VVS Aktuellt nr 1, 2020

Page 1

Nr. 1 • 2020

Et produkt fra Byggfakta

tørste N o r g e s sr i f t i n n e n k fa g t i d s­s

VVS

TEMA RØRBRANSJEN

Rørleggeren anno 2020-2030 AKTUELT

Veterinær­ bygget på Ås

VANN OG AVLØP

– Politikere må stå til ansvar

Kari i Comfort-sonen | Forsvaret trenger sivile hjelpere | Solberg med grønne krav


ALT TIL DITT

BADEROM

ALT TIL DITT

BADEROM

ALT FRA EN LEVERANDØR Nå kan du få levert helhetlige baderomspakker med alt av synlig VVS, fliser og tilbehør fra en og samme leverandør.

Se ny katalog eller vikingbad.no

Med kvalitet til god pris, forutsigbarhet og enkel logistikk gjør VikingBad det lekende lett å få nytt bad. HELHETLIG BADEROMSPAKKE I DIN STIL 2020/01


VikingBad.no



VARMEPUMPEN SOM TENKER SELV NIBE S-SERIEN

S-serien er utstyrt med en rekke

Nå blir varmepumpen en del av det

funksjonen gjør at S-serien kan

smarte hjemmet. NIBE S-serien

tilpasse seg værmeldingen, slik at

leveres med ny styreplattform for å

varmepumpene smidig håndterer

imøtekomme fremtidens krav og

store temperaturvekslinger.

smarte

funksjoner.

Værstyrings-

funksjoner. Det vil bidra til å senke energikostnadene og skape et godt

«Smart Price Adaption» sørger for at

inneklima. Modellene lanseres med

varmepumpen henter informasjon

et helt nytt og større display med

om det kommende døgnets strøm-

touchfunksjon som gjør livet enklere

priser, og tilpasser driften etter

både for installatører og for kunden.

disse. Slik spares både miljøet og lommeboka.

Som installatør kan du gjennom den nye appen, MyUpLink, enkelt

Les mer om vår smarteste varme-

igangkjøre, overvåke, diagnostisere

pumpe på abkqviller.no.

og oppgradere varmepumpen fra mobilen. MyUplink gir også brukeren full oversikt og kontroll over varmeog varmtvannsproduksjonen.


innhold 1-2020

S 10 S 22 S 36 TEMA RØRBRANSJEN

AKTUELT

VANN OG AVLØP

S 10 PROFILEN: Kari i Comfort-sonen

S 22 Ny veterinærhøyskole på Ås

S 64 – Politikere må stå til ansvar

S 14 Dårlige lesere – dyktige håndverkere

S 36 Solberg med grønne krav

FASTE SPALTER

S 40 Fargerikt fra Ulefos

S 16 Unngå vannskader fra ­innbygde WC-sisterner

S 32 Nyheter

S 42 Rør skal holde i frost

S 54 Tallknuser

S 46 V il ta lederskap i det blågrønne skiftet

S 56 Aktuelle prosjekter

S 48 B ygg og eiendom er den glemte klimakjempen

S 72 Produktnyheter

S 18 Rørleggeren anno 2020-2030 S 20 Bidro til kraftig vekst for Brødrene Dahl

S 26 Ruseløkka skole

S 50 Roligheden skole S 52 Rådgiverne må strammes opp S 58 E tter 1. juni kan det bli ­montørmangel S 60 Forsvaret trenger sivile hjelpere S 68 Unik leserinnsikt på vvsaktuelt.no

6 Innhold • N yheter

på nett

S 70 Nyttebilen

”Byggenæringen alt for dårlig på automatisering”

S 48


GEBERIT SILENT-PRO

STIKKMUFFE LYDDEMPET

Geberit Silent-Pro avløpssystem reduserer merkbart lydene fra naboens sanitærutstyr. Geberit Silent-Pro oppfyller alle relevante krav til lydisolering og brannsikring, er enkelt å montere og en integrert del av Geberit-systemene. Installer enkelt, og hør aldri mer fra det igjen. www.geberit.no/beholdroen


LØNNSOM INFORMASJON

Ønsker du å frigjøre tid? Vi har flere løsninger som vil hjelpe deres virksomhet! • Live Stat • Digital Aksept • Salgsbrev

• Markedsundersøkelser • Tilbudsforespørsler • Kampanjer

• Produktlanseringer • Møtekartlegging • Postkort

Elisabeth Von Hübschs gate 6, 1534 Moss | tlf: 69 91 24 00 | post@byggfakta.no


Leder 1-2020

www.vvsaktuelt.no Utgiver Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss. Postboks 205, 1501 Moss

Redaksjon Redaktør Bjørn Laberg tlf 936 00 518, bjorn.laberg@byggfakta.no Ansvarlig redaktør Pål Engeseth tlf 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Når hverdagen blir uleselig

Webredaktør Therese Alne Bolin tlf 41 42 33 45, therese.bolin@byggfakta.no

store leseog skriveutfordringer, og dyktige praktikere må fortelles hvordan ting skal gjøres». Dette understreket Morten Hofstad i Byggakadamiet AS nylig i et foredrag. (se sak i bladet) Problemstillingen Hofstad her belyser, omfatter dessverre urovekkende mange innen bygg- og anleggsbransjen. VVS-bransjen inkludert. Men likevel er dette langt fra bare et bransje­problem. Studier som er utført viser at problemene starter tidlig. Siste PISA-undersøkelse i 2018 forteller nemlig at norske elever ligger på samme ferdighetsnivå som i 2009 og 2000, og sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i leseferdighetene for norske elever. «MANGE HÅNDVERKERE HAR

Frilanser Odd Borgestrand tlf 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Marked/annonser Kunderådgiver - Media Kristen Sandvold tlf 95 72 10 68, ksa@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Solveig Storlien tlf 92 26 09 26, sgs@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Antika Norum tlf 45 13 15 44, antika.norum@byggfakta.no Kunderådgiver - Media Randi Huth Rogne tlf 99 52 05 00, randi.rogne@byggfakta.no Markedssjef Anita Sohlman Lund tlf 90 99 91 65, anita.lund@byggfakta.no

størst i lesing, er et annet moment. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mot 12 prosent av jentene. Til sammenlikning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015. Det betyr at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing, at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb. Derfor synes vi det er helt på sin plass at varselklokkene har begynt å kime, høyt og AT K J Ø N N S F O R S K J E L L E N E E R

Abonnementspris: 600,- per år ex. mva Annonsemateriell sendes til: red@byggfaktamedia.no Materiellfrist VVS aktuelt 2: 3. mars Hovedtema: Inneklima / Ventilasjon Omslagsfoto: Odd Borgestrand Årgang 32

Produksjon Ombrekk Svenska Media Docu AB tlf +46 651 - 150 50 Trykk V-TAB Vimmerby Opplag: 7 000 ISSN 0802-5258 Ettertrykk kun etter skriftlig tillatelse.

”Dette er gode intensjoner, og selvsagt ingen «quick fix»”

skingrende, i øregangene til kunnskapsminister og berørte faginstanser. Gledelig nok kom regjeringen i høst med stortingsmeldingen «Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Meldingen lister opp hele 60 tiltak som skal bidra til bedre tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. Herunder også problematikken lese- og skrivevansker. Dette er gode intensjoner, og selvsagt ingen «quick fix». Men dersom elever som trenger spesialpedagogisk oppfølging blir møtt av tidlig og kompetent hjelp, ikke av ufaglærte assistenter og tilkallingsvikarer, er mye gjort.

Bjørn Laberg, redaktør

MicroBrann

Komplett brannspjeldstyring

WE

BSHOP

 Designet for optimal brukervennlighet, både for installatør, entreprenør og byggherre  Sikker løsning med steng inne-prinsippet  Lagerført for rask levering Les mer om MicroBrann på micromatic.no, og bestill dine varer rask og enkelt i webshopen.

micromatic.no Micro Matic Din kompetansepartner

Tlf. 66 77 57 50

www.vvsaktuelt.no • Leder

9


PROFILEN: KARI ØGLE KJENSBERG – Mitt mantra er «sammen er vi aller best», sier Kari Øgle Kjensberg, administrerende direktør i Comfort-Kjeden.​

10 Profilen • N yheter

på nett


Kari i Comfort-sonen Hun vil være framoverlent og elsker å prate. Hun er rett og slett «comfortabel» på badet, spesielt når hun får muligheten til å framsnakke egen kjede og en bransje hun alltid kommer tilbake til. AV ODD BORGESTRAND ​​

E

tter sju år i Comfort-Kjeden hoppet hun i 2013 av og takket ja til oppgaven som produktsjef i Diplom-Is. Mett på iskrem hoppet hun over til jobben som magasindirektør hos Steen & Strøm, før hun igjen forsto at is var veldig godt. Dermed ble det to og et halvt år som markedssjef i Diplom-Is. Til slutt fant hun «veien hjem» til Comforts kjedekontor på Lillestrøm i januar 2018, og gikk inn i stillingen som markeds- og kommunikasjonssjef. Ett år senere rykket hun opp til administrerende direktør og i den stillingen trives hun så godt at det neppe blir flere jobbskifter de nærmeste årene.

SPARRINGPARTNER

Hun innrømmer at det kunne vært vanskelig å gi slipp på markedsbiten, men nå har hun et flott team rundt seg og med Marit Brennsletten Jensen som ny markedssjef har hun klart å overlate styringen av markedsskuta til henne, selv om hun elsker å sparre med alle på kjedekontoret. – Det er jo nettopp sparringen som er viktig for meg som leder av kontoret. Vi må bygge en positiv kultur. Hvis vi ikke lykkes her kan vi bare glemme den gode framdriften i hele kjeden. Vi må gå foran, og det skal vi jammen klare, sier energibunten Kari. Og det er nettopp det vi ønsker med denne samtalen, - at Kari Øgle Kjensberg skal dele av sine erfaringer og sine visjoner i en bransje som har så mange konkurrenter. For Kari betyr en god kultur at det er lov å gjøre feil. -De som ikke gjør noen feil tar for få sjanser. Samtidig er det helt nødvendig at vi lærer av våre feil. Da er vi et godt stykke videre i å lykkes. Vi skal også rigge kjedekontoret for å gjøre våre medlemsbedrifter mer lønnsomme. Ved tett oppfølging håper vi å øke lønnsomheten gjennom god planlegging og gjennomføring. Det er en viktig jobb for oss på kjede­kontoret, sier hun til VVS aktuelt.

leder Stig Fylling at «ansettelsen av Kari er et av de grepene vi nå gjør for å ruste oss for fremtiden og styrke vår konkurransekraft i både privat- og proffmarkedet. Hun er en meget sterk leder med lang og bred erfaring og hun er god på å bygge relasjoner og skape tillitt internt samt eksternt med samarbeidspartnere og kunder. Disse egenskapene er viktige for oss, og hun kommer til å styrke kjeden». – Jeg blir litt stolt når jeg får en slik attest, og for å være helt ærlig mener jeg det han sier er ganske riktig, sier Kari og blir en smule brydd. Så samler hun seg og fortsetter: – Jeg har jo kunnskap om bransjen og kjenner den godt. Jeg mener jeg har kompetanse til å styrke både privat- og proffmarkedet. Jeg har jo vært både i IKEA- og Varnergruppen, og har dermed en del retail-erfaring. Derfor mener jeg at jeg har kompetanse også innen butikk. Jeg vil også påstå at jeg er en person som er ganske tydelig, samtidig som jeg gir medarbeidere rundt meg den tilliten de trenger. VVS-NORGE

Comfort-direktøren ser positivt på VVS-Norge etableringen. Hun understreker at innkjøpssamarbeidet er det viktigste. – Det er mange lavpris-konkurrenter i markedet, og de 85 medlemsbedriftene i Comfort er mangfoldig. Her er det store og små medlemsbedrifter. Noen holder til i sentrale strøk med betydelig omsetning i proffmarkedet, mens andre har større fokus på privatmarkedet. Dermed må vi på lokalt nivå følge opp den enkeltes behov og muligheter. Det er en viktig oppgave for oss å følge opp hvert enkelt medlem. Mange av dem er svært dyktige, men vi må likevel våge å spørre om det er enkelte områder de kan bli enda bedre på, sier Comfort-direktøren. BEVISSTHET I ALLE LEDD

EN STYRKE FOR KJEDEN

Da Kari Øgle Kjensberg ble ny administrerende direktør i Comfort-Kjeden i januar 2019 sa styre-

VVS-Norge sjefen Thorbjørn Theiesa i et intervju med VVS aktuelt i fjor at det rustes til tidenes VVSkrig i Norge. Fiendebildet er klart, med aktører som

www.vvsaktuelt.no • Profilen

11


PROFILEN: KARI ØGLE KJENSBERG

– Vi skal rigge kjedekontoret for å gjøre våre medlemsbedrifter mer lønnsomme, sier Comfort-direktør Kari Øgle Kjensberg.Her sammen med medarbeidere ved kjedekontoret. Fra venstre: Marit Brennsletten Jensen, Joakim Pedersen, Helle Pernille Sørensen, Trond Mellem Hoel, Helene Kristensen, Anette Roksti, Astrid Brun Haugen og Kari Øgle Kjensberg.

Obs-bygg, Megaflis, VVSkupp, Ikea, Jula, Biltema og de ulike byggevarekjedene. Disse aktørene tar nå så store markedsandeler at de vil gå forbi rørlegger­ bedriftene og den tradisjonelle VVS-bransjen i omsetning i 2025, ifølge prognosene til VVS Norge. Rørleggerne selger mer, men driftsmarginen synker år for år, hevdet Theie, og viste til en undersøkelse blant 1357 rørleggerbedrifter, der samtlige hadde en omsetning på over 3 millioner kroner i 2017. Han fryktet at rørleggerne ikke oppdager fallet før det er for sent.

”Jeg sier ofte til våre rørleggere at de må ta godt vare på hver eneste kunde som kommer inn i butikken” Kari Øgle Kjensberg ønsker ikke å motsi sjefen sin, men understreker at det er en oppgave for kjedekon­ toret å gjøre rørleggerne mer bevisst på sine valg når de jobber fram sine markedsplaner og selger inn varer og tjenester. VVS-Norge består av Bademiljø og Comfort, og de to kjedene skal være reelle konkurrenter.

12 Profilen • N yheter

på nett

«KRIGSPLIKT»

– Det «krigsplikt» mellom Bademilø og Comfort, slår Kari Øgle Kjensberg fast. – Vi skal ikke snakke med hverandre når det gjelder markedsplaner. Jeg mener vi får en ekstra energi av å være konkurrenter. Alle må skjerpe seg. Dersom vi skulle spille med åpne kort overfor hverandre ville det jo rett og slett bli kjedelig. Samtidig har vi en god innkjøpsavdeling i VVS Norge som kan kjøpe inn større volumer fordi vi er to kjeder som begge ønsker vekst. Det gir oss et fortrinn på priser, mener hun. – Det er på mersalget fortjenesten i stor grad ligger, og her må rørleggerne bli flinkere. Det er viktig at vi sammen kan se mulighetene og utnytte de nye mediekanalene for å nå nye kundegrupper og nye generasjoner. Vi må rett og slett være «spot on» hele tiden for at de skal velge Comfort. Jeg ser at de yngre i bransjen er vokst opp i den digitale hverdagen og drar nytte av dette i sitt arbeid, enten det er proffmarkedet eller privatmarkedet. I Comfort-Kjeden har en rekke spennende prosjekter på gang i 2020, og det første driftsåret ser ut til å ha vært vellykket, slår Kari fast. RØRLEGGERNE ER GULLET

Hun mener kjedens 900 rørleggere er en enorm styrke i konkurransen.


Rørleggere at de må ta godt vare på hver eneste kunde som kommer inn i butikken, mener Kari Øgle Kjensberg og Morten Nagelhus ved Comfort Lillestrøm.

– Det er de som er gullet vårt. De gir forbrukerne en trygghet. De som kjøper eller pusser opp et bad kan kjenne seg trygge på at jobben blir gjort ­skikke­lig og at produktene er av god kvalitet. Comfort har vært i bransjen i 45 år og de som handler hos oss kan være trygge på at vår kjede vil bestå i mange nye år. Vi er ingen døgnflue. Vi er faktisk eldst i Norge, og vi selger også trygghet, enten det er til det private drømmebadet eller et større prosjekt. – Jeg sier ofte til våre rørleggere at de må ta godt vare på hver eneste kunde som kommer inn i butikken. Om de så bare kjøper en dusj-rens er det viktig å behandle den kunden på en slik måte at vedkommende vil komme tilbake til butikken den dagen badet skal pusses opp. Det er uhyre viktig å yte topp service og dermed bygge omdømme. Dessuten har vi aktive regionsjefer, fagsjefer i butikk og mange representanter som er ute på veien. Det er også kort vei inn til kjedekontoret, mener Kari. STOLTHET OG LAGFØLELSE

– Vi har mange stolte medlemmer som syns det er flott å være en del av denne kjeden, og den stoltheten skal vi bygge videre på. Det er viktig for å utvikle kjeden videre. Mitt mantra er «sammen er vi aller best». Det betyr at vi står sammen om de valgene vi tar og som vi mener er riktig for Comfort. På den måten bygger vi lagfølelsen, og dersom vi fortsetter å være løsningsorientert vil vi være gode også om fem år, både på å bygge bad og yte service på ulike oppdrag. Vi må også flagge klart og tydelig at vi er en faghandel, konkluderer Comfort-sjefen før hun tar oss med til den lokale Comfort-butikken på ­Lillestrøm for å vise fram drømmebad og dyktige medarbeidere i butikk.

– Comfort har vært i bransjen i 45 år og de som handler hos oss kan være trygge på at vår kjede vil bestå i mange nye år. Vi er ingen døgnflue, sier den 40-år unge Comfort-direktøren. ​

Kari Øgle Kjensberg Kari Øgle Kjensberg, administrerende direktør i Comfort-Kjeden. Sivilstand: 40 år, gift med Stian, 2 barn, Nora og Emil. Bosatt: Fjerdingby. Utdannelse: Handelshøyskolen BI med ­utdanning i markedsføring, varehandel og p ­ ersonalledelse. Victoria University i ­Melbourne, bachelor i markedsføring og PR. Yrkesbakgrunn: Øgle Kjensberg har jobbet i Comfort-Kjeden i totalt ni år. Hun har tidligere jobbet i kjeden fra 2005 til 2013. I årene fra 2013 til 2018 jobbet hun som markedssjef i Diplom-Is, og som Magasindirektør i Steen & Strøm Magasin. Kjensberg har også lederer­ faring fra blant annet IKEA, Varnergruppen og Esprit. Fritidsaktiviteter: Kari er fotballmamma, da både Nora og Emil spiller fotball. Hun er selvskrevet medlem av sosialkomiteen i Rælingen Fotballklubbs «Gulljenter 2008». Nora driver dessuten cheerleading, og det blir også turer i alpinbakken i Hafjell. Hun har dessuten gjenopptatt sin interesse for tennis, for å ha en fritidsinteresse nærmest helt for seg selv. Nå blir det seriespill med Lillestrøm Tennisklubb på veterandame-nivå. Andre spesielle interesser: Kari er opptatt av Ingeborg-nettverket, der Comfort-Kjeden er gullpartner. Ingeborg-nettverket er en arena for kvinner som jobber i rørbransjen, og som ønsker å representere kvinnelige rollemodeller i bransjen. -Jeg syns dette nettverket både er viktig og kult, og applauderer initiativet.

www.vvsaktuelt.no • Profilen

13


Dårlige lesere – dyktige Mange håndverkere har store lese- og skriveutford­ ringer, og da blir det også en utfordring når de skal sette seg inn i våtromsnormen. – Dyktige praktikere må fortelles hvordan ting skal gjøres. De kan nemlig ikke lese seg til det. AV ODD BORGESTRAND ​​

D

et var et av de mange klare budskapene fra Morten Hofstad i Byggakadamiet AS under 25 års markeringen for Våtromsnormen i regi av Fagrådet for våtrom og Sintef Community i midten av desember. PRAKTISK KOMPETANSEHEVING

Morten Hofstadhar vært en aktiv instruktør med mange spennende innspill og ideer også i utvik-

14 Tema • N yheter

på nett

lingen av Våtromsnormen. I sitt daglige virke legger han vekt på å møte håndverkere ute i egen hverdag. – Jeg brenner for den utførende håndverker, og da med tilrettelagt kompetanseheving. I dag blir det utført byggefeil i Norge for over 14 milliarder i året og det blir registrert over 200 vannskader hver eneste dag. For meg er det viktig å møte håndverkeren som en håndverker, og da med å få fram praktiske løsninger framfor krav og regler. Alle lover og regler i byggebransjen blir i dag utformet av akademikere uten relevant byggerfaring. Da er det lett for at det kan oppstå misforståelser når det kommer til valg av løsninger og bruk av produkter, sier Hofstad. Hans mål er at håndverkeren skal se verdien i å holde seg oppdatert, og at det er både givende og inspirerende å delta på kurs- og foredrag. Hofstad har selv en bakgrunn med lese- og skriveproblemer, så for ham er det viktig å fremme praktiske og visuelle løsninger av gjeldene krav- og forskrifter.


