STOFF #26

bergen

•

t i r s dag 25. s e p t e m b e r 2018

•

n r 26

•

å r ga n g 4

personal space invader

biff

•

v i l da n d e n

•

pyramidespill

•

xin li

innholdstoff 4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-9

DICKPICMYSTERIET

10-13

ADFERDSØKONOMI

10

BOKANMELDELSE

11

FEM PÅ GATA

12-13

DICKPICKS – ET RETTSLIG PERSPEKTIV

14

MENN SOM HATER TISSEN SIN

15

SNABELKOMPETANSE

16-18

TEST DEG SELV

20-21

SAKEN ER BIFF

22-23

MULM: DET DYPESTE MØRKET

24-25

TEATERANMELDELSE: VILDANDEN

26

TEATERANMELDELSE: HOTELL NORGE

27

FINANSIELL FØRSTEHJELP

28-29 31 34-38

FOTOSTOFF

42 43-45

10

EN DINOSAUR I MODERNE OMGIVELSER EN LANG VEI FRA LOS ANGELES

40-41

24-25

LØST GJENFORTALT

32-33

39

28-29

MATANMELDELSE QUIZ INTERVJUSTOFF

22-23

TEGNESERIE

46

SE OG HØR HER OG NÅ

47

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør kulturredaktør

Amalie Halle Christensen Oscar Remø Fugelsnes

fotoredaktør

Sol Sandvik

illustrasjonsansvarlig

Aleidis Skua

art director

Ida Woldsund

redaksjonen

Audun Brendbekken, Caroline Grundekjøn, Henrik Moberg, Ida Otilde Haugland, Ingeborg Katie Åtland, Ingvild Kristine Hoel, Jonatan Seemann, Mai Eide Rydningen, Marius Stavang, Martin Hjelle, Olve Hagen Wold, Øystein Evenstad

foto/illustrasjon Marius Stavang, Tonje Boge, Ola Olsen Lysgaard, Zilvinas Andriuskevicius, Ida Smiseth

grafikere Irene Alterkjær daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud økonomi Hans Sebastian Haram nettutvikler Marcus F. Lauritsen nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ola Olsen Lysgaard

lederstoff

POLITIANMELD BLOTTERNE Du åpner snapchat og ser at du har fått en ny snap fra han du så vidt har flørtet med. Interessert trykker du på snappen. Du forventet kanskje en hyggelig selfie, men i stedet mottar du et støtende portrett av en erigert penis.

En du aldri har spurt om å motta, og som du helst ville vært foruten.

Kanskje du som leser har opplevd å motta et dickpick?

Syntes du det var ubehagelig og frastøtende, eller mente du kanskje at det var greit? Faktisk rapporterer kvinner som har mottatt dickpics at de reagerte med alt fra likegyldighet til frykt. Dersom noen altså blir redde av dickpics, hvorfor er det ikke prioritert i like stor grad som andre former for seksuell trakassering?

Mange menn vil fortsette å sende bilder av eget genitalia så lenge de ikke blir stoppet. Det er derfor ekstra viktig at de får konsekvenser for sine handlinger.

Ja, man kan få inntrykk i dag av at politiet vil nedprioritere dickpic-anmeldelser, og at det ikke vil skje noen faktiske, konkrete endringer. Dersom de får stor pågang kan det derimot hende at reelle endringer finner sted.

Det er derfor det er viktig at så mange mottakere som mulig tar tak, anmelder, og bidrar til å sette en stopper for de digitale blotterne.

Bla deg frem til side 12, så vil du finne paragrafene som omtaler dickpics og lovligheten rundt dem. Det viser seg at å sende uoppfordrede bilder av penisen sin er straffbart på omtrent lik linje som å blotte seg er. Å sende dickpic defineres som seksuell trakassering. Heldigvis er det også mulig å anmelde de som sender.

Jeg oppfordrer kvinner til å skjermdumpe dickpics. Dersom det kan bevises at bildet ble sendt uoppfordret, er dette materiale som kan politianmeldes. Å komme unna med seksuell trakassering gang på gang er ugreit, selv om det skjer på nettet og i private samtaler. For å sette en stopper er det mer konstruktivt å anmelde, da menn i større grad blir nødt til å tenke over konsekvensene.

Dersom det blir satt tydelige grenser som viser hva som er greit og hva som ikke er greit, bør disse bli overholdt.

04 stoff

Amalie Halle Christensen ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 25. september 2018

Foto Silje Pettersen Olsen

Foto Xin Li

Foto Hilde Aaseth

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Sofia Marie Hamnes Økonomi- og produksjonsansvarlig i ­Agenturet og produsent på Landmark

Niilas Musiker

Andreas Wahl Programleder for Folkeopplysingen og fysiker

Gå en tur i byen din hvor du ikke har vært før.

Den tradisjonelle helgen fra fredag kveld til søndag er en tidsperiode som for meg ikke i seg selv tilsier at den er fritid eller arbeidstid.

Som frilanser har man på en måte aldri fri, og når arbeidstidene mine nå først og fremst er torsdag-lørdag natt har helg blitt et veldig utflytende begrep. Det er lett å bare jobbe hele tiden, men det er virkelig helt essensielt å ta seg en skikkelig fridag i uken. Man må bare være litt mer bevisst på det når denne dagen ikke nødvendigvis kan falle på en av de dagene normen er å ta seg fri. Av og til er dette en søndag, av og til en tirsdag. Det er veldig praktisk å ha søndag på tirsdag, da er alle butikkene åpne så man trenger ikke stå i kø i ti meter gjennom Matkroken og møte bakfulle bekjente.

Helg er et kjempefint konsept, den tiden man velger å ta for seg selv og gjøre noe en selv velger, og selv ilegger verdi. Så hva skal man da velge å gjøre med denne egentiden? Det er selvfølgelig hyggelig å dra ut eller på fest hos venner, men av og til er det man egentlig trenger å stirre litt tomt ut i lufta, revurdere livsvalg, og når den eksistensielle tomheten virkelig setter inn, innse at det er på tide å vaske sengetøy. En skikkelig god helg kan være å høre gjennom et nytt album, oppdage en ny fjellsti, lese bok, skrive noen tanker om livet, invitere venner på kakao. Barene er hyggeligst på ukedager uansett.

tirsdag 25. september 2018

Drit i drømmene dine.

Ta en søndag, gjerne hvis du er litt bakfull eller i udefinert humør, og finn ut hvor du ikke har vært eller hva du ikke har sett. Du definerer selv detaljene til turen, men du vil bli overrasket over byens finurlige hjørner, og jeg har flere ganger tatt meg selv i å utsette hjemturen frem til himmelen åpnet seg og slapp et teppe med regn over meg. En liten spasertur, en opplevelse og noen nye inntrykk er en sikker vinner for å løse opp en hjernefloke.

Høsten i Bergen kan være litt røff når du har litt for mye å tenke på, litt for lite penger og ingen ytterjakke som passer 12 grader og regn/sol/hagl/vind/promille.

Det er faktisk overraskende digg å gå rundt i regnet med fullt regntøy.

Ellers vil jeg anbefale å sjekke ut en konsert/ artist du ikke har gjort før, og som gjerne ikke er «helt deg». Det verste som skjer er at du får bekreftet fordommene dine, men det er derimot veldig høyt under taket for hva som er det beste som kan skje. Faktisk, det finnes nok noen av Vibbefanger-artistene du ikke har sett live enda, og vi har jo Vibbefestival i Oktober på Verftet. Sjekk det ut, se for deg selv hvor «mat i stilen» Kjartan Lauritzen faktisk er.

Det er greit å ha en drøm, men ikke gi drømmene så stor plass. Legg heller energien i å levere på arbeidsoppgavene som ligger rett foran nesa di. Hvis du vil bli god på å plystre, start en YouTube-kanal der du legger ut ny plystrevideo hver uke. Hvis du vil bli god på å skrive, sett deg i en posisjon der du må levere tekst hver uke. Drit i hvor mange som leser den, men sørg for å få tilbakemelding. Hvis du vil bli god på treskjæring, finn et vikinglaug der du kan få banke og skrape på en båt jevnlig.

Ikke la deg stoppe av at du ikke høres ut som plystreidolet ditt, at du ikke leverer fra deg gulltekster, eller at vikingskipet ender opp som lekeapparat i en barnehage. Alle flinke folk strever hver dag med å tette gapet ­mellom det de selv leverer og det nivået de ønsker å være på. De fleste gjør det hele livet.

Du vil bli overraska over hvor langt du kan komme av å prøve å levere litt bedre enn ­forrige uke.

stoff 05

samfunnstoff

dickpicmysteriet Dickpic-sendere burde ha dødd ut for lenge siden. Hvorfor er det likevel så mange av dem?

Tekst Marius Stavang og Caroline Grundekjøn Foto Pressefoto og privat

I vårt online-samfunn med raske chattetjenester, mobiltelefoner med kvalitetskameraer og høyhastighetsinternett, har dickpicet etablert seg som et kulturelt fenomen.

Undersøkelser viser at 52 prosent av kvinner har mottatt dickpics, og kondomprodusenten RFSU omtaler dickpics som et samfunnsproblem.

Med uttalelser fra forskere, personer som jobber med utøvere av seksuell trakassering og uttalelser fra dickpicavsenderen selv, forsøker STOFF å forstå fenomenet.

06 stoff

Evolusjonsforklaring Med dickpics mener vi her bilder som menn sender av sin penis uten oppfordring, altså ikke det samme som såkalte nudes som sendes når begge parter ønsker å sende og/eller motta.

For å få en innsikt i dickpicavsenderes grunnleggende motivasjon, mener ekspert på evolusjonær sosialpsykologi, Mons Bendixen, at det er nødvendig at fenomenet sees gjennom en evolusjonspsykologisk linse.

– Det kjønnet som har minst biologisk investering i avkommet vil i større grad ønske å få avkom med flere partnere. Dermed vil menn i større grad benytte seg av seksuelle korttidsstrategier enn kvinner. Det er her dickpics kommer inn i bildet, ved at det kan betraktes som en seksuell taktikk for å få korttidspartnere, sier han.

Kjønnet som har høyest biologiske investering i avkommet, vil også være mer selektive og kresne i sine partnervalg.

De fleste menn blir avvist når de prøver seg på kvinner og de må prøve flere ganger før de får napp. Dette kan forklare menns iherdighet når de sender ut dickpics til en mengde forskjellige kvinner, mener Bendixen.

– Vi er etterkommere av menn som gang på gang har prøvd og blitt avvist. Dickpics kan betraktes som å kaste ut et fiskegarn som en eller annen biter på.

tirsdag 25. september 2018

samfunnstoff

Daniel Getz Foto: Pressefoto Dickpics skal skape lyst – Jeg gjorde det for å få en reaksjon, og litt for å se om hun likte det. Og vi vet alle svaret på det, hehe, sa mann (24) om motivasjonen bak de uoppfordrede bildene han sendte.

Stoff har snakket med Daniel Getz, sosionom ved ressurssenter for menn (REFORM), for å få en sosiologisk forklaring på dickpics.

– Dickpicsendere tror at kvinner vil bli tiltrukket av å se penis, selv uten at relasjonen mellom dem ennå er seksuell eller intim. Deres kontekstløse ereksjon skal skape lyst hos kvinner.

Daniel Getz forklarer denne feilslutningen ved at mannlig tiltrekning er mer visuelt orientert.

– Menn tenker gjerne at siden de tenner på å se kvinnelige kjønnsorgan vil kvinner tenne på å se deres mannlige kjønnsorgan. Denne mannlige svikten i perspektivtaking er noe menn trolig er evolusjonært predisponert for.

Penis i historisk perspektiv Selv om dickpics kan forklares av rent bioevolusjonære mekanismer kan dickpicet også analyseres i en sosiokulturell og historisk kontekst.

tirsdag 25. september 2018

I boken «Menn viser fram pikken sin» trekker forfatter Caroline Hainer frem hvilken særskilt posisjon penisen har hatt på tvers av tid og kultur.Forhistoriske mennesker risset inn peniser på steintavler og guttebarn blir ikke gamle før de begynner å tegne peniser på papir, på dobåsens vegger og i snøen. Så lenge vi kjenner til, har mennesker laget bilder av peniser.

Penisens historie gjør at den også har symbolsk styrke. Den representerer kraft, dominans, erobring, vitalitet og målbevissthet. Fallos er maskulinitetens spydspiss. Ved å erigere og eksponere penis kan dickpics, gjennom en sosialkonstruktivistisk forståelse, betraktes som et totalistisk uttrykk for å vise maskulinitet. Og for å «være» mann er kjønnsrollene enda konstruert slik at man da må være maskulin.

Getz tenker at dickpics også kan være et resultat av at menn vil vise seg som maskuline, og han knytter det særlig til forventningene om at det fortsatt er mannen som skal ta initiativ i sjekkesituasjoner.

– Veldig mye av det å ta initiativ ligger fortsatt på mannsrollen, det er store forventninger til at menn skal ta det seksuelle initiativet. Å sende

dickpics kan være den ultimate måten å ta initiativ på.

Kombinert med at kvinner skal være passive og tilbakeholdne tenker Getz at dette er en oppskrift som er dømt til å mislykkes.

– Jenter føler mye press på at de ikke skal ta initiativ, for da er de plutselig horer. Gutter skal også bare vite når initiativet skal tas, og det oppleves som ugreit å spørre dersom man er usikker. Vi har bygget et samfunn som er dømt til å mislykkes.

Sexpress Å være en maskulin mann innebærer også et press om å være seksuelt suksessrik.

– Å være seksuelt aktiv er særlig knyttet opp til mannsrollen. Mange menn tenker at hvis de ikke har sex er de ikke en skikkelig mann, forteller Getz.

Getz tenker at dette kan gjøre menn desperate, og et utfall kan være å sende et dickpic.

