VVS Aktuelt 5, 2019

Nr. 5 • 2019

Et produkt fra Byggfakta

tørste N o r g e s sr i f t i n n e n k fa g t i d s­s

VVS

SANITÆR

Nordisk Vannskadeseminar på Island VANN OG AVLØP

Askøy-skandalen

TEMA VARME OG ENERGI

Solceller med hydrogenlagring «Rabulister» innen ventilasjon | Møt Thomas Breen - ny direktør i Norsk Vann

VikingBad AS er en norsk totalleverandør av baderomsprodukter og utendørs massasjebad.

Vi har fokus på trygghet og monteringsvennlige kvalitetsprodukter med et landsdekkende serviceapparat.

DET SKAL VÆRE ENKELT Å VELGE VIKINGBAD - WWW.VIKINGBAD.NO

BADEROM MØBL ER & BATT ERI

DUSJ & STEA M

MASS ASJE & BADE KAR

Se våre spennende nyheter i ny katalog!

KVA LITE T TIL

GOD PRIS 2019/03

ET ENK ELT

VALG

COMO - Trendy og lekkert!

-med COMO-serien kan du skifte farge/design så ofte du vil!

22 Fargevalg - 3 Designvalg - og størrelser fra 60 - 240. Pluss SLIM modeller.

Høyskap og Badekars paneler i lik utførelse. - Valget er ditt!

Scala Bad designer våre egne produkter med unike løsninger!

Baderomsmøbler - Speil - Badekar - Dusjløsninger

Se vĂĽrt store utvalg

w w w. s c a l a b a d . n o Scala Bad - Etablert Januar 2000

innhold 5-2019

S 12

S 22 S 48

TEMA VARME OG ENERGI

SANITÆR

FASTE SPALTER

S 12 Klimapris til banebrytende klimaprosjekt

S 32 G lemmer forsikringsselskapene vannskadene?

S 10 Aktuelle prosjekter

S 34 G ir ikke opp kampen mot vannskader

S 42 Nyheter

S 36 – Fagmannen må tilbake på byggeplassen

S 66 Nyttebilen

S 14 Solceller med hydrogen­ lagring S 18 En ovn er ikke bare en ovn

S 40 N ei, handicaptoalett MÅ ikke være kjedelige!

AKTUELT

VANN OG AVLØP

S 22 Dyster vannskadestatistikk på Island

S 58 Askøy-skandalen

S 48 Byggfakta fyller 50 år S 50 Gir drahjelp til vekst og økt lønnsomhet

S 26 Bransjekommentaren S 52 Profilen S 70 Tallknuser S 72 Produktnytt

”Folk er oppgitt og frustrert over høye strømpriser”

VENTILASJON S 30 «Rabulister» innen ventilasjon

S 14

NS-EN 1717 | Sikring av drikkevann Resideo er en ledene produsent og leverer godkjente produkter for alle væskekategorier.

Sikre din utsatte installasjon med Honeywell Home kategori 4 ventil iht. gjeldene regelverk.

Husk at BA-ventiler skal testes 1 gang per år.

BA295S leveres fra DN15 til DN50 2017-04 HON Annonse s.indd 6 Innhold • N yheter på1-4 nett

1

BA300 leveres fra DN65 til DN200

29.10.2018 22:43

VI ER TIL FOR

MEDLEMMENE - ikke motsatt

DINE FORDELER I COMFORT Et større marked

Salgsutløsende markedspakke

Mer kompetanse

Bransjens sterkeste merkenavn

Større fellesskap

Mer handlekraft

Markedets beste innkjøpsplan

Bedre logistikk og vareutvalg

Medlemmene våre sier at vi er den kjeden som tar minst og gir mest. Det er viktig for oss å utvikle medlemmene våre både som bedrifter og med kompetanseheving hos den enkelte.

Vi er på jakt etter både prosjektbedrifter og de som har butikk.

For informasjon om medlemskap ta kontakt med administrerende direktør Kari Øgle Kjensberg på tlf.: 66 93 32 00 eller gå inn på comfort.no/blimedlem

GEBERIT SILENT-PRO

STIKKMUFFE LYDDEMPET

Nyhet. Geberit Silent-Pro avløpssystem reduserer merkbart lydene fra naboens sanitærutstyr. Geberit Silent-Pro oppfyller alle relevante krav til lydisolering og brannsikring, er enkelt å montere og en integrert del av Geberit-systemene. Installer enkelt, og hør aldri mer fra det igjen. www.geberit.no/beholdroen

Leder 5-2019

www.vvsaktuelt.no Utgiver Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss.

Postboks 205, 1501 Moss

Redaksjon Redaktør Bjørn Laberg tlf 936 00 518, bjorn.laberg@byggfakta.no Ansvarlig redaktør Pål Engeseth tlf 95 84 97 11, ple@byggfakta.no Webredaktør Therese Alne Bolin tlf 41 42 33 45, therese.bolin@byggfakta.no Frilanser Odd Borgestrand tlf 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Marked/annonser Key Account Manager Betty Søderholm tlf 95 72 70 57, bso@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Kristen Sandvold tlf 95 72 10 68, ksa@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Solveig Storlien tlf 92 26 09 26, sgs@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Antika Norum tlf 45 13 15 44, antika.norum@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Randi Huth Rogne tlf 99 52 05 00, randi.rogne@byggfakta.no Leder marked og produksjon Anita Sohlman Lund tlf 90 99 91 65, asl@byggfakta.no Abonnementspris: 600,- per år ex. mva Annonsemateriell sendes til: red@byggfaktamedia.no Materiellfrist VVS aktuelt : 1. oktober Hovedtema: Byggautomasjon Omslagsfoto: Getty Images Årgang 31

Produksjon Ombrekk Svenska Media Docu AB tlf +46 651 - 150 50 Trykk V-TAB Vimmerby Opplag: 6 713 ISSN 0802-5258 Ettertrykk kun etter skriftlig tillatelse.

Om cocky 50-åringer, JUHU og undervurderte stimuli lytte til – det kommer fra hjertet» lyder en velkjent floskel. Det å fremheve egen fortreffelighet sitter, i alle fall for noen av oss, riktignok svært langt inne. Nordmenn flest har jo nemlig ikke «cockiness» aller lengst frem i DNA-­registeret sitt. «Nokpunktet» eller «passe bra er godt nok»-mantraene fra livsfilosofen Per Fugelli, har dessuten lagt effektivt bånd på sårt tiltrengt selvforherligelse og «høy-og-mørkhet». « SELVSK RY T SK AL M A N

Er man en unik, fremgangsrik og foroverlent femtiåring, bør man faktisk ha lov til å si det høyt. Gjerne med utestemme og i Caps Lock: ­GRATULERER! I ÅR FYLLER VI I BYGGFAKTA 50 år!

MEN NOK ER NOK.

fartstid i prosjektinformasjonens tjeneste, høres kanskje tørt og akademisk ut, og en reise det kanskje ikke lukter JUHU! og charterfeber av. Men det å bistå arkitekter, entreprenører og bransjen for øvrig, med unik og oppdatert informasjon om alt som rører seg av prosjekter og produkter i bygg- og anleggsmarkedet, er et undervurdert stimuli. Og framfor alt et vellykket forretningskonsept vi alle her på huset er stolte av.

ET HALVT HUNDRE ÅRS

”Er man en unik, fremgangsrik og foroverlent femtiåring, bør man faktisk ha lov til å si det høyt.”

adoptert inn i Byggfakta-familien i 2010, og er dermed bare «barnet» i denne sammenheng. Uthvilt, etter å ha blitt sendt tidlig i seng i «voksen­ bursdagen», er redaksjonen derfor nå klar med VVS aktuelt nr. 5.

(Bær over med en og annen rødbrusflekk og bokstavkjekssmule inne i bladet.)

V VS AK TUELT BLE

God lesning!

Bjørn Laberg, redaktør

GreenZone WE

BSHOP

• Komplett systemløsning med spjeld og sensorer • Plug & play-kabling • Stand alone eller integrert i SD-anlegg Ta kontakt for mer informasjon.

Micro Matic - din kompetansepartner

micromatic.no Micro Matic Norge AS Nye Vakås vei 28, Hvalstad firmapost@micro-matic.no

Tlf. 66 77 57 50

www.vvsaktuelt.no • Leder

9

VVS aktuelle prosjekter

I samarbeid med Byggfakta Live presenterer vi et knippe utvalgte byggeprosjekt fra Byggfakta Live sin database. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte bygg-og anleggsprosjekter og involverte aktører.

1

Rehabiliterer Tverlandet svømmehall

Tverlandet svømmehall i Bodø kommune ble bygget på 70-tallet og har et basseng på 25x8,5 meter.. Svømmehallen skal etter planen erstattes av ny svømmehall ca. 5-10 år frem i tid. I mellomtiden skal eksisterende basseng holdes i drift, og på grunn av alder og slitasje må svømmehallen rehabiliteres.

Det er utført noen oppgraderinger på ventilasjons­ anlegg og renseanlegg i nyere tid, men disse har nå behov for oppgradering for å kunne sikre videre drift. Arbeidene omfatter VVS og Elektro/SD, samt bygningsmessige arbeider. Rehabilitering av selve bygningsmassen pågår i eget prosjekt.

Fakta

Fylke: Nordland Kommune: Bodø Oppstart: Planlagt 4. oktober 2019 Stenging av basseng: Planlagt 2. desember 2019 Reåpning av basseng: Planlagt 9. mars 2020 Byggetid: Antatt 5 ­måneder inkl. forbe­ redende arbeider Ferdig: 9. mars 2020

2

Oppgraderer ventilasjon og varme

Stange kommune investerer i ventilasjons­ aggregat, ny varmesentral, ny gjenvinner, samt oppgradering av eksisterende SD-anlegg ved Stange helse og omsorgssenter. Kommunen ­ønsker å erstatte det eldre eksisterende aggre­ gatet for post 1-3. Dette for å få et moderne anlegg med frekvensstyrte vifter, beste tilgjen­ gelige gjenvinner. Anlegget skal integreres i det eksisterende SD-anlegget levert fra EM-systemer, slik at kommunen kan behovsstyre aggregatet ved hjelp av CO2 følere.

Ny El-kjele med kapasitet 300kW for å forsyne samlestokken med varme. For å få kjøling til det nye aggregatet ønsker kommunen å benytte kjøleenergi som allerede finnes på bygget, samle dette i ett system, slik energibrønnene blir utnyttet optimalt.

1

Fakta

Fylke: Hedmark Kommune: Stange Tiltakshaver: Stange kommune RI: Enøk Total AS Kontraktvarighet: 4 måneder Antatt oppstart: november 2019

3 Tangvall Ungdomsskole Totalentreprenør BRG Entreprenør as er engasjert til bygging av Tangvall ­ungdomsskole og videregående skole i ­Søgne, i tillegg til kulturskole og idretts­ anlegg. Kapasiteten vil da øke til 1200 elever når anlegget står ferdig utbygd. Tangvall skole, som ble bygget i 1963, skal jevnes med jorda og erstattes av et funksjonelt og moderne nybygg.

Detaljreguleringen for ny ungdomsskole, videregående skole, kulturskole og idretts­ anlegg sentralt på Tangvall er et av de mest omfattende planverkene for sentrum av Søgne noen gang, både i areal, kostnad og bygningmasse.

5

Fakta

Fylke: Vest-Agder Kommune: Søgne Tiltakshaver: Søgne kommune Verdi: 300-400 millioner kroner Byggestart: juni 2020 RI Reguleringsplan: Asplan Viak AS Arkitekt: Filter Arkitekter AS

2 4

10 Aktuelle prosjekter • N yheter

på nett

3

4 Ny Labakken skole

VÅR HISTORIE

Historien til den italienske ventilprodusenten Cav. Uff. Giacomo Cimberio S.p.A. strekker seg nesten 100 år tilbake. Det er en historie om en mann, hans etterkommere, framtidsrettede visjoner og industriell utvikling. I 2019 skal vi fortelle denne historien! Et tiår om gangen, samtidig som vi presenterer dagsaktuelle CIM-produkter.

1990 Med kuleventilenes inntog i vitale funksjoner over hele verden, anser Cimberio det uunngåelig å formalisere kvalitetsstandarden gjennom internasjonale sertifiseringer. Allerede i besittelse av sertifisering fra British Standard Institute, oppnår Cimberio som andre selskap ICIM-sertifisering fra Istituto di Certificazione Italiano per la Meccanica.

Samme år portretteres Renzo Cimberio som ‘King of Valves’ i et ledende italiensk bransjemagasin, på grunn av Cimberios gode markedsrelasjoner og målbevissthet mot kvalitet gjennom tre generasjoner.

Færder kommune skal bygge ny Labakken skole. Den nye skolen skal erstatte Herstad og Vestskogen skoler. Dersom opsjon om plusshus blir utløst, vil dette oppnås dersom solcelleanlegget produserer ca. 340 000 kWh/år. Det vil være plass til et slikt solcelleanlegg på skolens tak. Det er forutsatt nattkjøling i alle soner, dvs. at i perioder med høye temperaturer, vil ventilasjonsanlegget utenom driftstid kjøres i frikjølingsmodus mot uteluft. Det er også forutsatt ventila­ sjonskjøling på alle aggregater.

Skolen er i tillegg utstyrt med en brønnpark som benyttes som varmekilde for varmepumpene. Dette gir mulighet for et ekstra komfortelement, ved at benytter frikjøling mot brønn­ parken til ventilasjonskjøling på aggregatene.

1991

Fakta

Fylke: Vestfold Kommune: Færder Tiltakshaver: Færder kommune Entrepriseform: Totalentreprise Prosjekteringsgruppeleder: Asplan Viak AS Arkitekt: Asplan Viak AS Antatt byggestart: November 2019 Verdi: 230 millioner kroner

5

Ny barnehage i Bjugn

Bjugn kommune i ­Trøndelag søker total­ entreprenør for bygging av et nytt barnehagebygg, «Kosmos» barnehage.Av VVS-relaterte kravspesifika­ sjoner i kontraktsgrunnlaget heter det blant annet: Som varmekilde skal det benyttes varmepumpe tilknyttet energibrønner (væske – vann). Som alternativ tilbys luft – vann varmepumpe. Spisslastdekning og reservekraft fra el-kjel. Automatikk til VVS- /varmeanlegget skal forberedes for tilkobling til SD-anlegg.

Det skal benyttes behovsstyrt ventilasjon. Ventilasjons­ anlegg skal være balanserte og levere til- og fraluftsmengder.

Omluft skal ikke brukes. Det er tiltenkt at luftbehandlings­ anlegg skal fordeles over to tekniske rom.

Det skal benyttes roterende varmegjenvinnere må ikke resirkulere forurensninger i utluften. Det skal alltid være renblåsningsektor på roterende gjenvinner. De ulike typene gjenvinnere skal minimum ha følgende gjenvinningsgrad: Roterende ≥ 80 % Eventuelt kjølebehov dekkes ved lokal kjøling. Ved større kjølebehov skal kondensatorenergien fra kjølemaskinen ­vurderes gjenbrukt i varmegjenvinningsanlegget.

Fakta

Fylke: Trøndelag Kommune: Bjugn Tiltakshaver: Bjugn kommune Arkitekt forprosjekt: Rojo arkitekter AS

Cimberio S.p.A. presenterer CIM 204 og 205 kuleventil med svivelmutter for vannverk og enkel installasjon på vannmålere.

Cimberio AS lagerfører CIM 204CR i dag.

Etter 19 års samarbeid med ulike distributører, har tiden kommet for direkte distribusjon i Norge.

CIM Norge AS etableres i 1991 og i 2013 skifter vi navn til CIMBERIO AS. Daglig leder er Sture Ombler. Året etter etableres en filial i Sveits.

1993 CIM 341 teleskopisk union patenteres.

203

204/205

341

284NR

1994 Cimberio tilbyr som første leverandør CIM 280, 283 og 284 kuleventiler for vannverk, rette, vinklede, med og uten tilbakeslagsventil og med polyetylenkoblinger.

220CR

1220CRNL

1997 Cimberio leverer 700 000 stk CIM 203 for installasjon på vannmålere i Lima, Peru.

CIM 203 har teleskopisk union som 341.

1998 CIMPRESS-ventilene ser dagens lys og får umiddelbart stor etterspørsel, spesielt i USA, først i CR messing, så fra 2012 blyfri messing i dimensjoner fra 1/2” til 4”.

Blyfrie utgaver også tilgjengelige i Norge.

1999 Roberto Cimberio leder utviklingen av innreguleringsventiler, som har sterkt økende etterspørsel. Første produkter er CIM 727 og 747, sistnevnte med kalibrert åpning og ditto lav feilmargin.

Cimberio har i dag et komplett utvalg innreguleringsventiler og kontinuerlig utvikling.

Innreguleringsventilene brukes verden over, bl. a. i Det hvite hus, Pentagon, børsen i London, samt utallige hoteller og boligbygg.

Følg med! I neste utgave tar vi for oss perioden 2000-2009. Se også cimberio.no!

727CR

747CR

SOFTWARE

Landskapsarkitekt: Haug Landskap AS Byggestart: Oktober 2019 Verdi: 39 millioner kroner

www.cimberio.no www.vvsaktuelt.no • Aktuelle prosjekter

11

Klimapris

til banebrytende energiprosjekt KLPs Klimapris til kommunene 2019 gikk i år til Kongsberg Kommune og Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE) for kommunens banebrytende energiprosjekt på nye Vestsiden ungdomsskole.

AV BJØRN LABERG FOTO KKE

Dette er det største enkeltprosjektet i Kongsberg Kommunale Eiendoms historie, forteller produksjonssjef i KKE; Brynjar Henriksen.

Solenergien skal gjøres om til hydgrogen om sommeren som så skal lagres og benyttes til ny energiproduksjon om vinteren ​

S

kolen bygges som et plusshus i massivtre, med energiproduksjon fra solceller og energi­ brønner. Bygget vil i sin levetid produsere mer energi enn det som trengs for å lage materialene, drifte bygget i hele levetiden og avhende bygget.

Varmen i bygget vil komme fra varmepumper som henter energi fra energibrønner i berget.

– Dette er det største enkeltprosjektet i Kongsberg

Kommunale Eiendoms historie, forteller produk­ sjonssjef i KKE, Brynjar Henriksen.

VERDENS STØRSTE?

Strømmen vil komme fra et solcelleanlegg på hele 300 kW. Bygget vil ha korttidslagre for energi i en batteribank på 50 kWt (skal bygges ut til 500kWt) og i et termisk lager på 8000 liter vann. For langtids­ lagring av energi vil skolen ha en egen elektrolysør på 20 kW som produserer hydrogen når det er over­ skudd av solenergi om sommeren. Etter alt å dømme blir dette verdens største metallhydridlager på 2800 kWt, 84 kg hydrogen. Lageret er modulbasert og kan oppgraderes. Om vinteren vil en brenselscelle på 20 kW gjøre hydrogenet om til strøm og varme til skolen.

DIGITAL TVILLING

For å styre energiflyten i dette mikrogridet utvikles det et optimaliseringssystem i samarbeid med Uni­ versitetet i Sørøst-Norge (USN). Det vil tas i bruk maskinlæring når anlegget blir satt i drift og denne vil ha som mål å forbedre optimaliseringssystemet, ved å bruke store mengder driftsdata fra anlegget.

Det vil også lages en digital tvilling av anlegget som studenter og forskere ved universitet kan bruke for å simulere forskjellige driftsscenarier for mikrogridet.

Hensikten med pilotbygget er å vise at solenergi kan lagres trygt i hydrogen for langtidslagring. Med slike lagre og styringssystemer kan strømnettet avlastes og dyre utbygginger av nettet unngås.

HVA KAN ANDRE KOMMUNER LÆRE?

Innføringen av hydrogen som energibærer er en helt nødvendig prosess for å kunne fjerne seg fra fossile energikilder. Å vise at dette kan gjøres som en inte­ grert del av et bygg i samspill med solenergi, er et viktig skritt på veien. Når prosjektet står ferdig, vil erfaringer fritt deles med alle interesserte kom­ muner i Norge og utlandet. Det vil også være mulig å komme på befaringer for å lære mer om anlegget.

All data fra bygget vil være tilgjengelig for undervis­ ningsformål i Kongsbergskolen og kan også gjøres tilgjengelig på internett. Like ved den skolen bygges

12 Tema • N yheter

på nett

VÅR NÅTID

HP-5/15 Solarvæske med frostsikring

det også studentboliger fordelt på to bygg med totalt 155 boenheter. Totalbudsjettet for hele prosjektet er på 420 millioner kroner. Byggherre er Kongsberg Kommunale Eindom(KKE) med Rambøll AS som innleid prosjektleder. Skorve AS er entreprenør og Enerhaugen Arkitektkontor/DRMA er arkitekter.

Midlene i premien, 500 000 kroner, er øremerket til bruk på klimaomstilling i kommunen. Informasjon fra prosjektet må deles til andre kommuner som ønsker å gjøre tilsvarende prosjekt.

