Byggfakta Norge, nr 5 2021

ekter, For arkit rer, enø ­entrepr dgivere rrer, r­ å bygghe ulenter og ­kons

nyheter

# 5 2021

TEMA STÅL, MUR OG BETONG:

Murbyen Oslo INFRASTRUKTUR:

Prosjekt Gartnerløkka–Kolsdalen

AKTUELT:

Til kamp mot moderne slaveri STATE OF THE NATION // GLASOPOR PÅ VATERLAND // BYGGER FORSVAR ETTER BESTE EVNE

Alle baderomsprodukter i denne annonsen er fra VikingBad.

Alt fra en leverandør

!

T E H Y N

Nytt baderom?

Lek deg frem til ditt nye baderom ved bruk av mobil eller nettbrett!

VikingBad interaktive baderom Skann koden for å starte veien til ditt nye bad!

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål.

Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.

Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.

Les mer på daloc.no

Involve!

Kravene til lekkasjesikring gjelder primært nye boliger. men det er i eldre boliger det lekker mest!

Erstatningene etter vannskader i private boliger og hytter beløp seg til over 3,3 milliarder kroner i 2020.

Over halvparten av lekkasjene oppsto i bygg som ikke omfattes av TEK17 – bygg som er mer enn 30 år gamle. Som oftest startet lekkasjen på kjøkkenet.

I og med at det var på 50-, 60- og 70-tallet boligbyggingen i Norge var på sitt største, er det mange lekkasjeutsatte boliger her i landet. Disse omfattes ikke av bestemmelsene i TEK10 eller TEK17, men trenger absolutt lekkasjesikring.

Konsekvensene av en vannlekkasje er store. Verdifulle bilder, bøker og andre dokumenter går tapt, boligen kan ikke benyttes på månedsvis og i mange tilfeller oppstår det varige og helseskadelige

fuktproblemer. Og forsikringsselskapet dekker ikke nødvendigvis alt.

Heldigvis blir det stadig vanligere å installere Waterguard også i eldre boliger, slik at færre opplever kostbare og skadelige vannlekkasjer.

Les mer på waterguard.no

ET KOMPLETT SYSTEM FOR LEKKASJESIKRING

Sandwich panel skruer MDC MXC ETA godkjent skrue i syrefast A4 stål og herdet stål, for innfesting av sandwichpanel til betongsøyler

SFS intec AS/ Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

nyheter Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no Ansvarlig redaktør

Pål Engeseth 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Redaktør Bjørn Laberg

93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no Freelance journalist

Odd Borgestrand 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Kunderådgiver -Media

Erik Hjalmar Berbu 93 63 03 61, erik.berbu@byggfakta.no

Kunderådgiver -Media

Kristen Sandvold 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no

Kunderådgiver -Media

Solveig Storlien 92 26 09 26, sgs@byggfaktamedia.no

Markedssjef

Anita Sohlman Lund 90 99 91 65, anita.lund@byggfakta.no

Layout

Svenska Media Docu AB, +46 651-150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no

Leder

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Jakter kynisme og moderne slaveri DET ER JAGGU TØFT DER UTE. Kanskje ikke for deg med fast jobb, gode, regulerte lønns- og arbeidsvilkår, en seriøs arbeidsgiver og en lys karrieremulighet. Nei, her snakker vi om den bekmørke skyggesiden av (svart)arbeidslivet, hvor kynismen og kriminelle bakmenn rår. Ofrene i Norge er ofte arbeidsinnvandrere i en sårbar situasjon, som verken kjenner til lovverk eller egne rettigheter i arbeidslivet.

kontakt eller samarbeide med politi og hjelpeapparat.

«Moderne slaveri» er derfor et vel så dekkende uttrykk som «arbeidslivskriminalitet», i mange tilfeller. Sex-industrien, bilpleie-, utelivs- og renholdsbransjen, men også vår egen bygg- og anleggsnæring, er disponert for ulike typer kriminell virksomhet, ja i mange tilfeller ren og skjær menneskehandel.

DISSE VEGRER SEG OFTE FOR Å TA

DET ER FOR EKSEMPEL DESSVERRE en kjensgjerning at det i deler av bygg- og anleggsbransjen

fremdeles er stor grad av kontantomsetning, høy andel ufaglært arbeidskraft, samt nærmest konstant skrikende behov for mannskap, gjerne i korte, intensive perioder. At lyssky bakmenn vet å utnytte dette, behøver man ikke være FAFO-forsker for å skjønne.

Heldigvis har kampen mot denne type «moderne slaveri» blitt intensivert. Både i lov- og regelverks form, men også gjennom proaktiv og operativ innsats fra organisasjoner som «Hope for Justice». den viktige jobben Ida Ryen og resten av den norske staben gjør. Å hjelpe fortvilte arbeidsinnvandrere, avdekke og forebygge grov kriminalitet og menneskehandel, er jobb-beskrivelse for viderekommende.

Kudos!

DET STÅR DERFOR STOR RESPEKT AV

Materiellfrist Byggfakta nr. 6: 21. september Hovedtema Byggfakta-del: Rehabilitering / Bygg Reis Deg Hovedtema VVS aktuelt-del: Vannskader Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

(les mer om Hope for Justice i denne utgaven av Byggfakta nyheter) Årsabonnement I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Teknisk information Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm.

Satsflate: 185x270 mm.

God lesning!

Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby.

Forsidefoto: Getty Images ​ ISSN 1893-935X (trykt-utg.)

ISSN 1893-9368 (online) 36. årgang.

Bjørn Laberg, Redaktør

FOAMTACK Erstatter mørtel og festemidler ved montering av stein, murblokker, tre, gips- og isolasjonsplater m.m.

Tec7-produktene finnes hos byggevare-, jernvare-, flis-, vvs-, el- og fargeforhandlere

tec7.no www.byggfakta.no • Leder

7

innhold Nr. 5 – 2021

S 42

S 24

Bygger forsvar etter beste evne

S 58

Murbyen Oslo TEMA BYGG MED STÅL; MUR OG BETONG

S 10

Vil løfte rekrutteringen i nord

S 16

Bakteriebasert betong

Kreativiteten blomstrer i Moelv

INFRASTRUKTUR

FASTE SPALTER

S 70 Gordisk knute skal løses i Kristiansand

S 34 Nyheter S 110 På lovlig vis

S 20 Kandidater til stålpris

S 114 Nyttebilen

S 24 Murbyen Oslo

S 116 Nytt om navn

S 30 Tallknuser tema

S 118 Produktnyheter

AKTUELT

S 42 Bygger forsvar etter beste evne S 48 Glasopor i fronten av bevarings­ prosjekt S 54 Nytt somatikkbygg – presist og til budsjett S 58 Kreativiteten blomstrer i Moelv

« Jeg vil gjerne være med å utgjøre en forskjell for utsatte grupper»

s 62

S 62 Tar opp kampen mot moderne slaveri S 66 Flere vil jobbe hjemmefra

LETT-TAK Skreddersydde taksystemer Lange spenn • Lav U-verdi • Miljøvennlig Kort byggetid • Sikker montasje Ta kontakt på salg@lett-tak.no / tlf: 33 13 28 00 www.lett-tak.no

8

Innehold • N yheter

på nett

Totalleverandør på trelast og byggevarer

PLUKKER & PAKKER THAUGLAND EKSPRESS - levering av butikkvarer

LISTVERKGUIDEN ALL INFO DU TRENGER

- når du skal velge lister

NETTBUTIKK KLIKK&HENT-LØSNING

- utlevering på avdelingene

Vi har alt du trenger til ditt neste byggeprosjekt!

Stikk innom en av våre avdelinger - vi deler informasjon om produktnyheter og smarte løsninger.

Hos oss finner du de flinkeste fagfolka, som gir den beste kundeservicen i Oslomarkedet.

Skal du legge lister? Da er det bra å vite at vi har mer enn 300 typer på lager - og at vi høvler etter tegning/ønske. Sjekk også ut listverkguiden på thaugland.no. Der gir vi deg en oversikt på alt du trenger å vite pluss råd, tips og trender.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer - og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til et bra valg. Vår viktigste jobb er å hjelpe deg!

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5

| Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

Vil løfte rekrutteringen i nord Murmester Stian Kristiansen var tilfeldigvis innom murerlinja han selv hadde gått på, men likte ikke det han så. Det endte med at han selv ble murerlærer på skolen for å øke rekrutteringen til faget.

Tekst og foto: Oddbjørn Roksvaag ​​

V

i møter Stian Kristiansen på Kvaløya videregående skole i Tromsø, som han selv gikk på for 20 år siden. I forbindelse med oppfølging av en lærling i hans egen bedrift var han innom skolen.

Det skulle bli et møte som endte med at han avviklet egen bedrift og endte opp som lærer på murerlinja.

BLE TRIST OG INSPIRERT

– Hva skjedde egentlig?

– Det hele begynte med at jeg hadde en lærling som skulle ta svenneprøven på skolen. Jeg kommer inn på skolen og får se tilstanden på det som var murerverkstedet mitt på 90-tallet. Det var ingen mur her og det var ingen som drev med det, heller. Da spurte jeg ledelsen om det ikke var noen

10

Aktuelt • N yheter

på nett

rekruttering fra skolens side for å finne en murer som kunne ta lærerjobben. Jeg fikk ikke noe svar på det direkte der og da, men en stund ute i sommerferien ringte de og spurte om jeg kunne komme å få fart i murerlinja igjen. Etter litt betenkningstid sa jeg ja, og murersvennen min fikk heldigvis begynne i en annen lokal bedrift.

– Ble du trist da du fikk se hvordan det sto til på skolen?

– Ja, det ble jeg faktisk. Jeg tenkte med en gang: Hvor er murerne, og hvorfor har det blitt slik? Det viste seg å ha vært lite kontinuitet i lærerkreftene på murerlinja over mange år. På det tidspunktet jeg var innom, var det ingen som tenkte på mur eller hadde mur som fokus. Det var bare én murer som kunne rette opp i dette. Da jeg

Murmester Stian Kristiansen har store ambisjoner for murerlinja på Kvaløya videregående skole i Tromsø.​

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

11

Det er igjen liv på murerlinja på Kvaløya videregående skole. Fra venstre: Tommy Augustinussen, Nica Tenorio-Johansen, Astrid Berg, Art Bussabong og Bendik Lorentsen. Kim Rudi Nilsen var ikke til stede da bildet ble tatt. ​​

fikk forespørselen fra fylket om å jobbe for dem for å rekruttere unge til å satse på mitt eget fag, så var det så fristende at jeg sa ja.

INTERESSEN ØKER

– Hvilken forskjell kan du gjøre og bidra til rekrutteringen til faget?

– Hovedformålet å holde faget ved like og at ungdommen vet at det finnes. I fjor var det jo vanskelig, siden ingen visste hvem jeg var. Men i år har jeg allerede sett at det er mange som setter pris på at det er en murerlærer her, og derfor velger de også fordypning i mur som flere har gjort nå, sier Kristiansen.

Og resultatene har begynt å komme. I år

12

Aktuelt • N yheter

på nett

har åtte av 45 elever valgt mur som fordypning. Uten Kristiansen som lærer hadde tallet fort vært null. Målet fremover er at fem til sju elever velger murerfaget hvert år.

– Ja, det er målet, og så håper jeg at bedriftene i området har nok å gjøre og vil ta imot dem.

Som fersk lærer og med lang erfaring som murmester tror Kristiansen at han fortsatt har noe i blodet som kan være nyttig for elevene.

– Jeg håper å lære dem at det er mye mer ved faget enn det man ser med øyet og at det faktisk ikke er så dumt å holde på med.

Jeg er også opptatt av å jobbe sammen med

dem i verkstedet. Vi må jobbe sammen slik som i en bedrift, jobbe sammen om oppgavene. I tillegg håper jeg at vi på sikt kan lage egne videoer som viser ulike teknikker og fagområder. Den tanken har fått ekstra aktualitet under pandemien. Man må nesten ha et digitalt verktøy i tillegg som elevene kan se og lære av.

IKKE TYPISK LÆRER

Kristiansen har en fanesak om å ikke være en typisk lærer, men å ta med seg kunnskapen sin fra næringslivet som utøvende murmester inn til elevene.

– Som ny føler jeg at jeg mer bransjerelatert enn lærerrelatert.

Elevene er godt i gang med å eksperimentere med form og muligheter med teglstein.

– Enn så lenge?

– Jeg har en fanesak om at det fortsatt skal bli sånn, men vi får se.

– Du tar med deg noe verdifullt inn i skolen basert på egne erfaringer?

– Jeg håper det. Det gjelder ikke minst arbeidsmoral, som jeg er veldig opptatt av.

Jeg vil at de skal vite hva som skal til for å jobbe og at de ikke blir redde for å bære litt tungt eller pusse vegger en dag uten å være sykemeldt i to dager etterpå. Det dreier seg om både utholdenhet og moral. Har vi et oppdrag, så skal vi fullføre det.

Nå jobber Kristiansen med å få etablert en elevbedrift for at overgangen fra skole til jobb skal bli mest mulig sømløs for elevene.

Det tror han også kan være viktig for motivasjonen og at det de holder på med blir mer ekte.

LÆRERIKT MED REGNSKAP

– Vi er tre lærere på betong og mur som har en idé om å få i gang en elevbedrift neste år slik at de kanskje klarer å få noen kroner inn og at de kan se på regnskap, hva som kreves for å få inn penger, hva som må betales av utgifter og så videre. Det tror jeg vil være veldig lærerikt for dem. Kanskje kan det også inspirere dem til en dag å starte sin egen bedrift.

– Så ambisjonene er der?

– Ja, jeg har store ambisjoner for murer-

linja. For å kunne bli en bedre lærer tar jeg nå lærerutdanning, en bachelor som kommer i tillegg til fagutdanningen jeg har. Én ting er å kunne noe selv, men å overføre kunnskapen til elevene er noe helt annet.

Det er et fag, det også. Jeg har aldri vært borti den akademiske delen av livet før nå.

Så det er veldig nytt for meg. Derfor er det viktig å bli bedre på dette slik at jeg kan formidle og skape entusiasme for faget.

I april ble tidenes største mur-uke arrangert på skolen. Det ble en flott møteplass for elever, lærlinger, bedrifter, leverandører og det lokale murmesterlauget.

Det er tredje gang mur-uka arrangeres i byen, og aldri har opplegget vært større

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

13

Hagos Goitom og Baker Alqudsi trives på murerlinja og gleder seg til a komme seg ut i bedrift.

enn i år. Målet er at den skal videreutvikles og at skolen skal ta en aktiv rolle i dette fremover. Årets arrangement ble en suksess og var et tydelig signal om en endring i skolens engasjement for faget.

TRIVES PÅ MURERLINJA

Elevene Hagos Goitom og Baker Alqudsi trives på murerlinja og gleder seg til å komme seg ut i bedrift.

– Det kan av og til være tungt å motivere seg til skole, men å komme meg tidlig opp om morgenen for å dra på jobb, det gleder jeg meg til, sier Baker.

Medeleven Hagos er ikke i tvil om at det er murer han skal bli. Faren hans er murer, og han ble derfor tidlig introdusert for faget.

– Hva er kjekkest med murfaget?

– Pussing og flislegging. Nå satser vi på at bedriftene vil ta imot oss. Vi har i alle fall lyst til å jobbe og lære, sier de to.

– Nei, jeg har ikke angret. Jeg var fornøyd med å drive egen bedrift også, men så også at jeg hadde stor glede av å overføre kunnskap til lærlingen min. Det ga meg mye og var veldig gøy. Nå har jeg 15 ungdommer å lære bort til. Det gjør hverdagen enda mer inspirerende.

– Jeg er i alle fall innstilt på å gjøre en god jobb for at flere skal velge mur og at vi kan skape gode lærlinger og svenner til glede

ANGRER IKKE

Stian er ferdig utdannet som lærer i 2023, men har allerede praktisert som lærer siden høsten 2019.

– Du har ikke angret på at du sluttet i egen bedrift og begynte her?

14

Aktuelt • N yheter

på nett

Flislagt dusjhjørne med mosaikk gulv.

for både enkeltbedrifter og hele bransjen.

Det er veldig gøy når elever kommer til deg og forteller at det er murer de skal bli. Jeg håper skolen fremover vil bli enda viktigere for å synliggjøre faget og få flere til å bli murere. Det er en vei å gå, men vi har i alle fall kommet godt i gang fra det som var et studietilbud som lå helt brakk, fastslår Stian. ▪

Dramix®®

Save Save on on time time and and cost, cost, gain gain on on safety safety and and crack crack control control

Adding steel fiber reinforcement to your concrete structures Adding steel fiber reinforcement to your concrete structures leads to a significant increase of ductility and load bearing leads to a significant increase of ductility and load bearing capacity. Other advantages include: capacity. Other advantages include: · · · · · ·

Timesaving construction - eliminate or reduce mesh and speed up your Timesaving construction - eliminate or reduce mesh and speed up your construction time construction time Cost-efficient reinforcement - use less steel and optimize your floor Cost-efficient reinforcement - use less steel and optimize your floor thickness thickness Safer job-site conditions - save room at the job-site and reduce Safer job-site conditions - save room at the job-site and reduce manually handling risks manually handling risks

For For more more information information nicklas.stenqvist@bekaert.com nicklas.stenqvist@bekaert.com or or www.bekaert.com/dramix www.bekaert.com/dramix

Betong er en klimaversting. Derfor forskes det nå på å framstille det viktige byggematerialet mer miljøvennlig.

Illustrasjonsbilde: Getty Images

Bakteriebasert betong Hvert år bygges det ti kubikkilometer, noe som tilsvarer et Mount Everest, i betong. Det gir enorme klimagassutslipp. Men en ny, miljøvennlig sement kan bidra til å redusere det globale fotavtrykket.

Av Håvard Egge ​​

– Byggebransjen slipper ut enorme mengder CO 2. Produksjon av sement, som er bindemiddelet i betong, står alene for mer enn fem prosent av det globale klimagassutslippet. Det forteller SINTEF-forsker Simone Balzer Le, som er del av et tverrfaglig forskningsteam som utvikler en biologisk sement som kalles BioZEment.

UNNGÅR OPPVARMING – OG DERMED UTSLIPP

Ved konvensjonell sementproduksjon varmes kalkstein opp til en temperatur på

16

Aktuelt • N yheter

på nett

kan gi stor klimagevinst 1 450 grader. Prosessen heter kalsinering, og fører med seg enorme klimagassutslipp i form av CO2.

– I dag er det flere mulige måter å redusere dette fotavtrykket. Man ser for seg å fange CO2-gassen, delvis erstatte sement eller finne en måte å lage sement på uten oppvarming, slik tilfellet er med BioZEment, sier Balzer Le. Om forskerne lykkes med å utvikle en metode for det sistnevnte, vil det kunne få enorm påvirkning på byggebransjens klimagassutslipp.

– Våre estimater viser at bruk av denne løsningen vil kunne redusere de globale utslippene med opptil 80 prosent sammenlignet med konvensjonell sement, men foreløpig er BioZEment ikke mulig å benytte til alle slags byggeprosesser.

Likevel vil sementen kunne bidra i byggebransjens samlede innsats om å redusere CO2-utslippet.

BRUKER BAKTERIER I STEDET FOR OPPVARMING

Selve prosessen skjer ved å bruke malte kalksteinpartikler og sand som på den

konvensjonelle måten. Men i stedet for å varme kalkstein opp tilsettes spesielle bakterier, som forskerne har funnet i nærheten av et kalksteinsbrudd i Verdal.

– Bakteriene produserer organiske syrer, blant annet melkesyre og eddiksyre. Disse bidrar med å senke pH-verdien og delvis løse opp kalksteinen. Dette frigir kalsiumioner og karbonat. I trinn to blander vi sand og en annen type bakterie i en form og mater dette med blandingen med delvis oppløst kalkstein og urinstoff, eller urea på fagspråket.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

17

Bakteriebasert betong består av sand, finmalt kalkstein og to spesielle bakterier, samt vann, urinstoff og næring til bakteriene. Her er Simone Balzer Le i laben.

Foto: Håvard Egge SPALTER UREA

– Stoffet finner man i nettopp urin og dannes når proteiner og andre nitrogenholdige stoffer i kroppen brytes ned.

Industrielt fremstilles urinstoff i en reaksjon av ammoniak med CO2 og brukes blant annet som gjødsel. Bakteriene produserer et enzym som spalter urea slik at pH-verdien øker igjen. Under slike betingelser danner kalsium og karbonat krystaller av kalsiumkarbonat. Det er disse krystallene som er bindemiddelet i bakteriebasert betong, forklarer Balzer Le.

kelig være å lage murstein, som trolig bare vil ha rundt ti prosent høyere kostnader enn normalt.

– Å lage murstein er en måte for oss å utvikle prosessen, men vi ser på andre bruksområder av materialet for kommersialisering som gjør kostnadene lavere. Det mest realistiske er nok å lage industrielt produserte elementer i en fabrikk som fraktes til en byggeplass, sier Balzer Le. ANVENDELIG OG RESIRKULERERBART

Det er for tidlig å si hvor god kvalitet den biologiske sementen kommer til å ha.

– Den vil ikke bli like sterk som den konvensjonelle, men det finnes bruksområder hvor materialstyrken antakelig vil være mer enn god nok, sier Balzer Le, og legger til at det finnes mange muligheter for å gjøre materialet sterkere: Man kan bruke ulike typer armering, for eksempel fra cellulosefibre fra trær eller aluminium, som vil gjøre den brukbar ved mange tilfeller.

Forskerne ser også et potensiale i å resirkulere BioZEmenten.

– Dette vil medføre mindre ressursbruk, så for oss er dette et veldig spennende fagfelt, avslutter SINTEF-forskeren. ▪

SAMSPILL

Etter tørking blir materialet i formen fast.

Metoden er i utgangspunktet en videreføring av en kjent bio-geokjemisk prosess som kalles MICP. I et samspill mellom bakterielt stoffskifte og mineraler i naturen blir det felt ut kalsiumkarbonat. MICP brukes blant annet av amerikanske bioMASON for å produsere murstein eller å stabilisere grunn.

– Fordelen med vår tilnærming er at både kalsiumet og karbonatet kommer fra kalkstein og at vi har muligheten å redusere bruk av urea sammenlignet med en ofte brukte MICP variant som henter karbonat fra urea alene, sier Balzer Le. LAGER MURSTEIN FØRST

Forskerne har sett på ulike måter teknologien kan tas i bruk. Den enkleste vil anta-

18

Aktuelt • N yheter

på nett

Blandingen av bakterier og sand i formen mates med finmalt kalkstein som løses opp delvis av en annen type bakterie, samt en løsning som inneholder urinstoff. Når de to bakteriene samarbeider dannes det kalsiumkarbonatkrystaller som holder sandpartiklene sammen. Etter tørking kan man ta små murstein ut av formen.

Foto:Håvard Egge

Bygg terrassen mer effektivt og med skjult innfesting EDGEFAST er proffverktøyet for deg som bygger mange terrasser og ønsker et flott resultat uten fliser og sprekker.

Den unike og vendbare spikerpistolen skyter spikeren inn i hver side av terrassebordet. Effektivt, pent og enkelt.

Les mer på essve.no/edgefast

Hvem vinner Norsk Stålkonstruksjonspris 2021?

Tre spennende kandidater er av juryen nå plukket ut som finalister til å vinne Norsk Stålkonstruksjonspris for 2021 Av Bjørn Laberg ​​

«Juryen er fornøyd med å kunne presentere tre prosjekter som alle er av svært høy kvalitet der stålkonstruksjonene spiller en vesentlig rolle i både design og funksjon. Alle de utvalgte prosjektene er allment tilgjengelige og kan dermed beskues nærmere av reiseglade stålentusiaster.

Vinneren vil kåres i juryens neste møte, før utgangen av september. Prisen vil bli overrakt på Norsk Ståldag 11. november på Grand Hotel, Oslo», melder Norsk Stålforbund.

Tilsvarende stålkonstruksjonspriser finnes i de fleste europeiske land, og vinneren blir også nominert til en europeisk priskonkurranse. Prisen består av diplom som tildeles byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør og stålentreprenør. Norsk Stålkonstruksjonspris er ment å oppmuntre til anvendelse av stål og gi opphav til nye idéer og inspirerende løsninger. Prisen deles ut til en stålkonstruksjon. Ordet konstruksjon kan forstås innenfor en vid ramme.

Prisen deles ut til en stålkonstruksjon som har kvaliteter både hva angår estetikk, teknikk, miljø og økonomi. Konstruksjonen skal ha kvaliteter av en slik art at de lett kan verdsettes. Stålentreprenør må være medlem av Norsk Stålforbund og konstruksjonen skal være ferdigstilt i løpet av de siste tre år. Juryen består av representanter fra Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), RIF – organisasjonen for rådgivere, Norsk Forening for Stålkonstruksjoner (NFS) og Den Norske Stålgruppen (DNS).

Dette er de tre kandidatene: ▪

20

Aktuelt • N yheter

på nett

FINALIST 2 – KISTEFOS MUSEUM, THE TWIST: The Twist vil fungere som en utvidelse av skulpturparken til Kistefos Museum i Jevnaker. Museet vil huse skiftende utstillinger med moderne kunst av internasjonalt kaliber. Den 1000 kvm store og 80 meter lange bygningen spenner 60 meter over Randselva og skrur seg 90 grader nær midten i en skulpturell form. The Twist består av et teknisk krevende bæresystem i stål. Bygget er både et museum, en skulptur og en bro i seg selv og fungerer også som infrastruktur for å forbinde nord- og sørsiden av skulpturparken, og fullføre den kulturelle ruten gjennom Nord-Europas største skulpturpark, i et område med rik historie og vakker natur.

FINALIST 1 – VERNEBYGG FOR MS FINNMARKEN: Som en viktig del av det nye Hurtigrutemuseet på Stokmarknes er det bygd et vernebygg rundt det ærverdige skipet MS Finnmarken fra 1956. Den arkitektoniske formen er inspirert av åpningene i skutesidene der både bakre og frem del luter fremover. Dette motivet er gjentatt både vertikalt og horisontalt der hovedbæring går skrått i forhold til lengderetning, som igjen har gitt svært krevende tilslutninger når de ulike retninger og buer møtes. Oppgaven var å bygge en stålkonstruksjon rundt båten uten forstyrrende elementer som søyler, støtter og dragere midt i rommet.

Man ønsket derfor en stålkonstruksjon som dannet skallet rundt.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

21

FINALIST 3 – ØSTRE PORSGRUNN KIRKE: Østre Porsgrunn kirke erstatter den gamle kirken, fra 1760, som brant ned i 2011. Kirken, som har et bruksareal på cirka 900 kvm, er konstruert med en homogen bærende stålkonstruksjon. Bygget består av en rekke mindre volumer som er sammenstilt til et større bygningskompleks. Hver av volumene har innbyrdes korte spenn

22

Aktuelt • N yheter

på nett

og bærer moderate laster i forhold til kirkens totale størrelse. Dette gjør at alle stålprofiler er små og lette, noe som har resultert i relativt lite materialforbruk og et ganske lite miljøavtrykk. Utvendig og innvendig er alle overflater kledd med hvite porselensfliser med henblikk til Porsgrunns industrihistorie.

-

-

Mulighetenes møteplass

Mulighetenes møteplass 28. - 29. oktober

Velkommen til VENTISTÅL ARENA-FASADE

- en annerledes fagmesse

VARME KJØLING FASADE VENTILASJON ISOLASJON VERKTØY KONFERANSIERER Terje Sporsem og Else Kåss Furuseth Fullspekket med spennende FOREDRAG og 57 UTSTILLERE To dager - MULIGHETENES MØTEPLASS Sosial og hyggelig bransjekveld med UNDERHOLDNING KONKURRANSE med flere flotte premier!

THE QUBE / GARDERMOEN / 28. - 29. OKTOBER 2021

PÅMELDING og oppdatert PROGRAM

www.ventistal-arena.no

Noen av våre foredragsholdere

Terje Sporsem Gjert Ingebrigtsen Else Kåss Furuseth

Stefan Hyttfors

Arnkell J Petersen Solfrid Flateby

Sjur Dagestad

Thomas Giertsen

Trond Bøhlerengen

Murbyen Oslo – historie og utvikling

Oslo er den eneste byen i Norge som hele tiden har vært murby - siden den ble anlagt i 1624 under navnet Christiania. Snart er det 400 år siden.

Av Truls Aslaksby (Kilde: murbyenoslo.no) ​

24

Aktuelt • N yheter

på nett

S

nart er det 400 år siden. Nå er det kanskje ikke de gamle husene fra det gamle Christiania vi tenker på når ordet «murby» nevnes, men under så å si hele dette 400-årige tidsrommet har rene trehus vært forbudt innenfor bygrensen. I andre byer har det vært omvendt. Noen få

Nye gårder på Karl Johan i 1855, reist av og for rikfolk. Utsnitt av Enslens panorama, Oslo Museum/ Bymuseet.​

murhus blant en masse trehus – inntil for ca. 100 år siden.

FØRINDUSTRIALISMENS SKILLE

Førindustrialismens skille: borgerskapets murby innenfor bygrensen og arbeiderklassens trehuskolonier utenfor. Denne

murtvangen var en hovedgrunn til at byen utviklet seg slik den gjorde. Et trehus var noe enhver kunne makte å bygge – med litt hjelp av slekt, venner og naboer. Litt penger måtte en kanskje låne, men det lånet kunne nedbetales ved å bygge slik at også noe kunne leies ut og utgjøre

en inntekt. Men det måtte skje utenfor bygrensen. Innenfor var det murhus eller utmurt bindingsverk som var regelen.

Det krevde murer- eller tømmermannsfaglig kunnskap, som måtte betales, og materialer som måtte kjøpes. Altså måtte du ha kapital for å kunne bygge deg hus

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

25

i Christiania. Nå kunne ikke byen bare være for kapitalister; mange bodde også til leie eller var tjenere hos byborgerne.