– Når mange håndverkere har store lese- og skriveutfordringer blir det også en utfordring når de skal sette seg inn i våtromsnormen, slår instruktør og foredragsholder Morten Hofstad i Byggakadamiet AS fast. ​

SPRÅK OG REALFAG

I sitt foredrag dro Hofstad fram livsløp fra barnehage til fagutdannelse. I barnehagen kan barna leke og de blir både sett og hørt. De får muligheten til praktisk lek og utfoldelse. I grunnskolen blir barn med akademiske evner sett og hørt. Det er størst fokus på språk og realfag. Praktiske fag er nærmest fraværende i grunnskolen. Ferske undersøkelser viser at 33 prosent av landets totale befolkning leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. – Håndverkere må i dag dokumentere alt de gjør. De fleste velger da å ta bilder med sin mobil framfor å beskrive jobben de har utført. Det er imidlertid forskjell på utført arbeid og riktig utført arbeid. Et bilde må altså dokumentere at du har bygget i henhold til produktets anvisning eller dokumentert løsning, slo Hofstad fast. LØSNINGSORIENTERTE

håndverkere LITEN LESELYST

Offisiell statistikk viser at det er 246.000 ansatte i norsk bygg og anleggsbransje, med 67.908 bedrifter. Av disse er det bare 1000 bedrifter som er godkjente våtromsbedrifter, noe Hofstad mener er alt for få. Over 63 prosent av bedriftene har bare én medarbeider. 20 prosent av bransjen har inntil fire ansatte. 7 prosent har inntil 9 medarbeidere. Det betyr at 91 prosent av alle i bygg og anlegg har under 10 ansatte. Snittet for norske bygg- og anleggsbedrifter er på 3,6 ansatte, og svært få av dem er glad i å lese eller skrive. – Når mange håndverkere har store lese- og skriveutfordringer, blir det også en utfordring når de skal sette seg inn i våtromsnormen, sier Hofstad. I løpet av de siste årene har han gjennomført sin egen personlige undersøkelse om lesevaner blant sine kursdeltakere. Av 1000 kursdeltakere er det bare to prosent som leser skjønnlitteratur.

2% ... av 1000 deltakere under Hofstads kurser leser skjønnlitteratur.

– Håndverkere i dag er løsningsorienterte praktikere med god visuell kompetanse. Håndverkere fikser utfordringer. De løser problemet på sin måte, ut fra egen erfaring. De vet at den jobben de utfører er den synlige delen av et prosjekt. Alle andre kan fraskrive seg ansvar, enten det er rådgiver, arkitekt eller taktsmenn. Håndverkeren har ansvar for å kontrollere prosjekteringsmaterialet, og at det er siste versjon han forholder seg til, - at byggeplassen er klargjort, at produktene som er levert byggeplass er egnet og oppfyller myndighetenes krav. Til slutt skal han kvalitetssikre egne arbeider, og da snakker vi fortsatt om han eller hun som ikke er glad i å lese. Vi kan ikke undre oss over at det blir en del feil, mener Hofstad. SAMSPILLET

Hofstad tok selv sitt svennebrev som tømrer i 1990, og har fortsatt til gode å ha gjennomført oppdateringskurs innen bygg. Han mener det er nærmest utrolig at det ikke eksisterer noe krav til oppdatering av svennebrev. – Jeg kan ikke bygge et bolighus med den kompetansen jeg hadde for 30 år siden. Jeg må selv ta ansvar for å bygge kompetanse, og da må jeg gå til skriftlig materiale. Jeg ønsker meg en arene som danskene kaller samspillsramme. Alle i bransjen får mulighet til å gjøre hverandre gode ved å legge forholdene til rette for at alle med lese- og skrivevansker forstår hva de skal gjøre for å gjøre jobben rett første gang. Vi må få et mantra som sier «Slik gjør du det», og det er heldigvis dette mantraet vi har fått inn i BVN-­ bladene. Bransjen må øke sitt fokus på samspill og felles ansvar, konkluderte Hofstad. www.vvsaktuelt.no • Tema

15


Fig. 1. Eksempel på toalettrom med innbygd WC-sisterne.

SINTEF BYGGFORSK

UNNGÅ VANNSKADER

fra innbygde WC-sisterner i tørre toalettrom Innbygde WC-sisterner har blitt vanlig de siste årene. Rammesystemet og sisternetanken er normalt av svært god kvalitet, og lite beheftet med svakheter. Men dessverre har feilmonteringer resultert i mange vannskader.

løses rent praktisk. I denne artikkelen tar vi kun for oss krav til innbygde WC-sisterner montert i rom uten tilgang til sluk (tørre våtrom). Innbygde WC-sisterner i rom med sluk har tilsvarende krav, men andre løsninger.

AV LARS-ERIK FISKUM, SINTEF FOTO SHUTTERSTOCK ILLUSTRASJON SINTEF KRAV TIL VANNSKADESIKKERHET

M

ed riktig utførelse kunne disse skadene vært unngått. Byggteknisk forskrift (TEK17) har i §13-15 og §15-5 klare krav til ­utførelse for å ivareta både vannskadesikkerhet og utskiftbarhet. Byggforskserien og ­Byggebransjens våtromsnorm viser løsningsforslag som tilfredsstiller kravene. MYE USIKKERHET

De senere årene har design, byggemetoder og ikke minst materiell/produkter for

16 SINTEF Byggforsk • N yheter

på nett

sanitær og våtrom gjennomgått en rivende utvikling. Folk flest ønsker bad og toalettrom inspirert av interiørblader. Dette innebærer skjult rørføring og innbygde WC-sisterner. En eventuell monteringsfeil ved innbygging av disse installasjonene kan resultere i lekkasjer som pågår over lang tid før de blir oppdaget. Det er mye usikkerhet hos prosjekterende og utførende rundt hva TEK17 krever når det gjelder sikkerhet mot vannlekkasjer og utskiftbarhet, og hvordan disse kravene

Myndighetene i Norge (DiBK) har som overordnet målsetting i TEK17 krevd at lekkasjer fra innbygde sisterner i toalett­rom ikke skal medføre skade på bygge­materialene omkring sisternen. TEK17 har i §13-15 (3c) følgende formulering: «Bygningsdeler med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen». Hvis det skulle oppstå lekkasje inne i veggen fra sisternetanken eller tilhørende vannrør, koplinger, pakninger etc., skal dette lekkasjevannet ikke medføre


Fig. 2. WC-sisterne montert i sisternekasse med fuktføler.

skade på omkringliggende byggematerialer. Vi kan ikke hindre vannlekkasjene i å oppstå, men forskriften krever at det etableres tiltak som stopper lekkasjevannet før det blir skade på bygge­materialer under, bak eller til siden for sisternen. MÅ SYNLIGGJØRES I ROMMET

I veiledningen til 3c har DiBK gjennom en preakseptert ytelse gitt et forslag til løsning som kan stoppe lekkasjevannet fra å skade omkringliggende materialer: «Sisterner og lignede må plasseres i prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i hulrom med vanntett sjikt. Kassett eller hulrom må ha overløp inn i rommet slik at lekkasjevann synliggjøres». Det DiBK foreslår i veiledningen er at sisternen kan monteres i en godkjent vanntett kasse som samler opp lekkasjevannet. Neste setning om at lekkasje­vannet må synliggjøres i rommet via et overløp er ikke lett å tolke. Å lede lekkasjevann til et toalettgulv uten sluk og golvmembran vil selvsagt medføre skade, men dette kravet må leses i sammenheng med kravene til vanninstallasjoner stilt i TEK17 § 15-5 (4) og tilhørende veiledning. TEK17 §15-5(4): ”Lekkasjer (fra vanninstallasjoner) skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner eller bygningsdeler”.

Fig. 3. Det er anbefalt å montere en demonterbar frontplate for forenklet utskifting og drensåpning fra trauet i sisternekassen i tilfelle defekt fuktføler.

Veiledning til §15-5(4): ”Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet”. FORENKLER MONTERINGEN

Samlet sett betyr dette at alt lekkasjevann grunnet feilmonteringer, ­p roduktfeil, utgått levetid eller annen årsak skal stoppes før det blir en skade. Ved å plassere WC-sisternen og tilhørende installasjoner i en vanntett kasse som krevd i §13-15 (3c) hindrer vi vannet i å komme på avveie, og når vi i tillegg som krevd i §15-5 (4) monterer en lekkasjesensor i bunn av kassen har vi gjort alt vi kan for å stoppe lekkasjen før den fører til en skade. Det finnes i dag flere leverandører av prefabrikkerte sisterne­kasser og lekkasjestoppere med SINTEF Teknisk Godkjenning. Dette er produkter som forenkler monteringen og bidrar til at kravene til lekkasjesikkerhet ivaretas på en enkel måte. ANBEFALER Å LAGE DRENSÅPNING

Fig. 2 viser en skisse med WC-sisterne plassert i en prefabrikkert vanntett kasse og med tilhørende fuktføler som stenger vanntilførselen til sisternen ved lekkasje. I bunnen av sisternekassen er det et trau som rommer lekkasjevann tilsvarende den

mengden sisterna inneholder. Det anbefales i tillegg å lage en drensåpning øverst på forsiden av trauet (men under klosettskålen), slik at eventuelt lekkasjevann som ikke fanges opp av trauet synliggjøres i rommet, se fig. 3. Å lede lekkasjevannet til et rom som ikke er konstruert for dette, er kun en nødløsning for å unngå en enda større skade hvis vannet hadde trengt inn i veggkonstruksjonen. KRAV TIL UTSKIFTBARHET

Ut over kravene til vannskadesikring krever TEK17 i §15-5 (3) at alle vann­ installasjoner skal tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare. WC-sisternen og tilhørende vannrør fram til klosettet regnes som er en del av vann­ installasjonen. Vedlikehold og reparasjon av ventiler inne i sisternen kan normalt utføres via sisternas frontluke (bak spyle­ knappene), men for å utføre utskifting av sisternekasse eller monteringsramme anbefales det en demonterbar frontplate. (se fig. 3) I toalettrom der det normalt ikke brukes våtromsmembran på veggen foran sisternekassen er det ikke et absolutt krav til avtagbar frontplate Men dette er et tiltak som vil forenkle utskiftingen den dagen behovet melder seg.

www.vvsaktuelt.no • SINTEF Byggforsk

17


Rørleggeren anno 2020 – 2030 Nytt tiår, nye muligheter. Garantert med fortsatt rivende teknologisk utvikling. Hvordan vil det påvirke rørleggerens rolle framover? Vil det fortsatt hete rørlegger om ti år og hvordan vil bestilling av rørleggertjenester foregå? Vil vi lykkes med å få flere jenter inn i bransjen? Slik ser vi for oss rørleggeren anno 2020-2030. AV CHRISTER VOLDEN, DAGLIG LEDER OG PROSJEKTLEDER VOLDENTOLLEFSEN AS ​​

TILGJENGELIGHET 24/7

Teknologien har skjemt oss bort og gjort at vi har høye forventninger til leveranser. Hvis en pakke kan leveres få timer etter en bestilling, hvorfor ikke en service eller et nytt toalett? Og når vi kan bestille frisør og legetimer på nett, hvorfor skal ikke kundene kunne gjøre det samme når det gjelder utstyr og rørleggertjenester? Eller: Hvis en kan chatte med kundestøtte i banken eller hos forsikringsselskapet, hvorfor ikke med rørleggeren? Spør du meg, tror jeg oddsen vil være høy for at vi vil få se store endringer i bransjen i løpet av kort tid. FLEKSIBILITET

Chattetjenester, videostøtte og kalendere hvor kundene selv kan bestille tid som passer for dem. Døgnet rundt. Mange som tilbyr tjenester knyttet til lekkasjer, tining av frosne rør og åpning av tette avløp, tilbyr allerede hjelp utenom vanlig arbeidstid, så hvorfor ikke utvide det til å omfatte andre tjenester også? Hvis det passer deg best å få kjøkkenkranen fikset når du kommer hjem fra jobb klokken 23, og det er en rørlegger tilgjengelig på det tidspunktet? Framtidens rørlegger er fleksibel. BEDRE PÅ PLANLEGGING OG KUNDESERVICE

Okei. La meg være ærlig. Vi har alle hørt minst én historie om en håndverker som

18 Tema • N yheter

på nett

ikke dukket opp til avtalt tid. Det er ikke noe jeg er stolt av på vegne av bransjen, og det ligger fortsatt et stort forbedringspotensial på dette området. Som bransje er vi nødt til å ta kundeservice på alvor. Vinnerne blir de som evner å sette dette i høysetet. Jeg tror mye er gjort her bare ved noe så enkelt som å avklare forventninger i forkant av et oppdrag. BÆREKRAFTIGE RØRLEGGERTJENESTER

Kundeservice for meg er også å tilby kundene det de trenger nå, og det de vil få behov for på et senere tidspunkt i livet. Det jeg leverer skal vare lenge, være tilpasset forskjellige livsfaser og etterlate minst mulig fotavtrykk. Miljøvennlige kvalitetsprodukter og installasjoner som helst ikke fører til verken utslipp eller avfall. Bruk av energieffektive varmeløsninger. Det er bærekraft i praksis, og noe jeg mener rørleggere anno 2020 og framover må ha kunnskap om, være opptatt av, og praktisere i hverdagen.

trenger en dytt. I undersøkelsen kvinner i byggenæringen i 2019, utført av BNL, svarte to tredjedeler av bedriftene at de ikke har kvinnelige ansatte og så mange som 80 prosent av dem har ikke gjort noen tiltak for rekruttere flere jenter til bransjen. Jeg synes vi bør heie jentene enda mer fram i dette tiåret. Vi trenger dem!

FLERE KVINNELIGE RØRLEGGERE

RØRLEGGERE ERSTATTES AV VVS-

Det går ikke an å snakke om framtidens rørlegger uten å nevne kvinnene. Ifølge Ingeborg-nettverket, er så mange som 98 prosent av dagens rørleggere menn. Heldigvis jobbes det mer med å rekruttere flere jenter, blant annet gjennom Ingeborg-nettverket. Likevel tror jeg mange bedrifter

TEKNIKERE?

Rørleggerfaget har alltid vært i utvikling, men de senere årene har teknologien fått en stadig større plass i yrket. Med automatisering og digitalisering blir tekniske anlegg både i bygg og boliger blir mer kompliserte og forutsetter også kunnskap om effektiv


​ ​ FOTO: GETTY IMAGES

”Det går heller ikke an å snakke om fram­ tidens rørleggere uten å k­ omme inn på digital dokumentasjon” energiutnyttelse, miljø og godt inneklima. Kontinuerlig kompetanseheving er derfor nødvendig også i dette yrket, noe blant annet videreutdanningen KEM (klima, energi og miljø) er et eksempel på. Utdanningen skal kvalifisere for arbeid knyttet til prosjektering, drift, vedlikehold og service

på varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg. Spørsmålet nå er hvor lang – eller kort tid det vil gå, før den tekniske biten tar overhånd og manuell fiksing av rør bare blir en liten del av jobbhverdagen. Så liten at tittelen rørlegger ikke lenger gir noen mening, Jeg tror vi vil se yrkestittelen VVS-tekniker i stedet i løpet av de nærmeste årene. DIGITAL DOKUMENTASJON

Det går heller ikke an å snakke om framtidens rørleggere uten å komme inn på digital dokumentasjon. De fleste VB-­bedriftene har allerede brukt det digitale kvalitetssikringsverktøyet VB Smart i flere år. Digital dokumentasjon, både før, under og

etter en leveranse - til privat- og bedriftskunder – må bli en selvfølge. Sjekklister og enkel deling av dokumentasjon mellom forskjellige faggrupper som minimerer feil. Det er riktig første gang som gjelder. Uansett hvordan det nye tiåret blir, skal vi gjøre hva vi kan for å fortsette med hovedoppgaven vår; å levere vann, varme og energi til hele landet. Om det blir som VB ­Rørleggere eller VB VVS-teknikere, spiller ikke så stor rolle. Kunnskapen skal vi ha like fullt, både kvinner og menn. GODT, NYTT TIÅR!

Kilde: Denne artikkelen ble først publisert på VB-bloggen 16. januar

www.vvsaktuelt.no • Tema

19


– Jeg er stolt over hva vi har fått til sammen, sier sjef for VVS Norge, Thorbjørn Theie.

FOTO: ESPEN SOLLI

Bidro til kraftig vekst for Brødrene Dahl Et samlet kjøp på nærmere én milliard kroner gjør VVS Norge til den største kunden hos grossisten Brødrene Dahl i 2019. AV BJØRN LABERG ​​

M

edlemsbedriftene i VVS Norge leverte en vekst på flere hundre millioner kroner i løpet av fjoråret og telleren stoppet på nærmere én milliard kroner i kjøp fra hovedgrossisten Brødrene Dahl. Det imponerer VVS Norge­sjefen Thorbjørn Theie.

20 Tema • N yheter

på nett

RYDDE I JUNGELEN

– Etableringen av VVS Norge handlet om å sikre konkurransekraften for våre medlemsbedrifter i et stadig mer utfordrende marked. Vi så tidlig et behov for å rydde opp i en jungel av leverandører og ulike avtaleog rabattstrukturer. Valget av en hovedsamarbeidspartner skulle bidra til bedre betingelser, struktur og effektive prosesser for våre medlemsbedrifter i Bademiljø og Comfort. Fjorårets tall viser at vi til de grader har nådd målene vi satte oss for samarbeidet. Dette er takket være solid innsats fra alle parter, og jeg er stolt over hva vi har fått til sammen, sier Theie.


Sentralvarmekjeler for Bio-olje og elektro. BLE EN DEL AV INNKJØPSSAMARBEID

Det var ved inngangen til fjoråret at Comfort-kjeden gikk inn i VVS Norge og ble dermed en del av et innkjøpssamarbeid med Bademiljø. Brødrene Dahl var valgt som hovedleverandør med en langsiktig avtale, som skal reforhandles i løpet av noen år. Medlemsbedriftene fikk tilgang til et grunnsortiment med gode betingelser, og samtidig anledning til å benytte andre leverandører for å tilpasse sortimentet til det lokale markedet. – Vi satt oss et ambisiøst mål om økt kjøp på 150 millioner kroner for 2019 fra Brødrene Dahl. Vi leverte definitivt på dette, uten at jeg vil avsløre nøyaktig hvor vi landet. Dette sier noe om engasjementet og lojaliteten hos våre medlemsbedrifter, sier Theie.

Effekter fra 20-30 kW, inkl. 6 kW el.Kolbe Vi har også Bio-brennere på lager!

”Vi satt oss et ambisiøst mål om økt kjøp på 150 millioner kroner for 2019 fra Brødrene Dahl. Vi leverte ­definitivt på dette, uten at jeg vil ­avsløre nøyaktig hvor vi landet” MOT FELLES MÅL

Foruten gode betingelser, har den langsiktige avtalen gjort det mulig å jobbe mot felles mål, kunnskapsdeling og effektivisering. Theie ser frem til å videre­ utvikle samarbeidet i 2020. Vi skal fortsette å utfordre alle våre leverandører, og skal samtidig bidra til å videreutvikle den gode starten. I tillegg til en fortsatt god utvikling i salget, skjer det mye spennende på produktsiden og strate­ giske endringer som våre medlemsbedrifter vil få glede av, sier han.

Bio

FRISKT PUST

Også Brødrene Dahl, som er en del av Dahl Optimera­konsernet, er godt fornøyde med resultatene av samarbeidsavtalen med VVS Norge i 2019. – VVS Norge kom inn som et friskt pust i VVS-­ bransjen og har bidratt til at vi alle har måttet tilpasse oss og tenke nytt. Det er kunde som byr på tøffe diskusjoner, men alltid med en profesjonalitet og en lojalitet til planene som er lagt. Det er imponerende hva vi har klart å få til sammen, sier Asbjørn Vennebo, konsernsjef i Dahl Optimera Norge.

Tlf.: 33 19 65 00 www.fremo.com www.vvsaktuelt.no • Tema

21


Veterinærbygget på Ås:

– Et bygg ulikt alle Med 2400 rom som skal fylle varierte behov, brukerutstyr til én milliard kroner og ekstreme krav til smittevern, har byggingen av Veterinærbygget på Ås vært en helt spesiell jobb for Statsbygg. AV THERESE ALNE BOLIN ​​

N

å er fjernvarmeanlegget, kjøle­ tankene og 83 ventilasjonsanlegg ferdig installert og i prøvedrift fram til sommeren. MØYSOMMELIG PROSESS

Det er klart at det blir stort og dyrt når Veterinærinstituttet, med sine 280 med­ arbeidere, og Veterinærhøyskolen, med ca. 600 ansatte og 700 studenter, skal flytte sammen på Ås. Det skjer til sommeren. Nybygget skal da huse mer enn 1600

22 Aktuelt • N yheter

på nett

ansatte og studenter, i tillegg til et stort antall små og store dyr. Her blir det plass blant annet 50 hester, fjøs til storfe, småfe, gris og anlegg for fisk. I tillegg er det avan­ sert utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr. Kostnadsrammen har nå blitt til i over­ kant av 8 milliarder kroner. Prosjekt­ direktør i Statsbygg, Erik Antonsen, og kommunikasjonsansvarlig for prosjektet, Eva Kvandal, viser oss rundt i det gedigne bygget. De forteller om en møysommelig

prosess for å tilfredsstille alle krav fra de framtidige brukerne. 83 VENTILASJONSANLEGG

Vi begynner turen i den delen av bygget som Veterinærinstituttet skal inn i, og første stopp på turen er et av de mange tekniske rommene. – Disse svære kanalene her er avtrekk og lufttilførsel til laboratoriene. Hvert labo­ ratorium har da styrt luftretning, forklarer han. Hvis de forsker på smittestoffer, så har rommet et undertrykk, som sikrer at luften, ved eventuell lekkasje, går inn igjen i laboratoriet, og ikke lekker ut, forklarer Antonsen. – Annerledes blir det i operasjonssalene. Der må vi ha et overtrykk, så ikke smitte­ stoffer kommer fra omgivelsene og inn til pasientene. Bare i de arealene hvor det


– Det nye Veterinærbygget på Ås som skal huse både Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen, blir på over 60 000 kvadratmeter. Men opprinnelig ønsket brukerne et nesten dobbelt så stort bygg, på 120 000 kvadratmeter, sier prosjektdirektør Erik Antonsen og kommunikasjonsansvarlig for Campus ​ Ås, Eva Kvandal i Statsbygg.

andre foregår operasjoner så er det ca. 10 ventilasjonsaggregater, og til sammen har vi 83 ventilasjonsaggregater. I arealer der det er dyr er det en etasje med teknikk for å håndtere luft og én teknisk etasje under, hvor organisk avfall og vann blir håndtert, sier Kvandal.