– Dersom man mangler verktøy når det kommer til å ta seksuelt initiativ, kan det hende at noen velger å sende bilde av penisen sin. Rådville menn kan for eksempel få slike ideer

fra kompiser. De kan få høre at de bare må sende bilde av understellet, så skjønner hun hvor landet ligger, og som bonus slipper du også småpraten imellom.

Aggressive dickpics Selv om kvinner opplever dickpics som frastøtende, tenker Getz at mange menn ikke mener noe vondt med det. Likevel opplever en del kvinner dickpics som skremmende og truende. Flere dickpics sendes også i kombinasjon med aggressive meldinger. Getz forteller at det ikke må dekkes over at en del dickpics kan være ment som aggresjon.

– En del menn er sinte fordi de opplever at de er avskåret fra kjønnsmarkedet. Det kan være menn som tenker at det er en menneskerett å ha tilgang på kvinners kropp.

Slike menn omtales gjerne som incels, menn som lever i ufrivillig sølibat. Getz tenker at dickpics fra slike menn kan være en form for aggresjon som følge av frustrasjonen av å bli avvist.

– Det kan da være at budskapet er, «se hva du går glipp av, din jævla hore».

stoff 07

samfunnstoff

– Jeg sendte penisbilder sånn som absolutt alle andre gjør. Jeg skadet ingen.

– Å si «hehe, ikke gjør det» og å skrike «ikke gjør det» er to forskjellige ting, da.

– Jeg gjorde det for å få en reaksjon, og litt for å se om hun likte det... og vi vet alle svaret på det, hehe.

– Av alt som er i venstrevridde, kommunistiske aviser og i medieverden vi lever i forøvrig er alt #metoo og «fyfy.» Come on liksom, det er så dobbeltmoralsk. Se hvordan ting er nå for tiden, da. Se på alle jenter på 18, ja helt ned til 14, hvordan de ter seg på Instagram, Snapchat... Altså nakenhet, sex, vold, drama det er det går i, det er det samfunnet vårt bygger på og det er det som er spennende. Å begynne å være Nora og plutselig si at «nei, det er ikke lov med dickpics», det blir dobbeltmoralsk.

– Jeg protesterer mot denne kjønnsdiskrimineringen av mannekjønnet.

Kvinner skal få vise frem puppene, men vi mannfolk får ikke lov. Det er ikke noe 8. mars tog for mannfolk eller homseparader for hetrofile menn.

08 stoff

– Odd Nerdrum kan male seg selv med ereksjon og bli hyllet for det og tjene millioner, men jeg som ikke har på hvit kjortel og kun er utstyrt med mobilkamera blir dømt nord og ned.

tirsdag 25. september 2018

samfunnstoff

Skjevheter i risikovurdering Selv om det finnes sosiokulturelle forklaringer på hvorfor menn sender dickpics, så er det de evolusjonspsykologiske som oftest blir brukt til å forklare fenomenet.

Slik er det på tross av at det gjerne kan tenkes at våre evolusjonære mekanismer skulle hindre samtlige menn fra å sende dickpics. Vi er den mest sosialt finkalibrerte arten, vi oppfatter normer lynraskt, vi er programmert til å være redde for å gjøre grenseoverstridende atferd, av frykt for å bli sosialt utstøtt.

Hvis dette er tilfelle, hvordan kan undersøkelser da vise at 1 av 5 menn har sendt uoppfordrede dickpics til kvinner? Burde ikke vi som art være bedre evolusjonært programmert enn dette? Riktignok skal det sies at prevalensundersøkelsene av dickpicssendinger har svakheter. Vi spør evolusjonsteorieksperten Bendixen nærmere om dette.

– Det er nok ikke 1 av 5 menn som sender dickpics. Det kan være at det er 1 av 5 innen subgrupper av menn, men generelt blant menn er det få som sender dickpics.

Når det gjelder tanken om at dickpics i verste fall kan tenkes å føre til at man blir sosialt utstøtt, tenker Bendixen at dette kan forklares i form av skjevheter i dickpicavsenderens risikovurdering.

– Risikovurderingen i denne sammenhengen må antas å baseres på kalkyler som foregår ubevisst og etter bestemte mønster som er et resultat av evolusjonen. Det er potensielt store gevinster for en mann å få napp, og i kostnad-nyttevurderingen til menn som sender dickpics er nok dette mer i forgrunnen enn de potensielle langsiktige kostnadene, som kan være ganske høye. De fleste menn som driver med dette tror jeg ikke tenker så bevisst på denne kostnaden, istedenfor har de et bias i retning av at det kan gi gevinst.

Bendixen stiller seg også tvilende til andre sosiologiske forklaringer, som for eksempel at dickpics er et middel for menn til å etablere makt over kvinner.

– Å sende dickpics har et eksplisitt seksuelt motiv. Jeg vil gjerne se

tirsdag 25. september 2018

Mons Bendixen Foto: Privat det logiske resonnementet som kan predikere at dickpics er en funksjonell måte å vedlikeholde maktstrukturer mellom kjønnene, men jeg har problemer med å forstå et slikt perspektiv.

Jeg protesterer mot denne kjønnsdiskrimineringen av mannekjønnet, forklarer dickpic-avsenderen som et motiv for at han selv sender dickpics.

Spinndoktorer Bendixen betrakter også dickpicet som et seksuelt initiativ selv om dickpicavsendere også kan komme med andre forklaringer.

– Mennesker er spinndoktorer.

Vi forklarer motivet for handlingene våre i etterkant av at handlingen er utført. Dersom utfallet ikke ble som forventet vil de fleste komme opp med forklaringer i etterkant for å opprettholde et positivt syn på seg selv. Dersom dickpicet ikke ble vellykket, kan vi rasjonalisere og komme med andre forklaringer for å sende dickpics,

– Come on liksom, det er så dobbeltmoralsk. Se hvordan ting er nå for tiden, da. Se på alle jenter på 18, ja helt ned til 14, hvordan de ter seg på Instagram, Snapchat.

Bendixen kjøper imidlertid ikke dette.

slik at vi bevarer et positivt selvbilde.

Dickpics er altså en dårlig måte å skaffe seg damer på, skal vi tro ekspertene og undersøkelsene gjort om fenomenet. Skulle du likevel fortsette å falle for fristelsen for å sende dickpics, tror Getz at det vil være håp for deg i fremtiden. Han satser på at det kommer apper som automatisk detekterer når du er på vei til å sende bilde av tissen din.

– Appen må da komme med statistikk om hvor lite sannsynlig det er at dickpicet vil fungere, og foreslår en alternativ fremgangsmåte, som for eksempel å be henne ut på kino.

stoff 09

samfunnstoff

en filosofisk tilnærming til erigert kuk Dickpicks og navlebeskuelse. En liten bok for deg som lurer på hvorfor noen menn er så opptatt av eget kjønnsorgan.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Sol Sandvik

«Jeg hadde virkelig ikke ventet meg bildet av en erigert penis». Slik begynner Caroline Hainers bok Menn Viser Fram Pikken Sin. Basert på forskning og historie tar boken for seg psykologien bak dickpicks, og hvorfor de sendes.

For å finne svaret, går Hainer dypere ned i materien enn jeg tror de fleste leserne er forberedt på. Fra antikkens fruktbarhetsguder med enorme falloser, til Jane Austen-kurtisering og vår tids Donald Trump – dickpics blir utvidet til å gjelde spørsmålet om menn, penis, seksualitet og verdens fascinasjon for mannens kjønnsorgan. Boken blir en historisk studie av manndommen: Hva den har betydd og hva den betyr i dag.

kvinners? Hvorfor gir stor penis status? Hvorfor sender menn dickpics, mens kvinner angivelig ikke sender tilsvarende vagpics? Hvorfor er det forventet at menn tar styringen seksuelt og at det er menn som ønsker å vise seg frem? Og hvordan og hvorfor reagerer kvinner på dickpics som de gjør?

Slike spørsmål er en viktig del av boken. For å kunne ­ behandle dem på en mer håndgripelig måte, er boken delt opp i flere kapitler for å ta for seg ulike f­aktorer som porno, ekshibisjonisme og kastrerings­angst. Bokens ­oppdeling gjør den lett å lese og lager flyt i fortellingen, som ellers lett kunne blitt litt oppramsende og tilfeldig sammensatt.

Boken tar, som åpningssetningen insinuerer, utgangspunkt i Hainers egne opplevelser med dickpics, altså bilder av erigerte peniser, sendt uoppfordret til henne. Boken er blitt til en større, nærmest filosofisk undersøkelse. Et gjennomgående spørsmål er hvorfor det nettopp er menn og penis som avbildes.

Boken prøver ikke å være et vitenskapelig oppslagsverk eller en forskers fremstilling. I likhet med annen populærvitenskapelig litteratur forsøker den å peke på et fenomen og stille spørsmål rundt det, uten å bli for teknisk eller for dyptgående.

Kvinner og menn Hva skiller menns seksualitet fra

Det er nettopp her skrivestilen er genial. Hainers upretensiøse og

10 stoff

essayistiske måte å skrive på gjør boken lettleselig uten å bli banal, intelligent uten å bli tørr. Man tror på Hainer når hun snakker om alvorlige elementer og ler med henne når hun trekker frem morsomheter.

Noe av det jeg satte mest pris på i boken, er Hainers henvisninger til forskning. Uten disse kunne boken lett liknet et blogginnlegg heller enn en bok. Ikke bare u ­ nderbygger forskningen ­ påstander eller ­illustrerer poeng, men studiene blir nesten «fun facts» i seg selv. Hvem visste vel at det finnes så mange ulike undersøkelser om ­ ekshibisjonisme eller store arkiv med skriftlige ­kommentarer på peniser?

Alvor under humor Under humoren og den lettbente stilen skjuler det seg imidlertid et alvor – at mer eller mindre uskyldige dickpics kan være et varsel om noe annet. For Hainer skriver også om seksuelle overgrep, pedofili, og hvordan dickpics befinner seg i et juridisk ingenmannsland.

har skrevet boken, er det nærmest umulig å unngå å lese den som kun det ene eller det andre måten.

Jeg kommer ikke unna begrepet femi­ nistlitteratur når jeg skal beskrive Menn Viser Fram Pikken Sin. Jeg tenker først og fremst på hvordan Hainer omtaler ­kjønnene i boken, men bokens omslags stereo­ typiske rosafarge støtter dette.

Studiet av menns seksualitet blir en studie av «de andre», og det skapes en avstand mellom leseren og denne mystiske manndommen. Det blir en kontrast mellom kvinnene som mottar dickpics og mennene som sender dem. Dickpicks nevnes som en naturlig måte for en mann å uttrykke sin seksualitet på, samtidig som de kritiseres i sammenheng med mer alvorlige tema. Etter min mening henvender denne boken seg mer til kvinnene som har mottatt bilder, enn til mennene som sender dem.

Og det er nettopp disse mennene som burde lese denne boken.

Det er på grunn av kombinasjonen av det lette, det humoristiske og det dypt alvorlige jeg mener at denne boken bør leses. Slik Hainer

tirsdag 25. september 2018

intervjustoff

VAGPICS fem på gata

Vi hører stadig om at kvinner mottatt dickpics, men hvor mange kvinner sender bilder av sitt underliv til menn? Stoff har snakket med fem mannlige bergensstudenter om saken.

Tekst Caroline Grundekjøn og Marius Stavang Foto Marius Stavang

– Hvorfor er dickpics mer utbredt enn vagpics, tror dere?

– Det er vel kanskje fordi g­ utter tror at jenter synes at det er tiltrekkende, gjetter Kristoffer.

– Jeg tenker at det også har noe å gjøre med at gutter er mer horny, sier Laurits.

Fra venstre: Laurits Trømborg, Kristoffer Kleppe Moe og Åsmund Iversby.

Dickpics er noe de aller fleste i dagens samfunn har et forhold ­ til. Dersom du som kvinne ikke har mottatt et dickpic selv, har du antageligvis en venninne som har ­ det. Som mann er det i følge visse studier en tjue prosent sjanse for at du har sendt eller vil sende et slikt bilde, og sjansen er dermed stor for at en av ­kompisene dine har sendt et dickpic eller ti.

Men hva med ­kvinnene? Hva med vagpics, altså bilde av vulva? Dette er det ikke mange skriverier om, og en kan undres om det skyldes at det rett og slett ikke er en greie at kvinner sender uoppfordrede bilder av ­tissen sin.

Dersom det likevel skulle være det, er vagpics noe gutta vil ha?

Eksperter Stoff har vært i k ­ ontakt med til denne utgaven, har forklart at menn sender slike bilder blant annet fordi de selv hadde likt å få tilsendt tilsvarende bilder av ­kvinner. Er dette tilfelle?

Stoff har intervjuet fem mannlige

tirsdag 25. september 2018

studenter for å få svar på disse spørsmålene i ekte fem-på-gata-stil.

– Vil ikke ha det Utenfor Studentsenteret møter vi guttegjengen Kristoffer Kleppe Moe, Laurits Trømborg og Åsmund Iversby. De er alle 20 år gamle og studerer sammenliknende politikk i Bergen. På spørsmål om de noen gang har mottatt et vagpic, svarer to av dem bekreftende.

– Spørs på konteksten Senere samme sted møter vi 24 år gamle Taume Derry og Ole Bernt på 29 år. De studerer begge ved UiB, ved henholdsvis Samfunnsvitenskapelig og Humanistisk fakultet.

Taume forteller at han mottok ­ et vagpic av en jente han hadde hatt en flørt med over en kortere periode.

Han forteller at fordi bildet kom i denne konteksten, likte han å motta bildet. Han hadde derimot ikke følt det dersom bildet ble sendt av en han ikke hadde en flørtende relasjon med.

– Jeg ville ikke direkte mislikt det, men det hadde vært veldig rart, forklarer han.

Ole tror at grunnen til at flere menn sender bilder av kjønnsorganet sitt skyldes at vi har en kultur der ­mannen skal være aktiv og kvinnen skal være passiv.

