Stoff #4 2015

bergen

•

m a n dag 28. s e p t e m b e r 2015

•

n r 4

•

å r ga n g 1

PRISEN FOR ET LIV

b e r g e n v s . o s lo

•

miljømafiaen

•

egokunst

•

s o n d r e l e r ch e

innholdstoff

4

LEDER

5

DETTE BØR DU GJØRE

6–10

24–25

PRISEN FOR ET LIV

11–13

MILJØMAFIAEN

14–16

BEDPRESSET

17–19

BERGEN VS. OSLO

20–21

MR FOX DARLING MØTER SONDRE LERCHE

22–23

KAMELJAKTEN

24–25

EGOKUNST

26–27

DETTE MÅ DU FÅ MED DEG FRA BIFF

28–29

TEGNESERIER

30

THE ECONOMIST QUIZ

31

BERGEN REVELS

6–10 28–29

26–27

20–21

22-23 ansvarlig redaktør Anna Eitrem redaktør Mathias Juell Johnsen fotoredaktør Hans Sebastian Haram art director Katarina Neergaard redaksjonen Håkon Block Vagle, Olve Hagen Wold, Kristoffer Samdal, Audun Brendbekken, Petter Lindheim Reinem, Oda Sund, Varg Lukas Folkman, Rania Broud, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Bror Smith Brorson

foto/illustrasjon Nikita Solenov, Ola Lysgaard, Mr Fox Darling, Anette Louise Olsen

grafikere June Kristin Aarseth, Mari Selnes, Maren Borgan

daglig leder Anders Arildsønn Lager org.sek Gudrun Rossebø Kringlebotn marked Marte Sigvaldsen, Marthe Johannessen

trykkeri Schibsted Trykk forsidefoto og Hans Sebastian Haram, illustrasjon Ola Lysgaard

lederstoff

MDG-KODEN Hvordan ser en god klimapolitikk ut? Klimapolitikk er et notorisk vanskelig felt. Det globale økonomiske ­systemet er innviklet. Et tiltak som kutter utslippene i én sektor eller ett land, kan føre til økte utslipp et annet sted. Samtidig har det vært tilnærmet umulig å få til en internasjonal enighet om de tiltakene vi vet virker. Fagpersonene klarer tilsynelatende ikke engang bli enige om hvorvidt norsk oljeproduksjon er positivt eller negativt for de globale utslippene.

I dette debattklimaet har Miljøpartiet de grønne vokst frem. Løsningene de foreslår er ytterliggående. Som et gufs fra syttitallet er partiets budskap at en løsning­på klima­trusselen ikke kan forenenes med fortsatt økonomisk­vekst. De vil legge ned olje- og gass­industrien, forby bensinbiler, mangedoble karbon­avgiftene og trekke Norge ut av det europeiske kvotesamarbeidet.

Kritikken har haglet fra de andre partiene. MDGs politikk er ikke bra for klimaet, mener de, men en ­ oppskrift på økonomisk ruin. Vel, da må de komme med bedre forslag selv. MDGs vekst viser først og fremst at de andre partiene ikke har troverdighet på klima­ området. Høyre og Arbeiderpartiet har kanskje de beste teoret­iske argumentene, men i praktisk politikk viser de at de ikke gjør nok.

04 stoff

Norge har tjent sin enorme rikdom ved å eksportere klima­gassutslipp. Samtidig har vi noen av de høyeste utslippene per hode i Europa. Vi har et enormt klima­ ansvar. Velgerne ser et politisk etablissement som ikke tar det ansvaret. MDG har rett om at vi ikke kan basere vår klimapolitikk på å betale for å kutte utslipp i u-land som kanskje ikke ville skjedd uansett. Norge må også kutte sine utslipp. Mye. De enorme kostnadene ved klimaendringene er godt ­dokumentert. Det er på tide å legge debatten om hvorvidt vi skal prioritere klimatiltak bak oss, og begynne å diskutere løsninger. At klimaendringene er vår tids største utfordring burde være bærende for alle partienes politikk.

Ideelt sett burde MDG forsvinne av seg selv. Det virker lite sannsynlig at et lite protestparti, tuftet på en antimoderne og naiv ikkevekstfilosofi, har løsningen på klima­krisen. Men da må de andre partiene begynne å vise at de tar klimaendringene på alvor. Inntil de gjør det, kommer MDG bare til å fortsette å vokse.

HELT ÆRLIG: VI HAR ALLTIDS 9,5 PROSENT AV DEN NORSKE BEFOLKNINGEN VI KAN BYTTE UT MED FLYKTNINGER.

mandag 28. september 2015

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Hilde Sandvik kulturredaktør i Bergens Tidende Då eg var student var eg sikkert sytti år. Eg sat med beina opp i sofaen under eit pleidd, høyrde Radka Toneff, såg på månen ute og tenkte ho var ei kald elskarinne. Eg las dikt av Kate Næss og oppdaga at ho hadde budd i same huset berre ein etasje under. Det var konstant damp på badet. Eg las Per Olov ­Enquist og ringte han for å avtale eit intervju på telefon. Då dagen kom sette eg meg i staden på toget, reiste dit han var og banka på døra på hotellrommet hans.

Ville eg ha gjort det same i dag? Ja. Sjå ut vindauget på månen, les mørke for­ fattarar, spel melankolske songar, set deg heilt plutseleg på toget for å oppsøkje ein for­fattar du ikkje kjenner, gå ein tur til gravplassen i Mølledalen om kvelden, stå under lyset frå lyktestolpen og tenk på at det er lenge til du skal hit.

For så er det gjort og du kan byrje å bli yngre og yngre og yngre. Fnising burde vere for femtiåringar, headbanging og fadderveker og frozen yoghurt klumpete av smågodt. Det er då du vil trenge det. Trust me.

Martin Marki humorniu-personlighet og komiker SMS: «Fortell om hva folk skal gjøre for å være kule på ca 300 ord.»

Javel. Det er sjukt å spørre om. Så jeg er en kul person? Det er implementert, men arroganse­og ydmykhet går sjeldent hånd i hånd, så jeg skal PRØVE å være ærlig her. Jeg liker folkligheita, jeg liker vinyl og kaffi. Og hvis du ikke klarer å «get down with that», drep deg sjæl. Jeg liker det jeg liker, jeg er den fyren. Jeg mener at alle burde utvikle sin egen filosofi konstant, fordi vi streber alle etter resultater, i beste fall. Det er ikke så jævelig vanskelig å forstå. Stå opp, spis, og når du føler

mandag 28. september 2015

press, sett deg på porselenet. Meningen med livet handler­jo bare om mening. Hva er mening da? Jeg driter i alt som ikke har mening.

Man må jo eksistere, og det gjør jeg err day.

Og det kan jeg trekke ned og skrive under på. Hver dag burde ses på som en mulighet til å ha det fett. På mange måter mener jeg jo at «mus er Gud». Fordi da er Gud ikke like viktig lenger, og det er jo en forløsende tanke. Og det er en veldig betryggende greie.

Det handler om å finne kvadratrota av seg selv, og stryke med når det er din tur. Jeg går aldri inn i sånne eksistensielle kriser, jeg lever hardt og fett, uten frykt. Sånn ære. Opp om morra´n, ut døra, kjør på mentalitet. Stå opp, drikk kaffi, vær produktiv og sørg for å være inspirert. Ditt late rasshøl. Hvis du har gitt opp, så er det fordi du ikke klarer å tilpasse deg dagens krav. Ikke kritiser det etablerte, jeg setter moderne vitenskap veldig lavt, og stoler på meg selv ass. Og da er det fort fare for at du ikke engang klarer å få reprodusert.

Hjerte og karsykdommer driver og lister seg rundt hvert hjørne, og vi må passe på å lage vin av drua før ljåen kommer å høgger tel.

Men, folk er forskjellige.

Sturla Haugsgjerd rusavhengig Velg livet som heroinavhengig. Velg en kriminell karriere. Velg et liv uten familie. Velg et liv uten diskusjoner om TV-serier, velg bort rent undertøy, bilforsikring, ny iPhone og vanntette sko. Velg overhengende fare for blodsmittesykdommer som HIV og hepattit­B og C, velg artritt, tannråte og åpne sår som følge av infeksjoner. Velg vitaminmangel og potensiell hjerneskade. Velg deg venner som er kapable til å stikke deg ned og drepe deg for et par hundre kroner. Velg deg null livs­ forsikring. Velg deg et hjem på gateplan. Velg 20 minus hundre dager i året. Velg 0 reisedøgn til utlandet. Velg å slippe maset det er å dra til Kreta, Marbella eller den franske rivieraen.

Velg klær som komikere gjør narr av i beste

sendetid på TV. Velg deg en skitten allværs­ jakke med hull fra sigarettsneiper og lommer fulle av sigarettrusk, makulerte kiwiposer og tomme pillebrett. Velg deg gusten hud, ringer under øyene og uflidd hår. Velg å aldri igjen­måtte pynte deg eller delta på k ­ jedelige familiet­ilstelninger. Velg deg en ny løgn hver morgen når du står opp, en ny identitet hver gang du møter noen du potensielt kan lure for en femtilapp. Velg å ikke gidde å se deg i speilet lenger. Velg å sitte i timesvis på en sofa full av mennesker du har kjent i flere år, men som du ikke drar kjensel på lengre. Velg å se venner­drepe seg selv i eget oppkast. Velg å aldri betale skatt. Velg å drite og pisse på deg flere ganger hver uke i voksen alder fordi lukke­muskulaturen ikke lystrer. Velg å bli sett på som en bortskjemt og yrkeskriminell latsabb som til syvende og sist har «valgt det selv». Velg et ujålete kosthold bestående av hva enn du får servert av tredjerangs kantine­ mat på varmestua, eller en og annen Deli de Luca-gjærbakst på en heldig sommerdag.

Velg bort lavkarbodietter, halvmaraton, dugnad og fotballtrening med sønnen. Velg å dra på foreldremøte for datteren din og måtte høre hvisking om at du lukter vondt og ser stygg ut og at noen burde ta henne fra deg.

Velg å få knust kneskålene av leiesoldater med kamperfaring fra Beirut og Kosovo fordi du har mista en tusenlapp i pillerus på buss­ stasjonen. Velg blåsvarte, koagulerte blodårer og pupiller små som knappenålshoder. Velg å råtne i en leilighet og bli funnet overdosedød av en nabo seks uker senere. Velg å avslutte livet på et hostpits eller i en hybel du ikke en gang husker hvordan du kom fram til i første omgang. Velg at dine aller siste ord er «har du en lighter som funker?». Velg en fremtid og et liv som rusavhengig. Men hvorfor vil du VELGE noe sånt som dette? Hva er grunnen?

Det er ingen god grunn. Hvem trenger gode grunner når de har heroin?

stoff 5

samfunnstoff

Verden har ikke hatt flere flyktninger siden andre verdenskrig. Samtidig sier et flertall av Europas befolkning nei til å ta imot flere. Vil asylsøkerne kneble velferdsstaten og gi oss en høyreekstrem bølge?

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Norsk Flyktningehjep, Mohamad al-Husain og Hans Sebastian Haram

– Jeg mener folk ikke er klar over implikasjonene av den åpne asyl­ politikken vi nå har lagt oss på.

Dersom befolknings­­overskuddet i­ den arabiske verden skal mig­ rere til Europa, vil dette knekke velferdsstaten, sier Asle Toje.

Toje er forskningsleder ved Nobelinstituttet. Han starter inter­ vjuet med å gi ettertrykkelig beskjed om at meningene er hans egne, og ikke representerer arbeidsgiveren.

Deretter går han til frontalangrep på norsk asylpolitikk. Han maler et dystert bilde for fremtiden, og henviser til Nederland når han skal beskrive hva som kan komme til å skje også her.

– Allerede i 2013 gikk kongen ut og proklamerte at velferdsstaten var over, og at folk måtte begynne å planlegge sine egne sikkerhetsnett.

Det vil ikke Jan Egeland fortelle deg.

I Tojes krystallkule vil ikke lenger staten ha mulighet til å tilby helse­ tjenester, trygd og pensjon. Han bruker Tyskland som et eksempel på resultatet av «de åpne armers poli­ tikk». Landet har på det meste mot­ tatt 10 000 asylsøkere om dagen.

Estimatet er at én million menn­esker vil søke asyl i løpet av året – like mange som innbyggerne i Tysklands tredje største by. Toje mener de vil ha ting gratis.

– Storstilt lavkvalifisert asylinn­ vandring til land med generøse velferdsytelser er meget kostbart.

Dette er et aspekt som bidrar til å

06 stoff

forklare at flykninger krysser tall­ rike frie og fredelige land for å søke asyl i velferdsstatene i nord.

De drepte barna – Hva er det de gjør? Tror de at de kan slå regimet? Vi kommer til å brenne hele landet til grunne for å tilintetgjøre dem. Folket kommer til å drømme om å få spise brød.

Ordene tilhører angivelig en offiser i president Assads styrker, og den som lytter er Mohamad al-Husain, en 23 år gammel tannlege fra Raqqa. Året er 2011, og han jobber i den snart berømte byen Alleppo i Syria.

Konflikten har pågått en stund, og opprøret og demonstrasjonene har spredt seg til nærmere 700 byer og småsteder rundt om i landet.

Assad har svart med knyttneven, og bombingen har begynt.

