ByggFakta Norge, nr8 2022

VikingBads produkter egner seg perfekt til store og små byggeprosjekter.

Vårt mål er å være din langsiktige samarbeidspartner

Vi skreddersyr tilvalgshefter etter dine ønsker! Les mer om baderomsprosjekt på vikingbad.no/proff

Hvordan kan vi hjelpe DEG med å selge mer på mindre tid, og øke fortjenesten?

Bygge ditt salgskonsept Skape mersalg og øke fortjenesten Forenkling og effektivisering

ALT FRA EN LEVERANDØR

HELLY HANSEN WORKWEAR HERITAGE PILE COLLECTION

Professional Heritage. Sustainable future.

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET

En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

Miljø, vannfordrøyning og solcelletak

Lett-Tak er bevisste på sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører. Takmodulen har effektiv vannfordrøyning og sikker overvannshåndtering. Ypperlig for konstruksjon av solcelletak. kontakt oss for ditt neste prosjekt. lett-tak.no taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg l e tt t a k . n o

nyheter

Byggfakta Docu

Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no

Ansvarlig Pål Engeseth redaktør 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Redaktør Bjørn Laberg 93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Freelance Odd Borgestrand journalist 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Freelance Trond Schieldrop journalist 93 40 02 88 ts@caldera.no

Kunderådgiver Emil Hertzberg -Media 45 50 12 95, emil.hertzberg@byggfakta.no

Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no

Markeds- Simen Kristoffer Madsen koordinator 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no

Layout Svenska Media Docu AB, +46 651 150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no

Materiellfrist Byggfakta nr. 1: 10. januar Hovedtema Byggfakta-del: Helse/skolebygg – utdanning Hovedtema VVS aktuelt-del: Rørbransjen Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

Leder

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Om uprovosert snørr, Qatar, katarr og robotisering

HEI IGJEN! Kjekt at du tar deg tid til en gløtt i Byggfakta, midt i julestria – midt i influensasesongen.

FOR NÅ HARKES OG NYSES DET IGJEN. Ja, knapt en armhule er tørr i disse dager. Forkjølelsesviruset skiller nemlig ikke snørr og barter, det bare angriper. Helt uprovosert. Korttidsfraværet i november / desember virker å stige raskere enn både rentehevinger, strømutgifter og pumpepris til sammen. Og det hjelper jo ikke akkurat på rask rekonvalesens og retur til jobb, at det i beste sendetid, rundt lunsj, pushes kamper fra fotball VM i Qatar. Og man samtidig sliter med en katarr.

HAR DERFOR FULL SYMPATI FOR arbeidsgivere som både vurderer og tar i bruk roboti sering og automatisering, for å holde effektiviteten oppe og sykefraværet nede. Roboter utnytter jo verken egenmeldingsordninger eller inneklemtfri. De er i forsvinnende liten grad sportsinteresserte, eller brysomt fagorganiserte. Lojale medarbeidere som BACNet og MODBUS, er dessuten sjeldent eller aldri hjemme med sykt barn. Eller katarr.

MEN SOM PÅ SÅ MANGE ANDRE områder, er Ola og Kari Nordmann litt «Flåklypa Ludvig skeptiske» til robotisering og automatisering. (Det er fali’ det) Kommunikasjonsrådgiver i NFEA, Tom K. Venger, mener i hvert fall at Norge henger etter på dette fagfeltet, sammen liknet med Finland, Sverige og Danmark. Dette, og mye annet fagstoff, prosjektnyheter og aktuelle reportasjer, kan du nå lese mer om i dette årets siste Byggfakta utgave.

VI VIL TIL SLUTT benytte anledningen til å ønske alle våre lesere, annonsører, frilansere og samarbeidspartnere en riktig fredelig jul og et godt nytt år! Ta vare på hverandre!

Årsabonnement I Norge: kr. 608,-

Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Teknisk information

Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm. Satsflate: 185x270 mm.

Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby. Forsidefoto: Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural studio

ISSN 1893-935X (trykt-utg.) ISSN 1893-9368 (online) 36. årgang.

PS: Vi beklager den litt «dvaske» papirkvaliteten på magasinet. Det har vært utfordringer med tilgang på riktig papir, men i januar 2023 er vi tilbake på glanset kvalitetspapir igjen! God

Bjørn Laberg, Redaktør

tec7.no

lesning!

Døren som beskytter alt og alle.

En Daloc Sikkerhetsdør stopper ikke bare forstyrrende lyder. Den beskytter også mot flammer og brannrøyk, tyver og påtrengende lukt. Døren har et unikt design som gjør at den holder svært lenge uten å miste sine beskyttende egenskaper. En trygg investering for deg og prosjektene dine – og for alle som får bo bak døren.

Les mer om den ultimate leilighetsdøren på daloc.no

– Det er første gang vi oppfører studentbo liger i massivtre og er godt i rute med arbei dene på byggeplass, takket være et godt samarbeid med entreprenør, treleverandør og arkitekt, sier eiendomssjef Kenneth Kristiansen i Studentsamskipnaden i Agder (SiA) til Byggfakta.

Nylig inviterte SiA byggebransjen til befa ring på byggeplass og et seminar der HSH Entreprenør, Tre på Agder og SiA snakket om oppføring, løsningsvalg, prosjektkunn skap og industrielt trebyggeri.

REFERANSEPROSJEKTER OG KOMPETANSE

– Det er første gang vi oppfører massive trekonstruksjoner i våre studentboliger. Fra før av har vi forholdt oss til de «trygge» og tradisjonelle betongbyggene, sier Kristiansen, som mener tiden nå var moden for å velge massivtre. Forutsetningen for å skape trygghet i prosjektet var å gjennom føre en grundig skisseprosjektfase i forkant.

– Vi hadde en nær dialog med Husbanken for å finne frem til optimale planløsninger i forhold til målgruppe. Vi endte opp med en totalentreprise med samspillsfase og en fastpriskontrakt med definert makspris. For å bli vurdert som aktuell tilbyder til

Det er første gang SiA oppfører studentboliger i massivtre og er godt i rute med arbeidene på byggeplass. Dette takket være et godt samarbeid med entreprenør, treleverandør og arkitekt.

Foto: trond Schieldrop

prosjektet, måtte tilbudet være innenfor oppgitt makspris. Det var også en forut setning at prosjekteringsgruppen og de utførende kunne vise til referansepro sjekter og god kompetanse på massivt tre. Tilbyder måtte også sikre at kompetansen ble låst til prosjektet frem til ferdigstillelse, sier Kristiansen.

DEFINERTE RAMMER OG LØSNINGER

For å kvalitetssikre forespørselen var det i forkant nødvendig med en skisseprosjektfase.

– Det ga oss definerte rammer og løs ninger, og sparte oss for mye tid i etterkant. Vi fikk på plass en detaljert funksjonsbe skrivelse som inkluderer alle fag. Det sparte oss for mye tid i samspillsfasen. Erfaring og kompetanse til de prosjekterende og utførende var helt avgjørende. For å sam kjøre forventningene til de involverte, ble det kjørt en grundig samspillsfase på 3 til 4 måneder. Byggekostnadene på studentbo liger med betongbygg sammenliknet med massivt tre, viser at massivt tre er innenfor de økonomiske rammene for Gimle 4 som består av 184 boenheter og 271 hybler, sier Kristiansen.

– Det var viktig å tilegne oss god kunnskap om bruk av massivtre og vi har trukket på kompetansen til entreprenør, arkitekt og Tre på Agder. Tre på Agder har vært en viktig samarbeidspartner, ideskaper og pådriver i valg av tre som bærekraftmate riale. Så langt har vi kun positive erfaringer med å bygge i massivt tre og fremdriften i prosjektet er fulgt til punkt og prikke, sier han.

KUNNSKAP OG ERFARING

– Vi var avhengig av å få med partnere som hadde kunnskap og erfaring med bruk av massivtre i andre prosjekter. Uten slik erfaring kunne prosjektet komme skeivt ut, sier Kristiansen.

Han mener det er avgjørende at lokale firmaer tilegner seg god kompetanse og erfaring med bruk av massivtre.

– Nå planlegger vi bygging av 400 nye studentleiligheter på Lund Torg i aksen mellom universitetet og byen. Erfaringene vi har høstet med bruk av tre er så langt meget lovende, sier Kristiansen.

– Bruk av trevirke fikk en ny renessanse etter at klimamålene for Paris-avtalen og bærekraftmålene ble satt. I Norge jobber vi

mot 1.5 graders målet. Bakgrunnen for sat singen på fornybare materialer, herunder trevirke, er ønsket om å redusere Co2utslippene i byggenæringen. Vi registrerer økt bygging av trehus og byggherrer, entreprenører og arkitekter har tilegnet seg stadig mer kunnskap. Prisen på å bygge studentboliger i tre har samme eller lavere pris sammenlignet med å bygge i stål og betong sier Kristin Vedum, tredriver i Tre på Agder.

- Det samme gjelder eksempelvis skoler og idrettshaller. For leilighets – og indust ribygg er det i dag ikke utbredt å bygge i tre, men vi ser at også disse byggsegmentene er inne i en endringsfase og flere og flere kommer etter og bygger industrielt i tre, sier hun.

STORE FORSKJELLER

Hun kan fortelle at det er store forskjeller i bruk av trematerialer i bygg. Industrielt trebyggeri er fortsatt ikke like vanlig i Agder som i andre deler av landet, men flere og flere byggherrer kommer nå og ønsker en mer miljøvennlig profil. Det er bygd både skoler, omsorgsbygg, leilig hetsbygg og industribygg i Agder. At SiA

Nylig inviterte SiA byggebransjen til befaring på byggeplass og et seminar der HSH Entreprenør, Tre på Agder og SiA snakket om oppføring, løsningsvalg, prosjektkunnskap og industrielt trebyggeri.

Fra venstre: Daglig leder i HSH Entreprenører AS, Arne Bjørseth Nilsen, tredriver Kristin Vedum i Tre på Agder, eiendomssjef Kenneth Kristiansen i Studentsamskipnaden i Agder (SiA) og arkitekt og partner i Code, Henning Kaland.

Foto: trond Schieldrop

På omvisning ved Gimle 4, hvor en engasjert daglig leder i HSH Entreprenører AS, Arne Bjørseth Nilsen, forteller om prosjektet.

Foto: trond Schieldrop

Store vinduer med god utsikt og mye dagslys, store fellesarealer inne og ute, fargebruk, samt rasjonell og tydelig form er viktige stikkord for prosjektet.

nå bygger hele 3 bygg er viktig sier Vedum. SiA og HSH Entreprenør er flinke til å dele kunnskap, og dette prosjektet vil brukes til videre opplæring og erfaringsoverføring i regionen.

Tre på Agder er en pådriver for å få flere til å bygge i tre.

– Vi brenner for industriell modulbygging som kan settes raskt opp på byggeplass. Bruk av tre i næringsbygg vokser og mange har tilegnet seg god kunnskap. HSH Entreprenører mener at bygging i massivtre i studentboligene på Gimle 4 er et strategisk viktig prosjekt. Jeg har arrangert mange kurs med bruk av massivtre som byggema teriale. Kunnskapen er fortsatt den største barrieren. Kompetansen blant arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer kan bli enda bedre. Her ønsker jeg å være en pådriver slik at aktørene i verdikjeden blir så trygge at å bygge i tre blir et naturlig valg ved deres neste byggeprosjekt, sier Vedum.

NORSK TREPRODUSENT

– Tremodulene produseres på Splitkon i Buskerud. Splitkon kjøper PEFC-sertifisert trelast fra nærliggende sagbruk. Dette sikrer at det er norsk gran samtidig som det er en viktig inntektskilde for lokale sagbruk og lokale skogeiere. Vi slipper nå å kjøpe trevirke fra europeiske produsenter, noe som bidrar til å redusere Co2-utslipp samtidig som det skaper verdier lokalt, sier Vedum.

Hun legger til at det tar tre uker å sette opp råbygget til ett av studentbyggene.

– I tidlig prosjektfase satte vi ned et team med leverandør av massivt tre og Lars Erik Borge I Tre som prosjekteringsleder og HSH Entreprenører med sin store tømmer- og

betongavdeling. Etter at vi vant konkur ransen etablerte vi høsten 2021 et team som beregnet alle løsninger i prosjektet. Deretter gikk vi over i detaljplanleggings fasen, sier daglig leder i HSH Entreprenører AS Arne Bjørseth Nilsen.

LYD OG TEKNISKE LØSNINGER

– Det har vært en del utfordringer med lyd og tekniske løsninger. Disse har vi løst godt, men det har vært utfordringer med løsninger på akustikk, bygging av lydskiller i dekke og vegger i massivt tre. Vi har også hatt noen runder med brann teknisk prosjektering som vi har løst godt. Prosjekteringsfasen var hektisk fordi pro duksjonen av massivtre måtte planlegges

Illustrasjon: Code arkItektur

nøye slik at modulene ble levert til riktig tid. Vi har hatt god hjelp av rådgivere med god erfaring på bygging av massivtre. Alle tidsplaner er fulgt i prosjekteringsfasen og var avgjørende for å oppnå god fremdrift på byggeplass. Den følger vi nå til punkt og prikke, sier Nilsen

– Vi satte opp en hovedfremdriftsplan før kontrakt ble signert, som vi følger tett. Det gjør oss i stand til å overholde tidsfristene på råbygg og tett bygg. Vi har hatt noen mindre avvik på noen milepeler primært på vindusleveranser. Disse har vi løst på en god måte. Vi er ennå ikke ferdig med massivtremontasjen men den har gått meget bra både på produksjon og fremdrift. Tilbakemeldingene på presisjon og løs

ningsvalg på betong og trekonstruksjoner er gode, sier Nilsen.

