3 ØSTERRIKE HEMMELIGHET AVSLØRT

 Det har lenge vært spekulert i hvem som skrev et konfidensielt notat til daværende kardinal Joseph Ratzinger før pavevalget i 2005. I et møte med tyske pilegrimer i 2005 fortalte Ratzinger, da pave Benedikt XVI, at han var blitt «veldig rørt av et kort notat» som en «broderkardinal» hadde skrevet til ham. Den østerrikske kardinalen Christoph Schönborn bekreftet nå i januar at han var personen som oppmuntret Ratzinger til å akseptere konklavets beslutning hvis han ble valgt. Hemmeligheten ble avslørt i den nye boken til erkebiskop Georg Gänswein, pave Benedikts personlige sekretær fra 2005 til 2022, Nient'altro che la verita («Ingenting annet enn sannheten») ble utgitt i Italia forrige uke. Kardinal Schönborn har vært erkebiskop i Wien siden 1995. Han har vært nevnt som en mulig kandidat ved de siste pavevalgene. (CNA).

«Store bededag» avskaffet som helligdag

 Den danske helligdagen store bededag avskaffes i Danmark, i tråd med den danske regjeringens forslag. Regjeringen ville ha bort store bededag fordi den mener det kan skaffe tre milliarder danske kroner ekstra til statskassen for å styrke det danske forsvaret. Debatten om avskaffelse av helligdagen har rast i månedsvis. Tirsdag 28. februar ble saken avgjort i Folketinget med 95 stemmer for og 68 imot. Statsminister Mette Frederiksens parti Socialdemokraterne og de to regjeringspartiene Venstre og Moderaterne fikk støtte fra De Radikale i saken. «Store bededag» faller alltid på fjerde fredag etter påske. Fra neste år er dagen en vanlig arbeidsdag i Danmark. Helligdagen ble innført på 1600-tallet. Tanken var at kroer og forretninger skulle holde stengt slik at folk kunne gå edru i kirken og be i stedet. Også i Norge har vi hatt bededag. I 1916 ble den flyttet til fredag før allehelgensdag. Deretter ble den i 1950 flyttet til allehelgensdag – bots- og bededagen – i 1950. Men den er altså ikke en offisiell helligdag. Fjerning av helligdager er ikke aktuelt i Norge. «Det har ikke vært diskutert å fjerne offentlige høytidsdager og fridager i Norge», sier statssekretær Maria Walberg (Ap) til NTB.

En av syv kristne i verden blir forfulgt

Nigeria har størst messebesøk

Center for Applied Research in the Apostolate (CARA) ved Georgetown University i USA, har undersøkt 36 land med stor katolsk befolkning for å finne ut hvor ofte katolikker i landene går til messe. Øverst troner to afrikanske land, Nigeria og Kenya. 94 % av katolikkene i Nigeria sier de feirer messe ukentlig, i Kenya 73 %. På tredjeplass finner vi Libanon med 69 %. Andre land med høyt ukentlig messebesøk er Filippinene (56 %), Colombia (54 %), Polen (52%) og Ecuador (50%). Nederst på tabellen er Latvia, Frankrike, Brasil og Nederland. Forskerne bemerker at messebesøket i Nigeria er høyt tross siste tiders angrep på kristne i landet. De ser også en sammenheng med høyt messebesøk i land med lavt bruttonasjonalprodukt per capita, og vice versa. (Catholic World Report).

360 millioner kristne lever i områder der de blir forfulgt som følge av troen sin, ifølge organisasjonen Open Doors. Det tilsvarer en syvendedel av verdens kristne. – De siste ti årene har det vært en betydelig forverring for verdens kristne, og toppårene 2022/23 er det alvorligste vi noen gang har målt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører, Open Doors' norske avdeling. (NTB).

DET HELLIGE LAND: KRISTEN TILSTEDEVÆRELSE ER TRUET

Catholic Heralds Melanie McDonagh har vært i Jerusalem og snakket med flere kristne religiøse ledere. I denne artikkelen oppsummerer hun sine inntrykk og noen av de samtalene hun hadde.

Jerusalem har i alle år vært, og er ennå, en hellig by og et religiøst senter for de de tre religionene jødedommen, kristendommen og islam. På middelalderens kart utgjorde byen verdens navle.

Men de kristne i byen utgjør nå bare en liten del av det samlede innbyggertallet på rundt 900.000 mennesker, knappe 10.000. De har jevnt og trutt blitt færre de siste årene. Det store flertallet er palestinske arabere, selv om det også finnes et lite og betydelig armensk samfunn.

JEG VAR I JERUSALEM kort tid tilbake sammen med en gruppe journalister. Vi gjestet kristne religiøse ledere som ønsket å fortelle oss om noen av de vanskelighetene de opplever i dagens Israel. Lederne var den gresk-ortodokse patriarken av Jerusalem Theofilos III, den fransiskanske Custos – vokteren – til Det hellige land, Francesco Patton, som er her på mandat fra paven, den tidligere lutherske biskopen av Jerusalem, Munib Younan og den latinske patriarken av Jerusalem, kardinal Pierbattista Pizzaballa.