Konflikten startet seks måneder tidligere. Den arabiske våren hadde oppildnet et dypt splittet samfunn.

I al-Husains øyne var det et overgrep fra en lokal etterretningsoffiser i byen Daraa som fikk konflikten til å eksplodere. Offiseren hadde beordret arresten av en gruppe gutter ned i åtteårsalderen for å ha skrevet ordene «folket ønsker å styrte regimet» på en vegg på barne­skolen.

Da fedrene samlet seg og kom for å hente guttene, fikk de beskjed om å glemme sønnene sine, gå hjem og lage nye. Dersom de ikke visste hvordan de skulle gjøre det, kunne de sende konene sine til ham, så skulle han ordne resten.

Det var ulovlig å samle store folkemengder i gatene, med unntak av fredagsbønnen. Det var her unge syrere som hadde hørt om bort­ føringen reiste seg opp og ropte «Allahu Akbar, Allahu Akbar!

Frihet! Verdighet». Og sånn var demonstrasjonene i gang. Målet var ikke å styrte regimet, men å sørge for at de ansvarlige ble stilt til ansvar, mener al-Husain. President Bashar al-Assad svarte med å spre frykt.

– Da den arabiske våren startet, trodde vi aldri at den skulle spre seg til Syria. Alle husket 1980, og hvordan regimet hadde slettet byen Hama fra kartet, sier al-Husain.

150 000 mennesker ble drept for å hindre et storstilt opprør. Resultatet den gangen var stillhet. 21 år s­ enere hadde taktikken motsatt effekt.

Mens dødsfallene fra trefninger mellom demonstranter og regimets styrker hopet seg opp, spredde informasjon om overgrepene seg som ild i tørt gress via sosiale medier. Det samme gjorde støtteerklæringene til innbyggerne i Daraa. Til slutt ble noen av de bortførte guttene retur­ nert etter måneder med tortur. Noen i likposer. Andre ble aldri sett igjen.

Kapasiteten er sprengt I Syria er det lite håp om en ende på den pågående konflikten mell­ om opprørsgruppene, som Free Syria Army (FSA) og islamistene i IS, og diktatoren i det gamle syriske regimet, Bashar al-Assad. Nye alli­ anser, Assads fortsatte overgrep mot sivile, IS og flyktningenes ferd

oppover det europeiske kontinent, preger nyhetsbildet. I Norge forven­ ter myndighetene et kraftig økt an­ tall flyktninger fra Syria, Eritrea og Afghanistan. Så langt i år har i over­ kant av 8 000 flyktninger kommet over grensen. Presset er også stort på de andre nordiske landene.

Situasjonen har allerede utløst konf­ likter. Torsdag 24. september blir en buss med nyankomne flyktninger angrepet i Sør-Finland. Angriperne er ungdommer iført den rasistiske sørstatsorganisasjonen Ku Klux Klans ugjenmisskjennelige spisse, hvite masker.

UDI og Justisdepartementet infor­ merer Stoff om at kapasiteten i ­norske asylmottak er svært presset.

For å møte utfordringen oppretter staten et stort antall nye mottaks­ plasser, i tillegg til at de jakter på midlertidige steder å huse flyktning­ ene.

– UDI har anledning til å overskride budsjettet. Slik skal det sikres at det er nok ressurser til å skaffe et sted å bo for alle asylsøkere, sier statsse­ kretær Jøran Kallmyr (FrP).

Permanent krise De siste ukene har ønsket om å hjelpe dominert samfunns­debatten.

Toje mener debatten har skapt inn­ trykk av at flyktningkrisen er et midlertidig problem som kan løses med et skippertak. Det er å føre folk bak lyset, ifølge Toje.

– Problemet med dugnadsmetaforen

mandag 28. september 2015

er at den gir inntrykk av at det er et begrenset antall asylsøkere som skal fordeles, mens mye tyder på at jo flere som får asyl, jo flere vil søke, sier han, og henviser igjen til Tyskland.

– Såkalte ankerbarn er et utbredt fenomen. Unge menn som hevder å være mindreårige sendes til land som Norge i håp om opphold og påfølgende familiegjenforening.

– Dette er en debatt med et moralsk aspekt, men det er ikke det eneste aspektet, slik man kan få inntrykk av i det norske ordsskiftet, sier Toje.

Fortapt – Den første demonstrasjonen jeg tok del i, skjedde på litteraturfakultetet ved universitetet i Aleppo.

Det var i april 2011. Jeg fikk høre det av en venn, og forlot pasienten min med en gang. Jeg følte noe nytt.

Jeg følte jeg kunne puste inn friheten.

Han henviser til Oxford-professor Paul Colliers bok Exodus. Ifølge Collier er asylinnvandring lønnsomt, men først og fremst for asylsøkerne.

– Alle som er opptatt av denne de­ batten vil nyte godt av å lese denne boka.

Toje viser også til norske tall; det såkalte «innvandringsregnskapet» fra Statistisk Sentralbyrå.

– SSB anslår at hver asylsøker ko­ ster oss 4,1 millioner kroner. Det er netto,­­altså etter at innbetalt skatt er inkludert i regnestykket.

Tallet Toje refererer til er en langsik­ tig beregning, og inkluderer ikke kun et individ, men også etter­kommere.

Hovedpoenget til rapporten er at arbeidsinnsats avgjør. Hvis vi kan få innvandrerne til å jobbe, kan det gå fint, konkluderer SSB-forskerne.

Toje mener at det også er problem­ atisk at familiegjenforening kan brukes til å strategisk sende ett familie­medlem i forveien.

mandag 28. september 2015

al-Husain beskriver sin oppvekst som trygg. Han skildrer et mang­ foldig samfunn der folk tok vare på hverandre. Men det var en ting han aldri fikk. Frihet. Sa innbyggerne noe regimet mente var feil, risikerte de å sitte i fengsel resten av livet.

Han referer til en vandrehistorie om en syrer bosatt i Frankrike, som etter å ha ytret en spøk om Assad, hadde endt opp med å bli fengslet i fjorten år da han kom for å besøke familien. Mannen, som var kristen, ble be­skyldt for å arbeide for Det muslimske brorskap.

– Derfor hadde vi ingen fremtid der.

De som var unge og dyktige, ville dra.

I demonstrasjonene øynet de en ­annen mulighet: Å endre hjemlandet sitt.

Folket sier nei – Dette er et av de meste ekstreme

tilfellene på at offe­ ntlig politikk­ tas som gis­ sel av en inter­ esselobby. Jeg uroer meg over at masse­ innvandring til et Eu­ ropa i økonomisk krise er en gavepakke til de nye høyrepartiene i Europa, bedyrer Toje.

Han refererer til en studie nylig utført av Pew, en anerkjent euro­ peisk opinionsmåler. Den finner at en overveldende majoritet av den e­uropeiske befolkningen ikke ønsker mer innvandring. Samtidig ­ er innvandring et av de temaene de bryr seg mest om. Flyktningkrisen har potensialet til å utløse et valg­ skred.

– Dette er folk som kommer til å føle at deres stemme ikke blir hørt, advarer Toje.

– Det blir som Margaret Thatcher sa: «Folk tenker ikke lenger, de føler».

Tall fra FN viser at 80 prosent av verdens asylsøknader behandles i Europa. Det viser europeernes ­naivitet, mener Toje.

Ekstremismen vokser Etter seks måneder med fredelige demonstrasjoner, har de daglige dødsfallene i Aleppo økt fra fem til femti. I byen Hama er det på et tidspunkt en million demonstrant-

er i gatene. En sentral kvinneskikkelse fra det statlige nyhets­­agenturet hevder ­ under en offentlig, TV-sendt tale at de statlige ­ ­styr­kene ­kjempet mot terrorister.­­al-Husain og vennene reagerer med vantro. De er studenter, og de bærer ikke ­ engang våpen.

De venter på at Assad skal stå fra og unnskylde u ­ ttalelsene, men han gjør det motsatte. Han sier han skal kjempe til siste slutt mot opprøret.

Dødstallene fortsetter å øke. al-Husain hører om at noen har begynt å forsvare seg. I det soldatene til Assad begynner å høre om egne slektningers dødsfall som følge av regimets vold, velger mange å des­ertere. FSA dannes, og selv om regimets styrker gjør en iherdig innsats for å tilintetgjøre dem, gjør de fremskritt. De fremstår likevel ikke som sterke for al-Husain og omgangskretsen hans. Generalene befinner seg i Tyrkia. Etter at FSA har jaget regimet ut av en by, forlater de byen igjen etterpå. I dønningene etter konflikten, i all håpløsheten og mangelen på hjelp utenfra, ser de hvordan folk begynner å ty til høyere makter for hjelp. Religiøs ekstremisme begynner å få fotfeste.

- Det var Assad som slapp alle de fengslede religiøse ekstremistene løs.

Jeg vet ikke hvorfor, men det var han som gjorde det, sier al-Husain.

Ved grensene strømmer det fremmed­­­­ krigere ­inn ­i landet,­og ­ingen stopper dem. Foreløperne til det beryktede­

stoff 07

IS har bedt om forsterkninger. al-Husain tyr ikke til våpen, men humanitært arbeid.

I løpet av de neste årene er han involvert i arbeidet i en rekke feltsykehus, men må flytte på seg hele tiden. Sykehusene er til stadighet utsatt for bombing. Han arbeider blant annet for en britisk organisasjon som i utgangspunktet jobbet med bekjempelse av leishmaniasis, en sykdom forårsaket av en parasitt.

Senere jobbet han for en kuwaitisk organisasjon og Redd Barna. Bildene han tar sendes til Reuters og AP, og brukes på en facebookside med 200­ 000­følgere som han driver sammen med andre aktivister.

– Hvis man ikke holdt et våpen, begynte folk å tvile på arbeidet ditt.

Kritiserte du handlingene til IS og andre opprørsgrupper, ble du spurt om hvorfor ikke du selv kjempet mot Assad. Folk hadde sluttet å bry seg om frihet og reformer. De ville bare føle seg trygge.

Sterkere grensekontroll Frøy Gudbransen er kommentator i Bergens Tidende. Hun har også en doktorgrad i sammenlignende poli­ tikk om migrasjon. Hun er på lik linje med Toje bekymret for at det norske engasjementet for syriske ­flyktninger er kortvarig, når det som trengs er en langvarig forpliktelse.

– Norge kan ta i mot langt flere ­flyktninger, men kun dersom sivil­

08 stoff

– Dette er bare en myte. Regelverket tillater ikke familiegjenforening på denne måten, sier hun. Finner man for­eldrene til barnet, sendes barnet hjem til dem. samfunnet gjør mye av jobben.

Staten kan ikke ta hele ansvaret. De kan få barna på skolen, men folket må ha flyktningene som naboer, sier hun.

I tillegg må Norge gjennomføre ­reformer, mener Gudbrandsen.

– Det er store svakheter ved asyl­ systemet. Man må, i møte med en mikset gruppering av flyktninger, bli bedre på å skille ut de som trenger beskyttelse og de som kan sendes hjem, sier hun.

Gudbrandsen ønsker grensekontroll.

strengere

– 40 prosent av de som søkte asyl i Tyskland ved inngangen av året kom fra Balkan. Disse blir så væren­ de i systemet i flere måneder, på tross av at de ikke trenger beskyt­ telse, og fint kan sendes hjem. Det er veldig dysfunksjonelt, sier hun.

Med det sagt, mener hun likevel at verdensamfunnet ved langvarige konflikter er pliktige å hjelpe. Det befinner seg for øyeblikket over fire millioner syriske flyktninger i nærområdene til Syria, ifølge FN. Hun er helt uenig med Toje ­angående fenomenet ankerbarn.

At 80 prosent av verdens asyl­ søknader behandles i Europa, vil hun ikke legge mye vekt på.

– Dette tallet er meningsløst. Det ­reflekterer ikke antallet flyktninger på verdensbasis. De største byrdene ligger på nabolandene til konflikt­ områdene, sier hun.

Knuste skaller På et tidspunkt slutter FSA og IS å jobbe sammen. De går til angrep på hverandre. Det er januar 2014, og al-Husain, som jobber på et feltsykehus i et område hovedsaklig kontrollert av FSA, mottar en dag to skadde IS-soldater. De andre ansatte tar ikke soldatene godt i mot. En av de sårede blir drept ved at lokale innbyggere og ansatte ved sykehuset tramper på hodet hans. al-Husain gir dem sparken, og tar den andre IS-soldaten inn for behandling.

– Jeg vet at de lokale ikke likte meg på det tidspunktet, fordi jeg hadde stått opp mot drapet av IS-soldaten.

Samtidig fikk vi høre at IS hadde fått høre om det som skjedde med den skadde soldaten. På toppen av det hele kommer bombingen fra regimets styrker. Jeg besluttet at jeg måtte komme meg vekk, ut av ­landet denne gangen.

Ved hjelp av dieselsmuglere kommer­al-Husain og et knippe leger og pasienter seg til Tyrkia. De er nær grensen, men turen tar åtte timer fordi de må unngå opp­ rørere. På veien avverger de erfarne smuglerne et kidnappingsforsøk, før de krysser en liten elv via en provisorisk båt.

Omsider når de Tyrkia.