– Kvinnen skal bare si ja og velge seg en mann, så det er lagt opp til at mannen må være den aktive på alle slike fronter. Det er ikke ­nødvendigvis bra, men det er slik jeg oppfatter det.

Taume er enig med Ole, men legger til at han tror at menn blir kåte av å vise frem pikken sin.

– For eksempel har jeg vært på ChatRoulette der menn har sittet og runket og hatt pikken fremme, noe de antageligvis gjør fordi de tenner på det. Mitt inntrykk er at kvinner ikke tenner på å vise seg frem på samme måte, avslutter han.

– Hva var reaksjonen din da du mottok bildet?

– Jeg var ikke så interessert i å se på det akkurat, sier Åsmund.

– Det var ikke veldig appellerende heller, nei, skyter kompisen Laurits inn.

De mannlige studentene f­orteller at de hadde hatt en flørt med ­kvinnene som sendte dem vagpics, men at bildene ble sendt uoppfordret. Bildet kom altså ikke helt ut av det blå, men de var ikke særlig glade for å få det tilsendt.

Fra venste: Taume Derry og Ole Bernt.

stoff 11

k o m m e n ta r s t o f f

PERVO ANNO 2018 Å blotterparagrafen, du din skjønnhet, hvordan har du blitt glemt så vekk av dagens unge? Hvordan forsvant du ut av samfunnets følelse av rett og galt?

Tekst Ingvild Kristine Hoel Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Straffeloven § 298 b): «med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som (...) utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd (...) overfor noen som ikke har samtykket til det.»

retten til å velge vekk, retten til å si nei. Desto mer jeg tenker på det, desto mer forstyrret blir jeg over at dette rettsgodet blir overkjørt i hytt og pinnevær.

Prinsippet paragrafen bygger på er noe så banebrytende som at ingen har rett til å dytte seksualiteten sin ned halsen din.

Dette er ikke et prinsipp som står særlig sterkt for tiden.

Dagens sjekkemarked er mildt sagt krydret med unge menn som vil dytte ting ned halsen din, både billedlig og bokstavelig talt. Denne viljen er riktignok ikke noe problem i seg dere gutter som sender selv, men når mange stiller seg rivende likegyldig til bilder av penisen deres til hvorvidt den andre part vil mottakere som ikke har gitt være med på leken, da har vi et samfunnsproblem.

ot. prp. Nr. 22 (2008-2009): «(...) atferd anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, internett eller annen elektronisk kommunikasjon.»

Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Jeg fikk ikke med meg denne utviklingen. Alt skjedde for brått.

Min første periode som singel var lenge min ­ eneste referanse til blot­ dere grunn til å tro at dette ting – sommeren for 18 år siden da det gikk rykter fordrer flere er velkomment tenker dere Situasjonen ­ om at en blotter oppholdt spørsmål. Dere ­ gutter som på dere selv som blottere seg ved det lokale bade­ sender bilder av penisen deres vannet. Den neste gangen til ­mottakere som ikke har gitt jeg ble en del av sjekkemarkedet var blotting blitt dagligdags. dere grunn til å tro at dette er velkomment, tenker dere på Tilsynelatende helt ut av det blå. dere selv som blottere? Og for det andre, er det i takt med samfunnsendringene blitt flere blottere med årene, eller er det For dickpicks er nemlig blotting, og dermed også et seksu- bare blitt så mye lettere å blotte seg med dagens teknologi allovbrudd. For å ikke snakke om at det er perverst. at flere gjør det? Jeg kan nemlig ikke huske å ha møtt på buskeluskere med et forvridd eksponeringsbehov så innmari Jeg er regelrett perpleks over at denne ­ lovovertredelsen ofte før i tiden. har blitt vanlig, spesielt i lys av hvilke rettigheter straffe­ paragrafen ivaretar. Den verner om retten til å velge selv Hvordan disse guttene ser på seg selv har jeg lite grunnlag til hvem sin seksualitet du vil ha noe med å gjøre. Den sikrer å spekulere i, da jeg hverken er gutt eller har sendt slike bilder

«

,

?

12 stoff

»

tirsdag 25. september 2018

k o m m e n ta r s t o f f

selv. Likevel tror jeg det er trygt å anta at mange av dem ikke ser på seg selv som blottere. Jeg tror det er genuint mange som mangler selvinnsikten til å se at bildesendingen deres ikke er vesensforskjellig fra den tradisjonelle blotteren. Til denne gjengen er det bare en ting å si: Jo, du er en blotter selv om du ikke kjører totalkommando under en Inspector Gadgetliknende trenchcoat, godt plassert i nærmeste buskvekst.

Det andre alternative svaret på det første spørsmålet er ærlig talt like så urovekkende som den første andelens manglende selvinnsikt. Det er faktum at det er en andel som er fullt klar over at de begår et seksuallovbrudd, som vet at interessen de krenker er viktig nok til at den har rettslig vern, men som fremdeles begår handlingen.

alternativet er at samfunnsutviklingen med større respekt for individets frihet paradoksalt nok har medført mindre respekt for seksuell frihet. Sistnevnte alternativ innebærer en anerkjennelse av at det alltid har vært mange som har gått rundt med en liten blotter i magen, men som rett og slett ikke har orket tiltaket det var å sitte på huk i busker.

Uavhengig av hva som ligger til grunn for at denne formen for seksuallovbrudd nå er blitt hverdagskost, er én ting sikkert: noe tas ikke så seriøst som det burde. Hvorvidt dette noe er respekten for andres rett til å si nei eller muligheten for strafferettslige sanksjoner, er ikke godt å vite. Det eneste som er sikkert, er at dagens unge har godt av en påminnelse om at straffelovens § 298 b enda er både gjeldende og relevant.

Hva som er svaret på det andre spørsmålet er vanskelig å vite, men her står vi igjen med to alternativer: Det første

tirsdag 25. september 2018

stoff 13

k o m m e n ta r s t o f f

menn som hater tissen sin Det utføres årlig 15 000 penisforlengende operasjoner.

Hvor er medienes kritiske dekning av mannlig intimkirurgi?

Tekst Marius Stavang Illustrasjon Ola Olsen Lysgaard Den siste tiden har kosmetisk intimkirurgi for kvinner blitt dekket en hel del i media. NRK-programmet Innafor viste alt fra kvinners vulva-komplekser til hvor belastende det er at ens kjønnsorgan blir estetisk gransket av en plastikkirurg. Aftenposten har beskrevet kritikkverdige sider ved ­inngrepene. VG har vist bilder av kvinners underliv for å belyse vulvaens naturlige utseendemessige variasjon, og fått menn til å sende inn brev der de forsikrer kvinner om at kjønnsleppene deres er flotte. Det er flott at mediedekningen har kritisert de plastikkirurgiske inngrepene og hjulpet ­kvinner til å bli mer komfortable med egne underliv. Dette kan styre flere kvinner bort fra å ta kosmetiske vulva-operasjoner.

r­apporterer at det årlig utføres 15 000 penisforlengelser.

Forfatter og journalist Caroline Hainer skriver at amerikanske menn årlig bruker 5 milliarder dollar på penisforlengende utstyr. Dette ble vist av dokumentarfilmskaper Patrick Moore som for øvrig ble dumpet av kjæresten fordi tissen hans var for liten. Hainer rapporterer også om menn som har drept både koner og andre menn for å ha fornærmet størrelsen på deres penis. På annen side har jeg fortsatt til gode å høre en kvinne myrde noen som sier at kjønnsleppene hennes er for lange. Da Marco Rubio insinuerte at Trump hadde liten penis, så Trump seg nødt til å forsvare seg mot dette ved å forsikre det amerikanske folk om at han var velutstyrt.

Hvilken mediedekning har imidlertid kosmetisk peniskirurgi fått? Ved å google intimkirurgi for kvinner dukker de ovennevnte artiklene opp på Googles forside. Når man googler «intimkirurgi menn», dukker det i stedet opp forslag til klinikker og noen nyhetsartikler som skriver om inngrepene i rent deskriptiv form. PS: om man googler «peniskirurgi» er treff nummer to «penisoperasjon som 30-årsgave til samboeren?».

Det er opplagt at menn også har komplekser knyttet til eget underliv og at det på verdensbasis brukes store summer på å øke størrelsen. Hvorfor har ikke norske medier fokusert like mye på å kritisere inngrep på penis, og sympatisere med usikre menn som de har gjort med kvinner? Hvorfor har ikke VG fått kvinner til å skrive brev om hvor flotte de synes ­penisene til menn er i ulike fasonger? Caroline Hainer trekker frem at det tvert imot ikke er uvanlig at kvinner er med på å gjøre menn bekymret for egen størrelse og form.

Ingen penissympati Det kan hende at en ensidig problematisering av kvinners ­intimkirurgi har vært nødvendig, men burde ikke media snart begynne å dekke mennenes penisforlengelse med samme ­sympatiske undertone? Har ikke menn også komplekser for eget kjønnsorgan? En studie fra King’s College London viser at hver tredje mann har bekymringer knyttet til egen penisstørrelse. International Society of Aesthetic Plastic Surgery

14 stoff

Det er åpenbart at begge kjønn er usikre på eget underliv og at det er et marked som ønsker å tjene penger på denne usikker­heten. Istedenfor å utelukkende fokusere på det ene kjønn, bør medienes dekning av intimkirurgi være kjønnsløs.

tirsdag 25. september 2018

k o m m e n ta r s t o f f

snabelkompetanse Fenomenet dickpics strekker seg på tvers av legning.

Hvordan oppfattes det av homofile menn?

Tekst Amalie Halle Christensen

Gutter sender ikke bare dickpics til jenter, de kan også sende til andre gutter. Til nå har fokuset rundt dickpics i stor grad vært rettet mot det heterofile miljøet. For å utforske alle sider av saken, har vi spurt en homofil mann som helst vil holde seg anonym om hans opplevelser rundt dickpics. Redaksjonen kjenner innsenders identitet.

– Mener du at dickpics er et utbredt problem i det homofile miljøet?

– Jeg tror mange opplever at uønskede dickpics er et problem på sjekkeapper slik som Grindr. Måten man snakker til hverandre på disse appene er nokså problematisk. For eksempel har jeg flere ganger opplevd at folk kun sender «Sex?» i første melding, og jeg hadde ikke blitt overrasket

tirsdag 04. april 2017

dersom de sendte et dickpic som oppfølging hvis jeg ikke hadde blokkert dem.

– Kvinner synes ofte at å motta dickpics er ubehagelig og frekt, og noen kvinner forteller om å reagere på dickpics med frykt. I hvor stor grad gjelder dette for homofile gutter også?

– Jeg tror at menn synes det er mer ubehagelig enn skummelt å motta dickpics de ikke har spurt om. Å sende dickpics viser at man har svært lav sosial kompetanse, og man drar nok ikke mange gutter ved å sende bilder av snabelen med en gang sjansen byr seg. Dessverre kan jeg forestille meg at yngre gutter synes at å motta dickpics er litt skummelt.

– NRK publiserte artikkelen «“Dickpics” er en enorm misforståelse» 16. juni denne sommeren.

Til artikkelen hadde en homofil gutt uttalt seg om dickpics ved å sende inn en snap hvor han skrev at «majoriteten er ­inneforstått med at dette er noe som “skal” gjøres». Er du enig i dette utsagnet?

– Han har nok blitt hjernevasket på en sjekkeapp. Det er ikke slik at alle homofile menn bare tenker på sex hele tiden, men i disse dager er kulturen rundt nettdating for homofile menn svært trist. Mange på sjekkeappene ønsker seg bare et ligg. Det er faktisk ikke nødvendig å sende dickpics eller nudes for å få seg ligg!

– Noen LGBTQ+-kvinner opplever at heterofile menn forsøker å «korrigere» deres legning, altså å vende kvinnene om til å bli heteroseksuelle. Tror du det er et utbredt problem at LGBTQ+-kvinner blir forsøkt «korrigert» i form av å motta dickpics?

– Jeg har ikke personlig snakket med LGBTQ+-kvinner som har opplevd dette, men jeg kan forestille meg at både heterofile og homofile menn oppfører seg ubehagelig mot skeive kvinner. Dette er fordi kvinner stadig må kjempe mot patriarkiet. Menn som uttrykker sin seksualitet på usunne måter er dessverre en del av det vi som et samfunn må kjempe mot for å oppnå likestilling.

stoff 15

samfunnstoff

hvilken

dickpicvinkel passer deg?

Ta vår test og finn din stil!

Dickpicks. Vi vet alle hva det er. Kanskje har du mottatt et, kanskje har du sendt et.

Som mann har du muligens et ønske om å dele det perfekte dickpicket – om det så skulle være med en du holder på med, hun søte fra Tinder, eller en random chick blant Snapchat-kontaktene dine som du ønsker å imponere.

I selvrealiseringens alder er det viktig å finne sin egen stil. Det er en jungel av dickpicks der ute, og du må skille deg ut for å bli lagt merke til. Frykt ikke, for vi er her for å hjelpe deg med å finne hvilken vinkel som best matcher din personlighet. Med den rette vinkelen kan du sanke inn både stilpoeng og en gjest i din seng. Alt du trenger å gjøre er å svare på noen enkle spørsmål, og ditt neste dickpick vil være i boks!

Tekst Amalie Foto Ola Lysgaard

Spørsmål 1

Spørsmål 2

Hvor aktiv er du på sosiale medier?

Er du stolt av penisen din?

Avvisning: Jeg er veldig aktiv. Må jo følge med på hvilke fester alle skal på.

Klein ereksjon: Dagens kultur rundt sosiale medier er noe tøv! Vi bør alle legge vekk mobilene på vors.

Centimeter: Ikke særlig aktiv, men jeg har hacka meg inn på Facebook minst to ganger.

