Er du en Kristusbærer eller en medgangssupporter?

Messiasforventningene hadde bygd seg opp rundt Jesus. Hvis han er kongssønnen som skal samle et rike som får Davids kongedømme til å blekne, er det vanskelig å se for seg et stort nok inntog i Jerusalem som er ham verdig. Kanskje en militærparade hvor han til slutt kommer ridende på den mest imponerende hingsten de har sett, flankert av nasjonens mektigste? Nei, han rir ydmykt inn på et esel, sammen med vanlige folk. Palmegrenene symboliserer triumferende seier. Å legge fram kapper var noe man gjorde for kongen. Å ri et dyr som ingen andre hadde ridd, var også et symbol på innsettelse som konge. Men Jesus var ingen vanlig konge som skulle erobre fremmed land. Han red inn som en fredsstifter og hans trumf skulle være over synd og død. Det er ingenting han vil regjere mer enn våre hjerter.

ESELET VAR FØRST OG FREMST et trofast arbeidsdyr. En beskjeden bonde blir sammenlignet med et kraftbygd esel som bøyer ryggen under byrden (1 Mos 49,14-15), som noen rabbinere også tolket som beskrivelse av en dedikert student av Toraen. Blant jødene ble eselet ansett som et symbol på tåpelig eller sta adferd (hardnakket), men også tålmodighet og forståelse. Så her er det den misforståtte og flittige som får en meningsfull hensikt. Det som bare var skyggen av en hest, skabbete og uttært, var det Jesus valgte å ri inn på. Slik blir det også et symbol på vår pilegrimsferd på jorden: vi streber ikke etter makt, rikdom og ære, men å ydmykt tjene Gud og vår neste i kjærlighet.

ESELET VAR EN KRISTUSBÆRER . Vi er mest vant til å høre at det er Kristus som bærer. Men en del av inkarnasjonens mysterium, er at Gud ville la seg bære av mennesker. Jomfru Maria er vel den eneste som kan måle seg mot bæreoppdraget eselet fikk. Prester og diakoner føler kanskje de får lov til å være med på noe lignende når de bringer Eukaristien ut til syke. Men når er det vi i hverdagen er kalt til å bære ham? Det er vel mer enn navnet hans vi skal bære for å kalle oss kristne?

HVEM SKULLE DU HELST ØNSKE at du hadde vært på palmesøndag: medgangssupporterne som jublet for den nye kongen, for deretter å rope «korsfest» når han ikke innfrir våre ønsker? Eller eselet som ikke krever noe for seg selv foruten å gjøre Guds vilje? I motsetning til lovens tunge åk, forstås Jesus som en «lett byrde». Han trenger egentlig ikke at vi bærer ham, men vil gjerne la oss få æren av å løfte ham opp så andre kan se ham. Vi kan få gleden av å bringe Jesus i møte med nye mennesker som trenger hans frelse og nåde. For å lykkes med det, må vi laste av våre konstruerte tanker om hvem vi skulle ønske Jesus var for våre saker. Vi må ikke innbille oss at vi kan gjøre mer enn å bringe Kristus, slik han er, inn i situasjonen.

ESELET BLE OGSÅ VALGT FORDI det var tilgjengelig. Vi ser mange eksempler på hvordan en kan stille seg i disposisjon for Evangeliet. Eselet var klar til å bære Jesus mot oppfyllelsen, en uke senere hjelper Simon fra Kyréne ham å bære korset. Peter stilte båten sin til disposisjon for hans forkynnelse, og ressurssterke kvinner fasiliterte Kirkens fremvekst (Luk 8,3; Apg 16,14-15; Rom 16,1-15). Hvordan kan du gjøre ditt hjerte, din tid og dine materielle ressurser disponible for Jesus? •