Plikt til å hjelpe Jan Egeland, generalsekretær i Flykningehjelpen, kommer rett fra syriarelaterte forhandlinger i Genève. Han ønsker ikke å svare på kritikken fra Asle Toje. Han har l­ikevel sitt å si om saken.

– Mennesker som søker om beskytt­ else skal få det, i tråd med sitt beskyttelsesbehov. Dette er nedfelt i flyktningkonvensjonen. Vurderingen av beskyttelsesbehovet skal foregå uavhengig av andre vurderinger, sier Egeland.

Med andre ord er landene for­pliktet til å se bort fra effekten på øko­ nomien. Egeland påpeker at andelen flyktninger som har nådd Europa (340 000 i årets første syv måned­ er) er svært liten sammenlignet med de 60 millionene som er på flukt på verdensbasis. En god håndtering av flyktningstrømmen er heller ikke umulig, ifølge Egeland.

– Dersom de europeiske landene samarbeider, vil vi utvilsomt kunne klare å ta imot de flyktningene som kommer til vårt kontinent på en ­verdig måte.

mandag 28. september 2015

Han forteller også at økonomisk teori tilsier at flyktningene kan være med på å dekke vårt behov for arbeidskraft.

– Vi kan berikes av flyktningene der­ som vi selv er flinke til å inkludere dem. Vi har en aldrende befolk­ning og mange av dem som kommer er unge mennesker som vil kunne bidra i det norske samfunnet. Flere økonomer har for lengst anerkjent dette, sier Egeland.

Døden i vannet I Tyrkia, etter et feilet forsøk på å få statsborgerskap i Jordan, skjønner al-Husain at han må komme seg videre. Mengden flyktninger som kommer til landet øker ­kraftig hver dag, og de får beskjed om at de ikke vil kunne oppnå fullt statsborgerskap der heller. Via en facebook-side med informasjon for flyktninger som ønsker å komme seg inn i Europa, planlegger de båtreisen mot Hellas.

Femten flyktninger får plass i båten som skal ta dem vestover. Kapteinen beskrives som ung, uerfaren og beruset. Rundt klokken ti på ettermiddagen begynner bølgene å ta seg til. Av en eller annen grunn v­ elger båtføreren å skru av motoren, og uten fremdrift går båten kjapt over ende. Det er mars, vannet er kaldt og innen den tyrkiske kystvakten har kommet til unnsetning, er halvparten allerede døde. Fordi de allerede befinner seg i gresk far­

mandag 28. september 2015

vann, blir de overført til den greske kystvakten,­og fraktet til et sykehus på Lesbos.

Derfra drar ­al-Husain til Athen, ­skaffer seg falskt pass, og får beskjed om å prøve lykken på flyplassen.

Ved første forsøk får han ikke kjøpt billetter. Andre ­gangen han prøver, kommer han seg til Milano. Mens resten av syrerne han reiste med drar mot Sverige, ­ bestemmer han seg for å dra til Norge.

– Jeg var redd for hva som kom til å skje når så mange utlendinger skulle komme sammen til et og samme land. Det er gode og dårlige menn­ esker i alle folkeslag. Jeg tenkte at enkeltindivider eventuelt kunne gjøre noe galt, og at dette skulle svartmale oss alle sammen.

Norge har et dårlig rykte på seg blant flyktningene, men al-Husain er en utdannet mann med am­bisjoner.

Han mener han burde kunne klare seg i «verden beste land å bo i».

En flyktnings arbeidsmarked – Integrering er lettere når det er færre som kommer. Det er lær­ dommen fra landene som har fått det til, sier Toje. Han påpeker at Norge er et av landene i verden som tar imot flest asysøkere per capita­– tett bak Sverige.

Han sier at erfaringene med in­ tegrasjon i Norge viser at når det kommer store mengder på en gang, ender vi opp med separatsamfunn, hvor dominante innvandrerkulturer fører an.

Et eksempel er områdene i Oslo øst hvor store grupper av somaliere har bosatt seg. Somaliere er også den innvandrergruppen med lavest ar­ beidsinnsats. I følge NAV var det i 2014 kun 28 prosent av de voksne somalierne i Norge som var i arbeid.

– Det finnes en rekke eksempler på det motsatte, som iranere og tamiler.

De har integrert seg svært godt.

Gudbransen er ikke bekymret an­ gående syrernes arbeidsinnsats, og sier at det er snakk om høyt ut­ dannede folk, som kan integreres mye lettere enn mange andre.

Men hva skal til for å løse pro­blem­ ene knyttet til integreringens kost­ nader? For Gudbrandsen h ­andler det først og fremst om å gjøre det lettere å komme seg i jobb.

– Vi må ha et mer åpent arbeidsliv, sier hun. Økonomien satt til side. Hvor vanskelig det vil være å integrere flyktningene, kommer an på hva samfunnet mener med integrering, mener Gudbrandsen.

– Hvilke ambisjoner har vi? Jeg me­ ner­det først og fremst bør være å gi folk muligheten til å skape seg et liv, sier hun.

I kamp med NAV Et år og seks måneder etter at han først kom til Norge, er al-Husain fortsatt ikke i jobb. Han har fått beskjed om at å få tannlegebevilling kan ta årevis, og bruker dagene på jobbsøkerkurs gjennom NAV. Det gir ham ingenting, sier han.

– NAV er en forferdelig ting. Vi kom til Norge med verdighet. Vi dro rett til politiet for å be om å få jobbe,

men ble heller sendt på mottak på Setermoen. Heldigvis kom jeg meg fort videre. Men ikke alle er like heldige. Hvis du blir værende tre år på et mottak, så blir du en lat person. al-Husain, som allerede snakker forståelig norsk, har fått beskjed om at han burde dra til Sverige. Der kan han gå opp til eksamen kjappere, og få en bevilling som også gjelder i Norge. al-Husain mener at dersom Norge skal ta imot flere flyktninger, må integreringen bli mer effektiv. Han mener også at strengere ID-sjekk er nødvendig. I følge han var kun rundt 30 prosent av de som oppga å være syriske flyktninger, faktisk fra Syria. Han forteller om hvordan afghanere, irakere og iranere kom til Syria for å kjempe for Assad, for så å posere som syriske flyktninger i Europa så fort betalingen for arbeidet kom inn.

Hvor skal vi hjelpe?

– Jeg tenker mye på de som går uten mat og vann i Syria, fordi giverviljen til nødhjelp ifølge FNS høy­ kommissær for flyktninger er mindre enn behovet, sier Toje.

Han mener at land som Norge sam­ tidig bruker mye større midler på å hjelpe et fåtall innenfor våre egne landegrenser.

– Det er et tankekors at de som har økonomiske ressurser til å smugles til Europa også er blant de mest

stoff 09

ressurssterke. Den asylpolitikken vi følger vil kunne vanskeliggjøre gjenoppbyggingen av Syria på grunn av en mangel på lærere, ingeniører, leger og andre ressurssterke, legger han til.

– Her eller der? Jeg trodde den ­debatten var over. Vi må hjelpe både her og der, sier Gudbransen.

Hun stiller spørsmål ved at Toje både er redd for at vi raner Syria for kompetanse, og samtidig sier at syrerne vil koste oss for mye penger.

– Hva skal disse kompetente menn­ eskene gjøre? Sove i telt og vente på at konflikten skal avta? Jeg er enig i at brain drain kan være et pro­ blem, for eksempel i Eritrea, hvor konflikten har pågått så lenge at de unge flykter ut av landet eller dør i krig, men ikke for Syria, sier Gudbrandsen.

Hun mener at det er opp til hver enkelt å velge hva de selv vil gjøre.

Så hvem skal få asyl, hvem skal bli i flyktning­ leire og hvem skal bli ­igjen?

– De mest sårbare, som for eksempel barnefamilier, skadde, homofile og lesbiske, må ut av flyktningleirene.

Hvis det hadde vært sånn at vi sto overfor en midlertidig konflikt, kunne det vært en god løsning og vurdere å innføre en midlertidig beskyttelse. Desverre ser det ikke ut som det er en slutt i sikte i Syria, sier Gudbransen.

– Verdenssamfunnet har sviktet når det kommer til de midlertidige

10 stoff

l­øsningene. Hadde flyktningeleirene vært bedre, hadde færre jobbet seg oppover i Europa i dag. Vi må reagere raskere, avslutter hun.

For Jan Egeland handler det om å øke innsatsen, både hjemme, men i enda større grad rundt røttene til problemet. Han poengterer at vi globalt står overfor en flyktning­ krise verden ikke har sett siden tiden etter andre verdenskrig og splittels­ en av India i 1947.

– De fleste drømmer om å kunne vende trygt hjem. Derfor er det viktig at man satser på politiske samtaler, og at det internasjonale samfunnet er med å spille en kon­ struktiv rolle for å legge til rette for fredelige løsninger. Konflikter andre steder, som for eksempel Yemen, borger for mange nye år med men­ nesker som drives på flukt.

Egeland sier at Norge må fortsette å gi opphold til mennesker som har et behov for beskyttelse, i tråd med flyktning­ konvensjonene. I tillegg må vi gi mye mer hjelp til det store flertall av flyktningene som ønsker hjelp og beskyttelse nærmest mulig til sine hjem.

– Flyktningproblemet løses ved å skape fred og mennesker­ ettighetsvern i de samfunnene hvor mennesker nå fordrives.

Medmennesker tvinges på flukt fra krig og konflikt, deres hjem blir ødelagt, familier lever i frykt og mange opplever å miste venner og

Mohamad al-Husain sliter med å komme seg i jobb.

familiemedlemmer. Derfor er vi nødt til å gjøre mye mer for å løse dagens store kon­ flikter, slik som krigen i Syria. I dag viser det krigsramme­ de Yemen alle tegn på å kunne bli et nytt Syria fordi det ikke er sterkt nok konflikt­forebyggende arbeid fra regionale og internasjonale makter.

Hjemmet – Folk som flykter fra Syria, flykter fordi det er krig. Ikke fordi de vil forlate hjemlandet sitt. al-Husain forteller om hvordan Syria alltid har vært et land preget av flyktninger utenfra. Armenere, russere, kuwaitere og mange flere folkeslag har alle funnet ly i Syria på forskjellige tidspunkt. Nå er det syrerne selv som er flyktninger.

Folk snakket ikke om jobbene sine.

I Norge mener al-Husain at vi ikke gjør annet. Har vi en god jobb, ­snakker vi om å skaffe oss en bedre.

Selv var han en tannlege med på­ begynt doktorgrad på universitetet,­ men med vennene gikk det i å dra på fisketur i Eufrat-elven, spille backammon­og røyke sish på kafeen.­Vil han hjem igjen?

– Selvfølgelig. Det er mitt hjem.

Ingen har lyst til å forlate hjemmet sitt. Familiemedlemmene mine som fortsatt er i Tyrkia har bosatt seg så nærme grensen som mulig, slik at de kan se inn i Syria fra balkongen.

I hjembyen Aleppo pleide al-Husain å bruke halvpartene av pengene sine på mat. Det var bugnende butikker overalt. Han kjente en lukt av noe godt, for så å følge nesen for å finne kilden, sånn at han kunne sette tenn­ene i den. Rikdom og fattigdom var skjult. Selv millionærene ville utruste butikkene sine beskjedent, og selv de aller fattigste ville fremstå som bedre fattet.

mandag 28. september 2015

samfunnstoff

Kamp mot vindmøller Klimaendringene er vår tids største utfordring. Har MDG løsningen?

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Anette Louise Olsen

Miljøpartiet De Grønne er valgets store vinner. De har gått fra å være et miniparti til å få en avgjørende posisjon i mange kommunestyrer, og ser ut til å få ordføreren i Norg­ es­største by. Med suksess har det naturligvis også fulgt mye kritikk.

Den har stort sett handlet om den økonomiske politikken: MDGs nullvekstvisjon står i veien for å skape et stadig bedre samfunn.

Miljøpoli­tikken er så ekstrem at den kommer til å ruinere velferdsstaten.

MDG er et useriøst parti som vil leg­ ge ned Norges største inntektskilde, legalisere hasj og innføre lokale val­ utaer. Og så videre.

Jeg ville se på noe litt annet: selve klimapolitikken. Bare så det er klart, miljøpolitikk og klimapolitikk er to forskjellige ting. Miljøpolitikk han­ dler­om hvordan man kan red­usere lokalforurensning, bevare natur og artsmangfold, og så videre. Der kan det godt hende MDG har en strålende politikk. Men her er jeg bare interessert i det som har å gjøre med klimagassutslipp og global­ opp­varming. Hvis klimatrusselen er så alvorlig som MDG skal ha det til, er MDGs politikk den rette medis­

mandag 28. september 2015

inen? Har de en klimapolitikk som monner, eller er det mest kostbar symbolpolitikk?

Klimapolitikkens kjerne Når vi skal vurdere kvaliteten på en klimapolitikk, er det to kriteri­ er som er viktige. Det første er om politikken er effektiv. Det vil si at den fører til den nødvendige re­ duksjonen i CO2-utslipp, samtidig som den har en lavere kostnad enn alle andre­forslag som fører til den samme reduksjonen. Den mest effe­ ktive klima­politikken er den som gir mest «bang for the buck». Jo lavere kost­naden er, jo mer kan vi bruke på ­annen velferd, eller for den saks sky­ ld­andre klima- og miljøtiltak.