Steroide: Legger ut MyStory fra treningssenteret hver dag. Og så har jeg en egen Snapchat-konto for damer jeg har funnet på Jodel.

Avvisning: En god penis er nøkkelen til et godt kontaktnett, og jeg har de beste kontaktene.

Klein ereksjon: Nei, jeg er ikke stolt over å være bærer av ­patriarkatets dødeligste våpen.

Steroide: Ja! Penisen min er min #1 bro. Jeg trener ham like hardt som jeg trener resten av kroppen min.

Centimeter: En gang lagde jeg en 3D-modell av penisen min. Er ganske stolt av det.

16 stoff

tirsdag 25. september 2018

samfunnstoff

Spørsmål 3

Spørsmål 4

Hva drikker du når du er på byen?

Hva tenker du om å sette grenser?

Steroide: Ge-Te, baby!

Centimeter: Smakte min første dråpe alkohol som fadderbarn, så har ingen preferanser ennå.

Klein ereksjon: Kun rødvin.

Avvisning: Øl i plastkopp egner seg godt for å holde i venstre hånd mens du holder rundt søte damer med høyre.

Steroide: Nei, jeg pleier bare å la dem gjøre som de vil med meg, jeg.

Klein ereksjon: Grenser er grunnen til at jeg ikke lenger tør å snakke med jenter.

Centimeter: Et forhold som ikke har klart definerte grenseverdier og er kontinuerlig deriverbart, er ikke et forhold.

Avvisning: Morsomt spørsmål. Det er ikke så mange som setter grenser etter at de har sett lommeboka.

Spørsmål 5

Spørsmål 6

Får du deg ofte ligg?

Når føler du deg sexy?

Centimeter: Jeg hadde masse sex med kjæresten min da vi frem­ deles var sammen tre år tilbake.

Klein ereksjon: Grenser er grunnen til at jeg ikke lenger tør å snakke med jenter.

Avvisning: Selvfølgelig. Jeg og styret har en liste med stående tilbud fra jentene på idrettslagene. Kan bare plukke fra menyen.

Steroide: «Pule Digge Damer» er mitt mellomnavn. Mine mellomnavn. Samma det.

Klein ereksjon: Det blir ganske steamy når jeg har skrevet et erotisk dikt.

Avvisning: Når antrekket er såpass homogent at jeg ikke kan skilles fra mengden.

Steroide: Når jeg ser meg selv i speilet.

Centimeter: Når jeg bytter ut brillene med kontaktlinser for en kveld.

Spørsmål 7

Spørsmål 8

Hva slags type går du etter?

Bruker du kondom?

Steroide: Små, søte jenter. Bonus om de er over 16.

Klein ereksjon: En med bunnløse øyne, som jeg kan stirre på gjennom hele nachet.

Avvisning: Jeg blir skikkelig gira dersom dama har på seg noe fra ­Missoni.

Centimeter: Så lenge hun kan C++, er jeg interessert.

Avvisning: Ja, hvis ikke får jeg sånn illeluktende jus på pikken.

Centimeter: Kondom er et av menneskers mest geniale oppfinnelser per dags dato. Jeg får et skikkelig kick av å trosse naturens gang.

Steroide: Æsj, nei.

Klein ereksjon: Nei, for uten kondom er jeg og partneren min ett.

Spørsmål 9

Spørsmål 10

Ser du på porno?

Hvor ofte sender du dickpicks?

steroide: Ja, har hacka meg til konto på Brazzers. klein ereksjon: Pornografi viser ikke et virkelighetsnært bilde, og jeg mener dessuten at man skal leve i nuet, hehe.

Avvisning: Skulle sett dama jeg filma i går.

Centimeter: Jeg ser utelukkende på hentai, men kun for historienes skyld.

Avvisning: Når de har gjort seg fortjent til det.

Klein ereksjon: Jeg synes ikke det er etisk forsvarlig. Dessuten ble jeg screenshotta og lagt ut på Instagram forrige gang.

Centimeter: Hva er et dickpick?

Steroide: Sender to om dagen til alle på jodelsnap-lista.

tirsdag 25. september 2018

stoff 17

samfunnstoff

Du fikk flest steroider – Hot speilselfie

Du fikk flest centimeter – Kinky blotting på lesesal

Du er en skitten, spansk Diego fra 2004. Livet skjer på Granca sammen med #gutta fra markedsføring- og ledelse-linjen til Høyskolen Kristiania. Når du ikke er i syden er du på Sammen City for å speide etter spretne romper. Hårgeleen sitter som støpt i luggen på treningssenteret også, og din trofaste muscle tank holder seg fremdeles gjennom nok en biceps-and-six-pack day. Du vet sikkert alt om å sende dickpicks allerede, men la oss hjelpe deg med å løfte kølla til nye høyder.

Først, skrem vekk småripsa foran speilet som bare curler 40 kg. La et par dråper svette renne nedover den veltrente kroppen for å understreke at du er hot som faen. Still deg foran speilet, dra ut Jumbo slik at han står stolt bak håndvektene, og knips i vei.

Du er smart, søt og fikk alltid gode karakterer på videregående. Nå har du endt opp som en MatNat-student som opplever mer godvilje enn engasjement fra det foretrukne kjønn. Det de ikke vet, er at du under overflaten og nedi underbuksene er et beist. Kall det å overkompensere, du kaller det en negativ proporsjonal sammenheng mellom kulhet og penislengde. Eller street knowledge og bed knowledge, om du vil.

Uansett bør du score det beste portrettet av stoltheten, og om ikke lesesal er et passende sted å dra den frem, så vet ikke vi. Juster stolhøyden, len tuppen på pulten og vinkle leselampen slik at skyggen gir en mystisk fremtoning over det hele. De stakkars mottakerne vet virkelig ikke hva som venter dem, nå som brilleslangen er løs.

Du fikk flest kleine ereksjoner – Pikk i solnedgang

Du fikk flest avvisninger – Under the strobe light

Du er en følsom, tankefull og reflektert person. Du studerer kunsthistorie på HF, men det betyr ikke at du er kjedelig, altså. Ikke sjeldent må du kompensere for eksistensielle tanker med et strøk over brystet, bare for å minne deg selv på at ja, du har faktisk et par hårstrå der.

Men hva er det egentlig å være mann? Og hvor kommer pikken fra?

Fortvil ikke, for du kan spørre kontaktene dine på Snapchat. Når du i morgen skal ta din daglige spasertur langs strandkanten, vent først til solnedgang. Legg vekk tankene om freudiansk teori i et par minutter, for nå skal oppmerksomheten rettes mot din velstelte og glattbarberte pung. Vinkle penis slik at du får motlys fra den synkende solen. Legg til bildeteksten «Coles habeo, ergo homo sum» (fra latinsk: «Jeg har penis, derfor er jeg menneske»), og klikk send.

Du er en aktiv, engasjert og overtent NHH-student. Som far så sønn, og både du og lillegutten har en stor omgangskrets. Utenfor trekanten kalles det for «strategiske vennskap», men alle som har vært i Ytre Sandviken vet at dette egentlig betyr potensielle pulepartnere. Det er på tide å danne nettverk, måle kvalitet, systematisere det i excel-ark og sende det til kompisene. Først må du få napp, og da er dickpick veien å gå. Ta deg en rolig tur til Klubben nede i kjelleren, og gi tassen en luftetur. Strobelyset vil gjøre kunstverk ut av ham, og jobben gjør seg selv. Etterpå kan du ta tak i chæmpisflaska og riste godt, husk at den er til for å deles. PS: Ekstrapoeng for å pynte småen med sløyfe og hatt.

18 stoff

tirsdag 25. september 2018

vil du være med i stoff? stoff søker nye redaktører

– og andre kreative sjeler! vi søker

samfunnsredaktør økonomiredaktør grafiske designere journalister fotografer vil du være med å forme magasinet videre? send søknad til red@stoffmagasin.no

k u lt u r s t o f f

Saken er BIFF Det er ikke alltid like lett å være oppdatert på film-ekstravaganzaen som er Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), men heldigvis har du oss.

Tekst Oscar Fugelsnes

Den 19. oppsetningen av BIFF går av stabelen 26. september, og har utrolig mye bra på agendaen. De viser et bredt spekter av animasjons-, fiksjons- og dokumentarfilmer. Med over 150 filmer er dette en stor festival, så det kan være vanskelig å finne ut hvilke av disse du vil se i en travel hverdag. Vi har laget en liste på fem favoritter som vi gleder oss til og synes du burde få med deg på årets festival.

WILDLIFE Fiksjon Vises 29., 30. sep & 4. okt i MB2

Paul Dano er kanskje best kjent som skuespiller fra store ­filmer som Swiss Army Man og Prisoners, men debuterer nå som ­regissør av dette dramaet om en splittet familie i USA på ’60-­tallet. Med seg har han Riva Marker og Jake Gyllenhaal som spiller Jeanette og Jerry, et par som blir satt på prøve når Jerry drar for å slukke en skogbrann i ytterkanten av Montana.

Jeanette må alene ta på seg ansvaret for sønnen Joe, og gjennom dette må hun også vri seg ut av den stereotypiske kjønnsrollen for å gi ham den oppdragelsen han trenger. Filmen har flere nominasjoner fra årets filmfestivaler, og er muligens filmen vi anbefaler på det aller mest i årets BIFF.

THREE IDENTICAL STRANGERS Dokumentar Vises 29. sept & 4.okt i MB3, 30. sept i Røkeriet & 2. okt i Tivoli Dette er kanskje den dokumentaren det er størst ­forventninger til på årets festival. Tim Wardle har laget en film om tre ­personer som aldri har møtt hverandre før, og som finner ut at de er ­identiske trillinger separert etter fødselen. Men, h ­ istorien s­ lutter ikke der. Wardle har dypdykket i de tre brødrenes h ­ istorie og gravd opp en forklaring på deres separasjon som vil sette ­publikum i en tilstand av forbauselse. Forventningene til filmen har hengt i luften her i Bergen lenge, og Studentersamfunnet i Bergen vil holde et samtalemøte i forkant av visningen om temaene som blir tatt opp i filmen. Vi gleder oss veldig!

20 stoff

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

MIRAI Animasjon Vises 28. sep i KP11, 1. & 3. okt på Cinemateket

Den fantastiske animasjonen til Studio Ghibli har seilt inn i våre norske hjerter, og interessen for japansk animasjon har blitt større de siste årene. Mamoru Hosada, tidligere kjent for filmer som Wolf Children, er en av regissørene som står bak denne utviklingen. Han er ikke en del av Studio Ghibli, men den karakter­istiske stilen innenfor animasjon er noe de har til felles.

Mirai handler om en liten gutt som får en ny lillesøster, noe han ikke er glad for. Han flykter derfor til en fantasiverden hvor han kan komme seg vekk fra problemene sine. Hosodas tidligere filmer har slått godt an, og når denne vises på det norske kino­ lerretet forventer vi nok en slager.

GIRL Fiksjon Vises 27. sept i MB3, 29. sept i MB2 & 3. okt MB1

Denne filmen er vi veldig spente på. Lukas Dhont har s­ krevet og regissert filmen som forteller historien om den 15 år gamle ­danserinnen Lara, spilt av Victor Polster. Lara har flyttet til Belgia for å begynne på en av landets beste danseskoler. Dette blir ikke en lett sak da Lara ble født som gutt, og hennes maskuline fysikk står i kontrast til femininiteten som er forventet av henne på scenen. Victor Polster gjør en fremragende jobb, både fordi han spikrer den krevende rollen, og fordi all dansingen man ser på lerretet er utført av skuespilleren selv.

Filmen vant fem priser u ­ nder årets Cannes-festival og vi har store forventninger til årets v­ isning på BIFF.

MANDY Fiksjon Vises 27. sept i Røkeriet, 29. sept, 2. & 3. okt i MB2

Panos Cosmatos viste denne filmen på Sundance-festivalen tidligere i år, og ble virkelig tatt godt i mot. Hovedrollen er spilt av Nicolas Cage, og er blitt omtalt som en av hans beste roller i nyere tid. Filmen tar for seg den hevngjerrige Red som er på jakt etter demoner fra helvete. Demonene har kidnappet kjæresten Mandy, spilt av Andrea Riseborough. Filmen er brutal, men vakkert orkestrert i psykedeliske sekvenser av den norske ­fotografen Benjamin Loeb. Vi er spent på å se Nicolas Cage ­igjen, og gleder oss til denne reisen mellom jord og underverden.

tirsdag 25. september 2018

stoff 21

k u lt u r s t o f f

mulm:

det dypeste mørket

Filmskaper Tommy Næss og bandet Línt kommer til årets BIFF. Sammen har de skapt MULM, en musikkfilm som skiller seg ut fra det meste på festivalen.

Tekst Oscar Fugelsnes Foto Tommy Næss

For litt over et år siden fant guttene i bandet Línt ut at de ville lage en ny plate, men den skulle ikke bare stå for seg selv. De ville lage en film som gikk hånd i hånd med musikken deres, og det eneste de trengte var noen som kunne lage denne filmen. De kom da i kontakt med Tommy Næss, en bergensbasert filmskaper som ble interessert i prosjektet fra dag én. Det ble gjort tydelig av ­ bandet at dette skulle være et samarbeid, hverken en film som komplimenterer musikken

22 stoff

eller musikk som komplimenterer en film, men en sammensvarlig ­narrativ opplevelse. Et år og en r­eise rundt verden senere står de klare med filmen på Bergens inter­ nasjonale filmfestival (BIFF).

