VVS Aktuelt nr 1, 2019 by Svenska Media

Nr. 1 • 2019

Et produkt fra Byggfakta

tørste N o r g e s sr i f t i n n e n k fa g t i d ss

VVS

TEMA INNEKLIMA

Utfordrer Povl Ole Fangers teorier PROFILEN

Anna Maria Aursund

Ukultur skremmer AKTUELT

vekk kvinnene

Honnør og kjeft til anleggsbransjen | Pilotrørsboring under Nordlandsbanen

www.vikingbad.no

Ny katalog ute nå!

VikingBad AS er en heleid norsk leverandør av synlige baderomsprodukter, samt utendørs massasjebad og har et stort utvalg til konkurransedyktige priser. Vi har fokus på trygghet gjennom utvikling av monteringsvennlige kvalitetsprodukter og et landsdekkende serviceapparat.

BADEKAR MASSASJEKAR DUSJKABINETT DUSJDØR DUSJHJØRNE GLASSFELT STEAMDUSJ MASSASJEDUSJ STEAMBAD RAINSHOWER BADEROMSMØBEL SERVANTBATTERI KJØKKENBATTERI BADEKARSVEGG UTENDØRS MASSASJEBAD PLEIEMIDLER

VikingBad er bransjetro, vi leverer KUN til fagfolket

COMO - valget er ditt! Med COMO-serien kan du skifte farge/design så ofte du vil! Scala Bad designer våre egne produkter med unike løsninger! Baderomsmøbler - Speil - Badekar - Dusjløsninger

Se vĂĽrt store utvalg

w w w. s c a l a b a d . n o Scala Bad - Etablert Januar 2000

innhold 1-2019

S 14

S 22

Tema INNEKLIMA

Aktuelt

S 22 Utfordrer Povl Ole Fangers teorier

S 10 Varsler tøffere konkurranse for entreprenører

S 26 Lovende resultater fra Sval vent

S 12 H onnør og kjeft til anleggsbransjen

S 28 Fagartikkel Caverion

S 14 R ørleggerjentene har gått opp løypa

S 36 Fagartikkel Lindab

S 16 Uakseptabel mannskultur

S 38 Fagartikkel VKE

S 18 Faste spalter S 30 Nyheter S 40/48 Byggfakta Live S 46 Prosjektnytt S 50 På lovlig vis S 56 Profilen S 62 Nyttebilen

S 18 Lysgården-prosjektet S 42 H vordan gjøre boligprosjektet grønnere?

”Vi må vektlegge løsninger som gjør det mulig å bygge enklere anlegg”

”Det er mer useriøsitet enn det vi ønsker å tro”

Vann og avløp S 52 P ilotrørsboring under Nordlandsbanen

S 12

S 60 S atser på smartere pumpestasjoner

NS-EN 1717 | Sikring av drikkevann Resideo er en ledene produsent og leverer godkjente produkter for alle væskekategorier. Sikre din utsatte installasjon med Honeywell Home kategori 4 ventil iht. gjeldene regelverk. Husk at BA-ventiler skal testes 1 gang per år. BA295S leveres fra DN15 til DN50

2017-04 HON Annonse s.indd 1 Innhold • N yheter på1-4nett

BA300 leveres fra DN65 til DN200

29.10.2018 22:43

Noen valg er enkle Å lage noe komplisert er enkelt - å lage noe enkelt krever kunnskap, erfaring og kreativitet. Vårt nye aggregatkonsept er resultatet av et omfattende utviklingsarbeid med fokus på smarte, robuste og effektive løsninger. Vi har også gjort ting så enkelt som mulig - men ikke enklere. Geniox er lett å velge, lett å integrere og det er lett å få hjelp underveis. Kort fortalt er Geniox enkleste vei til et velfungerende anlegg og førsteklasses inneklima. Les mer om Geniox – så blir valget enkelt for deg også.

DEN STØRSTE ENDRINGEN VAR MINE FORDOMMER. GEBERIT AQUACLEAN. DUSJTOALETTET.

Opplev en helt ny følelse av friskhet og renhet med Geberit AquaClean: dusjtoalettet som gjør deg ren med et knappetrykk. Du finner mer informasjon om de allsidige dusjtoalettmodellene på www.geberit-aquaclean.no.

Leder 1-2019

www.vvsaktuelt.no Utgiver Byggfakta Docu Madame Hübsch gate 6, 1534 Moss. Postboks 205, 1501 Moss

Redaksjon Redaktør Bjørn Laberg tlf 936 00 518, bjorn.laberg@byggfakta.no Ansvarlig redaktør Pål Engeseth tlf 95 84 97 11, ple@byggfakta.no Webredaktør Therese Alne Bolin tlf 41 42 33 45, therese.bolin@byggfakta.no Journalist Odd Borgestrand tlf 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Marked/annonser Key Account Manager Kristen Sandvold tlf 95 72 10 68, ksa@byggfakta.no Key Account Manager Betty Søderholm tlf 95 72 70 57, bso@byggfakta.no Seniorkonsulent Solveig Storlien tlf 92 26 09 26, sgs@byggfakta.no

Heia kvinnene!

få opp kvinneandelen i styrerom og andre fremskutte posisjoner i næringslivet er både nødvendig, logisk og viktig. Men det er kanskje vel så viktig å sluse flere jenter trygt og fordomsfritt inn i byggog anleggsbransjen. Uten at de skal behøve å møte de stereotype, testosteronmarinerte holdningene, som dessverre lever i «beste» velgående på byggeplasser rundt om i landet.

Leder marked og produksjon Anita Sohlman Lund tlf 90 99 91 65, asl@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Antika Norum tlf 45 13 15 44, antika.norum@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Randi Huth Rogne tlf 99 52 05 00, randi.rogne@byggfakta.no

Produksjon Ombrekk Svenska Media Docu AB tlf +46 651 - 150 50 Trykk V-TAB Vimmerby Opplag: 7 000 ISSN 0802-5258 Ettertrykk kun etter skriftlig tillatelse.

BSHOP

ikke presentert her. (se sak i bladet) Vi mener likevel BNL gjør klokt i å skjele til hvordan rørbransjen, representert ved det såkalte «Ingeborg nettverket», har tatt «tyren ved hornene». Målrettet lobbyarbeid - helt ned i grunnskolesystemet, ved hjelp av fantastisk dyktige, kvinnelige ambassadører for yrkesfag, kan være et avgjørende bidrag til å få flere jenter til å velge et yrkesliv i kjeledress, hjelm og vernesko. NOEN FASITSVAR BLE

”Det er kanskje vel så viktig å sluse flere jenter trygt og fordomsfritt inn i byggog anleggsbransjen”

Abonnementspris: 600,- per år ex. mva Annonsemateriell sendes til: red@byggfaktamedia.no Materiellfrist VVS aktuelt 2: 5. mars Hovedtema: Vann og avløp Omslagsfoto: Getty Images Årgang 30.

og elektrofag har for eksempel nesten utelukkende mannlige lærlinger, med en andel på over 95 prosent. Derfor registrerer vi med glede at Byggenæringens Landsforening innser alvoret i det skjeve kjønnsrollemønsteret, og setter det høyt opp på dagsorden. Såpass høyt at de nylig inviterte til en egen konferanse om problemstillingen «Hvordan få flere kvinner til å velge byggenæringen?» BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

jo et tankekors at kvinner fosser frem i nær sagt alle akademiske yrker, men går store omveier rundt byggog anlegg. Selv om vi skriver 2019, glimrer jentene i stor grad med sitt fravær. Til tross for at AS Norge, ifølge SSB, har behov for 90 000 flere fagarbeidere de neste tiårene, er gutta fremdeles i soleklart flertall på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. FOR DET ER

Bjørn Laberg, redaktør

UG3

Gjeldende forskrifter sier at ventilasjonsaggregatet ikke skal spre røyk ved brann. Unigard Superflow UG3 er utviklet for å måle røykgasser i ventilasjonskanaler og gir automatisk stoppsignal til aggregatet ved deteksjon og sikrer trygge anlegg.

Gjør det enkelt – bestill i webshop! Nettbutikken på micromatic.no er spesiallaget for ventilasjons- og automatikkbransjen.

micromatic.no Micro Matic Norge AS Nye Vakås vei 28, Hvalstad Tlf.: 66 77 57 50 firmapost@micro-matic.no www.micromatic.no

www.vvsaktuelt.no • Leder

ARCTIC ENTREPRENEUR:

Varsler tøffere konkurranse for entreprenører – Det er viktig at norske entreprenører rigger seg for en enda tøffere konkurranse, blant annet fra utenlandske aktører som ser at det norske infrastrukturmarkedet er et spennende marked. AV:ODD BORGESTRAND

D – Vi skal ha mer infrastruktur for pengene. Samtidig mener vi det er penger å tjene for entreprenørene i samferdselssektoren, slo Statssekretær Tommy Skjervold fast.

et sa statssekretær i Samferdselsdeparte mentet, Tommy Skjervold, under åpningen av Arctic Entrepreneur nylig. Det ble et stort forfall av både statsminister og en rekke statsråder da administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørens Forbund ønsket velkommen til årets Arctic Entrepreneur. Samtlige statsråder måtte møte under ekstraordinært statsråd i forbindelse med utnevnelse av nye statsråder i den nye flertallsregjeringen. Dermed måtte stats sekretær Tommy Skjervold steppe inn på kort varsel for samferdselsminister Jon Georg Dale.

BYGGER LANDET

– Jeg er buss for tog, sa en offensiv statssekretær Tommy Skjervold, som slo fast at også den nye reg jeringen skal fortsette å bygge landet. – Da er vi avhengig av et godt samarbeid og god dialog med landets entreprenører. For å bygge landet må det bevilges midler, og samferdselsbevilgningene er økt med 75 prosent de siste fem årene. Da handler det også om å finne de beste løsningene, slik at midlene blir utnyttet på best mulig måte. Vi skal ha mer infrastruktur for pengene. Samtidig mener vi det er penger å tjene for entreprenørene i sam ferdselssektoren, slo Skjervold fast. TEKNOLOGI-VINNERE

– Nå ligger det 1000 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan. Det er enorme summer, der vi må ta i bruk ny teknologi som gir oss nye muligheter. Det er de som tar i bruk ny teknologi som blir vinnerne også i denne bransjen. Våre reformer betyr økt kon kurranse og det er helt avgjørende at aktørene innen bygg og anlegg er i stand til å tenke omstilling. Vi mener regjeringen har gjennomført en del reformer, blant annet gjennom økt konkurranse. Derfor er Nye Veier blitt en suksess, og vi ser at Statens Vegvesen også er inne i en positiv reformutvikling. Det har vært stor oppmerksomhet rundt den nye jernbane reformen, og vi mener det er nødvendig med om stilling også på dette området. Det betyr også økt konkurranse fra utenlandske aktører, som ser at det er penger å tjene på norsk infrastruktur. Det er viktig at norske entreprenører rigger seg for denne konkurransen, sa Skjervold. MER INFRASTRUKTUR FOR PENGENE

Samferdselsminister Jon Georg Dale har sendt en klar bestilling til etatene og virksomhetene som arbeider med ny Nasjonal transportplan. Nytten av investeringene skal økes, kostnadene skal ned og ny teknologi skal på plass. Oppdragsbrevet fra ministeren ble referert under åpningsforedraget på Arctic Entrepreneur, og brevet gjør det klart at alle prosjekter som skal være del av ny NTP først skal være nøye regnet på, med vekt på å finne frem til optimal bruk av ressursene. I tillegg skal etatene og virksomhetene vurdere hvordan ny teknologi kan effektivisere transportsystemet.

Aktuelt •

N yheter på nett

VÅR HISTORIE

– Vegdirektoratet, Nye Veier, Jernbanedirektoratet, Kystverket og Avinor skal til sommeren legge frem de første resultatene av dette arbeidet, og samferdselsministeren er trygg på at kostnadene vil gå ned og at det blir flere innovative løsninger på utfordringene med høyest prioritet.

Historien til den italienske ventilprodusenten Cav. Uff. Giacomo Cimberio S.p.A. strekker seg nesten 100 år tilbake. Det er en historie om en mann, hans etterkommere, framtidsrettede visjoner og industriell utvikling. I 2019 skal vi fortelle denne historien! Et tiår om gangen, samtidig som vi presenterer dagsaktuelle CIM-produkter.

GODE RAMMEBETINGELSER

Svært mye handler om rammebetingelser og satsing på infrastruktur når MEF-folket møtes. Medlemmene i MEF er gjennomgående godt fornøyd med oppdragsmengden, men det etterlyses kontrakter i alle størrelser. Antallet tvister med Statens Vegvesen må også ned, og der har begge parter en stor jobb å gjøre, ble det understreket av både statssekretær og administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb.

Bildet til venstre er tatt i 1940-årene. Giacomo Cimberio, bedriftens grunnlegger til høyre. 7. januar 1957 Cav. Giacomo Cimberio stiftes og produksjon av sluseventiler startes opp med tradisjonelt maskineri og en håndfull arbeidere. Etter 30 år i ulike partnerskap så Giacomo tegn på den økonomiske oppgangen som skulle prege etterkrigstidens Italia. Som første produsent satte han sitt navn - CIM - på hver ventil og dette merket ble raskt kjent i markedet som et symbol på kvalitet, innovasjon og åpenhet for endring. Alle produkter ble produsert i bronse fra eget støperi.

VIDEOHILSEN FRA STATSMINISTEREN

Med MEF-direktørens tette bånd til Statsministerens kontor tok statsminister Erna Solberg seg tid til å tale inn en videohilsen til Arctic Entrepreneur-konferansen. På grunn av regjeringsutvidelsen var det ikke mulig for Solberg å stille opp, men hennes hilsen varmet. – Dere er med å bygge landet med de mange ulike anlegg av veier, broer, tuneller, VA-anlegg, kabelgrøfter og annen infrastruktur som mange andre kanskje ikke tenker så mye på, men som er viktig for at vårt samfunn skal fungere. Den nye regjeringsplattformen er god også for norsk anleggsbransje. MEFs små og store medlemsbedrifter blir ivaretatt. Regjeringen er opptatt av stabile rammevilkår, og vi lever av lønnsomme bedrifter. – Vi vil forenkle måten det offentlige Norge jobber på. Unødvendig byråkrati og stivbente regler skal gjennomgåes. Rommet for forenkling er fortsatt stort. Kostnader med rapportering og lovkrav som MEF har rapportert inn til oss skal vi se nærmere på. Vi vil ha et arbeidsliv der useriøse og kriminelle ikke skal ødelegge for den seriøse delen av bransjen. Vi har styrket Arbeidstilsyn og Akrim-sentrene, slik at de kan skape orden der regler brytes, sa Solberg. YRKESFAGENE

Statsministeren lovte å åpne for fornyelse av yrkesfagenes studieprogram og styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere. – Etterutdanning av yrkesfaglærere er viktig for regjeringen. Morgendagens anleggsteknikere og framtidens MEF-medarbeidere skal komme inn i yrkeslivet med en god kompetanse, lovte statsministeren. Hun benyttet sin videohilsen også til å takke alle bedrifter innen anlegg som har lærlinger. Antallet lærlinger er økt med 70 prosent siden 2011. Det er et løft næringen skal være stolt av, og som vi i regjeringen er glad for. Det gleder også at anleggsbransjen tar inn unge som har hull i sin CV. Mennesker som ellers hadde opplevd at systemet ikke fungerte har nå fått en meningsfull hverdag. Mange av disse er lojale, og svært gode medarbeidere, sa Solberg blant annet.

10. november 1957 Giacomos sønn, Renzo starter sitt arbeide i selskapet. Først i ett års praksis ved alle avdelinger, så i samarbeid med sin far om ledelse og eksport.

Renzo Cimberio leder selskapet den dag i dag.

1960 Arbeidsstokken teller nå over 50 personer og etterspørselen øker kontinuerlig. 1961 Cimberio går over til messing og maskinell bearbeiding som et av de første selskapene i Italia. Produksjonen består av CIM 70 sluseventil i 1/4” til 6” og CIM 95/95A bunnventil i 1/2” - 4”. 1965 Cimberio deltar på industrimessen i Frankfurt for første gang. Deltakelsen er starten på eksporten av CIM-ventiler til Europa.

1968 CIM 95 og 95A patenteres med horisontale åpninger i filteret i stedet for vertikale. Denne endringen gjør det mulig å tredoble produksjonen. 1969 Cav. Giacomo Cimberio produserer nå 20 000 sluseventiler daglig. Dimensjonene 1/2” til 2” bearbeides maskinelt ved hjelp av et egenprodusert automatisk mateanlegg. Dette gjør operatøren i stand til å betjene 2 fresemaskiner samtidig. Følg med! I neste utgave tar vi for oss perioden 1970-1979.

www.cimberio.no www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (t.v) ga statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tommy Skjervold klar beskjed om å snakke med sine kolleger i Finansdepartementet for å fjerne momskrav på oppgjør som ikke er endelig avklart mellom stat og entreprenør.