”Dette er det største enkeltprosjektet i Kongsberg Kommunale Eiendoms historie” NYTTIG PILOTBYGG

«Vestsiden skole vil, som det første bygget i Norge, demonstrere teknologier som er helt nødvendige for få til en omstilling til nullutslippssamfunnet. Innføringen av hydrogen som energibærer vil kunne bli en nøkkel for å kunne erstatte fossile energikilder.

Hensikten med pilotbygget er å vise at solenergi kan lagres trygt i hydrogen for langtidslagring. Studenter og forskere vil studere løsningen i drift, og klarer man med dette pilotbygget å demonstrere at det fungerer, bidrar man til en nullutslippsløsning som kan skaleres og brukes i hele landet og verden over», skriver juryen.

Juryen har bestått av: Konsernsjef i KLP Sverre Thornes, konserndirektør for kommunikasjon og marked i KLP Gro Myking, Ellen Hambro fra Miljødirektoratet, Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero, Gunn Marit Helgesen i KS, Bård Vegard Solhjell i WWF, Anja Bakken Riise i FIVH, Kristin Halvorsen i Cicero, Bjørn Haugland fra Norge 203040 og Mads Nyborg Støstad fra NRK.

SOLAR

+

Luft-/jordvarmeinstallasjoner er sårbare for frost, bakteriell forurensning og korrosjon FERNOX HP-serien gir 3-i-1 frostsikring med korrosjonsbeskyttelse og bakteriell kontroll som sikrer systemets effektivitet og levetid.

Inneholder også Protector og Biocid!

HER ER JURYENS BEGRUNNELSE:

«Energieffektive bygg og PLUS-hus har vi etter hvert blitt vant til, og kanskje til og med forventer. Skolen i Kongsberg er akkurat det, og i tillegg bygget i massivtre.­Men Kongsberg har tatt dette et steg lenger: her vil man få til energilagring basert på lokal, fornybar energiproduksjon. Konkret handler dette om at man bruker solenergi og geotermisk varme, og lagrer dette i form av hydrogen som kan gjøres om til strøm og varme når behovet er der. Dette er en løsning som skal sørge for at skolen produserer mer energi enn den bruker i hele sitt livsløp.

FERNOX glykoler

BIOCID PROTECTOR HP-5c Beskytter fra -4°C til -14°C NRF 8525505 10 liter konsentrat HP-15c Beskytter fra -14°C til -34°C NRF 8525509 25 liter konsentrat HP-15 Beskytter ned til -15°C NRF 8525507 25 liter, ferdig blandet

Refractometer Antifrost testinstrument NRF 8525527 RTHC Vannprøvesett Vannprøvesett for testing av vann og FERNOX-produkter tilsatt i varmeanlegg, inkludert testrapport fra FERNOX Laboratorium NRF 8525526 SOLAR S1 Solarvæske, korrosjonsog frostbeskyttet NRF 8525495 25 liter konsentrat For alle solaranlegg Korrosjonshemmet i alle faser Frostbeskyttelse til -28°C Stabil pH uansett temperatur Kompatibel med alle materialer Benchmarked mot ledende fabrikater.

www.cimberio.no www.vvsaktuelt.no • Tema

13

Vil revolusjonere bruk av

SOLCELLER

med hydrogenlagring

En bergensk forskerkvartett på fire, erfarne fagfolk innen bygg og anlegg, har bevist at solceller med hydrogenlagring gjør deg uavhengig av nasjonale kraftselskaper. Nå håper de på verdenspremiere for teknologien på eksisterende bygg i Norge.

AV ARVID STEEN ​​

Å

kombinere solcelleteknologi med hydrogenlagring av energi er aldri gjort før i eksisterende hus. I Sverige har solcelle-hydrogen løsning vært installert på et nytt hus. Det prosjektet startet i 2015, og teknologien virker. Men å få på plass teknologien i eksisterende eldre bygg, som utgjør drøyt 80 prosent av byggene i Norge og har det virkelig høye forbruket, er ikke gjort før. Dermed kan det fort bli en verdenspremiere for teknologien, i Norge i 2020, forteller en av medforfatterne til forsker­rapporten, Guillermo Berger. Til daglig er han leder i Klimaavdelingen i Bravida Norge, avdeling Bergen.

NORDMENN ER LEI AV HØYE STRØMPRISER

– Folk er oppgitt og frustrert av høye strømpriser, og som bare vil fortsette å stige i årene som kommer.

Vi ønsket å se på et alternativ til bare å sitte stille å akseptere dette. Samtidig ønsket vi å bevise at det finnes grønne energialternativ som virker - og som er lønnsomt. Det er ofte utfordringen med miljøvennlig energi, sier Berger Guillermo, som er en av fagfolkene som overleverte en hovedoppgave om solcelle og hydrogenlagring til Fagskolen i H ­ ordaland i juni. Medforfattere er: Daniel Oen, Oen Takst, Martin Johannessen, Bergen Rørteknikk og Ole Boland, Askøy VVS. LAGRES I HYDROGENTANKER

Det er fullt lovlig i Norge å si nei takk til strøm levert til huset ditt gjennom strømkabel fra ditt lokale strømselskap. Dette kalles for «off grid». Solcellepaneler

14 Tema • N yheter

på nett

på hus er selvsagt ikke en nyhet, men problemet med solcellepaneler på norske bygg er at de produserer mest strøm når en trenger det minst. De kan produsere nok strøm til en enebolig i sommerhalvåret og vel så det, men det er jo om vinteren en trenger den og det er da strømmen koster mest. Problemet er at solcellepanelene ikke leverer nok strøm i vinterhalvåret til å drifte et bolighus, og det er jo da det er mest energikrevende. Det er dette hovedoppgaven til den bergenske forskerkvartetten nå har løst, ved å la overskytende strøm om sommeren lagres i hydrogentanker, for så å fordeles når energien trengs.

HVOR SOM HELST I VERDEN

– Dette lar seg IKKE løse med kun batterier, da måtte vi ha fylt hele kjelleren med batterier. Med vårt system trenger en kun et par kvadratmeter til en hydrogentank. Vår «testbolig» er i bergensområdet og soldata for dette området er benyttet. Kan en få dette til i Bergen med det begrensede antall soldøgn vi har, ja så kan dette gjennomføres omtrent hvor som helst i verden, humrer Berger.

Ideen kommer fra Sverige, hvor solceller og hydrogenlagring på et nytt hus har tikket og gått i fire år nå. Nilsson Energi, i Sverige, har hatt et prosjekt med et nytt hus som har vært ”off grid” (koblet helt av vanlig strømnett fra staten) med solcelle­strøm kombinert med hydrogenlagring siden 2015, forteller Berger.

STRØMSLUKERE

– Teknologien finnes, men vi ønsket å bevise at teknologien også kan brukes på eldre hus, og eksisterende næringsbygg i tillegg til nybygg. Det har vi bevist, gjennom å bruke et anerkjent energisimuleringsprogram på et Vestlandshus kombinert med kjente data for strømproduksjon av solcellepanel.

Og et annet beregningsprogram for selve «off-grid» systemet er noe vi selvsagt ikke vil offentliggjøre.

Energi- og effektforbruket er hentet fra underlag

som brukes i normal prosjektering, og som vi har bred erfaring fra, sier Guillermo.

– 80 prosent av privatboliger i Norge er fra 90-tallet og eldre. Husene er strømslukere. Å kombinere solceller med hydrogenlagring vil være en slik effektiv energiform at huseiere kan «koble seg fra sin lokale strømleverandør» - uten å risikere å gå tom for solprodusert strøm. Vi har tatt høyde for sikkerhetsmarginer ved en dårlig sommer, sier han.

UNDERBRUK AV NILSSON ENERGY AB

Strømmen fra solcellepanlene lagres i hydrogentanker. Tankene kan mures inne i små betongskur på et par kvadratmeter og er brann og eksplosjonssikre. Hovedkonklusjonen i hovedoppgaven er at det lar seg fullt gjøre for norske husbyggere og entreprenører å ta i bruk teknologien i dag. I Norge oppretter Guillermo og hans medforskere et selskap som skal formidle installering og service av solcelle-hydrogenanleggene. De vil bli et underbruk av Nilsson Energy AB i Sverige som har levert teknologien til nye hus i et par år nå. Forskerkvartetten fra Bergen har allerede inngått samarbeid med sine eksisterende arbeidsgivere om å ta seg av installasjon og arbeid med å få på plass de første anleggene i Norge i løpet av de neste årene.

BETALES RASKT NED

– Vi ønsker også å implementere teknologien i eldre

hus noe som aldri er gjort før, noe som vår oppgave viste er fullt mulig. Men, og det er alltid et «men», smiler Guillermo.

– Å få på plass teknologien i eksisterende eneboliger blir dyrt. Minst 1,2 millioner kroner engangskostnad. Derfor ønsker vi i første omgang å rette oss mot minimum firemannsboliger, nye hus og næringsbygg, der det allerede er lønnsomt. Da blir investeringen til sammenligning i hver boenhet kun cirka 200 000 kroner. Det betales raskt ned selv med dagens strømpriser. Da er man også «off grid» og kan dermed si farvel til høye strømpriser, og enda høyere strømpriser i nær fremtid med tanke på de nye «intelligente» strømmålerne som alle er pålagt å få installert i hjemmene sine, sier Guillermo.

Berger Guillermo, Bravida Norge, avd.

Bergen Klima, Daniel Oen, Oen Takst, Martin Johannessen, Bergen Rørteknikk, Ole Boland, Askøy VVS. ​

”Vi ønsker også å implementere teknologien i eldre hus noe som aldri er gjort før, noe som vår oppgave viste er fullt mulig” OVERRASKENDE RESULTAT

– Innen få år vil et solcelle-hydrogenanlegg i en eldre enebolig kunne koste rundt 200 000. Bare i prosjektperioden vår har prisene på komponenter i vårt prosjekt gått ned med til sammen et par hundre tusen www.vvsaktuelt.no • Tema

15

I Vågårda kommune Sverige har man testet denne energiformen på et hus i et år nå. Bildet er fra en befaring dit. ​

kroner. Vi bruker et anerkjent program for investe­ ringsanalyse av energitiltak, dette gir underlag som kan medbringes i banken ved behov for finansiering.

Vi gjorde ellers en test med tanke på verdistigning med et slikt system «installert», det gav svært over­ raskende resultat i positiv retning, sier Berger.

TENKER PÅ MILJØET

De fire fagfolkene jobber til dagen med blant annet å levere miljøvennlige løsninger hos sine arbeids­ givere. De er genuint opptatt av at solcelle-hydro­ genløsningen i norske hjem og næringsbygg skal bidra til å spare miljøet.

Vi kan ikke sitte stille og bruke miljøskadelig energi basert på olje, gass og kull fra Europa nå som nye store strømkabler er klar til å eksportere vår vannkraft ut av Norge - Vi kan ikke sitte stille og bruke miljøskadelig energi basert på olje, gass og kull fra Europa nå som nye store strømkabler er klar til å eksportere vår vannkraft ut av Norge. Vi må våge å tenke nytt om Norge skal bidra til å oppfylle sine krav i Paris-­ avtalen. Med den trege takten politikerne ligger opp til så vil vi aldri greie å nå klimamålene. Med vårt system er det «mannen i gata» som tar grep

16 Tema • N yheter

på nett

for å redusere de store utslippskuttene bygg i bygg, understreker Berger.

EKSTRA ARBEIDSPLASSER

Han forteller videre at dersom alle bygg hadde hatt et slikt system så hadde heller ikke krangelen om vindmølleparker vært nødvendig.

– Da kunne vi sendt vår andel av fornybar energi skapt av vannkraft til Europa som nærmest ute­ lukkende bruker olje, gass og kull for å skape energi.

Samtidig ser vi at det vil bli mange ekstra arbeids­ plasser innen solcelle- hydrogenteknologi innen noen år, når oljeproduksjonen må reduseres.

For noen uker siden gikk en hydrogentank i luften ved en UNOX-stasjon på Østlandet, sier han.

Spørsmålene angående sikkerhet ved lagring av hydrogentank på privat grunn, er noe som opptar Guillermo.

IKKE BEKYMRET

– For det første er det utrolig sjelden at en hydrogen­ tank eksploderer. Hydrogentanker finnes det millioner av i hele verden, og det vakte oppsikt i fagmiljøene at en tank i Norge kunne eksplodere. Plassering av våre tanker har gått gjennom ekstra sikkerhetskrav etter hendelsen, slik at vi har tripplet sikkerhetsinnret­ ninger som skal forebygge eventuelle skader og brann­ tilløp i og ved hydrogentankene. Vi er ikke bekymret for sikkerheten for våre tanker. Vi er mer bekymret for miljøet vårt dersom ikke flere begynner å ta alvor og miljøvennlig energi på alvor, sier han.

N YH ET

®

Glemt å installere Arjonstop®?

Vannstoppventilen Arjonstop® stenger vanntilførselen dersom den oppdager lekkasje. På den måten begrenser du skade og sikrer hele huset. Du kan plassere trådløse sensorer der du måtte ønske, og med en trådløs bryter kan du enkelt stenge av vannet når du drar hjemmefra.

Vite mer? Sjekk ut www.arjonstop.no.

SpiroVent Superior • Vakuumavgasser for kjøle- og varmeanlegg • Høy kapasitet, inntil 4 bar og 100 m³ • Raskere igangkjøring • Eliminerer luftproblematikk • Forebygger korrosjon

– Vi ønsker å avmystifisere bruk av vedovn. For å få størst mulig effekt av fyringen med moderne vedovner, må blandingen av tørr ved og oksygen være riktig, sier Ek Larsen.

– Ikke et miljø­ argument å ­droppe vedfyring – I dag er utslippsnivået hos ovnsprodusenter langt lavere enn gjeldene myndighetskrav. Derfor er det ikke lengre et miljøargument å droppe vedfyring.

AV TROND SCHIELDROP ​​

D

et sier murmester Rune Ek Larsen i Varmefag Kakkel & Peis ­Spesialisten AS, og understreker at alle ovnsprodusenter må gjennom en streng miljøtest for å få solgt sine produkter i Norge.

– Her holder det ikke å være EU-­godkjent.

Vi har ikke lov til å selge ovner som ikke er miljø- og typegodkjent for spesifikt Norge, sier Ek Larsen.

FORURENSER MINDRE

– På kalde dager kan høye konsentrasjoner av slike partikler i uteluft bli et helseproblem og derfor bør utskiftningshastigheten av gamle ovner akselereres. For å fyre mest mulig helsemessig er det viktig å bytte til en moderne rentbrennende ovn.

Vel så viktig er bruk av tørr ved, Moderne vedovner forurenser vesentlig mindre og er faktisk blitt et møbel som smykker opp interiøret, mener han.

Ek Larsen kan fortelle at moderne, rentbrennende peisovner forurenser langt mindre enn de gamle vedovnene, som medførte store utslipp av partikler og nitrogenoksider. Ifølge tall fra ­Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør utslipp fra ved­ fyring over 60 prosent av det totale utslippet av partikler i Norge. Utslippene

18 Tema • N yheter

på nett

fra vedfyring i Oslo er lavere og utgjør cirka 40 prosent.

– Men, sier Ek Larsen, med høy befolkningstetthet blir utslippene mer konsentrert i byer og tettsteder enn på landsbygda.

TRADISJON FOR VEDFYRING

På landsbasis brennes opp mot 50 prosent av veden i gamle vedovner eller åpne ildsteder. Mye av vedfyringen skjer med for liten oksygentilførsel. Det gir ufullstendig forbrenning og høye partikkelutslipp.

Norge har hatt fra gammelt av en god ovnsproduksjon og er størst på vedfyring sammenliknet med resten av Europa, basert på folketall og husstander.

– I dag er utslippsnivået hos ovnsprodusenter langt lavere enn gjeldene myndighetskrav. Brukerne er nå opptatt av den positive opplevelsen som peisbålet gir, påpeker Ek Larsen.

Han kan fortelle at Norge har siden tidenes morgen vært en vedfyrende nasjon.

– Uavhengig av dyr strøm og økonomiske svingninger kommer vi til å fortsette å fyre med ved. Denne fyringsformen ligger nordmenn nærmest til hjertet. Det blir brent anslagsvis 230 000 tonn ved i fritidsboliger. Av dette blir cirka 28 prosent brukt i en nyere ovn, mens nesten 60 prosent går

i gamle ovner med dårlig forbrenning, sier Ek Larsen.

VIKTIG DEL AV FOLKS INTERIØR

Vedovner og peiser er i dag en viktig del av folks interiør.

– I varmebransjen har vi nå en fot innenfor designbransjen med et stort utvalg av designtilpassede ovnsprodukter tilpasset nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Våre produkter er derfor blitt en viktig del av interiøret, som setter strenge krav til pipeprodusenter. De må utvikle ildsteder som kan plasseres nær sagt hvor som helst i huset. Salg av stålpiper gjør det mulig å

​

Vedmengde

plassere vedovner hvor som helst i huset sammenliknet med tradisjonelle murpiper.

Derfor har stålpipa kommet for å bli og forenkler plasseringen av ildstedet hvor som helst i huset, sier Ek Larsen. Han kan fortelle stålrøret som utgjør pipen er en isolert og innkapslet kanal ut.

FORBRENNING

Mens virkningsgraden/energien tidligere var på 40-50 prosent per kilo brent ved på gamle ildsteder, er dagens ildsteder 80 prosent og oppover.

– Unntaket er den romantiske og åpne peisgrua. Vi har fremdeles lov til å lage

hygge men ikke som oppvarming. Skillet går når du setter dører på ovnen slik at det blir et lukket ildsted. Her må forbrenningen være i orden. Åpne klassiske murte peiser egner seg dårlig til oppvarming og har aldri vært ment til det heller. Det er fortsatt lov til å bygge dem i hus som tillater det og det er på vei åpne peisløsninger med lovlig og tilpasset løsning for nye hus.

INSTALLASJONER SKAL UTFØRES AV FAGFOLK

Enkelte kjøper vedovner på «varehus» og tror at det er en enkel sak å montere den selv.

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

100.0 102.2 105.2 109.9 125.0 123.6 115.8 116.3 115.7 113.3 113.4 115.9 129.3 114.1 119.6 96.2 82.8 88.6 84.8

Nyttiggjort energi 100.0 103.4 108.3 116.0 136.1 140.6 138.5 135.2 136.9 136.0 138.3 143.3 160.2 142.6 150.5 121.4 104.8 113.3 110.0

Utvikling i vedforbruk og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger Kilde: Vedfyringsundersøkelsen 2005-2016 og Forbruksundersøkelsen 1998-2004 og 2012

www.vvsaktuelt.no • Tema

19

– I varmebransjen har vi nå en fot innenfor designbransjen med et stort utvalg av designtilpassede ovnsprodukter tilpasset nybygg og rehabiliteringsprosjekter, sier Rune Ek Larsen.

– Men slike installasjoner skal utføres av fagfolk. Å bestille en ovn på et nettsted eller spontankjøpe den på et kjøpesenter, gir ikke den nødvendige tryggheten som en fagmann gir deg med hensyn til produktvalg, plassering og skorstein. Vår oppgave er å velge riktig ildsted og vi bruker like så mye tid på å snakke folk ned på størrelse og modell. Ikke velg for stort men fyr friskt i en mindre ovn enn slakt i en større. Vi kan ikke underslå at vedfyring er en kontrollert brann i hjemmet.

Derfor må sikkerheten ivaretas til enhver tid. Ikke kjøp vedovner av useriøse aktører, men av seriøse, som har en garantiordning som sikrer deg mot uforutsette hendelser/problemer i etterkant.

Når vi har sluttført arbeidet får kunden et utfylt kontrollskjema, som vi sender en kopi til kommunen slik at utført arbeid er kontrollerbart hele veien, sier han.

satt sammen av ovnskitt, plater og hadde naturlig lekkasje. For å skape høy nok temperatur ut i skorsteinen under opptenning av moderne vedovner lar man døra stå litt på gløtt. Det er også viktig å ha tilstrek-

fra ren oppvarmingskilde til et møbel med designmessige kvaliteter, gjort et sterkt inntrykk på meg. I dag er f.eks. hjørnekaminen mer eller mindre ute av markedet og erstattet med pene peismøbler omkranset med mye glass, sier han

”I dag er utslippsnivået hos ­ovnsprodusenter langt lavere enn gjeldene myndighetskrav. B­ rukerne er nå opptatt av den positive ­opplevelsen som peisbålet gir”

AVMYSTIFISERING

– Vi ønsker å avmystifisere bruk av vedovn.

For å få størst mulig effekt av fyringen med moderne vedovner, må blandingen av tørr ved og oksygen være riktig. Slik var det ikke med gamle ovner, som var

20 Tema • N yheter

på nett

kelig med ved i ovnen og bruke briketter eller opptenningsull som øker forbrenningen. La bålet kjøre seg godt i gang og påse at vedkubbene brenner på alle sider før døra stenges igjen for deretter å regulere trekken etter behov. Ovnstrekkspaken kan sammenliknes med gasspedalen på en bil, påpeker han.

Ek Larsen har arbeidet med ildsteder siden 1985. Han er en ringrev i faget og har opplevd en rivende utvikling på peis- og ovnsiden.