– Disse svære kanalene her er avtrekk og lufttilførsel til laboratoriene. Hvert laboratorium har styrt luftretning, forklarer prosjektdirektør Erik Antonsen og kommunikasjonsansvarlig for Campus Ås, Eva Kvandal i Statsbygg.

Med så mange spesielle krav og hensyn, har Statsbygg valgt fagdelt entreprise. – Vi har kjørt en kontraktsmodell med fagdelte entrepriser, så her er det GK som har ventilasjonsanlegget, mens det er andre entreprenører som har blant annet brannslokning og gjødselsug-systemet, sier Antonsen.

KOKER AVFALLET I 12 TIMER

Teknikkrommet under laboratoriene behandler alt flytende avfall, og må renses og desinfiseres. – Det kokes på 135 grader i 12 timer før det slippes ut, sier hun. Det pågår fortsatt arbeider mange steder, og på vår vandring er det strengt regime med å ha på blå sokker på skoene i de ferdige delene av bygget. Teknikk-rommene testes nå av entreprenørene og Statsbygg, og vil bli testet fram til innflytting i sommer.

”Grunnen til at det er så mye tekniske ­installasjoner er jo ­hensynet til smitte”

et rom som ikke har en spesialfunksjon og spesialutstyr. Hensynet til smittefare og smittevern har aller høyeste prioritet. I et laboratorium viser Kvandal hvordan de har sørget for muligheten til å få dusjet raskt, dersom forskerne skulle være så uheldige og få noen farlige bakterier eller stoffer på seg. Flere nød-dusjer er montert bortover gangene. – Grunnen til at det er så mye tekniske installasjoner er jo hensynet til smitte. Nede i første etasje kan vi nå ta inn dyr som er smittet med de aller farligste virus­ene, som Corona eller andre. Den delen av bygget tilfredsstiller da EUs beredskapskrav, sier hun.

SMITTEVERN OG BEREDSKAPSKRAV

MOTSTRØMSBASSENG OG RIDEBANE

Vi tusler videre i bygget opp og ned trapper, gjennom lange korridorer. Her er det knapt

– På motsatt side av bygget har vi plass til kjæledyrene til folk blant annet. Det www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

23


– Når de får inn dyr som dør ute i naturen eller som det er noe spesielt med, så må de undersøkes.

­ iktige her er at eventuelle smittestoffer v ikke går fra den ene delen av bygget til den andre, forklarer Kvandal. Statsbygg har høye miljøambisjoner, sier de. Det skal være et passivhus, oppvarmet av Co2-nøytral fjernvarme. Det er brukt mye tre innvendig i fellesarealene, med fasader av vedlikeholds-vennlig tegl med lang holdbarhet. Universitetet skal drifte smådyrklinikken, produksjonsdyrklinikken og hesteklinikken, for å nevne noe. Her er store og små laboratorier, motstrømsbasseng til vanntrening og ridebane. STØRSTE I SITT SLAG I NORGE

På utsiden av bygget er det gravd ned kjøle­ tanker. Et av en lang rekke energieffektiviserende tiltak. – Det er tre slike kjøletanker, hver på størrelse med en buss omtrent, som er gravd ned i bakken, og de er fylt med Flat Ice, som er kjøleelementer. Disse fryser på 10 plussgrader. De tar nattekulden og gjør om til is, så bruker de det til å kjøle ned blant annet maskinvare på dagtid. Det er en ganske effektiv måte å gjøre det på. og det største i sitt slag i Norge, forklarer Kvandal.

24 Aktuelt • N yheter

på nett

PATOLOGISAL FOR MANGE STORE DYR

Inne i patologisalen er det høyt under taket, og obduksjonsbenkene er tydeligvis ikke laget for mennesker. Her skal de kunne ta inn for eksempel reinsdyr, elg eller storfe.

”Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å utnytte de arealene vi har best mulig, løse nye behov uten nybygg, og heller bygge om eller bygge til” – Når de får inn dyr som dør ute i naturen eller som det er noe spesielt med, så må de undersøkes. Er det behov for det, kan de heises inn via denne skinnen, forklarer Antonsen. Han peker opp i taket, der det er anlagt skinne helt fra lasterampen og rundt til relevante deler av bygget. I rommet er det også et stort prosessanlegg, til desinfisering og nærmest tilintet-

gjøring av kadavre, en lut-hydrolyse. – Her åpner man bare lokket og heiser kadaveret ned etter at det er obdusert. Så kokes det hele på 137 grader, før det til slutt kommer ut som en geleklump. Så sender man resten til vanlig forbrenning. Det er jo viktig å ikke frakte smittestoffer ut på landeveien, forklarer han. Til nå har Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen holdt til på Adamstuen, men lokalene er lite egnet til dagens behov og krav, så det er skrikende behov for dette nye bygget, sier Antonsen KUNNE HA BLITT DOBBELT SÅ STORT

I mars 2019 gikk sjefen i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen, ut og ba om en moderasjon i iveren etter å bygge nytt. – Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å utnytte de arealene vi har best mulig, løse nye behov uten nybygg, og heller bygge om eller bygge til, sa han. Han viste til alle de store prosjektene Statsbygg har for tiden, blant annet Campus Ås. Bygget her på Ås er på 63 000 kvadratmeter. – Med tanke på at dette bygget er ca. 60 000 kvadratmeter, har dere gjort alt dere


Fakta

– Laboratoriene har et undertrykk, som sikrer at luften ved eventuell lekkasje, går inn igjen i laboratoriet og ikke lekker ut, forteller prosjektdirektør Erik Antonsen.

har kunne for å bygge så lite som mulig? – I skisseprosjektfasen så mente b ­ rukerne at de trengte 120 000 kvadratmeter. Så vi har jo absolutt fått det ned, trengt det sammen så mye vi kan. Budskapet fra den administrerende direktøren var å se hva en kunne gjøre med de eksisterende bygningene, og hva man kan gjøre for å effektivisere mer sier Antonsen. mens vi entrer enda et digert rom. – Dette kan jo for eksempel illustreres her, dette er ambulatorisk klinikk. Her skal sykebilen kunne kjøre ut til gårdene hvis det er spørsmål om smittetilfeller, eller noen som har problemer med et dyr på en gård. Så her har vi en vaskegarasje, som kan vaske og desinfisere biler om de har vært ute på gårder, i tillegg til garasjer og utstyrslager for kjøretøy tilknyttet ambulatorisk klinikk. Og bare sånne ting er jo ganske avansert og mer arealkrevende enn normalt, supplerer Eva Kvandal. Veterinærhøyskolen, som er en del av NMBU, skal disponere 48 000 kvadratmeter inkludert et fellesbygg med blant annet bibliotek og kantine. Veterinærinstituttet disponerer resten.

Oppdragsgiver: Kunnskaps­ departementet Brutto bygningsareal: 63.100 kvm Ferdig: 2020 Kostnadsramme: 8 mrd. kr Byggeleder: COWI as og ÅF Prosjektgruppeleder: Atkins Norge as/ T-2 Prosjekt as Arkitekt forprosjekt: Fabel ­Arkitekter as/Henning Larsen ­Architects as/Multiconsult ASA/NNE Pharmaplan RI Akustikk: Multiconsult ASA Landskapsarkitekt: LINK Arkitektur, Landskap as RI Byggeteknikk: Multiconsult ASA RI Elektroteknikk: Hjellnes Consult as RI Elektroteknikk: Multiconsult ASA RI Brannsikkerhet: Multiconsult ASA RI Ventilasjon: Hjellnes Consult as RI Ventilasjon: Multiconsult ASA RI VVS: Hjellnes Consult as RI VVS: Multiconsult ASA Byggentreprenør: Hent as Betongentreprenør: Bundebygg as ​

– Oppe i taket er det anlagt en skinne helt fra innkjøringsrommet, med vaier for å hekte på dyret. Er det behov for det, kan de heises inn via denne skinnen, forklarer Erik Antonsen.

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

25


Slik vil den nye skolen se ut i Oslo sentrum når den står ferdig våren 2021. ​

Veidekke bygger nye Ruseløkka skole:

Fokuserer på miljø og gjenbruk 26 Aktuelt • N yheter

på nett


Nye Ruseløkka skole i Oslo er i ferd med å reise seg, og 690 elever vil i august neste år kunne ta i bruk en av landets mest spennende skolebygg, der det har vært fokus på gjenbruk fra den 150 år gamle skolen. TEKST OG FOTO ODD BORGESTRAND ILLUSTRASJONER ARKITEKTKONTORET GASA AS

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

27


Bibliotek og amfi knytter 1. og 2. etasje sammen. Dette amfiet skaper et sentralt samlingspunkt ”hjerte” i skolen, med muligheter for ulike aktiviteter og uformelle møter. Amfiet gir også gode dagslysforhold sentralt i bygget, og bidrar til at det er lett å orientere seg i for besøkende. Dette sentralområdet forbinder felles undervisningsarealer, som allrom, mat og helse, musikk og bibliotek, og kan benyttes til ulike kulturaktiviteter etter skoletid.

D

en nye skolen, med samme sentrale beliggenhet midt i hovedstaden, omringet av forretningsbygg og travle gater, blir på 10.300 kvadratmeter fordelt på seks etasjer og en underetasje. I konkurranse med fem andre entreprenør­ selskaper var det Veidekke Entreprenør AS som vant anbudskonkuransen.

varme opp byggeplassen og til byggtørk, men her tilstreber vi utslippsfrie og elekt­ riske løsninger ellers på byggeplassen. Det vil også bli et grønt og spennende uteareal for elevene på taket, forteller prosjektleder i Veidekke Entreprenør AS, Karl Christian Martinsen til VVS aktuelt. 4.500 TEGLSTEIN

SOLCELLER OG GRØNT UTEAREAL PÅ TAK

– På grunn av tomtens størrelse må det bygges høyt for å beholde mest mulig av skolegården. Bygget oppføres i stål og betong, med krav til lavkarbonbetong og resirkulert stål. Det er lagt opp til høye miljøambisjoner med et nesten nær null­ energibygg. Det skal bli solceller på deler av taket og i den ene fasaden, i tillegg til fossilfri byggeplass strekker de seg mot utslippsfri byggeplass. For å få til dette er ett av tiltakene bruk av fjernvarme for å

28 Aktuelt • N yheter

på nett

Rivingen ble gjennomført av AF Decom AS i fjor sommer, og da ble det lagt vekt på å ta vare på så mye som mulig av de byg­ ningsdelene som kunne gjenbrukes, enten ved den nye skolen eller i andre byggepro­ sjekter. Det viste seg å være stor interesse da bygningsdeler ble lagt ut på finn.no, og miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, har karakterisert dette som vel­ lykket. Visjonene for gjenbruk var høye, og noe av det som var ønsket viste seg ikke gjen­

”De gamle teglsteinene blir benyttet på noen av veggene innendørs” nomførbart av flere årsaker. Som en del av prosjektet vil materialer og gamle byg­ ningsdeler fra den gamle skolen bli gjen­ brukt i det nye skolebygget. 4.500 teglstein, trebjelker og granittblokker fra innvendig trapp ligger nå lagret for ombruk. – De gamle teglsteinene blir benyttet på noen av veggene innendørs. Dette blir såkalte fondvegger, eller pyntevegger i et noe mer begrenset omfang enn opprinnelig planlagt. Da måtte vi i så fall ha rigget opp en stor rensestasjon under rivningen, og da ville noe av miljøgevinsten forsvunnet, mener Martinsen.


Nye Ruseløkka skole reiser seg i Oslo sentrum. På grunn av tomtens størrelse må det bygges høyt for å beholde mest mulig av skolegården. Bygget oppføres i stål og betong over sju etasjer, med krav til lavkarbonbetong og resirkulert stål, opplyser prosjektleder i Veidekke Entreprenør AS, Karl Christian Martinsen.

Dersom hoved­entreprenør blir involvert tidlig i designfasen kan dette gi betydelig gevinst, mener Martinsen, og henviser til det store milliardprosjektet Oksenøya senter for Bærum kommune. SAMSPILL ER AVGJØRENDE

FØRSTE STEG PÅ NY VEG

– Det er ingen tvil om at fokuset på gjenbruk blir stadig større. Veidekke Entreprenør har egen rive- og miljøavdeling som er i gang med flere spennende prosjekter for å gjenbruke materialer. Et av prosjektene er i regjeringskvartalet sammen med Statsbygg for å gjenbruke hulldekke-elementer, som åpner for nye dimensjoner innen gjenbruk, sier prosjektleder ­Martinsen. Noen vil hevde at gjenbruk av bygningsmaterialer er mer gimmick enn en reell miljøgevinst, men Martinsen mener bygge­bransjen nå har tatt et første steg på en ny vei. – Danskene ligger langt framme på dette feltet ved at de har etablert baser med ulike typer materialer der entreprenører kan gjøre sine innkjøp. Det er viktig at prosjektene blir produsert med tanke på gjenbruk helt fra den første planfasen.

Også dette prosjektet skal gjennomføres som et forbildeprosjekt innen miljø (Future­Built), og har som mål å redusere klimagassutslippene med minimum 50 prosent innen transport, energi- og materialbruk. – Samspill mellom byggherre og entreprenør er helt avgjørende for å lykkes, og Veidekke Entreprenør AS bygger kompetanse på dette feltet som et ledd i å bli en foretrukket entreprenør, sier Martinsen videre. Noe av utfordringen med gjenbruk er sertifisering av materialene. Ytelseserklæringene inneholder strenge krav. Det er ulike krav til dokumentasjon om man tilfører gjenbruksmaterialer fra et annet sted eller gjenbruker materialer fra samme byggeprosjekt. Det er også viktig å se hva vi faktisk kan benytte materialene til. Et eksempel er den gamle granitt-trappa her ved skolen. Den vil få en ny funksjon ved at vi benytter den som steinelementer i design og utvendige møbler.

FJERNVARMELØSNING

Varmeenergien ved den nye skolen blir fjernvarme, som benyttes til byggoppvarm­ing når bygget blir tettet i løpet av mars måned. Her har vi vært bevisst på å få inn oppvarming av bygget tidlig i prosessen. Fjernvarmen vil dermed styre alt av oppvarming gjennom radiatorer i tillegg til noe bruk av elektriske varmekabler med vannbåren varme i våtrom og garderober. Energimålet for Ruseløkka skole er å nå FutureBuilts krav til nær-nullenergi, og det skal bygges videre på erfaringer fra ­Brynseng skole. Her gjorde Undervisningsbygg seg nyttige erfaringer i forhold til energiproduksjon, innfesting av solcellene, anskaffelsesprosessen og regelverk. For å nå energimålet monteres det 320 kvadratmeter med bygningsintegrerte solceller i fasaden. Det vil også bli 370 kvadratmeter med solceller på tak som vil plasseres oppå et grønt tak for å høste erfaringer med om denne koplingen kan bidra til mer effektiv energiproduksjon og om dette vil fungere godt sammen både bruks- og driftsmessig. ADIABATISK KJØLING

Solcellene i fasaden vil bidra til å redusere behovet for kjøpt elektrisk energi til bygget. Det er beregnet at solcellene på fasade og tak vil produsere cirka 75.000 kWh/år. Energiforbruket i skolebygget www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

29


Den nye skolen har høye kvalitetskrav knyttet til inneklima, lys, innvendig støy og nok plass til alle. På taket vil det bli grøntarealer, slik at elevene får et ekstra uteområde. Deler av undervisningen vil også foregå der.

Ruseløkka skole

Byggeplass: Løkkeveien 15, OSLO Store granittblokker vil få en ny funksjon ved at vi benytter den som steinelementer i design og utvendige møbler, forklarer prosjektleder i Veidekke Entreprenør AS, Karl Christian Martinsen.

Byggestart: januar 2019 ​

Ferdigstillelse: februar 2021/ (nedre skolegård juni 2021) Tiltakshaver: Undervisningsbygg Oslo KF Arkitekt: Arkitektkontoret Gasa AS

”Lavkarbonbetong defineres som betong der det er gjort tiltak for å begrense klimagassutslippet” skal reduseres ved å bygge i henhold til krav om passivhus. Skolen har som mål å oppnå energimerket mørkegrønn A. Inneklimasimuleringer viser at det vil under visse forhold kunne oppstå behov for kjøling. – Siden kjølebehovet er lite, har prosjektet fått tillatelse til å teste ut adiabatisk kjøling, som er en svært energieffektiv måte å kjøle ned bygget på ved hjelp av vanndamp. For å oppnå et godt klimagassregnskap blir det benyttet andre generasjon lavkarbonbetong. Her har Veidekke Entreprenør AS samarbeidet med Skedsmo Betong AS. Det er benyttet miljø- og lavvarmesement fra Cemex, som er en av markedets mest miljøvennlige sementer som også tilfredsstiller kravene til lavkarbonbetong, sier Martinsen.

Landskapsarkitekt: Rambøll AS Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS

bildeprosjekt har vi ekstra fokus på CO avtrykket og hvilke materialer vi putter inn i bygget. Lavkarbonbetong er den desidert største bidragsyteren til et redusert klimagassutslipp i tillegg til at all massetransport er gjennomført med lastebiler som går på biodiesel. Futurebuilt-prosjektet har dessuten mottatt Klimasats-midler for merkostnadene rundt bruk av 2. generasjonsbetongen, sier han. 2

30 Aktuelt • N yheter

på nett

på at det er krevende å lede et prosjekt i sentrum av Oslo. Totalt er det nærmere 60 medarbeidere inne på byggeplassen, og dette vil øke etter som de ulike faggruppene kommer inn på innvendige arbeider. – Heldigvis ligger Ruseløkka skole nær en av hovedveiene og dermed unngår vi transport gjennom mange og trange smågater. God skilting er svært viktig for oss, slik at lastebiler unngår omveier og i enkelte situasjoner også møter stengte veier, sier Martinsen. OVERLEVERING VÅREN 2021

70 PROSENT CO 2 REDUKSJON

– Både vi og Undervisningsbygg som byggherre er opptatt av CO2 avtrykket som bygget etterlater seg i miljøet. Lavkarbonbetong defineres som betong der det er gjort tiltak for å begrense klima­ gassutslippet. Denne type betong, som er en slaggbetong med 70 prosent reduksjon i CO2 avtrykket, er på Ruseløkka benyttet på alt av plassbygd og på påstøp. Det meste av støpingen foregikk fra april til oktober i fjor, og dermed var ikke entreprenøren avhengig av ekstra oppvarming i forbindelse med bruk av denne støpemetoden. Nettopp fordi vi er et Futurebuilt for-

Rådgivere: WSP Norge AS (VVS), Roar Jørgensen AS (RiB plasbygget), Multiconsult AS, Konsel AS (RiE) og Stabil AS (RiB prefab).

Klar melding om at Ruseløkka nye barne- og ungdomsskole er et et forbildeprosjekt i FutureBuilt og skal møte kravene til nesten nullenergibygg. ​

SKJERMING MOT TRAFIKKSTØY

Skolebygget skal ha høy arkitektonisk kvalitet, materialer av høy kvalitet og varighet, samt god detaljering. Uteområdene vil være tilgjengelig for bydelen også etter skoletid, med sosiale møteplasser. Nybygget vil med denne plasseringen også gi maksimal skjerming mot trafikkstøy, mener byggherren. Prosjektleder Karl Christian Martinsen legger ikke skjul

– Så langt ligger vi på framdriftsplanen. Selve prefag-konstruksjonen er nå utført og neste skritt er tetting av bygget med klimavegger og tak, som altså vil være fullført i løpet av mars måned. Parallelt med dette klargjøres det nå for tekniske installasjoner innvendig, sier han avslutningsvis. Overlevering av skolen vil skje i løpet av våren 2021, og de 690 elevene vil ta sin nye skole i bruk i august 2021. Det spesielle med den nye skolen er at øverste etasje blir en del av skolegården. 6.etasje er en halv­etasje med et grønt uteområde der elevene også vil få undervisning i natur- og miljøfag, ifølge opplysninger Martinsen sitter inne med.


Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid. Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ! www.mesterutdanningen.no

Folkeuniversitetet Mesterutdanningen

Villakjeler MP4/6 & ThermoFlow

Tillskuddsvarme

Små el-kjeler med uteføler digital trinnkobler og nivåvakt, komplett med sikkerhetsutrustning, sirkulasjonspumpe og ekspansjonskar på 4 og 6 kW. ThermoFlow 11 kW har samme utstyr som MP4 & MP6, men har i tillegg utstyr for effektbegrensning av boligen.

Elpatroner, elkassetter, og elkjeler som kan anvendes som egen varmekilde eller som tilskuddsvarme till varmepumpe. Mobile elkjeler som kan anvendes på byggeplass eller som reservekjel ved havari på eksisterende elkjel.

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

31


NYHETER

30.000 sprinkleranlegg har aldri blitt kontrollert – 75 prosent av alle sprinkleranlegg har aldri blitt kontrollert. Samlet ­snakker vi om at cirka 30.000 slike anlegg ikke har blitt sjekket om de fungerer som de skal, sier daglig leder i kompetansesenter for brann- og drifts­personell, Anders Sandmæl. – Manglende kunnskap og kontroll med sprinkleranlegg kan sette liv i fare og betyr store ekstrakostnader hvis det begynner å brenne, sier brannekspert og underwriter Odd Magne Skjerping i Frende Forsikring. Selskapet var først ute med samarbeid med det nye nasjonale kompetansesenteret som jobber for å få opp kompetansen om sprinkleranlegg og alle andre aktive eller passive installasjoner som skal ha en funksjon ved en brann.