ARCTIC ENTREPRENEUR:

Honnør og kjeft til anleggsbransjen Vegdirektør Terje Moe Gustavsen ga norske entreprenører honnør for godt HMS-arbeid i 2018 under Arctic Entrepreneur på Gardermoen. Samtidig rettet han en pekefinger mot den useriøse delen av bransjen som i liten grad bryr seg om lover og regler. AV:ODD BORGESTRAND

et ble i fjor ikke registrert en eneste dødsulykke på noen av Statens vegvesens prosjekter, og ulykkesomfanget var også svært lavt. Statistikken viser seks personskader med mulige varige mén, totalt 36 personskader med over 10 fraværsdager og 37 skader med mindre enn ti fraværsdager. Antall skalder med og uten fravær var totalt 338, viste statistikken som ble lagt fram. – Jeg syns bransjen gjør en meget god jobb, og vi deler gjerne æren med dere fordi vi i Statens vegvesen også følger godt opp på dette området, sa Gustavsen. VIL BLI KVITT «ULUMSKHETER»

– Jeg konstaterer at «alle» ønsker seg et seriøst arbeidsmarked. Men vi må erkjenne at det er mye å ta fatt i. Det er mer useriøsitet enn det vi ønsker

Aktuelt •

N yheter på nett

å tro. Statens vegvesen har sin egen krimseksjon, som har mye å ta fatt i. Det er dessverre en betydelig gruppe som ikke er interessert i å forholde seg til lover og regler, fordi de ser at det er en økonomisk gevinst i å la være. Dette er en gruppe vi ønsker å ta ut av markedet, men det er en krevende jobb. Det er en enda større gruppe som utnytter ulike situasjoner meget bevisst. Her må vi intensivere arbeidet med oppdagelsesrisiko og konsekvenser. En enda større gruppe har behov for veiledning og støtte for å drive på en ryddig måte. Krimseksjonen kan vise til gode resultater når det gjelder både å forebygge og avdekke kriminell virksomhet, der også entreprenører settes under lupen. Totalt har krimseksjonen 13 årsverk, og jeg ser at det er behov for å utvide seksjonen med flere medarbeidere. OVERFAKTURERING

Et av eksemplene som ble nevnt av vegdirektøren var feilfakturering av antall brøytestikk langs norske riksveier. – Entreprenører har overfakturert i så stor grad at det ikke hadde vært behov for sikringsgjerder langs

VÅR NÅTID

11CRAF 17CRNL AntiFrost

noen av de aktuelle stekningene. Andre entreprenører sender faktura på strøing som er langt fra virkeligheten. Det er ingen tvil om at kontrolltiltak med kraftige bøter er nødvendig. Det må svi å drive med «ulumskheter». Vi vil komme i den situasjonen at vi sanksjonerer mot vår hovedkunde også når det gjelder det vi avslører av underleverandører. Det vil skjerpe førsteleddet til å sikre ryddighet i egne rekker, mente Gustavsen. MANGE SOM PRØVER SEG

Under vegdirektørens sesjon kom det fram påstander om at entreprenører både på riksplan og regionplan har opparbeidet en kultur for å «prøve seg» med et utall av endringsmeldinger for å oppveie lave anbudspriser, og at Statens vegvesen derfor har en iboende mistro til enkelte entreprenører. Vegdirektøren bekreftet langt på vei at dette er tilfelle. Det har vært et høyt konfliktnivå mellom Statens veivesen og en rekke entreprenører. – Noe av det verste jeg ser er krav om endrede mengder eller endringsordre. Det kan dreie seg om beløp på godt over 100 millioner kroner i sluttoppgjør. Etter noen runder ender partene på en kompensasjon på eksempelvis 30 millioner kroner. Når jeg opplever at den entreprenøren som får dette beløpet er strålende fornøyd, - ja da blir jeg virkelig ekstremt skuffet. Hvorfor fremmet man da krav om det tredobbelte? Dette opplever jeg alt for ofte, men prosentandelen der alt går bra er tross alt dominerende, la Gustavsen til. – Jeg har ikke mistro til medlemmer i MEF generelt, men jeg har mistro til enkelte aktører. Her må det ryddes opp. Ingen er tjent med ryktet om useriøsitet. Noen må lukes bort, og her etterlyser jeg en mer aktiv holdning fra MEF sin side, sa vegdirektøren.

Kort byggelengde

CIM 11CR ble satt i produksjon i 1976 og satte umiddelbart standarden for hva en kuleventil skal være, med overlegen kvalitet, mange bruksområder og omfattende sertifiseringer, også i Norge. 11CR har avlet mange modeller. En av disse er 11CRAF - AntiFrost. 11CRAF har et ekspansjonshull i kula som forhindrer frostsprenging. Se illustrasjon under.

Som alle andre 11CR-modeller kan 11CRAF påmonteres bl. a. syrefast spak. NRF: 5665082 1/4” 5665083 3/8” 5665084 1/2” 5665085 3/4” 5665086 1” 5665087 1 1/4” 5665088 1 1/2” 5665089 2” CIM 17CRNL Kort kuleventil i blyfri messing (<0,2%) Ideell ved utskifting av sluseventiler pga svært nær eller lik byggelengde. Mange bruksområder. Sanitærgodkjent. CIM 17CRNL - dtt alternativ ved utskifting av sluseventiler! NRF: 5661584 1/2” 5661585 3/4” 5661586 1” 5661587 1 1/4” 5661588 1 1/2” 5661589 2”

STOR BELASTNING Å MØTE STATEN

Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, mente MEF jobbet aktivt for å unngå kriminalitet i anleggsbransjen. – Vi må ha konkurranse på like vilkår. Når det gjelder tvister med Staten som oppdragsgiver gjør det stort inntrykk å møte små entreprenører som ikke ber om å få betalt for den ekstrajobben de er pålagt og har utført. De opplever at det er en for stor belastning å møte Staten i en norsk rettssal. Entreprenøren starter kampen mot Staten med et momskrav som kan beløpe seg til millioner og man må kanskje vente i flere år før et eventuelt oppgjør, og i tillegg skal betale for høye advokatregninger. Det kan bety «døden» for et entreprenørfirma, mente Brodtkorb. Vegdirektør Gustavsen var enig i at Finansdepartementet må rydde opp i moms-spørsmålet. – Det strider mot enhver logikk at en entreprenør skal betale moms og eventuelt skatt for en inntekt man ikke har fått, mente han.

CIM 11CRAF CIM’ply the best!

FDV CIM 17CRNL:

MADE IN ITALY

www.cimberio.no www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

Rørleggerjentene har gått opp løypa Fagsjef i Rørentreprenørene Norge og leder av Ingeborg-nettverket, Eli Heyerdahl Eide, er svært fornøyd med at hele byggenæringen nå setter et tydelig fokus på kvinner i byggenæringen. Det var Rørentreprenørene Norge som først tok tak i kvinners rolle i rørbransjen, og nå håper hun hele byggog anleggsbransjen følger opp. AV: ODD BORGESTRAND

onferansen «Kvinner i Byggenæringen» samlet 100 deltakere, der 80 prosent var kvinner. BNL hadde håpet på flere mannlige ledere i salen, for det er de som må ta tak for å øke kvinneandelen og sikre at kvinner blir tatt godt imot i bransjen. Fagsjef Eli Heyerdahl Eide, mener jentene som allerede er i bransjen må være « ambassadører» og rollemodeller.

Aktuelt •

N yheter på nett

POSITIV PÅDRIVER

- I Bergen reiser flere rørleggerjenter rundt på skolene og forteller om jobben sin i rørleggerfaget. Vi må fremme og løfte byggebransjen generelt. Dagens situasjon med at bare to prosent av landets rørleggere er jenter, tre prosent er rørleggere og seks prosent er funksjonærer er alt for dårlig i 2019, mener hun. Ingeborg-nettverket, oppkalt etter landets første kvinnelige rørlegger, Ingeborg Markussen, har nå 590 medlemmer i sin lukkede Facebook-gruppe, og stadig nye søker om å bli med. Eli Heyerdahl Eide var derfor en selvfølgelig foredragsholder under konferansen i Oslo. Rørentreprenørene Norge har gått opp løypa for mange praktiske fag. – Dersom vi skal oppnå en bedre kjønnsbalanse må vi framstå som en positiv pådriver som også får gutta til å forstå at det gagner dem også. For å beholde jentene må vi tilrettelegge for erfaringsutveksling, kompetanseheving og personlig utvikling, sa hun.

Fagsjef i Rørentreprenørene Norge og leder av Ingeborgnettverket, Eli Heyerdahl Eide, kom med flere klare meldinger til NBL-direktør Jon Sandnes, og roste ham samtidig for initiativet til bransjefokus på rekruttering og kvinners selvfølgelige plass i norsk byggenæring.

GJENSPEILES IKKE I BYGGENÆRINGEN

– Det er viktig at lederne går foran. Det må være lov å si hvor skapet skal stå. Vi skal ikke ha flere nakenkalendere fra leverandører. Vi må gjøre noen grep både når det gjelder arbeidstider og sosiale forhold. Byggenæringen må legge til rette for gode garderobeforhold, og BNL må bidra til å profilere kvinnelige rollemodeller og normalisere kvinners plass i alle bedrifter knyttet til bransjen, sa Eli Heyerdahl Eide, som var tydelig på at jentene må inngå allianser og samarbeide med guttene på sine arbeidsplasser.

“Dersom vi skal oppnå en bedre k jønnsbalanse må vi framstå som en positiv pådriver som også får gutta til å forstå at det gagner dem også.”

Administrerende direktør Grete Aspelund i Sweco Norge mener mangfold er en nødvendighet for å lykkes. – Vi lever i et likestilt land, men dette gjenspeiles ikke i byggenæringen. Bedrifter med mangfold i ledelse og styrer har et konkurransefortrinn både når det gjelder bærekraft og innovasjon. Det forutsetter kvinner i hele organisasjonen, mente hun.

Komplett varmepumpe for oppvarming

– FLEKSIBEL ARBEIDSTID MÅ TIL

Som kvinne og sosialantropolog har hun en uvanlig bakgrunn for jobben som direktør i et av landets største rådgiverselskaper. – Jeg er opptatt av å bryte mønstre og oppdage talenter. Vi må bruke vår posisjon til å hjelpe andre kvinner opp og fram. Kvinner forventer å bli spurt og må overtales for å ta et oppdrag, mens menn gjerne rekker opp hånda og melder seg til tjeneste. Det er en viktig forskjell som vi må gjøre noe med. I Sweco Norge er det nå 30 prosent kvinner, mens styret består av 42 prosent. Kvinneandelen blant medarbeidere skal i løpet av 2020 opp i 40 prosent. For å nå viktige mål i byggenæringen med det legges opp til en mer fleksibel arbeidstid. Det er ikke alle kvinner som kan møte på en byggeplass klokken 07.00 om morgenen. Her har rådgivende ingeniører et fortrinn sammenlignet med andre yrkesgrupper, innrømmet hun.

NIBE F1255 | BERGVARMEPUMPE En inverterstyrt varmepumpe tilrettelagt for smarte hjem. Den har 180 liter integrert varmtvannsbereder, og finnes i tre størrelser: 1,5-6 kW, 3-12 kW og 4-16 kW. NIBE Uplink har mulighet for å styre varmepumpen etter timepriser for strøm via Smart Price Adaption. A +++

Energiklasse for F1255-6 i pakkeløsning.

Vil du bli forhandler? Se abkklima.no/nibe

FORSPRANGET LIGGER I KOMPETANSEN

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

Konserndirektør Eirik Gjeldsvik i Backe-gruppen (t.v) mener det eksisterer en ekstrem, og totalt uakseptabel mannskultur på mange norske arbeidsplasser. Dette er en utfordring BNL og direktør Jon Sandnes nå vil ta på alvor.

– Totalt uakseptabel mannskultur – Kvinner på norske byggeplasser er ingen solskinnshistorie. Det slo konserndirektør i Backe-gruppen, Eirik Gjeldsvik, fast under BNL-konferansen om kvinner i byggenæringen. AV: ODD BORGESTRAND

acke-gruppen har kun to prosent kvinner på sine byggeplasser, mens kvinneandelen i hele konsernet bare var på åtte prosent. Konserndirektøren innrømmet åpent at han var litt nervøs for å holde et selvransakende foredrag foran en så stor gruppe kvinner. Aldri tidligere hadde han opplevd at 80 prosent av deltakerne på en byggkonferanse var kvinner.

i vårt konsern og hos våre underentreprenører. Her får vi tilbakemeldinger på at kvinner opplever hersketeknikk, seksuell trakassering og nedlatende holdninger. Etter slike opplevelser er det mange kvinner som velger å forlate sitt yrke. De søker heller over til andre stillinger, eksempelvis hos rådgivende ingeniør selskaper, sier Gjeldsvik. MER BEVISSTHET

INGEN SOLSKINNSHISTORIE

– Backe-konsernet gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser. Over 90 prosent av svarene kommer fra menn, og de viser at selskapets menn trives godt i jobben sin, både med tanke på motivasjon, trivsel og utfordringer. Til tross for høy medarbeidertrivsel er det ikke en solskinnshistorie å være kvinne på en byggeplass, verken hos oss eller hos andre entreprenører. Vi har gjennomført samtaler med kvinnelige medarbeidere

Aktuelt •

N yheter på nett

– Det hersker en helt annen kultur ute på byggeplassen enn inne på kontoret. Vi må virkelig gjøre noe med denne kulturen om vi skal rekruttere kvinner inn i bransjen. Vi skal ikke bare ha såkalte «tøffe kvinner» som tåler mye trakassering. Vi vil ha alle typer kvinner inn i næringen, og alle som har lyst å jobbe hos oss skal finne sin naturlige plass. Heldigvis er det en bedring i situasjonen. Jeg har snakket med kvinner som føler de blir tatt på alvor. At mannlige kolleger legger godt til rette for videre

karrierevalg, og for at de skal kunne gå ut i permisjon når de venter barn. Det er blitt mer bevissthet for å øke kjønnsbalansen. 40 prosent av søkerne til sommerjobber i Backe-konsernet er jenter, og det viser at jenter gjerne vil inn i bransjen, sier Gjeldsvik. – Det er et lederansvar å endre byggeplasskulturen slik at kvinner vil trives. Det betyr at BNL må invitere til en ny konferanse der spesielt mannlige ledere blir invitert, sier han. NY KONFERANSE

BNL-direktør Jon Sandnes kvitterer overfor VVS aktuelt at det vil bli en ny konferanse for ledere i byggebransjen. Det vil i praksis si over 90 prosent menn. – Denne konferansen illustrerer godt hva som er vår utfordring, og det er dette som er vårt fokus, nemlig å hente inn kvinners erfaringer for å hente inn beslutnings takere og ledere til en oppfølging av denne konferansen. Vi må komme i dialog med de som setter kulturen i en bedrift. Det betyr at menn må snakke med menn, slik det ble sagt i et av foredragene i dag. Etter dagens konferanse vet vi bedre hvilke tiltak vi skal fokusere på, sier Jon Sandnes.

Ny mĂ¸belserie med tydelig estetikk og smartere lĂ¸sninger for oppbevaring. Designet og produsert pĂĽ Birkeland.

fossfabrikker.no

Form

Innovativt på Sluppen Som en smidig hovmester skal teknologien i Lysgården i Trondheim, gjennom en app, tenke ut hva du trenger og sørge for alle har det behagelig med tanke på varme, lys, luft. Målet er en mest mulig energieffektiv drift. I Veidekkes nye hovedkontor på Sluppen i Trondheim finnes ikke en eneste bryter. TEKST OG FOTO: THERESE ALNE BOLIN

il sommeren skal Lysgården på Sluppen i Trondheim være klar for innrykk. Leietakere og ansatte skal da, via en app på mobilen sin, få slippe inn i bygget og få tilpasset kontorplassen med rett temperatur og lys. MANGE MULIGHETER FOR REGISTRERING

Muligens vil appene også kunne brukes til å gi beskjeder til kantinen angående hvor mange som skal ha mat den dagen. Og får du plutselig behov for å finne en kollega raskt, så kan det også være mulig å lete seg fram til vedkommende på appen. Men her kommer personvern-reglene inn, så da må han eller hun eventuelt ha godkjent å være synlig for alle.

Aktuelt •

N yheter på nett

VIL BEHOLDE DAGSLYSET

Fortsatt er Lysgården en byggeplass, med hektisk aktivitet i de fleste etasjene. Vi har kommet oss opp i 6. etasje sammen med prosjektleder for Lysgården, Ida Stokkan i Kjeldsberg, som sammen Veidekke eier bygget. Teknologien som skal gjøre dette bygget til en av de mest energieffektive og teknologisk avanserte byggene i Nord-Europa, er det Siemens som skal levere. Det er mye glass i bygget, fra gulv til tak, med lameller til solskjerming, Microshades. Disse er bygget inn i vinduet, på innsiden av glasset og skal skjerme for varmen, men likevel slippe dagslyset inn. Innvesteringen er støttet av Enova. – Microshades sine solavskjerminger er ikke testet i så stort omfang før, de finnes på noen bygg i Oslo og København i mindre skala. De er prosjektert ut ifra solvinkelen her på Sluppen. Vi opplever jo veldig ofte på energieffektive bygg at når sola kjem så går utvendig solavskjerming ned og man får det veldig mørkt inne. Disse skal bidra til at man beholder dagslyset, så man unngår at hele kontoret blir belyst innvendig, når man egentlig har lys utenfra, forteller Stokkan.

Lysgården

Verdi: 255 millioner kroner Byggestart: September 2017 Netto areal: 1850 kvm BREEAM-NOR Excellent. Planlagt ferdigstilt: Juni 2019 Tiltakshaver: Sluppenvegen 19 as Med blant annet solceller på taket, solskjermende lameller, intelligent varme- og ventilasjonsstyring, vil Lysgården i Trondheim sertifiseres til BREEAM-NOR Excellent. – Vi har fått støtte fra Enova til flere grensesprengende elementer, forteller Ida Stokkan i Kjeldsberg as, prosjektleder for Lysgården.

MED MÅL OM Å SPARE ENERGI

– Den nyeste teknologien til Siemens er basert på at hver enkelt bruker kan være med å påvirke sitt eget lys og temperatur. Det vil ikke være noen brytere på veggen som er med på å styre lys og temperatur her. Etasjene er delt opp i tekniske grid, som betyr at innenfor hvert grid så har man mulighet til å styre luft, temperatur og lys. Målet her er jo å spare energi, det er derfor vi gjør det. I tillegg til å bevisstgjøre leietagerne på å spare energi. Er det områder her som ikke er i bruk, så vil bygget registrere det og gå i dvalemodus i de områdene. Møterommene vil, så lenge de ikke er i bruk, være i dvalemodus. Booker du møterommene, kan du legge inn ønsket temperatur til møtet ditt begynner. Så er det klart til du skal ha møtet. Avlyser du møtet i kalenderen, så fanges det opp og møterommet går i dvalemodus, forteller Stokkan. UTFORDRINGENE VED DATAINNSAMLING

Via appen vil de kunne samle inn en god del data om brukerne av bygget, og da oppstår det en del spørsmål om hvor omfattende registreringen skal være og hvor

Oppdragsgiver: R Kjeldsberg as Oppdragsgiver: Veidekke Eiendom as Prosjektleder: R Kjeldsberg as Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør as Arkitekt: HUS arkitekter as

mye informasjon om brukerne de skal ha. – Dere kommer til å samle inn en god del data, hvordan skal dere bruke dataen og hvordan skal dere verne om personvern? – Det er jo et spørsmål vi ofte får, altså en bekymring rundt «kan noen se hvor jeg er hen?». Det er viktig å presisere at formålet med teknologien her er å spare energi. For å optimalisere driften av bygget, er det ikke personopplysningene som er interessante. Byggene i seg selv er nå så gode med tanke på energi, at vi må se mer på bruken av dem. Det hjelper ikke med passivhus så lenge hver enkelt leietaker har større arealer enn nødvendig. Her sløses det mye energi i dag, på å holde lite brukte arealer i drift. Ved hjelp av såkalte heat-maps vil man etter for eksempel et par måneder eller et års drift se noen tendenser på når det er størst personbelastning i bygget, og hvilke områder som er høyt trafikkerte. Driftsavtalene kan derfor justeres ut i fra bruken av bygget i mye større grad enn tidligere. Leietakerne kan også få en tilbakemelding på hvor effektiv bruk av arealet sitt de har, og tilpasse bruken, forklarer Stokkan.