– Produktene er blitt langt mer effektive og miljøvennlige. Personlig har overgangen

​

KONTROLLERBARE PEISBÅL

– Trenden fremover går i retning av små og effektive peisovner som gir riktig varme og den hygge­effekten folk er ute etter.

Det gir en større nærhet til flammene. Tiden med svarte ovner og kaminer der vi ikke så flammene, er definitivt over. Og - et paradoks kanskje - folk vil ha også store kontrollerbare peisbål. Peiser med glass alle veier uten at det blir for varmt er også løsbart heldigvis. I en moderne og digital verden, hvor smarthusløsningene florerer, må vi ha noe jordnært å lande på. Hva er ikke bedre en peisvarme, spør Ek Larsen.

– Med TEK17-standarden er husene blitt tilnærmelsesvis tette. I slike bygg må det være tilstrekkelig med oksygen til peisbålet. En viktig del av peisinstallasjonen å sørge for dette. Bålet vil ha en fremtid, uavhengig av hvor smart og tette husene blir, sier han til slutt.

BÆREKRAFTIGE SYSTEMLØSNINGER

THE QUBE / GARDERMOEN / 24. - 25. OKTOBER 2019

Velkommen til VENTISTÅL ARENA - en annerledes fagmesse VARME KJØLING VENTILASJON ISOLASJON VERKTØY KONFERANSIERER Ingrid GJESSING LINHAVE og Jon BRUNGOT Fullspekket med spennende FOREDRAG og 30 talls UTSTILLERE

To dager med FOKUS på BÆREKRAFTIGE SYSTEMLØSNINGER Samt sosial og hyggelig bransjekveld med UNDERHOLDNING

PÅMELDING og oppdatert PROGRAM

www.ventistal-arena.no

noen av våre foredragsholdere

Erling FOSSEN

Katharina BRAMSLEV

Jon VIKING THUNES

Arthur BUCHARDT

Stefan HYTTFORS

– Vannskadestatistikk på Tre Oliner System-biler står parkert i en av boliggatene i utkanten av Reykjavik sentrum. I et kombinert boligog næringsbygg fornyes bunnledningen for å forhindre framtidig lekkasje.

AV ODD BORGESTRAND, REYKJAVIK ​​

F

okuset på vannskader er økt kraftig på Island de siste årene, og når 110 delegater fra de nordiske landene nylig møttes til Nordisk Vannskadeseminar i Reykjavik, var det nettopp reduksjon i vannskader og drikkevannskvalitet som stod øverst på agendaen.

TRENGER FYRTÅRN

– Vannskadestatistikken på Island er stygg lesning.

Situasjonen er ute av kontroll, og derfor må vi ta tak

22 Aktuelt • N yheter

på nett

i dette på en effektiv måte, sa Ólafur Wallevik, som er leder av ICI Rheocenter i Reykjavik, et innovasjonssenter som forsker spesielt på ulike materialer tilknyttet bygingsindustrien og VA-markedet. ­Wallevik er også vertskap for årets nordiske vannskadeseminar. Innrapporterte vannskader på Island i fjor utgjorde 400 millioner, fordelt på over 16.000 skademeldinger. 12 islandske organisasjoner har nå gått sammen for å bekjempe skadene.

– Vi trenger et sterkt nordisk samarbeid, og vi trenger noen fyrtårn som våger å være direkte i sitt budskap om dette, sa Wallevik i sin åpningstale på konferansen.

TETT PÅ UTFORDRINGENE

VVS aktuelt fikk være med lederen i Oliner System, Arnar Hreinsson dagen før vannskadeseminaret startet i Reykjavik. Arnar har jobbet med rørfornying siden han kom inn i faget som læregutt 17 år

– Heldigvis er det stadig flere boligeiere som forstår at rør er en viktig del av boligen, og som dermed tar kontakt med oss når de ser våre biler ute på oppdrag, sier daglig leder i Oliner System i Reykjavik, ​ Arnar Hreinsson (t.h).

Island er stygg lesning gammel, og er tett på de utfordringene som Wallevik og hans nordiske kolleger er opptatt av. Nå er Arnar 39 år og Oliner System Island er eneste selskap igjen i det som var en betydelig internasjonal rørfornyings­ familie i regi av Olimb Rørfornying. Da Olimb-kon­ sernet for tre år siden bestemte seg for å runde av sitt internasjonale engasjement og i stedet satse sterkere på det norske markedet, ble de ulike selskapene i Sverige, Canada, Nederland og USA enten solgt eller avviklet. Men Arnar Hreinsson hadde sikret seg godt fotfeste på Island etter at han var med å etablere den islandske avdelingen av Oliner System i 2013. Nå har både rørinspeksjon- og rørfornyingsmarkedet fått vind i seilene på Island.

SAVNER DET NORDISKE MILJØET

– Likevel føler jeg meg ensom uten det faglige miljøet vi hadde i Oliner System, forteller han. Rørfornyer­

”Vi trenger et sterkt nordisk samarbeid, og vi trenger noen fyrtårn som våger å være direkte i sitt budskap om dette” miljøet på Island er for lite til at det kan dannes foreninger tilsvarende Rørinspeksjon Norge eller SSTT. En vegg ble borte da de andre selskapene for­ svant ut av bildet, sier han videre.

Det største faglige utbyttet får Arnar ved å holde tett kontakt med spesielt tyske leverandører. Han er selv også agent for en av de store leverandørene av rørinspeksjons- og rørfornyingsutstyr. På den måten holder han seg oppdatert på utviklingen i markedet og kan ta seg råd til å holde et solid, men fornuftig nivå på eget utstyr. www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

23

– Det er et stort etterslep og behovet for fornying både på vann, avløp og fjernvarme er formidabelt. I Reykjavik, der halvparten av landets befolkning bor, er det mange gamle boligområder der rørene er i kritisk dårlig tilstand, sier Arnar ​ Hreinsson.

– Jeg har mer enn nok å gjøre, og nå er vi fire selskaper som både konkurrerer og har en god dialog, forteller Arnar Hreinsson. Et par av selskapene tar seg av de store offentlige oppdragene, der ­Reykjevik Energi og Reykjavik kommune har en rekke store oppdrag på gang. De øvrige selskapene har i hovedsak konsentrert seg om privatmarkedet, men Oliner System har også betydelige oppdrag for sykehuset og flere skoler og andre offentlige bygninger i Reykjavik. I tillegg til rørinspeksjon utfører selskapet rørfornying av alle typer rør – fra taksluk og vanlige sluk, fra WC og kjøkken, ut til vertikal stamme og taknedløp, og videre til bunnledninger og stikkledninger ut til offentlig anlegg.

MANGE GAMLE RØR

Han sammenligner situasjonen for ledningsnettet på Island med den norske situasjonen.

– Det er et stort etterslep og behovet for fornying både på vann, avløp og fjernvarme er formidabelt.

I Reykjavik, der halvparten av landets befolkning bor, er det mange gamle boligområder der rørene er i kritisk dårlig tilstand. Asbest-problematikken er også en del av bildet, sier han til VVS aktuelt.

Arnar Hreinsson er også bekymret over et fjernvarmenett i forfall.

– Det eksisterer ingen offisielle statistikker på lekkasjer i fjernvarmenettet i Reykjavik, men ut fra egne kontroller vet han at kommunen her har en formid­abel utfordring. Boliger som ble oppført rett etter krigen og fram mot 1970 er også modent for renovering, ikke bare av selve bygningene men også det innvendige ledningsnettet. Heldigvis er det stadig flere boligeiere som forstår at rør er en viktig

24 Aktuelt • N yheter

på nett

del av boligen, og som dermed tar kontakt med oss når de ser våre biler ute på oppdrag, sier Hreinsson.

Arnar Hreinsson og hans medarbeidere kjører rundt med et tydelig budskap på sine biler. Her handler det om å fornye bygg uten å grave eller rive ned vegger og hugge opp gulv. Det budskapet når inn også på Island.

SKILLER INSPEKSJON OG FORNYELSE

Til forskjell fra norske og svenske aktører er Arnar Hreinsson bevisst på at han ikke skal bruke rørinspeksjon som døråpner for rørfornying for samme kunde.

– Jeg mener det er etisk riktig at rørinspeksjon skal utføres som en «nøytral part». Samme firma bør ikke gjøre begge deler. I de fleste tilfellene får jeg derfor en ferdig inspeksjonsrapport før jeg påtar med rørfornyingsoppdrag. Oliner System utfører også rørinspeksjoner, men da på vegne av en klient som benytter et annet firma til eventuelle utbedrings­ arbeider, forklarer han.

– Med et lite fagmiljø er ryddighet og redelighet helt avgjørende. Vi må utføre en seriøs jobb for å beholde et godt rykte, og jeg mener vi har lykkes fordi vi i tillegg til faglig solid håndverk også leverer det lille ekstra uten å skrive det på fakturaen. Vi har råd til å hjelpe familier eller institusjoner som er i en prekær situasjon. Ryktet om at vi hjelper til der det viser seg å være nødvendig blir spredd fort i den lille byen vår. Vi kan heller utføre litt ekstraarbeid enn å bruke penger på annonsering. Den beste markedsføringen står våre kunder for, sier en ydmyk Arnar Hreinsson, som håper det nordiske samarbeidet for vannskadeforebygging kan styrkes, og at også praktikerne kan bidra inn i arbeidet med sine erfaringer.

Elektrisk oppvarming

Villaprodukter

Elektrokjeler EP TL

Villakjeler med bl a pumpe, ekspansjonskar og sikkerhetsventil.

Kan anvendes till varme og varmt forbruksvann i eneboliger.

De mindre modellerne passer till gulvvarme, garasje, hytter mm.

Flere effekter finnes.

Komplett med bl a effektbrytere med shuntutløsning, jordfeilmåler, og nivåvakt. Vannteknisk sikkerhetsutrustning och ModBus/BACnet finnes som tillvalg. 25 modeller i effekter fra 31-750 kW. 230/400 V.

Tillskuddsvarme

Elektrokjeler EP BL

Elpatroner, elkassetter, og elkjeler som kan anvendes som egen varmekilde eller som tilskuddsvarme till varmepumpe. Mobile elkjeler som kan anvendes på byggeplass eller som reservekjel ved havari på eksisterende elkjel.

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. 14 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.

Kontakt din VVS-grossist for pris!

N SV E

SKP

RO D

USE

RT

www.varmebaronen.no | info@varmebaronen.no | Tel +46 44 22 63 20 |

BRANSJEKOMMENTAR

Trippel gevinst med energisparing Mer effektiv bruk av energi i bygninger kan spare urørt natur, klimagassutslipp og lommeboka. Hvorfor så mye fokus på vindkraft når det er mye å hente på å bruke energien smartere?

AV ROLF IVER MYTTING HAGEMOEN, DAGLIG LEDER OG BÅRD BAARDSEN, RÅDGIVER NOVAP ILLUSTRASJONSBILDE GETTY IMAGES

V

ed å satse på energieffektivisering er det mulig å redusere behovet for å bygge ut land­ basert vindkraft, og vi kan velge å bygge ut de vindparkene som er mest formålstjenlige i for­ hold til vindressurser, tilknytning til nettet, natur­ verdier og lokale konflikter. Bruker vi energien mer effektivt, enten det er i egen bolig eller i store ­forretningsbygg, kan vi samtidig bidra til å bevare urørt norsk natur.

Norge har et årlig forbruk av elektrisitet på omtrent 135 TWh, og et kraftoverskudd på omtrent 5 TWh i et normalår. NVE har en prognose på at kraftforbruket vil øke til 150 TWh i 2030, og at kraftproduksjonen vil være 170 TWh. Det meste av økningen i kraft­ produksjon i NVEs prognose kommer fra landbasert vindkraft, som er spådd å øke fra 4 TWh i 2018 til 25 TWh i 2030. Det er cirka 10 TWh vindkraft som er besluttet eller under bygging nå.

BYGGSEKTOREN BRUKER MEST ENERGI

Bygninger er den sektoren i Norge som bruker mest energi, hele 80 TWh i året. Av disse 80 er 65 TWh elektrisitet, men de resterende 15 er fjernvarme, bioenergi, solenergi og fossil energibruk i form av fyringsolje, parafin og naturgass. Det meste av fossil energibruk vil være faset ut innen 2020 når forbudet mot fossil fyringsolje trer i kraft.

Av strømforbruket på 65 TWh i byggsektoren går hele 39 TWh til oppvarmingsformål. Av de 39 som går til oppvarming brukes cirka 4 TWh i energi­ effektive varmepumper, mens 35 TWh er direkte elektrisk oppvarming i elkjeler, panelovner og elek­ triske varmekabler.

Det finnes gode alternativer til direkte elektrisk oppvarming i form av varmepumper, fjernvarme og bioenergi. Ved å skifte fra direkte elektrisk opp­ varming til disse alternativene frigjøres elektrisitet som kan brukes til å erstatte fossil energibruk innen transport og industrien. Oppvarmingsbehovet kan også reduseres ved å etterisolere bygninger og bytte til bedre vinduer.

Arnstad-utvalget la frem en rapport i 2010 som

26 Bransjekommentar • N yheter

på nett

anslo at det er mulig å halvere energibruken i byg­ ningsmassen i løpet av 30 år. Lykkes vi med dette, vil det spare byggeiere for 45 milliarder kr i årlige energiutgifter.

KUTTER KLIMAGASSUTSLIPP

Elektrisitet som frigjøres gjennom enøktiltak kan erstatte fossil energibruk innen transport og industri. Statnett har beregnet at vi trenger 14 TWh for å elektri­fisere hele transportsektoren. NVE har beregnet at eksport av 10 TWh ny vindkraft kan kutte CO2-utslipp med 5 millioner tonn. Samme effekt får vi hvis vi eksporterer 10 TWh som frigjøres gjennom energisparing.

REDUSERER BEHOVET FOR INVESTERING I NETT

NVE anslår at det er behov for å investere 135 milli­ arder i strømnettet fram mot 2027. Dette inkluderer investeringer i sentralnett, regionalnett og distri­ busjonsnett. Dette inkluderer reinvestering av tek­ nisk utrangert utstyr og nødvendig oppgradering av kapasitet.

Oppvarming utgjør 30 % av totalt strømforbruk i Norge, men tar 50 % av kapasiteten i strømnettet på de kaldeste dagene. Strømnettet må tåle den høyeste belastningen som inntreffer noen få timer i løpet av et år. Den timen hvor effektbehovet er høyest har vi først og fremst et større varmebehov. Reduserer vi behovet for elektrisk oppvarming, vil vi ikke bare frigjøre strøm, men også frigjøre plass i strømnettet.

På de kaldeste timene på vinteren vil vi derfor kunne ha en total belastning på strømnettet på rundt 24 GW. På en dag hvor det ikke er oppvarmings­ behov er den totale effektbelastningen på strøm­ nettet i Norge rundt 12 GW. Høye investeringer som brukes få døgn i året er dårlig samfunnsøkonomi. En rapport utarbeidet for Statnett anslår at bare i Oslo og Akershus er det milliarder å spare på å dempe forbrukstoppene.

Det nye elforbruket vil primært komme innenfor transportsektoren og industrien. Det nye forbruket vil være jevnt fordelt gjennom året uten noen store

135

... milliarder ­kroner anslår NVE at det er behov for å investere i strømnettet fram mot 2027.

Dette inkluderer investeringer i sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett.

forbrukstopper. Dette er gunstig i forhold til nett­ investeringer, og vil kunne gi lavere nettleie for hus­ holdninger og næringskunder.

HVORDAN SKAL VI FÅ DETTE TIL?

Store mengder elektrisitet kan frigjøres fra nye og gamle bygg ved å ta i bruk kjent og velprøvd tekno­ logi. Det vil imidlertid kreve en langsiktig plan med konkrete tiltak og virkemidler. Sverige har et mål om 50 prosent energisparing innen 2030. I Norge man­ gler vi klare mål for energieffektivisering, og da er det også vanskelig å få på plass virkemidler og tiltak.

Når det gjelder energitiltak i eksisterende byg­ ninger vil innføring av EUs reviderte bygnings­ energidirektiv og energieffektiviseringsdirektivet i Norge være viktig. Revidert bygningsenergidirektiv ble vedtatt av EU i 2010, men er ennå ikke innført i Norge.

Energieffektiviseringsdirektiv ble vedtatt av EU i

2012 og er heller ikke innført i Norge. Begge disse direktivene er omtalt i energimeldingen fra 2016, og regjeringen skriver i meldingen at de har besluttet at direktivene skal innlemmes i EØS-avtalen. Tre år senere har dette fortsatt ikke skjedd, og EU har i mellomtiden vedtatt oppdaterte versjoner av begge direktivene.

VI HAR TRE FORSLAG TIL REGJERINGEN:

1. Innfør et ambisiøst krav til nesten nullenergibygg for nye bygninger fra 2020 2. Innfør energieffektiviseringsdirektivet med mål for energieffektivisering 3. Utarbeid en langsiktig strategi for rehabilitering av eksisterende ­bygninger til passivhusnivå i 2050.

www.vvsaktuelt.no • Bransjekommentar

27

www.boring.no

Se info: www.boring.no

lønnsomt og miljøvennlig Vi leverer energibrønner med løsninger for store og små prosjekter.

Egenproduserte samlestokker for montering i teknisk rom eller i kum for montering i brønnpark, egne montører ved leveranse av varmepumperør til brønnparker.

Gjennom våre samarbeidspartnere leverer og utfører vi termisk responstest. Det benyttes ofte for å dokumentere en god løsning og for å dimensjonere brønnparker riktig. www.boring.no

Tlf.: 40 00 69 09

Epost: snb@boring.no

Noen valg er enkle Å lage noe komplisert er enkelt - å lage noe enkelt krever kunnskap, erfaring og kreativitet.

Vårt nye aggregatkonsept er resultatet av et omfattende utviklingsarbeid med fokus på smarte, robuste og effektive løsninger. Vi har også gjort ting så enkelt som mulig - men ikke enklere.

Geniox er lett å velge, lett å integrere og det er lett å få hjelp underveis.

Kort fortalt er Geniox enkleste vei til et velfungerende anlegg og førsteklasses inneklima.

Les mer om Geniox – så blir valget enkelt for deg også.

Vår ventilasjonsløsning krever ikke kanaler, noe som på en del rehabiliteringsprosjekter betyr sparte penger, samtidig som løsningen er minst like god, både i forhold til energi, klima og fleksibilitet, sier Morten Storegjerde (t.v.) og Reidar Pettersen.

– Vi er litt «rabulister» innen ventilasjon

Lavenergisystemer leverer ventilasjonssystem med små enheter. Produktet påstås å utgjøre den store forskjellen, spesielt i et rehabiliteringsprosjekt.

AV PÅL ENGESETH ​​

– Lavenergisystemer AS er et syv år gammelt selskap og har per i dag fire ansatte.

Vi markedsfører balansert, energiriktig varmevekslende og desentralisert ventilasjonssystem med små enheter, tilpasset rehabiliteringsprosjekter. Vi blir vel sett på som litt «rabulister», siden det er temmelig uvanlig å ikke måtte tenke kanaler i denne bransjen, smiler daglig leder i selskapet, Morten Storegjerde.

MANGE DUGNADSTIMER

Selskapet ble etablert da syv venner satt og diskuterte ventilasjonsløsninger.

– Hus i dag blir tettere og vinduer har små - eller ingen ventiler. Ved rehabilitering gjøres boligen tettere, men ikke alle gamle hus og blokker har nødvendige kanaler for å serve balansert ventilasjon. I tillegg var det flere av oss som ikke syntes ventilasjonen vi hadde i boligene fungerte godt nok, sier Storegjerde Kameratene tok kontakt med noen tyske ingeniører om saken, som igjen sendte dem til den Tyske produsenten Lunos.

– Vi beskrev våre behov og fikk presentert en løsning som markedet nå virkelig har fattet interessert i. Det har vært mye dugnadsarbeid blant vennene og flere har trukket seg ut underveis, da dugnaden til tider ble vel omfattende. Men den positive utviklingen de siste par årene gir oss litt tilbake for dugnadstimene vi har lagt ned, forteller han.

30 Ventilasjon • N yheter

på nett

FLEKSIBEL LØSNING

– Vi oppnår støtte fra Enova, og med Lunos sitt ventilasjonssystem med regulerte varme­veksler, tar vi vare på cirka 85 prosent av varmen, når luften er byttet ut. Vår ventilasjonsløsning krever ikke kanaler, noe som på en del rehabiliteringsprosjekter betyr sparte penger, samtidig som løsningen er minst like god, både i forhold til energi, klima og fleksibilitet. Løsningen er fleksibel, fordi den kan settes inn der det er behov for den, og ha virkeområde kun der det er behov for den, uten behov for ventilasjonskanaler, forteller ingeniør Reidar Pettersen, som er en av de som har vært med fra starten.

”Vi beskrev våre behov og fikk presentert en løsning som markedet nå virkelig har fattet ­interessert i” Lavenergisystemer AS forutsetter foreløpig at bedriften skal gjøre beregningene selv, og vite hvem som installerer systemene, slik at feilmontasje unngås.

