Byggfakta Norge, nr 3, 2022 by Svenska Media

itekter, k r a r o F enører, r p e r t n e rrer, bygghe re og rådgive er nt konsule

nyheter

# 3 2022

TEMA TAK OG FASADER

INFRASTRUKTUR

Gjennomslag i Væretunnelen TEMA BADEROMSTRENDER

« Lille Venezia» i Bjørvika

Trelook og et varmere preg

SOLKRAFT INNTAR TAK OG FASADE // REHABILITERER GAMMEL LOKSTALL // PROFILEN VIDAR HELLSTRAND

PROSJEKTBAD Enkelt, trygt og lønnsomt!

PROSJEKTBAD inneholder: | ELI Møbel, ADA servant, EIRA servantbatteri, PIA speil + SOL led-lampe | MATS dusløsning + FRIDA dusjsett + DIS dusjbatteri, sluk | | VITO toalett + TECE sisterne | LUNA håndklestang/knagg + VikingBad håndkle | LUNA toalettrullholder + toalettbørste | | fliser på vegg: MATE BRILLO 25x40 cm | fliser på gulv + dusjsonen: EPOQUE LYS GRÅ 20x20 cm |

Hvordan kan vi hjelpe DEG med å selge mer på mindre tid, og øke fortjenesten? Bygge ditt salgskonsept Skape mersalg og øke fortjenesten Forenkling og effektivisering

VikingBads produkter egner seg perfekt til store og små byggeprosjekter. Vårt mål er å være din langsiktige samarbeidspartner Vi skreddersyr tilvalgshefter etter dine ønsker! Les mer om baderomsprosjekt på vikingbad.no/proff

ALT FRA EN LEVERANDØR

Trond er ikke en økonom med bachelor i bærekraft Men han vet at det blir dyrt når det går skeis med avfallshåndteringen. Ikke er det spesielt bra for miljøregnskapet heller. Ring Trond om du ønsker sikker og trygg håndtering av avfall på byggeplassen.

-Samfunnets beste valg

hfasader.no Foto: Oclin og Kristin Støylen

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør. Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen. Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

Bærekraftige tak siden 1980. Lett-Tak har siden 1980 konstruert og installert bærekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Vi har 2000 års erfaring, monterer opptil 1.200 kvadratmeter tak pr. dag, og har levert over 8 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak.

taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

lett tt--tak.no

kontakt oss for ditt neste prosjekt. lett-tak.no

LETT-TAK

nyheter Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no Ansvarlig redaktør

Pål Engeseth 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Redaktør

Bjørn Laberg 93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Freelance journalist

Odd Borgestrand 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Kunderådgiver Erik Hjalmar Berbu -Media 93 63 03 61, erik.berbu@byggfakta.no Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no Kunderådgiver Solveig Storlien -Media 92 26 09 26, sgs@byggfaktamedia.no Markedskoordinator

Layout

Simen Kristoffer Madsen 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no

Svenska Media Docu AB, +46 651-150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no Materiellfrist Byggfakta nr. 4: 3. mai Hovedtema Byggfakta-del: Energi og miljø + Eliaden Hovedtema VVS aktuelt-del: Varme og energi Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

Årsabonnement I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Teknisk information Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm. Satsflate: 185x270 mm.

Leder

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Om vanlige folk, trege-Trygve og en gal russer HVEM LOT SEG IKKE SJARMERE av Vedum`en på denne tiden i fjor? Firehjulstrekkende, antispinnende og kronisk lattermild på seks sylindere. Med høy bakkeklaring oppover alle kneiker og meningsmålinger, iført «vanlige folks» dieseldrevne VW Amarok. For en åpenbaring av en politiker!

Oss vanlige, altså. Vi som forbinder «det grønne skiftet» med vårjevndøgn og overgangen fra grå til mosegrønn plen. Som er hellig overbevist om at BREEAM må være en dyr smøreost.

TØFT. ENDELIG VAR DET VÅR TUR.

av sterk fremskreden Tesla-intoleranse og kraftig ENØK-og nullutslippsvegring. Vi som hater Oslo-folk, femi-ladestasjoner og MDG`ere. Som gjerne kunne hatt Turbodiesel som mellomnavn. For oss ble høstens stortingsvalg et oktanvalg. Intet mindre. VI JA. VI SOM LIDER

MEN HVA HAR VI FÅTT, etter et halvt år med «våre folk» i regjeringskontorene? Ikke mye å rope hurra for, spør du oss (vanlige folk altså). La gå at strømprisene er mer enn fordoblet eller fortriplet. Det lever vi greit med, vi som har en skogteig eller to, rett utafor stuedøra. MYE verre er det at dieselprisen snart pusher 30 kroner literen, uten at Trygve har kommet oss til unnsetning med verken avgiftskutt, kontantstøtte eller krisepakker. DENNE TREGE, SIDRUMPA VENT-

og se holdningen sto det ingenting om i partiprogrammet ditt, Trygve! Mulig det sto noe bakerst, med veldig liten skrift, angående leverings sikkerhet og en gal russer. Så langt leste jeg ikke. (tror jeg datt ut rundt avsnittet om fjerning av ulvesoner) Men det fritar deg ikke for dieselpolitisk handling, Trygve. OG DET MÅ SK JE NÅ!

God lesning!

Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby. Forsidefoto: May Line Knutsen / Vandkunsten ISSN 1893-935X (trykt-utg.) ISSN 1893-9368 (online) 36. årgang.

Bjørn Laberg, Redaktør

Vi har lansert podcast: Hvor vi presenterer enklere løsninger på kjente, og mindre kjente, problemstillinger SJEKK UT “ENKLERE HÅNDVERK” Du finner den på din foretrukne podcast-plattform

www.byggfakta.no • Leder

innhold Nr. 3–2022

s 18

Vever vann og land sammen TEMA TAK OG FASADE

S 10 Solid ansiktsløft i Homansbyen S 18 Vannkunsten – «lille Venezia» i Bjørvika S 26 Solkraft inntar tak og fasade

INFRASTRUKTUR

Elektrisk borerigg

s 44

Profilen Vidar Hellstrand

s 82

FASTE SPALTER

S 44 Norges første elektrisk drevne horisontalborerigg

S 14 Tallknuser tak og fasade

S 48 Gjennomslag i Væretunnelen

S 94 Nyttebilen

S 34 Nyheter S 96 Produktnyheter

AKTUELT

« Den største barrieren for utbygging av solkraft er at bedrifter pålegges en ekstraavgift når de leverer energi til nettet»

S 36 Avhendingsloven til besvær S 40 Kinderegg på Vippetangen? S 52 Gammel lokstall renoveres S 58 Sirken - ombruk i praksis

s 26

taksystemer til haller, næringsbygg, undervisningsbygg, boligprosjekt, helsebygg. kontakt oss for ditt neste prosjekt.

Innehold • N yheter

på nett

lett tt--tak.no

Komplett og tett tak på 1 dag. LETT-TAK

• • • • Av SATRA i henhold til EN-795

SFS intec AS/ Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

Solid ansiktsløft i Homansbyen Rehabiliterings- og fortettingsprosjektet i Homansbyen i Oslo, Grønnegata 6, har omgjort en grå flate til et frodig gårdsrom og et boligbygg hvor bærekraftig arkitektur har blitt tatt på alvor. Av Bjørn Laberg

Tema • N yheter

på nett

Arkitektenes mål med Grønnegata 6 var å skape et robust og bærekraftig bygg, som også har en vakker og attraktiv fasade som passer godt inn i omgivelsene.

Illustrasjon: MAD arkitekter

nyheter.byggfakta.no • Tema

ad arkitekter har ønsket å bruke byggemetoder som reduserer ressursforbruket, samtidig som levetiden og materialkvaliteten forbedres. Mad har tegnet en ombygging av fasadene som både gir bedre energiøkonomi, øker bokvaliteten og gir et løft til nærmiljøet. FRODIG GÅRDSROM

I Grønnegata 6 er det blant annet benyttet vegger og tak av Ytong – et materiale som har stort potensiale i norske bygg. Mad arkitekter fikk i oppgave av Bjerke Eiendom å oppgradere fasadene på det eksisterende boligbygget. Arkitekten så raskt et stort potensial i å fortette deler av eiendommen, og forvandle parkeringsdekket til et frodig gårdsrom med et vakkert nybygg. Eiendommens gårdsroms, som i dag er et grått lokk over en parkeringskjeller, fortettes med et småskala leilighetsbygg av høy kvalitet. Små toromsleiligheter utvides

med større areal og bedre planløsning, vindusarealene økes og boligene får større balkonger. Adkomsten til bygget oppgraderes til UU standard og tydeliggjøres med et høyt inngangsparti og store glassfelter. BÆREKRAFTIG MATERIALPALETT

Dagens lukkede forhage omdannes til et frodig uteområde til glede for både beboere og forbipasserende. Fasadene bygges opp med tegl, puss og treprofiler. Fotavtrykket danner et kileformet uteområde, som åpner seg mot sør-vest og slipper sollyset inn mellom byggene. Nybygget får en bærekraftig materialpalett og kles i tegl som harmonerer med de nye fasadene i det eksisterende bygget. Boligprosjektet bygges av AF entreprenører, og ferdigstilles i løpet av sommer og høst 2022. – Vi vet at byggeindustrien står for cirka 40 prosent av verdens råvareuttak, og antallet forskjellige byggekomponenter i

bygg har økt drastisk. I år 1900 hadde husbyggere omkring 50 ulike byggematerialer til rådighet, mens i år 2000 er antallet godt over 60 000. Siri Ulrikke Høye, arkitekt og prosjektansvarlig i Mad Arkitekter, mener de har et ansvar for å bidra til en mer bærekraftig arkitektur, noe byggeprosjektet i Grønnegata 6 har tatt høyde for. FREMTIDSRETTET METODE

– Vår erfaring som arkitekter er at dagens komplekse og høyteknologiske byggemetode er lite bærekraftig når man tar hele byggets livsløp i betraktning. Vi har et ønske om å bidra til en mer bærekraftig arkitektur ved å redusere ressursbruken i byggene våre, og bruke materialer som er mer bærekraftige i seg selv og som har lang levetid, forteller Høye. Til Grønnegata 6 har Xella levert yttervegger, innvendig vegger og tak av Ytong. Mad arkitekter mener Ytong porebetong

Mad har tegnet en ombygging av fasadene som både gir bedre energiøkonomi, øker bokvaliteten og gir et løft til nærmiljøet.

Tema • N yheter

på nett

Illustrasjon: MAD arkitekter

Teglfasaden har lyse og varme nyanser som skaper liv i fasaden og en helt egen karakter. Ved å benytte lim-tegl på Ytong sine massive murvegger blir teglet en naturlig forlengelse av veggen. Foto: Kyrre Sundal

bidrar til å redusere mengden ressurser. – For oss representerer Ytong en lavteknologisk byggemetode som er fremtidsrettet. Det er et miljøvennlig materiale som består av sand, kalk, vann og luft. Ved å bygge med ren Ytong sparer vi ressurser fordi vi trenger færre materialer, samtidig som bygget blir mer robust og motstandsdyktig mot fukt og andre bygningsfysiske skader, forteller Høye. LYSE OG VARME NYANSER

Arkitektenes mål med Grønnegata 6 var å skape et robust og bærekraftig bygg, som også har en vakker og attraktiv fasade som passer godt inn i omgivelsene. – Vi valgte å kombinere massive vegger av Ytong med en kledning av limtegl fra Wienerberger. Teglfasaden har lyse og varme nyanser som skaper liv i fasaden og en helt egen karakter. Ved å benytte limtegl på Ytong sine massive murvegger blir teglet en naturlig forlengelse av veggen. På samme måte som i eldre bebyggelse, hvor natursteinskledning og teglkledning er direkte murt til underlaget. Med Ytong unngår vi stålbæring og den komplekse oppbygningen av materialer som brukes ved tradisjonell luftet teglforblending. Vi mener denne kombinasjonen er mer bærekraftig og av en høyere kvalitet, sier Høye videre.

Interiørdetalj fra Grønnegata 6.

ARKITEKTONISK FRIHET

I tillegg til Ytong sine tekniske egenskaper, legger Høye vekt på hvordan materialet gir arkitektonisk frihet. – Nettopp fordi Ytongveggene i seg selv er isolerende, brannsikre og har en ren overflate, blir det enklere å jobbe med arkitekturen uten å ta hensyn til materialkomponentene. Vi får frihet til å plassere

Foto: Kyrre Sundal

vinduene hvor vi vil i veggens dybde, og vi kan jobbe med form og detaljer på en helt annen måte. Ytong porebetong er et materiale som har stort potensiale i Norge, og det er absolutt noe vi kommer til å ta med i videre prosjekter, sier Siri Ulrikke Høye, arkitekt og prosjektansvarlig i Mad Arkitekter avslutningsvis. ▪

nyheter.byggfakta.no • Tema

Spennende tider for tak og fasade For perioden 2018 til og med 2024 er det i Byggfakta SMARTdatabasen registrert totalt 49 979 prosjekter som skal igangsettes. Prosjektene representerer en totalverdi på over 5 000 milliarder kroner og utgjør over 24 millioner kvadratmeter. Hele 72,7 prosent av totalen er definert som nybygg. (tabell 1). Av Pål Engeseth

oligsegmentet til sammen utgjør totalt 18,5 prosent av verdien i denne oversikten. Kontor og forretning har en andel på 12,5 prosent, noe som utgjør 1 523 milliarder fordelt på 6540 prosjekter. Den største enkeltkategorien i oversikten er vei, vann og avløp, som har en andel på hele 21,1 prosent og hvor gjennomsnittsprosjektet har en verdi på 105 millioner kroner. (tabell 2)

prosjektene utgjør et samlet areal på 1 399 tusen kvadratmeter og har en snittverdi per prosjekt på 126 millioner kroner. FASADE

I nevnte periode er det registrert totalt 2494 fasadeprosjekter, til en samlet verdi på 341 milliarder kroner. Arealet for disse prosjektene er notert til 4 063 tusen kvadratmeter, noe som gir et gjennomsnitt på 136,9 millioner kroner per prosjekt.

UTVENDIG TAK

Av prosjektene i perioden er hele 2161 prosjekter til en samlet verdi 472 milliarder kroner og et areal på 5,6 millioner kvadratmeter innen utvendig tak. Dette er da store prosjekter som i snitt har en verdi på 218,5 millioner kroner per prosjekt.

BALKONG

INNVENDIG TAK

GENERELT

Innvendig tak utgjør en langt mindre andel av prosjektene. Kun 803 prosjekter, til en samlet verdi på 101 milliarder kroner, er merket innvendig tak. Disse

Når vi ser på alle prosjektene i perioden, basert på entrepriseform, er mer enn halvparten av prosjektene registrert uten fastlagt entrepriseform. Ser vi på

Illustrasjonsbilde: Getty Images 14

Tallknuser • N yheter

på nett

Antall registrerte balkongprosjekt utgjør 1904, til en samlet verdi på 379 milliarder kroner. Disse prosjektene er registrert med et areal på 3 060 tusen kvadratmeter, noe som gir snittverdi på 199 millioner kroner per prosjekt.

de prosjektene som er registrert med entrepriseform, har totalentreprise en andel på 56,3 %, utførelsesentreprise 19,9 %, mens samspillsentreprise utgjør 10,0 % og delt entreprise 6 %. De øvrige entrepriseformene har alle andeler på under 5%. Vi har også sett på verdien av prosjektene som er med i oversikten (tabell 3). Det som er mest tydelig er at halvparten av den totale verdien fordeler seg på 1380 prosjekter, som gir et snitt på over 1,8 milliarder kroner. Snittet på de øvrige prosjektene blir da rett under 39 millioner kroner for de øvrige 48 tusen prosjektene. Den geografiske fordelingen (tabell 4) viser at Viken er det klart største byggefylke for hele denne perioden, med en andel på 20 % av prosjektene. På en like klar andreplass kommer Oslo med en andel på 16 %. Møre og Romsdal er minste byggefylke med en andel på 3,9 %. ▪

TABELL 1 TYPE

VERDI I MILL KRONER

Vedlikehold

449 356,3

ANTALL PROSJEKTER

%-VIS ANDEL

3 510

8,0 %

Nybygg

4 059 550,6

31 542

72,7 %

Rehabilitering

1 077 087,7

26 412

19,3 %

ANTALL PROSJEKTER

%-VIS ANDEL

TABELL 2 KATEGORI

VERDI I MILL KRONER

Bolig

680 162,1

Boligkompleks

1 576 441,4

Diverse

4 648

5,6 %

9 326

12,9 %

3 709,4

204

0,0 %

Fritidsbyggog anlegg

765 570,8

7 339

6,3 %

Grunnarbeider

229 467,0

6 364

1,9 %

Helsevesen

180 209,9

1 445

1,5 %

Hotell/restaurant

465 439,6

1 631

3,8 %

Industri

1 068 681,3

4 297

8,8 %

Kontor/forretning

1 523 213,8

6 540

12,5 %

Kraftforsyning

1 038 402,5

10 023

8,5 %

Samferdsel

1 120 898,9

3 905

9,2 %

Samlingslokaler

590 018,2

3 887

4,8 %

Skoler

394 745,1

3 749

3,2 %

Vei/vann/avløp

2 575 112,9

24 496

21,1 %

TABELL 3 PRIS KATEGORI <1

VERDI I MILL KRONER

ANTALL PROSJEKTER

2 617,8

5 388

1–5

44 678,5

16 842

6–15

84 424,1

8 712

16–50

250 905,4

8 167

51–150

543 245,1

5 973

151–300

532 125,9

2 427

301–500

436 814,2

1 099

2 527 752,6

1 380

+500 TABELL 4 FYLKE

VERDI I MILL KRONER

ANTALL PROSJEKTER

%-VIS ANDEL

Agder

225 491,1

3 151

5,1 %

Innlandet

250 951,5

4 545

5,7 %

Møre og Romsdal

170 850,9

2 717

3,9 %

Nordland

437 170,0

3 598

9,9 %

Oslo

707 421,6

4 610

16,0 %

Rogaland

388 421,5

4 522

8,8 %

Svalbard

1 381,5

0,0 %

Troms og Finnmark

235 102,9

3 471

5,3 %

Trøndelag

362 752,7

5 147

8,2 %

Vestfold og Telemark

241 517,3

3 713

5,5 %

Vestland

515 985,1

6 653

11,7 %

Viken

885 517,5

7 835

20,0 %

www.byggfakta.no • Tallknuser

Salgsteamet ved Lett-Tak Systemer viser stolt frem E-Tak.

Lett-Tak styrker satsingen på miljø med solceller og energiforvaltning gjennom E-TAK Lett-Tak Systemer har i mange år vært en foretrukken leverandør av takløsninger til solcelleløsninger. Lett-Tak Systemer lanserer nå i samarbeid med TGN Energy og Isola Solar; E-TAK. E-tak er en komplett løsning bestående av takelement, solcellepanel , batteri-enhet og strømstyring. Ved å samarbeide og kvalitetssikre grensesnitt i prosjektforløpet, gir dette samarbeidet kunden det optimale energitaket på sitt bygg. Samarbeidet sikrer kvalitet, levetid, energifangst / lagring og forvaltning gjennom hele året.

Hvorfor E-TAK og solenergi

Norge er et land utsatt for store variasjoner i vær, og det er derfor nødvendig å sikre kvalitet i alle ledd av et tak og energiløsning. Solenergi er gratis, men det er mer som skal til enn å plassere ut solceller på et tak. Taket må bygges for å møte dagens og fremtidens krav til kvalitet, energiforvaltning og som bruksareal. Fangsten av solenergi må være optimal, men fortsatt sikre at takflaten og solcellesystemer kan forvaltes og fungere optimalt år etter år for å sikre ROI. Energistyring og lagring av egenprodusert energi - Solenergi når du trenger den! Det er også viktigere enn noen gang at alle aktører bidrar til å balansere energimarkedet. Det løses gjennom energistyringssystemet til E-Tak. Tjen penger på din egenproduserte energi. • Lagre egenprodusert energi • Nødstrøms funksjonalitet • Tilkobling til flexmarkeder • Kommuniserer med netteier • Kommuniserer med Nordpool (day-ahead pris) • Kommuniserer med yr.no

Daglig leder Johan Aas viser frem baksiden av bi-facial systemet og hvordan reflektiv sol fra det lyse belegget fanges av systemet. Dette sikrer også snøfrie paneler hele vinterhalvåret.

Lett-Tak Systemer

Lett-Tak er bevisste på sitt bærekraftansvar og søker kontinuerlig nye metoder for å styrke dette arbeidet både internt og eksternt. Dette gjøres ved å ha fokus på å begrense eget og andres totalutslipp, og å være en samfunnsmessig engasjert aktør. Det legges stor vekt på å velge de riktige samarbeidspartnere i alle ledd, og sammen ha et målrettet fokus på bærekraft. Dette gir et utslipp som er betydelig lavere enn sammenlignbare løsninger.

Salgs- og markedssjef Tommy Nilsen viser frem energistyringssystemet til E-TAK.