– Microshades sine solavskjerminger er ikke testet i så stort omfang før, de finnes på noen bygg i København i mindre skala. De er prosjektert ut ifra solvinkelen her på Sluppen. Vi opplever jo veldig ofte på energieffektive bygg at når sola kjem så går utvendig solavskjerming ned og man får det veldig mørkt inne, forteller prosjektleder Stokkan.

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

Støtter Lysgården med nærmere 5 millioner – Med glassvegger og åpen sone midt i bygget, vil det være lett å følge med på hva som skjer i de andre etasjene. Dagslyset blir dessuten godt utnyttet, sier Stokkan.

FYLLE OPP OMRÅDER

Det er også tilrettelagt for det man tror er mer framtidig bruk av arbeidsplasser med en «clean deskmodel». Her fyller man opp områder av bygget først, som gjør at vi unngår å varme opp hele etasjen. – All data som samles inn via app vil krypteres før den lagres, slik at det ikke vil være mulig å spore hver enkelt person i systemet, presiserer hun. – Angående lokalisering av kollega er det viktig å presisere at alle brukere også har et valg om de ønsker å være synlig eller ikke. Man kan også avstå helt fra å installere appen, men da går man også glipp av mulighetene for individuell styring. De vil likevel få regulert luft og lys ved hjelp av måling av co2 og bevegelse. Teknologien er et pilotprosjekt for Siemens, og målet deres er å kunne tilby dette over hele verden. For Siemens sin del er dette et interessant prosjekt med tanke på byggautomasjon, der det vil være et helt nytt grensesnittet inn mot brukeren. Bygget skal bygges til klassifiseringen Breeam Excellent og ha solceller på taket. Byggeprosjektet har fått støtte fra Enova. VIL HA ANONYM DATAREGISTRERING

Jørgen Skorstad, juridisk direktør i Datatilsynet, har ikke kjennskap til Lysgården og prosjektet med dataregistrering i en app, men mener på generelt grunnlag at det kan være mye som taler for at registreringen av data skal være anonym i slike situasjoner. – Hvis man får nok informasjon til å gjennomføre den aktiviteten man ønsker, uten å registrere navn, så er det det beste, sier han. Skorstad understreker at hvis man nøyer seg med kun fullstendig anonym informasjon, så vil ikke dette regelverket gjelde. Ettersom brukerne i dette tilfelle nødvendigvis vil være registrerte med hvor de er ansatt, blir spørsmålet om informasjonen er helt anonym. – Dette kommer an på hvor mange ansatte den aktuelle bedriften har – er det veldig få ansatte, kan det blir svært utfordrende å få anonymisere innsamlede data, sier Skorstad avslutningsvis.

Aktuelt •

N yheter på nett

Enova har støttet byggeprosjektet Lysgården med 4 991 000 kroner, og skal oppnå et direkte klimaresultat i Norge på 48 703kg CO2-ekv/ år, står det på Enovas nettsider. - I hvilken grad vil disse tiltakene som får støtte i prosjektet Lysgården, redusere energiforbruk? - Energireduksjon i forhold til alternativ løsning uten støtte er beregnet til cirka 890 000 kWh/år, sier saksbehandler hos Enova, Jan Peter Amundal. - Hvordan ser dere på muligheten for at flere velger Microshades og hva er innsparingsmulighetene på dette i CO2 eventuelt? - Microshades er mikroskopiske lameller, integrert mellom glass to og tre i vinduene. Dette skjermer sollyset progressivt, og gir kraftig avskjerming når solen står høyt på himmelen og moderat når den står lavere. Man slipper utvendig solavskjerming som går opp og ned ut fra solens tilstedeværelse. I tillegg vil behovet for kunstig belysning reduseres. Løsningen er robust med tanke på vær og vindbelastning. Det er svært få eller ingen driftsrelaterte utfordringer knyttet til løsningen, da det er et passivt tiltak. Besparelsene må alltid vurderes opp mot alternativ løsning uten støtte. Alternativ løsning er typisk utvendig solavskjerming (passiv eller motorisert/automatisk) og/eller større og mer bruk av kjølemaskiner og noe mer belysning, sier Amundal. - Denne løsningen til Lysgården er, etter det Enova kjenner til, kun tatt i bruk på et svært begrenset antall bygg i Norge. Enova ønsker med sine støtteordninger å bidra til at nye teknologier innen energi, effekt og klima tas i bruk, og at dette etter hvert fører til en markedsendring, med andre ord at disse teknologiene blir det «naturlige» valget, poengterer Amundal.

VI ER TIL FOR

MEDLEMMENE ikke motsatt Tjen penger Lær mer Få flere kunder Bli en del av noe større

Medlemmene våre sier vi er den kjeden som tar minst og gir mest. Det er viktig for oss å utvikle medlemmene våre både som bedrifter og med kompetanseheving hos den enkelte. Vi er på jakt etter både prosjektbedrifter og de som har butikk.

For informasjon om medlemsskap ta kontakt med administrerende direktør Kari Øgle Kjensberg på tlf: 66 93 32 00, eller gå inn på

comfort.no/blimedlem

Fagmøte om termisk inneklima:

Utfordrer Povl Ole – Frem til i dag er det utarbeidet mange konstruktive ideer til et godt termisk inneklima, og dette var en av grunnene til at vi arrangerte fagmøtet, sier leder Norsk innemiljøorganisasjon Sverre Holøs. AV: TROND SCHIELDROP

23. januar arrangerte Norsk innemiljøorganisasjon et fagmøte hos Multiconsult med tittelen «Nye veier til godt inneklima». – Aldri tidligere har publikumsoppslutningen vært så stor, med over 50 fremmøtte, sier Sverre Holøs Holøs, som til daglig arbeider hos Sintef, kan fortelle at fagmiljøet har lent seg på Povl Ole Fangers termiske inneklimastudier siden 1970-tallet.

Tema •

N yheter på nett

MED NYTT FORSKERBLIKK

– Disse studiene beskriver blant annet betingelsene for termisk komfort og hvordan brukere opplever inneklima. Når næringseiendommer og tekniske anlegg prosjekteres, er grensene for temperatur, lufthastighet, strålingstemperatur og temperaturforskjeller trange. Noen forskere stiller spørsmål til Fangers funn og mener vi må se på måten å sette opp trange temperaturgrenser med et nytt forskerblikk. Frem til i dag er det utarbeidet mange konstruktive ideer til et godt termisk inneklima, og dette var en av grunnene til at vi arrangerte fagmøtet. Her diskuterte vi veien videre, ut fra den kjensgjerning at Fanger ikke hadde 100 prosent svar på alle sine teorier. De fleste er enige om at menneskelig komfort er mer sammensatt og komplisert enn likningen

Fangers teorier for termisk balanse og omgivelser uttrykker. Forsk ningen til Fanger var et viktig steg på veien, men det er behov for å ta den flere skritt fremover, sier Holøs. FANGERS TEORIER KAN UTFORDRES

Maria Myrup fra Skanska kom i sitt innlegg inn på Drøbak Montesori Ungdomsskole. – Temperaturen økes om natta med fortrengings ventilasjon slik at klasserom, lærerværelse og audi torium tilføres god dagtemperatur. Skanska løste dette med en godt dokumentert inneklimaløsning. I prosjektet var byggherre villig til å tilpasse seg og prøve ut nye løsninger. Vi mener det er mulig å utfordre Fanger, så lenge riktig forventning kom muniseres til brukere og deres fornøydhet følges opp fortløpende, sa Myrup i sitt innlegg.

Arnkell Petersen fra Erichsen & Horgen kom i sitt innlegg inn på Gullhaug Torg, der det er benyttet naturlig ventilasjon i kontorarealer. Han ga til hørerne et innblikk i hva høy lufthastighet har å si for å oppnå høyere inneklima komfort med tempe raturer fra 25 til 30 grader.

Over 50 fremmøtte på fagkonferansen om termisk inneklima er ny rekord. På bildet er Arnkell Petersen fra Erichsen & Horgen i gang med sitt innlegg.

INDIVIDUELT TILPASSET INNEKLIMA

VVS aktuelt fikk en prat med Niels Lassen, som til daglig arbeider i Skanska Teknikk. Nå holder han på med en doktorgrad innen temaene termisk inneklima og smarte bygg. Han har lest seg opp på hva som har skjedd siden 1970-tallet da Povl Ole Fanger var på høyden med sine teoretiske inneklimatilnærminger. – Fangers teorier er ikke utdaterte, men de forteller ikke den fulle sannheten om hva brukeren oppfatter www.vvsaktuelt.no • Tema

”Det skjer en rivende utvikling på digitale løsninger. Nå kan brukere styre inneklimaet over kontorplassene med en app.”

– I dag har vi kommet mye lengre enn Fangers teoretiske tilnærminger til termisk komfort, lufttemperatur og lufthastighet, som ble meislet ut på 1970-tallet, sa fagdirektør Mads Mysens fra GK Inneklima.

som godt termisk inneklima. Etter min mening tar det ikke for seg de psykologiske sidene, som f.eks. individers forventning og mulighetene til å regulere inneklimaet. De individuelle forskjellene mellom brukere er store på områdene bekledning, aktivitetsnivå og personlige forskjeller i metabolisme. Dette taler for et mer individuelt tilpasset inneklima, som har flere kontrollmuligheter med hensyn til individuelleog gruppetilpasninger. Mange parametere har forandret seg siden Fangers tid. Vi registrerer at brukere har høyere forventninger og større krav til komfort enn tidligere. I tillegg er bruken av cellekontorer gått ned til fordel for åpne kontorlandskap, sier Lassen til VVS aktuelt.

UTVIKLINGEN GÅR I EKSPRESSFART

– Det skjer en rivende utvikling på digitale løsninger. Nå kan brukere styre inneklimaet over kontorplassene med en app. Energisparing og komfort er satt i høysetet og i dag benyttes nesten kun mekanisk klimatisering i kontorbygg. Dette er løsninger som ofte mangler idriftsettelses-, kontroll- og opp følgingsrutiner, og klagestormen fra brukere på dårlig inneklima er stor, sier Lassen. – Kostnadsøkningen til tekniske anlegg i bygg har vært svært stor de siste 10-15 årene. Man bør spørre seg om driftsbesparelsene og brukerfornøydheten også har forbedret seg like mye som man håpet, sier han. VI MÅ BYGGE ENKLERE ANLEGG

– Leverandører selger avanserte inneklimaløsninger som fungerer bra i salgsøyeblikket, men ofte ikke over tid. Hva er hensiktsmessig for brukerne og hvordan kan vi sette dem i sentrum, spør Lassen. – Vi kan ikke utelukkende se på Fangers modeller, men bør i større grad se på forskningsresultater fra brukere i virkelige bygg. Vi må vektlegge løsninger som gjør det mulig å bygge enklere anlegg. F.eks. viser svært mange internasjonale studier at fornøydheten er større med naturlig ventilasjon sammenliknet med mekanisk ventilasjon, selv om mekaniske løsninger på papiret gir et bedre inneklima ifølge Fangers teorier. På 90-tallet utviklet University of Berkeley i USA en adaptiv teori der man primært var opptatt av feltstudier i motsetning til Fangers laboratorieforsøk. MENNESKELIG KOMFORT

– Menneskelig komfort er mer sammensatt og komplisert enn ligningen for termisk balanse og omgivelsene uttrykker. Fangers forskning var et viktig steg på veien, men den fokuserer på stasjonær komfort. I dag er fornøydhet satt i høysetet. Fornøydhet ser på den totale opplevelsen, mens komfort er et snevrere begrep som tar for seg den fysiske opplevelsen, sier Lassen. Han er en engasjert mann som brenner for alt som har med termisk inneklima å gjøre. 9. februar reiser han til University of Berkeley i USA der han skal arbeide videre med sitt doktorfagstema med å belyse brukernes fornøydhet i sanntid ved hjelp av digitale hjelpemidler i næringsbygg. UTFORDRER FANGER

– Er alle fornøyd med termisk inneklima, var fag direktør Mads Mysens fra GK Inneklima sitt retoriske spørsmål til forsamlingen.

Tema •

N yheter på nett

– Utgangspunktet er å utfordre Fanger, som i sin tid laget en teori for en gruppe mennesker med et gjennomsnittlig forventningsnivå til termisk inneklima. I dag har vi kommet mye lengre enn Fangers teoretiske tilnærminger til termisk komfort, lufttemperatur og lufthastighet, som ble meislet ut på 1970-tallet. Vi har aktive tilluftsventiler, som styrer inneklimaet lokalt på hver arbeidsplass slik at brukerne kan tilpasse temperaturen etter eget ønske og behov, sa Mysen i sitt innlegg. På spørsmål om Fangers tilnærming til termisk inneklima er utdatert, svarte Mysen: – Vi har fått langt bedre systemer til å sikre høy grad av fornøydhet. Forskningen til Fanger var et produkt av sin tid. I dag har vi et helt annet forventningsnivå med individuell styring, kontroll og klimasystemer tilpasset kroppen vår, understrekte Mysen.

– Noen forskere stiller spørsmål til Fangers funn og mener vi må se på måten å sette opp trange temperaturgrenser med et nytt forskerblikk, sa leder Norsk inneklimaorganisasjon Sverre Holøs.

INDIVIDUELT TILPASSET TEMPERATUR

Mysen har også en professor 2 stilling på OsloMET hvor han sammen med sine studenter har sett nærmere på termisk inneklima. – Både vi og Sintef har gjort en god del forskningsarbeid på dette området, der vi bl.a. har sett på hvordan man kan app-styre ventiler over arbeidsplassen med individuelt tilpasset temperatur. Systemer er uttestet, er tilgjengelig men har i liten grad blitt tatt i bruk, sa Mysen. Han mener det er fornuftig å gå videre med applikasjonsløsninger. – På fagmøtet debatterte vi om dette er realistisk og fornuftig. Jeg sitter ikke med et orakelsvar, men det er viktig å løfte diskusjonen opp på et høyere nivå.

– Vi bør jobbe mot et mer individuelt tilpasset inneklima som har flere flere kontrollmuligheter med hensyn til individuelleog gruppetilpasninger, sa Niels Lassen som til daglig arbeider i Skanska Teknikk.

AKTIV MARKEDSFØRING

På spørsmål hva som må gjøres for å kommersialisere app-løsningen, svarte Mysen: – Det hele er avhengig av tilbud og etterspørsel. Det er ikke enkelt for leverandører eller entreprenører å levere en løsning som brukere ikke kjenner til. Markedet må gradvis modnes og det påligger oss som forskere og leverandører av inneklimaløsninger å fronte dem utad. App-løsningen bidrar til bedre termisk inneklima til en langt lavere kostnad. SMARTHUSKONSEPT

Riktig inneklima er en del av smarthuskonseptet. Både lys, temperatur, lufthastighet og støy er en del av denne tankegangen. – Med aktive tilluftsventiler kan vi styre temperatur og luftmengde direkte over arbeidsplass med dedikert tilluftstrøm. Vi kan sammenlikne dette med å sitte i et flysete, hvor vi styrer lufttilstrømningen med egne dyser. Det er mye større avstand fra kontorpulten til himlingen. Her kommuniserer app’en med ventilen og gir riktig luft- og varmetilstrømning, avsluttet Mysen. www.vvsaktuelt.no • Tema

Forsøkene i mars 2018 ga så lovende testresultater at vi gjennomførte vi forsøksrunde 2 i november i fjor. – Som følge av dette går vi nå i fullskalatest hos Entra sommeren 2019, sier seniorforsker Kari Thunshelle i Sintef Byggforsk.

Lovende resultater fra Sval Vent-prosjektet – Resultatene fra forsøksprosjektet Sval Vent er så lovende at vi nå går i fullskalatest hos Entra sommeren 2019. Dette for å bekrefte eller avkrefte om testresultatene holder mål, sier seniorforsker Kari Thunshelle.

Vi var spesielt opptatt av hvordan forsøkspersonene opplevde dette og foretok kontrollmålinger av hudtemperatur og svette, i tillegg til inneklimalogging av temperaturforhold.

AV: TROND SCHIELDROP

– Forsøkene i mars 2018 ga så lovende testresultater at vi gjennomførte vi forsøksrunde 2 i november i fjor. Som følge av dette går vi nå i fullskalatest hos Entra sommeren 2019, sier Thunshelle. Hun kan fortelle at bedriftspartnerne til Sintef Byggforsk er Trox Auranor, GK inneklima, Topro, i tillegg til Entra. – Nå tar vi med oss forsøkserfaringene ut i et faktisk bygg og ser hvordan de fungerer der. Her må vi ta hensyn til aggregater, reguleringer og selve bygningskroppen. Vi vil se på hvordan en tradi sjonell termisk inneklimatilnærming skiller seg fra våre forsøk. Vi håper at fullskalatesten vil gi oss til strekkelig med erfaringer til å lansere nye konsepter

intef Byggforsk har i over ett år gjennomført to runder med laboratorietester på et 20-talls forsøkspersoner i Oslo med høy romtemperatur og lufthastighet. Med et glimt i øyet kan Thunshelle fortelle at det i løpet av forsøksperioden har vært «Hawaii-stemning» i laboratoriet. – Vi har testet om det lot seg gjøre å få fornøyde brukere med høyere romtemperatur enn normalt som ble kompensert med individuell kjølig. Det ble kjørt to forsøksrunder. Den første ble utført i mars 2018 der vi opererte med forskjellig romtemperatur, hvordan luften treffer brukerne og med hvilken h astighet.

Tema •

N yheter på nett

LOVENDE TESTRESULTATER

Oppgradert Roth QuickBox og produkter. Før det blir en realitet skal alle resultatene tolkes og presenteres på en sluttkonferanse om ett år. Da vet vi mer om veien videre, sier hun til VVS aktuelt.