IKKE HYLLEVARE

– Produktet er foreløpig ikke en ­«hylle­­vare», men vi har over 300 entre-

prenører og håndverkere som er autorisert til å installere løsningen. Løsningen tar dessuten liten plass og har i flere tilfeller medført at arkitekter kan ha en lavere gesimshøyde, fordi det ikke er behov for kanaler mellom etasjene. Løsningen er enkel å rengjøre, i motsetning til rengjøring av kanaler, hvor det dessverre ofte slurves, mener Morten Storegjerde.

Komplett varmepumpe for oppvarming NIBE F1255 | BERGVARMEPUMPE En inverterstyrt varmepumpe tilrettelagt for smarte hjem. Den har 180 liter integrert varmtvannsbereder, og finnes i tre størrelser: 1,5-6 kW, 3-12 kW og 4-16 kW. NIBE Uplink har mulighet for å styre varmepumpen etter timepriser for strøm via Smart Price Adaption.

Ifølge Lavenergisystemer AS kan systemet oppfylle kriterier til Tek 17 og gi 80 prosent energibesparelse.

– 2.000 boliger i Norge har allerede montert våre ventilasjonssystemer, og ­tilbakemeldingen er entydig positiv, sier Storegjerde avslutningsvis.

Lavenergisystemer AS er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.

A +++

Energiklasse for F1255-6 i pakkeløsning.

Les mer på abkklima.no/nibe

FORSPRANGET LIGGER I KOMPETANSEN

www.vvsaktuelt.no • Ventilasjon

31

Glemmer forsikringsselskapene vannskadene?

Da det Nordiske Vannskaderådet nylig åpnet sitt seminar i Reykjavik, var det uten en eneste representant fra forsikringsselskapene.

AV ODD BORGESTRAND, REYKJAVIK ILLUSTRASJONSBILDE GETTY IMAGES

T

idligere leder i det Norske Vannskaderådet, takstsjef i Tryg Forsikring, Lars Angell, er blant de første til å beklage at forsikrings­bransjen ikke er representert denne gang.

– Jeg har jobbet intenst for å få forsikringsbransjen til fortsatt å engasjere seg i dette viktige arbeidet, men må innse at jeg ikke har lykkes. Til slutt ble vi i Tryg stående alene, og det syns jeg bare er trist, sier Angell til VVS aktuelt.

skader. VVS aktuelt er kjent med at det har vært planer om å etablere et eget vannskadeorgan innenfor Finans Norge, men foreløpig er ikke dette realisert.

– Kontakten inn mot SINTEF og Fagrådet for Våtrom har vært av stor betydning for det skadeforebyggende arbeidet, og har vært avgjørende for positiv utvikling av min egen avdeling i Tryg. Selv om Vannskadekontoret formelt nå er oppløst håper jeg vi kan finne en ny plattform for samarbeid, sier Angell.

HÅPER PÅ NY PLATFORM

Angell kjempet for å etablere en faggruppe med flere forsikringsselskaper, for virkelig å sette fokus på det forebyggende arbeidet.

I Finans Norge, der en rekke forsikringsselskaper er medlemmer, er det opprettet et fagutvalg for bygning, men dette utvalget har et spesielt ansvar for brann og innbrudd. Her er selskaper so IF, Sparebank1, Gjensidige, Tryg, KLP, Codan, Frende og Protector med. Utvalget har imidlertid ikke innlemmet vannskader, til tross for at dette utgjør en betydelig andel av bygings-

32 Sanitær • N yheter

på nett

VIKTIG BIDRAGSYTER

Fagsjef i Fagrådet for Våtrom, Bjørn Grimsrud spør retorisk hvordan forsikringsbransjen kan holde seg oppdatert og skaffe seg nødvendig fagkompetanse i det videre arbeid når de uteblir fra den viktigste arenaen for vannskadefore­byggende arbeid.

– Siden 1980-tallet har forsikringsselskapene engasjert seg i forebygging av vannskader gjennom utstrakt samarbeid med bransjen. Vannskadekontoret har vært en

slik arena. I fjor meldte selskapene seg ut av Vannskadekontoret med den begrunnelse at de selv ønsker å håndtere forebygging av vannskader internt, sier Grimsrud.

Han mener forsikringsselskapene har vært en viktig bidragsyter i det fore­ byggende arbeidet.

– Skal vi få ned antall vannskader trenger vi ­fortsatt den gode dialogen mellom selskapene og fagmiljøet. Jeg håper virkelig selskapene kommer på banen igjen og ikke blir sittende i garderoben, sier han.

BLÅRUSSENS INNTOG?

Forskningsleder i Sintef Community, LarsErik Fiskum, som har vært en av pådriverne i både det norske og nordiske forebyggende vannskade­arbeidet, legger ikke skjul på sin frustrasjon over situasjonen.

– Dette er rett og slett en kjedelig utvikling.

«Blårussens inntog» har tatt fullstendig knekken på det forebyggende arbeidet innen vannskader. Det er et ­paradoks at

4,5

... milliarder kroner endte kostnadene på vannskader i N ­ orge i fjor. Dette er en forverring med 500 millioner k­ roner sammenlignet med 2017-tallene.

forsikringsselskapene ikke ønsker å delta i dette arbeidet. Det er jo nettopp forsikringsselskapene som vil tjene på dette. De forvalter milli­arder hvert år, og ved å bidra med noen få kroner i et tverrfaglig samarbeid kunne de bidra til reduksjon i skader, i egne utbetalinger og også til­godese sine kunder med bedre betingelser. Uten den jobben som er lagt ned de siste 40 årene ville det ikke vært noe fokus på det forebyggende arbeidet, mener Fiskum.

”Skal vi få ned antall vannskader trenger vi fortsatt den gode dialogen mellom selskapene og fagmiljøet” Han mener utviklingen nå stanser opp, fordi det ikke lenger eksisterer en nasjonal arena for nettverksbygging.

– Vannskadekontoret arbeidet kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge

vannskadesikre løsninger, og har hatt viktig rolle som initiativtaker overfor både myndigheter og byggebransje, sier Fiskum.

SAVNER FOREBYGGENDE ARBEID

interesser i det forebyggende arbeidet.

Likevel mener både Fiskum og Angell at forsikringsselskapene har et samfunnsansvar sammen med forskningsinstitusjoner og myndigheter for å redusere skadeomfanget av vannskader.

Kostnadene på vannskader i Norge endte på 4,5 milli­arder kroner i fjor, en forverring med 500 milli­oner kroner sammenlignet med 2017-tallene. Den største enkeltår­ saken er slitasje eller utgått levetid. Dette utgjør 40 prosent av skadeomfanget, og skulle egentlig vært dekket av forsikringstakerne. Heller ikke på dette området er forsikringsselskapene ajour. Noe som for øvrig kommer forbrukerne til gode. Forsikringene skal normalt ikke dekke slitasje. Totalt ble det registrert drøyt 80.000 vannskader i fjor. Mens antall branner og innbrudd går ned, øker antall vannskader, nettopp fordi det ikke drives nok fore­ byggende arbeid.

– Forebygging av vannskader krever kontinuerlig forskning, testing og opplysningsvirksomhet, mener Fiskum, som er klar over at han «sitter på begge sider av bordet», fordi Sintef også har økonomiske

TRENGER UAVHENGIG NORSK VANNSKADERÅD

– Det er klart at forebyggende tiltak vil redusere kostnadene for vannskader. Med riktig kompetanse ved prosjektering og bygging av sanitærinstallasjoner kan vi sannsynligvis halvere dagens kostnader. Dette vil være en besparelse som kommer både forsikringsselskapene, samfunnet og ikke minst enkeltmennesket til gode, mener Fiskum.

Det har det siste året også blitt tatt initiativ til å danne et nytt «Norsk Vannskaderåd», men så langt har ikke dette lyktes.

– Vi trenger et selvstendig og uavhengig Norsk Vannskaderåd hvor vi kan samle hele bransjen, understreker Fiskum, som legger til at her vil også forsikringsselskapene ha en fin mulighet til å ta del i felles­ skapet.

ERFAREN LEVERANDØR AV VARMEPUMPER OG KULDEANLEGG MED MILJØVENNLIG KULDEMEDIE

N A P O G PR

CO 2 O Besøk oss på

www.eptec.no www.vvsaktuelt.no • Sanitær

33

– Det er viktig at vi får de mange ulike aktørene, fra håndverkere til forskningsmiljø opp på et høyt faglig nivå for å flytte oss i riktig retning i det vannskadeforebyggende arbeidet, sier forskningssjef i Sintef Community, Lars-Erik Fiskum (t.v.) og fagsjef i Fagrådet for våtrom, Bjørn Grimsrud. ​

NORDISK VANNSKADESEMINAR

Gir ikke opp kampen mot vannskader – I det vannskadeforebyggende arbeidet bygger vi stein på stein, og vi må innrømme at det ikke går med «data-fart».

AV ODD BORGESTRAND, REYKJAVIK ​​

– Vi er mange aktører, og flere av disse mangler kunnskap for å ta det store steget. Derfor har vi en vei å gå, og vi skal fortsatt kjempe for å redusere vannskadene i Norge og Norden.

Det sier forskningsleder i Sintef Community, LarsErik Fiskum, som fortsatt er en av pådriverne i både det norske og nordiske forebyggende vannskadearbeidet.

Han får full støtte av fagsjef i Fagrådet for våtrom, Bjørn Grimsrud.

– Etter at det norske vannskadekontoret ble «skylt ut med overvannet» i fjor da forsikringsselskapene trakk seg ut med sine nødvendige økonomiske

34 Sanitær • N yheter

på nett

bidrag, har arbeidet stått mer eller mindre på stedet hvil, sier Grimsrud.

– DIBK ER IKKE FAGPERSONER

Likevel har både Fiskum og Grimsrud vært aktive deltakere i utarbeidelse av programmet for årets ­Nordiske vannskadeseminar på Island, et seminar som samlet 110 deltakere fra Norge, Sverige, ­Danmark, Finland og Island. Om to år skal etter planen Norge stå som vertskap i Oslo.

– Det er viktig at vi får de mange ulike aktørene, fra håndverkere til forskningsmiljø opp på et høyt faglig nivå for å flytte oss i riktig retning. Vi skal heller

ikke legge skjul på at vi sliter litt i motvind også i forhold til offentlige myndigheter. Myndig­hetene har ikke nok kunnskap til å utarbeide gode forskrifter for bransjen. De som sitter i Direktoratet For Byggkvalitet er ikke fagpersoner, og når vi i Sintef Community og Fagrådet for våtrom kommer med råd og innspill opplever vi at byråkratene i direktoratet i liten grad er lyttende. De må ha meg unnskyldt, men det er slik jeg opplever situasjonen, sier en tydelig engasjert Lars-Erik Fiskum til VVS aktuelt.

GAMMELT REGELVERK

– Derfor sitter vi hele tiden og pirker på gammelt regelverk. Deler av regelverket er bra, men det er en utfordring at bransjen ikke kjenner til det. Det er nye tekniske løsninger som ikke har nådd fram til de utførende. Vannskadekontoret skulle være et servicekontor for å bidra til reduksjon i vannskader som hvert år beløper seg til 4,5 milliarder kroner i Norge, og drøyt 20 milliarder i Norden.

Det var her forsikringsselskapene skulle bidratt med midler slik at vi kunne fått fortgang i dette.

Det kunne vi oppnådd dersom de hadde opptrådt tøffere i sine krav til utførende når skader oppstår.

Hvis forsikringsselskapene melder seg helt ut og ikke bryr seg om vannskader, vil mye stoppe helt opp. Det kan ikke være slik at forsikringsselskapene bare blir banker med transaksjoner inn og ut, sier Fiskum videre.

seminarene er nettopp nettverksbyggingen svært viktig. Vi kjenner hverandre og vi vet hvem vi skal ringe når nye utfordringer dukker opp. Vi har et unikt faglig fellesskap gjennom det nordiske samarbeidet. Enkelte røster har tatt til orde for at Fagrådet for våtrom bør innta førersetet i det vannskadeforebyggende arbeidet i Norge. Fagrådet blir oppfattet som et mer objektivt organ enn Sintef Community, som skal tjener penger på sin virksomhet. Nå er det ingen som betaler Sintef for å jobbe kontinuerlig med vannskadeforebyggende arbeid, og dermed er det andre aktører som må sterkere på banen for å sikre framdrift, sier Fiskum.

Fiskum og Grimsrud bekrefter overfor VVS aktuelt at de i løpet av høsten vil drøfte en framtidsmodell for det vannskadeforebyggende arbeidet. Da handler det om å etablere et bredt tverrfaglig nettverk og et økonomisk fundament i det som kan ende opp som «Norsk Vannskaderåd». De mener de i første omgang kan bygge på gode erfaringer fra Norsk Vannskadedag, som ble arrangert i februar i år, og som vil bli gjentatt også i 2020.

”Det er viktig at vi får de mange ulike aktørene, fra håndverkere til forskningsmiljø opp på et høyt faglig nivå for å flytte oss i riktig retning”

ALLE HAR ET ANSVAR

– Vannskadeseminaret påIsland er ikke et arrange­ ment «for galleriet», understreker fagsjef Bjørn Grimsrud.

– Her kommer det fram mange nye opplysninger som Nordens fremste eksperter på vannskadeforebyggende arbeid deler med hverandre. Her har vi representanter fra produsenter, leverandører, forskningsmiljøer, bransjeorganisasjoner, myndigheter og rådgivere. Alle har et ansvar for å ta tak i de utfordringene samfunnet har med de hundre­ tusenvis av vannskader som oppstår i Norden hvert år. Jeg opplever at vi har fått en rekke gode innspill til videre arbeid for oss i Fagrådet for våtrom. Under seminaret i Reykjavik er det nettverksbygging og det har kommet konkrete forslag til løsninger for å forhindre nye vannskader. Det er hele tiden mulig å forbedre selve våtromsnormen og innholdet i de kursene vi gjennomfører for drøyt 2500 håndverkere hvert år, mener Grimsrud.

VIL DRØFTE FRAMTIDSMODELL

– For oss som planlegger og gjennomfører disse

MER FAKTA – MINDRE FØLELSER

Her er det SINTEF, Rørentreprenørene Norge og Fagrådet for våtrom som vil arrangere et årlig fagseminar med fokus på vannskadeproblematikken.

Fiskum mener det er disse tre aktørenesom har et naturlig eierskap til dette fagområdet, men håper å få med forsikringsbransjen og myndighetene gjennom Direktoratet For Byggkvalitet.

– Vi må komme tilbake til et godt spor der vi fokuserer på de gode løsningene og hvor vi bygger samtalene og diskusjonene på fakta og ikke så mye på følelser, legger Grimsrud til.

– Her bør også arkitektene komme inn i bildet, da de ofte legger premissene for gode løsninger. Det er viktig at denne faggrupppen tar innover seg at vannskader kan forhindres ved å velge praktiske løsninger med tilgjengelighet for godt vedlikehold, og ikke bare se på estetikken, mener Fiskum og Grimsrud, som nå vil jobbe for å realisere visjonen om et sterkt og slagkraftig vannskaderåd i Norge. www.vvsaktuelt.no • Sanitær

35

Daglig leder i Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen er bekymret over at naive forbrukere takker ja til useriøse tilbud som ofte medfører store vannskader. ​

NORDISK VANNSKADESEMINAR

– Fagmannen må tilbake på byggeplassen – Fokuset må endres, slik at bygg kan holde i mange år.

Vi må bort fra kjappe løsninger som gir god avkastning på kort sikt.

AV ODD BORGESTRAND, REYKJAVIK ​​

D

et var et av hovedbudskapene til daglig leder i Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen, under det nordiske vannskadeseminaret i ­Reykjavik nylig.

BAKER ELLER MURER?

– Flertallet av de store entreprenørselskapene har et seriøst forhold til kompetanse i sine prosjekter, men de store utfordringene vi møter i vårt arbeid i fagrådet er knyttet til mange av de såkalte utbygger­ selskapene, som henter inn nærmest utelukkende arbeidskraft uten nødvendig kom­petanse.

– Ved mange byggeplasser finner vi utenlandske bakere like ofte som vi møter murere, påstod Karlsen i sitt foredrag.

– Dette har jeg virkelig belegg for, sier han til VVS aktuelt – Vi er mye ute på bygg, og der har jeg møtt mange som aldri har tatt en håndverksutdanning, men som

36 Sanitær • N yheter

på nett

likevel er en del av et arbeidslag innen ulike byggfag.

Jeg ønsker ikke å stigmatisere arbeidssøkende fra ulike land, Det finnes dyktige håndverkere med ­formell utdannelse fra eget land, men dessverre er de i mindretall på norske byggeplasser, slik jeg opp­ lever det, sier Karlsen videre.

NAIVE FORBRUKERE

Under vannskadeseminaret i Reykjavik hevdet han også at Norge er fullt av naive forbrukere. Dette utsagnet vil også Karlsen stå inne for.

– Det er så enkelt at den enkelte forbruker naturlig nok har et sterkt fokus på egen lommebok. Ingen ønsker å betale mer enn nødvendig. I mange tilfeller blir dette en kostbar lærepenge. Mange blir blendet av «gode tilbud» der en person utfører alle tjenester, eksempelvis knyttet til et bad, sier han.

Karlsen trakk fram et konkret eksempel der fem til­ bydere ga inn pris på et komplett bad. Fire av t­ ilbyderne lå på drøyt 200.000 kroner, mens den femte kunne tilby samme løsning for halvparten av prisen.

– Det er i slike situasjoner en klokke bør ringe.

Dessverre var kundens fokus så nært egen lomme­ ­bok at han valgte den useriøse håndverkeren, og det gikk fryktelig galt, forteller Karlsen.

TOPPEN AV ET ISFJELL

Fagrådet får hvert år 6000 skriftlige henvendelser, og de fleste sakene har negativt fortegn.

– Trolig er disse henvendelse bare toppen av et isfjell. Likevel er det et faktum at majoriteten av prosjekter i bransjen går «etter boka». Vår jobb er å få ned feil enten det handler om nybygg eller renovering, og da er det viktig at vi tør å ta fram det vi mener er den store utfordringen, - nemlig kvalitet i alle ledd, - fra prosjekterende til utførende. Håndverkere har slitt med tillit i flere år, og bransjen har fått et negativt rykte, selv om majoriteten er dyktige håndverkere som gjør en redelig jobb, understreker han.

ER IKKE POLITI

Karlsen er nøye med å understreke at Fagrådet for våtrom, som samarbeider tett med Sintef Community, ikke er politi. - Vår oppgave er å bistå bransjen til å gjøre jobben rett med èn gang. Når vannskadene på bygg i Norge beløper seg til nærmere 5 milliarder kroner i året, innser vi at også Fagrådet for våtrom har mye å ta tak i. Vi mener jo at de som følger våre råd også vil unngå vannrelaterte skader.

Gjengangeren hos oss er faktisk noe så banalt som manglende fall i våtrom. Det er ikke unikt for norske

”Vi er mye ute på bygg, og der har jeg møtt mange som aldri har tatt en håndverksutdanning, men som likevel er en del av et arbeidslag innen ulike byggfag” forhold. Jeg opplevde det på konferanse­hotellet da dagen begynte med en god dusj. Dessverre tok vannet en stor omvei før det fant veien til sluket, forteller Karlsen med et skjevt smil.

HÅP FOR NORSK BYGGERI

– Et annet moment er konstruksjonsforståelse. Hvis flere i bransjen tok seg tid til å sette seg inn i, og bruke veiledninger som er utarbeidet av våre fremste fagfolk, ja da ville feilmarginene bli kraftig redusert.

Da må fokuset flyttes fra minimumskrav til funksjonelle løsninger som holder i mange år. Mitt råd til både bransjefolk og forbrukere at de i større grad må søke kompetanse og se på sin bolig eller næringsbygg som en viktig investering. Det er gledelig at stadig flere bedrifter i bransjen jobber svært seriøst for å bli stadig bedre. Derfor er det håp for norsk byggeri, konkluderer Karlsen.

WISE

Smart inneklima er behovsstyrt.

Trådløs radiokommunikasjon.

Vi forandrer bransjen

www.swegon.no

Like selvsagt som el- og hybridbiler... ...er hybridvarmepumper!

Capjon Park - Free Energy har levert HYSS - High Power til et av de mest innovative og framtidsrettede boligprosjektene i Norge Verksbyen i Fredrikstad.

Illustrasjon: Arca Nova Utvikling AS

HYSS - HIGH POWER

Sol-hybridvarmepumper for større bygg opp til 600 kW Ved å supplere med solfangere (varme) kan varmepumper bli dobbelt så effektiv *)

HYSS - HIGH POWER Modell HYSS 5-22 kW HYSS 12-40 kW HYSS 15-70 kW HYSS 25-100 kW

Samtidig kan antall solceller (strøm) som kreves for å oppnå null energikostnader halveres – dette er en fremtidsrettet byggemetode!

I tillegg til å halvere driftskostnadene for varmepumpen i kombinasjon med solfangere oppnås noen ekstra fordeler: •

•

HYSS - High Power solvarmepumper oppnår markedets høyeste SCOP-Combi (varme og varmtvann) i området 5-7.

