hillary Clinton og utanriksminister Børge Brende på «Cookstoves Future Summit» i New York i fjor. Foto: NTB scanpix

samfunnstoff

SKAL VI

DULTE? At butikkene bytter ut priskrig på smågodt med tilbud på frukt og bær, handler om mer enn bare godt kosthold.

Tekst Anne Aase Rokkan og Pia Jonsson Foto Henrik Follesø Egeland Illustrasjon Ida Neverdahl

Du trodde kanskje at valgene du tok på vegne av deg selv, var til ditt eget beste? Tro om igjen. Alle som har tatt noe som ligner på et grunnkurs i økonomi, vet at teoriene forutsetter at folk prøver å maksimere sin egen velferd, og at de er rasjonelle. Men de som har hatt kjærlighetssorg, promille og tilgang på en telefon før, vet at dette neppe stemmer.

Adferdsøkonomi er en kombinasjon av økonomi og psykologi, og som tar hensyn til disse menneskelige bris­ tene. Myndighetene i en rekke land benytter adferdsøkonomi til å styre valgene våre. Adferdsøkonomien er enkel å formidle og tilbyr ofte håndfaste løsninger, noe som har gjort den populær også utenfor akademia. Populærvitenskapelige bøker som Thinking, fast and slow, Freakonomics og The Why Axis fun­ gerer nærmest som selvhjelpsbøker, basert på adferdsøkonomi. Så, hva går dette egentlig ut på?

Homo economicus?

Tradisjonelle, økonomiske modeller baserer seg på det såkalte «homo economicus», det økonomiske mennesket. Homo economicus er hundre prosent egoistisk, påvirkes ikke av medfølelse eller skam, spiser seg ikke mer enn mett, kjøper ikke ting det ikke trenger, og er alltid ute i god tid. Homo economicus tenker

10 stoff

nøye gjennom alle valg, oppfører seg alltid rasjonelt, og lar seg aldri friste.

Noen som kjenner seg igjen? Da er du sannsynligvis batteridrevet.

og kjøper godteri, spiser godteri, angrer og kaster resten i bosset, sier Erik Andre Strømland, stipendiat i eksperimentell økonomi ved UiB.

Ettersom levende mennesker sjelden oppfører seg slik, er det mye slike økonomiske modeller ikke dek­ ker eller forklarer. Flere peker på at fraværet av et realistisk persp­ ektiv på menneskers adferd kan være grunnen til at vi får uforut­

Han forklarer at det ikke er slik at tradisjonelle økonomer har trodd at alle oppfører seg hundre prosent som et homo economicus, men at de har trodd at modellene likevel kan brukes.

«alle som har hatt kjærlighets­ sorg, promille og tilgang på en telefon, vet at mennesker ikke er rasjonelle» sette markedsbrister og økonomiske kriser. I 2002 fikk psykologen Daniel Kahneman Nobelprisen i økonomi for sin fors­ kning på hvordan menneskelig psykologi på­ virker økonomiske valg, og siden da har adferds­ økonomi fått stor oppmerksomhet.

– Tradisjonell teori tenker at menn­ esker observerer at de gjør dårlige valg, slik at de med tiden tilpasser seg og handler mer rasjonelt.

Adferdsøkonomer avslørte derimot at folk gjør systematisk feil i valgene de tar - vi lærer rett og slett ikke av våre egne feil, sier Strømland.

– Adferdsøkonomer tenker på mennesket som en Homer Simpsonaktig figur: Vi går hjem fra butikken uten å kjøpe godteri, men så får vi lyst på godteri likevel, går tilbake

Prokastinering er et godt eksempel: Dersom man ønsker gode resultater og å slippe stress i eksamenstiden, er det rasjonelt å begynne å lese i god tid. Mange vil erfare at til tross

for et genuint ønske om å være godt forberedt, og kunnskap om hvil­ ken innsats som kreves, så velger de å utsette lesingen – semester etter semester.

Et dult i riktig retning Måten vi kan korrigere disse irra­ sjonelle valgene på, er uhyre enkel: et lite dult.

– Adferdsøkonomer leter etter måter å dytte folk mot valg som er i tråd med det de egentlig ønsker for seg selv, sier Bertil Tungodden.

Tungodden er professor i adferds-­ økonomi ved Norges Handels­ ­ høyskole (NHH).

– Å sette frukten nærmere kassen, ha automatisk oppmelding til pen­ sjonssparing og å innføre tosidig printing som standard­innstilling, er alle eks­empler på å dulte folk i ret­ ning av å gjøre kloke valg.

Idéen med å påvirke folks underbe­ vissthet er ikke ny, men i 2008 satte økonomen Richard Thaler og jur­isten Cass Sunstein for alvor dulting i fokus med boken Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth and Happiness. I fjor ble Thaler tildelt Nobelprisen i økonomi, mens Sunstein kommer til Bergen i juni for å motta Holbergprisen.

tirsdag 10. april 2018

samfunnstoff

Konseptet nudging, som vi på norsk kaller dulting, vant raskt voldsom popularitet, og både privatpersoner, bedrifter og myndigheter lot seg be­ geistre av mulighetene dulting fører med seg. I 2009 opprettet Barack Obama en komité under Det hvite hus for å dulte amerikanere mot et bedre liv, og ansatte Sunstein som leder. Han innførte for eksempel merkelapper med drivstofforbruk i biler og automatisk oppmelding til pensjonssparing. Også i land som Storbritannia, Japan og Tyskland har myndighetene opprettet egne avdelinger for adferds­ økonomi og dulting, i likhet med FN,

•

Standardisering: Det viser seg at mange synes det er tiltakskrevende å melde seg på ting de egentlig vil delta på.

Ved å heller la folk melde seg av ting de ikke ønsker, vil flere ende opp med sitt opp­rinnelig rasjonelle valg. De aller fleste ønsker for eks­ empel å være organdonorer, men glemmer å registrere seg. Dersom alle i utgangspunktet blir ansett som donorer, med mindre de aktivt har reservert seg, øker antall donorer fra mellom 10-30%, til over 90%. Andre eksempler er auto­ matisk

tirsdag 10. april 2018

Verdensbanken og OECD. Mild paternalisme Tungodden forklarer at noe av det som definisjonsmessig skiller dulting fra direkte regulering, er at dulting forsøker å lede deg i riktig retning, uten å ta fra deg valgmulighetene.

– Alkohol regulerer vi strengt, med begrensede salgssteder og åpnings­ tider. Å for eksempel sette ube­ hagelige bilder på sigarett­ ­ pakker derimot, begrenser ikke kjøps­ mulighetene dine, men for­ søker å endre valgene dine på en «mykere» måte.

•

•

pensjonssparing, helsekon-­ troller, utdanning osv.

Forenkling: For de fleste land er komplekse søknads­ prosesser, skjemaer og regelverk et problem. Ved å gjøre det komplisert for inn­ byggerne å starte, delta, og melde seg på sosiale tiltak eller programmer, eller å starte sine egne foretak, ender disse ofte med å lykkes dårligere enn dersom til­ gangen hadde vært enklere. Dette kan igjen føre til lavere produksjon og økonomisk vekst i landet.

Sosiale normer: Ved å

Det er neppe tilfeldig at kons­ eptet dulting først ble introdusert i USA, hvor reguleringer ofte er svært upopulære og vanskelige å få igjennom. Ved å innføre små dult kan man tilrettelegge for et bedre samfunn, uten å innskrenke folks muligheter. Thaler og Sunstein kalte dette for «myk paternalisme».

også en oversikt over de vanligste kategoriene for dulting (se fakta­ boks). Han understreker at dulting er ment for å gjøre livet enklere, tryggere og bedre. Han skriver at alt fra trafikkskilt og fartsdumper, til en sms som minner deg på at du har bestilt tannlegetime, er eksempler på dult.

I essayet Nudging: A Very Short Guide, publisert av Harvard i 2014, forklarer Sunstein at dulting kan ses på som en tredje måte å gjen­ nomføre politikk på, i tillegg til for-/påbud og økonomiske insen­ tiver. I det samme essayet gir Sunstein

I bunn ligger likevel grunn­ prin­ s­ ippet: du kan velge å overse de. Selv om det sannsynligvis er i tråd med dine ønsker om god helse å gå til tannlegen, kan du velge å ikke møte opp til tross for påminnelsen.

informere om hva folk flest ser på som normalt eller ko­ rrekt, reduserer du risikoen for at noen velger annerledes.

For eksempel setter enkelte hot­eller opp informasjon om at «9 av 10 gjester bruker håndklærne sine om igjen», myndighetene annonserer med at «I ditt nærområde mener de aller fleste at det er riktig å betale skatt», og helseorganisasjoner opplyser om hva folk flest ser på som normal alkoholbruk. Å under­ streke hva som er «normalt», er ofte veldig effektfullt.

•

•

Gjør det enkelt: Dersom man for eksempel har miljøsta­ sjoner nært der folk bor, er det mye større sannsynlighet for at de resirkulerer.

Advarsler og informasjon: Å advare folk har klart stor effekt. Et klassisk eksempel er ubehagelige bilder på sigarett­ pakker. Å advare om andre alvorlige farer, for eksempel ved farlige veikryss, stup eller i forkant av ekstremvær, er også dulting.

stoff 11

samfunnstoff

Uenige. Bertil Tungodden (t.v.) hjelper myndighetene å dulte oss i riktig retning. Sigve Tjøtta er ikke sikker på om det er en god idé. Økonomisk laboratorium Bertil Tungodden var med på å starte forskningssenteret The Choice Lab ved NHH i 2010. The Choice Lab studerer adferdsøkonomi ved hjelp av eksperimentell økonomi.

– Vi har gjort som naturvitenskap, og flyttet forskning på menne­ sker inn i et laboratorium. Ved å gjøre kontrollerte eksperimenter har vi kunnet identifisere kausale forhold, ikke bare korrelasjon, sier Tungodden.

Men noen kontrollerte eksperimen­ ter skjer også i felten. Tungodden forteller om et eksperiment hvor de i en gruppe studenter gav halvparten gratis tilgang til trening. De som trente forbedret de akademiske re­ sultatene sine markant, og aller best virkning hadde de studentene som i utgangspunktet hadde utfordringer.

– Dette er jo veldig nyttig kunnskap når man skal avgjøre hvor viktig det er med gym i skolen for eksempel, sier Tungodden.

Han forklarer at adferdsøkonomi

12 stoff

og eksperimentell økonomi egen­ tlig er to helt ulike grener, men at det var gjennom eksperimenter man fikk bevist at forutsetningene for tradisjonelle økonomiske teorier ikke holder, noe som var viktig for fremveksten av adferdsøkonomien.

– Tidligere tenkte man at menn­ esker godt kunne handle moralsk og oppofrende, men at det bunnet i egeninteresse - man ville for eks­ empel bli godt likt, eller få en tjeneste tilbake. Men dersom du er med i et anonymt eksperiment, der ingen noensinne får vite hva du velger, og du fortsatt velger å dele penger med andre, så viser det at mennes­ ker handler moralsk i økonomiske valg. Dette kan ikke tradisjonell teori forklare.

The Choice Lab får en stor mengde forespørsler fra både bedrifter og organisasjoner som vil samarbeide, og har blitt tildelt over 60 millioner i forskningsstøtte fra ulike institu­ sjoner. I 2017 ble de også utnevnt til Senter for Fremragende Forskning, som innebærer at de får 15 mill­ ioner kroner årlig i ti år fra Norges

forskningsråd. Mye av forskningen er gjort i samarbeid med norske myndigheter.

moralske oppfatninger. For tiden sam­arbeider de med NAV om å få flest mulig ut i arbeid.

– Vi har hatt et lengre samarbeid med Skatteetaten, hvor vi forsøkte å hjelpe dem med å kartlegge penger som nordmenn opptjener seg i ut­ landet. Disse er man pliktig til å oppgi, men en del forsøker å slippe unna.