Alltid rask montering og lekkasjesikker installasjon

NYHET

INDIVIDUELL TEMPERATURSTYRING

– Fanger hadde sin glanstid på 1970-tallet med sine laboratorieforsøk, mens Berkeley-miljøet i USA har de senere årene har hatt mange feltbaserte studier og vil gi oss annen og ny kunnskap tilbake. Vi tar den nyere kunnskapen tilbake i laboratoriet og kjører kontrollerte testforhold. Romtemperatur og lufthastighet er i fokus, og med litt mer representativ variasjon i kjønn og alder enn hos Fanger, sier Thunshelle. – Vi er opptatt av individuell regulering av inneklimaet tilpasset brukernes behov som øker fornøydheten. Forskningen vil gi bransjen verdifull kunnskap som de kan bygge videre på, mener hun. KULESTE FORSØKET I INSTITUTTETS HISTORIE

I følge Thunshelle har Sintef Byggforsk gjennomført de kuleste forsøkene siden hun begynte hos forskningsinstituttet. – Vi kombinerer vanlige inneklimamålinger og får tilbakemeldinger fra et spørreskjema testpersonene fyller ut om deres synspunkter/ vurderinger om termisk komfort. I forsøkene har vi også benyttet «medisinsk utstyr» hvor vi har målt hudtemperatur og svette på hver enkelt av deltakerne. I laboratoriet har det vært fire sitteplasser der testene er gjennomført under full kontroll. Tilbakemeldingene fra enkelte forsøkspersoner er at de opplevde kulde på deler av kroppen, mens det generelle inntrykket er velbehag og godt inneklima. Vi spør dem om hvordan de opplever hudtemperaturen på ulike deler av kroppen, samtidig som vi også spør om hvor komfortabelt de oppfatter at det er. Selv om det oppfattes som litt kjøling, kan det oppleves som akseptabelt/ behagelig hvis man er litt varm. VERDIFULL INFORMASJON

På spørsmål om samarbeidet mellom forskermiljøer og sluttbrukere er viktig for å oppnå de beste resultatene, svarer Thunshelle: – Det er jo sluttbrukerne som opplever inneklimaet til daglig. Når vi kan teste våre forsøksresultater i «real-life» hos vår «krevende og viktige kunde» Entra. Forsøk med prototyper koblet på virkelig anlegg gir er forskjellig fra våre laboratorietester med hensyn til regulering. Vi kommer også til å se nærmere på bruk av app for å styre inneklimaet, sier hun til slutt.

› Enkelt å kontrollere innstikkdybden fra sidene eller forfra, gjennom veggboksens gjennomsiktige helstøpte plasthus. › Veggboksen med forsterkede hjørner har skruehull på alle 4 sider, noe som gjør både sideveis- og under/ ovenfra montering mulig. › Veggboksens hals er ytterligere forlenget, montering i platevegg kan da gjøres fra 10 mm og opp til 48 mm. › Den nye låsen for varerør forhindrer at varerøret kan trekkes ut. › Automatisk stopp forhindrer at varerøret stikkes for langt inn. › Den ferdig monterte tetningsnippelen og lås er godkjent iht. NT VVS 129. › Fås i tre varianter som enkel veggboks og for platevegg. › Roth QuickBox utgjør sammen med det brede velkjente tilbehørsprogrammet en gjennomtenkt og gjennomtestet systemløsning. › Lagerført hos alle grossister. Les mer på roth-norge.no ROTH NORGE AS · Tel. +47 67 57 54 00 · E-mail: service@roth-norge.no · roth-norge.no

www.vvsaktuelt.no • Tema

FAGARTIKKEL

Friskere og mer produktiv med bedre inneklima Nå som vinterkulda holder et godt grep om landet vårt, er tørr inneluft et stort problem. Selv om tørrheten skyldes uteluften, er det mulig å gjøre noen justeringer. Undersøkelser har vist at et godt balansert inneklima øker produktiviteten, reduserer helseproblemer og som en følge av dette, sykefraværet. AV: JENS PETTER BURUD, DIREKTØR FOR TEKNOLOGI OG UTVIKLING, CAVERION NORGE FOTO: CAVERION

et er bedre at vi styrer inneklimaet enn at inneklimaet styrer oss. Og et godt inneklima er en rimelig investering. Undersøkelser har vist at et sunt inneklima øker produktiviteten ved at vi kan bruke vår energi på å jobbe og ikke på å kompensere for inneklimaets tæring på kroppen. En omfattende undersøkelse gjennomført av dr. Ragn hild Wiik, på oppdrag fra Caverion, viser at luft kvalitet og psykososialt arbeidsmiljø generelt er av like stor betydning for vår ytelse. HODEPINE OG TRETTHET

Kanskje det mest uventede funnet i studiet, er hvor mye luftfuktigheten i rommet virker inn på produk tiviteten. Om vinteren er inneluften tørr, og mange opplever at huden blir tørr. Slimhinnene blir mer mottakelige for bakterier og virus. Tørr luft fører også til hodepine og tretthet for noen, mens andre ikke merker noe til dette. Virkningen av tørr luft øker når det er mye støv i rommet. Ved lav relativ fuktighet i lufta vil vann trekkes ut gjennom hud og slimhinner. Det fører til at kroppen avkjøles på

Tema •

N yheter på nett

grunn av tap av energi. Hvis du øker innetempera turen for å motvirke at du fryser, vil lufta bli enda tørrere. Det beste virkemiddelet er derfor å senke temperaturen, for det gir fuktigere luft, ifølge Wiik. Hun mener den mest ideelle temperaturen er cirka 21 grader, og maks. 22. De som synes dette er for lavt, får helsegevinst av å kle på seg, fremfor å skru opp temperaturen, mener Wiik. KLIMATAK

Sammenlignet med lønnskostnadene i en bedrift, er det forholdsvis lave utgifter knyttet til forbedringer av inneklimaet. Investeringene vil uansett betale seg i løpet av kort tid, siden produktiviteten øker. Caverion har gjennom mange år utviklet et eget konsept, KlimaTak, hvor alle tekniske installa sjoner er samlet på ett sted. Det gjør at alle fysiske forhold som til sammen gir inneklimaet, kan regu leres slik at klimaet blir mest mulig optimalt. Cave rion har lenge visst at vår KlimaTak-teknologi gir sluttbrukerne et optimalisert innemiljø. Men det er først etter Wiiks forskningsresultater vi har fått et

... økt produktivitet i skolene der det var godt inneklima, ifølge en undersøkelse fra Aarhus Universitet.

bevis på hvor stor positiv påvirkning våre t ekniske løsninger faktisk gir våre sluttbrukere. Dette gir et positivt bidrag for personlig helse, men også bedre fortjeneste i forbindelse med økt produktivitet, samt reduserte kostnader grunnet optimalisert energiforbruk. En vinn-vinn situasjon for alle parter, med andre ord. PRODUKTIVITETEN ØKER

Skoler har ofte store problemer med dårlig inneklima. I en undersøkelse fra Aarhus universitet viste man at bedre luftkvalitet førte til at elevene konsentrerte seg bedre, og at produktiviteten økte med syv prosent. Caverion er derfor stolte av å levere KlimaTak til skoler, for på denne måten å bidra til en ny generasjon med økt læreevne og optimal helse. Med KlimaTak-systemet får bygget det gode innemiljøet sluttbrukerne fortjener. Med riktig styring av byggets temperatur, luftmengder og energiforbruk, sørger Caverion for at sluttbrukerne får et optimalt innemiljø. De ansatte slipper å bruke av egne krefter og energi på å kompensere for uønskede

helseeffekter. En energi som heller kan rettes mot økt produktivitet er noe alle er tjent med.

Caverion har gjennom mange år utviklet et eget konsept, KlimaTak.

SENSORBASERT SYSTEM

Nye digitale løsninger regulerer effektivt inneklima og ventilasjon. Flere av Caverions ServiFlex+ kunder har fått installert Caverion Condition Control, et enkelt, sensorbasert system som sender informasjon om byggets tilstand via skyen til Caverions kontroll senter kontinuerlig. Vi kan dermed følge med på fuktigheten i byggene for å foreslå tiltak. Et av tiltakene vil være å senke temperaturen for å beholde mest mulig relativ fuktighet. Men selv med en temperaturendring, ser vi at de fleste bygg har altfor liten relativ fuktighet. Rett settpunkt for ventilasjon sett mot ekstern oppvarming (el-ovner, varmekabler og vannbåren varme) er også viktig å holde kontroll på. Ventilasjonsluften skal ikke benyttes som hovedoppvarming, så her har vi mye og hente. Uryddig regulering avdekkes fort av Caverion Condition Control, så i tillegg til å sørge for rett temperatur vil det også kunne spares mye energi. www.vvsaktuelt.no • Tema

SENESTE NYTT

Nokia omfavner norsk løsning I fjor høst lanserte MIRIS konseptet Spark EDGE, en løsning som gjør at varmen fra datasentrene gjenbrukes til oppvarming av nærliggende bygg. I tillegg til at løsningen er energivennlig, er den også støyfri. Nå har MIRIS signert en avtale med finske NOKIA, som skal levere dataløsningen og drifte pilotanleggene. Med plassering sentralt i byen kan datasentre forsyne byggene rundt med varme. Samtidig kan solceller fra de omkringliggende husene produsere strøm til eget forbruk og til datasenteret. Ifølge mulighets studien kan byer med opptil 18.000 inn byggere bli selvforsynt med energi på denne måten. I første omgang skal MIRIS og NOKIA teste ut EDGE-løsningen i liten skala, men målet er at kommuner over hele landet etter hvert investerer i Spark.

Opplæringspakke for driftspersonell Byggsektorens klimautfordringer skal løses av grønn drift. Forsvarsbygg har utviklet en opplæringspakke for grønn eiendomsdrift, som skal sikre effektiv drift, bedre inneklima og lavere energi bruk. Opplæringspakken er rettet mot driftspersonell, og er et resultat av et samarbeid med Grønn Byggallianse og Undervisningsbygg. Pakken inneholder kurs om: • miljøledelse (MOS) • bruk av miljøoppfølgingssystemer (EOS) • SD-anlegg, varmeanlegg, ventilasjon • inneklima og belysningsanlegg Opplæringen vil foregå som e-læring og klasseromsundervisning. Målet er at deltakerne skal gå igjennom e-læringen først, slik at de har grunnkompetansen på plass før de går videre til de fysiske kursene.

Seneste nytt •

N yheter på nett

VB blir gullpartner i Ingeborg-nettverket – Å jobbe for å få flere kvinner til å utdanne seg som rørleggere er en helt naturlig utvikling i VBs rekrutteringsstrategi. Derfor går vi med glede inn som aktiv Gullpartner i Ingeborg-nettverket. Først og fremst blir det å tilrettelegge forholdene for jenter ute i den enkelte VB-bedrift, og gjøre det like naturlig for jenter som det er for gutter å utdanne seg som rørleggere, og som en del av dette har vi valgt å gå «all in» som Gullpartner i Ingeborg-nettverket, sier VB-leder Øystein Kjellsen. – For oss i Ingeborg er det utrolig motiverende å få 1650 fagfolk fra VB inn

“For oss i Ingeborg er det utrolig motiverende å få 1650 fagfolk fra VB inn som partnere i jobben med å få til en bedre kjønnsbalanse i rørbransjen”

som partnere i jobben med å få til en bedre kjønnsbalanse i rørbransjen, sier Eli H eyerdahl Eide, leder i Ingeborg- nettverket.

Fylkeskommune tar grep mot sosial dumping Akershus fylkeskommune stiller nye og strengere krav til leverandører for å motvirke sosial dumping og arbeids livskriminalitet i offentlige kontrakter. I 2017 kjøpte Akershus fylkeskommune varer og tjenester (herunder byggog anleggstjenester) for totalt 5,8 milliarder kroner. Nye seriøsitetskrav skal gjelde for fylkeskommunens leverandører og deres underleverandører. De nye kravene er en videreutvikling av tidligere bestemmelser og inneholder også sanksjonsmuligheter for oppdrags giver dersom krav ikke blir oppfylt. Seriøsitetsbestemmelsene inneholder totalt 16 krav, herunder krav om bruk av HMS-kort, krav til bruk av faglærte håndverkere, krav om bruk av lærlinger og

krav til lønns- og arbeidsvilkår. Seriøsitets kravene innebærer også begrensninger i bruk av underleverandører og gir opp dragsgiver rett til å innhente skatte- og avgiftsopplysninger.

Grønt lys for god luft Datalogger testo 160 IAQ: CO2 overvåking med alarmer i sanntid og indikering av luftkvaliteten med trafikklys. • Stort display: umiddelbar visning av aktuell verdi • Utvetydig trafikklysfunksjon: Viser når tiltak må settes igang • Alarmer med e-post/SMS: Reagerer raskere for å begrense brudd på grenseverdier

testo-160-IAQ-Key-Visual-2-DE-EN-NO-2.indd 1

www.maxsievert.no

05.02.2019 11:57:37

OVERVÅKNING & KONTROLL

BMETERS

VANN OG VARMEMÅLERE • Målere for vann, varme og inneklima • Vann og varmeenergimålere fra DN15 til DN2000 • Kablet eller trådløs M-BUS, Modbus, LoRa og NB-IoT

Treff oss på stand B01:19

SCADA | HMI | PC | NETTVERK | IoT

LEDENDE LEVERANDØR AV PROGRAMVARE OG PRODUKTER FOR AUTOMATISERING OG INDUSTRIELL IT post@autic.no +(47) 33 30 09 50

a u ti c.n o

Integrert festekrok for enkel montering.

Glasset er ferdig limt til hjørneprofilen.

OPPDAG! PORSGRUND SHOWERAMA 10-5. Et trygt og stabilt høykvalitets dusjkabinett for alle bad. Nyskapende design, tilgjengelig i den populære femkantede formen og den moderne firkantede formen. Velkjent montering som enkelt utføres av en person. Showerama 10-5 Comfort er et komplett dusjkabinett med et perfekt matchende blandebatteri, en luksuriøs takdusj og integrert hylle.

Avløpet fra Geberit er av høy kvalitet og enkelt å montere.

Justérbare støtteben og hjul under dusjkaret. Det er enkelt å få kabinettet på plass i hjørnet og gjøre de endelige justeringene.

LAGET FOR NORDMENN SIDEN 1948. ETTER 70 ÅR SAMMEN, ER DU FORTSATT VÅR INSPIRASJON. www.porsgrundbad.no/showerama10-5

SENESTE NYTT

Inneklimaprosjekt ferdigstilt Bjertnes videregående skole i Akershus er nesten ikke til å kjenne igjen. Både innvendig og utvendig har skolen fått et skikkelig løft. Bygg B ble ferdigstilt på forsommeren i år, mens bygg A og C ble ferdigstilt i august. Prosjektet består i hovedsak av et inneklimaprosjekt og et rehabiliteringsprosjekt. Ventilasjonssystemet har blitt skiftet ut og det er gjennomført flere energiøko nomiske tiltak, som blant annet over gang til biofyring og bruk av vannbåren varme til oppvarming. Energiøkonomiske tiltak reduserer den totale energibruken. Utvendig har gammel fasadekledning blitt skiftet ut, det er lagt på ny isolasjon og fasaden fra utvidelsen i 2010 er videreført til den øvrige bygningsmassen. Skolen har også fått ny og moderne solavskjerming.

Tilsyn avdekket mange feil Direktoratet for byggkvalitet har nylig avsluttet et tilsyn med tappearmaturer, det vil si kraner og blandebatterier som er i kontakt med drikkevann. 27 firmaer og 228 produkter var omfattet av tilsynet, som dessverre ga et nedslående resultat. Som følge av tilsynet ble 38 prosent av de kon trollerte tappearmaturene fjernet fra marke det på grunn av mangelfull dokumentasjon. – Bare tre av de 27 firmaene hadde alt i

orden, mens så mange som 86 av de 228 tappearmaturene ble fjernet fra markedet, sier Hilde Balke i Direktoratet for bygg kvalitet. Feil navn på produktet var en g jenganger i tilsynet med tappearmaturene. Svært mange av kranene og blandebatteriene det ble ført tilsyn med, ble markedsført u nder et annet navn enn det som var oppgitt i produktsertifikatet.

Etablerer nytt energi selskap OBOS Energi AS og Fortum Oslo Varme AS går sammen om et nytt selskap som skal levere miljøvennlige, bærekraftige og fleksible lokale energiløsninger for varme og kjøling til OBOS-prosjekter i Oslo- regionen. Det nye felleseide selskapet får navnet OF Energi. Målet er å bygge systemer for lokale løsninger for leveranse av fornybar energi for OBOS-tilknyttede prosjekter der varme eller kjøling ikke er tilg jengelig i dag. Satsingen vil primært skje i områder hvor Fortum Oslo Varme i dag ikke leverer fjernvarme. Det nye selskapet OF Energi vil satse på å utvikle lokale energinett for varme og kjøling som flere bygg kan kobles på. Fortum Oslo Varme vil drifte og vedlike holde alle de nye energisentralene.

Seneste nytt •

N yheter på nett

Spår positivt første halvår De rådgivende ingeniørene ser positivt på markedsutsiktene for første halvår 2019. Det viser den siste konjunktur rapporten fra Rådgivende Ingeniørers Forening. K onjunkturundersøkelsen som gjennomføres 2 ganger i året kartlegger markedsutsiktene for de rådgivende ingeniørbedriftene. RIFs medlemsfirmaer opplever en rekordøkning i ordrereservene, sammen liknet med for 6 måneder siden. 43 prosent

sier at de har større ordrereserver nå, enn for 6 måneder siden, mens 12,8 prosent sier de har reduserte ordrereserver i dag. Forvent ningene til ordreservene i fremtiden er også på et rekordhøyt nivå. Hele 40 prosent av firmaene forventer økte ordrereserver om nye 6 måneder, mens kun 6 prosent forven ter at ordreservene vil være lavere. Det er spesielt innen sektorene bygg og eiendom, miljø, samferdsel og plan at det er størst forventninger til økt ordrereserve.

Elektrisk oppvarming

Villaprodukter

Elektrokjeler EP TL

Villakjeler med bl a pumpe, ekspansjonskar og sikkerhetsventil. Kan anvendes till varme og varmt forbruksvann i eneboliger. De mindre modellerne passer till gulvvarme, garasje, hytter mm. Flere effekter finnes.

Komplett med bl a effektbrytere med shuntutløsning, jordfeilmåler, og nivåvakt. Vannteknisk sikkerhetsutrustning och ModBus/BACnet finnes som tillvalg. 25 modeller i effekter fra 31-750 kW. 230/400 V.

Tillskuddsvarme

Elektrokjeler EP BL

Elpatroner, elkassetter, og elkjeler som kan anvendes som egen varmekilde eller som tilskuddsvarme till varmepumpe. Mobile elkjeler som kan anvendes på byggeplass eller som reservekjel ved havari på eksisterende elkjel.

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. 14 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.

Kontakt din VVS-grossist for pris!

NS SV E

KPR

ODU

SER

www.varmebaronen.se | info@varmebaronen.se | Tel +46 44 22 63 20 |

FAGARTIKKEL

Nøyaktige målinger reduserer energiforbr Lindab har utviklet teknologi for nøyaktig måling og regulering av luftstrøm uten økt trykkfall i kanalanlegget. UltraLink måler nøyaktig i hele måleområdet, selv ved lave luftmengder.

for komponenter i kanalanlegget som samler støv eller smuss. Resultatet er fri luftstrøm uten trykkfall - noe som gir klare fordeler, med tanke på komfort, energieffektivitet, igangkjøring, installasjon, håndtering og rengjøring.