Klimaskall, energifangst og forvaltning

• Lett-tak som klimaskall med førstelagstekking frem til montasje av solceller • Stabil overflate for innfestning av paneler til takkonstruksjon og forsegling til taktekking • Dimensjonerings betingelser i forhold til vindlast og vekt på tak i Norge • Skråstilte stativer og paneler utviklet for å optimalisere vinkel og høyde i forhold til energiproduksjon på tak i Norge. Bi-facial med produksjon på begge sider. • Reflekterende takmembran • Høyere strømproduksjon pr. panel • Jevnere produksjon hele året – høyere produksjon • Energilagring i eget batteri • Peakshaving og energistyring for best mulig økonomi på prosjektet • Enkel adkomst på taket - Vedlikehold - Brannvesen • Ingen oppdemming av vann • Gir ikke skader på takbelegget • Lav total vekt – ingen ballastering • Minimalt med snø på panelene • Meget godt klimaavtrykk • Hele løsningen skreddersys ette deres behov • Tak og energiløsning som er tilpasset fremtidens krav

Avtrykk

Lett-Tak elementer har et klimagassavtrykk som varierer basert på funksjon og bæreevne, og som starter på 25 – 30 kg CO2-ekv pr. m² takflate. Dermed kan de med god samvittighet si at de leverer et av markedets tryggeste og mest miljøvennlige tak, som kan kombineres med alle typer bygg som tre, stål og betong. I tillegg har Lett-Tak Systemer et nullavtrykk på byggeplass.

Blå og grønne tak

Lett-tak kan i samarbeid med sine leverandører klargjøre sine tak til solceller, sedum, overvannssystemer og liknende. Det er økende etterspørsel etter energisystemer, og sammen med et Lett-Tak sikrer dette energiproduksjonen og at denne energien forblir i bygget. Grønne og blå tak kan begge benyttes til overvannshåndtering, med noe forskjellig uttrykk, men blir viktigere da vi ser at klimaet blir tøffere. Det er viktig at overvann blir håndtert riktig, og her kan Lett-tak hjelpe til.

Kontakt oss Ta kontakt med oss om rådgivning og leveranse av ditt neste Lett-Tak eller E-Tak. Vi leverer til alle typer bygg og takløsninger i hele Norden.

Simen Gulbrandsen Salgsansvarlig Norge Tlf: 938 24 287 Tlf sentralbord: 33 13 28 00 Simen.gulbrandsen@lett-tak.no

Lett-Tak Systemer har siden 1980 konstruert og installert bærekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Våre medarbeidere har over 2000 års erfaring, monterer opptil 1.200 kvadratmeter tak pr. dag, og har levert over 6 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak.

LETT-TAK

taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

Vann, kunst og byliv til folket I nesten fem tiår har arkitektene i danske Tegnestuen Vandkunsten vært pionerer for sosial bærekraft – trofaste forkjempere for fellesskapet, nabolaget, delingsløsninger og inkludering. Nå har de tegnet noen av Oslos dyreste boliger, med blant annet oppdalskifer på tak og fasader. Av Ellen Heier, Oslo Works, arkitekt MAA MNAL / Kreativ leder bærekraft

Tema • N yheter

på nett

Boligbebyggelsen Vannkunsten sett fra sjøen. Tak og fasader er kledd med oppdalskifer.

Foto: Rasmus Hjortshøj / Vandkunsten

nyheter.byggfakta.no • Tema

Trappene gir tilgang til vannet, både fra gaten og direkte fra noen av leilighetene.

Tema • N yheter

på nett

Foto: May Line Knutsen / Vandkunsten

« Prosjektet oppleves nesten som en liten landsby midt i storbyen»

oligbebyggelsen Vannkunsten i Bjørvika har fått navn etter nærheten til vannet og den høye tettheten av kunst- og kulturtilbud – og åpenbart etter arkitekten. Prosjektet er resultatet av en konkurranse som Tegnestuen Vandkunsten vant i 2012. De var alene om å foreslå en permeabel bystruktur bestående av punkthus med alt uteareal på bakkeplan donert til offentligheten. Prosjektet består av 9 enkeltstående bygg i tre forskjellige størrelser, med synkende høyder mot vannet, fra 8 helt ned til 4 etasjer. Grepet er inspirert av måten skjærgården vever vann og land sammen i en frynsete, gradvis overgang. LILLE VENEZIA

Denne veven danner utgangspunktet for det organiserende byromshierarkiet. Innerst, på land, snor “Kulturgaten” seg gjennom bebyggelsen. Byrommet er oppkalt etter sine mange gallerier og publikumsrettede funksjoner på gateplan. Lenger ut mot fjorden finner man de nærmest kontemplative vannrommene mellom de ytterste husrekkene. Denne delen av prosjektet har fått kallenavnet “lille Venezia” på grunn av byggenes plassering rett ned i vannet. Trapper gir tilgang til vannet både fra gaten og direkte fra noen av leilighetene, med små, intime plassrom mellom husene. Disse henvender seg vekselvis til byen i bakkant og til vannrommene, og vever bebyggelsen

sammen på tvers. Helt ytterst møter den aktive havnepromenaden vannet med restauranter, uteserveringer og et fluepapir av solbadende lykke på trappeanlegg, sittekanter og brygger. VINDSKJEVE OG KANTETE

Mens det i resten av Fjordbyen er langt mellom de historiske referansene, gir den romlige opplevelsen av byrommene i Vannkunsten assosiasjoner til middel alderbyen som engang lå et steinkast unna. Prosjektet oppleves nesten som en liten landsby midt i storbyen. Selve endringen i skala står for mye av virkningen. Kontrasten er stor fra Fjordbyens vide plasser, lange linjer, paradegate og store bygningsvolumer til Vannkunstens punkthus og trange, svingete, vindskjeve og kantete byrom. Byggene står tett, men dreid og forskutt i forhold til hverandre for å skape variasjon i byrommene, optimalisere lysforhold og utsyn og gi le for vær og vind. Resultatet er byromssekvenser som kan minne om de man finner i den historiske middelalderbyen, hvor organisk byutvikling ga gater og byrom med stor variasjon i skala, vinkler og dimensjoner. Det er noe grunnleggende menneskelig i denne måten å organisere by på. Rommene som skapes av de overraskende vinklene, det at byrommet snevres inn og utvides, at siktlinjen stadig brytes og at årsakene ikke alltid er så åpenbare trigger tilstede-

værelsen. Man trekkes rundt neste hjørne av ren nysgjerrighet. FRYNSETE OG VÆRBITT UTTRYKK

Arkitektene har lekt med det arketypiske huset med saltak, og fortolket det inn i et nytt formspråk med et enkelt, men virkningsfullt grep. 15 grader dreining av taket i forhold til bygningskroppen gir et formspråk som sender tankene til vindskjeve, værbitte fiskevær langs kysten og dramatiske fjellandskap. Det var viktig for arkitektene å finne ett fasademateriale som fungerte både på tak og fasade da takene er synlige ikke bare fra byggene i bakkant, men også fra gaterommene og sjøen. Valget falt på oppdalskifer, som er holdbart og forsterker referansen til natur og det litt frynsete værbitte uttrykket. Skiferen er lagt i fallende lengder som gir et fint tredimensjonalt grafisk mønster. Både kledningens tredimensjonalitet og vinduenes plassering i tre ulike posisjoner i fasadelivet blir en uttrykksmessig forlengelse av veven i overgangen mellom bygg og byrom. KRITIKK

Men prosjektet har ikke blitt udelt positivt mottatt. Kritikken har i stor grad gått på mangelen på farger. Det er forståelig. Inntrykket er grått – grå bygg, grått bygulv. Omgitt av større fargefattige bygg. Prosjektet hadde sikkert tålt mer farger. Men det er litt urettferdig at det er nettopp

nyheter.byggfakta.no • Tema

Byggenes kvadratiske fotavtrykk gir lyse og effektive leilighetsplaner hvor ca. 80% av boligene har lys fra minst to sider. Foto:Katrine Lunke / Vandkunsten

dette prosjektet kritikken rettes mot. Det finnes bygg i Fjordbyen med langt større behov for å sprites opp. Arkitektenes vurdering var at elementene i det etablerte formspråket skaper nok liv og variasjon. Lys og skyggevirkninger, varierte romforløp og vinkler, karnapper og ulike balkonger, forskutte vinduer og kledningens visuelt aktive lys og skyggemønster gir ikke et kjedelig totalinntrykk. Bekymringen var at farger på fasadene kunne bli det ene elementet for mye – det som kunne vippe

Tema • N yheter

på nett

prosjektet over på feil side av den hårfine balansegangen mellom stimulerende variasjon og visuell støy. Det var livet mellom husene som skulle være i fokus - ikke husene selv, og arkitektene valgte å gå veien om dispensasjon. BREEAM NOR – VERY GOOD

Det er ikke sikkert de ville landet på samme konklusjon i dag. Farger – eller mangelen på det – i bybildet sto ikke like høyt på agendaen da dette prosjektet lå

på tegnebrettet for nesten 10 år siden, og konteksten det inngår i var heller ikke ferdig utviklet. Holdningen til farger har endret seg, og andre byggetrinn er omsøkt i rødbrun Otta-skifer for mer variasjon og farge. Det er ikke bare det estetiske og funksjonelle, men også miljøhensyn som kortreisthet og holdbarhet, som ligger bak valget av norsk skiferkledning. Prosjektet er – som alle OSUs prosjekter – BREEAM NOR sertifisert på Very Good nivå. Plasseringen av store deler av bebyggelsen

i vann var byggeteknisk komplisert, og det er gjort en rekke tiltak for at livet i vannet ikke skal bli skadelidende. Store mengder forurenset masse er skiftet ut, og det er sørget for sirkulasjon under byggene som står på pæler over spunt i vannet. LUKSUSFØLELSE OG SÆRPREG

Det er kjeller her, som må ha vært utfordrende og neppe spesielt miljøvennlig. Den utstrakte bruken av betong og stål i byggene virker også som et pussig miljøvalg,

selv om høy andel flyveaske i betongen og gjenbruksstål hjelper litt på klimagassregnskapet. Utbygger forteller, deprimerende nok, men ikke overraskende, at kundene ikke etterspør miljøtiltak. Noe det derimot ikke er mangel på etterspørsel etter, er gode leiligheter. Byggenes kvadratiske fotavtrykk gir lyse og effektive leilighetsplaner hvor ca 80% av boligene har lys fra minst to sider. Byggene huser to, tre og fireromsleiligheter fra 42–152 m2, hvilket gir en god demografisk miks. De har

god takhøyde, store vinduer og noen fine løsninger som gir litt luksusfølelse og særpreg – som store skyvedører og et generøst antall ulike balkonger pr. leilighet. Man er tett på gjenboerne her og bør nok ikke være altfor privatorientert, selv om byggenes innbyrdes vinkling og forskyvninger gjør at innsynet alle beboerne her må leve med blir litt mindre påtrengende. SPARSOMT MED FELLESFUNKSJONER

Man slipper til gjengjeld å møte gjenboeren

nyheter.byggfakta.no • Tema

på dugnad i bakgården – for her finnes ingen bakgård. I lys av at det er nettopp kollektive boformer-pionerene i Tegnestuen Vandkunsten som står bak prosjektet er det påfallende sparsomt med fellesfunksjoner. Her er ingen muligheter til felles dyrking, ikke noe felles verksted, gjesterom eller takterrasse. Fellesarealene beboerne disponerer er begrenset til et felleslokale og noen kajakker. De største husene har i tillegg et overdimensjonert trapperom med en litt uklar funksjonalitet. Disse er flotte, generøse rom, med overlys, svalganger og vinklede trappeløp med gjennomarbeidet detaljering. Her har utbygger utvist en rundhåndet holdning til andel salgbart areal, men trapperommene er krevende gjennomgangsrom og det gjenstår å se om beboerne klarer å forløse potensialet ved å ta dem i bruk på meningsfulle måter. Med minimalt med semiprivate fellesarealer er

Tema • N yheter

på nett

det lite rom for delingsløsningene som er Vandkunstens spesiale. Men trenger man egentlig bakgårdshage, gjesteleilighet og fellesverksted når man har Loseter, Scandic og Paahjul innen noen hundremeters radius? KJÆRKOMMEN MENNESKELIG SKALA

Det blir interessant å se hva slags nabolag som vokser ut av denne strukturen hvor fellesskapet i stor grad er henvist til å finne sammen i det offentlige byrommet. Kanskje trigger det et sterkt digitalt nabolag-lag på tvers av husene? At Oslo S Utvikling valgte en løsning som prioriterer offentligheten og integrasjon med byen var sympatisk og modig. Vannkunsten har blitt et berikende tilskudd til mangfoldet av bystrukturer i Bjørvika – et by/bomiljø som åpner seg mot byen og inviterer inn, med en interessant sammenheng mellom privat og offentlig

sfære. Prosjektet tilfører en kjærkommen menneskelig skala til Fjordbyen og strekker ut en etterlengtet hånd til byens historie. Og selv om det er danske arkitekter som står bak, er prosjektet et uttrykk for en av de fineste norske verdiene: allemannsretten. Man kunne selvsagt ønsket seg en kvadratmeterpris som gjorde boligene oppnåelige for en større bredde av befolkningen, men selv om boligene ikke er for alle sørger bebyggelsesstrukturen for at rommene rundt dem er nettopp det – for alle. Prosjektets grunnide motvirker privatisering av strandsonen på byens mest sentrale sjøfront. Den skal tilhøre byen selv og deles med alle dens innbyggere. På dette stedet er det det som gir maks uttelling på sosial bærekraft - for hele byen. Denne artikkelen ble først publisert i Arkitektur N – nr. 6, 2021 ▪

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

TEPO

Brunvollkvartalet er et nærings- og leilighetskonsept. Kvartalet har 92 leiligheter, næring og parkering på totalt 12400 m2 BTA og ligger i enden av den spektakulære strandpromenaden som på ny binder Molde sentrum sammen. Prosjektet er utført av arkitektkontoret Kosbergs Arkitektkontor (nå Norconsult AS). Tepo har bidratt til fasadene med høytrykkslaminat plater type 0125 Natural Oak NT fra FunderMax - Et produkt tilpasset til fasader, som muliggjør optimal planlegging og dermed også det finansielle aspektet i prosjektet.

tepo.no

Solkraft inntar tak og fasader Flere store næringsvirksomheter ser nå nødvendigheten av å installere solceller på tak og fasader for å få tilgang på egenprodusert kraft og redusere skyhøye strømregninger. Av Trond Schieldrop

Tema • N yheter

på nett

Tak- og fasadeanlegget til Oljedirektoratets praktbygg i Stavanger kan produsere 360 000 KWh energi.

Foto:Solenergi FUSen

nyheter.byggfakta.no • Tema

Solenergi FUSen har også levert solcelleanlegg til Solsmaragden i Drammen.

Foto:Solenergi FUSen

Tema • N yheter

på nett

– Alle fremtidsrettede ledere ser nå nødvendigheten av å redusere klimautslipp i egen virksomhet. Her er solkraft den mest lønnsomme investeringen for å oppnå denne målsetningen, mener daglig leder Thor Christian Tuv og prosjektleder Jens Hetland i Solenergi FUSen. ESTETIKK OG ENERGI

Byggfakta har sett nærmere på prosjektene til Solenergi FUSen fra ASKOs hovedadministrasjon på Kalbakken,

Oslo Havn Sjursøya, hovedlageret til Norges største nettbaserte matbutikk, Oda på Liertoppen og Oljedirektoratet i Stavanger. Felles for dem alle er at de har kombinert solceller på tak og fasade. – På Oslo Havn og Oljedirektoratet er solcellene ikledd vakre glassfasader som gir et estetisk flott uttrykk, sier Tuv og Hetland. – På de øvrige anleggene er det levert standard solcellepanel. Oslo Havn er ferdigbygd og overlevert og leverer til

nyheter.byggfakta.no • Tema

« Så langt har bruken av batterier vært lav, fordi lønnsomheten ikke er god nok»

sammen 30 000 KWh på tak og fasade, sier de. SOL SOM BYGGESTRØM

Solenergi FUSen har nå ferdigstilt monteringen av solcellepanel på fasade og tak til Norges største matbutikk Oda. Dette er et kjempestort logistikkanlegg som nå er innflytningsklart. – I februar ble strømmen skrudd på og i siste del av byggeperioden ble sol utelukkende brukt som byggestrøm. Solcellene leverer 1,5 Megawatt effekt fordelt med 300 på fasade og 1200 på tak. Lageret får strøm både fra solceller og nettet. På solfylte dager blir bygget selvforsynt med energi, sier Tuv og Hetland. – Normalt vil solkraft dekke ca. 20 prosent av byggets årlige strømforbruk. SOLCELLER PÅ FASADER TAR AV

Det gamle industribygget til dagligvarekonsernet ASKO på Kalbakken, med røtter tilbake på 1970-tallet, blir trinn for trinn oppgradert med solceller på tak og fasader. Her vil man bl.a. bruke overskuddsstrøm fra anlegget til lading av elektriske vare- og lastebiler. 2. kvartal i år starter Solenergi FUSen arbeidene med å montere solceller på tak og fasade på Kalbakken. Siden 2014 har Solenergi FUSen hatt store solcelleleveranser til ASKO. – Avdøde Torbjørn Johannson var en

Tema • N yheter

på nett

foregangsmann med innføring av fornybar energi. Leveransene av solceller til ASKO var en kickstart for norsk solbransje. Johansson satte solkraft på kartet og gjorde ASKO til den største og mest profesjonelle utbyggeren i Norge. Pilotene var fem ganger større enn andre norske solcelleanlegg, sier Tuv. INSPIRASJON OG MOTIVASJON

– Solkraft ble ført opp i en helt annen liga i Norge takket være Johannsons innsats. Det har vært en inspirasjon og motivasjon for andre profesjonelle bedrifter/virksomheter til å satse på solkraft. Når fasaden med solceller på hovedadministrasjonsbygget til ASKO er utbygd vil det levere 250 KWh energi mens taket vil stå for 815 KWh. I 2014 leverte vi et stort pilotprosjekt til ASKO på Vestby med montering av solceller til fryse-, kjøl og administra sjonsanleggene. Vi klarte å bryte en barriere som fikk positive ringvirkninger for montering av solceller og tilstøtende systemer. Utbyggingene er lagt merke til av netteiere, Olje- og energidepartementet og NVE/RME, og vil forhåpentligvis føre til positiv endring av regelverket for vår bransje, sier Tuv og Hetland, som har forhåpninger om at det vil berede grunnen for en solcellerevolusjon. STORE PROSJEKTER

Solenergi FUSen har også levert solcelle-

anlegg til Oljedirektoratet i Stavanger og Solsmaragden i Drammen. – Innkledningen av solcellefasaden til Oljedirektoratet er store prosjekter. I dette prosjektet har vi også service- og vedlikeholdsansvaret for anlegget i lang tid fremover. Tak- og fasadeanlegget kan produsere 360 000 KWh energi. Et annet og like spennende prosjekt er Sintef på Gaustad i Oslo der man rehabiliterer gammel bygningsmasse hvor deler av fasaden er kledd med kvadratiske 4 kvm store glass- og solcellefasader. Her er det en blanding av Bi Facial (tosidige) solceller og vanlige solceller, sier Tuv og Hetland. BARRIERE

– Den største barrieren for utbygging av solkraft er at bedrifter pålegges en ekstraavgift når de leverer energi til nettet som de ikke klarer å forbruke selv. Denne el-avgiften må betales når de henter sin egen energi tilbake fra nettet. Alle skjønner at det er meningsløst at du må straffes med ekstra avgifter når du leverer strøm i nettet og når du vil ha den tilbake, sier Tuv og Hetland. Med eksploderende strømpriser er det mange som mener at lagring av overskuddsstrøm fra solcelleanlegg i batterier er veien å gå. – Så langt har bruken av batterier vært lav fordi lønnsomheten ikke er god nok. Vi er spente på om den nye effekttariffen

Ord deling Skuffeseksjon på hjul 8 265,- eks mva

Det finnes mye som ikke holder. Men det gjør våre ting. Holdbarhet er ikke nytt for oss. Faktisk har vi holdt på med nettopp det i snart 100 år. Det er ikke tilfeldig. Kundene våre må kunne stole på at utstyret deres holder. På et verksted er det ikke rom eller tålmodiget for dårlig kvalitet. Det går utover både ansatte og bedriften. Når du kommer til oss kan du være sikker på en ting: Våre ting holder.