En audiovisuell prosess Siden det var så viktig at filmen var et samarbeidsprosjekt, ble den laget i deler. Næss filmet noe, og basert på dette komponerte Línt musikk. Dette skjedde også andre veien, hvor Næss visualiserte det

han hørte fra musikken Línt sendte til han. Alt gikk frem og tilbake, og ­prosjektet formet seg visuelt og musikalt ­samtidig. Siden filmen og musikken sidestilles blir det heller ­ ikke en helt ordinær visning. Mens filmen vises på lerretet skal Línt stå foran og spille musikken live, og det er ­spesielt dette som gjør at ­visningen av Mulm vil skille seg ut fra de ­andre på BIFF. – Dette var viktig for oss fra starten av. Siden prosjektet var basert på

samarbeid, skulle utøvelsen være det samme, forklarer Eirik Marinius Sandvik.

Mulmen Sandvik, gitarist i Línt, forteller at bandet hadde en klar plan før de i det hele tatt hadde kontaktet filmskapere om prosjektet. De startet først å skrive et manus selv, men skjønte at de trengte noen med mer erfaring på området for at ­produktet skulle bli som de ønsket.

De kom da i kontakt med Næss

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

Tommy Naess. Foto: Elaine Næss.

på et vis hvordan vi er alene, utenfor fellesskapet, og ­sammen gir det publikum en frihet til å legge sine tanker i hva de mener det handler om.

standard taktarten fire-fjerdedel.

Timing ble essensielt, og de måtte basere seg mer og mer på rytmen i klippen på filmen, og på den måten endre måten de skrev musikken.

Å sette sammen puslespillet Línt er ikke ukjent med prosjekter i denne stilen da de tidligere har laget musikk for stumfilmer, og har interessert seg for filmmusikk i lang tid. Likevel ble den musikalske prosessen annerledes enn tidligere.

Siden musikken skulle samsvare med bildene måtte de kaste bort de tradisjonelle måtene å lese og telle musikk. Ingenting går i den

Det var også veldig viktig for Næss at alt på skjermen ga mening i forhold til det en hører. Om det kommer en fiolin inn må du kunne se det på skjermen, og klippen må følge rytmen i trommene. Man kan begynne å lure hvem som styrer hvem her, men det er nettopp det som gjør det så spennende: Línt og Næss styrer hverandre. Resultatet av dette er Mulm.

Línt ville fortelle historien om det ensomme mennesket, det isolerte mennesket. Tommy Næss ville gi en kommentar på hva vi gjør med miljøet. Sammen sender de oss på en audiovisuell, episk reise gjennom tid og rom, natur og by, konsert og cinema. Skaperne sier de vil prøve å få turnert visningen rundt i Europa, men det starter først i Bergen.

Filmen skal vises en gang i løpet av festivalen, og vi anbefaler alle som har sjansen til å få med seg dette multi-showet.

som hadde laget en del kortfilmer tidligere, og som de likte den visuelle stilen til. Filmen skulle handle om Mulmen, en mørk ­skikkelse som ­reiser ensom gjennom universet og planeten vår, og o ­ bserverer. Det var tydelig at Næss og Línt hadde forskjellige tolkninger av hva Mulmen symboliserte, men det åpnet også for at publikum kunne gjøre det samme.

Tommy Næss beskriver Mulmen som en skikkelse som har vært her siden før vår tid. Han følger med på universet og ser hvordan vi mennesker ødelegger naturen med ­ store byer og grå konstruksjoner. For å visualisere dette har Næss r­ eist fra Norge til Island, og helt til Tokyo.

Her har han filmet et vidt spekter av det naturen og det u ­ rbane har å by på: Den monumentale n ­aturen på Island i kontrast med de tette gatene i Tokyo. Sandvik sier at Mulmen kan også være et symbol på det ensomme mennesket. Den beskriver

tirsdag 25. september 2018

Línt. Foto: Gry Marcella.

stoff 23

k u lt u r s t o f f

mye talent, mindre tyngde Hemmeligheter skal komme til overflaten og store sannheter skal avdekkes i Ibsens Vildanden. Dessverre har DNS glemt dette i sin versjon av stykket.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Pressefoto

Et av de mest omdiskuterte stykkene denne høsten på Den Nationale Scene (DNS) har vært Vildanden, Ibsens gamle klassiker fra 1884.

Ikke bare fordi Ibsen-stykker generelt er ­populære blant publikum, men også fordi denne skulle vises i ny form. Regissør Yana Ross lover en fremvisning av Vildanden som om det skulle vært skrevet av Ibsen i dag. Den endringen som fikk mest oppmerksomhet var at hovedrollen skulle spilles av Anne Sofie Kvalvik som har Downs syndrom.

24 stoff

Med sitt utsagn skaper Ross en forventning om at stykket skal ­ tilføre en ny dimensjon: Vildanden skal videreformidles til et moderne publikum. Tanken er å gjøre Ibsens stykke åpent for bredere tolkning og stille spørsmål på en ny måte.

Vildanden skuffer. Dessverre.

stykke er det selve teksten som bærer mye av symbolikken. Det er i replikkene dybden og ­hemmelighetene ligger skjult. I DNS sin versjon er mye av den opprinnelige teksten tatt bort, eller blitt ugjenkjennelig modernisert. Som en konsekvens mister stykket det alvoret som ligger i replikkene.

Vildanden?

Den største forskjellen mellom denne versjonen og den ­ opprinnelige er forholdet til tekst. I Ibsens ­originale

For å gi dette tilbake til stykket, uttrykkes det alvorlige i øyeblikk mellom karakterene. I stedet for den opprinnelige svar-replikken,

kommer det et blikk, en bevegelse eller en plutselig reaksjon. Her må jeg skryte av skuespillerne.

Det er sjelden jeg har sett en slik tilstedeværelse nettopp i disse øye­ blikkene. Relasjoner kommer klart frem, uten å bli overtydelige. Det er de som bærer forestillingen. Lyd brukes også bevisst i disse momentene: ulik klassisk musikk eller lyden av skudd understreker stemningen og skaper en kontrast til resten av replikkvekslingen.

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

For at det skal være tid til en slik reaksjon hos den andre skuespilleren, og for å understreke en stemning i stedet for bare å si den opprinnelige replikken, trekkes alle scenene ut. Dette merkes godt og ødelegger flyten i stykket. Det man ser er ment alvorlig og kunne gitt dybde, blir i stedet litt humoristisk.

Absurd møter alvor Absurditet er et stort element i stykket. I tillegg til selve replikk­ vekslingen, bærer også scenografien preg av dette. Astronauter, discodans og backdrop av Frihetsstatuen i New York er bare noen av elementene som står som kontrast til det ellers mørke og alvorstyngede stykket.

Dessverre bryter disse absurde momentene med alvoret som man ­ prøver å fortelle. Dermed sitter man igjen uten en klar rød tråd.

Kontrasten gjør at den dypere ­meningen faller sammen, mislykkes, og man sitter igjen med et inntrykk av en familie som egentlig ikke har det så verst. Det er lite igjen av de opprinnelige konfliktene mellom karakterene. Av de opprinnelige konfliktene er det egentlig bare Gina og Grosserer Werles forhold, samt Gina og Hjalmar Ekdals forhold som tillegges vekt. At Hedvig har en sykdom ser ikke ut til å bekymre noen av dem nevneverdig. At de har valgt en hovedrolleinnehaver med en enda mer visuell sykdom enn den

opprinnelige Hedvig virker derfor meningsløst.

Når man har valgt å gjøre Hedvig til et barn med utviklingshemming, har de valgt rett hovedrolleinnehaver.

Anne Sofie Kvalvik er tilstede og er en god Hedvig. Dessverre, på grunn av den allerede eksisterende absurditeten i stykket, drukner Hedvigs dype replikker. Dermed blir hele karakteren Hedvig en helt annen karakter, som ikke lengre er tragisk, men bare litt mer annerledes enn de andre.

Faller mellom to stoler Selv de dyktige skuespillerne ­klarer ikke å veie opp for stykkets

dysfunksjonalitet. Man sitter igjen med en versjon som ikke klarer å fange alvoret i Ibsens opprinnelige tekst. Heller ikke det humoristiske når gjennom – til det er de delene man har valgt å ha med for tragiske og realistiske.

Vildanden har mistet det ­realistiske, og man sitter igjen med en versjon som ikke klarer å fange alvoret i Ibsens opprinnelige tekst. Det humoristiske når heller ikke ­ ­gjennom, men stoppes av de tidvise dype elementene. I stedet for å være en nytolkning av Ibsen, er denne Vildanden et stykke som står alene, uten å finne sin plass.

Over: Hovedrollen spilles av Anne Sofie Kvalvik.

tirsdag 25. september 2018

stoff 25

k u lt u r s t o f f

tidløs krimkomedie i bergen by Hotel Norge åpner dørene til lattermilde bergensere med et show tynget av humor og mystikk.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Thor Brødreskift

Den nyskrevne krimkomedien Hotel Norge hadde urpremiere på Den Nationale Scene (DNS) den 15. september. Om det var nyåpningen av det faktiske Hotel Norge som inspirerte Yngve Sundvor til å lansere stykket er uvisst, men han har i alle fall skapt en fantastisk krimkomedie.

Stykket introduserer oss til ulike historier – fra 1916 til i dag – som alle har noe å gjøre med det ærverdige, gamle hotellet. Hemmelige møter avsløres og pussige tilfeldigheter viser seg å kanskje ikke være så tilfeldige likevel. Detektiven Benjamin Lange, spilt av Pål Rønning, befinner seg midt i det hele. Som en utenforstående blir han kastet inn i et stort mysterium.

Handlingen er overraskende god til nyskrevet komedie å være, og det er ikke mange løse tråder som blir liggende igjen når man kommer til applausen. Sundvor skal også ha skryt for at han klarer å balansere stykket mellom det spennende og det humoristiske. Han mestrer begge deler uten å bli verken parodisk eller overfladisk.

26 stoff

Bergensk sjel I et stykke som veksler mellom så mange ulike historier internt i rammefortellingen, fungerer det godt at handlingen er lagt til et hotell. Det virker ikke unaturlig at det finnes flere mystiske ting som har skjedd opp gjennom historien, da et hotell nettopp er et sted hvor mange mennesker møtes. At det aktuelle hotellet er fra 1885 understreker bare det samme. Det lange tidsrommet gjør det mulig for hotellet å bli et slags ankerfeste. Endringer i tid, holdninger og Bergen by generelt, gjør at stedet virker som et slags tidsvakuum. Alle historiene skjer samtidig, ulike tider blandes, og man er til slutt ikke sikker på i hvilken tid man befinner seg.

Scenografimessig speiles dette i flere rekvisitter som telefoner, kofferter og kostymer fra en universell fortid.

Fargene støtter opp om dette, med et fargespekter som leder tankene til 60- og 70-tallet. En detalj her er teppet, som er identisk med den kjente skrekkfilmen The Shining – som for øvrig også foregikk på et hotell.

Samtidig unngår man at stykket virker gammeldags og støvete.

Retropreget forsterker kun følelsen

av at man befinner seg i tidløs tomhet.

Bergen by er gjennomgående og viktig for stykket. Det bergenske plasserer stykket i et miljø som både publikum og de på scenen kjenner godt. Kjente hendelser i byens historie blir holdepunkter for de ulike karakterenes historier. Tonen i stykket er også umiskjennelig bergensk – kvikk, ironiserende og underdrevet. Selv om stykket på dette punktet bærer preg av publikumsfrieri, er dette gjort med en viss humor dette. Er det noe vi bergensere liker å høre om, er det oss selv. Det er tydelig at både sal og scene er på samme lag.

Stykket fungerer fordi man har et bergensk publikum med samme referansepunkter, og fordi det hviler på samhold.

Stemning I tillegg til hotellet, fungerer også resepsjonistkarakteren som et slags orkanens øye i kaoset på hotellet.

Rollen spilles av Eirik del Barco Soleglad – som er genial i rollen.

Timingen er perfekt, mimikken sitter, og han har publikum i sin hule hånd. Ikke overraskende er han gitt stor plass i stykket - og får mer latter enn alle de andre til sammen. Å

gjøre denne karakteren til det komisk bærende element i stykket er i så måte veldig passende og godt tilpasset samspillet mellom resepsjonisten og de andre karakterene.

Soleglad blir i så måte en god motspiller til Pål Rønning, som spiller den andre gjennomgangsfiguren i stykket – detektiven Benjamin Lange. Lange er keitete og selvhøytidelig, og minner på mange måter om bergens-detektiven Varg Veum i all sin nonchalanse. Der Soleglads spill beveger seg mer i retning av den europeiske og burleske stilen, blir Rønning erketypen på den nordiske detektiven med et shady privatliv. At de to karakterene er såpass forskjellige hindrer dem begge i å bli for parodiske eller for overspilte. Det er herlig å se på.

Sammen utgjør scenografi, musikk og kostyme et sømløst bakteppe til krimkomedien. Karakterene sitter og humoren bobler. Spenningen griper og storyen funker. Kort sagt er stemningen som den skal være det er bare å lene seg tilbake og nyte.

Vi anbefaler på det varmeste!

tirsdag 25. september 2018

økonomistoff

FINANSIELL FØRSTEHJELP SELVHJELP FOR FREMTIDIGE RIKINGER Visste du at du ikke trenger å jobbe dersom du bare er litt lur?

Tekst Øystein Evenstad Illustrasjon Ola Lysgaard

Er du hypp på spenn, men ikke så gira på å jobbe? Er du lei av såkalte «eksperter» som skal fortelle deg hva du må gjøre for å oppnå ø ­ konomisk fleksibilitet og trygghet? Gidder du ikke høre på bedrevitere som mener at det beste man kan gjøre er å få seg en god utdannelse, sette penger i indeksfond eller BSU, lage budsjetter og føre regnskap over personlig forbruk, ikke ta opp forbrukslån, sette av penger og lage sin egen mat?

Frykt ikke, her er den en spalte i en serie om personlig økonomi for deg som vil ta snarveien gjennom livets ­økonomiske våtmarker.

produktbaserte pyramidespill, ­ eller som vi økonomer liker å kalle det, multi-level marketing schemes.