I tillegg kan de tilby aktiv kjøling i tilfeller der passiv kjøling ikke er tilstrekkelig.

•

Solfangere - 3 ganger så effektiv som solceller Dersom bygget har varme- og varmtvannsbehov bør man installere solfangere framfor solcellepaneler fordi solfangere har 3-4 ganger så høy virkningsgrad som solceller. Optimal løsning er å benytte solfangere til produksjon av varmtvann og oppvarming og solcellepaneler til produksjon av elektrisitet.

Borehullene tilføres overskuddsvarme gjennom nesten hele året og er derfor alltid i perfekt tilstand foran vinteren Ved bytte til nye og mer effektive varmepumper er det ikke behov for flere borehull fordi solfangere både avlaster og tilfører varme i borehull Levetiden på varmepumpene øker ettersom de får hvile store deler av sommeren

Solfangere kan integreres i både tak og fasade

NYHET! Ved begrenset takareal kan man velge Free Energys hybridpaneler (PV/T) som omdanner solenergien til både varme og elektrisitet i samme panel.

*) Basert på verifiserte målinger av HYSS-ytelse utført av Teknologisk Institut og sammenlignet med de siste feltmålinger av energimyndighetene i Skandinavia.

Kontakt din installatør eller Free Energy for mer informasjon om HYSS - HIGH POWER

Free Energy Norge AS Professor Brochs gate 8A 7030 Trondheim Norge

www.free-energy.com

Ford Nyttekjøretøy.

Vår jobb er å legge til rette for at du kan gjøre din.

Gjør valget enklere med Ford Connect Proff+

Våre Proff+ varebiler er komplett utstyrt for å gjøre din hverdag enklere.

Dette er biler vi har på lager med kort leveringstid. En annen fordel er at Proff+ er satt sammen for at bilen skal få en høyest mulig annenhåndsverdi. Det betyr at leasingleien du betaler blir lavere.

Ford Connect Proff+ har blant annet følgende utstyr: • Drivstoffvarmer • Xenon hovedlys • Tilhengerfeste

• Skyvedør venstre side • Ryggesensor • Aluminiumsfelger

Nå har vi kampanjepris på Ford Connect Proff+, du sparer fra 30.900,Connect Proff+ med 2,49% kampanjerente fra 1.590,- /mnd.

Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Ski. CO2-utslipp fra 123 – 146 g/km (1,5 TDCI 100 HK – 100 hk Ecoboost). Blandet drivstofforbruk fra 0,48 – 0,64 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder kontrakter signert til og med 30. september 2019. Startleie: kr 37 650,-. Etabl.gebyr: 4 485,-. Månedsleie: kr 1 590,-.

Termingebyr 95,- kommer i tillegg. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Forutsetter salg til næringsdrivende.

Nei, handicaptoalett MÅ ikke være kjedelige!

Hvem stiller egentlig kravene til universell utforming, og er det kravene i seg selv som har gjort at et typisk handikaptoalett forbindes med noe kaldt og kjedelig?

AV BJARTE BJELKARØY, FAGLIG LEDER OG PERSONALANSVARLIG VB VOLDENTOLLEFSEN, AVD. EGERSUND FOTO PRESSALIT

I

denne artikkelen kan du lese om viktige krav, om typiske feil som går igjen – og om hvordan farger og moderne design kan bidra til å innfri gjeldende krav.

INKLUDERENDE DESIGN

Trist, lite innbydende, med standard utstyr og innredning - som regel i sterilt hvitt. I mange år har dette vært standarden, selv om det ikke trenger å være sånn. Kravene nedenfor sier ingenting om forbud mot farger

40 Sanitær • N yheter

på nett

og moderne design. Derimot er det forbudt å diskriminere personer med nedsatte funksjonsevner. Inkluderende design er et viktig begrep i denne sammenheng og det tilsier at bad og toalett bør være likt for alle. Med like brukeropplevelser for flest mulig, både når det gjelder sanseinntrykk og praktisk bruk.

KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

Krav til universell utforming dekkes av en rekke lover, blant annet disse:

■■ Plan- og bygningslovens § 1 krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak.

■■ Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å innrette arbeidsplassen for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

■■ Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav både til private og offentlige virksomheter.

■■ Teknisk Forskrift og Norsk standard ­spesifiserer også krav til utforming (som for eksempel krav til håndstøtter ved toalettet og kontrastfarger mellom gulv og vegg) og tilgjengelighet. Mens utbygger og byggeier er pålagt å rette seg etter forskriften, er standardene frivillig å bruke.

Standardene er imidlertid mer utfyllende

Bildeeksemplene er hentet fra Pressalit Care sitt sortiment ​

og tar for seg blant annet betydningen av lys, farger og materialvalg.

GJENGANGERFEIL PÅ HANDIKAP TOALETTER

Det er nødvendig med en liten påminnelse om dette også. På tross av gode inten­ sjoner og klare føringer i regelverket, er det mange toaletter med universell utfor­ ming i det offentlige rom som skuffer bruk­ erne med dårlige løsninger. Ifølge Norges ­Handikapforbund er dette noen typiske feil: ■■ Kombinert toalett, stellerom og lager gjør det vanskelig å komme fram til toalettet, som skal ha plass til rullestol på begge sider (toalettrom er ikke lager, og lager er ikke toalettrom) ■■ Toalettrullen på bakveggen er utenfor rekkevidde

■■ Vasken er plassert i hjørne uten fri adkomst ■■ Vask, tørkerull og speil er for høyt plassert ■■ Innebygd vask hindrer plass til bena i ­sittende stilling ■■ Vask trukket inn på benkeplaten gjør det vanskelig å rekke vannet fra sittende stilling ■■ Vegghengte toaletter som er kortere enn mange rullestoler: Rullestolbrukere treffer ikke toalettsetet og risikerer å falle ved overflytting ■■ Spyleknappen er for høyt plassert

SLUTT PÅ NITRISTE TOALETTER?

NHF har utarbeidet veilederen «Toalett og bad - detaljer som teller». Her beskrives gode løsninger som kan brukes når en skal lage et funksjonelt toalett tilpasset alle.

Denne fagartikkelen ble først publisert i VB Bloggen, hvor rørleggerkjeden VB jevnlig publiserer fagartikler rettet mot både proffog privatkunder.

Det er som nevnt ingen krav til at det må se kjedelig ut, og heldigvis er det endringer på gang. Stadig flere universelt utformede toalettrom får både farger, materialer og design som speiler tiden og samfunnet vi lever i, men vi kan fortsatt bli bedre på dette. Det trenger ikke være vanskelig å lage universelle bad det er trivelig å komme inn på og som fungerer for alle. Uansett om det er et offentlig toalett, et hotell, arbeids­ plassen eller i en privat bolig.

www.vvsaktuelt.no • Sanitær

41

NYHETER

Badelement på plass i Norge En av Europas største produsenter av prefabrikkerte baderomskabiner, Badelement, har åpnet sitt kontor i Oslo. Med eget blandingsanlegg for betong, to støperier og tre fabrikker, produserer og leverer Badelement opp mot 10.000 prefabrikkerte baderomskabiner i året, skreddersydd til hvert enkelt prosjekt med det design, installasjoner og produkter, som byggherre og entreprenør ønsker.

– Istedenfor at entreprenøren skal lede flere underleverandører som ­murere, malere, elektrikere, ­rørleggere, er alt samlet hos én ­underleverandør hos Badelement, sier markedssjef Benjamin Andersen.

Oslo vil ha grønn energi Fortum Oslo Varme har allerede nådd sitt ambisiøse 2020-mål for nye fjernvarme­ avtaler.

– Det ser virkelig ut til at beslutnings­ takerne har åpnet øynene for fornybare varmeløsninger, forteller leder av salgsteamet hos Fortum Oslo Varme (FOV) Fredrik Dahl-Paulsen.

Siden 2016 har salgsavdelingen hos FOV hatt et svært ambisiøst mål om å

signere nye leveringsavtaler på 300 GWh fjern­varme innen 2020. I slutten av Q1 i år ble milepælen nådd, åtte måneder før planlagt. Når alle byggene bak de signerte avtalene er koblet på fjernvarmenettet, vil selskapet ha 2 TWh fjernvarmeproduksjon.

Mengden tilsvarer varme og dusjvann til en tredjedel av dem som hver dag ­befinner seg i hovedstaden.

Kjølebransjen skriker etter rekruttering Nylig var statsminister Erna Solberg på besøk hos PTG i Tromsø ­(tidligere ­Kuldeteknisk). Der fikk hun høre ­gründer og teknisk sjef Frode Berg ­fortelle at den norske kjølebransjen har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, og at bedriftene står klare med lærlingkontraktene når elevene går ut av skolen.

I 2017 ble linjen for kulde- og varmepumpemontørfaget ved Tromsø Skolested Rambergan (tidligere ­Tromsø Maritime skole) lagt ned på grunn av lave søkertall. I 2018 tok ­kulde- og kjølebransjen i Tromsø et skikkelig krafttak for å informere ungdommene om mulighetene innen bransjen, og nå har situasjonen snudd seg på hodet med søkerrekord på linjen.

42 Nyheter • N yheter

på nett

Swegon kjøper Klimax AS Swegon Group AB har kjøpt Klimax AS, en ledende leverandør av kjøle- og varme­ produkter for inneklima i Norge.

– Vi er i dag ledende innen ventilasjon i Norge. Med et tillegg av varme- og kjøleløsninger vil vi kunne tilby våre kunder et

fullt produktspekter for inneklima. Klimax vil bidra med kompetanse innen kjøling og oppvarming, og et sterkt kundefokus.

Oppkjøpet gir oss en plattform å vokse videre på, sier Hannu Saastamoinen, ­konsernsjef i Swegon Group.

PÅ TIDE Å BYTTE UT OLJEFYREN? Våre væske/vann varmepumper, også kjent som bergvarmepumper, bruker energi fra fornybare energikilder i jord, luft og vann til bærekraftig oppvarming. Denne type oppvarming med varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnader, bidrar den til et godt inneklima gjennom en jevn og god varme i hele boligen.

Høiax leverer totale systemer noe som gjør det enkelt for installatøren. alpha innotec-varmepumpene er innovative på både design og konstruksjon.

Et unikt styringssystem som kan kobles på web, gir kunden full kontroll på varmepumpen.

• ENERGI OG KOSTNADSEFFEKTIVT • GUNSTIG FOR MILJØET • BRUKERVENNLIG STYRINGSSYSTEM • TEKNOLOGISKE FORDELER OG LANG LEVETID • SJEKK MED ENOVA FOR STØTTE

Bli med på vår facebook konkurranse og vinn væske/vann varmepume fra alpha innotec! https://www.facebook.com/hoiax www.hoiax.no

NYHETER

Fortum når «grønn ­målsetning» Fortum Oslo Varme har allerede nådd sitt ambisiøse 2020-mål for nye fjernvarmeavtaler.

– Det ser virkelig ut til at beslutningstakerne har åpnet øynene for fornybare varmeløsninger, forteller leder av salgsteamet hos Fortum Oslo Varme (FOV) Fredrik Dahl-Paulsen.

Siden 2016 har salgsavdelingen hos FOV hatt et svært ambisiøst mål om å signere nye leveringsavtaler på 300 GWh fjernvarme innen 2020.

I slutten av Q1 i år ble milepælen nådd, åtte måneder før planlagt. Når alle ­byggene bak de signerte avtalene er koblet på fjernvarmenettet, vil ­selskapet ha 2 TWh fjernvarmeproduksjon. Mengden tilsvarer varme og dusjvann til en tredjedel av dem som hver dag befinner seg i hovedstaden.

Enova vil elektrifisere ­varebilmarkedet Enova vil ha næringslivet over på elektriske varebiler. Inntil 50 000 kroner i klimarabatt for bilen og 5 000 for laderen er tilbudet det lokkes med.

– Elvarebiler er billigere i drift enn fossilbiler, men mange bedrifter vegrer seg fra å ta steget, dels fordi disse varebilene er dyrere i innkjøp. Ved å tilby støtte til kjøp av elektriske varebiler og tilhørende lader håper vi å sette fart på elektrifiseringen av

denne delen av næringstransporten, sier adm.dir. Nils Kristian Nakstad i Enova.

Tilbudet har faste støttesatser basert på bilens motorytelse. Mens små elvare­ biler med en motorkraft på under 80 hestekrefter får 15 000 kroner i støtte, og mellomstore elvarebiler får 25 000 i støtte, tilbyr Enova 50 000 kroner til bedrifter som anskaffer elvarebiler med større motorkraft enn 120 hestekrefter.

www.ctc.no

Opplev friheten med CTC varmepumpe!

Oppgrader til en bedre varmeøkonomi så får du penger over til andre ting.

Ny innovativ teknologi gjør CTC GSi 12 og CTC EcoAir 510M til en av Nordens beste varmepumper. Les mer på ctc.no

* Energiklasse (A +++ til G) gulvvarme eller radiatorer.

44 Nyheter • N yheter

på nett

Sentralvarmekjeler for Bio-olje og elektro.

Bravida med rekordmange lærlinger

Med over 400 lærlinger totalt, hvor over 170 er nye i år, er Bravida en av Norges største lærlingebedrifter.

– Sammen bygger vi en bedrift for fremtiden, og lærlinger er en viktig del av den fremtiden. Vi har lærlinger innen alle våre fag, elektro, rør, ventilasjon, sikkerhet samt lås og beslag, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge.

– Ved å ansette lærlinger får de opplæring i våre arbeidsmetoder og blir inkludert i vår arbeidskultur, og Bravida som bedrift får tilgang på den riktige kompetansen. Målet er at alle skal få fast ansettelse i selskapet etter bestått fagprøve, sier Bakke.

Effekter fra 20-30 kW, inkl.

6 kW el.Kolbe Vi har også Bio-brennere på lager!

Bio Larsen trer tilbake Etter 25 år som administrerende direktør i Pipelife gir Kjell Larsen stafettpinnen videre ved nyttår.

– Virksomheten vår går bra. Vi jobber godt med store og vellykkede endringer som øker konkurransekraften vår og ruster oss for å møte den digitale fremtiden. Etter 50 år med aktivitet i Surnadal starter Pipelife nå på et nytt kapittel. Da kjennes det riktig å slippe til nye krefter i direktørstolen, sier Kjell Larsen.

Larsen kaster imidlertid ikke inn håndkleet. Når han rundt nyttår 2020 går av som administrerende direktør, b ­ egynner han samtidig i en ny stilling der han skal arbeide med utviklingsprosjekter i selskapet.

Tlf.: 33 19 65 00 www.fremo.com www.vvsaktuelt.no • Nyheter

45

NYHETER

Sammen om NRF-­ databasen Norske Rørgrossisters Forening (NRF) og SINTEF har inngått en samarbeids­ avtale om at produktdokumenta­ sjon for VVS-produkter fra SINTEF overføres til NRF-databasen og blir tilgjengelig for alle brukere av denne.

Norske Rørgrossisters Forening eier NRF-databasen, som er en norsk bransjedatabase med vareinforma­ sjon for VVS-produkter. Databasen brukes av grossister, forhandlere og utførende firmaer i bransjen. NRF og SINTEF samarbeider nå om over­ føring av SINTEF Teknisk Godkjenning, SINTEF ­Produktsertifikat, europeisk CPR-­sertifikat og Europeisk Teknisk Bedømmelse til NRF databasen.

SINTEF-dokumentasjonen knyttes til enkeltprodukter i NRF-databasen ved bruk av NRF nummer. Dermed kan man se for hver enkelt vare om den har SINTEF-dokumentasjon. Denne kan enkelt lastes ned ved behov.

Landets første ­lekkasjefrie kommune?

Vestre Slidre, med sine 2.200 innbyg­ gere, er trolig landets første lekkasje­ frie kommune. Valdreskommunen har gjennomført et lekkasjeutbedringspro­ gram på sine vannledninger både på det offentlige og det private nettet. I januar og februar i fjor gikk kommunen til innkjøp av en loggekoffert med åtte mikrofoner og to hydrofoner for å lokalisere lekkasjestedene.

Dermed var det mulig å logge inntil 700 meter mellom loggere på PVC rør, noe som viste seg å være for lite for å drive effektivlekkasjesøk. Flere ­hydrofoner ble kjøpt inn og kommu­ nen tok for seg område for område.

Med et såkalt «gardena-system» til­ koblet utekraner på husvegger kunne private stikkledninger også logg­føres på en effektiv måte. Alle private husstander fikk pålegg om utbedring av sine stikkledninger etter hvert som arbeidet skred fram.

46 Nyheter • N yheter

på nett

Norges første svanemerkede ­skole åpnet Endelig har Norge fått sin første svane­ merkede skole. Det er Sydskogen skole i Røyken kommune. Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i hele Norden, stiller strenge krav både til byggematerial­ ene og til selve byggeprosessen. Dette sikrer bygg som er svært energieffektive, som ikke inneholder mye problemkjemi og som har gode lys- og lydforhold for elever

og ansatte.

Sydskogen skole er bygget i massivtre, og 14 klasserom huser skolens drøyt 130 elever.

Svanemerket er et helhetlig miljømerke.

Derfor er det ikke bare ­energieffektivitet eller fravær av problemkjemi som er viktig, men også ventilasjon, lysforhold og akustikk.

Varmepumper fortsatt «hot» I fjor ble det solgt flere varmepumper enn noe år tidligere i Norge, og veksten fort­ setter i år. Særlig salget av bergvarmepum­ per øker så langt i år, med 42 % mer enn samme periode i fjor. Samlet er veksten for alle typer varmepumper 15 %, viser statis­ tikk Prognosesenteret utarbeider for Norsk Varmepumpeforening. Salget av varme­ pumper økte med 25% i 2018, og det har aldri vært solgt flere varmepumper i Norge.

Luft-til-luft-varmepumper er mest utbredt for villaer og rekkehus. Tall for første halvår 2019 viser fortsatt vekst: ■■Luft-til-luft-varmepumper: øker 15 % ■■Luft-til-vann-varmepumper: øker 8 % ■■Bergvarmepumper (væske-til-vann-varme­ pumper): øker 42 %

WE INNOVATE FOR YOUR FUTURE

V E N TI L A S J O N S F I LTE R: ePM1 60% - Energiklasse A

hatlehols.no

DELTRIAN NORGE AS TEL: +47 70 17 53 00 | office@deltrian.no | www.deltrian.no

Viftekonvektorer til forskjellige bruksområde

Konvensjonell kjøling og varme Fjernkjøling Tørrkjøling Geotermisk kjøling

Alltid en optimalisert løsning Chiller sine viftekonvektorer er tilpasset både 2- or 4 rørs systemer, for vann eller væskekjølte løsninger. Enhetene er dimensjonert etter Chiller sitt seleksjonsprogramm for å forsikre seg om at hver applikasjon er utstyrt med en optimert radiator og vifteløsning.

Optimaliseringen sikrer at den foretrukne tilstand vil bli møtt og jevn temperatur og lydnivå bli oppnådd.

Innovative cooling, heating and energy solutions Chiller Oslo Brobekkveien 106 A, 0582 Oslo | +47 2207 2940 | salg@chillernorge.no | www.chiller.eu/no

Byggfakta fyller I tillegg til å drifte databasen med byggeprosjekter i Norge, gir selskapet ut fagbladene Byggfakta og VVS aktuelt. De står også bak nettsidene byggfakta. no og vvsaktuelt.no, i tillegg til produktportalen produktfakta.no.

AV THERESE ALNE BOLIN ​​

– Vår database inneholder i dag svært verdifull informasjon om hva som rører seg i bygge-Norge, og vi merker at interessen for å få tilgang til basen øker, sier COO og produkt- og utviklingsansvarlig i Byggfakta Docu i Norge, Pål Engeseth. Byggfakta Docu as i Norge er en del av det nordiske konsernet Docu Group Sweden AB i Sverige, som også eier liknende selskaper i Finland og Danmark. 50-års jubileet skal feires ordentlig neste fredag i M6-bygget på Verket i Moss.

NOEN OPP- OG NEDTURER

Byggfakta-gjengen jubler over at selskapet Byggfakta Docu as fyller 50 år i år.

48 Aktuelt • N yheter

​

på nett

Engeseth har vært med i selskapet fra 1994 og innrømmer gjerne at det har blitt noen opp- og nedturer.

– Ja, både vi i Byggfakta og bransjen forøvrig har

50

vært med på litt både opp og nedturer. Det er jo litt av livet og spenningen med denne bransjen. Vi føler litt på hvordan konturene ellers i Norge er, samtidig som vi kan vri mange situasjoner til muligheter både for oss og våre kunder. Byggfakta startet allerede i 1969, og var den gangen nesten som en forening å egne. Da het det «detaljhandlernes forening og et sekretariat på et par personer utvekslet medlemmenes informasjon. Så ble det kommersialisert og når jeg startet var vi rundt 15 årsverk. I dag har konsernet nærmere 60 årsverk knyttet til våre tjenester, men da har vi også utvidet tilbudet vårt en del.