Kritisk til innblanding Sigve Tjøtta, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), mener adferdsøkonomene bør være forsiktige med å benytte seg av me­ kanismer som påvirker folks valg.

Tungodden forklarer at Skatteetaten sender ut brev som oppfordrer folk til å rapportere inntekt fra utlandet.

De benyttet seg av dulting som tok utgangspunkt i sosiale normer, som beskrevet over.

– Ved å endre teksten i brevet, og minne mottakerne på at skatte­ systemet er et spleiselag, og at de aller fleste oppgir inntekten sin, fikk vi en markant økning i antallet som rapporterte inn penger, forteller han.

I 2017 slo forskerne fra The Choice Lab seg sammen med forskere på arbeidsmarkedøkonomi, og dannet det nye senteret FAIR. De forsker på rettferdighet, ulikhet og folks

– Det er jo ganske paradoksalt at adferdsøkonomien konkluderer med at mennesker er irrasjonelle, for så å foreslå at en gruppe mennesker skal hjelpe oss til å ta mer rasjonelle valg, sier han.

Tjøtta mener det ikke er til å unngå at dulting forekommer, men at for mye tilrettelegging vil føre til at folk slutter å ta ansvar for egne valg.

– Dulting skjer hele tiden. Vi blir dultet av private bedrifter, politiske partier, familie, venner, kollegaer og fremmede. Men jeg er svært kritisk til at myndigheter skal drive med det.

I tillegg til at dulting fra staten kan

tirsdag 10. april 2018

samfunnstoff gjøre folk mindre ansvarsbevisste, mener han at staten står i fare for å dulte befolkningen i en retning folk selv ikke ønsker. Til tross for at staten dulter etter beste evne, på­ peker Tjøtta at den ikke alltid vet best.

- dulting i stedet for regulering.

Tungodden er enig med Tjøtta i at man skal være forsiktig med bruken av dulting, men påpeker at dette bare er en liten del av adferdsøko­ nomien, og at vi heller ikke vet hvor godt dulting egentlig virker.

– Se for eksempel på kosthold­ srådene staten gav på 60-tallet. Nå tenker de helt annerledes, sier han.

«folk tar systematisk valg som går i mot deres egne ønsker»

Bertil Tungodden fra NHH lar seg ikke affisere av kritikken.

– Å la være å gi folk kostholdsråd i frykt for å ha enda mer kunnskap i fremtiden, synes jeg ikke er noen særlig god idé. Men at dulting kan misbrukes, er jeg helt enig i, sier han.

Som eksempel sier han at dersom folk blir dultet mot å gjøre gode valg for egen helse, kan samfunnet ende med å holde deg mer ansvarlig for den dårlige livsstilen din, enn dersom du ikke ble dultet i utgangspunktet.

Tungodden understreker at det er viktig å ha et edruelig forhold til dulting, og at hele konseptet byg­ ger på å dytte folk i retning av en livsstil de selv ønsker. Dersom myn­ dighetene skal dulte oss, må de være sikker på at de dytter oss i riktig retning.

– Man skal hjelpe folk til å leve etter egne valg – ikke ta valgene for dem.

Samtidig vet vi at mennesker gjør systematiske feil. Folk tar faktisk valg som går imot deres egne øn­ sker! Skal vi da gripe inn? Dette er et grunnleggende spørsmål, og opp­ havet til såkalt «myk paternalisme»

– Så langt har vi fokusert på to grunn­ pilarer: menneskets egen­ interesse, kombinert med menneskets moral, den uselviske delen av oss. Disse er med på å påvirke valgene vi tar.

Videre har vi lyst å forske på det helt grunnleggende: hvor kommer prefer­ansene våre fra?

– Da vi samarbeidet med Skatteetaten så vi for eksempel at vi fikk veldig god effekt på kort sikt, men ikke på lang sikt. Økonomifagets fremtid Da Nobelprisvinner Richard Thaler ble spurt om hvordan han så for seg adferdsøkonomiens fremtid, svarte han at han håpet at den ikke lenger fantes. Ikke fordi den hadde utspilt sin rolle, men fordi den var tatt opp som en naturlig del av det tradi­ sjonelle økonomifaget.

Bertil Tungodden sier at han, og de fleste andre adferdsøkonomer, deler dette synet.

– Vi kan fortsatt bruke de tradi­ sjonelle økonomiske modellene, men må tilpasse de med nye forut­ setninger. Man kan putte nesten hva som helst inn i en nyttefunksjon, sier han.

Det virker heller ikke som om for­ skerne på NHH går tom for arbeid med det første.

Adferdsøkonomien er et resultat av at psykologisk innsikt ble kombinert med økonomi, og ifølge Tungodden kan økonomifaget hente innspill fra flere akademiske retninger fremover.

– Med økonomers øyne skaper vi institusjoner rundt oss etter hvilke preferanser vi har. Vi har skatte­ vesen fordi vi ønsker omfordeling, politi for å sikre ro og orden, også videre. Men hvordan påvirker in­ stitusjonene oss tilbake? Sosiologer har snakket om dette i alle år, at det er institusjonene som former menn­ eskene. Hvordan bidrar dette til å skape de preferansene som ligger til grunn for valgene vi tar? Dette vet vi svært lite om, men det er utrolig relevant for økonomifaget, sier han.

Tungodden forklarer at gjennom våre første leveår utvikler vi ikke bare språket og kognitive evner, men også våre moralske evner. Vi har kapasiteten, men må fylle den med innhold, og utvikle den. Bare det å lære å akseptere at andre er uenige med en selv, er en treningssak.

– Alt vi foretar oss i barne- og un­ gdomsårene preger oss sterkt for resten av livet, og vil være med på å utvikle våre fremtidige prefer­anser og måten vi tar valg på. Derfor synes jeg utdanningssystemet burde fokusere på mer enn å bare skape flinke studenter, det må også være bevisst på vår moralske utdannelse, sier Tungodden.

– Er det for eksempel riktig å inn­ føre karakterer på barneskolen?

Omtrent 20 minutter etter at Stoff avslutter intervjuet med Tungodden, publiseres en stor nyhet på NHH sine nettsider: Høyskolen har for første gang fått tildelt et ERC Advanced Grant, et stipend fra det europeiske forskningsrådet på opp til 2,5 mill­ioner euro i fem år.

Det er nettopp Tungodden som har fått tildelingen. Og prosjektet han har fått det for, er todelt: Første del handler om oppfatningen av person­ lig ansvar og hvor mye samfunnet skal regulere individers valg. Andre del handler om hvordan moralsk motivasjon utvikler seg i barne- og ungdomsårene.

Det er altså ingenting som tyder på at adferdsøkonomien mister sin rel­ evans med det første. Tvert i mot er Tungodden tilsynelatende godt på vei til å utvikle et fagområde hvor økonomi denne gangen skal forenes med sosiologi. Bedre argument for å beholde ex.phil og ex.fac trenger ihvertfall ikke vi.

Eksempler på nudging i hverdagen •

•

•

Plasserer man et klistre­ merke av et par øyne på panteautomaten, velger flere lotteriknappen, hvor over­ skuddet går til veldedighet. Øynene gjør at vi føler oss ob­ servert, og vi får lyst å velge «det rette», selv om ingen egentlig ser oss.

Dersom du har benyttet deg av et kredittkort, fikk du tidligere bare opp minimumsbeløpet du måtte betale inn på fakt­ uraen. Nå må hele beløpet du skylder oppgis, noe som gjør at flere betaler inn alt med en gang, og sparer seg for rentekostnadene.

En SMS som informerer deg

tirsdag 10. april 2018

•

•

om en regning du ikke har betalt, kan spare både deg og bedriften for utgiftene ved inkasso.

Hvor varer står plassert i bu­ tikken har mye å si for hva vi handler. Hvorvidt det er sjokolade eller frukt som lig­ ger ved kassen, kan forme kostholdet ditt mye dersom du er svak for spontankjøp.

Ved å innføre overprisede alter­ nativer på menyen, kan restauranter øke salget av de nest dyreste rettene.

Kundene føler seg flinke til å «spare» dersom de velger noe billigere, og restauranten selger plutselig mer av det

•

•

•

som tidligere var det dyreste på menyen. Å opplyse om antall kalorier en vare eller matrett inne­ holder, får kundene til å velge noe magrere.

Dulting kan brukes til å spare miljøet: Mange hoteller vask­ er håndkleet ditt bare dersom du ber om det, nye printere har tosidig print som stand­ ardinnstilling, og en del nye biler slår automatisk av mot­ oren når du stopper på rødt lys.

I USA er det gjort forsøk med å opplyse om hvor mye strøm naboene bruker i snitt på strømregningen. de som

•

•

ligger over snittet får en dult til å redusere forbruket.

Mange nettbutikker setter en tidsbegrensning på hvor lenge du kan ha varene i handle­ kurven din, slik at du blir redd for å «miste» de hvis du ikke går videre med kjøpet. Å vise statistikk på hvor mange som kjøper, eller kikker på en vare på nettet, er også dulting.

Når IKEA får deg til å gå ig­ jennom hele varehuset sitt for å komme til kassen, er det åpenbart for å dulte deg til å handle mer.

stoff 13

e ss ay s to f f

er vi mer moralske enn før?

Verden utvikler seg i heseblesende fart, men betyr det at mennesket også gjør det?

Tekst Varg Folkman, redaksjonsmedlem i Tidsskriftet Røyst Illustrasjon Ida Neverdahl

Will we ever learn?

We’ve been here before It’s just what we know Harry Styles, «Sign of the Times» Er det èn ting man gjennom populærkultur, historie og gene­ relle nyheter lærer om menneskeheten, så er det at vi er ganske jævlige mot hverandre.

Fra den første verdenskrigens kvern av menneskeliv, leflingen med tvangssterilisering, eugenikk på tidlig nittenhundretall, og bruk av atomvåpen i Nagasaki og Hiroshima, til ­bombing av Libya, regelrett henrettelse av fredelige demonstranter på Vestbredden og hensynsløs algoritmifisering av velferd til fattige.

Vi har med andre ord behandlet hverandre dårlig lenge, og vi fortsetter å gjøre det.

Likevel skal man ikke lete lenge før man møter de som mener at vi har gjort fremskritt. Som mener at verden er bedre i dag enn vi var for 100 år siden. Ikke bare at verden har utviklet seg i riktig retning, men også at vi har utviklet oss etisk.

Vi er rett og slett bedre mennesker enn våre forfedre, og vi blir bare bedre.

Alt er bedre, alltid En rekke forfattere har forsøkt, og fortsetter, å overbevise oss om at verden går fremover. Blant annet har Harvardprofessorene Katheryn Sikkink og Steven Pinker hver for seg skrevet en rekke bøker om alt vi får til, og i Pinkers tilfelle, det vestlige settet verdier arvet fra opplysningstiden som har latt oss komme i posisjon til dette.

Verden går opp og frem, forteller de oss. Bare se til grafene!

Og det som har gjort det hele mulig er det rasjonelle tanke­ settet arvet av skikkelser som Voltaire, Comte og Kant. Det er tankesettet som gjorde det mulig for mennesket å reise seg etter den mørke middelalderen, og det er tankesettet som er

14 stoff

grunnlaget i vitenskapen - eller i Pinkers tilfelle scientismen, den nær religiøse troen på vitenskap - og det tankesettet som har ledet oss til det liberale, markedsbaserte demokratiet.

Selv med dette i mente er det noe som gnager i bakhodet.

En snikende tvil knyttet til opplysningstidens idealer, viten­ skapen og det liberale, markedsbaserte demokratiet. For alt disse hevdes å ha gitt oss, så har de forårsaket, og fortsetter også å forårsake, lidelse.