Et avgjørende poeng er at vi snakker om kostnaden for samfunnet, ikke bare for staten. Det viktige er ikke hvem som betaler for tiltakene,­ men i hvilken grad tiltakene redu­ serer folks velferd. Om de bærer kostnadene direkte eller indirekte gjennom økte skatter er egentlig ­irrelevant.

Det andre kriteriet er om tiltakene er praktisk gjennomførbare. I en

i­mperfekt politisk verden må vi vel­ ge­den beste av de løsningene som er tilgjengelige. Det betyr ofte å velge en politikk som ikke er teoretisk op­ timal. Det er spesielt viktig i klima­ politikken, fordi alle er enige om hva den teoretisk optimale løsnin­ gen er. Det er å innføre en global, en­ hetlig avgift på klimagasser. Avgiften må praktiseres likt og uten unntak i alle land og industrier, og den må være så høy at utslippene reduseres nok til å nå togradersmålet. Med et slikt avgiftssystem ville vi i prin­ sippet ikke trenge andre klimatiltak; markedet ville sørge for at kuttene blir tatt der det er billigst, enten det gjelder å endre produksjons- og for­ bruksmønstre, eller å utvikle mindre forurensende teknologi.

I praksis er vi ikke i nærheten av et internasjonalt avgiftssystem.

Euro­ peerne vil belønnes for at de allerede har kuttet sine utslipp, ut­ viklingslandene vil ha albuerom til økonomisk vekst, og amerikan­ erne tror ikke engang på klima­ endringene. Det nærmeste verden har kommet er det europeiske kvote­systemet, men systemet lekker som en sil. Hver gang det begynner

å bite, rykker proteksjonistiske poli­ tikere ut for å beskytte industriene som blir ­rammet.

Norgesmesterskap i utslippskutt Spørsmålet er altså om MDGs poli­ tikk faktisk er den beste politikken vi realistisk kan gjennomføre, eller om den kommer langt ned på listen. For å prøve å bli litt klokere, snakker jeg med Johannes Mauritzen, postdok­ tor i energi- og miljøøkonomi ved NHH. Da Steinar Strøm, professor i samfunnsøkonomi ved UiB, kalte MDGs politikk tragikomisk i Da­ gens næringsliv, skrev Mauritzen en kronikk der han hevder at forslag­ ene snarere er som hentet ut av en lærebok i samfunnsøkonomi. Kro­ nikken handler imidlertid mest om lokale miljøtiltak. Da jeg spør om han mener MDGs klimapolitikk er effektiv, sier han at han ikke kjenner den godt nok til å uttale seg. Han diskuterer derimot gjerne generelt.

«Mange har den oppfatningen at til­ tak i Norge ikke har noen betydning, fordi de bare har en marginal effekt på de globale utslippene. Man må ha en global, bindende klimaavtale; alt annet er verdiløst.

stoff 11

samfunnstoff

Det synes jeg virker litt rart. Norge vil stille sterkere i internasjonale forhandlinger hvis vi har vist at vi klarer å kutte egne utslipp,» sier Mauritzen.

Kutt innenlands handler altså ikke først og fremst om utslippsreduk­ sjonene i seg selv, men om å få an­ dre­land til å kutte sine utslipp. Men hva med kutt i utlandet? Den store debatten under klimaforliket på Stortinget handlet først og fremst om hvorvidt vi kunne kutte utslipp mer effektivt ved å kjøpe kvoter fra utlandet. MDG vil isteden melde Norge ut av det europeiske kvo­ tesamarbeidet. Det mener Nicolai Astrup, klimapolitisk talsmann for Høyre, er en dårlig idé. «Å kutte utslippene er ikke et norg­ esmesterskap, men en global dug­ nad. Hvis vi først skal bruke så mye penger på klimatiltak, bør vi bruke dem på noe som virker,» sier han.

Rasmus Hansson, talsperson for

12 stoff

MDG, sier MDG ikke har noe imot et kvotemarked som fungerer. Pro­ blemet, mener han, er at tilbudet av kvoter er så stort at systemet ikke har den utslippseffekten det skal ha.

er ting som køprising, avgifter for bruk av parkeringsplasser i byen, bygging i høyden og nedleggelse av norsk kullindustri. Med unntak av det siste er det tiltak som først og fremst har noe å si for å redus­ «Det vi er imot er å bruke kvote­ ere lokal luftforurensing. Samtidig systemet som hovedvirkemiddel i­ er det, som Mauritzen poengterer, norsk politikk så lenge det faktisk tiltak som vil ha en liten, men ikke ikke fungerer. For oss er det avg­ ubetydelig e­ffekt på norske klima­ jørende at hovedinnsatsen må skje gassutslipp. gjennom utslippskutt i Norge.»

«Effektiv klimapolitikk er å gjøre Hvorfor spiller det en rolle hvor det billigste først. Disse tiltakene er kutt­ene tas? samfunnsøkonomisk lønnsomme, så det er ting vi bør gjøre uansett,» sier «Hvis alle land gjør som Norge og Mauritzen. opprettholder sine utslipp samtidig som de kjøper kutt i utlandet, ender Han begrunner dette med at tiltak­ vi i det absurde, der alle kutt liksom ene handler om å prise eksternal­ skal tas i Bangladesh. Alle land må iteter. Ta køprising som eksempel. kutte sine utslipp. Også Norge.»

Folk som kjører, påfører andre kost­ nader. De forlenger andres kjøretid, Lavthengende frukter forurenser luften mer, og så videre.

De tiltakene Johannes Mauritzen Disse kostnadene kalles eksternal­ trekker frem som hentet rett ut av iteter, fordi de rammer andre enn en lærebok i samfunnsøkononomi dem som forårsaker dem. Kostnaden

for den enkelte bilist blir derfor lavere enn kostnaden for samfunnet.

Resultatet er at for mange kjører bil.

Det kan man løse ved å innføre en avgift, som gjør prisen den enkelte betaler for å bruke veien lik den ko­ stnaden de påfører samfunnet.

Tvilsomme subsidier Mens disse forslagene er helt klart gode fra et rent samfunnsøkonom­ isk synspunkt, er det mer uklart med andre tiltak. Noe av det mer om­ diskuterte er subsidiering av forny­ bar energi. Det vi kan være sikre på er at det fører til at folk bruker mer grønn energi. Det som er mer usik­ kert er om det fører til at forbruket av fossile energikilder går ned. Det ene er det som kalles substitusjon­ seffekten. Den relative kostnaden for fornybare energikilder går ned, så folk bruker mer av det og min­ dre fossil energi. Men subsidiet får også en inntektseffekt. Lavere pris på fornybar energi gjør at prisen

mandag 28. september 2015

samfunnstoff

«klimatiltak som heller naturen ut med badevannet er ikke god klimapolitikk»

på energi generelt går ned. Dermed går forbruket av alle energiformer opp. Hvilken effekt som er sterkest er vanskelig å si noe om fra utsiden.

Det som derimot er ganske sikkert, er at å avgiftsbelegge fossil energi er et mer målrettet tiltak.

At grønne subsidier alltid er mindre­ effektivt enn avgifter er likevel for enkelt. Igjen handler det om ekstern­ aliteter. Investeringer i fornybar en­ ergi kan ha gevinster for andre enn den som foretar investeringen. For det første kan det bidra til å danne et marked, som gjør det mer lønnsomt for andre å etablere seg. For det an­ dre kan det føre til at det utvikles ny teknologi som gjør bransjen mer lønnsom for alle. Ifølge Johannes Mauritzen er fornybare energitek­ nologier veldig mye bill­igere nå enn de ville ha vært hvis de ikke hadde blitt kraftig subsidiert av land som Danmark og Tyskland. Nå er teknol­ ogien imidlertid så god at den kan konkurrere mot kull og naturkraft

mandag 28. september 2015

selv uten subsidier. Dermed er det usikkert om ytter­ liggere subsidier vil ha en positiv effekt.

Nei til vannkraft Så var det dette med klima og mil­ jø. Det er lett å få inntrykk av at alt som er bra for naturen også er bra for klimaet. Så enkelt er det ikke. Nicolai Astrup mener det er en åpenbar konflikt mellom MDGs kli­ ma- og miljøpolitikk.

«MDG er for fornybar energi, men imot å bygge det ut. De ønsker hverken vind- eller vannkraft,» sier stortingsrepresentanten.

MDG vil ikke bare skjerpe kravene til utbygging av fornybar energi. De er også imot atomkraft og for å sub­ sidiere økologisk jordbruk. Sakene kan være positive for miljøet, helt isolert, men de fører ikke til lavere klimagassutslipp. Rasmus Hansson innrømmer at det er en konflikt, men mener dette er en aveining alle

partier må gjøre.

«Klimatiltak som heller naturen ut med badevannet, er heller ikke god klimapolitikk,» sier han.

Miljøvennlig klimaversting Hvem skal jeg tro på? I Astrups bil­ de er Norge en klimanasjon, som inve­ sterer milliarder i regnskogs­ bevaring, er verdensledende innen utvikling av grønn teknologi,­og har stor gjennomslagskraft i inter­ nasjonale klimaforhandlinger.

MDGs forslag om å fase ut olje­ industrien vil gjøre oss fattigere, samtidig som det har liten effekt på globale utslipp og gjør det vanske­ ligere å investere i grønn utvikling.

Hvis alle land hadde hatt norske avgiftsnivåer, hadde globale utslipp vært radikalt lavere.

ere forurensende olje og gass. Vi in­ nbiller oss at vi er en klimanasjon og at vi kan kjøpe oss fri, men vi har i realiteten et enormt klimaansvar.

Samtidig er det jeg har tatt opp bare toppen av isfjellet. Vil avvikling av norsk olje- og gassindustri redusere globale utslipp, eller vil andre land bare slippe ut mer? Bør vi investere i karbonfangst og -lagring, eller­leg­ ge ned norsk kullkraft, som MDG foreslår? Er togradersmålet forenel­ ig med økonomisk vekst? Disse spørsmålene er mildt sagt kontro­ versielle.

Samtidig er alle enige om hva som er de enkleste og viktigste tiltakene.

Karbonavgiftene må opp, og vi må investere i utvikling av grønn energi.

Det er både MDG og Høyre enige om. Men MDG går lengst.

I Hanssons beskrivelse er Norge en klimaversting. Vi er i utslippstoppen i Europa per hode, samtidig som vi har tjent oss søkkrike på å eksport­

stoff 13

samfunnstoff

bedriftspress En vanlig bedriftspresentasjon, løst gjenfortalt.

Tekst Petter Lindheim Reinem, Audun Brendbekken og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ola Lysgaard

– Du får ordentlige arbeidsoppgaver fra starten av. Og masse ansvar, noe som gir deg en bratt læringskurve.

Det er reelle arbeidsoppgaver og ekte kunder som krever at du er ak­ tiv og proaktiv.

– Ingen arbeidsdager er like! En dag forbereder du en presentasjon på kontoret, og en annen dag er du i en fabrikk i Stockholm og henger postit-lapper på produksjonsutstyr i en prosess du har null innsikt i!

Etter tre dagers fundering over hvorvidt det er greit å droppe slip­ set, sitter du nå blant tilhørerne og angrer. Du er slipsfri og føler deg un­ derdressed. Gjemt bak et lite fjell av gratis fruktdrikker og godte­pastiller lytter du nysgjerrig til det som blir sagt.

Du smiler forsiktig. Trodde du at du skulle sitte å trøkke inn tall i Excel fra morgen til kveld og hate livet? Å neida. Stiv oppkledning til tross, arbeidsdagene her er som en lek.

– Det viktigste jeg har lært her, er at sammen er vi sterkere og kan vokse raskere enn alle de andre, gliser den nybakte konsulenten, mens han lar de fete fingrene sine gli gjennom en glatt sleik.

På den beskjedne gulvplassen i et av skolens auditoriumer står en ung og nyutdannet bedriftsrepresentant.

Han forklarer om overgangen til arbeidslivet i en veletablert bedrift.

Du kjenner igjen vedkommende fra tidligere. Gikk ikke han to kull over deg, da? Sammen har han uan­ sett med seg lederen for regnskaps­ avdelingen.

14 stoff

Sirenesang – Vi har med en liten overraskelse, gliser avdelingslederen bredt. Han heiser hendene over hodet og for­ mer de som et gåsetegn idet han sier «liten». Du antar det er for å demonstrere at han egentlig ikke synes overraskelsen er særlig liten.

Powerpointen har skiftet lysbilde, og nå lyser «PRESTASJONSKUL­ TUR: HVORDAN FÅ VINNER­ SKALLEN» mot studentmassen. Du snur deg mot sidemannen og utvek­ sler blikk og en diskré fistbump un­ der bordet. Blir det Skype-foredrag med Erik Bertrand Larsen? hvisker du forventningsfull.

Inn i rommet entrer en norsk lands­

lagssjef i langrenn. Fra rommets an­ legg spilles det «Eye of The Tiger» og energien i salen tar seg opp.

– Hva kan næringslivet lære av prestasjonskulturen i idretten? start­ er landslagssjefen. Bak ham er det nå et lysbilde av Martin Johnsrud Sundby under et spurtoppgjør i Fa­ lun.

Ingen i salen svarer.

– Ok, hva kjennetegner prestasjons­ kulturen i langrennsmiljøet?

Dørgende stille i salen.

– Ingen? Hva er likheten mellom idretten og næringslivet?