AV: JAN-PETTER MARTINSEN, SALGSINGENIØR VENTILASJON, LINDAB AS FOTO: LINDAB KOSTBAR BEHANDLING AV LUFTEN

vviket ligger innenfor ± 5% ned til 0,5 m/s (eller ± 1 l/s, avhengig av hva som er størst). Teknologien er basert på ultralyd med sensorer, noe som innebærer at det ikke er behov

Tema •

N yheter på nett

Innen 2020 skal energiforbruket ned med 20 prosent. Lindab AS etterstreber å levere løsninger med best mulig kvalitet. Med de høye krav som i dag stilles til inneklimaet følger en kostbar behandling av luften. Lekkasjer medfører dårligere driftsøkonomi,

UltraLink kan nå integreres i nye eller allerede eksisterende VAV-systemer.

eller allerede eksisterende VAV- systemer. Det gir et energi optimert ventilasjonssystem, som kun bruker den mengden energi som faktisk trengs. Dette gir maksimal besparelse til fordel for både miljøet og økonomien. Den totale livssykluskostnaden reduseres, ettersom UltraLink krever minimalt med vedlikehold, holder høy kvalitet og har optimal driftssikkerhet. BLUETOOTH-TEKNOLOGI

UltraLink oppgraderes nå med enda flere funksjoner. Med Bluetooth-teknologi og en ny brukervennlig app, kan både sluttbrukeren og innstallatøren lese av luftstrøm og temperatur fra alle installerte UltraLink komponenter samtidig. ■■ Utfør dine produktkonfigurasjoner trådløst fra en hvilken som helst mobilenhet ■■ Overvåk og loggfør data over tid til en mobil enhet ■■ Simuleringsverktøy for å kontrollere funksjonalitet og for sporing av eventuelle problemer

Lindab er det første selskapet i Europa som mottar sertifikat for et helt kanalsystem fra den velrenommerte organisasjonen Eurovent.

OVERVÅK, ANALYSER OG OPTIMER

ruket

Ved å la ulike systemer kommunisere og samarbeide innenfor et bygg, optimeres ytelsen og det oppnås høyere komfort, samtidig som energiforbruket minimeres. I dag har Lindab produkter og systemer som kan tilkobles og kommunisere med overordnet system, f.eks. BMS-system (Building Management System). UltraLink kommuniserer med samtlige deler i ventilasjonssystemet og gir mulighet til et optimalt inneklima. EUROVENT-SERTIFISERT

anskeligheter ved innjustering og overdimensjov nert aggregat, samt lydproblemer. Det er derfor viktig at ventilasjonssystemet er tett for å holde totalkostnaden nede. Bygninger står jo nå for hele 40 prosent av all energiforbruk i EU-landene. ENERGIOPTIMERT VENTILASJON

Økt fokus på energibesparing fører til at det kreves ventilasjonssystemer med lavere og lavere trykk. Dette skaper et behov for måleinstrumenter og metoder som gir høy grad av nøyaktighet også ved lavt trykk. UltraLink kan nå integreres i nye

Vi er dessuten stolt over å være eneste leverandør med den prestisjetunge Eurovent-sertifisering på et helt kanalsystem. De kvalitetsledende sirkulære kanalsystemene Lindab Safe og Safe Click er sertifisert i henhold til EN 12237 tetthetsklasse (D) og anslutningsmål i henhold til EN 1506. Sertifiseringen er en anerkjennelse av Lindab som ledende leverandør av moderne inneklima-løsninger, men også en milepæl som forhåpentligvis vil øke den generelle produkt- og produksjonsstandarden i ventilasjonsbransjen. Eurovent er Europas ledende organisasjon for testing og sertifisering av ventilasjonsprodukter med hensyn til energieffektivitet og spesifiserte ytelser. www.vvsaktuelt.no • Tema

FAGARTIKKEL

– Energivurdering ved et veiskille De foreslåtte endringene i energiloven adresserer viktige aspekter for å nå energi- og klimamål knyttet til bygningsmassen. Det er samtidig meget viktig at tiltakene bidra til å sikre et godt inneklima for brukerne. AV: THOR LEXOW, ADM. DIR. VKE – FORENINGEN FOR VENTILASJON, KULDE OG ENERGI

disse dager er forslag til endringer i energiloven ute på høring fra Olje- og energidepartementet. Høringsforslaget er med på å legge til rette for gjennomføring av bygningsenergidirektiv II fra 2010 som omfatter bl.a. energikrav i byggereglene, energiattest for bygninger og energivurdering av tekniske installasjoner. Samtidig legger endringen opp til implementering av energieffektiviserings direktivet fra 2012.

Tema •

N yheter på nett

BØR NEVNES SPESIELT I LOVTEKSTEN

Loven er overordnet og nødvendige detaljerte bestemmelsene vil gis i forskrifter. Departementet gir forskrifter om utformingen av, innholdet i, beregningsmåter for og utstedelse av energiattesten og bruk av den i markedsføring. Dette vil også omfatte detaljerte bestemmelser om energivurdering og kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering og energivurdering. Hovedformålet med energibruk i bygninger er å oppnå ønsket komfort i form av godt inneklima og varmtvann. Krav til forsvarlig inneklima bør derfor nevnes s pesielt i lovteksten slik det er gjort i bygningsdirektivet artikkel 1. Europa kommisjonen i Brussel har åpenbart skjønt hvor viktig inneklima er i forbindelse med bygningers energiytelse. Det er beregnet at sykdomsbyrden knyttet til dårlig inneluftkvalitet i EU tilsvarer at 2

millioner leveår med god helse går tapt årlig. Det er enorme samfunnskostnader knyttet til redusert fol kehelse knyttet til dårlig inneklima. BØR INN SOM KRITERIUM

Hovedformålet med energibruk i bygninger er å oppnå ønsket komfort i form av godt inneklima og varmtvann. Inneklima bør derfor inn som et kri terium i energiattesten. Energiattesten skal inne holde en anbefalt energitiltaksliste. Tiltakslisten må få frem relasjonen mellom energieffektivisering og inneklima. Vi kan ikke ende opp med en energiattest som bedømmer bygninger med en god energikarakter, men som totalt mangler funksjonelle ventilasjons systemer som yter etter fastsatte m instekrav. Lovpålagt energivurdering av klimaanlegg hvert fjerde år har vært operativt siden forskriften ble gjort gjeldende fra 2010. Klimaanlegg omfatter ventila sjonsanlegg, rene kjøleanlegg eller varmepumper. Formålet med energivurdering av varme- og klima anlegg er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Det er nedslående at NVEs tilsyn viser at svært få byggeiere gjennomfører den lovpålagte energivurderingen. ENERGIVURDERING MÅ VIDEREUTVIKLES

En kontroll av 19 bygninger NVE gjennomførte i 2017 viste at av 15 ventilasjonsanlegg som hadde plikt om energivurdering var det bare 6 anlegg som hadde energivurdering med kun mindre avvik. Samtlige energivurderinger som NVE kontrollerte hadde avvik og flere ble ikke godkjent. Det er anslått at det er cirka 140 000 yrkesbygninger i Norge hvorav det er registrert cirka 21 000 energivurderinger av ven tilasjonsanlegg i perioden 2010 til 2017. Etterslepet og energieffektiviseringspotensialet er stort. Dette kan skyldes mange forhold, men det er åpenbart at byggeiere ikke ser det økonomiske potensialet i å få en energivurdering som en del av FDV-doku mentasjonen og planleggingen av utvikling av byg ning. Her har ikke myndighetene lykkes å få frem en ordning som gir byggeierne en merverdi. Det betyr ikke at dagens periodiske ordning må skrotes, men at energivurderingen må videreutvikles for å bli et praktiske og nyttige ordningen som utløser tiltak. Intensjonen med ordningen har vært god og nytten for byggherren skal være å få forslag til lønnsomme og gode energieffektiviseringstiltak som vil slå ut positivt på driften av bygningen og et miljøregn skap. Kun 1 prosent av kostnadene kontorbedrifter har går til energi, 9 prosent er leiekostnader og de resterende 90 prosent går til lønn og ytelser. Det er da klart at inneklimatiltak som vil øke produktivi teten og redusere sykefravær må med i tiltakslisten. Inneklimavurdering må inn som en del energivurde ringen av varme- og klimaanlegg i yrkesbygg. ITB- IKKE EN ERSTATNING

er viktig for god drift. Dette er systemer som kan avdekke driftsavvik, feil og mangler. Men ITB vil per i dag ikke kunne erstatte en faglig gjennomgang av anleggets dimensjonering, funksjon og ytelse sett opp mot evnen til å opprettholde ønsket inneklima og energibruk. Hensikten er å sikre helse og miljø. Tilsvarende vil aldri periodisk kjøretøykontroll kunne erstattes av bilens elektroniske overvåkingsog varslingssystemer. Byggautomasjon er viktig for å få til et godt inneklima med behovsstyring og energi effektivisering, men integrerte tekniske bygnings systemene (ITB) vil ikke kunne erstatte periodiske befaring på varme- og klimaanlegg av fagpersoner. En viktig del av energivurderingen er å foreslå kon krete energitiltak for å bedre energieffektiviteten og inneklimaet for bygningens brukere.

Thor Lexow.

RELEVANTE KRAV

Per i dag finnes det ikke ekspertsystemer som kan foreslå konkrete kostnadsoptimale energitiltak eller tiltak for å bedre inneklima basert kun på auto masjon. En fjerning av kravet om fysisk befaring betyr at et potensielt stort antall systemer som skal inspiseres i dag, ikke lenger vil bli inspisert regel messig. Dette vil medføre tapt besparelse i kWh og CO2, ved at de mindre anlegg ikke får tilstrekkelig tilsyn og optimalisering. Energivurdering av tekniske anlegg er meget viktig for å bidra til energieffektiv drift, godt inneklima og at energieffektiviserings tiltak gjennomføres. Det må settes relevante krav til fagkompetanse på dem som utfører energivurdering. Kontinuerlig elektronisk styring og overvåkning av varme- og klimaanlegg vil ikke kunne erstatte perio diske befaring på varme- og klimaanlegg av kompe tente fagpersoner som ventilasjonstekniker e.l. VEIEN VIDERE

Det er viktig at bransjen engasjerer seg nå når energi loven endres og nye forskrifter skal utarbeides. Dette berører bransjens rammebetingelser og faktisk også folk flest. VKE engasjerer seg på vegne av medlem mene og er et talerør for klimabransjen.

Oppsummert mener VKE at:

■■ Energivurdering av tekniske anlegg er meget viktig for å bidra til energieffektiv drift, godt inneklima og at energieffektiviseringstiltak gjennomføres ■■ Kuldeanlegg og varmepumper til ventilasjon samt kuldeanlegg for datarom, kantine, dagligvare og industri må inkluderes i energivurdering av tekniske anlegg ■■ Byggautomasjon vil ikke kunne

erstatte periodiske befaring på varme- og klimaanlegg av fagpersoner ■■ Energivurdering av klimaanlegg må gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget av kvalifiserte fagpersoner ■■ Inneklima må inn som et vurderingskriterium i ny ordning, både i energiattesten og energivurdering av tekniske anlegg

Byggautomasjon og sentral driftskontroll (ITB) www.vvsaktuelt.no • Tema

God fart TALLKNUSER

i rehabiliteringsmarkedet En stor del av byggog prosjektmarkedet består av rehabiliteringsprosjekter. I et normalt år blir det igangsatt omlag 4.500 nybygg og tilbygg men cirka 7.500 rehabiliteringsprosjekter. i 2018 ble det igangsatt 7 538 slike prosjekter, med en totalverdi på 246 milliarder kroner. Ikke uventet er Oslo og Hordaland størst, både i verdi og antall prosjekter. AV: PÅL ENGESETH FOTO: BJØRN LABERG

Tallknuser •

N yheter på nett

jennomsnittsprosjektet på reha bilitering er på i underkant av 33 millioner kroner i 2018, men med store variasjoner. Tallgrunnlaget, som er hentet fra en fersk rapport, basert på materiale fra prosjektdatabasen Bygg fakta Live, inneholder historiske tall, men også informasjon om registrerte, fremti dige prosjekter. Disse viser at det for alvor er utvikling i rehabiliteringsmarkedet. Rapporten viser en kraftig økning i antallet prosjekter innen rehabilitering, fra 2016 frem til i dag. Men også verdien på prosjektene har økt kraftig de siste årene. INNDELING

Inndeling av den innsamlede infor masjonen kan deles opp på flere måter. Rapporten viser fordeling på geografi, prosjekttyper og år. Tallene presenteres både i tabeller og grafer. De viktigste funnene er at generell rehabili tering utgjør den største andelen i materialet

som er registrert. Av alle p rosjekter i antall, utgjør innvendige prosjekter 26 prosent og utvendige prosjekter 9 prosent. Ser vi på verdi, så er tallene for innvendig og utvendig rehabilitering enda mindre. STØRST VOLUM

Både vei- og vannbransjen er tidlig ute med planlegging, og budsjetterer tidlig. Dette utgjør derfor de største volumene. Innenfor andre sektorer er rehabiliteringsprosjektene mer synlig når det nærmer seg igangset telse. Det er derfor interessant å se at dersom vi ser på verdien av all fremtidig registrert rehabilitering, utgjør vei, vann og avløp hele 60 prosent, mens om vi ser andelen i 2019, så er den nede i 40 prosent. Andelen som ble igangsatt i 2018 er enda lavere. GEOGRAFISK

Totalt er det Oslo som har de største reha biliteringsplanene fremover. Fylket blir fulgt av Hordaland, Akershus, Trøndelag

og Rogaland. Av helt naturlige årsaker er verdien av 2019 langt større enn 2020 og 2021. Da tallene for rapporten ble hentet i starten av desember, var det registrert 3237 fremtidige rehabiliteringsprosjekter, til en samlet verdi på litt over 206 milliarder. 10 januar 2019 må tallet oppjusteres til 6 878 prosjekter til en verdi av 644 milliarder. BETRAKTNINGER

Et gjennomsnittlig rehabiliteringspro sjekt er registrert i Byggfakta Live- data basen 4 – 6 måneder før igangsettelse. Mange av de største rehabiliteringspro sjektene ligger lenger, noe som gjør at vi med stor sikkerhet også kan si at mange prosjekter ligger i vesentlig kortere tid før de igangsettes. Gjennomsnittet av alle prosjekter, igangsatt i 2018, var på 33 millioner kroner, mens snittet for fremti dige p rosjekter er høyere.

LAST NED RAPPORTEN PÅ BYGGFAKTA.NO

Planlagt rehabilitering 2019-2021

Verdi i mill. kroner

2019 2020 2021

Trøndelag Finnmark Troms Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

www.vvsaktuelt.no • Tallknuser

Hvordan gjøre boligp Markedet er i konstant endring og sluttbrukerne blir stadig mer opptatt av grønne løsninger, både i boliger og på kontor. De ønsker løsninger som er rigget for fremtiden og de forventer at utbygger og leverandører leverer det de vil ha. I denne artikkelen har vi tatt for oss smarte løsninger som gjør boligprosjektet grønnere. AV: MORTEN BOYE-HANSEN, RØRLEGGERKJEDEN VB ILLUSTRASJONSBILDE: GETTY IMAGES

Aktuelt •

N yheter på nett

rosjektet grønnere? SOLFANGERE

Solfangere er nå et kjent begrep for de fleste forbrukere. Teknologien omdanner solstråler til varme som i et vannbårent anlegg kan brukes til tappevann og oppvarming av bygget. Solfangerne kan integreres i byggets fasade eller på taket og dermed erstatte noe av det nødvendige fasadeeller takmaterialet. Løsningen er også god økonomi for både utbygger og forbruker fordi den har en gjennomsnittlig levetid på mellom 20 og 30 år, mens det bare tar mellom 5 og 15 år å nedbetale selve inves-

teringen på grunn av lavere strømutgifter. I VB samarbeider vi med Free Energy som leverer HYSS, en varmeløsning som kombinerer solvarme og varmepumpeteknologi. Ved å utnytte solvarmen får varmepumpen forvarmet vann, som gjør at utnyttelsesgraden på varmepumpen blir mye bedre. I tillegg øker varmepumpens levetid fordi den blir utsatt for mindre belastning. ENERGISENTRALER

Der det skal bygges flere boliger og bygg på samme sted, vil energisentraler med varmepumper være høyaktuelt. Her kan både bergvarme, sol og luft, overskuddsvarme fra kjøleinstallasjoner, biogass, eller avløpsvarme benyttes som energikilder. Eventuell overskuddsenergi kan selges videre til andre. Eller den kan lagres om sommeren, og tas i bruk når vinteren kommer.

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

CO²- ELLER PROPAN-VARMEPUMPE

I følge Grønn Byggallianse benytter dagens varmepumper stort sett syntetisk fram stilte HFK-arbeidsmedier. EU har vedtatt at bruken av HFK skal fases ut og fram mot 2030 skal markedstilgangen til disse gassene reduseres med nesten 80 prosent. Det vil trolig bety mangel, økte priser og økt behov for nye alternativ. Kanskje vil CO² bli redningen? Det virker kanskje litt rart at en CO²-basert løsning skal være grønn, men gassen er miljøvennlig og klimanøytral og dermed et aktuelt alternativ til kjemiske kjølemedium. Så langt har bruken først og fremst vært aktuell i bygg med høyt forbruk av tappevann, men de kan også brukes til oppvarming. Tidligere i år vant Justvik skole Varmepumpeprisen 2018 fordi de har tatt i bruk et varmeanlegg basert på nettopp CO². Propanvarmepumper er også et godt alternativ, men de blir fortsatt lite benyttet. Teknologien bygger på bruk av ammoniakk i en lukket prosess, men mengdene regnes som så små at eventuelle lekkasjer heller ikke her burde bli et problem. Det bør også sies at gasslekkasjer fra varmepumper svært sjeldent oppstår. Alle sertifiserte teknikere vet hvordan dette arbeidet skal utføres - etter forskriftene - slik at lekkasjer ikke oppstår. Gassdrevne pumper er mer stillegående enn elektriske, noe som er en stor fordel dersom du skal bygge i eller ut - et boligfelt. GRÅVANNSGJENVINNER?