TOTALENTREPRISEKONTRAKT

HSH Entreprenører har totalentreprisen med SiA der Straye er massivtreleve randør. – Vi har også et rådgiverteam med arkitekt, Ny Struktur og I Tre som er våre prosjektveiledere. Vi har hatt få utford ringer underveis fordi prosjektet har vært godt planlagt med tidsriktige leveranser. Det har vært noe utfordring på byggetomta som er trang og med vanskelig tilkomst. Vi har ikke hatt leveringsproblemer og det er godt med kraner og rigger på byggeplass for å få på plass modulene. Vi har ukentlige byggherremøter, oppfølging i forhold til

beslutninger som skal tas, og en åpen og god dialog på produkt- og løsningsvalg i prosjektet, sier Nilsen.

HSH er en mellomstor entreprenør i Agder og selskapet registrerer at flere kunder etterspør byggkonstruksjoner i massivtre.

– Det grønne skiftet kommer med stormskritt der tre blir mer viktig for å redusere Co2-utslipp. Flere av våre ansatte er tømrere og fagarbeidere som til daglig jobber med tre, understreker han.

LØSNINGSVALG

De innvendige konstruksjonene på Gimle har en del synlige konstruksjoner i massivt tre. I studentboligene er det mindre krav til lyd sammenliknet med eneboliger og

borettslag. Her er det mulig å velge andre løsninger for å få mer synlig massivtre innvendig. Splitkon har levert alle trekon struksjoner fra sin fabrikk på Åmot der alle utsparinger og detaljer er ferdig produsert. Alle dekke- og veggelementer leveres på byggeplass, heises på plass og monteres, nesten som legoklosser, sier Nilsen. Code Arkitektur vant arkitektkonkur ransen på Gimle Studentboliger i mars 2021.

– Når vi skal bygge i massivtre, må det lages gode struktur-og bygningsprinsipper tilpasset studentboligene. Tomten på Gimle var så bra at vi ønsket å unngå å bygge ned kvaliteten på tomta. Studentboligene er fordelt på tre tidligere byggflater, enten på gamle byggtomter eller på en parkerings

plass. Vi valgte å gjenbruke de harde flatene mest mulig grad. Slik sett har vi i minst mulig grad berørt det flotte naturområdet med store og majestetiske furutrær, sier arkitekt og partner i Code arkitektur, Henning Kaland.

UTVIKLING BASERT PÅ ERFARING

– Vi ser allerede nå hvordan studentboli gene vil bli seende ut. Det er fint å se pro gresjonen i monteringen av massivtre- og fasadeelementer, sier Kaland.

– Vi prøver hele tiden å utvikle og for bedre løsningene i hvert enkelt prosjekt. I studentboligene på Gimle, som nå tar form, tas det ytterligere nye skritt i utviklingen. Store vinduer med god utsikt og mye dagslys, store fellesarealer inne og

ute, fargebruk, samt rasjonell og tydelig form er viktige stikkord. Når det gjelder bærekraft har massivtre mange fortrinn. Klimaavtrykket er meget lavt – faktisk mye lavere enn stål og betong. I Norge har vi mye trær og produksjonen av massiv tre-elementer øker. Tre er et meget fint materiale å leve og bo i. Norge har lange tradisjoner med å bygge i tre både med både lafting i innlandet og stavkonstruksjoner langs kysten. For meg som gammel tømrer, er det veldig interessant å bruke materialet på nye måter, sier Kaland.

LANG ERFARING

Code Arkitektur har 15–20 års erfaring med bygging og prosjektering av studentboliger i massivtrekonstruksjoner, der studentbo

15. juni 2023 skal tre nye studentboligbygg i massivtre på Gimle 4 ved universitetet i Kristiansand etter planen være innflytningsklare.

Illustrasjon: Code arkItektur

Vi vet hvor eiendelene dine er - også når det er mørkt

ligene i Bø så langt skiller seg ut. – Vi jobber hele tiden med å utvikle og raffinere byggemetodene sammen med entreprenør og produsenter av trevirke. Erfaringene herfra gjør oss i stand til å bygge enda bedre bygg. Det er utfor drende å jobbe med trekonstruksjoner, og erfaringene vi høster tar vi med oss i vår arkitektoniske utforming av tilsvarende bygg i fremtiden. Vi søker å prioritere riktig og jobber med bestemte kvaliteter som fremhever særpreget i bygget. Når det er sagt, ønsker vi å være ydmyke og søke bærekraftige løsninger som gir det beste sluttresultatet, sier Kaland til slutt. ▪

Prosjektnytt

I denne spalten presenterer vi et knippe utvalgte prosjekter fra vår database. Byggfaktas prosjektdatabase gir deg oppdatert informasjon om planlagte bygg- og anleggsprosjekter, samt involverte aktører.

Bygger SINTEF Horizon

Veidekke har skrevet kontrakt med SINTEF Energi AS om å bygge SINTEF Horizon, et miljøsertifisert næringsbygg på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim. Det nye bygget blir på totalt 11.000 kvm, hvor 6.500 kvm er nybygg og de resterende 4.500 m2 er rehabilitering av eksisterende kontorbygg. SINTEF Horizon skal romme kontorplasser, arealer tilrettelagt for samhandling og forskning samt kantine for ansatte og andre brukere av campus. Forberedende arbeid er igangsatt, og selve byggearbei

dene starter tidlig i 2023, med planlagt ferdigstilling høsten 2024. Bygget skal sertifiseres til miljøstandarden BRE EAM-NOR Excellent.

FAKTA: Fylke: Trøndelag Kommune: Trondheim Tiltakshaver: SINTEF Energi AS Totalentreprenør: Veidekke Arkitekt: PKA Arkitektkontor AS Verdi: 280 millioner kroner

Mosetertoppen Skistadion

Mosetertoppen Skistadion AS og Vestsiden Utvik ling AS har gitt Veidekke oppdraget med å bygge første byggetrinn på Mosetertoppen Skistadion på Hafjell. Oppdraget innebærer oppføring av 50 fritidsleiligheter i tre bygg med et stort underjordisk garasjeanlegg. Prosjektet er utviklet med vekt på bærekraft og energieffektive løsninger. Dette betyr utstrakt bruk av tre, lavkarbonbetong, reduserte stålmengder og bergvarmeanlegg. Grunnarbeidene har starter opp på tomta, og byggearbeidene starter om kort tid. Planlagt ferdigstillelse er i løpet av 2024.

FAKTA:

Fylke: Innlandet

Kommune: Øyer

Tiltakshaver: Mosetertoppen Skistadion AS

Totalentreprenør: Veidekke

Arkitekt: LPO Arkitekter

Verdi: 237 millioner kroner

Parkeringshus blir næringsbygg

Bane NOR Eiendom planlegger et nytt nærings bygg på 11.000m2 i syv etasjer i Strandgata 19 i Oslo sentrum, hvor det i dag er parkeringshus. Prosjektet skal huse butikker, kontorer og restaurant for å skape liv i området. Lund+Slaat to Arkitekter vant den inviterte konkurransen, og vinnerforslaget er et prosjekt med høy arkitektonisk og opplevelsesmessig kvalitet. Det vil bli åpent for publikum både på gatenivå og i andre deler av bygget. Bygget vil få BREEAM Excellent standard og Bane NOR Eiendom ser på å gjenbruke betongelementer (DT-elementer) fra dagens parkeringshus.

FAKTA: Fylke: Oslo Kommune: Oslo

Tiltakshaver: Bane NOR Eiendom

Arkitekt forprosjekt: Lund+Slaatto Arkitekter Verdi: 550 – 600 millioner kroner Antatt byggestart: 2023

4Skudeløken tar form

En ny blågrønn bydel vokser frem i Førde, hvor LINK er arkitekten bak Skudeløken bolig- og bydelsutvikling. Skjermet og tilbaketrukket i landlige omgivelser, men likevel tett på Førde sentrum. Prosjektet innebærer et variert boligtilbud som består av til sammen tre boligkvartal med totalt 270 leiligheter. Første trinn, Mean derkvartalet, med 72 leiligheter, er snart klart for innflytting. Andre trinn er planlagt oppstartet i februar 2023. I tilknytning til den nye bydelen skal det etableres en folkepark med egne

lekeplasser i hvert av de tre bolig kvartalene. LINK Arkitektur har vært involvert fra tidlig fase og bistått i områderegulering av hele Indre Øyrane sammen med Multiconsult.

FAKTA: Fylke: Vestland

Kommune: Sunnfjord

Tiltakshaver: Skudeløken AS

Arkitekt: LINK Arkitektur

Verdi: 500-600 millioner kroner

Vi følger deg hele veien!

Siva TromsøInnovasjonssenter

Consto og Siva har inngått kontrakt om bygging av Siva Innovasjonssen ter Tromsø. Partene har ambisjoner om at det blir verdens nordligste bygg med BREAAM Outstandig-ser tifisering. Tre bygg utgjør i dag Siva Innovasjonssenter Tromsø, også kalt for Forskningsparken. Dette fjerde bygget vil romme 13 000 kvadratmeter med kontorlokaler, som skal driftes av Sivas partner Norinnova. I tillegg til de 13 000 kvadratmeterne som skal bygges

i første omgang, er det en opsjon for ytterligere 4 000 kvadratmeter. Byggestart blir i starten av 2023, og med ferdigstillelse i 2024.

FAKTA: Fylke: Troms og Finnmark

Kommune: Tromsø

Tiltakshaver: SIVA Tromsø Eiendom AS

Totalentreprenør: Consto Arkitekt: Hamperokken Arkitektur

Verdi: 318 millioner kroner

Skann meg

“Det er vår misjon, at din forretning skal vokse – og at vår prosjektdatabase blir den investeringen som gjør forskjellen”

- Jeanette Lund

Rehabiliterer Middelalderparken

AKTUELLE PROSJEKTER: NCC skal opparbeide «nye» Middelalderparken i Oslo. Nye jernbanespor, blant annet til Follobanen, er lagt under parken. Kontrakten har en verdi på cirka 140 millioner kroner.

Entreprisen «Tilbakeføringsentreprise anleggsområde Klypen» er en del av Follobaneprosjektet der Bane NOR er byggherre. Entreprisen omfatter opp arbeiding av terrenget i området som kalles Klypen, en del av Middelalderparken. De siste årene har dette vært anleggsområde, men nå skal det bli grøntområde. Som en

Av Bjørn LaBerg

del av Follobane-prosjektet har det vært gjennomført omfattende arkeologiske utgravninger. Arkeologene har gjort mange interessante funn som har gitt ny kunnskap om Oslo og befolkningen der i middelalderen. Når parken står ferdig, vil historien om Oslos middelalder bli tilgjengelig for alle.

EN ARKEOLOGISK INDREFILET

– Vi i NCC er stolte over å kunne bidra til å gjøre dette historiske området om fra anleggsområde til byrom, til glede både for Oslos beboere og besøkende. Vi har satt sammen et prosjektteam fra egne avdelinger og bruker Hercules Fundamentering, vår maskinentreprenør Carl C. Fon og

spisskompetanse med parker, drift og vedlikehold fra Område Oslo for å levere et best mulig sluttprodukt, sier avdelingssjef Renate Berget i NCC Infrastructure.

Bane NOR har i samarbeid med Riksantikvaren, Byantikvaren og Oslo kom mune planlagt «nye» Middelalderparken som formidlingssted for Oslos tidligere

Middelalderparken i Oslo blir opp mot dobbelt så stor i kjølvannet av Follobaneutbyggingen.

Foto: NCC

Parkarealet blir nå på ca. 117 dekar, og parken blir større enn for eksempel Tøyenparken og St. Hanshaugen.

historie og nærpark for beboere i området. Fordi spor er samlet under bakken og fordi bygg og parkering er revet, vil Middelalderparken, som er en indrefilet innen norsk arkeologi, få nær dobbelt så stort areal. Når Bane NOR er ferdig med sin opparbeidelse av anlegget, overtar Oslo kommune driften av Middelalderparken. – Middelalderbyen i Oslo er en av åtte middelalderbyer i Norge. At vi nå får en park som legger til rette for at alle kan opp leve denne unike kulturarven, er vi veldig glad for, sier riksantikvar Hanna Geiran.

SJU JERNBANESPOR I TUNNEL OG KULVERT

– Dette grønne byrommet vil bli et av lan dets viktigste historiske formidlingssteder og samtidig et utvidet byrom for naboer og andre, sier prosjektleder Jon Astrup Børresen i Follobaneprosjektet.

Med Follobaneprosjektet er sju jernbane spor mellom Oslo S og Ekebergåsen lagt i en ny 600 meter lang tunnel og kulvert under

den historiske Middelalderparken. Som del av entreprisen skal kulverten dekkes til og terrenget over kulverten skal bygges opp og inngå i en utvidelse av parkarealet i den eksisterende Middelalderparken sør for Bispegata og ned til Loenga. Middelalderparken, med vannspeilet og Ladegårdshagen, strekker seg på begge sider av Bispegata i den eldste delen av Oslo. Parkarealet blir nå på ca. 117 dekar, og parken blir større enn for eksempel Tøyenparken og St. Hanshaugen.