Radonkjeden ansetter ny leder Anne Marte Carlsen har tiltrådt som daglig leder i Radonkjeden AS. Anne Marte Carlsen kommer fra Max Sievert AS, hvor hun de siste 3 årene ­blant ­annet har hatt ansvaret for markedsføring og salg av instrumenter for ventilasjon, termografi og inneklima. Tidligere var hun 7 år hos Precision Technic Nordic med ansvar for salg av bygningsrelaterte målesystemer.

32 Nyheter • N yheter

på nett

Klart for VA Tour 2020 I mars er det igjen på tide med turné for de ledende norske leverandørene av VA-produkter. «Smarte løsninger for vannforsyning og overvann» er årets tema for VA Tour Norge. Norsk Vann er nå bekreftet som seminarholder med emnet «Norge trenger et krafttak for vannbransjen». De neste 20 årene skal kommunene i Norge investere nær 300 milliarder kroner i vann og avløpssystemene. I arbeidet for å bistå kommuner jobber Norsk Vann med å lage fagrapporter som er relevant, holde kurs og få på plass gode nettverk som kan avhjelpe de utfordringene som kommunene vil møte på de neste årene. – Vi syns det er nyttig å delta på VAtouren 2020. Her kan vi både holde en åpen dialog med bransjen, samtidig som vi møter bransjefolk i kommunene, sier

”Her kan vi både holde en åpen dialog med bransjen, samtidig som vi møter bransjefolk i kommunene”

Thomas Breen, direktør i Norsk Vann. Planlagte datoer og anløpssteder for VA Tour 2020 er: ■■Kristiansand, 5. mars, Sørlandets Travpark ■■Bergen, 10. mars, Scandic Flesland Airport ■■Oslo, 12. mars, X Meeting Point ­(Hellerudsletta) ■■Trondheim, 17. mars, Scandic Lerkendal ■■Hamar, 19. mars, Scandic Hamar

Fra venstre: forskningssjef Lars-Erik Fiskum i Sintef Community, fagsjef Bjørn Grimsrud i FFV, Arne Nesje, første sekretær i FFV, daglig leder Cato Karlsen i FFV, Oddvar Stensrød tidligere sousjef skade i Gjensidige Forsikring og Ole Larmerud, tidligere teknisk direktør i Rørentreprenørene Norge

Jubilant som vil ha alt på det tørre Det ble en jubileumsfeiring med sterkt fokus på fag da Fagrådet for våtrom og Sintef Community markerte 25 år med Våtromsnormen. Første eksemplar av normen kom i 1992, der visjonen var at det skulle bli slutt på alt av fuktskader i norske våtrom.

Dermed ble selskapet «Våtroms­ eksperten» født, et selskap som kjørte fram VVS-aktørene. Dermed ble det noe støy, ­siden andre deler av verdikjeden ble satt på sidelinjen. Den offisielle Våtroms­ normen, slik vi kjenner den i dag ble etablert i 1994.


FOTO: KIM G. SKYTTE

Vant Enovaprisen

Kvitebjørn skal varme kunstmuseet Nordnorsk Kunstmuseum ønsker å inngå avtale med Kvitebjørn Varme AS om kjøp av vannbåren varme (fjernvarme) til oppvarming for Nordnorsk ­Kunstmuseum. Dette skjer uten anbudskonkurranse. Stipulert gjennomsnittlig årlig forbruk er 400 000 kWh. En løsning med energi­ brønner/ jordvarme synes heller ikke mulig da energibrønner må etableres et stykke fra eiendommens grunnmur.

Varmepumpe med sjøvann som varme­ kilde vil, dersom det etableres et sjøvanns­ inntak med ledning midtfjords, trolig være så kostbart at det anses som ­uaktuelt. ­Etablering av trommelkollektor senket under eller utenfor kaikanten, en annen løsning for energiforsyningen, vil etter Statsbyggs oppfatning ikke få nødvendig godkjenninger fra havne­myndighetene.

Tor Olsen og Energi & Miljøteknikk vant Enovaprisen under Enovakonfe­ ransen nylig. Prisvinnerne har vært tid­ lig ute med å skape verdier gjennom energieffektivisering og har utmerket seg ved å være pådrivere i bransjen. – Prisvinneren var tidlig ute med å bygge forretning omkring satsinger som skal bidra til en mer effektiv bruk av energi og effekt innenfor flere sektorer. Tor Olsen var også tidlig ute med det vi i dag kjenner som område­ utvikling og fleksible energiløsninger. Takket være Tor har mange gode ener­ giplaner blitt satt ut i livet og gevin­ sten delt i stedet for at planene havnet i skuffen, sa Enovas juryleder Gunnel Fottland under prisoverrekkelsen.

Første kvinnelige ­direktør i Caverion­

Klart for Nasjonalt fuktseminar I gjennomsnitt ble det hver time i 2018 meldt inn mer enn 10 vannskader, og ut­betalt over en halv million kroner i er­statning - hver time! Spørsmålet er hvordan disse pengene blir brukt og på ­Nasjonalt fuktseminar 2020 blir forebyg­ ging og utbedring tema melder Sintef. – Vi ser på generelle tiltak for fukt­sikring under bygging, og går i dybden på noen

spesielt krevende momenter som fukt­ sikring i forbindelse med radonsikring og fundamentering av modulbygg, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam i pressemeldingen fra Sintef. Seminaret holdes på Meet Ullevaal i Oslo, onsdag 18.mars. Arrangører er SINTEF og Mycoteam.

Med oppkjøpet av Maintpartner blir Industri-divisjonen Caverions største divisjon, med 3100 medarbeidere. Elina Engman fra ÅF Consult skal lede divisjonen, og blir Caverions første kvinnelige divisjonsdirektør. Divisjonsdirektør for Caverion Norge, Knut Gaaserud, mener det er viktig med bedre kjønnsbalanse i konsernets ledergruppe. – Caverion er en forkjemper for likestilling og mangfold i byggebran­ sjen, og da må vi også praktisere det samme på toppnivå. Med Elina på laget er tre av 14 medlemmer i konser­ nets ledergruppe kvinner, forteller Gaaserud. www.vvsaktuelt.no • Nyheter

33


NYHETER

Vann, energi og miljø blir viktigere Medlemsbedriftene i Rådgivende ­Ingeniørers Forening (RIF) tror på fortsatt vekst, blant annet innenfor vann, energi og miljø, og planlegger å ansette i underkant av 1000 nye rådgivere i løpet av 2020. Nå har RIF ferdigstilt sin halvårlige konjunkturrapport. – Utsiktene er gode, men vi ser at bedriftene har noe lavere forventninger på kort sikt. Vi har lenge visst at det er store behov for både fornyelse og vedlikehold innen vann- og avløp. Dessuten har etterspørselen etter kompetanse innen karbonfangst, klima/miljø og fornybar energi økt, sier adm. direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Nordby fikk Hallingtreffs hederspris Markedssjef i Olimb-konsernet og tidligere leder i Rørinspeksjon Norge, Peer-Christian Nordby (t.v.) ble i år tildelt Hallingtreffs hederspris. 300 deltakere på årets treff hedret denne nestoren i norsk vannbransje med stående applaus. Prisvinneren selv ble nærmest stum av overraskelse, men det er ingen tvil om at alle som vet hva Nordby har utrettet gjennom 35 år i bransjen, mener han er

en meget verdig vinner av prisen. Nordby har sin formelle utdannelse fra Høgskolen i Østfold og har i år 36 års fartstid hos Olimb. Nordby startet i Råde-firmaet 10.mai 1984 og havnet rett «i grøfta» som rør­ fornyer. Nordby taler alltid praktikernes sak og er opptatt av å heve kompetansen hos de som utfører jobben ute i felt.

Ny Pipelife-direktør Sigmund Aandstad er ansatt som ny administrerende direktør for Pipelife Norge. Aandstad har en bakgrunn som sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU, og har jobbet i Pipelife siden 2015. Han har gjennom sin arbeidskarriere bred erfaring fra operasjonell drift, strategisk rådgiving, innovasjonsledelse og forretningsutvikling. – Jeg tar over et veldrevet selskap med en unik posisjon i det norske markedet, og det er et stort ansvar å forvalte og utvikle dette videre, sier Aandstad.

34 Nyheter • N yheter

på nett

Gran VVS ble hedret Gran VVS vant «Årets prosjektpris» under Comfort-Kjedens tekniske fagseminar. Kjeden intensiverer nå arbeidet i å ta en større del av proff-markedet. Nylig holdt Comfort-Kjeden sitt årlige tekniske fag­ seminar. Her ble forholdet mellom de ulike partene i proffprosjekter diskutert, og det ble delt ut flere gjeve priser. Gran VVS var en av prisvinnerne og

tok med seg prisen for «Årets prosjekt» for d ­ eres jobb med Horten videregående ­skole. Jarle Amble, teknisk fagsjef i Comfort, forteller at begrunnelsen for prisen var at prosjektet har fått bred medie­ omtale, det er Norges høyest miljøklassifiserte utdanningsbygg og prosjektet er første norske vinner av en BREEAM Award i klassen «Outstanding».


CTC VARMEPUMPER Effektiv, stilrent design og kvalitet du kan stole på

Styr hele varmeanlegget ditt med CTC Connect+

Velkommen til hele Norges VA-messe Norges ledende VA-produsenter kommer til et sted nær deg i mars 2020 – Legg datoene inn i kalenderen allerede nå! På VA Tour Norge reiser ledende VA-leverandører rundt i landet for å gjøre det enklere og mer behagelig for kundene å treff e dem. Det blir dessuten anledning til å se de tyngre og mer omfangsrike produktene samt å diskutere det siste innen produktnyheter, utvikling og teknologi. På Touren kan man også delta kostnadsfritt på aktuelle seminarer med interessante casestudier. Jobber du i kommunen eller er entreprenør, konsulent eller grossist, må du ikke gå glipp av VA Tour Norge 2020.

Er du en leverandør og vil være med på Touren? Kontakt bjarne.haugland@vavvs.no

Arrangeres av:

5 MARS

10 MARS

12 MARS

17 MARS

19 MARS

KRISTIANSAND

BERGEN

OSLO

TRONDHEIM

HAMAR

Du finner mer informasjon på www.vatour.no og www.vavvs.no


Solberg med grønne kra ARCTIC ENTREPRENEUR

– Norsk bygg- og anleggsnæring må ta inn over seg at vi har klare klimamål som krever fornyelse i maskinpark, smarte løsninger og en offensiv bransje. AV ODD BORGESTRAND ​​

D

ette var et av hovedbudskapene til statsminister Erna Solberg da hun gjestet Arctic Entrepreneur

Daglig leder i Rosendal Maskin, Tor Anders Høgaas, fikk uventet besøk av statsminister Erna Solberg. Han forklarte at elektriske gravemaskiner foreløpig er for kostbar for entreprenørene.

36 Aktuelt • N yheter

på nett

nylig. Det vakte både undring og begeistring at statsministeren prioriterte å delta på Artic Entrepreneur midt i en regjerings-

krise og reiste til Gardermoen i stedet for Verdens Økonomiske Forum i Davos. Det kan nok hende at en tidligere statssekretær ved statsministerens kontor, som nå er direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, trykket på noen knapper som overbeviste statsministeren om at hun ikke kunne svikte entreprenører og andre fagarbeidere som hver eneste dag bygger landet.


av til anleggsnæringen EN GRØNNERE FRAMTID

Solberg var opptatt av å understreke at også den nye regjeringen som nå skal dannes fortsatt vil ha ambisiøse klimamål. – Det er viktig at vi kan omstille oss. Dette blir en rammebetingelse for alle i næringslivet. Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi. Det er en betydelig del av utslippene som kommer

fra anleggsmaskiner. Derfor trenger vi å få skiftet ut mye av anleggsparken de neste 10 årene. Fossilfrie anleggsplasser vil komme etter at vi har hentet inn mer kunnskap om dette. Kravene vil komme i økt grad, og derfor må entreprenørene ta høyde for dette de neste årene, sa Solberg. BYGGER LANDET

Hun benyttet selvsagt anledningen til å gi MEF-bedriftene noen oppmuntrende ord på veien også. – MEF er viktig fordi medlemmene skaper verdier både sentralt og lokalt. Dere er med å bygge landet. Derfor er vi avhengig av den jobben dere gjør. Bygg og anlegg er helt avgjørende for et bærekraftig samfunn. Vi trenger god infrastruktur. Vårt næringsliv skal være grønt, smart og nyskapende. Klima­gassutslippene skal ned. Alle næringer i Norge må bli grønnere og vi må ta i bruk ny teknologi for å oppnå målene. Vi har behov for å bygge og vedlike infrastruktur i Norge, men på en mer innovativ måte, sa Erna Solberg, omringet av rikspresse som fotfulgte henne på denne litt spesielle «dagen derpå». VIL GJØRE HVERDAGEN ENKLERE

Solberg var tydelig på at det er de mange private bedriftene rundt om i landet som danner grunnlaget for landets velferd. – Det må vi sterkt fokus på. En trygg jobb er basis for hele samfunnet. Derfor er det viktig at vi sørger for god og stabil ledelse av landet. Vi må også drive på en slik måte at vi har muligheter for å investere i nytt utstyr for å møte framtiden. Maskin­entreprenørenes Forbund består av mange små og mellomstore bedrifter. Drøyt èn million jobber i slike bedrifter. Vi ønsker å gjøre hverdagen enklere for denne type bedrifter, ved å forenkle rapportering, lover og regler. Vi er ikke gode nok, og vi vil ha innspill for å bli bedre, sa hun. IKKE MER FORSKUDD PÅ MOMS?

Til applaus fra salen kom statsministeren med et tydelig løfte på at hun ønsker at det

skal bli slutt på innbetaling av merverdi­ avgift på tjenester som oppdragsgiver drøyer med å betale.Saken er nå til utredning i de rette fora. Statsministeren var også tydelig på at regjeringen ønsker et anstendig arbeidsliv. – Da må vi ha rettferdige konkurranse­ vilkår. Det betyr fortsatt kamp mot arbeidslivskriminalitet. Vi skal ha åpenhet, men vi må ikke gjøre det enklere for de useriøse, sa hun.

”Vi skal legge til ­rette for gode ramme­ betingelser, men dere må finne de gode ­løsningene og skape flere gode ­suksesser”

KVINNER INN I BRANSJEN

Solberg mente det vil bli mer konkurranse om den kompetente arbeidskraften i Norge, og hun mente bygg og anlegg må gjøre næringen mer attraktiv for kvinner. I dag er det bare 2 prosent kvinner som er fagarbeidere i bygg og anlegg. – Dere er avhengig av dyktige medarbeidere av begge kjønn på alle nivåer og i alle aldersgrupper. Ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Vi må bruke alle ressurser. Kvinner over 50 har også mye å gi. Jeg har selv mye å gi, og jeg har tenkt å fortsette i jobben min, sa Solberg, og høstet dermed mye humring i salen. – Omstillingene vil kreve mer av oss. Det betyr tøffere prioriteringer. Det vil kreve mye av bygg og anlegg. Vårt viktigste mål er at vi må sørge for å klare dette sammen. Vi skal legge til rette for gode ramme­ betingelser, men dere må finne de gode løsningene og skape flere gode suksesser, avsluttet hun.

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

37


MYKJE FOR MINDRE HILDE FRÅ LINN BAD AS – TIL DITT NESTE PROSJEKT?

SPØR OSS PÅ DITT NESTE PROSJEKT!

OPPSETT 803

200050-01 Annonse VVS Aktuelt 394x270 mm.indd 1


OPPSETT 804

hatlehols.no

HILDE Standard dybde 46 cm. Leveres i 60, 80, 100 og 120 cm med BALDER porselenservant som standard. 3 ulike frontar, Kvit matt, Kvit Høgglans og Antrasitt. Fleire ulike speilløysingar. Fritt levert til prosjektadresse. Ferdig sammensatt, og med opphengsbeslag for rask og enkel montering – kostnadseffektivt på større prosjekt. Bygg ditt HILDE på www.linnbad.no

Finn din HILDE på linnbad.no

27.01.2020 14:11


Fargerikt fra Ulefos ARCTIC ENTREPRENEUR

Det er blitt et fargerikt utvalg i kumtyper fra landets eldste nålevende industribedrift, Ulefos. I tillegg til kummer med farget pakning, for raskt å kommunisere hvilken type kum som ligger i gata, er det også innført kumlokk i gull, sølv og bronse. AV ODD BORGESTRAND ​​

U

nder Arctic Entrepreneur var det god respons på det fargerike utvalget Ulefos lanserte. Salgs- og markedsdirektør Lasse Enger-Larsen sier til VVS aktuelt at det nye sortimentet ble godt mottatt. ODIN-LOKK

– Gull er selvsagt lokket med høyest kvalitet, og har fått navnet Odin-lokk. Her er det omsluttende integrert pakning, med valg mellom tre spetthull, standard spetthull eller tett. Det er også mulig å velge mellom tre låsearmer eller uten låsearm. Mot et tillegg er det mulig å få ønsket logo og farget pakning. Dette er et nærmest vedlikeholdsfritt lokk, mener Enger-Larsen. Det sølvfargede lokket, som går under navnet Balder, har to spetthull og leveres med standard spetthull eller tett spetthull. (evt. S-spetthull) ■■ Leveres uten låsarmer, eller med 2 låsarmer ■■ Tilvalg: ønsket logo 4 Ingen løse eller slitte ­pakninger ■■ Hindrer klapring ■■ Godt egnet til tøffe anleggsområder – pakningen ligger skjult under anleggsflaten

Premium Ø650-serien består av:

■■ ■■ ■■ ■■ ■■

Premium 2116HT med grønn slissepakning for bruk på spillvannskummer Premium 2116HT med rød slissepakning for bruk på brannkummer Premium 2116HT med blå slissepakning for bruk på vannkummer Premium 2116HT med sort slissepakning for bruk på overvannskummer Premium 2116HT med gul slissepakning – standard produkt

40 Aktuelt • N yheter

på nett

VIKTIG FUNKSJON

– Ved en eventuell kritisk situasjon vil dette kunne bidra til redusert responstid. Dette er spesielt aktuelt for blant annet brannvesen med behov for tilstrekk­ elig vanntilførsel raskt, men også for personell som må utføre stenging av vann i kum ved problemer for eksempel i vannledningsnettet. De nye pakningene har en viktig funksjon, og dermed ikke bare er en gimmick, sier han. FARGEVALG

– Vi anbefaler at det velges farge med fokus på bruker­vennlighet og etter konvensjonell forståelse av de ulike fargene. Det finnes per i dag ingen norsk standard for fargemerking av kum, men med tanke på sikkerhet og responstid mener vi det vil være hensiktsmessig å forholde seg til fargekoding som brukes innen andre fagområder, sier Enger-Larsen.


– Det er kommet flere innspill fra kunder som ønsker slik fargekoding, og disse innspillene har vi nå fulgt opp, sier Enger-Larsen videre. Her finner vi grønn slissepakning for bruk på spillvannskummer, rød for brannkummer. blå for vannkummer, sort for bruk på overvannskummer og gulfargen er til standard produkt. FYLLES MED SAND OG GRUS

Dermed kan man merke kumtype med inntil fem ulike farger, noe som vil gjøre det enklere for brukerne å identifisere type kum i løpet av sekunder, sier han. Pakningen er konstruert for å minske trykket i setet og for å hindre grus og vann å trenge ned mellom lokk og ramme. Pakningen hindrer også at lokket beveger seg horisontalt i rammen. Slissen fylles med sand og grus og vil derfor utvide seg og bli presset tettere mot rammen. Dette minsker slitasjen

på produktet og forhindrer klapring mellom lokk og ramme og hindrer at uønsket vann og forurensning kommer ned i kummen.

– Gull er selvsagt lokket med høyest kvalitet, og har fått navnet Odin-lokk, sier salgs- og markedsdirektør Lasse Enger-Larsen. ​

GODT MOTTATT

– Våren 2019 lanserte vi Premium 2116HT med blå slissepakning for bruk på vannkummer. Dette har blitt meget godt mottatt i markedet og i dag leverer vi dette produktet til flere og flere kommuner, også som logolokk. Høsten 2019 gjennomførte vi en markeds­undersøkelse der vi ønsket tilbakemeldinger fra et antall sluttbrukere/kommuner om synspunkter og erfaringer fra bruken av PREMIUM 2116HT med blå slissepakning på vannkummer. I denne under­søkelsen kom det frem et behov for å videreutvikle sortimentet for også å ta høyde for spillvannskummer, overvannskummer og spesielt brannkummer, forteller Kroken. www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

41


ARCTIC ENTREPRENEUR

Rør skal holde også

Overgangen fra tett samarbeid til «ekteskap» mellom Ringebu-bedriften Isoterm og Pipelife Norge i Stathelle ga seg utslag i en stand med bredt sortiment under Arctic Entrepreneur. AV ODD BORGESTRAND ​​

V

ann- og avløpsrørsystemer med innebygd frostsikring ble kjørt fram som noen av de viktigste produktene for norsk anleggsbransje i år.

ELEKTRONIKK OG STYRING

– Det er allerede gått halvannet år siden Isoterm ble innlemmet i Pipelife-konsernet. Frostsikre rørsystemer, som har vært Isoterm sitt varemerke, er et beslektet men nytt produktområde for Pipelife, som dermed er avhengig av den kompetansen de ansatte på Ringebu besitter om både markedet og produktene. Ikke minst gjelder dette innenfor elektronikk og styring, forteller prosjektingeniør i Pipelife, Jan Kenneth Bartolo, en av landets mest erfarne medarbeidere innen PE-produksjon.

Prosjektingeniør Jan Kenneth Bartolo, Vigdis Berg, med prosjektansvar for de frostsikre rørsystemene og distriktssjef for vann- og miljøteknikk Thomas Andre Lindgren, stilte på stand for Pipelife under Arctic Entrepreneur.