Greia er at du rekrutterer selgere som må kjøpe et utvalg produkter de i teorien skal selge videre. Selve produkt­salget viser seg ofte å være vanskelig, men det handler uansett mest om å r­ekruttere nye selgere, som ­ rekrutterer nye selgere under seg igjen. Og slik går regla. I Norge er Nu Skin og Herbalife eksempler på multi-level marketing-selskaper som har rukket å bli relativt store, både i volum og antall mottatte søksmål knyttet til deres forretningsmodell.

Ut med de kritiske En rask vei til cash money i lommeboken er å starte opp eller bli med i et pyramidespill. Skru av alarmen i hodet ditt som sier at dette er en sykt dårlig plan med minimal sjanse for ikke å bli rundlurt. Som dama på Nu Skin sa da hun prøvde å ­re­kruttere meg: Her vil vi ikke ha noen ­ negative folk. Eller kritiske røster, som noen kaller det.

Promilleeliten Kartlegging av Nu Skin på internasjonalt plan har vist at bare én promille av deres agenter tjener penger, dersom det pålagte produkt­ kjøpet trekkes fra. Igjen, kun enda et argument for at man må bli med i startfasen og sørge for å rekruttere hissig. Ikke la deg lure av fake news og statistikk som viser at dette er en drøyt dårlig idé. Inviter familien, bestemor og din mindre begavede kompis som du ikke har hatt ­kontakt med siden ungdomsskolen.

Pyramidespill kommer i mange spennende varianter. Et klassisk ­eksempel er at du betaler inn et beløp for å bli med, og at du så v­ erver nye medlemmer som igjen verver nye håpefulle. Du får en viss prosent av kontingenten disse betaler inn, og en viss prosent av det personene de verver tjener. Det eneste ­problemet er at nyere «forskning», for de som tror på slikt, viser at det er et ­begrenset antall innbyggere i ­verden. Hvis du verver seks stykker, og disse igjen verver seks stykker, vil det etter tretten ledd ikke være

tirsdag 25. september 2018

flere ­mennesker igjen på jordkloden som kan verves. Nettopp derfor er det viktig å være tidlig ute, slik at du sikrer deg gevinst.

Penger > Venner Faktisk ender mer enn 90 % av alle som deltar i denne klassiske formen for pyramidespill opp med å tape penger. Bør dette hindre deg fra å bli med? Bør du revurdere dropout planen fordi pyramidespill bare en scam? Nei, det betyr bare at du må være først ute og r­ ekruttere alle vennene dine. Onde tunger vil ha det til at de som rekrutterer ­venner til pyramidespill faktisk ikke er ekte venner. Men hva skal man med en

sosial omgangskrets når man kan sitte på toppen av pengepyramiden og slikke Øystein Olsens underskrift? For de som mener at dette er umoralsk, husk at hvis man stokker om på ordet «moral» blir det «l’amor», og hvem er vel imot ­kjærlighet, eller fransk?

Lov til besvær Dessverre er rene pyramidespill u­ lovlig i Norge, grunnet den dype stats overformynderi.

Pyramidelobbyen jobber visstnok opp mot Stortinget for å endre dette, men de korrupte hvitsnippene svarer ikke lenger på henvendelsene deres.

Det som derimot er lovlig, er såkalte

Dersom pyramidespill ikke er helt din ting, fordi du for eksempel ikke har noe personlig nettverk, er det fortsatt mange morsomme og ­ spennende måter du kan tjene penger på. Følg med videre i denne serien for flere gode råd innenfor personlig økonomi. Forhåpentligvis unngår du både strevsomt arbeid og Luksusfellen. Jeg sier som Panta Rei: Alt flyter, også renta.

stoff 27

k u lt u r s t o f f

sweatshop, yatzy og mobbing På ferie fra alt man har kjært. Løst gjenfortalt.

Tekst Jonatan Seemann Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Sommerferie. Ordet smaker saltvann og D-vitaminer (med mindre man er en fortapt sjel fra innlandet). Sommerferien har en forlokkende dunst – det er alle helgers mor for alle som stort sett tenker på hvor jævlig hverdagslivet er, men som samtidig har et meningsløst håp om at det blir bedre. Og ofte blir det nettopp bedre på sommeren. Men ikke for deg.

FASE 1: Sommerjobben Gleden ved å få tillatelse til å tilby sin arbeidskraft! En ung, sterk kropp som sitrer etter å omdanne sine hardt opp­ arbeidede kilojoules til hard valuta. Eller en sylskarp hjerne som endelig får bryne seg på livets virkelige utfordring – ­balansen mellom produktivitet og unnasluntring. I ditt tilfelle står du overfor en solid nøtt. Hvordan selger man dyre, stygge designerklær til kinesiske Osloturister? Saken er den at en voksen mann lett får problemer med å finne ­motivasjon til slikt arbeid for hundre og trettifem kroner timen. Særlig får energien en knekk når arbeidstiden strekkes ut til 22-­draget, syv dager i uka, uten så mye som et uskyldig håp om et liv utenfor h ­ elvetes brennhete porter. Innsatsen viser seg ­imidlertid å være en uviktig faktor. Arbeidsgiver har for lengst oppdaget at dersom man kun ansetter prakteksemplarer av den ariske

28 stoff

rase, vil kineserne gå ubetinget berserk med lomme­ boka.

Dermed får troen din på den menneskelige rase seg en knekk.

Men sett fra den lyse siden – du slipper i det minste unna familien.

FASE 2: Familieferien Det må understrekes at du på dette tidspunktet har fått med deg paradistilstandene utenfor sweatshopen der du har tilbrakt flesteparten av dine våkne timer. Derfor er det ingen overraskelse at årets familieferie nå går til nordvestlandets uforsonlige kulde og evigvarende duskregn. Takk Gud for at du har en moderne familie, og at det istedenfor Knutsen & Ludvigsen ble ti timer i bil med Marcus & Martinus på ­repeat. En passende oppvarming til stanken som slår deg når du s­lentrer inn døra til dine besteforeldrenes lille hus, i et øyeblikk der hele familien med et grøss belager seg på å tilbringe resten av ferien med et begravelsesbyrå. Odøren kan best beskrives som en kombinasjon av våt bikkje og kukost.

Heldigvis ­viser det seg at den kun skyldes umenneskelige mengder med en ­annen type ystet substans – gammalost, også kjent som bestefars nye hobby. Heldigvis. Bortsett fra jevnlige ­brekninger er det flere høydepunkter i vente. Ettersom flere

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

av husholdningens medlemmer er invalide, blir dere nødt til å finne et passende tidsfordriv innenfor husets fire vegger.

Valget faller naturligvis på yatzy, som etter trettifire runder fortsatt fremkaller den samme umiskjennelige følelsen av at tiden din er verdt mindre enn brun hud i Kina. Dessuten finnes det få ting som koker blodet som når lillebror får sin tredje yatzy, mens du sitter der og stryker liten straight og brekker deg. Det er i slike øyeblikk man må kaste inn håndkleet, innse at man kanskje ikke er en voksen mann likevel og at man gleder seg til å møte vennene sine igjen.

FASE 3: Gjensyn med VGS Du er ikke ordentlig nordmann før du kjenner på ­avstanden mellom deg selv og noen du pleide å kjenne godt, sam­ tidig som den dårlige samvittigheten gjør seg gjeldende og ­problemet forsøkes løst ved å møtes halvhjertet over en øl eller tolv. Gjerne tolv. Og det er i dette øyeblikket du støter på karikaturene av dine tidligere bekjente. For eksempel den overambisiøse, som tar strupetak på selvfølelsen din ved å gjennomgå det som for han er prestasjoner, men som for deg er uoppdagede nederlag. Eller pseudo-junkien som du ­pleide å ta en rolig en med, men som nå ser nedlatende på deg ­fordi du ikke vil «candy-flippe» med ham i kveld. For ikke å glemme backpackeren, som har plukket opp k ­ onfutsianisme og ber deg telle alle landene du har vært i, eller den mani­ pulerende selgertypen som ufravendt forsøker å prakke på deg et skreddersydd mobilabonnement fra OneCall. Og sist, men ikke minst, og definitivt verst av alle, er kompisen som stolt kan proklamere at «vi er gravide», og på den måten minner deg på at du skal dø alene om ikke så altfor lenge.

Greit nok. Man kan om ikke annet prate om fortiden og sånn sett holde seg noenlunde flytende. På byen går det jo uansett ikke an å snakke med hverandre. Men så kommer øye­blikket.

Du passerer tilfeldigvis en av de gamle mobbegutta og får sparket en tom brusflaske etter deg, etterfulgt av en hånlig latter. Du blir dermed pent nødt til å trekke tilbake alle påstander om å være voksen. På tide å returnere til Bergen.

tirsdag 25. september 2018

FASE 4: PTSD Er det gammalost du lukter, eller er det gjennomsnitts­ hygienen blant NSB-passasjerene? Er det et terningkast du hører, eller har de satt opp firing squad ved Olav Kyrres?

Tiden etter sommerferien kan være tung av ulike årsaker.

Heldigvis har man kjente og kjære rutiner å returnere til, i en søt liten by mellom trygge fjell og Askøybrua (don’t jump).

Ingenting føles bedre enn å traske opp til kollektivet mens tanker om frossenmat danser behagelig i bakhodet. Det som derimot ikke føles like bra er å få beskjed av utleier om at det for øyeblikket leies ut til AirBNB, og at du må se deg om etter en midlertidig løsning.

FAEN.

stoff 29

k u lt u r s t o f f

en dinosaur i moderne omgivelser STOFF har konfrontert Sammen og deres useriøse reglement.

Tekst Ingvild Kristine Hoel

Som enhver treningsglad og økonomibevisst student vet, så opererer Sammen med et singletforbud.

Forbudet gjelder i frivektsområdet, men man har lov til å ha på seg singlet i gruppetimer eller andre lukkede rom, på tross av at mange syntes singleter er mer funksjonelt og behagelig å trene i enn alternativene. Dette er et forbud som er blitt kritisert flere ganger gjennom årene, men allikevel har det bestått.

Da idrettssjefen i daværende Studentsamskipnaden i Bergen (SiB, nå Sammen), Bård Johansen, i et intervju med Bergensavisen (BA) fra 2011 forsvarte seg mot kritikken, var «alle andre har det» og «estetiske grunner» forsvarets bærebjelker.

tirsdag 25. september 2018

I dag har situasjonen endret seg.

«Alle andre» har ikke lenger et singlet-forbud. Hverken Actic, iTrain, Sats/Elixia eller Stamina har beholdt forbudet. Hos Sats/Elixia har de gått over til å tillate treningssingleter, men har opprettholdt et forbud mot de svært åpne Ibiza-singletene.

Den eneste kjeden i Bergen sentrum som fortsatt har singletforbud, er Nr1 Fitness. Man finner heller ikke lignende hos de øvrige studentsamskipnadene, hverken hos SiA, SiO eller SiT. I lys av denne utviklingen er ikke «alle andre har det» et vektig argument i 2018.

Så var det begrunnelse nummer to, «estetiske grunner». Hva ligger egentlig i dette? Det er her forbudet blir særlig interessant. Da STOFF spurte Johansen, svarte han at

studentene måtte dekke seg til fordi andre kunne finne det støtende hvis folk skulle få «sprade rundt i verdens minste singlet».

Det er visstnok dette som er problematisk: At andre kan finne bare skuldre støtende. Merk dere, det er ikke snakk om Ibiza-singleter, som såvidt er mer enn en fille. Dette var Johansens begrunnelse da STOFF spurte spesifikt om hvorfor Sammen ikke tillot normale treningssingleter av typen som bare viser skuldre og øvre deler av brystkassen, på lik linje med andre sentre. De støtende skuldrene må dekkes til, basta bom.

Mine assosiasjoner går til den gangen jeg var på ferie i Kroatia, og ikke fikk gå inn i en katolsk kirke fordi skuldrene mine ikke var tildekket.

De var støtende for den katolske kirke, og åpenbart også for Sammen.

Det kan godt hende at enkelte av mine medstudenter kan finne bare skuldre ubehagelig. Det jeg sliter med å skjønne, er hvorfor disse ikke bare kan konsentrere seg om sin egen trening, heller enn å se på andre på senteret? Resonnementet «din kropp gjør meg ukomfortabel, så du må dekke deg til» er mildt sagt utdatert.

Tilbake sitter Sammen Bergen, i utakt med de øvrige studentsamskipnadene og de fleste av Bergens treningskjeder, og med et reglement som kunne passet bedre over gaten hos Universitetsmuseet.

stoff 31

k u lt u r s t o f f

en lang vei fra los angeles Tekst Henrik Moberg

Kunsterikonet Ed Rucha er en av etterkrigstidens mest feirede kunstnere. Stoff har sett utstillingen hans VERY på KODE. USA sin vestkyst har noe magisk ved seg: Solskinn hver dag, havet og en følelse av frihet. Ingen videreformidler denne magien bedre enn Ed Ruscha (f. 1937). Som en av de største skikkelsene i kunstverden har han i løpet av kunstnerskapet sitt blitt kjøpt inn av TATE, MOMA og Whitney Museum of American Art i New York. Denne høsten kan du se deler av hans verker på KODE, på utstillingen VERY. Utstillingen er åpen fra 14. September til 16. Desember, og har blitt ­realisert gjennom et samarbeid med Louisiana Museum of Modern Art som en del av KODEs nye storsatsing på samtidskunst.

Fra skiltmaler til anerkjent kunstner Ruscha er kjent for sine skape tolkninger av vestkysten, nærmest på en merkevarepregetog romantisk måte.

Da han tidlig i kunstnerkarrieren ankom Los Angeles, arbeidet han som skiltmaler og skrev ­ takkekort for å få endene til å møtes. To måneder med slikt arbeid var nok til at han kunne jobbe i ti måneder med kunsten sin. Underveis innså han at selve bilreisen til arbeidet var noe av det han likte best. Vegetasjonen, havet, og Sunset Boulevard virket for­lokkende, og bensinstasjonene ble av nødvendighet et fast stoppested.