De kristne i Jerusalem har på mange måter de samme problemene som palestinere. For eksempel, hvis en fra Jerusalem skulle ønske å gifte seg med en fra Betlehem, kan det kristne paret måtte vente i opptil 20 år på å få tillatelse til å bo sammen i Jerusalem.

MEN OGSÅ KIRKENE SELV står overfor spesielle vanskeligheter. Disse skyldes ofte aktivitetene til en rekke radikale jødiske bosettergrupper, (som ofte er finansiert fra USA). De representerer ikke den israelske majoritetsopinionen – for det gjør de virkelig ikke - men deres politiske innflytelse skyldes at valgsystemet i Israel åpner for at mini-partier får en makt som ikke står i forhold til deres faktiske stemmetall.

De religiøse lederne forteller at det er åpenbare problemer, særlig når ekstreme trakasserer geistlige. I november i fjor ble, for eksempel, den armenske patriarken spyttet på av en soldat i uniform da han gikk i en korsvandring gjennom gatene. Det påpekes at fysiske og verbale overgrep fra radikale jødiske grupper gir grobunn for det de opplever som et fiendtlig miljø for kirkene.

ET LANGT STØRRE PROBLEM er forslaget om å etablere en utvidelse av nasjonalparken rundt Oljeberget, øst for Jerusalem. Dette området, med haven Getsemane, er et område som er nært knyttet til Kristi liv. Rundt 20 kristne steder vil bli berørt av dette forslaget. I prinsippet kan en utvidelse av nasjonalparken virke uskyldig. Men det er det ikke. For en del av forslaget innebærer bygging av en stor promenade som skal forbinde to bosettersamfunn. Også den israelske menneskerettighetsgruppen Ir Amin er kritisk. Den påpeker at når israelere vil komme til parken for rekreasjon, så vil de forvente væpnet politibeskyttelse. Resultatet vil bli at hele området blir utrygt for palestinerne.

Forslaget vil også bety at kirkene og de palestinske innbyggerne vil miste kontrollen over eiendommene sine ettersom parken nå vil bli regulert av Israels natur- og parkmyndighet, og ikke kommunale myndigheter.

FRANSISKANEREN PATTON fortalte at han har skrevet en klage til regjeringen:

«Disse stedene er hellige steder. Et hellig sted er et sted som har en sterk forbindelse til en episode i Jesu liv. Derfor er det viktig for oss som kristne at de hellige stedene kan fortsette å være steder for bønn og tilbedelse, og ikke bare helt ordinære steder som er åpne for allmennheten.»

De religiøse lederne er også misfornøyde med at kommunale myndigheter i Jerusalem tar lite hensyn til kirkenes behov og sjelden går i dialog på forhånd før store arrangementer. Det arrangeres stadig bråkete festivaler som pågår ut over natten kloss opptil kirkenes eiendommer og klostre. Deler av Jerusalems gamleby kan være avsperret i dagevis, slik at det blir umulig å komme til og fra.

OGSÅ KARDINAL PIZZABALLA kom med et hjertesukk: «Dessverre er alt i Jerusalem politikk. Bosettergruppenes filosofi er ekskluderende. Deres holdning synes å være: 'Dette stedet er vårt'. Kristne kan så vidt tolereres, eller de sees på som gjester. Men vi er ikke gjester: Dette er vårt hus også!»

Flere er også kritiske til bosettergruppen Ateret Cohanim, som de mener foretar strategiske eiendomskjøp i Gamlebyen. Det gjelder Little Petra Hotel nær Jaffaporten, og Imperial Hotel, som ligger i et område av symbolsk betydning for kirkene, samt det store herberget St. John nær Den hellige gravs kirke.

DEN ISRAELSKE ADVOKATEN DANIEL SEIDEMANN hevder at disse eiendomstransaksjonene ikke er tilfeldige, men en del «av en overordnet plan sponset direkte av Israels regjering for å omkranse og trenge inn i Gamlebyen med bosetninger og bosetterrelaterte aktiviteter, og så bygge dette inn i en bibelsk motivert bosetterversjon av Jerusalem.»

Han mener dette ikke bare er en trussel mot hotellene, men en trussel mot Jerusalems karakter. Og, mer spesifikt, «en trussel mot den kristne tilstedeværelsen i Jerusalem. Slik blir dette også oppfattet av kirkene.»

KIRKENES PROBLEMER i Jerusalem er selvsagt ikke av ny dato. Den gresk-ortodokse patriarken, Theofilos III, bemerker at det også var vanskelige tider før:

«Jeg er ikke redd,» sier han. «Vi har vært her i nesten 2000 år. Hellige og profane ting har kommet og gått – og – kirkene er her fortsatt.»

Det er i det minste noe å holde fast ved. •

Oversatt fra engelsk av Flor Santamaria. Gjengitt med tillatelse fra Catholic Herald. catholicherald.co.uk/the-christian-presence-in-the-holy-land-is-under-threat/