SONING OG ORDFØRERKANDIDAT

Pål Engeseth bor i Son og er for tiden ordfører­ kandidat for Høyre i Vestby. Han har stor tro på både næringslivet i regionen, ikke minst vektspotensiale, og på aktiviteten i byggebransjen i området. Men sin gode innsikt i byggebransjen kan han gi presise ­analyser av utviklingen i så måte.

– Jeg er kjempeheldig som har fått være med på reisen med Byggfakta. Jeg startet som selger, men har vært administrerende i 17 år, før jeg i 2017 trådte et hakk tilbake. Kroppen er godt fornøyd med mindre

ansvar, samtidig har jeg fått muligheten til å dykke dypere ned i både markedsendringene i bransjen, og å jobbe med spennende prosjekter for å utvikle produkter og opplyse markedet, sier han.

INFORMASJON OM PROSJEKTER TIL 3521 MILLIARDER KRONER

For landets entreprenører, arkitekter, byggherrer og alle som jobber innen bygge- og eiendomssektoren, har denne basen vært en uvurderlig kilde til informasjon om hva som skjer i bygge-Norge.

– Det er viktig for både utbyggere og leverandører å få synligjort hva de holder på med, hva de selger og hvor i landet de driver på. Databasen til Byggfakta, som er en interaktiv database og heter Byggfakta Live, inneholder i dag mer enn 20 000 norske byggog anleggsprosjekter. For tiden ligger det inne informasjon om pågående og planlagte bygge­prosjekter til en verdi av 3521 milliarder kroner.

– Hver uke leverer vi oppdatert informasjon om ca.

250 nye og 1 100 eksisterende prosjekter hver uke til våre kunder, forteller Engeseth.

Ønsker du økt

vekst og lønnsomhet?

Vi hjelper deg med:

ET NORDISK KONSERN

Administrerende direktør i selskapet er Daniel Antonsson, som foreløpig bor i Sverige, men leier en leilighet på Verket i Moss. Antonsson har bakgrunn fra Docu Group Sweden AB i Sverige, som er eierne til norske Byggfakta Docu as. Han har stor tro på å få Byggfakta til å vokse ytterligere.

– Ja, jeg har stor tro på dette selskapet og det vi leverer, og jeg ser at det er muligheter for å vokse ytterligere. Som nordisk konsern kan vi for eksempel dra god nytte av å sammenlikne nysatsinger og resultater fra våre forskjellige land, og bruke det til det beste for kundene og oss, sier Antonsson.

DEN UNIKE FORRETNINGSIDÉ

– Byggfakta bruker betydelige ressurser på å kartlegge forretningsmulighetene for våre kunder og det er nettopp dette at vi samler mye informasjon fra hele Norge, for mange kunder, til hele markedet er hele konseptet, den unike forretningsideen. Dette gir en kostnadseffektiv modell som både vi og kundene tjener på. Skulle kundene gjort dette selv, ville kostnadene for den enkelte kunde vært svært mye høyere, sier Engeseth.

Vi hjelper deg med: Strategiprosesser Expansjon/ervervelse av andre bedrifter Strategisk etablering geografisk Øke markedsandeler

Ta kontakt med FLERE FORRETNINGSOMRÅDER

Selskapet har to ulike bedriftsgrener – én som omfatter salg av informasjon om bygg- og anleggsmarkedet, og én avdeling som gir ut fagbladene Byggfakta og VVS aktuelt, med tilhørende nettsider byggfakta.no og vvsaktuelt.no. I tillegg driver de Nordens største produktportal, produktfakta.no.

Dette er en nettside med en komplett oversikt over produkter, løsninger, nyheter, dokumentasjon og referanseprosjekter rettet mot proffmarkedet, samt forbrukernettsiden byggfaktabolig.no.

Matz Sandberg Management Consult

LØNNSOM INFORMASJON post@byggfakta.no | 69 91 24 00 | 915 31 193

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

49

Gir drahjelp til vekst og lønnsomhet Byggfakta lanserer nå sin nye avdeling «Management Consulting». Avdelingen tar sikte på å utvikle nye og eksisterende kunders strategier og konsepter, for å hjelpe dem til økt vekst og lønnsomhet.

AV PÅL ENGESETH ​​

A

dministrerende direktør i Bygg­ fakta Docu AS, Daniel Antonsson, forteller at konseptet Byggfakta nå lanserer, vil utgjøre den store forskjellen for enkelte kunder.

– Tidligere har vi utviklet produktene sammen med kundene. Dette skal vi selv­ følgelig fortsette å gjøre, men i tillegg skal vi, for nye og eksisterende kunder, som vil ta de store steget, gjøre mye mer. Tanken nå er å finne kunder med klare og høye mål, hvor vi sammen kan hjelpe dem å identi­fisere utfordringene og løse disse, slik at vi når de målene de har satt seg, sier Antonsson.

EKSPANSIVE PLANER

– De fleste bedrifter setter seg høye mål. men ikke alle vet hvordan de skal nå dem.

Om du setter deg høye mål, for eksempel at du skal doble omsetningen i løpet av 5 år, så trenger bedriften virkelig en god strategi. Denne strategien vil kreve god kjennskap både til markedet, målgruppene og hvordan endringer kan gjennomføres.

Mange bedrifter og ledere trenger hjelp til å vite hvordan de skal gripe dette an, en pro­ gressiv endringsledelse, mener Antonsson.

KJØPER KOMPETANSE

– Mange bedrifter, som har ekspansive planer, hyrer inn konsulenter for å identi­ fisere både marked, målgrupper og utfor­ dringer. Uansett hvilken type utfordring kunden står overfor, er Byggfaktas nye avdeling «Management Consulting» nå etablert for å hjelpe og supportere nye og eksisterende kunder når det gjelder viktige strategiske spørsmål, understreker han.

– Byggfakta har ofte levert underlag for kundenes strategiske spørsmål. Nå tar vi steget videre for å delta i disse prosessene

50 Aktuelt • N yheter på nett

Administrerende direktør i Byggfakta Docu AS, Daniel Antonsson (t.v.) har ansatt Matz Sandberg som leder for Byggfaktas nye avdeling «Management Consulting».

som utvikler kunden mot deres mål. Dette kan for eksempel være strategiprosesser, ekspansjon/ervervelse av andre bedrifter, strategisk, geografisk etablering, eller hjelp til å kapre større markedsandeler. I tillegg ser vi at mange av disse bedriftene allerede er våre kunder. Gjennom den kompetansen og informasjonen vi besitter, kan vi hjelpe nye og eksisterende kunder enda bedre, for å nå sine mål, forteller Daniel Antonsson.

KOMPETANSE «IN HOUSE»

Tidligere har Byggfakta samarbeidet med management selskaper for å kunne tilby tjenesten.

– Vi har tro på at mange av våre kunder setter pris på at vi kan tilby denne tjenesten «in house», forteller Daniel Antonsson og peker på sin sidemann.

​

Til å lede avdelingen har han ansatt Matz Sandberg. Matz har erfaring på topp­ ledernivå innen ulike bransjer, inkludert produktleverandør i byggebransjen og kommer nå senest fra en direktørstilling i Volvo Norge.

– Sammen med den erfaringen og kom­ petansen vi har med bygg- og anleggs­ bransjen er vi overbevist om at vi sammen med kunder kan gjøre den virkelig store forskjellen. Vi ønsker å komme i kontakt med bedrifter som har ekspansive planer for vekst forteller Matz Sandberg, som startet i Byggfakta i August som Manage­ ment Consult.

– Vårt mål er å være den selvskrevne ­samarbeids, - og sparringpartner for styret og toppledelse hos våre bedriftskunder, sier Sandberg avslutningsvis.

Vannbåren solenergi til både store og små prosjekter i hele landet!

Gjennom bruk av solenergi/ solvarme kan man hente betydelige mengder energi.

SGP Armatec kan levere solpaneler, termiske paneler, photovoltaiske paneler og kombipaneler til ulike formål.

SGP Armatec har levert produkter til en stor rekke solenergiprosjekter i hele Norge, og står klare til å hjelpe deg ved ditt neste prosjekt.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om solvarme og solstrømprosjekter.

Austrått BOAS - 210 m²

Lerkendal - 350 m²

Grorud brannstasjon - 25 m²

Vulkan Bellonabygget - 300 m²

Sandnes Helsesenter - 80 m²

Selvik skole - 90 m²

Nadderudhallen - 230 m²

SGP Armatec AS | post@sgp.no | Tlf: 67 52 21 21 | www.sgp.no Vi hjelper entreprenøren å bygge miljøvennlige energianlegg de er stolte av

PROFILEN: THOMAS BREEN – Det vil være en skandale å gå bort fra selvkostprinsippet, selv om det hevdes at det hindrer innovasjon i bransjen, sier Breen.

52 Profilen • N yheter

på nett

​

Thomas Breen

Setter vekkerklokka på for trygt vann Det er en praktiker med politisk erfaring og påvirkningskraft som har inntatt direktørstolen i et heller beskjedent kontor hos Norsk Vann på Hamar.

AV ODD BORGESTRAND ​​

D

en tidligere stortingsrepresentanten, 46-åringen Thomas Breen, innrømmer åpent at han har sovet i timen når det gjelder vannbransjens funksjon og utfordring. Men nå har han våknet og setter på vekkerklokka både for politikere og media.

AUF, ULV OG SAU

Breen er stolt av sine røtter. Han kommer fra den lille Østerdalskommunen Folldal, med snaut 1.600 innbyggere. Her vokste han opp med en gruvearbeider og fagforeningsmann til far og hjelpepleier og tillitsvalgt til mor.

Faren, Terje Breen, dro i gang AUF i Folldal og unge Thomas ble aktiv i organisasjonen i tenårene, inntil Hedmark AUF vedtok støtte til ulv på bekostning av sau.

– Det vedtaket førte til utmelding. Ikke fordi jeg er imot ulv, men fordi jeg også er for sau, forteller han med et skjevt smil. Ulv og sau har hatt langt større fokus enn vann og avløp i Østerdalen.

Etter fullført utdannelse og noe jobbing ute kom Breen tilbake til hjemkommunen og ble raskt trukket inn i lokalpolitikken, der han til slutt endte opp som varaordfører med en godtgjørelse på 10.000 kroner i året.

I dag er Breen bosatt i Hamar, bare en fem minutters sykkeltur fra sin nye arbeidsplass.

Han kom fra stillingen som fylkesråd for næring i Hedmark fylkeskommune og har vært sentral i arbeidet med sammenslåing til nye Innlandet fylke og realisering av det grønne skiftet i en region der skog- og jordbruk står sterkt.

LANG POLITISK ERFARING

Det er først og fremst den politiske erfaringen styret i Norsk Vann festet seg ved da de valgte å ansette den aktive Arbeiderparti-politikeren med åtte år på Stortinget.

Her har han erfaring både fra justiskomite,

finanskomite og leder av AP sin fraksjon i helsekomiteen. Det ble deretter en fireårs periode som fylkesråd i Hedmark Fylkeskommune, en fylkeskommune med parlamentarisk styringsmodell. Han kan også vise til to års innsats i rådmannsstaben som samfunns og næringsutvikler i Rendalen kommune. Av utdannelse er Breen tømrer og har yrkesskole og teknisk fagskole innen husbygging, der det meste handlet om salgog byggeledelse. Breen mener han gjennom sine mange år i poltikken først og fremst har sin styrke i strategisk kommunikasjon. Det betyr at den nye direktøren vil framstå som en lagbygger der han ønsker seg en aktiv faggruppe rundt seg.

LITEN KUNNSKAP OM NORSK VANN

Breen hadde egentlig ingen tanker om å skifte beite, men ble kontaktet av bemanningsbyrået som Norsk Vann benyttet for å finne sin nye direktør.

”Jeg må først og fremst skape tillitt i ­organisasjon og blant våre medlemmer” – Jeg visste egentlig svært lite om hva Norsk Vann drev med, og derfor var jeg først avvisende til henvendelsen. Det er lov å undre seg over at jeg som Stortingsrepresentant i to perioder og aktiv i lokal- og regionalpolitikken hadde så lite kunnskap om Norsk Vanns funksjon. Under mine åtte år på Stortinget kan jeg ikke huske at jeg var med å diskutere vann og avløpssituasjonen i Norge en eneste gang. Det var et kommunalt selvkost-ansvar, og dermed har det heller ikke fokus i budsjettarbeidet til Storting og

Regjering. Jeg sa likevel ja til et møte med bemanningsbyrået, og det ble en aha-opplevelse, sier Breen til VVS aktuelt.

– Etter flere intervju-runder fikk jeg også et møte med styret for å sjekke at organisasjonen var klar for en direktør uten faglig ballast i motsetning til forgjengeren Toril Hofshagen. I dette møtet fikk jeg den bekreftelsen jeg trengte. I denne prosessen fikk jeg innsikt i hvor enorme utfordringer vi har innen denne sektoren. Et etterslep på 280 milliarder kroner er så formidabelt at vi må våkne. Jeg erkjenner at jeg er blant de som har sovet i timen når vi har havnet i denne situasjonen i vår samfunnsbygging.

Dersom vann- og avløpsnettet kollapser vil det jo gå forferdelig galt. På den annen side ser jeg at det er muligheter for kommersiell satsing og eksportert av både produkter og kunnskap i denne næringen, dersom vi tar tak i det store etterslepet snarest mulig.

Dette er ikke noe kommunene kan klare alene, og derfor må staten på banen. Her ser jeg en formidabel og viktig oppgave for meg som ny direktør i Norsk Vann, mener han.

DEN VIKTIGSTE JOBBEN

– Jeg må først og fremst skape tillitt i organisasjon og blant våre medlemmer. Norsk Vann eies av 365 norske kommuner med om lag 96 prosent av landets innbyggere. Her er det også kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk.

– Vi må få på plass en kultur der mine ­dyktige fagfolk hos Norsk Vann gir direktøren klare faglige råd og innspill i samfunnsdebatten. Dessuten må vi øke bevisstheten rundt vann og avløp ute i befolkningen og hos sentrale og lokale myndigheter. Jeg er ganske sikker på at jeg fikk jobben fordi min styrke er opinionsdannende arbeid og politisk påvirkning. Så lenge Norsk Vann

www.vvsaktuelt.no • Profilen

53

PROFILEN: THOMAS BREEN Stupetårnet i Hamar har kostet 15 millioner kroner, men har en langt større markedsverdi for byen, mener direktør Thomas Breen i Norsk Vann.

er eid av kommunene er det avgjørende at vi når ut med et budskap til rådmenn og lokalpolitikere om viktigheten av et trygt drikkevann og sikker avløpshåndtering. Det er bekymringsfullt at spesielt mange små kommuner ikke har bygget opp gode fagmiljøer gjennom et interkommunalt samarbeid. I debatten om kommunesammenslåing hevder kommunene selv at interkommunale løsninger kan gi nødvendig kompetanse og på mange områder har jo kommunene dette, her kan vi nevne barnevern og avfall som to eksempler på utstrakt samarbeid kommuner imellom, sier Breen NASJONAL BENCHMARKING

NKOSTRA-tallene fra hans egen hjemkommune, Folldal kommune, viser en registrert fornyingsandel på beskjedne 0,38 prosent på avløp og 0,23 prosent på vann de siste tre årene. I de 11 kommunene i regionen er det ingen interkommunale VA-selskaper, til tross for at halvparten av kommunene har mindre enn 2000 innbyggere.

54 Profilen • N yheter

på nett

​

– Jeg tror det ligger noe uforløst i dette, og jeg tror ikke det er noen ulempe for Norsk Vann at jeg har den bakgrunnen jeg kommer inn i organisasjonen med, fortsetter Breen, der vi møter ham i et sommer­tomt lokale hos Norsk Vann på Hamar.

– Vi må drive fram både kompetanse og utvikling og i tillegg satse sterkt på nasjonal benchmarking. Gjennom benchmarkingssystemet bedreVANN ser vi behovet for digitalisering av rapporteringen og også en gjennomgang av hva som rapporteres.

Dette gjelder innrapporteringen til Mattilsynet, Miljødirektoratet og SSB (KOSTRA).

Nytteverdiene av dataene vil øke både for staten og for vannbransjen med bedre digitale løsninger, understreker han.

DELMÅL OG HOVEDMÅL

Etter et par uker i jobben har Breen innsett at det vil ta tid å orientere seg i Norsk Vanns totale virksomhet. Han har brukt store deler av sommeren på å lese seg opp på VA-faget. Norsk Vann har produsert en rekke fagrapporter som er viktig å sette seg

inn i. Dessuten har Askøy-saken gitt vannbransjen en omtale som Breen tror har nådd inn til folk flest.

– Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, og derfor må vi utnytte denne oppmerksomheten til det beste for bransjen.

Norsk Vann oppfordrer alle lokal­politikere til å forklare hvordan de vil sikre at innbyggerne kan drikke rent vann fra springen.

Uten trygge vann- og avløpstjenester stopper Norge, slår Breen fast.

– Økt engasjement for vann og avløp må komme som et ektefølt behov i den enkelte kommune. Da blir det ikke så stort fokus på om fornyingstakten er på to prosent eller én prosent, men om de tjenestene som leveres er gode nok. Jeg håper og tror vi skal få til en økt bevissthet også fra nasjonale myndigheter, sier han.

ASKØY-SAKEN

Da Askøy-saken eksploderte i media var det sterkt fokus på at katastrofen kunne vært unngått med bedre prøvetaking av drikkevannet.

en komplett og energismart kjele for gulvvarme -og radiatoranlegg, som kan låses på 4 – 6 – 8 – 10 kW eller kjøres automatisk etter behov inntil 12 kW. Forberedt for romtermostat og leveres med uteføler som tilbehør. På størrelse med et sikringsskap, 418x710x251mm

og for inntil 24 kW som kan benyttes som egen varmekilde eller tilskuddsvarme til varmepumper eller fyringsanlegg. Kan også leveres ferdig sammensatt med ekspansjonskar, sirkulasjonspumpe mm.

varmer og kjøler som en tradisjonell konvektor, men med veldig lavt lydnivå. Ny inverter-motor med Performancefunksjon gjør viften mer effektiv for raskere oppvarming eller kjøling. Riello er ultraflate med kun 13 cm. Design Inverter serien består høy og lav modell med fem størrelser hver, og Design Wall vegghengt viftekonvektor som leveres i tre størrelser.

med integrert vendespor og pålimt alu.folie.

Leveres i følgende tykkelser og rørdimensjoner: ▪ 13mm for Ø12mm rør ▪ 17mm for Ø16mm rør ▪ 25mm for Ø16mm rør (med ekstra isolering) ▪ 25mm for Ø20mm rør (med ekstra isolering)

150 L med forvarmerspiral på 0,95m2 som kan kobles til en varmtvannsbereder.

Meget fleksibel akkumulatortank som krever liten plass og kan plasseres under benk i vaskerom eller i en kjeller med lav takhøyde. Ny eller eksisterende varmtvannsbereder kan plasseres på toppen av tanken. Passer perfekt sammen med f.eks luft/vann varmepumpe eller som en liten el-kjele med inntil 3x9 kW el-kolber (totalt 27 kW).

7882 Nordli | Tel 4072540 www.arnebergli.no | post@arnebergl.no

PROFILEN: THOMAS BREEN

der over 30 prosent av renset drikkevann aldri kommer fram til abonnentene, sier Breen.

PAUSE FRA POLITIKK OG STYREVERV

Norsk Vann har produsert flere hundre fagrapporter om vann og avløp, så her er det nok å lese seg opp på, konstaterer den nye Norsk Vann-direktøren, Thomas Breen.

– Prøvetaking er jo en internkontroll på at renseprosessene fungerer, men den kunne ikke forhindret det som skjedde. Hoved­ fokuset må alltid være trygge system­ løsninger med tilstrekkelige barrierer fra kilde til kran. Det skal være trygt å drikke vann fra krana i Norge. Bransjen vet at man ikke kan kontrollere seg ut av risikoen, men være proaktiv for å unngå risiko. Askøy-hendelsen kunne etter min mening skjedd hvor som helst i landet og den synliggjør at alle vannverkseiere må ha en organisasjon som kan håndtere større kriser i vannforsyningen. Derfor er studiet «beredskap og krisehåndtering i vann­ bransjen», som Norsk Vann gjennomfører i samarbeid Høgskolen Innlandet, blitt svært aktuelt og viktig. Det sitter mange ordførere og rådmenn rundt om i landet som nå vet at de må ta en gjennomgang på sine rutiner og sin håndtering av en eventu­­ell krise. Det vil dukke opp lignende situasjoner, og det må vi være forberedt på, sier den nye direktøren.

Breen tror ikke en egen «Vannminister» er avgjørende for videre framdrift, men at det er nødvendig at ett departement får hovedansvaret for å koordinere de andre departementene sin inngripen i fagfeltet.

SAMMEN ER VI STERKE

Selv om det er viktig med politiske føringer og avklaringer er Breen tydelig på at Norsk Vann har et spesielt ansvar for vanntjenes­ tene i Norge.