Tøffe ting for industrien

Solenergi FUSen har nå ferdigstilt monteringen av solcellepanel på fasade og tak til Norges største matbutikk, Oda.

vil trigge mer bruk av batterier, sier Tuv og Hetland. MYNDIGHETSTILTAK

Tuv og Hetland mener det er to grep som myndighetene må gjøre. – For det første må de fjerner ekstra avgiften på solstrøm i nettet. Har du levert solstrøm og vil ta den tilbake må du slippe å bli avgiftsbelagt. Slike hindringer må fjernes. For det andre må alle få lov til å dele strøm mellom næringsbygg eller borettslag, sier Tuv og Hetland. – Da vil vi solkraft ta ytterliger av. Vi registrerer allerede økt interesse blant bedrifter til å montere solceller og alle fremtidsrettede og klimabevisste ledere må investere i solkraft, mener de. STERKT ØKENDE BEHOV

Tuv mener solkraft alene vil innen 2030 stå for 7TWh i Norge, hvis bare myndighetene fjerner avgiftene. Målet til regjeringen er å frigjøre 18TWh frem til 2030. – Da er våre anslag et vesentlig bidrag til at

Tema • N yheter

på nett

myndighetene vil klare å nå sine mål. Med galopperende strømpriser er det et skri kende behov for fornybar energi, det være seg sol, vind eller vann. Men, solenergi må få like vilkår som andre energiformer. Da nytter det ikke å avgiftsbelegge sol spesielt hardt. Vi og resten av bransjen vil bidra til å nå fornybarsamfunnets ambisjoner. Det krever at myndighetene fjerne hindringer, sier Tuv. – Vår bransje trenger ikke støtte fra Finansdepartementet, men må få lov å slippe til på like vilkår. GRATIS OG FORUTSIGBAR KRAFT

– Leveransene til norsk næringsliv viser hvor viktig solkraft er for å redusere økte strømutgifter og bidra til å oppnå våre miljø- og klimamålsetninger. Markedet for solceller vokser kraftig men begrensingen med ekstraavgifter som myndigheter pålegger brukere når de velger smarte og fornybare anlegg, holder ikke mål. Et solcelleanlegg hadde tidligere en tilba kebetalingstid på 10–15 år. Med dagens

FOTO:Solenergi FUSen

strømpriser er den redusert til 5–10 år. Å investere i solkraft vil gi brukere gratis og forutsigbar strøm i ytterligere 25–30 år etter at anlegget er nedbetalt, sier Tuv til Byggfakta. DUGNADSSTRAFF

– Solbransjen har kapasitet til å levere markedets etterspørsel etter tak- og fasa deanlegg. Begrensningen er at kundene ikke får lov til å dele overskuddsstrøm og at det er avgift på å hente tilbake din egen energi. Det er uforståelig at myndighetene skal tjene ekstra penger på at bedrifter og husholdninger tar grep for å bli en del av det grønne skiftet som de har oppfordret dem til å bli en del av. Man burde i stedet legge til rette for mer ren energi, fra sol, vann og vind. God politikk er å gi fordeler til de som gjør det rette, og ikke å pålegge avgifter, sier Tuv til slutt. ▪

Bygget på bærekraft Gjennom 80 år har VELUX bidratt til å gjøre hus og hjem bedre for mennesker og planeten. VELUX primære produkter er takvinduer, flate takvinduer og modulære takvinduer for kommersielle vinduer. De produserer også tilbehør som persienner og rulleskodder, samt systemer for å betjene dem, inkludert sensorer, fjernkontroll og smarthussystemer. Disse produktene bidrar til å skape lyse, sunne og energieffektive steder å bo, jobbe, lære og leke i. Skapt lysere rom siden 1941 VELUX-historien begynte i København i 1941 med sivilingeniør Villum Kann Rasmussen, som hadde en enkel idé. Han ønsket å forvandle danskenes ubrukte, mørke og tette loft til lyse og levelige rom. Villumsen patenterte sitt første vindu året etter, designet både for å slippe inn naturlig lys og ventilasjon. Derav navnet ”VELUX”, som kombinerer ”ventilasjon” og ”lux”, som er latin for lys. Selskapet er nå verdensledende innen sine segment, med tilstedeværelse i 40 land.

Det fører til bedre søvn, bedre humør, høyere I 80 år har Velux gjort hjemmene lysere, sunnere aktivering, mindre stress og bedre generell og mer bærekraftige. Det har aldri vært viktigere. mental helse. Bærekraftig fremtid For VELUX handler samfunnsansvar om mer enn å lage produkter som fører til bedre helse og velvære. Bærekraft er kjernen i det VELUX gjør. Det betyr en forpliktelse til å innlemme bærekraft i hele verdikjeden, fra sourcing til produksjon, mennesker og produkter til bærekraftig bygningsforkjemper og produktets slutt på livet. VELUX er forpliktet til å redusere sine egne CO2e-utslipp med 50 prosent innen 2030. Det oppveier også dets historiske karbonavtrykk gjennom skog- og biologisk mangfoldsprosjekter tilsvarende CO2eutslippene fra 1941 til 2041. Oppnå mer sammen For VELUX er det viktig å bidra til å gjøre hele byggesektoren mer bærekraftig, ved å skape arenaer for kunnskapsdeling, innovasjon og partnerskap.

Takvinduer, som gir naturlig lys og frisk luft gjennom taket, har en massiv innvirkning på folks helse og velvære, ved å skape sunne og komfortable innemiljøer. Siden de startet denne reisen i 1999 har VELUX grunnlagt en global allianse kalt Mennesker – spesielt i nordlige land – Active House Alliance. Her er målet å tilbringer mesteparten av livet innendørs. utvikle en helhetlig tilnærming til sunne Og under pandemien har folk blitt vant til å og bærekraftige bygninger; alliansen har skapt samarbeider i mer enn 30 fullskala tilbringe enda mer av den tiden hjemme. demonstrasjonsprosjekter rundt om i verden; og driver forskning på hvordan bygninger Å få tilgang til dagslys og frisk luft i disse timene har enorme fordeler for folks helse. kan gjøres mer bærekraftige.

Meld deg på

VELUX Bonusprogram Velux har et bonusprogram der montører kan tjene poeng på salg og installasjon av skråstilte VELUX takvinduer. Poengene kan løses inn for rabatter og gavekort hos store forhandlere, inkludert CDON, IKEA og XXL. Montører kan normalt tjene 200 poeng for hvert manuelle takvindu de kjøper og opptil 350 poeng for alle elektriske eller solcelleprodukter. MEN i april og mai 2022 tilbyr vi 500kr i poeng per skrånende takvindu – altså et stort hopp fra våre vanlige poengsatser. Du kan registrere deg for VELUX Bonusprogram eller logge på din eksisterende konto for å registrere kjøp og hente ut belønninger. Finn mer informasjon på VELUX.no/Tak22.

nyheter

Opphever forbud mot løftekjetting Veidekke og Skanska opphever midlertidig forbud mot bruk av Grade 100 løftekjetting. Veidekke og Skanska innførte i oktober et midlertidig forbud for bruk av Grade 100 løftekjetting i alle deres prosjekter. Bakgrunnen for beslutningen var hendelser hvor denne type kjetting hadde røket under bruk ved belastninger som var mindre enn det de var dimensjonert for. Det ble søkt bistand fra KranTeknisk Forening (KTF) for å samle informasjon som kunne bidra til å klargjøre om Grade 100 kjetting er et produkt som egner seg for bruk i norsk byggog anleggsbransje. KTFs rapport er basert på faktagrunnlag og utførte tester. Den konkluderer med at det ikke er grunnlag for å fraråde bruk av Grade 100 kjetting i bygg og anlegg.

118 team vil forme Grønlikaia Interessen for å delta i parallelloppdrag for utforming av Grønlikaia, har vært enorm. Nå starter arbeidet med å gjennomgå alle søknadene og velge ut de få heldige som får være med videre og sette sitt preg på fremtidens fjordby på Grønlikaia. - At 118 team vil konkurrere om å delta i parallelloppdraget for Grønlikaia

er en overveldende respons, sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom. Selve parallelloppdraget skal etter planen starte sent i april, og vil vare til midten av september. Til parallelloppdraget vil det bli valgt ut 10-15 team, fordelt på 5 delområder. Dermed er nåløyet for å bli med videre svært trangt.

Illustrasjonsbilde:Kjetil Bentsen, VG/Scanpix.

Hvem vil bygge togparkering? Nå trenger Bane NOR entreprenør til å bygge togparkeringen på Barkåker, like utenfor Tønsberg. Interesserte må melde seg innen 20. april. Kontrakten er en utførelsesentreprise. Togparkeringen skal ha plass til 14 togsett fordelt på syv spor, og det skal bygges både servicebygg, pumpestasjon og tekniske bygg. Adkomsten med bil blir fra Hortensveien, så denne avkjøringen er inkludert i prosjektet. Anlegget skal være ferdig samtidig med nytt dobbeltspor Nykirke-Barkåker, altså sommeren 2025.

Nyheter • N yheter

på nett

Sterk kritikk fra riksrevisjonen Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene har fulgt opp dette målet for bebyggelse, vei, jernbane og infrastruktur langs kysten. - Myndighetene har ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli

økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet. Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

www.glittertind.no

Glittertind har ett av landets fremste fagmiljøer innenfor bygg og entreprise.

Bygger om gravemaskiner til elektrisk drift ABB og NASTA samarbeider om elektrifisering av større anleggsmaskiner. Fossildrevet drivverk erstattes med helelektrisk fra ABB. Hver ombygde anleggsmaskin kutter cirka 48 tonn CO2, tilsvarende 24 biler. Et eksempel er gravemaskinen ZERON ZE210. Med maskinvekt på 24 tonn er den utrustet med motor på 128 kW/172 hk og batteri på 300 kWh. Det gir en typisk driftstid på seks timer på ren batteridrift. Basert på et gjennomsnittlig årsforbruk av diesel på 18 000 liter, betyr elektrifisering et utslippskutt på 48 tonn CO2 årlig.

Vi bistår med rågivning i alle faser av et prosjekt, herunder kontraherings-, utførelsesog sluttoppgjørsfasen. Glittertind er nettopp kåret til Norges beste advokatfirma innen entreprise for 6. år på rad*.

Entreprise

Verket Moss holder på tegltradisjonen Transformeringen av den gamle industritomten i Moss har resultert i en helt ny bydel langs havnepromenaden, Verket Moss. Boligprosjektet Verket brygge er under full bygging, og muringen av Wienerbergers teglstein begynte i mars 2022. Kombinasjonen av stål og teglstein gjør at byggene skiller seg ut fra tradisjonelle teglverk. - Vi valgte en lys og robust teglstein som har et rustikt og variert fargespill, forteller Marie Voraa, prosjektansvarlig og arkitekt i LPO arkitekter. Hun tilføyer at teglstein er en langsiktig investering. For å skape en helt egen industriell karakter har LPO arkitekter kombinert teglstein med mørke stålprofiler langs dekkeforkanten.

Energi og industri

Tvisteløsning og prosedyre

* Kilde: Finansavisens advokatundersøkelse, 18.02.22

– Avhendingsloven kan føre – Hensikten med den nye forskriften i avhendingsloven, som trer i kraft 1. januar 2022, er å få ned antall tvistesaker ved kjøp og salg av brukte boliger og fritidseiendommer, sier daglig leder Jon Henrik Leere i Elektroskolen. Av Trond Schieldrop

Aktuelt • N yheter

på nett

til flere tvistesaker H

an frykter at det stikk motsatte kan skje. Fra 1. januar 2022 vil opplysningsplikten til boligselger medføre strengere krav til dokumentasjon og opplysninger om boligens faktiske tilstand. KAN VIRKE MOT SIN HENSIKT

– Tilstandsrapporten fra takstmenn/bygningssakkyndig vil da få en mer sentral plass. Jeg frykter at kravet til å avdekke mangler i det elektriske anlegget blir lavere, noe som kan føre til tvister når det gjennomføres og oppdages feil. Den nye forskriften kan derfor virke mot sin hensikt fordi selger tror de har fått en fagperson med nødvendig elektrokompetanse til å si noe om det elektriske anlegget slik forskriften legger opp til. Flesteparten har ikke slik kunnskap, noe som kan skape tvist når det gjennomføres kontroll av det elektriske anlegget etter et boligsalg, sier Leere. VI MÅ FÅ ALLE TIL Å GÅ I TAKT

– Dessverre har vi avdekket flere eksempler der man har tuklet med det elektriske anlegget, noe som har medført branner og strømgjennomgang, sier daglig leder Jon Henrik Leere i Elektroskolen.

Illustrasjonsbilde: Getty Images

– Har du kjøpt et hus og får hjelp av en venn eller en ikke autorisert elektriker, kan mangelfull dokumentasjon i etterkant skape store problemer. Det er kun kvalifiserte elektroinstallatører med faglig og praktisk kunnskap, som har lov til å utføre installasjoner i det elektriske anlegget. Her opererer mange på kanten av det lovlige, sier Leere. – Ser vi på elektroforskrift om kvalifikasjoner er det begrenset hva lekmenn kan gjøre av egeninnsats. De har ikke lov til å gjøre noe med den faste installasjonen. Dessverre har vi avdekket flere eksempler der man har tuklet med det elektriske anlegget, noe som har medført branner og strømgjennomgang. Derfor er det nødvendig med kvalifiserte eltakstmenn som har lov til å kontrollere anlegget og avdekke feil og mangler. Det er viktig at hele bransjen oppdaterer seg på prinsippene for slike kontroller. Elektrikere kan med tilleggsopplæring være glimrende bidragsytere til å bistå landets boligselgere slik at disse i fremtiden ikke får noen store overraskelser relatert til ansvar for salg av boligen, sier Leere.

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Har du kjøpt et hus og får hjelp av en venn eller en ikke-autorisert elektriker, kan mangelfull dokumentasjon i etterkant skape store problemer, sier Jon Henrik Leere, daglig leder i Elektroskolen . Foto: Trond Schieldrop

GOD START

– Den nye avhendingsloven er en god start for å synliggjøre mangler i det elektriske anlegget som eltakstmenn avdekker og som blir utbedret av elektrikere. Den anbefaler en grundig gjennomgang av installasjoner. Våre eltakstmenn er involvert i brann etterforskning også, og de avdekker ofte resultater av halvveis utført arbeid både av lekmenn og bransjens aktører, sier Leere. Han kan fortelle at Elektroskolen bidrar til å hjelpe eltakstmenn å finne riktige knagger å henge kontrollene på slik at bransjen går i takt. – Det er fort å trå feil og påta seg ansvar som kan bli ekstremt kostbart både for utførende og kontrollerende dersom det avdekkes feil, noe som flere Høyesterettsdommer bekrefter. KVALIFISERTE ELTAKSTMENN

Er avhendingsloven god nok? – Personlig mener jeg den burde legge mer til rette for bruk av kvalifiserte eltak stmenn, men det utdannes dessverre altfor få. Både advokater, eiendomsbesittere, forvaltere og rettsapparatet mener behovet

Aktuelt • N yheter

på nett

for slikt fagpersonell er stort, sier Leere. Han kan fortelle at Elektroskolen utdanner eltakstmenn som kan tette igjen noe av hullene og bidra til tryggere eien domsomsetning både på bolig og næring. – Verken installatører eller montører har tilstrekkelig med opplæring i kon trollrutiner. Årlig selges det over 100 000 boliger. Slik sett er det et skrikende behov til å utdanne nok eltakstmenn og få elektrobransjen oppdatert på noen av de vanligste takststandardene. Målet må

OM AVHENDINGSLOVEN Avhendingsloven regulerer forholdet mellom kjøper og selger ved avhending (overdragelse) av fast eiendom. Loven kommer til anvendelse ved bl.a. kjøp og salg av fast eiendom. Loven gjelder ikke ved avtale om oppføring av ny bolig eller ved ekspropriasjon. Ved avtale om oppføring av ny bolig er det bustadoppføringslova som anvendes. Avhendingsloven angir en rettslig ramme for kjøp og salg av fast eiendom, og er ment som et supplement til en skriftlig avtale mellom kjøper og selger.

være å få til en mer enhetlig vurdering av de elektriske anleggene. VESENTLIGHETSSUMMEN

– Oppdages det feil etter boligkjøp opereres man med en vesentlighetssum på 10 000 kroner i ny forskrift til Avhendingsloven. Med så lav terskel med feil og mangler under 10 000 kroner må kjøper akseptere. På utbedringsområdet på elektro snakker vi om kostnader fra flere hundre tusen til mil lioner kroner for å avdekke og utbedre feil, ikke minst i skjulte installasjoner. Den nye avhendingsloven skal redusere konfliktni vået ved boligkjøp og salg. Konfliktnivået vil fortsatt være høyt fordi det elektriske anlegget ikke prioriteres like høyt av tak stmenn da disse ikke nødvendigvis har den formelle elektrikerutdanningen i bunnen. Derfor vil det nok ta tid før vi ser konkrete resultater av avhendingsloven. I Danmark benyttet man seg av en løsning der byggtakstmenn skulle fungere som både eltakst- og byggtakstmenn. Det ble ingen suksess og ordningen ble skrotet etter kort tid. I fremtiden vil nok avhendingsloven bli revidert, sier Leere til slutt. ▪

Den rette døren åpner seg, og en ny karriere begynner. Bare tenk hvilken forskjell en dør kan utgjøre. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med det du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro. Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe. Les mer på daloc.no

Kinderegg på Vippetangen? En samlet fergeterminal på Vippetangen er som et kinderegg. Den kan bidra til økt byliv i Oslo. Passasjerer kan loses rett inn til sentrum og de får gåavstand til Oslo S, Operaen og Munchmuseet. Av Bjørn Laberg

et kan bli park, byliv og ferger langs havnepromenaden. Folk kan gå på havnepromenaden langs terminalen og opp på taket, der de kan nyte utsikten og benytte de grønne plenene til rekreasjon. Deler av parkeringsplassen vil ligge i dagen, men det kan bli mulig å legge store parkeringsarealer under bakken. På Tenaljeplassen ved siden av terminalen kan det bygges en park med plass til aktiviteter, grøntområder og kafeer. – Her har vi muligheten til å utvikle en moderne, byintegrert fergeterminal i samspill med annen byutvikling på Vippetangen. Nå blir det spennende å se hvordan byens politikere konkluderer, sier havnestyrelederen. ØKT BYLIV

Fergeterminalen på Vippetangen kan henge sammen med havnepromenaden, som vil strekke seg helt fra Hjortnes på Filipstad til den nye bydelen Grønlia. Turister får nærhet

Aktuelt • N yheter

på nett

til mange attraksjoner langs havnepromenaden, som restauranter, Munchmuseet og Nasjonalmuseet. Rekreasjon på vannflaten blir mulig i Bjørvika og på Filipstad. Terminalen skal utvikles med respekt for Akershus festning, som er det naturlige midtpunktet langs havnepromenaden. – Turister får gåavstand til festningen. Det er positivt når vi vet at en rekke sentrale aktører i byen nettopp har levert rapporten «Økt byliv på Akershus festning». Her foreslås mange tiltak som vil åpne opp for mer aktivitet og arrangementer på og rundt festningen, sier Marthe Scharning Lund. ATTRAKTIVE STEDER PÅ VIPPETANGEN

Havnestyrelederen viser til at Oslo Havn utvikler flere attraksjoner som bidrar til å gjøre Vippetangen mer attraktiv for folk. Byutviklingen er allerede er i gang på Vippetangen. Ved Skur 38 har Oslo Havn bygget en park med lekeapparat, sittegrupper og grøntområde. Skur 38 rehabili-

teres og vil se ut nesten som når Den norske amerikalinjen hadde terminal her. Nær Fiskehallen og Vippa ligger en stor silo som kan bli en fremtidig publikumsattraksjon. – En ny fergeterminal og byutvikling på Vippetangen kan smelte sammen og bli to sider av samme sak, og kan muliggjøres

En publikumsattraksjon i siloen på Vippetangen kan bli mulig med felles fergeterminal. På Tenaljeplassen kan det bli park og aktiviteter. Illustrasjon: Alt.arkitektur

med inntekter fra å byutvikle dagens terminal på Hjortnes, mener Marthe Scharning Lund. KONGSHAVN ER UEGNET

I motsetning til Plan- og bygningsetaten mener et enstemmig havnestyre

at Kongshavn er uegnet som felles fergeterminal. – Når Oslo Havn skal flytte godshåndteringen fra Filipstad, Vippetangen og Grønlia, som skal byutvikles, trenger vi Kongshavn til å ta imot gods til en by i vekst. Skulle fergene i tillegg bli lagt hit,

vil vi miste 800 meter med kai. Det har vi ikke råd til, sier Scharning Lund. Hun er tydelig på at Havnestyret mener at felles fergeterminal på Kongshavn ikke er et alternativ. Utredningen viser at Kongshavn til bruk for utenriksferger scorer dårligst på klima, miljø og naturmangfold på grunn av

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Havnestyret har vedtatt at Oslo Havn skal gå inn for en felles fergeterminal på Vippetangen. Nå er utredningen på Vippetangen under arbeid.

Illustrasjon: Alt.arkitektur

skipenes størrelse og hyppige anløp. – Befolkningen i Oslo-region forventes å vokse. Derfor blir det mer behov for varer sjøveien. Sjøtransporten er mer klimaog miljøvennlig enn veitransport. Det gjelder selv om trailere kan bli elektriske i fremtiden. Svevestøv og økt trafikk blir fortsatt et miljøproblem. Ett containerskip som kommer til Oslo tilsvarer ti kilometer kø med lastebiler. Jeg frykter en økning i tungtransporten i Oslo hvis Kongshavn ikke kan brukes til godshåndtering, sier havnestyrelederen.

behov for endringer i sjøtrafikkforskriften. Dette innebærer en betydelig prosessrisiko. Resultatet kan bli at Oslo ikke får en samlet fergeterminal i overskuelig fremtid. Fergeterminalutredningen ble første mars sendt til Byråd for byutvikling og

Byråd for næring og eierskap. Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn har jobbet sammen om utredningen. Nå skal byrådet behandle saken før den sendes til endelig avgjørelse i Oslo bystyre. ▪

PROSESSRISIKO

I høringsrunden får havnestyret støtte i synet på at en felles fergeterminal på Kongshavn reduserer muligheten for klimaog miljøvennlig sjøtransport. Synet støttes av blant annet Kystverket, Statens vegvesen, Klimaetaten og Bymiljøetaten. Kystverket fremhever at en fergeterminal på Kongshavn vil komme i konflikt med annen havnevirksomhet og være i strid med statlige mål om å overføre gods fra vei til sjø.De statlige myndighetene varsler mulige innsigelser til framtidige planer som involverer Kongshavn. De varsler også

Aktuelt • N yheter

på nett

Det kan bli park og økt byliv med felles fergeterminal på Vippetangen.