Men hovedmønsteret i utviklingen ble at de fattigere medlemmene av bysamfunnet fant seg en bolig utenfor byen – bygrensen ble et klasseskille.

SKILLET MELLOM MURBY OG TREFORSTAD SOM LOKALPOLITISK KONFLIKT

Denne utviklingen fortsatte frem til ca.

1870-årene, våre tipp-tippoldeforeldres tid. Da hadde klasseforskjellen mellom de «innafor» og de «utafor» vært et så langvarig gnagsår i forholdet mellom byen og omegnskommunen Aker at noe måtte gjøres. Bondekommunen Aker nektet å akseptere stadig stigende fattigutgifter for å forsørge det de så som utvekster av byen. Bygrensene ble så utvidet i 1878, dit de ble liggende til sammenslåingen av Oslo og Aker 70 år senere, i 1948. For å forhindre ytterligere dannelse av fattigforsteder (= rimelige trehusområder) utenfor bygrensen, ble det her innført et bredt byggebelte der byens bygningslov gjaldt. Der ble det heller ikke bygget noe særlig. Et minne om dette har vi i dag f.eks. i grøntområdet fra Marienlyst og ned til Majorstuen.

DE FØRSTE 1800-TALLSMURGÅRDENE – EN BOFORM FOR INDUSTRIALISMENS BORGERSKAP

Men hva med Murbyen? Hva skjedde tidligere på 1800-tallet? Det vi kaller murgårder ble reist fra omkring 1840. Disse

gårdene adskilte seg fra tidligere murbebyggelse ved følgende: • De besto først og fremst av leiligheter; yrkesmessig virksomhet innskrenket seg til beboerens kontor eller annet som kunne innpasses innenfor leiligheten.

• De besto av like leiligheter oppå hverandre i minst to etasjer.

• I første etasje kunne en butikk innpasses med lignende grunnplan.

Kun gatefasaden ble «fasademessig» utformet. Dette hadde også å gjøre med at sidefasadene ikke hadde noe uttrykk i det hele tatt; de skulle i en normal bysituasjon være tildekket av nabohus.

MANGE BYGGMESTERE OG HÅNDVERKERE

Bakgrunnen for murgårdenes inntog i bylandskapet var flerfoldig: Slike fantes allerede i utenlandske byer som Christiania gjerne kopierte, som København, Stockholm og Berlin. Fra disse byene kom det fra ca. 1840 mange byggmestere og håndverkere som trengtes til de nye hovedstadsbygningene: Slottet, Universitetet, Rikshospitalet, f.eks. Med hovedstadsrollen fulgte det mange ansatte i styringsverket som ikke naturlig bodde på arbeidsplassen, slik det tidligere hadde vært vanlig. - Skillet mellom bolig og arbeidsplass begynte nå å bli naturlig.

Sosialt plasserte disse embedsmennene og funksjonærene seg jevnt i borgerskapet, uten å være handlende eller håndverkere, slik borgerne før hadde vært. Men beboerne i den nye bydelen, som etter forslag av

slottsarkitekt Linstow ble utbygget mellom Kvadraturen og Slottet, kunne også være handelsmenn eller fabrikanter. De lot virksomheten sin bli værende i den eldre delen av byen, som da begynte å få karakter av forretningssentrum – som også er en del av Murbyen Oslo.

LEILIGHETENE I DE FØRSTE «BORGERLIGE» MURGÅRDENE

De første murgårdene hadde et utseende, uttrykk og organisering som svarte til en borgerlig livsførsel. Leilighetene hadde gjerne L-form, med representasjonsværelsene mot gaten, og soveværelser, kjøkken og tjenerskap i en ensidig belyst fløy mot gårdsplassen, dit det også førte en egen inngang og trappeoppgang. Her måtte «piken» bære vannbøttene, både opp og ned, for disse første murgårdene hadde ikke innlagt vann. Dette mønsteret skulle bli ganske stabilt gjennom resten av 1800årene, og kjennetegner murgårdsdelen av det sosial-arkitektoniske området som heter Oslo Vest. Økonomisk var disse murgårdene organisert som leiegårder.

Beboerne slapp store etableringsutgifter og vedlikeholdsansvar, men måtte ha en så stabil økonomi at de kunne dekke den månedlige husleien til gårdeieren. Han kunne, men måtte ikke, bo i gården.

MEN HVORDAN BURDE ARBEIDERNE BO – I RIMELIGE TREHUS ELLER I SAMFUNNSNYTTIGE MURGÅRDER?

Murgården skulle allikevel ikke forbli

Christiania torv ca. 1890-årene med Rådhusgata 19 og Nedre Slottsgate 1. Begge er bygget for over 350 år siden. Foto: ukjent/Oslo Museum

26

Aktuelt • N yheter

på nett

Foto:ukjent/Oslo Byarkiv

Murbyen3: Hegermanns plass.

en overklasse-bygningstype. I begynnelsen av 1860-årene ble den kommunale debatten om hvordan byens arbeiderklasse burde eller kunne bo (trehus eller murhus), avsluttet. Byen måtte moderniseres: Folk måtte tilbys innlagt vann og avløp. Dette krevde etableringen av et vann- og avløpsnett i bakken, ny tilførsel fra Akerselven, og bygging av pumpestasjoner og høydemagasiner for å få vannet opp i etasjene på de nye leiegårdene. For å kunne finansiere dette, måtte skattegrunnlaget, også fra «fattigere» bydeler, økes gjennom å minske avstandskostnadene og konsentrere befolkningen. Den praktiske løsningen ble å fortsette mur­ tvangen, både i de lite utbygde områdene av byen og i de nye områdene som etter hvert ble innlemmet. Mur/leiegården ble normal-bygården.

ARBEIDERKLASSENS MURGÅRDER OG MURGÅRDSLEILIGHETER

Til å begynne med, på slutten av 1860årene, ble det bygget lite murgårder for

arbeiderklassen, selv om befolkningen stadig økte under industrialisering og innflytting. I stedet vokste trehusforstedene som Kampen og Vålerenga for fullt utenfor bygrensen. Først etter 1870 løsnet murgårdsproduksjonen beregnet på den fattigere delen av byboerne, med gård- og leilighetsplaner som utnyttet tomten på billigst måte og begrenset byggekostnadene. Bakgårder og splittede leiligheter ble standardløsninger. Splittede leiligheter gjorde det lettere for den fattige leieboerfamilie å fremleie f.eks. stuen i en ettroms leilighet.

AVSPEILER DATIDENS FORSKJELLER

I løpet av 1870-årene var nybyggerstrøkene på Tøyen, Grünerløkka og Sofienberg nær fullbygget med leiegårder preget av småleiligheter i for- og bakgårder. Øst- og vestkantforskjellen var etablert, og dette fortsatte 1800-årene ut og opp til i dag.

Man kan forarges over denne utviklingen, men forskjellen mellom en 7-roms på Uranienborg og en 1-roms på Tøyen

av­speiler datidens forskjeller i inntektsnivå og inntektsstabilitet. (Jeg ber om unnskyldning for utelukkelse av flertallet i midten.) Det øst- og vestkant hadde felles, var imidlertid arkitektonisk-estetisk utformede fasader, slik at gatene fikk karakter av byrom. Dette er en hovedgrunn til at f.eks. Grünerløkka er et populært område i dag.

KRISTIANIAKRAKKET 1899 OG DETS FØLGER FOR MURBYEN

I 1899 brøt eiendomsmarkedet i Kristiania sammen. Årsaken var sammensatt: Overtøying av kreditten for tomtekjøp og bygging; det hele bygget på spekulasjon i fremtidig fortjeneste. Da byggevirksomheten kom i gang igjen etter noen år, var det med finansiell sikkerhet i markedsbyggeriet på Vestkanten (aksjeselskaper), og større offentlig/kommunalt engasjement på Østkanten (kommunale tilskudd for allmennyttige byggeselskaper, kommunalt tomteerverv, kommunalt drevet boligproduksjon.) Felles for fattig og rik var

På tide å møte ditt faglige nettverk igjen?

Norsk Betongdag 20.-22. oktober 2021 -gir deg faglig påfyll, nettverksbygging og inspirasjon!

Clarion Hotel & Congress Trondheim

Les mer på betong.net og meld deg på!

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

27

Fra Schives gate. Langaardløkken ble utparsellert i 1920-årene, og arealet ble utbygget av murerfirmaet Brødrene Johnsen, som var dominerende i tidens byggeri.

Både reguleringen - som nå tillot slyngede veiløp - og husene ble tegnet av arkitekt Kristofer Lange. Det hele organisert som aksjeleiligheter. De to nederste husene på bildet tilhører et annet prosjekt, men likheten viser høy grad av samordning.

Foto:Truls Aslaksby/Murbyen Oslo

motstanden mot bakgårder, og ambisjonen om å skape et vakkert og sunt bymiljø, ikke minst for barna. ØST- OG VESTKANTENS FORTSETTELSE PÅ NYE

for- og bakfasader ble i hovedsak forlatt, men den nye vekten på de store trekk i bylandskapet gjorde at den tradisjonelle prioriteringen av gate- og plassrommet ble opprettholdt, om enn på en ny måte.

MÅTER

Forskjellen mellom vestkant og østkant besto. I deler av Vestkanten ble det laget kommunale områdereguleringer som frem til 1970-årene sikret frittliggende murgårder av moderat høyde og med forhaver.

Disse reguleringene erstattet eller supplerte tidligere private såkalte servitutter. Lenger øst i byen besto bygningsloven som hjemlet sammenhengende murgårdsbebyggelse. I både øst og vest utøvet kommunen en ny aktiv reguleringsvilje for å skape et vakkert bymiljø: Gatene skulle ikke lenger bare være et rutenett som sikret gjennomstrømming og tilrettela for bebygging på rektangulære tomter. Nå skulle gater og plasser også forsterke opplevelsen av byens topografi, ved gateløpenes tilpasning til og understrekning av høydedrag, dalfører og utsikter. Hvor det var mulig, ble det regulert plasser som gode byrom med fondvirkninger (retning mot vegg i byrommet.)

Slike tiltak inngikk i den internasjonale bevegelsen for en «City Beautiful».

Lenger øst tok kommunen i tillegg rollen som arkitekt og byggherre. Den kommunale bebyggelsen på f.eks. Torshov er et mesterstykke i organiseringen av småleiligheter i storgårder gruppert rundt beplantede gårdsrom, imponerende plassog gateperspektiver og vakre parkanlegg. 1800-årenes forskjellsbehandling av

28

Aktuelt • N yheter

på nett

ETTERTIDENS DOM OVER MURBYEN

I størstedelen av 1900-årene sto 1800-tallets murgårder lavt i den alminnelige bevissthet. Vestkantgårdene led under forestillingen om overdreven, upraktisk representasjonstrang og lange, mørke korridorer, og østkantgårdene under forestillingene om bleke barn i skyggen av søplekassene. Murgårdene på Østkanten var noe man i samfunnssunnhetens tegn måtte bli kvitt, sammen med de gamle trehusforstedene. Slike saneringstrusler, kombinert med en kontinuerlig husleieoppbremsing siden 1. verdenskrig bidro til å motivere gårdeierne til ikke å vedlikeholde og således påskynde en forslumming. Sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 gjorde at kommunen fokuserte sin bolig- og byplanpolitikk på nybygging i Aker.

REPARERENDE BYFORNYELSE

Murbebyggelsen fra mellomkrigstiden ble ikke i like høy grad nedvurdert, men den ble sett på som både over-romantisk og formalistisk i all dens estetikk. «Det nye mennesket» trengte et miljø i pakt med moderne erkjennelse av menneskets grunnleggende behov. Disse mente man best å kunne forløse med funksjonelle og rimelige leiligheter i blokker i det grønne

på billig kommunal grunn utenfor den usunne bykjernen. Sentrumsbydelene fikk bare hangle videre. Dette fortsatte til ca.

1970. Da skjønte man at totalriving av den gamle murbyen både ville bli for kostbar og umulig å dekke opp ved omplassering av beboerne. Tanken om en reparerende byfornyelse tok etter hvert grep. Riving av de tetteste bakgårdene og de dårligste gatehusene ble løsningen, kombinert med offentlige tilskudd til istandsettelse og modernisering av resten, hovedsakelig organisert av Oslo Byfornyelse i tidsrommet 1970-1990.

EN NY VERDSETTELSE AV MURBYEN?

Verdsettelsen av 1800-tallsmurbyens estetiske og sosiale kvaliteter satt lenger inne. Den modnet i løpet av 1970-årene og fremover. Bruddene som «unødvendige» rivinger skapte i sammenhengende gatepartier, særlig når erstatningene kom til å fremstå som mistilpasninger, skapte folkelig motstand. Til slutt, omkring 1990, bestemte Riksantikvaren at 1800-tallsmurbyen Oslo var et bygningsmiljø av nasjonal kulturminneinteresse. Denne verdsettelsen har ikke svekket seg siden den gang. Nå diskuterer man om ikke 1800-tallsmurbyen og dens fortsettelse frem til 1920-årene også har noe å lære oss hva gjelder dannelsen av gaterom med hyggelige fasader, og organiseringen av bebyggelsen i kvartaler. ▪

BEWI Byggesystem Lavenergihus etter byggekloss-prinsippet, den absolutt enkleste veien til et nytt bolighus, fritidsbolig, industribygg, svømmebasseng etc. Med BEWI Byggesystem er alt mulig!

Egenskaper: • Miljøvennlig • Permanent, isolerende forskaling • Kort byggetid • Flatpakkede elementer = lavere transportkostnad = markedes mest miljøvennlig byggesystem • Fleksibel betongkjerne.

• De innstøpte ”spikerslagene” gjør festing av kledning/fasade/bygningsplater enklere

• Ingen kuldebroer i konstruksjonen • Alle produkter som lagervare = kort leveringstid • Rask, landsdekkende distribusjon • Lett å bygge med • Tåler høyt støpetrykk • Spesialtilpasset støttesystem • Element størrelse 600x1200 mm = 0,72 kvm

MARKEDETS MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM An initiative from BEWI

bewi.com

Stål- mur- og betongprosjekter til 293 milliarder I tidligere rapporter har vi sett at trekonstruksjon og trefasade har en lederposisjon i det Norske byggemarkedet. I denne «tallknuseren» skal belyse hva som kjennetegner bygg innen stål eller mur, betong og tegl.

Av Pål Engeseth ​​

U

tgangspunktet denne gangen er prosjekter som er planlagt i perioden 2021 – 2025. Tanken er å kartlegge andel prosjekter hvor stål, tegl, mur eller betong er beskrevet. Av totalt 26 486 prosjekter som har planlagt oppstart i perioden, har kun 1517 prosjekter beskrivelser innen dette segmentet. Disse har til gjengjeld en samlet verdi på 293 milliarder kroner. Til sammenligning har trefasader og trekonstruksjon alene 1169 prosjekter, med en samlet verdi på 164 milliarder kroner. ÅR FOR ÅR

I en normalsituasjon vil det alltid være flest prosjekter og størst verdi i databasen i det tidsrommet som er nærmest. Ser vi på tabellen, kommer det frem at 2022 er nesten like stor som 2021 for prosjekter innen stål, tegl, mur og betong. Dette skyldes at mange prosjekter fra 2021 er skjøvet til 2022 allerede. Vi kan imidlertid anta at flere prosjekter vil komme til i tiden fremover.

beskrevet materialvalg som stål eller tegl, mur og betong. Om det beskrivende ledd er mer bevisste på denne type registrering i Vestland fylke, vites ikke, men med en andel på 26 prosent av prosjektene stikker det seg unektelig litt ut.

KATEGORIER

Største andelen av prosjekter etter kategori, som har fått beskrivelser innen stål, tegl, mur eller betong er kategorien vei, vann/avløp og anlegg. Denne kategorien står for hele 19,6 prosent av prosjektene.

Som nevnt tidligere er boligprosjekter en stor kategori i Norge. Her er imidlertid andelen svært lav. Mer overaskende er det at også skoler og helsevesen ligger svært lavt på denne oversikten.

I kolonnen til høyre finner du tall fordelt på de to forskjellige materialvalgene.

Over 70 prosent av verdien på prosjekt er nybygg. Det skiller seg lite mellom utvalget og hva som skal bygges totalt. Det skiller også lite mellom materialvalgene når det gjelder fordeling nybygg kontra tilbygg, ombygging/rehabilitering.

GEOGRAFI

Geografisk er det vanligvis Viken og Oslo som topper alle lister for byggeaktivitet. I denne oversikten viser imidlertid Vestland at de er det fylket som, i en tidlig fase, har

30

Tallknuser • N yheter

på nett

ENTREPRISEFORM

En gjennomgang av entrepriseform viser prosjekter hvor materialvalg er bestemt, og i større grad har gjort et valg av entre-

priseform. Når kontraktsformen er valgt blir det enklere for materialleverandørene å arbeide opp mot de aktørene som reelt tar beslutning på de forskjellige materialene. Et annen funn er at tegl-, mur- og betongprosjektene oftere har valgt totalentreprise, mens stålprosjektene i større grad har utførelsesentreprise.

Tabellen viser andelene på entrepriseformene som er registrert og fordelingen mellom hele basen og valgte materialtyper.

Entrepriseformer som ikke er omtalt, har kun liten oppslutning. ▪

​Illustrasjonsbilde: Getty Images

120 000 000 000

100 000 000 000

Begge produkter Stål

80 000 000 000

Mur /Betong 60 000 000 000

40 000 000 000

20 000 000 000

0

2021

2022

2023

2024

2025

Ser vi på figuren, viser den en oppstilling per år, hvor vi har totalen og stål og tegl, mur og betong hver for seg. Her ser vi at tegl, mur og betong har en markant større andel i verdi. (Årsaken til at summene ikke stemmer med totalen er at enkelte prosjekter kan ha begge materialvalg). ​​

FYLKE

VERDI AV PROSJEKTER I KR.

Vestland

76 934 000 000

26,2 %

285

269 943 859,6

41 316 900 000

57 589 600 000

Oslo

65 825 800 000

22,4 %

254

259 156 692,9

30 708 500 000

56 302 800 000

Viken

47 971 630 000

16,3 %

219

219 048 538,8

23 246 230 000

39 148 400 000

Trøndelag

23 541 050 000

8,0 %

145

162 352 069,0

6 185 900 000

22 553 050 000

Rogaland

20 651 350 000

7,0 %

154

134 099 675,3

2 369 500 000

19 825 350 000

Vestfold og Telemark

12 766 200 000

4,3 %

91

140 287 912,1

3 298 500 000

11 014 200 000

Agder

10 656 850 000

3,6 %

51

208 957 843,1

2 096 050 000

10 127 800 000

Nordland

9 901 400 000

3,4 %

83

119 293 975,9

3 723 500 000

9 506 900 000

Innlandet

9 302 800 000

3,2 %

60

155 046 666,7

2 041 500 000

8 228 800 000

Troms og Finnmark

8 935 400 000

3,0 %

99

90 256 565,7

3 205 800 000

7 030 600 000

Møre og Romsdal

7 462 500 000

2,5 %

73

102 226 027,4

2 648 500 000

6 234 500 000

1 514

194 153 883,8

120 840 880 000

247 562 000 000

293 948 980 000

%-VIS ANDEL

ANTALL PROSJ.

PROSJ SNITT I KR.

VERDI STÅL PROSJ

VERDI MUR/ BETONG PROSJ

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

31

ENTREPRISEFORM

ANTALL

Totalentreprise

VERDI I KR.

%-VIS ANDEL

ANDEL I HELE BASEN

ANTALL

STÅL

VERDI KR

%-VIS

BETONG

ANDEL

ANTALL

VERDI KR

%-VIS ANDEL

511

80 122 680 000

27,3 %

13,2 %

214

28 826 680 000

23,9 %

425

70 307 400 000

28,4 %

329

88 130 750 000

30,0 %

60,2 %

99

28 680 900 000

23,7 %

290

78 542 350 000

31,7 %

Utførelsesentreprise

214

60 161 650 000

20,5 %

8,6 %

97

39 509 550 000

32,7 %

189

43 300 100 000

17,5 %

Ikke kjent

137

17 153 100 000

5,8 %

11,0 %

32

6 540 250 000

5,4 %

126

16 228 850 000

6,6 %

Egen regi

95

9 089 000 000

3,1 %

1,2 %

20

2 228 000 000

1,8 %

83

8 140 000 000

3,3 %

Samspillsentreprise

50

19 930 500 000

6,8 %

2,2 %

24

6 998 500 000

5,8 %

38

16 041 500 000

6,5 %

Delt entreprise

49

8 992 600 000

3,1 %

0,8 %

17

4 387 500 000

3,6 %

43

8 072 600 000

3,3 %

Generalentreprise

49

1 804 100 000

0,6 %

0,9 %

15

418 000 000

0,3 %

38

1 456 100 000

0,6 %

Rammeavtale

37

2 087 000 000

0,7 %

0,8 %

24

1 414 000 000

1,2 %

14

753 000 000

0,3 %

Hovedentreprise

23

2 619 100 000

0,9 %

0,2 %

6

672 500 000

0,6 %

18

1 954 100 000

0,8 %

Styrt totalentreprise

16

1 960 000 000

0,7 %

0,2 %

6

352 500 000

0,3 %

12

1 680 000 000

0,7 %

Delt totalentreprise

5

1 703 500 000

0,6 %

0,4 %

2

812 500 000

0,7 %

3

891 000 000

0,4 %

Delt generalentreprise

1

100 000 000

0,0 %

0,0 %

1

100 000 000

0,0 %

Selvbyggere

1

95 000 000

0,0 %

0,2 %

1

95 000 000

0,0 %

Ikke fastsatt

1 517

293 948 980 000

120 840 880 000

KATEGORI Vei/vann/avløp

VERDI I KR. 176 001 550 000

på nett

STÅL ANDEL

19,6 %

81 448 750 000

MUR/BETONG 146 319 300 000

136 218 800 000

15,2 %

44 823 900 000

120 159 600 000

Samferdsel

121 995 300 000

13,6 %

46 552 200 000

106 623 800 000

Kontor/forretning

118 987 100 000

13,3 %

49 203 500 000

98 138 100 000

Kraftforsyning

62 239 480 000

6,9 %

22 764 680 000

58 847 500 000

Industri

61 518 200 000

6,9 %

28 137 500 000

50 149 400 000

Fritidsbygg- og anlegg

58 042 950 000

6,5 %

19 593 450 000

52 195 400 000

Hotell/restaurant

53 296 200 000

5,9 %

25 415 200 000

46 211 200 000

Samlingslokaler

38 997 100 000

4,3 %

13 913 700 000

32 956 600 000

Bolig

25 417 000 000

2,8 %

3 817 000 000

24 161 500 000

Skoler

24 757 200 000

2,8 %

7 553 600 000

20 810 800 000

Helsevesen

10 143 500 000

1,1 %

1 623 000 000

8 830 500 000

9 852 100 000

1,1 %

897 466 480 000

Tallknuser • N yheter

%-VIS ANDEL

Boligkompleks

Grunnarbeider

32

247 562 000 000

2 900 500 000

9 361 600 000

347 746 980 000

774 765 300 000

Betongsprøyter og sprøyteutstyr

Betongutstyr

Betong og mørtelpumper

Siloer

Injeksjonsutstyr

Betongvibratorer og omformere

Statorer/rotorer

nyheter

Bane NOR åpner Ås sykkelhotell Hvem vinner Statens pris for byggkvalitet?

Seks bærekraftige byggverk kjemper om å vinne Statens pris for byggkvalitet. Statens pris for byggkvalitet har valgt bærekraft som hovedtema for årets pris. Det kom inn 87 forslag på bærekraftige byggverk og nå har juryen valgt ut seks av disse til semifinalen. Kandidatene som juryen skal befare er: • Z EB Flexible Lab, kontor og undervisningsbygg i Trondheim av LINK Arkitektur, byggherre NTNU og SINTEF (Bildet) • Bekkelagsbadet, utendørs badeanlegg i Oslo av Bar Bakke Landskapsarkitekter, byggherre Oslo Havn KF • Carpe Diem demenslandsby, sykehjem, bo- og behandlingssenter i Bærum av Nordic Office of Architecture, byggherre Bærum kommune • Kristian August gate 13, kontorbygg i Oslo av MAD Arkitekter, byggherre Entra • Samling, kulturbygg og boliger i NordOdal av Helen & Hard, byggherre NordOdal kommune • Ydalir skole og barnehage i Elverum av Ola Roald Arkitektur, byggherre Elverum kommune

Med det nye sykkelhotellet ved Ås jernbanestasjon økes kapasiteten for sykkelparkering med 200 plasser til totalt 388 plasser. Designet er utviklet av Bane NOR og MMW arkitekter, og videre bearbeiding av design er utført av LMR arkitekter med sterk medvirkning og i god samhandling med Bane NOR og WSP sine prosjektledere. Hotellets fasade er laget av et cortenstål og har utsmykning med røtter i

lokal historie. Mønsteret i fasaden er inspirert av Nøstvetkulturen og består av tilfeldig sammensatte bokstaver i ulike typer og størrelser.

Hensikten er å gi assosiasjoner til kunnskap, lesing og utdannelse. Cortenstålet har en gylden rustfarge og er vedlikeholdsfritt. På taket er det plantet sedum som beskytter og drøyer avrenning av regnvannet.

Arbeidet med tvillingen starter Arbeidet med å forberede byggingen av «tvillingen» til Grenlandsbrua begynner i uke 33.

Den nye Grenlandsbrua skal gå parallelt med den eksisterende, og er en del av Nye Veiers firefelts vei mellom Langangen og Rugtvedt som skal stå ferdig i 2025. Før arbeidet med bruforankring-

er kan begynne, må den bratte fjellsiden sikres og vegetasjon og trær fjernes. Denne jobben utføres av erfarne fjellklatrere. Det er selskapet Gjerden Fjellsikring AS som har fått oppdraget av totalentreprenøren Eiffage med å sikre fjellsiden og eventuelle blokker.

Salg – Utleie – Service MIKASA platevibrator

ICS diamantkjedesag Oslo: Tlf. 22 90 51 51 – Mob. 907 97 530 – 913 99 496 E-post: leimax@online.no – www.leimax.no Trondheim: Tlf. 73 91 13 90 – Mob. 922 64 989 34

Nyheter • N yheter

på nett

BARIKELL glattemaskin

MIKASA sagemaskin

FORHANDLERE: Sem: Edh Utleie 33 35 02 40 Bryne: Vest Import 90 02 67 90 Gjøvik: Industribehov A/S 61 14 66 00

VON ARX fresemaskin

KATO IMER minigraver

Ålesund: ThorMax 70 15 21 80 Mo i Rana: Euroskilt AS 75 12 66 00 Tromsø: Dagenborg 77 60 73 30 Drammen: Malleus 417 84 040

Investerer i droneselskapet Senseloop

Droner fra det norske startup-selskapet Senseloop skal effektivisere nye byggeprosjekter. Nå investerer OBOS og Norsecraft i selskapet. Senseloop har opparbeidet bred erfaring med leveranser hvor eksempelvis laserskanning (LIDAR) er et viktig arbeidsredskap.

Forretningsområdene omfatter bygg og anlegg, linjeinspeksjon (energi og telekom) og modellering (BIM). Droner og ny teknologi kan for eksempel bidra til å kartlegge hvordan grunnen på en tomt ser ut, eller hva som skjuler seg under vegetasjon. OBOS vil også bruke droner til å lage digitale modeller av bygg som skal rehabiliteres. OBOS har valgt å investere fem millioner kroner i selskapet. Det samme gjør Norsecraft, leverandør av måleinstrumenter og maskinstyring.

Klart for bygging av BIRs bossterminal 30. juni la en stolt byrådsleder, Lubna Jaffery, ned grunnsteinen for BIRs nye bossnetterminal og hovedkontor.

– BIR driver problemløsning på olympisk nivå, sa hun og fortalte om bosshenting i smale smitt og smau, året rundt og i all slags vær og føreforhold. I all bergensk beskjedenhet, vi er i verdensklasse når det kommer til bruk av teknologi og bosshåndtering, sa hun.

Terminalen blir plassert i 1. - 3. etasje av et nybygg på totalt syv etasjer, hvor de resterende etasjene blir BIRs nye hovedkontor. Kontordelen av bygget skal sertifiseres etter miljøstandarden BREEAM-NOR Excellent. Oppdraget er en totalentreprise, med Veidekke som hovedentreprenør, til en verdi på 183,6 millioner kroner ekskl. mva.

nyheter

Mot normalisering etter pandemien – Det synes som effekten av covid-19 er på vei ut av boligmarkedet. Salg og igangset­ ting første halvår ligger nær gjennomsnitt for de siste årene. I fritidsboligmarkedet bekrefter halvårsrapporteringen høy etter­ spørsel, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.

– Det er gledelig å se den positive utviklingen i Rogaland, som lover godt for boligforsyningen i regionen. På samme måte leverer Akershus sterke tall for både salg og igangsetting, sier Per Jæger.

Fra Oslo er det ikke noe nytt, og tilskud­ det av nye boliger er fortsatt godt under det som hovedstaden trenger for å holde prisutviklingen under kontroll.

Lanserer St. Halvardkvartalet Usbl lanserer nå boligprosjektet St. Halvard­ kvartalet midt i Drammen sentrum, hvor det skal bygges 48 leiligheter. 6 av disse tilbys med konseptet Leie til Eie, og dermed kan første­ gangskjøpere uten egenkapital også få mulig­ het til å komme seg inn i boligmarkedet. St. Halvardkvartalet ligger sentralt på Bragernes, midt i Drammen by og skjermet fra bystøy. St.

Halvardkvartalet er formet som et sammen­ hengende bygg med hovedfasader mot Nedre Storgate og St. Halvards gate. Bebyggelsen er brutt opp av et portrom over tre etasjer som gir tilgang til gårdsrommet. Prosjektet lanseres i markedet medio august, og salgsstart er satt til 14. september.