42 Aktuelt • N yheter

på nett


Silhouet fra Damixa

i frost

- komplett serie i hele 6 overflater Her vist i PVD*-behandlet børstet messing

BÅDE SMÅ OG STORE ANLEGG

Pre-isolerte overvannsrør og spillvannsrør er blant produktene Pipelife har stor tro på. Isovarmrør benyttes i grunne miljøvennlige grøfter, brokryssinger, åpent forlagte rørledninger og andre ledninger som ikke legges på frostfri dybde. Isovarmrør består av medierør, isolasjon og mantelrør. M ­ edierør kan være PP/PVC avløpsrør, PE trykkrør, PVC trykkrør eller duktilt støpejerns rør. Isolasjonen består av miljøvennlig Polyuretan skum. Mantelrør kan leveres i dimensjoner fra 90- 900 millimeter. Varmekablene har anleggslengder fra 15 - 700 meter, og er dermed godt egnet i både små og store anlegg. DIGITAL TERMOSTAT

Easy REG er siste nyvinning fra Pipelife. Dette en digital bryter med innebygd termostat som enkelt programmeres ved hjelp av app for styring av ­Isotermrør med varmekabel i lengder fra 15 til 300 m lengde. Easy REG kan også kobles til Smarthus-­ løsninger, og ble lansert rett før jul i fjor.

”Den digitale bryteren er et klart framskritt med tanke på temperatursvingninger i bakken” – Den digitale bryteren er et klart framskritt med tanke på temperatursvingninger i bakken. Smarte hus og hytter krever fremtidsrettede løsninger. Easy REG er en digital løsning som enkelt kan programmeres ved hjelp av app, kobles til Smarthus løsninger og gi kunden store energibesparelser, mener Bartolo og Vigdis Berg, som har prosjektansvar for de frostsikre rørsystemene i Midt-Norge og i Innlandet. De mener den nye bryteren vil fungere godt ned mot 20 grader i åpent terreng, avhengig av ­tykkelsen på isolasjonen i ledningene. Den største kunden foreløpig er Oslo Lufthavn Gardermoen, som har tatt systemet i bruk inne på hovedflyplassen.

Finn nærmeste forhandler på korsbakken.no *) Kraner som er PVD-behandlet har en ekstra slitesterk overflate som bevarer fargen, uten uønsket patina.

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

43


BRANSJEKOMMENTAR

Har sentral godkjenning livets rett?

Sentral godkjenning har lenge strevet etter at lokal godkjenning falt bort 1. januar 2016 og at kravene til utdanning og praksis for å søke ansvarsrett/sentral godkjenning ble flyttet fra veiledning til forskrift. Dessverre har denne negative utvikling eskalert, grunnet måten Byggesaksforskriften forvaltes på av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). AV ARNSTEIN FEDØY, DAGLIG LEDER / BRANNINGENIØR SLOKKESYSTEMER AS ​​

– Aktører helt uten kvalifikasjoner, og uten kjennskap til Plan- og bygningsloven, med forskrifter, kan i dag prosjektere og montere sprinkleranlegg, sier Arnstein Fedøy. ILLUSTRASJONSBILDE: GETTY IMAGES

44 Bransjekommentaren • N yheter

på nett


U

ndertegnende har selv flere ganger søkt om ny og fornyet sentral god­ kjenning og leverer jevnt og trutt både søknad om ansvarsrett og erklæring om igangsetting og midlertidig bruks­ attest/ferdigattest igjennom mitt daglige arbeid. Det var likevel arbeidet som ble gjort da jeg satt som styremedlem i ­Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) og oppfølgning av spørsmål rundt forskriften frem til nå, som denne artikkelen handler om.

VURDERING AV UTDANNING

ET TRIST BILDE

FORMAL UTDANNING

Høsten 2015 gikk det opp for oss i BFO at DiBK hadde flyttet kompetansekravene i tabell til SAK § 11-3 fra veiledningen til for­ skrift, uten å ha dette på korrekt høring. Dette resulterte i at vi varslet de andre bransjeorganisasjonene og startet et felles arbeid. Pga. dette kom overgangsbestem­ melsen om vurdering av sentral godkjen­ ning, som nå er utvidet til å gjelde frem til 1. juli 2022 for eksisterende foretak. I løpet av denne tiden begynte jeg å lure hvorfor foretak med faglig ledelse som hadde doktorgrad ikke fikk sentral god­ kjenning i Tiltaksklasse (Ttkl.) 3 og andre helt uten formel utdanning i søkt fagom­ råde på bachelornivå fikk Ttkl. 3. Etter dykk inn i lov, forskrift, veiledning og en rekke eposter til DiBK siden den gangen, tegner det seg nå et nokså trist bilde og her er hovedpunktene.

DiBK har ingen eller kun en ufullstendig oversikt over hvilken utdanningsinsti­ tusjon som tilbyr utdanning innenfor de forskjellige fagområdene. Dette betyr også at mens en saksbehandler ikke legger til grunn noe kursvirksomhet som formell utdanning, gjør en annen saksbehandler dette. Kurs er ikke nevnt i SAK og i vei­ ledning er dette nevnt som «relevante kurs kan tillegges vekt i vurderingen». Det fins ikke noen forklaring til hva begrepet «rele­ vant» innebærer og dermed kan både kurs og «sertifiseringer» helt uten noen krav til forkunnskap, utdanning og praksis, både legges til grunn eller ikke, avhengig av saksbehandler.

FAGRELEVANS

Slik DiBK praktiserer dette i dag, fins det ingen konkrete krav til at man skal ha for­ mell utdanning innenfor sitt søkte fagom­ råde. For en rekke av fagområdene, fins det i dag konkrete formelle utdanninger som oppfyller både krav til å søke ansvarsrett etter kap. § 11 og til å få godkjent sentral godkjenning etter § 13. Dette gjelder f.eks. arkitektur, geoteknikk, konstruksjons­ sikkerhet, bygningsfysikk, sanitærinstal­ lasjoner, varme og kuldeinstallasjoner, osv. Problemet oppstår når fagområdene ikke har helt spesifikke studieretninger innenfor det søkte fagområde. Dette gjelder en rekke viktige og kritiske fagom­ råder som; brannkonsept, slukkeinstalla­ sjoner, brannalarmanlegg og ledesystem. Her stilles det ingen krav til spesifikk for­ mell utdanning, slik det i praksis gjøres for de andre fagområdene.

DiBK sin vurdering har ingen forankring i et system eller analyse av fremlagt utdan­ ning for å gjøre sin vurdering. Dette gjøres av den enkelte saksbehandler og er rent skjønnsmessig/vilkårlig. I et tilfelle kan noe fra en fagplan uten relevans til søkt fagområde godkjennes, mens i neste vur­ dering kan dokumentert formell utdan­ ning innenfor søkt fagområde bli vurdert til å overhodet ikke være relevant.

KRAV TIL MINIMUMSPOENG

Det fins ingen minimumskrav til antall stu­ diepoeng for å få godkjent en utdanning på søkt fagområde. Når dagens overgangs­ ordning trekker ut og stadig nye firma kommer til, må de konkurrere mot firma der faglig ledelse ikke har noen utdanning på sitt fagområde og ikke samme utdan­ ningsnivå. Dette forsterker forskjellsbe­ handlingen, da nye firma etter 1/1-2016 måtte oppfylle kravene i SAK for å få s­ entral godkjenning. OVERGANGSBESTEMMELSE

DiBK praktiserer det slik at gitt fag­område og Ttkl. før overgangsbestemmelsen videre­føres ved fornyelse, uavhengig om dette er gitt feilaktig eller ikke. Videre er det også slik at utgangspunktet for bestem­ melsen, var at foretakene skal få tid til å oppgradere sin formalkompetanse og til­ passe seg regelverket, så kreves det ikke at dette har blitt påbegynt eller at man har planer om dette ved fornyelse. Var det dette myndighetene mente når de sa at de ønsket

å styrke kompetansen og gjøre noe med de feil, mangler og kostnadene i milliard­ klassen årlig som prosjekteringsfeil fører med seg? IKKE ET KVALITETSSTEMPEL

Alle opplysninger lagt frem her er bekreftet av både juridisk og administrativ personell hos DiBK på alle nivå. Slik situasjonen er nå, betyr det at sentral godkjenning dess­ verre ikke er noe form for kvalitetsstempel av kompetanse i bedriften. Tvert imot, slik det er i dag er det kun de bedriftene som selv dokumenterer SAK § 9 - 12 og vet at de må eventuelt forsvare dette rent juridisk, som er dokumentert seriøse. Disse bedrif­ tene får større oppmerksomhet fra kom­ munale saksbehandlere og med stadig flere byggesaker som ender i retten, må da rent objektivt kunne dokumentere sin formale utdanning. Denne objektive behandling skjer ikke i dag hos DiBK. «DETTE ER DET IKKE KRAV TIL»

Konsekvens i dag, er at aktører helt uten kvalifikasjoner og dermed ikke har noe kjennskap til Plan- og bygningsloven med forskrifter, prosjekterer og monterer f.eks. store og tunge sprinkleranlegg med å feste dette i gulvplater. Disse tynne platene har ingen mulighet å holde vekten og dermed setter de også livene til de som jobber i byggverket på installasjonstidspunktet i fare. At man heller ikke følger dagens sprinklerregelverk etter de andre kravene, er vel heller ingen bombe. På spørsmål om hvordan de utøver kvalitetssikring etter SAK § 10, svarer de bare at «Dette er det ikke krav til». ETTERLYSER DEBATT

Det er satt ned et råd som heter Bygg­ kvalitetutvalget som også ser dagens ­Bygg­e­­­­­­saksforskrift og de skal legge frem sin innstilling den 1. februar 2020. Mitt ønske med dette innlegget er å få til en debatt, skape et forum der alle aktørene i bransjen kan påvirke, men også må erkjenne dagens situasjon. Uavhengig av hva de kommer frem til og hva fremtidens system blir, er DiBK sin vilkårlighet og manglende etter­ levelse av forskrift, dagens største trussel mot sikre bygg.

www.vvsaktuelt.no • Bransjekommentaren

45


Vil ta lederskap i de – Dersom næringslivet ikke bidrar til klimaskiftet vil vi tape klimakampen. Noen vil gå på en real smell og tape mye penger, men det er gode penger å tjene ved å være aktive for klimaet.

Administrerende direktør i Schneider Electric Norge, Karoline Nystrøm sto midt i manesjen med 350 tilhørere under Innovation Day på Fornebu i nylig. Her lovte hun at hennes selskap vil ta lederskap i det blågrønne skiftet. ​

AV ODD BORGESTRAND ​​

D

et var en svært tydelig administrerende direktør i Schneider ­Electric Norge, Karoline Nystrøm, som understreket at det grønne skiftet også må bli blått dersom det skal bli et bærekraftig skifte. 350 deltakere er samlet på Schneider Electric Norge sin Innovation Day på F ­ ornebu nylig, der klimakamp og endringsvilje og muligheter er hovedfokus. LANGT BEDRE AVKASTNING

Karoline Nystrøm la ikke skjul på at hun hadde sans for uttalelsen fra sjefen i oljefondet, Yngve Slyngstad, som har uttalt at fondet tenker etikk og klima for å tjene penger. – Selskaper som adresserer aktivt det grønne skiftet har en langt bedre avkastning enn de som ikke har dette fokuset. Klimarisiko er et tema som kommer høyt opp på agendaen i næringslivet. Tørken som rammet spesielt landbruket sommeren 2018 er et eksempel på dette. Landbruksproduksjonen gikk ned med 30 prosent, og dette påvirket både den norske økonomien og boliglånsrenta. Det viser at ting henger sammen, understreket Nystrøm. PRIMÆRT ET ENERGIPROBLEM

Hun mener forbrukerne vil bli langt mer tydelig i forhold til å bærekraft. I Sverige oppsto begrepet «flyskam», som ble en stor utfordring for flyselskapenene. De registrerte en omsetningssvikt i innenlandstrafikken på 10 prosent på svært kort tid. Tyske selskaper er nå kommet i samme situasjon. – Derfor må vi være forberedt på endrede rammebetingelser, der mye vil handle om klimapolitikk og klimatiltak. Klimpolitikk og tiltak har endret flere bransjer. Eksem-

46 Aktuelt • N yheter

på nett

pelvis har det fått store konsekvenser for bilforhandlerne, bensinstasjoner og verksteder. Nye ladestasjoner dukker opp over store deler av landet. Etterspørselen er stor. Forbrukerne vil bli enda tydeligere i forhold til bærekraft. Klimautfordringene er primært et energiproblem. Forbruket av energi vil øke med 50 prosent globalt de nærmeste årene. Stadig flere mennesker vil få tilgang til energi på verdensbasis. Urbanisering og digitalisering er to viktige årsaker til økning i energiforbruket i

”Det smarte er å ha et system som innhenter fakta fra forskjellige kilder og som tar en beslutning på bakgrunn av fakta”


et blågrønne skiftet som vår bransje kan hente inspirasjon fra, mente Nystrøm, som selv er en flittig besøkende sammen med sin 8 år gamle datter. EKSTREMT LAVT ENERGIFORBRUK

Hun trakk fram dette senteret fordi energi­ forbruket er ekstremt lavt, nemlig 100 kW. Utfordringen er imidlertid at elle som kjører elbil og som ønsker å lade under besøket har et forbruk på 150 kW pr bil, og med 40 ladestasjoner er dette en utfordring. Inspiria Center får nå hjelp med sine ladeutfordringer på senteret. Konseptet som nå skal realiseres vil bli en del av INVADE, et internasjonalt forskningsprosjekt som er ledet av Smart Innovation Norway i Halden. I tillegg til personer fra dette miljøet er Østfold Energi, Fortum Charge & Drive, Schneider Electric, Sarpsborg kommune og flere aktører med som aktive partnere i prosjektet. På Inspiria Charge Court kan brukere velge mellom forskjellige tilbydere og ladeløsninger, fleksibel markedsplass for energi, akkurat som mat i en Food Court. Anlegget vil produsere ­energi­­en selv fra et nytt solcelle­ anlegg på taket på Inspiria. Avhengig av ladebehov og hvor lenge man vil parkere kan man enten kjøpe eller også i enkelte tilfeller få betalt for å gi strøm tilbake til strømnettet. Anlegget vil ha egen batteriløsning for egenprodusert energi og effektlager, og vil utnytte den nye V2G standarden for elbiler som muliggjør kjøp og salg av strøm fra elbilene, ifølge Inspira-senterets egen hjemmeside. MÅ JOBBE SAMMEN

Norge. Energiforbruket på datasentrene er enormt, mente Schneider-direktøren. PLIKT OG ANSVAR

– Vi har et ansvar og en plikt for å jobbe aktivt med energieffektivisering. Vi har kompetansen til å bidra og mulighet til å ta ansvaret gjennom innovative løsninger. Jeg mener vi har muligheten til å ta et blågrønt lederskap, og det er et lederskap vi i S ­ chneider vil være en del av, fortsatte Nystrøm. Ordet smart er tydeligvis «ut» i elek-

trobransjen. Nystrøm sa rett ut at hun hater dette ordet, fordi alle snakker om å være smart, uten at de legger noe mer inn i begrepet. Likevel brukte hun flere minutter av sitt foredrag på å snakke om «smart». – Alt kan fjernstyres via en app, men det er ikke smart. Det smarte er å ha et system som innhenter fakta fra forskjellige kilder og som tar en beslutning på bakgrunn av fakta. Utenfor Sarpsborg ligger et magisk sted. Det heter Inspiria Science Center. Her er det mennesker med visjoner og energi, og

Næringsliv, politikk og klima må jobbe sammen på en intelligent måte. Schneider kaller dette for EcoStruxure som er selskapets IoT-baserte, åpne plug-and-play-arkitektur og -plattform for alle typer bygg, datasentre, infrastruktur og industrier. Den kan benyttes på seks ekspertiseområder: elektrisk distribusjon, IT, byggautomasjon, maskinbygging, industriprosesser og kraftdistribusjon, og selskapet mener dette blir et viktig bidrag i klimakampen. – Vår hårete visjon er å ta lederskap i det blågrønne skiftet, konkluderte Karoline Nystrøm. www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

47


– Bygg og eiendom er den glemte klimakjempen – Vi må fase ut klimagass­ utslippene knyttet til all fossile energisystemer i stasjonær energibruk. AV ODD BORGESTRAND ​​

D

et understreket direktør Sverre Tiltnes i Bygg21 i sitt fore­ drag under «Innovation Day», ­Schneider Electrics årlige bransjearrangement for elektro-, IT- og byggebransjen. – I tillegg må vi også måles på utslippsfrie bygge­plasser, transport til og fra bygge­

48 Aktuelt • N yheter

på nett

plasser og avfall på byggeplassene. Vi må ta i bruk lavutslippsmaterialer. Bygg21 har et mål om å redusere klimagassutslippene med 4,5 millioner tonn. Bygg og eiendom er den glemte klimakjempen, og i sum kan bygg og eiendom redusere det dobbelte av hva Equinor har som målsetting, sa Tiltnes videre. INNOVASJON I ALLE LEDD

«Innovation Day» ble en storsamling også denne gang, med 350 deltakere. Riktig­nok var 90 av deltakerne grønnkledde ­firma-ansatte som bidro både med guidede turer, utstillingsvandring og faglige fore-

drag, der innovasjon i alle ledd og fokus på business for klima, var de sentrale temaer for bærekraftig forretningsvirksomhet. På et 1000 kvadratmeter stort messeområde presenterte de det siste innen Eco­Struxureplattformen, og det er ingen tvil om at Schneider-ansatte la sjela si inn i arrangementet, som ifølge direktør Karoline Nystrøm var planlagt i flere måneder. De eksterne foredragsholderne, Lene Mostue fra Energi21 og Sverre Tiltnes fra Bygg21, var begge enig om at både energisektoren og byggenæringen fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder digitalisering i sine bransjer.


– Vi må ta i bruk runde bord der alle rundt bordet er like viktig og der det er korte avstander mellom de ulike aktørene, sa ​ direktør Sverre Tiltnes i Bygg 21.

­ vgjørende at alle aktører som er involvert i a et prosjekt kommer inn så tidlig som mulig for å øke effektiviteten og gjøre prosjektene bærekraftig. Nå er det på tide at vi tenker industrielt også i vår næring, sa han – Det ligger et enormt potensial i digital vareflyt. Vi er avhengig av systemer som snakker sammen, og dette må være åpne systemer. Digitalt veikart er godt i gang med sitt arbeid for å bygge kompetanse og møte internasjonal konkurranse. Sam­ handling er helt avgjørende for et godt resultat både på tid, framdrift og kostnad. Vi må ta i bruk runde bord der alle rundt bordet er like viktig og der det er korte avstander mellom de ulike aktørene. Det fine ordet som fører til suksess er relasjons­ kompetanse, avsluttet han. ALLE MÅ BIDRA

KAN HENTE EKSTREME VERDIER

Sverre Tiltnes slo fast at bygg og eiendoms­ næringen kan hente ut ekstreme gevinster når det gjelder effektivitet og bærekraft ved å ta «beste praksis» på alvor. – Spørsmålet er om vi tør å bli bedre, spurte han retorisk. – Mange er bekymret over den enorme kostnadsutviklingen i norsk byggenæring. Norge har satt en negativ europarekord når det gjelder pris pr kvadratmeter på leilig­ heter. Her er det snakk om manglende produktivitet og høye kostnader både på produkter og personell. Nederland og ­Finland er to land som har klart å havne på EU-snittet, selv om EU har en rekke lav­ kostland, hevdet han. DÅRLIG PÅ BIM OG AUTOMATISERING

Tiltnes slo også fast at byggenæringen i dag er alt for dårlig på automatisering. BIM er også kommet alt for kort. Det er helt

Direktør Lene Mostue i Energi21 mener Norge har solide virkemidler når det gjelder energiforskning, helt fram til kommer­ sialisering. Mostue mente det var viktig at alle miljøer i verdikjeden må bidra til gode klimaløsninger.

behov for energi. Energisystemet vil dess­ uten i langt større grad bli effektstyrt. Vi må få på plass et verktøy som sikrer et trygt forsyningssystem, slik at vi unngår spen­ nings- og frekvens­kollaps. Vi må ha gode automatisere løsninger, og da er vi avhengig av en framtidsrettet digitalisering, under­ streket Moestue i sitt foredrag. DIGITALE LØSNINGER

– Digitaliserte og integrerte energisystemer er selve navet for integrasjon av energitek­ nologier og løsninger. Det aller viktigste er at vi alle bidrar til sikker, kostnads­effektiv og bærekraftig utnyttelse av energi­ ressursene. Norge som energinasjon må videreutvikle sine sterke fortrinn og sikre kompetanseflyt mellom de ulike nærin­ gene. Energi21 mener vi har svar på mange av utfordringene gjennom digitaliserte og integrerte energisystemer, gjennom hav­ vind, vannkraft og solkraft. Det må satses på klimavennlig og energieffektiv industri inklusiv CO2 håndtering, mente direktøren som rapporterer direkte til Olje- og energi­ ministeren.

”Det ligger et enormt potensial i digital vareflyt. Vi er avhengig av systemer som snakker sammen, og dette må være åpne systemer” – Vi jobber med løsninger for framtidens energisystem. Vi er sikre på at det blir gjen­ nomgripende endringer langs hele verdi­ kjeden. Vind og sol blir mer aktuelt, og det går fra sentrale til desentrale løsninger, og det vil i stor grad handle om fornybar energi. Transportsektoren vil i stor grad bli elek­ trifisert både på land, til vanns og i lufta. Hybride løsninger vil komme i rask takt og det blir flere energibærere å spille på. Ener­ gi-intelligente bygg og byer vil vokse fram. Tyngdepunktet vil ligge der det er størst

SENSORTEKNOLOGI OG IOT

Moestue var også opptatt at av næringslivet må ta i bruk sensorteknologi og kunstig intelligens i langt sterkere grad. – Cybersikkerhet er et nødvendig premiss i framtidens energisystem. Det er viktig å sikre seg et trygt eierskap. Elektro, IT og byggebransjen har en spennende framtid i møte med gode forretningsmuligheter innen klimavennlige energiteknologier og løsninger, mente hun, og inviterte til fort­ satt samarbeid. www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

49


Roligheden skole – et bygg for fremtiden

Roligheden skole ligger på Tromøy i Arendal kommune.