Den objektive vitenskapen Idealene nedarvet fra opplysningstiden har gitt oss en viten­ skap de færreste ønsker å være foruten. Små fremskritt har bygget på hverandre, og resultatet er i dag teknologi vi for 100 år siden ikke kunne drømt om og bare for 20 år siden knapt kunne ha forestilt oss.

Likevel er det ingenting iboende i de vitenskapelige frem­ skrittene som springer ut av denne prosessen som tilsier hvordan de skal benyttes.

Det er ikke nødvendig å skrive utfyllende om her, men at vitenskap også kan brukes til destruktive formål er åpenbart.

Det er like åpenbart at kjernekraft skal brukes til kraft­ utvinning, som til masseødeleggelsesvåpen.

Siden vitenskapen ikke i seg selv sier noe om hvordan den skal benyttes, forutsetter den mennesker som bestemmer ­nettopp denne bruken, og deres utvikling har ikke fulgt samme bane som vitenskapen.

Den vanskelige etikken Etikk er ikke som vitenskap. Som den britiske filosofen John Gray gjennom hele sin karriere har påpekt er ikke moralske fremskritt kumulative i samme forstand som vitenskapelige fremskritt - og de fremskrittene vi gjør er i beste fall skjøre.

I tråd med dette har fallene i moralsk aktverdighet ofte ­kommet fra dem man setter aller høyest. Det er tross alt verdens største økonomi og mest fremtredende liberale

tirsdag 10. april 2018

e ss ay s to f f

demokrati, USA, som i blodrus fortsetter ødeleggende kriger.

Og det er tross alt vi selv, og våre allierte, som fortsetter å støtte dem i det som fremstår som mindre og mindre rett­ messige saker – om de noen gang var det, eller kunne ha vært det, er et annet spørsmål. Ødeleggende velferd Men det trenger ikke å være så dramatisk som krig. Flere steder i verden har man de siste årene sett opprør mot de samme verdiene Pinker hevder er verdens redning.

Fra India til Tyskland og USA har man sett fremvekst av sin­ te masser av hovedsakelig menn som er langt fra fornøyde med situasjonen slik den er. De er etterlatt arbeidsløse eller i sjeledrepende stillinger som følge av at jobber, som grunnet fordeler på det frie markedet, har flyttet utenlands.

I fattigdommen må de, som vist av forfatteren Virginia Eubanks i boken Automating Inequality, søke offentlig støtte i velferdsgoder underlagt høyteknologiske regimer. Tidligere måtte hjemløse stille seg i suppekøer for å overleve, men ­regimene de underlegges idag er knapt bedre. Teknologien til å hjelpe dem finnes, men den rettes snarere mot dem man hevder å ville hjelpe - med dehumaniserende og ødeleggende effekt.

Ned det nihilistiske kaninhullet Så hva skal man gjøre? Skal man, som konkludert av den norske filosofen Peter Wessel Zapffe, «... vær[e] ufrugtbare og la jorden være stille efter Eder», eller forsvinne inn i det det Gunnar Skirbekk kalte «[Den] store antitese, tomrom­ met, kaoset, det store inkje.»? Med andre ord nihilismen.

tirsdag 10. april 2018

Det fremstår ikke som et fryktelig produktivt alternativ, og man har sett at mange av de som har sett situasjonen an og endt opp med nihilismen, er de samme sinte, unge mennene som skaper problemer i utgangspunktet. Blant annet har for­ fatteren Angela Nagle vist at den moderne nihilismen kan få dødelige utfall i bevegelser som the alt-right.

Hva vi var, og hva vi er Under et besøk på museet The Getty i Malibu kom forfat­ teren Joan Didion til en treffende konklusjon: «The Getty advises us that not much changes. The Getty tells us that we were never any better than we are and will never be any better than we were, and in so doing makes a profoundly unpopular political statement».

Dette tror jeg er en del av nøkkelen til knipen. Vi liker å se på oss selv som bedre, mer moralske og rettferdige mennesker enn de som kom før oss, og selv om vi på enkelte måter er det, så er vi samtidig på mange måter like ille.

Vi må innse at selv om urettferdighet, vold og nød fore­ kommer i en annen drakt i dag, så er det den samme som den alltid har vært. Flyktninger lider på samme måte i dag som for 100 år siden, de døde i kriger er like døde som de under verdenskrigene og verdens fattige lider som fattige før.

Den som anser seg selv som forkjemper for en rettmessig og rettferdig sak finner det vanskelig å svelge når det hevdes at saken og verktøyene brukt i den er urettmessige. Men før vi innser at mennesket, i seg selv, er like kapabelt til å dehuman­ isere medmennesker som vi tidligere var, og at vi fortsetter å gjøre dette, kommer vi ikke videre.

stoff 15

k u lt u r s t o f f

bergen bryr seg?

Sykepleiestudenter ved HVL ville hjelpe rusavhengige med gatekunst.

Det fikk de blandede reaksjoner på.

Tekst Natalie Preminger Foto Henrik Follesø Egeland

– Det er lett å være etterpåklok, men disse reaksjonene er noe vi snakket om på forhånd at kunne komme, forteller Ida Bjøntegård Oftedal.

Sammen med andre sykepleier­ studenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er hun en av kreftene bak dette årets Prosjekt Gatekunst, med høyskolelektor Ruth Marie Donovan i spissen.

Det har vært flere generasjoner av studenter involvert, og prosjektet ­ har gått over flere år. Da kunsten endelig kom på veggen fikk de ­imidlertid negative reaksjoner.

Malt over etter tre timer Prosjektet i år gikk ut på å ­dekorere gangtunnelen under Pudde­ fjords­ broen med fargerike sitat som var ment som positive og opp­ muntrende budskap. Tunnelen, som ligger rett ved Strax-huset, et mottak- og omsorgs­ senter for rusmiddel­ avhengige, er et

16 stoff

tilholdssted for mange rusavhengige.

På veggene er det fra før av flere ­tegninger og sitater, de fleste ­laget med sprittusj, og mange med negative budskap. 5.april hadde prosjektet med seg gatekunstneren AFK og tidligere rusavhengige som bidro til å dekorere tunnelen.

Kort tid etter at kunsten var ­ferdig, var imidlertid store deler av den dekket over med svart maling. I ­ Bergens Tidende kunne man lese at flere rusavhengige hadde blitt provosert av kunsten. Grunnen var blant annet at de syntes ­ budskap som «Bergen bryr seg, du er ikke alene» ikke stemmer for deres situasjon.

Studentene som var initiativtakere tror at noen følte at de invaderte området deres og at noen av sitatene ikke traff så godt.

– Vi snakket om det sammen i etter­ kant av overmalingen. «Bergen bryr seg, du er ikke alene» for e­ ksempel, var ikke riktig budskap å sette der nede. Mange brukere føler at ­systemet har sviktet dem og at de ikke har fått nok støtte, og dermed kan det være provoserende å se det skrevet i Strax-tunnelen som er «deres sted», sier en av sykepleier­ studentene i prosjektet, Emilie Lieblein Røsæg.

Flaut at ikke flere brukere var inkludert På spørsmål om hva som gikk galt, svarer Røsæg at det ikke har vært mange nok rusavhengige inkludert, og at av de som har vært inkludert har det vært hovedsakelig tidligere rusavhengige.

– Det synes jeg er flaut, men dessverre har ikke vi studentene hatt mulighet til å styre det, vi har jo ikke noen kontakter i rusmiljøene. Vi kommer

aldri til å forstå hvordan det er å være dem, så fremover må man prate med flere. Vi burde k ­ anskje ha pratet med dem selv også, men dette var en svikt hos lærerne. Det var de som hadde kontaktene og det er de som bør ta det videre.

Røsæg forteller at prosjektet er en del av et emne de tar, og dermed får karakter på. Derfor mener hun også at det er rart at de ikke har hatt mer styring i prosjektet.

Medstudent Ida Bjøntegård Oftedal er enig i at det er lærernes a­ nsvar å passe ekstra på fremover i ­prosjektet, når nye studenter skal involveres.

Men hun mener det ikke er noen sin feil at det gikk som det gikk.

– Det viktigste nå er å reflektere over hvordan man kan få bud­skapet til å treffe bedre i fremtiden. Det vil hele tiden være en utskiftning av studenter som gjør det vanskelig ­

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

med kontinuitet og da er det naturlig at lærerne tar styringen hele veien.

Hun legger vekt på at selv om ­skolen også har en rolle i å forsikre seg om at studentene blir tatt hånd om uansett utfall, så er det et student­ prosjekt, da selve ideen kommer fra studenter og de har vært med hele veien.

snakket med rusavhengige, måtte vi søkt om det på forhånd, da det blir et forskningsprosjekt, noe som dette ikke skulle være.

« vi tenkte på forhånd at det kunne provosere, men man må jo prøve og feile »

– Vi har jo ikke blitt utsatt for noe negativt, vi studentene, dette er bare noe vi må ta med oss videre som en nyttig erfaring.

– Ikke et forsknings­prosjekt Høyskolelektor Donovan forklarer at de har brukt organisasjonen Røst for å samle tidligere rusavhengiges innspill. Organisasjonen består av brukere, pårørende og fagfolk som arbeider sammen for å forbedre hjelpeapparatet i rusfeltet.

Hun påpeker at studentene har stått i spissen for prosjektet og at skolen legger til rette for en aktiv lærings­ prosess. Selv det at gatekunsten ble overmalt mener hun er en nyttig ­erfaring å ha, selv om det selvsagt er trist at det skjedde.

– Om studentene skulle gått ut og

–

tirsdag 10. april 2018

mangfoldet av stemmer blir invol­ vert. Prosjektet er ikke over og AFK planlegger nå en workshop der flere skal inkluderes i hvordan resten av tunnelen skal males. Nå vet vi at

Fremover

er

det

viktig

at

noen har følt seg støtt, og i steden for å ignorere det må vi gi dem en stemme og en sprayboks, sier Donovan.

prosjektet deres – en innsamling­ saksjon for «Trygghetspakken» 16.

- 18. april. Da er målet å samle inn nok varme klær til alle som ikke får plass for natten i Frelsesarmeens ­botilbud i Bakkegaten.

På tross av kritikken er Røsæg glad for at hendelsen har bidratt til å ­skape oppmerksomhet rundt temaet og en dialog mellom brukerne og deler av hjelpeapparatet.

– Vi tenkte på forhånd at det kunne provosere, men man må jo prøve og feile. 100% kommer aldri til å være fornøyd, og vi vet ikke hvor mange som var misfornøyde heller, det kan ha vært én eller to eller ti.

Vi er fornøyde med jobben vi har gjort og at det har fått såpass mye oppmerksomhet.

Ikke ferdig I tillegg til å fortsette malingen av Strax-tunnelen, skal studentene fortsette med den andre delen av

stoff 17

samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål.

Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

Kjære leser og sengepeser.

Du holder nå i din hånd dekanusutgaven av Under Beltestedet.

Folk spør ofte: Hvordan får du det til? Hvem orker å gå ti runder i ­ satirens rennestein? Blir du ikke lei av å f­abrikere dine egne spørsmål? Og ikke minst: Når skal du ta deg ­ sammen og fokusere på studiene? Vel pappa, og alle dere andre, i dag er det jeg som ler både først og best. Og i anledning min jubileums­ utgave, har jeg valgt å se bort fra både spam-mail og alle bekymrings­ meldingene fra fakultetet ­ i innboksen min. Jeg gir dere i dag heller mitt Magnum Opussy:­ seksualopplysningens alfabet.

A

Aseksualitet Selv om vi alle har noe under belte­ stedet, er det flere som ikke ønsker å bruke det med hverken seg selv eller andre. Flere lever også i gjensidig aseksuelle parforhold, hvor de opptar seg med andre tekopper enn penis, vagina og julekuler.

B

Bekkenbunnstrening En dag uten trening er ofte en dag

18 stoff

med mening, men i tilfellet bekken­ bunns­ øvelser kan en få bedre orgasmer og seksual­ funksjon.