Nydalens nye landemerke Avantor har startet byggingen av det som blir Nydalens nye landemerke – Vertikal Nydalen. Det betyr at parkeringsplassen forsvinner og erstattes av et bygg og et torg som skal gi plassen tilbake til men­ neskene. Når byggingen er ferdig, er par­ keringsplassen erstattet med et ikonisk og spektakulært miljøbygg tegnet av Snøhetta og et torg som vil gi mer liv til Nydalen.

Bygget vil bruke nyskapende miljøteknolo­ gi og blir unikt i Norge med naturlig klima­ tisering. Prosjektet er ett av Futurebuilts forbildeprosjekter. Målet er å ha et energi­ forbruk på nær-nullnivå og en reduksjon av CO2-utslippet på hele 50 prosent.

36

Nyheter • N yheter

på nett

Nye bygg skal være ladeklare Stadig flere velger å skaffe seg elbil. Nå får det­ te også innvirkning på reglene i TEK17 og dermed nye byggeprosjekter. De nye reglene for «lade­ klare bygg» er nå vedtatt og trådte i kraft 1. juli 2021. Endringene vil gjelde for nyetablering av parkeringsplasser der det er stilt krav om par­ kering etter plan- og bygningsloven. Kravene gjelder uavhengig av om parkeringsplassene er i

tilknytning til en bygning, om de er utendørs, i en garasje eller inne i en bygning. For eksisterende bygg vil de nye reglene kun gjelde ved hovedom­ bygging og for oppføring av nye parkerings­ wwwplasser. Det er bare byggesaker der det er søkt om byggetillatelse etter 1. juli 2021 som blir berørt av denne nye bestemmelsen.

BETONGVARER TIL ALLE FORMÅL

Brødrene Østbye AS produserer betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor.

• • • • • • • • • • • • • • • •

Fotgjenger og jernbaneundergang Deltabloc vegrekkverk Støttemurer Kabelkanaler Sperremateriell L-element Balkongdekker Selvrensende stikkrenneinntak Forskalingsblokk Bruer/bekkekrysning New Jersey vegrekkverk Plansilo Plattformelementer og dekkelementer Spesialprodukter Brystningselementer Kompaktvegger

Industrigata 4 N-2406 Elverum

Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46

34 meter krokhøyde

K21-30TSR utleiekra

n

post@ostbye.no www.ostbye.no

Power of aluminium

tlf 939 50 100

www.klaas.no

Tilhengerkraner – utleie og salg Utleiekraner: •K17-24TSR-H •K21-30TSR •2x K23-33TSR City med kurv

Effektiv hverdag, lang rekkevidde, lave kostnader.

3,5 tonn. Tysk kvalitet.

nyheter Nytt oppdrag på Follobanen Cautus Geo skal sikre ny byggegrop og betongtunnel for Follobanen. I sommer startet arbeidet med instrumenteringen.

Cautus Geo skal overvåke og sikre at alt ligger stødig og stabilt. Byggegropen og betongtunnelen skal overvåkes. Det sikrer overvåking av stabiliteten for betongtunnelen med nye spor og etablerte spor på området som er tungt trafikkert. I løpet av august og september er alle sensorene på plass. Da starter automatisk og kontinuerlig overvåkning av eventuelle bevegelser i grunnen.

Skanska bygger signalbygg i Stavanger

DEG 38

Nyheter • N yheter

på nett

Bygg- og energiteknikkstudentene på OsloMet får nå et toppmoderne digitalt laboratorium innen bygg- og anleggsteknikk, bygningsteknologi og bærekraftig design. Laboratoriet er en gave fra det internasjonale programvareselskapet Trimble, som tilbyr Trimble Connected Construction, en stor verktøykasse av profesjonelle program- og maskinvareløsninger innen bygg og anlegg, som benyttes gjennom hele

livssyklusen til et byggeprosjekt. Løsningene brukes til å planlegge og prosjektere veg, jernbane, bygg, vann og avløp, og gir «mixed reality» i planlegging og bygging av infrastruktur.

Samarbeidet med Trimble gjør det mulig for OsloMet å integrere teknologiske verktøy for design og konstruksjon av bygninger og bomiljøer på en mer helhetlig måte.

Peab Bjørn Bygg fikk Evenes-kontrakt

Skanska har signert kontrakt med Base Property om bygging av et nytt kontorbygg i Stavanger. Kontrakten er på cirka 480 millioner kroner og inngår i ordrereserven for Norden i tredje kvartal. Prosjektet har navnet K8 og ligger sentralt til i sentrum av Stavanger. Bygget blir på 16 etasjer og har i tillegg tre etasjer under bakken. Det blir dermed et av de høyeste byggene i byen.

Det totale arealet er på 15.000 kvadratmeter og bygget vil romme cirka 600 kontorplasser, konferansefasiliteter, spisesteder og restauranter.

VI SØKER:

OsloMet får digitalt topplaboratorium

Peab Bjørn Bygg har signert kontrakt for oppføring av hangar, lager, verksted og administrasjonsbygg på Evenes flystasjon. Byggherre er Forsvarsbygg og kontrakten har en verdi på ca.

646 MNOK ekskl. mva. Evenes flystasjon nærmer seg en komplett base når hangarene til de nye maritime patruljeflyene P-8 står ferdig.

Peab Bjørn Bygg er valgt som hovedentreprenør for byggearbeidene. Sideentreprisen for flyoperative flater og utomhusarbeid går til Bertelsen & Garpestad.

– Vi ser frem til å ha våre egne fagarbeidere og lærlinger i sving på Evenes, og er glad for at vi har fått med oss flere lokale underentreprenø-

Vi har mange ledige stillinger til store nye prosjekter.

For mer informasjon se implenia.no

rer og leverandører i prosjektet. Dette blir gøy, sier Gro Skaar Knutsen, adm. direktør i Peab Bjørn Bygg.

ROCKWOOL kan vinne innovasjonspris ROCKWOOL i Moss har utviklet en ny elektrisk smelteovn for produksjon av steinull. Ovnen reduserer de direkte CO2 - utslippene fra fabrikken i Moss med 80 prosent, og åpner for resirkulering av brukt steinull fra byggeplasser i Norge. Teknologien er som et stort kinderegg, den reduserer direkte CO2-utslipp fra fabrikken, den reduserer Moss kommune sine utslipp med ca. 15%, og den gir kundene et produkt med mye lavere klimaavtrykk. ROCKWOOL er en av ni finalister som kjemper om Byggenæringens Innovasjonspris 2021, som deles ut i forbindelse med Bygg Reis Deg 20-23. oktober på Norges Varemesse i Lillestrøm.

Besøk oss på Bygg Reis Deg! Kom innom stand D02-13 for en hyggelig prat

Skal bygge Construction City i Oslo AF Gruppen har inngått kontrakt med Construction City Holding AS om å bygge Construction City, en næringsklynge som skal samle bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen i Norge. Kontrakten har en verdi på 2 676 millioner, ekskl. mva. Entreprisen består i hovedsak av alle bygningsmessige arbeider herunder råbygg, fasader, takkonstruksjoner, innvendige arbeider, grunnarbeider og fundamentering. Godkjent rammetillatelse fra Plan- og bygningsetaten ble gitt i april 2021.

Prosjektet skal utføres i henhold til BREEAM Excellent. AF Gruppen og Betonmast etablerer sine hovedkontorer i Construction City og inngår en 10-årig leieavtale som løper fra ferdigstillelse.

Snakk med noen som vet at bærekraft handler om mer enn bare snakk.

Heidi Lyngstad Miljøsjef Maxbo

Maxbo Proff og Løvenskiold Handel er med på Plastløftet. Det er fordi vi ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn og for å være en pådriver for det grønne skiftet. For oss betyr dette blant annet at vi nå bruker resirkulert plast i trelastfolien. Vi har også redusert tykkelsen på strekkfilmen vi bruker på våre logistikksentre, noe som betyr at vi

bruker 25 % mindre av denne plasten. I noen tilfeller kutter vi plasten helt og erstatter den med fuktbestandig papp. I tillegg samarbeider vi med våre leverandører om å utvikle produkter og emballasje som lettere kan gjenvinnes.

Og det synes vi er ganske godt gjort.

Bygger forsvar etter beste evne Oppdragene står i kø for Forsvarsbygg. Ny hovedbase for F-35 flyene på Ørlandet, framskutt base på Evenes, nytt landforsvar for Finnmark ved Garnisonen i Porsanger, nytt ubåtanlegg og oppgradert infrastruktur på Haakonsvern i Bergen og en rekke nye radaranlegg over hele landet. Samtidig som Forsvarsbygg skal bygge forsvarsevne har organisasjonen også en stor jobb å gjøre med å bygge omdømme.

Av Odd Borgestrand ​​

F

agdirektør for plan og analyse i Forsvarsbygg, Haakon Øberg, er tydelig på at Forsvarsbygg først og fremst er til for å sikre landets forsvars­ evne og at Forsvaret har effektive og flek­ sible fasiliteter for Forsvarets virksomhet, både i fred, krise og krig. Dette innebærer blant annet effektive utdanningsgarni­ soner, skyte- og øvingsfelt, logistikk- og vedlikeholdsfasiliteter og operative baser Forsvaret opererer ut i fra.

– Vi har også en stor boligportefølje for å sikre rekruttering til områder hvor det ikke er et fungerende boligmarked.

Forsvarsbygg støtter også forsvarssektoren med rådgivning om sikring av bygg, kul­ turminnevern, miljø og andre områder hvor Forsvaret har spisskompetanse. Avhending av eiendommer som forsvarssektoren ikke har behov for er også en viktig oppgave og bidrar til avhendingsinntekter og redu­ Dette er også serte driftsutgifter. viktige bidrag til å frigjøre midler for å styrke Forsvarets operative evne, under­ streker Øberg.

DÅRLIG OMDØMME

Byggfakta velger å gå rett på sak om temaet omdømme. Forsvarets Forum hevdet alle­

42

Aktuelt • N yheter

på nett

rede i 2013 at Forsvarsbygg har skaffet seg et svært dårlig omdømme blant egne bru­ kere. I januar i år fulgte Befalets Fellesor­ ganisasjon opp med en spørreundersøkelse om boforhold og trivsel i Forsvaret. NRK og Forsvarets Forum fanget opp saken, og nyheten var at kun åtte prosent vil anbefale Forsvaret som arbeidsplass og at hele 40 prosent av de som svarte trodde det var usannsynlig at de fortsatt jobbet i Forsvaret ut 2021. Forsvarssjef Eirik ­Kristoffersen fulgte opp med et debattin­ nlegg om at tallgrunnlaget ikke stemmer overens med de undersøkelsene Forsvaret regelmessig utfører. BFO-leder Jens Jahren understreket at dette var en «temperatur­ måler» og at han er klar over at spørre­ undersøkelse ikke følger krav for validitet.

Selv om et lite antall av Forsvarets 16.000 ansatte svarte på spørreundersøkelsen innrømmet forsvarssjef Kristoffersen at tilstanden på eiendom, bygg og anlegg har vist seg nedadgående over flere år. Spesielt når det gjelder kaserner og boliger i Indre Troms, på GSV ved Kirkenes og Porsang­ moen, er ikke tilstanden slik Forsvaret ønsker, mente Kristoffersen.

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) har gjennomført en egen befaring der det

ble dokumentert at soldater bor og arbeider i bygg med mugg, sopp og farlige elektriske løsninger. Øberg forteller at Forsvarsbygg selv gjen­ nomfører jevnlige leietakerundersøkelser.

De siste årene ble det gjort i 2020, 2017, 2015 og 2013.

– Resultatene fra undersøkelsen bidrar til å gi oss forståelse for våre leietakeres behov og hjelper oss til å kunne følge de opp på en god måte. I stort viser leietakerundersøkel­ sene at tilfredsheten øker fra 2013 til 2020, slår han fast.

FEIL OG MANGLER

Forsvarsbygg blir anklaget for dårlig evne

Fagdirektør for plan og analyse i Forsvarsbygg, Haakon Øberg, mener Forsvarsbygg har jobbet mye for å forbedre sitt omdømme de siste årene, men har fortsatt en vei å gå. Han betegner omdømmet i dag som akseptabelt, men ønsker å komme høyere. Foto: Odd Borgestrand

til selv å oppdage feil og mangler i sin eiendomsportefølje. Dette er en av ankla­ gene som kommer fram i årsrapporten for 2020. Øberg gjør ingen forsøk på å tilbake­ vise dette.

– Med begrensede ressurser til vedli­ kehold er det likevel noe som bare «må gjøres». På grunn av fallende tilstand på eiendomsporteføljen og oppdukkende feil og mangler, blir en for stor del av vedli­ keholdsbudsjettet preget av «brannslok­ king». Dette er en lite effektiv måte å drive på. Vi ønsker primært at vedlikeholdsinn­ satsen skal være planlagt, prioritert og til­ standsbasert, sier han.

– Vi tar rapporten på største alvor.

Sammen med Forsvarsstaben er det nå satt i gang et arbeid for å løse disse utford­ ringene. I vår prioriteringsmodell, hvor vi prioriterer tiltak som direkte påvirker Forsvarets operative evne og kampkraft, kommer personellets bosituasjon dessverre et stykke ned på lista, innrømmer Øberg.

OPERATIV EVNE HAR HØYESTE PRIORITET

- Eiendom som er kritisk for Forsvarets operative evne har høyest prioritet. Reha­ bilitering av en kaserne kommer ganske langt ned på lista, med mindre dette er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig HMS-nivå. Når det gjelder personellets bo-situasjon har vi om lag 1.800 boliger i

vår portefølje, der kvaliteten er sterkt vari­ erende. Boliger fra femti- og sekstitallet var tilpasset offiserfamilier som flyttet rundt. I dag er det store flertall offiserer på beordring enten single eller par uten barn. Dermed øker behovet for leiligheter framfor tradisjonelle boliger med hus og hage for å rekruttere det rette personellet ved de ulike basene. Vi ønsker å selge fors­ varsboliger i områder hvor det er et funge­ rende leiemarked. Dette for å unngå å binde opp kapital og unngå fremtidige oppgra­ deringskostnader. Vi vil heller fremskaffe boliger på andre måter når det er nød­ vendig, som for eksempel å leie boliger i markedet eller kjøpe oss inn ny leilighets­

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

43

– Forsvarsbygg jobber sammen med Forsvarsstaben for å lukke gapene på feil og mangler i kaserner, kvarter og boliger. En annen utfordring er å tilrettelegge våre kaserner for begge kjønn, sier Haakon Øberg.

Foto: Forsvarsbygg

prosjekter. Dette vil gi større fleksibilitet og bedre tilpasset boligportefølje. Det betyr også at vi skal selge unna mest mulig av våre boliger i eksisterende boligmarkeder. Det vil løse en betydelig del av våre utfordringer på dette området. En annen utfordring er å tilrettelegge våre kaserner for begge kjønn, og dette er et arbeid vi er godt i gang med, sier han videre.

OMDØMMET PÅ VEI OPP

Forfallet i kasernene er stort, der spesielt sanitæranleggene trenger oppgradering.

44

Aktuelt • N yheter

på nett

Haakon Øberg mener Forsvarsbygg har jobbet mye for å forbedre sitt omdømme de siste årene, men har fortsatt en vei å gå.

Han betegner omdømmet i dag som akseptabelt, men ønsker å komme høyere.

– Vi er i en dobbel monopolsituasjon der vi kun har Forsvaret som kunde og oppdragsgiver. Samtidig er Forsvaret bundet til å kjøpe sine tjenester innen bygg, anlegg og eiendom av Forsvarsbygg.

Omdømmemessig kan det være krevende å være i en monopolsituasjon, men det gir også noen muligheter som vi må

utvikle sammen med Forsvaret. Vi er til for Forsvaret, og uten Forsvaret hadde det heller ikke vært noe Forsvarsbygg, slår Øberg fast.

RAMMEBETINGELSER

Forsvarsbygg har helt andre rammebetingelser enn private aktører. Forsvarsbygg har eksempelvis ikke anledning til å låne penger, og må forholde seg til de årlige bevilgningene over Statsbudsjettet.

– Selv om våre rammebetingelser i noen grad kan være begrensende må vi planlegge godt for å få mest mulig ut av pengene.

Dermed handler det hele tiden om prioriteringer. Vi må bli enda flinkere til å utnytte de rammene vi faktisk blir tildelt, innenfor gjeldende rammebetingelser. Vi må unngå at byråkratiet bli et hinder for effektivitet. Rammebetingelsene våre gir også en mulighet til å være tett på Forsvaret. Dette må vi utnytte for å bli en best mulig totalleverandør til Forsvaret, sier Øberg.

Denne seksmannsboligen på Bardufoss er et eksempel på funksjonelle og moderne boliger i Forsvaret.

MILLITÆRFAGLIG UTREDNING

Forsvarssjefen gjennomfører en militærfaglig utredning hvert fjerde år, og her bidrar blant andre Forsvarsbygg med eiendomsfaglig rådgivning. Forsvarsbyggs hovedfokus er å bidra til kosteffektive løsninger for Forsvaret samt å ta vare på de store verdiene som ligger i forsvarssektorens eiendomsportefølje.

– Behovene er alltid større enn bevilgningene, men Forsvarssjefens oppgave blir da å levere et best mulig forsvar ut fra de rammer politikerne gir. Forsvarsbygg skal forvalte eiendom. Bygg og anlegg og fornyelse av eiendomsporteføljen har en tendens til å bli nedprioritert til fordel for andre viktige behov og strukturtiltak for å modernisere Forsvaret, innser Øberg.

Inntekter av salg disponeres av Forsvarsdepartementet, men vi reduserer i det minste de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene for eiendommer vi avhender, sier Øberg med et smil.

– Vi gjennomfører jevnlige tilstandsana-

Foto:Forsvarsbygg

lyser av vår portefølje på fire millioner kvadratmeter med bygg og eiendom, for å se an utviklingen, og dessverre er det en del ting som går i feil retning. Store summer går til understøtting av de nye våpensystemene framfor vedlikehold av eiendommer.

klar melding om at det er behov for å bruke investeringsmidler til fornyelse/rehabilitering av eiendomsporteføljen. I dag er det en veldig liten andel av fornyelsesprosjektene som slipper gjennom nåløyet, innrømmer Øberg.

ØNSKER STØRRE HANDLINGSROM

FORVENTER INGEN FORBEDRING

– På investeringssiden har vi faktisk slitt med å produsere for investeringsramm­ene. Dette skyldes forsinkelser i planlegging, godkjenning og gjennomføring av prosjekter. I 2020 var vi i en omvendt situasjon der vi måtte prioritere mellom investeringer som var besluttet gjennomført for å unngå å produsere for mer enn bevilgningen.

– Forsvarsbygg ønsker et noe større handlingsrom for å styre investeringsporteføljen ved å se prosjekter i sammenheng og optimalisere ressursbruken mellom prosjekter. Det kan synes som at det er mer gjevt å ta fram nye kapasiteter enn å reparere det gamle. Da er det vår oppgave å gi

Årsrapporten for 2020 bekrefter dette.

Forsvarsbygg forventer ingen forbedring av tilstanden i 2021, står det svart på hvitt i rapporten.

«Alderen på dagens eiendom, bygg og anlegg gjør at vi de neste ti årene står foran et betydelig behov for fornyelse.

Oppdukkende vedlikehold har vært økende, for å unngå svikt, driftsavbrudd eller andre uønskede konsekvenser» står det blant annet i årsrapporten.

– Når vi reparerer tilbakefører vi bygget til en akseptabel stand. Det ligger ingen økning i funksjonaliteten i bygget ved å jobbe på denne måten. Vi vil jo gjerne øke funksjonaliteten, men det går som nevnt i

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

45

Det investeres store summer på Ørlandet. Dette er nye kaserner på Ørland kampflybase.

feil retning. Vår nye forsvarssjef er opptatt av at ting skal fungere. Det handler om krav til beredskap og tilstedeværelse. Det skal også gjelde bygg og anlegg. Det er viktig at hangarportene fungerer den dagen flyene må raskt på vingene, slår Øberg fast.

PROAKTIV ROLLE

Forsvarsbygg har nå definert fire ulike resultatmål. EBA (Eiendom, bygg og anlegg) skal være en viktig innsatsfaktor både i krig og fred og derfor skal Fors­ varsbygg være beredskapsklart.

– For å finne løsninger som gir best totaløkonomi over tid skal vi i større grad se fremskaffelse, verdibevaring, drift og avhending i sammenheng. Dette mener vi vil bidra til å effektivisere eiendomsporte­ føljen og optimalisere framtidig drift.

I tillegg skal vi ivareta miljø- og sam­ funnsmessige konsekvenser av Forsvarets virksomhet innenfor EBA-området, legger han til.

– Forsvarsbygg har bred kompetanse innen rådgivning i sine rekker, og vi har høy forsvarsspesifikk EBA-kompetanse.

Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg er en del av vårt ressurssenter.

Sektorens satsning på kategoristyring innenfor anskaffelsesområdet vil også bidra til effektivisering og leveransekraft, sier Øberg.

I rapporten trekker Forsvarsbygg frem at digital kartlegging av infrastruktur, bruk

46

Aktuelt • N yheter

på nett

av droneteknologi til inspeksjon, og digi­ tale løsninger for byggautomatisering er viktige bidrag for å effektivisere forvalt­ ningen av eiendomsporteføljen.

INNOVASJONSPROSJEKT

Forsvarsbygg ble i fjor tildelt 15 millioner i støtte til gjennomføring av innovas­ jonspartnerskap fra Innovasjon Norge.

Forsvarsbygg har startet prosessen med å utvikle et fleksibelt og mobilt byggekon­ sept, for å oppnå økt bærekraft og kamp­ kraft i Forsvaret. Bruk av nye typer våpen og materiell, samt økt kriseberedskap, stiller krav til fleksibilitet i bygnings­ massen. Dette er grunnlaget for ideen om å utvikle en robust endringskapasitet i fremtidens portefølje for eiendom, byggog anlegg.

– Dagens modulløsninger dekker ikke hele behovsspekteret, og derfor inviterer Forsvarsbygg til gjennom en innovasjons­ anskaffelse å utfordre leverandørmarkedet til å løse eksisterende utfordringer med nye metoder. Mange av prosjektene tar i dag for lang tid å gjennomføre fra ide til realisering.

Vi er landets største eiendomsforvalter målt i antall kvadratmeter, og omsetter årlig for nærmere 10 milliarder kroner, der cirka 80 prosent av omsetningen er kjøpte tjenester fra sivile leverandører, understreker Øberg.

AVHENDING AV UNØDIGE BYGG OG ANLEGG

Mange eiendommer som nå avhendes er

Foto:Forsvarsbygg

benyttet til tung militær aktivitet. En del eiendommer er enten forurenset eller øde­ lagt og Forsvarsbygg skal rydde opp etter seg før eiendommene legges ut for salg.

En rekke militære bygg og anlegg er nå overtatt av sivile.

– Vi selger, rydder og miljøsanerer offentlig eiendom, slår Øberg fast.

Eksempler på eiendommer som nå ligger ute for salg er et moloanlegg i Osen kom­ mune, to tomter i Harstad og et større boligbygg med fire leiligheter i Vadsø. Øberg vil gjerne gi personell som bor i Forsvarets boliger et lite håp om bedring av situasjonen.

– Vi jobber sammen med Forsvarsstaben for å lukke gapene på feil og mangler i kaserner, kvarter og boliger. Vi leter etter gode løsninger på disse utfordringene, og vi jobber også aktivt med å fremskaffe egnede leieboliger i markedet. Vi har et ansvar for verdibevaring og ser at behovet for bevaring er stort også her. Derfor håper vi på økte rammer slik at vi kan øke ress­ ursinnsatsen inn mot drift og vedlikehold av boliger, kvarter og kaserner. Det lyser både gult og rødt på dette området, spesielt når det gjelder soldatkaserner. At kaserner nå skal fungere for begge kjønn er noe vi har fokus på, sier Øberg avslutningsvis. ▪

Kundetilpassede rampe for nett

Massive betongblokk som enkelt bygges sammen som Lego

Brannbeskyttelse

Sikring av Biogassanlegg

C3C BLOCKSYSTEM

™

ENKELT

FLEKSIBELT

FLYTTBART

C3C Blocksystem™ er et komplett system av store betongblokker som kan tilpasses den enkelte kunde.

Støttemurer, Binger, Bulklager, Takløsninger, Gjerder- deponi, Drenasje – avrenning. Støttemurer med vinkler.

C3C Engineering har etablert ett nettverk av produsenter og lager i hele Norge. Ta kontakt og vi finner nermeste produsent/ transportør som passer for deres prosjekt.

C3C ENGINEERING AB NORGE - 0047 90647627 - WWW.C3C.SE - WWW.STØTTEMURER.COM

CONCRETE m3 CONSTRUCTION

Foto: Glasopor​

Ved å bruke Glasopor for tilbakefylling langs kaifronten reduserer man jordtrykket fra landsiden.

Glasopor i fronten av bevaringsprosjekt I disse dager er et nytt bevaringssenter i ferd med å bli realisert på Vaterland i Fredrikstad. Glasopor har blitt brukt til å restaurere kaifronten til senterets historiske industritomt.

Av Bjørn Laberg ​​

S

enteret vil bygge videre på sterke bygningsverntradisjoner i Gamlebyen og det voksende materialgjenvinningsmiljøet på Øra – begge steder en kort spasertur unna.

PROSJEKTET VATERLAND BEVARINGSSENTER

Ved Glommas utløp, ved idylliske Vaterland i Fredrikstad, ligger en gammel

48

Aktuelt • N yheter

på nett

industribygningsmasse i teglstein fra slutten av 1800-tallet. Eieren av byggene, Christianslund Holding, etablerer nå et nytt senter for tradisjonelle håndverksfag for å motivere til gjenbruk, reparasjon og forbedring. Som en del av restaureringsarbeidet som pågår, leverer Glasopor lettfylling til kaifronten. Vi blir vist rundt på området av daglig leder og

medeier i Christianslund Holding, Sarah Christianslund. Hun kan fortelle om en rik industrihistorie fra fabrikklokalene som ble bygget i 1899.

IKKE KOMMERSIELL SUKSESS

- Det ble først etablert en eddiksyrefabrikk på området med trelastgrosserer Anders F. Kiær i spissen. Like før første verdenskrig

Medeier i Christianslund Holding, Sarah Christianslund, kan fortelle om en rik industrihistorie fra fabrikklokalene som ble bygget i 1899.

Kaifronten rammes med trepeler med 1-2 m mellomrom langs den ca. 60 meter lange kaifronten. Deretter bygges en trespunt før man fyller opp med Glasopor, kult og jord der det har rast ut.

Foto:Glasopor

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

49

Oversiktsbilde med gårdsplass, bygningsmasse og kaifront under restaurering. ​​

fattet Sam Eydes «Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri» interesse for eiendommen. De opprettet «Fredriksstad Elektrokemiske Fabrikker» på anlegget i 1914, med det formål å fremstille natrium superoxyd og klorsurt kali, som den første i Norge, primært til sprengstoffindustrien.

Av ulike grunner ble det ikke kommersiell suksess for selskapene som startet opp her før Norsk Læderindustri flyttet inn i 1934, sier Christianslund.

- Min far kjøpte eiendommen i 1975. Da var stedet ganske medtatt allerede, og fokuset lå på å gjøre om administrasjonsbygget til bolig for hele familien. Vi hadde ikke midler til å restaurere industribygningene så disse ble leid ut for en rimelig penge. På folkemunne ble området omtalt som «Elgo’n» oppkalt etter veskene og koffertene som ble produsert av Norsk Læderindustri som holdt til her helt fram til

50

Aktuelt • N yheter

på nett

1975. Da jeg vokste opp vanket det mange kunstnere og musikere her, og området er kjent for mange i byen, kan hun fortelle.

INDUSTRIEN MÅTTE VIKE

- Det var et slags uoffisielt «kulturhus» her med mye liv og røre. Blant andre CC Cowboys hadde sine øvingslokaler der, sier hun og peker på et teglbygg med nytekket tak og murere i sving på fasaden.

- Men det var jo såpass slitt i området her, at jeg skrøt ikke akkurat av å bo på Vaterland,ler Sarah.

I dag derimot, har området fått et realt løft. Industrien har måttet vike, og trehusbebyggelsen og gateløpene på Vaterland har fått like mye vedlikehold og omtanke som bebyggelsen i populære Gamlebyen noen hundre meter lenger nord. Her vi står i den åpne gruslagte gårdsplassen kan Sarah fortelle hvem som skal ha tilhold hvor.

- Smeden er allerede på plass der, og har flyttet verkstedet sitt fra Vålerenga i Oslo, sier hun og peker på en fullført del av bygningsmassen. Med en rekke små og store lokaler og verksteder med porter og dører på rekke og rad er utgangspunktet godt for å få til et levende område med samspill mellom håndverkere.

UTSIKTSTÅRN

- Gårdsplassen her brukes ofte som turvei.

Vi tenker å gjøre det fint her med beplantning og sittebenker slik at det blir et hyggelig område for både de som jobber her, og for besøkende og turgåere. I den gamle pipa der tenker vi å lage et utsiktstårn, kan hun entusiastisk fortelle.

Fra tårnet skal man kunne betrakte Gamlebyen i nord, skjærgården og Øraindustrien i sør, Kråkerøy i vest og Kongsten Fort i øst. Vi går gjennom gårdsplassen og

« Vi føler jo en forpliktelse til å holde gamle bygge­ tradisjoner i hevd og bevare mest mulig»

rundt bygningsmassen til kaifronten. Her er det lokale spesialistfirmaet Sjøtjenester AS i full gang med restaureringen.