TETT PÅ KULTURMINNER

Selve terrengbearbeidingen vil bli den «synlige» delen av prosjektet, men arbeidet for Bane NOR omfatter alt fra infrastruktur i bakken, fundamentering, terrengarbeider, etablering av en rekke betongkonstruksjoner slik som støt temurer, trapper og sitteamfi og tilsåing, beplanting, belysning og bygging av ridderbane samt nye streter (historiske

gangveier). Prosjektet innebærer arbeid tett på kulturminner. Det skal bygges nær ruin av Kongsgården, som var kongelig residens i middelalderen. Anleggsområdet ligger tett på ruinfelt av Mariakirken og Clemenskirken. Saxegården, som ligger delvis innenfor anleggsområdet, er bygget over steinhvelv fra middelalderen. Formålet med terrengbearbeidingen over kulverten er å skape terreng som ligger nærmest mulig opp mot omgivelsene slik de var i høymiddelalderen. Terreng og planting/ såing i Middelalderparken skal, etter planen, være utført over sommeren 2023. ▪

FAKTA

Tiltakshaver: Bane NOR Utbygging

Totalentreprenør: NCC Infrastructure

Landskapsarkitekt: Rambøll / Henning Lar sen / Fabrica

Ferdigstillelse: 4. Kvartal 2023

Verdi: cirka 140 millioner kroner

Illustrasjon: rambøll / HennIng larsen

Bane NOR har i samarbeid med Riksantikvaren, Byantikvaren og Oslo kommune planlagt «nye» Middelalderparken. Prosjektet innebærer arbeid tett på kulturminner.

Foto:nCC

Entreprisen omfatter opparbeiding av terrenget i området som kalles Klypen, en del av Middelalderparken. Foto:nCC

Krevende transformasjon på kaikanten

AKTUELLE PROSJEKTER:

På kaikanten ved Silokaia i Kristiansand er den gamle kornsiloen i gang med å transformeres til et nytt kunstmuseum – prosjekt Kunstsilo.

Av Bjørn LaBerg

Det er totalentreprenør Kruse Smith

AS som rehabiliterer det 3300 kva dratmeter museet, som skal romme Tangen-samlingen, verdens største sam ling av nordisk modernisme, og Sørlandets Kunstmuseums faste samlinger. Tangensamlingen består per dags dato av over 4500 verk, og omtales av kunsteksperter som den største og viktigste samlingen av norsk og nordisk modernistisk kunst fra perioden 1930–1980. Samlingen består av

både maleri, grafikk, skulpturer, tekstil verk, keramikk, kunsthåndverk, foto og konsept-kunst

KUTTER SILORØRENE

Kunstsilo bygges rundt den prisbelønte og verneverdige kornsiloen fra 1935, som ble tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland. Siloen fikk den prestisjet unge Houens Fonds Pris for god arkitektur i 1939 og er regnet som et av de fremste

eksemplene på funksjonalistisk arkitektur i Norge. Det er tre år siden byggearbeidet begynte på Odderøya. Silorørene er kuttet i tjue meters høyde, det er laget nytt bære system, 3000 tonn betong og stål er revet og de to sidebyggene er påbegynt. I oktober 2023 skal Kunstsilo være innflyttingsklar. Innvendig kuttes silorørene 20 meter over bakken for å gi en stor katedrallignende atmosfære. Dette har stilt store krav til ny fundamentering og avlastning av gjenværende bygg. Prosjektleder Pål Le Page hos Kruse Smith er tilfreds med pro gresjonen på byggeplassen, men forteller at det har vært noen store utfordringer underveis.

UTFORDRENDE ISOLERINGSJOBB

– Det startet med at flere tonn med dueskitt måtte fraktes ut av siloen – det

Det er tre år siden byggearbeidet begynte på Odderøya. Silorørene er kuttet i tjue meters høyde, det er laget nytt bæresystem, 3000 tonn betong og stål er revet og de to sidebyggene er påbegynt.

Foto: Xella Norge

– Å isolere siloene med buede former, krever et materiale som er enkelt å forme, sier Steffen Fardal fra FS Mur, som er prosjektleder for murarbeidet.

var en omfattende oppgave. Og på grunn av pandemien har det vært utfordringer med å få tak i stål – og det er det fortsatt. Vi har forskjøvet litt på tidsplanen, og endret litt på hvor på bygget vi jobber til enhver tid. I tillegg har naturligvis korona gjort at vi har i stor grad måttet jobbe digitalt, sier Le Page.

Den gamle kornsiloen består av massiv betong, og det har vært behov for en etterisoleringsløsning som forbedrer ener gieffektiviteten, samtidig som den gamle fasaden beholdes. Løsningen ble cirka 3400 kvadratmeter med Multipor, levert av Xella. Pål Le Page mener kunstsiloen er et helt spesielt prosjekt.

– Dette er et helt unikt rehabiliterings prosjekt hvor gamle silorør transformeres om til en kunstsilo. Vi ønsket et lett og organisk isolasjonsmateriale som bevarte

det samme pussede fasadeuttrykket til den opprinnelige kornsiloen. De buede formene på siloene har stilt noen helt spesielle krav til isoleringsmateriale sin fleksibilitet. Å isolere siloene med buede former, krever et materiale som er enkelt å forme, sier han.

KOSTNADSEFFEKTIVT

– Her har Multipor vært en veldig god løsning, fordi det er enkelt å tilpasse veg gelementene til underlaget. Med Multipor trenger du også færre operasjoner, der det kun er nødvendig med muring og tre lag med puss. Det bidrar til kostnadseffekti vitet, sier Steffen Fardal fra FS Mur, som er prosjektleder for murarbeidet.

FS Mur har kommet over halvveis med murarbeidet av Multipor, og er godt i gang med pussarbeidet som leveres av Sto Norge AS. Kruse Smith har revet ut innmaten

Foto: Xella Norge

av 30 silorør som resulterer i en enorm kunstkatedral. Da er det viktig å legge grunnlaget for smart energiforbruk.

– Når et så stort volum skal varmes opp til en behagelig temperatur for museums gjestene, er man helt avhengig av å ha god isolering som bidrar til en så optimal energieffektivitet som mulig, forteller Le Page.

MOTSTANDSDYKTIG OG BRANNSIKKERT

– Multipor er lette, massive isolerings plater med spesielt gode varmeisolerende egenskaper sammenlignet med andre isoleringsløsninger. Dette bidrar til at byg ningens energiforbruk blir langt smartere.

I tillegg til isoleringsplatenes energiegen skaper, er materialet diffusjonsåpent. Det betyr at platene er fuktregulerende, som gjør bygget motstandsdyktig mot sopp og råte, forteller Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge.

– Multipor er et isoleringssystem som egner seg godt til vårt fuktige og kalde klima, hvor vi opplever store temperatur forskjeller mellom de utvendige og innven dige deler av bygningen. I tillegg er dette et ubrennbart materiale som selv ved svært høye temperaturer ikke vil utvikle giftige gasser eller røyk. Høy brannsikkerhet er spesielt viktig på et museum som rommer verdifull kunst, avslutter Pape. ▪

FS Mur har kommet over halvveis med murarbeidet av Multipor, og er godt i gang med pussarbeidet som leveres av Sto Norge AS. Foto: Xella Norge

Nyhet!

Vil du bygge skikkelige hus av god kvalitet? Gjør det enkelt!

FERDIGPROSJEKTERTE BOLIGER FRA MAXBO PROFF

Nå lanserer Maxbo Pro et nytt huskonsept, som forenkler byggingen fra start til slutt. Som utbygger eller byggmester kan du nå tilby kundene dine ferdigprosjekterte boliger, uten å måtte binde deg til en spesi kk huskjede. Med vårt huskonsept får du alt du trenger av tegninger, mengdeberegninger, statiske beregninger og brannprosjektering i veiledende pris! Det er ingen skjulte kostnader, og du forholder deg enkelt til din faste kundekontakt hos Maxbo Pro .

Boligene kommer som eneboliger samt to-, tre, re- og seksmannsboliger. Alle hustypene leveres som elementer, slik at byggeprosessen skjer raskt og e ektivt og med minimalt av avfall.

Er du interessert i å sette opp kvalitetshus på en mer e ektiv og bærekraftig måte? Snakk med noen som vet hva det vil si å være pro !

Klart for utvikling av Poppeltunet

Stavanger kommune har tildelt Multiconsult og LINK Arkitektur kontrakten for utvikling av Poppeltunet på Mosvangen i Stavanger, med naturbarnehage, dagsenter og avlastningsboliger.

av Bjørn LaBerg

Med direkte tilgang på friområdene rundt Mosvatnet i Stavanger, skal det etableres et tun som rammes inn av tre nybygg. Dagsenteret skal møte behov for voksne med redusert funksjon sevne. Senteret får kafé, terapibasseng, sanserom og egen sansehage på taket. Det blir ulike baser for brukerne samt akti vitetsrom for musikk, kunst og snekker verksted. Naturbarnehagen vil bestå av åtte avdelinger med plass til 160 barn og 32 ansattes. Avlastningsboligene skal gi avlastning til familier som har barn med fysiske og psykiske helseutfordringer og vil romme 18 rom med egne bad samt gode fel lesarealer.

ÅPENT FOR SAMBRUK

På dagsenteret skapes en egen sansegang med sanselige elementer, som også kan være åpen for ulike utstillinger og arrang ementer. Svømmebassenget plasseres i første etasje med egen inngang utenom dagsenterets åpningstider og vil være

åpen for ulike brukergrupper. Kaféen vendes ut mot utvendig felles torg og blir et naturlig treffpunkt for allmennheten. En sanseløype som knytter utearealene rundt tunet sammen, blir like tilgjengelig for Pop peltunets brukere som for lokalsamfunnet for øvrig. Byggeplassene blir fossilfrie. Det vil si at anleggsutstyr og -maskiner går på elektrisitet eller biodrivstoff. Bygningene skal ha felles energisentral, med deling av overskuddsenergi. Energisentralen kan bli koblet til energisentralen til Gamlingen badeanlegg. Den forsyner Gamlingen med jordvarme fra energibrønner i området, som også lagrer overskuddsenergi i varme deler av året. Byggene skal få energi fra sol celler både på takene, integrert i fasader og integrert i støyskjerming som kommer langs Henrik Ibsens gate. Kommunen skal gjenbruke materialer fra andre bygnings masser på tomtene, så langt det er mulig.

KLIMAVENNLIG BYGG

Prosjektet har høye ambisjoner om både

Med direkte tilgang på friområdene rundt Mosvatnet i Stavanger, skal det etableres et tun som rammes inn av tre nybygg.

Illustrasjon: lInK arKIteKtur

sosial og miljøriktig bærekraft. De tre bygningene skal etableres på et felt med flere tomter som grenser til hverandre og hvor eksisterende bygg skal rives. Materi aler fra bygningsmassene på tomtene skal gjenbrukes så langt det er mulig. Multi consult og LINK Arkitektur har i oppdrag å gjennomføre forprosjekt og detaljprosjekt og har opsjon på selve byggefasen. De høye miljø- og kvalitetskravene i prosjektet omfatter blant annet bruk av massivtre i konstruksjon og tre i overflater, solceller på tak, støyskjerm og fasader til energi produksjon og utnyttelse av jordvarme. Barnehagen prosjekteres som plusshus og dagsenteret og avlastnings-boligene som passivhus. I tillegg skal barnehagen og dagsenteret sertifiseres som BREEAM Out standing etter 2016-standarden og avlast ningssenteret som BREEAM Very Good v 6.0.

– Både byggherren Stavanger kom mune og prosjekteringsgruppen har store

ambisjoner og ekstra fokus på høye miljø og kvalitetskrav. Vi er allerede i gang med arbeidet og ser fram til å skape et godt pro sjekt, sier prosjekteringsleder Tom Arne Olsen i Multiconsult.

EN TYDELIG IDENTITET

I disse byggeprosjektene handler det om å lage bygg og uteområder som bidrar til gode og sunne hverdagsliv for men neskene som skal fylle byggene med liv og aktivitet. Men også for andre folk som ferdes i området, slik at ulike mennesker kan få større muligheter til å bli inkludert i hverandres hverdag. Poppeltunets logo er tre halvmåner som danner en indre ure gelmessig sirkel. Det er grunnen bygge prosjektene på Mosvangen har fått navnet Poppeltunet.

– Ordet poppel kommer av det latinske populus, altså folk eller fellesskap. Dess uten står det også tre store svartpopler tett på byggeområdet. Vi skal ta godt vare på

dem, de er nemlig sjeldne på våre bred degrader og bidrar til mangfoldet i alt det grønne rundt Mosvatnet. Likeverd, inklu dering og identitetskapning har blitt viktige brikker i designprosessen. Det er opplagt å tenke helsefremmende arkitektur og sosial bærekraft som en viktig del av konseptet. Helhetlig og spennende interiør forsterker de sanselige opplevelsene. Vi har hatt fokus på å tilføre noe særpreget og identitetsska pende ved hjelp av brukte materialer og møbler, forklarer arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur. ▪

FAKTA

Tiltakshaver: Stavanger kommune

Entrepriseform: Ikke avklart

Arkitekt: LINK Arkitektur

Prosjektledelse: Multiconsult

Kostnadsramme: 190 millioner kroner

Byggestart: 2023. / ferdigstillelse høsten 2025.