Roligheden skole i Arendal er et fremtidsrettet bygg på toppen av en flott utsiktstomt. Energibrønner, solcellepaneler og energieffektiv belysning sørger for et lavt energibehov. KILDE GRØNN BYGGALLIANSE FOTO ARENDAL EIENDOM KF

R

oligheden skole svarer særlig godt ut Bygg21s kvalitetsprinsipp åtte, om at gode bygg og områder utnytter energien godt. Arendal kommune har vært opptatt av at Roligheden skole skal være et bygg for fremtiden, med miljøvennlige løsninger som en viktig satsning. Derfor er bygget planlagt som et nullenergibygg. Det vil si at bygget skal produsere minst like mye energi som det bruker i løpet av et år. – Hovedstyrken i prosjektet er løsningene knyttet til energibruk- og produksjon, forteller prosjektleder i BRG Entreprenør Jon Terje Midtbø. KOMBINERER SMARTE LØSNINGER

Det er flere smarte løsninger som gjør at regnestykket går i null, ifølge prosjektleder i Arendal El-Team John Harry Simonstad. Blant annet er det installert nesten 1000

50 Aktuelt • N yheter

på nett

solcellepaneler som dekker et område på ca. 1800 kvadratmeter. På sommerstid produserer disse mer energi enn bygget bruker, slik at skolen leverer strøm til Agder Energi. Det er også jobbet mye med å få ned energibruken i bygget. Foruten å gjøre en rekke bygningstekniske tiltak for å minimere netto oppvarmingsbehov, er det også lagt vekt på energieffektiv varmeproduksjon. TAR VARMEPUMPE-LØSNING VIDERE

Leverandør Moi Rør opplyser at varmeløsningen er bygd etter prinsipp fra Justvik skole. Denne fikk Novap sin varmepumpepris for bygg i 2019, for å introdusere en løsning for å benytte CO2-varmpumpe til alle oppvarmingsformål. Ved ­Roligheden skole er konseptet tatt videre, og det er integrert en tradisjonell varmepumpe

sammen med en CO2-varmpumpe i et felles akkumuleringssystem. Det for å kunne dekke alle temperaturområder med best mulig COP/varmefaktor. Primært er CO2-varmepumpen tiltenkt oppvarming av tappevann og den tradisjonelle varmepumpen til oppvarming av rom og ventilasjonsluft. Systemene er koblet sammen med store akkumuleringstanker, noe som gir en dynamisk optimalisering av varme­ produksjonen, basert på det faktiske behovet til skolen. PLANLAGT FOR LAVE DRIFTSKOSTNADER

Det reelle behovet på skolen har vist seg å avvike en del fra teoretiske beregninger. Systemet er dimensjonert etter teoretiske beregninger, men er fleksibelt for tilpasning til de faktiske driftsforhold. Eksempelvis ville lavt varmtvannsforbruk medført at CO2-varmepumpen hadde stått nærmest ubrukt om den hadde blitt installert som en ren tappevannsvarmepumpe. På tekniske anlegg er det lagt opp til en to år prøvedrift, slik at alle tekniske anlegg blir mest mulig energieffektive og inneklima blir behagelig og riktig for god


Fakta

Sted: Tromøy, Arendal Prosjekttype: Skolebygg Bruttoareal: 9 800 m² Byggherre: Arendal Eiendom KF Prosessveileder byggherre: ­Prosjektleder byggherre: Terje ­Aasbø, Arendal Eiendom KF Totalentreprenør: BRG Entreprenør AS, prosjektleder Jon Terje Midtbø Kontraktsum eks. mva.: ca 155 000 000 ARK: LINK Arkitektur AS LARK: Link Landskap AS

Underentreprenører og leverandører Elektro og solceller: Arendal ELTeam AS Rør: Moi Rør AS Ventilasjon: Agder Ventilasjon AS Innvendige vegger, himlinger samt solavskjerming: GHV AS Taktekking: Sørlandstak Betongelementer: Contiga Utomhusarbeider: ­Landskapsentreprenørene Maler og gulvlegger: Brødrene Jakobsen AS Fast inventar: Senab Eikeland Storkjøkken: Håkedal. læring. I prosjektering var drifts- og vedlikeholdskostnader en viktig faktor, i tråd med Bygg21s kvalitetsprinsipp 10. Robuste overflater er valgt, og energiproduksjon via solceller og energibrønner holder drifts­ kostnadene nede. ENERGIEFFEKTIV BELYSNING

I tillegg styres alle arbeidsrom individuelt via et SD-anlegg. Vinduer i fasaden avskjermes med solavskjerming som er fasadestyrt. Belysningsanlegget spiller også en viktig rolle for å redusere energi­ forbruket. Det er brukt energieffektive LED-produkter over hele bygget. Alle trapper og korridorer er utstyrt med bevegelsessensorer. I klasserommene skrus lyset på manuelt og slukkes 15 minutter etter at det er registrert aktivitet. Utsyn og gode lysforhold er sentralt for gode bygg ifølge kvalitetsprinsipp 2, og dette har virkelig blitt tatt på alvor i den nye skolen. Bygget ligger øverst på en kolle, med fri utsikt til sjøen og gode lysforhold. Dessuten har skolen menneskeorientert lys i alle klasserom og arbeidsrom. Det vil si at intensiteten og fargetemperaturen i lyset

varierer i løpet av dagen for å etterligne dagslys. På morgenene får elevene en boost med intenst kaldhvitt lys som skal hjelpe dem å våkne og fokusere.

Rådgivere

RIB: Stærk & Co AS RIA: Sinus RIV: Siv. Ing Ø Berntsen

GOD LUFTKVALITET

Etter to timer endres fargetemperaturen og lyset dimmes til standard innebelysning. Lærerne kan også stille inn belysningen på fokuslys under prøver og andre konsentrasjonsaktiviteter. I tillegg finnes det en innstilling som gir et varmt og dempet lys som kan brukes når elevene skal ha en stille og rolig stund. Rundt skolen er det også laget et flott uteanlegg som stimulerer elevene til aktivitet, slik det første kvalitetsprinsippet til Bygg 21 anbefaler. Skolebygg er viktige bygg, der elever og lærere tilbringer mye tid. På Roligheden skole oppfylles også flere andre kvalitetsprinsipper. For eksempel er alle større rom basert på CO2-styring, for å gi god luftkvalitet og lav støybelastning. Sikkerhet er ivaretatt i hele byggeområdet, med brannvarsling, nødlys, tyverialarm og ITV-overvåkning, samt Intercom med forbindelse til hvert klasserom fra rektors kontor som kan brukes i spesielle tilfeller.

RIEn: Erichsen & Horgen RIbyFy: Sweco, Nordic Heatsystem

EFFEKTIVITET

– Bygget er også planlagt ut fra effektiv og god tilgjengelighet, med god nærhet mellom aktiviteter og fleksibel arealbruk. Universell utforming har vært viktig for både utearealer og innvendig. Alle utstyrsog materialvalg er basert på LCC-analyser, effektiv drift og lavt energiforbruk. Areal­ ­ene er effektivt utnyttet, med gjennomtenkte planer for hvilke rom som ligger i nærheten av hverandre og hvordan ­rommene brukes av elevene. Det har også vært fokus på å redusere CO2-fotavtrykket og utnytte ressurser best mulig i prosjektet, forteller BRG Entreprenør AS og Arendal El-Team. www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

51


– Rådgiverne må stram  – Den typiske rådgiveren i ungdoms­­ skolen har høyere utdannelse. Er det rimelig å anta at denne rådgiveren gir råd om å ta yrkesfag? AV BJØRN LABERG ​​

D

ette retoriske spørsmålet kommer fra Øystein Kjellsen, administrerende direktør i Rørleggerkjeden VB. Han mener det burde vært satt inn langt flere tiltak for å oppmuntre ungdom til å velge seg til håndverksfag. MANGELFULL RÅDGIVNING

Kjellsen har selv bakgrunn fra den private utdanningsinstitusjonen Sonans, og var med å etablere en rekke videregående skoler rundt omkring i landet. Selv legger han stor vekt på at søkere til roller som ingeniører, prosjektledere eller andre ansvarsfulle verv i byggenæringen skal ha praktisk erfaring fra byggeplass og en yrkesfaglig bakgrunn. – Jeg vil ha dem som kan faget i praksis og ikke bare i teorien. Sånn sett er yrkesfag et springbrett til en lang rekke attraktive stillinger. De neste årene kommer vi til å mangle så mye som 4500 rørleggere her i landet. Kompetansen om håndverksfag hos dem som skal gi råd til ungdommene er svært mangelfull og utvilsomt en av årsakene til at situasjonen er kritisk, sier han. FRIR TIL JENTENE

I dag er kun to prosent av rørleggerne i landet jenter. – Det er på langt nær godt nok. De andre håndverksfagene har like dårlig kjønnsfordeling, men det er en mager trøst og bidrar mest til å understreke at vi står overfor en samfunnsutfordring. Bedre kjønnsbalanse har betydning for hele samfunnet. Et arbeidsliv som ikke utnytter potensialet som ligger i halve befolkningen går glipp av halve kompetansen, sier Kjellsen. Han gir ros til Ingeborg-nettverket som jobber for å fremme kvinner i rørfag. I 1967 ble Ingeborg ­Markussen autorisert som første kvinnelige rørlegger i Norge. Etterpå har altfor få kvinner gått i hennes fotspor.

52 Aktuelt • N yheter

på nett

– Jeg vil ha dem som kan faget i praksis og ikke bare i teorien, sier Øystein Kjellsen, administrerende direktør i Rørleggerkjeden VB. ​


mes opp – IT-bransjen stod overfor lignende utfordringer for ti år siden. Så ble Oda-nettverket opprettet, og med målrettet innsats er mannsdominansen snudd. Det blir stadig flere kvinner som jobber med IT. YRKE I UTVIKLING

Det digitale skiftet har truffet rørleggerfaget for fullt, og arbeidsoppgavene endrer seg hurtig. Som rørlegger er arbeidsdagen din svært variert, du må ha en analytisk tilnærming, være kreativ og ha en utpreget ordenssans.

”IT-bransjen stod overfor lignende utfordringer for ti år siden. Så ble Oda-nettverket opprettet, og med målrettet innsats er mannsdominansen snudd. Det blir stadig flere kvinner som jobber med IT” – Bare innenfor vårt fag finnes det minst tjue ulike spesialiseringer og retninger, sier Kjellsen og ramser opp noen gode argumenter for å velge rørfaget: ■■ Du får utfolde deg kreativt ■■ Du jobber med praktiske løsninger og får se ­resultater ■■ Du finner løsninger som er nyttige for samfunnet, miljøet og enkeltmennesket ■■ Arbeidsmiljøet er variert, du er stadig på nye steder og møter nye folk ■■ Du får lønn under opplæring og kommer raskt ut i jobb ■■ Du får ryddige arbeidsforhold og jobb på dagtid i et yrke som er levedyktig – Rørbransjen vil gjøre alt de kan for å gjøre faget til et kvinneyrke, men trenger drahjelp fra storsamfunnet, for dagens skjevfordeling er ingen tjent med. I Rørleggerkjeden VB satser vi tungt på å bygge kompetanse hos våre ansatte og mener selv at vi har gode programmer for å gjøre unge kvinner og menn i stand til å løse stadig mer krevende og teknologiske utfordringer i rørbransjen, avslutter Kjellsen.

Vannbaserte varme- og kjøleanlegg fungerer best og lengst når de er rene! Beskytt ditt anlegg med markedets eneste løsning for filtrering, rens og forebygging - uten spyling. Forlenget levetid og lavere driftsutgifter! FERNOX Filter Fluid + TF1 Filter FERNOX Filter Fluid+

Total Filter TF1 3/4”-1” og 22-28 mm 50 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Cimberio-ventiler og 1 stk 500 ml Filter Fluid+ inkludert!

Stopper korrosjon og løsner eksisterende forurensning, som fanges opp av filteret. Tilsettes permanent - ingen spyling nødvendig! For anlegg av enhver størrelse.

Omega Filter TF1 3/4”-1” og 22-28 mm

Forurensning tappes enkelt ut via bunnventil.

50 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Produsert av Cimberio

FERNOX hydrosyklone magnetfiltere har et optimalt forhold mellom flowmønster og magnetstyrke. De fjerner derfor ALLE typer partikler, både magnetiske (magnetitt) og ikke-magnetiske (rust, kalk og annet slam), 97% fangst pr. passering.

Omega+ Filter TF1 1 14” og 1 1/2” 80-100 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Produsert av Cimberio

400 ml aerosol 500 ml 20 liter Delta Filter TF1 2” 200 liter/minutt Magnet 13500 Gauss Produsert av Cimberio

Bruk ORIGINALEN!

fernox.no Sosiale medier: cimberioas

www.cimberio.no

www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

53


Mye penger i rør TALLKNUSER

Ifølge tall fra prosjektdatabasen Byggfakta Live skal det innen vann- og avløpsledninger, renseanlegg, pumpestasjoner, vannverk og sjøledninger investeres for totalt nær 25 milliarder kroner i løpet av de nærmeste årene. AV PÅL ENGESETH ​​

D

et er store planer og verdier knyttet til rør de nærmeste årene. Nær 500 byggeprosjekter har planlagt igangsettelse i år og frem til 2025. Totalverdien innenfor de nevnte kategoriene er stipulert til 24,436 milliarder, fordelt på de neste årene. OSLOPROSJEKTET

Prosjekter for mer enn 17 milliarder kroner starter allerede i år, og ny vannforsyning til Oslo er det klart største prosjektet, og stjeler

54 Tallknuser • N yheter

på nett

naturlig nok størst oppmerksomhet. Prosjektet har i Live-databasen fått prosjektnavnet «Holsfjorden til Huseby, NVO». Totalkostnaden er stipulert til nærmere 10 milliarder kroner, og er et gigantprosjekt som er planlagt ferdigstilt i 2028. Prosjektet er organisert som en delt entreprise, hvor vi så langt har kartlagt at delelementene er: nybygg av vannledning, inklusive sprengning, ny tunnel, pumpestasjon, og nytt vannbehandlingsanlegg.

GRAFEN

På grunn av igangsetting av dette ene store prosjektet, er igangsettingstallene i den visuelle oversikten særlig stor i 2020. I tillegg vet vi at det vil komme flere prosjekter fremover som vil øke verdiene for de neste årene. Kurven vil derfor være flatere enn den fremstår nå. Vi har valgt å vise tabeller fordelt på år og geografiske områder. Tabellene viser verdier i millioner kroner og i antall prosjekter. Som allerede forklart, er igangsettingstallene i 2020 vesentlig større enn påfølgende år, med en total planlagt igangsetting på 17 080 millioner kroner. Oslo har den største prosjektverdien fulgt av Viken og Vestland.


​ I LLUSTRASJONSBILDE: ODD BORGESTRAND

Igangsetting kjente prosjekter i ­millioner

Planlagt igangsettelse prosjekter år for år År

(Vannledning, Avløpsledning, Renseanlegg, Pumpestasjon, Vennverk og sjødelning)

Verdi Mkr Antall

2020

2021

2022

2023

2024

2025

17080,4 304

4603,1 114

1416,9 39

612,5 17

251 9

473 4

18000

Geografisk oversikt over planlagt igangsetting

16000 14000

Geografi

12000

Viken Oslo Innland Vestfold/Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Total

10000 8000 6000 4000 2000 0 2020

2021

2022

2023

2024

2025

Verdi i mill kroner

Antall prosjekt

3261,8 10280,5 1198,6 817,8 883,9 1377,3 2682,8 1093,2 791,2 1277,5 772,3 24436,9

126 16 59 40 36 48 58 25 23 35 21 487

www.vvsaktuelt.no • Tallknuser

55


VVS aktuelle prosjekter

I samarbeid med Byggfakta Live presenterer vi et knippe utvalgte byggeprosjekt fra Byggfakta Live sin database. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte bygg-og anleggsprosjekter og involverte aktører.

1

Nye Gruben barneskole

Rana kommune i Nordland ­planlegger å bygge ny Gruben barneskole. Det nye skolebygget i 3 etasjer skal bygges etter passivhusstandard. Ytterveggløsning er ikke avklart, men det skal være synlig massivtre på innsiden. Det vurderes enten isolert bindingsverk eller REDAir-isolasjons­ sytem på utsiden av massivtreet. Vestfasade ligger mot trafikkert vei. Det er planlagt utvendig s­ olskjerming på fasader mot sørøst, sørvest og nordvest. Bygget skal tilkobles fjernvarme. Det nye skolebygget skal bygges ved siden av en idrettshall/­ flerbrukshall som vil være under oppføring. Hallen ligger litt foran i bygging og skal etter planen ferdigstilles før skolen. Skolen skal være ferdig slik at elevene kan flytte inn til skolestart høsten 2021.

1

Fakta

Antatt byggestart: april 2020 Arkitekt: Spinn Arkitekter AS LARK: LoLe AS RI: Cowi AS

Fylke: Nordland Tiltakshaver: Rana kommune Verdi: 170 millioner kroner Entrepriseform: Totalentreprise

6

2 Emma Hjorth barneskole Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende barneskole fra 2. til 3. parallell. Dette innebærer blant annet ombygging og oppussing av eksisterende bygg, oppføring av nytt tilbygg med elevfløy, samt oppføring av en ny flerbrukshall. Eksisterende bygg er på cirka 6020 m2 BTA og nye bygg er samlet på ca. 3730 m2 BTA. Prosjektet omfatter også arbeider på uteområdet, herunder etablering av energibrønner til varmepumpe, og omfattende arbeid på det offentlige VA-ledningsnettet som går over skolens uteområde. Det vil bli inngått en egen kontrakt for K 300 energisentral med CO2-varmepumpe. Prosjektet omfatter også leveranse og utførelse av elektroarbeider og automatikk til energisentralen.

Fakta

Fylke: Akershus Tiltakshaver: Bærum kommune Verdi: cirka 65 millioner kroner

56 Aktuelle prosjekter • N yheter

på nett

2

3 5

Antatt byggestart: august 2020 Representant for tiltakshaver: OPAK AS


3 Bleiker videregående skole Akershus fylkeskommune planlegger utvid­ else og ombygging av Bleiker videregående skole på Risenga i Asker. Skolen har i dag cirka 450 elever og 100 ansatte. Det er vedtatt et detaljert byggeprogram hvor skolen skal doble kapasiteten til 900 elever, samt 160 lærer- og administrative arbeidsplasser. Det skal gjennomføres en rekke tiltak på ­Bleiker vgs. Bygg F, samt bod E og H skal ­rives, for så og oppføres som nye bygg. I tillegg består prosjektet av ombygging av bygg A, B, C, D og G, samt oppgradering av utomhusanlegget med blant annet ledninger i grunn. Nybygget er prosjektert i bærende massivtre over frittbærende gulv i første etasje. Krav til BREEAM-sertifisering og miljøopp­ følgingsprogram gjelder kun for nybygg F.

4

Fakta

Fylke: Viken Tiltakshaver: Viken fylkeskommune Arkitekt forprosjekt: Jostein Rønsen Arkitekter AS Verdi: 366 millioner kroner Antatt byggestart: tidlig vår 2020 Planlagt ferdigstillelse: 2021/2022

4 Tannbygget utvides

Det såkalte tannbygget, som blant annet huser tannlegeutdanningen i Tromsø, skal bygges ut med et tilbygg på fire etasjer. Tilbygget skal oppføres som passivbygg i henhold til NS3701, og skal ha en kvalitet som gjør at det kan sertifiseres som minimum Breeam Very Good. Byggeprosjektet skal utvikles med energieffektive løsninger innenfor kostnadseffektive rammer. Entreprenøren Peab Bjørn Bygg skal også legge til rette for miljømessige løsninger knyttet til blant annet energi, avfallssortering, energitap og materialvalg i prosjektet. Det nye tilbygget blir ca. 1400 kvadratmeter stort, og skal i all hovedsak inneholde kontorer og møterom, og et teknisk rom.

Fakta

Fylke: Troms og Finnmark Tiltakshaver: Troms og Finnmark fylkeskommune Totalentreprenør: Peab Bjørn Bygg AS

Arkitekt: Borealis Arkitekter AS RI Byggeteknikk: Rambøll Norge AS Avd Tromsø Verdi: cirka 40 millioner kroner Antatt byggestart: april 2020

5 Ås videregående skole

J.I. Bygg AS har fått oppdraget med riving og oppføring av et nytt skolebygg på om lag 4800 kvadratmeter ved Ås videregående skole. Det er knyttet høye miljø- og klima­ ambisjoner til dette prosjektet. Nybygget skal bl.a. huse et nytt kantinekjøkken med bespisningsarealer, elevtjenester, arealer for tilrettelagt opplæring, arealer for helse- og opp­ vekstfag, studiespesialisering og lærerarbeidsplasser. Nybygget skal kobles til tilstøtende bygg via to gang­bruer, der det også skal gjennomføres flere bygningsmessige tiltak. Nybygget skal blant annet BREEAM-sertifiseres til nivå Excellent og skal bli et nesten-nullenergibygg. I tillegg vil byggearbeidene foregå tett på en skole i drift.