Illustrasjon: Alt.arkitektur

Nå er det tid for TERRASSEBYGGING - og vi har alt du trenger

Terrassesesongen starter snart, så vær klar!

Accoya Terrasse

Fiberon Kompositt

Kebony

Hos oss ﬁnner du et bredt spekter av terrassebord, verktøy, festemateriell og alt annet du må ha til ditt neste byggeprosjekt. Thauglands folk er alltid oppdatert på nyheter og har masse produktkunnskap. Spør om råd og tips, slik at du tar de smarte valgene.

Varmebehandlet

MøreRoyal

Impregnert

Megawood Trekompositt

På thaugland.no kan du klikke deg inn på TERRASSEGUIDEN.

Storo: Vitaminv. 5 | Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

34 meter krokhøyde

K23-33TSR utleiekran

Tilhengerkraner – utleie og salg tlf 939 50 100

Power of aluminium

www.klaas.no

Utleiekraner: K17-24TSR-H K21-30TSR 2x K23-33TSR City med kurv

Eﬀektiv hverdag, lang rekkevidde, lave kostnader. På lager: Brukt: K21-30TSR. Ny: K23-33TSR m/kurv

Norges første elektrisk drevne horisontalborerigg Her gjør Daniel Værås noe som ikke har vært gjort i Norge før: Borer hull til en vannledning under et boligfelt – hundre prosent elektrisk. av Jørn Søderholm

ærås Brønnboring AS har Norges første elektrisk drevne hammerboringsrigg for horisontalboring. De er også klare til å bore elektrisk til vann- og energibrønner, samt fundamentering. BRENNER FOR NODIG

– Jeg liker å gå nye veier og ta nye utfordringer. Jeg brenner virkelig for horisontalboring og NoDig-løsninger. Her har vi fått kombinere det med å skape noe helt nytt. Det er utrolig moro å være med på, sier Daniel Værås (32). Daniel er utdannet rørleggermester, og

daglig leder og eier i Værås Brønnboring AS. Han er også en ihuga NoDig-entusiast. Nå er han med på å skrive teknisk norgeshistorie, og å ta det grønne skiftet i anleggs- og VA-bransjen et viktig skritt videre. Værås Brønnboring AS har nemlig tatt i bruk Norges første elektrisk drevne horistontalboringsrigg for hammerboring. Det er en type borerigg som brukes til å føre frem rør og kabler i fjell og kombinasjonsmasser uten å grave. Til nå har slike borerigger vært avhengig av en diesel- eller HVO-drevet hydraulisk kraftpakke for å levere kraft til boringen.

FØRSTE ELEKTRISKE – OG NORGES MINSTE

Norges første helelektrisk borede NoDig-hull til vannledning. Dette er 440 mm. Utstyret kan bore opptil 800. Foto: Jørn Søderholm

Infrastruktur • N yheter

på nett

Nå kan horisontalboring for første gang gjøres 100 prosent elektrisk og utslippsfritt. – Vi er først på et felt der flere vil komme med utslippsfritt utstyr. Vi er i gang i dag, og vi skaffer oss erfaringer med metoden lenge før nestemann setter i gang. Vi ser allerede en stor etterspørsel, basert på bransjerykter og jungeltelegrafen. Dette gleder jeg meg til å gå videre med, sier han. Ikke bare har Værås nå landets første el-drevne horisontalborerigg. Værås Brønnboring AS har samtidig tatt i bruk landets minste horisontalborerigg for

Daniel Værås styrer boringen nede i gropa. Energien kommer fra powerpacken som står foran den originale driftsenheten på lastebilen.

Foto: Jørn Søderholm

hammerboring. Den nøyer seg med 2,5 x 1,3 meter boregrop, til gravefri fremføring av kabler og rør på steder der det er virkelig trangt om plassen. LETT Å SVARE JA

Begge riggene drives elektrisk på et prosjekt i Oslo. Der er oppdragsgiver og HE Steg Entreprenør AS i gang med en fornyelse av drikkevannsforsyningen i et område på Årvoll. – Steg Entreprenør spurte meg i fjor vår om jeg hadde lyst til å være med på denne jobben, og om det er mulig å få til elektrisk

boring. Det første var naturligvis lett å svare ja til. Spørsmålet om elektrifisering stilte jeg videre til flinke folk på leverandørsiden, og da begynte ballen å rulle. Nå har vi boret de første hullene. Utstyret fungerer veldig bra, sier Værås. Hva kan utstyret brukes til? – Hammerboring i fjell og kombinasjonsmasser, med og uten stålrør. Der det er tilstrekkelig strøm tilgjengelig, der kan det bores utslippsfritt. Selve boreriggen er et par år gammel, og akkurat den samme riggen som gikk med dieseldrift på forrige jobb, sier han.

ELEKTRISK POWERPACK

Elektrifiseringen ligger i en separat elektrisk drevet kraftpakke. Den står atskilt fra selve boreriggen, sammen med den originale driftsenheten. Her er det en stor elektromotor som driver flere hydraulikkpumper. Den hydrauliske kraften til boringen kommer fra denne elektriske enheten, mens den originale dieselmotoren forholder seg taus. Dette gir elektrisk og utslippsfri drift på prosjekter der oppdragsgiver ønsker det, og der infrastrukturen ligger til rette for det. På andre jobber kan riggen drives konvensjonelt. Det eneste

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

Borerigg3: Værås har også tatt i bruk Norges minste hammerborerigg til horisontalboring.

Foto: Værås

Til nå har slike borerigger vært avhengig av en diesel- eller HVO-drevet hydraulisk kraftpakke for å levere kraft til boringen. Nå kan horisontalboring for første gang gjøres 100 prosent elektrisk og utslippsfritt. Foto: Jørn Søderholm

Infrastruktur • N yheter

på nett

som trengs er å koble ut den hydrauliske forbindelsen og starte dieselmotoren. Den elektriske powerpacken er utviklet og bygget av boreriggleverandøren Qmatec i Vinje, Telemark. ÅPNER FOR STØRRE DIMENSJONER

En boreoperasjon er avhengig av en betydelig mengde luft. Jo større dimensjoner, jo mer luft. – Atlas Copco har gitt god bistand på kompressorsiden i dette prosjektet med elektrifisering. Vi trenger en utvikling med sterkere elektriske kompressorer for å komme ytterligere videre i utslippsfri boring, sier Værås. I prosjektet på Årvoll borer Værås Brønnboring AS cirka fire hundre meter

440 mm hull i fjell. Riggen kan benyttes på hull helt opp til 800 mm i fjell og kombinasjonsmasser med elektrisk drift. Etter hvert vil han åpne også for større dimensjoner. Den elektriske powerpacken kan brukes også på annet utstyr enn horisontalboring. Værås har flere vertikalrigger som er klargjort til å drives elektrisk gjennom den nye powerpacken. Dette er rigger som brukes til boring av vann- og energibrønner, samt fundamenter. – Riggene er klare. Det er bare å koble til powerpacken og starte boring utslippsfritt. Det er vi også de første i Norge som kan gjøre helt utslippsfritt, sier han.

AS selv gjort utblokkinger med utslippsfritt, elektrisk drevet blokkeutstyr. Gravemaskiner og biler på prosjektet er også helelektrisk. Hovedentreprenøren er godt fornøyd med at Værås har tatt dette skrittet i teknologisk utvikling innen horisontalboring. – Det er veldig tøft av Værås å ta en sånn utfordring og en stor investering. Elektrisk drevet horisontalboring gir nye muligheter til helelektrisk drift av anlegget. Fra før har vi elektriske gravemaskiner og biler her. At boringen går elektrisk er et viktig steg i det grønne skiftet der hovedmålet er utslippsfrie anleggsplasser, sier prosjektleder Glenn Wiik i Steg Entreprenør AS. ▪

UTSLIPPSFRITT PROSJEKT

I prosjektet på Årvoll har Steg Entreprenør

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

Gjennomslag i Væretunnelen Etter 398 sprengninger er Nye Veier og entreprenør ACCIONA gjennom i det nye løpet på Væretunnelen. Av Bjørn Laberg

Infrastruktur • N yheter

på nett

Etter nesten 400 salver og 550 000 tonn stein som er sprengt ut, er det gjennomslag i Væretunnelen. Foto: Nye Veier

OM VÆRETUNNELEN 398 SPRENGNINGER • 550 000 tonn stein er sprengt ut. Mye av steinen vil bli brukt i byggingen av den nye veien.

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

– Gjennombruddet i tunnelen er et synlig bevis på det gode arbeidet våre ansatte og samarbeidspartnere har utført, sier Francisco Vicente Soto, prosjektdirektør i ACCIONA. Her er flere av dem samlet foran portalen på Malviksiden. Foto: Nye Veier

– Dette er en viktig milepæl i prosjektet, sier Grim Rønsberg, prosjektsjef i Nye Veier. De som passerer Væretunnelen med jevne mellomrom, har helt sikkert merket at det har pågått storstilt arbeid der. Sprengningsarbeid har ført til at tunnelen har vært stengt i korte perioder, flere ganger i døgnet. Nå har Nye Veier og entreprenøren på prosjektet, ACCIONA, sprengt seg helt gjennom det nye tunnelløpet på Væretunnelen. – Dette er en milepæl som vi i prosjektet har gledet oss til å nå. Nå er vi ett steg nærmere ny E6 fra Ranheim til Værnes. Når vi etter hvert er ferdige og alle tunnelene har to løp, får vi en betraktelig mer trafikksikker vei, sier Rønsberg. PROSJEKTET GÅR OVER I NY FASE

Selv om det er gjennomslag i tunnelen, vil det fortsatt pågå sprengningsarbeid i Væretunnelen og det blir nødvendig å stenge den for trafikk. Fortrinnsvis på dagen, og hyppigheten vil bli noe redusert. – Med gjennomslaget i dag går prosjektet over i en ny fase, sier Rønsberg.

Infrastruktur • N yheter

på nett

Nå skal det jobbes med tunnelens infrastruktur, som overvannsledninger, elektroarbeider, sikkerhetsutrustning og

OM E6 RANHEIM-VÆRNES • • • • • • • • •

•

• • •

Prosjektkostnad: 5,2 mrd. NOK ekskl. mva. Hastighet: 110 km/t Ferdigstillelse Ranheim-Reitan: 2023 Ferdigstillelse Reitan-Hommelvik: 2024 Ferdigstillelse av prosjektet: 2025 Totalentreprenør ACCIONA Construcion Rådgiver: Rambøll AS 23 kilometer firefelts motorvei med midt deler 7,1 kilometer av strekningen er i tunnel: – Væretunnelen: 1,6 km – Stavsjøfjelltunnelen: 1,7 km – Helltunnelen: 3,8 km Alle tunnelene får to løp, noe som både øker kapasiteten, bedrer trafikksikker heten betydelig og reduserer behovet for omkjøring ved for eksempel ulykker og vedlikeholdsarbeid. 5 nye toplanskryss 3 nye motorveibroer Mange nye overgangsbroer og kulverter

veibygging. Deretter skal det utføres sikkerhetsrevisjoner og tester før trafikantene kan kjøre gjennom den nye tunellen. Det kan bli ved årsskiftet 2023/2024. TO MIDLERTIDIGE RUNDKJØRINGER

I tillegg til å jobbe inne i tunnelen, vil det bli mer arbeid ute i dagen. Det betyr at det blir mer synlig arbeid i tiden som kommer. Dette vil også påvirke E6-trafikken. Prosjektet skal etablere to rundkjøringer på E6, en på Ranheim og en på Sveberg. Disse rundkjøringene er nødvendig for å ivareta sikkerheten til både trafikanten som bruker veien og arbeiderne som skal bygge den. Men de kan påvirke fremkommeligheten. – Det betyr at det kan være lurt å legge til noen ekstra minutt i planlagt kjøretid, sier Rønsberg. Rundkjøringene fjernes mot slutten av prosjektet. FORNØYD ENTREPRENØR

Også entreprenøren i prosjektet, ACCIONA, er godt fornøyd med dagens begivenhet. – Gjennombruddet i tunnelen er et synlig

Ronja Marie Selen Myrvold, lærling hos Bleikvassli Gruber, fikk æren av å trykke på knappen og skyte av gjennomslagssalven Foto: Nye Veier

bevis på det gode arbeidet våre ansatte og samarbeidspartnere har utført. Sammen har de håndtert utfordrende oppgaver og ikke minst en pandemi. Dette er en flott dag for alle involverte, spesielt for alle arbeiderne som har jobbet inne i tunnelen. Men det er også en gledens dag for lokalsamfunnet, innbyggere og næringsliv i Trøndelag, som nå er et stort skritt nærmere en ny og bedre forbindelse mellom Ranheim og Værnes, sier Francisco Vicente Soto, prosjektdirektør i ACCIONA. Gjennomslaget på de to resterende tunnelene er forventet i løpet av første halvdel av 2022. Strekningen Ranheim – Værnes er 23 km og skal bygges som firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t. Reisetiden reduseres med opp mot fem minutter. Prosjektet er det første av to store utbyggingsprosjekter som skal gjennomføres av Nye Veier AS på E6-strekningen nordover fra Trondheim. ▪

F.v.: Francisco Vicente Soto, prosjektdirektør i ACCIONA, Håvard Bidtnes, seniorrådgiver vei i Nye Veier og Linda Janette Mørk, ass. Prosjektdirektør i ACCIONA. Foto: Nye Veier

Slik ser det ut inne i det nye tunnelløpet til Væretunnelen.

Foto: Nye Veier

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

Gammel lokstall blir moderne aktivitetshus Opprinnelig var det lokstall og pakkhus for den travle jernbanestasjonen i Halden. Nå rykker Kirkens Bymisjon inn med en rekke aktiviteter og tilbud for unge og voksne i Halden. Av Bjørn Laberg

OM GODSHUSET: • Fra 1879, ble opprinnelig brukt som lokomotivstall • Ferdigstilt 31. januar 2022 • Grunnflate på 700 kvadratmeter • Eies av Bane NOR Eiendom • Utgjør en del av Byparken, en stor satsing på barn og ungdom i regi av Kirkens Bymisjon Østfold.

Aktuelt • N yheter

på nett

Godshuset i Halden ble bygget i 1879, og ble opprinnelig brukt som lokstall. Foto:Andreas Kjellmann

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

De fleste bjelkene var i god stand og ble gjenbrukt til søyler, spiler og dekorative elementer.

Aktuelt • N yheter

på nett

Foto: Andreas Kjellmann

a Peab startet rehabiliteringen av det forfalne godshuset sommeren 2021, hadde duene overtatt.

LA SJELEN I PROSJEKTET

Godshuset utgjør en del av Byparken, en stor satsing på barn og ungdom i regi av Kirkens Bymisjon Østfold. Foto: Andreas Kjellmann

– Det er veldig motiverende å bygge når vi er på historisk grunn og det har så stor samfunnsbetydning, det vi gjør. Arbeidet blir jo satt pris på av folk som ikke er bortskjemt med mange muligheter, sier en fornøyd Henrik Jenseg, som er Peabs anleggsleder for ombyggingen av Halden godshus. Jenseg har lagt sjelen sin i dette pro sjektet. Det har også kollegaene i Peab og hos Kirkens Bymisjon og de samarbeidende firmaene, og resultatet er blitt et topp moderne bygg fra 1879. – Godshuset er et signalbygg i sentrum av Halden. Det så ganske forfallent ut da vi startet i fjor sommer. Nå ser det veldig flott ut. Kirkens Bymisjon er fornøyd, og vi er fornøyde. Dette har vært kjempemoro, og det er klart jeg er glad og stolt når vi nå ser at bygget blir inntatt av begeistrede brukere, sier Jenseg. GULVBJELKER BLE SØYLER

– Vi har vært ekstra skjerpa fordi vi har jobbet for en byggherre som Kirkens

Bymisjon. Hele veien har vi vært nøye med å finne bærekraftige løsninger, bruke gamle materialer på nye måter og ikke pådra oss ekstra utgifter, sier Jenseg. Til å begynne med handlet det meste om å rive. Taket var skjevt og falleferdig. Deler av det måtte tas ned, og nytt, isolert tak ble satt opp. Det ble kledd med takplater med sinkbelegg. Store overlysvinduer midt på bygget sørger for gode lysforhold. Det gamle tregulvet ble fjernet. Nytt betonggulv ble armert og støpt. De opprinnelige gulv bjelkene, støttet opp av granittblokker, var solide nok til å bære damplokomotiver. Det viste seg at de fleste bjelkene fortsatt var i god stand. De ble derfor gjenbrukt til søyler, spiler, dekorative elementer – til og med serveringsvogner til kafédriften. Flere av granittblokkene som støttet opp gulvet, ble gjenbrukt der det var behov for å tette hull og åpninger i veggene – og til å lage en ny støttemur. NEDSTRIPPET OG RØFT

Fagarbeiderne fra Peab gikk nøye over alle vegger og flater, fjernet løse tegl stein, løs murpuss, gamle vaiere, spikre og så videre. Alt av tegl ble tatt vare på og gjenbrukt der det trengtes utbedring. De gamle trepanelene ble også tatt vare på

Det beste fra stammen – fra innerst til ytterst Kjernekledning får du i ulike stiler og profiler. Ønsker du en skreddersydd profil høvler vi selvsagt denne for deg. Vi leverer også kledning i malmfuru og sedertre, hvis du ønsker lange vedlikeholds-intervaller.

Ta kontakt for hjelp til ditt neste byggeprosjekt! HASAS.NO

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Godshuset er blitt Haldens møteplass og arena for Kirkens Bymisjons mange aktiviteter og jobbtilbud.

Foto: Andreas Kjellmann

Peabs egne ansatte har utført alt av tømrer- og betongarbeider. F.v. anleggsleder Henrik Jenseg, tømrer Alexander Syversen, tømrer Anders Fuglevik og maler og gulvlegger Lars Kjærnsbek. Foto: Mats Bakken

Aktuelt • N yheter

på nett

og gjenbrukt på mange forskjellige steder. – Vi har ikke laget ny, innvendige veggkledning, men beholdt den rustikke stilen med tegl og murpuss. Også de gamle vinduene med stålsprosser har vi beholdt, og vi har i tillegg satt inn nye varevinduer på innsiden – for bedre isolasjon, sier Jenseg. Han mener jobben med å ta vare på og bygge opp igjen Halden godshus har skilt seg fra andre oppdrag han har vært med på. – Det har vært annerledes på mange måter, blant annet fordi hensyn til miljø og bærekraft har vært helt overordnet. Jobben har vært lett fordi huset hadde en sterk identitet. Samtidig var den vært vanskelig fordi det var så mye som skulle tilpasses underveis. I BEDRE STAND ENN VENTET

Det er ikke spesielt enkelt å legge inn moderne, elektriske installasjoner i et så gammelt hus. I nye hus blir det elektriske skjult bak veggene, men det var ikke mulig her. Byggherre og arkitekter ønsket likevel skjult opplegg, men uten bokser og kabelkanaler som ville stikke seg ut. Dermed kom gamle bord og diverse treverk til nytte som underlag for elektriske opplegg – og kledning rundt. – Dette, og mye annet, var ting vi måtte finne ut av underveis. Vi stoppet opp og tenkte ut nye løsninger mens vi jobbet. Til tider så det mørkt ut, spesielt til å begynne med, for det lå an til at det var veldig mye som måtte byttes ut. Men det viste seg at huset var i bedre stand enn det så ut til. Det har vært moro å finne løsninger, og det er tilfredsstillende når det går bedre enn man

har tenkt, sier anleggsleder Henrik Jenseg. Hva er den viktigste erfaringen du tar med deg videre? – Å huske å prate med alle involverte yrkesgrupper tidlig i prosjektet. Det er smart å hente inn håndverkere som har erfaring med gamle teknikker, og det er fint at folk fra forskjellige fagområder deler erfaringer med hverandre. På dette prosjektet har vi for eksempel hatt veldig god nytte av å jobbe tett sammen med murerne hele veien.

PROSJEKTFAKTA:

Totalentreprenør: Peab Byggherre: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Kontraktssum: 13,7 MNOK Arkitekt: Halden Arkitektkontor Blikkenslagerarbeider: Hellberg & Bjerkeli Murerarbeider: Lasse Holst Teknisk installasjon og ventilasjon: Caverion Rørleggerarbeider: VVS Installatøren

EN UNIK VEGG

Alexander Syversen har vært tømrer og tillitsvalgt på ombyggingen av Halden godshus. Han har tidligere vært med på å restaurere taket på det gamle Fredrikstad Bryggeri. Han synes det ferdige Godshuset er blitt mye finere enn han hadde sett for seg da han begynte å gå løs på det skjeve taket sommeren 2021.– Det mest spesielle er at vi har brukt så mye av de gamle materialene på nye steder og måter. Det er jo veldig synlig når bygget nå er ferdig. Det er også fint å jobbe med noe som blir tatt i bruk av Kirkens Bymisjon til viktige oppgaver. – Hva er du aller mest stolt av? – Måten vi brukte de gamle gulvbjelkene på. Vi har blant annet skåret opp klosser i ulike størrelser, som vi har brukt til å bygge opp en vegg som ser annerledes ut enn alt annet jeg har sett. Den er rett og slett unik. Det dukker alltid opp overraskelser underveis. Tømringen er annerledes, det er variert arbeid – og først og fremst lærer vi veldig mye, avslutter Syversen. ▪

Gamle gulvbjelker ble gjenbrukt. Bjelkene er skåret opp i klosser i ulike størrelser og brukt til å bygge opp en helt unik vegg. Foto: Andreas Kjellmann

3D-skanning forenkler ditt daglige arbeid! BLK2GO er en håndholdt laserscanner som lager en digital tvilling i 3D, mens du går. Det er den raskeste og enkleste måten å skanne en stor bygning, struktur eller miljø. BLK2GO data gir deg grunnlaget du behøver for oppmåling, modellering og visualisering.