INNOVATIVT LETTFYLLINGSMATERIALE

Kaifronter er utsatt for store naturkrefter både fra land og vann. Med Norges lengste elv Glomma, som møter sjøen rett nedenfor kaikanten, sier det seg selv at enorme krefter regelmessig settes i sving på dette stedet. På land består grunnen hovedsakelig av slam, sand og leire, så kaifronten er vesentlig for å forhindre erosjon. Før restaureringen satte i gang var den i svært dårlig stand. Store deler av det 60 meter lange strekket hadde med årene rast ut i elva. Ved å bruke Glasopor for tilbakefylling langs kaifronten reduserer man jordtrykket fra landsiden. Ved å redusere belastning fra land vil den kunne tåle den store belastningen fra elva over lengre tid

enn ellers. Bruk av Glasopor til å fylle opp kaifronter er nokså utbredt. Store deler av Bjørvika i Oslo slik som Munch brygge, den hederlig omtalte Stasjonsallmenningen, og populære Sørenga har tatt i bruk store mengder med Glasopor. Men, det dette prosjektet på Vaterland mangler i store volum, tar det igjen med sjarm og respekt for tradisjonene.

HISTORISK KORREKT

- Her er kaifronten bygd opp som en trekai etter gamlemåten. Her brukes det trepeler og tredragere. Inn mot land monteres det trespunt. Av hensyn til den historiske bebyggelsen rundt, ble andre pelemetoder og utseender avslått ganske tidlig egentlig.

Vi ville ikke risikere store vibrasjoner med stålspunt dypt ned i grunnen som kunne gi setningsskader på bygg i nærheten her. Og vi ville beholde det så historisk korrekt som

mulig. Vi føler jo en forpliktelse til å holde gamle byggetradisjoner i hevd og bevare mest mulig. På bakgrunn av dette har vi mottatt støtte fra Kulturminnefondet, Viken fylkeskommune, Stiftelsen Uni og Fredrikstad kommune til dette prosjektet, sier Christianslund.

- Når kaifronten står ferdig, skal det fylles opp med jord og dekkes med gress.

Området skal være åpent for publikum, avslutter Sarah.

REKRUTTERING TIL HÅNDVERKSFAGENE

Christianslund Holding har altså som mål å skape et bevaringssenter hvor håndverksspesialister kan samarbeide for å stå sterkere sammen og for å heve statusen til håndverksyrker. I likhet med Glasopor, ønsker de å bidra til en større grad av rekruttering til håndverksfagene som er spådd å mangle tusener av arbeidstakere

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

51

i nær framtid. For å øke interesse, forståelse og entusiasme for det som kanskje blir sett på som smalere og mer tradisjonelle retninger av håndverksyrker, vil senteret ha som målsetning å søke samarbeid med skoleverket, både gjennom grunnskolen og for yrkesfag på videregående skoler.

Foruten smed, så er også gullsmed, tømrer, og skulptør i ferd med å etablere seg. Også Glasopor sin eier, Sirkel, holder på å realisere et glassblåserverksted på stedet for å vise bruksmuligheter for resirkulert glass – i kort gåavstand fra deres gjenvinningsanlegg på Øra. I de mange lokalene rundt

gårdsplassen ønsker man å tiltrekke seg ulike håndverksfag for å skape et allsidig miljø, for eksempel møbelsnekker, møbeltapetserer, murer, gravør/skiltmaker, glassmester, blikkenslager/taktekker og båtbygger.

LEDER INNEN SIRKULÆRØKONOMI

Beliggenheten er midt i blinken der det ligger midt imellom Nord-Europas best bevarte festningsby, Gamlebyen i Fredrikstad, og næringsklyngen for materialgjenvinning på Øra. Mens Øra-området i Fredrikstad først og fremst retter seg mot den raskt

voksende industrien for materialgjenvinning, ønsker Vaterland Bevaringssenter å forene gjenbruk, reparasjon og forbedring som et lønnsomt tilbud som bygger videre på gjenvinningsindustrien.

Materialgjenvinning alene er ikke nok. Det er også behov for å redusere forbruket ved å maksimere levetid og bruksområder til det som allerede er produsert. Vaterland Bevaringssenter er et godt eksempel på en type bidrag som fører til at Fredrikstad kommune nå seiler opp som en leder innen sirkulærøkonomi i Norge. ▪

Del av gårdsplassen mot Glomma hvor flere lokaler med egne porter og dører er tenkt å huse ulike håndverksfag.

52

Aktuelt • N yheter

på nett

Foto:Glasopor

Produktene i Katepal GREEN-seriern blir produsert med fornybare og resirkulerte råvarer.

I tillegg brukes karbonfri "grønn" elektrisitet i produksjonen.

www.katepal.no

Nytt somatikkbygg – presist og til budsjett 12. august overleverte Skanska og CURA-gruppen et nytt somatikkbygg på 33.000 kvadratmeter til Sykehuset i Vestfold, før planlagt tid og til budsjett.

Av Bjørn Laberg ​​

S

omatikkbygget er en del av utbyggingen ved sykehuset, kalt Tønsbergprosjektet. De siste månedene har somatikkbygget blitt testet, og det er nå så ferdig at man kan starte prøvedrift og virksomhetstester i bygget. Sykehusets innflytting er planlagt i slutten av 2021.

STOR MILEPÆL

– Dette markerer en stor milepæl for Sykehuset i Vestfold, og etter 30 år med mer eller mindre kontinuerlig utbygging kan Vestfolds befolkning og våre ansatte endelig få gode og moderne fasiliteter i alle avdelinger i Tønsberg. For sykehuset vil det nye akuttsenteret gi en klar forbedring i pasientbehandlingen, sier administrerende direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold.

Det nye bygget har fått et nytt akuttsenter på rundt 2.000 kvadratmeter, som har både akuttrom, røntgen og observasjonssenger.

NY KONTRAKTMODELL

Tønsbergprosjektet har vært et foregangsprosjekt med blant annet bruk av ny kontraktmodell som aldri før har blitt brukt i Norge.

– Incentivene i denne modellen er slik at alle trekker i samme retning, med samme mål: partene må spille hverandre gode for

54

Aktuelt • N yheter

på nett

at alle skal oppnå gode resultater. Dette har ført til at vi nå sluttfører et sykehusprosjekt med en kostnad som ligger helt i nedre skala sammenliknet med andre tilsvarende prosjekt, samtidig som våre partnere har oppnådd gode resultater, sier prosjektdirektør Tom Einertsen, for Tønsbergprosjektet – Sykehuset i Vestfold.

Skanska Norge og CURA gruppen er to av disse partnerne, sammen med Bravida, Haaland og Assemblin.

ET STORT LØFT

– Sykehusutbygging er store og krevende prosjekter, og vi har snudd hver stein for å få gode løsninger på plass innenfor de økonomiske rammene som er satt.

Gjennomføringsmodellen har satt høye krav til samarbeid og bruk av digitale verktøy, og vi mener dette prosjektet viser at den er godt egnet til å løse samfunnets mest komplekse byggeprosjekter. Vi er svært stolte over å ha vært med på å realisere to sykehusbygg som gir helsetilbudet i Vestfold et stort løft i mange år fremover, sier konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.

– Vi er stolte av å ha hatt alle arkitektog ingeniørfag i det nye somatikkbygget.

Gjennom en unik samarbeidsmodell, har alle aktørene bidratt til å styrke helsetilbudet til Vestfolds befolkning og møtt

prosjektets rammer, uten de sedvanlige konfliktene som byggebransjen ofte forbindes med, sier Hans Ole Haugen, leder for CURA gruppen (Multiconsult, LINK arkitektur, Bølgeblikk Arkitektur og Erichsen Horgen).

BREEAM NOR VERY GOOD

I konseptfasen ble det besluttet at bygget skulle bygges for å tilpasses en fremtid som man ikke kjenner, slik at man relativt enkelt kan gjøre endringer og tilpassinger for den utviklingen som skjer hele tiden på det medisinske området. Som et ledd i dette, ble det besluttet å bygge et uinnredet reserveareal – tilpasset utvidelse av radiologiske funksjoner.

Somatikkbygget er planlagt og bygget med målsetting om BREEAM-NOR sertifisering på nivå Very Good. Denne sertifiseringen blir utstedt etter at bygget er ferdig, når alle løsninger er valgt, dokumentert og sjekket. Per dagens dato ser det ut til

Somatikkbygget er en del av utbyggingen ved sykehuset, kalt Tønsbergprosjektet. De siste månedene har somatikkbygget blitt testet, og det er nå så ferdig at man kan starte prøvedrift og virksomhetstester i bygget. ​​

Nytt somatikkbygg (33.000 m2) ble overlevert 12. august 2021. Prosjektet ble startet i 2015 og måtte bygges i to etapper på grunn av at utbyggingen skjer på den eksisterende sykehustomten i Tønsberg, hvor sykehuset har vært i full drift i hele prosjektperioden. ​​

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

55

Psykiatribygget med sine 12.000 kvadratmeter, er det første komplette sykehusbygget i Norge som har blitt sertifisert etter BREEAM-NOR-standarden. Bygget oppnådde nivået «Very Good».

Den endelige sertifiseringen ble ferdigstilt av Grønn Byggallianse rett før sommeren 2021.

Omvisning og overlevering av det nye somatikkbygget. Fra venstre: konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød, administrerende direktør ved SiV, Stein Kinserdal og prosjektdirektør for Tønsbergprosjektet, Tom Einertsen.

at somatikkbygget vil kunne oppnå denne sertifiseringen.

TAR SAMFUNNSANSVAR

– Sykehuset i Vestfold var det første sykehuset i landet som ble sertifisert som Grønt Sykehus. Miljøsertifiseringen av det nye psykiatribygget etter BREEAM-NORstandarden er ett eksempel på hvordan Sykehuset i Vestfold praktiserer vårt samfunnsansvar. Det er viktig for oss å skape helse- og miljøvennlige bygg for pasienter og ansatte, og BREEAM-NOR-sertifiseringen

56

Aktuelt • N yheter

på nett

dokumenterer dette, sier administrerende direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold.

Det nye somatikkbygget erstatter A-fløyen - som etter sigende ble bygget som et midlertidig bygg i 1974 og B-fløyen fra 1938. Rivning av bygg A og B starter tidlig 2022 og vil pågå i cirka 6 måneder.

NÆRE KONTORER

– Når B-fløyen er revet, vil vi starte med utgravingen og byggingen av et mindre kontorbygg omtalt som «Nære kontorer»

på samme tomten som bygg B. Det nye kontorbygget vil bli satt opp i forlengelsen, og bli en del av det nye somatikkbygget mot sør-vest. Dette bygget blir bygget for å sikre tilgang til kontorfasiliteter i nærheten av pasientene, slik at vi kan utnytte sykehusets personalressurser på en best mulig måte, sier assisterende prosjektdirektør Bjørn Varegg – Sykehuset i Vestfold.

Det er planlagt at dette kontorbygget - på litt over 2 000 kvadratmeter - er siste del av Tønsbergprosjektet, og det skal være ferdig i 2023.

Fra byggingen av det nye somatikkbygget, hvor Skanska har vært hovedentreprenør.

OM TØNSBERGPROSJEKTET:

• Tønsbergprosjektet er Sykehuset i Vestfold HFs store utbyggingsprosjekt på totalt cirka 45.000 m2. Utbyggingen koster drøyt tre milliarder kroner. Nytt psykiatribygg (12.000 m2) ble overlevert i mai 2019 og nytt somatikkbygg (33.000 m2) ble overlevert 12. august 2021. Prosjektet ble startet i 2015 og måtte bygges i to etapper på grunn av at utbyggingen skjer på den eksisterende sykehustomten i Tønsberg, hvor sykehuset har vært i full drift i hele prosjektperioden.

• Det nye somatikkbygget er også planlagt og bygget for å oppnå miljøsertifiseringen

BREEAM-NOR-nivå Very Good. Så langt ser det ut til at dette bygget også vil oppnå dette nivået.

Cura-gruppen (Multiconsult, LINK arkitektur, Bølgeblikk Arkitektur og Erichsen Horgen) har vært engasjert som rådgivningsgruppe og Skanska Norge / Skanska UK har vært engasjert som hovedentreprenør, hvor Bravida Norge (elektro), Assemblin (rør, sanitær) og Haaland Klima (ventilasjon) er de mest sentrale underentreprenørene. Alle de nevnte partene har inngått en felles samspillskontrakt kalt IPD-kontrakt (som også er en nyvin-

ning i Norge) for gjennomføring av dette prosjektet.

• Tønsbergprosjektet har hatt høyt fokus på innovasjon, og BREEAM-NORsertifiseringen føyer seg inn i dette mønsteret. I tillegg har Tønsbergprosjektet fått to internasjonale priser i 2017 og 2020 knyttet til bruk av BIM og en nasjonal pris knyttet til Beste Praksis. ▪

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

57

Kreativiteten blomster i Moelv Gründeren og produktutvikleren Per Knut Mølstad fortsetter med et oppkomme av nye småbygg. Nå har han utviklet et frittstående hjemmekontor på 9 kvadratmeter.

Av Odd Borgestrand ​​

P

rototypen er på plass utenfor Mjøsutvikling AS sine lokaler i Moelv.

Da Byggfakta møtte 83-åringen i fjor slo han fast at det er altfor dyrt å etablere seg med hus og hjem for en vanlig norsk familie. Da introduserte han et komplett modulbygg på 60 kvadratmeter til nærmere halvparten av vanlig pris, ferdig satt opp. Nå er det Kuben Letthus som lanseres, som er grunnmodulen i det som kan bli et komplett byggesystem. Grunnmodulen er på 3 x 3 meter og med en takhøyde på 2.40 meter. Kledningen består av trepaneler og foliering. Den totale vekten for modulen er på 500 kilo, og har et energibehov på under 500 watt. Folieringen gir et spesielt uttrykk og er i praksis vedlikeholdsfritt. Her kan kunden selv bestemme hvilke motiv man ønsker på folieringen.

LITE BYGG TIL ULIKE FORMÅL

Mølstad mener modulene kan spesial-innredes og benyttes til ulike formål, eksempelvis hjemmekontor, tilleggsrom,

58

Aktuelt • N yheter

på nett

fritidsbolig eller til næringsformål. Han trekker fram at fordelene med dette systemet blant annet er at det er regulerbare fundamenter i hjørnene. Modulen er bygget med standard materialer og 10 cm isolasjon. For to mann vil det kun ta én dag å montere modulen, som også er enkel å demontere og eventuelt flytte. Mølstad mener dette er et miljøvennlig produkt, der alt kan gjenvinnes. Alle materialer er teknisk godkjente. Mølstad legger ikke skjul på at han er en tre-entusiast.

- Tre som bygningsmateriale har en rekke fordeler. Her blir det et stabilt inneklima, med redusert kondens. Utslippene av CO2 er minimale og materialene er også lyddempende, sier han til Byggfakta.

GLAD FOR MIKROHUS-VEDTAK

Mølstad er godt fornøyd med at Regjeringen nå foreslår endrede regler for såkalte mikrohus. Det betyr blant annet forenklede regler i byggeteknisk forskrift og byggesaksforskriften.

Utvendig kan modulen kles med panel eller her med folie.

Foto: Odd Borgestrand

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

59

Per Knut Mølstad inne på hjemmekontoret på 9 kvadratmeter.

- De grunnleggende kravene til helse-, miljø og sikkerhet må oppfylles, og i Kuben Letthus er disse kravene oppfylt. De nye reglene betyr at den ni kvadratmeter store modulen fra Moelv kan oppføres på en bebygd eiendom uten å engasjere et ansvarlig foretak. Det betyr egeninnsats eller gjerne en dugnadsgjeng som går sammen, mener Mølstad.

Det maksimale bruksarealet for et mikrohus er satt til 30 kvadratmeter, og det betyr at tre moduler av Kuben Letthus kan settes sammen, eksempelvis til en fritidsbolig eller et tilleggsrom til en eksisterende bolig eller hytte.

utvikling AS, som firmaet til Mølstad heter, er basert på god planlegging, detaljerte tegninger og enkel monteringsbeskrivelse.

INNOVATIVE GREP

- Byggenæringen har behov for innovative grep, understreker Mølstad. Hans motiv

Foto: Odd Borgestrand

er å levere god kvalitet til en lav pris. Nye og rasjonelle løsninger er veien å gå. Det er fortsatt mulig å løse tekniske problem på en smartere måte, sier Mølstad, som holder seg frisk og rask fordi han bruker hodet til innovative studier i jakten på de smarte løsningene. ▪

TRO PÅ KONSEPTET

Mølstad disponerer fortsatt et næringsbygg på 2500 kvadratmeter på Moelv, lokalisert rett ovenfor det planlagte Mjøssykehuset. Han har ikke gitt opp håpet om å finne en forretningspartner som kan skyte inn nødvendig kapital for å realisere de ulike forretningsidéene, eller eventuelt videreføre bedriften. Når regjeringen nå også åpner for mikrohus har han stor tro på det enkle, men funksjonelle letthuset, som også kan leveres komplett satt opp fra lokalene i Moelv. Modulkonseptet til Mjøs-

60

Aktuelt • N yheter

på nett

Per Knut Mølstad disponerer fortsatt et næringsbygg på 2500 kvadratmeter på Moelv, der også det lille letthuset kan monteres innendørs for komplett levering.

Foto:Odd Borgestrand

Komplett og tett tak på en dag!

Lett-Tak konstruerer og installerer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker, og monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag.

Våre dyktige ingeniører prosjekterer taket i samarbeid med kunden og sørger for flyt gjennom hele prosjektet. Vi har kapasitet til å produsere over 300.000 m2 tak i året. Takelementene monteres alltid av egne spesialiserte montører med sikkerhet og kvalitet som hovedfokus. Lett-Tak er bevisst sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører.

Spenn: Maks 18 m spenn Termisk: U-verdi fra 0,08 W/m2 K

Byggetid: Opptil 1.200 m2 ferdig tak/dag Produksjonskapasitet: Over 300.000 m2/år

Lett-Tak Systemer AS konstruerer og monterer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker.

Lett-Tak leveres til både inn- og utland, og har faste kunder i hele Norden.

LETT-TAK

MARKEDSLEDENDE TAKSYSTEM | Tlf: +47 33 13 28 00 | salg@lett-tak.no | www.lett-tak.no

– Svært få av de som har oppholdt seg i Norge i kort tid kjenner til sine rettigheter, og derfor blir de kynisk utnyttet, mener Ida Alexandra Ryen i Hope for Justice.

Illustrasjonsfoto: Getty images

Tar opp kampen mot moderne slaveri Det eksisterer et moderne slaveri i norsk arbeidsliv. Bygg og anlegg er spesielt utsatt. Trolig omfatter moderne slaveri 9000 personer, og mange av disse kan offisielt være arbeidsinnvandrere med minimal rettssikkerhet.

Av Odd Borgestrand ​​

62

Aktuelt • N yheter

på nett

O

rganisasjonen Hope for Justice er en av aktørene som jobber aktivt for å gjøre slutt på moderne slaveri ved å forebygge utnyttelse, redde ofre, rehabilitere liv og reformere samfunn.

Organisasjonen jobber i åtte land over hele kloden, og avdelingen i Norge startet i 2015 og har hovedkontor i Stavanger.

POLITIERFARING

Ida Ryen har lang fartstid i politiet, og har de siste to årene jobbet på etterforskningsgruppen for menneskehandel i Øst politidistrikt. Hun har i flere år vært spesielt opptatt av menneskehandel og i februar i år

begynte hun som avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge, med kontor i Oslo.

– Jeg vil gjerne være med å utgjøre en forskjell for utsatte grupper. På verdensbasis er det estimert at 40,3 millioner lever i slaveri, og selv om estimatet er 9 000 i Norge, vet ingen hvor stort tallet egentlig er. Det er en skjult kriminalitet som finnes i alt fra sex-industrien til bygg og anlegg, restaurant- og rengjøringsbransjen, sier Ida Ryen.

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE

For første gang er det laget en

lands­omfattende undersøkelse av situasjonen for bosatte arbeidsinnvandrere i Norge. Det er de to største gruppene – polakker og litauere – som er omfattet av Fafos spørreundersøkelse. Til sammen er 165 000 innbyggere fra Polen og Litauen bosatt her i landet, og i undersøkelsen er 1 000 av dem spurt om deres lønns- og arbeidsvilkår, boforhold, norskkunnskaper og framtidsplaner. Utnyttelse av arbeidsinnvandrere kan være vanskelig å avdekke, men Hope for Justice satser sterkt i oppsøkende arbeid for å komme i kontakt med både arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Dette for å bidra til ryddigere forhold.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

63

Mennesker trafikkeres inn i en rekke utnyttelsesområder i tillegg til prostitusjon. Det handler også om tvangsarbeid, tigging og kriminell virksomhet, sier Ida. PROFESJONELLE BAKMENN

– Mye av dette kontrolleres av profesjonelle bakmenn. Et sentralt spørsmål i rapporten er i hvilken grad arbeidsinnvandrerne har blitt integrert i «det gode norske arbeidsog samfunnslivet». Blant arbeidsinnvandrerne som deltar i undersøkelsen har rundt 70 prosent bodd i Norge i mer enn ti år. Dette er en innvandrergruppe som har måttet klare seg selv. Det finnes ingen offisiell politikk for integrering – som gratis norskopplæring – i motsetning til de mange tiltakene som retter seg mot andre innvandrergrupper. Arbeidslivet har stått igjen som den sentrale arenaen for integrering. Resultatene tyder på at flertallet av de bosatte innvandrerne er vel etablerte.

Ni av ti har faste ansettelser og flertallet planlegger å bli i Norge i årene framover, understreker hun.

BYGG OG ANLEGG

Innen bygg og anlegg og flere andre bransjer er det tidvis uoversiktlige forhold med mange underleverandører. I mange tilfeller foreligger det arbeidskontrakter og avtaler, men de viser seg ofte ikke å være reelle. Arbeidsinnvandrere har i mange tilfeller også signert et dokument på norsk som de ikke har forutsetninger for å forstå innholdet av. Svært få av de som har oppholdt seg i Norge i kort tid kjenner til sine rettigheter, og derfor blir de kynisk utnyttet, mener Ida Ryen.

– Det er mange grunner til at arbeidsinnvandrere blir utnyttet. Det er en gruppe kriminelle som opererer i de ulike markedene og har dette som sin «jobb» ved å opprette selskaper nettopp for å utnytte folk. Videre har vi en gruppe som i stor grad benytter seg av underleverandører uten å kontrollere arbeidskontrakter, boforhold og sosiale tjenester til de ansatte. Det er utfordrende for oss å komme til bunns i disse situasjonene, - men vi vet at det skjer, sier hun til Byggfakta. ÅPENHETSLOVEN

Den nye Åpenhetsloven ble vedtatt i Stortinget 10. juni. Det betyr at i underkant av 9 000 norske virksomheter nå må ha kontroll på om egne underleverandører gir sine ansatte anstendige arbeidsforhold og opptrer i henhold til menneskerettighetene. Det er ikke klart når loven

64

Aktuelt • N yheter

på nett

vil tre i kraft, antagelig tidligst 1. januar 2022. Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforbehold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Et annet formål er at den som ønsker det, skal få informasjon om virksomheter håndterer negative virkninger på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

FORTSATT SMUTTHULL

Loven skal også løfte frem internasjonale prinsipper og retningslinjer for virksomheters arbeid med menneskerettigheter, slik at de blir kjent og etterlevd. Det er understreket at virksomhetens arbeid med menneskerettigheter skal være aktivt og bevisst.

– Denne loven er viktig, men den gjelder bare for bedrifter som har salgsinntekter på over 70 millioner kroner og et snitt på 50 ansatte gjennom et regnskapsår. Det betyr at det fortsatt vil være smutthull for kriminelle og for mindre bedrifter, mener Ryen.

Hun understreker likevel at mange norske bedrifter gjør en solid jobb på dette feltet, og derfor skal ha honnør for at de tar situasjonen for underleverandørers ansatte også på stort alvor.

EN FORLENGET ARM

Politiet har mange oppgaver og de gjør en god jobb, men likevel rekker de ikke over alt. Derfor er det viktig at organisasjoner som Hope for Justice er med som en forlenget arm på dette feltet, mener Ida. Hope for Justice sitt oppsøkende arbeid i Oslo får støtte fra Justisdepartementet, men det aller meste kommer fra donasjoner og innsamlede midler. En rekke bedrifter bidrar i tillegg til enkeltpersoner.

Organisasjonen har seks ansatte medarbeidere fordelt på kontorene i Stavanger, Oslo og Bergen.

Hope for Justice har på bakgrunn av erfaringer forsterket staben i det oppsøkende arbeidet i Oslo og omegn. Hver uke er organisasjonen eksempelvis tilstede i Grønland kirke for å være tilgjengelig for de som benytter seg av Fattighusets tilbud. Her vet arbeidsinnvandrere og andre at de kan få hjelp.

FOREBYGGING VIKTIG

Ansatte i avdelingen kommer med spisset erfaring fra politifaglig hold, fra asylfeltet, fra barnevern og fra sosialt arbeid.

– Vi er veldig glad for at teamet vårt nå er fulltallig, og vi er godt i gang med arbeidet

for å identifisere mennesker som er fanget i vår tids slaveri, og hjelpe dem med å få tilgang på deres rettigheter, sier Ida. For Ida og hennes kolleger det viktig å gi arbeidsinnvandrere hjelp til å oppnå sine

Svært få av de som har oppholdt seg i Norge i kort tid kjenner heller ikke til sine rettigheter, og derfor blir de kynisk utnyttet, mener Ida Ryen.

rettigheter. Om nødvendig anmelder de arbeidsgivere og de håndterer også byråkratiet når det gjelder ulike støtteordninger.

– Med den sammensatte erfaringen teamet besitter, og i samarbeid med andre

dyktige aktører på feltet, har vi tro på at vi vil være i stand til å hjelpe enda flere til å komme seg fri fra det vi kaller moderne slaveri, og få støtten de trenger for å komme seg på beina. Forebyggingsarbeid som vi

Foto: Odd Borgestrand

også har stort fokus på, vil være en sentral del for å nå målet om å se en verden fri for slaveri i framtiden, sier Ida til slutt. ▪

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

65

Interne undersøkelser som Telenor Norge har gjort viser at medarbeiderne som har jobbet fra hjemmekontor det siste året, ser for seg en arbeidsuke med 3 dager hjemme og 2 dager på kontoret Illustrasjonsbilde: Getty Images

– Flere vil jobbe hjemmefra Eiendom Norge mener det er grunn til å tro at flere arbeidstakere vil benytte hjemmekontor når koronapandemien er over.

Av Trond Schieldrop ​​

66

Aktuelt • N yheter

på nett

O

gså interne undersøkelser som Telenor Norge har gjort viser at medarbeiderne som har jobbet på hjemmekontor det siste året, ser for seg en arbeidsuke med 3 dager hjemme og 2 dager på kontoret.

STORE ENDRINGER

Som ByggFakta skrev om i forrige utgave har flere store selskaper i USAs storbyer sagt opp sine leieavtaler og andre vurderer

å gjøre det samme. Ifølge New York Times har utleie av kontorer på Manhattan falt med 25 prosent. Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo uttalte i forrige nummer av bladet at det er naivt å tro at vi ikke kan få samme utvikling i Norge. Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge er ikke like krystallklar i sine uttalelser: – Gitt at koronavaksinene virker bra forventer vi ikke store endringer i bosetnings-

– Sannsynligheten er stor for at flere vil jobbe hjemmefra, noe som kan medføre lavere etterspørsel etter kontorlokaler og påvirke markedsbehovet i byer, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

mønstrene som følge av pandemien. Men, det er all grunn til å tro at flere vil benytte hjemmekontor etter at koronaen er over.

I en del sammenhenger fungerer hjem­ mekontor relativt bra. Sannsynligheten er stor for at flere vil jobbe hjemmefra, noe som kan medføre lavere etterspørsel etter kontorlokaler og påvirke markedsbehovet i byer. Å jobbe på kontoret to dager i uken og resten på hjemmekontor, kan føre til at flere velger å bosette seg lengre unna

arbeidsplassen. På den ene siden kan det påvirke bosetningsmønsteret og på den andre siden etterspørselen etter kontor­ lokaler, påpeker han.

FÆRRE KONTORLOKALER

– Jeg tror ikke vi vil få den samme utviklingen i Norge og ikke med samme styrke som i New York hvor etterspør­ selen etter kontorer på Manhattan har falt med 25 prosent. Boligstrukturen i norske

Foto: Johnny Vaet Nordskog

byer preges av forstadsboliger. I de norske storbyene er det kun Oslo som har mer enn 15 prosent leiligheter. Både Bergen, Trondheim og Stavanger har færre leilig­ heter og flere eneboliger. Sammenlikner vi oss med tette byområder i New York, er norske byer i utgangspunktet bedre rustet til å takle koronaen. Folk bor i større lei­ ligheter og eneboliger, og er mer spredt fra hverandre. Slik sett har koronasmitten vært mindre enn i tette byområder i andre

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

67

deler av verden. Når det er sagt, kan økt bruk av hjemmekontor etter pandemien, bidra til å svekke etterspørselen etter kontorlokaler. Det kan bli overskudd av slike lokaler i de minst attraktive byområdene.

Da kan vi se for oss en konvertering fra næringseiendommer til boliger som var lite lønnsomme før pandemien, men som nå kan bli det. Dette kan bli et meget interessant perspektiv, sier Lauridsen.

MANGEL PÅ LEILIGHETER

På spørsmål om en slik utvikling kan være med på å demme opp for boligmangelen i de største norske byene og da primært Oslo, svarer Lauridsen: – Jeg tror det kan bli et viktig bidrag i så måte. Å bygge om flere næringseiendommer til boliger, er definitivt positivt. Oslo har slitt med å detaljregulere nok tomter til boligbygging og har store problemer på tilbudssiden. Økt tilbud av boliger kan være med på å demme opp om den enorme boligprisveksten.

INGEN BY UTEN NÆRINGSLIV

Henning Lauridsen tror ikke det er realistisk å se for seg en by uten et næringsliv.