På dagsenteret skapes en egen sansegang med sanselige elementer, som også kan være åpen for ulike utstillinger og arrangementer. Illustrasjon: LINK Arkitektur

Hvordan ser prosjektmarkedet for 2023 ut?

Prosjektdatabasen Byggfakta SMART registrerer om lag 12 000 igangsettelser i et normalår. I 2022 så vi en nedgang i prosjektstartene, noe usikkerheten i markedet må ta sin del av skylden for. Vi tror derfor usikkerhet og utsettelser også vil prege prosjektmarkedet for neste år.

Av Pål EngEsEth

I«normalårene» 2018 og 2019 ble det igangsatt cirka 4 500 nybygg og 8 500 rehabiliteringsprosjekter. I 2020 og 2021 var det en prosjektnedgang knyttet til pandemien. I 2022 har utsettelsene vært knyttet til høyere priser på byggevarer til prosjektene, usikkerhet rundt situasjonen i Ukraina, samt de rekordhøye strømprisene Norge og Europa for øvrig opplever. Dette har ført til at mer enn halvparten av plan lagte prosjekter blir flyttet eller usatt – både en eller flere ganger. For boligprosjektene blir nå nær 70 prosent av prosjektene flyttet eller utsatt.

FORVENTNINGER TIL 2023

Byggfakta publiserte nylig rapporten «Slik blir 2023», som kan lastes ned fra våre nettsider. For 2023 er det nå planlagt igangsettelser for totalt 9 582 prosjekter, til en samlet verdi på 1 327 milliarder kroner, men vi vet at det vil komme til flere prosjekter nå i slutten av året og i løpet av 2023 vil det komme til ytterligere. Samtidig vil en del av prosjektene som er planlagt igangsatt i 2023, bli skjøvet frem i tid. Grafen «Predicted» viser hva vi, ut fra erfaring, forventer blir flyttet fra 2023 til 2022. Denne summen er synkende og nede i 7,5 milliarder kroner. Under vises hva som forventes flyttet frem fra i år til 2023 per 22 november 2022, (164 milliarder). Hele summen, (985 milliarder) er det vi forventer kommer til å bli flyttet fra 2023 til lengere frem i tid. Erfaringsmessig er det svært lite av prosjektene som har blitt helt terminert.

DE STØRSTE PROSJEKTENE

Den andre tabellen viser de største enkelt prosjektene planlagt igangsatt i 2023. Den

viser prosjekter som er på 5 milliarder kroner eller mer, planlagt igangsatt i 2023. Det er totalt 190 prosjekter med verdi på 1 milliard kroner eller mer. Tabellen viser de 15 største prosjektene, basert på registrert verdi. Flere av prosjektene vil trolig bli splittet opp i mindre prosjekter. Mange av prosjektene kan fremdeles bli endret på

Predicted

eller utsatt. Tabellen viser tiltakshaver, en kort prosjektbeskrivelse, stedsangivelse, kontraktsform, verdi i millioner kroner, hvilken igangsettelse som er planlagt, og hvor mange måneder prosjektet har blitt utsatt siden første registrering i prosjekt databasen Byggfakta SMART. ▪

– Tidenes teamarbeid

Neste høst står 13,5 km med nytt dobbeltspor gjennom Eidsvoll ferdig, og i 2027, 30 km gjennom Stange. – Prosjektet er nesten som en mastergrad i teamarbeid, sier prosjektsjef Rønnaug Ingeborg Resset i Bane NOR.

Av Olav NOrdli

– Det er essensielt å starte planleggingen tidlig, og i over ett år har vi hatt ukentlige møter hvor vi har tygd gjennom planene sammen med de involverte, sier prosjektsjef Rønnaug Ingeborg Resset i Bane

Resset følger InterCity-byggingen fra Eidsvoll til Stange. Hun har ledet prosjektet Venjar–Eidsvoll–Langset gjennom hele anleggsperioden.

1. desember overtar hun som prosjektsjef for Kleverud–Sørli–Åkersvika. Dermed går hun fra et prosjekt på oppløpssiden til ett som er på vei ut fra startblokkene.

SAMARBEID OG INVOLVERING

På Eidsvoll forlater Resset et prosjekt som ligger helt i rute, og hvor den ene hoveden

treprisen avsluttes sju måneder før den opprinnelige fristen. Samtidig ligger pro sjektet i øyeblikket an til en sluttsum mer enn 700 millioner kroner under opprin nelig estimat.

– Hva tar du med deg som leder for å kunne oppnå like gode resultater i Stange?

– Kanskje først og fremst viktigheten av teamarbeid. Da tenker jeg ikke bare på egen prosjektorganisasjon, men også i samar beidet med entreprenørene. På Eidsvoll har vi høstet veldig gode resultater ved at

nett

NOR. Foto: HAns-Petter LysHAug / BAne nor

begge parter har jobbet aktivt i jakten på optimaliseringer. Vi har tatt innspill fra entreprenørene på alvor, sett på løsningene og forenklet en del av disse med mål om å spare penger. Kvaliteten på leveransene har blitt opprettholdt. Innsparingene har vi delt. At byggherre og entreprenør ser på hverandre som samarbeidspartnere og ikke motparter, er noe jeg håper å bidra til også i fortsettelsen, sier Resset. Prosjektsjefen nevner også viktigheten av å planlegge produksjonen fram i tid,

og hele tiden ligge i forkant for lettere å kunne takle eventuelle humper i veien. Hun trekker særlig fram aktiv bruk av risikohåndtering for å kunne treffe korri gerende tiltak.

STORE SKRITT

– En annen ting som opptar meg, er at medarbeiderne mine skal føle eierskap til jobben de skal gjøre. Derfor prøver jeg å delegere mye ansvar og involvere i alle vik tige beslutninger som fattes, legger hun til.

I løpet av fire togfrie uker i august og september tok Bane NOR store skritt med byggingen av nye dobbeltspor gjennom Eidsvoll og Stange.

– Det er nesten som en mastergrad i tea marbeid. Når togene stanser av hensyn til planlagte arbeider, kalles det «brudd» på jernbanespråket. I sommer var det slike lange arbeidsperioder både på Follobanen og i Drammen, før turen kom til strek ningen mellom Gardermoen og Hamar i august–september, sier Resset.

nyheter.byggfakta

Verdens største skinnegående kran er den mest skånsomme måten å håndtere en sporveksel med underbygning og pukk på plass. Her er Fredrik Johansson og Åsa Louise Stenvall i arbeid.

Foto: Hans-Petter LysHaug / Bane nor

SMIDIG OG ROBUST

Den største jobben ble gjort i Eidsvoll, hvor de jernbanetekniske anleggene ved stas jonen ble bygget om og tilpasset det nye dobbelt-sporet. Samtidig er 4,5 km dob beltspor tatt i bruk sørover fra stasjonen. Nå er ventetiden på møtende tog over, og tra fikkavviklingen blir mer smidig og robust. Det blir langt færre forsinkelser for alle som reiser på strekningen. Dette forsterkes i oktober 2023 når resten av dobbeltsporet åpner nordover fra Eidsvoll stasjon og over den nye jernbanebrua ved Minnesund. Da reduseres dessuten reisetiden mellom Oslo og Hamar med inntil fire minutter. Enda større blir gevinstene i 2027 når dobbelts poret er framme i Åkersvika.

GJENSIDIG AVHENGIGHET

Jobben på Eidsvoll innebar at 2750 aktivi teter måtte gjøres på begrensede områder i løpet av fire uker, mange av dem i en bestemt rekkefølge. Over fem hundre medarbeidere fra ulike entreprenører og leverandører jobbet skift, og en stor maskinpark var i sving.

– Det er essensielt å starte planleggingen tidlig, og i over ett år har vi hatt ukent lige møter hvor vi har tygd gjennom pla nene sammen med de involverte, forteller Resset.

Jobbene som skal gjøres brytes ned i en rekke enkeltaktiviteter, og underveis i arbeidsperioden holdes daglige møter hvor alle aktører gjør rede for status.

– Men det viktigste er at alle er innstilt på å trekke lasset i samme retning. Hvis de ulike entreprenørene og faggruppene ikke har forståelse for hvordan egne opp gaver påvirker totaliteten og de gjensidige avhengighetene, kan vi ikke lykkes, mener Resset.

INGEN KOMPROMISS

Etter hvert som dobbeltspor og andre tek niske anlegg bygges ferdig, kobles kom ponentene til signal- og sikringsanlegget, som skal gjøre det 100 prosent trygt å kjøre tog.

– Alt blir gjenstand for omfattende og systematiske sluttkontroller, og da kan det dukke opp feil som er krevende å lokali sere. Alt må være helt i orden før vi starter trafikken på ombygde anlegg. Her finnes ingen kompromiss, understreker Resset. Det kan dukke opp skjær i sjøen i tolvte time, selv om arbeidene er aldri så grundig planlagt og gjennomført. Denne gangen ble et test-tog stående på en strømløs strek ning i flere timer like før banen skulle gjenåpnes, men til slutt kunne alle puste lettet ut.

– Etter å ha jobbet så lenge sammen mot et konkret felles mål, er gleden ved å lykkes nesten som å vinne et stort mesterskap. Da blir det klemmer, jubel og gledesscener, smiler Resset, som retter en stor takk til alle som har bidratt hos entreprenører, leve randører og i Bane NOR, både på Eidsvoll og andre steder.

SAMMENSLÅING TIL ETT

Kleverud–Sørli–Åkersvika var opprinnelig

to prosjekter som ble slått sammen til ett for å høste fordeler av mer rasjonell drift. Med sine 29,7 km er dette prosjektet over dobbelt så langt som Venjar–Langset, og dermed også litt over dobbelt så dyrt. En fellesnevner på begge prosjektene er store bruer. Tangenvika jernbanebru på 1040 meter blir lengre enn Minnevika bru (836 meter), som er Norges lengste jernbanebru. Gjennom Eidsvoll, som i Stange, bygges det mye i nærheten av spor i drift. Prosjektet

Fordi det er svært langt til fjell, bæres Minnevika jernbanebru av friksjonspeler som «svever» i leire- og sandmasser under bunnen av Vorma. Til sammen er 268 stålpeler hamret ca. 40 meter ned i elvebunnen.

Foto: Hans-Petter LysHaug / Bane nor

i Stange omfatter også en helt ny stasjon på jomfruelig mark ved Tangen, og en 3,1 kilometer lang fjelltunnel på Espa. To store entreprisekontrakter er hittil inngått i prosjektet. Veidekke Entreprenør bygger 4,5 km med dobbeltspor som inkluderer fjelltunnelen, mens Implenia bygger Tang envika jernbanebru og to kilometer med dobbeltspor i dagen.

Resset overtar stafettpinnen som pro sjektsjef fra Geir Kvillum, som går over i

en annen stilling som teknisk sjef i Portefølje Midt i Bane NORs utbyggingsdivisjon.

– Han har loset prosjektet trygt fram mot kon trahering og byggestart, men det er fortsatt et langt lerret å bleke fram til alt står ferdig. Jeg ser fram til å bidra til et spennende bygge prosjekt og gjør mitt for at en av de viktigste strekningene på Østlandet får flere tog, bedre punktlighet og kortere reisetid, avslutter hun.

KILDE: Denne artikkelen ble først publisert i Jern banemagasinet nr. 3 - 2022 ▪

I løpet av de fire ukene med arbeid ble de jernbanetekniske anleggene på Eidsvoll stasjon bygd om. Nå går togene på dob beltspor syd for stasjonen, og alt er klart til dobbeltsporet åpner videre nordover høsten 2023.

Foto: Hans-Petter LysHaug / Bane nor

– Må sikre høyere verdi ved gjenbruk

ARCHITECT @WORK Oslo 2022: – Bygninger med lang levetid, riktig bruk og lukkede kretsløp er et sentralt mål i den sirkulære økonomien, og arkitekter bærer et stort ansvar for at vi lykkes med mer ombruk av materialer, design for demontering og optimalisert ressursbruk.

Det framsnakket landskapsarki tekt Tonje Værdal Frydenlund fra Snøhetta under sitt foredrag om sekularitet i praksis under Architect@ Work--messa på Lillestrøm.

– Mye spennende har skjedd de siste

årene, og vi har sett flere flotte forbilde prosjekter. Men hvordan går vi fra pilot prosjekter til en ny standard? spurte hun videre.

– Sosial bærekraft er det aller viktigste, men økonomisk bærekraft er også viktig, understreket arkitekten som kunne fortelle at Snøhetta nå har 300 ulike prosjekter i 40 land på gang.

– Kvalitet og bevissthet er viktig med tanke på sirkularitet. Det er derfor viktig å velge riktige materialer til riktig formål. Vi må også tenke alternativt om bruk av bygg. Vi må alltid tenke merverdi, der Operaen i Oslo er et godt eksempel på dette. Et annet

Landskapsarkitekt Tonje Værdal Frydenlund fra Snøhetta tok for seg sekularitet i praksis under arkitektur-messa på Lillestrøm. Gjenbruk av avfall er et eget prosjekt, der glass er blitt hovedbestanddelen i nye fliser.