Fortsatt stille.

– Drivet etter å være best, svarer han for oss.

Han fortsetter: – Det å hele tiden jobbe mot et mål, et mål som ofte ligger langt frem i tid. Ta dag for dag, men likevel job­ be målrettet mot noe håndfast. Det kan være en presentasjon av et stort

oppdrag for en kunde, eller et OLrenn. Same, same, but different!

En student rekker opp hånden, og den nybakte konsulenten kaster en sjongleringsball mot vedkommende.

Han tar i mot med to hender, og får med dette anledning til å ta ordet.

– Hvordan kan vi studenter lære av idretten? Han retter spørsmålet mot landslagssjefen, men avdelings­ lederen tillater seg å svare.

– Langrenn er mer enn en heltids­ jobb, det er en livsstil. Det skal også studiene være. Du må jobbe hver dag mot målet, OL eller eksamen.

Spise riktig, trene riktig og sove nok.

Studentene humrer lett, men han virker tilsynelatende helt oppriktig når han prater.

– Og det må dere ta med dere inn i næringslivet og inn i jobben. Live to work. Men la heller meg stille lands­ lagssjefen noen spørsmål, sier han og signaliserer at han skal ha sjon­ gleringsballen.

– Ikke sant at det er flere likheter enn ulikheter mellom næringslivet

mandag 28. september 2015

f e at u r e s t o f f

lørdag 18. april 2015

stoff 15

samfunnstoff

Treneren svarer: – Nja, nå er det jo visse forskj …

i en jobb med en månedslønn i det øvre sjiktet. Fortell meg mer! MER!

– Ja, ikke sant, bryter avdeling­ slederen inn.

En ekkofunksjon I det den forhåndsmeldte Pecha Ku­ cha-baserte delen av presenta­sjonen er i ferd med å ebbe ut, og beltespen­ na som holder blåskjorta inne hold­ er på å sprette opp etter all sushien du har trøkka i deg, ruller avdelings­ lederen inn en sju-etasjers bløtkake på scenen. Fire innkvoterte og svært lettkledde kvinnelige medarbeidere spretter ut av den, og begynner å sondere lokalet etter aspire­ rende kollegaer.

– Du sa i stad at det handler om å jobbe mot målet, og det målet er å stå på toppen av pallen. Det kan være OL-pallen eller lønningslista, fortsetter han før han setter i gang en langtekkelig tirade om viktighet­ en av målrettet, resultatorientert og knallhardt arbeid.

En ekte jobb Idet avdelingslederen omsider ser seg ferdig med å slå fast at hver­ dagene til langrennseliten og kon­ sulenter er forbausende like, slår det deg at dette ikke gir deg noenting som helst. Den nybakte konsulenten tar over stafettpinnen.

– Du får ansvar fra dag en! Det kan være litt skummelt å bli kastet ut i det, men du får god oppfølging av de mer erfarne kollegaene dine.

Et kollektivt anerkjennende nikk går gjennom salen. Det er jo net­ topp dette studentene ser etter hos sin første arbeidsgiver, jo! Ansvar og oppfølging! Men du tenker at dette begynner å bli forbanna forut­ sigbart. Du kom hit for å få et inn­ blikk i hvordan en vanlig arbeids­ dag fortoner seg for en nyutdannet siviløkonom. Dessverre er alt du serveres svada om at du får jobbe med reelle prosjekter, gis ansvar og at læringskurven din vil være bratt. Åja, fem år ved en vitenskapelig høyskole og du får mulighet til å jobbe med reelle arbeidsoppgaver.

En gang til, arbeidsoppgavene er reelle, kundene er ekte, og vi legger trykk på at du faktisk får ANSVAR

16 stoff

Nå er det bare å mingle. Lene seg inn i de åpne armene deres og la karrierehelvete sluke deg og alt du trodde du var. En saksofonist og to aboriginere med noe som ligner store vuvuzuelaer, eller et annet rått etnisk instrument, entrer scenen, for å hamre inn viktigheten av mang­ fold og samspill blant vinnere. Her skal man virkelig bygge hverandre opp!

Du tenker tilbake på hvordan du satt limt foran skjermen med student­portalen oppe for en ukes tid tilbake, klar til å trekke av på slaget ni for å få plass på denne prestisje­ fulle hurrakvelden. Og mens du nip­ per til den tredje rekecocktailen med unødvendig mye jordbær, og kjen­ ner kaloriene gire opp apehjernen, blir det vanskelig å reflektere rundt all praten du blir servert.

Det hele kunne like gjerne vært en ekkofunksjon i garageband, hvor noen har tatt opp ordene aktiv, proaktiv, reelt, læringskurve, varias­ jon, ansvar, muligheter og flat struk­ tur.

Du skjønner jo aldri hva det egentlig dreier seg om. Bare at det er menin­ gen at det hele skal gi deg positive konnotasjoner. I det du kikker litt ekstra inn i øynene til den blåøyde pappagutten foran deg, kjenner du at du ikke enser en sjel i denne samt­ alepartneren heller.

Bak kulissene Dere busses til et eksklusivt lokale hvor bedrift X for anledningen har booket baren og spandert drikken på deg. I minglingens hete begynner den innøvde fremsnakkingen til bedriftsrepresentantene å ebbe ut i snøvling, klåfingerhet og tragikomi­ ske forsøk på å svinge seg på danseg­ ulvet i den stramme bekledningen.

Du går ut for å ta deg en luftep­ ause. Det hele minner mer og mer om en absurd TV-serieinnspilling, i en verden med røde scenetepper som sin ytre grense, regissert av David Lynch. Utenfor møter du en bedriftsrepresentant som har løsnet opp skjorta og stirrer tomt ut i lufta.

– Assa, ting forandrer seg jo. Man merker at det blir vanskelig å finne på ting med gutta liksom. Ikke sant?

Timeplanen hoper seg opp. Man må planlegge.

Hva faen skjer, er det ærlighet du hører?

– Jeg klager ikke liksom. Det er digg å ha helg. Helgen er hellig. Digg å komme hjem og ikke ha lekser lik­ som. Ferdig på jobb.

Ja, men hvordan ER jobben? Du presser på, må smi mens jernet er varmt. Du merker at fyren er ved bristepunktet. Hans egentlige karak­ ter er på vei til overflaten og glans­

bildet slår sprekker.

– Det er hardt. Hver dag er som en hjemmeeksamen liksom. Jeg ringer folk og spør hvordan opplærings­ prosessen i bedriften deres er, på opp­drag av konkurrenten. Og ten­ ker at det bare er helt fucked, ikke sant. Det er helt jævlig faktisk.

Du visste det. Livet er ikke en lek når du skal gjøre karriere. Det er et hel­ vetes kjør. Tolvtimers arbeidsdager, uklare arbeidsoppgaver, dress hver dag, opp klokka sju, hjem klokka åtte. Hvem ER disse zombiene egen­ tlig? Hva skjedde med dem?

For å døyve realiteten forsyner du deg grådig i baren, og fantaserer om hun fineste bløtkakedama naken, mens du lener deg tilbake i stolen.

Du ser garantert ekkel og ensom ut der du sitter, men du gir faen.

Kapitulasjon I det du dagen etter våkner med en helvetwes hodepine og påfølgende akutt fylleangst, innrømmer du re­ signert overfor deg selv at det bare er å sende inn en søknad. Du er ikke en individualist. Du klarer ikke gå mot strømmen. Egentlig har du noen gode idéer og ambisjonener som skal til for å starte noe eget. Men hvis hele jævla skolen er så sykt gira på å få seg en jobb av denne typen, er det vel en god grunn til det.

Du flekker opp Facebook-feeden på mobilen, navigerer deg frem til bedriftens side, men blir forbauset.

Søknadsfristen gikk ut for to dager siden, nesten ett år før en eventuell ansettelse.

FAEN.

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

et særegent luftslott Kapitalistiske klikker vs. bestevenner. Finnes det egentlig forskjeller mellom musikkmiljøet i Oslo og Bergen?

Tekst Petter Lindheim Reinem og Audun Brendbekken Foto Nikita Solenov og KOSO

Vrangforestillinger I et eldre innlegg i Bergens Tidende kan man lese at et motto i Bergen har vært «Det er bedre å gjøre ting på egen hånd fra Bergen enn Ordene tilhører ingen. Sitatet er­ å gå via musikkpolitiet i Oslo – og nemlig fiktivt, men ikke heng dere dessuten er det kortere vei til Lon­ opp i det. For det første: Å starte don.» Razika synger «Kjære Oslo, en ­r eportasje med et sitat er lurt du ser så bra ut, men er ingenting journal­ i stisk knep for å fange for oss.» At en slik oslofiendtlig ­lesernes oppmerksomhet. For det an­ stemning er særlig tilstedeværende dre:­ ­Den redaksjonelle oppfatningen­ i musikkmiljøet i Bergen viser seg er at sitatet lyder veldig kjent. Det er riktig nok å være tvilsomt. Ruben representativt for påfallende mange Nesse, manager i det bergenbaserte karakterer i Bergens musikkmiljø.

– Åh, musikkmiljøet i Bergen.

Intimiteten, dynamikken. Samhold­ et. Alle kjenner alle, og det er faen så hyggelig her.

Ja vel, representativ bergens­basert musiker, for en utenforstående har du etterlatt et inntrykk av at det e­ ksisterer noe helt spesielt ved musikk­miljøet i byen. Det dannes enkelt en forestilling om at miljøet er ulikt fra Oslo. Du vet, kalde, bransjete Oslo. Om en slik fore­ stilling har rot i virkeligheten, aner vi ikke, men det kan saktens undersøkes. Tatt i betraktning at Stoff tidligere har gått ut i media (egen avis) og påstått at de skal beskjeftige seg med undersøkende journalistikk – og da målgruppen vår hovedsakelig er mennesker som hører på musikk og liker journal­ istikk – er det klart det ligger ­kioskvelterpotensial her.

mandag 28. september 2015

kreativiet blant de artistene som er synlig i bybildet. Samhold, kanskje litt patriotisme og familiepreg.

– Miljøet er litt stammeaktig.

Nå vel, vi var jo egentlig ute etter­ konfliktlinjene mellom Oslo og Bergen. Rivaliseringen. Sitater som vi kunne slå opp med tabloide over­ skrifter og snakke med folk som skyter fra hofta.

mer samlet. I Oslo har man kan­ skje ikke den helt store interesse­ organisasjonen som kan være objek­tiv og jobbe for fler­tallet, ikke kun enkelte.

Vi kontakter Erik Jansen i Jansen Plateproduksjon i hovedstaden.

Han opplever imidlertid ikke at Bergen skiller seg ut.

– Jeg føler vel egentlig oslomiljøet er ganske tett også. Jeg vet ikke om Mulig oslofolk ser annerledes på­ folk som flytter til Oslo føler det samme. Jeg er i alle fall av den op­ pfatning, men nå er jeg jo oppvokst i Oslo, og har bare jobbet her.

«du vet, kalde, bransjete oslo» plateselskapet Brilliance, opplever egentlig ingen klare konfliktlinjer, selv om han kan peke på enkelte forskjeller.

– Jeg bodde i Oslo som student, og det tok litt tid før jeg kom skikkelig inn i musikkmiljøet der. Men etter­ hvert fikk jeg god kjennskap til det og en del bekjente, og jeg likte det godt. Det jeg kan peke på er at Oslo i større grad består av klikker.

På oppfordring om å beskrive hjem­ meklimaet, blir vi fortalt at det er en veldig god energi i Bergen, og mye

det. Oslo er tross alt storebror,­og har de store selskapene som Univer­ sal,­Warner og Sony. Dessuten har de viktige festivaler som by:Larm og Øya. Bergen har Bergen­sfest, men den er det visstnok få artis­ ter som bryr seg om, sett bort fra bergensere selv, da. De har også interesse­organisasjonen Brak, som hjelper å samle det lokale miljøet.

Det mener i hvert fall Stian Denstad, manager i indielabelet Riot Factory, som riktig­nok har base på nøytral grunn i Trondheim.

– Måten Brak jobber på gjør miljøet

– Men det stemmer vel at det finnes en særegen bergensmentalitet, ikke sant? Det gjør jo det?

– Jeg tenker ikke på at det finnes karakteristikker som er veldig Ber­ gen eller veldig Oslo. Jeg og Ruben fra Brilliance i Bergen, for eksem­ pel, samarbeider mye. Indiesel­ skaps-miljøet er veldig sånn at vi prøver å hjelpe hverandre.

Indiebassister fra drittsteder Så vinklingen ser ut til å gå ad undas, men da har man heldig­ vis anledning til å prate med ­NMG/G-Husets Vågard Undstad.

stoff 17

k u lt u r s t o f f

Vågard Undstad mener oslomusikerne oppfører seg som mobbeofre

Vi møter ham utenfor Klubb Kok, men han stadfester raskt at han ikke kjenner Oslo. Det tar allikev­ el ikke lang tid før han deler noen tanker.

– Jeg tror «musikkmiljøet i Oslo» er et jævlig urettferdig begrep. Det består mye av folk fra små dritt­ steder som drømmer om å komme til Oslo for å vise folkene hjemme på drittstedet at de faktisk kunne bli noe. De skal inn til Oslo og be­vise at de er blitt supre i­ndiebassister ­eller hva faen de nå holder på med.