Fakta

Fylke: Viken Tiltakshaver: Afl Eiendom Fkf Antatt byggestart: mars 2020

Verdi: ca. 150 millioner Arkitekt: Fabel Arkitekter Konsulent: Multiconsult

6 Verdal videregående skole

Skanska har inngått samspillskontrakt med Trøndelag Fylkeskommune for utvikling av nye Verdal videregående skole. Når samspillet er ferdig, er målet å videreføre samar­ beidet i en totalentreprise for gjennomføring av byggeprosjektet. Verdal videregående skole har høye klimaog energimål og beskrives av partene som et «fremtidens prosjekt». Totalt har skolen et areal på ca. 18 200 m2. Hva som skal gjøres, og i hvilket omfang det blir nybygg, riving og rehabilitering, blir avtalt i samspillsperioden hvor det også vil bli stor involvering av brukerne av skolen. Samspillsfasen starter nå og er estimert til å vare i 15 måneder før bygging starter. Kontraktene samlet har en estimert verdi på ca. 200 millioner norske kroner.

Fakta

Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal Tiltakshaver: Trøndelag ­fylkeskommune Utviklingskontrakt: Skanska Verdi: cirka 200 millioner kroner

Byggestart: 2021 RI Reguleringsplan: Norconsult AS Arkitekt: HUS arkitekter

www.vvsaktuelt.no • Aktuelle prosjekter

57


Fra eksamen i F-gass resertifisering, midt i bildet fra venstre: Eksamensvakt John Phan Love, Norsk Varmepumpeforening og kandidat Bjørn Erik Korsnes, NordDisk.

Etter 1. juni kan det bli mo  I dag er cirka 4.200 kulde- og varmepumpemontører F-gass sertifisert til å arbeide med kuldeanlegg, varmepumper, butikkdisker, og klimaanlegg i bygg som bruker kuldemedier med F-gass. AV BJØRN LABERG FOTO STIG RATH

N

å ligger det an til å bli montørmangel i årets varmeste årstid. – Kravet til sertifisering og opplæringsbevis er knyttet til arbeid med F-gasser listet i vedlegg I i forordningen, dvs kun visse F-gasser og ikke alle. Blandinger hvor disse F-gassene forekommer vil utløse kravet til sertifisering. Arbeid på anlegg med rene HFOer, listet i vedlegg II i forordningen, er ikke sertifiseringspliktig, understreker Thor Lexow, administrerende direktør i VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. IKKE KURSKAPASITET NOK

Sertifiseringsordningen kom i 2011 og når 5 års gyldighet blir innført fra 1. juni i år, vil mange av F-gass sertifikatene ha gått ut på dato. Og det er

58 Aktuelt • N yheter

på nett

ikke ­kurskapasitet til å få alle gjennom før fristen. I dag er cirka 4.200 kulde- og varmepumpemontører F-gass sertifisert til å arbeide med kuldeanlegg, varme­pumper, butikkdisker, og klimaanlegg i bygg som bruker kuldemedier med F-gass. – Vi kan ikke kurse alle rett før fristen går ut. Rekker du ikke fristen, har du ikke lenger lov til å jobbe med F-gass. Derfor er det veldig dumt å somle, understreker kursansvarlig Einar Gulbrandsen i NOVAP – Norsk Varmepumpeforening. VILLE UTLØPT I 2017

NOVAP arranger kurs over hele Norge. En av dem som ikke var klar for en uønsket friperiode med yrkesforbud var Bjørn Erik Korsnes i NordDisk AS, et firma som driver landsdekkende innen kjøl, frys og klima. Hans F-gass sertifikat var fra 2012, og ville utløpt i 2017 etter de nye reglene. Korsnes deltok denne uken på NOVAP-kurs i resertifisering hos Stig Rath Consulting i Moss, og avla eksamen etterpå. - Jobber du mye på HFK-anlegg? - Nei, men jeg har noen anlegg jeg gjør service på, og disse kundene vil jeg gjerne beholde.


Varme

siden 1985

Ekspansjonskar

Viftekonvektorer

Sirkulasjonspumper

ntørmangel ”Vi kan ikke kurse alle rett før fristen går ut. Rekker du ikke fristen, har du ikke lenger lov til å jobbe med F-gass”

- Hva leverer ditt firma i dag? - Det går i klimavennlige CO2- og propan-­ kuldeanlegg til mindre næringsbygg og daglig­ varebutikker. - Hvordan gikk eksamen? - Jeg besto, og synes ikke spørsmålene var vanskelige, men at de var vanskelig stilt, nesten som på teoriprøven til førerkortet. Derfor hadde jeg også stort utbytte av å ta kurset, sier Korsnes. Fornyelse av F-gass sertifikat er en ren teorieksamen, og ­NOVAP tilbyr både kurs og eksamen på én dag. Neste kurs i Moss går av stabelen tirsdag 3. mars

Biooljebrennere

Vannbåren varme

raskt og enkelt

VV Parts leverer komplette vannbårne gulvsystemer, varmepumper, viftekonvektorer og automatikk. Vi lagerfører utallige ekspansjonskar, tanker og beredere, brennere og fyrkjeler, vedkjeler, el-kolber, tilbehør og reservedeler. Nær sagt alt du trenger for å bygge eller utbedre et varmeanlegg. VV Parts har 35 års erfaring som grossist av varmeprodukter. Vi importerer fra store europeiske produsenter, som leverer utstyr av høy kvalitet.

Kjøp raskt og enkelt i vår proffhandel på nett vvparts.no eller ring oss på 69 26 46 70


Forsvaret trenger sivile hjelpere – Det norske forsvaret er ute av stand til å utføre sitt oppdrag uten gode samarbeidspartnere i næringslivet. AV ODD BORGESTRAND ​​

Konsernsjefen i Kongsberg Defence & Aerospace, Eirik Lie, (t.v) understreket at det er helt avgjørende med et tett samarbeid mellom Forsvaret og ledende bedrifter som lever av å finne. ​ ​

– Derfor må vi som jobber i Forsvaret forstå verdien av et tett samarbeid med det sivile samfunn og nyte godt av de ressursene vi der kan få tilgang til. Det sa administrerende direktør Petter Jansen, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, under det årlige Norsk Militært Logistikkforum, som arrangeres på Gardermoen nylig. Det er 9. år på rad dette forumet arrangeres, og 240 deltakere fra Forsvaret, næringsliv og kommuner deltar for å utvide et samarbeid med milliarder av kroner i potten.

Blant et tyvetalls utstillere er Dantherm et av selskapene som gjennom flere år har samarbeidet om leveranser til Forsvaret på ulikt vis. Dantherm har levert mer enn 5000 anlegg til Forsvaret. Det dreier seg blant annet om såkalte sorpsjonsavfuktere. Ved hjelp av en rotor fjernes fukt og et varmebatteri regenerer tørke i rotoren, som så sender ut tørr og varm luft. – For Forsvaret er det viktig at lagret materiell har optimale lagringsforhold, slik at man blant annet unngår korrosjon og kan bevare verdiene best mulig, sier produktansvarlig Ole Petter Jahren.

NY LANGTIDSPLAN

– Denne konferansen arrangeres fordi det er vilje til samarbeid i Forsvaret understreket Petter Jansen. Denne våren vil regjeringen etter planen legge fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og samarbeidet med sivile leverandører og tjenesteytere står sentralt.

60 Aktuelt • N yheter

på nett

AVFUKTING AV JAGERFLY

Innenfor varmeaggregater har Dantherm avtaler innenfor reservedeler, der leveransene går gjennom ventilasjonsselskaper, som igjen har avtale med eksempelvis Forsvarsbygg.


– En spesialversjon av sorpsjonsavfuktere er nylig gått ut til en fremskutt base i utlandet for av­­fukting av containere og kjøretøy. Avfukterne tåler fra 70 varmegrader og ned til 40 minusgrader, og er dermed godt egnet til avfuktning. Dantherm kan levere avfuktere som har kapasitet fra en halv liter til 140 liter i timen, forteller Ole Petter Jahren. Avfukterne kan plasseres inne i telt, en fjellhall eller utendørs. I dag benyttes avfukterne også til avfukting av jagerfly, og de er dessuten montert i en rekke Boeing 737-MAX 8 som fortsatt står på bakken. Dantherm er blant de selskapene som gjerne bidrar Forsvaret med løsninger innen både varme, kjøl og fuktrelaterte løsninger. Inneværende år skal det investeres for 16 milliarder kroner i Forsvaret, og i tillegg kommer tjenester og driftsmateriell som skal kjøpes inn fra norsk næringsliv.

STRATEGISKE PARTNERE

Øystein Ulsnæs, som er markedsansvarlig i Norva24, mener årets konferanse er viktig fordi Forsvaret nå har innført et nytt logistikksystem blant annet med valg av strategiske partnere og deres underleverandører. Dette for å sikre både økt kompetanse og kapasitet for Forsvaret. – Vi må sørge for god kunnskap om hvordan

”Ofte er det store ord om behov som ikke alltid blir fulgt opp. På den andre siden av skalaen kommer det store ordre som for det lokale næringsliv blir for store” www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

61


Dantherm er en av aktørene som gjerne bidrar til at Forsvaret kan ta godt vare på sitt materiell. Selskapet har levert mer enn 5000 anlegg til Forsvaret. Det dreier seg blant annet om såkalte sorpsjonsavfuktere, forteller produktansvarlig Ole Petter Jahren.

62 Aktuelt • N yheter

på nett

­ orsvaret tenker både på kort og lang sikt. Det er F mye fokus på de store NATO-øvelsene med milliard­ omsetning, men også på den ordinære driften. Forsvaret er tydelig på at de er nødt å integrere norsk næringsliv og industrien gjennom kommersielle og merkantile avtaler for å utføre sitt oppdrag. I dag har Forsvaret nærmere 6.000 løpende avtaler med det sivile samfunn, og vi ser at vi også har gode tjenester som Forsvaret kan dra nytte av. En ramme­avtale med Forsvaret innen kommunaltekniske tjenester er selvsagt interessant for oss, og da er kundekunnskap helt avgjørende, sier Ulsnæs.

og teknologiske utviklingen. Vi har svak teknologi­ forståelse selv i toppledelsen og er ikke gode nok på bestillerkompetanse. Derfor har vi et stort behov for hjelp. Vi må endre samarbeidsformene, og bli mer nysgjerrig på mulighetene, sa hun åpenhjertig. Administrerende direktør Petter Jansen i Forsvarets logistikkorganisasjon fulgte opp med et like tydelig budskap: - Vi er avhengig av synkronisering mellom oss og de behov Forsvaret har. Det er ikke markedet som er problemet. Det ligger hos oss selv, mente Petter Jansen.

FLEKSIBILITET OG HØY REAKSJONSEVNE

ENDRINGER OG FORUTSIGBARHET

Administrerende direktør Petter Jansen, sjef for ­Forsvarets logistikkorganisasjon la ikke skjul på at Forsvaret er avhengig av høy grad av fleksibilitet for å sikre høy reaksjonsevne. – Derfor kan Forsvaret oppleves som en uforutsigbar og krevende kunde, sa Jansen. I motsetning til mange andre konferanser var det lite av politiske festtaler under Norsk Militært Logi­ stikkforum. Her var det utfordringene knyttet opp mot egen kompetanse som ble løftet fram med et klart rop om samarbeid. Aller tydeligst var F ­ orsvarets nestkommanderende, viseadmiral ­Elisabeth Natvig, som er sjef i Forsvarsstaben, som slo fast at Forsvaret så langt ikke har lykkes i sitt arbeid innen data­sikkerhet. – Det er innenfor Cyber-området vi ser de største truslene og det er her vi ikke har vært gode nok på løsninger. Vi har midlene, men av en eller annen grunn har vi ikke klart å komme opp på et nødvendig nivå. IKT er ofte tatt ut av budsjettene fordi det de siste årene har vært enklere å investere i fysisk materiell. Vi trenger gode strategiske avtaler innen dette området om vi skal følge med i den digitale

Konsernsjefen i Kongsberg Defence & Aerospace, Eirik Lie, understreket at det er helt avgjørende med et tett samarbeid mellom Forsvaret og ledende bedrifter som lever av å finne funksjonelle løsninger. Det krever omstilling å ha fokus på hva Forsvaret egentlig har behov for, og endringene skjer i hurtig tempo, sa han i en interessant panelsamtale der også administrerende direktør i Futurum, Narvik kommunes næringsselskap, Terje Steinsund, var tydelig på at en del av næringslivet i nord er skeptisk til samarbeid med Forsvaret fordi det er lite forutsigbart. – Ofte er det store ord om behov som ikke alltid blir fulgt opp. På den andre siden av skalaen kommer det store ordre som for det lokale næringsliv blir for store. Kapasiteten kan ikke bygges opp for enkeltstående ordrer som ikke blir gjentatt, sier Steinsund. Sjefen for forsvarsstaben, viseadmiral Elisabeth Natvik var enig i at Forsvaret er en uforutsigbar oppdragsgiver, og hun ga i stor grad politikerne skylden for dette. – Likevel vil vi gjerne samarbeide tett med norsk næringsliv, understreket hun.


Vi vet hvilke selskaper som ser etter nye lokaler! CityMark tilbyr god kunnskap om det kommersielle leietakermarkedet i Oslo og gamle Akershus. Gjennom proaktivitet og kontinuitet har vi kunnskap om leietakernes situasjon og lokalbehov. Takket vĂŚre det kan vi derfor tilby dere

Riktig selskap og rett kontaktperson til rett tid! CityMark startet i Stockholm i 1991. I dag er vi representert i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Siden begynnelsen av 2000-tallet har CityMark utviklet nye tjenester og tatt nye markedsandeler.

Elisabeth Von HĂźbschs gate 6 1534 Moss

Tlf: 69 91 24 00 info@citymark.no


– Vi har et viktig samfunnsoppdrag og har en klar strategi for hvordan vi skal løse dette oppdraget. Dersom våre eiere velger en annen løsning enn det vi som fagpersoner foreslår så er de i sin fulle rett. Men da må de også ta konsekvensene ​ av sine beslutninger, sier daglig leder i NRV/NRA, Thomes Trømborg.

– Politikere må stå til ansvar 64 Vann og avløp • N yheter

på nett


Det er gått 15 år siden den store vannverksskandalen på Nedre Romerike. Nå tar daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRV/ NRA), Thomes Trømborg, bladet fra munnen og ber lokale politikere bli ferdig med denne saken og ta utfordringene innen vann og avløp på alvor. AV ODD BORGESTRAND ​​

I

«Rørbloggen», et faglig forum for vannbransjen initiert av Hallingplast AS, og med en rekke eksterne fagfolk som leverandører, går Trømborg hardt ut mot lokalpolitikerne på Nedre Romerike. Han bekrefter overfor VVS aktuelt at han ofte blir møtt med den mye omtalte vann­ verkssaken når politikerne ikke ønsker å diskutere verken organisasjon eller fram­ tidig investeringsnivå. – Politikerne vil ikke ha en ny vann­ verkssak på Nedre Romerike. Det politi­ kerne glemmer er at dette er en mistillit både til dem selv og til oss som nå er i ledelsen i NRV/NRA. Det er helt nye per­ soner som nå leder organisasjonene. Vann­ verkssaken var kort fortalt et underslag og svindel, mens infrastrukturen som ble bygget i denne perioden var framtidsrettet og god, sier Thomes Trømborg. BLANDER KORTENE

– Det er nettopp den gode infrastrukturen vi nå har nytt godt av i mange år. Dermed blander politikerne kortene, og de er lite profesjonelle i sin holdning. De ser ikke det totale bildet, og uttaler seg ut fra mang­ lende forutsetninger. Det er 15 år siden vannverksskandalen på Romerike, og nå må vi bli ferdig med dette, mener han. – Som daglig leder i NRV/NRA er jeg opp­ tatt av å gjøre en best mulig jobb for vår region og for samfunnet i framtida. Vi har et viktig samfunnsoppdrag og vi har en klar strategi for hvordan vi skal løse dette opp­ draget. Dersom våre eiere velger en annen løsning enn det vi som fagpersoner foreslår så er de i sin fulle rett. Men da må de også ta konsekvensene av sine beslutninger. Det vil vi bli svært klare på, skriver Thomes Trømborg i sin blogg, som VVS aktuelt har fått tillatelse til å gjengi.

INGEN KOMMENTAR FRA POLITISK LEDELSE

Ordfører i Nittedal kommune, Hilde ­Thorkildsen, er leder i representantskapet for Nedre Romerike Vannverk IKS, og dermed øverste politiske leder for selskapet. VVS aktuelt har gjort to henvendelser til henne der vi har bedt henne kommentere utsagnene fra Thomes Trømborg som spe­ sielt går på politikernes manglende evne og vilje til å diskutere organisasjonsform eller framtidig investeringsnivå. Hilde Thorkildsen har så langt unnlatt å svare på våre skriftlige henvendelser.

”Vi har et viktig ­samfunnsoppdrag og vi har en klar strategi for hvordan vi skal løse dette oppdraget” MILLIARDINVESTERINGER

I hovedplanene for vann og avløp i peri­ oden 2018 til 2033 legges det opp til inves­ teringer på nærmere fire milliarder kroner i NRV/NRA. – Våre politikere ser på dette som et skremmende stort tall. Vi ser på fire milli­ arder fordelt på 16 år og fordelt på hver enkelt innbygger i vår region. Summen pr. innbygger er på ingen måte avskrekkende, selv om totalsummen kan virke avskrek­ kende. På dette området må vi som jobber med dette hver dag bli mye bedre til å for­ midle vårt budskap og forklare hvorfor investeringene er nødvendig. Så er det samtidig et paradoks at til tross for fire www.vvsaktuelt.no • Vann og avløp

65


Thomes Trømborg er daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRV/NRA). Han er en tydelig stemme i norsk vannbransje og en forkjemper for fornyelse i organisasjonsstruktur.

milliarders investering vil vann og avløp fortsatt være betydelig rimeligere for en husholdning enn kostnadene til bredbånd og mobil, skriver Trømborg videre. MÅ KOMME I GANG

Det er Statistisk Sentralbyrå som har beregnet snittalderen på de kommunale vannledningene i Norge, og det er til dels skremmende lesning. Vannledningene i Oslo er landets eldste med en snitt­alder på 59 år, mens det i resten av landet er en snitt­alder på 33 år, fortsetter Trømborg. – Vi trenger mer oppmerksomhet rundt konsekvensene av vedlikeholdsetterslepet i vannbransjen. Både vi og en rekke andre selskaper og kommuner har hatt et for lite fokus på vedlikehold fordi fokuset har dreid seg om økonomi og ikke hva investeringene betyr for sikkerhet.Vi vet at store deler av norsk ledningsnett er fra 1970-tallet og andre deler av infrastrukturen er fra samme tidsperiode. Dette var en periode med til dels dårlige materialer. Det betyr at vi må komme i gang med vedlikeholdet.

Selv om vann og avløp er basert på selvkostprinsippet tror de aller fleste kommunepolitikere at vann og avløp finansieres over skatteseddelen. Derfor er politikere opptatt av å ha lavest mulige gebyrer på vann og avløp, hevder Trømborg videre. Thomes Trømborg mener Huseiernes Landsforbund har gjort en god jobb med å rette fokus på kombinasjonen av vann, avløp, renovasjon og eiendomsskatt når de har synliggjort hvilke kommuner som er gode eller dårlige å bo i. STØRRE ENHETER I VANNBRANSJEN

– Forbundet tar imidlertid ikke hensyn til hvilken tjeneste innbyggerne faktisk får for en lav pris. Derfor mener jeg det er viktig at vi kan etablere større enheter innen norsk vannbransje der vi kan utnytte ressursene på en helt annen måte enn i dag.

mer synlig i det offentlige rom. Det betyr at vi må bli langt bedre på kommunikasjon. Vann og avløp er langt mer enn rør og produksjon av rent og godt vann. Det er også formidling av våre produkter og tjenester. I norsk sammenheng vil jeg trekke fram Oslo, Bergen, Trondheim og Drammensregionen når det gjelder ekstern kommunikasjon. Resten av landet er nærmest tilbakestående på dette området, mener Trømborg.

”Dette er viktig for å foreta nødvendige ­investeringer på et riktig tidspunkt for å holde kostnadsbildet på et fornuftig nivå”

KOMMUNALT SYSTEM OG OFFENTLIG FATTIGDOM

– En av de store utfordringene er at norsk vannbransje er en del av et kommunalt system som ikke er så opptatt av vedlikehold. Vi kjenner alle til uttrykket «offentlig fattigdom», og alle vet at det er dyrt å være fattig. Mangel på vedlikehold blir veldig dyrt for vår bransje. Forebyggende vedlikehold er noe av det billigste vi kan gjøre.