Foto: odd Borgestrand

eksempel er Times Square i New York, som ble forvandlet til et sted der gående ble pri oritert, fortalte hun.

MATERIALVALG ER STIKKORDET

Turistveiprosjektet i Trælvikosen i Nordland er et tredje eksempel. Trælvikosen med sine 55 stegasteiner, eller vadesteiner, er en plass for undring over naturens skift ninger. Her tas besøkeren ut mot en liten holme og utsikten til Torghatten. Steinene som markerer et tidevannsnivå, er fullt synlige ved fjære og helt dekket av vann ved flo sjø.

Vi skal ta med oss vår erfaring, men må

samtidig utfordre oss til en kraftig reduk sjon i klimagassutslippene. Materialvalg er et stikkord. Vi må sikre en høyere verdi ved gjenbruk av blant annet plast. Ved Helgelandskysten i Nord-Norge, produ serer NCP bærekraftige møbler av plastav fall på nye og bærekraftige måter gjennom innovasjon og design i samarbeid med Snøhetta. Her produseres møbler fra den lokale fiskeindustrien og gjenbrukt stål fra Mo i Rana. Det er viktig å komme i dialog med miljøer som er opptatt av gjenbruk av materialer, mente Frydenlund.

MINDRE KARBONBUDSJETT

Byggeindustrien står for 40 prosent av fotavtrykket, og derfor har Snøhetta inngått partnerskapet i verdikjeden Powerhouse og gikk aktivt inn i utviklingen av plusshus. Frydenlund mente det er viktig med bredde i samarbeidet for å nå resultater i klimakampen.

– Vi kan ikke gjøre det samme i morgen, som vi gjorde i går. Vi har et mindre karbon budsjett å bruke. Vi er blitt gode på energi forbruk, og teknologi, men vi må bli bedre på ombruk og dermed redusere materi alforbruket. Dette er vi godt i gang med. Her er det mange veier til målet. Kjørboprosjektet er fortsatt et fyrtårn med svært lavt i fotavtrykk. Energiforbruket her ble redusert med 90 prosent, takket være god isolering og nye treflater, sa Frydenlund videre.

STORT POTENSIAL I KLIMAKAMPEN

Energiproduserende ZEB-bolig Larvik er blitt verdenskjent, der materialvalg med gjenbruk av teglstein var ett av virke midlene. Med de tekniske installasjonene i Multikomforthuset drives forskning og utvikling på ulike oppsett og virkningen av disse, for å finne den mest optimale løsning for fremtidens bygg.

– Brukte byggematerialer har et stort potensial i klimakampen. Trondheim kommune har vært en drivende faktor i forbindelse med totalrehabilitering av Trondheim Torg. Her er et eget bygg som huser både et kjøpesenter og en rekke kontorer. Kommunen har vedtatt å gå inn som langsiktig leietaker. Det skal eta bleres to nye topp-etasjer som åpner for en nødvendig ryddejobb med det tekniske anlegget. Bygget blir totalrenovert med en

stor grad av ombruk av eksisterende mate rialer. Dette vil bli et moderne bygg, lovte Frydenlund.

PRESENTERTE «ARIA»

Snøhetta jobber med en transformasjon av det gamle slakthusområdet i Milano. Her jobbes det med nye landskapsplaner som skal bli en del av det framtidige byområdet. Her kan det skapes unike arenaer og fel lesrom for området. Milano er medlem av C40-nettverket, hvor de sammen med 96 andre byer forplikter seg til å gjøre betyde lige klimatiltak og berede grunnen for en bærekraftig framtid. Her utlyste myndig hetene anbud der det ambisiøse målet er å ta tak i 15 hektar med forlatte industribygg, mathaller og slakterboder – og forvandle området til et karbonnegativt og levende urbant miljø. Snøhetta tok utfordringen og presenterte sine visjoner under prosjekt navnet «Aria». En grunntanke er å bevare så mange av de gamle bygningene som mulig og knytte kulturarven tett opp til det nye som skal bygges. Som en følge av prosjektets omfang og kompleksitet har Snøhetta valgt å bryte opp området i flere deler, der ulike nabolag får hver sin identitet.

EGNE FORSKNINGSPROSJEKTER

– Design for ombruk er en smart tilnær ming for alle prosjekter. Det er viktig å ha dette med seg med tanke på å tilpasse seg ny bruk. Fleksibilitet er avgjørende for ombruk, understreket den rutinerte Snøhetta-arkitekten.

Hun avsluttet med historien om Finse hotell, fra tidlig 1900-tall. Her har en rekke kjentfolk valfartet. Hotellet er nå totalrenovert. Snøhetta har drevet en form for bygningsarkeologi i dette prosjektet. Dermed har de løftet fram 100 år gamle miljøer, og det er også en viktig del av sir kularitet innen norsk arkitektur. Snøhetta driver egne forskningsprosjekter der de utvikler trekull inn i betongelementene for å fange karbon. Et annet prosjekt er dyrking av akustiske plater. Det er også forsket på bruk av leire i byggematerialer for å bruke mer av stedlige materialer i renoveringsprosjekter og nye prosjekter.

– Gjenbruk av avfall er også et eget pro sjekt, der glass er blitt hovedbestanddelen i nye fliser, fortalte hun. ▪

Byggfakta stilte med sterkt kvinnelag under Architect@work på Lillestrøm. Fra venstre Eva Midtmoen, Tone Olsen og Sara Drillestad.

Foto: odd Borgestrand

Smil og smartness på Byggfakta-stand

Byggfakta stilte med egen stand og et sterkt kvinnelag under Architect@work på Lillestrøm nylig. Blant utstillere og besøkende har Byggfakta allerede en rekke kunder, men de tre kvinnene jaktet flere som burde få informasjon om Byggfakta SMART og Byggfakta Produktfakta.

av Odd BOrgestrand

– Vi kommer tidlig inn i prosjektene og våre kunder får raskt kontroll på hvor de interes sante prosjektene er under planlegging. Vi kan fortelle hvor og når prosjekter skal starte opp, størrelsen på prosjektene og hvilke typer pro sjekter det er snakk om. Det kan være nybygg, tilbygg, rehabilitering, riving eller sanering. Her kan vi også sørge for at våre kunder får tak

i riktig kontaktperson på de ulike prosjek tene, forteller Tone Olsen.

VIKTIG DATABASE

Hun mener Byggfakta SMART i dag er Norges største, mest intelligente og bruker vennlige database med byggeprosjekter, både når det gjelder offentlige og private.

– Vi overvåker alt i bygg- og anleggs bransjen og sikrer oss detaljert informasjon med høy kvalitet, sier Olsen.

– Siden vi alltid er oppdatert på alt av offentlige anbud kan entreprenører og andre interesserte gå inn på et tidlig sta dium og se hvilke anbud som kommer, og dermed få tid til å legge inn sine tilbud. En rekke norske arkitektkontorer er alle rede i dag brukere av Byggfakta SMART, men fortsatt er det noen som ikke har hørt om oss, sier Sara Drillestad. Derfor mener hun det er viktig å være til stede med egen stand på denne messa.

– Vi utformer i fellesskap kundens indi viduelle versjon av Byggfakta SMART, med utgangspunkt for den enkelte bedrift. Det sikrer våre kunder den prosjektinfor masjon som gir dem størst verdi. Som konsulenter kommer vi ut til

bedriften eller kurser dem via nett, slik at de får en god start, sier Drillestad.

NYE OG OPPDATERTE BYGGEPROSJEKTER

– Byggfakta SMART kan brukes fra alle PC’er, bærbare og tablets med internettforbindelse.

En klar fordel er at Byggfakta SMART oppdateres automatisk slik at alle får daglig informasjon om både nye og oppdaterte byggeprosjekter, etter sin egen selektering, sier Drillestad videre.

Totalt 13 medarbeidere, med kontor i Moss, jobber med dette. I Hudiksvall jobber dessuten 16 personer, samt to sel gere i Byggfakta-avdelingen ”Byggenorge. no”. Disse sørger for å ”mate” SMARTdatabasen med oppdaterte opplysninger om hvem som bygger, hva som bygges, hvor og når. Byggenorge.no blir drevet og utviklet av Byggfakta. Begge aktørene er ledende merkevarer på prosjektinfor masjon. Totalt er det nå cirka femti ansatte i Byggfakta i Moss.

RELEVANT INFORMASJON OM PRODUKTER OG TJENESTER

Byggfaktas Produktfakta var også til stede

på Lillestrøm. Her var det Eva Midtmoen som jobbet med å hanke inn nye kunder.

– Produktfakta er for alle aktører i pro sjektmarkedet som søker relevant infor masjon om produkter og tjenester til aktuelle byggeprosjekter. Vår jobb er å holde markedet informert om de seneste produktene og materialene fra produ senter og leverandører som retter seg mot den profesjonelle byggebransjen, forteller Midtmoen.

NÅR 37 000 BESLUTNINGSTAKERE

– To ganger i uka sender vi ut nyhets brev der produsenter og leverandører får omtale av sine produkter. Dermed får våre kunder direkte markedsføring ut mot pro sjektmarkedet, eksempelvis arkitekter og entreprenører. Totalt 37 000 beslutningsta kere mottar vårt nyhetsbrev.

I tillegg mener jeg vi er flinke på sosiale medier ved at vi deler nyheter som våre kunder selv legger ut på Facebook eller Linkedin. Så kanskje blir også denne saken lagt ut på ulike plattformer, sier Eva Midtmoen spøkefullt. ▪

HILDE FRÅ LINN BAD til ditt neste prosjekt?

OSS PÅ DITT NESTE PROSJEKT

Bygg din HILDE og vis til kunden på www linnbad no DesignDittBad

Linn Bad AS designer og produserer i hjartet av Sognefjorden. Det betyr kortreist, norsk kvalitet

SPØR

HILDE

Standard dybde 46 cm Leveres i 60, 80, 100 og 120 cm med BALDER porselenservant eller BRAGE servant i kompositt. 3 ulike frontar, Kvit matt, Kvit Høgglans og Antrasitt. Fleire ulike speilløysingar.

Fritt levert til prosjektadresse.

Ferdig sammensatt Opphengsbeslag for rask og enkel motering kostnadseffektivt på større prosjekt Utslippsfri levering i dei største norske byene

Kontakt oss på ditt neste prosjekt!

Samler og visualiserer driftsdata

Bedre oversikt, reduserte kostnader og mer fornøyde leietakere er fasiten etter at HG Eiendom bestemte seg for å sende driftsdata til skyen.

Av Bjørn LaBerg

Hans Gaarder Eiendom er et av de største eiendomsselskapene i Larvik. Selskapet eier og drifter om lag 50 000 kvadratmeter næringseiendom fordelt på 22 bygg. Nylig fikk selskapet på plass en løsning som samler og visualiserer driftsdata fra alle byggene. Det har gjort eiendomsdriften enklere.

– Før var det vanskelig å holde kontroll på alle tekniske systemer. Vi fikk ikke varsler om feil, og måtte logge på VPN-løsninger og huske mange forskjellige innloggings detaljer for å se status på tekniske anlegg, innleder eiendomssjef Jan Erik Holhjem i HG Eiendom.

350 DATAPUNKTER KOMMUNISERER MED SKYEN

Holhjem har tidligere vært driftssjef i sel skapet, og forklarer at han lenge har ønsket ett verktøy for å holde kontroll på alt fra energiforbruk til ventilasjonssystemer og kameraovervåkning. Før sommeren kom skyløsningen som er levert av Sandefjordbaserte Guard Automation på plass.

– Mange kan spare enormt med tid og

kostnader gjennom å få kontroll på drifts dataene, sier Tommy Brurberg Hansen i Guard Automation.

Han forklarer at tjenesten overvåker, samler inn og visualiserer driftsdata fra nær alle tekniske anlegg på de 22 eiendom mene HG Eiendom drifter. Anlegg kan også fjernstyres fra mobil, pc eller nettbrett.

– Løsningen henter, standardiserer, strukturerer og presenterer viktige drifts data. Plattformen er veldig fleksibel. Eksempelvis kan nye tekniske installas joner enkelt legges til og vi kan bygge ut systemet med automasjon. Det viktigste er at HG Eiendom nå har full kontroll til enhver tid, sier han. Så langt har HG Eiendom og Guard knyttet hele 350 datapunkter opp

Jan Erik Holhjem viser frem dashboard som brukes for å holde oversikten over eiendommene.

mot skyen fra 50 ulike tekniske anlegg.

– TAR GODE VELINFORMERTE AVGJØRELSER

Hansen mener dette er et godt eksempel på hvordan små grep kan gjøre driften av næringseiendom enklere og smartere.

– Ofte må driftspersonell forholde seg til mange ulike systemer som presenterer data på ulike måter. Det blir uoversiktlig, og gjør det vanskelig å måle effekten av ulike tiltak. Hverdagen til mange driftsteknikere er mer trøblete enn den burde være i 2022, legger Hansen til.

Holhjem tror mange eiendomsdriftere kan ha nytte av å få viktig driftsdata presentert gjennom oversiktlige «dashboard». Selv har han samlet informasjon om eksem pelvis ventilasjonsanlegg, kameraover våkning, energioppfølgingssystemer og strømmålere.

– Nå har jeg alltid full kontroll på alle

byggene og får automatisk varsling om noe skurrer. Løsningen fra Guard hjelper oss med å drifte kostnadseffektivt, til å ta gode velinformerte avgjørelser og å rette opp i feil raskere enn tidligere. I sum gir dette mer fornøyde leietakere, sier Holhjem.