Start i dag og få velkomstpakken hindret livmorsprolaps, og enklere vannlating på kjøpet. Du kan spørre din PT på SiB City (journ.anm: Doktor 69 trener ikke på SiB City) om tips og veiledning.

C

Casanova-syndromet Noen gutter tipper faktisk ­fedoraen sin med hell, og har mange og lykkelige opplevelser i senge­ halmen. Disse er svært opptatt av sjekking, og etterlater seg positive minner hos partner i ettertid.

D

Don Juan-syndromet Andre gutter slipper sin vrede ut på subredditen incels, men jager stadig kjærlighet og nærhet trass sin følelsesmessige umodenhet.

Don Juan er ofte sjalu og ulykkelig forelsket, og fenomenet er stadig aktuelt. Samtidens forskning tyder på at det kan bli omdøpt til Doktor Foktor-syndromet i nær fremtid.

E

Erektil dysfunksjon Slapp mannetiss som ofte skyldes psykiske forhold, men også kan komme av rus eller kostholds­ problematikk. Det kan hjelpe å snakke med partner om det, legge om rutinene, og i noen tilfeller ta en pause fra pornokjøret og gå en tur i skog og mark. Har jeg hørt.

F

Føydalisme En form for orgie-bondage, der en dominatrix organiserer alle de ­ andre i arbeidslag, og høster ­fruktene av deres lidelse. Populært på nattklubber i Berlin.

G

Gonore Seksuelt overførbar bakterie som er i ferd med å bli antibiotika­ resistens, og som øker i antall også i Norge. Kan sjekkes for g ­ ratis på helsestasjon sammen med klamydia. Det er bare tapere og ­ nørds som går rundt med gonoré, så sjekk deg din dust!

H

Herpes Virus som ofte er opphav til sår og skam, men kan unngås med kondom­ bruk. Sårene blir borte med tiden, og skammen burde man ikke kjenne på, siden de fleste i opp­ gangen eller klassen din sannsynligvis også får viruset før eller siden.

I

Indianer og cowboy Et seremonielt rollespill som ­vanligvis avslutter julebordene hos Finansdepartementet.

J

Jesus Selv om du kanskje tror du er på en anonym one night stand, ­eller i et intimt parforhold, har du alltid

tirsdag 10. april 2018

samfunnstoff trekant. Husk på at Jesus alltid er med deg i senga som ellers, og gjør porten bred for Ham med emneknaggen ­#makeroomforjesus hvis du deler ligget ditt på instagram.

populære sang å ha sex til, og den fungerer i alle fall bra for sex med seg selv. Empirisk forskning sier lite om forskjellen på sex med og uten musikk, siden datagrunnlaget er svært begrenset.

K

Y

Klitoris Lenge neglisjert kvinnelig lyst­ organ grunnet kvinnehateren Siggen Freud sine bemerkninger om «den mindreverdige klitoral­ orgasmen». I dag vet vi at 80% av kvinner får orgasme via klitoris, og at godfølelsen er den samme om det er hode, skjede, klitt eller tå som får det til å gå.

L

LHBT Et postmoderne Marvel-kollektiv som jobber mot den frimurerske heteronormen, og for alle arters globale frigjøring. LHBT består av regnbueørrettene RuPauel, Esben-Estherello, Kim Frielangelo og Harvey Milkardo og handler om deres liv og kamp i akvariet.

M

Menstruasjon Reell barriere mot like­ stilling globalt, og mot god sex. Det er ­ingen farer knyttet til å kjøre brannbil såfremt en ikke har ­ skumle virussykdommer, eller lite lyst på barn. En kan nemlig bli gravid mens man har mensen også.

N

Nymfomani Akademikerversjonen av slut­ shaming, som forblir et billig stikk mot kvinner som liggepresser mot sexkulturens glasstak. Det mannlige diagnose-motstykket kalles satyriasis, men brukes mindre i dagligtale. Dette kan relateres til at kvinnelig begjær var et ikketema på 1800-tallet, og ofte måtte ­diagnostiseres medisinsk.

Ysting Gutter som unngår å vaske seg under forhuden med lunkent vann eller intimsåpe, kan oppnå en forbløffende produksjon av kukost, eller smegma. Denne kan så dyrkes som kamboucha, og selges til Tine gjennom gründeridéen pult-ost. planlagt. Uplanlagt sædutløsning er en refleksmekanisme og ryddesjau, i et testikkelhus der det har vært for lite aktivitet i det siste.

Runking forebygger dette, men vær obs på hårete hender som mulig bivirkning.

Q

Queefing Bærer på norsk det akademiske navnet fittefis. Ulikt vanlig promp som er tarmgasser fra rektum, så kommer dette av at luft stenges inne i skjedens folder, og kan ofte skje under sex eller trening. Mulige sekveler er lættis eller stille skam, dette velger du helt selv.

R

Rumpesex En sosial konstruksjon som skal hindre oss fra å befolke verden og ta makten fra kapitalherrene. En kan ikke bli gravid av analsex, men det kan være sabla godt for menn å få kilt sin prostatakjertel på denne måten.

O

Onani Onan spilte sin sæd på marken og du spiller din på tastaturet.

Gud vil neppe drepe deg for dette, men datamaskinen din kan bli ødelagt av cum i tastene. Det er helt greit å onanere, men alt med måte. Ikke mist familiemiddagen eller deadline for neste spalte fordi du absolutt måtte teste ut rom­kameratens VR-briller.

P

Pollusjon Den våte flekken på lakenet etter fuktige drømmer om deg, Dronning Sonja og Aris ben, er sjelden

tirsdag 10. april 2018

både pungshot-gate og jodelismen.

T

Trekantkyss En spennende konstellasjon der ingen sine lepper treffer hverandre helt, men likevel litt. Kan prøves ut i kebabkøen med din venn Emmad og ukjente bergensere, eller i annet lystig lag.

U

Under beltestedet Lokalt anerkjent spalte der du kan hente tips til dine nært forestående dates, alenekvelder eller familie­ middager. Ryktet vil ha det til at spaltist og litterat Audun B. skal overta Grotten etter Jon Fosse i nær fremtid, men dette kan ikke bekreftes eller avkreftes for øyeblikket.

V

Vaginisme «Denne spalten stinker fitte!» Nei, spalten er dårlig, men en kan ikke kalle noe som ikke er en vagina for en vagina. Det er vaginisme.

Forøvrig er det helt vanlig at f­itter stinker litt, det kalles utflod og hjelper å holde skjeden ren. Dette skal ikke forveksles med den medisinske tilstanden vaginisme, ­ som også kalles skjedekramper.

W

S

Sangen om den røde rubin Den norske oversettelsen av The Game, og ansett som en sterk kandidat til nobelprisen 2018.

Fortellingen skildrer en forloren hingsts første skritt i kapitalismens høyborg på Eidsvågneset, og mange vil hevde at den direkte inspirerte

Watersports I noen tilfeller kan et forhold skli ut i fingerhekling og filibustere uten at en vil det. Kveldene blir k ­orte og dagene altfor lange, selv på vinterstid. En måte å finne tilbake til den ungdommelige gløden, kan være watersports. La din elskede dreneres i urin og fortvilelse. På dette tidspunktet har dere uansett ingenting å tape.

X

The XX Pulemusikk uten like, angivelig.

«Intro» ble kåret til verdens mest

Z

Zzz En vanlig lyd som følger etter samleie, i den såkalte resolusjonsfasen. Lyden skal ikke inntreffe før samleie, da den indikerer at en part verken er klar eller våken.

Æ

Ærlighet Varer som regel lengst, særlig i innledningen til nye forhold eller jobber. Derimot finnes det unntak som bekrefter regelen, som at hvis du uhemmet lyver på deg erfaring og kompetanse om eksempelvis penis i vagina, finnes det muligheter for at en redaktør faktisk lar deg trykke ti runder kvakksalveri.

Ø

Øsofagus Spiserøret på norsk. Ansett av «deep-throat» fanatikere som den hellige gral. Det er derimot en svært trang passasje fra strupe­ hodet og ned til spiserøret, og empirisk forskning tyder på at p ­ enis nok bør være lenger 32cm for å nå øsofagus. I tillegg er deep throat i stor grad et porno­fenomen, og forskning tyder på at dette ­faktisk ikke er så behagelig å bli utsatt for av mottakende part.

Å

Åpning I utgangspunktet noe en trenger for å innlede sjekking eller en date.

Senere, om en er heldig, noe en kan bruke for å avslutte samme date.

Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

stoff 19

quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

quiz kvass Begynner du å få quiztinenser etter påsken? Fortvil ikke, her er mer påfyll!

01

Hvem vant fotball-VM i 1972?

06

Hvorfor ser himmelen blå ut om dagen?

02

Hvor mange milliarder kroner har Norge betalt for hvert av de nye F-35-flyene?

07

Hvilket av disse landene kjempet på begge sider av andre verdenskrig?

Serbia, Marokko, Slovenia eller Ukraina.

03

Hvor produseres det flest biler?

08

Hva slags pattedyr legger egg?

04

Kong Henrik VIII av England er mest kjent for sine seks koner, men var det noen av dem som overlevde?

09

Hva får du hvis du blander hydrogenperoksid og kaliumjodid?

05

Fra hvilket land kom vinneren av Melodi Grand Prix i 2014?

10

Hva slags kake vil du ikke servere i bursdagen til en veganer?

Fasit: 1. Det var ikke VM det året. 2. Ingen, de ble betalt i dollar. 3. På fabrikker. 4. Nei, dette er flere hundre år siden. 5. Norge, det er en norsk konkurranse. 6. Fordi den er blå. 7. Ingen av landene eksisterte da. 8. Påskeharen. 9. Mye oppvask. 10. Morkake. tirsdag 10. april 2018

stoff 21

k u lt u r s t o f f

VOKSENROCK MED EN FARE FOR GITARKASTING

Medlemmene i The Megaphonic Thrift startet det ti år lange eventyret med å spille instrumenter de egentlig ikke kunne.

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Maiken Larsen Solholmvik

– Jeg hadde noen låter liggende og ville samle noen å spille med.

Da spurte jeg like greit folk om å spille instrumenter de egentlig ikke spilte, forteller vokalist og gitar­ ist i The Megaphonic Thrift, Richard Myklebust Sammen med bassist og voka­ list Linn Frøkedal, trommis Fredrik Vogsborg og gitarist Njål Clementsen, har han skapt liv på fes­ tivalscener i innland og utland i ti år.

Etter fire album, en Spellemannspris og utallige konserter humrer fort­ satt gjengen litt når de snakker om starten.

– Jeg hadde aldri spilt bass, bare tagenter og gitar, forteller Frøkedal.

22 stoff

«det funker fint å være høylydt i starten» det er der, sier Frøkedal.

Gjengen mener det har vært med på å gi musikken deres en annerledes vri – på godt og vondt. De senere årene har imidlertid musikken kan­ skje blitt litt mykere i kantene.

– Vi har alltid vært melodiøse, men var veldig opptatt av å dekke over alt av pop og melodi før. Støyen i støyrocken var viktigere i starten.

Nå er det mer kontrollert selv om

– Det funker fint å være høylydt i starten da. Man lurer folk til å høre etter, legger Myklebust til.

Tidsklemmen Det er ikke alle band som holder sammen så lenge. Oppskriften på samholdet er likevel ganske en­ kel, om vi skal tro gjengen i The Megaphonic Thrift.

– Vi har vært veldig kjedelige, og vi er kanskje litt for gode venner, sier Vogsborg.

Myklebust og Frøkedal er til og med samboere, men noe legen­ darisk kjærlighetsdrama lignende det som fikk Fleetwood Mac til å gå i oppløsning, kan vi tydeligvis ikke forvente oss i fremtiden.

– Vi er vant til å henge ut. Det er egentlig det hele, sier Myklebust.