– Fire av fem arbeidsplasser i Norge er innen tjenesteytende sektor. Ser vi på internasjonal forskning er produktiviteten i tjenesteytende sektor sterkest der de kloke hodene jobber sammen. I USA har Enrico Moretti ved University of Berkley forsket på nettopp dette og funnet at høye boligpriser i New York, San Jose og San Fransisco, har ført til at flere kloke hoder har bosatt seg andre steder i USA. Det har ført til et BNPfall i den amerikanske økonomien på 3-4 prosent. Jeg tror ikke på samme utvikling i Norge fordi norske bedrifter etablerer seg der arbeidskraften er størst. I tjenesteytende sektor er det i byene der de fleste ønsker å bo, sier han videre.

SVAK BEFOLKNINGSVEKST

– En del forskere har bygget sine analyser ut fra tall om befolkningsutvikling og bosetningsmønster under pandemien.

Norge har hatt en svak befolkningsvekst sammenliknet med foregående pandemiår. Siste kvartal 2020 registrerte man utflytt­ing fra Oslo, sier Lauridsen. Han mener det er farlig å legge slike tall til grunn i et fremtidsperspektiv. – Når vi kommer tilbake til normalen, blir det interessant å se hvordan befolkningsutviklingen i norske byer utvikler seg. SSBs statistikk fra august 2020 viser en meget sterk urbaniseringstrend i Norge. Her er

68

Aktuelt • N yheter

på nett

– Forsvarlig drift og beredskap er alltid første prioritert for oss, og bruk av hjemmekontor og fleksible arbeidsformer må benyttes innenfor rammen av dette, sier HR-direktør i Telenor Norge Anne Flagstad.

Foto:Telenor Norge

det de store byområdene og tettstedene som har den største befolkningsveksten, mens SSB forventer en befolkningsnedgang i 140 kommuner frem mot 2050. Ut fra et distriktspolitisk perspektiv er dette lite lovende, understreker han.

KARRIEREUTVIKLING

Telenor har bl.a. solgt sine eiendommer på Fornebu som de nå leier. Flere medarbeidere jobber nå fra hjemmekontor.

– Internasjonal forskning har sett på virkningene av hjemmekontor og å være tilstede på kontoret. Karrieren kan stoppe opp dersom du utelukkende jobber på hjemmekontor. Karriereutvikling og hierarkiklatring forutsetter at du er til stede på arbeidsplassen. Er arbeidsplassen din hjemme vil de som daglig dukker opp på kontoret ha større sjanse for internt opprykk i bedriften. Du kan lettere vise frem hvem du er og hva du står for. Forskningen konkluderer med at gode ideer ikke kommer når du sitter hjemme, men når du jobber sammen med nære medarbeidere.

Mange bedrifter har i større utstrekning lagt forholdene til rette for hjemmearbeid, men det gjelder ikke alle arbeidstakere.

Jobber du med repeterende produksjonsoppgaver kan du i større grad jobbe fra hjemmekontor enn om du jobber med utvikling eller ledelse.

FORENKLING OG MODERNISERING

Salget av Telenors hovedkontor og 85 utviklingseiendommer spredt rundt i Norge er en del av selskapets program for forenkling og modernisering.

– Etter salgene, som ble gjennomført

i 2020, har vi ikke lenger egeneide kontorbygg i Norge. I etterkant av salget av Fornebu, hadde vi en regnskapsmessig gevinst på ca. 1,3 milliarder kroner. For de øvrige 85 utviklingseiendommene var den regnskapsmessige gevinsten ca. 500 millioner kroner. Telenor har derfor inngått langsiktige tilbakeleieavtaler der det er nødvendig. Om det skulle dukke opp behov for nye kontorarealer i fremtiden vil disse med stor sannsynlighet bli leid inn etter behov, sier Anders Christian Oswald i Telenor Eiendom.

FORSVARLIG DRIFT OG BEREDSKAP

– Forsvarlig drift og beredskap er alltid første prioritert for oss, og bruk av hjemmekontor og fleksible arbeidsformer må benyttes innenfor rammen av dette.

Medarbeidere som jobber med drift og i roller der IT- og informasjonssikkerhet er avgjørende, som kundeservice og nettverksoperasjoner, trenger et kontor å gå til, sier HR-direktør i Telenor Norge Anne Flagstad.

– Interne undersøkelser viser at medarbeiderne som har jobbet fra hjemmekontor det siste året, ser for seg en arbeidsuke med 3 dager hjemme og 2 dager på kontoret. Det er fleksibiliteten til å kunne velge arbeids­ sted som er attraktivt for våre medarbeidere. Individuelt konsentrasjonsarbeid skjer kanskje best hjemmefra, så kan man dra på kontoret når man har behov for fysisk samhandling, kompetansedeling og nettverksbygging, sier Anne Flagstad til slutt. ▪

® MILWAUKEE GJØR ARBEIDSDAGEN ENKLERE

BESØK VÅR NYE YRKESFOKUSERTE HJEMMESIDE

MILWAUKEE® RØRINSPEKSJON APP

SE FULLT SORTIMENT WWW.MILWAUKEETOOL.NO ET SÆT TIL DIG

+

Prøv den nye MILWAUKEE® rørinspeksjon app, en ny måte å arbeide på.

LAST NED GRATIS APP NÅ!

Gartnerløkka–Kolsdalen:

Gordisk knute skal løses i Kristiansand Prosjekt E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Kristiansand skal gi et trafikksikkert veganlegg med effektiv trafikkavvikling og god kapasitet for alle trafikantgrupper. Den første byggekontrakten er nå signert.

Av Bjørn Laberg ​​

G

artnerløkka er et trafikknutepunkt som består av europavegene E18 og E39, riksveg 9, Vestre Strandgate, kryss til fergeterminalen, Kristiansand jernbanestasjon, godsspor til containerhavn, kollektivtrafikk, syklende og gående. Det var fire tilbydere totalt og Holbæk Anlegg AS hadde det beste tilbudet med lavest pris. Det er en liten, men komplisert jobb med et stort overvannsrør som skal ut over havna og gjennom spuntveggen i kaia under vann.

FOSSILFRITT ANLEGG

Statens vegvesen skal utføre forberedende arbeider med fire mindre entrepriser. Disse sendes ut i løpet av 2021. Deretter skal man utvikle og prosjektere hovedarbeidene i et samspill mellom byggherre, entreprenør og konsulent. E18/E39 Gartnerløkka-

Kolsdalen er et konsentrert samferdselsprosjekt i by, med muligheter for å være et fossilfritt anlegg og klimavennlig. Dette går på alt av maskiner og utstyr i tillegg til massehåndtering, materialvalg, materialproduksjon, leveranser, byggemetoder, m.m. I kontraktene ønsker Statens vegvesen å stille krav til bruk av fossilfritt drivstoff der det er mulig, og stimulere til så stor andel som mulig.

5-6 ÅRS BYGGETID

E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen er et byggeprosjekt som har planprosjektet E39 Gartnerløkka–Breimyr og reguleringsplanen for E39 Gartnerløkka–Meieriet som grunnlag for byggingen. Statens vegvesen arbeider med optimaliseringer og mindre endringer av reguleringsplanen. Dette vil bli framlagt høsten 2021. Byggeperioden

Sykkelekspressvegen sett fra vest for Arkivet og østover mot sentrum. ​​

70

Aktuelt • N yheter

på nett

for Gartnerløkka - Kolsdalen er estimert til 5-6 år. De første ca. 1,5 årene vil det bli foretatt rydding av infrastruktur under bakken slik at kabler, ledninger, fjernvarme m.m. skal være ryddet unna før selve vegarbeidene begynner. Deretter er det planlagt å begynne byggingen fra vest ved Kolsdalssletta og mot jernbanen. Det som da skal bygges er ny E39 inkludert nytt kryss, ramper, ny veg til ferjehavna og ny havnegate. Dette arbeidet vil trolig ta 1,5-2 år og vil påvirke trafikken i liten grad ettersom ny veg i hovedsak legges på yttersiden av eksisterende. Det vil gå trafikk på både høybrua og lavbrua også i denne fasen.

STOR NYTTE FOR REGIONEN

Vegprosjektet E18/E39 Gartnerløkka Kolsdalen har stor nytte for Kristiansands-

Området ved Gartnerløkka sett fra Baneheia vestover mot Quadrum og ferjehavna. Dagens situasjon øverst – illustrasjon av planforslaget nederst.

Foto: Kjell Inge Søreide

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

71

Kartheikrysset sett fra vest. E39-tunnelene går i løsmassetunnel under kryssområdet før det går over til fjelltunnel under Hannevikåsen. Meieriet til venstre i bildet. Endret situasjon fra høringsforslaget: gang- og sykkelveg forbi Meieriet senket for bedre vertikallinjeføring og terrengtilpasning.

Kolsdalen sett fra Duekniben vestover mot Kolsdalen. Glencore ligger til venstre i bildet.

Situasjonen er endret fra høringsforslaget. Adkomstveg fra Kolsdalen til Statoil sitt tankanlegg er utgått.

72

Aktuelt • N yheter

på nett

regionen. For å ivareta hensikt og mål med prosjektet, skal Statens vegvesen bygge følgende: •N y E18 og ny E39 med god fremkommelighet •G od avvikling for kollektivtrafikken og legge til rette for vekst i kollektivtilbudet •P lanskilt kryss på Gartnerløkka med kobling mot rv. 9 og Vestre Strandgate •P lanskilt kryss ved Arkivet med adkomst til Havnegata og egen adkomst til ferjeterminalen •N y Havnegate fra kryss ved Arkivet.

Fordele biltrafikk i Havnegata slik at Vestre Strandgate avlastes og kan prioriteres for buss •N ytt spor for jernbaneforbindelse til conteinerhavna • J ernbanespor for godsomlasting båt/ tog •V eganlegg i henhold til BaneNORs sporplan for bygging av Kristiansand jernbanestasjon • Sykkelekspressveg retning øst-vest • Gang- og sykkelveger nord-syd •E t anlegg som tar hensyn til klima og miljø i både anleggsfase og driftsfase • Legge til rette for annen byutvikling Prosjektet skal finansieres med ca. 40 prosent statlig tilskudd og 60 prosent med bompenger.

GORDISK KNUTE

– Dagens vegsystem på Gartnerløkka lider av følgefeil fra de tidligste tider. Mange kaller området en «gordisk knute» som fører til køer og forsinkelser. Vegsystemet er sårbart i en beredskapssituasjon og passer dårlig i en by. Det har også dårlige forhold for gående og syklende. Ikke er det miljøvennlig, ei heller samfunnsøkonomisk. For hvert år med økende trafikk blir dagens vegsystem dårligere og dårligere. Dagens veg har en årsdøgntrafikk på om lag 40 000 kjøretøyer. Det er problemer med forsinkelser i rushtidene for trafikken både trafikken til og fra ferjene og for trafikk på gjennomgående E18/E39. Det er også problemer med økt trafikk i bygatene, sier Nils Ragnar Tvedt, prosjektleder i Statens vegvesen / Utbygging.

SPESIELLE UFORDRINGER

Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka Kolsdalen er planlagt og regulert parallelt med tilgrensede arealer og aktiviteter som ferjehavn, jernbanestasjon, bussterminal, byutvikling på arealer til Bane NOR (Quadrum), ny Havnegate og Vestre Strandgate som sentral kollektivgate.

Statens vegvesen har planlagt både prosjektet Gartnerløkka - Kolsdalen og prosjektet Ytre ringveg rundt Kristiansand.

Nye Veier AS har fått oppdraget med å regulere og bygge Ytre ringveg. Den er et landevegsprosjekt med stor andel tunnel, mens Gartnerløkka - Kolsdalen er et by-prosjekt med helt spesielle utfordringer i gjennomføringsfasen.

– Vi har over tid jobbet med prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for omlegging av infrastruktur (kabler, ledninger og rør). Dette er store arbeider som må gjøres før selve vegarbeidene kan påbegynnes. Vi har klart Entreprise 1 for dette arbeidet og jobber videre med Entreprise 2 og 3 for utsendelse etter sommeren. Byggherreorganisasjonen er klar for å gjennomføre disse arbeidene, sier prosjektleder Nils Ragnar Tvedt.

TO PARALLELLE JERNBANESPOR

Det planlagte prosjektet omfatter bygging av ny E18/E39 i Kristiansand kommune med nye kryss med Vestre Strandgate, ferjeterminalen og rv. 9, del av ny Havnegate med adkomst til containerhavn, prioriterte løsninger for kollektivtrafikk og gjennomgående sykkelekspressveg. Adkomst til regional oljeterminal legges om, og ny tilførselstunnel bygges for å opprettholde jernbanespor til industri i Kolsdalen. Ny bru over jernbaneområdet tilpasses dagens og framtidig sporplan slik at vegprosjektet kan bygges uavhengig av den planlagte utbyggingen av jernbanestasjonen. I prosjektet inngår bygging av to parallelle jernbanespor til Kristiansand ferjeterminal, for overgang av gods fra sjø til bane. Prosjektet legger til rette for videreføring av Havnegata fram til containerhavn syd og vest i Kvadraturen (Silokaia/Odderøya). Det er satt av midler til prosjektering, samt noe grunnerverv, gjennom den vedtatte forlengelsen av bompengeordningen i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen. ▪

FAKTA E18/E39 GARTNERLØKKA– KOLSDALEN

Fase: Byggefase Kommuner: Kristiansand Fylker: Agder Lengde: 1 400 meter Nasjonal transportplan: Omtalt i NTP 2018–2029 Totalkostnad: 3,28 milliarder. (2020kroneverdi) Oppstart: 2021 Antatt åpnet: 2026

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

73

MYKJE FOR MINDRE HILDE FRÅ LINN BAD AS – TIL DITT NESTE PROSJEKT?

SPØR OSS PÅ DITT NESTE PROSJEKT!

OPPSETT 805

210047-02 Annonse Hilde 394x270 mm.indd 1

OPPSETT 804

hatlehols.no

HILDE Standard dybde 46 cm.

Leveres i 60, 80, 100 og 120 cm med BALDER porselenservant som standard.

3 ulike frontar, Kvit matt, Kvit Høgglans og Antrasitt.

Fleire ulike speilløysingar.

Fritt levert til prosjektadresse.

Ferdig sammensatt, og med opphengsbeslag for rask og enkel montering – kostnadseffektivt på større prosjekt.

Bygg ditt HILDE på www.linnbad.no

Finn din HILDE på linnbad.no

17.02.2021 09:47

EN NY FORM FOR BADEROM. LEKKER DESIGN FOR KROPP OG SJEL. LAUFEN.NO

innhold

Nr. 5 -2021

S 94

Utviklingen av PROFet gir resultater

s 100

State of Nation rapporten TEMA VANN OG AVLØP

S 82

Green Mountain Data Centre

s 114

FASTE SPALTER

S 78

Lillebror overtar roret i Olimb

S 104 Nyheter

S 82

State of Nation rapporten

S 110 På lovlig vis

S 90 Skal neste generasjon ta hele regninga?

S 114 Nyttebilen

S 112 Tallknuser tema

S 118 Produktnyheter

S 116 Nytt om navn

AKTUELT

S 94 Utviklingen av PROFet gir resultater S 100 Green Mountain Data Centre

Nyttebilen

« Jobben med å skolere rådgivere og kommuner i NoDig må vi fortsette med»

BSHOP

WE

MicroBrann

s 78

Komplett brannspjeldstyring    

Optimal brukervennlighet i alle ledd!

Sikker løsning med steng inne-prinsippet Ett system – mange muligheter Lagerført for rask levering

micromatic.no Tlf. 66 77 57 50

Les mer på micromatic.no, eller spør oss om råd.

Micro Matic – din kompetansepartner

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

77

«Lillebror» Øystein overtar ledelsen i Olimb Anlegg Etter 26 år som daglig leder ønsker Tor-Erik Olimb (62) å overlate stafettpinnen til sin syv år yngre bror Øystein, som daglig leder i Olimb Anlegg.

Av Odd Borgestrand ​​

O

verleveringen skjedde med en enkel markering i konsernets nye hovedkontor i Råde nylig. Her holder både Olimb Anlegg og Olimb Rørfornying hus i felles lokaler. Lederskiftet handler utelukkende om Olimb Anlegg. Dette selskapet eies av de to brødrene, som har en medarbeiderstab på 25 mann i tillegg til felles administrative tjenester med rørfornyingsavdelingen. Med en god ordrereserve forventer selskapet å runde 100 millioner kroner i omsetning inneværende år.

40-ÅRS JUBILEUM

Det er allerede gått 64 år siden Kristian Olimb etablerte sitt entreprenør-selskap.

Eldste sønn Tor-Erik kan i år feire 40 års jubilant som medarbeider i selskapet, de siste 26 årene som daglig leder. I en alder av 62 ønsker han at broren overtar den daglige driften, mens han selv kan gå tilbake til operativ tjeneste, for øvrig en rolle han trives godt i.

- Da jeg var ung karakteriserte jeg 60-åringer som gamle folk. Nå har jeg passert den grensen, og registrerer at jeg ikke er så framoverlent som en daglig leder bør være. Vår generasjon var heldig og overtok et selskap med en solid grunnmur. Kristian Olimb la ned et livsverk som vi har nytt godt av, og merkenavnet Olimb står fortsatt sterkt. Kristian har vært mitt forbilde i

78

Aktuelt • N yheter

på nett

jobben. Han var grunnleggeren som våget å satse. Trolig var han mer dristig enn det jeg noen gang har vært, men med mange dyktige medarbeidere vil jeg hevde at vi fortsatt er markedsleder innen NoDig i Norge, sier Tor-Erik.

LIVET ER MER ENN JOBB

- Jeg har ingen planer om å bli pensjonist, men livet har mer å by på enn bare jobb.

Mens helsa fortsatt er god ønsker jeg å prioritere familie med barn og barnebarn og fritidsinteresser. Noen av mine nære venner er allerede borte, og da er det viktig at vi stopper opp og lever meningsfulle liv også utenfor arbeidslivet. Likevel vil jeg selvsagt stå til disposisjon for firmaet ute på anlegg, sier 62-åringen Tor-Erik, som ønsker å være tett på sine gode medarbeidere.

Han er imponert over medarbeidernes innsatsvilje og lojalitet, med et felles ønske om å drive firmaet framover. Vi skal til enhver tid kunne måles på det vi leverer, mener han.

han vil snakke om. Midgardsormen ble en suksesshistorie der Olimb i samarbeid med danske Østergaard la inn et anbud på 200 millioner, som var større enn hele firmaets årsomsetning, og det viste seg å være et godt tilbud både for byggherre og entreprenør. Tysvær-prosjektet i 1981 nevner han fordi det var så utrolig krevende, men også lærerikt.

HØYDEPUNKTER

LANGT SAMARBEID

Når han blir utfordret på å trekke fram et par høydepunkter fra sin tid er det Midgardsormen-prosjektet for Oslo VAV i perioden 2009-2013, og etablering av vannledning gjennom fjell og myr for Tysvær kommune

Olimb-brødrene har samarbeidet tett i mer enn 20 år, og kjenner hverandre godt.

- Det er ingen selvfølge at et samarbeid mellom brødre skal gå smertefritt. Vi har hatt noen friske diskusjoner, men har gitt

Klart for lederskifte i Olimb Anlegg AS. Tor-Erik Olimb mener lillebror Øystein i en alder av 55 er moden for jobben som daglig leder. De to har til sammen 63 års fartstid i et firma som har eksistert i 64 år . Foto: Odd Borgestrand

hverandre tid og rom til å komme fram til tjenlige løsninger.Tor-Erik kan noen ganger ha kort lunte, men han har alltid vært god på bunnen, sier Øystein med et forsonende smil.

- Jeg opplever at vi har en god match, hvor Tor-Erik har gjort jobben sin som daglig leder, mens jeg i større grad har hatt det operative ansvaret for produksjonen ute på prosjektene. Beslutninger om de store investeringene har vi tatt i fellesskap sammen med styret. Det har vært en fin og fornuftig fordeling, sier Øystein.

OPERATIV DAGLIG LEDER

I en alder av 55 år er tiden altså moden for at

Øystein blir den daglige lederen. Det gleder han seg til, selv om det blir en overgangsperiode hvor han også skal ha det overordnede ansvaret for å sikre kvalitet over pågående prosjekter. Etter 23 år i firmaet går han inn som en erfaren leder.

- Vi har klare ambisjoner om fortsatt vekst, og da må vi også sikre god rekruttering. Det aller viktigste for meg er å bygge intern kompetanse ytterligere slik at Olimb fortsatt skal sikre sin posisjon som markedsleder, og gjerne i større grad som totalentreprenør, der det er naturlig. Vi har stor nytte av medlemskapet vårt i Fredrikstad Næringsforening der vi er med i prosjektet «Ambisiøse bedrifter». Overordnet mål

her er å skape vekst og flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og samtidig synliggjøre og utvikle kompetanse i bedriftene, understreker Øystein.

Firmaet vil i nærmeste framtid ansette sin første trainee, og vil også fortsatt legge vekt på den sosiale biten.

- Det skal være trivelig å jobbe hos oss, selv om det til tider kan bli lange arbeidsdager og en del pendling, sier han.

MER AV MILJØVENNLIGE NODIG-LØSNINGER

Øystein Olimb har i alle år vært en forkjemper for de gravefrie metodene, men registrerer at det fortsatt er en del upløyd mark, spesielt blant landets rådgivere.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

79

- Jobben med å skolere rådgivere og kommuner i den verktøykassa som heter NoDig må vi fortsette med, blant annet gjennom SSTT. Det store volumet vil fortsatt være tradisjonell graving, men med NoDig kan vi føre fram infrastruktur under bakken med minimal graving. Det er utvilsomt en miljøvennlig løsning, sier han.

I løpet av en tiårs periode tror han også elektrifiseringen i anleggsbransjen er kommet så langt at forbruket av diesel vil gå betraktelig ned. Her er det myndighetene som sitter i førersetet, mener Øystein.

ETISKE RETNINGSLINJER

- Det viktigste for meg som leder i Olimb Anlegg er å være tro mot meg selv og være den jeg er.

Vi skal ta vare på de uskrevne etiske retningslinjene som gjelder i bransjen. Vi skal alltid levere kvalitet, og jeg mener det er viktig å kjempe for å opprettholde og gjerne øke kvaliteten ytterligere, understreker Øystein Olimb.

Noe spøkefullt har snekkeren og bygg-

Det markeres alltid med kake under store anledninger i Olimb-konsernet. Derfor var dette også naturlig da storebror Tor-Erik overlot den daglige ledelsen til sin syv år yngre bror, Øystein (t.h)

mesteren Øystein Olimb sagt at han en dag vil tilbake til snekkeryrket. Nå tyder mye på at jobben de neste årene vil handle om å bygge firmaet videre.

Foto: Odd Borgestrand - Tor-Erik og jeg har høstet av det far Kristian har sådd, og vi vil gjerne føre dette videre til tredje generasjon som allerede er en del av firmaet, avslutter han. ▪

Tor-Erik Olimb trekker fram Midgardsormen-prosjektet for Oslo VAV som et høydepunkt i hans ledertid i firmaet, her sammen med sin bror Øystein.

Foto: Odd Borgestrand

80

Aktuelt • N yheter

på nett

Østraadt Rør Gruppen registrerer behov for større kapasitet i rørene og lanserer Boks Kulvert som en løsning som gir økt kapasitet uten å øke behovet for dypere grøfter Boks kulvert har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle rør: •

Steder der avløpet har begrenset utløpsterskel kan en boks kulvert med en bred terskel og lav byggehøyde være en alternativ løsning til rør.

• Boks kulvert er godt egnet som undergang for dyr.

• Boks kulvert kan brukes som større kabelkanaler, ventilasjonskanaler, fjernvarme, varmt vann, oljekanal og nød/rømningsvei.

• Den kan monteres slik at den vil få mindre innvirkning på nedstrøms/utstrømshastighet på vannet sammenlignet med bruk av rør.

• Kulverten har fordeler hvor det er liten plass i grøften eller fjellgrøft. En kulvert med innvendige mål 1,6×3,0m vil ha like stort areal som 2stk Ø1600mm rør.

Boks kulvert leveres i forskjellige dimensjoner og kan også leveres med avlastningsplater etter ønske.

– Deler av VA-nettet Tilstanden i deler av det norske vann- og avløpsnettet utgjør en risiko for forurensning med betydning for innbyggernes helse. Vannog avløpsnettet er delvis utdatert og det er manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. Samtidig gir klimaendringer og fortetning økte vannmengder, og store vannmengder tilført renseanlegg og lekkasjer bidrar til forurensning.

Av Odd Borgestrand ​​

82

Aktuelt • N yheter

på nett

er en helserisiko Det kreves en innsats fra lokale bestillere og leverandører, blant annet for å sikre nødvendig oppgradering av renseanlegg og at prosjekter gjennomføres effektivt med rett kompetanse, gode prosesser og verktøy. Illustrasjonsfoto fra Flateby Vannverk, Enebakk.

Foto: Odd Borgestrand

www.byggfakta.no • Aktuelt

83

I mange boligområder er det et virvar av ledninger i grunnen, og private stikkledninger er en ekstra stor utfordring.

V

annbransjen har et viktig ansvar for å bidra til å nå klimamålene, i henhold til FNs bærekraftsmål og norske forpliktelser ovenfor EU. Klimafotavtrykket av den kommunale delen av vannbransjen utgjorde i 2016 om lag 600 000 tonn CO₂ ekvivalenter. Det er over 10 prosent av

84

Aktuelt • N yheter

på nett

det totale fotavtrykket av kommunal virksomhet.

TØFFE KONKLUSJONER

Det er noen av de tøffe konklusjonene som kom fram da rapporten State of the Nation ble presentert tidligere i vår. Her skal vi

Foto: Odd Borgestrand

ta for oss noen av hovedpunktene innen vann- og avløpssektoren.

Til tross for en rekke mangler og utfordringer har sektoren fått tilstandskarakter 3, på en skala fra 1 til 5. Tilstandskarakter 3 betyr at anlegget har en akseptabel, men ikke god standard, i henhold til dagens

krav og behov. Det må forventes ekstraordinært vedlikehold for å opprettholde drift, og fremtidige investeringer er nødvendig. Karakteren begrunnes med at RIFs eksperter har sett en tendens til økning i investeringer de siste fem årene. Det har også vært et økende fokus i samfunnet

på området med gradvis mer aktivitet.

Samtidig er det fortsatt manglende reservekapasitet for rent drikkevann i en rekke kommuner.

OPPGRADERING OG KOMPETANSE

I rapporten står det at økning i sentrale

investeringer og endrede finansieringssystemer blir viktig framover, i kombinasjon med strengere myndighetskrav. Det kreves også en innsats fra lokale bestillere og leverandører, blant annet for å sikre nødvendig oppgradering av renseanlegg og at prosjekter gjennomføres effektivt med rett

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

85

Det meste av investeringene i norsk vannbransje skjer under bakken, og kalles fortsatt for de hemmelige tjenestene. Her er det tre medarbeidere i Råde Graveservice AS som fornyer vann og avløp i Sarpsborg.

Foto:Odd Borgestrand

kompetanse, gode prosesser og verktøy.

Mange har utfordringer med å rekruttere ingeniører med VA-kompetanse og fagmiljøet blir derfor svært lite. Det er en trend med en svak økning i antallet studenter som utdannes innen vann- og avløpsfagene. Likevel har kommunene generelt en stor utfordring med lav bemanning, sett i forhold til oppgavene, mener RIF. 1800 MILLIARDER I BAKKEN

Gjenanskaffelsesverdien for kommunale og private vannforsyningsanlegg er estimert til 719 milliarder kroner. Estimatene av gjenanskaffelsesverdi, både for vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg, er hentet fra Norsk Vann rapport 259/2021.

Gjenanskaffelsesverdien for offentlige og private avløpsanlegg er estimert til 1067 milliarder kroner. Begrunnelsen for estimatet er den samme som for estimering av gjenanskaffelsesverdi for vannforsyningsanlegg. Oppgraderingsbehovet, for å

86

Aktuelt • N yheter

på nett

komme opp til nivå fire, er vurdert til 250 milliarder kroner for vannforsyningen, mens beløpet for avløpsanleggene er vurdert til 320 milliarder kroner for å komme opp til nivå fire.

MANGLENDE KAPASITET

Rapporten fastslår at ledningsnettet har betydelige svakheter med svært varierende tilstand og manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. De største utfordringene omfatter delvis utdaterte vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, økte vannmengder som følge av klimaendringer og fortetting, samt forurensning som følge av lekkasjer og store mengder uønsket regnvann tilført renseanlegg. Ledningsfornyelsen er lavere enn anbefalte tall fra Norsk Vann (opp mot en prosent) og Mattilsynet (to prosent).

REKRUTTERING

Med tanke på de store oppgavene, mener

RIF det også en kritisk faktor å ha nok kvalifisert arbeidskraft i kommunene - både driftsoperatører og ingeniørkompetanse.

Mange har utfordringer med å rekruttere ingeniører med VA-kompetanse og fagmiljøet blir derfor svært lite. Det er en trend med en svak økning i antallet studenter som utdannes innen vann- og avløpsfagene. Likevel har kommunene generelt en stor utfordring med lav bemanning, sett i forhold til oppgavene, heter det videre i rapporten, der vi kan kjenne igjen mange av konklusjonene fra tidligere uttalelser fra ledelsen i Norsk Vann.

FORTSATT FOR STORT SVINN

I gjennomsnitt forsvinner fortsatt 30 prosent av vannet på vei til forbrukerne ved lekkasjer ut av korroderte og ødelagte ledninger. Noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Lekkasjene har store økonomiske konsekvenser. Vannledninger ligger tett sammen med utette avløpsledninger.

Steg Entreprenør er en av de norske NoDig-entreprenørene som sørger for effektiv fornyelse av ledningsnettet med minimal graving.