Leica Geosystems AS Email: martin.aasen@leica-geosystems.com Mobile: +47 92 44 77 45

NYTT >>> Håndholdt 3D-laserskanner Leica BLK2GO

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Sirken:

Ombruk i praksis Med det grønne skiftet har fokuset på gjenbruk av produkter som ikke kan benyttes der de en gang var tiltenkt, skutt fart. Slik er det også i byggog anleggsbransjen, noe ombrukskonseptet «Sirken» er et bevis på. Av Pål Engeseth – Sirken er ombruk i praksis. Dette ombrukskonseptet startet for å hindre at fullt brukbart materiale bare blir brent. Tanken bak konseptet Sirken (forkortelse for sirkulært engasjement) er at avfall fra byggebransjen skal bli til ressurser i

Aktuelt • N yheter

på nett

forbruksmarkedet, sier stifter og daglig leder av Sirken, Yngvar Aune.

registrerer seg på nettsiden, vil man få en kode, og deretter kunne betale for det man henter ut, forklarer Aune.

TUNGE BRANSJEAKTØRER

Sirken har i sitt første år jobbet i MidtNorge og har gjennom året hatt samarbeid med flere større aktører. Dette er tunge bransjeaktører som Veidekke, NCC, Skanska, Byggmakker, Optimera, Backe og Mestergruppen, med flere. Sirken plasserer ut containere som er utstyrt med hyllesystemer, portsystem, fullt el-anlegg og selvbetjent kassasystem. – For å få tilgang på materialet i containeren må du registrere deg som bruker på Sirken sin webside. De som opererer på byggeplassen plasserer overskuddsmaterialer i containeren. I containerne kan man så kjøpe materialer til en mye billigere penge enn hva som er listepris. Når man

VINN-VINN

– Byggebransjen kvitter seg med mye av avfallet på den rimeligste måte om de har muligheten. Det kan bety at en del brennes. Å frakte material er ofte mye mer kostbart, så Sirken-ombruk kan gi en vinn-vinnsituasjon for både entreprenøren, miljøet og forbrukeren, sier Aune. – Bygg- og anleggsbransjen står for en vesentlig del av det nasjonale CO₂-utslippet. I ombrukscontainerne vil kundene kunne finne alt fra listverk og gipsplater til gulvbelegg og innredning. Ved at dette blir brukt i stedet for å bli brent eller kastet, reduserer en del av dette utslippet, sier Aune avslutningsvis. ▪

De som opererer på byggeplassen plasserer overskuddsmaterialer i Sirken-containeren. I containerne kan man så kjøpe materialer til en mye billigere penge enn hva som er listepris. Foto: Sirken

Norges mest solgte ståltakpanne

Decra® ståltakpanner har prydet norske hustak i mer enn 30 år, og representerer det ypperste av kvalitet og holdbarhet for norske tøffe forhold. Decra® er 100% resirkulerbart. I tillegg brukes 25 30% resirkulert materiale i produksjonsprosessen. Med Decra Qube Takpanner tilbyr vi et av markedets mest gjennomtenkte, moderne og holdbare tak.

Bad og sanitærprosjekt for milliarder Av prosjekter registrert i vår prosjektdatabase, som igangsettes i perioden 2018 til 2024 (jamfør «tallknuser» på side 14 i denne utgaven) finner vi 2 174 prosjekter innen kategorien bad eller sanitær. Av Pål Engeseth

isse prosjektene alene utgjør nær 300 milliarder kroner, med en topp i 2022 og 2023. (tabell 1) Dette skyldes nok flere forhold. For det første er det en optimisme i markedet, med flere planer enn det som faktisk blir igangsatt. Det andre forholdet er at mange prosjekter har vært utsatt gjennom de to siste årene med pandemi. Forventningen er større for at disse nå skal igangsettes. ENTREPRISEFORM

Over 41 % av prosjektene som er med i grunnlaget har ikke en registrert entrepriseform. (tabell 2) På de prosjektene hvor dette er bestemt, ser vi at hele 56,0 prosent av verdien på prosjekter er innen kategorien totalentreprise.

Illustrasjonsbilde: Getty Images 60

Tallknuser • N yheter

på nett

FYLKE OG KATEGORI

Kategorien som har størst prosjektandel er kontor/forretning, som har en prosentvis andel på 16,4 %. (tabell 3) Dette utgjør 189 milliarder kroner, fordelt på 680 prosjekter, noe som gir et snitt per prosjekt på kr 279 millioner kroner. Det er Viken som er største byggefylke ut fra disse oversiktene. (tabell 4) Viken innehar 23,4 prosent av totalverdien på de registrerte prosjektene innen bad og sanitær. Oslo og Trøndelag kommer på andre og tredje plass. Bortsett fra Svalbard, er Innlandet fylket med lavest registrert aktivitet i denne oversikten. NYBYGG

Det er flere kombinasjonsprosjekter

innen dette segmentet hvor det delvis skal bygges nytt, vedlikeholdes eller rehabiliteres. Oversikten viser blant annet at andelen nybygg ligger på 71,8 %, mens andelen rehabilitering og vedlikehold er på 17,6 og 10,6 %. Vi minner likevel om at verdiene er i milliarder. TOTALEN

De 1380 største prosjekter gir en snittverdi på over 1,8 milliarder kroner, mens snittet blir rett under 39 millioner kroner for de øvrige 48 000 prosjektene. Viken er største byggefylke i oversikten, med en andel på 20 %. På en andreplass kommer Oslo med en andel på 16 %. Møre og Romsdal er minste byggefylke med en andel på 3,9 %. ▪

TABELL 1 IGANGSETTINGSÅR 2018

TABELL 2 VERDI I MILL KRONER 30 965,6

%-VIS ANDEL

KONTRAKTSTYPE 10,4 %

2019

23 374,9

7,8 %

2020

35 966,0

12,1 %

2021

32 005,3

10,7 %

2022

67 456,8

22,6 %

2023

76 674,6

25,7 %

2024

31 620,5

10,6 %

VERDI I MILL KRONER

Construction Management Delt entreprise

ANTALL

%-VIS ANDEL

7,5

0,0 %

18 678,6

10,7 %

Delt totalentreprise

1 259,0

0,7 %

Generalentreprise

2 836,4

160

1,6 %

Hovedentreprise

2 637,6

1,5 %

517,0

0,3 %

Samspillsentreprise

48 687,7

128

27,8 %

Styrt totalentreprise

1 486,0

0,8 %

98 075,9

927

56,0 %

797,2

0,5 %

Partnering

Totalentreprise Utførelsesentreprise TABELL 3 KATEGORI Bolig

VERDI I MILL I KRONER

ANTALL PROSJ.

ANDEL

SNITT PROSJ. I MILL KR.

21 344,1

105

1,8 %

203,28

Boligkompleks

123 519,5

860

10,7 %

143,63

Fritidsbyggog anlegg

125 775,0

800

10,9 %

157,22

Grunnarbeider

12 888,4

105

1,1 %

122,75

Helsevesen

41 724,9

134

3,6 %

311,38

Hotell/restaurant

84 453,3

311

7,3 %

271,55

Industri

95 393,7

380

8,3 %

251,04

189 499,0

680

16,4 %

278,68

43 100,9

220

3,7 %

195,91

104 793,3

262

9,1 %

399,97

97 751,5

516

8,5 %

189,44

65 385,9

397

5,7 %

164,70

150 565,9

708

13,0 %

212,66

Kontor/forretning Kraftforsyning Samferdsel Samlingslokaler Skoler Vei/vann/avløp TABELL 4 FYLKE

VERDI I MILL KRONER

ANTALL PROSJ.

%-VIS ANDEL

SNITT I MILL KRONER

Agder

26 234,8

107

8,8 %

245,18

Innlandet

10 994,4

127

3,7 %

86,57

Møre og Romsdal

13 985,6

148

4,7 %

94,50

Nordland

22 468,7

120

7,5 %

187,24

Oslo

33 752,6

399

11,3 %

84,59

Rogaland

27 335,9

156

9,2 %

175,23

Svalbard

12,5

0,0 %

12,50

Troms og Finnmark

24 014,0

140

8,1 %

171,53

Trøndelag

33 055,6

219

11,1 %

150,94

Vestfold og Telemark

16 519,5

165

5,5 %

100,12

Vestland

19 879,9

163

6,7 %

121,96

Viken

69 810,2

429

23,4 %

162,73

www.byggfakta.no • Tallknuser

HILDE FRÅ LINN BAD - til ditt neste prosjekt?

SPØR OSS PÅ DITT NESTE PROSJEKT

Bygg din HILDE og vis til kunden på www.linnbad.no - DesignDittBad

Linn Bad AS designer og produserer i hjartet av Sognefjorden. Det betyr kortreist, norsk kvalitet.

HILDE Standard dybde 46 cm. Leveres i 60, 80, 100 og 120 cm med BALDER porselenservant eller BRAGE servant i kompositt. 3 ulike frontar, Kvit matt, Kvit Høgglans og Antrasitt. Fleire ulike speilløysingar. Fritt levert til prosjektadresse. Ferdig sammensatt Opphengsbeslag for rask og enkel motering kostnadseffektivt på større prosjekt Utslippsfri levering i dei største norske byene

Vi vil bli ledende på BÆREKRAFT Dette handler ikke om å vinne. Det handler om at vi ikke kan tape, for da kan alt gå tapt. Vi vet hvordan det står til. Dersom vi ikke klarer å bremse klimaendringene og stanse naturødeleggelser, vil ikke framtidige generasjoner ha luft å puste i, vann å drikke og mat på bordet. Heidenreich har vært Miljøfyrtårn siden 2010, vi deltar i Grønt Punkt Norge og vi har satt noen konkrete områder vi skal prioritere: - Redusere utslipp med min.70% innen 2030 - Mer bærekraftig varesortiment - Flere kvinner og lavere sykefravær - Sosialt og etisk ansvarlig organisasjon

Vil du bli med? Vi vil bruke vår kompetanse og våre erfaringer til å samarbeide med kunder og leverandører om økt bærekraft. Ikke bare fordi vi alle må bidra til en ny kurs, men også fordi økt bærekraft betyr økte muligheter for den enkelte bedrift. Det kan gi tryggere arbeidsplasser, økt trivsel, bedre økonomi og større konkurransekraft. Vi håper du blir med oss på denne ferden.

heidenreich.no

innhold Nr. 3 – 2022

s 66

Vidar Wold takker av

Trendrapport fra baderommet TEMA BADEROMSTRENDER

S 72 Trendrapport fra baderommet

s 72

s 90

Oslo stiller tøffe krav

VANN OG AVLØP

S 90 Oslo stiller tøffe krav for å redusere vanntap S 92 VA-messene ble ubetinget suksess

AKTUELT

Ubetinget messe-suksess

S 66 Vidar Wold sier ha det på badet FASTE SPALTER

S 60 Tallknuser sanitær S 82 Profilen: Vidar Hellstrand S 88 Nyheter

s 92

« Jeg registrerer at enkelte aktører problematiserer bruk av BVN»

S 94 Nyttebilen

s 82

S 96 Produktnyheter

 Valgfri RAL-farge  Nøytralt, moderne design  6 modeller – alle muligheter Spør oss om råd. Micro Matic – din kompetansepartner

Innehold • N yheter

på nett

p – mic r ho

atic.no om

Allsidig sensorserie for deg som er ute etter god design i tillegg til funksjon og høy kvalitet. Sørger for nøyaktig måling og regulering av inneklima i alle systemtekniske bygg.

Web s

Design din KNX romkontroller micromatic.no Tlf. 66 77 57 50

Sier ha det på badet Etter 30 år i våtromsnormen tjeneste overlater Vidar Wold (72) stafettpinnen til Trygg Kurs. Av Trond Schieldrop

– Det er tid for alt, sier mannen som i deler av sin yrkesaktive karriere har kjempet for at VVS-bransjen må følge lovpålagte forskrifter og regler. Og jordnære Vidar liker ikke å bli hauset opp med superlativer. – Å kalle meg for våtromsnormens far er en sannhet med modifikasjoner. Det er mange som har utført et stort arbeide med å utvikle normen, og ikke minst markedsført den. Jeg har i alle år jobbet aktivt med å styrke rørleggerbransjens renomme og slå ned på useriøse aktører, sier Wold til VVS aktuelt.

fordi kunnskapen om arbeidsutførelse var lav. Vi hadde begynt med import av fliser fra Italia og søke derfor etter kompetanse. Den gjengse oppfatningen var at et flislagt bad var tett uansett utførelse. Dette fikk vi smertelig erfare. Vi la de første badene tidlig på 1980-tallet direkte på eksisterende underlag som maling, vinyltapet m.m., kun med påføring av primer (S- væske) for bedre vedheft. Etter noen måneder meldte problemene seg med fliser som løsnet, lekkasje p.g.a. manglende tettesjikt, og badene måtte rives ned og bygges opp igjen.

TETT UANSETT UTFØRELSE?

KVALITETSSIKRING AV VÅTROM

– På slutten av 1980-tallet annonserte VVS Utviklingssenter i flere bransjeaktuelle fagblader, hvor de søkte etter bedrifter over hele landet som ville bidra til å utvikle KS-systemer for våtrom. I 1989–90 var det 60–70 bedrifter som søkte om å få være med på utviklingen, hvorav 17 ble med etter en evaluering. Det var bl.a. store utfordringer med å flislegge bad, blant annet

– Vi meldte oss på kurs i regi av VVS Utviklingssenter og til sammen 17 rørleggerbedrifter fra Alta i nord til Stavanger i sør var på samlinger i nesten tre år sammen med en rekke leverandører, bransjefolk og forelesere. Vi tok for oss alt fra å flislegge bad, tettesjikt med membransystemer, fall på gulv, konstruksjoner ved forskjellige overflater og øvrige installasjoner. Rør i rør

Aktuelt • N yheter

på nett

– Å kalle meg for våtromnormens far er en sannhet med modifikasjoner, sier Vidar Wold (72).

Foto:Trond Schieldrop

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

– Vi skal videreføre arbeidet og skal se på de normative føringene til fagrådet og utviklingen på produkt- og forskriftsiden, sier administrerende direktør i Trygg Kurs, Trond Martin Bjelland (t.h.) Foto:Trond Schieldrop

systemer var på full fart inn på markedet, sammen med en stor utvikling av membran og mansjettsystemer. Nestor og leder for VVS Utviklingssenter, Bente Flesland var en drivkraft. Kursene hjalp oss til å bygge opp gode rutiner for å kvalitetssikre våtrom. Praktiske oppgaver ble retningsgivende for bygging av bad. Som en kuriositet kan nevnes at jeg nå skal rive et demobad vi bygde for 30 år siden. Det er like fint som den gang, men trenger et ansiktsløft tilpasset dagens brukere, sier Vidar. – JEG HAR FROSSET MYE

Det var faren som på 1950-tallet startet rørleggerfirmaet Kolbjørn Wold & Sønn AS på Kirkenær. I 1967 begynte Vidar som lærling hos Torhaug-gruppen i Oslo hvor han var med som rørleggerlærling i høyblokkene på Tveita da de ble bygd. Lærlingeskole ble gjennomført etter realog videregående skole. Da han tok svenne-

Aktuelt • N yheter

på nett

brevet på 1980-tallet etter fem år som svenn, jobbet han som rørlegger samtidig som han gikk på Oslo Tekniske Fagskole og Bedriftslederskolen på kveldstid. I 1973 overtok han halvparten av familievirksomheten på Kirkenær og kjøpte ut resten i 1980 og avla mesterprøven. Utviklingen i rørfaget fra han tok svennebrevet på 1980tallet og frem til i dag har ifølge Vidar vært en gedigen opptur for bransjen. – Jeg har frosset mye og båret mange tunge løft. I Thorhaug-gruppen fikk jeg i oppdrag å legge bunnledninger i et hybelbygg på Frogner med 9’ soil rør. Det var slitsomme løft selv om jeg fysisk var godt trent. I tillegg sølvloddet vi og bøyde kobberrør med sveiseapparat, eller slo gjenger og loddet på messingavstikkere (T-rør). Dette gikk ut på dato på 1970-tallet. HVOR ER YRKESSTOLTHETEN?

I 60-årene kom sølvlodding på avstikkere

på kobberrør til servanter, toaletter og dusjbatterier. Det var også mange åpne anlegg med skjøter. Så kom kobberrør som ble rullet ut med plastmantel og støpt ned i baderomgulv. I ettertid har dette medført mye lekkasjer. Rør-i-Rør systemet som ble lansert på 1990-tallet, ble en nyvinning i markedet, sier han. Vidar mener rørleggerne på 1950-og 60-tallet hadde større yrkesstolthet enn i dag. – Datidens anlegg var synlige i motsetning til i dag hvor rørene monteres bak vegg hvor utførelsen ikke er synlig og i mange tilfelle blitt deretter. Yrkesstoltheten har i mange tilfelle sunket flere hakk og antall tvistesaker og skandaleprosjekter har økt i omfang og flere har havnet i rettssystemet. I VW Consult har jeg vært vitne i flere rettssaker hvor vi har vært på befaring med påfølgende rapporter om feil og mangler. Mange virksomheter er

Vi har levert borstål og dieseltanker til det norske markedet i over 30 år!

E-post: info@skprodukter.no Telefon: 67 97 40 30 Web: skprodukter.no

8000652

8000654

8000656/657

En raskere varmtvannsbereder

SAGA XPRESS

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Vidars kunnskap om trygge og vanntette våtrom har vært med på å påvirke bransjens håndverkutførelse. Han er også en mye brukt foredragsholder innen sanitær- og våtromsproblematikk. Foto:Bjørn Laberg

blitt dømt for feil håndverkspraksis, men mange har også gått fri, sier han til VVS aktuelt. DÅRLIGE HOLDNINGER

Vidars kunnskap om trygge og vanntette våtrom har vært med på å påvirke bransjens håndverkutførelse. Over 6 000 våtromsertifikater er utstedt i løpet av hans virkeperiode. Men han er ikke imponert over kvaliteten til de som utfører oppdrag i våtrom. – Primært skyldes det dårlig eller manglende prosjektering / beskrivelse og arbeidsutførelse. Siden TEK kom som forskrift i 1997 har vi opplevd mangelfull prosjektering av både store, mellomstore og små anlegg. Fortsatt er det mange som

Aktuelt • N yheter

på nett

ikke leser monteringsanvisningene. De vet ikke hvordan tettesjikt og membraner fungerer sammen med primere, heftmidler og divisjonssperrer. Mangelfull prosjektog produktkunnskap er en hemsko for bransjen. Vi ser også at mange utenlandske fagarbeidere dessverre ikke behersker norsk og har mangelfullt kjennskap til regelverket, ofte fordi de ikke får nødvendig opplæring. MANGLENDE KUNNSKAP

– Hva blir konsekvensen av den slepphendte håndteringen av regelverket og dårlig håndverksutførelse? GRÅDIGHETSKULTUR

– Først og fremst går det utover bransjens

renomme og koster samfunnet milliarder av kroner i dårlig håndverkutførelse. I et prosjekt måtte 288 bad rives på grunn av lekkasje. Årsaken var feil / dårlig utførelse. I byggebransjen oppleves også en grådighetskultur om å tjene raskest mulige penger. Når også tingrettsdommere har manglende kunnskap og forståelse for regelverket i plan- og bygningsloven, TEK10 og TEK17, får det negative konsekvenser. Som fagkyndig vitne har det vært stor oppmerksomhet om TEK 97 TEK 10 og TEK 17. Jeg har vært på skadested, skrevet rapporter og er skremt over den dårlige utførelsen. Monteringsanvisninger og ikke minst Tekniske godkjenninger fra SINTEF viser løsninger som skal ivaretas. Dessverre er det mange som kaster dem før de begynner

« Etter en nøye evalueringsprosess falt valget på Trygg Kurs»

deltakerne var ene og alene hennes jobb, samt tilrettelegge for eksamen i h.h.t. Fagrådets retningslinjer. I tillegg har hun ført en database over alle kursdeltakere og påminnet dem om oppdatering av sertifikatene. Derfor ønsket vi å finne noen som kunne videreføre vår kursvirksomhet, som vi har holdt på med siden 2005. Etter en nøye evalueringsprosess falt valget på Trygg Kurs, sier Vidar Wold. NATURLIG DEL AV TOTALPORTEFØLJEN

arbeidet. De legger membranfiller i sluket og skrur på klemringer i den tro at det er nok, men ofte går det galt. Når det er sagt, er det mange fagarbeidere som gjør et godt håndverk, sier Vidar. TRYGG KURS OVERTAR STAFETTPINNEN

– I 2005 ble VW Consult AS etablert, og vi har hatt mellom 8 000-9 000 deltakere på våre kurs og ca. 6 000 sertifiseringer, sier han. Årsaken til at VW Consult AS solgte selskapet til Trygg Kurs AS var at Vidar Wold og hans samboer Ninne Imislund har oppnådd pensjonsalder og ønsket å trappe ned kursvirksomheten. – Ninne har hatt jobben med å tilrettelegge kursene i hele landet både når det gjaldt påmeldinger og utarbeidelse av kursmateriell. KS og arbeidspermer for

Trygg Kurs tilbyr kurs innen brannvern, dokumentert opplæring, førstehjelp, industrivern, HMS og sertifisert opplæring. Kursene avholdes over hele Norge i henhold til lovpålagte krav, forskriftsreguleringer og anbefalte bransjekrav. – Vi er en nasjonal kursleverandør som driver med sikkerhetsopplæring og rådgivning til alt fra bygg- til anleggsektoren. Aktuelle nedslagsfelt er sertifisering av varme arbeider, bygging av stillaser, bruk av personlig verneutstyr og fallsikringsutstyr. Vi har også kurs innen brannvern, dokumentert opplæring, førstehjelp og industrivern. Vårtromsnormen og kunnskap om å bygge sikre våtrom blir en naturlig del av totalporteføljen, sier administrerende direktør i Trygg Kurs, Trond Martin Bjelland.

