Kristmar Moen (95):
Misjon ble mitt eget, det ble lagt på hjertet mitt! Siden tidlig på 60’tallet har Kristmar Moen lest Troens Bevis bladet på gården sin ytterst i havgapet. Fra dette stedet er utallige bønner og trofast støtte gått ut til misjon i mange land. Tekst: Bente Rognmo Thakre
Under det flotte besøket i Fosen for å besøke misjonspartnere i mai, fikk Troens Bevis en helt spesiell overraskelse. Vi kom samme dag som en av Troens Bevis sine mest trofaste bønneog støttepartnere, Kristmar Moen, fylte 95 år! Det var ekteparet Anja og Geir Yngve Hovde som hadde sørget for et besøk hos Kristmar denne dagen. - Da vi hørte at Troens Bevis skulle komme opp hit, tenkte vi at dersom dere får hilse på Kristmar, er det verd hele reisen. Men overraskelsen var stor også for oss da vi forstod at det er 95 års dagen hennes i dag, fortalte Anja i det vi gjør oss klare til å kjøre til Hesjåland gård utenfor Bjugn. Det er en naturskjønn opplevelse å ta veien over den storslåtte øya. Her er det både fjell, sletter og dype gap, der vannet strømmer inn fra havet. Gården til Kristmar ligger helt nede ved sjøen. Sønnen bor i nabohuset og er den som driver gården videre i dag. En flokk med velfødde kuer gresser fredfullt ved siden av huset til Kristmar. I døren blir vi varmt mottatt av Kristmar. Hun har dekket et koselig kaffebord og bakt både rundstykker og bløtkake. Det er nok flere som tar turen innom for å gratulere henne i løpet av dagen. Selv gir hun utrykk for at det er en stor glede for henne at nettopp Troens Bevis kunne komme på selve bursdagen hennes. - Jeg har fått Troens Bevis bladet i nesten 60 år! Jeg fikk det første bladet før 1967, og ble bitt av misjonsviruset, som Rune Edvardsen pleier å si, forteller Kristmar. - Vi var noen venner sammen som hadde fått tak i bladet. Så var det en eldre dame som nesten litt profetisk sa at dette skal
10 I
Troens Bevis Juli 2022
vi være med på. Men de fleste av venninnegjengen min reiste jo ut til andre steder, så tilslutt så var det bare min venninne Inga og jeg som var igjen. Det var en av oss som fikk bladet, også leste vi det på omgang. Jeg blir fylt av en sånn glede når jeg tenker på alle de gangene som Inga og jeg har sittet ved kjøkkenbordet her og takket for at vi fikk være med i denne misjonen. At vi kunne være med i en misjon som vi hadde sånn tillit til. Inga testamenterte over 3 millioner til misjon gjennom Sarons Dal etter at hun døde. Hun giftet seg ikke, så hun hadde ikke barn eller direkte arvtakere. Når var det du bestemte deg for å bli en troende? - Jeg var 17 år da jeg tok bestemmelsen. Det var et salmevers som tok meg i øret. Den tiden var det ikke bare salmer fra trykte sangbøker, men sanger vi skrev opp selv, og hadde i en bok. Der var det en sangstrofe som traff meg: «Har du regnet med, alt for din livsdag er talt, Tenk om sjelen gikk evig fortapt, Hva var skatten du fikk? Har du regnet, har du regnet med alt?» Var foreldrene dine troende? - Nei ingen i familien min, så det kostet egentlig veldig mye. Jeg var 17 år og veldig glad i å danse, jeg hadde slik danseglede, men det var nesten ikke lov i den tiden for kristne å danse. Jeg var jo ei ung jente, full av livsglede og elsket å være med på ting. Så slik skikken var på den tiden, kostet det meg jo litt å bli en kristen. I dag er det heldigvis ikke slik lenger. Men jeg har aldri angret. Hvordan reagerte familien din da du ble en kristen? - Det var kanskje ingen som trodde at det ville holde, i hvert fall ikke ungdommene, for jeg var jo så livlig og elsket å ha