Nå snakker vi! Han fortsetter i samme spor, og mener mange av folkene som holder til i Oslo bare havnet der som flyktninger fra det kvelende tettstedet de kommer fra.

Og dermed representerer de heller­ ikke Oslo. Vågard tror kanskje dis­ se føler på en sånn outsider-rolle, og drar paralleller til hvordan han opplever å prate med tidligere mob­ beofre.

– Du vet hvordan en del mobbeof er i voksen alder når du snakker med dem? De har en sånn forsvars­ greie som de ikke klarer legge fra seg. Så skjønner du ikke hvorfor de er sånn før du får høre historien deres. Faen, du er vant til at folk alltid gjør skit med deg.

Nettopp på dette området mener han å se forskjeller. I motsetning til Oslos tiltrekningskraft på alskens, mener Vågard at musikere i Bergen ikke har søkt seg til byen, men er herfra.

18 stoff

På grunn av byens geografiske stør­ relse er det heller ikke sånn at de kan gå rundt og oppføre seg som dritt.

– Du får et helt annet forhold til det å være musiker. La oss si du er fra et lite sted på sørlandet. Så blir du bassist i et stor band i Oslo og går rundt i Oslo og er arrogant og kuk.

Så får det ikke så mye konsekvenser for deg. Gjør du det i Bergen får du plutselig kjeft av din onkel fordi du var kjip med sønnen til naboen som spiller i band. Så da er du ikke sånn.

Han påpeker at fraværet av bransje­struktur i Bergen kan være en fordel. At det ikke står massevis av folk og blåser opp et eventuelt

Klikker og boble På Den elleville festen samles det beste Bergen har å by på av un­ dergrunnsmusikk, fra dansefest med Far Torske til trapmusikk av $ushi X Kobe. Det finnes knapt et backstageområde her, og ar­ tistene raser rundt i gangene like fulle som f­ansen. Det eneste som skiller ­folkene, er fargen på festi­ valarmbåndet.

Bergensrapperen Simon Alejandro er ikke i tvil om hva Den elleville festen har å si for musikk­miljøet i hjembyen.

– Det er en solid pakke. Unge ar­ tister som tas opp hit får hjelp på vei til søkelyset, og denne festen hjelper den særegne bergensstilen å blomstre.

«jeg tror «musikkmiljøet i oslo» er et jævlig urettferdig begrep. det består mye av folk fra små drittsteder som drømmer om å komme til oslo for å vise folkene hjemme på drittstedet at de faktisk kunne bli noe»

ego til en talentfull musiker på tjue år ut av proporsjoner.

– Men jeg tror også at det er sunt at vi ikke har de største selskapene i Bergen. Det er flere runkesirkler der det finnes en sterk bransjestruktur.

Simon vendte for fire måneder sid­ en snuten hjem fra Montpellier, og trass et år utenlands føler han ikke det var vanskelig å finne seg til rette i Bergen igjen. Han har ingen prob­ lemer med å se hvorfor folk tror det er så stor forskjell på musikkmil­ jøene i Bergen og Oslo.

– Jeg tror Oslo blir veldig klikkete sammenlignet med Bergen. Her er det som en boble, du kjenner det på deg med en gang noen har noe på gang. Alle henger med alle, og gjen­ sidig åpenhet og respekt gir rom for mangfold i musikken.

Vennebyen Bergen Vi snakker med Mikal Telle, som med tyve års fartstid i musikk­ bransjen i Bergen nå arrangerer Den elleville festen for syvende gang. I 2011 ble Telle tildelt prisen Årets ByLarmer for sitt arbeid for musikk i Bergen, den eneste prisen­ i Norge som gis til musikkens bak­ menn.­ – Jeg føler at Bergen har en fordel i at folk samarbeider på kryss og tvers av sjangre. Gjennom Den el­ leville festen forsøker vi å samle alt fra hiphop til singer-songwriter på samme hus.

Telle sier han er blitt fortalt at Den elleville festen ikke har noen ekvi­ valent i Oslo eller Trondheim, og sier sitt eget prosjekt størrelses­ messig kan sammenlignes med backstagen til Øya. Men akkurat­ i det vi øyner håp om å dyrke konflikt­­ linjene, og trekker frem ­Vågards påstand om sau i storbyen på Østlandet, vender Telle om.

– Det er nok litt ønsketenkning fra Vågards del. Som vestlandshov­ edstad trekker Bergen til seg mye ­forskjellige folk.

Selv om Telle ikke er med på tanken om et «rent» Bergen, er han tydelig

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

Jentene i KOSO synes Oslo er klikkete.

på at byen har en særegen identitet og skiller seg fra Oslo på mange måter.

– Oslo er jo en liten storby, mens Bergen på en måte er mer en stor bygd. Akkurat nå skjer liksom alt i Bergen innen to kvartal fra Torgall­ menningen. I Oslo derimot har man alt fra Youngstorget til Carl Berner til Gamlebyen, og man har ikke like god mulighet i Bergen til å snike seg unna og gjøre sin egen greie.

Så koker det hele ned til geografi?

Har vi brukt to uker med research bare for å finne ut at sentrum i Oslo er større enn Bergen, og at vi nå kan pælme alle andre påstander ut av vinduet? Telle tar et historisk synspunkt, og mimrer tilbake til tiden der alle gikk på Garage eller Landmark for å utveksle tanker og treffe folk.

– Bergen er en veldig venneby, og jeg kjenner mange som spiller i åtte til ti prosjekter samtidig, men kan­ skje mangler litt ekstra fokus. Da jeg startet i Bergen for 20 år siden, fantes det ingen musikkbransje her.

Det har gitt oss muligheten til å skape vår egen.

Selv om Telle føler at han først kom inn i profesjonelle forhold i Bergen for 6 år siden, er han ikke i tvil om at det bobler av ambisjoner i byen.

Kan man likevel dyrke disse og samtidig bevare vennebyen? Og vil den halvarrogante indiemusikeren med tro på seg selv flykte til Oslo for å blir stjerne?

mandag 28. september 2015

– Jeg ser ingen artistflukt, og vennedelen kommer nok til å bestå selv om byen og miljøet utvikler seg. Et større problem er at brans­ jefolk drar. Dette er synd siden bransjen er lite utviklet her. For at artistene skal blomstre, er det viktig at unge mennesker starter booking­ byråer og plateselskap.

bergens­ musikerene, så vi flytter fokus til Oslo. Kanskje vi finner noen fremmedgjorte sjeler som kaver rundt i det enorme og al­ toppslukende kapitalistmonsteret av en platebransje?

Vi snakker med Koso, plateselskap, kreativt kollektiv og klubbkon­ sept i Oslo med kvinner i alle ledd.

Telle nevner blant annet Espen Koll­ektivets tolv medlemmer er alt Overskeid­under oppramsing av fra forfattere til dansere, og fikk i bransje­­utflytterne, tidligere book­ sommer også status som platesel­ ingansvarlig på Hulen som nå har skap. Initiativtaker Kine Sandbæk flyttet deler av sitt daglige virke Jensen har likevel lengre fartstid over til Up Front Artists i Oslo. som musikkprodusent under ar­ Samtidig­er han fortsatt involvert­ tistnavnet Pieces of Juno og senere med Perfect­Sounds Forever i Ber­ Kinee. Hun har blant annet jobbet gen,­hvor han fremdeles er bosatt. med Nabovarsel og Souldrop i Ber­ gen, og er uenig i påstanden om at – Jeg er delvis enig med det Mikal Oslo ikke har samme tette musikk­ sier om bransjen i Bergen. Det har miljø som Bergen. hele tiden kommet opp nye unge aktører i byen, og dette har vært en – Selvfølgelig er det miljøforskjeller, positiv utvikling for ikke bare artis­ men disse har nok mye med stør­ tene men også kulturbyen Bergen. relse og geografi å gjøre. Oslo er Studentkulturen tiltrekker seg hele kanskje mer «klikkete», men her er tiden engasjerte mennesker som vil det også flere tette miljøer som nok utforske mer av musikk­industrien, holder på med mer hver for seg. så dette vil garantert fortsette - akkurat som det skjedde for meg. Hørt det før? Enten må musikkNorge ha hakk i plata, eller så bør – For min egen del dreier arbeids­ Stoff-redaksjonen hente journal­ skiftet seg rett og slett om at jeg er istene sine hjem fra bærtur. DJ kommet til et stadium der jeg øn­ Marit Soldal, som traff Sandbæk sker­flere faglige utfordringer. Det Jensen gjennom studentradioen er for få større aktører i Bergen til ­RadioNova i 2013 i Oslo og var at det kan være arbeidsplasser til med å starte opp Koso, realitet­ alle på et slikt nivå innenfor book­ sorienterer oss ytterligere. ingdelen av bransjen.

– Jeg føler ikke at miljøet i Oslo er Mindre enn man tror så stort og uoversiktlig som man Det virker som vi er i ferd med skal ha det til, med en gang man å koke suppe på spiker blant finner sin egen gren eller nisje blir

det mye ryddigere. Derfra leder ofte en spillejobb til den neste, og en kontakt til en annen.

Avlivet myte Igjen sitter man med en erkjennelse av at forestillingene om at et unikt miljø egentlig er delvis ikke-eks­ isterende, og det som måtte være av forskjeller kun er et naturlig resul­ tatet av byens størrelse.

Alle sier noenlunde det samme.

De snakker om geografien, og den ikke likevel så særegne bergens­ mentaliteten. Etterhvert som håpet forsvinner, kommer fornektelsen som etterhvert ebber over i sinne, frustrasjon og til slutt aksept. Det gjenstår egentlig bare et spørsmål for artikkelforfatterne. Hvor faen oppstår disse forestillingene? Vår nye guru Mikal Telle leder oss heldig­vis ut av fortapelsen.

– Folk sier både at musikkmiljøet i Bergen er veldig åpent og veldig lukket.

Patriotisme finnes begge steder, if­ ølge Telle, men når alt kommer til alt er man del av en musikkscene og den har ikke nødvendigvis så tyde­ lige grenser.

– Man har ikke trengt å gå veien om Oslo for å gjøre ting, når ­London og Berlin er knappe timen lengre unna med fly. Og som gam­ mel handelsby har Bergen kanskje alltid hatt et internasjonalt blikk.

stoff 19

k u lt u r s t o f f

MR FOX DARLING MØTER

sondre lerche Han har rundet norsk musikkbransje, er kritikerfavoritt og har turnert på alle kontinenter.

Hva var din siste store kulturopplevelse?

Megaphonic Thrift med Emil Nikolaisen og Njål Paulsberg på Den Elleville Festen.

Jeg vet ikke om jeg kjenner til en plate jeg mener absolutt­alle bør ha glede av. Folk er forskjellige. Men jeg vil ­anbefale alle ­­­ å sjekke ut An Empty Bliss Beyond This World av The Caretaker.

Hva var din første store kulturopplevelse?

Tekst eller melodi?

Lyden av Take On Me i tolvtommers extended version fra platespilleren i stuen nedi gangen idet jeg sovnet da jeg var fire.

Om jeg ikke kan ha begge kan det nesten vœre det samme.

Hva er den beste norske samtidsromanen?

Beruselsen jeg følte da jeg hørte noe hele kroppen min elsket uten å nøle.

Hva gjorde deg interessert i musikk?

Det skulle jeg likt å vite. Jeg leser for lite.

Maleri eller fotografi?

Hva bør alle lese?

Fotografi.

Joni Mitchell - The Complete Poems & Lyrics.

Talent innenfor en av delene?

Du er en svært profilert person i media. Får Sondre Lerche mer oppmerksomhet enn musikken til Sondre Lerche?

Definitivt, i perioder. Men det lever jeg veldig godt med.

Jeg rommer både en introvert kunstner og en utadvent artist. Begge skal helst ha sitt, og jeg er takknemlig for all ­oppmerksomheten musikken min får.

Maleri.

Hvis du ikke skulle satset på musikken, hva ville du studert?

Noe praktisk.

Hvorfor?

Hvilke ting må du har i nærheten når du lager musikk?

Fordi det er det vi trenger når det brenner på do.

Ingenting.

Vil du først og fremst definere deg selv som musiker?

Hva inspireres du av?

Alt.

Jeg er kunstner, popartist, tv-tryne, hva enn som passer deg.

Hva er din største distraksjon?

Bergen eller Oslo?

Som for de fleste andre er internett min verste distraksjon.

Bergen.

Finnes det en Bergensound?

Hvilke album bør alle ha hørt?

Det finnes bare dårlig vœr.

20 stoff

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

ÂŤjeg er kunstner, popartist, tv-tryne, hva enn som passer degÂť

mandag 28. september 2015

stoff 21

k u lt u r s t o f f

KAMELJAKTEN Vi ville si alt om den nye kamelen til NMG/ G-huset. Det var ikke lett.

Tekst Oda Sund Foto HOMEGROWN DIAMONDS

Han går under navnene Slim Kamel, unge Slim eller bare Kamel. BT og Cliquemag.no kaller ham Bergens unge heite gateflamme. Stoff opp­ daget ham før han engang slapp så mye som en singel, men å få en prat med fyren viste seg å være vanskelig.

OK. Her er saken; vi hører at det nye innen Bergens hiphop-miljø skal være en rapper ved navn Kamel. En 22 år gammel gutt fra Laksevåg, med et noe anstrengt forhold til politiet. Blant venner går han under navnet Marcus Cassanova. Moren kaller ham Marcus Møhl.