På reisene sine til California begynte han derfor å ta snapshot-bilder av bensinstasjonene han besøkte. Ruscha dokumenterte møysommelig navn og lokasjon, og reiste videre. Da disse bildene ble tatt spontant og litt «på sparket» fikk de en bevegelse, og som en følge av bensinstasjonenes

langstrakte arkitektur fikk bildene et preg av landskap i seg.

Ruscha så potensialet i dette, og fokuset på landskapet skulle bli retningsledende for hans karriere.

For å fange landskapet på best mulig måte ble det til at de fleste av hans fotografiske verker og malerier fikk et langt rektangulært format. Dette kommer frem i verket Hollywood hvor Ruscha plasserte Hollywood-skiltet skrått i landskapet, på samme måte som bensinstasjonen i Standard Station er plassert skrått. Dette skaper en følelse av bevegelse. De langstrakte flatene minner om perspektivet gjennom frontruten som kunstneren selv så da han som ung mann dro til LA for første gang. Samtidig får man en fornemmelse av å oppleve det beste av vestkysten ­gjennom et gigantisk filmlerret – det passer perfekt når man skal portrettere Hollywood.

Ruscha er også kjent for å være like mye en skribent som billedkunstner, «da han tidlig var ute» med ordkunsten.

Det som skiller hans skrivestil fra mange andres i samtiden er at Ruscha sine tekster pleier å være nærmest barnslige og ulogiske. Som Ruscha har sagt, «Sometimes found words are the most pure because they have nothing to do with you. […] I take things as I find them. A lot of these things come from the noise of everyday life.» Satt inn foran vestkystens fine landskap eller en ensfarget bakgrunn får disse ordene en universell appell, samtidig som de er komponert med humor.

Disse uskyldige ordene fortsetter å fenge, og i dag kan vi se Ed Ruscha sin arv både på Instagramfeeden til toppbloggere og albumcoveret til Kanye West. Men aller best er det

Ed Ruscha Amerikansk pop-artist født i 1937 Kjent for sine ikoniske tolkningerav vestkysten i USA Aktuell med ny utstilling “Ed Ruscha - VERY” som kan besøkes på KODE 4 fra 14. September til 16. Desember.

Har arbeidet innenfor mediene maleri, trykk, fotografi, film og tegning.

Omfattende internasjonal kunstnervirksomhet siden tidlig på 1960-tallet

Svart Very-bilde - Ed Ruscha, Very, 1973. UBS Art Collection ©Ed Ruscha. Courtesy of the artist and Gagosian.

32 stoff

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

å se originalene på KODE.

Sepia stasjonsbilde – Ed Ruscha, Double Standard, 1970. UBS Art Collection ©Ed Ruscha. Courtesy of the artist and Gagosian.

Rødt stasjonsbilde – Ed Ruscha, Standard Station, 1966. UBS Art Collection ©Ed Ruscha. Courtesy of the artist and Gagosian.

tirsdag 25. september 2018

stoff 33

fotostoff

kowloon Xin Li (1994) er født og oppvokst på Stord. Hun begynte å fotografere som 13 åring, og begynte å jobbe som fotograf fem år etter. De siste månedene har hun brukt på siste rest av masteren i medievitenskap, samt å forberede flytting til bydelen Kowloon i Hong Kong, som fotoserien også portretterer. Motivene viser gjentatte besøk til halvøyen i løpet av de siste to årene.

Xin tegner ut hennes sentimentale forhold til stedet som ­huser ­deler av familien hennes. Byen gir henne mulighet til å være fremmed, samtidig som det er noe hjemmekjært. Hun fotograferer både analogt og digitalt.

34 stoff

tirsdag 25. september 2018

fotostoff

tirsdag 25. september 2018

stoff 35

fotostoff

36 stoff

tirsdag 25. september 2018

fotostoff

tirsdag 25. september 2018

stoff 37

fotostoff

38 stoff

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

et hjem, hjemmefra på nordnes ET KOSELIG STED Å GJEMME SEG FRA HØSTREGNET

Tekst Mai Eide Rydningen Foto Tonje Boge Mot toppen av Nordnes finner du Klosteret kaffebar, med slagordet «Et hjem, hjemmefra». Dette passer plassen godt. Det er innredet med møbler som eieren Grete Blom finner på Fretex og Finn, noe som gir en følelse av å sitte hjemme i stuen. Stemningen er uformell, og om man velger å ta en kaffe og spille et av de mange spillene de har, eller ønsker en middag med lokalbrygget øl til, er man på rett sted.

Menyen er sentrert rundt ferske råvarer, kortreist mat og dyrevelferd.

Flere av rettene fås som vegetar eller vegansk, og for rettene som består av kjøtt er kaffebaren opptatt av at dyrene skal ha hatt et bra liv før de ender på fatet.

tirsdag 25. september 2018

Lunsjmenyen består av fiskesuppe, tre forskjellige typer toast, omeletter, salater og en lunsjtallerken.

Porsjonene varierer i størrelse, så for en med stor appetitt blir toasten i det minste laget. Men lunsjtallerkenen som består av speilegg, toast, en lett salat og mer, vil være passende for de fleste. Salaten, en gjenganger i tilbehøret, er frisk, og dressingen og den syltede løken gir en ekstra dimensjon til et ellers enkelt tilbehør.

Smakskombinasjonene på menyen er generelt velsmakende. Det finnes noe for enhver - om man er kjøtteter, planteeter eller midt imellom.

deres spesialitet: fiskesuppe med torsk. Det er en varm og komfortabel suppe som passer perfekt nå som høsten er her, og det er forståelig hvorfor den er deres bestselger.

På middagsmenyen finnes pastaretter og burgere som kan bestilles vegansk eller vegetarisk, og selvfølgelig også

– Vi ønsker å spille mer på lag med årstidene. Bringe tilbake de norske rettene, men med en liten vri. Nå

Selv om det er varslet endringer i menyen, vil de fortsette å beholde fokuset på ferske råvarer og dyrevelferd. Grunnen til at menyen er i endring er det nye kokketeamet, samt et ønske om å reintrodusere husmor-kost og å ha en sesongbasert meny.

Kokken Chris Chapman gav oss en pekepinn på den nye menyen:

som høsten er her og vinteren nærmer seg, kommer det nye, varme retter som lapskaus, lammegryte og fiskegrateng.

Lunsj frem til 15:00.

Prisklasse: 50-180 kr Middag etter 15:00.

Prisklasse: 180-200 kr

stoff 39

quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

filo s o fi s k i k ke - q u iz Enkelte ikke-problemer har dominert filosofisk diskurs siden Platon.

Har du det som trengs for å legge debatten død?

01 02 03 04 05

40 stoff

Hva er meningen med livet?

06

Hva hvis vi alle er koblet sammen i en stor datasimulering som vi tror er virkelig, mens vi egentlig er lemløse blobber som ligger i tanker koblet til dioder i et annet solsystem?

Finnes det en gud?

Er det mulig for ikke-troende å ­begrunne moral uten Gud?

07

Hvorfor skjer dårlige ting med gode mennesker?

08

Det har vært et vulkanutbrudd utenfor Lillevik. Jon-Kåre føler urettmessig skam for at han ikke stanset utbruddet, og har derfor plukket opp og fjernet alle lavarestene for hånd. To hundre år senere dukker spøkefuglen Johnny-Petter opp. Uten kjennskap til det opprinnelige utbruddet bestemmer han seg for å legge ut kunstige lavasteiner i isopor for å lure Lilleviks innbyggere. En av disse, Peder Ås, ser «steinene» og konkluderer, helt riktig, med at det har vært et vulkanutbrudd for rundt to hundre år siden. Er dette kunnskap?

Nei, jeg vet ikke helt, men det hadde jo vært spennende.

Men hvordan kan vi vite at noe sånt ikke er sant?

09

Finnes det sjeler?

10

Hva skjer når vi dør?

tirsdag 25. september 2018

tirsdag 25. september 2018

stoff 41

Fasit: 1. Det kommer an på hvem du spør på vegne av og hva du legger i «mening». Hvis du mener noe som planer, hensikter eller opplevelser av meningsfullhet, er det noe mennesker har, og universet som helhet ikke har. Hvis du spør om hva som er hensikten med liv for universet, er spørsmålet meningsløst; hvis du derimot spør om hva som gir mennesker en følelse av meningsfullhet, er spørsmålet trivielt (men viktig). 2. Nei. Jeg kunne ha kvalifisert svaret, men vi pleier ikke kreve kvalifiserte grunner for ikke å tro på hypoteser det ikke finnes evidens for. 3. Usikkert, men det er i hvert fall ikke mulig å begrunne moral med Gud. Hvis Gud bestemmer hva som er godt, er moral arbitrært og uavhengig av hvordan verden er; hvis Han bare forteller oss hva som er godt i kraft av hvordan verden er, kunne vi oppdaget moralske fakta på egenhånd, og de har ikke autoritet i kraft av at Gud forteller oss dem. 4. Fordi verden er styrt av tilfeldigheter. 5. For en sinnssyk problemstilling. Kunnskap er kontekstuelt, ikke-binært og fuzzy.

6. Ja, hva? 7. ... 8. Det kan vi ikke være sikre på, men det er jo ikke en spesielt god forklaring på noe som helst. 9. Nei. 10. Hjernen vår slutter å fungere, vi har ikke lenger bevisste opplevelser og kroppen spises opp av sopp. 11. Han tror det er det samme. Ingen av personene i tankeeksperimentet tror noe annet. 12. Nei, det gjør det ikke. Det viser bare at vi noen ganger må revidere definisjoner i lys av nye oppdagelser. 13. Nei. Hvis filosofiske zombier kunne finnes i naturen, ville vi ha vært det, siden det helt klart er mer energieffektivt. 14. Det kommer igjen helt an på hvordan du definerer begrepene. Hvis du mener for eksempel at atferden må være determinert av fysiske prosesser i kroppen (eller hjernen), er vi åpenbart frie; hvis du mener for eksempel at atferden ikke kan være determinert av fysiske prosesser overhodet, er vi åpenbart ufrie. Hvis du legger vekk ytterpunktene og i stedet konsentrerer deg om for eksempel i hvor stor grad vi er determinert av intensjonelle prosesser i vår egen kropp, og ser dette som et landskap der både instinkter, naturhendelser og andre mennesker påvirker hvor stor frihet vi har, nærmer du deg et genuint interessant spørsmål. 15. Nei.

11

Anders lever før molekylærstrukturen til vann ble oppdaget. En dag våkner han ikke i sin egen seng på jorden, men i en identisk seng på planeten Schmorden, mange lysår unna. Schmorden er identisk med jorden på nesten alle måter. Det samme gjelder schmenneskene som befolker den; faktisk kaller de selv planeten sin for jorden, de kaller seg selv mennesker, Karl Johan er konge av Norge og Sverige, og så videre.

Men det er én forskjell: Schmorden har ikke vann, men schmann, en på jorden hittil uoppdaget kjemisk forbindelse som har nøyaktig de samme egenskapene som vann, men en helt annen sammensetning. Anders blir vekket av sin dobbeltgjengersamboer Petrine (eller Schmetrine, i vår lingo) som spør om han har lyst på et glass vann. Han svarer ja. Hun rekker ham et glass schmann. Har Anders snakket om vann eller schmann?

15 14 13 12

Wææh, komplisert, bare svar raskt på om vi har fri vilje eller ikke.

Har vi fri vilje?

Kunne det eksistert filosofiske ­zombier, altså vesener som ser ut som og oppfører seg akkurat som mennesker, men ikke har bevisste opplevelser?

Men eksperimentet beviser at ­meningen i ord ikke bare kan være i folks hoder!

quizstoff

intervjustoff

welcome to hollywood

7. september kom Monster, den første singelen til den nye supergruppa Hollywood.

Møt Jonas Alaska, Billie Van og Mikhael Paskalev, medlemmene bak det nye navnet.

Tekst Oscar Fugelsnes Foto Pressefoto Prøve nye ting Medlemmene av Hollywood spiser middag sammen med de andre VVV-artistene idet jeg ankommer Landmark. Alaska er avslappet, bakoverlent i den hvite plaststolen mens han titter ut på det regnfulle bergensværet.

Munter sitter Billie på andre siden av bordet og følger med når Paskalev slår seg ned i stolen ovenfor meg og slenger en tallerken på bordet. De virker entusiastiske, og ler mens Paskalev fortsetter en samtale han begynte på før jeg kom.

Bandmedlemmene har hver for seg etablert en stor fanskare og sluppet flere kritikerroste plater, men før de var Hollywood ble navnene deres ofte nevnt sammen da de har spilt på samme scene før. De har i flere år brukt hverandre i showene sine, og har fungert som en slags blandet organisme live. Om du drar på en Paskalev-konsert er det stor sjans for at du får med deg Alaska og Billie på scenen. Billie og Alaska er kjærester og har i tillegg jobbet sammen profesjonelt i mange år. Nå har artistene samlet prosjektene sine til Hollywood.

– Vi jobbet sammen på siste platen til Billie, og da var det en stund siden vi hadde jobbet så samlet.

Vi har spilt mye sammen og vært delaktig i prosjektene til hverandre, men da vi jobbet på plata var vi veldig close, og vi synes det vi fikk til

42 stoff

ble veldig bra. Vi opprettet bandet rundt samme tid som vi jobbet med Pure Emotions, sier Paskalev.

Mange muligheter Billie Van slapp nevnte plate, Pure Emotions, for ett år siden.

Paskalev slapp sin andre plate, Heavy, samme året, og Alaska var også ute med sin fjerde soloplate. De var alle klare for et nytt prosjekt.

– Vi begynte å føle litt på rutiner i soloprosjektene, så vi hadde lyst på et nytt prosjekt som var mer moro. Vi ville ha litt mer fokus på å ha det gøy og prøve nye ting, forteller Alaska mens de andre nikker bekreftende.