– De har jo attpåtil laget sitt eget bandprosjekt bare de to, legger Vogsborg til.

Myklebust og Frøkedal har sammen bandet Misty Coast, og resten av

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

gjengen er også opptatt med andre musikalske prosjekter i tillegg til The Megaphonic Thrift. Clementsen er med i bandet Electric Eye og Vogsborg spiller med Aurora og flere andre bergensmusikere og band.

– De fleste utfordringene knyttet til bandet går på å finne tid der alle kan jobbe, sier Vogsborg til nikking fra de andre rundt bordet.

– Men man blir god til å planlegge, skyter Myklebust inn.

På tross av at de alle har mange baller i luften, har de ingen planer om å oppløse The Megaphonic Thrift. Materiale til den neste platen er allerede påbegynt.

tirsdag 10. april 2018

«noen ganger har det vært litt store øyne i publikum når vi setter i gang»

– Men vi har det ikke travelt, sier Vogsborg.

Mester i gitarkasting Selv mener bandet at et av de fremste kjennetegnene ved The Megaphonic Thrift er at de er dedikerte til å gi et godt liveshow. Skal man tro tidligere intervjuer de har gitt, stemmer dette. Når man snakker om bandet,

nevnes nemlig ofte kasting av gitarer på slutten av konserten.

– Det er ikke konsekvent under hver konsert, men det skjer når man får skikkelig tenning på slutten, forklarer Vogsborg.

Det har tydeligvis ikke noe å si hvor mange som er i publikum hel­ ler. På en konsert hvor bare åtte personer dukket opp, knakk både Vogsborg og Myklebust gitarene.

Myklebust innrømmer at han noen ganger tenker litt på neste MasterCard regning, rett etter han hiver instrumentet av gårde.

– Gitarer fra Fendi er heldigvis van­ skelig å ødelegge, og så lærer du deg kanskje å kaste den slik at den ikke ødelegges totalt etterhvert, sier han.

– Noen ganger har det vært litt store øyne i publikum når vi setter i gang.

stoff 23

k u lt u r s t o f f

Med begge bena

PÅ BAKKEN Hollywood er ikke videre kjent for sine realistiske portretter av mennesket, men nå har nyrealismen gjort sitt inntog i høyborgen.

Tekst Oscar Remø Fugelsnes Illustrasjon Ida Neverdahl

For bare få år siden inneholdt alle de nye filmplakatene store og heltemodige menn, eller kvinner. De holdt pistolen i hånda og flekset super­kreftene som de skulle bruke mot den russiske mafiaen eller ali­ ens fra verdensrommet. Hollywood pumpet ut stadig flere helter, eller nye nummer på de allerede eksiste­ rende heltene publikum elsket. Dette ser ikke vi så mye av nå lenger. Vi i publikum kjenner at vi vil se mer av oss selv i filmene. Vi vil ha karakterer som gjenspeiler oss og tingene vi sliter med. Hollywood er nå der den norske litteraturen var på tidlig 1900-tallet i nyrealismen.

De nye kunstnerne Regissører som Barry Jenkins, Noah Baumbach og Kenneth Lonergan er eksempler på noen som kommer frem i lyset nå. De skriver filmer som handler om vanlige mennesker som settes ut mot de utfordringene livet har å by på. Vi fikk virkelig kjenne på det da førstnevnte ga ut det Oscar-vinnende mesterverket Moonlight i 2016. Dette var en film som klarte å vise det vanskelige

24 stoff

livet til en afroamerikansk mann i Miami, uten å bruke action og våpen. Det som dro publikum inn var karakterene. Selv om de bytter skuespillere gjennom filmen, mens personene blir eldre, får vi fortsatt et dypt forhold til de. Dette viser at regissøren vet hva som gjør hver av de spesiell, og klarer å videre­ føre dette på ny i hvert kapittel.

lot han Ben Stiller og Adam Sandler utnytte et potensiale jeg personlig aldri hadde forestilt meg.

Hva er det de gjør annerledes fra andre regissører? Realistisk dialog er noe av det. Å skrive dialog for en film er ikke en enkel jobb. Det krever gode observasjonsevner. Sett deg ned, se Grey’s Anatomy og still

«vi går inn i en periode der regissører føler en trang til å komme ned på bakken igjen»

Mahershala Ali vant Oscar for «beste skuespiller i støtterolle», noe som er et direkte resultat av den fanta­stiske skrivingen til Jenkins.

Vi har som nevnt også Baumbach som har gjort seg kjent for sine realistiske dialoger, og hans måte å speile livene til vi som sitter og ser på. Med The Meyerowitz Stories, som ble sluppet på Netflix før jul,

deg spørsmålet: snakker folk sånn til hverandre? Nei, de gjør ikke det.

Det disse regissørene klarer, er å skrive troverdig dialog. Du tenker kanskje ikke over det mens du ser på, men det er et sterkt virkemiddel for å føre deg litt nærmere skjermen.

En vill vill verden Men hva er det som skjer her? Vi går inn i en periode der reg­­issører føler

en trang til å komme ned på bakken igjen. Det skjer utrolig mye rundt oss i verden i dag. Vi har Trump som president i USA, Listhaug som går ut og Sandberg som trer inn, og ikke minst konflikten mellom Nord-Korea og vesten. Det skjer så mye rundt oss at vi trenger å sette oss litt ned og tenke på hvordan vi som mennesker har det. Det er nok action på dagsrevyen. Vi går nå helt tilbake, og lager lavmælt og rolig underholdning.

Jeg hører du sier: Hva med alle Marvel- og sci-fi-filmene som spretter ut av kinoene? Vi ser også den endringen der. Disney viste dette i det nyeste nummeret av X-Men filmene, Logan. Her skapte de et drama med mye større fokus på karakterer og fortelling. Mange ble overrasket over valget å gjøre den brutale actionhelten, Wolverine, til en sårbar og relaterbar kar­ akter. Et annet eksempel er to sci-fi-filmer som ble sluppet i 2016.

De handlet begge om aliens som invaderer jorden. Jeg snakker om Arrival og The Independence Day

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

Resurgence. Sistnevnte var en actionfilm publikum hadde ventet på i en årrekke. Endelig skulle det bli en skikkelig action-sci-fi. Men dette ble en historieløs actionfilm uten noe kjøtt på bena. Det var Dennis Villeneuves Arrival som sto igjen med Oscar-prisene, og ble publikumsfavoritt. Dette var fordi de endret på formelen. I stedet for å lage en actionspekket invasjonsfilm, handler denne om kommunikasjon og hvordan vi som mennesker blir utfordret i et samfunn i forandring.

Det handler ikke om romvesener Vi kan ta for oss Arrival, som viser denne endringen i disse moderne blockbusterne. Her har vi jorden som blir invadert av aliens, vi har sett det mange ganger før. Det som er spesielt med denne historien er at fokuset, ikke bare i historien men også kameraføringen, alltid er vendt mot protagonisten, Amy Adams, og tingene som skjer rundt henne. Hun er en vanlig lingvistikkprofessor som blir kastet ut i oppgaven med å tolke språket til en ukjent rase.

Problemene hennes handler ikke

tirsdag 10. april 2018

om våpen og død, men om stresset og forventningene til hennes arbeid.

Det er realismen i alt som skjer som drar oss inn, det kunne vært oss.

ble mindre interessant, mens arbeidet og dagliglivene til vanlige menne­sker kom i fokus. Jeg tenkte på dette da jeg så La La Land og Beauty and the beast, der begge er

«vi kan se på hollywoodfilmer på lik måte som den norske litteraturen»

Det som i første øyekast kan se ut som en film om romvesener som invaderer jorden, viser seg mer og mer å handle om kommunikasjon, og hvor skjøre vi er som mennesker.

Med dette endres fokuset til nye, lignende filmer i fremtiden.

Mennesket og Naturen Vi kan se på Hollywood-filmer på lik måte som den norske litteraturen. På tidlig 1800-tallet skjedde det en endring, forfatterne var lei av den romantiske perioden de akkurat hadde vært i, og frem vokste nyrealismen. Naturen og det spektakulære

musikaler som kom ut rundt samme tid. Jeg merket at publikum var mye mer opptatt av Damien Chazelles nye vidunder La La Land enn Disneys remake av den klassiske tegne­filmen. Men det er ikke Disneys skyld. De gjorde forsåvidt alt riktig, da det var en storslått og musikalsk god film. Det som skjedde var at La La Land handler om to drømmende personer: en som vil bli jazzklubbeier, og en som vil bli skuespiller.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i disse karakterene da jeg personlig gjorde det. Og det er dette jeg tror er grunnen til at publikum likte den

best, den handlet om dem selv, og ikke en prinsesse og et monster, i et slott, i et eventyr. Vi har altså gått fra det romantiske Hollywood til den personlige Hollywood Om du er en aktiv kinogåer burde du merke deg noen titler å se etter: The Florida Project, Three Billboards Outside Ebbing Missouri og Lady Bird. Disse filmene er resultatet av det som har skjedd de siste årene. De er alle Oscar-nominerte filmer med begge bena på bakken. Følg med på kameraføringen til førstnevnte der de alltid holder seg i hodehøyde til de små barna som spiller prota­ gonistene i filmen, hvor nært det er, og ikke minst dialogene. De snakker slik vi ville snakket til hverandre.

Som mennesker i en verden der de store dramaene er livet selv.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Det er ikke lett å få tak i bandmedlemmene i Miman. De har nemlig som livsmål å leve uten mobil og datamaskin.

Tekst Pia Jonsson Foto Privat

– Dere slipper debutalbumet «Ulme» denne måneden. Hvem er menne­ skene bak musikken?

– Vi er et band, som består av tre gutter i 20-årene. Hans Pålsen Kjorstad fra Gudbrandsdalen som spiller fele, Andreas Røysum fra Oslo på gitar, og svensken Egil Kalmann på synth.

– Hva slags musikk lager dere?

klassisk musikk. Avantgardemusikk fra 60-tallet.

del arrangører, så vi får spillejobber gjennom dem.

– Hvor kan man høre musikken, dere har jo knapt musikk på nettet?

– Så dere booker konsertene selv, hva med management?

– Folk kan kjøpe platen når den kommer ut. Vi tror ikke den kommer på Spotify.

– Vi har ikke noe management for øyeblikket. Vi hadde egentlig tenkt å gi ut platen på et stort tysk plateselskap, men så bestemte vi oss for at vi ikke ville at andre skulle tjene penger på oss. Vi jobber såpass mye med musikken at vi ikke vil bli ut­ nyttet av kjipe forretningsfolk.

– Vil dere ikke spre musikken deres til flest mulig?

– For alt dere vet kan det være opera, eller rock. Vi henter vel en del inspirasjon fra figurative musikkstiler.

Uttrykket vårt er en abstraksjon av alt alle de figurative stilene vi henter inspirasjon fra, har til felles. Altså noe som ligger i bunn for hele den menneskelige nydelige opplevelse.

– Altså, vi tror at i det lange løp vil vi tjene på å fokusere på musikken, og ikke markedsføring og alt det andre greiene rundt. Både åndelig og musikalsk. Vi kommer nok ikke til å lage noen pressevideoer eller noe sånt, vi spiller heller flere konserter.

– Det høres ut som en musikkstil som må oppleves, ikke beskrives?

– Spiller dere mest på festivaler, eller egne konserter?

– Sjangerbegrepet er vel strengt tatt mer for folk som vil lage musikk til reklamer, eller musikk som lett kan selges. Vi er improviserende musikere som lager improvisasjon sammen. En blanding av folkemusikk og indisk

– Musikken vår egner seg ikke for utendørsscener, vi spiller veldig rolig. Så det har vært lite spille­ jobber på festivaler. Det er mest aktuelt med klubbkonserter for den musikkstilen vi kjører. Vi kjenner en

26 stoff

– Ikke på lang sikt heller?