KAN STYRE BYGGENE FRA TELEFONEN

Holhjem og driftsteknikerne i HG Eiendom har også oversikten og muligheten til å styre byggene ved hjelp av en app på tele fonen. Tidligere var selskapet ofte nødt til å fysisk besøke tekniske rom i byggene.

– At vi ikke mottok alarmer ved feil på tekniske anlegg gjorde ting mer kost bart enn nødvendig, sier Holhjem og eksemplifiserer:

– Vi har opplevd at gjenvinneren på et ventilasjonsanlegg sluttet å fungere, noe som førte til at el-kjelen gikk på turbo. Det gikk en drøy uke før vi oppdaget feilen, og

strømregningen var da allerede flere titall stusen høyere enn normalt.

Han anbefaler andre som eier eller drifter næringseiendom å få kontroll over driftssystemene.

– Løsningen har gjort hverdagen min mye enklere! Et viktig poeng er at vi ikke har installert nytt utstyr for å samle inn infor masjonen. Driftsdataen hentes gjennom vårt eget nettverk og fraktes til skyen. Det gjorde implementeringen smidig og kost nadseffektiv. Nå er vi klare for å møte nye behov, avslutter Holhjem. ▪

Holhjem og driftsteknikerne i HG Eiendom har også oversikten og muligheten til å styre byggene ved hjelp av en app på telefonen.

Næringsbygg kan bli en pengemaskin

BRANSJEKOMMENTAR:

Mange eiere av næringsbygg risikerer å bli tatt på senga om Norge legger seg på linje med EU i arbeidet med å redusere klimautslipp. Her er noen av endringene du kan forvente, samt tips til hvordan du kan tjene penger på tiltakene.

DET ER KREVENDE Å OVERFØRE GODE hensikter til prak tisk handling. Men det er det som må til for at EU skal

nå sine mål om 55 prosent reduksjon i utslipp av klima gasser fra 1990 til 2030. For at EU skal lykkes må også eiendomssektoren bidra. Derfor har regjeringen blant annet sendt ut EUs direktiv for bygningers energiytelse (EBPD) på høring, og de aller fleste instanser er positive til forslaget. Utviklere og bygningseiere bør derfor for berede seg på nye og oppdaterte forskrifter om utslipp. Heldigvis er det mulig å spare penger på endringene.

Å sørge for at bygningsmassen beholder eller øker sin verdi ved å klargjøre den for fremtidens energisys temer, er en lønnsom tilnærming for de fleste byg geiere. Allerede nå ser vi hvordan tilrettelegging for elbillading er en viktig differensiator både i boliger og for næringsbygg. Utviklere og eiere av næringsbygg kan få stramme tidsfrister å forholde seg til, dersom Norge ønsker å følge EUs linje. Bygninger står for rundt 40 prosent av EUs energiforbruk, så mye av reduksjo nene frem mot 2030 må komme fra eiendomssektoren.

I TILLEGG TIL NEVNTE ENERGY Performance of Buildings Directive (EPBD) er det verdt å følge med på The Energy Efficiency Directive (EED), The Renewable Energy Directive (RED) og Alternative Fuels Infrastructure Regulation (AFIR), der det stadig kommer end ringer og innstramminger. AFIR er et godt eksempel. Reguleringen vil påvirke offentlig tilgjengelige lades tasjoner for elbil, og vil sannsynligvis også gjelde privat eiendom, selv om «offentlig tilgjengelig» ennå ikke er klart definert. De åtte årene frem mot 2030 kommer til å gå fort, og EU vil etter hvert få dårlig tid. Det gjør at eiere av både nybygg og renoveringsprosjekter må være forberedt på nye krav, og mange har allerede begynt å stille de nødvendige spørsmålene.

ET FORNUFTIG STED Å STARTE ER Å SETTE seg inn i mulig hetene for lokal energiproduksjon og energilagring. Med energilagring kan ditt næringsbygg lagre strøm når prisen er lav, og bruke av reserven når prisen er høy. Produserer du din egen energi kan du eksem pelvis lagre solstrøm på dagtid, og selge mot kvelden når prisen er på sitt høyeste. På sikt kan dette bli en pengemaskin, og det bidrar til å jevne ut nettbelast ningen.Teknologien er velprøvd og er lønnsom for næringsbygg allerede i dag. Og det er grunn til å tro at løsningene vil bli enda mer lønnsomme i årene som kommer. Ved å ligge i forkant av disse problems tillingene, og starte reisen før forskrifter innføres, kan du cashe inn gevinsten allerede nå.

MED GODE NOK SYSTEMER KAN BYGNINGER til en viss grad bli selvforsynte med energi, og fungere som små minikraftverk i en allerede belastet infrastruktur. Her kan man både spare og tjene penger, samtidig som man oppfyller mange av EUs forskrifter. Det er fullt mulig å kombinere god økologi med god økonomi. Ved å ta de riktige valgene tidlig, kan næringsbygg bringe oss nærmere målet om nullutslipp. Så kan du selv velge om kutt i klimautslipp er en bonus, eller det viktigste av alt. ▪

Jon Helsingeng, administrerende direktør for energistyringsselskapet Eaton i Norge. Foto: Eaton

Automatisering og robotisering i fremmarsj

– Robotisering og automatisering vokser i det globale markedet. Sammenliknet med Sverige, Finland og Danmark henger vi likevel etter i bruk av denne teknologien, mener kommunikasjonsrådgiver i NFEA, Tom K. Venger.

av trond schIeldrop

– Vi registrerer uansett en gryende inte resse for å ta nødvendige grep for at norsk industri skal oppnå konkurransefordeler med robotisering og automatisering, sier Venger til VVS aktuelt.

– NFEA er en fagforening som tar for seg fagene automatisering og elektro. Vi er en nettverksforening som skal fremme fagene i den offentlige debatten. En sen tral oppgave er rekruttering til faget. Som nettverksorganisasjon har vi med oss bru kere, leverandører, forskning, utvikling og akademia. Vår primære oppgave er å samle hele verdikjeden og løfte frem norsk indu stri, sier Venger.

LANGT LERRET Å

BLEKE

– Hvordan er forståelsen for automatise ring og robotisering innen bygg-, anleggs og industribedrifter i Norge?

– Jeg begynte i NFA som var navnet på foreningen før den ble slått sammen med IFEA i 2018 og ble omdøpt til NFEA. Her har jeg primært arbeidet med automatisering. Målet i 2010 var å få politikere til å bruke ordet automatisering. I 2015 var det første gang statsminister Erna Solberg sa ordet automatisering i sin nyttårstale. Da trodde vi gjennombruddet var kommet, men det skulle ta flere år før det virkelig tok av, sier Venger.

BYGGER SAMFUNNET

– I dag omtales automatisering mer og mer i media og det politiske miljøet, og er med på å utvikle samfunnet. Vi som jobber med dette, ser verdien som det represen terer og velstanden det bygger i Norge. Vi

hadde ikke vært den nasjonen vi er i dag uten automatisering. Derfor er det gledelig at store deler av næringslivet har for alvor begynt å skjønne betydning av fagområdet. Automatisering og robotisering inntar nå stadig nye områder. Bedrifter som tidligere var skeptiske, eller som ikke helt forsto at deler av produksjonen kunne robotiseres, har nå endret holdning, sier Venger.

– MER INTERESSANTE OPPDRAG

Han mener holdninger om at automatise ring og robotisering fjerner arbeidsplasser faller på sin egen urimelighet.

– Faktisk viser tall at en slik omstilling har økt bemanningen. Hvordan henger dette sammen? En robot i en produksjons bedrift erstatter to medarbeidere som tidli gere stablet kasser i enden av et samlebånd. En slik arbeidsoperasjon var belastende for helsa. Med en robot har de blitt robotope ratører og fått mer interessante oppdrag i

bedriften. Vi registrerer at det er nesten ingen medarbeidere som blir oppsagt på grunn av automatiserte produksjonslinjer, påpeker Venger.

SKAPER MANGE ARBEIDSPLASSER

– Når samfunnet blir mer teknologisert, utdannes det flere folk med spesialkom petanse innen automatisering og roboti sering. I tillegg blir det et skrikende behov etter medarbeidere som utvikler og selger roboter. Noen leverer gripere og software til roboten som blir installert i etterkant, mens andre driver med service og vedlike hold. Dette skaper behov for kompetanse som kan betjene og vedlikeholde slike tek nologiske nyvinninger, sier Venger.

Han mener Norge henger etter på roboti sering sammenliknet med Finland, Sverige og Danmark.

– Når det er sagt, er det en gryende end ring, spesielt med samarbeidende roboter, som både er billigere og ikke må stå i et sikkerhetsbur, understreker han.

LANGT FREMME

– Bygg- anleggs- og elektrobransjen er næringer som er «langt fremme i skoa» innen automasjon og styringssystemer for næringseiendommer og eneboliger. Jevnlig arrangerer vi kurs og konferanser innen byggautomasjon, der temaet ofte er smarte og automatiserte løsninger for

adgangskontroll, ventilasjon- og varme styring og fjernstyring av disse i kommu nale bygg. På byggeplasser registrerer vi at det gradvis åpnes for mer bruk av roboti sering og automatisering av ulike statiske operasjoner. Bransjen har likevel fortsatt mye å gå på, for å effektivisere byggepro sessene, men er absolutt på rett vei, mener Venger.

SAMMENSATT BILDE

Årsaken til at flere vegrer seg med å ta i bruk roboter, er ifølge Venger sammensatt.

– Vi har store fagforeninger som er opptatt av å opprettholde arbeidsplasser. Får de for seg at automatisering kan fjerne arbeids plasser, kan de komme til å sette foten ned. Ser de at det kan føre til nye arbeidsplasser er det et pluss for industrien de represen terer. Det må derfor være investeringsvilje i slike systemer og vi må ha noen bedrifter som går i front med bruk av teknologien. Det er nemlig ikke grenser for hvilke pro sesser som kan robotiseres, sier han til VVS aktuelt.

– Min oppfordring er at både industri, bygg og anleggsbransjen søker infor masjon hos bedrifter som har tatt i bruk automatisering og robotisering, for å få vite hvilke erfaringer disse har høstet. Snakk også med de som leverer løsningene, for å finne ut hva som passer for deg, oppfordrer Venger avslutningsvis ▪

– I 2015 var det første gang statsminister Erna Solberg sa ordet automatisering i sin nyttårstale. Da trodde vi gjennombruddet var kommet, men det skulle ta flere år før det virkelig tok av, sier kommunikasjonsrådgiver i NFEA Tom K. Venger.

Foto: trond Schieldrop

Fronter smart energistyring

– For mange husstander har høye strømregninger kommet som et sjokk. Flere har problemer med å betjene disse utgiftene. Med smart energistyring kan husstander årlig redusere strømkostnadene med mellom 20 – 25 prosent, sier salgsdirektør Kristian Lyngmo i Futurehome.

Av Trond Schieldrop

Lyngmo er opptatt av hvilken rolle smarte hjem vil spille i det nye strømnettet og hvordan byggebran sjen kan utnytte mulighetene med smart energistyring.

– I løpet av kort tid vil markedet for tra disjonelle installasjoner dreie over mot installasjoner av smart strømstyring for å håndtere energikrisen. Målet er å bli mar kedsleder i Norge på avanserte smarthus løsninger i norske hjem, påpeker Lyngmo.

SMARTE OG AUTONOME HJEM

– På sikt er det ikke utenkelig at hus kan optimalisere strømforbruket, detektere skade i el-anlegget, vannberedere og forhindre branntilløp. Vår løsning består av en smarthub som kommuniserer med sensorer og styringssystemer i boligen, sier Lyngmo.

Futurehome er opptatt av å etablere et tett samarbeid med elektroinstallatører for å nå sine mål.

– Vi leverer våre smarte energisystemer mens elektrikerne monterer dem. Kun autoriserte elektrikere kan installere våre systemer for at systemet skal kvalifisere til Enova støtte. Vi gir elektrikere grunnleg gende opplæring i systemet slik at de kan bli en kompetansepartner for oss og deres kunder.

REDUSER ENERGIFORBRUKET

– Hvordan skal smarte hjem balansere energinettet og aktivt bidra til det grønne skiftet?

– For det første må energiforbruket redu seres. Mange lar varmen stå på for fullt på bad og gulv. Med smartstyring kan det årlige varmeforbruket reduseres vesentlig. For det andre har vi fått fornybare ener giløsninger, som solceller og vindkraft, som vil gi variasjoner i energiproduksjon og gi store variasjoner i strømprisene. For to år siden var strømmen kjempebillig og nede på snitt 40 øre pr. KWh. Siste året har prisen pr. KWh vært opp mot 6-7 kroner.

– Det blir stadig viktigere å styre ener giforbruket i hjemmet, bruke minst når strømmen er dyrest. Elbilladere og varmt vannsberedere er strømlaster som enklest kan flyttes til andre tidspunkter uten å gå på bekostning av forbrukerens komfort. De fleste dusjer om morgenen eller når de kommer hjem fra trening. Det kan gjøre at varmtvannsberederen slår seg på når strømprisen er dyrest. Kobler du på en sty ringsenhet på berederen slår den seg på når strømprisen er lavest, sier Lyngmo.