66 Vann og avløp • N yheter

på nett

Det betyr nødvendigvis ikke at vi går opp i kostnadsbildet, men at vi kan utnytte hver krone bedre enn i dag. Det betyr at vi må ha en strukturendring. Vi kan ikke styre ut fra kommunegrenser, og med små faglige enheter som gjør sitt beste ut fra sine begrensede forutsetninger. Klarer vi å løfte frem vårt fag vil vannbransjen bli

ASKØY-SAKEN MÅ HOLDES VARM

– Det har aldri vært noe politisk insitament å gjøre noe med vann- og avløpstjenestene. Den beste, -og dårligste, reklamen vi har fått de siste årene er nettopp Askøy-saken. Det er først nå politikerne har våknet, men jeg frykter at Askøy blir glemt i løpet av et par-tre år. Vi som bransje må ­faktisk holde


– For å bedre statusen til drikkevannet i Norge må det først og fremst jobbes målrettet med oppgradering av distribusjonssystemet, mener Thomes Trømborg i NRV/NRA.​

denne saken varm. I tillegg til Askøy­saken trenger vi et mega ledningsbrudd på en motorvei eller lignende. En hendelse som stopper innfarten til Oslo eller Gardermoen og som gjør at hele samfunnsmaskineriet stopper opp. Dette for å synliggjøre den faktiske konsekvensen av ledningsnettets alder, samfunnsut­ vikling og utsatt vedlikehold. Utford­ ringen er jo at vi som bransje vil gjøre vårt aller ytterste for å utbedre bruddet og dermed begrense skadene så raskt som mulig. Det er jo vår plikt, men samtidig vil vi dempe effekten av bruddet. Tenk deg at vi bare hadde sittet på gjerdet og latt vannet flomme ut og akseptert at alt stoppet opp. Da hadde vi blitt lagt merke til. Vi ville nok blitt et offer med kraftige beskyldninger om inkompetanse. VIKTIG MED GOD VANN-BEREDSKAP

Thomes Trømborg tar også for seg jordraset i Nittedal, som fikk store konsekvenser for hundrevis av innbyggere. Her oppsto det brudd på hovedvannledningen. – Vi i NRV oppdaget dette umiddelbart og orienterte teknisk etat og ordfører i kommunen. Utfordringen i de aller fleste

kommuner i Norge er at de har et beredskapssystem der de setter stab og løser krisen det første døgnet. Etter ett døgn eller to er hele staben utslitt, fordi kommunene er organisert ut fra drift og ikke ut fra hendelser som pågår over tid. Der er vi i NRV, som et interkommunalt selskap, mer robuste ved at vi har en helt annen fleksibilitet enn den enkelte kommune. Med en totalmodell, der vi eksempelvis kunne hatt hele Romerike som ansvarsområde, ville vi hatt ressurser til å drifte alt av vann og avløp uten en stor ekstra belastning på den enkelte ansatte i forbindelse med uønskede hendelser. – Jeg vil understreke at Nittedal kommune gjorde en god jobb ut fra sine forutsetninger, og kommunens innbyggere var godt fornøyd, men det er en erkjennelse at kommunen alene ikke har den fleksibilitet vi som et stort interkommunalt vannverk kan stille opp med, både bemanningsmessig og kompetansemessig, hevder Trømborg. Heller ikke på dette punktet har VVS aktuelt lykkes i å få en kommentar fra leder av representantskapet for NRV, som også er ordfører nettopp i Nittedal.

TØR POLITIKERNE Å LA VÆRE?

Thomes Trømborg opplyser at det på Nedre Romerike er utarbeidet en hovedplan som går over 16-års periode. Den gjeldende planen går fram til 2033. – Dette er viktig for å foreta nødvendige investeringer på et riktig tidspunkt for å holde kostnadsbildet på et fornuftig nivå. Forutsigbarhet er viktig for våre eier­ kommuner. Riktige investeringer på riktig tidspunkt er et samfunnsøkonomisk viktig grep. Derfor forventer jeg at kommune­ politikere også er seg bevisst på at det kommer en periode etter at de selv går ut av politikken. Hvordan tør en politiker å la være å ta de riktige investeringene til rett tid når de om 10 år kanskje må betale dobbelt så mye i avgifter fordi de gjorde feil prioriteringer? Det er viktig å videreføre generasjonsprinsippet. Det innebærer at vi overtok en infrastruktur fra foreldregenerasjonen som vi vedlikeholder og reinvester slik at kommende generasjoner overtar en infrastruktur på lik linje med hva vi overtok. Hele blogginnlegget kan du lese på Hallingplast sine hjemmesider, under «Rørbloggen»

www.vvsaktuelt.no • Vann og avløp

67


UNIK LESERINNSIKT PÅ VVSA  Gjennom kartlegging av byggeprosjekter i vår database «Byggfakta Live» har Byggfakta nå utviklet verktøy hvor det er mulig å finne ut hvilke bedrifter som besøker våre hjemmesider, samt hvilke byggeprosjekter de har. AV PÅL ENGESETH ILLUSTRASJONSBILDE GETTY IMAGES / VVSAKTUELT.NO

MÅLGRUPPER

L

øsningen baserer seg på at B ­ yggfakta kartlegger planlagte byggeprosjekter og hvilke bedrifter som har roller på disse. Disse bedriftene kan identifiseres når de kommer inn på hjemmesidene våre. Løsningen, som har kartlagt trafikken på byggfakta.no og vvsaktuelt. no siden oktober måned, tilbys nå også til Byggfakta sine kunder. – Vi starter opp litt forsiktig i februar 2020 med å tilby dette til noen av våre kunder,

68 Aktuelt • N yheter

lagte prosjekter, til en samlet totalverdi på svimlende 4 523 milliarder kroner. – Ved å sette tilsvarende skript på våre kunders sider, vil vi kunne hjelpe våre kunder ytterligere, sier Antonsson.

på nett

men forventer at interessen blir stor for denne løsningen, sier administrerende direktør i Byggfakta, Daniel Antonsson, i en kommentar. STOR VERDI FOR KUNDENE

Kartleggingen viser at vvsaktuelt.no har registrert 50 784 aktiviteter på nettsiden i januar 2020. Disse er fordelt på 14 913 lesere, hvor Byggfakta har identifisert 1307 bedrifter. Totalt har bedriftene 11 431 plan-

Verdiene for den samlede prosjektverdien er et enormt tall, men viser at et gjennomsnittsprosjekt utgjør kr. 395 millioner kroner. Kartleggingen forteller også at det er beslutningstagere og involverte aktører i VVS- og byggeprosjekter som i all hovedsak er vvsaktuelt.no sine lesere. Gjennom verktøyet vil Byggfakta-kundene også få bedre kjennskap til hvilke målgrupper som besøker hjemmesiden og hvilke saker de er interessert i. For vvsaktuelt.no sitt ved-


Spar tid og finn relevante prosjekter!

KTUELT.NO kommende viser oversikten at en tredje­­del av leserne er tiltakshavere som har pro­ sjekter og hvor rådgivende ingeniører og arkitekter er andre store lesergrupper. Ser vi lenger ned på listen finner vi selvfølge­ ­lig også rørleggere, VVS-entreprenører og ventilasjonsentreprenører

Vil du være leverandør til flere byggeprosjekter? Da er det avgjørende å være i forkant. Ta kontakt!

DEN ENKELTE BEDRIFT

Går vi enda lenger ned i oversiktene vil vi se hvilke bedrifter som er leserne, hva de klikker på av saker på hjemmesiden, hvor mange ganger bedriften har besøkt hjemmesiden i en angitt periode, og hvilke aktive byggeprosjekter de har, og som muligens er årsaken til at de har besøkt vvsaktuelt.no.

LØNNSOM INFORMASJON

post@byggfakta.no | 69 91 24 00 www.vvsaktuelt.no • Aktuelt

69


Nissan e-NV200: NYTTEBILEN

Energisk og avansert arbeidshest Med 100 prosent dreiemoment når du tråkker på pedalen og 109 hk på batteriet, sørger Nissan e-NV200 for umiddelbar akselerasjon og en overraskende energisk ytelse, til varebil å være. AV BJØRN LABERG FOTO NISSAN

S

iden batteripakken er plassert i gulvet, har Nissan e-NV200 et lavt tyngdepunkt, noe som selvsagt

70 Nyttebilen • N yheter

på nett

er positivt for bilens kjøreegenskaper. e-NV200 har en svært liten svingradius på 11,1 m som gjør det lettere i smale gater og på trange parkeringsplasser, samtidig som du kan kjøre så nært som mulig ved lasting og lossing. RULLENDE ARBEIDSPLASS

e-NV200 tilbyr et overraskende høyt utstyrsnivå. Med et blikk på instrumentpanelet vil du få all informasjonen du trenger for å kontrollere rekkevidde, inkludert ladestatus og energiforbruk. Interiøret er inspirert av førere som må jobbe mens de er på farten. Kupéen kan gjøres om til

en arbeidsplass, med justerbare seter og allsidig oppbevaring. Midtkonsollen er for eksempel stor nok til å oppbevare en bærbar PC. TO EUROPALLER

Varebilen har en lastekapasitet på 4,2 m³, eller en nyttelast på opptil 569 kg, bakdører med bred 60/40 åpning, samt to skyvedører på sidene. Lasterommet i e-NV200 har god plass til to standard europaller i lengderetningen, og lastemulighetene er mange ettersom batteriet er integrert i gulvet. Her kan man velge mellom vindusdører med paneler, eller vinduer.


”Med batteriet på 40 kWt kan du nå kjøre opptil 301 km i byen på en enkelt ladning”

­ asterommet kan dessuten tilpasses med L flate vegger for enkel montering av stativer og hyller. Seks gulvmonterte D-ringfester tåler opptil 509 kg. I tillegg er det enkelt å laste bilen takket være en svært lav lastehøyde bak på kun 524 mm.

fungerer som motorbrems på en bil med forbrenningsmotor. Kombinert bruk av B-modus og Økomodus er ment å optimalisere rekkevidden via myk akselerasjon (økomodus) og regenerativ bremsing (B-modus).

NISSANCONNECT EV

TRE ULIKE LADEMODUSER

Det avanserte telematikksystemet i ­NissanConnect EV bidrar til: ■■ Digital sporing og oppfølging av kjøredata. ■■ Overvåking av batteristatus fra nettstedet og appen til NissanConnect EV. ■■ Varsler for fullendt lading og batteri­ status. ■■ Fjernstyring av ladestart og -stopp, samt klimakontroll fra en mobilenhet.

Med batteriet på 40 kWt kan du nå kjøre opptil 301 km i byen på en enkelt ladning. Dette er 60 prosent lengre enn ­forrige generasjons batteri. Nissan e-NV200 tilbyr tre ulike lademoduser. Du kan lade fra batteri­varsel opptil 80 prosent på 40 til 60 minutter via hurtigladeporten, eller full-lade fra batterivarsel på 7,5 timer via hjemme­lader. Bilen har innebygd en lader som kan motta 6,6 kWt, og du lader fra batterivarsel til 100 prosent på 21,5 timer med EVSE-kabel og vanlig stikkontakt hjemme eller på arbeidsplassen.

FIRE ULIKE KJØREMODUSER

■■ D-modus er et «cruise-modus», egnet for kjøring på motorvei. ■■ Øko-modus gir ekstra rekkevidde ved å justere akselerasjonsresponsen og klima­ kontrollsystemet automatisk. ■■ B-modus øker kraften på det regenera­ tive bremsesystemet. Denne modusen

FLEKSIBEL ELEKTRISITET

Med bil-til-strømnett (V2G) kan du forsyne husholdningen med strømmen som er lagret på batteriet i Nissan e-NV200. Du

kan lade opp batteriet om natten og bruke strømmen som en strømkilde om dagen for å unngå eget forbruk, når strømprisene kan være høyere. V2G er ikke klarert for alle markeder enda. Nissan Energy Storage System til hjemme­ bruk gir deg full kontroll over lagringen av solenergi og elbilens ladebehov. ­xStorage distribueres og selges per i dag av Eaton Electric AS i Norge.

Nissan e-NV200: Batteri: 40 kWt Rekkevidde: 301 km på en enkelt ladning Lastevolum: 4.2 m3 Lastelengde: 2.0 m Bredde mellom hjulbuene: 1.22 m Bredde vegg-til-vegg lasterom: 1.50 m Innvendig høyde lasterom: 1.36 m Akselavstand: 2.72 m Pris: fra 288.990 kroner

www.vvsaktuelt.no • Nyttebilen

71


PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

FLIR T860 – nytt termografikamera i PRO-serien FLIR T860 fra Elma Instruments har en 640x480 piksler detektor med en følsomhet på <0,04˚C, integrert okular­ søker, og i tillegg mange nyttige funksjoner, for brukeren som jobber profesjonelt med termografi. LCD skjermen er hele 4”, og selvfølgelig med touch betjening slik at kameraet blir enkelt og intuitivt å betjene i kombinasjon med en oversiktlig meny. FLIR T860 er ergonomisk designet, fordi selve kameradelen med linsen kan roteres i forhold til resten av kameraet. Enten du trenger å termografere høyt eller lavt, kan du alltid finne riktig vinkel i forhold til objektet. Når UltraMax-funksjonen er aktivert, blir det tatt opp 16 bilder hver gang du trykker på utløserknappen.

Elektrisk tralle for trapper og bakker Wee.no presenterer Attack Step, en tralle med integrert elektrisk beltedrift. Dette gjør den overlegen når tungt utstyr skal fraktes opp eller ned trapper og bratte bakker. Beltene, som er festet bak på trallen, senkes ned i riktig vinkel og gir fremdrift når trallen glir over trappetrinnene. Dermed gjør den elektriske motoren hele fraktejobben når lasten skal opp – eller stabiliserer og bremser farten når tung last skal ned bratte bakker og trapper. Trallen kan dessuten også leveres med monterbar stol og med feste for rullestol, noe som også gjør det lett å frakte personer i trapper. Attack Step gjør unna mellom 45 og 55 trappetrinn i minuttet, og er utstyrt med instrumenter for hastighetsjustering og belysning.

FOCS-N-G05 varmepumpen Mitsubishi Electric kan nå tilby flere produkter som benytter kjølemedier med svært lav GWP-verdi. Nå lanseres den nye FOCS-N-G05 varme­ pumpen, som kan operere med lufttemperaturer på opptil 50 grader i kjøling og ned til -10 grader i varmemodus. I varmemodus kan enheten levere varmt vann med en temperatur på opptil 60 grader Celsius takket være HWT-settet (valgfritt). FOCS-N-G05-serien er utstyrt med W3000TE-­ programvare. Med ekstremt avanserte funksjoner og algoritmer, sikrer W3000TE-ytelsen raskere tilpasningsrespons på forskjellige anleggs­ dynamikker, under alle driftsforhold, og sikrer maksimal tilkobling med de vanligste SD-protokollene.

Verisure Portal Nyvinningen Verisure Portal gir kunden full kontroll på hele alarmsystemet uansett hvor man befinner seg i boligen eller bedriftslokalet. Portalen har både berøringsskjerm og lyd, samt en lett tilgjengelig SOS-funksjon. Med den kan du tilkoble eller frakoble helsikringen eller skallsikringen, og den bekrefter med både LED-lys og stemme. I tillegg kan du ved utløst alarm ha en direktedialog med en operatør på alarmstasjonen via portalen uten at du er avhengig av telefonen. Verisure Portal kan flyttes rundt i boligen eller bedriftslokalet, men kommer også med et veggfeste for de som foretrekker å ha den fastmontert. Portalen er koblet til strøm, og har også batteribackup.

72 Produktnyheter • N yheter

på nett


Ny Milwaukee overfreser Milwaukee Tool lanserer M18 FUEL overfreseren, som kombinerer kraft, hastighet og justerbarhet som trengs for å utføre rene kutt i en rekke materialer og på mange bruksområder. Overfresen kombinerer tre eksklusive innovasjoner – Powerstate børsteløs motor, Redlithium-ion-batteri og Redlink Plus -elektronikk. Powerstate børsteløs motor sørger for at den leverer samme kraft som en elektrisk overfres og klasseledende 31 000 omdr./min, som gir rene, presise kutt i harde materialer.

Nye momentnøkler fra Bacho Bahco 74W og 75 er to nye serier med justerbare klikknøkler som gir et klikk ved innstillt moment. Begge modellene er utstyrt med et vindu som tydelig viser momentet både i Nm og ft.lb. Modellene har en klikkmekanisme som tydelig indikerer når riktig moment er oppnådd. Begge disse egenskapene gjør arbeidet lettere for brukeren så riktig moment oppnås ved hvert enkelt tilfelle selv i støyende og mørke arbeidsmiljøer. 74W-serien dekker momentspennet fra 3 opp til 400 Nm og 75-serien fra 4 Nm og helt opp til 1.500 Nm. Bahcos 75-serie har en lengdeuavhengig mekanisme som gjør det mulig å jobbe med to hender eller med en forlenger for å redusere brukerens anstrengelser.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Ikke behov for trykktank!

Kraftig nettbrett for ­byggeplassen

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie +

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

L­ atitude 7220 Rugged Extreme er utsatt for ekstreme tester for å sørge for at det tåler «alt». Det tåler temperaturer fra -30 til 62 grader celsius, fall fra over en meter, i tillegg til å være støv- og vanntett. Det oppgraderte nettbrettet har et full-HD-panel med kraftig lysstyrke og antirefleks, som gjør at det kan brukes uansett lysforhold, også ute i direkte sollys. Balansen mellom tilgjengelighet og beskyttelse av data sørges for av integrerte, valgfrie, sikkerhetsløsninger, som ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykksleser og mulighet for kontaktløse smartkort.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

www.vvsaktuelt.no • Produktnyheter

73


PRODUKTNYTT Har du et nytt produkt du ønsker å fortelle om, send tekst og høyoppløst bilde til: bjorn.laberg@byggfakta.no

Hikoki multiportlader Med Hikokis nye multiportlader UC18YTSL er du aldri strømløs. Med denne lader du opp 4 batterier - samtidig. Dermed kan du opprettholde jobben og utnytte kapasiteten maksimalt. Laderen har i tillegg to USB-uttak slik at du kan lade dine mobile enheter som mobiltelefon, iPad (nettbrett) etc. Laderen fungerer for både 14,4 – 18V og Multi Volt 36V Li-ion slidebatterier. UC18YTSL har også et innebygget eget strømuttak - noe som gjør den til en egen strømkilde når det ikke finnes noe ledig strømuttak (kan brukes som skjøteledning). Med HiKOKIs originale ladesystem er det ikke noe problem å lade fra strømaggregat. Laderen har innebygget kjølesystem som beskytter batteriene, gir lengre levetid.

Utvider Aquarea-serien Panasonic fortsetter å utvikle Aquarea - selskapets ­populære serie med effektive luft-til-vann ­varmepumper. Det­­nyeste ­tilskuddet til serien er Aquarea High ­Performance J ­Generation Bi-Bloc – en varmepumpe som både er mer effektiv og skånsom for miljøet sammenliknet med ­konvensjonelle kjeler og elektriske ovner. Pumpen bruker energi i luften utenifra til å varme opp hjemmet, i tillegg til å benytte kjølemiddelet R32. Aquarea J Generation er kompatibel med Aquarea Smart Cloud – Panasonics app for fjernstyring av hele Aquarea-serien. Dette inkluderer også overvåking av energiforbruk. I tillegg kan vedlikehold av pumpen gjøres gjennom appen Service Cloud.

Infobric lanserer integrasjon med StartBANK Nå kan Infobrics kunder i Norge få bedre kontroll over ­leverandørene sine ved hjelp av en integrasjon mellom web­ tjenesten Infobric Ease og StartBANK. Gjennom leverandørdata som blir samlet inn i sanntid fra StartBANK og synliggjort på arbeidsplassen i Infobric Ease, kan plassadministratør ­enkelt følge opp hvis leverandøren er godkjent, ikke godkjent ­eller helt mangler i StartBANK. Bransjenettverket StartBANK (BANK= Bygg og Anleggsnæringens Kvalitetsregister) er et felles leverandørregister som brukes av innkjøpere innenfor

bygg og ­anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i Norge. ­StartBANK ble etablert etter et initiativ fra Byggenæringens Landsforening (BNL), med utgangspunkt i prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen».

Hultafors utvider lasersortimentet Hultafors introduserer vi nå to produkter med grønn laser. H360G, som er en grønn krysslaser og viser en 360° horisontal linje og HXLG-S. Det er en klassisk krysslaser, som nå også finnes med grønn laser, samt roterbar base og Li-Ion batteri. Utover de grønne laserne lanserer ­Hultafors også H3X360, en rød linjelaser som viser en horisontal 360° linje og to vertikale linjer. Lille HDL20 er en kompakt avstandsmåler med bakgrunns belyst display. Den får plass i lommen og passer godt til mindre jobber hvor tilgangen er dårlig. HDL100 er en smart avstandsmåler med innebygd kamera med 2 eller 4X zoom for å kunne gjøre presise målinger opp til 100m.

74 Produktnyheter • N yheter

på nett


Mittanbud har skjerpet seriøsitetskravene:

Hver tredje bedrift som hadde lov til å helrenovere bad har mistet muligheten

– Det er viktig for oss å stille krav til bedriftene og luke ut useriøse aktører, sier daglig leder Håvard Bungum i Mittanbud. Bedrifter som ønsker å gjøre nybygg og helrenovere våtrom via Mittanbud, må være mva-registrert, aksjeselskap og ha vært i drift i minst to år.

Hvert år legger norske forbrukere ut 7000 store våtromsjobber på Mittanbud, og nå skjerpes kravene til bedriftene som får lov til å være med.

De som enten har sentral godkjenning for ansvarsrett, er godkjente våtromsbedrifter eller som er mesterbedrifter, får unntak fra aksjeselskaps- og toårskravene.

Dette er Mittanbuds seriøsitetskrav:

De som skal utføre jobber innenfor renovering av våtrom må oppfylle følgende krav: 1. MVA-registrert 2. Aksjeselskap 3. Drift i minimum 2 år Firma som ikke oppfyller krav nummer to og tre, men har én eller flere av følgende sertifiseringer som bevis på deres kompetanse, kan likevel utføre våtromsjobber:

«Det skal skal være trygt, enkelt og effektivt å finne dyktige og kvalifiserte fagfolk til bygg og renovering» Sandra Marie Erdal Kvalitetsansvarlig


Tar du risken?

Velg Viega SC-Contur, lekkasjeindikator som gir 100% trygghet!

ført r e g La ia x ø H hos

viega.no

Iblant kan det kanskje være bra å ta en sjanse, men ikke i vår bransje. Derfor har alle våre presskoblinger lekkasjeindikatoren SC-Contur. Denne tryggheten garanterer at man alltid oppdager en upresset kobling ved trykktest. Det er en rimelig og meget enkel forsikring mot fremtidige og kostbare følgeskader. Viega. Connected in quality.

Alle våre produkter distribueres gjennom Høiax / www.hoiax.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.