Lekkasjer i vannledningene fører dermed til mer vann i avløpsnettet og høyere belastning i avløpsrenseanleggene. Dette gir økt rensebehov og et mulig behov for dimensjonering av avløpsnett for en høyere belastning, hvilket innebærer betydelige kostnader. Mye av drikkevannet i Norge kommer fra overflatevannkilder. Klimaendringene påvirker råvannskvaliteten negativt og fører til et økt behov for rensing av drikkevannet. En utbedringsprosent på 0,7 prosent årlig for ledningsnettet for vann er for lav for å få en nødvendig bedring av tilstanden.

standarden på avløpstjenestene. Ved siste sammenstilling i juni 2019 overholdt under halvparten av renseanleggene kravene stilt i avløpsdirektivet med hensyn til fosforog nitrogenfjerning. Det varsles økt fokus på miljøgifter, mikroplast og legemiddelrester i ny revidert utgave av avløpsdirektivet. I tillegg kommer utbyggingsbehov som følger av økt urbanisering/større vannmengder. Fylkesmannen har tett oppfølging mot kommunene og varsler skjerpede utslippstillatelser som følge av økte rensekrav.

GAMMEL TEKNOLOGI MÅ ERSTATTES MED NY

OVERBELASTET AVLØPSSYSTEM

Avløpssystemer med fellesanlegg eller innlekkasjer av fremmedvann, gir unødig transport og rensing, og tidvis overbelastning med utslipp av urenset avløp via nød-overløp. Sikker transport av avløpsvann og overholdelse av rensekrav er de viktigste vurderingskriteriene for

Mange renseanlegg med eldre teknologi må bygges ut som følge av befolkningsvekst og at de ikke tilfredsstiller rensekravene i utslippstillatelsen gitt av Statsforvalteren, heter det videre i rapporten som omhandler framtiden for avløpssektoren.

Gjødselvareforskriften skal revideres med endrede krav for bruk av avløpsslam. Det

blir vanskeligere å bruke slam som gjødsel innen landbruket og behov for nye prosesser som gjenvinner fosfor og nitrogen fra avløpsvannet. Her blir det tettere oppfølging av avløpssektoren med flere tilsyn av Mattilsynet. Med stadig økende nedbør og intense nedbørsepisoder i vente, står avløpssektoren ovenfor store utfordringer framover, mener RIFs ekspertpanel, som er skeptisk til om det blir en bedring de nærmeste årene.

KLARE RÅD TIL BRANSJEN OG POLITIKERNE

«Det er avgjørende at politiske myndigheter øker økonomiske bevilgninger utover lokal gebyrfinansiering for det norske vann- og avløpsnettet. Det er også behov for rammebetingelser som sikrer en stabil og planmessig satsing - for å dekke store, nødvendige investeringer».

Det slår rapporten State of the Nation 2021 fra Rådgivende Ingeniørers Forening fast.

RIF mener satsningen bør kvantifiseres og

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

87

« Klimaendringene påvirker råvannskvaliteten negativt og fører til et økt behov for rensing av drikkevannet» være et styringsmål for årlige evalueringer.

Videre støtter RIF bransjens ønske om at myndigheten for forvaltning av vannområdet bør samles. En opprydding i lovverk og organisering på færre enheter er nødvendig for å sikre effektive løsninger.

Det må tilrettelegges gjennom styring og virkemidler for bruk av ny teknologi, god prosjektgjennomføring og innovative løsninger som sikrer effektiv ressursbruk.

MER NODIG

Eksempler er ny teknologi for å oppdage, lokalisere og redusere lekkasjer, samt økt bruk av gravefri ledningsfornyelse. Å forbedre drift, og utnytte kapasiteten i eksisterende anlegg på en bedre måte, er resultater av det samme. Myndighetene bør ta ansvar for dokumentasjon av tilstanden på private stikkledninger, som faller utenfor kommunenes ansvarsområde. Det er manglende dokumentasjon i dag, og det er nødvendig at disse undersøkes for å kunne vurdere oppgraderingsbehov og nødvendige utbedringer, mener RIF. STIKKLEDNINGENE EN UTFORDRING

De private stikkledningene er koblet på kommunenes nett og kan fort utgjøre det svakeste leddet i systemet. Det må tilrettelegges for kompetanseutvikling i bransjen, i tråd med endringer i krav og behov blant annet ut fra klima- og bærekraft. Myndighetene må sikre omstillingsmidler og gode utdanningstilbud gjennom universiteter, høyskoler og fagskoler, samt tilbud for videreutdanning og omskolering av ansatte spesielt i offentlig sektor, men også hos de private. Det er viktig at det gis tydelige målekriterier for måling av bærekraft i bransjen. RIF anbefaler at målekriteriene bygger på tall fra Bedre Vann-rapportene og utvikles gjennom god involvering av relevante bransjeforeninger, som RIF, Norsk Vann, MEF og andre relevante organisasjoner og foreninger.

AVLØPSANLEGGENE

RIF gir et klart råd om at miljømyndighetene bør øke innsatsen med tilsyn og oppfølging av krav, slik at mengden overvann til avløpsnettet og renseanlegg reduseres.

88

Aktuelt • N yheter

på nett

Videre er det svært viktig at renseanleggene oppgraderes til å oppfylle miljøkravene ikke bare på Sør- og Østlandet.

Finansieringsmetodene og hvordan pengene skaffes må ses på i sammenheng, slik at helheten ikke glipper og overvannshåndtering blir ivaretatt. Finansiering av alle tiltak skjer i dag delvis gjennom gebyrer og delvis gjennom utbyggingsavtaler. Når det gjelder overvannshåndtering, er det ikke fastlagt regler for hvordan dette finansieres. Stoffproduksjon som fanges opp gjennom renseanlegg, må i større grad enn i dag sees på som en utnyttbar ressurs, både for energi og produkter, mener RIF. KOMMUNENE MÅ FØLGE OPP

RIF mener alle kommuner må ha oppdaterte hoved- og saneringsplaner og lage nye investeringsplaner for oppgradering og utskifting av ledningsanlegg og oppgradering av vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Slike planer dokumenterer nødvendige finansieringsbehov og gir et høyere og riktigere nivå på vann- og avløpsgebyrene. Budsjetter må økes for å innhente flere og bedre digitale kart- og driftsdata, som er viktige underlag for hovedplanene. Det er behov for å øke investeringer som sikrer organisasjonsog prosessutvikling som følger endringer i krav og behov.

RÅD TIL LEVERANDØRENE

RIF mener leverandørene også har et ansvar for veien videre. De må etter RIFs anbefaling sikre kompetanse og investeringer innen ny teknologi, prosjektgjennomføring, prosjekt- og risikostyring og innovasjon. Det bidrar til å sikre effektiv ressursbruk, samt bærekraftige og innovative løsninger – som også tar hensyn til økte klimapåkjenninger. Eksempelvis vil ny teknologi for å oppdage, lokalisere og redusere lekkasjer, samt økt bruk av gravefri ledningsfornyelse, gi en raskere og mer kostnadseffektiv oppgradering av ledningsnettet. Grundige risiko- og sårbarhetsanalyser og kost-/nytte vurderinger i prosjekter, fordrer god kompetanse hos leverandørene, mener RIF. ▪

FAKTA – VANNFORSYNINGSANLEGG • Vannforsyningen består av tre elementer; vannkilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem (ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng).

• Gjennomsnittsalder for kommunalt ledningsnett er 32 år.

• I 2018 var vanngebyret kr 3735 NOK per husstand.

• 98 prosent har hygienisk betryggende vann. 14 600 har ikke hygienisk betryggende vannforsyning.

• 50 prosent av vannverkene har sikret god alternativ forsyning.

• 22 prosent mangler eller har dårlig alternativ forsyning, mens 58 prosent har god alternativ forsyning.

• Ledningsfornyelse er i gjennomsnitt på 0,7 prosent årlig (iht SSB 2019). Nye ledninger vil ligge i 140 år før de skiftes ut.

• Ca. 50 000 km kommunalt vannledningsnett.

• 85 prosent er tilknyttet kommunal vannforsyning.

• Lekkasjer utgjør 30 prosent av produksjonen (SSB 2019).

• Det er 1800 vannverk som hver forsyner minst 50 fastboende personer eller minst 20 husstander og hytter.

FAKTA– AVLØPSANLEGG • Kommunale avløpsanlegg består av systemer for oppsamling, fordrøyning og bortledning av overvann (regnvann), og av ledningsnett for oppsamling og transport av spillvann fra husholdninger og visse typer industri fram til avløpsrensing og utslipp til resipient.

• Transportsystemet består av kummer, ledninger og pumpestasjoner med nødoverløp i tilfelle overbelastning. Nye transportsystem bygges med separate systemer for overvann og spillvann, mens eldre anlegg ofte har overvann og spillvann i samme røranlegg (fellessystem).

• Gjennomsnittsalder for kommunalt ledningsnett er 32 år.

• I 2018 var avløpsgebyret kr 5978 per husstand.

• Kommunene uten felleslednings-nett har fremmedvannstilførsel på 37%. Kommuner med gjennomsnittlig 40% felles-ledningsnett har fremmedvanntilførsel til renseanleggene på over 60 %.

• Resipient er tjern, bekk, elv, innsjø eller havet som mottar forurensninger inklusive utslipp fra overløp og renseanlegg.

Vi har lansert en helt ny generasjon av effektive plug-and-play varmepumper og innendørsmoduler.

Markedets mest pålitelige og holdbare varmepumper gir masse varmtvann, økt komfort, lavere fyringsutgifter og mange bekymringsfrie år!

www.ctc.no

Skal neste generasjon – Behovet for å investere i vann- og avløpsinfrastruktur i kommunene fortsetter å vokse. 320 milliarder kroner må til de neste 20 årene for å sikre rent vann i springen og forsvarlig rensing av avløpsvann. Det får store konsekvenser for gebyrene.

Av Odd Borgestrand ​​

90

Aktuelt • N yheter

på nett

D

et sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, som har tatt for seg konsekvensene av manglende investeringer i norsk vannbransje.

– Dette kan i verste fall gå ut over liv og helse, og forringing av natur og miljø.

Kommuner som ikke kan levere nok og godt drikkevann, eller ikke møter myndighetenes krav til rensing av avløpsvann, vil etter hvert få problemer med å utvikle sine lokalsamfunn, mener Breen, som har

Det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsanlegg for drikkevann, og 114 milliarder kroner i ledningsanlegg for avløp frem mot 2040.

Foto: Odd Borgestrand

ta hele regningen? skrevet en egen blogg om dette på rørbloggen.no.

KRAV TIL FORSYNINGSSIKKERHET

De største kostnadene er forbundet med ledningsnettet som frakter drikkevann ut til innbyggerne, og avløpsvann tilbake til renseanleggene. Ledningsnettet må både bygges ut og fornyes, for å møte endrede kapasitetsbehov som følge av befolkningsvekst og endret bosettingsmønster, og

fordi deler av ledningsnettet er gammelt og fungerer dårlig. I tillegg er det behov for å bygge ut kapasitet på vannbehandlingsanlegg og oppgradere gamle vannverk, blant annet for å møte krav til forsyningssikkerhet og håndtere konsekvenser av klimaendringer. Renseanlegg for avløpsvann må også bygges ut og oppgraderes for å møte myndighetenes rensekrav, og for å håndtere utfordringer knyttet til villere og våtere klima.

STIMULERER ARBEIDSLIVET

Samlet sett beregner Norsk Vann investeringsbehovet til ca. 320 milliarder kroner for perioden 2021 til 2040. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid med Norconsult og SINTEF på oppdrag fra Norsk Vann. Over 70 prosent av investeringene vil være kjøp av tjenester og utstyr fra privat næringsliv - fra rådgivnings- og planleggingstjenester til anskaffelser av rørmateriell, bygg- og entreprenørtjenester.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

91

Ledningsnettet må både bygges ut og fornyes, for å møte endrede kapasitetsbehov og fordi deler av ledningsnettet er gammelt og fungerer dårlig.

Foto: Odd Borgestrand

– Investeringene de neste 20 årene vil i så måte stimulere arbeidslivet over hele landet, forutsatt at kommunene settes i stand til å gjennomføre dem. Kommunene er lovpålagt å yte vann- og avløpstjenester etter selvkostprinsippet. Det betyr at de som bruker tjenestene i hovedsak skal betale det disse tjenestene koster.

Kommunene kan ikke tjene penger eller gå i overskudd på vann- og avløpstjenestene. I tillegg skal dagens brukere verken subsidiere eller bli subsidiert av fremtidige innbyggere, understreker Breen.

DOBLING AV GEBYRENE

Breen mener derfor at innbyggerne i landets kommuner over lang tid har betalt for lite for vann- og avløpstjenester.

– Kommende generasjoner må nå belage seg på å betale vesentlig mer. Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en dobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner. Det innebærer en økning fra dagens om lag 10 000 kroner i gjennomsnittlige kommunale vann- og avløpsgebyrer, til i overkant av 20 000 kroner. I enkelte regioner må man påregne gebyrer som passerer 30 000 kr i året. For den enkelte innbygger er gebyrveksten avhengig av hvor mye kommunen deres allerede har investert i løpende utbygging og vedlikehold, og hvor mange abonnenter som skal være med på å dele regningen, sier han videre.

92

Aktuelt • N yheter

på nett

ENORME INVESTERINGER MÅ TIL

– Riktignok har flere store prosjekter knyttet til vannforsyning, vannrenseanlegg og avløpsrensing kommet i gang de siste årene, men dette er ikke nok til å hindre at landets samlede investeringsbehov i sektoren fortsetter å vokse med urovekkende takt. Myndighetskrav, befolkningsvekst, sentralisering og etterslep er årsakene bak utviklingen, hevder Breen.

Det er utarbeidet gode rapporter, basert på nye og presise analyser av den tekniske tilstanden på ledningsnettet, aldersfordeling, konsekvenser av klimaendringer, endringer i befolkning og vurderinger av planlagte nyanlegg i årene som kommer.

Konklusjonen er at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsanlegg for drikkevann, og 114 milliarder kroner i ledningsanlegg for avløp frem mot 2040.

I tillegg må det investeres 65 milliarder kroner i eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg, og 72 milliarder kroner i avløpsrenseanlegg for å oppfylle rensekrav og sikre natur og miljø.

MYNDIGHETENE MÅ VÅKNE!

– Rapporten viser at det er betydelige regionale forskjeller, og det bør skape politisk bekymring også på nasjonalt nivå, mener Breen.

Breen er tydelig på at kommunene trenger et godt rammeverk som setter dem i stand

til å investere innbyggernes penger i gode, langsiktige og bærekraftige løsninger.

– Regjering og Storting kan ikke lenger ignorere bransjens innspill om utfordringene knyttet til en fragmentert og ukoordinert stat, med uklare og ofte kryssende ansvars- og myndighetsroller, og manglende avklaringer på sentrale og dimensjonerende områder som slambehandling og overvannshåndtering. Når nå Staten tvinger fram en storstilt utbygging av renseanlegg må også staten få på plass rammeverket for dette, sier han.

SELVKOSTPRINSIPPET

Han mener det også er på høy tid å se på regelverket knyttet til selvkost.

– Her bør det åpnes for at kommunene kan bygge opp et fond i forkant av investeringer, samtidig som vi kan se på avskrivningsreglene for prosessanlegg. Det siste utgjør ikke de største kostnadene frem mot 2040, men i mange mindre kommuner vil dette være en stor del. Da er det også feil at anleggene i stor grad avskrives på få år mens de skal virke for to generasjoner.

Dette bidrar til at gebyrene vil svinge unødvendig mye og det kan diskuteres rettferdigheten i dette da anlegget nedbetales over en kortere tid enn det som vil være levetiden, mener Breen. ▪

Miks og match med Wavins avløpssystem Vi forstår at hvert bygg har unike behov for avløpsløsninger. Derfor kan du kombinere Wavin AS+ med SiTech+ eller Wafix PP for optimal kostnadseffektivitet.

Wavin AS+

Vårt Premium avløpssystem oppfyller alle krav til støydemping, brannsikkerhet og kostnadseffektivitet

Wavin SiTech+

Et system med høy ytelse, som reduserer støy og oppfyller kundens krav til komfort og kvalitet.

Wafix PP

Et unikt og komplett avløpsprogram med en optimal evne til å lede bort spillvann raskt og sikkert.

Utviklingen av PROFet PROFet er en modell utviklet av SINTEF Community som baserer seg på faktiske måledata, og kan benyttes til å generere aggregerte lastprofiler for el-spesifikt og termisk energibehov for ulike nabolag og klima. Utviklingen av PROFet har fokusert på datakvalitet, og dette har gitt resultater.

Av Kamilla Heimar Andersen, Synne Krekling Lien og Igor Sartori, SINTEF Community ​​

94

Aktuelt • N yheter

på nett

N

år man planlegger og dimensjonerer energisystemer for et område er man avhengig av å kjenne den aggregerte topplasten, og aller helst lastprofilen for byggene i området.

Eksisterende metoder for å beregne dette benytter gjerne simuleringer, som kan avvike mye fra faktisk energibruk.Dette gjelder både når man skal planlegge energisystemer på nabolagnivå og opp til regionalt/nasjonalt nivå.

gir resultater ​Illustrasjonsbilde: Getty Images

HAR UTVIKLET NY MODELL

Tidligere har man blant annet benyttet empiriske metoder som Velandermetoden, for å estimere den dimensjonerende topplasten. Denne metoden er ikke anvendelig i et moderne energisystem, da den ikke tar hensyn til nye teknologier som varmepumper og ladning av elektriske kjøretøy.

Både ved å rehabilitere eksisterende bygg og bygge nye, mer energieffektive bygg i et område vil lastprofilen til området

påvirkes. For å ta hensyn til effektene av mer energieffektive bygninger kan man benytte bygningsimuleringsprogrammer, men avviket mellom simulerte og målte data for energibruk i energieffektive bygg kan være stor.

PROFet (Energy demand load PROFile estimator) er en aggregert, klimaavhengig lastprofilmodell som baserer seg på faktiske måledata fra bygg. Dette gjør det mulig å estimere lastprofilen og topplasten

for et område, og som samtidig tar hensyn til effekten av energieffektivisering av bygningsmassen i området. Metoden bak PROFet ble først utviklet av Karen Byskov Lindberg og har siden blitt videreutviklet av SINTEF Community. PROFet gir bedre kvalitet og høyere detaljnivå ved modellering av energibehov i et nabolag sammenlignet med andre metoder, og kan drastisk redusere tidsbruken som benyttes til dette i dag.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

95

45 Out-of-sample

PROFet

Energiforbruk (Wh/m2)

40 35 30 25 20 15 10 5 0

Jan

Feb

Mars

April

Mai

Juni

Juli

Aug

Sept

Okt

Nov

Des

Figur 1: Årlig energiforbruk (romoppvarming og oppvarming av varmtvann) for out-of-sample-data og PROFet-data.

Tabell 1 oppsummerer årlig energibruk (skalert for out-of samplelastprofilen) og topplast for de to lastprofilene.

OUT-OF-SAMPLE Energibruk (kWh/m år) Topplast (Wh/h/ m2)

PROFET 120

2

33.4

38.4

Tabell 1: Energiforbruk og maks effekt for out-of-sample og PROFet.

HVA ER EGENTLIG ”PROFET” OG ”TREASURE”?

trEASURE er SINTEF Community’s database med timebaserte energimålinger fra bygg. trEASURE består av mer enn 300 anonymiserte bygg som til sammen representerer 2.5 millioner m2 gulvareal fra flere steder i Norge. Byggene har blitt fordelt på 11 ulike bygningskategorier (både husholdninger og næringsbygg), og på tre ulike energieffektivitetsnivåer «regular», «efficient» og «very efficient», basert på deres reelle energiforbruk til romoppvarming i vintermånedene. De fleste av byggene knyttet til trEASURE har egne energimålere for varme (hovedsakelig fra fjernvarmemålere) og for elektrisitet (elmålere). Energimålingene for varme har blitt fordelt på romoppvarming og oppvarming av varmt tappevann ved hjelp av statistiske metoder gjennomført av Lien.

PROFet har blitt utviklet gjennom bruk av

96

Aktuelt • N yheter

på nett

statistiske metoder brukt på energimålingene fra trEASURE. PROFet kan benyttes til å generere aggregerte lastprofiler for el-spesifikt og termisk energibehov for ulike nabolag og klima.

Dette gjør det mulig å gi tilgang til bedre og raskere kunnskap om energibehovet og topplasten til et område, som er kritisk informasjon for energisystemutviklere og bygningsutviklere. Dette kan igjen redusere kostnader knyttet til utvikling av området og energisystemer.

STATISTISKE INDIKATORER VISER AT PROFET ER GYLDIG

For å kunne ta i bruk PROFet til praktiske formål, er det viktig å validere modellen for å teste om den gir gyldige svar. En studie i FME ZEN til konferansen Building Simulation 2021 ble nylig gjennomført for å undersøke om PROFet gir gyldig utfall

for bygningskategorien leiligheter. For å gjøre dette ble lastprofilen for «regular» leiligheter fra PROFet, sammenlignet med en gjennomsnittlig lastprofil laget basert på lastprofiler fra 43 ulike leiligheter i Oslo hentet utenfor trEASURE («out-ofsample»). Ved å gjennomføre statistiske analyser, sammenligne resultatene fra PROFet og den gjennomsnittlige out-ofsample lastprofilen, kan man si noe om gyldigheten til resultatene fra PROFet. Størrelsen (oppvarmet areal) til disse 43 leilighetene er ikke kjent, og for valideringsformål ble deres gjennomsnittlige lastprofil skalert slik at årlig spesifikk energibruk ble lik årlig energibruk for lastprofilen for «regular» leiligheter fra PROFet. På denne måten blir det mulig å studere forskjellene i lastprofilens form, forskjeller i dimensjonerende topplast og typisk døgnlastprofil.

40

Energiforbruk (Wh/m2)

35 30

Vinter – arbeidsdag

Vinter – arbeidsdag PROFet

Sommer – arbeidsdag

Sommer – arbeidsdag PROFet

Vår/høst – arbeidsdag

Vår/høst – arbeidsdag PROFet

25 20 15 10 5 0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Tid (time per dag) Figur 2: Typiske dager for arbeidsdager, tre sesonger som viser energiforbruk for romoppvarming og varmtvannsforbruk (vinter, sommer og vår/høst).

Figur 1 viser lastprofilen for energibruk til oppvarming (romoppvarming og oppvarming av varmt tappevann) i leiligheter fra out-of-sample og PROFet. Figuren viser at det er godt samsvar mellom datasettene for de fleste månedene, men med et større avvik i sommermånedene. En årsak til dette skyldes forskjellen i feriedager i PROFet og out-of-sample.

enn 30 prosent. For R2 er det ikke satt en grenseverdi basert på en standard eller veiledning, men basert på tidligere lignende studier og sammenligner, skal et resultat over 0.75 kunne klassifiseres som et gyldig resultat. Når vi sammenlignet de to datasettene med årsverdiene over, viste CV(RMSE) = 15 prosent og R2 = 0.92. Dette er et tilfredsstillende resultat når vi sammenligner to tidsserier.

SAMMENLIGNE TO TIDSSERIER

Videre brukte vi to statistiske indikatorer for å vurdere gyldigheten til lastprofilen fra PROFet: «Coefficient of Variance Root Mean Squared Error» - (CV(RMSE)) og «Coefficient of Determination» - (R2).

CV(RMSE) forteller om variansen mellom PROFet og out-of-sample datasettet. R2 betyr i korte trekk hvor godt datasettene samsvarer. For at CV(RMSE) skal være gyldig, skal datasettene ikke avvike mer

TYPISKE DØGNLASTPROFILER

Figur 2 og 3 viser typiske døgnlastprofiler for oppvarming for tre ulike årstider (vinter, sommer og høst/vår) for arbeidsdager (venstre figur) og helgedager (høyre figur). Resultatene for en typisk dag, for hver av årstidene, viser at det er godt samsvar mellom datasettene. De typiske dagene viser at det er en tydelig morgentopp, som skyldes at beboere står opp og

skrur på varme og varmtvann i leilighetene, og en ettermiddagstopp som sammenfaller med når brukere av leiligheter vanligvis kommer hjem. Out-of-sampledatasettet gir høyere morgentopper for typiske hverdager på vinteren og vår/høst sammenlignet med PROFet. KONKLUSJON

• Den totale vurderingen av valideringsprosessen viser at PROFet og out-ofsample-data for leiligheter samsvarer godt, og PROFet kan kategoriseres som gyldig for denne bygningskategorien. Før vi bestemte oss for å bruke måledataene fra de 43 byggene i studien over, var vi så heldige å få tilgang til et SD-anlegg med over 100 bygg, mer enn 10 års måledata fra flere bygg og 7 forskjellige bygningskategorier. Det endte med at vi ikke brukte disse byggene for å validere PROFet etter

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

97

35

Energiforbruk (Wh/m2)

30

Vinter – arbeidsdag

Vinter – arbeidsdag PROFet

Sommer – arbeidsdag

Sommer – arbeidsdag PROFet

Vår/høst – arbeidsdag

Vår/høst – arbeidsdag PROFet

25 20 15 10 5 0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Tid (time per dag)

Figur 3: Typiske dager for helger, tre sesonger som viser energiforbruk for romoppvarming og varmtvannsforbruk (vinter, sommer og vår/høst).

analyser av dataene som viste seg å ha store hull og ikke-forklarbare resultater, for høy tidsoppløsning samt at det kun var én energilogger til oppvarming.

• Siden mange energisystemer er helelektriske i Norge, blir det ofte kun satt opp én logger for teknisk utstyr, belysning og oppvarming. Dette gjør det problematisk å analysere dataene. Det har blitt iverksatt flere initiativer for å forhindre dette i fremtiden, blant annet krav til energibudsjett og formålsdelte energimålere for boligblokker med sentralt varmeanlegg, yrkesbygninger og den frivillige standarden SN/ TR 3069:2019 Formålsdelt etterprøving av bygningers energibruk.

• Primært ble ikke dagens SD-anlegg designet for å logge og lagre data med lav tidsoppløsning. Dette gjør at vi ikke har mulighet til å kunne hente ut historiske data for å bruke til blant annet maskinlæring, prediktiv styring og modellkalibrering slik vi ønsker. Den økende tilgangen på måledata fra bygg betyr ikke at vi nødvendigvis kan utrette mer. Det er viktig å prioritere datakvalitet. Har vi dette, kan vi skape bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige bygg og energisystemer.

98

Aktuelt • N yheter

på nett

VIDERE ARBEID MED PROFET OG TREASURE FORTSETTER

Vi fortsetter å arbeide med PROFet og trEASURE. Blant annet skal den statistiske metoden bli forbedret: 1) Validere flere bygningskategorier i PROFet. 2) Sesongspesifikke profiler inkludert solinnstråling og vindprofiler skal inkluderes. Vi skal også arbeide videre med å splitte romoppvarming og varmtvann basert på datadrevne teknikker.

Energieffektivitetsnivåene skal også inkluderes, sammen med vekting av datakilder basert på nøyaktighet og evaluering av ikke-lineære modeller.

3) Gjøre PROFet tilgjengelig og mulig å benytte som et web-basert verktøy for direkte bruk.

4) Gjøre PROFet tilgjengelig via en API (Application Programming Interface) for integrasjon i annen programvare. Vi ser også på muligheten for å kommersialisere PROFet. FME ZEN - RESEARCH CENTRE ON ZERO EMISSION NEIGHBOURHOODS (ZEN) IN SMART CITIES

Denne studien er skrevet i forbindelse

med arbeid i Forskningssenteret for null­ utslippsområder i smarte byer (FME ZEN).

Forfatterne er takknemlige for støtten fra ZEN-partnerne og Norges forskningsråd.

FME ZEN (https://fmezen.no) er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), etablert i 2017 av Norges forskningsråd.

Målet vårt er å utvikle løsninger for fremtidens bygninger og områder med null utslipp av klimagasser. Med dette vil vi bidra til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp.

Senteret har ni pilotprosjekter fordelt over hele Norge som fungerer som innovasjonsarenaer. NTNU er vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF. Igor Sartori leder arbeidspakke 4, Energy flexible neighboorhoods. ▪

CONDAIR ADIABATISK KJØLING

EN MER KOSTNADSEFFEKTIV KJØLING Når du benytter Condair ME-system som adiabatisk kjøling i et ventilasjonsaggregat, kan du oppnå en kjølekapasitet på 822 kW/t med et energiforbruk på kun 1 kW/t. Prinsippet er enkelt; ME-enheten plasseres på avtrekkssiden i aggregatet og tilfører nettvann eller RO-vann over mediet. Når dette fordamper, kjøles avtrekksluften ned og gjenvinnes.

Dermed senkes varm uteluft ned med 30-40 %.

Et Condair ME-system passer perfekt i skolebygg hvor det normalt ikke er drift i den varmeste

årstiden. Det er kostnadseffektivt også i andre typer bygg, men effekten på tilleggskjøling kan da reduseres.

Et adiabatisk kjøleanlegg passer perfekt og er svært effektivt i et datasenter der det kun er snakk om frikjøling. I tillegg til kjøling kan samme system benyttes til befuktning.

Les mer på abkqviller.no

Satser på vannbaserte kjølesystemer Med stadig flere datamaskiner innenfor datasenterets vegger, setter det også større krav til kjølesystemet.

Nå tror Andrei Soloviev, nordisk salgssjef i Victaulic, at vannbaserte kjølesystemer er løsningen for å kunne oppbevare dataen på en tryggest mulig måte i framtiden.

Av Bjørn Laberg ​​

100 Aktuelt • N yheter

på nett

Hos Green Mountain Data Centre utenfor Stavanger har de tatt i bruk vannbaserte kjølesystemer for å møte framtidens datalagringsbehov. ​​

- Oppvarmet vann er enklere å transportere, som åpner for at dette biproduktet fra datasenteret kan brukes på nytt, forteller Andrei Soloviev, nordisk salgssjef i Victaulic. ​​

D

et har aldri blitt produsert mer data enn det gjøres i dag, og etterspørselen etter datalagring blir stadig større. De siste årene har datasentrene måttet klemme inn mer og mer datakraft i mindre rom for å møte dette behovet. Det fører til at datasenteret bruker mer energi og genererer mer varme, som legger større

press på kjølesystemene for å sikre trygg og effektiv drift.