– Slik som det ser ut nå, er det ikke noe poeng å ansette noen. Målet vårt er at innen vi er fylt 35, så skal vi ha en som booker konserter for oss. Så slipper vi å forholde oss til telefon og mail. Vi har et langtidsmål om å ikke ha datamaskin, og livsmål å slutte helt med både data og telefon.

Heller sende brev.

– Jeg må innrømme at det ikke var lett å gjøre research til in­ tervjuet med dere. Alt jeg fant var

hjemme­siden deres, og der var det lite informasjon. Hvordan når dere ut til fansene deres?

Det stemmer at vi har en hjemmeside. Vi føler at vi når nok ut til tilhengerne våre ved å spille konserter.

– Hva betyr bandnavnet deres, Miman?

– Det var svensken i bandet, Egil, som bidro med navnet. Han fant det i en svensk sci-fi bok som er skrevet på diktform. Miman, var i den boken en datamaskin som vet alt, men kun uttrykker seg i gåter. Vi følte det passet bandet godt.

– Hvordan ser fremtidsutsiktene ut?

– Etter vi har gitt ut debutalbumet vårt, drar vi på en europaturné som avsluttes i Bergen den 25. april på Landmark. Ellers håper vi at vi får spilt en del i Norge til høsten. Vi gleder oss veldig til å spille i Bergen, det blir vår første konsert der.

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

visesjangerens snoop dogg Hun var Lille Stine i Norsk Tiger. Nå er hun Store Stine for seg selv.

Tekst Natalie Preminger Foto Maiken Larsen Solholmvik

Gratulerer med singelen «Avgårde Kåre»! Du sier i presseskrivet det er en oppfølger til Jan Eggums «Nesten ikkje til­stede». Er det faktisk det?

– Nei, det er bare sånn tull som man sier. Vet ikke hvorfor jeg sa det, ­engang. Man kan høre på sangen at jeg har hørt på Jan Eggum en gang i tiden, men jeg har jo mange andre inspirasjonskilder også. Man blir jo «påført» musikk hele livet, alt ­sammen påvirker jo.

kanskje sånn det uttrykket oppstod.

Men tittelen er også barnslig, og mye av teksten har en veldig enkel ordlyd, samtidig som tematikken er melankolsk og smertefull. Den kont­rasten er artig å synge, og gjør at låten blir ganske fandenivoldsk.

Hvem er sangen til?

– Han skulle ønske han hadde ­skrevet den selv...

– Den er til urolige sjeler. Hvis du prøver å ta inn alt det vakre rundt deg, kommer du også til å få med deg alt det elendige. Jeg håper ­sangen treffer folk, og at det gir en slags ro. At det er deilig å høre på.

Jeg vil at sangen skal skape evig resonans… Men nå hørtes jeg vel ­ litt pretensiøs ut.

Hva handler «Avgårde Kåre» om?

Hvordan ble den til?

– Den handler om å bryte opp, om å dra vekk. På én måte handler den om å bryte ut av et vanskelig forhold. På en annen måte handler den om mitt eget liv. Farfaren min Kåre var den første som forlot livet mitt. Det er

– Denne gangen ble teksten og melodien til samtidig, det er ­ ­fantastisk når det skjer. Jeg skriver og jobber med ting hele tiden, men plutselig var den lille historien til låten der. Til vanlig er det i tekstene

Hva hadde Jan Eggum sagt til denne låten?

tirsdag 10. april 2018

jeg virkelig finner meg selv, det er min måte å fortelle på, mitt utløp.

Jeg er en tekst­forfatter. Det er ikke alle som kjenner seg i­gjen i hvordan jeg opplever ting, men jeg tror låten kan treffe noen mennesker veldig hardt. Og for ­andre kan det være total skivebom.

Du var tidligere medlem av bandet Norsk Tiger. Hva skjedde med det?

– Vi hadde det veldig artig, men ­etter noen år kom voksenlivet i veien, og nå har vi ikke spilt noe på halv­annet år. Så vi brøt ikke opp. Det bare skjedde.

Hva gjør du i tillegg til musikken?

– Før drev jeg et thaisted oppe i Allégaten. Nå jobber jeg med noe annet, og så holder jeg på med en master i filosofi på Universitetet i Bergen. Vi får se hvordan det går, det er andre krav i akademia enn i musikkbransjen.

Hva skal masteroppgaven ­handle om?

din

– Jeg skriver om Nietzsche og hvordan man fyller livet sitt med ting som gir mening. Jeg har lest en del Freud også, han skriver om drifter som drar oss i veldig forskjellige retninger. Nietzsche skriver om hvordan man skal samle de driftene.

Resonans og dissonans, ikke sant.

Hva skjer fremover?

– Jeg har noen andre prosjekter på gang. Jeg skal spille konsert 13.april, og etter påske kommer det musikkvideo til «Avgårde Kåre».

Jeg jobber med noen nye sanger til en EP også, men det blir nok med et annet artistnavn. Jeg bruker ulike artistnavn for å skille mellom prosjekter. Har også kalt meg Lille Stine før. Jeg er litt som Snoop Dogg, ­bytter artistnavn som det passer. En Snoop Dogg som skriver viser.

stoff 27

k u lt u r s t o f f

Filmvåren Våren byr på mye innen filmfronten. Vi har valgt ut det du burde få med deg.

Tekst Oscar Remø Fugelsnes

ARABISKE FILMDAGER Fra 27. til 29. april er det duket for den åttende opp­ setningen av Arabiske filmdager. Dette er en festival som utelukkende spiller filmer fra eller om den arabiske verdenen. Ved å kombinere debatt og samtaler med vis­ ning av filmer, skaper festivalen en ny forståelse for den østlige filmkulturen. Festivalen startet i 2011, og har de siste årene blitt veldig populær blant filmentusiaster i hele Norge. I år skal det vises 21 filmer med god spred­ning i sjanger. Da er det mange godbiter du kan se som; Sheikh Jackson, som viser hvordan Michael Jacksons tragiske død påvirket en gutt fra Egypt. Vi har også Aleppos Fall, hvor Nizam Najar følger en gruppe sivile som ved bruk av våpen skal forsvare seg mot sin egen regjering, og mye mer. Få med deg åpningen på Cinemateket hvor de skal vise den egyptiske filmen The Nile Hilton Incident av Tarik Saleh. Anbefaler alle å sjekke ut denne festivalen, da det ikke er for dyrt for en students lommebok.

28 stoff

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

INTERESSANT PÅ KINO John Krasinski, også kjent som Jim fra The Office, kom­ mer med sin skrekkfilm debut A Quiet Place. Der bor han sammen med sin kone, Emily Blunt, i en dystopisk verden hvor vesener tiltrukket av lyd dreper alle men­ nesker som forstyrrer roen de søker. Filmen fikk 100% på Rotten Tomatoes i premiere-uken, noe som er veldig sjeldent for en film i denne sjangeren. Et topp valg for skrekkfilm-entusiaster!

Wes Anderson har premiere på den nye stop-motion animasjonen Isle of Dogs 27. april. Her skal den japanske gutten Atari Kobayashi dra til en omstridt øy for å finne sin bortkomne hund. Der møter han andre hunder, spilt av blant andre Bryan Cranston, Edward Norton og Bill Murray, som skal hjelpe han i dette eventyret. Dette er Andersons niende film, og det blir spennende å se hvordan den fargerike regissøren har forandret seg siden The Grand Budapest Hotel fra 2014.

Den ambisiøse animasjonsfilmen Loving Vincent kom­ mer 20. april. Dette er den Oscar-nominerte filmen om en mann som reiser til hjembyen til den kjente kunst­ neren Vincent Van Gogh, animert i lik stil som maleriene til kunstneren selv. Hvert bilde i filmen er håndmalt, og ved hjelp av 100 oljemalere ble resultatet 65 000 malerier som filmen er bygget opp av. Om du er kunstinteressert, eller er veldig glad i Van Gogh tror jeg dette vil falle godt i smak. Den har blitt hyllet av filmelskere for sin veldig originale animasjonsretning.

Three Billboards outside Ebbing, Missouri er ikke ny for denne måneden, men er en film jeg anbefaler virkelig at dere får med dere før det er for sent. Denne handler om en mor som gjør hva som helst for å finne datteren sin som er sporløst forsvunnet. Denne filmen vil få deg til å grine og le i harmonisk melodi.

tirsdag 10. april 2018

stoff 29

k u lt u r s t o f f

en splittende korsfestelse I et forsøk på å rette fokuset mot samarbeid og viktige saker, ender AFK opp med å skyte seg selv i foten og polarisere befolkningen.

Tekst Henrik Moberg Foto Privat/Oscar Remø Fugelsnes

Natt til andre påskedag dukket kunst­ verket «Making a Martyr» opp på Nygårdshøyden i Bergen.

Maleriet portretterte Sylvi Listhaug hengende fra det kristne korset, og skulle senere ende opp i landets største aviser, samt bli diskutert i beste sendetid på TV2. Spørsmålet som umiddelbart meldte seg var: Hva ville kunstneren formidle med dette verket? Var det en hyllest til Listhaug, eller satire over offerrollen hun har påtatt seg?

Verket var pepret med politiske referanser. Partiet Rødt sin logo på naglene, mediehavet i forgrunnen, og en billig referanse til «Min kamp» i form av en tatovering under navlen.

For at det ikke skulle bli noen forvir­ ring rundt portrettlikheten slengte kunstneren på en FRP tatovering på skulderen, og et kors rundt halsen.

Bakgrunnen var dekorert med ord som Free Palestine, Hunger, Yemen, Legalization, Mass Surveilence og Norsk våpeneksport.

Publikum ble splittet, og ­reak­sjonene varierte fra genierklæringer til a­ vsky.

Skaperen av kunstverket, AFK, la

30 stoff

samtidig som kunstverket ble skapt ut en tekst på sosiale medier hvor han kritiserte fokuset i samfunnet vårt: «While we argue among our­ selves, we lose sight of the events that have brought us here».

AFK prøvde tilsynelatende med dette kunstverket å gjøre beskueren oppmerksom på hva vi kan oppnå ved sammen å fokusere på de ­viktige temaene som altfor ofte havner i skyggen. Dette gjør kunstneren ved å bokstavelig talt male ordene i skyggen bak mediesirkuset som om­ sirkler Sylvi Listhaug.

Et av problemene er at AFK med sine gode intensjoner bommer på utførelsen, og at han i forsøket på å lage et mesterverk, ender opp med å rote til hele budskapet. Ved å ta i bruk altfor mange billige provok­ asjoner, og en suppe av ord fra venstresiden sine fanesaker, blir de bakenforliggende teamene ironisk nok totalt overskygget. Diskusjonen som fulgte baserte seg på sjokk­ verdien av kunstverket, og om hvorvidt dette er greit eller ikke.

Ved å peke på flest mulig høy­ aktuelle saker i nåtiden oppnår AFK å skape oppmerksomhet, men result­ atet er ikke noe mer enn et stillbilde av nåtiden uten et klart budskap og effekt. At kunst er bra så lenge det provoserer og skaper ­debatt er et oppbrukt argument, siden man antar at det vil følge en ­diskusjon og en oppvåknings­ prosess. Det fikk vi ikke i dette tilfellet. Det vi fikk var et fokus på ytringsfriheten grunnet ære­ ­ krenkelser, noe som er i en helt annen sfære enn inten­ sjonen til kunst­ verket. Kunstneren sier i et ­intervju med Nuart Gallery at «­verket tjente godt til sitt formål, nemlig å skape debatt mellom frem­ mede mennesker, ansikt til ansikt på åpen gate». Men hva hjelper det med diskusjon hvis man ikke når frem til temaene som skal diskuteres?

Det mest imponerende med kunst­ stykket til AFK, er at han har klart å lage et kunstverk som er tvetydig, og på den måten appellerer til flere ­sider av saken. Man kan tolke det som både en hyllest til Sylvi, en satire, ­eller noe som befinner seg i mellom.