NYE NETTARIFFER

Det er også viktig å balansere energifor bruket hjemme.

– Fra 1. juli trådte nye nettariffer i kraft der du må betale et effektledd. Med den nye nett-tariffen tar effektleddet utgangs punkt i de tre timene hvor forbruket har vært høyest den siste måneden. Klarer en husholdning å holde seg et trinn lenger ned på effektleddet er det penger å spare, bekrefter Lyngmo.

– En gjennomsnittshusholdning har et

årlig strømforbruk på 18 000 KWh. Her kan en gjennomsnittsbolig spare opp mot 5000 kroner i året med smart energisty ring. Litt over halvparten går til bespa relser i effektleddet mens 25 prosent går på å flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor det er lavest. Med varmestyring kan du redusere totalforbruket med bruk av dag- og nattsenking, sier han.

BETYDELIG LAVERE TILBAKEBETALINGSTID

– Flere velger nå å montere solceller på tak. Tilbakebetalingstiden med strøm styringstiltak er langt lavere enn solceller og batterier, som normalt har en tilbake betalingstid på 10-14 år. Våre strømsty ringssystemer er tilbakebetalt innen 12 måneder, sier Lyngmo.

Han tror markedet for energistyring vil vokse kraftig fordi økte strømpriser får for brukere til å tenke i nye baner.

– Norske husholdninger bruker årlig opp mot 100 milliarder kroner til oppussing. Vi opplever at det er stor vilje til å investere i energistyringssystemer som gjør husene smartere og som reduserer energifor bruket, sier Lyngmo til slutt. ▪

Futurehome: – I løpet av kort tid vil markedet for tradisjonelle installasjoner dreie over mot installasjoner av smart strømstyring for å håndtere energikrisen, sier salgssjef Kristian Lyngmo i Futurehome.

Foto: trond Schieldrop

Pipelife overtar QPS

Pipelife Norge overtar pumpespesialisten QPS. QPS leverer nøkkelferdige pumpes tasjoner for vann, avløp og sjøvann og tilbyr komplette løsninger med kundespesifikk design, prosjektering og montering. Med overtakelsen får Pipelife også en ny for retningsmulighet med QPS sine energiløs ninger ved bruk av sjøvann til oppvarming og nedkjøling. Teknologien er allerede i bruk flere steder i landet og vil være et vik tig skritt innen bærekraftig oppvarming og kjøling av bygg og industri. – De siste årene har vi beveget oss fra å være en rørprodu sent til å levere smarte rørsystemer. Med overtakelsen av QPS kan vi nå også levere komplette pumpestasjoner, sier admi nistrerende direktør Sigmund Aandstad i Pipelife Norge.

Armaturjonsson kjøper Termorens AS

Armaturjonsson har skrevet avtale om å over ta alle aksjer i Termorens AS, som er spesialist innen minimering av bakterier i drikkevann. Termorens ivrer for å begrense risikoen for høye konsentrasjoner av bakterier, spesielt legionel la, i drikkevannsinstallasjoner i alle typer bygg. Termorens foretrekker primært teknologien anodisk oksydasjon, som ikke krever noen til

setting av tungmetaller eller kjemikalier. I tillegg har selskapet utviklet en biologisk nedbrytbar rensevæske, som har vist seg å være meget effektiv i f.eks. lukkede varme- og kjølesyste mer, hvor væsken fjerner alle typer bakterier og oppnår full effekt i disse. Dette er spesielt viktig når man går fra olje eller elektrisk over til varmepumper.

Powerhouse deler strøm med elbilistene

Elbilister som lader elbilen ved Mer sin første 300 kW lader, får overskuddsener gien fra kontorbygget Powerhouse Kjørbo rett på batteriet. Mer Norge og Entra har i lengre tid samarbeidet om å få en lades tasjon på plass ved Powerhouse Kjørbo, og i dag ble endelig ladeanlegget strømsatt. Det er dermed åpent for alle elbilister å lynlade bilen sin på den nye ladestasjonen i Sandvika i Bærum. eler av strømmen som forsyner lynladestasjonen på Kjørbo med ren energi, er overskuddsenergi fra nærlig gende Powerhouse Kjørbo. Kontorbyggene produserer ca. 550 000 kWt med ren energi hvert år, og dette er langt mer enn hva byg gene selv forbruker.

Leverer totalteknisk anlegg til Ishavsbyen vgs

Bravida blir leverandør av tekniske installas joner innen elektro, ventilasjon, automasjon og rørtekniske løsninger ved nye Ishavsbyen videregående skole i Tromsø. Tiltakshaver er Troms og Finnmark Fylkeskommune. Bravida i Tromsø har levert totaltekniske anlegg til en rekke av de store prosjektene i Tromsø, blant annet Lærerhøgskolen i Breivika. Avdelingens

erfaringer fra tilsvarende prosjekter tas med inn i dette nye spennende prosjektet, som skal ferdigstilles i mai 2025. Totalentreprenør er Peab Bjørn Bygg. Prosjektet innebærer en sam lokalisering av det videregående skoletilbudet og fagskoletilbudet som tidligere har vært loka lisert i Breivika og Rambergan.

Krevende VA-prosjekt under trafikkert vei

Bjørn LABerg

Stikkrenna under Riksvei 36 ved Skien har sett sine bedre dager. Statens vegvesen var avhengig av å finne en ny rørløsning med lang levetid, som var effektiv å installere. Med mye tra fikk på veien var tiden knapp. Løsningen ble 36 meter med Norsk Wavin sine XL-overvannsrør, som ble sveiset sammen på anleggsplassen.

I FERD MED Å GÅ I OPPLØSNING

Under Riksvei 36 ved Skien krysser Stavdalsbekken hvor store mengder vann

transporteres. I den gamle stikkrenna har det ligget et gammelt spirorør som var kor rodert og i ferd med å gå i oppløsning. I høst så Statens Vegvesen seg nødt til å finne en bedre løsning, i samarbeid med driftsen treprenør Risa AS.

– Vi har tidligere hatt god erfaring med tilsvarende rør som Norsk Wavin leverer fra lignende prosjekter, og ønsket derfor å ben ytte XL-overvannsrør ved Stavdalsbekken.

Vi erstattet det gamle spirorøret med 2 stk Ø2400 rør, hver med 36 meter lengde og skråkappet i endene, forteller Jette Wisløff

Nilssen, overingeniør i Statens vegvesen, avdeling drift sør.

Nilssen mener det var naturlig å velge plastrør av flere grunner.

EFFEKTIVT SVEISEARBEID

– Plast har lang levetid og det er et fleksi belt materiale der du enkelt kan skjøte til ønsket lengde. Rørene ble levert i 18 meter lengder til anleggsplassen, som ble sveiset sammen til 36 meter. Det er veldig impo nerende. I tillegg sørget Norsk Wavin for rask levering, slik at vi fikk gjennomført

Av

Foto: norsk WAvin

Under Riksvei 36 har et gammelt spirorør blitt erstattet med 2 stk Ø2400 plastrør fra Norsk Wavin, hver med 36 meter lengde og skråkappet i endene.

Foto: Norsk WaviN

prosjektet på kortest mulig tid, sier Nilssen videre.

Wavin sine XL-rør benyttes i systemer der store mengder vann enkelt og raskt skal ledes bort eller dreneres. Under Riksvei 36 var Statens vegvesen helt avhengig av ha et langt nok rør som kunne installeres raskt. Vidar Handal, Nordic Product Manager i Wavin, fremhever det effektive sveisear beidet på anleggsplassen.

TIDSBRUK VESENTLIG

– Fordelen med plast er at du kan sveise

sammen to 18 meter lange rør på anleggs plassen rett før montering. Sveisingen ble utført som en elektrosveising, hvor selve sveisetiden tok 25 minutter og kjøletiden tok 40 minutter. Etter dette har røret til strekkelig styrke til å bli løftet på plass ned i grøfta ved hjelp av en kran. Røret er komplett ferdig når det heises på plass, hvor det kun er tilbakefylling rundt røret som gjenstår.

Når man skal bytte ut en stikkrenne under en trafikkert vei er tid avgjørende.

– Tidsbruk er viktig for oss når det gjelder

drift og vedlikehold av vei og stikkrenner. Vi er avhengig av at installasjonsarbeidet går effektivt slik at vi kan åpne veien for tra fikk igjen. Fordelen med XL-overvannsrør er at de er enkle å håndtere på bygge plassen. Både sveisearbeidet og monte ringen i grøfta gikk over all forventning.

– Nå går veien som normalt, så vi er foreløpig veldig fornøyde med løsningen fra Norsk Wavin. Til tross for mye nedbør under installeringen, har både levering og utførsel gått smertefritt, sier Nilssen avslutningsvis. ▪

– Kun CO2-nøytral oppvarming i år

De første 10 månedene i 2022 har Mo Fjernvarme levert 100 prosent CO2nøytral fjernvarme til sine kunder i Mo i Rana. Dermed varmes store deler av Mo i Ranas bygg opp med klimanøytral energi. I dag behøver derfor ikke Mo Fjernvarme å bruke fossil olje til spisslastfyring inn på fjernvarmenettet.

– Vi har kun brukt CO 2-nøytral oppvar ming i år. Vi bruker overskuddsvarme fra ovnene til Elkem, overskudds CO-gass fra Ferroglobe Mangan, el-kjelen vår bruker strøm fra Helgeland Kraft med opprin nelsesgaranti, og til slutt en miljøvennlig bio-olje kalt HVO100, sier daglig leder i Mo Fjernvarme, Tonje Tetmo Juliussen.

Gledelig økning i antallet lærlinger

44 dyktige VVS Norge-lærlinger deltok i høst på kjedens andre offisielle lærlingssamling. Dette er en av de viktigste arenaene for å utveksle kompetanse, erfaringer og bygge nettverk. Det overordnede fokuset under samlingen handlet om rollen som rørlegger og faglig rådgiver. Den første lærlingssamlingen i regi av VVS Norge ble

arrangert i fjor med stor suksess. Atferdsdrivere, motivasjon og kommunikasjon, samt et besøk på «Bygg Reis Deg under Norges Varemesse, var tema for den forrige samlingen. Fra første til andre lærlingssamling har antallet lærlinger gått fra 23 til 44 deltakere.

Samstemte i kampen mot svart arbeid

Nå tar over 600 rørleggerbedrifter i VVS Eksperten grep for å sikre at våtrom blir dokumentert skikkelig i Boligmappa. Boligmappa samler dokumentasjon fra håndverkere slik at boligeier får tilgang til dokumentasjon på arbeid som er gjen nomført i boligen. Ifølge en undersøkelse som er gjennomført av YouGov på vegne av Boligmappa, har cirka 150 000 boligeie re benyttet svart arbeid i løpet av de siste fem årene. I tillegg planlegger over 50 000 å pusse opp badet ved bruk av svart arbeid. Bildet: Eirik Vigeland i Boligmappa (t.v.) og Kai Johnsen i VVS Eksperten.

GK lanserer veiviser for strømstøtte

GK har utviklet en veiviser som gjør det enkelt for bedrifter å finne ut om de kan få strømstøt te fra energitilskuddsordningen. - Gjennom veiviseren kan du enkelt få en indikasjon på om du oppfyller vilkårene for å få strømstøtte, sier regionsdirektør i GK, Espen Thorgersen.

Bedrifter som kvalifiserer til støtte kan få

dekket inntil 25 prosent av strømregninga over 70 øre/kwh, dersom de gjennomfører en energi kartlegging. Gjennomfører bedriften i tillegg energibesparende tiltak, økes støtten til inntil 45 prosent. Bildet: Fredrik Blomstereng (t.v.) og Espen Thorgersen, GK.

Innovasjon og halvannen nyhet

ARCHITECT@WORK Oslo 2022: Samtlige utstillere under årets Architect@Work har vært gjennom en kvalifisering for å delta med egne stands. Forutsetningen er at de kan vise til et godkjent, nytt og innovativt produkt. Det kravet har Unidrain bestått.

Av Odd BOrgestrand

– Vi har halvannen nyhet i år, sier mar kedssjef Ståle Johannesen til VVS aktuelt, med et stort smil.

Hall B i Nova Spektrum på Lillestrøm er forvandlet til en stor lounge med dempet belysning og hyggelig atmosfære. Her deler Unidrain plass med 70 andre utstillere. Loungen er imidlertid delt inn i seksjoner, der fire til fem utstillere deler et felles rom. Det gir en intim og spesiell atmosfære, og derfor utmerker Architect@Work seg som unik i messesammenheng.

EKSKLUSIV SÅPEDISPENSER

Den innovative hovednyheten fra Unidrain er introduksjonen av en ny såpedispenser i tilbehørsserien som går under navnet «Reframe Collection». Dette er en serie i eksklusiv, dansk eksklusiv design. kol leksjonen er utviklet med utgangspunkt i skandinavisk minimalisme og kvalitet, der de eksisterende produktene redefineres og videreutvikles for å oppnå optimal funk sjonalitet på badet, forklarer Johannesen. Såpedispenseren har en diameter på 7,7 cm og en høyde på 13,3 cm og kan fylles med 200 ml flytende såpe. Dispenserne kan stå på bord eller monteres på vegg og fås i bør stet stål, polert stål, samt med PVD-belegg i svart, messing og kobber.