VIDEREFØRER ARBEIDET

– Hvordan skal Trygg Kurs videreføre Wolds 30 års lange arbeid med våtromsnormen? – Vi har hatt en god dialog med VW Consult AS og kommer til å bygge videre på kompetansen og kunnskapen som selskapet er kjent for i markedet. Vi skal videreføre arbeidet og skal se på de normative føringene til fagrådet og utviklingen på produkt- og forskriftsiden. Vi har inngått en avtale med Wold om å bruke hans våtromkompetanse, noe både vi og våre kunder vil dra stor nytte av fremover, understreker Bjelland. Vidar har som nevnt valgt å trappe ned kursvirksomheten, men klarer ikke å gi helt slipp på rørleggervirksomheten. – Jeg har ikke lagt rørfaget helt på hylla og driver nå med å oppgradere fem bad for venner og bekjente. Ellers har jeg en liten hytte i Røssneskilen mellom Fredrikstad og Halden som jeg besøker ofte. Jeg liker også å reise og har planer om å dra til mitt favorittland Italia. Det som også gir meg stor glede er mine fire barnebarn, der jeg kan utfolde min bestefarrolle fullt ut, sier den spreke våtromsveteranen. ▪

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

Trendrapport fra baderommet Å bli klok på hva som er «hot or not» i baderommet, er en like utfordrende øvelse hvert eneste år. Til å fremkalle / ramme inn trendbildet anno 2022, har vi lyttet til et knippe (in)habile baderomsaktører. Av Bjørn Laberg

GUSTAVSBERG

– Skandinaver er kjent for ofte å velge hvite baderom, i motsetning til hva vi opplevde i 1970-årene, da fargematchende toaletter, servanter og badekar i olivengrønt, blått og gult var på moten. Vi ser nå at trenden har snudd igjen, og at interessen for farger på innredningen også på baderommet øker, forteller Fredrik Leander, produktsjef hos Gustavsberg. – Å våge å gå for farger på badet trenger ikke å bety at rommets levetid blir kortere. Bevisste og personlige valg med dempede og jord-

Tema • N yheter

på nett

nære nyanser inspirert av naturen er et fint utgangspunkt for et tidløst baderom. Et godt eksempel er møblene i Graphic-serien fra Gustavsberg, der et klassisk uttrykk med moderne detaljer som holder seg over tid, spiller hovedrollen. En annen tydelig trend er å legge til svarte detaljer på badet, og bruke en skarp fargekontrast for å gi en ekstra dimensjon. Mange velger svart på mindre detaljer som blandebatterier, knotter eller toalettbørster, men også takdusjer, dusjvegger og toaletter i svart blir stadig mer etterspurt, sier Leander.

Graphic- serien fra Gustavsberg, der et klassisk uttrykk med moderne detaljer som holder seg over tid, spiller hovedrollen.

nyheter.byggfakta.no • Tema

Zone- serien fra Vedum, i hvitpigmentert eik, gir et lyst og ubehandlet uttrykk.

VEDUM

– Sanselig og naturnært. Det er følelsen som preger Vedums nyheter til badet for 2022, når treet kommer inn på badet sammen med toner av tåkegrønt og rosa. Blant vårens baderomsnyheter er jeg spesielt glad i den hvitpigmenterte eiken. Den er så perfekt i sin tone, med et lyst og ubehandlet uttrykk, sier Jenny Andersson, designansvarlig hos Vedum. – Den kan kombineres med sømløs mikrobetong, vakkert Terazzogulv eller en frisk farge på veggen, og uan-

HAFA

– Baderomstrendene 2022 inneholder flere nye spennende metallfinisher i grenselandet mellom matt og blank. Svart krom, som finnes i Hafa Lush, er en av fargene som trender sterkt på blandebatterier, servanter og baderomsbeslag i det kommende året. Her balanser metallet og det industrielle uttrykket med mykere materialer som lin og bomull samt lyse innslag av marmor, sier Therese Samuelsson, designer hos Hafa. – For å inspirere og hjelpe kunden med å gjøre baderommet mer personlig, har vi tatt frem Hafa Colour Concept der alt er smart designet for å passe sammen og kan kombineres. Hafa Color Concept kan kombineres med våre store møbelserier og inneholder alt fra servanter, benkeplater og håndtak til blandebatteri, dusj og takdusj. I Hafa Colour Concept har jeg utviklet fire stiler med aktuelle materialer og farger som hjelper kunden med å gi baderommet et gjennomgående preg. Samtidig vil jeg at delene skal kunne blandes fritt, slik at man selv kan lage sin egen helhet på badet. I vår serie Fine servantblandere finner man den herlige fargen Svartkrom, som matcher fint til Circle Steel servant, mener Samuelsson.

Tema • N yheter

på nett

sett hva man velger så løfter den rommet. Jeg liker virkelig at treet finner tilbake til våre bad igjen, det gir et varmt og levende preg. Jeg håper tre-trenden er kommet for å bli. Vi vil lage bad som tiltaler alle våre sinnstilstander og gjør oss varme innvendig, hver dag vi går inn på badet. Den hvitpigmenterte eiken har satt tonen, og til det har vi lagt til naturnære farger som gir ro og velvære. Men vi har også valgt en fargekombinasjon av rosa og grønt, som frisker opp på badet, sier Jenny Andersson.

Svart krom, som finnes i Hafa Lush, er en av fargene som produsenten mener trender sterkt på blandebatterier, servanter og baderomsbeslag i 2022.

Vieser Line linje gulvsluk Designverdi og brukeropplevelse.

Mer inspirasjon finner du på nettsiden vieser.no viesersverige vieserliving

Elektrokjeler EP BL

Elektrokjeler EP TL

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. Uteføler for utekompensering finnes som tillvalg. 15 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.

Komplett med bl a effektbrytere med shuntutløsning, jordfeilmåler,nivåvakt. Uteføler for utekompensering, vannteknisk sikkerhetsutrustning og ModBus/BACnet finnes som tillvalg. 46 modeller i effekter fra 31-1500 kW. 230/400/690 V. Standard eller høy-temperaturmodeller 95/150°C.

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

nyheter.byggfakta.no • Tema

AXOR Citterio er tilgjengelig i klassisk krom og en rekke eksklusive AXOR FinishPlus overflater, f.eks. polert sort krom og børstet gull-optikk. Vingegrepet fås også med den luksuriøse «ruteslipte» 3D-overflatestrukturen.

HANSGROHE

– Sammen med den italienske designeren Antonio Citterio kan AXOR nå presentere en ny variant i den ikoniske baderomskolleksjonen AXOR Citterio fra 2003. Den inkluderer et stort utvalg av produkter og alternativer, inkludert armaturer med forskjellige grepsvarianter: Pin- og kryssgrep, det originale vingegrepet og et nytt vingegrep som er enda mer presist, intuitivt og enkelt å betjene. Den omfattende produktpaletten gjør det mulig å lage et vell av individuelle løsninger med et konsistent, geometrisk designspråk, skriver hansgrohe i en pressemelding. AXOR Citterio er tilgjengelig i klassisk krom og en rekke eksklusive AXOR FinishPlus overflater, f.eks. polert sort krom og børstet gull-optikk. Vingegrepet fås også med den luksuriøse «ruteslipte» 3D-overflatestrukturen. AXOR Citterio kolleksjonen inneholder 70 produkter som muliggjør individuelle løsninger for baderomsdesign. Hvem som helst kan lage et rør, men når du først har de glatte flatene på AXOR Citterio, er det ikke en enkel prosess, og luksus ligger i kvaliteten på utførelsen, hevder designeren Antonio Citterio.

Berøringsfrie Bau Cosmopolitan E passer inn på de fleste offentlige eller private baderom. Her kan du velge mellom en batteridrevet eller strømtilkoblet variant.

GROHE

– En trend som har stått sterkt de siste årene er svarte matte overflatene på detaljene. Rammer til og speil og dusjvegger samt armaturer og tilbehør. Dette markedet ser vi nå begynner å bli mettet. Nå går vi for mindre kontraster og lettere design. Ton i ton er et grep for å få til en mer rolig, tidløs og varig design, sier Gro Storedal, markedsansvarlig hos GROHE. – Børstet hard graphite er en klar arvtager, men det er tydelige tendenser for at vi skal tilbake til både blank og børstet stål. Passer inn i alle miljøer. Der en ønsker et varmere preg, er det fortsatt kobberfargede armaturer som vil gjelde. Med høye strømpriser og et økt fokus på hygiene ser vi at smarte løsninger har en økende trend blant forbrukere, som for eksempel berøringsfrie servantkraner. Vi har derfor berøringsfrie servantkraner i ulike design og i forskjellige prisklasser. Bau Cosmopolitan E er vår bestselger med et moderne design til en god pris. Denne kranen passer inn på de fleste offentlige eller private baderom. Her kan du velge mellom en batteridrevet eller strømtilkoblet variant, sier Storedal.

Det nye badekaret «Eir» fra Interform har utsøkt sittekomfort i kombinasjon med ekstra dybde, noe som skal gi brukeren en optimal badeopplevelse.

INTERFORM

– Baderomstrenden med svarte, matte overflater har vart en god stund og er fortsatt gjeldende. Samtidig merker vi økt etterspørsel og salg av hvit matt, en trend vi tror vil komme sterkere utover året. For Interform sin del har vi opplevd økende etterspørsel og salg av mindre badekar. Dette tror vi henger sammen med at det bygges mange leiligheter med relativt små baderom, hvor det er begrenset plass

til badekar. På bakgrunn av dette har vi designet en kortere badekarvariant med ekstra dybde, EIR badekar, som nylig ble lansert. Eir leveres med klikkventil og justerbare ben. Den har utsøkt sittekomfort, i kombinasjon med ekstra dybde, noe som gir brukeren en optimal badeopplevelse, sier Magnus Meistad, markedsmedarbeider / grafisk designer hos Interform i Trondheim.

nyheter.byggfakta.no • Tema

I 2022 vil de mørke treslagene, som for eksempel i valnøtt, gjøre sitt inntog i de nordiske baderommene, mener INR. Her representert ved møbelserien Grand Solid.

INR

– I 2022 vil de mørke treslagene gjøre sitt inntog i de nordiske baderommene og vi ønsker baderomstrenden Nordic Woodlands velkommen med åpne armer. Trepanel på vegger og i tak har vi sett de siste par årene, men det er først nå de varme, mørke treslagene som for eksempel valnøtt vil bli skikkelig hot. I år gir vi også plass for enda mer personlighet i baderommet. Etter flere år med mye svart og grått – og selvfølgelig de varme jordtone-

Tema • N yheter

på nett

ne, tør vi i 2022 å ta den helt ut og legge til farger. I flere har vi på INR sett at våre nordiske baderom henter mer og mer inspirasjon fra kjøkkenverdenen. Og ikke bare når det gjelder materialvalg, men også planløsningen. Vi vil gjerne åpne opp baderommene våre så mye som mulig – for å slippe inn naturen og for å skape den herlige flytende følelsen mellom baderom og resten av hjemmet, skriver INR i en pressemelding.

wedi - intelligente løsninger

Komplett gulvsystem med integrert avløpsteknologi – Ren Plug n’ Play

Ren Plug n’ Play, som sparer installasjonstid wedi Fundo Plano® – med integrert avløpsteknologi Med kun 65 mm total monteringshøyde setter Fundo Plano helt nye standarder for smarte og tidsbesparende alternativer til det støpte gulvet. wedi Fundo Plano er et genialt gulvsystem for oppussingsoppgaver, hvor hver millimeter teller. -

65 mm tykt, komplett gulvsystem med innebygget fall Inkl. avløp, rist og utløpshus for DN40 Genialt til renovering Lynrask montering Ren Plug n’ Play wedi Fundo Plano; komplett system med en høyde på kun 65mm

Kontakt wedi på tlf.: +47 4548 8700 eller info@wedi.no

www.wedi.no

Trelook gir baderomsmøbler et varmt uttrykk. Geberit har flere baderomsserier i dette materialet, som for eksempel Geberit Smyle. Modulene muliggjør individuelle møbleringsløsninger for hvert bad.

GEBERIT

– Treverk på badet har tidligere blitt sett på som utfordrende på grunn av materialets følsomhet for fukt – men løsningen er åpenbar: baderomsmøbler i trelook. Trelook gir baderomsmøbler et varmt uttrykk. Det er ikke uten grunn at tremøbler har blitt populært. Geberit har flere baderomsserier med trelook. Baderomsserien iCon med et minimalistisk design i overflatene hickory og eik bidrar til en hjemmekoselig atmosfære på badet. Servantskape-

Tema • N yheter

på nett

ne i Geberit VariForm-serien er også tilgjengelig i hickory og eik. Geberit Smyle-serien, er også tilgjengelig i trelook. Smyle-møblene imponerer med sine delikate linjer og diskré og harmoniske former. Møblene gir en letthet til familie- og gjestebadet. Geberit Renova Plan-serien står for et spesielt klassisk og tydelig utseende og er tilgjengelige i hickory og lys hickory, med stor oppbevaringsplass, skriver Geberit i en pressemelding.

Konseptet med Como fra Scala Bad er at det er et baderomsmøbel hvor kunden kan bytte farger og design på badet, så ofte man vil. Nå kan kundene velge mellom hele 7 forskjellige farger med spiler.

SCALA BAD

– I Scala Bad designer og utvikler vi våre egne løsninger, noe vi er svært stolte av. Nå har vi tatt COMO serien til nye høyder – igjen. Nå kan kundene velge mellom hele 7 forskjellige farger med spiler, sier Marianne Torp Halvorsen i Scala Bad AS. – Como- serien utviklet vi i allerede i 2014. Konseptet med Como er at det er et baderomsmøbel hvor kunden kan bytte farger og design på badet, så ofte man vil. Du kan ha et ekstra sett i boden og bytte til sesong når vinter går mot vår, sommer går mot høst, når baderomstrender endres, eller rett og slett bare når man er i det humøret, sier Torp Halvorsen.

– I år kan vi også presentere en helt ny speilserie og en ny speilskapserie for våre kunder. Årets nyheter er Treviso rundt speil med hvit eller sort ramme. Treviso i sort har Ghost teknologi. Det nye Burano speilskap leveres i hvitt eller sort. Burano sort har LED- belysning i sidedekslene, underlys, overlys, innvendig belysning, justerbare glasshyller, to stikkontakter, fire USB stikk, innebygget Bluetooth og to høyttalere, sier Torp Halvorsen.

nyheter.byggfakta.no • Tema

Profilen • N yheter

på nett

Våtromsekspert har «kommet hjem» PROFILEN: Da Fagrådet for Våtrom skulle finne sin nye daglige leder var det èn mann som pekte seg ut blant søkerne. VVSingeniøren Vidar Hellstrand er ikke mer beskjeden enn at han skal fylle rollen med sin allsidige bakgrunn innen nettopp våtrom. Av Odd Borgestrand

– Jeg mener jeg har en god ballast til å utvikle Fagrådet videre. For meg er det på en måte også «å komme litt hjem», sier Vidar Hellstrand.

Foto: Odd Borgestrand

nyheter.byggfakta.no • Profilen

Lekkasjer er et vanlig problem i mange norske bad. Det skyldes i mange tilfeller dårlig håndverk.

– Jeg mener jeg har en god ballast til å utvikle Fagrådet videre. For meg er det på en måte også «å komme litt hjem». Nå gleder jeg meg til å jobbe med dette fagområdet på fulltid. Jeg har god innsikt i hvilke behov bransjen trenger å få fulgt opp, sier han til VVS aktuelt. FAGLIG STERK

Det er ingen tvil om at Fagrådet for Våtrom har fått en faglig sterk leder. Vidar Hellstrand er utdannet VVS-ingeniør fra Oslo Ingeniørhøgskole i 1992, som i dag er en del av Oslo Met. Han tråkket sine barnesko i Nittedal, der han også tok grunnutdanning og videregående skole før han valgte ingeniørutdanningen i Oslo. Hellstrand startet sin karriere med å etablere et våtromsmiljø i Technoconsult, som i dag er en del av Norconsult, før han gikk over til Sintef Byggforsk hvor han også jobbet med våtrom fram til 2008. Her skrev han blant annet noen av bladene i våtromsnormen

Profilen • N yheter

på nett

i tillegg til Byggforskserien. Etter fem år der ble Hellstrand i 2012 leder av VVS- og våtromsavdelingen i Obos Prosjekt med fokus på våtrom både i nybygg og innen rehab. Dermed er våtrom blitt en vesentlig del av arbeidslivet for 53-åringen. – Jeg har god innsikt i sertifisering av produkter, tekniske godkjenninger og ulike våtromssystemer og har i mange år hatt tette dialog med de utførende, de som faktisk bygger badene. Jeg fikk også tilgang til en unik kompetanse i Sintef Byggforsk, som jeg hadde stor nytte av i Obos Prosjekt, og som jeg nå tar med meg inn i Fagrådet for våtrom., sier Hellstrand. VÅTROMSNORMEN EN VIKTIG

– Jeg har ikke bare jobbet med de store aktørene. De fleste våtromsbedriftene i Norge er forholdvis små enheter, og på min 100 dagers plan er dialog med de mindre bedriftene høyt på agendaen, men jeg vil også snakke med de større entreprenørene.

Foto: FFV

BVN er først og fremst en unik kompetansestøtte for bransjen. Det er helt avgjørende at det er et tydelig etablert fagmiljø på dette tverrfaglige området som kalles våtrom. Det er viktig at vi utvikler denne normen videre og samtidig gjør det enklere for de som jobber med våtrom, enten de er utførende, rådgivere eller kontrollører. Det er viktig at de ulike aktørene har et tydelig hjelpemiddel å lene seg på, sier den ferske FFV-lederen. Hellstrand tilbakeviser at Våtromsnormen er både fordyrende og komplisert å følge og derfor velges bort av de store entreprenørselskapene til fordel for TEK17. – Dette er en velkjent misforståelse. Etter mange år på byggherresiden har jeg stilt krav om å bruke våtromsnormen, enten det handler om nybygg eller rehab. Jeg mener bestemt at normen på ingen måte fordyrer et våtromsprosjekt. Etter min mening er normen sunn fornuft satt i system. Misforståelsen oppstår ofte fordi

Cato Ove Karlsen,(t.v) som har ledet fagrådet de siste 10 årene, og mener Vidar Hellstrand er rett mann til å utvikle FFV videre.

