1 minute read
Min søndagsmiddag: Boeuf Bourguignon
Navn: Jon Atle Wetaas Alder: 62 år Fra: Oslo Yrke: Dominikanerpater ved St. Dominikus kloster i Oslo
Advertisement
P. Jon Atle Wetaas er prior ved St. Dominikus kloster. Kommuniteten tilhører den franske provinsen. Som student tilbrakte han flere år i Frankrike hvor han fikk et smaksrikt innblikk i det franske kjøkken: både i det ekstravagante og det enkle og trauste.
– Hvilken rett anbefaler du til ukens søndagsmid
dag? – Jeg anbefaler den franske retten boeuf bourguignon. Om man ønsker å sette sammen en hel meny, vil jeg anbefale rødbetesalat med chèvre til forrett og sesongens frukt/bær i en eggedosis med cognac til dessert.
– Hvordan foregår måltidene i St. Dominikus kloster?
– I klosteret har vi et felles varmt måltid pr. dag, som inntas i vårt refektorium kl. 14.30. Før vi spiser ber vi tidebønnen non (middagsbønn) mens vi står ved bor det. Måltidet består av tre retter, bortsett fra i fastetiden. Da serveres det noe enklere, og ikke forrett eller søte desserter.
– Hvilke typer retter serveres det mest av?
– Vi er svært privilegerte her hos oss. Vår kokk er fra Filippinene, men har mange år bak seg i Norge, og en svigermor som har lært henne norsk matkultur på sitt beste. Jeg tør si at en mer variert, ekte norsk, eksotisk, smaksrik og fersk mat av kortreiste produkter kan in gen ønske seg. Høy kvalitet, enorm spennvidde, og en fargerik og vakker presentasjon gjør hvert eneste mål tid til en god opplevelse og et hyggelig samvær rundt bordet. – Hvordan oppstod interessen for mat? – For eget vedkommende tror jeg mat inngår i min store liden skap for kultur, antropologi og historie. Mat har alltid inngått som en viktig del av menneskers liv, uansett hvor på kloden man befinner seg, også i religiøs sam menheng. Hver eneste katolske messe feires rundt et måltid. Jeg slapp alltid til på kjøkkenet da jeg var liten, og fordi min mor ikke var utearbeidende, og jeg selv ikke var i barnehage, observerte jeg min dyktige mor da hun laget alle retter fra bunnen av året rundt. Det eneste jeg kan huske som et problem, var å spise fårikål og lammestek av dyr jeg selv hadde vært med på å slakte, på den tiden vi kjøpte slakt direkte av bonden på fjellet.