UTFORDRINGENE MED LUFTKJØLING

– Prosesstunge IT-løsninger som AI og avansert dataanalyse er blitt avgjørende for å drive bedrifter framover og sikre suksess.

De færreste bedrifter kan imidlertid spå

omfanget av slike IT-løsninger i årene framover, men de fleste kan slå fast at behovet vil være stort. Derfor er det helt essensielt å sikre fremtiden til datasentrene gjennom effektiv og trygg kjøling, forteller Andrei Soloviev, nordisk salgssjef i Victaulic.

Datasentre har stort sett brukt luftkjøling siden oppstarten, hvor kald luft blåses

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt 101

- Rørløsninger basert på tradisjonelle rørkoblingsmetoder som sveising og flensing, er vanskelige å tilpasse i et operativt datasenter. Løsninger basert på rillede, mekaniske koblinger gir et mer pålitelig, holdbart og tilpasningsdyktig rørsystem, mener Soloviev.

Foto:Green Mountain Data Centre.

102 Aktuelt • N yheter

på nett

over eller sirkulerer rundt maskinvaren.

Selv om også disse kjølesystemene har utviklet seg og blitt mer effektive, så byr luftkjøling på flere utfordringer. Først og fremst vil luftkjøling slite med å holde tritt med den økte tettheten av maskinvare og tunge prosessbelastninger som følger med fremtidens behov.

– Mens det for 20 år siden var uvanlig å overstige en energitetthet på 2 kW per stativ med maskinvare i et datasenter, er den gjennomsnittlige tettheten i dag nærmere 10 kW per stativ. Noen applikasjoner overstiger til og med 40 kW per stativ, som tilsvarer varmen fra fire griller, forteller Soloviev, som mener vannbasert kjøling er mer effektivt enn å bruke luft.

LAVERE DRIFTSKOSTNADER

– Luftkjøling står for en betydelig andel av driftsutgiftene til et datasenter, og jeg tror man vil nå et punkt hvor man ikke lenger kan rettferdiggjøre de utgiftene som følger med luftkjøling. Væske er en mye mer effektiv måte å transportere bort varme på, sier Soloviev.

Siden væske kan lede varme bedre enn ­luft, kan væskekjøling håndtere datasenterets økende energitetthet mer effektivt og imøtekomme prosesskrevende IT-løsninger. I tillegg reduserer væskekjøling energiforbruket betydelig, og det bruker ironisk nok mindre vann enn mange luftkjølingssystemer, noe som kan føre til lavere driftskostnader.

Væskekjøling tar også mindre plass og gir mindre støy.

HOLDBART OG TILPASNINGSDYKTIG

HVER KVADRATMETER TELLER

– Rørløsninger basert på tradisjonelle rørkoblingsmetoder som sveising og flensing, er vanskelige å tilpasse i et operativt datasenter. Løsninger basert på rillede, mekaniske koblinger gir et mer pålitelig, holdbart og tilpasningsdyktig rørsystem, sier Soloviev, som gleder seg over at flere datasentre nå bruker Victaulic sine løsninger.

– Vi jobber med et bredt utvalg av leverandører av væskeløsninger for å kunne levere løsninger som møter utfordringen med den høye maskinvaretettheten i både nye og operative datasentre i dag.

Rillede mekaniske rørkoblingsløsninger er anbefalt datasentre som vil ha muligheten til å tilpasse og utvide, fordi man trygt og effektivt kan gjøre nye installasjoner uten å avbryte driften, sier han.

Samtidig eliminerer man både helse- og brannrisiko forbundet med andre rør­ koblingsmetoder, som sveising. I tillegg vil rillede mekaniske rørkoblingsløsninger være plassbesparende, som er en stor fordel i et datasenter, hvor hver kvadratmeter teller. En av de største utfordringene med datasentre er at bransjen er i stadig utvikling. Det er derfor vanskelig å spå hvilke teknologier som vil være ledende, hvilke som vil bli standarden for framtiden, eller hva man skal forvente om fire-fem år.

Soloviev er imidlertid sikker på en ting: – Temperaturen i dagens datasentre stiger i takt med det økte behovet for datalagring, derfor er det viktigere enn noensinne å få sikret framtiden til datasentrene med det siste innen kjøleløsninger, sier han avslutningsvis. ▪

ENKLERE Å TRANSPORTERE

Væskekjøling fører også med seg noen miljøfordeler. I tillegg til å være mer energieffektivt enn de tradisjonelle luftkjøleløsningene, så er vann en mye bedre måte å frakte varmen bort fra datasentrene.

– Varmen fra luftbaserte kjølesystemer, slipper vanligvis bare ut i atmosfæren fordi det er både vanskelig og kostbart å transportere over lange avstander. Oppvarmet vann er derimot enklere å transportere, som åpner for at dette biproduktet fra datasenteret kan brukes på nytt.

Overskuddsvarmen kan for eksempel bidra til å varme opp nærliggende hjem og kontorer, forteller Soloviev.

– En annen faktor som er verdt å se på når du vurderer rørsystem, er hvilke løsninger som er designet for å kunne operere til enhver tid, samtidig som det enkelt kan tilpasses og utvides, mener han.

Victaulic mener rillede mekaniske rørkoblingsløsninger vil være plassbesparende, noe som er en stor fordel i et datasenter, hvor hver kvadratmeter teller.

Foto:Green Mountain Data Centre

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt 103

nyheter

Får 4,2 millioner til forskning på grønn VVS VVS-installasjoner, som er en fellesbetegnelse for varme, ventilasjon og sanitær, samt kjøling og brannslokking, står for en betydelig del av klimagassutslippene fra bygg. Men til nå har det vært lite kunnskap om hvordan man kan redusere disse utslippene. Det skal et nytt forskningsprosjekt fra rådgivningsselskapet Erichsen & Horgen, i samarbeid med KLP Eiendom, Höegh Eiendom, Swegon, Pipelife og OsloMet, gjøre noe med. Nå har prosjektet fått tildelt støtte på 4,162 millioner kroner fra Forskningsrådet, som del av en bredere tildeling til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Målet er å finne måter å design og bygge VVS-anlegg som halverer klimagassutslippene innen 2025.

Assemblin Ski på plass i nye lokaler Assemblin Ski flyttet før sommerferien inn i nye lokaler på Nordby industriområde, bare tre minutter fra E18.

– Lokalene er helt tilpasset våre behov, og er strategisk plassert i forhold til både kunder og ansatte, sier Amir Hassanzadeh, avdelingssjef for Assemblins røravdeling i Follo.

Assemblin Ski har vokst jevnt og trutt de siste

årene. I dag teller røravdelingen 27 ansatte, som omsetter for rundt 40 millioner. Ved nyttår ble det også etablert en selvstendig elektroavdeling i Ski, som er på plass med fire medarbeidere i de nye lokalene. Oppdragene for Assemblin Ski er ganske jevnt fordelt mellom ramme- og serviceavtaler og husprosjekter.

Gran VVS er Årets Lærebedrift 2021 Med overveldende gode resultater på svenneprøver de siste fem årene, særs god oppfølging og 40 prosent kvinnelige lærlinger, gikk Revetal-bedriften til topps i kåringen av Årets lærebedrift.

– Gran VVS er en bedrift som skaper positive bransje- og samfunnsmessige ringvirkninger. De bidrar til å utdanne mange dyktige nye rørleggere hvert år, med fokus på å tiltrekke seg de flinkeste folka. Hver lærling har egen mentor og får i tillegg god oppfølging fra daglig leder Bergljot Woll. I tillegg har Gran VVS god støtte i og dialog med Rørentreprenørenes opplæringskontor i Vestfold, og Bergljot er svært aktiv i opplæringssammenheng, sa meddommer Knut Jensen under overrekkelsen nylig.

104 Nyheter • N yheter

på nett

Bravida med mål om 140 nye lærlinger – Inntak av lærlinger er viktig både for bedriftene, bransjen og ikke minst for alle elevene som avslutter videregående fagutdanning i disse dager. Undervisningen i pandemiperioden har vært tilpasset smitteverntiltak, noe som har ført til mindre praksis og endret undervisningsopplegg. Derfor er det viktigere enn noen gang å til-

by lærekontrakter. Bravida tar inn lærlinger på alle fagområdene våre i store deler av landet, og har et mål om å ta inn like mange lærlinger som i fjor, hvor vi tok inn hele 145 lærlinger. Til sammen er det nå 320 lærlinger i Bravida Norge, sier administrerende direktør Tore Bakke.

Klart for ny rørleggerbutikk på Leira I sommer åpnet Bademiljø Svein Olsen & Sønner butikk i det nye senteret på Leira. Målet er å få en enda større tilknytning til beboerne og hyttefolket i hele regionen. Det er over førti år siden Svein Olsen startet sin karriere som rørlegger,

og med årene har de tre sønnene hans gått samme karrierevei. Selskapet, som er en del av Bademiljø-kjeden, har lenge hatt egen butikk på Beitostølen, og denne uken utvider de med butikk nummer to.

– Valdres er et ganske stort område, og vi ønsket å få et mer sentralt punkt for våre kunder i regionen. Derfor føltes det veldig riktig å utvide med en ny butikk på Leira, sier sønn Stein Olsen.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt 105

nyheter

Lederskifte i Hallinplast Sverre Tragethon (35) har overtatt stafettpinnen som daglig leder i Hallingplast AS etter sin far Steinar. Dermed innledes en ny epoke, der tredje generasjon Tragethon nå skal utvikle den solide bedriften i Hallingdal videre. Sammen med sine to brødre Kåre og Anders utgjør Sverre tredje generasjon Tragethon i bedriften. Sverre er utdannet markedsøkonom fra IHM Business School i Gøteborg. Han ble av styret valgt til å lede bedriften videre på grunn av sin fagkunnskap og innsikt, både for selskapets kunder, samarbeidspartnere og kolleger. Sverre vil fortsette som salgs- og markedssjef med fokus på de litt spesielle markedsområdene og produktene innen havbruk og offshore.

Hovedmarkedene til Hallingplast innen vann og avløp håndteres for lengst av dyktige folk i organisasjonen.

Oppgraderer Alvim renseanlegg Sarpsborg kommune har tildelt Norconsult oppdraget med å utarbeide reguleringsplan og detaljprosjektere videreutviklingen av avløpsrenseanlegget på Alvim i Sarpsborg. Alvim renseanlegg skal bli en høyteknologisk «ressursfabrikk» som innfrir eksisterende og fremtidige rensekrav. I fremtiden kan krav til rensing av mikroplast, medisinrester og miljøgifter bli en realitet. Gjenvinning av fosfor og nitrogen,

utnyttelse av fossilfri energi i form av biogass, gjenvinning av varme i avløpsvannet, samt produksjon av elektrisitet vil også bli svært viktig.

Anlegget skal bygges ut med et biologisk rense­ trinn av typen bioreaktormembranteknologi (MBR). MBR innebærer at mikroorganismer i et aktivslamanlegg bryter ned avløpsvannets avfallsstoffer, før slammet avskilles ved filtrering i membraner.

Mot lysere tider for lærlingene?

På det meste var 4400 lærlinger permitterte på grunn av koronapandemien. I mai 2020 var hver tiende lærling permittert, men i dag er tallet under 200. Mange virksomheter har hatt utfordringer som følge av koronapandemien, men det har variert hvor mye lærlingene og lærekandidatene har vært berørt. Det er også blitt litt færre nye lærlinger enn tidligere år, men interessen for læreplass er fortsatt stor. Det som er positivt, er at mange som ikke fikk avlagt prøven våren 2020, ser ut til å ha tatt prøven senere, sier Irene Hilleren, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

106 Nyheter • N yheter

på nett

Rehabiliterer 900 våtrom i Moss AF Gruppen har inngått avtale med Trolldalen 1 BRL for rehabilitering av sanitærteknisk anlegg med tilhørende våtrom på tre boligblokker med 180 leiligheter, samt 228 rekkehusleiligheter.

Avtalen har en verdi på 138 MNOK ekskl. mva.

Trolldalen 1 BRL består av totalt 408 boenheter

i både blokkbebyggelse og rekkehus og ligger på Kambo utenfor Moss. Oppdraget inkluderer riving og oppbygging av komplette våtrom med tilhørende teknisk anlegg. Arbeidet utføres som en totalentreprise og byggestart er estimert til oktober 2021.

WAGO Energi Målere (MID) Kommunikativ

Ekte plassbesparing

M-Bus/Modbus® RTU og 2 stk S0 utganger er standard

35 mm bredde for eksterne måletrafoer 72 mm med direktemåling opp til 65A

Enkel tilkobling Takket være hendel på alle tilkoblingene

Full oversikt Tydelig belyst display viser alle essensielle data

Artikkel og El.Nr:

879-3000, 65A direktemåling: 8200182 879-3020, 65A direktemåling: 8200183 879-3040, for eksterne måletrafoer: 8200184

Intuitiv Betjening via touch sensitive knapper eller via app med Bluetooth®

Kontakt:

www.wago.no Tlf: 22 30 94 50 Mail: info.no@wago.com

Elektrokjeler EP BL

Elektrokjeler EP TL

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. 14 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.

Komplett med bl a effektbrytere med shuntutløsning, jordfeilmåler, og nivåvakt. Vannteknisk sikkerhetsutrustning och ModBus/BACnet finnes som tillvalg. 25 modeller i effekter fra 31-750 kW. 230/400 V.

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

nyheter

Sammen om fornybar energi Agder Energi samler selskapene Agder Energi Varme, Bio Energy og NEG (Norsk Energigjenvinning og Norsk Biobrensel) og etablerer et nytt konsern innen fjernvarme og bioenergi. I sum vil det nye konsernet ha 350 GWh i kontrahert volum, som vil gjøre det til landets fjerde største varmeaktør. I tillegg vil det nye konsernet omsette cirka 350 GWh med biobrensel, samt produsere cirka 2,5 TWh med bioenergi i form av treflis. Bildet: Vesterveien varmesentral, som leverer fjernvarme til Kristiansand by.

Skanska fikk VA-kontrakt med Oslo kommune Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har signert kontrakt med Skanska om boring av 19 km tunnel i prosjektet Ny vannforsyning Oslo.

Tunnelen skal hovedsakelig drives med hundre prosent elektriske tunnelboremaskiner.

Prosjektet er Norges største vannforsyningsprosjekt. Kontrakten har en kontraktsum på 3,362 milliarder kroner ekskl. mva., og innebærer

boring av tunnel fra Oslos nye reservevannkilde Holsfjorden i Viken til et nytt vannbehandlingsanlegg som bygges på Huseby vest i Oslo. I tillegg skal det utføres fjell- og betongarbeider ved vanninntaket på Vefsrud ved Holsfjorden.

Bildet: Steinar Myhre, konserndirektør anlegg i Skanska, og Anna Maria Aursund, direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo.

Steg Entreprenør inn i Aarsleff-konsernet Steg Entreprenør AS går inn i det danske storkonsernet Per Aarsleff AS for å sikre en fortsatt utvikling og vekst i et stadig voksende anlegg- og NoDig-marked. Ved å gå inn med 51 prosent i Steg Entreprenør AS har Per Aarsleff AS sikret seg en ytterligere sterk partner i Norge. Steg Entreprenør AS har samarbeidet om en rekke NoDig prosjekter med det Aarsleff-eide Østergaard AS. Dette samarbeidet har vokst seg sterkt og ledelsen i Steg tror at det vil bli enda sterkere når de blir en del av samme konsern.

108 Nyheter • N yheter

på nett

Utnytter mer energi fra Borregaard Østfold Energi og Borregaard har i mange år sørget for å gjenbruke varmen fra det som er et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Nå samarbeider selskapene om å få på plass nye løsninger, som gjør at enda mer av overskuddsvarmen kan brukes til fjernvarme i Sarpsborg sentrum. I dag utnyttes allerede 10-11 GWh av overskuddsenergien fra Borregaard og etter

hvert kan dette økes opp til 16-17 GWh. Totalt tilsvarer det oppvarmingsbehovet til 1000 boliger. Prosjektet har fått støtte av ENOVA, som er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å utnytte spillvarme. Bildet: Oddmund Kroken, adm.dir i Østfold Energi (t.v.) og Per Arthur Sørlie, adm.dir i Borregaard.

P R E FA B IA X P HØ R

EF

A B

RI

K K E RT E

NYHET!

SKREDDERSYDDE

FORDELERSKAP

VV S

-L

Ø

SN

INGER

HØIAX ER EN KOMPLETT SYSTEMLEVERANDØR INNEN TEKNISK VVS. Nå leverer vi også prefabrikkerte fordelerskap. I fabrikken vår i Fredrikstad bygger vi skreddersydde optimale løsninger til hvert enkelt prosjekt.

Våre prefabrikkerte fordelerskap bidrar til kortere installasjonstid for ditt prosjekt, enklere logistikk, mindre lagerplass, enklere innkjøp, mindre avfallshåndtering og kun en leverandør å forholde seg til.

Alle våre løsninger er basert på våre standard fordelerskap som: • Tappevannskap • Gulvvarmeskap • Kombiskap • Inntaksskap Kontakt oss gjerne for en fagprat eller for tilbud på ditt prosjekt på 69 35 55 00 | post@hoiax.no.

På lovlig vis

En god nedbemanningsprosess Behov for å omstrukturere? For eksempel ved reduksjon av arbeidsstokken?

For at en nedbemanning skal være vellykket, er det avgjørende at virksomheten har forholdt seg lojalt til arbeidsmiljølovens regler.

Av advokat Anniken Astrup Føyen Advokatfirma AS ​

K

ravet om saklighet og om en forsvarlig prosess står sentralt. Alle endringsprosesser i virksomheter stiller krav til prosessen og personalhåndteringen. Det stilles særlig strenge krav til prosessen i de tilfeller den medfører oppsigelser av ansatte. Ved nedbemanninger må det alminnelige saklighetskravet ved oppsigelse ivaretas i forhold til hver enkelt ansatt. Det betyr at både grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelsen av de ansatte som blir nedbemannet, må være saklig.

Dette stiller krav til dokumenterbar rasjonaliseringsgevinst, veid opp mot ulempen for den enkelte ansatte. Videre må det gjennomføres en forsvarlig oppsigelsesprosess. Prosessen skal ivareta de enkelte milepælene som arbeidsmiljøloven og eventuelt gjeldende tariffavtaleverk legger opp til.

DOKUMENTER VURDERINGENE

Virksomheten må ha for øye at prosessen senere kan bli vurdert av domstolene.

110 På lovlig vis • N yheter

på nett

Domstolene er imidlertid varsomme med å overprøve en oppsigelse som er en konsekvens av en bedriftsøkonomisk grundig og riktig vurdering. Det er viktig at virksomheten sikrer seg god dokumentasjon for de vurderinger som ligger til grunn for nedbemanningen. I tillegg er tidsmomentet viktig. Prosessen skal igangsettes før den økonomiske situasjonen er kritisk for virksomheten.

Dersom prosessen igangsettes for sent, kan dette medføre at prosessen gjøres for raskt, slik at enkelte obligatoriske milepæler blir neglisjert. Dette får betydning for domstolenes eventuelle overprøving av saklighetsvurderingen.

INVOLVER TILLITSVALGTE

En vellykket prosess karakteriseres ofte som en prosess hvor tillitsvalgte på et tidlig stadium er blitt involvert og har hatt påvirkningskraft overfor virksomhetens endelige beslutning. Arbeidsmiljøloven oppstiller krav til drøfting med tillitsvalgte

før endelig beslutning om oppsigelse treffes. I tillegg vil en vellykket prosess gjenkjennes ved at det har vært åpenhet om prosessen, og at informasjonsflyten mellom arbeidsgiveren og arbeidstakernes representanter har vært systematisk og god.

8 VIKTIGE MILEPÆLER

For å oppnå en god prosess, anbefaler vi at (minst) disse milepælene gjennomføres, i den rekkefølgen som følger nedenfor: 1. Beslutningsgrunnlag/styrevedtak om at virksomheten må foreta kostnadsreduserende tiltak, herunder mulig nedbemanning.

2. Beslutningsgrunnlaget drøftes med de tillitsvalgte. Både hvilken del av virksomheten som vil rammes av oppsigelser (utvelgelseskretsen) og kriteriene for utvelgelse blant ansatte (utvelgelseskriterier) skal drøftes.

3. Endelig beslutning om nedbemanning fattes, herunder hva som skal anses som

Varme

siden 1985 utvelgelseskrets og utvelgelseskriterier.

4. Informasjon om hva som besluttes og den videre prosessen kommuniseres til de ansatte, gjerne i et allmøte.

5. De ansatte i utvelgelseskretsen innkalles til individuelle drøftelsesmøter, og disse avholdes.

6. Arbeidsgiveren foretar den endelige utvelgelsen av overtallige ansatte, basert på besluttede utvelgelseskriterier og avholdte, individuelle drøftelsesmøter. Sosiale forhold på arbeidstaker side må sees hen til.

7. Oppsigelsene overleveres den enkelte.

I store nedbemanningsprosesser/masseoppsigelser (prosesser som kan medføre oppsigelser av 10 eller flere ansatte) stiller loven ytterligere krav, herunder krav om drøftelser med de tillitsvalgte med sikte på å komme frem til en avtale for å unngå masseoppsigelse eller for å redusere antall oppsagte. I tillegg skal arbeidsgiveren på et så tidlig tidspunkt som mulig gi melding til NAV om at bedriften vurderer oppsigelser av 10 eller flere ansatte.

8 VIKTIGE TING Å HUSKE PÅ FOR Å SIKRE EN GOD

Biooljebrennere

Biooljekjeler

Nær sagt alt

Du trenger til varmeanlegget VV Parts leverer komplette vannbårne gulvsystemer, varmepumper, viftekonvektorer og automatikk. Vi lagerfører utallige ekspansjonskar, tanker og beredere, brennere og fyrkjeler, vedkjeler, el-kolber, tilbehør og reservedeler. Nær sagt alt du trenger for å bygge eller utbedre et varmeanlegg. VV Parts har 35 års erfaring som grossist av varmeprodukter. Vi importerer fra store europeiske produsenter, som leverer utstyr av høy kvalitet.

NEDBEMANNINGSPROSESS:

1. Foreta grundige vurderinger og utarbeide et godt beslutningsgrunnlag 2. Involvere de tillitsvalgte på et tidlig stadium og foreta reelle drøftelser 3. Gi god og utfyllende informasjon til de ansatte 4. Sikre nødvendig dokumentasjon ved alle prosessens milepæler 5. Ta hensyn til eventuelle sosiale forhold på arbeidstakers side 6. Bruk tilstrekkelig med tid 7. Opptre med medmenneskelighet og respekt 8. Husk også ivaretakelse av de ansatte som blir igjen ▪

Kjøp raskt og enkelt i vår proffhandel på nett vvparts.no eller ring oss på 69 26 46 70

Sirkulasjonspumper

Vann- og avløpsprosjekt for milliarder Byggebransjen har mange forskjellige definisjoner.

Noen definerer bare bygg, mens andre tar med anlegg. Faktum er at i Byggfakta sin database utgjør vei, vann og avløp mer enn 25 prosent av verdien og i tillegg kommer bane.

Av Pål Engeseth ​​

I

denne oversikten ser vi nærmere på vann og avløp.

Som beskrevet over er bransjen mangslungen. Vann og avløp utgjør enorme verdier. I beregningsgrunnlaget tatt ut i juni 2021, viser Byggfakta sin prosjektdatabase at det i perioden 2021 - 2025 skal igangsettes 4300 prosjekter innen dette segmentet. Dette til en verdi av over 685 milliarder kroner. Kategoriene som er tatt med er avløpsledning, brygge, havn/kai, kanal/sluse, pir/molo, pumpe­ stasjon, renseanlegg, avløp, sjøledning, vannledning og vannverk. ÅR FOR ÅR

Halve 2021 er gått og noen prosjekter er igangsatt, mens andre er utsatt til 2022 og senere. Dette er årsaken til at 2022 har større prosjektverdier innen vann og avløp, enn 2021. For årene 2022 og videre vil det selvsagt komme nye VA-prosjekter

for igangsettelse. Vi kan imidlertid allerede nå slå fast at VA-markedet ser stabilt ut og fortsetter å vokse.

GEOGRAFI

Geografisk er det Viken og Oslo som topper alle lister innen byggeaktivitet. I denne oversikten viser imidlertid Vestland at de er det fylket som har tatt over 2. plassen, mens Viken fremdeles er på topp. Viken har prosjektplaner for totalt 167 milliarder innen VA-segmentet, fordelt på 757 prosjekter og et gjennomsnitt på 221,5 millioner kroner per prosjekt. Vestland er nest størst innen verdi og antall prosjekter, men Oslo har nest største gjennomsnitt.

Svalbard er lagt som eget område i denne oversikten.

ANDRE FUNN

av Asplan Viak AS og Cowi. Norconsult er involvert i 357 prosjekter i utvalget, med en samlet verdi på 72 milliarder kroner.

Snittprosjektet er på nær 160 millioner kroner og 91,7 prosent av prosjektverdien er knyttet til nybygg. Når det gjelder VA-entrepriser, er nær 67 prosent av prosjektene i databasen uten oppgitt entrepriseform. Totalentreprise er den største registrerte entrepriseformen. Største tiltakshaver i verdi er Oslo kommune, fulgt av Askøy kommune, Kystverket Nordland, Kystverkets Hovedkontor og Ullensvang kommune.

STORE PROSJEKTER

Nedenfor har vi listet opp de fem største kjente prosjektene innen utvalget.

Etablering av storhavn i Kirkenes er største prosjekt i oversikten. ▪

Det er Norconsult AS som totalt sett er største aktør innen VA-segmentet, fulgt

PROSJEKT

DISTRIKT

ENTREPRISEFORM

VERDI I MILL

START

Etablering ny storhavn i Kirkeenes Sør-Varanger – Høybukta vest

Sør-Varanger

Ikke kjent

12 000

1–2023

Nybygg av næringsområde i Os – Lyseparken

Bjørnafjorden

Ikke fastsatt

11 000

11–2021

Rv 555 fastlandssambandet Sotra-Bergen, Storavatnet-Kolltveit – Sotrasambandet

Bergen

Totalentreprise

10 000

11–2021

Nybygg av datalagringssenter i Ballangen kommune – Kolos Data Center

Narvik

Ikke kjent

10 000

3–2021

Nybygg av anlegg for ammoniakk utvinning av hydrogen i Sandnes – Barents Blue

Sandnes

Ikke fastsatt

10 000

1–2024

112 Tallknuser • N yheter

på nett

IGANGSETTELSESÅR

VERDI

2021

221 225 890 000

2022

237 959 410 000

2023

125 502 100 000

2024

63 325 960 000

2025

37 617 200 000

Verdi i kroner Viken

22 375420000 38 863 700 000

Vestland

167 738 150 000 41 733 580 000

Vestfold og Telemark Trøndelag

42 732 660 000

Nordland Rogaland

47 192 600 000

Troms og Finnmark Innlandet

49 239 950 000

Oslo 109 541 350 000

50 631 400 000 55 029 750 000

FYLKE

VERDI I KRONER

ANTALL PROSJEKTER

SNITTVERDI I KR.

167 738 150 000

757

221 582 761

Vestland

109 541 350 000

625

175 266 160

Vestfold og Telemark

60 214 000 000

340

177 100 000

Trøndelag

55 029 750 000

436

126 215 023

Nordland

50 631 400 000

291

173 991 065

Rogaland

49 239 950 000

386

127 564 637

Troms og Finnmark

47 192 600 000

329

143 442 553

Innlandet

42 732 660 000

367

116 437 766

Oslo

41 733 580 000

192

217 362 396

Agder

38 863 700 000

315

123 376 825

Møre og Romsdal

22 375 420 000

254

88 092 205

8

42 250 000

338 000 000

Møre og Romsdal

60 214 000 000

Viken

Svalbard

Agder

​Illustrasjonsbilde: Odd Borgestrand

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt 113

Nye Opel Movano-e kompletterer nå varebilutvalget fra Opel.​

Nye Opel Movano-e i startgropen Nye Opel Movano-e er bilprodusentens første elektriske varebil i den største klassen. Etter planen vil nye Opel Movano og Movano-e være på plass rundt årsskiftet.

Av Bjørn Laberg ​​

Kassebilversjonen består av fire lengder og tre høyder, med en lastekapasitet fra 8 til 17 kubikkmeter.

114 Aktuelt • N yheter

på nett

Batteriene i Movano-e plassert under gulvet, noe som sørger for at det ikke reduserer lasteplassen. ​​

Avhengig av behov, kan kunden velge mellom batterier på 37 kWh eller 70 kWh, noe som gir en rekkevidde på opptil 224 kilometer målt etter WLTP-syklusen for blandet kjøring.

Den nye generasjonen Movano lanseres også med dieselmotorer.

KOMPLETTERER UTVALGET

– Nye Opel Movano tilbyr en løsning for alle transportbehov og med den helelektriske Movano-e på plass, tilfredsstilles det økte behovet for bærekraftige løsninger, uten kompromisser, særlig i bynære områder.

Movano-e kompletterer utvalget vårt av elektriske varebiler. Kundene kan nå velge et utslippsfritt alternativ også i den største klassen. Det vil selvsagt bidra til å styrke Opels posisjon i det norske varebilmarkedet, sier Roy Erik Johnsen, merkesjef for PSA varebil hos Bertel O. Steen.

Avhengig av behov, kan kunden velge mellom batterier på 37 kWh eller 70 kWh, noe som gir en rekkevidde på opptil 224 kilometer målt etter WLTP-syklusen for blandet kjøring. På samme måte som for Opels øvrige elektriske varebiler, er batteriene i Movano-e plassert under gulvet, noe som sørger for at det ikke reduserer lasteplassen. Plasseringen sørger også for å gi Movano-e lavt tyngdepunkt noe som gjør den stabil både i skarpe svinger og ved sidevind. I tillegg til elektrisk fremdrift blir også nye Opel Movano tilgjengelig med 2,2-liters dieselmotorer fra 80 kW (120 hk) til 121 kW (165 hk) og et moment på opptil 370 Nm, alle i kombinasjon med sekstrinns manuelle girkasser.

kubikkmeter. Dørene på H3-varianten er 2,03 meter høye – noe som er best i klassen.