Foto:Odd Borgestrand

nyheter.byggfakta.no • Profilen

« Vår oppgave er først og fremst å sikre seriøsitet i bransjen»

enkelte aktører i bransjen rett og slett ikke har satt seg inn i normen. Som leder av Fagrådet ønsker jeg å fokusere sterkt på hvor enkelt man kan bruke normen i selve prosjekteringen også, og ikke minst løfte frem hvor bra den er i forhold til å dokumentere fagmessig utførelse, også sett i lys av den nye avhendingsloven som ble innført fra 1.januar i år, sier han. SKAL VÆRE ENKEL Å BRUKE

– Jeg registrerer at enkelte aktører problematiserer bruk av BVN, men når disse blir utfordret på det reelle innholdet i normen innser de ofte at de har tatt feil. Når det er sagt må Fagrådet ha fokus på mulige forenklinger slik at det blir enda enklere å bruke normen i den praktiske hverdagen. Når vi spør om å få se produksjonsunderlaget for et plassbygd bad er det mange som ikke kan vise fram mer enn selve plantegningen. Her tror jeg Fagrådet må utvikle noen tjenester også til de store aktørene. Et eksempel her er å tilby en prosjektgjennomgang i forbindelse med oppstart av store prosjekter, inkludert gjennomarbeidede sjekklister som sikrer god kvalitet. Vi ønsker å være en støttespiller for å minske risikoen for alle involverte. Dersom det er BVN-bedrifter som bryter forutsetningene for å være en våtromsbedrift må vi sørge for ryddighet i vår egen medlemsmasse. Vi kan ikke leve med misbruk av logoen, da det går utover de seriøse. Jeg mener FFV har gode systemer på dette området. Dersom vi skal tilby flere tjenester og samtidig ivareta våre medlemsorganisasjoners interesser, må vi på sikt også bygge en større organisasjon, sier Hellstrand videre. VARIERENDE KVALITET

– Fagrådet skal fortsatt også stå til tjeneste for sluttbrukerne. Vi har et mål om å bli enda mer synlig for de som bestiller et våtrom. Vi ønsker selvsagt at kundene skal bestille et BVN-bad fra en godkjent våtromsbedrift. Derfor er det viktig at vi øker bestillerkompetansen. Informasjon utad i markedet må derfor legges til rette

Profilen • N yheter

på nett

også for sluttbrukerne. Her kan det bli aktuelt med et eget kursopplegg, eventuelt også digitalt. BVN gir verdi både for kjøper og utførende leddet. Jeg mener dessuten at både utbyggere, arkitekter, rådgivere og totalentreprenører har en viss naivitet når det gjelder baderomskabiner. Kabinene skal ha en Sintef-basert teknisk godkjenning eller en annen dokumentasjon på at de kan bygges inn i norske bygg. Teknisk godkjenning fra Sintef er basert på at den kabinen som ble testet faktisk holdt vann. Dessverre erfarer vi at enkelte bestillere av bad har begrenset grad av bestillerkompetanse. Dermed kan leverandøren levere en «annen» kabin, en den som godkjenningen er basert på. Prefabrikkerte baderom kan derfor variere betydelig i kvalitet. Det er en rekke detaljer man må være oppmerksom på når man bestiller en kabin, understreker Hellstrand. «FABRIKKFØLELSE»

Det er ikke uvanlig med tilbakemeldinger i bransjen om at folk kan få en «fabrikkfølelse» når man går inn i enkelte typer prefabrikkert bad. Jeg har nå registrert at det er flere utbyggere som i sin markedsføring av nye prosjekter understeker at badene er plassbygde. Jeg tenker at det er god plass til begge deler i bransjen, og er først fremst opptatt av gode baderom som er tørre over tid, og som oppleves som gode av brukerne både funksjonelt og estetisk, understreker han. Hellstrand mener det er viktig at også våtromsbedriftene blir seg enda mer bevisst på miljøaspektet og bærekraft i sine prosjekter. Dette inkluderer bevissthet vedrørende blant annet EPD’er for våtromsprodukter. Hellstrand vil derfor invitere bransjen til å starte et prosjekt hvor vi ser på klimagassberegninger relatert til både plassbygde og prefabrikkerte våtrom. Vi er nødt til å gå fra synsing til å ha kunnskap for beslutningstakere i foskjelllge typer prosjekter. Her ønsker FFV å være en pådriver og kommer til å ta kontakt med bransje aktører snarlig , sier han

VIKTIG MED FAGLIG SAMARBEID

Fagrådet for våtrom skal først og fremst være et faglig kompetanse miljø. Inkludert i dette er begreper som serviceorganisasjon og forbrukerkontor. – Vi skal bidra til økt faglig kompetanse i alle ledd, og være unike når det gjelder tverrfaglig fagkompetanse. Vi er nå inne i et generasjonsskifte også innen våtrom, og vi må sikre god kompetanseoverføring til den nye generasjonen som er på vei inn. Derfor er det uhyre viktig med et nært samarbeid med andre foreninger og organisasjoner i byggenæringen, sier Hellstrand. Våtromsdagene, som arrangeres hvert andre år, anser Vidar Hellstrand som et viktig arrangement. Etter to år med pandemi håper han at det i løpet av høsten blir mulig å samles fysisk et sted i Norge. Tid og sted for dette arrangementet er foreløpig ikke fastsatt, men ambisjonen er et stort og spennende arrangement med mange relevante temaer, slår han fast. Det er medlemsorganisasjonene som står som formelle eiere av Fagrådet for våtrom. Her finner vi VA og VVS produsentene, EBA(Entreprenørforeningen Bygg og anlegg). Huseierne, Malermestrenes Landsforbund, FBA (Faggruppen for bygg og anlegg), Norsk takst, RIF (Rådgivende Ingeniørers forening), NBKF (Norsk Byggkeramikkforening, Rørentreprenørene Norge og Maling & Lakkindustriens Forbund. LANG FORLOVELSESTID

53-åringen er i dag bosatt på Kalbakken i Oslo. Han er samboer, har en datter på 28 og en sønn på 23 år. Ringen på høyre hånd er forlovelsesring fra juni 1994. Trolig er han blant de her i landet med lengst forlovelsestid. – Fortsatt er han usikker på om det blir noe giftemål. Dato er i hvert fall ikke bestemt, sier han med et forsiktig smil. På fritiden er Hellstrand en aktiv «naturist». Han vokste opp rett ved alpinanlegget Varingskollen og er derfor fortsatt en meget habil slalåmkjører. Nå er det randonee som

Vidar Hellstrand er en aktiv bruker av naturen. Her på en av sine mange skiturer.

topper ønskelista på vinterstid. For de som er ukjent med denne aktiviteten forklarer leksikonet at ordet «randonee» er fransk og betyr å gå på fjelltur. Du går på ski opp til fjelltoppen, for så å kjøre ned – altså topptur på ski, rett og slett. Stadig flere prøver det, interessen for randonee har skutt i været de siste årene. – DET HANDLER OM LIVSKVALITET

I snøfattige måneder er det terrengsykling

som topper fritidslista, enten det er stier i Lillomarka, i Trysilfjella eller ved hytta i Engerdal. Den store drømmen er sykling i alpene. Så langt har han realisert topptur opp Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, på 5895 meters høyde. Her var det flere kolleger fra OBOS Prosjekt med venner som deltok. Selv tok han med junior på denne spesielle ekspedisjonen. Kanskje blir det en tur til Himalaya også. Vidar er også en habil amatørfotograf og liker å ta bilder

Foto:Privat

og videosnutter fra egne- og familiens opplevelser. Fluefiske er også blant de nye hobbyene. – Det er et privilegium å ha sine egne hobbyer. For meg handler det om livskvalitet. Jeg skal ikke bli sofasliter i godt voksen alder. Det er viktig å utfordre seg selv også på fritiden, og når jeg har vært heldig å få med sønnen min på en del av mine interesser er det ekstra gøy, sier han avslutningsvis. ▪

nyheter.byggfakta.no • Profilen

nyheter

Borrelåsbasert gulvvarme til Norge Brødrene Dahl har inngått eksklusiv avtale om distribusjon av Uponor Klett. Avtalen gjelder for to år med opsjon på forlengelse. Etter vellykket utprøving ved Brødrene Dahls region Buskerud, Telemark og Vestfold, blir Uponor Klett nå tilgjengelig over hele landet. Rørlegger og salgssjef Jørn Bendiksen i Drammen har selv stått for pilotinstallasjonene av innstøpingssystemet. – Vi tror løsningen vil bli omfavnet både tilknyttet nybygg og rehabilitering. Twinboardplaten har et ferdig rutenett på 100x100 mm som forenkler legging av rørene. Det gjelder også på bad hvor sneglehusformasjon ofte vil være best egnet, sier produktsjef Jan-Olav Karlsen i Brødrene Dahl. Bildet: Fra venstre: Terje Andersen (Uponor) og Jan-Olav Karlsen og Jørn Bendiksen (Brødrene Dahl).

Flexit investerer i nytt lagerbygg i Ørje Flexit har i en rekke år hatt vekst og nå er det besluttet å utvide lagerkapasiteten betydelig ved hovedlageret i Ørje. Investeringen er beregnet til omtrent 100 millioner kroner. Flexit har som mål å starte byggingen i år og ha det ferdig i 2023. Det nye lagerlokalet bygges som en utvidelse av eksisterende bygningsmasse ved hovedkontoret og hovedlageret i Ørje og vil være et høylager på 3000m2. Det vil samtidig utvides med flere kontorplasser og større kantine.

Nyheter • N yheter

på nett

Bravida blir gullpartner i Ingeborg-nettverket Med gullavtalen ønsker Bravida Norge å fremme kjønnsbalanse og gode rollemodeller. – For Bravida er det viktig å få best mulig resultater og et best mulig arbeidsmiljø. Hvis vi ikke lykkes å rekruttere inn jenter går vi glipp av 50 % av grunnlaget for å få de beste medarbeiderne, og det har vi simpelthen ikke råd til. Jeg tror

også et balansert miljø som består av begge kjønn blir et bedre miljø som er i stand til å løse problemer på en bedre måte, sier Trond-Lauritz Larsen, regiondirektør i Bravida Norges region Agder/Rogaland. Bildet: Marit Eklund, avdelingssjef i Bravida Norges røravdeling i Kristiansand, leder Ingeborg-nettverket i Agder.

AF Gruppen bygger rentvannstunneler AF Gruppen har gjennom arbeidsfellesskap med italienske Ghella inngått kontrakt med Oslo kommune for bygging av rentvannstunneler i Oslo. Arbeidsfellesskapet AF Ghella har inngått kontrakt om bygging av vanndistribusjon mellom Huseby, Oset og Stubberud. Arbeidsfellesskapet er fullt integrert. Vanndistribusjonsnettet skal bygges i tunnel med flere tilkoblingspunkter

til eksisterende vannledninger langs traseen. Totalt skal det bygges ca. 11 km tunnel med tunnelboremaskin (TBM) og 7 km tunnel med boring og sprengning. Det skal også bygges rentvannsbassenger og pumpestasjon. Arbeidene planlegges med oppstart i april 2022 og skal avsluttes i november 2027.

Lanserer nytt medlemskonsept VVS Norge Partner lanseres som et nytt medlemskonsept spesialtilpasset små og mellomstore rørleggerbedrifter uten butikk. – Vi styrker et allerede sterkt lag i VVS Norge med et nytt konsept tilpasset rørleggere og rørleggerbedrifter med 1–10 ansatte. Gjennom VVS Norge Partner skal vi hjelpe rørleggere til å bli mer lønnsomme og bruke mindre tid på administrasjon gjennom å tilby markedets mest konkurransedyktige priser, gode bonuser, gratis regnskap og gode verktøy for en mer effektiv hverdag, sier Stian Aarstad, kjedeleder i nyetablerte VVS Norge Partner. Bildet: Fra venstre: Stian Aarstad, kjedeleder VVS Norge Partner, Thorbjørn Theie, administrerende direktør VVS Norge og Erlend Berg, leder VVS Norge Prosjekt.

Leverer rørarbeidene til Brekketunet Assemblin prosjekt Sarpsborg skal levere innvendige rørarbeider til boligprosjektet Brekketunet i Ås kommune. Assemblin leverer plassbygde bad og alle innvendige rørarbeider inkludert varme, sanitær og sprinkler. Arbeidet med bunnledningen starter i april 2022 og resten av jobben i perioden august/september. Prosjektet vil BREEAM-NOR-sertifiseres. Det innebærer at det tas hensyn til miljøet i alle faser av byggeprosessen. Som et resultat av dette kommer også løsninger for god overvannshåndtering og biologisk mangfold. Byggherre er OBOS og Løvenskiold Eiendom gjennom selskapet Brekkeveien 19 Utvikling.

Øk salget og forbedre inntjeningen ved hjelp av en datadrevet vekststrategi.

Vann og avløpsetaten i Oslo kommune vil ha minst 100 års levetid og dessuten 100 år feilfri driftstid på nye rør, sa Elisabeth Hovda, som er sjefsingeniør og leder av materialkomiteen i VAV.

Foto: Odd Borgestrand

Oslo stiller tøffe krav for å redusere vanntap VA MESSENE 2022: Vann og avløpsetaten i Oslo kommune stiller tøffe krav til materialkvalitet for å sikre best mulig drift av ledningsnettet. Av Odd Borgestrand

Vann og avløp • N yheter

på nett

ette er nødvendig om Oslo skal lykkes med å redusere sitt vanntap fra dagens 39 prosent og ned til ønsket nivå på 20 prosent. 18 KILOMETER VANNLEDNING

Elisabeth Hovda er sjefsingeniør og leder av materialkomiteen i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Samtlige seter i konferansesalen under VA Messene på Telenor Arena var besatt for å høre hva lokomotivet i norsk vannbransje har som hovedfokus

når det gjelder materialvalg, i et ledningsnett som har en snittalder på 59 år. – Oslo kommune har et mål om en fornyelse på 1,2 prosent på vannledningsnettet. Dette tilsvarer om lag 18 kilometer med vannledninger i året. Faktorer som er viktige for riktigere valg av materialer handler om å oppfylle blant annet drikkevannsforskrifter, TEK 17, dokumentforskriften, produkt- og teststandarder og sertifiseringsordninger. Det er også viktig å ha tredjepartskontroll, understreker

Samtlige seter i konferansesalen under VA Messene på Telenor Arena var besatt for å høre hva lokomotivet i norsk vannbransje har som hovedfokus når det gjelder materialvalg, i et ledningsnett som har en snittalder på 59 år. Foto: Odd Borgestrand

er godkjent for bruk til drikkevann, og at de består trykktestene. FEM PILOTPROSJEKTER

Elisabeth Hovda, som ønsket god monteringsvennlighet på det som skal benyttes i Oslo. Logistikk er også et viktig stikkord med rett vare levert til rett tid og rett sted, sa Hovda. Fra midten av 60-tallet kom duktilt støpejern inn i vannledningsmarkedet, og i dag er det PE og duktile støpejern som benyttes som hovedmateriale på rørene til vannledningsnettet i Oslo. RÅMATERIALER AV HØYESTE KVALITET

– PE-belagte støpejernsrør benyttes i betydelig grad som konsekvens av grunnforholdene i kommunen, som i stor grad består av alunskifer. I noen grad benyttes også epoxybelagte støpejernsrør der det oppstår brudd eller ved andre reparasjoner. Oslo kommune skiller på nye og gamle anlegg, og kategorien nyanlegg er alle anlegg som er yngre enn 50 år. Her er det ulike krav til skjøtemuffer. Kommunen benytter i dag tre ulike skjøtemuffer, forklarte hun fagfolkene på Telenor Arena. – Ved bruk av PE-rør er det et absolutt krav at dette skal være diffusjonstette rør, og råmaterialet skal være av høyeste kvalitet. I dag er det kun leveranse fra tre leverandører som er kommet gjennom nåløyet til kommunen, der en av leverandørene er norsk. Rørene skal også ha

Nordic Polymark-godkjenning. Sveising av rør har vært en utfordring, og Oslo har egne sveisekrav i sin VA-norm. Kommunen krever sertifiserte sveisere og krav til kalibrering av utstyret. Det blir alltid gjennomført inspeksjon av sveiseresultatene, understreket hun. MEST MENNESKELIG SVIKT

– I november i fjor ble det gjennomført tester av 8 ulike el-muffer fra ulike produsenter. Det viste seg at produktene holdt god kvalitet, men feilene skyldes i de aller fleste tilfeller menneskelig svikt. Kommunen har også tatt i bruk «digital røntgen» som er en ikke-destruktiv test. Dette er en kontroll som utføres ved et testsenter i Gøteborg. Her viste det seg at feilene øker med økende dimensjon, sa Hovda videre. EPDene er på vei inn i offentlig anskaff elser. Her har produsentene vært frem overlent, og kommunene må bli bevisst på hva de ønsker og krever innen miljø og bærekraft, mente Hovda. Hun trakk fram NoDig som en bærekraftig metode for ledningsfornyelse. – Fornyelse av vannledninger med strømpeforinger vil også gi kommunen en utsett else på minst 50 år på totalrenovering av ledninger. Forutsetningen er at foringene

Det iverksettes nå fem ulike pilotprosjekter i 2022 på vannledninger. Det korteste strekket er på 160 meter mens det lengste pilotprosjektet er på 1800 meter. Her er det snakk om rette strekk i dimensjoner fra 150 til 400 mm og uten anboringer. Jobben med gravefri tilkobling av stikkledninger pågår fortsatt i regi av Oslo VAV og Trondheim kommune, og her håper kommunene å ha resultatene klare i midten av 2023. Folkehelseinstituttet har bidratt med 785.000 kroner til å dokumentere egenskaper til vannstrømper i bend for å sikre kjent levetid og fornyelsestakt. Oslo VAV er prosjekteier, men har med seg kjente aktører som Ås kommune, Kjeldaas AS, Pipeliner AS, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur NMBU og Norsk Vann, sa Hovda. I FHIs prosjektbeskrivelse står det at det i dagens marked er få fullstrukturelle vannstrømper tilgjengelig og bare to strømper er godkjent for bruk i Oslo og Norge. ELDST ER IKKE ALLTID DÅRLIGST

Strømpenes egenskaper er testet for rette strekk, mens de fleste ledningsstrekk har en eller flere bend. I bend vil strømpen rille seg i innersving og strekke seg i yttersving. – Det har vist seg vanskelig å verifisere størrelsen på disse rillene ved bruk av dagens rørinspeksjon, og de mekaniske egenskapene til strømpen i bend er hverken dokumentert ei heller kjent. Dette må bli kjent for å sikre kjent levetid og rett fornyelsestakt. I prosjektet skal det bygges en testjigg som skal kunne gjenskape det som skjer under bakken i et strømpeprosjekt. Ved bruk av testjiggen skal man lett kunne installere, verifisere og teste strømper, understreket hun. Elisabeth Hovda konkluderte med at riktig materialvalg gir lengre levetid. – Det er ikke alltid de eldste ledningene som er de dårligste. Det er årene rett etter 2. verdenskrig som er av dårligst kvalitet i Oslo. I hovedstaden er et strengt materialvalg forutsetningen for å oppnå minst 100 års levetid og minimum 100 års feilfri driftstid. Material kombinert med riktig utførelse gir resultater, slo hun fast. ▪

nyheter.byggfakta.no • Vann og avløp

En ubetinget suksess for VA messene VA MESSENE 2022: 1200 deltakere på VA-messene i Kristiansand, Bergen, Oslo og Trondheim fikk daglig leder i VA og VVS produsentene VVP, Bjarne Haugland, til å smile fra øre til øre. Årets messe-tur karakteriserer han som en suksess. Av Odd Borgestrand – Dette viser at messenes tid ikke er forbi og at fagfolk i norsk vannbransje er tørste etter faglig påfyll, sier han til VVS Aktuelt. Årets messetur startet med drøyt 200 besøkende i Kristiansand og snaue 200 i Bergen og Trondheim.

selve VA-faget hadde også spurt om å være med, men denne messeturen var i år eksklusivt for egne medlemmer, understreker messedirektør Haugland. Når de trekker 1.200 dedikerte besøkende, som alle er genuint opptatt av egen bransje, mener Haugland at prosjektet balanserer godt med tanke på kost/nytte.

UNDERSTREKER KVALITETEN

– At Norsk Vann er med i programmet bidrar til å understreke seriøsiteten og kvaliteten på årets messe, mener Haugland. Totalt 22 leverandører innen VA var med på årets reise, og det var de som også sto for finansieringen av reisen til de fire byene. En rekke leverandører utenfor

Aktuelt • N yheter

på nett

VIKTIG MED SAMHANDLING

Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, mener VA messene er viktig med tanke på å favne hele bransjen på samme plattform. - Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre. Skal

– Kompetansepraten og dialogen blir bedre når man også har tilgang på produktene, mener direktør i Norsk Vann, Thomas Breen (t.v.) og daglig leder i VA og VVS produsentene VVP, Bjarne Haugland.

Foto: Odd Borgestrand

vi lykkes med oppdraget må vi lykkes sammen. Samhandling og organisering er helt avgjørende for at vi skal nå våre mål. Her treffer vi en del medlemmer som vi normalt ikke treffer. Norsk Vann sitt budskap på årets messer er todelt. Vi må alle være med å ta et felles ansvar for bransjens behov og utfordringer i en kritisk viktig infrastruktur, mener Breen. EKSPORTRETTET INDUSTRI

– Det andre budskapet er å få med oss en mer koordinert og aktiv stat som gir oss muligheter for å bygge et fundament for eksportrettet industri. Sammen med VA-produsentene ønsker jeg å motivere til innovasjon. Mange av leverandørene er utenlandsk eid, men vi må sørge for innovasjon også på norsk jord. Vi har noe som Europa trenger, og den norske VA-bransjen trenger med andre ord et spark i baken. Vi kan ikke bare ta inn hyllevare fra Europa. Vi må også levere noe fra oss. Krüger Kaldnes er et eksempel. Dette er i dag et globalt selskap, med norske røtter. Samhandling er nøkkelordet. Vi driver fortsatt litt for mye hver for oss, slår Breen fast. FELLES VA-KALENDER

– Et helt konkret eksempel er at vi nå legger til rette for en nasjonal VA-kalender slik at vi kan samordne alt av kurs og konferanser og dermed unngå unødvendige «kollisjoner». Dette er et innspill fra Bjarne Haugland i VVP, og den jobben skal vi gå i gang med, forteller Breen. Da smiler Bjarne Haugland enda bredere. – Det betyr at neste messerunde kan samordnes med de regionale driftsassistansene. Dermed kan leverandører og produsenter bidra med faglig oppdatering der også driftspersonell kan «kjenne og ta på» produkter i tillegg til å forholde seg til roll-ups og powerpoint presentasjoner. Kompetansepraten og dialogen blir bedre når man også har tilgang på produktene, mener de to. Mye tyder dermed på at Norsk Vann i neste omgang blir invitert med som medarrangør av VA Messene, avslutter Bjarne Haugland. ▪

Sett pris på det! Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 25 år hos samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver søker og står for overrekkelse. Les mer på medaljen.no

Tlf: 64 83 20 00 medaljen@norgesvel.no www.medaljen.no

Nye Citan på plass i Norge Nye Mercedes-Benz Citan er nå tilgjengelig i Norge. Dette er en allsidig varebil som nylig ble kåret til Årets Varebil 2022 (IVOTY – International Van Of The Year). Av Bjørn Laberg

isten med standardutstyr på Citan varebil er lang, og her finnes mye utstyr som byr på høy komfort. Blant annet er MBUX multimediasystem, Smartphone integrasjonspakke, LED hovedlykter, cruise control, ryggekamera, skyvedører på begge sider med mørkto-

Nyttebilen • N yheter

på nett

nede ruter, dobbelt passasjersete og lakkerte fangere standard. FÆRRE VIBRASJONER

I tillegg kan blant annet MBUX navigasjon med Live Traffic Information, to-soners automatisk klimaanlegg, elektrisk innfellbare speil, LED High Performance lys, trådløs lading for mobiltelefon og tilhengerfeste med opptil 1.500 kg tilhengervekt bestilles som tilleggsutstyr. Polymerlagre isolerer hjulopphenget fra karosseriet, og som et resultat blir det færre vibrasjoner og mindre strukturbåren støy overført fra veibanen til interiøret og lasterommet. I tillegg gjør det kjøreturen mer jevn. TYKKERE VINDUER

Utviklingen av Citan har lagt stor vekt på å

oppnå et nivå av komfort som er typisk for Mercedes-Benz, inkludert lave støynivåer og god sittekomfort. Lav vindstøy gir et stort bidrag til både komfort og sikkerhet, og blant de aero-akustiske tiltakene er tykkere vinduer, omfattende isolasjon og et ekstra tetningsnivå i dørene bidragsytere. Førersetet er tilgjengelig i fire forskjellige versjoner, inkludert spesielt komfortable seter som kan justeres i lengde- og høyderetning, i tillegg til justerbar ryggstøtte. OPPTIL 2.9 M 3 LASTEKAPASITET

En rekke forskjellige versjoner og praktiske utstyrsdetaljer gjør at den dekker et bredt spekter av mulige bruksområder. Takket være skyvedører med stor døråpning på 615 millimeter og lav lastekant, blir inn og utlasting spesielt behagelig. Døråpningen er

TEKNISKE DATA Motor

110 CDI

Volum

112 CDI

1 461 cc

Effekt/hk Ved turtall rpm

116

3 750

Dreiemoment nm

260

270

ved turtall rpm

1 750

13,8 sek.