– Vi må danne sterke allianser for å få gjennomslag for våre saker. Det er naturlig med et nært samarbeid med organisa­ sjoner som Maskinentreprenørenes For­ bund, ­Rådgivende Ingeniørers Forening, ­Huseiernes Landsforbund, utdannings­

56 Profilen • N yheter

på nett

​

institusjoner, den enkelte kommune gjennom KS, og dessuten relevante bransje­ organisasjoner og foreninger. Det er viktig å ha med næringskjeden når vi skal bygge nasjonal kompetanse, mener han.

Breen er tilhenger av selvkostprinsippet, men han mener det er på høy tid at VA-­ selskapene må kunne bygge opp fond for kommende investeringer.

– Det vil være en skandale å gå bort fra selvkostprinsippet, selv om det hevdes at det hindrer innovasjon i bransjen. Det er høyrisiko å tro at bevilgninger til vann og avløp skal vinne over alle andre og gode formål i en kommune. Vi må ikke gamble på dette i et så viktig infrastrukturområde, sier han.

Den erfarne Arbeiderparti-politikeren er tydelig på at han ikke kan kombinere direktørjobben i Norsk Vann med parti­ politisk arbeid. Derfor har han gått av som heltidspolitiker i Hedmark Fylkes­ kommune. Han vil imidlertid sitte ut valg­ perioden i fylkestinget, men vil ikke være aktiv i høstens valgkamp. Dette i respekt for den organisasjonen han nå skal jobbe for. Storting og Regjering skal lobbes på uavhengig av politisk farge.

– Jeg har mange gode venner i alle poli­ tiske partier, og dette vennskapet er ingen hinder, heller tvert imot. Strategisk kom­ munikasjon handler om relasjonsbygging inn mot politikere, journalister og ulike fagmiljøer, sier han med et smil.

Ulike styreverv er han også i ferd med å avvikle. Det gjelder både innen politikk, næringsliv, idrettskrets og sosiale verv.

”Vi må danne sterke ­allianser for å få ­gjennomslag for våre saker” MANGE LESESTUNDER

BRANSJEN MÅ GÅ I SEG SELV

En av nestorene i norsk vannbransje, sivil­ ingeniør Christen Ræstad, hevder at selv­ kostprinsippet er et hinder for utvikling.

Ræstad mener bransjen kan jobbe ineffek­ tivt og klønete uten at noen blir straffet for det. Med selvkostprinsippet kan regningen alltid sendes til abonnentene, uansett hvor ineffektivt det jobbes.Den ferske Norsk Vann-direktøren deler ikke den oppfat­ ningen.

– Ut fra en økonomisk teori kan man argumentere på denne måten, men om det er slik avhenger av alle andre typer kon­ trollsystemer bransjen er underlagt. Nå jobbes det med en ny felles VA-norm, som kan bli et nyttig verktøy for kvalitet i bran­ sjen og sammen med økt fokus og satsing på innovasjon vil det gi enda bedre kost­ nadseffektivitet. Bransjen må imidlertid også være villig til å gå i seg selv og finne årsaken til de mange feil på nyanlegg. Vi kan heller ikke fortsette det store svinnet,

På privaten er Thomas Breen småbarns­ pappa med kull nummer to. De ukene han ikke har ansvar for barna, håper han å være mye ute i flott natur med jakt, fiske og toppturer. Da tar han med seg vandre­ teltet, et kamera og ei rifle, dersom det er jaktsesong. Når den politiske aktiviteten nå rundes av blir det mer fritid også i helgene, og til vinteren håper han det blir mange og lange skiturer, noe han har savnet de siste årene. Uansett blir det mange lesestunder både hjemme og i «rapport-rommet» til Norsk Vann, for her er det mye å lese seg opp på for den tidligere stortingspoliti­ keren som har fått opp øynene for vann og avløp som en viktig del av norsk infra­ struktur. Samtidig raser jernbanedebatten i Hamar og både utenfor og i byen er det anleggsmaskiner som dominerer bybildet.

Nye veier er på frammarsj, og under veiene ligger et nettverk av rør som skal transpor­ tere nettopp vann, overvann og avløps­ vann.

ECODAN VARMESENTRAL MED VARMEPUMPE

N A D O EC ENT SIL

nde! llegåe i t s t m Ekstre

Stille og effektiv levering av: Tappevann Gulvvarme Radiatorvarme

Kompakt og elegant design Lydnivå SPL ned til 43 dB(A) Ny High performance kompressor Bedre isolasjon av kompressor (Patentert) Større, nydesignet og mer effektivt vifteblad Fabrikkgarantert drift ned til -28°C

Kontakt oss for mer informasjon

915 02650

www.ecodan.no

Andreas 92 43 75 42 andreas.nilsen @no.mee.com

Erik 90 20 20 12 erik.hansen @no.mee.com

Etter 6 uker med kokepåbud, ble vannet fra Kleppe vannverk friskmeldt. ​

Askøys dramatiske sommer – Askøy-hendelsen, der 2000 mennesker ble syke av forurenset drikkevann, kunne skjedd hvor som helst i landet. Denne hendelsen synliggjør at alle vannverkseiere må ha en organisasjon som kan håndtere større kriser i vannforsyningen.

AV ODD BORGESTRAND FOTO MARIT HOMMEDAL / NTB SCANPIX

58 Vann og avløp • N yheter

på nett

D

et mener den nye direktøren i Norsk Vann, Thomas Breen. Han slår derfor et slag for god, gammel­ dags folkeopplysning der han håper store mediehus i Norge blir med.

å kontakte lege. Ikke minst må pasienter med dårlig allmenntilstand gjør dette, sier Bruun.

7. JUNI: ASKØY KOMMUNE SENDER UT DENNE MELDINGEN

6.JUNI: DET FØRSTE DRAMATISKE DØGNET

I løpet av natt til torsdag 6. juni kommer det flere personer til Askøy legevakt enn normalt med mage- og tarmsymptomer.

På morgenen torsdag er det noen syke­ pleiere som ser et mønster mellom økning i pasienter med samme symptomer og bosted. Det er i stor grad samlet rundt Øvre Kleppe. Vannprøver tas cirka klokken 14.

Smittevernlege, kommunelege, turnus­ lege og miljørettet helsevern møtes ca. klokken 15.30. På grunn av lokaliseringen i et begrenset geografisk område kon­ taktes også Vann og avløp, og rådmannen varsles. Første kokevarsel sendes klokken 18 til abonnenter på og rundt Øvre Kleppe.

Dette området har blitt lokalisert gjennom bostedsadresser på de som har vært hos legevakt eller fastlege. Kommunal krise­ ledelse settes klokken 19.00 På grunn av usikkerhet rundt hva som er kilden til smitten, blir det bestemt at alle abonnenter til Kleppe vannverk skal få kokevarsel.

Varsel sendt ut klokken 19.45.

7. JUNI: HELSE BERGEN SENDER UT DENNE MELDINGEN:

– Analysene fra flere av de som har vært innlagt på Haukeland viser at de har bak­ terien Campylobakter i avføringen. Dette er den vanligst rapporterte bakterien som gir mage – og tarminfeksjon hos voksne og barn, og forekommer i flere tusen tilfeller i Norge hvert år. De vanligste symptomene er magesmerter, oppkast og diare’. I de aller fleste tilfeller er dette ikke farlig og man trenger vanligvis ikke behandling.

Viktigste tiltak er å få i seg nok drikke, sier konstituert seksjonsoverlege ved Infek­ sjonsmedisinsk seksjon på Haukeland ­universitetssjukehus, Trond Bruun.

– Sårbare grupper som små barn, eldre, kronikere og gravide bør ha lav terskel for

– Vi kan bekrefte at det er et dødsfall i kommunen som kan ha sammenheng med mulig smitteutbrudd. Foreløpig er det ingen bekreftet årsakssammenheng mellom dødsfallet og smitteutbruddet. Dette er en dypt tragisk hendelse, og familien ivaretas av lokalt kriseteam og helsefaglig støtte­ apparat. Familien ber om ro rundt situa­ sjonen, sier ordfører Terje Mathiassen.

Siden klokken 16.00 torsdag 6. juni har 47 personer blitt undersøkt hos Askøy lege­ vakt. Det viser seg i etterkant at det svært sannsynlig er sammenheng mellom døds­ fallet til en ett år gammel gutt og utbruddet i Askøy. Ifølge den foreløpige obduksjons­ rapporten har streptokokker medført en blodforgiftning som har forårsaket døden.

Ettåringen døde 5.juni, dagen før alarmen gikk i Askøy.

12. JUNI: 72 ÅR GAMMEL KVINNE DØDE

12.juni kommer Haukeland Universitets­ sykehus med denne pressemeldingen: – En pasient fra Askøy døde onsdag 12. juni på Haukeland universitetssjukehus.

Pasienten ble innlagt med mage- og tarm­ symptomer i helgen. Vedkommende har fått påvist campylobacter. Pasienten hadde en veldig alvorlig bakenforliggende grunn­ lidelse. Den endelige dødsårsaken vet vi derfor ikke. Det vil bli foretatt obduk­ sjon. Dødsfallet er rutinemessig meldt til fylkeslegen og politiet, sier kommunika­ sjonsdirektør i Helse Bergen, Erik Vigander.

17. JUNI: KOMMUNEN BEKLAGER

17.juni sendte kommunen ut en pressemel­ ding der kommunen offentlig beklager at den ikke har vært i stand til å levere sikkert drikkevann til sineinnbyggere.

– Vår omtanke går først og fremst til ­familiene som nå står midt oppe i sitt livs største krise.

www.vvsaktuelt.no • Vann og avløp

59

Askøy kommune vil bidra til å få svar på hvorfor drikkevannet i kommunen har blitt forurenset, og vi gjør alt som står i vår makt for å bidra til å gjenopprette befolkningens tillit til vannforsyningen i kommunen.

Dette må ikke skje igjen, sier ordfører Terje Mathiassen i pressemeldingen.

Svarene på vannanalysene fra høyde­ bassenget på Askøy viser at vannet er foru­renset med hesteavføring. Vannet kom fra et gammelt fjellbasseng som trolig ble sprengt ut på 60-tallet.

17. JUNI: MINISTER PÅ BESØK

Mandag 17.juni kom Eldre- og folkehelse­ minister Sylvi Listhaug til Askøy for å få en redegjørelse av kommunen om smitte­ utbruddet.

på egne nettsider. Kommunen forteller at alt vannet på hele ledningsnettet som får vann fra Kleppe vannverk er kloret. Klor tar knekken på bakterier. All klor var ute av hele ledningsnettet fredag 5. juli. Prøver av rent vann - uten klor - er blitt tatt daglig siden denne datoen Alle prøver er helt fine, og vi er derfor trygge på at vannet kan friskmeldes.

2. AUGUST: NYTT KOKEPÅBUD

Bergens Tidende opplyser at drikkevannet på Askøy er tilsatt ekstra klor. Likevel er det igjen blitt påvist E. coli-bakterier i vannet.

Kommunen har gjort funn av bakterier i et fjellbasseng fra 1965 som etter planen skal kobles ut ved årsskiftet.

– Det er dette bassenget som har størst risiko, sier Anton Bøe, VA-sjef i kommunen, til Bergens Tidende. Årsaken til varselet er at prøver tatt torsdag 1. august viste funn av E.coli-­bakterier i drikkevannet fra 125-bas­ senget som ligger på Øvre Kleppe, ifølge en presse­ melding fra kommunen.

– Det er påvist tarmbak­ terier i vannet, men vi vet ikke om det kommer fra dyr eller mennesker, sier Anton Bøe, VA-sjef i Askøy kommune.

Kommunen tar nå drikkevannsprøver hver tirsdag og torsdag på 14 ulike punkt i ledningsnettet. Prøvene fra 1. august var tatt etter denne rutinen og det ble gjort funn i to av disse, ifølge pressemeldingen. Drøyt 5000 innbyggere ble berørt av kokepåbudet.

”Vi kan bekrefte at det er et døds­ fall i kommunen som kan ha sammen­ heng med mulig ­smitte­utbrudd.

Foreløpig er det ingen ­bekreftet ­årsakssammenheng mellom døds­ fallet og ­smitteutbruddet” – Hovedbudskapet vårt er at dette aldri må skje igjen, sa Askøy-ordfører Terje ­Mathiassen (Ap) til NTB i forkant av møtet.

Askøy kommune vil nå ha en ekstern gransking av vannskandalen for å komme til bunns i hva som har skjedd.

– Det tror jeg er utrolig viktig for å gjen­ vinne innbyggernes tillit, sa Mathiassen til NRK under besøket.

Drøyt 2000 askøyværinger ble syke av drikkevannet, og over 70 måtte legges inn på sykehus. Begge de døde hadde cam­ pylobacter-bakterien i blodet, men det er fortsatt ikke endelig klar om dette var dødsårsaken.

18. JULI: VANNET FRISKMELDT

Etter 6 uker med kokepåbud ble vannet fra Kleppe vannverk friskmeldt. Kom­ munen forteller at vannet nå er trygt å drikke direkte fra springen. Alle sjekk­ punkter er oppfylt, skriver kommunen

60 Vann og avløp • N yheter

på nett

FINANSIERING OG SIKKERHET

Blant tingene kommunen tok opp med List­ haug i juni var problemene med å finansiere utbedring av drikkevannsforsyningen.

Siden 2002 har planer om utbedring ligget på bordet, men saken er stadig blitt utsatt.

I 2017 viste en rapport at utbedringen, med en prislapp på 3,8 milliarder kroner, ville føre til en tredobling av vann- og avløps­ gebyret til over 30.000 kroner i kommunen.

Varaordfører Bård Espelid mener at drik­ kevannsskandalen i Askøy viser hvilken skvis kommuner står i når det gjelder

hvordan større utbedringer av denne type infrastruktur skal finansieres.

– Det er en hårfin balanse. Mange inn­ byggere vil ikke ha råd til å betale 30.000 kroner, sa han til et samlet pressekorps under statsråd-besøket.

Listhaug påpekte på sin side at det er kommunene som har ansvaret for å sikre befolkningen trygt vann. I det utsagnet vil hun de nærmeste månedene få mange meningsmotstandere. Stadig flere bransje­ ledere tar til orde for statlige bidrag.

FLERE ÅR UTEN PRØVER

Det er trolig flere år siden Askøy kommune har tatt vannprøver av høydebassenget der det ble funnet E. coli, opplyste varaord­ fører Bård Espelid til NRK i sommer. Andre kommuner tar vannprøver i sine høyde­ bassenger hver måned.

Vannverk skal identifisere alle bidrag til risiko for vannkvaliteten, og jobbe for å redusere disse.

Prøvetakingen er viktig dokumentasjon for at vannet er av god kvalitet.

Det viser seg at Askøy kommune har tatt prøver av vannet som har gått inn i dette høydebassenget – men ikke det som har gått ut til beboere.

– Sett i lys av det som har skjedd, vil dette være ett av flere naturlige momenter å se nærmere på når vi skal føre tilsyn med Askøy kommune i etterkant av hendelsen, sier Aslaug Sandvin, avdelingsleder i Mat­ tilsynet, avdeling Bergen og omland, til Bergensavisen.

46 UTBRUDD DE SISTE 13 ÅRENE

Det har de siste tiårene kun vært et fåtall større utbrudd; Giardiautbruddet i Bergen i 2004 med rundt 6000 syke og campylo­ bacterutbruddet på Røros i 2007 med rundt 1500 syke. I tillegg registreres det hvert år et varierende antall mindre utbrudd forår­ saket av drikkevann fra enkelthusanlegg eller små fellesforsyninger. I perioden 2005–2018 ble det registrert 46 utbrudd der vann var mistenkt årsak med nær­ mere 3000 registrerte syke. De fleste av disse utbruddene var knyttet til private vannforsyningssystemer med utilstrek­ kelig vannbehandling, sier seniorrådgiver Emily MacDonald i Folkehelseinstituttet.

Sprinklerskolen er et praktisk grunnleggende kurs for rørleggere og montører som skal jobbe med sprinkleranlegg.

Programmet • • • • • •

Hva er et sprinkleranlegg, og hvilke hovedkomponenter inngår i en sprinklerinstallasjon Hvorfor sprinkleranlegg, og de ulike sprinkleranleggenes virkemåte og bruksområder Krav og standarder som gjelder for de som skal jobbe med/montere sprinkleranlegg Vik�gheten av å beny�e rik�ge komponenter på rik�g sted, u�ørt e�er gjeldene regler og standarder Realis�ske slokkeøvelser, hvor deltakerne virkelig får «kjenne på varmen» Kurset avslu�es med eksamen, og deltakerne får kompetansebevis

E�er endt kurs, skal deltakerne • • •

Være godt kjent med de kravene og standardene som gjelder, og hvordan man i praksis skal forholde seg �l disse Med utgangspunkt i prosjekteringsunderlag og beskrivelser, ha økt kompetanse og gode forutsetninger for å montere sprinkleranlegg med høy kvalitet, fokus på personsikkerhet og redusert risiko for materielle skader Ha økt trygghet og forståelse for eget arbeid, og vik�gheten av å melde fra om åpenbare feil og mangler ved mo�a�e komponenter og arbeidsgrunnlag

Kursdato: 5. - 6. november 2019 Pris: Kr. 7.500,-/deltaker, inkludert lunsjbuffet. Kurset er frita� for mva.

Kurs for vedlikeholdstekniker (Blå� kompetansebevis) •

• • •

Kurset er utarbeidet av Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell. Utdanningen er e� element i å sikre at vannbaserte slokkeanlegg fungerer i samsvar med forskri�ene.

Vannbaserte slokkeanlegg omfa�er alminnelige sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, skumanlegg og brannslangetromler Kurset er nødvendig for å søke om blå� kompetansebevis Det kreves dokumentert kompetanse for å u�øre vedlikehold og service på vannbaserte slokkeanlegg !

Kursdato: 19. – 21. november 2019 Priser: Kr. 15.900,-/deltaker, inkludert lunsjbuffet, og kursperm med standarder. Kurset er frita� for mva.

Påmelding for begge kurs If Sikkerhetssenter Tlf. 69 92 06 00 Epost: sikkerhetssenteret@if.no

Kurssted If Sikkerhetssenter Skjelfossveien 46, 1827 Hobøl Web: www.ifsikkerhetssenter.no

Tre ledere om ASKØYS DRAMATISKE SOMMER

veien videre Thomas Breen

Direktør i Norsk Vann – Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, og derfor må vi utnytte denne oppmerksomheten til det beste for bransjen, mener direktør i Norsk Vann, Thomas Breen.

Norsk Vann eies av 365 norske kommuner med om lag 96 prosent av landets innbyggere. Her er det også kommu­ nalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen ­private samvirkevannverk med som medlemmer.

Selv om kommunene har ansvaret ­trenger vi nasjonal drahjelp til å løfte fokuset LOVVERKET MÅ PÅ PLASS

– Selv om kommunene har ansvaret trenger vi nasjonal drahjelp til å løfte fokuset, få på plass nasjonal bench­ marking og sørge for at Storting og Regjering samordner lovverk og få på plass en bred vanntjenestelov for Norge.

Det er også viktig at sentrale myndigheter ser sitt ansvar for å sikre rekruttering til bransjen og jobbe videre for økt kompetanseheving fra anleggsrørlegger til sivilingeniører, slår Breen fast.

62 Vann og avløp • N yheter

på nett

Breen tror ikke en egen «Vannminister» er avgjørende for videre framdrift, men at det er nødvendig at ett departement får hovedansvaret for å koordinere de andre departemen­ tene sin inngripen i fagfeltet. Gjennom en vanntjenestelov vil flere departementer være involvert, og de mest sentrale er Helse- og omsorgsdepartementet, Klima og miljødepar­ tementet, Kommunal- og moderniserings departementet.

Stortinget har håndtert dette lemfeldig så langt, og nå må vi få lovverket på plass, sier han ettertrykkelig.

VIFTEVEGG FOR HØYE LUFTMENGDER OG ENKEL INSTALLASJON. • Stablebare kompakte kubevifter for enkel transport og montering.

• Direktedrevne vifter med energieffektive EC-motorer og lavt lydnivå.

• Motor med MODBUS for adressering av flere vifter i én Viftevegg.

• Designet for installasjon i suge- og trykkammer.

• Monteres alene eller som Viftevegg.

• Ikke behov for frekvensomformer.

For mer informasjon, kontakt ebm-papst AS på: tlf.: 22 76 33 40 eller www.ebmpapst.no

Julie Brodtkorb Liv Kari Skudal Hansteen

Administrerende direktør, Rådgivende Ingeniørers Forening – Det er på reisen frem til krana det kan gå galt. Det største problemet er kvaliteten på vannrørene. Ved lekkasjer kan trykkendringer gjøre at vi kan få inn bakterier utenfra som vi absolutt ikke ønsker inn i det rene vannet. I tillegg er drikkevannskildene ofte på overflaten. De kan bli utsatt for uheldig påvirkning.

Klimaendringer er en stor utfordring her. Vi får økende nedbør/avrenning og høyere temperatur. I tillegg er det grunn til bekymring at en stor del av landets innbyggere, ca. én million, ikke sikret med alternativ vannforsyning, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening til Byggfakta. Hun etterlyser politisk handlekraft i lys av vannskandalen på Askøy.

