For pave Benedikt var og ble Mozart favoritten

Joseph Aloisius Ratzinger vokste opp bare noen mil unna Mozarts fødeby, Salzburg i Østerrike, og det er ikke så underlig at det nettopp var hans Requiem-messe som ble fremført på den første konserten gutten hørte.

TEKST: JORUNN HOPE

Det gjorde et dypt og varig inntrykk. Da han mange år senere ble valgt til pave, ble raskt et ikke-teologisk spørsmål reist: Han må vel få med seg pianoet til sin nye residens? Det var nemlig kjent at Ratzinger ofte satte seg til pianoet når tiden tillot det, og at det da gjerne kom Mozart-sonater ut av instrumentet.

Enkelte mente at Kirkens leder nå burde få et flygel til disposisjon, men paven var bestemt: hans gamle og velbrukte instrument var mer enn godt nok for hans ferdighetsnivå. Det hadde fulgt ham helt fra hans ordinasjon på 1950-tallet. (For ordens skyld, det står et Steinway-flygel i pavepalasset i Castel Gandolfo, men det var ikke på grunn av ham.)

I tillegg til de mange språk Ratzinger be hersket, var det ett som han studerte og utfor sket hele livet: det universelle tonespråket. Og om Mozarts messer sa han at disse bare kun ne komme fra himmelen, for i dem åpenbar tes englenes glede over det skjønne Gud har skapt. Kroningsmessen og Requiem-messen blant pave Benedikts kjæreste musikkverk.

Ikke overraskende var det dessuten en tysk landsmann som ga den gamle paven de største musikkgleder, nemlig Johann Sebastian Bach. Her var det de to mek tige liturgiske verkene som var helt

Den som ønsker å lytte til noen av pave Benedikts favoritter, finner forslag til en spilleliste her: aleteia.org/2022/ 12/31/a-playlistto-rememberpope-benedictxvis-favorite-music sentrale: H-mollmessen og Matteuspasjonen Om det var solistpartiene eller korsatsene han var mest glad i, vet vi ikke, men i begge verkene er hele det menneskelige følelsesregister med: fortvilelse, sorg, trøst, håp og glede. H-moll-messen var et av protestanten Bachs siste store verk, og består av den katolske messens fem ledd: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei.

Tilbake til pavens kjære Mozart. Benedikt har røpet at også andre komposisjoner kom høyt opp på listen: Klarinettkvintetten, som har såvel vakre, rolige satser som lystige og danseaktige. Det samme kan sies om Eine kleine Nachtmusik. Den kunne saktens komme vel med etter krevende dager i pavestolen.

Av de mange Mozart-operaene har han selv fremhevet Tryllefløyten og Don Giovanni. De er ganske ulike, men gir begge musikalske innsyn i den mangslungne menneskenaturen, både det naive og kjærlige og det kyniske og beregnende. Ikke noe var ukjent fra pavens livslange møter med enkeltmennesker, ikke minst da han ble hyrde for ver-