Uansett. Vi hører at han i nær­meste fremtid skal slippe singel under NMG/G-huset. Fett, tenker vi, dette er en fyr vi bør ta en prat med. Vi får kjapt lovnad om et intervju, men at det må skje via mail. Via mail?

Fyren har ikke sluppet så mye som en singel, og alt vi får er et intervju via mail?

Dager går, Kamel slipper singel og musikkvideo, mottar aner­kjennelse og tatoverer NMG-logoen på magen,­ men fra hovedpersonen selv er det stille. Det virker som om i­ngen helt vet hvor Kamel befinner seg. De som vet, sier ingenting.

Instagram gir oss imidlertid et form for svar. Under et bilde av en topp­ løs, poserende Kamel med et hovent, sammenklistret øye har han skrevet: «one week hide and seek, fuck the police.» Er han på rømmen?

Kanskje ikke. Fredag 11. september stiller Kamel opp på HipHop-jam på Klubb Kok, og vi er selvfølgelig til stede. Først etter at CCen på 150 spenn er betalt får vi vite at Kamel sin opptreden er avlyst. Stemningen blir litt vel prepurtal for utsendte i det oppimot femten guttvalper står på scenen og roper «60 sekunder,

22 stoff

ett minutt» i det som virker å være langt mer enn 60 sekunder. Vi ender opp med å forlate stedet, kun for å i etterkant finne ut at Kamel dukka opp likevel. Faen.

Så skjer det noe, vi blir bedt om å ta det hele gjennom Leo Aijkic. Leo leverer. Klokken 03:40 lørdag mor­ gen­popper mailintervjuet opp i in­ nboksen. Her er en copy paste, for å holde det ekte: – Vi i Stoff har jobbet hardt og lenge for å få en prat med deg, og nå ender det hele med et intervju via mail.

Hva skjer med det?

– Eg er i en vanskelig situasjon og må holde meg lavt.

– Virker som mange har en for­ mening om hvem du er, men hvem vil du selv si at du er?

– Hovedbudskapet i singelen virker å være at man ikke skal snitche.

Hvilke andre sterke budskap ønsker du å formidle til det norske folk?

– Dersom du gjør det bra. Vil du da følge trenden og flytte fra Bergen?

– Mer gateorientert musikk uten at ting blir pyntet på. Budskapet i ­Ingenting er: aldri vær en rotte. Bare ha øynene åpen og ørene åpen så kommer det mer gatebudskap.

Om Kamel får flytte blodbyen had­ de kanskje vært et vel så passende spørsmål. Men når vi spør om hans såkalte ferie er på statens regning, og finner sted i et ressort bak høye murer, slutter mailkorrespondansen.

« om snuten kommer flex yo goons og #siingenting » – I ditt tidligere prosjekt, Rapstreetboys, rapper du blant annet om gjentatte opphold på glattcella. Hvordan er ditt forhold til politiet?

– Hektisk.

– Eg e en typete type ifra Laksevåg.

Nok sagt.

–Har du noen spesielle hendelser i oppveksten, eller voksen alder, som har formet deg som person?

– Min mor har alltid stilt opp for meg og gjort alt hun kan. Mæd ­respekt til hon. Eg valgte min egen sti.

– Isje faen om eg flytter blodbyen!

– Du er hypet som en gangster. Helt ærlig: hvor mye av dette er image, og hvor mye av dette er ekte?

– Hadde aldri utgitt meg som noe eg isje e, men vil ikke kategorisere meg som gangster, for eg dreper ikke folk, bare nesten. De som kjenner meg vet kedgåri.

– Når begynte du å interessere deg for musikk?

– Så hvilke tips har du til alle g­ utt­ene og jentene der ute som ønsker å bli like harde rappere som deg?

– Min onkel har alltid spilt fete lp-plater med hiphop fra eg var lit­ en, og eg har digget det siden.

– Si ingenting, hold D ekte, kjør deg opp og bare vær deg sjøl. Aldri utgi for å være noe du isje e.

– Hvem var dine idoler (utenom gutta i NMG)?

– Fortell oss litt om planene dine framover.

– Liker ganske mange, men har all­ tid foretrukket klassisk hiphop: Big L, Scarface, Fat Joe, Mastah Ace og Biggie osv.

-– Ligge mæd lavt, jobbe med musikk og få ferdig masse låter før eg stikker på en lengre ferie.

Iherdig innsats til tross, sitter vi kun igjen med et kortfattet mailinterv­ ju og en sak som handler mer om selve prosessen enn Kamel. Det er som om Kamel er blitt en fiktiv per­ son. En fiktiv person som rømmer ­politiet på en trimmet scooter.

Fantasien møter imidlertid sitt motstykke i virkeligheten når vi støter på ham under den Elleville Festen. Han har gjort en uanmeldt opptreden, og virker blid, beruset og ekstremt ­uinteressert i å svare på spørsmål. Alt vi får er «Ta det med manageren min.»

Ved nærmere ettertanke er det kan­ skje ikke alt vi får. Kun et par dager før Stoff går i trykken, poster Kamel et bilde av det som ser ut til å være fire pistoler på sin Instagramprofil.

Bildet sier mer enn tusen ord, men under står det «Om snuten kommer flex yo goons og #siingenting.» Så mye for å ligge mæd lavt.

Er det noe vi har lært av kamel­ jakten, så er det å takke for det vi får. I dette tilfellet; en passende og oppsummerende avslutning på sak­ en.

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

ÂŤ eg dreper ikke folk, bare nesten. de som kjenner meg vet kedgĂĽri Âť

mandag 28. september 2015

stoff 23

k u lt u r s t o f f

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Nikita Solenov

DEN EGOISTISKE KUNSTEN

Forsvinner samfunnsengasjert kunst ut av det unge, norske kunstmiljøet?

Russiske forfattere var med på å skape et åndelig grunnlag for revolu­sjonen i Russland. Storebror Mao mente kunsten var så truende for hans mål som eneherskende diktator, at han startet kultur­ revolusjonen. I Europa forandret Brecht det moderne teater full­ stendig da han gikk inn for å vekke det tyske publikummet fra søvnen han følte kunsten hadde lullet dem inn i. Kunst har som både medløper og kritiker vært med å forme det politiske samfunnet gjentatte ganger i løpet av det siste århundret. I ­Dagens Næringsliv i mars intervjues unge, norske kunstnere om hvilken rolle politikk har i deres prosjekter.

Det gjennomgående er at de har et ambivalent forhold til å presentere et politisk og samfunnskritisk budskap i verkene sine.

Følelseslivet Danser i Carte Blanche, Norges største kompani for samtidsdans, Ole Martin Meland, er en av de som mener at konkret politisk aktivisme ikke hører hjemme i kunsten.

– Jeg synes ofte at såkalt politisk scenekunst ikke har så stor sprengkraft. Den lider ofte under en litt for sterk fortellertrang eller påprakket narrativ, som snevrer inn kompleksiteten i saken den forsøker å ta for seg.

24 stoff

Han understreker likevel at dette ikke nødvendigvis er ensbetydende med at kunst ikke er politisk for unge kunstnere i dag. Men at det skal gjøres uten tydelige samfunns­ kritiske poeng i selve kunstverket.

– Jeg synes kunsten er på sitt beste de gangene den får meg til å revurdere egen logikk og forståelse, setter i gang en dialog med noe fremmed i meg, eller får meg til å oppdage noe jeg ikke visste at jeg trengte oppdage.

Han mener videre at det er viktig å forsvare kunstens egenverdi.

– Kunsten snakker til det skeve og ukategoriserte, abstrakte og irrasjonelle i oss. Jeg tror dette er viktige parametre i et samfunn der målbarhet og effektivitet er uforholds­ messig sterke motorer.

Det dehumaniserte mennesket Frode Grytten, forfatter og tidligere journalist, er enig i at kunsten ikke skal lages ut fra kommando eller et sett av ytre variabler.

– Jeg mener at det eneste nyttige en kan få ut av kunsten er en type empati og menneskelighet. E ­mpatien finnes nesten ingen andre steder i dag, verken i det massemediale, i politikken eller i økonomien. Folk blir til stemmekveg, til case, til kon-

Frode Grytten vil at kunstnerne skal fokusere på andre ting enn navlen sin

sumenter. De blir dehumanisert og gjort til eksempel som skal illustrere et poeng.

Han kritiserer den selvbiografiske tendensen i kunsten i dag, og poengterer at det er i møtet mellom mennesker og hva vi gjør det vakre og heslige oppstår.

– Det forundrer meg at ikke flere som skaper ønsker å bruke den stemmen de har til å vise frem folk slik de er. Også når de ­ er

fanget i konvensjoner og mønster som for eksempel har å gjøre med klasseskille, fattigdom, økonomi, globalisering og klimaspørsmål.

Det kapitalistiske markedet I et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Fritt ord, ble det i fjor lagt frem en rapport som viser at en tredel av norske kunstnere erfarer at deres frihet til å ytre seg er innskrenket. 35 prosent av disse oppgir fremveksten av en «politisk korrekthet» i samfunnet som hem-

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

Siri Frances mener den hvite middelklassen og det kapitalistiske kunstmarkedet dominerer

mende for deres kunstneriske frihet.

Student ved Kunsthøgskolen i Bergen, Siri Frances, kjenner ikke på politisk korrekthet som et problem, men tror at det er de som studerer kunst i dag som ruger på hovedproblemet.

– Det handler om at vi som kunstnere er en så privilligert gruppe, som har råd til å slippe å bry oss om politikk, og i stedet har tid og mulighet til å tenke på våre indre følelser. De som kanskje hadde behøvd kunsten som en arena hvor den virker politisk, får ikke plass.

Hun trekker frem at på det er den hvite middelklassen som dominerer på kunsthøgskolene hun har inn­ blikk i, også ved KhiB. Disse velger å jobbe mer rundt sitt eget følelsesliv og med filosofiske spørsmål.

– Det gjør jo jeg også på en måte, men jeg bruker meg selv heller som et type redskap for å påvise forskjellige strukturer eller sette lys på forskjellige politiske saker som jeg syntes er verdt å sette lys på.

mandag 28. september 2015

Hun trekker frem kunstmarkedet og de generelle rammene rundt kunstmiljøet som noen faktorer til hvorfor kunsten er blitt mer rettet mot formale utrykksformer. Altså at budskapet formidles implisitt. Unge kunstnere er avhengig av at kunsten deres selger.

i dag jobber mer konseptuelt enn før. Denne trenden med å ta avstand fra tydelige slagord eller paroler kan gjøre det vanskeligere å være tydelig i samfunnsdebatten for kunstnere i dag.

kunstnere kan føle det slik i dag.

– Det kan være mye samtidskunst som er veldig samfunnskritisk.

Etisk engasjert, kritisk til samfunns­ strukturer, miljøengasjert og alle mulige sånne ting, men har en mer subtil eller kompleks tilnærming til det.

Frances, Grytten og Sekkingstad tror alle at tendensen til å unngå et kritisk samfunnssyn i kunsten kommer til å avta. Sekkingstad peker at den trygge boblen kunstmarkedet i Norge har svevd rundt i kommer til å sprekke. Selv om markedet ikke har blitt påvirket betydelig av den økonomiske krisen i Europa, kommer de store samfunnsomveltningene som skjer i dag til å forandre kunstnernes arbeidsvikår.

Den trygge boblen vil sprekke Kurator ved Bergen Kunsthall, ­Steinar Sekkingstad, legger vekt på at man må definere hva politisk eller samfunnskritisk kunst egentlig er.

Han peker i likhet med Frances mot kunstmarkedet som en viktigere faktor enn følelsen av innskrenket ytringsfrihet hos kunstnere.

Grytten er sikker på at denne forandringen kommer til å skje fort. Han avslutter også med et kritisk slag mot den selvbiografiske trenden.

– Politisk kunst tar andre former i dag enn det gjort på 30- e­ller 70-tallet. Da var det polemisk og ­ veldig tydelig protestkunst som ­hadde et tydelig ståsted på venstre­ siden i det politiske feltet.

– Det vi ser i dag er at det er en slags mangel på tydelighet i samtidskunst.

Det er fremmed på kunstmarkedet.

Selv om det finnes mye kritisk kunst, er det konkrete politiske budskapet vanskelig å få øye på.

– Det er litt ynkelig når vi holder på å ødelegge hverandre og jorden vi går rundt på, at såpass mange kunstnere bare ønsker å vise frem navlen sin.

Grunnen til at man tror man ser mindre samfunnskritisk kunst i dag, mener han, handler like mye om selve kunstspråket. Unge kunstnere

Han trekker likevel opp etterdønningene av forskjellige enkelt­hendelser som Lars Vilks Muhammed-karikaturer som en mulig grunn til at

– Kunstmarkedet bestemmer ­verdi­en på kunsten din, og den kapitalistiske scenen vil så klart ikke ha anti-­ kapitalistisk kunst, for eksempel.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

Komprimert BIFF Du har forhåpentligvis ikke sett 170 filmer på en uke. Vi har begrenset utvalget for deg, etter hvor mange filmer vi rakk å anmelde.