En bieffekt av denne tvetydigheten

er dog nettopp den polariseringen som kunstneren prøvde å unngå.

Kunstverket bidrar dessverre til å legitimere synspunktet til Sylvi Listhaug sine tilhengere, og ­ reali­ serer hennes offerrolle.

Kunstverket slår ring om Sylvi, ved å støtte tilhengerne sin teori om at hun er hele Norges stakkarslige mobbeoffer. Ved å gi dem et legitimt argument blir det vanskeligere for oss andre å komme med saklig og konstruktiv kritikk, og dette kunst­ verket bidrar i så måte bare med ytterligere støy og polarisering i den offentlige diskusjonen. Resten av befolk­ningen blir stående og undre seg over hva kunstneren mener, og diskuterer krenkelsen. Dette isteden­ for å fokusere på temaene som ble malt i mørket – som vel var AFK sin hensikt. Det er dette som gjør at AFK bommer, selv om hensikten er god.

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 10. april 2018

stoff 31

k u lt u r s t o f f

to uker uten 3g Kundeservice fra helvete. Løst gjenfortalt.

Tekst Anne Aase Rokkan og Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Illustrasjon Ida Neverdahl

Du kommer hjem fra et lengre utenlandsopphold, type ­utveksling. Hva har vi lært? Jo, at Erasmus er Gud, at det holder med rosévin to måneder i året, og at avstandsforhold ikke fungerer.

Vel hjemme skal du skru på Iphonen, men a­bonnementet er sperret. SIM-kortet avviser deg bastant, og et tips fra din tidligere nabo forklarer hva som har skjedd.

Mobilleverandøren din har sendt faktura til din gamle adresse, selv om du fikk bekreftet på forhånd at ­abonnementet skulle fryses. Ingen har, naturligvis, betalt fakturaene, og nå er du svartelistet hos kredittselskapene. Ah, idioter.

Du oppdager at telefonselskapet ditt ikke tilbyr kundeservice via chat. Smart, man trenger altså en fungerende telefon for å få fikset – telefonen sin. I retrospekt burde du allerede her ha forstått at de neste dagene ville bli en kamp.

Et helvetes eventyr Du får lånt deg en telefon og ringer for å fikse problemet. I sytten gode minutter hører du Aleksander Rybaks «Fairytale» på ­ repeat. Opplevelsen knekker deg nesten, du må legge ­telefonen fra deg mens du presser fingrene hardt mot øynene og gisper etter luft. Humøret faller.

Du åpner øynene, rister av deg traumene og forklarer.

– Mmmmm neei.

Han kan ikke se at du har fryst abonnementet. Du forklarer at du har fått bekreftelse på mail, han må åpenbart se nærmere etter. Mmmm neej, abonnementet er sperret fordi ingen har betalt fakturaene på fem måneder. Ja, sier du, det er du klar over. Men du hadde på forhånd sperret abonnementet. Mmmm nej, sier han. Det må du nesten sende bevis på til kunde­service. Greit. Du sender inn bekreftelsen du fikk på mail, og ringer tilbake dagen etter. Åtte minutter med Rybak i dag. Den knitrende linjen ­fungerer som en blåsebelg på det allerede ulmende raseriet ditt. Herregud. Ja hei, i dag er det Pernille som nasalt tar imot deg. Du spør om hun har fått mailen din? Nei, hun har ikke fått noen mail.

Du begynner å lure på om kundeservice er like flinke til å sjekke innboksen som å sende faktura til riktig adresse, men satser på at det ikke tar fem måneder før de finner mailen, og sender den på nytt.

– Nei, jeg kan ikke se at vi har fått den.

– Ja, hei det her er Karl. Hva kan jeg hjelpe deg med?

32 stoff

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

Knokene som strammer rundt telefonen din blir hvitere og hvitere. Den nasale sunnmøringen puster konsentrert og høylytt i røret, du kan høre ett og annet museklikk, ellers skjer det ingenting de neste fem minuttene.

Du forsøker å forklare at hvis de synes det er ille, hvordan tror de DU har det, da? Du lever som en del av Amish-folket uten konstant tilgang til 3Gens trygge favn. Du har møtt b ­ likket til flere enn du kan leve med på Bybanen, faktisk måtte høre at butikk­personalet i matbutikken spør deg om du skal ha pose, og sitter der alene og stirre ned i fredagspilsen mens alle andre sjekker ut den nyeste memen som er sprunget ut av Listhaugs ferskeste mediestunt.

Til slutt sier Pernille at du nesten bare må ringe tilbake ­dagen etter og snakke med noen andre. Hun vet nemlig ikke helt hva hun skal gjøre. Du lukker øynene og kjenner allerede pulsen stige ved tanken på et nytt møte med Rybaks u­kuelige vokal.

Det er ikke før du har lagt på at du innser at det er ­fredag, Mandag formiddag har du igjen fått klørne i en telefon. Etter og kundeservice er stengt i at en sentralstimulert fiolin helgene. Desperat prøver du har forsøkt å ta livet av deg i du lever som en del å ringe tilbake, men nei – TJUEFIRE nådeløse minutter, ­klokken er to minutt over fire, begynner du å grine, akkurat av amish folket uten og linjen er stengt. En monoton samtidig som du hører røret i stemme informerer om at du er andre enden løftes av. konstant tilgang til 3gens ­velkommen til å sende en mail.

Hej hej, svarer en svenske så trygge favn En Amish i storbyen serviceinnstilt at du nesten kan I helgen er de fleste vennene se refleksjonen av de kritthvite dine drit lei av at det eneste du gjør når dere henger sammen tennene gjennom telefonen. er å låne mobilen deres. I smarttelefonens tidsalder utløser en lengre periode enn fem minutter en OCD-lignende reak­sjon. Du hulker inn i røret at han må hjelpe deg, og ­halleluja: Med nedbitte neglebånd som rastløst trommer på bordet Endelig er det noen som klarer å finne mailen din! Du ­kjenner ­formaner de deg om å gi telefonen tilbake etter at du såvidt dyp takknemlighet når den fantastiske svensken Sven ­forteller har rukket sveipe innom ditt sosiale nettliv. deg at dette kan han fikse.

«

-

»

tirsdag 10. april 2018

stoff 33

k u lt u r s t o f f

« vantro forklarer du rolig at du ikke kan motta sms

– Jeg sender deg en faktura for et nytt abonnement på sms, så betaler du den med en gang, sier han på klingende skånsk.

Gledesklumpen blir brått til is. Hva er det han sier? Vantro forklarer du rolig at du ikke kan motta sms. Fordi mobilen din er sperret. Av dem. Det er nettopp dét du ringer for å fikse.

Du hører at Sven klør seg i hodet og snakker med noen på andre siden av røret, og venter et minutt i høflighetens tegn før du foreslår den åpenbare løsningen.

– Kan dere ikke bare sende den til meg på mail?

Eureka! Sven hopper kjapt tilbake til sin blide sjarmørrolle og sier at det er jo selvfølgelig mulig. Selv om de er dårlig til å motta mail, er det tydeligvis mulig å sende ut. Du r­amser kjapt opp mailadressen din. Fornavn, etternavn og den ­vanlige ramsen – krøllalfa-gmail-dott-com. Sven staver høyt.

»

macen har gitt deg den tryggheten du trengte, men at du nå har samlet krefter til å ringe kundeservice igjen. Venninnen din ser lenge på deg, men sier ingen ting, og lar deg låne telefonen.

Du har ingen motstandskraft lenger, og nynner med til ventemusikken. Javisst er du forelsket i et eventyr. Det er verken Pernille, Karl eller Sven som svarer, men ettersom de ikke klarte å fikse et enkelt problem selv etter flere dager, skjønner du godt at de må ansette en hel hære for å holde trafikken unna. Ditt nye håp, Thomas, forklarer svært sakte, på bred østlandsdialekt, at han ikke får noen treff på saksnummeret du fikk av Sven.

– Men det er en fem måneder gammel regning her som har gått til inkasso, så vi kan ikke gjøre noe med det før du har betalt inn det du skylder til inkassoselskapet. Jeg anbefaler å forsøke å nå dem via kundeservice.

Hvorfor ingen har fortalt deg dette fra starten av, har ­personen ingen forklaring på. Heller ikke hvorfor du skal betale for å rette opp i deres feil. Alt blir svart.

– K-R-Ø-L-L-A-L-F...

Du hører klikket for hver bokstav svensken slår ned i tasta­ turet. Er dette kødd? Han skriver faktisk ordet «krøllalfa»?

Du ser rundt deg etter de skjulte kameraene.

Snipp, snapp, snute Nesten ett år har gått siden hendelsene du bare har begynt å omtale som «Marerittet». Du har kommet deg, brukt lang Sjokkert stotrer du frem at det er TEGNET krøllalfa du tid på å heales, lest noen bøker om sinnemestring og zen. mener.

Nå føler du deg endelig som deg selv igjen. Alt rundt deg fungerer, og du holder på med siste finpuss på bacheloren din – Aha, du mener alfakrøll? som skal leveres om få dager og sette et gullforgyldt punktum straffen kommer som lyn for din akademiske karriere.

Et siste møte med veggen Han legger til at du må ringe fra klar himmel opp igjen når fakturaen er Du tar deg en velfortjent pause betalt for å få låst opp mobilen fra verkende tastaturfingre igjen. Du legger på, og føler deg med en kjapp safari innom som en soldat som nettopp har vært i kryssilden, men vet at Fotballfrue og Sophie Elise. Straffen kommer som lyn fra klar fienden fortsatt lurer på andre siden av skyttergraven. himmel. Macen går i svart så brått og fullstendig at omrisset Tanken på enda et møte med lydtortur og livstrøtte kunde- av det speilvendte eplet lyser gjennom fra baksiden, som om service-medarbeidere, gjør at du isolerer deg i leiligheten. Du både pixlene og skole­oppgaven har vært et illusjonistisk slør spiser det du finner av usunne ting på salg på Meny, ser på hele tiden.

Netflix og synes synd på deg selv. Du orker ikke gå ut døren uten tilgang på 3G, så hvorfor ikke bare bli hjemme med Du springer ned og søker desperat råd bak servicedisken på macen oppslått 24/7?

Eplehuset.

– Jeg håper du har tatt backup ass, for vi må sende den der En konsekvens av dette, er at du ikke får ringt kundeservice macen din inn på reperasjon. 8-30 dager, umulig å si hvor – men du har betalt regningen du skulle betale, og forsøker lenge. Kanskje får vi noe ut av den, kanskje du må kjøpe ny. med regelmessige mellomrom å åpne telefonen din. Det går Du må bare ringe til kundeservice og høre hva som skjer, ass. selvfølgelig ikke.

FAEN. Etter åtte dager banker du på døren til bestevenninnen din som i går sendte en bekymret message og lurte på om du var død. Du forklarer at du har følt deg for svak til å gå ut, og at

«

34 stoff

»

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

posterboy Hva er bybildets beste gatekunst?

Tekst Ola Lysgaard Tag Ukjent Foto Henrik Follesø Egeland

For to nummer siden skrev vi om gatekunsten i Domkirkegaten, som på huseiers bestilling ble malt rundt, og at Svein Møxvold derfor fjernet sin folkekjære instal­ lasjon der. Nå som jeg ikke lengre kan peke opp på Møxvolds neon­ skilt når jeg blir spurt hva som er min favoritt blant gatekunsten i Bergen, har jeg funnet meg en ny favoritt, som på mange måter klarer nettopp det som ikke funket i Domkirkegaten.

Der Skottegaten møter Munke­ livsgaten på Nordnes, finner du en typisk rød tag av sorten som dukker opp i de fleste smug, men her har noen andre gått over med tusj og fargestifter, og hevet tagen til noe både pent og humoristisk. I stedet for å male veggen grå igjen, eller bare tagge noe annet over, er både tag og tegning gjort sterkere ved at den ene har grodd organisk ut av den andre.