MÅ HA ET KOLLEKTIVT LØFT

– Vi i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har både i 2010, 2015 og nå i 2019 påpekt behovet for et kollek­tivt løft og et større statlig engasjement i VA-­situasjonen.

Før valget i 2017 gjorde vi en undersøkelse der vi gjennom­gikk alle de ulike partiprogrammene. Med unntak av MDG og Venstre, var ikke vann- og avløp nevnt i noen partiprogram. For Askøy-samfunnet er dette en tragisk og svært alvorlig sak, og jeg håper og tror at det som har skjedd på Askøy blir en vekker for mange, mener hun.

64 64Vann Vinjett og •avløp N yheter • N på yheter nettpå nett

Administrerende direktør, Maskinentreprenørenes Forbund – Det som har skjedd i Askøy er dypt tragisk sier administrerende direktør i Maskinentreprenørenes ­Forbund, Julie Brodtkorb.

– Det er slike situasjoner ingen av oss ønsker, men som tidvis oppstår om ikke rutiner følges og alle foranstaltninger gjøres for å sikre at godt og trygt drikke­ vann behandles og distribueres på en trygg måte til innbyggerne. Fokuset på vann og avløp er nærmest fraværende i norske partiprogrammer, og da må vi selv ta jobben med å løfte fram vårt samfunnsoppdrag, sa de tre. Nå har Askøy kommune bidratt til et enormt mediefokus, sier Brodtkorb.

KAN IKKE GÅ PÅ AUTOPILOT

– Denne saken viser at norske kommuner ikke kan gå på autopilot og tro at gode VA-tjenester kommer av seg selv. Slike gode tjenester får vi kun ved et tydelig politisk fokus på kvalitet i tjenesten og distribusjons­ systemet. Og her er situasjonen stedvis alvorlig. Ledningsnettet er den største utfordringen og det er alt for mange kommuner som har store utfordringer. Det fornyes ikke ofte nok og blir ikke nettet fornyet øker risikoen for at vannet alle tar for gitt, ikke er så trygt som det skal og må være. VA-politikken handler altfor ofte om gebyrer. Gebyrene er viktige, men ikke det viktigste. Det viktigste er tjenestene som er grunnlag for alt liv og virksomhet i alle kommuner. Staten må komme på banen med mer en flere regler og faktisk stille opp med penger der dette er nødvendig. Vann og avløp må opp på agendaen. Drift og vedlikehold likeså. Vi skal ikke late som om alt er bra. Vi må være på vakt hele tiden, konkluderer MEF-direktør Julie Brodtkorb.

Ford Nyttekjøretøy.

Vår jobb er å legge til rette for at du kan gjøre din.

Transit Custom er velkjent for sin gode plass, smarte funksjoner og avanserte teknologi. Nå får du i tillegg Transit Custom med EcoBlue hybrid, en mild hybrid som sørger for enda lavere driftskostnader. Mot slutten av 2019 kan du også se fram til Transit Custom ladbar hybrid, som drives av en elektrisk motor og der Fords prisvinnende EcoBoost 1.0l motor utelukkende fungerer som en rekkeviddeforlenger som lader batteriene ved behov.

Nå får du Proff+ kampanjepakke med masse utstyr til 990,-, du sparer opptil 6.010,Transit Custom med 2,49% kampanjerente fra 2.690,- /mnd.

Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Ski. CO2-utslipp fra 144 – 174 g/km (2.0 TDCi, 130 HK MHEV – 2.0 TDCi, 170 HK aut.). Blandet drivstofforbruk fra 0,55 – 0,67 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder kontrakter signert til og med 30. september 2019. Startleie: kr 55 400,-. Etabl.gebyr: 4 485,-. Månedsleie: kr 2 690,-. Termingebyr 95,- kommer i tillegg. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Forutsetter salg til næringsdrivende

NYTTEBILEN

Mitsubishi for

66 Nyttebilen • N yheter

på nett

nyer L200

40 år etter den ble introdusert første gang, og etter 4,7 millioner solgte enheter globalt, kommer det nå en helt ny Mitsubishi L200 pickup.

AV BJØRN LABERG FOTO MITSUBISHI

I

ntroduksjonen av nye L200 foregikk i november i fjor. (Triton er navnet på L200 i Asia). Nå har ­produksjonen startet for vår verdensdel, med spesi­ fikasjoner som er mer skreddersydde for Norge- og europeiske lands smak og krav.

AKTIVE SIKKERHETSSYSTEMER

L200 har vært med siden 1978 og har sammen med for eksempel Pajero bidratt til å bygge Mitsubishi sitt positive renommé som leverandør av firehjulsdrevne modeller. L200 kommer også med aktive og passive sikkerhetssystemer. Avanserte kamera og radarer støtter aktive sikkerhetssystemer som for eksempel «misakselerasjon», som forhindrer at man kjører inn i objekter. Filskiftevarsler kan «vekke» en trøtt sjåfør, og passive sikkerhetssystemer, som avanserte beltestrammere og kollisjonspute, lavt montert i dash­ bordet, (kne-airbag) er også på plass i nye L200.

6-TRINNS GIRKASSE

Med 5,9 meter svingradius, som er kortest i «5-meter klassen», er L200 lett å manøvrere rundt på trange plasser og på skogsveier. L200 har åpen/låsbar senter­ differensial mellom forhjulene og bakhjulene, og en låsbar differensial bak mellom bakhjulene. Åpen s­ tilling betyr at man ikke opplever «hakking» i drivverket

www.vvsaktuelt.no • Nyttebilen

67

Utstyrsforskjeller Club Cab Intense 4WD, 6-trinns manuelt gir: 7 kollisjonsputer inkludert knekollisjonspute for fører, Aktiv stabilitetskontroll og antispinnkontroll, Bremseassistanse, Bakkestartassistent (HSA), Tilhengerstabilisatorassistent (TSA), 4WD Super Select (SS4-II), Låsbar senterdifferensial, Lavgirserie, Halogen kjørelys, Regn- og lyssensor, Sotede bakre vinduer, Utvendige speil – elektrisk justerbare og oppvarmbare, samt fargeavstemte med innebygde retningslys, Kjørecom­ puter, Cruise control, 4 ekers skinntrukket multifunksjonsratt, Høyde- og lengdejustertbart ratt, Varme i ratt, Stoffseter, Elektrisk oppvarmbare forstoler, Fjernstyrt sentrallås med 2 sendere, Elektriske vindusheiser foran, Ryggekameramonitor, Automatisk klimaanlegg, 6 høyttalere, DAB+, HDMI, USB, 2DIN 7” SDA (Smartphone link Display Audio system), Bluetooth handsfree, 6 høyttalere.

Double Cab Intense+ 4WD, 6-trinns manuelt gir, eller 6-trinns automatgir, i tillegg til Club Cab Intense: Låsbar differensialsperre bak, Nedstigningsassistent (HDC), Offroad traction control, Frontkollisjonsvarsel med bremseassistanse (FCM), ­Kjørefeltvarsler (LDW), Bi-LED kjørelys, 360 kameramonitor, Varme­ kanal til bakseteområde, Elektriske vindusheiser bak, 2 stk. USB porter på dashbordet. Automatgiret variant har girhendler bak på rattet for ­sekvensiell sporty giring.

Double Cab Instyle+ 4WD, 6-trinns automatgir, i tillegg til Intense+: Parkeringssensorer foran og bak, Krysstrafikk bak varsling (RCTA), Blindsonevarsler (BSW), Fjernlysassistent, Skinnseter og elektrisk justering av førerstol, Nøkkelløs betjening med motorbryter, To-sone automatisk klimaanlegg.

Priser fra 394.000 til 798. 000, avhengig av modell / utstyrsvariant / antall seter.

68 Nyttebilen • N yheter

på nett

dersom for eksempel differensialen i senter er låst og du kjører på underlag med litt friksjon. Det h ­ indrer slitasje på drivverk og dekk. Den tidligere 5-trinns automaten (som stammet fra Pajero) erstattes dessuten av en ny girkasse med ett trinn til. Lavere utslipp, stillere ved høyere hastigheter og vektbesparelse med en enklere elektromagnetisk oljepumpe.

STØRRE BREMSESKIVER

For å kunne håndtere ekstreme forhold er det bruken av høyfast stål økt. Særlig paneler i kupé og lasteplanet har fått økt stivhet, vektreduksjon og økt motstand mot krefter som påvirker vridninger i chassiset.

Bremse­skiver foran har økt diameter fra 294 mm til 320 mm og nå også med to stempler (2 x 45 mm i stedet for ett stempels 60 mm som før). Bremseklossene har også fått tilpasset materiale for kraftigere bremser. L200 har dessuten fått større støtdempere og økt vandring foran.

Bak har man økt antall fjærblader fra 5 til 6, og økte dempeegenskaper for støtdemperne.

NYUTVIKLET DIESELMOTOR

Den nye 2,3 liters dieselmotoren har variable ventiltider, er produsert i aluminium, har doble overliggende kamaksler med 16 ventiler, common rail, og er en direkteinnsprøytet, lavkompresjons dieselmotor. Det inkluderer lettede stempler, lettere råder og lettet veivaksel, noe som tillater et langt turtallsregister under akselerasjon.

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Volkswagen Caddy. Norges mest populære varebil.

Volkswagen Caddy er populær hos de fleste yrkesgrupper, noe det er mange grunner til. Caddy har et moderne design, klasseledende sikkerhetssystemer og med kjørekomfort som en personbil.

Den tilbys med 4MOTION firehjulstrekk og kommer i så mange ulike versjoner at du garantert finner en som passer din arbeidshverdag. Velkommen til prøvekjøring.Volkswagen Nyttekjøretøy.

Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 5,8-6,9 l/100km, CO2-utslipp fra 151-183 g/km. Caddy fra kr 198.752,-. Prisen er veil. levert Oslo inkl. leveringsomkostninger.

Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Avbildet modell har ekstrautstyr utover standard.

ILLUSTRASJONSBILDE GETTY IMAGES

TALLKNUSER

Norge rehabiliterer!

Tall fra prosjektdatabasen Byggfakta Live viser at det innen kategorien varme og energi planlegges rehabiliteringsprosjekt til en verdi av omlag 110 milliarder kroner de nærmeste årene.

AV PÅL ENGESETH ​​

P

rosjektene vi har sett på er for hele landet.

Vi har dessuten valgt å ta med prosjekter som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til varme og energi.

1225 REHABILITERINGSPROSJEKT.

Det finnes lite statistikk på hvor stor andelen av verdien i byggeprosjektene som tilskrives varme og

Verdi Varmesystemer

energi. På rehabiliteringsprosjekter vil dette derimot være registrert i databasen, basert på type prosjekt, eller hva som konkret er planlagt utført av varme- og energioppgradering.

Byggfakta Live har registrert 1225 rehabiliteringsprosjekt innen kategoriene varmesystemer, ventilasjon, isolering, utvendig tak, vindu, fasade­ rehabilitering og dører. Totalverdien er stipulert til 110 milliarder kroner og fordeler seg på de neste årene, men med hovedtyngden i 2020.

Tabellen under viser verdi i millioner kroner og fordeler seg på prosjektkategorier og rehabiliteringstype. Som det fremgår av tabellen, er det ventilasjonsprosjektene som utgjør halvparten av disse verdiene.

Ene­ bolig­ felt

Boliger

Industri

Kraftfor­ Sam­ syning ferdsel

Kontor/ forret­ ning

Hotell/­ Helse­ restaurant vesen

Undervis­ Samlings­ Fritids­ Vei/ ning lokaler bygg- og vann/ anlegg avløp

Grunn­ TOTAL arbei­ (Mkr) der

-

570,5

40,0

10,0

1 698,3

-

776,5

-

500,0

311,5

15,5

93,4

1 866,5

5 882,2

Ventilasjon

34,0

7 168,5

349,0

30,0

675,2

11 266,5

2 400,0

2 369,1

11 403,9

5 780,0

1 566,5

9 492,0

-

52 534,7

Islolering

22,5

3 353,0

135,0

-

607,5

3 146,6

120,0

994,5

1 249,5

1 242,3

212,9

75,0

0,4

11 159,2

Utv. Tak

-

1 605,8

185,0

-

30,0

4 620,0

85,0

254,0

1 389,0

2 333,3

222,5

3,0

-

10 727,6

Vindu

15,0

957,0

100,0

-

-

2 346,5

207,5

7,5

421,9

296,3

12,0

-

-

4 363,7

Fasader

-

2 132,7

428,5

-

530,0

2 854,9

772,5

90,2

851,4

3 246,1

374,3

3,0

-

11 283,6

Dører

15,0

3 669,0

110,0

-

567,0

4 437,5

1 490,0

275,5

2 278,2

917,5

296,4

246,0

-

14 302,1

Sum

86,5

19 456,5

1 347,5

40,0

2 909,7

30 370,3

5 075,0

4 302,3

18 370,4

13 831,0

2 778,0

11 685,5 0,4

70 Tallknuser • N yheter

på nett

110 253,1

ANDELER

For alle vannbårne energianlegg, varme eller kjøling

Ser vi på prosjekttyper ser vi at næringsbygg og offentlige prosjekter utgjør om lag 1/3 av verdien hver for seg, mens boligprosjektene kun utgjør i underkant av 18 prosent. Innen boligprosjekt er isoleringsprosjekter de vanligste. Næringsbygg har stor andel tak- og vindusrehabilitering, mens offentlige prosjekter er sterkt representert innen ventilasjonsog fasadeprosjekter. Anleggsprosjektene gjelder i stor grad varmesystemer, noe som kan knyttes til blant annet avfallshåndtering.

Tabellen under viser hver kategori, med prosentandel innen de forskjellige prosjektkategoriene.

Alt i en enhet

Verdi kategorier Bolig

Næring

Offentlig

Vei, Vann & Anlegg

Varmesystemer

9,7 %

29,6 %

20,3 %

40,4 %

Ventilasjon

13,7 %

26,7 %

40,2 %

19,4 %

Isolering

30,2 %

30,5 %

33,1 %

6,1 %

Utv. Tak

15,0 %

45,6 %

39,1 %

0,3 %

Vindu

22,3 %

60,8 %

16,9 %

0,0 %

Fasader

18,9 %

35,9 %

40,4 %

4,7 %

Dører

25,8 %

42,2 %

26,3 %

5,7 %

Sum

17,7 %

33,4 %

35,6 %

13,3 %

Med funksjonene: • Trykkvedlikehold • Ekspansjon • Luft-/gassutskiller • Automatisk etterfylling med begrensning • Vannbehandling • Utskiller partikler og sedimenter, også med egen magnetittutskiller • Rene og gassfattige anlegg gir energisparing

GEOGRAFI

Geografisk registrerer vi store forskjeller. Grafen under viser at Oslo har den klart største andelen rehabiliteringsplaner innen de valgte kategoriene, mens Hordaland er på en klar 2. plass. Vi registrerer også at prosjektverdiene i de andre fylkene er mindre enn forventet. Dette indikerer at det her vil komme flere prosjekter fremover, selv om disse enda ikke er kartlagt og derfor ikke kommet til overflaten. Vi mener likevel at volumet i undersøkelsen klart viser tendensene og fordeling, når det gjelder prosjekt­ kategori og rehabiliteringstype.

Varme og energi rehabilitering Varmesystemer

Ventilasjon

Isolering

utv. tak

vindu

fasader

dører

Trøndelag Finnmark Troms Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold

airsep.no

info@airsep.no | tlf: 922 97 708

00 0 35

00 0 30

00 0 25

00 0 20

00 0 15

00 0 10

50 00

-

Vi tilbyr: - service på både eldre og nye systemer - hjelp med prosjektering og tilbud

www.vvsaktuelt.no • Tallknuser

71

PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

Designbe lysning m ed IP-klass e 44

Vedum lanserer Dala designbelysning I forbindelse med 100-års jubileet lanserer familieselskapet Vedum ny designbelysning for baderommet. Dala er en svart matt armatur i unik Vedum-design.

Den finnes i to varianter, en for tak og en for vegg. Både den hengende takpendelen og den veggfaste lampen fanger inn to av årets sterkeste trender: svarte innredningsdetaljer og stort fokus på belysning i hjemmet. Dalalampen har IP-klasse 44 og er spesielt skapt for baderommet.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.

Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Lanserer TECEguard plug-in ­lekkasjestopper TECE lanserer TECEguard plug-in lekkasjestopper med motorisert kuleventil, styreenhet og vannsensor. Styreenheten settes direkte i vegguttaket og kobles til strømforsyningen. Ved lekkasje stenges både vanntilførselen og strømforsyningen umiddelbart.

Systemet er tilgjengelig med én eller to motoriserte kuleventiler som monteres til vannforsyningen. Ved behov for å stenge for både varmt og kaldt vann er det nødvendig med to ventiler.

Rent vann.

Trygghet for familien.

Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

+

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717

Vi søker samarbeidspartnere i Norge som rørleggere og VVS-montører for våre vannfilter.

Kontakt oss i dag på tlf. +46 224-79 90 23

Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

72 Produktnytt • N yheter på nett

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

www.renton.se

Fordelerskap ­godkjent i våtsone 1 ­­ Små baderom fra 4 m² og mindre blir klassifisert som våtsone 1, og der stilles det strengere krav til løsning samt godkjent tettesjikt rundt produkter i vegg og gulv.

Roth tilbyr nå fordelerskap som er testet og godkjent for montering i våtsone 1.

Roth QuickSkap+550 mm maxi med membranfolie leveres med fastlimt og prefabrikert membranfolie som er spesialutviklet. Skapet er testet hos SP/ RISE og Sintef for 25 års drift. Liming av membranfolie mot Roth QuickSkap+ 550 mm maxi skjer med kvalitet og kontroll på trykk, temperatur, spesialutviklet lim, tetthet på liming og øvrig som påvirker et godt resultat.

Niko Serie 350 – nye ­taksensorer ­ iko har utviklet en ny linseteknologi som øker montasjeN høyden på sensorer for høy montering fra 8 til 12 meter, og forhandler i Norge er Micro Matic AS. Sensorene utstyrt med toveis Bluetooth-kommunikasjon, slik at konfigurering enkelt kan utføres via app. Lagring av hvert enkelt oppsett skjer i skyen, og informasjonen kan passord­ beskyttes. All FDV-dokumentasjon lagres automatisk i installatørens prosjekt.

For innfelling i himlinger, har Niko utviklet et monterings­ konsept som kalles «SnapFit». Dette systemet muliggjør rask og enkel montering og kan brukes i alle slags himlingstak og faste takkonstruksjoner med tykkelse fra 2 til 40 mm.

Energimerkede elektrokjeler fra Varmeteknikk Effektområde 35—1200 kW Produsert i Norge

Tlf. 23 37 55 00

varmeteknikk.no www.vvsaktuelt.no • Produktnytt

73

PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

Visualiserer metan­ gasslekkasjer Elma Instruments presenterer FLIR GF77, det første «ikke-kjølende» kamera som kan detektere og visualisere gasslekkasjer. Gassarter utstråler termisk energi på forskjellige bølgelengder, og FLIR GF77 er utviklet spesifikt for detektering av metangass CH4 (Biogass).

FLIR GF77 har en 4” høytoppløselig touchskjerm, mulighet for å rotere linsen 180° for maksimal visning av skjerm, i forhold til linsens plassering, samt «Viewfinder» for bruk ved utendørs ­oppgaver.

FLIR GF77 har mulighet for å benytte High Sensitivity Mode (HSM), som gjør detektering av gass enda tydeligere.

FLIR GF77 leveres med en 25° linse, som gjør lekkasjesøking på avstand mulig.

Relanserer klassikeren Oras Vega Oras relanserer Vega-serien med fornyet design og oppgraderte funksjoner. Alle kraner i Vega-serien har en praktisk ­øko-knapp som gjør det enklere enn noen gang å spare vann og energi. Ved behov for økt vanntrykk, trykkes øko-knappen inn samtidig som hendelen løftes. Øko-knappen har dessuten en sikkerhetsfunksjon som begrenser temperaturen på vannet og ­forebygger ­skålding. Vega-seriens kjøkkenkran med høy tut har også en vendbar sokkel, som kan vris begge veier på ­krantoppen ved installasjon - og gjør det enklere å installere kranen på steder med kort avstand til veggen bak kranen.

Vi sender samme dag 33 33 11 33 ems@ems.no www.ems.no

Pumper til rett pris og rett tid.

74 Produktnytt • N yheter på nett

VINN 5 RAMMER OG 5 NYE TRYKKPLATER Send mail til grohe.NO@grohe.com og fortell oss hvorfor akkurat du bør vinne. Det er alt!

Da er du med i trekningen til å vinne: • 5 stk GROHE Rapid SL rammer og

For å lese mer om Rapid SL og de nye trykkplatene, besøk grohe.no

Premien kan ikke byttes i kontanter eller andre varer.

Rapid SL er GROHE nr. 38 624 001 / NRF nr. 6191938.

Trykkplaterne er GROHE nr. 37 535 000 / NRF nr. 6102807.

Kampanjen gjelder t.o.m. 31 oktober. Vinneren vil bli kontaktet før 8. november på mail.

• 5 stk GROHE Skate Cosmopolitan trykkplater (ny og slankere modell)