Takket være at de kan åpnes opptil 270 grader gjør de det enkelt å laste nye Opel Movano. Med en nyttelast på inntil 2,1 tonn blir nye Movanoen sterk konkurrent i segmentet for de største varebilene. I tillegg til ferdige varianter fra fabrikk, vil også Opel Movano være en meget god basis for bygging av ulike former for spesialkonverteringer, alt fra tippbiler til campingbiler.

På samme måte som resten av varebilrekken fra Opel, vil også nye Movano få førerstøttesystemer som automatisk brems, blindsonevarsling, bakkenedkjøringsassistent og varsling om du er i ferd med å forlate kjørebanen. ▪

INNTIL 224 KILOMETER REKKEVIDDE

Elmotoren i Movano-e er på 90 kW (122 hk) og med 260 Nm. Toppfarten er elektronisk begrenset til 110 kilometer i timen.

BLIR STERK KONKURRENT

Kassebilversjonen består av fire lengder og tre høyder, med en lastekapasitet fra 8 til 17

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt 115

nytt om navn Aakre blir ny forskningssjef SINTEF Community har ansatt Erlend Aakre som ny forskningssjef.

Aakre vil få ansvar for forskningsområdet mobilitet og samfunnsøkonomi og arbeidssted er Trondheim. Erlend Aakre (37) er utdannet sivilingeniør fra NTNU i 2012. Aakre kommer til SINTEF fra en stilling som sjefingeniør i Statens vegvesen, der han har vært de siste tre årene.

Han startet sin karriere i SINTEF Transportforskning, og han har også jobbet med trafikk- og transportplanlegging i konsulentbransjen. I sin nye jobb vil han få ansvar for områdene bærekraftig mobilitet, digitalisering i transport og samfunnsøkonomi.

Bastas tiltrer i nyopprettet stilling Asplan Viak utnevner i en nyopprettet stilling Yusuf Nebi Bastas som leder for eksterne relasjoner og samfunnskontakt.

Nebi Bastas skal også være stedfortreder og høyre hånd for marked- og innovasjonsdirektør Netten Østberg i ledergruppen. Han kommer fra stillingen bærekraftsansvarlig i NHO og tiltrer 1.september.

Yusuf Nebi Bastas har en variert arbeidsbakgrunn fra interessepolitikk, embetsverket og statsforetak. Før han gjorde karriere i NHO-systemet jobbet han med fornybar energi i Statnett SF og strategisk krisekommunikasjon i regjeringens Krisestøtteenhet.

Blir markedsdirektør i Rambøll Rambøll har ansatt den erfarne bærekraftsprofilen Cathrine Dehli som markedsdirektør. Hun skal hjelpe Rambølls kunder med deres strategiske bærekraftsarbeid. I

116 Nytt om navn • N yheter

på nett

tillegg til å hjelpe kundene med å sette den strategiske retningen for det grønne skifte, skal Cathrine Dehli bygge et team av rådgivere som kan bidra til å modne holdningene til bærekraft. Hun kommer med lang erfaring fra IKEA, HÅG, Fairtrade, Footstep og ikke minst Nordic Choice, hvor hun som direktør for bærekraft var med på å løfte hotellkjeden til den norske topp 10-listen over de mest bærekraftige selskapene.

Bobi tar over som salgssjef i Litex Litex henter ny salgssjef fra egne rekker. Bobi Kazanovski (27) har hatt suksess med å bygge opp prosjektsalget og får nå det overordnede salgsansvaret i selskapet.

- Bobi er utdannet bygningsingeniør med et sterkt kommersielt driv. Bobi Kazanovski har jobbet i Litex i to år, og ble ansatt for å bygge opp salget av våtromsplater og membraner i det norske prosjektmarkedet. Det har han lyktes godt med. Han går inn i rollen med en veldig god miks av salgsfaglig og bygningsfaglig kompetanse og erfaring, sier daglig leder i Litex, Jørn Helle.

Bonava ansetter ekspert på bærekraft Bonava har ansatt Carina Selven som leder for bærekraft.

Hun skal bidra til større oppmerksomhet rundt bærekraftige, svanemerkede bygg. Bonava fikk nylig lisens fra miljømerking Norge.

Det er få boligutviklere i Norge som har denne lisensen. Det betyr at alle kommende Bonava-

boligprosjekter i Norge skal svanemerkes.

- Første prosjekt ut er Kleppekollen på Askøy utenfor Bergen. Til høsten legger vi også ut for salg leiligheter i prosjektene Løxatorget i Sandvika og etter hvert kommer Gartneritaket i Vestby også, sier Carina Selven.

Gjenvinning og nå senest konsernsjef i Transportsentralen Oslo Holding AS. Hun har utdannelsen sin fra BI, med master i markedsføring, strategi og ledelse.

Moelven Modus AS leverer fleksible og klimasmarte kontorløsninger som kan gjenbrukes og bygges om igjen flere ganger.

BuildingSMART Norge styrker teamet

Ny avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten

BuildingSMART Norge utvider, og styrker teamet med Ida Kopperstad som prosjektleder og Thorkild Stray som markedskoordinator.

Kopperstad er utdannet psykolog og organisasjonspsykolog, og har de siste årene arbeidet med endringsledelse, atferdsdesign og forretningsutvikling. Stray har en bachelorgrad i strategi og pr, og en mastergrad i internasjonal markedsføring med forbrukerpsykologi. Kopperstad vil jobbe med det nye digitaliseringsrådet for byggebransjen som buildingSMART har blitt sekretariat for.

Stray blir fast ansatt som markedskoordinator og vil ta over mye av det markeds- og prosjektrelaterte arbeidet i organisasjonen.

Mona Berget ny direktør i Moelven Modus Mona Berget erstatter Trygve Toften, som går av med pensjon etter å ha ledet selskapet siden tidlig på 2000-tallet.

Hun starter i jobben 15. september. Berget har blant annet hatt stillinger som Nordic Business Manager i Glamox, salgsdirektør i Norsk

Hanne Sophie Solhaug blir ny avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Hun kommer fra stillingen som kommunalsjef for by- og tettstedsutvikling i Lillestrøm kommune, og har tidligere vært prosjektsjef for intercity-utbyggingen på Vestfoldbanen i Bane NOR, byplanlegger i LINK arkitektur og i Norconsult AS. Avdeling for byutvikling i Plan- og bygningsetaten har blant annet ansvaret for kommuneplanarbeidet, kommunens områdereguleringer og annet overordnet planarbeid. Totalt har avdelingen i overkant av 60 medarbeidere. Solhaug starter i jobben 1. oktober i år.

Ny leder for arkitektur i Bodø Hjemflyttet Bodøværing, Ingunn Svava Danielsen Lindbach, er ny avdelingsleder for Norconsults arkitekturmiljø i Bodø. Lindbach har en mastergrad i arkitektur, tilleggsutdanning innen innovasjonsledelse og erfaring fra kommunal sektor som arealplanlegger. Forgjengeren, Turi Heieraas, som har vært avdelingsleder siden 1. januar 2016, har etter eget ønske gått over i ny stilling som seniorrådgiver innen interiørarkitektur ved Norconsults kontor i Bodø.

Ny leder i LPO arkitekter Christian Nørgaard Madsen er ansatt som ny daglig leder i LPO arkitekter. Madsen er utdannet sivilingeniør og kommer fra Hæhre & Isachsen Gruppen der han har vært visekonsernsjef og daglig leder i HI Tomteutvikling AS siden 2020. Han har også i lang tid vært opptatt av bærekraft og miljø, noe som sammenfaller med LPOs visjon om å skape arkitektur for et godt liv med bærekraftige bygg og byer. Nåværende daglig leder, Tom Sletner, og administrativ leder Lisbeth Halseth, har ledet kontoret siden 2018. De vil begge fortsette på LPO som prosjekterende arkitekter når Madsen tar over til høsten.

Ny leder ved i Kjøleservice AS Arnstein Lien er ansatt som daglig leder hos kuldeentreprenøren

Dale Kjøleservice AS. Arnstein Lien er ingeniør fra Høgskolen i Vestfold ved linje for Kulde- og Energiteknikk.

Han kommer nå fra stilling som regionleder i Ventistål AS, der han har arbeidet de siste 12 årene. Dale Kjøleservice AS er en kuldeentreprenør med arbeidsområde hovedsakelig i Bergen og Vestland fylke. Bedriften leverer og installerer bærekraftige og energieffektive kulde- og varmesystemer til alle typer nærings- og offentlige aktører.

Ny sjef for Peab Asfalt og Swerock Joar Caspersen (52) er ansatt som ny administrerende direktør for Peab Asfalt Norge AS og Swerock AS. Han tiltrer stillingen 1. september. I perioden 2014 til 2020 var Caspersen adm. direktør for NCC Industry. Frem til nå har Peab Asfalt Norge AS og Swerock

AS hatt egne adm. direktører.

Dette endres når Joar Caspersen tiltrer. Han vil lede begge selskapene. Joar Caspersen erstatter adm. direktør Håkan Jacobsson for Peab Asfalt i Norden og adm. direktør KarlGunnar Karlsson for Swerock i Norden, som siden 1. mai også har ledet den norske virksomheten.

Roy Austbø tar Niprox videre Roy Austbø (t.v.) tar over som daglig leder for Inge Ellingsund i Niprox Technology. Gründeren og rørleggermesteren Inge fortsetter i selskapet som rådgiver og tekniker.

- Roy har det som skal til for å løfte Niprox inn i nye markeder, også utenfor Norge. Selv blir jeg fortsatt med i en 50 prosent stilling som tekniker og mentor. Jeg skal fortsatt ut til kunder for å montere anlegg og drive opplæring, forteller Inge Ellingsund.

Skal lede LINK Arkitektur i Bergen Smart by- urbanist Håkon Iversen (47) er ansatt som ny leder for LINK Arkitektur i Bergen.

Håkon Iversen er en markant fagperson innen by- og eiendomsbransjen.

Han har solid faglig ballast innen smart bærekraftig urban utvikling og brenner for det grønne skiftet.

På merittlisten er blant annet 3,5 år hos Cowi som Markeds- og utviklingssjef for Smarte Byer, Bygg og Havner.

produktnyheter

A. Bergli AS blir Brunner-importør A. Bergli AS har inngått avtale med Brunner GmbH i Tyskland om import og distribusjon av peiser med vannkappe i Norge.

Brunner peiser er tysk kvalitet med høy virkningsgrad. Det finnes flere modeller og størrelser å velge mellom; rettveggspeis, hjørnepeis, tunnelpeis og panorama peiser. Alle modeller leveres med enkelglass som standard og utbyggingsrammer i rustfritt stål, svart eller råstål. Dobbelglass leveres som tilvalg. Med en akkumulatortank kan man tilkoble andre varmekilder som f.eks solfangere, varmepumper eller el-kassett / dobbelbereder.

CONTI+ lanserer nye elektroniske dusjløsninger CONTI+ CONBASE dusjarmatur er spesielt utviklet for prosjekter med et lite budsjett, melder Froster AS. Produktet kan også brukes i mindre baderom ­takket være det slanke designet i børstet rustfritt stål. CNX kontrolleren tilrettelegger sentralisert håndtering av 150 armaturer på en avstand opp til 350 meter. Ved hjelp av det medfølgende nettbrettet kan du endre innstillingene ved å koble til trådløst, vise gjeldende informasjon, aktivere individuelle eller gruppefunksjoner og få tilgang til lagrede data.

Hygienedør ThermoBac Hultafors lanserer to nye meterstokker Nå er den endelig her - en 240 cm lang meterstokk produsert av glassfiberforsterket polyamid, som gjør den motstandsdyktig mot fukt. Med 40 cm ekstra lengde er den tilpasset målinger av for eksempel gipsplater, takhøyde og dører uten behov for å flytte meterstokken for å fullføre målingen. Metrisk gradering med centimeter/millimeter i svart på begge sider og røde desimetertall for enkel avlesning.

På den andre lanseringen, Contact-Meter, er den metriske skalaen trykket på motsatt side sammenlignet med en vanlig meterstokk. Dette gjør at du kan plassere den flatt mot en arbeidsflate, til og med når den ikke er brettet helt ut, noe som gjør det lettere å måle med presisjon.

118 Produktnyheter • N yheter

på nett

Den svenske dørprodusenten Thermod lanserer nå «Hygienedør ThermoBac», for effektivt å eliminere bakterievekst. Dørbladet er laget av glassfiberforsterket polyester med sølvioner og har en kjerne av polyuretan.

Dette holder dørbladet lett. Rammen består av ekstrudert aluminium. Karm og dørbladskant er pulverlakkert med ThermoBac -egenskaper for effektivt å eliminere bakterievekst. Døren er tilgjengelig som både enkel og dobbel dør. Glassfiberlaminatet bekjemper konstant bakterievekst, og med normal rengjøring to ganger daglig fungerer denne beskyttelsen i mer enn 50 år.

Hurricane dusj-søyle Inspirert av Hurricane SpaDusj 90×90 lanserer Norwegian SpaBad markedets mest innovative dusj-søyle med en takdusj på hele 600 mm. Søylen er produsert i ett helt stykke i kompositt og føles massiv. Søylen har innfelt hånddusj med 5 stråle alternativer og massasje. Dusjslangen forsvinner inn i søylen så den blir skjult. Det samme er selve armaturet med betjening av takdusj, hånddusj, eller du kan benytte begge deler samtidig. En spennende detalj er dusjens belysning som ligger inne i selve takdusjen og sender lyset gjennom dusjvannet. 3 x LED undervannslamper er innmontert inne i takdusjen.

Flexit lanserer ProNordic Flexit lanserer nå ProNordic, en helt ny serie lagerførte ventilasjonsaggregater til næringsbygg. Aggregatserien kommer i 15 ulike modeller som er energieffektive og stillegående med luftmengde fra 780 m3/h til 6000 m3/h. ProNordic erstatter Albatros og først ut er modellene S100R, S140R og S180R. Under høsten 2021 kommer flere modeller til å bli lansert fortløpende.

ProNordic er fleksible, kompakte og installasjonsvennlige ventilasjonsaggregat som finnes både som S-modeller med topptilkobling og L-modeller med sidetilkobling. Aggregatene leveres som høyrevariant, men kan på plass enkelt endres til venstrevariant.

Varmebatteri (el/vann) og annet tilbehør leveres separat.

Produktbasen som proffene bruker til sine prosjekter

• BIM-objekt • Sertifiseringer • Produktbeskrivelser • CAD-detaljer • Miljømerkinger • Referanseprosjekter Produktfakta.no

produktnyheter Lanserer PlasmaMade Aircleaner PlasmaMade lanserer nå en luftrenser som de mener kan forbedre inneklima og redusere smittefare. AirCleaner fra PlasmaMade består av en rekke velkjente teknologier som brukes i bransjer der det stilles høye krav til ren luft, blant annet VVS, flyindustrien og helsevesen. Luftrenseren filtrerer luften, og forbedrer inneklima i rommet den er plassert i.

PlasmaMade Aircleaner baserer seg på nederlandsk teknologi, og trenger ikke ekstern lufttilførsel for å forbedre inneklimaet. Luftrenseren suger luft gjennom bunnen og fjerner forurenset luft og aerosoler før ren luft blåser ut fra toppen.

Klær til arbeid og trening I samarbeid med det kjente treningsmerket CLN Athletics har L.Brador lansert en kolleksjon med kvalitetsplagg som passer perfekt både for jobb og treningsøkter. Alle plaggene egner seg perfekt i varmen, enten du er på jobb eller ufører høyintensiv trening som eksempelvis CrossFit. Den nye t-skjorten og genseren med trekvart-ermer er laget med slitesterkt bambusstoff med temperaturregulerende og fuktavvisende egenskaper som holder deg avkjølt. De to sweatshirt-genserne er laget i myk og behagelig bomulls- og polyesterkvalitet, med ubørstet innside med en passform som gir maksimal bevegelsesfrihet. Leveres av Skydda.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.

Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Smart komfortgulvløsning fra Canes Canes Lav Klett er tilpasset prosjekter med lav byggehøyde, og sparer håndverkeren for både tid og krefter. Systemet består hovedsakelig av en 2 mm selvklebende syntetisk fibermatte. Dette sørger for en svært enkel montering på jevne overflater. Fibermatten har i tillegg en sterk borrelåseffekt. På denne måten kan ferdig tilpassede rør monteres med borrelås til matten. Med lim på baksiden av fibermatten er det også mulig å lime skjøt i skjøt, i tillegg til at Klett-duken kan legges over kantlist. At duken i tillegg er diffusjonsåpen, gjør at konstruksjonen blir pustende. Med ferdig merket cc-avstand på duken, blir rørmontering ekstra enkelt.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

+

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Ny møbelserie

1904 VOSS i nordisk design

SKAP – SERVANTER – SPEIL/SPEILSKAP – LAMPER Voss fra 1904 har rene linjer og passer inn i alle baderom, uansett størrelse og stilretning. Med 1904 Voss får du nordisk design i god kvalitet med lang levetid.

Skapene leveres ferdig montert, gir rask og enkel montering. Flere produktvarianter og gode priser. Du kan se de utstilt i våre butikker og få katalog med spesifikasjoner.

produktnyheter Ny fuktighetsmåler fra Ryobi Få den reelle fuktmålingen på skjermen med RBPINMM1. Dette hendige måleinstrumentet byr på fire programmer for å måle fuktigheten i bartre, løvtre, gips og lettbetong med en skala fra 0 til 99,9 prosent så du lett kan identifisere potensielle fuktskader. Avansert elektronikk som gir sanntids fuktighetsavlesning på skjermen, og intuitive LED-lys signaliserer i henhold til prosentvist fuktighetsnivå i hvert materiale. LED-lysene gir en lettlest visuell guide; grønn for tørr, gul for mellom-fuktig og rød for våt. Enheten slås automatisk av etter 1 minutt for å bevare batteritid.

Milwaukee Packout skuffebokser Milwaukee har lansert en serie med Packout skuffebokser, som gir rask og enkel tilgang til verktøyene dine, selv om de befinner seg i bunnen av Packout- stabelen. Skuffeboksen er tilgjengelig med 2 eller 3 skuffer, og begge modell­ ene er utstyrt med kulelagre i stål som støtter opptil 11 kg per skuff, og en avansert låsemekanisme (som også kan låses med hengelås) som hindrer at skuffene åpner seg under transport.

Skillevegger med hurtigjustering medfølger hver skuff, slik at brukerne kan organisere verktøy og tilbehør akkurat slik de vil ha det – raskt og enkelt. Packout har en vektkapasitet på 22 kg, i tillegg til metallforsterkede hjørner og støtbestandig polymerkonstruksjon for optimal holdbarhet.

Ny baderomsserie fra Duravit D-Neo er en ny baderomsserie fra Duravit. Med sine mange komponenter er serien svært allsidig, og hver enkelt del er formgitt med enkelhet i fokus. Bak serien står den belgiske designeren Bertrand Lejoly. Med D-Neo har han skapt en serie servanter, kraner, møbler, toaletter og badekar løsrevet fra kortvarige trender. Møblene i serien finnes i en lang rekke design, med 13 ulike overflater, blant dem tre varianter med tre-utseende. Møbelfrontene har ergonomiske håndtak med diamond-black finish. D-Neo tilbyr både innebygde og frittstående badekar.

Prosjektleverandør av listverk og utforinger!

Bestill “kappet og klart” fra Treprodukter Øst AS. Da slipper du å tenke på oppmåling av listverk og utforinger på din byggeplass.

Vi kommer ut på byggeplassen og foretar nøye oppmålinger og kartlegger behovet.

Kappe t og kla rt!

MAX

®

BINDEMASKINER

RB441T TWINTIER™ med dobbel tråd • dobbelt så rask – ½ sek. pr. knute • binder opp til 61 mm jern • opp til 265 knuter pr. rull • tilpasser trådmengde – mindre svinn

KAMPANJE på IXOLIFT arbeidsplattform

NYHET!

ny dobbel tråd TW1061T

Våre andre modeller: Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper

NYHET! RB398S

Et bredt utvalg av vibrostaver

RB518 RB611T

VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER

Vi forlenger kabelen etter Deres ønske

VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV:

Armeringsbøyere

Armeringsklippere

Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com

...og mye mer!

i-SPYDER vibrator med innebygd omformer

Helikopter

www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager

Funksjon.

Kvalitet.

Design.

FO R R E N E R E I N N E M I LJ Ø Kåbe Originalmatte er med sine klassiske bølgeformede gummilister og aluminiumsramme markedets mest effektive inngangsmatte. Siden 1944 har funksjon, design og kvalitet gjort oss til markedsleder i Scandinavia. Kåbe-mattan tilbyr et komplett program med inngangsmatter og rister med tilbehør som passer til alle innganger.

Forhandler: weland.no | 46 93 91 00

BILAG REKKVERK Nr. 5 > Juni 2021

WELAND VISER VEI Reisen vår ble påbegynt allerede på slutten av 1940-tallet. Vi valgte våre egne veier og utviklet oss i takt med tiden. Alle våre investeringer har skjedd med tanke på å være i forkant, å forutse neste skritt på veien. Det er ved å være proaktive at vi skaper det som ligger til grunn for fremtiden. En forutsetning for en bærekraftig, langsiktig og trygg produksjon.

REKKVERK De ulike rekkverkstypene våre har mange forskjellige bruksområder, som mesaniner, renseverk, svalganger, balkonger, avgrensninger ved kjøre- og sykkelfeltfelt m.m.

Med Weland som leverandør av rekkverksløsninger får du en engasjert partner med erfaring og høy kompetanse. I vår kontakt med marked og bruker er vi lydhøre for kravene og behovene som styrer vårt utviklingsarbeid. Sammen med vårt kunnskapsrike personale utvikler og designer vi rekkverk med høye kvalitetsmål. Ta kontakt hvis du ikke finner det du er

4

ute etter i denne brosjyren, så finner vi sammen en løsning som passer for dine behov.

Nærmere teknisk informasjon er dokumentert på vår hjemmeside weland.no, eller kan gis av våre erfarne selgere.

5

6

SEKSJONSREKKVERK <

Rundstål

Perforert plate

Nett

Glass

Knelist

Port

Sparkelist

Seksjonsrekkverk Rekkverket kan plasseres både innendørs og utendørs. Vi kan selvsagt lage alternativer til standardkonseptet, f.eks. med håndløper i tre, lakkert utførelse, utfyllinger mot vegger, buer m.m.

Seksjonsrekkverket lages som standard med rekkverksstolper av hulprofil 40 x 40 x 3mm, med fester for sidemontering eller toppmontering.

Vi produserer flere ulike modeller av seksjonsrekkverk.

Samtlige modeller monteres raskt og enkelt uten sveising; håndløperen festes mot rekkverksstolpene med klemmer og skrus deretter fast. Rekkverket kan også utstyres med hjørneseksjoner. Rekkverk Rundtstål samt Knelist lagerføres og kan leveres raskt.

Port I tilfeller der det er behov for å ha åpninger i rekkverket, kan en port monteres mellom seksjonene. Porten består av en rekkverksseksjon inklusive stolper, som utstyres med minst to hengsler og en såkalt stempellås. Standardlengde 1 000 mm. Vi kan også levere tilpassede lengder.

7

> SEKSJONSREKKVERK

Rustfritt

Lakkert

Ask

Bøk

Håndløper til seksjonsrekkverk Våre håndløpere produseres vanligvis i rustfri ubehandlet utførelse.

Vi tilbyr også et bredt utvalg av andre typer materiale og overflatebehandlinger. Som tilvalg kan våre håndløpere utstyres med blant annet belysning. Håndløper i tre anbefaler vi kun til innendørs bruk.

8

Bjørk

Eik

SEKSJONSREKKVERK <

For å skape et dekorativt og hyggelig miljø kan man utstyre samtlige av våre seksjonsrekkverk med belysning.

9

10

UNIVERSALREKKVERK <

Standard rekkverk

Portpakke

Barnesikkert rekkverk

Sparkelist

Universalrekkverk Weland universalrekkverk er et fleksibelt rekkverk som egner seg godt innen industrien, men som også er å få med barnesikring.

Weland universalrekkverk lages i 6 ulike standardlengder som kan kombineres til valgfri lengde. Standardlengdene er 400, 500, 700, 1000, 1500 og 2000 mm.

Rekkverkene kan kompletteres med vinkel- eller hjørnerekkverk med byggmål 400 x 400 mm samt en port med maksimal åpning på 1000 mm.

Rekkverksbuene lages i høyden 1100 mm, og samme bue brukes til sidemontering og toppmontering. Rekkverket kan dessuten avsluttes mot vegg eller stolpe, og til dette har vi egne veggfester.

Rekkverk, festedeler og annet tilbehør som sparkelister og koplinger er tilgjengelig på lager. Rekkverksbuene lages i store serier med rasjonelle metoder som gir en svært konkurransedyktig pris.

11

> ALLROUNDREKKVERK

Allroundrekkverk montert med sideinnfestning.

Allroundrekkverk Et aluminiumsrekkverk med tilpassede, lagerførte, standarddetaljer hvor håndløper, knelist og sparkelist leveres i nedenstående lengder. Rekkverkets store fleksibilitet gjør at det er meget enkelt å montere.

Materialet består av naturoksidert aluminium, legering AW 6060. Rekkverket egner seg også godt i "vanskelige" miljøer som innenfor kjemisk prosessindustri og i renholdsverk.

12

13

Modulrekkverk Modulrekkverk er et fleksibelt og økonomisk rekkverkssystem.

Hele rekkverket er produsert av Ø 50 mm aluminiumsrør som gjør det vedlikeholdsfritt og lett å montere. Modulrekkverket er anvendelig både for å avgrense et lite område og ved større anlegg som idrettsbaner, havner o.s.v. Rekkverket er bestillingsvare.

14

15

16

BALKONGREKKVERK <

1

2

3

Rekkverksstamme 1. Håndløper. 2. Stolpe. 3. Øvre plateholderprofil.

4. Nedre plateholderprofil. 5. Stolpeholder.

1

2

3

4

4

5

5

6

Håndløper 1. Profil nr 20. 2. Profil nr 30. 3. Profil nr 35. 4. Profil nr 50. 5. Profil nr 55x15. 6. Profil nr U.

Balkongrekkverk Weland Aluminium AB er en av de bedrifter i Sverige som har arbeidet lengst med balkonger og balkongrekkverk. Sammen arbeider vi med utbedringer av eldre bygg og nybygg.

Ved nybygg etterkommer vi både arkitekter og byggherrens krav på moderne materiell og fargesetting.

Ved utbedring av eldre bygg tilpasser vi den tidsriktige løsningen som ikke endrer gårdens karakter.

Våre balkongrekkverk holder høy kvalitet og møter de gjeldene krav mht. holdbarhet og sikkerhet. Balkongstammen produseres i aluminium og leveres med fylling av ulike typer plater, glass eller sprosser.

17

> BALKONGREKKVERK

1

1

Modeller balkongrekkverk Weland har flere ulike typer av balkongrekkverk i varierene materiale, stilarter og utforming. Vi bidrar gjerne med hjelp til ditt prosjekt.

1. Perforerte plater. 2. Massivt stål. 3. Spilerekkverk. 4. Sikkerhetsglass. 5. Utenpåliggende dekor rør. 6. Laminat plater.

7. Glass seksjoner. 8. Glatt plate. 9. Strekkmetall. 10. Profilerte plater. 11. Spileseksjoner.

18

BALKONGREKKVERK <

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

19

> FRANSK REKKVERK

Sprosser

Plate

Glass

Fransk rekkverk Fransk rekkverk er et prisgunstig alternativ til en vanlig balkong og benyttes sammen med innadslående balkongdør. Utførelse som øvrige rekkverk.

20

21

Velkommen til Weland AS Weland AS er et heleid datterselskap av det Svenske industrikonsernet Weland AB, og ble etablert i Norge i 1979.

Weland AS er en salgsbedrift med 16 ansatte. Vi holdet til i eget bygg i Svennerudveien 34 på Frogner, like ved Skedsmokorset. Her disponerer vi ca 600 m² kontorer og ca 2400 m² lager. Weland AS markedsfører, selger og monterer produkter fra våre moder og søsterbedrifter i Sverige. Hele Norge er vårt arbeidsfelt.

I sortimentet inngår blant annet gitterristprodukter, trapper, rekkverk, gangbaner, mesaniner, taksikkerhet, solpanelfester og entrématter.

22

Weland AB Vårt moderselskap Weland AB er en familie eiet produksjonsbedrift med fabrikk og hovedkontor i Smålandsstenar, Sverige. Siden starten i 1947 har Weland AB gjennomgått en kraftig ekspansjon og har i dag ca. 330 ansatte og disponerer et produksjonsareal på ca. 100.000 m² og et lager med topp moderne automatlager med 6300 pallplasser. Her produseres det pressveisede gitterrister som siden 1960-tallet har utgjort ryggraden i Weland sin virksomhet.

Her produserer vi også spiraltrapper, samt rette trapper, rekkverk og utfører diverse stålarbeid. I de siste årene har laserskjæring og andre kompletterende produksjonsmomenter på legobasis blitt en betydeligere del av produksjonen.

Søsterbedrifter i Sverige Ved våre søsterbedrifter i Sverige produseres en mengde andre tilstøtende produkter som bl.a. balkonger, fasadestiger, gitterristmøbler, lettrister, profil-

rister, rullestolramper, leskur, avskrapningsmatter og mye mer. Totalt har konsernet ca 200.000 m² produksjons areal.

Selv om bedriften har blitt større, så er det den samme målsetning som tidligere - å være fleksible og yte samme service til alle våre kunder - store som små.

Velkommen til weland.no

23

2021-05 | Layout: IndustriReklam AB | Tryck: Hylte Tryck AB

46 93 91 00 | weland@weland.no | weland.no

Vi forbeholder oss retten till konstruksjonsendringer, ettertrykk forbudt.