Tekst Varg Lukas Folkman

EMBRACE OF THE SERPANT En fantastisk film om møter mellom forskjellige kulturer. Mer bestemt vestlige vitenskapsmenn og innfødte i det dypeste av det dype Amazonas. Vi følger parallelle ekspedisjoner, skilt med 40 år, på deres reise opp en navnløs elv, guidet av en innfødt shaman. Interaksjonene disse har med forskjellige innfødte strekker seg fra det humoristiske til det dypt sjokkerende. Dette er ikke nødvendigvis en lett film å se, men gevinsten for å komme seg gjennom det hele er stor.

WHEN MARNIE WAS THERE Studio Ghibli er et navn som kanskje ikke er så alt for kjent for så mange her i Norge, men det burde det være. De har siden 80-tallet laget animasjonsfilmer på nivå med, om ikke over, de produsert av Pixar. When Marnie Was There er muligens den siste filmen studioet kommer til å gi ut ettersom det ryktes at de skal ta en pause. Desto større grunn til å få den med seg. Dette er en nydelig film om et mørkt emne. Den kommer til å trekke deg inn med den vakreste og mest detaljerte animasjonen en kan finne for så å holde deg der med en rørende og emosjonell historie.

THE LOBSTER Kanskje den mest bisarre overraskelsen for meg under årets BIFF. Ikke at dette trakk noe som helst fra filmen. Filmen er en mørk komedie om en dystopisk fremtid hvor alt dreier seg om parforhold. Om man ikke har en partner blir man sendt til et hotell hvor man får 45 dager på å finne seg en ny. Om man ikke får det til opereres man om til et dyr og settes løs i skogen. Det blir bare rarere derfra. Kanskje ikke en film for alle grunnet dens kompromissløse visjon og estetikk, men om den først treffer deg så treffer den godt. Hvor ellers får man vel se Colin Farrel snakke lidenskapelig om å bli en hummer?

26 stoff

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

CROCODILE GENNADIY I Ukraina finnes det en prest hvis oppgave i livet er å redde barnenarkomane ut av jævelskapen de har havnet i. For å gjøre dette må han av og til tråkke utenfor hva som er lovlig. Som når han praktisk talt kidnapper gatebarn for å plassere dem på sitt egenfinansierte barnehjem. Det er denne mannen Crocodile Gennadiy handler om, og du skal lete lenge etter en sterkere ­dokumentar enn denne. Med en verden hentet rett ut av True Detective tråler han gater og nærliggende områder for de mer uheldige. Du kommer til å få en umåtedlig respekt for Gennadiys vilje etter to timer i hans verden.

SLOW WEST En god western uten en eneste amerikaner bak eller foran kamera?

Skeptisk? Vel, The Good, The Bad and The Ugly var italiensk.

DOPE Å være nerd i ghettoen er ikke lett. Å komme inn på Harvard som sort er ikke lett. Å selge en sekk full av MDMA er heller ikke lett, men i Dope, får Malcolm til alt dette. Denne treffer en som en bris. Den er så lett og underholdende at en glemmer at tiden går. I motsetning til en film som Me and Earl and the Dying Girl (også god) hvor karakterene kun fremstår som ideer fremfor ekte mennesker, er det her noe dypt menneskelig og genuint over det hele. Den har også A$AP Rocky som en noe forvirra gangster. Yey!

MOUNTAINS MAY DEPART Denne filmen var jeg usikker på om jeg ville anbefale eller ei. Filmen er i tre akter, og den første syntes jeg ikke umiddelbart var spesielt god. Den andre tok seg opp og den tredje var god. Dette høres kanskje ikke ut som en naturlig film å anbefale. For mange er den kanskje heller ikke en god anbefaling, men for noen vil den ha den samme effekten som den hadde på meg. Nettopp den av underfundig og dyp nostalgi og melankoli. Hva i filmen som rettferdiggjør denne responsen er vanskelig å formulere, men responsen rettferdiggjør i mine øyne tiden brukt på filmen. Jeg tror enkelte vil føle det samme og dermed også verdsette filmen i like stor grad som jeg endte opp med å gjøre.

mandag 28. september 2015

stoff 27

k u lt u r s t o f f

OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com

GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

Noia av Eirik Andreas Vik - facebook.com/noiacomic

De Andre av Johann Grimstvedt - onyxdesign.no

28 stoff

mandag 28. september 2015

k u lt u r s t o f f

Grønn Ball (21) av @ganske_intens

OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com

mandag 28. september 2015

stoff 29

30 stoff

mandag 28. september 2015 fasit: 1. Kina. 2. Biler. 3. Et 175 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensen mellom Ungarn og Serbia. 4. Toppløse, kroppsmalte kvinner som spankulerer omkring på Times Square og poserer på bilder i bytte mot «donasjoner». 5. Hissène Habré, tidligere diktator i Chad. 6. Den tidligere fransiskanermunken, som misjonerte i California på 1700-tallet, er i ferd med å utnevnes til helgen. 7. Hendelsene som førte til at Democratic Union Party (DUP) trakk seg ut av de regionale selvstyremyndighetene i Nord-Irland. 8. En som gjør det mulig å skrive ut en TSA-hovednøkkel, som kan åpne de aller fleste kofferter. 9. Fordi gamle klasseskillelinjer viskes ut, og begge partiene nå jakter på de samme urbane middelklassevelgerne. 10. Bare kr 1555

Hvilken profilert person ble nylig stilt for retten i Senegal for krigsforbrytelser?

Hva er desnudas?

Hva har Viktor Orban begynt å bygge?

Hva er Mexico verdens fjerde største produsent av?

Hvilket land har Thailand fått bedre relasjoner med etter militærkuppet?

01 02 03 04 05

06 07 08 09 10

Hvor mye koster et års digitalt og fysisk studentabonnement på The Economist?

Hvorfor blir australske partiledere så ofte kastet av sine egne?

Hvilken 3D-printerfil ble nylig delt på internett?

Hva begynte med at Jock Davidson ble drept i en bakgate?

Hvorfor er Junípero Serra i nyhetsbildet?

I FORRIGE UKE-QUIZ

THE ECONOMIST

TING JEG LESTE I

QUIZMASTER: OLVE HAGEN WOLD

quizstoff

k u lt u r s t o f f

bergen REVELS Tekst Tellef Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

En myk start på den første oktoberdagen er et populærforedrag på NHH med HANS GEELMUYDEN.­Sitatet “skal [NHH-studenter] shotte i flokk, eller lære å gå egne veier?” snakker­i alle fall til denne selvforherligende NHH-drop-out’en.

Etter foredraget kan du overveie dine egne fremtidsutsikter akkompagnert av postrockbandene SPURV og LÍNT på Hulen. Fredag bør du besøke enda en institusjon utenfor Ring 3, det vil si utenfor gangavstand fra sentrumsgryten. Høgskolen i Bergens utrolig flotte konsertscene Kronbar gjestes alt for sjeldent av sentrumsfolk. Hit kommer SHERPA, et band bestående av talent­fulle jazzmusikere som spiller en blanding av hiphop og rock. Ta kvelden videre til Østre, der franske DARIUS gjør et tilgjengelig og dansbart klubbset.

Husk for all del å sjekke legg på alle du danser med. Lørdag anbefaler jeg teater­stykket RIDING ON A CLOUD satt opp av BIT TEATERGARASJEN på Studio USF. Fenomenet afasi er et spennende utgangspunkt for en fore­stilling, og det er vanskelig å si hva en skal forvente. Senere må man riste hodet, og ingen sted er mer velegnet enn rockebulen Viccen (Victoria Cafe & Pub, for uinnvidde). Hit kommer Oschlo-bandet DEATH

går ned på Vaskeriet, men det er vel sunt å angste­litt? Tidligere på kvelden bør du forresten få med deg BERGEN FILMKLUBB sin VHS-kveld på Kvarteret. Jeg aner ikke hva det er, men tror det blir gøy. Lørdag spiller ­legenden (aaaah, hyperbol i musikkjournalistikken) MØSTER! på USF Verftet. Dog, helt seriøst, Kjetil har faktisk med seg Snah og Kenneth Kapstad fra NorgesBesteBand™ Motorpsycho.

Onsdag er det klart for stumfilmkonsert på ­Kvarteret, komponert og improvisert av en gjeng fra LÍNT. Om den russiske ultra­klassikeren MANNEN­ MED FILMKAMERA høres like bra ut som NJAAL PAULSBERGs legendariske tolkning­på CINEMATEKET i 2013 får tiden vise. ­Torsdag setHei, Bergen. Er du i stand til å begripe omfanget ter den internasjonale teaterfestivalen ­METEOR av kulturtilbudet i byen din? For å dra erotisk igang, og programmet har flere godbiter. HAPnovelle-­ allusjoner: Bergen formelig spruter ut PY GORILLA DANCE COMPANY er en personlig kultur.­Bergen er en kulturell jordbærmus. Bergen­ ­favoritt blant bidragsyterne. Kanskje er det titteler et elfenbenstårn som kan bestiges av kultur­ en­på forestillingen deres, DYING TO BE ALIVE, nymfomane. Bergen er et vått tempel for de som som særlig taler til meg? Fredag kan du gjøre deg lider av kulturell satyriasis. La meg illustrere: klar for sår, vakker og orkestrert popmusikk dirigert av bransjeringreven/plate­debutanten B ­ ROR Onsdag 30. september er siste dag av BERGEN­­ FORSGREN­ på Hulen. Audun Vinger i kulturINTERNASJONALE FILMFESTIVAL­ avisen Dagens Næringsliv liker (BIFF), og dermed vises 37 eksklusdet, så da må jo du også, liksom. ive filmer på tre ulike lokal­isasjoner Lørdag kommer nok en kvinneli syv ulike saler. En av disse er THE ig­DJ til Bergen, denne gangen grip sjansen før fulltidsjobb MASK YOU LIVE IN, en film om fra Argentina.­Jeg er sikker­på at ­moderne mask­ulinitet. STUDENTER­ ANA HELDER sitt set på Østre blir barnehagehenting og tidsklemmer SAMFUNNET inviterer­til foredrag knallbra, men det hadde vært feita om norske mannsroller i forkant av om arrangør MAKSIMAL slapp å klemmer tiden din i stykker visningen, begge deler på Kvarteret. importere etterspurt­vare. Søndag Du kan også få med deg foredrag 18. september­kan du bruke på en av kunstneren TATIANA LOZANO på svømmetur på Studentsenteret, en Bergen Senter for Elektronisk Kunst, filmkveld i kollektivet, en romaneller panelsamtale på Bergen Offentlige Bibliotek­ BY UNGA BUNGA, og dermed er det duket for tisk gåtur i en bydel du enda ikke kjenner, eller til om kunst, politikk og ideologi relatert til KOD- slagsmål (ref. s. 17-19). Søndag kan du hvile, vi å ligge i sengen.­Hode­telefoner og favoritt­album Es hovedutstilling. Hva med samtale om å være har jo ikke søndagsåpne butikker, tross alt. Spis er en god ­kombina­sjon.­Husk at det er greit å romandebutant på Litteraturhuset i Bergen?­ brunsjmenyen til femåringen Nobel Bopel på være alene, også blant folk. ­Eller foredrag om De Castbergske Barnelovene Møhlenpris, og gå tur på Løvstakken etterpå. i Universitets­aulaen? Eventuelt, vis fingeren til Tellef Raabe er musiker, leder av Kulturstyret, folk som skal synse om dritt du ikke bryr deg Tirsdag 6. oktober er en av de siste sjansene du student og skribent. I BERGEN REVELS synser om, og stikk på pønkkonsert med HOGGORM­ har til å se Den Nationale Scenes enestående han om hvordan du skal bruke tiden din på noe SAFARI på Garage. Blir du litt svett når jeg for- oppsetning FORBRENT. Det er et helt jævlig styk- annet enn Netflix, mosjon og onani, tre aktiviteller deg at det etter all sannsynlighet er NÅ du ke. Om du ikke har vondt i magen når du forlater teter­han selv er glad i. har størst mulighet til å benytte deg av tilbudene?­ salen vil jeg påstå at du har det retts­psykiatere Grip sjansen før fulltidsjobb, barnehagehenting omtaler som “svekkede sjelsevner”. Utfordre deg og tids­klemmer klemmer tiden din i stykker. I selv. Gjennom kunsten kan du sette ditt eget lille morgen er i dag. Eller lignende kvasipoetisk piss. liv i perspektiv. Torsdag lanseres det nye klubbAt det er vanskelig å få med seg venninne­gjengen konseptet UNDERBAKKEN på KONo 16. Der er en k-j-e-d-e-l-i-g unnskyldning. Dra alene! Om kan du danse skammen av deg utenfor helgen, i du sitter på bakerste rad i en halvtom kinosal er følge OPITZ og NIILAS. Nok runking av mannlige det ingen som ser hvor mye snop du spiser. Uan- DJs nå. Fredag kommer dyktige MARIT SOLDAL sett,­her er noen høydepunkter frem til neste ut- fra det Oslo-baserte kollektivet KOSO til Bergen. gave av STOFF. Mine egne komfortsoner utfordres av at det hele

«

,

»

mandag 28. september 2015

stoff 31

Vi søker medarbeidere Har du lyst til å være med på å bygge opp et helt nytt magasin for studenter?

Stoff søker journalister, kulturredaktør, arrangementansvarlig, økonomisjef og flere kreative hoder.

Dersom du er interessert, send en e-post til red@stoffmagasin.no