De bestemte seg for å kalle seg Hollywood. Dette er et navn som i likhet med prosjektet kan brukes til så mange forskjellige ting, og jeg spør om det er et tema rundt dette.

– Jeg sa en gang at å kalle seg for Hollywood er som å kalle seg for Bibelen. Det er så mye som ligger i det navnet, så mange historier og skjebner. Det er så mye vi kan gjøre med det, sier Paskalev.

– Og det kler også så mange sjangere. Uansett om vi vil lage en countryplate eller en rockeplate, så funker det. Det er et veldig stort navn, men det er også så kjent at man kan gjøre det til det man vil, skyter Alaska inn.

Rom for guilty pleasures Selv om artistene har sine individuelle stiler, ville de lage noe nytt med Hollywood. Dette blir deres måte å kunne ta inspirasjon fra andre plasser enn de originalt har gjort i sine tidligere solo-prosjekter.

– Når vi har sittet med våre egne soloprosjekter, har vi så stort fokus på de mer stramme idolene våre.

De mer jordnære og kjære idolene.

Men nå kan vi ta tak i litt andre ting, og lage et rom for «guilty pleasures», sier Paskalev mens han smiler lurt.

– Vi har heldigvis litt like «guilty pleasures», som sikkert er grunnen til at vi har jobbet så lenge sammen, kommer det fra Alaska.

Man kan høre i deres første singel, Monster, at dette er realiteten.

Selv om særegenheten til hvert av medlemmene skinner klart gjennom i musikken, er det tydelig at dette er noe nytt. Når det er deres tur til å spille konsert på Vill Vill Vest senere samme kveld, fungerer alle tre som frontfigurer på scenen.

Ulikt andre band har de en slags rullering på hvem som står på midten av scenen. Det hele gjør at alt føles som noe mye større.

også opp sitt eget plateselskap i fjor kalt Braveheart Records, hvorunder de har sluppet sine siste plater, og hvor Hollywood også slippes.

– Det har vært en rød tråd gjennom vår karriere at om jeg spør Billie og Jonas om råd, så er det de jeg hører på. Jeg liker å ha de i ryggen når det gjelder musikk og estetikk, og det er alt jeg trenger, sier Paskalev.

Bandet forklarer at de sto med tre ferdige plater som skulle slippes nært hverandre, og fant ut at de ville gi dem ut selv. De forklarer at det er godt å kun være de tre, og på den måten slippe alle mellomleddene som tar tid i en stor musikkproduksjon.

– Det er også noen utfordringer ved det. Store selskaper hjelper til med å komme på de riktige spillelistene, så vi misser litt ut der, forklarer Alaska.

Det er altså tydelig at disse artistene elsker å jobbe sammen, og at dette samarbeidet virkelig fører til noe bra. Jeg forlater Hollywood og kjenner at forventingene til debut-platen er høye. Vi anmeldte konserten deres på Vill Vill Vest, som du kan lese på våre nettsider.

Alaska gjør klart at dette bandet ikke betyr at solo-prosjektene deres er over, men at Hollywood vil være hovedfokuset nå fremover mot plateslipp og turné. Gruppen startet

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f Tegneserie av Ola Lysgaard

tirsdag 25. september 2018

stoff 43

k u lt u r s t o f f

44 stoff

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 25. september 2018

stoff 45

k u lt u r s t o f f VIDEO: Road to Istanbul – Champions League final 2005 Liverpool vs.

AC Milan Alle bør få med seg «mirakelet i Istanbul», uansett om du er religiøs eller ei. På mange måter kan man si at historien om Steven Gerrard aka «Captain Fantastic» & co. er historien om livet.

Noen ganger må man være på bunn for å komme til topps, ikke sant? De seks magiske minuttene i andre omgang når the Reds gjør 0-3 om til 3-3 er bedre enn sex, og de kan anses som en moderne versjon av at Jesus gjør vann om til vin.

Men advarsel! Ekstraomgangene bør du spole over hvis du har underliggende hjertesykdom, for selv 13 år senere er dette nervepirrende greier!!

BOK: Guinness Book of World Records 2001 I en tid der man ikke lenger kan være sikker på hva som er sant eller ei, så er det forfriskende å dykke ned i harde fakta og gamle verdensrekorder fra Guinness’ beste årgang. Her kan du lese om eviglange fingernegler, og reflektere over hvor vanskelig det er å sove med slike. Da jeg leste denne som 6-åring var det jeg skjønte at man må sikte på stjernene og drømme stort. Hvis du også vil anbefale favorittene dine i Stoff en dag, kan denne boka være et sted å starte.

ALBUM: What’s the Story (Morning Glory) - Oasis Visste du at «Don’t look back in anger» egentlig handler om John Lennon? Vel, nå har du enda en grunn til å gjenoppdage verdens beste proll-rockeband.

Denne plata graver seg inn i sjela og henter frem glansbildene fra Roskilde 2013 og bekymringsløse dager med gutta. «How many special people change?» spør Liam Gallagher, og jeg synes det er innmari leit at han ikke kan endre seg til å snakke med bruttern sin igjen så jeg kan se Oasis andre steder enn på Youtube og i drømmene mine.

DRIKKE: Hansa special edition «Gullet ska hem» Jeg sverger folkens, dette ølet smaker det edelt metall av! Og da mener jeg ikke at du blir blyforgiftet eller noe, med mindre du er RBK-er da, de får allergisk reaksjon har jeg hørt;) En kald sekser med gull-Hansa er bokstavelig talt god stemning på football sunday med gutta. Men husk å kjøpe dagen før! Nisselue-Norge selger ikke øl på søndager selv om det er kampdag=(

46 stoff

FILM: The Expendables Det må være flere stjerner i denne filmen enn det er planeter i melkeveiengalaksen vår. Jason Statham er som alltid episk skummel og tøff, mens Sylvester Stallone kjent fra «Rocky I, II, III, IV, V og VI» spiller på emosjonelle strenger som vil harmonere hos enhver.

Eksplosjonene i filmen vil få deg til å glemme Michael Bay for et øyeblikk, og holde deg på kanten av stolen hele veien gjennom! Nytes best med en pose Maarud-chips og Gull-Hansa til.

Tekst Audun Brendbekken Foto Petter Lysgaard

SPALTE: Under Beltestedet Om jeg må få si det selv, så er denne doktor 69 superlol! Fyren er mer treffsikker enn Ole Einar Bjørndalen på standplass, og gir gode alternative fakta på klassiske seksualproblematiske problemstillinger. Dessverre er spalten lagt ned nå, men jeg leser gjerne de gamle utgavene om igjen, minst et par ganger i uka.

tirsdag 25. september 2018

k u lt u r s t o f f

bergen

revels Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Smiseth

Horisontale regnbyger, rester av tropestormer og dugg på de fleste kafévinduer: HØSTEN er her!

Tid for høyhalsere, bokdebutanter og peis på you­ tube. Og som en bekjent sa på lesesalen i dag: Nå er det svart galle og melankoli som gjelder. Om du ikke tror på Hippokrates eller humoralpatolo­ gien, så trenger vi nok alle en ekstra dose med hygge, venner og underholdning for å komme oss trygt gjennom den neste måneden.

Startskuddet går onsdag 26. september på ­Litteraturhuset. Hit kommer halve det psykolo­ giske fakultet og en jusstudent til panelsamtalen TA TAK, GENERASJON PRESTASJON! Temaet er studenters psykiske helse og hvordan muligens komme oss unna dette ­evige prestasjonsjaget som herjer i kunnskapens ­korridorer landet over. Lykke til!

Er du allerede lykkelig, eller f­ oretrekker du som undertegnede å drukne dine sorger i mat og vin? Ta turen til Don Pippo for LIVRETT NR. 101 ­istedenfor.

Ingrid serverer TORTA AHOGADA, så du kan fint unne deg både micheladas og mezcal!

av kriminalsaker. Først ut i ilden var rettsme­ disiner Inge Morild, og nå er det kollega JON ­HØYERSTEN som står for tur torsdag 4. ­oktober.

Temaet denne gangen er RETTSPSYKIATRI. ­Perfekt dose spenning en tidlig oktoberkveld!

På månedens første fredag synes jeg du skal skjemme deg litt bort. Skostredet har fått en ny italiener, VILLANI, som visstnok vet å snurre en pizza eller to. Få på deg sydvest og støvler, litt selskap, og bli sittende. Venerdi perfetto!

Donald Trump har gjentatte ganger blitt k ­ ritisert for å ha litt for tette bånd til den såkalte hvit makt-bevegelsen i USA. Det hele kulminerte under opptøyene i Charlottesville ­ ­ sommeren 2017. Men, er denne bevegelsen og dens ­koblinger til USAs president en reell trussel mot ­demokratiet, slik som mange hevder? Dette og mer ­ønsker bokaktuelle VEGARD AASE å gi svar på gjennom foredraget FORSTÅ USA: RASISME, lørdag 6. oktober på Litthuset.

Høst er synonymt med LOPPEMARKED. Bruk ­helgen til å gjøre gullfunn på blant annet Slette­ bakken Skole, Rothaugen Skole eller Brann Stadion, samtidig som du støtter en gjeng med aspirerende korpsmusikanter. Eventuelt bruk anledningen til å kvitte deg med ting du ikke ­ lenger trenger. En persons skrot er en annens gull, heter det vel?

Bergens nye rapprinser, HESTER V75, slapp endelig ny musikk - og video - etter fjorårets ­ ­suksess BABY EG HAR ET PROBLEM. Både denne og a­nnet snacks tar de er du allerede lykkelig med seg til ­ månedens ­ kanskje artig­ ste happening: VIBBE-FESTIVAL på eller foretrekker du som USF ­Verftet, fredag 12. oktober. Andre undertegnede å drukne dine kule typer som kommer er blant an­ net KJARTAN ­LAURITZEN og gutta i sorger i mat og vin ­VERDENSROMMET. D blir gøy!

Er du mer popcornsugen? Flaks for deg at BIFF 2018 åpner idag! Fra den 26. september til den 4. oktober vises det en mengde fantastiske fi ­ lmer på Bergen Kino. Blant severdighetene nevnes ­REKONSTRUKSJON UTØYA, MINDING THE GAP og AGAVE: THE SPIRIT OF A NATION. Åh, den som hadde kunnet sykemelde seg i en uke!

Dagen derpå kan du være med å titte legemiddel­ industrien i kortene når journalister, helseøkon­ omer og pasientperspektiver møtes til DIALOGISK CAFÉ: NÅR LEGEMIDDELINDUSTRIEN SETTER PRIS PÅ MENNESKELIV på Litthuset. Er det ­riktig at staten skal punge ut for enhver medisin?

Og hvem skal midlene tas fra? Forhåpentligvis får vi flere svar enn nye spørsmål.

Samme kveld tar HANNE KOLSTØ turen til ­Landmark. Veteranartisten er ute på turné e­ tter sitt åttende albumslipp, FARE, som kom ut tidligere i år. Det gledes!

tirsdag 25. september 2018

Fredag 28. september skjer det så sinnsykt mye at kalenderen bør ryddes! Først ­ arrangerer ­ØKOVEKA sammen med DON PIPPO vin­smaking, der alle forvirrede NHH-ere og andre kan få et dypere innblikk i begreper som økologi, bioog naturvin. Deretter møtes Bergensforfatteren ­TOMAS ESPEDAL og regissør LARS TUBAAS ØYMO til samtale på Litthuset i anledning sist­ nevntes ­ dokumentar om førstenevntes liv og forfatter­skap. En etterlengtet film og et kjærlig gjensyn med en av byens mest spennende for­ fattere. Som prikken over i-en spiller Tromsøbandet GREAT ­PEOPLE konsert på hipsterbulen i ­Rasmus ­Meyers Allé nr. 5. Etter EP-suksessen YOUR FRIENDS fra 2017, er de nå klar med en ny fullengder og Norgesturné. Sees der!

«

,

?»

På lørdagskvelden kan du gå på premieren av Espedal-dokumentaren JEG VIL BO I MITT NAVN. Deretter kan du sette deg på UJEVNT - de har kliss ny barmeny - og filosofere over livsvalgene dine. Det skal jeg!

Mandag 1. oktober er det premiere på MEDISINER­ REVYEN: STATUS PRESENS på Ricks. Få med deg noen venner og le litt av den kommende generasjonen med leger. Som ekstra gulrot går overskuddet til MedHumaksjonen 2018!

Midtukes blir det et gledelig gjensyn med FILOSOFISK POLIKLINIKK på Litthuset. Jus­ professor CAMILLA BERNT og advokat HELGE TVEIT skal blant annet svare på spørsmålet om det trengs mer emosjonskompetanse og følelser hos dagens leger og jurister? Kjør debatt!

Bergen Offentlige Bibliotek har denne høsten startet med en interessant serie kalt AVHØRT, der de tar for seg forskjellige aspekter ved ­løsing

Gjengen bak konseptet PERFECT SOUNDS ­FOREVER vet som oftest hva de driver med. ­Derfor er det nok ikke dumt å ta en tur til B ­ ergen Kunsthall søndag 28. oktober. Hit kommer ­nemlig HOW TO DRESS WELL. Perfect søndag­ skonsert!

Oktobers siste tirsdag blir med høy ­sannsynlighet tilbrakt på Café Legal og LAST TUESDAY. Temaet er fortsatt uvisst, men vi satser på fet musikk, digg snacks, Alhambra-øl og smekkis stemning ut i de små timer. Sees der!

Månedens bokanbefaling: hva som helst av ­TOMAS ESPEDAL. Til og med fotoboken.

Martin Hjelle er medisinstudent ved UiB. Han har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig i diverse studentorganisasjoner. Er ellers gründer av Trevarefabrikken i Henningsvær. Glad i ut­ veksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

stoff 47