Ulovlig streetart har mange likheter med hvordan planter og ugress gror fram. Du kan holde det

tirsdag 10. april 2018

nede, men det presser seg fram igjen, tilpasser seg, gror rundt ­eller ­vokser over. Hvis man valgte å spille på disse kvalitetene, kunne på samme måte det som startet som en liten og kjedelig tag vokse organisk ettersom flere og flere prøvde å gi den verdi ved å legge til noe de selv likte. Om mentaliteten kunne endres slik i en by eller

bydel, tror jeg fort vi kunne fått en streetartscene som faktisk kunne fått oppmerksomhet og trekke ­turister, slik Bergen så smått har forsøkt fra tid til annen.

vel logisk nok mest opptatt av å vise fram egne ideer. Men det trengs ikke mer enn et par tegneglade folk med tusj og ledige nattetimer for å muligens starte en trend. Jeg bare sier det.

Ikke at jeg er naiv nok til å tro at noe sånt skulle skje, taggere gjør det nok ikke for å pynte, og de som tegner og maler bilder på vegger er

stoff 35

fotostoff

Artists hand

chemigrams Raina Vlaskovska (1984) er født og oppvokst i Sofia, Bulgaria, og fullførte i 2016 en MFA ved den tidligere Kunsthøgskolen i Bergen.

Hennes kunstneriske praksis baserer seg på eksperimentell bruk av klassiske fotokjemiske prosesser, slik som kollodium våtplate teknikken. Chemigrams prosjekt er resultatet av fysisk interaksjon på disse prosessene. I stedet for å bruke det fotografiske mediet til sitt opprinnelige formål, setter hun mediet selv i fokus.

36 stoff

tirsdag 10. april 2018

fotostoff

Untitled - First of the Series

tirsdag 10. april 2018

stoff 37

fotostoff

Untitled - Frozen

38 stoff

tirsdag 10. april 2018

fotostoff

Untitled - Drops

tirsdag 10. april 2018

stoff 39

k u lt u r s t o f f

40 stoff

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 10. april 2018

stoff 41

k u lt u r s t o f f

SERIE: Vin&rap To av fire yogutter, nærmere sagt Ask Salomonsen og Aron Eskeland, står bak ditt neste tidsfordriv. De inviterer norske rap-artister hjem til Bar Brutus i Oslo, for å snakke om rap over kort­ reist mat og biodynamisk vin. Snow Boyz, EMIR og Emile The Duke har allerede rukket å bli vartet opp som gjester. Det balanseres mellom uformell prat og blodseriøs mat. Dette er et talkshow som sverger til naturvin og rene råvarer. I framtiden loves det mer episoder, mer vin, flere rappere og mer go´stemning til folket. Følg med!

ALBUM: Hiatus Kaiyote - Choose Your Weapon Framtidens soul har fått navn og lyd­ bilde. Hiatus Kaiyotes andre album fungerer som et puslespill av ­ krappe sjangerskifter og uforutsigbar låt­struktur. I grenseland mellom frust­ rasjon og tilfredsstillelse, legger det australske bandet frem lydbilder du neppe har hørt før. Nå har jeg begravet meg i albumet hele påsken uten å bli smartere eller lei. Hele 18 låter for dem som liker neo-soul, polyrytmikk, 1970s funk, moderne jazz, scatting, samba, elektronisk fusjon og elementære ryt­ mer. Her har man ingen unnskyldning.

Jeg synger med, men klarer aldri holde følge.

INSTAGRAM: Reflektert legger ut bilder mennesker har postet på finn sitt annonsetorg av speil de ønsker å selge. Her finner man helhjertede forsøk på å vise fram speil uten noe speilbilde. Dette resulterer i armer og ben i vittige positurer. Selv beskriver de instagram kontoen som refleksjoner av hverdagslivet. Jeg sier meg enig.

FILM: La Haine – Regissert av Mathieu Kassovitz.

La Haine, oversatt til hatet, er en svarthvitt drama film, produsert i Frankrike på 90-tallet. Filmen følger tre unge menn i de franske forstedene i et tids­ rom på tjuefire timer etter et voldelig opprør. Jødiske Vincent, fylt av sinne og rebelskhet, den pratsomme araberen Saïd og den afro-karibiske bokseren Hubert har alle vokst opp i området og er gode venner. Frankrike, med høye nivåer av mangfold, er skjøvet til et bristepunkt av en rasistisk og under­ trykkende politistyrke. Filmen tar for seg en tid av uro og opptøyer gjennom øynene til tre kompiser. Du finner den ikke på netflix eller HBO.

Tekst Ingeborg Katie Åtland Foto Henrik Follesø Egeland

42 stoff

LÅT: Mélissa Laveaux - Nan Fon Bwa Den kanadiske låtskriveren viser fram haitiske gener på sitt andre album Radyo Siwél, utgitt i februar i år. Her covrer hun Nan Fon Bwa, en haitisk folkevise, originalt fremført av Frantz Casséus. Folk, indie-estetikk og synth­ linjer smeltes sammen av en nærmest mumlende vokal. Mélissa beskriver låten som formidler av budskapet «If I can’t dance, it’s not my revolution». Jeg forstår ingenting av teksten, men blir skikkelig glad av denne låten likevel.

Den toner vanligvis helgen inn i samme spilleliste som D’Angelo og Erykah Badu.

tirsdag 10. april 2018

k u lt u r s t o f f

bergen

revels Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

Hei Bergen! Lenge siden sist. Etter fire smått ensomme uker på sørlandet + en ukes ferie er jeg endelig tilbake. Og siden sist er det ikke bare vår kjære sandalkledde snekker som har stått opp fra graven. B-byen og Ole Brumm har begge endelig kommet ut av vinterdvalen. La meg geleide deg gjennom denne vårens kulturelle vorspielmåned; april!

Klimadebatten er langt ifra død. Den er nok heller enda mer aktuell enn før, noe rettssaken mot staten om paragraf 112 i Grunnloven viste oss.

Noen vil til og med mene at staten Norge som forvalter og eier av Oljefondet i fremtiden vil måtte møte enda mer i retten grunnet de miljøog klimamessige konsekvensene vår oljeutvinning har for verden. Dette er et av spørsmålene som diskuteres på Litteraturhuset, tirsdag 17. april gjennom foredraget TAMPEN BRENNER! RISIKO FOR SØKSMÅL. Onsdag 18. april er det igjen verdens kuleste fettklump som skal i rampelyset. Foredraget DEN KULTURELLE HJERNEN tar for seg hva som skjer med hjernen vår når vi utsettes for kultur. Professor i molekylærbiologi GUNNAR BJURSELL styrer showet.

Dagen denne månedens Stoff kommer ut, kan du stikke rett på KROPPEN FOR VOKSNE med TROND-VIGGOingen måned uten TORGERSEN. Denne gangen prøver café legal og last tuesday han å finne ut om det perfekte homo sapiens eksisterer, og om så hvilke trekk karak­teriserer det? Med seg har han filosof ESPEN GAMLUND. Tirsdag 10. april.

Apropos fett, så er denne herlige byen utvidet med enda en pizzarestaurant. Denne gangen Samme kveld snakker JUAN PABLO ESCOBAR er det cheesy New York-style i skjønn forenom livet som sønnen til klodens mest legendar- ing med naturvin (sic). Barnet heter HOGGORM iske narkobaron på Litteraturhuset. ESCOBAR er og ligger bak Grieghallen i en gammel frisør­ aktuell med bok nummer to om livet og forholdet salong. Gratulasjoner til stolte foreldre FREDRIK til faren. Han møter TERESA GRØTAN, leder for SOREA og CHRISTOFFER HAATUFT, begge fra Verden i Bergen.

Lysverket. Undertegnede kan avsløre at sopp og geit var en vinner. Foruten vin serveres det også Ramen har igjen fått sin internasjonale renes­ pirrende surøl på rabarbra, samt avhengighets­ sanse, og med det er retten selvfølgelig også skapende popcorn med et hint av chili og pepper. kommet til kulturhovedstaden. Ta en pause i all Med en logo som gir Ninja Turtles-fans en lettere høykulturen og fyll opp energilageret på AMEN orgasme og eget merch spås det en lys fremtid for RAMEN. Sake får du og. unge slange.

«

Lørdag 14. april er det klart for HELHUS på Kvarteret. Tema er STJERNEKRIG og STAR WARS. Undertegnede ble brått 10 år igjen, og har allerede funnet frem lyssabelen. May the force be with you!

Søndag og midtveis i måneden. Da tenker jeg at årets første BAD virkelig er på overtid.

Rask med deg en Stoff-blekke, noe digg kaffe, en skillingsbolle, og ta turen til spissen av NORDNES for en forfriskende kur mot bakrus.

Kanskje spotter du noen medlemmer i den smått famøse BADEKLUBBEN?

tirsdag 10. april 2018

Vegg i vegg har Skostredets hippeste vannhull, TEMPO TEMPO, åpnet sin andre bar i byen, NEDRE NYGAARD. Som hos storebror ligger fokuset på godt øl, drinker og enkel comfort food. Forskjellen her er at det serveres TACO og ikke pizza. Que rico, wey!

Surrogati og eggdonasjon er igjen på agendaen, spesielt etter at Høyres landsstyre nettopp måtte endre standpunkt. Debatten tas til Kvarteret og Studentersamfunnet, torsdag 19. april via foredraget LIVMOR TIL LEIE. Gjester er overlege HANS IVAR HANEVIK, politiker KJERSTI

TOPPE (Sp) og ØYVIND HÅBREKKE (Tankesmien Skaperkraft).

Fredag 20. april er dagen alle vi unge/nesten voksne bør gå i flokk til Bergen Offentlige Bibliotek.

Hit kommer nemlig forfatter, rekkehuseier, tobarnsmor og forsker ANNE GUNN HALVORSEN. Hun har brukt det siste året av sitt 33 år gamle liv på å forske på hva som gjør voksenlivet levelig.

Har hun knekt koden?

Bruk helgen til å slappe av. Eventuelt er du medisin­student på sisteåret og leser til eksamen.

Ingen måned uten CAFÉ LEGAL og LAST TUESDAY! Temaet denne gangen er fortsatt uvisst, men som alltid blir det fet musikk, digge snacks, Alhambra-øl og smekkis stemning ut i de små timer. Sees der! I hvert fall hvis du er ferdig med eksamen den dagen.

Månedens siste mandag er tegnet i bloggernes navn. Litthuset arrangerer nemlig FORELDRE­RÅDET, og snakkisen er eks-mammablogger MARIANN JOHANSEN. Hun skal dele sine erfaringer rundt det å (ukritisk) dele mye av hennes barns privatliv med resten av verden. Andre gjester er blant annet journalist SILJE NOREVIK, advokat CECILIA DINARDI og daglig leder for barnevakten.no, LEIF GUNNAR VIK.

»

BR avsluttes denne gang i miljøets tegn: onsdag 2. mai arrangerer Bergen Offentlige Bibliotek NATURLIG ONSDAG: HVORDAN TA VARE PÅ DET DU HAR? Det blir en krysning mellom foredrag og workshop hvor man lærer å reparere sine ødelagte ting istedenfor å stadig kjøpe nye.

Månedens bokanbefaling: CAMUS klassiker THE MYTH OF SISYPHUS. Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. Han har tidligere vært radiovert i SRiB og del­ aktig i diverse studentorganisasjoner.

Studerer medisin ved UiB, og er ellers med-­ gründer av Trevare­fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

stoff 43

vil du være med i i stoff? stoff søker nye redaktører!

– og andre kreative sjeler! vi søker

Ansvarlig redaktør Samfunnsredaktør Kulturredaktør Grafiske designere journalister fotografer vil du være med å forme magasinet videre? send søknad til: red@stoffmagasin.no