LØSNINGER SOM HARMONERER

– De mange materialvalgene gir kunden

mulighet for å velge den løsningen som harmonerer med de eksisterende elemen tene på badet, mener Johannesen.

I tillegg til å bidra til et eksklusivt uttrykk, mener han såpedispenseren også gir en god brukeropplevelse. Den har en sklisikker bunn, og den leverer en forhåndsinnstilt mengde såpe gjennom den skråstilte dose ringstuten i tillegg til at den er dekorativ, mener markedssjefen. Han legger ikke skjul på at dette er et produkt i «high-end» skalaen, men det er kunder som gjerne vil ha det lille ekstra på badet, enten de befinner seg i Skandinavia eller det mel lom-europeiske markedet som Italia og Tyskland, understreker han.

SKREDDERSØM PÅ BADET

Den andre «halve» innovasjonsnyheten er Unidrains spesialrenner, som produseres på mål etter bestilling.

– Spesialrenner er spesielt velegnet til institusjoner og store baderom, siden de kan produseres etter de målene kundene ønsker. Det betyr en ekstra leveringstid på tre uker. Spesialrenner er som navnet tilsier gulvavløp som avviker fra stan dardmål. I tillegg kan kundene velge å få gulvavløp opp mot flere vegger, hvis det er ønskelig. Dette er blant annet installert ved en forholdsvis stor og kjent hytte i Oppdal, forteller Johannesen videre.

– Spesialrennene settes sammen av flere

gulvavløp, slik at man oppnår den ønskede lengden. Man kan velge ClassicLine-rister eller HighLine-paneler fra standardsor timentet. Man kan også velge rammer og utløpshus fra standardsortimentet. For å oppnå en så høy kapasitet som mulig og en så lav bygghøyde som mulig, brukes det flere utløpshus til én spesialrenne, forklarer Johannesen.

GOD DIALOG MED ARKITEKTER

– En stor del av arkitektene som deltar på årets messe på Lillestrøm er godt kjent med våre produkter, og vil gjerne ha våre løs ninger. Det er ikke alltid de lykkes når rør leggeren skal foreta sine produktvalg. En rørlegger kan alltid velge såkalte «tilsva rende produkter», og da er det pris og rør leggerens egen avanse som avgjør valget, til arkitektens fortvilelse, som Johannesen uttrykker det. Unidrain selger direkte til de arkitektene som ønsker å benytte seg av Unidrain-produktene, men det er flere aktører som kjemper i samme marked. Johannesen er likevel godt fornøyd med omsetningen de siste årene.

– Pila går i riktig retning. Etter årets messe tyder mye på at den positive utviklingen vil fortsette, avslutter han. ▪

Markedssjef Ståle Johannesen med den innovative hovednyheten fra Unidrain. En ny såpedispenser i tilbehørsserien som går under navnet «Reframe Collection».

Foto: odd Borgestrand

Unidrains spesialrenner produseres på mål etter bestilling. Spesialrennene er spesielt velegnet til institusjoner og store baderom, siden de kan produseres etter de målene kundene ønsker, forklarer markedssjef Ståle Johannesen.

Foto: odd Borgestrand

Turnédatoene er klare

VVP jobber nå i samarbeid med Messeselskapet med å videreutvikle konseptet for VA Messene ytterligere.

Norges største bransjetreff for VA er nå klare med datoene for 2023. Fra 7. – 16. mars reiser VA Messene igjen rundt til fire byer i Norge – denne gangen sammen med både Norsk Vann, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur og flere nye utstillere.

AV Bjørn LaBerg

I2022 gjorde messen et kjempecomeback med flere besøkende enn de tre siste årene sammenlagt. Det er VA og VVS produsentene VVP som står bak bransje messen, som i vår stilte med ny profil og nytt konsept.

VEKKET STOR INTERESSE

I tillegg til å få se de siste nyhetene og pro duktene på markedet fra Norges ledende leverandører, fikk de besøkende delta på delvis lokale fagseminar. Kombinasjonen vekket stor interesse, og VVP jobber nå i samarbeid med Messeselskapet med å vide

reutvikle konseptet ytterligere. Messesjef og daglig leder i VVP, Bjarne Haugland er svært fornøyd med resultatene og gleder seg til å slippe programmet for 2023 like over nyttår.

GRUNDIG EVALUERING

– En ting er besøkstallene, men kvaliteten på de besøkende var virkelig over all for venting. Nesten utelukkende har vi fått møte mennesker som jobber med våre pro dukter på daglig basis, noe som skaper ver difulle møter for begge parter, sier Bjarne Haugland.

Det ble gjort en grundig evaluering av årets runde, noe som blant annet har resul tert i at VVP åpner for enda flere spennende utstillere for 2023 – også de som ikke er VVP medlemmer.

– Men dette er gitt at de vil berike arrang ementet, og Olimb Rørfornying AS er ett av de nye tilskuddene neste år, sier Haugland.

STOR BREDDE

– Her er en stor bredde av VA bransjen representert, og vi får muligheten til å treffe kunder og kollegaer i bransjen på en annen arena en vi vanligvis pleier å gjøre. Vi har fulgt messen fra utsiden og synes den virker godt tilrettelagt og organisert, vi gleder oss med det til å få være en del av arrangementet i 2023, sier markedssjef i Olimb, Peer-Christian Nordby.

I 2022 var det en overvekt av besøkende fra kommunesektoren på messene, men Haugland håper på noe mer variasjon neste år.

Foto: VA Messene

KJERNEMÅLGRUPPE

– Kommunene er vår kjernemålgruppe og her har vi truffet bra, men jeg har et håp om at vi møter flere rådgivere, konsulenter og entreprenører neste år. Messene er kjem perelevant for de som planlegger og utfører, så her føler jeg vi har enda mer å hente. Jeg oppfordrer med det bedrifter som kunne tenke seg å være en del av VA Messene til å ta kontakt, sier Haugland avslutningsvis. ▪

OM VA-MESSENE:

VA Messene er en utvikling av VA Tour Norge som ble arrang ert i 2018, 2019 og 2020. VA Messene er regionale bransjemes ser hvor man får presentert ny kunnskap, de siste nyhetene in nen produkter og teknikk og kan gjennomføre fagsamtaler med sine leverandører. Arrangementet inkluderer også rele vante seminarer. De som inviteres er alle som jobber med VA innen kommuner, entreprenørforetak, grossister, konsulenter og bransjefolk for øvrig. VA-messene arrangeres av bransjefo reningen VA og VVS produsentene VVP med Messeselskapet som teknisk arrangør.

produktnyheter

hansgrohe Aqittura M91

Den innovative hansgrohe Aqittura M91-kjøkkenkranen med smart kullsy re-, mineraliserings- og filtersystem øker kvaliteten på vannet. Med hans grohe home-appen er det mulig å kontrollere opplevelsen din med Aqittura M91: still inn mengden av kullsyre slik at du får ønsket nivå av bobler i van net, hold øye med gjenværende levetid på filterpatronene og bestill nye. Aqittura M91 med sin stilige, buede tut er ideell for større kjøkken. Den tidløse kjøkkenkranen har også en uttrekkbar tut for enda mer bevegel sesfrihet ved vasken.

Lanserer frikjøleenhet med R290

Tilbakestr ø mingsbeskytter Brutt vannspeil

Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.

Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Swegon har nylig lansert Titan Sky Hi FC R0, en helt ny serie luftkjøl te væskekjøleenheter med innebygd frikjølingsfunksjon. Det er en modulær modellserie etter fortsatt utvikling av de tidligere lanserte luftkjølte isvannsmaskiner og varmepumpene som inneholder R290. Swegon ser på det å fortsette å utvikle enheter med dette kjøleme diet som et naturlig sted mot mer bærekraftige kjøle- og varmeanlegg. Enhetene er tilgjengelige i 9 størrelser i effektområdet 35 til 150 kW og er egnet for ulike bruksområder - fra prosessindustrien til datasentre, men også for komfortkjøling. Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Radonett AirGap

GROHE samarbeider med UNOPAX

GROHE forsterker samarbeidet med UNOPAX, produsent av for delerskap. Dette er en serie fordelerskap som kombinerer innbyg gingssisternenen til toalettet med hele vann og varmefordelingen til boligen i en vanntett skapløsning. UNOPAX bruker som stan dard GROHE sin sisterne og trykkplater. Dette følger med og er inkludert i kjøpesummen. Kunden har flere fargevalg på glassfront på skapene, og GROHE har farger på trykkplater som matcher dette. På denne måten kan man skape din egen stil som passer til resten av baderommet, samtidig som man får hele boligens vann og varmesystem samlet i ett teknisk, vanntett skap på badet.

Ny båndsliper fra Milwaukee

Nye M18 FUEL båndsliper fra Milwaukee gir rask materialf jerning med en båndhastighet på 230–410 meter per minutt. Den er optimalisert for bruk på arbeidsplassen, med verktøy fri justering av fremre håndtak og ergonomisk design som gir brukerne tilgang til trange steder. M18 FUEL 75 mm båndsli per er kompatibel med en premium støvpose og universell støvsugeradapter. Den tilbyr klasseledende støvoppsam ling som fanger opp 90 % av støvet. Den har LED-lys foran og på siden for 180° belysning. Leveres med 2 x M18™ 5,5 Ah-batterier, M12-M18 FC-lader og HD-boks. Også tilgjenge lig uten batterier.

AXOR Universal Rectangular Accessories

Nå presenterer AXOR den nye tilbehørskolleksjonen AXOR Universal Rectangular Accessories, laget i samarbeid med Philippe Starck. De rettlinjede, kantete og enkle produkte ne er tilgjengelige i alle 16 AXOR-overflater, inkludert krom, polert gull-optikk og børstet sort krom. Dette gjelder helt fra såpedispenseren, toalettrullholderen til kroker og håndkle holdere. Kolleksjonen inkluderer totalt 17 tilbehørsdeler for hele badet. Det nye AXOR Universal Rectangular tilbehøret er diskrete detaljer av høy kvalitet på badet.

Nordens største produktportal

Produktfakta.no er for alle aktører i prosjektmarkedet som søker relevant informasjon om produkter og tjenester til aktuelle byggeprosjekter. www.produktfakta.no Skann meg

produktnyheter

Svea-ventilasjonsaggregat. Utformingen av modu len muliggjør ventilasjon og kjøling av boliger uten behov for ekstra plass eller separat utedel for kjøling. Svea har til tross for liten størrelse både roterende varmeveksler, 800 W ettervarmebatteri og energi effektive DC-vifter. Spesielt innen boligproduksjon har det lenge vært et tydelig behov for et aggregat med integrert kompressorkjøling. Svea-aggregatet monteres på veggen eller i taket. Kombinasjonen Svea Cooler krever ikke større plass i bredde eller dybde, kun høyde.

Sammen om E-TAK

E-TAK er et nytt og innovativt samarbeid mellom Lett-Tak Systemer, Isola Solar og TGN Energy. Samarbeidsprosjektet kan bidra til å løse energikrisen for bedrifter. Sammen har de utviklet et miljøvennlig system til nybygg som produserer, lagrer og konserverer energi på en effektiv og lønnsom måte. E-TAK består blant annet av solcellepaneler som kan produsere strøm fra

PSTX mykstartere fra ABB

begge sider. Panelene er vinklet slik at solen ergien kan tas opp både fra direkte solstrå ler og fra den høyrefleksive takmembranen som kaster sollyset tilbake på baksiden av panelene. Dette sikrer dermed optimal sol fangst og strømproduksjon hele året, også fordi vann, snø og rusk ikke blir liggende på samme måte som på tradisjonelle paneler.

Med en mer intelligent mykstarter har du større muligheter til å optimere startmomentet for å maksimere pumpenes ytelse og rørsystemenes levetid. ABBs PSTX mykstartere har en av de mest avanserte løsningene som finnes og kan redusere rørledningsskader i gammel infrastruktur med opptil 50 prosent. PSTX brukes også til å forlenge maks-ef fektiviteten i nye installasjoner, designet for bedrift- og samfunnskritiske applikasjoner og krevende miljøer. Med innebygd Modbus RTU eller andre bus-protokoller integre res den enkelt med automatiseringssystemer.

Nytt monteringssystem til Urban bekledningstegl

Med lanseringen av et nytt og effektivt mon teringssystem til Urban bekledningstegl, slår Wienerberger nok et slag for det sirkulære bygge materialet som kombinerer estetikk og funksjona litet. Med det nye systemet gjør teglprodusenten det mulig å spare både tid og penger takket være det nye TC klips alu-systemet, hvor teglen kan monteres uten bruk av skruer. Dette gjør løsningen svært egnet for storskala bygging. Urban bekled ningstegl er gjenbrukbar, fordi teglen hektes opp uten bruk av mørtel. Derfor kan både bekledning steglen og aluminiumssystemet tas ned igjen og monteres på ny fasade

Skritt som gjør en forskjell.

STILRENE ENTRÈLØSNINGER SIDEN 1944.

Når du velger en entrèmatte fra Kåbe-Mattan får du mye på kjøpet – renere gulv, reduserte vedlikeholdskostnader og et triveligere miljø for dine besøkende. Kåbe Originalmatte er dessuten 100% resirkulerbar – vårt sett å bidra til økt bærekraft i samfunnet. Mer info om våre entrematter og tilbehør på hjemmeside.

Forhandler: weland.no | 46 93 91 00

Kan tilpasses

av dusjnisjen