11,7 sek.

Akselerasjon 0–100 km/t Toppfart km/t

164

175

Kombinert forbruk l/100 km

5,0–5,6

5,3–5,8

Kombinert CO2 g/km

131–146

138–153

Dimensjoner

1.059 millimeter høy. Nye Citan tilbyr mye mer plass sammenlignet med forgjenger-modellen. Lastekapasiteten er på opptil 2.9 m3 i henhold til VDA-normen, og skyvedører med vid åpning er tilgjengelig på både høyre og venstre side av bilen. SEKS KOLLISJONSPUTER

Som i de nye generasjonene av MercedesBenz C-klasse og S-klasse bruker Active Lane Keeping Assist styreinngrep i motsetning til bremsing. Sikkerhetspakken

inkluderer Active Brake Assist, Active Lane Keeping Assist, Blind Spot Assist og Speed Limit Assist. I kjøreassistentpakken, som er i sammenheng med automatgir, er DISTRONIC adaptiv cruise control og Active Steering Assist inkludert i tillegg til sikkerhetspakken. I kombinasjon med tilhengerfeste (tilleggsutstyr) kan nye Citan bestilles med tilhengerstabilisering. Citan varebil er også utstyrt med seks kollisjonsputer som standard. ▪

Lengde

4 498 mm

Akselavstand

2 716 mm

Bredde inkl. sidespeil

2 159 mm

Bredde eks. sidespeil

859 mm

Høyde

1 832 mm

Høyde i varerom

256 mm

Varerom i volum

2,9 m3

Pris 110 CDI Eks. mva. inkl. avgift Fra kr.

261.986,-

112 CDI 272.412,-

nyheter.byggfakta.no • Nyttebilen

produktnyheter

Canes lanserer Huliot Ultra Silent Canes lanserer Huliot Ultra Silent, et effektivt støydempede avløpssystem som skal gjøre jobben enklere og billigere for rørleggere og entreprenører. Canes kan levere Huliot Ultra Silent-systemet fra 40 til 200 mm, noe som gjør at avløpssystemet kan tilpasses alt fra eneboliger til industri og offentlige bygg. Huliot Ultra Silent har SINTEF produktsertifikat, og er et 3-lags rørsystem, produsert i PP (polypropylen),hvor det midterste laget er mineralfylt. I tillegg tåler rørene PH-verdier fra 2 til 12 og kan håndtere kontinuerlig 95 graders vann.

Fiskegarn blir brytere og stikkontakter Som første leverandør i bransjen lager ELKO elektromateriell av havplast. Det er inngått en samarbeidsavtale med det globale selskapet DSM, som står for innsamlingen av forlatte fiskegarn utenfor India. Det er den synlige delen av elektromateriellet når det er montert på veggen som blir erstattet med havplast, men nettopp for å ivareta brannsikkerhet og produktkvalitet, blir det tilsatt noe glassfiber og annen resirkulert plast. I første omgang er det produktserien ELKO Plus i fargen sort som entreprenører, elektrikere og forbrukere heretter vil kunne velge i havplast.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

Produktnyheter • N yheter

på nett

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Grace fra Tarkett I slutten av mars lanserte Tarkett den Svanemerkede kolleksjonen Grace – en kolleksjon tregulv som kombinerer det naturlige utseendet som på et oljet gulv, med det enkle vedlikeholdet av et lakket gulv. Grace består av tolv eikegulv i seks fargefamilier, og alle er behandlet med en ny og ultramatt lakk som gir en silkemyk og lettstelt overflate. Kolleksjonen består av 1-stavsgulv i to ulike bredder, 3-stavsgulv og gulv med rutemønster. Totalt består kolleksjonen av tolv gulv, fordelt i seks varme, naturlige og harmoniske fargefamilier.

Cyclos lanserer sykkelparkering Cyklos AB lanserer YARD, er en ny type sykkelparkering som arkitekten selv kan sette sammen direkte i tegneprogrammene REVIT og ARCHICAD. Velg lengde, bredde og høyde. Legg til skyvedører, trepanel, LED-belysning, sedum eller blikktak. Kanskje skal visse seksjoner være uten paneler? YARDs design er laget for å passe det nordiske formspråket. Stilfulle og markante IPE-profiler som gir en minimalistisk karakter. Takavvanningen er integrert og LEDbelysningen er montert på innsiden av stålprofilen og vinklet mot treribbene, noe som skaper en varm og trygg følelse.

Lanserer nye manuelle fliskuttere Norton Clipper er på markedet med tre manuelle fliskuttere. Disse er spesielt designet for rett og diagonal kapping av keramiske og natursteins fliser. Alle modeller har wolfram karbid hjul for ekstra styrke og holdbarhet i bruk. Norton Clipper CTM 1200 er tilgjengelig i tre størrelser, den største kutteren i serien, og tilbyr en kuttelengde på 1200 mm for store, tykkere fliser. Den minste maskinen som veier så lite som 11,4 kg, er lett bærbar og gir god skjæredybde.

Ficher lanserer DuoXpand For å gjøre kantinnfesting enklere og redusere risikoen for sprekker, ønsker fischer et nytt medlem av DuoLine-familien velkommen. Det siste tilskuddet til familien heter DuoXpand og kombinerer funksjoner fra DuoPower og FUR fasadepluggen. Den nye fasadepluggen biter seg effektivt fast og fordeler belastningen over hele borehullet. Fasadepluggen fester seg fleksibelt til byggematerialet med sin ekspansive styrke og retningsutvidelse.

Lanserer nytt ekspansjonsverktøy Milwaukee Tool lanserer ekspansjonsverktøyet M18 Fuel, i samarbeid med Uponor. Ved en justering av rørstørrelser optimaliseres ekspansjonshastigheten, for utvidelse av ulike størrelser Q&E rør, opp til 3 ganger raskere 40 og 50 mm koblinger. Verktøyets D-grep gir både balanse og kontroll for enhåndsbetjening. Ekspansjonsverktøyet M18 Fuel har automatisk roterende mekanisme for rask, konsekvent ekspansjon og leveres med de nye 40 mm 10 bar og 50 mm 6&10 bar Q&E-hodene. Ekspansjonsverktøyet M18 Fuel har «One Key» så det kan kobles trådløst til smarttelefon for sporing og administrasjon i One Key -appen.

nyheter.byggfakta.no • Produktnyheter

produktnyheter

Ny Toughbook fra Panasonic Panasonic Toughbook G2 er et slitesterkt nettbrett for arbeidere i felten som trenger rask mobiltilkobling selv i krevende miljøer. Den nye modellen som er utstyrt med 5G-tilkobling, åpner for mange spennende muligheter for både brukere og bedrifter. Panasonic TOUGHBOOK G2, selskapets bestselger blant robuste nettbrett, kommer nå i en oppgradert versjon med støtte for 5G. Den kraftig økte båndbredden som blir tilgjengelig takket være 5G-teknologien, åpner for nye muligheter. En nyhet er at enheten nå leveres med innebygget eSIM, en funksjon som er etterspurt av IT-administratorer.

Nyhet fra Armacell Armacell har lansert et nytt halogenfritt isoleringsmateriale, NH/ArmaFlex Smart. NH/ ArmaFlex Smart er basert på innovativ skumteknologi, er mer fleksibel enn vanlig halogenfritt elastomerisk isoleringsmateriale og enklere å installere. Produktets UV- og aldringsbestandighet hindrer kondens og gir høy

energieffektivitet på lang sikt. I tilfelle brann vil dette halogenfrie isoleringsmaterialet ikke avgi korrosive gasser som kan danne aggressive syrer ved kontakt med vann ved brannslukking. ArmaFlex 750 lim, som er spesielt tilpasset denne innovative skumteknologien, anbefales for installasjon av NH/ArmaFlex Smart.

PW-H50 1915 Nordic Edition PW-H50 1915 Nordic Edition er Foma Norge sin nyeste varmtvannsvasker, utviklet for det nordiske markedet. Den har saktegående stempelpumpe med keramiske stempler og messing pumpetopp, som sørger for maksimal effekt i lang tid. Pumpekonstruksjonen gir PW-H50 1915 Nordic Edition et meget lavt støynivå. Maskinen er utstyrt med en mengde sikkerhetsfunksjoner som varsles i med LED-indikator på styrepanelet. Stående brennkammer med dobbel varmespiral utnytter varmeenergien maksimalt og som kontrolleres av en fotocelle for maksimal sikkerhet. Alle elektriske komponenter i instrumentpanelet har 24 volt styrestrøm.

Nye Cembrit Patina Signature Cembrit introduserer nå Cembrit Patina Signature - en helt ny fasadeplate med uendelige designmuligheter. Med Cembrits nye fasadeplate kan stort sett alle motiver sandblåses inn i platen. Dette gjør det mulig å skape helt nye former for uttrykk på bygg, og gir arkitektene større spillerom. Den nye fasadeplaten er skapt ved å kombinere de to

Produktnyheter • N yheter

på nett

populære platene; Patina Original og Patina Rough. Konkret fungerer teknologien slik at vi plasserer en folie med det ønskede designet på platen, og deretter sandblåser rundt det. Dette gir et kontrastfylt uttrykk hvor enten Cembrit Patina Rough eller Patina Original er mest dominerende.

MAX

BINDEMASKINER

RB441T TWINTIER™ med dobbel tråd • dobbelt så rask – ½ sek. pr. knute • binder opp til 61 mm jern • opp til 265 knuter pr. rull • tilpasser trådmengde – mindre svinn

KAMPANJE på IXOLIFT arbeidsplattform

NYHET!

ny dobbel tråd TW1061T

Våre andre modeller: Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper

NYHET! RB398S

Et bredt utvalg av vibrostaver

RB518 RB611T

VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER

Vi forlenger kabelen etter Deres ønske

VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV:

Armeringsbøyere

Armeringsklippere

Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com

...og mye mer!

i-SPYDER vibrator med innebygd omformer

Helikopter

www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager

Delta Foxx Plus • Innovativt limsystem som gir god vedheft og en sikker barriere mot vann. • Vindtett og ideell ekstreme værforhold. • Kraftig undertak på ca. 270 g/m². • Robust og svært motstandsdyktig mot slag, slitasje og rifter. • Kan legges ned til 8°. • Sd-verdi 0,02 m. • Uv bestandig i 24 uker

Delta Vitaxx Plus • Innovativt limsystem som gir god vedheft og en sikker barriere mot vann. • Vindtett • 160 g/m². • Forsterket med armeringsnett • Kan legges ned til 10°. • Sd-verdi 0,05 m.

www.katepal.no

BILAG

SIKKER PÅ TAKET Nr. 3 > Mars 2022

WELAND VISER VEI Vår historie starter i Smålands skoger, et lite mekanisk verksted på 35 kvadratmeter etableres i 1947. En vingemutter blir til og det er starten på vår reise frem til i dag. Med oppfinnsomhet, tålmodighet og Smålandsk utholdenhet vokser vi, og med fokus på holdbarhet og engasjement skapes en bedriftskultur som vi fortsatt lever etter. Dette er vår historie, men også det som ligger til grunn for vår fremtid. På weland.no finner du hele vårt sortiment av kvalitetsprodukter. Velkommen til oss.

SIKKERHET I HVERT TRINN Taket ditt er en arbeidsplass. I over 40 år har Weland laget taksikkerhetsprodukter av høyeste kvalitet, som tåler vær og vind, forebygger ulykker og gir et sikrere arbeidsmiljø. Vi kan hjelpe deg å skape en tryggere hverdag for feiere, snøryddere, håndverkere og andre som skal utføre arbeid på taket – uansett hvordan eiendommen din ser ut. Du kan alltid stole på produktene våre. Vårt løfte er å levere varige svenskproduserte produkter, som er enkle å montere og oppfyller kravene dine til holdbarhet og kvalitet. Weland er sertifisert i henhold til ISO 9001 og 14001, og produktene våre er sertifisert og godkjent av RISE (Research Institutes of Sweden). De fleste produktene våre er også CE-merket eller sertifisert i henhold til Svensk Standard. De er dessuten registrert i BASTA og evaluert av Byggvarubedömningen i Sverige. Et sikkert tak gir mange fordeler – både når det gjelder trygghet og økonomi. Weland hjelper deg gjerne å velge rett utstyr til dine behov, uansett om du er huseier,

fagperson eller entreprenør. Fordi vi lagerfører et stort sortiment, kan vi tilby rask levering – selvsagt uten å fire på kvalitetskravene. Vi kan også spesialtilpasse produkter etter dine ønsker. Hos oss er alltid sikkerheten grundig gjennomtenkt! Se hele sortimentet på weland.no.

Forankringspunkt

Forankringspunkt type 5

Mønerekkverk

Livlinefester Skape et trygt arbeidsmiljø med fallsikringsutstyr og andre løsninger for arbeid i høyden. Mønerekkverkene våre brukes som forankring til livlinen ved arbeid på tak. Rørene er krympet i den ene enden, slik at de passer inn i hverandre og skjøtene kun trenger å sikres med selvborende skruer, samtidig som det er enkelt å skyve rørene inn i festene.

Forankringspunktene brukes til å forankre livlinen ved arbeid på tak. Forankringspunktene fra Weland er godkjent for bruk på tak med takhelling på under 6 grader. Mønerekkverket brukes på tak med helling på over 6 grader.

Snøfanger med tre rør

Snøfanger av profilrist

Snøfanger av profilrist med isstopper

Snø-/isstopper

Snøfanger

Snøstopper

Snøfangere Sikre taket og unngå skader med robuste snøfangere som hindrer snø- og isras. Weland tilbyr flere forskjellige løsninger for alle taktyper. Felles for dem alle er at de tåler vær og vind og skaper et trygt miljø for både takarbeidere og forbipasserende.

MODELLER

”Spor” benyttes på rette vaierstrekk.

”Klo” benyttes på rette vaierstrekk.

”Rør” benyttes ved hjørner og høydeforskjeller.

MONTERING

På takbro

Direkte på tak

På fasadestige

På mønerekkverk

På takstige

Fallsikring Weline Vårt egenutviklede vaiersystem Weline fås i tre versjoner: Spor, Klo og Rør. Felles for alle systemene er at en vaier monteres langs takbroen, takstigen, mønerekkverket, arbeidsplattformen eller direkte på taket. Brukeren kobler sikkerhetslinen sin til en løper eller direkte til vaieren. Dette er en svært fleksibel og sikker løsning for alle typer takarbeid. 8

> TRAPPER

Takbro av profilrist

Takbro 90-graders hjørne

Takbro av profilrist 0–15 grader

Bro brukt som «stige»

Takbro i profilrist Lag gangveier fram til steder som krever vedlikehold, og forflytt deg enkelt rundt på taket med våre lette og stabile takbroer av profilrister. Takbroen har en høy sparkelist og opphøyd, sklisikker gangoverflate for bedre grep ved vanskelige forhold. Produktet er enkelt å montere med gjengede hull i overdelene og er godkjent for innfesting av livline.

Det er dermed ikke nødvendig med mønerekkverk på steder der det er montert en bro. Suppler takbroen med et beskyttelsesrekkverk eller en vaier for å gjøre arbeidsmiljøet enda sikrere.

Takstige

”Flate” trinn til takstige.

Universaltakstige

Sklisikring

Takstiger Våre stabile og sklisikre takstiger gjør det mulig å forflytte seg enkelt og trygt på taket. Hos oss finner du gode løsninger for feiere, håndverkere og servicepersonell, enten de skal inspisere taket eller rett og slett må komme seg opp til skorsteinen eller annet som trenger vedlikehold. Weland hjelper deg gjerne å finne rett utstyr uansett type tak! 12

Stiger og takbro med Weline vaiersystem

Fasadestige med ryggbøyle

Utfellbar fasadestige

Låsbar luke

Klatresperre

Låsbart bur

Hvilerepos

Fasadestiger Fasadestiger fra Weland Stål gir sikker tilgang til taket og forenkler arbeid i høyden. De kan med fordel brukes ved tårn, siloer, bropilarer, skorsteiner og andre installasjoner. Stigene passer til alle typer vegger og tak og oppfyller markedets krav til sikkerhet, kvalitet og holdbarhet. Trinnene er profilert og sklisikre. Kompletter fasadestigen med tilbehør for å skreddersy løsningen til dine behov.

Gesimsbro

Rømningsplattform

EU-brygge

Sikker rømning Sikre eiendommen med produkter for trygg og enkel rømning. Rømningsplattformene fra Weland er bygd opp av moduler som enkelt kan kobles sammen til en større plattform etter behov. Plattformene leveres som løse deler som er enkle å montere på stedet. Supplerer du

plattformen med en fasadestige, får du en komplett sikkerhetsløsning. EU-bryggen gir bredere gang- og transportveier på taket og kan også brukes som plattform til kjøleaggregat og andre installasjoner på taket.

Beskyttelsesrekkverk på tak

Rekkverk til takbro

Rekkverk på papptak

Rekkverk til takstige

Beskyttelsesrekkverk Sikkerheten kommer alltid i første rekke. De stabile og slitesterke beskyttelsesrekkverkene våre gjør det tryggere å ta seg fram i takstiger og på takbroer og forebygger fallulykker. Weland leverer beskyttelsesrekkverk i to forskjellige høyder som enkelt kan monteres på broer eller stiger eller rett på taket. Les mer om kvalitetsproduktene våre på weland.no.

Utfellbar skorsteinsplattform

Skorsteinsplattform

Skorsteinsbånd

Skorsteinsprodukter Det skal være en trygg og lett tilgjengelig vei opp til skorsteinen. Skorsteinsplattformen beskytter feierne og forenkler arbeidet deres. De fleksible produktene våre leveres komplett med bro, støttebein og festedeler. Plattformens bein, skorsteinsbeslag og fester kan reguleres for forskjellige takhellinger, skorsteinshøyder og -bredder. Det gjør det enkelt å sette sammen en komplett løsning til ditt tak.

Solpanelfester Weland har utviklet et nytt sortiment med innfestningsdetaljer for solpaneler. Vi har brukt vår snart 40 årige erfaring med taksikkerhet til å utvikle et system tilpasset for Skandinaviske forhold. Systemet passer alle tak og alle typer solpaneler. Produktene produseres i varmgalvanisert stål med visse detaljer i rustfritt, dette gir god korrosjonsbeskyttelse i mange år.

Med få og brukervennlige detaljer sparer du tid på monteringen med Welands system. Vi lagerfører og leverer direkte ut til monteringsstedet innen noen få arbeidsdager. Våre systemer er testet for å tåle vind og snølaster. Vi leverer alltid dokumentasjon på snø og vindlast ved leveranse av innfestingssystem

2022-03 | Layout: IndustriReklam AB | Tryck: Hylte Tryck AB

46 93 91 00 | weland@weland.no | weland.no

Vi forbeholder oss retten till konstruksjonsendringer, ettertrykk forbudt.

Made in Scandinavia NR 3 2022

Nå lanserer vi nye Joti R!

ISSN 1893-935X (TRYKT UTG.)

Se etter den blå støpemalen

ISSN 1893-9368 (ONLINE)

Hvorfor velge Nye Joti R? a Blå støpemal sitter igjen a Forbedret slukdel a Rask og lønnsom montering