Gråvannsgjenvinnere lønner seg per dags dato kun i store bygg og anlegg som for eksempel svømmehaller, men kan også være aktuelt der flere boliger settes opp samtidig. Ved bruk av varmeveksler kan mye av varmen fra gråvannet fra alle boligene gjenbrukes til å produsere ny varme mer effektivt. For å få til en slik løsning må bygget for det første ha separate avløpsnett, ett til gråvann og ett til spillvann. En skal likevel ikke se bort ifra at slike systemer blir mer aktuelle i nær framtid, med tanke på de utfordringene klimaendringer og ekstremvær gir oss. Da kan drikkevann bli

en knapp ressurs som vil tvinge oss til å gjenvinne det brukte vannet i mye større grad. Kanskje er enklere teknologi for å utnytte gråvannet rett rundt hjørnet? UTNYTTE TAKFLATER

Mulighetene som ligger i å utnytte takflatene både når det gjelder energiforsyning og vannfordrøyning, må heller ikke

”Der det skal bygges flere boliger og bygg på s amme sted, vil energisentraler med varmepumper være høyaktuelt. Her kan både bergvarme, sol og luft, overskuddsvarme fra kjøleinstallasjoner, biogass, eller avløpsvarme benyttes som energikilder.” glemmes. Dette er for øvrig et av anbefalte strakstiltak i Eiendomssektorens veikart mot 2050, og her er det etter min mening et kjempepotensial. Ved å sende vannet fra taket videre til fordrøyningsanlegg, skånes allerede utsatte og underdimensjonerte kommunale avløpsnett. Svært mange steder i Norge har som kjent rørnett med sårt behov for oppgradering for å takle store vannmengder som oppstår i løpet av kort tid. Regnvannet kan også lagres i sisterner eller dammer og tilbakeføres til boliger etter en grovrens. Med dagens teknologi er dette fullt mulig og vi kan for eksempel ha separate kjøkkenkraner som leverer drikkevann og bruke regnvannet til dusj, toalett og vaskemaskin. Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor dette gjøres i stor grad. Ved å bruke gjenvunnet vann og vannbesparende utstyr, nærmer vi oss et bærekraftig og smartere samfunn. VANN OG SMARTE BYER

Kanskje har du hørt om Smart City, eller smarte byer? Målet er å utvikle samfunn ved å bruke bærekraftige ressurser effektivt, samt å utnytte eksisterende infrastruktur for å bruke ting smartere. Smarte

... er året da bruken av HFC blir faset ut, og markedstilgangen vil synke med 80%.

Aktuelt •

N yheter på nett

målere for vann er et slikt tiltak. I desember 2017 startet et eget forskningsprosjekt New Water Ways, som handler om hvordan byer kan oppnå mer bærekraftig forvaltning av overvann. Det blir et spennende prosjekt å følge. Stavanger kommune deltar i flere smartby-prosjekt og jobber blant annet med smarte gatesluk. Planen er å plassere sensorer i gateslukene. Sensorene skal

varsle når sand- og slamnivået i slukene passerer en viss grense. På den måten kan kommunen jobbe mer effektivt og bidra til at vannet renner bedre. VANNBESPARENDE UTSTYR

Smarte byer og smarte produkter. I dag er det helt naturlig å velge energismarte elektriske produkter. Så hvorfor ikke etterspørre vannbesparende produkter også? Be den rørleggerbedriften dere samarbeider med, om forslag til produkter som kan være lønnsomme for boligprosjektet. Det kan være servantbatterier og toaletter med vannbesparende egenskaper eller berøringsfrie armaturer. Eller kjøkkenbatterier som leverer kokende vann – fritt for smuss og uønskede stoffer. FØLGER DU VEIKARTET MOT 2050?

Så hva gjør du videre? Er du klar for å bidra til at nye boligprosjekt blir grønne og smarte? Se gjerne til veilederen Eiendomssektorens veikart mot 2050. Den inneholder flere strakstiltak både for boligutviklere og for små og store byggeiere. Har du ikke gjort deg kjent med disse, anbefaler vi at du gjør det. Her er det flere tips og innspill som kan være til nytte for deg som ønsker å bygge bærekraftig. (Denne fagartikkelen ble først publisert i VB Bloggen, hvor rørleggerkjeden VB jevnlig publiserer fagartikler rettet mot både proffog privatkunder).

www.ctc.no

Opplev friheten med CTC varmepumpe! Oppgrader til en bedre varmeøkonomi så får du penger over til andre ting. Ny innovativ teknologi gjør CTC GSi 12 og CTC EcoAir 510M til en av Nordens beste varmepumper. Les mer på ctc.no

* Energiklasse (A +++ til G) gulvvarme eller radiatorer.

Velkommen til hele Norges VA-messe Planleggingen er i gang for neste utgave av VA Tour Norge – denne gangen på to steder i Nord-Norge! På VA Tour Norge reiser ledende VA-leverandører rundt i landet for å gjøre det enklere og mer behagelig for kundene å treffe dem. Det blir dessuten anledning til å se de tyngre og mer omfangsrike produktene samt å diskutere det siste innen produktnyheter, utvikling og teknologi. På Touren kan man også delta kostnadsfritt på aktuelle seminarer med interessante casestudier. Jobber du i kommunen eller er entreprenør, konsulent eller grossist, må du ikke gå glipp av VA Tour Norge 2019 – legg datoene inn i kalenderen allerede nå! VA Tour Norge kommer også tilbake med full kraft i 2020, når vi skal turnere rundt til hele seks steder! Mer informasjon om dette kommer fremover. Du finner mer informasjon på www.vatour.no og www.vavvs.no

Arrangeres av:

R E VA-PRODUSENTE NORGES LEDEND ED NÆR DEG KOMMER TIL ET ST TROMSØ BODØ

24 APRIL 26 APRIL

VVS aktuelle prosjekter

I samarbeid med Byggfakta Live presenterer vi et knippe utvalgte byggeprosjekt fra Byggfakta Live sin database. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte bygg-og anleggsprosjekter og involverte aktører.

4 Bygger ny svømmehall på Rud

NCC, Nuno Arkitektur og Bærum kommune har undertegnet en avtale om å bygge Rud svømmehall. Ordren er på 330 millioner kroner og svømmehallen åpnes for publikum sommeren 2021. Netto areal er 3350 m2. – Svømmehaller er et av NCC’s spesialområder. Vårt interne spesialistteam har arbeidet målrettet sammen med kompetente eksterne rådgivere for å kunne tilby Bærum kommune et attraktivt anbud, sier Olle Forsberg, svømmehallsansvarlig for NCC i Norge. Bærum kommune ønsker å gjøre Rud svømmehall til et av Norges mest klima- og energivennlige svømmehaller, og at den blir Norges første BREEM-sertifiserte svømmehall.

Fakta

Verdi: 285 millioner kroner Byggestart: februar 2019 Ferdig: april 2022 Entrepriseform: Totalentreprise Netto areal: 3350 kvm Tiltakshaver: Bærum Kommune: Totalentreprenør: NCC Norge AS Arkitekt forprosjekt: Ola Roald AS Arkitekt: Nuno Arkitektur AS

2 Først og størst i Bergen

«Skipet» blir Bergens første og største kontorbygg i KL-tre og blir et signalbygg i Solheimsviken. Skipet får norskprodusert KL-tre fra Splitkons nye fabrikk på Åmot i Buskerud. Bygget får en bærekraftig profil, med vannkjøling med sjøvann fra Puddefjorden, «grønt tak» for å fordrøye nedbør, solceller og batterilagring i kjelleren med batterier som tidligere har stått i elbiler. Bygget prosjekteres og bygges for å bli klassifisert som BREEAM Excellent. «Excellent» er den nest høyeste sertifiseringsklassen. For å oppnå denne stilles det svært strenge krav til tiltakets bærekraft med hensyn til byggets påvirkning på miljøet, både under bygging og i bruk.

Fakta

Verdi: 500-600 millioner kroner Byggestart: september 2018 Ferdig: september 2020 Entrepriseform: Delt entreprise Netto areal: 2400 kvm Tiltakshaver: Arenum Eiendom AS Prosjektleder: Smidt & Ingebrigtsen AS Arkitekt: Og Arkitekter AS / Paal J Kahrs Arkitekter AS

Aktuelle prosjekter •

N yheter på nett

1 5 6 3

3 Ny barnehage på Frednes i Porsgrunn

Porsgrunn kommune skal bygge nye Maristien barnehage på Frednes i Porsgrunn. Etter at Frednes barnehage brant ned i 2016, kan foreldre og ansatte nå glede seg til å flytte inn i en helt ny barnehage, med 120 barnehageplasser. Det vil bli avdelinger for store og små barn, spesialavdeling, administrasjon og felles arealer som binder avdelingene sammen. Det har vært opprettet egne prosjektgrupper, der ansatte har vært med i planleggingen av barnehagen, som får en sentrumsnær beliggenhet. Det gjør at både ansatte og foreldre enklere kan benytte kollektivtransport, sykkel eller gå til barnehagen.

Fakta

Verdi: 60 millioner kroner Tiltakshaver: Porsgrunn kommune Byggestart: april 2019 Ferdig: mars 2020 Entrepriseform: Totalentreprise

RI Reguleringsplan: Asplan Viak Arkitekt forprosjekt: Topic Arkitekter AS Areal: 1540 kvm Landskapsarkitekt: Kontur AS Byggentreprenør: Bygg og Maskin AS

4 Planlegger storstilt alpinsatsing i Tromsø Planene om Arctic Center i Tromsø består av et alpinanlegg med fem skiheiser i fjellet Lille Blåmann. Dessuten planlegges hyttefelt og alpinlandsby i det samme området. Omregu lering pågår. Hyttefeltet blir regulert både for næringsformål og fritidshytter. Her blir det etablert en alpinlandsby med leiligheter. Avhengig av fordeling av hytter og leiligheter, legges det opp til 300 – 400 boenheter, med anslagsvis 2.000 – 3.000 senger. I planene for Arctic Center inngår dessuten etablering av hotellbygg for utleie til profesjonelle drivere.

Fakta

Tiltakshaver: Arctic Center AS Arkitekt, mulighetsstudie: Nordic- Office of Architecture Prosjektleder: WSP Norge AS Antatt verdi: 1,5 milliarder Antatt byggestart: 2020 Entrepriseform: Ikke kjent Vertikal høydeforskjell: 787 meter Antall heiser: 5 Antall nedfarter: 13 Lengde, preparerte nedfarter: cirka 20 km Lengste sammenhengende nedfart: 6 km

5 Rehabiliterer i Bjørvika

Tollbugata 1A er for tiden under total rehabilitering, initiert av Entra Eiendom. Planen er at eiendommen vil framstå som et moderne kontorbygg. Tolldirektoratet er eneste leietaker på en 15-års kontrakt. Eiendommen ligger i Bjørvika med utsikt mot Operaen. Samtidig med dette kjøpet, kjøpte de også Pilestredet 19/21 og Pilestredet 28 i Oslo Kjøpene ble gjort på vegne av Aberdeen Eiendomsfond Norge. Selger var Entra ASA. Aberdeen Eiendomsfond Norge er et eiendomsfond med kapital fra blant annet norske pensjonskasser, livselskaper, stiftelser og kommuner. Fondets eiendomsportefølje er i dag verdsatt til omtrent 9 milliarder kroner.

Fakta

Tollbugata 1 A, Oslo Verdi: 50-100 millioner kroner Ferdig: september 2019 Byggeperiode: 18 måneder Entrepriseform: Hovedentreprise

Tiltakshaver: Tollbugata 1A AS Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS Prosjektleder: Åf Advansia AS Arkitekt: Kima Arkitektur AS

6 Massivt hybelprosjekt på Ås

Studentsamskipnaden starter snart nok et prosjekt i massivtre - denne gangen Nordens største, med 800 nye hybler på Ås. Ny bebyggelse, med et tilliggende adkomsttorg er foreslått å omkranse det eksisterende og grønne sentralområdet. Fra det interne og skjermede adkomsttorget/ gatetunet vil boligene ha sine innganger, i tillegg vil gatetunet romme sosiale funksjoner som sitteplasser, møteplasser, sykkelparkering og integrert overvannshåndtering med visuelle kvaliteter. Det er i forbindelse med at Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen ved NMBU snart flytter til Campus Ås, at man ser behovet for etablering av et større antall nye studentboliger.

Fakta

Tiltakshaver: Studentsam skipnaden I Ås Verdi: 490 millioner kroner Byggestart: april 2019 Ferdig: oktober 2021

Entrepriseform: Totalentreprise Boenheter: 793 Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør as Arkitekt: Dyrø og Moen AS

www.vvsaktuelt.no • Aktuelle prosjekter

Hvem er størst på

ventilasjonsrådgivning? BYGGFAKTA LIVE

I 2018 er det registrert igangsatt nær 11 400 bygge prosjekter innen nybygg, tilbygg og rehabilitering. Totalverdien på de igangsatte prosjektene er på over 504 milliarder kroner. Vi har sett på hvilke aktører som har størst andel prosjektverdi av disse prosjektene, knyttet til viktigste rollene. AV: PÅL ENGESETH ILLUSTRASJONSBILDE: GETTY IMAGES

esultatene i denne rapporten, som kan lastes ned i sin helhet på www.byggfakta.no, baserer seg på igangsatte prosjekter i 2018, registrert i Byggfakta Live databasen. Oversikten over hvem som er de største aktørene, tar utgangspunkt i hvilke roller og kontor som er registrert på de ulike prosjektene. Dersom en bedrift har flere avdelingskontorer registrert i databasen, er disse ikke slått sammen i oversikten. Vi gjør også oppmerksom på at Byggfakta forholder seg til hvem som har fått kontrakten, og ikke hvem som til sist utfører jobben som underentreprenør. AKTØRER OG OVERSIKTER

Rapportene kunne ha inneholdt flere hundre bedrifter eller avdelingskontorer. Vi har i denne rapporten valgt å gå bredt ut og publisere de 10 største aktørene innen Rådgivende ingeniør VVS og VVS entreprenører, samt de 5 største aktørene på andre roller som vi mener er med å påvirke tekniske entrepriser. Dette er roller som arkitekter, rådgivende- og

Tallknuser •

N yheter på nett

utførende innen ventilasjon, el, rådgivende ingeniør bygg og byggentreprenører. RÅDGIVENDE

Cowi AS i Oslo er registrert med størst andel prosjekter for rollen rådgivende ingeniør VVS. Totalt har dette kontoret registrert 30 prosjekter igangsatt i 2018, med en samlet verdi på nær 7 milliarder kroner. Samme kontor er for øvrig også største aktør på igangsatte prosjekter med rollen rådgivende ingeniør ventilasjon. Her har Cowi sitt oslokontor registrert 23 igangsatte prosjekter i 2018, med en samlet verdi på drøye 6,5 milliarder kroner. UTFØRENDE

Assemblin AS i Oslo er største aktør med rollen VVS entreprenør på prosjekter igangsatt i 2018. Totalt har Assemblin sitt oslokontor registrert 13 prosjekter, med en samlet verdi på nær 5,7 milliarder kroner. Bjerke Ventilasjon i Oslo er den største aktøren med igangsatte prosjekter i 2018 med rollen ventilasjonsentreprenør. Totalt har Bjerke Ventilasjon i Oslo registrert 40 prosjekter med en samlet verdi på nær 10,5 milliarder kroner. Rangeringslisten / tabellen du ser under, gjelder de 10 største aktørene på igangsatte prosjekter anno 2018, i kategorien rådgivende ingeniør, ventilasjon. Disse er rangert etter verdi på prosjektene. Dersom du ønsker tilgang til de øvrige rangeringslistene, er hele rapporten snart tilgjengelig for nedlastning på www.byggfakta.no

RÅDGIVENDE INGENIØR, VENTILASJON Verdi (millioner kroner)

6583,50

Antall Prosentandel

5281,50

19 6,6%

5,3%

4234,50

for Bio-olje og elektro. Effekter fra 20-30 kW, inkl. 6 kW el.Kolbe Vi har også Bio-brennere på lager!

ERICHSEN & HORGEN AS

COWI AS

Sentralvarmekjeler

3833,80 22 12 4,2%

3,8%

RANDEM & HÜBERT AS

NORCONSULT

3400

3300

3,4%

3,3%

DR. ING. A. AAS-JAKOBSEN AS

COWI AS 3300

3023

3,3%

INGENIØR PER RASMUSSEN AS 2947

2,9% SWECO NORGE AS

11 BJERKE VENTILASJON AS 2555

Bio

2,5% MULTICONSULT ASA

Tlf.: 33 19 65 00 www.fremo.com www.vvsaktuelt.no • Tallknuser

PÅ LOVLIG VIS

Alderdomssvikt – oppsigelse eller tilrettelegging? Når en 60-70 åring opplever mental og/eller fysisk svikt som følge av alderdom, hvor langt strekker arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt seg og når kan man gå til oppsigelse som følge av sviktende arbeidsprestasjoner, redusert mental kapasitet, vurderingssvikt osv? AV: ADVOKAT ANNIKEN ASTRUP I ADVOKATFIRMA FØYEN TORKILDSEN AS ILLUSTRASJONSBILDE: GETTY IMAGES

et er ingen tvil om at seniorer på 70 + kan være god arbeidskraft. Seniorer har kompetanse og erfaring som bedriftene, yngre kollegaer og samfunnet har behov for. Avgang av spreke, dyktige, eldre arbeidstakere med erfa ring og arbeidslyst, bare fordi en har oppnådd en viss alder, kan oppleves som urimelig. ORKER MINDRE

Anniken Astrup.

På lovlig vis •

Det er imidlertid heller ikke uvanlig at alderen for enkelte setter sitt preg, ved at arbeidstakeren orker mindre, arbeider i redusert tempo og/eller har redu sert mental eller fysisk kapasitet. Arbeidsgiveren N yheter på nett

risikerer å sitte med en eller flere senior arbeids takere som ikke lenger fungerer tilfredsstillende og som gjerne har arbeidet lenge i virksomheten. Arbeidsgiveren har da en stor utfordring: – Hva gjør man og hvilket handlingsrom har man? PLIKT TIL OPPFØLGING

Når en eldre arbeidstaker begynner å bli glemsk, treg eller ukonsentrert, har man da saklig grunn til oppsigelse? Det stilles generelt strenge krav til oppsigelse på grunn av individuelle forhold. Arbeidsprestasjonen må ligge vesentlig under det arbeidsgiveren kan forvente før den kan begrunne

saklig oppsigelse. Arbeidsgiveren har dessuten en plikt til å følge opp arbeidstakeren. Dersom arbeids giveren har forsømt oppfølgingsplikten, skal det svært mye til før reduserte arbeidsprestasjoner som følge av alderdomssvikt kan utgjøre saklig grunnlag for oppsigelse. Oppfølgingsplikten har også en side til arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt. Arbeids giverens plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne som følge av ordinære livsfase- og aldersforskjeller, er imidlertid noe annet enn tilretteleggingsplikten for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom eller slitasje. STYRINGSRETT

Det stilles ulike krav og de to situasjonene reguleres av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Arbeids giverens plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne som følge av alderdom, reguleres i arbeidsmiljøloven § 4-2 andre ledd bok stav b som sier at arbeidet skal tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Tilrette leggingsplikten må sees i sammenheng med arbeids giverens styringsrett. Arbeidsgiverens styringsrett normalt vil være noe utvidet når en arbeidstaker har redusert arbeidsevne, og særlig gjelder dette når den nedsatte arbeidsevnen er varig, som nettopp er til fellet ved sviktende arbeidsprestasjoner som følge av alderdom. Arbeidstakeren kan ikke fullt ut, eller i overskuelig fremtid, oppfylle arbeidsavtalen som er inngått, og da må arbeidsgiveren gis mulighet for å sette inn reparative tiltak.

RIMELIGHETSHENSYN

Dette kan være å sette arbeidstakeren til andre arbeidsoppgaver. Dersom ikke dette heller løser pro blemet, er spørsmålet om man da kan gå til opp sigelse. Svaret på dette spørsmålet vil avhenge av den konkrete saken/situasjonen. Det bør være slik at arbeidsgiveren kan gå til oppsigelse dersom en eldre arbeidstaker har redusert mental kapasitet og at utførelsen av arbeidsoppgavene lider under dette, og arbeidsgiveren har forsøkt å tilrettelegge for arbeids takeren. Når det er sagt, så er det slik at høy alder kombinert med vanskeligheter til å skaffe seg nytt arbeid, vil være rimelighetshensyn som i det konkrete tilfellet kan tale mot oppsi gelse, og som uansett må hensynstas før man treffer den endelige beslutningen om opp sigelse. I tillegg kommer at arbeidsgiveren også risikerer å bli møtt med påstander om diskriminering som følge av alder. Dette risikobildet må tas hensyn til før man treffer endelig beslutning om oppsigelse. Det er på denne bakgrunn ikke uvanlig at saken løses i minne lighet, med en eller annen form for fri villig avgang mot en kompensa sjon.

Rehabilitering av varmegjenvinnere Rehabilitering av varmegjenvinnere kan være svært lønnsomt for kunden. Vi har levert hundrevis av gjenvinnere for rehabilitering, i samarbeid med ventilasjonsentreprenører over hele landet. Ta kontakt med oss for tilbud!

Tel 32 75 44 77 www.parlock.no www.vvsaktuelt.no • På lovlig vis

Pilotrørsboring under

Nordlandsbanen

Vann og avløp •

N yheter på nett

Forholdene i Trondheim krevde etablering av en pressegrop på 10 x 6 meter i hele 6 meters dybde.

Kravet til nøyaktighet er svært stort når Steg Entreprenør nå er godt i gang med pilotrørsboring under Nordlandsbanen ved Lilleby stasjon på Lade i Trondheim. AV: ODD BORGESTRAND FOTO: STEG ENTREPRENØR

teg Entreprenør har sikret seg totalentreprisen for separering av spillvann og overvann og i tillegg også etablering av en vannledning for kommunalteknikk i Trondheim kommune. – Ved alle kryssinger under jernbanelinjer forlanger Bane Nor at ledningsstrekk legges i varerør for å minimere risiko for setninger på skinnegangen. Derfor er pilotrørsboring en godt egnet NoDig- metode for dette oppdraget, sier prosjektleder Gaute Øksne i Steg Entreprenør AS. PILOTRØRSBORING MED PRESISJONSTYRING

Er nettopp en metode som borer på ekstremt små marginer, og da er det snakk om et avvik med toleranser på +/- 20 millimeter på et 130 meters strekk. Med denne metoden kan Steg i samarbeid med danske Østergaard bore stålvarerør for deretter å trekke inn PE-ledninger i strekk opp til 130 meter. Pilotrørene kjøres med doble vegger med et optisk styresystem. Selve borestrengen er stiv, og man unngår dermed svanker som lett kan oppstå ved retningsstyrt boring. Piloten brukes til styring av stålvarerør i dimen sjoner fra 200 til 1200mm. Ved mindre dimensjoner kan det benyttes direkte inntrekking i dimensjoner fra 110 til 400 mm. SEPARERINGSJOBB

Steg Entreprenørs oppgave er å etablere tre strekk for vannledning, spillvannsledning og overvannsledning under Nordlandsbanen ved Lilleby stasjon på Lade i Trondheim. Hvert av strekkene er på 100 meter. Vannledningen har en dimensjon på 180 mm, som etableres inne i et PE varerør på 250 mm. Spillvannsledningen er en PE 630 mm, som etableres inne i et stålvarerør på 711 mm. Overvannsledningen er et PE-rør på 900 mm, som etableres i et stålvarerør på 1016 mm, forteller prosjektleder Gaute Øksne. PE-rørene er levert av Hallingplast AS. I dette området er det mye leire, men med pilotrørsboring har vi full kontroll, forsikrer han. Nøyaktighet er et viktig stikkord i dette prosjektet. På den ene siden av jernbanelinja har kommunen lagt fram rør som skal kobles inn mot de strekkene som nå etableres under jernbanelinja. Når rørene ligger på 5-6 meters dybde betyr det at Steg Entreprenør www.vvsaktuelt.no • Vann og avløp

Anleggsområdet ligger tett inntil Nordlandsbanen og en kunstgressbane på Lade i Trondheim. Livet går som normalt både på jernbanen og på idrettsbanen selv om vann- og avløpsrør etableres seks meter under bakken. Her er en gruppe rådgivere fra Norconsult på befaring.

også må etablere pressgropa nede på seks meter for å komme i riktig høyde med de eksisterende ledningene i området. Mottaksgropa er også på seks meters dybde. SAMARBEID MED ØSTERGAARD

Tre ledninger i rett linje på kartskissen etableres med pilotrørsboring. Grønnstliplet strekk er overvannsledning, rødstiplet er spillvannsledning og den blå er vannledningen. Vertikalt strekk etableres med konvensjonell graving, og i tillegg etableres det kummer.

Dette er Pilotrørsmetoden Pilotrørsmetoden minner i metode om styrt boring. I stedet for pilotstenger benyttes pilotrør med utvendig diameter på ca. 10 cm. Styring av boringen skjer med borehode. Ved pilotrørsmetoden monteres et optisk lys like bak borehodet, og boringingen forut setter at det optiske lyset er synlig gjennom pilotrørene fra presse gropen under hele boreforløpet. Boringen kan kun gjennomføres ved synlig kontakt med borehodet. Det vil si at utførelsestoleranser maksimalt kan være opp til ca. 3 cm. Av samme grunn kan det utelukkende etableres rettlinjede ledninger med metoden, og bore riggen skal etableres i flukt med pi

Vann og avløp •

N yheter på nett

lotboringen. Boreriggen blir derfor i de aller fleste tilfellet etablert i en pressegrop. Pilotrørsmetoden benyttes spesielt der det stilles store krav til små ledningstolerans er ved etablering av ledningen, eksempelvis selvfallsledninger SP. Metoden brukes både for inntrek king av PE rør i dimensjon fra 80 til400mm, og for gjennompressing eller boring av stålrør fra 200 til 1200mm. PE rør trekkes/bores tilbake av pilotrøret, stålrør presses etter pilotrøret. Pilotrøret er en guide for en etterfølgende etablering av et medierør. Etablering av føringseller medierør kan både skje ved pressing fra en pressegrop og ved trekking av rør fra mottaksgrop.

Det er mannskaper fra samarbeidspartner Østergaard som gjennomfører den praktiske pilotrørsboringen, mens Stegs og Østergaard Anleggs mannskap håndterer de øvrige oppgavene tilknyttet prosjektet i tett samarbeid, inklusiv prosjektledelse, både fra Steg og Østergaard. Rett ved siden av jernbanelinja på begge sider blir det nå etablert tre kumsett for tilkobling av vannledning, spillvann og overvann. I tillegg etableres en ny hovedvannledning på 60 meter inn i den tilstøtende Ladeveien. – Dette er et spennende, krevende og omfattende prosjekt som skal være fullført innen slutten av mars. Vi har ikke møtt på spesielle overraskelser, og framdriften går dermed etter planen. Det er spesielt viktig ved denne type kompliserte oppgaver, at begge selskapene bidrar med all sin kompetanse, sier Gaute Øksne. Han er godt fornøyd med entrepriseformen i prosjektet, og mener rådgiverselskapet Norconsult også har gjort en god prosjekteringsjobb. – Som totalentreprenør kan vi påvirke metode og nødvendige valg underveis. Det betyr at vi har påtatt oss det hele og fulle ansvar for gjennomføringen, og vi må stå for de valgene vi foretar. Samarbeidet med Trondheim kommune har fungert godt. Det er alltid en fordel å samarbeide med en profesjonell bestiller, sier Øksne, som blir godt kjent med Trondheim også neste år. En større tunneleringsjobb skal utføres for kommunen sør for byen, og det betyr at Steg Entreprenør sammen med Østergaard vil blir en del av bybildet i Trondheim fortsatt.

NOVAP-KURS I UTSKIFTING AV OLJEFYR 6. MARS, HØIAX, FREDRIKSTAD

I regi av NOVAP - Norsk Varmepumpeforening, inviterer vi til kurs hos oss. Ved gjennomført kurs og bestått eksamen blir man godkjent NOVAP-forhandler for å skifte ut oljefyr med varmepumpe.

Kursets innhold

Dette kurset vil fokusere på hvordan du skifter ut en oljefyr med varmepumpe, og du vil lære hvilke typiske fallgruver du må unngå ved å gå fra en høy- til en lavtemperert varmekilde.

Målgrupper

Rørleggere, prosjektledere og installatører som skal fjerne en oljefyr og dimensjonere riktig varmepumpe og installere denne i en- og flermannsboliger. For mer info og link til påmelding:

www.hoiax.no/om-hoiax/articles/novap-kurs-hos-hoiax

Teknisk-VVS til rørleggeren

Høiax ble grunnlagt i 1927, og er Norges eldste produsent av varmtvannsberedere. Høiax er en komplett systemleverandør innen teknisk VVS for varmtvannsberedere, varmepumper, pressystemer, systemvarer for tappevann, avløpsrør og gulvvarme til boliger og større anlegg.

Trippeveien 5 | 1618 Fredrikstad | Tlf:69355500 |post@hoiax.no

PROFILEN: ANNA MARIA AURSUND

- Vann og a vløp den viktigste miljøfaktoren i Oslo – Ingenting er viktigere enn vann og avløp i et moderne samfunn. Derfor har jeg en utrolig inspirerende og spennende hverdag som direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. AV: ODD BORGESTRAND

et sier Anna Maria Aursund, som har holdt en lav medieprofil etter at hun inntok et beskjedent direktør-kontor i Oslo VAV for tre år siden. Det er få utenfor fagmiljøet som kjenner til denne livfulle Tromsø-jenta, født i Nordens Paris i 1965. – Jeg har prioritert å arbeide med mennesker, leverandører og prosjekter fremfor ekstern profilering av merkevaren Oslo VAV sier hun. Hun har blitt møtt med respekt for sitt sterke engasjement og klare meninger i møte med et nytt fagmiljø. Hennes fremste fokus er å lede arbeidet med å sikre en ny og trygg vannforsyning til hovedstadens innbyggere. Dette består av flere prosjekter som trolig kommer opp mot 15 milliarder kroner. – Målt opp mot denne utfordringen og disse summene blir direktørens eksponering mindre viktig, mener hun. OMFATTENDE LEDERERFARING

Anna Maria Aursund har sivilingeniør utdannelse innen bygningsteknologi og kommunalteknikk fra Høgskolen i Narvik, men bred bransjeerfaring innen vann og

Profilen •

N yheter på nett

avløp kan hun ikke påberope seg. Ekspert innen strategisk ledelse kan hun derimot skilte med. Det har hun sikret seg gjennom studier både ved BI i Oslo og Harvard Business School i tillegg til mer enn 20 års erfaring som toppleder og flere krevende styreoppdrag, spesielt innen kraftindustrien. På privaten er hun samboer med sin Espen, et forhold som har vart i omlag 25 år, men først de siste tre årene har de bodd under samme tak, da Anna Maria flyttet til Oslo. Anna Maria har, som hun uttrykker det, ett privatbarn og ett bonusbarn. Dessuten to bonus barnebarn. JOBB MED MENING

– Jeg har alltid vært opptatt av å arbeide med noe som gir mening utover bare det å ha en jobb. Jeg har flere år i kraftbransjen og i avfallsbransjen før jeg for tre år siden kom inn i vann og avløp. Dersom jeg skal rangere disse fagområdene er utvilsomt vann og avløp det aller viktigste. Vi kan klare oss uten strøm noen dager, men vann og avløp er helt livsnødvendig. Derfor er det så viktig at vi har etater rundt om i landet som leverer trygt og godt drikkevann og sikker avløpshåndtering.

Anna Maria Aursund er opptatt av strate giske valg som også er viktig for landets hovedstad når det gjelder infrastruktur, inkludert vann og avløp. Hun må i stor grad støtte seg til sine mange og dyktige fagfolk som kan faget «i dybden». – Min jobb er å lytte og deretter trekke ut ekstraktene og spørre hva våre beslutninger betyr i et større perspektiv. EN DJEVEL PÅ DETALJER

VVS aktuelt er kjent med at det har vært noen runder med friske faglige debatter og klare meningsutvekslinger om strategivalg de årene Aursund har ledet Oslo VAV. – Slik bør det være, mener hun, og innrømmer at enkelte medarbeidere kanskje har følt at hun har brydd seg i meste laget. – Djevelen sitter i detaljene, sier hun med et smil, og avslører dermed sin nordnorske bakgrunn. Hun er bevisst på at det er direktøren som til slutt bærer ansvaret om noe skulle gå galt. – Selv om vi er selvfinansierende er det uhyre viktig at vi er ekstra påholden med å sikre at vi bruker pengene riktig. Det betyr at vi må sikre gode beslutninger, foreta de rette prioriteringene og gjennomføre

www.vvsaktuelt.no â&#x20AC;¢ Profilen

PROFILEN: ANNA MARIA AURSUND

– Ferdigstillingen av Midgardsormen-prosjektet i 2014 gjorde at Oslo kommune kunne stenge 33 overløp og er den direkte årsaken til at det nå er mulig å bade blant annet på Sørenga.

prosjektene på en god måte. Oslo VAV skal være en pådriver for innovasjon, og den oppgaven tar vi på ytterste alvor, understreker Aursund. STOR GEVINST

NoDig Challenge, det vil si gravefri fornyelse av vannledninger, har vært et prestisje p rosjekt for Oslo kommune. Kommunen har så langt brukt om lag 14 millioner kroner på dette prosjektet, og fortsatt er det bare i støpeskjeen. – Innovasjon og utvikling koster penger, og vi kommer til å bruke mer penger på dette, bekrefter VAV-direktøren. Det mekaniske påkoblingstykket med monteringsrobot er langt på vei utviklet, og er installert på hovedledningsnettet på Risløkka. VAV har lært mye om hvordan man skal tenke innovativt i vår bransje, og hvordan vi kan samarbeide med private aktører om utvikling av nye teknologier. Vi har også vist markedet at vi er villige til å ta risiko og å legge inn betydelige ressurser for å utvikle bransjen. Gevinsten, dersom vi lykkes, vil være svært stor både i kroner og miljøbesparelser. I tillegg kommer sikkerhet for egne ansatte og tredjepart. Gevinsten vil ikke være bare for VAV, men

Profilen •

N yheter på nett

også for Norge, Europa og verden, slår hun fast. Hun kan imidlertid ikke love at det blir mindre graving i hovedstadens gater de nærmeste årene. – Men etter hvert som gravefrie løsninger blir utviklet vil gravingen bli redusert betraktelig, lover hun.

av en ny vannforsyning vil sikre den kritiske infrastrukturens evne til å levere positive effekter for mennesker og natur i Oslo i overskuelig fremtid, slår Anna Maria Aursund fast. Oslo er Europas raskest voksende by og prognosene tilsier fortsatt kraftig vekst.

“Jeg mener vann og avløp er den viktigste m iljøfaktoren i Oslo og etableringen av en ny vannforsyning vil sikre den kritiske infrastrukturens evne til å levere positive effekter for mennesker og natur i Oslo i overskuelig fremtid.”

MILJØHOVEDSTAD MED NY VANNFORSYNING

Oslo er blitt Europas miljøhovedstad. Det får også innvirkning på driften i Oslo VAV, og den aller viktigste miljøbeslutningen som kommer til å bli tatt i år vil bli by styrets vedtak om å bygge ny vannfor syning for Oslo. – Jeg mener vann og avløp er den viktigste miljøfaktoren i Oslo og etableringen

Oslos vannforsyning er i meget stor grad avhengig av Maridalsvannet og Oset vannbehandlings-anlegg, som forsyner byen med 90 prosent av drikkevannet. Dette gjør at vannforsyningen i Oslo er meget sårbar for hendelser som kan gjøre kilden uegnet eller som setter behandlingsanlegget ut av drift. Mattilsynet i Oslo har pålagt Oslo kommune å ha på plass en ny vannkilde

med stamnett innen 2028. – Ny vannforsyning er og vil være vår fremste prioritet helt fram til prosjektet er gjennomført. Holsfjorden er valgt som råvannskilde for ny vannforsyning i Oslo. Holsfjorden er Tyrifjordens sørøstre del som strekker seg ned mot Svangstrand i Lier kommune. Vann skal overføres i tunnel fra Holsfjorden til et nytt vannbehandlingsanlegg som vil ligge ved Huseby i Oslo vest. Herfra vil drikkevann overføres til ledningsnettet i Oslo. Tunnelen vil i hovedsak gå dypt under dagens terreng. Når denne er på plass kan vi si at vannforsyningen er trygg nok og i samsvar med Mattilsynets krav og EUs vanndirektiv. Her er det fire kommuner som skal samarbeide om et komplekst prosjekt, og Aursund tror kommunene trenger tidsrammen fram til 2028 for å realisere prosjektet. Hun anslår at den totale kostnaden vil komme opp mot 12-15 milliarder kroner. Det betyr også at hovedstadens innbyggere må forberede seg på høyere avgifter for vann og avløp. Det koster å øke sikkerheten i vannforsyningen i Oslo. MIDGARDSORMEN LEVERER

– Ferdigstillingen av Midgardsormen-prosjektet i 2014 gjorde at Oslo kommune kunne stenge 33 overløp og er den direkte årsaken til at det nå er mulig å bade blant annet på Sørenga. Når utbyggingen av Bekkelaget renseanlegg er ferdig i 2020 har kommunen tatt enda et stort skritt for å sikre fjordbyen. Samtidig er avløpsrør oppdimensjonert og dirigert til de biologiske renseanleggene på Bekkelaget eller VEAS i Asker. – Slike utbyggingsprosjekter og vår daglige drift er blant det viktigste miljøarbeidet som gjøres i Oslo kommune også i miljø hovedstadsåret, mener VAV-direktøren.

har sirkulasjon, spyling av vannledninger, brannvann og forbruk til byggeprosjekter. Aursund understreker likevel at VAV er ikke fornøyd med lekkasjeandelen og derfor jobber systematisk med rørfornying etter et strukturert program. Ledningsnettfornyelsen er større enn den noen gang har vært, og ligger nå på 1,2 prosent for drikkevann. Det er dessuten montert flere hundre såkalte lydloggere på sentrale vannledninger. I fjor ble det etablert et eget prosjekt for å redusere lekkasjene i ledningsnettet. Målet er å komme med i 20 prosent innen 2030. OVERVANNSHÅNDTERING

Et annet viktig område er håndtering av alt vann som kommer ovenfra, altså overvannshåndteringen. Kommuneplanen krever at vannet skal håndteres åpent og lokalt i Oslo. Når VAV får søknader om påslipp til sitt nett, blir det stilt krav om at overvann skal disponeres lokalt i størst mulig grad. Det er viktig at vi har en risikovurdert tilnærming på hvor vi skal angripe disse utfordringene først. Vi vet at Oslo vil få utfordringer med overvann og da må vi være best mulig forberedt, mener Aursund. Det er slutt på å legge store rør i bakken for å ta unna overvann. Nå er det åpne løsninger som gjelder, og dette er med å berike

byen med grønne lunger og rennende vann. Det vil bli en bærekraftig by, til glede for både mennesker og dyr. Grønne byer er bra, sier Aursund med et smil. NØDVENDIG MED KOMPETANSESENTER

Det er ikke mulig å unngå temaet n asjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi i møte med VAV-direktøren. Oslo har, sammen med Norsk Vann og Rørinspeksjon Norge, vært en pådriver for realisering av kompetansesenteret som skal etableres i tilknytning til NMBU på Ås. – Oslo VAV vil garantert bruke s entret til opplæring av egne medarbeidere, testing av nye materialer, simulering av driftssituasjoner og også kvalifisering av leverandører, sier Aursund. Det som står øverst på VAV-direktørens agenda nå er å få bystyret med på en beslutning om å investere i den nye og omfattende vannforsyningen. Om hun selv blir med hele veien fram til 2028 kan hun ikke svare på i dag. – For egen del kan jeg gjerne stå i åremålsstillingen på seks år og gjerne lenger. Men jeg vil ha kontroll over eget liv, og derfor er det ikke hvem som helst som får anledning til å spille med mine kort, sier hun med et hjertelig smil. Hun er sjefen for vann og avløp i Oslo, og vil være sjefen over sitt eget liv.

VANN PÅ AVVEIE

Oslo sliter med høy lekkasjeprosent. Kommunen opererer med 35 prosent, men dette er et anslag flere i bransjen stiller spørsmål ved. Aursunds egne fagfolk i VAV mener lekkasjeprosenten på 35 prosenten består av uregistrert forbruk, det vil si forbruk av vann som ikke måles eller kan beregnes på rimelig måte, i tillegg til selve lekkasjeandelen fra det kommunale vannledningsnettet. Fagmiljøet i Oslo anslår at fordelingen mellom disse er cirka 50/50 prosent. Det uregistrerte forbruket er i stor grad nødvendig bruk av vann som vask av gater, veitunneler og bygninger. Noe vann forsvinner i fontener som ikke

Nå er det åpne løsninger som gjelder, og dette er med å berike byen med grønne lunger og rennende vann. Det vil bli en bærekraftig by, til glede for både mennesker og dyr. Grønne byer er bra, sier VAV-direktør Anna Maria Aursund.

www.vvsaktuelt.no • Profilen

Satser på smartere pumpestasjoner Bergen kommune tester stadig ut ny teknologi for å bedre sitt VA-nett. På Laksevågneset pumpestasjon har de oppnådd gode resultater ved hjelp av små, trådløse sensorer. AV: BJØRN LABERG FOTO: POWEL

igitalt førstevalg er for lengst etablert som en del av språket i VA-etaten i Bergen og de har gjennomført flere innovasjonsprosjekter de siste årene. Høsten 2017 installerte de sensorer på Laksevågneset pumpestasjon. I samarbeid med Powel og sensorleverandøren El-Watch var målet å finne ut hvordan pumpestasjoner kan bli smartere ved hjelp av sensorer, skydrift og kunstig intelligens. BILLIG OG EFFEKTIVT

Bildet viser avløpspumpe stasjonen fra innsiden. Blant annet har pumpene blitt ettermontert med en temperatur sensor.

– Bruk av smarte teknologiløsninger som IoT- sensorer innen vannbransjen er et effektivt tiltak. De installeres kjapt, sender informasjon trådløst rett opp i skyen, og samler inn store datamengder både billig og effektivt, sier Jon Røstum, sjefsstrateg i Powel. Data fra en pumpestasjon kan fortelle noe om hvordan hele avløpssystemet har det. Avvik eller variasjoner i trykk kan tyde på alt fra lekkasje eller tett ledning, til at noe er galt med pumpen. – På Laksevågneset samlet kommunen allerede inn nivå- og vannføringsdata. Sensorene gjør at de fikk

tilgang på større datamengder fra flere kilder uten store investeringer, forteller Røstum. BEDRE KONTROLL PÅ DRIFTEN

– Vi har jo selvfølgelig både et ønske og krav på oss om å ha kontroll på driften og ledningsnettets funksjoner. For å oppnå dette må vi være fremtidsrettete og innovative, det er den eneste måten å utvikle seg på, sier Marit Aase, fagansvarlig avløpstransport i Bergen kommunes VA-etat. I VA-nettet finnes det en del objekter som kommunen ikke har mulighet til å koble opp mot gjennom ledninger og dermed fikk de ikke data derfra heller. – Vi ønsker å ha tilgang på mer data, både h istoriske- og sanntidsdata. På Laksevågneset pumpestasjon var det mulig å teste mange målere på samme stasjon. Her hadde vi mulighet til å teste flere områder innenfor avløpsnettet, forteller Aase. VIL UTNYTTE STORE DATAMENGDER

Mengden data fra en sensor er langt høyere enn ved hjelp av tradisjonelle løsninger. En sensor som måler hvert sekund måler 31 500 000 ganger i året. For å dra nytte av disse datamengdene, må de sorteres på en god måte. Data kan enten importeres inn i en enkel oversikt hvor man leser og analyserer dataen selv eller man kan bruke maskinlæring. – Det viktigste er jo å finne sammenhengen mellom datasettene. Hva viser tallene, hvordan kan dataen utnyttes og hvordan sammenstiller man data? Data som er utnyttet på riktig måte kan for eksempel bidra til at det blir enklere å identifisere feil i nettet på et tidligere tidspunkt enn før, forklarer Røstum. LAGER VEIKART

– Prosjektet har gitt oss gode resultater og vi har hatt stabile dataleveranser. Vi lager nå et veikart for hvordan vi skal bruke smarte sensorer videre. Vi har sett at de er godt egnet på de områdene de er testet for og nå ser vi på hvilke andre områder de kan brukes på. Potensielle områder her er alt fra olje- og fettavskillere, til andre objekter i offentlige avløpsnettet, avslutter Aase.

Vann og avløp •

N yheter på nett

PROFF & NÆRING

T E H NlpYasset skitne Ti

r! lokale

WDH

Spesielt egnet for lager og verksted! DX konvektor for veggmontering til varme og kjøling av industrielle lokaler. Med 4 mm lammelavstand passerer smuss og støv gjennom konvektoren, og du slipper unødvendig vedlikehold. Leveres i 2 størrelser. Luftspjeld for vertikal justering. Passer til en rekke utedeler, og mange kombinasjoner for optimal luftspredning.

WDH2

WDH4

Passer er rekke utedeler R410A

915 02650

www.mitsubishielectric.no

Effektkombinasjoner fra 8 - 31,5 kW Høy virkningsgrad i varme- / kjøledrift Mange kombinasjoner for optimal luftspredning Fabrikkgarantert varmedrift ned til -28°C Enkel montering Enkelt vedlikehold

Tåler smuss og støv 4 mm lammelavstand DX, ingen vanntilkobling Ingen fryserisiko Stillegående IP44

NYTTEBILEN

Oppgradert og gjerrigere

Connect Nye Transit Connect en del av Fords totale fornyelse av hele nyttekjøretøyporteføljen. Og et hyggelig, drivstoffgjerrig bekjentskap. AV: BJØRN LABERG

ed den helt nye 1.5-liters Ford EcoBlue-dieselmotoren kan også Transit Connect by på det siste og beste innen moderne motorteknologi. Den drivstoffeffektive motoren har allerede oppfylt miljøkravene i Euro 6.2. SYLINDERKUTT

Motoren kan fås som 75 HK (0,47 l/mil/, 124 g/km CO2) 100 HK (0,47l/mil/ 123 g/ km CO2 og 120 HK (0,5 l/mil, og130 g/ km CO2). Ifølge beregninger fra Ford vil 100 HK-varianten bruke hele 12 prosent mindre drivstoff ved vanlig kjøring - enn forgjengeren. Nye Transit Connect kan også bestilles med en avansert 100 HK-versjon av den prisbelønte 1-liters EcoBoost- bensinmotoren. Her har drivstofforbruket blitt redusert med ytterligere 5 prosent, sammenliknet med den utgående modellen, til et forbruk på 0,64 l/mil (146 g/km CO2). Det oppnås blant annet ved at motoren er blitt utrustet med sylinderkutt. OPPGRADERT GIRKASSE

– Drivstoffutgifter er et helt avgjørende punkt for kjøpere av nyttekjøretøy. Vi har investert mye tid og krefter på å gjøre nye Transit Connect billigst mulig i drift. Alle våre nye, mindre nyttekjøretøy er utstyrt med motorer og girkasser som jobber optimalt sammen med avansert førerassistanseteknologi. Transit Connect

Nyttebilen •

N yheter på nett

var for øvrig den mest solgte bilmodellen til Ford av alle nyttekjøretøy i fjor, sier salgs ansvarlig for nyttekjøretøy i Ford Motor Norge, Johnny Løvli. En oppgradert 6-trinns manuell girkasse kan fås i kombinasjon med både diesel- og bensinmotoren. Dieselmotoren kommer også med Fords nye 8-trinns automatgirkasse. Drivstoffeffektiviteten forbedres ytterligere ved at bilen har fått et mer aerodynamisk design. ANALYSE AV KJØRESTIL

I tillegg har nye Connect automatisk lukking av bilens lufteventiler i front, når radiatoren ikke har bruk for avkjølende luft. Også to avanserte førerassistanseteknologier bidrar til å holde forbruket av drivstoff nede. Bilen kan kjøres i et ECOmodus som påvirker motorkraften, og er også utstyrt med et system som analyserer førerens kjørestil og gir tilbakemeldinger via instrumentpanelet. Dette for å trigge mer økonomisk kjøring. Som den første modellen i sitt segment kan Transit Connect by på en intelligent hastighetsbegrenser, som automatisk holder bilen innenfor den fartsgrensen bilen til enhver tid registrerer. Antikollisjonssystem med fotgjengeroppdagelse og påfølgende automatisk nedbremsing, samt avansert sidevindstabilisator er også mulig å få med i utstyrspakken.

Som den utgående modellen kan også nye Ford Transit Connect fås både i en kort (L1) og en lang (L2) variant. Den har et lastevolum på opptil 3,6 kubikkmeter (VDA) og har kapasitet til å frakte fra 681-903 kg nyttelast. (Kjekt at det i tillegg kan åpnes en luke i vareroms vegg, som muliggjør frakt av gjenstander på opptil 3.4 meter).

FORD TRANSIT CONNECT Pris (levert Follo): 267.900 kroner (L2 / 1.5L TDCi EcoBlue 100HK) Total lengde (L2): 4825 mm Total høyde (L2): 1828 mm Bakkeklaring (L2): 159 mm Svingradius: 12 m Drivstofforbruk, blandet kjøring (1.5L TDCi EcoBlue 100HK): 0.47-0.51 liter per mil

Drivstoffutgifter er et helt avgjørende punkt for kjøpere av nyttekjøretøy. Vi har investert mye tid og krefter på å gjøre nye Transit Connect billigst mulig i drift.

www.vvsaktuelt.no • Nyttebilen

PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

Neste generasjons Fatmax-tenger Neste generasjon Fatmax-serie fra Stanley inkluderer avbitertenger, knipetenger, elektrikertenger og et bredt spekter av tenger designet for en rekke bruksområder som: butikkmontering, bygg, rørleggerarbeid og elektriske installasjoner. Tengene kan kutte rent gjennom alle typer materialer, for eksempel kobbertråd, ledning, ståltråd, pianotråd, stålstrimmel, nylonstrimmel, bindings ledning, bronse, Ertalon plast og mye mer. For å sikre verktøyets levetid og effektivitet, har hvert sett med tenger blitt konstruert med optimalisert skjærekant geometri, med en vinklet skjærekant og en flat overflate. Varmebehandlet for å gi en ekstrem robust og slitesterk finish.

robust arbeid m ed osciller ende maskine r

Nytt tilbehør til FEIN-kutter’n FEIN presenterer det nye E-Cut Carbide Pro BiM-TiN sagbladet med Starlock feste. Bladets karbidtenner kombinert med TiN-belegg gjør sagbladet robust og holdbart, noe som sikrer en meget lang levetid. Med sagbladet E-Cut Carbide Pro BiM-TiN setter FEIN ny standard for robust arbeid med oscillerende maskiner og dertil passende tilbehør – og lukker også et hull i tilbehørs-sortimentet fra FEIN. Hverken murstein, herdede og ultra stabile maskin skruer kan stoppe dette sagbladet, takket være dets karbid-tenner.

Produktnytt •

N yheter på nett

DK Nord fra Svedbergs Svedbergs har alltid laget bærekraftig baderomsinnredning av høy kvalitet. Naturlighet og ekthet ligger i Svedbergs’ DNA. I 2019 tar selskapet enda et steg videre. Nå henter de bokstavelig talt inn naturen i baderommet. Møbelserien DK Nord er en hyllest til det nordiske lyset. Designerne Morten Voss og Stinne Knudsen står bak, og har et eksklusivt, renlinjet og minimalistisk uttrykk. Den nye DK Nord har fått en utforming som fremhever det skandinaviske, med stamme i hvitt og fronter i lys eik. Kombinasjonen av tre og hvitt skaper en lys og luftig følelse, som den du finner i naturen her i Norden.

Oppgraderer sporingsenhet ABAX Mini plasseres diskret på verktøy, små maskiner og bærbart utstyr. Den lille sporingsenheten til verktøy og annet bærbart utstyr vil nå sørge for at man enklere kan finne igjen gjenglemt eller feilplassert utstyr. Den nye ABAX Mini har blitt oppgradert til både å kunne rapportere posi sjoner raskere, samt rapportere flere posisjoner enn tidligere. Sammenlignet med tidligere versjon oppdateres nå posi sjonen til ABAX Mini med kun noen minutters mellomrom, mot hvert 20. minutt tidligere. I tillegg kan nå hver enkel ABAX Triplog enhet identifisere hele 50 ABAX Mini enheter samtidig, mot 3 tidligere.

Vi når de som bestemmer Hendig inspeksjonskamera InspectorCam er et inspeksjonskamera, utviklet for å gi innsyn i trange og utilgjenglige plasser. Kameraet lager sitt eget trådløse Wifi-nett, som kobles til via mobilen (Android og iOs/ iPhone), samt PC og Mac. Via InspectorCam-appen kan man se, ta bilder og film for dokumentasjon og analyse. Linsen er 8 mm tykk, 2 megapixel, vanntett (IP 67) og har integrert, justerbart LED-lys. Kamerakabelen er 3 meter og leddet. Lades via USB og kommer med en praktisk bæreveske. InspectorCam benyttes av profesjonelle håndverkere og takstmenn over hele landet. Men dette er et vel så aktuelt produkt for f.eks. hus, hytte-, bil- og båteiere, som vil ha bedre oversikt i takrenner, avløp, sluk, bak/ over/inni vegger og tak.

Annonser i neste utgave! Tema: Vann og avløp Korsbakkenbad i Winner Fra 1. februar er alle Korsbakkens produkter å finne i Winner tegneprogram. – Vi har samlet alle våre kjente merkeleverandører under Korsbakkenbad, slik at du enkelt kan tegne k omplette baderom til dine kunder. Vi har nordiske merker, Italienske og spanske, samt den verdenskjente japanske produsenten Toto. Alt kan nå ved hjelp av Winner enkelt settes sammen. Det er lagt inn produktbilder av nesten hele vårt sortiment og den komplette prislisten med alle våre artikkelnummer er presentert i utvalget. Som i alle nye programmer er vi forberedt på noen barne sykdommer, og vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på endringer og forbedringer fra dere som bruker systemet, sier prosjektleder Lene Kroken i Korsbakken Trading.

LØNNSOM INFORMASJON

post@byggfakta.no | 69 91 24 00 www.vvsaktuelt.no • Produktnytt

PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

– Ta branntettingen selv Den nye Branntettekatalogen fra Würth, med produkter for brann-, røyk- og lydtetting, samt Branntetteguiden, er nå på markedet. – Målet med å ta branntettingen selv, er først og fremst å få kontroll på fremdriften i byggeprosjektet. De fleste vil også kunne oppnå økonomisk uttelling, samtidig som kvaliteten på jobben ivaretas ihht. forskriftene. Würth har forøvrig branntettekurs over hele landet. Man skal som kjent ikke blande forskjellige produkter i samme branntetting, understreker produktsjef kjemi, Marie Sand hos Würth.

Vil gjøre vannledningsnettet smartere INNVA AS har inngått en distribusjonsavtale med Sea-Lix AS om å forhandle deres smartvann-løsninger til det norske VA-markedet. Smartvann-løsninger fra Sea-Lix er selvstyrende overvåknings-plattformer for ledningsnettet. Overvåkningslattformene har en integrert turbinløsning som produserer elektrisitet på steder uten strømtilgang. Enkelte løsninger kan også hente ut strøm på steder med stort overskuddstrykk. Enhetene kan drifte sensorer, måleog kontrollutstyr, samt kommunisere med operatørene. Derfor kaller INNVA og Sea-Lix det smartvann. Smartvann produktene benytter overskuddstrykket i ledningsnettet til å drifte en turbin som genererer strøm og data om ledningsnettet.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

Produktnytt •

N yheter på nett

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Nye belysningsløsninger fra Milwaukee ilwaukee fortsetter å utvide sitt raskt voksende sortiment M av personlig belysning med fire nye løsninger. Sortimentet inneholder blant annet to nye oppladbare lamper – en USB-oppladbar sammenleggbar arbeidslampe og en USB-oppladbar og dreibar arbeidslampe. To ikke-oppladbare produkter er også med i lanseringen – en arbeidslampe og en stavlykt, begge drevet av alkaliske batterier.

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

Siste teknologi viftekonvektor fra Galletti!

Kjølekapasitet 3,7 kW (7°/12°-27°)

Varmekapasitet 4,7 kW (50°/45°-20°)

10-13 cm dybde

www.ek-teknikk.no - tlf: 67 17 20 00

Meget lavt støynivå!